Stiftelsen Norsk Luftambulanse - Akuttmagasinet 05 2025
ANSVARLIG UTGIVER
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
ANSVARLIG REDAKTØR
Stephen J.M. Sollid
REDAKTØR
Rolf Magnus W. Sæther
REDAKSJON
Erland Kroken
DESIGN Spoon Agency TRYKK
Ålgård Offset
OPPLAG
300 000
FORSIDE
Foto: Marius Svaleng Andresen
ISSN
2704-114X
MARKEDSAVDELINGEN
Telefon: 64 90 43 00
E-post: post@norskluftambulanse.no
Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo
Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Stiftelsen Norsk
Luftambulanse er en ideell organisasjon som støttes av 300 000 privatpersoner og 3500 bedrifter.
Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell.
Vi representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus.
Norsk Luftambulanse
Helikopter er vårt datterselskap. De er operatør på alle landets 13 luftambulansebaser med helikopter, og flyr legehelikoptrene på oppdrag fra staten. Selskapet er også operatør på alle fire baser for legehelikopter i Danmark.
Norsk Luftambulanse
Teknologi er et datterselskap som utvikler og leverer teknologiske løsninger og systemer til luftambulansetjenesten, blant annet Hjelp 113-appen.
Selskapet drifter også basebyggene ved flere av landets legehelikopterbaser.
Norsk Luftambulanse Fly er et datterselskap som er opprettet for å gjøre Norsk Luftambulanse i stand til å være operatør for ambulansefly, dersom dette blir aktuelt.
Vi eier også 85 prosent av Ambulanseforum. Dette er et fritt og uavhengig digitalt fagtidsskrift. Tidsskriftet har siden starten i 1975 vært en arena for å drive utviklingen av ambulanse- og redningstjenesten i Norge framover.
Alle de fire datterselskapene er virkemidler for å oppnå vårt formål: Å fremme avansert prehospital akuttmedisin. Selskapene drives i henhold til stiftelsens ideelle formål. Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse leder an i utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette.
Vår forskning og utvikling redder liv.
Uten laget er vi ingenting
Det er lett å feire heltene når liv reddes og helse bevares. Vi feirer luftens helter når luftambulansen redder liv, vi feirer hverdagsheltene som gir livreddende førstehjelp når noen faller livløs om på gata og vi feirer heltene i hvitt, rødt og grønt som daglig redder liv og helse innenfor og utenfor sykehuset. Men som i alle heltehistorier er helten aldri alene. Helten er ofte en lagspiller som evner å trå til når det gjelder.
Uten godt lagspill hadde ikke luftambulansetjenesten vært det den er i dag. Stiftelsen Norsk Luftambulanse så for 50 år siden behovet for en luftambulansetjeneste i Norge, og i 1988 besluttet staten at det skal Norge ha. Tjenesten ble en del av det offentlige helsetilbudet. Siden da har stiftelsen vært en lagspiller med staten i å utvikle luftambulansetjenesten og den avanserte prehospitale akuttmedisinen, gjennom forskning, utvikling, innovasjon, kompetanseutvikling og implementering.
Men godt lagspill krever også at lagspillerne utfordrer hverandre. Som ideell organisasjon er det vår jobb og vårt ansvar å peke på mangler, muligheter og utfordringer i luftambulansetjenesten. Men det er også vårt ansvar å forske på og utvikle svar og løsninger – og gjøre det som en lagspiller.
På lag med helseforetak og universiteter driver vi forskning på høyt internasjonalt nivå. På lag med de som jobber til daglig i luftambulansetjenesten utvikler vi nye systemer og løsninger som gjør tjenesten tryggere og bedre. På lag med alle de prehospitale tjenestene bidrar vi til økt kompetanse i tjenesten. På lag med andre nødetater og redningstjenesten bidrar vi til god samhandling, og at det finnes akutthjelpere som er trent i livreddende førstehjelp nær deg.
Lagspillet gir stadig bedre behandling for pasientene og større trygghet for deg.
Men den viktigste lagspilleren for oss er deg! Du som er støttemedlem, eller støtter oss gjennom bedrifter, samarbeidspartnere og gavebidrag. Det er din støtte som gjør det mulig for oss å være den lagspilleren vi skal være.
Tusen takk for at du støtter oss!
Stephen J.M. Sollid Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Øyeblikket
DRØBAKSUNDET
Onkel Sam på besøk
Værkameraene våre fanger opp mye mer enn bare vær. Fredag 12. september seilte USS Gerald R. Ford gjennom Drøbaksundet på veg til Oslo.
Det amerikanske hangarskipet er 333 meter langt og 41 meter bredt, og er verdens største av sitt slag. Det har kapasitet for opptil 90 fly og helikoptre, og et mannskap på 4500 personer. Både regnbuen og en mengde småbåter gjorde stas på stålkolossen på tur innover fjorden.
Fakta Værkamera
Værkamerasystemet er utviklet og driftet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse for at luftambulansepilotene kan danne seg et bilde av været og planlegge ruten de skal fly. Slik sparer de tid når det haster.
En værkamerastasjon har tre digitalkameraer, sensorer for temperatur, lufttrykk og luftfuktighet, 4G-ruter og en liten datamaskin. Kameraene tar et bilde hvert 15. minutt. Det blir tatt mer enn 52 000 bilder hver dag.
183 værkamerastasjoner er finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Systemet brukes også av AMK- og hovedredningssentralene, politiet, Forsvaret og Meteorologisk institutt.
KAMPEN MOT ISVANNET
Kollfinn Buvik (80) skal bare måke nysnø av båten. Så starter en times lang kamp for livet. TEKST MARTHE NYMOEN FOTO THOMAS T. KLEIVEN
Ingen å miste
Kollfinn Buvik har akkurat våknet da han ser ut av vinduet. Snøen har lagt seg tungt over Ørland i Trøndelag denne januarnatten.
– Det var ikke noe annet alternativ enn å finne frem snøfreseren den dagen, forteller Kollfinn.
Etter en kopp svart kaffe trer han ut i kulda, finner frem freseren og setter i gang på gårdsplassen. Deretter setter han seg i bilen for å kjøre ned til havna, et par kilometer unna. Båten ligger der, dekket av en presenning som helst ikke skal bli for tung av snø.
– Det var en helt vanlig vintermorgen, frem til jeg kom ned til havna, sier han.
I havna er det stille, med unntak av
«Det var en helt vanlig vintermorgen, frem til jeg kom ned til havna.»
Senskader. Kollfinn
Buvik kjenner fortsatt vinterens dramatiske hendelse på kroppen.
Kolfinn, som tråkker seg gjennom knusktørr nysnø på vei bort til båten.
Rundt båten har sjøen fryst til større isflak. Med en kost i hånden, klatrer Kollfinn opp. – Jeg begynner å dytte snøen av presenningen med kosten, forteller han.
Så mister han fotfestet. Han sklir ut i vannet og lander rett på ryggen.
De neste 58 minuttene blir en lang kamp for livet.
– EN GRUSOM FØLELSE
Etter å ha jobbet i Nordsjøen i 27 år, er Kolfinn vant med havet. Han er trent i både førstehjelp og ulykker i vann. Han vet at det viktigste han kan gjøre nå er å ikke få panikk.
Bak båten henger det en badestige. Han
Her mistet han fotfestet. Falt ut i vannet og landet rett på ryggen. De neste 58 minuttene ble en lang kamp for livet.
forsøker å komme seg opp, men varmedressen han har på seg har allerede rukket å fylle seg med vann. Den er for tung.
– Jeg fikk ikke beina opp på stigen. Jeg ble iskald og stiv med en gang. Dressen sugde meg ned.
Han fortsetter å kjempe for å komme seg opp stigen. Fingrene er numne. Han presser dem inn i armhulene for å hente varme, men det hjelper ikke. Han brøyter seg gjennom isen mot nabobåten, hvor det også henger en badestige. Men kroppen lystrer ikke.
Mens minuttene går, svinner også håpet til Kollfinn.
– Det var en helt grusom følelse. Desto lenger jeg kjempet uten hell, desto mer mistet jeg håpet.
Mobilen til Kollfinn ligger i innerlomma på varmedressen. Med skjelvende og stive hender finner han den frem, men til ingen nytte. Mobilen har tatt til seg for mye vann. Den er død.
– På dette tidspunktet hadde jeg ligget i vannet nesten 30 minutter. Da tenkte jeg at dette ikke kom til å gå. At slutten var kommet.
REDNINGEN
Så hører han lyden av en bil.
– Kom! Hjelp meg opp! roper Kollfinn. Ut av bilen kommer kompisen Inge Harpe. Han er også på vei for å måke snø ved båten denne morgenen. Da han ser Kollfinn ligge i vannet, løper han bort.
Et under. At kompisen, Inge Harpe, tilfeldigvis ankom havnen i tide, er et mirakel, mener Kollfinn.
