Forfatter Kari Saanum har mottatt Statens kunstnerstipend og Bydel Sagenes kulturstipend.
Illustratør Signe Torp har mottatt Statens kunstnerstipend og fått støtte fra Grafill, Kulturetaten, Oslo kommune og Norsk Illustrasjonsfond.
Takk til Turbin AS, Sagene Bokhandel, Hjula Væveri Halvor Schous AS og øvrige givere for støtte til trykk av tegningen av Sagveien.
Omslagsillustrasjon og design: Signe Torp
Illustrasjonen som ligger som vedlegg til boken er en illustrasjon av hvordan husene på vestsiden av Sagveien, fra nr 2 til nr 28, kan ha sett ut i 1890.
Størrelsen og fasongen på husene er basert på mye undersøkelser og er sannsynligvis riktige. Farger og detaljer er kvalifisert gjetning.
Tegningene av stoffprøver i kapitteloverskriftene til faktadelen er inspirert av stoffprøver fra Nydalens Compagnie og Hjula Væveri.
Har du noen gang lurt på hvordan det var å være barn før i tiden? Før det fantes biler, mobiltelefoner, datamaskiner og internett?
Denne boka tar deg med til slutten av 1800-tallet og bydelen Sagene i Kristiania, som Oslo het da. Her ble noen av de første fabrikkene i Norge bygget på 1840–50-tallet.
På denne tiden vokste byen veldig raskt. I årene 1834–1900 ble tallet på mennesker som bodde i Kristiania, nesten tidoblet! Mange av de som kom til byen, flyttet til Sagene for å jobbe ved en av fabrikkene der, og denne boka handler først og fremst om dem.
Boka er i to deler. Den første delen er en oppdiktet historie, der handlingen er inspirert av bøkene og livet til forfatteren Oskar Braaten. Han vokste opp nettopp på Sagene på slutten av 1800-tallet, sammen med storesøsteren Hanna og moren Marie. Marie jobbet på tekstilfabrikkene ved Akerselva, og mange av bøkene til Oskar handler om hvordan det var å være barn i arbeiderklassen på Sagene.
Selv om historien er oppdiktet, inneholder den mange detaljer fra det vi vet om Oskar og familien hans. Den beskriver ting som kunne ha skjedd ved tekstilfabrikkene på Sagene en
vanlig sommerdag i 1890, det året da den virkelige Oskar fylte ni år og den virkelige Hanna fylte tolv år.
I den andre delen av boka er ingenting diktet opp. Hvert kapittel tar for seg forskjellige temaer fra historien om Hanna, Oskar og Marie, og handler om hvordan det virkelige livet var for folk fra arbeiderklassen i Kristiania.
Vi er to som har laget denne boka sammen: Signe har tegnet, og Kari har skrevet. For å gi et så riktig bilde som mulig av både tiden og menneskene i fabrikkbyen Kristiania har vi lest mange bøker og artikler, og sett på gamle historiske papirer, tegninger og fotografier. Vi har gått i gatene som er beskrevet i boka, sett på husene der, og fått tillatelse til å komme inn i flere av bygningene vi beskriver. Og så har vi vært mye på museum!
Boka inneholder en god del gamle og vanskelige ord. Mange av disse er forklart i ei ordliste bakerst i boka.
God lesing!
DEL I HANNA, OSKAR OG MARIE
1.
I KAMMERSET
Hanna våkner av at mamma står opp. Klokka på kommoden viser halv fem.
Mamma begynner på jobben i Graahs spinneri klokka seks, men Hanna vet at mamma har mye å gjøre før hun kan dra hjemmefra.
Hanna ligger i senga og døser. Hun trenger heldigvis ikke å stå opp ennå. Oskar sover i den andre enden av skuvsenga. Han er minst, så han får sove lengst.
Hanna lukker øynene og hører på lyden av mamma som kler på seg. Når hun er ferdig, skyver mamma skapsenga inntil veggen og trekker for forhenget, sånn at senga ikke skal synes. Kammerset virker ryddigere da. Til slutt åpner mamma vinduet. Det har vært varmt i natt. Heldigvis har de vindu. Ikke alle har det.
Mamma går ut på kjøkkenet de deler med familien i det andre kammerset. De deler på komfyren og kjøkkenbenken og skapet også, men de har sin egen brødboks! Og egne tallerkener, som mamma har hengt opp på veggen for å pynte.
