Viserfra engladpessimist
RAGNAR OLSEN
Illustrasjoner: Karl Erik Harr
Viser fra en glad pessimist
Ragnar Olsen
Illustrasjoner: Karl Erik Harr
Noter: Pål Thorstensen
Utgivelsen er støttet av NOPA
Design: Design Baltic
Trykk: Dardedze holografija
© Orkana forlag 2024 Orkana forlag as, 8340 Stamsund
ISBN: 978-82-8104-615-3
www.orkana.no post@orkana.no
INNHOLD
Første kapittel: DET VA DE ÅRAN ...
I 1993 ble jeg engasjert av NRK for å skrive viser til en TV-serie som kaltes Det var de årene. I fire programmer tok den for seg ett og ett tiår fra 1950- til 80-tallet, og min oppgave var å kommentere hvert tiår på min måte. Mange år seinere, i 2021, ble disse visene utgangspunktet for albumet Det va de åran, med skråblikk på vår nære fortid. Det er artig å mimre når man blir gammel nok, men også interessant å se vår egen samtid i lys av den nære fortida. Eller omvendt.
Her følger de fire visene, pluss ei om 1990-tallet, som måtte til for å bringe oss fram til vårt nåværende årtusen.
Dette er så langt tilbake som jeg er i stand til å huske. Alle som er på min alder, vil kjenne igjen referansene og dele de samme minnene. Ungdommen
får gå til de gamle og få forklart hvem kaptein Miki var, og hvorfor griser skulle ha toøringer på 50-tallet.
Æ blei fødd i nitten femti mens vi så imot ei fremtid som va lysar enn ho nån gang hadde vært.
No sku’ fred og frihet trygges, no sku’ velferdsnorge bygges!
Dem va enig, både lekmann og ekspert.
Det va de åran vi kom oss etter krigen, no klatra vi opp stigen mot en himmel som va lyserød og dufta ferske hjembaktbrød.
Førr ho mamma styrte hjemme mens han pappa fikk bestemme alt som stort og viktig va, naturligvis.
Og vi små fikk barnetrua fra en Sølvsuper i stua: Kardemomme og en toøring på gris.
Det va de åran
Onkel Sam va ufeilbarlig og bilan va’kje farlig
og en røyk va bare god tobakk og lærer’n gikk i lagerfrakk.
Livet va enklar da –vi hadde ikkje mange valg når vi sku’ gå på belligsalg, men klarte oss ganske bra og en gang fikk vi pakke fra en onkel i Amerika!
Æ va uvant med å leve.
Det va ingenting på TV, og æ hadde ikkje hørt om han James Dean.
Men æ elska kaptein Miki og det fantes ikkje svik i denne verden, som æ trudde sku bli min.
Det va de åran –de gamle femtiåran som skjulte alle såran under huden, men i alle fall va drømmen varm og krigen kald.
(Innspilt på Det va de åran)
Sekstitallet er det lengste tiåret jeg har opplevd. I 1960 var jeg ti år, i 1970 var jeg blitt dobbelt så gammel! Når man dobler levealderen, har det skjedd mye i mellomtida, og jeg har plukket fram noen spredte bilder fra mitt indre fotoalbum. Også her bør man helst ha levd ei stund for å kjenne til navn som Kupper’n, Jonny Nilsson og Karuisawa ...
Æ ser mæ sjøl i sekstitre:
Æ sett på skolen og følge med.
I klassen herske ro og fred, førr radioen står på.
En Beatles-fan med snauklept hår
på tur mot sine tretten år
blir knust når Jonny Nilsson går
og Kupper’n lar sæ slå.
Å – førr et nederlag:
Karuisawa!
Å – førr en drømmedag førr svenske skrytepava!
Æ ser mæ sjøl i sekstiseks:
D’e Radio Lux og lugg som veks
og skjule sånne små kompleks
man får når man blir stor.
Realskolen den e kommunal
og grønnrusstida en portal te landsgymnas og bacchanal som ryste far og mor.
Å – førr nån lange år mens æ kraup ut av skallet!
Å – førr et mas om hår det va på sekstitallet!
I sekstiåtte sett en kar og leite på en spansk gitar og sangstemmen e ikkje rar, men Dylan e jo bra!
I Praha rulle Sovjet fram og i det fjerne Vietnam
blir snille gamle Onkel Sam te monsteret USA!
Å – blei æ nån gang klok på disse ti’en?
Å – førr ei minnebok
å vise nostalgien!
(Innspilt på Det va de åran)
Syttitallet er et sagnomsust tiår, iallfall for oss som var unge og sto på barrikadene i alskens politiske kamper den gangen. Vi var ikke så mange som vi sjøl trodde, men samtidig mer mangfoldige enn mange tror i ettertid. Det var alt fra stramme mlere til mer elastiske anarkister – og noen hadde litt av begge deler i seg. Felles var engasjementet for en mer rettferdig verden.
Vi va de reine og ranke og nån va litt lørvat og skakk. Prektig i gjerning og tanke og nån satt på kroa og drakk.
Vi va maoista, vi va leninista, vi va anarkista, troskista –og lista va lagt: revolusjon!
På Youngstorget hørte dem alt fra en skjult mikrofon ...
Så mange myta som førrtell oss kem vi va!
Så mange ungdomssynde å ta avstand fra!
Men æ førr min del vil no si at søttifem prosent va bra (som han Mao ville sagt) ...
Vi gikk fra sommerleir te visefestival, og om nån fyrtårn sto og blinka feil signal va det velsigna å få våkne opp og være radikal!
Vi va de unge som trudde; og nån trudde mest på tvil.
Nån gikk i takt da dem snudde, og nån sloss med urøddig stil mot imperialista, mot revisjonista, mot ramp og fascista, troskista –ja, lista va lang: engasjement!
På Youngstorget har dem en teip med kver tone vi sang ...
(Innspilt på Det va de åran)
Ragnar Olsen (f. 1950 i Tromsø) er kjent som dramatiker, tekstforfatter og oversetter, men kanskje aller mest som visesanger. Gjennom femti år har han skrevet et ukjent antall viser, med humor, politisk snert og en sikker sans for rim og rytme.
I denne boka finnes nærmere seksti av disse visene, med noter og besifring som gjør dem tilgjengelig for nye sangstemmer.
Boka er illustrert av billedkunstneren Karl Erik Harr som er kjent for stemningsfulle bilder av natur og folkeliv, gjerne fra nord.
ISBN 978-82-8104-615-3 www.orkana.no