Temahefte Kven veit? 2020

KVENVEIT TEMAHEFTE FOR KUNNSKAPSTEVLINGA KVEN VEIT? 2020

TEMA: BUNAD

Kven veit? 2020 Du sit no med studieheftet til Kven Veit? 2020 i handa, og årets tema er bunad.

«Lukkeleg, den som hev ein god nationalbunad og slepp renne som ein narr etter alle motar» skal filosofen Jean-Jacques Rousseau ha sagt. Og om det er hald i det fråsegna, så er 70 prosent av kvinnene og nesten 20 prosent av mennene i Noreg lukkelege. Den folkelege og allmenne bunadsbruken i Noreg står i ei særstilling i internasjonal samanheng. Det er få andre land i verda som har ein så brei tradisjon for bruk av nasjonaldrakter som Noreg, og som du vil lese om lengre ut i heftet har Noregs Ungdomslag gått saman med Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Noregs Norges Husflidslag, Norsk Folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon for å nominere norsk bunadsbruk til UNESCOs representative liste over menneskeslekta si immaterielle kulturarv.

Bunad er namnet på draktene vi brukar i dag, og som på ulike måtar er ei vidareføring av dei gamle folkedraktene. Frå slutten av 1800-talet vart bunaden teken i bruk av bygdeungdommen i norskdomsrørsla som symbol på det norske i kampen mot unionen med Sverige. Etter unionsoppløysinga i 1905 er bunaden derimot vorten eit symbol på det lokale – på heimbygda og familieopphavet.

Temaet for Kven veit? 2020 er altså bunad – plagget som blir bruka av folk flest, høgtid og fest. I forhåpentlegvis kan desse danne grunnlag for ettertanke, diskusjon og engasjement i lag over heile landet. Kanskje lærer de òg noko nytt om Noregs Ungdomslag igjennom desse tekstane? Lukke til med studieringane og kunnskapstevlinga!

NOREGS UNGDOMSLAG

NOREGS UNGDOMSLAG Redaktør: Guro Redalen Bladbunad: Flisa Trykkeri AS Framsidefoto: Anne-Marte Før Postadresse og besøksadresse: Øvre Slottsgate 2B 0157 Oslo Telefon: 24 14 11 10 E-post: post@ungdomslag.no www.ungdomslag.no Følg oss på Facebook og Instagram: facebook.com/noregsungdomslag instagram.com/ungdomslag Tekst i heftet: Administrasjonen i Noregs Ungdomslag der ikkje anne er oppgjeve.

2 KVEN VEIT 2020?

Noregs Ungdomslag (NU) vart skipa i 1896, og er ein organisasjon som samlar ungdomslag over heile landet. Organisasjonen har om lag 14 000 medlemmer i nærare 350 lokallag. Aktivitetane i ungdomslaga femnar breitt, både i innhald og i aldersgrupper.

Kjerneverdiane til Noregs Ungdomslag er frilynt, tradisjonar, nyskaping, generasjonar, rusfri samværskultur og samfunnsengasjement.

SENTRALE TILSKIPINGAR 2020: Landsmøte Landsmøtet er organisasjonen sitt høgste demokratiske organ, og staden der dei viktigaste avgjerdene som skal vere førande. Alle lokallag kan sende utsendingar til møtet. Landsmøtet i 2020 finn stad 25. – 26. april i Oslo.

Sommarleir Ungdom mellom 13 og 25 år har høve til å delta på NU sin sommarleir på Trøndertun folkehøgskule 30. juni – 5. juli. Sommarleiren har kurs både i teater, folkedans, folkekultur og musikk - i tillegg til sosial moro og turar. Du finn meir informasjon på www.sommarleiren.no.

Gjesteinstruktør Ungdomslag i Noregs Ungdomslag har høve til å få ein gjesteinstruktør innanfor folkedans, teater og organisasjon heim til laget for eit helgekurs. Dette er ei ordning der NU finn rett instruktør til rett kurs, og der lokallaget betaler ein fast sum på kr 5000 for kurshelga. Ordninga er subsidiert av NU, ved at dei overskytande kostnadene til reise, overnatting og honorar for kurslærar blir dekt av sentralleddet. Les meir om ordninga på heimesidene våre og ta kontakt med administrasjonen for å tinge ein instruktør.

HISTORIA OM BUNADEN

NASJONALROMANTIKKEN LEVER I FOLKEDRAKTENE Den nasjonalromantiske perioden på slutten av 1800-tallet førte med seg en sterk romantisering av den gamle bondekulturen, og deretter en økende interesse og fasinasjon for de gamle draktskikkene. Drivkraften var et ønske om å utforme en ny nasjonal identitet, og de første bunadene var nasjonale drakter og et samlende symbol. Mange land i verden har slike nasjonaldrakter, men svært få kan vise til en så allmenn og mangfoldig bunadbruk som Norge har i dag.

AV CAMILLA ROSSING, LEDER FOR NORSK INSTITUTT FOR BUNAD OG FOLKEDRAKT. PÅ TRYKK FØRSTE GONG I AFTENPOSTEN HISTORIE NR 4 2016

Etter 1905 vart bruk av bunad veldig populært. Hardangerbunaden vart oppfatta som nasjonaldrakt og lenge berre kalla “nasjonalen”.

Og det å kle seg i bunad kunne heite å kle seg nasjonalt.

HISTORIA OM BUNADEN

Bunadene vi bruker i dag har sin opprinnelse i stedbundne klestradisjoner i tiden før den industrielle revolusjon på begynnelsen av 1800-tallet. Slike folkedraktskikker fantes i visse områder, der bygdenes sosiale normer bestemte bruk og utforming av klærne. Disse normene endret seg litt om litt, men mye ble overlevert fra generasjon til generasjon. Men slik har det ikke alltid vært. Utviklingen av folkedraktfenomenet i Norge har sammenheng med særegne politiske, økonomiske og geografiske forhold i landet.

PESTEN RAMMET FORSKJELLIG I 1349 ble Norge hjemsøkt av pesten. Helt frem til 1660-årene herjet pestepidemier i Norge, og resultatet var et formidabelt fall i folketallet. De bøndene som overlevde epidemiene, fikk det likevel på mange måter bedre. Det var nok jord å ta av, og bøndene samlet seg omkring de beste jordbruksbygdene. Avgiftene de måtte betale til konge, kirke og jordeiere, sank kraftig. For dem som eide mye jord, var derimot senmiddelalderen en krisetid. Kongens syslemenn ble erstattet av lensherrer, som var færre og mer egenrådige enn syslemennene.

Likevel fortsatte mye av samarbeidet mellom kongedømmet og lokalsamfunnet i senmiddelalderen. Hansaen ble en betydelig aktør i norsk økonomi og skandinavisk politikk i senmiddelalderen, og deres interesser gikk ofte på tvers av hva det norske riksrådet ønsket. I 1397 klarte dronning Margrete å samle de tre skandinaviske rikene i Kalmarunionen.

Det norske samfunnet var nå et stabilt og stedbundet bondesamfunn, der befolkningen vokste langsomt, og der livets rytme var jevn. Bergverk og sagbruk ga økonomisk overskudd og var viktige for fremveksten av et borgerskap. Den høyere levestandarden blant nordmenn på 1500-tallet speiler seg i nå klærne deres, med innslag av samtidens europeiske renessansemote.

ØKONOMISK STAGNASJON På 1600-tallet drev den dansk-norske kongen krig, og det store krigsmaskineriet var kostbart for staten. Med enevelde som ny styreform i Danmark-Norge fra 1660 måtte det statlige byråkratiet bygges ut, noe som krevde flere stillinger og mer penger. Til sammen

fikk disse hendelsene store konsekvenser for skattebyrden til norske bønder. I mange områder bygde man nå videre på den eldre renessansemoten, med mindre påvirkning fra den samtidige barokkmoten. Økonomisk stagnasjon ga i tiden fremover grobunn for en mer tradisjonsbundet draktskikk.

Med mindre kontakt med de skiftende motene, var det heller måten de andre i bygda kledde seg på, som var forbildet. Folkedraktskikken var styrt av bygdas normer for hvordan klærne skulle se ut, og det var særlig sterke normer knytt til bruken. Det sosiale og kirkelige året hadde mange ulike merkedager, og draktskikken fulgte de ulike markeringene med små eller store variasjoner.

FLATBYGDENE FØRTE AN Mens mange fjord- og fjellbygder slik holdt fast på sin lokale, renessansepregede draktskikk også utover 1600-tallet, fikk man på flatbygdene i Trøndelag og på Østlandet en mer motepreget draktskikk, med sin nærhet til storgårder, handelssentra og bedre veiforbindelser.

