Page 1

ÅRG. 4 / UTG. 1 / 2016

ÅRET SOM KREVDE NYE PERSPEKTIV 16

34

50

66

NYTENKING PÅ SUNNMØRE

DEI 100 STØRSTE

HANDLER SOM ALDRI FØR

FUNDAMENTAL ENDRING


AQUACULTURE - OFFSHORE - FISHERY - SUBSEA - LEISURE - YACHTS - MARINA - WORKBOAT

Polyform AS, 6020 Ã…lesund, Norway, Ph: +47 70 17 25 50, mail@polyform.no, #polyformnorway


REDAK SJ ON Ansvarlege redaktørar: Ogne Øyehaug Kjetil Haanes

P OSTADRESSE Bakkar & Berg Media Postboks 88 6001 Ålesund

Journalistar: Jann Flatval Kristin Vidhammer

DAG L EG L EIAR Eirik Staurset

M ARK NAD/ANNONSE Magnus Waade Myklebust magnus@nett.no 952 47 209 H OV UDKONTOR NETT NO v/Bakkar & Berg Media Fosnavåg Rederipark 6090 Fosnavåg

DESIG N Heading FRAM SIDEBIL DE Kjetil Haanes T RY K K Trykkmann UTG IVAR Bakkar & Berg Media AS

Ettertrykk er forbode utan avtale med Bakkar & Berg Media AS


INNHALD

12

Kommentar 6 Ei veldig dramatisk endring

22 30 44 56 66

8

Satsa under nedturen

12

Ei tid med mye nytenking på Sunnmøre

16

Små verft gjer det best

20

Vil skape ei global folkerørsle

22

Surfar på ei perfekt bølge

26

Det året mykje vart snudd på hovudet

30

Dei 100 største

34

Draumeplassen for ein sjømatkokk

38

Undervurdert underskog

42

Dobbel dose skapte krise

44

Per i stormen

48

Vi handler som aldri før

50

Ein mjuk krigar

56

Feil å skulde på obligasjonsmarknaden

58

Rekordtider for turisme

60

Bedriftene snur alle steiner

64

Fundamental endring

66


KOMMENTAR

TØFT I OLJE, BRA FOR RESTEN Over to år etter at oljeprisfallet starta, er Ola Grytten forbløffa over at det ikkje ser verre ut på Nordvestlandet. Professoren i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole har studert oppsummeringa av rekneskapstala til næringslivet i Nordfjord og på Sunnmøre som NETT NO i år har samla for fjerde år på rad, og som blir belyst i fleire artiklar i NETT NO-magasinet du no held i hendene.

2016 kan vise seg å bli like ille når rekneskapen er gjort opp, men kanskje er vi no nær botnen av nedturen, slik mellom anna utviklinga i arbeidsløysa tyder på. Sogn og Fjordane har den lågaste arbeidsløysa i landet, og i Møre og Romsdal ser veksten i arbeidsløysa ut til å ha stoppa opp.

At det ikkje ser verre ut vitnar om ei eiga evne til å takle vanskar, seier Grytten.

- Det blir ikkje verre herfrå, seier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank.

Han vil på ingen måte undervurdere vanskane hos offshore-relaterte bedrifter med tyngdepunkt i Ålesund og på ytre søre Sunnmøre, men peikar på at tradisjonelt fiske, fiskeoppdrett og andre viktige næringar på Nordvestlandet surfar fram på ei medgangsbølge. Men han kjem og med ein liten advarsel, til fiske og spesielt oppdrett, om å vere merksam på ein rask vekst i kostnadene. Sjølv om det ikke er så ille som frykta, treng Nordvestlandet likevel fleire bein å stå på, særleg for å erstatte verknaden av nedgangen for offshorereiarlaga, slik Grytten ser det. Omslaget i marknaden er og svært tydeleg geografisk. Medan det var boom lengst ute mot kysten, og spesielt i Ålesund, Herøy og Ulstein, vart alt snudd på hovudet i 2015. No er det bedriftene i indre deler av NETT NO sitt dekningsområde som gjer det best. Samla sett gjekk næringslivet på Nordvestlandet i minus i fjor, mykje på grunn av store nedskrivingar hos offshore-reiarlaga.

6

NETT NO

Hos bilforhandlarane er det ingen teikn til oljebrems, og i Ålesund er til og med Porsche i ferd med å etablere eigen butikk, midt i oljenedturen. Rekordsesong for tredje år år rad, fortel eigarane av Hotell Geiranger. Reiselivsnæringa har kanskje fått den største valutagevinsten av alle. Viljen til å satse har ikkje krympa i takt med oljeprisen. Tvert om. I magasinet kan du lese om Bjørn Nogva som tok sats og etablerte Ulla Maritime i januar i år. - Dersom ein klarer å etablere seg i nedgangstider, viser det eit produkt som har livets rett, seier Ulla. Ulla Maritime leverer kompakte plassinnsparande teleskopiske gangvegsystem til skip, og Nogva har stor tru på produktløysingane. - Eg gjekk frå ein fast jobb for å satse på dette her, og eg gjekk inn i denne marknaden med vidopne auger. Eg har god tru og gode forventningar til særleg skip til skip-system. Her er det ein global

marknad eg gjerne vil ta del i utviklinga av, seier Nogva. Satsar gjer også Børre Waagan, som satsar på internasjonal suksess med ein app som skal gi små nisjeprodusentar av mat ein stor marknad. Og på vesle Skotholmen er det satsa store summar i ein restaurant for dei matglade. Magasinet du no held i hendene er det femte i rekka frå NETT NO sidan starten i november 2013, og det fjerde som tek temperaturen på næringslivet i 23 kommunar på Nordvestlandet. Datasettet bak temperaturmålinga er levert av selskapet Bisnode og omfattar rekneskapa til over 2300 bedrifter med over fem millionar kroner i driftsinntekter, fem år tilbake i tid. Datamaterialet finn du mellom anna att i oversikta over dei 100 største bedriftene i vår landsdel. Mange tok vare på fjorårets NETT NO-magasin, som eit oppslagsverk om temperaturen i næringslivet på Nordvestlandet. Vi vonar at også årets magasin gir deg nyttig og interessant informasjon, og er eit magasin du set i hylla. God lesing! Kjetil Haanes og Ogne Øyehaug


FOTO: SVERRE HJØRNEVIK

FOTO: SVERRE HJØRNEVIK

VI GJER FJORDANE GRØNARE

• Vision of the Fjords med elektrisk drift på Nærøyfjorden (gjennom The Fjords) • LNG-elektrisk hybriddrift med MF Fannefjord mellom Vestnes og Molde • Fire nye elektriske ferjer i drift i 2018/19 (Lote-Anda og Brekstad-Valset)

www.fjord1.no A til Å - www.atilaa.no


- EI VELDIG DRAMATISK ENDRING Av: Ogne Øyehaug

Resultatet for næringslivet på Nordvestlandet gjekk frå pluss til minus. - Tittelen gir seg sjølv: Det året det blei så bratt, eller enda verre skal det bli, seier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank etter å ha gått gjennom NETT NO si oversikt over resultata til bedriftene på Nordvestlandet. For fjerde år på rad har selskapet Bisnode – på oppdrag for NETT NO – henta inn rekneskapstala for bedrifter med over fem millionar kroner i driftsinntekter. Oversikta dekkjer 23 kommunar i NETT NO sitt nedslagsfelt; Sunnmøre og Nordfjord.

Shipping gjort nedskrivingar på til saman 2,1 milliardar kroner.

(bra for eksporten), lav rente og lettare tilgang på arbeidskraft.

Rem Offshore, før det blei slukt av Solstad Offshore, skreiv ned skipverdiar og bokførte kanselleringskostnader på tilsaman 1,1 milliardar kroner i andre kvartal i år.

- Til dårlegare det går i oljen, til betre går det for dei, seier Andreassen.

Det at mange av nedskrivingane i bransjen først er gjort i år fortel Andreassen at rekneskapstala for 2016 kan bli enda verre enn for 2015.

Men han har også ei trøst til oljerelaterte bedrifter, om enn den kanskje kan synest mager. Nedturen som kom i fjor og har halde fram i år, er no i ferd med å flate ut. Det blir neppe kjapt betre, men det sluttar i alle fall å falle.

TODELT ØKONOMI

I fjorårets magasin kunne vi melde om ei forsiktig oppbremsing i 2014, etter mange år med sterk vekst.

Men biletet er langt frå heilsvart. Mange bedrifter går bra, og mange har fått det bedre etter at oljeprisen fall.

I 2015 er det bråstopp – før lønsemda - for store og viktige deler av næringslivet, og samla sett enda altså bedriftene i minus (sjå tabell). Halvparten av bedriften gjorde det dårlegare enn året før.

- Det er gjennomgåande andre verksemder enn oljerelaterte som har betra resultatet, seier Andreassen.

Slik det ligg an no vil det bli investert mindre frå oljeselskapa i 2017 enn i år, men fallet er stort sett unnagjort i løpet av 2016.

Alt som har med fisk og sjømat å gjere er til dømes inne i ein opptur.

- Vi passerer botnen i oljeservice, seier Andreassen.

- Ei veldig dramatisk endring, seier Andreassen.

Det er blitt ein todelt økonomi, men med motsett forteikn av då oljeprisen låg over 100 dollar fatet.

OLJEFESTEN ER OVER

ILLE OGSÅ I ÅR

Det er det meste av det som har med olje å gjere som har fått det tøft, og aller mest offshorereiarlaga, der fleire har tatt store nedskrivingar på skipsverdiane. I fjor og i år har for eksempel Farstad 8

NETT NO

- Dei fleste verksemder sel ikkje til oljen, seier Andressen. VINN PÅ OLJEPRISFALLET

For mange har oljeprisfallet blitt ei velsigning, det har ført til lav kronekurs

- Det blir ikkje verre herfrå, seier Andreassen.

Fram til 2014 hadde Noreg ein tiårs-periode med vekst bak seg, berre med eit kort avbrot under finanskrisa. Medan andre land opplevde innstramming og vekst i arbeidsløysa, steig lønene vidare her, mykje takka vere boomen i oljebransjen.


INVESTERER: Saman med sine to barn eig Geir Egil Roksvåg Nordfjord Kjøtt ei av dei største kjøt-bedriftene i Noreg, med kontor og produksjonsanlegg i Loen i Nordfjord. Her har oljeprisfallet ikkje bremsa på noko. I år har han investert rundt ein kvart milliard kroner i to nye fabrikkbygg, nye maskiner og utstyr. I tillegg er Nordfjord Kjøtt stor eigar i utbygginga av gondolbana til over 200 millionar kroner i Loen, som skal gi turismen i området eit nytt løft.

«Det er gjennomgåande andre verksemder enn oljerelaterte som har betra resultatet»

LØNSEMDA TIL BEDRIFTENE PÅ NORDVESTLANDET Tal i prosent År

Driftsmargin

Resultatmargin

2010

8,5

10

2011

8,7

8,5

2012

7

6,9

2013

7,4

6,3

2014

8,2

7,3

2015

2,4

-3,2

Driftsmargin er driftsresultat i prosent av driftsinntekter. Resultatmargin er resultat før skatt i prosent av driftinntekter. Kjelde: Bisnode

- Eg trur ikkje vi kjem tilbake på det nivået vi hadde før oljeprisen fall, seier Andreassen. For Noreg blir utviklinga framover meir på line med andre land rundt oss. Det blir ingen boom, og veksten blir ikkje som før, heller ikkje i privatøkonomien. - Vi er på ei heilt anna vekstbane enn før. Eg trur det vil vare i mange år, seier han. BRA NOREG IKKJE ER SOM NORDVESTLANDET

Andreassen er glad for at Noreg ikkje er som Nordvestlandet. Hadde heile landet hatt same samansetjinga av næringslivet som her, ville det sett ille ut. - Dette er mykje verre enn landet elles, seier Andreassen. >>>> NETT NO

9


Eksponeringa mot oljebransjen på Nordvestlandet er meir på line med Rogaland enn landsgjennomsnittet. HÅPAR PÅ POLITIKKSKIFTE

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen deler i stor grad Andreassens vurderingar og fryktar at det framleis kjem nedbemanningar i bedrifter på Vestlandet. Ho trur heller ikkje vi får tilbake tida med oljeprisar over 100 dollar fatet, mellom anna på grunn av ei rivande utvikling i produksjon av fornybar energi og på grunn av verknaden av den amerikanske skiferoljeproduksjonen. Holvik ser for seg ein oljepris på 50-60 dollar fatet dei komande to-tre åra. - Det er mindre sannsynleg å sjå for seg ein oljepris over 100 dollar fatet, seier ho.

eit stemningsskifte på Stortinget, og gi grunnlag for ei varig fjerning av formuesskatten på arbeidande kapital. Etterkvart vil mange no måtte ta ut utbyte frå selskap i minus for å betale skatten. Regjeringa kom i statsbudsjettet for 2017 med framlegg om å gi utsetting på betaling av formuesskatt i ein slik situasjon. Holvik meiner reglane bør endrast permanent. Dagens reglar stimulerer til lånefinansierte eigedomsinvesteringar. Fjerning av formuesskatt på arbeidande kapital vil fjerne favoriseringa av å investere i eigedom og gjere bedriftene meir solide. - Det vil styrke lokalt eigarskap i distrikta, seier Holvik.

Men ho har eitt håp om at krisa knytt til oljerelaterte bedrifter skal føre til

På ein holme i havgapet gir vi ei eigenarta oppleving; – Kami Skotholmen er ein sjømatrestaurant som skvulpar i vasskanten eit steinkast frå Fosnavåg og eit augekast frå Ålesund. Her spelar vi på lag med naturen, og kan by på det beste frå havet. Velkomne til eit hav av smakar!

2016

Kami Skotholmen er open heile året. Vi kan by på ulike opplevingar knytta til mat og natur. Følg oss på www.skotholmen.no eller på facebook.

NETT NO

design: cann.no | foto: Robert Myklebust

Julebordsesongen 10

For booking vennligst ring: +47 480 38 388 eller send en mail til booking@skotholmen.no


MF_SternTrawler_1_1_102016

Høy effektivitet, lavt drivstofforbruk

Rolls-Royce er anerkjent for skipsdesign og systemløsninger innen et bredt spekter av fartøy. Systemene omfatter propeller og thrustere, motorer, stabilisatorer, dekksmaskineri, ror, styremaskiner og automasjons- og

www.rolls-royce.com

kontrollsystemer. Integrerte systemer utviklet i nært samarbeid med kunden for optimal ytelse. Vi tilbyr i tillegg global support 24 timer i døgnet. Trusted to deliver excellence


SATSA UNDER NEDTUREN Av: Kristin Vidhammer

Bjørn Nogva tok sats og etablerte Ulla Maritime i januar i år. – Dersom ein klarer å etablere seg i nedgangstider, viser det eit produkt som har livets rett, seier han.

Som kjent er ikkje den maritime marknaden den enklaste for tida. Ulla Maritime leverer kompakte plassinnsparande teleskopiske gangveg-system til skip, og Nogva har stor tru på produktløysingane. - Eg gjekk frå ein fast jobb for å satse på dette her, og eg gjekk inn i denne marknaden med vidopne auger. Eg har god tru og gode forventningar til særleg skip til skip-system. Her er det ein global marknad eg gjerne vil ta del i utviklinga av, seier Nogva. KJØPTE RETTANE FRÅ TIDLEGARE ARBEIDSGJEVAR

Då hans tidlegare arbeidsgjevar skulle restrukturere konsernet og legge ned nokre produktområde, nytta Nogva i fjor høvet til å kjøpe ut rettane til ein portefølje

12

NETT NO

gangveg-løysingar. Som sals- og marknadssjef hos den tidligare arbeidsgivaren, hadde han sett at det var ein marknad for denne typen utstyr. Utviklinga av løysingane hadde pågått nokre år og produkta var også etablert i marknaden. - Eg såg ei moglegheit til å gjere det, og den moglegheita greip eg med begge hender. Eg starta derfor for meg sjølv for å vidareutvikle produktportefølgjen og marknaden, og eg trur det var rett tidspunkt. - Klarer ein seg over kneika som den maritime næringa no er inne i, er ein godt posisjonert når oppgangen kjem, seier Nogva.


SATSAR: Bjørn Nogva nytta i fjor høvet til å kjøpe ut rettane til gangveg-løysingar for skip av sin tidlegare arbeidsgjevar. - Eg såg ein moglegheit til å gjere det, og den moglegheita greip eg med begge hender, seier Nogva.

IKKJE I DIREKTE KONKURRANSE MED ANDRE

«Eg såg ein moglegheit til å gjere det, og den moglegheita greip eg med begge hender»

Ifølgje Nogva er gangveg-løysingane svært kompakte og plassinnsparande både inne i skipet, og ute på skutesida. Løysingane dekker både gangbru frå skip til kai og mellom to skip til sjøs. Bruene er hydraulisk drivne. - For eit skip som ikkje kan avbryte operasjonen, har dei i dag gjerne brukt helikopter når mannskap skal om bord eller heim. No kan ein legge ut gangveg mellom to skip i staden, og det er ein kostnadsbesparande, effektiv, påliteleg og ikkje minst sikker måte å gjere eit mannskapsskifte på. Løysingane er ikkje i konkurranse med dei store bevegelseskompenserte gangvegsystema.

- Mine produkt er mindre, billegare og dekker eit anna behov. Dei er ikkje i direkte konkurranse med, og skil seg frå løysingane som andre kjende leverandørar har, seier Nogva. - Offshore-næringa har sine utfordringar, men eg jobbar no med interessante kundar og marknader innan både offshore, shipping og marinen, for å nemne noko. INKUBATORBEDRIFT HOS ÅKP

Ulla Maritime er med i inkubatorprogrammet til ÅKP, og har kontorstad hos ÅKP på NMK, Campus Ålesund og i Haram. >>>>

NETT NO

13


GANGVEG: Gangveg-løysingane er svært kompakte og plassbesparande både inne i skipet og ute på skutesida. Løysingane dekker både gangbru frå skip til kai og mellom to skip til sjøs. Bruene er hydraulisk drivne. Foto: Ulla Maritime/CGG

- Det er ein styrke for nyetablerarar å vere med i ÅKP sitt inkubatornettverket. Eg har også god nytte av Innovasjon Norge, både lokalt og internasjonalt.

Produksjonspartnaren er ein etablert norsk aktør med produksjon i Baltikum. Partnaren innan engineering og utvikling er ein lokal norsk aktør.

Eit lite oppstartsselskap kan ikkje tilsette folk i alle funksjonar, difor har Nogva vald å knytte til seg samarbeidspartnarar innan fleire område og der han leiger inn tenester knytt til økonomi, produktutvikling, engineering, produksjon og montering.

