Page 1

Gerd Bjørhovde

Å CANADA

E n re i s e i l i t te r a t u r, k u l t u r o g n a t u r

ORKANA


Innhold Forord............................................................................................................................................................................7 Hvorfor en bok om Canada – på norsk? 8 Canada i korte trekk 11 Provinsene..........................................................................................................................................................12 Territoriene.........................................................................................................................................................13 Canadas sju underverker..............................................................................................................................14

Del 1: Canadas historie – noen lange linjer 17 De som kom først: Urbefolkningen og Canada 19 Europeerne kommer – kampen om kolonier 31 Den lange veien mot selvstendighet 42 Canada – det forsiktige landet....................................................................................................................47 Da kvinner ikke var personer: stemmerettskamp i kanadisk versjon...........................................48 Canadas kriger som selvstendig nasjon 51 Krig, Canada og Norge...................................................................................................................................53 Utforskingen av landet 56 En ny seilingsrute til Asia? Nordvestpassasjen .....................................................................................60 Vikinger og Canada: Funnet av Vinland på Newfoundland.............................................................64 Roald Amundsens bragder..........................................................................................................................66 Hvordan gjøre Canada kjent i Norge? Ingstad og Monsen..............................................................70 Norsk innvandring til Canada: litt historie og noen tall.....................................................................74 Felles sportsinteresser Canada – Norge .................................................................................................77 Historien og litteraturen – historien i litteraturen 81 «Historiografisk metafiksjon» – en kanadisk spesialitet?...................................................................84 Fiktive (selv)biografier – en spesiell historisk romankategori.........................................................84 Litteratur som «skriver tilbake» – urfolksforfatterne og kanadisk litteratur...............................89 Hva er det å «skrive tilbake»?.......................................................................................................................95

Del 2: Geografi og landskap, kunst og kultur 97 Fra hav til hav til hav 98 Vær og klima i Canada................................................................................................................................100 Et land formet av vann 103 Canadas elver og deres dreneringsområder 107 Canadas elver – deres historie og betydning .................................................................................... 109 Prærieelvene................................................................................................................................................... 111 Elvene i British Columbia...........................................................................................................................116 Elver i Øst-Canada: New Brunswick, Quebec, Newfoundland and Labrador.......................... 118 Kanaler – viktig i utviklingen av vannveiene...................................................................................... 121 Jernbanen – Canadas nasjonsbygger nummer én 122 Skogene – viktig næring og sentral del av kanadisk identitet 129 Det kanadiske landskapet og kunsten: Group of Seven................................................................. 132 Kanadisk filmproduksjon

134

Litteratur og landskap, litterære kartografer

137


Del 3: Canada og regionene 143 British Columbia 144 Prærieprovinsene 155 Manitoba ......................................................................................................................................................... 156 Saskatchewan ............................................................................................................................................... 160 Alberta ............................................................................................................................................................. 163 Livet på prærien og litteraturen.............................................................................................................. 167 Ontario 179 Litteratur om og fra Ontario..................................................................................................................... 183 Quebec 196 Forfattere og litteratur fra Quebec......................................................................................................... 199 De atlantiske provinsene 207 New Brunswick ............................................................................................................................................. 208 Nova Scotia .................................................................................................................................................... 209 Prince Edward Island ..................................................................................................................................212 Newfoundland and Labrador................................................................................................................... 219 Newfoundland og Norge – mange likhetstrekk og noen felles utfordringer......................... 224 Litteraturen fra og om Newfoundland ................................................................................................. 226 Nord i Canada 232 Northwest Territories (NT)......................................................................................................................... 236 Yukon ............................................................................................................................................................... 238 Nunavut .......................................................................................................................................................... 239 Mangfoldslandet Canada 247 Det flerkulturelle Canada og litteratur som krysser grenser...........................................................251 Noter......................................................................................................................................................................... 259 Litteratur og andre kilder.................................................................................................................................. 280 Register ................................................................................................................................................................... 295


