Page 1


k apIttEl 1

Innledning

emneT fOr 400 år SIDEn ble mennesker brent levende på bål i Europa. Dette var kvinner og menn som ble straffet med døden fordi de angivelig skulle ha utøvd trolldom. Denne boken handler om dem som ble utsatt for trolldomsforfølgelse i Skottland og Finnmark, og som gikk en dyster skjebne i møte. Under trolldomsprosessene ble personer av begge kjønn ført for retten for brudd på trolldomslovgivningen. I tillegg til utøvelse av trolldom kunne man bli anklaget for å benytte seg av trollfolks råd eller å samarbeide med trollfolk.1 De trolldomsmistenkte ble rettsforfulgt i kriminalsaker, side om side med personer anklaget for mord, tyveri og andre forbrytelser. Forfølgelse av antatte trollfolk fant sted over store deler av Europa i løpet av perioden som kalles tidlig nytid eller tidlig moderne tid, fra 1500 til 1800. Det var en sammenhengende periode med trolldomsforfølgelse fra 1560 til 1782, med 1600-tallet som det mest intense hundreåret.2 Forfølgelsen fant sted i Skottland fra sent på 1500-tallet til tidlig på 1700-tallet og i Finnmark i løpet av hele 1600-tallet. Trolldomsprosessene i Europa startet i området nær Alpene og spredte seg til alle deler av Europa. Den sørvestlige delen av Tyskland og Skottland opplevde alvorlig trolldomsforfølgelse fra slutten av 1500-tallet.3 Forfølgelsen i Europa omfattet både katolske og protestantiske regioner. Robert Muchembled påpeker at kjerneområdet for trolldomsforfølgelse lå i Vest- og Sentral-Europa, som var delt mellom protestanter og katolikker mellom 1560 og 1630. Forfølgelsen nådde også Øst-Europa og oversjøiske kolonier i Amerika.4 For å få et inntrykk av intensiteten i trolldomsforfølgelsen i Europa er det interessant å se på antall henrettede i trolldomssaker i et bestemt område i relasjon til folketallet på samme tid. Richard M. Golden har beregnet befolkningstall rundt år 1600 og sammenholdt disse med antallet henrettede under trolldomsforfølgelsen i 24 europeiske land eller regioner. I henhold til Golden var antatt befolkning i Europa mellom 92 og 94 millioner rundt år 1600.5 Hans anslåtte tall for henrettede i Europa under trolldomsprosessene er mellom 40 000 og 52 000. Blant forskere varierer ellers tallet på henrettede mellom 40 000 og 60 000. Brian P. Levacks anslår 45 000, og Wolfgang Behringers estimat er 50 000.6 Dette

k art 2: Arktis, 1636. Henricus Hondius. Ginsberg, William B., Printed Maps of Scandinavia and the Arctic 1482–1601 (New York), 141.


14

Liv Helene Willumsen

Dømt til ild og bål Trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark

betyr at i den europeiske befolkningen ble omtrent 0,5 per tusen henrettet under trolldomsprosessene. Imidlertid var omfanget av trolldomssaker ujevnt fordelt geografisk i Europa. I noen områder fant svært mange trolldomsprosesser sted, i andre områder svært få. Det kan nevnes at antall henrettede under trolldomsprosessene i forhold til folketallet i Skottland var fem ganger det europeiske gjennomsnitt og i Finnmark hele seksti ganger det europeiske gjennomsnitt.7 Sammen med deler av Sentral-Europa var Skottland og Finnmark blant områdene som var utsatt for svært alvorlig trolldomsforfølgelse, med et høyt antall henrettede i forhold til befolkningen.8

TrOllDOm Og magi I hele Europa var troen på trolldom og magi svært utbredt i tidlig nytid.9 Men hvilke ord som ble brukt for å betegne trolldom og trolldomskyndige personer i ulike land, varierte. I Norge var det ordene trolldom, trollkvinne, trollkarl og trollfolk som ble anvendt på 1600-tallet. Det er disse ordene som brukes i originalkildene. I Tyskland ble Hexe, Hexenmeister og Hexerei brukt i originalkildene, i England witch, witchcraft, sorcerer og sorcery. Begrepene trolldom og magi er nært beslektet betydningsmessig. Randi Rønning Balsvik sier at begrepene trolldom og magi viser til enkelte personers evne til å la supranormale krefter virke inn på andre mennesker på en negativ måte. Kreftene er usynlige og brukes til å forårsake ulykke, sykdom og død.10 Jeg vil i det følgende klargjøre hvordan begrepene trolldom og magi brukes i denne boken og hvordan de forholder seg til tilsvarende engelske begreper med samme meningsinnhold. Ordet magi, på engelsk magic, brukes om bearbeidelse av overnaturlige makter i både god og ond hensikt. Begrepet kan knyttes til ordet magia, som inkluderer skadevoldende magi, også kalt svart magi, og velgjørende magi, også kalt hvit magi. Svart magi har en ond hensikt og hvit magi en god hensikt. Magi er altså en betegnelse som dekker alle avskygninger av trolldom og manipulasjon av overnaturlige makter, uansett hensikt eller effekt.11 Ifølge Bente Gullveig Alver innbefattet den magiske måten å se verden på en aksept av at det fantes en kraft av spesiell karakter som kunne ta bolig i bestemte steder, gjenstander og levende vesener, men som menneskene også kunne aktualisere og bruke i visse situasjoner og ved bestemte handlinger. Man hadde forskjellige forklaringer på hvorledes disse menneskene fikk sine evner. Det fantes folkelige forestillinger om at trolldomskyndige hadde fått kontakt med et åndevesen. En slik kontakt kunne få gode eller onde gjerninger som konsekvens, og ble vanligvis oppnådd selvforskyldt.12 Tilgang til en slik evne kunne man få gjennom et menneske som


k apIttEl 1

Innledning

hadde den fra før, vanligvis et eldre menneske som overførte kunnskapen til den unge. En slik evne kunne også overdras gjennom en ting, eller man kunne få den uforskyldt gjennom arv fra foreldre. Det at evnene kunne brukes til det gode og til det onde, førte til at folk hadde et ambivalent syn på de trolldomskyndige. Man omgikkes dem med varsomhet. Alver sier: «Om denne ‹brug› eller disse handlinger bestemtes eller blev erfaret som gode eller onde, afhang af den sammenhæng disse handlinger stod i og hvilken posisjon, de blev set ud fra. Dette verdensbillede havde plads både til troen på Gud og på folketroens væsner som styrende og regulerende».13 Trollfolks virksomhet ble altså antatt å ha positive så vel som negative konsekvenser. Det var en usikkerhet forbundet med slike mennesker. Hvit magi har til hensikt å bringe noe fordelaktig til utøveren eller andre.14 Det er forbundet med helbredelse, spådomskunst, gjenfinning av tapte gjenstander, anvendelse av kjærlighetsdrikk samt ritualer for å motvirke svart magi.15 Hvit magi kan brukes i forbindelse med helbredelse av sykdom, ofte sykdom som er vanskelig å forklare. Den kan også brukes for å øke fiskerens fangst eller bondens avling og for å bringe lykke til buskapen. Den kan brukes for å forbedre kvinnens fruktbarhet. Den kan brukes for å forhindre storm og ulykker. Den kan brukes for å få rettferdighet til å skje fyllest. Selv om noen former for hvit magi, for eksempel kjærlighetsdrikk, kan bli betraktet som god for noen og dårlig for andre, er hensikten med hvit magi oftest god. Det er i det store og det hele en magisk praksis med positive resultater. Svart magi har derimot til hensikt å utføre skadelige gjerninger. På norsk er det ordet trolldom som brukes om denne typen magisk utøvelse. Trolldom dekker betydningsmessig to engelske ord, sorcery og witchcraft. Betydningen av sorcery er skadebringende rituell magi, utøvd av enkeltpersoner, ofte kombinert med bruk av formularer, handlinger og fysiske objekter.16 Ordet witchcraft knyttes til ondskap. Trollfolk er onde personer, og trolldomshandlinger er onde handlinger utført ved hjelp av overnaturlige makter.17 Witchcraft vil ofte dekke den typen trolldom som har djevelen som sentrum, og der utøverne er djevelens undersåtter. Begrepet trolldom omfatter mange aspekter, og man kan for perioden tidlig nytid sette et skille mellom en forståelse knyttet til nedarvet folklore og en ny forståelse av ordet. Det gamle trolldomsbegrepet var, ifølge Bente Gullveig Alver, basert på forestillingen om at noen mennesker «har supranormale evner og ejer evnen til at kontakte den oversanselige verden».18 Dette synet, at noen mennesker hadde overnaturlige evner, endret seg på 1400-tallet, og et nytt troll-

15


16

Liv Helene Willumsen

Dømt til ild og bål Trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark

fIg. 1: Heksekjøkken. (1610). Francken, Hieronymus den eldre (1540–1610). © Erich Lessing.

domsbegrep kom til syne. Den nye forståelsen av trolldom dukket opp i Europa like før den mest intense forfølgelsen av trollfolk startet. I henhold til det nye trolldomsbegrepet fikk de trolldomskyndige sine overnaturlige evner gjennom en pakt med djevelen og ble utelukkende oppfattet som destruktive personer. Hun eller han tilhørte djevelens hemmelige hær og skulle bidra til å innføre djevelens rike på jorden. Alver framhever at allmuens forståelse av magi på 1600- og 1700-tallet var forskjellig fra den lærde elitens forståelse. Mens den lærde eliten betraktet allmuens magiske praksis som ond og ugudelig, så allmuen verden som magisk. En person med spesielle magiske evner og kunnskap ble betraktet som et medium mellom overnaturlige makter og mennesker.19 Endringen i forståelsen av trolldom i tidlig moderne tid gjør det hensiktsmessig å sette et skille mellom de to begrepene maleficium og diabolisme. Det latinske ordet maleficium knytter seg til nedarvet folklore og betegner skade utløst gjennom overnaturlige midler.20 Denne skaden kunne utøves ved hjelp av synlige ritualer og objekter, men også som en indre handling.21 Resultatet av maleficium var antatt å være sykdom eller død hos mennesker eller dyr, i tillegg til uhell, fattigdom og impotens.22 I denne boken vil maleficium bli brukt om skadebringende magi, også kalt skadetrolldom, en tillært evne utført på individuell basis ved bruk av overnaturlige krefter. Det inkluderer bruk av formularer, gjenstander og ritualer, i tillegg til et ondt ønske eller et ondt blikk for å kaste ondt over noen eller noe. Det er snakk om en virksomhet der mennesker er i stand til å kommandere og manipulere mystiske og overnaturlige makter med det formål å forårsake skade.23 Diabolisme betegner trolldom knyttet til djevelen. Denne typen trolldomsutøvelse skilte seg fra maleficium på flere måter. Den viktigste forskjellen var inngåelse av djevlepakt. Ved å gå inn i en pakt med djevelen fikk en person angivelig kraft til å utføre onde gjerninger, og vedkommende gikk med på å tjene djevelen og å tilhøre hans hemmelige hær av allierte. En trollkvinne eller trollkarl ble fristet av djevelen til å inngå pakten, og vedkommende ble ofte tilbudt penger eller lykke. Det var et ritual forbundet med det å inngå djevlepakt, der den som inngikk pakten, vendte seg fra


