Ungdom 3-2012

ungdom

Medlemsblad for Noregs Ungdomslag Nr. 3/2012 • 96. årgang

Kven veit? 2013 • nye tilsette • Internasjonal teaterfestival • fagseminar

Leiar

Redaktør: Daniel Heggelid-Rugaas Ansvarleg redaktør: Eli Ulvestad Opplag: 8.000 Bladbunad: tinajerstad.com Trykk: Gunnarshaug trykkeri Annonsebyrå: Halsne Reklame & Media Framsidefoto: Nordic Dance si premiere under Nordlek 2012.

Foto: Daniel Heggelid-Rugaas Noregs Ungdomslag Postboks 414, Sentrum 0103 Oslo Telefon: 24 14 11 10 post@ungdomslag.no Besøksadresse: Noregs Ungdomslag Tollbugata 17, Oslo Generalsekretær: Eli Ulvestad 24 14 11 10 eli@ungdomslag.no Informasjonsrådgjevar: Andreas Løken 24 14 11 14 andreas@ungdomslag.no Kulturrådgjevar: Åshild Nordås 24 14 11 13 ashild@ungdomslag.no Kulturrådgjevar: Halldis Folkedal 24 14 11 15 halldis@ungdomslag.no Organisasjonskonsulent: Alf Steinar Nekstad 24 14 11 16 alf.steinar@ungdomslag.no Kontonummer: Noregs Ungdomslag 8101 07 00027 Organisasjonsnummer: 939 550 550

www.ungdomslag.no facebook.com/noregsungdomslag

2

Kultur som byggestein Vel overstått sommar alle saman! Eg håpar alle har kvilt ut og er klar for hausten. Det trengs utkvilte kroppar for å oppretthalde aktiviteten me treng for å skape levande kulturbygder over heile landet!

Nokon som ikkje fekk kvilt i sommar var arrangørane av det nordiske folkedansstemnet Nordlek i Steinkjer. Eit utruleg stemne med mykje folk som fekk ta glede i det flotte programmet Nordlek hadde å by på. Eg vil på vegne av styret takke Stiftinga Hilmar Aleksandersen for ei framifrå gjennomføring. Eg vil også takke BUL Steinkjer som var med å søkje stemnet til Steinkjer, og som deltok nært i gjennomføringa. Og ikkje minst må alle dugnadsfolk som stilte opp takkast. Og ein ekstra takk til alle NU-folk som kom langvegsfrå for å bidra i dugnadsarbeidet.

For litt sidan presenterte Telemarkforsking rapporten "Skaper kultur attraktive steder?" Denne slo fast at kulturtilbodet ikkje hadde direkte innverknad på om folk flytta til ein kommune, uavhengig om kommunen var liten eller stor. Og det er nok riktig at tilknyting til ein stad, tilgang på bustad eller tilgang på arbeid er meir avgjerande faktorar om ein flyttar til ein stad, enn om det er eit godt kulturtilbod i området.

ein skilnad. NU som har sidan starten jobba for lokal medverknad og demokratibygging.

Den aktiviteten me driv, og dei husa me eig, er viktige byggesteinar i samfunnet som me alltid må ha merksemd rundt, og som me må utvikla i takt med samfunnsutviklinga elles.

Eg vil avslutte med utdrag frå ein leiar eg nyleg kom over frå medlemsbladet Norsk Ungdom i 1956. (Les heile teksten på baksida, red.anm.)

Denne er skrive anten av leiar Knut Hauge eller skrivar Knut Fortun. Lovverket er heldigvis endra men debatten er dessverre stadig aktuell: ”Vi kan vel heller ikkje frita oss sjølve for å nedvurdere andre. I sjølve grunnlova har vi forbod mot at jesuittar får kome inn i landet. I ei anna lov er det sett forbod mot sigøynarar. Desse lovene set skilje mellom folk og er ei nedvurdering av andre som ikkje er nett som oss. Vi skulle vera komne så langt no at folk kvar dei er frå, og kva tru dei har er like gode, når dei godtek våre lover og vil retta seg etter vår styreskipnad.”

Det rapporten derimot ikkje diskuterte inngåande er om folk vil flytta til ein kommune fri for kulturtilbod eller om folk er likegyldige til om det er eit kulturtilbod tilgjengeleg. Sjølv dette ville kanskje ikkje gje utslag på kulturindeksen til forskarane, og folk ville flytte dit uansett. Men samfunnet dei ville kome til ville vore eit fattig samfunn fritt for kreativitet, kulturelt mangfald og møtearenaer.

Eg trur ein slik rapport gjev eit for einsidig og lettvint bilete på problemstillinga.

Trivnad er til dømes ikkje drøfta i rapporten, sjølv om dette er ei svært viktig brikke i samfunnsstrukturen. Og der spelar me ei rolle. Det kan ikkje vere tvil om at ungdomslaga sitt arbeid i nær alle kommunar utgjer

endre kleiveland leiar i noregs ungdomslag

Kven Veit?

Kan du noko om språk?

Noregs Ungdomslag samarbeider med Språkåret 2013 om neste års kunnskapstevling, der tema er språk.

Innhald Kven veit?, s . 3

tekst: daniel heggelid-rugaas

nye rådgjevarar på NU-kontoret, s. 4

I tevlinga kjem vi innom tema som daglegtale i moderne tid, språkhistorie, konstruerte språk, språkstrid i norsk historie, minoritetsspråk, sjangrar i skjønnlitteraturen, språkets institusjonar og mykje meir.

Kven veit? er ei landsomfattande kunnskapstevling i to kategoriar: Kven veit? junior for deltakarar under 14 år og Kven veit? senior for deltakarar over 14 år.

Kven veit? er både eit opplegg for studiering og ei kunnskapstevling. I tevlingsrundane svarar tevlingslaga på spørsmål dels henta frå tema og dels frå allmennkunnskap, som sport, kultur, samfunn osb.

Språkåret inkluderar begge målføre, samisk, nasjonale minoritetsspråk (kvensk, romani og romanes), teiknspråk og nyare minoritetsspråk (t.d. polsk, urdu/panjabi, tysk og arabisk). Ingen av dei nyare minoritetsspråka har nokon formell status i Noreg slik eldre immigrantspråk og andre nasjonale minoritetsspråk har. Den viktigaste språkretten som omfattar desse språka, er retten til særskild norskopplæring for elevar med anna morsmål enn norsk og samisk, ein rett som gjeld fram til elevane kan følgje den vanlege opplæringa.

Noregs Ungdomslag er definert som ein særleg viktig samarbeidspartnar av Språkåret 2013 og Kven veit? 2013 inngår i oversynet over Språkåret sine arrangement. Arbeidet med å finne tekstar og deltema for tevlinga er i gong. Kven veit? går i tre ulike rundar, og det er ikkje unaturleg å dele opp hovudtema i tre deltema. Språkåret 2013 kjem til å spele inn framlegg til tema og ressurspersonar på feltet.

reglar for konkurransen Kvart lag kan melde på fleire grupper, men gruppene må ha dei same deltakarane gjennom heile tevlinga. Vi anbefaler 5-7 deltakarar i kvar gruppe. Gruppene kan berre stille med 5 deltakarar i sjølve tevlingsrundane.

