Page 1

MAGASIN 3 2019 90 STING I HALSEN

UTVIKLINGSHELIKOPTRET

APP I AMBULANSE

Arret på halsen er beviset på at Thor Eliassen hadde englevakt og en hel kjede av hjelpere da han kuttet seg med motorsag.

– Å utvikle fremtidens luftambulanse uten et helikopter blir som å skulle bli best på 100-meteren uten å bruke piggsko, sier generalsekretær Lossius.

Kan ambulansepersonell bruke en app for å gjøre samme undersøkelse som slagleger? Det vil Mona Guterud og Helge Fagerheim Bugge finne ut.

SIDE 6

SIDE 12

SIDE 36

Trosser naturkreftene Vær og vind skaper ofte problemer for luftambulansen i Brønnøysund. Men takket være ny teknologi kan pasienter nå få hjelp i dårligere vær enn før. SIDE 28


ANSVARLIG UTGIVER Stiftelsen Norsk Luftambulanse

DESIGN Spoon Agency

ISSN 1503-951X

ANSVARLIG REDAKTØR Hans Morten Lossius

TRYKK Ålgård Offset

MARKEDSAVDELINGEN Telefon: 64 90 43 00

REDAKTØR Randi J. Buckley

OPPLAG 330 000

E-post: post@norskluft­ambulanse.no

REDAKSJON Erland Kroken

COVER Ole Martin Wold

Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

LEDER

Bankgiro for gaver

1617 20 74689 Vipps

2113 www.norskluftambulanse.no

Om Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse

Ut av boksen og inn i fremtiden

Stiftelsen Norsk Luft­­ambulanse er en ideell o ­ rganisasjon med rundt 300 000 støttemedlemmer og over 3200 støttebedrifter.

Hvordan ser fremtiden ut for deg? Ved god helse, forhåpentligvis. Men hvordan ser helsevesenet ut, dersom du eller dine kjære blir hardt skadet eller akutt syke utenfor sykehuset?

Målet er å utvikle luft­ambulanse­tjenesten gjennom­forskning, under­visning og utviklings­prosjekter til beste for akutt syke og alvorlig skadde. Stiftelsen representerer et av Europas største forsk­ning­s­­­­­­miljøer innen akutt­medisin utenfor sykehus.

V

i kan anta og forvente at behandlingen vil være enda bedre enn i dag. At det som ikke er mulig nå, blir helt normalt i fremtiden. At enda flere reddes og at enda flere får god livskvalitet etter alvorlig sykdom og skade. Og vi vet at teknologi vil spille en nøkkelrolle i pasientbehandling i fremtiden. Vi kan ikke se inn i fremtiden, men vi kan være med å påvirke den. Blant annet ved å omfavne teknologien, jobbe for at den kan være til hjelp for pasientene.

Stiftelsens datterselskap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatørselskap som driver lege­helikopter­­virksomhet på oppdrag fra staten. Norsk Luftambulanse AS er operatør på alle landets tolv baser for legehelikopter.

Vårt oppdrag Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade. Vi leder an utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akutt­ medisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette.

I dette nummeret kan du lese om teknologi som er mulig ene og alene fordi du støtter

Vår forskning og utvikling redder liv.

2

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

oss. Denne teknologien kan brukes når det haster som mest, og kan redde liv. Det kan være så enkelt som å bruke en app som gir 113-sentralen posisjonen din når mannen din er i en kritisk situasjon, som Edel Eliassen gjorde da ektemannen Thor skar seg i halsen med motorsag. Slik fikk 113-sentralen muligheten til å konsentrere seg om å få kontroll på skaden og ivareta Edel slik at hun kunne hjelpe Thor best mulig. Det kan du lese mer om på side 6.

Eller det kan være så komplisert som å ta i bruk et nytt, avansert helikopter slik at du og dine i fremtiden kan få den beste behandlingen. Det kan du lese om på side 12.

Vi er stolte av å være aller først i verden som får levert den nye versjonen av Airbus sitt helikopter H145. Med dette helikoptret skal vi teste nye metoder, drive forskning, tenke ut av boksen og inn i fremtiden. Vi skal finne de beste løsningene og den raskeste behandlingen når det står om livet.

Tusen takk for støtten!

Hans Morten Lossius Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

3


Øyeblikket TROMSØ

Fanget av værkamera Tromsø bades i midnattssol i dette bildet som er tatt rundt klokka halv fire på natten i juli i år. Kameaene er en avansert fotoboks med to eller tre digitale speilreflekskameraer som tar bilder hvert kvarter. Bildene sendes via mobilnett til alle luftambulansebasene i landet og kan sees på en stor TV-skjerm på basenes operasjonsrom eller på nettbrett/smarttelefon. Pilotene bruker dette systemet for å vurdere værforholdene når de kalles ut på opdrag. Værkamerasystemet tar svært gode bilder, spesielt om natten, og gir også informasjon om temperatur og lufttrykk. Hvert år blir rundt 700 oppdrag kansellert på grunn av dårlig vær, og disse værkameraene er et svært viktig verktøy for å nå enda flere. De gir pilotene mulighet til å planlegge andre ruter for å komme frem, eller systemet kan vise at det er flyvær for helikoptre fra andre baser. Også Sverige og Danmark har tatt i bruk systemet. Hver dag tas det ca 27 000 bilder, og hittil i år har kameraene tatt over fem millioner værbilder.

4

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

5


Ingen å miste

90 STING I HALSEN Arret på halsen er beviset på at Thor Eliassen hadde englevakt og en hel kjede av hjelpere da han kuttet seg med motorsag. – Hjelp 113-appen burde vært obligatorisk. Den er til stor hjelp når ulykken er ute, sier Janne Martinsen ved Nordlandssykehuset. TEKST RANDI JOHANNESSEN BUCKLEY  FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

6

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

7


Ingen å miste

Stor jobb. Thor Eliassen skulle felle rundt 25 trær. På dag ti gikk det galt.

H

er i Mølnbukta ved Saltstraumen, hvor fjell og åser skjermer for vind og vær, her hvor vannet skinner turkis i fjæra, her er det godt å være. Det er midt i juli, det er nok en dag med sol og varme denne uvanlig flotte sommeren i nord. Thor (71) og Edel Eliassen (70) er som vanlig på hytta si, hvor de pleier å være hver sommer. Vil de ha sei til middag? Da tar Thor båten ut til en strøm i nærheten hvor seien står. Fersk ørret? Ikke noe problem. I et vann i nærheten får de så å si garantert napp. Men i dag blir det ingen middag, for Thor skal snart gjøre et feilgrep som kunne kostet ham livet. I hagen står rundt 25 bjørketrær som må kuttes. Hver dag i rundt ti dager har Thor tatt frem stigen, klatret opp og startet motor­sagen. Edel titter ofte ut, ser at mannen jobber jevnt og trutt i duren fra saga.

8

«Hva kan jeg si, annet enn at dette var utrolig toskete. Men når man har gjort det samme dag ut og dag inn, er det fort gjort å bli litt sløv.» THOR  ELIASSEN

Motorsagen kantet. Det har blitt en pause med trefelling etter ulykken. Nå skal verneutstyr kjøpes inn.

Når klokka runder halv fem, skal hun høre et rop fra mannen sin, ispedd nordnorske gloser. Og hun skal møte et syn hun aldri vil glemme. – Edel, for helvete, hent noen håndklær!

SKAR SEG I HALSEN Edel og Thor feiret 50 års bryllupsdag i fjor. De møttes på dans i Bodø i gymnastiden, og har siden holdt sammen i tykt og tynt. Nå trenger han henne. Han sitter ute på trappa, har tatt av seg genseren og presser den mot halsen, mens det blør fra halsen. – Hva kan jeg si, annet enn at dette var utrolig toskete. Men når man har gjort det samme dag ut og dag inn, er det fort gjort å bli litt sløv. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan det skjedde, men jeg stod på det nest øverste trinnet og måtte strekke meg for å nå frem til greinene, og i det treet begynner å bikke, tror jeg motorsagen fikk et kast. Det nøkket, og

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

jeg skar meg i halsen. Helt i starten sprutet det fryktelig mye blod, og jeg skjønte jo raskt at dette ikke var bra, sier Thor om hendelsen,­­som først ble omtalt i Bodø.nu.

Innvendig er Thor bekymret for om blodet kommer fra pulsåren, eller om luftrøret er ødelagt. Utvendig beholder han roen, kjenner at stemmen bærer og ber Edel ta frem appen Hjelp 113 på telefonen for å varsle. Han vet at hun hater synet av blod. Skriket hennes i det han tar vekk kjøkkenhåndkleet og det voldsomme kuttet i halsen kommer til syne, gjør at alvoret synker inn både hos Edel og operatøren på 113-sentralen på den andre siden av telefonrøret.

BRUKTE HJELP 113 Mye skal klaffe når en alvorlig ulykke skjer.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

«Appen ga trygghet og gjorde alt enklere. Det er i slike situasjon at man virkelig ser nytten av den.» EDEL ELIASSEN

Mange ledd i akuttkjeden må fungere, fra varsling av 113, ressursene som settes inn, behandling og pleie. Første steg er å klare å varsle, klare å fortelle hvor man er, gi riktige opplysninger, forklare hva som har skjedd. Enkelt i en hverdagslig prat, ikke så enkelt når det står om livet. Edel hadde tilfeldigvis lastet ned appen Hjelp 113 kvelden i forveien, og nå får hun virkelig bruk for den. Appen kan ringe direkte til nødetatene brann, politi og helse, og posisjonen til den som ringer inn vises som koordinater på skjermen til operatørene. – Appen ga trygghet og gjorde alt enklere. Det er i slike situasjon at man virkelig ser nytten av den. Det er mange steder, som i skogen, hvor det er vanskelig, eller umulig, å si nøyaktig hvor man er. Da er det utrolig viktig å ha denne appen som sender posisjonen til nødsentralen. Vi ber alle vi kjenner laste den ned, sier hun.

9


Ingen å miste

Fakta Hjelp 113

Hjelp 113 sender posisjonen din automatisk til nødsentralen. Da vil nødetatene finne deg med en gang, og spare verdifulle minutter.

Du kan ringe alle nødnummer: 113 helse, 110 brann og 112 politi. I appen vises også alle registrerte hjertestartere i Hjertestarterregisteret.

Husk å oppdatere appen og installere med ditt telefonnummer så posisjonen din kan bli sendt automatisk til nødsentralen.

Appen er gratis, og er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse med innsamlede midler. Du laster den ned i Google Play eller App store. Les mer om Hjelp 113 på norskluftambulanse.no/hjelp113

Edel får ikke rost de ansatte ved 113-sentralen i Nordlandssykehuset nok. – Måten de håndterte situasjonen på var helt fantastisk, sier hun. Janne Martinsen er leder for 113-sentralen ved Nordlandssykehuset. Hun forteller at det noen ganger kan bli svært utfordrende å finne ut hvor de skal sende hjelpen. – Mennesker i akutt nød har ofte nok med å håndtere hva som skjer, og de er ofte ikke forberedt på at 113 har fokus på hvor de er. Det blir en mismatch, og innringeren kan føle stor frustrasjon over alle spørsmålene som 113 stiller for å sikre at de vet nøyaktig hvor hjelpen skal sendes, sier Martinsen.

