NETT NO - ÅRG 10 / UTG 1 / 2022

Bruk mindre tid på regnskapet

Regnskapet blir både enklere og rimeligere når du samler alt på ett sted. Spar tid i hverdagen med Conta sine automatiserte løsninger for faktura, regnskap, lønn og bank.

Les mer og prøv gratis på conta.no.

Scan koden for å komme i gang!

KOMMENTAR

NY VERD, NYE SJANSAR

Næringslivet greidde seg overraskande godt gjennom pandemien. Men både den og krigen i Ukraina forsterkar ei globalisering i revers. Det skaper både ny farar og nye sjansar.

I årets magasin kan du lese at Spilka-direktør Terje Bøe det siste året har fått fem seriøse forespørslar frå større bedrifter, som vil flytte komponentpro duksjon nærare seg. Plasto-sjef Lars Stenerud opplever at kundane vil ha støypeformene til plast produkta sine laga i Europa - i staden for i Kina, og Ekornes-konsernet vil spreie produksjon av komponentar på fleire produsentar og fleire land.

Dei er ein del av ein trend der risikoen ved produk sjon langt unna og kompliserte forsyningsliner har fått større merksemd. Globalisering må vike for regionalisering.

Etter at den kalde krigen tok slutt med Berlinmu rens fall, er politisk risiko først og fremst knytt til korrupte og mindre rike land langt unna. Med krigen i Ukraina har selskap som Havila Kystruten, Bjørdal og Skipsteknisk fått merke at politisk risiko har blitt ein faktor også tett på oss.

Du kan også lese om ny teknologi som gjer det lettare å flytte produksjon heim. Det kan til og med bli klesproduksjon på Sunnmøre igjen om utviklingsarbeidet i regi av 3D Knitting & Tech nology i Sykkylven lukkast. I det samarbeidet er Flakk-familiens selskap med, og målet er å strikke eksklusive genserar på Sunnmøre ved hjelp av avanserte strikkerobotar.

Du kan óg lese korleis bedrifter i regionen jobbar med å ta i bruk smartare løysingar til sjøs, på land

og på jarnbane. Ved hjelp av venger som kan trek kast inn i skroget gjer Wavefoil at båtar går betre i sjøen og brukar mindre drivstoff. Entreprenør selskapet Aco var tidleg ut med å elektrifisere anleggsmaskinene sine, medan Onrail utforskar om hydrogen kan bli drivstoff på Raumabanen.

I 2021 - det andre året i koronapandemien – auka driftsinntektene til bedriftene i regionen vår med 17 prosent og lønsemda med 30 prosent. Både hotell- og restaurantbransjen fekk eit godt år i 2021, trass i at begge bransjane måtte slite med koronarestriksjonar også i starten av fjoråret. Under koronakrisa måtte overnattings- og serve ringsbedriftene tenke nytt om måten å drive på, og den erfaringa vil gi gevinstar også framover.

NETT NO vurderer utviklinga på Nordvestlandet mellom anna basert på ei resultatoversikt for alle bedrifter med over fem millionar kroner i drift sinntekter i regionen vår.

I år er oversikta utvida til å omfatte Molde, Rauma og Vestnes kommunar, i tillegg til kommunane i Nordfjord og på Sunnmøre. Utvidinga er ei erkjenning av at sambandet mellom nærings livet i Romsdal og Sunnmøre/Nordfjord har blitt tettare og eit resultat av at NETT NO har utvida dekningsområdet.

Vi håpar at magasinet fell i smak. God lesing! Kjetil Haanes, Ogne Øyehaug og Marius Rosbach

OPTIMISME: Bedriftene i den maritime klyngen på Nordvestlandet venter å øke bemanningen både i år og neste år, fra 13.410 til 15.107 personer. Bildet er fra Klyngekonferansen 2022. Foto: Marius Rosbach

OPPTUR I FJOR, UVISSE I ÅR

Næringslivet på Nordvestlandet kunne gni seg i hendene over utviklingen i 2021 og en god start på 2022, men utover høsten har faresignaler dukket opp.

FLERE JOBBER

Antall ansatte i bedrifter i den maritime klyngen

ANSATTE

*Prognose

Inntektene til bedriftene i regionen skjøt i været med over 17 prosent fra 2020 til 2021 - og resultatet før skatt steg over 30 prosent. Bedriftene på Nordvestlandet endte med en resultatmargin på 8,2 prosent, viser resul tatoversikten selskapet Bisnode har laget på oppdrag for NETT NO.

Oversikten omfatter bedrifter med over fem millioner kroner i driftsinntekter i kommunene i Nordfjord (medregnet den delen av Kinn som var Vågsøy kommune), alle kommunene på Sunnmøre og Molde, Rauma og Vestnes i tillegg.

I alt er det snakk om over 3.300 bedrifter og regnskapstall fra og med 2017 og frem til og med 2021.

- Alt i alt et veldig bra år, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets om hva tallene fra Nordvestlandet forteller om 2021.

2021 ble også et år der det ble flere jobber på Nordvestlandet.

