Stiftelsen Norsk Luftambulanse – Akuttmagasinet 03 2023

Page 1

Akuttmagasinet

«Forskningen har endret måten vi jobber på.»

LØFTER BLIKKET

Hva bør luftambulansen brukes til?

Det forsker Helge Haugland og de andre ved

Trondheim-basen på.

Nummer 3/2023
LUFTAMBULANSELEGE HELGE HAUGLAND

ANSVARLIG UTGIVER

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

ANSVARLIG REDAKTØR

Hans Morten Lossius

REDAKTØR

Hanna Norberg

REDAKSJON

Erland Kroken

DESIGN Spoon Agency

TRYKK

Ålgård Offset

OPPLAG 310 000

FORSIDE

Foto: Thomas T. Kleiven

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Stiftelsen Norsk

Luftambulanse er en ideell organisasjon som støttes av 300 000 privatpersoner og 4000 bedrifter.

Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell.

Vi representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus.

Norsk Luftambulanse Helikopter er vårt datterselskap. De er operatør på alle landets 13 luftambulansebaser med helikopter, og flyr legehelikoptrene på oppdrag fra staten.

Selskapet er også operatør på alle fire baser for legehelikopter i Danmark.

Norsk Luftambulanse Teknologi er et datterselskap som utvikler og leverer teknologiske løsninger og systemer til

luftambulansetjenesten, blant annet Hjelp 113-appen. Selskapet drifter også basebyggene ved fem av landets legehelikopterbaser.

Norsk Luftambulanse

Fly er et datterselskap som er opprettet for å gjøre Norsk Luftambulanse i stand til å være operatør for ambulansefly, dersom dette blir aktuelt.

Vi eier også 85 prosent av Ambulanseforum. Dette er et fritt og uavhengig digitalt fagtidsskrift. Tidsskriftet har siden starten i 1975 vært en arena for å drive utviklingen av ambulanse- og redningstjenesten i Norge framover.

Alle de fire datterselskapene er virkemidler for å oppnå vårt formål: Å fremme avansert prehospital akuttmedisin.

Selskapene drives i henhold til stiftelsens ideelle formål, og tar derfor ikke ut profitt. Alt vi gjør, gjør vi for å redde

ISSN 1503-951X

MARKEDS- OG

KOMMUNIKASJONSAVDELINGEN

Telefon: 64 90 43 00

E-post: post@norskluftambulanse.no

Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

Kontonummer for støtte

1617 20 74689

Vipps 2113

flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse leder an i utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette.

Vår forskning og utvikling redder liv.

45 x tusen takk!

Nå i juni er det 45 år siden Norges aller første base for ambulansehelikopter åpnet på Lørenskog. Dagen etter åpningen fikk de sitt første oppdrag, en trafikkulykke på Gjelleråsen utenfor Oslo. Dermed var den norske luftambulansetjenesten født.

Gründeren av tjenesten, Jens Moe, var av den overbevisning at sykehuset måtte ut til pasienten. Hvorfor starte behandlingen på sykehuset når det ikke er der skadene og sykdommene oppstår? Hvorfor står leger og sykepleiere i akuttmottaket og venter på pasienten, i stedet for å reise ut? Ikke bare mente Jens Moe at legehjelpen skulle ut til pasienten, den skulle ut så raskt som mulig. Hva er raskest i et langstrakt land fullt av fjell og fjorder?

Fra 1988 tok staten over driften av hele den norske luftambulansetjenesten. Siden den gang har det blitt stadig flere baser, stadig flere oppdrag, stadig flere liv som blir reddet. Men staten gjør ikke alt. Som ideell organisasjon er det vår jobb og vårt ansvar å peke på mangler og utfordringer, og forske på og utvikle løsninger. Og det er dere, våre medlemmer, som sørger for at vi kan gjøre det.

Her er noe av det vi har fått til hittil:

Når du ringer 113: Appen Hjelp 113 sender posisjonen din til nødetatene. Vår nye videoløsning gjør at operatøren kan se deg og skadestedet.

Hos pasienten: Vi har kurset 7000 nasjonale livreddere i livreddende førstehjelp, og disse er i gjennomsnitt på plass 16 minutter før den profesjonelle

helsehjelpen. I 25 år har vi kurset nødetatene i samarbeid på et skadested.

På vei til pasienten: Værkameraene våre er utplassert over hele Norge og tar 40 000 bilder hver dag. Dermed kan pilotene se om det er flyvær og planlegge den beste ruten.

På skadestedet: To av våre redningsmenn har utviklet en vakuummadrass som former seg rundt pasienten. Denne holder pasientens kropp stabil under forflytning. Vi sørger også for ekstra trening av både piloter, redningsmenn og leger hvert år, slik at de er best mulig rustet til å redde, behandle og frakte pasienten.

På vei til sykehuset: Været stopper hvert tiende helikopteroppdrag. Med vår GPSteknologi kan helikopteret fly forhåndsprogrammerte ruter i tilnærmet null sikt.

I tillegg til dette har vi 26 stipendiater og 16 forskere ansatt hos oss, som alle forsker på viktige, akuttmedisinske problemstillinger. Vi har også vårt eget utviklingshelikopter, som er vårt unike forskningslaboratorium og som muliggjør mye av forskningen og innovasjonen vi daglig jobber med.

Ingenting av dette hadde vi fått til uten din støtte. Du er daglig med på å redde liv.

Tusen takk! Vi gleder oss til de neste 45.

Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse
LEDER 3
Nr. 3 | 2023
Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Øyeblikket

GJENDESHEIM

Stjernetreff

En tidlig vårdag i år fanget værkameraet ved Besseggen opp et sjeldent fenomen. Det ser ut som om Jupiter og Venus var nærme hverandre, men det var ikke tilfelle, forklarer astrofysiker Håkon Dahle. Planetene er hundrevis av millioner kilometer fra hverandre. De ser bare nærme ut fordi de er i samme synslinje. Ifølge Dahle er det et par år til vi kan oppleve samme fenomen igjen.

Fakta Værkamera

Værkamerasystemet er utviklet og driftet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse for at luftambulansepilotene kan danne seg et bilde av været og planlegge ruten de skal fly. Slik sparer de tid når det haster.

En værkamerastasjon har tre speilreflekskameraer, sensorer for temperatur og luftfuktighet, 4G-ruter og en liten datamaskin. Stasjonen tar et bilde med hvert kamera hvert 15. minutt. Det blir tatt ca. 40 000 bilder hver dag.

Over 150 værkamerastasjoner er finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Systemet brukes også av hovedredningssentralene, politiet, Forsvaret, Avinor og Meteorologisk Institutt.

SOMMERHJELPEN

Heldigvis var akutthjelperen Roy på sommerferie på Nøtterøy da Kjell Olas hjerte stoppet.

Iflere måneder hadde Vigdis Byre hatt en dårlig magefølelse om at noe var galt med ektemannen Kjell Ola Aaslund.

Hun klarte ikke å sette fingeren på hva det var, spesielt siden Kjell Ola selv mente at han var i fin form. Han var til og med hos fastlegen, men fikk beskjed om at det ikke var noe å bekymre seg for.

Likevel klarte ikke Vigdis å slå seg til ro. En sommerdag i fjor skulle det vise seg at hun hadde rett.

HJELP!

Å rømme fra Trøndelag i sommermånedene er blitt en tradisjon for ekteparet. I starten av juli i fjor bestemte de seg for å ta turen til

en campingplass på Nøtterøy utenfor Tønsberg, hvor flere vennepar allerede hadde parkert campingvognene sine.

Denne varme julidagen hadde Kjell Ola badet, kost seg i solen og syklet til butikken sammen med Vigdis for å kjøpe kald drikke og en is. Når de kommer tilbake, går Kjell Ola for å hvile litt.

– Jeg ville ikke gå fra ham, så jeg satte meg rett utenfor, forteller Vigdis.

Det tar ikke lang tid før hun hører en underlig, høy snorkelyd. Hun vet umiddelbart at noe er galt. Inne finner hun ektemannen i sengen med vidåpne øyne, tunga bak i munnen og uten pust.

– Jeg slo ham hardt i brystet, uten å få

6 Ingen å miste
TEKST KAROLINE LERVIK SANDVOLD FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN Brått alvor. Roy Arne Sørvik (t.h.) er frivillig akutthjelper hjemme på Nordmøre. Den kunnskapen fikk han god bruk for da campingnabo Kjell Ola Aaslunds hjerte stanset en varm julidag i fjor.

Ingen å miste

respons. Da løp jeg ut og skrek: «Hjelp! Noen må komme og hjelpe meg!», før jeg løp inn igjen for å starte hjerte- og lungeredning, forteller hun.

LIVREDDENDE FØRSTEHJELP

Ikke lenge etterpå kommer vennene Stein Lerånn og Sigrunn Ålmås løpende. Stein ringer nødnummeret med Hjelp 113-appen og setter på høyttaleren på telefonen. Deretter drar han Kjell Ola ned fra sengen og tar over hjerte- og lungeredningen, mens Sigrunn gjør innblåsinger.

30 kompresjoner og 2 innblåsinger. Igjen og igjen.

På få minutter er en varm sommerdag snudd til en kamp for livet.

NABOEN ER AKUTTHJELPER

Imens, i bobilen ved siden av, står Roy Arne Sørvik (50) og renser jordbær sammen med samboeren i bobilen deres. De aner ingenting om dramaet som utspiller seg i nabovogna. Sørvik er akutthjelper og frivillig i brannvesenet på Averøy på Nordmøre. Akutthjelpere er et nettverk av personer som er klare til å rykke ut til akutte situasjoner. Nettverket består hovedsakelig av ansatte i brannvesenet som har fått opplæring i livreddende førstehjelp av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Dette er første gang Roy og samboeren er på campingplassen på Nøtterøy. De har nettopp fått besøk av sønnen og

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 8
«Jeg slo ham hardt i brystet, uten å få respons. Da løp jeg ut og skrek: Hjelp! Noen må komme og hjelpe meg!»
VIGDIS BYRE Noe i gjære. Vigdis følte på seg at noe ikke var som det skulle med mannen hennes, Kjell Ola. At hun nektet å forlate ham reddet livet hans. Spesielt. Stein og Kjell Ola har kjent hverandre i mange år. I fjor måtte han gjøre HLR på kompisen. – Det setter en støkk i deg. Det blir ekstra spesielt når du kjenner personen, sier Stein.

