Stiftelsen Norsk Luftambulanse - Akuttmagasinet 02 2025
Akuttmagasinet
ANSVARLIG UTGIVER
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
ANSVARLIG REDAKTØR
Stephen J.M. Sollid
REDAKTØR
Rolf Magnus W. Sæther
REDAKSJON
Erland Kroken
DESIGN Spoon Agency
TRYKK
Ålgård Offset
OPPLAG
298 000
FORSIDE
Illustrasjon: Berit Sømme
Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Stiftelsen Norsk
Luftambulanse er en ideell organisasjon som støttes av 300 000 privatpersoner og 3500 bedrifter.
Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell.
Vi representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus.
Norsk Luftambulanse
Helikopter er vårt datterselskap. De er operatør på alle landets 13 luftambulansebaser
med helikopter, og flyr legehelikoptrene på oppdrag fra staten.
Selskapet er også operatør på alle fire baser for legehelikopter i Danmark.
Norsk Luftambulanse
Teknologi er et datterselskap som utvikler og leverer teknologiske løsninger og systemer til luftambulansetjenesten, blant annet Hjelp 113-appen. Selskapet drifter også basebyggene ved fem av landets legehelikopterbaser.
Norsk Luftambulanse Fly er et datterselskap som er opprettet for å gjøre
ISSN
2704-114X
MARKEDSAVDELINGEN
Telefon: 64 90 43 00
E-post: post@norskluftambulanse.no
Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo
Norsk Luftambulanse i stand til å være operatør for ambulansefly, dersom dette blir aktuelt.
Vi eier også 85 prosent av Ambulanseforum. Dette er et fritt og uavhengig digitalt fagtidsskrift. Tidsskriftet har siden starten i 1975 vært en arena for å drive utviklingen av ambulanse- og redningstjenesten i Norge framover.
Alle de fire datterselskapene er virkemidler for å oppnå vårt formål: Å fremme avansert prehospital akuttmedisin.
Selskapene drives i henhold til stiftelsens ideelle formål, og tar derfor ikke ut profitt. Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse leder an i utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette.
Vår forskning og utvikling redder liv.
Du er viktigere enn du tror
Vi er heldige som bor i et land som tilbyr likeverdige helsetjenester til alle.
Når det skjer en trafikkulykke, kommer blålysetatene til unnsetning så raskt de kan.
Når noen blir tatt av et snøskred, rykker frivillig og profesjonell redningstjeneste ut for å søke etter og redde de skredtatte.
Når et hjerte plutselig stopper, kan ambulanse og luftambulanse gi avansert livreddende behandling og frakte pasienten til sykehus.
Men selv den beste og mest avanserte hjelpen har ingen verdi hvis ingen ringer nødnummeret 113 når liv og helse står i fare. Den har ingen verdi hvis ingen sjekker om den bevisstløse trafikkskadde puster. Den har ingen verdi hvis ingen starter med hjerteog lungeredning på hjertestanspasienten. Den har ingen verdi hvis ingen begynner å lete etter og grave frem de skredtatte.
Når liv og helse er truet, er én person viktigere enn alle andre, nemlig du. Du som er den første til en ulykke, du som er nærmest når noen blir alvorlig syk.
En fersk spørreundersøkelse fra Norstat viser at 58 prosent ikke ser på seg selv som en del av akuttberedskapen i Norge.
Denne oppfatningen ønsker vi å endre.
I årets Akuttaksjon har vi derfor valgt slagordet «Det starter med deg».
Vi vil at du skal vite at du er en helt uunnværlig del av Norges akuttmedisinske beredskap. Hjelpen som gis i løpet av de første ti minuttene, kan være langt mer viktig enn hjelpen på sykehuset de neste ti dagene.
Vi ønsker å hjelpe deg til å føle deg rustet til å utføre grunnleggende, livreddende førstehjelp når noe akutt skjer. Til å varsle 113 når liv eller helse er truet.
Men selv om du er godt forberedt, kan det være uhyre tøft å oppleve en nødsituasjon. Det har selv jeg erfart etter mange år som luftambulanselege. I ettertid sitter mange førstehjelpere igjen med ubesvarte bekymringer, og noen opplever søvnvansker, angst og mye mer. Derfor er det opprettet et nasjonalt oppfølgingstilbud til personer som har vært til stede eller utført førstehjelp på en bevisstløs person.
På side 6-11 får du møte to som oppsøkte hjelp etter å ha opplevd at en person som sto dem nær fikk hjertestans.
Husk å ta vare på hverandre. Jeg vil ønske deg og dine en trygg og fin påske!
Stephen J.M. Sollid Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse
AKUTTAKSJONEN
01 . -30. a pril 2025
Akuttaksjonen
Arrangeres av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i hele april.
Aksjonen skal bidra til å styrke Norges helseberedskap ved å gjøre befolkningen beredt og kompetent til å bidra når liv eller helse er i fare.
Les mer om aksjonen på norskluftambulanse.no/akuttaksjonen
Slik kan du bidra til å redde liv
Er du trygg i en nødsituasjon?
Ta vårt nettkurs i livreddende førstehjelp. Det er gratis og kan gjennomføres når det passer deg. Du finner det på norskluftambulanse. no/akutt-abc.
Last ned appen Hjelp 113
Da er du klar til å varsle når ulykken rammer deg eller en av dine nærmeste.
Ansvar for en hjertestarter?
Sørg for at den er registrert på nettsiden hjertestarterregister.113.no
Lag din egen nødplakat
På norskluftambulanse.no/ nodplakat kan du lage din egen nødplakat. Den gir deg oversikt over alle nødnumrene, koordinatene der du er og en oversikt over hvilke symptomer du alltid skal ta på
alvor. Den er gratis og kan henges opp hjemme, på hytta, jobb og andre steder du oppholder deg.
Følg oss på sosiale medier
Følg Stiftelsen Norsk Luftambulanse på Facebook og Instagram. Lik og del, slik at budskapet vårt når ut til flest mulig. Det kan redde liv.
Ingen å miste
IKKE LENGER ALENE
I ti kaotiske og intense minutter måtte Sindre og Eirin redde livet til kona og venninnen. I tiden etter trengte de selv hjelp.