I disse områdene er det bevart plagg som forteller om en draktskikk som er utadvendt og motebevisst, det man gjerne kaller en folkelig mote. Med trøye, snøreliv og flasketrøye gikk kvinner i Trøndelag, Gudbrandsdalen og på Østlandet omtrent likt kledd som kvinner i andre deler av Vest-Europa på 16- og 1700-tallet. Det samme gjaldt mennene, som på grunn av handelsreiser og militærtjeneste gjerne var kledd mer moteriktig enn kvinnene.

I 1899 var Hulda Garborg med på å grunnlegge turnéteateret Det Norske Spellaget, som var forløperen til Det Norske Teatret.

Dette bildet er tatt i 1911.

4 KVEN VEIT 2020?

HISTORIA OM BUNADEN

Flasketrøyer har ”flasker” (fliker eller flak) fra livet og ned mot hoftene.

Flasketrøyene kan også ha form som vester det vil si korte jakker. Nyere eksempel på det finner vi på vestopplandsbunad.

Søsknene Kvarberg i Heidal i Nord-Gudbrandsdal.

Mennene har dress, mens kvinnene har rutaliv og rondastakk med trøye.

Rutestoffene og trøyer med skinkeermer var motetrekk fra midte n av 1800-tallet.

Foto: Heidal Historielag.

Samtidig som folkedraktene var på vei ut av bruk, oppsto en motreaksjon med ønske om å bevare dem i en ny sammenheng og med et nytt formål.

DEN FOLKELIGE KULTUREN

INSPIRERT AV FRANKRIKE OG STORBRITANNIA Tidlig på 1800-tallet kom den klassisk pregede empiremoten til Norge fra Napoleons Frankrike. Selv om det var nedgangstid og uår i mange områder av landet, fikk enkelte moteimpulser likevel stor betydning.

Rundt midten av 1800-tallet var rutevevde stoffer på moten, en moteimpuls som opprinnelig kom fra Storbritannia.

De store politiske økonomiske og sosiale omveltningene i siste del av 1800-tallet endret det tradisjonsrike bondesamfunnet og dermed grunnlaget for folkedraktene.

Begrepet «opplysningstiden» er en samlebetegnelse på politiske, filosofiske og sosiale strømninger i tiden mellom den engelske (1688) og den franske revolusjonen (1789).

Felles for bevegelsen var et opprør mot tradisjonelle autoriteter, og et krav om at de måtte vise sin berettigelse overfor fornuften, som den nye autoritet.

I Norge førte bevegelsen blant annet til en interesse for den folkelige kulturen. Samtidig eksisterte det i eliten også en oppfatning av at allmuen var ukultivert og «rå». Uttrykkene for allmuens kultur som ble brakt inn i offentligheten, måtte derfor «foredles» for å kunne fremstå som høyverdige uttrykk for den nasjonale kulturen. Dette begynte imidlertid å endre seg med fremveksten av revolusjonerende ideer om at mennesker er født frie og like.

Dette er noe av bakgrunnen for at kong Frederik 5. av Danmark-Norge på 1760tallet gav hoffbilledhugger Johann Gottfried Grund i oppdrag å lage sandsteinsstatuer av norske og færøyske bønder og fiskere i full størrelse i tradisjonelle folkedrakter. Anlegget i Fredensborg slottshage på Sjælland blir kalt for Nordmandsdalen, og viser hvor stor interessen og fascinasjonen for «de ville nordmennene» må ha vært.

NORSKE NATIONALE KLÆDEDRAGTER En utforsking av bygdekulturen i Norge hadde imidlertid begynt allerede i 1743. Da sendte Rentekammeret i København ut en henvendelse til norske embetsmenn med ønske om bidrag til et nytt topografisk-verk om kongeriket. Dansk-norske embetsmenn skrev nå små og store avhandlinger om det karakteristiske ved land og folk, om bøndenes verktøy, økonomi og leveveier.

Kunstneren Johannes Flintoe (1750–1841) produserte fargelagte kobberstikk av folkedrakter på begynnelsen av 1820-tallet.

5 KVEN VEIT 2020?

HISTORIA OM BUNADEN

bruken av folkedrakt blir bunad: Skuespillere og dansere opptrådte i dem, borgerskapet kledde seg ut i dem, kongelige på reise lot seg avbilde i dem, og turister kjøpte dem som suvenirer.

Johannes Flintoe. «Dragt fra Hallingdal». (1819 /1822)

Bildene til Flintoe var i større grad folkelivsskildringer, og han representerer derfor en overgang til den tidlige nasjonalromantikken.

TIDEMANDS HYLLEST TIL BYGDENE

Likevel fantes det fremdeles en stor avstand mellom bondekulturen og den forfinede embetsmannskulturen. I 1850 ville Ole Bull vise en forestilling med folkedraktkledde bygdedansere i Bergen. Imidlertid kunneforskrekkede tilskuere snart konstatere at de vakre nasjonalkostymene dessverre ikke inkluderte undertøy. Bergens Blade skrev som en reaksjon en lengre artikkel om at man måtte kunne kreve en «noenlunde proper påkledning når en norsk bonde opptrådte på scenen». For i likhet med folkeeventyrene og folkemusikken, måtte folkedraktene tilpasses og forfines for å tilfredsstille den dannende, nasjonale smak, og ikke være for bondske.

Mens mange så embetsstanden som påvirket av utlandet både i tale og drakt, mente man at bonden hadde tatt vare på arven fra Norges storhetstid i vikingtid og middelalder. Bøndene symboliserte dermed stabilitet, kontinuitet og norsk selvstendighet.

FOLKEDRAKT BLIR BUNAD Folkedraktkledde kvinner fra Hardanger var i andre halvdel av 1800-tallet blant de mest avbildede og fotograferte i hele landet, og snart ville folk uttrykke sin nasjonalfølelse ved selv å bære slike drakter. Det er nå 6 KVEN VEIT 2020?

Norskdomsrørsla var en bevegelse som ivret for å bygge en ny norsk kultur med grunnlag i den gamle bygdekulturen. Fra 1870-tallet fikk dette arbeidet et nytt, mer radikalt politisk innhold, både når det gjaldt politikk, språk og religion. Sammen med radikale akademikere, kunstnere og politikere, hvorav mange var oppvokst på bygda, ble det arbeidet for å skape en ny nasjonal identitet, som var tuftet på deres eget. Og ikke minst, den danske innflytelsen på norsk kultur måtte fjernes.

En av kjernesakene til norskdomsrørsla var derfor Ivar Aasens landsmål. Nå begynte norskdomsrørsla å ta i bruk bunaden som et samlende kampsymbol. Denne bruken hadde utgangspunkt i folkehøgskolemiljøet, hvor unge kvinner fikk opplæring i å sy sine egne bunader.

De første folkehøgskolene som ble etablert i Norge, var Sagatun (1864) på Hamar og Vonheim (1871) i Gausdal. Etter hvert ble det etablert mange folkehøgskoler rundt om i landet. Alle ble grunnlagt i Nicolai Fredrik Severin Grundtvigs (1783-1872) opplysningsånd. Her ønsket man å levendegjøre nasjonale, sosiale, kulturelle og menneskelige verdier gjennom fortelling, foredrag og samtale.

Adolph Tidemand (1814-1876) dro på gjentatte kunstnerreiser rundt om i landet for å male folks liv og skikker på bygdene. Han skrev i 1854: «Jeg følte mig saa meget mer opfordret til att skildre dette kraftige Naturfolks Karakter, Sæder og Skikke, som ingen før havde bearbejdet dette saa rige felt, og allerede var mangen ærværdig Skik gaaet af Brug, mangen skjøn Nationaldragt ombyttet med latterlig uskjønne nye Moder.»

KAMPEN MOT DANSK INNFLYTELSE

VILLE GJENSKAPE BONDEKULTUREN

Denne skulpturen av et dansende par kledd i folkedrakter fra Nes i Hallingdal står i Nordmandsdalen, en del av Fredensborg slotts- hage, på Sjælland i Danmark.

Foto: Norsk institutt for bunad og folkedrakt.

De første ungdomslagene ble stiftet tidlig på 1870-tallet, og etter 1890 kommer en rekke nye lag til, med allmenndanning, samfunnsengasjement og debatt som formål. I 1896 samlet lokale ungdomslag seg i Noregs Ungdomslag.

Norskdomsrørsla var imot unionen med Sverige og ville gjenskape den gamle bondekulturen som var i ferd med å forsvinne.

Dette var noe annet enn romantisk svermeri – de ville føre folkekulturen tilbake til bygdene i forbedret versjon.