VÆR FORBEREDT I SOMMER

Appen Hjelp 113 vet hvor du befinner deg – og hvor nærmeste hjertestarter er. Skann koden med mobilkameraet og last den ned i dag.

svigerdatteren, som sitter utenfor og nyter solen. Plutselig kommer sønnen løpende inn og sier: «Du må komme, pappa! Noen trenger hjerte- og lungeredning».

– Jeg var i feriemodus, og måtte spørre hva han mente og hvor de trengte hjelp. Han svarte at det var noen som trengte hjelp i campingvognen bak oss. Da la jeg fra meg jordbærene og løp, forteller Roy.

Svigerdatteren Marianne hadde allerede løpt i forveien. Hun fant en opprørt Vigdis, som hun tok seg av, i tillegg til å overta kommunikasjonen med nødsentralen.

En vårdag i april, nesten ett år senere, møtes alle de involverte igjen – for første gang etter hendelsen:

– Jeg kan ikke takke Marianne nok for at hun var der for meg. Det var en forferdelig situasjon, men hun var en god støtte, sier Vigdis.

OFTE FØRST FREMME

Roy Arne Sørvik har vært akutthjelper i rundt ti år. Det inngår som en del av ansvaret med å være frivillig i brannvesenet på Averøy, en kommune som ligger helt ute i havgapet mellom Molde og Kristiansund.

Å være akutthjelper innebærer å få opplæring og trening innen grunnleggende, livreddende førstehjelp. I tillegg er det re-trening hvert år. Akutthjelperne er et viktig supplement til ambulanse og luft-

Livredderne. De var alle med på å redde livet til Kjell Ola. Første rad, f.v.: Stein Lerånn, Vigdis Byre, Kjell Ola Aaslund og Roy Arne Sørvik. Andre rad, f.v.: Gunnvor Berg, Sigrunn Almås og Ove Almås. – Jeg kan ikke takke dem nok, sier Kjell Ola.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 9

ambulanse, da de ofte er først på et skadested.

Det er Stiftelsen Norsk Luftambulanse som har utviklet og drifter akutthjelperkurset. Det betyr at kurset eksisterer i dag takket være stiftelsens støttemedlemmer og givere. De 15-20 akutthjelperne på Averøy rykker ut på alle type oppdrag fra bilulykker til hjertestans og brannulykker.

– Akutthjelperkurset er det beste kurset vi har gjennom året. Det sier alle på Averøy. Det er så nyttig og gir oss masse kunnskap, forteller Roy.

IKKE FRI FRA Å HJELPE

På en rolig feriedag, mange kilometer unna hverdagen, forventer ikke Roy å havne midt oppi en situasjon der det står om liv. Men når sønnen roper at noen trenger hjelp, reagerer han umiddelbart.

Når Roy kommer inn i campingvogna og ser Kjell Ola, tar han raskt over hjerte- og lungeredningen. Da har Kjell Olas venner, Stein og Sigrunn, holdt på i rundt ti minutter allerede.

Roy går raskt fra å være i feriemodus til å bli akutthjelper. Han har tidligere vært med på tilfeller med hjertestans, og vet hvor viktig gode kompresjoner er for at pasienten skal klare seg.

– Du skifter modus veldig raskt i en slik situasjon. Jeg hadde til og med et brudd i hånden som holdt på å gro da dette skjedde, men det tenkte jeg ikke over i det hele tatt. Men jeg skal si at jeg kjente det godt dagen etter, forteller Roy.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Ingen å miste

REAGERTE ETTER ETT STØT

Syv-åtte minutter etter at Roy startet med kompresjonene, ankom ambulansepersonellet. De fant raskt frem hjertestarteren, og etter kun ett støt responderte Kjell Ola.

– Selv ambulansepersonellet så litt overrasket ut over hvor raskt det gikk, sier Roy og smiler.

Ambulansepersonellet fraktet Kjell Ola til

Akutthjelper.

Roy Arne Sørvik gikk raskt fra å være i feriemodus til å bli akutthjelper da hjertet til Kjell Ola stoppet.

3 | 2023 11
Nr.
– Jeg så med en gang at Roy hadde gjort dette før, og det var en trygghet, sier Stein.
«Akutthjelperkurset er det beste kurset vi har gjennom året. Det sier alle på Averøy. Det er så nyttig og gir oss masse kunnskap.»
ROY ARNE SØRVIK

Ingen å miste

kompetanse på førstehjelp som gjorde at jeg fikk livet tilbake. Uten Vigdis, vennene mine, akutthjelper Roy og helsepersonellet hadde jeg ikke vært her i dag.

et helikopter som landet på stranda for å ta ham med til Rikshospitalet.

Der fikk Kjell Ola en overraskelse. Han trengte ikke bare behandling for ett hjerteinfarkt, men to:

– De satte inn en stent to steder, for det viste seg at jeg hadde et gammelt hjerteinfarkt som jeg ikke visste om, forteller Kjell Ola.

VAR «GRISEHELDIG»

Etter operasjonen kom overlegen og fortalte hvor utrolig heldig Kjell Ola var som fortsatt levde. Om ikke hjerte- og lungeredning settes i gang umiddelbart, ender det ofte ikke så bra. Kona Vigdis blir rørt når hun forteller om det:

– Overlegen sa at han har vært griseheldig! Og det har han virkelig vært. Jeg er så utrolig lettet og takknemlig for at vi hadde folk rundt oss som visste hva de gjorde.

Kjell Ola legger til at han ønsker å takke de som var med å redde livet hans.

– Det var hele «teamets» kompetanse på førstehjelp som gjorde at jeg fikk livet tilbake. Uten Vigdis, vennene mine, akutthjelper Roy og helsepersonellet hadde jeg ikke vært her i dag.

SPESIELT MØTE

Det er en tydelig takknemlig Kjell Ola som treffer akutthjelper Roy og de andre livredderne igjen. Også for Roy er det et viktig gjensyn. Han har reist helt fra Nordmøre til

Tøffe tak: Kjell Ola fikk åtte ribbeinsbrudd og en punktert lunge etter hjerte- og lungeredningen. Han måtte tilbringe 18 dager på sykehuset før de fikk satt inn pacemaker på grunn av hevelsen.

Melhus utenfor Trondheim for å treffe de andre:

– I andre lignende tilfeller går det ofte ikke så bra. Derfor er det veldig spesielt og hyggelig å kunne sitte ved siden av Kjell Ola nå, sier Roy.

Akutthjelperen legger til:

– Ting skjer når du minst aner det. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle måtte gjøre hjerte- og lungeredning mens vi var på sommerferie på Nøtterøy. Det viser bare hvor viktig det er å kunne førstehjelp, og hvor avgjørende det er at folk tør å gjøre noe.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 12
«Det var hele «teamets»
KJELL OLA AASLUND
FOTO PRIVAT

Akutthjelpere

Når ambulansen ikke rekker frem, sendes en helt spesiell gruppe frivillige ut for å hjelpe. Akutthjelperne er den profesjonelle helsetjenestens forlengede arm.

Siden 2010 har Stiftelsen Norsk Luftambulanse kurset lokale brannfolk og andre frivillige i akutt nødhjelp på skadested eller hos alvorlig syke pasienter.

Akutthjelpere er som regel brannvesen eller frivillige personer som kan kalles ut for å være hos pasienter frem til ambulanse eller lege er på plass.

Et supplement til den eksisterende akuttberedskapen i kommunen, ikke en erstatning.

Alle akutthjelpere får opplæring i å håndtere det de kan møte hos pasientene. Fokuset ligger på tiltak som frie luftveier, stans av blødninger, forebygging av nedkjøling, bruk av hjertestarter, samt hjerte- og lungeredning med god kvalitet.

I snitt er akutthjelperne hos pasienten 16 minutter før helsepersonell ankommer.

Ordningen består av et kurs ved oppstart, med nettkurs på Akuttportalen.no og en praktisk dag.

Man får også en sekk med alt man trenger til akutt nødhjelp, hjertestarter og vest merket «Akutthjelper». Deretter får man kursing én gang i året.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har vært med på å etablere nettverket av akutthjelpere. Arbeidet med å kurse kommunale brannvesen er et bidrag til Helsedirektoratets dugnad «Sammen redder vi liv».

Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjennomfører, finansierer og utvider stadig ordningen. Prosjektet er i sin helhet finansiert av penger fra støttemedlemmer og andre givere.

Nå omfatter ordningen over 7000 akutthjelpere over hele landet. Hele 330 brannstasjoner har akutthjelpere.

Har din kommune akutthjelpere?

Sjekk kartet på norskluftambulanse.no/ akutthjelpere

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 13
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 14 Historien om SAMARBEID MELLOM NØDETATENE På et skadested møtes politi, brannvesen og helsepersonell – tre nødetater med tre forskjellige oppgaver. I 25 år har stiftelsen kurset nødetatene i best mulig samarbeid når ulykken er ute. TEKST LASSE LØNNEBOTN FOTO NORSK LUFTAMBULANSE
SAMMEN
BEST
Skadetrening. I 25 år har nødetatene blitt kurset i effektivt samarbeid på et ulykkessted. Her fra en øvelse på Geilo i 2011.

To biler har frontkollidert, ulykkesstedet er uoversiktlig og skadeomfanget uklart. En politipatrulje ankommer som første nødetat. Hva nå? Hvordan skal de gjøre brann- og ambulansepersonell mest mulig forberedt når de ankommer skadestedet?

Det er essensen i Tverretatlig Akuttmedisinsk Samarbeid (TAS), kursene i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. På kursene får nødetatene teoretisk og praktisk opplæring i å løse oppgavene sammen på et skadested.