Tevlingsveker:

Lag som har vinterferie i veke 9 kan avtale eit anna tidspunkt for andre tevlingsrunde. Ein konkurranseleiar og to dommarar som laga plukkar ut skal passe på at alt går føre seg på rett måte.

folkedansfeber, s. 5 fagseminar, s. 6 humør, engasjement og fagleg interesse, s. 7 nattdebatt, s. 10

samarbeid med språkåret 2013

Runde 1: Veke 6 (4. til 10. februar) Runde 2: Veke 9 (25. februar til 3. mars) Runde 3: Veke 12 (16. til 24. mars)

norske leikar og dansar blir verna av unesco, s. 5

dobbeltseiar i hekleløp, s. 11 mangfaldig nordlekstemne, S. 12 minner for livet, S. 14 stormande jubel, s. 16 leikarringen i moss, s. 18 kurs på hordaland ungdomslag, s. 20 utøvarstudiet har utbetalt, s. 21 renafestivalen, s. 22 søk midlar frå eufemiafondet, s. 24 klipp frå arkivet, s. 28

Påmeldingsfrist: 20. desember 2012

Alle lag må ha ein kontaktperson, som vil få tilsendt studiemateriellet til gruppene, tevlingsspørsmåla, fullstendige konkurransereglar og anna naudsynt informasjon.

Skjema for påmelding blir lagt ut på www.ungdomslag.no i god tid før fristen.

Stoffrist til neste Ungdom: 1. november 2012

3

Nyhende

Husflidskurs for born 400 born frå fem fylke nytta delar av ferien sin til å lære seg eit handverk. Spikking og trearbeid, karding og spinning, toving, snorar og band, broderi, baking og grindvev er nokre av aktivitetane barn i alderen 8 til 14 år har fått lære seg i regi av Norges Husflidslag lokalt i Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Akershus, Vestfold og Oppland. I Akershus åleine deltok 235 barn på sommarskule.

Laget for folkemusikk I haust startar Laget for folkemusikk opp tilbod for unge felespelarar og kvedarar i Osloområdet.

Ein torsdag i månaden blir det øvingar på Marienlyst skole i Oslo juniorspelemannslag og hos Småkvederne i Oslo. Unni Løvlid og Bjørn Sigurd Glorvigen er instruktørar på vokal, og Marit Vestrum og Mari Skeie Ljones er felelærarar, skriv folkemusikk.no.

Nye rådgjevarar på NU-kontoret Noregs Ungdomslag har fem personar som er tilsett på NU-kontoret. Desse arbeider med mange ulike oppgåver, og svarer m.a. på ulike spørsmål frå lag og einskildmedlemmer. Denne hausten vil du møte fleire nye stemmer i telefonen om du ringer oss.

Ny informasjonsrådgjevar Daniel Heggelid-Rugaas har vore informasjonsrådgjevar i NU sidan våren 2010, men har no valt å slutte i NU for å gjere ferdig utdanninga si som historikar.

Andreas Løken er tilsett som ny informasjonsrådgjevar. Mange kjenner Andreas som teaterrådgjevar i NU, ei stilling han har hatt dei siste par åra. Andreas skifter no fagleg beite, og blir dermed ny redaktør for Ungdom og nettsidene til NU, i tillegg til at han er den på kontoret som vil ha ansvaret for kunnskapstevlinga Kven Veit og den årlege sommarleiren for ungdom.

Ny teaterrådgjevar Åshild Mjelde Nordås er tilsett som ny teaterrådgjevar etter Andreas. Åshild er 34 år, og kjem frå Haus på Osterøy. Ho har vore aktiv i Mjeldalen Ungdomslag i ei årrekkje. Mjeldalen Ungdomslag er eit svært aktivt ungdomslag, som m.a. har høg teateraktivitet. Åshild har ei mastergrad i Fine Arts frå USA, ei utdanning som er både praktisk og kreativt retta mot film-/teaterprodukson. Åshild vil vere den som hjelper laga med teaterfaglege spørsmål, og som m.a. administrer manusutlånet gjennom Dramas. Ho vil også arbeide med instruktøropplæringa innanfor teater, og med Norsk amatørteaterfestival.

Ny folkedansrådgjevar

Åshild Mjelde Nordås

for prosjektet Folkedans i kulturskulen i Noregs Ungdomslag, i tillegg til at ho er hovudlærar i dans på folkedanslinja på Manger folkehøgskule, og kulturskulelærar i dans i Granvin kulturskule.

Halldis har ei nordisk mastergrad i dans, og i utdanninga har også eit årsstudium i folkemusikk.

Halldis vil vere den som svarer på folkedansfaglege spørsmål. Ho vil også arbeide med instruktøropplæringa innanfor folkedans, og med Folkedansfestivalen.

NU takkar Daniel og Synnøve for innsatsen dei åra dei har vore tilsett, og ønskjer dei lukke til med nye utfordringar! Samtidig gler vi oss til å ta i mot nye tilsette, og håper dei finn seg godt til rette i organisasjonen.

Synnøve Jørgensen har fått seg ny jobb som 4H-konsulent i Rogaland, og flyttar tilbake til vestlandet, etter å ha vore folkedansrådgjevar på NU-kontoret dei siste sju åra.

Halldis Folkedal frå Granvin i Hardanger er tilsett som ny folkedansrådgjevar. Halldis er 28 år, og er i dag prosjektleiar

4

Halldis Folkedal

tekst: eli ulvestad, nu

Nyhende

Ikkje kritisk til handlingsprogram: Før sommaren arrangerte Norsk Teaterråd sitt årsmøte på Skjetten, og vedtok der nytt handlingsprogram. ”Sjelden har jeg vært mindre kritisk til et handlingsprogram”, seier Frode Førland i Norsk Amatørteaterforbund til Sceneliv. Svein J. Svensson vart attvald som leiar for to nye år medan tidlegare NU-leiar Kristian Fjellanger fekk attval som styremedlem.

Kristin Saltkjelvik vart nytt styremedlem.

Wordfeud: No kjem Wordfeud på nynorsk, melder nettstaden framtida.no. Ordleik-spelet har blitt verdas mest populære, og i haust kjem også ei utgåve med nynorsk ordliste. Fleire kommunar og organisasjonar har etterlyst en slik versjon: - Eg håpar at det blir ei språkleg vitamininnsprøyting både for Wordfeud og alle dei som får glede for spelet, seier Vebjørn Sture i Norsk Målungdom.

Norske leikar og dansar blir verna av UNESCO Det er ikkje berre Geirangerfjorden som kan kome på UNESCO si "rauliste"! No ber Norsk senter for folkemusikk og folkedans (Rff-sentret) om hjelp til å registere også immateriell kulturarv som lokale leikar, dansar og slåttar. tekst: synnøve jørgensen, NU

- Målet er å få registrert minst 10 slåttar, dansar eller leikar frå flest mogleg kommunar, fortel Egil Bakka, professor i folkedans ved NTNU og direktør ved Norsk senter for folkemusikk og folkedans (Rff-sentret) i Trondheim.

No oppmodar han deg til å registrere dei lokale slåttar, dansar og leikar du kjenner. Slik kan du bidra til at grunnlaget blir lagt for at ein viktig del av norsk immateriell kulturarv kjem på UNESCO si verdsarvliste.

- Eg gler meg til å presentere samlinga på Norsk kulturråd sin store konferanse om immateriell kulturarv denne hausten, fortel Egil Bakka.

Endre Kleiveland, styreleiar i Noregs Ungdomslag håpar engasjerte folkedansarar, instruktørar og spelemenn registerer alle dansane, leikane og slåttane dei kjenner frå sitt lokalmiljø.

- Om alle instruktørane i NU registrerer berre ein dans kvar, har vi raskt ei stor samling! avsluttar Endre.

Slik går du fram: 1. Gå inn på www.kulturarvporten.no 2. Registrer deg som brukar 3. Legg inn ditt bidrag

Folkedansfeber Prosjektet “Folkedansfeber” er i gang igjen.

Denne gangen er det Austlandsområdet som står i fokus. “Folkedansfeber” går ut på at lokallag i eit område blir invitert til å samarbeide om danseaktiviteten for barn og ungdom. Noregs Ungdomslag sentralt stiller med ressurspersonar som kan bidra i vidareutviklingen av lokale idear og gjennomføringen av danseaktivitetar.

