Akuttmagasinet
Nummer 4/2025
Skrekkfallet
Da ti år gamle Vilde falt fra et gjerde på vei til lekeplassen, ante ingen hvor alvorlig det skulle bli.
SIDE 6
ANSVARLIG UTGIVER
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
ANSVARLIG REDAKTØR
Stephen J.M. Sollid
REDAKTØR
Rolf Magnus W. Sæther
REDAKSJON
Erland Kroken DESIGN Spoon Agency
Ålgård Offset
OPPLAG
300 000
FORSIDE
Foto: Thomas T. Kleiven
Luftig landing. Legehelikopter på oppdrag på fjellet Saksa i Sunnmørsalpene i sommer.
(Foto: Monika Barstad Rebbestad)
Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell organisasjon som støttes av 300 000 privatpersoner og 3500 bedrifter.
Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell.
Vi representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus.
Norsk Luftambulanse
Helikopter er vårt datterselskap. De er operatør på alle landets
13 luftambulansebaser med helikopter, og flyr legehelikoptrene på oppdrag fra staten. Selskapet er også operatør på alle fire baser for legehelikopter i Danmark.
Norsk Luftambulanse
Teknologi er et datterselskap som utvikler og leverer teknologiske løsninger og systemer til luftambulansetjenesten, blant annet Hjelp 113-appen. Selskapet drifter også basebyggene ved flere av landets legehelikopterbaser.
Norsk Luftambulanse Fly er et datterselskap som
ISSN
2704-114X
MARKEDSAVDELINGEN
Telefon: 64 90 43 00
E-post: post@norskluftambulanse.no
Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo
er opprettet for å gjøre Norsk Luftambulanse i stand til å være operatør for ambulansefly, dersom dette blir aktuelt.
Vi eier også 85 prosent av Ambulanseforum. Dette er et fritt og uavhengig digitalt fagtidsskrift. Tidsskriftet har siden starten i 1975 vært en arena for å drive utviklingen av ambulanse- og redningstjenesten i Norge framover.
Alle de fire datterselskapene er virkemidler for å oppnå vårt formål: Å fremme avansert prehospital akuttmedisin.
Selskapene drives i henhold til stiftelsens ideelle formål. Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse leder an i utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette.
Vår forskning og utvikling redder liv.
Det gjelder å bruke hodet
Vi mennesker er utstyrt med noe fantastisk på toppen av kroppen. Hjernen er kroppens viktigste organ. Hjernen er deg, dine tanker, følelser og bevegelser.
Men av og til er hjernen i fare: et kraftig støt mot hodet, et epilepsianfall eller en blodpropp. Da trenger vi hjelp, og det raskt.
Når et hjerneslag rammer, dør om lag to millioner hjerneceller hvert minutt. Da haster det virkelig!
Vi i stiftelsen jobber for at du skal få best mulig behandling så tidlig som mulig, allerede før du ankommer sykehuset.
Blant annet samarbeider vi med universitetssykehusene om Hjerneprogrammet, et forsknings- og utviklingsprogram som utvikler nye metoder for å stille diagnose og behandle slag før pasienten ankommer sykehuset. Vi har forsket på om en mobil hjerneskanner (CT) i en ambulanse kan redde flere hjerner, og vi har et hårete mål om at det skal være mulig å ta med en hjerneskanner i et luftambulansehelikopter.
En av våre doktorgradsstipendiater ser på hvordan kunstig intelligens kan brukes til å avdekke
hjerneslag, noe du kan lese om i denne utgaven. Les også om hvordan pasienter med krampeanfall som følge av hjernesykdom kan få raskere og riktigere behandling i fremtiden.
For mannskapene som er på jobb i luftambulansen er det også avgjørende både å bruke og beskytte hodet. I mange år har redningsmennene våre savnet en allsidig hjelm som kan benyttes på alle typer oppdrag. Takket være deg som støtter stiftelsen, har redningsmennene fått mulighet til bidra i utviklingen av en ny type hjelm som er tilpasset deres behov og gjør at de kan fokusere på det som virkelig gjelder: å redde pasienter.
Det viser seg at mange flere kan ha nytte av denne hjelmen, og både ambulanse-, brann- og redningsmannskaper i inn- og utland har vist interesse.
Ingenting av dette hadde vært mulig uten støtten fra deg. Her har du virkelig brukt hodet.
Tusen takk for at du bidrar!
Stephen J.M. Sollid
Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Øyeblikket TRONDHEIM
«Når mørket no har senka sæ...»
Værkamerastasjonen i Trondheim står på taket av Felleskjøpets kornsilo på Nedre Ila.
Der har den orkesterplass til flotte solnedganger, som denne. Her skimtes Munkholmen, som har vært i bruk som rettersted, kloster, festning, fengsel og forsvarsanlegg. I dag er øya et populært utfartssted for byens befolkning og tilreisende.
Trondheim er Norges fjerde største by med 198 777 innbyggere (2024). Byen ble grunnlagt av Olav Tryggvason i 997 og har flere ganger vert Norges hovedstad. Den huser Nidarosdomen som ble bygd mellom 1070 og 1300, og er Norges mest sentrale kirke.
Fakta Værkamera
Værkamerasystemet er utviklet og driftet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse for at luftambulansepilotene kan danne seg et bilde av været og planlegge ruten de skal fly. Slik sparer de tid når det haster.
En værkamerastasjon har tre digitalkameraer, sensorer for temperatur, lufttrykk og luftfuktighet, 4G-ruter og en liten datamaskin. Kameraene tar et bilde hvert 15. minutt. Det blir tatt mer enn 52 000 bilder hver dag.
184 værkamerastasjoner er finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Systemet brukes også av AMK- og hovedredningssentralene, politiet, Forsvaret og Meteorologisk institutt.
Ingen
å miste
Snarveien til lekeplassen endte med alvorlig hodeskade
Da ti år gamle Vilde falt fra et gjerde på vei til lekeplassen, ante ingen hvor alvorlig det skulle bli.
TEKST MARTHE NYMOEN FOTO THOMAS T. KLEIVEN
Ingen å miste
Vilde Breivik Mikalsen (12) sitter ved kjøkkenbordet hjemme i Ålesund. Mellom hendene holder hun en dagbok. En ekkel følelse brer seg i kroppen når hun blar seg forsiktig gjennom de fargerike sidene.
– Jeg husker nesten ingenting av det som skjedde. Det er ganske rart å se tilbake på, sier Vilde.
Hun stopper opp ved et bilde av seg selv. Vilde ligger i en seng på Haukeland sykehus, i koma. Rundt henne står leger og sykepleiere. Kroppen er dekket med ledninger som er koblet til maskiner.
– Jeg trodde ikke det skulle bli så alvorlig. Vi skulle jo bare ut og leke.
«Jeg husker nesten ingenting av det som skjedde. Det er ganske rart å se tilbake på.»
BARE EN LUFTETUR
Det er en mandag i 2023, og Vilde har akkurat kommet hjem fra skolen. Familien samles rundt middagsbordet, men stemningen er litt laber. De bestemmer seg for å ta en luftetur så fort de har spist ferdig.
– Alle var litt trøtte, så vi ville ut for å få opp energien litt, forteller Vildes mamma, Inger Helen Breivik.
Et steinkast unna ligger en lekeplass. Vilde, hennes seks år gamle lillebror og moren snører på seg skoene og går ut. Mamma og lillebror går den trygge veien bort til lekeplassen, mens Vilde bestemmer seg for et raskere alternativ.
– Det finnes en snarvei alle barna går. Jeg har gått den mange ganger før, forteller hun.
Snarveien krever at Vilde klatrer opp en 2-3 meter høy mur, og videre over et gjerde.
MISTER BALANSEN
Med et fast grep klatrer hun opp og setter seg på toppen av gjerdet.
Idet hun snur hodet rundt for å se seg om, mister hun balansen.
Den ti år gamle kroppen deiser i bakken. Hun slår hodet hardt.
Alt blir svart. Hvor lenge, vet hun ikke.
Når Vilde våkner, har hun intense smerter i hodet.
– Vi var allerede i gang med å leke, men etter en stund stusset vi på at Vilde ikke hadde kommet, forteller Inger Helen.
De går bort til gjerdet. Der finner de Vilde gråtende.
Hun forteller at hun har falt, og de blir enige om at Vilde skal gå hjem og legge seg litt.
– Jeg var ikke bekymret. Det var ingen synlige skader. Jeg tenkte bare at hun hadde slått seg litt, som barn ofte gjør, sier Inger Helen.
Vilde går hjem, mens mamma og lillebror blir igjen for å leke litt til.
Hjemme igjen, finner de Vilde gråtende i sofaen. Smertene er store.
– Jeg prøvde å legge meg ned og slappe av, men da ble det bare mye verre. Det var som å få en kniv i hodet, forteller Vilde.
BEVISSTLØS
Inger Helen kjenner uroen stige. Vilde gråter sjelden, og smertene slipper ikke taket.
Hun ringer legevakta og får beskjed om å komme innom for en sjekk.