DET HANDLER OM TID

Det første TAS-kurset ble arrangert i 1998, da brann og politi trente på skadebehandling og hjerte- og lungeredning, mens helsepersonell øvde på å håndtere traumatiserte pasienter. Kurset ble avsluttet med en felles øvelse for alle enhetene.

Siden har totalt 30 000 personer i politi-, brann- og ambulansetjenesten gjennomgått totalt 950 kurs om samarbeid i akuttsituasjoner. Hovedmålet med kursene er å spare livsviktig tid for pasientene. Kursdeltakerne lærer om ledelse på skadested, hurtigfrigjøring av pasienter i bil, livreddende førstehjelp og redningsarbeid når det er mange skadde på en gang. Det handler om å få tre tunge fag til å samvirke raskt og effektivt. Fordi tid er avgjørende for pasienten, og tapt tid kan bety tap av liv og helse.

FORTSATT STORT BEHOV

Det første innsatspersonellet som ankommer et skadested, skal derfor først få rask oversikt og sende en beskjed til andre nødetater:

Hva har skjedd, hvor er ulykken og hvor alvorlig er den? Nivå 1 er minst alvorlig og nivå 3 er katastrofe. Deretter går tjenestepersonene ut av bilen og beskriver detaljene, samtidig som livreddende tiltak iverksettes. Hvor mange er skadet? Hva slags skader? Hvor kan helikopteret lande? Situasjonsrapporten fra de først ankomne gir da innsatsledere fra politi, brann og helse en felles forståelse av skadestedet, slik at de kan lage

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr.

Nytt kurs. I 2022 ble HeliTAS lansert. På kurset lærer nødetatene om hvordan de kan samarbeide og kommunisere best mulig når helikopter er involvert i redningsarbeidet.

en overordnet plan for innsatsen.

Er TAS en suksess, 25 år etter oppstarten? Absolutt, ifølge Knut Styrkson, som overtok ansvaret for TAS i 2015.

– Ulykkesbeskrivelsene er mer presise og samhandlingen på skadestedet mer effektive, sier han.

Men han er rask med å presisere: Alt kan bli bedre.

Evalueringsrapporten etter kvikkleireskredet på Gjerdrum i romjulen 2020 pekte også på at det var «tidvis utfordrende å skape lik situasjonsforståelse» i redningsaksjonen.

Selv om stiftelsen i 2022 gjennomførte 55 kurs for 1400 deltakere, en all time high i TAS’ 25-årige historie, er behovet for opplæring fremdeles stort.

For kunnskap glemmes fort. Og repetisjon er all lærings mor.

3
2023 15
|
KILDER: KNUT STYRKSON, FAGUTVIKLER FOR TAS I STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE, AKUTTPORTALEN.NO, NORSKLUFTAMBULANSE.NO FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN

Min hjertesak

Allerede som barn visste Ann-Britt

Drivkraften

– De utgjør en bølge av trygghet, sier Ann-Britt Maude Bakken (53).

Hun snakker om landets 7000 akutthjelpere. Det er et nettverk av personer som er trent i å utøve livsviktig førstehjelp inntil helsepersonell ankommer. Gruppen består hovedsakelig av ansatte i brannvesenet. I snitt kommer akutthjelpere frem til pasienten 16 minutter før den profesjonelle helsehjelpen kommer. Slik utgjør de et unikt supplement til landets eksisterende beredskap. Det er Stiftelsen Norsk Luftambulanse som gjennomfører kursingen.

– Spesielt i små lokalsamfunn skaper akutthjelpere trygghet og utgjør en stor forskjell. De redder liv!

Begynnelsen

Allerede som barn visste AnnBritt Maude Bakken at det var helse hun skulle jobbe med. Hvor tanken kom fra vet hun ikke, men den har alltid vært der. Nå er hun sykepleier, paramedic, ambulansearbeider og prosjektleder for Akutthjelperordningen hos Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Motivasjonen min ligger i å se akutt-

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 16
Maude Bakken at hun skulle jobbe med helse. Som voksen ambulansearbeider opplevde hun at akutthjelpere reddet livet til en pasient. Få år senere fikk hun muligheten til å lede nettverket av 7000 nasjonale livreddere.
TEKST OG FOTO THOMAS T. KLEIVEN
«Motivasjonen min ligger i å se akutthjelpere sette sitt eget liv på pause for å redde andres.»
ANN-BRITT MAUDE BAKKEN

Min hjertesak

hjelpere sette sitt eget liv på pause for å redde andres, sier nordmøringen.

11 år er gått siden hun hørte om ordningen første gang. Som ambulansearbeider i Kristiansund tikket det inn en kritisk melding: et hjerte hadde stoppet. Enda så mye det hastet ville det ta tid før hennes ambulanse rakk frem til pasienten. De var nemlig ute på et annet oppdrag.

– Hjernen kan klare 5-10 minutter uten blodsirkulasjon. Om ingen starter livredning før 10 minutter er gått, er det lite håp. Da blir skadene verre for hvert minutt som går, sier Bakken.

Fremme hos pasienten forventet hun et tragisk syn. I slike situasjoner var hun vant til å møte hjelpeløse pårørende, desperate og alene. Men bak denne døren ventet noe helt annet: brannkonstabler i full gang med livreddende førstehjelp, og ivaretagelse av pårørende.

– De reddet ham. Pasienten overlevde – og jobbet i mange år etterpå. Uten brannvesenets innsats hadde dette ikke vært mulig. Da hadde ikke hjertet begynt å slå igjen uten skade.

Veien videre

Nå finnes akutthjelpere på mer enn 330 brannstasjoner landet rundt. I tillegg finnes frivillige akutthjelpere, og da er det Norsk Folkehjelp som er ansvarlig for opplæringen. For Bakken er terping på kvalitet det aller viktigste. Som prosjektleder jobber hun hver dag for å forankre ordningen enda tydeligere i landets helsetilbud. I praksis betyr det å holde ferdighetsnivået oppe, utvikle samarbeid på tvers av aktører og forsikre seg om at alle ledd i helsetjenesten vet når og hvordan akutthjelpere kan bidra. – Vår viktigste oppgave er å re-trene

akutthjelpere. Vi skal levere kvalitet gjennom å være faglig oppdatert, sier Bakken.

Bakgrunn

I fjor rykket akutthjelpere fra brannvesenet ut på mer enn 7000 helseoppdrag. De brukte hjertestarter ved 441 hendelser og rapporterte at innsatsen i snitt var livreddende 1,5 gang per dag. Bakken får ikke skrytt nok av brannvesenets mangfoldige kompetanse.

– De er praktikere og kan litt om alt. Både helsevesenet og pasientene får uvurderlig hjelp fra dem, sier Bakken og trekker frem hjelp til å ta ned helikopter, sikkerhet og god ledelse på et skadested.

– I ambulansen kan vi få litt tunnelsyn, hvor vi bare tenker på pasienten og ikke situasjonen rundt, sier Bakken.

Inne på brannstasjonen i Kristiansund kikker hun opp på store, røde brannbiler. Bakenfor står fagleder for deltidsstyrkene i det lokale brannvesenet, Jørn Jensen (51). Han er tydelig på at samarbeidet mellom brannvesenet og Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 18
Hjelpernes sekk. Akutthjelpere har alltid med seg en sekk med nødvendig utstyr. På brannstasjonen i Kristiansund undersøkes sekken av Ann-Britt Maude Bakken og Jørn Jensen –fagleder for deltidsstyrkene i det lokale brannvesenet.

kommer alle til gode.

– Som akutthjelpere er vi en ressurs på en helt annen måte enn tidligere. Opplæringen gjør at vi føler oss tryggere i jobben, og oftere kan bidra til å redde liv, sier Jensen.

Som en del av ordningen stiller Stiftelsen Norsk Luftambulanse med instruktører og utstyr – deriblant hjertestarter. I undervisningen fokuseres det på frie luftveier, hjerte- og lungeredning, stansing av blødninger og hvordan man holder pasienten varm. I tillegg terpes det på en pasientundersøkelse som gir livsviktig informasjon til helsetjenesten. Da spares

verdifull tid dersom flere ressurser trengs, som luftambulanse.

– Jeg blir så stolt når akutthjelpere gir status på pasienten over nødnettet. En systematisk tilbakemelding på symptomer og funn gir et godt bilde av situasjonen, sier Bakken som fremdeles jobber i Kristiansunds ambulansetjeneste.

– Akutthjelperne utgjør en forskjell for pasienten. Tenk deg Olga på 86 år, som ligger alene, redd og hjelpeløs på gulvet ute på en øy. Hva tror du det betyr for henne at det kommer en akutthjelper inn døra?

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 19
«Akutthjelperne utgjør en forskjell for pasienten.»
ANN-BRITT MAUDE BAKKEN
Skulder mot skulder. Akutthjelpere finnes i dag på 330 brannstasjoner – over hele Norge. Jørn Jensen og Ann-Britt Maude Bakken mener samarbeid mellom mennesker og etater er livsviktig.

Klimavennlig luftfart

Fremtidens elektriske luftambulanse?

Airbus og Norsk Luftambulanse samarbeider for å se på hvordan

små utslippsfrie flymaskiner kan brukes i helsetjenesten.

TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER ILLUSTRASJONER AIRBUS & PRODUCTIONS AUTREMENT DIT.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 20

Prototypen med åtte propeller og vinger er et eksempel på hvordan Airbus ser for seg fremtidens flyvende ambulansetjeneste, i tillegg til vanlige helikoptre. Flymaskinen skal være batteridrevet og utslippsfri, og skal kunne ta av og lande vertikalt, uten rullebane.

På fagspråket kalles de eVTOL-fly (electric vertical take-off and landing). I mediene omtales de gjerne som flyvende taxier eller passasjerdroner. Men kanskje er det innen helsevesenet det er mest behov for disse flyene, for å gi bedre helsehjelp og å øke tilgan-

gen på helsetjenester i befolkningen?

Nå har Airbus og Norsk Luftambulanse innledet et formelt samarbeid for å se på hvordan slike fartøyer kan tilpasses bruk i helsetjenesten. Norsk Luftambulanses bidrag i prosjektet vil være konseptutviklingen av den medisinske kabinen, og generelle analyser av potensialet for operasjoner i norske byer og distrikter.