Brødet var tørt da de spiste frokost i går. Da blir det sørpe til frokost i dag. Hanna hører mamma brekke opp brødet, legge smulene i to skåler og strø på litt sukker. Etterpå legger hun ved i komfyren og heller vann på kjelen for å koke kaffe på gruten
fra i går. Hanna vet at resten av grøten de spiste til kvelds i går, har blitt tjukk og klissete som lim i løpet av natta. Men de kaster ikke mat, så i dag har mamma kald grøt til frokost.
Mamma skynder seg ned på dassen i gården. Når hun kommer opp, har hun med seg vasketøyet hun hengte ut til tørk i går kveld. Mamma er nøye med at klærne deres er hele og rene. Hanna og Oskar skal ikke se skitne og lurvete ut selv om mamma jobber på fabrikk.
Mamma tar med seg grøttallerkenen og en kopp kaffe inn på kammerset. Når hun har spist ferdig, går hun ut på kjøkkenet og skyller opp sokkene som har ligget i bløt i vaskebalja siden i går kveld.
Tenk om mamma ikke trengte å jobbe, men kunne vært hjemme sånn som de damene som er gift. Hanna og Oskar ser nesten aldri mamma, og de savner henne hele tiden. De som jobber på fabrikk, har bare fri om søndagene, og til jul. Derfor er jula den beste tiden. Da kan de være sammen hele tiden, alle tre.
Pappa dro med båten til Amerika før Oskar ble født. Siden har ingen sett han. Mange drar til Amerika nå. Det er lett å få arbeid, og det går an å bli rik der, selv om man er fattig når man kommer dit.
«Er du våken, jenta mi?» spør mamma. Hun setter seg på senga og stryker Hanna over håret. «Du må hjelpe Oskar med å stå opp, så han ikke kommer for sent på skolen.»
«Jeg skal få han opp, mamma», sier Hanna.
«Takk, jenta mi. I morgen er det lønningsdag», sier mamma og klemmer hånden til Hanna. «Da skal vi ha noe godt til kvelds.»
DEL II
KRIS TIANIA PÅ 1800TALLET
1. TEKSTILINDUSTRIEN
VED AKERSELVA OG
DEN INDUSTRIELLE
REVOLUSJON I NORGE
I 1764 oppfant den engelske veveren James Hargreaves en maskin som kunne spinne tråd og garn raskere enn noe menneske. Maskinen fikk navnet «Spinning Jenny». På 1800-tallet ble det utviklet mange nye maskiner som kunne utføre arbeid som mennesker tidligere bare hadde gjort for hånd. Maskinene ble satt sammen i bygninger som ble kalt fabrikker. De som arbeidet ved maskinene i fabrikkene, ble kalt arbeidere.
Siden maskinene i fabrikkene jobbet raskere enn mennesker, ble det mulig å produsere mer varer og tjene mer penger på varene enn før. Denne store endringen i måten å produsere på kalles «den industrielle revolusjon».
Også i Norge ble det bygget fabrikker. Noen av de første fabrikkene i landet ble bygget i hovedstaden Kristiania. I 1846 grunnla den danske forretningsmannen Knud Graah «Vøiens Bomuldsspinderi» ved Akerselva. I 1856 grunnla den rike bryggeriarvingen Halvor Schou «Hjula Væveri», som lå tvers overfor fabrikken til Graah. De to tekstilfabrikkene produserte garn, tråd og stoffer.
Etter at fabrikkene til Graah og Schou var etablert, ble det på kort tid bygget mange andre nye fabrikker, langs Akerselva, og andre steder i Kristiania og rundt om i Norge.
På tekstilfabrikkene ved Akerselva var over halvparten av de ansatte kvinner. Spinnersker hadde ansvar for maskinene som spant tråd og garn. Veversker jobbet ved maskinene som vevde stoffer. I fargeriet ble tråd, garn og stoffer farget i store
fargebad. Innholdet i fargebadene ble tømt rett ut i elva og kunne gi rottene i Akerselva både rosa og blå pels.
Kvinnene hadde en viktig jobb ved maskinene, men ble ofte syke av tekstilstøv som satte seg i lungene. Arbeidet var dessuten tungt, farlig og bråkete. Mennene på fabrikkene reparerte maskinene. De hadde bedre betalt enn kvinnene og fikk heller ikke de samme sykdommene.
Barnearbeid i fabrikkene var ikke uvanlig. I 1892 ble fabrikktilsynsloven innført. Loven gjorde det forbudt å bruke barn under 12 år som arbeidskraft i fabrikkene. De som var mellom tolv og fjorten år fikk ikke lov til å arbeide mer enn seks timer om dagen. De fikk heller ikke lov til å arbeide om natta.
