Stiftelsen Norsk Luftambulanse magasin 02 2021

MAGASIN 2 2021

ANSVARLIG UTGIVER Stiftelsen Norsk Luftambulanse

DESIGN Spoon Agency

ISSN 1503-951X

Bankgiro for gaver

ANSVARLIG REDAKTØR Hans Morten Lossius

TRYKK Ålgård Offset

MARKEDSAVDELINGEN Telefon: 64 90 43 00

1617 20 74689

REDAKTØR Hanna Norberg

OPPLAG 330 000

E-post: post@norskluft­ambulanse.no

Vipps

REDAKSJON Erland Kroken

COVER Sveinung Sudbø/Original Kopi

Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

2113

Leder AKUTTAKSJONEN

Om Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse

Nordmenns 113-nøling er en av årsakene til at vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse årlig gjennomfører Akuttaksjonen. I ti dager før påske setter vi søkelyset på varsling.

Stiftelsen Norsk Luft­­ambulanse er en ideell o ­ rganisasjon med rundt 300 000 støttespillere og over 4200 støttebedrifter.

Målet med aksjonen er å senke terskelen for å ringe 113.

Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell.

Våger du å varsle?

Vi representerer et av Europas største forsk­ning­s­­­­­­miljøer innen akutt­medisin utenfor sykehus.

Vårt datterselskap Norsk Luftambulanse AS er et operatørselskap som driver lege­ helikopter­­virksomhet på oppdrag fra staten.

Norsk Luftambulanse AS er operatør på alle landets 13 baser for legehelikopter.

«Har du veldig vondt et sted, må du ringe 113.»

Vårt oppdrag

S

Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og å begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.

ånn går sangen som synges i norske barnehager. Når de yngste barna lærer om varsling av ulykker, lærer de at de ikke skal nøle med å ringe 113.

For oss voksne er det vanskeligere. I en nylig gjennomført Norstat-undersøkelse ble følgende spørsmål stilt: «Se for deg at du er ute og går tur med en venn som blir uvel og faller om. Du klarer ikke å vekke din venn. Hva er det neste du gjør?»

Vi leder an utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akutt­ medisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette.

Vår forskning og utvikling redder liv.

«Vi opplever at folk er redde for å bry nødetatene», sier en av våre redningsmenn i en artikkel på side 30 i dette magasinet. Å ringe 113 er ikke det samme som å bestille en ambulanse eller et legehelikopter.

Det er opp til helsepersonellet på 113-sentralen å vurdere hvor alvorlig situasjonen er, og hvilke ressurser som skal sendes ut.

Du ringer, de avgjør.

Bruk gjerne appen vår, «Hjelp 113», til å ringe. Den vet alltid hvor du er, og den kan brukes til å ringe både 110, 112, 113 og nærmeste legevakt.

På side 16 kan du lese mer om hva som skjer når man ringer til 113-sentralen.

Ingen redder liv alene, pleier vi å si. Selv ikke heltene i helsevesenet kan forutsi hvem som trenger hjelp, når de trenger det og hvor de er.

Dersom du ikke varsler, er det ingen som kommer for å hjelpe deg.

Derfor er det så viktig at du våger å be om hjelp.

Eller som barnesangen oppsummerer det: «Hvis et liv kan gå tapt, må du ringe veldig kjapt.»

Det kan redde liv.

Ikke vent og se, ring 113.

Hva ville du gjort? 1 av 3 voksne svarte at de enten ville sjekket puls eller lagt personen i stabilt sideleie. Det er vel og bra, men ikke riktig. Det viktigste er å ringe 113 med en gang.

2

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2021

Akuttaksjonen Nr. 2 | 2021

Hans Morten Lossius Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

3

ILLUSTRASJON ADAM DEVARNEY/MORON EEL

Varslevettreglene 4 Ha alltid med deg mobiltelefon og nødlader på tur. Hold mobilen tørr og varm.

1 Er du redd for at liv eller helse er i akutt fare – ring 113.​

​LES MER PÅ SIDE 6

LES MER PÅ SIDE 26

5

HAR DU VARSLEVETT?

Tenk på din egen og andres sikkerhet​.

6

Bli værende hos den syke eller skadde når du ringer 113 og helt til hjelpen kommer​.

Her har vi samlet noen tips og råd som vi håper gjør deg litt bedre rustet hvis du kommer i en situasjon hvor du må ringe 113.

3 2

Snakk med alle i husstanden om hvordan både barn og voksne kan tilkalle hjelp hvis det trengs​.

LES MER PÅ SIDE 24

7 Følg rådene fra 113-sentralen, og hold deg rolig​.

Last ned og aktiver gratisappen «Hjelp 113».

LES MER PÅ SIDE 16

LES MER PÅ SIDE 6

4

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2021

Akuttaksjonen Nr. 2 | 2021

5

Hjelp 113

HUN SKULLE BARE GÅ EN LITEN SKITUR. DA TOVE LEKNES FALT, VAR DET IKKE SKIENE SOM KNAKK, MEN LÅRET. BARE EN APP PÅ TELEFONEN VISSTE NØYAKTIG HVOR HUN VAR. TEKST OG FOTO THOMAS KLEIVEN

6

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2021

Akuttaksjonen Nr. 2 | 2021

7

Hjelp 113

Tips Vær forberedt i kulden

Trygge turer. Tilbake på ulykkessteder er Tove Leknes bekymret for dem som unngår å ta med nødvendig utstyr fordi de «bare skal gå en liten tur».

– Dersom du skader deg, kan ting bli veldig farlig selv på korte turer, sier Leknes.

F

or Tove Leknes (38) er turene i skog og mark helt nødvendige.

Regnskapsføreren fra Orkdal blir sur dersom hun ikke får trent.

Hun må ut hver eneste dag.

– Andre synes det er trivelig å sitte i familieselskap og spise sjokoladekake på søndager. Jeg vil helst være alene på en fjelltopp og bare nyte. Jeg er avhengig av det.

Turene er min medisin, sier Leknes.

EN PERFEKT START På ulykkesdagen for to år siden hadde hun kjørt sønnen i bursdagsselskap. De neste timene var uten planer. Skulle hun ta seg en langrennstur? Magefølelsen sa at hun burde bli hjemme, men det var jo så fint vær. Dessuten visste hun at skiturene alltid gjorde godt for kropp og sjel. Hun kledde på seg sin tynnslitte Swix-bukse og en lett vindjakke.

8

«Jeg vil helst være alene på en fjelltopp og bare nyte.

Jeg er avhengig av det. Turene er min medisin.»

TOVE LEKNES

Jårakjølen ligger sør for Trondheim, og er et av Trøndelags flotteste langrennsområder. Det var her Oddvar Brå ble god. Nå var det Tove Leknes som skulle nyte sitt Trøndelag i vinterprakt. Hun parkerte bilen, tok et skrytebilde og sendte det til vennene.

Så la hun skøyteskiene på den myke snøen, festet karbonstavene rundt håndleddene og skjøv av gårde.