RESPONSTID VIKTIGST

Både i byen og på landet er behovet stort for rask medisinsk hjelp ved akutt sykdom og for legene? Hva vil være den mest effektive

«Hovedmålet er å forbedre responstiden for medisinske tjenester. Samtidig kan vi redusere miljøbelastningen av luftoperasjoner.»
BALKIZ SARIHAN
3
2023 21
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Nr.
|

Klimavennlig luftfart

skader. Hvordan kan vi forkorte reisetiden for legene? Hva vil være den mest effektive bruken av luftfartøyer for å nå pasienter raskere? Og hvordan sikrer vi at luftambulansepersonell kan operere i urbane områder, der folk bor tett og helikopterstøy er problematisk?

Et eksempel: På Helgelandskysten ligger cirka 90 bebodde øyer der reisetiden kan være lang. Kan et lite elektrisk fly takle barske værforhold og bli fremtidens legebåt mellom øyene?

Dette er noen av spørsmålene Airbus og Stiftelsen Norsk Luftambulanse samarbeider om å besvare.

– Hovedmålet er å forbedre responstiden for medisinske tjenester. Samtidig kan vi redusere miljøbelastningen av luftoperasjoner. Vi tror også at dette kan bidra til å gi f lere mennesker rettferdig tilgang til helsetjenester, sier Balkiz Sarihan, leder for Urban Air Mobility hos Airbus.

REKKEVIDDEANGST?

Det er fortsatt en del utfordringer knyttet til utslippsfrie luftfartøyer. Den største er vektens betydning for rekkevidden: Hvor langt kan maskinen fly før batteriet er tomt?

Til sammenligning: Med dagens teknologi vil et vanlig ambulansehelikopter trenge batterier som veier 12-13 tonn for å fly like langt som det kan gjøre med en full tank bensin.

– Det pågår mye forskning i sektoren, siden dette er en felles utfordring for de fleste aktørene innen avansert luftfart. Vi i CityAirbus NextGen tar i bruk ekspertise fra hele Airbus-gruppen for å finne det riktige konseptet og optimalisere livssyklusstyringen av batteriene, sier Sarihan.

Rekkeviddeproblemet kan kompenseres for med god infrastruktur. For eksempel kan man opprette ladestasjoner på baser, sykehus og andre landingssteder. Der kan det ligge fulladede batterier som kjapt kan plasseres i flymaskinen etter at den har landet.

Små elektriske luftfartøyer vil neppe bli brukt til å transportere pasienter til sykehus, men de kan for eksempel fly hjertestartere, medisiner og legehjelp ut til pasienten svært raskt.

Sikkerhet er viktig. Selv om flyet i teorien kan fly seg selv, vil det kreves en opplært pilot ombord. Det kreves også endringer i lovverket for å kunne fly slike farkoster i urbane strøk.

FREMTIDEN ER ELEKTRISK

Mye er fortsatt på tegnebrettet, men én ting er sikkert: De elektriske flymaskinene kommer, og helsetjenesten må se på muligheten for å ta dem i bruk. Ikke som en fullgod erstatning for dagens helikoptre, men som et supplement.

– Vanligvis må vi se hva som er på helikopter- og flymarkedet og prøve å tilpasse oss. Nå kan vi være med å påvirke hvordan produktet blir gjennom samarbeidet med Airbus. Om 15 år kan dette være en del av ambulansetjenesten, sier generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 22
Luftambulanse. Rekkeviddeangst. Hvor langt kan maskinen fly før batteriet er tomt? Rekkevidde er en utfordring for de fleste aktørene som jobber med elektrifisering av luftfart. Flere mål. Balkiz Sarihan i Airbus forteller at målet med prosjektet både er å redusere tiden det tar å rykke ut til pasienter og å redusere forurensning fra luftfart. FOTO AIRBUS

Drukning: Dette må du gjøre!

Badesesongen er snart i gang, men en varm sommerdag kan by på farer. Hva gjør du hvis noen er i ferd med å drukne?

Det er ikke alltid slik at de som holder på å drukne veiver med armene og lager masse lyd, selv om det er en vanlig oppfatning, forteller luftambulanselege Andreas Krüger.

Drukning skjer ofte helt i det stille, og det er ikke alltid så enkelt å legge merke til at en person trenger hjelp. Ofte kan situasjonen se ganske kontrollert ut.

Det viktigste du gjør i en slik situasjon er å få personen i sikkerhet – opp på land, forteller Krüger:

Etter at du har fått personen på land, må du ringe nødnummeret 113. Skru på høyttalerfunksjonen på telefonen din, så du kan fortsette å holde kontakt med 113. De hjelper deg videre med det du må gjøre.

START MED INNBLÅSING

Med 113 på høyttaler sjekker du om det er liv i pasienten. Dersom det ikke er tegn til liv, eller dersom personen har unormal pust eller ingen pust, så er det stor sjanse for at personen har fått hjertestans. Da må du sette i gang med hjerte- og lungeredning.

– Start med å blåse luft inn i pasienten. Løft opp haken slik at du får åpnet luftveiene, klem igjen nesa og gi fem innblåsinger. Se etter at brystet løfter seg.

Det neste er å starte med brystkompresjoner. Plasser begge hendene dine oppå hverandre midt på brystet og trykk til.

– Og her er det lov å bruke kraft, ikke vær redd for å trykke godt til.

30-2

Man skal trykke brystet ned 30 ganger i jevnt tempo (takten til sangen «Staying alive» er en god rettesnor). Etter 30 brystkompresjoner starter du på nytt. Denne gang med to innblåsinger og nye brystkompresjoner. 30-2.

– Dette gjør du helt til pasienten livner til, eller til hjelpen kommer, forteller Krüger. Luftambulanselegen understreker at det er svært tungt å gjøre kompresjoner, og at man derfor bør bytte på å gjøre oppgaven – dersom det er flere til stede.

Husk også at det er bedre å gjøre NOE, selv om du ikke er helt sikker på om du gjør det rette. Alt er bedre enn ingenting.

Glem heller ikke å tenke på din egen sikkerhet. Hvert år er det noen som drukner fordi de prøver å redde andre. Legg derfor en sikker plan for å få personen i vannet opp på land.

Oppsummert: Gjør noe, men vær forsiktig!

Drukning
Tema:
TEKST HANNA NORBERG FOTO JON TONNING
Nr. 3 | 2023 23
Det viktigste er å få personen på land. Deretter ringer du 113, så de kan hjelpe deg videre.
Stiftelsen
Norsk Luftambulanse

Tema: Drukning

SLIK REDDER DU EN SOM ER I FERD MED Å DRUKNE

Få personen på land

Ser du noen som holder på å drukne? Det aller viktigste er å få personen på land. Ikke nøl med å ta grep – det haster!

Er det andre til stede? Sørg for at de ringer 113. Er du alene? Vent med å ringe 113 til personen er i sikkerhet.

NB! Ikke sett egen sikkerhet på spill. Er personen utenfor rekkevidde for deg, må du ringe 113 først.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 24
ILLUSTRASJONER TILDE TORKILDSEN

LÆR Å REDDE LIV!

Ta Akutt-ABC. Det er et gratis nettkurs i livreddende tiltak. norskluftambulanse.no/akutt-abc eller skann koden med mobilkameraet ditt:

Se etter tegn til liv

Sett 113-sentralen på høyttaler mens du sjekker om det er liv i pasienten.

Start hjerte- og lungeredning (HLR) dersom:

• Det ikke er tegn til liv.

• Personen ikke puster.

• Personen puster unormalt. I disse tilfellene er det stor sjanse for at personen har fått hjertestans.

Munn-til-munn

Er det ikke tegn til liv? Da må du gjøre HLR. Start med munn-til-munn.

Løft opp haken, slik at personen får frie luftveier. Klem igjen personens nese og gjør 5 innblåsinger på personen.

Brystkompresjoner

Deretter må du gjøre brystkompresjoner.

Plasser begge hendene dine oppå hverandre midt på brystet og trykk til. Ikke vær redd for å bruke kraft. Trykk brystet ned 30 ganger i jevnt og raskt tempo (følg takten til sangen «Staying alive»).

Deretter gjør du 2 innblåsinger og 30 nye brystkompresjoner. Gjør dette frem til pasienten livner til, eller hjelpen kommer.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 25

OPERASJON DATAFANGST

Hvilke oppdrag skal luftambulansen rykke ut på?

Og hvordan prioritere når alvorlige ulykker skjer samtidig?

Etter årevis med forskning er basen i Trondheim nærmere et svar.

Forskning
TEKST LASSE LØNNEBOTN FOTO THOMAS T. KLEIVEN

Nysgjerrig. Helge Haugland er en av anestesilegene som ved siden av legejobben bruker mye av sin tid som forsker på helikopterbasen i Trondheim.

Forskning

Vil løfte tjenesten. Medisinsk leder Steinar Einvik (t.v.) og lege Helge Haugland leter hele tiden etter effekter som kan gi pasientene et bedre tilbud.

Airbus-helikopteret, luftambulansens gule flaggskip, kommer inn for landing og ut hopper redningsmann Peder Gartland og anestesilege Andreas Krüger. Ett oppdrag er ferdig, men allerede venter det neste. Bensintanken fylles raskt opp og helikopteret letter på ny. Det er ingen tid å miste, en mann er skadd i et snøskred på Hitra, øykommunen 65 kilometer unna i luftlinje.

Det er en vanlig dag på jobb på luftambulansebasen i Trondheim.

De siste to dagene har crewet, som til enhver tid består av en redningsmann, lege og pilot, rykket ut til et hardt skadet barn i Rennebu, en dame med hjertestans i Røros og en alvorlig trafikkulykke i Selbu. Firefem ganger om dagen er noen i distriktet avhengig av akutt medisinsk hjelp og legehelikopteret i Trondheim blir tilkalt.

