Pingus
Et intervju med
i Ribera del Duero
Av Jette Christiansen
Peter Sisseck Egentlig var det bare et eksperiment på å lage vin på 90 år gamle vinstokker, som Peter Sisseck foretok tilbake i 1995. Han var blitt fristet til å jobbe med Ribera del Dueros vinarv, og mener selv at det var flaks som bragte ham til de vinmarkene og de druene som skulle bli til Pingus. ”Jeg hadde en idé om hvor jeg skulle lete, men jeg var sinnssykt heldig. Jeg ble meget overrasket over vinens kvalitet. Jeg hadde simpelthen aldri smakt noe lignende. Det var heldigvis andre og viktigere personer som syntes det samme. Det var meget overveldende,” forteller Peter Sisseck. Siden den gang har han år etter år, i snart et kvart århundre, produsert en av ikke bare Spanias, men verdens beste viner.
Det Norske Magasinets utsendte møter Peter Sisseck i hans vinkjeller, gjemt mellom en sidegate i landsbyen Quintanilla de Onésimo og elven Duero. Vi er midt i vindistriktet Ribera del Duero. De to siste årgangene av Pingus og Flor de Pingus ligger her på fat. Den første Pingus ble skapt i et hjørne av en kjeller, som en venn hadde lånt ut til Peter. Men da Pingus ble en suksess overtok han denne bygningen som er fra 1832, hvilket gjør den til en av de eldste vinkjellerne i området. Den er god fordi temperaturen er konstant, og den fuktigheten som trenger inn fra elven, er helt riktig.
Klassisk tempranillo og vinrevolusjon
”Pingus lages på tempranillo-druen, som er den klassiske kalksteinsvindruesorten som har vært her siden 1800-tallet. Pingus-vinstokkene er fra 1929, selv om alderen i seg selv ikke er så avgjørende. Det er jordbunnen derimot,” forklarer han. I sin begeistring for det opprinnelige har han allikevel bidratt til en revolusjon i den spanske vinverdenen. ”Da jeg kom hit i 1990 var vinbransjen en industri som var drevet av store selskap. I andre vinland som Frankrike og Italia lager vinbonden sin egen vin. Italia har noenlunde samme antall hektar land med vinstokker som Spania, men det er 35.000 vinprodusenter i Italia og kun 4.000 i Spania. Det har ikke blitt lagt vekt på de forskjellige markers beliggenhet, selv om det er jordbunnen som differensierer vinene. Man blandet like godt det hele sammen, og det har resultert i ensartet.” I den nye generasjonen, som han tilhører, har mange studert i utlandet og sett at hvis man kunne dyrke sine egne druer, kunne man produsere originale viner. For Peter har det ikke vært revolusjonerende, men det har det vært i Spania, hvor de ti beste vinene i dag alle er fra små kjellere.
Årganger, kjærlighet og forventninger
Etter Pingus fulgte som bekjent vinene Flor de Pingus og PSI, og i dag har Peter omkring 40 hektar beplantet med vinstokker. PSI-vinene modner i hans vinkjeller i Aranda del Duero. Quintanilla de Onésimo ligger 14 km fra vingården Hacienda Monasterio, som i 1990 bragte ham til Spania, og som han fremdeles er tilknyttet, nå som konsulent.
Peter forteller om Pingus’ forskjellige årganger. Han husker kjennetegnene ved hver høst og hver årgang. Noen har han et kjærlighetsforhold til, andre ikke. En årgang som skiller seg spesielt ut, er 2014. Kort tid før høsting ble området rammet av hagl. Den ene siden av klasene ble rammet, og druene fikk et slags arrvev. Så gikk alle mann i gang med å sortere druene, klase for klase, og kun de uskadete kom med i vinproduksjonen. ”Vi lykkes med å lage en fantastisk vin,” smiler han.
Pingus sine vinmarker ligger 50 km mot øst, ved byen La Horra. Det er i dette området at vinmakeren har valgt å slå seg ned. ”Det interessante ved Spania, det som har tiltrukket meg, er at her var massevis av gamle vinstokker med lokale druesorter. Man behøver ikke, som i de nye vinlandene, å lage imitasjoner av Carbernet Sauvignon eller Chardonnay. Vi har noe unikt,” forklarer Peter begeistret.
De seneste to årgangene har vært henholdsvis komplisert og bra. ”Frem mot 2017 fikk vi først frost, mens det i vekstperioden var for tørt og varmt. Vi mistet mange druer til Flor de Pingus, som var nede på 60 prosent av den normale produksjonen. Pingus var ikke like ille berørt,” forklarer Peter, som i midten av august kunne helle den uhellsrammede vinen på flaske. ”Det er ikke noen katastrofe, men man kan godt
Pingus årgang 2018 ligger her på fat av fransk eik. Foto: Carlos González Armesto.
32 | Det Norske Magasinet - JANUAR 2020
smake at det ikke er den beste årgangen. 2018 derimot er glimrende.” Forventningene til årgang 2019 er ikke de høyeste, grunnet en utrolig tørr vinter og en kalt vår. I dag har det regnet i Quitanilla de Onésimo, og han frykter at det kan komme til å regne ved vinmarkene, og at dette regnet, som det så ofte faller på denne tiden av året, kommer med hagl. ”Det er lang vei hjem, og jeg forventer litt det samme som i 2017. Men det endte jo allikevel med å være meget bra.”
Regn og faglig stolthet Høstens mengde og kvalitet avhenger mye av regn, fordi Peter ikke vil vanne. Han mener at det ikke er nødvendig, da tempranilllo klarer seg hvis den er i den rette jorden. Men selv der hvor det ikke er nødvendig vanner folk, og det mener han er sløsing med ressurser. ”I Spania er vannmangel et stort problem, og blir det enda mer i fremtiden. I 1950-årene og 1960-årene, altså under Franco, var man så forutseende at man bygget store demninger og reservoarer. Det har gjort at vi i det hele tatt har vann. Men derfor skal man fremdeles være meget bevisst på hvordan man bruker vannet.” Han ser dessuten et problem i en tiltagende avfolkning av området; de unge søker inn til storbyene. ”Vingårdsarbeid har vært ansett for å være litt annenrangs. Alle vil gjerne jobbe i kjellerne. I gamle dager visste de fleste hvordan man f.eks. beskar en vinplante, men det er fullstendig gått i glemmeboken. Vi arrangerer nå kurs og innprenter i alle at det er druene som skaper vinen. I kjellerne skal vi bare passe på ikke å ødelegge den,” sier Peter, som er forbauset over hvor spennende han synes det er at det er kommet denne sosiale dimensjonen inn i hans arbeid. Han kan merke en holdningsendring, en større faglig stolthet hos dem av de 25 medarbeiderne som jobber på markene.
PSI, tradisjoner og å redde gamle vinstokker PSI-vinen er det siste tiltaket. ”Ribera del Duero har mistet mange av de gamle vinstokkene. Da jeg kom hit var det vinstokker på over 50 år på rundt 6.000 hektar ut av totalt 9.000, altså ca. 60