113-APPEN Hun husker ikke helt når, men noen måneder tidligere hadde hun sett en annonse for appen «Hjelp 113». Det høres smart ut, tenkte Tove. Appen er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og gir nødetatene beskjed om nøyaktig posisjon. Hvis ulykken rammer, trenger man bare å trykke på en knapp for å ringe 113. Kjekt å ha, tenkte Tove og lastet ned appen. For sikkerhets skyld.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2021

Ha alltid med ekstra klær. Det er viktig å holde på varmen hvis en ulykke rammer.

Den beste måten å holde på varmen, er å bevege seg.

Ullundertøy, liggeunderlag, ekstra genser og en batteribank kan være sikkerhetsnettet du trenger for å overleve.

Hvis du ikke er i stand til å bevege deg, bør du legge noe isolerende over og under deg. Jakker, bukser, gensere, liggeunderlag, pledd eller vindsekk kan

Alvor. Først etter operasjonen innså Tove Leknes hvor alvorlig skaden var. En lang opptreningsperiode ventet.

På toppen av Elgshøgda angret hun ikke på at det ble tur. Også denne kvelden hjalp en skitur på humøret. Nå gledet hun seg til å kose seg sammen med sønnen sin resten av kvelden. Bare en siste nedkjøring ventet. Hun sendte et nytt skrytebilde. Denne gangen av lave solstråler over flotte skiskpor. Så staket hun av gårde fra 537 meters høyde. Solen ble rødere og rødere. Farten høyere og høyere.

Tove Leknes har alltid likt fart. Alltid følt seg mer hjemme på firhjuling enn med strikkepinner. Hun smilte hele veien ned fra Elgshøgda. Nedover bakkene merket hun at det var vanskelig å styre skiene. Hun prøvde å ploge, men kulden gjorde løypa hard som is. I neste høyresving hellet underlaget svakt mot venstre. Det førte til at tyngdekraften ville ha henne mot venstre, mens skiene ville til høyre. Leknes satte seg ned for å bremse, men farten minket ikke.

Akuttaksjonen Nr. 2 | 2021

brukes. En stor, svart plastpose kan også brukes som vindsekk. Legg deg inni den og lukk den som en sovepose.

Glede. Etter mye hardt arbeid kom Tove seg tilbake på beina. Da fikk hun besøke basen hvor helikopteret som reddet henne holder til.

Hun snudde stavene opp-ned og brukte håndtakene som anker. Men nei, den nyfrosne snøen var for hard. Leknes fortsatte ut av løypa i full fart. Høyre bein forsvant ned i snøen og satte seg fast. Overkroppen fortsatte videre i høy hastighet. Ansiktet skar som en plog over snødekket.

Noe måtte knekke. Det ble ikke skiene.

– HUTTIHEITA «Faen», tenkte Leknes. «No gikk det gæ’li.»

Hun prøvde å reise seg. Det gikk ikke.

Det Tove Leknes ikke visste var at innenfor Swix-buksa stod lårbeinet helt ute av posisjon. Et høyhastighetsbrudd hadde delt foten i to. En type skade redningsmenn vanligvis bare ser ved alvorlige bilulykker. Inne i låret lå beinsplintene noen millimeter fra hovedpulsåren. Dersom den blir s­ kadet, kan man blø i hjel i løpet av ett minutt.

9

Hjelp 113

LAST NED

Appen «Hjelp 113» sender posisjonen din automatisk til nødsentralen. Skann QR-koden for å laste ned!

Fakta «Hjelp 113»appen

Mobilappen sender automatisk melding om hvor du er når du ringer 110, 112 eller 113 fra appen. Du kan også ringe nærmeste legevakt.

Koordinatene fra appen sørger for at luftambulansen og andre nødetater

vet nøyaktig hvor pasienten er – og kan komme dit raskest mulig.

gå dit det er mobildekning og ringe, og oppgi koordinatene på skjermbildet.

Dersom den som skal ringe etter hjelp ikke har mobildekning, er det viktig å ta skjermbilde av koordinatene som appen viser på skadestedet. Deretter kan du

Det er Stiftelsen Norsk Luftambulanse som har utviklet mobilappen «Hjelp 113».

Appen er lastet ned 1,75 millioner ganger.

Toves fot ble stadig vondere. De tynne skiklærne beskyttet dårlig mot kulden. Solen var nesten borte. Da kom hun på «Hjelp 113»-appen. Hun lette frem telefonen og trykket på den store, røde knappen i appen.

– Jeg har slått meg. Tror det er låret. Jeg ligger langt oppi huttiheita, sa Leknes.

Returbeskjeden var klar: Vi sender luft­ ambulanse. Men til hvor? Mer nøyaktig enn «Elgshøgda» og «Orkdalsskauen» klarte ikke Leknes å være.

Vanligvis får 113-sentralen opp nøyaktige GPS-koordinater når det ringes fra 113-appen, men der Leknes lå var det kun Edge-dekning. Dermed klarte ikke telefonen å sende koordinatene.

ALVORET KOMMER FORT Hun frøs mer og mer. Begynte å skjelve.

Hun tenkte på sønnen, som kanskje ventet på å bli hentet av en mamma som aldri kom. Hun ble svett. Deretter iskald. Fikk lyst til å kle av seg.

– Det første som skjer når du blir kald er at kroppen trekker blodet inn mot hjertet.

Du begynner å fryse på hender, på nesetipp og andre ytterpunkter, sier Stephen Sollid.

Han er sjeflege i Stiftelsen Norsk Luft­ ambulanse, og har sett mange pasienter i livsfare ute i vinterkulden. I slike situasjoner forbereder kroppen seg på å holde vitale organer i gang. Alt annet skrus på sparebluss. Muskelskjelvinger er kroppens forsøk på å skape varme. Når skjelvingen forsvinner, vet du at alvoret er kommet.

– Neste steg er å bli sløv. Derfra er veien kort til bevisstløshet. Da er du på god vei mot hjertestans og får ikke gjort mer selv, sier Sollid.

I løpet av en halvtime kan kroppen være så kald at du ikke klarer å ta vare på deg selv.

– Dersom kroppstemperaturen havner under 30 grader kan hjertet få rytmeforstyrrelser. Da trenger du umiddelbar hjelp.

ROTORLYD Nedenfor Elgshøgda fortsetter Tove Leknes å skjelve. Hun åler seg rundt for å bedre

10

Sikkerhet. «Hjelp 113»-appen er gratis å laste ned og gratis å bruke. Så lenge du har dekning, trenger du bare å trykke på en knapp for å gi nøyaktig beskjed til 113-sentralen om hvor du befinner deg.

mobildekningen. Plutselig ser hun at koordinatene lyser mot henne fra telefonskjermen. Appen har hele tiden registrert riktige GPS-koordinater, og nå kan Leknes selv oppgi dem til 113-sentralen.

Snart hører hun den befriende lyden: Rotorblader som skjærer gjennom luften.

Helikopteret nærmer seg. «Endelig kommer morfinen», tenkte hun, og kjente at hun brått ble trøtt. Tove fikk lyst til å sove.

På sykehuset nekter hun legene å klippe i Swix-buksa. De insisterer på at det er nødvendig. Når skadene blir synlige, forstår anestesilegen hvorfor Leknes hylte så fælt da de løftet henne om bord i helikopteret.