Laga som er med er BUL Kongsberg, Tunsberg Leikarring, Sandefjord Juniorspelemannslag, BUL Sarpsborg og Nesodden Danselag. Dei har ulike ønsker og måsettingar med å vere med i prosjektet, men alle har tankar om å auke aktiviteten sin, prøve ut nye former og samarbeide meir med andre lag. Planen er å lage noko saman til Folkedansfestivalen på Kongsberg neste år. Laga har hatt eit møte og ideane er mange. Det er stemning for å jobbe med lokale tradisjonar både i song, dans og spel samstundes som ein har lyst til å sjå ut av landet mot andre kulturar og deira tradisjonar. Rilen er ei danseform som står høgt i kurs i fleire lag, så her kan det vere duka for mye fart og raske rytmer. Første samling i prosjektet skal vere i Tønsberg 19-20. okt og denne samlinga er ope både for helit nye dansarar og for dei som har dansa før.

5

Fagseminar

Fagseminar 2012

Seminar 1

Seminar 4

Blant dufsesko og bestemorstavlar

Kick-off

Ellen Runderheim tek for seg sko og framstillinga av dei opp gjennom historia, frå den tida dette var eit handverk og fram til idag når mykje av skoproduksjonen gjeng føre seg i utlandet, også skotøy med utspring i bunadtradisjonen.

Kor skal du finne motivasjonen og inspirasjonen til å setje i gang med noko du verkeleg har lyst til? Jan Fredrik G. Henriksen vil i dette seminaret gje deltakarane det vesle sparket bak som dei kanskje treng for å komme i gang. Dette blir ein spannande og engasjerande kick-off til resten av seminarhelga!

Seminar 2 ein annan dans!

Dans i spesialpedagogisk samanheng Seminaret handlar om metodiske oppbygging av spesialpedagogiske dansetimar med føringar frå Kunnskapsløftet (Læreplanverket frå barn - og ungdomskulen).

Dansetypane er: Basisk rytme, Folkedans, Basisk bevegelse, Kreativ dans og lærar er Elizabeth Wold.

Seminar 3 korleis fortelje ei god historie?

Korleis fortelje ei munnleg historie slik at den fengar tilhøyraren? Korleis hugse ei forteljing? På dette seminaret lærer du dei mest grunnleggjande teknikkane i forteljarkunsten av Kristine Haugland. Du vil få ein smakebit på korleis ein profesjonell forteljar arbeider med materialet sitt, og arbeider på eigahand med metodane, igjennom rettleiing og tilbakemelding.

6

Velg mellom 14 ulike kurs under årets fagseminar: historieformidling, arbeid med barn og leiarkurs er noko av det du kan delta på.

opptre eller arbeid med forteljing. Vi ser på forskjellen mellom monolog og forteljing og korleis ein kan arbeide for at kvar enkelt skal finne sitt uttrykk. Alle, både barn og vaksne opptrer som seg sjølv når dei fortel, er Kristine Haugland sin påstand. Når vi fortel er vi i oss sjølve i ein scenisk situasjon. Vi er ikkje oss sjølve som når ein sit heime i eiga stove, men presenterar oss sjølve frå ei bestemt side.

Seminar 7 Seminar 5 korleis tørre å følgje den gode ideen?

Plutseleg ein dag slår det deg! Du har fått ein knakande god idé til noko du vil gjere.

Det kan vere kva som helst. Du veit ikkje om du skal fortelje det til andre. Kanskje dei ikkje har like stor tru på ideen som deg? Korleis skal du finne motivasjon og pågangsmot til å tørre å følgje draumen?

Seminaret vil du gjennom praktisk arbeid få verktøy både for å utvikle gode idear og for å utvikle ideen til ein konkret og ein godt gjennomtenkt plan.

Seminar 6 korleis rettleie barn som skal fortelje frå scenen?

Dette kurset passar for deg som skal arbeide med framsyningar der barn skal

barn og klede – skikk og bruk Korleis var barn kledd på 1800- og 1900-talet? Med vekt på perioden 1900 – 1950 vil Hilde Fauchald ta oss med tilbake i tid ved å vise og fortelje ut frå bilete, gamle plagg og modellar. På dette seminaret vil du også gjennom praktisk arbeid få høve til å prøve deg på hardangersaum saman med Anne Lise Farstad. Hardangersaum har mellom anna vore brukt på forkle til barn.

Seminar 8 lilleRIKSEN Dans med Andreas og Ulf Arne.

Dette seminaret er bygd opp kring Riksscenen sin faste serie for barnefamiliar, LilleRIKSEN. Vegar Vårdal vil leie seminaret og ettersamtalen med artistane. Spørsmålet vi stiller oss er: Korleis

Fagseminar

10. til 11. november 2012 skipar Noregs Ungdomslag til fagseminar på Riksscenen i Oslo.

I 2012 er NU si tradisjonelle fagseminar-helg delt inn i fleire kortare seminar og kursbolkar. Dette betyr at du kan velje mellom mange ulike seminar og kanskje få med deg noko teater, noko bunad og noko folkedans!

Her blir foredrag, praktiske kurs og debattar om norsk folkedans, amatørteater og bunad, i tillegg til seminarer for deg som driv aktivitet for og med barn og ungdom. Laurdagskvelden arrangerer vi fest.

Har du i tillegg lyst til å danse litt runddans/gamaldans på fredagskvelden den 9. november arrangerer Riksscenen Dansedykk! Sjå meir informasjon om Dansedykk på www.riksscenen.no.

Tips! Kva med å arrangere ein gruppetur til Oslo denne helga?

Kombinert med tur på teater eller Dansedykk kan dette bli ein samlande og inspirerande tur for alle i laget!

stad: riksscenen • dato: 10. og 11. november 2012

SEMINAROVERSIKT presentere folkemusikk og folkedans for barn i dag? og kvifor? Månadens artist på Riksscenen er i november Andreas Ljones.

Han har produsert og vore artist i mange ulike produksjonar for barn og unge, og denne gongen har han tatt med seg hallingdansaren Ulf Arne Johannessen.

Seminar 9 folkedans i skolen Med dette seminaret ønskjer NU å invitere til eit forum for deg som ønskjer å undervise elever i skolen i folkedans og for deg som allereie har erfaring med dette. Eit praktisk seminar med drøfting og erfaringsutveksling undervegs. Som ein av forfattarane av undervisingsopplegget Danselyst og som artist og pedagog har Vegar Vårdal lang og brei erfaring frå skulebesøk og undervisning i folkedans.

Seminar 10 korleis ta ideen ut i praksis?

Korleis skape begeistring kring ein god ide? Korleis finne dei rammane ein treng?

Kven kan ein samarbeide med? Korleis skaffe pengar På dette seminaret får du lære deg verktøy og metodar for idé til aktivitet eller prosjekt, og korleis du skal klare å halde fram eller gjennomføre den.

Seminaret vil ta utgangspunkt i ungdomsstyrte prosjekt og andre aktiviteter for og

med ungdom, til dømes på fritidsklubben.

Seminar 11 forteljarens løyndom Korleis få alle til å høyre når du fortel ei historie?

Kurset tek føre seg forteljinga si grunnleggande løyndomar, triks og verkemiddel som du vil nytte for å trollbinde publikum.

Kurset er praktisk og fokuset vil blant anna vera på kva forteljingar som passar for barn i ulike aldersgrupper. Sara Birgitte Øfsti har mange års erfaring med kva forteljingar som passar for ulike aldersgrupper. I løpet av kurset nyttar ho si eiga erfaring med å fortelje for barn og ungdom.

Seminar 12 dåpsbarn og reivebarn, del 1 Ann Therese Ekeren Skari fortel om tradisjon knytt til dåp og reiving av barn.