EFFEKTIV AVKLARING Ved bruk av Hjelp 113-appen kan operatøren stille spørsmål ut fra posisjonen som umiddelbart kommer inn på skjermen, i stedet for å måtte forholde seg til beskrivelser av området. Operatøren får da effektivt avklart hvor innringer befinner seg, og kommer også raskere i gang med å avklare problemet og gi verdifulle instruksjoner til innringer. – Du kan si at operatøren på 113 og innringer danner et team, der 113-operatøren tar ledelsen og gir innringer instruksjoner i livreddende førstehjelpstiltak i påvente av ambulansen. Du er ikke alene, ring 113, sier Martinsen. På Nordlandssykehuset setter de stor pris på appen Hjelp 113, og ved flere anledninger har de bedt folk som ikke vet hvor de er å laste den ned slik at operatøren kan få opp GPS-koordinatene. – Det å måtte forklare hvor man er når man plutselig står midt oppi en ulykke kan være veldig utfordrende og stressende. Bare tenk på om du er i byen, vet du hvilken gate du er i? Folk vet ofte ikke adressen til sin egen arbeidsplass. Stresset for operatøren som ikke vet hvor en person i nød befinner seg, eller for ambulansen som må rykke ut uten å vite nøyaktig adresse, er også belastende. Jeg mener Hjelp 113-appen burde vært obligatorisk på alle telefoner, avslutter Martinsen.

10

113-sentralen. Operatørene på Nordlandssykehuset setter stor pris på appen Hjelp 113.

Livreddende app. Appen ga trygghet og gjorde alt enklere. Det er i slike situasjoner som vi var i at man virkelig ser nytten av den, sier Edel.

«Det å måtte forklare hvor man er når man plutselig står midt oppi en ulykke kan være veldig utfordrende og stressende.»

I påvente av ambulansen har 113-operatøren instruert Edel i hvordan hun skal stoppe blødningen og hvordan hun på best mulig måte kan ivareta Thor.

JANNE MARTINSEN VED 113-SENTRALEN

ALVORLIG SKADE Da Edel ringte 113, var klokken 16.55. Ett minutt senere har vaktlaget som er på jobb på 113-sentralen denne ettermiddagen varslet ambulanse, lege og akuttmottaket i Bodø om hendelsen. Etter to minutter er det lokale brannvesenet, som er like i nærheten, også varslet. Det samme blir Sea King-helikoptret stasjonert i Bodø. Anestesilegen om bord er spesialist på luftveier, og kan starte avansert behandling på stedet om nødvendig. Et kvarter senere er ambulansen kommet til hytta. Undersøkelsen viser at blødningen har stoppet, og luftveien er ikke skadet.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

Edel og 113-operatøren holder kontakten helt fram til ambulansen ankommer. Edel får klare instruksjoner om hva hun skal gjøre, operatøren bidrar også til å roe ned situasjonen og trøster underveis. Klokken 17.32 drar ambulansen av gårde med Thor, og 29 minutter senere ankommer de sykehuset i Bodø. I akuttmottaket står et helt apparat av helsepersonell, inkludert traumeteamet, klare.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

Leder. Janne Martinsen ved 113-sentralen forteller at det kan være utfordrende å finne ut hvor folk befinner seg.

Skaden er alvorlig, men utrolig nok ikke livstruende: Hele adamseplet vises, og pusterøret er synlig. 90 sting utgjør arret som strekker seg fra den ene siden til den andre siden av halsen, noen steder ser man hvordan kjedet fra sagen har slitt seg gjennom huden i sikk sakk. Det er litt vondt å strekke hodet opp og frem, men ellers er formen upåklagelig. Det er liten tvil om at Thor hadde englevakt denne dagen. På sykehuset sier legen: – Hvis jeg var deg, ville jeg gått rett ut og kjøpt et flaxlodd. – Jeg tror jeg allerede har trukket vinnerloddet, svarer Thor da.

11


E

n hel verktøykasse og en verden av muligheter. Slik beskriver generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse det nye helikoptret av typen H145 fra Airbus Helicopters. Stiftelsen Norsk Luftambulanse er den aller første kunden i verden som får dette levert neste høst. Det har fått navnet Utviklingshelikoptret. – Det handler i bunn og grunn om én ting: Å sette pasientene først, jobbe for å kunne gi dem den aller beste behandlingen. For å få en utvikling i luftambulansetjenesten, må vi kunne forske på behandlinger, utforske muligheter, teste ut nye metoder og utstyr og trene på ulike løsninger i et helikopter, forklarer han.

MULIGHETSROM

DET UNIKE UTVIKLINGSHELIKOPTRET – Å utvikle fremtidens luftambulansetjeneste uten et helikopter blir som å skulle bli best på 100-meteren uten å bruke piggsko, sier generalsekretær Hans Morten Lossius. TEKST RANDI JOHANNESSEN BUCKLEY  FOTO OG ILUSTRASJONER AIRBUS HELICOPTERS

12

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

For eksempel kan det bli det mulig å teste det pågående arbeidet med å sette en CT-scanner inn i et helikopter. Det er ikke gjort tidligere, men gode bilder av hjernen er avgjørende for å kunne avdekke hjerneslag og starte behandling allerede utenfor sykehuset, når effekten av behandlingen er størst. Trening på krevende oppdrag, å kunne utarbeide avanserte GPS-ruter for bruk i dårlig vær og testing av heis i stedet for tau under redningsoppdrag – alt dette er viktige aktiviteter det i dag er begrensede muligheter for å gjennomføre, men som vil bli mulig i helikoptret som er dedikert forskning og utvikling.

MÅ LIGGE I FORKANT Så hvorfor må Stiftelsen Norsk Luftambulanse bestille et eget helikopter, når datterselskapet Norsk Luftambulanse AS har 17 helikoptre? Svaret er at disse helikoptrene er i tjeneste for pasientene døgnet rundt, hele året i den offentlige luftambulansetjenesten, og det er ikke overskuddskapasitet til å bruke disse helikoptrene til forskning og utvikling.

13


Fakta Airbus H145

H145 brukes som luftambulanse i en rekke land, inklusive Norge. Her i landet flyr det i dag åtte helikoptre H145 fra Airbus. Det brukes også som politihelikopter og sivilt fartøy.

Den nye modellen av H145 kommer med fem rotorblader i stedet for dagens fire, som gir bedre løfteevne og enda bedre komfort.

Helikoptret er spekket med avansert avionikk og teknologi. Fireakset autopilot gjør operasjonene enda sikrere, og fører til mindre belastning på piloten under kompliserte operasjoner.

Tre store skjermer i cockpit gir godt overblikk og mulighet for å skreddersy hva man ønsker å se, for eksempel kartsystemer med norsk topografi.

Allerede i bruk. I Norge flyr det i dag åtte helikoptre H145 fra Airbus. Det brukes også som politihelikopter og sivilt. Fem rotorblader i stedet for fire skiller den nye modellen fra de eldre.

– Vårt formål er å fremme avansert akuttmedisin utenfor sykehuset. Mesteparten av dette foregår i dag i legehelikoptret. Å gjøre dette arbeidet uten tilgang til et helikopter blir som å skulle bli best på 100-meteren, uten å kunne bruke banen. Eller uten å få bruke piggsko. Vi må ligge i forkant for å ­drive utvikling, og derfor får vi nå levert et av de mest avanserte helikoptrene på ­markedet.­ De er neste versjon av dagens topp moderne legehelikoptre, som var nye i tjenesten i fjor, sier Lossius.

«Utviklingsheli­ koptret er et flott bidrag som vil styrke akutt­ medisin utenfor sykehuset og gi ny kunnskap om hvordan vi kan gi enda bedre helsehjelp.»

– VELLYKKET SAMARBEID

BENT HØIE

Lossius får støtte av helseminister Bent Høie, som mener innovasjon og bruk av teknologi i møte med pasienter er viktige satsingsområder. – Utviklingshelikoptret er et flott bidrag som vil styrke akuttmedisin utenfor sykehuset og gi ny kunnskap om hvordan vi kan

14

gi enda bedre helsehjelp. Jeg mener det tette samarbeidet mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanses forsknings- og innovasjonsprosjekter og luftambulansetjenesten er styrken i arbeidet til stiftelsen, som bruker resultatene til å videreutvikle tjenesten. Jeg tror dette er noe av bakgrunnen for at vi i dag har en god luftambulansetjeneste, sier Høie. Han understreker at det er et offentlig ansvar å sikre gode helsetjenester til alle. Samtidig ønsker Regjeringen å sørge for et godt samarbeid med både private og ideelle aktører som bidrar til innovasjon, mangfold og kvalitet i tjenestetilbudet. – Arbeidet Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjør er etter min mening et eksempel på et vellykket samarbeid mellom det offentlige og de ideelle. Stiftelsen er ledende innen innovasjon og utvikling av tjenesten. Det er bra, fordi vi trenger noen som dytter helsetjenesten framover.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

Cruisefart: 238 km/h Maks rekkevidde: 647 km Nyttelast: 1,905 kg Bredde (uten rotorblad): 2,40 meter Lengde (rotorblad front til enden av halerotor): 13,54 m Høyde (meie til halerotor): 3,98 m Båreplass til en til to bårer, og mulig å nå pasienten under flyvning. Vil du lese hvordan helikoptret ble til? Se neste side.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

15


Historien om HELIKOPTRET

Igor Sikorsky. I 1940 lettet dette helikoptret for første gang. VS-300 ble utviklet av Igor Sikorsky og betegnes som det første brukbare helikopter med en hovedrotor og en halerotor.

Hva har Leonardo da Vinci og et fransk brødrepar i starten av 1900-tallet til felles? De ønsket å fly uten vinger. Dette er historien om helikoptret. TEKST ERLAND KROKEN

H

vor kom ideen om å fly med helikopter fra? Det er lett å tenke seg at den kan ha vært inspirert av naturen, for eksempel lønnebladene som svever mot bakken i en roterende form. Rett og slett et blad som frakter nyttelast, et frø. Det er også funnet bambusleketøy i Kina som ligner rotorblad. Leken er beregnet til å være 2400 år gammelt. Leonardo Da Vinci tegnet rundt år 1480 det som er blitt kalt en luftskrue. En forløper til helikoptret. Han tenkte sannsynligvis på

16

en slags fjærmekanisme som kraftkilde. Noen tenkte også på å bruke strikk. Dampmaskiner var sentralt under den industrielle revolusjonen på slutten av 1700-tallet og utover 1800-tallet, og flere forsøkte å teste dampmaskinen som kraftkilde. Både i Frankrike og Italia ble det laget ubemannede maskiner som løftet seg fra bakken 10–15 meter. De holdt seg i luften opp mot 20 sekunder, men var fortsatt lite egnet til å være noe annet enn en svært tidlig drone.