Ingen å miste
– Jeg prøver å dra ham opp, men han er for tung. Han har ikke krefter igjen og klarer ikke hjelpe til, sier Harpe.
De forsøker flere ganger. Til slutt ringer Harpe 113.
Så blir alt svart for Kollfinn.
DE AVGJØRENDE MINUTTENE
Åtte minutter senere kom nødetatene med store ressurser. Med en kroppstemperatur på rundt 32 grader ble Kolfinn dratt opp av vannet av brannvesenet.
– Kollfinn var delvis bevisstløs da brannvesenet dro han opp, men han hadde puls og pustet selv, forteller Nils Johan Berg.
Berg jobber som lege i luftambulansen og var på jobb da ulykken skjedde.
Kort tid etter at Kolfinn ble dratt opp av vannet kom lokal ambulanse, politi og legebilen til 330 skvadronen.
Nødetatene på stedet fikk av Kollfinn de våte, kalde klærne og han ble lagt i en hypotermipose. Da luftambulansen ankom, var
Kollfinn helt klar til å fraktes videre til syke hus.
Han hadde også fått varmeposer i lysken og armhulene, ifølge Berg.
Målet var å hindre ytterlige tap av kroppstemperatur. Likevel fortsatte den å synke.
– Det kan være vanskelig å hindre ytterligere varmetap i en sånn situasjon. Til tross for tiltak med hypotermipose, pledd og varmeposer, falt kroppstemperaturen til 30 grader innen vi hadde rukket frem til St. Olavs, sier Berg.
Flyturen til St. Olavs hospital i Trondheim tok omtrent 20 minutter, og Kollfinn ble fraktet rett til traumemottaket.
– Hadde han ligget lenger i vannet, kunne han fått hjertestans, forteller Berg.
Det var avgjørende at han ble funnet i tide.
– EN GOD REGEL
Da Kollfinn kom til seg selv på St. Olavs, skjønte han ingenting.
– Jeg så det kritthvite taket, de hvite
Det var mye takket være godt samarbeid mellom nødetatene at det gikk bra med Kollfinn, ifølge lege Nils Johan Berg.
«Dersom noen skulle havne i en slik ulykke, ikke få panikk. Det kan være ekstra farlig å miste kontrollen over pusten i en slik situasjon. I tillegg sparer du energi og varme om du forholder deg rolig.»
Ingen å miste
Takknemlige.
frakkene og alle maskinene. Kroppen rista helt ukontrollert og hender og føtter var helt blåfrosne, forteller han.
– Legene fortalte meg at jeg kom inn med hjerteflimmer. At jeg var nære på å stryke med. Jeg hadde utrolig flaks som ble funnet til slutt og deretter fikk raskt hjelp.
80-åringen sliter fremdeles med frostskader etter ulykken som skjedde i januar tidligere i år.
– Når jeg går, føles det som om jeg har puter under føttene. Fingertuppene kom seg, men det tok flere måneder.
Kollfinn tror det at han klarte å beholde roen i vannet, var noe av grunnen til at det
«Jeg kommer ikke til å måke båten alene på vinteren igjen. I båtklubben har vi besluttet at vi skal være minst to mann dersom vi skal måke.»
gikk så bra som det gikk.
– Dersom noen skulle havne i en slik ulykke, ikke få panikk. Det kan være ekstra farlig å miste kontrollen over pusten i en slik situasjon. I tillegg sparer du energi og varme om du forholder deg rolig.
Etter ulykken har Kollfinn tatt en viktig forholdsregel for å ikke havne i samme situasjon igjen.
– Jeg kommer ikke til å måke båten alene på vinteren igjen. Vi har besluttet i båtklubben at vi skal være minst to mann dersom vi skal måke, og det tror jeg er en veldig god regel.
Kollfinn Buvik og Inge Harpe er glade for at alt gikk så bra, til tross for at Kollfinn fremdeles har frostskader under føttene.
Hypotermi:
Farlig nedkjølt
Hypotermi kan skje uavhengig av sesong.
Vet du hva du skal gjøre når temperaturen truer liv og helse?
TEKST MARIUS SVALENG ANDRESEN
Hypotermi (eller «generelt nedkjølt» for oss ukyndige) er når kroppens kjernetemperatur synker under 35 grader.
Nedkjøling påvirker både kropp og hjerne ved å svekke livsviktige funksjoner som pust, hjerterytme, blodlevring og beslutningsevne.
Blir man kald nok, vil man dø av hjertestans eller pustestans.
For pasienter som er skadet, har nedsatt bevissthet eller som ikke kan skjelve, er nedkjølingshastigheten farlig rask.
Førstehjelpstips ved hypotermi
Start med å ringe nødetatene (113).
Ved hjertestans må man sette i gang hjerte- og lungeredning.
Hvis pasienten puster, sørg for at noen passer på pasienten og følger med på våkenhet og pust til profesjonell hjelp kommer.
Gjør det du kan for å hindre at den skadde blir kald. Fjern vått tøy. Pakk personen godt inn i pledd, klær eller lignende. Jo tettere rundt, desto bedre – det hindrer varmetap.
Bruk gjerne en lue eller noe annet som beskytter hodet.
Hvis den skadde er bevisstløs og ligger på bakken, legg vedkommende i sideleie.
Symptomer på hypotermi
Det er viktig å kunne gjenkjenne symptomene på hypotermi tidlig. Mistenker du hypotermi er første bud å kontakte nødetatene ved å ringe 113. Et av de tydeligste kjennetegnene på hypotermi er skjelving.
Stadium 1
• Få og små pustebevegelser. 32-35 °C 28-32 °C 24-28 °C
Under 24 °C
• Pasienten skjelver, men er fullt bevisst.
• Hudoverflaten er kald og blek.
• Pasienten er ofte urolig og kan klage over smerter i albue, hender, kneledd og underlivet.
Stadium 2
• Pasienten skjelver ikke lenger, og bevisstheten avtar gradvis.
• Talen blir slørete.
• Pusten er langsom og kan være uregelmessig.
Stadium 3
• Pasienten er bevisstløs.
• Svært kald hud.
• Ekstremt lav puls.
De ulike stadiene av hypotermi har egne symptomer: 1 2 3 4 5 6 7
Legg noe under pasienten som beskyttelse mot den kalde bakken.
• Puls i armer og bein er fraværende på grunn av dårlig eller ingen sirkulasjon.
Stadium 4
• Stadium 4 er når det ikke kan finnes verken pust, puls eller bevegelse i kroppen.
Historien om RADIOLOGI
Det aller første røntgenbildet av et menneske, tatt 22. desember 1895, viser venstre hånd med giftering og forlovelsesring, tilhørende kona til den tyske fysikeren Wilhelm Conrad Röntgen. Han mottok den aller første Nobelprisen i fysikk i 1901 for oppdagelsen av røntgenstrålene.
BILDENE SOM ENDRET ALT
Takket være den tyske elektroingeniøren
Wilhelm Conrad Röntgen kan vi i dag avdekke sykdommer som ellers kunne blitt oversett.
TEKST LASSE LØNNEBOTN
Karrieren startet ikke lovende. Wilhelm Conrad Röntgen, som flyttet fra Tyskland til Nederland som barn, ble 20 år gammel utvist fra den tekniske skolen i Utrecht. Dermed ble han også nektet adgang til universitetet, der han planla å studere klassiske språk. I stedet kom han inn på Det polytekniske institutt i Zürich, der han studerte matematikk, fysikk, geometri, botanikk og zoologi. Det skal den medisinske verden være glad for.
TILFELDIG OPPDAGELSE
I sitt studium av katodestråler, stråling som kan passere et tynt vindu av aluminium eller glimmer, ville Röntgen undersøke gassenes ledningsevne for elektroner når en elektrisk ladning ble sendt gjennom et vakuumrør. Den 8. november 1895 gjorde han en oppdagelse: Strålene kunne trenge gjennom ulike substanser og skape et slags bilde. Han kalte betegnelsen «X-stråler», et matematisk uttrykk for det ukjente.
Noen uker senere demonstrerte Röntgen sine oppdagelser for keiser Wilhelm i Berlin. Og da han senere holdt sitt eneste foredrag om fenomenet, foreslo anatomen Rudolf Kölliker at «røntgenstråler» burde bli den rette betegnelsen.
Oppdagelsen ble raskt hyllet: I 1901 ble Röntgen tildelt Nobelprisen i fysikk. Han la ut på en lang reise til Stockholm, men dro hjem til München før han holdt vinnerforedraget og fikk tildelt medaljen. Han ønsket ikke å ta patent på oppdagelsen fordi han mente at den tilhørte allmennheten. Og Nobel-prispengene på 50 000 kroner (tilsvarende 4,3 millioner kroner i 2025) donerte han til universitetet i Würzburg.