FOR TIDLEG Å SEIE KORLEIS

- Slik kan eg fokusere på marknadsutvikling og sal, som er det eg ønsker å fokusere på. Eg har også etablert samarbeid med partnarar og agentar i marknadar og regionar som eg ikkje kan handtere aleine.

- Når det gjeld omsetning framover, er det for tidleg å anslå når veksten kjem og kor stor omsetninga kan bli. Men det er ein meir positiv trend i marknaden no i haust enn det var før sommaren.

14

NETT NO

VEKSTEN BLIR

Kundane er først og fremst skipsverft over heile verda. Men skipsdesignarar, som teiknar nye produktløysingar inn i sine design, spelar ei stor og viktig rolle.

- Ulla Maritime er under utvikling, og målet er fleire tilsette i løpet av nokre år, seier Nogva. Selskapet har i dag ingen eksterne eigarar, men Nogva er ikkje framand for å ta inn eksterne eigarar på eit seinare tidspunkt dersom det vert vekst og utvikling som krev kapital og ytterlegare kompetanse.


HAVYARD GROUP - av fiskere for fiskere

TEKNOLOGI OG KOMPETANSE TIL FISKEBÅTER, BRØNNBÅTER OG LANDANLEGG

Havyard design™ og nybygg

NYE SMARAGD, HAVYARD 535

“Ny båt ga bedre forhold både for folk og fisk.” Petter Geir Smådal, Kaptein

www.havyard.com


ÅKP NYSKAPING Gjennom ÅKP Nyskaping kan man som gründer få råd og veiledning i spørsmål knyttet til etablering av egen bedrift.

EI TID MED MYE NYTENKING PÅ SUNNMØRE Av: Kristin Vidhammer

ÅKP opplever en jevn strøm av interesserte aktører som tenker nytt når det gjelder idéer og forretningsmuligheter.

- Det gjelder både fra idéhavere, potensielle gründere og fra bedrifter som planlegger vekst gjennom knoppskyting. Det siste betyr nye idéer eller produkter/tjenester som realiseres gjennom nytt selskap eller avdeling i etablert foretak. - Vi oppsøkes stadig av dyktige og idérike mennesker som har mistet jobb på grunn av krisen i olje- og gassrelatert virksomhet eller annet og som har havnet på tiltak via NAV. Disse emner på en idé som de nå ønsker å realisere, sier avdelingsleder Trond Lervik og seniorrådgiverne Arne Mehl og Robert Voldnes i ÅKP. NAV har utvidet ordningen og der man nå kan oppnå å få dagpenger under etablering i en lengre- periode. ÅKP gir gjerne noen gode råd på vegen og utfører ofte en næringsfaglig vurdering av idéene og de som står bak en realisering.

16

NETT NO

- Siste halvåret har pågangen økt, særlig på søre Sunnmøre. Vi diskuterer med etablererne om strategiske valg, markedsposisjon og veileder om mulige tilskudd, program og tjenester. Det gjelder for eksempel Hopp.id, kommunale næringsfond, Inkubator-ordningen og Innovasjon Norge og Forskningsrådet sine tilskuddsordninger, sier de. GOD DEL KREATIVITET PÅ SUNNMØRE

De bistår ofte etablererne med strategiske valg, kobler opp mot potensielle kunder og samarbeidspartnere, bistår å søke tilskudd og hjelper nyskaperne i å strukturere tankene og idéene. - Det er veldig høy aktivitet og mange henvendelser, noe som også speiler situasjonen i deler av regionalt næringsliv. Vi opplever at terskelen for å ta kontakt med oss er lav, det er bra.

ÅKP driver flere inkubatorer og førstelinjetjenesten hoppid.no for kommunene Ålesund, Sula, Skodje, Herøy, Hareid og Ulstein. hoppid.no er Møre og Romsdal fylkeskommunes satsing på entreprenørskap. Gjennom Inkubatorordningen jobber ÅKP aktivt med å følge opp nye produkt- og forretningsidéer gjennom inkubasjon, kompetanseheving, samlokalisering og eierskap, og der blant annet fokus på klyngeutvikling foregår. ÅKP er en av få aktører som er knyttet opp mot pre-såkornfond ordningen til Innovasjon Norge. Det vil si at ÅKP kan gå inn med kapital, forutsatt at det også deltar eksterne investorer i prosjektet. I tillegg har ÅKP også egne midler, hvor de kan investere i selskaper i en tidlig fase.

- Det er tydelig at mange er på søk etter informasjon om hvilke muligheter som finnes. Det er mange idéer rundt omkring og det er en god del kreativitet på Sunnmøre, sier de. SPARRINGSPARTNER OG KURS

ÅKP er en sparringspartner der de hjelper til med strukturerte prosesser når det gjelder tema som strategi, finansiering, budsjettering, likviditet og marked blant annet. - Vi bistår med avklaring – dekker løsningen et reelt behov? Og er der et tilstrekkelig marked for at gründerne kan lykkes? - Den største utfordringen er der nyskapere mener at man har et veldig godt produkt, men hvor vi ikke ser inntjeningspotensialet. Da må vi hjelpe til med en realitetsorientering. Tar man risiko, må man jo også ha utsikter til avkastning eller «payback»


ÅKP NYSKAPING: - Vi har et godt virkemiddelapparat her i landet, og vi opplever god tilgang og interesse, aktivitet og mye kreativitet. Vi oppfordrer idéhavere og bedrifter til å ta kontakt med oss. Vi har taushetsplikt og behandler idéer og personer med konfidensialitet, sier avdelingsleder Trond Lervik og seniorrådgiverne Robert Voldnes og Arne Mehl i ÅKP (Ålesund Kunnskapspark).

på investert kapital, tid og risiko. ÅKP tilbyr også mange kurs i regi av hopp. id mot gründere. Dette er fra idéavklaring via forretnings-utvikling, salg og etter hvert også styrekompetanse og styrearbeid. En svært viktig aktivitet som i mange unge og etablerte bedrifter undervurderes. INKUBATORPROGRAM

I 2015 vurderte nyskapingsavdelingen i ÅKP 207 produkt- og forretningsidéer. - De fleste av idéeierne fikk veiledning og gode råd med på veien videre, mens noen erkjente at det ikke var mulig å realisere idéen innenfor en akseptabel risiko eller tilgjengelige ressurser. Av disse ble 24 tatt opp i inkubatorprogrammet gjennom preog inkubator-avtaler, sier de. ÅKP tilbyr potensielle vekstbedrifter å være med i inkubatorordningen med en omfattende støtteaktivitet gjennom kompetan-

setilførsel og aktivt nettverk i en 2-4 års periode. Totalt var det 47 selskaper eller produkt- og forretningsidéer i inkubatorprogrammet i 2015. - Gjennom utfasinger og tilganger endres antallet kontinuerlig og vi håper å få stadig nye gode prosjekter. Vi har nå omlag 40 bedrifter som er med i dette programmet. Bedriftene er innenfor mange bransjer, eksempelvis IT, maritimt, handel, marint, design og industri. Den produkt- og tjenestefaglige delen har ofte gründerne selv, mens vi bistår de i kommersialiseringen og forretningsutviklingen, sier de.

- Vi tror at om man skal man få til store prosjektidéer, ligger det ofte bedre til rette i eksisterende bedrifter. Derfor er dette et tydelig fokusområde for oss. Også SIVA, som er en viktig partner og programeier, ønsker en tydeligere satsning på industri. Det tar imidlertid tid å utvikle seg innen industri. Det er hardt arbeid, der man må være langsiktig, utholdende og ha stort engasjement. ÅKP har blant annet tatt initiativ til et omstillingsprosjekt for leverandørbedrifter som har hatt oljerelaterte næringer som viktig marked. Prosjektet er i gang, og det er MRB som bistår i prosjektet.

VIKTIG MED KNOPPSKYTING FRA EKSISTERENDE BEDRIFTER

Gründerskap og mange idéer er viktig, men ofte har knoppskyting utfra eksisterende bedrifter et større potensiale til å nå globale markeder. Derfor er det svært viktig å ivareta utviklingspotensialet i eksisterende industri og bedrifter. NETT NO

17


ANNONSE

TUSSA OG FORA FORM AS

Med kraft i kvar dråpe Tussa og Fora Form AS er begge hjørnesteinsbedrifter med lang historie og brei kompetanse innan fornybar energi og møbeldesign på søre Sunnmøre. Dei spelar på lag, og har over fleire år hatt eit tett og kraftfullt samarbeid. Med vatn hausta frå dei mektige Sunnmørsalpane set Tussa i lag med Fora Form eit miljøstempel på designmøblar til kundar over heile verda. Tekst: Ellen Skodjevåg Bø Fora Form er eigd av det svenske konsernet, Lammhults Design Group, og er ein av Skandinavia sine leiande leverandørar av unik design og kvalitet på sittemøblar til det offentlege og private rom. Verdiskaping er ein viktig del av Fora Form sin visjon. – Ja, målet vårt er å skape verdi i alle ledd. Det er viktig for oss å produsere og levere unike produkt, som igjen gir våre kundar verdi. Samtidig har vi i Fora Form eit grønt fokus, med mål om å redusere det globale miljøfotavtrykket. Som eit ledd i denne strategien var det heilt naturleg for oss å utvide avtalen med levering av ein miljøgaranti frå Tussa, seier salssjef, Frode Sporsheim.

100% fornybar energi – Vi er stolte av det gode samarbeidet med Fora Form. Vi får vere med å sette vårt miljøstempel på designmøblar til kundar over heile verda. At dei kjøper 100 % fornybar energi med opphavsgaranti hos oss, er eit viktig miljøstandpunkt, seier salssjef for energi Tussa, Margrete Heltne Hovde.

– Avtalen øyremerker midlar til utbygging av fornybare energikjelder, og er eit viktig bidrag til den vidare utviklinga av grøn energi.

ringverknader Bare bein, i kaldt, krystallklart elvevatn, gir gode assosiasjonar til det reine og grøne. Stolane i elva har også ei meining, det er ikkje tilfeldig at Frode har tatt med stolen POND, designa av Olav Eldøy. – Designaren har late seg inspirere av ringane som spreier seg når ein kastar stein i vatnet, og dei ringverknadene stolen gir både på sittekomforten og i interiøret. Vårt samarbeid med Tussa og avtalen om fornybar energi, gir også ringverknader. Auka fokus på miljøet gir auka konkurransekraft for begge partar, fortel Frode entusiastisk. – Våre kundar, både nasjonalt og internasjonalt, krev miljøvennlege produkt, og ein må kunne vise fram miljørekneskapen sin. Fornybar energi frå Tussa er eit viktig bidrag her.

gode rådgjevarar – Vi likar å jobbe med kundar som set krav til oss, seier Frank Vatne, som er energirådgjevar næring i Tussa-24 AS. Som leverandør kjenner vi ansvar for at kundane våre tek dei rette vala, og det er viktig at vi gir dei tenester som gir dei god oversikt over både marknaden og sin eigen kraftbruk. – Vi er svært nøgde med samarbeidet vårt med Tussa, og imponert over rådgjevarane sin kunnskap og service. Avtalen bidreg til at Fora Form og Lammhults Design Group står fram med ein sterkare miljøprofil enn

mange andre i vår bransje, og eg vil sterkt anbefale andre bedrifter å nytte Tussa som leverandør av 100 % fornybar energi. Det er kraft i kvar dråpe dei leverer, og eit rett val for framtida, avsluttar Frode Sporsheim.

fora forM Bedrifta med hovudkontor i Ørsta har vore blant dei leiande leverandørane av stolar, sittegrupper og bord til kontraktmarknaden sidan starten i 1929. Visjonen er å tilby unike møblar med skandinavisk design til møteplassar for profilering og verdiskaping. Fora Form leverer i år 1700 sitteplassar til nye Pir nord på Oslo Lufthavn. www.foraform.no Tussa Tussa er eit leiande energi- og kommunikasjonskonsern med hovudkontor i Ørsta. 200 medarbeidarar jobbar i konsernet, med oppgåver innanfor kraftproduksjon, kraftomsetning, IKT og installasjon. Tussa eig og driv 21 vasskraftverk og 1 biobrenselanlegg som har ein samla produksjonskapasitet på 670 mill. kWh. Tussa er ein landsdekkande kraftleverandør og ein viktig samarbeidspartnar til industrien på Sunnmøre. www.tussa.no


Eg vil sterkt anbefale andre bedrifter å nytte Tussa som leverandør av 100 % fornybar energi. Det er kraft i kvar dråpe dei leverer, og eit rett val for framtida. frode sporsheim - salssjef fora form

foto Marius Beck Dahle

Salssjef i Fora Form, Frode Sporsheim i lag med Margrete Heltne Hovde, salssjef for energi og energirådgjevar Frank Vatne.


SMÅ VERFT GJER DET BEST Av: Ogne Øyehaug

Av dei seks minst lønsame verfta i fjor er alle dei fire store.

Norske skipsverft gjekk med nesten 1,6 milliardar kroner i minus i fjor.

Vard (konsernet) gjorde det dårlegare enn snittet.

Berre fem av verfta på NETT NO si oversikt betra lønsemda frå 2014 til 2015, og det samla resultatet før skatt gjekk frå pluss 293 millionar kroner i 2015 til minus 1.598 millionar kroner i 2015.

I alt enda ni av 19 verft med underskot i 2015, mot fem av 19 i 2014.

Resultatat for 2015 forsterkar biletet vi såg etter 2014; at dei mindre og mellomstore verfta gjer det best. Dei fire største skipsverfta eller verftskonserna er å finne nederst på tabellen, og hadde underskot alle som ein. - Desse tala illustrerer det som allereie er kjent. Det er tildels dramatiske tal for dei store lokomotiva. For dei små og mellomstore teiknar det seg eit mykje meir positivt bilete, seier Asle Strønen, administrerande direktør i sals- og marknadsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft. Han ventar at biletet for bransjen langt på veg blir det same i 2016 som i fjor. Gjennomsnittleg resultatmargin i fjor var minus 7,7 prosent. Det er tilfeldigsvis akkurat nivået Kleven-konsernet enda på, medan både Ulstein Verft (berre verftet) og

20

NETT NO

TAP HOS DEI STØRSTE

Den store skilnaden i 2015 samanlikna med 2014 er dei store underskota hos dei fire største, Vard, Kleven, Ulstein og Havyard. Alle fire var tungt retta mot bygging av offshorefarty, og tre av dei har offshorefarty liggande som kjøparane ikkje ville eller kunne ta over likevel. Det er først og fremst Vard og Kleven som har greidd å snu seg mot nye marknader, men dei første svara på om det også sikrar lønsemd i selskapa vil først kome etterkvart som 2016-tala kjem på bordet. Vard og Kleven har no omlag like stor ordrebok, og begge har greidd å auke den litt frå januar i år til utløpet av første halvår. HURTIGBÅTVERFT PÅ TOPP

På landsbasis er det Moen Marin Group som hadde den største lønsemda i fjor.

Frå Nordvestlandet plasserer hurtigbåtverftet Brødrene Aa, reparasjons- og vedlikehaldsverftet Vegsund Slip og brønnbåtspesialisten Aas Mek. Verksted seg høgt oppe på lista, sjølv om alle tre måtte tole ein liten nedgang i lønsemda etter svært gode resultat i 2014. OPPSVING ETTER TREG START

Etter ein treg start på 2016 lysna det utover våren. I løpet av våren og sommaren har Kleven (to ekspedisjonsutrusta hurtigruter) og Vard (seks ekspedisjonsutrusta cruiseskip) sørga for at den samla ordreinngang i år er på 11 milliardar kroner. Det er større enn på same tid i fjor, viser ei oversikt frå Norske Skipsverft pr. slutten av oktober. Korkje Kleven eller Vard har opplyst storleiken på kontraktane, men NETT NO har tidlegare spekulert i at skipa kostar rundt ein milliard kroner kvar. - Frå å vere eit dårleg år ut mars, har 2016 utvikla seg til å bli betydeleg betre, seier Strønen.


STORE I MINUS: Tendensen til at dei små verfta gjer det bra og dei store slit blei forsterka frå 2014 til 2015, viser rekneskapa til skipsverfta.

«Frå å vere eit dårleg år ut mars, har 2016 utvikla seg til å bli betydeleg betre»

CRUISE OG FISK

BEST HOS RESULTAT HOS DEI SMÅ VERFTA

I tillegg til cruise-skip er det fisk som dominerer kontraktane i år. Vard byggjer ein trålar for Havfisk, Havyard har fått kontrakt på ein brønnbåt - og ein liten arbeidsbåt til oppdrettsnæringa, Kleven-konsernet ein brønnbåt, ein trålar og eit stort oppdrettsfarty. Larsnes Mek. Verksted har inngått kontrakt på to snurparar, Westcon skal byggje ein snurpar, Simek skal byggje ein fabrikktrålar og ein kombinert line/ garnbåt.

Resultat før skatt i prosent av driftsinntekter K = konsern 2015

2014

Moen Marin Group (K)

7,8

4,3

Oma Baatbyggeri (K)

7,7

10,5

Brødrene Aa (K)

6,4

19,5

Vegsund Slip (K)

6,4

11,2

Aas Mek. Verksted

5,9

10,2

Fitjar Mek. Verksted

5,2

4,2

Vaagland Båtbyggeri (K)

4,2

-7,7

Ei ferje er også med, som Fiskerstrand Verft byggjer for Boreal.

Larsnes Mek. Verksted

3,6

5,7

Stadyard

1,9

5,2

Til saman er det snakk om ordrar på 19 farty for rundt 11,5 milliardar kroner ved utløpet av september 2016. Tidlegare kontraktar som framleis er under bygging gjer at ordreboka til verfta no er på 34 milliardar kroner, mot 31,8 milliardar for eitt år sidan. På same tid i fjor var ordreinngangen 24 skip med ein samla kontraktsverdi på 8,8 milliardar kroner.

Båtbygg

0

0,5

Simek (K)

-0,8

-13,9

Fiskerstrand Verft

-1,3

-0,5

Solstrand Verft

-3,9

1,8

Havyard Ship Technology

-5,9

0,3

Kleven Maritime Holding (K)

-7,7

1,5

Ulstein Verft

-10,2

-0,3

Vard Group (K)

-10,8

1,8

Fjellstrand

-15,7

-2,6

-100

-3,1

Hellesøy Verft

Kjelde: Brønnøysundregistra

NETT NO

21


VIL SKAPE EI GLOBAL FOLKERØRSLE Av: Jann Flatval

Den kan ikkje mangle tru på seg sjølv som kan sitje i ei lita sunnmørsbygd med visjon om å skape ein gigant som kan passere så vel Google som Facebook i storleik. Men snauare enn det er faktisk ikkje ambisjonane til leikongaren Børre Waagan (50) og dei to medgründarane hans i Oslo og Ås. Dei tre har teke mål av seg til å sende småskalaproduksjon og nisjemat til himmels og enda lenger. Deira visjon er at mykje av dagens industrielle matproduksjon skal flyttast tilbake til kjøkenbenken i dei tusen, eller rettare sagt millionar av heimar der mat blir laga.