FØRSTE FLYGNINGEN Forbrenningsmotoren ga nye muligheter. På begynnelsen av 1900-tallet klarte de å lage en modell i Slovakia som fløy hele en og en halv kilometer. Men fortsatt helt ubemannet. En annen utfordring var å finne ut hvordan de kunne unngå at flykroppen roterte. Først i 1907 klarte brødrene Louis og Jacques Breguets å lage en maskin som lettet 60 centimeter fra bakken med en person om bord. Dette regnes som den første flygningen med et helikopter.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

Vi må frem til 1936 for det som i dag betegnes som den aller første vel­lykkede flyvningen med et helikopter. Det skjedde med modellen Focke-Wulf Fw 61. Den hadde to kontraroterende rotorer montert side ved side, men ble aldri satt i produksjon.

I 1939, rett før krigen brøt ut, laget russeren Igor Sikorsky et helikopter med en hovedrotor og en halerotor. Maskinen lettet første gang 13.mai 1940 og regnes av de fleste som det første, brukbare helikoptret. Hans mål var å utvikle en maskin som kunne utføre operasjoner fly ikke kunne. I Norge utviklet Kjeller Flyfabrikk i 1955 to ulike helikoptermodeller med stempelmotor. Disse modellene ble aldri satt i produksjon.

BRUKT I KRIG OG FRED Hvordan klarer så et helikopter å fly? Mens et fly må ha fart for at luften skal passere vingen, svinger helikopteret vingene sine selv. Halerotoren har imidlertid en annen oppgave

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

«Det å redde liv og helse har alltid vært en viktig baktanke med bruken av helikopter. I Norge er luftfartøy til frakt av pasienter brukt siden 50-årene.»

og baserer seg på en av Newtons lover. For hver kraft finnes det en motkraft. Når rotoren på helikoptret dreier rundt blir selve skroget trukket i motsatt retning. Det gjør at flyvning er umulig. Halerotoren stopper dette. Det å redde liv og helse har alltid vært en viktig baktanke med bruken av helikopter. Både i krig og sivil sammenheng. Noe Sikorsky var opptatt av. I Norge er luftfartøy til frakt av pasienter brukt siden 50-årene. Distriktsleger og sykehus rekvirerte den gang transport hos fly- og helikopterselskaper og sendte så regningen til Rikstrygdeverket. I 1978 ble Norsk Luftambulanse etablert med støtte fra private og bedrifter. Det aller første legehelikoptret ble leid inn fra Tyskland. Det var en modell som het BO 105. Dette ble starten på det som er luft­ ambulansetjenesten i Norge i dag. I perioden 1978 – 2005 fløy Norsk Luftambulanse denne modellen som legehelikopter. En liten maskin som fikk sin jomfruferd 16. februar 1967 utenfor München. BO 105 står svært høyt i kurs hos alle som har fløyet maskinen. Den var først med to motorer og hadde ny type rotor. Dette har vært verdens mest brukte legehelikopter. Mer enn 1400 slike ­helikoptre ble produsert frem til 2011.

FREMTIDENS HELIKOPTER I dag flyr Norsk Luftambulanse AS fra alle landets 12 luftambulansebaser med hypermoderne helikoptre. I tillegg drifter selskapet fire baser i Danmark, og har til sammen 24 helikoptre. Hva med fremtidens helikopter? Blir de uten pilot? Elektriske? Det vet vi ikke. Stiftelsen Norsk Luftambulanse bringer imildertid akuttmedisinsk behandling et skritt inn i fremtiden når Utviklingshelikoptret leveres på norsk jord høsten 2020. Det er en helt ny versjon av H145 fra Airbus, med fem rotorblader i stedet for fire. Helikoptret skal brukes til forsknings- og utviklingsaktiviteter slik at pasienter får enda bedre behandling. Det kan du lese mer om på side 12. Kilder: Wikipedia, Store norske leksikon, Teknisk Ukeblad 8. mars 2017.

17


SMÅNYTT

«Dette er en fantastisk folkedugnad og en organisasjon som driver et livsviktig arbeid hver eneste dag.» ESPEN DIETRICHSON, KUNSTNER

Nye ambulansefly i drift TEKST RANDI BUCKLEY  FOTO LUFTAMBULANSETJENESTEN HF

Passet på rytterne under Arctic Race Sykkelrittet Arctic Race of Norway gikk av stabelen i midten av august, det syvende rittet i rekken. TV-send­ ingene fra rittet ble sendt i 190 land verden rundt, og engasjerer en hel landsdel. Du så kanskje gardistene som stod på toppen av fjelltoppen Svolværgeita, i giv akt under den andre etappen? Stiftelsen Norsk Luftambulanse var medisinsk ansvarlig under rittet, og legebilen med anestesilege Stephen Sollid og tidligere redningsmann Lasse Fossedal fulgte rett bak feltet i alle fire etappene fra Å til Narvik. Heldigvis ble det ingen oppdrag for den ekstra akuttberedskapen. Aleksej Lutsenko fra Kasakhstan vant sammenlagt, bare ett sekund foran franske Warren Barguil.

Jetfly. Cessna C680A er det første i sitt slag som er innredet som et ambulansefly.

H

elt nye ambulansefly ble tatt i bruk i luftambulansetjenesten i juli, da Babcock Scandinavian Air Ambulance overtok som operatør av ambulanseflyene. De flyr på kontrakt med staten. Nye fly, det nyeste innen sikkerhets- og navigasjonsutstyr og enda bedre medisinsk innredning gjør at ambulanseflytjenesten får et løft. Den største oppgraderingen er et jetfly av typen Cessna C680A, som er det første i sitt slag innredet som et ambulansefly. Dette flyet har vesentlig høyere flyhastighet, rekkevidde og bedre plass for pasientbehandling i kabinen, og kan brukes på oppdrag på Svalbard og i utlandet. I tillegg skal Babcock drifte ti nye ambulansefly av typen Beech 250 propellfly. På grunn av opptrening av piloter på de nye flyene var beredskapen ­svekket i overgangsfasen. Det ble derfor satt inn ekstra beredskap. Et Bell-­ helikopter fra Forsvaret opererte fra Kirkenes, samt to fly fra Babcock og to kommersielle fly var innleid fra Sverige de første to ukene. 724 pasienter ble flydd av ambulanseflyene i juli i år, av disse ble 132 pasienter fløyet av de ekstra flyressursene, mens noen pasienter måtte benytte rutefly eller ordinær ambulanse. Antallet flyoppdrag for samme tid i fjor var 737, opplyser helseforetaket Luftambulansetjenesten.

18

«Å strekke seg mot himmelen». 80 sjetteklassinger fra Drøbak og Heer skole var invitert til avdukingen, grunnlegger Jens Moes familie var æresgjester.

«Å strekke seg sammen mot himmelen» avduket i Drøbak TEKST KRISTIN M. HAUGE  FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

Beredskap. Stephen Sollied (t.v.) og Lasse Fossedal.

Kunstner. Espen Dietrichson.

Legebil. Stiftelsen Norsk Luftambulanse var medisinsk ansvarlig under Arctic Race of Norway.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

S

elv redningsheltene på vakt gjorde en ærbødig hilsen fra helikopteret til alle fremmøtte i Badeparken i Drøbak da skulpturen «Å strekke seg sammen mot himmelen» ble avduket 6. juni. Jubileumsgaven fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse til Frogn kommune er laget av den anerkjente kunstneren Espen Dietriechson, og er et symbol på og en hyllest av folkedugnaden og ildsjelene bak luftambulansetjenesten i Norge. Grunnlegger og lege Jens Moes familie var æresgjester under den høytidelige seremonien, det var også de andre stifterne og ildsjelene i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. – Dette er et verk som betyr svært mye for meg. Jeg er stolt og ydmyk. Da jeg startet

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

Kunstner. Espen Dietrichson.

arbeidet, tenkte jeg mye på hva denne organisasjonen har betydd og betyr for hele landet. Dette er en fantastisk folkedugnad og en organisasjon som driver et livsviktig arbeid hver eneste dag, sier kunstneren Espen Dietrichson. 80 sjetteklassinger fra Drøbak og Heer skole var spesielt inviterte til avdukingen og fikk et minikurs i hjerte-og lungeredning. De utførte munn til munn-metoden og hjertekompresjoner på et titalls mini-Anne-dukker. – Vi strekker oss for å redde enda flere liv – som statuen her i parken strekker seg mot himmelen, sa generalsekretær Hans Morten Lossius i sin tale. Ordfører Odd Haktor Slåke takket ydmykt for den flotte gaven. Skulpturen ligger langs Jens Moes Promenade i badeparken i Drøbak.

19


MIN HJERTESAK

25 år som luftambulanselege og møter med noen av verdens største katastofer har gjort klinikkleder Sindre Mellesmo sikker på én ting: Vi har utrolig mye ressurser i helseNorge, men vi må finne ut hvordan vi kan utnytte dem bedre. TEKST HANNA NORBERG  FOTO THOMAS T. KLEIVEN

MIN HJERTESAK

BEGYNNELSEN

Sindre Mellesmo er anestesilege og leder for prehospital klinikk ved Oslo Universitetssykehus. Mellesmo har jobbet som luftambulanselege i 25 år, og har også vært sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hans hjertesak er å finne ut hvordan aktørene i helsesektoren kan samarbeide bedre. Med lange avstander i distrikts-Norge, stadig flere sykdommer vi kan behandle og stadig høyere gjennomsnittsalder i befolkningen, er vi nødt til å utnytte ressursene mye bedre enn det vi gjør i dag.

– Jeg begynte å jobbe som luftambulanselege ved helikopter­ basen i Lørenskog i 1989. I løpet av disse 25 årene har jeg jobbet i store deler av Norge, og mest på basene på Lørenskog, Ål, Dombås, i Bergen og Brønnøysund. Det har skjedd en enorm utvikling i helsevesenet på disse årene.

BAKGRUNN Vi lever stadig lenger og overlever stadig flere sykdommer. Det er positivt, mener Sindre Mellesmo, men det er også en utfordring. Vi får stadig flere eldre, vi får stadig flere pasienter med et komplekst sykdomsbilde – og det vil fortsatt være store geografiske avstander i Norge. Helseminister Bent Høie har sagt at hvis vi ikke endrer måten helsevesenet jobber på, må halvparten av alle nye arbeidstagere bli helsearbeidere innen 2040. Det går ikke, påpeker Mellesmo. Dersom flest mulig innbyggere skal få en best mulig tjeneste, uavhengig av hvor i landet de bor, må vi organisere helsevesenet annerledes.