18

Liv Helene Willumsen

Dømt til ild og bål Trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark

Gud og dåpspakten og lovet å tjene Den Onde. I tillegg til djevlepakt kom idéen om samlinger av trollfolk på kjente heksesteder, der deltakerne kunne være omskapt som fugler eller dyr, og der djevelen var midtpunktet.24 Et trolldomskonsept med opphoping av visse elementer kommer til syne, ofte kalt et kumulativt trolldomskonsept. Det innbefattet djevlepakt, omskaping, flygeturer, samlinger av trollfolk, utleggelse av andre trolldomskyndige og kollektive trolldomsaksjoner – ofte med katastrofer i lokale samfunn som resultat. Dette trolldomskonseptet var knyttet til en lærd europeisk doktrine, demonologi, en lære sentrert rundt djevelens virke og hvordan man skulle avsløre og behandle trollfolk. Den demonologiske doktrine fikk fotfeste over hele Europa i perioden fra siste halvdel av 1400-tallet til første halvdel av 1600-tallet på grunn av hurtig spredning av demonologiske verker.25 Det mest kjente av disse verkene var Malleus Maleficarum, på norsk kalt Heksehammeren. På begynnelsen av 1600-tallet var demonologiske idéer kommet inn i lovverk og religiøse skrifter og ble hurtig overført til allmuen.26

fIg. 2: Tittelside av Malleus Maleficarum (orig. 1586), utgave fra 1588. Sprenger, Jacob (1436–1496) og Kramer, Heinrich (1430–1505). National Library of Scotland.

Den demonologiske forståelsen av trolldom ble betraktet som svært alvorlig fra rettsmyndighetenes side. Djevelen var en mektig fyrste, og den som var i allianse med ham, ble sett på som en farlig person. Doktrinen hadde et kollektivt element inkorporert, som førte til at én påbegynt trolldomssak fikk en eksplosiv økning. Den anklagedes tilståelse av deltakelse på samlinger av trollfolk og kollektive trolldomsaksjoner ledet til at mange som skulle ha deltatt på samme samling eller samme trolldomsoperasjon, ble navngitt. Dette resulterte i kjedeprosesser, saker med innbyrdes sammenheng som foregikk i en konsentrert tidsperiode. Den som først ble anklaget, oppga navn på andre som kunne eller som hadde utøvd trolldom. Dermed ble nye trolldomsmistenkte brakt for retten i løpet av kort tid.27 De anklagedes tilståelser, i kildene kalt bekjennelser, var en bekreftelse på en sterk frykt for en ugudelig, skjult hær av djevelens medsammensvorne. Denne frykten var utbredt blant juridiske embetsmenn så vel som blant kirkens menn.28 Det demonologiske konseptet hadde innvirkning en begrenset historisk periode, på samme måte som trolldomsprosessene var avgrenset til en bestemt historisk periode. Mens den


K apittel 1

Innledning

tradisjonelle typen trolldom i mange former var vanlig både før, under og etter trolldomsprosessene, knyttes det demonologiske konsept hovedsakelig til trolldomsprosessene i tidlig moderne tid. Da rettslig forfølgelse av trollfolk må sees i samband med faktorer som hadde betydning for den aktuelle perioden de fant sted i, må det eksistere noen forklaringsfaktorer som tidsmessig kan knyttes til oppkomsten og varigheten av trolldomsprosessene. En slik sentral faktor er den demonologiske doktrine. Derfor ser jeg demonologiske idéer som viktig når det gjelder å drøfte de historiske trolldomsprosessene.29 Imidlertid var ikke alle trolldomssaker knyttet til demonologi, og alle sakene fant heller ikke sted i kjedeprosesser. Enkeltstående saker har også betydning for vurdering av trolldomsforfølgelsen som fenomen.30 Som oftest forekom enkeltprosesser i perioder med lite intensiv forfølgelse, mens kjedeprosesser forekom i perioder med svært intens forfølgelse. Noen år var det svært mange saker, andre år få eller ingen. Et slikt mønster i hyppighet går igjen i land der trolldomsforfølgelse foregikk. Utøvelse av magi og trolldom har til felles at virksomheten baserer seg på manipulasjon av mystiske og overnaturlige makter. Men skillelinjen mellom svart og hvit magi kan iblant bli utydelig fordi det eksisterer gråsoner hvor utfallet av den magiske praksisen kan være til det bedre for noen og til det verre for andre. Når det gjaldt trolldomsprosessene var det slik at svart magi langt oftere enn hvit magi kom i søkelyset, ganske enkelt fordi den var uhellsvanger.31 Svart magi resulterte vanligvis også i langt alvorligere domfellelser enn hvit magi. Men det er viktig å understreke at også utøvelse av hvit magi, signing og helbredelse, ble sett på som djevelske kunster i tidlig nytid – en ugudelig virksomhet som ble kriminalisert. I Norge var det faktisk dødsstraff for signeri i perioden 1593–1617.32 Synet på hvor alvorlig ulike typer magisk virksomhet var, endret seg i løpet av perioden med trolldomsforfølgelse. Det gjennomgående var imidlertid at alle typer magi ble kriminalisert. Vi har sett at manipulasjon av overnaturlige krefter er vesentlig for forestillingen om trolldomsutøvelse og at man i tidlig nytid trodde at en person kunne få tilgang til disse kreftene på ulikt vis. Det gamle og det nye trolldomsbegrepet, maleficium og djevlepakts-

19


20

Liv Helene Willumsen

Dømt til ild og bål Trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark

relatert trolldom, resulterte i to ulike typer rettssaker i Skottland og Finnmark. På den ene siden var det enkeltsående og isolerte saker, der én person om gangen ble ført for retten. Denne typen rettssaker var basert på forståelsen at trolldom var utøvd på individuell basis. På den andre siden var det kjedeprosesser, basert på demonologiske idéer, djevlepakt, og en forståelse av at trolldom ble utøvd kollektivt. Målet med de sistnevnte prosessene var å identifisere djevelens hemmelige medsammensvorne og sørge for at disse fikk sin straff. Her var den demonologiske lære sentral, med et tankegods som fikk stor betydning for trolldomsforfølgelsen i hele Europa. For å vurdere virkningen av trolldomsprosessene må alvorlighetsgraden av forfølgelsen veie tungt, forstått som antall henrettelser ut av antall anklagede. Fordi henrettelsesraten var svært høy under kjedeprosesser, må disse regnes som mer alvorlige enn enkeltstående trolldomssaker. Kjedeprosessene var nært knyttet til den demonologiske doktrine, og det må tillegges vekt at slike prosesser i stor grad fikk dødelige konsekvenser. Det er også interessant å se at geografisk variasjon i hyppighet av saker under trolldomsprosessene var et markert trekk over hele Europa. Det kunne være mange saker i en region og nesten ingen i naboregionen. Hva som var årsak til dette, har imidlertid trolldomsforskere ikke funnet svar på. For Skottland og Finnmark var det spesielle forhold knyttet til tro på og utøvelse av trolldom og magi. Dette hadde å gjøre med at det i begge områder bodde en etnisk minoritetsgruppe som hadde rykte på seg for å være særlig trolldomskyndig. Samene i Finnmark var kjent i hele Europa for å kunne utøve trolldom. De kunne kaste gand over mennesker og dyr, selge vind til seilbåter og bruke runebomme.33 I Skottland var det spesielle forestillinger knyttet til den etniske gruppen som levde i området Highlands, kalt høylenderne. I motsetning til de andre skottene, lavlenderne, som bodde i området Lowlands, var høylenderne blant annet antatt å være i besittelse av et «andre» syn, second sight, som gjorde dem i stand til å se inn i det framtidige.34 Som vist ovenfor dekket begrepene trolldom og magi et vidt betydningsspekter. I denne boken legges til grunn en bred forståelse


K apittel 1

21

Innledning

av disse begrepene. Jeg lar min undersøkelse omfatte alle former for trolldom som ble brakt for retten i kriminalsaker.35 Den samme forståelsen anvender Jørn Øyrehagen Sunde i sin studie av rettsapparatet i tidlig moderne tid, der alle typer metafysiske makter som kan påvirke menneskers skjebne, inkluderes.36 En slik bred forståelse gjør at jeg kan fange opp alle personer som ble rettsforfulgt for å ha praktisert trolldom. Sakene mot disse personene utgjør mitt kildemateriale. Dermed er det i stor grad rettsapparatets oppfatning av trolldom som legger premissene for hvem som ble anklaget under trolldomsprosessene og hva slags rettslig behandling disse fikk.

k art 3: Skandinavia, 1552. Sebastian Münster. Ginsberg, William B., Printed Maps of Scandinavia and the Arctic 1482–1601 (New York), 59.


