Page 1

UTSTILLINGSKATALOG

BRENT LAND ELISABETH JOHANSEN

ORKANA


TAKK Vi takker Norsk kulturråd, Stiftelsen Fritt Ord, SpareBank 1 Nord-Norges fond og Stiftelsen Sap Sapienti for å ha finansiert dette formidlingsprosjektet.

Berlevåg etter tyskernes herjinger, 1945. Foto: Owren, giver: Finnmarkskontoret. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek

Katalogen og utstillingen inngår sammen med boken BRENT LAND i et tredelt formidlings­ prosjekt om nedbrenningen og evakueringen av Finnmark og Nord-Troms under andre verdenskrig. Utstillingskatalogen inneholder informasjon om de elleve bannerne i utstillingen samt kilder til tekst og bilder som er brukt i utstillingen. Alle delene er formgitt av Björk Bjarkadottir, www.bjorkbjarka.no. Forsidebilde: Honningsvåg, fra Øya i ingenmannsland Baksidebildet: På vei fra Sørøya. Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum Trykk: Nilz & Otto Utstillingen er laget i tre eksemplarer, hvorav Finnmark fylkesbibliotek og Troms fylkesbibliotek har fått et eksemplar hver for vandring i sine respektive fylker. Orkana har et eksemplar til utlån for øvrig og eget bruk.

© Orkana forlag AS, Stamsund, 2013 www.orkana.no orkana@online.no; Elisabeth Johansen, forfatter og forlegger, tlf: 913 68 260


INNHOLD INTRODUKJSON BANNER 1

BRENT LAND

BANNER 2

HVERDAGSLIV UNDER BOMBEREGN

BANNER 3

«MEDLIDENHET MED BEFOLKNINGEN ER IKKE PÅ SIN PLASS»

BANNER 4

GENERASJONERS SLIT I ASKE

BANNER 5

TUSENER AV HUS I BRANN

BANNER 6

«SKULLE MAN FØRST DØ SÅ VAR DET DET SAMME HVOR MAN DØDE»

BANNER 7

«… VI KOM FRA BERGHULA OG BRENT JORD OG HADDE INGENTING»

BANNER 8

«ADLYD IKKE FIENDENS EVAKUERINGSORDRE, STIKK DERE UNNA»

BANNER 9

SØRØYA-AKSJONEN OG LOTTENE PÅ SØRØYA

BANNER 10

KRIGEN SOM VARTE OG VARER ORDFORKLARINGER – ORD SOM BRUKES I TILKNYTNING TIL DETTE TEMAT KILDER SOM ER BRUKT I ARBEIDET MED UTSTILLING OG BOK INFORMASJON TIL UTSTILLERNE


BRENT LAND

INTRODUKSJON

BRENT LAND

DENNE UTSTILLINGEN, og boken med samme navn, handler om «Den brente jords taktikk» og hva befolkningen i Nord-Troms og Finnmark opplevde den siste delen av andre verdenskrig. Brutalt og nådeløst la tyskerne en landsdel nærmest øde. De tyske styrkene tente på bygninger, sprengte kaier, veier og telegrafstolper, de slaktet husdyr – ingenting skulle stå igjen som kunne hjelpe russerne dersom de kom etter.

Gjennom bilder og folks egne historier forteller vi her noe av det som skjedde med menneskene som bodde i området.

DENNE UTSTILLINGEN OG BOKEN med samme navn, handler om «Den brente jords taktikk» og hva befolkningen i Nord-Troms og Finnmark opplevde den siste delen av andre verdenskrig. Brutalt og nådeløst la tyskerne en landsdel nærmest øde. De tyske styrkene tente på bygninger, sprengte kaier, veier og telegrafstolper, de slaktet husdyr – ingenting skulle stå igjen som kunne hjelpe russerne dersom de kom etter. Gjennom bilder og folks egne historier forteller vi her noe av det som skjedde med menneskene som bodde i området. Forfatteren har gjennomgått en lang rekke kilder: i tillegg til faghistoriske verk også svært mange minnefortellinger der mennesker som har opplevd disse drama­ tiske hendelsene, selv har fortalt hva de opplevde. Disse fortellingene er i stor grad gjengitt i historielagsårbøker. Flere fortellinger foreligger som upubliserte notater i museumsarkiver. Komplett kildeliste er gjengitt bakerst i utstillingskatalogen. Bildene i utstillingen og i boken er fra forskjellige private og offentlige arkiver. Hovedbildet her er fra boka Øya i ingenmannsland og viser Honningsvåg der bare kirka sto igjen etter tyskernes herjinger. Bildet øverst er fra boka Fra Frigjøringen av Øst-Finnmark 1944–1945.


DA TYSKERNE TOK LANDET I NORD BRENT LAND EN TYSK PATRULJE PÅ OPPDRAG PÅ FAMILIEN ANDERSENS EIENDOM I MARKANGEAIDNU I KARASJOK, BEBYGGELSEN BLE SENERE BRENT. Informasjon: Hauge/Hauglid De brente våre hjem.

Brent land HAMMERFEST 1940. HER LEVDE DYR OG MENNESKER SAMMEN INNTIL TYSKERNE INNTOK LANDSDELEN OG FORANDRET HVERDAGENE. Giver: Finnmarkskontoret. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek

9. APRIL 1940 ble Norge okkupert av tyske tropper, og Norge ble trukket med i andre verdenskrig. Finnmark var det siste fylket som ble okkupert, og det første som ble forlatt av fienden. I oktober 1944 befridde russerne Øst-Finnmark, under harde kamper på norsk jord, og tyskerne trakk seg tilbake. Dette var over et halvt år før Tyskland kapitulerte og resten av landet ble fritt i mai 1945. At fienden forlot Finnmark i oktober 1944, henger sammen med utviklin­ gen av krigen i andre land. Finland hadde gått over fra å være alliert med tyskerne til å bli alliert med russerne. Tyskerne sto med store

BYENE I ØST-FINNMARK BLE HARDT RAMMET AV MASSIVE BOMBEANGREP UNDER KRIGEN.

styrker i Finland, og nå måtte disse styrkene ut av landet. Den eneste

Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum

HER ER VARDØ I FLAMMER 23. AUGUST 1944.

muligheten de hadde for å rømme fra Finland og russerne, var gjennom

BYENE I ØST-FINNMARK BLE HARDT RAMMET AV MASSIVE BOMBEANGREP UNDER

Finnmark. Høsten 1944 begynte retretten som fikk dramatiske konse­

Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum

KRIGEN. HER ER VARDØ I FLAMMER 23. AUGUST 1944.

kvenser for Norge. Operasjon Nordlys kalte tyskerne forflytningen av de store troppestyrkene. Dette inkluderte også å jage lokalbefolkningen ut av et stort område som omfattet hele Finnmark og Nord-Troms, ned til Lyngen.

Banner 1 forteller om starten på den andre verdenskrig og tysk okkupasjon. 9. april 1940 ble Norge okkupert av tyske tropper, og Norge ble trukket med i andre verdens­ krig. Finnmark var det siste fylket som ble okkupert og det første som ble forlatt av fienden. I oktober 1944 befridde russerne Øst-Finnmark, under harde kamper på norsk jord, og tyskerne trakk seg tilbake. Dette var over et halvt år før Tyskland kapitulerte og resten av landet ble fritt i mai 1945. Høsten 1944 begynte retretten som fikk dramatiske konsekvenser for Norge. Operasjon Nordlys kalte tyskerne forflytningen av de store troppestyrkene. Dette inkluderte også å jage ut lokalbefolkningen i et stort område som omfattet hele Finnmark og Nord-Troms, ned til Lyngen.

DE BRENTE HUSENE, SPRENGTE KAIENE OG DE SLAKTET HUSDYRENE. TYSKERNE LA LANDET NÆRMEST ØDE. Arkiv: Hjemmefrontmuseet

DE BRENTE HUSENE, SPRENGTE KAIENE OG DE SLAKTET HUSDYRENE. TYSKERNE HAMMERFEST BRENNER. HAMMERFEST BRENNER.

LA LANDET NÆRMEST ØDE.

Arkiv: Riksarkivet Arkiv: Riksarkivet

Arkiv: Hjemmefrontmuseet

BRENT LAND

BANNER 1

Arkiv: Nord-Troms Museum

Ovenfra og ned: Tyske soldater aksjonerer mot en gård i Karasjok-området. Arkiv: Nord-Troms Museum Hammerfest 1940. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek Bakgrunnsbildet er av tyske soldater som marsjerer i Kirkenes. Fra boka Fra Frigjøringen av Øst-Finnmark 1944–1945 Vardø i flammer 23. august 1944. Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum Tyskerne la landet i nord i ruiner. Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum Bakgrunnsbilde ved siden av: Vardø havn 1944. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek Nederste motiv: Hammerfest brenner. Arkiv: Riksarkivet


HVERDAGSLIV UNDER BOMBEREGN FRA STARTEN AV krigen preget de mange tyskerne landet i nord, og

TYSKERNE INNTOK BYENE OG

hverdagslivet ble totalt forandret.Tyskerne inntok privathus og offentli­

OG PLASSER I VADSØ. TORGET

eller to i husene sine. Tyskerne tok innmark og utmark, og det ble bygd en mengde brakker og kraftige festninger langs fjordene.