20

Sindre Mellesmo har også lang fartstid fra utenlandsoperasjoner, blant annet på oppdrag med Forsvaret i Libanon, Irak og på Balkan. Han har også ledet medisinske team i store katastrofer, som tsunamien i Sørøst-Asia og ebola-epidemien i Sierra Leone. – Det har vært veldig bevisstgjørende å få innblikk i kulturer der innbyggerne ikke er like heldig stilt som oss, og det har fått meg til å se på organiseringen våre egne helsetjenester med et kritisk blikk. Når vi har så store ressurser, hvorfor har vi ikke kommet lenger? Den lange fartstiden fra legehelikoptret har også lært ham noe.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

21


MIN HJERTESAK

Fjelltur

«Vi står overfor store utfordringer de neste årene, men mulighetene er fantastiske.» SINDRE MELLESMO, ANESTESILEGE

– Noe av det viktigste jeg har erfart er at vi ikke kan gjøre jobben alene. Vi rykker ut med helikopter, vi har spisskompetanse og spesialutstyr. Men vår rolle er bare en del av løsningen. For pasienten kan det være minst like avgjørende at noen har startet med enkle tiltak før vi rekker frem. Hva skal vi med spisskompetanse hvis en pasient har blokkerte luftveier og ingen har utført enkle, livreddende tiltak?

DRIVKRAFTEN – Morfaren min fikk slag hjemme på sofaen i Trøndelag en gang på 1970-tallet. Det var et åpenbart slag og familien ringte distriktslegen. Han kom etter kontortid. Da konstaterte han at det var et slag og at morfar måtte på sykehus. Først neste dag kom det en sykebil og hentet ham. Utviklingen siden har vært enorm, påpeker Mellesmo. – I dag vet vi at to millioner hjerneceller dør hvert eneste minutt etter et slag. Hvis du blir behandlet innen få timer kan du i mange tilfeller gå ut døra neste dag, som om ingenting har skjedd. Vi har fantastiske muligheter og store ressurser, men da må vi også vite at vi bruker dem riktig. Mellesmo mener noe av løsningen er bedre samarbeid. – Jeg har mange hjertesaker, men den viktigste er at vi må bruke ressursene våre best mulig, sånn at vi kan løse samfunnsoppdraget vårt – og det er at flest mulig innbyggere skal få en best mulig helsetjeneste, uavhengig av hvor i landet de bor. Da kan ikke enhetene i helesevesenet sitte på hver sin tue og tenke at oppgavefordelingen er ferdig løst.

Dagens organisering av helsetjenestene er i for stor grad basert på tradisjon og kvalifisert synsing, mener Mellesmo. Vi må ha mer fakta på bordet for å vite hvordan vi skal bruke ressursene, til hva og når. – Som leder for den prehospitale klinikken ved Oslo universitetssykehus har jeg ansvaret for luftambulanse, ambulanse, 113-sentralen og pasientreiser. Mitt personell skal finne den beste løsningen for deg som pasient, men hva er egentlig den beste løsningen?

VEIEN VIDERE Det er ikke sikkert helsevesenet er organisert på en best mulig måte i dag, mener Mellesmo. For hvem skal egentlig komme og hjelpe oss når det oppstår noe akutt? Hva skal de kunne? Hvor skal pasienten behandles? – Jeg vet ikke hvor mange ganger ambulansearbeidere har sagt til meg at «vi var ute hos pasienten, det sto ikke så

22

På de nestene sidene får du gode tips om hva du må gjøre dersom ulykken er ute.

Mellesmo. – Mitt personell skal finne den beste løsningen for deg som pasient.

ille til, hvorfor var ikke hjemmesykepleien eller fastlegen der, en som kjenner pasienten?». Nei, de blir ikke varslet. I dag har de mer enn nok av andre arbeidsoppgaver, men vi bør vurdere om oppgavefordelingen kan løses annerledes og om samarbeidet kan forbedres. Klinikklederen etterlyser mer forskning på feltet – og han har allerede gjort noe med det selv. For fire år siden var den tidligere sjeflegen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse med på å starte opp forskningsprosjektet NorAir Capture. Systemet registrerer hva som skjer med en pasient fra 113-samtalen starter og nødetatene blir alarmert, til pasienten har vært gjennom behandling, sykehusopphold og rehabilitering. Det kan fortelle hvor i behandlingskjeden noe gikk galt – og om hva som faktisk fungerer. Dersom organiseringen av helsetjenestene skal endres, er vi avhengig av å fylle både kunnskapshullene og beredskapshullene, mener Sindre Mellesmo: – Vi må få til et mye bedre samarbeid mellom aktørene, særlig mellom kommunale helsetjenester som legevakt, fastleger og hjemmesykepleie, og spesialisthelsetjenester som ambulanse, luftambulanse og sykehus. Vi står overfor store utfordringer de neste årene, men mulighetene er fantastiske.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

Vær en god turkompis. – Mitt viktigste budskap er å vise omsorg for de du går sammen med, og tenk at man skal få en hyggelig tur, sier Christen Tellefsen.

Vær forberedt til fjellturen Nordmenn og utenlandske turister går fjellturer som aldri før og stadig flere turgåere trenger hjelp. TEKST KRISTINE GRØNLI SCHJERVEN  FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

D

en vanligste feilen folk gjør er at de går lengre turer enn hva de er trent for. Vi er relativt ofte ute på oppdrag der en person må hentes ned fra fjellet fordi turen ble for tøff, sier Christen Tellefsen, redningsmann i Norsk Luftambulanse AS.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

«Rådet vårt er å finne de turene som passer ditt fysiske nivå.» CHRISTEN TELLEFSEN

På ti år har antall søk- og redningsoppdrag økt med 65 prosent for Norsk Luftambulanse AS. Økningen skyldes at det er mer populært enn noen gang å gå i fjellet og flere enn før drister seg ut på lange turer. Tellefsen, som jobber ved luftambulansebasen i Dombås, presiserer at han synes det er flott at folk er aktive. – Det er viktig for folkehelsa. Rådet vårt er å finne de turene som passer ditt fysiske nivå. Er du godt forberedt får du en flott opplevelse, sier redningsmannen. Han anbefaler et rolig tempo, særlig i starten av turen. Mange holder ikke dagen ut hvis de starter for offensivt. Stopp gjerne etter ti minutter og juster antrekket og kle av deg hvis du er varm. Hver gang du har pause kan det være lurt å ta på seg jakke så du ikke blir kald. Ha alltid dunjakka i toppen av sekken. Ta den av igjen når du begynner å gå, er redningsmannens råd.

23


Fjelltur

Overtråkk

Åpne sår

Gode sko som gir støtte til anklene er viktig! Ikke gå dem inn på turen, det må du gjøre på forhånd.

Legg press på såret. Har du ikke plaster kan du bruke det du har for hånden, for eksempel en t-skjorte.

Den vanligste skaden i fjellet er overtråkk. Hva gjør du? Det kan være lurt å ikke ta av skoen. Fjellstøvelen er komprimerende i seg selv. Hvis du tråkker over bør du snøre støvelen litt hardere. Litt elvesand i en plastikkpose kan være et alternativ til ispose. På vinteren kan du bruke snø.

Er flengene store eller dype, må du prøve å fylle såret med kompress for så å stramme med forbindinger rundt.

Brudd

Nedkjøling

Brudd kan være vanskelig å se. Det viktigste du kan gjøre, er å gjøre det så komfortabelt som mulig for den skadde. Bruddstedet skal holdes i ro. Hev bruddstedet forsiktig. Legg på ispose om det er mulig.

Selv om det ikke er vinter, kan du bli nedkjølt på tur. Spesielt skadde eller syke personer er utsatt for nedkjøling. Dersom noen er nedkjølt, må du varsle 113 så fort som mulig og hindre ytterligere varmetap. Det første du eller dere bør gjøre, er å forsøke å finne ly. Hold dere i bevegelse, hvis mulig. Er dere flere, kan dere legge dere tett inntil hverandre. Helst i en sovepose hvis dere har det.

Spjelk dersom du vet hvordan dette gjøres. Bruk det det som er tilgjengelig, for eksempel stokker eller staver. Ved åpent brudd, stopp blødning og legg press på.

Varm opp vann om du har mulighet til dette, fyll flasker med forsiktig oppvarmet vann og legg disse i lysken, armhuler og inntil kroppen. Ikke langs armer eller bein. Drikk søt og varm drikke. Ikke alkohol. Dersom personen er bevisstløs, legg ham eller henne i stabilt sideleie (sjekk først pust) på et isolerende underlag. Ta av våte klær, og dekk huden med tørre klær eller pledd. Legg over vindtette jakker, varmefolie eller annet du har for hånden.

24

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

25


Fjelltur

Slik virker GPS

Dette bør du ha med deg på fjelltur

Regntøy Været skifter fort, da må du også kunne gjøre det.

Lue og votter Jo høyere du kommer, jo kaldere blir det. Vær forberedt.

Kart og kompass Disse to går aldri tom for ­batteri. Lær deg å bruke dem!

Fløyte En sikkerhet hvis tåka kommer, og du hører mer enn du ser.

I dag har de fleste av oss en GPS i lommen. Mobiltelefonene våre er avanserte datamaskiner. Ved hjelp av GPS kan vi bruke tjenester som å finne nærmeste kino, eller få koordinatene når du bruker appen Hjelp 113 dersom ulykken er ute. TEKST ERLAND KROKEN OG RANDI BUCKLEY  FOTO NTB/SCANPIX KILDER FORSKNING.NO, TEK.NO, NLA SOLUTIONS AS

Førstehjelpsutstyr Sjekk innholdet før du drar, og fyll på om det trengs.

GPS

Sjokolade Utsikten fra ­toppen er ofte ­belønning nok. Men ikke alltid.

Mat Når du går langt, blir du sulten. Ta med noen skiver ekstra!

Dunjakke Verdens beste venn når det blir litt kaldere enn du trodde.

Drikke Det er ikke ­alltid du finner en bekk. Ta med nok drikke i sekken!

26

GPS står for Global ­Positioning system og ble opprinnelig utviklet av det amerikanske forsvaret for sikrere navigering til militære formål og til sivilt bruk. Systemet baserer seg på satelitter for å kunne finne posisjonen til noen eller noe, gjennom en GPS-mottaker.

Primus Varmer du ferdiglagde pannekaker til alle, får du ­venner for livet.

Hodelykt Fordi norske høstkvelder blir fort mørke.

Hjelp 113 Ringer du 110, 112 eller 113 fra denne appen, ser nødsentralen automatisk ­nøyaktig hvor du er.

Regner ut sin egen posisjon

Teknologi og matematikk

Vindsekk Kan redde liv, er uansett en nytelse når du tar ­pause. Finnes i flere versjoner, med og uten fôr.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

Du trenger kontakt med flere satellitter for at GPS-en på telefonen din skal gi deg rett posisjon. Satellittene har et sirlig system, basert på teknologi og matematikk. Derfor mottar telefonen din signaler fra flere enn seks satellitter av gangen.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

Signalene som mottas forteller satellittenes eksakte posisjon. I tillegg må GPS-en din også å vite avstanden til de svevende maskinene der oppe. Utfra disse opplysningene kan GPS-mottageren selv regne ut sin egen posisjon. Altså gi deg posisjonen din rett inn på din egen telefon, der du er akkurat nå.