PÅ SKI IGJEN Først etter operasjonen forsto Tove hvor ille det hadde gått. Hun kunne ikke gå, ikke sitte og kanskje aldri gå på ski igjen. Hun

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2021

Skiglede. Nå er Tove Leknes tilbake i skisporet. Gleden over å være ute er den samme som før, men farten skal helst ikke være like høy som tidligere.

ble sittende i rullestol og gråt hver kveld. Alt var forandret.

Men to år etter ulykken sklir Tove Leknes mot ulykkesstedet på egne ski. Det er 17 minusgrader og snøen knirker. Det er tredje gang hun er her siden den fatale dagen i 2019. Hun ser bort på de 15 meterne som forandret livet hennes.

– Det var ikke noe stygt fall, og farten var ikke uvanlig høy. Jeg synes det er rart at det går an å skade seg så alvorlig på en helt vanlig skitur, sier Leknes.

Ofte tenker hun på hva som hadde skjedd hvis det ikke var telefondekning her.

Hvor lenge hadde hun blitt liggende? Hadde hun blitt funnet i live?

– Noen ville funnet meg til slutt, men da hadde jeg mest sannsynlig vært ganske ferdig, sier Leknes.

Tiden etter ulykken har vært beintøff.

Akuttaksjonen Nr. 2 | 2021

«Alle bør tenke over at det kan skje noe alvorlig, selv om de bare skal gå en kjapp tur.»

TOVE LEKNES

For ei som er avhengig av å være ute på tur, var det svært krevende å måtte sitte i rullestol. Men etter ett år med opptrening kunne hun endelig gå på ski igjen.

Nå går hun på ski hver uke, selv om det ene beinet er fullt av skruer og hvert skritt gjør vondt. Hun er ikke lenger så glad i fart.

Og hun har begynt å legge merke til skiløpere som går alene. Memorerer hva de har på seg. Lurer på om de skjønner hvor ille det kan gå dersom de ikke har med seg nok klær, dersom de ikke har sagt ifra hvor de går og ikke har «Hjelp 113»-appen.

– Alle bør tenke over at det kan skje noe alvorlig, selv om de bare skal gå en kjapp tur.

Leknes stopper ved foten av Elgshøgda.

Går ikke videre oppover.

– Jeg tenker at en dag må jeg kjøre ned der igjen, men akkurat nå er det greit å bare stå her.

11

Videovarsling

Ser hva som skjer Flere 113-sentraler og legevakter har begynt å bruke video i samtaler med pasientene.

Snart blir løsningen landsdekkende.

TEKST HANNA NORBERG FOTO MARIE VON KROGH

D

u vet den turen til legevakten, midt på natta, med det lille barnet i baksetet, det lille barnet som plutselig har fått noe som ser ut som vannkopper, men du er ikke helt sikker og vil gjerne at noen skal se på det? Du er bekymret for barnet ditt, selvfølgelig, så du ringer til legevakten. Forteller dem om prikkene, og de sier: «Kom innom, så kan vi se på det, for sikkerhets skyld». Dere kjører til legevakten, venter på deres tur. Det tar sin tid, det syke barnet er trøtt, det gråter. Men det er jo best at noen ser på de prikkene.

Eller den gangen ankelen din ble så veldig hoven, så veldig fort. Det er helg og du ringer legevakten. Prøver å forklare. «Den er ganske hoven», sier du.

«Ganske hoven», gjentar de. Men hvor hovent er «ganske hoven»? Vanskelig å si. «Kom, så kan vi se på ankelen din, for sikkerhets skyld», sier legevakten.

12

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2021

Akuttaksjonen Nr. 2 | 2021

13

Videovarsling

Fakta Video i nødsamtaler

Prosjektet «Videooverføring til AMK- og legevaktsentraler» skjer i tett samarbeid mellom Helsedirektoratet og Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjennom den nasjonale førstehjelpsdugnaden «Sammen redder vi liv».

Løsningen er gjort så sikker at ingen pasientopplysninger kan komme på avveie. Personvernet er ivaretatt gjennom tett samarbeid med blant annet Helsetjenestens drifts­ organisasjon og personvernombudene ved helseforetak og i kommuner.

Videoløsningen blir også implementert i «Hjelp 113»-appen. I appen kommer posisjonen din automatisk opp hos nødsentralen. I tillegg kan du se hvor du finner nærmeste hjertestarter.

Eller den gangen dere var på fjellet og det skjedde et uhell. En venn falt og slo bakhodet, det blødde, det ble et ganske stygt kutt. Burde det bli sydd? Det er langt å kjøre til nærmeste legevakt. Må dere dra for å få noen til å se på det?

HASTER DET? Alle disse eksemplene er hentet fra Monica Sundes hverdag. Monica jobber som sykepleier og operatør ved legevakten i Sandnes.

Hun har mange nattevakter, og får stadig inn samtaler fra bekymrede pårørende og pasienter. «Bør vi ta en tur til legevakten?»

Frem til i fjor sommer måtte operatørene på landets 113-sentraler og legevakter vurdere behovet for helsehjelp kun på bakgrunn av innringerens beskrivelse av sykdommen eller skaden. Nylig har Monica og kollegene fått et nytt og verdifullt verktøy: Nå kan de se pasienten via innringerens mobilkamera. Dermed bruker de ikke ­lenger kun ørene for å vurdere behovet for helsehjelp. Nå har de også fått øyne.

VIKTIG VERKTØY

Både Monica Sunde og kollegene ved legevakten i Sandnes benytter seg flittig av den nye muligheten for å bruke video i samtalene med innringerne.

– Jeg bruker videoløsningen på hver eneste vakt, forteller Monica.

Legevaktoperatøren er full av lovord om den nye løsningen. Hun synes alltid det er kjedelig å måtte be folk komme på lege­ vakten for en sjekk, særlig midt på natten og særlig når det gjelder barn. Å kunne se pasientene erstatter ikke en medisinsk sjekk, men det er et viktig verktøy for å ­vurdere hvor mye det haster.

– Det er veldig nyttig å kunne vurdere pasienten med egne øyne. I en del tilfeller fører det til at vi kan sette opp en time på morgenen, i stedet for at pasienten må oppsøke legevakten på natten, forteller Monica.

Sunde forteller at det også er positivt at pasienter med nedsatt immunforsvar slipper å oppsøke legevakten dersom det ikke er nødvendig. Slik slipper de å utsette seg

14

Fornøyd videobruker. Gudrun Riska Thorsen er leder for legevakten i Sandnes. Hun forteller at operatørene ved legevakten er svært fornøyd med muligheten for å se innringeren via video.

Verdifullt verktøy. Monica Sunde er sykepleier og jobber som operatør ved legevakten i Sandnes. Hun setter stor pris på den nye videoløsningen: – Det er veldig nyttig å kunne vurdere pasienten med egne øyne. I en del tilfeller sparer det pasienten for en tur til legevakten midt på natten.

«En sykepleier er vant til å bruke øynene også. Vi er vant til å se pasienten. Derfor er det så fint at vi kan bruke video i samtalene.»

legevakten i Sandnes. Også hun har svært gode erfaringer med det nye video­ verktøyet: – Når folk ringer til oss, må vi ta en vurdering av situasjonen kun basert på det vi hører. En sykepleier er vant til å bruke ­øynene også. Vi er vant til å se pasienten.