SATTE EGNE NAVN PÅ GATER BLE TIL ADOLF HITLER PLATZ OG

TOLLBUGATA

TIL

ZOLL

STRASSE, 1940. Foto: Leif Hauge. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek

TYSK LEIR OG LAGERPLASS PÅ VESTSIDEN AV NEIDENELVA I NEIDENDALEN. Foto: fra Frigjøringen av Øst-Finnmark 1944–1945

Krigshverdagen kom tett innpå mange barn. Skolegang ble avbrutt og opp­ stykket. Skip gikk ned utenfor stuevinduene. For eksempel opplevde en åtte­åring at et troppetransportskip ble torpedert i sundet utenfor hjemstedet, og gutten var med på å dra likene opp i fjæra. I byene kunne det være snaut med mat, og mange opplevde å gå sultne, men fisken berget mange fra sult og direkte nød. Fiskerne var en yrkes­ gruppe som var særlig hardt rammet på grunn av mineleggingen langs kysten. Landområder ble også minelagt. TYSKERNE KOM TETT PÅ FOLKS HVERDAGSLIV. HER ER DE I AKSJON I MÁRKANGEAIDNU KARASJOK EN GANG I LØPET AV DE FØRSTE KRIGSÅRENE, DER INGA BITI OLSEN OG ANNA ANDERSEN BANKER SENNEGRESS. Informasjon: Hauge/Hauglid De brente våre hjem. Arkiv: Nord-Troms Museum

KIRKENES SLIK DET SÅ UT DA DE SOVJETISKE STYRKENE KOM – NOEN FÅ HUS NEDE VED SJØEN STO IGJEN. Foto: fra Frigjøringen av Øst-Finnmark 1944–1945

RUSSISKE KRIGSFANGER.

Hverdagsliv under bomberegn Fra starten av krigen preget et stort antall tyskerne landet i nord og hverdagslivet ble totalt omveltet for mange. Tyskerne inntok privathus og offentlige bygninger. Lokalbefolkningen måtte trenge seg sammen på et rom eller to i husene sine. Tyskerne tok innmark og utmark, og det ble bygd en mengde brakker og forleg­ ninger og kraftige festningsverk langs fjordene. I byene kunne det være snaut med mat, og mange opplevde å gå sultne, men fisken berget mange fra sult og direkte nød. Et tragisk innslag i krigshverdagen var fangeleirene med slavearbeidere fra Øst-Europa. De ble sultefôret og behandlet svært dårlig. Flere av byene i Øst-Finnmark ble sønderbombet. Å gjemme seg for bombe­ angrep ble nærmest dagligdags. I oktober 1944 inntok russiske styrker Kirkenes, og Øst-Finnmark ble fritt. Da tyskerne var jaget ut sto det 12 hus igjen i byen.

Arkiv: Nord-Troms Museum

Et tragisk innslag i krigshverdagen var leirene med fanger fra Øst-Europa. De ble

Ovenfra og ned:

sulte­fôret og behandlet svært dårlig. Folk opplevde brutalitet og nådeløshet på nært hold – å se døde fanger i veikanten var ikke uvanlig. Flere av byene i Øst-Finnmark ble kraftig bombet. Å gjemme seg for bombeangrep ble nærmest dagligdags. I oktober 1944 inntok russiske styrker Kirkenes, og Øst-Finn­ mark ble fritt. Etter at tyskerne var jaget ut, sto det tolv hus igjen i byen.

BRENT LAND

BANNER 2

ge bygninger. Lokalbefolkningen måtte trenge seg sammen på et rom

MANGE BARN I NORD VAR OMGITT AV DET TYSKE SPRÅKET OG KUNNE SNAKKE TYSK DA KRIGEN VAR SLUTT. EN TYSK SOLDAT OG BARN I VESTRE JAKOBSELV I 1940/41. Foto: Matthias Schlagwein. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek

Tyskerne satte navn på gater og torg, her Vadsø 1940. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek Tysk lagerplass ved Neidenelva. Foto: Fra Frigjøringen av Øst-Finnmark 1944–1945 Bildet i bakgrunnen ved siden av er ødeleggelser i Vardø. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek Tyskerne i aksjon i Karasjok-området. Arkiv: Nord-Troms Museum Russiske krigsfanger. Arkiv: Nord-Troms Museum Kirkenes da russerne kom i oktober 1944. Foto: Fra Frigjøringen av Øst-Finnmark 1944–1945 Bildet i bakgrunnen: Ødeleggelser i Vardø. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek Tyske soldater var en del av hverdagen for mange barn i Finnmark. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek


«Medlidenhet med befolkningen er ikke på sin plass» «MEDLIDENHET MED BEFOLKNINGEN ER IKKE PÅ SIN PLASS» «… HELE DEN NORSKE befolkning østenfor Lyngenfjord (…)

MUSIKKAVDELING

skal tvangsevakueres og alle boliger nedbrennes, resp. øde­

MED BARN SOM TILSKUERE. KIR­

LUFTWAFFE

TILHØRENDE

SPILLER

I

GATEN

KENES 1941. Arkiv: Rune Rautio

Denne befalingen fra tyskerne 28. oktober 1944 førte til noen av de mest dramatiske hendelsene i Norge under andre verdenskrig. Omlag 75 000 mennesker ble fordrevet fra hjemmene sine. Rundt 25 000 ble igjen og gjemte seg for okkupasjonsmakten. SOVJETISKE STYRKER PASSERER GRENSEPUNKTET LIKE VED FOSSEN OVENFOR BORIS GLEB. Foto: fra Frigjøringen av Øst-Finnmark 1944–1945

Folk trodde at det ville ta kort tid før de allierte kom og berget dem: Russerne sto i Øst-Finn­ mark. Kong Haakon sa i en tale at «norske styrker vil ta del i operasjonene, sammen med de sovjet-russiske tropper, og således atter kjempe på norsk jord». Men slik skulle det ikke gå. Den brente jords taktikk ble gjennom­ ført skånselløst og uten militær motstand.

«DE SLAKTET HER. VÅGEN VAR RØD, IKKE BLÅ, SLIK SJØEN SKAL VÆRE.» TYSKERNE SLAKTET PÅ GÅRDENE HOS FOLK ELLER DE SAMLET INN DYRENE I STØRRE FLOKKER. HER ER EN INNSAMLINGSSTASJON FOR HUSDYR I SAMUELSBERG, KÅFJORD. Arkiv: Nord-Troms Museum

Ikke alle fikk like god tid til å forberede seg. Noen steder kom evakueringsordren med dagers varsel – andre steder var det ut på timen. Folk gjemte bort eiendeler, i kjellere og potetåkrer, og slaktet og saltet ned kjøtt for å ha når de kom hjem eller for å ta med på evakueringsreisa. Mye ble gjemt unna for å mette dem som gjemte seg for tyskerne. Det var sterke følelser i sving. KUNNSKAPEN OM Å BYGGE GAMMER VAR TIL GOD HJELP VED BYGGING AV MIDLER­

Petterson: Fortiet fortid s.112. Det var sterke følelser i sving. Sorg og avmakt. Fortvilelse.

Sorg og avmakt. Fortvilelse.

TIDIGE SKJULESTEDER FOR FOLK OG DYR. Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum

BERLEVÅG ETTER TYSKERNES HERJINGER, 1945. Foto: Owren, giver: Finnmarkskontoret. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek

BRENT LAND

BANNER 3

legges. Medlidenhet med befolkningen er ikke på sin plass.»

«… hele den norske befolkning østenfor Lyngenfjord (…) skal tvangsevakueres og alle boliger nedbrennes, resp. ødelegges. Medlidenhet med befolkningen er ikke på sin plass.» Kilde til dette sitatet er fra Kjell Fjørtoft: Vi fikk vår frihet s.66. Denne befalingen fra tyskerne 28. oktober 1944 førte til noen av de mest dramatiske hendelsene i Norge under andre verdenskrig. Omlag 75 000 mennesker ble fordrevet fra hjemmene sine. Rundt 25 000 ble igjen og gjemte seg for okkupasjonsmakten. Meldingen om evakueringen kom som et sjokk. Folk trodde at det ville ta kort tid før de allierte kom og berget dem: Russerne sto i Øst-Finnmark. Kong Haakon sa i en tale at «norske styrker vil ta del i operasjonene, sammen med de sovjet-russiske tropper, og således atter kjempe på norsk jord». Dette sitatet er fra Reidar Nielsen: Brennende vinter s.46. Men slik skulle det ikke gå. Den brente jords taktikk ble gjen­ nomført skånselløst og uten militær motstand. Noen steder kom evakueringsordren med dagers varsel – andre steder var det ut på timen. Folk gjemte bort eiendeler, i kjellere og potetåkrer, og slaktet og saltet ned kjøtt for å ha når de kom hjem eller for å ta med på evakueringsreisa.Folk forteller med avsky historier om at tyskerne slaktet uten respekt for dyrene.. «De slaktet her. Vågen var rød, ikke blå, slik sjøen skal være.» Sitater fra Olaug Strøm fra Skjervøy, gjengitt i Arvid