Satelitter Høyt over hodene våre svever et titalls satellitter som hjelper oss med GPS. Alle satellittene har en radiosender, og et presist atomur som viser tid med nøyaktig presisjon. Radiobølgene ligner lysbølger, men radiobølgene når mye lenger. De går med lysets hastighet, ­300 000 kilometer i sekundet.

Hjelp 113 Radiosenderen på GPSsatellitten sender ut et signal. For eksempel til din mobiltelefon, når du har ringt 113 via appen Hjelp 113. Appen bruker ikke bare GPS-funksjonen for å finne nøyaktig posisjon. Den bruker også basestasjonene, eventuell aktiv wifi, EUs satelittsystem Galileo og Russlands Glonass.

27


Basen BRØNNØYSUND Tromsø Evenes

Brønnøysund

Trondheim Ålesund

Dombås

Førde Bergen

Ål Lørenskog Stavanger Arendal

Trosser naturkreftene Vær og vind skaper ofte problemer for luftambulansen i Brønnøysund. Men takket være ny teknologi kan pasienter nå få hjelp i dårligere vær enn før. TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER  FOTO OLE MARTIN WOLD

28

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

29


Basen

«Her på Helgelandskysten kan været ligge som et lokk i lange perioder. Det kan gå flere dager hvor øysamfunn ikke har tilgang på legehelikopter.»

BRØNNØYSUND

LARS AMDAL, PILOT

T

unge regndråper klasker mot vinduene, i det alarmen går på Norsk Luftambulanses base i Brønnøysund. I et fjøs ligger en bonde og flere kalver bevisstløse etter et utslipp av gjødselgass. Pilot, redningsmann og lege setter brødskivene på pause. Uten å kave, begynner de hurtig å ta på seg uniform og klargjøre legehelikopteret for avgang. Disse gutta har vært ute mang en vinterdag. Det kommer godt med, for i Brønnøysund kan vinterdagene også komme i juli. Helikopteret av typen Airbus H145 trosser kastevinder og haglbyger, danser rundt Torghatten, og får levert pasienten til sykehuset på Sandnessjøen. Det endte godt, både for to- og firbeinte.

VANSKELIG VÆR Andre dager er værgudene fullstendig nådeløse, og oppdrag må kanselleres. – Det er mye vær her på Helgelandskysten. Sørvesten kommer ofte med nedbør, lavt skydekke og dårlig sikt. Andre dager kommer østavind med kraftig turbulens, sier redningsmann André Rasmussen, som har 17 års fartstid på Brønnøysundbasen. – Vinterstid deiser rester av polare lavtrykk innover Nord-Norge, med tette snøbyger i nattemørket. Av og til kan vi ikke fly i det hele tatt. Det skjer oftest i årets tre første måneder, sier pilot Espen Iversen. Hvert tiende helikopteroppdrag stanses på grunn av dårlig vær i Norsk Luftambulanse. I Brønnøysund skjer det enda oftere.

30

Lager ruter. Pilot Lars Amdal sjekker at innflygingsruten til Mosjøen fungerer som den skal.

Fakta Luftambulansebasen i Brønnøysund Norsk Luftambulanse AS drifter basen på oppdrag for Luftambulansetjenesten HF. Driften av luftambulansetjenesten i Norge er offentlig finansiert. Basen fikk oppgradert tilbygg med topp moderne bo- og basefasiliteter klart høsten 2018. Antall oppdrag i 2018: 494 Dekningsområde: Til og med Saltfjellet og Rødøy kommune i nord, til og med Flatanger, Namsos, Grong og Lierne i sør. Flyr pasienter til sykehusene i Trondheim, Bodø, Sandnessjøen, Mosjøen, Mo i Rana, Namsos, Levanger. Type oppdrag: Størst andel medisinske oppdrag som hjerteinfarkt og hjerneslag. Skader i havnæringene og trafikkulykker. Stadig flere turister som skader seg.

Planlegger oppdraget. Pilot Espen Iversen (t.v.), lege Magnus Salomonsen og redningsmann André Rasmussen studerer værkameraer i OPS-rommet.

Avgjørelsen om de skal fly tas av mannskapet i fellesskap. – Vurderingen kan være vanskelig. Vi har aldri lyst til å si nei til et oppdrag, der noen trenger hjelp og hvert sekund teller. Men det er sjelden uenighet de gangene vi må si nei. Ofte kan vi gjør vi et forsøk, men snur, dersom det er uforsvarlig å fortsette, sier lege Magnus Salomonsen.

KAN FLY I BLINDE I luftrommet over øysamfunnet Lovund i Lurøy kommune hovrer pilot Lars Amdal med helikopteret. Han noterer flittig på et kart og sjekker GPS-mottakeren. – Her på Helgelandskysten kan været ligge som et lokk i lange perioder. Det kan gå flere dager hvor øysamfunn ikke har tilgang på legehelikopter, sier Lars Amdal i Norsk Luft­ ambulanse AS.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

På basen. Legehelikopteret er stasjonert på Brønnøysund lufthavn.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

Norge rundt. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har plassert værkameraer rundt omkring i hele landet.

31


Basen

Fakta Luftambulanse­tjenesten i Norge

BRØNNØYSUND

12 baser for legehelikopter i Norge driftes av Norsk Luftambulanse AS, og rykker ut rundt 7000 ganger årlig. Driften av luftambulanse i Norge finansieres av det offentlige. Nesten 20 000 pasienter får hjelp av

lege­helikopter og ambulansefly hvert år. Totalt bruker de regionale helseforetakene over en milliard kroner på luftambulanse hvert år. Luftambulansetjenesten HF eies av de fire regionale helseforetakene, og har det overordnede driftsansvaret for all luftambulanse i Norge.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse eier Norsk Luftambulanse AS, og bidrar med over 200 millioner kroner hvert år til forskning, utvikling og utdanning for at pasienter som blir akutt syke eller hardt skadet skal få enda bedre hjelp.

Lars lager GPS-baserte innflygingsruter som lar helikopteret finne veien i blinde gjennom skyene, helt til det henger rett over stedet hvor det skal lande. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har til nå finansiert over 60 innflygingsruter til sykehus og småsamfunn i Norge, og flere kommer. I dag tester han om ruten inn til Lovund fungerer i praksis. Den nye ruten skal la luftambulansen hjelpe pasienter her i enda dårligere vær enn før. – Her nord er det lange avstander mellom sykehusene. Å nå ut med helikopter er livsviktig, for å få legehjelp ut til pasienter, og for å kunne frakte pasienter til sykehus fortere, sier Amdal.

ALARMEN GÅR På nytt spraker det i radioen på basen i Brønnøysund. En person har fått hjertestans nord i fylket. I operasjonsrommet studerer mannskapet fire skjermer med kart, værdata og værkameraer. På nytt skal de bryte håndbak med værgudene. Det gjelder å velge den ruten som gir kortest mulig flytid, samtidig som den er trygg å fly. – Før kunne dårlig vær føre til at vi måtte fly lange omveier, for å være helt sikre på å gå klar av fjell og hindringer. Med GPS-innflygingsrutene sparer vi mye tid, fordi vi kan fly kun ved hjelp av instrumentene, direkte til målet, tvers gjennom skyene. Det er også mindre utmattende for mannskapet når helikopteret flyr selv, fremfor å måtte navigere i turbulens og dårlig sikt, sier redningsmann André.

REVOLUSJON Pilot Espen ser skeptisk på en skjerm som viser et landskap der tunge skyer siger mot fjorden. Dette er ett av de

32

Ruter i lufta. Såkalte Pins-ruter er GPS-baserte innflygingsruter som lar helikoptret finne veien i dårlig sikt

Klar for takeoff. Regn og kuling stopper ikke legehelikopteret i Brønnøysund.

«Med GPS-innflygings­ rutene sparer vi mye tid, fordi vi kan fly kun ved hjelp av instrumentene, direkte til målet, tvers gjennom skyene.»

avhengige av kameraene, sier han, før han hopper inn i helikopteret.

ANDRÉ RASMUSSEN, REDNINGSMANN

snart 100 værkameraene Stiftelsen Norsk Luftambulanse har plassert rundt om i landet. De gir øyeblikksbilder av flyforholdene på stedet, og er viktig for å kunne avgjøre om det er forsvarlig å fly der. – Bomturene er blitt færre etter at værkameraene kom opp. Det kan være et helt annet vær i Lierne enn her, og det finner vi ut av før oppstart. Vi slipper å fly 40 minutter en vei, bare for å snu igjen, sier Espen. – Værkameraene må være den største revolusjonen i luftambulansevirksomheten noen gang, utbryter André. – Da jeg startet i 2002 var det døgnåpne flyplasser over alt, hvor man kunne ringe og spørre om været. Nå er flyplassene ofte ubemannede, og vi er

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

REDDER LIV Over Lovund har Lars Amdal konkludert med at det digitale kartet stemmer overens med virkeligheten. Heretter kan legehelikopteret nå øysamfunnet også på dager med svært lavt skydekke og dårlig sikt. Nå går turen til Mosjøen, som har en lang og krevende innflyging, med lumske kastevinder, fjell på alle kanter og kraner og luftspenn nær bakken. – Selv om innflygingsrutene brukes i bare fem prosent av oppdragene, er det uhyre viktige de gangene de trengs, og det er helt sikkert at de har reddet liv, sier Amdal.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

Dagens hovedrett. Espen Iversen nyter speilegg og brødskiver, før et nytt oppdrag venter.

«Bomturene er blitt færre etter at værkameraene kom opp. Det kan være et helt annet vær i Lierne enn her, og det finner vi ut av før oppstart.» ESPEN IVERSEN, PILOT

SPEILEGG Denne gangen rekker mannskapet bare så vidt å ta av før de får beskjed om å avbryte. Behandlingen ble avsluttet på stedet, det medisinske teamet fra luft­ambulansen hadde ikke kunnet hjelpe pasienten. De går mot basebygningen i det en ny monsunbyge skyller ned over hjelmer og uniformer. Tid for pause. I dag er det redningsmannens tur å lage middag. Det ble ikke tid til noe avansert, speilegg er hovedrett. De rekker så vidt å innta måltidet, før stemmen fra 113-sentralen på nytt lyder i radioen. Nytt oppdrag. I stadig raskere takt begynner rotorbladene å skjære gjennom regndråpene. Legehelikopteret er klar for en ny dans rundt Torghatten.

33


FORSKNING

MIN DOKTORGRAD

«Det er viktig at vi kan diskutere ­løsninger sammen, hva vi skal stille oss bak og hvordan vi skal få det til.» KRISTI GRØNVOLD BACHE

med et spesialtrent team med en anestesilege, en sykepleier og en ambulansearbeider. – Legen på slagambulansen undersøker pasienter med akutte slagsymptomer, og med CT-maskinen tar vi et røntgenbilde av hjernen for å skille mellom hjerneslag forårsaket av blødning, og hjerneslag forårsaket av blodpropp. På bakgrunn av disse undersøkelsene kan vi starte akuttbehandling av hjerneslag allerede utenfor sykehuset, sier Karianne Larsen.