Derfor er det så fint at vi kan bruke video i samtalene. Det er et godt verktøy for å ­kunne avklare situasjonen.

Legevakten i Sandnes har også i noen tilfeller oppdaget at pasienten er sykere enn det de fikk inntrykk av i samtalen før ­kameraet ble skrudd på.

GUDRUN RISKA THORSEN, SJEF VED LEGEVAKTEN I SANDNEES

for unødvendig risiko for å bli smittet av ­covid-19 og andre sykdommer.

VANT TIL Å SE PASIENTEN Den nye videoløsningen er utviklet av ­Stiftelsen Norsk Luftambulanse, i tett sam­ arbeid med 113-sentralene og helsemyndighetene. Samarbeidet er en del av den nasjonale dugnaden «Sammen redder vi liv».

Videoløsningen fungerer slik at du som innringer blir bedt om å samtykke til at ­operatøren på 113-sentralen kan kontrollere videokameraet ditt på mobilen. Deretter får du en SMS der du godkjenner at kameraet kan brukes. Operatøren kan da se alt som foregår på stedet.

Gudrun Riska Thorsen er sjef ved

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2021

BLIR LANDSDEKKENDE For Monica Sunde er det vel så viktig å

Akuttaksjonen Nr. 2 | 2021

«Jeg bruker videoløsningen på hver eneste vakt.»

MONICA SUNDE, SYKEPLEIER OG OPERATØR VED LEGEVAKTEN I SANDNES

avverge noen av «for sikkerhets skyld»-­ turene. I alle de tre eksemplene i starten av denne saken brukte hun videofunksjonen, slik at hun kunne se barnet med prikkene, den hovne ankelen og det blødende kuttet.

I alle tilfellene kunne turen til legen vente noen timer. Uten å ha sett på skadene via skjermen hadde ikke Monica Sunde våget å utsette pasientenes legesjekk.

Legevaktsentralen i Sandnes utenfor Stavanger var blant de første som fikk teste ut den nye videoløsningen i helsetjenesten.

Totalt er det nå elleve legevakter og åtte 113-sentraler som tester ut den nye løsningen. Snart vil den bli tilgjengelig for alle landets 113- og legevaktsentraler. Den blir også tilgjengelig via «Hjelp 113»-appen.

15

113-sentralen

Fakta 113-sentralen

Når du ringer medisinsk nødnummer 113 er det spesialtrent helsepersonell som svarer.

Når du forteller hvor du er og hva som har hendt, vil 113-operatøren veilede deg over telefon helt til hjelpen er framme hos deg.

Dette er 113-sentralen Når du ringer 113, er det spesialtrent helse­ personell som svarer. De forteller deg hva du skal gjøre og er med deg på telefonen helt til ambulansen kommer.

TEKST VIBEKE BUAN FOTO MATS JENSAAS

H

ar du vondt i brystet? Er det vanskelig å puste? Da sender vi ambulanse straks.

Vi er på AMK, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, i Bodø. Eller 113-sentralen, som mange kjenner den som. Det er til en slik sentral telefonen kommer hvis du trenger hjelp og det haster.

Opptil 300 telefoner kan gå inn og ut hos 113-operatørene i Bodø på et døgn i forbindelse med helseoppdrag. Men inne på sentralen er stemningen rolig. Operatørene er sykepleiere og ambulansefagarbeidere med høy kompetanse på akuttmedisin. Å håndtere kritiske situasjoner er deres hverdag, og de er spesialtrent til å vurdere nødhenvendelser på telefonen.

LYTTER OG SER En lege som har pasienten hos seg kan se, høre og ta på pasienten. For 113-operatørene er det annerledes.

16

«Du må ikke forberede deg.

Og du skal ikke føle at du skal gjøre noe vanskelig når du ringer.»

RUNE ÅSHEIM, ANESTESILEGE

Det er alltid minst to operatører som deltar i en 113-samtale. Den ene snakker med innringer og gir veiledning. Den andre varsler ambulanse og lege, som sendes mens samtalen pågår.

Medisinsk nødnummer 113 er åpen hele døgnet.

KILDER HELSENORGE.NO, AMK BODØ

– Operatørene lytter etter informasjon både i form av lyder og måter ting blir sagt på, for å ta riktige avgjørelser. Og vurdering av pust er et av de vanligste spørsmålene den som ringer inn kan få – operatøren spør alltid «Puster pasienten normalt?», forklarer Janne Sofie Øiesvold, leder ved 113-sentralen i Bodø.

Akkurat det er ikke alltid så lett å se for den som ikke har et trent øye. Men nå kan også operatørene i Bodø se om den som er syk eller skadet puster som hun eller han skal. De er med i prosjektet der flere 113-sentraler og legevaktsentraler, i samarbeid med Helsedirektoratet og Stiftelsen Norsk Luftambulanse, tester ut bruk av video i nødsamtaler.

– Nå har vi mulighet til å se folk når de ringer til oss, og det er til stor hjelp. Da kan vi også se om det de forklarer til oss faktisk stemmer, og om de forstår instruksjonene våre, og det er lettere å gi veiledning. Å legge folk i stabilt sideleie, for eksempel, er ikke så enkelt som vi kanskje tror. Når vi får videobilder kan vi sikre at innringer gjør dette riktig, sier Øiesvold.

INGEN FORBEREDELSER TRENGS De fleste som ringer 113 er i en krisesituasjon og er redde og usikre. Kanskje er det noen nær deg som er syk eller skadet, eller så trenger du hjelp selv. Det kan være vanskelig å håndtere hva som skjer.

– Så hvordan kan jeg forberede meg til å ringe 113?

– Du må ikke forberede deg. Og du skal ikke føle at du skal gjøre noe vanskelig når du ringer. Operatørene som tar telefonen vet hva de skal spørre om, forteller deg hva du skal gjøre, og hvis det er nødvendig gir de deg instruksjoner i livreddende førstehjelp mens du venter på ambulansen, sier Rune Åsheim. Han er anestesilege og medisinskfaglig rådgiver ved 113-sentralen i Bodø.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2021

To operatører. Hvis du ringer 113-sentralen er det alltid to operatører som jobber sammen for å håndtere oppdraget: En sykepleier som svarer, avklarer hvor pasienten er, alvorlighetsgrad og hvilken hjelp som skal sendes. Samtidig er det alltid en eller flere operatører som lytter på samme samtale, og sender ut ambulanse og lege mens samtalen pågår, slik at den som ringer inn får hjelp så fort som mulig.

Akuttaksjonen Nr. 2 | 2021

17

113-sentralen

AMBASSADØREN

AKUTT-ABC

Ta Akutt-ABC! Det er et gratis nettkurs i livreddende tiltak.

– Hvis du er redd for at du selv eller noen andre er alvorlig syk eller skadet, så skal du alltid ringe 113, også nå under koronapandemien.

Ikke vent for lenge med å ringe oss. Vi vil hjelpe deg, understreker Øiesvold.

DET FØRSTE DE SPØR OM Det første 113-operatøren spør etter når du ringer 113, er «Hvilken adresse er du på?».

