Akuttmagasinet Nummer 1/2024
I de beste hender Hjertet til Ole Eivind Henden (50) stoppet «på riktig sted til riktig tid». Mannskapet i legehelikopteret roser ham for å ha ringt 113 før det var for sent. SIDE 6
ANSVARLIG UTGIVER Stiftelsen Norsk Luftambulanse
DESIGN Spoon Agency
ISSN 2704-114X
ANSVARLIG REDAKTØR Hans Morten Lossius
TRYKK Ålgård Offset
MARKEDSAVDELINGEN Telefon: 64 90 43 00
REDAKTØR Hanna Norberg
OPPLAG 300 000
E-post: post@norskluftambulanse.no
REDAKSJON Erland Kroken
FORSIDE Foto: Thomas T. Kleiven
Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo
Kontonummer for støtte
1617 20 74689 Vipps
2113
Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell organisasjon som støttes av 300 000 privatpersoner og 4000 bedrifter. Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell. Vi representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus. Norsk Luftambulanse Helikopter er vårt datterselskap. De er operatør på alle landets 13 luftambulansebaser med helikopter, og flyr legehelikoptrene på oppdrag fra staten. Selskapet er også operatør på alle fire baser for legehelikopter i Danmark. Norsk Luftambulanse Teknologi er et datterselskap som utvikler og leverer teknologiske løsninger og systemer til luftambulansetjenesten, blant annet Hjelp 113-appen. Selskapet drifter også basebyggene ved fem av landets legehelikopterbaser.
2
Vi eier også 85 prosent av Ambulanseforum. Dette er et fritt og uavhengig digitalt fagtidsskrift. Tidsskriftet har siden starten i 1975 vært en arena for å drive utviklingen av ambulanse- og redningstjenesten i Norge framover. Alle de fire datterselskapene er virkemidler for å oppnå vårt formål: Å fremme avansert prehospital akuttmedisin. Selskapene drives i henhold til stiftelsens ideelle formål, og tar derfor ikke ut profitt. Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade. Stiftelsen Norsk Luftambulanse leder an i utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette. Vår forskning og utvikling redder liv.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
FOTO JØRN FINSRUD
Norsk Luftambulanse Fly er et datterselskap som er opprettet for å gjøre Norsk Luftambulanse i
stand til å være operatør for ambulansefly, dersom dette blir aktuelt.
LEDER
Det livsviktige valget
J
eg er kommet for å si takk. Uten dere ville en datter, sønn og kone ha sittet igjen alene.
Ordene tilhører Ole Eivind Henden (50). I sommer stoppet hjertet hans – og når det først skulle stoppe, stoppet det på et svært gunstig sted: Da legehelikopteret akkurat hadde landet på sykehuset i Ålesund. Ikke alle er like «heldige». Men Henden var ikke bare heldig. Han var alene på fjelltur, kjente noe han ikke har kjent i brystet før, og valgte å ringe 113. Den avgjørelsen reddet trolig livet hans: Henden tok rett og slett skjebnen i sine egne hender. Du kan lese historien på side 6. For oss i Norsk Luftambulanse blir 2024 et skjebneår. Regjeringen har varslet at beslutningen om fremtidens organisering av luftambulansetjenesten skal falle i løpet av året. For vår del er det naturlig nok knyttet mye spenning til denne avgjørelsen. Dersom staten ønsker å samarbeide med en ideell aktør om hele luftambulansetjenesten, både helikopter og fly, er vi forberedt. Ingenting er avgjort ennå, men vi mener at det beste for både pasienten og staten er et samarbeid med
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
Norsk Luftambulanse om operatørdriften av både legehelikoptrene og ambulanseflyene. Slik kan staten beholde kontrollen over tjenesten, samtidig som de kan stole på at en ideell organisasjon med 45 års erfaring med luftambulanse leverer en stabil og trygg tjeneste. Vi tar heller ikke ut profitt fra noen av våre selskaper. Midlene går til en stadig forbedring og utvikling av tjenesten. Vi gir oss aldri på kvalitet. I tillegg har vi med over 300 000 støttespillere på laget. Det er ikke mange organisasjoner som har så bred støtte i den norske befolkningen, og det minner jeg våre ansatte ofte på. Vi er veldig takknemlige, og vi forvalter medlemmenes penger med stor ydmykhet. På side 20 kan du lese om noe av det støtten har gått til i 2023. Jeg låner gjerne Hendens ord: Jeg er kommet for å si takk.
Hans Morten Lossius Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse
3
Øyeblikket STRANDA Mer enn frossenpizza De fleste sjekker værmeldingen før de skal på stranda, men våre piloter sjekker også været før de skal til Stranda. Dette kameraet viser ikke bare været, men også at Grandiosaens hjemsted har langt mer å by på enn frossenpizza. Den naturskjønne kommunen på Sunnmøre er også «hjemsted» for Geirangerfjorden, som står på UNESCOs verdensarvliste. Fjorden er en arm av Sunnylvsfjorden, som dette værkameraet viser inngangen til.
4
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
Fakta Værkamera
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
Værkamerasystemet er utviklet og driftet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse for at luftambulansepilotene kan danne seg et bilde av været og planlegge ruten de skal fly. Slik sparer de tid når det haster.
En værkamerastasjon har tre speilreflekskameraer, sensorer for temperatur og luftfuktighet, 4G-ruter og en liten datamaskin. Kameraene tar et bilde hvert 15. minutt. Det blir tatt ca. 41 000 bilder hver dag.
Over 165 værkamerastasjoner er finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Systemet brukes også av hovedredningssentralene, politiet, Forsvaret, Avinor og Meteorologisk Institutt.
5
Ingen å miste
Skjebnetur. En sommerdag i 2023 endret alt seg for Ole Eivind Henden.
6
«Å ringe 113 er den beste beslutningen jeg har tatt» En tur alene på fjellet ble plutselig en kamp for livet. Valget Ole Eivind Henden tok underveis var avgjørende for utfallet. TEKST LASSE LØNNEBOTN FOTO THOMAS T. KLEIVEN
7
Ingen å miste
FOTO PRIVAT
Sterke kontraster. Det ene øyeblikket følte han seg fin og sprek, på vei opp fjellet. Det neste var han pasient i legehelikopteret og i livsfare.
V
i har et alvorlig hjerteinfarkt her. Det var de første ordene Ole Eivind Henden (50) hørte da han våknet. Ved siden av ham sto en sykepleier og avventet kommando, flere andre kom til og stemningen var hektisk. Han skjønte at noe alvorlig hadde skjedd. Da han hørte legens beskjed om hjerteinfarkt, gikk virkeligheten opp for ham: «Det er faktisk meg de snakker om». Det var mandag 31. juli 2023, og han befant seg i et legehelikopter som hadde flydd ham fra toppen av Melshornet i Hareid kommune og til luftambulansens base ved Ålesund sykehus. En halvtimes tid tidligere hadde Henden ringt 113, fordi han var kortpustet og følte seg uvel. Da helikopteret landet på fjellet, gikk han
8
«Jeg husker at jeg følte meg fin og at jeg bare skulle på en enkel ettermiddagstur. Jeg skulle gå en times tid mot en topp jeg har vært på mange ganger før.»
om bord for egen maskin. Han ble lagt på en båre og tatt hånd om av legen Siri Hjertnes og redningsmannen Rune Millerjord. Alt gikk rolig for seg, det var ingen dramatikk. – Underveis på flyturen merket jeg at jeg ble trøtt og opplevde at jeg sovnet, sier Henden. Det var da hjertet hans stanset, rett etter at de landet på helikopterplattformen i Ålesund. Millerjord startet manuell hjertekompresjon, Hjertnes klargjorde hjertestarteren. Medisinsk personell rykket ut for å bistå. En mann med tilsynelatende god helse var i ferd med å dø.
FØLTE SEG FIN Fire måneder senere: Ole Eivind Henden er tilbake der det skjedde. For første gang
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
siden den julidagen går han opp stien til Melshornet (668 moh.), forbi busk og kratt, oppover og oppover. Våt snø har lagt seg over tørr mark, den varme luften er avløst av kulde. Ellers er fjellet det samme. Med sterke, solide steg klyver han opp, meter for meter. Akkurat som han gjorde den julidagen i sommer. – Jeg husker at jeg følte meg fin og at jeg bare skulle på en enkel ettermiddagstur. Jeg skulle gå en times tid mot en topp jeg har vært på mange ganger før, sier Henden, som jobber som redaksjonssjef i NRK. Denne novemberdagen stanser han ved et platå. Han betrakter utsikten, beundrer den sunnmørske fjorden og fjelltoppene i horisonten. – Omtrent her vi er nå, kjente jeg det
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
først. Jeg hadde vondt i den venstre armen, men tenkte at det bare var noe muskulært. Siden ble alt gradvis verre. Pusten ble tyngre, og han klarte ikke å holde tempoet oppe. Kroppen fungerte ikke som den pleide, all energi var borte. Tilbake var bare et stigende ubehag i brystet. Like før toppen innså han at noe var galt. «Det jeg kjenner nå er så vondt og spesielt at det kan være noe alvorlig», tenkte han. – Jeg tenkte ikke at det kunne være hjerteinfarkt. Men jeg skjønte at jeg ikke skulle gå ned igjen eller gjøre noe overilt. Det var en verkende følelse i brystkassen. Det satt som en klo rundt brystet. Blikket er ikke til å misforstå. – Da flommet en ubehagelig følelse gjennom meg.
«Omtrent her vi er nå, kjente jeg det først. Jeg hadde vondt i den venstre armen, men tenkte at det bare var noe muskulært. Siden ble alt gradvis verre. »
9
Ingen å miste
Takknemlig. Hendens gjensyn med anestesilege Siri Hjertnes og redningsmann Rune Millerjord ved luftambulansebasen i Ålesund ble emosjonelt for alle parter.
Han tok en pause og håpet at ubehaget skulle gi seg. Hodet jobbet på høygir de siste minuttene mot toppen: «Hva gjør jeg nå?» Kort tid etter bestemte han seg: «Jeg må ringe etter hjelp. Skal jeg være sikker på å komme ned herfra i live, er det eneste løsning». Han tok opp telefonen og ringte 113, fortalte hvor han var og hvordan han hadde det. 25 minutter senere så han et helikopter nærme seg. – Jeg vinket fra steinen jeg satt på, og da de landet, gikk jeg sammen med dem bort til helikopteret og ble lagt på en båre. Da kunne jeg slappe av.
RØRENDE GJENSYN Luftambulansens base i Ålesund,
10
«Jeg er kommet for å si takk. Uten dere ville en datter, sønn og kone ha sittet igjen alene.»
