Stiftelsen Norsk Luftambulanse - Akuttmagasinet 03 2025
Akuttmagasinet
Nummer 3/2025
«Dere reddet livet mitt»
Det så stygt ut for Marcus André Riiber (30) etter en alvorlig motorsykkelulykke.
Heldigvis var brannmannskaper med ferdigheter i livreddende førstehjelp i nærheten.
SIDE 6
ANSVARLIG UTGIVER
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
ANSVARLIG REDAKTØR
Stephen J.M. Sollid
REDAKTØR
Rolf Magnus W. Sæther
REDAKSJON
Erland Kroken
ISSN 2704-114X
MARKEDSAVDELINGEN
Telefon: 64 90 43 00
E-post: post@norskluftambulanse.no
Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo
FORSIDE
Foto: Thomas T. Kleiven
Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Stiftelsen Norsk
Luftambulanse er en ideell organisasjon som støttes av 300 000 privatpersoner og 3500 bedrifter.
Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell.
Vi representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus.
Norsk Luftambulanse
Helikopter er vårt datterselskap. De er operatør på alle landets 13 luftambulansebaser med helikopter, og flyr legehelikoptrene på oppdrag fra staten.
Selskapet er også operatør på alle fire baser for legehelikopter i Danmark.
Norsk Luftambulanse
Teknologi er et datterselskap som utvikler og leverer teknologiske løsninger og systemer til luftambulansetjenesten, blant annet Hjelp 113-appen. Selskapet drifter også basebyggene ved flere av landets legehelikopterbaser.
Norsk Luftambulanse Fly er et datterselskap som er opprettet for å gjøre Norsk Luftambulanse i stand til å være operatør for ambulansefly, dersom dette blir aktuelt.
Vi eier også 85 prosent av Ambulanseforum. Dette er
et fritt og uavhengig digitalt fagtidsskrift. Tidsskriftet har siden starten i 1975 vært en arena for å drive utviklingen av ambulanse- og redningstjenesten i Norge framover.
Alle de fire datterselskapene er virkemidler for å oppnå vårt formål: Å fremme avansert prehospital akuttmedisin.
Selskapene drives i henhold til stiftelsens ideelle formål, og tar derfor ikke ut profitt. Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse leder an i utviklingen for at alle i Norge
skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette.
Vår forskning og utvikling redder liv.
Mer enn bare helikopter
Hva er det første du tenker på når du hører om Stiftelsen Norsk Luftambulanse? Mange tenker kanskje på helikoptre som flyr en lege ut til en pasient, eller på dyktige redningsmenn som henger i tau og henter pasienter på ugjestmilde steder.
Alt dette stemmer. I dag er vårt datterselskap operatør for legehelikoptertjenesten i Norge og Danmark. På slutten av 70-tallet var det organisasjonen vår, med legen Jens Moe i spissen, som tok initiativ til legehelikoptertjenesten i Norge.
Men, vi tenker på mer enn bare helikopter. Det kan være for sent å fly ut med en lege til en alvorlig syk eller skadet pasient hvis ingen har startet med livreddende førstehjelp. Vi ønsker at vår forskning, utvikling og kompetanseheving skal løfte alle dem som jobber med alvorlig syke og skadde utenfor sykehus, slik at hele kjeden som redder liv er solid og velfungerende.
I denne utgaven kan du lese om Marcus André Riiber som holdt på å miste livet i en motorsykkelulykke i juni i fjor.
Da han lå i grøfta med kutt i hovedpulsårene, hadde han utrolig flaks. For like i nærheten befant det seg en rekke mannskaper fra de lokale brann- og redningsetatene. Deres snarrådige innsats reddet livet hans.
Men det som ikke skyldtes flaks var dette: Brannfolkene var utstyrt med
førstehjelpsutstyr og hadde fått opplæring i livreddende førstehjelp.
Siden 2009 har Stiftelsen Norsk Luftambulanse kurset brannfolk i førstehjelp, og i dag står 8900 såkalte akutthjelpere klare til å rykke ut over hele landet.
Som støttespiller for stiftelsen har du bidratt til dette, og til at Marcus André i dag er i live. Og du har hjulpet oss med mye annet.
I 27 år har vi kurset politi, brannvesen, ambulanse- og legevaktpersonell i akuttmedisinsk samarbeid, fordi liv og helse ofte avhenger av at de jobber effektivt sammen.
Over 1700 helsepersonell som jobber utenfor sykehus deltok i fjor på våre kurs i avansert medisinsk førstehjelp og livreddende behandling ved traumer.
Siden 2014 har over 21 000 mennesker tatt nettkurset Akutt-ABC, som gir deg og meg en innføring eller oppfrisking i akutt førstehjelp.
Vårt hjerte banker for hele redningskjeden. For å fortsette å styrke den trenger vi din støtte. Takk for at du bidrar.
Ha en trygg og fin sommer!
Stephen J.M. Sollid Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Øyeblikket
GEIRANGER
Verdensarven
Geiranger er blant annet kjent for majestetisk natur, flodbølgetrussel og selebre bryllup.
Vår nye værkamerastasjon i Sunnmørsbygda har fanget bilfergen Veøy på tur inn fjorden fra Hellesylt.
Årlig besøker nærmere én million mennesker fra inn- og utland
Geiranger, som bare har litt over 200 fastboende. På én dag kan det komme opptil 15 000 turister.
Landskapsområdet rundt ble i 2005 lagt til på UNESCOs verdensarvliste. De store geologiske verneverdiene og det slående vakre landskapet var begrunnelsen for vedtaket.
Fakta Værkamera
Værkamerasystemet er utviklet og driftet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse for at luftambulansepilotene kan danne seg et bilde av været og planlegge ruten de skal fly. Slik sparer de tid når det haster.
En værkamerastasjon har tre digitalkameraer, sensorer for temperatur, lufttrykk og luftfuktighet, 4G-ruter og en liten datamaskin. Kameraene tar et bilde hvert 15. minutt. Det blir tatt mer enn 51 000 bilder hver dag.
179 værkamerastasjoner er finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Systemet brukes også av AMK- og hovedredningssentralene, politiet, Forsvaret og Meteorologisk institutt.
Ingen å miste
Svingen der livet snudde
Han kunne mistet livet. I stedet fikk Marcus André Riiber (30) det tilbake etter en alvorlig motorsykkelulykke. Han kan takke brann- og redningsmannskapet i Nordhordland – og en kjede av tilfeldigheter.
TEKST LASSE LØNNEBOTN FOTO THOMAS T. KLEIVEN
Ingen å miste
Han står stille og lar alt synke inn.
Marcus André Riiber er tilbake på ulykkesstedet, ti måneder etter den dramatiske dagen. Der borte ble han liggende, med det ene beinet brettet rundt autovernet. Tjue meter lenger bort havnet vraket av motorsykkelen, en hvit Ducati 848 Evo.
Med hendene på krykkene står han på to protesebein og gjenopplever det som skjedde i denne svingen, to kilometer fra fergekaia på Sløvåg, nord for Bergen. Han løfter blikket og ser mot de åtte brann- og redningsbetjentene som er tilbake på ulykkesstedet sammen med ham. Alle involverte i den
«Når jeg står her nå, og vet hvilken innsats dere gjorde, kan jeg konkludere med at dere reddet livet mitt.»
livreddende innsatsen, alle med sine egne sterke minner fra hendelsen.
– Dette er veldig spesielt, sier Marcus. Stemmen knekker i små biter. Det er første gang han møter sine redningsmenn siden ulykken.
– Aller mest kjenner jeg på en stor takknemlighet. Når jeg står her nå, og vet hvilken innsats dere gjorde, kan jeg konkludere med at dere reddet livet mitt.
BRANNBILENE RYGGET AV FERGA
Det var en nydelig sommerdag på Vestlandet, onsdag 12. juni 2024. Klokken var nesten 12 og Marcus var ferdig på jobben som arbeidsformann. Han satte seg på sykkelen og
Heltene. Marcus Riiber tilbake på ulykkesstedet sammen med flere fra det lokale brannkorpset. Fra v. Morten Sognnes, Stian Søvik (bak i gult), Jan Tore Kolås (med caps) og Even Jarle Haugland (med lue).
begynte på den fire timers turen hjem til Sogndal. Etter rundt en kilometer skjedde det som fremdeles er et mysterium: Sykkelen gikk i bakken og Marcus ble kastet gjennom luften. Han traff stolpene i autovernet med enorm kraft og fikk kutt i hovedpulsårene i begge lårene, i tillegg til andre alvorlige skader.
Men da ulykken først var ute, skulle en rekke tilfeldigheter gå hans vei.
Og trolig redde livet hans.
For på steinknuseriet på kaia hadde det noen timer før brutt ut en brann, der brannmannskap fra flere kommuner var på plass. De hadde avsluttet oppdraget og sto med tre brannbiler og en personbil i kø til ferga. Idet
Livet på to hjul. Sommeren 2023 kjørte Marcus sammen med kamerater gjennom Alpene (bildet t.v.). Året etter skulle livet forandre seg fullstendig. På vei hjem fra jobb gikk motorsykkelen i bakken. Marcus traff stolpene i autovernet og fikk kutt i hovedpulsårene i begge lårene.
de skulle kjøre ombord, tenkte plutselig innsatsleder Stein Ove Valdersnes at han heller ville kjøre bilen rundt fjorden, en 15 minutters lengre omvei.
