Norsk Resirk årsmelding 2010

Å

2

r

s

m

0

e

l

d

1

i

n

g

0

Innhold / Table of contents 4 Innledning ved adm. direktør / Introduction by the CEO 8 Bakgrunn / Background

42 Intervju med styreformann / Interview with the Chairman of the Board

12 Produsenter og importører/Producers and importers

44 Administrasjon / Administration

18 Logistikk og drift / Logistics and operations

48 Bakgrunn / Background

22 Forbruker / Consumer

50 Økonomi / Finance

24 Handel / Trade

54 Nøkkeltall / Key figures

26 Kommunikasjon / Communications

55 Styret / Board of Directors

36 Presseklipp / Press cuttings

56 Kontaktinformasjon / Contact informastion

38 Innsamling / Collection

57 Resirk-systemet / How the system works

Norsk Resirk eier og drifter panteordningen for gjenvinnbare bokser og plastflasker i Norge. I 2010, selskapets tolvte driftsĂĽr, ble 92 prosent av alle bokser og 90 prosent av alle flasker samlet inn og gjenvunnet.

Norsk Resirk owns and operates the refundable deposit scheme for cans and non-refillable plastic bottles in Norway. 92 per cent of all cans and 90 per cent of all bottles were collected and recycled in 2010, the company’s 12th year in operation.

4

Innledning ved adm. direktør Introduction by the CEO

Mer å hente på høy retur Til tross for fortsatt omsetningsøkning på drikkevarer, har returen på PET-flasker og bokser har aldri vært høyere enn i 2010. – For hver prosent returen går opp sparer vi miljøet for belastninger og bransjen for kostnader, sier Kjell Olav A. Maldum, administrerende direktør i Norsk Resirk.

I 2010 ble det pantet 411 millioner bokser og flasker, og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) godkjente en returandel for bokser på 92 prosent og 90 prosent for flasker, basert på 2009-tall. Med utgangspunkt i fjorårets gode resultater, forventes det en ytterligere økning av den Klif-godkjente returandelen for 2010.

Disse tallene kommer i løpet av juli 2011.

Den høye gjenvinningen er bra for miljøet og gir lavere miljøavgift på produsentenes og importørenes drikkevareprodukter.

– Målet er å komme opp i 95 prosent retur på både bokser og flasker. Da er miljøbesparelsene så store at miljøavgiftene faller helt bort for produktene som er med i Resirk-systemet, sier Maldum.

Mest høyverdig gjenvinning Alt som pantes gjenvinnes, og nesten alt av pantegodset går til høyverdig gjenvinning: Bokser blir til nye bokser og flasker til nye flasker.

– Høyverdig gjenvinning gir redusert miljøbelastning, lavere energibruk og høyere råstoffverdi på boksene og flaskene, forteller Maldum.

For å øke andelen høyverdig gjenvinning vil det fra mai 2011 bli innført fargesortering av flasker ved mottaksanlegget på Alnabru i Oslo. Ved å fargesortere økes andelen plast som går til høyverdig gjenvinning, og alle klare og lyseblå flasker blir til nye flasker.

Redusert miljøbelastning Når pantesjefen ser tilbake på viktige milepæler for fjoråret, fremhever han effektiviseringen av Resirks verdikjede, i tillegg til tiltak for å redusere miljøbelastninger og kostnader. Et av områdene det er gjort mye på er logistikk.

– Vi har redusert transportbelastningen ved å gå over til mer bruk av tog. En trailer på tog fra Alnabruterminalen i Oslo til Frankrike gir rundt 85 prosent mindre CO2-utslipp enn en trailer som kjører samme strekning på landeveien, forteller Maldum.

Andre tiltak har vært å fortsatt øke fyllingsgraden i sekkene og kassene som hentes i butikkene. Hyppigheten på mellomtransport fra grossistlagrene har også økt.

Dette gir ikke noe høyere CO2-utslipp, og Resirks mottaksanlegg får en mer kontinuerlig tilstrømming av pantegods og unngår de store toppene og bunnene.

Når anlegget går jevnt, er det både energi, ressurser og penger å spare.

Alt skal pantes Panteøyeblikket er Norsk Resirks hovedprodukt. Målet er at forbrukerne skal pante alt, alltid.

– Vi må gjøre det så enkelt som mulig å pante ved å ha automater som tar imot flest mulig bokser og flasker. Målet er at alle flasker og bokser du kjøper i en butikk skal kunne pantes. Jo enklere system, jo høyere returprosent, sier Maldum.

Utskiftning av automatparken er ett av flere tiltak.

Handelen har sett behovet og verdien av å bytte ut gamle og slitte automater med nye og mer driftssikre.

Disse kan oppdateres for å ta imot stadig nye flaskeog boksetyper. I de nye automatene kan flasker og bokser også blandes i samme sekk. En ombygning i Alnabruanlegget gjør at tomgodset sorteres på anlegget.

Resultatet er at butikkpersonalet sparer tid ved at det er færre alarmer, og ved at det går lengre tid mellom hvert sekkebytte. I tillegg øker fyllingsgraden i sekkene.

5

Innledning ved adm. direktør Introduction by the CEO

Beste reklame I perioder på året der omsetningen av drikkevarer er stor, kjører Resirk alltid større kampanjer. Fokus er pantebudskapet: Pant alt. Alltid. Særlig fjorårets sommerkampanje viste seg å bli en suksess. Annonsene med pantehullet ble kåret til sommerens beste utendørsreklame, og TV-reklamen med rapperne fra Karpe Diem ble den best likte reklamefilmen i samme periode.

– Kampanjen bygget på den gode, positive følelsen som vi alltid forsøker å formidle i kommunikasjonen. At budskapet traff kunne vi se av returprosentene, som hadde en økning samtidig med en vekst i drikkevareomsetningen i den perioden, sier Maldum.

6

Pant på farten Den lave returprosenten på de såkalte «På-farten»-produktene er fremdeles en utfordring. Dette er bokser og flasker som blir drukket i settinger der folk er utenfor sine vanlige panterutiner, slik som energidrikker.

– Å få opp returandelen er fortsatt vårt viktigste satsingsområde. Vi må finne løsninger som gjør det enklere å få pantet når man er på farten, og samtidig minne folk på at de kan pante i kiosker og på bensinstasjoner. Og personalet på disse stedene må også blir bedre kjent med sin plikt til å ta imot pant, sier Maldum.

English summary Excellent, but still room for improvement

Although sales of beverages in PET bottles and cans continues to grow, the level of returns has never been higher. In 2010 the deposit was refunded on 411 million bottles and cans, and the Norwegian Climate and Pollution Agency (Klif) approved a 92 per cent return rate for cans and 90 per cent bottles, based on 2009 figures. A further rise in the Klif-approved return rate is expected for 2010. The low rate of return on so-called ‘on-the-go’ products remains a challenge. These are beverages that are drunk in situations where people are not in their usual ‘keep the container to get the refund back’ setting – energy drinks, for example.

“Increasing the return rate for these products is still our most important focus area,” says Norsk Resirk’s CEO Kjell Olav A. Maldum.

PANTEREKORD: Adm. direktør Kjell Olav A. Maldum gleder seg over at returen av gjenvinnbare bokser og flasker er rekordhøy. Det gir både miljømessige og økonomiske besparelser.

10 책r med panting

책r 1999-2009

7

Bakgrunn Background

Stabil høy retur I 2010 ble det solgt 373,1 millioner bokser og 119,6 millioner flasker med pantemerker. Som tidligere år inneholdt de fleste boksene øl, mens flertallet av plastflaskene inneholdt vann. Omsetningen av energidrikker fortsatte å øke. holder seg dermed stabilt høy, til tross for økt omsetning av drikkevarer.

I denne returprosenten ligger også bokser og flasker som går til energigjenvinning. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) godkjenner nemlig at også dette telles med som en del Resirks returprosenter. I 2010 utgjorde materialgjenvinning fra slaggsortering og energigjenvinningsanlegg 7 prosent av returen på boks og 11 av flaskene.

Den totale omsetningen av drikkevarer på både boks og flasker økte med 2 prosent, sammenlignet med året før.

Vannsalget holdt seg stabilt, mens salget av energidrikker økte med 12 prosent.

I 2010 ble det returnert 315 millioner bokser og 97 millioner flasker med pantemerke, inkludert svensk pant. Det gir en returprosent på 92 prosent for bokser og 90 prosent for flasker, og tilsvarer tallene for 2009. Returprosenten

8

100 89%

90

91%

92% 92%

93% 92% 92%

91%

92% 92%

84%

80 70

100 90%

90 80

70%

77%

60

50

50

40

40

30

30

20

20

10

10

0

80%

82%

82%

90%

81%

68%

70

60

78%

82%

58% 50%

0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Boks

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

PET

English summary Return rate stays high

373.1 million cans and 119.6 million bottles carrying the refundable deposit tag were sold in in 2010. As in previous years, most of the cans contained beer, while most of the plastic bottles contained water. Sales of energy drinks rose by 12 per cent. The deposit on 315 million cans and 97 million bottles was refunded in 2010 (including Swedish refunds). This is a return rate of 92 per cent for cans and 90 per cent for bottles, and is on a par with the figures for 2009. The return rate has stayed high despite an increase in the volume of beverages sold.

Bakgrunn Background

Salg av bokser og flasker fordelt på produktgrupper

9

Cans and bottles by product group FAB Flavoured Alcoholic Beverages 3,2 % Annet / Other 1,2 %

Energidrikk Energy drinks 8,1 %

Mineralvann Carbonated soft drinks 6,2 %

Bokser Cans

Øl / Beer 81,4 % Mineralvann / Carbonated soft drinks 6,2 % Annet / Other 1,2 % FAB / Flavoured Alcoholic Beverages 3,2 % Energidrikk / Energy drinks 8,1 % Øl / Beer 81,4 %

PET-flasker PET bottles

Annet Other 8,1 %

Mineralvann / Carbonated soft drinks 17,1 % Energidrikk / Energy drinks 5,5 % Vann / Water 43,4 %

Mineralvann Carbonated soft drinks 17,1 %

Energidrikk

Saft og juice / Squash and juice 25,7 %

Energy drinks 5,5 %

Annet / Other 8,1 %

Saft og juice Squash and juice 25,7 %

Vann / Water 43,4 %

10-årsjubileum 10 year anniversary

10

FLERE PRODUKTER: Flere og flere produsenter og importører ser fordelene ved å være med i Resirks panteordning. - I fjor ble hele 370 nye produkter med i systemet vårt, sier Randi Haavik Varberg, informasjonsog markedsdirektør i Norsk Resirk.

Bakgrunn Backgraound

Verdifullt medlemskap Ved å være medlem i Norsk Resirk er produsenter og importører med i en godkjent returordning for bokser og plastflasker. Slik får de avgiftsreduksjon på produktene, avhengig av returandelen. Mange ser det også som et pluss at pantemerket på produktene vitner om et miljøengasjement.

– Miljøeffektiviteten i Resirk-systemet er nok det viktigste motivet for medlemmene våre. Mange forteller også at det å ha pantemerket på boksen eller flasken er en måte å vise miljøansvar på. Dagens forbrukere ønsker å ta miljøhensyn og forventer derfor at drikkevarer kan pantes. Produsentene og importørene har selvfølgelig også merket seg dette. I tillegg er selvfølgelig avgiftsreduksjonen som følger av høy returandel viktig, forteller Randi Haavik Varberg, informasjons- og markedsdirektør i Norsk Resirk.

Bare i løpet av 2010 økte antallet registrerte produkter fra 1 000 til 1 370. Også stadig flere utenlandske produkter blir tatt opp i panteordningen, så lenge de tilfredsstiller kravet om å ha norsk distributør.

Tester produktene Alle som produserer drikkevarer på flasker og bokser er velkomne til å melde inn produktene sine i Resirks panteordning. Å godkjenne et nytt produkt tar rundt seks uker, og innmeldingsprosessen innebærer at boksen eller flasken blir testet.

– Vi må være sikre på at produktet lar seg lese i panteautomatene. Boksene er standardiserte så de leses uten problem. Men flaskene dukker stadig opp i nye farger, størrelser og fasonger. Automatene kan ha problemer med den optiske lesningen av de nye flaskene. Da må designet på flasken endres, sier hun.

Samtidig jobbes det hele tiden med å utvikle

panteautomatene, slik at de kan lese stadig flere produkter med ulik design.

Slagord som forplikter – Skal vi leve opp til slagordet «Pant alt, alltid», må vi bidra til å gjøre det enkelt å pante ved å tillate nye måter å utforme produktene på. Det gjør vi for eksempel nå ved å åpne for pant på flasker med såkalt PET-sleeve, en plastetikett som ligger rundt flasken, sier Haavik Varberg.

Flaskene og boksene må også tilfredsstille Resirks tekniske spesifikasjoner. For eksempel kan de ikke være produsert med kjemikalier som kan ødelegge gjenvinningsprosessen, og produktene må kunne komprimeres i panteautomaten.

Enklere innmeldingen Norsk Resirk har nylig fått på plass et nytt IT-system, som skal bidra til å effektivisere og kvalitetssikre innmeldingsprosessen.

– Hittil har vi bare hatt et delvis IT-basert innmeldingssystem, noe som har vært tungvint både for produsentene, importørene og oss selv. Ved å legge mer av prosessen over på Internett, blir det enklere å registrere og kvalitetssikre nye produkter – og ikke minst lettere å se hvor i innmeldingsprosessen et produkt er, sier Haavik Varberg.