Inger Helen ber datteren sette seg i bilen. I farten rasker hun med seg en Kiwi-pose, for Vilde har blitt kvalm. De rekker knapt å kjøre 100 meter før Vilde kaster opp. Like etter mister hun bevisstheten.
Inger Helen stopper bilen og ringer 113. Hun får raskt beskjed om å løfte opp haken til Vilde, slik at hun får frie luftveier.
– Vilde hang som en potetsekk. Det var helt grusomt å se datteren sin bevisstløs så lenge, sier hun.
Etter 17 minutter ankommer ambulansen. De tar med seg Vilde og kjører til traumemottaket på sykehuset i Ålesund. Hun blir lagt i narkose, før hun blir fraktet videre med luftambulansen til Haukeland sykehus. Under hele den timelange flyturen har Vilde mamma ved sin side.
– En sånn opplevelse setter seg i kroppen i lang tid, forteller Inger Helen.
TID ER AVGJØRENDE
Medisinsk leder på luftambulansebasen i Ålesund, Boris Erwied, var på vakt den dagen.
– Jeg husker vi hentet Vilde. Hun var ikke helt bevisst, så vi la henne i narkose. Det er
«Det finnes en snarvei alle barna går. Der må du klatrer opp en 2-3 meter høy mur, og videre over et gjerde. Jeg hadde gått den mange ganger før. »
Uvel. Vilde blir uvel av å se andre barn klatre over gjerdet, etter at hun selv falt ned.
Ingen å miste
Kritisk. At Vilde fikk raskt hjelp var avgjørende. To år senere er hverdagen tilbake for fullt.
rutine på slike oppdrag, sier Erwied.
Tiden er ofte avgjørende ved alvorlig hodeskader, forteller han.
– Indre skader i hodet kan være livstruende, og de er ikke alltid synlige med en gang. Det var helt riktig å ringe 113 – og viktig at vi fikk fraktet henne raskt til Haukeland.
ALVORLIG HODESKADE
På sykehuset får legene raskt bekreftet skadeomfanget. Vilde har kraniebrudd og to små blødninger i hjernen.
– Vilde kom inn til oss med en alvorlig hodeskade. Ved slike tilfeller er vi alltid
redd for det vi kaller sekundære hodeskader. Altså at hevelse eller indre blødninger skal føre til permanente skader som svekker hjernefunksjonen, eller i verste fall død. Det sier Terje Sundstrøm, nevrokirurg og overlege ved Haukeland Universitetssykehus.
Vilde blir lagt i koma og Sundstrøm forteller at de fulgte med på trykket i hodet i flere dager.
– Vi tok mange undersøkelser, men etter hvert som trykket stabiliserte seg på et normalt nivå og vi ikke fant ytterligere skader ved MR-undersøkelse av hodet,
«Jeg hadde så mye ledninger overalt og det var så mange maskiner. Jeg skjønte ikke hvor jeg var eller hva som hadde skjedd.»
Ingen å miste
«Jeg er glad jeg tok signalene på alvor. At Vilde hadde så intense smerter i hodet så lenge, ble kvalm og til slutt mistet bevisstheten, er klare tegn på hodeskade.»
valgte vi å vekke henne. Det var først når hun våknet vi så at dette sannsynligvis kom til å gå bra og vi kunne senke skuldrene, forteller han.
Når Vilde våkner, er hun forvirret.
– Jeg hadde så mye ledninger overalt og det var så mange maskiner. Jeg skjønte ikke hvor jeg var eller hva som hadde skjedd, forteller Vilde.
Hun blir liggende på sykehuset i en snau uke. Smertene i hodet slipper gradvis taket, og hun må bruke litt tid på å trene opp balanse og motorikk igjen.
Hun ser tilbake på det som har skjedd med blandede følelser.
– Det er veldig ekkelt å tenke på at det har skjedd så mye jeg ikke husker. Samtidig er jeg glad for at jeg ikke har vært våken og at det gikk bra til slutt.
Opplevelsen har gjort sterkt inntrykk på hele familien, særlig Inger Helen.
– Jeg prøver å ikke være så bekymret for at noe skal skje igjen, men jeg skal innrømme at det er vanskelig. De timene hvor vi ikke visste hvordan det ville gå med Vilde, var helt forferdelige, sier hun.
Inger Helen jobber selv som sykepleier, og vet hvor viktig det er å handle raskt.
– Jeg er glad jeg tok signalene på alvor. At Vilde hadde så intense smerter i hodet så lenge, ble kvalm og til slutt mistet bevisstheten, er klare tegn på hodeskade.
BURDE RINGT 113 TIDLIGERE
– Jeg vil si at noe av det viktigste man kan gjøre er å følge nøye med på formens utvikling og ringe etter hjelp, sier hun.
– Er det noe du ville gjort annerledes, dersom dette hadde skjedd igjen?
– Jeg kunne nok ringt 113 med en gang. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg ikke gjorde det, men på det tidspunktet mistenkte jeg ikke at det var så alvorlig.
Hun sitter igjen med en dyp takknemlighet for hjelpen de har fått.
– Det merkes at samarbeidet på tvers av instansene fungerer. I tillegg er det veldig god hjelp å få når man ringer 113, dersom man ikke vet helt hva man skal gjøre, sier hun.
PÅ
BEDRINGENS VEI
To år har gått, og hverdagen hjemme i Ålesund er tilbake for fullt. Vilde har tett program med både skole, håndball og venner. Hun har ikke lenger hodesmerter, men har fått påvist epilepsi i etterkant av ulykken.
– Vi håper epilepsien bare er senvirkninger og har fått beskjed om at det mest sannsynlig vil gå seg til. Jeg er ikke så veldig plaget med det i hverdagen, forteller Vilde.
– Men jeg skal aldri klatre over det gjerdet igjen. Hvis jeg ser andre barn gjøre det, må jeg snu meg. Jeg blir kvalm.
Fakta Tegn på alvorlig hodeskade:
• Redusert bevissthet
• Kraftig hodepine
• Kvalme og oppkast
• Blodutredelse i eller rundt øynene
• Lammelser i arm eller fot
Har du mistanke om alvorlig hodeskade bør du varsle 113 umiddelbart.
Kilde: NHI og Røde Kors.
«Jeg prøver å ikke være så bekymret for at noe skal skje igjen, men jeg skal innrømme at det er vanskelig.»
Taknemmlig. Både Vilde og moren er svært takknemlige for hjelpen
de har fått.
Historien om HJERNESLAG
TID FOR HJERNE
Helt fram til 1990-tallet var hjerneslag en fryktet hendelse nesten helt uten behandlingsmuligheter. Så kom gjennombruddet som har reddet mange slagrammede.
TEKST LASSE LØNNEBOTN
IDet gamle testamentet ble slagsymptomer sett på som en straff fra Gud. Fram mot 1800-tallet forsto man at hjerneslag var en sykdom i hjernens blodårer, men fremdeles manglet kunnskap om hvilken behandling som var best. Å rammes av hjerneslag var ensbetydende med alvorlige konsekvenser, som svekket hjernefunksjon og kroppslige lammelser.
Spol fram til år 1995. En fireårig studie nærmer seg slutten – en studie som skal revolusjonere hvordan hjerneslag behandles. Og som på dramatisk vis bedrer livet for mange tusen som hvert år rammes av hjerneslag.
To millioner hjerneceller dør hvert minutt når hjernen rammes av et slag.
FØRER TIL UFØRHET
To millioner hjerneceller dør hvert minutt når hjernen rammes av et slag. I Norge rammes cirka 12 000 mennesker årlig av hjerneslag, der 85 prosent av tilfellene skyldes blodpropp og rundt 15 prosent hjerneblødning. I industrialiserte land er hjerneslag den vanligste årsaken til uførhet – og den tredje vanligste årsaken til død. I august 1995 ble resultatene fra en stor amerikansk studie kjent. For første gang i historien hadde en behandling vist effekt på akutte tilfeller av hjerneslag: Intravenøs trombolyse, en behandling som løser opp blodpropper i hjernen, kunne begrense skadene hvis den ble gitt innen 3 timer etter de første symptomene. Senere ble denne grensen flyttet til 4,5 timer.
Utover på 2000-tallet økte forståelsen i medisinske miljøer om at intravenøs trombolyse var den mest effektive behandlingen av blodpropp i hjernen. Norsk Hjerneslagsregisters tall fra 2023 viser likevel at kun 22 prosent av norske pasienter med hjerneinfarkt ble behandlet med trombolyse, trolig fordi mange ankom sykehuset for sent til at behandlingen ville få effekt. Kun 44 prosent ble lagt inn innen fire timer.
SLAGAMBULANSE
Kort tid fra symptomstart til behandling har vist seg å være ekstremt viktig. Derfor forsket Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Sykehuset Østfold på nytten av behandling utenfor sykehus: Kunne behandlingen av hjerneslagpasienter starte tidligere ved hjelp av en slagambulanse? Fra 2014-2020 ble et forskningsprosjekt rullet ut i Østfold, der en spesialbygd ambulanse var utstyrt med CT-maskin, og bemannet med to ambulansearbeidere og en anestesilege.