FLYANGREP PÅ VESTRE JAKOBSELV. Foto: fra Frigjøringen av Øst-Finnmark 1944–1945

Ovenfra og ned: Tyskerne satte sitt preg på mange måter. Her er utendørsmusikk som tiltrekker seg kirkenesbarn, 1941. Arkiv: Rune Rautio Sovjetiske styrker passerer grensa til Norge. Suomi – Finland står det på skiltet, de hadde ikke rukket å endre skiltet etter de tok denne delen fra Finland. Foto: Fra Frigjøringen av Øst-Finnmark 1944–1945 Oppsamlingsplass for husdyr før slakting. Arkiv: Nord-Troms Museum Bakgrunnsbilde av ei kjær ku. Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum Kunnskapen om å bygge gammer kom godt med da folk i nord gjemte seg unna for tyskernes evakueringsordre. Bildene, samt bakgrunnsbildet under: Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum Mange byer og steder ble hardt bombet av sovjetiske fly. Her fra Vestre Jakobselv. Foto: Fra Frigjøringen av Øst-Finnmark 1944–1945 Nederst: Berlevåg etter tyskernes herjinger. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek


Generasjoners slit i aske

GENERASJONERS SLIT BLE LAGT I ASKE NEDBRENNINGEN AV FINNMARK og Nord-Troms startet i oktober 1944 og varte til begynnelsen av 1945. I området fra var det totale ødeleggelser, mellom 90 og 100 prosent av all bebyggelse ble lagt i aske. SPRENGT OG KNEKT, RASERT OG ØDELAGT. INGEN­

DA TYSKERNE RØMTE FRA LANDSDELEN BLE OGSÅ

TING SKULLE VÆRE TILBAKE ETTER TYSKERNES

SNØTUNNELLENE BRENT.

HERJINGER.

Foto: Reidar Sollie.

Arkiv: Riksarkivet

Arkiv: Nord-Troms Museum

12 000 bolighus, hvorav 6000 gårdsbruk, 500 større og mindre industri­ bedrifter, alle transportmidler, all buskap, 20 kirker, 15 prestegårder, 150 skoler, 21 medisinske anstalter med 578 senger, 200 fiskebruk. 350 større fiskefartøy med fiskeredskaper og flere tusen småbåter ble

VADSØ CA 1935.

ødelagt – de var både kommunikasjonsmidler og nødvendig redskap for

Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek

Foto: Henry Hansen.

å skaffe mat på bordet. 180 fyr ble ødelagt. 22 000 telegrafstolper, 12 telegrafstasjons­bygninger og mange telefonstasjoner i private hjem, elleve televerks­bygninger, og alle abonnentanlegg unntatt fire, ble ødelagt. I tillegg ble 350 store og

VADSØ 1945. KIRKEGÅRDEN OG

mellomstore broer samt veier, snøskjermer, ploger og maskiner, 118

Foto: NTB, giver: Finnmarkskontoret.

SYKEHUSET I BAKGRUNNEN. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek

elektrisitetsverk, 1066 elektriske motorer og ca. 430 km luftledning og kabler ødelagt. En stor del av kaiene og havneanleggene gikk også med.

Når husene var brent, båtene senket og kyrne slaktet, var hele livsgrunnlaget borte. Noen få steder sto kirkene igjen, og enkelte steder ble skoleinternat og aldershjem spart, men det var unntak. Det meste ble lagt øde.

BERLEVÅG ETTER TYSKERNES HERJINGER, 1945.

HAMMERFEST FØR OG ETTER.

Foto: Owren, giver: Finnmarkskontoret.

Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum

Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek

BRENT LAND

BANNER 4

og med Tana i Finnmark til og med Kvænangen i Nord-Troms

Nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms startet i oktober 1944 og varte til begynnelsen av 1945. I området fra og med Tana i Finnmark til og med Kvænangen i Nord-Troms var det totale ødeleggelser, mellom 90 og 100 prosent av all bebyg­ gelse ble lagt i aske. 12 000 bolighus, hvorav 6000 gårdsbruk, 500 større og mindre industribe­ drifter, alle transportmidler, all buskap, 20 kirker, 15 prestegårder, 150 skoler, 21 medisinske anstalter med 578 senger, 200 fiskebruk, 350 større fiskefartøy med fiskeredskaper og flere tusen småbåter ble ødelagt – de var både kommunika­ sjonsmidler og nødvendig redskap for å skaffe mat på bordet.180 fyr ble ødelagt. 22 000 telegrafstolper, 12 telegrafstasjonsbygninger og mange telefonstasjoner i private hjem, elleve televerksbygninger, og alle abonnentanlegg unntatt fire, ble ødelagt. I tillegg ble 350 store og mellomstore broer samt veier, snøskjermer, ploger og maskiner, 118 elektrisitetsverk, 1066 elektriske motorer og ca. 430 km luftledning og kabler ødelagt. En stor del av kaiene og havneanleggene gikk også med. Disse opplysningene er hentet fra Fra St. meld. nr. 35 1945/46. inst. S nr. 5 og nr. 16 1947, gjengitt i L’Orange. Når husene var brent, båtene senket og kyrne slaktet, var hele livsgrunnlaget borte. Noen få steder sto kirkene igjen, og enkelte steder ble skoleinternat og aldershjem spart, men det var unntak. Det meste ble lagt øde. Ovenfra og ned: Detalj fra et ødelagt Vadsø. Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum Knuste strømmaster. Arkiv: Riksarkivet Ødelagte snøtuneller. Først hogget tyskerne ned store skoger for å få materialer til å bygge blant annet snøtunellene av. Deretter ble tunellene bygd for så å bli revet ved tyskernes tilbaketrekning. Arkiv: Nord-Troms Museum Vadsø i 1935 og på bildet under byen etter tyskernes herjinger i 1945. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek Bildet i bakgrunnen er fra Gamvik etter ødeleggelsene. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek To bilder over hverandre til venstre viser Berlevåg i 1945. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek To bilder over hverandre til høyre viser Hammerfest før og etter tyskernes ødeleggelser. Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum


DA TYSKERNE TOK LANDET I NORD TUSENVIS AV BRANNER SPINKLE RESTER AV BEBYGGELSE I KAUTOKEINO.

SKORPA FØR OG ETTER TYSKERNES NEDBRENNING. Foto: Nord-Troms Museum

Å SEILE UT i rødskjær fra tusener av branner i tettsteder langs fjordene er minner som preger seg fast for livet. «De brant Kamøyvær, himmelen var rød. De brant Kamøyvær, Skarsvåg og Gjesvær.» Edna Olsen, som fortalte dette, var tolv år i 1944 da hjembygda og nabobygdene ble påtent av tyske soldater. Slik var tyskernes systematikk: De startet i én ende og arbeidet seg videre, hus for hus, sted for sted. «Medlidenhet med befolkningen er ikke på sin plass», het det i evakueringsoppropet – noe mange erfarte disse dramatiske ukene og månedene. Både voldtekt og rå drap hører med til historiene fra tyskernes herjinger.

Gyda Aronsen forteller fra Honningsvåg: Båt etter båt med folk blir sendt sørover. Gamle, krøplinger, syke. Åtti­åringer sitter håpløse på kutteren og ser for siste gang hjemplassen sin. I dag brenner det i Gjesvær og alle folkene er ikke kommet seg av sted enda. Folk med krettur (dyr) slakter på storm. Døde skrotter ligger mellom steinene her og der.

HAMMERFEST BRENNER. Arkiv: Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms

I Nord-Troms startet evakueringen de første dagene i november, først i de nordligste kommunene Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy og så videre i Kåfjord, Lyngen og Stor­ fjord. Mange opplevde å bli jaget ut av hjemmene sine på veldig kort varsel – to timer til å pakke, og så var tyskerne tilbake med parafin og fyrstikker.

Å seile ut i rødskjær fra tusener av branner i tettsteder langs fjordene er minner som preger seg fast for livet. «De brant Kamøyvær, himmelen var rød. De brant Kamøyvær, Skarsvåg og Gjesvær.» Edna Olsen, som fortalte dette, var tolv år i 1944 da hjem­ bygda og nabobygdene ble påtent av tyske soldater. Slik var tyskernes systematikk: De startet i én ende og arbeidet seg videre, hus for hus, sted for sted. «Medlidenhet med befolkningen er ikke på sin plass», het det i evakueringsoppropet – noe mange erfarte disse dramatiske ukene og månedene. Både voldtekt og rå drap hører med til historiene fra tyskernes herjinger. Sitatet fra Edna Olsen er fra Arvid Pettersons bok Fortiet fortid. Gyda Aronsen er sitert fra Honningsvåg, der hun blant annet forteller: Båt etter båt med folk blir sendt sørover. Gamle, krøplinger, syke. Åttiåringer sitter håpløse på kutteren og ser for siste gang hjemplassen sin. Dette sitater er fra artik­ kelen av Ruth Bentsen og Gyda Aronsen: «I går brandt de Kjøllefjord – i dag brenner Gjesvær. To brev fra evakueringen 1944». I Nord-Troms startet evakueringen de første dagene i november, først i de nordligste kommunene Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy og så videre i Kåfjord, Lyngen og Storfjord. Mange opplevde å bli jaget ut av hjemmene sine på veldig kort varsel – to timer til å pakke, og så var tyskerne tilbake med parafin og fyrstikker. Ødeleggelsene var store også i denne delen av Nord-Norge – Kvænangen 100 prosent totalskadet, Nordreisa 65 prosent, Skjervøy 80 prosent, Kåfjord 75 prosent, Lyngen 50 prosent og Storfjord 50 prosent.