English summary Valuable membership

The number of registered Resirk products rose from 1,000 to 1,370 in 2010. “The environmental efficiency of the Resirk system is probably the most important motive for our members. In addition to the tax reduction that comes with a high return rate,” explains VP Communications and Marketing Randi Haavik Varberg. Norsk Resirk has recently completed the installation of a new IT system that will help to increase the efficiency and quality of the registration process.

11

Produsenter og importører Producers and importers

Øl er den nye vinen I et land med høye alkoholavgifter, forbud mot alkoholreklame og begrenset tilgjengelighet er det vanskelig å påvirke den norske ølkulturen. Likevel mener Bryggeri- og drikkevareforeningen at øl er kraftig i vinden.

12

– Øl er den nye vinen og interessen er økende, spesielt når det gjelder øl og mat. Det har aldri vært større bredde i utvalget, forteller Petter Nome, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen. Han mener viktige elementer i den nye ølkulturen er de nye mikrobryggeriene og de nye smakene.

I stetteglass – Nordmenn kommer tilbake fra USA, England og Europa med nye øl-preferanser, og vi ser at både lette,

lyse øltyper og mørkt øl går frem, sier Nome.

Rundt 20 mikrobryggerier er nå medlem av Bryggeriog drikkeavreforeningen. Alle lager øl i liten skala. Ægir, Haandbryggeriet og Nøgne Ø er blant de mest kjente av dem.

Likevel representerer vanlig pils fra dagligvarehandelen den største delen av den norske ølkulturen, med sine 99,5 prosent markedsandel.

Tradisjonelt har øl vært en machokultur, men det nye nå er at menn drikker øl av stetteglass. Samtidig er Norge et land hvor det lenge har vært akseptert at kvinner tar seg en halvliter, i motsetning til land som England hvor kvinner blir servert mindre glass.

Gudedrikk Den norske ølproduksjonen er basert på den tyske, bayerske bryggemetoden som oppstod på 1800-tallet.

Alle europeiske bryggerier følger nå primært denne tradisjonen, med unntak av bryggerier i England, Irland og Belgia. Øl har helt frem til moderne tid vært ansett som en viktig næringsdrikk. På 1600-tallet var rasjonen per pasient på Oslo Hospital rundt fire liter øl om dagen. Øl var ansett som en gudedrikk, og rusen var forbundet med kontakt med gudene.

– Det er nok avholdsbevegelsen som har rokket mest ved den norske ølkulturen, sier Sigrid Strætkvern i Ringnes, med titlene stemningsskaper og leder av Ringnes Ølsenter.

– Selv skulle vi gjerne drevet mer folkeopplysning om ølkultur, nye smaker og hvordan øl og mat kan kombineres, sier Strætkvern, som mener at vinen på Vinmonopolet er en større konkurrent enn for eksempel Hansa. Samtidig merker hun en økende interesse for øl og entusiastiske tilbakemeldinger fra gjester i Festsalen deres. Et stort arbeid legges også ned i å informere butikker, restauranter og journalister.

Viktig design I løpet av ett år selges det øl for mer enn åtte

SKÅL! Interessen for øl og ølkultur er større enn noensinne. Det er det verdt å skåle for, mener Sigrid Strætkvern og Martine Lystad i Ringnes, og direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen, Petter Nome.

13

Produsenter og importører Producers and importers

14

milliarder kroner i norske dagligvareforretninger. Heldigvis er også øldrikkerne de beste panterne. Av de 373 millioner pantemerkede boksene som ble returnert i 2010, var rundt 304 millioner av disse ølbokser.

En av de største merkene i Norge er Ringnes-øl. Martine Lystad, senior merkevaresjef i Ringnes, jobber blant annet mye med boksdesign. I 2010 ble den røde Ringnes-boksen redesignet tilbake til gull. Hele 212 designforslag ble vurdert og omfattende testing ble gjennomført før de landet på det utseendet du ser i butikken i dag.

– Design er ekstra viktig på produkter som ikke kan markedsføres på tradisjonell måte. Derfor blir designet på boksen en viktig måte å formidle ølets verdier, innhold og stemning på, sier Lystad.

I det siste har også Ringnes lagt til ølmerkene Jacobsen og Brooklyn i utvalget sitt. Begge merkene passer inn i den nye øl-trenden, mener Lystad.

– Vi merker helt klart at folk er ute og reiser og får nye impulser. Det er veldig moro for oss som brenner for øl, sier hun.

English summary Beer is the new wine

Norway may be a country with high taxes on alcohol, a ban on alcohol advertising and restricted access to alcohol, but interest in beer and the range of beers on sale is larger than ever. In the course of one year Norwegian supermarkets sell beer worth more than NOK 8 billion.

Fortunately beer drinkers are also the best at returning their empties. Of the 373 million refundable cans that were returned in 2010, around 304 million were beer cans.

Produsenter og importører Producers and importers

Medlemmer får avgiftsrabatt Produsenter og importører som melder seg inn i Resirksystemet, får delta i en godkjent returordning for bokser og plastflasker. Dette gir lavere miljøavgift på emballasjen. De siste årene er miljøavgiften gått ned med flere kroner, grunnet de gode returresultatene. Gjenvinnbare produkter som skal inn i returordningen, må registreres hos Resirk senest seks uker før lansering på det norske markedet. Dette foregår enkelt, ved at en fyller ut et skjema og sender inn emballasjeprøver. Når produktet er godkjent, har en rett til å bruke Resirks pantemerke.

When producers and importers register with the Resirk system, they join an approved deposit-and-return scheme for cans and plastic bottles. This results in lower environmental taxes on these beverage containers. The environmental tax has been reduced by several kroner in recent years thanks to the high rate of return. To be enroled in the Resirk system, recyclable products must be registered at Resirk no less than six weeks prior to the release in the Norwegian market.

Registration involves completing a form and providing Norsk Resirk with product samples of the packaging in question. The right to use Resirk deposit symbols follows upon product approval.

Innmeldingsprosedyren er beskrevet trinn for trinn på resirk.no.

Materiell kan også bestilles fra Norsk Resirk på 22 12 15 20.

The registration procedure is described step by step at www.resirk.no.

Printed material may be ordered from Norsk Resirk at +47 22 12 15 20.

Produsenter og importører som er medlem av Norsk Resirk: Producers and importers who are members of Norsk Resirk: Alam import Arcus AS Arvid Nordquist as Axellus AS B6 Trading Company AS Bama Gruppen AS Divisjon Trading Berentsens Brygghus AS Best Kjøttprodukter Bergen Havnelager AS BK-Trading Scandinavia AB Bringwell Norge AS Cembo Production DA Chiquita Banana Company Coca Cola Drikker AS Compass Trade AS Coop Norge AS CULT Norge AS Diageo Norway AS Eden Springs Norway AS Egmont Serieforlaget AS Eira Import AS Europris AS Euro Supply Bergen AS Fema Foods AS Friends Foundation Grans Bryggeri AS Gray’s American Stores AS Hansa Borg Bryggerier ASA Harboe Norge AS Haugen-Gruppen AS Heijden Sport Næringsprodukter AS Hemsedal Kildevann AS HGL Hanson Gourmet Line AS

Hoyer Industrier AS ICA NORGE AS Interbev AS Interbrands Wine & Spirits International Trading Network ISKLAR AS Jensen & Co. AS Kaffehuset Friele Konfekta AS Lerum Fabrikker AS Lervik Aktiebryggeri AS Lesax Trading AS Lidl Norge NUF Lofotpils AS Macks Ølbryggeri AS Majavatn Kildevann AS Matmegleren METNOR AS Middelthon Engros AS Mikropartner AS Morene-Drift AS Multibev AS Nils Karlsen Agentur Nordic Beverage Company AB Nordic Refreshment Company AS Nordic Sports Norfresh AS Norsk Vinsalg AS Northern Fields AS Norway Import Sara Zavaher Norwegian Glacier Water AS Novartis Norge AS Odd Langedalen Frukt og Grønt Engros AS Oskar Sylte Mineralvannsfabrikk AS Overboost Production LTD P.Ltz. Aass A/S Pernod Ricard Norway AS Polaris Water AS Prof. Scandinavia

Pure Nature AS Redbull Norway AS Redlight Beer Norge AS Rema Trading AS Ringnes AS Rogaland Konservefabrikk AS Roma Mineralvannfabrikk Morten Bergersen AS Røra Fabrikker AS Sara Lee Household & Body Care Norge AS Scandinavian Pro Products AS Scandza Drikker AS Sports Nutrition AS Spritcompagniet AS Stabburet AS Staur Foods AS Stordalens Mineralvannsfabrikk AS Strag AS Synnøve Finden ASA TDK Media AS Telemark Kildevann AS Terje Høili AS Tine Meieriet Øst BA Trio Bryggeri UNIL AS Union Bryggeri AS Utla Kjeldevatn AS Vectura AS Vinhuset AS Vinhuset Engros AS Vitamin Well Norway AS Voss of Norway ASA Waterhouse AS Water of Norway AS Ajour per juni 2011 Up to date as of June 2011

15

10-årsjubileum 10 year anniversary

16

FRUKTSUKSESS: Produktsjef Cahtrine Skogland er godt fornøyd med etterspørselen etter BAMAs nye serie med juice og smoothies. De fleste produktene kommer selvfølgelig i gjenvinnbar emballasje.

Produsenter og importører Producers and importers

Frisk satsing i sunt marked Markedet for frukt- og sunnhetsdrikker har vokst kraftig. Nå har også BAMA entret dette markedet med en serie nye juice og smoothies, spesielt rettet mot ungdom.

De senere år har det åpnet seg et nytt og større marked innen kategorien sports-, velvære- og helsedrikker.

Forbrukerne er opptatt av helse og sunnhet, og utviklingen har definitivt ikke gått norske BAMA hus forbi. Selskapet har tradisjonelt vært mest kjent for distribusjon av fersk og ferskforedlet frukt og grønnsaker. Men i 2008 startet de produksjon av Bendit smoothies og ferskpresset appelsinjuice. Salget av de nye produktene har økt år for år. I 2010 solgte BAMA mellom 60-80 000 tusen liter appelsinjuice per uke.

Tilsvarende tall for Bendit smoothies var 25-30 000 liter.

5 om dagen på flaske – Vi er veldig fornøyde med at markedet har tatt så godt imot de nye produktene. Her har vi tydeligvis truffet forbrukerne hjemme, sier produktsjef Cathrine Skogland.

– Juicen og smoothiene lages av friske frukter og bær, og det tilsettes verken sukker eller andre tilsetningsstoffer. Derfor teller både smoothies og appelsinjuicen som en spist porsjon blant de «5 om dagen». Slik sett bidrar vi til at ungdom kan få i seg en del av det de trenger av frukt og grønt, noe som er tanken bak Bendit-konseptet vårt, forteller hun.

For unge som gamle Selv om utgangspunktet for fruktdrikkene var å treffe ungdom, retter BAMAs drikkesegment seg i sin helhet mot forbrukere i alle aldre, og særlig smoothiene har blitt en bestselger også blant eldre.

– Vi ser for eksempel at mange institusjoner for eldre serverer beboerne smoothies fremfor næringsdrikker.

De opplever det som et nyttig mellommåltid som stimulerer appetitten, sier Skogland.

Men drikkevaresegmentet er tøft. Aktørene er mange og konkurransen er stor. Det gjelder å finne frem til produkter som treffer markedet og forbrukeren både når det gjelder smak, design og egnethet.

– Den naturlige smaken er selvfølgelig viktigst, men et innbydende og trendy design er også viktig. De små, hendige flaskene vi har i sortimentet er spesielt rettet mot «folk i farta» eller til barn og ungdom, mens de større flaskene er tilpasset den daglige husholdningen, forteller hun.

Tydelig miljøengasjement Sortimentet innen juice- og smoothie-drikkene utvides stadig. Samtlige juiceprodukter og de største flaskene i smoothie-serien er med i Norsk Resirks panteordning.

– Vi er med i panteordningen som et ledd i vår miljøstrategi. Når vi lanserer nye produkter er vi derfor opptatt av at de skal inngå i Resirk-systemet. Det skal oppleves som naturlig å pante flaskene våre, og vi håper derfor at vi bidrar positivt i arbeidet med å heve returprosenten, sier Skogland.

Selskapet har innført flere andre mljøtiltak. I klimaregnskapet deres defineres konkrete mål og handlingsplaner som tallfester selskapets totale miljøbelastninger.

– Vi har også handlingsplaner i forhold til reduksjon av klimagasser og ressursbruk innenfor områder som strøm og avfall. I miljøstrategien har vi som mål at 50 prosent av selskapets inngående varetransport skal over på jernbane innen 2020. Det vil redusere CO2-utslippene med hele 60 prosent, samtidig som det gir raskere fremføringstid og bedre lønnsomhet, sier hun.

English summary Healthy sales in a healthy market

The market for fruit and health beverages has grown sharply. The Norwegian company BAMA has now entered this market with a series of new juices and smoothies, specifically targeted at young people. Sales of the new products are growing year on year. In 2010 BAMA sold 60,000 to 80,000 litres of orange juice each week. The corresponding figure for Bendit smoothies was 25,000 to 30,000 litres. All the juice products and the largest bottles in the smoothie series are members of Norsk Resirk’s refundable deposit scheme.

17

Logistikk og drift Logistics and operations

Nå skal flaske bli flaske 18

I dag blir gjenvinnbare plastflasker i stor grad til forskjellige nye høyverdige plastprodukter. Nå har Norsk Resirk inngått en avtale som tar dem et stort steg nærmere målet om at alle flasker skal bli til nye flasker.