Det valget skulle vise seg å bli utrolig viktig.
Da han like etter kjørte opp bakken og mot svingen, så han at noe lå i veibanen. – Jeg tenkte at noe hadde falt av en tilhenger på en bil. Men snart så jeg at det var rester av et kjøretøy. Så oppdaget jeg en skadd person bak autovernet, forteller Valdersnes.
Han reagerte spontant, skråstilte bilen i veibanen og skrudde på blålyset. Med raske skritt nærmet han seg den skadde mens
Ingen å miste
han snakket høyt til seg selv: «Ikke faen om de skal med båten!» Over sambandet meldte han straks om en alvorlig ulykke, og la til: «Dere må av ferga NÅ». Han holdt en beskyttende hånd på Marcus, som omtåket prøvde å reise seg.
I siste liten før ferga skulle gå, fikk mannskapet fra Nordhordland brann og redning kastet seg rundt.
– Vi satt i bilene inne på ferga som var klar til å dra. Så hørte vi Stein Ove over sambandet. Da måtte vi i all hast rygge to brannbiler og en stor tankbil av ferga – med blålyset på, sier Even Jarle Haugland.
MISTET SEKS LITER BLOD
De kom seg av ferga og opp til ulykkesstedet. – Vi fordelte raskt oppgavene. Jeg tok kontroll over pasienten, Mats sikret nakke og frie luftveier, André og Kjetil klippet opp klærne og klargjorde turniké, og andre sikret veibanen. Det var et skikkelig teamarbeid, sier Haugland.
Det var ingen tvil om alvoret, for Marcus var i ferd med å blø i hjel. Brannmannskapet strammet belter rundt beina for å sikre blodforsyningen.
– At alle disse folkene kom så fort og visste hva de skulle gjøre for å redde meg, er utrolig. Jeg hadde ekstremt flaks, forteller Marcus.
Snart kom også Stian Søvik fra Gulen og Masfjorden brann og redning til ulykkes-
stedet. Deretter kom ambulansearbeider Linn Kristin Mathisen. Hun var på vei til jobb og kjørte – tilfeldigvis – forbi ulykkesstedet. Hun hastet ut av bilen og hjalp til med livredningen.
Siden ble det rapportert at Marcus mistet hele seks liter blod. Enda en tilfeldighet: Marcus’ blodtype matcher alle andre blodtyper, dermed kunne han få tilført blod rimelig raskt. Det blodet fikk han levert med redningshelikopteret som ankom en halv time senere fra Florø, der legene fortsatte behandlingen ombord før de tok han med
Koma. Marcus lå ni dager i koma på sykehuset. Da han våknet fikk han vite at begge beina var tapt.
AKUTT-ABC – LÆR Å REDDE LIV!
Ta Akutt-ABC! Det er et gratis nettkurs i livreddende førstehjelp. norskluftambulanse.no/akutt-abc eller skann koden med mobilkameraet ditt:
til Haukeland sykehus. De neste dagene lå han i koma.
Fremdeles hang livet i en tynn tråd.
DET MENTALE VENDEPUNKTET
På sykehuset var det flere kritiske øyeblikk. Feberen var høy, og han ble lagt i kjøledrakt. Han kjempet for livet mens familiemedlemmene så en sønn og en bror med store skader og ledninger festet til kroppen.
Etter ni dager ble han vekket fra kunstig koma. Da var begge beina amputert, som var nødvendig for å redde livet. Da legene fortalte Marcus hvor han var, hva som hadde skjedd og at beina var tapt, svarte han med familien til stede: «Kva faen er to føter?» – Øynene hans var i kryss og han var helt omtåket av medisiner. Men det sier litt om hans positive innstilling, sier far Carl André Riiber.
Marcus skryter av behandlingen han fikk. – Legene fikk en times varsel om at en sterkt skadet pasient var på vei, og de neste åtte timene gjennomførte de en livreddende operasjon. Imponerende, sier han.
Seks uker senere, den 22. juli, ble han overført fra Haukeland til Nordås, en rehabiliteringsklinikk i Bergen. Familien fulgte ham på ferden, og da Marcus satt igjen alene den kvelden fikk han den store knekken. Han brast sammen i gråt, innså realitetene og forbannet hele verden. Da han våknet dagen etter bestemte han seg: Han ville
«I valget mellom å være bitter eller takknemlig, velger jeg det siste. Dessuten er jeg en sta jævel. Dette skal jeg greie.»
Tilbake. De første skrittene med proteser i september 2024. – Det har vært litt av en reise, og jeg er takknemlig for alle som har hjulpet meg, sier Marcus.
Ingen å miste
kjempe seg tilbake.
– Det ble et vendepunkt. Jeg har alltid vært en optimistisk fyr, og det vil jeg fortsatt være.
– Hvor henter du den styrken fra?
– I valget mellom å være bitter eller takknemlig, velger jeg det siste. Dessuten er jeg en sta jævel. Dette skal jeg greie.
LIVSVIKTIG OPPLÆRING
Tilbake på ulykkesstedet: Brannmannskapet står i en ring rundt Riiber. Ti måneder etter ulykken er gjensynsgleden stor for dem alle.
– Vi er utrolig imponerte over den jobben du har gjort med deg selv, sier Morten Sognnes fra Nordhordland brann og redning.
– Med så mange fine folk rundt meg, både familie og venner, er det mulig. Dette er en lagseier, sier en rørt Marcus.
Tryggheten fra opplæringen i livreddende førstehjelp var helt avgjørende den dagen, forteller brannmannskapet.
– Når noe alvorlig skjer i utkant-Norge, er det svært ofte brannvesenet som er først på stedet. Da må du være trent i akutt førstehjelp. Da har du en trinn-for-trinn-oppskrift som senker stressnivået når ulykken er ute, sier Stian Søvik.
– At vi var på plass på ulykkesstedet så raskt, var helt klart avgjørende, sier Even Jarle Haugland.
Han smiler. I horisonten glinser solen i fjordvannet.
– Du trenger ikke å kaste bort pengene dine på å spille Lotto, Marcus. Du har allerede vunnet.
Fakta
Akutthjelpere
Stiftelsen Norsk Luftambulanse har siden 2009 gitt opplæring i livreddende førstehjelp til brannpersonell over hele landet. Når det skjer alvorlige ulykker eller skader, er det lokale brannvesenet ofte først på stedet. I gjennomsnitt er brannvesenet på plass hos pasienten 16 minutter før lege og ambulansepersonell, derfor er det viktig at brannvesenet vet hvordan de kan utøve akutt nødhjelp på skadestedet. Det kommunale brannvesenet bidro med livreddende førstehjelp på 506 hendelser i 2024, ifølge tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
I dag er det 8900 aktive akutthjelpere i Norge. Kurset går over to dager og inkluderer både teori og praktiske prøver – med gjenoppfriskning av kunnskapene hvert år. Når brannvesenet rykker ut på ulykker og skader, er de utstyrt med akutthjelpkoffert, inkludert hjertestarter og turniké.
«Du trenger ikke å kaste bort pengene dine på å spille Lotto, Marcus. Du har allerede vunnet.»
Gjensynet. Endelig fikk Marcus møtt igjen sine redningsmenn, de lokale brannmennene i Nordhordland. Fra v.: Dennis Nerdal, Stian Søvik, Carl Andre Riiber (Marcus’ far), Jan Tore Kolås, Jørgen Sætre, Even Jarle Haugland, Stein Ove Valdersnes, Kjetil Kaldefoss, Bjarte Gjelsvik og Morten Sognnes.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Historien om BLODOVERFØRING
DE LIVSVIKTIGE DRÅPENE
Å få tilført blod kunne gi deg ny personlighet, mer livskraft og kurere psykisk sykdom, trodde noen lenge. Siden endret synet på blodgivning seg betraktelig.
TEKST LASSE LØNNEBOTN
«The Gravitator»: I 1829 beskrev James Blundell i The Lancet sine tidlige forsøk på blodoverføring hos mennesker. Han utviklet Gravitatoren, et apparat som brukte gravitasjon for å overføre blod skånsomt mellom giver og mottaker.
Styrke, robusthet, seksualitet og utholdenhet. Kroppens røde væske hadde en forførende virkning, trodde mange i Romerriket, og det var ikke uvanlig å drikke blodet til døende gladiatorer i håp om å tilegne seg deres styrke. Helt fram til år 1900 eksisterte det en overbevisning om at blodet hadde egenskaper som kunne gi deg økt livskraft.
Men å overføre blod fra en kropp til en annen, tok ikke form før på 1600-tallet da man forsto at blodet sirkulerer i arterier og vener. Blodoverføring mellom mennesker ble møtt med skepsis, men psykotiske pasienter kunne likevel få overført lammeblod for å roe ned nervesystemet. Det kunne medføre komplikasjoner og dødsfall, og i 1679 forbød den pavelige regjeringen i Roma all blodoverføring og blodgivning.
BLODTYPESYSTEMET INNFØRES
140 år senere: Den engelske fødselslegen James Blundell var bekymret for kvinner som blødde i hjel under fødsel, og mente at transfusjon (blodoverføring) mellom mennesker kunne være løsningen – på samme måte som veterinærer hadde gjort med hunder. Noen pasienter ble reddet av blodoverføring, men minst like mange fikk komplikasjoner og døde. Det største problemet var at blodet koagulerte, som gjorde at det klumpet seg og gav blodpropp. Dermed ble blodoverføringer igjen ansett som for farlig.