29. november 2023: Henden går opp trappen og møter legen og redningsmannen igjen, for første gang siden hjertestansen. De klemmer og smiler. – Hei, godt å se dere, sier Henden, tydelig rørt. Han overrekker blomster og gaver. – Ja, vi har tenkt mye på deg. Du ser mye bedre ut nå, sier anestesilege Siri Hjertnes og smiler. – Jeg er kommet for å si takk. Uten dere ville en datter, sønn og kone ha sittet igjen alene. Det tenkte jeg den dagen: at jeg nå kan ødelegge ungdomstiden til mine barn, sier Henden. De setter seg i en sofa. I vinduet utenfor ser vi mot helikopterplattformen der
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
Avgjørende telefon. Hadde han ikke ringt 113 og fått livsviktig hjelp i akkurat rett tid, kan det hende at datteren Marit (15), sønnen Vebjørn (19) og kona Ragnhild (50) hadde måttet fortsette livet uten sin far og ektemann.
ALLE FOTO DENNE SIDEN PRIVAT
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
dramaet utspant seg, der Hendens hjerte stanset. Henden forteller at det siste han husker er at han ble lagt på båre i helikopteret. – Vi satte på deg EKG-registrering og defibrillator-pads, for jeg syntes du så dårlig ut. Derfor ville jeg egentlig fly rett til hjerteavdelingen i Bergen, og ikke via Ålesund. Men jeg avtalte med medisinsk lege i Ålesund at vi skulle ta en vurdering der først. Og det var fem minutters flytur dit, sier Hjertnes. Hun ser på Henden og spør: – Hadde du merket noe uvanlig i tida før, for eksempel under fysisk aktivitet?
11
Ingen å miste
– Nei, men jeg hadde litt verk i en arm noen ganger og litt svimmelhet. Men den dagen følte jeg meg frisk og fin, svarer han. – Rett før landing ble du dårligere. Og et par minutter etter at vi landet, stanset hjertet ditt, forteller Hjertnes.
HVERT MINUTT TELLER Henden holder nesten pusten mens han l ytter. Hjertnes forteller at redningsmann Millerjord startet med hjertekompresjoner umiddelbart, og at hun selv ga brystkassen ett støt med hjertestarteren. Så enda ett. – På det andre støtet slo hjertet ditt igjen. I mellomtiden hadde hele stansteamet kommet ut. Intensivsykepleier,
12
«Det er rart å være tilbake her hvor livet kunne tatt slutt. Men det er også en god følelse. Det fungerer som terapi.»
mottakssykepleier, anestesilege – alle måtte ut og hjelpe til. Hjertet slo igjen, men det måtte tas en rask beslutning om hvor du skulle fraktes videre. Proppen som blokkerte tilgangen av oksygen til hjertet måtte fjernes ved PCI (metoden for å åpne tette partier i hjertets kransårer), og på sykehuset i Ålesund finnes ikke denne ekspertisen. – Trondheim er nærmest, men værkameraene viste at det var overskyet og vind. Vi ville spare kanskje fem minutter på å dra til Bergen, derfor valgte vi det. I sånne tilfeller teller hvert minutt, forteller Hjertnes. Fra Henden landet på Haukeland universitetssjukehus til inngrepet var over, gikk
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
HELE NORGES NØD-APP
I appen «Hjelp 113» er alle nødnumrene samlet på ett sted. Appen har også et kart som viser hvor nærmeste hjertestarter er. Skann koden med mobilkameraet ditt og last ned appen i dag.
Fakta Luftambulansetjenesten Den norske luftambulansetjenesten er finansiert av staten gjennom selskapet Luftambulansetjenesten HF, som eies av de fire regionale helseforetakene. Helseforetakene har det medisinske ansvaret og stiller med leger og sykepleiere.
Hjertelig hilsen. Hendens takkekort til luftambulansens ansatte da han møtte dem igjen – fire måneder etter den dramatiske sommerdagen. det bare 14 minutter. Hele den tiden var han ved bevissthet. De gikk inn i kroppen med en tynn slange. – Legen sa at «nå vil det krible litt, for nå er vi der vi skal være». Så var det som et sug, så var proppen borte. Jeg merket det med en gang. Jeg pustet lettere – på sekundet. Hverken gener eller livsstil kunne forklare hvorfor han hadde fått akutt hjerteinfarkt, en hendelse som skjer med nesten 14 000 nordmenn hvert år. Etterpå sa legen til Henden: – Du har hatt uflaks. Det er den beste forklaringen på hvorfor dette skjedde med deg.
IKKE VENT OG SE Tilbake på Melshornet denne novemberdagen. Henden går med sterke steg opp fjellsiden. Ingen kortpustethet, ingen frykt. – Det er rart å være tilbake her hvor livet kunne tatt slutt. Men det er også en god
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
følelse. Det fungerer som terapi, sier han. – Mange hadde kanskje ventet med å ringe 113, hvorfor ringte du på det tidspunktet? – Jeg drev med fallskjermhopping i studietiden, og da lærte jeg at hvis du er i tvil om hovedskjermen fungerer, skal du ikke bruke tid. Da må du bruke reserveskjermen. Det er et uttrykk som heter: «Ikke vent og se, ring 113». Han svelger. – Hadde hjertet mitt stanset før helikopteret kom, hadde jeg vært død. Å ringe 113 er den beste beslutningen jeg har tatt. Sammen med andre pasienter er han nå med i en treningsgruppe tre ganger i uken. Den beste medisinen, ifølge legene, er intensiv trening med høy puls. Det reduserer risikoen for nye infarkt betydelig. – Jeg tenker på den dagen ofte. Og vet at noe alvorlig kan skje igjen. Det er en usikkerhet jeg må leve med.
Luftambulansetjenesten HF har det operative ansvaret nasjonalt for luftambulansetjenesten. Den operative delen av tjenesten settes ut på anbud. Staten har per i dag kontrakt med to operatører: Fra juni 2018 har Norsk Luftambulanse Helikopter driftet alle landets 13 baser med legehelikoptre. Selskapet eies av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Fra juli 2019 har Avincis AS (tidligere Babcock Scandinavian Air Ambulance AS) driftet alle landets ambulansefly. Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre gjennom innovasjon, forskning og utdanning. Værkameraene, som spilte en viktig rolle i denne historien, er finansiert av stiftelsens støttemedlemmer.
13
Historien om INSTRUMENTFLYVNING
KAN FLY «I BLINDE» Instrumentflyvning var noe man kunne gjøre med rutefly, men ikke med helikopter. Ny utvikling og flere alvorlige helikopterulykker endret på det. TEKST LASSE LØNNEBOTN
14
FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHER
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
VIL DU LESE MER OM DETTE?
Skann QR-koden med mobilkameraet ditt og trykk på lenken som dukker opp.
S
iden etterkrigstiden har piloter kunne stole på instrumenter når de beveger seg gjennom skylaget, fra en flyplass til en annen. For helikopterpiloter har det vært annerledes. De letter iblant uten at piloten vet nøyaktig hvor de skal, og uten en fast rute å fly etter. Derfor var helikoptre lenge avhengig av analog og manuell navigering. Men i USA hadde det amerikanske forsvaret utviklet et satellittnavigasjonssystem der man kunne følge posisjonen sin hvor enn man var i verden, det vi i dag kjenner som GPS – Global Positioning System. I Europa var mange skeptiske til å ta i bruk GPS i helikoptre, og derfor ble de ofte stående på bakken ved tåke eller tett skylag. I Norge var det særlig to hendelser som bidro til en endring på dette. Det skulle revolusjonere hvordan man flyr helikoptre.
100 GPS-RUTER I oktober 1996 traff et luftambulansehelikopter en høyspentledning og styrtet i Førdefjorden. Alle fire om bord døde. Etter ulykken begynte luftambulansen å øve på instrumentflyvning som en nødprosedyre hvis værforholdene plutselig skiftet underveis i luften. I flere år var den visuelle navigasjonen fremdeles regelen, mens instrumentflyvning bare ble brukt i nødstilfeller. Men rundt år 2000 kom en ny type helikopter på markedet: Airbus EC-135, med autopilot og mulighet for å fly instrumentelt. Det var en «game changer». Flere argumenterte for at de nye mulighetene måtte tas i bruk, men fremdeles manglet noe vesentlig: Infrastrukturen for å kunne fly til andre steder enn flyplasser. Først i 2004 begynte utviklingen av satellittbaserte innflyvningsprosedyrer, i dag kjent som PinS (Points in Space): Et GPS-nettverk som skulle gjøre det mulig for legehelikoptre å fly til sykehus, baser og lokalsamfunn ved hjelp av instrumenter. I 2006 fikk Norsk Luftambulanse den første europeiske godkjenningen for en instrumentinnflyvningsrute utenfor en flyplass. Siden er det blitt utviklet mange PinS-ruter
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
«Med instrumentflyvning er hverdagen snudd på hodet. Risikoen minker, effekten øker – også når det er dårlig sikt.»
som helikoptre kan fly etter, og i dag er det over 100 slike ruter i Norge.
TRYGGHET VIKTIG For luftambulansen har overgangen til instrumentflyvning vært uvurderlig for tjenesten. Det betyr at legehelikoptrene kan fly oftere – og dermed redde flere liv. Dårlig vær og redusert sikt er ikke lenger en hindring. Unntaket er om vinteren, da ising fremdeles er en utfordring. Noen ganger kan tåke også utgjøre et problem, hvis sikten er lav helt ned til bakken. Norsk Luftambulanse har derfor utviklingsprosjekter der målet er å redusere problemene med både ising og tåke. For luftambulansen handler det om å avveie risiko mot effekt: Kan de dra ut og behandle pasienten – og samtidig fly trygt? Da piloten var avhengig av visuell sikt fra cockpit, ble svaret i dårlig vær ofte «nei». Med instrumentflyvning er hverdagen snudd på hodet. Risikoen minker, effekten øker – også når det er dårlig sikt. Og luftambulansen får utført flere oppdrag. KILDE: Erik Normann, pilot og flyoperativ fagsjef i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
15
Min hjertesak
Luftambulanselege Øyvind Thomassen (54) takker frivillige nordmenn for kvaliteten på vår redningstjeneste – og ber oss om aldri å ta den for gitt. TEKST OG FOTO THOMAS T. KLEIVEN
Begynnelsen Øyvind Thomassen sto med to konvolutter i hendene. Den ene inneholdt et «ja» til studieplass som naturforvalter på Ås. Den andre et «ja» til medisinstudiet i Oslo. 35 år senere er han glad for valget han tok: det ene brevet ble sendt, det andre brent. Nå er Thomassen anestesilege ved luftambulansebasen i Bergen, lege for Forsvarets redningshelikopter i Finnmark, overlege ved Haukeland universitetssjukehus, seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og leder for fjellmedisinsk
16
forskningsklynge i Bergen – for å nevne noe. Mest av alt brenner han for fjellmedisin og den frivillige redningstjenesten.