Grunnen til dette er at 113-sentralen trenger å vite nøyaktig hvor de skal sende hjelpen. Og det er alltid minst to operatører som jobber sammen for å håndtere oppdraget: Det er en sykepleier som svarer, avklarer hvor pasienten er, alvorlighetsgraden i det som skjer og hvilken hjelp som skal sendes.

Samtidig er det alltid en eller flere operatører som lytter på samme samtale, og sender ut ambulanse og lege mens samtalen pågår, slik at den som ringer inn får hjelp så fort som mulig. I tillegg varsler de spesialressurser som helikopter eller legebil til oppdrag hvor det kreves. Og alt dette skjer altså mens innringeren og 113-operatøren snakker sammen på telefon.

– Ved ulykker kan det jo stå om minutter hvis noen er kritisk skadet. Og det kan også være andre tidskritiske tilstander hvor det handler om klokka. Ved hjerneslag, for ­eksempel, handler det om å komme til ­behandling så tidlig som mulig. Men det er mange som venter til dagen etter med å ringe 113 hvis de har en munnvik som henger – noe som ofte er et symptom på slag. Med tidlig varsling og tidlig behandling kan pasienten få et helt annet liv etter skaden, sier Åsheim.

EN SKYVEDØR TIL POLITI OG BRANNVESEN 113-sentralen i Bodø dekker 20 kommuner, fra Lofoten og Vesterålen i nord til Salten i sør. 113-operatørene koordinerer ambulansebiler, ambulansebåter og luftambulanse.

Og de samarbeider med andre nødetater, som brann og politi.

Da er det praktisk at de i Bodø har fått lokaler i samme bygg: Vegg i vegg, kun adskilt av skyvedører i glass, sitter nød­ sentralen for brannvesenet. Bortenfor der

18

– «Hjelp 113»-appen er jo helt fantastisk!

Fjellklatrer og eventyrer Cecilie Skog er ambassadør for Akuttaksjonen. Hun er opptatt av å redusere responstiden til nødetatene, derfor er alltid appen «Hjelp 113» med på tur.

TEKST KAROLINE LERVIK SANDVOLD FOTO NTB/SCANPIX

Hvorfor vil du være med på Akuttaksjonen?

Jeg har jo en stemme og et publikum, og da synes jeg det både er viktig og hyggelig å kunne formidle et så betydningsfullt budskap.

Og ettersom jeg inspirerer folk til å komme seg ut på tur, synes jeg det er fint å kunne informere om hvordan man er best mulig forberedt dersom det skulle skje en ulykke.

20 kommuner. 113-sentralen i Bodø dekker 20 kommuner. Her er leder Janne Sofie Øiesvold inne på sentralen.

«Vi ønsker at når du står i en situasjon hvor du er redd for at du selv eller noen andre er alvorlig syk eller skadet, så skal du ringe direkte til oss på 113.»

JANNE SOFIE ØIESVOLD, LEDER VED 113-SENTRALEN I BODØ

Vi vet at mange kvier seg for å ringe 113. Hvorfor er det så viktig å varsle?

For å korte ned responstiden og for å få kyndig fagfolk til ulykkesstedet når uhellet er ute. Appen «Hjelp 113» er jo helt fantastisk, fordi den sørger for at nødetatene ikke trenger å bruke tid på å spore opp hvor man er.

Man er jo også gjerne stresset i en slik situasjon, og da er det fint at man slipper å forklare hvor man befinner seg.

igjen, politiets nødsentral. En skyvedør til side, en kjapp koordinering mellom vakt­ lederne, og oppdraget kan være koordinert.

– Hva er de største utfordringene for dere ved AMK i Bodø?

– Folk ringer ikke alltid direkte til oss, noen ringer først datteren sin eller sykepleieren i familien og spør om de bør ringe til oss. Spesielt gjelder det den eldre generasjonen. Vi ønsker at når du står i en situasjon hvor du er redd for at du selv eller noen andre er alvorlig syk eller skadet, så skal du ringe direkte til oss på 113. Vi ønsker at vi skal gjøre vurderingen om det trengs akuttmedisinsk hjelp, og da må folk ringe oss først. Ring heller en gang for mye enn for lite, sier Øiesvold.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2021

Har du noen gang selv måttet varsle når du har vært på tur?

Jeg har aldri trengt å varsle, men da jeg gikk på ski i Lillomarka i Oslo tidligere i vinter, lå det en mann på siden av veien. Det var allerede noen som hjalp ham og luftambulansen var på vei, men det beviser at uhell og ulykker kan skje hvor som helst.

Påsken er rett rundt hjørnet. Hva er dine planer?

Hvis vi får lov: Til fjells for å stå på ski! Da vil mobilen og appen «Hjelp 113» være med når vi er ute på tur. I tillegg har jeg alltid med en ekstra batteripakke, sånn at jeg har strøm på mobilen dersom jeg trenger å ringe etter hjelp.

Akuttaksjonen Nr. 2 | 2021

19

Ring 113. Geir Kåsa har reddet flere liv med hjertestarter og oppfordrer alle til å lære seg å bruke den. – Ring 113, så får du veiledning, sier han.

Hjertestans

Geir Kåsa har gjenopplivet over 400 personer med bruk av hjertestarter.

En svensk 14-åring med hjertestans skulle snu livet hans på hodet.

TEKST INGVILD K. VEDERHUS FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

J

eg hadde ikke trodd hun skulle overleve. Ikke slik hun så ut.

Hun var så syk da vi lastet henne inn i ambulansen, og jeg var svært bekymret for at det ikke kom til å gå bra.

Geir Kåsa (52) tenker tilbake halvannet år, til en idrettshall i Sverige. Han satt i sekretariatet under en bandycamp for sin 16 år gamle sønn. En dame kommer løpende.

Hun er akutthjelper og forteller at en 14 år gammel jente har falt om. Hjertestarter­ registeret viser at det finnes en hjertestarter i hallen. Geir reagerer øyeblikkelig og insisterer på å hente sin egen i bilen, siden den er nærmere. Deretter løper han inn i nabohallen med hjertestarteren.

20

«Jeg hadde ikke trodd hun skulle overleve. Ikke slik hun så ut.»

GEIR KÅSA, SYKEPLEIER

– Da jeg kom dit, så jeg et menneske på gulvet. Hun var helt grå og livløs. Jeg så at hun hadde hjertestans, for hun hadde alle klassiske tegn. Du kan se på et menneske når det er livløst. Man er så slapp, får en hvit, blek hudfarge og responderer ikke på noe, forteller Geir.

– VISSTE IKKE UTFALLET Lite vet svenskene at Telemark-mannen som iler til har vært aktiv i Røde Kors fra han var 15, kjørt ambulanse i fem år fra han var 18, er utdannet sykepleier med 25 års erfaring fra akuttmottaket på Sykehuset Østfold, har drevet kurs og opplæring i førstehjelp og vært med på å redde over ­ 400 personer fra hjertestans.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2021

Akuttaksjonen Nr. 2 | 2021

21

Hjertestans

– Jenta hadde agonal respirasjon. Det er en unormal pusting som er stadiet før døden. De andre trodde derfor at hun pustet.