Den østerrikske legen Karl Landsteiner ble avgjørende for veien videre. Landsteiner delte blodet inn i et blodtypesystem som ryddet veien for at blod fra en giver kunne tappes i en plastpose og tilsettes en oppløsning som hindret at blodet koagulerte.
Etter første verdenskrig ble ideen om en blodbank lansert, som det britiske Røde Kors tok videre i 1922. Da ble blodgivere kontaktet ved behov, og blodet ble tilsatt
Viktige navn i historien
James Blundell var en britisk fødselslege som gjennomførte den første vellykkede blodoverføringen mellom mennesker.
Karl Landsteiner var en østerriksk lege og patolog som oppdaget
ABO-blodtypesystemet, en banebrytende oppdagelse som muliggjorde trygg blodoverføring. For dette fikk han en nobelpris i 1930.
natriumsitrat og tappet på flasker, før det ble overført til pasienten. Norge fikk sin første organiserte blodgivervirksomhet i 1931, og blodgiverne fikk en godtgjørelse på 40 kroner, tilsvarende cirka 1600 kroner i dag. Utover 1930-tallet hadde Røde Kors 57 blodbanksentraler i Vest-Europa.
ANDRE VERDENSKRIGS BETYDNING I 1945 vendte leger hjem fra krigen med ny kunnskap om transfusjon. Blodbankene hadde fungert godt under andre verdenskrig, og blodbanker med faste blodgivere tvang seg fram i industrialiserte land. Den første blodbanken i Norge ble opprettet i 1948 på Ullevål sykehus.
Noen mottakere fikk overført hepatittvirus, og andre gulsott, men lenge ble dette ansett som en akseptabel risiko ettersom fordelene var såpass store – og ofte livreddende. Holdningen endret seg i 1983, da et barn som fikk transfusjon utviklet aids. Hiv- og aids-krisen som fulgte ledet til innføring av strengere utvelgelseskriterier og omfattende infeksjonstesting av blodgivere. Ganske raskt fikk industrien på plass gode metoder for å drepe virus i såkalte plasmapools, væsken som blodcellene er i.
Blodgivningens historie handler om prøving og feiling, om absurde ideologiske holdninger og om menneskers vilje til å stille opp for hverandre. Helsevesenet er i dag avhengig av at mennesker fortsetter å gi blod og plasma for å redde liv. Norge har i dag omtrent 98 000 aktive blodgivere, cirka to prosent av befolkningen, der 15-20 prosent skiftes ut årlig.
KILDER: Røde Kors: Transfusjonens historie
Bioingeniøren: «Blodgivningens historie – fram til 1945»
Bioingeniøren: «Blodgivningens historie – fra 1945 til nå»
«Blod! Mellom magi, myter og medisin gjennom 2500 år» av Hans Erik Heier. Kolofon forlag; 2019.
Min hjertesak
Ingeborg Hartz (52) er ny
forskningsleder i stiftelsen. Nå
til å vekke
vil
hos
i helsevesenet, for å finne og ta i bruk nye og bedre måter å behandle pasienter på.
TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN
Begynnelsen
– I starten av karrieren jobbet jeg på et psykiatrisk sykehus. Der oppdaget jeg at det var store forskjeller i behandlingen mellom to avdelinger; den ene avdelingen brukte nesten ikke legemidler, den andre brukte veldig mye.
Den ferske farmasøyten Ingeborg Hartz undret seg.
– Hvordan kunne to avdelinger som
spiste lunsj sammen hver dag, tilby totalt ulik behandling til samme type pasienter?
De som jobbet der ble overrasket. De ante ikke at det var så stor forskjell.
– Det kokte ned til at det var ulike behandlingstradisjoner. Det var slik de alltid hadde gjort det.
Men, hva var den beste metoden? grublet Ingeborg. For alle fortjener jo å få den beste behandlingen.
– Slik oppsto drivkraften min. Før dette hadde jeg ikke tenkt så mye gjennom hva som var poenget med forskning. Ikke lenge etter startet jeg på forskerutdanning.
Min hjertesak
Bakgrunn
Hun er født og oppvokst på Elverum i Østerdalen. I de traktene kan det være langt mellom husene. – Fordi jeg kommer fra Innlandet hvor folk bor spredt, vet jeg hvor viktig det er å kunne gi gode avanserte helsetjenester nær der folk bor. Og det blir bare viktigere, for det kan være langt til sykehus.
Etter farmasøytutdanning hvor siste del av studiene ble gjort ved Universitetet i Tromsø ble hun raskt en del av universitets- og sykehusmiljøet i byen. Hartz ble med i forskerteamet på Tromsøundersøkelsen, en stor helseundersøkelse som har blitt gjennom-
ført siden 1974. Hun tok doktorgrad om bruk av kolesterolsenkende legemidler i 2006.
Etter noen år flyttet hun sørover igjen, ble professor og prodekan forskning i Universitetet i Innlandet, og senere til Sykehuset Innlandet.
– Jeg ble forskningsdirektør for hele bredden av fag i helseforetaket i 2017. I løpet av de åtte årene jeg var i Sykehuset Innlandet, fikk jeg også ansvar for innovasjon.
Nå pendler hun fra Hamar til Oslo, der hun er ny seksjonsleder for forskning i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun har ansvaret for samarbeid om 40-50 stipendiater og tilknyttede seniorforskere i ulike deler av helsetjenesten, og skal følge opp og videre -
utvikle dette forskningssamarbeidet med sykehus, universiteter og høyskoler.
– Når spesialisthelsetjenestene samles i større miljøer i sykehus, er det samtidig viktig å utvikle og tilby mer avansert diagnostikk og behandling utenfor sykehus nærmere der folk bor. Å kunne jobbe spissa med samarbeid om denne utviklingen fra stiftelsen, er spennende, inspirerende og meningsfylt.
Drivkraften
Lenge har Ingeborg jobbet for å utvikle forskningsmiljøene i helsevesenet. Hennes hjertesak er at de kliniske
På sykehuset. Ingeborg Hartz blant gode kollegaer fra tiden som forsknings- og innovasjonsdirektør i Sykehuset Innlandet. Fra venstre: Åsa Kyrkjeeide Finstad, Merethe Dose Aanonsen, Sissel Ragnhild Steien og Torill Vagstad.
miljøene skal ha forskning og bruk av ny kunnskap som en del av sin ryggmargsrefleks.
– Jeg ønsker at alle skal stille spørsmål ved det man driver med. For eksempel: Er den måten vi driver oppliving etter hjertestans den beste måten å gjøre det på? Vi bør hele tiden være på utkikk etter nye og bedre måter å drive tjenesten og pasientbehandlingen på.
Når de kliniske miljøene selv får bidra til å utvikle kunnskapen gjennom forskningssamarbeid, skaper man en kvalitetsforbedringskultur som kommer både pasienter og behandlere til gode, mener Hartz.
– Sykehusene er lovpålagt å drive med forskning og utvikling. Det er også klare føringer for at de må ta den avanserte diagnostikken og
behandlingen ut og nærmere der folk bor i samspill med kommunehelsetjenesten. Utfordringen er å sette av penger til det. Det tar også tid å bygge fag- og forskningsmiljøer som kan være drivere av en slik utvikling. Det er kamp om ressursene. Derfor er det flott å ha en stiftelse man kan samarbeide med for å få det til.
I Sykehuset Innlandet opplevde hun nytten av samarbeid gjennom studien PreMeFen, som evaluerer alternative metoder for å drive god smertelindring i ambulansetjenesten.
«Vi bør hele tiden være på utkikk etter nye og bedre måter å drive tjenesten og pasientbehandlingen på.»
– Det er en viktig problemstilling. At vi fikk i gang en så omfattende studie i Innlandet i samarbeid med stiftelsen var kjempestort. I tillegg til å støtte med midler, hjalp stiftelsen til med å koble det prehospitale fagmiljøet hos oss på erfarne forskere ved Oslo Universitetssykehus. Et slikt samarbeid er vinn-vinn. Vi får gjennomført større og bedre studier, samtidig som vi bygger kompetanse på ikkeuniversitetssykehusene.
Veien videre
Når hun ikke er på jobbreise eller hjemme på Hamar, finner hun helst roen på en enkel liten hytte på fjellet.
– Jeg er veldig glad i fjell og ski. Jeg har hatt en trekkhund i mange år, så det går mye i friluftsliv. Sønnen min har flyttet og studerer i Bergen, så jeg er i en fase av livet med mye tid til en spennende jobb og turer på fjellet.
Og i naturen tenker hun på fremtiden, og hva hun ønsker å utrette i sin nye jobb.
– Jeg håper å kunne bidra til forskningssamarbeid mellom stiftelsen og de akuttmedisinske miljøene i sykehus, kommune og ved universitet og høgskole. Universitetssykehusene skal være motorene, men de andre sykehusene trenger også å ha noe gående. Selv om ikke alle klinikere skal være forskere, mener hun at alle akuttmedisinske miljøer har stor nytte av å være orientert mot forskning. Det er en viktig driver for å utvikle tjenesten.
– Det er motiverende å møte helsepersonell som virkelig brenner for jobben sin og for å gjøre pasientbehandlingen bedre. Det er mange av dem. Tjenesten som kommer pasienten til gode er summen av hva alle miljøene gjør.