Det er de gjennomsiktige og lyseblå flaskene som kan brukes i produksjonen av nye flasker. Hittil har ikke Norsk Resirk hatt noe system for å sortere klare og fargede flasker fra hverandre, før disse har blitt sendt til gjenvinning. Nå investerer Resirk derfor i en teknologi som skal skille de klare flaskene fra de fargede.

– Å gjenbruke plast i drikkevareprodukter stiller strenge krav til at plasten er helt ren. Det betyr at sortering og vasking må gjøres på en helt bestemt måte, sier Stephan Bockmühl. Han er administrerende direktør for Cleanaway, og har installert tilsvarende løsninger flere steder i Europa.

Strenge krav Med den nye løsningen kan Resirk sende fra seg sortert plast. Det betyr at alle gjennomsiktige og lyseblå flasker kan gjenvinnes til nye flasker. De fargede flaskene blir gjenvunnet til andre produkter, blant annet til tekstiler og stroppebånd.

Flere investeringer – Avtalen er det første av flere steg for å sørge for at norske PET-flasker blir til nye flasker på en best mulig måte, sier Resirk-sjefen Kjell Olav Maldum.

Senere er planen å investere i en ny maskin som skal kverne opp flaskene og vaske dem i Norge. Det betyr at Resirk kan tilby markedet en mer verdifull råvare. For at det skal være fornuftig å flytte selve produksjonen av nye flasker til Norge, må volumet opp til 12-15 000 tonn plast. Norsk Resirk håper det kan skje i løpet av de nærmeste årene.

– Det må være effektivt for at det skal være miljøvennlig, sier Maldum.

Miljøsamarbeid Avtalen er gjort med tyske Cleanaway, som er en av Europas største eksperter på gjenvinning og en del av franske Veolia. Cleanaway skal levere maskinen som skal sortere plasten. En avansert laser gjør den største jobben. Den leser fargen på flaskene og skiller dem i to grupper.

English summary From bottle to bottle

The clear and pale blue bottles are the ones used to produce new bottles. Norsk Resirk has now signed an agreement with the German company Cleanaway that brings the organisation closer to its goal of turning all bottles into new bottles. Cleanaway will be supplying a machine that separates clear and pale blue plastic bottles from coloured bottles. This will allow Resirk to ship out ready-sorted plastic, enabling all the clear and pale blue bottles to be recycled into new bottles. The coloured bottles will be turned into other products, such as textiles and webbing.

19

MER HØYVERDIG: Direktør Stephan Bockmühl i Cleanaway, og Kjell Olav A. Maldum fra Resirk ser frem til det nye samarbeidet, som vil bidra til at enda flere plastflasker går til høyverdig gjenvinning.

Logistikk og drift Logistics and operations

Panten tar toget Panteordningen jakter hele tiden på de mest miljøvennlige transport­ løsningene. Nå har de valgt togløsningen til Bring for å frakte tomgodset til gjenvinning.

20

I slutten av 2010 var avtalen mellom Bring og Norsk Resirk i boks, og fra 1. januar 2011 rullet de første togene ut fra Alnabruterminalen i Oslo. Ombord på de daglige avgangene har togene trailere lastet med sammenpresset pant. Boksene går til gjenvinning i Frankrike, mens plastflaskene toger til Sverige med samme formål.

Mye spart Togløsningsspesialist John Asak i Bring forklarer at det er en stor gevinst for miljøet å bruke jernbane i stedet for vei. Kapasiteten til togene er 28-30 trailere per avgang.

– Skulle drikkeboksene blitt fraktet på vei, ville distansen med bil vært 1 575 kilometer én vei. Etter at trailerne blir losset sør i Tyskland ved grensen til Frankrike, kjører de kun 36 kilometer til gjenvinningsanlegget. En billast hele veien ville gi 3,2 tonn CO2 i snitt. En trailer fra Bring på tog gir 0,4879 tonn. Vi snakker om en betydelig miljøgevinst, forteller Asak.

På riktig spor Norsk Resirk jobber hele tiden med å redusere miljøbelastningen i forbindelse med returordningen.

Sten Nerland er direktør for logistikk og drift i Resirk, og overbevist om at tog er riktig spor for tomgodset.

– For oss er det avgjørende å redusere miljø-

belastningen. Ikke minst er det viktig innenfor logistikken, og da er togløsningen med en grønn aktør som Bring svært positiv. Dette er en fireårsavtale som vi har stor tro på, sier Nerland. Perioden mellom kundens bestilling og levering er et viktig punkt for Nerland.

– Det gir minimal mellomlagring hos oss og hos gjenvinnerne. I tillegg vil jevn leveranse til gjenvinneren bidra til bedre produksjonsplanlegging. Som ekstra bonus får vi bedre kontroll på økonomiske oppgjør og etterkontroll, sier han.

God kontroll Plastflaskene går til gjenvinning i Sverige. Trailerne lastes av toget i Jønkøping og kjører til Norrkøping for levering av plastflaskene. Når trailerne har tømt tomgodset hos gjenvinningsanlegget, blir de lastet opp med varer fra Ikea før returen til Norge.

Boksene går med tog til boksprodusenten Rexam i Frankrike. Det er logistikkansvarlig Malcolm Parker i Rexam svært fornøyd med.

– Vi er veldig opptatt av høyverdig gjenvinning og at flest mulig bokser skal bli til nye bokser. Derfor setter vi stor pris på løsninger som bidrar til å løse dette på best mulig måte. Tog er en miljøvennlig og effektiv løsning som også gir god kontroll med varestrømmen, sier Parker.

English summary Refundables take the train The refundable deposit scheme is constantly searching for the most environment-friendly transport solutions.

Norsk Resirk has now contracted Bring to transport the empty beverage containers to their recycling point by train. The environmental savings are substantial. Hauling a lorry load of refundable empties from Norway to the recycling plant in France produces on average 3.2 tonnes of carbon emissions, while a trailer from Bring carried by train produces only 0.4879 tonnes.

IT/Logistikk Logistics and IT/ MILJØTRANSPORT: Miljøet spares for store mengder CO2 når lastebilene med sammenpresset pant fraktes med tog til utlandet, i stedet for å kjøre landeveien.

(Foto: Bring Frigo)

21

Produsenter og importører Producers and importers

22

GODE FORBILDER: For både Magnus, Sissel, Marius og Joachim er panting en selvfølge. Men de innrømmer at de kan bli flinkere til å pante når de er på farten.

Forbruker Consumers

Panter av vane – Panting har blitt en rutine. Det er noe jeg gjør uten å tenke så mye over det, sier Joachim Krogvold (21). Å ta miljøansvar er en selvfølge for mange unge, og de har gjerne godt innarbeidede pantevaner.

23

– Da vi var små var det nok pengene som var den viktigste grunnen til at vi pantet, mens vi i dag først og fremst er opptatt av gjenvinning som ett av mange miljøtiltak, sier Joachim, mens hans studentvenner Magnus, Sissel og Marius nikker samtykkende. De fire er ikke i særlig tvil om hvilke produkter som kan pantes.

– Flaskene og boksene er merket med et spesielt pantemerke som er lett å kjenne igjen, sier Sissel Ringstrøm (21).

– Akkurat det kan jeg være enig i. Du blir nok mer bevisst når du blir eldre. Tenåringer gir litt mer blaffen og lar det være opp til foreldrene å pante, sier Magnus Gulbrandsen (21).

Gode rutiner Alle, med unntak av Sissel, bor fremdeles hjemme hos foreldrene og de innrømmer at også det bidrar til de gode panterutinene.

– Jeg synes vi er flinke også når kameratgjengen er sammen. Vi samler som regel opp bokser og flasker, og den vi er hos tar panten, forteller Marius Slettebakk (22).

Kan bli flinkere Returprosenten på pant er generelt høy i Norge. Men fremdeles er vi lite flinke til å pante den ene flasken og boksen som vi tar med oss når vi er på farten.

– Jeg er nok ikke så flink til å pante hvis vi drar på byen med kameratgjengen og har en ølboks i hånden.

Da går den i søppelbøtta, sier Marius, og Magnus er enig.

– Når du kjøper med deg noe å drikke mens du er på farten, så putter du kanskje en ferdigdrukket flaske i sekken. Men ikke en boks, for da lekker det ut væske.

Jeg savner flere muligheter til å kvitte meg med disse boksene, for eksempel ved egne pantekasser som er satt ut på forskjellige steder i byen, sier Magnus.

Blir bedre med årene De fire vennene er representative for sin aldersgruppe.

En undersøkelse Norsk Resirk gjennomførte høsten 2010, viser at 20-23-åringer har gode pantevaner.

De aller flinkeste panterne finnes imidlertid i aldersgruppen over 35 år – og jo eldre du blir, jo flinkere blir du til å pante.

Panter bare i butikk For panting, det skjer kun i panteautomatene i butikkene ifølge de fire. Ingen av dem er klar over at over at kiosker og bensinstasjoner tar imot pant, og at dette er et alternativ til å hive panten i søpla.

– Er det sant? Det har jeg ikke tenkt over, men absolutt noe jeg skal benytte meg av, sier Joachim.

English summary A matter of habit

“Returning the empty containers and collecting the refund has become routine. It is something I do without thinking,” says Joachim Krogvold (21). Taking responsibility for the environment goes without saying for Joachim and his three friends Sissel, Magnus and Marius. This attitude is borne out by a survey Norsk Resirk carried out in the autumn of 2010, which showed that people aged 20-23 have good habits when it comes to returning their empties. Nevertheless, the quartet admit that they do not always remember to claim the refund when they are on the move and outside their usual ‘keep the container to get the refund back’ setting.

Handel Trade

Panter som aldri før 24

Drikkevareomsetningen øker stadig. Likevel stiger returprosenten.

– Det skyldes både at flere og flere produkter kommer i gjenvinnbar emballasje, og at kundene har et mer bevisst forhold til panting, tror Rema 1000-kjøpmann Morten Wiik.

I 2010 ble det pantet over 411 millioner bokser og flasker med pantemerke i Norge. Det er 12 millioner flere enn året før, og ny rekord. Nordmenn er derfor fortsatt i verdenseliten når det gjelder panting.

Flinke forbrukere – Jeg har inntrykk av at folk har gode pantevaner, og at de fleste kundene kjenner pantemerket, sier Morten Wiik, som driver Rema 1000 på Ulsrud i Oslo.

– Vi ser også at leverandørene hele tiden utvider sortimentet med drikkevarer i gjenvinnbar emballasje.

For eksempel er nesten alle saftflasker nå en del av panteordningen. Slik var det ikke tidligere, forteller Wiik.

– Et annet eksempel er øl. I løpet av noen år har salget vridd seg kraftig fra 0,33 liters glassflasker til pantemerkede bokser.

Store miljøbesparelser I fjor ble hele 316 millioner drikkevarebokser returnert gjennom pantesystemet. Det ga 5 500 tonn aluminium til produksjon av nye bokser. Siden det krever betydelig mindre energi å gjenvinne en boks enn å lage en ny,

er dette gode nyheter for miljøet. De ni millioner gjenvinnbare plastflaskene som ble pantet, ga 3 600 tonn plast til nye plastprodukter. Også her er det store miljøgevinster, siden man sparer to kilo olje ved å gjenvinne én kilo plast.

Lønnsomt for kundene Også Rema 1000 ønsker å ta miljøansvar, og er derfor bevisst på å gjøre pantingen til en så enkel og positiv handling som mulig.

– Da er det avgjørende at panteøyeblikket oppleves som positivt. Det finnes kunder som faktisk velger butikk basert på «panteopplevelsen». Derfor er vi nøye på at automaten er ren, og at den tømmes regelmessig slik at den ikke blir full og uler. Vi har til og med ansatt en egen medarbeider som kun har ansvar for panteautomaten, sier Wiik, som også peker på en annen viktig grunn til å ta pantingen på alvor.

– For oss er det jo også et stort poeng at miljøavgiften på plastflasker og bokser synker jo høyere returprosenten er. Når vi når 95 prosent, så forsvinner avgiften helt. Da vil prisene på drikkevarene synke, og det kommer kundene våre til gode, sier han.

English summary Return rate still rising

Beverage sales are rising all the time, but so too is the return rate. «This is because more and more products come in recyclable packaging and because consumers are more aware of the need to return their empties,» says Morten Wiik, who manages a Rema 1000 supermarket. He is keen that returning the empty containers and getting the refund should be a positive experience for consumers. «There are some customers who decide which shop to use based on the return/refund experience. That is why we are careful to keep the machine clean and empty it regularly,» he adds.

Samarbeid PANTESUKSESS: Rema 1000-kjøpmannen Morten Wiik synes kundene er flinke til å pante og han er glad for at leverandørene i stadig større grad velger gjenvinnbar emballasje på sine drikkevareprodukter.

Collaboration

25

Kommunikasjon Communications

26

Suksess for sommerpanten Også i 2010 ble pantebudskapet spredt gjennom kampanjer rundt høytider og ferier. Sommerkampanjen scoret spesielt høyt blant publikum, og bidro til å øke returandelene på bokser og PET-flasker samtidig med økt drikkevareomsetning.

Norsk Resirk har over flere år fokusert knallhardt på det enkle budskapet «Pant alt. Alltid», kombinert med det lett gjenkjennelige pantehullet. Større kampanjer i sesonger med økt omsetning av drikkevarer, og synlighet der folk ferdes, har vært en bevisst strategi.