Ødeleggelsene var store også i denne delen av Nord-Norge – Kvænangen 100 prosent totalskadet, Nordreisa 65 prosent, Skjervøy 80 prosent, Kåfjord 75 prosent, Lyngen 50 prosent og Storfjord 50 prosent. Koppangen som var den eneste bygda på vestsiden Arkiv: Nord-Troms Museum

av Lyngenfjorden som ble helt rasert. Før huset ble sprengt ble all innvendig kledning revet av og alle hjørnene ble underminert. Det sies at det ikke var meningen å legge

HAMMERFEST BRENNER. Arkiv: Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms

BRENT LAND

BANNER 5

Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum

Tusener av hus i brann

Koppangen i ruiner, ordren kom fra et befal av lavere rang.

Ovenfra og ned: Kautokeino var helt nedbrent. Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum Skorpa i Nord-Troms slik bygda var før og etter tyskernes ødeleggelser. Bare kirka sto igjen. Arkiv: Nord-Troms Museum Bakgrunnsbilde av et ødelagt hus. Arkiv: Nord-Troms Museum Hammerfest i brann. Arkiv: Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms Ødelagt hus i Nord-Troms. Arkiv: Nord-Troms Museum Bakgrunnsbildet er mormor og barnebarn på vei til «Carl Arp». Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum Hammerfest i brann. Arkiv: Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms


DA TYSKERNE TOK LANDET I NORD «SKULLE MAN FØRST DØ SÅ VAR DET DET SAMME HVOR MAN DØDE» ­

BILDET VISER PETRA HENNINGSEN (F. 1937) SOM BLE AVBILDET SOM SJUÅRING SAMMEN MED MORMOREN ANNA MARLENE LARSEN (F. 1876) I DET DE SKAL TVANGSEVAKUERES MED SKIPET «CARL ARP» FRA INDRE BILLEFJORD HØSTEN 1944. BILDET ER BLITT ET SYMBOL PÅ TVANGSEVAKUERINGEN DER ALT DE TO HAR FÅTT MED SEG ER DET DE GÅR OG STÅR I.

KAOS PREGET evakueringshøsten i nord – skremselshistoriene var mange, og folk var redde for alt de ikke visste. Reise eller bli? Skulle man dra, hvor skulle ferden gå? For barn og ungdom kunne reisen fortone seg som spennende, for de voksne kun uendelig trist. FLATT HAV OG GODT VÆR UNDER OPPLASTING, OMLASTING OG SLITSOMME REISER BERGET MANGE LIV. Bildeserie fra ukjent sted. Arkiv: Riksarkivet

Det finnes mange beretninger om ukelange og svært slitsomme reiser til ukjent be­ stemmelsessted, med mye angst og mye sorg underveis. Einar Olaussen evakuerte med båt og fortalte at de trodde de hadde mistet den elleveårige broren over bord, men dagen etter kom han til rette: «Han hadde sett at de som døde, ble lagt så fint under en presenning i lasterommet og fant ut at det måtte være en fin plass for han å sove på.» EVAKUERINGSBÅTEN MS «TRYGG» FRA LYNGEN. OM BORD ER ANNA SOLHEIM. Foto: Finn Solheim. Arkiv: Nord-Troms Museum

Barnehjem, tuberkulosehjem og gamlehjem ble i liten grad spart, og beboerne og ansatte ble utsatt for harde prøvelser på reiser mot fremmede steder. Mange mistet sine kjære mens de var på flukt fra tyskerne og kunne ikke gi dem en skikkelig begravelse. Flere ble begravet på fremmede steder underveis. Transportskipene «Carl Arp» og «Adolf Binder» rommet

Kaos preget evakueringshøsten i nord – skremselshistoriene var mange, og folk var redde for alt de ikke visste. Reise eller bli? Skulle man dra, hvor skulle ferden gå? For barn og ungdom kunne reisen fortone seg som spennende, for de voksne kun uendelig trist. Det finnes mange beretninger om ukelange og svært slitsomme reiser til ukjent bestemmelsessted, med mye angst og mye sorg underveis. Einar Olaussen evakuerte med båt og fortalte at de trodde de hadde mistet den elleveårige broren over bord, men dagen etter kom han til rette: «Han hadde sett at de som døde, ble lagt så fint under en presenning i lasterommet og fant ut at det måtte være en fin plass for han å sove på.» Einar Olaussens minnefortelling er fra en artikkel skrevet av Stein Arild Olaussen i Gamle Gamvik 2006–2007. Det var fint høstvær og stille på havet for de overfylte båtene som gikk langs den steile kysten. Det berget mange. Transportskipene «Carl Arp» og «Adolf Binder» rommet tallrike lidelseshistorier. Sanitærforholdene var skrekkelige, og smittsomme sykdommer rammet mange. 19 mennesker ble begravd i Narvik etter reisen fra Billefjord i Porsanger med «Carl Arp.»

tallrike lidelseshistorier. Sanitær­forholdene var skrekke­ lige, og smittsomme sykdommer rammet mange. 19 mennesker ble begravd i Narvik etter reisen fra Billefjord i Porsanger med «Carl Arp». GELENDERET VAR ALT SOM VAR IGJEN AV BARNEHJEMMET VÅRSOL I VADSØ I 1945. Giver: Petra Jensen. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek

BRENT LAND

BANNER 6

Arkiv: Hjemmefrontmuseet

«Skulle man først dø så var det det samme hvor man døde»

TYSK FORPOSTBÅT.

TEGNING AV «CARL ARP».

Arkiv: Rune Rautio

Arkiv: Erling Skjold

Ovenfra og ned: Sjuåringen Petra Henningsen sammen med mormoren sin, Anna Marlene Larsen, på vei til «Carl Arp». Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum Tre bilder fra om bord- og ilandstiging – stille hav berget menneskeliv, heter det i mange minnefortellinger. Arkiv: Riksarkivet Bildet i bakgrunnen er fra berging av folk fra Sørøya. Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum MS «Trygg» fører evakuerte i Nord-Troms. Arkiv: Nord-Troms Museum Gelenderet til barnehjemmet Vaarsol i Vadsø var alt som sto igjen. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek Tegning av «Carl Arp». Beretninger om reisen med dette skipet hører med til de verste redsels­ historiene fra evakueringen. Arkiv: Erling Skjold Bakgrunnsbildet er av Vardø. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek Nederst: Tysk forpostbåt. Arkiv: Rune Rautio


«… vi kom fra berghula og brent jord og hadde ingenting» «… VI KOM FRA BERGHULA OG BRENT JORD OG HADDE INGENTING» TO TREDELER AV de som måtte reise, endte i Troms og Nordland. De øvrige

ALLE SOM BLE TVANGSEVAKUERT SKULLE INNOM TROMSØ PÅ VEI VIDERE TIL NYE BESTEMMELSESSTEDER.

ble spredt i resten av landet. Noen reiste til venner og bekjente, andre

Arkiv: Riksarkivet

havnet hos fremmede. Her kunne de oppleve andre skikker enn de var vant KARI OLSEN OG BERIT OWREN BLE VENNINNER DA KARI BLE TVANGSEVAKUERT MED SINE FORELDRE. KARI GIKK PÅ VINGROM

samer opplevde også et annet språk.

SKOLE I FØRSTEKLASSE I SKOLEÅRET 1945/46 SAMMEN MED BERIT. DE TO HAR FORTSATT KONTAKT. Eier: Kari Stangnes

Alle slags husrom ble tatt i bruk – hytter og hele hus, rorbuer og brygge­ loft, boligene var mange. De tvangsevakuerte hadde ulike erfaringer fra mottakelsen og livet de fikk der de kom. Det tok tid å gjøre seg kjent på de midlertidige bostedene, og arbeidsmulighetene sto ikke i kø. Mange endte opp i områder med næringsgrunnlag som de verken hadde kunnskap om eller utstyr for å delta i. Mange forteller også varme historier om nestekjærlighet og omsorg, om kontakter som varte i årtier etter freden. Andre igjen erfarte smålighet, ned­ latenhet og stor uforstand.

HER ER FAMILIEN PEDERSEN UTENFOR HUSET DER DE BODDE I

VILJA KARLSEN I HAGVÅG

HAGVÅG I LOFOTEN. MALENE F. THOMASSEN FRA KVIBY, GEORG

I LOFOTEN.

PEDERSEN FRA HAMMERFEST, GYDA JOHANSEN, RANDI SELNES,

Eier: Vilja Karlsen

LIV PAULGAARD, ANKE HOLST, HANS JUUL PEDERSEN, TORBJØRN PEDERSEN, FORAN KARI HOGNESTAD OG TERJE PEDERSEN. Eier: Vilja Karlsen

For dem som tok imot og ryddet plass til fremmede, ble det også store forandringer. Vilja Karlsen i Lofoten var 15 år da familien Pedersen fra Honningsvåg kom til dem. Dette møtet la grunnlag for et vennskap som de fortsatt holder levende. Foreldre, barn, ektefeller, søsken – familier ble splittet i evakueringen eller reiste hvert til sitt uten mulighet til å si fra hvor de havnet. En avisannonse etter ankomst var ANNONSER FRA FINNMARK FOLKEBLAD, 31. JANUAR 1945.

en mulighet for gjenforening.