De første resultatene var lovende: Pasienter i slagambulansen fikk blodfortynnende behandling cirka 20 minutter tidligere enn ved vanlig ambulansetransport og sykehusbehandling. I tillegg ble opptil 13 ganger så mange pasienter behandlet innenfor den første timen etter symptomene. Resultatene til tross, fremdeles finnes det ingen operative slagambulanser i Norge.
Men trombolysebehandling har vært revolusjonerende for hjerneslagrammede. Som det i 2019 ble skrevet i en lederartikkel i et amerikansk tidsskrift: «Time is Brain».
KILDER:
Karianne Larsen, nevrolog og forsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse «Om hvordan hjerneslag ble akuttmedisin» av Karianne Larsen Axonet, medlemsblad for Norsk nevrologisk forening (2019) Norsk Hjerneslagregister
The History of Stroke, The medmuseum https://norskluftambulanse.no/nyheter/doktorgrad-slagambulansensparer-viktig-tid/
Tidligere behandling. Fra 2014-2020 rullet en ambulanse utstyrt med en CT-maskin rundt i Østfold. Forsker Karianne Larsen fant at den sparte livsviktig tid for hjerneslagpasienter.
Min hjertesak
Da Mona Guteruds bestefar fikk hjerneslag, fantes det ikke akuttbehandling. I dag brenner hun for å styrke behandlingen utenfor sykehusene – og redde liv.
TEKST MARTHE NYMOEN FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES
Bakgrunn
Mona Guterud (53) vokste opp på en generasjonsgård i Nore og Uvdal. Ingenting tydet på at hun skulle bli ambulansearbeider og forsker.
– Ingen i familien min jobbet i helsetjenesten. Det var mange tilfeldigheter som førte meg hit, forteller hun.
Hun utdannet seg først til sykepleier, og jobbet ni år i yrket før hun tok en lederutdanning. Men lederrollen passet ikke henne.
– Jeg fant fort ut at det ikke var min greie, og bestemte meg for å bytte kurs.
Det ble starten på en lang og innholdsrik
karriere innen akuttmedisin i ambulansetjenesten.
– Jeg fikk muligheten til å starte i ambulansetjenesten. Jeg ramlet litt inn i det, kan man si.
Adrenalinet, uforutsigbarheten og det akuttmedisinske passet henne perfekt.
– Jeg gledet meg til å gå på jobb hver dag. Det var utrolig gøy, forteller hun.
Begynnelsen
Guterud tok fagbrev og etter hvert en mastergrad innen prehospital akuttmedisin. Masteroppgaven handlet om hjerneslag.
Min hjertesak
Utviklet app. Mona Guterud har blant annet vært med på å utvikle en app, for å identifisere slagpasienter tidligere. Her demonstrerer hun fremgangsmåten sammen med forsker Maren Ranhoff Hov og Thoralf Bergersen.
«Da jeg startet i 2004 ble ikke hjerneslag sett på som akutt. Det var ingen selvfølge at vi skulle kjøre med blålys hvis noen hadde fått slag.»
– Da jeg startet i 2004 ble ikke hjerneslag sett på som akutt. Det var ingen selvfølge at vi skulle kjøre med blålys hvis noen hadde fått slag.
Hun tenker tilbake på bestefaren. Året var 1990. Besteforeldrene bodde i andre etasje hjemme på gården. Guterud var nybakt mamma og hadde datteren på armen da hun så
bestefaren i sengen. Han klarte ikke reise seg.
– Jeg synes det var rart. Det lignet ikke ham, for han var en driftig kar. Han kunne snakke som normalt, men kroppen ville ikke reise seg.
Han ble kjørt rett til sykehjemmet. En uke senere døde han.
– Den gang var det bare «synd» om man fikk slag. I dag er hjerneslag en sentral del av den prehospitale behandlingen – og det redder liv.
– Det har skjedd enormt mye de siste årene.
Det var ikke før i 2010 at den akutte behandlingen for hjerneslag ble en del av standardbehandlingen, ifølge Guterud.
Drivkraften
Nå brenner hun for at ambulansetjenesten skal bli bedre. Særlig informasjonsflyten mellom ambulansearbeiderne, sykehusene og fastlegene.
– Ambulansearbeidere får i beste fall opplysninger fra kjernejournalen til pasienten, og den er ikke alltid oppdatert. Det er vanskelig å ivareta pasientsikkerheten uten god informasjon.
Hun mener medisinsk behandling utenfor sykehus ikke må bli sett på som en separat del, men bli mer integrert i helsesystemet.
– Systemene må i større grad snakke sammen. Vi må tette informasjons-
hullene, sier Guterud.
Det handler om alt fra sykdomshistorikk, medikamentallergier og andre kritiske opplysninger.
– I tillegg er det store regionale forskjeller i både utstyr og kompetanse i ambulansetjenesten.
Veien videre
Guterud mener det bør innføres nasjonale standarder i ambulansetjenesten, slik at alle pasienter får like gode forutsetninger for hjelp, uansett hvor de bor. Hun sikter blant annet til lik kompe -
tanse, utsyr og ambulansetjenestens prosedyrer.
– Jeg er sikker på at det ville styrket pasientsikkerheten.
Økende krav og forventninger til ambulansepersonell er også en utfordring, ifølge Guterud.
– Det er tøft å skulle være god på alt. I luftambulansen har man et team: pilot, lege og redningsmann. Alle er eksperter på sine felt. I ambulansen skal to personer kunne det samme.
– Det er selvfølgelig et ressursspørsmål, men kanskje man skulle diskutert muligheten for å sette sammen teamet slik som luftambulansen, sier hun.
Guterud har viet sin karriere til å styrke akuttbehandlingen utenfor
Brenner for ambulansetjenesten. Mona Guterud ble kåret til Årets ambulansearbeider i 2020, hvor hun ble beskrevet som en brobygger og banebryter.
sykehusene. Hun er blant forskerne bak appen eStroke, som hjelper ambulansepersonellet med å identifisere hjerneslag tidligere.
– Dette har vært et etterlengtet løft for både tjenesten og pasienten. Det er utrolig givende å jobbe med det akuttmedisinske miljøet, for ambulansepersonell er alltid veldig sultne på ny kunnskap som kan hjelpe pasientene.
Samtrening
Trente sammen på T-baneulykker
Redningen gikk på skinner da mannskap fra medisinske nødetater, brannvesen og Sporveien trente sammen i Oslo.
Farlig elektrisitet. Kompetanseutvikler i Sporveien Raimond Lundteppen passer på sikkerheten.
Ingen må gå frem til pasientene før området er sikret! Hvis du kommer borti strømskinna på bakken og T-banevogna samtidig, får du strøm i deg. Og hvis du er borti vogna og strømavtageren på andre siden, får du strøm i deg, forklarer Raimond Lundteppen og peker. Han er kompetanseutvikler ved Sporveien og vet hvor galt det kan gå hvis forbipasserende eller nødetater løper til før strømmen er skrudd av og brannvesenet har sikret området. – Det kan i verste fall ende med døden for de som prøver å redde noen andre. Vi vil unngå at redningsarbeidet fører til flere skadde eller drepte.
KRONGLETE, FARLIG
OG PÅ HØY TID
Det er ikke bare skarpe gjenstander som kan befinne seg mellom nødetatene og pasientene ved tog-, trikke- og T-baneulykker: Høyspent strøm utgjør en stor fare, især ved T-baneulykker hvor strømmen er på bakkenivå og det er
TEKST MARIANNE WENNESLAND FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHER
Samtrening
trangt ved perrongene.
– Det er kronglete og farlig, og innebærer ofte pasienter som er i klem og sitter fast. Alt dette gjør at vi bør trene for å prioritere riktig når det gjelder. Vi har trent på mye annet, men lite på ulykker i skinnegangen, så nå var det på høy tid med en samtrening!
Det sier Fridtjof Heyerdahl. Han er leder for luftambulanselegene ved Oslo Universitetssykehus, som tok initiativ til til samtreningen og fikk den finansiert av Stiftelsen Norsk
Luftambulanse. I tillegg til Sporveien og brannvesenet fikk de med seg kollegaer fra lege- og redningshelikoptrene, samt ambulanse- og legebilmiljøet i området.
– KANSKJE DET SKUMLESTE VI
MØTER PÅ JOBB
På én av øvelsespostene har en mor med barnevogn havnet foran T-banen. På en annen har en person falt fra perrongen og ligger i klem under de tunge vognene. Når området er sikret,
må pasientene undersøkes, evakueres og ivaretas på vei mot sykehuset. – T-banen er kanskje det skumleste skinnegående fartøyet vi møter på jobb. På grunn av hvor slike ulykker skjer, sendes legebilene oftere dit enn helikoptrene. Likevel er det første gang vi øver på dette – i alle fall sammen med de aktørene vi faktisk møter på skadestedet, sier Mads Sabel, leder for legebilmiljøet på Ullevål.
– Uten trening er det farlig å krabbe under T-banen, eller frustrerende å
Skadet. Personellet hjelper en blødende pasient inn i T-banevognen for videre behandling der.