Bakgrunn Fjellmedisin – hva er egentlig det? Jo, det er medisinsk kunnskap utøvd i fjellet. Å være lege ute i naturen er noe ganske annet enn å være lege inne på et sykehus. Å utøve legeyrket på en fjellhylle eller midt på
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
Samarbeid. Som luftambulanselege er Øivind Thomassen avhengig av å jobbe sammen med den frivillige delen av norsk redningstjeneste. Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
17
Min hjertesak
Vertikal kunnskap. I hangaren på luftambulansebasen i Bergen bruker Øivind Thomassen klatreveggen for å trene på situasjoner som ligner det han møter ute i naturen.
«Vi må gjøre alt vi kan for å bevare dette. Dersom de frivillige ikke gidder mer, så vet jeg ikke hvordan vi skal løse det. »
en forblåst vidde kan blant annet innebære at medisiner fryser, blod koagulerer sakte og telefondekning mangler. For ti år siden var Øyvind Thomassen del av en gjeng som dro til fjells for å trene på medisinske situasjoner. Ofte oppsto scenarioer hvor de var usi-
18
kre på hva som burde gjøres for pasientens beste. For å finne svar opprettet de sitt eget laboratorium, kalt «Mountain lab», og systematiserte resultatene av forsøkene. Nå er arbeidet formalisert og blitt til en forskningsklynge, som er et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus. Sammen gjennomfører de noen av klodens mest kompliserte fjellmedisinstudier på snø, med mål om å finne konkrete svar på spørsmål knyttet til behandling av pasienter ute i naturen. Kunnskapen stipendiatene forsker frem behøves ofte hos den frivillige
redningstjenesten, altså hos «vanlige» mennesker og organisasjoner som frivillig bidrar med hjelp og redning. Dette er rørleggere, ingeniører eller lærere som slipper alt de har i hendene når noen er i nød. For å forklare systemet maler Øyvind Thomassen et bilde: – Se for deg en skoleskyting, en storbrann eller en skuddskade i et bryst. Hva gjør samfunnet da? Jo, vi sender vår aller skarpeste kompetanse: Delta-troppen, topptrente brannmenn eller erfarne hjertekirurger. Vi maksimerer erfaring, kvalitet og kunnskap for å løse komplekse oppgaver. Vi topper laget.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
«Folk må være klar over innsatsen disse menneskene gjør – helt uten betaling. Dette er bærebjelken i vår redningstjeneste.»
Som anestesilege i luftambulansen møter Thomassen og andre profesjonelle aktører i helse- og redningstjenesten en annen dynamikk: I krevende situasjoner spør man de frivillige om hjelp. – Hvis demente Olga på 85 år forsvinner, så må vi søke etter henne. Og det finnes ikke folk på jobb som kan gjøre det. Det er de frivillige som gjør det. Det er Røde Kors og Norsk Folkehjelp som drar ut, forklarer Thomassen. Ofte dreier det seg om pasienter som befinner seg på krevende steder – til fjells, i elver, på vidda eller i dype skoger. – Modellen er helt unik og fortjener å bli hyllet.
Taukyndig. Av Stein Falsen Møller lærer Øivind Thomassen om tau, sikring og metoder for å ferdes trygt i bratt terreng.
Drivkraft Ingen i familien Thomassen var akademikere. Faren var «ekstremt løsningsorientert», med lek og smil som pedagogiske virkemidler. En innfallsvinkel Øyvind tok med seg videre i livet. Gjennom speiderbevegelsen forsøker han å gi tankene videre til neste generasjon. Hver onsdag hele året – uansett vær – gir han av sin tid til barna som møter opp i skogen ovenfor sykehuset i Bergen. – Dette er mitt bidrag. Mitt samfunnsansvar. Jeg tror verdiene vi formidler er viktige, sier Thomassen, som også reiser på utenlandsoppdrag for Leger Uten Grenser. – Jeg ble tilfeldigvis født i Norge, hvor jeg fikk en utdanning. Nå er det payback time. Dessuten trives jeg med å reise til steder hvor jeg ikke vet hva som skjer. Jeg aksepterer usikkerheten fint. I Norge, når legehelikopteret lander midt i uværet, og Thomassen møter 80 hodelykter som allerede er i gang med søk, blir han rørt. Veltrente og
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
Taukyndig. Av Stein Falsen Møller lærer Øivind Thomassen om tau, sikring og metoder for å ferdes trygt i bratt terreng. flinke folk, som møter opp på kort tid, overalt og uansett. – Vi må gjøre alt vi kan for å bevare dette. Dersom de frivillige ikke gidder mer, så vet jeg ikke hvordan vi skal løse det, sier Thomassen.
Veien videre Drivkraften for fjellmedisin ligger inni ham. Snø og fjell er en del av hans identitet. Å være på en vanskelig plass i en kjip situasjon, og deretter mestre den, har han alltid likt. Dessuten betyr det mye å bidra til bedre løsninger for pasientene. – Dersom vi skal mestre medisinske situasjoner i fjellet bedre, må vi ha
mer kunnskap, som ennå ikke finnes. Og de frivillige trenger svarene vi finner, sier Thomassen. I redningstjenesten er han redd f rivilligheten blir tatt som en selvfølge. Han ser en tendens til at godheten tas for gitt: – Skal du på dugnad i barnehagen, så synes du det er litt rart hvis du må betale for spiker og maling selv. Men for mange frivillige har det blitt dyrt å hjelpe til, sier Thomassen. Han tror systemet trenger rammer som fungerer bedre for de frivillige og deres egentlige arbeidsgivere: – Folk må være klar over innsatsen disse menneskene gjør – helt uten betaling. Dette er bærebjelken i vår redningstjeneste.
19
�000 takk Vi har fått til mye i 2023 – og det hadde ikke vært mulig uten din støtte. Her er noe av det pengene har gått til. TEKST KAROLINE LERVIK SANDVOLD, MARIUS SVALENG ANDRESEN OG HANNA NORBERG
20
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
Tallenes tale
Legevaktens nye øyne For å kunne vurdere hvor alvorlig en skade eller sykdom er, kan legevakt og 113-sentraler bruke video i samtale med innringeren. Det gir operatøren et klarere bilde av situasjonen, og kan bidra til at noen slipper å dra til legevakten – mens andre kanskje må skynde seg litt mer enn de trodde. I løpet av fjorårets ti første måneder ble det gjennomført over 92 000 videosamtaler med vår videoløsning. Appen Hjelp 113 Video brukes nå av hele 85 legevaktsentraler og ti 113-sentraler. Løsningen er utviklet av stiftelsen i samarbeid med Helsedirektoratet og Helsetjenestens Driftsorganisasjon (HDO).
Video i ambulanser Noen ganger kan ambulansepersonell ha behov for å konferere med lege ute på skadestedet. Stiftelsen har derfor utviklet en app som gjør det mulig for ambulansepersonell å sende video direkte til 113-sentralen og utvalgte legevaktsentraler. Da kan disse koble på andre nødvendige ressurser, som for eksempel akuttlege eller luftambulanselege. Det kan være nyttig når viktige medisinske beslutninger skal tas. Løsningen heter SNLA Video, og er i første omgang installert i alle ambulanser i Trøndelag og Møre og Romsdal.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
Oppdager hjerneslag tidligere En fersk studie viser at vår nyutviklede diagnoseapp gjør at hjerneslag oppdages tidligere. Appen gir helsepersonell utenfor sykehuset tilgang til den samme standardiserte måten å diagnostisere hjerneslag som legen har inne på sykehuset. Det betyr at de kan starte diagnostiseringen allerede i ambulansen. Data fra appen, i tillegg til en generell symptombeskrivelse, sendes direkte til slaglegen på sykehuset. Med den informasjonen kan de raskt finne ut hva slags behandling som behøves – og hvilket sykehus pasienten skal sendes til. Jo tidligere behandling, desto bedre prognose kan gis pasienten. Appen kalles eSTROKE og er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Nå skal eSTROKE-metoden innføres i helsetjenesten. I 2022 og 2023 har flere helseforetak tatt den i bruk, og flere står for tur.
Norges største prehospitale studie En annen viktig milepæl i 2023 var at de viktigste funnene i vår hjerneslagstudie ble publisert i tidsskriftet The Lancet Neurology. Dette er et av verdens viktigste medisinske fagtidsskrifter. Vår hjerneslagstudie er den største prehospitale studien som er gjennomført i Norge, og en av de største slagstudiene. Studien kalles ParaNASPP, som står for Paramedic Norwegian Acute Stroke Prehospital Project. Den er et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Oslo universitetssykehus, og skal være et steg på veien for å få på plass en standardisert prosedyre for vurdering av hjerneslagpasienter.
21
Tallenes tale
22
Slaget om CT i lufta
25-årsjubileum
I samarbeid med et australsk teknologiselskap har vi kommet ett steg videre i arbeidet med å implementere CT-skanner i helikopter, slik at man får muligheten til å diagnostisere hjerneslag der pasienten befinner seg. En vanlig CT-skanner er både for stor og veier for mye for et vanlig helikopter. Derfor ønsker vi å forminske maskinen, slik at den får plass i legehelikopteret. Dette har aldri vært gjort tidligere. Prosjektet er en forlengelse av forskningen på slagambulansen, som har pågått siden 2014 og undersøkt hvordan en CT-maskin i en ambulanse kan gi raskere og riktigere hjelp til hjerneslagpasienter.
I 2023 markerte vi 25 år med samarbeid på tvers av nødetatene. Siden 1998 har vi holdt rundt 1000 kurs i tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid (TAS) for politiet, brannvesenet og ambulansetjenesten. I 2023 har vi også satt ny rekord i årlig avholdte kurs. På TAS-kurs lærer nødetatene samhandling på tvers av sektorene. Dette sparer livsviktig tid, og kommer pasienten til gode. Stiftelsen Norsk Luftambulanse står bak disse kursene. I tillegg til de vanlige TAS-kursene, har vi gjennomført flere HeliTAS-kurs; tverretatlige akuttmedisinske kurs som inkluderer stiftelsens utviklingshelikopter.
Mindre vondt uten nålestikk?