TEKST: LASSE LØNNEBOTN FOTO: THOMAS T. KLEIVEN
Ingen å miste
Tiden etterpå. Mye takket være gode oppfølgingssamtaler, er livet i dag lettere for førstehjelperne Sindre Lande og Eirin Årikstad (t.h.) etter at Sindres kone, Kristine (t.v.), fikk hjertestans etter lek i en gymsal.
Det var en nydelig sommerdag som plutselig ble et mareritt. To vennefamilier skulle tilbringe noen deilige feriedager sammen på Bryne, der planen var å grille, bade og kose seg. Men først skulle de få en rundtur på skolen der den ene familiefaren, Andreas Årikstad, var blitt rektor. De avsluttet seansen med en fotballkamp i gymsalen: Voksne mot barn. Innsatsen var stor, prestisjen enda større. – Etter en stund var Kristine borte, men jeg tenkte at hun var på toalettet, sier Sindre Lande (46), Kristines ektemann. Nå sitter han hjemme i familiens hus i Heggedal, ved
«Før jeg begynte, ropte jeg: «Jesus, hjelp oss!» Det ga meg styrke, for jeg er kristen og tror at Gud vil hjelpe oss når vi ber om det.»
EIRIN, VENNINNE
siden av Kristine og venninnen, Eirin Årikstad (44).
Noen minutter senere var fotballkampen over. De skrudde av lyset i gymsalen og gikk ut i gangen. Der fant de Kristine liggende på gulvet, livløs og blek.
– Jeg fikk helt sjokk av synet, og merket at pulsen steg fort, sier Sindre.
En hendelse åtte år før kom brått tilbake. Da fikk Kristine hjerteinfarkt som 35-åring. Siden ble hun utskrevet fra sykehuset med konklusjon om at det var en engangshendelse etter et svangerskap. I årene etter var tilstanden stabil, men Sindre bar likevel på en indre uro.
«JESUS, HJELP OSS!»
På denne augustdagen for 1,5 år siden var det som om tiden sto stille. Eirin satte seg ved siden av Kristine og kjente etter puls, men fant den ikke. Så begynte kaoset. Andreas ringte 113 og Eirin startet med hjertekompresjoner. Hun husket hva hun hadde lært på førstehjelpskurs: Stiv av armene, trykk hardt, aldri stopp. Men kjente også på frykten for å gjøre feil og påføre større skade.
– Før jeg begynte, ropte jeg: «Jesus, hjelp oss!» Det ga meg styrke, for jeg er kristen og tror at Gud vil hjelpe oss når vi ber om det, forteller Eirin.
Like etter ropte Sindre til Eirin: «Fortere,
15. august, 2023. En hyggelig rundtur på en skole endte dramatisk. Både ambulanse og legehelikopter ble tilkalt.
fortere, mye fortere!» Han bidro med munntil-munn, og de jobbet raskt og effektivt som et team, men snart veltet både blod og oppkast fra Kristine. 113-sentralen var med på video og ga instrukser.
Ti minutter etter var brannvesenet på plass, og mannskapet fikk hjertet i gang med hjertestarter. Like etter ankom en ambulanse og deretter et legehelikopter. Redningsmannskapene holdt på i cirka en halvtime, før de tok sjansen på å frakte henne til Stavanger Universitetssykehus (SUS). Ambulansen suste av sted, mens Sindre tok plass i brannbilen like bak. De neste dagene var uvissheten stor.
Ingen å miste
Takknemlige. Både Eirin og Sindre har nytt godt av tilbudet om oppfølgingssamtaler for førstehjelpere.
INGEN TILBUD – FØR
NÅ
I mange år ble førstehjelpere overlatt til seg selv etter at pasienten var hentet av helsepersonellet. Tusenvis av mennesker som har utført hjerte- og lungeredning har blitt stående igjen alene – ofte med skrekkfylte bilder på netthinnen.
Søvnvansker, flashbacks, vekttap, angst, konsentrasjonsvansker og redusert arbeidskapasitet er noen av reaksjonene til førstehjelpere, ifølge en studie utført ved Helse Stavanger. Mens kvalifisert legepersonell rutinemessig får tilbud om samtaler etter alvorlige ulykker, har ikke førstehjelpere fått det samme. I 2020 tok Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest
«Hvordan vil det gå med henne?
Risikerer hun hjerneskade? Er det min feil som ikke utførte førstehjelpen godt nok?»
SINDRE, EKTEMANN
(RAKOS) ved SUS ansvar og opprettet det første tilbudet til førstehjelpere. Siden er det blitt utvidet til sykehus over hele landet. – Hjelpen som gis i løpet av de første ti minuttene er langt mer viktig enn hjelpen på sykehuset de neste ti dagene. Derfor er den innsatsen som førstehjelperen gir aller viktigst, forteller Anna Moe Øvstebø, prosjektleder for «Oppfølging av førstehjelpere». Stiftelsen Norsk Luftambulanse er med og finansierer Øvstebøs forskning om førstehjelpere.
– Det er ofte dramatiske inntrykk som førstehjelpere trenger å bearbeide. Det kan være bildet av ektemannen din som lå med stirrende øyne, trafikkulykken der de
HELE NORGES NØD-APP
I appen «Hjelp 113» er alle nødnumrene samlet på ett sted. Appen har også et kart som viser hvor nærmeste hjertestarter er. Skann koden med mobilkameraet ditt og last ned appen i dag.
Foregangsland. – Norge er først i verden med å følge opp førstehjelpere systematisk, sier Anna Moe Øvstebø, prosjektleder for «Oppfølging av førstehjelpere».
skadde hadde åpne bruddskader eller gispet etter pusten. I tillegg er det lukter og lyder. Sånt er ikke enkelt å legge bak seg, sier Øvstebø.
– Hvilke reaksjoner er mest vanlige?
– Cirka halvparten av førstehjelperne fungerer ikke normalt i hverdagslivet etterpå, og én av tre får nedsatt arbeidsevne. Flere forteller at de er konstant på vakt mot nye hendelser, mens andre opplever tomhet og ensomhet, sier Øvstebø.
I dag sender de fleste nødsentraler ut tekstmelding til førstehjelpere med tilbud om oppfølging.