22

Liv Helene Willumsen

Dømt til ild og bål Trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark

sTuDier Om magi Og TrOllDOm I Skottland er det de senere år blitt publisert en rekke bøker knyttet til feltet magi og trolldom. Artikkelsamlingen Witchcraft and Belief in Early Modern Scotland, redigert av Julian Goodare, Lauren Martin og Joyce Miller, kom ut i 2008. Boken inneholder artikler om trolldomstro blant høylendere og lavlendere, djevelens tilsynekomst, djevlebesettelse, analyse av kloke folk og helbredere så vel som tradisjonell skotsk trolldomstro satt inn i en europeisk sammenheng. Lizanne Henderson og Edward B. Cowan har skrevet en bok om alvetro, et spesielt element i skotsk folklore.37 Emnet trolldom i høylandet er blitt behandlet av Ronald Hutton, da knyttet til en keltisk kontekst.38 Sjamanisme knyttet til en skotsk sak er studert av Emma Wilby.39 Flere forskningsarbeider knyttet til magi og folkemedisin er utført av Joyce Miller.40 Magi og trolldom i 1600-tallets Skottland er behandlet av P.G. Maxwell-Stuart, en av flere bøker han har utgitt om trolldomsprosessene i Skottland.41 Totalt sett viser disse studiene en stor variasjon i tro på magi og trolldom i tidlig nytid og et vidt spekter av innfallsvinkler blant forskere. I Norge er emnet trolldom og magi blitt studert utførlig av Bente Gullveig Alver. Hun publiserte i 1971 Heksetro og trolldom og i 2008 Mellem mennesker og magter. Magi i hekseforfølgelsernes tid.42 Ørnulf Hodnes bok Mystikk og magi i norsk folketro, som kom ut i 2011, kan nevnes når det gjelder nyere utgivelser om magi i norsk tradisjon. Samme forfatter publiserte i 2012 boken Kjærlighetsmagi. Folketro om erotikk, forelskelse og ekteskap.43 En studie av trolldom og magi i nordisk middelalder representerer Stephen A. Mitchells bok Witchcraft and Magic in the Nordic Middle Ages fra 2011. Ser man på Europa i sin helhet, finnes et stort antall bokutgivelser om magi og trolldom i tidlig nytid. Her kan blant annet nevnes en artikkelsamling redigert av Jonathan Barry, Marianne Hester og Gareth Roberts, Witchcraft in Early Modern Europe.44 Boken inneholder artikler om trolldomstro i Østerrike, Tyskland, Sveits, Frankrike, England og Amerika. Den har en klar tverrfaglig tilnærming som inkluderer historie, religion og skjønnlitteratur. I boken Witchcraft and Magic in Europe, redigert av Bengt Ankarloo, Stuart Clark og William Monter, tas kulturelle aspekter knyttet til trolldom og magi opp, der


K apittel 1

Innledning

fIg. 3: The Fairy-Feller’s Masterstroke, detalj. Dadd, Richard. Tate Gallery. Purkiss, Diane, At the bottom of the garden (New York, 2000).

23


24

Liv Helene Willumsen

Dømt til ild og bål Trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark

både folketro og intellektuell demonologi innlemmes.45 En annen artikkelsamling, Beyond the Witch Trials. Witchcraft and Magic in Enlightenment Europe, redigert av Owen Davis og Willem de Blécourt, fokuserer på perioden etter at trolldomsprosessene hadde opphørt, da trolldom ikke lenger ble kriminalisert.46 Boken inneholder studier fra Finland og Sverige så vel som Italia, Spania, Holland og Tyskland. En bred tilnærmingsmåte preger nyere trolldomsforskning. Det gjelder både undersøkt kildemateriale og de ulike fagdisipliner som kobles inn. Med hensyn til kilder er det imidlertid for meg formålstjenlig med et relativt avsondret kildemateriale å jobbe med, ettersom jeg skal utføre en omfattende sammenlignende studie av to områder samt foreta nærlesning av et utvalg kilder. Dette er arbeidskrevende operasjoner som fordrer en avgrensning av primærkilder for å være håndterbart. Derfor utgjør mitt empiriske grunnlag for undersøkelsen i hovedsak rettsprotokoller fra Skottland og Finnmark.

sammenligning Jeg vil nærme meg spørsmålet om hvordan de historiske trolldomsprosessene utviklet seg i to områder av Europa, gjennom sammenligning. Når jeg har valgt Skottland og Finnmark som områder for sammenligningen, har det å gjøre med noen klare likhetstrekk mellom områdene, trekk man får øye på ved første blikk. Dette er nevnt av Marc Bloch som et hovedkriterium for valg av objekter i en sammenlignende studie. Den viktigste likheten mellom de to områdene jeg har valgt, er forekomsten av demonologiske idéer i de anklagede personenes bekjennelser. Dette trekket er påpekt i studier fra 1980-tallet, for det skotske området av Christina Larner og for Finnmark av meg selv.47 Jeg ser det demonologiske innslaget i bekjennelsene som et viktig likhetstrekk mellom de to områdene. Andre likhetstrekk er høy henrettelsesrate, variasjon i frekvens av saker i løpet av perioden med forfølgelse, overvekt av saker holdt i lokal rett, bruk av indisiebevis, bruk av tortur, overvekt av kvinner blant de anklagede og henrettede samt en befolkning med to etniske grupper boende side om side. I tillegg er det snakk om overveiende muntlige samfunn der et fåtall av allmuen kunne lese og skrive. Dermed ble det talte ord av stor betydning for overbringelse av idéer om trolldom. Tolkning av rettsprotokoller er kjernen i denne studien. For å analysere rettsdokumentene har jeg etablert et sett av faktorer som sammenligningsverktøy. Det er måten disse faktorene opererer på som blir analysert, både statistisk for materialet i sin helhet og ut fra nærlesning av utvalgte enkeltsaker. Settet med sammenligningsfaktorer er min analytiske ramme rundt undersøkelsen. Jeg benytter ti faktorer for sammenligning: det demonologiske element, statens rolle, rollen til lokal rett, kirkens rolle, etnisitet, nabokonflikter, det muntlige


K apittel 1

25

Innledning

ord, folketro, det overtroiske nord og den personlige faktor. Den sistnevnte faktoren forstås som en eller flere personer i posisjon til å påbegynne en rettssak og få samme sak til å fortsette. Disse faktorene har på den ene siden å gjøre med innholdsmessig likhet i selve trolldomssakene. På den andre siden har de å gjøre med konteksten og miljøet rundt trolldomsprosessene. Målet med denne studien er en analyse av trolldomsforfølgelsen avgrenset til politiske, juridiske, kirkelige, sosiale og mentalitetsmessige forhold. Den analytiske rammen retter seg inn mot parallelle forhold i de to områdene. Undersøkelsen omfatter enkeltstående trolldomssaker så vel som kjedeprosesser. Av de ti faktorene anser jeg det demonologiske elementet som mest sentralt når det gjelder å presse fram trolldomsprosesser. Årsaken er den sterke innvirkningen de demonologiske idéene hadde på lovverk, politikk og religion, samt den eskalerende virkning doktrinen hadde gjennom utleggelse av andre trolldomsmistenkte personer. Idéene fikk innpass på den rettslige arena og ble aktivert under trolldomssaker holdt i lokal rett, noe som førte til rask spredning i lokalsamfunnene. I tillegg kom de demonologiske idéene inn i forkynnelsen i kirkene og nådde dermed ut til den vanlige befolkning den veien. Statens rolle må også nevnes som en betydningsfull faktor i det sammenlignende rammeverket. Begge områdene som skal sammenlignes, lå nord for en sterk sentralmakt på den tiden trolldomsprosessene startet: Skottland nord for England og Finnmark absolutt i nord av unionen Danmark-Norge. Dermed blir forholdet mellom sentrum og periferi aktualisert når det gjelder dominans og maktutøvelse. Begge områdene tilhørte monarkier, med sterke monarker ved makten som var ivrige heksejegere, James VI og I i Skottland og Christian IV i Danmark-Norge.48 Nært knyttet til statens rolle er rettsapparatet. Rettsvesenets struktur og funksjon var i stor grad lik i de områdene som studeres.49 Begge landene hadde et lovverk der trolldom var kriminalisert og trolldomsparagrafer tatt inn i lovgivningen. Begge landene hadde et hierarkisk oppbygd rettssystem, der lokal rett var førsteinstans rett. Dette var hovedarenaen for trolldomssaker. Man fant i begge områder en rettspraksis i lokal rett preget av en blanding av akkusatorisk og inkvisitorisk prosessform, noe som kan ha påvirket prosedyrene benyttet under trolldomssaker. Ifølge akkusatorisk prosessform, der anklageprinsippet anvendes, skal det foreligge en konkret anklage før retten trer i virksomhet. Domstolen trer ikke i virksomhet uten etter begjæring fra den påtaleberettigede, og trer tilbake når begjæringen tilbakekalles. Påtalemyndighetene og domstolene skal være strengt atskilt. Dommeren skal etter anklageprinsippet være fritatt for å framskaffe de opplysninger og bevis som er nødvendige i saken; dette overlates

fIg. 4: Gjenstand brukt til trolldomsutøvelse. Bein festet til et stykke eik. © National Museums Scotland.

fIg. 5: Magisk gjenstand. Kalvehjerte med nåler innstukket. Brukt til trolldomsutøvelse i Dalkeith, Skottland. © National Museums Scotland.


28

Liv Helene Willumsen

Dømt til ild og bål Trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark

i stedet til partene – påtalemyndighet og tiltalte. Ved inkvisitorisk prosessform kan retten tre i funksjon uten anklage. Denne straffeprosessordningen går ut på at dommeren leder hele straffeforfølgningen fra først til sist, med tilveiebringelse av bevismateriale, reising av tiltale og avhøring av parter, sakkyndige og vitner på en slik måte at den siktede behandles som gjenstand for undersøkelsen og ikke som part i saken. Domstol og anklager faller reelt sammen.50 I begge studiens områder kunne saker fra lokal rett ankes og sendes videre til et høyere nivå i rettssystemet, og i begge landene fantes en sentral rettsinstans som var høyeste juridiske myndighet. En annen viktig faktor under trolldomsprosessene var kirkens rolle. Kirken var i begge områder post-reformatorisk, med vekslende presbyteriansk og episkopalisk retning i Skottland og lutheranisme i Danmark-Norge. Demonologiske idéer påvirket hva som ble preket i kirkene og det bildet av djevelen som ble tegnet i religiøs sammenheng. Videre vil spesielle etniske forhold være et likhetstrekk mellom områdene og en faktor som undersøkes. I begge områder bodde to etniske grupper med ulikt språk og ulik kultur. Dermed blir forholdet mellom etnisitet og trolldomsutøvelse interessant å studere.51 Nabokonflikter er ytterligere en faktor som er tatt med i det sammenlignende rammeverket. Ofte var slike konflikter forbundet med det første skritt i en trolldomssak, nemlig at en person fikk ord på seg for å utøve trolldom. Dette knytter an til den lokale sfære: kvinners sosiale posisjon i lokalsamfunnet, kvinners kommunikasjon og framveksten av trolldomsrykte over tid. Det talte ord vil også bli viet oppmerksomhet; dette stod sentralt når det gjaldt overbringelse av idéer om trolldom fra rettslokale og kirke til de lokale samfunn. Det talte ord var avgjørende når det gjaldt assimilering av nye idéer om trolldom blant allmuen. I de berørte lokalsamfunnene smeltet fortellinger av demonologisk karakter hurtig sammen med tradisjonsstoff om trolldom på grunn av likhet i struktur og fortellemåte. Folketro er også tatt med i mitt sammenlignende rammeverk. Folketro og trolldomsforestillinger var nært forbundet, men det finnes lite nedskrevet folketradisjon fra tidlig nytid.52 Mye av det vi vet om folketro på 1600-tallet stammer faktisk fra referater fra trolldomssaker, selv om det for Skottland finnes noe nedskrevet folketradisjon fra dette århundret. Det kan imidlertid hevdes at bekjennelsene avlagt i trolldomssaker har samme fortellende struktur og samme motiviske innholdselementer som på et senere tidspunkt er kjent for å karakterisere muntlig overlevert tradisjonsstoff. Forestillingen om det overtroiske nord vil også bli tatt opp til drøfting. De fleste europeere på 1500–1600-tallet var overbeviste om at spesielle forhold var forbundet med det nordlige, som ble sett på som et ukultivert og vilt strøk i