Satser videre på forskning
Smertelindring er viktig, også utenfor sykehus. Men det kan være utfordrende å stikke med nål ute i felt. Går det an å lindre pasientens smerter på en annen måte? Noen forskere i stiftelsen ser nå på alternativer til morfin for å gi lindrende behandling i ambulansen. Forsøkene går ut på å bruke fentanyl som nesespray og metoksyfluran som inhaleres. Dermed unngår man å måtte gi morfin via kanyle. Det er mer praktisk i felt, men er det et godt alternativ? I studien, kalt PreMeFen, har 270 pasienter vært med på å finne ut av nettopp det, og det jobbes nå på spreng for å ferdigstille arbeidet. I 2024 er det forventet oppstart av en oppfølgingsstudie.
Fire av våre forskere disputerte i 2023. Disse forsvarte sine avhandlinger i fjor: • Tine Almenning Flaa – om søvn i luftambulansen. • Dag Ståle Nystøyl – om konsekvensene når luftambulansen ikke kan rykke ut. • Adrina Kalasho Kuzmiszyn – om hypotermi. • Karianne Larsen – om behandling av hjerneslag i ambulanse. I tillegg har vi etablert to nye professorater, ett for Marius Rehn i Oslo og ett for Andreas Krüger i Trondheim. Begge er professorer innenfor det prehospitale medisinske feltet, og begge jobber nå enda mer målrettet med forskning innen fagfeltet.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
Nye «luftveier»
Ekstra trening
I 2023 ble det laget fem nye GPS-ruter for at legehelikoptrene kan «fly i blinde». I Rindal, Bergen, Torpomoen, Notodden og Vega har såkalte PinSruter blitt opprettet, og disse lager usynlige «veier» i luften som helikoptrene automatisk kan fly etter – selv når det er dårlig sikt, tåke og lavt skydekke. PinS står for Points in Space. I tillegg har tre utflygingsprosedyrer med samme prinsipp blitt etablert, henholdsvis på basene i Kirkenes, Ålesund og Dombås. Basene har gjerne ut- og innflygingsprosedyrer som luftambulansen følger når de lander og tar av i dårlig sikt. Samtidig har tilkomsten til blant annet Harstad og Vesterålen også blitt forbedret. Totalt har Stiftelsen Norsk Luftambulanse designet 97 PinS-prosedyrer, samt 22 avgangsprosedyrer.
65 piloter og 65 redningsmenn fikk trene uforstyrret under fjorårets HEMS Camp. I tillegg til medisinsk opplæring, fikk mannskapene øve på blant annet redning i ulendt terreng og ulike teamøvelser. Hensikten med treningscampen er å øke kompetansen, fremme samarbeid, utveksle erfaringer og sikre best mulig redningsteknisk kvalitet i hele landet. Når pilotene og redningsmennene samles og trener sammen, styrkes ekspertisen på tvers av baser og mannskapene får enda bedre forståelse av hverandres operative roller og oppgaver. Treningen på campen kommer på toppen av den treningen staten krever og betaler for. Vår treningscamp er finansiert av støttemedlemmenes bidrag.
Stadig mer lokal trygghet
Heis: Ett skritt nærmere svaret
Nødetatene kan ikke rykke ut like raskt overalt i landet. Derfor har rundt 7000 nordmenn fått opplæring i akuttbehandling, slik at de som først ankommer skadestedet kan gjennomføre livreddende førstehjelp – og dermed minimere skadeomfanget frem til den profesjonelle hjelpen kommer fram. I 2023 ble det holdt 50 slike akutthjelperkurs hver måned. Akutthjelperne er som regel brannpersonell, og per i dag har 320 brannstasjoner over hele landet akutthjelpere. Disse er et viktig supplement til den profesjonelle helsetjenesten. Det er 113-sentralen som kaller dem ut til ulykker og sykdom, og de er dermed den prehospitale redningskjedens forlengede arm.
I 2023 har vi trent mye på å bruke heis med utviklingshelikopteret vårt. Vi prøver å finne ut om heis kan gjøre luftambulansetjenesten bedre og sikrere nå som stadig flere ferdes – og trenger hjelp – i fjell og ulendt terreng. Vi ønsker å utfordre de etablerte metodene for å finne ut av hva som tjener våre pasienter best, og neste år kan vi trolig gi klare anbefalinger om hvilke tilkomstmetoder som er mest optimale. På veien lærer vi mye om alpin flyging, vi har mer samarbeid med andre aktører i redningstjenesten – og vi har også et enda tettere samarbeid mellom stiftelsen og datterselskapet Norsk Luftambulanse Helikopter.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
23
Tallenes tale Oppvarming av nedkjølte
Rekordmange værkameraer
Stiftelsen Norsk Luftambulanse har lenge forsket på hypotermi, altså når kroppen blir farlig nedkjølt – som tilsvarer en kjernetemperatur på under 35 grader. Målet er at forskningen kan bidra til at flere overlever kraftig nedkjøling – og oppvarmingen etterpå. I 2023 ble to hypotermi-studier gjennomført. Stipendiat Sigurd Mydske testet effekten av ulike former for oppvarming av nedkjølte pasienter. Stipendiat Ane Helland brukte et kuldekammer for å finne ut hvordan man trygt kan forske på nedkjøling av friske, frivillige forsøkspersoner.
Nå er 166 værkamerastasjoner med til sammen 434 kameraer plassert rundt omkring i vårt langstrakte land. Disse er avgjørende for helikoptermannskapene, som bruker kameraene for å kartlegge værforholdene når de kalles ut på oppdrag. Værdataene viser om det er trygt å fly helikopter, hvilken rute de bør velge, og hva de kan vente seg av vær på strekningen de skal fly. Hvert kvarter overføres nye bilder til våre servere, og annethvert minutt sendes informasjon om lufttrykk og temperatur. Alle landets baser har denne informasjonen tilgjengelig, både via storskjerm og app. I tillegg har blant annet politiet, Forsvarets 330-skvadron, Kystvakten og Hovedredningssentralen tilgang til tjenesten. Nytt i 2023 er at vi også utforsker om «selvgående» værkameraer kan fungere. Disse monteres på en mast og drives av solceller. Tanken er at disse kan plasseres ut nøyaktig der man ønsker, og på steder der det før var umulig (på grunn av behovet for strøm).
Kurser helsepersonell I fjor ble den årlige KIA-konferansen avholdt. Dette er en fagkonferanse som samlet over 140 instruktører som er tilknyttet et kurskonsept hos stiftelsen. Disse instruktørene kommer blant annet fra Forsvaret, akuttmottakene (leger og sykepleiere), ambulansetjenester i hele Norge og universitetene som utdanner paramedisinere (ambulansepersonell). Kursene går ut på at alle pasienter skal få riktig behandling og diagnostisering – uansett hvor og når en akutt situasjon oppstår.
Mer bærekraftig luftambulanse Vi samarbeider med Airbus for å finne ut om droner kan brukes i den prehospitale tjenesten. Airbus leverer helikopter til Norsk Luftambulanse, og jobber nå med å utvikle elektriske droner. Sammen ser vi på mulighetene for om slike droner kan bemannes av lege og eventuelt benyttes i den prehospitale helsetjenesten.
24
Takket være våre medlemmer og støttebedrifter kan vi fortsette med forskning og utvikling som kan gjøre luftambulansetjenesten enda bedre.
�000 takk
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
MIN DOKTORGRAD
Hjertestarter ganger to Ved hjertestans teller hvert minutt. Kan ambulansepersonell få hjertet raskere i gang igjen hvis de bruker to hjertestartere i stedet for én? Det vil stipendiat Vegard Nordviste undersøke. TEKST VIBEKE BUAN FOTO JON TONNING
Hva forsker du på? Ved hjertestans slutter hjertet å pumpe blod rundt i kroppen, og dermed får ikke hjernen tilførsel av blod. Det er helt avgjørende å få i gang hjertet så fort som mulig. Jeg skal forske på tidlig bruk av to hjertestartere ved hjertestans som skjer utenfor sykehus (og som ikke er forårsaket av skade). Jeg skal se på om det å bruke to – i stedet for én – kan bidra til at pasienten får tilbake hjerterytmen tidligere.
Hvordan skal du finne ut dette? Vanlig behandling ved hjertestans i dag er hjerte- og lungeredning med brystkompresjoner, og noen pasienter trenger også behandling med en hjertestarter som gir elektriske støt for å få hjertet til å slå regelmessig igjen. Forskningen så langt viser at man kan få bedre effekt av støtene, og få hjertet i gang raskere, hvis man bruker to hjertestartere. Vi vet ennå ikke hvorfor. Det vil vi se på. Hjertestarteren har to elektroder som festes på brystet. Noen pasienter trenger flere støt, etterfulgt av HLR og kompresjoner, og det skal gå tre minutter mellom hvert støt. Vi planlegger å bruke to hjertestartere og dobbelt støt så tidlig som mulig, med elektroder på brystet og ryggen. Jeg vil gjøre flere studier med bilambulansetjenesten: Først vil jeg undersøke hvor lang tid det tar å bruke to hjertestartere, og om det påvirker den ene hjertestarteren at vi bruker en til. Neste skritt er å lage et opplæringsprogram der de to i ambulansen læres opp til å bruke to hjertestartere, i tillegg til å gi HLR. Deretter vil jeg kartlegge hvor mange i Norge som kan være aktuelle for slik behandling. Til slutt ønsker vi å gjøre en klinisk studie der man kobler på to hjertestartere på pasienter med hjertestans, og ser på effekten av dette.
Hvorfor er dette viktig? Ny kunnskap kan bidra til at flere hjertestanspasienter kan overleve og at færre får senskader.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
25
Innovasjon
KAN VI KOMME RASKERE OG TRYGGERE FREM TIL PASIENTEN? Norsk Luftambulanse leter etter mer effektive måter å hente pasienter som befinner seg på steder helikopteret ikke kan lande. Kan heis være nyttig? TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER FOTO ANDERS VAAJA ASPAAS
26
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
27
Innovasjon
FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHER
Heises opp: Med heis på helikopteret kan redningsmann og pasient løftes inn i helikopteret uten å måtte lande først.