Arbeidet med folkedans ble organisert i leikarringer, og danserne var blant de første

HISTORIA OM BUNADEN

Denne minnetavlen over storbonden og handelskaren Bjørn Frøysåk (1634-1709) og familien var opprinnelig plassert i Gol stavkirke. På maleriet fra 1699 er Frøysåk og sønnene fremstilt i trøye og lue fra middelalderen, mens bukser og sko med røde hæler er i renessansestil, som kvinnenes kjoler. Foto: Bjørg Distington/Norsk Folkemuseum.

som tok i bruk folkedrakter fra hjembygdene sine. Det å gå i bunad var sett på som noe svært positivt; ungdom kledd i slike drakter hadde lettere for å få en nærende grobunn for nasjonalfølelser og fedrelandskjærlighet, som man mente var to gode følelser å ta med seg i livet. I det gamle folkedraktmateriale fantes opprinnelig en rik og variert materialbruk, men denne variasjonen ble borte da det målrettede bunadsarbeidet begynte. Denne holdningen kommer tydelig fram i sitatet: «Enkelte steder i landet kan man finne at også mønstrede stoffer er brukt, særlig brokade av utenlandsk tilvirkning, men dette er forkastelig og må ikke taes opp igjen.»

HUN SOM SKAPTE ORDET BUNAD Karen Hulda Bergersen var født i 1862 i

Stange i Hedmark. Som ungjente flyttet hun til Kristiania, der hun ganske snart ble en del av kampen for målsaken og et selvstendig Norge. I aviser, ukeblad og foredrag landet rundt var hun en aktiv samfunnsdebattant og idealistisk pioner i så vel målsak, teaterarbeid, kvinnesak, kosthold, bunadbruk som folkevisedans. Hulda Garborg er særlig knyttet til bunadsarbeidet tidlig på 1900-tallet. Hun var den første som tok i bruk ordet bunad, og mente at de beste elementene fra folkedraktene, det norske og hjemmegjorte, skulle kunne bli integrerte deler av den alminnelige klesbruken i samtiden. Hun irriterte seg dessuten over at draktene fra Hardanger var så populære over hele landet, når det fantes så mange lokale folkedraktskikker.

Hulda mente at lokale bunader bedre ville representere den levende bygdekulturen, og

det var jo dette som var norskdomsrørsla hovedmål.

KAMPEN MOT KORSETTENE

Hun orienterte seg tidlig mot den såkalte reformbevegelsen, som arbeidet for å få slutt på bruken av korsettene. I dette nye bildet passet draktskikken i nedre Hallingdal godt inn.

Hulda Garborg sa om draktene fra Gol: «Den svarte høgtidsbunaden fraa Gol med rike utsaumingar i sterke fargar etter det kjende hallingmynstere, er ein fager bunad, som ein seint kann rose for mykje.»

Med utgangspunkt i kirkeklærne fra Gol formet hun en ny drakt, der livet var større, skjørtet slankere og lettere, og forkledet

7 KVEN VEIT 2020?

HISTORIA OM BUNADEN

mot slutten av århundret, ble den fanget opp av bygdeungommen til bruk i ungdomslaget i Ålesund. På Møre folkehøgskule i Ørsta begynte elevene å sy og brodere sine egne Sunnmøresbunader tidlig på 1900-tallet.

I 1907 var Hulda på en sammenkomst i Ålesund arrangert av Bondeungdomslaget Ervingen, og her fikk hun se bunaden fra Sunnmøre for første gang. Bunaden var sydd av mørk ull og forkle og liv var brodert med mangefarget ullgarnsbroderi.

Festbunad fra Gol / Hallingdal. Foto: Anne-Marte Før.

I 1914 presenterer hun bunaden, med broderimønster og sømforklaring, i en artikkel i det nynorske ukebladet Bygd og By. Det estetiske idealet som denne bunaden representerte, skulle vise seg å bli retningsgivende for hvordan bunader ble utformet fremover.

IDEALER

forsvant. Bunaden var presentert i heftet Norsk Klædebunad i 1903, sammen med bunader fra Setesdal, Telemark og Hardanger.

I heftet får broderimønstrene fra Telemark og Hallingdal grundige omtaler, og nettopp ullgarnsbroderiet blir en fanesak for Hulda Garborg i det videre arbeidet.

DEN BRODERTE BUNADEN Lenge har man trodd at en mørk bunadskjole

8 KVEN VEIT 2020?

i ull med broderier på var et resultat av Hulda Garborg sitt arbeid, og at bunadene på Sunnmøre var blant de første hun utarbeidet. Det viser seg imidlertid at denne bunaden var en videreføring av en eksisterende folkedraktskikk på Sunnmøre. Bevarte sjal, liv, forklær og lommer med rosemønstret broderi tyder på et sterkt broderimiljø i disse fjordbygdene fra 1840-årene og fremover. Samtidig som folkedraktskikken gradvis gikk ut av bruk

Få måneder etter at Bygd og By trykte mønster og oppskrift til Sunnmørsbunaden, lanserte Hulda Garborg bunaden fra Valdres i samme publikasjon i november 1914. Året før hadde hun vært på besøk i Valdres, men hadde ikke funnet noen høvelige gamle plagg å arbeide ut fra. I samarbeid med lokale krefter ble man enige om å bruke en brodert lue i fløyel fra Bagn sør i Valdres. Med luen som utgangspunkt så hun for seg en bunad i hjemmevevd verken (stoff) med rosesaum av fint ullgarn på livet. I 1915 er bunaden klar.

Valdresbunaden var den første bunaden som ble utformet på bakgrunn av rent estetiske forhold, med unntak av den bevarte luen som inspirasjon. Det skulle vise seg at denne måten å komponere en bunad kom til å bli mye brukt, særlig i områder med lite bevarte draktdeler. Det er heller ingen tvil om at bunadene fra Sunnmøre og Valdres ble svært populære, og ble stående som et slags ideal for hvordan bunadene skulle se ut. I løpet av 1920-tallet skaffet ungdommer over hele landet seg bunad, på folkehøgskoler, ungdomsskoler og husmorskoler. Husflidslagene forhandlet stoffer, mønstre og brodergarn, til stadig flere forskjellige typer bunader.

Noen kom i bruk som en fortsettelse av folkedraktskikker i levende bruk, mens andre

HISTORIA OM BUNADEN

Kjærsti Gangsø i nodfjordsbunad og Eli Ulvestad i sunnmørsbunad.

Foto: Anne-Marte Før.

ble utarbeidet på et mer eller mindre fritt grunnlag. Bunader som hadde lite broderi i utgangspunktet, fikk gjerne mer. Andre bunader ble komponert etter forbildene fra Sunnmøre og Valdres.

SKILLET MELLOM GAMMELT OG NYTT I mellomkrigstiden tok Klara Semb (18841970) over som den ledende aktøren på bunadsfeltet etter Hulda Garborg. Hun var med i Bondeungdomslaget i Oslo sammen med Hulda Garborg, og var med i hennes dansegruppe.

Klara Semb delte imidlertid ikke Huldas syn på bunaden som et symbol som kunne omformes og tilpasses det moderne. Hun arbeidet derimot for større likhet mellom bunadene og de gamle folkedraktene. Hun ville spre «stilreine, ekte bunader både når det gjaldt vyrke, fargar, linor, prydsaum, sylvstas, hovudbunad og anna».

Hun utførte også et omfattende arbeid for å dokumentere bunadstradisjoner fra ulike deler av landet, for hun mente det var viktig å vise mangfoldet i de gamle folkedraktene.

Hun så det som spesielt viktig «å verta kvitt dei utskjemde, moderniserte bunadene og få spreidd stilrene, ekte bunader», som hun selv uttrykte det.

STATENS BUNADSNEMND Etter andre verdenskrig uttrykte Klara Semb en bekymring i forhold til det store antall komponerte bunader, og hun etterlyste et offentlig organ som kunne gi råd i bunadsarbeidet. Det var fortsatt rasjonering på mange varer etter krigen, og mange opplevde vanskeligheter med å finne materialer til å sy bunader av.

Ragnar Nordby var ansatt som husflidsinspektør og kontorsjef ved Heimeyrkekontoret i Landbruksdepartementet, og fikk idéen om en statlig bunadnemnd. Med støtte fra blant andre Klara Semb, Bærum Husflidslag og Landbruksdepartementet ble Statens bunadsnemnd en realitet i 1947.

Siden den gang har hovedoppgavene til nemnda vært dokumentasjon av de gamle folkedrakttradisjonene, og rådgivning til bunadsbrukere og –produsenter. I dag heter nemnda Norsk institutt for bunad og folkedrakt, med kontorer på Fagernes.