«Uten trening er det farlig å krabbe under T-banen, eller frustrerende å ikke vite hva man må gjøre for å komme frem til pasienten og hjelpe, slik vi vil. »
Reddet. Her øves det på å hente ut en pasient fra under en T-banevogn.
Under vogna. Margrethe von Tangen mener situasjonsnær trening som dette er kjempeviktig.
Kuttes løs. Et grisebein brukes til å øve på å amputasjon, som i enkelte tilfeller er eneste utvei.
ikke vite hva man må gjøre for å komme frem til pasienten og hjelpe, slik vi vil. Trening er det som etterspørres mest hos oss, og som det blir for lite tid til i en travel hverdag. Derfor er det utrolig viktig for oss å være med her!
KJENNER SEG BEDRE RUSTET
Sabel får støtte fra legebilkollega Margrethe von Tangen som mener situasjonsnær trening som dette er kjempeviktig:
– Vi har ingen annen mulighet til å
Norsk Luftambulanse
øve på dette enn å faktisk være under et sett med T-banevogner. Slike ulykker krever en helt annen koordinering, planlegging og kommunikasjon enn vi har på vanlige oppdrag, og arbeidsforholdene er veldig annerledes, sier hun.
– Selv har jeg aldri vært på en T-baneulykke, men nå vet jeg hvilke sikkerhetstiltak brannvesenet skal gjøre og hvordan vi skal håndtere situasjonen. Jeg kjenner meg mye bedre forberedt nå.
Fakta Samtrening
Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar årlig til over 800 kurs og samtreninger for medisinsk personell og den profesjonelle og frivillige redningskjeden.
Samtreningen på skinnegående ulykker ble arrangert av luftambulanselegene ved Oslo Universitetssykehus og finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanses givere.
De to øvingsdagene, som fant sted i mai 2025, samlet totalt 60 representanter fra de lokale nødetatene og sporveiene.
Døråpner. Fridtjof Heyerdahl leder luftambulanselegene ved Oslo Universitetssykehus, som tok initiativ til samtreningen.
Førstehjelp
Slik gjenkjenner du hjerneslag
Plutselig vanskelig å prate, smile eller løfte armene? Det kan være hjerneslag. Ring 113 – hvert minutt teller. Lær mer om symptomene på hjerneslag her.
ILLUSTRASJON TILDE HOEL TORKILDSEN
Hver dag rammes over 30 personer i Norge av hjerneslag. Hjerneslag skyldes enten blodpropp i hjernen eller en blødning i hjernens blodårer. Både unge og eldre kan rammes. Symptomene på hjerneslag kan være vanskelig å gjenkjenne.
Hvis du lærer deg å oppdage hjerneslag, kan din hjelp redde liv.
1Be personen prate
→ Redusert taleevne er et av de vanligste symptomene på slag. Dessuten forekommer det tilfeller av slag hvor den slagrammede klarer å snakke selv, men ikke forstår andre.
→ Du bør derfor be personen både om å prate, men prat også tilbake for å sjekke om personen forstår hva du sier.
AKUTT-ABC – LÆR Å REDDE LIV!
Ta Akutt-ABC! Det er et gratis nettkurs i livreddende førstehjelp. norskluftambulanse.no/akutt-abc eller skann koden med mobilkameraet ditt:
3
Be personen løfte armene
→ Et annet vanlig symptom, er at personen ikke klarer å løfte begge armene. Årsaken er at slag oftae fører til nedsatt funksjonsevne i den ene siden av kroppen.
→ Be derfor personen om å løfte armene og se etter forskjeller. Merk at forbigående symptomer på lammelse kan være et varsel om at et slag er på vei.
2
Be personen smile
→ Hjerneslag rammer oftest den ene halvdelen av kroppen, og lammelser i muskulaturen oppstår.
→ Derfor kan man gjenkjenne slag basert på hvordan noen smiler: Hvis smilet er skjevt, kan personen ha fått slag.
Andre symptomer på hjerneslag
70 prosent av pasientene har et eller flere av de tre nevnte symptomene, men mange andre kroppsfunksjoner kan rammes ved et hjerneslag. Symptomene er avhengig av hvilket område i hjernen som rammes.
Nedsatt kraft i et ben eller en arm, problemer med synet, nedsatt følelse i huden og svimmelhet er andre symptomer.
Forskning tyder også på at hjerneslag kan arte seg annerledes hos kvinner enn for menn.
Oftere hos kvinner enn for menn inkluderer symptomene generell sykdomsfølelse, kvalme, angst, hodepine og påvirket bevissthet.
Høyt og lavt
Stor kriseøvelse på skole
Nødetatene fra Rogaland, Agder og Vestland trente sammen på å håndtere mange skadede etter en alvorlig voldshendelse på en skole.
TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER
FOTO FRIDA RIPLAND MOBERG, HELSE
STAVANGER HF
Nødetatene måtte rykke inn for å redde 27 hardt skadde elever og lærere med blant annet stikkskader og
skuddskader. Med realistisk sminke og skuespill bidro de til at treningen ble svært virkelighetsnær for de 190 involverte.
Politi, brannvesen, ambulanse, luftambulanse, marinejegerkommando, redningstjeneste og legevakt var blant deltakerne i den omfattende øvelsen på Lundheim Folkehøgskole på Moi torsdag 12. juni.
Stiftelsens utviklingshelikopter var med og hentet ut pasienter med heis.
Samtreningen gir etatene
mulighet til å lære av hverandre, bli bedre kjent og få verdifull erfaring med denne typen hendelser.
– Vi trener på å jobbe sammen i team fra alle nødetater. God samhandling er avgjørende for å lykkes best mulig på et slikt skadested. Det er fantastisk at tre forskjellige politidistrikt og tre helseforetak stiller opp på en og samme trening, sier overlege Einar Johan Tveit, som er sjef for luftambulanseavdelingen ved Stavanger universitetssjukehus.
Samarbeid på tvers. Under en masseskadehendelse må alle nødetatene jobbe sammen for å håndtere de mange pasientene samtidig som sikkerheten ivaretas.
HELE NORGES NØD-APP
I appen «Hjelp 113» er alle nødnumrene samlet på ett sted. Appen har også et kart som viser hvor nærmeste hjertestarter er. Skann koden med mobilkameraet ditt og last ned appen i dag.
Dramatikk. Skadde elever og lærere må evakueres i all hast fra stedet.
Rådsmøte på grensa
I juni møttes både frivillige regionrådsmedlemmer fra hele landet, styret og ledergruppa i stiftelsen til rådsmøte i Kirkenes. Dette er det årlige landsmøtet med de frivillige. Region nord ønsket velkommen, etterfulgt av en orientering om akutthjelperne i Finnmark.
I den formelle delen av møtet, ble det blant annet gjennomført valg av styre i stiftelsen. Man fikk engasjerte innlegg fra ordføreren i Sør-Varanger og stabssjefen i Finnmark politidistrikt og stiftelsens sjeflege Hilde Wara. Alle delte sine refleksjoner om beredskap og sikkerhet i nord.
Det ble også tid til kongekrabbesafari til den russiske grensa. Deltakerne ble kjørt i elvebåt på Pasvikelva, og fikk grundig innføring i lokal historie, før de fikk servert kongekrabbe – kun få skritt fra grensa.
Kan vi behandle livsfarlige kramper bedre?
Ja, mener stipendiat Ingrid Anette
Hustad, men da må man tørre å handle.
TEKST OG FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN
Jo lenger et krampeanfall varer, jo vanskeligere blir det å komme ut av det uten varige skader.
Det sier Ingrid Anette Hustad, lege og stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun forsker på hvordan behandlingen av kramper utenfor sykehus kan forbedres i ambulansetjenesten. Noen pasienter skal til sykehus, andre skal ikke. Noen skal ha medisiner, men når – og hvor mye?
– For sen og uriktig behandling kan føre til alvorlige skader i hjernen, og i verste fall død, forteller hun.
ANFALL MED HØY DØDELIGHET
Krampeanfall, eksempelvis epileptiske anfall, oppstår ved unormale og ukontrollerte elektriske utladninger i hjernen. Tilstanden der kramper ikke går over av seg selv, kalles status epilepticus, og er forbundet med høy dødelighet: 1 av 10 voksne overlever ikke. Og de som overlever, kan få varige skader i hjernen.
Hustad sammenligner konsekvensen av krampeanfall med hjerneslag.
– Du kan få strukturelle skader i hjernevevet. Det kan føre til at hjernecellene dør, og dermed gi varige skader. Alvorlige,
vedvarende krampeanfall kan også føre til pustestopp, og det er derfor viktig at pasientene får rask, avansert behandling før de kommer til sykehuset.
Langtidsskadene man kan få ved vedvarende krampeanfall avhenger av hvilket område av hjernen som skades. Eksempler er svekket balanse, redusert kognitiv funksjon og synsforstyrrelser.
«TOO LOW, TOO SLOW»
Hvordan kan behandlingen forbedres? Hustad trekker frem tre utfordringer: feil eller forsinket medikamentbruk, manglende retningslinjer, og lav kompetanse i ambulansen.
Anfall går vanligvis over i løpet av to minutter. Varer det lenger, skal behandlingen startes raskt. Da skal det gis benzodiazepiner, krampestillende medisiner som også brukes ved angst og søvnvansker.