RÖNTGENAVDELINGER
I NORGE
Våren 1896 ble de første røntgenbildene tatt i Norge. Overlege Johan Karl Unger Vetlesen (1855–1914) ved Diakonisseanstaltens sygehus kjøpte inn det første røntgenapparatet til klinisk bruk i Norge i 1897. Overlege Severin Andreas Heyerdahl (1870–1940) ble
Diakonisseanstaltens sygehus. Våren 1896 ble de første røntgenbildene tatt i Norge. Overlege Johan Karl Unger Vetlesen (1855–1914) ved Diakonisseanstaltens sygehus kjøpte inn det første røntgenapparatet til klinisk bruk i Norge i 1897.
Overlege Severin
Andreas Heyerdahl ble Norges første radiolog på heltid, og i 1898 grunnla han Rikshospitalets Røntgeninstitut.
Norges første radiolog på heltid, og i 1898 grunnla han Rikshospitalets Røntgeninstitut. I 1905 var røntgenavdelinger på plass ved åtte sykehus i Norge.
I dag inkluderer radiologiske undersøkelsesmetoder alt innen computertomografi (CT), magnettomografi (MT, MR), røntgenfotografering, nukleærmedisin og ultralyd. Metodene gjør det mulig å avdekke og behandle en rekke sykdommer som ellers kunne gått uoppdaget.
Og Wilhelm Conrad Röntgens skjebne?
Han avslo et tilbud om å bli adlet og var mest opptatt av å fortsette forskningen innen elektroteknikk. I 1919 trakk han seg tilbake fra universitetet. Fire år senere døde han av kreft, 77 år gammel.
KILDER:
The History of Radiology, Medical Technology management Institute (MTMI) Store Norske Leksikon/om radiologi Store Norske Leksikon/om Wilhelm Conrad Röntgen
Min hjertesak
For Thomas Horgen (44) oppsto fascinasjonen for klatring allerede som tiåring.
I dag leder han Norske alpine redningsgrupper.
– Jeg vet at det kan skje meg. Det var nok min motivasjon for å bli redningsklatrer.
Det sier Thomas Horgen. Han er leder for Norske alpine redningsgrupper (NARG), bestående av 250 erfarne klatrere. Disse rykker ut når noen må reddes i bratt, ulendt eller utsatt terreng – steder der vanlige redningsetater ikke kan jobbe trygt.
HELT FRIVILLIG
– Som klatrer er jeg redd for å ende opp i en situasjon jeg ikke kommer meg ut av, og da er det en enorm trygghet i å vite at det er noen der når man ringer om hjelp. Motivasjonen er felles for mange av organisasjonens klatrere, forteller Horgen. Det, og et ønske om å gi tilbake med sin
spisskompetanse.
Han bærer den umiskjennelige, neongrønne jakken, Norrøna-bukser og en grå lue – selve NARG-uniformen – og tar steget ut i lyngen oppe på Hoven-fjellet, drøye 1000 meter over havet. Langt over tregrensa omgis han av lynghei og lavmatter, værbitte steiner og grove bergflater, slake så vel som radbrekkende bratte via ferrataer. Og drøyt hundre NARG-ere på øvelse.
Men i dag skal ikke Horgen klatre eller øve. Han skal observere.
– Kompetansen vår er snever – sånn er det bare – og vi har et ønske om å bruke det vi kan til noe fornuftig. Kan den komme andre til gode og redde liv, gir det «klatreleken» mer mening, sier han.
TEKST OG FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN
Min hjertesak
«Jeg var bare en sjenert gutt som sto og så på klatrerne. Jeg var superfascinert, og hadde dritlyst til å prøve.»
Begynnelsen
Det er over 20 år siden Horgen selv tok steget opp i klatreveggen, men det klødde i klatrefingrene langt tidligere. Interessen fikk han som tiåring, da familien flyttet til Bera terrasse i Drammen.
– Leiligheten lå helt inntil et klatrefelt. Helt inntil! Vår parkering var nærmere enn det klatrerne har lov å parkere.
Han studerte gutta og utstyret de brukte i veggen, uten å falle ned. Det var mer enn nok. Et klatremiljø åpent for barn eksisterte derimot ikke, og
det skulle ta mange år før kiler, bolter, tauverk og karabinkroker ble hverdagskost.
– Jeg var bare en sjenert gutt som sto og så på klatrerne. Jeg var superfascinert, og hadde dritlyst til å prøve. Hadde jeg spurt hadde jeg sikkert fått bli med. Da hadde jeg begynt da jeg var 10 i stedet for da jeg var 21, forteller han.
– Da hadde jeg vært mye flinkere.
Bakgrunn
En plass mellom da og nå ble Horgen som 28-åring en del av NARG. Nyinnflytta til Romsdalen og
med jobb som sikringsleder på Nordsjøen med tilkomstteknikk som fagfelt, ble veien kort til klatremiljøet i Romsdalen.
– Mange av heltene mine var i NARG-gruppa, de var blant de beste i landet. Jeg følte meg som en liten aspirant. Alle må begynne en plass, og når alle blir gitt tillit fra start, ender man opp med å bidra i viktige roller. Alle er like viktige i sånne aksjoner, forteller han.
Under sin første aksjon rykket NARG ut etter at to tyskere hadde hørt desperate rop om hjelp fra Vengetind. Mens NARG-erne la i vei mot og opp klatreruta, tok Røde Kors seg opp returen fra fjellet. Der møtte de «de nød-
stedte» på vei ned.
– De hadde ikke ropt om hjelp – de hadde ropt taurop til hverandre. Da de kom ned fra fjellet var både Sea King, Røde Kors, to sjukebiler, politiet og en gjeng NARG-ere mobilisert. De fikk litt av en velkomst, ler han.
Under den andre utrykningen måtte en omkommet basehopper hentes ut fra fjellveggen. NARGfrivillige ble løftet inn av Norsk Luftambulanse. Selv kom Horgen etter med 330 skvadron for å bistå fra lufta som NARGs ressurs i helikopteret –bindeleddet mellom klatrerne og redningshelikopteret.
Da bodybagen ble heist opp til helikopteret, hang den for lavt, og hadde ikke blitt lukket helt igjen. Når de først fikk veltet den inn, skylte blodet inn i kabinen.
– Det var som om noen tømte en tilitersbøtte med blod utover gulvet, forteller han.
– Det var litt makabert, men jeg slapp å se liket. Man blir vel litt herdet av slike situasjoner.
Veien videre
I 2023 ble Horgen valgt til leder av NARG. Inntil da hadde han sittet i det lokale styret, engasjert seg i metodeutvikling, foreslått alternativt utstyr og funnet løsninger for ulike situasjoner som kan oppstå i redningsaksjoner.
– Jeg er ganske dårlig på å sitte stille i båten og ikke utvikle noe, sier han. Spørsmålet om å ta over roret kom likevel ut av det blå.
– Én ting er å søke på en lederstilling, noe annet er å bli spurt om å gjøre det. Jeg hadde noen meninger om hvordan NARG burde utvikles, men det skal jo også passe inn i livet. Sånne ting passer vel aldri.
– Så da sa jeg ja, da.
I dag ønsker han å gjøre NARG mer robust. Det kan kun skje om det byråkratiske arbeidet fjernes fra de frivillige for å lette på børen.
– Slik vi er organisert i dag har vi ikke kapasitet til å utvikle oss på en strukturert måte sammen med de profesjonelle, sier Horgen.
«Det frivillige NARGvervet skal være å dra til fjells, hjelpe folk, og komme trygt hjem igjen.»
For å få unna det administrative koordineringsarbeidet med Hovedredningssentralen, nødetater og andre frivillige, må noen ha det som jobb. Og det er en omfattende prosess å skulle ansette noen i en organisasjon som består av hundrevis av frivillige.
– Det noen gjorde i går, gratis, skal noen andre få betalt for å gjøre i morgen. Det kan oppleves vondt og vanskelig for noen, men målet er at det frivillige arbeidet skal bli lettere og bedre for alle.
– Det frivillige NARG-vervet skal være å dra til fjells, hjelpe folk, og komme trygt hjem igjen.
Samtrening
Med fjellveggen som treningsarena
Tre helikoptermannskap og over hundre klatrere samlet seg i Loen og Stryn for å trene på redning i svært krevende terreng.
Samtrening
Fjellveggene stuper rett ned i Innvikfjorden i Loen. Vanligvis er området fylt med eventyrlystne turister. Denne septemberhelgen var det imidlertid redningsfolk som inntok de dramatiske vestlandsfjellene.
Over 100 frivillige klatrere fra Norske alpine redningsgrupper (NARG) ankom Loen og Stryn, klare for årets fellesøvelse. Sammen med Forsvarets 330 skvadron og Norsk Luftambulanse trente de på å redde liv i et av Norges mest krevende fjellområder.
– Målet er å bli bedre sammen, sier Thomas Horgen, leder i NARG.
– Selv om vi har en felles forståelse for oppdragene, gjør vi ting litt ulikt. Derfor er det utrolig viktig at vi trener sammen og lærer av hverandre.
