Page 1

ÅRG. 7 / UTG. 1 / 2019

M AT FAT E T 14

30

48

80

FRUKTBAR FAMILIEGARD

INVESTORBYEN ÅLESUND

VESTKAPP I VINDEN

MER OG MER PÅ BATTERI


KONFERANSE THON HOTEL FOSNAVÅG

Thon Hotel Fosnavåg har en fantastisk beliggenhet på kaia i Fosnavåg. Vi har alle fasiliteter og kan tilby unike pakkeløsninger. Vi arrangerer skreddersydde konferanser for grupper inntil 500 personer i moderne lokaler med alle tekniske fasiliteter. Vi ønsker at dere skal føle dere velkommen og ivaretatt, alt dere skal trenge å fokusere på er selve konferansen og dens deltagere.

KONFERANSETILBUD

Helpensjonspakker fra kr 1.495,- per person. Dagpakker fra kr 495,- per person. Minimum, 10 personer. Ved å oppgi kode "nett.no" får du 10% rabatt fosnavag@olavthon.no I +47 700 81 000 I www.thonhotels.no/fosnavag


En syk ansatt koster bedriften 15.000,–* i uka! Ett års forbruk av Viiral koster 1.500,–. Viiral er en norskutviklet unik nesespray som forebygger virussmitte. Den er derfor smart å bruke hvis andre rundt deg er forkjølet. Har du allerede blitt smittet kan Viiral forkorte og lindre forkjølelsen.

Hold sykefraværet nede i din bedrift.

Ta kontakt, så finner vi en avtale som passer din bedrift: KIMY FAGERMO: T: +47 95 87 79 60 E: KIMY@VIIR AL.NO

*Kilde: Sintef, Adresseavisen m.fl.

WWW.VIIR AL.NO/BEDRIFT


REDAK SJ ON Ogne Øyehaug (redaktør) Kjetil Haanes (redaktør) Marius Rosbach

SIMPLICITY IS THE ULTIMATE SOPHISTICATION - LEONARDO DA VINCI

M ARK NAD Magnus Waade Myklebust magnus@nett.no 952 47 209 H OV UDKONTOR NETT NO v/Bakkar & Berg Media Fosnavåg Rederipark 6090 Fosnavåg P OSTADRESSE Bakkar & Berg Media Postboks 88 6001 Ålesund DAG L EG L EIAR Eirik Staurset DESIG N Heading FRAM SIDEBIL DE Ogne Øyehaug

LEAN BRINGS YOU + SAFETY & RELIABILITY + VERY LONG LIFETIME + COST EFFICIENCY

T RY K K Merkur Grafisk UTG IVAR Bakkar & Berg Media AS

+ STEALTH & HSE + MORE CARGO CAPACITY + LESS EMISSION AND FUEL

STADT AS Moljevegen 50 | N-6083 Gjerdsvika | Norway Tel.: +47 700 25 800 WWW.STADT.NO

Ettertrykk er forbode utan avtale med Bakkar & Berg Media AS.


INNHALD

14

Kommentar 6 Tungt år for lokomotiva

24 30

8

Jaktar meirverdi i krabbeskal

12

Familiegarden ber frukter

14

Stranda skal gi folk vatn i munnen

18

Vi må heie fram dei lokale bedriftseigarane

24

Klippfiskbrør mot gamle høgder

26

Ålesund blomstrer som investorby

30

Brenn for brenneri

34

God grunn til å vere imponert

38

Dei 100 største

42

Ventelista 44

48

Vestkapp i vinden

48

Konkurranse og konsolidering

52

Lokalmat-boom åpnar dører

54

Heimegutar 56

64 74

Verfta meir enn dobla underskotet

60

Her kan verte ny brusproduksjon

64

Økte inntekter, fallende lønnsomhet

66

Færre bønder satsar meir

68

Full fart i sjømatnæringane

72

– Kvifor bur eg ikkje her?

74

Designstudioet ved havet

78

Mer og mer på batteri

80


KO MMEN TAR

DET HANDLAR MYKJE OM MAT Verda treng meir mat. Bedriftene på Nordvestlandet bidreg allereie mykje, og kan bidra meir. Årets NETT NO-magasin er det sjuande i rekka der vi tek pulsen på næringslivet i dei 23 kommunane på Nordvestlandet. Det er fort gjort å verte uroleg for konsekvensane av dei store underskota i bedriftslokomotiv som Vard Group, Kleven Verft, Ulstein Verft og mange av offshoreselskapa. Men trass i at fleire av dei største slit, er realiteten at det finst ein stor underskog av bedrifter som gjer det godt. Fleire av desse løftar vi fram i dette magasinet, der vi har ekstra fokus på den enorme matproduksjonen i regionen. Berre ta pizzaproduksjonen på Stranda. Her vert det produsert 114 pizzaer i minuttet og årleg går det med smått fantastiske 450 tonn med paprika. For ikkje å snakke om all fisken som lineflåten til Ervik-reiarlaget og andre fiskarar i nordvest bidreg med. Om du et fish & chips i England, kan du vere nokså trygg på at hysa eller torsken er fiska av ein båt frå Sunnmøre eller Nordfjord. Et du bacalao i Portugal, er det 80 prosent sjanse for at klippfisken kjem frå Ellingsøya eller Ålesund. Og grillar du deg ein hamburger om sommaren, er sjansane store for at kjøtet kjem frå Nordfjord Kjøt i Loen.

6

NETT NO

Møre og Romsdal marknadsfører seg no som matfylket, og med god grunn. I fjor vart det eksportert varer ut av fylket for 40,5 milliardar kroner, der 19,8 milliardar var fisk, og ikkje minst laks slakta ved Mowi sitt lakseslakteri på Eggesbønes. I år har eksporten stige kraftig, og det vert nok ein gong ny eksportrekord. Og i kjølvatnet av dei store aktørane, dukkar det opp ei lang rekkje lokalmatprodusentar. Berre i Møre og Romsdal har talet passert 150, og fleire er på veg. I magasinet besøker vi nokre av desse. NETT NO-magasinet er skrive med tanke på at det skal vere verd å ta vare på, som eit oppslagsverk om tilstanden i næringslivet på Nordvestlandet. Difor har vi også med ei rekkje statistikkar, i tillegg oversikt over dei 100 største bedriftene, og dei 50 som ventar på å kome inn på hovedlista. Vi håper at magasinet fell i smak. God lesing! Kjetil Haanes, Ogne Øyehaug og Marius Rosbach


Næringslivets betrodde rådgiver og regnskapsfører.

Taking care of business

HASUND Ulsteinvik

HASUND Ålesund

Stålhaugen 7

Storgata 6

6065 Ulsteinvik

6002 Ålesund

+47 70 01 74 40

+47 70 10 21 00

hasund.no


TUNGT ÅR FOR LOKOMOTIVA Av: Ogne Øyehaug

Dei 100 største selskapa på Nordvestlandet – rangert etter driftsinntekter – dobla underskotet i 2018. Akkurat som i 2017 er det dei mindre og mellomstore selskapa som gjer at næringslivet går i pluss.

HOVU DTA L FO R SE LSKA PA PÅ N OR DV E ST LA N D E T Tal i prosent

ÅR

DRI F TSM ARG I N

RESU LTAT M AR G IN

2018

2,7%

0,4%

2017

3,2%

1,7%

2016

-2,7%

-5,0%

2015

4,2%

-0,4%

2014

8,2%

6,1%

Driftsmargin er driftsresultat i prosent av driftsinntekter. Resultatmargin er resultat før skatt i prosent av driftsinntekter. Kjelde: Bisnode 8

NETT NO

Nesten fire milliardar kroner i minus før skatt. Det er dei brutale tala for dei 100 største bedriftene på Sunnmøre og i Nordfjord. 32 av dei 100 største selskapa går i minus. Tapa der er så store at overskota av resten av dei 100, på langt nær er nok til å vege opp for tapa hos selskapa i minus. At 2018 var eit år der det var tungt i toppen blir enda klarare når vi ser på resultatet for dei ti største. Av dei gjekk fem med underskot i 2018, med Vard og Kongsberg Maritime CM (tidlegare Rolls-Royce Marine) som dei hardast råka.


U NDE RS KOG E N : D ei 1 00 stø rste selska p a p å No rd v est la n de t s t år f o r o m lag h alvpar t e n av de i s am la dr i f t s i n n t e k t e n e , m e n d e t e r al l e se l s ka pa u n d er dei 100 stø rste so m sikra r o v ersko t. M an g e be dr i f t e r h ar g re i dd s e g g o d t s j ø lv o m de i s t ø r s t e h ar h at t t øf f e å r, og n y e k j em t i l . B i l et et er frå Næ ringsteft-fina len 2018, m e d f i n al i s t an e Ro ad t e ch , F lo w t h r u o g S t ø Te ch n o lo g y .

(Kleven Verft hadde ikkje publiserte reknskap for 2018 då dette magasinet gjekk i trykken, men reknskapen kjem til på vise eit underskot. Driftsinntektene til Kleven Verft var cirka to milliardar kroner i 2018.)

av verksemdene i den tidlegare marinedivisjonen i Rolls-Royce, men ikkje meir optimistisk enn at selskapet på kapitalmarknadsdagen i september varsla at 130 stillingar på Sunnmøre skulle bort.

båtar. For Kleven gjeld det framleis, men for resten av verftsnæringa no er utfordringa å tene pengar på dei nye båttypane dei byggjer no, cruiseskip, yachtar, fiskefarty og servicefarty til vindkraftanlegg til havs.

Til saman hadde dei ti største – Kleven Verft ikkje medrekna – minus 2,6 milliardar kroner i resultat før skatt i 2018 mot minus 1,2 milliardar kroner i 2017.

OLJENEDTUR

FISK OG KRAFT

Både Vard, Kleven Verft og Kongsberg Maritime CM hadde gode tider under storparten av oljeboomen, men omstillinga etter at oljeprisen stupte i 2014 har blitt tung og langvarig.

Ser vi i andre enden av skalaen, på bedriftene med dei største overskota, er det fisk og kraftproduksjon som dominerer.

Vard er berga av pengar og garantiar frå sin italienske eigar, skipsbyggingskonsernet Fincantieri. Kleven er omorganisert, der eit nytt selskap “Nye Kleven Verft” skal sikre vidare drift og få inn nye eigarar. Hurtigruten blir sittande att med det “gamle“ Kleven Verft og forpliktingane som følgde med. Tidlegare Rolls-Royce Marine blei i vår ein del av Kongsberg Gruppen. Halvårsrapporten for 2019 er optimistisk på vegne

Av selskapa med størst underskot målt i kroner er dei 18 første på lista alle verft, utstyrsleverandørar eller offshoreselskap som var, og delvis også er, tungt knytt til oljebransjen. Først var utfordringa å etterfylle ordreboka etter at offshorereiarane slutta å bestille nye

NETT NO har sett på reknskapa til 51 fiskebåtreiarlag i på Sunnmøre og i Nordfjord. Det er selskap frå like over 10 millionar kroner i driftsinntekter, til Noregs største fiskebåtreiarlag Havfisk, som fiska for 1,5 milliardar kroner i 2018. >>>>

NETT NO

9


JOB BM E S S E : Mar k n ad s ko o rd ina to r O d d v o r Ho v d en fo r N AV- ko n t o ra på s ø re S u n n m ø re og le ia r A n der s N o r va ld H a mmer fo r NAV Ha reid , U lste i n o g S an de u n de r j o bbm e s s a i He rø yh al l en . Fo t o : Kjet il H a a nes

Til saman hadde desse selskapa 7,3 milliardar kroner i driftsinntekter i 2018. Dei sat att med 1,9 milliardar kroner i resultat før skatt, som gir ein resultatmargin (resultat før skatt i prosent av driftsinntektene) på 25,7 prosent. Berre ein handfull av fiskeriselskapa er blant dei 100 største selskapa på Nordvestlandet, rangert etter driftsinntekter. Samla sett utgjer dei likevel ei viktig gruppe i næringslivet, og trekkjer lønsemda oppover.

Grensa for å bli rekna med er sett ved fem millionar kroner i driftsinntekter. Det er sjuande året på rad NETT NO gir ut eit magasin med ei oversikt over utviklinga i næringslivet på Nordvestlandet. Med oljeprisfallet i 2014 kom det store vendepunktet, i negativ forstand, for næringslivet på Nordvestlandet. Botnen blei nådd i 2016. Då gjekk næringslivet på Nordvestlandet i minus også på sjølve drifta. Rundt 1500 utanlandske arbeidarar reiste heim og dempa dermed auken i dei rapporterte arbeidsløysetala.

MEIR STABILT I UNDERSKOGEN

Held vi dei 100 største utanom viser reknskapstala for resten av bedriftene mindre dramatiske endringar enn blant dei største. Driftsmarginen, driftsresultatet i prosent av driftsinntektene, enda på 7,5 prosent i både 2018 og 2017.

I 2017 gjekk det vesentleg betre. Forventningane i fjor var at det skulle bli enda betre i 2018.

Resultatmarginen, som viser resultat før skatt i prosent av driftsinntektene, fell frå 9,9 prosent til 6,2 prosent i 2018.

FÆRRE ARBEIDSLAUSE

I resultat før skatt er finanskostnadane rekna med, og redusert resultatmargin tyder på at finanskostnaden har auka.

Arbeidsløysa i Møre og Romsdal har vore under landsgjennomsnittet i heile 2019. På søre Sunnmøre, der ringverknadane av oljeprisfallet i 2014 har vart lengst, rapporterte NAV tidlegare i haust om den beste arbeidsmarknaden sidan 2015.

DELVIS INNFRIDD FORVENTNINGAR

Databasen selskapet Bisnode har utarbeidd for NETT NO omfattar over 2500 selskap på Sunnmøre og i Nordfjord. 10

NETT NO

Dei forventningane blei berre delvis innfridd.

Forventningane er innfridd i arbeidsmarknaden.

Menon Economics, som lagar ein årleg analyse over tilstanden for bedriftene i den maritime klynga, fortel at bedriftene i klynga reknar med å auke bemanninga frå 14.200 personar i 2018 til over 15.000 i 2020. Vilkåret er sjølvsagt at lønsemda stig, slik også to av tre bedriftsleiarar trur vil skje i år og halvparten rekna med skjer neste år. Forventingane er ikkje innfridde når det gjeld lønsemd. Driftsinntektene stig, både for dei 100 største bedriftene og resten av næringslivet og også i den maritime klynga. Men lønsemda blei svekt i alle tre kategoriar frå 2017 til 2018. For den maritime klynga var 2018 fjerde på rad med driftsunderskot for bedriftene i klynga. Klynga omfattar offshorereiarlag, verft, utstyrsleverandørar og skipsdesignarar og omfattar mange av dei største bedriftene og arbeidsgivarane i næringslivet på Nordvestlandet. Hovudnøkkelen til sikrare og fleire arbeidsplassar på Nordvestlandet ligg i å få desse lokomotiva lønsame igjen.


Gode råd krever nærhet

BDO er et rådgivnings- og revisjonsselskap med over 70 kontorer i hele landet. Gjennom ekte engasjement, faglig tyngde, og solid bransje- og lokalkunnskap er vi med og bygger et sterkt næringsliv og gode samfunn. I Nordvest er vi 55 ansatte ved kontorer i Ålesund, Brattvåg, Ulsteinvik , Stranda, Måløy og Sandane, og BDO er regionens største leverandør av revisjonstjenester. Ta gjerne kontakt med en av våre partnere for en hyggelig prat om mulighetene for din virksomhet: ULSTEINVIK ulsteinvik@bdo.no

ÅLESUND/BRATTVÅG alesund@bdo.no

STRANDA stranda@bdo.no

MÅLØY/SANDANE moloy@bdo.no

Thor Martin Eidem Eldar Zahl Einar Giljarhus Løkken

Erik Langlo-Johansen John Arne Fiskerstrand Audun Halsen

Jens Arne Hagen

Geir Kvalheim Rune Iversen

NETT NO

11


NYE M OG L E G H E IT E R : M e d d et n ye u t s t yret ka n be dri f t er ko m e t i l Mø reforsk i ng fo r å ku n n e g jere e n k le p rek l i n i s ke fo r s ø k. H e r e r Ol a Ween ( f.v.) , Roge r Mei s al o g L i n n A ksl e n- H o el i ei n e l a borator i ero m m et s o m h a r fåt t n yt t an al ys ever k t ø y .

JAKTAR MEIRVERDI I KRABBESKAL

Av: Marius Rosbach

Investeringar ved Møreforsking sitt laboratorium på NMK gir bedrifter meir avanserte analyser i jakta på meirverdi frå marint råstoff. Inne på laboratoriet til Møreforsking på Norsk Maritime Kompetansesenter (NMK) i Ålesund har institusjonen dei siste månadene fått på plass nytt utstyr. Ved hjelp av nye instrument har dei moglegheita til å gi meir detaljerte svar om innhaldet i marint restråstoff frå industrien. Allereie er Sunnmøre eit kraftsenter for omega 3-produksjon frå marine oljer. – Etterkvart har det blitt interessant å gå meir i djupna og finne ut korleis ein kan få enno meir verdi frå råstoffet. No er det mykje merksemd kring protein og korleis det kan utnyttast. Ting tydar på at også det kan gi god helseeffekt, og det jobbast med å finne ut om det kan nyttast som humant konsum, fortel Ola Ween til NETT NO om arbeidet.

12

NETT NO

Eit anna døme er fiskemjøl, som i dag stort sett går til oppdrettsnæringa eller kjæledyrbransjen – men som også kan vere menneskeføde. HELSEEFFEKTAR OG MEIRVERDI

Saman med Linn Akslen Hoel og Roger Meisal viser han rundt og forklarer korleis dei jobbar. I hovudsak dreiar det seg om å teste fisk eller skaldyr, men det kan også vere sjøpølse, krabbeskal, tang og tare. Ween fortel at det er aukande interesse mellom bedrifter i Blue Legasea-klynga for å finne ut meir om helseeffektar og moglegheitene for å skape meirverdi. – Om vi får inn ein fiskeolje er det ein kompleks samansetning, og produsenten vil gjerne vite kva effekt kvar enkelt bestandsdel har, forklarar Meisal.

DELER OPP PROTEIN

Samansetninga av protein er noko dei ønskjer å få betre kunnskap om ved laboratoriet. Ein av maskinane deler opp prøvene som kjem inn. Så kan forskarane gå vidare med å karakterisere innhaldet og til dømes sjå etter helseeffektar. – Ikkje alle delane av eit protein har like mykje effekt, så vi kan dele det opp og til dømes sortere dei etter storleik. I tillegg er det anna innhald vi kan sjå på, som karbohydrat, legg han til. FORSKAR PÅ «SKALDYRPANSER»

Ween dreg fram ein pose med krabbeskal som er ein av tinga dei jobbar med for tida. – No skal vi kike nærare på noko som heiter kitin. Det er spennande, seier han.


«Vi kan hjelpe til med å gjere om idear til verkelegheit»

Ifølgje Store norske leksikon er kitin ein «seig, semitransparent og nitrogenholdig polysakkarid», som kanskje ikkje seier dei fleste stort. Men det er sterkt og har ein motstandsevne som gir sjødyr, eller insekt eit beskyttande panser. – Vi jobbar med krabbeskal og ser om det er noko interessant der, seier Ween.

har eit laboratorium på Atlanterhavsparken gjer at vi kan få med heile verdikjeda, fortel Linn Akslen Hoel. Ofte er det slik at bedrifter som ønskjer å gjere analyse, går inn med eigeninnsats. I tillegg får arbeidet støtte frå offentlege ordningar. – VANDE MED Å TENKE KOMMERSIELT

Det er lenge sidan ein koka fiskeavskjer for å få tranolje - og kasta resten. Men noko går framleis på sjøen i stor grad. Til dømes krabbeskal. No har forskingslaboratoriet fått tilsendt råstoff frå ein produsent som skal undersøkast nærare. PENGEGÅVE GIR FLEIRE MOGLEGHEITER

Bakgrunnen for at det nye utstyret er kome på plass, er ei pengegåve frå Sparebanken Møre på fem millionar kroner. Utstyret gir bedrifter moglegheit til å gjere testar dei ikkje kunne gjere her i regionen tidlegare. – Dei færraste bedrifter har moglegheit til å ha eige laboratorium. Då er det ein fordel at nokon kan gjere desse analysane. At vi også

Mykje av arbeidsdagen til kollegaene på laboratoriet handlar om å nytte kunnskapen sin saman med næringslivet for å kome fram til nye produkt. – Vi kan hjelpe til med å gjere om idear til verkelegheit. Gjennom samarbeid og etablering av prosjekt finansiert av, til dømes Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering og Norges forskningsråd. Vi har lang erfaring med å forske saman med næringslivet, kjenner næringa og er vande med å tenke kommersielt, påpeiker administrerande direktør Agnes Gundersen i Møreforsking.

Full fart mot

fremtiden

A til Å - atilaa.no

Ervik Havfiske Gruppen er Norges ledende linebåtrederi Selskapet er i forkant når det gjeld miljø, kvalitet og innovasjon. Vi tek vare på ressursane.

Otneimneset, 6750 Stadlandet - Tlf. 57 85 94 00 - ervikhavfiske.no NETT NO

13


FAMILIEGARDEN BER FRUKTER

Av: Marius Rosbach

Hildegunn Knardal visste ikkje heilt korleis ho skulle nytte den tidlegare verkstaden på familiegarden. No lagar dei tonnevis med økologiske eple og bær.