De 300 største bedriftene i regionen→

Vi riggar deg for framtida

Europas største miljøoppgradering er utført ved Myklebust Veft. Med godt handverk og fokus på berekraft leverer vi nybygg og ombyggingar som riggar skipa dine for framtidas miljøkrav.

Eit framtidsretta og fleksibelt verft / myklebustverft.no

rangert etter driftsinntekt, økte antall ansatte med over fire prosent fra 2020 til 2021, til over 24.500 personer.

Året før, fra 2019 til 2020, var økningen i ansatte i de samme bedriftene én prosent. Ved utgangen av september 2022 var det registrert 1,5 prosent helt arbeidsledige i Møre og Romsdal, som er lavere enn før koronapandemien kom. Arbeidsledigheten falt under 2019-nivå i januar 2022 og har ligget under siden.

MØRKE SKYER

Da koronapandemien kom i 2020 bremset den veksten i nye jobber, men økningen i arbeidsledigheten var bare midlertidig. Etter hvert som smitteverntiltakene ble lettet på, skjøt rekrutteringen ny fart.

I NETT NO-magasinet høsten 2021 hadde vi rekruttering og kamp om arbeidskraften som tema.

Det er et tema som fortsatt er aktuelt, men noen mørke skyer har kommet inn over horisonten.

Møbelindustrien har merket et tydelig negativt omslag i andre halvår, der kundene både i Norge og utlandet er blitt mer tilbakeholdne med å kjøpe møbler.

Blant annet har Ekornes sagt opp folk, og flere møbelprodusenter har kjørt med redusert arbeidstid i høst.

I oktober kom også regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. Forslaget om å ilegge oppdrettsselskapene en grunn renteskatt på 40 prosent på toppen av selskapsskatten på 22 prosent skapte frykt for at milliardinvesteringer ikke blir noe av. Nordvestlandet er et tyngdepunkt for bedrifter som lager utstyr og tjenester til oppdrettsnæringen, og de rammes om oppdrettsselskapene reduserer investeringene.

I store deler av næringslivet er det likevel full fart.

MARITIM VEKST

Da NETT NO møtte sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Norge på et arrangement i regi av bankens avdeling i Ålesund i starten av oktober, ventet han at arbeidsledigheten i Norge ville stige innen to-tre måneder, etter hvert som rente- og kostnadsøkninger sammen med virk ningen av en verdensomspennende økono misk nedtur slår inn i arbeidsmarkedet.

FÆRRE LEDIGE ENN FØR KORONA

Andel helt arbeidsledige i

Men Gonsholt Hov understreker samtidig at oljefylkene, blant dem Møre og Romsdal, rammes mindre. Det investeres mye i oljenæringen, og det skaper ringvirkninger som demper nedturen i disse fylkene.

Det er en vurdering som stemmer godt overens med tallene i den årlige analysen av tilstanden hos de maritime bedriftene på Nordvestlandet, som Menon Economics publiserte i september 2022.

Ifølge klyngeanalysen venter bedriftene samlet sett å øke bemanningen både i år og neste år. I 2021 var 13.410 personer ansatt i bedriftene i den maritime klyngen.

I 2023 tror bedriftene de er oppe i 15.107 ansatte og får til sammen 58 milliarder kroner i driftsinntekter. Bare da oljeboomen var på sitt heteste i 2013 og 2014 har bedrif tene i den maritime klyngen hatt en høyere driftsinntekt enn de venter neste år.

Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets har samme vurdering som Gons holt Hov og bedriftene som har svart i klyngeanalysen.

Årets regnskapsoversikt er utvidet sammenlignet med tidligere i år og omfatter også Molde, Rauma og Vestnes, i tillegg til kommunene på Sunnmøre og i Nordfjord.

I tillegg til å vise vekst og økt lønnsomhet viser tallene også at en mindre andel selskaper går i minus, og at underskuddene krymper hos dem som taper penger.

I 2021 gikk cirka 20 prosent av selskapene – 634 bedrifter - med underskudd. Til sammen hadde de 5,5 milliarder kroner i minus før skatt. 10 selskaper stod for over halvparten av underskuddet, 2,9 milliarder kroner.

I 2020 var andelen med minusresultat 21 prosent. Samlet hadde selskapene som gikk med underskudd i 2020 minus 12,2 milli arder i resultat før skatt. Av dette utgjorde resultatet før skatt til de 10 selskapene med størst tap i 2020 minus 7,9 milliarder kroner.

Størst minus hadde skipsbyggingselskapet Vard, offshorerederiet Havila Shipping (morselskapet) og riggselskapet Island Drilling. Det samlede underskuddet for de selskapene var 1,5 milliarder kroner i 2021. Alle de tre selskapene bedret resultatet fra 2020 til 2021 og har meldt om videre bedring i år.

Handling, processing and cooling of fish to the

seafood industry

We are transforming the seafood industry by offering complete and sustainable system solutions for the handling, processing and cooling of fish to the seafood industry within wild catch and aquaculture – worldwide.