– LIGGER
I FOLKESJELA
I løpet av øvelsen var klatrerne innom ulike poster. Der trente de på realistiske redningsscenarier, blant annet uthenting av pasient med helikopter, elveredning, førstehjelp og nedfiring i bratt terreng.
Øvelsene kombinerte både nye og etablerte prosedyrer – alt med mål om å være best mulig forberedt når det virkelig gjelder.
NARG består av rundt 250 frivillige klatrere totalt, spredt over store deler av landet. De bistår politiet og hovedredningssentralene under redningsaksjoner i bratte fjell, på bre og i områder der profesjonelle mannskaper ikke kommer til.
– Det ligger i folkesjela vår å trå til når folk trenger hjelp, sier Horgen.
– Det er frivilligheten som gjør det mulig å ha den beredskapen vi har i Norge i dag, og samspillet mellom de ulike aktørene er utrolig viktig.
NARG har ti redningsgrupper rundt omkring i Norge.
FOR FØRSTE GANG
Blant deltakerne er Sveinung Mosnes. Han er ny i NARG og tilhører gruppen i Gudbrandsdalen. Øvelsen i Loen er hans første store fellesøvelse.
1 Sikkerhet. Klatrerne trente blant annet på hvordan de sikkert kan bevege seg rundt helikopter, samt bruke heisvaier.
2 Samarbeid i lufta Forsvarets 330 skvadron og luftambulansetjenesten var en del av fellesøvelsen.
– Jeg er imponert over hvor godt organisert det er. Alt ligger til rette for at vi skal få mest mulig utbytte, sier Mosnes.
Under øvelsen fikk han kjenne på alvoret. I et av scenariene var han med på å heise ut en skadet person fra en bratt fjellside, i samspill med helikopter og redningsmannskap.
For Mosnes er det tydelig hvor viktig treningen er.
– Det har alt å si for at vi skal fungere i en reell situasjon. Samhandling, trygghet og
tillit – det må være på plass. Vi trener med folk vi ikke kjenner, men må likevel stole fullt på hverandre.
NÅR ALT MÅ KLAFFE
Et av casene under øvelsen involverte en person som satt skårfast i fjellsiden. Tre redningspersoner dro ut på rekognosering, lagde en plan og fikk vedkommende trygt ut – med båre og heising via helikopter.
– Det er komplekst, og krever presis koordinering, sier Mosnes.
«Det ligger i folkesjela vår å trå til når folk trenger hjelp. Det er frivilligheten som gjør det mulig å ha den beredskapen vi har i Norge i dag, og samspillet mellom de ulike aktørene er utrolig viktig. »
Selv om NARG har relativt få oppdrag i løpet av året, er oppdragene ofte livsviktige. Derfor er det avgjørende å trene sammen.
– Når vi står i en reell situasjon, må vi være skarpe. Da er det ikke rom for misforståelser, sier Horgen.
Han legger til at fellesøvelsen i Loen ikke bare er en test av ferdigheter.
– Den er en investering i tillit, samhandling og beredskap. Ikke bare i fjellet, men for hele landet.
Eksponert. I krevende terreng heiste de «pasienter» ut fra fjellsiden. Landskapet rundt Loen og Stryn egner seg godt for denne typen øvelser.
Førstehjelp
Førstehjelp ved blødning
Et stort blodtap kan gi alvorlige konsekvenser. Derfor er det viktig å stoppe en blødning så raskt som mulig. Det kan også komme urenheter inn i kroppen som kan gi infeksjoner.
ILLUSTRASJON TILDE HOEL TORKILDSEN
Når skal du ringe 113?
Ring 113 ved større blødninger, blødninger du ikke klarer å stoppe og indre blødninger. Du må også ringe 113 dersom den skadde viser noen av disse symptomene:
• Rask pust
• Blek, kald og klam hud
• Smerter i for eksempel bryst, mage, bekken eller lår
• Uro og forvirring
• Redusert bevissthet
• Misfarging i skadeområdet
Dette kan du gjøre selv:
1
Avgrens blødningen:
→ Trykk bandasje eller rent tøy direkte mot blødningen og bruk fingrene til å presse mot såret for å redusere blødningen mest mulig. Har du ikke tøy, bruk fingrene eller knyttneven.
→ Den som er skadd, må legge seg ned og holde kroppsdelen som blør hevet over hjertehøyde, om mulig.
AKUTT-ABC – LÆR Å REDDE LIV!
Ta Akutt-ABC! Det er et gratis nettkurs i livreddende førstehjelp. norskluftambulanse.no/akutt-abc eller skann koden med mobilkameraet ditt:
2
Bandasjer
med press mot blødningen:
→ Legg en stram bandasje over blødningen. Du kan også legge noe hardt på bandasjen, som en bandasjerull eller en liten stein, slik at det presser ekstra hardt mot blødningen.
→ Dersom det sitter fast gjenstander i såret, må du ikke fjerne dem. Det kan øke blødningen.
→ Blør det gjennom bandasjen, legger du en ny bandasje utenpå, med større press mot blødningen.
3
Overvåk og hold kroppstemperaturen oppe:
→ Pakk personen som er skadd inn i varmt tøy eller teppe for å unngå nedkjøling. Blødningen øker dersom den skadde blir kald.
→ Overvåk og ring 113 dersom personen blir sløvere eller noe endrer seg.
Indre blødninger
Du kan ikke stoppe en indre blødning, men det er noen viktige tiltak du kan gjøre mens du venter på ambulansen:
Hold personen varm for å unngå nedkjøling. Pakk den skadde inn i varme klær eller teppe og noe vindtett. Pass spesielt på å legge noe under personen, som beskytter mot varmetap fra bakken.
Hold personen i ro. Bevegelse kan øke blødningen.
Kilde: Helsenorge
Høyt og lavt
Øvelse gjør mester. Helikoptermannskapene trente blant annet på redning av pasienter i vann og i bygninger. Pilotene Bent Næss og Geir Arne Mathiesen (på bildet nederst) bidro til å holde humøret oppe i guffent vestlandsvær.
Trenings-camp i Bergen
De operative mannskapene i Norsk Luftambulanse Helikopter hadde treningssamling i Bergen i høst. Campen, som arrangeres av stiftelsen, er en mulighet for luftambulansemannskaper fra hele landet til å trene sammen, få påfyll av kompetanse og utveksle erfaringer.
I Bergen øvde de på overflateredning, elveredning, urban redning og tilkomstteknikk. I tillegg var det
fokus på bruk av fullblod til kritisk skadde pasienter, i tillegg til flyoperative temaer.
I løpet av de to siste årene har omtrent 120 redningsmenn og piloter i legehelikoptertjenesten vært gjennom både vinter- og sommercamp i henholdsvis Tromsø og Bergen. I denne siste runden i Bergen deltok også en bra gjeng med leger.
HELE NORGES NØD-APP
I appen «Hjelp 113» er alle nødnumrene samlet på ett sted. Appen har også et kart som viser hvor nærmeste hjertestarter er. Skann koden med mobilkameraet ditt og last ned appen i dag.
Luftens helter. Fra venstre: redningsmann Victoria Skram, anestesilege Grete Sundby og pilot Liss Amdal.
Historisk på Dombås:
Første rene kvinnecrew på vakt
For første gang har hele crewet på luftambulansen i Dombås bestått av kvinner. Pilot Liss Amdal, redningsmann Victoria Skram og anestesilege Grete Sundby var sammen på vakt i starten av september.
– Folk blir litt overrasket når vi dukker opp alle tre. For oss er det bare en vaktuke som alle andre. Vi gjør den samme jobben, uansett hvem vi er på vakt sammen med, sier pilot Liss Amdal til Opdalingen.
Amdal håper oppmerksomheten rundt denne vakta kan inspirere andre. Hun påpeker at dette ikke handler om kjønn.
– Men hvis vår synlighet gjør at ei
jente et sted får lyst til å satse, så er det helt topp, sier hun til avisen.
Hilde Wara er sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og har erfaring som luftambulanselege i Finnmark. Hun beskriver et fantastisk miljø, der lagfølelsen står i førersetet.
– Jeg har en arbeidshverdag der hvem du er som menneske er avgjørende - og der kjønn spiller liten rolle. Når det er sagt, så er det veldig gøy å se at flere jenter fatter interesse for tjenesten. Personlig så synes jeg at jeg har verdens beste jobb, med verdens beste lagkamerater, kvinner som menn, sier Wara til Ambulanseforum.
Hjerneklyngen
Forskning som kan redde tusener
Hvis forskerne Maren Ranhoff Hov og Karianne Larsen får det som de vil, blir avansert hjernediagnostikk tilgjengelig i ambulanser og luftambulanser landet rundt.
TEKST LASSE LØNNEBOTN
For 13 år siden startet det som kan bli et gjennom brudd for norske hjerneslag pasienter. Maren Ranhoff Hov, nevrolog og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, stilte spørsmålet: Kan du avdekke hjerneslag allerede i ambulansen? Og dermed starte riktig behandling før pasienten ankommer sykehuset?