Som utgangspunkt for bunadene har tradisjonen hele tiden spilt en viktig rolle. Men på hvilken måte en har forholdt seg til det bevarte folkedraktmaterialet, har variert med den overordnede ideen, enten målet har vært å gjenskape «nasjonale klede» eller en bunad som bygger på de gamle folkedrakttradisjonene. Disse ideologiske endringene er fremdeles avspeilet i de mange ulike bunadene som vi bruker i dag, og som til sammen utgjør et unikt mangfold.

Kilder • Bjørn Sverre Hol Haugen: Norsk bunadsleksikon bind I. Forlaget Damm og sønn (2006).

• Anne Kristin Moe: Broderte bunader, Hundre år med norsk bunadhistorie. Duran Publishing (2014).

• Arnhild Skre: Hulda Garborg.

Nasjonal strateg. Samlaget (2011).

• Randi Storaas: Å velja fortid – å skapa framtid. Forlaget Folkekultur (1985).

• Astrid Oxaal: Drakt og Nasjonal identitet 1760-1917, Den sivile uniformen, folkedrakten og nasjonen. Universietetet i Oslo (2001).

9 KVEN VEIT 2020?

SYMBOL

IKKJE BERRE TIL PYNT Er du klar over at folkedraktene våre er fulle av symbolikk, berre ein finn symbola og kan tolke dei?

Eit symbol er eit synleg teikn – for noko som er usynleg. Det skal til dømes bringe lukke, men korleis kan ein teikne lukke?

Her kjem forklaring på eit par av dei mest vanlege symbola du kan finne på ein bunad eller folkedrakt.

HJARTET «Det er hjartet vi har å takke for all kunnskap, og kva armane gjer, kvar føtene går, korleis alle kroppsdelar rører seg – det skjer ifølgje befalingar som hjarte har tenkt ut.»

Slik beskriv gamle egyptiske tekstar dei funksjonane som vart tilskrivne hjarte, funksjonar vi i dag tiltrur hjernen.

Som kristent symbol er hjarte symbolet på kjærleiken.

SIRKELEN OG SEKSBLADSROSA Sirkelen er eit symbol på det uendelege, og heilskap. Sirkelen gav vern og stengde alt ute. Ein helste sola velkomen om våren.

Og sjølv om folk erfarte at sola kom tilbake kvart år, levde dei likevel i frykt for at sola ein gong skulle bli fullstendig borte frå dei.

Enkelte dagar skulle ein til dømes òg passe seg for å gjere arbeid som ”gjekk rundt”, slik som spinning, maling av korn, kinning og tresking. Dette kunne ifølgje overtrua verke inn på solgangen.

Ofte er det plassert ulike figurar inne i sirkelen i form av roser. Rosettane skulle bringe rikdom, hell og velvære. Seksbladsrosa høyrer til dei mest utbreidde motiva i folkekunsten. Ho er kjend i Noreg frå eldre jernalder, og truleg er ho meint som eit vern

mot vonde makter. Ho er òg brukt for å gje lykke i fjøset og med mjølkeproduksjonen.

HANEN Allereie i tidleg vikingtid finn vi fuglar brodert på tekstilar i Norden, men opphavleg kom nok fuglemotivet til Europa frå ”den fjerne Austen”, altså Aust-Asia, og er svært gamalt. Hanen sin raude kam og fargespelet i fjørdrakta er gjerne knytt til eld eller sol. Som ein slags solfugl varslar han om soloppgang og ein ny start ved daggry.

Det er og fleire ungdomslag som bruker hanen eller solfuglen som symbol for laget sitt. Du kan finnne den i toppen av lagsfana, på kaffekoppar og dørhåndtak.

SØLV SOM VERN MOT OVERNATURLEGE FARER Ei sølje brukar du til bunaden. Ho kan vere til pynt som eit smykke, men kan òg vere nyttig for å kneppe igjen bunadsskjorta. Dei gamle søljene vart til i ei tid der dei færraste kunne lesa og skriva. Symbolbruk var meir vanleg og forståeleg for dei fleste. Sølv har alltid vore knytt opp til overtru, og frå gamalt av, vart det brukt som vern mot overnaturlege farar. Sølv skulle bringe lykke, difor bar ofte både barn og vaksne med seg ein sølvmynt, -knapp eller –brosje i kleda sine.

Om du tek ei nærare titt på ei sølja vil du finna at ting gjerne er likt og eit spegelbilete av kvarandre. Talet på dei ulike delane kan ofte delast på 3 eller 4. At det kan delast på 3 var frå gamalt av eit symbol på dei skapande kreftene - Den heilage Treeininga – Faderen, Sonen og Den Heilage Ande. Det som kunne delast på 4, viser til dei 4 verdshjørna; – nord, sør, aust og vest og alt som var mellom.

10 KVEN VEIT 2020?

SYMBOL

På sølvet til bergensbunaden er det gøymt fleire bergenske symboler. På sølja dinglar små regndråpar ned fra paraplyen, Bryggen prydar beltestølane og dei sju fjell er representert både på capespenna og mansjettknappane.

Lofotbunaden blei tatt i bruk i 1948, og broderiet har utgangspunkt i villblomster frå Lofoten.

Sølvet er spesielt utforma til denne bunaden. Blåklokke-motivet i sølvet er henta frå broderiet i bunaden.

Nordlandsbunaden blei lansert i 1928. Han er i stor grad bygd på fri komposisjon, og broderia er henta i materiell fra Vefsn. Det er utarbeida eige sølv med utgangspunkt i broderia i bunaden.

Broderiet på senjabunaden består av myrull, tettegress, multeplanten og havbåra.

Sølvet har ternemotiv både i hekter, mansjetter, sølje og øyrepynt.

Dei tre mansjettknappane til Kvendrakta er utforma som ausekar. Eit ausekar er ei ause spesielt tilpassa arbeidet med å tømme ein båt for regn- eller sjøvatn.

Også smykket som held vesten saman i fronten på kvinnedrakta har ausekarform.

Svalbard er det einaste området i Noreg som set krav til dei som vil kjøpe seg bunaden. Du må nemleg ha opphelde deg på Svalbard alle dei fire årstidene for å kunne ha svalbardbunad. Motivet på sølvet er isbjørnhode, sel, sol og istappar.

11 KVEN VEIT 2020?

BUNAD OG FOLKEDRAKT

Nordlandsbunad

Er bunad og folkedrakt det same?

TEKSTEN ER HENTA MED LØYVE FRÅ NETTSIDENE TIL BUNAD- OG FOLKEDRAKTRÅDET. FOTO: ANNE MARTE FØR

FOLKEDRAKT Lokalt særmerkte klede som skilde seg frå samtidsmoten, og som var del av ein stadbunden folkeleg draktskikk med sine innarbeidde normer for utforming og bruk av kleda.

BUNAD Klesdrakt som i større eller mindre grad

12 KVEN VEIT 2020?

er ei gjenopptaking av lokale folkedrakttradisjonar.

Skilnaden på folkedrakter og bunader ligg mellom anna i bruken. Folkedrakta var brukaren sine vanlege klede med graderingar frå høgtidsklede til kvardagsklede. Bunaden er derimot ei drakt som kjem i tillegg til brukaren sine vanlege klede.

REKONSTRUKSJON Eit rekonstruksjonsarbeid inneber ei systematisk gransking av draktskikken frå eit visst område og deretter nøyaktig kopiering av ein drakttype frå same stad, og frå ein viss tidsperiode.

BUNAD OG FOLKEDRAKT

Kofte fra Kvænangen/Loppa.

Rekonstruert bunad, Østfoldsbunad og Landingsdrakt.

BUNADSORDLISTE Kva er ein kvarde, kva farge er blå, og kvar brukar ein vippe?

Desse og mange andre uttrykk har Magasinet Bunad samla i ei ordliste for bunad og folkedrakt. Her er eit par døme: Blå kan ofte bety svart i folkedraktsamanheng, særleg når det er snakk om garn eller stoff som er farga svart. Naturleg svart ull kunne bli omtala som brun eller grå. Grå kan på mange dialektar, særleg i eldre tid, bety ubleikt kvit, spesielt om ull.

Bringeklut, bringeduk, brystduk og fleire andre namn blir bruka om eit flatt tøystykke som ligg i utringinga eller trøyeopninga på ei kvinnedrakt. Dei er ofte broderte eller pynta med perler, men kan også vera til dømes eit fint silketørkle. Det er tradisjon for ulike typar bringeklut i store delar av landet.