k apIttEl 1

Innledning

Europas ytterkant. Dette gjaldt naturen så vel som folket som bodde der. Både samer i Finnmark og høylendere i Skottland ble betraktet som eksotiske, med spesielle evner knyttet til kunnskap om og utøvelse av magi. Heksejegernes syn på forekomsten av trolldomskyndige i områdene kan være påvirket av slike forestillinger. I min studie vil jeg til sist argumentere for at den personlige faktor var viktig for introduksjonen og spredningen av demonologiske idéer. Enkeltpersoner som satt i posisjon til å sette i gang eller påvirke trolldomsprosesser, var av meget stor betydning. De hadde stor påvirkningskraft og var avgjørende for utviklingen av prosessene. Når demonologiske idéer først var blitt introdusert i et lokalsamfunn, som oftest av lærde personer, blandet idéene seg raskt med eksisterende folklore. Den personlige faktor kan sees som et bindeledd mellom den lærde sfære og allmuens forestillingsverden. De ti faktorene nevnt ovenfor definerer strukturen av studien og muliggjør en systematisk sammenligning. De danner ryggraden i den undersøkelsen som skal utføres. Faktorene vil ligge under analyse av tallmateriale og nærlesning av utvalgte saker, og de vil danne grunnlaget for drøftingen som gjøres i bokens siste kapittel. Noen faktorer vil bli drøftet grundigere enn andre, på grunn av kildenes beskaffenhet og det antatte forklaringspotensialet de innebærer. Etter mitt syn er trolldomsprosessene et komplekst fenomen som utviklet seg hurtig på grunn av at mange elementer virket i samme retning – med påtrykk fra stat, rettssystem, kirke og enkeltpersoner. En viktig del av dette bildet er innføring av demonologiske idéer fra den lærde elite og mottakelsen av disse idéene hos allmuen. Dette konseptet skapte enkelte steder i Europa spesielt fruktbar grunn for utbrudd og temporær økning i antall trolldomsprosesser. Geografisk dreier denne boken seg om nordlige deler av Europa, to landområder atskilt av Nordsjøen, Norskehavet og til en viss grad Barentshavet. Størrelsen av områdene i flatemål er ganske sammenfallende. På 1600-tallet var bosetningsstrukturen i stor grad lik.53 Begge områdene er det mulig å gi en fyldestgjørende beskrivelse av, noe som er viktig for sammenligningen. Øygruppene Orknøyene og Shetland vil bli behandlet atskilt fra Skottlands fastland, selv om administrasjonen av disse øygruppene lå under Skottland i den gjeldende perioden. Øyenes geografiske plassering og deres historiske bånd til Norge taler for å undersøke dem som egne områder med hensyn til trolldomsforfølgelse.54 Geografisk danner øyene et mellomliggende område i Nordsjøen mellom Skottland og Norge. Administrativt lå øyene under Norge til sent på 1400-tallet. I den tidsperioden som omhandles i denne boken, hadde Orknøyene og Shetland ennå mange fellestrekk med Norge.

29


30

Liv Helene Willumsen

Dømt til ild og bål Trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark

Når Finnmark, og ikke hele Norge, er blitt valgt som et motstykke til Skottland i denne studien, har det i hovedsak å gjøre med spesielle forhold ved trolldomsprosessene i Norges nordligste landsdel som gjaldt sakenes innhold så vel som prosessenes intensitet og alvorlighetsgrad. For det første dreier det seg om de anklagedes bekjennelser. I Finnmark var det et annet innhold i en stor del av bekjennelsene enn i andre deler av landet. Mens de fleste trolldomssaker i Norge dreide seg om maleficium, det å kaste ondt over noe eller noen med sykdom eller død som resultat, var det i Finnmark et sterkt innslag av demonologisk tankegods, som resulterte i alvorlige kjedeprosesser. Riktignok så man enkelte kjedeprosesser også andre steder i Norge, for eksempel i Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, men det demonologiske tankegodset der var ikke så toneangivende som man ser i materialet fra Finnmark. For det andre hadde de spesielle forholdene i Finnmark å gjøre med intensitet og alvorlighetsgrad under trolldomsprosessene. Ser man på antall trolldomsanklagede i forhold til folketallet i området, finner man at Finnmark ikke bare ligger på Norgestoppen, men på Europatoppen. I tillegg finner man en henrettelsesrate mye mer markant i Finnmark enn i resten av Norge. Andre områder av landet der kjedeprosesser fant sted, nådde ikke opp til den alvorlighetsgraden vi ser i Finnmark, målt ut fra antall dødsdommer blant de anklagede.55 Det er entydig at trolldomsprosessene i Finnmark var meget strenge sammenlignet med resten av Norge.56 De nevnte forholdene gjør det relevant å sammenligne akkurat dette området med Skottland.

TeOrier Om sammenligning Prinsipper for en sammenlignende metodisk tilnærming har vært drøftet blant historikere helt siden John Stuart Mill ga ut sin bok A System of Logic i 1843.57 Atskillige teoretikere har arbeidet videre med problematikken. I 1928 holdt Marc Bloch et foredrag om sammenligning på en historikerkongress i Oslo. Dette foredraget er blitt meget kjent og publisert på flere språk. Blochs tanker inspirerer i stor grad min studie. Han definerer sammenligning innen historiefaget slik: Historikeren velger to eller flere fenomener som ved første blikk ser ut til å være analoge og som forekommer i ett eller flere sosiale miljø. Han finner ut hvordan disse fenomener


fIg. 6:

K apittel 1

31

Innledning

ligner på hverandre eller skiller seg fra hverandre, sporer deres utvikling, og, så langt som det er mulig, forklarer likheter og forskjeller.58 Både fenomenet i fokus og miljøet omkring er vektlagt. For å kunne gjennomføre en sammenligning av et historisk fenomen må to forhold være oppfylt: For det første må det forekomme en viss likhet mellom det observerte fenomenet begge steder. For det andre må det forekomme en viss ulikhet mellom omgivelsene som fenomenet forekommer i.59 Denne definisjonen peker på sentrale kriteria for mitt valg av områder som skal sammenlignes. Målet for min undersøkelse er å belyse utviklingen av trolldomsforfølgelsen i Skottland og Finnmark. Da er det av stor betydning å gå nøyere inn på hva jeg har merket meg først som likhetstrekk mellom områdene, nemlig likhetstrekk av demonologisk karakter i de anklagedes bekjennelser, noe som kan leses ut av rettsdokumentene. Men også den historiske konteksten har betydning. Det kan være forhold som omgir dokumentene, det særegne ved samfunnene: likheter og forskjeller mellom samfunnene som undersøkes. Bloch peker på sammenhengen mellom regionale og lokale studier og

fIg. 6: Horisont, Varanger. fOtO: Bjarne Riesto.


32

Liv Helene Willumsen

k art 4: Detalj av Skandinavia, 1570. Abraham Ortelius. Ginsberg, William B, Printed Maps of Scandinavia and the Arctic 1482–1601 (New York), 101.

Dømt til ild og bål Trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark

det å ha en mer generell tilnærming. På den ene siden er preliminære lokale studier nødvendige for å utføre en sammenligning: en overordnet sammenligning kan bare komme etter at slike forstudier er utført. På den andre siden er et overordnet perspektiv nødvendig for å finne de virkelige årsakene.60 Bloch understreker at enhver som bare viser til lokale faktorer som forklaringsgrunnlag, helt sikkert vil begå feil. Han kaller slike årsaker «lokale pseudo-årsaker». Rene lokale forklaringer underminerer sammenligning siden et generelt fenomen må ha likeverdige generelle årsaker.61 Således vil generelle konklusjoner overstyre elementer og strukturer fra hvert av de sammenlignede områdene studert isolert.62 Det første steget i en sammenligning er, ifølge Bloch, avklaring av hvilke områder det skal fokuseres på.63 Han vektlegger sammenligning for å overkomme den nasjonale partikularisme som er innebygget i europeisk historiografi.64 Sammenligning gjør det mulig å oppdage feil og utilstrekkeligheter som ikke ville komme til syne dersom kun en enkel historisk og geografisk ramme ble brukt. Det andre steget i en sammenligning er å oppdage ulikheter mellom samfunnene som undersøkes.65 Ved å benytte et sammenlignende rammeverk tydeliggjøres og utskilles de fenomener som må forklares ved lokale forhold. Det tredje steget er muligheten sammenligning gir for å formulere problemer