– I mange tilfeller blir det vanskelig for ambulansetjenesten å gjenkjenne pågående anfall, blant annet fordi de mangler tydelige retningslinjer og verktøy. Konsekvensen kan være at behandlingen startes for sent, eller at pasienten blir fraktet til sykehuset uten nødvendig medisinering, forteller Hustad. – Da blir det «too low, too slow», som er
Forskning
Det haster. Rask innsats fra ambulansepersonell er avgjørende når pasienter får varige krampeanfall utenfor sykehus. Her demonstrerer Eirik Varberg Eriksen og Synne Haugnes Tyssekvam innlasting av en pasient i ambulansen.
typisk for hvordan vi tror tjenesten håndterer kramper i dag. Derfor ønsker vi å gjøre verktøyene deres bedre.
18 ULIKE PROTOKOLLER
Når ambulansen får beskjed om å hente en pasient med pågående kramper, får de et tiltakskort med instruks om anbefalt behandling. Hver ambulansetjeneste har sin egen behandlingsprotokoll.
– Vi har 18 tjenester i Norge. Det betyr i praksis 18 forskjellige protokoller. Det sier seg selv at det blir fragmentert, sier Hustad, som til nå har sammenlignet tiltakskortene for å finne ut av hvilken instruks de faktisk gir.
I flere protokoller er det uklart både hvilket medikament som skal gis og i hvilken dose. Hustads første studie viste at svake protokoller gjør riktig behandling vanskelig.
– Når du i tillegg har manglende teoretisk kunnskap i tjenesten, er det liten nytte i en vag instruks. Målet er å gjøre behandling av kramper mer lik og trygg over hele landet, slik at ambulansepersonell får bedre støtte i akutte situasjoner.
I studiet går hun også gjennom data fra alle krampepasienter som har blitt innlagt på Ullevål sykehus i løpet av et år. Er protokollen fulgt, og hvilke utfordringer og forsinkende faktorer finner man i behandlingsforløpet?
– Målet er å danne et grunnlag for å vurdere neste skritt. Er det fornuftig å vurdere å ta bruk andrelinjemedisin i ambulansetjenesten? Det vet vi ikke ennå, det finnes nemlig ingen randomiserte, kontrollerte studier på bruken av dette i situasjoner utenfor sykehus.
«Hvem rekker å komme seg til sykehus på 20 minutter? Det er i praksis bare pasienter i Oslo sentrum.»
Medisinering i ambulansen. Dersom de får opplæringen og verktøyene, kan ambulansepersonell gi krampepasienter mer avansert behandling tidligere.
TO MINUTTERS BETENKNINGSTID
Hvis benzodiazepiner ikke virker, går man til neste behandlingstrinn. Det neste medikamentet finnes imidlertid ikke i ambulansetjenesten i dag. Dette får man i hovedsak kun på sykehuset.
Og her kommer enda en utfordring: Overgangen fra første til andre trinn bør skje når det har gått 20 minutter. – Hvem rekker å komme seg til sykehus på 20 minutter? I praksis bare pasienter i Oslo sentrum.
Går ikke anfallet over etter andre trinn, er tredje behandlingstrinn å legge pasienten i narkose, for å slå ut den epileptiske aktiviteten i hjernen.
– I ambulansen har du egentlig bare de første minuttene på å oppdage at det er et vedvarende anfall. Deretter haster det virkelig, sier Hustad.
MANGLER VERKTØY
Hun har selv opplevd akutte situasjoner langt unna nærmeste sykehus. Hun forteller om en pasient i Alta, med kjent epilepsi, som ikke våknet tross stabile vitale tegn.
– Jeg mistenkte at han lå i nonconvulsive status epilepticus – en tilstand med pågående epileptisk aktivitet i hjernen, men uten synlige kramper.
Tilstanden forbindes med høy dødelighet, men på grunn av stabile målinger ble ikke hendelsen prioritert av ambulanseflyet, som kom etter halvannen time. I mellomtiden hadde de gitt så mye benzodiazepiner de kunne.
– Problemet var at vi ikke hadde tilgang til neste trinn i behandlingslinja. Vi kunne gitt antiepileptiske medisiner, men det hadde vi verken verktøy eller myndighet til. Da kjente jeg på hvor dårlig utrustet vi egentlig var, sier hun.
For Hustad handler løsningen om å gjøre mer av kompetansen og verktøyene tilgjengelige for førstelinjen.
– Ambulansepersonell gir intravenøs medisin hele tiden, og er vant til å overvåke pasienter tett. Vi må stole på at de kan håndtere det, og gi opplæring. Vi hemmer oss selv fordi vi er redde for det ene tilfellet som kan gå galt, i stedet for å tenke på alle vi kunne reddet.
Fakta Kramper
Krampeanfall forårsakes av forstyrrelser i hjernens elektriske signaler.
Epilepsi er den vanligste årsaken til krampeanfall der pasienten mister bevissthet, men hjerneslag, infeksjoner, rus, høy feber eller for lite søvn kan også utløse krampeanfall.
Det anslås at 10 % av befolkningen på verdensbasis vil oppleve minst ett krampeanfall i løpet av livet. De fleste utvikler ikke epilepsi.
Ingrid Anette Hustads forskningsprosjekt er et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Nevroklinikken ved Oslo universitetssykehus.
Hovedveileder er Maren Ranhoff Hov, seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, lege ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus og førsteamanuensis ved paramedisinerutdanningen ved OsloMet
Utvikling
Den nye redningshjelmen er klar for action
Redningsmenn har hittil vært nødt til å velge mellom ulike hjelmer til forskjellige oppdrag. Derfor har Stiftelsen Norsk Luftambulanse utviklet en lett og allsidig hjelm som egner seg til alle typer redningsoppdrag.
TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER
Redningsmennene i luftambulansen har en variert arbeidsdag. Før hvert redningsoppdrag må de evaluere skadestedet og velge mellom ulike hjelmer, med ulike egenskaper.
I vannoverflaten er en padlehjelm best egnet, med gode flyte- og dreneringsegenskaper. I bratte fjellsider gir en lett klatrehjelm beskyttelse mot fallende gjenstander. Ved alpin ferdsel og snøskuterkjøring brukes en skihjelm med alpinbriller som beskytter mot barske værforhold.
Redningsmann Thomas Nordgaard Dahle fremmet ideen om en egen hjelm til luftambulansetjenesten. Siden har stiftelsens forsknings- og utviklingsavdeling jobbet med å utvikle én hjelm som dekker alle behovene samtidig, i samarbeid med den norske hjelmprodusenten Sweet Protection.
– Det har vært en lang og krevende reise, men nå er vi ferdige med den siste delen av utviklingen. Hjelmen har bestått alle tester og krav som er stilt av EUs
produktsikkerhetsorganisasjon. Resultatet er noe helt unikt, sier industridesigner Gábor Magyari i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Siden 2021 har han ledet utviklingen av den nye redningshjelmen.
LETT OG ALLSIDIG
En for tung hjelm øker risikoen for skader dersom brukeren utsettes for fall eller slag under krevende oppdrag. Derfor har et hovedkriterium vært å holde vekt og volum så lavt som mulig. – Hjelmen er laget av karbon og dempende skummateriale og er vesentlig lettere enn andre hjelmer på markedet, sier Magyari. Øreklokker gir både vern mot helikopterstøy og mulighet for å snakke med hverandre. Tidligere hjelmer manglet ofte feste for øreklokker. Nå kan de monteres slik at de enkelt vippes opp ved behov for direkte samtale.
– Vi har utviklet et spesielt festepunkt på ytterskallet, som kombinerer feste for vernebriller og øreklokker. Dette forhindrer at brillestroppen kommer i konflikt med
Fakta
Ascender S.A.R.+
Redningshjelm til bruk i skredscenarioer, fjellulykker, vannredning og underhengende redning
Materiale: karbon, ABS-plast og dempende skum (EPS)
Vekt: under 1 kg fullrigget. De fleste SAR-hjelmer er over 1,5 kg
Tilgjengelig i 3 ulike størrelser: M/L, L/XL, XXL
Kombinert feste for øreklokker og vernebriller
Kabelfeste for telekommunikasjon
Tåler støt ovenfra og fra siden
Godkjent og sertifisert av Research Institute of Sweden
Sertifisert for EN12492 (klatring) og EN1077 (ski- og snøsport inkludert skuterkjøring) og testet for EN1385 (vannsport)
Utvikling
«Det er våre støttemedlemmer som har gjort det mulig for oss å utvikle dette produktet. At vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse har vår egen utviklingsavdeling, er helt unikt.»
øreklokkebøylen, sier Magyari.
Og kanskje viktigst av alt: Hjelmen møter alle krav for både klatring, elveredning, ski- og snøskuterkjøring. En redningsmann trenger altså bare denne ene hjelmen.
MANGE HAR BIDRATT
I løpet av utviklingsprosessen har flere fra luftambulansetjenesten vært med og testet prototyper og kommet med innspill for å komme frem til de mest ideelle løsningene. Redningsteknisk rådgiver Stein Møller har vært et viktig bindeledd mot de operative.