Ho viser uss luer og andre plagg knytt til desse tradisjonane. Du får i tillegg høve til å prøve deg på metallknipling. Dette er ein teknikk brukt på mellom anna dåpsklede og hodeplagg for barn.

plar i Noreg og er omsett til fleire språk, handlar om barnet og barnekulturen og om musikken sin betydning for mennesket frå fødsel til død. Bjørkvold sine tankar har prega oppvekst, skule og kultur både i Noreg, Danmark og Sverige. Korleis tenkjer han om folkemusikken og –dansen?

Seminar 14 korleis vere ein god leiar?

Dette seminaret er perfekt for deg som er leiar for ei gruppe av noko slag, sit i eit styre eller råd, eller arbeider med ein aktivitet der du må samarbeide med mange folk. Kva er ditt ansvar som leiar? Korleis delegere? Korleis vere ein god rollemodell? Korleis få til eit godt samarbeid? Dette er ting du vil få gode svar på av Solveig Cloussen.

Seminar 12 dåpsbarn og reivebarn, del 2 Sjå del 1

Seminar 13 det musiske mennesket Boka Det Musiske Menneske av Jan-Roar Bjørkvold er selt i meir enn 34.000 eksem-

7

Sommarleir Sommarleir Sommarleir

8

Sommarleir Sommarleir

Humør, engasjement og fagleg interesse 80 deltakarar frå Noreg, Finland og Færøyene deltok på nordisk sommarleir i Steinkjer denne sommaren.

tekst og foto: daniel heggelid-rugaas og andreas løken, nu

Leiren vart skipa til i dagane før Nordlek 2012, og det store fleirtalet deltok óg på stemnet etter at sommarleiren var ferdig.

Ungdommane på leiren kom frå heile landet: frå Harstad, Kongsberg, Bergen, Skrautvål og mange andre stader. 15 deltakarar tok frå Færøyene, i tillegg til tre finske deltakarar.

Deltakarane fekk høve til å delta på over 30 korte kurs som dei kunne velgje sjølv og setje saman etter eiget ønskje. Scenekamp, improteater, fysisk teater og forteljarteknikk, akrobatikk, objektmanipulering og munnharpekurs, folkedans på scene, folkesong og lausdans var berre nokre av dei mange kursa under leiren.

Lærarane på årets leir var rekruttert frå heile Europa: Ulf-Arne Johannessen (NO), Sergio Mendes (PO), Anders Trabjerg (D), Emmanuel Gaillard (BE), John Ole Morgen (NO), Patrik Andersson (SE), Sigurd Johan Heide (NO), Trygve Ramnefjell (NO), Ingvild Blæsterdalen (NO), Elisabeth Piro Volan (NO), Gunnar Rødal (NO), Jan Fredrik Grøndal Henriksen (NO), Marianne Dahl (NO), Torill Schinstad (NO) og Anna Liv Skjelten Gjendem (NO).

Det sosiale samveret som er så unikt for ungdomslaga prega sommarleiren i like stor grad som under andre NU-arrangement: humør, engasjement og fagleg interesse stod i høgsete desse dagane, som på alle måtar utgjorde sommarens vakraste eventyr.

9

Sommarleir

Nattdebatt Kvar sommarleir samlar deltakarane seg til nattdebatt. Her blir spennande tema tatt opp og alle kan seie si meining. Me i nattdebattgruppa hadde bestemt oss for at temaet i år skulle vere: «Er aldersspranget på sommarleir for stort?» Slik det er no kan ungdom frå 14-26 år vere med på sommarleir. Der var ca. 30 deltakarar på debatten, diverre var alle frå Noreg. Kanskje me må ta sjølvkritikk og reklamere litt meir til dei nordiske deltakarane neste gong?

tekst: nattdebattgruppa – nina byttingsmyr, endre strømsjordet myhre og sigrid strandbakke

Då me først presenterte temaet meinte dei fleste at aldersspranget på sommarleiren ikkje var ei hindring. Det blei sagt at: «Alder er ikkje eit tall, men ei kjensle» og at «Aldersspranget er ikkje så merkbart når dei store er barnslege og dei små er vaksne». Debatten la vekt på at stor spreiing gjev større målgruppe og fleire deltakarar, og at interessene våre hell oss saman. Mangfaldet av personar og bakgrunnar gjer at me utfyller kvarandre på ein særs positiv måte! Deltakarane var nøgde med at nokon av kursa på årets sommarleir var delt i nybyrjar og «for den røynde», dette meinte dei var vært å fortsette med! På den måten får alle mest mogeleg ut av kursa.

Me i nattdebattgruppa er svært klar over NUs alkoholpolitikk, men me var interessert i å høyre kva debattdeltakarane meinte om dette. Då me spurte om det var aktuelt å dele opp i over og under 18 år for så å tillate alkohol fekk me klare svar: «Det skal jo vere eit rusfritt arrangement!», «Sjølv om du er over 18 år, bør du klare å gå nokre dagar utan å drikke» og « Skal ikkje dei eldste vere førebilete for oss yngre?».

Me la fram eit forslag om å dele inn kursgruppene i alderssprang på 3 år. Deltakarane kom fort fram til at alder ikkje nødvendigvis hadde så mykje med ferdigheit å gjere i og med at det er ulikt kor gamle folk er når dei byrjar å danse. Dei viste òg til andre organisasjonar (Juvente, Målungdommen) som nytta same alderssprang og at det fungera bra der au.

10

Deltakarane meinte at det ikkje ville gjere noko å utvide aldersgrensa oppover ( til glede hos dei som snart er for gamle.)

Det blei au lagt inn eit forslag om å laga eit arrangement for dei som var for gamle, som kunne vere samstundes med sommarleiren. Meir skepsis var det til å utvide grensa nedover. Dei meinte ungdom under 14 år måtte passast på og at ein burde vere sjølvstendig så ein slepp heimlengsel og liknande. Representantar frå Barne- og Ungdomsrådet kunne fortelje at dei av og til fekk telefonar frå bekymra foreldre som ikkje torde sende borna sine på sommarleir fordi dei ikkje heilt visste kva det er. Det blei blant anna foreslått å lage ei facebookside der det kunne skrivast godord om leiren så foreldra kan lese korleis det er.

Det blei på slutten av debatten som varte i 1,5 time oppmoda til at deltakarane skulle vere aktive med å fortelje kor gøy dei har det på sommarleir til andre vener og kjente for å rekruttere folk til neste leir. Me oppmoda au folk til å skrive til bladet «Ungdom»! Der blir det skrive altfor lite av ungdommane!

Dei fleste var altså nøgde med korleis sommarleiren er i dag.

Det er viktig med nattdebatt for å bevisstgjere slike tema og gjere ungdommen engasjerte. For det er jo det me NU-medlemar skal vere, ikkje sant?

Sommarleir

Dobbeltsiger i hekleløp Under Nordisk Sommarleir i Steinkjer vart tidenes kanskje aller fyrste hekleløp arrangert. Det vart eit spanande race heilt til siste slutt, og dei strenge dommarane hadde vanskeleg for å kåre berre ein vinnar. Delt siger, med is-premie og omtale i ”Ungdom” gjekk til Marie Berger frå Valdres og Ròhild Winther frå Færøyane. tekst: rita strandbakke. foto: sindre hunn og gry hellum Margrethe Olufsen

Ideen om å arrangere hekleløp kom under eit kortkurs i hekling og brodering som var eit av tilboda under leiren. Alle som ville, kunne melde seg på hekleløpet som skulle vere sundag kveld. Om ein ville, kunne ein og melde seg på ”lynkurs i luftmaskehekling” tidlegare på sundagen. I alt ti ungdommar meldte seg på hekleløpet som skulle bli eit spannande og livat ”idrottsarrangement”.

Løpet føregjekk slik at deltakarane stilte seg opp bak ein startstrek. På ”klar-ferdig-hekl”, måtte dei flyge bort til ein stol der dei fann heklenål og garn. Så, medan ein kjent og kjær Trønder-song spela over høgtalarane, skulle dei hekle luftmasker så fort og så langt dei kunne. Dei måtte pakke ned heklenåla og flyge tilbake over målstreken før songen var slutt.