FÆRRE EGG I EI KORG

Innan fem år vil inntil 25 prosent av alt som blir produsert for eksport flyttast til produksjon i andre land enn i dag. Det handlar om varer for inntil 46.000 milliardar kroner, ei gigantisk omlegging i verdshandelen.

Spådommen er det analyseselskapet McKinsey Global Institute – eit dottersel skap av konsulentselskapet McKinsey - som kom med allereie hausten 2020.

Då var problema koronapandemien skapte for internasjonale verdikjeder berre i byrjinga, og i februar 2022 starta Russ land invasjonen i Ukraina. Grunnlaget for McKinsey sine vurderingar har berre blitt sterkare sidan rapporten kom ut.

Drivkrafta bak endringa McKinsey varslar om er ønskje om å redusere risikoen for krøll på forsyningslinene og stengde mark nader, som også næringslivet på Nordvest landet har fått merke under koronapande mien og Ukraina-krigen.

Ekorneskonsernet er eitt av selskapa som er ein del av trenden McKinsey skriv om.

25 prosent av innsatsfaktorane til konsernet blir laga i Kina, seier forsyningskjede-di rektør Lars Wittemann. Dette er produkt som Ekornes etter kvart har fått behov for til nye modellar og har fått produsert hos leverandørar i Kina - frå elektronikk til støypte produkt i plast og metall.

Problemet er ikkje Kina, problemet er å ha for mange egg i ei korg, slik Wittemann forklarar det. Det gjer Ekornes sårbar for krøll på forsyningslinene. Det var ei vurde ring selskapet var i gang med å ta konse kvensen av allereie før koronapandemien

Det handlar om å ha fleire leverandørar i fleire land, og ha større lager av produkt der Kina framleis er dominerande leverandør.

Vi må heilgardere oss, seier Wittemann.

NÅDDE TOPPEN I FINANSKRISA

- Dei globale verdikjedene, med tilhøy rande logistikk, blei stadig meir komplekse med stadig større arbeidsdeling, fram til finanskrisa. Då starta ei reversering, seier professor Lasse Lien ved Norges Handelshøyskole.

Koronapandemien og krigen i Ukraina har sett fart på reverseringa.

Fordelen med globaliseringa, billeg produk sjon, trumfa i starten risikoen.

kom og viste at risikoen er reell.

Av: Ogne Øyehaug

BYGDE OPP LAGER: Ekornes bygde opp lager for å vere leveringsdyktig då koronapandemien kom, men no er selskapet i ferd med å redusere lagera igjen, fortel forsyningskjede-direktør Lars Wittemann. Pandemien forstyrra forsyningslinene, det tok lenger tid å få kontainerar med varer og komponentar inn til fabrikkane og det var også meir usikkert når dei kom. Foto: Ogne Øyehaug

Risikoen har blitt tydelegare etter kvart, og i rapporten «Risk, resilience and rebalan cing in global value chains» som kom ut i august 2020, skriv McKinsey Global Insti tute at forstyrringar i internasjonale verdi kjeder på over ein månad no skjer med 3,7 års mellomrom.

Mellom kvart femte og sjuande år i gjen nomsnitt skjer det noko som forstyrrar produksjonen i bedriftene i minst 100 dagar, og kvart tiande år kan bedriftene tape over 40 prosent av driftsoverskotet (før av- og nedskriving) på grunn av slike hendingar.

Å investere for å minimere slike tap kan betale seg i det lange løp, skriv McKinsey Global Institute.

FEM SERIØSE FORESPØRSLAR

At endringa er reell kan administrerande direktør Terje Bøe i Spilka stadfeste.

I løpet av dei par siste åra har Spilka fått fem seriøse forespørslar frå store bedrifter som vil flytte mekanisk produksjon heim til Noreg, fortel Bøe til NETT NO.

Spilka i Ålesund lagar vindusbeslag og veggsfasadeløysingar, og kan mekanisk industriproduksjon. Selskapet er midt i oppbygginga av si eiga veggfasadesatsing og har så langt takka nei til forespørslane som har kome.

Spilka sjølv har storparten av sine leveran dørar relativt nær, og er no ute etter å hente også den andelen som blir produsert i Asia til produsentar i Europa.

Effekten av pandemien på leveringstid og leveringstryggleik er i ferd med å avta. Under pandemien bygde Spilka opp lageret av varer og komponentar for å sikre at selskapet skulle vere leveringsdyktig til sine kundar. No blir lageret redusert mot før-pandemi-nivå.

Bøe trur pandemieffekten blir borte. Når krigen i Ukraina er over vil også effekten av krigen gradvis gå over. Utviklinga mot kortare forsyningsliner vil likevel halde fram, med berekraftomsyn som den vikti gaste drivkrafta, etter Bøe si vurdering.

Kortare forsyningsliner kan redusere ener giforbruket til transport og gjere det lettare å bruke utsleppsfrie transportmiddel.