K apittel 1

Innledning

av generell karakter for historisk forskning. Noen ganger reiser nemlig sammenligningen i seg selv spørsmål som må forklares. Bloch bruker her som eksempel sin egen undersøkelse om måter å dele eiendom på i Frankrike og England i middelalderen. Ved å problematisere hvordan grenser ble trukket på den tiden, oppdaget han at de to landene hadde ens mønstre for landbruksorganisering på 1400–1600-tallet. Bloch påviste altså likhetstrekk i utviklingen i England og Frankrike.66 Sammenligningen mellom landene tvang fram en problematikk som måtte forklares og tydeliggjorde en ny oppdagelse, nemlig at det var snakk om parallell utvikling i de to landene. I løpet av de siste tiårene har ulike posisjoneringer knyttet til sammenligning i historiefaget ofte vært drøftet.67 Jeg vil kort vise til noen av de synspunktene som har kommet fram. En bred historisk kontekst når man arbeider med sammenligning, er blitt understreket av blant andre Theodor Schieder, Heinz-Gerhard Haupt og Jürgen Kocka samt Chris Lorenz.68 Theodor Schieder har foretatt en gjennomgang av ulike fags standpunkter relatert til historisk sammenligning. Han understreker betydningen av den historiske konteksten og advarer mot studier med enkel årsaksforklaring.69 Haupt og Kocka vektlegger at for historisk sammenligning er iakttakelse av kulturelle mønstre påkrevet, noe som kan bli sett på som en utvidelse av Blochs definisjon.70 Chris Lorenz’ drøfting av sammenligning innen historiefaget viser til John Stuart Mill for den opphavelige logiske struktur, «den tredje vei» av forklaringsmodeller, ved siden av positivisme og hermeneutikk.71 Lorenz drøfter Mills foreslåtte termer, den maksimale overensstemmelsens metode og den maksimale forskjellens metode. Denne distinksjonen har vært grunnleggende for mange utlegninger om sammenligning innen historiefaget.72 Problematikken rundt konkurrerende årsaksforklaringer blir også tatt opp av Lorenz, i tillegg til kontinuitet og forbindelse mellom personer og strukturer i historiske forklaringer. Han understreker de metodologiske utfordringene som ligger i at historie og samfunnsvitenskap er disipliner som nærmer seg hverandre mer og mer. I debatten om sammenligning er også bidrag fra Raymond Grew og William H. Sewell av stor verdi. Grew hevder at sammenligning kan hjelpe historikere på fire stadier i deres arbeid: ved å stille spørsmål, ved å identifisere historiske problemer, ved å utforme forskningsoppgaver og ved å nå og teste signifikante konklusjoner.73 Han understreker at gyldigheten av enhver sammenligning hviler på omhyggelige definisjoner av faktorene i det analytiske rammeverket.74 Sewell framhever at sammenligning er et perspektiv, noe som innebærer å studere historiske problemer i en bredere kontekst enn deres enkeltvise sosiale, geografiske og temporale setting.75 I

33


34

Liv Helene Willumsen

Dømt til ild og bål Trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark

dette ligger at det er utførte regionale eller nasjonale studier som ligger under de endelige resultater. Synspunktet er interessant med henblikk på en nyere forskningsretning, histoire croisée.76 Retningen fokuserer på krysning av grenser både når det gjelder empiriske forhold, fagdisipliner og forskernes vektlegginger og synspunkter.77 Hovedvekten blir lagt på det som i en selvrefleksiv prosess kan generere mening. Sammenlignende tilnærminger, slik som overføring av idéer og sosiokulturelle interaksjoner, diskuteres. For eksempel understrekes refleksive aspekter knyttet til konstruksjonen av et objekt i tid og rom samt forholdet mellom forsker og objekt.78 Retningens ønske om å unngå en analytisk og statisk modell er utfordrende. Det kreves nytenking om forholdet mellom observasjon, studieobjekt og analytiske instrumenter, noe som kan gi inspirasjon til enhver sammenlignende studie. Flere teoretiske bidrag til sammenligning innen historiefaget går inn for å utvikle typologier, blant annet bidrag fra Charles Tilly, Anton van der Braembussche og Thomas Welskopp.79 Tilly forsøker å komme fram til en tilfredsstillende typologi som viser spekteret av forskjeller i historiefaglig arbeid. Han peker på fire prinsipielle typer sammenligning: den individualiserende, den generaliserende, den inklusive og den universaliserende. De er alle idealtyper, abstrahert fra historiefagets praksis. Bare en kombinasjon av to eller flere typer kan gjøre rede for paralleller og forskjeller.80 I henhold til van der Braembussche nyter den inklusive typen en spesiell status. Ved denne tilnærmingen er objektene eller sakene som blir undersøkt, lokalisert på ulike punkter innen samme system. En typologi for komparasjon kan tilby et relevant rammeverk der spørsmål om relative fordeler og ulemper kan formuleres og diskuteres.81 Welskopp foreslår som eneste krav til en komparativ studie at det skal være to likeverdige sosiale kontekster, konstruert i henhold til de stilte forskningsspørsmål og et felles referansepunkt.82 Han understreker utviklingen av typologier og hevder at historie blir analytisk når typologiske kriteria og typiske mønstre blir konstruert, og når disse danner basis for en sammenligning.83 På samme måte som flere av de tidligere nevnte komparasjonsforskere, understreker Michel Espagne det kulturelle feltet og krever at historisk sammenligning må komplementeres med forskning i kulturell overføring, der gjensidige effekter studeres.84 Diskusjonen om historisk sammenligning innbefatter også grensegangen mellom regional historie og historisk komparasjon. Wolfgang Behringer bruker uttrykket «komparative regionale studier» og understreker at når ulike regionale studier blir sammenlignet, kan resultatene av disse studiene integreres i pågående forskning og bidra til modifisering. Noen av spørsmålene som reises har vært diskutert av Eva Labouvie. Hun peker på muligheter for modifisering av


K apittel 1

Innledning

pågående forskning når det gjelder å sammenligne analyser av kilder fra ulike regioner innenfor et rammeverk av mer generelle og kritiske forskningsspørsmål.85 Labouvie peker på en internasjonal og interdisiplinær åpenhet som en fruktbar vei å følge når det gjelder forskningsspørsmål, perspektiver og temaer, så vel som de positive effekter av nærheten mellom historie og samfunnsfag for generelle forklaringsmønstre.86 Regionale studier tenderer i større og større grad mot tilknytning til pågående internasjonal forskning, noe som rent faktisk innebærer komparasjon. Selv om disse teoretiske synspunktene til en viss grad skiller seg fra hverandre når det dreier seg om modellutforming, framheves sammenligning gjennomgående som en fruktbar tilnærming innen historisk forskning. Et spørsmål som er blitt reist, er hvor mange områder som skal innbefattes i en sammenlignende studie. Mens Bloch anvender to områder, argumenterer Alan Macfarlane for å benytte tre punkter for å kunne etablere en typologi.87 Min oppfatning er at det må betraktes som gyldig med to kategorier med tilstrekkelig grad av forskjell, og som ikke overlapper. Jeg har valgt å følge Blochs modell og vil hevde at den frembringer tilstrekkelig fundament for en solid sammenligning.88 Skottland og Finnmark er geografiske naboer, og fenomenet som skal undersøkes, finner sted omtrent samtidig i de to områdene, noe som fører til nærhet i rom og tid. Dessuten undersøker jeg trolldomsprosessene i relasjon til samfunnene de foregår i, slik at den historiske konteksten blir ivaretatt.89 En slik sammenlignende tilnærming har klare likhetstrekk med en modell presentert av Georg Z. Bereday, der hovedelementene er beskrivelse, fortolkning, sidestilling og sammenligning – en modell som gir en naturlig og logisk progresjon i en slik undersøkelse, uansett fagområde.90 For å nå min målsetting med studien må jeg gå tre etapper. For det første studere trolldomsprosessene i de to separate områdene ut fra de spesielle kjennetegn som finnes hva angår innhold, struktur og historisk kontekst. For det andre foreta selve sammenligningen mellom områdene. De historiske trolldomsprosessene egner seg for sammenligning på grunn av mange likhetstrekk, som i denne studien fanges opp av det skisserte rammeverkets faktorer. For det tredje peke på noen forhold ved trolldomsprosessene som et generelt fenomen, trekke allmenngyldige slutninger ut fra de utførte undersøkelsene. En undersøkelse av trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark utgjør ikke bare to kasus-studier av et europeisk fenomen. Regelmessigheter og forskjeller som forekommer i de to områdene, kan peke på trekk ved trolldomsprosesser generelt og etablere undersøkelsespunkter. Gunnar W. Knutsen argumenterer for at likhetstrekkene i trolldomsprosesser fra ulike steder er slående fordi de har til felles innhol-

35


36

Liv Helene Willumsen

Dømt til ild og bül Trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark


K apittel 1

Innledning

det i anklagene så vel som djevlepaktsrelatert trolldom, noe som er historisk enestående. Dessuten påpeker Knutsen likhetstrekk med hensyn til tidsramme, til lover, til litteratur og til hensikt og selvforståelse, da kristne så seg selv kjempe imot Satans angrep.91 Det vil være mulig gjennom den sammenligningen jeg foretar, å se mønstre som har betydning ut over Skottland og Finnmark. En slik undersøkelse vil reise spørsmål relatert til internasjonal trolldomsforskning og muliggjøre generelle slutninger. En åpenhet mot resultater både på mikro- og makronivå er fundamental. Som Grew sier: Å kalle på sammenligning er å kalle på en slags holdning – åpen, spørrende, søkende – og foreslå noen praksiser som vil nære disse.92

fIg. 7: Hekser / Der Corcaden ein gut Jar, 1514. Baldung Grien, Hans (1484–1545). © Erich Lessing.

sammenlignenDe TrOllDOmssTuDier Sammenlignende studier innen trolldomsforskning har ikke vært hyppige så langt. Johannes Dillinger, Louise N. Kallestrup, Gunnar W. Knutsen og undertegnede er forfattere av komparative doktoravhandlinger fra ulike områder av Europa. To av disse avhandlingene, Dillingers og Knutsens, baserer seg på originalkilder fra to områder på samme språk. Bare Kallestrups og min egen baserer seg på kilder med ulike originalspråk. Johannes Dillingers forskning er relatert til svabiske Østerrike og elektoratet Trier, en studie av trolldomssaker mot to innflytelsesrike menn som ble anklaget på slutten av 1500-tallet. Den presenterer seg som en holistisk studie, en studie som tar hensyn til helheten av forhold ved og omkring sakene – elementer, aspekter og forandringer over tid.93 Kallestrups studie er en sammenligning av sakene mot 50 personer som ble rettsforfulgt av den romerske inkvisitor i Ortobello i Italia og 50 personer prøvd ved Viborg landsting i Nord-Jylland på 1600-tallet.94 Både kvinner og menn er representert i de italienske kildene, mens det i de danske kildene kun er kvinner. Studien viser klare forskjeller mellom de to landene, det ene katolsk og det andre protestantisk, med hensyn til rettspraksis, innhold i bekjennelsene og henrettelsesrate. Knutsens studie er en sammenligning av trolldomssaker ført for det spanske inkvisisjonstribunalet i Valencia og Barcelona i perioden 1478–1700, og den er publisert på engelsk. Han undersøker forskjeller mellom diabolisme og tradisjonell trolldom.