Forord Det ligger en mangeårig interesse og fascinasjon for Canada til grunn for denne boka; et land som jeg føler har ligget altfor mye i skyggen av sin nærmeste nabo USA og det historiske moderlandet Storbritannia. Både som litteraturforsker med engelsk som fagfelt og som samfunnsengasjert borger har jeg undret meg over mangelen på tilgjengelig stoff om Canada på norsk, og en plan vokste frem om å gjøre noe med det – en gang. Denne boka har med andre ord vært underveis i en del år, men det er de tre siste årene at arbeidet med skrivingen har skutt fart. Det skyldes ikke minst at Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening hadde tro på prosjektet og bevilget støtte til det. Tusen takk! Forord brukes tradisjonelt til klargjøringer og takksigelser. Det har også jeg behov for å gjøre. Hjertelig takk for trykkestøtte til boka fra min arbeidsgiver gjennom mange år, Universitetet i Tromsø, nå UiT Norges arktiske universitet, både fra Institutt for språk og kultur og fra universitetsledelsen ved rektor. En spesiell takk går til Canadas ambassade i Norge og til Norges ambassade i Canada, der både tidligere og nåværende ambassadører og deres ansatte over flere år har vært interesserte i og positive til dette bokprosjektet. Blant mine tidligere kolleger på Universitetet i Tromsø, nå UiT – Norges arktiske universitet, er det også mange som bør takkes. Det gjelder Universitetsbiblioteket i Tromsø såvel som som Institutt for språk og kultur, Border Cultures-forskningsgruppen og Kvinnforsk, senter for kjønnsforskning. Jeg vil også nevne det nordiske fagmiljøet som er organisert innen Nordic Association for Canadian Studies, som i mange år har stått på for å fremme interessen for Canada i de nordiske land, og som har gitt meg mye inspirasjon. En rekke personer står på listen over dem som skal takkes for faglig og/eller praktisk hjelp: Keith Battarbee, John Erik Fossum, Else Berit Eikeland, Mona Brøther, Jan-Terje Studsvik Storaas, Bjørn Petter Hernes, Tom Bloch-Nakkerud, Doreen Larsen Riedel, Aritha van Herk, samt mine slektninger i Saskatchewan Irene og Romesh Kachroo og deres familie. Sist, men ikke minst Orkana forlag ved Elisabeth Johansen. Den oppmerksomme leser vil kanskje legge merke til at jeg vanligvis skriver jeg i fremstillingen, men av og til bruker vi. Det skyldes at jeg har hatt en utmerket reise- og samarbeidspartner i deler av arbeidet med boka: Min mann Vidar Eng er historiker og meteorolog og har bidratt med råtekst om flere temaer, særlig om Canadas kriger og forholdet mellom Norge og Canada under krigen. Men også tekster om vær og klima, om elvene og om jernbaneutbyggingen har han levert råmanuskript til. Disse tekstene har så blitt innarbeidet i teksten av meg som hovedforfatter. Eventuelle feil er det imidertid jeg som alene har ansvar for. Jeg har selv oversatt det aller meste av tekstene fra engelsk til norsk. Det gjelder sitater fra faglitteratur og romaner såvel som poesi. Når det unntaksvis er andre som har oversatt noe, oppgis det spesielt i teksten. Tromsø, august 2017 Gerd Bjørhovde 7


Hvorfor en bok om Canada – på norsk? Canada er forbausende lite kjent i den norske allmennheten. Til tross for mange fellestrekk og mange felles interesser mellom våre to land – for eksempel er både Norge og Canada medlemmer av Nato og av Arktisk råd, og i begge land er urfolk og urfolksproblematikk sentrale spørsmål – så figurerer Canada ikke ofte i norske nyhetsmedier. Kanadiske valgkamper dekkes stort sett ikke i norske medier, noe som står i sterk motsetning til den grundige dekningen av alle valg hos naboen i sør, USA. Noen nyhetsoppslag om felles interesser i nordområdepolitikken kan man riktignok av og til finne i norske medier, og etter at Justin Trudeaus regjering tiltrådte høsten 2015 ser det ut til å ha skjedd en viss økning i interessen for det som skjer i Canada. Det finnes en del bøker på norsk om Canada, men de handler gjerne om pelsjeger- og eventyrerliv i den kanadiske villmarka og er skrevet av kjente forfattere som Helge Ingstad og Lars Monsen. Jeg har også merket meg en artig liten reisebok skrevet av forfattertrekløveret Dag Helleve, Ragnar Hovland og Per Olav Kaldestad, Hadde eg berre ei elv så lang skulle føtene fly: ei reise i Canada, fra 2011. Den er tydeligvis skrevet av noen som også er fascinert av Canada, og det setter jeg pris på! Det mangler imidlertid en bok som på norsk og ut fra et norsk perspektiv presenterer dette store landet, dets geografi og landskap, næringsveier, historie og politiske system, ikke minst dets kultur generelt og litteratur spesielt. Dette ønsker undertegnede å gjøre noe med. Jeg har gjennom mange års virksomhet som professor i engelskspråklig litteratur ved Universitetet i Tromsø både forsket på og undervist i kanadisk litteratur og kultur, dels i form av egenutviklede emner om kanadisk litteratur, dels ved å inkludere kanadiske forfattere i kurs i samtidslitteratur. Jeg tilbragte ett år som gjesteforsker ved University of British Columbia i Vancouver på 1990-tallet og har hatt flere andre kortere opphold i Canada. I denne boka vil jeg formidle noe av den kunnskapen om og entusiasmen for Canada som jeg har opparbeidet meg gjennom mange år. Mitt ønske er at boka både skal kunne appellere til et generelt norsk publikum og til mennesker med forskjellige slag spesialinteresser – for eksempel turister som ønsker seg en annerledes reisebok. Hvorfor Å Canada? Tittelen på boka må jeg innrømme ble valgt med et glimt i øyet. Som litteraturforsker har jeg av og til vært litt oppgitt over at akademisk litteraturkritikk lett blir for mye kritikk og for lite appreciation, det vil si positiv verdsetting. Ved å bruke tittelen på selve den kanadiske nasjonalsangen, som heter O Canada, varsler jeg rett og slett at i denne boka vil det komme en god dose positiv omtale og av og til beundring – for det fortjener dette landet. Men hyllesten må selvfølgelig også balanseres av en del mer nøkterne vurderinger. For det fortjener landet også.