TRE ENKLE TASTETRYKK

- Vi vil skape ei global folkerørsle, der alle som har eit kjøken kan vere med, bruke ressursane sine og tene pengar på det. Og vi har tru på at det skal vi skal greie, seier herøyværingen som har jobba mykje med matproduksjon i løpet av eit mangslunge arbeidsliv.

Enklare kan det ikkje bli når folk kan gå rundt med matbutikken i lomma og velje fritt frå ein endelaus meny.

Med seg på laget har han Tor Kristian Stevik (51) og Ali Vindenes Fetuoni (37). Fyrstnemnde jobbar til dagleg som amanuensis ved Norges Miljø og Biovitenskaplige Universitet (NMBU) på Ås og har samarbeidd med Waagan sidan tusenårsskiftet om mellom anna dyrking av blåskjel. Vindenes Fetouni jobbar i eit IT-selskap i Oslo og har datakompetansen til den revolusjonerande nettplattforma som etter eit års utviklingsarbeid nærmar seg stabelavløp med raske steg.

22

NETT NO

Middelet som skal revolusjonere matomsetninga er ei plattform på nett som gjer at du med tre enkle tastetrykk på mobiltelefonen kan kjøpe den maten du har lyst på og få den bringa på døra. Eller du kan hente den sjølv.

BASARMAT

Plattforma har fått namnet Bazeat, som på norsk blir noko slikt som ”basarmat”. Namnet i seg sjølv signaliserer at Waagan og medgründarane ser langt ut over Norge sine grenser med satsinga si. Både når det gjeld geografi og omfang er Bazeat eit grenselaust konsept, utvikla av tre gründerar som er overtydde om at det trengs eit alternativ til dagens einspora industrielle matvareproduksjon som etter mange si meining ikkje er levedyktig i eit framtidsperspektiv. MÅ ENDRAST RADIKALT

- Ein pakke kjøtdeig kan sjå fin og frisk ut der den ligg og fristar i kjøledisken i supermarkedet. Men alle som har opna ein slik pakke veit at lukta kan vere alt anna enn delikat. Du må ta ei lita livslygn for å over-

tyde deg sjølv om at dette er bra mat. Mellom anna slik kan Waagan sjølv gi døme på kvifor han meiner matproduksjonen må gjennomgå radikale endringar i framtida. Dagens industrialiserte storskalaproduksjon meiner han har nådd ei smertegrense, og behovet for eit alternativ om er sunnare, mindre ressursøydande og som fleire kan få vere med og dele godene av er klart som dagen. Det er i denne retninga Bazeat-grundarane vil hjelpe fram nisjeproduksjon av mat med den nyutvikla plattforma som er forenklande både for den som skal produsere og den som skal kjøpe maten. - I prinsippet skal alle som har ein kjøkenbenk kunne lage mat for salg, forklarar Waagan. Eit døme på ein situasjon der Bazeat kjem til sin rett, kan Waagan hente frå sitt eige tun: - Sjå føre deg at eg har vore i vedskogen ein heil laurdag. Svolten har bygd seg opp og det eg ønskjer meg over alt anna i verda er ein god porsjon heimelaga rømmegraut. >>>>


«Alle som har ein kjøkenbenk eller eit transportmiddel blir inviterte til å vere med»

TRE TASTETRYKK: - Med tre enkle tastetrykk på mobiltelefonen kan du kjøpe den maten du har lyst på og få den bringa på døra. Enklare kan det ikkje bli, seier Børre Waagan.

NETT NO

23


«Vi har etablert ein heiagjeng på Stortinget med Trine Skei Grande i spissen»

Med Bazeat i lomma blir det ei enkel sak å bestille grauten slik at den kan hentast eller bringast til avtalt tid same dag. Dette er den enklaste forklaringa på kva Bazeat står for og kva for mulegheiter som opnar seg med ein slik logistikk som dette systemet baserer seg på. - Vi testar konseptet i mange ulike samanhengar i desse dagar, og får svært god respons. Folk seier at dette er noko nytt og bra som dei gjerne vil bruke når det kjem på nettet. Waagan fortel at dei med Bazeat innfører begrepa hentemat, budmat og sendemat, der kjøparen kan velje mellom å hente maten sjølv, få den bringa på døra eller tilsendt med posten. Han seier dei i tillegg til heimeproduksjonen også ønskjer å trekke inn private transportørar til å stå for bringing av maten. Akkurat den delen av Bazeat meiner han tilfører konseptet ein ekstra dimensjon i forhold til å drage med enda fleire som får vere med og tene pengar på satsinga. KAN BLI VERDAS STØRSTE

Kor stort det kan bli, er det berre framtida som vil vise, men potensialet meiner Waagan er grenselaust. Visjonen er klar: - Vi skal etablere verdas største matbutikk og transportselskap. FRAMTIDAS NÆRING

Økonomiprofessor Torgeir Reve er mellom dei som har snakka mykje om delingsøkonomiprinsippet, og at det er denne typen selskap som har vekstpotensiale og som skal vere drivarane i den framtidige økonomien. DNB-sjef Rune Bjerke har også ved fleire høve løfta fram slike satsingar som særs viktige aktørar i framtidas økonomi. 24

NETT NO

DEN VIKTIGE BRIKKEN

HEIAGJENG PÅ STORTINGET

Men av dei mange som har prøvd seg på produksjon av nisjemat, er det berre eit fåtal som har lukkast med å skape seg eit levebrød gjennom sal av eigen produksjon. Mange av desse produsentane er samla i Hanen, som er interesseorganisasjonen for norske småskalaprodusentar av mat. Dette er bedrifter som allereie har fått nødvendig godkjenning av Mattilsynet.

- Vi har etablert ein heiagjeng på Stortinget med Trine Skei Grande i spissen, slår Waagan fast. Han ser klart at i enkelte tilfelle må regelverket endrast og tilpassast denne typen bedrifter og då kan det vere ein fordel å ha ein god dialog med den politiske makta. DRIVAREN ER Å TENE PENGAR

Dei fleste småprodusentane slit med å få varene sine ut i marknaden, og det er denne viktige siste brikken som skal kome på plass med etableringa av Bazeat. - Vi skal bruke både nye produsentar og dei som allereie er etablerte, og vi skal drage stadig fleire med oss. - Alle som har ein kjøkenbenk eller eit transportmiddel blir inviterte til å vere med. Vi skal hjelpe til med å finne ein plass i marknaden til dei som hamnar utanfor omsetningsledda, seier Waagan. Eit samarbeid med Hanen er allereie etablert, og Waagan fortel at dei også er i god dialog med andre organisasjonar og myndigheiter i forhold til å plassere Bazeat innafor dei lover og reglar som gjeld for produksjon og omsetning av mat. Dette gjeld ikkje minst Mattilsynet, som vil spele ei nøkkelrolle for at Bazeat skal kunne bli den suksessen som gründerane tek sikte på. - Dette har vi kontroll på, seier Waagan med eit smil om munnen. Waagan seier at den som skal produsere og selje mat innafor Bazeat-plattforma sjølvsagt må følgje ein standard som blir sett av Mattilsynet. Til sjuande og sist blir det aktørane sitt eige ansvar å påsjå at reglane blir følgde. Det gjeld ikkje berre på det hygieniske planet, men også der skatt og moms kjem inn i bildet.

Behovet for ei kursendring i matproduksjonen er ikkje det einaste som har drive Bazeat-tanken fram mot realisering. At folk skal kunne bruke sine eigne ressursar og kunnskapar, og gjere pengar på det, er ein viktig del av målsetjinga. - Drivkrafta vår er å tene pengar. Det er vi klare på, seier Waagan, som meiner alle teikn tilseier at tida no er den rette til å trykke på knappen og sette i gang. BRUKAR STORE ORD

Waagan seier han er klar over at Bazeat-gründerane brukar ganske store ord og at det er store forpliktelsar dei tek på seg. - Men det må vi også gjere om vi skal få dette til, og for at dette skal bli den suksessen vi er sikre på at det kjem til å bli, seier han. STARTAR MED JULEKAKER

Nokre veker med knallhardt arbeid står igjen før den nye plattforma er klar til lansering. Målsettinga er å starte opp i løpet av november. Då er heile Norge i gang med å lage julekaker, og Waagan vil at folk som likar å bake kan få omsett noko av produksjonen sin på Bazeat allereie til denne jula.


ALUSAFE 1500 LDV LIGHT DIVING VESSEL

IMPROVING SAFETY AT SEA. MARITIME PARTNER has met and exceeded clients’ demands for more than 20 years. Recognised for quality and reliability, favoured by authorities and operators worldwide. Our workboats offer a safe, versatile and dependable working platform at sea. www.maritime-partner.com

MARITIME PARTNER

ALUSAFE 1500 MPV MULTI PURPOSE VESSEL

NAVY BOATS OFFSHORE BOATS PATROL BOATS WORK BOATS MERCHANT BOATS SAR BOATS


FISKERIFINANSIERT: Isac Stevik og medelvane på ungdomskulen på Stad får symjeopplæring med surfekurs på kjøpet, finansiert av næringslivet med Ervik Havfiske på kjøpet.

SURFAR PÅ EI PERFEKT BØLGE Av: Ogne Øyehaug

Når elevane på Stadlandet skal lære å symje, gjer dei det i havet. Sponsa av fiskeripengar.

- Vel anvendte pengar, seier fiskebåtreiar Stig Ervik i Ervik Havfiske. Den svenske surfeentusiasten Calle Magnusson kom til Stadlandet og Hoddevika i 2011 for å skrive bok om ekstremsport, og enda opp med å bli. Det er han som står bak det spesielle symjeundervisningopplegget, det elevane får prøve seg både som surfarar og symjarar. Men opplegget må finansierast, og der kjem ei rekkje lokale bedrifter, med Ervik Havfiske som største bidragsytar inn i biletet. Elevane kunne nyte sol frå skyfri oktober-himmel på den siste samlinga for sesongen. Flotte bølger rullar inn frå ein storm ved Grønland eit par dagar før og reiser seg skumkvite før dei bryt saman innover Hoddevik-stranda på Stadlandet.

26

NETT NO

STORE RINGVERKNADAR

Det er gode tider i fiskeri, og få stader er det så lett å sjå ringverknadene som i det vesle Stad-samfunnet. Tremenningane Stig og Kjell Magne Ervik har bygd Ervik Havfiske opp til å bli eitt av Noregs største linebåtreiarlag. - Vi vi få vårt beste halvår nokon gong, sa Stig Ervik til NETT NO tidlegare i haust. Det er gode tider, og investeringsvilje. SATSAR 700 MILLIONAR

Tre farty er under bygging, og dei har kjøpt ut sin tidlegare kompanjong, Domstein-konsernet. Til saman er det snakk om ei investering på rundt 700 millionar kroner.


EIGARANE: Tremenningane Kjell Magne (t.v.) og Stig Ervik. Foto: Ervik Havfiske

Når alt er på plass og nybygga levert, vil flåten i Ervik Havfiske Holding-konsernet bestå av fire linebåtar som fiskar djupvassarten patagonsk tannfisk i Sørishavet, og sju linebåtar som fiskar i Noreg. Skatteinntekter, busetjing, kompetanse og omdøme. Slik oppsummerer Selje-ordførar Stein-Robert Osdal i Selje betydninga av å ha Ervik Havfiske i kommunen. Dei tilsette og selskapet bidrar ikkje berre til å fylle kommunekassa, dei er også bidragsytarar i samfunnslivet utanom arbeidstida. SAMFUNNSANSVAR

Med rundt 350 tilsette og rundt 30 i administrasjonen er selskapet i særklasse største private arbeidsgivar i Selje. Ikkje alle tilsette bur i kommunen, men meir enn nok til å bety mykje i ein kommune med under 3000 innbyggjarar. STØRSTE ARBEIDSGIVAR: Med 350 tilsette i administrasjonen og på båtane er Ervik Havfiske største private arbeidsgivar i Selje kommune. Her er hovudkontor og lager.

>>>>

NETT NO

27


LIV I BUTIKKEN: Takka vere at butikken også forsyner Ervik Havfiske-flåten med proviant, har innbyggjarane og surfeturistane lengst vest på Stadlandet butikk i nærleiken. Anne Liv Ervik og søstra Tone Ervik Årheim eig og driv butikken, medan Ervik Havfiske er største aksjonær.

Under Ervik Holding-paraplyen finn vi både daglegvarebutikk (Vestkapp Handel), leverandør av agn, bunkers, verktøy og reservedeler til fiskeflåten (Nordic Marine), mekanisk verkstad (Westmek) og reknskapsbyrå (Vest økonomisenter og Rådgivning Nord).

No er det opptur for alle. Gunstig valutakursutvikling (sjølv om pilane har peikar feil veg i år) og fallande bunkersprisar har gitt betre prisar og lågare kostnader. SPARER HALV MILLIARD

- Vi har eit samfunnsansvar. Eg veit ikkje om eg hadde hatt samvittigheit til å sitje med masse pengar på bok og sett at det ikkje skjedde noko her ute, seier Stig Ervik.

Før oljeprisfallet starta i 2014, låg bunkersprisen rundt 4,80 kr literen (eks. avgifter). I februar 2015 var den på 3,70 kr literen, i følgje drivstoffleverandøren Bunker Oil.

FISKARANE TEK STØRSTE GEVI NSTEN

På Stadlandet er oppturen i fiskeri ekstra synleg, men den er over alt, sjølv om det er i flåteleddet gevinsten er størst. - Vi ser ei veldig positiv utvikling i lønsemda i alle fartygrupper, seier sjømatanalytikar Finn-Arne Egeness i Nordea. I mange år var god lønsemd og nybygg noko som var reservert ringnotflåten, havgåande farty som fiskar sild og makrell.

28

NETT NO

Ingeniør-konsulentselskapet Cowi, som mellom anna har arbeidd med analyser av drivstoff-forbruket i fiskeflåten anslår at flåten brukar rundt 400 millionar liter drivstoff i året. Prisfallet frå juni 2014 til februar 2015 utgjorde dermed rundt 500 millionar kroner spart i året for fiskeflåten. Tidleg i år var bunkersen prisa heilt ned mot 2 kr literen i fleire månader, medan den no er oppe på 3,70 kr literen.

«Vi har eit samfunnsansvar. Eg veit ikkje om eg hadde hatt samvittigheit til å sitje med masse pengar på bok og sett at det ikkje skjedde noko her ute»


Dei lave prisane i starten av året gjer truleg at dei samla drivstoffkostnadene for fiskeflåten til å vere lågare i år enn i fjor. VALUTAGEVINST PÅ OLJEPRISFALLET

På inntektssida reflekterer verdien av sjømateksporten at fisken er blitt betre betalt. Det er først og fremst høgare prisar og ikkje større volum som ligg bak at verdien av villfisk-eksporten (ikkje oppdrett) har auka med over 10 prosent til 18,3 milliardar kroner hittil i år. 2016 blir det fjerde året på rad med vekst i verdien på villfisk-eksporten, og samanlikna med 2013 er det snakk om ein auke på over 40 prosent. Den verdiauken er delvis ein konsekvens av oljeprisfallet, fordi oljeprisfallet gjorde at krona svekka seg, til gunst for norske fiskarar og alle andre eksportbedrifter. STOR FLÅTE: Frøyanes er førebels yngste båt i Ervik Havfiske-flåten, men tre nybygg er på veg. Med nybygga på plass vil flåten bestå av fire linebåtar som fiskar djupvassarten patagonsk tannfisk i Sørishavet, og sju linebåtar som fiskar i Noreg.

DU SOM VIL: HER ER DET LETTARE Å FÅ DET TIL! Vanylven byr på mange fordelar:

6,4%

Ta kontakt om med oss og få vite meir om mulegheitene. Skann QR-koden å få opp sidene på mobilen din. Gå inn på www.vanylven.no

NETT NO

29


DET ÅRET MYKJE VART SNUDD PÅ HOVUDET Av: Kjetil Haanes

Offshorenedturen snudde det meste på hovudet i fjor. Vinnarar vart taparar, og ytredominansen vart brått viska ut.

NEDTUR: Ulstein-baserte World Wide Supply var første offshoreselskapet som gjekk på ein smell. Her speglar eitt av skipa seg i Diamanten, der Havila Shipping held til, eit anna selskap som slit. Men her har også Åge Remøy og In Nor Vest flytta inn, det siste offshoreseselskapet som er oppstarta.

Dette viser NETT NO sine næringslivsstatistikkar for 2015, der vi har sett på ei rekkje forhold som viser aktiviteten i næringslivet i dei 23 kommunane på Nordvestlandet. I 2014 trona Ålesund, Herøy og Ulstein på topp på mange av statistikkane. I år ligg desse tre næringstunge kommunane på botnen når det gjeld gjennomsnittsresultatet i bedriftene før skatt. STORE ULSTEIN-TAP

Aller verst er det i Ulstein der kvar bedrift i snitt tapte over 27 millionar kroner i fjor, men det er ikkje stort betre i Herøy der snitt-tapet var 17 millionar kroner. Situasjonen hadde vore endå verre om det 30

NETT NO

ikkje samstundes var gode tider i fiskeri og oppdrett, spesielt for Herøy sin del.

nedskrivingar. Den negative utviklinga for offshoreselskapa har halde fram i år.

Det er verfts- og offshoreindustrien med tilhøyrande underleverandørar som dreg snittet kraftig ned. Kleven Verft tapte i fjor 230 millionar kroner, Ulstein Verft tapte 113 millionar, medan Island Drilling Company hadde eit resultat før skatt på formidable 2,7 milliardar kroner. I minus.

SYKKYLVEN OG STRANDA

I Herøy hadde eit selskap som Havila Shipping eit negativt resultat før skatt på 774 millionar kroner, medan Bourbon Ship ikkje var mykje betre med minus 471 millionar. I Ålesund gjekk Farstad-selskapa på solide smellar i fjor, mykje på grunn av

Ein må til indre deler av Nordvestlandet for å finne dei bedriftene som leverte best resultat i fjor. Aller best er nabokommunane Sykkylven og Stranda. Også Ørsta skårar høgt, det same med Haram. I Sykkylven dreg J. E. Ekornes og Ekornes ASA godt opp snittet, men selskap som IMG Group og Møre Trafo bidreg også sterkt. I Stranda driv selskap som Norsk Sjømat, Platina Seafood og K. Nordang godt.