Men når er luftambulansen riktig utrykningsenhet? Hvordan vet man at legehelikopteret drar til de pasientene som trenger det mest? Hva om et barn har sluttet å puste samtidig som en voksen har hjertestans et annet sted?

Svarene kan finnes i forskningen her på basen.

DATAFANGST

De lever side om side, i hver sin del med en

lang korridor mellom seg. I den ene delen er den operative enheten, crewet, som alltid er på tå hev og klar til å rykke ut. I den andre er kontorene med forskningsenheten, der pulsen slår jevnere og kaffekoppene drikkes saktere. Bak brede pc-skjermer og tjukke fagbøker, jobber fem forskere på oppdrag for Stiftelsen Norsk Luftambulanse med å innhente kunnskap, så den medisinske tjenesten utenfor sykehusene kan bli bedre. Denne morgenen er det stille i lokalene, men snart skal alarmen ringe og crewet rykke ut. I dag som alle andre dager. Rundt et bord i forskningslokalene sitter Andreas Krüger og Helge Haugland, som begge bytter på å forske og jobbe turnus som anestesilege. Ved siden av dem er medisinsk leder Steinar Einvik. Samtalen handler om det alle tre bryr seg ekstra mye om: Hvor treffsikker er luftambulansen i Trondheim?

– Vi leter hele tiden etter effekter som kan gi pasientene et bedre tilbud. For å få den kunnskapen, må vi forske. Uten forskning er vi bare en person med en mening, men med forskning kan vi basere tilbudet på tall og fakta, sier Haugland, som denne dagen er på jobb som forsker.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har for tiden 26 forskere ansatt, som har arbeidssted flere steder i landet, blant annet i Bergen, Tromsø, Trondheim og Oslo. Forskningen i stiftelsen følger flere spor, men fellesnevneren er at den skal ha klinisk

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 28
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 29

relevans, en direkte betydning for pasienten. Ett forskningsprosjekt er «Reboa», en ny metode for å behandle plutselig hjertestans. Andre prosjekter handler om bruken av video i AMK-sentralen eller om debriefing av personalet. Et betydelig forskningsprosjekt de siste årene er Nor Air Capture, et datasystem som følger pasientens reise fra legehelikopteret til sykehusutskrivelse.

– Datafangsten derfra har vært en gullgruve, sier Haugland og smiler.

– Informasjonen blir matet til en database, der vi ser utviklingen i tjenesten vi leverer. Når vi åpner pc-en får vi opp et dashbord, akkurat som på en bil, der vi ser alt samlet.

På dashbordet får de oversikt over de sykeste pasientene, hvilken behandling de får på sykehuset og hvor mange av dem som dør. De har også oversikt over barna de har hentet og hva som kjennetegner skadene de har. Hvor mange hjerte- og lungeredninger er blitt gjort det siste året? Hvor mange er lagt i narkose? Hvor mange er intubert med plastrør i luftveiene? Informasjonen er massiv.

– Så har vi utviklet et sett med kvalitetsindikatorer for å måle hvor god behandlingen vår er. Gir vi god og rask nok hjelp ved hjertestans? Gjør vi det rette ved alvorlige traumeskader? Kvalitetsindikatorene kan lære oss å gi enda bedre akuttmedisinsk hjelp.

FÆRRE OPPDRAG

I 2017 hadde basen i Trondheim rundt 2000 oppdrag i året, og inntrykket var at det var for mange.

– Det kunne virke som om terskelen for å tilkalle luftambulansen var for lav, forteller

Krüger, som denne dagen er en del av crewet på vakt.

Det er 113-sentralen (AMK) som varsler om oppdragene, men det er crewet på basen som avgjør om legehelikopteret skal tas i bruk. Ikke alt handler om å redde liv – å redde et menneskes funksjon kan være vel så viktig.

– Har presisjonen i utrykningene økt med datafangsten?

– Ja, vi drar ut på færre oppdrag enn før. Og de vi ikke dro ut på, løste seg med andre medisinske tilbud. Alternativet til luftambulansen er ikke null, sier Haugland.

I 2022 hadde oppdragene på basen sunket til cirka 1300.

– Vi avviser rundt 30 prosent av de henvendelsene vi får, men er aldri helt sikre. De pasientene vi sier nei til, blir selvsagt tatt hånd om av andre, men da kan det ta lengre tid å få hjelp. Vi diskuterer hele tiden om vi prioriterer feil. Selv om vi i utgangspunktet er en akutt tjeneste, kan vi gjøre unntak. Hvis det er et barn med pustebesvær bosatt på en øy langt unna medisinsk hjelp, er det riktig å dra, sier Einvik.

– Hva med dilemmaet som kan inntreffe, at to alvorlige hendelser skjer samtidig og at begge krever bruk av helikopteret?

– Det kan hende, og på sommeren har vi cirka 14 prosent samtidighet, det vil si alvorlige hendelser som skjer samtidig. Da må vi gjøre en rask vurdering: Hva skal vi dra på? Og hva kan de andre samarbeidspartnerne i regionen løse? Ørland har et redningshelikopter og Ålesund har luftambulanse, kan de hjelpe? Kan legevakten i distriktet kjøre ut?

hjertestans? Gjør vi det rette ved alvorlige traumeskader? Kvalitetsindikatorene kan lære oss å gi enda bedre akuttmedisinsk hjelp.»

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 30
Forskning
«Gir vi god og rask nok hjelp ved
HELGE HAUGLAND

Bedre og bedre. Anestesilege Helge Haugland presiserer at forskningen som gjøres på basen endrer måten de tenker på – i tillegg til måten de jobber på. Målet er hele tiden å kunne gi pasienten bedre oppfølging.

Einvik, som var 16 år da hans far døde av plutselig hjertestans, resonnerer videre:

– Vi må ha to tanker i hodet på en gang. Det som er riktig, er å gi hver enkelt pasient den mest effektive behandlingen. Forskningen er til nytte, men gir oss ikke en matematisk algoritme som avgjør hvilke oppdrag vi tar. Til slutt blir den kliniske vurderingen viktigst.

Krüger skyter inn:

– Derfor er det viktig at antall oppdrag er blitt redusert. Det gjør at vi kan dra på de mest akutte og alvorligste skadetilfellene. I alle skadetilfeller er spørsmålet: «Hvilke behov har pasienten?» Og svaret er ofte noen andre enn luftambulansen. Vi må være trygge på at vi kan tilby en nødvendig helsehjelp som andre medisinske enheter ikke kan.

TID ER IKKE

ALT

Satsingen på forskning begynte med Hans Morten Lossius, som i 2006 ble forskningssjef i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Lossius ønsket at luftambulansen skulle ha et bedre grunnlag for beslutningene, og snart tok

FAKTA Luftambulansetjenesten

Den norske luftambulansetjenesten er finansiert av staten gjennom selskapet Luftambulansetjenesten HF, som eies av de fire regionale helseforetakene.

Helseforetakene har det medisinske ansvaret og stiller med leger og sykepleiere. Luftambulansetjenesten HF har det operative ansvaret nasjonalt for luftambulansetjenesten. Den operative delen av tjenesten settes ut på anbud.

Luftambulansetjenesten HF har per i dag kontrakt med to operatører:

Fra juni 2018 har Norsk Luftambulanse Helikopter driftet alle landets 13 baser med legehelikoptre.

Fra juli 2019 har Avincis AS (tidligere Babcock Scandinavian Air Ambulance AS) driftet alle landets ambulansefly.

han en doktorgrad om legebemannet utrykning og pasientprioriteringer. I 2014 tok også Krüger doktorgrad, finansiert av stiftelsen, om utrykning i de skandinaviske landene, og ble siden fagsjef for utvikling. I 2020 tok Haugland sin doktorgrad om kvaliteten på luftambulansetjenesten.

– Forskningen har endret måten vi jobber på. Men også måten vi tenker på. Datafangsten har gjort oss mer kritiske til etablerte sannheter, som at tid er den viktigste kvalitetsindikatoren i akuttmedisin, sier Haugland.

Også han mistet sin far ved plutselig hjertestans. Han var rundt 20 år da faren falt om under en sykkeltur.

– Akuttmedisinske tjenester handler om mer enn å bruke kortest mulig tid. Hvis tid var det viktigste, kunne vi dratt pasienten etter håret inn i helikopteret. Men behandlingen skal gjøres skikkelig, og pasienten skal transporteres til behandling eller operasjon. Bruker vi fem minutter ekstra på skadestedet, kan vi levere en pasient i bedre forfatning til sykehuset.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 32
Forskning
Teknologisk utvikling. I et spesialutviklet dataprogram henter Steinar Einvik ut informasjon om oppdragene som utføres ved basen. Forberedende. Utstyrssjekk er viktig arbeid på luftambulansens baser. Helge Haugland undersøker at kuvøsen er klar for bruk.

Forskningen har reddet liv og helse, mener Krüger, Haugland og Einvik. Og den har gjort luftambulansen mer treffsikker. Derfor fortsetter trykket på forskningen, så maskineriet kan bli enda mer finsmurt. Som en sprinter som blir raskere, som en skiløper som får bedre fraspark.

– Vi er nøye med hvilke prosjekter vi velger ut, og har hele tiden ett mål for øye: At det skal komme pasienten til gode, sier Haugland.

Så: Action!

Alarmen går, et vogntog har sklidd av veien og havnet i sjøen, med sjåføren i førersetet. Crewet med Krüger, redningsmann Peter Gartland og pilot Tor Gunnar Hovland klargjør legehelikopteret og lemper utstyret inn. To minutter etter er dykkere fra brannvesenet på plass og alle er i luften. Et nytt pasientoppdrag venter.

Tilbake på bakken står Haugland og ser den gule ørnen lette. Så går han opp trappen og tilbake til kontoret for å fortsette kunnskapsarbeidet. Operativ og akademisk tjeneste, hånd i hånd.

Norsk Luftambulanse

Luftambulansebasen i Trondheim

Opprettet på Brøset i 1988 og flyttet i 1998 til Vestre Rosten like utenfor Trondheim sentrum. Døgnbemannet beredskap

En av Norsk Luftambulanses 13 baser for legehelikopter.