– Det er hyggelig å bli godt likt, men enda hyggeligere at kampanjen resulterte i høye returtall gjennom en sommer med høy omsetning av drikkevarer, sier Randi Haavik Varberg, informasjons- og markedsdirektør i Norsk Resirk.

Synlig flere steder Særlig ble fjorårets sommerkampanjen en suksess. I tillegg til SommerPANTruljen og pantebåten Panter’n, ble pantebudskapet formidlet gjennom ulike kanaler som utendørsreklame, annonsering på trikk og t-bane, og gjennom redaksjonell omtale.

Utendørsreklamen ble av fagbladet Kampanje kåret til sommerens beste. Budskapet i reklamen var at vi også må huske på å pante flasker og bokser når vi er på farten, utenfor våre vanlige panterutiner. I følge Kampanjes måling var dette utendørsreklamen som ble best husket og best likt av publikum denne sommeren.

Bring energien tilbake!

I påskekampanjen ble det satt søkelys på pant av energidrikker, en kategori med lav returprosent.

Skiesset Petter Northug, som er sponset av energidrikkprodusenten Red Bull, engasjerte seg i denne kampanjen.

I mars gikk Resirk også ut og minnet panterne om hvor mye energi vi sparer på å gjenvinne bokser. I 2009 bidro nordmenn til å spare nesten 100 millioner kWh gjennom alle aluminiumsboksene de pantet. Sammenligner vi dette med miljømarkeringen Earth Hour, som reduserte strømbruken med rundt 104 000 kWh, tilsvarer det altså mer enn dobbel Earth Hour hver dag.

Høye returtall Også pantefilmen med rappeduoen Karpe Diem slo godt an, og ble den best likte reklamefilmen i august, ifølge tall fra Mediacom.

English summary Success for summer campaign

Once again, campaigns to remind consumers to return their empty beverage containers were staged in connection with high days and holidays in 2010. The summer campaign was particularly successful. The advertising industry magazine Kampanje named the campaign’s outdoor advertisements as the summer’s best, and the television commercial featuring the rap duo Karpe Diem was the best liked commercial in August, according to figures from Mediacom. The summer campaign helped to keep the return rate for recyclable cans and plastic bottles high during a period of increased beverage sales.

Kommunikasjon

Ikke glem den ene!

Vi vet du er go d til å pante nå r den ene flaske n i bilen, i båte du er hjemme. Men ikke gl em n, på brygga eller i parken Du kan pante ! over alt der dr ikkevarer selg et sted andre es, eller sette kan finne den. flasken Å pante alt kr ever bitte lite av deg, men be Det er derfor tyr mye for m det føles så br iljøet. a.

APELAND

Communications

27

Kommunikasjon Communications

Populært pantepar 28

I 2010 ble Karpe Diem introdusert som panteordningens nye frontfigurer i en ny reklamefilm. Gutta i rappduoen er utvilsomt populære, og reklamefilmen ble kåret til en av årets best likte.

Karpe Diem har hatt en utrolig karriere siden de startet å synge sammen for ti år siden. Nå er Chirag Patel og Magdi Ytreeide Abdelmaguid blant Norges mest populære artister. Det hele toppet seg da de mottok prisen for Årets Spellemann under Spellemannsprisutdelingen i 2010. For øvrig i stor kontrast til reklamefilminnspillingen i en skog i Bærum mange måneder tidligere.

Stort apparat En flott forsommerdag samlet en stab på rundt 20 personer seg for å feste Karpe Diem og pantebudskapet til film. Regi, statister, sminke, lys, lyd og kamera tok turen til Ståivollen, en gammel seter i Bærumsmarka.

I tillegg var det jobbet flere uker med forberedelser til den store dagen. Det måtte skaffes tillatelser til å bruke seteren, fra både eier, bruker og grunneier, og tillatelse til å kjøre bil i marka og padle i vannet.

Før dagen var over hadde Karpe Diem rappet, danset, hugget ved og padlet kano i 12 timer. Etterpå gjensto flere uker med klipping og etterarbeid. Blant annet ble

en dataanimert dansende elg plassert inn i skogen. Alt for en 30 sekunders reklamefilm som skal få folk til å gjøre noe lite for noe stort.

Best likt Siden sommeren 2010 er filmen vist en rekke ganger på TV og kino. I tillegg lever den sitt eget liv på YouTube, hvor over 30 000 så og kommenterte filmen bare de første månedene. «De burde lage en hel sang av denne.

Tror det hadde blitt en bra hit», var en av mange tilbakemeldinger – som medførte at det ble opprettet en egen Facebook-gruppe for akkurat dette.

Da Mediacom gjorde en undersøkelse om hvilke reklamefilmer som var best likt i 2010, var pantefilmen blant de tre mest populære. Morsomt var det også at Resirks julefilm var inne på topp-10-listen. Den filosofiske filmen med Odd Børretzen har vært sendt hver jul siden den ble laget i 2004.

Allerede sommeren 2011 får vi et gjensyn med Chirag, Magdi og den dansende elgen. Da starter sendingen av reklamefilmen igjen, på både TV og kino.

English summary Popular duo

In 2010 the well-known rap duo Karpe Diem became the latest celebrities to front the refundable deposit scheme in a new television commercial from Norsk Resirk. The commercial has been aired a number of times on television and at cinemas since the summer of 2010. In addition it has developed a life of its own on YouTube, where it was viewed more than 30,000 times in the first months alone. When Mediacom carried out a survey of the best liked commercials of 2010, the refundable deposit film was one of the three most popular.

REKLAMEFILM: Rapperne Magdi Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Patel fra Karpe Diem, har gjort stor suksess i den nye pantefilmen fra Resirk.

29

Kommunikasjon Communications

30

Takket pantere med korsang I 2010 ble det pantet flere bokser og flasker med pantemerke enn noen gang.

Norsk Resirk ønsket derfor å vise sin takknemlighet overfor noen av dem som har bidratt til at Norge fortsatt er på pantetoppen.

I desember leide Resirk inn volkalgruppen Pitsj til en svært spesiell turne, langt fra vanlige julearrangementer og konserter. Oppgaven var nemlig å gi kundene på kjøpesentra over hele Østlandet en helt spesiell julegave.

Reklamesang Pitsj består av fem kvinner som har sunget a capella sammen siden 1999. Siden den gang har det blitt en rekke konserter, to plater og finaledeltakelse i NRK-programmet Kjempesjansen. I løpet av noen hektiske førjulsuker besøkte de Triaden på Lørenskog, Ski Storsenter i Follo, Trekanten i Asker, Buskerud Storsenter og Amfi i Moss – på oppdrag fra panteordningen.

I dagligvarebutikkene fremstod de som vanlige handlende personer, men holdt seg i nærheten av panteautomaten. Da vanlige kunder begynte å pante,

gikk de sammen som kor og fremførte a capellaversjoner av de kjente reklamelåtene fra TV. Gavedryss En etter en dukket de opp, kunder med poser med tomgods eller bare en enkel boks de skulle kvitte seg med. Unge som gamle gikk de en helt unik panteopplevelse i møte. Og mens de svært overraskede kundene puttet bokser og flasker inn i automaten, fikk de servert vakker korsang. Først en versjon av en klassisk julesang med ny tekst om panting, så strofer som «putter’n i veggen og så kommer’n igjen» og «så føles det så bra», tidligere fremført av henholdsvis Ravi og Karpe Diem. I tillegg fikk de julegaver og de ble filmet. Resultatet av den spesielle panteopplevelsen kan du se på Resirks YouTube-side – youtube.com/ norskresirk

English summary A song to say thank you

More bottles and cans were returned in 2010 than ever before, and Norsk Resirk wanted to show its gratitude to some of those who brought back their empties. So Resirk hired the a capella group Pitsj, who made a pre-Christmas tour of shopping centres in the Oslo region. Pitsj surprised customers who had come to claim their refunds with wonderful choral singing. As soon as the customers put their bottles and cans in the reverse vending machines, the choir began to sing both traditional Christmas carols and some of the familiar songs from Resirk’s commercials.

31

PANTE-TAKK: Før jul besøkte a capellakoret Pitsj noen utvalgte kjøpesentre. Her overrasket de pantere med julesanger og pantesanger.

Kommunikasjon Communications

På pantetokt langs kysten 32

Sommeren 2010 hadde pantebåten Panter’n jubileum. I ti somre har båten samlet inn flasker og bokser blant båtfolket i Oslofjorden og langs sørlandskysten. I fjor samlet Panter’n inn 20 000 flasker og bokser.

Panter’n er en utvidet del av Norsk Resirks panteordning.

Hensikten er å gjøre panteordningen mer tilgjengelig, og gjøre det enklere for sommerturistene å holde på sine gode pantevaner også i ferien.

Inspirere til å pante Å levere panten til mannskapet på Panter’n er en enkel måte for båtfolket å bli kvitt tomgods på, samtidig som forbrukeren får kontant betaling tilbake for det som leveres. Men én båt kan ikke dekke hele behovet langs kysten, så pantebåtens oppgave er ikke minst å fremme gode holdninger og inspirere folk til å pante.

Flytende panteautomat Jakob Spieler Palmers og Rune Sagvolden har hatt ansvaret for Panter’n de tre siste somrene. De kan fortelle om mange hyggelige møter med båtfolk som setter stor pris på den flytende panteautomaten. Noen

ringer til og med når de har fullt opp med pant, for å få de to gutta til å komme og hente. Det gjør de gjerne, så lenge de er i nærheten. Hvor båten til enhver tid er, kan man sjekke på pantebåtens Twitter- eller Facebook-side.

Her legges det også ut oppdateringer, reiseskildringer og bilder fra høydepunkter i pantejakten.

Tusenvis av flasker og bokser I løpet av de to sommermånedene Panter’n er på tokt, samles det inn en betydelig mengde pantegods.

På åpningsdagen, under Færderseilasen, fikk de inn hele 2 500 bokser og flasker. Da var den 21 fots store pantebåten fylt til ripa. Det normale ligger imidlertid på drøye 1 000 innsamlede flasker og bokser på en godværsdag.

English summary Rounding up returns along the coast

The floating deposit refund station ‘Panter’n’ celebrated its tenth anniversary in the summer of 2010. For ten summers the boat has been collecting bottles and cans from boating enthusiasts and holidaymakers along the Oslo Fjord and south coast.

Last summer ‘Panter’n’ collected 20,000 bottles and cans. The aim of the boat is to make it easier for holidaymakers to find somewhere to return their empties and encourage them to keep up their good habits even when they are away from home.

33

FLYTENDE PANTEAUTOMAT: Jakob Spieler Palmers og Rune Sagvolden stortrives med å bruke sommeren i pantebåten og på den måten gjøre en viktig miljøinnsats.

Kommunikasjon Communications

Dypdykk blant tomflasker 34

Mer enn 8 200 barn og unge prøvde lykken i Resirks Pantebinge, da denne var på Norgesturné sist sommer. Blant de 16 000 tomflaskene i bingen lå det gjemt både små og store premier.

For andre året på rad reiste SommerPANTruljen landet rundt med sin enorme pantebinge. Målet var å treffe unge mennesker på hjemmebane. I løpet av sommeren besøkte PANTruljen derfor festivaler, fotballcuper, KFUK/ KFUM-speidernes landsleir og flere byer, fra Trondheim i nord til Mandal i sør. Totalt ble flere hundre tusen mennesker eksponert for det viktige pantebudskapet, og enkelte stod i kø i opptil tre timer for å få delta.

Store og små premier Ved å svare på tre kvalifiseringsspørsmål om pant fikk ivrige deltakere mulighet til å dykke blant de mange tomflaskene og lete etter premier. Hvert riktige svar ga 20 sekunders dykking. Totalt kunne den enkelte altså få

dykke i ett minutt. I flaskene lå det gavekort på både musikk og iPoder, og de aller heldigste fant en lapp som ga dem mulighet til å vinne 10 000 kroner.

Sprer pantebudskapet Hensikten med SommerPANTruljen er å minne folk om å pante. Ved å kombinere kunnskapsspørsmål med lek og moro er det lettere å engasjere barn og unge.

– Vi minner folk om hvor viktig det er å pante flasker og bokser. Panting er en enkel miljøaktivitet som dessuten gir deg dine egne penger tilbake, sier PANTruljeleder Audun Astrup Bakke. Løpende kontakt med lokalmedia underveis ga i tillegg redaksjonell omtale, og en enda bredere spredning av pantebudskapet.

English summary Novel use for empty bottles

More than 8,200 children and youngsters threw themselves into Resirk’s returned-bottle pool as it toured the country for the second summer in a row. Hidden among the 16,000 empty bottles that filled the pool was a range of prizes both large and small. «We are reminding youngsters about how important it is to return their empty bottles and cans. It is a simple activity that not only helps the environment, you get your own money back, too!» says Audun Astrup Bakke, head of Resirk’s returns roadshow.

PANTRULJEN: Resirks pantebinge var på Norgesturne også i 2010, og mange prøvde dykkelykken blant de mange tomflaskene.

35

80 ungdommar deltok pĂĽ Mokurset.

(Foto: Einar Eimhjellen)

Luis kan vinne 10 000 kroner pĂĽ Norway Cup

torisk. Noko av utstillinga er bygd opp rundt debatten om kor vidt det var rett eller gale ü gje fellingsløyve pü denne bjørnen.