T E T T PÅ N AT UR EN : Eit ø nskje o m å j o b be m ei r i p a kt med na tu ren l i g g ba k s a t s inga p å fru kt o g b æ r. – D et b et yr m ykje å v ere u te o g i ak t i vi t et , o g so m eigen a rb eid sg j evar er eg fria re t il å styre t id a , s ei er H i l deg u nn K na rd a l.

14

NETT NO


Ho er eigentleg sosionom og han skipsdesignar. Saman har Hildegunn Knardal og Per Arne Riksheim likevel stabla på beina den veksande fruktbedrifta Knardal Økologiske Gard på Rovde. I år håpar dei å hauste kring femten tonn eple av tre ulike slag. Mellom anna. For det er ein mangslungen verksemd som varierer etter sesongen. – Eg er oppteken av miljø og natur, og av reine produkt. Eg vil bruke dei ressursane vi har - og ta vare på jorda rett og slett, seier Hildegunn om kvifor ho valde noko nytt etter 20 år på ein kontorstol.

– I starten må du prøve og feile litt, og sjå kva som fungerer. Ein må bruke nokre år for å sjå kva som passar til klimaet, men også kva du får selt, seier ho. EPLE HOVUDSATSING

No startar det å bli sving på produksjonen, sjølv om dei fekk eit tilbakeslag med bringebæra. For eitt år sidan var dei truleg størst i landet på økologiske bringebær, men i år har sjukdom og vind teke knekken på mykje av avlinga. – Eg må finne eit betre område til dei, så får vi sjå, seier Hildegunn.

BLIR TIL JUS, SIDER OG BRENNEVIN

Sjølv om frukt og bærsatsinga i første rekke er Hildegunn sitt prosjekt, utfyller ho og mannen kvarandre. Han tek seg av det tekniske, og det er godt med to ekstra hender til å ta i eit tak ved høve. I tillegg hjelper dei tre barna til. – Vi pressar jus av eple og lagar saft av pressa bringebær, resten sel vi til andre som produserer sider, saft og sylte og brennevin. Dagen før fruktbøndene tek i mot NETT NO har dei pressa halvparten av ein stor dunk med eple på tre timar. – Alle eple som er andresortering, og som det er feil på, blir pressa, fortel Per Arne. Dei har også forsøkt seg med bringebærbrus - som har vore veldig populært før jul. Men for å ha større produksjon av brus, må dei gjere investeringar. Førebels er det nok anna å henge fingrane i ved garden. – Når vi lagar drikke sjølv er det framleis småskalaproduksjon. Vi har forsøkt oss fram, for å finne ut kva vi skal satse på, fortel Hildegunn. SYTTEN DEKAR FRUKTHAGAR

Hildegunn vaks opp på garden då det var mjølkekyr. Produksjonslokale der dei no pressar og lagrar frukta, blei tidlegare nytta som verkstad og gardskontor: – Eg visste ikkje heilt kva er skulle gjere med bygget, fortel ho. Ei analyse av garden viste at frukt og bær kunne vere ein god ide. For tre år sidan tok ho valet om å forsøke med eple, plommer, bringebær og litt solbær. Dei har investert kring to millionar i lokalar og utstyr, og ein dryg million i tre og planter. Noko er frå eige lomme, men dei har også støtte frå Innovasjon Norge og Vanylven Utvikling.

Etter at epletrea har fått eitt år på seg til å bli skikkelege «fruktprodusentar», blir dei hovudsatsinga framover. – Det har vorte mykje meir i år, enn i fjor, og det er ei større utfordring med å selje etterkvart. Men i fjor var alt ute til jul, og det håpar vi på i år også, fortel ho. NATURFORHOLDA GJER SMAKEN

Hildegunn fortel at naturforholda ligg godt til rette med forholdsvis kalde vintrar, men likevel lite frost - og kalde og reine vatn i nærleiken. Den lyse sommaren med varm dagtemperatur og kaldare netter, gir langsam modning. Slik får frukta ein meir intens smak. – Vi ser at eple passar veldig godt her, og dei får den søte og gode smaken, fortel ho. Samspelet mellom jordsmonn, hardfør genetikk og forholdsvis kaldt klima, gir også bær med mykje fruktsyre og sukker. Det gjer dei søte med ein fast struktur. MODERNE LOKALE

Golvet i produksjonslokala er måla knall raudt. Dei moderne lokala er romslege med kasselager i høgda, kontor og rom for oppbevaring av ferdige varer, i tillegg til frys- og kjølelager. – Her har vi eplepresse og her ei presse som er best til bær, medan vi brukar denne til å pasteurisere, fortel Hildegunn. Før oppstarten trudde dei at det skulle vere enkelt å få selt det dei laga. Men det næraste fruktlageret tok ikkje i mot økologisk frukt. Dermed måtte dei til Vik i Sogn. Det blei dyrare enn dei hadde sett føre seg. >>>>

NETT NO

15


TENER MEST PÅ LOKALSAL

No har dei fått god erfaring med å selje lokalt, både gjennom Bazeat - som jobbar for å distribuere mat lokalt via salspunkt og ein mobilapp - og Reko-ringen i Ålesund. Kiloprisen er gjerne meir enn det doble av det dei store kjedene betalar. I tillegg driv dei sal frå garden sommarstid. – Vi har meir igjen for å selje slik, og det har gått veldig bra. På Bazeat sitt punkt i Volda kjem folk dagleg for å kjøpe mat frå lokale bønder. Alle tidlegepla våre er selt og no skal vi starte på discoveryepla, før det er aromaeple fram mot jul, fortel ho. FÅ PRODUSENTAR I OMRÅDET

Ein variert kvardag og moglegheita til å jobbe ute i friluft er mellom dei største fordelane ho trekk fram med den nye jobben. Samtidig er dei avhengige av veret, og har allereie fått kjenne på vassmangel, og vind og frost. Ho er spent på kva klimaendringar med meir ekstremt ver kan føre til.

– Det var spennande å sjå korleis det går, men det ligg godt til rette og eg forstår eigentleg ikkje kvifor ikkje fleire driv med dette, seier ho. Dei næraste gardene som driv som fruktog bærprodusentar, ligg i Nordfjord og Valldal. Difor har det vore lite lokal erfaring å støtte seg til. Ho blei sjølv åtvara om at Rovde kunne vere for langt nord, men påpeiker at ting har endra seg. – Med eit klima i endring har det vorte varmare på desse kantar dei siste åra. Det merkar vi veldig godt når det gjeld fruktdyrking, seier ho. For ei som ser over snittet oppteken av miljøet, er det paradoksalt at klimaendringar slik sett gir ho betre sjansar til å lukkas: – Slik er det, men det er også meir stormar og vind.

«Eg vil bruke dei ressursane vi har - og ta vare på jorda, rett og slett»

PA R I E P LE : Hildegunn Knardal og Per Ane Riksheim i produksjonslokala dei har etablert i den tidlegare verkstaden på garden. Dei opplever høg etterspurnad og eit klima som gir tru på vekst.

16

NETT NO


GRISEHALD OG OMSORGSTILBOD

Inntekta er framleis ikkje nok til å gi ei skikkeleg årsinntekt, men ved eit anna gardstun i bygda - Tynnaknuten – driv Hildegunn også eit lågterskeltilbod for folk med rusvanskar tre dagar i veka. Om vintrane medan «plantene kviler», som ho seier, har ho no mesteparten av jobben på Tynnaknuten. Sommar og haust er det fullt køyr med frukt og bær. På Tynnaknuten hadde dei også 37 sokalla ullgrisar gåande i fjor – ei delikatesse som restaurantar og matprodusentar gjerne vil ha. Alle blei selt unna, men det var mykje jobb med å fjerne ullen før dei kunne bli sendt til slakting. Dei har ikkje gitt opp grisehaldet, men vurderer ein anna type for framtida. – Og grisane får god smak i kjøtet av å bli fora på eple og bær, påpeiker Hildegunn.

P RE S S A : Her blir det no pressa fleire tonn frukt og bær årleg. Dei satsar mest på eple, men har også forsøkt plommer og bringebær.

NETT NO

17


STRANDA SKAL GI FOLK VATN I MUNNEN Av: Ogne Øyehaug

Orkla- og Grilstadkonsernet satsar på at folk skal få lyst på frosenpizza eller spekeskinke berre dei høyrer ordet Stranda. – Vi opplever at når folk fortel at dei er frå Stranda, så kjem Strandaskinke opp etter kort tid, seier prosjektdirektør Oskar Gjærde i Grilstadkonsernet. Det er ei fjør i hatten for marknadsføringskampanjane til Grilstad, som spelar tungt på at skinke og andre spekematprodukt blir produserte nettopp på Stranda – under varemerket Stranda – av datterselskapet Stranda spekemat. Idéen er blant anna at kvar gong Stranda blir nemnd i ein eller annan samanheng, så skal det få folk til å tenkje på Strandaskinke og dei andre spekematprodukta frå Grilstad-konsernet.

ST R AN DA ER SPEKEMAT: Grilstad og datterselskapet Stranda Spekemat driv ein marknadsføringskampanje som skal få folk til å tenke på Strandaskinke uansett kva samanheng Stranda blir nemnd. – Vi opplever at når folk fortel at dei er frå Stranda så kjem Strandaskinke opp etter kort tid, seier prosjektdirektør Oskar Gjærde i Grilstadkonsernet

18

NETT NO

Orkla-konsernet har sin eigen variant, med historia om pizzaproduksjonen på Stranda, som eit fast innslag på baksida av Grandiosa-kartongane. Effekten er den same, namnet Stranda utløyser lyst på pizza. OVER 700 TILSETTE

Over 700 personar har levebrødet i sitt i næringsmiddelindustrien på Stranda og tilhøyrande underleverandørar. Det gjer Stranda til ein av dei store næringsmiddelindustrikommunane i Noreg, målt i høve til folketalet. – Det er utruleg viktig for oss med den næringsmiddelindustrien som ligg her, seier dagleg leiar og medeigar Gunnar Berge i Stranda Stålindustri.

«Det er utruleg viktig for oss med den næringsmiddelindustrien som ligg her»


TÅR NAR S E G OP P: Kva dag går åtte lastebilar med pizza ut frå Stranda. Orkla har to pizzafabrikkar på Stranda. Den eine kan lage 114 pizzaer i minuttet på kvar av sine to produksjonsliner. Den andre lagar 105 i minuttet.

Selskapet har 11 på lønningslista og har adresse på Svemorka industriområde, med Norsk Sjømat, Optimarbedrifta Seaside og pizzafabrikken til Orkla som næraste naboar. Dei store investeringane til næringsmiddelindustribedriftene på Stranda er gull verdt for Stranda Stålindustri. – Eg tvilar sterkt på at Stranda Stålindustri hadde eksistert om det ikkje var for den byggeboomen, seier Berge. Den største aktøren er og den som satsar mest. I 2017 kom dåverande Orkla-sjef Peter Ruzicka til Stranda for å fortelje at konsernet skulle investere ein halv milliard på Stranda framover. Investeringsprogrammet er godt i gang, og pizzaproduksjonen og produksjonskapasiteten har aldri vore større. Stein Ove Helstad har vore med sidan han var 22 år i 1981.

– Eg var i produksjonen, laga pizzasaus, jobba på linja. Vi gjorde alt, seier Helstad.

stoppar. Før måtte produksjonen stoppe eller reduserast inntil feilen var funnen og reparert.

TOMATPURÉ I HERMETIKKBOKSAR

I starten kom tomatpureen i hermetikkboksar. – Eg vart ein racer til å opne hermetikkboksar, seier han. I dag er han administrasjonssjef på Orkla-fabrikken. Det som var manuelle operasjonar då Helstad blei tilsett er i dag blitt arbeid for robotar. Det har også konsekvensar for bemanninga. I dag har Orkla om lag 175 tilsette på Stranda, på topp var det over 200. Investeringsprogrammet som Orkla sette i gang i 2017 har auka produksjonskapasiteten frå 85 pizzaer til 114 pizzaer i minuttet på kvar av dei to produksjonslinene i fabrikken i Svemorka. Ikkje berre er produksjonen meir automatisert, det er og bygd inn reservekapasitet som sikrar at produksjonen kan gå som planlagt sjølv om ei av produksjonslinene

Butikkane sel pizza frå Stranda for 1,1 milliardar kroner i året.

Åtte fulle vogntog går til og frå dei to fabrikkane på Stranda kvar dag. Det går med 1500 tonn kjøt, 450 tonn paprika, 8230 tonn mjøl, 1700 tonn tomatpuré og 4850 tonn ost i året. Osteforbruket tilsvarar mjølk frå 250 - 300 mjølkebruk. EIN MIILLARD INVESTERT

Saman med slakteri- og kjøtforedlingsbedrifta Ole Ringdal på Hellesylt og Norsk Sjømat på Stranda utgjer Orkla og Grilstad-konsernet dei fire store aktørane i næringsmiddelindustrien i kommunen. I løpet av dei fire siste åra har dei fire store investert og bestemt seg for investeringar for rundt ein milliard kroner (NETT NO sitt anslag). >>>> NETT NO

19


Investeringbølgja ser ikkje ut til å vere over. Per Magne Grøndahl, medeigar og dagleg leiar i Norsk Sjømat-konsernet fekk tidlegare i år tommelen opp frå Fiskeridepartementet for planane om eit oppdrettsanlegg som kombinerer yngelproduksjon i ein av de tomme møbelfabrikkane i Stordal og sjøanlegg. I alt er det snakk om ei investering på 250-300 millionar kroner, anslår han. Stranda hadde tidlegare ein stor møbelindustri. Det var her Peter Iverson Langlo (P.I. Langlo) i 1908 starta korgproduksjon som blei starten på møbelindustrien på Sunnmøre. Samstundes som møbelindustrien på Stranda krympa vaks næringsmiddelindustrien fram. Det har skapt eit miljø som alle aktørane tener på, og er også eit gode for heile Stranda-samfunnet, meiner Grøndahl. – Det har betydd enormt. Det er det som har gjort at Stranda har klart seg så bra, seier han. Over 90 prosent av inntektene til Norsk Sjømat er eksportinntekter. Det gjer at Stranda-namnet ikkje blir brukt i marknadsføringa. Men også Norsk Sjømat har vurdert å ta i bruk Stranda-namnet i marknadsføringa, retta mot innanlandsmarknaden, nettopp fordi namnet utløyser positive tankar om mat.

PR EM I ERT: Året etter at dei lanserte sin første ost fekk Kristine Skarbø og ektemannen Carlos Ruiz Rabelo bronsemedalje i oste-VM. I fjor kom også den første sideren frå garden på marknaden.

«Vi er eit matfylke og det bør vi vise fram mykje meir enn vi gjer»

For Ole A. Ringdal hos Ole Ringdal på Hellesylt er ikkje Stranda-namnet ein del av marknadsføringa, men selskapet brukar i aukande grad naturen og kortreist mat i marknadsføringa si. Og også dei tener på næringsmiddelindustrimiljøet i kommunen, meiner Ringdal. – Det har betydning i den forstand at sjølv om vi er konkurrentar så utvekslar vi erfaringar og hjelper kvarandre ved høve, seier Ringdal. STARTA MED BRONSE I OSTE-VM

FAKTA Over 700 personar arbeider i næringsmiddelindustrien på Stranda. Det gjer den til den største private arbeidsgivaren i kommunen. Orkla, Norsk Sjømat Holding, Grilstadkonsernet og Ole Ringdal er dei fire store. Dei fire siste åra har dei investert til saman rundt ein milliard kroner i bygg og utstyr. Norsk Sjømat Holding er også medeigar i Vital Seafood, som vidareforedlar fiskeavskjær. Kommunen husar fleire småskala mat – og drikkeprodusentar: Bryggeria Trollbryggeriet, Tonga Gardsbryggeri og Geiranger Bryggeri, sjokoladeprodusenten Geiranger Sjokolade, ost- og siderprodusenten Skarbø Gard, Slogen Mat – som lagar mellom anna pinnekjøt, mør og røykte fiskeprodukt, viltslakteriet Frøysa Vilt, Geiranger Bakeri og Stranda Bakeri.

20

NETT NO

Heime på Skarbø, nokre få kilometer frå Stranda sentrum har Kristine Skarbø og ektemannen Carlos Ruiz Rabelo etablerte ysteri og sider-produksjon. Dei overtok hennar heimegard for fem år sidan. Ho er antropolog og har jobb hos Norges Miljø og Biovitenskaplige universitet, han er ingeniør i Stranda kommune. Småskalaprodusenten reknar med vekst. – Vi har lyst til å leve meir av garden, seier Skarbø. Den første osten blei seld i 2017, og i 2018 fekk dei bronsemedalje i oste-VM for ein av ostane sine. I fjor kom og dei første siderflaskene frå Skarbø Gard ut i marknaden.


Etterspørselen er ikkje bremseklossen. – Det er ikkje problem å få seld det vi har laga, seier Skarbø. Gjærde i Grilstadkonsernet er glad for at nye aktørar kjem til. – Det er fortsatt god fart og fortsatt investeringsvilje og –evne i bedriftene, og det er også hyggeleg å sjå at det er ein del lokalmatprodusentar som kjem etter, seier Gjærde. For tre år sidan kjøpte Grilstad ein av nykomarane, Tind Spekevarer, produsenten av spekematprodukta Tind. Tind-selskapet blei etablert i 2005/2006 då dei dåverande eigarane av Ringstad Pølsefabrikk ville legge ned. Ei gruppe tilsette og Bjørn Ringstad, barnebarn til grunnleggaren, gjekk saman om å drive vidare og gjorde det til Grilstad kom inn.

Gjærde trur Tind-produkta har eit stort potensiale ved sidan av Stranda Spekematprodukta.

– Vi skal bygge det vesentleg større enn i dag, seier han.

lokal matkultur, med medlemer frå fleire deler av verdikjeda som lagar, distribuerer og sel mat.

MATFYLKE

Då Anders Adolfsson kom til kjøkkensjefjobben på Stranda Hotel 2015, fekk han også ansvaret for serveringa i skibakkane på Stranda. Då var det industrielt produsert burger og brød og pulverbasert potetmos og pølse som sto på menyen.

– Vi er eit matfylke og det bør vi vise fram mykje meir enn vi gjer, seier Adolfsson. Han rosar samspelet mellom dei ulike aktørane i næringsmiddelbransjen på Stranda, der også dei små og nye aktørane er viktige. – Vi treng dei små for å trykke på med nye saker, for å utvikle nye ting, seier Adolfsson.

I dag er menyen oppgradert, og i langt større grad basert på lokale råvarer. Pølser står framleis på menyen, men det er pølser med ei historie, seier Adolfsson. Folk er viljuge til å betale, og maten blir og eit middel i marknadsføringa. Det er framleis ikkje slik at matopplevingar er hovudgrunnen til at folk reiser til Nordvestlandet, men god mat med ei historie hjelper, meiner han. Adolfsson er også prosjektleiar for Smaken av Sunnmøre, eit prosjekt som skal fremje

Har du lyst på et godt råd? I Handelsbanken gir vi deg rådene som er best for deg. Kanskje er det derfor vi har noen av de mest fornøyde bankkundene i Norge. *EPSI 2019

Berit Hove Aase Privatrådgiver

beaa02@handelsbanken.no

Linda Karin Gudmundset Privatrådgiver ligu11@handelsbanken.no

Telefon: 70 30 18 00 E-post: alesund@handelsbanken.no handelsbanken.no/alesund

Ståle Roth Privatrådgiver

stro08@handelsbanken.no

Jan Arne Hjertvik Privatrådgiver

jahj01@handelsbanken.no

Seniorøkonom

Roger Uggedal Halfdan Grangård Privatrådgiver

roug01@handelsbanken.no


TINDEKRAFT Straum frå Sunnmørsalpane til hus og hytte

Tussa kundeapp gir deg full kontroll på avtalen din, faktura og straumforbruk. Billettar til mange av Kraftklubben sine aktivitetar bestiller du også i appen.


Hos Tussa får du konkurransedyktig pris, førsteklasses kundeservice og eigen kundeapp. Gjennom Kraftklubben kan DU nytte deg av kundefordelar for heile familien! Sjå årets aktivitetar på tussa.no/kraftklubben. Bestill TINDEKRAFT på tussa.no

9

Foto: Fingeren 1180 moh., på Standalseidet i Ørsta kommune. Fotograf: Håvard Myklebust Sjå turtips på tussa.no/tur


– VI MÅ HEIE FRAM DEI LOKALE BEDRIFTSEIGARANE Av: Kjetil Haanes

NHO-leiaren etterlyser meir engasjement for dei privateigde norske bedriftene, og synst mange i Oslo manglar forståing for kva som skaper verdiar. O SLO : NHO-direktør Ole Erik Almlid meiner at det er større forståing i distrikta enn kva tilfellet er i Oslo om samanhengen mellom private bedrifter og utviklinga for nasjonen Norge.

– Det er dei private bedriftene som gjer at det bur folk rundt om i dette landet.

betydninga av private bedrifter enn kva tilfellet er i Oslo.

– Vi må verte mykje flinkare til å heie fram dei lokale bedriftseigarane.

– Eg er bekymra for at så mange beslutningstakarar, både politikarar, organisasjonsfolk og andre, ikkje heilt forstår samanhengen mellom at vi har oppegåande bedrifter spreidde utover heile landet, og at nasjonen Norge skal ha vekst og utvikling.

Det seier NHO-direktør Ole Erik Almlid. Han kjem sjølv frå vesle Malm i Nord-Trøndelag, og opplevde konsekvensane av at hjørnesteinsbedrifta der vart lagt ned i 1997. – Først vart ungdomsklubben nedlagt, så starta fotballaget å tape kampar. Det vart pessimisme og fråflytting.