2. SKOLEGANG
OG STRAFF
I 1889 kom folkeskoleloven. Loven bestemte at alle barn mellom sju og femten år måtte gå på skolen.
Barna gikk ikke på skolen hele året. Men alle måtte ha minst tolv uker undervisning i løpet av et skoleår.
Lærerne hadde lov til å slå elevene. Da folkeskoleloven kom, bestemte den at straffen måtte skrives ned i en egen straffeprotokoll. Det førte til at barna ikke ble slått like mye som før.
Lærerne hadde lov til å lugge elevene og gi dem en ørefik. De hadde også lov til å slå barna med linjal, et bjørkeris, eller spanskrør.
Elevene kunne få straff for å være late, trassige, ulydige eller for å stjele. De kunne også bli straffet for å gå på skolen uten sko!
Mange fattige barn gikk barbeint fordi de ikke hadde råd til sko. Hvis de skulket skolen for å slippe straff for å gå barbeint, fikk de straff for å skulke.
Ordforklaringer
Straffeprotokoll: En bok der lærerne skrev ned navn på elevene og hvilken straff elevene fikk
Ørefik: Et slag mot øret eller kinnet
Bjørkeris: En bunt med bjørkekvister som var bundet sammen og brukt til å slå med
Spanskrør: En lang, tynn stengel/stilk fra et palmetre som ble brukt til å slå og straffe med
3. MAT OG DRIKKE
I ARBEIDERFAMILIEN
Det var stor forskjell på hva de fattige og de rike spiste. Ferskt kjøtt og fersk fisk var dyrt. Ferskt kjøtt ble solgt i slaktetiden om høsten. Men rikfolk kunne gå direkte til bonden og få ferskt kjøtt også utenom slaktetiden, hvis de trengte det. De hadde råd til å betale bonden for å slakte for dem.
De som hadde dårlig råd, spiste mat som var laget av de billige delene av dyret. Lever, lunger, ister, hjerte og nyrer var mye brukt som mat for arbeidsfolk. Blodet fra dyret kunne brukes til blodpølse, blodklubb og blodpannekaker. Av tarmene kunne en lage både spekepølse og pølser. Kjøtt fra hodet til grisen ble brukt til sylte.
I arbeiderfamilien var sild, kål, gryn og poteter vanlig hverdagskost. Som skolemat hadde arbeiderungene med seg brød med ost eller kjøttpålegg som spekepølse, salt kjøtt eller sylte.
Annet pålegg kunne være smør, margarin, sukker eller sirup.
Middagen etter arbeid og skole besto ofte av den samme maten som familien hadde spist tidligere på dagen: Suppe av gammel grøt. Sild eller makrell. Flesk eller sylte, og poteter.
Brød var dyrt, så folk kastet ikke brødet når det ble gammelt, men brukte det til å lage «sørpe»: Tørre brødskorper ble smuldret opp, toppet med sirup eller sukker, og bløtt opp med kaffe eller vann. Barn drakk også kaffe. Men kaffe var dyrt. Derfor brukte folk kaffegruten om igjen flere ganger før de kastet den.
Mye av melka, smøret og osten ble solgt i egne melkebutikker. Noen butikker holdt melka kald i isskap. Men mange melkeutsalg jukset med varene. Noen tilsatte potetmel i skummet melk. Da virket melka tjukkere. Noen melkebutikker tilsatte også gips eller kritt, sånn at melka virket fin og hvit. Og noen puttet natron i melka. Det tok bort den vonde lukta av sur, gammel melk.
Ordforklaringer
Blodklubb: En melbolle som er laget med ister og blod fra slaktedyr
Blodpannekaker: Pannekaker som inneholder blod fra slaktedyr
Sylte: Kokt pålegg laget av kjøtt og flesk fra grisehodet, tilsatt krydder
Natron: Et salt som brukes som hevemiddel i bakverk
Året er 1890. På bare litt over 40 år har Norges hovedstad Kristiania blitt en storby med mange fabrikker. Industrien får kraft fra Akerselva, og mange av arbeiderne bor i nabolaget ved elva.
Fortellingen om Hanna, Oskar og moren deres, spinneriarbeidersken Marie, handler om industrialiseringen i Norge og hvordan det var å være barn i arbeiderklassen.
Fortellingen er utvidet med korte tekster om livet og samfunnet på slutten av 1800-tallet. Her får du også vite mer om Oskar. Oskar Braaten ble en berømt forfatter, som skrev bøker og teaterstykker fra arbeidermiljøet han vokste opp i.