De hadde sørget for frie luftveier og ringt 113-sentralen, men de hadde ikke startet hjerte- og lungeredning. Jeg koblet til hjertestarteren og så at hun hadde ventrikkel­ flimmer, som er en hjerterytmeforstyrrelse.

Jeg ga umiddelbart hjertet et støt og da kom det i gang. Jenta fikk puls, men våknet ikke.

Hun hadde tydeligvis vært borte for lenge.

Etter to minutter stopper jentas hjerte igjen. Geir gir et nytt støt, men denne gangen responderer ikke hjertet. Den erfarne førstehjelperen tar styringen og fortsetter med ­hjerte- og lungeredning sammen med akutthjelperen til ambulansen kommer. Igjen får jentas hjerte et støt, men også denne gangen uteblir responsen. Geir hjelper til å løfte 14-åringen inn i ambulansen og bistår med å koble til en Lucas hjertemaskin. Maskinen ­utfører automatisk hjerte- og lungeredning, og endelig kommer jentas hjerte i gang igjen.

– Da de kjørte henne til sykehuset ­pakket jeg sakene mine og gikk tilbake til sekretariatet. Jeg visste ingenting om ut­ fallet, forteller Geir.

Sykepleier. Geir Kåsa er en erfaren sykepleier og førstehjelper. Til daglig jobber han som sykepleier ved Sykehuset i Østfold.

Hjertestarter. – Hjertestarteren er så enkel å bruke at selv barn klarer det, sier Geir. Store klistremerker viser hvordan den skal klistres på kroppen.

Da gir maskinen selv beskjed om den bør brukes eller ikke.

ET SPESIELT MØTE

Etter fem uker skriver lokalavisen om hendelsen. Geir får vite at jenta han reddet heter Lisa og er 14 år. Journalisten videreformidler kontaktinfo mellom jentas mamma og Geir.

Halvannen måned etterpå møtes de tre.

– Det var det mest spesielle øyeblikket i hele mitt liv, til tross for at jeg har vært borti fryktelig mange hjertestanser. Det var veldig spesielt å møte igjen den jenta. At hun har overlevd fordi jeg tilfeldigvis var på akkurat det stedet akkurat da. Det er veldig sterkt.

Det tok minst fem-seks minutter før Lisa fikk hjerte- og lungeredning. Mangelen på blodsirkulasjon i kroppen kan være fatal.

– Jeg er glad jeg fikk i gang hjertet på første forsøk, og jeg tror det er årsaken til at hun overlevde uten varige mén. Hadde jeg

22

ikke fått det til, er jeg ikke sikker på ­hvordan det ville gått.

DEN VIKTIGE VEILEDNINGEN Hjertestartere har vært utplassert flere ­steder i Norge siden slutten av 1990-tallet. I dag finnes det hos mange bedrifter, butikker, samlingspunkter, i gymsaler og på treningssentre. Likevel svarer 60 prosent av den norske befolkningen at de ikke ville brukt en hjertestarter selv om det var en i nærheten, ifølge en nylig undersøkelse fra Norstat.

– Jeg tror statistikken er feil. Jeg tror ikke frykten for å bruke det er så stor når du står midt i det. Folk er tøffe når det gjelder.

Gjør noe, så hjelper det. Ring 113! De veileder deg til å starte hjerte- og lungeredning

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2021

og støtter deg underveis, oppfordrer Geir.

Firebarnsfaren har alltid vært opptatt av opplæring i førstehjelp, både privat og gjennom Røde Kors. Han brenner for å gjøre hjertestartere til allemannseie, og håper det kan bli så rimelig at alle kan kjøpe en.

– Faller noen om, skal du tenke hjertestarter. Den kan du alltid koble på, så forteller den deg om den bør brukes eller ikke. Den sier også ifra om når du skal trykke på knappen.

Jeg har lært opp barn, utviklingshemmede og eldre, og det er så enkelt å bruke.

– KALLER HENNE PRINSESSA MI Geir og moren til Lisa holdt kontakten etter det første møtet. De fant tonen, og ble etter hvert et par. Nå har de kjøpt hus sammen i

Akuttaksjonen Nr. 2 | 2021

«Faller noen om, skal du tenke hjerte­starter. Den kan du alltid koble på, så forteller den deg om den bør brukes eller ikke.»

GEIR KÅSA, SYKEPLEIER

Sverige. Lisa og Geir har en tett relasjon.

– Jeg kaller henne prinsessa mi. Vi har en far-datter-relasjon i dag. Hun er et menneske jeg elsker utrolig høyt.

Geir forteller at Lisa er lykkelig over at hun lever – og veldig klar over at hun kunne dødd: – Hun har fått operert inn en ICD- hjerte­ starter og går på medisiner, siden det viste seg at hun har en genetisk hjertesykdom.

I fjor ble Geir kåret til «Årets sarping» av Sarpsborg Arbeiderblad, blant annet for å ha reddet Lisa, og på grunn av den lange innsatsen i hjelpekorpset. Prisen var en skulptur, som Lisa har fått.

– Hun har den stående på hylla ved ­siden av sengen sin. Prisen minner oss ­ på at jeg var på rett sted til rett tid.

23

Helikoptergave. Pål (6) og hans lillebror var hjemme da mamma Hanne Haug en morgen i fjor fikk en akutt og livstruende allergisk reaksjon. Pål snakket med 113-sentralen og slapp hjelpen inn, mens moren lå bevisstløs på badegulvet. I ettertid har han fått en miniatyrversjon av Stiftelsen Norsk Luftambulanses helikopter som takk for hjelpen.

Barn som varsler

Ung helt Barn kan også være med på å redde liv og å få hjelpen helt frem. Det er Pål (6) et eksempel på.

TEKST OG FOTO CHRISTINA SKREIBERG

M

amma sier at jeg var en helt.

Det er fint å tenke på, sier Pål (6). Han står utenfor huset sitt, et hvitt rekkehus i Nittedal, sammen med moren sin Hanne Haug. Lillebror Håkon (2) stikker ­hodet nysgjerrig ut av inngangsdøren.

De tre var hjemme da Hanne i fjor fikk en akutt og livstruende allergisk reaksjon, også kalt anafylaktisk sjokk. Det var en tidlig hverdagsmorgen, pappa Stian Gundersen hadde dratt på jobb, mens mamma Hanne og sønnene hadde en rolig start på dagen.

Det var midt i første korona-nedstenging, barnehagen var stengt og guttene så på Barne-TV i foreldrenes seng. Hanne hadde kraftig hodepine og strakte seg mot nattbordet for å ta to Paracet. Trodde hun.

Inntil hun noen minutter senere begynte å nyse og klø over hele kroppen.

Hanne skjønte fort at noe var galt. Da hun sjekket esken med piller så at hun at det var penicillin hun hadde tatt – noe hun er svært allergisk mot. «Dette kan gå galt», tenkte hun, og gikk mot badet for å kaste opp. Rett etterpå ringte hun mannen sin og ba ham komme hjem. Deretter ringte hun 113.

SAMTALEN PÅ HØYTTALER – Det skjedde noe med kroppen min som

24

«Jeg er veldig stolt av Pål og hvordan han håndterte det.»