Ansatte på basen 6 leger, 4 redningsmenn og 4 piloter, som alle jobber turnus.

Antall oppdrag i 2022

Cirka 1300. Av disse dekkes cirka 80 prosent med legehelikopter og 20 prosent med legebil. 70 prosent av utrykningene er traumeskader (f.eks. trafikkulykke), 30 prosent medisinske skader (f.eks. hjertestans).

Forskning på basen

Fem personer jobber deltid med forskning for Stiftelsen Norsk Luftambulanse for å forbedre den medisinske tjenesten.

Nor Air Capture

er et forskningsprosjekt som har pågått i snart ti år, som følger datafangsten fra pasientens vei fra skadestedet via legehelikopteret til sykehus og utskrivning. Prosjektet har gitt ny kunnskap om hvilke oppdrag luftambulansen skal dra på og hvordan oppdragene kan løses mer effektivt.

Nr. 3 | 2023 33
Stiftelsen
Tiden flyr. Anestesilege Andreas Krüger forbereder nytt oppdrag.
1998
«Akuttmedisinske tjenester handler om mer enn å bruke kortest mulig tid. Hvis tid var det viktigste, kunne vi dratt pasienten etter håret inn i helikopteret.»
HELGE HAUGLAND

Medlemsmøter 2023

Stor interesse

I mars ble årets regionrådsmøter gjennomført. Flere støttemedlemmer enn på mange år deltok. TEKST MARIUS ROMSLO

Regionrådene utgjør frivilligheten i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Disse er ekstra engasjert i stiftelsens arbeid og bidrar på mange ulike måter, både gjennom lokal tilstedeværelse og med et verdifullt regionalt perspektiv.

I løpet av mars gjennomførte de fem regionrådene hvert sitt møte. Møtene danner grunnlaget for stiftelsens demokratiske struktur. Oppmøtet var større enn på flere år, og deltakerne var fornøyde med muligheten til å bli bedre kjent med stiftelsens arbeid og til å påvirke styringen av organisasjonen.

– På regionrådsmøtene velger man regionråd og rådsmøtedelegater. Dette er viktig for vår troverdighet som en åpen organisasjon, og er en sikkerhetsventil for å sikre at alt vi gjør er i tråd med vårt formål, sier fagsjef Marthe Høyer i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

I tillegg til den formelle saksbehandlingen på møtene, fikk hvert møte besøk av en forsker eller en kursholder som presenterte et utvalgt tema.

– Det er verdifullt at vi får bli bedre kjent med hvordan støttemedlemmene bidrar til akuttmedisinsk forskning og opplæring, noe som gir oss en enda bedre luftambulansetjeneste og tryggere lokalsamfunn for oss alle, sier leder av regionråd nord Bjørgun Haugland.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse ønsker å takke alle som bidrar med sitt engasjement i regionrådene.

FAKTA

Regionrådene

Regionrådene består av frivillige valgte representanter for støttemedlemmene. Disse er organisert i fem regionråd:

Nord: Nordland, Troms og Finnmark

Midt: Trøndelag, Møre og Romsdal

Vest: Vestland, Rogaland

Sør: Agder, Buskerud, Vestfold og Telemark

Øst: Viken (utenom Buskerud), Oslo, Innlandet

Regionrådsmøtene gjennomføres i hver region hver vår. På møtene velges regionrådene, samt delegater til det nasjonale rådsmøtet (der styret i Stiftelsen Norsk Luftambulanse velges).

Populære møter. Regionrådsmøtene i Sarpsborg (øverst), Stavanger (midten) og Alta (nederst) var alle godt besøkt.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 34
ALLE FOTO NORSK LUFTAMBULANSE

Nytten av video i nødsamtaler

Med video har legevaktsentraler fått et nytt verktøy for å vurdere pasienters symptomer og skader i en telefonsamtale. Men hva brukes video til – og hvordan? Det er noe av det stipendiat Nathalie Sandal skal se på.

Hva forsker du på?

Jeg skal forske på bruk av video i legevaktsentraler og hvilken betydning det kan ha for ansatte, ressurser og pasienter.

I Norge har vi 94 legevaktsentraler med operatører, oftest sykepleiere, som betjener innbyggerne. En telefon til legevaktsentralen er ofte første kontakt med helsevesenet i det som oppleves som akutte situasjoner. Operatørene bruker ulike verktøy for å få et best mulig bilde av pasientens situasjon. Verktøyene hjelper dem blant annet med å kartlegge symptomer og vurdere hvor mye det haster.

Video i legevaktsentraler ble introdusert i 2020. Vi vet foreløpig lite om hvilken effekt det har. Derfor vil jeg forske på dette.

Hvordan skal du finne ut av det?

Jeg vil først kartlegge hvordan video brukes ved legevaktsentraler i Norge: Hvor mye og hva video brukes til, om det påvirker samtaletid og om det fører til endret oppfatning av hastegrad og tiltak.

Jeg ønsker å undersøke om video er nyttig å bruke ved et bredere spekter av medisinske problemstillinger. Da skal en gruppe operatører bruke video på tilnærmet alle henvendelser, og jeg skal sammenligne dette med ordinær bruk.

Til slutt ønsker jeg å se om bruk av video bidrar til at færre kontakter helsevesenet på nytt med samme problemstilling de ringte om første gang.

Hvorfor er dette viktig?

Kunnskap om bruken og nytten av video i nødsamtaler kan bidra til enda mer effektiv bruk av helseressurser og kompetanse. Helsepersonell kan få enda bedre forståelse for pasientens situasjon og symptomer ved bruk av video, og det kan bidra til at man fanger opp enda flere alvorlige tilstander. Pasienter kan også spares for unødige turer til legevakten.

MIN DOKTORGRAD
TEKST VIBEKE BUAN FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN
Nr. 3 | 2023 35
Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Doktorgrad om doktorendringer

Dag Ståle Nystøyl har forsket på om endringer i legevakten gjør at det blir flere oppdrag for legehelikopteret. Noen av svarene overrasket ham.

Forskning
TEKST VIBEKE BUAN FOTO RUNE SKJÆRVOLD Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 36
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 37

Forskning

ambulanse jobber sammen for å ta best mulig hånd om pasientene.

RYGGRADEN I BEREDSKAPEN

Først litt om bakteppet: I Norge har vi bilambulanser og legevaktleger på vakt døgnet rundt. Sammen utgjør de ryggraden i beredskapen utenfor sykehuset. Når det er akutt sykdom og skade – og det er nødvendig med rask transport og en anestesilege – kan også luftambulanse brukes.

De siste årene har legevakttjenesten endret seg: Mange steder har legevakten tidligere vært små enheter i hver kommune, mens det nå er vanlig med større interkommunale legevakter.

– Dermed kan legevaktleger være mindre tilgjengelig for utrykning, på grunn av økte avstander og ulik praksis. Dette betyr også at luftambulansen kan bli brukt på oppdrag som legevakten normalt kunne håndtert, sier Dag Ståle Nystøyl.

Samtidig har ikke luftambulansen alltid mulighet til å rykke ut. Det kan være dårlig vær, eller legehelikopteret kan være opptatt på et annet oppdrag. Dette krever at det finnes andre transportmåter og helsepersonell som kan ivareta pasientene på en god måte.

IKKE FLERE OPPDRAG

Åjobbe her er veldig givende.

Å være fastlege er mye arbeid. Men det er en variert hverdag, jeg møter mange pasienter, blir kjent med dem og får følge dem opp. I legevaktjobben er det mer fokus på akutte situasjoner som må avklares. Det er en fin kombinasjon, sier Dag Ståle Nystøyl.

Tar du fram norgeskartet finner du Stord ut mot havet i vest, omtrent midt mellom Bergen og Haugesund. Her er Nystøyl fastlege og legevaktlege. Han har vært tilknyttet Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Og i mars disputerte han for doktorgraden. Som stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse har han forsket på hvordan luftambulanse, legevakt og

«Våre forskningsfunn underbygger at vi har et trygt og godt akuttmedisinsk tilbud utenfor sykehus.»

Og det er her forskningen til Dag Ståle Nystøyl kommer inn. Gjennom fire studier har han sett på hvordan det går med pasienter som ikke får luftambulanse, og om endringer og forskjeller ved norske legevakter har påvirket bruken av luftambulanse.

I arbeidet har Nystøyl og medforskerne gått gjennom alle luftambulanseoppdrag i Sogn og Fjordane fra 2004 til 2013. De har undersøkt om det var en økning i luftambulanseoppdrag etter at legevakten i ni kommuner i tidligere Sogn og Fjordane fylke ble slått sammen til én stor interkommunal legevakt i 2009.

– Konklusjonen er at det ikke var en økning i oppdrag for luftambulansen etter endringen, sier Nystøyl.

Dette var litt uventede funn, for det

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 38
Forsket. Dag Ståle Nystøyl har forsket på hvordan luftambulanse, legevakt og ambulanse jobber sammen for å ta best mulig hånd om pasientene.

har blitt rapportert bekymring for at endringer i legevaktordningen kunne føre til at luftambulanse brukes oftere i områder hvor avstandene er store. Men det fant vi ikke her, sier Nystøyl.

– TRYGT OG GODT TILBUD

Han har også sett på kansellerte luftambulanseoppdrag, hovedsakelig de som ble avlyst på grunn av dårlig vær, i Sogn og Fjordane fra 2009 til 2013. Her viser hans avhandling at pasienter som trenger luftambulanse, men ikke får dette på grunn av hindringer i vær eller andre årsaker, i liten grad taper leveår – som enkelt forklart er hvor mange forventede gjenstående leveår som mistes når man dør.

– Det betyr ikke at luftambulansen ikke er viktig. Og det er andre ting som er viktige, men som vi ikke fanger opp i denne typen studier, understreker Nystøyl.

– Våre forskningsfunn underbygger at vi har et trygt og godt akuttmedisinsk tilbud utenfor sykehus, med et fleksibelt system som kan tilpasse seg, og at samspillet mellom ambulanse, legevakt og luftambulanse fungerer godt, sier forskeren.