Hjelmprodusenten Sweet Protection fra Trysil har mange års erfaring fra bransjen og høster anerkjennelse over hele verden. De tok utfordringen på strak arm.
– Vi skjønte at det kom til å bli vanskelig å pakke så mange egenskaper inn i en enkelt hjelm. Vi har lært mye, som også kan brukes til å beskytte mennesker i andre produkter vi lager, sier designdirektør Ståle N. Møller i Sweet Protection.
– For oss i Sweet Protection har dette prosjektet vært både inspirerende og krevende. Å samarbeide tett med Stiftelsen Norsk Luftambulanse og redningsfolkene har gitt oss en unik mulighet til å utvikle en hjelm som virkelig kan gjøre en forskjell i krevende oppdrag. Vi er svært stolte og ydmyke over å ha fått være med på denne reisen, sier Erik Hegbom, daglig leder i Sweet Protection.
INTERESSE FRA INN- OG UTLAND
Etter hvert som hjelmen begynte å ta form, ble det tydelig at den kunne være nyttig for langt flere enn mannskapene i Norsk Luftambulanse.
Hjelmen for enhver anledning. Industridesigner Gábor Magyari har ledet utviklingen av den nye redningshjelmen.
«Og kanskje viktigst av alt: Hjelmen møter alle krav for både klatring, elveredning, ski- og snøskuterkjøring. En redningsmann trenger altså bare denne ene hjelmen.
– Underveis har vi fått mange gode innspill og tilbakemeldinger fra blant annet Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Redningsselskapet og Norske alpine redningsgrupper. Det viser seg at de også har savnet en lett og praktisk hjelm med mulighet for bruk av *øreklokker, sier Magyari.
I første omgang får alle redningsmennene i Norsk Luftambulanse utdelt hver sin hjelm. Disse første hjelmene mottar stiftelsen som en gave fra Sweet Protection, som et tegn på det gode samarbeidet.
– Det er våre støttemedlemmer som har gjort det mulig for oss å utvikle dette produktet. At vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse har vår egen utviklingsavdeling, er helt unikt – også i et internasjonalt perspektiv. Det gir en veldig fin følelse å kunne bidra med noe som veldig mange har nytte av, sier Gábor Magyari.
Forsker på KI og hjerneslag
Kan kunstig intelligens brukes til å styrke diagnostikk og behandling av hjerneslag utenfor sykehus? Det skal lege og stipendiat Pål Morberg forske på de neste årene.
TEKST VIBEKE BUAN FOTO JON TONNING
Hva forsker du på?
Jeg forsker på hvordan vi kan bruke kunstig intelligens, eller KI, i arbeidet med å styrke diagnostikk og behandling av hjerneslag før pasienten når sykehuset. Enkelt forklart er KI teknologi som brukes til å gjenkjenne mønstre, ta beslutninger, løse problemer og lære av erfaring, omtrent slik mennesker gjør, men basert på data og algoritmer.
I mitt forskningsprosjekt er målet å skape en mer automatisert og datadrevet arbeidsflyt og et tolkningsstøtteverktøy for analyse av CT-bilder utenfor sykehus. Slik kan vi forhåpentligvis bidra til å redusere forsinkelser og dermed begrense skader etter hjerneslag.
Hvordan skal du finne ut av det?
Vi har som mål å utvikle KI-modeller som automatisk analyserer bildedata fra CT-skannere som er plassert i ambulanser.
Prosjektet har tre delprosjekter: Først bruker vi bilder og data som er samlet inn på sykehus for å trene KI-verktøy til å identifisere hjernestrukturer og knytte dem til pasientenes kliniske resultater. Deretter tilpasser vi verktøyene til bruk utenfor sykehus ved hjelp av CT-bilder tatt av slagpasienter i ambulanse. Til slutt tester vi hvordan vi kan integrere dette automatiserte tolkningsverktøyet i slagkjeden utenfor sykehus, med mål om å bedre diagnostikk og behandling av slagpasienter ute i felt.
Hvorfor er dette viktig?
Hjerneslag er en av de vanligste årsakene til alvorlig funksjonshemming og død på verdensbasis, og rask behandling er avgjørende. Ved å forbedre de prehospitale arbeidsprosessene kan vi redusere tiden det tar å gi pasienten riktig behandling. Dette kan bidra til å redde liv, redusere varige skader og gi bedre prognoser for de som rammes.
Basen i Ålesund
Flyr for livet
Mellom Norskehavet, ville fjell og et gigantisk cruiseskip ligger den vakre byen. Med sine 59 000 innbyggere er ikke Ålesund Norges største metropol. Likevel er legehelikopteret her blant de som flyr mest i Norge.
TEKST MARIANNE WENNESLAND FOTO JON TONNING
Basen i Ålesund
Helt propell mellom hav og fjell. Legehelikopteret i Ålesund er av typen Leonardo AW139. Mannskapet samarbeider tett med øvrige nødetater og redningstjenester.
Ålesund
Luftambulanselege Camilla Uhlin
Husebekk (44) har bare sovet fire timer. To pasienter trengte legehelikopter i løpet av natten. Det sto om hjertet og hjernen.
– Vi har mange slike pasienter. Og så får vi en god del oppdrag med kuvøse, i fjellet eller ulykker, sier Husebekk, som er i gang med å gi stafettpinnen videre til kollega Per Kåre Dyrhaug (56).
På medisinlageret går de igjennom hva som må fylles på for at de skal være klare til dyst. Det må de være med 900-1000 oppdrag i året, 2-3 hver dag. Med unntak av kuvøsa, er det meste medisinske utstyret med helikopteret på alle oppdrag.
STØRRELSEN TELLER
– Vi har god plass til å ta med oss mye og til
å jobbe med pasienten. Det gjør det enkelt å samarbeide, for eksempel når vi har med oss nyfødt- eller barneleger. Og så slipper vi å stange hodet i taket, sier Dyrhaug. Mens de fleste andre legehelikoptrene i Norge er fra Airbus, har Ålesund Leonardo AW139. I Nordsjøen frakter slike helikoptre inntil 16 personer, og de kan løfte 6,8 tonn. Med andre ord er de større og sterkere.
– Hvis du lander et av Airbus-helikoptrene våre i hagen når noen griller, så velter du grillen. Men om du lander med det vi har her, finner de ikke grillen igjen, sier pilot Tor Ulvestad (54) med et smil.
– Begge helikoptertypene har sine fordeler. De andre har meier som er bra ved landing på mykt underlag. De kan også lande litt nærmere pasienten i tettbygde strøk. Helikopteret vi har er sterkere og har lengre
Fakta
Basen i Ålesund
I drift siden 1988, ferdig rehabilitert i 2021 etter at Norsk Luftambulanse Helikopter ble operatør i 2018.
Helikopter: 1 Leonardo AW 139
Antall oppdrag per år: 900-1000
Flyr pasienter til blant annet Ålesund sjukehus, Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, Haukeland universitetssjukehus i Bergen og St. Olavs hospital i Trondheim. Pasienter som trenger utblokking i hjertet etter infarkt må flys til Bergen eller Trondheim.
Vaktskifte. Luftambulanselege Camilla Uhlin Husebekk sjekker status på medisinlageret sammen med påtroppende kollega før hun går av vakt. – Vi har mange hjerne- og hjertepasienter. Og så får vi en god del oppdrag med kuvøse, i fjellet eller ulykker, sier hun.
Med nese for medisinsk utstyr. – I dette helikopteret kan vi ta med oss det meste, til og med eget neseblodutstyr, sier luftambulanselege Per Kåre Dyrhaug og ler forhøyd. En liten seier for en som ikke «bare» er anestesilege, men også øre-, nese- og halsspesialist.
«Skipene kommer hit med en landsby på 10 000 mennesker. Mange er eldre og noen blir dårlige. Noen har kanskje spart lenge for å oppleve denne reisen, og for enkelte blir det dessverre den siste.»
rekkevidde. Det passer veldig godt her med de distansene og værutsatte havstrekningen vi står overfor.
MED HJERTET TIL RETTE STADEN – Vi må ofte fly langs kysten til Bergen eller Trondheim, og flyr dit omtrent hver dag. Det er blant annet fordi sykehusene her ikke har PCI-behandling, det vil si utblokkingen som pasienter med hjerteinfarkt trenger, sier Ulvestad.
Hjertepasientene er ikke bare lokalbefolkning. Regionen er et populært reisemål for fjellfolk, vanlige turister og inntil 700 000 cruiseturister i året.
– Skipene kommer hit med en landsby på 10 000 mennesker. Mange er eldre og noen blir dårlige. Noen har kanskje spart lenge for å oppleve denne reisen, og for enkelte blir det dessverre den siste, sier Dyrhaug.
Ett av oppdragene natten før var et hjerteinfarkt. Det er også ett av de fire som kommer inn i løpet av dagen.
HEFTIG NATUR OG SAMARBEID
Mannskapet må også ut på en trafikkulykke, en hjerneblødning og et hjerneslag. Fra slagpasientens hjem til CT-skanneren i Volda tar det bare åtte minutter. I dette landskapet – med fjell, fjorder og øyer –ville bilambulansen brukt 40. Den sparte tiden er viktig for en pasient som mister 2 millioner hjerneceller i minuttet.