Protestmarsj mot kraftlinje

24

FOLK FLEST

onsdag 21. juli 2010

Laurdag 14. august held kampen mot kraftlinja i Hardanger fram, med protestmarsj i Kvam. Protestmarsjen vil ha tre ulike variantar, men med felles kulturinnslag og felles mĂĽl.

Bak opplegget stĂĽr Folkeaksjonen i Hardanger, Bevar Hardanger og Naturvernforbundet i Kvam, skriv Hordaland.

Heile turen gür nÌr den vedtekne linjetraseen for kraftlinja Sima – Samnanger. Pü den lengste ruta vil deltakarane passere ütte stølar, vandre ved foten av Torefjell, langs Fitjardalsvatnet og til topps pü Soldalsfjellet.

Store summar til musikksatsing

Luis fann den store vinnarflaska. (Foto: Marianne Vinje)

Luis Maureira (11) som spelar pü smügutelaget til Høyang kan vinne 10 000 kroner medan han er pü Norway Cup. Han fann nemleg gullflaska i Pantebingen.

36 Rune Sviggum rune.sviggum@ytresogn.no

Pappa, som er med til Norway Cup som reiseleiar og trenar, sa eg mütte delta i Norsk Resirk. sin konkurranse, eg kunne nemleg vinne 10 000 kroner. Det var ürsaka til at eg bestemte meg for ü delta, seier 11–üringen til Ytre Sogn. –Eg gjekk saman med ein lagkamerat, og vi deltok i konkurransen mellom to kampar. Vi var langt frü dei einaste som ville vinne pengane, vi mütte nemleg stü i kø, sü mykje folk var det som ville delta, seier han.

1–tal –Kan du forklare kva konkurransen gjekk ut pü? –Det var lagt 16 000 flasker i ei vogn. Den som klarte ü finne ei flaske med ein gul lapp nedi der det stod eit 1–tal vart den store vinnaren, og det klarte eg, smiler ungguten.

Han legg til at ogsĂĽ kameraten gjorde det bra. Han fann ei flaske med eit 3-tal, og premien hans var ein kortstokk og ein badeball.

Luis tykte konkurransen var litt vanskeleg ü forstü i starten, men etter kvart skjøna han meir og meir av det heile. –Det var heilt tilfeldig at eg plukka opp den flaska eg gjorde.

Du kan trygt seie at det ikkje var noko bevist val frĂĽ mi side, det berre vart slik, seier 11-ĂĽringen.

20 sekund –Først fekk eg tre spørsmül eg mütte svare pü. Dü hadde eg to rette og ein feil. Deretter fekk eg 20 sekund pü meg dü eg dukka ned i pantevogna, seier Luis. –Hugsar du kva du fekk spørsmül om? –Det var spørsmül om olje, og kor mykje vi sparar dersom vi pantar flaskene vüre. –Veit du noko om kva resirkulering er for noko? –Det betyr ü bruke noko opp att pü nytt, trur eg.

Stor spenning Dü Ytre Sogn hadde Luis pü trüden frü Ekebergsletta onsdag føremiddag var han svÌrt spent. Han visste ikkje dü om han kom til ü

vinne pengane. Konkurransen pügjekk fram til torsdag ettermiddag, og dü (etter at Ytre Sogn hadde gütt i trykken) ville det bli trekt ut ein vinnar mellom dei som hadde funne flasker med 1–tal i. –Sü vidt eg veit er det berre eg som har klart det sü langt, sa Luis onsdag føremiddag.

Spel –Dersom du vinn pengane, har du planlagt kva du vil bruke dei til? –Eg kjem heilt sikkert til ü kjøpe meg nye spel. Eksboks er ein spelemaskin eg verkeleg ønskjer meg. Eg trur han kostar om lag 2 000 kroner, seier Luis.

B-sluttspelet Smügutelaget til Høyang har ogsü gjort det bra pü bana. Trenar Kjell Erik Olsen kan fortelje om ei rekordjamn pulje der tre av fire lag hamna pü seks poeng, men mülskilnaden gjorde at Høyang vart nummer tre og mü ta til takke med vidare spel i B-sluttspelet.

Høyang slo Bøler og Skedsmo 2-1, men tapte med same siffer for Hødd. Bøler hadde tre plussmül, Hødd to og Høyanger eit.

Miljøaktivitet –I ür besøker SommarPANTrul-

jen mellom anna festivalar og fotballcupar. Vi har ogsü vore pü landsleiren til KFUK/KFUM–speidarane.

Vi trur ikkje korkje speidarar eller fotballspelarar er dürlegare ü pante enn andre her i landet. Men dei treng heilt sikkert ü bli minna pü det. Panting er ein enkel miljøaktivitet som ogsü gir pengar attende. Det finst ingen god grunn til ü gløyme den siste boksen eller flaska, seier Audun Astrup Bakke, som er leiar for pantepatruljen.

5 500 tonn aluminium 92 prosent av alle kjøpte boksar og 90 prosent av alle kjøpte flasker med pantemerke blir attvunne.

Berre i fjor vart det panta 305 millionar boksar og 91 millionar flasker med pantemerke. Det gav 5 500 tonn aluminium til nye boksar og 3 700 tonn plast til nye plastprodukt.

Attvinning av boksar krev berre fem prosent av energien samanlikna med produksjon av ny aluminium. Det betyr at nordmenn har spart 490 millionar kilowattimar i løpet av dei siste ti üra.

Det er norsk Resirk, som driv panteordninga for attvinnbare boksar og plastflasker i Norge, som stĂĽr bak sommarens pantejakt.

Sogn og Fjordane fylkeskommune har løyvt 200 000 kroner til musikksatsinga Brak. –Vi er svÌrt glade for tilskotet frü fylkeskommunen, büde for pengane, men og for det tydelege signalet om at ein ønskjer ü nøre opp under potensialet i musikkmiljøet i fylket, seier prosjektleiar for Brak Sogn og Fjordane, Stig Ese Eliassen i ei pressemelding.

Brak er ein organisasjon som jobbar for musikkmiljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane, og representerer vel 400 medlemmer i regionen.

Brak har hatt sine kontor og det meste av kurs og tilbod sentrert rundt Bergen og Hordaland. I januar starta eit prøveprosjekt pü eit ür med eiga avdeling i Sogn og Fjordane.

Stig Ese Eliassen vart tilsett i 50 prosent stilling som prosjektleiar med kontor i Leikanger.

No gür altsü fylkeskommunen inn og støttar prosjektet med 200 000 kroner av potten for programutviklingsmidlar.

Blodfersk plate pĂĽ Fresn

Blant banda som fekk den absolutt beste responsen frĂĽ publikum under Fresn i Fresvik i helga var Tyyl! Med HĂĽvard Ă˜yrehagen i spissen.

Med pü reisa til Fresvik var og deira første album i full lengde, ei plate fansen har venta pü lenge.

Sogn Avis skriv at den kom rett frü trykkeriet, men blir ikkje sleppt før litt seinare i haust. Ho har fütt namnet Ber Bod og inneheld 11 songar.

SKITT FISKE: Mats William Lia fisket opp en flaske med gul lapp og fikk en flaskevarmer.

Dypdykk i flasker Holdningskampanje Og framfor alt er det godt Tirsdag for– Vi minner folk om hvor for miljøet. dypet sindige viktig det er ü pante flasPorsgrunnsfolk ker og bokser, forteller Ingen storfisker Audun Bakke og Ingeb- – Det har vÌrt bra med seg i 16.000 rigt Holstad fra Nesod- folk her, sier de to. Likevel tomflasker pü den, som synes de har ver- fant ingen i Porsgrunn en lapp med den store vindens beste sommerjobb. en tilhenger i Fra midt i juni har de nersjansen pü.

Rüdhusamfiet, Men noen fikk da trøsreist rundt med tilhengeren sin fra Trondheim i tepremie. Som Mats Wilipü jakt etter en nord og til sørlandskys- am Lia fra Porsgrunn. gul lapp og mulig- ten, før de nü er pü vei Han dukket opp med en mot Oslo. I gür var de i lapp som ga ham en flasheten til ü vinne Porsgrunn og i dag kom- kevarmer.

10.000 kroner.

Tiden han fikk til ĂĽ dykmer de til Torget i Skien.

Jan Odinsen jan.odinsen@varden.no

PORSGRUNN For strengt tatt var jo ikke alle flaskene tomme. I noen lĂĽ en gul mulighet til ĂĽ fĂĽ delta i trekningen av 10.000 kroner. Med andre ord, panteaksjonen var i byen.

12

BEGGE FOTO: JAN ODINSEN

Aksjonen er i regi av Norsk Resirk.

Folke er flinke – Men folk er da flinke til ü pante i Norge? – Ja, pü bokser er vi oppe i 92 prosent retur og pü flasker 90 prosent. Men für vi det opp i 95 prosent, forsvinner miljøavgiften.

ke var bestemt av svarene han ga pü tre sentrale miljøspørsmül. Som: Hvor mye olje sparer vi nür vi gjenvinner 1 kilo plastflasker, framfor ü produsere ny plast? En halv kilo, en eller to kilo olje?

Hvert riktig svar gir 20 sekunders dykketid. Lia fikk 40 sekunder.

NYHETER

FREDAG 6. AUGUST 2010

GOD STEMNING: Mats W. Lia med flaskevarmer flankert av (f.v.) pantepatruljens Audun Bakke og Ingebrigt Holstad, og Hilde Ekeli og Cathtrine Gumø ytterst.

JordbĂŚrkongen Lia kom rett fra Meieritorget hvor han har solgt jordbĂŚr i sommer. Han gĂĽr nĂĽ under navnet JordbĂŚrkongen.

AKERSHUS AMTSTIDENDE

DVERGSĂ˜YA Kronprins Haakon rundet 37 ĂĽr i gĂĽr og dagen ble feiret pĂĽ Sørlandet med familien. Mette-Marit kom rett fra aidskonferansen i Wien til feiring pĂĽ Dvergsøya utenfor Kristiansand der familien ferierer.

Sammen med familiehunden Milliy Kakao og barna, Sverre Magnus og Ingrid Alexandra, stilte kronprinsen til fotografering.

– Vi für vÌre pü sjøen hele sommeren. Bedre sommerjobb für du ikke, sier Jakob Spieler Palmers (t.v.) og Rune Sagvolden.

Iført kledelige gule trøyer, og med den umiskjennelige pantelogoen trygt plassert i büten, møter Jakob Spieler Palmers (19) fra Flaskebekk og Rune Sagvolden (20) fra Skjetten oss pü Tangen brygge.

Siden 11. juni har de ført pantebüten fra havn til havn, langs øst- og vestsiden av Oslofjorden,

 � � �

­ AKERSHUS AMTSTIDENDE �

Â?

€ TAKK �  ‚ �

ƒ „

‚ …

 ‚ Â? ‚ Â? † ‡ ˆ Ă˜YSTEIN EINAR  ‰ Â?Â?

MYHRE Š

Â? ‹Â

Kari, Ă…mund og Helle Kristine m/fam.

MOSVOLD LARSEN, SCANPIX, POOL

AV GAUTE JOHANSSON GAARDER

– Men jeg gjør det annerledes enn den forrige, Stordalen, sier Lia. – Jeg legger de minste bÌrene pü toppen og de største i bunnen.

Svein, Wenche, Liv og Terje med familier

FERIE: Prins Sverre Magnus, kronprins Haakon, prinsesse Ingrid Alexandra med hunden Milly Kakao og kronprinsesse Mette-Marit. FOTO: HĂ…KON

Tusenvis av bokser Han tok over den utradisjonelle sommerjobben etter broren sin.

Med pĂĽ laget ble klassekamerat Sagvolden. De siste tre somrene har de fylt bĂĽten med bokser og plastflasker.

PĂĽ grĂĽvĂŚrsdager fĂĽr de inn noen hundre bokser og flasker.

Pü godvÌrsdager er de oppe i over tusen. – Pü üpningsdagen fulgte vi FÌrderseilasen nedover. Vi fikk inn 2500 bokser og flasker. Da var det rimelig fullt i büten, flirer Sagvolden.

Har sommerjobb som panteautomat

som i butikk, forklarer Palmers.

Œ

Â

Ž   � � ‘ � �

’ � ‚  ˆ“ ” “

† ‡ �

 ‰ �� •••••••••••• �

‘

Œ

Feiret bursdag pü Sørlandet Sommer med Amta

Pantebüten Panter’n er den eneste i sitt slag i verden.

DĂ˜DSANNONSER

kliss pĂĽ fingrene og du slipper at automaten blir full og begynner ĂĽ pipe. Vi mener selv vi er den mest effektive panteautomaten i Norge.

Ikke pantepoliti Blant de høyeste summene de har utbetalt er 1408 kroner til en kar pü Hovedøya. Han hadde spart opp pant gjennom hele vinteren. Ellers bestür kundene som regel av büt- og hyttefolk. – Her i Indre Oslofjord für vi mest pant av bütfolket, mens hyttefolket dominerer pü Sørlandet, sier Palmers. – Har dere samme framgangs-

slapper av og sier øyh, nü mü dere pante.

Nür du har en jobb som innebÌrer ü reise langs sommerkysten, vil du naturligvis ogsü oppleve mye rart. – Vi kom over en büt i Sandvika som hadde grunnstøtt pü samme sted to dager pü rad. Da hjalp vi dem selvsagt, smiler Palmers.

Moroklumper som spør om Panter’n ogsü tar imot kone og barn er en del av hverdagen. Det samme er kvinnelige festivalgjengere som lurer pü hvor mye de unge herrene skal ha for ü vÌre med bort i teltet en tur. – Det er klart vi opplever mye

Foto: Ruben Skarsvüg med dette, sier mannskapet pü Panter’n.