– Det skjer rundt ti hjertestanser, to selvmord og en rekke alvorlige ulykker og
«Det kan oppleves annerledes hvis utfallet er positivt. Men selv da kan opplevelsen være brutal. Selv om kona di overlevde, trodde du at hun skulle dø.»
ANNA MOE ØVSTEBØ, FORSKER
hendelser hver dag i Norge. Det blir mange førstehjelpere i løpet av ett år.
– Er reaksjonene annerledes for førstehjelpere som bidrar til å redde et liv?
– Det kan oppleves annerledes hvis utfallet er positivt. Men selv da kan opplevelsen være brutal. Selv om kona di overlevde, trodde du at hun skulle dø. Og sanseinntrykkene kan være krevende å bære videre på.
– Hva sier dere til førstehjelperne?
– At de har gjort en utrolig viktig innsats – uansett hva utfallet blir. Det er vanlig å få skyldfølelse og tro at de skulle gjort mer, men vanligvis dør de som får hjertestans utenfor sykehus. Det er ikke
Ingen å miste
«Jeg kviet meg, men det hadde jeg ikke trengt. Det var veldig nyttig å få den samtalen, og det er utvilsomt et viktig tilbud. Det var spesielt godt å få bekreftet at hendelsen var slik jeg opplevde den, og at handlingene mine var riktige.»
EIRIN, VENNINNE
førstehjelperens feil, men skyldes vanligvis at ingen var i nærheten da hjertestansen skjedde, at det tok tid før helsepersonell kom eller svak helse hos pasienten. Det vesentlige er at 400 personer overlever hjertestans utenfor sykehus hvert år –i stor grad takket være førstehjelpere. Øvstebø fortsetter:
– Folk forteller sterke og dramatiske historier. Men når de får snakket ut om
opplevelsene, er det en lettelse. Vi er først i verden med å følge opp førstehjelpere systematisk i det offentlige helsevesenet, og nå har vi også startet en internasjonal samarbeidsgruppe.
TOK KONTAKT TRE DAGER ETTER
I flere dager etter konas hjertestans, tenkte Sindre: «Hvordan vil det gå med henne? Risikerer hun hjerneskade? Er det min feil som ikke utførte førstehjelpen godt nok?» – Hodet var fullt av dystre tanker. Legene var heller ikke særlig optimistiske.
Etter et døgn i koma på sykehuset i Stavanger, hentet et legeteam henne med helikopter til Oslo. Nesten fire dager etter hendelsen, lørdag 19. august 2023, våknet hun på Rikshospitalet.
– Jeg så på datoen at det var konfirmasjonsdagen til nevøen vår, og jeg visste at vår eldste sønn skulle til reguleringstannlegen mandag. Da lurte jeg på hvem som hadde tullet med meg. Jeg husket ingenting fra de siste dagene, sier Kristine.
Sindre smiler ved siden av henne i sofaen.
– Da pustet vi lettet ut og skjønte at faren
Her kan førstehjelpere få hjelp
Har du vært vitne til eller utført førstehjelp – eller kjenner en som har vært det? Mange sliter etter å ha hjulpet mennesker som har vært utsatt for ulykker eller plutselig hjertestans. Hendelsen kan prege førstehjelperen i lang tid etterpå.
Ring telefonnummeret 02415 og få tilbud om samtaler med et erfarent helsepersonell for å bearbeide opplevelsene. Tilbudet er gratis og tilbys over hele landet, og helsepersonellet har taushetsplikt. Oppfølgingen bidrar også til forskning som skal kartlegge førstehjelperens etterreaksjoner over tid. Deltakelse i forskningen er frivillig.
Til sammen har ca. 700 personer benyttet seg av tilbudet hittil.
Les mer på 02415.no.
var over. Hun var seg selv igjen. Personalet på intensivavdelingen var lettet og glade.
Før hjemreise fikk Kristine operert inn en ICD (hjertestarter og pacemaker). Likevel var Sindre fremdeles bekymret.
– Jeg trengte all hjelp jeg kunne få. Jeg hadde angst og fryktet at noe skulle skje igjen. Jeg sa til helsepersonellet at jeg ikke vil ha Kristine mer enn 100 meter unna sykehuset.
Han fikk utdelt en brosjyre: «Oppfølging av førstehjelpere». To uker etter hendelsen hadde han den første samtalen.
– Jeg fikk snakke ut mens de noterte.
Deretter fikk jeg svar på de spørsmålene jeg hadde, og siden ble det to samtaler til. Det gjorde godt, jeg merket at redselen gradvis ble borte, sier han.
Senere den høsten videresendte han sine anbefalinger til Eirin.
– Jeg kviet meg, men det hadde jeg ikke trengt. Det var veldig nyttig å få den samtalen, og det er utvilsomt et viktig tilbud. Det var spesielt godt å få bekreftet at hendelsen var slik jeg opplevde den, og at handlingene mine var riktige, sier Eirin. Sindre nikker. I etasjen under hører vi familiens tre barn som leker.
– Det er et bra og nyttig tilbud som kan anbefales til andre som havner i en førstehjelpssituasjon. Nå kan jeg fortelle folk hva som skjedde med Kristine, med alle grufulle detaljer, uten at jeg får en reaksjon.
«Det er et bra og nyttig tilbud som kan anbefales til andre som havner i en førstehjelpssituasjon.»
SINDRE, EKTEMANN
Nødanrop
Hjelp 113-appen fyller 15 år
Dette er nytt
Visste du at Hjelp 113 kan vise deg veien til nærmeste legevakt? Dette er bare en av flere nyttige funksjoner i appen.
TEKST OG FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHER
Hjelp 113-appen ble lansert i mars i 2010 og har blitt lastet ned over 2,75 millioner ganger. Som 15-åringer flest, har den vokst og utviklet seg. I starten kunne du ringe det nasjonale
nødnummeret 113, men snart kom også numrene til brann (110) og politi (112) med.
De tre nødnumrene er selvsagt de aller viktigste, men for en stund siden dukket det opp en knapp som heter «Viktige nummer» oppe til venstre på
skjermen. Når du trykker på denne knappen, får du mulighet til å kontakte andre viktige instanser. Det kan være nyttig i situasjoner som ikke er akutte. – Vi ser at det er nyttig for folk å ha viktige numre samlet på ett sted. Dermed slipper man å bruke unødig tid på å søke seg frem til riktig telefonnummer, særlig i en stresset situasjon. Det sparer tid og gir innringer en trygghet, sier prosjektleder Mats Callisen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
FINN NÆRMESTE
HJERTESTARTER
På kartet i appen kan du også se oversikt over alle hjertestartere som er registrert i Hjertestarteregisteret. Det kan være avgjørende i en akutt situasjon.