– Dette er vanlige oppdrag for oss. Og så
Basen i Ålesund
900-1000 oppdrag i året: – Vi må ofte fly langs kysten til Bergen eller Trondheim, og flyr dit omtrent hver dag. Det er blant annet fordi sykehusene her ikke har utblokkingen som pasienter med hjerteinfarkt trenger, forteller Pilot Tor Ulvestad.
har vi en del tilknyttet industri, kysten og fjellet. Vi som bor her, er veldig glade i fjellene våre! De er vakre, høye, bratte og spisse, og det kreves en viss kompetanse å ferdes der. Mange av de vi hjelper har både det og mye avansert utstyr, sier ledende redningsmann Øivind Kleppe, som er innom basen med bagasjen sin før vaktskiftet neste dag: – Vi tar ofte med oss klatrere fra Norske alpine redningsgrupper, og samarbeider også med redningshelikopteret i Florø. På andre oppdrag har vi med politi med hund til søk, eller et helt lag med redningsdykkere. Samarbeidet er tett og godt her oppe. Vi er ofte de første på stedet. Andre ganger er brannfolk, bil- eller båtambulanse først, og
så møter vi dem. Og noen ganger leverer vi pasienter til ambulanseflyene.
EN KONSTRUKTIV PAUSE
Etter 14 timer med lite hvile og brødskiver i hånda sier luftfartsreglene stopp: Mannskapet må hvile i åtte timer av sikkerhetsmessige årsaker. Dette er strålende nyheter for Floris Bunskoek, Norsk Luftambulanses sjefsingeniør for Ålesunds helikoptertype. Han kom med morgenflyet for å undersøke drivstoffsystemet etter en feilmelding. – Nå slipper jeg stresset i bakhodet om at de kanskje må rykke ut! Da hadde jeg bare kunnet teste litt og tatt ut en ventil. Nå har jeg tid til å erstatte den hvis det trengs,
Fakta Luftambulansetjenesten
Luftambulansetjenesten i Norge er finansiert av staten, nærmere bestemt Luftambulansetjenesten HF som eies av landets fire regionale helseforetak.
Helseforetakene har det medisinske ansvaret, og stiller med luftambulanselegene.
Norsk Luftambulanse
Helikopter er blitt satt til å drifte alle landets 13 legehelikopterbaser. Pilotene og redningsmennene er ansatt hos dem.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten og akuttmedisin utenfor sykehus enda bedre. Dette gjøres gjennom giverfinansiert forskning, innovasjon og kompetanseheving som styrker hele redningskjeden.
I hangaren. Idet den pålagte hviletiden for mannskapet setter inn, hopper sjefsingeniør Floris Bunskoek inn i helikopteret for å gjøre sine undersøkelser.
Påfyll. Vakthavende redningsmann, Andreas Varberg, sørger for at helikopteret er fulltanket.
Utsikt fremfor skjerm: – På andre baser er stolene snudd mot TV-en, men her setter vi oss med kaffen og ser på fjellene og fjorden, sier redningsmann Øivind Kleppe (t.h.). Her med Tor Ulvestad og Per Kåre Dyrhaug.
sier han fornøyd, og understreker at pasientene i området er godt ivaretatt:
– Her er det god backup når mannskapet hviler: Legehelikopteret i Førde og på Dombås er kun 35 minutter unna. I tillegg har vi ambulansetjenesten og redningshelikopteret.
DEN BESTE BASEN?
Endelig kan mannskapet hente seg inn på basen. Den er ikke bare optimalisert for oppgavene de skal løse, men også for å være på vakt 24 timer i døgnet i opp til en uke av gangen. For å sikre det var både Ulvestad og baseleder Harald Jøsendal med på utbyggingen og renoveringen som sto ferdig i 2021.
– Soverommene er nå så støyisolerte at redningshelikopteret kan lande utenfor uten at noen våkner. I tillegg kan hver og en velge den temperaturen og lysmengden de sover best i, sier Jøsendal, noe Ulvestad er takknemlig for.
– Jeg merker stor forskjell på søvnkvaliteten før og nå, og tenker det er viktig for flysikkerheten.
Mannskapet har også eget treningsrom, kjøkken for felles kokkelering og måltider, og en stue med fantastisk utsikt.
– På andre baser er stolene snudd mot TV-en, men her setter vi oss med kaffen og ser på fjellene og fjorden. En gang så jeg faktisk hval, forteller Kleppe.
Ingen av dem er sikre på at det stemmer, det som sto i Akuttmagasinets forrige basesak hvor kollegaene i Førde hevdet å ha den beste basen. De mener Ålesund er en god konkurrent:
– Vi som jobber her er veldig glade i basen vår, og i naturen og menneskene her. En ting er i alle fall sikkert: Vi har den beste utsikten! avslutter Ulvestad.
«Vi som jobber her er veldig glade i basen vår, og i naturen og menneskene her. En ting er i alle fall sikkert: Vi har den beste utsikten!»
Støttespillere
Odd Fellow har samlet inn over 10 millioner
Landssaken hvor Odd Fellow
Ordenen støtter stiftelsens arbeid for raskere og bedre behandling av hjerneslag passerte i sommer hele 10 millioner kroner innsamlet. Og stadig mer kommer inn.
TEKST
OG FOTO ERLAND KROKEN
Tusen, tusen takk! Dere gjør en helt utrolig innsats slik at vi kan jobbe for bedre og raskere behandling for alle som rammes av en av de store folkesykdommene i Norge.
Det var en ydmyk generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Stephen J.M. Sollid, som sa dette fra talerstolen under Norsk Odd Fellow Akademi på Sundvollen i juni.
HELIKOPTER PÅ BESØK
I salen satt over 320 representanter fra hele landet, som også fikk oppleve at utviklingshelikoptret fra stiftelsen landet utenfor med lederen av ordenen, Stor Sire Geir Småvik, ved siden av piloten.
Generalsekretæren ønsket å være tydelig på at støtten som loger over hele landet bidrar med, er helt avgjørende i et slikt prosjekt.
– Det vi jobber med her er virkelig helseutvikling og nybrottsarbeid. Det tar tid og er svært kostnadskrevende. Vi tør ikke si nøyaktig når vi har en CT
Takket forsamlingen. Generalsekretær Stephen J.M. Sollid understreket hvor viktig støtten fra logene er for stiftelsens forsknings- og utviklingsarbeid.
til testing i et helikopter, men dere skal vite at denne landssaken er et viktig bidrag for å lykkes, sa Sollid og fikk applaus fra en engasjert forsamling.
Norsk Odd Fellow Akademi er et årlig arrangement hvor ressurspersoner i ordenen samles for å få og dele kunnskap, skape engasjement og ikke minst styrke den sosiale siden.
LEDEREN VED «SPAKENE»
Lederen for Odd Fellow Ordenen, Geir Småvik, syntes det var en fantastisk opplevelse og få sitte på foran i cockpit og oppleve et legehelikopter på nært hold. Det var en oppglødd leder som stod foran forsamlingen.
– Nå skjønner jeg virkelig hvorfor dette er så viktig. Tenk dere hva Norsk
Luftambulanse bidrar med i samfunnet vårt, og har gjort i mange år, sa han og fortsatte.
– De har stått på barrikadene for å drive luftambulansetjenesten fremover i alle år. Og nå skal vi, Odd Fellow Ordenen, være med på å løfte denne tjenesten enda høyere. Vi har akkurat samlet inn 10 millioner kroner, la oss gjøre en skikkelig innspurt og få inn ytterligere midler, sa Småvik med høy stemme.
Generalsekretær Stephen J.M. Sollid minnet alle på viktigheten av hele prosjektet.
– Hvert år er det cirka 12 000 som rammes av hjerneslag. Dette arbeidet kan få store positive konsekvenser, sa han avslutningsvis.
Vil løfte luftambulansen.
Høsten 2023 valgte Odd Fellow Ordenen at landssaken skulle gå til stiftelsens arbeid med raskere og bedre behandling av hjerneslag, og det hårete målet om å få en CT i et helikopter.
På Sundvollen var noen av deres nesten 20 000 medlemmer fra 281 loger samlet og fikk besøk av utviklingshelikotperet.
Leder for ordenen, Geir Småvik (i midten nederst), var svært fornøyd med å få oppleve et legehelikopter på nært hold.
Støttespillere
Rebekka-søstrene på Strømmen legger breisida til
De har allerede passert sitt mål for innsamlingsarbeidet til landssaken. Med stor innsats samler søstrene inn midler til Norsk Luftambulanse og prosjektet om å få CT i helikopter.
TEKST OG FOTO: ERLAND KROKEN
De er godt i gang med landssakarbeidet, Rebekkalogen på Strømmen. Overmester Vigdis Buskerud Sømhovd og eks-overmester
Anne-Marit Søraa trekker i trådene i en svært aktiv loge hvor målet er å få inn enda mer penger til saken. Vel 9000 av den norske Odd Fellow Ordenens nesten 20 000 medlemmer er kvinner. De møtes i Rebekkaloger over hele landet. Søstrene er på samme måte som brødrene sammensluttet i lokale separate loger. De arbeider hver for seg med samme formål, motto, lover og regler. Alle logene er i full gang med innsamlingsarbeidet til landssaken.