Den nye norske lova om at bedriftene må svare på spørsmål og vere opne om sine

leverandørarar og arbeidsvilkåra, favori serer også å kjøpe deler og utstyr frå leve randørar nærare seg. Til lenger vekke og dess meir ulikt styresett og regelverk enn vårt eige, dess verre er det ha kontroll over at leverandørane innfrir krav til menneske rettar og arbeidsvilkår.

At Spilka kjøper relativt lite frå leverandørar i Asia gjer og at selskapet vurderer arbeidet med å ha kontroll med sine leverandørar der som ein kostnad som ikkje står i høve til gevinsten.

Sjølv om Spilka kjøper ein relativ liten andel varer og komponentar frå Asia er det ei tidkrevande omlegging.

Før vi er heilt ute av den asiatiske mark naden vil det fort ta to-tre år, seier Bøe.

KOLLISJON PÅ JESSHEIM

Konsekvensen av koronapandemien var både brå og langvarig.

Dette er som å få ein kollisjon på E6 på Jessheim, seier Lars Wittemann i Ekornes om korleis pandemien skapte kø og forsein kingar som spreidde seg både langt unna og varte lang tid.

Ekornes var kjapt ute med å bu seg på det som kom.

Vi forstod at denne pandemien ville ramme oss. Det forstod vi allereie 25. januar (den dagen kinesiske styremakter stengde byen Wuhan, der korona først blei registrert, red merk). Då planla vi for fleire scenarie, seier Wittemann.

Det Ekornes gjorde var å bygge opp lager av komponentar og råvarer. Det betalte seg då det første koronasjokket gav seg etter eit par månader. Folk held seg heime eller i heimlandet på grunn av koronarestrik sjonar og brukte pengar på oppussing og møblar i staden for på ferieturar. Då kunne Ekornes levere.

Vi har halde fram med å bygge opp lagera, heilt til no, seier Wittemann.

No er leveringstida på varer som blir frakta med kontainerskip på veg ned, og tryggleiken for at dei kjem til planlagt tid aukande.

Men det tek tid å kome attende til tilstanden før korona.

Det tok nesten heile 2020 før Ekornes byrja å merke noko til at pandemien forstyrra kontainerskipstrafikken, og tilsvarande tek det lang tid før trafikken kjem attende til før-korona-tilstanden. Det er difor Witte mann samanliknar det med ein kollisjon på E6 ved Jessheim.

→

HEIMFLYTTING:

Fem seriøse industribedrifter har tatt kontakt med Spilka i løpet av det siste året, på leit etter ein fabrikk som gjer at dei kan hente produksjon av komponentar heim til Noreg, fortel administrerande direktør Terje Bøe i Spilka.

Foto: Ogne Øyehaug

Er det stor trafikk merkar du effekten av kollisjonen langt nord i Gudbrandsdalen fleire timar etter.

SÅRBART

Auka globalisering var effektivt - så sant alt gjekk som det skulle. Men til meir innvevd økonomien i ulike land er i kvarandre, dess raskare og meir omfattande blir dei nega tive ringverknadane når noko ikkje går som det skal.

NHH-professor Lasse Lien brukar tsuna mien som råka Japan i 2011 som døme. Den råka også internasjonal bilindustri.

I dei berørte områda blei det laga komponentar til heile bilindustrien, seier Lien.

Ein annan potensiell risiko er Taiwan sin store betydning som produsent for halvlei arar og avanserte databrikkar.

Det er masse typar sjokk og forstyr ringar desse verdikjedene blir sårbare for, seier Lien.

Halvleiarar og databrikkar er ikkje åleine om å ha ein svært konsentrert produksjon. I alt er det 180 produkt som blir handla verda over der storparten av produksjonen foregår i berre eitt land, ifølgje McKinsey Global Institute.

TEKNOLOGIDRIVEN HEIMFLYTTING

EU sin sentralbank kom i år med ein rapport (Global value chains, measur menst, trends and drivers) som langt på veg konkluderer som Lien og McKinsey. Etter fleire tiår der internasjonal handel veks raskare enn verdsøkonomien, har globali seringa mista fart.

Internasjonal handel blir meir regional, mindre global. Med andre ord, bedrif tene vil ha leverandørane sine tettare på seg. Drivkreftene bak globaliseringa er reverserte.

Transportkostnaden og lønene i lavkost land har gått opp. Tollmurar og andre hinder for handel har blitt høgare. Auto matisering har gjort at lønskostnader spelar mindre rolle for produksjonskostnadene. Land med store framveksande økonomiar

fleire tiår der internasjonal handel veks raskare enn verdsøkonomien, har globali seringa mista fart.

VIL BETALE EKSTRA FOR TRYGGLEIK

Lars Stenerud er dagleg leiar i plastkompo nentprodusenten Plasto på Åndalsnes. Dei siste 10 åra har praktisk talt alle støypefor mene Plasto brukar blitt laga i Kina, men i fjor kom det for første gang forespørslar som endra på det.

No vil kundane betale ekstra for tryggleiken i å ha produksjonen nærare seg.