Hjerneslag. I slagambulansen forsker nevrolog og stipendiat Karianne Larsen på akuttbehandling av hjerneslag utenfor sykehus.

Slagkraftig forskningssamarbeid Forskere fra land verden over jobber med samme mål: Å gi slagpasienter rask og riktig hjelp. TEKST VIBEKE BUAN  FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

T

yskland, 2009: Verdens første slagambulanse ruller på veiene i Hornburg, Saarland, etter at professor Klaus Fassbender lanserte ideen om en slik ambulanse for å spare livsviktig tid for slagpasienter. Ni år senere: – This is such a good research platform, sier Henry Zhao på bredt australsk. Han er nevrolog ved Royal Melbourne Hospital, og forsker ved slagambulansen som ble startet opp i storbyen i sørøstlige Australia i 2017. Nå har han kommet til Norge for å fortelle om prosjektet, og høre om erfaringene fra Stiftelsen Norsk

34

Luftambulanses spesialbygde slagambulanse. Stipendiat og nevrolog Karianne Larsen viser ham rundt i ambulansen, som har rullet på veiene i Østfold siden 2014, i samarbeid med Sykehuset Østfold. Og i september kommer helseministeren i New South Wales, Australia for å lære mer om den norske slagambulansen, fordi også de vurderer å starte opp et lignende forskningsprosjekt.

ET RØNTGENLABORATORIUM PÅ FIRE HJUL Her i Norge er slagambulansen utstyrt med en CT-maskin og er bemannet

30 SLAGAMBULANSE­ PROSJEKTER Når du leser dette er det til sammen mer enn 30 slagambulanseprosjekter som enten er i gang allerede, eller er under planlegging i ulike land rundt om i verden. Det opplyser Prehospitalt Stroke Treatment Organization (PRESTO), som er et internasjonalt nettverk for slagforskning. Kristi Grønvold Bache, forskningsleder i Stiftelsen Norsk Luft­ ambulanse, er en av tre europeiske styremedlemmer i organisasjonen. I tillegg til slagambulansene i Østfold og Melbourne er det slagambulanser i for eksempel Bangkok, Berlin, Southend i Storbritannia, Buenos ­Aires, samt i tolv byer i USA, deriblant New York, Chicago og Atlanta.

Fra data til kunnskap MIN JOBB er å finne de gode dataene og lage et verktøy for å samle, håndtere og presentere dem, slik at ulike fagfolk kan bruke dem til kvalitetsarbeid og forskning.

TEKST VIBEKE BUAN

Hva forsker du på? Et akuttmedisinsk forløp starter når alarmtelefonen ringer på 113-sentralen, og strekker seg til pasienten skrives ut av sykehus. Underveis skapes det store mengder elektroniske data i en rekke systemer. Jeg forsker på hvordan disse kan systematiseres, kvalitetssjekkes og samles, og hvordan dette kan brukes for å få en bedre luftambulansetjeneste.

Hvordan skal du finne ut av det? Data finnes allerede, og det virker enkelt å bare koble dem sammen, men dessverre er virkeligheten mer kompleks. Tekstlige beskrivelser er vanskelig å systematisere, og kvaliteten på data varierer. Min jobb er å finne de gode dataene og lage et verktøy for å samle, håndtere og presentere dem, slik at ulike fagfolk kan bruke dem til kvalitetsarbeid og forskning. Og det må selvfølgelig gjøres i tråd med regelverkene for datahåndtering.

Hvorfor er dette viktig?

MANGE LAND, SAMME MÅL

Luftambulansetjenesten er en dyr og begrenset ressurs, og forskningen vil kunne bidra til ny kunnskap om hvordan tjenesten brukes og hva det betyr for pasientene. Tenk deg at du flyr ut til en pasient, så skjer det noe parallelt som helikopteret burde reist ut på, der det i ettertid viser seg at effekten hadde vært større. Kanskje kan vi bli enda bedre til å prioritere på luftambulanseflygningene hvis vi har bedre verktøy for å gjøre slike vurderinger.

Både i landlige Østfold og i den australske millionbyen er målet det samme som i tyske Saarland: Å gi pasienter rask og riktig hjelp, og spare tid. For å klare dette er det viktig å møte andre som forsker på det samme – på konferanser, og gjennom samarbeid og nettverk. – Slik kan vi finne de beste løsningene for slagforskning og slagbehandling. Det er viktig at vi kan diskutere løsninger sammen, hva vi skal stille oss bak og hvordan vi skal få det til, sier Kristi Grønvold Bache.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

Hele pasientforløpet i ett informasjonssystem – det er ett av målene for stipendiat Lars Næss-Pleym og hans forskningsprosjekt.

Hvordan kan forskningen din være nyttig for luftambulanse­ tjenesten, pasientene eller prehospital medisin? Jeg håper å utvikle verktøy som skal gjøre det lettere for fagfolk å få til­ bakemelding på jobben de gjør. Forskningen kan bidra til at beslutningstakere kan få ny kunnskap om hvordan de ulike helsetjenestene bruker sine ressurser, behandler sine pasienter og samarbeider med ­andre aktører i helsevesenet.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

35


Forskning

Bygge bro. – I akuttkjeden er vi ikke et prehospitalt team og et sykehusteam, men en felles kjede av fagfolk som med kunnskap og god kommunikasjon sikrer rask og riktig behandling, sier stipendiatene Mona Guterud og Helge Fagerheim Bugge.

APP I AMBULANSENE KAN GI RASKERE HJELP TIL SLAGPASIENTER

Signalord. Bildetekst.

Kan ambulansepersonell bruke en app for å gjøre samme undersøkelse som slaglegene inne på sykehuset? Det vil Mona Guterud og Helge Fagerheim Bugge finne ut.

Forskningsprosjekt. Ambulansepersonell i Oslo skal ta i bruk en app som er spesialutviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse for å avdekke mulig hjerneslag og forhåpentligvis spare tid til innleggelse.

TEKST VIBEKE BUAN  FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

36

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

37


Forskning

«Vi skal følge hele forløpet, fra a ­ mbulansen mistenker hjerneslag og til pasienten skrives ut fra slagposten.» HELGE FAGERHEIM BUGGE

S

ymptomene ved hjerneslag kan være diffuse, det kan være utfordrende å skille hjerneslag fra andre sykdommer, og mange slagpasienter fanges derfor ikke opp. Verdifull tid går dermed tapt, og flere som burde blitt lagt inn på sykehus og behandlet blir ikke det innen de fire timene som er anbefalt, sier Mona Guterud. Hun er stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og ambulansearbeider ved Oslo universitetssykehus (OUS). Med et banebrytende forskningsprosjekt ønsker hun og Helge Fagerheim Bugge, stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og lege i spesialisering ved Nevrologisk avdeling (OUS), å gi bedre kunnskap og mulighet for rask diagnostikk allerede ute i ambulansen. I prosjektet skal ambulansepersonell i Oslo ta i bruk en app som er spesialutviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse for å avdekke mulig hjerneslag og forhåpentligvis spare tid til innleggelse.

Fakta  Dette er symptomene på hjerneslag – og dette gjør du

RETT TIL RIKTIG BEHANDLING

Løfte: Prøv å løfte begge armene

– Målet er at ambulansepersonellet vil kunne gjenkjenne hjerneslagsymptomer og alvorlighetsgrad allerede ute i ambulansen og kommunisere med slaglegen «på samme språk», slik at pasientene kan kjøres direkte til sykehus som kan gi behandling for hjerneslag, sier Helge Fagerheim Bugge. Hvis det er slag, kan pasienten vurderes for å få trombolyse, som er medisiner som løser opp blodproppen, eller trombektomi, som er en metode hvor blodproppen fiskes ut. – Vi skal følge hele forløpet, fra ambulansen mistenker hjerneslag og til pasienten skrives ut fra slagposten, sier Bugge.

KILDER: HELSENORGE.NO, HELSE­ DIREKTORATET, STIFTELSEN NORSK ­LUFTAMBULANSE

38

Fakta Hjerneslag

Hvert år rammes 12 000 personer i Norge av hjerneslag. I de aller fleste tilfellene skyldes hjerneslag en blodpropp. I rundt 15 prosent av tilfellene skyldes hjerneslag

en blødning i hjernen, det vil si at en blodåre i hjernen lekker. Disse hendelsene fører til at deler av hjernen får for lite tilførsel av næring, noe som gjør at hjerneceller kan dø.

Tidlig behandling kan gi bedre prognose for pasientene. Ved hjerneslag som skyldes blodpropp kan den blodfortynnende medisinen gis bare de første 4,5 timene etter symptomutbrudd.

Drøyt 42 prosent med hjerneslagsymptomer blir lagt inn innen fire timer etter symptomdebut. KILDER: NORSK HJERNESLAG­ REGISTER, LHL, STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE

for å vurdere hva slags behandling som skal gis videre. Slik blir appen et verktøy som gir en standardisert undersøkelse og en rapport som både de i ambulansen og de som skal ta imot pasienten inne på sykehuset har tilgang til umiddelbart.

Symptomene på hjerneslag oppstår plutselig, og kan variere. De vanligste symptomene er halvsidig lammelse i ansiktet, armer eller bein, og/eller talevansker. Man kan også oppleve å få lett svekkelse i en hånd eller arm, kraftig hodepine, synsproblemer eller svimmelhet.

MINUTTENE SOM TELLER

Ring 113 så fort som mulig hvis du gjenkjenner noe av disse symptomene. Det er viktig å komme raskt til sykehuset for å få behandling. Mistenker du hjerneslag, kan du spørre den det gjelder om å gjøre følgende: Prate: Prøv å si en enkel sammenhengende setning Smile: Prøv å smile, le eller vise tennene

Livsviktig tid. Målet med prosjektet er å spare tid, få bedre kommunikasjon mellom de ulike fagfolkene og se om vi kan avdekke flere hjerneslag allerede i ambulansen, sier Guterud og Fagerheim Bugge.

FORSKER FOR Å REDDE LIV OG LIVSKVALITET Et hjerneslag kan oppstå plutselig, og når det rammer står mye på spill: Både liv og livskvalitet. Evnen til å bevege seg, snakke, se og begripe kan bli borte når blodsirkulasjonen i hjernen hindres av en blødning eller blodpropp. Uten oksygentilførsel dør opptil to millioner hjerneceller i minuttet. I verste fall også pasienten. For å stille hjerneslagdiagnosen og starte behandling så raskt som mulig er

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

kommunikasjon viktig. Med den nye appen, som kalles eSTROKE, kan ambulansepersonell i forskningsprosjektet gjøre den samme undersøkelsen som spesialistene inne på sykehuset bruker. Litt enkelt forklart skal ambulansepersonell gi en tallscore ut fra funksjonstester av pasienten, som å teste kraft i armen, og om personen har vanskeligheter med å prate. Denne tallscoren, og en symptombeskrivelse, blir med en gang sendt til slaglegen på sykehuset, som da får et bedre grunnlag

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

Det unike forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Oslo universitetssykehus. Ambulansepersonell ved fem ambulansestasjoner i Oslo skal være med når appen gradvis tas i bruk i september. – Det er vi som jobber i ambulansen som er først ute og møter pasienten. Nesten hver dag møter vi pasienter som har symptomer på hjerneslag. Og når en person får slag, teller minutter, sier Elisabeth Hageberg, fagparamedic ved Brobekk ambulansestasjon. Hun er en av dem som skal bruke appen. – Med denne appen kan det bli mulig for oss i ambulansen å gjøre en grundigere undersøkelse, snakke «samme språk» som slaglegen og ta en raskere avgjørelse, sier Hageberg.