LANDSSAKEN BERØRER MANGE – Landssaken vi nå jobber for, å støtte
hjerneslagsarbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse og målet om å få en CT inn i et helikopter, er noe som virkelig berører mange. Dette er en flott sak å støtte, og gir også ordenen viktig synlighet, sier Vigdis. Det er Anne-Marit helt enig i. Vi treffer de to sentrale damene fra Rebekkaloge nummer 63, Sinceritas utenfor det staselige Odd Fellow-huset på Strømmen. Begge har lang fartstid i ordenen og har hatt verv i alle år. – Det gir så mye å være med i denne organisasjonen, og vi har plass til flere medlemmer, smiler Anne-Marit. I det flotte huset langs Gamle
Vil hjelpe hjerneslagpasienter. Vigdis Buskerud Sømhovd (til venstre) og Anne-Marit Søraa i Odd Fellow syns det er viktig å støtte landssaken.
Strømsvei holdes alle møtene. Ordenen overtok huset etter IOGT i 2007 og satte da i gang en storstilt renovering, i all hovedsak på dugnad. Huset driftes som en stiftelse. I tillegg til Rebekkalogen, er det to herreloger. Totalt er de over 220 medlemmer som bruker huset jevnlig.
GODE RESULTATER
Begge er svært glade for gode resultater og tilbakemeldinger for landssaken.
Strømmen-logen er allerede langt foran målet de har satt for innsamlingen.
– Jeg tror det er mange som kjenner noen som er rammet av hjerneslag, og det gir nok utslag på resultatet av innsamlingsarbeidet vårt. De er så gode, smiler Vigdis.
Logen ligger per mai allerede 66 prosent foran målet.
– Og mer skal det bli fra oss, vi har planer utover høsten, avslutter de to blide damene.
Fakta
Rebekkaloger:
Logene til kvinnelige medlemmer av Odd Fellow Ordenen. I ordenssammenheng sier man søstre og brødre.
Rebekkainstitusjonen ble innstiftet i 1851 i USA. I 1909 ble den første Rebekkaloge i Norge instituert i Kristiania.
Styrket akuttberedskapen under Arctic Race
Stiftelsen Norsk Luftambulanse stilte med medisinsk beredskap da 18 lag konkurrerte i verdens nordligste sykkelritt.
Arctic Race of Norway ble arrangert i Troms fra 7. til 10. august. Med store avstander og begrensede ressurser i området, er det viktig å ha solid beredskap på plass.
– Skulle det oppstå hendelser under rittet, kan vi bistå med akutthjelp, tilsyn og transport. I tillegg er dette en flott arena for å møte folk og vise frem arbeidet vårt, sier
Stephen J.M. Sollid, generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Rittet startet i Kvæfjord og gikk blant annet via Harstad, Sørreisa og Senja, før det ble avsluttet i Tromsø. I løpet av fire dager tilbakela syklistene over 660 kilometer. Sykkelrittet samlet titusener av tilskuere langs løypa.
For sjette år på rad stilte stiftelsen med medisinsk beredskap, med to ambulanser og én legebil bemannet med anestesilege.
– Vi er veldig glade for å ha Norsk Luftambulanse med på laget. Det kan oppstå ulykker i et sykkelfelt, og da er det betryggende å ha de beste på akuttberedskap, slik at hjelpen kommer raskt frem, sier daglig leder Knut-Eirik Dybdal i Arctic Race of Norway.
25 506 kroner fra Flügger-andelen
Mange har sagt «Stiftelsen Norsk Luftambulanse» når de har handlet maling og verktøy i en Flügger-butikk. Da får de nemlig 20 prosent ekstra rabatt. I tillegg gir fargehandelen 5 prosent til stiftelsens arbeid. For fjoråret ble dette hele 25 506 kroner.
Flügger har vært på markedet i over 125 år og er kjent for sine kvalitetsprodukter. Ideen bak denne andelen er det Steffen Kristian Eide i selskapet som står bak. Rundt 1000 idrettslag og ideelle organisasjoner er med på ordningen. – I tillegg til at kundene får ekstra rabatt på produktene våre, synes vi det er en fin måte å bidra til samfunnet på. Alt du trenger å gjøre er å si «jeg ønsker å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse», når du handler hos oss.
Støttespilleren
Stiftelsen Norsk Luftambulanse støttes av 300 000 privatpersoner og 3500 bedrifter rundt om i vårt langstrakte land. Her møter du en av dem.
«Å bidra til raskere og bedre medisinsk hjelp er noe alle heier på.»
LINDA MERETHE
ENGAN
Bor: Røsvik, utenfor Fauske
Yrke: Kundesjef hos Polar Kraft AS Familie: Gift og tre voksne barn, snart bestemor til to
Hun leder det som er kåret til Norges beste kundeservice i strømbransjen, og snakker hver dag med kunder som ønsker å støtte stiftelsen gjennom Luftambulansestrøm. Da går ett øre av hver kilowattime til stiftelsens ideelle arbeid via strømfakturaen.
Hva synes kundene du snakker med om Luftambulansestrøm?
Det handler helt klart om å velge med hjertet, gjøre en liten forskjell. Vi har kunder over hele landet, mange av dem i Nord-Norge. Å bidra til raskere og bedre medisinsk hjelp er noe alle heier på.
Polar Kraft er kåret til å ha strømbransjens beste kundeservice i 2024 og 2025. Hva er hemmeligheten?
Det handler om å være tilgjengelige, i alle kanaler. Kundene våre snakker med mennesker som har høy kompetanse og som kjenner strømmarkedet.
Har du opplevd å være først til en ulykke?
Datteren vår var med i en alvorlig snøscooterulykke for ti år siden i Sverige. De traff en godt gjemt stein, og ble kastet rundt. Heldigvis fikk vi tak i hjelp selv om vi var i et øde område. Jeg er imponert over hjelpemannskap og ambulansepersonell. I dag er jeg ekstra opptatt av at alle må Hjelp 113-appen på telefonen sin.
Hva gjør du når du ikke jobber?
I tillegg til familie og venner, er jeg med i en revygruppe og synger i kor. Og så elsker jeg å reise.
Følger du med på hva Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber med?
Absolutt. Det er ikke bare på grunn av jobben. Spennende å følge med på alle prosjektene.
TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN
Røsvik
Støtt oss
Vår ambisjon er å bringe den beste hjelpen raskest mulig til pasienten. Din gave kan bidra til dette arbeidet.
Giengave tillivsviktig forskning
Besøk nettbutikken vår
Her finner du gaver til alle anledninger som for eksempel bursdag, jubileum eller jul.
Gå inn på: norskluftambulanse.no/nettbutikk/
Kontonummer for gaver: 1617 20 74689
Vipps: 2113 (valgfritt beløp), skriv «gave» i meldingsfeltet.
SMS:
Kodeord GAVE til 2113 (200 kr)
Minnegave
En gave i den avdødes navn er en fin og verdig siste hilsen. Ved å gi en minnegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar du til å gjøre en forskjell.
Gi en minnegave til kontonummer 1617 20 74689 eller Vipps til 2113.
Minnegaven må merkes med avdødes navn, samt navn på pårørende.
Snakk med Erland om bedriftsstøtte
Vi samarbeider med mange små og store bedrifter over hele landet. Mange støtter oss med et årlig beløp. Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv.
Se norskluftambulanse.no/ bedrift eller send e-post til: erland.kroken@ norskluftambulanse.no
Arv som lever videre
Mange mennesker finner glede i å vite at de etterlater seg en arv som vil fortsette å hjelpe andre.
Dersom du ønsker mer informasjon om testament, fremtidsfullmakt og testamentariske gaver sender vi deg gjerne vår gratis brosjyre.
Du kan også få hjelp fra vår advokat som kan gi deg gratis rådgivning dersom du ønsker å tilgodese Stiftelsen Norsk Luftambulanse i ditt testament.
Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål: Telefon: 64 90 43 00 E-post: testament@ norskluftambulanse.no
Eller les mer og bestill brosjyren på nett: norskluftambulanse.no/ testament
STØTT VÅRT ARBEID
Gi et bidrag og få neste års kalender
Hvert eneste år gir tusenvis av privatpersoner og bedrifter et ekstra bidrag og får vår flotte kalender som takk.
Det gir livsviktige inntekter til vårt ideelle arbeid.
Kalenderen har store, flotte bilder og fine ruter til å skrive inn egne aktiviteter.
Gi et bidrag i dag.
Returadresse
Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby
Sammen med kalenderen får du et praktisk handlenett. Handlenettet er i størrelse 40 x 37 cm og er laget av resirkulert polyester. Nettet har en praktisk innerlomme, som også kan benyttes til å pakke sammen nettet.
Gi et bidrag i dag! norskluftambulanse.no/kalender eller skann QR-koden