I Plasto har vi kundar som krev at formene skal vere bygde i Europa, sjølv om det er vesentleg dyrare og tek mykje lenger tid. Det er ingen tvil om at kundane har blitt meir medvetne om leveringstryggleik, både i høve til tid og pris, seier Stenerud.

Stenerud seier Plasto er godt nøgd med dei kinesiske bedriftene som har laga former for selskapet, men med reiserestriksjonane inn i Kina på grunn av koronapandemien har det blitt utfordrande å ha all produksjon av støypeformer der.

Hva ville Norge vært uten havet?

Hva ville Norge vært uten havet?

Havet skaper fantastiske ringvirkninger, og har vært vår viktigste kilde til verdiskaping og skatteinntekter i generasjoner. Vi må satse på bedrifter som skaper fremtidens løsninger, og DNB skal derfor bidra med totalt 450 milliarder til finansiering av fornybar energi og infrastruktur de neste årene.

Havet skaper fantastiske ringvirkninger, og har vært vår viktigste kilde til verdiskaping og skatteinntekter i generasjoner. Vi må satse på bedrifter som skaper fremtidens løsninger, og DNB skal derfor bidra med totalt 450 milliarder til finansiering av fornybar energi og infrastruktur de neste årene.

Havet skaper fantastiske ringvirkninger, og har vært vår viktigste kilde til verdiskaping og skatteinntekter i generasjoner. Vi må satse på bedrifter som skaper fremtidens løsninger, og DNB skal derfor bidra med totalt 450 milliarder til finansiering av fornybar energi og infrastruktur de neste årene.

Investerer vi i havet, investerer vi i fremtiden.

Investerer vi i havet, investerer vi i fremtiden.

Investerer vi i havet, investerer vi i fremtiden.

Les mer på dnb.no/havgapet

Les mer på dnb.no/havgapet

PÅ LAGER: Innkjøpssjef Madeleine Brandal og dagleg leiar Stian Garnes med nesten ferdige leveransar på lageret hos bedrifta på Hareid. Foto: Marius

SMÅ TUER VELTAR STORE LASS

Av: Marius Rosbach

Store ordremengder kombinert med mangel på elektroniske komponentar, gir utfordringar for Dimo.

Dei siste åra har det gått så det susar for Hareid-bedrifta Dimo. Ikkje minst takka vere suksessen med støysvake hydrauliske krafteiningar, har dei fleirdobla inntektene og levert solide overskot.

No «stangar dei i taket» fordi det er vanskeleg å skaffe elektroniske kompo nentar til å ferdigstille alle ordrane.

– På stort sett all elektronikk har det blitt kjempelange leveringstider. Men også heilt enkle «dippeduttar» som vi tidlegare har fått på dagen, har vorte meir problematisk å få tak i, fortel dagleg leiar Stian Garnes.

BEVISST PÅ Å IKKJE HAMSTRE

Allereie våren 2022 kunne Dimo-sjefen fortelje at problema var merkbare. Eitt grep blei å auke varelagera for å sikre seg.

Samtidig fortalde Garnes at dei var bevisste på å ikkje forsterke utfordringane ved hamstring – og at dette var eit tema som blei diskutert med leverandørane.

Eit halvår etter kan Garnes fortelje at «dei har klart seg greitt», men at det har vore alt anna enn enkelt.

– Vi har hatt kjempestore utfordringar med rekordmykje å gjere. Sjølv om vi har eit stort varelager, har det blitt problem å få tak på ting vi tidlegare tok for gitt var tilgjen geleg, seier han.

– UTSETTE LEVERANSAR OG ETTERSLEP Konsekvensen har blitt leveransar som er nesten ferdige, og som blir ståande i påvente av at dei siste delane skal bli leverte.

– Ofte er det småting på kvart prosjekt.

Det har gitt utsette leveransar og etterslep på ting som skulle ha vore levert, seier han. Når dei ikkje får starta på nye oppdrag gir det også utfordringar med kontantstraumen.

BYGGER NYTT FOR Å VEKSE

Dimo hadde allereie eit solid varelager då leverandørkjeda blei utfordra i kjølvatnet av pandemien.

No har dei flytta ein del nesten ferdige prosjekt til andre plassar. Samtidig har bedrifta planar om setje opp eit nytt bygg på 2.000 kvadratmeter, mellom anna for å utvide lagerkapasiteten.

Då vil dei også utvide serviceverksemda på Hareid, i tillegg til at dei får ny kantine og kontor. Og Garnes kan forsikre at leveran dørkrøllet ikkje har ført til at dei har lagt vidare vekstplanar på hylla.

FULLT

Rosbach

AKTUELT FOR

HJEMFLYTTING:

Produksjonen av de nye Devold-klærne O.A.D. kan i framtida skje på Sunnmøre. Her viser familien Flakk fram noen av plaggene. Fra venstre: Far og datter, Knut og Maria Flakk og mamma Line Kristoffersen Flakk. Foto: Ogne Øyehaug

VIL LAGE KLÆR PÅ DEVOLDFABRIKKEN IGJEN

Av: Marius Rosbach

Avansert strikketeknologi gjør det mulig å vekke til live tekstilproduksjon i Langevåg.