– Tidligere generalsekretær Hans Morten Lossius og undervisningsleder Aage Karlsen i stiftelsen hadde vært i Tyskland og studert en ambulanse med CT-maskin. Da de kom hjem, ville de bygge en tjeneste i Norge på samme lest. Det ble starten på min doktorgrad om prehospital diagnostikk av hjerneslag, som jeg leverte i 2017, sier Ranhoff Hov.
Vi møter henne i stiftelsens lokaler i Oslo. Med seg på video har hun forskerkollega og nevrolog Karianne Larsen. Hun tok stafettpinnen videre og skrev doktorgrad om hjerneslagbehandling i en slagambulanse, som hun leverte i 2022.
– Prehospitalt personell og sykehusleger manglet et felles språk om hjerneslagpasienter. I våre studier har vi fått cirka 270 ambulansepersonell til å samle inn data om mer enn 800 pasienter for å identifisere hva som kan gjøre samarbeidet bedre, sier Ranhoff Hov.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Nr. 5 | 2025
Slagforskeren. Nevrolog og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Maren Ranhoff Hov, leder Hjerneklyngen.
Larsen supplerer:
– I en ambulanse er det vanskelig å vite sikkert om pasienten har fått et akutt hjerneslag, og uten røntgenbilder kan man ikke vite om det skyldes blodpropp eller blødning. Derfor ville vi studere om ambulansepersonell kunne kurses til et høyere kompetansenivå innen klinisk undersøkelse av slagpasienter.
IKKE MULIG UTEN STIFTELSEN
Slik startet oppbygningen av forskningsgruppen Prehospital Akutt Hjerne, også kalt hjerneklyngen. Ambisiøse og nysgjerrige forskere ville studere hvordan menneskets mest komplekse organ kan få rask og riktig behandling når sykdom truer. Alvoret betviler ingen. Hver dag får 30 nye pasienter i Norge hjerneslag. Da dør opptil 2 millioner hjerneceller hvert minutt, og det er avgjørende med riktig og rask behandling.
Hjerneklyngen ledes av Ranhoff Hov, og totalt består forskningsgruppen av syv seniorforskere og seks stipendiater. Mål: Å forbedre diagnostikk og behandling av akutt hjernesykdom utenfor sykehus.
– Diagnostiske verktøy som CT-maskiner må inn i luftambulanser og ambulansetjeneste for å gi flere pasienter trygg
Forskning
«Vår drøm er at det skal bli CT-maskiner landet rundt.»
diagnose og tidligere behandling. Vår drøm er at det skal bli CT-maskiner landet rundt, sier Ranhoff Hov.
– Hvordan ligger vi an?
– Vi er langt unna målet, for foreløpig er det ingen slagambulanser i Norge. Men kunnskapen er blitt mye bedre og mulighetene er store –muligheter som aldri ville sett dagens lys uten finansieringen fra stiftelsen.
En av mulighetene handler om kompetansekonseptet eSTROKE, et forskningsprosjekt i Oslo der ambulansepersonell tok i bruk et e-læringsprogram og en app der de kan gjøre samme undersøkelse som slaglegene på sykehuset. I et annet prosjekt var Ranhoff Hov med en slagambulanse i Melbourne i flere måneder.
– Standardtilbudet i Melbourne er at du blir møtt av en slagambulanse. To slagambulanser dekker 5 millioner innbyggere, og møtekjøring er en del av systemet for å dekke det store geografiske området. Oversatt til Norge kunne vi hatt en slagambulanse i Oslo som også dekket Grua fem mil unna. Og en annen slagambulanse som dekket mer nordlige deler.
Også i land som USA og Thailand har slagambulanser blitt utbredt og hatt god effekt, forteller hun.
– Studier viser en enorm effekt på pasientprognosen: 65 prosent har høyere odds for å oppnå normal funksjon etter hjerneslag forårsaket av blodpropp, som er den mest vanlige
årsaken til hjerneslag. Behandlingen kan da gis raskere og til flere pasienter enn ved vanlig ambulansetransport og sykehusbehandling.
VEIEN VIDERE
Ranhoff Hov og Larsen presiserer følgende: Ikke alt handler om å gjøre ting raskere.
– Vi må også ha et presist system som sørger for at ressurser, diagnostikk og behandling når ut til de riktige pasientene. Hvis tid var målet, kunne vi bare satt inn 1000 ambulanser og fått alle pasientene raskt til sykehus. Men da ville vi behandlet alle symptomer som slag og overflommet sykehusene med uselekterte pasienter. Vi må ha ambulanser som møter pasientene med høy kompetanse og presis diagnostikk, da opptar vi ikke flere
sykehussenger enn nødvendig, sier Ranhoff Hov.
– Er dette motiverende å jobbe videre med?
– Utvilsomt! Vi har bevist at prosjektene våre har god effekt og at vi faktisk får til endringer. Det gir stor glede. Prehospital behandling av hjerneslag er veien å gå, sier Larsen.
Målet er også å trene opp KI-modeller som kan bistå slagambulansepersonellet i bildetolkningen. Samtidig drømmer de om å ta forskningen enda flere skritt videre, sier Ranhoff Hov.
– Tenk hvis det finnes et stoff i blodet som kan si hva som utløser slag i hjernen. Det ville vært revolusjonerende, for da kunne vi behandlet hjerneslagpasienter basert på en blodprøve. Det ville tatt behandlingen enda flere skritt framover.
Slår et slag for hjernen. Bedre diagnostikk og behandling av akutt hjernesykdom utenfor sykehus er målet. Her studerer nevrolog Karianne Larsen et røntgenbilde av hjernen i en slagambulanse.
Ultralyd i luftambulansetjenesten
Ultralyd kan gi et bilde av hva som er galt med pasienten, eller brukes til å se godt når man skal utføre prosedyrer. Kristin Fagereng forsker for at luftambulansen og pasientene skal få mest mulig ut av verktøyet.
TEKST MARIANNE WENNESLAND FOTO JON TONNING
Hva forsker du på?
Jeg forsker på hvordan luftambulanseleger bruker ultralyd, hvilke forkunnskaper de har, og om nytteeffekten kan bli større ved opplæring og bruk av kunstig intelligens.
I helikopteret brukes ultralyd til å finne ut av hva som er galt med pasienten, eller «se» når man skal utføre prosedyrer, for eksempel bedøve en nerve. Først må legen få frem frem gode bilder med proben, deretter tolke dem.
Dette har luftambulanselegene i Norge gjort siden 2015. Likevel har de ingen standardisert opplæring i det. Vi vet også lite om når og hvordan de bruker ultralyd og hvor effektivt det er – der og da og med hensyn til informasjon sykehusene har nytte av for å stå klare med riktige ressurser ved ankomst. Dette vil jeg finne ut av. Jeg vil også finne effekten av opplæring, samt av å bruke kunstig intelligens til å tolke bildene.
Hvordan skal du finne ut av det?
Først skal jeg kartlegge hvordan norske og danske luftambulanseleger bruker ultralyd nå, om noen av dem allerede bruker kunstig intelligens og hvilken opplæring de har. Basert på svarene – og i samråd med eksperter – skal jeg lage en standard for opplæring. De samme legene skal få opplæringen og jeg skal finne ut effekten av den.
Hvorfor er dette viktig?
Når luftambulansen henter akutt syke og skadde pasienter, er det viktig at tiden prioriteres på det som kan gi mest helsegevinst og overlevelse. Derfor trenger vi å vite når og hvordan ultralyd bør brukes, og hvilken opplæring eller KI-støtte som skal til for at det som gjøres i helikopteret hjelper pasienten best mulig – i lufta og ved ankomst til sykehus.
Forskning
På jakt etter is og kunnskap
Ising på rotorbladene er pilotenes store skrekk. Likevel velger et mannskap fra Norsk Luftambulanse å fly tvers gjennom skyene under isingsforhold. Målet er ny kunnskap, som i fremtiden kan sikre at pasientene får raskere hjelp.
TEKST OG FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHER
Mørke og illevarslende skyer tårner seg opp over Lyngsalpene i Troms.
Inne i skyformasjonene svever millioner av små vanndråper, klare til å fryse til is når de treffer metall.
Et svart helikopter styrer rett mot dette kalde infernoet.
– Med et vanlig ambulansehelikopter, hadde vi hatt et problem. Men denne maskinen har utstyr for avising. Det genererer strøm som smelter vekk isen på rotorbladene, også på halerotoren, sier pilot Andrew Rognmo-Hodge i Norsk Luftambulanse.
Stiftelsens nye prosjekt har fått navnet Polarbird. Der oppsøker de ising for å lære mer om fenomenet.
AVVISING ELLER AVISING?
I dag avvises eller avbrytes 1 av 10 legehelikopteroppdrag på grunn av værforholdene. På vinterstid er tallene enda verre, på grunn av fare for ising.