Det var i alt tre dommarar som såg til at alt gjekk riktig før seg.

Ein linjedommar diska dei som tjuvstarta eller kom for seint over målstreken, ein utstyrsdommar sjekka at heklenål var lagt riktig tilbake på plass, og fagdommar Endre Kleiveland vurderte sjølve heklearbeidet til slutt. I alt tre deltakarar blei diska.

Det blei både dramatikk og jubel under hekleløpet. Ein deltakar hadde fått vikla tråden såpass mykje at heile nøstet var ein einaste stor tugg. Ho hekla for harde livet etter at tråden ble klippa over, men ho blei diverre diska. Andre sleit med å kome i gang med heklinga, og nokre fekk berre hekla eit par centimeter, men innsatsen var det ingen ting å si på. Fleire trampa foten i takt med musikken og konsentrerte seg så godt dei kunne medan publikum jubla.

Etter at alle deltakarane gjennom to omgangar hadde vore i elden, kunne Kleiveland kåre to vinnarar. Marie Berger og Róhild Winther hekla omtrent nøyaktig like langt, den eine litt fastare enn den andre, så difor var det umogleg å kåre berre ein vinnar. Dei kan smykke seg med tittelen ”årets hekleløper 2012”, og kunne nyte ein velfortent is etter løpet.

Hekleløp blei ein suksess, så at det blir invitert til nytt løp neste år er ikkje umogleg. Så, då er det berre å gratulere Marie og Róhild, og oppmode alle om å øve opp hekleformen til neste sommar.

11

Nordlek

Mangfaldig Nordlek-stemne Nordlek 2012 opna med ein storslagen opningsseremoni som i fjølge lokalavisa ga assosiasjonar til OL-opninga i Lillehammer. Resten av veka gjekk det berre oppover. tekst: daniel heggelid-rugaas, nu

Flaggborg og representantar frå Nordlek-organisasjonane i dei ulike landa, profesjonelle musikarar og dansarar, barn, ungdom og eldre deltok alle på scenegolvet under opninga.

Rett etter åpningsseremonien samla mange barnefamiliar seg på for å bryte isen, og komme i kontakt med kvarandre på tvers av språkgrensene. Det var leiker og dans, litt praktisk informasjon og nokre premieutfordringar til ungane. Dei fleste andre tok til med dansing til langt utpå natta.

Unge, vaksne og eldre lot seg inspirere av framsyningar frå ungdommane i Nordic Dance 2012 og Bygda Dansar i Nord-Trøndelag: Trø te’. Framsyninga til Väsen og fant og fente vart for mange eit høgdepunkt Noko av det siste som står på programmet under Nordlek 2012, er framsyninga Sirkler med Väsen og fant & fente der rundsnuen i den nordiske dansen sto sentralt.

På laurdagen vart det festtog og festoppvisning i Steinkjer sentrum.

Festoppvisninga vart eit heilt spesielt arrangement der publikum og deltakarar fekk oppleve den felles nordiske kulturarven i eit massivt samspel.

Under stemnet kunne ein velgje mellom eit rikt utval av turar og utfluktar: mellom anna til Hatlingsetra, Namsskogan familiepark og ikkje minst grottevandring i Mork.

12

13

Nordlek

debattinnlegg

Bunad og hodeplagg I utgangspunkt var jeg noe skeptisk til Nordleik i Steinkjær men det var tydelig at dette kunne de. Arrangørene hadde på forhånd gjort et godt arbeid og, ikke minst gjorde alle frivillige en formidabel innsats under selve arrangementet.

Alt arbeid som er gjort i forkant og bak kulissene under selve stevnet ser vi som deltakere ikke noe til men vi reagerer når noe er som det ikke skal og bør være. All ære til arrangører og takk for et flott arrangement .

Det ble også arrangert en utstilling av hodeplagg til damebunaden. Etter min mening mangler bunaden, uten hodeplagg, prikken over ien, som gjør bunaden til en helhet. Jeg gikk gjennom lokalene og beundret de vakre hodeplagg og ble mektig imponert, utrolig mye flott.

Samme ble tydelig fra noen andre som hadde stoppet ved en monter. Det var noen damer fra Sverige og deres kommentar var: ” så mye vakkert, hvorfor bruker ikke norske kvinner sine hodeplagg, de er jo så vakre?”

Senere deltok jeg på forskjellige arrangement, også opptoget gjennom Steinkjærs gater, hvor jeg igjen fikk bekreftelsen, bare noen få brukte hodeplagg, hvorfor? Er det behov for en innsats for å få flere til å bruke våre flotte hodeplagg, ikke minst luene, slik at våre bunader blir komplette?

bjørg helland, medlem klepp leikarring

14

Nordlek

MINNER FOR LIVET Sommarleir og Nordlek 2012 er over og dermed har Noregs Ungdomslag arrangert sitt største arrangement på mange år. Til saman ni dagar i Steinkjer er forbi og me sit att med minner for livet. tekst: endre kleiveland

Fantastiske konsertar og danseframsyningar, lange og gode dansekveldar anten det var i sal 1, 2, 3 eller 4. Eg håpar alle som var der hadde opplevingar dei vil hugse lenge. At alle fekk dansa nok og at alle måtte kvile lenge når dei kom heim.

Spesielt morosamt var det å følgje Nordic Dance 2012. Ungdomane hadde premiere på framsyninga si onsdagen under stemnet og gav oss ein utruleg time i eit overfylt Dampsaga kulturhus.

Nordic Dance 2012 vart det store samtaleemnet gjennom resten av stemnet, og eg fekk inntrykk av at alle dei nordiske landa var stolte av å ha deltakarar med i prosjektet. Framtida til denne gruppa er lys, og det vert veldig spanande å sjå korleis dette fortset.

Mange må takkast. Først og fremst Stiftinga Hilmar Alexandersen som har vore NU sin samarbeidspart og lokal arrangør. Ungdomslag i området har også bidrege stort, og då spesielt BUL Steinkjer som har vore med frå starten. Elles vil me sende ein stor takk til alle frivillige. Takk til alle lokale dugnadsfolk og til NU sine tillitsvalde som kom langvegs frå for å hjelpe til. Slikt varmar. Takk til alle norske deltakarar som tok del i Sommarleir og Nordlek, og som bidrog til å lage særs god stemning.

Mange av dykk hadde også særskilte oppgåver som dansespel, danseleiing, fanebæring, framsyningar og mykje anna.

15

Nordic Dance

Applausen ville ingen ende ta då Nordic Dance 2012 framførte sin konsert for første gong onsdag kveld under folkemusikk- og folkedansstemnet Nordlek 2012 i Steinkjer. Premiera vart møtt med stormande jubel og klappsalver frå over 500 publikumarar. tekst: daniel heggelid-rugaas, nu

Neste konsert: Riksscenen 12. okt. se ungdomslag.no for mer info.

16

Nordic Dance

Stormande jubel Basert på lokale, nordiske og internasjonale kulturuttrykk, har 24 ungdommar frå Noreg, Sverige, Finland og Danmark regissert ei framsyning med kunstnarleg kvalitet på toppnivå.

Utøvarane, som er mellom 19 og 25 år, vart i fjor plukka ut etter prøver. Dei har jobba med hjelp frå to profesjonelle kunstnarar: musikar Vegar Vårdal frå Noreg og dansar Paula Kettu frå Finland.

Framsyninga var spekkfull av variasjon, energi og danse- og speleglede. Basert på det tradisjonelle har Nordic Dance skapt nye nordiske kulturuttrykk. I sommar og i haust skal gruppa på turne til andre festivalar og scener. Allereie på fredag drar dei til Kaustinen Folk Music Festival i Finland, og alt tyder på at dei ikkje kjem til å reise derfrå umerka.