I driftsinntekter per innbyggjar er det derimot framleis kysten som dominerer, med Vågsøy på topp føre Herøy, Ulstein og Ålesund. I Vågsøy er det spesielt Coast Seafood som dreg opp snittet ettersom selskapet i fjor passerte tre milliardar kroner i inntekter, men Domstein Sjømat og Måløy havneservice hadde også solid inntening. ÅLESUND DOMINERER

I samla driftsinntekter er Ålesund-bedriftene desidert på topp med samla over 68 milliardar kroner, noko som viser kor aktiv næringslivsby Ålesund er, også i nasjonal målestokk. I Ålesund finn ein også dei tre største bedriftene i nordvest. Aller størst er RollsRoyce Marine med 7,7 milliardar kroner i omsetning, føre Vard Group med 7,5 milliardar og Bunker Oil med 3,5 milliardar. Mellom dei 100 største bedriftene, har heile 40 adresse Ålesund.

Bedriftene i Herøy, Ulstein og Vågsøy passerte samla over 10 milliardar kroner, men for Ulstein vart fjoråret uansett ein stor nedtur. Frå 2014 til 2015 gjekk dei samla inntektene i næringslivet i kommunen ned frå 21,4 til 12,5 milliardar korner. SMÅKOMMUNAR

På andre enden av skalaen finn ein Stordal, Norddal og Hornindal, siste med berre 120 millionar kroner i samla omsetning frå næringslivet. Herøy, Vågsøy, Ulstein og Ålesund har framleis flest bedrifter i forhold til folketalet. Her har antalet auka siste året, trass i at mange av dei større bedriftene slit. Færrast er det derimot i Hornindal. Ser ein på driftsresultat i forhold til driftsinntekt, er det derimot Selje og Hornindal som er på topp. I Selje hadde blant anna Stadt Havfiske eit driftsresultat på solide 29 millionar av ei omsetning på 52 millionar, medan eit selskap som Øyen Kuldetekniklk gjer det bra i Hornindal.

MANGE NYETABLERINGAR

Olje- og offshorenedturen har ikkje berre negative utslag. Statistikkane viser at det er mange nyetableringar hittil i 2016. Berre i Ålesund er det starta 264 nye selskap i år. Flest nyetableringar i forhold til folketalet er det i småkommunane Stordal og Norddal, men også i kommunar som Ulstein og Herøy er det starta mange nye bedrifter i løpet av året. Nyetableringane kjem godt med, for det er nettopp i dei store offshorekommunane at talet på tilsette har gått mest ned frå 2014 til 2015. Vard Group har redusert med heile 250 tilsette, medan nabo-selskapa Havila Shipping og Bourbon Offshore Norway har redusert arbeidsstokken med 236 og 217 tilsette.

NETT NO

31


DETTE ER TALA 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23

DRIFTSINNTEKT PER INNBYGGJAR Tal i tusen kr

RESULTATGRAD Driftsresultat i prosent av driftsinntekter

TOTALE DRIFTSINNTEKTER Tal i mill kr

Vågsøy Herøy (M.R.) Ulstein Ålesund Sande (M.R.) Stranda Stryn Sula Sykkylven Ørsta Vanylven Haram Gloppen Selje Hareid Giske Stordal Ørskog Eid Volda Skodje Norddal Hornindal

Selje Hornindal Haram Ørsta Volda Ørskog Sykkylven Giske Gloppen Sande (M.R.) Stranda Skodje Sula Eid Norddal Stryn Hareid Stordal Vågsøy Ålesund Herøy (M.R.) Vanylven Ulstein

Ålesund Herøy (M.R.) Ulstein Vågsøy Sula Ørsta Stryn Haram Sykkylven Stranda Giske Gloppen Sande (M.R.) Hareid Volda Vanylven Eid Selje Skodje Ørskog Stordal Norddal Hornindal

14,9 12,8 10,2 10,1 10,0 8,6 8,6 8,0 7,5 6,7 6,5 5,6 4,9 4,6 4,3 4,1 3,7 3,1 3,1 2,8 2,2 -1,3 -19,8

% % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % %

68904 13748 12526 10721 6822 6429 5533 5137 4676 3801 3115 3014 2219 2009 2001 1958 1581 1223 1007 728 368 279 120

NYETABLERINGAR 2016 Per 1000 innbyggjarar – antal i parantes

BEDRIFTER I HØVE TIL FOLKETAL Per 100 innbyggjarar – antal i parantes

RESULTAT FØR SKATT Gjennomsnitt per bedrift i tusen kr

Stordal Norddal Ulstein Ålesund Herøy Selje Stryn Hornindal Stranda Hareid Gloppen Sula Skodje Vanylven Giske Ørsta Eid Volda Vågsøy Haram Sykkylven Ørskog Sande

Herøy (M.R.) Vågsøy Ålesund Ulstein Stranda Selje Ørskog Sande (M.R.) Stryn Gloppen Ørsta Eid Skodje Stordal Sykkylven Sula Haram Hareid Norddal Giske Volda Vanylven Hornindal

Sykkylven Stranda Haram Ørsta Sula Gloppen Giske Stryn Vågsøy Selje Sande (M.R.) Hornindal Volda Hareid Ørskog Eid Skodje Stordal Norddal Vanylven Ålesund Herøy (M.R.) Ulstein

Kjelde: Bisnode/SSB 32

1773 1532 1486 1474 867 827 772 762 609 602 601 558 521 441 387 385 361 315 263 221 218 169 100

NETT NO

7,8 6,6 6,0 5,6 5,6 5,4 5,0 5,0 5,0 4,6 4,4 4,3 4,3 4,2 4,2 3,7 3,6 3,2 3,1 3,1 3,1 2,1 1,9

(8) (11) (51) (264) (51) (15) (36) (6) (23) (24) (26) (39) (20) (14) (34) (40) (22) (29) (19) (29) (24) (5) (5)

2,08 1,84 1,58 1,58 1,50 1,48 1,47 1,45 1,42 1,37 1,33 1,15 1,13 1,08 1,04 0,99 0,96 0,87 0,85 0,83 0,81 0,80 0,58

(187) (111) (738) (133) (69) (41) (34) (37) (102) (79) (142) (69) (52) (11) (80) (89) (88) (45) (14) (67) (73) (26) (7)

6289 5733 5457 4525 3945 2962 2877 2683 2556 2029 2008 2002 1795 1585 1366 1045 886 743 543 37 -2825 -17349 -27845


World leading Offshore companyFounded on a boy´s dream

HAVILA SHIPPING ASA www.havilashipping.no

NETT NO

33


DEI 10 0 STØRSTE BEDRIFT

KOMMUNE

OMSETJING

RESULTAT FØR SKATT

1

Rolls-Royce Marine AS (2)

Ålesund

7741154

-956420

2

Vard Group AS (1)

Ålesund

7574628

-1090180

3

Bunker Oil AS (3)

Ålesund

3529645

43796

4

Coast Seafood AS (5)

Vågsøy

3072690

57556

5

Kleven Verft AS (4)

Ulstein

3029964

-230980

6

H I Giørtz Sønner AS (7)

Sula

2647884

96414

7

Farstad Supply AS (6)

Ålesund

2365783

-686539

8

Nordfjord Kjøtt AS (8)

Stryn

2195338

97416

9

Brødrene Sperre AS (13)

Ålesund

1430989

14601

10

Island Drilling Company ASA (-)

Ulstein

1378630

-2762154

11

J E Ekornes AS (12)

Sykkylven

1360209

77494

12

Vard Electro AS (11)

Haram

1242635

134420

13

Sparebanken Møre(16)

Ålesund

1226000

637000

14

Ulstein Design & Solutions AS (25)

Ulstein

1198921

26572

15

Havila Ships AS (14)

Herøy (M.R.)

1161610

-774042

16

Brødr. Sunde A/S (18)

Ålesund

1152328

122350

17

Nils Sperre AS (20)

Ålesund

1142338

9717

18

Stokke AS (19)

Ålesund

1130085

155478

19

Ulstein Verft AS (10)

Ulstein

1108046

-113198

20

Rem Ship AS (21)

Herøy (M.R.)

1044471

110228

21

Hofseth AS (22)

Vanylven

975088

12069

22

Norsk Sjømat AS (26)

Stranda

882101

33993

23

Ocean Supreme AS (31)

Ålesund

823312

21956

24

West-Norway AS (23)

Ålesund

821343

-29108

25

Myklebust Verft AS (9)

Sande (M.R.)

713850

-27582

26

Bourbon Ships AS(24)

Herøy (M.R.)

704162

-471912

27

Jangaard Export AS (30)

Ålesund

685562

24271

28

Sfe Produksjon AS (15)

Gloppen

683602

52061

29

Domstein Sjømat AS (33)

Vågsøy

682284

-11578

30

Seafood Farmers Of Norway AS (34)

Giske

677631

1273

31

Vik Ørsta AS (35)

Ørsta

668440

82471

32

Roger Hofseth AS (92)

Vanylven

662127

14951

33

Platina Seafood AS (41)

Stranda

656499

37181

34

Normarine AS (29)

Ålesund

634871

-854

35

AS Møre Codfish Comp (-)

Ålesund

626590

201

36

Coldwater Prawns Of Norway AS (51)

Ålesund

620866

1384

37

AS Aalesundfisk (28)

Ålesund

608384

1748

38

Island Offshore Management AS (36)

Ulstein

583714

-46317

39

Mørenett AS (40)

Ørsta

564509

52107

40

Thermo-Transit Norge AS (45)

Ålesund

563914

15755

41

Vartdal Plastindustri AS(44)

Ørsta

559949

24430

42

Måløy Havneservice AS

Vågsøy

556652

5669

43

Havila Shipping ASA (43)

Herøy (M.R.)

541497

-28911

44

K A Aurstad AS (37)

Ørsta

537218

8565

45

Tafjord Kraftproduksjon AS (32)

Ålesund

527996

73865

46

Olympic Holding Chartering AS (54)

Herøy (M.R.)

525022

16190

47

Fiskerstrand Verft AS (-)

Sula

524564

-7070

48

Olympic Crewing AS (48)

Herøy (M.R.)

519071

7263

49

Bertel O Steen Møre og Romsdal AS (49)

Ålesund

513507

8028

50

Fjordlaks AS (42)

Ålesund

500184

-53449

Tal i tusen kr

34

NETT NO


BEDRIFT

KOMMUNE

OMSETJING

RESULTAT FØR SKATT

51

Tafjord Marked AS (47)

Ålesund

453905

13623

52

Møller Bil Ålesund AS (65)

Ålesund

430633

13367

53

Brages Bilforretning AS (53)

Ålesund

429196

6469

54

Sanco Holding AS (52)

Sande (M.R.)

414967

58536

55

Norwegian Seafood Company AS (62)

Ålesund

411623

10024

56

Island Offshore Viii Ks (46)

Ulstein

410399

60975

57

Selected Seafood AS (73)

Vågsøy

403549

5282

58

Sølvtrans Rederi AS (70)

Ålesund

401723

138088

59

Ekornes ASA (87)

Sykkylven

400628

228465

60

Hareid Elektriske Teknikk AS (50)

Hareid

397423

-13577

61

Jets Vacuum AS (56)

Hareid

396876

19481

62

Island Offshore X Ks (60)

Ulstein

394574

-340060

63

Olympic Nor AS (61)

Herøy (M.R.)

391338

231793

64

Vedde AS (-)

Sula

380377

57747

65

Premier Seafood AS (-)

Ålesund

371126

4700

66

Ødegaard Engros AS (66)

Ålesund

364839

17531

67

Cod-Export AS (55)

Ålesund

359795

-11927

68

Nor Seafoods AS (72)

Ålesund

342598

4673

69

Vard Accommodation AS (59)

Haram

322997

-1646

70

Img Group AS (-)

Sykkylven

322287

44238

71

Møre Trafo AS (89)

Sykkylven

321699

26819

72

Optimar AS (-)

Giske

321659

-17778

73

Villa Seafood AS

Ålesund

318549

950

74

Havila Chartering AS (-)

Herøy (M.R.)

309463

16286

75

Ulstein Power & Control AS (57)

Ulstein

309097

-5503

76

Farstad Marine AS (-)

Ålesund

307896

-711816

77

Island Offshore Crewing AS (81)

Ulstein

302439

-664

78

Sperre Industri AS (79)

Ålesund

295397

49835

79

Global Egersund AS (97)

Ålesund

293913

-4294

80

Gustav Stokke AS (-)

Ålesund

283559

13345

81

Fjordlaks Aqua AS (63)

Ålesund

279336

-35449

82

Fosnavaag Pelagic AS (-)

Herøy (M.R.)

277456

-5665

83

Mørenot Fishery AS (-)

Haram

274730

17875

84

Møre Boligkreditt AS (76)

Ålesund

274000

241000

85

Olav E Fiskerstrand AS (82)

Sula

273504

9170

86

K. Nordang AS (58)

Stranda

269326

15307

87

Olympic Operation Ii AS (-)

Herøy (M.R.)

268110

8842

88

Tufjordbruket AS (80)

Ålesund

266167

-8851

89

Selstad AS (-)

Vågsøy

262552

9080

90

Scana Volda AS (74)

Volda

259352

5149

91

Nlm-Barnehagene AS(94)

Ålesund

256318

5607

92

Havyard Mmc AS (-)

Herøy (M.R.)

254581

-2833

93

Poly Har AS (-)

Ørsta

252873

32013

94

Island Offshore Iii Ks (68)

Ulstein

251540

-20946

95

Maritime Partner AS (71)

Ålesund

248986

-1712

96

Polar Seafrozen AS (-)

Herøy (M.R.)

248777

4773

97

Farstad Construction AS (-)

Ålesund

247689

-110006

98

Frydenbø Bilsenter Sogn og Fjordane AS (-)

Gloppen

246769

2694

99

Tussa Energi AS (88)

Ørsta

239540

33907

100

Farstad Offshore AS (-)

Ålesund

233879

-61821

Bedriftene er rangert etter driftsinntekter i 2015. Vi har teke utgangspunkt i einskild-selskap, ikkje konsern. Selskap i til dømes Ulsteinkonsernet (t.d Ulstein Verft), Ekornes ASA og offshore-reiarlaga dukkar demed opp fleire stadar på lista, medan eit selskap som Hexagon Composites med 1,4 milliardar kroner i driftsinntekter ikkje er med. Selskap som ikkje hadde registrert innlevert reknskap pr. 18. oktober er ikkje med. (I parantes står plasseringa på lista i fjor.) NETT NO

35


VENTELISTA

Driftsinntekt i tusen kr

Nordic Wildfish AS 233133 Ramoen AS 233002 Nogva Motorfabrikk AS 231618 Havyard Group ASA 230471 Coldwater Prawns Production AS 226886 Larsnes Mek Verksted AS 225560 Tingstad AS 225231 Vestlandske Auto AS 222927 Sevrin Tranvåg AS 221086 Ekornes Skandinavia AS 220947 Scan Mar AS 220710 World Wide Supply Shipping AS 217915 Brødrene Aa AS 216976 Ålesund Bil AS 216606 Furuno Norge AS 215112 West Oil Tools Well Services AS 212036 Sfe Kraft AS 209548 Bama Ålesund AS 208566 Toyota Nordfjord og Førde AS 203463 Havila Subcon AS 202219 Sparebank 1 Søre Sunnmøre 200959 Pretre AS 196776 Marin Teknikk AS 194142 Partrederiet Int. Offshore Services ANS 193545 R S Crewing AS 193018 Seaonics AS 192929 Norgesvinduet Bjørlo AS 186391 Consto Nordvest AS 184916 Farstad Shipping ASA 184182 Skarbøvika Tankanlegg AS 183785 Geo Caspian Operation AS 182978 Aalesund Seafood AS 181838 Tussa-24 AS 179513 Moods Wholesale AS 178516 Grytestranda Fiskeindustri AS 176324 Island Ventures 4 AS 174286 Phl Seagold AS 174013 Hagen AS 173102 Devold Of Norway AS 172177 Sparebank 1 Gruppen Finans AS 170418 H P Holmeset AS 169278 Drevik International AS 167758 Kongsberg Evotec AS 166168 Hareid Elektriske Handel AS 165420 Remøy Havfiske AS 164362 Berg Lipidtech AS 163795 Olympic Havfiske AS 163548 Volstad Seismic AS 163386 Slettvoll Møbler AS 163181 Stokke Amerika AS 162353 Kjelde: Bisnode

36

NETT NO

Størst auke i driftsinntekter 2014-2015 Tal i tusen kr Roger Hofseth AS 411602 Ulstein Design & Solutions AS 350404 Olympic Operation Ii AS 268110 Img Group AS 265968 Farstad Marine AS 264211 Coast Seafood AS 245177 Havyard Mmc AS 241895 West Oil Tools Well Services AS 212036 Coldwater Prawns Of Norway AS 181427 Farstad Construction AS 165241 Ocean Supreme AS 161883 Premier Seafood AS 152781 Ulsteinvik Utvikling AS 149434 Vedde AS 146608 Medi 3 AS 134957 Ekornes ASA 129761 Marine Ingredients AS 129415 Grand Canyon Operation AS 123857 Olympic Holding Chartering AS 120157 Ramoen AS 119556 Kjelde: Bisnode

Størst nedgang i tilsette 2014-2015 Vard Group AS -250 Havila Shipping ASA -236 Bourbon Offshore Norway AS -217 Rem Offshore ASA -159 Island Offshore Management AS -156 Ulstein Verft AS -148 Moods Retail AS -145 Alterra Norway AS -118 Kleven Maritime Contracting AS -59 Opus Temp AS -57 Nordfjord Bygg AS -52 Adima Industry AS -52 Olympic Crewing AS -50 Fjordane Marketing AS -44 Fosnavaag Wellboat AS -40 Havyard Design & Solutions AS -38 Vard Electro AS -37 Farstad Shipping Aalesund AS -34 Hamat AS -33 Kvenna Emt AS -32 Kjelde: Bisnode


Kystens ledende advokater

Steenstrup Stordrange er et av Norges største og ledende advokatfirmaer. Med tilstedeværelse i hele seks byer kan vi tilby lokal juridisk bistand samtidig som du kan trekke veksler på spisskompetanse og kapasitet i hele vårt landsdekkende team av advokater. Dette setter oss i stand til å kombinere lokal kunnskap, bransjekunnskap og juridisk fagkunnskap på en måte få andre advokatfirmaer kan. Vår ambisjon er å være din viktigste rådgiver. Vi legger stolthet i å kjenne din bransje og ditt lokale marked slik at vi finner løsninger som skaper verdier for din virksomhet.

OSLO | TØNSBERG | BERGEN | ÅLESUND | TRONDHEIM | TROMSØ

NETT NO

37


DRAUMEPLASSEN FOR EIN SJØMATKOKK Av: Jann Flatval

Ein attraksjon knytt til kortreist sjømat, storslagen natur og rik handelsstadshistorie. På denne visjonen blei Skotholmen As skipa. Det var for sju år sidan, og no i sommar kunne det endeleg dukast for dei første gjestene ved Sunnmøre sin nyaste og mest særeigne sjømat-restaurant. Mottakinga har overgått alt som var av forventingar.