Gjennom 150 år ble det drevet tekstilin dustri på Devoldfabrikken før produk sjonen ble lagt ned i 2003. Tidlig på 1950tallet var hele 770 arbeidere i sving med å lage alt fra klær til møbelstoffer og tepper. Slik blir det nok aldri igjen. Men Flakk-fa milien har et klart mål om å flytte tilbake produksjon fra utlandet.

– Vi starta med reiseliv for å erstatte arbeidsplassene vi måtte legge ned i Langevåg, forteller Knut Flakk og legger ikke skjul på at han gjerne ser pendelen svinge tilbake.

INVOLVERT I SYKKYLVEN-PROSJEKT

Nå er det en ny generasjon som står ved roret i familiekonsernet. Da det nye Devold-merket O.A.D. ble lansert, var det datteren Maria Flakk som hadde regien.

Produksjonen av de eksklusive ullklærne som i dag skjer i Italia, er på litt sikt høyaktuell for hjemflytting. Hun forteller at de «ser på ny teknologi» og er invol vert i et prosjekt med en strikkemaskin i Sykkylven.

– Ting skjer litt etter litt og vi håper å kunne etablere et miljø for håndverket

strikking igjen her hjemme. Det vil være kjempekult – også for genserne, forteller Maria Flakk.

– EKSTREMT KOMPLEKSE MASKINER

Arbeidet skjer i regi av selskapet 3D Knit ting & Technology, der også Ekornes og Sandella-fabrikken er blant aksjonærene.

– Det er ekstremt komplekse maskiner og vi trenger å lære den kunnskapen som trengs for å håndtere teknologien, forteller hun.

Det er jobba med Sykkylven-prosjektet i rundt 20 år og Flakk forteller at det først er de siste årene at de har klart å utnytte den på rett måte.

– Foreløpig er vi ikke kommet dit at vi kan strikke tre-nåls tykke gensere på sånne maskiner, men det er en del av det vi jobber med, forteller Maria Flakk.

TETTSTRIKKA KLÆR I ØVRE PRISSJIKT

Navnet til det nye klesmerket O.A.D., er henta fra grunnleggeren av tekstilfa brikken, Ole Andreas Devold. Plaggene er inspirert av historia med tett strikk som kunne beskytte mot regn og vind ute til sjøs.

Samtidig som automatisering åpner for produksjon i Norge, må fortsatt noe arbeid gjøres for hånd.

– Siden det er et merke i øvre prisklasse, kan vi ta i bruk håndverk på en annen måte enn i andre segment. Her har ingen ting gått på bekostning av kvalitet eller bærekraft, sier hun.

Det gjelder alt fra materiale, til hvordan dette er produsert og håndtert av leverandørene.

TRUANDE SKATTETRYKK

Det økte skattetrykket Støre-regjeringa legger opp til, er imidlertid en mørk sky som truer utviklinga med hjemflytting og lokal verdiskaping, påpeker Knut Flakk.

Med skjerpa formue- og utbytteskatt har allerede bedriftseiere fått økt skattebyrden betydelig. Samtidig er det foreslått økning i arbeidsgiveravgifta.

– Voldsomme skatteøkninger slår beina under norsk konkurranseevne og vil kunne bety full stopp i planene om hjem flytting av produksjon til Norge, sier han.

KREVENDE TAKE-OFF FOR BAGID

Av: Marius Rosbach

Da gründerne endelig fikk fart på salget etter pandemikrøll, dukket en ny utfordring opp.

Det kjennes som en liten evighet siden Bagid-gründer Jan Vidar Nalbant poserte med daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen på Vigra-flyplassen i 2018. Høyre-statsråden fikk teste hvordan det fungerte å reise med den digitale baga sjelappen som gjør at du kan sjekke inn papirløst – og spore kofferten under reisen. Siden da har Ålesund-selskapet fått kjenne på hvordan uforutsette ting kan komplisere gründerreisen.

– Pandemien gjorde at alt stoppa opp, forteller Nalbant i dag.

ERFARING MED KRISEHÅNDTERING

Etter å ha vært gjennom utfordringer som følge av pandemi, og påfølgende krøll i logistikk- og leverandørkjeder, kom ener gikrise og invasjonen i Ukraina som ga økte kostnader.

Nalbant og kollegaene har iallfall fått god erfaring med krisehåndtering.

– Vi hadde en periode der vi diskuterte mye fram og tilbake i styret, sier han.

KLAR TIL Å TA AV: Gründerreisen har vært lang for Bagid og Jan Vidar Nalbant. Nå har de tatt steget over i vekstfasen og flerdoblet produksjon av digitale bagasjelapper. Foto: LD Studio

Selv var han aldri innstilt på å gi opp, men er åpen om at de hadde noen uker hvor de vekslet mellom møter med mulige investorer og diskusjoner om styrt avvikling av selskapet.