Noregs Ungdomslag har er hovudarrangør bak prosjektet, i samarbeid med Finlands svenska folkdansring, Folklore Suomi Finland, DGI -dans og musik, Svenska folkdansringen.

Nina Fjeldet er prosjektleiar, medan Norsk kulturråd, Norsk teaterråd, Nordisk kulturfond og Furestiftelsen i tillegg til samarbeidsorganisasjonane har finansiert Nordic Dance 2012.

17

U .E

ROPE

A D E

Leikarringen i Moss

48

Leikarring

20.-24. juli 2011 Tartu, Estland

Leikarringen i Moss har vært virksom siden 1964. Den er med andre ord like gammel som Europeaden.

Men mens vi teller 25–30 ivrige dansere, er Europeaden en årlig stormønstring med tusenvis av musikere og folkedansere fra hele Europa. Leikarringen i Moss er første norske danse- og/eller musikkgruppe som har deltatt på festivalen noensinne. Formålet er å styrke europeisk enhet.

Nåværende leder er liksom forgjengeren flamlender, og organisasjonen har sitt sete i Antwerpen.

tekst: arild steen, leikarringen i moss

Vi var 21 personer som i juli dro med fly fra Rygge til Tallinn og derfra videre med buss til Tartu. Gruppen besto utenom medlemmer i leikarringen av noen gjester samt Årnes-musikerne Ottar Johansen på trekkspill og Ivar Th. Dagenborg på gitar.

Tartu er Estlands nest største by med et oversiktlig bysentrum og med flere universitetstilbud. Vi hadde vår første oppvisning på gateplan nær torget 21. juli. På ettermiddagen dro vi opp til utearenaen der åpningsarrangementet ble avviklet i løpet av noen timer.

Fredag 22. juli deltok vi på en lokal bygdedag. Vi ble hentet på hotellet med buss og først kjørt til utsiktstårnet på Suur Munamaägi nær sentrum i Haanja kommune. Her hadde våre franske venner oppvisning, men dette var dessverre etter at vi hadde reist videre.

Herfra kjørte vi til Ruusmäe. Der ligger det mer enn 400 år gamle storgodset Rogosi som delvis er oppusset med midler fra Norge.

Det blir drevet av fem energiske kvinner, én av dem norsk. Vi fikk først en omvisning inne og ute, og etterpå overvar vi en imponerende danseoppvisning av våre nye venner fra Valmiera i Latvia.

I løpet av dette programmet, fikk en av oss en SMS om tragedien i Oslo og senere også hva som senere skjedde på Utøya.

Etter bespisning på Rogosi, reiste vi videre sydover til Luutsniku gods ca. 3 km fra Latvias grense og ikke langt fra Russland mot øst. Vi deltok på et utearrangement ved et forsamlingslokale. Her hadde det før på dagen vært vist litt fra livet i tidligere tider, blant annet med forskjellige gamle håntverkstradisjoner.

Etter at vi kom, var det et flott hesteshow. Senere var det oppvisning av lokale krefter, våre franske og latviske venner samt leikarringen. Ottar og Ivar hadde egen konsert som like ens høstet stor applaus. Videre deltok en lokal sangstjerne og musiker på konserten. Takk til arrangørene i Haanja for en opplevelsesrik dag.

18

Leikarring

Lørdag etter lunsj var de fleste av oss på torget for å høre musikerne våre spille. Torget var smekkfullt av folk som applauderte begeistret. I tillegg til Europeade 2011 gikk en årlig Hansa-festival av stabelen. Det var handelsboder, dans og musikk overalt i sentrumsområdene.

Lørdag kveld var det mottaking i Dorpat konferansesenter der vi overrakte gaver til byen og arrangørene. Vi fikk hilse på presidenten i Europeaden og ble ønsket velkommen tilbake i 2012.

Arrangementet fant iår sted i Padova i Italia. Neste år vil Tyskland være vertsland.

Den største begivenheten for oss nordmenn i Tartu, var avslutningsarrangementet på søndag. Fra sentrum gikk vi i tog som gruppe nummer 100 – vi var jo også i hundre – opp til Tartu Arena. Den sies å romme 6-7000 mennesker. De fleste hadde innmarsj sammen med fire eller fem andre grupper. Fordi vi var første og eneste norske gruppe overhodet, stilte vi sammen med grupper fra andre land. Under innmarsjen stoppet hele toget opp da vår gruppe sto rett foran scenen. Alle medvirkende og tilskuere reiste seg, og det ble deretter et minutts stillhet for ofrene i Norge

samt for to påmeldte deltakere fra Kypros, disse var drept på et tidligere tidspunkt.

Som nordmenn, følte vi at spesielt det estiske folket, men også mange andre, hadde medfølelse på grunn av tragedien i Norge. Vi mottok kondolanser og klemmer.

Da vi skulle ha vår opptreden, ble det på nytt ett minutts stillhet. Vi valgte en meget rolig dans. Ottar og Ivar leverte som vanlig topp musikk. Både musikere og dansere fikk stor applaus.

Etter en god frokost på hotellet dro vi med buss direkte til Tallinn flyplass. Vi hadde fint vær under hele arrangementet og fikk med oss mange hyggelige og nye opplevelser.

Vi retter en stor takk til ledelsen av Europeade, spesielt til de to fra Sverige og Frankrike. I tillegg takker vi selvfølgelig den lokale komiteen i Tartu og Tallinn og øvrige medvirkende. Ikke minst takker vi våre musikere og gjester for deres bidrag til at dette ble en stor begivenhet for oss alle.

19

Organisasjon

Kom på kursa til Hordaland ungdomslag på Voss!

Få liv i gamle liv og trøyer! Registrering, mønsteravtak og – tilpassing. Har du eit gammalt liv gøymt bort i eit skap, eller ei dametrøye som du ynskjer å sy opp igjen? I år skal me læra å registrera gamle bunadsplagg til damer. I tillegg skal me læra å ta mønster av desse plagga, og få ei god innføring i å tilpassa mønsteret til dagens storleikar. tekst: hanne yndestad aadland, hu

Me får læra om rekonstruksjon, og får ein gjennomgang av kva som kjenneteiknar liva i ulike tidsperiodar, i Hordaland. Me oppfordrar deltakarane til å ta med seg gamle liv eller trøyer som dei ynskjer å visa fram eller å få sydd opp igjen. Me tek og ein tur til Stalheim folkemuseum.

Lærarar og forelesarar: Ann Lundekvam, Oddrun E. Larsen og Agnete Sivertsen.

Danseglede -utøving og formidling Folkedanskurset har fokus på danseglede. Kurset vert arrangert med tanke på folkedansinstruktørar som treng ny inspirasjon, eller ønskjer å læra om formidling av danseglede. Men det er óg eit kurs for deg som ynskjer å bli ein betre dansar, og for alle som likar å dansa og har lyst å kome i lag med andre og gjera nettopp det. Me ønskjer å ha større fokus på meistring og gleda ved å dansa, og mindre på terping av steg. I tillegg til dei tradisjonelle norske folkedansane, vil det bli undervist i swing. Me lovar eit lærerikt og kjekt kurs!

Lærarar/spelemann: Bjarte Sæbø og Gro Vetås

Organissasjonskurs Tillitsvalde i lokallag og nemnder har no sjansen til å få god og inspirerande opplæring i korleis ein kan drive eit lag, få aktivitet, søkje kursstøtte m.m. Kan dette vera interessant og spennande? Det vert og ei økt med datasystemet vårt, Hypersys, og KNIF innkjøpsordning orienterer.

Lærar: Kjærsti Gangsø

TEATER- frå idé til førestelling Dette kurset skal inspirera oss til å skapa eigne revyførestellingar. Kurset vil legga vekt på prosessen me går gjennom før me kjem fram til det endelege resultatet. Kanskje dette er den vesle dytten du og laget ditt treng for å få sving på underhaldninga?