– Vi må ha fleire som står opp for lokalt eigarskap. IKKJE BERRE MENN I MØRKE DRESSAR

Almlid har vore NHO-direktør sidan desember 2018 då han overtok etter Kristin Skogen Lund.

STØRST FORSTÅING I DISTRIKTA

I Malm var det eit gruveselskap som stod for det meste av private arbeidsplassar. Han meiner det er viktig å ha eit mangfald av bedrifter, og å heie desse fram. – For å løyse dei utfordringane vi står framfor er viktig at det bur folk rundt om i heile landet, og då må det også leggjast til rette for at bedrifter både kan startast og leve vidare. NHO-direktøren opplever at mange som bur på små plassar i større grad forstår 24

NETT NO

– Den kjekkaste jobben eg har hatt, men eg har aldri sett på meg sjølv som nokon kandidat til å vere NHO-direktør. No er eg her, og gler meg over denne sjansen. Almlid ønskjer å byggje ned inntrykket av NHO som ein organisasjon for konservative menn med dress. – Nei, ein må hugse på at av våre nær 28.000 medlemsbedrifter har 96 prosent under 100 tilsette. – Her er det alle slags menneske samla, med den fellesnemnaren at dei brenn for bedriftene sine. LANGE TELEFONSAMTALAR

Han hadde då jobba i NHO sidan 2013, først som direktør med ansvar for kommunikasjon og regionar, og frå 2015 som viseadministrerande direktør med ansvar for næringspolitikken. Før det hadde Almlid brei medieerfaring, blant anna som nyheitsredaktør i Aftenposten og sjefsredaktør i Østlendingen og Hamar Dagblad. 50-åringen stortrivst som NHO-direktør.

Han seier at medlemane på Sunnmøre og på Nordvestlandet er av dei mest aktive. – Her ein dag hadde eg ein telefonsamtale på ein time og 18 minutt med Tore Ulstein. Det var svært nyttig. Ofte dreier telefonsamtalane frå sunnmørske bedriftsleiarar om formuesskatten. – Mange opplever denne skatten som svært urettferdig, og då tenkjer dei på bedriftene, ikkje på seg sjølve.


– Det er på høg tid at regjeringa no leverer på sine lovnader om å fjerne formuesskatten på arbeidande kapital.

Vestlandet heilt avhengige av at det ikkje kjem fleire handelshindringar.

Men det er ikkje berre formuesskatten som opptar bedriftsleiarane i nordvest.

Han viser til at det er 45.000 tilsette i eksportretta industri i Møre og Romsdal, og der 65 prosent av eksporten går til EU.

– Her er dei svært opptatt av gode og stabile rammevilkår. Får dei det, skal dei klare seg sjølve, er haldninga.

– Møre og Romsdal skil seg ut som det mest eksportretta fylket, om vi ser vekk frå olje og gass.

– Andre stader vil ein gjerne ha hjelp i form av støtteordningar. Det opplever eg lite av på Nordvestlandet.

– For dette fylket er det heilt avgjerande at varer og tenester kan flyte mest muleg fritt, og at det ikkje minst er fri marknadstilgang til EU.

– Dei spør ikkje etter hjelp, så lenge dei får rammevilkår som ikkje endrar seg for mykje og er vanskelege å forhalde seg til. FARLEGE HANDELSHINDRINGAR

Det tidlegare Senterungdom-medlemen røysta nei til EU i 1994, men Almlid seier at han har lært litt med åra. Som NHOdirektør er han opptatt av å hindre at det kjem fleire handelsbarrierer. – Vi må verne om EØS-avtalen. Ikkje minst er næringslivet i Møre og Romsdal og på

– Vi blandar oss normalt ikkje inn i kven som eig bedriftene, men du kan skrive at eg var godt nøgd med resultatet, seier Almlid. Han er opptatt av å få flest muleg i arbeid, og synst det er ufatteleg trist med å sjå ungdom som fell utanom. GOD TONE MED LO-SJEFEN

Almlid har også fått eit svært nært forhold til LO-sjef Hans Christian Gabrielsen. – Ja, vi har funne tonen. At LO og NHO snakkar godt saman er viktig for å finne gode løysingar både for arbeidstakarar og arbeidsgivarar.

IMPONERT OVER OMSTILLINGSEVNA

Almlid rosar ståpåviljen blant bedriftsleiarane på Norvestlandet. – Her er det høge toppar og djupe dalar, men der ein har vist ein imponerande evne til å omstille seg og aldri gi opp om det ser mørkt ut. Han rosar samarbeidet med NTNU og Campus-miljøet i Ålesund, og han følgde godt med då Rolls-Royce Commercial Marine var til sals.

– Men min viktigaste oppgåve som NHO-sjef vil uansett vere å skape forståing for korleis og kvifor bedriftene våre er løysinga for dei viktigaste samfunnsutfordringane vi står overfor. – Bedriftene er ikkje berre arbeidsplassar, men breie samfunnsaktørar. Det må vi aldri gløyme.

NETT NO

25


KLIPPFISKBRØR

MOT GAMLE HØGDER Av: Marius Rosbach

Klippfisk frå brørne Dybvik oppnår meir enn ti gongar høgare pris som lauvtynne carpaccio-skiver. Slikt fell i smak hos sjømatministeren.

Etter å ha halde på med tradisjonell klippfiskeksport sidan 1923, snudde Jakob & Johan Dybvik AS opp ned på verksemda kring årtusenskiftet. I staden satsa dei på forbrukarvenlege pakningar til den norske marknaden. Etter 20 års arbeid er omsetninga no på veg mot gamle rekordnivå. – Bankane var heilt frå seg, seier Sindre Dybvik om vegvalet dei tok den gongen. Omsetninga stupte og store ressursar blei brukte på nye produkt, i jakta på kva marknaden ville ha. Men bankane forstår seg på verdiskaping, og omlegginga har ført til at betalinga per kilo kan ligge langt over det bedrifta fekk tidlegare. Dei nye produkta står også for det meste av auken i omsetning.

26

NETT NO

– Verdiskapinga på dei produkta kontra ein heil fisk, er det doble og vel så det. Men det kjem an på kor mykje du gjer med fisken, påpeiker han. KRING TUSEN KRONER KILOET

Saman med fiskeriminister Harald Tom Nesvik er NETT NO på besøk hos Sula-bedrifta som har halde til på same plassen sidan dei starta på 1920-talet. På eit bord midt i produksjonslokala ligg klippfiskprodukt i nær sagt alle variantar på rekke og rad. Kring oss er dei tilsette i full gong med å lage meir. – Det flaket kostar kring 80 kroner kiloet, seier Sindre og peiker på ein heil klippfisk slik folk har vore vande med å sjå den.

«Vi kjenner oss eigentleg som klippfiskmisjonærar»


MANG E P ROD U K T: Styreleiar Sindre Dybvik (t.h.) viser fram de ulike klippfiskprodukta til sjømat- og fiskeriminster Harald Tom Nesvik (t.v.).

I dag har Dybvik meir enn 30 ulike produkt som blir selde under merkenamnet Dybvik. Syltynne carpaccio-skiver ligg høgast i pris og delikatesseproduktet kostar kring hundrelappen for 100 gram.

– Vi startar gjerne med nokre få pakkar, og så testar vi korleis det går, fortel han. På bordet ligg pakkar med alt frå bacalao-gryte klar til å varmast, til eksklusive loinsstykke i porsjonspakningar.

midt på fisken blir til loins, som eignar seg godt som hovudrett på tallerkenen.

– Det er eit veldig foredla produkt og difor blir den ganske dyr. Men du får mange forrettar ut av ei pakke. Og sjølv om den ligg på kring 1000 kroner kiloet, er det mykje arbeid og ganske mykje svinn. Reknestykket er difor samansett, forklarar han.

Det meste kjem i forseggjort emballasje med informasjon om framgangsmåte, oppskrifter og historia til det tradisjonsrike produktet.

– Den er lagra i to år før den går ut på marknaden og er ei skikkeleg smaksbombe.

– Vi kappar opp klippfisken i ulike stykke, alt etter behovet til forbrukaren og kva rett dei skal lage, fortel Sindre.

– Dette er flaggskipet vårt, Grand Reserva, seier Sindre og held fram ei loinspakning:

– HAR LØFTA FORBRUKARMARKNADEN

Harald Tom Nesvik har handa på roret i regjeringas arbeid med fisk og sjømat, og er mektig imponert over kva den lokale bedrifta har fått til.

– EI SKIKKELEG SMAKSBOMBE

Sindre Dybvik er ein av tre brør som no leier familiebedrifta i tredje generasjon. Vegen fram har vore prega av prøving og feiling – men også ei rekke prisar for utmerka kvalitetsprodukt.

Tidlegare delte ein ikkje opp fisken etter ulik kvalitet på stykka. Klippfisk var klippfisk. No delar Dybvik fisken opp i ti ulike delar, og ryggstykke, halestykke og bukstykke blir nytta på ulike måtar. Dei tjukkaste stykka

– Dei var mellom dei første som kom på marknaden med slike forbrukarpakningar, og mange har etterlikna dei etterpå. Dei har løfta den norske forbrukarmarknaden. >>>> NETT NO

27


– Berre for nokre år sidan hadde vi ikkje alternativ med utvatna klippfisk. No kan folk velje sjølv: Har dei tid til å vatne ut fisken, tek dei eitt produkt - men om dei skal ha middagen der og då, tek dei eitt anna, påpeiker han. Fiskeriministeren er kjend som ein ihuga klippfiskentusiast og nyttar gjerne den tradisjonsrike råvara til eigne middagsgjestar. Han serverer fisken både som bacalaogryte, men også rett frå grillen. Ein favoritt er bolinhos – eller klippfiskbollar: – Det blir meir og meir populært, og eg ønskjer meg ein hermetikkvariant av dei, seier han håpefullt til Dybvik.

verdiskaping, heilt frå vi tek fisken opp frå vasskorpa og fram til kjøkkenbordet, seier Nesvik. Klippfisken passar også inn i regjeringas arbeid med å skape fleire heilårsarbeidsplassar i fiskeindustrien. Som dobbeltkonservert råvare som er både salta og tørka, har den lang haldbarheit. UTFORDRANDE Å NÅ FORBRUKAREN

Høge råvareprisar er likevel ei utfordring for klippfiskindustrien. Dybvik-bedrifta håpar at dei skal klare å utjamne dette med høgare omsetning. Men dei fortel at noko av den største utfordringa, er å få forbrukarane til å bli merksame på produkta dei har å tilby.

«Det er heldigvis eit dyrt produkt»

– HELDIGVIS EIT DYRT PRODUKT

Dybvik-filosofien passar som hand i hanske med regjeringa si målsetting om å auke foredlinga av fisken i Norge. Samtidig jobbar dei saman med andre i bransjen om å automatisere produksjonen. – Klippfisken er eit høgverdig produkt vi kan bruke heile året, og det er heldigvis eit dyrt produkt. Det er bra. Vi treng å ha

– Vi kjenner oss eigentleg som klippfiskmisjonærar, seier Sindre Dybvik. Nesvik er overtydd om at folk vil vakne og peiker på at folk gjerne betalar godt for ei merkevare som serranoskinke: – Og klippfisken er både betre, sunnare og har eit mindre klimaavtrykk, seier Nesvik.

Vil du bli med i regionens største næringslivsnettverk? B E N T E LU N D JA C O B S E N ADM.DIR

971 08 288 lund.jacobsen@aalesund-chamber.no

LAILA GJERDSBAKK MARKEDSANSVARLIG

www.aalesund-chamber.no 28

NETT NO

900 38 687 gjerdsbakk@aalesund-chamber.no


KLIPPFISK PÅ KINESISK?

I dag vert kring 90 prosent av Dybvik-produkta selde i Norge. Klippfiskbrørne har eit mål om å auke eksporten, men fortel at det har vore utfordrande. – I utlandet må vi slåst med den lokale industrien, og det er ikkje lett å kome til, seier Sindre Dybvik. Frå midten av 1990-talet til 2018 har delen av den samla kvitfisken som blir foredla og eksportert, gått ned frå kring 80 til knappe 50 prosent, viser tal frå Nofima. Men sjømatministeren trur moglegheitene er store. I fleire søreuropeiske land er norsk klippfisk ein favoritt – og Nesvik meiner potensialet i Sør-Amerika er «enormt». Nye måtar å nytte fisken på, kan også vere ein sjanse til å nå nye marknader. – Då eg diskuterte norsk laks med min kinesiske kollega, bad han om at vi laga oppskriftshefte med utgangspunkt i korleis dei lagar mat. Han sa: «Eg kan garantere at dokke sel ti gongar meir med ein gong», seier Nesvik.

HØ G P R I S: Lauvtynne skiver av klippfisk blir selde i butikkane for kring 1000 kroner kiloet.

Depth range down to 1000 m

Subsea and surface mooring buoys

polyform.no

Polyform Norway AS – Made in Norway since 1955

NETT NO

29


ÅLESUND BLOMSTRER SOM INVESTORBY

Av: Marius Rosbach

En rekke møteplasser for vekstselskaper og gründere har poppet opp i Ålesund. Nå er også langt flere investorer kommet på banen.

Investormiljøet på Nordvestlandet har skutt fart. I Ålesund er det i løpet få år kommet til flere miljøer hvor bedrifter i startgropa kan møte de som vil satse penger i gode forretningsideer. – Vi er kjempefornøyd med utviklingen. I forhold til størrelsen på byen har vi nå et godt investormiljø, som har blomstret skikkelig bare det siste året, forteller bedriftsbanksjef Camilla Hoddevik ved DNB Ålesund. Hun sier at også investorene nå møter opp og viser seg fram skikkelig: – Vi ser at en del tidligere gründere fra Ålesund som har solgt seg ut – nå er aktive og investerer i nye selskaper på Sunnmøre. MER VARIERT BAKGRUNN

DNB inngikk samarbeid med Sparebanken Møre da nettverket Angel Challenge kom

til Ålesund i høst. I flere år har den lokale banken også arrangert Næringsteft – en konkurranse og læringsprogram for lokale gründere. Linda Rafteseth Grimstad som har hatt regien på Næringsteft, ser den samme utviklingen som Hoddevik. – I tillegg til at det blir flere investorer – blir de mer forskjellige. Det er folk med mer ulik bakgrunn enn tidligere, som har kapital - og som er interessert i å være med i disse miljøene, forteller hun. Grimstad fra Sparebanken Møre mener økt samarbeid mellom bankene også har bidratt til oppblomstringen. UT I VERDEN

Det skjer ulike former for samarbeid ved Ålesund kunnskapspark (ÅKP) og miljøet på Campus Ålesund. Nordea har sammen med ÅKP startet investormatch, som skal

S EN TR A L E A KTØ R ER : Bedriftsbanksjefene Målfrid Linde i Nordea og Camilla Hoddevik i DNB, sammen med Linda Raftevold Grimstad i Sparebanken Møre og Anja Solvågseide i Pir Cowork forteller om en oppblomstring i investormiljøet i Ålesund.

30

NETT NO


være et koblingspunkt for investorer og vekstbedrifter. Her har også rådgivningsog investeringsselskapet Converto kommet med på laget. – Her treffer vi et litt annet segment. Det er i utgangspunktet ikke gründerne i en tidlig fase, men bedrifter som har kommet til en vekstfase, og trenger kapital for å komme videre, forteller bedriftsbanksjef Målfrid Linde ved Nordea i Ålesund.

av bedriftene på Nordvestlandet tradisjonelt er internasjonalt rettet. Med den raske teknologiske utviklingen vi er inne i nå, forsterkes mulighetene til å vokse ut over egne landegrenser. Linde påpeker at folkefinansiering, eller crowdfunding, også er blitt veldig populært. – Alt dette er med på å hjelpe bedrifter opp og fram – og ikke minst ut i verden, sier hun.

MULIGHETENE FORSTERKES

Linde sier utviklingen med flere møteplasser er en trend man har sett i en rekke byer – som nå er kommet til Ålesund for alvor. Hun understreker samtidig at mange

«I forhold til størrelsen på byen har vi nå et godt investormiljø, som har blomstret skikkelig bare det siste året»

– VIKTIG Å MOTIVERE HVERANDRE

Pir Cowork spiller en annen rolle i oppblomstringen i byen. De planlegger et fellesskap for oppstartsbedrifter med åpning mot slutten av 2020. Anja Solevågseide leder senteret som skal flytte inn i nytt bygg på den gamle Idungårdtomta på sørsida av sentrum. Samtidig er hun sentral i Pir Invest, som investerer i selskap i en tidlig fase. – Jeg opplever at mange har gjort en kjempejobb med å skape nye miljø de siste årene, ikke minst gode program for gründerne, sier hun.

Hun påpeker at det også er viktig at investormiljøet blomstrer. – Jeg mener det er viktig å snakke om hvor sentral den private kapitalen er for utviklingsløpet til en vekstbedrift. Samtidig er det viktig å motivere hverandre til å ta den risikoen som det er å gå inn i et vekstselskap, sier Solevågseide. KAN VÆRE KREVENDE ALENE

Gjennom Pir-systemet jobber de med å engasjere bredt blant folk på store deler av Sunnmøre. Solevågseide mener utviklingen er en vinn-vinn-situasjon som kan gi flere gode investormuligheter og bedre vekstmiljø totalt. – Det kan være ganske krevende for investorer å sitte alene å følge opp en «vekstcase», iallfall om man ikke har gjort dette noe særlig før. Ved å ha folk rundt seg som det er mulig å spille på, blir det en mer overkommelig oppgave, påpeker hun.

H AV YA R D G R O U P A S A -

V I E R TO TA L L E V E R A N D Ø R E R AV N E S T E G E N E R A S J O N S N U L LU T S L I P P FA R T Ø Y NETT NO

31


BAKAR FOR HEILE NOREG

Av: Ogne Øyehaug

For 30 år sidan var bakeriet i Søvika i Haram eitt av dei minste av mange i Ålesund og omegnkommunane. No er selskapet suverent størst og har nådd kvar krik og krok i Noreg. – For sju år sidan såg vi at marknaden og vekstpotensialet blei avgrensa av geografi, seier Liv-Anette Valaker Røren og Alf Røren. Det er grenser for kor langt du kan nå med ferske brød og andre ferske bakevarer og dei grensene hadde bakeriet i Søvika nådd. JULEKAKER OG KNEKKEBRØD

Løysinga på korleis bakeriet skulle vekse vidare kom då Coop foreslo ein avtale om å få produsert julekaker i Søvika. Det er varer som kan lagrast og fraktast langt. Med julekakene kom og knekkebrød som har blitt den største einskildsuksessen for bakeriet på landsbasis og står for rundt fem prosent av dei samla driftsinntektene. I dag lagar bakeriet i Søvika om lag 25 ulike variantar av såkalla tørre bakevarer – som toler lang lagring – og fryste konditor- og bakevarer, som for eksempel marsipankaker og halvsteikte brød. Gjennom samarbeidet med Coop når bakeriet heile landet, og eksporterer til og med knekkebrød til Italia og halvsteikte brød til Spania.

K N E K K E B R Ø D: Knekkebrød utgjer omlag fem prosent av inntektene til bakeriet i Søvika og har vore ei god hjelp for Liv-Anette Valaker Røren og Alf Røren til å nå ut i heile landet.

32

NETT NO

110 TILSETTE

I haust er også ei ny produksjonsline tatt i bruk, for smultringar og andre friterte bakevarer, som også skal distribuerast landet over.

større enn resten av bakeri/konditorbransjen på Sunnmøre. – Det har vore ei grusom avskaling av bakeri, seier Alf Røren.

Partnarskapen med Coop er grunnen til at fabrikkbygget i Søvika husar to selskap, som deler på folk, utstyr og administrasjon.

TØFF KONKURRANSE

Goman Valaker er brødprodusenten og Valaker Bakeri og Konditori er selskapet som produserer alt av kaker både med og uten krem.

Smultringproduksjonen bakeriet er i gang med i haust skjer i direkte konkurranse med utanlandske aktørar.

Valaker/Røren-familien eig bygget og selskapet Valaker Bakeri og Konditori. Dei eig og 49 prosent i Goman Valaker, og Coop eig resten. Goman Valaker og Valaker Bakeri og Konditori leverer ferske bake- og konditorvarer i Møre og Romdal og deler av Sogn og Fjordane, medrekna sine ti eigne konditori. Til saman hadde selskapet 150 millionar kroner i driftsinntekter i fjor og har om lag 110 tilsette i fabrikk og butikkar. Valaker Bakeri og Konditori og Goman Valaker er i dag til saman rundt fem gangar

Men få og små lokale konkurrentar betyr ikkje at konkurransen er liten. Tvert imot.

– Importen av brødvarer og bakevarer har auka med fleire prosent i året i fleire år, seier Røren. Samstundes endrar også forbrukarane smak. Færre tradisjonelle ferske brødskiver blir fortærte, og blir mellom anna erstatta av anna bakverk. – Den som ikkje klarer å få med seg svingingane, får ei grusom erkjenning. Skal bakeriet i Søvika klare å oppretthalde suksessen, må det lukkast i produktutviklinga. Folk må kjøpe det som blir laga. Distribusjonsavtale med Coop er ikkje nok.