– Vi har i en årrekke brukt store ressurser på å utvikle satellittbaserte rute- og innflygningsstrukturer samt værkameraløsninger for å kunne fly i dårlig vær. Men fortsatt er kanselleringer grunnet værforhold en utfordring, særlig om vinteren. Det skyldes hovedsakelig varslet ising på tilgjengelige
ruter og høyder, sier flyger Erik Normann, fagsjef for flyoperativ utvikling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
I første omgang ønsker de å angripe problemet gjennom å samle data. Noen uker denne og forrige vinter leier stiftelsen inn et helikopter med utstyr for avising. Maskinen har vært på tur fra Kristiansand i sør til Lyngsalpene i nord.
– Vi flyr strekninger som luftambulansen vanligvis trafikkerer, men under isningsforhold. Målet er først og fremst å skaffe kunnskap og erfaring, men også å se hvilken betydning helikopter med avisingskapasitet kan ha for pasientene i vårt værutsatte og langstrakte land, sier Normann.
– Hvorfor har ikke alle helikoptre slikt utstyr?
– Dagens avisingsutstyr veier opp mot 200 kilo, og det er for tungt for vanlige luftambulansehelikoptre som Airbus H145. Den større Leonardo AW139 har mulighet for avising, men med en betydelig økt vekt og driftskostnad. Vi gjør en kost-nytte-vurdering som del av dette prosjektet, sier Normann.
FINNER ISEN
Bak i kabinen sitter statsmeteorolog og forsker Eirik Mikal Samuelsen, med nesen ned i laptopen. Hans oppgave er å lokalisere
Stort utbytte. Meteorolog Eirik Mikal Samuelsen holder en isklump som ble dannet på helikopteret under flyging.
Forskning
isingsforhold, som de deretter skal fly gjennom.
De storstilte atmosfæriske variablene puttes inn i værvarslingsmodellen: temperatur, luftfuktighet, vindforhold.
– For at isingsforhold skal oppstå, må man ha flytende vann og minusgrader i atmosfæren. Når vanndråpene treffer en flat gjenstand, for eksempel et helikopterskrog eller et rotorblad, fryser de spontant. Derfor er det farlig å fly i områder med flytende vann i dråpeform. Det gjelder å vite hvor mye vann som er inni en sky for å kunne varsle isingsforhold, sier Samuelsen.
En stor svart sky peker seg ut som en åpenbar kandidat, men flygeren i forsetet sier nei.
– Jeg har en dårlig følelse for den skyen,
Farlige værforhold.
Pilot Andrew RognmoHodge kan fly gjennom skyer fulle av vann takket være et innleid helikopter med avisingsutstyr.
la oss velge en annen, sier Rognmo-Hodge. Med mange års erfaring med å fly i Troms og Finnmark, vet han bedre enn å flytte grenser når det gjelder sikkerheten. En mindre truende sky pekes ut, og varslingen viser seg å være svært presis. Isroser kryper over vinduene. På utsiden av skroget er det festet en liten ball på en stang, som langsomt blir innkapslet i is. Slik ville rotorbladene ha sett ut, dersom de ikke hadde hatt elektrisitet i seg. Da kunne piloten ha risikert å miste kontrollen over maskinen. – Vi får veldig stort utbytte av disse flyturene. For eksempel har jeg fått bekrefta at når det er mye heving over fjell, så får du fjellbølger. Det betyr skyer med mye vann og mye ising. Vi ser også at straks det dannes nedbør i form av en front, trekkes
Fakta
Prosjekt Polarbird/ Isingsprosjektet
Leier inn et Leonardo AW139 helikopter og flyr ruter hvor luftambulansen ofte trafikkerer, men under isingsforhold som dagens ambulansehelikoptre uten avisingskapasitet ikke takler.
Høster erfaringer med å fly under isingsforhold.
Dataene som samles under flyvningen forskes på i samarbeid med Meteorologisk Institutt. Det skal bidra til bedre varsling av isingsforhold for luftfarten.
Innkapslet i is. Når isen legger seg, risikerer man at rotorblader og flyskrog endrer form, og det kan bli vanskelig å manøvrere.
isen. Meteorologen bruker avanserte værvarslingmodeller for å lokalisere isingsforhold.
«Å kunne fly under isingsforhold vil kunne revolusjonere tidsbruken for å sende legehjelp til pasienter på vinterstid»
mye av vannet ut av skyen, og faren for ising minker, forteller meteorolog Samuelsen.
BEDRE ISVARSLING
Prosjekt Polarbird går inn for landing på en flyplass i Nord-Norge. Entusiastiske utrop høres når mannskapet åpner dørene og ser at helikopteret har fått på seg en jakke av is, unntatt på rotorene. Meteorologen sikrer seg en stor isklump.
– Det er nyttig å komme så tett på isinga. Dataene skal brukes til å skape bedre varslingsrutiner av ising hos meteorologene, lover Samuelsen.
Og kanskje kan ny kunnskap føre til endringer i regelverket, slik at dagens ambulansehelikoptre får lov til å fly under litt tøffere forhold enn man kan i dag.
– Helikoptertransport er spesielt viktig for hardt skadde og kritisk syke pasienter i grisgrendte strøk, for eksempel på kysten i Nord-Norge. Å kunne fly under isingsforhold vil kunne revolusjonere tidsbruken for å sende legehjelp til pasienter på vinterstid, sier Erik Normann i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Finner
Basen i Harstad
Der ingen dager er like
Lange avstander og vær som skifter på et øyeblikk. Variasjon preger arbeidsdagen på Norges kanskje koseligste luftambulansebase.
TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN
Basen i Harstad
Et nystekt brød tas ut av ovnen og sprer godlukt i kjøkkenkroken på luftambulansebasen i Harstad. I dag er det redningsmann Thomas Linnerud-Vågeng sin tur å være kokk.
– Her legger vi stor vekt på trivsel. Det er mange ildsjeler på basen, som med spleising og dugnad har sørget for både terrasse med pizzaovn, badstu og stupebrett, sier bodøværingen mens han skjærer den første knasende brødskiven til mannskapet rundt bordet.
Trivsel er avgjørende når pilot, redningsmann og lege skal bo tett sammen en uke av gangen. I snitt blir de kalt ut en til to ganger per dag, og da kan oppdragene vare i mange timer.
– Harstadbasen har ikke flest oppdrag, men vi har mye flytid fordi oppdragene er lange. Ofte henter vi pasienter i Lofoten, før vi flyr videre til sykehus i Bodø eller Tromsø – og hjem igjen. Innimellom blir vi også kalt over til Sverige, forteller luftambulanselege Markus Walsøe, som opprinnelig kommer fra Kabelvåg, 2,5 timers biltur unna basen.
FØRST PÅ STEDET
Ikke sjelden er Harstad-helikopteret først fremme hos en pasient eller på et skadested. Da må de klare seg med de tre crewmedlemmene og utstyret de har med seg.
– Den lange flytiden gjør at du rekker å behandle i helikopteret. Det kan få pulsen litt opp når man sitter alene med pasienten og vet at man har en times flytur foran seg, sier den erfarne helikopterlegen.
Selv om de fleste oppdrag dreier seg om hjerne- og hjertesykdom, er det en stor variasjon og ingen dag er lik.
«Her
legger vi stor vekt på trivsel. Det er mange ildsjeler på basen, som med spleising og dugnad har sørget for både terrasse med pizzaovn, badstu og stupebrett.»
Nybakt. Mannskapet bytter på rollen som kokk gjennom uken de er på vakt.
Harstad
Slagplanen legges. I OPS-rommet planlegges oppdragene med hensyn til værforhold og avstander. Fra venstre: lege Markus Walsøe, redningsmann Thomas Linnerud-Vågeng og pilot Ole Andreas Hestenes.
STILLE FØR STORMEN?
I dag er det en rolig formiddag for mannskapet. Det gjelder å nyte lunsjen med utsikt mot Vågsfjorden gjennom de store glassvinduene.
– Det er magisk utsikt fra kjøkkenbordet. Og, med en gang du løfter, er det flotte fjell og fjorder på alle bauger og kanter. Og så må man jo skryte av den nordnorske kulturen. Vi treffer så mye fine folk, sier bodøværing Linnerud-Vågeng, som veksler mellom å jobbe på basene i Tromsø og Harstad.
Norsk Luftambulanse
VIKTIG FOR LANDSDELEN
Før det ble etablert base i regionen i 2015, var det bare Tromsø og Bodø som hadde helikopterberedskap. Det var et stort hull i midten i et relativt befolkningsrikt område. – En luftressurs er veldig viktig for landsdelen. Det er fjorder, øyer, kriker og kroker hvor det bor folk. Uten helikopter tar det lang tid å komme seg til og fra, sier Linnerud-Vågeng.