NY TEKNOLOGI OG NY KUNNSKAP Hovedveilederne Maren Ranhoff Hov og Else Charlotte Sandset håper prosjektet kan bane vei for andre. Begge er er seniorforskere i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og henholdsvis lege og overlege ved nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus. – Å bruke ny teknologi for å sikre kommunikasjon mellom de ulike aktørene i en akuttmedisinsk kjede og drive standardisert kompetanseheving – det er noe vi mener er overførbart til all akuttmedisin på sikt.

39


Utvikling

DET LUNEFULLE FJELLET

Signalord. Bildetekst.

Når en steinblokk på ti tonn raser ut av fjellsiden med deg oppå, er det kort vei mellom liv og død. Guro takker Hjelp 113-appen for at helikopteret fikk henne trygt ned fra fjellet. TEKST OG FOTO GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

41


Utvikling

Fakta Hjelp 113

Hjelp 113 sender posisjonen din automatisk til nødsentralen. Da vil nødetatene finne deg med en gang, og spare verdifulle minutter.

Du kan ringe alle nødnummer: 113 helse, 110 brann og 112 politi. I appen vises også alle registrerte hjertestartere i Hjertestarterregisteret.

Husk å oppdatere appen og installere med ditt telefonnummer så posisjonen din kan bli sendt automatisk til nødsentralen.

Appen er gratis, og er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse med innsamlede midler. Du laster den ned i Google Play eller App store. Les mer om Hjelp 113 på norskluftambulanse.no/hjelp113

J

eg hørte bare et hyl, og så Guro komme farende nedover, omgitt av stein og morenemasse. En diger kampestein sneiet henne med bare noen centimeter, og et øyeblikk trodde jeg det skulle gå helt galt, forteller mor Ingvild Storås. Det hun ikke hadde regnet med, var at en app hun selv har støttet utviklingen av, skulle bli hjelpen de trengte for å få Guro ned fra fjellsiden i Jotunheimen. Men helt til nå hadde denne sommerdagen vært nydelig. Sola sto høyt på himmelen, og familien på fire hadde nådd toppen av Falketind i Jotunheimen. Nå var det et par timer siden de sto der oppe og nøt panoramautsikten fra 2067 meter over havet.

FJELLVANT FAMILIE – Vi var grytidlig oppe og reiste fra hytta i femtida på morgenkvisten, for å ha god tid underveis til toppen, forklarer Guro Ølnes. Ingeniørstudenten bor i Trondheim, men har vokst opp i en fjellvant familie i Oslo. Hytta ligger på Hardangervidda, dagens turmål var altså Jotunheimen. De gikk den såkalte normalruta opp til den karakteristiske toppen sørvest i fjellmassivet. Der oppe var det nærmest vindstille i julivarmen. Sammen med far Jon og storesøster Torunn var Guro og moren Ingvild drøyt halvveis på nedturen, da de måtte traversere en skråning full av løse morene­masser. – Det var mye mindre snø enn vanlig denne sommeren, og her ville ruta normalt gått på snøen – men det var umulig, forteller Guro. Hun gikk sist i følget, som forsiktig gikk fra fotfeste til fotfeste på det løse underlaget i bratthenget. Heldigvis er det flere store steiner der, som kjennes trygge ut. Guro støtter hånda på en steinblokk samtidig som hun setter foten på en annen stein under seg. Og i løpet av et langsomt øyeblikk forstår hun at dette ikke går som planlagt. Steinen beveger

42

Magisk lyd. Guro hørte rotorblader fire timer etter ulykken. Moren Ingvild fikk tårer i øynene.

Jotunheimen. Det var ikke mobildekning der ulykken inntraff.   FOTO PRIVAT

«Vi var grytidlig oppe og reiste fra hytta i femtida på morgenkvisten, for å ha god tid underveis til toppen.»

men Guro var uansett skjelven og helt satt ut. Dette var nære på, konstaterer Ingvild. De støtter henne til et sted hun kan legge seg ned, de bandasjerer armen og vurderer veien videre. Det gjenstår 150 høydemeter bratt klyving på svaberg, og de skjønner fort at det ikke er noe Guro bør gjøre. Et lege­helikopter bør hente henne til sykehus, men mobildekningen er lik null. Hele dalen ligger i radioskyggen. – Løsningen ble appen «Hjelp 113», som jeg hadde lastet ned på jobben – etter at vi i Baneservice AS for en tid tilbake inngikk en samarbeidsavtale med Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse, forteller Ingvild. Hun er toppsjef i selskapet, og har dermed bidratt til utviklingen av den populære appen.

GURO ØLNES

seg. Den digre blokka på omlag fire-fem kubikkmeters størrelse slipper taket i underlaget, den sklir på den løse, våte morenemassen og setter fart nedover. Guro faller, steinen stopper et kort øyeblikk, så deiser den videre, og Guro faller etter. Andre steiner slipper taket, jordmasser sklir med.

RASTE NED MED KAMPESTEINENE – Det skjedde veldig fort og veldig sakte samtidig, forklarer Guro. Hun ble liggende inne blant alt som raste, helt til steinmassene stoppet 10-15 meter lengre nede, der terrenget flatet ut. Guro kløv raskt litt oppover, mens mor Ingvild kom ned og strakk armen ut for å trekke henne i sikkerhet. – Jeg så at armen hennes var svært hoven og at hun ikke hadde noe særlig bevegelse i den, og det var skrubbsår på begge beina, og et digert et på låret. Det var vanskelig å vurdere om det var brudd i armen,

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

APPEN GA NØYAKTIG POSISJON – Nå kom den definitivt til nytte. Vi registrerte den nøyaktige posisjonen vår ved

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

Familien. De har hytte på Hardangervidda og har gått mye på tur.   FOTO PRIVAT

«Jeg så at armen hennes var svært hoven og at hun ikke hadde noe særlig bevegelse i den, og det var skrubbsår på begge beina, og et digert et på låret.» INGVILD, MOREN TIL GURO

hjelp av appen, og Jon og Torunn tok koordinatene med seg ned for å varsle. Først etter to og en halv time fikk de dekning, og kunne ringe AMK og gi dem vår posisjon. Oppe i fjellet venter mor og Guro tålmodig. En time går, så to, så tre. Det blir kveld. Og etter fire timer hører de lyden av rotorblader i det fjerne. – Det er en magisk lyd, som jeg fikk tårer i øynene av. Jeg visste jo at Guro ikke var alvorlig skadet, men hun var avhengig av hjelp for å komme trygt ned. Nå kom hun rett til sykehuset i Lærdal, mens jeg kom meg resten av veien ned på egen hånd. Den gikk jeg rolig og forsiktig, kan du trygt si, smiler Ingvild. – Og jeg hadde en veldig fin helikoptertur med fantastisk utsikt, legger Guro til. – Pappa hentet meg i Lærdal halv tolv, og kvart på ett om natta var vi i seng på Eidsbugarden. Da sov jeg overraskende godt.

43


STØTTESPILLERE

Feiret 70-årsdag med livsviktig kunnskap Knut og Lise Engebretsen ønsket å gjøre noe mer enn å feire 70-årsdagene med fest og moro. De over 100 gjestene bidro med et gavebidrag på over 50 000 kroner til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. I tillegg fikk de livsviktig kunnskap før den store festen. TEKST ERLAND KROKEN  FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

V

i har på mange måter et nært forhold til Stiftelsen Norsk Luftambulanse, forteller Knut Engebretsen. Vi møter ekteparet etter sommerferien hjemme på Røa i Oslo. Sommerens store jubileumsfest ligger noen uker tilbake. I år fylte begge to 70 år. I 45 av dem har de vært gift.

STØTTET BASEN I STAVANGER Knut har et langt liv bak seg i oljesektoren innen helse, miljø og sikkerhet i Norske Shell. Han var med på å støtte oppstarten av luftambulansebasen i Stavanger i slutten av 70, begynnelsen av 80-tallet. Beredskap, redning og systemer har alltid ligget hjertet hans nært. For noen år siden laget Knut og Lise nødplakater med kartposisjonene til hyttene til venner og familie. – Ypperlig julegave. Vi bruker plakatene til Stiftelsen Norsk Luftambulanse, sier Lise. Hun er sykepleier og har jobbet i Ring Medisinske, som i dag er Volvat. Det private sykehuset ble startet av lege Jens Moe, mannen som også var en av ildsjelene bak etableringen av Norsk Luftambulanse. – Jeg kjente ikke Jens spesielt godt, men jeg visste hvem han var, og kjenner historien. Oljejobben har brakt paret verden rundt, og med en rask hoderegning kommer de til at de har bodd 18 steder.

44

FEST MED LIVSVIKTIG KUNNSKAP

«Da vi bestemte oss for å feire 70års dagene samlet, fant vi ut at vi hadde lyst til å bidra med noe viktig. Både med å støtte en god sak, men også å gi noe livsviktig kunnskap til gjestene våre.» KNUT ENGEBRETSEN

På telefon. Anestesilege Lars Jacobsen forteller om forskningen på hjerteinfarkt.

Jubilant. Knut Engebretsen har vært opptatt av HMS hele livet.

– Vi vet hvor viktig det er å få rett hjelp raskt. Det har vi sett rundt i verden og her hjemme. Da vi bestemte oss for å feire 70års dagene samlet, fant vi ut at vi hadde lyst til å bidra med noe viktig. Både med å støtte en god sak, men også å gi noe livsviktig kunnskap til gjestene våre, forteller Knut. I slutten av juni inviterte paret over 100 gjester, familie og venner. Alle skulle møte i lavvoen ved Tryvannstårnet i Oslo. Her fikk de kanelboller, kaffe og te. Ettermiddagens første tema: Hva skal vi gjøre når hjertet plutselig stopper? Med svigersønn og anestesilege, Lars Oma, som instruktør, fikk alle trene og prøve seg på hjerte-lungeredning. «Stayin alive» ljomet i lokalene, forteller Knut, imponert over engasjementet. – Folk var kjempeflinke til å holde takten i hjertekompresjonene.