– Vi prøvar å få kategorisjefane til å kome hit og så fyller vi bordet med alle typar idear, seier Liv-Anette Valaker Røren. Av 30 produkt som blir lagde på bordet er dei heldig om to-tre passerer første nålauge. Deretter er det ny testing, før eit nytt produkt hamnar i butikkhyllene. Å nå ut i marknaden er likevel lett, slik Valaker Røren ser det. Utfordringa er at det er like lett å bli kasta ut igjen om forbrukarane ikkje likar det. Men blir det treff, er forbrukarane selskapet sin best ven. Eit knekkebrød med graskarkjerner slo ikkje umiddelbart godt an i første runde, men dei som kjøpte det kom tilbake etter meir, og snart kom vener og kjenningar av dei og. No er det blitt bestseljaren. Det er avgjerande å treffe forbrukarane, men det går ei grense. – Vi nektar av prinsipielle grunnar å lage julemenn før vi kjem til slutten av oktober, ler Valaker Røren.

AU TO M ATI SER I NG : Denne roboten er med på baking av julekaker og julemenn. Automatisering er ein av faktorane for å kunne produsere i Noreg.

TAKES CARE OF YOUR VALUES

Cflow utvikler, designer og produserer komplette fiskehåndteringssystemer for fiskeri- og akvakulturindustrien. Vår fiskehåndteringsteknologi er i dag en av de mest brukte løsningene for lasting, lossing, kjøling og transport av levende fisk. VIL DU BLI MED PÅ LAGET? Selskapet fortsetter veksten og vi søker nå engasjerte og dyktige medarbeidere til følgende stillinger: • Service Engineer Automation • Service Engineer Mechanic • Sales Manager

LES MER PÅ CFLOW.COM

NETT NO

33


BRENN FOR BRENNERI Av: Ogne Øyehaug

Kjemiutdanninga til Synnøve Vik Bergstad og Jann Vestby skulle vere springbrettet inn i spennande karrierer og jobbar i Oslo. I staden blei det brenneri i Gloppen.

Etter kjemiutdanninga på NTNU flytta paret til Oslo og starta som dei hadde tenkt, han i legemiddelindustrien, ho i Lilleborg. Men på feriebesøk på garden heime hos hennar foreldre like ved Sandane i Gloppen, spøkte dei med at det var der dei skulle budd, og laga sider av alle epla. Etterkvart vart spøken til alvor. – I 2009 spurde svigerfar om vi skulle ta over, seier Jann Vestby. Bylivet var ikkje så spennande som dei hadde tenkt, og dermed blei det flytting. Han fekk ta med seg jobben og ho fekk jobb i Førde. Dermed hadde dei eit økonomisk fundament på plass frå første dag, og sette i gang. FØRSTE FLASKA I 2012

Drikkevarer frå garden blei det imidlertid først i 2012, planlegging og byråkrati tok si tid, og dei første inntektene å snakke om – 309.000 kroner – kom først i 2014-reknskapen. Etterpå har det berre gått oppover. I 2018 passerte Gardsbrenneriet 2,2 millionar kroner i driftsinntekter og i 2019 reknar Vestby med at dei passerer 3,5 millionar. 34

NETT NO

EPL EVA SK: M ag n e Ro g n e s t ad f y l le r vas ke kare t m e d e ple . N e s t e s t e g e r å p re s s e u t e ple s af t , f ø r vi dare f o re d l i n g a t i l e ple m o s t , s i de r o g u l i ke bre n n e vi ns s or t a r star t ar. G ards bre n n e r i e t br u kar al le e ple s o m bl i r dy r ka på g arde n o g kj øp e r i t il le g g f rå n abo g ardan e . I bak g r u n n e n s e s o n g ar be i daran e Vi lm ar s Po i ka ns og Ka s par P lat pi r s .


LOKA L M ATG E V IN ST: L ærl ing Wikto r Ba zynsky p a r terer hj o r t f o r G lo ppe n H o t e l. Kj ø k ke n s j e f B o d i l F j e l le s t ad E i k re m s e i e r hot e l l e t auka o m s et n i n g a m ed ein mil l io n kro ner fø ste å ret d ei s at s a på lo kale m at vare r.

«Det første året vi gjorde om menyen vår auka matvareomsetninga med ein million kroner»

Her lagar dei alkoholfri eplemost, sider (fruktvin) og ulike brennevinstypar. – Dei siste åra har det dukka opp fleire nye brenneri, seier produktsjef Idar Sørensen i Vinmonopolet. Han har ansvaret for brennevin, sider og øl - kort sagt alt som ikkje er vin. Først kom ølbølgja, der det dukka opp små bryggeri på rekke og rad også i Nordfjord og på Sunnmøre (sjå tabell). Av alle som starta har Grim & Gryt på Hareid gått konkurs og Enerhaug Micro lagt ned, elles er alle med. Og ølbølgja er ikkje over sjølv om det gjekk trått i 2017/2018.

Bryggeriforeningen rapporterer om ein vekst for dei mindre bryggeria på fire prosent så langt i år, og ølsalet på Vinmonopolet auka med om lag 7,5 prosent i første halvår.

den kunnskapen er ikkje nok. Hadde det vore for 20 år sidan kunne dei sikkert fått etablert eit produksjonsanlegg, men langt mindre sikkert er at dei ville blitt lagt merke til, etter Vestby si vurdering.

Etter ølbølgja kom siderbølgja. Sider er ein tidlegare bortgøymt kategori på Vinmonopolet som no er ein av dei raskast veksande kategoriane. I fjor auka sidersalet på Vinmonopolet med 44 prosent og i år ligg det an til ein vekst på over 15 prosent. Dette er ein marknad der norske produsentar – Gardsbrenneriet blant dei - har forsynt seg med mesteparten av veksten.

Det blir dei no, og populariteten til lokalt produsert mat og drikke gir dei drahjelp, sjølv om varene kostar meir enn storprodusentane tek for sine produkt. – Det er det som har gjort at folk kan vere villige til å betale den ekstraprisen, trur eg, seier Vestby. LOKALMATGEVINST

Vinmonopolet selde sider for 36 millionar kroner i fjor, og 27,5 av dei millionane kom frå sal av norskprodusert sider. SMÅSKALA BRENNEVIN PÅ VEG OPP

No er brennevin frå små produsentar det neste. Det er alt ein internasjonal trend, og det gjer Sørensen trygg på at han vil skyte fart også her til lands. Som kjemikarar kan Vik Bergstad/Vestby det som skal til for å destillere eple og anna frukt om til likørar og anna brennevin. Men

Heilt frå starten har Gardsbrenneriet hatt eit god samarbeid med Gloppen Hotel der kjøkkensjef Bodil Fjellestad Eikrem står i spissen for satsinga på lokal mat og drikke. Ho har alt frå Gardsbrenneriet. – Det skulle berre mangle. Vi får meir historie å fortelje, seier ho. Lokalmattrenden gjer det råd å hente ut ein forteneste også frå dyrare råvarer. >>>>

NETT NO

35


Då Fjellestad Eikrem byrja på hotellet vart hjort frå New Zealand skifta ut med hjort frå Gloppen. Mest mogleg av maten er kortreist og det sette kundane pris på. – Det første året vi gjorde om menyen vår auka matvareomsetninga med ein million kroner, seier Fjellestad Eikrem. I eit eige bygg på baksida av hotellet står lærling Wiktor Bazynsky og parterer ein hjort. Bygget vart reist i 2011 som ein konsekvens av den positive responsen på lokalmatsatsinga. Her kan jegerar levere fangsten og hotellet kan sikre seg at den blir behandla og lagra slik den skal før den kjem på tallerkenen i restauranten. PRODUKTUTVIKLING SKAPER ETTERSPØRSEL

På Gardsbrenneriet blir det i dag laga 18 ulike produkt. Eple frå eigen gard og nabogardar er den viktigaste råvara, men og plommer, solbær, morellar og bringebær blir brukte. No er dei i gang med byggetrinn to på produksjons- og lagerbygget, ei utviding til 370 kvadratmeter. Der har dei fått kontorplass og opnar gardsbutikklokale i løpet av hausten 2019.

BRYG GERI OG B R E N N E R I PÅ N O R DV E STL AN D E T Tal i millioner kroner

SEL SKA P

DRI F TSI NNTEK TER

RES U LTAT F Ø R S KAT T

2018

2017

201 8

2017

Trollbryggeriet as

3,0

2,7

-0,1

-1,0

Gardsbrenneriet as

2,8

1,5

0,08

0,2

Baatbryggeriet as

2,4

1,9

0,1

-0,3

Geiranger Bryggeri as

2,3

2,1

0,2

0,1

Tonga Gardsbryggeri as

1,0

0,9

0,1

-0,1

Olden Bryggeri as

0,7

0,8

0,04

0,2

Brennevinsgrova as Molo Brew as*

-0,04 18,7

9,3

-0,02

-4,0

*Molo Brew er ein kombinert serveringstad/bryggeri. Tala viser samla inntekter. Kjelder: Brønnøysundregistra/Proff.no

36

NETT NO

1 8 SL AG : I dag har Jann Vestby (biletet) og Synnøve Vik Bergstad 18 ulike produkt i sortimentet, basert på eple, plommer, solbær, morellar og bringebær.


«Polet er eit utruleg greitt system for alle som ønskjer å produsere»

OPPUSSING PÅ VENT

I alt 12 millionar er investert så langt anslår han, halvparten finansiert med lån, 25 prosent med eigenkapital og resten tilskot frå Innovasjon Norge. I 2017 tok Vestby permisjon frå jobben han hadde på ein oljeplattform og sidan har han vore i full jobb på garden og med Gardsbrenneriet. I fjor tilsette dei ein til og det frigjorde tid som Vestby kunne bruke i marknaden og til å utvikle nye produkt.

Brennevinsprodukta kan dei ikkje selje, men eigen sider har produsentane hatt lov å selje frå eigen gard sidan 2016, og alkoholfri eplemost er det sjølvsagt ingen restriksjonar på. Eigen epleproduksjon skal doblast. Etterspørselen har ikkje vore problemet så langt. – Vi har heile tida produsert maks, seier Vestby.

– Vi skaper etterspørsel ved å lansere nye produkt, seier han. På lista står både eigen whisky og sprit basert på myse, eit biprodukt i osteproduksjonen. Vestby rosar og Vinmonopolet. – Polet er eit utruleg greitt system for alle som ønskjer å produsere, seier han. Hos Vinmonopolet får små og nye produsentar sjansen til å vise seg fram. Lukkast dei lokalt kan det bli landsdekkande

din lokale partner når

distribusjon. Difor brukar Vestby tid på lokale butikksjefar i Vinmonopolet når han får sjansen. Dei har litt frie hender til å bestemme utvalet i sin butikk, og då vil han helst at dei skal prioritere Gardsbrenneriet. Ikkje alle som går inn på Vinmonopolet veit kva dei skal ha, og handlar på impuls. Det gjer hylleplass til ein attraktiv reklamekanal, som og er ein av dei få lovlege reklamekanalane som finst. – Det er veldig viktig å vere i hylla, seier Vestby. Brennerisatsinga har tatt tid. Synnøve har fulltidsjobb i som laboratorieleiar på meieriet på Byrkjelo. Då dei flytta heim, starta dei og oppussing av huset på garden. – Det er vi fortsatt ikkje ferdige med, seier Vestby.

du trenger nye medarbeidere. Gjennom våre kontorer i Ålesund og Førde tilbyr vi bemanning og rekruttering i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Snakk med oss hvis du planlegger å ansette.

randstad ålesund alesund@randstad.no 400 21 567

randstad førde sognogfjordane@randstad.no 400 21 580 NETT NO

37


STÅ PÅV ILJ E : I juni i år gjorde Sverre Olav Farstad (t.h.) comeback i offshore gjennom selskapet Sverre Farstad & co. Her er ‘Andy’ Farstad saman med dei rederitilsette f.v. Vibeke Farstad, Roy Ove Standal og Svein Leon Aure. Foto: Marius Rosbach

GOD GRUNN TIL Å VERE IMPONERT Av: Kjetil Haanes

NHO-sjef Ole Erik Almlid er imponert over bedriftseigarane på Nordvestlandet. Det har han god grunn til. Ikkje nokon annan stad i landet er det tettare mellom bedriftene, og ingen annan stad er eksportandelen (med unntak av petroleumsprodukt) større enn her.

i omsetning og nummer 1265 på vår liste over alle bedrifter som i 2018 omsette for meir enn fem millionar kroner.

Her var det berre Vågsøy som var betre med 1,7 millionar per innbyggjar, godt hjelpt av Coast Seafood som i fjor omsette for heile 4,6 milliardar kroner.

795 AV 2530 I ÅLESUND

I dei 23 kommunane frå Gloppen i sør til og med Haram i nord, er det heile 2530 bedrifter med meir enn fem millionar kroner i omsetning. Det er 90 fleire bedrifter enn året før, viser NETT NO sine statistikkar. IMPONERANDE BREIDDE

Folk flest kjenner best til dei store bedriftslokomotiva som Vard Group og Kongsberg Maritime, og i regionen finst det 25 bedrifter med meir enn ein milliard kroner i omsetning. Men det er breidda og variasjonen som imponerer mest. Selje-bedrifta Paneda Dab er gjennomsnittsbedrifta i nordvest med 14,6 millionar kroner 38

NETT NO

Det finst eit hav av små og mellomstore bedrifter, der berre 258 av dei 2530 bedriftene har ei omsetning på meir enn 100 millionar kroner.

VARD GROUP PÅ TOPP

Heile 795 av dei 2530 bedriftene har adresse Ålesund, og Ålesund styrkar seg dermed som ein av dei store bedriftskommunane i Norge.

Høg omsetning har også Kongsberg Maritime, H I Giørtz Sønner og Brødrene Sperre, men det er uansett mangfaldet som imponerer mest.

Desse 795 Ålesund-bedriftene bidrog med 74,7 milliardar kroner i driftsinntekter i fjor, fire milliardar meir enn året før. For kvar ålesundar omsette dei 795 bedriftene for 1,5 millionar kroner. Det er imponerande tal.

Men aller mest omsetning hadde Ålesundbaserte Vard Group med 7,4 milliardar, føre Bunker Oil med 5,1 milliardar.

At det er tett mellom bedriftene i Ålesund viser at berre Herøy, Vågsøy og Stryn har fleire bedrifter i høve til folketalet.


Derimot kjem Ålesund langt ned på listene over resultatgrad og resultat før skatt, mykje på grunn av store tap for Vard Group i fjor.

SUNNE NORDFJORD-BEDRIFTER

Det er resultatgrada (driftsresultat i prosent av driftsinntekter) som gir det beste bildet av kor godt det står til i dei ulike bedriftene.

SVAKARE FOR NYE ÅLESUND

Nye Ålesund vert derimot ikkje så bedriftsprega som gamle Ålesund. Haram, Ørskog, Skodje (og Sandøy) har lenger mellom bedriftene enn Ålesund, men det er verd å merke seg er at Ørskog ligg på andre plass i nyetableringar per innbyggjar hittil i 2019, bak Hornindal. Men også over statistikken over nyetableringar kjem Ålesund bra ut, med 226 nye aksjeselskap hittil i år. På denne statistikken er det Sande som kjem dårlegast ut, rett bak Hareid og Stranda, men Sande er heilt oppe på fjerde plass når ein ser på gjennomsnittleg resultat før skatt for bedriftene. Her er det Gloppen som er best, ikkje minst på grunn av eit resultat før skatt på heile 421 millionar kroner for Sogn og Fjordane Energi. Bak Gloppen kjem Selje og Sykkylven.

Her er det dei tre Nordfjord-kommunane Hornindal, Gloppen og Selje som gjer det best. På den andre enden av skalaen kjem Ulstein, Vanylven og Herøy. Vanylven vert trekt ned av minustal for Hofseth og Hofseth International, medan det i Ulstein er store tap for Kleven Verft og Ulstein Verft som trekkjer ned, men det var også eit nytt svakt år for Island Offshore-systemet. Eit nytt blodraudt år vart det også for Havila Shipping i Herøy, noko som gjer at Herøy plasserer seg i botnen både i resultat før skatt og i resultatgrad, sjølv om dei mange fiskebåtreiarlaga i Herøy hadde eit godt fjorår. Derimot er Herøy på toppen i antal bedrifter per innbyggjar, føre Vågsøy, Stryn og Ålesund, i tillegg til å liggje på ein tredjeplass i driftsinntekter per innbyggjar.

Trass store tap for fleire av dei større bedriftene, viser NETT NO sine tal at det er ein stor underskog av bedrifter som gjer det godt. I tillegg til fiskeri og havbruk, er det bra tider i møbel, bank, kraft og fleire servicenæringar. Turistindustrien har stor vekst, og det dukkar opp stadig nye bedrifter som satsar på lokal mat og drikke. Ekornes vart i fjor kinesisk. I år har RollsRoyce Commercial Marine gått frå å vere britisk eigd til på nytt å vere norskeigd. Sverre ‘Andy’ Farstad er på nytt inne i offshore, og ei rekkje bedrifter er i full gang med omfattande omstillingar. ROSAR STÅPÅVILJA

NHO-sjef Ole Erik Almlid Almlid rosar ståpåvilja blant bedriftsleiarane på Nordvestlandet. – Her er det høge toppar og djupe dalar, men der ein har vist ein imponerande evne til å omstille seg og aldri gi opp om det ser mørkt ut, seier han. Det har han heilt rett i.

Sjømat blir stadig viktigare for Vestlandet. Som Noregs største sjømatorganisasjon arbeider vi for å skape best mogeleg rammevilkår for sjømatindustrien. Vi jobber for meir verdiskaping og fleire arbeidsplasser langs kysten.

Når du vil at

di stemme skal høyrast!

NETT NO

39


DETTE ER TALA 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23

DRIFTSINNTEKT PER INNBYGGJAR Tal i tusen kr

RESULTATGRAD Driftsresultat i prosent av driftsinntekter

TOTALE DRIFTSINNTEKTER Tal i mill kr

Vågsøy 1777 Ålesund 1553 Ulstein 1403 Herøy 1189 Vanylven 1048 Stranda 1007 Sande 943 Stryn 833 Sula 769 Gloppen 761 Sykkylven 633 Haram 617 Selje 583 Giske 582 Ørsta 559 Hareid 460 Stordal 434 Ørskog 309 Eid 292 Skodje 272 Volda 227 Norddal 214 Hornindal 87

Hornindal 16,1 Gloppen 14,9 Selje 12,9 Volda 11,5 Ørskog 9,5 Sykkylven 9,0 Giske 7,0 Sande 7,0 Ørsta 6,2 Haram 5,6 Stryn 4,9 Eid 4,6 Stranda 4,2 Sula 3,3 Norddal 3,0 Hareid 2,6 Vågsøy 2,6 Stordal 2,2 Ålesund 2,0 Skodje 2,0 Vanylven -2,2 Ulstein -3,1 Herøy -5,6

Ålesund 74767406 Vågsøy 10585495 Herøy 10577184 Ulstein 8550670 Sula 7157180 Ørsta 6081762 Stryn 5950676 Haram 5785907 Giske 4905824 Sykkylven 4841392 Stranda 4601133 Gloppen 4449787 Vanylven 3297684 Sande 2389455 Hareid 2373069 Volda 2099210 Eid 1806090 Selje 1597277 Skodje 1291483 Ørskog 699019 Stordal 409058 Norddal 349421 Hornindal 100790

NYETABLERINGAR 2019 Per 1000 innbyggjarar – antal i parantes

BEDRIFTER I HØVE TIL FOLKETAL Per 100 innbyggjarar – antal i parantes

RESULTAT FØR SKATT Gjennomsnitt per bedrift i tusen kr

Hornindal Ørskog Giske Herøy Eid Ørsta Selje Gloppen Ålesund Stryn Stordal Vågsøy Sykkylven Skodje Ulstein Norddal Sula Volda Haram Vanylven Hareid Stranda Sande

Herøy Vågsøy Stryn Ålesund Stordal Ulstein Stranda Gloppen Sande Selje Ørsta Ørskog Skodje Eid Sykkylven Norddal Haram Sula Vanylven Giske Volda Hareid Hornindal

Gloppen 7757 Selje 5740 Sykkylven 4927 Sande 4648 Giske 4619 Hornindal 3253 Volda 3240 Stranda 2736 Ørsta 2702 Sula 2483 Ørskog 2395 Stryn 2330 Vågsøy 2325 Ålesund 1745 Hareid 1585 Eid 1113 Stordal 608 Norddal 584 Skodje 445 Haram 323 Vanylven -2311 Ulstein -2743 Herøy -3168

Kjelde: Bisnode/SSB 40

NETT NO

6,9 6,6 6,4 5,8 5,6 57 5,1 4,9 4,7 4,3 4,2 4,1 4,1 3,9 3,9 3,6 3,3 2,9 2,8 2,8 2,7 2,6 2,4

(8) (15) (54) (52) (35) (52) (14) (29) (226) (31) (4) (25) (32) (19) (34) (6) (31) (27) (27) (9) (14) (12) (6)

2,10 2,03 1,76 1,65 1,59 1,57 1,57 1,47 1,45 1,31 1,29 1,24 1,23 1,21 1,16 1,10 1,07 1.04 1,01 0,89 0,81 0,75 0,43

(188) (121) (16) (795) (15) (136) (72) (86) (36) (36) (141) (28) (59) (75) (89) (18) (101) (97) (32) (75) (75) (39) (5)


Den superlokale bedriftsbanken

Som lokalbank kjenner vi den lokale marknaden og er opptatt av deg og vår felles utvikling. Vi er alltid her for å gi deg god hjelp når viktige avgjersler skal takast.