For eksempel: Fra Bø i Vesterålen til Nordlandssykehuset Vesterålen på Stokmarknes tar det halvannen time med bil –
Fakta
Basen i Harstad
Etablert i 2015 på Evenes, flyttet i 2019 til midlertidig base på Stangnes i Harstad
Helikopter: Ett Airbus H145
Antall oppdrag per år: Ca. 600, hvorav rundt 40 utføres med legebil
Dekningsområde: Midtre Hålogaland (Lofoten, Ofoten, Vesterålen og Sør-Troms) – nær 120 000 innbyggere
Helikopteret er hyppig innom seks sykehus i regionen. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har det medisinske ansvaret i helikopteret
Norsk Luftambulanse har vært operatør siden oppstart på Evenes i 2015
Syv redningsmenn, syv flygere og ti anestesileger er tilknyttet basen.
Basen i Harstad
Selv om mannskapet har tre ulike yrker, jobber de sammen om å behandle pasienten, på samme måte som de samarbeider om det flyoperative når de er i lufta.
helikopteret bruker fire minutter over fjorden.
VÆRTRØBBEL
På kysten av Nord-Norge er været alltid en faktor. Når høst- og vinterstormene ruller inn, må mannskapet vurdere om det er trygt å fly.
– Stiftelsen Norsk Luftambulanse har gjort en kjempejobb med å få på plass værkameraer og instrumentruter som gjør at vi nå kan utføre de fleste oppdrag på en effektiv, trygg og god måte, sier pilot Ole Andreas Hestenes, opprinnelig fra Utvik i Stryn.
Han har fløyet for Norsk Luftambulanse siden mars 2025, og opplever større værutfordringer her enn i Sverige, der han jobbet
tidligere. Vinterstid er det ofte isingsforhold i skyene, og da hender det at de må avvise oppdrag.
– I slike tilfeller blir oppdragene løst med bil, ambulansefly eller redningshelikopter. Så pasientene får den hjelpen de skal, sier Hestenes.
«BARA BADA BADSTU»
Det er midt på dagen, og de har fremdeles ikke fått oppdrag. Selv om badstuen varmes opp, prioriterer de trening i hangaren. I dag øver de på et medisinsk scenario med intubering av en dukke – ett av mange de er pålagt å øve på regelmessig.
Selv om mannskapet har tre ulike yrker, jobber de sammen om å behandle «pasien-
Norsk
På lag. Mannskapet jobber sammen om å behandle pasienter. Mellom oppdragene trener de på medisinske scenarioer i hangaren.
Fakta Den norske luftambulansetjenesten
Finansieres av staten gjennom
Luftambulansetjenesten
HF, eid av de fire regionale helseforetakene
Helseforetakene har det medisinske ansvaret og stiller med leger
ten», på samme måte som de samarbeider om det flyoperative når de er i lufta. Så blir det likevel tid for badstu. Etter noen minutter i den kokvarme bua, stuper de ut i det iskalde havet utenfor. En frisk pause for kropp og sjel, før de igjen trekker inn i varmen.
– Det er rolig på denne basen, siden den ikke ligger på et sykehus. Her får man konsentrert seg om jobben. Utenom oppdragene er det fredelig og behagelig, sier Markus Walsøe. Ikke før har han sagt «fredelig», så kimer det i radioen. AMK i Tromsø melder inn dagens første oppdrag: En pasient trenger hjelp og må flys til Tromsø. På minutter er badetøy byttet ut med flyuniform. Det gule ambulansehelikopteret rulles ut av hangaren.
Norsk Luftambulanse
Luftambulansetjenesten HF har det operative ansvaret nasjonalt
Staten har kontrakt med to operatører: Norsk Luftambulanse
Helikopter drifter alle 13 ambulansehelikopterbaser (eid av Stiftelsen Norsk Luftambulanse)
Avincis AS drifter alle landets 7 baser for ambulansefly.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar med forskning, innovasjon og utdanning for å styrke tjenesten
Vannvittig. Ikke mange baser kan skilte med badstu og stupebrett. I Harstad skyldes det spleis og dugnad blant de ansatte.
Støttespillere
Orkla støtter Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Et
av Norges største børsnoterte selskaper,
Orkla ASA, går inn som hovedsamarbeidspartner til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Målet er krystallklart: å støtte livsviktig ideelt arbeid.
TEKST ERLAND KROKEN
Konsernsjef Nils Selte (60), er svært glad for å kunne bidra på denne måten.
– For oss i Orkla handler dette om å støtte ideelt arbeid som er viktig for samfunnet, og for de ansatte i Orklas porteføljeselskaper. Vi har tusenvis av medarbeidere over hele landet, fra Stranda og Skreia, til Lofoten. Mange av dem har lang vei til nærmeste sykehus, sier toppsjefen.
Det industrielle investeringsselskapet har signert en hovedsamarbeidsavtale over tre år.
KJENTE
MERKEVARER
Selte leder et selskap med 10 porteføljeselskaper som når ut med sine produkter til forbrukere i over 100 land. Produkter som mange av oss møter i butikken hver eneste dag er for eksempel Møllers tran, Toro, Sunlight, Zalo, Jordan og Norgesplaster. Og, glem ikke Norges mest kjente pizza, Grandiosa. Produktsortimentet er stort. Hovedkontoret ligger på Skøyen i Oslo. Å være konsernsjef i et slikt selskap betyr
«Stiftelsen Norsk
Luftambulansen bidrar til å redde liv, men de utvikler også kunnskap og teknologi som gjør hele beredskapen i Norge bedre. Det handler om trygghet for oss alle.»
travle hverdager, mange møter og over 100 reisedøgn i inn- og utland.
– Reising tar mye tid, men jeg synes det er veldig viktig å være ute der våre folk er. Å besøke våre fabrikker er utrolig givende, sier han.
ANSATTE SKAL TRIVES
Orkla har lang historie i Norge, og en rød tråd har hele tiden vært å skape varige verdier som står seg over tid. Å ha ansatte som trives og får brukt kompetansen sin, er han svært opptatt av. Nå tenker han å friske opp sin egen kompetanse. – Dette samarbeidet er en fin mulighet til å friske opp førstehjelpskunnskapene, smiler han.
Orkla-sjefen er opptatt av at et slikt samarbeid også skal bety noe i praksis. – Vi er ikke ute etter at logoen vår skal stå på en plakat. Vi ønsker å bidra til noe som faktisk gjør en forskjell. Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til å redde liv, men de utvikler også kunnskap og teknologi som gjør hele beredskapen i
Aktuell: Kornsernsjef i Orkla ASA, Nils Selte, er svært glad for å kunne støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse på denne måten.
Norge bedre. Det handler om trygghet for oss alle. Bare tenk på den infrastrukturen som stiftelsen har bidratt med inn i luftambulansetjenesten gjennom værkamerastasjonene og GPS-innflygningsrutene i lufta. Dette er virkelig noe vi heier på, sier han engasjert.
LANSERER FØRSTEHJELPSPAKKE
Nils Selte synes også det er svært hyggelig at samarbeidet allerede utvides. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har nylig inngått en samarbeidsavtale med Orkla Health-selskapet Snøgg. Selskapet er en av Norges ledende merkevarer innen førstehjelps- og akuttmedisinsk forbruksmateriell, og er under
Norsk Luftambulanse
paraplyen til Norgesplaster. På nyåret skal stiftelsen og Snøgg lansere en egen førstehjelpspakke.
– Vi ser frem til et spennende samarbeid og er stolte bidragsytere til viktig ideelt arbeid, avslutter administrerende direktør Nils Selte.
TUSEN TAKK, ORKLA!
Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Stephen J.M. Sollid, er svært glad for at Orkla ASA har valgt å bidra inn i stiftelsens arbeid.
– Dette gir enda bedre forutsigbarhet og bedre rammer i alle våre prosjekter. Tusen takk til alle i Orkla, sier han.
Fakta
Orkla ASA
Et landets ledende industrielle investeringselskap
Fokus på merkevarer og forbrukerorienterte produkter
Antall ansatte med porteføljeselskapene: ca. 19 000 (Jotun er ikke inkludert i beregningen, fordi Orklas eierandel er under 50 %.)
Konsernsjef: Nils Selte
Støttespillere
Tidligere redningsmann deler historier fra innsiden av tjenesten
I 2021 gikk redningsmann
Bjørn Carlsen av med pensjon. Etter 37 år som livredder og med over 10 000 oppdrag i lufta, fikk han ideen om å samle historien sin mellom to permer. I høst kom boka «Når livet henger i en tråd – På innsiden av redningstjenesten».
TEKST ERLAND KROKEN
Jeg håper mange setter pris på å lære mer om hva denne tjenesten er, hva vi gjør, og hva vi betyr. Det har kanskje vært mitt viktigste mål med boka, forteller den ferske forfatteren.
Trønderen på 62 år har bakgrunn fra 330 skvadron og Norsk Luftambulanse.