Arkiv: Nasjonalbiblioteket

KIRKER BLE TATT I BRUK OVERALT DER DE EVAKUERTE VAR TALLRIKE. TROMSØ VAR OMLASTINGSSTED FOR TUSENER AV EVAKUERTE OG HER VAR DOMKIRKA MELLOMSTASJON FOR MANGE. I MOSJØEN BLE KIRKA BRUKT SOM OVERNATTINGSSTED. HER ER FRA METODISTKIRKA I TRONDHEIM JULEN 1944. Foto: Schrøder. Arkiv: Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms

BRENT LAND

BANNER 7

til. Mange erfarte stor forskjell i levekår i sør og nord, og tvangsevakuerte

To tredeler av de som måtte reise, endte i Troms og Nordland. De øvrige ble spredt i resten av landet. Noen reiste til venner og bekjente, andre havnet hos fremmede. Her kunne de oppleve andre skikker enn de var vant til. Mange erfarte stor forskjell i levekår i sør og nord, og tvangsevakuerte samer opplevde også et annet språk. Alle slags husrom ble tatt i bruk – hytter og hele hus, rorbuer og bryggeloft, boligene var mange. De tvangsevakuerte hadde ulike erfaringer fra mottakelsen og livet de fikk der de kom. Det tok tid å gjøre seg kjent på de midlertidige bostedene, og arbeids­ mulighetene sto ikke i kø. Mange endte opp i områder med næringsgrunnlag som de verken hadde kunnskap om eller utstyr for å delta i. For dem som tok imot og ryddet plass til fremmede, ble det også store foran­ dringer. Vilja Karlsen i Lofoten var 15 år da familien Pedersen fra Honningsvåg kom til dem. Dette møtet la grunnlag for et vennskap som de fortsatt holder levende. Foreldre, barn, ektefeller, søsken – familier ble splittet i evakueringen eller reiste hvert til sitt uten mulighet til å si fra hvor de havnet. En avisannonse etter ankomst var en mulighet for gjenforening. Overskriften på dette banneret er sitat fra Magnhild Andersen, gjengitt i Marion Palmers bok om krigen i Kvalsund Bare kirka sto igjen. Ovenfra og ned: Tromsø var omlastingssted og senter for registrering av de tvangsevakuerte. Arkiv: Riksarkivet Kari Olsen evakuerte fra Kjøllefjord og kom til Østlandet sammen med foreldrene sine. Her knyttet hun kontakter som fortsatt varer. Arkiv: Kari Stangnes Familien Pedersen fra Honningsvåg fikk husrom og hjerterom i Hagvåg i Lofoten der Vilja Karlsen var datter i huset. Arkiv: Vilja Karlsen Bakgrunnsbildet er fra Senja. Arkiv: Nord-Troms Museum Kopi av annonse fra Finnmark folkeblad – forsøk på å få kontakt med venner og familie som er på ukjent sted. Arkiv: Nasjonalbiblioteket De to nederste bildene er fra Metodistkirken i Trondheim, julen 1944. Foto: Schrøder. Arkiv: Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms Bakgrunnsbildet er fra evakuering i Nord-Troms. Arkiv: Nord-Troms Museum


DA TYSKERNE TOK LANDET I NORD «ADLYD IKKE FIENDENS EVAKUERINGSORDRE, STIKK DERE UNNA» TYSKERNE TRUET MED harde represalier dersom folk motsatte seg

GAMMER GA BOLIG FOR MANGE DEN SISTE KRIGSVINTEREN I FINNMARK. Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum

tvangsevakuering, og de var i stand til å sette handling bak truslene. Mange hadde allerede mistet livet i møtet med fienden. Men likevel og gikk en usikker vinter i møte. Mange som gjemte seg, ventet at de allierte skulle komme med forsyninger og styrker innen kort tid. Men slik gikk det ikke. Tusener bodde i iskalde huler og trekkfulle, våte skur i månedsvis, med angst for hva dagen kunne bringe og med konstant bekymring for hvordan de skulle skaffe mat. KYNDIGE HENDER HAR LAGET HUSROM AV NOEN PLANKEBITER OG EN BÅT. Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum

Ragnhild Johansen forteller: I hula var forholdene forferdelige. Vi bodde tett på hverandre. Hula var kald og trekkfull, og det drypte vann hele tiden. Vi torde bare fyre når det var mørkt, og vi kunne ikke gå ut av hula før mørket seg på. De hygieniske forholdene var elendige, og vi ble alle fulle av lus. Etter hvert oppsto det også alvorlig matmangel. Tyske soldater var stadig på jakt, og vaktbåter kom stadig inn fjorden.

I GAMVIK SKJULTE STORE DELER AV BEFOLKNINGEN SEG FOR TYSKERNE OG BODDE GJENNOM VINTEREN I PROVISORIER. Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum

«Adlyd ikke fiendens evakueringsordre, stikk dere unna når tvangsevakueringen er forestående, samle dere på sikre steder. Angrip fiendtlige patruljer som blir tilbake for å ødelegge med alle midler dere rår over, før de får gjort sitt nidingsverk.» Slik talte kronprins Olav fra London.

Tyskerne truet med harde represalier dersom folk motsatte seg tvangsevakuering, og de var i stand til å sette handling bak truslene. Mange hadde allerede mistet livet i møtet med fienden. Men likevel unndro mellom 20 000 og 25 000 mennesker seg tvangsevakueringen, og gikk en usikker vinter i møte. Mange som gjemte seg, ventet at de allierte skulle komme med forsyninger og styrker innen kort tid. Men slik gikk det ikke. Tusener bodde i iskalde huler og trekkfulle, våte skur i månedsvis, med angst for hva dagen kunne bringe og med konstant bekymring for hvordan de skulle skaffe mat. Ragnhild Johansen forteller, gjengitt i boka Det glemte folket av Rolf Andersen: I hula var forholdene forferdelige. Vi bodde tett på hverandre. Hula var kald og trekkfull, og det drypte vann hele tiden. Vi torde bare fyre når det var mørkt, og vi kunne ikke gå ut av hula før mørket seg på. De hygieniske forholdene var elendige, og vi ble alle fulle av lus. Etter hvert oppsto det også alvorlig matmangel. Tyske soldater var stadig på jakt, og vaktbåter kom stadig inn fjorden.

Men hva skulle vel så få mennesker i et enormt, arktisk landskap forsvare seg med? Det hendte at evakuerte ble oppfattet som dårlige nordmenn som ikke hadde fulgt

BILDENE ER FRA SØRØYA OG DEN LILLE GUTTEN I DØRÅPNINGEN ER YNGST AV 13 PERSONER SOM BODDE HER I TRE MÅNEDER VINTEREN 1944/45. FOLK PÅ ØYA LEVDE MEST AV SAUEKJØTT.

kronprins Olavs oppfordring om å bli, der de

DE KUNNE IKKE FISKE FORDI TYSKERNE HADDE ØDELAGT ALLE BÅTENE. I TILLEGG PATRULJERTE

havnet i Sør-Norge.

Informasjon fra Husby og Backer.

DE OMRÅDET RUNDT ØYA HVER DAG. BILDET NEDENFOR ER AV SAMME FAMILIE. Arkiv: Hjemmefrontmuseet

BRENT LAND

BANNER 8

unndro mellom 20 000 og 25 000 mennesker seg tvangsevakueringen,

«Adlyd ikke fiendens evakueringsordre, stikk dere unna»

«Adlyd ikke fiendens evakueringsordre, stikk dere unna når tvangsevakueringen er forestående, samle dere på sikre steder. Angrip fiendtlige patruljer som blir tilbake for å ødelegge med alle midler dere rår over, før de får gjort sitt nidingsverk.» Slik talte kronprins Olav fra London. Men hva skulle vel så få mennesker i et enormt, arktisk landskap forsvare seg med? Det hendte at evakuerte ble oppfattet som dårlige nordmenn som ikke hadde fulgt kronprins Olavs oppfordring om å bli, der de havnet i Sør-Norge. Kronprins Olavs tale er gjengitt fra XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX Gammer ga bolig til mange den siste krigsvinteren. Alle bildene på dette banneret er fra arkivet til Norges Hjemmefrontmuseum


DA TYSKERNE TOK LANDET I NORD REDNINGSAKSJONER OG VIKTIG INNSATS FRA FRIVILLIGE OMSIDER KOM DE norske styrkene. Et stakkarslig antall – om lag

I NOVEMBER 1944. Foto: Fra Frigjøringen av Øst-Finnmark 1944–1945

MØGSTER, KJELLAUG KRANE OG EVA JOHANNES­ SEN, ER MYE OMTALT OG AVFOTOGRAFERT. KVIN­

Sovjet. De norske soldatene forventet å bli møtt som helter, men

NENE HADDE VÅPENTRENING, MEN BRUKTE MEST

møtte en desillusjonert befolkning som hadde mistet alt, og som

ANTALL MENNESKER SOM KOM INNOM STASJONEN.

lette i ruinene etter mat. Forholdet var lenge dårlig: Utrolig nok DE NORSKE SOLDATENE MARSJERER INN I KIRKENES

TID PÅ Å SØRGE FOR BESPISNING TIL ET STORT Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum

tvangsklipte soldatene kvinner og sang nidviser om befolkningen, men forholdet bedret seg over tid.