MAMMA HANNE HAUG

jeg ikke kunne kontrollere. Det dirret i hele meg, sier Hanne Haug.

Hun satte samtalen med 113-sentralen på høyttaler, la telefonen på badegulvet, forklarte at hun var alene med to barn og prøvde å kaste opp igjen. Hun holdt linjen, men i løpet av samtalen mistet Hanne ­bevisstheten.

Det var da Pål, som den gang var fem år, steppet inn. Han fant moren sin bevisstløs på badegulvet. Han snakket til henne, men hun svarte ikke. Lillebror, som da bare var ett og et halvt år, satt ved siden av moren og gråt. Men da hørte Pål en stemme fra tele­ fonen. Stemmen minnet om en av de ­voksne i barnehagen, og kjentes derfor trygg å snakke med. Pål pratet med operatøren på 113-sentralen helt til det banket på døren 15-20 minutter senere. Da gikk Pål for å åpne opp den låste ytterdøren.

– Det at du åpnet døren, det var også ­ en veldig viktig ting, for da slapp du inn ­hjelpen, forteller Hanne Haug til sønnen sin. Pål smiler stolt.

HJELPEN KOM Over ett år senere er familien Haug fortsatt preget av hendelsen. Pål håper at mamma bare brekker beinet neste gang noe skjer, for han vil ikke at hun skal ligge sånn på badegulvet igjen. Men for hele familien var det betryggende at hjelpen kom. Først ambulanse, der­ etter brannbil, og så helikopteret fra Norsk Luftambulanse, med legehjelp og mer medisiner. Hanne ble fraktet til sykehus i helikopter.

– Helikopteret prøvde å lande på taket vårt! forteller Pål om helikopteret som ikke fikk plass på taket, men fant en fotballbane i nærheten å lande på. I ettertid har han fått en miniatyrversjon av det samme helikopteret, som takk for innsatsen.

– Jeg er veldig stolt av Pål og hvordan han håndterte det, sier Hanne. I ettertid har familien Haug øvd på å kontakte 113-sentralen, både å slå 113 på telefonen og å bruke «Hjelp 113»-appen til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Nå vet jeg akkurat hva jeg skal gjøre hvis noe slikt skjer igjen, sier Pål stolt.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2021

25

LIVSVIKTIG VARSLING En lege, en redningsmann og en sykepleier forteller om hvorfor vi ikke skal nøle med å ringe 113.

TEKST INGVILD K. VEDERHUS

FOTO THOMAS KLEIVEN

Hvorfor varsle?

«Mange tenker at de ikke skal forstyrre nødetatene» Jostein Hagemo Luftambulanselege og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse – Det er viktig at man varsler tidlig og så presist som mulig. Ikke bare ved ulykker og åpenbare ting, men også ved det vi kaller medisinske problem­ stillinger. Når du ringer 113 gjøres det en faglig vurdering av hastegrad og hvilken respons som skal iverksettes. Jeg tror mange tenker at de ikke vil forstyrre nødetatene. Et eksempel er en mann som brakk beinet og krabbet ned fra fjellet fordi han ikke ville forstyrre luftambulansen midt i en koronapandemi. Det er helt feil. Det er jo ikke sånn at man ringer og bestiller luft­ ambulanse. Den vurderingen skal ikke den forulykkede gjøre selv, det gjør 113-sentralen i samråd med oss. Nå har vi også fått et nytt verktøy for å ­vurdere om vi skal rykke ut, nemlig videooverføring til 113-sentralen. Det er en ekstremt nyttig funksjon. Når du ringer 113 har du muligheten til å filme fra stedet du ringer fra. Da kan 113-sentralen se pasienten og gjøre en ­kvalifisert vurdering basert på det operatøren ser og de opplysningene du gir.

Du kan også filme området rundt skadestedet, og gi informasjon om været og muligheten til å lande med helikopteret på skadestedet. Vi har allerede sett stor nytte av det.

«Er du usikker, ring heller før enn senere – og så vurderer 113-sentralen om det er riktig eller ikke. Det er stor forskjell på folk, men det er helt åpenbart at noen venter for lenge med å ringe 113.»

– Hvorfor bør vi ikke vente med å varsle?

– Tid betyr mye i veldig mange tilfeller. Er du usikker, ring heller før enn senere – og så vurderer 113-sentralen om det er riktig eller ikke. Det er stor forskjell på folk, men det er helt åpenbart at noen venter for lenge med å ringe 113, særlig ved hjerteinfarkt, vondt i brystet og tegn på at det er noe galt med nervesystemet. Lær deg FAST-kriteriene for hjerneslag; prate, smile og løfte armene. Ring 113 hvis personen ikke får til dette.

– Har du opplevd at sen varsling førte til at dere kom for sent til en pasient?

– Det er helt åpenbart tilfeller der man ikke ringer eller ringer for sent. Det kan være tilstander som ikke oppfattes som så veldig akutte, som hjerneslag, hjerteinfarkt og alvorlig infeksjon eller blodforgiftning. Det er tilstander som utvikler seg langsomt og som ikke virker veldig dramatisk, men som likevel er det. En pasient med smerter i brystet tenker kanskje at det går over. ­Kanskje han drar til fastlegen, og på vei dit går det skikkelig galt. Det er like trist hver gang vi opplever noe sånt. Hvis vi etterpå får vite av pårørende at han hadde gått rundt med vondt i brystet hele morgenen og knapt klart å reise seg, tenker vi at det hadde vært veldig mye bedre om de hadde ringt med en gang.

Akuttaksjonen Nr. 2 | 2021

27

FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

Hvorfor varsle?

«Ikke uvanlig at folk håper at ting går over» Nina Brå Baseleder i Norsk Luftambulanse AS, sykepleier og tidligere 113-operatør – Nøkkelen til suksess for pasienten i akutte hendelser er at man ringer 113 så raskt som mulig. Det er helt avgjørende for videre behandling. Hvis førstehjelperen ikke utfører nødvendige tiltak, kan det hende pasienten dør – og da har ikke helsevesenet noe der å gjøre. Varsles det for sent, kan det få enorme konsekvenser for pasientens mulighet til å få behandling i tide, for sykdomsforløpet og for rehabiliteringen. Førstehjelp kan være små ting alle kan gjøre.

Hvis en pasient er bevisstløs, kan det for eksempel være nok å løfte haken og holde frie luftveier, sånn at pasienten får puste. Det å bli kald er noe av det verste som kan skje for en skadet pasient, særlig ved indre blødninger. Da kan blødningen øke hvis pasienten blir nedkjølt. Ved trafikkulykker eller fallulykker er det viktig å holde pasienten varm med ekstra klær og ulltepper.

Det er førstehjelp alle kan bidra med, også barn.

«Jeg har opplevd at sekundene teller mange ganger, og det er noen tragiske historier der du skjønner at sen varsling er katastrofalt for pasienten.»

– Hva går gjennom hodet på en 113-operatør når du skjønner at noen ringer litt sent?