O
mfanget av bratt friluftsliv og turisme i fri natur har økt eksponentielt de siste ti årene. – Tidligere var det bare noen få klatrere som våget seg til bratte og utilgjengelige steder. Nå er det hvermannsen. Derfor er det et økende behov for redning i bratt og ulendt terreng, sier flyger Erik Normann, som er fagsjef for flyoperativ utvikling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. I prosjektet «Tilkomst til pasient» ser man på ulike metoder for å nå frem til folk som ligger uveisomt til, på steder der helikopteret ikke kan lande, ofte på fjellet, men også i urbane områder. Et av målene er å belyse fordeler og ulemper
28
ved innføring av heis på legehelikoptrene. – Vi ønsker å utfordre gamle systemer og teste ut nye, hele tiden med fokus på flysikkerhet og hva som tjener pasientene best. Vi spør oss om dette kan bedre beredskapen ytterligere, samtidig som det kan redusere risikoen, sier prosjektleder Jan Thormodsæter i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
SAMMENLIGNER TO METODER I motsetning til redningshelikoptrene, som har heiskapasitet, benytter legehelikoptrene en annen metode for å hente personer i ulendt terreng: underhengende redning. Det innebærer at et opptil 60 meter langt tau festes på helikopteret, slik at man kan fly
redningsmannen inn til pasienten. Dette er en velprøvd og sikker metode, som kan brukes til å redde folk ut av svært krevende terreng. Med heis kan man justere vaierlengden, som gir noen vesentlige fordeler. Blant annet kan man løfte redningsmann og pasient opp fra bakken og heise dem rett inn i helikopteret, raskt og sikkert – og uten å måtte lande først. – Nå vil vi finne ut om bruk av heis er mer effektivt og sikkert. Vi har laget en studie som skal evaluere og sammenlikne metodene, sier luftambulanselege William Ottestad, som leder forskningsarbeidet i prosjektet. I sammenligningsstudien skal
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
«Vi skal måle de to metodene opp mot hverandre og se på tid, sikkerhet og arbeidsbelastning for crewet.»
FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHER
FAKTA Tilkomst til pasient Et prosjekt i Norsk Luftambulanse, som ved utgangen av 2024 skal gi en presis anbefaling om tilkomstmetoder i uveisomt terreng. Gjennomfører aktiv trening og testing av heis på helikopter, for å kunne svare på om dette er et egnet verktøy for bruk i luftambulansetjenesten. Videreutvikler og dokumenterer prosedyrer for heisoperasjoner. Gjennomfører tre forskningsprosjekter som analyserer kost-nytte-verdien av heisoperasjoner i luftambulansetjenesten. Baserer seg på samarbeid og kompetanseinnhenting fra erfarne aktører fra redningshelikoptertjenesten, Hovedredningssentralen, Luftforsvaret, Politiet, Norske alpine redningsgrupper, Luftambulansetjenesten HF og utenlandske aktører som sveitsiske REGA og Air Zermatt, og østerrikske ÖAMTC.
En fot i bakken. Lasse Fossedal (f.v.), Oddbjørn Tranvåg og Erik Normann utveksler erfaringer mellom flyturene på Bjorli.
helikopteret fly med fire forskjellige crew, som skal løse forskjellige treningsoppdrag med begge metodene. – Vi skal måle de to metodene opp mot hverandre og se på tid, sikkerhet og arbeidsbelastning for crewet. Tid er en viktig faktor for alvorlig syke og skadde, sier Ottestad. I studien benyttes Stiftelsen Norsk Luftambulanses utviklingshelikopter, et Airbus H145 legehelikopter, som er finansiert av stiftelsens støttespillere.
LÆRER AV DE BESTE Å drive trygt med heising krever at man utvikler detaljerte prosedyrer for heisoperasjoner. I tillegg behøves mange timer med operativ trening for mann-
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
skapene. I Norsk Luftambulanse har man nå utdannet fire luftambulanseleger som heisoperatører. I tillegg er et knippe redningsmenn, piloter og teknikere tilknyttet prosjektet. I fjor høst fikk mannskapene virkelig testet ferdighetene i alpint terreng i Romsdalen. I tillegg til heising i skog og flatt lende, ble det heist på Romsdalshorn og Kalskråtinden. Prosjektdeltakerne henter erfaringer fra nasjonale og internasjonale aktører som bruker heis i dag. – Vi har støttet oss på noen av de flinkeste i verden, operatører som flyr i Alpene og som driver med fjellredning hver eneste dag. Det har gjort det mulig for oss å komme i gang på en trygg
måte, sier Erik Normann. Ved utgangen av 2024 skal man ha kommet frem til noen konklusjoner, som kan brukes som beslutningsgrunnlag for dimensjoneringen av fremtidens luftambulansetjeneste. Uansett hva dommen blir, så har prosjektet gitt gode synergier for tjenesten. Blant annet har man økt kompetansen på fjellflyging, utvidet det redningstekniske repertoaret og åpnet opp for mer samarbeid i redningstjenesten. – Vi er heldige som har støttemedlemmer og støttebedrifter som gjør det mulig for stiftelsen å finansiere vårt eget utviklingshelikopter og dette prosjektet, sier prosjektleder Jan Thormodsæter.
29
Samarbeid
DIRIGENTEN På 113-sentralen sitter en person og følger med på legehelikopteret gjennom hele oppdraget. TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER FOTO RUNE MILLERJORD OG ROLF MAGNUS W. SÆTHER
30
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
En ansvarsfull jobb. Vegard Hedly Høiden er luftambulansekoordinator på 113-sentralen i Tromsø.
B
ak en vegg av dataskjermer på 113-sentralen i Tromsø sitter luftambulansekoordinatoren og har full kontroll på hvor helikoptrene befinner seg til enhver tid. – Her fra kontorstolen bistår jeg helikoptermannskapet med alt de trenger for å løse oppdraget. Hvor skal de fly? Hvordan er været langs ruten? Hvordan ser landingsplassen ut? sier luftambulansekoordinator Vegard Hedly Høiden (36) hos 113-sentralen i Tromsø. Den tidligere ambulansearbeideren har funnet en spennende og ansvarsfull jobb, i et ganske nytt yrke: Han koordinerer ambulansehelikoptrene fra Helgeland til Kirkenes. – Vi sender ut et helikopter dersom det er nødvendig, men samtidig må vi tenke på neste pasient. Vi prøver å fordele oppdragene for å opprettholde best mulig totalberedskap, sier Høiden.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
PASSER PÅ FLYSIKKERHETEN Luftambulansekoordinator er en fersk funksjon. Tidligere hadde hver 113-sentral i Norge kontroll over sitt eget helikopter. Det er 16 slike sentraler, og det manglet derfor noen som kunne se helheten og fordele ressursene. – Etter store hendelser som 22. juli, der det var svært mange legehelikoptre i lufta samtidig, så man at det var behov for bedre koordinering for å unngå ulykker, sier Endre Onstad, assisterende flygesjef i Norsk Luftambulanse Helikopter. I 2016 startet derfor luftambulansetjenesten opp med en regional koordinator i Oslo, og snart ble det også regionale koordinatorer i Tromsø, Trondheim og Bergen. Koordinatoren må til enhver tid ha oversikt over hvilke andre helikoptre, fly eller droner som befinner seg langs ruten som flys. – Oppdragene er blitt stadig mer komplekse, med instrumentflyging, innføring
«Her fra kontorstolen bistår jeg helikoptermannskapet med alt de trenger for å løse oppdraget.»
31
Samarbeid
av ny teknologi og strengere regelverk i luftfarten. Det er et tydelig behov for noen som avlaster crewet under oppdraget, sier Onstad.
FRIGJØR KAPASITET Helikopterbasen i Tromsø ligger like ved 113-sentralen. Mannskapene stikker ofte innom for en kaffeprat med sin gode hjelper. – Luftambulansekoordinatoren avlaster oss og øker vår sikkerhet betraktelig. Vi får bedre tid til å konsentrere oss om de viktige tingene; å fly helikopteret og ta oss av pasienten, sier pilot Torstein Johansen, som flyr legehelikopter fra basen i Tromsø. Når helikoptrene flyr ned i daler og inn i fjorder, mister de ofte radardekning og kontakt med lufttrafikktjenesten. – Men luftambulansekoordinatoren kan gi oss viktig informasjon over nødnettet, fordi det har bedre dekning, forklarer Johansen.
Populær. Helikoptermannskapet setter pris på sin gode hjelper. F.v. redningsmann Bjørn Sigve Bergrud, lege David Nystad, Vegard Hedly Høiden og pilot Torstein Johansen.
MØTES FOR Å LÆRE Nå vil koordinatorene bli enda flinkere. Etter ønske fra 113-sentralene har Stiftelsen Norsk Luftambulanse etablert et felles forum for luftambulansekoordinatorene. – I Norge har vi fire sentraler, som alle har ulike typer oppdrag og som gjør ting på hver sin måte. Nå har vi opprettet en felles samling der man utveksler erfaringer og jobber for mest mulig like rutiner nasjonalt. Sammen med flyoperative fagpersoner og systemutviklere ser man på hvordan tjenesten kan bli enda bedre, sier Endre Onstad, som er leder for prosjektet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Gruppen leter også etter forbedringspotensialet til systemer som utvikles og driftes av Norsk Luftambulanse, blant annet værkamerasystemene, dronevarslingen og systemet for sending av oppdragsinformasjon til helikoptrene. – Disse systemene er avgjørende for at jeg skal kunne gjøre jobben min godt. Det er kjempebra at vi får være med på å utvikle dem videre. Det løfter tjenesten flere hakk, sier luftambulansekoordinator Vegard Hedly Høiden.
32
Sjekker været. Oppdragene planlegges blant annet ved hjelp av værkamerasystemet HemsWX, som driftes av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
FAKTA
Luftambulansekoordinatoren og Hems Mission Tromsø
Luftambulansekoordinatoren Luftambulansekoordinatorene (AMK-LA) er de regionale sentralene for utkalling og styring av helikoptrene.
Det er fire slike sentraler i Norge, og disse er samlokalisert med 113-sentralene. De ligger i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.
I løpet av ett år blir det generert nesten 20 000 oppdrag fra disse fire sentralene.
Trondheim
Hems Mission Stiftelsen Norsk Luftambulanse utvikler og drifter viktige beredskapsløsninger for luftambulansetjenesten. Disse finansieres med innsamlede midler og er et tillegg til det Norsk Luftambulanse Helikopter gjør på oppdrag for staten.
Oslo Bergen
HEMS er en forkortelse for «Helicopter Emergency Medical Service». Det betyr at løsningene primært er myntet på oppdrag i helikoptertjenesten.
Værkamerasystemet (HemsWX): Gir mannskapene detaljert informasjon om blant annet flyvær, topografi og luftfartshindre.
GPS-instrumentflygingsruter i lav høyde (PinS): Gjør det mulig å fly gjennom skyene når sikten er dårlig.
Dataprogrammet Dispatch: Sender nøyaktig posisjon og annen viktig informasjon om oppdraget til basen og helikopterets navigasjonssystemer.
Dronevarselsystem: Dronepiloter melder inn når de skal ut og fly, og informasjonen vises umiddelbart for helikoptermannskapene.