I februar 1945 gjorde oberstløytnant Johnson og hans stab en stor innsats med å berge folk fra en kummer­ lig ­og helsefarlig tilværelse til de frigitte delene av Øst-Finnmark og til Skottland. Både menn og kvinner meldte seg frivillig til tjeneste sammen med de norske styrkene og var med i aktive kamper mot tyskerne denne siste krigsvinteren. Seks unge menn fra Finnmark falt i kamp på Sørøya.

DE NORSKE FRIVILLIGE PÅ SØRØYA.

KVINNER OG BARN FØRST. EVAKUERINGEN FRA GAMVIK DA OBERSTLØYTNANT

Foto: Fra Øya i ingenmannsland

JOHNSON ORGANISERTE HENTING AV FOLK. Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum

OM LAG 1000 MENNESKER BLE FØRT ØSTOVER MED FISKESKØYTER, OG 500 BLE HENTET AV

UTENFOR HUSET I NORDFJORD SOM VAR BASE FOR AKTIVITETENE, FRA VENSTRE ODD

FIRE BRITISKE DESTROYERE OG FØRT TIL SKOTTLAND. REDNINGSAKSJONEN ER I GANG

KLEVEN, ARNE RØKENES, RANDI MØGSTER, ARNE ALEXANDERSEN OG EVA JOHANNESSEN.

OG NORSKE OG BRITISKE STYRKER SAMARBEIDER.

Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum

Foto: O.F. Backer. Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum

PÅ VEI FRA SØRØYA. Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum

BRENT LAND

BANNER 9

300 mann – ble 11. november 1944 kjørt over grensen til Norge fra

DE TRE UNGE KVINNENE FRA BREIVIKBOTN, RANDI

Sørøya-aksjonen og lottene på Sørøya Omsider kom de norske styrkene. Et stakkarslig antall – om lag 300 mann – ble 11. november 1944 kjørt over grensen til Norge fra Sovjet. De norske soldatene forventet å bli møtt som helter, men møtte en desillusjonert befolkning som hadde mistet alt, og som lette i ruinene etter mat. Forholdet var lenge dårlig: Utrolig nok tvangsklipte soldatene kvinner og sang nidviser om befolkningen, men forholdet bedret seg over tid. I februar 1945 gjorde oberstløytnant Johnson og hans stab en stor innsats med å berge folk fra en kummerlig og helsefarlig tilværelse til de frigitte delene av ØstFinn­mark og til Skottland. Om lag 1000 mennesker ble ført østover med fiskeskøyter, og 500 ble hentet av fire britiske destroyere og ført til Skottland. Både menn og kvinner meldte seg frivillig til tjeneste sammen med de norske styrkene og var med i aktive kamper mot tyskerne denne siste krigsvinteren. Seks unge menn fra Finnmark falt i kamp på Sørøya. Tre unge kvinner fra Breivikbotn er mye både omtalt og avfotografert. Kvinnene hadde våpentrening, men brukte mest tid på å sørge for bespisning til et stort antall mennesker som kom innom stasjonen. Ovenfra og ned: Tre unge lotter fra Sørøya, Randi Møgster, Eva Johannessen og Kjellaug Krane. Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum De norske soldatene kom omsider i et stakkarslig antall på knappe 300. Her marsjerer de inn i Kirkenes med en helt annen tilskuermasse enn de hadde forestilt seg. Fra boka Fra Frigjøringen av Øst-Finnmark 1944–1945 Norske frivillige lotter på Sørøya. Fra boka Øya i ingenmannsland Evakuering fra Gamvik av folk som hadde skjult seg for tyskerne. Arkiv: Norges Hjemmefrontmuseum Alle de øvrige bildene er fra evakueringen fra Sørøya fra arkivet til Norges Hjemmefrontmuseum


Krigen som varte og varer

17.MAI-TOG I EN NEDBRENT BY. VADSØ 17. MAI 1945. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek

GLEDEN OVER Å kunne reise hjem var stor da krigen var slutt

Laura Rachløw Isachsen var i førtiårene under krigen og arbeidet

8. mai 1945. Endelig kunne de bygge landet på ny – skape ei

i Øst-Finnmark, og hun oppsummerer:

fremtid i ruinene. Hjem! Myndighetene hadde fastsatt reise­ forbud fordi landsdelen manglet alt – mat, husvære, trygghet

Det var mangt i denne tiden som var bitrere for oss enn

– og mange områder var minelagt. Men strømmen av folk

all den krigens redsel vi hadde gjennomgått. Det var

nordover startet allerede i maidagene 1945 – folk fylte opp

alle de flåsete uttalelsene om befolkningen her og Finn-

fiskeskøytene og reiste mot slitsomme år. Men de reiste hjem.

mark, av våre egne, de som kom fra Skottland (de norske

soldatene). De så bare svartbrente ruiner og en herjet

Hva evakueringen og nedbrenningen og de dramatiske årene

befolkning, og det var ikke måte på hvor alt her var ille.

med tysk herredømme kostet befolkningen i nord av lidelse,

Hva vi alle hadde gjennomgått før landet og vi ble sånn,

kan vi bare prøve å forestille oss. Øyvind Finne behandler

lot det ikke til at mange forsto.

dette i sin bok Krigen som aldri slutter. Krigstraumer i et livstidsperspektiv. Eksemplet Finnmark 1940–1946.

Det er vel få som elsker sin landsdel slik vi elsker Finnmark, vårt vidunderlige Finnmark. Og den sorg vi føler over å vite at generasjoners slit, alt av gammel kultur er

Gleden over å kunne reise hjem var stor da krigen var slutt 8. mai 1945. Endelig kunne de bygge landet på ny – skape ei fremtid i ruinene. Hjem! Myndighetene hadde fastsatt reiseforbud fordi landsdelen manglet alt – mat, husvære, trygghet – og mange områder var minelagt. Men strømmen av folk nordover startet allerede i maidagene 1945 – folk fylte opp fiskeskøytene og reiste mot slitsomme år. Men de reiste hjem. Hva evakueringen og nedbrenningen og de dramatiske årene med tysk herredømme kostet befolkningen i nord av lidelse, kan vi bare prøve å forestille oss. Dette har Øyvind Finne tatt for seg i sin bok. Laura Rachløw Isachsen var i førtiårene under krigen og arbeidet i Øst-Finnmark. Hun har fortalt sin historie i boken av Lillian Kroken: De gjorde sin plikt – og mer enn det!, og hun oppsummerer:

totalt borte – som om det aldri har eksistert, den sorgen kunne de fremmede som aldri hadde kjent Finnmark, ikke forstå.

TAKK Vi takker Norsk kulturråd, Stiftelsen Fritt Ord, SpareBank 1 Nord-Norges fond og Stiftelsen Sap Sapienti for å ha finansiert utstillingen og utstillingskatalogen. Disse inngår sammen med boka BRENT LAND i et tredelt formidlingsprosjekt om ned­ brenningen og evakueringen av Finnmark og Nord-Troms gjennomført av Orkana forlag AS, Stamsund, 2013. Kilder til tekst og bilder fremgår av utstillingskatalogen. Alle delene er formgitt av Björk Bjarkadóttir, www.bjorkbjarka.no. www.orkana.no

BRENT LAND

BANNER 10

KRIGEN SOM VARTE OG VARER

Det var mangt i denne tiden som var bitrere for oss enn all den krigens redsel vi hadde gjennomgått. Det var alle de flåsete uttalelsene om befolkningen her og Finnmark, av våre egne, de som kom fra Skottland (de norske soldatene). De så bare svartbrente ruiner og en herjet befolkning, og det var ikke måte på hvor alt her var ille. Hva vi alle hadde gjennomgått før landet og vi ble sånn, lot det ikke til at mange forsto. Det er vel få som elsker sin landsdel slik vi elsker Finnmark, vårt vidunderlige Finnmark. Og den sorg vi føler over å vite at generasjoners slit, alt av gammel kultur er totalt borte – som om det aldri har eksistert, den sorgen kunne de fremmede som aldri hadde kjent Finnmark, ikke forstå. 17. mai tog i Vadsø 1945. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek


Ordforklaringer – ord som brukes i tilknytning til dette temaet Alliert – De som er på samme side i krigen

trestammer eller greiner, dekket med torv

Lotte – kvinnelig soldat som ofte hadde jobb med mat­

Ammunisjon – fellesnavn på kuler av forskjellig slag

Gendarmer – soldat

stell og service og ikke var i aktiv kamp

til ulike typer våpen

Hakekors – symbolet for nazistene som støttet det

Nazisme – kortform av nasjonalsosialisme som er

AT-leir – AT-leir – AT-leirene var leire med utskrevne

tyske riket og lederen Adolf Hitler

navnet de tyske fascistene som Hitler tilhørte, brukte

ungdommer som jobber på forskjellige fellesnyttige

Hangarskip – stort krigsskip som har landingsplass

om seg selv

prosjekter av kortere eller lengre varighet. På slutten

for fly og helikopter

Nazist – en som støtter nazismen

av krigen ble AT et stridsspørsmål, på grunn av frykt

Huleboer – navn på folk som gjemte seg i huler og

Notbåter – åpen båt som ble brukt som hjelpebåt for større

for at nazistene skulle bruke systemet til å opprette

gammer på flukt fra tyskerne istedenfor å evakuere

fiskefartøyer under notfiske etter for eksempel sei eller sild

en tvangsmobilisert norsk hær til tysk krigstjeneste

Husgeråd – kjøkkenutstyr

Okkupasjon – en fiendtlig handling som innebærer at et land

Bruk – fiskebruk - fiskeredskaper

Identitetspapirer – papirer som viser hvem du er –

inntar et annet med hensikt å overta det

Burom – rorbuene som fiskerne bodde i om vinteren

vanlig i dag er pass, førerkort eller bankkort. Under

Okkupere – å innta et annet land, se okkupasjon

i fiskevær for eksempel i Lofoten, var delt i to rom. Et

krigen ble det utstedt mange slags identitetspapirer

Ordonnans – militær budbringer

rom for å spise og sove i, og et rom til å ha redskap i.

til forskjellige formål

Rasjonering – at man får en tildelt en gitt mengde av en vare

Rommene kalles burom

Kadaver – dødt dyr

og ikke kan kjøpe så mye man vil

Erstatningshurtigrute – mindre fartøy, fiskeskøyter

Kapitulere – når en part i en krig sier at den gir seg,

Rasjoneringskort – kort som viser hvor mye av forskjellige

for eksempel, som ble satt i trafikken istedenfor de

kapitulerer den

vareslag man har rett til å kjøpe og hvor mye man har kjøpt

store hurtigrutene

Kombinasjonsnæring – at en person har inntekt fra

Rekvirere – fiendtlig innhold av ordet: å forlange å overta

Evakuering – å reise fra et sted fordi det skjer noe som

flere næringer, ikke bare ett arbeidssted

noe som ikke er ens eget, vennlig innhold av ordet: å bestille

gjør at man ikke kan bo der lenger

Konvoi – flere skip som går sammen danner en konvoi.

Represalie – straff i form av en hevnaksjon

Fiskerbonde – betegnelse på kombinasjonen av å være

Brukes om samling handelsskip som blir beskyttet

Retrett – tilbaketrekning

fisker og bonde. I en familie var vanligvis mannen fisker

av krigsskip

Russen – dialektpreget måte å omtale russere/russerne på

og kona bonde

Kutter – fiskeskøyte som har rund hekk (bakpart)

Sitat – gjengivelse av noe en annen har sagt eller skrevet

Forlegning – leir

Kvote – andel

Sivilbefolkning – vanlig befolkning i motsetning til militære

Fraflytting – at alle innbyggerne flytter fra et sted og

Landkjenning – å komme til land

Tropper – flere soldater samlet under en leder

ingen blir boende der lenger

Latrine – toalett

Tukthus – fengsel

Gamme – tradisjonell samisk bolig laget av reisverk av


Kilder som er brukt i arbeidet med utstilling og bok Andersen, Rolf: Det glemte folket. Stiftelsen Arkivet i

Bentsen, Hans Edv.: «Ruth Nordli – minner fra krigs­

Bottolfsen, Øystein: Finnmark fylkeskommunes historie

Kristiansand. 2007.

dagene.» I Øyfolk 1999 – Årbok for lokalhistorie og kultur

1840–1990. Finnmark fylkeskommune 1990.

i Hammerfest. Nr. 10 1999. Årbokkomiteen i samarbeid

Christensen, Chr. A.R.: Norge under okkupasjonen

med Hammerfest Historielag.

1940–1945. Orion forlag. 2008

Backer, Ole Friele: Krigsfotografen. A/S J.W. Eides forlag. 1946

Bentsen, Hans Edv.: «Slekt og venner etterlyses.» I

Dahl A. D.: Nord-Norges forsvar fra viktingtiden til i dag.

Backer, O.F., Danielsen, Per E, Waage, Per: Øya i in-

Øyfolk 1997 – Årbok for lokalhistorie og kultur i Ham-

F. Bruns bokhandel, Trondheim 1948

genmannsland. Aschehoug. 1946.

merfest. Nr. 8 1997. Årbokkomiteen i samarbeid med

Digre, Kari: «Evakueringsbunkers i Nordreisadalen

Hammerfest Historielag.

Elfrid Bakkeslett forteller til Kari Digre» Menneske og

Ballo, Rolf G.: «Glimt fra en dyster høst.» I Alta årbok 1984

miljø i Nord-Troms Årbok 1985 Bentsen, Hans Edv.: «Tyskernes systematiske brenning av Hammerfest.» I Øyfolk 1994 – Årbok for lokalhistorie

Digre, Kari: Soldater i Ingenmannsland. Fragmenter av

Balsvik, Randi Rønning: Vardø - Grensepost og fiskevær

og kultur i Hammerfest. Nr. 5 1994. Hammerfest His­

hva som skjedde 1944-1945 i Finnmark og Nord-Troms.

2. Vardø kommune 1989.

torielag.

Kari Digre. 2010

Bartholdsen, Arthur: Gjenreisinga av jordbruket i Fin-

Bentsen, Ruth og Aronsen, Gyda: «I går brandt

Eikeset, Kjell Roger: Altas historie bind 3. Dramatiske

nmark og Nord-Troms etter krigsherjinga i 1944, rapport

de Kjøllefjord – i dag brenner Gjesvær. To brev fra

tiår (1920–1964). Alta kommune 1998.

fra fylkeslandbrukssjefen. Privat arkiv: Svein Kongsjord

evakueringen 1944» i Årbok for Nordkapp 1990-91. Nordkappmuseet.

Bentsen, Carl Johan: «De drog austover. Et 40-år­ sminne» i Menneske og miljø i Nord-Troms Årbok 1985

Eriksen, Knut Einar og Halvorsen, Terje: Frigjøring. Bind 8 av Norge i krig. Fremmedåk og frihetskamp 1940 –

Bertelsen, Olaug Aalmo: Kjære søster To søstres opplev-

1945 hovedredaktør Magne Skodvin. Aschehoug 1995.

elser av krig og frigjøring i Finnmark. Bjørnevatn 1994 Bentsen, Hans Edv.: «Jenny Kummenejes beretning fra

Evensen, Odd: «Evakueringshøsten 1944 i Hammerfest.

evakueringsdagene i Hammerfest. Sanitetskvinnenes

Bjørn, Rolf: «Da tyskerne banket på. Minner fra

50 års minner fra Kvaløya.» I Øyfolk 2004 – Årbok for

innsats høsten 1944.» I Øyfolk 1994 – Årbok for lokalhis-

Kåfjorddalen under evakueringa i 1944.»

lokalhistorie og kultur i Hammerfest. Nr. 5 1994. Ham­

torie og kultur i Hammerfest. Nr. 5 1994. Hammerfest

Nordlys 9. februar 1962

merfest Historielag.

Historielag. Bolle, Eli: «En reise ut i det ukjente. Minner fra evakue­

Finne, Øyvind: Krigen som aldri slutter. Krigstraumer i

Bentsen, Hans Edv.: «Minner fra krigsvinteren

ringa til Hedmark.» I Øyfolk 2004 – Årbok for lokalhistorie

et livstidsperspektiv. Eksemplet Finnmark 1940–1946.

1944/45» Upublisert notat i privatarkiv

og kultur i Hammerfest. Nr. 15 2004. Årbokkomiteen i

Davvi Girji 2005

samarbeid med Hammerfest Historielag.


Hauglid, Anders Ole, Jensen Knut Erik, Westrheim,

Jacobsen Alf R.: Til siste slutt Skjebnedrama i krigens

Kamsvåg, Guri og Stormo, Jan: Stedet Øksfjord 1939–

Harry: Til befolkningen! Brannhøsten 1944 – gjenreisin-

avsluttende fase. Aschehoug 2004

1946. Et lokalhistorisk prosjekt. Øksfjord 1986.

Jacobsen, Bernt: «Arvid Møller «Med livet i hendene»

Klavestad, Hillgund: «Før, under og etter krigen. Noen

gen etterpå. Universitetsforlaget Tromsø-Oslo-Ber­ gen-Stavanger. 1985

Ei bok om evakueringa av Kveldsol gamlehjem». I Ulti-

minner fra tidligere tider.» I Øyfolk 2003 – Årbok for

Hellesnes, B.R. (red.), Finnmark i flammer. Fortalt

ma Thule Mennesker og miljø i Måsøy. Nr 16 16. årgang

lokalhistorie og kultur i Hammerfest. Nr. 14 2003. År­

av den brente jords egne kvinner og menn. F. Bruns

2001

bokkomiteen i samarbeid med Hammerfest Historielag

bokhandels forlag, Trondheim 1949

Jensen, Helle:

Hellesnes, B.R. (red.), Finnmark i flammer. Fortalt av

Jensen, Marie Hermo: «Flammer – En historie om

den brente jords egne kvinner og menn. Bind 2. Eget

evakueringa av Hammerfest.» I Øyfolk 1996 – Årbok

forlag. Kragerø 1950

for lokalhistorie og kultur i Hammerfest. Nr. 7 1996. År­

Køste, Rolf: «Slutt på 17 års brakketilværelse i Me­

bokkomiteen i samarbeid med Hammerfest Historielag

hamn» i Gamle Gamvik 2003

Johansen, Karl J.: «De kom en sein høstkveld 1944 til

L’Orange, Olav: Gjenreisingen av Finnmark og Nord-

Sifjord på Senja – to søstre med familier fra Hammer­

Troms 1944 – 1949 - plan, administrasjon og politikk.