Vet du om en hjertestarter som ikke vises på kartet? Se hvordan du registrerer den på hjertestarterregister.113.no
HVOR ER LEGEVAKTA?
Den nyeste funksjonen i Hjelp 113appen er at du kan se posisjonen til alle legevaktene i Norge, med åpningstider, veibeskrivelse og kontaktinfo. Dette vil du kunne se på det samme kartet som har oversikt over hjertestartere, dersom du først trykker på krysset som symboliserer legevakt til høyre på skjermen.
– Vi håper at denne funksjonen skal gjøre det raskere og enklere å finne frem til korrekt legevakt for eksempel når man er på ferie på ukjente steder, sier Callisen.
VÆR FORBEREDT
I appen «Hjelp 113» er alle nødnumrene samlet på ett sted. Appen har også et kart som viser hvor nærmeste hjertestarter og legevakt er. Skann koden med mobilkameraet ditt og last ned appen i dag.
Dette finner du nå i Hjelp 113-appen:
Legevakt
116 117
Du bør ringe nærmeste legevakt dersom det ikke er akutt, men likevel så kritisk at du ikke kan vente til du får kontakt med fastlegen i åpningstiden. Er det akutt og står om liv, skal du ikke nøle med å ringe 113.
Oppfølging av førstehjelpere 02415
Har du deltatt i livreddende førstehjelp og trenger noen å snakke med? Da kan du få oppfølging av Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS). De gjennomgår hendelsen sammen med deg og kan svare på spørsmål. Tilbudet er gratis, og de har taushetsplikt.
Politiet
02800
Dersom det ikke er en nødsituasjon, men du likevel ønsker å kontakte politiet, kan du ringe sentralbordet på 02800. Politiets telefon er bemannet hele døgnet.
Giftinformasjonen 22 59 13 00
Dersom du tror du har fått i deg – eller på annen måte vært i kontakt med – noe som er giftig, kan Giftinformasjonen gi gode råd om behandling og videre oppfølging. Dersom du mistenker at du har alvorlige symptomer, bør du heller ringe 113.
Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123
Trenger du noen å snakke med, og å få råd og veiledning i en vanskelig tid? Hjelpetelefonen er Mental Helses gratis døgnåpne telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym og de har taushetsplikt. På nettsidene til Rådet for psykisk helse finnes oversikt over flere steder du kan henvende deg: psykiskhelse.no/
Veitrafikksentralen 175
Veitrafikksentralen tar imot tips om trafikkfarlige situasjoner, for eksempel gjenstander i veien, oversvømmelse, bilstans eller skade på vei og skilt. Alvorlige hendelser og viltpåkjørsler må meldes til politiet.
Alarmtelefonen for barn og unge 166 111
Barnevernets døgnåpne tjeneste svarer barn og unge som er utsatt for ulike former for omsorgssvikt, som har behov for bistand på grunn av egen risikoatferd eller strever med vanskelige tanker eller følelser. En gratis tjeneste der du kan henvende deg anonymt.
Hjelp 113-appen vet hvor du er
Når man ringer nødnummeret fra appen, vil posisjonen din automatisk sendes til 113sentralens kartsystemer (dersom du har godtatt innsending av posisjon fra ditt telefonnummer). Posisjonen sendes flere ganger, slik at nøyaktigheten blir så god som mulig.
Dersom du ikke ringer fra Hjelp 113-appen, vil 113-sentralen vanligvis likevel motta posisjonen din fra mobilen (via AML, Advanced Mobile Location).
Med Hjelp 113-appen kan du enkelt se hvor på kartet du befinner deg. Øverst på skjermen kan du se koordinatene for din posisjon. Dersom posisjonen ikke kommer frem til 113-sentralen, kan du lese opp koordinatene for dem.
Det kan være lurt å åpne Hjelp 113-appen og bli kjent med de ulike funksjonene, samt hvor de nærmeste hjertestarterne befinner seg. Da er du forberedt når noe skjer.
Hvis det står om liv og helse: Ikke vent og se,
ring 113.
Når skal du ringe 113?
12:01
12:01 :01
Når skal du ringe fastlegen?
Hvis du er syk, men kan vente noen timer eller dager.
Når skal du ringe legevakt?
Hvis du er så syk eller skadet at du ikke kan vente på time hos fastlegen din.
Ring legevakt 116117. Det er gratis å ringe.
Tilstander der det kan være fornuftig å ta kontakt med legevakten:
Høy feber – særlig hos barn
Moderate pustevansker
Når skal du ringe 113?
Når det er akutt og det står om liv.
Ved disse tilfellene skal du ALLTID ringe 113:
Bevisstløshet
Sterke brystsmerter
Akutt sykdom eller alvorlig forverring
Slapt/medtatt barn eller voksen
Alvorlig psykisk sykdom
Mistanke om komplikasjoner i svangerskap
Kuttskader som må sys
Mistanke om brudd
Store pustevansker
Plutselig problem med å prate, smile eller løfte
Alvorlig skade, store blødninger eller voldsomme akutte smerter
Varslevettreglene
VARSLEVETTREGLENE
Er du redd for at liv eller helse er i akutt fare?
� RING 113.
1 Er du redd for at liv eller helse er i akutt fare - RING 113
2 Tenk på din egen og andres sikkerhet.
2 Last ned og aktiver gratisappen Hjelp 113
3 Bli værende hos den syke eller skadde når du ringer 113, og helt til hjelpen kommer.
3 Snakk med alle i husstanden om hvordan både barn og voksne kan tilkalle hjelp hvis det trengs
4 Ha alltid med deg mobiltelefon og nødlader på tur. Hold mobilen tørr og varm
4 Følg rådene fra 113-sentralen, og hold deg rolig.
5 Tenk på din egen og andres sikkerhet
Vær forberedt på at noe kan skje:
6 Bli værende hos den syke eller skadede når du ringer 113, og helt til hjelpen kommer
5 Last ned og aktiver gratisappen Hjelp 113.
7 Følg rådene fra 113-sentralen, og hold deg rolig
6 Snakk med alle i husstanden om hvordan både barn og voksne kan tilkalle hjelp hvis det trengs.
7 Ha alltid med deg mobiltelefon og nødlader på tur. Hold mobilen tørr og varm.
Livreddende innsats
Får Livredderprisen etter bussulykke
De var blant de første på stedet etter bussulykken i Hadsel 2. juledag. Tobias Fredriksen (33) og Freddy Andreassen (51) hedres for livreddende innsats.
TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER
Tre mennesker omkom da en buss med 58 personer ombord kjørte av veien på Austvågøya i Hadsel i Vesterålen 26. desember. Flere liv kunne ha gått tapt, hadde det ikke vært for snarrådig innsats fra de første som kom til stedet.
Tobias Fredriksen kom kjørende med familien da han så en rutebuss suse utfor vegen og havne i det islagte Åsvannet. Mens kona ringte nødetatene, løp han ned skråningen. Han hørte skrik og så at flere satt fastklemt i bussen.
– Det eneste jeg tenkte på da, var å få knust den ruta, hoppe inn og lempe ut mest mulig folk før bussen tippa rundt eller isen ga etter. Jeg handlet instinktivt og gjorde det jeg kunne, sier Fredriksen, som er fisker av yrke.
Sammen med andre som kom til, hjalp han fastklemte passasjerer med å holde hodet over vann og til å komme seg ut av bussen.
Trailersjåfør Freddy Andreassen var også tidlig til ulykkesstedet og bidro med førstehjelp.
– Jeg oppdaget en livløs kvinne. Jeg fikk lagt henne ned og startet med hjerte- og lun-
geredning. Etter hvert begynte hun heldigvis å puste igjen, forteller han.
ÅPNET TRAILEREN
Været var ekstremt, med kraftig vind, snø og sludd, og mange av de overlevende var i sjokk og sterkt nedkjølte. Andreassen åpnet derfor sidedøren på semitraileren.
– Folk sto og frøs, og var redde. Da var det best å få de inn i den tomme hengeren, så de kunne komme unna været, sier han. Det tok 45 minutter før de første ambulansene kom frem til ulykkesstedet. Da var bussen tømt for passasjerer, bortsett fra de omkomne.
– REDDET FLERE LIV
Med lang responstid for nødetatene var innsatsen som ble gjort av privatpersoner spesielt avgjørende rundt denne ulykken. To av dem som bidro hedres med Livredderprisen for 2024.
«Juryen mener at deres handlekraft, mot og snarrådighet i en kritisk situasjon reddet flere liv denne dagen. Begge viste hva det virkelig vil si å være en livredder, og deres
Livredder. Trailersjåfør Freddy Andreassen kom tidlig til ulykkesstedet og bidro med førstehjelp.
Livredder. Tobias Fredriksen så ulykkesbussen havne utenfor vegen og løp til for å hjelpe.
Tragedien. 58 personer fra åtte ulike land befant seg i bussen som kjørte av veien på andre juledag. Tre av dem omkom.
På ulykkesstedet. Det gikk 45 minutter før de første nødetatene kom frem. Innsatsen til privatpersoner ble avgjørende.
FOTO
ANDRE
M. BIRKELAND
Livreddende innsats
I ly for vinden. Freddy Andreassen åpnet sidedøren på vogntoget slik at busspassasjerene kunne skjermes for været.
innsats er et inspirerende eksempel på medmenneskelighet og handlekraft. Juryen har mottatt flere nominasjoner på disse to kandidatene, noe som ytterligere bekrefter hvilken betydning deres innsats hadde, heter det i juryens begrunnelse.»
– Veldig mange mennesker gjorde en heltemodig innsats etter ulykken. Vi ønsker ikke å ta æren alene, men er ydmyke, stolte og veldig glade for å motta denne prisen, sier Freddy Andreassen.
Møt livredderne 12. april!
FØRSTEHJELP ER VIKTIG
Når liv og helse er i fare står det ofte om minutter. Heldigvis finnes det mennesker som handler når andre trenger hjelp. – Man er ikke forberedt på å havne i en slik kritisk situasjon. Å våge å handle som den første til en ulykke kan være den avgjørende hårsbredden mellom liv og død. Det har vi fått erfare, sier Tobias Fredriksen. De to prisvinnerne har en klar oppfordring til deg som leser dette: Ta førstehjelpskurs!
Livredderprisen deles ut under Akuttdagen på Hokksund flyplass lørdag 12. april fra kl. 11-15. På arrangementet kan du oppleve nødetatene på nært hold. Det vil bli demonstrasjon av hvordan man samhandler etter en ulykke, hvor både stiftelsens utviklinghelikopter deltar sammen med Røde Kors og nødetatene. Du får mulighet til å lære deg førstehjelp og mye mer.
Arrangementet er familievennlig og gratis.
Følg oss i sosiale medier for mer info: www.facebook.com/ stiftelsennorskluftambulanse
Fakta Livredderprisen
Prisen tildeles en eller flere personer som på en forbilledlig måte har bidratt til å redde liv.
Prisvinneren skal ha vist snarrådighet enten ved å selv omsette teoretiske kunnskaper i praksis, eller veiledet og bidratt til at andre har kunnet yte livreddende innsats.
Prisen kan kun tildeles personer uten helsefaglig utdanning og erfaring, og hvor behandling og førstehjelp ikke inngår i utdanningen eller arbeidet.
Juryen består av stiftelsens sjeflege Hilde Wara, tidligere redningsmann i Norsk Luftambulanse Lasse Fossedal og Thomas Berg Green i Norsk Førstehjelpsråd, og har blitt ledet av stiftelsens pressesjef Per Håkon Solberg.
Hedret Norges første kvinnelige luftambulanselege
Bjørg Ellertsens (88) innsats for luftambulansetjenesten hylles med æresbevisningen Marit Ribes Minnepris.
TEKST ERLAND KROKEN FOTO JON TONNING
Foregangskvinnen Bjørg Ellertsen (88) var ikke bare landets første kvinnelige lege i luftambulansetjenesten. Hun var også den aller første anestesilegen. Hun mottar æresbevisningen Marit Ribes minnepris for 2024.