Brot eller bråt er eit dialektord med litt ulik spesifikk tyding ulike stader i landet, men

Bunad frå Nordmøre og Fana.

som fellestrekk betyr det kant eller avslutting på eit plagg. Til dømes opp- eller nedbrett, brem, kant eller vrangbord.

Skinkeerme er eit erme som har stor vidde øvst og blir ettersittande frå albuen og mot handleddet.

Dingel er ei samlenemning for all laust hengande pynt på metallsmykker og anna draktmetall.

Støl eller stol er eit plate- eller kisteforma metallstykke som til dømes blir bruka til pynt på belte.

Flammaband eller flammebånd er fletta band med flammeliknande mønster i fleire fargar. Ofte bruka som hoseband.

Vippe eller vippeband er eit langt, smalt bånd, oftast brikkevevd, som blir bruka til oppsetting av langt hår.

Kjol er ei sid herretrøye eller frakk. Kjolen kan vera lengre bak enn framme, eller ha same lengde heile vegen. Kjol med kortare framstykke og splitt midt bak blir gjerne kalla snippkjol.

Åttebladrose, åttebladspire, åttekantstjerne, selburose og ei rekke andre ord er namn på ei krossforma rose eller stjerne med åtte spissar. Symbolet er kjent over heile Noreg og frå store delar av Europa, men også andre stader i verda. Symbolet er svært gamalt og av ukjent opphav.

Kråke er ei tjukk, vattert hette eller kyse med skulderstykke til dame, ofte med pels- eller flosskant. Namnet kjem av at kråka oftast er svart eller mørk grå.

Kvarde er eit anna ord for krage eller halslinning. Kan også brukast om andre linningar, t.d. ermekvarde eller stakkekvarde.

Du finn resten av lista på www.bunad-magasinet.no/aktuelt/ord-og-uttrykk-om-bunadog-folkedrakt

13 KVEN VEIT 2020?

FAGPOLITISK PLATTFORM

Bunadsstoff frå arkivet til med lemsbladet Ungdom.

Fagpolitisk plattform for Noregs Ungdomslag

VEDTEKE PÅ LANDSMØTE 2018 BUNAD På byrjinga av 1900-talet ønskte ein å finne fram gode klede å bruke til dans og på samkomer i laga. Dei skulle vere enklare, frigjerande og vere moglege å sy sjølve, i motsetnad til kostbare, upraktiske og rørslehemmande moteklede. Tufta på tradisjonelle klede og handverk blei den moderne bunadstradisjonen etablert. Midt på 1900-talet fekk bunadsarbeidet ei sterkare dreiing mot dei historiske førebileta. Med oppretting av Landsnemnda for bunadsspørsmål (no Norsk institutt for bunad og folkedrakt) blei denne dreiinga enda sterkare.

Rekonstruksjonsarbeidet på slutten av 1900talet var tufta på historiske og vitskaplege metodar.

I dag har NU ansvar for ivaretaking av heile den samansette bunadshistoria, tilgang på bunader, ivaretaking av handverkstradisjonen og kunnskapsformidling om både 14 KVEN VEIT 2020?

bunad og folkedrakt står sentralt. Dei kulturhistoriske røtene er viktige, men det å bruke bunad, at det finnast høveleg klede for alle, demokratisk og mogleg å sy sjølve er det viktigaste.

Ein treng gode arenaer for bunadsbruk, og det er inga sjølvfølge. Det er ei lang veg frå vitnesbyrd om å bli spytta på og fått ukvemsord etter seg om ein gjekk med bunad i Karl Johans gate i Oslo først på 1900-talet, til at det no er eit naturleg plagg å sjå på slottsmiddag.

NU skal engasjere seg i saker som er knytt til kunnskapsformidling, sikre tilverking og ivaretaking og halde fram bunaden som eit demokratisk plagg for alle som ønskjer å bruke bunad.

Bunad er blitt eit kostbart plagg. Aukande kvalitet i bunaden er bra, vi har dei siste åra sett betre historisk autensitet og dyktige, fagutdanna produsentar. Men mykje handsaum,

spesialutvikla materiale av høg kvalitet og mykje spesialutvikla tilbehør som er lokalt handlaga medverkar til dei høge prisane.

Dette har ført til tre hovudutfordringar: kostbar investering, låg kunnskapsoverføring og at mykje av produksjonen blir sett bort til lågkostland. NU vil arbeide for at fleire kan lage heile eller deler av bunaden sin sjølve.

Bunaden toler godt å bli nytta i mange ulike høve, men det går også ein debatt om kven som har ”rett” til å bruke bunaden.

Det nasjonale opphavet blir nytta som argument for bunaden som eit ekskluderande og nasjonalistisk symbol, stikk i strid med dei opphavlege tankane om eit demokratisk og frigjerande plagg. NU skal vere på vakt for forsøk på symboltjuveri, samstundes som vi held fast på bunaden sitt samansette og mangfaldige symbolinnhald, og gje rom for at bunad og bunadsbruk kan utvikle seg positivt også i framtida.

FYLKESPRIS

UTDELIGNA: (F.v.) Fylkesordførar Jenny Følling, Ann Lundekvam, Bjørg Hovland, saman med Karen Marie Hjelmeseter.

Ann Lundekvam fotofrafert under Fagdagane for bunad og folkedrakt på Fagernes.

Fylkeskulturpris for arbeid med bunadar Ann Lundekvam og Bjørg Hovland tok imot fylkeskulturprisen under det siste fylkestinget i Sogn og Fjordane. Dei fekk prisen for sitt arbeid med drakt- og bunadstradisjonar i fylket.

TEKST: ERIK HOVLAND, FIRDA 11.12.19.

Både Ann Lundekvam frå Gaular og Bjørg Hovland frå Luster har gjort eit stort arbeid med å ta vare på og føre vidare kunnskap om drakt- og bunadstradisjonar i Sogn og Fjordane. Dei har bidrege til mangfald i kulturlivet ved å vise fram drakter og bunadar og motivere folk til å bruke dei, står det i ei pressemelding frå Sogn og Fjordane fylkeskommune. Dei to prisvinnarane fekk 30.000 kroner kvar, diplom og blomster.

– BIND SAMAN GENERASJONAR – Både Ann og Bjørg er damer med eit stort engasjement for det lokale kulturlivet. Vi snakkar ofte om at kultur er limet i samfunnet. Eg tenkjer at desse damene er gode døme her. Dei bind saman generasjonar og aktivitetar og skapar samhald, dei formidlar

verdien i tradisjonar og legg grunn for vidareføring, utvikling og nyskaping. For tradisjonane vert alltid omskapte, sa leiar i hovudutval for næring og kultur, Karen Marie Hjelmeseter då ho delte ut prisen.

Slik grunngjev fylkeskommunen kva dei to vinnarane har gjort: – Dei to kvinnene har kombinert praktisk kunnskap om handverk og tradisjon med god teoretisk innsikt i kulturhistoria og samfunnsutviklinga. Dei har gjort ein stor jobb med å gjere oss kjende med ein viktig del av historia vår, historia om korleis folk har kledd seg til kvardags og fest. Dei har også lært opp yngre generasjonar i eit handverk som er på veg ut.

TAKKA FOR AT ARBEIDET BLIR SETT PRIS PÅ Lundekvam var overraska då at ho fekk prisen.

– Eg vart veldig overraska då beskjeden kom.

Eg kom inn i arbeidet med folkedrakter gjennom Sunnfjord ungdomslag, det var der dette drakteventyret starta. Sidan vart det Sogn og Fjordane ungdomslag som har teke arbeidet vidare. Eg vil takke alle organisasjonane og musea som har støtta arbeidet, sa Ann Lundekvam til fylkestinget.

Lundekvam og Hovland er dei to siste som får fylkeskulturprisen i Sogn og Fjordane.

15 KVEN VEIT 2020?

MYTEKNUSING

EIN BUNAD FOR ALLE KVA ER EIN BUNAD? På 1700- og 1800-talet utvikla fleire plassar i landet lokale klesskikkar som kombinerte nye impulsar og gamal tradisjon med lokalt særpreg. Desse lokale skikkane byrja gå ut av bruk då industri og masseproduksjon tok over frå andre halvdel av 1800-talet.

Samtidig vart dei inspirasjon til ein ny type festklede: bunaden.

Ordet bunad kjem frå klædebunad, og det var Hulda Garborg på byrjinga av

1900-talet som tok det i bruk på klede med røter i gamle folkedrakter. Seinare har det kome ein rekke nye bunader med meir eller mindre historisk opphav, knytt til ulike plassar rundt om i landet.

KVAR KJEM BUNADEN FRÅ?

