Sola-et samisk fryktbarhetssymbol by Orkana

SOLA – ET SAMISK FRUKTBARHETSSYMBOL

Undersøkelse av solsymbolet på samiske trommer

Orkana Akademisk

Sola – et samisk fryktbarhetssymbol Undersøkelse av solsymbolet på samiske trommer

Ola Graff

Denne boken utgies samtidig som fysisk utgave og elektronisk utgave med åpen tilgang (Open Access). Den fysiske utgaven er underlagt vanlige rettighetsbegrensninger etter åndsverksloven, mens åpen tilgang-utgaven er gratis og regulert av åndsverkloven og betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY 4.0.

Creative Commons-lisens CC-BY 4.0 tillater andre å kopiere og distribuere verket i ethvert medium eller format, og materialet kan benyttes til ethvert formål. Det må refereres korrekt til verk og forfatter, og referanse til Creative Commons-lisensen og hvilke endringer som eventuelt er gjennomført må inkluderes. Referanser til originalverket skal ikke presenteres på en slik måte at det gies inntrykk av at forfatter eller utgiver støtter gjenbruker eller gjenbrukers anvendelse av verket. Enhver anvendelse av materialet i dette verket kan ikke begrense andres rett til gjenbruk av materialet.

For en fullstendig beskrivelse av Creative Commons-lisensen se følgende nettside: https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/legalcode.no

Bildene i boken er ikke omfattet av bokens CC-lisens, og kan verken kopieres, bearbeides eller videreformidles på noen måte.

ISBN trykket bok: 978-82-8104-619-1

ISBN PDF: 978-82-8104-620-7

ISBN EPUB: 978-82-8104-621-4

ISBN HTML: 978-82-8104-622-1

ISBN XML: 978-82-8104-623-8

DOI: https://doi.org/10.33673/OOA20242

Forsidebilde: Solsymbolet hentet fra Frøyningsfjell-tromma, ei tromme muligens fra Grong. Bildet er henta fra Ernst Manker: Die lappische Zaubertrommel, Stockholm 1950. Baksidebilde: Sola fotografert i Lørenskog 2018. Foto: Heidi Irene Høybraaten

Design: Design Baltic

Utgivelsen er støttet av UiT Norges arktiske universitet og Kulturrådet.

www.orkana.no post@orkana.no

trommer med soltegn som bare finnes hos Rudbeck

Rudbecks forklaringer – kildekritisk vurdering

Rudbecks forklaringer – samisk tradisjon?

«Linné-tromma» – ei misforstått prestetolkning?

nordlig tromme

To nyere trommer – Bindals-tromma og Velfjord-tromma

Å FORSTÅ SOLSYMBOLET

DEN ROMBISKE SOLA – ET TROMMETEGN

Samenes dyrking av sola er åpenbart gammel (Nesheim 1971 s. 409). Den svenske erkebiskopen Olaus Magnus skriver i 1555: «Sålunda dyrka de solen, som under hela sommaren lyser dem, bringande henne tackoffer, därför att hon skänker dem ljus mot det mörker som länge plågat dem och värme mot den omåttliga kölden» (Magnus 1555, Tredje boken, Andra kapitel).

Det er en rekke kilder som omtaler dyrking av sola som ga lys og varme. «Lappstudenten» Paulus Samilin fra Lule lappmark ga i 1742 ei forklaring av ulike ord: «'Beifwe', Solen, den dyrcka ock lapparne för en gud, och det till den ändan, at hon skal skina klar og giöra at gräset växer till renens föda» (Reuterskiöld 1910 s. 13).

Kildene forteller at sola ved offerritualene ble framstilt gjennom sirkulære etterligninger. Kilden Anonym forteller: «Der offredes til hende, at hun skulle skinne vell, og sattes ved hendes offer, hende til ære, een Ring paa een sticke, af saadan figure , hvilcken Ring var smugt giort af Træ, og oversmurt af offre Creatuurets blod» (Anonym [etter 1752], 1945 s. 171 ).

Presten Johan Randulf på Nærøy skriver at trefiguren til «Paive eller Soelen» var «Soelens Effterlignelse» (Randulf [1723], Qvigstad 1903 s. 37). Han skriver videre:

… falde de paa Knæ og bede Soelen om hendis Lius og Skin, og offre de et stykke træ udskaaret med et stort rundt Hull, som figuren udviiser: Dette holde de saa mod Solen, at hun skal skinne der igiennem til et Taknemmeligheds Teign for hendis Glands og for hun haver ladet seig see (ibid. s. 51).

Schefferus forteller at man ved offer til sola plasserte beina i en sirkel for at de skulle ligne sola (Schefferus [1673], 1971 s. 44).