OVERLAPPENDE BASER

En av årsakene er at vi har overlappende baser, påpeker legen: Hvis for eksempel et helikopter ikke kan ta et oppdrag på grunn av dårlig vær, kan ofte et helikopter fra en annen base overta. I tillegg har legevaktleger og ambulansepersonell ved desentraliserte bilambulansestasjoner en viktig rolle når luftambulansen ikke er tilgjengelig, viser forskningen.

– Det er viktig å si at disse forskningsdataene er hentet fra Vestlandet. Funnene kan være representative for områder med samme geografi, organisering og overlapp av luftambulansebaser, men så kan det være annerledes i andre deler av landet. Uansett: Ved en stor endring i legevakten er det viktig å forske på om det får konsekvenser for andre deler av den prehospitale tjenesten.

FAKTA

Dette er forskningen

DAG STÅLE NYSTØYL

Avla doktorgraden ved Universitetet i Bergen 8. mars i år. Hovedveileder var professor Erik Zakariassen og medveileder var professor Steinar Hunskår.

Dette er noen av hovedfunnene i Nystøyls doktorgrad

Ambulansepersonell og legevaktleger har en viktig rolle når luftambulansen ikke er tilgjengelig.

Flertallet av pasientene som ikke fikk luftambulanse ble undersøkt av legevaktlege eller ambulansepersonell som hadde konferert med legevaktlege.

Få pasienter fikk avansert behandling, og det var ingen forskjell i behandling om legevaktlege var involvert eller ikke.

Reorganisering av mindre legevaktdistrikter til et stort interkommunalt legevaktdistrikt ga ikke en økning av luftambulanseoppdrag.

Bruk av luftambulanse var ikke forskjellig i to legevaktdistrikter med ulik tilgjengelighet av legevaktleger til å kunne rykke ut ved akutte hendelser.

Terskelen for å be om luftambulanse ser ikke ut til å være påvirket av om legevaktleger er tilgjengelig for utrykning eller ikke.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 39
KILDE: DOKTORGRADSAVHANDLINGEN «INTERACTIONS BETWEEN THE HELICOPTER EMERGENCY MEDICAL SERVICE (HEMS) AND PRIMARY EMERGENCY HEALTH CARE IN NORWAY», DAG STÅLE NYSTØYL

Video i 100 000 nødsamtaler

Nød- og legevaktsentraler over store deler av landet har tatt i bruk video i samtaler med innringeren. Hittil er det gjennomført over 100 000 videosamtaler.

Dersom du ringer nødnummeret 113 eller 116 117 til legevakt, kan operatøren titte gjennom mobilkameraet ditt, dersom du gir samtykke. Løsningen er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i samarbeid med Helsedirektoratet.

– I uklare situasjoner har video hjulpet operatørene til å forstå hva som skjer hos innringeren. Det har vært direkte livreddende i noen tilfeller, sier Steinar Olsen, avdelingsdirektør for akuttmedisin og beredskap i Helsedirektoratet.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Nr. 3 | 2023
Innovasjon
40
TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

FRIGJØR RESSURSER

Videostrømming hjelper operatørene på AMK- og legevaktsentralene med å vurdere skaden eller sykdommen til pasienten. Og dersom det er behov for førstehjelp, blir det enklere å veilede den som ringer.

– Også i de mindre akutte hendelsene har video bidratt til å avklare situasjonen, slik at pasienten ikke trenger å dra på legevakten likevel. Dermed frigjøres ressurser som kan brukes der de virkelig behøves, sier Olsen.

Siden oppstarten i 2020 har de fleste av landets 16 AMK-sentraler og 94 legevaktsentraler nå tatt i bruk video i pasientsamtaler.

2000 PER UKE

I snitt gjennomføres 2000 videooverføringer per uke til nødmeldesentralene med videoløsningen som er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Når liv og helse står på spill, er tidlig varsling og riktig respons uhyre viktig. Vi er veldig fornøyde med at videoløsningen vår nå er i bruk i store deler av landet. Vi kommer til å fortsette å jobbe knallhardt med forskning og utvikling som hjelper pasienter

Stolt generalsekretær.

– Vi er veldig fornøyd med at videoløsningen vår er i bruk i store deler av landet, sier Hans Morten Lossius i stiftelsen.

utenfor sykehus, sier generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

UTVIKLES VIDERE

Det forskes nå på effekten av bruk av video i legevaktsentralene. Og videoløsningen utvikles stadig, støttet av Stiftelsen Norsk luftambulanses 300 000 private givere og 4000 bedrifter.

– Vi har også utviklet en app som muliggjør strømming av video fra vakttelefonen i ambulansen inn til AMK- og legevaktsentraler. Operatøren på sentralen kan koble på en aktuell ressursperson i videosamtalen, for eksempel en lege, sier prosjektleder Stine Ness i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Dette prosjektet viser at offentlig samarbeid med ideelle organisasjoner kan være grensesprengende. Initiativet fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse har vært avgjørende for å få dette på plass så fort. Vi er helt sikre på at video har kommet for å bli som et viktig verktøy. I fremtiden vil det komme flere typer teknologi som vil endre måten helsevesenet jobber på, sier Steinar Olsen i Helsedirektoratet.

Stiftelsen
Nr. 3 | 2023 41
Norsk Luftambulanse
FOTO FINN OLUF NYQUIST
Video redder liv. – Initiativet fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse har vært avgjørende, mener Steinar Olsen i Helsedirektoratet.

Ga varmepledd til Ukraina

– Ved å bidra på denne måten støtter vi to meget gode saker samtidig.

Forretningsmannen Tore

Jaksland (75) i Sande i Vestfold fikk en idé da Stiftelsen Norsk Luftambulanse lanserte de nye produktene varmepledd og redningsfolie. Gjennom selskapet sitt, Svingen Holding, ga han støtte til stiftelsen – og fikk dermed tilsendt 15 poser med varmepledd og folie. 14 av dem ga han videre til Ukraina.

– Ved å bidra på denne måten har vi støttet to meget gode saker samtidig, smiler den kreative forretningsmannen.

Han forteller at den ene posen de har beholdt, er blitt plassert i bilen.

Mottaker av de 14 andre posene er Filadelfiakirken i Holmestrand, som organiserer levering til det krigsutsatte landet.

– De var svært glade for å få et slikt produkt, forteller han.

Jaksland har et langt liv som forretningsmann og gründer bak seg, og har blant annet bygget opp selskapet Grønn Industri, som han solgte for noen år siden. Den spreke 75-åringen jobber fortsatt, og er svært glad for å kunne bidra på denne måten:

– Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjør en fantastisk jobb, og er det noen som trenger varme og omsorg, er det innbyggerne i Ukraina.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 42
Veldedighet
TEKST ERLAND KROKEN FOTO PRIVAT Glad mottaker og stolt giver: Vidar Omsland (t.v.) fra Filadelfiakirken i Holmestrand takker ydmykt for pleddene han fikk av Tore Jaksland.
«Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjør en fantastisk jobb, og er det noen som trenger varme og omsorg, er det innbyggerne i Ukraina.»
TORE JAKSLAND

Veldedige gavekort

«Gi Gaven Videre» er digitale gavekort der mottakeren selv bestemmer hvilket veldedig formål beløpet skal gå til. I fjor ble det et svært hyggelig bidrag til Stiftelsen Norsk Luftambulanses ideelle arbeid. Svært mange har benyttet anledningen til å støtte «sin» organisasjon, og i 2022 ble det gitt hele 52 050 kroner til stiftelsen.

100 000 kroner i gave

Det børsnoterte konsernet Bonheur ASA valgte nok en gang å gi en stor gave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Gjennom gruppen Fred Olsen

Social Engagement Group bidro de med 100 000 kroner til stiftelsens arbeid. Tusen takk!

Vi har heldigvis aldri hatt behov for hjelp fra luftambulansetjenesten. Det har likevel vært en viktig sak for oss å støtte arbeidet til stiftelsen, sier daglig leder Thomas Aarnæs.

Selskapet har en imponerende «merittliste» i å støtte. Neste år er det 20 år siden de første gang betalte et støttebidrag. Siden da har Bull Trans Oslo betalt et årlig bidrag som støttebedrift, i tillegg til å ha vært med på ulike gaveaksjoner.

På toppen av en hylle står et modellhelikopter.

– Vi synes det er fint å gi til slike gaveaksjoner med produkter også. Det er jo helt frivillig å bidra, og innimellom velger vi å gjøre det. Det handler også om å ta samfunnsansvar utover det å drive bedriften, mener Aarnæs.

Å være opptatt av sikkerhet og hjelp, er nærliggende for Bull Trans Oslo:

– Helse, miljø og sikkerhet sitter i ryggraden til alle ansatte, forteller han.

Bull Trans Oslo er et transportfirma med fokus på tung spesialtransport. Kort forklart transporterer de store maskiner for kundene, ofte trailere med totalvekt opp mot 100 tonn, til anleggs- og byggeplasser.

– Dette er et nisjemarked som krever spesialkompetanse, sier Aarnæs, som har vært i bransjen siden guttedagene. Det var faren, Øystein, som etablerte Bull Trans. Unge Aarnæs fikk tidlig være med pappa på jobb.

Har vært støttebedrift i 19 år

Helt siden 2004 har bedriften Bull Trans støttet Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Navnet har firmaet fra farens kallenavn.

– Pappa har vært med på mye i denne bransjen. Han var blant annet med på å flytte Thor Heyerdahls sivbåt «Ra II» til Bygdøy for mange år siden.

Navnet Bull Trans kommer rett og slett fra at faren har kallenavnet Bulle:

Da ble det Bull Trans, sier Thomas og ler. Ulykker skjer, og det er noe transportsjefen har et bevisst forhold til:

– Jeg har selv ved to tilfeller kommet opp i tragiske trafikkulykker. Det gjør noe med en. Vi er heldige som har en så god luftambulansetjeneste i dette landet. Derfor er vi stolt støttebedrift.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 43
Trofast støttebedrift. – Det handler om å ta samfunnsansvar, mener Thomas Aarnæs i transportbedriften Bull Trans Oslo.
TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN

Fremtidsfullmakt

Nyttige råd om fremtidsfullmakt

En fremtidsfullmakt sikrer interessene dine den dagen du ikke lenger er i stand til det selv.