37


38

Liv Helene Willumsen

Dømt til ild og bål Trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark

Ordene witchcraft og sorcery er brukt for å betegne de to typene trolldom.95 Ved Barcelona-tribunalet er 287 saker undersøkt, 52 av dem knyttet til diabolisme. Ved Valencia-tribunalet er 356 saker undersøkt, ti av dem omhandler diabolisme. Både kvinner og menn er involvert i sakene i begge områder. Analysen viser klare forskjeller mellom innholdsmessig vurdering av sakene i de to områdene, blant annet med hensyn til frifinnelser. Min doktoravhandling er den nyeste av de komparative studiene som er utført. Den sammenligner trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark. Fra Skottland er mer enn 3 000 saker fra hele landet inkludert, fra Finnmark 135 saker. Studien kombinerer kvantitativ og kvalitativ analyse av rettsdokumenter og konkluderer med at trolldomsprosessene i disse to områder er et komplekst fenomen, med det demonologiske element som en betydningsfull forklaringsfaktor.96 De fire nevnte avhandlingene pløyer ny jord i den forstand at de frambringer ny kunnskap ut fra gjennomgang av primærkilder. Selv om trolldomsstudier har vært utført tidligere for noen av områdene, åpner disse studiene uten tvil opp for nye synspunkter og nye forskningsspørsmål.97

innFallsvinkel Til analysene Sammenligning kan etter mitt syn betegnes som en overbyggende metode, noe som er i tråd med Blochs utlegning.98 Det er snakk om et overordnet perspektiv på gjennomføringen av studien. For konkrete analyser av kildene må i tillegg andre metoder anvendes. De ulike strategier for sammenligning vil være bestemt av den forskningsposisjonen som er valgt for å belyse de fenomener som skal undersøkes. Et viktig spørsmål for meg er hvordan demonologiske idéer fikk innflytelse i de ulike geografiske områder som undersøkes, og hva slags betydning dette fikk for trolldomsprosessene. For å undersøke dette trenges en metodologi – et teoretisk og metodisk fundament. Jeg har valgt å anvende en kombinasjon av statistisk analyse og nærlesning av enkeltsaker ut fra narratologisk analyse. Primærkildene mine er rettsreferater fra Skottland og Finnmark. Det er en betydelig forskjell på dekningen av primærkilder i de to områdene. For Skottland er komplette rettsreferater bevart bare for omtrent en tiendedel av alle rettssakene. Referanser til kildene for alle skotske trolldomsprosesser finnes i en nettbasert database, The Survey of Scottish Witchcraft (SSW).99 En del enkeltsaker er blitt utgitt av historiske foreninger og institusjoner. For Finnmark er rettsreferater bevart fra omtrent hele perioden med trolldomsforfølgelse.100 En kildeutgivelse som dekker perioden 1620–1633 ble publisert i 1987.101 De samlede originale rettsreferatene fra trolldomssaker for perioden 1620–1692 er redigert av meg og ble publisert parallelt på engelsk og norsk i en tekst-kritisk


k apIttEl 1

Innledning

utgave i 2010. Denne utgaven inneholder faksimiler av originalkildene, fullstendig transkribert tekst samt ordforklaringer og noter.102 Når det gjelder tilgang til primærkilder eksisterer gode arkivforhold både i Skottland og Finnmark. For statistisk analyse benytter jeg meg av alle kjente rettsreferater fra begge områder. Det vil si at for Skottland utføres en nasjonal studie, for Finnmark en regional studie. For nærlesning av tekst har jeg gjennom punktnedslag i materialet foretatt et utvalg av saker til analyse. Utvalget reflekterer at trolldomssaker er forskjellige både med hensyn til form og innhold fra tidlig til sen periode av forfølgelse, det tar for seg kvinnelige så vel som mannlige trolldomsanklagede samt kjedeprosesser så vel som enkeltprosesser. Marc Bloch uttalte at fordi menneskelig kapasitet er hva den er, må primærkildestudier ikke være av for stort geografisk og kronologisk omfang.103 Dette utsagnet har jeg lagt meg på minne, da nærlesning av dokumenter fordrer grundighet og tid.

sTaTisTisk analyse Kapitlene som tar opp statistisk analyse, viser til funn som er grundig dokumentert i min doktoravhandling om skotske og finnmarkske trolldomsprosesser. Jeg har i denne boken valgt å ta med relativt lite av figurer og tabeller og heller gjengi resultatene av de utførte analysene i løpende tekst. For mer detaljerte statistiske analyser viser jeg til min doktoravhandling.104 For Skottland er databasen SSW brukt for å fremskaffe informasjon om rettssakene. SSW er bygd som en relasjonsdatabase, og den er meget detaljert. Beskrivelse av prosedyrer jeg har fulgt for gjennomføring av analyser, finnes i min doktoravhandling. For Finnmark er statistiske analyser basert på mine egne transkripsjoner av kildematerialet og min dataregistrering av informasjonen som finnes i rettsreferatene. For å kvantifisere resultatene i undersøkelsen har jeg benyttet meg av standard samfunnsvitenskapelige statistiske metoder, noe datagrunnlaget er godt tilpasset for. De fleste variabler og konsepter kan bli analysert som kategoriske variabler. Jeg har anvendt robuste statistiske metoder. Kjikvadrattesten er ofte brukt for å teste statistiske sammenhenger mellom to eller tre variabler. Slike sammenhenger kan framstilles i en krysstabell når en har to variabler. For hver rute i krysstabellen kan en beregne forventet frekvens, basert på totalt antall observasjoner i linjer og kolonner i tabellen. Dersom det faktiske observerte tallet for hyppighet av observasjoner i samme rute i tabellen avviker mye fra det som er forventet frekvens, kan en etter kjente regler beregne om dette avviket er statistisk signifikant. En null-hypotese betyr normalt at det ikke er noen spesiell sammenheng mellom de variablene som studeres – det er ikke noen effekt eller

39


40


K apittel 1

41

Innledning

forhold mellom fenomenene. Antall observasjoner i hver rute i krysstabellen en studerer, bør da være nær forventet verdi hvis en ikke har funnet noen sammenheng, og langt fra forventet verdi hvis en har funnet en sammenheng. Men tilfeldigheter på grunn av små utvalg kan også ha betydning. Den statistiske testen kan eventuelt forkaste en slik null-hypotese ved å skille mellom tilfeldigheter og et underliggende mønster. Hvis null-hypotesen blir forkastet etter en rigorøs statistisk testing, kan en trekke slutningen at det trolig er en statistisk sammenheng, eller korrelasjon, mellom de variabler som sammenlignes. For å illustrere med et eksempel: Kvinner var langt oftere anklaget for trolldom enn menn. Dette er en så stor og åpenbar forskjell at det ikke er noen grunn til å teste den for hele tidsperioden. Men i enkelte år var intensiteten i trolldomssaker sterkere enn i normale år, ved at det inntrådte en sterk økning i antall saker. Forskningsspørsmålet er da om årene med høy intensitet har en ulik fordeling med hensyn til kjønn sammenlignet med årene med lavt antall saker? Vi finner relativt flere kvinner anklaget i høy-intensive år enn i normale år. Ved statistiske metoder, først og fremst bruk av kjikvadrattesten, kan man finne ut om forskjellen er statistisk signifikant, eller om det kan tilskrives tilfeldigheter, da det alltid er litt forskjell i frekvens fra år til år. Generelt har jeg vært forsiktig med å tolke statistisk signifikant sammenheng som et bevis på en årsak-virkningssammenheng. I all tolkning av sammenhenger er det viktig å skille klart mellom kausalitet på den ene siden og korrelasjon på den andre. En statistisk sammenheng er en følge av at en har funnet en korrelasjon som er signifikant forskjellig fra null. Dersom det er kausalitet mellom to variabler, må der være signifikant korrelasjon, men signifikant korrelasjon er ikke et tegn på at det eksisterer en kausalitet mellom variablene som studeres. Korrelasjon mellom to eller flere variabler kan godt eksistere uten årsakssammenheng. Fra et vitenskapelig synspunkt er det å etablere eller gjendrive årsakssammenheng det mest interessante funn. I noen situasjoner kan man, basert på tidligere studier og logiske utledninger, stille opp en hypotese om at det er årsak-virkningssammenheng. Et eksempel er bruk av tortur for å presse fram tilståelser. Resonnementet kan være at bruk av tortur kan lede til bekjennelse fra den anklagede personen, noe som vanligvis ender med henrettelse. Hvis tortur blir korrelert med henrettelsesrate, kan en være tilbøyelig til å tolke dette funnet som bevis på et årsak-virkningsforhold. For andre problemstillinger kan man ty til tidslinjeargumentet. Hvis to typer hendelser skjer i en bestemt tidsmessig rekkefølge, kan de ikke ha årsak-virkningssammenheng i omvendt rekkefølge, selv om korrelasjonen er funnet. Men til tross for forsøk på å etablere kausalitet kan det i mange tester kun etableres en statistisk signifikant korrelasjon. For

fIg. 8: Utsnitt fra tingbok for Finnmark. Statsarkivet i Tromsø, Sorenskriveren i Finnmarks arkiv, nr. 6.


42

Liv Helene Willumsen

Dømt til ild og bål Trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark

disse sakene kan min studie fortolkes som utforskende. Det betyr at noe interessant er blitt observert. Det observerte fenomenet skyldes ikke tilfeldigheter – statistiske analyser viser at det med nesten 100 prosent sannsynlighet er et virkelig mønster. De funn jeg således dokumenterer, kan åpne opp for flere undersøkelser, ny forskning og formulering av nye teorier. Disse nye teoriene kan eventuelt bli testet senere i forskningsprosessen, og testene kan bekrefte eller avkrefte mine funn.

narraTOlOgisk analyse I kapitlene med nærlesning anvender jeg narratologisk analyse. Narratologi er studiet av strukturer i fortellende tekster.105 Jeg har valgt narratologi som analytisk redskap både fordi det er velegnet i forhold til de primærkildene jeg utforsker, som alle er tekster med en fortellende struktur, og fordi jeg ønsker å gå inn på de individuelle stemmer som kommer fram i rettsreferatene. Som metodologisk grunnlag bruker jeg Gérard Genettes arbeider, særlig Discours du récit fra 1972.106 Genettes oppfølgingsarbeider, Narrative Discourse Revisited og Fiction and Diction, utvider hans opprinnelige modell og drøfter grensene mellom fiksjon og sakprosa.107 Han slår fast at en rekke sakprosatekster med fortellende struktur vil egne seg for narratologisk analyse: historie, biografi, personlige dagbøker, avisreportasjer, politirapporter og rettsdokumenter. [Min utheving.]108 Genettes arbeider er en utforskning av fortellerens funksjon i teksten. Han er spesielt kjent for sin håndtering av hvordan stemmene til ulike personer framtrer i en tekst. Dette er også en sentral problematikk i min studie. Hovedsaken for meg ved nærlesning av kilder er å undersøke hvordan de ulike aktørenes stemmer kommer fram under rettssaken, og hvordan samspillet mellom disse aktørene fungerer.109 Ved alle analyser av historiske dokumenter er det nødvendig at konteksten blir ivaretatt for å tilføre viktig informasjon, det er ikke tilstrekkelig å konsentrere seg om dokumentet alene. I denne studien er konteksten en rettssak, og fortolkningen av enkeltsaker må settes inn i en slik sammenheng. Mens en nærlesning av en kilde gir tilgang til meningsnyanser som ellers kunne blitt oversett, åpner plassering av dokumentet i en historisk ramme for videre fortolkning. I arbeidet med kilder møter historikeren tekster og fortolker tekster. Slik jeg ser det, vil de ulike stemmene som kommer fram i rettsdokumentene bli ivaretatt på en god måte gjennom nærlesninger av narratologisk karakter. Slike analyser viser både hva som kjennetegner de ulike aktørenes stemmer og måten de ulike stemmene er framstilt på.110 Fortellemåten er av betydning både for formelle trekk og for innholdet som blir overbrakt.111 En narratologisk analyse bidrar til