– Det er en stor ære og anerkjennelse å motta denne prisen. Jeg var tett på ulykken med Marit Ribe i 1989, og kjenner familien. Det gjør denne prisen veldig spesiell for meg. Tusen takk, sa hun under utdelingen mandag 27. januar.
STOR INNFLYTELSE
Bjørg Ellertsen er anestesilegen og gynekologen som turte å satse på den vaklevorne nystartede organisasjonen Norsk Luftambulanse i 1981. I starten var det hun og grunnlegger Jens Moe som var leger.
Hennes pådriverarbeid for å få mer medisin, fag og kompetanse inn i helikopteret og ut til pasienten har preget hele luftambulansetjenesten. I dag er det et krav at legene skal være anestesileger, og redningsmennene
Prisvinner. Stephen Sollid, generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, overrakte i januar Marit Ribes minnespris 2024 til luftambulanselege Bjørg Ellertsen.
I tjeneste. Anestesilege Bjørg Ellertsen var den første kvinnelige legen i luftambulansen, og bidro gjennom hele karrieren til å gjøre tjenesten bedre.
Fakta
må blant annet ha relevant medisinsk utdanning.
BRENNER FOR PASIENTEN
Marit Ribes minnepris deles ut av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i samarbeid med Ribes familie. Det var generalsekretær Stephen Sollid som overrakte prisen til Ellertsen. Juryen skriver blant annet følgende i sin begrunnelse:
«Bjørg Ellertsen har i hele sin karriere vært opptatt av å gjøre luftambulansetjenesten stadig bedre. Ikke bare er hun en historisk kvinne som har banet vei for andre, hennes innsats for å få mer medisin inn i tjenesten er det mange pasienter i dag som kan takke henne for.»
Marit Ribes minnepris
Flysykepleier Marit Ribe omkom 14. november 1989 i en flystyrt i Troms, på vei for å hente et livstruende sykt barn. Minnet om Ribe lever nå videre gjennom en årlig minnepris.
Minnefondet ble etablert 9. juni 1992, med stor innsats fra Ribes foreldre, broren Harald Ribe, Stiftelsen Norsk Luftambulanse og enkemannen Øystein Bø. Ønsket var å bringe Marit Ribes store engasjement og entusiasme for faget videre.
I 2017 inngikk familien et samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse om forvaltning av fondet og utdelingen av den årlige prisen. Marit Ribes minnepris er på 25 000 kroner, og tildeles noen som har gjort en stor innsats innen flymedisin og akuttmedisin.
Førstehjelp
Hjerte- og lungeredning på
Følg disse stegene dersom barnet ikke viser tegn til liv.
Husk: Det viktigste er ikke å gjøre alt riktig, men å gjøre noe.
ILLUSTRASJON TILDE HOEL TORKILDSEN
1
Se etter livstegn og varsle 113
→ Sjekk først om barnet er våkent og puster. Snakk til barnet, rist forsiktig i det, og om ingen reaksjon, påfør litt smerte ved å klype hardt på tynn hud.
→ Hvis barnet ikke er mulig å vekke, rop om hjelp. Ring 113 og slå på mobilens høyttaler så du lettere kan motta hjelp og veiledning.
→ Dersom barnet puster selv, legg barnet i sideleie og kontroller pusten regelmessig.
AKUTT-ABC – LÆR Å REDDE LIV!
Ta Akutt-ABC! Det er et gratis nettkurs i livreddende førstehjelp. norskluftambulanse.no/akutt-abc eller skann koden med mobilkameraet ditt:
barn og spedbarn
2
Åpne luftveier og sjekk pusten
→ Bøy barnets hode bakover og løft haken opp. Hold hodet i denne posisjonen når du skal sjekke pusten.
→ På spedbarn (under 1 år) skal hodet holdes i nøytral posisjon. Tar du hodet bakover, kan det gjøre det vanskeligere å puste.
→ Sjekk om barnet puster normalt i inntil 10 sekunder, mens du holder frie luftveier. Se etter bevegelser på brystkassen og lytt med øret ditt inntil barnets munn.
→ Om barnet ikke puster normalt, kan det være hjertestans. Start hjerte- og lungeredning (HLR).
→ Om tilgjengelig, bruk hjertestarter.
3
Start med 5 innblåsninger
→ Hjertestans hos barn skyldes ofte kvelning. Gi derfor 5 innblåsinger først.
→ På spedbarn: Innblåsinger utføres ved å blåse inn nesen og munnen på barnet. På større barn holder du for nesen og blåser i munnen.
4
Gi 30 brystkompresjoner og 2 innblåsinger
→ Slik trykker du ned brystkassen:
→ På spedbarn (0-12 mnd): Kompresjoner gis ved å holde rundt brystet og trykke ned med tomlene.
→ På barn: Bruk 1 hånd når du gir brystkompresjoner. På større barn må man kanskje bruke begge hendene.
→ Trykkpunktet er på toppen av brystkassen, midt mellom brystvortene.
→ Du skal trykke ned ca 1/3 av brystkassens dybde og holde en takt på 100-120 per minutt.
→ Gi så 2 innblåsninger.
→ Fortsett med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsinger (30:2) helt til du får hjelp eller barnet begynner å puste selv.
Studie om akutthjelpere:
Lokale brannfolk er ofte avgjørende ved hjertestans
– Vi mener at vi gjennom studien kan sannsynliggjøre at akutthjelperordningen har vært med på å redde liv, sier medisinstudent Andreas Nising Lindeman.
TEKST MARTHE BERG TVETENE FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN
Sammen med anestesilege og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Helge Haugland, står han bak studien «Improving preparedness for time critical prehospital care: a descriptive study of the first responder system in Central Norway».
Dette er den første gjennomførte studien om akutthjelperordningen i Norge.
– Vi ser at akutthjelpere i all hovedsak brukes til akutte prehospitale situasjoner og kritisk syke pasienter. 96 prosent av oppdragene er klassifisert som akutt, og en veldig høy andel har mistenkt hjertestans, sier Lindeman.
Målet med studien var å beskrive bruken av akutthjelpere i Midt-Norge, og hvordan ordningen brukes som et supplement til akuttmedisinsk tjeneste.