TEKST ANNELINE BOTNEN

Hva er forskjellen på fremtidsfullmakt og testament?

En fremtidsfullmakt trer som oftest i kraft når en person ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser, som oftest på grunn av alvorlig svekket helse. Den opphører ved fullmaktsgivers død. Fremtidsfullmakt regulerer derfor situasjoner ved formuen i din levetid. Et testament trer i kraft etter din død og tar sikte på å fordele dine verdier.

Hvorfor opprette fremtidsfullmakt?

Dersom man ikke er i stand til å ivareta egne interesser må noen andre gjøre det, enten en verge eller en fullmektig. Når man har opprettet en fremtidsfullmakt vil det være en fullmektig som tar avgjørelser, og ikke en verge (utnevnt av Statsforvalteren). For en verge er det strenge regler rundt håndtering av

midlene, mens en fremtidsfullmakt kan åpne opp for mer fleksible løsninger.

Hva er viktig å tenke gjennom først?

Det er viktig at fullmakten er tilpasset din situasjon og dine ønsker, samt at den følger kravene til innhold og utforming. Det må spesifiseres hvor vid fullmakten skal være. Et eksempel på personlige ønsker er valg av bosted, utbetaling av faste kostnader som hjemmehjelp eller sykehjem o.l. Det er viktig å tenke nøye igjennom hva man ønsker bistand til, slik at dette kommer klart frem i fullmakten.

Hvem bør få fullmakt?

I fremtidsfullmakten kan du selv bestemme hvem som får fullmakt dersom du blir alvorlig syk eller svekket. Det er vanskelig å sette føringer for alle tenkelige situasjoner, og det er derfor viktig at man velger en person man stoler på og som kan ta gode avgjørelser for deg.

En fremtidsfullmakt kan også utstedes til en eller flere i fellesskap. Det kan være praktiske utfordringer ved at avgjørelser skal tas av flere i fellesskap, men det kan løses ved en tydelig fordeling av oppgaver.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 44

Har du spørsmål om testament eller fremtidsfullmakt?

Ønsker du vår informasjonsbrosjyre om testament og fremtidsfullmakt?

Kontakt Anneline Botnen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse anneline.botnen@ norskluftambulanse.no

Har valgt «Luftambulansestrøm»

Stadig flere bedrifter velger å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjennom å bruke strøm.

TEKST ERLAND KROKEN

Stiftelsens samarbeidspartner, Polar Kraft, lanserte før jul i fjor produktet «Luftambulansestrøm».

For hver kilowatt-time en kunde bruker, går 1 øre til livsviktig arbeid.

Selskapet, som er Nord-Norges nest største strømleverandør, er svært opptatt av å ta et tydelig samfunnsansvar. Det har ført til stadig flere kunder fra hele landet. Etter fjoråret delte Polar Kraft ut nærmere 3 millioner kroner til idrettslag.

En av bedriftene som har valgt «Luftambulansestrøm» er Frøiland Bygg Skade i Bodø.

– Vi synes dette er en fin og enkel måte å støtte et viktig arbeid på, forteller avdelingsleder Petter Andreassen (bildet).

Han leder en travel avdeling i Bodø med 15 ansatte. Selskapet jobber med det som kalles skadeservice. På vegne av forsikringsselskapene går håndverkerne inn når det for eksempel har skjedd vann-, brann- eller råteskader, eller når skadedyr har vært på ferde.

Hva må fullmakten inneholde?

Fullmakten skal inneholde fullmaktsgivers fulle navn og fødselsnummer, samt fullt navn, adresse og fødselsnummer på fullmektig(ene). Kravene til en fremtidsfullmakt er i hovedtrekk like som for testament.

Det er viktig at vitnene er til stede når fullmaktsgiver undertegner, og at vitnene undertegner etter fullmaktsgivers ønske.

Du kan få mer informasjon ved å gå inn på vår nettside: norskluftambulanse.no/testament

Ønsker du juridisk bistand om testament?

Vår advokat gir deg gratis rådgivning dersom du ønsker å tilgodese Stiftelsen Norsk Luftambulanse i ditt testament.

Kontakt Erling Høyte, advokat i Falkanger, Wiik, Høyte & Fremstad eh@advd.no / +47 64 90 70 50

Frøiland Bygg Skade ble etablert i 2016 og har over 30 avdelinger i Norge. De er en del av et nordisk konsern med over 2000 ansatte.

Helse, miljø og sikkerhet er noe Frøiland Bygg Skade fokuserer mye på:

– Vi er svært opptatt av et trygt og godt arbeidsmiljø, og har heldigvis ikke hatt behov for luftambulansetjenesten, forteller avdelingsleder Petter Andreassen, men er likevel opptatt av stiftelsens idelle arbeid:

– Det føles godt å kunne bidra på en så enkel måte til at denne tjenesten stadig skal bli bedre.

Les mer og bestill her: kampanje.polarkraft.no/norskluftambulanse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 45
FOTO GETTY IMAGES FOTO POLAR KRAFT

Støttespilleren

Stiftelsen Norsk Luftambulanse støttes av 300 000 privatpersoner og 4000 bedrifter.

GEIR ENDAL

Geir har vært støttemedlem siden år 2000. Han har jobbet som grafisk leverandør i Norsk Formularindustri i mange år. Sammen med kona bor han på Jar utenfor Oslo.

Hvorfor velger du å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse?

– Det er et helt bevisst valg. Organisasjonen gjør en fantastisk jobb med å gjøre luftambulansetjenesten stadig bedre. Vi vet jo hvor fort ting kan skje. I bekjentskapskretsen har vi en som er blitt reddet av legehelikopteret også. Viktig å støtte det ideelle arbeidet, rett og slett.

Har du appen Hjelp 113 på telefonen?

– Den har jeg hatt helt siden den ble lansert i 2009.

Har du opplevd å være førstemann til en syk eller skadet?

– Både kona og jeg har ringt 113, og har gode erfaringer med å kontakte nødsentralen.

Følger du med på hva Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber med?

– Jeg leser Akuttmagasinet hver gang det kommer ut, og følger litt med på nett. Ellers har vi lastet ned og hengt opp stiftelsens nødplakat på hytta. Veldig praktisk at alle kan se den og kartposisjonene.

Har dere noen planer for sommerferien som nærmer seg?

– Det blir norgesferie i år. Vi har hytte på Nesbyen og liker å være i aktivitet både med terrengsykling og gåtur i fjellet. Blir nok noen dager ved sjøen også.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2023 46
Rundt i vårt langstrakte land er det mange som støtter arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Geir Endal (70) har vært støttemedlem i over 23 år.
TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN
Jar

Takk for din støtte!

Støtten går til forskning og utvikling for bedre og raskere behandling utenfor sykehuset.

Ta gjerne kontakt med oss:

TELEFON

64 90 43 00

E-POST post@norskluftambulanse.no

Det finnes flere måter å støtte vårt arbeid på:

ADRESSE

Storgata 33A, 0184 Oslo

norskluftambulanse.no

Testamentarisk gave

Mange mennesker finner glede i å vite at de etterlater seg en arv som vil fortsette å hjelpe andre.

Dersom du ønsker mer informasjon om testamentariske gaver sender vi deg gjerne vår gratis brosjyre.

Kontakt oss for å få brosjyren tilsendt eller for å få hjelp med testament:

• Telefon: 64 90 43 00

• E-post: testament@norskluftambulanse.no

• Gå inn på vår nettside for mer info og bestilling: norskluftambulanse.no/testament

Bli støttemedlem

Hver dag jobber vi for at hjelpen skal komme raskest mulig frem, og for at livreddende behandling skal kunne utføres på skadestedet – slik at den akutt syke har større sjanse for å overleve. En støtte til Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en verdifull hjelp til dette arbeidet.

norskluftambulanse.no/stott-oss

Gi en gave

Vår ambisjon er å bringe den beste hjelpen raskest mulig til pasientene. Rask og riktig behandling på skadestedet kan være avgjørende for utfallet til den akutt syke. Din gave kan bidra til dette arbeidet.

norskluftambulanse.no/gave

Kontonummer for gaver: 1617 20 74689

Vipps: 2113

SMS: 2113 (200 kr)

Minnegave

Ved å gi en minnegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar du til å gjøre en forskjell. En gave i den avdødes navn er en fin og verdig siste hilsen. Gi en minnegave som bidrar til å redde liv.

Kontonummer: 1617 20 74689

Vipps: 2113

Nett: norskluftambulanse.no/ minnegave/ Ved bruk av nettbank og Vipps må minnegaven merkes med avdødes navn, samt navn på pårørende.

Vil din bedrift støtte oss?

Vi samarbeider med en rekke små og store bedrifter over hele landet. Mange støtter oss med et årlig beløp som støttebedrift.

Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv.

Se norskluftambulanse.no/bedrifter eller send mail til: erland.kroken@ norskluftambulanse.no

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Nr. 3 | 2023

47
FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN

Returadresse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby

Trenger du tips til en spesiell gave?

Kanskje har du en god venn som snart fyller år, et familiemedlem du ønsker å gi en spesiell oppmerksomhet til – eller kanskje du rett og slett ønsker å bidra med en gave som redder liv?

Gaver som gir håp

Kjøp en gave til deg selv eller en du er glad i. Du velger hvilket prosjekt du ønsker å støtte, skriver en personlig hilsen – og så vil du få tilsendt et gavebevis som du enkelt kan gi videre. Mottakeren kan glede seg over et bidrag til en stadig mer treffsikker, innovativ og tryggere luftambulanse!

norskluftambulanse.no/gaver-som-redder-liv

En gave fra deg bidrar til å redde liv. Ingen gave er vel større enn det!

Gi ditt bidrag på: norskluftambulanse.no/gi-en-gave-fa-en-gave/ eller skann denne QR-koden med mobilkameraet ditt.
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.