Verutsett og utan vegtilkomst ligg Skotholmen ytst på sunnmørskysten med storhavet rett utanfor. Her skulle ein tru det kan by på mange slags utfordringar å drive restaurant, men beliggenheit og skiftande verforhold skaper enda fleire mulegheiter enn det legg hindringar for Magnus Bergseth og teamet hans i restaurantselskapet Kami Skotholmen. PÅ LAG MED NATUREN

Sydvesten er aukande når teamet dreg ut for å gjere klart for ein tre-rettar på sein ettermiddagstid. Denne dagen er det eit lag på førti som skal krune opphaldet sitt på Thon Hotel Fosnavåg med middag i eksotiske omgivnader på den omflødde holmen ei sjømil rett ut og vest for Fosnavåg. Slik sett er det ein typisk arbeidsdag for

38

NETT NO

det unge restaurantteamet, men i starten på ein elles strålande godvêrshaust truar vêrgudane med å lage litt krøll på opplegget denne dagen. Klokka har passert to, og om tre timar skal skyssbåten klappe til ved flytebrygga rett nedfor den natursteinslødde kaia rett framfor restauranten. Sjølv om det kan blåse friskt både innanfor og ute i havet, så ligg flytebrygga godt i le der ho er plassert med tanke på at det skal vere trygt å kome i land på Skotholmen. Etter meldingane kan vinden ta seg enda meir opp utpå ettermiddagen. Det kan bli opp til storm i kasta, og for å vere på den heilt sikre sida finn restaurantsjefen det rett å førebu gjestene på alternativ transport. Han ser at under slike forhold kan det bli

problematisk for skyssbåten som verken før eller seinare har vore nøydd til å melde pass på grunn av vêret. Tilbakemeldinga på det nye skyssopplegget er positiv, og dermed gir kokken beskjed om at klargjeringa av dagens nykomponerte meny kan settast igang. Sjølv må han ein svipptur for å hente råvarene til dagens hovudrett som skal kome ferjefrakta frå Sandefisk på Sandshamn. Tilbake frå Larsnes med fisken møter han første lasten med gjester som kjem susande med gjennom sjøsprøyten i tretti knops fart utover frå Fosnavåg. For dei blir RIB-turen ei ekstra ramsalt oppleving før dei kan stige i land til aperitifen som er gjort klar i restauranten.


HÅBRAND: Hai er ikkje av dei mest brukte råvarene på Skotholmen, men Magnus Bergseth tek godt vare på sjansen når han ein sjeldan gong får høve til å legge håbrand inn i dagens komposisjon.

- No har eg ein time på meg til filetering, smiler Magnus idet han lempar på land fire kasser med fersk og fin lysing. Ein fisk full av smak, og som dermed eignar seg godt på ein litt tung og grå haustdag ute i havgapet. ALT ETTER VERFORHOLDA

Magnus fortel at på ein godvêrsdag vil det vere naturleg å servere noko lettare, men

«Første sesongen har vore utruleg bra»

i dag er det vêr for krema fiskesuppe til forrett og ein mørk og god brownis som avslutting på eit smaksrikt måltid i dei røffe restaurantfasilitetane på Skotholmen. På Kami Skotholmen er det ikkje berre tilgangen på råvarer som bestemmer kva som skal serverast, men vêrforholda er også med på å skape variasjonar i menyen frå dag til dag. - Det går mykje på psykologi og improvisasjon, fortel Magnus, som legg vekt på at beliggenheita til restauranten skal synleggjerast gjennom menyen. Ein sommarkveld på Skotholmen kan vere som eit vakkert naturmaleri, men eit selskap der ute blir ikkje mindre spektakulært når vinden ular og regnet piskar mot

vestveggen på sjøbuda. Desse variasjonane veit Skotholmen-teamet å spele på. MAKI SOM BAKTEPPE

Magnus Bergseth starta som lærling på Maki og fullførte læretida på Cornelius i Bergen etter at den populære sjømatrestauranten i Fosnavåg blei nedlagd i 2010. Heilt sidan den gongen har det å kome i gang med noko på Skotholmen surra i bakhovudet til den 24 år gamle ulsteinvikaren med kokkelering som sjølvvalt livsstil. På Kami Skotholmen deler han driftsansvaret med sin gamle sjef og læremeister Ole Johnny Hjelmeseth. >>>>

NETT NO

39


LIV: Den gamle handelsstaden Skotholmen har fått nytt liv etter at sildemottaket på holmen vart lagt ned i 1960.

Magnus presiserer at dei ikkje er ute etter å gjenskape Maki på Skotholmen, men heller skape noko nytt med Maki som bakteppe. - Det er klart at Maki alltid vil vere i oss. No er det eg som styrer matkonseptet på min måte. På Maki var Ole Johnny sjefen, men no har vi bytta roller, smiler Magnus lurt. DET HANDLAR OM SMAKAR

Magnus seier han helst ikkje vil ha noko gourmet-stempel på den nye restauranten, men er godt fornøgd om han lukkast med å få fram dei gode smakane frå dei beste råvarene som havet kan by på. I så måte kan han boltre seg og sleppe fantasien laus på det som må vere draumeplassen til ein sjømatkokk. Magnus går også med ein draum om ein dag å kunne starte opp med direkte mottak av fisk på Skotholmen. Han har allereie fått på plass grovkjøkenfasilitetar som er tilrettelagde for å ta eit slikt steg vidare. - Første sesongen har vore utruleg bra, seier han som har hatt ei hand over alt som har skjedd gjennom seks hektiske månader. 40

NETT NO

FESTMIDDAG: Ramsalt reise til festmiddag på Skotholmen.


Fritida som snart kan nytast vil han bruke mellom anna til å reise, og fylle på med inspirasjon til dei skal igang igjen med ny sesong etter at dei verste vinterstormane har lagt seg eit par-tre månader utpå nyåret. SAMARBEID

Frå starten av er Magnus Bergset den einaste fast tilsette i Kami Skotholmen As. Staben rundt han består av folk som blir innleigde etter behov, mellom anna frå Maki i Ålesund. Dei to bedriftene hjelper kvarandre både med gjester og personale. Elles jobbar det andre drivarselskapet, Skotholmen Adventure As, tett ilag med andre reiselivsaktørar både lokalt, regionalt og nasjonalt, og skaffar kvarandre gjester og aktivitet. Skotholmen Adventure sitt ansvarsområde er marknadsføring og booking for ei sesongbasert restaurantdrift. AMBISIØSE EIGARAR

- Vi har ein klar ambisjon om å bygge tette relasjonar til ulike typar opplevingsaktørar innan hotell/overnatting, båttransport,

sjøsport, fiske, kystkultur og eventbyrå med vidare. Det seier Arthur Almestad som representant for eigarselskapet Skotholmen A.s. Dette selskapet, som sidan 2010 har eigd holmen og alt av bygningar, består eine og åleine av folk med fulltidsjobbar å ta vare på. - For oss på eigarsida er Skotholmen ein spennande hobby ved sida av det vi elles er opptekne med, seier han. STORT POTENSIALE

Slik Almestad ser det har Nordvestlandet på langt nær til no greidd å utnytte det potensialet som ligg i å lage lokale opplevingsprodukt, og som kan trekke til seg både nasjonale og internasjonale kundegrupper. - Sjå berre på Lofoten kor dei har greidd å utvikle opplevingskonseptet til eit stort reiselivsprodukt, seier han. VIDARE PLANAR

Historisk sett var Skotholmen i lang tid

sentrum for ei livleg fiskeriverksemd og heilårs buplass frå midten av 1600-talet. På tuftene av den tradisjonsrike handelsstaden vil investorane i Skotholmen As legge til rette for at holmen skal få nytt liv. Den nye næringsverksemda er basert på opplevingar knytt til kortreist sjømat, ramsalte opplevingar og storslagen natur i havgapet. Mat og vin, med utgangspunkt i fisk og skaldyr, skal vere kjerneproduktet frå eit nytt og moderne kjøken av høg standard. Med utgangspunkt i restane av den gamle bygningsmassen, gode kaianlegg og naturgivne omgivnader, ser eigarane eit stort potensiale for vidareutvikling av Skotholmen. Reguleringsmessig ligg det til rette for oppføring av fleire nye bygningar, men først skal det leggast vekt på å sikre ytterlegare kvalitet på det produktet som allereie er skapt. - Etter det kan vi begynne å konkretisere dei nye planane for holmen, seier Almestad.

Vi skal gjere godt arbeid - og Vere til å stole på

tegneren.no

kleven.no

kleven.no NETT NO

41


UNDERVURDERT UNDERSKOG Av: Ogne Øyehaug

Under oppdrettsgigantane er det bygd opp ein stor leverandørbransje, og i brannbåtbransjen er Nordvestlandet størst. GODE OG DÅRLEGE TIDER: Ulstein Betong har nok å gjere, mellom anna takka vere etterspørsel etter fôrflåtar til oppdrettsnæringa, medan offshorebåtar i opplag frå Island Offshore minner om tøffe tider for oljerelaterte bedrifter.

- Eit kvartalsresultat i Marine Harvest kan vere stort nok til å kjøpe halve brønnbåtbransjen. Det er oppdrettarane sjølve som sit på den største gevinsten, seier Glenn Bradley i brønnbåtreiarlaget Rostein med hovudkontor på Harøya om utviklinga i oppdrettsbransjen. Men den store veksten i oppdrettsnæringa har også gitt leverandørane meir å gjere. Rostein har 150 tilsette. Saman med konkurrenten Sølvtrans i Ålesund er dei blant dei største brønnbåtreiarlaga i Noreg. Undervegs i oppdrettsveksten har hovdudkontora i oppdrettsselskapa forsvunne frå Nordfjord og Sunnmøre, men oppdrett betyr likevel mykje i område som ein gong var kjerneområdet for oppdrettselskapet Pan Fish.

42

NETT NO

- Det som Nordvestlandet først og fremst kom vinnande ut av er innan servicebåt-reiarlag (som driv brønnbåtar eller andre servicebåtar, red. merk), seier Bradley. DNB-SJEFENS FAVORITT

DNB-sjef Rune Bjerke brukar vesle Plany i Gursken som døme på at det vil gå godt i Noreg. Då Bjerke samla kundar frå Nordvestlandet til bankens NXT-konferansen i Ålesund i oktober peika han nettopp på presenningsprodusenten Plany då han snakka om ein styrke i norsk økonomi, at viktig innovasjon også skjer i mindre bedrifter og i samspel med dei store. Bjerke sikta spesielt til avtalen Plany inngjekk med oppdrettsgiganten Marine Harvest i vår. 100 luseskjold skal Marine Harvest ha, den største kontrakten i Plany si 52 år lange historie.

Plany hadde allereie bra med arbeid då Marine Harvest-avtalen blei inngått, og køyrde med doble skift for å få alt unna. Frå 2012 til 2015 dobla selskapet driftsinntektene, til 36 millionar kroner, og grunnen til det er oppdrettsnæringa. LAKSELUSEFFEKTEN

Fallet i oljeprisen har gitt ei svakare krone. Akkurat som for tradisjonelt fiskeri er det ein fordel for oppdrettarane, som sel storparten av produksjonen til utlandet og no kan innkassere ein ekstra gevinst. Meir pengar hos oppdrettarane betyr også større investeringsevne, og det kjem leverandørane til gode. Men leverandørane kan også sende ein takknemleg tankte til lakselusa. Det er en liten krepseart som snyltar på laksen og gjer både oppdrett- og villaks sårbar for skader og sjukdom.


HAUGSBYGDA: DNB-sjefens favoritt: Innovasjonen i den vesle presenningsprodusenten Plany er tatt i bruk av oppdrettsgiganten Marine Harvest. Her er Suponon Bunmak i ferd med å sy på salssuksessen luseskjold.

Lakselusa er ein plage for oppdrettarane, men bieffekten er at kampen for å bekjempe den betyr meir å gjere for blant andre brønnbåtreiarlag og presenningsprodusentar. Plany lanserte sitt eigenutvikla luseskjold i 2014 – ein presenning til å trekkje utanpå merda før lakseluslarvane kjem drivande i sjøen. Det vart ein hit nesten med ein gong, og etter berre tre månader i 2015 hadde bedrifta alt seld dobbelt så mange luseskjold som dei hadde vona på i heile året. FOR ANONYME

Ein liten halvtime unna Plany-verkstaden ligg Ulstein Betong, som og kan takke oppdrettsnæringa for mange oppdrag. Eitt av dotterselskapa i konsernet byggjer fôringsflåter i betong. Kort sagt er det ei diger betongflåte, med lager og maskinrom i underetasjen og kontor og overnattingskapasitet i toppetasjen.

Glenn Bradly ramsar opp fleire nordvestlandske leverandørar til oppdrettsnæringa; Seaside på Stranda (har utvikla utstyr som forenklar slakteprosessen og til kampen mot lakseus), MMC i Herøy (lagar blant anna handteringsutstyr for oppdrettsfisk i brønnbåtar), Cflow på Sula (fiskehandteringsanlegg). I tillegg kjem verfta, Aas Mek. Verksted, Larsnes Mek – der Rostein er hovudaksjonær – Fiskerstrand Verft, Havyard og Kleven, som alle er inne i brønnbåt og/eller arbeidsbåtbygging.

Ikkje samanlikna med bedriftene i maritim bransje. Bransjen burde lære av dei maritime bedriftene og spele kvarandre gode, meiner Bradley. - Vi må jobbe enda meir for å samle alle i ei felles klynge, seier han. Men det er eit stykke å gå. - Alle i oppdrettsnæringa veit kven Plany er, men ikkje nødvendigvis alle i nabobygda.

I år har også verftsgiganten Vard meldt seg på, og reindyrka verftet sitt i Aukra for ei satsing på oppdrettsbransjen. Men er leverandørbransjen til oppdrett- og fiskeri kjent?

NETT NO

43


DOBBEL DOSE SKAPTE KRISE Av: Ogne Øyehaug

Oljeselskap på kostnadsjakt og meir enn enn ei halvering av oljeprisen på toppen endra ein tøff nedtur til ei full krise.

OMVELTNING: Amerikansk skiferoljeproduksjon, som her ved Williston i North Dakota, snudde på kort tid opp ned på oljemarknaden. Opec-landa, med Saudi-Arabia i spissen, slutta å avgrense sin eigen produksjon for å halde oljeprisen oppe, men greier ikkje å tvinge amerikanarane ut av marknaden. Foto: Ole Jørgen Bratland/Statoil

44

NETT NO


Kimen til tøffe tider i oljebransjen viste seg allereie i 2011-2013, før oljeprisen starta på si bratte ferd nedover i 2014.

«Det kom svært overraskande på dei aller fleste»

- Då byrja oljeprisen å flate ut, seier oljeanalytikar Thina Saltvedt i Nordea Markets. Med unntak av eit kraftig fall i 2009, gjekk oljeprisen jamt og trutt oppover frå 2002/2003. Veksten kom kjapt tilbake også etter finanskrisa, og i 2011 og 2012 var gjennomsnittsprisen på Nordsjøolje over 111 dollar fatet. Alle som kunne, snudde seg mot oljebransjen for å få ein del av kaka. Der var det pengar å hente. ALARMKLOKKENE KIMA

Men utflatinga i prisen fekk alarmklokkene til å kime i oljeselskapa. Problemet var at kostnadene hadde auka saman med oljeprisen. Det kosta stadig meir å vinne ut eit fat olje, og den kostnadsveksten heldt fram også i det oljeprisen slutta å stige. - Då blei profitten skvisa. Ein del prosjekt blei for dyre, seier Saltvedt. Dette kunne ikkje oljeselskapa leve med. - Vi ser på alle ledda i verdikjeda for å kutte kostnader, blei dåverande Statoil-sjef Helge Lund sitert på av NRK då rekneskapen for 2013 blei lagt fram i februar 2014. Oljeselskapa var altså i gang med å kutte kostnadene før oljeprisfallet. Dei fleste aktørane i oljebransjen budde seg på at det ville bli strammare tider, og at oljeselskapa ville presse på for å få kostnadene ned. OPEC-LANDA PØSTE PÅ

Det som skulle snu situasjonen frå innstramming til krise var beslutninga i Opec-landa om å ikkje avgrense produksjonen for å halde oljeprisen oppe. - Det kom svært overraskande på dei aller fleste, seier Saltvedt. Då ho møtte Nordea-kundar i Ulsteinvik 23. november 2014 hadde oljeprisen falle til rundt 80 dollar fatet. Saltvedt trudde ikke på nokon snarleg oppgang, men venta heller ingen stor nedgang, mellom anna fordi ho trudde Opec-møtet fire dagar seinare omsider ville vedta reduksjonar i produksjonen for å hindre vidare prisfall.

Det gjorde Opec ikkje, og i 2015 enda gjennomsnittsprisen på Nordsjøolje på berre 52,35 dollar fatet. I januar 2016 fall den under 30 dollar fatet ein kort periode, før den frå sommaren stort sett har svinga rundt og i underkant av 50 dollar fatet. VIL BRYTE HISTORISK TREND

Historisk har kostnadene i oljebransjen svinga i takt med oljeprisen. Det er ein historisk trend Statoil-sjef Eldar Sætre erkjenner, men som han vil bryte. - Denne gangen må vi klare å bite oss fast, sa Sætre til NETT NO under investorkonferansen Børs og Bacalao i februar 2016. Dei kostnadskutta Statoil greier å innføre no, skal vere strukturelle og varige, slik at selskapet skal greie å halde kostnadsnivået nede sjølv om oljeprisen stig på nytt, sa han. - Vi må skille mellom aktivitetsnivå og effektivitetsnivå. Det er veldig viktig. Det vi held på med no er frå vår side er i første rekke å forbetre effektiviteten og redusere kostnadene gjennom effektivitetsforbetringar, sa Sætre. Det betyr mellom anna å klare seg med mindre - færre riggar, færre båtar, færre folk - og likevel få jobben gjort. Klarer Sætre det betyr eit oppsving i oljeprisen at det uansett ikkje blir same boomen som i førre runde. MEIR OPP OG NED

Saltvedt trur og at vi må bu oss på større svingingar i oljeprisen framover, fordi produksjonen av skiferolje i USA har blitt ein viktig faktor. Då teknologien kom som gjorde det råd med kommersiell utvinning av skiferolje i stor skala auka produksjonen raskare enn mange venta. Då oljeprisen fall, viste skiferoljeproduksjonen seg meir robust mot prisfall enn Saudi-Arabia truleg hadde vona. Med ein oljepris som passerer 55-60 dollar fatet, trur Saltvedt at skiferoljeproduksjonen vil auke igjen. Det er billegare både å starte og stenge ned skiferoljeproduksjonen, medan tilsvarande handlingar til havs kostar meir og tek lenger tid. Konsekvensen er at vi må bu oss på at oljeprisen vil svinge meir og kjappare enn før, meiner Saltvedt. >>>>

NETT NO

45


ETTERSPØRSEL OVER TOPPEN: Elbilar kan bidra til at etterspørselen etter olje passerer toppen i løpet av 2020-åra spår Statoil-topp Eldar Sætre.