Ute i felt. Ingeborg Hartz var med forskningsklyngen for fjellmedisin under en hypotermistudie på Fausko i Hemsedal i vinter.
Treningssamling
Redning fra oven. Dersom en ulykke skjer under arbeid på kraftlinjene, kan et helikopter hente ut den skadde på en trygg og effektiv måte.
Luftig trening med Statnett
Et helikoptermannskap fra Norsk Luftambulanse øvde på redning fra master og kraftlinjer sammen med montører fra Statnett. Målet var å skape en tryggere arbeidshverdag.
TEKST OG FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHER
Å være energimontør i Statnett kan være en luftig jobb. Ofte må de arbeide oppe i kraftmaster eller ute på fjordspenn. Men hva skjer dersom noen blir alvorlig syk eller skader seg i en liten linjevogn flere hundre meter over Sognefjorden?
– I en sånn situasjon vil det være svært krevende å fire personen ned til bakken. Vi tror helikopter vil være en mye raskere og tryggere løsning for å løfte personellet rett ut, sier Vidar Mæhlumsveen, ledningsrådgiver i Statnett.
Derfor tok han kontakt med Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som takket ja til å stille med helikopter og mannskap på Statnetts opplæringssenter for arbeid i høyden i Klæbu. I løpet av treningsdagen fikk energimontørene øve på å bli heist opp fra master og l injevogner sammen med en redningsmann fra Norsk Luftambulanse.
BLIR BEDRE FORBEREDT
Sitftelsens utviklingshelikopter er utstyrt med heis, som viste seg å være et effektivt verktøy under treningen, som
«Statnett er en stor og viktig samfunnsaktør som tar vare på strømforsyningen vår, og luftambulansetjenesten kan være et sikkerhetsnett for dem når ulykken er ute.»
I høyden. Statnetts energimontører må ofte jobbe i luftige omgivelser hvor det ikke er enkelt å bli reddet dersom noe alvorlig skulle skje.
Inviterte til samtrening. Det er viktig å øve før det blir alvor, sier Vidar Mæhlumsveen, ledningsrådgiver i Statnett.
Sikkerhetsbrief. Redningsteknisk fagsjef Lasse Fossedal (t.v.), pilot Erik Normann og redningsmann Erlend Gundegjerde gjennomførte øvelsen sammen med Statnetts mannskaper.
foregikk under det årlige nedfiringskurset for energimontørene i april.
– Jeg håper og tror denne samtreningen fører til at begge parter er enda bedre forberedt neste gang vi eventuelt møtes ute når det er alvor, sier pilot Erik Normann, som er fagsjef for flyoperativ utvikling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
I etterkant vil man se på om luftambulansen bør endre noen prosedyrer for redning fra master og fjordspenn.
VIKTIG FOR SAMFUNNSSIKKERHETEN
Statnett er ansvarlig for å bygge, drifte og vedlikeholde det norske kraftsystemet. Det statseide foretaket skal sikre strømforsyningen gjennom drift, overvåking og beredskap døgnet rundt. I likhet med luftambulansetjenesten, dekker de hele landet, fra nord til sør.
– Statnett er en stor og viktig samfunnsaktør som tar vare på strømforsyningen vår, og luftambulansetjenesten kan være et sikkerhetsnett
for dem når ulykken er ute, sier Normann.
Kraftlinjer kan jo være nokså ugjestmilde steder til tider. Dersom noen skader seg eller blir alvorlig syk der, kan tiden det tar før man får hjelp være avgjørende for utfallet. Redning med helikopter kan være løsningen.
– Denne treningsdagen er en fin måte å bli kjent med hverandre, så vi alle får en enda tryggere arbeidshverdag i fremtiden, sier Vidar Mæhlumsveen i Statnett.
Drukning
Tips for å unngå drukning
Skal du hjelpe noen som drukner, utsetter du deg selv for en risiko. Følg redningsmann Eirik Iversens tips for å gjøre det tryggest mulig!
TEKST OG FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN
Temaet drukning blir alltid aktuelt når badesesongen nærmer seg. Det er ikke uten grunn: Statistikken viser at nesten halvparten av drukningsulykkene skjer i sommermånedene.
I løpet av fjoråret druknet totalt 95 personer i Norge, og ifølge Redningsselskapets drukningsstatistikk var 93 prosent av disse menn.
Redningsmann Eirik Iversen forklarer «de fem ut-ene», en huskeliste dersom noen er i ferd med å drukne.
FORHOLDSREGLER
En av de viktigste forholdsreglene man kan ta for å unngå drukning i utgangspunktet, er å ikke bade alene.
– Hvis du trenger hjelp, er det ingen andre der til å hjelpe, sier Eirik Iversen.
Han er redningsmann i Norsk Luftambulanse, og har god oversikt over hvordan badeulykker oppstår – og hvordan de kan avverges.
– Først og fremst bør du skaffe informasjon om stedet du skal bade. Er vannet dypt eller grunt? Er det strøm i
vannet? Finnes det livbøye i nærheten? Og aller viktigst: Kan du svømme?
Danner du et overblikk over mulige farer ved vannet og hjelpemidler som kan være til nytte, er du forberedt dersom noe skulle skje. Dette overblikket kan bidra til å redde liv.
Men hvordan skal du reagere dersom du ser noen i vannet som du tror trenger hjelp?
HVORDAN REAGERE
– Det aller første du gjør, er å ringe 113, eller få noen andre til å gjøre det.
«De fem ut-ene», en fempunkts liste over hvordan du skal handle når du tror noen er i ferd med å drukne, er utviklet av våre venner i Redningsselskapet. De viser i hvilken rekkefølge man bør velge å gjøre de ulike tiltakene i. For det er ikke bare å svømme ut som er den beste hjelpen hvis noen er i ferd med å drukne. Tvert imot.
FØRSTEHJELP OG HJERTE- OG LUNGEREDNING VED DRUKNING
Jobben er ikke over når du har fått den nødstilte på land. Har du ikke ringt 113
enda, er det på tide å gjøre det nå. De bistår og instruerer deg i hva neste steg skal være. I korte trekk:
Er personen bevisstløs, men puster greit, kan hen legges i stabilt sideleie og kles inn i håndklær eller lignende for å holde varmen. Dersom personen har unormal eller ingen pust, må du derimot starte med hjerte- og lungeredning. Vanligvis starter man med 30 kompresjoner, deretter 2 innblåsninger, og repeterer helt til hjelp kommer eller pasienten våkner.
Ved drukning, derimot, skal du starte med 5 innblåsninger.
Årsaken er at kroppen ved drukning har behov for oksygen, forteller sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hilde Wara.
– Ved drukning og væske i lungene får ikke lungene tilgang på nok oksygen. Altså er tilførsel av oksygen gjennom innblåsninger ansett som spesielt viktig ved drukning. I de fleste andre hjertestanssituasjoner vil det dog oftest være hjerteproblemer som er årsaken til hjertestans, forteller hun.
De «fem ut-ene»
Se de «fem ut-ene» demonstrert av sykepleier og komiker Lars Berrum på neste side.
De «fem ut-ene»
1
Rop ut
Får du kontakt med vedkommende der ute? Klarer vedkommende å komme seg inn selv? Husk: Det er ikke alle som roper og hoier når de holder på å drukne
2
Rekk ut
Finnes det en fiskestang, en åre eller lignende du kan bruke til å dra personen inn med?
3
Kast ut
Er avstanden for stor til at du kan rekke ut noe, kan du kaste ut noe. Det kan være en livbøye eller noe annet flytende som kan holde personen over vann
4 Ro ut
Er det en båt i nærheten, bruk den hvis du har mulighet. Da kan du ro ut for å hente personen opp av vannet. Bruk gjerne åren som hjelpemiddel for å få personen opp i båten.
5 Svøm ut
Dette er siste utvei, og årsaken er at du utsetter deg selv for en stor risiko ved å hoppe rett ut i vannet.
– Vi ønsker ikke at to skal trenge hjelp i vannet samtidig. Personer som holder på å drukne vil gripe fatt i det første og beste for å holde seg flytende, og da gjerne en annen person, forteller Iversen.
Scann QR-koden med mobilen din og se videoen der Lars Berrum viser redningsmannens tips i detalj.
Folkevandring til Akuttdagen
Opp mot 1500 personer besøkte Akuttdagen i Hokksund lørdag 12. april.
TEKST OG FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHER
Hokksund flyplass var rigget med ulike aktører fra redningskjeden, som viste hvordan de jobber sammen på en ulykke og hvordan du kan være med å redde liv.
I vårsola fikk de fremmøtte oppleve mye spennende, blant annet en redningsaksjon med helikopter på nært hold.
De fikk teste dronesimulator, og mulighet til å titte på både politihelikopter, stiftelsens utviklingshelikopter, fly fra flyklubben og diverse utrykningskjøretøy.
Store og små kunne hilse på brann-, politi og ambulansetjenesten, og bli bedre kjent med Røde Kors og andre organisasjoner.
Førstehjelper1 Ulrik sto for sang og dans, og det var utdeling av Livredderprisen.
Akuttdagen ble arrangert av Øvre Eiker Røde Kors Hjelpekorps og Stiftelsen Norsk Luftambulanse, sammen med en rekke andre etater.
Helikopter i aksjon. De flyinteresserte fikk mange motiver å ta bilde av, blant annet stiftelsens utviklingshelikopter.