PANTER’N ■Eies av Norsk Resirk, som dri-

PANT I TALL ■Det antas at flaskepanten ble innført i Norge pü begynnelsen av 1900-tallet. ■Pant pü gjenvinnbar engang-

semballasje ble først introdusert 3. mai 1999.

ver panteordningen for gjenvinnbare bokser og plastflasker i Norge.

■I løpet av ti ür har nordmenn

â– BĂĽten er, i likhet med boksene,

â– Dette har gitt en energibespa-

laget i aluminium.

■Hensikten med Panter’n er ü gjøre panteordningen mer tilgjengelig. ■For øvrig er alle som selger

resirkulert 2,1 milliarder aluminiumsbokser.

relse som tilsvarer et ürs strømforbruk for 25.000 norske husstander.

â– Det er i samme periode pantet 440 millioner gjenvinnbare plast-

Feirer t Pantebüten har base pü Nesodden og har vÌrt pü sjøen i ti ür.

AV GAUTE JOHANSSON GAARDER

gaute.gaarder@amta.no 99 60 76 73

Büten har vÌrt viktig for ü øke oppmerksomheten omkring panting, mener Jakob Spieler Palmers og Rune Sagvolden. – Nordmenn er verdens beste pantere, men vi glemmer de gode

rbeid Målrettet a tiviteter k a ie d e m d me å spre sørger for apet pantebudsk og er ytterligere, l av alle en viktig de anjer. pantekamp

FOLK

Flaskesamlere til sjøs

En båteier spurte oss om vi kunne ta datteren hans i pant, men vi fant ikke noe pantemerke på henne, så det kunne vi jo ikke.

NYHETER

FREDAG 6. AUGUST 2010

Panteklare skippere

13

SALG

SALG

Amfi – Norges største senterfamilie

1/2 PRIS

Fortalt til: LARS KLUGE Foto: JAN T. ESPEDAL VI STARTER når Færderseilasen går. Det er ikke

ELLER LAVERE

ti år prosent for flasker.

– Vi vil bidra til å nå målet om 95 prosent retur. Da vil dagens emballasjeavgift bli borte. Det vil gjøre det billigere å kjøpe bokser og flasker, sier Sagvolden.

De to er ikke et øyeblikk i tvil om hvorfor nettopp du bør pante.

– Dersom du gjenvinner en boks sparer du miljøet for 95 prosent av energien som brukes på å produsere en ny boks. Når det skal lages nye plastflasker går det med to kilo olje på én kilo

SALG

SALG

SALG

SALG

SALG

PÅ ALLE SALGSVARER

Jenter er ganske miljøbevisste, så det er ikke så dumt å fortelle at vi kjører pantebåten

så mange som har tid til å pante under selve regattaen, men når festen er i gang i Horten – og dagen derpå – er det nok å gjøre for oss.

Resten av juni kjører vi rundt i indre Oslofjord: Hovedøya, Holmenskjæret, Middagsbukta og alle de andre fine stedene.

Folk leverer tomgodset til oss, og vi gir dem kontant betaling over rekka. Det er også mulig å ringe oss, så kommer vi og henter. På Twitter går det an å sjekke hvor vi er. Der står telefonnummeret vårt også. Vi twitrer hele sommeren og legger ut bilder.

På Hovedøya er det alltid noe å hente. For et par uker siden var vi innom og fikk med 750 tombokser – for det meste øl – fra tre båter. En av båteierne langet over noen digre søppelsekker med bokser og sa det skulle bli fint å kunne bruke stikk-køya igjen. De hadde nok fylt opp godt under dekk. Folk er ikke flaue over å ha mye tomgods, men noen skylder på mange venner, dårlige venner – eller begge deler. Rekorden er 1400 bokser og flasker fra én person. Da gjelder det å telle raskt. Vi er nok Norges kjappeste panteautomater.

Noen er faste leverandører. De ringer etter oss én gang eller to i året, og vi begynner å kjenne dem. På sankthansaften er vi selvfølgelig i Middagsbukta. Da kan du gå tørrskodd tvers over sundet fra båt til båt. Det er mye drikking, og mye pant, men ikke det vi vil kalle fyll og elendighet. Stemningen der er alltid god.

I juli drar vi på turné og dekker hele kysten fra Hvaler til Kristiansand. Med en 20 fots åpen båt blir vi liggende endel værfast. Vi kan jo ikke gå over de åpne strekkene i dårlig vær.

Det går fint å være på båttur uten 40 fot og to bad om bord. Stort sett sover vi ute i hengekøyene våre. Men vi har med et telt, og kan ta inn på hotell hvis det er skikkelig dårlig vær. Men finest er det jo å sove under stjernene og våkne til soloppgang og fuglesang.

Vi tar en dukkert istedenfor å dusje, og spiser stort sett tørrmat. Kanskje tar vi med en primus

NAVN: Jakob Palmers og Rune Sagvolden ARBEIDSPLASS: Pantebåten til Norsk Resirk HOLDT PÅ SIDEN: 2008

i år, men det går jo også fint å varme en boks À la Capri på bålet. Og så skal vi fiske. I fjor fikk vi bare én fisk, og det er ganske dårlig. Det skal bli bedre i år.

Pantebåten har jubileum i år og seiler på det tiende året. Det er Norsk Resirk som finansierer den. Og selv om vi fikk inn 20 000 bokser i fjor, kan ikke én båt møte behovet langs den delen av kysten vi dekker. Vår oppgave er derfor først og fremst å fremme holdninger og inspirere folk til å pante.

Nordmenn er faktisk verdensmestre i panting med 90 prosent retur av flasker og 92 prosent av bokser. Og politikerne har lovet at dersom prosenten passerer 95, skal emballasjeavgiften på én krone falle bort. Det er vårt mål å få til det i pantebåtens jubileumsår. Da vil norske forbrukere spare mye penger.

Men først og fremst er panting miljøvennlig.

Når bokser gjenvinnes, brukes 95 prosent mindre energi enn ved produksjon av nytt metall – og hver kilo med plastflasker som blir returnert, reduserer oljeforbruket med to kilo.

Med to måneder i båt har vi verdens beste sommerjobb samtidig som vi tjener penger og gjør en innsats for miljøet. Og jenter er ganske miljøbevisste, så det er ikke så dumt å fortelle at vi kjører pantebåten. Først lurer de på hva det er, så da er praten i gang, og når de får vite hva det er, synes de vi er ganske kule. lars.kluge@aftenposten.no

Innsamling Collection

38

Miljøvennlig ekstrainntekt Over 200 idrettslag samler i dag inn pant i samarbeid med Norsk Resirk. Ett av dem er Sola Håndballklubb.

I tre år har Sola Håndballklubb hatt fire innsamlingsbeholdere i hallen sin.

Der legger de besøkende tombokser og -flasker, i stedet for å kaste dem andre steder. Det gir en god inntekt til klubben og en ryddig hall, samtidig som klubben gjør en innsats for miljøet.

Viktig ekstrainntekt – Dette er en svært positiv ordning som gir oss mellom 15 og 20 000 kroner ekstra i kassa hvert år, forteller Rune Sørsdal, daglig leder i Sola Håndballklubb.

Klubben spiller i elitedivisjonen og deler også hallen med alt fra innebandy til messer. I løpet av et år kan det være så mange som 300 000 mennesker innom hallen. Sørsdal tror mange idrettslag

går glipp av en viktig inntektskilde, og anbefaler derfor alle å bli med i ordningen.

– Det er lite jobb for mye penger, påpeker han.

Over hele Norge De gule innsamlingsbeholderne er laget i plast, er cirka 120 cm høye og rommer en vanlig svart søppelsekk.

Beholderne bestilles fra Norsk Resirk gjennom nettstedet Panting.no.

Når beholdere er fylt opp, panter idrettslaget selv tomgodset i butikk.

Per i dag er rundt 1 200 beholdere satt ut i hele Norge.

Den gule innsmalingsbeholderen fra Resirk kan settes både i idrettshaller og på festivaler.

English summary Cash-generating collection

More than 200 sports clubs are currently collecting deposits in conjunction with Norsk Resirk. Sola Handball Club has had four collection points at its sports hall for the past three years. Visitors can throw their empties here instead of somewhere less appropriate. This provides the club with additional revenues and keeps the sports hall tidy – while the club is doing its bit for the environment.

GJENSIDIG NYTTE: Maria Thorisdottir spiller i Sola H책ndballklubb, ett av de mange idrettslagene som samler inn pant i samarbeid med Norsk Resirk.

10-årsjubileum 10 year anniversary

EKSTRAINNTEKT: I løpet av de ti årene Norges Røde Kors hjelpekors har samarbeidet med Norsk Resirk, har hjelpekorpsene samlet inn over 20 millioner kroner.

40

Innsamling Collection

Samarbeid som redder liv Norges Røde Kors hjelpekorps samarbeider med Norsk Resirk om innsamling av bokser og flasker i fjellene og langs kysten. Hvert år samler de lokale hjelpekorpsene inn pantegods til en verdi av over fem millioner kroner.

Røde Kors har samlet inn over 20 millioner kroner siden samarbeidet med Resirk startet i 2001. Over 100 hjelpekorps er med i ordningen, og de har utplassert over 1 000 innsamlingsbeholdere over hele landet. De fleste er utplassert i fjellet, men det er også satt ut beholdere i kystnære strøk. Innsamlingen er et tilbud til alle som drikker brus, øl, saft eller vann på hytta, men som ikke ønsker å pante selv.

Inntektskilde Pantepengene som Røde Kors samler inn går uavkortet til hjelpekorpsenes lokale arbeid. Det er en betydelig og viktig inntektskilde for korpsene. Pengene brukes til kjøp og vedlikehold av livreddende utstyr som radioer, GPSer, førstehjelpsutstyr, søkestenger, snøscootere og hytter. Panten bidrar til at hjelpekorpsene kan holde ved like og utvikle de mange og viktige aktivitetene de utfører lokalt.

Det har dessuten vist seg at hjelpekorpsene som deltar i panteordningen har lettere for å rekruttere nye medlemmer enn andre korps. Noe av forklaringen er at disse hjelpekorpsene har sunnere økonomi og en mer oppdatert og moderne utstyrspark enn andre – noe som virker tiltrekkende for mange ungdommer.

Positive ringvirkninger Hjelpekorpsene plasserer selv ut innsamlingsbeholdere som de får låne fra Norsk Resirk. Beholderne blir regelmessig tømt og tomgodset sortert, før Resirks transportører henter det og kjører det til gjenvinning.

Ettersom omfanget av innsamlingen vokser, har det blitt behov for stadig flere personer som kan tømme og se til innsamlingsbeholderne. Noen hjelpekorps har derfor inngått samarbeid med kommunen de holder til i. Gjennom kommunale arbeidstreningsprosjekter for utviklingshemmede, trygdede eller arbeidsledige rekrutteres personer for å hjelpe til med innsamlingen. I andre tilfeller rekrutteres pensjonister. Panteordningen og samarbeidet mellom Røde Kors og Resirk er dermed i ferd med å skape nye og positive synergier i mange lokalmiljøer.

Hærverk og tyveri Røde Kors har merket alle innsamlingsbeholdere med et telefonnummer, og ber publikum som ser fulle innsamlingsbeholdere om å ringe og varsle dem. Det gjelder også hvis man ser at de er ødelagte. De siste årene har det nemlig forekommet hærverk og tyveri fra beholderne, noe som betyr tapte inntekter og mer arbeid for hjelpekorpsene.

English summary Collaboration that saves lives

The Norwegian Red Cross Search and Rescue Corps is working with Norsk Resirk to collect bottles and cans in the mountains and along the coast. Every year the local Search and Rescue Corps collect containers worth more than NOK 5 million in deposits. The Red Cross has more than 1,000 collection points positioned around the country. The collection is a service to everyone who drinks beer, soda, squash or water from bottles and cans while they are at their holiday homes, but who do not want to return the empties themselves.

41

Intervju med styreleder Interview with Chairman of the Board

Ruster seg for fremtiden 42

I 2010 besluttet styret i Norsk Resirk å bygge en ny og toppmoderne returstasjon i Trondheim. – Anlegget bidrar til å ruste oss for fremtidens vekst i returmarkedet, så dette var en viktig beslutning, sier Resirks avtroppende styreleder Ole Petter Wie. Den nye returstasjonen i Trondheim skal etter planen stå ferdig høsten 2011.

– Den nye stasjonen bygges for fremtiden og blir en modell for våre andre anlegg i Norge. Også i Oslo planlegger vi en helt ny returstasjon som etter planen skal stå ferdig i 2013, forteller Wie. Bedre gjenvinning Ved den nye stasjonen i Trondheim vil flaskene bli industrielt sortert, slik at klare og fargede flasker blir komprimert hver for seg. Det gir økt renhet på råvarene som sendes til gjenvinning i utlandet, slik at mer av det kan gå til høyverdig gjenvinning. Med økt renhet på råvarene får dessuten Norsk Resirk bedre betalt for flaskene. Ønsker differensiering Styrelederen er stolt over det pantesystemet som Norsk Resirk har bygget opp, og ønsker flere deltakere med.

– Fremdeles er det mange aktører og mange produkter som ikke er med i panteordningen. Det er synd, og etter min mening er det for billig å velge alternativer til pant. Det skyldes at myndighetene ikke skiller mellom produkter som går til høyverdig gjenvinning og energigjenvinning, forteller Wie.