Sigrun Heltne Vartdal, Banksjef bedriftsmarknaden i SpareBank 1 Søre Sunnmøre

www.sparebanken.no

NETT NO

41


DEI 10 0 STØRSTE B ED R I F T

KO M M U N E

O M S E TJ IN G

R E S U LTAT F Ø R S KATT

1

Vard Group AS

Ålesund

7485643

-2138367

2

Bunker Oil AS

Ålesund

5157879

111240

3

Coast Seafood AS

Vågsøy

4363249

64801

4

Kongsberg Maritime Cm AS

Ålesund

3956750

-894730

5

H I Giørtz Sønner AS

Sula

3328482

82049

6

Nordfjord Kjøtt AS

Stryn

2105240

22993

7

Kleven Verft AS*

Ulstein

2000000

8

Brødrene Sperre AS

Ålesund

1936658

49157 -119245

9

Ulstein Verft AS

Ulstein

1691941

10

Hofseth AS

Vanylven

1626634

-83260

11

J E Ekornes AS

Sykkylven

1556308

318520

12

Platina Seafood AS

Stranda

1549044

40532

13

Brødr. Sunde A/S

Ålesund

1521678

94929

14

Vard Electro AS

Haram

1378743

-80033

15

Stokke AS

Ålesund

1340978

144263

16

Sparebanken Møre

Ålesund

1326000

721000

17

Sfe Produksjon AS

Gloppen

1320356

480215

18

Roger Hofseth AS

Vanylven

1249340

17132

19

Ocean Supreme AS

Ålesund

1248730

21875

20

Inmarsat Solutions AS

Ålesund

1182517

298475

21

Hofseth Aalesund AS

Ålesund

1145280

1520

22

Nils Sperre AS

Ålesund

1145253

-3215

23

Seafood Farmers Of Norway AS

Giske

1144660

-41094

24

Nor Seafoods AS

Ålesund

1008315

16025

25

Farstad Supply AS

Ålesund

1004576

-1154566

26

Tafjord Kraftproduksjon AS

Ålesund

996902

397108

27

Optimar AS

Giske

995519

-25430

28

Jangaard Export AS

Ålesund

887682

37976

29

Sølvtrans Rederi AS

Ålesund

813846

387827

30

Myklebust Verft AS

Sande

805671

-956

31

Norwegian Seafood Company AS

Ålesund

802852

2796 8614

32

Mhservice AS

Vågsøy

756281

33

Thermo-Transit Norge AS

Ålesund

733770

17520

34

West-Norway AS

Ålesund

697356

-5811

35

Vard Accommodation AS

Haram

681155

-116118

36

Norsk Sjømat AS

Stranda

680381

26996

37

Vartdal Plastindustri AS

Ørsta

678642

16208

38

Bertel O Steen Møre og Romsdal AS

Ålesund

676719

18413

39

Tafjord Marked AS

Ålesund

676342

21565

40

AS Møre Codfish Comp

Ålesund

673341

10357

41

Vik Ørsta AS

Ørsta

653672

23511

42

Selected Seafood AS

Vågsøy

615871

-1753

43

Mørenett AS

Herøy

593342

102520

44

Tess Nord AS

Ålesund

583975

34777

45

Coldwater Prawns Of Norway AS

Ålesund

579030

-3719

46

Villa Seafood AS

Ålesund

557276

8693

47

Brødrene Aa AS

Gloppen

530985

29181

48

Island Offshore Management AS

Ulstein

526249

296278

49

Bourbon Ships AS

Herøy

520751

-717612

50

Domstein Sjømat AS

Vågsøy

520472

-20094

Tal i tusen kr 42

NETT NO


BEDRIFT

KO M M U N E

O M S E TJ IN G

R E S U LTAT F Ø R S KATT

51

AS Aalesundfisk

Ålesund

509824

997

52

Fjordlaks AS

Ålesund

500486

-43819

53

Brages Bilforretning AS

Ålesund

496857

13528

54

Olympic Holding Chartering AS

Herøy

474681

13081

55

Larsnes Mek Verksted AS

Sande

460029

-4002

56

Hg Handel AS

Hareid

457233

20759

57

Hofseth Aqua AS

Ålesund

456367

55508

58

Artec Aqua AS

Ålesund

453610

29659

59

Sanco Holding AS

Sande

451336

74535

60

Møller Bil Ålesund AS

Ålesund

444749

1540

61

Selstad AS

Vågsøy

438647

20786

62

Rem Ship AS

Herøy

437342

-314253

63

Tussa Energi AS

Ørsta

420649

37565

64

Sfe Kraft AS

Gloppen

417889

-5018 25507

65

Triplenine Vedde AS

Sula

414887

66

Cod-Export AS

Ålesund

410163

6179

67

Normarine AS

Ålesund

399312

6320

68

Mmc First Process AS

Herøy

399037

-14228

69

Ødegaard Engros AS

Ålesund

394424

16191

70

Gustav Stokke AS

Ålesund

381992

10390

71

Møre Trafo AS

Sykkylven

380897

24856

72

Jets Vacuum AS

Hareid

374994

51307

73

Farstad Construction AS

Ålesund

365312

-110712

74

Img Group AS

Sykkylven

363027

84616

75

Olympic Havfiske AS

Herøy

361083

335288

76

Mørenot Fishery AS

Haram

357453

25016

77

Cflow Fish Handling AS

Sula

357356

-15173

78

Nogva Motorfabrikk AS

Haram

345860

50101

79

Hg Teknikk AS

Hareid

337589

-2050

80

Havila Shipping ASA

Herøy

337196

-1438905

81

Island Drilling Company AS

Ulstein

335521

-346630

82

Sperre Industri AS

Ålesund

334402

47458

83

Drevik International AS

Ålesund

325987

5899

84

Tufjordbruket AS

Ålesund

325801

17279

85

Nordic Wildfish AS

Giske

325009

89004

86

Island Offshore Viii Ks

Ulstein

320417

-67550

87

Havila Ships AS

Herøy

318065

-1063591 8824

88

K. Nordang AS

Stranda

316310

89

Epax Norway AS

Ålesund

311533

23654

90

Byggfag AS

Ålesund

310085

584

91

Nlm-Barnehagene AS

Ålesund

304826

5995

92

Ålesund Bil AS

Ålesund

303176

8597

93

Brunvoll Volda AS

Volda

300555

1480

94

Tussa-24 AS

Ørsta

299892

942

95

Olav E Fiskerstrand AS

Sula

296234

-5720

96

Polar Seafrozen AS

Herøy

293315

3012

97

Phl Seagold AS

Herøy

291983

3780

98

Poly Har AS

Ørsta

285398

22216

99

Sevrin Tranvåg AS

Sula

281461

-206

100

Island Offshore Crewing AS

Ulstein

278811

-210

Bedriftene er rangerte etter driftsinntekter 2018. Vi har teke utgangspunkt i einskild-selskap, ikkje konsern. Selskap i konsern dukkar difor opp fleire stader på lista. *Kleven Verft har ikkje levert reknskap for 2018 tidsnok til produksjon av dette magasinet, og vi manglar difor resultatet for selskapet. Kleven Verft hadde cirka to milliardar kroner i driftsinntekter i 2018. Kjelde: Bisnode NETT NO

43


VENTELISTA Driftsinntekt i tusen kr

Olympic Crewing AS

278606

Devold Of Norway AS

276222

Møre Boligkreditt AS

273000

Pretre AS

272367

Nordic Wildfish Sales AS

272295

Seaonics AS

269965

Auto 8-8 Vestlandske AS

269817

Havyard Design & Solutions AS

267652

Global Florø AS

265054

Coldwater Prawns Production AS

263154

Stadyard AS

259826

Domstein Fish AS

258072

Premier Seafood AS

255935

Mathias Bjørge AS

253421

Fiskerstrand Verft AS

248833

Skarbøvika Tankanlegg AS

248819

Sparebank 1 Søre Sunnmøre

248752

Fosnavaag Pelagic AS

246942

Båtbygg AS

241500

Scan Mar AS

239735

Brødrene Tennebø ANS

230801

Furuno Norge AS

229045

Ekornes AS

228913

Arctic Linefish AS

226129

Toyota Nordfjord og Førde AS

223757

Norgesvinduet Bjørlo AS

219358

Marine Ingredients AS

213433

Finefish AS

204368

Melin Medical AS

202735

Nye Giske Havfiske AS

201994

Hs Bygg AS

200665

Tingstad AS

199836

Ekornes Skandinavia AS

197543

Mørenot Aquaculture AS

196896

Havila Chartering AS

196176

Slettvoll Møbler AS

193540

Maritime Partner AS

193134

Vard Design AS

191224

Maredeus Norway AS

187758

Hagen AS

182758

Tussa Ikt AS

181517

Easy2you - Logistikk og Transport AS

179322

Ramoen AS

178790

Pharma Marine AS

173996

Herøy Fiskeindustri AS

172683

Skipsteknisk AS

172406

Firmenich Bjørge Biomarin AS

171129

Nordfjord Kjøtt Slakt AS

169756

Vartdal Gjenvinning AS

169463

Artemis Athene AS

165109

Kjelde: Bisnode

44

NETT NO

STØRST AUKE I TILSETTE 2017–2018* Vard Group

110

Ulstein Verft

73

Adima Energy

56

Afi Maritime

55

Sølvtrans Rederi

51

Vest Industrivask

50

Storfjord Landbrukstenester

49

Trollhaugen Barnehage

49

Rem-Elektro 43 Optimar 37 Opus Team

35

Restauranthuset Apotekergata 5

34

Norwegian Group

33

Turistbussen Ålesund

31

Seanoics 29 Sea Hunter

29

Havøy Havfiske

28

Reed Foto

28

Hk Fishing

27

Stiftinga Møre Folkehøgskule

26

Kjelde: Bisnode

STØRST NEDGANG I TILSETTE 2017–2018* Kongsberg Maritime

-440

Gloppen Avløysarlag

-237

K A Aurstad

-220

Retail Drift

-188

Invex Expert

-130

Landbrukstenester Nordfjord

-122

Nlm-Barnehagene -99 Hotelldrift Ålesund

-84

Plussreiser -83 Mørenett

-77

Olympic Crewing

-71

Rem-Pol Resources Norway

-65

Sunsea -65 Ulstein Power & Control

-52

Kleven Verft

-45

Westcoat -43 Fiskerstrand Verft

-42

J E Ekornes

-42

Sparebanken Møre

-40

Myklebust Verft

-38

*Enkelte endringar kan skuldast omorganisering. Tala viser antall stillingar – ikkje årsverk. Kjelde: Bisnode


NETT NO

45


Nett no vert ein idé forma, eit bygg teikna, ein kontrakt signert og ein avtale broten. Namnet vårt set krav. Nyhende frå næringslivet skal du finne hos oss først. Skaff deg abonnement på nett.no du også. 129,- månadleg 1399,- årleg

46

NETT NO


Foto: Tone Molnes

Verdier som skaper verdier

Vi skaper ikke noe nytt fordi vi så gjerne vil skape noe nytt. Vi skaper noe nytt fordi vi ikke vil gi oss. Sparebanken Møre heier på den innstillingen. De som nekter å gi seg. Den største kapitalen vi har er nemlig ikke penger, men den innstillingen som har gitt oss idrettshelter, sangstjerner og statsministre. Møbeleventyr, musikkfestivaler og industrihistorie. Innovasjon på uventa felt. Gjennom 175 år har vi vært her. Drevet av samme kraft. Vi gir oss ikke så lett vi heller.

NETT NO

47


VESTKAPP I VINDEN Av: Kjetil Haanes

– Dette kan verte like stort som Nordkapp.

V E ST KA P P: For Liv Koller-Borg finst det ikkje noko finare enn Vestkapp, som ho meiner har minst like stort potensiale som Nordkapp.

48

NETT NO


«Tanken er at cruiseturistar og andre skal bussast opp dei siste kilometerane med ein elbuss»

16 år gamal flytta ho heimanfrå, og såg seg ikkje tilbake. Før no. Liv Koller-Borg har store planar for Vestkapp. – Dette kan verte like stort som Nordkapp, kanskje større. Der har dei trass alt klart å øydeleggje mykje med eit Scandic-hotel midt oppe på platået. Vi treff 49-åringen på Kjerringa, eller Vestkapp, som ho helst kallar platået ytst ute på Stad-halvøya. For no skal utviklast.

merkenamnet

Vestkapp

– Vi skal byggje ut i pakt med naturen. Her skal vi ikkje ha ein brei veg opp eller nokon stor parkeringsplass på toppen med masse turistbussar. – Nei, tanken er at cruiseturistar og andre skal bussast opp dei siste kilometerane med ein elbuss eller annan miljøvenleg transport. HAR KJØPT VESTKAPP-TOMT

Og på toppen vil dei få ei fantastisk utsikt over det farefulle Stad-havet, sydover mot Ervika, Kråkeneset og Bremanger, og nordover mot Sørøyane og Nordøyane, så langt ein kan sjå, og austover mot brear og høge fjell. >>>>

NETT NO

49


«Her er perler på rekke og rad. Det gjeld berre å synleggjere dei på ein god og berekraftig måte»

RE STAU RA N T: Kristina Leknesund Myrseth serverer Liv Koller-Borg i restauranten på toppen av Vestkapp-platået. No skal det byggjast større restaurant og opplevingssenter.

– Kjem du langt nok ut mot kysten har du større og lenger utsyn enn om du står på dei høgste fjelltoppane i Norge. Dette vil folk sjå og oppleve, seier Koller-Borg. Ho håper sterkt på at Stad skipstunnel vert bygt, og at mykje aktivitet vil følgje i dragsuget av dette unike prosjektet. Saman med sin sveitsiske ektemann Pascal Koller, Florida-baserte Olav Refvik og Kristina Leknesund Myrseth, har ho kjøpt to tomter på totalt sju mål på Vestkapp. – På den eine sida har vi naturreservat og friluftsområder, på den andre beitemark, og det går heilt fint, seier Koller-Borg.

– Det er berre så bra at ungdom flyttar tilbake og utviklar regionen. Planen er at vi skal skape meir aktivitet som får fleire til å ville flytte hit eller ganske enkelt å bli buande, seier Koller-Borg, som er medspelar og medinvestor.

Her bur familien når dei ikkje er i Zürich i Sveits, der paret har budd dei siste åra.

På idéskissa ligg også bygginga av eit opplevingssenter, og ikkje minst 10-15 landskapsrom for overnattingsgjester.

– Her er perler på rekke og rad. Det gjeld berre å synleggjere dei på ein god og berekraftig måte, til det beste for alle som bur her i regionen.

– Dette vert små bueiningar spreidde utover. Vi ser føre oss at dei vert byde i stein og med store vindu med utsikt mot havet. Tenk å kunne vakne opp i eit slikt rom midt ute på Vestkapp! BASE I GALLERI AMDAM

VIL BYGGJE LANDSKAPSROM

Kristina Leknesund Myrseth driv dagens restaurant. Den utdanna kokken har flytta heim frå Bergen til Selje, og satsar på matservering med lokale råvarer på Vestkapp. 50

NETT NO

Liv Koller-Borg er også sentral i bygginga av nye Selje hotel, ho har engasjert seg i styringsgruppa for Selja kloster og dreg i ei masse trådar frå sin nye base i tidlegare Galleri Amdam i Selje.

– Det vert mykje Selje og Vestkapp framover, kanskje også permanent. Heldigvis brenn også Pascal for denne regionen.

HEKTISK KARRIERELIV

Liv Koller-Borg har levd eit hektisk liv etter at ho som 16-åring flytta frå Åheim, der ho vaks opp. Utdanninga som siviløkonom vart tatt i Tyskland, seinare ein master i internasjonal finans i Rotterdam, før det vart jobb for Arthur Andersen-konsernet, først som finansrådgivar basert i London.


– Eg hadde oppdrag over heile verda, som USA, Kazakhstan, Malaysia, Korea og Island. Spesielt var det selskap med økonomiske og andre utfordringar som vanylvs-kvinna fekk i oppdrag med å hjelpe. Deretter vart det jobb i Deloitte, også i London, seinare det sveitsiske reassuranseselskapet Swiss Re med base i den sveitsiske finanshovedstaden Zürich. Undervegs hadde ho møtt mannen Pascal, som også var finansrådgivar, og saman har dei fått to barn med dei Selja kloster-inspirerte namna Sunniva og Mathias.

– Men etter at eg fekk barn har eg roa meg gradvis ned. Ho seier at ho no er i ei ny livsfase, og saknar ikkje jaget og stresset frå finansverda, sjølv om ho framleis held eit høgt tempo. – Eg ønskjer å gi noko til lokalsamfunnet der røtene mine kjem frå. Eg har trass alt besteforeldre frå Borgundvåg ytst på Stad og frå Flo indst i Stryn, slik at eg har det beste frå både indre og ytre Nordfjord. – Eg brenn for heile regionen, og har lyst til å skape noko som vil gi positive ringverknader. SELJE HAVHOTEL

INNE I NY LIVSFASE

Liv Koller-Borg legg ikkje skjul på at ho var ei typisk karrierekvinne til ho var i midten av 30 åra. – Eg likte å få stadig nye utfordringar og jobba knallhardt, budde i City of London og i Park Avenue i New York og omgjekk verdas finansfolk.

Utbygginga av Vestkapp skal koplast tett opp til utbygginga av nye Selje havhotel, der Koller-Borg er medinvestor og styreleiar. Også her er det spenstige planar, der naturen skal integrerast med hotellet. – Det nye hotellet vert ein base for ulike opplevingar og pakketurar, men Vestkapp vert uansett prikken over i-en.

I pakkane kan det inngå aktivitetar som surfing, padling, klatring, sykling, fisking, dykking, øyhopping eller rett og slett avslapping. – Berre sjå for deg eit bryllaup der ein kan ha mottaking i Selja kloster, vigsle i Ervik kapell, lunsj på Vestkapp og middag på havhotellet i Selje. Betre kan det knapt verte! VINDKRAFTFORSØPLING

Den heimvende karrierekvinna er raus med superlativa om Vestkapp og regionen rundt, med eitt unntak. – Det er heilt forferdeleg at ein har sagt ja til vindkraftutbygging i Vågsøy. – Turistane som ser vindmøllene utover mot Kråkeneset vert heilt sjokkerte. Det same vart eg. – Dette er forsøpling av naturen der ein gjer turistperlene våre til industriområde. Rett og slett hårreisande korttenkt, og fleire slike anlegg må vi ikkje få her i regionen!

ADVOKATFIRMAET MED LOKAL SPISSKOMPETANSE Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz er totalleverandør av juridiske tjenester til næringslivet, privatpersoner og offentlig sektor.

OSLO | BERGEN OG FØRDE | TRONDHEIM | STAVANGER OG BRYNE KRISTIANSAND | TROMSØ | LILLEHAMMER | ÅLESUND, MOLDE, KRISTIANSUND OG ØRSTA

NETT NO

51


SKJERPA KONKURRANSE: Selstad-konsernet auka driftsinntektene over 20 prosent i fjor, men overskotet steig ikkje. Marknadsdirektør Marit Selstad og Hans Petter Selstad er her på Aqua-Nor-messa. Dei satsar på vekst, mellom anna ved oppkjøp og alliansebygging.

KONKURRANSE OG KONSOLIDERING

Av: Ogne Øyehaug

Oppkjøp, samanslåingar og konsolidering har prega utstyrsleverandørane til fiskeri og oppdrett dei siste åra. inn på eigarsida. Credo eig no selskapet saman med mellom andre dei opphavelege First Process-eigarane og MMC-grunnleggar Leif Gjelseth.

– Det er mange om beinet. Alle vil vekse og ta auka marknadsandelar, sa Selstad-sjef Hans Petter Selstad under oppdrettsmessa Aqua-Nor i Trondheim i august 2019.

STØRRE SELSKAP

Selstad lagar utstyr og system til fiskeri og oppdrett, og har dei siste åra utvida produktspekteret sitt blant anna gjennom oppkjøp og samarbeidsavtalar.

NETT NO publiserte sin første artikkel i november 2013. I seksårsperioden etterpå har Optimar samla tre utstyrsprodusentar - Optimar, Peder Stette og Seaside - i eitt selskap og blitt kjøpt opp av det familieeigde tyske Haniel-konsernet.

KONSOLIDERINGA HELD FRAM

Cflow i Langevåg er blitt ein del av PG Flow Solutions, Mørenot er kjøpt av investeringsselskapet FSN Capital og First Process og MMC har slått seg saman.

– Det er tøff marginpress og det er sterk konkurranse. Det at både vi og andre ønskjer å slåst om marknadsandelar gjer at det blir slik, sa konsernsjef Arne Birkeland i Mørenot under AquaNor.

I fjor vaks driftsinntektene til det familieeigde Selstad-konsernet frå 368 til 445 millionar kroner, medan overskotet gjekk ned frå 37 til 34 millionar kroner. Slik blir det når konkurransen er så tøff som no. – Det er pressa marginar, seier Selstad.

52

NETT NO

Utstyrsleverandørane til fiskeri- og havbruk har i alle fall sørga for liv og røre i transaksjonsmarknaden dei siste åra.

Etter First Process-MMC-samanslåinga i 2017 selde majoritetseigaren Havyard Group seg ut i år, og tidlegare storaksjonær i Optimar, investeringsselskapet Credo, kom

Dei store er blitt større og denne prosessen er neppe over. Oppkjøpa og samanslåingane har hatt vekst som mål, og spesielt Mørenot har gjort fleire oppkjøp etter at FSN Capital blei eigar.

Birkeland trur konsolideringa hos utstyrsleverandørane til fiske- og oppdrett vil halde fram.