Øvelse med publikum. Redningsmann Oddbjørn Tranvåg gjør klar til heising av «pasienten» under demonstrasjon av samhandling under en ulykke.
Skapte stemning. Livredder1 Ulrik elsker å lære bort førstehjelp og lage show på scenen
For store og små. Det var stas å få se på droner, utrykningskjøretøyer og helikoptre, som for eksempel stiftelsens utviklingshelikopter. Fra venstre: Stine Ness, luftambulanselege Marius Rehn og Kasper.
Møtte folket. Representanter for Norsk Luftambulanse sto på stand for å fortelle om stiftelsens arbeid. Fra venstre: Veronica Halhjem, Johan Christian Haugan, Berit Reppesgård, Lisa Mangen Erichsen, Aleksandar Rakanovic Storøy og Martine Engvik.
To- og firbeinte. Representanter fra redningskjeden var på plass, sammen med både rullende og flyvende farkoster.
Livreddere. Freddy Andreassen (til venstre) og Tobias Fredriksen fikk begge utdelt Livredderprisen for sin heltemodige innsats med å redde mennesker i forbindelse med den tragiske bussulykken i Lofoten i vinter.
Førstehjelp. De fremmøtte fikk trene på hjerte- og lungeredning.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
og lavt
Hund og helikopter. På treningen får hundene erfaring med lydene og vinden fra helikopteret, i tillegg til at hundeførere og helikoptermannskaper blir kjent med hverandres rutiner. Her er Nina Magnell Kjøs med redningshunden Taiga og pilot Erik Normann ved stiftelsens utviklinghelikopter.
Trente med redningshunder
I slutten av mars var det samtrening mellom Norsk Luftambulanse og Norske Redningshunder på Bygdin.
TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER FOTO AUD INGEBJØRG BARSTAD, NRH.
Årets hovedkurs lavine Sør-Norge hadde om lag 60 deltagere. Etter en
hel uke med trening og eksamensoppgaver fikk norsk frivillig redningstjeneste enda flere redningshundekvipasjer på beredskapslista.
– Hunder er suverene i snøskred, og kan finne savnede som ligger selv flere meter under snøen. Samtreningen med Norsk Luftambulanse er veldig viktig for våre redningshunder og hundeførere, fordi ekvipasjene ofte må ha helikoptertransport og -støtte
for å gjennomføre oppdrag i snøskred eller leteaksjoner i vinterfjellet, opplyser Aud Ingebjørg Barstad i Norske Redningshunder.
Det stilles høye krav til både hunder og hundeførere. Hundene må være miljøsterke og tåle stressende omgivelser, mens hundefører skal beherske blant annet førstehjelp, navigasjon, vurdering av skredfare og taktisk opplegg rundt søk med hund.
HELE NORGES NØD-APP
I appen «Hjelp 113» er alle nødnumrene samlet på ett sted. Appen har også et kart som viser hvor nærmeste hjertestarter er. Skann koden med mobilkameraet ditt og last ned appen i dag.
Opplæringen tar 2-3 år.
Norske Redningshunder er en landsomfattende, frivillig, humanitær redningsorganisasjon. Organisasjonen utdanner hunder, hundeførere og ledere til bruk i redningstjenesten, og organiserer beredskap for disse ekvipasjene gjennom kontakt med hovedredningssentralene og lokale politimyndigheter.
Norsk Luftambulanse
«Hunder er suverene i snøskred, og kan finne savnede som ligger selv flere meter under snøen.»
Ikke stille i studio. Per Håkon Solberg er programleder for Akuttjournalen.
Lager podkast for redningskjeden
Akuttjournalen er stiftelsens podkast for de profesjonelle som jobber i redningskjeden.
Fra fagfolk til fagfolk!
Noen av temaene er hvordan varme opp nedkjølte pasienter utenfor sykehus, bruk av kunstig intelligens som beslutningsstøtte og skånsom transport av nyfødte.
Du finner dette og mye mer her: https://norskluftambulanse.no/ akuttjournalen/podkast/
Hvem fortjener
Marit Ribes Minnepris?
Minneprisen deles ut til personer som har utvist særlig stort engasjement og som har gjort en forskjell innen akuttmedisin og flymedisin.
Flysykepleier Marit Ribe omkom i en flystyrt i Troms i 1989. Minnet lever videre gjennom en årlig minnepris som de etterlatte, familien Ribe og Stiftelsen Norsk Luftambulanse sammen deler ut.
Nå kan du nominere din kandidat til denne gjeve prisen. Fristen er 15. august 2025.
Les mer og nominer din kandidat her: norskluftambulanse.no/marit-ribesminnepris/
Finner savnede. Nina Magnell Kjøs med Taiga (til høyre) og Emil Fillingsnes med Molly trener på søk etter personer som ligger under snøen.
FOTO
Forskning
En ny studie viser at legehelikoptrene kan redde pasienter raskere og tryggere ved å innføre heis som redningsmetode.
TEKST OG FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHER
Forskning
I2022 startet Stiftelsen Norsk Luftambulanse prosjektet «Tilkomst til pasient» med mål om å evaluere effekten av å innføre heis på helikoptrene i luftambulansetjenesten.
Flere luftambulansetjenester i Europa har lang erfaring med bruk av heis. I Norge er redningshelikoptertjenesten den eneste med heis. Luftambulansetjenesten benytter en annen metode i ulendt terreng: underhengende redning. Det innebærer at redningsmannen henger i et statisk tau festet under helikopteret.
Prosjektet har gjennomført en omfattende studie som har sammenlignet redning med heis med den tradisjonelle underhengende metoden, med fokus på flysikkerhet, effektivitet og arbeidsbelastning.
Gjennom fem studieuker på Bjorli og i Romsdalen gjennomførte fire piloter, fire redningsmenn og tre leger 112 redningsoppdrag fordelt på begge metoder. Prosjektet finansieres av stiftelsens 300 000 private givere og støttebedrifter.
FIKK TYDELIGE SVAR
Resultatene av studien viser at heisoperasjoner har flere fordeler sammenlignet med underhengende metode:
• Raskere og mer presis metode: Bruk av heis gir en tidsbesparelse på 10-20 minutter.
• Mindre belastning for mannskapet: Arbeidsbelastningen for pilot, lege og redningsmann er lavere ved bruk av heis, med markant reduksjon i stressindikatorer.
• Økt flysikkerhet: Heisoperasjoner reduserer tiden redningsmann og pasient henger under helikopteret med 77 prosent. Heis gir mulighet for å få redningsmannen raskt tilbake i kabinen ved behov for å avbryte operasjonen. Piloten kan fly mer forutsigbart med lavere arbeidsbelastning og større marginer.
Den samlede vurderingen viser at heisope -
rasjoner gir betydelige fordeler for både pasientsikkerhet og arbeidsforhold. I tillegg åpner bruk av heis for et utvidet operasjonsvindu, noe som styrker luftambulansetjenestens kapasitet og beredskap.
– Av og til kan noen minutter være forskjellen mellom liv og død for pasienten. Vår studie viser at man med heis kan hente ut nødstilte raskere, samtidig som flysikkerheten økes, sier pilot Erik Normann, som er fagsjef for flyoperativ utvikling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Anbefalingen er å innføre heiskapasitet som en standard i luftambulansetjenesten for å styrke samfunnsberedskapen og møte fremtidige behov.
– Innføring av heis i luftambulansetjenesten vil bidra til å øke effektiviteten, f orbedre flysikkerheten og styrke samfunnsberedskapen for redningsoperasjoner over land. Vi gir derfor en klar og vitenskapelig forankret anbefaling om å utruste fremtidens luftambulansetjeneste med heiskapasitet, sier luftambulanselege William Ottestad, som er forskningsansvarlig i prosjektet. Prosjektet har laget et prisestimat, som
Klar anbefaling. – Vi gir en klar og vitenskapelig forankret anbefaling om å utruste fremtidens luftambulansetjeneste med heiskapasitet, sier luftambulanselege og forskningsansvarlig i prosjektet, William Ottestad.
Forsker på heis. Luftambulanselege Jostein Hagemo (nederst), redningsmann Oddbjørn Tranvåg og pilot Erik Normann planlegger et oppdrag under studien på Bjorli.
Fakta
Heis på helikopter
Redning med heis brukes ikke i dagens luftambulansetjeneste i Norge, og Norsk Luftambulanse har derfor utviklet egne prosedyrer og utdannet eget personell.
Den norske redningshelikoptertjenesten benytter heis til redning, men har andre prosedyrer og teknisk personell i rollen som heisoperatør. Flere luftambulansetjenester i Europa har lang erfaring med bruk av heis.
I en heisoperasjon kan man kan gå direkte inn i en operasjon uten å mellomlande på en riggeplass.
Heisoperasjoner kan utføres i mørke, i motsetning til underhengende operasjoner.
Redningsmann og pasient kan heises opp til helikopteret og tas direkte inn i kabinen.
antyder hva det vil koste å innføre og drifte heis på alle 13 legehelikopterbasene i Norge. De årlige kostnadene er estimert til 20 millioner kroner. Dette tilsvarer cirka 1,5 million kroner per base i året.
I et bærekraftperspektiv vil det også være gunstig. Å bruke heis vil redusere drivstofforbruket med 16 prosent per operasjon, sammenlignet med dagens metode.
Rapporten er delt med landets helse- og justismyndigheter som skal beslutte dimensjoneringen av redningskapasiteten til legehelikoptrene.