– Mange er flinke til å ringe, men det er en kjent problemstilling at det i noen tilfeller varsles for sent. Jeg har opplevd at sekundene teller mange ganger, og det er noen tragiske historier der du skjønner at sen varsling er katastrofalt for pasienten. Da tenker man mest på hvilke ressurser man har tilgjengelig for å få pasienten til sykehus raskest mulig. Prioriteringene gjøres systematisk ut fra Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, som er et verktøy alle 113-sentraler bruker. Det er et oppslagsverk for å sortere ulike diagnoser og hvor raskt de skal prioriteres.

– Hvorfor venter noen med å varsle?

– Det er ikke uvanlig at folk håper at ting går over. Det kan være diffuse symptomer som er vanskelig å fange opp, for eksempel ved hjerneslag. Men jo lenger en blodpropp er ubehandlet, desto større er faren for død eller varig skade. Millioner av hjerneceller dør helt frem til man får behandling. Tidlig behandling øker også sjansen for lettere rehabilitering. Også ved akutt hjerteinfarkt vil pasienten ha stor gevinst av tidlig varsling og behandling. Ved forsinket behandling øker faren for varig skade med hjerte­svikt. Dersom man har blodforgiftning kan det utvikle seg til å bli veldig tidskritisk. Da har ikke kroppen kontroll på bakterier som sprer seg rundt. Da blir det vanskelig å reversere bakterieveksten, som raskt kan spre seg til viktige organer. Det kan føre til et langt intensivopphold eller i verste fall til døden.

28

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2021

Akuttaksjonen Nr. 2 | 2021

29

Hvorfor varsle?

Takk for din støtte!

Støtten går til forskning og utvikling for bedre og raskere behandling utenfor sykehuset.

TELEFON 64 90 43 00

ADRESSE Storgata 33A, 0184 Oslo

Ta gjerne kontakt med oss.

E-POST post@norskluftambulanse.no

norskluftambulanse.no

Det finnes flere måter å støtte vårt arbeid på.

«Han døde mellom hendene på oss» Kjetil Leknes Redningsmann og leder for operativ trening i Norsk Luftambulanse AS

– Hvorfor er noen for sent ute med å varsle?

– I vinter har vi opplevd at folk ikke vil forstyrre helsevesenet fordi de har hørt at vi er så presset på grunn av covid-19. Vi hadde en mann med hjerte­ infarkt som ikke ringte ambulansen før etter fire dager. Da hadde han fått livsvarige skader og nå fungerer hjertet bare 30 prosent. Hadde han ringt med en gang, hadde han fått riktig behandling og med stor sannsynlighet hatt et hjerte som fungerer godt i dag. Han døde ikke, men konsekvensene av sen varsling blir veldig store. Hjerte og hjerne er avhengig av blodsirkulasjon, derfor er det så viktig at hjelpen kommer fort. For oss teller hvert minutt. Vi har mange ganger opplevd hvor viktig tiden er for utfallet. Det er sjelden at vi rykker ut på store og dramatiske ulykker med mye blod. Vi rykker ofte ut på hjerteinfarkt og hjerneslag, og begge deler haster veldig.

«Det var en ung, sprek mann og dersom vi hadde fått den beskjeden raskere, så er jeg ganske sikker på at han ville levd i dag.»

En gave i den avdødes navn er en fin og verdig siste hilsen. Dette blir et verdifullt bidrag til vårt arbeid med å gi pasientene den raskeste og beste behandlingen ved akutt sykdom og skade.

Bli funnet raskere når det haster: Lag en nødplakat med dine koordinater på norskluftambulanse.no/nodplakat

norskluftambulanse.no/minnegave

Hyttetunet

59 grader 4.24 minutter nord 8 grader 46.31 minutter øst

Gi en gave

– Hvorfor er det så viktig å ringe 113?

– Jeg har en kjepphest om at man må bruke 113 i alle nødsituasjoner, som for eksempel ved ulykker og alvorlige skader. Da gjør 113-sentralen en vurdering og setter i gang trippelvarsling ved behov, til både 112, 110 og eventuelt ­hovedredningssentralen. De ulike 113-sentralene kan be om legehelikopter fra 13 baser rundt i Norge. Vi kan være raskt ute og gjøre en rekognosering, så kan redningshelikopteret eventuelt komme etter og heise pasienten ut av terrenget. Det handler ikke om hvem som skal løse oppdraget, men at ­pasienten skal få raskest mulig hjelp av den nærmeste ressursen til ­ enhver tid.

30

Gratis nødplakat

FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

– Jeg husker en aksjon der vi ble kalt ut en formiddag. Det var gul ­respons, noe som betyr at det ikke var akutt eller hastet veldig. Meldingen var om et mulig beinbrudd. Etter hvert fikk vi vite at det var en skogsarbeider. Vi fløy høyt over skogen og så ned. Det virket veldig fredelig. Vi landet 100 ­meter unna, tok med oss medisiner og spjelkeutstyr, og gikk ned til skade­ stedet. Der fant vi en mann som hadde felt en stor gran og som hadde fått treet over seg. Vi hadde verken med oss båre eller blod. Jeg g ­ lemmer ikke det blikket vi sendte hverandre, legen og jeg. Han døde mellom hendene på oss.

Han blødde tom der og da. Det var en ung, sprek mann og dersom vi hadde fått den beskjeden raskere, så er jeg ganske sikker på at han ville levd i dag.

Da kunne vi stoppet blødningen og gitt ham blod. Det er f­ ortvilende å få en så uskyldig melding som ender i en så stor katastrofe.

Minnegave

Vår ambisjon er å bringe den beste hjelpen raskest mulig til pasientene. Rask og riktig behandling på skadestedet kan være avgjørende for utfallet til den akutt syke. Din gave kan bidra til dette arbeidet. norskluftambulanse.no/gave Kontonummer for gaver: 1617 20 74689 Vipps: 2113 SMS: 2113 (200 kr)

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2021

Akuttaksjonen Nr. 2 | 2021

Start din egen innsamlingsaksjon Du kan også starte din egen innsamlingsaksjon. Dette kan du gjøre på vegne av deg selv, et lag, bedrift eller forening. Pengene du samler inn går uavkortet til vårt arbeid for å redde liv. innsamling.norskluftambulanse.no

Bli støttemedlem Hver dag jobber vi for at hjelpen skal komme raskest mulig frem og livreddende behandling skal kunne utføres på skadestedet, slik at den akutt syke har større sjanse for å overleve. En støtte til Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en verdifull hjelp til dette arbeidet. norskluftambulanse.no/stott-oss

31

Returadresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby

Gi et bidrag på kroner 495 og motta førstehjelpspakken som takk

Førstehjelpspakke Praktisk førstehjelpspakke som inneholder akkurat det du trenger når uhellet er ute. Fin å ha for eksempel i sekken, treningsbagen eller barnevognen.

Sørg for at den er lett tilgjengelig.

QR-kode til digitalt kurs

Saltvannsampuller

Omslaget til selve pakken

Gasbind

Trekanttørkle Pinsett

Tøykutter Folder med livsviktige tips

Plasterpakke Sterile kompresser

Sikre deg førstehjelpspakken i dag. Gå inn på norskluftambulanse.no/forstehjelpspakke eller skann koden til venstre.

Engangshansker

Innholdsoversikt Munn-tilmunn maske