I hele sitt yrkesliv har han jobbet med syke og skadde utenfor sykehus. For ham har skriving i stor grad tidligere dreid seg om rapporter etter oppdrag. Å skrive noe med håp om at andre skal lese det, var nytt. Han ler:
– Det var en ny erfaring å sette seg ned hver eneste dag og få ned tekst. Heldigvis har jeg fått hjelp av flinke folk. Boka er nok skrevet om minst 10 ganger.
Han utgir den omfangsrike boka på 386 sider for egen risiko.
– Jeg har forsøkt å tenke hva den interesserte leseren ønsker, og tror det er mye. Hva skjer gjennom en arbeidsuke, på godt og vondt. Hvilke folk har vi med å gjøre ute på oppdrag. Jeg har vært veldig opptatt av at dette ikke skal være en bok om helter. Men en
«Jeg har forsøkt å tenke hva den interesserte leseren ønsker, og tror det er mye. Hva skjer gjennom en arbeidsuke, på godt og vondt.»
beskrivelse, en fortelling om mange år hvor det har skjedd utrolig mye. Utviklingen av denne tjenesten har vært formidabel. Jeg var der, smiler han.
På baksiden av boka står det: «Det vanskeligste og mest krevende oppdraget i en lang yrkeskarriere kan komme ti sekunder etter at du har gått på vakt. I ditt første, eller siste operative år».
– Det er nok essensen i denne historien, og det jeg forsøker å beskrive. Nå er han spent på mottagelsen fra leserne.
Er du nysgjerrig, kan boka bestilles via: www.bcrescueman.no
Forfatter og redningsmann. Bjørn Carlsen har skrevet bok etter 37 år i tjenesten.
Thon Hotel Alta
Vi er stolte bidragsytere
De ansatte setter stor pris på Thon Hotels valg om å være en tydelig bidragsyter i samfunnet. En ekstra god grunn til å gå på jobb, mener hotellsjef Peter Nordholm i Alta.
TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN
Jeg blir stolt. Dette er så fint. At Thon Hotels har valgt å inngå en langvarig samarbeidsavtale med Stiftelsen Norsk Luftambulanse, synes jeg er ekstra bra.
SAMFUNNSANSVAR I RYGGRADEN
Thon Hotel Alta ligger sentralt i Alta sentrum, ikke langt fra byens landemerke, Nordlyskatedralen. Naturskjønne områder er rett utenfor stuedøra. Gjestene kommer fra hele verden. Mange er opptatt av Nordlys, ønsker å oppleve hundekjøring, trugeturer, samisk kultur, fiske og friluftsliv. I tillegg velger mange kurs og konferanse ved hotellet. De ansatte har 27 ulike nasjonaliteter.
– Jeg har jobbet med hotell siden jeg var 18 år, forteller 55-åringen. De siste 15 årene ved Thon Hotel Alta.
– Det handler om å gjøre gjester fornøyde, og det er forskjellige utfordringer hver eneste dag. Og når samfunnsansvaret i kjeden er så tydelig, er det lett å bli værende her, smiler han.
STOLT BIDRAGSYTER
Det er mange oppgaver ved et slikt hotell, og alle jobber for at gjestene
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Fakta
Thon Hotels
Har inngått en langvarig samarbeidsavtale med Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Thon Hotel Alta er ett av over 90 Thon-hoteller i Norge.
Hotellet har 149 rom og ligger sentralt i Alta sentrum
Hotelldirektør: Lana Stock
Hotellsjef: Peter Nordholm
skal ha det bra og være fornøyde. De ansatte skal kunne trå til om noe uforutsett skjer.
– Vi har førstehjelpskurs en gang i året med hjertestarter, og så anbefaler vi alle ansatte å ha Hjelp 113-appen på telefonen sin, forteller Nordholm.
– Vi som bor nord i landet har ofte lange avstander til sykehus. Selv er jeg fra et lite sted i Vest-Finnmark. Turistene, våre gjester, kommer fra hele verden. Det er så viktig at vi kan få den beste og raskeste medisinske hjelpen når ulykke eller sykdom rammer. Ansvar for å utvikle, forske og drive dette fremover har stiftelsen tatt, og det er Thon Hotels med på å støtte. Det er jeg stolt av, avslutter hotellsjefen.
Fornøyd hotellsjef. Peter Nordholm i Thon Hotel Alta, er glad for at kjeden har valgt å samarbeide med Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Støttespilleren
Stiftelsen Norsk Luftambulanse støttes av 300 000 privatpersoner og 3500 bedrifter rundt om i vårt langstrakte land. Her møter du en av dem.
«Jeg har heldigvis ikke testet å fly ambulansehelikopter selv ennå, men det har skjedd med folk i min nærhet.»
ØYVIND EGGE
Navn: Øyvind Egge (78)
Bor: Bryne
Familie: Har voksne barn som klarer seg selv
Yrke: Pensjonist, leder for Ambulansens venner siden 2017
Ambulansens venner ble stiftet i 1991 og har i en årrekke støttet Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Frelsesarmeen. I år har de også bidratt til utsmykking av den nye luftambulansebasen i Stavanger.
Hva er Ambulansens venner?
– Vi er en lokal forening som arrangerer bingo, åresalg og dansekvelder for godt voksne i Kvernaland samfunnshus. Snittalderen er vel snart 80 år, men de fleste er ganske spenstige likevel.
Av og til blir det noen kroner til overs, som går til veldedighet.
Hvorfor velger dere å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse?
– Vi setter veldig pris på luftambulansen og de som jobber der. Det er en viktig tjeneste å støtte opp om. Jeg har heldigvis ikke testet å fly ambulansehelikopter selv ennå, men det har skjedd med folk i min nærhet.
Følger du med på hva stiftelsen driver med?
– Ja, vi har hatt besøk av representanter for stiftelsen som har informert om hva pengegavene går til. Jeg ble mest interessert i at de forsker på CT-skanner til å ha i helikopteret og på kuvøsetransport av nyfødte.
Hva er drivkraften din?
– Den største gleden man kan ha er å gjøre andre glad. Det er utgangspunktet mitt.
Hvordan ser fremtiden ut for Ambulansens venner?
– Vi blir ikke yngre. Vi håper at nye krefter vil ta over, men det ser ikke lyst ut foreløpig. Kanskje noen som leser dette får lyst til å være med? Det er sosialt og gir god mosjon!
TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER FOTO PRIVAT
Bryne
Støtt oss
Vår ambisjon er å bringe den beste hjelpen raskest mulig til pasienten. Din gave kan bidra til dette arbeidet.
Giengave tillivsviktig forskning
Gi en julegave med mening
Kjøp en julegave til deg selv eller en du er glad i. Du kan velge hvilket prosjekt du ønsker å støtte, så får du tilsendt et gavebevis som du enkelt kan gi videre.
Julegaven til den som har alt, men ingen å miste.
Se norskluftambulanse.no/nettbutikk eller skann QR-koden
Kontonummer for gaver: 1617 20 74689
Vipps: 2113 (valgfritt beløp), skriv «gave» i meldingsfeltet.
SMS:
Kodeord GAVE til 2113 (200 kr)
Minnegave
En gave i den avdødes navn er en fin og verdig siste hilsen. Ved å gi en minnegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar du til å gjøre en forskjell.
Gi en minnegave til kontonummer 1617 20 74689 eller Vipps til 2113.
Minnegaven må merkes med avdødes navn, samt navn på pårørende.
Snakk med Erland om bedriftsstøtte
Vi samarbeider med mange små og store bedrifter over hele landet. Mange støtter oss med et årlig beløp. Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv.
Se norskluftambulanse.no/ bedrift eller send e-post til: erland.kroken@ norskluftambulanse.no
Arv som lever videre
Mange mennesker finner glede i å vite at de etterlater seg en arv som vil fortsette å hjelpe andre.
Dersom du ønsker mer informasjon om testament, fremtidsfullmakt og testamentariske gaver sender vi deg gjerne vår gratis brosjyre.
Du kan også få hjelp fra vår advokat som kan gi deg gratis rådgivning dersom du ønsker å tilgodese Stiftelsen Norsk Luftambulanse i ditt testament.
Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål: Telefon: 64 90 43 00 E-post: testament@ norskluftambulanse.no
Eller les mer og bestill brosjyren på nett: norskluftambulanse.no/ testament
STØTT VÅRT ARBEID
Gi et bidrag og få neste års kalender
Hvert eneste år gir tusenvis av privatpersoner og bedrifter et ekstra bidrag og får vår flotte kalender som takk.
Det gir livsviktige inntekter til vårt ideelle arbeid.
Kalenderen har store, flotte bilder og fine ruter til å skrive inn egne aktiviteter.
Gi et bidrag i dag.
Returadresse
Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby
Sammen med kalenderen får du et praktisk handlenett. Handlenettet er i størrelse 40 x 37 cm og er laget av resirkulert polyester. Nettet har en praktisk innerlomme, som også kan benyttes til å pakke sammen nettet.
Gi et bidrag i dag! norskluftambulanse.no/kalender eller skann QR-koden