GIKK TOMME ETTER PANGSTART

I 2022 var selskapet igjen klart til å ta av med en ny og forbedret utgave av enheten klar for markedet. Da hadde de også landet en viktig Apple-avtale og i mai-juni ble Bagid «versjon 2» lansert.

– Vi fikk en pangstart første uka, sier han.

Det viste seg raskt at de ikke hadde produ sert nok enheter på lager. Begrensa tilgang på kapital gjorde at de ikke hadde tatt sjansen på å bygge opp et større volum.

– Vi gikk tomme i et marked som var prega av pandemi og krise. Slikt er en utfordring som vekstselskap, sier han.

VELLYKKET EMISJON

Istedenfor å bruke energi på at ting tok lengre tid enn de håpet på, fant de andre områder å rette fokuset.

– Det var bare å brette opp ermene og jobbe hardere med det vi kunne gjøre noe med, forteller Nalbant.

Resultatet av investorarbeidet som ble lagt ned, ble en emisjon der de hentet inn over 15 millioner kroner i ny kapital fra rundt

med flyselskapa - til at de ikke kan fly utan Bagid, sier Nalbant.

FLYTTER PRODUKSJON TIL POLEN

Levering av elektriske komponenter har blitt en utfordring for en rekke bransjer, og løsningen for Bagid ble produksjon i «spot markedet». Det er samtidig dyrere.

Nalbant forteller at kostnadene doblet seg i løpet ett år og ventetiden på produktet er på flere måneder.

– Nå flytter vi produksjonen til ulike plasser i Polen, sier han. Samtidig øker de antallet enheter som lages om gangen.

JOBBER MED FLERE FLYSELSKAP

Norwegian, Widerøe og Flyr tilbyr passa sjerene sine den digitale bagasjelappen, og de jobber med å sikre seg flere slike avtaler.

500 nye investorer. Det skal de blant annet bruke til å etablere flere salgskanaler og fortsette programvareutviklingen.

– Veien videre er fortsatt lang, men vi håper å gå fra å stå med lua i hånda i møte

Samtidig har de inngått partnerskap med BB Computerteknikk i Drammen. Deres teknologi åpner for at det teknisk blir lettere for Bagid å koble seg sammen med nye flyselskap. Slik kan også det internasjonale markedet bli raskere tilgjengelig for Bagid.

«Nå flytter vi produksjonen til ulike plasser i Polen»

KRAFTREALISTEN

Av: Marius Rosbach

Jon Hustad er djupt fascinert av vasskraft, men trur berre atomkraft kan løyse energi- og klimakrisa.

STABIL KRAFT: Jon Hustad framfor Tyssefossen på Bjørke som er regulert for vasskraft, og sjeldan viser slike krefter.

Tussa-kraftverket leverer stabil kraft så lenge det er vatn i magasina. Det same gjeld ikkje for vind og solenergi, påpeikar ørstingen.

Foto: Knut Hustad

KUNNSKAPSRIK: Historikaren og journalisten har mellom anna skrive bok om kraftutbygginga til Tussa. Under boklanseringa forklarte han korleis rørsjakta fungerte. Foto: Marius Rosbach

Å summere opp Jon Hustad sine mange meiningar om kraft og energi på nokre få linjer i eit magasin, er ei umogleg oppgåve.

Likevel verka det som ein god idé å høyre om journalisten, forfattaren og historikaren hadde nokre tankar om korleis ein kan navigere med ein energimarknad som har gått av hengslene og straumprisar som stig til himmels. Og ikkje minst kvifor energi marknaden har enda opp som i dag.

– Eg stiller, seier han få sekund ut i samtalen når NETT NO tek kontakt for å avtale eit intervju.

Då er han seg på reise i København for å halde foredrag om energiprisane. Nokre veker seinare er Hustad heime på Urke og underteikna journalist spør kvar han vil starte for å forklare det som ser ut til å vere eit nytt verdsbilde.

«UHORVELEG

MYKJE PENGAR»

Som Dag og Tid-journalist har Hustad skrive ei rekke artiklar om kraft- og ener gimarknaden. For dei som vil vite meir om kva ørstingen har på hjartet om temaet, kan eit tre og halv timer langt intervju med podcastverten Wolfgang Wee på YouTube vere ein start.

– Det mest paradoksale er at vi ikkje ser dei store forandringane innan energi. I praksis

er det slik det alltid har vore; fossil energi betyr så å seie alt, innleier Hustad.

Han påpeiker at sjølv ei verdsomfattande krise som koronapandemien berre dempa veksten i verdas energiforbruk midlertidig. I fjor peika pilane oppover att.

Så forklarer han korleis Tyskland har brukt «uhorveleg mykje pengar» på det grøne

– Vind og sol er ikkje som magasinkrafta på Bjørke. Den krafta slår vi på når vi har behov, og så sant det er vatn, kan turbinane gå heile tida.

Her er forfattaren på heimebane. Etter at han fekk oppdraget med å skrive bok om kraftarbeidarane som jobba i Tussa under pionertida, sette han seg grundig inn i alt frå kor mykje ein kilowatt-time eigentleg er, til kva faktorkapasitet betyr.