Bunadane er som det meste anna av kultur eit resultat av impulsar utanfrå, gamal tradisjon, omforming, omdanning og nyskaping. Mange av dei materiala, teknikkane og mønstra som er brukte, er kjent over

Henta frå bunadspamflett laga til landsmøte i NU 2019

store deler av verda. Nokre bunader er så nær kopiar av gamle folkedrakter som ein kan kome. Andre er laga med ulik grad av nyskaping og nokre er laga heilt nye.

KVEN EIG BUNADEN? Du eig sjølvsagt din eigen bunad. Nokre kunstnarar eig rettane til bunader dei har designa, og nokre fagpersoner, firma eller foreiningar har rettar til bunader og materiale dei har utvikla. Men sjølve kulturen, det at vi bruker bunad og pratar om bunad, det er har ingen eigedomsrett til. Alle som tek del i bunadkulturen er med på å føre han vidare.

KVEN KAN BRUKE BUNAD? Alle kan bruke bunad, den passer alle fasonger og aldrar. Du treng ikkje vere frå ein bestemt plass, snakke rett dialekt eller ha bestemte meiningar for å bruke bunad.

Spørsmålet om kvar bunaden, eller folkemusikken eller rosemålinga for den saks skuld, kjem frå, blir ei synleggjering av vår tids kulturelle rotløyse og uvisse. Dess lenger bak i tid ein går, dess meir mangfaldig vil ein oppdage at opphavet til bunaden er.

Spørsmålet om kultur handlar ikkje om eigedomsrett og opphav, det handlar om eksistens og utøving.

KVEN KAN LAGE BUNAD? Du treng ikkje vere fødd i Hardanger for å sy hardangersaum, eller ha norsk pass for å sy ein bunad. Men det er ikkje alt som er like lett å få til, så eit godt handlag og litt øving kjem godt med. Fleire av dei som syr bunad for sal i Noreg i dag har sveinebrev som bunadtilverkarar. I utgangspunktet kan alle som vil sy bunad. Du kan prøve deg på eiga hand, kjøpe materialpakke eller melde deg på kurs. Men vi har ikkje krav på å få tilgang på mønster og material som andre har utvikla og laga. Difor er det nokre bunader som berre nokre få kan sy.

16 KVEN VEIT 2020?

MYTEKNUSING

GLEDA MED BUNADEN Bunaden er stasplagget framfor noko, det vi kan bruke på besøk på slottet, i dåp og bryllaup, i sekkeløp og som kioskvakt på 17. mai. Det er ikkje andre plagg i skapet med like lang levetid og som passar til så mange ulike høve. Bunaden er eit sikkert kort, men det har ikkje alltid vore slik.

På byrjinga av 1900-talet var bunaden eit sterkt symbol i ein aktiv kulturpolitisk kamp.

Den kulturen vi i dag tek for gitt, er kjempa fram av nokon som har gått føre og betalt prisen for det. For få generasjonar sidan vart bunadbruk sett på som øydeleggjande for nasjonen og den norske kulturen. Kulturen endrar seg, og godt er det.

Dei siste åra har bunaden også utvikla seg til å bli eit statussymbol. Påkosta, med meir sylv og tilbehør enn tenkjast kan. Det er velstand knytt til bunaden. Ikkje berre skal ein ha rett bunad, men og ein som ser rett ut, overdådig pynta, med kostbare, handvevde stoffer og broderi.

Ein treng ikkje betale i dyre dommar for sylv og broderi og tilbehør. Bunaden kan ha masse ekstra pynt, men den er like fin, like mykje bunad, om ein ikkje har det. Å arve eller sy om ein gamal bunad er vel så bra som å få sydd ein ny. Vi har kledd opp og gjort bunaden stadig meir kostbar dei siste åra.

Det er på tide å ta det ned, ikkje gjere det så vanskeleg og dyrt å få seg bunad.

Om huset skulle byrja å brenne, kva eigedelar ville du først redda ut? Mange har bunaden høgt opp på denne lista. Ikkje fordi han er dyr, men fordi han er uerstatteleg. Bunaden er ein personleg eigedel, med si eiga historie som er like viktig som familiefotografia.

Det er di personlege bunadhistorie som er den største verdien. Det er summen av alle desse personlege bunadforteljingane som gjer bunaden til det han er i dag – eit symbol for ein heil nasjon.

Bunaden er verdt å ta vare på. Då må vi aller først ta vare på gleda ved å bruke bunad og syte for at fleire får høve til å dele den gleda.

7

BUNADSMYTER

1. ”I gamledagar tok dei det dei hadde, så difor kan eg bruke det eg har til bunaden” Ja, sjølvsagt kan du det. Men dersom du ønskjer å ha ein bunad som liknar på dei historiske førebileta, så held ikkje argumentet. Dei hadde ikkje så mykje å velje mellom før, og dei hadde eit heilt anna syn på kva som var stygt og pent, og kva som passa seg og var sømmeleg.

Så sjølv om du kan gjere som du vil, så vil du truleg også endra bunaden din vekk frå det historiske opphavet.

2. ”Ein kan ikkje bruke sminke, solbriller, 17. maisløyfe eller klokke til bunaden” Sludder og vås. Det finst ikkje noko sminke eller moderne tilbehør som høyrer med til bunaden, sjølv om kreative sjeler har laga både paraply, slips og hårpynt. Bruk det du likar eller treng.

3. ”Alle må ha hovudplagg til bunaden” Må vi det? Dei aller fleste bunader har tilhøyrande hovudplagg, forseggjorte og tradisjonsrike. At tilbehøyret finst, betyr ikkje at ein treng å sy, kjøpe eller bruke det.

4. ”Ein må ha bunadsko og svarte strømper til bunad” Nei, det må ein ikkje. Bunaden brukast ofte på dagar ein skal stå og gå mykje,

og då er det betre å velje gode sko anten det er bunadsko, joggesko eller sandalar.

Dessutan finst det strømper i alle slags fargar, og alle kan vere fine til bunaden.

5. ”Skjorta skal ha strykekant” Det kan ho sjølvsagt ha, men det er sanneleg ikkje lett å unngå skrukkete linskjorter. Det kjem av at linfibrane er stive, og stivare blir dei av stryking.

Dei knekk og lagar skrukkar på skjorta så fort du ser på dei. Skjorta held seg lenger om du ikkje bruker for mykje varme på strykejarnet.

6. ”Ein kan ikkje feste i bunad” Nei, tenke seg til! Ein må stå skulerett heile dagen! Sjølvsagt kan ein ha det moro i bunad. Vi vil oppmode til generell folkeskikk, men det gjeld alle, med og utan bunad på.

7. ”Du brukar bunaden feil” Bunadpolitiet kjem! Det kan hende du får høyre, av nokon som meiner dei har rett til å fortelje deg det, at bruker du bunaden din feil. Då kan det vere greitt å minne dei på at sjølvutnemnd bunadpoliti ikkje har noko myndigheit eller sanksjonsmoglegheit, og du kan gjere nett som du vil.

Bunaden er mangfaldig – hald fram å bidra til mangfaldet.

17 KVEN VEIT 2020?

BUNAD OG LAGSFANER

Bunad og LAGSFANER

På dei eldste fanene kan vi legge merke til at bunaden ofte ikkje har lokalt preg, uansett kor i landet fana er frå. Det er gjerne ei jente i ein slags stilisert hardingbunad som held flagget. Det er ikkje så rart sidan det var hardingbunaden som i førstninga vart rekna som ”nationaldragten”. Seinare vakna den kulturelle lokalpatriotismen og det sette sitt preg også på lagsfanene.

MO I RANA

Synnøve Opstvedt som har sydd bunader i over 40 år har det vore nokolunde likt mellom ønske om bunad frå Rogaland eller Sunnhordaland.

Fana til Mo Ungdomslag er eit døme på ei fane som ikkje har lokal drakttradisjon på lagsfana.

Sitat henta frå eit intervju gjort med Synnøve Opstvedt i avisa Grannar (2009) — Det viser seg at døtrene helst vel bunad frå der mora er i frå, seier ho.

— Ølen er jo blitt ein del av Rogaland. Er det fleire som vel rogalandsbunad nå enn før?

— Nei, det er det ikkje. Valet av bunader er som før. Ølen ligg nå der det alltid har lege, seier ho bestemt.

FRAM Mange ungdomslag har Fram som namn, eller som del av namnet sitt. Namnet kan vere henta frå bladet som målmannen Olaus Fjørtoft ga ut i 1871 – 71 (Fram – eit vikoblad for målmenne og bondevenne) Arne Garborg brukte også Fjørtoft som modell til romanfiguren «Student Fram» i romanen Bondestudentar (1883) Lagsnamnet Fram kan også vere inspirert av polarskuta som Fritjof Nansen fekk bygd, og som blei sjøsett i 1892. Fram er også eit sentralt ord i motoet for mange ungdomslag. Slik som «Fram då frendar» som er hentar frå diktet Haralshaugen av Ivar Aasen.