– Vi ønsket blant annet å se på hvor mange oppdrag akutthjelperne har, hva slags oppdrag de rykker ut på, hvilke tilstander de brukes til og om det samsvarer med intensjonene fra ordningens veileder forteller Lindeman.
8900 AKTIVE AKUTTHJELPERE
Hvert år rammes nærmere 4000 nordmenn av hjertestans. Når et hjerte slutter å slå, haster det å sette i gang med livreddende førstehjelp.
Store avstander, samtidige nødsituasjoner og begrensede ressurser gjør at det mange steder i landet er lokale brannfolk som er først på stedet ved akutt, alvorlig sykdom, livstruende skader eller ulykker.
Siden 2009 har Stiftelsen Norsk Luftambulanse lært opp innsatspersonell fra kommunale brannvesen i livreddende førstehjelp, og utstyrt disse med enkelt akutthjelperutstyr – inkludert hjertestarter.
I dag har vi rundt 8900 aktive akutthjelpere fordelt på 350 kommuner i Norge.
– De aller fleste assosierer nok Stiftelsen Norsk Luftambulanse med helikopter, men en av mange ting vi bruker innsamlede midler til er å få kompetanse ut i lokalsamfunn via brannvesenet, forteller Ann Britt Maude Bakken, prosjektleder for akutthjelper i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hensikten med akutthjelperordningen
Stort behov. Brannvesenet rapporterer at de reddet liv med sin førstehjelpsinnsats på 506 hendelser i fjor. Tall fra DSB viser at akutthjelpere utførte hele 6907 primære helseoppdrag etter anmodning fra 113-sentralene i løpet av 2024.
Forskning
Hjertesak. Kursinstruktør Thor-Raymond Oldernes fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse underviser akutthjelpere fra Asker og Bærum brann og redning i hjerte- og lungeredning.
er å være førsteinnsats i tidskritiske situasjoner, inntil ambulanse, legebil eller luftambulanse er på plass.
– Kort oppsummert konkluderer studien med at akutthjelpere brukes på alvorlige tilstander, der hjertestans er den viktigste enkeltårsaken. At akutthjelpere bidrar til en rask respons til kritisk syke pasienter er særlig viktig i distriktene, og vi mener at vi gjennom studien kan sannsynliggjøre at akutthjelperordningen har vært med på å redde liv, sier Lindeman.
OFTERE HJERTESTANS
ENN BRANN
– Vi rykker oftere ut på grunn av hjertestans enn brann, forteller Håkon Abelsen Sagfossen.
«Vi skal berge liv. Det er felles for hele redningskjeden. Vi kan ikke sitte på hver vår tue. Disse kursene høyner kompetansen og gir en bedre forståelse for samhandling, som vi er helt avhengige av.»
THOR-RAYMOND OLDERNES, INSTRUKTØR
Han er brannkonstabel i Asker og Bærum brann og redning. Vi møter ham og ni kollegaer på retreningskurs for akutthjelpere på Bekkestua brannstasjon.
I dag skal det trenes på livberging ved flere ulike alvorlige hendelser og kritiske tilstander: Blødningskontroll, hypotermi, motorsykkelulykke og hjertestans hos barn og voksne.
– Vi er ofte «first responder» på hjertestans og ulykker, og vi kan risikere å holde på en stund før neste ressurs kommer. Jeg opplever at akutthjelperkurset gjør oss tryggere. Det er et litt skummelt tema, og jeg tror mange kan vegre seg litt for å sette i gang med livreddende førstehjelp, sier brannkonstabel Joachim Mathiesen.
Han går tredjeåret på paramedisinutdanningen ved siden av jobben som brannmann, og har vært primus motor for å dra i gang akutthjelperkurs for seg og sine kollegaer i Asker og Bærum.
Studien til Lindeman og Haugland viser at gjennomsnittlig responstid når brannvesenet rykker ut på helseoppdrag var 13 minutter og 36 sekunder.
Til sammenligning tok det i snitt 28 minutter og 22 sekunder før luftambulansen ankom og 29 minutter og 10 sekunder før ambulanse eller legebil ankom sykdomseller skadestedet.
– Akutthjelpere er en fantastisk ressurs. Vi får mye hjelp fra dem, og de gjør en utrolig innsats, sier dagens instruktør fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse, ThorRaymond Oldernes.
Han har lagt bak seg mer en 30 år i ambulansetjenesten og jobber i dag med å holde kurs i livreddende førstehjelp. Gjennom praktiske øvelser og raus deling av egne erfaringer driller han brannfolk i å iverksette nødvendige tiltak frem til helsepersonell ankommer.
– Vi skal berge liv. Det er felles for hele redningskjeden. Vi kan ikke sitte på hver vår tue. Disse kursene høyner kompetansen og gir en bedre forståelse for samhandling, som vi er helt avhengige av, legger han til.
Først på stedet. Akutthjelpere fra det lokale brannvesenet kommer ofte først ved trafikkulykker. Her trener de på å fjerne motorsykkelhjelmen og sikre frie luftveier.
«Vi er ofte "first responder" på hjertestans og ulykker, og vi kan risikere å holde på en stund før neste ressurs kommer. Jeg opplever at akutthjelperkurset gjør oss tryggere.»
JOACHIM MATHIESEN, BRANNMANN
Akuttaksjonen
Det starter med DEG!
DU er en viktig del av den akuttmedisinske kjeden!
Når en ulykke oppstår eller en person blir akutt syk, må du som første person på stedet gjøre noe. Du er en viktig del av beredskapen.
Uten din hjelp er det vanskelig for helsepersonellet å utføre sin jobb.
For den alvorlig syke eller skadde er det viktig at hjelpen kommer så raskt som mulig. Derfor er det helt nødvendig at befolkningen ser seg selv som en viktig del av den akuttmedisinske beredskapen. Bidrar ikke du som første person på skadestedet med å ringe 113 eller utføre hjerte- og lungeredning, er det utfordrende for helsepersonellet å gjøre sitt arbeid.
– Den viktigste hjelpen gis ofte av den
som kommer først frem til pasienten. Mye god og livreddende behandling kan gis av en helt ufaglært person, sier Hilde Wara. Hun er sjeflege hos Stiftelsen Norsk Luftambulanse, anestesilege i luftambulansen og på Kirkenes sykehus. Hun vet veldig godt hvor viktig det er at noen handler når en kritisk situasjon oppstår.