Hinderdatabasen: En komplett oversikt over luftfartshindre. Det jobbes med å etablere faste rutiner for månedlig oppdatering av hinderdatabasen.
I tillegg jobbes det med et beslutningsstøttesystem som skal foreslå raskeste og tryggeste flyrute, værprognoser for sykehus (på lik linje med prognoser for flyplasser), standardiserte kart på alle skjermer i helikopteret og i OPS-rommet (hvor oppdragene planlegges).
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
LAT Samband: Helikoptertjenestens «telefonkatalog» og planleggingsverktøy viser hvem som er på vakt og hvor helikoptrene befinner seg.
33
Oslo HEMS Conference
Stor luftambulansekonferanse Stiftelsen Norsk Luftambulanse samlet ledende eksperter og fagfolk innen luftambulansetjenesten i Europa for utveksling av kunnskap og samarbeid på en stor konferanse i Oslo i desember.
Luftambulanse har tatt initiativ til å arrangere en stor konferanse for fagfeltet.
TEKST ANDERS VAAJA ASPAAS OG HANNA NORBERG FOTO JØRN FINSRUD
I desember gikk Oslo HEMS Conference av stabelen for første gang. HEMS står for Helicopter Emergency Medical Service, altså legehelikoptertjenesten. Konferansen samlet anerkjente foredragsholdere og representanter fra ulike luftambulansetjenester i Europa. Omtrent 250 deltakere fra 19 ulike land fikk med seg interessante faglige foredrag om utfordringer og muligheter
D
u kan ikke gå dit du vil være ved å bli der du er, sa generalsekretær Hans Morten Lossius under åpningsseremonien på konferansen, og hintet dermed til det han lever og ånder for: Prehospital akuttmedisinsk behandling er
34
avhengig av kontinuerlig forskning og utvikling. Legehelikopter er en ganske smal nisje innenfor det medisinske fagfeltet. Det er et lite nasjonalt miljø, og derfor er det ekstra nyttig å få samlet den internasjonale kompetansen. Det er bakgrunnen for at Stiftelsen Norsk
19 NASJONALITETER
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
Ny generalsekretær fra 1. april
innen det akuttmedisinske arbeidet. Blant temaene som ble tatt opp på konferansen var hvilke løsninger som kan forbedre europeiske luftambulansetjenester, bruken av hjerte- og lungemaskin i legehelikopteret, om noen pasienter er for syke for transport og hvordan mannskapet kan håndtere pasienter etter store katastrofale hendelser.
Sollid kommer fra stillingen som leder for prehospital klinikk ved Oslo Universitetssykehus. Han er lege og professor i prehospital akuttmedisin, og har lang erfaring som luftambulanselege, samt lege på redningshelikopteret ved 330-skvadronen. I tillegg kjenner Sollid stiftelsen godt fra tiden som sjeflege i organisasjonen, og som styremedlem i Norsk Luftambulanse Helikopter. – Vi er veldig glade for at Stephen Sollid blir vår nye generalsekretær. Han er en samlende og lyttende leder, som har evne til å samarbeide og motivere andre. Han har en
FOTO KYLE MEYR
Stephen Sollid er ansatt som ny generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
inkluderende lederstil som skaper tillit og engasjement, sier Unni Farestveit, styreleder i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. – Vi gratulerer Stephen Sollid med den nye stillingen, og ser frem til et godt samarbeid i årene som kommer.
SÅ BAKOVER OG FREMOVER
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
FOTO FREDRIK NAUMANN
Norges første kvinnelige anestesilege i Norsk Luftambulanse, Bjørg Ellertsen, var også til stede på konferansen. Hun fortalte om hvordan det var å jobbe i legehelikoptertjenesten i «gamle dager». Ellertsen startet i 1980 og er nå 87 år gammel. – Gro Harlem Brundtland gjorde det lettere å være kvinne i en mannsverden, sa hun. Ny forskning og teknologisk utvikling innen luftambulanse ble også vist frem på Oslo HEMS-konferansen – inkludert en modell av en elektrisk bemannet legedrone, som kan bli en del av luftambulansen i Norge og Europa i fremtiden. I 2023 annonserte Airbus Helicopters og Norsk Luftambulanse et samarbeid for å utforske hvilken effekt legedroner kan ha – for pasienten, miljøet og for den akuttmedisinske helsetjenesten. Stiftelsen Norsk Luftambulanse sitt eget helikopter dedikert til forskning og utvikling var også på plass. Konferansen ble avsluttet med en live-demonstrasjon av helikopteret, som er et fullt utstyrt fembladet Airbus H145 forskningshelikopter.
Ti år siden helikopterulykke I januar i år var det ti år siden den fatale helikopterulykken på Sollihøgda i Buskerud. 14. januar 2014 skulle et legehelikopter fra Norsk Luftambulanse lande ved en trafikkulykke på E16 i Hole, men på vei ned traff de en høyspentledning og styrtet.
To personer omkom og én ble hardt skadet. Det var anestesilege Anders Rostrup Nakstad og pilot Bjørn Nergård som mistet livet i ulykken. Den 14. januar i år ble dagen markert ved kransnedleggelse på gravene, og mulighet for å tenne lys på alle landets luftambulansebaser.
35
Medlemsmøter
FOTO INGVILD ØVERÅS
Kjære støttemedlem! Har du lyst til å bli bedre kjent med oss i stiftelsen og det arbeidet vi gjør?
H
vordan jobber vi egentlig for å spare livsviktig tid når sekundene teller? I mars måned gjennomfører våre fem regionråd hvert sitt møte. Disse møtene har alltid en faglig innledning, og i år er hjerneslag hovedtemaet. Årlig rammes omtrent 12 000 nordmenn av hjerneslag. Ved hjerneslag dør opptil to millioner hjerneceller hvert eneste minutt. Takket være ditt bidrag har vi blant annet kunnet utvikle hjerneslag-appen eSTROKE. Den kan hjelpe profesjonelt helsepersonell
36
til å oppdage hjerneslag tidligere. Dette har vi gjort i samarbeid med ambulansetjenesten i Oslo/Akershus og nevrologer ved Oslo universitetssykehus. Appen er blant annet tatt i bruk i deler av Nordland, og målet er at den blir landsomfattende. På regionrådsmøtet får du høre mer om vårt arbeid med å forbedre behandlingen av hjerneslag utenfor sykehus. Regionrådsmøtene er altså en møteplass hvor du som støttemedlem har en unik mulighet til å bli bedre kjent med arbeidet i stiftelsen. Kom og hør om hvordan vi jobber for å spare livsviktig tid når sekundene teller! På møtene er det også valg av regionrådsmedlemmer og rådsmøtedelegater, samt at eventuelle innkomne saker behandles. Se tid og sted for møtet i din region på neste side.
Frivillige medlemmer. Representanter fra regionrådet i Midt: Berit Røflo (f.v.), Frode Nilsen, Ida Lise Salberg, Terje P. Iversen, Bodil Margrethe Holm, Idar Eidem og Lennart Waagan.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
Regionrådsmøter 2024
Region Nord For deg som bor i Nordland, Troms og Finnmark. Sted: Scandic Syv Søstre, Sandnessjøen. Tid: Torsdag 21. mars kl. 18-20. Påmelding innen 11. mars: norskluftambulanse.no/region
Region Midt For deg som bor i Trøndelag, Møre og Romsdal. Sted: Limingen Gjestegård, Røyrvik. Tid: Torsdag 14. mars kl. 18-20. Påmelding innen 4. mars: norskluftambulanse.no/region
Region Øst For deg som bor i Akershus, Oslo, Innlandet og Østfold. Sted: Tynset Hotel. Tid: Torsdag 14. mars kl. 18-20. Påmelding innen 4. mars: norskluftambulanse.no/region
Region Sør For deg som bor i Agder, Buskerud, Telemark og Vestfold. Sted: Quality Hotel Grand, Kongsberg. Tid: Mandag 18. mars kl. 18-20. Påmelding innen 8. mars: norskluftambulanse.no/region
Region Vest For deg som bor i Rogaland og Vestland. Sted: Norsk Luftambulanse, Møllendalsveien 34, Bergen. Tid: Tirsdag 12. mars kl. 18-20. Påmelding innen 2. mars: norskluftambulanse.no/region Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
37
Forskning og utvikling
Et løft i lufta Hvert minutt teller når en person får hjerneslag. Derfor jobber vi for å få diagnostikk og behandling ut til der pasienten befinner seg. Målet er å få en CT-maskin inn i legehelikopteret. TEKST VIBEKE BUAN FOTO JON TONNING
V
i må få slagbehandling ut til innbyggerne, uavhengig av hvor de bor. I Norge er det mange steder så langt til sykehus at avstanden ekskluderer mange fra å få behandling, fordi behandling for slag som skyldes propp må gis innen 4,5 timer fra symptomene startet, sier seniorforsker og nevrolog Karianne Larsen. Sammen med industridesigner og prosjektleder Even Wøllo står hun i stiftelsens verksted i Lommedalen utenfor Oslo. Her er det modeller – kalt mock-ups – av helikoptre i reelle størrelser, og utstyr som hører med til et legehelikopter. Arbeidet her har ett overordnet mål: Å flytte diagnostikk og behandling av hjerneslag fra sykehuset og ut til pasienten. Og for å gi riktig slagbehandling må det først tas CT-bilder for å finne ut om det er blødning i hjernevevet, eller infarkt som skyldes propp i en av hjernens blodårer. De to sykdommene krever ulik behandling. – Derfor jobber vi for å få CT inn i helikopteret. Det er det eneste diagnostikkverktøyet vi har i dag og i overskuelig framtid for å skille blødning og propp, sier Wøllo.
CT PÅ HJUL Arbeidet i Lommedalen startet i Østfold. Her rullet slagambulansen fra 2014, med
38
CT på hjul. Seniorforsker Karianne Larsen med CTmaskinen som ble brukt i slagambulansen. Den veier rundt 450 kilo, og denne maskinen er det ikke mulig å få inn i et helikopter.
Plass i helikopteret. I verkstedet i Lommedalen står en modell av den nye CT-maskinen inne i en fullskalamodell av et 145 Airbus-helikopter. Stiftelsens fagfolk jobber med å se på plasseringen av CT-modellen.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
«Det er det eneste diagnostikkverktøyet vi har i dag og i overskuelig framtid for å skille blødning og propp. Derfor jobber vi for å få CT inn i helikopteret. »
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
39
Forskning og utvikling
FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHER
Slagambulansen. Hjerneprogrammet i stiftelsen har fokus på korrekt prehospital diagnostikk og sortering av pasienter med mistenkt hjerneslag. Bruk av prehospital CT, inkludert CT i helikopter, vil bidra til dette. Her ved fire av fagfolkene bak arbeidet med slagambulansen: Seniorforsker Else Charlotte Sandset (f.v.), seniorforsker Karianne Larsen, seniorforsker Maren Ranhoff Hov og ingeniør Stine Ness.
