billakkeringsverksteder

«Ser vi på et anlegg med elektrisk oppvarming og adskilt sprøyte og tørkekabin samt ventilasjon tilpasset materialmengden som sprøytes, har vi et energiforbruk på kun 30 kW pr. skade. Samtidig har vi ikke noe CO2-utslipp.» at man slipper å tilføre ekstra energi. Energi er som kjent kostbart i dagens situasjon.

Ulempen er at objektene opptar plass i verkstedet. Denne ulempen kan naturligvis reduseres ved tørking over natten. En annen ulempe er at det kan være vanskelig å legge opp en rasjonell produksjon, hvis man i for stor grad baserer seg på omfattende tørking over natten.

IR og UV tørking

Tørking av billakkprodukter ved hjelp av IR­bestråling er gammel teknologi. I «gamle dager» baserte man seg på langbølget IR­stråling. I dag er det kortbølget IR som gjelder. Strålingen varmer opp underlaget slik at lakkproduktet tørker fra platen og ut. Det betyr at lakkfilmen blir gjennomtørr. IR­tørking går fort og er relativt rimelig. En lampe for tørking av et panel bruker eksempelvis 6 kW i 3 minutter og 1 kW i 10 minutter.

Ved tørking av et panel brukes totalt 0,47 kWt.

Tørking ved UV­bestråling gir mulighet å overføre meget store mengder energi på kort tid. Vanlige lakkprodukter vil imidlertid ikke tørke ved UV­bestråling.

Ved UV­tørking trenger man spesielt utviklete UV­produkter. Kun flater som blir direkte bestrålt vil tørke. Dette skal man være oppmerksom på når det gjelder kanter og falser.

To typer lakkeringskabiner

– I løpet av de siste årene er det skjedd store endringer på området sprøyte­ og tørkekabiner, forteller Asgeir Elvstedt, daglig leder og hovedaksjonær i Bolest AB. Bolest er Skandinavias største leverandør av sprøyte­ og tørkekabiner til billakkeringsbransjen.

– Det finnes flere forskjellige energibærere som brukes i lakkeringskabiner. I dag selges det så godt som ingen oljefyrte kabiner. Gass har overtatt fullstendig som fyringsmedium. Samtidig ser vi at elektrisk fyrte kabiner begynner å komme inn på markedet. Slike kabiner slipper ikke ut CO2.

Dette er viktig i en tid hvor det stilles krav om betydelig reduksjon av CO2­utslippene. Samtidig kan vi skille mellom to prinsipielt forskjellige typer kabiner; kombikabiner og kabiner hvor sprøyteprosessen og tørkeprosessen er atskilt.

Muligheter for betydelig energisparing – To ting er viktig, reduksjon av CO2­utslipp og reduksjon av energiforbruk. Disse to tingene henger sammen. En vanlig kombikabin oppvarmet med fyringsolje bruker ca.188 kW pr. skade. En kombikabin med direktefyrt gass bruker 154 kW, mens en gassfyrt kombikabin med 70% og energispar­funksjon bruker 109 kW per skade.

Ser vi på et anlegg med elektrisk oppvarming og adskilt sprøyte og tørkekabin samt ventilasjon tilpasset materialmengden som sprøytes, har vi et energiforbruk på kun 30 kW pr. skade. Samtidig har vi ikke noe CO2­utslipp. Dette er en vinn­vinn løsning. De økonomiske besparelse­ ne er naturligvis avhengig av energiprisen, men i dagens situasjon er besparelsene betydelige.

Ventilasjon tilpasser materialforbruket

– I vanlige kabiner går ventilasjonen på full effekt uansett størrelsen på skaden, fortsetter Elvstedt.

– I våre SVENO kabiner tilpasses ventilasjonen materialmengden som sprøytes, og naturligvis slik at løsemiddelkonsentrasjonene alltid ligger godt under nedre eksplosjonsgrense.

Ventilasjonen i kabinen kan innstilles trinnvis, avhengig av materialmengden som skal påføres. Dette betyr reduksjon av energiforbruket.

– Separate sprøyte­ og tørkekabiner gir en betydelig energibesparelse. I en kombikabin kjøres temperaturen opp og ned flere ganger om dagen. I en separat tørkekabin holdes temperaturen konstant; dette krever lite energi.

Kabinen er godt isolert, slik at varmetapet til omgivelsene er minimalt. Litt varmetap er det naturligvis gjennom kanaler, og når objekter tas ut og inn. Mye av dette varme­ tapet fanges opp av luftinntak som fører varmen tilbake til varmegjenvinneren.

Tørkekabinen varmes opp en gang om dagen og luften resirkuleres. Kun 5­10 % av luften erstattes med friskluft. Behovet for energi til å holde temperaturen er derfor minimalt.

Hva vil skje i fremtiden?

– Det stilles stadig økende krav om reduksjon av energiforbruket og lavere CO2­utslipp, sier Elvstedt.

– Våre Sveno Zero anlegg er et svar på disse utfordringene. Disse anleggene skaper null utslipp og er meget energieffektive. Med separate sprøyte­ og tørkekabiner kan man tilnærmet halvere energiforbruket. Vi tror dette er et svar på fremtidens utfordringer.

En elektrisk lakkeringskabin trekker 110 kW. Tidligere kunne et så stort strømforbruk være et problem. De fleste bilanlegg i dag bygges med lademuligheter for flere elektriske biler. Det betyr høy installert effekt på det elektriske anlegget. Det igjen betyr at energi til elektriske lakkbokser ikke vil være noe problem, sier han til slutt. n

TEXA RCCS3 MED 75” MONITOR Radar- og Frontkamera kalibrering

• 75” 4K Monitor som kalibreringspanel vises i 1:1

• RCCS3 har en solid aluminiumsramme

• Med IDC5 CAR diagnoseløsning er alle kalibreringspaneler til frontkamera tilgjengelig

• Elektrisk drift av bommen – rask innstilling av korrekt høyde

• Leica digitale avstandsmålere for høyde og avstandsmåling

• Avlastningsbord på baksiden av monitor

• Teknisk Support på ADAS