Lærar: Jan Fredrik Grøndal Henriksen Sjå meir på nettsidene våre: hordaland. ungdomslag.no

20

Me ynskjer alle som treng eit kurs, eller berre har lyst å vera med, velkomne på kursa våre 12.-14. okt!

Ta kontakt med oss på: hordaland@ungdomslag.no snarast.

Folkedans

I juni vart dei første studentane frå Utøvarstudiet i Tradisjonsdans uteksaminert. Studiet har vore eit samarbeidsprosjekt mellom Norsk senter for folkemusikk og folkedans (Rff-senteret), Ole Bull Akademiet og Dansevitskap ved NTNU i Trondheim. Studiet starta altså opp hausten 2010 med dei første studentane. tekst: håvard ims

eksamensførestillinga

«før etterpå»

Utdanninga er eit ledd i profesjonaliseringa av tradisjonsdansen.

Fire studentar har nå gjennomført studiet. Dei er landets første utøvande dansarar i norsk tradisjonsdans uteksaminert frå ein norsk utdanningsinstitusjon. Torsdag 31.mai inviterte dei til eksamensførestillinga “før etterpå”. Førestillinga gjekk for seg i Verkstedhallen, Trondheim.

litt overlessa og vert fort litt stressande og tilgjort. Dette var vel nærmast stikk motsett. Me fekk god tid til både å gjere oss kjende med dei fire utøvarane kvar for seg, men og deira samdans. Interessant var det å få oppleva kor ulike dei var i dansestil og uttrykk, og at det med vilje var gitt såpass rom for det. Etter mitt skjønn gjorde dette at også samdansen og den felles tanken omkring førestillinga vart kanskje endå betre. For det er ikkje tvil om at Dette var ein gruppeeksamen der studentane skulle formidle dette er fire ulike utøvarar tradisjonsdans scenisk. som har til dels ulik stil I programheftet for og uttrykk. Det kunne fort førestillinga stod det Vi ble trollbundet av de kreative og dyktige blitt litt påtatt om dei “Målet med føresstudentene som gjennom en gnistrende hadde prøvd å laga eit meir tillinga er at dansestilreint felles uttrykk. eksamensforestilling formet en moderne tradisjonsmaterialet utrykksmåte utifra folkedansinspirasjon vert sett inn i nye Førestillinga under eitt kontekstar, der elesyns eg kanskje var litt i utradisjonell utførelse. ment som stegmønster, monoton. Både scenebilete, Sagt av ein publikumar etter førestillinga sviktmønster, rytmikk, gjentakande musikkstrofer motiv, enkeltvendingar og lite rytmikkvariasjonar i vert brukte for å skapa sjølve dansen tross steg- og ein dansekomposisjon og eit danseunivers både på kunsten og uttrykksvariasjonar gjorde at mykje vart oppfatta nokså likt. Ikkje tradisjonsdansen sine premiss.” at det nødvendigvis treng å vera negativt, då ein slik meir monoton heilskap heilt klart har sine kvalitetar.

Førestillinga var ramma inn med eit mørkt lokale lyssett med spottar retta mot eit mørkt golv strødd med kvitt snøkornliknande Alt i alt syns eg det var ei spennande førestilling, men først og dekke. Dette satte ei roleg stemning i lokalet. Ei einsleg fele ved fremst var det spennande å bli presentert for dei ulike utøvarane Torill Aasegg si sarte og direkte spelestil satte førestillinga i som uredde viste seg fram i ein tradisjonelt sett nokså naken og gang. Me vart geleida rundt i ulike danseuttrykk og stegvariasroleg danseførestilling sett med folkedansbriller. jonar. Både solodansing, pardansing og kanskje for min del det Spennande vert det å følgje desse utøvarane og sjå kva retning mest spennande - nemleg samdans i rommet utan å fysisk vere i dei kjem til å ta. Det er ikkje tvil om at her er det mykje spennande kontakt med kvarandre. Mykje av førestillinga var bygd opp rundt å byggje vidare på. Eg trur Noregs Ungdomslag både nasjonalt, den same feleslåtten og dei same melodilinene, men med ulike regionalt og lokalt rundt i landet kjem til å få gleda av desse fire dansevariasjonar til. i tida som kjem. Det er ikkje tvil om at dette er utøvarar som kan Personleg syns eg det var ei modig førestilling. Mange dansebidra i danseaktivitet og mange danseprosjekt rundt om, og dei er førestillingar innan folkedans/tradisjonsdans er etter mitt skjønn på jakt etter jobb!

«

21

Teater

Renafestivalen Internasjonal Bakgrunn

Forestillingsseminar:

Te-Nord er en amatørteatergruppe fra Oslo som fyller 25 år i 2012.

I de siste årene har gruppa deltatt på fire internasjonale teaterfestivaler[1], og har gjennom dette blitt inspirert til å arrangere en slik festival for å markere 25-årsjubileet. Som amatørteatergruppe, har vi hatt stor glede av å delta på festival både i Norge og internasjonalt, i forbindelse med 25-årsjubileet vårt ønsker vi å gi litt tilbake til teatermiljøet gjennom å arrangere Renafestivalen sammen med Kulturgruppa på Rena.

Etter hver forestilling ønsker vi å gjennomføre et kort forestillingsseminar, som består av en tilbakemelding fra en profesjonell skuespiller/regissør og fra representanter fra en av de andre amatørteatergruppene. Slike forestillingsseminarer er innspirerende å delta på og virker kvalitetshevende for amatørteatergruppene. Om det er mulig av plassmessige hensyn kan også forestillingsseminaret gjennomføres med tilskuere.

Om arrangementet er levedyktig kan det også være av interesse at Renafestivalen blir en festival som gjentas med jevne mellomrom. Grunnen til at festivalen ønskes lagt til Rena, er at alt ligger til rette for en god gjennomføring av festival der, og at Te-Nord har et medlem som nylig har flyttet dit.

På formiddagen fredag ønsker vi å gjennomføre 2 teaterworkshops som gjentas lørdag formiddag. Workshopene vil være åpne for alle interesserte. Workshop 1 skal fokusere på å utvikle deltagerne som skuespillere. Workshop 2 skal fokusere på amatørteateret som arena for inkludering i av teaterinteresserte med ingen eller lite kunnskaper om språket teaterøvelsene foregår på.

Kulturgruppa på Rena fungerer som primus motor for ulike kulturaktiviteter og får teaterfolk, kor, amatører og profesjonelle til å trekke sammen.

målgruppe Målgruppen for festivalen er teaterinteresserte både som tilskuere, og som deltagere på og bak scenen. Om den lokale gruppa fra Rena blir en ungdomsgruppe, vil vi jobbe for internasjonal deltagelse med ungdommer også, og prioritere et opplegg hvor ungdommene blir godt ivaretatt på festivalen.

tidspunkt Vi ønsker å gjennomføre Renafestivalen fra torsdag til søndag i slutten av januar 2013. Bakgrunnen for tidspunktet er at vi ønsker å invitere til en vinterfestival for å vise frem en årstid som kan være eksotisk for en del potensielle deltagere på festivalen.

program for renafestivalen Forestillinger: Renafestivalen skal starte med en åpningsforestilling med den lokale teatergruppa fra Rena på torsdag. Som vertskap er det naturlig at de har åpningsforestillingen, og de har også best mulighet til å få gjennomført tekniske prøver tidligere samme dag. Fredag går formiddagen med til tre tekniske prøver, og på ettermiddag/kveld gjennomføres det tre forestillinger. På lørdag gjennomføres det også tre tekniske prøver og tre forestillinger.

Fordelingen av forestillingene er avhengig av når deltagerne har mulighet til å ankomme festivalen, og type forestilling de har med.

Alle forestillingene vil være åpne for alle som har lyst til å komme og se.