Det er ei utvikling som også dei mindre aktørane i marknaden tek inn over seg. Presenningsprodusenten Plany i Sande fekk eit kraftig fall i driftsinntektene i 2018 og har tatt grep frå å vere ein produktleverandør til å bli ein systemleverandør. Målet er mellom anna å tilby eit betre og meir komplett produkt for å hindre at Plany blir ein rein underleverandør til dei store aktørane og misser den direkte kontakten med brukarane av utstyret. Svaret på utfordringa er ein kombinasjon av Plany sine tradisjonelle luseskjørt med eit anlegg som forsyner oppdrettsmerda med oksygen. Luseskjørt vernar oppdrettslaksen mot lakselusangrep, men reduserer også gjennomstrøyminga i anlegget. Det skal oksygenanlegget bøte på.

UTSTY RS L E V E RAN D ØRAN E TIL F IS KE RI OG OPPD RE TT Tal i millioner kroner

S E LS KAP

DR IF T S IN N T E KT E R

R E S U LTAT F Ø R S KATT

2018

2017

2018

2017

Optimar*

995,5

967,3

-25,4

62,2

Selstad Holding as

444,8

368,4

34,2

37,3

MMC First Process

399

411,9

-14,2

10

Cflow Fish Handling as

357,4

306,9

-15,2

0,4

Steel-X as

124,1

66,2

11,9

6,4

Fiskevegn as (K)

120,7

100,6

12,1

6,1

PE Bjørdal as

77

67,6

5,1

1,7

Offshore & Trawl Supply as

66,4

62,2

0,5

2,3

Egersund Herøy as

58,3

49,3

1,3

2,5

Frøystad as

34,4

31,1

3,5

3

Volf Industrier as

29

23,8

0,4

0,4

Plany as

25,1

38,6

0,3

2

Mørenot** (K)

925

*Mørenot-konsernet vart overtatt av FSN Capital i fjor og har ikkje eit offentleg konsernreknskap for 2018. **Tala omfattar berre den norske delen av Optimar. Kjelder: Brønnøysundregistra/Proff.no


LOKALMAT-BOOM OPNAR DØRER

Av: Ogne Øyehaug

Etter to sesongar er ismakar Silje Lee Knutsen klar for ein større marknad.

Den første geitemjølkbaserte isen frå Storfjord Iskrem blei lansert i våren 2018 og har vore å finne på restaurantar, hotell og spesialbutikkar på Nordvestlandet. Går alt som Lee Knutsen håpar, har ho ein avtale med grossistselskapet Asko på plass til neste sommar, og eller helst til jul. Asko distribuerer til Norgesgruppen sine butikkar, som samla sett er den største daglegvarehandelaktøren i Noreg. Asko har ei eiga distribusjonsordning retta spesielt mot mindre aktørar som Storfjord Iskrem, og innpass der kan opne vegen inn i butikkane i Møre og Romsdal. I dag er det full drift i ismakeriet i Stordal berre i sommarsesongen. Målet er å kunne drive for fullt på heilårsbasis, i første omgang med ein tilsett i tillegg til henne sjølv.

LOKALMAT POPULÆRT

Mindre produsentar med lokal identitet er populære, og alle dei tre store aktørane i daglegvarehandelen, Norgesgruppen, Coop og Rema, har sine eigne lokalmatsatsingar. Det opnar dører for aktørar som Silje Lee Knutsen og Storfjord Iskrem. Mat og drikkevarer som først og fremst blir seld i eit avgrensa geografisk område og blir laga av mindre produsentar, veks meir enn daglegvaremarknaden generelt, og kom i fjor opp i fem milliardar kroner, i følgje vurderinga til stiftinga Matmerk. For Norgesgruppens del auka salet av lokalmat i 2018 med 5,2 prosent, medan den generelle veksten var 3,0 prosent.

V EKST: Salet av varer frå lokale og mindre produsentar veks raskare enn den generelle daglegvarehandelen. Det har fått kjedene til å satse, og det opnar nye dører for aktørar som Silje Lee Knutsen og Storfjord Iskrem.

54

NETT NO


JAKTAR EIGE UTSAL

Dirk Walter Werner Kiefer i iskremprodusenten Lamella i Ålesund kom ut i marknaden med sin første is i 2016. Kokken, som mellom anna var med på å starte Lyspunktet Cafe i Ålesund, utdanna seg som ismakar i Italia i 2015. Han har pakka vekk isvogna som sto på Kiperviktorget i Ålesund og er på jakt etter eit fast lokale for ein isbar/-utsal i Ålesund sentrum. Lamella har fått innpass i ein del butikkar og restaurantar i Ålesund og selde for neste 900.000 kroner i fjor, men det er ein eigen isbar/-utsal som vil vere det beste grunnlaget for vekst for selskapet, meiner Kiefer.

D R A HJ EL P: Storfjord Iskrem har bygd produksjonslokalet inne i ein tidlegare møbelfabrikk i Stordal. Drahjelp frå kommunen – som vil ha nye arbeidsplassar for å erstatte dei som gjekk tapt då møbelproduksjonen blei flytta ut - har vore viktig i starten, seier Lee Knutsen.

O P P L E V V Å R NY E M Ø T E AV DE L I NG I HI S TO R I S K E OM G I V N A DE R Ein ti minuttars båttur frå Fosnavåg tek deg til di eiga øy, ditt eige kurs, din eigen konferanse Her får du tilgang til heile 2. etg der vi kan tilby: - eit stort møterom med plass til ca 22 personar, eller ca 45 sitteplasser ved kino-oppsett. - eit mindre møterom med plass til 12 personar - serverings-kjøkken - lounge-område med sittegrupper og ildsted - stor TV-skjerm og alt nødvendig AV-utstyr Sjå vår nettside for møtepakkar: www.skotholmen.no

MATEN Vår rennomerte restaurant KAMI Skotholmen serverer både lunsj og/eller middag som en del av møtepakken.

Kontakt oss for booking: booking@skotholmen.no eller på telefon +47 480 38 388 NETT NO 55


HEIMEGUTAR

Av: Marius Rosbach

Ein ny generasjon tek roret i eit av verdas største linebåtreiarlag. Lite tyder på at dei vil skifte kurs – verken på land eller til sjøs.

GO D RE K RU T T E RIN G : – Det tyder på at vi har gjort noko rett når dei unge ser at det er mogleg å drive dette vidare. Vi har kjempegod rekruttering, seier Stig Ervik (t. v bak). Vidare mot høgre er Paul Inge Hoddevik, Vebjørn Ervik, Bjørnar Ervik og Severin Ervik. Frå venstre framme er Kristoffer Aarsheim, Kent Ervik, Robert Ervik, Jetmund Ervik.

56

NETT NO


«Så lenge kontoret blir her, må jo eg vere her også»

H OTEL L SATSI NG : Stig Ervik (t.h.) og sonen Robert som no er driftsansvarleg i reiarlaget framfor nye Stad hotell på Leikanger. Møteplassen har kosta kring 60 millionar og har lokal byggherre og fleire lokale leverandørar.

Kring bordet på eit av møteromma i det moderne hovudkvarteret til Ervik Havfiske sit seks – snart åtte - unge menn. Alle har på ulike vis sentrale roller når reiarlaget set kursen vidare under leiing av ein ny generasjon. – For min del kjennest det rett å fortsette som dei gjer. Men no blir det fleire enn to stykker som skal bestemme, så vi får sjå, seier Severin Ervik og ler. «Dei» er Stig - faren til Severin – og tremenningen Kjell Magne. I løpet av drygt 30 år har dei bygd opp eit reiarlag som driv linefiske med 18 båtar over store delar av verda. At den yngre generasjonen har erfaring og kunnskap på fiske og båt er det ingen tvil om. Kring bordet er det fire tidlegare, eller noverande skipperar, og to maskinistar som no har gått på land. Men dei forsikrar at dei ikkje har blitt pressa på sjøen. – Vi har berre ikkje visst om noko anna, seier ein og påpeiker at nokre blei tatt med om bord før dei kunne gå.

– EIN MOTIVASJON

Latteren sitt laust, men dei er medvitne ansvaret som følgjer med å styre skuta vidare. Det som starta med at Stig og Kjell Magne Ervik kjøpte norges eldste linebåt, har vakse til eit konsern som famnar alt frå fiskeri og båt, til daglegvare, restaurant og hotell. Dei har kring 400 tilsette på lønningslista og får stadig fleire. Medan vi ventar på dei to siste som kjem frå skule i Måløy, spør vi om korleis dei ser på rolla som eldstegenerasjonen har tatt som samfunnsbyggjarar. – Alle her brenn for lokalsamfunnet og det er ein motivasjon når vi ser at det vert bygt i området. Då er det er kjekkare å drive på, seier Robert Ervik, som er yngstesonen til Stig og har tittelen driftsansvarleg. – MÅ HA ARBEIDSPLASSAR PÅ LAND

På andre sida av bordet sitt Kristoffer Aarsheim – nevøen til Stig. Han skal ut på sin første tur som skipper og snakkar varmt om spaninga ved å reise ut og vite at det kan bli alt frå bomtur til ei årslønn på seks veker.

– Men folk som bur her må ha arbeidsplassar på land også. For ein familie er det mykje enklare å busette seg ein plass om begge foreldra kan få jobb, påpeiker han. Siste tilskot som vil skape liv i heimbygda er eit hotell med 32 rom og tilhøyrande restaurant, pub og konferanserom. Det er ei investering på kring 60 millionar kroner. – Det er kjempegreier. Det er verdiskaping, i tillegg til at det blir ein møteplass der folk kan kome og ha det kjekt, seier Aarsheim. Dei får av og til høyre frå folk som set pris på kva fiskerikonsernet har lagt att på land: – Men vi fekk også høyre det då Furebuda ikkje var ope ei stund, skyt Robert inn. VURDERER FRYSEMOTTAK

Om ein ser på dotterselskapa som har vakse fram kring linebåtane er det ein raud tråd. Fiskeutstyr som agn og line kjem frå Nordic Marine, medan Vest Økonomisenter tek seg av rekneskap og Westmek tek seg av skipsreparasjonar. >>>> NETT NO

57


R E STAU RA N T: Utsikta frå restauranten i den restaurerte Furebuda er ikkje til å klage på.

Vestkapp Handel er Joker-butikken på Leikanger, der reiarlaget også er mellom dei største kundane. Og fiskerikonsernet sjølv vil naturleg nok ha god nytte av eit hotell til arbeidarar og gjestar. – Det einaste vi manglar er ein slipp og eit fiskemottak, så er det komplett, seier Severin Ervik, men rekk å påpeike at det ikkje finst konkrete planar før faren kjem inn. Stig Ervik stadfestar at dei har snakka både om det og anna, men tvilar på at det er økonomi i foredling lokalt. – Om det skal vere fiskemottak eller fryseterminal kan vi sikkert diskutere, men vi bør tenke moglegheiter for å losse her. Vi ser stadig at det er problem med å finne losseplass. Det er ikkje noko vi gjer i morgon, men kanskje til neste år, seier han - og lar det skine gjennom at det er meir enn laust prat.

58

NETT NO

KAN LIKE GJERNE BYGGJE NOKO HER

Medan Kjell Magne er oppteken med å følgje opp to nye båtar i Tyrkia, får Stig oppgåva med å representere den eldre generasjonen. Han håpar dei unge vil halde fram med å leggje att verdiar på land. – At kvar generasjon skal byggje eit hotell, er det ikkje meining i, men vi skal fortsette med å støtte opp om lokalsamfunnet. Vi sponsar også idrettslaget og surfing i skulen, fortel han. Stig ser at det kunne ha vore meir lønsamt å investere i eigedom i Ålesund eller andre stader i landet. – Vi trivst med det vi driv med, og ser at vi kan like gjerne byggje noko her, som andre plassar, seier han – før han «avslører» kvifor dei eigentleg bygde hotellet: – Det var jo fordi vi blei nekta alle andre stader. Difor måtte vi ha vårt eige, seier han til ny latter kring bordet.

«Vi har fått eit samfunnsansvar og kan ikkje selje»


FØRSTE STEG I GENERASJONSSKIFTET

I løpet av hausten har Ervik Havfiske gjennomført første steg av generasjonsskiftet ved at Stig og Kjell Magne Ervik har fordelt eigarskapen i holdingselskapet til kvar sine selskap. Å selje er ikkje aktuelt. – Mange av mine jamnaldringar som starta med båt på 1980-talet, har selt seg ut fordi dei såg det var pengar å hente, men det går ikkje for oss. Vi har fått eit samfunnsansvar og kan ikkje selje, seier Stig. Han trur ikkje andre eigarar ville ha vore lenge på Stadlandet om dei hadde selt unna. Difor har dei planlagd vidareføringa godt. I løpet av 2020 står steg nummer to i generasjonsskiftet for tur, med å innlemme neste generasjon som eigarar. – Vi er råda til å gjere det slik for at det skal vere ryddig, også av nokre som har bomma med organisering av generasjonsskifte. Eg er ikkje i tvil om at det vi gjer er rett, seier han. Dei tette slektsbanda gir styrke og Stig forsikrar at det ikkje er snakk om å utelate

nokon frå familietreff om det har vore bomtur på sjøen. Svigersonen Bjørnar Årvik stadfestar at det er sjeldan dei høyrer noko negativt. – Eg er kanskje mest streng med meg sjølv, og har høge forventningar, påpeiker Bjørnar.

frå land med å følgje opp teknisk vedlikehald på båtane. I løpet av samtalen er også sønene til Kjell Magne komne til. Dei har køyrt til Otnheimsneset frå skuledagen i Måløy. Eldstemann Kent studerer til skipper, som er «det einaste» han kunne tenkje seg å jobbe med.

– SKAL DILTE ETTER FAREN

I slekta finst det knapt ein gut som har valt å gjere noko heilt annleis, sjølv om karane påpeiker at det finst nokre systrer som tek utdanning i andre retningar. Stig og Kjell Magne sine søner har starta på sjøen i ung alder og «vist at dei kan faget», som Stig seier. No har fleire frå den yngre generasjonen gått over på land i nye funksjonar. – Paul Inge her til dømes. Han skal dilte etter faren i 15 år for å lære alt han kan, seier Stig til meir latter.

Yngstemann Jetmund svarar overraskande «ja» på spørsmålet om han studerer til noko «heilt anna». 18-åringen går på vidaregåande og har planar om å studere økonomi i Bergen. Men så går ferda truleg tilbake til Stadlandet. Økonomikunnskap er det god bruk for i eit konsern i vekst. – Eg trivst i området og har lyst til å bu her – og så lenge kontoret blir her, må jo eg vere her også.

Paul Inge heiter Hoddevik til etternamn og er sonen til dagleg leiar Jan Petter Hoddevik i Nordic Marine. Ved sidan av sit Vebjørn – mellomste sonen til Stig – som no jobbar

Med kraft til å skape framtidsretta og miljøvennlege løysingar Ingen oppdrag er for små eller for store, for enkle eller for avanserte. Vi er stolte av å kunne levere kraft, it-løysingar, fiber, digital-tv og

Foto: Marius Beck Dahle

elektriske installasjonar. til små og store bedrifter.

Kraft . it . KommuniKasjon . installasjon NETT NO

59


VERFTA MEIR ENN DOBLA UNDERSKOTET Av: Ogne Øyehaug

Redusert ordreinngang i år, svekka lønsemd i fjor.

RES U LTAT FO R N O R SK E SK I PSV E RF T Tal i mill. kroner. K=konsern SEL SKA P

DRI F TSI NN T E KT E R

R E S U LTAT F Ø R S KAT T

2018

2017

2018

2017

Vard Group as (K) Kleven Verft as Myklebust Verft as Ulstein Verft as Fiskerstrand Verft as Larsnes Mek. Verksted as Fitjar Mek. Verksted as Havyard Ship Technology as Aas Mek. Verksted as Moen Marine as Brødrene Aa as Fosen Yard Holding as (K) Båtbygg as Stadyard as Vaagland Båtbyggeri as Vegsund Slip as Fjellstrand as Oma Baatbryggeri as (K) Solstrand Verft as Hellesøy Verft as Måløy Verft as

7485,6 2000* 805,7 1691,9 248,8 460,0 638,7 1607,0 372,5 448,6 537,8 425,0 241,5 259,8 244,7 151,0 199,3 128,1 45,1 9,0 36,1

6175,3 2389,0 1528,8 922,6 667,6 496,6 472,8 459,5 366,0 387,0 387,0 190,8 181,5 149,5 137,5 134,0 76,6 41,0 51,7 34,5 8,9

-2138,4 -500* -1,0 -119,2 1,3 -4,0 -16,8 -178,4 7,3 26,4 26,4 -20,1 16,2 -7,0 -19,7 18,9 -9,3 -6,0 0,8 -3,0 1,4

-571,0 -392,7 -77,7 -116,6 10,1 18,9 29,8 -84,4 113,9 28,4 16,2 3,6 0,2 1,9 0,4 9,9 -15,9 5,7 2,0 -7,4 -1,8

Sum

18036,2

15258,2

-2924,2

-1026,5

* NETT NO sitt anslag. Kjelde: Bizweb / Brønnøysundregistrene

60

NETT NO


Berre åtte av 21 skipsverft gjekk med overskot i 2018. Dei fire største; Vard, Kleven Verft, Ulstein Verft og Havyard Ship Technology hadde alle tresifra millionunderskot – Vard til og med fire-sifra minus. 2018 var fjerde året etter at oljeprisfallet i 2014 sette ein stoppar for offshoreboomen, verfta sin viktigaste marknad i mange år. Dei har eit godt stykke på veg lukkast med å vinne innpass i mye marknader. I dag er det cruiseskip som er den største marknaden. Bygging av cruiseskip står for 45 prosent av driftsinntektene til verfta i følgje den årlege analysen av den maritime klynga på Nordvestlandet, som analyseselskapet Menon Economics la fram i september. Problemet er at i alle fall fram til og med 2018 har verfta ikkje lukkast i å hente ut eit overskot frå kontraktane sine. Tvert i mot, Vard har greidd seg takka vere at eigarane – det børsnoterte italienske skipsbyggingskonsernet Fincantieri – har stilt opp med pengar og garantiar.

Hos Kleven er det no bankane sin velvilje som held drifta i gang. Eit nytt selskap er etablert for å sikre vidare drift, Nye Kleven Verft, medan “gamle” Kleven Verft sit att med forpliktingane knytt til gamle kontraktar. Dersom vi held Vard, Kleven, Havyard og Ulstein-tala utanfor, gjekk verfta med pluss 12 millionar kroner i resultat før skatt i 2018, mot 138 millionar kroner i pluss i 2017. Eit ekstraordinært godt resultat hos Aas Mek. Verksted i 2017 er den store skilnaden, og viser at sjølv om dei samla sett går i pluss er det ikkje stor lønsemd hos verfta bak dei store heller.

Men Strønen ser ikkje svart på situasjonen, trass underskot i 2018 og ein lågare ordreinngang i år enn i fjor. Verfta har bra med arbeid, og Strønen reknar med at dei kontraktane som er i arbeid skal kaste meir av seg enn dei som er fullført dei siste åra: “Med ein ordrereserve på nær 90 båtar til ein samla verdi av meir enn 40 milliardar kroner, er det mange godt funderte skipsbyggingsprosjekt i loopen. I tillegg kjem eit tresifra millionbeløp på båtar som kvar er under 50 millionar kroner, og der er det blant anna mange spanande og banebrytande farkostar til havbruksnæringa.”

BEKYMRA, MEN IKKJE SVART

Administrerande direktør Asle B. Strønen i sals- og marknadsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft er bekymra. “Sjølvsagt er det ein dramatisk situasjon dei store verfta på Sunnmøre står i. Det er betydelege verdiar og mange arbeidsplassar som er i spel. Og sjølvsagt skaper dette uvisse i den maritime klynga”, skriv Strønen i ein epost til NETT NO.

B EST LØ NSEM D : Vegsund Slip (biletet) var det mest lønsame skipsverftet i 2018. Reparasjon- og ombyggingsverftet hadde eit resultat før skatt på 12,8 prosent av driftsinntektene og var einaste verft med ein resultatmargin på over 10 prosent i fjor. Foto: Marius Rosbach NETT NO

61


Framtida er blå Næring knytt til havet står i dag for 70 prosent av verdi­ skapinga i Noreg. Regjeringa vil gjere dei blå næringane endå viktigare framover *. Eksportkreditt Norge er ein del av denne satsinga. Med lang fartstid i maritim sektor – frå fiskeri og havbruk til shipping og offshore – er vi til for å stø di satsing gjennom rådgjeving og konkurransedyktig finansiering. Kontakt oss for ein prat om ditt prosjekt. eksportkreditt.no

* Blå muligheter – Regjeringens oppdaterte havstrategi, juni 2019. 62

NETT NO


«Vestmannaey» er den første av sju identiske hekktrålarar bygd av Vard Group for islandske reiarlag. Eksportkreditt Norge står for eksportfinansiering for seks av dei. Total lånesum er om lag 500 millionar kroner. Eksportkreditt Norge tilbyr også ei ordning for finansiering av skip bygde i Noreg for bruk innanlands. Les meir på eksportkreditt.no Foto: VARD/Kjell Stian Brunes

NETT NO

63


HER KAN DET VERTE NY BRUSPRODUKSJON

Av: Kjetil Haanes

Luks, Eplerose, Asina og Jolly Cola. Alle brusmerka var historie, men snart kan det verte ny brusproduksjon på Folkestad.