8


Når jeg bruker begrepet en reise i tittelen, henspeiler dette både på fysiske reiser til steder og landskap og på reiser i tid – tilbake i historien – som er viktig for å forstå fremveksten av en kultur. Derfor har kanadisk historie fått en ganske stor plass i fremstillingen. Men reisebegrepet dreier seg også om opplevelser og om minner, om bruk av både fantasiens og hukommelsens vinger. Til slike reiser er litteraturen ofte en uovertruffen veiviser, ikke minst inn i det kanadiske landskapet. Norsk-kanadiske tilknytningspunkter og forbindelser er et annet viktig tema i boka. Fra et norsk synspunkt er det en rekke grunner til å være spesielt interessert i Canada. Ikke bare har mange nordmenn slekt eller familie i Canada, det er også lange historiske linjer i dette forholdet, faktisk noen av de aller lengste sett i et europeisk-kanadisk perspektiv. Dette springer ut av vikingtiden og historien om norrøn bosetting på østkysten av Canada, der L’Anse aux Meadows og ekteparet Ingstad kommer inn som viktige stikk­ ord. Den felles interessen for polare områder og utforsking og utvikling av Arktis har også vært et viktig kontaktpunkt for våre to land. Bare det å studere kart over Canada og merke seg de mange stedsnavnene med norsk klang, særlig i de arktiske strøkene, kan gi mange aha-opplevelser. I tillegg har landene mange fellestrekk i ressurser og næringsstruktur. Begge landene har enorme naturressurser, fornybare og ikke-fornybare: vann og vannkraft, olje og gass, store skoger, metaller, mineraler og fisk. Norge er selvfølgelig en mye mindre aktør enn Canada på de fleste av disse områdene – men ikke alle. Å Canada er en personlig bok, skrevet ut fra subjektive lesninger, inntrykk og opplevelser, samtidig med det mål å sette disse inn i en ramme av historiske og geografiske fakta. Det har ikke vært helt enkelt å balansere disse målsettingene mot hverandre, men jeg håper det finnes mange lesere som vil sette pris på resultatet. Boka starter med et kart og noen korte fakta-­ presentasjoner med tanke på dem som Forfatteren tar en pust i bakken sammen med noen ønsker seg rask tilgang til praktiske av de enorme sedertrærne i Stanley Park i Vancouver. opplysninger om alt fra geografi til Foto: Vidar Eng.

9


politisk organisering av landet. Deretter følger en serie kapitler med historie som samlende perspektiv og tema. Kanadiske forfattere kan beskrives som usedvanlig interessert i og fascinert av kanadisk historie.1 Det vil jeg komme med mange eksempler på i denne boka. En neste hovedbolk består av en serie kapitler som tar utgangspunkt i geografi og landskap. Som en løpende kommentar i og etter disse kapitlene går mine presentasjoner av og refleksjoner over kanadiske forfatterskap og lesninger av kanadisk litteratur. Den siste hovedbolken tar utgangspunkt i regionale særegenheter og de forskjellige variantene av kanadisk litteratur og kultur som har vokst frem i dette landskapet. Her kommer for eksempel prærielitteraturen frem som én markant variant, Newfoundland-litteraturen som en annen. Landskapet i nord og nord-begrepet har en helt spesiell posisjon i kanadisk kultur og mentalitet, og vies derfor også et eget kapittel. Til slutt i boka tas begrepet «mangfoldslandet Canada» opp. Canada har siden 1970-tallet hatt en offisiell målsetting om å være et likestilt og flerkulturelt samfunn. Tatt i betraktning hvor omdiskutert dette begrepet har vært i mange land i senere år, ikke minst i Europa, er dette et svært interessant trekk ved den kanadiske nasjonale selvoppfatningen. Her kommer jeg også inn på en del av den kanadiske litteraturen som kan sies å representere det flerkulturelle Canada. Å bli kjent med et land kan ikke skje gjennom bare én sammenhengende løpende fremstilling, da går man glipp av mye. Derfor har jeg i tillegg tatt i bruk et virkemiddel som har hatt arbeidstittelen for spesielt interesserte. Det gjelder korte tekstsnutter eller små fortellinger om personer, institusjoner eller hendelser som presenteres som brudd i den løpende fremstillingen, i egne rammer eller som sidetekster. Slik har jeg også funnet plass til noen dikt når jeg synes diktformen kan gi noe ekstra til fremstillingen. Kart er en annen nyttig og viktig informasjons- og inspirasjonskilde til økt kunnskap om og forståelse for hva Canada er. Derfor er det tatt med et utvalg kart, både oversiktskart og historiske kart. Slik har min egen lesning av Canada – av landet og litteraturen – foregått, og slik fortsetter den.