Bakgrunnen er at Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) gir produsenter og importører reduksjon i miljøavgiften basert på returprosenten. Resirkordningen der flasker gjenvinnes til flasker og bokser til bokser, er mye mer miljøbesparende enn når produktene går til energigjenvinning. Wie ønsker derfor at Klif skiller mellom gjenvinningsform.

– Klif bør gi høyere reduksjon i miljøavgift til produsenter og importører som er med i Resirks panteordning, siden dette er den mest miljøvennlige gjenvinningsordningen for drikkevareprodukter. Da får aktørene et enda sterkere incentiv til å velge Resirks panteordning, sier han.

Et godt panteår Når Wie ser tilbake på 2010, sier han seg godt fornøyd med hva styret og Resirks administrasjon har fått til.

– Returprosenten på pant er stabil høy, så det er tydelig at budskapet vårt når frem til de enkelte målgruppene, sier han. – Jeg er også fornøyd med at vi har lykkes med fortsatt effektivisering av organisasjonen og hele verdikjeden, noe som gir både økonomiske og miljømessige besparelser, avslutter den avtroppende styreleder Wie, som overlater stafettpinnen til Egil Sætveit fra COOP Norge.

English summary Gearing up for the future

In 2010 Norsk Resirk’s board of directors decided to build a new collection facility in Trondheim. «The facility is helping to boost our capacity to handle future growth in the returns market,» explains Ole Petter Wie, who chairs Resirk’s board of directors. He is keen for the Norwegian Climate and Pollution Agency (Klif) to grant manufacturers and importers who are part of Resirk’s refundable deposit scheme a larger reduction in the environment levy, since this is the most environment-friendly recycling scheme for beverage containers. Such a move, he feels, would attract even more members.

Ă˜konomi Economy

43

Administrasjon Administration

Styrer pantemaskineriet Resirks retursystem er som et stort maskineri. Nye produkter skal godkjennes, pantegods skal hentes hos butikker og panteoppgjør utbetales. På Norsk Resirks hovedkontor i Oslo sitter elleve ansatte og sørger for å holde hjulene i gang.

44

Det er en liten, men effektiv administrasjon som styrer «Resirk-butikken» fra hovedkontoret på Skøyen.

Her sitter medarbeiderne fordelt på funksjonene økonomi, logistikk og drift, og marked og informasjon.

Oppgavene og ansvaret deres favner bredt og innebærer blant annet å godkjenne nye produkter som skal med i panteordningen, sørge for at flasker og bokser blir hentet i butikkene og levert til mottaksanlegg, utbetale panteoppgjør, fakturere produsenter, følge opp butikker, produsenter og importører, og markedsføre panteordningen.

Ikke småpenger På økonomiavdelingen sitter syv ansatte som sørger

for at innbetalinger og utbetalinger går som de skal.

– Vår viktigste oppgave er å sørge for at butikkene får panteoppgjøret sitt, forteller Tor Guttulsrud, som er direktør for økonomi og finans. Panteoppgjøret utbetales hver fjortende dag, og det er ikke akkurat småpenger det er snakk om.

– I fjor ble det pantet nesten 500 millioner bokser og flasker. Det betyr at vi betalte ut nærmere 600 millioner kroner i panteoppgjør, fordelt på rundt 7 000 pantemottak, sier Guttulsrud. Avdelingen hans er også ansvarlig for å fakturere produsenter og importører.

– Hver måned rapporterer produsenter og importører hvor mye de har solgt av hvert enkelt produkt som er med i panteordningen. Vi fakturerer dem på grunnlag

Administrasjon Adminitration

av salgstallene, i henhold til avgiftssystemet som gjelder for panteordningen, sier han.

Varierende priser Etter at flasker og bokser har blitt sortert ved Resirks mottaksanlegg, blir de sendt til utlandet for gjenvinning.

Flaskene blir til nye flasker, og boksene til nye bokser. Økonomiavdelingen forhandler frem en så god pris som mulig for råvarene.

– Resirk selger til den gjenvinneren som kan dokumentere best sporbarhet på sin varestrøm. Vi er opptatt av at materiellet skal gå til høyverdig gjenvinning, og har en klar miljøpolicy i forhold til valg av mottaker. I tillegg er prisen vi får for plasten og aluminiumen viktig. Disse prisene kan variere på grunn av svingninger i markedet. For eksempel sank aluminiumsprisen med hele 50 prosent under finanskrisen, noe som rundt regnet betød 15-20

millioner i reduserte inntekter, sier Guttulsrud.

Bygger kapasitet Det er store kvanta av pantegods som samles inn. I fjor samlet Resirk inn 5 400 tonn aluminium og 3 700 tonn plast. Avdelingen for logistikk og drift sørger for at innhentingen går problemfritt, men de har også ansvaret for driften av Resirks fem mottaksanlegg for flasker og bokser.

– Hovedfokuset vårt er hele tiden å effektivisere alle ledd innen transport og drift, både for å redusere miljøbelastningen og senke kostnadene, forteller Sten Nerland, direktør for logistikk og drift.

Den største utfordringen nå er å sikre stor nok produksjonskapasitet i et marked der omsetningen av drikkevarer på gjenvinningsemballasje øker kraftig.

– Innhenting av pantegods fungere i dag veldig bra og er godt dimensjonert. Men vi må utvide mottakskapasiteten ved anleggene våre. Derfor bygger vi et helt nytt anlegg i Trondheim som skal stå ferdig i løpet av året. Vi planlegger også et nytt i Oslo, som etter planen vil stå klart i 2013, sier Nerland.

English summary Running the operation

Norsk Resirk’s head office is located in Oslo and employs a staff of 11. Employees cover such functions as finance and accounting, logistics and operations, and marketing and communications. Tasks include approving new products that have applied to join the refundable deposit scheme, ensuring that the bottles and cans are collected from the stores and delivered to the collection facilities, settling the refundable deposit accounts, billing manufacturers, following up the retailers, manufacturers and importers, and marketing the scheme. Last year Norsk Resirk paid out almost NOK 600 million in settlement of refundable deposit accounts, distributed between some 7,000 receiving points.

HOLDER KONTROLL: På Resirks hovedkontor i Oslo jobber elleve ansatte med å administrere panteordningen. De har ansvar for økonomi, logistikk, drift, marked og informasjon.

45

Administrasjon Administration

46

Ny sjef for pantekommunikasjon – Gjenvinning, pant og miljø blir viktigere og viktigere. Dette er en bransje for fremtiden, med mange spennende kommunikasjonsutfordringer, sier Randi Haavik Varberg, ny informasjons- og markedsdirektør i Norsk Resirk.

Det var i desember i fjor at Haavik Varberg tiltrådte i stillingen som markeds- og informasjonsdirektør.

Hun er godt kjent med bransjen etter fem år som kommunikasjonssjef i Norsk Glassgjenvinning. Tidligere har hun jobbet i Den Norske Emballasjeforening og mediebyrået OMD, i tillegg har hun innehatt ulike stillinger innenfor salg.

Spennende å bidra – Jeg har fulgt Norsk Resirk fra sidelinjen og er imponert hva de har fått til. Dette er en organisasjon med fart i, og som har evne til å tenke nytt og kreativt. Resirk er alltid på hugget og flinke til å kommunisere med målgruppene gjennom sine kampanjer. Det er derfor spennende å nå selv få bidra og være en del av dette miljøet, sier Randi Haavik Varberg.

Hun overtok stafettpinnen etter Synnøve Castillano, som har søkt nye utfordringer etter mer enn ti år i stillingen.

– Nå har mannen min og jeg etablert oss i Spania, der vi driver et firma som selger bar- og restaurantartikler.

Det er spennende, og jeg merker at jeg stor nytte av all kunnskapen jeg tilegnet meg om drikkevarebransjen gjennom Resirk-jobben, forteller en fornøyd Synnøve Castillano.

Den nye markeds- og informasjonsdirektøren mener Resirk har vært flinke til å holde en rød tråd i pantebudskapet gjennom mange år, noe som har skapt gjenkjennelse og bidratt til at budskapet har festet seg.

– At kampanjene våre treffer så vi blant annet på fjorårets sommerkampanje, sier hun og legger til at hun vil jobbe for mer kontinuitet i markedsføringen.

– Målsettingen er å holde et enda jevnere media- og markedstrykk gjennom hele året, og ikke bare ved påske, sommer og jul. En viktig målgruppe er ungdom. I denne gruppen er det fremdeles et potensial for å forbedre panterutinene, forteller Haavik Varberg.

Fokus på panteøyeblikket Til tross for Resirks gode resultater, er det nok av utfordringer som møter den nye markeds- og informasjonsdirektøren.

– Returprosenten til «På farten»-produktene er fremdeles altfor lav. Vi må skape bevissthet om at også disse flaskene og boksene må pantes. Samtidig som at det må bli praktisk enklere å pante produktene. Det handler om å hele tiden forbedre panteøyeblikket, sier hun.

English summary New communications chief

Randi Haavik Varberg took over as Vice President Marketing and Communications in December 2010. «Recycling, container returns and the environment are becoming more and more important issues. This is an industry for the future, with a lot of exciting communications challenges,» she says. Her goal is to maintain an even more consistent media and marketing presence throughout the entire year, and increase the return rate for ‘on-the-move’ products.

NY GIV: Randi Haavik Varberg er godt i gang med nye, spennende utfordringer som ny markeds- og informasjonsdirektør i Norsk Resirk.

47

Bakgrunn Background

Slik synker avgiften når returandelen øker

With increased return rates the tax imposed is decreased 48

kr 5,99 Miljøavgiften på bokser (kr 4,97) gir sammen med grunnavgiften

(kr 1,02) en samlet avgift på kr 5,99 dersom produktet ikke deltar i returordningen eller returandelen er mindre enn 25%.

5,-

kr 4,02 Miljøavgiften på gjenvinnbare flasker (kr 3,00) gir sammen med grunnavgiften (kr 1,02) en samlet avgift på kr 4,02 dersom produktet ikke deltar i returordningen eller returandelen er mindre enn 25%.

Bokser

4,-

Avgift, kr

kr 1,32

3,-

PET Flasker

Godkjent returandel på 90% gir en samlet avgift på bare kr 1,32 for gjenvinnbare flasker i Resirk-systemet.

Godkjent returandel på 92% gir en samlet avgift

kr 1,41 på bare kr 1,41 for

bokser i Resirk-systemet.

2,-

1,-

kr 1,02

Returandel % 25

90 92 95

Fra 25% til 95% retur reduseres miljøavgiften med like mange prosent. Ved 95% retur bortfaller miljøavgiften.

Grunnavgift for gjenvinnbar drikkevareemballasje er kr 1,02.

Økonomi Finance

49

Målet er ikke overskudd, men miljøvennlig og kostnadseffektiv drift Norsk Resirk AS eier og drifter panteordningen for gjenvinnbare bokser og plastflasker. Hovedmålene er høy retur, og miljøvennlig og kostnadseffektiv drift.

Inntektene kommer fra salg av innsamlet materiale til høyverdig materialgjenvinning, administrasjonsvederlag og pantedifferansen.

Salg av innsamlet materiale til gjenvinnere er den første inntektskilden. Fordi pantedifferansen er en inntekt, får Norsk Resirk «bedre» økonomi når returen er lav. Dette betyr ikke at eierne får utbytte. Disse inntektene blir brukt i arbeidet med å heve returprosenten.

Når returen er høy, synker inntektene. Produsentenes

vederlag må da økes, men økningen i vederlaget blir mindre enn gevinsten ved lavere miljøavgift. Derfor er økt retur lønnsomt, for både produsenter, handel og forbrukere. På kostnadssiden dominerer naturlig nok utbetaling av pant.

Videre følger håndteringsgodtgjørelse til mottaksstedene, transport, markedsføring og administrasjon.

Administrasjonsvederlaget betales inn fra importører og produsenter for hver boks og flaske som selges. I tillegg har selskapet inntekter ved at det blir differanse i forholdet mellom innbetalt pant fra produsentene og utbetalt pant til forbrukerne når ikke all emballasje pantes.

The goal is not profit, but eco-friendly, cost-effective operations Norsk Resirk AS owns and operates the refundable deposit scheme for cans and plastic bottles. The main objective is to achieve a high return rate, as well as environment-friendly and cost-effective operations.

The sale of collected materials to recyclers is the organisation’s primary source of revenue. Because the difference between the deposit paid and the deposit refunded represents an income, Norsk Resirk does ‘better’ financially when the return rate is low. But that does not mean the company’s owners receive a dividend. The revenues are used to fund activities to raise the return rate.

Paradoxically, because unrefunded deposits are a source of revenue, Norsk Resirk benefits financially when the return rate is low. However, the company’s owners do not receive a dividend. To compensate for the loss of revenue caused by a high return rate, producers must pay a larger administration fee, but the rise is more than offset by the commensurate reduction in the government’s environmental levy on bottles and cans. A higher rate of return is therefore profitable for producers, retailers and consumers. Deposit refunds represent the company’s largest outgoing, naturally enough, followed by handling fees paid to the collection points, transport, marketing and administration.

An administration fee is paid by importers and manufacturers for each bottle and can that is sold. In addition, the difference between the deposit paid in by producers and paid out to consumers when not all the packaging is returned represents an income for the company.