CT-skanner, to ambulansearbeidere og en anestesilege. Larsen tok doktorgraden da hun forsket på slagambulansen. – Vi har vist at vi kan flytte avansert slagdiagnostikk med CT ut i en ambulanse: Det er trygt, det sparer tid for pasientene, og vi får behandlet flere – spesielt den første timen, når behandlingen har størst effekt. Vi har vist at det funker på hjul med lignende bemanning som i luftambulanse. Nå starter arbeidet for å få denne modellen med en CT opp i lufta. Da må vi ha ny teknologi, sier seniorforskeren. For CT-maskinene inne på sykehus veier opptil flere tonn, og er ikke laget for bruk i et helikopter. Maskinen som ble brukt i slag-
40
ambulansen veier rundt 450 kilo. – Den «slanket» vi ned til rundt 200 kg, men det var fortsatt for tungt. Gjennom søk og møter med internasjonale aktører fant vi en ny teknologi som er under utvikling. Dette er et paradigmeskifte, sier Wøllo. Han snakker om nanoteknologi. Nano betyr en milliarddel – en nanometer er en milliarddel av en meter. Teknologien brukes blant annet i en ny generasjon mobile røntgenapparater.
«Vi har vist at vi kan flytte avansert slagdiagnostikk med CT ut i en ambulanse. Nå starter arbeidet for å få denne modellen med en CT opp i lufta.»
ANDRE SIDEN AV JORDA På andre siden av jorda, i Australia, er det enda større avstander enn i Norge. Karianne Larsen har vært i Melbourne og sett på
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
FAKTA Arbeidet med CT utenfor sykehus slagambulansen som ruller i millionbyen. Nå jobber en stor gruppe, med den australske slagalliansen i spissen, med å utvikle en CT-skanner som kan brukes i lufta. – Stiftelsen har inngått en samarbeidsavtale med et teknologiselskap som jobber med slagalliansen. Det innebærer at vi vil kunne få tilgang til fremtidens CT-maskin før den er tilgjengelig kommersielt for uttesting. Det er en ny type CT, basert på nanoteknologi. Den vil veie cirka 50 kilo, ha minimalt energibehov og være designet for installasjon i vårt utviklingshelikopter. Teknologien gjør det mulig å ta bilder raskere og enklere enn med dagens CT-skanner, forklarer Wøllo. I høst kom en modell av den nye CT-maskinen til Lommedalen. Nå står den i en modell av et 145-helikopter. Stiftelsens fagfolk ser på plasseringen av CT-maskinen: Hvordan er plassbehovet i forhold til annet utstyr, hva slags innfesting er best? Det er avgjørende, for CT-maskinen må tåle store g-krefter, og alt utstyr som monteres i et helikopter må sertifiseres. – Vårt bidrag er å overføre erfaring og kunnskap om hvordan installasjon av en CT i et 145 Airbus-helikopter bør være, og sørge for at vi får levert en prototype som blir godkjent. Godkjenning for luftfart er en lang prosess, og vi jobber med internasjonale samarbeidspartnere, sier Wøllo. – Og hvis vi får CT-maskinen til å fungere i et helikopter – det verste stedet å putte en slik maskin, så vil den også fungere i ambulanse og ambulansefly.
– Effekten av slagbehandling faller ganske raskt. I dag kan vi ikke behandle pasienten utenfor sykehus. Lokalsykehus kan ta CT og starte behandling med proppløsende medisin. Universitetssykehusene utfører trombektomi (blodproppfisking) for dem med store propper, og nevrokirurgi for dem med store blødninger. Vi vil flytte kompetansen fra sykehuset og ut i helikopteret. Da kan vi diagnostisere og starte behandling prehospitalt, og frakte pasientene som trenger det direkte til spesialbehandling på universitetssykehus, sier professor og generalsekretær i stiftelsen, Hans Morten Lossius. – Det er et ambisiøst mål, det vet vi. Hele veien kobler vi utviklingen av CT med forskning. Vi skal forske – og vi skal vise at det har effekt.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
Pasienter i slagambulansen får blodfortynnende behandling rundt 20 minutter tidligere enn ved vanlig ambulansetransport og sykehusbehandling. Opptil 13 ganger så mange pasienter blir behandlet innenfor den første timen, når behandlingen har størst effekt. Og flere blir behandlet innenfor tidsvinduet på fire og en halv time. Forskerne fant ikke flere komplikasjoner. Det vil si at det er like trygt å gjøre slagbehandlingen utenfor sykehus som det er å gjøre den på sykehus. Bruk av slagambulanse viste seg også å være potensielt kostnadseffektivt i tettbefolkede områder, der man kan nå ut til mange pasienter. Karianne Larsen er styremedlem i Pre-Hospital Stroke Treatment Organization (PRESTO), et internasjonalt forskernettverk med mål om å bedre slagbehandlingen utenfor sykehus. Hun har også vært med i ekspertpanelet som har utarbeidet europeiske retningslinjer for slagambulanser.
FORSKNING TAR TID Samtidig som det jobbes med det tekniske, skal stiftelsens forskere nå starte forskningsarbeidet, og stille samme spørsmål som med slagambulansen: Lar det seg gjøre å ta CTbilder i helikopteret, er det trygt og sparer det tid?
I forskningsprosjektet med slagambulansen i Østfold viste Karianne Larsen og medforskerne at det å flytte CT-maskinen ut av sykehuset er effektivt.
Faller raskt: – Effekten av slagbehandling faller ganske raskt. Vi vil flytte kompetansen fra sykehuset og ut i helikopteret, sier professor og generalsekretær Hans Morten Lossius.
I dag er det slagambulanser i for eksempel Tyskland og USA. De fleste slagambulanser ute i verden har med nevrologer fra sykehusene. Den norske slagambulansen er den eneste som er bemannet som et luftambulansecrew, med anestesilege i stedet for nevrolog. Nå starter arbeidet med å forske på og utvikle løsninger i lufta, med CT i helikopter.
41
Støttespillere
Populært reisemål. Thon Hotel Svolvær i Lofoten ligger vakkert til ved sjøkanten.
Inngår samarbeid med Thon En av landets største hotellkjeder inngår et langvarig samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse. TEKST ERLAND KROKEN FOTO CARL FILIP OLSSON
42
D
ette er et samarbeid vi gleder oss til. Som en av landets største og mest besøkte arbeidsplasser mener vi å ha en forpliktelse til å bidra aktivt til samfunnet rundt oss. Vi samarbeider derfor med en rekke bedrifter og organisasjoner som gjør en positiv forskjell i samfunnet, forteller Morten Thorvaldsen, som er konsernsjef i Thon Hotels.
– For oss er Stiftelsen Norsk Luftambulanse en helt naturlig samarbeidspartner, som jobber for å berge liv og helse uavhengig av hvor i Norge man befinner seg. Luftambulansetjenesten spiller en svært viktig rolle for våre gjesters trygghet når de besøker våre destinasjoner og hoteller.
STARTET I 1974 Historien om hotellkjeden som bærer
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
Bli støttebedrift
Ønsker firmaet ditt å støtte en ideell organisasjon? Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv. norskluftambulanse.no/bedrift
«Det var naturlig for oss å snakke med stiftelsen da vi ønsket enda en partner innenfor livreddende arbeid. » MORTEN THORVALDSEN
Konsernsjef. Morten Thorvaldsen er toppsjef for Thon Hotels og svært glad for å kunne bidra til Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid. navnet til sin nå 100 år gamle grunnlegger, Olav Thon, startet allerede i 1974. Da kjøpte forretningsmannen ærverdige Hotel Bristol i Oslo sentrum. Det skulle bli starten på det som i dag er en av landets aller største hotellkjeder. Ved utgangen av 2023 hadde kjeden over 90 hoteller over hele Norge – med til sammen 13 000 rom. De nordligste hotellene ligger blant annet i Lofoten, Hammerfest, Alta og Kirkenes, mens de sørligste ligger i Kristiansand og Arendal. I tillegg har Thon hoteller i Belgia, Nederland, Sverige og Danmark.
VIL ØKE KUNNSKAPEN Stian Bergerud er leder for samarbeid og innovasjon i Thon Hotels. Han forteller: – Det var naturlig for oss å snakke med stiftelsen da vi ønsket enda en partner innenfor livreddende arbeid. Vi har i flere år hatt et godt samarbeid med Redningsselskapet, og har gode erfaringer med det. Denne type samarbeid er godt likt av både våre gjester
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
og ansatte, og det passer godt med våre verdier. Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en solid aktør som hele Norge kjenner. Bergerud ser frem til samarbeidet og er opptatt av å spre kunnskap om akutte situasjoner: – Vi har et ønske om at så mange som mulig, så godt det lar seg gjøre, er forberedt og vet hva de skal gjøre når sykdom eller skade plutselig rammer. Spesielt når de ferdes i vår vakre natur, sier Bergerud, som også tenker på sine utenlandske gjester: – I sommermånedene har vi flere hundre tusen gjester, mange av dem fra utlandet. De kjenner sannsynligvis lite til Hjelp 113-appen eller andre nødnumre. Her ønsker vi å bidra til mer kompetanse. Vi ønsker jo å få gjestene våre tilbake, også fra fjellturen.
Bamse til barna I flere år har Stiftelsen Norsk Luftambulanse gitt mannskapene på legehelikoptrene muligheten til å kunne gi de minste pasientene en trøstebamse. Til våren kommer den i en helt ny versjon: pilotbamsen Luffe. Geir Arne Mathiesen, mangeårig pilot i Norsk Luftambulanse Helikopter og flyger på stiftelsens utviklingshelikopter, synes det er hyggelig å kunne gi litt ekstra trøst til de små: – Jeg synes jeg har fått en flott kollega! Det blir fint å kunne gi bort pilotbamsen Luffe. Mathiesen forteller at det kan være betryggende å få en bamsehånd å holde i når omstendighetene er dramatiske: – Det er en god trøst for barna når ulykken er ute, enten om de selv er pasienter eller dersom noen pårørende blir fløyet vekk. Ønsker du din egen pilotbamse? Gå inn på nettsiden norskluftambulanse.no/pilotluffe
FOLKEDUGNAD Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hans Morten Lossius, er glad for at Thon Hotels har valgt å støtte arbeidet for bedre og raskere medisinsk behandling ute hos pasientene. – Alt arbeid vi driver med, forskning, utvikling, innovasjon og utdanning, er finansiert av støtte fra bedrifter og private. Uten slike bedrifter som Thon Hotels kunne ikke vi jobbet på ideelt grunnlag for å redde flere liv. Dette er en folkedugnad. Tusen takk, sier generalsekretæren.