10


Canada i korte trekk Noen geografiske fakta Canada er verdens nest største land med et areal på 9 984 670 km2, bare slått av Russland. Til sammenligning er Norges areal når en regner hovedlandet med øyer, men uten Svalbard, på 323 987 km2. Det betyr at Canada i areal er mer enn tretti ganger større enn Norge. I folketall er ikke forskjellen så stor: Med et innbyggertall på vel 35 millioner2 er Canada bare sju ganger større enn Norge med sine 5.2 millioner. En annen måte å ta innover seg størrelsen på dette landet er å tenke i antall tidssoner: Canada har seks forskjellige tidssoner, med fire og en halv times tidsforskjell. Når klokka er 0800 om morgenen i Vancouver på vestkysten, ifølge Pacific Standard Time (PST), er den allerede 1230 i St John’s på Newfoundland lengst øst i landet (Newfoundland ST). • Canada har verdens lengste kystlinje – og Norge har verdens nest lengste. • Landets nordligste punkt er Cape Columbia på Ellesmere Island, Nunavut 83o 6’ 41’’ N. Det sørligste punktet er sørspissen av Middle Island i Lake Erie, Ontario 41o 40’ 53’’ N. Landets østligste punkt er Cape Spear på Newfoundland, 52o 37’ 10’’ W. Det vestligste punktet er Boundary Peak 187 i Yukon, 141o 0’ 7’’ W. • Canadas høyeste fjell er Mount Logan i Yukon. Det måler 5959 moh. • Canadas største øy er Baffin Island i Nunavut med sine 507 451 km2. Den er også verdens femte største øy. • Canadas lengste elv er Mackenzie/Deh Cho, som er 1738 km lang. Den renner nordover fra British Columbia via Alberta gjennom Northwest Territories til Ishavet. • Canadas største innsjø er Lake Superior, den er mest vannrik, men den deles med USA. Den er også verdens nest største innsjø.

Canada – noen politiske fakta Canada er en føderalstat og består av ti provinser og tre territorier. Provinsene er British Columbia (BC), Alberta (AB), Saskatchewan (SK), Manitoba (MB), Ontario (ON), Quebec (QC), New Brunswick (NB), Nova Scotia (NS), Prince Edward Island (PE) og Newfoundland and Labrador (NL). Territoriene er Yukon (YT), Northwest Territories (NT) og Nunavut (NU). Provinsene har utstrakt selvstyre, mens territoriene, som er de tre tynt befolkede områdene i den enorme nordligste delen av landet, har et mer begrenset selvstyre. Provinsenes status er sikret gjennom grunnloven, Constitution Act 1982, mens territoriene er opprettet av den føderale regjeringen og har dermed en annen status. Canada er også et konstitusjonelt monarki, med den britiske monarken som overhode, representert i Canada av generalguvernøren (Governor General), som oppnevnes av monarken etter råd fra regjeringen. I tillegg har hver provins en representant for kronen og for den føderale regjeringen, en løytnant-guvernør (lieutenant-governor). Befolkningstallene her er hentet fra den nyeste folketellingen, som ble gjennomført i 2016 (2016 Census, Statistics Canada). 11


Provinsene British Columbia (BC) Areal: 944 735 km² Innbyggertall: 4 648 055 Provinshovedstad: Victoria (367 770 innbyggere) Største by: Vancouver (2 463 431 innbyggere) Alberta (AB) Areal: 661 848 km² Innbyggertall: 4 067 175 Provinshovedstad: Edmonton (1 321 426 innbyggere) Største by: Calgary (1 392 609 innbyggere) Saskatchewan (SK) Areal: 651 036 km² Innbyggertall: 1 098 352 Provinshovedstad: Regina (236 481 innbyggere) Største by: Saskatoon (295 095 innbyggere) Manitoba (MB) Areal: 647 797 km² Innbyggertall: 1 278 365 Provinshovedstad og største by: Winnipeg (778 489 innbyggere) Ontario (ON) Areal: 1 076 395 km² Innbyggertall: 13 448 494 Provinshovedstad og største by: Toronto (5 928 040 innbyggere) Quebec (QC) Areal: 1 542 056 km² Innbyggertall: 8 164 361 Provinshovedstad: Quebec City (800 296 innbyggere) Største by: Montréal (4 098 927 innbyggere)