HJERTEINFARKT Videre ønsket jubilantene at fokuset skulle være på hjerteinfarkt. Via storskjerm fortalte Lars Jacobsen, som er anestesilege og stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, om forskningen sin innen hjerteinfarkt. Kveldens store fest ble holdt på Tryvannstua. – Det var fantastisk vellykket, og vi er utrolig stolte over gavene gjestene bidro med til stiftelsens arbeid, avslutter det spreke ekteparet.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

Øvelse. 70-årsfeiring med livsviktig kunnskap. Engasjementet var stort under trening på hjerte-lungeredning..

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

45


SAMARBEID

«Dette er penger som kommer pasientene til gode gjennom våre formålsprosjekter» HANS MORTEN LOSSIUS

STØTTEMEDLEM / FAST STØTTE norskluftambuanse.no/stott-oss

MINNEGAVE norskluftambulanse.no/minnegave

SMS Send SMS med kodeord «gave» til 2113 (200 kr.)

TESTAMENTARISKE GAVER norskluftambulanse.no/testament

TELEFON  64 90 43 00

GRATULASJONSGAVE norskluftambulanse.no/ gratulasjonsgave

E-POST  post@norskluft­ambulanse.no

STØTTEBEDRIFT norskluftambulanse.no/bedrifter

ADRESSE  Storgata 33 A, 0184 Oslo

Bankgiro for gaver

1617 20 74689 Vipps

2113 Bruk AvtaleGiro En støtte til oss er et bidrag til stadige forbedringer av den akuttmedisinske behandlingen utenfor sykehus. Din støtte vil ganske enkelt redde liv. BLI STØTTEMEDLEM Bruker du AvtaleGiro, hjelper du oss å hjelpe flere. Det er enkelt å opprette en ny AvtaleGiro. Du kan enten: • Opprette AvtaleGiro ved å signere elektronisk på norskluftambluanse.no. • Ta kontakt med giverservice og be om få tilsendt blankett som du selv fyller ut. • Du bestemmer selv hvor mye du ønsker å gi ved å trekke automatisk fra kontoen hver måned.

Bonheur. Sissel Walum (f.v), Kristin Alm og Ellen Ueland bruker fritiden på å finne og jobbe for gode formål på vegne av bedriften.

Rause damer. Mannskapet ved luftambulansebasen (f.v.) redningsmann Lars Nessa, Marita Bog, Bente Hjorteland Erfjord, Gro Erfjord, flyger Per Audun Starheim og anestesilege Thomas Lindtner.

Raus gave til livreddende arbeid

Samlet inn 158 000

Bonheur ASA gir 100 000 kroner i gave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Bente Hjorteland Erfjord hadde lenge ønsket å arrangere basar til inntekt for Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Sammen med Marita Bog og Gro Erfjord fikk hun inn hele 158 000 kroner.

TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN

D

et Fred. Olsen-relaterte og børsnoterte selskapet Bonheur ASA bidrar hvert år med med betydelige midler til samfunnsnyttige formål. – Vi synes det er veldig hyggelig at ­Bonheur kan bidra til Stiftelsen Norsk ­Luftambulanses arbeid for en stadig bedre luftambulansetjeneste. Dette er helt i tråd med formålet, forteller Sissel Walum i Fred. Olsen & Co. Dette arbeidet er organisert gjennom en arbeidsgruppe som er kalt for Fred. Olsen Social Engagement Group. – Vi er ti stykker som på fritiden jobber med å identifisere og følge opp de

46

Fakta Bonheur ASA Grunnlagt: 1897 Norsk holdningsselskap for Olsenfamilien. Notert på Oslo Børs. Har eierskap i mange selskaper. Hovedkontor i Oslo.

formålene Bonheur ASA støtter, samt å engasjere ansatte i Fred. Olsen-relaterte selskaper til å bidra til gode formål, smiler Sissel Walum. Hun er stolt av å jobbe et sted som har valgt å ta et så klart samfunnsansvar i forlengelse av den daglige drift. Generalsekretær Hans Morten Lossius er svært glad for det flotte gavebidraget fra Bonheur ASA. – Det er utrolig raust av et av landets virkelig tradisjonsrike selskaper. Dette er penger som kommer pasientene til gode gjennom våre formålsprosjekter. Tusen takk, avslutter han. Les mer om bedriftssamarbeid på norskluftambulanse.no/bedrifter/

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

V

i er svært takknemlig for denne gaven. Det er virkelig imponerende hva de har fått til, og det er ingen tvil om at det ligger svært mye arbeid bak, sier Bjørn Hovland, som er leder for Stiftelsen Norsk Luftambulanses regionråd i vest. Basaren ble holdt på skolen i Erfjord i Ryfylke i Rogaland, og kunne, og kunne friste med mange flotte premier til utlodning. Blant annet var hovedgevinsten en bunadskjorte Bente Hjorteland Erfjord selv hadde sydd og montert. Barna hadde sin egen loddbok, og kunne vinne en dokke med sydde klær og trøtraktor. I tillegg til salget av lodd ble det servert kaffe, kaker og ikke minst betasuppe laget fra bunnen av. Les mer om måter å støtte vårt arbeid på norskluftambulanse.no/stott-oss

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3  | 2019

FORDELER MED AVTALEGIRO • Støttebeløpet ditt trekkes direkte fra konto på forfallsdato. • Vi sparer penger på porto og frigjør mer penger til å hjelpe. Vi bruker mindre papir, og sparer miljøet. • En ting mindre å tenke på for deg! Støtter du med 500 kroner eller mer i året har du rett til skattefradrag. Du har full kontroll og kan når som helst stoppe eller endre betaling. Har du spørsmål er du velkommen til å kontakte oss på telefon 64 90 43 00 eller via innsamling@ norskluftambulanse.no.

Lag egen innsamling! Nå kan du, ditt lag, bedrift, forening eller vennegjeng starte en egen innsamling til vårt arbeid. • Løsningen og systemet er svært enkelt og alt gjøres via nettsiden: innsamling.norskluftambulanse.no • Du velger rett og slett en anledning, og du sier hvorfor dette er viktig for deg. Sett gjerne et mål og dato for målet, og del dette med venner og kjente.

47


norskluftambulanse.no/kalender

Bestill kalenderen i dag.

Illustrasjon av kalender 2020. Kalenderen har store flotte bilder og fine ruter til å skrive egne aktiviteter. Telefon 64 90 43 00 I info@norskluftambulanse.no I norskluftambulanse.no

2

6

3

13

4

20

5

27

Brann 110 I Politi 112 I Medisinsk nødhjelp 113

7

8

9

14

15

16

17

18

19

21

22

23

24

25

26

28

29

30

31

2020

Haug Haug Øivind Øivind Foto: Foto:

Sammen med kalenderen får du en nyttig nøkkelring med munn til munn maske.

2

3

4

5

10

11

12

1. nyttårsdag

1 Uke

1 mandag

tirsdag

onsdag

torsdag

fredag

lørdag

søndag

Januar

2020 JANUAR Uke

man

1

6

2

13

3

20

4

tir

7 14 21

ons

1 8 22

tor

2 9

og Vår forskning t bli enda bedre. i Norge til å rbaser på kontrak etjenesten legehelikopte luftambulans landets tolv te i Danmark. es mål er å utvikle bulanse AS driver alle Luftambulans bulansetjenes Luftam Stiftelsen Norsk Datterselskapet Norsk også landsdekkende luftam liv. driver utvikling redder bulanse AS Norsk Luftam med staten.

FEBRUAR fre

3 10

16 23 30

29

17 24

lør

4 11 18 25

søn

5 12 19

man

Uke

5

3

6

10

7

17

tir

4

MARS

5 12 19

25

26

tor

6 13 20

fre

7 14 21 28

lør

1 8 15 22

søn

2 9 16

Uke

man

9

2

10

9

11

16

12

13 14

23 30

JULI Uke

søn

lør

27

7

6

5

4

23

29

fre

tor

tir

3

10

17

ons

4

11

18

24 31

25

tor

5

12

fre

6

13

20

19

27

26

lør

7

14

21

søn

1

8

15

22

28

29

APRIL Uke

man

14

6

15

13

16

20

17

18

tir

7

14

21

28

27

AUGUST 31

ons

1

8

15

22

29

tor

2

9

16

23

fre

3

10

17

24

lør

4

11

18

25

søn

5

12

19

26

30

2

1

9

8

16

15

14

13

søn

lør

7

6

5

4

fre

tor

ons

tir

3

32

12

11

man

Uke

5

4

3

10

9

søn

lør

fre

2

1

23

22

30

29

28

27

26

DESEMBER

21

20

19

25

24 31

35 36

12

18

17

34

26

11

10

33

19

25

31

30

29

18

24

23

22

28

søn

lør

13

12

11

20

19

18

27

26

25

24

6

5

4

3

2

1

17

23

31

30

29

fre

tor

ons

tir

man

Uke

søn

49

1

10

16

22

28

53

9

8

21

52

29

15

14

51

22

28

7

50

15

21

27

26

8

7

20

19

25

14

13

12

18

lør

fre

tor

ons

tir

17

16

15

21

27

R

NOVEMBE 44

4

6

5

4

24

23 30

48 49

11

17

16

47

25

10

9

46

18

31

3

2

45

11

24

30

man

Uke

søn

lør

fre

tor

ons

tir

3

2

1

17

23

29

tor

ons

tir

man

31

8

7

20

30

28

14

13

29

21

27

6

28

14

20

26

25

24

13

19

18

17

23

12

11

10

9 16

22

man

Uke

40

6

27

ons

tir

man

Uke

ons

11 18

24

9

JUNI søn

lør

3

2

8

26

24

23

15

25

17

16

30

29

27

31

30

1

24

10

9

8 15

23

3

2

1

7 14

8

26

31

fre

tor

13

12

11

20

6

5

4

19

15

28

27

5

MAI 18

ons

tir

man

Uke

22

21

20

19

18

21

29

OKTOBER søn

lør

fre

tor

ons

tir

man

Uke

10

16

22

28

27

9

8 15

21

20

26

44

14

13

19

43

7

6

5 12

42

20

19

18

41

13

12

11

17

16

5

4

3 10

9

8 15

14

38

2

1

7

37

27

26

25

24

30

29

28

28

27

26

25

22

R

SEPTEMBE 36

kr

40

23

22

21

39

Design: Wittusen

& Jensen.

Bestill kalenderen i dag.

Hvert eneste år kjøper tusenvis av privatpersoner og bedrifter vår kalender. Det gir livsviktige inntekter til vårt ideelle arbeid. Kalenderen har store flotte bilder og fine ruter til å skrive inn egne aktiviteter i kalendariet.

d!

er vårt arbei for at du støtt

Bestill neste års kalender i dag

295,-

Tusen takk

Støtt vårt arbeid! Returadresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby

Profile for Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse magasin  

Stiftelsen Norsk Luftambulanse magasin sendes til alle våre støttemedlemmer. Det gir gode historier om akuttmedisin, forskning og utvikling...

Stiftelsen Norsk Luftambulanse magasin  

Stiftelsen Norsk Luftambulanse magasin sendes til alle våre støttemedlemmer. Det gir gode historier om akuttmedisin, forskning og utvikling...