STØTTES AV REDNINGSKLATRERE
Norske Alpine Redningsgrupper er en orga-
nisasjon bestående av 250 frivillige klatrere som utfører ulike redningsoperasjoner i bratt terreng. De utfører regelmessig trening og skarpe oppdrag i samarbeid med både rednings- og luftambulansetjenesten. I sin innstilling er de udelt positive til en innføring av heis på helikoptrene i luftambulansen.
– Statistikken peker mot flere redningsoperasjoner i fjellet, og samtidighetskonflikter er allerede nå en utfordring for redningstjenesten. Vi mener heis på luftambulansene vil styrke redningsberedskapen og gi flere muligheter for oppgaveløsninger under fjellredning, sier Thomas Horgen, leder for Norske Alpine Redningsgrupper.
«Vår studie viser at man med heis kan hente ut nødstilte raskere, samtidig som flysikkerheten økes.»
Treningssamlinger
Med hjerte for hele redningskjeden
Norsk Luftambulanse er mer enn bare helikopter.
Stiftelsen tilrettelegger for kurs og samtreninger som styrker hele redningskjeden.
TEKST OG FOTO MARIANNE WENNESLAND
Hvert år får 3000 mennesker i Norge hjertestans utenfor sykehus. Den livreddende førstehjelpen starter ofte med deg som tilfeldigvis kommer forbi. Du som ringer 113, sikrer frie luftveier og starter hjerte- og lungeredning. Du som ufrivillig blir en del av redningskjeden.
Heldigvis er du ikke alene. Redningskjeden består også av profesjonelle og frivillige som er på vakt for å redde liv, men slett ikke alle er helsepersonell.
– Det er kan være brannvesenet, politiet og den frivillige redningskjeden som Røde Kors, Norske Redningshunder og Norsk Folkehjelp. Alt de gjør av å sikre frie luftveier og starte gjenopplivning før helsepersonell kommer, er avgjørende for å redde liv.
Det sier Kjell Otto Fremstad. Med 36 års erfaring fra bilambulanse og legebil, vet han hva han snakker om. Som leder for utdanning og innovasjon i Stiftelsen Norsk Luft-
ambulanse er han med på å tilrettelegge for kurs og samtreninger som styrker hele redningskjeden.
SVAR PÅ ET SKRIKENDE BEHOV
Siden 2009 har over 8900 brannkonstabler blitt kurset i livreddende førstehjelp og bruk av hjertestarter. Disse akutthjelperne er dog ikke de eneste som ønsker kompetansehjelp fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
– Samme hvilken nødetat eller frivillig organisasjon vi snakker med, forteller de at pengene de har til rådighet går med til drift. De har ikke råd til tilstrekkelig vedlikehold og påfyll av kompetanse, og de opplever at det er et skrikende behov for det, forteller Fremstad.
Han er glad for at stiftelsen – takket være giverne – kan bidra til å møte behovet. Satsningene for å heve hjertestanskompetansen har vært – og er – mange:
Viktig trening. Ved en hjertestans er det irrelevant om den første hjelpen ankommer til fots, med snøskuter, brannbil, ambulanse eller annet. Det viktige er at de som kommer kan hjelpe.
Treningssamlinger
Nettkurset Akutt-ABC er for folk flest og skal nå videreutvikles. Representanter fra den frivillige og profesjonelle redningskjeden samles til felles trening. Det blir også legehelikoptermannskapene på tvers av landet, hvert eneste år. I tillegg fasiliterer stiftelsen kurs i avansert medisinsk førstehjelp for helsepersonell som jobber utenfor sykehus.
– Hjertestans er et sentralt tema på alle disse arenaene. Vi fokuserer på den håndteringen som forskning viser at gir størst overlevelse. Jo mer og oftere folk trener på den, jo større sjanse har pasienten, sier Fremstad.
– Effektiv kommunikasjon og samarbeid er også avgjørende. For å spare tid for
«Pasienten blir båret av alle oss som er en del av redningskjeden. Hvis et ledd vakler, får vi ikke med pasienten helt hjem.»
pasientene, kurser vi også politi, brann og helse i tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid, og samler de som koordinerer luftambulansene i Norge til samtrening.
I SOLIDARITET MED DE FERSKE OG DE UFAGLÆRTE
Hilde Wara, luftambulanselege og sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, mener organisasjonen har et unikt ansvar for – og mulighet til – å spille andre gode. Dette gjelder især de med minst erfaring eller kompetanse å lene seg på:
– Redningskjeden består både av mange uten helseutdanning og mange unge som er ferske i jobben, eksempelvis i ambulansetjenesten. De møter sterke inntrykk, og det
Kurs for helsepersonell. Kurs i avansert medisinsk førstehjelp (AMLS) og livreddende behandling ved traumer utenfor sykehus (PHTLS) er blant Stiftelsen Norsk Luftambulanses tilbud til for helsepersonell som jobber utenfor sykehus. I 2024 hadde kursene over 1700 deltakere.
Fakta:
Trening for hele redningskjeden
Ruster brannvesenet i livreddende førstehjelp: Siden 2009 har Stiftelsen Norsk Luftambulanse trent opp 8 900 brannkonstabler til å bli akutthjelpere og utstyrt dem med hjertestartere. I 2025 holder stiftelsen cirka 70 kurs og re-treninger hver måned.
Samtrening for hele redningskjeden: I 2022 og 2024 var stiftelsen medarrangør da deltakere fra den frivillige og profesjonelle redningskjeden – fra 44 ulike etater og organisasjoner – møttes til samtrening i Innlandet.
Kurs for helsepersonell: Over 1700 helsepersonell som jobber utenfor sykehus deltok i 2024 på stiftelsens kurs i avansert medisinsk førstehjelp (AMLS) og livreddende behandling ved traumer utenfor sykehus (PHTLS).
Treningssamling for legehelikoptermannskap: Hvert år samles luftambulansemannskap på tvers av landet til treningssamling.
er faktisk bare 10-15 prosent av forsøkene på å gjenopplive etter hjertestans. Da er det viktig å vite at du gjorde det du skulle fremfor å lure på om du var god nok. Jeg synes vi skylder dem god opplæring slik at de kan kjenne seg trygge på hva de skal gjøre, sier Wara.
– En annen grunn til at stiftelsen bidrar inn i hele redningskjeden, er at luftambulansen sjelden er først på stedet. Pasienten blir båret av alle oss som er en del av redningskjeden. Hvis et ledd vakler, får vi ikke med pasienten helt hjem. Derfor er det viktig og riktig at vi bidrar med kompetanseheving hos de som har mindre ressurser til det. I solidaritet med våre medspillere og til fordel for pasienten.
Treningscamp. Legehelikoptermannskap på snøskredøvelse under årets treningssamling i Tromsø.
Nettkurs for folk flest: Siden 2014 har over 21 000 mennesker gjennomført hele nettkurset Akutt-ABC, som gir vanlige folk en innføring i akutt førstehjelp. Kurset er nå under videreutvikling for å bli enda bedre.
Tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid: I 27 år har stiftelsen kurset politi, brannvesen, ambulanseog legevaktpersonell i tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid.
Samtrening for luftambulansekoordinatorene: Et par ganger i året samles representanter fra de fire akuttmedisinske kommunikasjonssentralene (AMK) som koordinerer luftambulansetjenesten i Norge.
Livsviktig samarbeid. – Pasienten blir båret av alle oss som er en del av redningskjeden. Hvis et ledd vakler, får vi ikke med pasienten helt hjem, sier Hilde Wara.
MINNEORD
Luftambulansens far i Stavanger
Olav Eielsen (1946–2025)
Av Stephen J.M. Sollid, generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Han blir beskrevet som luftambulansens far i Stavanger.
Uten hans enorme innsats for å få etablert en luftambulansebase i Stavanger, hadde ikke rogalandsbyen fått denne tjenesten i gang i 1981.
Mandag 13. januar i år sovnet anestesilege Olav Eielsen stille inn etter lengre tids sykdom.
EN GNIST BLE TENT
Olav ble utdannet som anestesilege ved Rikshospitalet i Oslo på slutten av 70-tallet. Her ble han kjent med legen Jens Moe. Sammen med ildsjeler fra ambulansemiljøet i Oslo og Drøbak, var Moe i full gang med å etablere en luftambulansebase på Lørenskog. Ideen med å bringe medisinsk hjelp ut med et helikopter tente en gnist i Olav. Dette ville han være med på.
Olav tok vakter ved den ferske basen på Lørenskog, og ble bare mer overbevist om at dette var noe som burde etableres flere steder i landet. Et par år senere fikk Olav jobb som
anestesilege ved Sentralsjukehuset i Rogaland. Her satte de i gang arbeidet med å etablere en lignende tjeneste fra Stavanger.
REDDE
ENDA FLERE LIV
Han så mulighetene for å redde flere liv, og fikk med seg ildsjeler i miljøet som tente på ideen. I et område som er fullt av øyer og lange avstander, ville det å kunne komme ut til pasientene med lege luftveien være en stor fordel.
Ikke alle tenkte slik. En kommunelege ringte og forlangte «helikopterfri sone». Motstanden fra myndighetene og politikere var stor.
Men, Olav var svært flink til å få folk med seg og hadde gode organisatoriske evner. Han fikk blant annet Arbeiderpartiets Reiulf Steen og Stavangers ordfører den gang, Arne Rettedal, med på laget.