© MaxFlags

12

New Brunswick (NB) Areal: 72 908 km2 Innbyggertall: 747 101 Provinshovedstad: Fredericton (101 760 innbyggere) De to største byene er Saint John (126 202 innbyggere) og Monckton (144 810 innbyggere)


Nova Scotia (NS) Areal: 55 284 km2 Innbyggertall: 923 598 Provinshovedstad og største by: Halifax (403 390 innbyggere) Prince Edward Island (PE) Areal: 5 660 km2 Innbyggertall: 142 907 Provinshovedstad og største by: Charlottetown (69 325 innbyggere)

© MaxFlags

Newfoundland and Labrador (NL) Areal: 405 212 km2 Innbyggertall: 519 716 Provinshovedstad og største by: St John’s (205 955 innbyggere)

Territoriene Yukon (YT) Areal: 482 443 km2 Innbyggertall: 35 874 Hovedstad: Whitehorse (28 225 innbyggere) Northwest Territories (NT) Areal: 1 346 106 km² Innbyggertall: 41 786 Hovedstad: Yellowknife (19 569 innbyggere) Nunavut (NU) Areal: 2 093 190 km² Innbyggertall: 35 944 Hovedstad: Iqaluit (6 700 innbyggere)3 © MaxFlags

Canadas føderale hovedstad er Ottawa, som ligger i Ontario. Ofte brukes begrepet capital region eller hovedstadsområdet Ottawa–Gatineau. Da regnes byen Gatineau som ligger like over grensen i provinsen Quebec med. Samlet innbyggertall for Ottawa-Gatineau er 1 323 783. 13


Canadas sju underverker I 2007 utfordret Canadian Broadcasting Corporation (CBC) sine lyttere og seere til å nominere kandidater til Canadas underverker. Dette var svært populært og førte til stor aktivitet, med 25 000 nominasjoner fra lyttere og seere og over en million stemmer avgitt. Etter dette fikk en jury i oppdrag å gjøre det endelige valget. De sju underverkene ble:4 Kanoen

Kilde: Richard Powell, Flickr, CC BY-SA 2.0.

Iglooen

Kilde: Arctic Researches and Life Among the Esquimaux: Being the Narrative of an Expedition in Search of Sir John Franklin in the Years 1860, 1861, and 1862 av Charles Francis Hall (1865), New York: Harper and Brothers via Wikimedia Commons.

14

Niagara Falls

Kilde: Saffron Blaze, Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0.

Rocky Mountains

Kilde: Wikimedia Commons.


PrĂŚriehimmelen

Kilde: VV Ninic, Flickr, CC BY 2.0.

Gamlebyen i Quebec City

Kilde: Bobak, Wikimedia Commons, CC BY-SA 2.5.

Pier 21 i Halifax (Canadas innvandringsmuseum)

Kilde: Verne Equinox, Wikimedia Commons, CC BY 3.0.


16


Del 1: Canadas historie – noen lange linjer

Langsomt ble landet til en stat: om utviklingen fra spredte urfolkbosettinger til kolonier dominert av konkurrerende europeiske stormakter, videre til en løs konføderasjon eller dominion med økende selvstyre henimot en multikulturell og selvbevisst moderne føderalstat.

Canadas historie blir av og til fremstilt som kort, andre ganger som svært lang. Tidligere fremstillinger tok ofte utgangspunkt i konkurransen mellom de to europeiske stormaktene England og Frankrike om å etablere interessesfærer eller kolonier i de nyoppdagede områdene i Nord-Amerika. Da startet forfatterne gjerne med begynnelsen på denne historien, det vil si på 1500- og 1600-tallet da de europeiske kolonistene kom til området for å høste av de enorme ressursene som fantes der. Et eksempel på denne typen historie er Kenneth McNaughts The Pelican History of Canada fra 1969. Etter et kort innledende kapittel kalt «The Land and its Resources», som hovedsakelig konsentrerer seg om å få frem størrelsen på de enorme ressursene dette landet har å by på, går McNaught over til drømmen om et nytt stor-Frankrike, «The Imperial Dream of New France», og derfra videre til kampen om dette nye kontinentet, «The Struggle for the Continent». Dette er en bok som ser Canada først og fremst som en forlengelse av Europa. Robert Bothwells The Penguin History of Canada fra 2006 har med mer stoff om urbefolkningen, og det første kapittelet, som har tittelen «Native land», har også et underkapittel med overskriften «First Peoples». Her gis det plass til blant annet et kart som viser variasjonene i språk mellom de forskjellige urfolksgruppene rundt år 1600.5 Dette kan ses som et klart uttrykk for en økende erkjennelse av og innsikt i urbefolkningens nærvær og betydning for samfunnsdannelsen. Et enda klarere eksempel på historikernes økende interesse for og kunnskap om urbefolkningens betydning finner jeg imidlertid i Margaret Conrads A Concise History of Canada fra 2012. Conrad har tatt med mye mer stoff om de kanadiske urfolkene enn de andre forfatterne og bruker mer av den kunnskapen som nå finnes om den tidlige historien

Slaget om Quebec: Britiske styrker ledet av general Wolfe ankommer Quebec i slutten av juni 1759 og begynner beleiringen av byen. Det avgjørende slaget sto på Plains of Abraham 13. september 1759. Både general Wolfe og den franske øverstkommanderende, general Montcalm, falt i dette slaget. Kilde: Library of Congress Prints and Photographs Division, Washington, D.C., USA.