PASVIKRINGEN Pasvikringen vart skipa i 1974, lagde seg fane på dugnad i 1979. Det bunadskledde paret står mellom ein russisk og ein norsk grensestolpe. Bunaden er finnmarksbunaden som er ein rekonstruert festdrakt. Å finne gamle drakter i Finnmark etter raseringa i 1944 var ikkje mogleg, så bunadsnemda måtte difor må til litterære kjelder og bildestoff i musea utanfor fylket for å konstruere ei drakt. Det viste seg at fargane raud, blå og svart såg ut til å ha vore mest nytta, og det vart ikkje påvist

18 KVEN VEIT 2020?

HAUGTUSSA

broderitradisjonar på drakter i Finnmark. På grunnlag av dette vart bunadsnemda einig om å ikkje nytte broderi på vest eller stakk.

Finnmarksbunaden var ferdig til bruk i 1968.

STRYN Sjølv om den applikerte terylfana til Barneleikaringen er stillisert, kan ein likevel sjå at paret på fana har på seg nordfjordbunaden.

ØLEN På Ølen Ungdomslag si fane frå 1982 dansar eit par i sunnhordalandbunad. Ølen vart i 2002 ein del av Rogaland fylke, men ifølgje

Sjølv om motivet er det same, er det ein klar skilnad i streket mellom leikarringen og barnelaget i Haugtussa som held til i Larvik. Begge para har vestfoldbunad og begge fanene har eit flott toppstykke av eit dansande par.

BUL OSLO Bondeungdomslaget i BUL Oslo er det største lokallaget innafor NU og Noregs Mållag i hovudstaden og på landsplan. Motivet er teikna av Ole Ekornes d.y. Vi ser ein siluett av rådhuset, symbol for byen, og ei kronebrud, symbolet for bygda. Bak dette treet som omkransar det heilet, livstreet eller tuntreet «med sine røter i gammal tid» sa Ekornes sjølv.

BUNAD OG LAGSFANER

19 KVEN VEIT 2020?

KOMMUNESAMANSLÅING

Os Ungdomslag dansa under opninga av utstillinga Bunadbonanza!

Bunadsamanslåing Kva skjer med bunadstradisjonane med fylkes – og kommunesamanslåing?

I nye Bjørnafjorden kommune skipa husflidslaga til ei bunadsutstilling for regionen Os og Fusa. Dette for å syne fram fellestrekk og variasjonar i den rike og høgst levande bunadstradisjonen i området.

TEKST OG FOTO: BJØRNAFORD KOMMUNE

BUNADSBONANZA! -Ettersom utstillinga kjem i stand fordi Os og Fusa skal slå seg saman til Bjørnafjorden, synest vi det kan passe å arrangere utstillinga som ein bryllaupsfest, fortel Oli Lilletvedt frå Os husflidslag, Torill Os Ådland frå Fusa husflidslag og Ragnhild Stende Bjaadal frå Bjørnafjorden kommune.

Saman med andre representantar frå bunadsgruppene i Os husflidslag og Fusa husflidslag, utgjer dei arbeidsgruppa for utstillinga som har fått namnet Bunadbonanza! Bonanza er spansk og betyr eigentleg «pent vêr», men har

20 KVEN VEIT 2020?

overført fått tydinga «rikdom» og «overflod» – ord som så visst kan brukast for å beskrive bunadane i Bjørnafjorden.

BJØRNAFJORDEN-BUNADEN Bunadane i Bjørnafjorden-regionen kjem i svært mange variantar og ulike fargar, avhengig av epoken og krinsen dei oppstod i. Samstundes er det mange fellestrekk på kryss og tvers av kommunegrensene og fjordarmane.

– Med denne utstillinga ønskjer vi å vise både forskjellane og dei mange likskapane mellom

draktene i Os og Fusa. Vi dristar oss til å seie at det alt finst ein «Bjørnafjorden-bunad», nemleg den damebunaden som blir kalla «rekonstruert Fusa-bunad» og «rekonstruert Os-bunad», seier Oli Lilletvedt og Torill Os Ådland.

Utstillinga vil vise dame-, herre- og barnebunadar og -tilbehøyr frå Os, Fusa og Samnanger. For sjølv om Samnanger sa nei til å bli ein del av Bjørnafjorden kommune, er kommunen unekteleg ein del av same draktområde som Os og Fusa.

POLITISK

EIT POLITISK PLAGG Bunaden har gjennom tida vore brukt politisk av alle retningar. Samekoftene var på under Altaaksjonen, monstermastene i Hardanger hadde bunadskledde lenka til seg, og aller nyast: aksjonistane som demonstrerer for å behalde fødestover og sjukehus.

21 KVEN VEIT 2020?

Kvar kjem BUNADEN FRÅ, EIGENTLEG?

KVAR KJEM BUNADEN FRÅ?

METTE VÅRDAL, (PÅ DET TIDSPUNKTET) STYRELEIAR NOREGS UNGDOMSLAG PÅ TRYKK FØRSTE GONG I NATIONEN 30. APRIL 2019

”Visste du at bunadene ikkje kjem frå Noreg?” Spørsmålet kom frå ein journalist som trudde han hadde gjort eit skup. Eg vart svar skuldig, eg trudde dette var gamalt nytt.

Bunadene, eller rettare sagt den folkelege kleskulturen, kjem like lite frå Noreg som han kjem frå København, Paris eller Damaskus.

Som det meste anna av kultur er han eit resultat av impulsar utanfrå, gamal tradisjon, omforming, omdanning og nyskaping.

Basert på smak, tilgjengelege råvarer og produkt, kunnskap om tilverking og tid og pengar oppstod lokale klesskikkar rundt om i landet på 1700- og 1800-talet. Desse lokale skikkane byrja gå ut av bruk da industri og

masseproduksjon tok over frå andre halvdelen av 1800-talet. Men samtidig vart dei inspirasjon til ein ny type festklede: bunaden.

Det er den korte historia til bunaden. Og han fortel om minst like mykje innførte skikkar, materiale, smak og utforming som det er heimegjort tradisjon. Det har vore allment kjent og rådande syn i forsking og arbeid med den folkelege kulturen i fleire tiår. Det har ikkje vore så viktig å definere opphavet til kulturen som å forstå innhald, utforming og eksistens.

Men dei seinare åra har opphav vorte meir og meir aktuelt. Spørsmålet om kvar bunaden, eller folkemusikken eller rosemålinga for den

saks skuld, kjem frå, blir ei synleggjering av den kulturelle rotløysa og usikkerheita i vår tid. Kvar kulturen kjem frå, blir knytt saman med kven vi er. I jakt på eigen identitet søker vi i historia. Og her går vi oss stadig vekk vill. Ønsket om å finne faste haldepunkt, noko rotekte norsk som ingen kan ta frå oss, vart møtt med journalisten sitt triumferande funn: Det er ikkje norsk, eigentleg! Men at dei folkelege kleda var sydde av stoff frå Norwich, gjer ikkje kleda britiske – like lite som det at det finst orientalske trekk i barokkmusikken, gjer denne musikken orientalsk. Opphavet til kulturen er flytande, det er sjølve kjenneteiknet på levande kultur og tradisjon. Å gå attende i tida for å finne ut kva og kven ein er, gjev ingen svar. Tvert om: Jo lenger bak du kjem, jo meir mangfaldig finn du ut at opphavet er. Spørsmålet om kultur handlar ikkje om eigedomsrett og opphav, det handlar om eksistens og utøving. I staden for å sjå på kvar kulturen kjem ifrå, må vi sjå på kva han er, og korleis han kjem til uttrykk.

Bunaden er eit fantastisk og mangfaldig syn i 17. mai-tog landet rundt kvart einaste år. Det er det finaste ein kan ha på seg i konfirmasjon, bryllaup og på besøk hos kongen. Det er eit symbol på lokal og nasjonal tradisjon, men òg eit døme på korleis vi er del av ei større verd. Det er det bunaden er, eigentleg.

Tidlegare styreleiar og artikkelforfattar Mette Vårdal saman med styreleiar Torbjørn Bergwitz Lauen under landsmøte 2019.

22 KVEN VEIT 2020?

At bunaden fortel om ein felles kulturarv som strekker seg langt ut over landegrensene, gjer ikkje bunaden mindre verdfull. Tvert om får han enda større verdi som symbol på fellesskap og tradisjon på tvers av landegrenser.