5. juni 1981 åpnet basen. Første oppdrag kom dagen etter, en drukningsulykke på en av øyene utenfor
byen. Klokken 16.43 lettet maskinen, og landet igjen, med pasienten, 35 minutter senere. En vanlig transport med ambulanse og båt ville tatt mer enn to timer. Luftambulansetjenesten i Stavanger var i gang.
Olav brant for kompetanse og fag. I 1984 fikk han etablert et akuttmedisinsk treningssenter. I 1990 stod han i bresjen for å etablere en nødmeldetjeneste, som innebar at befolkningen kunne ringe 113 døgnet rundt og få snakke med en sykepleier. Et svært viktig løft for hele redningskjeden. Vel fem år senere var han sentral i etableringen av Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter (RAKOS).
Den genuine interessen, det brennende engasjementet som gikk langt utenfor vanlig arbeidstid. En person som aldri ga seg. Det er mange i Stavangerområdet i dag som kan takke Olav Eielsen for hans enorme innsats for å kunne redde flere liv. Det gjør Stiftelsen Norsk Luftambulanse også. Tusen takk, Olav.
Medlemsmøter
Engasjerte støttemedlemmer
Nylig har våre fem regionråd avholdt hvert sitt årlige regionrådsmøte. Støttemedlemmer som ønsker å engasjere seg som frivillige i vår organisasjon kan bli valgt inn.
TEKST INGVILD ØVERÅS
Regionrådene er en viktig del av Stiftelsen Norsk Luftambulanses demokratiske struktur, og sikrer en åpen og transparent organisasjon.
I år ble møtene holdt i Balestrand, i Ålesund, på Gjøvik, i Ål og i Narvik.
I tillegg til formelt regionrådsmøte, holdes det også en presentasjon av et faglig tema som omhandler stiftelsens arbeid. Region midt hadde for anledningen invitert mannskap fra Stranda og Fjord brannvesen til å fortelle om akutthjelperkonseptet.
– Ål er en kjent destinasjon for folk som liker å ferdes ute i naturen. Og skulle sykdom eller skade oppstå, er faren for å bli nedkjølt, stor uansett årstid. Derfor var det naturlig å invitere stipendiat Ane Marthe Helland til å fortelle om sin forskning på hypotermi, sier Johan Christian Haugan, regionrådsleder region sør.
NYVALGT OG ENGASJERT
Regionene gjennomfører også valg av nye frivillige rådsmedlemmer. Ingunn Almli Øvereng er nyvalgt representant i region midt. Hun ønsker å bidra i stiftelsens viktige arbeid.
– Jeg setter pris på å få bygge nettverk med andre engasjerte personer som er interessert i akuttmedisin og
frivillighetsarbeid. Jeg gleder meg til å bidra! sier hun.
For å nå ut med informasjon og kunnskap om stiftelsens formål og aktiviteter trenger vi lokal tilstedeværelse i hele Norge. Regionrådene er viktige ambassadører for å oppnå dette.
– Det var kjekt å se at så mange engasjerte støttemedlemmer deltok på møtene, sier fagsjef frivillighet Marius Romslo.
Alle er hjertelig velkommen også til neste års regionrådsmøter. Kanskje arrangeres det nært der du bor? Følg med på våre nettsider og nyhetsbrev, informasjon om møtene legges ut på nyåret.
Fakta
Regionråd
Regionrådene består av frivillige valgte representanter for støttemedlemmene. Disse er organisert i fem regionråd
• Nord: Nordland, Troms, Finnmark
• Midt: Trøndelag, Møre og Romsdal
• Øst: Østfold, Akershus, Oslo, Innlandet
• Vest: Vestland, Rogaland
• Sør: Agder, Buskerud, Vestfold, Telemark
Regionrådsmøtene gjennomføres i hver region hver vår. På møtene velges regionrådene, samt delegater til det nasjonale rådsmøtet, hvor blant annet styret i Stiftelsen Norsk Luftambulanse velges
Lurer du på om det å engasjere seg i regionrådsarbeidet kan være noe for deg? Ta kontakt med marius.romslo@norskluftambulanse.no
Rådsmedlemene Ingunn Almli Øvreng (t.h.) og Berit Røflo, region midt
Stranda og Fjord brannvesen stilte på møtet i region midt.
En blid gjeng i region sør
MIN DOKTORGRAD
Forsker på traumepasienter
300 000 personer skader seg hvert år så alvorlig at de må på sykehus. Men hva skjer etter at de blir skrevet ut? Det skal Ingri Grimnes Olsen forske på.
TEKST MARTHE BERG TVETENE FOTO PRIVAT
Hva forsker du på?
Nedsatt arbeidsevne, redusert livskvalitet og kroppslige plager etter skader er en stor byrde for både enkeltmennesker og samfunnet vårt. For de som overlever, kan de fysiske og psykiske senvirkningene være betydelige og langvarige, og de samfunnsøkonomiske kostnadene store.
Jeg forsker på om en enkel elektronisk løsning kan identifisere hvilke pasienter som trenger oppfølging og rehabilitering etter skade. Tidlig identifisering av behov for oppfølging kan gi bedre helse, øke livskvalitet og sosial deltakelse.
Hvordan skal du finne ut av det?
Vi sender ut to spørreskjemaer om opplevd helsetilstand til pasientenes mobiltelefon. Over en periode på 12 måneder inkluderer vi alle pasienter over 18 år som blir mottatt med traumeteam ved St. Olavs hospital i Trondheim. De som samtykker til deltakelse, bes om å svare på spørsmål ved oppstart, etter 14 dager, og etter 3, 6 og 12 måneder.
Jeg skal undersøke om det er gjennomførbart å innhente data fra traumepasienter ved bruk av den mobile løsningen, om spørsmålene i spørreskjemaene måler det vi ønsker å måle, og hvilke områder av livet som blir mest påvirket hos personer som har vært utsatt for skade.
Hvorfor er dette viktig?
Vi redder flere liv, men mange pasienter mottar i dag mangelfull oppfølging og rehabilitering etter en skade. Et berget liv skal være et liv verdt å leve. Ved å oppdage behov for oppfølging tidlig, kan traumepasienter få hjelp raskere.
På kort sikt kan prosjektet bidra til å utvikle et enkelt verktøy som tidlig identifiserer pasienter med behov for oppfølging, og forbedre kommunikasjonen mellom pasienten og helsevesenet. På lengre sikt kan resultatene bidra til å utvikle en modell for individuell oppfølging som kan implementeres i klinisk praksis, med mål om å øke kvaliteten på oppfølgingen og rehabiliteringen.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Støttespillere
Sparebanken Norge med stort gavebidrag
Blide givere: Giske Eggen, ansvarlig for samfunnsansvar (til venstre) og senior IT konsulent, Mette-Kristin Meland, er glade for å representere et finanskonsern som støtter gode formål.
Banken har lenge støttet gode formål. Gavebidraget til Stiftelsen Norsk Luftambulanse på 215 000 kroner går inn i en over 200-årig historie.
TEKST OG FOTO: ERLAND KROKEN
Banken, som tidligere het Sparebanken Vest, har siden 2017 spurt sine ansatte om hvem de bør støtte i forbindelse med julen. I stedet for en fysisk julegave kan de ansatte foreslå organisasjoner eller prosjekter som bør få støtte. For hver ansatt stiller banken opp med hele 5000 kroner. En som kjente veldig på ønsket om å støtte en ideell organisasjon, var MetteKristin Meland. Hun hadde knapt vært i stillingen i ett år, og kjente ikke alle rutiner, da hun foreslo Stiftelsen Norsk Luftambulanse i fjor.
NOMINERTE MED VIDEOFILM
– Da jeg skjønte at det ikke bare var å sende e-post, men at vi også måtte sende inn en kort filmsnutt med begrunnelsen, kjente jeg frykten kom krypende. Jeg hadde aldri laget en slik film før. Men, jeg kastet meg ut i det, ler Nordfjordingen som har bodd i Bergen med familien siden 1996. Hennes forslag ble stemt frem og ble til en gave på hele 215 000 kroner. – Helt utrolig, og fantastisk flott
resultat. Dette er virkelig støtte til livsviktig arbeid, sier Mette-Kristin.
Tidlig på 2000-tallet var mannen hennes utsatt for en alvorlig ulykke utenfor allfarvei og ble hentet av legehelikopter. Det gikk heldigvis bra. Yngstesønnen hennes har også fått hjelp av luftambulansen.
– Jeg har sett med egne øyne viktigheten av denne tjenesten. Det å støtte stadig utvikling og forskning i tjenesten er en hjertesak for meg, og jeg er svært glad for å jobbe et sted som gir slike muligheter, sier hun.
FRA 5000 TIL 15 MILLIONER
Sparebanken Norge-konsernet inneholder også Bulder Bank og Eiendomsmegler Norge. Konsernet har kontorer fra Ålesund til Sandefjord, og i Oslo, og vokser stadig. Giske Eggen er ansvarlig for samfunnsansvar og trekker i trådene i alle gode søknader og hva de skal støtte.
– Vi er rundt 1 600 ansatte, og som sparebank med over 200 års historie, ligger det i vårt gen at vi gir deler av overskuddet til gode formål i samfunnet. Årlig bidrar vi til rundt 1800 tildelinger med beløp som varierer fra noen tusen kroner til flere millioner.