17


til kontinentet. Conrad viser til arkeologiske og antropologiske funn og forhold, for eksempel dramatiske endringer i befolkningstall på grunn av importerte sykdommer som de innfødte helt manglet motstandskraft mot.6 Fortsatt er mange spørsmål ubesvart om den tidlige historien til urfolkene på det nordamerikanske kontinentet, hvor de kom fra og hvordan deres vandringer artet seg. Det er all grunn til å forvente at økt kunnskap om geologiske og klimatiske forhold eller større tilgang til DNA-materiale i fremtiden vil kunne gi oss flere og mer detaljerte svar. I tillegg kan Conrads bok også sies å gi uttrykk for en sterkere kulturell og politisk bevissthet om urfolks krav på større synlighet i hele landets historie. Jeg synes hennes Concise History of Canada er forbilledlig i sin følsomhet og respekt for kulturelle og etniske variasjoner. Dette viser seg ikke minst i måten hun etterstreber å integrere kunnskap om Canadas urbefolkning i så å si hele fremstillingen av landets historie, ikke bare den eldste. Etter et innledende kapittel der hun drøfter hva konstruksjonen «Canada» er, drar hun i kapittel 1, «Since time immemorial» (I uminnelige tider) opp et annerledes tidsperspektiv på historien: Her nevnes det at minst tolv forskjellige språkfamilier og minst femti forskjellige kulturer eksisterte på det tidspunkt da europeerne begynte å komme rundt år 1500. Conrad diskuterer også det som man nå mener å vite om urbefolkningens verdensoppfatning og religiøse forestillinger.

18


De som kom først: Urbefolkningen og Canada Canadas urbefolkning utgjør en liten prosentandel av befolkningen i dag, mindre enn fem prosent, men dette er en svært viktig gruppe. Det er de som står for den historiske kontinuiteten i den flere tusenårige lange prosessen med å befolke dette enorme landet og ta i bruk dets ressurser. I denne boka bruker jeg noen ganger begrepet urbefolkning som et samlebegrep, men den formelle inndelingen etter kanadisk lov har tre hovedgrupper: First Nations, inuiter og métiser. First Nations er dagens korrekte navn på det som før ble kalt indianere – som forøvrig fortsatt også brukes en del; inuiter, som før ble kalt eskimoer, og métiser. Denne betegnelsen brukes om personer med historisk tilhørighet til grupper av blandet First Nations- og europeisk, særlig fransk, herkomst. Selv om vi i dag ofte snakker om disse gruppene som en enhet, er det viktig å understreke at dette langtfra er en enhetlig gruppe, og at det historisk også eksisterte til dels store motsetninger mellom dem, både innad mellom forskjellige indianerstammer og mellom indianere og eskimoer. Métisene skiller seg også ganske mye fra de to andre gruppene i og med at de oppstod som en ny urfolksgruppe etter europeernes ankomst. De har sine språklige og kulturelle særtrekk og har fått denne statusen nettopp på grunn av sin blandingsidentitet. Urbefolkningen holdt til på store deler av det nordamerikanske kontinentet. Ifølge en større oversiktsartikkel i The Canadian Encyclopedia kan Nord-Amerika deles inn i ti områder ut fra geografisk og språklig tilhørighet. Seks av disse berører Canada: arktisk område, subarktisk område, nordvestkysten, platå-området, slettene og det østlige skogslandet. Denne klassifiseringen ble gjort av den kjente amerikanske lingvisten og antropologen Edward Sapir (1884–1939), som arbeidet i Canada fra 1910 til 1925.7 Det arktiske området er så å si utelukkende inuitenes domene. Det kan Boothia Peninsula, Nunavut, som på det tidspunkt het deles inn i åtte grupper ut fra geograf- Northwest Territories: Foto fra rundt år 1900–1930 viser en eskimokvinne (i dag ville hun kalles inuitkvinne) i et isk tilhørighet: Labrador, Ungava, Baf- vinterlandskap med snøskuffe. Kilde: Library of Congress, fin Island, Iglulik, Caribou, Netsilik, Washington, D.C., USA. 19


Copper og Inuvialuit. Inuitenes mest brukte språk er inuktitut. På grunn av sin nomadiske livsform og sine avsidesliggende boplasser unngikk inuitene kontakt med europeerne lenger enn de fleste First Nations-stammene og kunne opprettholde sin særegne livsstil og næringsstruktur lenger enn de klarte i de fleste andre områdene av landet. De holdt seg ved og på iskanten og jaktet sel og hval, og når den korte sommeren kom, var for eksempel karibu-jakt, men også fiske, en måte å variere kostholdet på. Eskimo-/inuitkvinne med barn, fra Northwest Territories rundt år 1900–1930. Kilde: Library of Congress, Washington, D.C., USA.