43
Minnegave
Stort savn. Mamma Gro og lillebror Runar savner Sondre hver dag. De syntes det var fint å støtte en god sak i forbindelse med begravelsen.
SØNNEN DØDE I ULYKKE:
– Naturlig å gi minnegaven til Stiftelsen Norsk Luftambulanse Sondre Bjørnødegård (25) elsket jobben som bilberger, men i august 2022 gikk det galt: Han døde i en ulykke. TEKST OG FOTO KAROLINE LERVIK SANDVOLD
44
O
ver 500 personer kom i begravelsen, 70 blomsterdekorasjoner pyntet opp Aurdal kirke og en bilkortesje med bilbergere fra hele landet var med på å gi Sondre Bjørnødegård en verdig og fin avskjed. – De hadde ikke plass til alle i kirken, så de hadde kjøpt inn tv-skjermer til å
ha utenfor, forteller moren til Sondre, Gro Bjørnødegård. Sondre var godt likt av alle. Til stede i begravelsen var folk fra bygda, venner, familie og kolleger. I tillegg til 100 bilbergere, som kom helt fra Kvinesdal i sør til Tromsø i nord. – Det gjorde en fryktelig dag veldig mye bedre. Støtten vi har fått fra dem
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
«Det går ikke én dag uten at jeg tenker på Sondre.» RUNAR, LILLEBROR
rundt oss har vært utrolig viktig. Det har vært helt enormt, rett og slett, forteller faren til Sondre, Vidar Bjørnødegård.
– BILBERGING VAR LIVET Det er en grå regnværsdag når vi møtes på familiegården, som Sondre skulle ta over. Sondre elsket bilberging, det var hans lidenskap. Allerede fra han var liten, var han med faren Vidar på jobb i hans bergingsbil. – Her ser du Sondre rygge pappas bil inn i garasjen. Der var han vel bare 11-12 år, forteller lillebror Runar (24) og ler. Han viser frem en video av en svært ung Sondre som har stålkontroll på den store bergingsbilen. – Bilberging var livet hans, helt til siste sekund, forteller pappa Vidar.
DÅRLIG SIKT Tidlig på morgenen 23. august 2022 var Sondre på vei hjem i bergingsbilen sin. Han hadde hentet en buss i Valdres og kjørt den til Otta. Pappa Vidar forteller
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
at han snakket med sønnen kvelden før. – Sondre fortalte at det regnet vannrett og blåste veldig. I tillegg var det skikkelig tåke, så han måtte ta det med ro og kjøre sakte, sier Vidar. Den svært dårlige sikten gjorde at det var vanskelig å se hvor veien gikk. Et sted kunne det se ut som om veien gikk til venstre, mens den egentlig gikk til høyre. Det oppdaget Sondre for sent. Han kjørte ut av veien, bergingsbilen veltet og Sondre ble sittende fast. Da nødetatene ankom skadestedet, var luftambulanselegen sammen med Sondre hele tiden. – Vi er blitt fortalt at Sondre ikke hadde noen smerter og at han ikke hadde panikk, men at han gjerne ville ut av bilen, forteller Gro. I 09-tiden fikk de Sondre ut av bilen. Da fikk han hjertestans. Livet sto ikke til å redde.
MINNEGAVE TIL STIFTELSEN At minnegavene etter Sondre skulle gå til Stiftelsen Norsk Luftambulanse, var familien helt enige om. Minnegaver er de donasjonene som gis i forbindelse med begravelser, altså at man gir et pengebeløp i avdødes navn til et veldedig formål. – Sondre brant for alt som foregikk på veien, så det falt seg naturlig å gi denne gaven til en organisasjon som spiller en viktig rolle i ulykker som skjer rundt omkring i landet, forteller Gro. Vidar legger til: – Sondre har selv vært til stede ved ulykker luftambulansen har rykket ut til. Vi har også støttet Stiftelsen Norsk Luftambulanse i mange år, så vi syntes det var fint å kunne gjøre det også i denne situasjonen.
STORT SAVN – Det går ikke én dag uten at jeg tenker på Sondre, forteller lillebror Runar.
De to brødrene hadde tilbragt mye tid sammen sommeren før ulykken skjedde, og skapt mange nye minner som Runar nå sitter igjen med. – Vi så ikke hverandre hver dag, men vi snakket mye sammen på telefonen. Det savner jeg, forteller han. Familien har lært seg å leve med det som skjedde. – Vi vet at Sondre ville vært opptatt av at vi skulle leve videre på best mulig måte. Det er mange følelser og et stort savn. Heldigvis har vi hverandre og alle de gode minnene etter Sondre.
MINNEGAVE
Slik kan du gi en minnegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse: Nettbank: Overfør ønsket beløp til kontonr. 1617.20.74689. Husk å merke innbetalingen med navn på avdøde og pårørende, samt på giver(e) av gaven, slik at vi kan sende takkebrev til de pårørende. Vipps: Åpne Vipps-appen, trykk på «Send» og søk etter 2113. Velg Stiftelsen Norsk Luftambulanse og fyll inn beløp. Skriv inn avdødes navn (fornavn, mellomnavn og etternavn) og trykk «Betal». Merk! Vi ser kun navnet til den som betaler. Ønsker dere at flere givere skal synliggjøres, må disse navnene sendes på e-post til minnegave@ norskluftambulanse.no Nettside: Du kan også gi minnegave på nett: norskluftambulanse.no/minnegave/
45
Støttespilleren
OMMUND HAALAND (51)
Ommund er fra Frafjord utenfor Stavanger. Han og kona Therese bor på Gilja, en times biltur utenfor oljebyen. De har to voksne døtre. Ommund er medeier i et lastebilselskap, og kjører mye selv. Støttemedlem har han vært siden 2011.
Rundt i vårt langstrakte land er det mange som støtter arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Ommund Haaland er en av dem. I 2019 overlevde han et alvorlig hjerteinfarkt. TEKST ERLAND KROKEN FOTO MARIE VON KROGH
Hvorfor velger du å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse? – Vi bor langt unna et sykehus. Det er vel en time i bil inn til Stavanger, og vi som bor slik er nok ekstra opptatt av en god luftambulansetjeneste. Stiftelsens arbeid er rett og slett noe jeg vil støtte. Jeg fikk jo til og med hjelp via ett av de viktige prosjektene som stiftelsen driver, akutthjelpere fra brannvesenet. Det var de som kom først frem til meg da jeg ble alvorlig syk. Stiftelsen Norsk Luftambulanse støttes av 300 000 privatpersoner og 4000 bedrifter.
Har du appen Hjelp 113 på telefonen din? – Ja, den har jeg. Siden jeg kjører lastebil, har vi jevnlig oppfriskningskurs i førstehjelp. Disse instruktørene er flinke til å minne om at alle bør ha denne appen på telefonen.
Har du opplevd å være førstemann til en syk eller skadet? – Nei, det har jeg ikke. Men vi kom som nummer to til en alvorlig trafikkulykke for en tid siden. Alt var ivaretatt da vi ankom.
Følger du med på hva Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber med? – Jeg blar gjerne gjennom Akuttmagasinet når det kommer, og kikker kanskje innom nettet innimellom.
Har dere noen planer for vinterferien?
Frafjord
– Ungene er voksne, så vi behøver ikke legge så store planer lenger. Jeg er jo mye ute og kjører, så vi liker oss godt hjemme når vi har fri. Ellers bruker vi tid på å pusse opp ei hytte vi nylig skaffet oss. Les Ommunds dramatiske historie i vårt magasin nr. 1 i 2021: norskluftambulanse.no/magasin
46
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 1 | 2024
Støtt oss
Vår ambisjon er å bringe den beste hjelpen raskest mulig til pasienten. Din gave kan bidra til dette arbeidet.
gave Gi en iktig v til livs ning forsk
Kontonummer for gaver: 1617 20 74689 Vipps: 2113 (valgfritt beløp), skriv «gave» i meldingsfeltet. SMS: Kodeord GAVE til 2113 (200 kr)
Minnegave En gave i den avdødes navn er en fin og verdig siste hilsen. Ved å gi en minnegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar du til å gjøre en forskjell. Gi en minnegave til kontonummer 1617 20 74689 eller Vipps til 2113. Minnegaven må merkes med avdødes navn, samt navn på pårørende.
Din gave bidrar til å redde liv Bursdag, jubileum, jul, morsdag eller farsdag? Gi en gave med mening. Kjøp en symbolsk gave eller en anledningsgave til deg selv eller en du er glad i. Se norskluftambulanse.no eller skann QR-koden
Snakk med Erland om bedriftsstøtte Vi samarbeider med mange små og store bedrifter over hele landet. Mange støtter oss med et årlig beløp. Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv. Se norskluftambulanse.no/ bedrift eller send e-post til: erland.kroken@ norskluftambulanse.no
Arv som lever videre Mange mennesker finner glede i å vite at de etterlater seg en arv som vil fortsette å hjelpe andre. Dersom du ønsker mer informasjon om testament, fremtidsfullmakt og testamentariske gaver, sender vi deg gjerne vår gratis brosjyre. Du kan også få hjelp fra vår advokat som kan gi deg gratis rådgivning dersom du ønsker å tilgodese Stiftelsen Norsk Luftambulanse i ditt testament.
Kontakt oss for å få brosjyren tilsendt eller for gratis rådgivning fra vår advokat: Telefon: 64 90 43 00 E-post: testament@ norskluftambulanse.no Eller les mer og bestill brosjyren på nett: norskluftambulanse.no/ testament
Våre støttemedlemmer gjør det mulig å sikre raskere og bedre hjelp. Bli støttemedlem her: norskluftambulanse.no/stott-oss
Returadresse Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby
Kr 460,En trygg bamsehånd å holde i.
Gi et bidrag i dag og få pilotbamsen Luffe som takk Hver eneste dag rammes noen av akutt sykdom eller skade. Flere av dem er barn, og det skjer sjelden i nærheten av et sykehus. Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber for at alle som rammes, store eller små, skal få best mulig medisinsk hjelp der de er. Vi har ingen tid å miste. Gi din støtte i dag, og vi vil sende deg pilotbamsen Luffe som takk.
Bamsen kan bestilles her: norskluftambulanse.no/pilotluffe Bamsen kommer til vårt lager i mai, og sendes da umiddelbart i posten.