FO L KESTA D : I dei gamle lokala på Folkestad kan det på nytt verte brusproduksjon. Det gler tidlegare Brænne Brus-direktør Martin Brænne (t.h.) som støttar planane til svigerson Thomas Busker Larsen.

– Det hadde vore utruleg kjekt om vi fekk til ny brusproduksjon her. Vi undersøker no prisar på utstyr for å sjå om det er økonomisk forsvarleg å starte opp att produksjonen av brus.

Over 100 år etter at Volda Mineralvatn vart starta opp, kan det dermed vere klart for ny brusproduksjon. Men det starta med saft, der ein laga ulike saftprodukt av bær innkjøpt frå bøndene på Folkestad.

Det seier Thomas Busker Larsen, som er svigerson til den tidlegare Brænne Brus-direktøren Martin Brænne.

– Det var vanskelege tider, og tanken til far Lars var å hjelpe bøndene med å få seld bæra samstundes som det vart arbeid til nokre av dei sju brørne hans, seier Martin Brænne.

– Her er Norges beste vatn tilgjengeleg, vi har dei gamle produksjonslokala, vi har oppskriftene, så dette skal nok gå med litt arbeid og optimisme, seier Martin Brænne.

– Tenk om vi på nytt kunne produsere Prii Grapesoda! Det var min favoritt. – Eller Solbærbrusa. Heilt nydeleg, seier svigersonen frå Bergen.

Dermed vart det også stopp i produksjonen av den populære Brænne-safta.

79-åringen seier at mange har sakna dei gamle brusmerka frå Folkestad.

64

NETT NO

Busker Larsen er sjølv lærar på Folkestad, medan Bjåstad Hovlid er rektor for vaksenopplæringa i Ulsteinvik, og dei to skulefolka fann ut at dei skulle gjere eit forsøk med å produsere Brænne-safta på nytt. STOR SUKSESS

FACEBOOK-AKSJON

Og det var nettopp Brænne-safta som i 2015 fekk Thomas Busker Larsen saman med kompisen Lars Erling Bjåstad Hovlid til å starte med ny produksjon av «Brænne saft type rød», etter at Volda Mineralvatn stoppa produksjonen i 2009. Drifta skjedde då frå Furene med bruk av Ivar Aasen-kjelda.

SAKNAR PRII GRAPESODA

Dette førde til lokale protestar, og relanseringa av Brænne-safta skjedde etter ein Facebook-aksjon med over 3.000 følgjarar for å få ‘Brænne-safta tilbake til folket’.

I samarbeid med Roma Brusfabrikk på Lillestrøm skulle det gjerast eit forsøk på å produsere 4.000 flasker, men etter ein avtale med Coop Extra vart dette raskt auka til 24.000 flasker. Det vart ein stor suksess. – No produserer vi 70.000 flasker i året, og safta vert seld i ei rekkje butikkar frå Naustdal i sør til Åndalsnes i nord, seier Busker Larsen.


Martin Brænne seier at safta eigentleg er ein leskedrikk. Han trur at årsaka til at så mange likar safta, og sakna ho sterkt, er at oppskrifta har drops-smak. – Vi tok utgangspunkt i smaken på bringebær-dropsa, og blanda etter kvart inn litt andre smakar, som frå ripsbær.

«Tenk om vi på nytt kunne produsere Prii Grapesoda!»

SEKSPAKNINGAR

Produksjonen av Brænne-safta skal halde fram, men no er planen å også få fleire av dei gamle brusmerka tilbake i produksjon, og då på Folkestad, der det heile starta. Men no skal det satsast på spesialprodukt i mindre volum. – I starten ser vi for oss å produsere tre-fire ulike merke i sekspakningar med 33 centiliter-flasker, seier Thomas Busker Larsen.

– Salet gjekk radigt unna, og det gav meirsmak. LOKAL KULTUR

I tillegg til butikksal, ser han for seg at det vil vere stor interesse for produkta ved bryllaup og andre større tilstellingar. – Dette er litt nostalgi, men det er også lokalmat og lokal kultur. Dette har vi tru på. Martin Brænne synst planane er spennande, og ser slett ikkje vekk frå at han sjølv også kjem til å engasjere seg litt. – Det vil vere utruleg om vi får til ny brusproduksjon på Folkestad, og endåtil kan tilsetje folk etter kvart. – Og tenk om eg på nytt kan få drikke Prii Grapesoda!

Det har allereie vorte gjort eit forsøk med produksjon av den gamle Luks-brusa.

Advokatfirmaet Judicia DA vokser med tiltredelse av to nye partnere Advokatfirmaet JUDICIA bistår både næringslivet og det offentlige med juridisk rådgivning innenfor alle sentrale rettsfelt. Vi har hatt en betydelig vekst de siste årene, og er i dag totalt 15 medarbeidere. Etterspørselen etter våre tjenester er stadig økende, og vi er derfor svært stolte over å kunne meddele at vi har styrket oss med ytterligere to dyktige kollegaer.

Øystein Vartdal Riise

Thomas Albertsen

Særlig ekspertise: Fast eiendom, kontraktsrett og tvisteløsning

Særlig ekspertise: Kontraktsrett, entrepriserett og offentlige anskaffelser

Partner/advokat

Partner/advokat

NETT NO

65


ØKTE INNTEKTER, FALLENDE LØNNSOMHET Av: Ogne Øyehaug

Laura Borghini og Gunnar Ramslis restaurant Nonna Lina ble blant Ålesunds mest lønnsomme. For bransjen gikk lønnsomheten ned. GO D STA RT: Laura Borghini og Gunnar Ramsli hadde sitt første hele driftsår i fjor. De driver Nonna Lina som leverte gode tall i 2018.

– Så langt ligger vi foran fjoråret, sier Gunnar Ramsli om utviklingen for Nonna Lina i 2019. Restauranten hadde sitt første hele driftsår i fjor, og har spesialisert seg på det italienske kjøkken. Selv om det er ektefellen Laura Borghini som har hovedansvaret for driften påtar Gunnar seg alt ansvar for at restauranten ble noe av. – Det er min skyld. Jeg er utrolig fascinert av det italienske kjøkken, sier han.

– Det er vi klinkende nødt til å være, men det er klart at når du har et smekkfullt lokale og du ser at folk koser seg med mat og drikke i en lun atmosfære, så er det den største gleden når du driver restaurant, sier Ramsli. NYKOMMERE PÅ TOPP

Selskapet Seagrasp, som driver restauranten Zuuma, topper listen over de mest lønnsomme restaurantene i Ålesund. Zuuma ble etablert i 2015, da nedturen etter oljeprisfallet i 2014 var i full gang. De fikk likevel både rask vekst og god lønnsomhet.

GAMMEL DRØM

Restaurantidéen ble først satt ut i livet etter flere års påtrykk. – Det var en del masing, sier han. – Kanskje ti år, sier hun. Ramslis yngstebror er kokk, og det har også vært en inspirasjonskilde, selv om broren var klinkende klar på at han ikke visste hva han gikk til - og fikk rett. Det ble beinhard jobbing og mer enn Ramsli hadde ventet. I tillegg til dem selv har de seks på lønningslisten.

Hakk i hæl med Seagrasp kommer Ivar Breiviks selskap Skateflua, som driver restauranten XL Diner og baren Milk. (Breivik eier og driver også Lystgarden Bar & Restaurant og K19 Food.) På tredjeplass kommer altså Nonna Lina, deretter Lystgarden Bar & Restaurant og Ålesund Fahano, som driver Egon. Seks selskaper hadde en resultatmargin på over 10 prosent i 2018. Fem av dem ligger i Ålesund. Den sjette er Kraftstasjonen Restaurant & Kolonial i Måløy. VOKSER VIDERE

– Har det vært verdt det? Laura Borghini ler: – Vi må jo være positive. 66

NETT NO

NETT NO sin oversikt over restaurantene i Ålesund viser at de fortsatte veksten i fjor, men at lønnsomheten falt. Samlet hadde de

en resultatmargin på 1,3 prosent i fjor, ned fra 4,1 prosent i 2017. Tabellen som står til denne artikkelen omfatter også flere restauranter utenom Ålesund. Flere av dem relativt nyetablerte, med Restauranthuset Raus i Sykkylven som den nyeste aktøren fra august 2018. De øvrige restaurantselskapene utenom Ålesund i tabellene, er Kraftstasjonen Restaurant & Kolonial i Måløy, Folk Spiseri og Maluns i Ulsteinvik, Kami Skotholmen i Herøy, Aske Bryggeri på Nordfjordeid og Rekkedal Gjestehus i Bondalen i Ørsta. FLERE MINUS, EN KONKURS

I 2017 var det seks selskaper som gikk med underskudd, i 2018 var det 13. Det samlede underskuddet til selskapene som gikk i minus økte også. Selv om nykommeren Bro sitt underskudd på 2,3 millioner kroner holdes utenfor, er det en klar forverring for de selskapene som tapte penger fra 2017 til 2018. Seks av selskapene som gikk i minus i 2017, økte underskuddet i 2018. Ett selskap har også gitt seg. Smoor Food, som drev det glutenfrie og økologiske spisestedet Søstrene Fryd, stengte dørene tidligere i høst og det er åpnet konkurs i selskapet.


Å LE SUNDRESTAURA N TEN E Tal i millioner kroner SEL SKA P

Ålesund Fahano as Seagrasp as Skateflua as Bro as Øyavind as Maro Bardrift as Restauranthuset Apotekergata 5 as Sjøbua Restaurant as Lystgaarden Bar & Restaurant as Long Cheng Restaurant as Invit as K19 Food as Smoor Food as Nonna Lina as Kraftstasjonen Restaurant & Kolonial as Lyspunktet as Folk Spiseri as Aske Bryggeri as Restaurant Scandinavie as Tajmahal as Kami Skotholmen as Restaurant Raus as* Maluns as Rekkedal Gjestehus as

RESTAU RANT

Egon Zuuma XL Diner, Milk Bro Anno Big Horn Steakhouse Apotekergata No 5 Sjøbua Lyst Long Cheng Restaurant Invit Kabb Søstrene Fryd Nonna Lina Kraftstasjonen Restaurant & Kolonial Lyspunktet Folk Spiseri Aske Orient Tajmahal Tandori Skotholmen Raus Maluns Restaurant Rekkedal Gjestehus

Sum

DR IF T S IN N T E KT E R

R E S U LTAT F Ø R S KATT

2018

2017

2018

2017

25,60 22,30 20,70 16,00 14,70 12,30 11,80 11,50 9,70 8,80 7,90 6,70 6,60 6,40 6,40 6,20 5,80 4,80 4,60 4,00 4,00 2,70 2,60 2,10

25,70 21,20 20,60

2,60 2,60 2,90

0,40 2,30

2,90 3,50 2,80 -2,30 0,20 -1,10 -0,90 -1,20 1,20 0,10 -1,30 -1,20 -0,40 0,80 0,70 0,10 -0,30 -0,10 -0,10 -0,30 0,04 -0,10 -0,40 0,10

224,20

178,70

2,74

7,31

13,80 3,30 5,80 13,20 10,20 9,80 7,10 8,30 7,20 0,00 5,90 6,70 4,50 0,20 3,80 4,60 4,10

0,60 -1,00 -0,04 0,40 0,10 -0,50 -0,10 -0,80 0,03 -0,10 0,50 0,20 -0,20 0,10 -0,20 0,40 -0,10 -0,10 0,02

FOTO: TONY HALL

*Etablert i 2018. 2019 er første hele driftsår. Kilde:Proff.no/Brønnøysundregistrene

EN LOGISTIKKPARTNER MED PERSONLIGHET Alle hos Tyrholm & Farstad legger sin stolthet i å få fram forsendelsen din raskt og trygt – hver gang.

Phone: +47 70 11 63 00 | 24hrs: +47 70 11 63 30 E-mail: tyrholm@tyrholm.no | Web: www.tyrholm.com

LOGISTIKKTJENESTER OFFSHORE

BEFRAKTNING / SPEDISJON

HUB’ER / LAGER I NORGE OG EUROPA

AGENTTJENESTER LANGS HELE KYSTEN

FLYFRAKT

NETT NO

67


4500 M E T E R: I alt 4,5 kilometer med gjerde måtte opp for å gjerde inn hjortefarmen. I dag er Hovdenakk Hjortefarm oppe i 70 dyr. Første slaktinga var tidlegare i år og i startfasen er det prøving og feiling for å finne rett marknad og salskanalar, seier Per Andreas Hovdenakk, som har hovudansvaret for hjortefarmen.

FÆRRE BØNDER SATSAR MEIR

Av: Ogne Øyehaug

Først starta dei hjortefarm. Så kjøpte dei ei samdrift med fjøs til over 200 kyr og kalvar. Med på kjøpet er forpakting av 1100 mål slåttemark som skal sikre fôr til dyra.

– Vi har fleire fordelar med å drive dette og hjortefarm samtidig, seier Jan Eldar Hovdenakk.

Talet på bønder som får tilskot til storfeeller mjølkeproduksjon er om lag lik dei to åra, cirka 40.

Han og sønene Hans Nicolai og Per Andreas driv ein uvanleg kombinasjon. Vassenden samdrift as Åmdalen i Ørsta driv mjølke- og kjøtproduksjon, og rett oppe i bakken ligg heimegarden og Hovdenakk Hjortefarm.

Det betyr at gjennomsnittsinvesteringa er cirka 4,4 millionar kroner, rundt dobbelt så stor i dag som for fire år sidan.

Samstundes er dei typiske for dei som investerer i norsk landbruk. Dei som satsar, satsar stort. Tilskot til bygging av driftsbygningar i Møre og Romsdal om lag dobla seg frå 2014 til 2018. I fjor vart det gitt 44 millionar kroner i slike tilskot, og det ligg an til å bli om lag det same i år. Tilskota dekkjer om lag 25 prosent av kostnadene, som betyr at det er snakk om investeringar på over 175 millionar kroner.

68

NETT NO

FRYKTAR IKKJE TAPSBØLGJE

Det har blitt meir gjeld hos dei som investerer i landbruket, men Stig Tryggestad, leiar for utlån til landbruksnæringa i Sparebanken Møre er ikkje uroa. – Fram til i dag har dei klart seg bra, dei aller fleste, seier han. Historisk har banken tapt lite på utlån til landbruket, og Tryggestad si vurdering er at risikoen er lite endra sjølv om kvar einskild investering er blitt større. Men investeringsnivået har betyding for den einskilde bonden, som med få unntak er personlege eigarar.


«Eg føler det er meir optimisme enn det har vore før»

Storleiken på investeringa krev ein meir langsiktig plan enn før, etter Tryggestad si vurdering.

– Eg føler det er meir optimisme enn det har vore før, seier Tryggestad. STØRRE OG FÆRRE

Den investeringa som skulle til for eit lite bruk var ikkje større enn at den eventuelle gjelda var til å bere, sjølv om bonden skulle finne på å legge ned drifta og leve av anna arbeid. Gjelda blir med på lasset, men den kan handterast. Dei som investerer no investerer stor sett så stort og låner så mykje at dei må ha inntekt frå gardsdrifta for å kunne handtere lånet. Det å legge ned og handtere lånet berre med lønsinntekt går ikkje. Difor er det tyngre å hoppa ut av næringa dess større investeringane er. Men gjeld og investeringsnivå ser ikkje ut til å skræme bøndene.

Investeringsauken i landbruket er delvis knytt til ei endring som Sylvi Listhaug (Frp) fekk gjennomført då ho var landbruksminister i 2014. Taket på kor mykje mjølk som blir produsert per gardsbruk vart meir enn dobla, til 900.000 liter. Med det tok ho også bort det viktigaste poenget med å etablere såkalla samdrifter, der fleire bønder samlar seg om eitt stort fellesfjøs og driv saman. Dei som byggjer slike fjøs i dag gjer det åleine, og inngår langsiktige avtalar om å slå graset hos bønder som har avvikla husdyrhaldet. >>>>

A K S JE S E L S KA P: Vassenden Samdrift er eit aksjeselskap eigd av fem bønder, med kvar sitt gardsbruk. No har brødrene Hans Nicolai (t.v.) og Per Andreas Hovdenakk (t.h) kjøpt aksjeselskapet saman med faren Jan Eldar Hovdenakk (i midten), og tatt over drifta.

NETT NO

69


TILSKOT TIL DRIFTSBYGNINGAR I LANDBRUKET I MØRE OG ROMSDAL Tal i mill. kroner *Tal pr. 1. halvår. Kjelde: Innovasjon Norge 50 40 30

2014

2015

2016

2017

0

2018

10

2019

20

MEST TIL MJØLK Fordeling av tilskot i 2018 i prosent Mjølkeproduksjon Storfeproduksjon Grønsak- bær og fruktlager

SPESI AL I SER I NG : Større investeringar og større gardar opnar for spesialisering, der bøndene leiger inn ekspertise og utstyr for å spare tid og/eller pengar. Veit du kva dette apparatet blir brukt til, er du truleg langt over gjennomsnittleg landbrukskunnig.

74,8 23,6 1,6

I dag er det 2.502 gardbruk i drift i Møre og Romsdal, i følgje ei oversikt Tryggestad har laga. Det er meir enn ein halvering sidan 1996. Men færre aktive bønder betyr ikkje at det blir produsert mindre. Dei som er att har auka produksjonen slik at den samla sett er omlag som for 23 år sidan. Det har blitt færre bønder, som satsar meir. FRÆNA STØRST Fordeling av tilskot etter kommune, i prosent. Ørsta Vestnes Vanylven Tingvoll

6,2 7,8 4,2 7,8

Surnadal Rauma Fræna Andre

15,8 11,3 17,3 29,6

SLÅR OVER 15 GARDAR

Større gardar på færre hender opnar og for spesialisering. Entreprenørselskapet Humberset Maskin har avtale om å slå over 15 gardar i Ørsta, Volda og Rovde i Vanylven, mellom andre dei fem gardane som før eigde Vassenden samdrift i Åmdalen. I slåtten har Sindre Humberset i Humberset Maskin fire mann i drift med å slå gras.

Maskinparken til slåtten er på fire traktorar, to slåmaskiner, to maskiner som vender graset og ei rundballepresse. Traktorane brukar han til anna arbeid elles i året. Resten av utstyret – som nytt kostar rundt 1,6 millionar kroner - blir berre tatt fram til slåtten. Til saman har selskapet ein kapasitet på å slå 500 mål om dagen. Humberset er klar på kvifor bøndene brukar han. Det handlar om tid. – Dei rekk ikkje over alt, seier han. Til saman er første- og andreslåtten på dei gardane Humberset Maskin slår, gjort på om lag ein månad, seier Humberset. Selskapet hadde 7,5 millionar kroner i driftsinntekter i 2018 og Humberset anslår at om lag ein tredjepart skriv seg frå grasslåtten. LOKALMAT-SATSING

Det starta i 2013. – Eg skulle slå til meg sjølv, og så kjøpte eg dyrare utstyr enn eg trengte, seier Humberset.

70

NETT NO

Hovdenakk Hjortefarm og Vassende Samdrift er nære naboar og naboskapen spelte inn då kjøpet vart avtalt.


«Det vi har gjort i år er å teste marknaden»

Ei nedlagt samdrift ville svekke landbruket i Åmdalen kraftig. Det ville Hovdenakkfamilien unngå.

Her tek dei og imot hjort frå jegerar, skal også ta i mot slakt frå gardsbruket og skal halde kurs i behandling og foredling av kjøt.

Kjøpet vart avtalt i sommar, og i september skjedde eigarskiftet.

Alt i dag er dei i gang med direkte sal frå garden, og planen er å innreie eit eige lokale for gardsutsal.

Med eigarskiftet kjem og ei oppbemanning i fjøsen. I tillegg til den eine tilsette i fjøsen, skal Hans Nicolai arbeide der, og den ekstra innsatsen håpar dei skal løfte kvaliteten på mjølka - og gi betre pris. Med ei mjølkekvote på 564 000 liter blir det fort pengar om dei klarer å få meir per liter. Hjortefarmen er Per Andreas sitt ansvarsområde. Dei første hjortane frå farmen blei slakta tidlegare i år.

Førebels er det litt prøving og feiling for å finne dei rette salskanalane og kundane. Det handlar mellom anna om å spele på interessa for kortreist og lokalt produsert mat. – Det vi har gjort i år er å teste marknaden, seier Per Andreas.

Nedskjering, pakking og mørning skjer i eige anlegg. Den tidlegare fjøsen i Hovdenakk er tatt i bruk, og utvida.

Samarbeid og innovasjon for å øke verdien av marint råstoff MARIN OG MARITIM KOBLING

VERDIKJEDER I SAMSPILL

KUNNSKAP FOR HØYERE VERDI

NETT NO

71


FULL FART I SJØMATNÆRINGANE Av: Ogne Øyehaug

Investeringar i fiskeri og havbruk har hatt ein nesten samanhengande vekst og er meir enn dobla på åtte år. Det er havbruksnæringa som står for den stabile veksten, medan investeringane i fiskeflåten varierer mest, men biletet er uansett det same – investeringane går opp. Høge lakseprisar er den sterkaste vekstmotoren - både gjennom direkte investeringar og i foredlingsindustrien, men også betre lønsemd i fiskeri har auka investeringsviljen også der. I og med at det er avgrensa kor mykje meir laks oppdrettane får sette ut i sjøen, har dei mellom anna satsa på å auke produksjonen på land. I smoltanlegga veks laksen seg større før den blir sett ut i sjøen. Det aukar produksjonskapasiteten utan å utfordre avgrensingane i oppdrett i sjøen.