Port au Choix Port au Choix8 på nordvestkysten av Newfoundland er et av de rikeste arkeologiske funnstedene for det som kalles den maritime arkaiske kulturen, som går minst ni tusen år tilbake i tid og som varte i minst fem tusen år. Også andre folkegrupper har over tid holdt til der og drevet fangst og fiske, slike som Dorset-folket, beothukene og inuiter. Etter hvert som europeerne med sine mer effektive fangstredkskaper og fartøyer ankom i stadig større grupper, ble de innfødte presset bort – og ut av historien. Det gjelder for eksempel beothukene, som døde ut i løpet av 1820-årene, med andre ord såpass sent at det er historisk dokumentert.

Det subarktiske området omfatter fem millioner km2, en sone med nordlig skog som strekker seg helt fra Beringstredet i vest til Labrador i øst. En del av dette området ligger i Arktis, men cirka tre fjerdedeler ligger på det kanadiske skjoldet, i Hudson Bay-området og den søndre delen av Mackenzie-elvens dreneringsområde (Mackenzie Lowlands). Her har stammer som Dene, Cree, Ojibwa, Atikamekw, Innu og Beothuk holdt til. Dette landskapet var karrig og innbød ikke til jordbruk, og gjorde det nødvendig for dem å flytte på seg for å jakte, fangste og sanke. Det tredje området kalles Eastern woodlands, det østlige skogsområdet, og omfatter areal både i USA og Canada: fra nordøstkysten av USA, gjennom de maritime provinsene og helt til området vest for de store sjøene. Her bodde noen av de mest markante og sterkeste indianerstammene, som dels inngikk allianser med euro­ 20


Jacques Cartier ankommer Stadacona (nært dagens Quebec) i 1535. Gravering/trykk fra 1800-tallet. Kilde: Artokoloro Quint Lox Limited / Alamy Stock Photo.

peerne når de kom, dels gjorde det de kunne for å bekjempe dem. Haudensaunee, Mi’kmaq, Anishin, Seneca, Onondaga, Mohawk, Oneida, Odawa, Ojibwa, Maliseet, Nipissing, Wendat er blant de kjente stammene. De kan grupperes i to forskjel­ lige språkfamilier, Irokeser eller Algonquian. Noen av stammene i denne gruppen var jordbrukere, de bodde i langhus og dyrket planter som de kalte de tre søstre, mais, bønner og squash. Disse tre plantene kunne nemlig hjelpe hverandre å vokse: Når maisplanten vokste seg stram og strunk til værs, kunne squashog bønne­plantene klamre seg til og vokse opp under beskyttelse av maisplanten. Det fjerde urfolksområdet er på nordvestkysten, Northwest coast, og omfatter mye av det som i dag er British Columbia, inn fra kysten og opp langs elvene Skeena, Nass og Fraser. Dette var et område med store kontraster i landskapet – fjorder og fjell, fossefall og øyer – og der kommunikasjon mellom grupper kunne være svært utfordrende. Antagelig De tre avlingene mais, bønner og squash ble kalt for de tre søstre av av den grunn er den største variasjonen i språk og First Nations-stammer som dyrket kultur å finne i dette området: Det fantes hele nitten dem i flere hundre år før europeernes fordi de vokste så godt samforskjellige språk som er gjensidig uforståelig (mutu- ankomst, men og til sammen dekket en rekke ally unintelligible). Her ble det ikke drevet jordbruk. ernæringsbehov. Her er de tre søstre Havet, innsjøer og elver så ut til å ha uendeligheter av fremstilt på en amerikansk dollarmynt fra 2009. Kilde: United States Mint mat; fisk, skalldyr og andre sjødyr, og på land var det Historical Image Library via Wikimedia rik tilgang på bær og frukter og mange slag vilt. First Commons. 21