Beslutningene for tildelingene skjer ute hos lokalkontorene.
– Det er de som kjenner lokalmiljøet, smiler hun.
Mette Kristin nikker og er enig.
– Det jeg kanskje liker aller best med denne ordningen, er at det også gir en nærhet til hver enkelt ansatt sitt privatliv, avslutter hun.
Lær hvordan du trygt kan sikre fremtiden din:
Webinar om fremtidsfullmakt og testament
Et godt forberedt testament eller fremtidsfullmakt kan gi deg og dine pårørende trygghet.
Bli med på vårt gratis nettkurs, hvor du vil få:
enkle steg for å opprette en fremtidsfullmakt
oppskrift på å lage et juridisk gyldig testament all informasjon du trenger for å komme i gang
svar på dine spørsmål fra vår advokat Ingrid Høyte
Dato og tid: 10. september kl. 17-19
Påmelding: norskluftambulanse.no/ webinar-om-fremtidsfullmakt-og-testament/ «Jeg har sett med egne øyne viktigheten av denne tjenesten. Det å støtte stadig utvikling og forskning i tjenesten er en hjertesak for meg, og jeg er svært glad for å jobbe et sted som gir slike muligheter.»
METTE-KRISTIN MELAND
Norsk Luftambulanse
Støttespillere
750 000 kroner fra Polar Krafts kunder til livsviktig arbeid
Polar Kraft er strømselskapet som tilbyr kundene muligheten til å støtte gode formål over strømfakturaen. På to år har det blitt 750 000 kroner til Stiftelsen Norsk Luftambulanses ideelle arbeid.
TEKST OG FOTO: ERLAND KROKEN
Løsningen, hvor kundene gir ett øre per kilowattime de bruker, er blitt en stor suksess.
– Vi har kanskje Norges mest bevisste strømkunder, smiler Herold Myrland, administrerende direktør i Polar kraft.
Selskapet har cirka 90 000 kunder over hele landet, og er nest største strømleverandør i Nord-Norge. Over 1000 av kundene har valgt Luftambulansestrøm, og stadig nye kommer til.
NOEN HUNDRELAPPER I ÅRET
Polar Krafts løsning innebærer at kunder kjøper strøm på vanlig måte, en vanlig spotprisavtale, men inkludert i avtalen er at ett øre per kilowattime går i støtte til et godt formål. Dette bidraget utgjør noen få hundre kroner i året for en gjennomsnittlig husstand. Når mange kunder velger produktet, blir resultatet betydelig. Luftambulansestrøm ble lansert for to år siden. Med over 1000 private husstander
og bedrifter som støtter Stiftelsen
Norsk Luftambulanses arbeid, har Luftambulansestrøm virkelig vært en suksess.
Generalsekretær i stiftelsen, Stephen J.M. Sollid sier:
– Dette er fantastisk å høre. Tusen takk til alle Polar Krafts strømkunder, som velger å støtte vårt arbeid på denne måten. Dette er livsviktig støtte til våre formålsprosjekter.
STRØMBRANSJENS BESTE KUNDESERVICE
Strømselskapet har også tatt et annet bevisst valg. De har en rekke lokalkontor på bakkenivå med store vinduer ut mot gatene.
– Vi ønsker å være der folk er. Våre kunder, og potensielle kunder, skal kunne stikke innom et lokalkontor, få en kopp kaffe og svar på sine spørsmål, sier Myrland.
Senest i fjor ble Polar Kraft nok en gang kåret til å ha bransjens beste kundeservice.
Strømsjefen: Adm. dir. i Polar Kraft Herold Myrland er stolt over at så mange kunder har valgt Luftambulansestrøm.
LUFTAMBULANSESTRØM FREMOVER
Herold Myrland forteller at svært mye skjer i strømbransjen nå om dagen, og at det er mye som må følges nøye med på. Han er svært opptatt av at kundene skal få den beste servicen, kjenne sine inngåtte avtaler godt, og at de skal være fornøyde.
– Og så håper jeg enda flere vil velge å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjennom Luftambulansestrøm. Det gir nemlig mer kraft til livreddende arbeid, avslutter strømsjefen.
Fakta:
Polar Kraft AS
Nest største strømleverandør i Nord-Norge, leverer strøm til hele landet.
Hovedkontor i Narvik
Informasjon: polarkraft.no Søk opp Luftambulansestrøm
Samarbeid: Både Polar Kraft og Stiftelsen Norsk Luftambulanse er med på proffsykkelrittet Arctic Race of Norway. Fra venstre: Asbjørn Rødsand, Polar Kraft og Erland Kroken, Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Støttespilleren
Stiftelsen Norsk Luftambulanse støttes av 300 000 privatpersoner og 3500 bedrifter rundt om i vårt langstrakte land. Her møter du en av dem.
PLAMEN PETKOV
Navn: Plamen Petkov (42)
Bor: Bergen
Familie: Gift og to gutter på 13 og 6 år.
Yrke: Gründer og eier av selskapet Fileks AS som driver gjenbruk og innsamling av tekstiler og sko.
Har støttet Stiftelsen Norsk Luftambulanse i 10 år.
«Luftambulansen er så viktig over hele landet. Vi ønsker å bidra til at denne tjenesten stadig blir bedre.»
Det hele startet i 2015 på Stranda med et titalls innsamlingsbokser for brukte tekstiler. I dag har de nærmere 1000 hvite bokser over hele Sør-Norge.
Dette er blitt til betydelig støtte til Stiftelsen Norsk Luftambulanses ideelle arbeid.
Og mer ønsker gründeren at det skal bli.
Gjenbruk og resirkulering var noe Plamen Petkov kunne da han kom til Norge i 2013 fra Bulgaria. 12 år senere leder han en bedrift med 20 ansatte.
Hvorfor valgte dere i sin tid å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse?
– Fordi luftambulansen er så viktig over hele landet. Vi ønsker å bidra til at denne tjenesten stadig blir bedre.
Følger du med på hva Stiftelsen Norsk Luftambulanse driver med?
– Det gjør jeg. Nøye, til og med. I alle kanaler.
Hva liker du å drive med når du ikke jobber?
– Det blir mye familieliv. Ellers liker jeg godt å sykle som trening. Og når det er varmere i været, padler jeg ofte. Å bruke naturen er viktig for meg.
Hvilken er den beste årstiden?
– Våren, helt klart. Den inneholder alt.
Etter 10 år er Fileks blitt en betydelig bedrift med 20 ansatte. Hva er suksessoppskriften?
– Det handler om å stå på. Være strukturert og pålitelig. Rett og slett å være ordentlig.
Hvordan ser bedriften ut om noen år?
– Vi håper å vokse videre, med sunn økonomi. Være en trygg arbeidsplass hvor vi fortsatt støtter våre to organisasjoner med betydelige beløp; Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Barnekreftforeningen.
TEKST
OG FOTO ERLAND KROKEN
Bergen
Støtt oss
Vår ambisjon er å bringe den beste hjelpen raskest mulig til pasienten. Din gave kan bidra til dette arbeidet.
Giengave tillivsviktig forskning
Besøk nettbutikken vår
Her vil du finne gaver til alle anledninger som for eksempel bursdag, jubileum eller bryllup.
Gå inn på: https://norskluftambulanse.no/nettbutikk/
Kontonummer for gaver: 1617 20 74689
Vipps: 2113 (valgfritt beløp), skriv «gave» i meldingsfeltet.
SMS:
Kodeord GAVE til 2113 (200 kr)
Minnegave
En gave i den avdødes navn er en fin og verdig siste hilsen. Ved å gi en minnegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar du til å gjøre en forskjell.
Gi en minnegave til kontonummer 1617 20 74689 eller Vipps til 2113.
Minnegaven må merkes med avdødes navn, samt navn på pårørende.
Snakk med Erland om bedriftsstøtte
Vi samarbeider med mange små og store bedrifter over hele landet. Mange støtter oss med et årlig beløp. Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv.
Se norskluftambulanse.no/ bedrift eller send e-post til: erland.kroken@ norskluftambulanse.no
Arv som lever videre
Mange mennesker finner glede i å vite at de etterlater seg en arv som vil fortsette å hjelpe andre.
Dersom du ønsker mer informasjon om testament, fremtidsfullmakt og testamentariske gaver sender vi deg gjerne vår gratis brosjyre.
Du kan også få hjelp fra vår advokat som kan gi deg gratis rådgivning dersom du ønsker å tilgodese Stiftelsen Norsk Luftambulanse i ditt testament.
Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål: Telefon: 64 90 43 00 E-post: testament@ norskluftambulanse.no
Eller les mer og bestill brosjyren på nett: norskluftambulanse.no/ testament
NYHET! kr 445,-
Returadresse
Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby
Barneboka «Luffe i lufta»
Å kunne gi trøst er viktig. Derfor bor Luffe på alle landets baser. Han er en skikkelig kosebamse og maskot. Nå har vi laget boka om Luffe.
Boka er rikt illustrert og har 40 sider. Formatet er 25x20 cm.
Historien er skrevet av Hanna Norberg. Illustrasjoner og tegninger er laget av Tilde Torkildsen.
Boka og plasterpakken kan bestilles her: Skann QR-koden med mobilkameraet ditt eller besøk norskluftambulanse.no/luffeilufta
Gi et bidrag i dag og få barneboka «Luffe i lufta» og en fyldig pakke med helikopterplaster som takk.