Opec, som opna kranene for å presse ut konkurrentar og auke sin eigen andel av marknaden, har fått eit alvorleg problem. - Dei har ikkje kontroll på skiferoljeproduksjonen, fordi den er så fleksibel, seier ho. Den siste oljeprisprognosen frå Nordea Markets er ein pris på 62 dollar fatet i 2017 og 67 dollar fatet i 2018. KAN FÅ REKYL

Saltvedt meiner at det er ingen ting i vegen for at vi kan få ein rekyl opp til 100 dollar fatet igjen. Det kjem an på kor lenge oljeprisen blir liggande lågt og oljeselskapa held att på investeringane i å leite og klargjere for meir produksjon. Litt av svaret kom 27. oktober då Statoilsjef Eldar Sætre la fram nye skuffande kvartalstal, og reduserte prognosane for både investeringar og leitekostnader vil verte ytterlegare kutta, noko som er dårleg nytt for oljeservicenæringa.

46

NETT NO

Saltvedt meiner at vi nærmar oss eit varig skifte, der veksten i bruk av batteridrivne transportmiddel - først og fremst bilar - gjer at verda nærmar seg ein topp i oljeetterspørselen. Transport står for over halvparten av oljeforbruket, og i det andre energiformer enn oljeprodukt vinn innpass der vil det fort få store følgjer i oljebransjen. Blant norske oljeanalytikarar er det Saltvedt som har lagt størst vekt på dette poenget, medan eit analyseselskap som Rystad Energy ikkje legg vekt på det, og spår ein oljepris på nesten 100 dollar fatet i 2020. Men tidlegare i haust fekk ho støtte frå uventa hald, då Statoil-sjef Sætre sjølv tok fram det same poenget i ein tale på den årlege oljekonferansen Oil & Money i London. Vendepunktet kan kome allereie i løpet av 2020-talet, sa han.

«Dei har ikkje kontroll på skiferoljeproduksjonen, fordi den er så fleksibel»


SMAKSKONFERANSE S A N S E L I G PÅ F Y L L F R E M S T I H AVG A P E T Thon Hotel Fosnavåg har en fantastisk beliggenhet på kaia i Fosnavåg, fremst i havgapet. Vi har alle fasiliteter og kan tilby unike pakkeløsninger. Vi arrangerer skreddersydde konferanser for grupper opp til 500 personer i moderne lokaler med alle tekniske fasiliteter. Matopplevelsen skal være annerledes, det legges opp til en energiinnsprøyting i form av spennende smaker. Vi ønsker at dere skal føle dere velkommen og ivaretatt, alt dere skal trenge å fokusere på er selve konferansen og dens deltagere.

SMAKSKONFERANSE INNEHOLDER: • • • •

Bugnende pausebuffet Smakspause med et utvalg havsmaker Lunsj Middag, vår kjøkkensjef presenterer 3 retters meny bestående av sesongens beste råvarer • Overnatting i enkeltrom • Fri inngang på Sunnmørsbadet

Fra kr 1.595,-

Thon Hotel Fosnavåg I 700 81 000 I fosnavag@thonhotels.no


PER I STORMEN Av: Kjetil Haanes

Han har kome seg heilskinna gjennom uvêr før, men synst offshorenedturen vart i tøffaste laget. Mest irritert er han på seg sjølv for aldri å lære.

- Vi vart for grådige og trudde oppturen skulle fortsette. Og ingen ville vere dårlegare enn dei andre og bestilte båtar i vilden sky. - I tillegg miste vi respekten for milliardlån. Uff, i ettertid ser det slett ikkje bra ut. Havila Shipping-styreleiar Per Sævik er sjølvkritisk, og synst ikkje det hjelper særleg at han er i godt lag. - Nei, eg let meg rive med for n-te gong. Eg burde hatt vit til å forstå at når alt går oppover og alt ser lyst ut, det er då ein skal stoppe opp og sjå etter faresignal.

STATOIL HAR MEDANSVAR

Men Sævik meiner også at Statoil har eit ansvar. - Statoil var ein periode veldig ivrige etter å endre tenderet, slik at båtar under bygging ikkje passa inn. Vi fekk dermed ei ekstra omdreiing på skruen ved at det måtte bestillast nye båtar for å passe inn til dei stadig endra Statoil-krava. - Båtane vart i tillegg stadig dyrare og meir ‘fancy’. I tillegg meiner Sævik at det var for mykje sløsing, og for mykje preg av ‘nice to have’-mentalitet.

EIN PERFEKT STORM

Han meiner også at det var ei rekkje negative hendingar som slo til på same tid, slik som i den perfekte stormen.

- I ettertid ser vi at vi hadde bygt opp eit kostnadsnivå på norsk sektor som umuleg kunne vere levedyktig på sikt.

- Det var 25 norske båtar i russisk sektor i Barentshavet, men dei vise menn bestemte seg for å boikotte Russland på grunn av Ukraina-konflikten, og alle desse 25 båtane kom tilbake til Nordsjøen.

LETTVINTE LÅN

- Og så viste det seg at Brasil var ein bananrepublikk, og ikkje det forjetta landet å investere i som mange forståsegpåarar proppa oss øyrene fulle med i nokre år. Ein haug av norske båtar er kasta ut av Brasil, mange rett i opplag, andre inn i konkurransen i Nordsjøen, der det er for mange frå før. I tillegg fekk ein oljeprispress for å hindre framveksten av amerikanske skiferoljeproduksjon. 48

NETT NO

VEKSTIVER

Han meiner også at altfor mange reiarlag ville vere posisjonerte i altfor mange segment. - Alle ville vekse, og mange ville vere inne i alle deler av supplysektoren, og i tillegg vere posisjonerte i heile deler av verda. Sjølv etablerte vi oss i Singapore for å konkurrere i Asia, utan at det vart nokon stor suksess. Havila Shipping var av dei første som stoppa med nybygging. - Vi har ikkje hatt nybygg etter 2012, men vi kom litt seint i gang med satsinga og har hatt problem med innteninga sidan finanskrisa og fram til i dag. IHELSVOLTNE AKTØRAR

Sævik trur ikkje på ein snarleg opptur.

Havila Shipping er av dei mange selskapa som tok opp obligasjonslån, lån som ein etter kvart ikkje klarde å handtere, og dermed fekk problem med obligasjonseigarane.

- Det vil ta tid før marknaden normaliserer seg, kanskje tre-fire år. Eitt av problema er at alle aktørane er så ihelsvoltne at dei er villige til å akseptere svært lave rater berre for å ha skipa i arbeid.

- Det var veldig lett å få tak i pengar. Om ein ikkje lånte i bank, tok det berre nokre timar å skaffe seg hundretals millionar kroner i obligasjonslån over børs.

Samstundes meiner Per Sævik at det er viktig å heve blikket når mange av offshoreselskapa ligg nede, slik som no.

- I etterpåklokskapens klare briller ser ein at denne typen pengar forsterka nybyggingsprogrammet.

- Dette er ikkje slutten på oljenæringa. Dei som kjem seg heilskinna gjennom denne nedturen, har ei god framtid i møte.


«I ettertid ser vi at vi hadde bygt opp eit kostnadsnivå på norsk sektor som umuleg kunne vere levedyktig på sikt»

STORM: Per Sævik har vore ute i hardt vêr før, men trudde aldri at offshoredturen skulle verte så djup og langvarig.

NETT NO

49


EKSKLUSIVE BILER: Her sitter bilforhandler Jørgen Romestrand foran en Porsche til rundt 1,5 millioner kroner. Da det ble kjent at de skulle etablere seg i Ålesund til neste år, var de første kjøperne der med en gang med bestillinger. Foto: Ogne Øyehaug

VI HANDLER SOM ALDRI FØR Av: Kristin Vidhammer

Vi kjøper biler, båter og eksklusive møbler som aldri før. Det er også grei fart i bolig - og hyttemarkedet på Nordvestlandet.

50

NETT NO

Det er lite som tyder på krise i regionen når man ser på handelsmønsteret og privatøkonomien til mange i nordvest. FULL FART I BIL

Fra de første bilforhandlerresultatene for 2015 dukket opp i Brønnøysundregisteret i vår har budskapet fra forhandlerne NETT NO har snakket med vært det samme: Det gikk fint i fjor, og det ser bra ut i år. Oljeprisfallet, som har ført til skip i opplag og kutt og permitteringer hos verft og utstyrsleverandører, har ikke gitt den nedturen bransjen fryktet.

Tvert imot økte driftsinntektene til bilforhandlerne i fjor med over 12 prosent. Det viser oversikten som NETT NO har laget over forhandlerne på Sunnmøre og i Nordfjord. Lønnsomheten hos bilforhandlerne på Nordvestlandet er også nesten doblet på to år. I fjor nådde den 2,5 prosent, og 2015 var det andre året på rad med bedret lønnsomhet, etter bunnåret 2013 da forhandlerne bare satt igjen med 1,3 prosent av driftsinntektene.


GODE RESULTAT OG SATSER OGSÅ PÅ DYRE BILER

FAKTA BIL Folk har også blitt mer ivrig etter å bruke penger hos bilforhandlerne. Fra 2014 til 2015 økte driftsinntektene med 12,1 prosent hos forhandlerne på Sunnmøre og Nordfjord ifølge NETT NO’s analyser.

- Det beste resultatet selskapet har hatt i nyere tid, sa daglig leder Marius Heidang-Olsen i Vestlandske Auto da NETT NO snakket med ham om 2015-resultatet i juni i år. Gode tider i mange deler av næringslivet er en viktig årsak, mener han. - Fisk går bra, møbel går bra, små bedrifter - rørleggere og snekkere - går også bra, sa Heidang-Olsen. Så bra går det at Jørgen Romestrand og kollegaene i Nextcar - midt i offshorenedturen - tar sjansen på å etablere Porsche-forhandler i Ålesund til neste år, et bilmerke der de fleste nybilene vil koste fra én million kroner og oppover. Da det ble kjent i september, var de første kjøperne der allerede. - Kjøpekraften er der, sier Romestrand om markedet. Han håper å selge til sammen rundt 100 nye og brukte biler i første driftsår for Porsche Center Ålesund. BÅTFORHANDLER MED TOPPÅR

Ferd Båt merker lite til oljenedturen i regionen. De regner med at 2016 blir et rekordår når det gjelder salg. - Ferd Båt hadde i fjor en omsetning på 77 millioner kroner, det var en økning på 33 prosent fra året før. I år håper vi å passere 80 millioner kroner i omsetning, sier daglig leder Rune Westad.

Ferd Båt er en av de ledende forhandlerne av nye båter, motorer og fiskeutstyr i distriktet. Selskapet har avdelinger i Ålesund, Fosnavåg og Molde. Nå er de tretten fast ansatte fordelt på Ålesund, Fosnavåg og Molde. I tillegg har de minst tjue innleide i høysesongen fra april til september. - Markedet har vært voksende for oss, og vi opplever den største veksten i Ålesund og Fosnavåg. Vi selger båttyper som treffer et større publikum, sier Westad. STOR VEKST OGSÅ I FOSNAVÅG

Ferd Båt selger båter med utenbordsmotorer og de selger mest båter i prisklassen 150.000-500.000 kroner. Men de har også båter i prisklassen 800.000-900.000 kroner. - Vi merker det er litt stillere når det gjelder salg av dyrere båter. Men mange kjøper seg også båt nummer to, og Fosnavåg-avdelingen har hatt sitt beste år i år med en salgsvekst på 4-5 millioner kroner. - Man skulle tro at vi ville merke en nedgang der når man tenker på utfordringene innen supply-næringa, men det har altså ikke skjedd. Fosnavåg-avdelingen har imidlertid agentur og selger båter i et større geografisk marked, dette kan også forklare noe av veksten, sier Westad. >>>>

BÅTFORHANDLER: Daglig leder Rune Westad i Ferd Båt sikter mot et nytt toppår i 2016 når det gjelder salg. – I fjor opplevde vi en omsetningsøkning på 33 prosent i forhold til året før. I år håper vi på ytterlig vekst og en omsetning på 80 millioner kroner, sier han.

NETT NO

51


EIENDOMSMARKEDET: - Lave renter gjør at boligmarkedet holder seg relativt godt på Sunnmøre. Nordmenn er også glad i både hytter og å eie egen bolig. Men på deler av søre Sunnmøre kan man merke oljenedturen i boligmarkedet. Vi ser også at det er færre fra Herøy som kjøper hytter enn tidligere, sier daglig leder i Notar, Andre Nakken (til v).

LAV RENTE OG ØNSKE OM NORGES-FERIE SLÅR POSITIVT UT

Ifølge Westad er de nå den største forhandleren mellom Bergen og Trondheim på båt og motorer. De selger 250-300 båter og 400-450 påhengsmotorer årlig. Import og svak kronekurs har gjort at båter særlig i inneværende år har blitt dyrere, men til neste sesong vil prisøkningen flate ut. - Jeg tror at den lave renta har slått positivt ut for salget. Jeg tror også at alle urolighetene ute i Europa gjør at iveren ikke er den samme for å bruke fritiden så mye der. Mange ønsker heller å være på sjøen i hjemfylket sammen med familien, sier Westad. RELATIVT GODT BOLIGMARKED

Til tross for oljenedturen, opplever Notar at boligmarkedet i regionen er sterkt, stabilt og velfungerende. - Sammenligner vi oss med Stavanger, er markedet vesentlig dårligere der enn her. Jeg tror at grunnen til at markedet holder seg så sterkt, er at de som har mistet jobbene innen oljerelatert virksomhet, har gått over til andre næringer med oppsving – som fiskeri og oppdrett, sier daglig leder i Notar, Andre Nakken. 52

NETT NO

Notar vil i år selge rundt 700-750 boliger, og de har ifølge Nakken en markedsandel på 28 prosent på Sunnmøre. Dette gjør de til den desidert største eiendomsmegleren i dette området. FOLK PÅ SØRE SUNNMØRE ER USIKRE PÅ UTSIKTENE

Med den lave renta, har også mange mulighet til å betjene lånene uten problem. - Men vi kjenner oss ikke igjen i eiendomsmarkedet i Oslo der det er bonanza. Sunnmøre er heller ikke helt upåvirket av oljenedturen, og vi ser at det er noen små regionale forskjeller. - Mens markedet i Ulsteinvik fortsatt er ganske sterkt, og der de klarer seg overraskende bra til tross for at mange arbeidsplasser er lagt ned, er Herøy mer negativt preget og det er de som har merket nedturen mest på boligmarkedet, sier han. I Herøy er folk mer avventende med kjøp. Boligmarkedet stopper litt opp fordi folk er usikre på hva som skjer med jobbene og med offshorerederiene framover, ifølge Nakken.

«Målet vårt er å bli suverent størst i Møre og Romsdal»


«Vi merker at folk er mer opptatt av pensjon og sparing»

Boligmarkedet er preget av mye psykologi, og bankene er også blitt litt strengere med finansiering nå, sier Nakken.

på Bjorli skyter heller ikke i været, og utfordringen for både Stryn og Bjorli er også at der er store tomtebanker, sier Nakken.

Ørsta/Volda-regionen er på sin side upåvirket på grunn av mange offentlige arbeidsplasser.

Dermed skyter ikke prisene på omsatte hytter i været slik det gjerne gjør i områder med knapphet på tomter, som langs sjø eksempelvis.

- Både i Ålesund og på Sunnmøre som helhet, er det prisstigning. I Ålesund var prisstigningen siste 12 måneder 6,3 prosent og i Møre og Romsdal var den 3,4 prosent i samme periode. Det er ikke krise når prisene stiger, og jeg synes derfor at boligmarkedet generelt i regionen er blitt overraskende lite påvirket av oljekrisa.

- Derfor er det Bjorli og Stryn som merker oljenedturen mest, selv om markedet fortsatt holder bra stand. Stranda og Sykkylven har hatt et veldig sterkt marked. Stranda som følge av investeringene i heis og gondol, og Fjellsetra er attraktivt å bruke både sommer og vinter.

HYTTEMARKEDET ER NOE PÅVIRKET

LAV RENTE OG

Notar opplever hyttemarkedet som relativt sterkt. Av de 61 omsatte fritidsobjektene i perioden juli i fjor til juli i år på Sunnmøre, var det Notar som omsatte 30 stk.

BEFOLKNINGSØKNING

- Men vi ser at hyttemarkedet i Stryn er påvirket noe og der Herøyværingene har forlatt dette området litt. Det er færre nå fra Herøy som kjøper enn tidligere. Prisene

Nakken tror at den lave renta gir god drahjelp. - Det er også befolkningsøkning i Ålesund og en del andre kommuner. Nordmenn er dessuten glad i både hytter og å eie egen bolig, sier han. Selv om Notar ifølge Nakken er markedsleder i dag, planlegger de et nytt kontor etter hvert. Notar er privateid, i motsetning til en del meglerforetak som er eid av banker. - Målet vårt er å bli suverent størst i Møre og Romsdal, sier Nakken. BANKKUNDER MED GOD ØKONOMI

Nordea opplever at de aller fleste kundene innen personmarkedet har en god økonomi for tida. - Årsaken er det lave rentenivået og som vil kunne ligge lavt fortsatt, sier Gunnar Sperre, områdebanksjef Personmarked i Nordea Nordvest. Noen er imidlertid rammet av oppsigelser og permittering. - Her er selvfølgelig noen utfordringer, og de som er rammet av dette, vil møte utfordringer dersom de blir gående ledig over langt tid. Vi har ikke merket noen negative konsekvenser for våre kunder enda, men jeg tror at vi kan være i startfasen for det som kan bli konsekvenser for enkelte, sier han. NORDEA: - Nordea opplever at de aller fleste kundene innen personmarkedet har en god økonomi for tida, sier Gunnar Sperre, områdebanksjef Personmarked i Nordea Nordvest.

>>>>

NETT NO

53


DESIGNSUKSESS: Jon Inge Lervåg i Møbler & Miljø i Ålesund viser bestselgerbord til 50.000 kroner.

54

NETT NO


«Foreløpig merker vi ingen krise»

INGEN KRISE PÅ BOLIGMARKEDET

DESIGNBUTIKK MED SUKSESS

Når det gjelder boligmarkedet, er det relativt normalt i Møre og Romsdal.