Nations-stammer i dette området er Tlingit, Haida, Haisla, Tsimshian, Kwakiutl, Nootka og Coast Salish. Det var Nootka-indianere George Vancouver møtte da han kom inn Nootka Inlet i 1793. Det femte urfolksområdet kalles Plains, slettelandet, og omfatter prærien fra Sør-Manitoba og Mississippi-elven og vestover til Rocky Mountains, og fra North Saskatchewan River til inn i Texas. Dette er det store slettelandet der nomade­ stammene holdt til: Blackfoot og Cree, Nakota og Dakota, Ojibwa og Assiniboine. De tilhørte tre forskjellige språkfamilier, Dene, Algonquian og Siouanspråk. I dette terrenget ble hester tatt i bruk rundt 1730 etter at spanske conquistadores hadde innført dem til kontinentet. De jaktet på bison og var etter hvert med på å oppleve den katastrofale tilbakegangen i bison­ bestanden etter som jakten ble mer og mer effektiv. Det sjette kanadiske urfolksområdet kalles Plateau. Begrepet viser til et område med høydedrag fra British Columbia til Rocky Mountains, Gravering basert på Samuel de Champlains tegning fra slaget mellom irokesere og algonquin-indianere 30. juli samt sørover til deler av Washington 1609, ved Lake Champlain. Kilde: Library of Congress, State, Oregon, Idaho og Montana. Washington D.C., USA. Stammenavn her er Interior Salish, Okanagan og Kutenay. Utforskeren Mackenzie møtte dem da han var på sin tur til Stillehavskysten i 1793, David Thompson møtte dem i 1807, og Simon Fraser i 1808. Alle beretter om de vennligsinnede lokale indianerne som møtte disse nykom­merne fra så langt borte med stor interesse og tok vel imot dem. I 2011-folketellingen9 ble det registrert 1.4 millioner mennesker som identifiserte seg med First Nations- tilhørighet. Videre ble det registrert 634 forskjellige urfolksgrupper i Canada som snakket mer enn femti forskjellige språk. Omtrent halvparten bodde på reservater eller var registrert som medlemmer av stammer (bands) eller samfunn (comAlgonquin-par. Akvarell fra 1700-tallet av ukjent kunmunities) som såkalte treaty eller status stner. Kilde: City of Montreal Records Management & Archives, Montreal, Canada via Wikimedia Commons. Indians.10 22


John Amagoalik (1947–), Nunavuts far Mange urfolk, både grupper og enkeltpersoner, har hatt triste og tragiske skjebner, for eksempel på grunn av tvangsflytting. Livshistorien til inuiten John Amagoalik, som har fått tilnavnet Father of Nunavut på grunn av sin innsats for å bedre vilkårene for inuiter i Canada og styrke deres selvbestemmelse kan tjene som ett eksempel. I Changing the Face of Canada. Life Stories of Northern Leaders11 forteller John Amagoalik om hvordan han som liten gutt opplevde å bli tvangsflyttet nord­over fra hjemområdet i Inukjuak på østsiden av Hudson Bay, sammen med sin familie og folk fra flere lokalsamfunn i området. Dette skjedde i 1953 og var et ledd i en kald krigs-politisk manøver fra myndighetenes side for å etablere kanadisk overhøyhet i Arktis. Representanter for Canadas Royal Mounted Police kom hjem til dem og klarte ved list og lureri å overtale dem til å dra fra hjemtraktene. Resolute er den nest nordligste bosettingen i Canada. Da de kom frem til Resolute Bay og så hva de ble tilbudt der – ikke engang et skikkelig husvære – følte de at de var blitt lurt. Ernæringen ble også mye dårligere når de ikke lenger kunne dra ut og jakte, og de hadde lite penger til å kjøpe mat for. Mange fikk tuberkolose og ble svært syke og måtte på sykehus. Flere kom aldri tilbake fra den reisen. De tvangsflyttede fikk ikke lov til å returnere til hjemstedet. For å opprett­ holde livet ble det vanlig å ta turen til søppeldyngen utenfor militærbasen som lå der, hvor de fant både mat og klær som var kastet.

Kart som viser noe av den variasjonen i kultur, språklig og etnisk bakgrunn som man mener eksisterte blant urfolksgruppene i Canada på det tidspunkt europeerne begynte å ankomme. Kilde: Lawrence J. Burpee (red.) An Historical Atlas of Canada, Toronto, Thomas Nelson and Sons, 1927 via The Canadian Encyclopedia, Aboriginal Peoples.

23


Har du lyst til å vite mer om Canada? Denne boka inneholder et vell av informasjon om dette store landet som på mange måter er så likt Norge. Her gis en innføring i hovedtrekk i kanadisk historie supplert med fakta om landets politiske system, geografi og landskap, næringsveier og kultur. Samtidig legger forfatteren spesiell vekt på litteraturen som veiviser til kultur og mentalitet: I Å Canada presenteres en rekke av Canadas mest interessante forfattere, både kjente og mindre kjente, sammen med en introduksjon til noen av deres sentrale tekster. Canada fyller 150 år som selvstendig stat i 2017. Denne rikt illustrerte boka kan brukes som en kilde til litteratur- og kulturhistorie, som historisk oppslagsverk og ikke minst som en annerledes reisebok for den som vil besøke dette mangfoldige landet.

ISBN 978-82-8104-295-7

ORKANA

www.orkana.no

Å canada