UNESCO

BUNADSBRUK I NOREG OG UNESCO Den folkelege og allmenne bunadsbruken i Noreg står i ei særstilling i internasjonal samanheng. Det er få andre land i verda som har ein så brei tradisjon for bruk av nasjonaldrakter som Noreg. Nesten 70 prosent av alle norske kvinner har bunad, og om lag 20 prosent av alle menn har bunad. Vi brukar bunaden uavhengig av alder, kjønn, bustad og sosial status. I tillegg til 17. mai blir bunaden brukt i feiringar i familien: dåp, konfirmasjon, bryllaup og jubileum.

Bunadsbruken er difor tett knytt til kulturell identitet og står sentralt i kulturarven vår.

Denne koplinga er særleg sterk fordi mange bunader går i arv eller er sydde av nokon i familien.

Den levande bunadstradisjonen i Noreg er sterk, men han er òg trua ved at handverkskunnskapen gradvis blir mindre. Vi ønskjer difor å sette eit nasjonalt og internasjonalt søkjeljos på bunadstradisjonen. Ved å skrive inn bunadsbruken i Noreg på UNESCOs representativ liste over menneskeslekta sin immaterielle kulturarv viser det internasjonale samfunnet at den levande bunadstradisjonen vår er verdifull og verd å vidareføre.

FRÅ FOLKEDRAKT TIL BUNAD

LEVANDE KULTURARV OG VERN GJENNOM BRUK Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Noregs Ungdomslag, Norges Husflidslag, Norsk Folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon ønskjer saman å nominere norsk bunadsbruk til UNESCOs representative liste over menneskeslekta sin immaterielle kulturarv. Vi ser at bruk og produksjon av bunader i Noreg er under press frå mange hald. Utdanningssystemet vårt bidreg ikkje godt nok til rekruttering av produsentar, og handverkskunnskapen er minkande. Ein aukande utanlandsproduksjon gjer det stadig meir krevjande å leve av å produsere bunader i Noreg. Som resultat av dette blir mangfaldet av bunader og lokale handverkstradisjonar svekte.

SYNLEGGJERING, BEVISSTGJERING OG DIALOG Immateriell kulturarv eller handboren kunnskap kan vere musikk, dans, fortellingar og handverkskunnskap og kunnskap om naturen.

Immateriell kulturarv er kjenneteikna ved at kunnskapen er overført frå generasjon til generasjon, og at han framleis er ein del av liva til folk.

Organisasjonane som har gått saman om nominasjonsarbeidet, ønskjer å bidra til auka kunnskap om bunadsbruken. Vi vil bidra til å bevisstgjere både myndigheitene, produsentar og folk flest i Noreg om kor verdifull kulturell praksis bunaden representerer.

Bunad er namnet på draktene vi brukar i dag, og som på ulike måtar er ei vidareføring av dei gamle folkedraktene. Frå slutten av 1800-talet vart bunaden teken i bruk av bygdeungdommen i norskdomsrørsla som symbol på det norske i kampen mot unionen med Sverige. Etter unionsoppløysinga i 1905 er bunaden derimot vorten eit symbol på det lokale – på heimbygda og familieopphavet.

UNESCOs representative liste over menneskeslekta sin immaterielle kulturarv er ei liste over viktige tradisjonar vidareførte frå generasjon til generasjon. Ei innskriving av bunadsbruk i Noreg på denne lista vil kunne sikre synleggjering og verdsetting av bunad som verdifull immateriell kulturarv.

Vi arbeider for å levere ein nominasjonssøknad i 2020/2021.

Foto: Anne-Marte Før

Folkedrakt er namnet på dei gamle drakttradisjonane som fanst i visse bygdeområde i landet vårt i eldre tid, og som var uløyseleg knytte til det gamle bondesamfunnet. I Noreg i dag er det berre dei samiske folkedraktene som framleis er i levande bruk.

23 KVEN VEIT 2020?

LESEPLAN Runde 1: Side 3-9 Runde 2: Side 10-17 Runde 3: Side 18-23 Tevlingsveker: 7, 11 og 14.

REGLAR FOR KVEN VEIT? I denne landsomfattande kunnskapstevlinga testar vi allmennkunnskapen vår. Kvart år vert det i tillegg valt eit eige tema som deltakarane kan førebu seg spesielt til gjennom eit eige studiemateriell. Gjennom tre tevlingsrundar svarar deltakarlaga på spørsmål som dei får tilsendt frå Noregs Ungdomslag.

ALDERSGRUPPER Kven veit? har ikkje aldersgrense, men høver best for deltakarar over 14 år.

LOKAL TEVLINGSLEIAR • Kvart ungdomslag som er med må ha ein tevlingsleiar som skal ha ansvaret for gjennomføringa av dei tre tevlingsrundane lokalt.

• Tevlingsleiaren er kontaktperson for laget, og får tilsendt studiemateriale og spørsmåla med fasit frå Kven veit-sekretariatet.

• Tevlingsleiar skal returnere svarsetlane, svarark og dommarskjema til Kven veit sekretariatet dagen etter at tevlinga er gjennomført lokalt.

LOKAL TEVLINGSDOMMAR • Ungdomslaget oppnemner minst ein tevlingsdommar som skal ha tilsyn med at tevlingsrundane vert gjennomførde etter reglane.

• Dommaren skal passe på at tevlingsleiaren opnar rett konvolutt, med spørsmål.

• Dommaren skal kontrollere svara frå gruppene mot fasitsvara og føre poeng summen inn på dommarskjema.

• Det kan vere forskjellige dommarar til kvar runde.

TEVLINGSGRUPPER • Kvart ungdomslag kan stille med fleire grupper.

• Gruppene kan ha inntil 5 deltakarar som tevlar samtidig, men det treng ikkje vere

dei same fem kvar tevlingsrunde. Døme: Anne, Lars, Kjell, Mona og Aud er på lag under tevlingsrunde 1. Runde 2 kan ikkje Kjell møte, og blir erstatta av Arve.

TEVLINGSRUNDANE Tevlingsrundane gjennomførast lokalt av ungdomslaget i veke 7, 11 og 14 (ikkje ein bestemt dag).

Tevlingsleiaren skal gå gjennom reglane med deltakarane før spørjerundane tek til.

Han/ho må og passe på at alle gruppene har nok kladdepapir. Kvar gruppe skal få utdelt svarsetlar og eit svarark. Dei skriv gruppenamn- og nummer på kvar setel og svarark.

Tevlingsleiaren les spørsmåla i kategorien høgt.

Gruppene får to minutt til å svare, om ikkje anna er nemnt på spørsmålsarket. Straks tida er ute, skal svarsetlane samlast inn og leverast dommarane. Deretter kan ein la gruppene svare munnleg på spørsmåla. Det er ikkje tillate å bruke hjelpemiddel i spørjerundane.

Dersom ein ynskjer kan ein gjennomføre tevlinga ved at gruppene skriv svara rett på svararka og at ein leser opp svara når alle kategoriar er gjennomført.

Tevlingsleiaren avgjer om han/ho vil vente med å lese neste spørsmål til dommaren har kunngjort poengtala for svaret, men rutinane bør vere like gjennom heile tevlingsrunden.

Når tevlingsrunden er gjennomført leverer kvar gruppe alle sine svar inn på eit svarark som samlar alle svara frå runda. Dommaren

må sjekke at svararket stemmer med svarsetlane. Dommaren skal saman med tevlingsleiaren skrive under på dommarskjemaet og gå god for at tevlingsrunden er utført i samsvar med reglane.

INNSENDING AV SVAR OG POENG Dommarskjema, svararket og svarsetlane frå kvar kategori frå alle gruppene skal sendast samla til Kven Veit-sekretariatet dagen etter kvar runde. Dette for å sjekke at svarsetlane, svarark og dommarskjema samsvarar.

Dersom ein ynskjer kan svarsetlane, svarark og dommarskjema scannast og sendast på e-post til christoffer@ungdomslag.no.

PROTESTAR Eventuelle protestar skal vere skriftlege, og må sendast inn saman med svara. Resultat etter kvar tevlingsrunde vert presentert på www.ungdomslag.no. Det beste laget etter tre tevlingsrundar vert kåra som vinnar.

TILSKOT TIL STUDIERING Deltakargruppene i Kven veit? kan melde tiltaket inn som opplæringstiltak til Studieforbundet kultur og tradisjon. Studieringen må vere samla i minst 8 timar, og kurset blir godkjent når minst tre av deltakarane over 14 år har 75 prosent frammøte. Alle deltakarane skal stå på frammøtelista. Godkjent studieplan må være med i søknaden.

Les meir på: https://www.kulturogtradisjon.no/tilskudd