K apittel 1

Innledning

en utdypet forståelse av kommunikasjonen som finner sted mellom aktørene i rettslokalet. Studiet av rettsreferater har tiltrukket seg oppmerksomhet fra ulike fag og fagfelt, blant annet trolldomsforskning, lingvistikk, kulturhistorie og rettshistorie. De siste tiårene før 2000 våknet interessen blant forskere for å lese historiske dokumenter ut fra et språklig perspektiv, inkludert kilder knyttet til trolldomsprosessene. Diane Purkiss har arbeidet tverrfaglig med historie og litteratur. Hun trekker oppmerksomheten mot språklige forhold ved dokumenter og mot fortellemåten som anvendes.112 Marion Gibson har arbeidet med trykte engelske pamfletter om trolldomssaker. Disse var beregnet for folkelesning og siktet seg dermed inn mot en annen lesergruppe enn rettsreferater. Hun ser det slik at flere «forfattere» er likeverdig delaktige i utformingen av teksten; skriveren, den anklagede personen, forhører, forfatter, utgiver og trykker. Noen av disse er knyttet til selve trykkeprosessen, noe som gjør at hennes analysemåte er mindre aktuell for håndskrevne originalkilder, som for eksempel rettsreferater.113 Gibsons studier er verdifulle fordi de understreker en teksts kompleksitet. Imidlertid skiller hennes analysemåte seg betraktelig fra narratologi, spesielt med henblikk på skriverens posisjon. En undersøkelse som går inn på kvinners stemmer slik de trer fram i rettsdokumenter, er utført av Laura Gowing, som har forsket på saker med utgangspunkt i sladder og utskjelling i London i tidlig nytid. Også Garthine Walkers studie av voldssaker i Chesire i tidlig nytid fokuserer på narrative mønstre brukt av kvinner under rettssaker. Både Gowing og Walkers utforsker fortellende elementer i rettsreferater karakteristisk for en hel gruppe av kvinner.114 En inngående studie av én sak mot en trolldomsanklaget kvinne er utført av Emma Wilby.115 Hennes analyse trekker inn kunnskaper fra mange fag og bygger opp en fortolkning ut fra tidløse og globale elementer. I sin konklusjon vektlegger hun sjamanisme. I større grad enn disse studiene fokuserer mine nærlesninger på de separate stemmene som lar seg utlede fra rettsdokumenter, enten det dreier seg om den anklagedes stemme, skriverens stemme, lovens stemme eller vitnenes stemmer. I en kompleks samtalesituasjon er det viktig å forsøke å avdekke personifiserte fortellestrategier, finne ut hva det er som særpreger den enkelte stemme og hvordan denne stemmen ytrer seg under rettssakens gang. I en narratologisk analysemodell er skriverens posisjon sentral når det gjelder å fortolke ut fra et skriftlig referat hva som skjedde under en rettssak. Han er den som skriftfester hva som foregår i rettslokalet, inkludert aktørenes utsagn. Fra et narratologisk perspektiv kan et rettsreferat fra en trolldomssak sees på som en fortelling på to ulike måter. For det første kan hele rettsreferatet betraktes som

43


44

Liv Helene Willumsen

Dømt til ild og bål Trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark

en fortelling, og skriverens funksjon parallell til den posisjonen fortelleren har i en litterær tekst. Skriveren er den instansen som strukturerer teksten og holder den sammen.116 For det andre kan stemmene til de ulike aktørene fokuseres, ikke minst den anklagedes stemme. Bekjennelsen som den enkelte anklagede personen avlegger, er en egen fortelling, innfelt i den større fortellingen som hele rettssaken utgjør. Skriverens innflytelse på rettsreferatene i tidlig moderne tid er blitt viet betydelig oppmerksomhet blant forskere. I Skottland var skriverembetet en godt etablert profesjon på den tiden trolldomsprosessene foregikk, og skriverens jobb var å protokollere det som foregikk under en rettssak. Nå er det imidlertid slik at det skotske materialet knyttet til trolldomssaker er svært fragmentert. Bare en liten del av det totale kildematerialet er komplette rettsreferater der en sak kan følges fra begynnelse til slutt. En stor del av kildematerialet er nedtegnelser av forberedende forhør som ble gjort før selve rettssaken startet, ofte foretatt i kirkelig regi. Siden disse forhørene var uformelle, kunne de være nedskrevet enten av en av utspørrerne eller av en annen person knyttet til forhørskonteksten. I Norge ble sorenskriverembetet innstiftet i 1591. For tingbøkene er det noe uklart hvorvidt skriveren førte rettsreferatet inn i protokoll under rettssaken eller om dette ble gjort ut fra nøyaktig nedtegnede notater i ettertid.117 Når det gjelder refereringen er det ingen tvil om at rettsreferater på enkelte områder ble påvirket av skriveren, for eksempel relatert til språklig presisjon, feil og forkortelser. Men når det gjelder spørsmålet i hvor stor grad skriveren har influert rettsreferatene, er meningene delte. Enkelte forskere hevder at påvirkningen fra skriverens side i referater fra trolldomsprosesser var betydelig når det gjaldt den anklagedes bekjennelse under forhør. Jürgen Macha og Eva Topalovic har studert forhørsprotokoller fra trolldomssaker for sørlige del av Tyskland, og de konkluderer med at referatene var sterkt påvirket av skriveren og hadde et stereotypt preg.118 Lignende resultat kommer Peter Rushton fram til i en studie av vitneforklaringer i engelske trolldomssaker.119 Når skriverens medvirkning vektlegges så sterkt som det disse forskerne gjør, blir de egentlige utsagnene til de mistenkte personene og vitnene betraktet som utilgjengelige for en som vil studere dokumentene i dag.


K apittel 1

45

Innledning

Imidlertid finnes også andre forskningsresultater med hensyn til skriverens påvirkning. Blant annet hevder Barbara Kryk-Kastovsky, Kathleen L. Doty og Daniel Collins at rettsreferater avspeiler det talte språket mer trofast enn andre kilder i tidlig moderne tid. Deres studier baserer seg på engelske, amerikanske og russiske rettsdokumenter knyttet til en rekke forbrytelser. Det påpekes at hvem som forhørte og hva slags prosedyrer som ble fulgt, hadde innvirkning på det nedskrevne.120 Likevel betraktes skriveren som en profesjonell person som oppfylte sitt mandat. Det konkluderes med at rettslokalets samtale er nært forbundet med den muntlige tale og at en rekke muntlighetstrekk kan dokumenteres i rettsreferater. Skriveren gjenga individuelle stemmer.Mine studier understøtter dette. Det er mulig å skille ut individualiserte stemmer i rettslokalets diskurs.121 Rettsreferatene reflekterer det som faktisk ble sagt i rettslokalet. Selv om man kan anta at skriveren tilpasset referatet til rettens krav om stil, samt skapte språklig flyt i dokumentet, kommer de anklagedes stemmer fram i bekjennelsene de avla, og vitnenes stemmer kommer fram gjennom forklaringer de ga. Skriveren filtrerer til en viss grad stemmene til de forskjellige deltakerne i en rettssak, men den enkeltes stemme framstår like fullt med sin individualitet intakt. En rekke studier basert på nærlesning av rettskilder fra trolldomsprosesser underbygger at trekk ved allmuens mentalitetssfære kommer fram i rettsdokumenter. For eksempel kan nevnes Raisa Maria Toivos studier av finske saker, Elizabeth S. Cohens studier av italienske saker, Jari Eilolas studier av svenske saker og Lyndal Ropers og Alison Rowlands studier av tyske saker.122 Malcolm Gaskill argumenterer for at vitneforklaringer gir tilgang til den mentale og psykologiske verden til mennesker som avla disse forklaringene. Det var ikke

fIg. 9: Demoner fra nord. Magnus, Olaus, Historia de gentibus septentrionalibus (Roma, 1555). Universitetsbiblioteket i Tromsø.


46

Liv Helene Willumsen

Dømt til ild og bål Trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark

bare forventningene til de som forhørte eller skrev ned forklaringene, som formet referatene. Vitnenes utsagn kan tolkes som del av en bakenforliggende kunnskap. Gaskill påpeker at en skriver måtte ha et konkret utgangspunkt. Skriveren kunne ikke endre eller forvrenge noe som ikke var sagt opprinnelig. Han var forpliktet til å skrive ned det som foregikk i rettssalen.123 Alison Rowlands understreker at vi med utgangspunkt i rettsdokumenter kan utforske mange aspekter: samfunnsog husholds disharmoni, oppfatning av ære, opplevelse av moderskap, barndom, giftermål, sykdom og krig, samt tro knyttet til magi og religion.124 Poengtering av en slik fortolkningsramme er kun mulig når det gis aksept for at meningsinnholdet i de anklagede personenes stemmer er fanget opp av skriveren og nedfelt i rettsreferatet. Det fortellende aspekt ved rettsreferater fokuseres blant annet i Natalie Zemon Davis’ studie av benådningssøknader i 1500-tallets Frankrike.125 Hun fokuserer på interesser holdt av forteller så vel som tilhørere i fortellesituasjonen og understreker betydningen av en fortolkning som tar hensyn til kultur og historisk sammenheng. Hun forholder seg ikke bare til selve rettsdokumentene, men også til bevissthetsmessige strukturer hun antar eksisterer blant sakens aktører. Det kan være fortellegrep bestemt av lovens ramme eller knyttet til den muntlige fortellingssfære.126 En slik fortolkningsmåte inspirerer til å ta både arkivteksten og den bredere kulturelle sammenheng i betraktning. Ved fortolkning av rettsdokumenter fra tidlig nytid er det viktig å ha klart for seg at livsbetingelsene da var andre enn i dag. Derfor har menneskene sett på tilværelsen på måter som kan virke fremmed for oss.127 Dette kan slå ut i større grad i trolldomssaker enn i andre kriminalsaker på grunn av at allmuen hadde en magisk forståelse av verden. Men til tross for ulikheter i livsanskuelse var de anklagede personene vanlige representanter for lokalsamfunnet de bodde i, og deres utsagn i rettslokalet gir innblikk i den samtidige mentalitet.128 Undersøkelser av rettsreferater med henblikk på språkets evne til å overbringe mening og kommunikasjonen mellom ulike aktører i en rettssal har betydning langt ut over feltet trolldomsforskning. Elizabeth S. Cohen går tett inn på stemmene til enkeltpersoner i sine studier av italienske rettsdokumenter fra tidlig moderne tid, der hun analyserer to saker hvor prostituerte er brakt for retten. Hun går spesielt inn på de nyansene som kommer fram i kvinnenes stemmer. De protesterer på sine sårbare posisjoner, samtidig som de motsetter seg marginalisering, krever legitimitet og søker, innen grensene av lovens og konvensjonens ramme, et større mål av respekt og sikkerhet.129 Cohen understreker rettsdokumentenes posisjon mellom muntlig og skriftlig tekst og nødvendig-