– Lokalbefolkningen vil oftest være først på stedet, og da gjerne mange minutter før nødetatene med helsekompetanse
TEKST KAROLINE L. S. RAYFIELD FOTO THOMAS T. KLEIVEN
Du er viktig. Sjeflege Hilde Wara er helt klar på at uten deg kan ikke helsepersonellet utføre jobben sin.
Akuttaksjonen
AKUTT-ABC – LÆR Å REDDE LIV!
Ta Akutt-ABC! Det er et gratis nettkurs i livreddende førstehjelp. norskluftambulanse.no/akutt-abc eller skann koden med mobilkameraet ditt:
ankommer. Den akutt syke pasienten er helt avhengig av at folk flest forstår hvor viktige de er i behandlingen, og at hver og én av oss er innstilt på å bidra med det vi har og det vi kan når noen trenger oss, sier hun.
LÆR DEG HVA DU SKAL GJØRE PÅ ET ULYKKESSTED
For at du skal kunne hjelpe til på et skadested er det viktig å ha grunnleggende kunnskaper om hva du kan gjøre.
En ting du kan gjøre er å lære deg grunnleggende, livreddende førstehjelp. Det finnes mange steder å lese seg opp. På Norsk Luftambulanses nettsider kan du gjennomføre nettkurset i førstehjelp, Akutt-ABC helt gratis. Ellers er det mye god informasjon på helsenorge.no.
– Det finnes også fysiske kurs man kan delta på, eksempelvis i regi av arbeidssted, idrettslag, barnehager eller lokallag, sier Wara.
Hun mener at du aldri bør gå glipp av en mulighet til å ta et førstehjelpskurs.
– Man vil aldri angre på at man lærte seg førstehjelp. Det viktigste er uansett å gjøre noe. Ikke la være å gjøre noe fordi du er redd for å gjøre feil!
Hva bør folk gjøre om de er først på et skadested?
– Da gjelder helt enkle tiltak som stabilt sideleie og å unngå nedkjøling, samt enkel førstehjelp, og å alltid varsle nødetatene raskt.
Hun forteller videre at når du ringer 113 eller legevakt, vil du alltid motta veiledning og råd fra godt trent personell. Operatørene på 113 har i dag mulighet til å opprette videooverføring via mobiltelefonen din, slik at de med egne øyne kan se pasienten mens de snakker med deg.
Er folk generelt godt forberedt?
– Vi vet at mange er utrygge og redde for å komme først til en akutt syk pasient.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse mener at lokalbefolkningens kunnskap om – og trygghet til å gjennomføre førstehjelp – er helt avgjørende for totalberedskapen i landet
«Man vil aldri angre på at man lærte seg førstehjelp. Det viktigste er uansett å gjøre noe. Ikke la være å gjøre noe fordi du er redd for å gjøre feil! »
vårt. Vi er derfor innstilt på å gjøre det vi kan for å bidra i arbeidet med å hjelpe befolkningen til å oppleve trygghet i en førstehjelpssituasjon.
Hun avslutter:
– Det er åpenbart at vi trenger hverandre, og at vi ikke er noen ting uten hverandre. Det er slettes ikke usannsynlig at noen en dag kommer til å være helt avhengig av akkurat deg; kanskje er det noen i familien din, en nabo eller noen på jobben – eller kanskje på et idrettsarrangement du er på. Da er det viktig at du vet hva du skal gjøre!
Støtt oss
Vår ambisjon er å bringe den beste hjelpen raskest mulig til pasienten. Din gave kan bidra til dette arbeidet.
Giengave tillivsviktig forskning
Har du besøkt nettbutikken vår?
Bursdag, jubileum eller bryllup? Uansett anledning, gi en gave og støtt viktig arbeid for å redde liv. Du kan også sikre deg produkter i vår nye nettbutikk.
Gå til norskluftambulanse.no/nettbutikk/ eller skann QR-koden.
Kontonummer for gaver: 1617 20 74689
Vipps: 2113 (valgfritt beløp), skriv «gave» i meldingsfeltet.
SMS:
Kodeord GAVE til 2113 (200 kr)
Minnegave
En gave i den avdødes navn er en fin og verdig siste hilsen. Ved å gi en minnegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar du til å gjøre en forskjell.
Gi en minnegave til kontonummer 1617 20 74689 eller Vipps til 2113.
Minnegaven må merkes med avdødes navn, samt navn på pårørende.
Snakk med Erland om bedriftsstøtte
Vi samarbeider med mange små og store bedrifter over hele landet. Mange støtter oss med et årlig beløp. Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv.
Se norskluftambulanse.no/ bedrift eller send e-post til: erland.kroken@ norskluftambulanse.no
Arv som lever videre
Mange mennesker finner glede i å vite at de etterlater seg en arv som vil fortsette å hjelpe andre.
Dersom du ønsker mer informasjon om testament, fremtidsfullmakt og testamentariske gaver sender vi deg gjerne vår gratis brosjyre.
Du kan også få hjelp fra vår advokat som kan gi deg gratis rådgivning dersom du ønsker å tilgodese Stiftelsen Norsk Luftambulanse i ditt testament.
Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål: Telefon: 64 90 43 00
E-post: testament@ norskluftambulanse.no
Bestill brosjyren ved å skanne QR-koden eller se norskluftambulanse.no/ testament
NYHET! kr 445,-
Returadresse
Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby
Barneboka «Luffe i lufta»
Å kunne gi trøst er viktig. Derfor bor Luffe på alle landets baser. Han er en skikkelig kosebamse og maskot. Nå har vi laget boka om Luffe.
Boka er rikt illustrert og har 40 sider. Formatet er 25x20 cm.
Historien er skrevet av Hanna Norberg. Illustrasjoner og tegninger er laget av Tilde Torkildsen.
Boka og plasterpakken kan bestilles her: Skann QR-koden med mobilkameraet ditt eller besøk norskluftambulanse.no/luffeilufta
Gi et bidrag i dag og få barneboka «Luffe i lufta» og en fyldig pakke med helikopterplaster som takk.