Designbutikken Møbler & Miljø på Moa passerte i fjor 20 millioner kroner i omsetning for første gang. De har dermed doblet omsetningen siste fem år. Butikken er en nisjebutikk innen møbler, belysning og interiørartikler og der fokus er på moderne og klassisk design av høy kvalitet.

- Det er litt lengre omsetningshastighet, men fortsatt positiv prisutvikling i Møre og Romsdal. Så lenge folk har økonomi til å betjene gjelda si, har ikke prisutvikling noe å si heller. Det er først når man må flytte og selge at et fall i markedet slår ut. Men det vi har sett, er at planlagte boligprosjekter har blitt skjøvet ut i tid. Det tar også tid å omsette tomter fordi markedet er mer avventende – i alle fall utenom Ålesund. MER OPPTATT AV SPARING OG PENSJON

Nordea opplever imidlertid at folk er blitt mer opptatt av langtidsøkonomien. - Vi merker at folk er mer opptatt av pensjon og sparing, og det vært en kraftig økning i kundesamtaler både i fjor og i år. Også unge folk er blitt mer opptatt av dette, sier Sperre.

Heller ikke de merker mye til oljenedtur. - Foreløpig merker vi ikke noen krise. Vi har også i løpet av tjue år bygd Møbler & Miljø til en veldig sterk merkevare. Dette er noe som tar tid, men i løpet av alle disse årene har vi bare hatt to år med underskudd. Siste gangen var under finanskrisa i 2008, sa medeier Jon Inge Lervåg til NETT NO i juli. Bestselgerbordet koster 50.000 kroner. Det dyreste spisebordet Lervåg har solgt så langt, kostet 160.000 kroner.

Rådgivning basert på kunnskap om faget og kjennskap til regionen

spisskompetanse

gode forberedelser

gode dialoger

Vi har et fagmiljø bestående

Vi har inngående kunnskap om

Jevnlig dialog gjør oss i stand til

av spesialister innen forretnings-

bransjer, aktører og forretnings-

å jobbe forebyggende og mer treff-

juridiske fagfelt.

kultur i regionen.

sikkert i vår rådgivning.

NETT NO

55


SLUTT: Åge Remøy firar Rem-flagget for siste gong akkompagnert av song frå dei tilsette.

EIN MJUK KRIGAR Åge Remøy er glad i korsong, og det fall ei lita tåre då han fira Rem-flagget for siste gong til song frå dei tilsette. Men i forretningslivet er han ein skikkeleg krigar.

Av: Kjetil Haanes

- Ja, eg er kanskje det, men eg er også opptatt av at ting skal gå skikkeleg for seg.

til 2020, sjølv om samtlege båtar hadde vorte lagde i opplag.

Det meiner han ikkje skjedde då Aker og Røkke kjøpte seg opp i eitt av Rem Offshore sine obligasjonslån og blokkerte Rem sin finansieringsplan.

- Vi hadde like mykje kontantar som Solstad, men var berre ein tredjedel så store. Det såg faktisk bra ut, inntil Røkke slo til.

- Dei gjorde ikkje noko ulovleg, men dette var veldig amerikansk og ikkje slik vi er van med her ute.

FERDIG MED RØKKE

- Dette var rått og slett ikkje venlegsinna. TOK TIDLEG GREP

Der og då bestemte Remøy for å gje opp maktkampen om Rem med Aker og Solstad, men vedgår at det var med tungt hjarte. - Vi var av dei første som tok grep, vi selde skip, vi la skip i opplag og var tidleg ute med å få reforhandla gjelda. No hadde vi ein plan klar som ville sikra selskapet fram

56

NETT NO

Remøy hadde tenkt å pensjonere seg, men Røkke stoppa den planen. I staden har 66-åringen no alliert seg med forretningsvenane Thorsteinn Mar Baldvinsson frå Island og svensk-sveitsiske Magnus Roth. Begge har tent seg rike på fiskeri. No er målet er å byggje opp eit nytt slagkraftig offshoreselskap med base i Fosnavåg. Med 500 millionar kroner i frisk kapital kan ein få til mykje. Remøy seier at satsinga ikkje er ein takk for sist til Røkke & co.


- Nei, eg har prøvd å få Røkke i tale, men har fått beskjed via advokat at han vil ikkje snakke med meg, så eg er ferdig med den saka. VART FARTSBLINDE

Rem Offshore bygde båtar for sju milliardar kroner i perioden 2006 -2014. I snitt bygde selskapet tre båtar i året.

«Dei gjorde ikkje noko ulovleg, men dette var veldig amerikansk og ikkje slik vi er van med her ute»

Men Åge Remøy var slett ikkje åleine om å satse. I november 2014 var det tre dåpsseremoniar på tre veker på nyopna Thon Hotel Fosnavåg. - Det burde absolutt ha blinka nokre lys i 2014, og nybygget til 800 millionar kroner hos Vard burde aldri vorte bestilt. - Men saka er at i 2014 tente vi meir pengar enn nokon gong. Det var teikn til at toppen var nådd, men vi vart fartsblinde. Ved fusjonen med Solstad, vart Rem-aksjane i praksis verdsette til null. Dette førde til at Rem-aksjonærane tapte storer pengar, inkludert Stig Remøy og Hareid Elektriske.

ANALYTIKAR-BOM

Åge Remøy seier at han synst dette er trist, men minner om at han så seint som i november 2013 baud på heile selskapet. Prisen var 52 kroner aksjen, som prisa heile selskapet til ein milliard kroner. Men få slo til, og analytikar Stig Erik Kyrkjeeide i Swedbank First Securities meinte at den reelle verdien var to milliardar kroner. - Nesten alle norske offshoreselskap vert handla til ein stor rabatt i høve til dei underliggjande verdiane, sa Kyrkjeeide då, og meinte at Rem-aksjen var verd 104 kroner. Eitt og eit halvt år seinare vart dei same aksjane verdsette til 87 øre. Åge Remøy seier at ingen kunne forutsjå den store kollapsen. - Nei, det var i alle fall ingen av dei vanlege forståsegpåarane som løfta nokon åtvarande peikefinger, heller tvert imot. Men sjølve burde vi vore meir forsiktige når alt såg som lysast ut.

TRYGGLEIK, PRESISJON OG DEG For å sikre at maten held seg fersk, husa varme og varene på vegen trygge, jobbar vi i Vartdal Plast tett saman med dei ulike brukarane. Med 98 % luft og innspel frå brukarane, leverar vi løysingar for ei meir berekraftig framtid.

MAT - BYGG - INDUSTRI - LOGISTIKK

VARTDALPLAST.NO

NETT NO

57


KREDITTSJEF:

- FEIL Å SKULDE PÅ OBLIGASJONSMARKNADEN Av: Ogne Øyehaug

- Vi skal ha dette på plass i løpet av veka, seinast fredag, sa dåverande finansdirektør Arild Myrvoll i Rem Offshore onsdag 10. september 2014. Selskapet hadde leigd inn DNB Markets, Nordea Markets og Swedbank Norway for å hente inn ein halv milliard kroner i obligasjonsmarknaden. Det tok berre nokre timar, så var lånet solid overteikna. Då dette skjedde var oljeprisen allereie begynt å falle, men i obligasjonsmarknaden var det ingen panikk. TØRKA INN

Men utover hausten tørka obligasjonsmarknaden inn for offshorereiarlaga, og frå første kvartal 2015 var det praktisk talt full stopp. Det siste obligasjonslånet som førebels er tatt opp til offshore vart utstedt i juli i fjor, eit lån på 150 millionar kroner til trønderske Boa, i følgje Lars Kirkeby, sjefanalytikar for kreditt i Nordea Markets. Renta var 10 prosent, pluss NIBOR (nibor er renta på lån mellom bankar). Det er ikkje akkurat billeg, og reflekterer at kursen på obligasjonslån då hadde byrja å falle. Investorane som hadde gitt låna hadde begynt på frykte at reiarlaga skulle få vanskar med å betale attende.

semd og skapt størst dramatikk under offshorekrisa. Det var obligasjonslångivarane i eitt av Havila Shipping sine obligasjonslån som stemte ned framlegget til refinansiering av selskapet tidleg i 2016, og det var Aker som sikra seg kontroll i eitt av Rem Offshore sine lån og tvinga fram ein fusjon med Solstad Offshore. Men det er feil å konkludere med at det er obligasjonslåna som utløyste krisa. - Obligasjonslåna berre forsterka vanskane, men det er dei langt større banklåna som er den viktigaste utfordringa for reiarlaga, meiner Kirkeby. Vanskane byrja å vise seg etterkvart som reiarlaga ikkje lenger greidde å oppfylle vilkåra i låneavtalane hos bankane. Det var det som kom først, ikkje forfall i obligasjonslåna. FOR SEINT FØR DET FALL

- Sjølv om alle reiarlaga hadde kasta seg rundt tidleg på hausten 2014 og prøvd å få refinansiert obligasjonslåna i bankane ville gjeldsbyrden likevel vore eit problem, seier han. Då var grunnlaget for nedturen allereie lagt, i form av ein flåte som var i ferd med å bli for stor, sjølv om oljeprisen hadde halde seg over 100 dollar fatet.

Obligasjonar er omsettlege verdipapir, og mange investorar valde å selje i staden for å risikere å bli med på eit vidare verdifall.

Etter årskiftet 2014/2015 meiner Kirkeby at reiarlaga byrja å bu seg på ein langvarig nedtur.

BANKGJELDA STØRSTE PROBLEMET

- Tidleg i 2015 trur eg dei fleste hadde byrja å snakke med bankane sine, seier han.

Det er spelet mellom obligasjonslångivarane og reiarlaga som har fått størst merk-

58

NETT NO

FORSTERKA PROBLEMET: Vanskar med å innfri lånevilkåra til bankane kom først, obligasjonslåna berre forsterka problema for offshorereiarane, meiner Lars Kirkeby, sjefanalytikar for kreditt i Nordea Markets.

«Obligasjonslåna berre forsterka vanskane, men det er dei langt større banklåna som er den viktigaste utfordringa for reiarlaga»


KURSFALL FRÅ 2015

I obligasjonsmarknaden fall kursen gjennom heile 2015 og har falle vidare i år. - Viss nedturen berre varer i år, så går det greit. Viss det blir ein nedtur som varer lenger, så er det fleire som vil få trøbbel, sa Pål Ringholm, analysesjef for obligasjonar hos Swedbank Securities til NETT NO i mars 2015. Nedturen varte som kjent lenger, og no er den gjengse oppfatninga at refinansieringsløysingane må vere slik at reiarlaga kan tåle ein tøff marknad fram til 2020. Farstad Shipping sitt lån på ein milliard kroner til dømes, med forfall i 2018, blei så seint som i oktober 2014 handla til pålydande – altså utan verdifall for den som selde. Ved årskiftet 2014/2015 vart obligasjonen handla til rundt 90 prosent av pålydande. Eitt år seinare, ved inngangen til 2016 var kursen nede i rundt 50 prosent og no ligg den rundt 40 prosent av opprinneleg verdi.

ELEKTRISKE FRAMDRIFTSSYSTEM

STADT NO-LOSS DRIVE TEKNOLOGI - Energieffektiv - Robust løysing - Levetid på meir enn 25 år

Klima- og miljøvenleg framdriftsteknologi Redusert forbruk med opp til 60% Redusert elektrisk tap i system, berre 6% Redusert utslepp av NOx, SOx og CO2 Redusert vedlikehald og betre plass Redusert støy og ingen EMC-problem

WINNER OF THE ENVIRONMENTAL AWARD

WWW.STADT.NO

NETT NO

59


REKORD: Far og datter Tore og Maud Haldorsen passerte 31.000 gjestar på Hotell Geiranger i år. For fire-fem år sidan var besøket 25.000. 2016 er tredje rekordsesongen på rad for hotellet.

REKORDTIDER FOR TURISME - Vi har sett rekordar kvart år dei siste tre åra.

60

NETT NO

Far og datter Tore og Maud Haldorsen i Hotell Geiranger har lagt nok ein opptursesong bak seg.

Av: Ogne Øyehaug

INVESTERER 230 MILLIONAR

I juli var belegget 100 prosent, altså smekk fullt. Både i juni og august låg det på 93-94 prosent.

Oppturen skaper optimisme, og optimisme utløyser investeringar. Det mest tydelege dømet på det er bygginga av gondolbane til fjellet Hoven i Loen. Prislappen har passert 230 millionar kroner og anlegget opnar til våren.

Denne sesongen har hotellet for første gang passert 31.000 gjestar. For fire-fem år sidan låg nivået på 25.000. Ikkje berre er det fleire som kjem, dei som bur på hotellet legg og att meir pengar.

Alt blei tyngre og større enn primus motor Richard Grov, investor og hotelldirektør på Hotel Alexandra, først hadde sett føre seg. No ser han fram mot at suksess til våren skal gi belønning for innsatsen.

Tore og Maud Haldorsen si historie er typisk for turistbransjen i år. Det er rekordtider, og 2016-sesongen toppar ei langvarig positiv utvikling, seier dagleg leiar Geir Steinar Vik i Destinasjon Ålesund og Sunnmøre.

- Den følelsen er overveldande, og den har eg hatt mange gongar, sa Grov til NETT NO i vår.


- Det har vore ei veldig stor interesse for det norske reiselivsproduktet og det har auka og auka, seier Vik. I juni 2016 auka talet på turistar på hotella i Ålesund med over 25 prosent samanlikna med juni 2015. - Både Ålesund og Geiranger har hatt ein spesielt god sommar, seier han. I Nordfjord har hotellovernattingar auka med tre prosent og campingplassovernattingar med 7,1 prosent. Hotella har hatt auke kvart år sidan 2010, og campingplassane har hatt auke frå 2014. - Det er mange av medlemane våre som melder at dette er beste sesongen ever. Det er kjekke dagar å arbeide i, seier marknadssjef Beate Vik Hauge i Visit Nordfjord.

Men faktum er at oljeprisfallet forsterka kursfallet for den norske krona, men den konsekvens at ferie i Noreg er blitt billegare for utlendingane. - Det var i alle fall ein fordel for turistdelen av reiselivsnæringa, seier Vik om valutakursfallet. Haldorsen i Geiranger er samd. Han har tre forklaringar på kvifor trafikken har gått opp: • Valutaeffekten • Aukande middelklasse i Asia • Skandinavia blir oppfatta som eit trygt reisemål. Vik tek fram eit fjerde poeng; større konkurranse i lufta, billegare flybillettar og fleire direkteruter. Nordvestlandet har blitt lettare tilgjengeleg.

LØFTA AV VALUTAKURSEN

Kva har skjedd? Profiterer turistnæringa på at oljeprisen har falle?

«Eg trur vi er komne opp på eit nytt nivå»

Vik tenkjer seg om før han formulerer svaret.

EIT VARIG SKIFTE

I haust har krona blitt sterkare mot euro og dollar igjen, og spesielt mot britiske pund, etter at at britane røysta ja til å melde seg ut av EU. >>>>

Han vil ikkje framstå som ein som gnir seg i hendene over andres ulykke.

POPULÆRT: Fjell og fjord er ein stor attraksjon. No har svak norsk krone også gjort attraksjonen billegare, og det slår ut i besøket. Medan oljebransjen har ein nedtur er det oppsving i turistbransjen.

NETT NO

61


Analytikar Gaute Langeland i Nordea Markets advarte mot at valutafesten var over i foredraget han heldt på årets Klyngekonferanse i Ålesund 30. september. Bedriftene som har profitert på svak krone bør bu seg på ei negativ kursutvikling framover, og Langeland meiner koblinga mellom oljepris og valutakurs er i ferd med å bli borte. Det betyr at den norske krona kan styrke seg sjølv om oljeprisen ikkje stig. Ei sterkare krone gjer det dyrare for utanlandske turistar i Noreg, og tilsvarande billegare for nordmenn å ta ferien i utlandet. Vil i så fall alt gå tapt for turistbransjen? Nei, meiner Haldorsen: - Eg trur vi er komne opp på eit nytt nivå, seier han. Det trur og Geir Steinar Vik. Alle dei ekstra turistane vil dra heim og bidra til å gjere Noreg enda meir kjent. Det er snøballef-

ontrolled

TREKKPLA STER: Tre overnatting-/surfeopplærings-firma har etablert seg i Hoddevika etter at Stadlandet har blitt eit trekkplaster for surfarar. Surfarane held også liv i ein campingplass.

ontinuous

hilled

areful

lean

Kontrollsystem Laste- og Tar vare på fisken Design av skånsomme Hygienisk design, areful lean og ontinuous hilled somontrolled dekker hele lossesystemer for og råstoffet for løsninger for fiskedesinfisering fiskehåndteringseffektiv produksjonsoptimal kvalitet. håndteringsrengjøring Kontrollsystem Lasteog Tar vare på fisken Design av skånsomme Hygienisk design, prosessen. og prosessflyt. systemer. som dekker hele lossesystemer for og råstoffet for løsninger for fiskedesinfisering og Cflow Takes Care of Your Values! fiskehåndteringseffektiv produksjonsoptimal kvalitet. håndteringsrengjøring Cflow - Holsneset 25, og N-6030 Langevåg, Norway - Tlf: +47 70 19 59 00 -systemer. www.cflow.no - e-mail: office@cflow.no prosessen. prosessflyt. 62

NETT NO

Cflow Takes Care of Your Values!

Cflow - Holsneset 25, N-6030 Langevåg, Norway - Tlf: +47 70 19 59 00 - www.cflow.no - e-mail: office@cflow.no


fekten som gjer at turistbransjen vil motstå ei negativ valutakursutvikling. - Dette er ikkje eit blaff, men kjem på toppen av ein langsiktig jamn vekst, seier Vik. 3000 ARBEIDSPLASSAR

«Det er mange av medlemane våre som melder at dette er beste sesongen ever»

Vik har ikkje ferskare tal enn frå 2011 for å vise storleiken på turismen på Nordvestlandet, men dei gir i alle fall ein peikepinn. Det var Transportøkonomisk institutt som sto for analysen, og oppdraget var å sjå på ringverknaden i Møre og Romsdal. Transportøkonomisk institutt konkluderte med at turismen gav grunnlag for 3 000 arbeidsplassar, og driftsinntekter på 1,8 milliardar kroner. I dag er tala truleg større, men Vik meiner det er grunnlag for meir vekst.

I Destinasjon Ålesund og Sunnmøre er spesielt søre Sunnmøre underutvikla som turistmål, og potensialet som ligg i at du kan køyre ferjefritt mellom Stryn og Runde er ikkje nok utnytta, meiner han.

I Nordfjord er det ytre Nordfjord som er i bakleksa, med surfeturismen på Stadlandet som eit lysande unntak. I Hoddevika på Stadlandet er der i dag tre firma som driv med utleige av surfeutstyr, surfeopplæring og overnatting. I tillegg har surfarane gitt grunnlag for ein campingplass. Slik bør det bli meir av, meiner Vik. - Vi må sørge for at heile regionen får ta del i veksten vidare, seier han.