22

Workshops:

Mer om workshop 2: Bakgrunnen for fokuset på teatergruppa som arena for inkludering er at Norsk Teaterråd har blitt utfordret på dette feltet. I denne workshopen ønsker vi å sette fokus på teatergruppenes erfaring med medlemmer med ingen eller lite kunnskaper om språket teaterøvelsene foregår på. Vi vil diskutere hvordan slike medlemmer inkluderes i teatergruppa på en god måte og hvordan en produksjon kan berikes, snarere enn å begrenses av at deltagerne har ulike språkkunnskaper. Vi vil også jobbe med teaterøvelser som egner seg for teatergrupper som har medlemmer med varierende språkkunnskaper.

Te-Nord er en åpen teatergruppe og har gjennom årene hatt medlemmer med varierende norsk-kunnskaper. Vår erfaring er at teaterfolk er teaterfolk uansett bakgrunn, og at hovedutfordringen er språk. Vi ønsker derfor å fokusere på utfordringer knyttet til språk. Frem mot festivalen vil vi jobbe med problemstillingene i produksjonen vår, og vi ønsker å dokumentere erfaringene fra produksjonen og workshopen i en kort video til fri benyttelse og inspirasjon for amatørteatergrupper som ønsker medlemmer velkommen uavhengig av språkkunnskaper. Vi vil også utfordre gruppene som skal delta til å se på problemstillingen.

Sightseeing og andre aktiviteter: Det vil være en del fritid de dagene gruppene ikke har tekniske prøver og forestilling, og vi ser da for oss å tilby aktiviteter som går an å arrangere i lokalmiljøet og som viser frem Rena. Ideer som har kommet opp er kanefart, skileik og tur til en lokal gård.

Også disse arrangementene kan være åpne for alle interesserte.

Teater

amatørteaterfestival

Teppefallsfest: Etter siste forestilling lørdag, arrangerer vi teppefallsfest. Her ser vi på mulighetene for levende musikk, band og underholdning med lokale krefter.

Deltagere Forestillinger og workshops vil være åpne for alle interesserte.

Festivalen vil markedsføres lokalt og regionalt slik at teaterinteresserte kan få den med seg.

Vi ser for oss fire teatergrupper fra Norge og tre teatergrupper fra andre deler av Europa. I tillegg kommer Kulturgruppa på Rena som trekker i trådene, men ikke står på scenen. Te-Nord har presentert prosjektet for Teaterlaget BUL, Iransk teatergruppe og Kulturgruppa på Rena. Alle er positive til festival!

teksten er henta frå heimesidene til te-nor

23

Teater

Søk midlar frå Eufemiafondet

Søknadsfrist: Søknadssum: Send til:

14. november kr 9000,Noregs Ungdomslag, postboks 414, 0103 Oslo

Kvart andre år deler Noregs Ungdomslag ut midlar frå Eufemiafondet. Føremålet med Eufemia-fondet er å stimulere til dramatisering av lokale soger, historiske hendingar, segn, folkelege historier og eventyr. Det er Teaterrådet i NU som deler ut midlane på bakgrunn av innsendte søknadar. Oppfyller ditt lag sin produksjon føremålet? Send ein søknad med budsjett der du fortel om innhaldet i produksjonen. Det vert kun delt ut stønad til eit lag. Har du spørsmål knytt til søknaden tar du kontakt med administrasjonen i NU. tekst: andreas løken, nu

Eit teaterfond reist etter gåver frå forfattaren og dramatikaren Peder W. Cappelen Peder W. Cappelen (1931-1992) hadde norsk folkeleg tradisjonsstoff som utgangspunkt for svært mykje av det dramatiske arbeidet sitt. Han seier sjølv det til tider var vanskeleg å få gjennomslag med denne typen teaterstoff, og då han kom i kontakt med Noregs Ungdomslag på 80-talet, var fleire av spelstykka hans i ferd med å gå i gløymeboka. I ungdomslaga fann han eit miljø der tradisjonsstoffet hadde ein naturleg plass og der det såleis kunne spire og gro.

Det vaks etterkvart fram nær kontakt mellom forfattaren og Noregs Ungdomslag. Konkrete frukter av dette samarbeidet er "Høne-Pøne" og "Kolbrennaren", begge skrive med spesiell tanke på framføring av amatørteatergrupper.

Då Cappelen seinare fekk ideen om å stifte eit teaterfond for å hjelpe fram teateraktivitet tufta på norsk tradisjonsstoff og norsk grunn, var det naturleg for han å be Noregs Ungdomslag stå for forvaltninga av fondet.

Fondet ville han skulle få namnet Eufemia, etter dronning Eufemia, gift med Håkon V. Dette er den første kvinna som stig ut av historia vår med dikting, song og dans - kven veit, kanskje også med teater.

Størstedelen av grunnkapitalen kjem frå sal av retten til første oppsettinga av stykket "Sverre Rex Magnus" til det Norske Teateret. Frå perioden 1989 - 1999 har også forfattarhonorar for framsyningar av Cappelen sine skodespel i ungdomslagsregi gått til oppbygging av fondet.

Kan omsettast om det er naudsynt og nok plass.

24

Moro vitande: Eufemia av Arnstein dronning av Norge og grevinne av Ruppin, var født cirka 1270 og døde i 1312. Hun var gift med kong Håkon V Magnusson.

Eufemia var datter av grev Günther av Arnstein, men vokste opp hos morfaren, fyrst Vitzlav II av Rügen. Våren 1299 ble hun i Mariakirken i Oslo ektet til Håkon Magnusson, som ble kronet til konge av Norge noen måneder senere. Som medgift fikk hun jordegodset og øya Bygdøy. Kongeparet fikk kun ei datter, Ingeborg Håkonsdatter.

Dronningen var kjent for sin kulturelle interesse, som hun blant annet viste ved at hun fikk oversatt en del ridderfortellinger, fremst balladene i de såkalte Eufemiavisene.

Eufemia eide et av Europas største biblioteker.

Eufemia hadde en sterk tilknytning til middelalderbyen Oslo ved den østre enden av gateløpet som i framtida vil bære hennes navn: Dronning Eufemias gate. I 1299 giftet hun seg med daværende hertug Håkon Magnusson og ble samme år dronning av Norge. At Håkon Magnussons og Eufemia lot seg krone i Oslo i 1299, var et av flere grep som gjorde Oslo til en stadig viktigere by i rikssammenheng.[1] Selve kardinalgrepet for Oslos del skjedde imidlertid et par år etter Eufemias død. 31. august 1314 gjorde Håkon V Oslo til Norges hovedstad ved å utnevne prosten i Mariakirken i Oslo til rikskansler og gi ham rikets segl til «evig tid». Med dette ble også forløperen til Riksarkivet lagt til Oslo.

25

Dansefestival

BORNHOLM

9. mai - 12. mai 2013

• Nordisk festival for Folkedans • Dans og samvær • Bornholm – kontrastenes øy

Dette blir en flott festival

Tel.: +45 5695 8566 www.folkedans-bornholm.dk

Høstens show er «Stereo» med Dagfinn Lyngbø og «Frå Hillevåg til Hollywood» med Kristian Valen.

26

For annonse i Ungdom ta kontakt med Jorunn, tlf. 51 31 57 00, e-post: jorunn@hrme.no

Språkhandbok Pris:

kr 298,–

Skriv rett!

Skriv godt!

Handboka kan kjøpast i bokhandelen eller hos Nynorsk pressekontor.

Nynorsk pressekontor, boks 6817 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Besøksadresse: Akersgata 55 (inngang Apotekergata).

Telefon: 22 03 44 00 epost: npk@npk.no

27

Returadresse: Ungdom, postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

Klipp frå arkivet

Norsk Ungdom nr. 2 Februar 1956

Noregs Ungdomslag • post@ungdomslag.no • Telefon: 24 14 11 10 • www.ungdomslag.no