MILLIARDINVESTERINGAR

Både Mowi (i Dalsfjorden), Hofseth Aqua (i Tafjord) og Vartdal Aqua (på Vartdal) har bygd nye og større settefiskanlegg på Nordvestlandet dei siste åra. Det er investeringar som NETT NO tidlegare har anslått til minst ein halv milliard kroner. I haust fekk også Norsk Sjømat på Stranda klarsignal for å investere i eit settefiskanlegg i ein av dei tomme møbelfabrikkbygningane i Stordal, ei investering på 250-300 millionar kroner. Den største investeringa som er på trappene på Nordvestlandet er eit landbasert oppdrettsanlegg i Fræna. Selskapet Salmon Evolution reknar med på kunne ta ei avgjerd om bygging straks ei investeringskalkyle er klar rundt årsskiftet 2018/2019.

Det blir i så fall eit anlegg til tre milliardar kroner, med ein produksjonskapasitet på 30.000 tonn sløygd laks i året fullt utbygd. BRØNNBÅTBOOM

Brønnbåtreiarlaga Sølvtrans og Rostein er det to største i bransjen. Begge har adresse på Nordvestlandet og begge har svært gode resultat fleire år på rad. Begge har også investert tungt i nye båtar, og har fleire farty under bygging. Sølvtrans har også varsla at det er sannsynleg med to-tre nye skipsbyggingskontraktar årleg i fem år framover. Dei siste seks åra har Rostein fått bygd eller har under bygging båtar for rundt 2,5 milliardar og Sølvtrans for rundt 4,5 milliardar kroner.

DÅP: Gudmor Nikoline Aasnes døyper Strand Havfiskes femte Strand Senior i mars 2019. I midten dagleg leiar og medeigar Janne-Grete Strand Aasnes. Til høgre Karstensens Skipsværft-sjef, Knud Degn Karstensen. 72

NETT NO


AUKANDE INVESTERINGAR I SJØMATBRANSJEN Tal i millioner kroner

Fiske og fangst

Havbruk

Fiskeforedling

SUM

66.000 ÅRSVERK

Forskingselskapet Sintef offentleggjorde i juni år ein analyse av ringverknadane av sjømatnæringa og konkluderte med at den omfattar rundt 66.000 årsverk på landsbasis. 29.000 årsverk er i bedrifter i næringa, medan 37.000 årsverk er å finne hos bedrifter som leverer varer og tenster til fiskeri-, fiskeindustri og oppdrettsselskap, jobbar som omfattar alt frå advokatar til utstyrsleverandørar og transportselskap.

7000 6000 5000 4000

Både oljenæringa, industri og bergverk og finansnæringa utgjer ein større del av økonomien, men ingen større næringar veks raskare enn sjømatnæringa.

3000 2000 1000 0 2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Fiskeforedling omfattar foredling av både oppdrett-og villfisk. Kjelde: Sintef

VERDENSLEDENDE PÅ KONSTRUKSJON OG PRODUKSJON AV VINSJER TIL ANKERHÅNDTERINGSSKIP OG FORANKRINGSSYSTEMER TIL FLYTENDE OFFSHORE-INSTALLASJONER. PRODUKSJON OG SERVICETJENESTER www.iphuse.no iph@iphuse.no 99 27 60 00

OFFSHORE - SUBSEA - VANNKRAFT - INDUSTRI ISO9001 - ISO3834-2 - Achilles - NCE NETT NO

73


LOND ON -B A S E : José Pizzaro har tre restaurantar i den britiske hovudstaden og blir omtala som ein gudfar for spansk kokkekunst i Storbritannia.

– KVIFOR BUR EG IKKJE HER? Av: Marius Rosbach

Stjernekokken José Pizzarro let seg begeistre av norske råvarer. Heldigvis for norsk fiskeeksport får han selskap av stadig fleire på dei britiske øyar.

74

NETT NO

Det openberre svaret på spørsmålet José Pizarro sjølv stiller i tittelen på denne artikkelen, er at han driv tre restaurantar i London som krev sin kokk. Men då han fekk sjansen til å besøke Nordvestlandet for første gong, var han ikkje sein om å nytte sjansen.

Spanjolen er lidenskapleg oppteken av gode råvarer og då er Norge eit naturleg reisemål.

– Kvifor ville du kome hit, spør NETT NO stjernekokken som blir omtala som gudfaren for spansk kokkekunst i Storbritannia.

– SKAL IKKJE TUKLE FOR MYKJE

– Kvifor bur eg ikkje her? spør han tilbake og ler.

– Det er utruleg spennande. Eg blir rørt av å vere i naturen og kjenne på storheita i landskapet, samtidig som eg er takksam for å ete fisken her, fortel han.

MED FISKEN

Storbritannia har i mange år vore ein viktig marknad for norsk fiskeeksport, ikkje minst takka vere nasjonalretten fish & chips. Men José fortel at britane også har utvida horisonten for kva dei set på middagsbordet.


– Britane har vore litt redde for å lage fisk og har overkoka den, men det kjem seg - og dei blir stadig meir komfortable med å lage den sjølv. Sjølv nyttar han gjerne norsk kvitfisk på restaurantane sine. Eit av måla hans er å få folk til å forstå kor enkelt det er å lage gode fiskemåltid. – Eg meiner det er viktig å lære det korleis det skal gjerast, for det er verkeleg ganske lett. Ein skal ikkje tukle for mykje med fisken og tilføre for mykje. Den bør behandlast med omtanke og kjærleik, forklarar han.

FLEIRE POPULÆRE FISKESLAG

Eksporttal og prisutvikling den siste tida (sjå fakta, journ. anm.) stadfestar det Londonkokken fortel. Britane et meir norsk fisk og er villige til å betale for kvalitet. José fortel at det er god tilgang på norsk fisk av god kvalitet også på hans lokale matvarebutikk.

«Eg er glad for at vi har fått eit større tilbod i butikkdiskane»

– Eg er glad for at vi har fått eit større tilbod i butikkdiskane. Det skjer fordi folk faktisk kjøper fisken. Viss ikkje, ville den ikkje vore der, seier han.

FAKTA Svak krone og auka kamp om råstoffet har ført til at prisane har blitt høgre og britane har aldri betalt meir for fryst torskefilet enn dei gjorde i 2019. Likevel har etterspurnaden halde seg høg. I 2018 eksporterte Norge torsk og hyse til ein verdi av meir enn to milliardar kroner til Storbritannia om ein tek med fisken som går via transittland. I haust låg den samla eksporten for 2019 til å bli enno høgare. Kjelde: Norges Sjømatråd

Han fortel at det også skjer endringar i kva type sjømat som blir nytta. Hyse og kveite er mellom fiskeslaga som er på veg inn i det britiske kjøkkenet, saman med skaldyr som krabbe. Men fish & chips er framleis den store favoritten. Britane et svimlande 380 millionar måltid med nasjonalretten kvart år. Norsk fisk utgjer kring 30 prosent av denne marknaden, ifølge Norges Sjømatråd. >>>>

S JØ LVFIS KA : – Det er fantastisk å vere her og fange fisken sjølv, seier José Pizarro om turen til Nordvestlandet.

NETT NO

75


BLIR MEIR MERKSAME PÅ KVALITET

Londonkokken er full av superlativar over kvaliteten på norsk fisk og kor heldige nordmenn er, som kan hente slik mat rett opp av sjøen.

«Det er noko spesielt med den heilt kvite fisken»

– Det er noko spesielt med den heilt kvite fisken. Det dreier seg både om farge, lukt og kor tjukk fisken er, fortel han. Han meiner folk blir meir og meir merksame på kvaliteten ved sjømat, og at dei ønskjer at den skal vere best mogleg. – Og så er det sunn og berekraftig mat, som er blir meir viktig for alle, seier han. VAKS OPP MED KLIPPFISK

José har vore i Norge ein gong tidlegare, i Nord-Norge, og fortel om kjensla av å dra opp ein skrei på over ti kilo med eigne hender.

76

NETT NO

– Eg har aldri fanga ein så stor fisk. Eg vaks opp med å dra på elvefiske med min far, men det beste vi kunne håpe på, var å få ei karpe på tre kilo, seier han. I oppveksten var fisk ein viktig del av kvardagsmaten i landsbyen der familien Pizarro budde. Ikkje minst salt torsk har på ulike vis vore vesentleg i matlaginga som profesjonell kokk. Det har han tatt med seg frå barndommen. – Min mor lagde fisk minst tre gonger i veka, og ho lagde klippfisk på et utal ulike måtar. Det var slik fisken blei nytta på den tida og var ein veldig viktig del av menyen.


O P P S K RIFT (f ire p o rs jone r)

Stekt hyse med krydra tomatsaus & skorpe av urter Dette trenger du:

3 ss olivenolje 1 stor løk, finskivet 3 fedd hvitløk, finskivet 1 ts pimenton/røkt paprika 1ts fennikelfrø 2 x 400g bokser hakkede tomater 2 ts sherryeddik 50 g myke, hvite brødsmuler 1 ss hver av timianblad og hakket oregano 2 ss finhakket fersk persille 600 g tykk hysefilet Ekstra virgin olivenolje for å dryppe.

Varm oljen i en stekepanne og stek løken forsiktig i 10 minutter til den er myk. Tilsett hvitløk, paprika og fennikelfrø og la koke et par minutter. Tilsett tomater og eddik og rikelig med krydder og la det småkoke i 15-20 minutter til du har fått en nydelig tykk saus. I mellomtiden varmer du opp ovnen til 200 c (varmluft 180 c). Bland smuler og urter med litt krydder og tilsett akkurat nok ekstra virgin olivenolje til at det binder seg. Legg hysefileten på et stekebrett med bakepapir. Press urteskorpen på toppen av fisken. Drypp med litt mer olje og stek i 15-20 minutter til fisken er mør og skorpen brun. Hell sausen på et serveringsfat og topp med fisken. Drypp med litt mer ekstra jomfru olivenolje og server.

Advokatfirmaet PwC er en del av verdens største nettverk innen skatt, avgift og forretningsjus

Våre advokater hjelper deg å se helheten i detaljene. PwC. Vil litt mer.

Molde Henning Eik Tomren t: +47 95 26 28 76 e: henning.eik.tomren@pwc.com Ålesund Hugo Marøy t: +47 95 26 04 19 e: hugo.maroy@pwc.com Førde Gunnar Bøyum t: +47 95 26 13 13 e: gunnar.boyum@pwc.com

NETT NO

77


DESIGNSTUDIOET VED HAVET Av: Kjetil Haanes

Dei flytta heim og skapte sin eigen arbeidsplass.

Alle tre flytta heim til Selje med ein draum om å byggje si eiga bedrift og løfte fram kysten. Resultatet vart designstudioet Blåmyra. – Blåmyra er det norrøne namnet på havet. På same måten som dei gamle sjøfararane som kryssa det blå djupet, er vi eventyrlystne og vil gjerne utforske det som skjuler seg bak horisonten, og vi er slett ikkje redde for det ukjende. Det seier Sunniva Djupedal, som saman med Therese Lien Smenes og Maria Vengen har laga sin eigen arbeidsplass midt i Selje sentrum. Her leiger dei det over 100 år gamle Hovehuset. Men det starta med at dei var involverte i ulike arrangement og prosjekt etter at dei kom heim, og byrja å snakke om at det hadde vore spennande å gjere noko saman. – Vi brenn alle for kysten, og fann fort tonen saman. Vi er alle inspirerte av kystkvinnene, seier Therese Lien Smines. Dei tre har ulik bakgrunn, men har det til felles at dei har budd vekke frå Selje, men har valt å flytte tilbake til Selje og Stad. Sunniva Djupedal er utdanna grafisk designar, og har 15 års bakgrunn som merkevarebyggjar og grafisk designar for fleire større selskap. Fem år budde ho i New York, og har blant anna hatt designoppdrag for New York Times. 78

NETT NO

B L Å M Y R A : Designstudioet held til i det over 100 år gamle Hovehuset i sentrum av Selje. F.v. Therese Lien Smenes, Maria Vengen og Sunniva Djupedal.

No bur ho saman med familien på Stad. – Det er ikkje så langt frå New York til Stad som ein skulle tru. Begge stader har sin heilt spesielle identitet, seier ho. – MYKJE SPENNANDE I REGIONEN

Therese Lien Smenes har budd i Oslo, Bergen og Ålesund, men flytta saman med familien heim til Selje for åtte år sidan. Ho har vore involvert i ei rekkje prosjekt, mange knytte til reiseliv, slik som planane om nytt havhotell i Selje. – Det skjer utruleg mykje spennande i regionen, og det er inspirerande å få vere med på å bidra til denne positive utviklinga. Også Maria Vengen søkte seg heim etter nokre år i utlegd. Ho er utdanna språkvitar, og har blant anna vore dagleg leiar i Stiftinga Sankta Sunniva, Selja og Stad, som koordinerer reiselivsaktiviteten i Selje kommune. – Utruleg spennande, men no var tida inne til å skape noko sjølv, seier ho. Dei tre meiner at dei fyller dei fleste oppgåver, med ein grafisk designar og strategisk rådgjevar, ein språkvitar og tekstforfattar, samt ein prosjektleiar og kundekontakt. – Og om vi treng ekstra spisskompetanse, finst det nær oss.

Dei reklamerer med at dei kan ta på seg alt frå konseptutvikling, namneprosess og innhaldsproduksjon, til visuell identitet, digitale løysingar og gjennomføring av aktivitetar og arrangement. – Vi kjem også etter kvart til å utvikle våre eigne produkt, som turkoppar med Seljeog havpreg, seier Sunniva Djupedal. Ho viser til at det er ein fordel med ein liten, men smidig organisasjon. – Vi kan ta oss eit stort spekter av oppdrag, og ønsker å skape ein meirverdig for dei bedriftene og organisasjonane vi representerer. – I tillegg er vi opptatt av berekraft, og vil rådgge våe kundar til å gå for framtidsreta, miljøvenlege og berekraftige løysingar. Dei tre kystkvinnene starta opp designstudioet til sommaren. Dei har alt fått sine første oppdrag, spesielt knytt til konseptutvikling for den nye kommunen Stadt 2020. Therese Lien Smenes seier at ein håper å få kundar langt utanom nye Stadt kommune. – Vi tenker både oppover og nedover langs kysten, i tillegg til inn i fjordane. – Vi er klare!


World leading Offshore companyFounded on a boy´s dream

HAVILA SHIPPING ASA www.havilashipping.no

NETT NO

79


MER OG MER PÅ BATTERI Av: Ogne Øyehaug

29,1 E L ER P O P U L Æ RT: Sonja Lundanes i Auto 8-8 Rico foran sin mest ettertraktede elbilmodell, Hyundai Kona. Da den ble lansert var ventetiden til levering to år. Nå er den kommet ned i ett år. Rene elbiler er den mest solgte biltypen på Nordvestlandet og står for over 29 prosent av salget hittil i år.

21,6 16,4

EL-VEKST Registrerte bilar på Sunnmøre pr. utgangen av september 2019. Etter motortype. Tal i prosent.

Hybrid

Ladbar hybrid

15,7

Elektrisitet

Diesel

Bensin

17,2

BILFORHANDLERENE I NORDVEST

Kjelde: Bizweb / Brønnøysundregistrene

Tall i mill. kroner SEL SKA P

M ERK ER

DR IF T S IN N T E KT E R

R E S U LTAT F ØR S KATT

2018

2017

2018

20 1 7

Bertel O. Steen Møre og Romsdal

Mercedes, Peugot

676

732

18

23

Berge & Co

Audi, Skoda

557

608

12

20

Brages Bilforretning

Toyota, BMW, Lexus, Mini

497

528

14

17

Møller Bil Ålesund

Volkswagen, Audi

445

497

2

2

Ålesund Bil

Volvo

303

269

9

8

Auto 8-8 Vestlandske Auto

Nissan, Ford,

270

240

8

6

Toyota Nordfjord og Førde

Toyota

224

255

13

15

Porsche Center Ålesund

Porsche

168

99

2

2

Motor Forum

Mitsubishi, Opel, Renault, Dacia

146

129

6

3

Per Aaland

Citröen, Honda

106

104

0

0

Nextcar

Suzuki, Fiat, Alfa Romeo, Isuzu

101

91

1

-1

Bil & Gummiservice

Opel, Isuzu, Jeep

88

110

2

2

Auto 8-8 Rico

Mazda, Hyundai

87

85

2

4

Nardo Bilservice Ålesund

Skoda

86

98

0

1

Stårheim Bilverksted

Citröen, Mitsubishi

79

75

3

2

Ørsta Bil

Nissan Ford

65

68

3

2

Toyota Sunnmøre

Toyota

56

71

2

5

Ulstein Bil

Mazda Hyundai

50

53

1

2

Stryn Mek. Verksted

Subaru

47

49

0

1

Bjørdal Bil

Suzuki, Honda

47

46

0

2

Vest Auto

Kia,Peugot

47

44

1

2

Volda Bil

Peugot

32

38

1

2

Eid Motor

Ford, Hyundai

26

26

1

0

Voldsund Motor

Subaru

18

17

-1

-1

Volda Bilsenter

Kia

18

18

0

0

4238

4350

99

118

Sum 80

NETT NO


Over seks av ti personbiler som selges på Sunnmøre er utstyrt med batteri. Biler med batteri øker sin andel av bilmarkedet raskt, også på Nordvestlandet. Ved utløpet av september 2018 utgjorde rene elbiler, ladbare hybridbiler og hydridbiler (som lader batterier for eksempel ved bremsing) like over halvparten av alle biler som ble registrert på Sunnmøre. Ved utløpet av september 2019 utgjør denne gruppen over 60 prosent av bilsalget, ifølge tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken. I år er det rene elbiler som øker mest, opp fra 13 prosent i årets ni første måneder i 2018 til 29 prosent i samme periode i 2019.

NØLING OG VENTING

HEMMET SALGET

Elbilboomen har skapt hodebry for bilbransjen, og er trolig mye av grunnen til fallende lønnsomhet de siste årene. Kunder har satt seg på gjerdet i påvente av hva som eventuelt måtte komme av nye modeller, eller de har stått på venteliste i over ett år for elbiler som er på vei.

I sommer hadde Jorunn Lundanes i Auto 8-8 Rico rundt 50 kunder på venteliste til å få elbil. Den lange leveringstiden hemmet salget.

I de tre årene frem til og med 2016 økte bilforhandlerne på Sunnmøre og i Nordfjord lønnsomheten, men i 2017 snudde det. Resultatmarginen – resultatet før skatt i prosent av driftsinntektene - gikk ned fra 3,2 prosent i 2016 til 2,7 prosent i 2017. I 2018 fortsatte nedgangen, til en resultatmargin på 2,3 prosent. I fjor bikket også driftsinntektene nedover. Nedgangen var på 2,5 prosent, til 4,2 milliarder kroner. Kort sagt, den som har elbil eller ladbar hybridbil klar til levering, får salg. De som mangler har hatt det tøffere.

Driftsinntektene til Auto 8-8 Rico (tidligere Rico Bil) i 2018 ble omtrent som i 2017, men Lundanes kunne solgt mer hadde hun hatt flere elbiler klar. Hyundais mest populære elbil, Hyundai Kona, hadde to års leveringstid da den ble lansert. I sommer var ventetiden nede i ett og et halvt år og nå i høst er den kommet ned i ett år. ENDRINGER I BRANSJEN

I 2018 kjøpte Auto 8-8-konsernet Rico Bil i Ålesund. Auto 8-8 Rico som selskapet heter nå, selger Mazda og Hyundai. Auto 8-8s andre forhandler i Ålesund, Auto 8-8 Vestlandske, selger Ford og Nissan. I juni solgte Brages Bil forhandlervirksomheten for BMW og Mini til Bavaria. Etter salget sitter Brages Bil igjen med Toyota og Lexus.

Vi har alltid tid til gode råd

Som bedriftskunde hos oss får du ein fast rådgjevar som hjelper deg å ta gode val. Ein økonomisk sparringpartner som kjenner bedrifta di og som alltid har tid til deg. Vi gjer kvardagen din enklare, slik at du får meir tid til å gjere det du er best på: Å drive bedrifta di.

Kontakt oss i dag for ein uforpliktande prat om di bedrift – orskogsparebank.no – tlf. 70 27 35 50

NETT NO

81


LOGISTICS SOLUTIONS FOR A WORLD IN MOTION

FREJA leverer fleksible og pålitelige transport-, logistikk-, fortollings- og lagerløsninger. Vi tar godt vare på deg og dine verdier gjennom personlig service og nøye utvalgte samarbeidspartnere.

www.freja.com/no


REISEN STARTER HER!

WWW.BERG-HANSEN.NO

Telefon: 70 11 10 00 E-post: nordvest@berg-hansen.no


Bedre og tryggere beslutninger gjennom forretningsjuridisk spisskompetanse ADVISO er et rendyrket forretningsjuridisk miljø med solid erfaring og kommersiell forståelse. Vår tilnærming forutsetter at vi har overblikk, forståelse og detaljkunnskap om sak og klient. Vår lokale forankring gjør at vi over tid har opparbeidet oss inngående kunnskap om bransjer, aktører og forretningskultur i regionen. Vi er stolte av regionen vår, og opptatt av å bidra til å videreutvikle denne.

www.adviso.no / tlf: 70 10 91 91 / adr: Rasmus Rønnebergs gate 21, 6021 Ålesund

Profile for NETT NO

NETT NO - ÅRG 7 / UTG 1 / 2019  

NETT NO - ÅRG 7 / UTG 1 / 2019  

Profile for nettno
Advertisement