Stryn/Loen, Geiranger og Ålesund er dei tre tyngdepunkta i turismen på Nordvestlandet.

SIMPLY CLEVER

ŠKODA Superb SportLine

KLASSENS STØRSTE FAMILIEBIL I RÅTØFF UTGAVE - NÅ MED “ALL INCLUSIVE” AVTALE!

Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Drivstofforbruk og CO2 utslipp 4,5 l/100km, 119g/km. Pris levert forhandler. Årsavgift kommer i tillegg. * Gjelder ŠKODA Superb SportLine. Alle priser er inkl mva. Startleie/etableringsgebyr kr 75.300,-. Totalpris kr 268.800,-. 3 års bindingstid, kjørelengde: 60.000 km.

Massevis av plass og komfort i en tøff og sporty innpakning - nå med “all inclusive” avtale! Med nye ŠKODA Superb SportLine har den romslige familiebilen blitt enda tøffere både innvendig og utvendig. I tillegg til den knallrøde lakken kombinert med sorte detaljer legger du raskt merke til 19” felgene, sportsunderstellet og de mørke vinduene. Innvendig er blant annet tre-eiket sportsratt, sort taktrekk og sportsseter i Alcantara® med på å løfte det sportslige utseendet. Nye ŠKODA Superb SportLine leveres med en omfattende utstyrspakke. Velger du “ALL INCLUSIVE” privatleasing hos oss får du også serviceavtale 3 år/60.000km, vinterhjul, dekkhotell og forsikring er inkludert i prisen! Bestill prøvekjøring i dag!

Priseks. privatleasing ŠKODA Superb SportLine “ALL INCLUSIVE” Inkluderer serviceavtale 3 år/60.000km, vinterhjul, dekkhotell og forsikring

kr 5.375,-* pr. mnd inkl. mva og termingebyr NETT NO

63

Nardo Bilservice AS Brusdalsveien 200, 6011 Ålesund. Tlf: 70 17 61 40. skodaforhandlere.no/Nardo-Bilservice


BEDRIFTENE SNUR ALLE STEINER Av: Kristin Vidhammer

Banksjefer i Nordea og DNB tror ikke at deler av næringslivet på Sunnmøre er over det verste. Men de er imponert over evnen mange bedrifter har til å tenke omstilling og ta nødvendige grep. Inge Furre mener at det har gått bedre med regionen enn han og mange andre trodde.

- Vi står oppe i en krevende fase for deler av næringslivet akkurat nå, det er vel alle enige om. Alt som har med oljerelatert virksomhet har slitt i en periode, og vi tror også at denne delen av næringslivet vil slite lenger fremover. Det er press i hele verdikjeden, noe som vi også har sett av regnskapene til bedriftene, sier Erling Dybdal, leder for Storkundeavdelingen Nordvest i Nordea, og Målfrid Linde, banksjef for Bedriftsmarked Nordvest. De har merket stress i verdikjeden til leverandørene i oljerelatert sektor siden 2014. - Mange kontrakter har blitt reforhandlet de siste årene og som gir lavere inntjening til underleverandørene til oljerelatert næring. Selv om bedriftene er flinke til å snu alle steiner og gjøre nedskalering, effektivisering og kostnadsreduksjon, vil denne delen av næringslivet fortsatt ha utfordringer, sier Linde og Dybdal. BEKYMRET FOR MANGEL PÅ KAPITAL

Man er nå i en periode der mange av formuene på Sunnmøre er i ferd med å smuldre opp.

Banken jobber også med restrukturering av bedrifter. - Det er klart at dette stjeler ressurser også her i banken. Det kan være utfordrende å få på plass restrukturering og finansieringsløsninger når deler av kapitalen i selskaper er tapt og eierne ikke har mer kapital å gå inn med. Dette er en vanskelig situasjon, i restruktureringssammenheng vil vi jo ha bidrag fra eiere for at også vi skal kunne bidra. Det må være en balanse her, sier de. Men deler av næringslivet går heldigvis bra. - Fiskeri går veldig bra og har god drahjelp gjennom den lave kronekursen. De trekker også nå til seg kompetanse og ansatte som kommer fra oljerelatert næring, både på sjø og land. Det er også en del næringsmiddelbedrifter som gjør det bra og som også har investeringslyst, sier Linde og Dybdal. Lav rente og svak kronekurs gir imidlertid drahjelp til bransjer som eiendom, varehandel, reiseliv og eksportrettet industri. IMPONERT OVER OMSTILLINGSEVNEN

- Det er en del av vår bekymring. Hvor mye kapital vil være tilgjengelig framover for å sikre vekst og kapital til nyskaping og nye investeringer? Det er mye formue som er og har vært investert i oljerelaterte næringer, og selv om det også er mye formue innen fiskeri, er det mye som er bundet opp i skip og kvoter. Mangel på egenkapital er en utfordring - selv om det er noen som realiserer verdiene og det også kan bli flere som gjør det på sikt. 64

NETT NO

Bernt Skjong, leder av DNB Sunnmøre, er imponert over evnen mange bedrifter har til å tenke omstilling og ta nødvendig grep. - Vi har hatt en aktiv møtevirksomhet med mange kunder, spesielt de store og toneangivende bedriftene. Vi er imponert over evnen til å tenke omstilling og ta nødvendige grep. Omstilling har selvfølgelig også en kostnad og der man må lykkes med det man skal omstilles til. Vi tror likevel

på fortsatt krevende tider framover for de mest utsatte bransjene innen oljerelatert virksomhet, sier Skjong. Store utfordringer innen offshorerederiene, har forplantet seg til skipsbygging og deler av leverandørindustrien. - Jeg tror derfor ikke at regionen er over det verste. Jeg tror at deler av næringslivet i regionen har to, kanskje tre, krevende år foran seg i hvert fall. Men man må huske på at det er langt fra alle bransjer som har krevende tider. Blant annet ser DNB positivt på fiskerisektoren og store deler av annen industri. - Fiskeri går bra og jeg tror at fiskeflåten kommer til å ha det ganske bra framover. På landsiden ser vi at volumet vokser, og der tynnere marginer kompenseres av økt volum. Det blir spennende å se hvordan en kronestyrkelse vil påvirke volumet over tid. Store deler av industrien går også svært bra, det må vi ikke glemme, sier Skjong. Selv om det finnes en del kapital ute blant bedriftene, kan det være at det ikke er nok til å ivareta investeringer i alle bransjer. - Det finnes risikovillig kapital, som kan gå inn der det kreves. Det er åpenbart at vi vil se at verdier skifter eiere i noen tilfeller. Det er jo gjerne i krevende tider at verdier tapes og nye verdier skapes, sier Skjong. HAR GÅTT BEDRE ENN JEG TRODDE

Inge Furre har aldri vært pessimist når det gjelder den økonomiske utviklinga i fylket generelt. Til tross for det, har det gått


Nett no vert ein idé forma, UTVIKLING I REGIONEN: - Lave renter, svak krone og en ekspansiv finanspolitikk der det brukes mye penger over offentlige budsjetter, har bidratt positivt, sier Inge Furre, sjeføkonom i Sparebanken Møre.

bedre i regionen enn Furre og mange andre trodde. - Jeg har aldri vært pessimist når det gjelder den økonomiske utviklinga i fylket generelt. Vi har regnet med at arbeidsledigheten ville øke, og det har den gjort på grunn av produksjonsnedgangen i oljerelaterte næringer. Men næringslivet i fylket har mange ben å stå på, og det er mye som går bra. Det gjelder både fiskeri, reiseliv, bygg og anlegg, vare- og tjenestesektoren og offentlig sektor, sier Inge Furre, sjeføkonom i Sparebanken Møre. Ifølge Furre er det flere grunner til at det går bedre i regionen enn mange hadde regnet med. - Lave renter, svak krone og en ekspansiv finanspolitikk der det brukes mye penger over offentlige budsjetter, har bidratt positivt. I tillegg har det vært en betydelig omstilling i næringslivet, sier han.

eit bygg teikna, ein kontrakt signert og ein avtale broten. Namnet vårt set krav. Nyhende frå næringslivet skal du finne hos oss først. Kvar dag på nett.no

Abonnement 99,- pr mnd

I tillegg har det også vært en underliggende vekst på eksportmarkedene de siste årene. - Alle disse faktorene har bidratt til å dempe oppgangen i arbeidsledigheten, sier han. Ifølge Furre vil veksten i Norge tilta gjennom 2017 og der også produksjonsutsiktene for fylket det nærmeste året ser bedre ut enn det gjorde ved forrige årsskifte. Les hele intervjuene på www.nett.no.

100% næringsliv

NETT NO

65


ÅKP: - Det er klart at det er et voldsomt hull i markedet etter nedgangen i oljerelaterte næringer som skal fylles igjen. Det vil ta tid, men uten sterk tro på omstillingsevnen til maritim næring, hadde vi ikke turt å satse på byggetrinn to i Norsk Maritimt Kompetansesenter, sier Dalen.

FUNDAMENTAL ENDRING Av: Kristin Vidhammer

- Vi har vært gjennom nedturer i maritim næring før, men denne gangen er den mer fundamental og betinger store endringer, sier Per Erik Dalen.

66

NETT NO

Han er administrerende direktør i ÅKP. - Vi hadde en forventning om at aktiviteten i den maritime klynga skulle flate ut etter år med så høy aktivitet. Men når oljeprisfallet kom, falt aktiviteten kraftig. Vi er nede i dumpa nå, men om vi er i bunnen eller ei, vil jeg ikke spekulere rundt, sier Dalen. Han er samtidig en av mange som mener at vi kommer til å leve av olje og gass i mange år framover, men at man samtidig må finne nye muligheter. OMSTILLINGEN VIL TA TID

- En del bedrifter får nå kontrakter på nye markeder, som cruise, brønnbåt, havvind osv., men det er klart at det er et voldsomt hull i markedet etter nedgangen i oljerelaterte næringer som skal fylles igjen. Det vil ta tid, men uten sterk tro på omstillingsevnen til maritim næring hadde vi ikke turt å satse på byggetrinn to i NMK, sier Dalen.

Men det vil være steintøft for den maritime næringa og omkringliggende næringer å komme seg opp igjen. - Denne næringa har dradd hele regionen, med 23 milliarder kroner i verdiskaping. Fallet har dessverre ringvirkninger også på andre næringer og nasjonal verdiskapning. Vi vil nok dessverre se dette tydeligere litt etter hvert, sier han. DET OFFENTLIGE MÅ LEGGE TIL RETTE

Dalen har en grunnleggende tro på at her er veldig gode muligheter for en region som er god på båt og fisk. - Det er ikke nok å satse på at dette går over av seg selv. Vi gjør alle de tiltakene vi kan gjøre, på lik linje med alle andre, så får vi håpe det er godt nok. Det offentlige har gjort noen grep.


ARENA: Blue Ocean Innovation Arena vil ha visualiseringsteknologi som binder dette mot nye anvendelsesområder. Tanken er at gründere, bedrifter og forskningsinstitusjoner skal kunne bruke den felles teknologiske infrastrukturen ved behov. Foto: Foreløpig iIllustrasjon

- Men mange land er bedre, Norge er ofte mer katolsk enn paven når det gjelder å gjøre næringspolitiske grep. Vi er derfor svært fornøyd med at regjeringen nå har brukt unntaket i EØS-reglementet for å sikre at de nye kystvakt-skipene blir bygd i Norge. Regjeringen har altså gjort noe, men det kunne sikkert vært gjort mer.

«Det er ikke nok å satse på at dette går over av seg selv»

POSISJONERINGSKAMP MELLOM

overskygger behovet av å bidra til å sikre en bærekraftig og verdiskapende næring fremover. I dette bildet er regionalisering kanskje viktigere enn diskusjonen rundt kommunesammenslåinger, mener han. ÅKP HAR GJORT FLERE TILTAK

I følge Dalen, var ÅKP tidlig ute med tiltak. De dro ut til bedriftene for å høre hva de nå behøvde.

REGIONER

Ifølge Dalen kompliseres også bildet av regionalisering som skjer. - Andre regioner er ute etter vår posisjon. Det er en posisjoneringskamp mellom regioner, og dersom man har utfordringer, vil andre regioner forsøke å overta posisjonen. Det er derfor viktig at politikerne har synspunkt og tar grep for å bidra i omstillingsprosessene. I vanskelige tider har man enda mer behov for at det offentlige bidrar til å gjøre regionen attraktiv. Det er nå viktig at diskusjonen om kommunegrenser ikke

- Vi har blant annet kjørt i gang kurspakker for å sikre den maritime klynga ny kompetanse og muliggjørende teknologier. Kursene er rettet mot flere typer personell i maritim næring og er utviklet blant annet sammen med NTNU og Høgskolen i Volda. Dette har pågått, og pågår fortsatt. Ifølge Dalen er de også involvert i tre omstillingsprosjekt med delfinansiering av det offentlige. >>>> NETT NO

67


- Ett prosjekt er rettet mot SMB-bedriftene i klynga, og der man gjør kartlegging for å se nye muligheter for produkt og marked - gjerne i samarbeid med andre bedrifter. Vi er også involvert i et prosjekt i regi av MAFOSS, som er en del av GCE og den maritime klynga, for å se på nye marked og produkt. I tillegg er vi med i et prosjekt sammen med to andre fylker og klynger for å sammen lære av andre klynger i verden som har vært gjennom store omstillinger. Dette omfatter blant annet drillingmiljøet i Kristiansand og subsea-klynga i Bergen.

- Vi ønsker å vise ungdom at det er ei framtid i havrommet, det må vi aldri miste av syne. Derfor arbeider vi sammen med skolene og andre bransjeforeninger for å arrangere det årlige Ocean Talent Camp-arrangementet, som viser mulighetene i havrommet.

- Selve arenaen har generisk infrastruktur som gjør at den er like egnet til andre næringer. Dette blir altså regionens felles virtuelle innovasjonsalmenning.

SATSER MED BLUE OCEAN

NYE MARKEDER OG MÅ VISE

- Blue Ocean Innovation Arena blir en felles innovasjonsplattform for bedrifter som vil kommersialisere havrommet. Målet er å stimulere til innovasjon, effektivisere produksjon og bidra til å kutte ”time to market”.

- Tanken er at gründere, bedrifter og forskningsinstitusjoner skal kunne bruke denne felles teknologiske infrastrukturen ved behov. Dette er spesielt viktig for småog mellomstore bedrifter som ikke har ressurser til å ha egne anlegg.

MULIGHETENE TIL UNGDOMMEN

De har også såkalte into-prosjekt – hvordan man kan hjelpe små- og mellomstore bedrifter inn i nye markeder. - Blant annet jobber vi med Tyrkia og hvordan utstyrleverandørene i regionen her kan komme inn i det tyrkiske markedet. I tider som dette er vertskapsattraktivitet veldig viktig.

INNOVATION ARENA

Ett annet prosjekt er Blue Ocean Innovation Arena, som skal være fremtidens virtuelle innovasjonsarena.

Blue Ocean Innovation Arena vil inneholde muliggjørende teknologiområder som Virtuell Prototyping, Big Data og Industrielt Internet.

Arenaen vil ha visualiseringsteknologi som binder dette mot nye anvendelsesområder.

Anlegget blir unikt nasjonalt og internasjonalt ved at det er i tett tilknytning til NTNUs forskningsaktivitet og Offshore Simulatoraktivteten på Campus Ålesund. - Sammen med næringsaktørene representerer denne samlingen et unikt redskap i omstillingsprosessene, sier Dalen.

VERDENSLEDENDE PÅ KONSTRUKSJON OG PRODUKSJON AV VINSJER TIL ANKERHÅNDTERINGSSKIP 68

NETT NO

www.iphuse.no


REVISJON

/

REGNSKAP

/

RÅDGIVNING

DIN STØTTESPILLER I ØKONOMISK RÅDGIVNING.

Revisorgruppen er et nettverk av revisjons og regnskapskontorer over hele landet. Vårt nettverk gir oss kompetanse til å betjene et krevende næringsliv.

finner du i Ulsteinvik, Moa og Volda. Vår virksomhet består av revisjon, regnskap og rådgivning. Rådgivning innen: • • • •

Skatt og avgift Omstrukturering av selskaper Verdivurderinger Generasjonsskifte Regnskap er et komplett regnskapskontor tilpasset kundens behov. Regnskap benytter nettbaserte løsninger med oppdatert og tilrettelagt regnskapsinformasjon på nettet.

Sentralbord: 40 00 69 23 Sentralbord: 40 69 81 81

E-post: more@rg.no E-post: more@rgreg.no

Ta kontakt for en uforpliktende samtale

www.rg.no www.rgreg.no NETT NO

69


SKIPSKOMPETANSE an independent Norwegian engineering and naval architecture company vessel design engineering services class design packages workshop drawings and documentation owners representative consulting services

Photo: Frode Adolfsen

new build conversion extensions retroďŹ t

your need, our goal

www.skipskompetanse.no post@skipskompetanse.no 70

NETT NO


foto: Geir Mogen

REVISJON SKATT & AVGIFT RÅDGIVNING FORETAKSSERVICE

BDO ET BEVISST VALG Vi er utfordreren i vår bransje. Vår strategi med lokal forankring og partnernærhet til kundene har bidratt sterkt til vår suksess. I dag er vi 1 200 ansatte, fordelt på 67 kontor over hele landet, og vi vokser stadig. Nære og gode kunderelasjoner gjør det mulig å være fleksible, løsningsorienterte og reaksjonsdyktige i samarbeidet med kundene. For mer informasjon om BDO, kontakt en av våre partnere: Ulsteinvik Tlf.: 70 01 81 81 ulsteinvik@bdo.no

Brattvåg Tlf.: 70 20 95 90 brattvag@bdo.no

– Thor Martin Eidem – Eldar Zahl – Einar Giljarhus Løkken

– Erik Langlo-Johansen – Audun Halsen

Ålesund Tlf.: 70 17 88 80 alesund@bdo.no

- John Arne Fiskerstrand

www.bdo.no NETT NO

71


NORDVESTLANDETS NÆRINGSLIVSAVIS - ALLTID PÅ NETT Siste nytt om og frå bedrifter og bransjar på Nordvestlandet, analyser og kommentarar. Du finn oss alltid oppdatert på nett.no, tilpassa mobil, nettbrett og pc. NETT NO, kvar dag sidan november 2013.

100% næringsliv

BLI ABONNENT DU OG! Bestill på nett.no eller ta kontakt med oss. abonnement@nett.no / 95 24 72 09

Profile for NETT NO

NETT NO - ÅRG 4 / UTG 1 / 2016  

NETT NO - ÅRG 4 / UTG 1 / 2016  

Profile for nettno
Advertisement