K apittel 1

Innledning

heten av flertydige lesemåter. På den ene siden kan referatene leses rett fram som beskrivelser av hva som hendte i rettssalen. På den andre siden er de tekster som er blitt laget for å representere dem som snakker, og som dermed gir uttrykk for mer komplekse meninger.130 Ved å ta i bruk begge lesemåter finner Cohen individualiserte trekk hos de anklagede. Hennes fortolkninger er av stor interesse for mine nærlesninger av trolldomssaker med hensyn til rettsreferaters mellomposisjon mellom muntlighet og skriftlighet så vel som personaliseringen av de anklagedes stemmer.

eurOPeisk TrOllDOmsFOrskning Jeg vil her gi noen korte kommentarer til forskningsfeltet europeiske trolldomsprosesser generelt. For studiens hovedområder, Skottland og Finnmark, er oppdatert forskning behandlet innledningsvis i bokens del I–III. Europeisk trolldomsforskning er et område som har ekspandert sterkt de siste tretti år, og det vil i denne sammenhengen bare være mulig å nevne noen få arbeider. Et bredt bilde av 1990-tallets forskning finnes i Early Modern European Witchcraft. Centres and Peripheries, en artikkelsamling redigert av Bengt Ankarloo og Gustav Henningsen.131 Samlingen tar for seg et vidt geografisk område og innbefatter essays relatert til historie, rettvitenskap, teologi og folkloristikk. Trolldomsforfølgelsen i perifere deler av Europa; Skandinavia, Island, Portugal, Ungarn og Estland, er omtalt. Boken inneholder også et essay om komparasjon av Peter Burke og et om skandinavisk trolldom i et anglo-amerikansk perspektiv, skrevet av E. William Monter. Boken er basert på en sentrum-periferi-modell som senere med noen modifiasjoner har vist seg å være fruktbar. Av andre verk fra 1990-tallet kan nevnes Witchcraft in Early Modern Europe. Studies in Culture and Belief.132 Boken inneholder essays om trolldom som forbrytelse, trolldom og religion, hvordan trolldomsrykter oppstår og sosiale omgivelser som bakgrunn for anklager. Den tar også for seg avslutningen av trolldomsprosessene. I 2006 kom Richard M. Goldens fire-binds Encyclopedia of Witchcraft. The Western Tradition, et oppslagverk med et bredt spekter av korte artikler om trolldomsforfølgelsen i Europa og New England.133 Året etter kom Witchcraft historiography, redigert av Jonathan Barry og Owen Davies.134 Boken presenterer tverrfaglige tilnærminger til trolldomsstudier og viser interesse for trolldomsforskning med utgangspunkt i anklager som kommer nedenfra, fra allmuen i lokalsamfunnene.135 Samtidig har blant andre Brian P. Levack og Hans Eyvind Næss vektlagt trolldomsprosesser som rettslige operasjoner, noe som er en annen vinkling.136 Tendensen mot tverrfaglige studier har vært sterk og resultert i studier knyttet til historie, rettsvitenskap, samfunnsvitenskap, sosiologi, antropo-

47


48

Liv Helene Willumsen

Dømt til ild og bål Trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark

logi, etnologi, religionsvitenskap og lingvistikk. Bidrag kommer her fra Tyskland, Sveits, Frankrike, Spania og Anglo-Amerika, og det dreier seg særlig om regionale undersøkelser.137 Fra tysk område har blant andre Wolfgang Behringer, Rolf Schulte, Eva Labouvie, Walter Rummel og Rita Voltmer utført betydelige studier. Skandinaviske trolldomsprosesser har vært et aktivt forskningsfelt i flere tiår og har ført til at land i Europas utkant er blitt mer synlige i en internasjonal forskningsverden.138 Når det gjelder Norge er Finnmark blitt viet spesiell oppmerksomhet. Sommeren 2011 ble Steilneset Minnested i Vardø åpnet, til minne om ofrene for trolldomsforfølgelsen i Finnmark. Steilneset Minnested består av tre komponenter: kunst, arkitektur og historie. Den fransk-amerikanske kunstneren Louise Bourgeois har bidratt med en kunstinstallasjon, en brennende stol i bygningen Flammehuset, sveitsiske Peter Zumthor er arkitekten for minnestedet og utstillingstekstene i bygningen Minnehallen er skrevet av Liv Helene Willumsen.139 For Sveriges vedkommende er det særlig Blåkulla-prosessene på 1660- og 1670-tallet som har vært gjenstand for forskningsinteresse.140 Også for Øst-Europa har man sett en økning i studier av trolldomsprosesser.141 Kjønnsdimensjonen er blitt fokusert i flere bøker, ikke minst har interessen for menn anklaget for trolldom vært økende, noe som kan sees for eksempel i Laura Apps og Andrew Colin Gows bok Male Witches in Early Modern Europe, i Rolf Schultes Man as witch: male witches in Central Europe og i Alison Rowlands’ Witchcraft and Masculinities in Early Modern Europe, der blant andre Julian Goodare og Rita Voltmer har artikler.142 Det har dessuten vært en tiltakende interesse for enkeltsaker og saker som ledet til frifinnelse.143 Det skal også nevnes at Brian P. Levack i 2013 har publisert The Oxford Handbook of Witchcraft in Early Modern Europe and Colonial America, som har oppdaterte artikler.144 Alt i alt må det sies at trolldomsforskning i Europa visselig er et blomstrende område.

DisPOsisjOn Dømt til ild og bål. Trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark er delt i fire deler. Del I omhandler Skottlands fastland, del II Orknøyene og Shetland, del III Finnmark og del IV inneholder sammenligninger av delundersøkelsene og konklusjoner for hele studien. Delene I–III har hver et innledningskapittel som gir en kort oversikt over politiske, rettslige, kirkelige og sosiale forhold i området som studeres. Det andre kapitlet i hver del gir faktisk informasjon om trolldomssakene basert på tallenes tale. Her blir statistisk analyse presentert med fokus på kronologi, hyppighet, kjønn, type rettssak, innholdet av bekjennelser, bruk


K apittel 1

49

Innledning

av tortur samt kjennelse og dom.145 Analysene peker mot tendenser i kildematerialet som helhet. Det tredje kapitlet i hver del presenterer nærlesninger av utvalgte rettssaker ut fra narratologisk tilnærming og fokuserer i særdeleshet på de anklagedes bekjennelser. Disse tekstnære analysene er satt inn i en historisk sammenheng. Endelig, i del IV, blir delundersøkelsenes funn diskutert i tilknytning til det analytiske rammeverket som studien baserer seg på. Til slutt blir studiens konklusjoner formulert. Dette kapitlet har gjort rede for studien hva angår teoretisk og metodisk perspektiv. Det analytiske rammeverket for den sammenlignende undersøkelsen mellom de to valgte områdene Skottland og Finnmark er presentert. Kildematerialet som ligger til grunn for studien er omtalt, og avgrensningen av kildene som er benyttet til nærlesning, er forklart. I tillegg er det redegjort for noen hovedtrekk ved trolldomsprosessene i Europa og oppdatert forskning knyttet til disse prosessene, samt nyere forskning vedrørende trolldom og magi i mer generell forstand. De to trolldomsbegrepene som trer fram i kildematerialet, den gamle forståelsen av trolldom tilknyttet nedarvet folklore og den nye forståelsen tilknyttet demonologi, er redegjort for. Ulike teorier om sammenlignende historieskriving er presentert, og valget av Marc Blochs modell er grunngitt. En drøfting er foretatt av skriverens rolle under nedtegning av rettsreferater. Det samme er betydningen av det talte ord når det gjelder overføring av idéer om trolldom. Hvor viktig rettslig prosedyre er for utviklingen av trolldomssaker i lokal rett er påpekt, likeså er den personlige faktor understreket, en betegnelse knyttet til en aktør med myndighet til å igangsette trolldomsprosesser og drive dem framover. Dette innledende kapitlet gir føringer av metodologisk karakter for de følgende kapitler og åpner døren mot det kildemateriale som anvendes og den problematikk studien som helhet fanger opp.

fIg. 10: Fra åpningen av Steilneset Minnested, Vardø. HkH Dronning Sonja og Liv Helene Willumsen. fOtO: Heiko Junge / ntb Scanpix.


Dømt til ild og bål. Trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark handler om kvinner og menn som på 1600-tallet ble ført for retten, anklaget for trolldom. Svært mange av dem endte sine dager på et bål. De fleste var vanlige mennesker som bodde på landet, og de gikk en dyster skjebne i møte fordi myndighetene trodde at de hadde inngått en pakt med djevelen. Boken gir inngående skildringer, og for første gang blir trolldomsprosessene i Skottland gjort kjent for norske lesere. Boken er rikt illustrert. Liv HeLene WiLLumsen er professor i historie ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Hennes ekspertområde er trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark. Hun har doktorgrad om dette emnet og har publisert en rekke artikler og bøker. Willumsen har skrevet utstillingstekstene til Steilneset Minnested i Vardø, minnested over ofrene for trolldomsprosessene i Finnmark.

ISBN 8281042032

www.orkana.no

9

788281 042032

design: blæst | aud gloppen

or k a na a k a de m i sk

Dømt til ild og bål  

Utdrag av boken "Dømt til ild og bål" av Liv Helene Willumsen.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you