Økonomi Finance

NORSK RESIRK AS RESULTATREGNSKAP / PROFIT AND LOSS ACCOUNT (Tall i hele 1000) / (Figures in NOK 1 000)

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER / OPERATING REVENUES AND OPERATING COSTS

Administrasjonsvederlag / 50 50

Administration fee from producers and importers

Panteinntekter / Deposit revenues from consumers via producers and importers

Salg innsamlet materiale / Sale of collected material to recyclers

Annen driftsinntekt / Other operating revenues Sum driftsinntekter / Total operating revenues Panteutgifter / Deposits refunded to consumers via receiving locations

Håndteringsgodtgjørelse / Handling fee to receiving locations

Transportkostnader / Transport costs Annen handling / Other operating costs Sum kostnader drift / Total operating costs Resultat operative aktiviteter /

Result operational activities

Admin., markedsføring og avskrivning / Administration, marketing and depreciation

Driftsresultat / Result from operations Netto finansresultat / Net financial items RESULTAT e/FINANSPOSTER /

PROFIT (LOSS) AFTER NET FINANCIAL ITEMS

Boks / Cans

PET

TOTAL

2010

2009

2010

2009

2010

2009

16 765

26 442

16 149

24 003

32 914

50 445

373 171

359 413

221 847

203 435

595 018

562 848

59 537

47 517

10 135

5 009

69 672

52 526

1 915 451 388

2 412

2 030

1 464

3 945

3 876

435 784

250 161

233 911

701 549

669 695

321 121

307 954

188 254

167 977

509 375

475 931

58 539

56 249

21 930

20 813

80 469

77 062

23 577 5 610 408 847

28 771 4 886 397 860

19 602 3 563

43 179 9 173

233 349

23 133 3 405 215 328

642 196

51 904 8 291 613 188

42 541

37 924

16 812

18 583

59 353

56 507

39 416

37 830

19 431

18 633

58 847

56 463

3 125 548

94

-2 619

-50

799

270

394

506 818

1 193

3 673

893

-2 349

344

1 324

1 237

Regnskapet i årsmeldingen er et utdrag av Norsk Resirks offisielle regnskap som er revidert av Deloitte AS. The financial statements including in the annual report are an extract of Norsk Resirk’s official financial statements which have been audited by Deloitte AS.

44

Økonomi Finance

NORSK RESIRK AS BALANSE PR. 31.12 / BALANCE SHEET AS OF 31 DECEMBER (Tall i hele 1000) / (Figures in NOK 1 000)

EIENDELER / ASSETS Anleggsmidler, varige driftsmidler / Property, plant & equipment Maskiner og anlegg, driftsløsøre, inventar, m.m. / Machines, plant, movable equipment, fixtures & fittings etc.

Varige driftsmidler / Total property, plant and equipment Finansielle anleggsmidler / Long-term financial assets Husleiedepositum / Office rental deposit Netto pensjonsmidler / Net pension assets Andre fordringer / Other receivables Finansielle anleggsmidler / Total long-term financial assets Sum anleggsmidler / Total fixed assets Omløpsmidler, fordringer / Current assets Kundefordringer / Accounts receivable Andre fordringer / Other receivables Sum fordringer / Total receivables Bankinnskudd, kontanter o.l. / Bank deposits, cash & cash equivalents Sum omløpsmidler / Total current assets SUM EIENDELER / TOTAL ASSETS EGENKAPITAL OG GJELD / SHAREHOLDERS’ EQUITY AND LIABILITIES Egenkapital / Shareholders’ equity Innskutt egenkapital / Paid up equity Selskapskapital ( 200 aksjer á kr 7 500 ) / Share capital ( 200 shares @ NOK 7 500 ) Sum innskutt egenkapital / Total paid up equity Opptjent egenkapital / Earned equity Annen egenkapital / Other equity Sum opptjent egenkapital / Total earned equity Sum egenkapital / Total shareholders’ equity Gjeld / Liabilities Pensjonsforpliktelse / Pension contribution Sum avsetning forpliktelser Kortsiktig gjeld / Short-term liabilities Leverandørgjeld / Accounts payable Skyldige offentlige avgifter / Public charges payable Annen kortsiktig gjeld / Other short-term liabilities Avsetninger panteansvarsfond / Allocations to deposit liability fund Sum kortsiktig gjeld / Total short-term liabilities Sum gjeld / Total liability SUM EGENKAPITAL OG GJELD /

TOTAL SHAREHOLDERS’ EQUITY AND LIABILITIES

2010

2009

19 992

22 154

19 992

22 154 51

700 0 0 700 20 692

700 0 0 700 22 854

60 396 44 056 104 452 35 204 139 656 160 348

54 310 49 609 103 919 17 512 121 431 144 285

2010

2009

1 500 1 500

1 500 1 500

7 548 7 548 9 048

6 224 6 224 7 724

111 111

94 94

43 968 1 016 2 934 103 271 151 189 151 300

39 802 857 3 872 91 936 136 467 136 561

160 348

144 285

Ă˜konomi Finance

52

Ă˜konomi Finance

53

Nøkkeltall Key figures

54

Nøkkeltall 2010 / Key figures 2010 BOKSER / CANS Omsetning / Turnover: Returandel / Return rate: Gjenvunnet / Recycled:

373,1 millioner bokser / million cans 92 prosent / percent 5 500 tonn aluminium / tonnes aluminium

PLASTFLASKER / PLASTIC BOTTLES Omsetning / Turnover: Returandel / Return rate: Gjenvunnet / Recycled:

119,6 millioner plastflasker / million plastic bottles 90 prosent / percent 3 600 tonn plast / tonnes plastic

PANTESTEDER / DEPOSIT LOCATIONS Antall steder som mottar pant / Number of places that accepts deposits: Antall panteautomater / Number of reverse vending machines:

Ca 10 000 Ca 3 550

Styret Board of Directors

Styreleder Ole Petter Wie Bryggeri- og Drikkevareforeningen (Ringnes)

Styrets nestleder Egil Sætveit Coop NKL (Coop Norge)

Styremedlem Jens Olav Flekke DMF (DMF)

Styremedlem Svein Sollie DMF (Joh. System)

Styremedlem Terje Dengerud BS (Coca Cola Drikker AS)

Styremedlem Thomas Weihe DLF/DLS (DLF)

Varamedlemmer i 2010: Steinar Kringlebotten (DMF - NCF), Tore Nygårdsmoen (Coop Norge AS), Morten Sundell (Bryggeri- og Drikkevareforeningen – Rentpack AS), Tom Styrmoe (Aass Bryggeri AS), Knut M. Michelsen (ICA Norge AS), Tone Hartman (Stabburet AS)

Handelen og industrien er likeverdige eiere av Norsk Resirk, gjennom sine organisasjoner: Retailers and industry are equal partners in Norsk Resirk through their various business organisations:

Bensinforhandlernes Bransjeforening 1.5 %

Coop NKL 15.0 %

Dagligvarehandelens miljøog emballasjeforum 33.5 %

Bryggerienes Servicekontor 35.0 %

DagligvareLeverandørenes Servicekontor 7.5 %

NæringsmiddelBedriftenes Landsforening 7.5 %

Verdifullt tomgods Butikken, kiosken eller bensinstasjonen får inn tomgodset enten gjennom panteautomat eller over disken.

Den panten de utbetaler til forbruker, får de tilbake igjen fra Norsk Resirk.

Norsk Resirk reimburses the deposit that the shops have refunded to the consumer.

…og pantes Forbruker leverer sine tomme bokser og flasker tilbake i butikken, kiosken eller på bensinstasjonen, og får tilbake panten han betalte ved kjøp.

The consumer returns the empty containers and gets back the deposit.

Klargjøres fo Tomme flasker på Norsk Resirk regionale sama Her registreres bearbeides og gjenvinning.

Flasker og bokser hentes igjen Tomme flasker og bokser hentes av grossister og produsenter, når de leverer varer. Norsk Resirk sørger for henting av tomgods der grossistene ikke henter.

Empty bottles an to Norsk Resirk’ partners. The em processed and p

Wholesalers collect empty bottles and cans when they make their deliveries.

Slik fungerer Resirk-systemet How the system works

Tømmes…

Forbruker drikker opp innholdet i sine flasker og bokser.

The consumer drinks the contents of the bottle or can

N d fl st fl

No an in re

Flasker og bokser ut i butikk Flaskene og boksene distribueres til butikker, kiosker og bensinstasjoner med bryggerienes egne biler eller grossistenes egen distribusjon.

Panten betales i hvert ledd.

Selges med depositum Når flaskene og boksene selges betaler forbrukeren pant som et depositum for at flaskene og boksene skal leveres tilbake.

Panten er én krone for bokser og flasker med 0,5 liter eller mindre, og 2,50 for større bokser og flasker.

When the bottles and cans are sold, the consumer pays a deposit which is refunded when the empty containers are returned.

Bottles and cans are distributed to shops.

The deposit is paid at every stage.

Pante Alle so eller so Norge, i pante til Nor boksen

Every b Norway refunda

or gjenvinning r og bokser leveres ks anlegg eller hos arbeidspartnere. s tomgodset, og klargjøres for

nd cans are delivered ’s facilities or regional mpties are counted, prepared for recycling.

Gjenvinnes til råstoff Boks: Gjenvinneren renser og sorterer boksene, og smelter om stål og aluminium til råstoff.

Pet: De gjenvinnbare plastflaskene sorteres, kvernes, renses og tørkes til plastgranulat.

The recycler cleans and sorts the cans and melts down the steel and aluminium for reuse. The recyclable plastic bottles are sorted and milled into granules.

Norsk Resirks pantesystem er et samarbeid mellom de som lager, de som importerer og de som selger drikkevarer. Boksene og flaskene kan pantes i rundt 10 000 butikker, kiosker og bensintasjoner i ca 3 400 panteautomater. Alle som selger bokser eller flasker er forpliktet til å gi pant, selv om de ikke har panteautomat.

orsk Resirk’s refundable deposit scheme is a partnership between producers, importers nd sellers of beverages. Bottles and cans can be returned at approximately 10,000 shops n 3,400 reverse vending machines. All those who sell bottles and cans are obliged to efund the deposit, even if they do not have a reverse vending machine.

Ringen er sluttet Canstock laget av gamle bokser, brukes til produksjon av nye bokser som leveres til drikkevareprodusenter og importører. Plastgranulat kan brukes til produksjon av nye flasker, men foreløpig i liten grad flasker til drikkevarer.

Recycled aluminium is used to produce new cans, which are supplied to beverage producers and importers. Granulated plastic can be used to make new packaging, though not normally beverage containers.

emerket viser vei om lager drikkevarer i Norge, om importerer drikkevarer til , kan melde inn sine produkter esystemet. De betaler inn pant rsk Resirk, og merker flaskene og ne med pantemerker.

beverage importer or producer in y can include their products in the able deposit scheme.

Bokser blir bokser, flasker blir nye flasker Aluminiumsblokker fra smelteverk blir bearbeidet til ny råvare for boksproduksjon: canstock. Plastgranulat av gamle plastflasker brukes til produksjon av nye flasker, blomsterbrett, emballasjefolie og forpakningsbånd.

The aluminium is used to make new cans. The granulated plastic is turned into flower trays, packaging foils, strapping and new bottles.

Kontaktinformasjon Contact information

56

Norsk Resirks administrasjon Norsk Resirk’s administration Besøksadresse / Office address: Karenslyst Allé 9A, 5. etasje Postadresse / Postal address: Postboks 447 Skøyen, 0213 Oslo Telefon: +47 22 12 15 20 Fax: +47 22 12 15 21

resirk.no pant.no facebook.com/pant youtube.com/norskresirk Norsk Resirks anlegg på Alnabru Norsk Resirk’s plant at Alnabru Besøksadresse / Site address: Verkseier Furulundsvei 33, Alnabru Postadresse / Postal address: Postboks 447 Skøyen, 0213 Oslo Telefon: +47 22 81 31 00

Norsk Resirks anlegg i Bjerkvik Norsk Resirk’s plant in Bjerkvik Besøksadresse / Site address: Nordmoveien 167 8530 Bjerkvik Telefon: +47 76 94 20 12

Kjell Olav A. Maldum Administrerende direktør

Tor Guttulsrud Direktør økonomi og finans

Sten Nerland Direktør logistikk og drift

Randi Haavik Varberg Direktør informasjon og marked

Telefon: +47 22 12 15 30 E-post: kjell.olav@resirk.no

Telefon: +47 22 12 15 25 E-post: tor@resirk.no

Telefon: +47 22 12 15 47 E-post: sten@resirk.no

Telefon: +47 22 12 15 20 E-post: randi@resirk.no

Truls Holth Regnskapssjef

Marlene Bergh Økonomimedarbeider

Marina Parmenova Økonomikonsulent

Svein Rune Haugsmoen Økonomikonsulent

Telefon: +47 22 12 15 33 E-post: truls@resirk.no

Telefon: +47 22 12 15 05 E-post: marlene@resirk.no

Telefon: +47 22 12 15 28 E-post marina@resirk.no

Telefon: +47 22 12 15 35 E-post: svein.rune@resirk.no

Karin Lundaas Økonomikonsulent

Kathrine Holmen Fossum Prosjektleder

Vesna Markovic Økonomimedarbeider

Telefon: +47 22 12 15 39 E-post: karin@resirk.no

Telefon: +47 22 12 15 26 E-post: kathrine@resirk.no

Telefon: +47 22 12 15 43 E-post: vesna@resirk.no

Tekst, foto og design: Apeland Informasjon. Trykket på resirkulert papir (CyclusOffset 250/170)