Alle disse avbildningene er ikoniske, dvs. at de ligner på den runde sola. Som nevnt ser Uno Holmberg dette som så selvfølgelig at han skriver: «Men den vanligaste solfiguren, som användes särskilt vid offer till solen är naturligvis en cirkelrund ring» (Holmberg 1987 s. 55).

Det er ingen kilder som antyder at en solring kunne lages rombisk. Både solringen og andre fremstillinger skulle etterligne den sirkulære sola.

Flere av disse beskrivelsene er fra områder som samtidig hadde trommer hvor det rombiske soltegnet dominerte. Sola uttrykt både som sirkel og rombe har vært i bruk samtidig i de samme områdene.

De har tydeligvis hørt hjemme i ulike sammenhenger. Den rombiske sola var et tegn som bare var brukt på trommene, aldri utenom. Den må ha fått sitt utseende og sin betydning gjennom å være et trommetegn, i kontrast til det sirkulære symbolet som bruktes i soldyrkinga. Det var trommene som ga konteksten dette tegnet må forstås i.

DEN ROMBISKE SOLA – ET FELLES, SYMBOLISERENDE TEGN

På noen trommer er sola tegnet rund. Men på mange av trommene, særlig på de sørsamiske, avbildes sola som en sentralt plassert rombe. Mange gjengivelser av ikke-bevarte trommer har også denne figuren. Figuren gir grunn til undring. Sola er alltid rund, uansett tid på døgnet, uansett tid på året og uansett sted på jorda. Bare under helt spesielle og sjeldne astronomiske og atmosfæriske forhold kan sola miste litt av den runde formen. Dette er noe alle vet. På tross av dette avbildes sola firkantet. Flere forfattere har påpekt det merkelige i at sola ikke avbildes rund.

Ernst Manker anser at de sørlige trommene som er benevnt «Åsele-type», er mer opprinnelige, mer «ekte» samiske enn trommene lenger nord. Åsele-typen har ifølge han det mest naturalistiske, levende

Illustrasjon 10. Et typisk rombisk solsymbol. Denne tromma er fra de sørlige områdene og oppbevares ved Nationalmuseet i København. Sannsynligvis var tromma registrert ved Universitetsbiblioteket i Uppsala i 1729.

og umiddelbare innholdet, mens de nordlige trommene har en mer skjematisk stil og abstrakte karakterer (Manker 1950 s. 62). Hvis dette synspunktet er rett, gir det desto større grunn til å undres hvorfor sola avbildes firkanta på de sørlige trommene, hvor den ifølge dette argumentet heller burde ha vært avbildet rund.

Det synes å ha vært ei gammel samisk forestilling at den runde formen er vakker. Professor J.A. Friis skriver om «den nationale lappiske Skik at give enhver Ting en saa rund Form, som den efter sin bestemmelse paa nogen Maade kan modtage; thi jo rundere en ting var, des mere synes den efter lappisk Forestilling at have nærmet sig idealet for Skjønhed» (Friis 1871 s. 83). Ut fra dette blir det enda merkeligere at man ga den runde sola, som hadde så stor betydning for alt liv, en firkantet form. Det må ha vært sterke grunner som lå bak.

Månen er et annet himmellegeme som er rundt, selv om den endrer utseende fra dag til dag og bare sjelden framstår helt rund. Det finnes bare noen få sikre månefigurer på trommene, men på rundt 20 av de bevarte trommene har blant annet Manker gjettet at det finnes en månefigur, de fleste fra det umesamiske området og nordover. Månen avbildes her alltid enten rund eller som en måneskalk. I begge tilfellene ligner avbildningene månens utseende. Avbildningene er ikoniske.4

Illustrasjon 11. Rund månefigur.

4 Det finnes ett mulig unntak. På Schefferus tromme D (se illustrasjon 37) er figur n en firkant som oppgis å være månen. Dette er underlig, for nøyaktig ens figurer (figur m, p og q) oppgis å være stjerner. Samtidig er en helt annet utseende figur (figur i) også oppgitt å være stjerne. At figur n virkelig skal være månen, er derfor ikke helt overbevisende.

Tromma selv finnes avbildet på nær halvparten av alle trommene (Christoffersson 2010 s. 213). Den avbildes alltid rund eller oval, det vil si som ei ikonisk avbildning.

Illustrasjon 12. Rund trommefigur. Trolig fra sørlig område.

Hvorfor avbildes disse runde gjenstandene runde, mens den runde sola avbildes firkantet? Det jeg anser som den nærliggende forklaringa, er at avbildningene av måne og tromme ikke har andre symboliserende betydninger enn å være måne og tromme. De avbildes derfor slik de er. Den rombiske solfiguren synes å ha en helt annen status. Den er ingen naturalistisk avbildning. Det må finnes meningsrelasjoner som gjør solfiguren til et symbol med betydning(er) utover det å representere den konkrete, runde sola.