Henriksen, Judith: «Ei dagbok» i Menneske og miljø i

fest og Talvik.» I Øyfolk 2001 – Årbok for lokalhistorie

Hovedoppgave historie hovedfag våren 1975 ved Uni­

Nord-Troms. Årbok 1994

og kultur i Hammerfest. Nr. 12 2001. Årbokkomiteen i

versitetet i Oslo

Kroken, Lillian: De gjorde sin plikt – og mer enn det! Norsk telemuseum

Helskog, Anne: Det er bombevær i natt … Fire år i Festung Kirkenes. Bealljecohkka Innovation, Kirkenes 2004

samarbeid med Hammerfest Historielag Holm, Ruth: 6 redselsdøgn om bord i evakueringsbåten Carl Arp. Husby, Eva (red.): Krigen på Sørøya 1940 – 1945. Hasvik

Lorentzen, Annemarie: «En evakueringshistorie fortalt Johansen, Karl J.: «Ho Besta og krigen» i Øyfolk 1994

av Vally Karlsen.» I Øyfolk 1994 – Årbok for lokalhis-

– Årbok for lokalhistorie og kultur i Hammerfest. Nr. 5

torie og kultur i Hammerfest. Nr. 5 1994. Hammerfest

1994. Hammerfest Historielag.

Historielag

Jørgensen, Roald M.: «Krigsevakuering høsten 1944»

Lund, Svein m. fl. (red.): Samisk skolehistorie 1 Artikler

i Menneske og miljø i Nord-Troms Årbok 2004

og minner fra skolelivet i Sápmi Davvi Girji 2005

Jørgensen, Synnøve: «Evakueringshøsten og vinteren

Lunde, Aage: Sør-Varangers historie.

kommune. 1995 Isaksen, Jan: «Hjemkomst og gjenreising – 40 års minner fra Kvænangen» i Menneske og miljø i NordTroms Årbok 1985

1944/45 Skrevet av Synnøve Jørgensen med god hjelp Iversen, Ragnar: «Evakueringshausten 1944. Fra Rag­ nar Iversens etterlatte skrifter.» I Årbok for Lødingen 2009/10. Lødingen historielag 2010

av Mor Signe Jensen, Alta.» I Alta årbok 1984

Lyngstad, Torleif: Raus!! Schnell!! Evakueringen av Indre Kåfjord 1944–45. Kåfjord kommune 1999


Palmer, Marion: Bare kirka sto igjen. Fortellinger om

Skogheim, Dag: Med slukte lanterner Gjenreisningsmuseets

Notat om lottene fra Sørøya

krigen i Finnmark. Spartacus 2010.

skriftserie nr. 1 1998

Fra Riksarkivet, NTBS krigsarkiv. PA 1209, boks 115. Serie Ue – Norge under okkupasjonen.

Petterson, Arvid: Fortiet fortid - Tragedien Norge aldri

Soleim, Marianne Neerland: Sovjetiske krigsfanger i Norge

forsto. Tvangsevakuering og overvintring i Nord-troms

1941–1945. Antall, organisering og repatriering. Spartacus 2009

og Finnmark 1944 – 1945- Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms Hammerfest. 2008

Samtaler med:

Stangnes, Kari: Mitt 50-årsminne. November 1994. GMA 3/08

Hans Edv. Bentsen, Hammerfest, 2012 og 2013

aks 2004/002

Kitty Edvardsen, Finnsnes, 2013 Vilja Karlsen, Vestvågøy, 2012, sammen med Ellen Astri Lundby

Reppe, Aud og Buraas, Bjørn: Familien Ingemanns opphold i Moseviken 1945–1946. Aksesjon 97/43 Beretning

Steigre, Håkon: «En barndom i krigstidas Hammerfest.» I

Svein Kongsjord, Vestvågøy, 2013

om en familie i Ringsaker. GMA 17/97

Øyfolk 1999 – Årbok for lokalhistorie og kultur i Hammerfest.

Hilde Kopstad, Oslo, 2012 sammen med Ellen Astri Lundby

Nr. 10 1999. Årbokkomiteen i samarbeid med Hammerfest

Else Marie Monsen, Honningsvåg, 2011, sammen med Ellen

Historielag

Astri Lundby og Gry Paulgaard

Ryan, Åse: Det kommer en dag. Et stykke Finnmarksh-

Gro Marie Johannesen Nilsen, Breivikbotn, 2013

istorie. Cassiopeia 2007 Samuelsen, Else: Tiden før krigen/Krigsårene 1940

Thorsen, Laila: Finnmark brenner! Minner og dagboksnotater

Gyda Pedersen, Honningsvåg, 2011, sammen med Ellen Astri

1944-45. Tiden 1981

Lundby og Gry Paulgaard Astrid Pettersen, Rossfjordstraumen, 2013

– 1945/ Evakueringshøsten 1944/Opphold på Fossum gård, Nes på Hedmark/ Hjemreise til Kokelv 1946. Aksj

Unstad, Inger: Levd liv langs en rik fjord. Trane forlag. 2007

2006/0066 GMA 40/06, boks 6/2006 Valen, Åse: Intervju arkiv Aks 99/6 GMA 48/99 Å

Sandvik, Harald: Frigjøringen av Finnmark 1944-1945. Utgitt av forsvarets krigshistoriske avdeling. Gyldendal

Værnø, Grethe og Elisabeth Sveri: Kvinnenes forsvarshistorie.

1975

Kvinners Frivillige Beredskap. Oslo 1990

Skancke, Kristian Husvik: Redningsoperasjonen på

Westrheim, Harry: Landet de brente, Tvangsevakueringen av

Sørøya: bakgrunn og strategisk kontekst. Mastergrad

Finnmark og Nord-Troms høsten 1944. Nordnorsk Forfatterlag/

i historie, Universitetet i Tromsø 2010

Tiden Norsk Forlag 1978

Skodvin, Magne: Krig og okkupasjon 1939–1945. Det norske

Wiik, Odd Kristian: Farmor forteller om evakueringa (Aksesjon 99/75 GMA 47/99)

samlaget 1990.

Kari Stangnes, Tromsø, 2012 og 2013


INFORMASJON TIL UTSTILLERNE Hva utstillingen inneholder Utstillingen består av denne digitale utstillingskatalogen og 11 bannere i form av roll-ups. Eskene utstillingen er pakket i er merket med tall fra 0 til 10. Banner 0 er en enkel introduksjonstekst til hva den besøkende vil møte i utstillingen, de øvrige 10 har faktainformasjon og illustrasjoner tilknyttet temaet. Vi anbefaler å sette de opp i rekkefølge etter nummereringen, men alle er utformet slik at de kan leses og sees uavhengig av hverandre. Vi har lagt vekt på fyldige bildetekster slik at det går an å få utbytte av utstillingen bare ved å lese overskrifter og bildetekster. Ikke plass til alle 11? Dersom lokalet er for lite til å romme alle elleve bannerne, anbefaler vi å ha med nummer 0 og nummer 11 som inneholder introduksjonen og avslutningen. I tillegg er vår anbefaling bannerne nummer 2, 4, 5 og 8 som omhandler hverdagslivet før krigen, selve nedbrenningen og også noe om de som ble igjen og nektet å følge evakueringsordren. Teknisk og praktisk informasjon Hvert banner er pakket i en bæreveske som er lagt i en kartong. Disse er igjen pakket i to ytteresker, fem bannere i ei eske, seks i den andre. Anslått frakt med postens forsendelse ca kr 1000 til sammen for de to. Tilrigging: Under metallkassen der banneret ligger er to støttebein som vendes 90 grader på kassen og slik får banneret til å stå. Bak på metallkassen er et lite lokk som løftes opp. Inne i rommet ligger tre metallrør som settes sammen til en lang stang. Dra banneret forsiktig opp fra kassen og sett metallrøret i hullet i metallkassen, fest det deretter i tverrstaget øverst på banneret. Banneret står nå av seg selv og utstillingen er klar. For å flytte banneret anbefales å skyve det med vekten mot støttebeina nederst, ikke å løfte i selve tekstdelen. Boksalg Dersom noen ønsker å selge boka BRENT LAND i tilknytning til utstillingen, ta kontakt med forlaget. Lykke til! Kontaktinformasjon tekniske forhold vedr utstillingen og formidling av bøker orkana@online.no tlf: 913 68 260


www.orkana.no

Brent land utstillingskatalog  

Katalog til utstillingen "Brent land"

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you