Rydving påpeker et generelt kildekritisk problem i tolkning av trommefigurene, at det er «omöjligt att veta om figurerna var tänkta att vara avbildande eller om de symboliserade något» (Rydving 2007 s. 38). Den rombiske sola er ikke ikonisk, og derved ikke direkte avbildende. Man kan med stor sikkerhet anta at den må være symboliserende. Professor Ørnulf Vorren ved Tromsø Museum har uttrykt en lignende tanke: «På de samiske runebommene har vi bevart konkret dokumentasjon av sola som mytologisk begrep» (Vorren 1985 s. 5).

Det er en stor variasjonsrikdom i de ulike symbolene på trommene. Det ble bemerket allerede av Schefferus: «För övrigt är att

märka, att alla trummor icke äro målade med samma bilder» (Schefferus [1673], 1956 s. 159). Louise Bäckman har påpekt at «the drums expose conceptions of an individual character that makes it very hard to interpret them as expressing a common religious belief system» (Bäckman 1987, sitert fra Rydving 2010 s. 52).

Et kildekritisk problem i tråd med dette er at kildene ofte ikke skiller mellom ulike geografiske områder. Forskerne er delt i synet på hvor viktig dette er. Steffensen hevder at det er «sannsynligt, at der også har eksisteret flere regionale forskelle i den samiske religion, end kilderne afslører» (Steffensen 1985 s. 107). Den samiske forskeren May-Lisbeth Myrhaug på sin side mener at kildene «gir oss et bilde av felles trossatser tross regionale, lokale og ikke minst næringsmessige variasjoner» (Myrhaug 1994 s. 21). Dette stemmer overens med synet hos Mebius, som skriver mer allment at: «Det fanns regionala skillnader, även om dessa inte berörde de väsentliga och centrala inslagen i samisk religion» (Mebius 2003 s. 17).

Man må trolig forvente at det for flere hundre år sida eksisterte ulike syn og oppfatninger av de ulike figurene på trommene, enten det skyldes regionale ulikheter eller bare individuelle. Likevel er selve solsymbolet merkverdig stabilt og enhetlig i de sørlige samiske områdene. Det bemerkes allerede av Hans Skanke i 1730: «Der ere at see eendeel almindelige characterer, som ere tilfælles og paa alle Runebommer findes, saasom Peiwes» (Skanke [1730], 1945 s. 181).

Den store utbredelsen og de store likhetene når det gjelder det rombiske solsymbolet, tyder på at det har vært en utbredt, felles grunnforståelse av de grunnleggende sidene ved dette symbolet, og at det har vært forstått som et symboliserende tegn. At det fantes et felles, underliggende system, vil være et grunnleggende premiss i analysene i denne boka.

TO SOLSYMBOL – SIRKULÆRT OG ROMBISK

Den såkalte Frøyningsfjell-tromma (ei tromme fra Freavnantjahke i Foldalen i Nord-Trøndelag) ble konfiskert på begynnelsen av 1700-tallet. Den er også kalt «Meiningen-tromma» fordi den ble gitt til museet i Meiningen.

Illustrasjon 13. «Frøyningsfjell-tromma». Muligens beslaglagt av Thomas von Westen i Grong i 1723. Fra sørsamisk område. Tromma ble i 1837 forært Städtische Henneberger Museum i Meiningen i Tyskland. I 2023 ble tromma overført til Saemien Sijte – Sørsamisk museum.

Tromma var et viktig instrumentet i den gamle samiske kulturen. Den var vidt utbredt og hadde en enorm betydning. På mange av trommene finnes et stort, firkantet tegn som er plassert midt på trommeskinnet. Det skal forestille sola. Å avbilde den runde sola som en firkant, er merkelig. Samtidig finnes det runde soltegn.

Forfatteren prøver å forstå hvilken betydning disse tegnene hadde i den gamle samiske verdensforståelsen, og han skisserer hvordan den historiske utviklinga kan ha vært som frambragte disse tegnene.

Boka er et viktig bidrag til forståelsen av samisk identitet og av de historiske sammenhenger den inngår i.

Ola Graff er professor emeritus ved Norges arktiske universitetsmuseum (Tromsø museum). Han har publisert flere bøker og artikler om tradisjonsmusikk i nord, fra både norsk, kvensk og samisk tradisjon.

ISBN 978-82-8104-619-1

www.orkana.no

Orkana Akademisk

Sola fotografert i Lørenskog i 2018. Foto: Heidi Irene Høibraaten.