Det siste er nøkkelordet i resonnementet om Tyskland si satsing på vind og solenergi. – Sol produserer berre ti prosent av tida på fullt og vind om lag 30 prosent, seier Hustad.

VIND OG SOL BERRE SUPPLEMENT

skiftet sidan år 2000. I ei bisetning nemner han at «klima eigentleg er noko som berre vesten driv på med».

SKILNAD PÅ KRAFT OG KRAFT Hustad er mildt sagt ikkje imponert over kva tyskarane har fått ut av investeringane i eit system som skulle kombinere gass med sol og vindkraft, og vere mindre avhengig av atomkraft og kol.

Resonnementet tek oss innom det lokale kraftverket på Bjørke for å illustrere skilnaden.

Problemet er med andre ord at vind og sol berre til ein viss grad fungerer som erstat ning i det nye systemet. Eller rettare sagt til visse tider.

– Kol og vasskraft leverer spenning - ein «grunnload». Det kan ikkje vind og sol gjere. Og då blir dei berre eit supplement i kraftnettet, seier han.

Sjølv om EU-landet har auka sin installerte effekt med 80 prosent, har produksjonen berre auka med fem prosent.

– Det betyr at Tyskland har brukt 5200 milliardar kroner på å få fem prosent meir

«Vi kopla oss på dysfunksjonelle system og no betalar vi prisen»

straum. I same perioden har bruken av fossilenergi gått ned frå 83 til 78 prosent, legg han til for å illustrere avstanden til internasjonale klimamål.

– Kva er då alternativet, atomkraft?

– Ja, på sikt, seier Hustad som vil velje seg kjernekraft om han fekk oppfylt eitt ønske om kva Norge burde satse på.

– Vi kan bygge eitt atomkraftverk ved utgangen av England-kabelen og eitt ved utgangen av Tyskland-kablane. Drift og bygging kan vi outsource til Sør-Korea.

Atomkraftverk kan forsyne marknaden med konstant kraft, og i tillegg er krafta kortreist om anlegga blir plasserte der behovet er størst ved «vegkryss», seier Hustad.

– Storbritannia satsar stort på det, og der er målet at bygging av små serieproduserte reaktorar skal koma i gong i løpet av to-tre år, legg han til.

«POLITISK PRESTISJE» I HAVVIND

Hustad trur likevel ikkje at det kjem atom kraftverk på norsk jord. I staden trur han det blir bygd ut vindkraft til havs - sjølv om han meiner styresmaktene bør snu.

– Eg ser at havvind kjem fordi det er gått politisk prestisje i det. Difor kjem prosjekt som Hywind Tampen, som vil produsere om lag like mykje som Tussa gjer på Bjørke – med ustabil kraft, seier han.

– Det vil koste fem milliardar – og gir det same som kosta Tussa 300-400 millionar kroner med dagens pengar å bygge for 60 år sidan, legg han oppgitt til.

– Viss Norge vil ha meir kraft som monnar, og om vi skal bygge ut meir vind, så må vi óg ha meir stabil kraft – og då må vi ha meir magasin på land, seier han vidare.

DYSFUNKSJONELLE SYSTEM

Historisk meiner ørstingen at Norge gjorde alt rett ved å bygge ut vasskraft med store

magasin. Så «rota vi det til», ifølgje Hustad gjennom subsidiering, utanlandskablar og «elektrifisering av alt mogleg».

– Vi kopla oss på dysfunksjonelle system og no betalar vi prisen.

Han har lita tru på meir «normale» kraft prisar med det første.

– No legg Danmark ned fossil produksjon, Tyskland legg ned sine atomkraftverk og Storbritannia legg ned kolkraft. Det blir ikkje billegare straum før nabolanda våre flyt over med kraft.

Utsiktene til det er ikkje lovande per i dag.

FARE FOR INDUSTRIDØD I EUROPA Kva kan ein gjere med situasjonen her heime i Norge? Om prisane held fram som i dag, kan situasjonen løyse seg sjølv – ved massiv industridød i Europa, seier Hustad tørt.

kan bygge eitt atomkraftverk ved

TUNNELSYSTEM: Her er Jon Hustad saman med kraft verksjef Terje Myklebust i Tussa ved «takrenneprosjektet», eit tunnelsystem, ved Tyssedammen. Foto: Knut Hustad

«Vi

utgangen av England-kabelen og eitt ved utgangen av Tyskland-kablane»

– Yara har redusert sin produksjon i Europa med 65 prosent fordi det er så dyrt. Europa kan ikkje halde seg med kraftkrevjande industri i framtida om det held fram slik. Då forsvinn ein stor etterspurnad og situa sjonen er løyst ved at prisene kjem nedover, utdjupar han.

Alternativt kan ein håpe at Putin blir fjerna frå makta i Russland. Hustad kan likevel ikkje sjå føre seg at Russland kjem tilbake i det gode selskap i nær framtid.

DYRARE STRAUM – OGSÅ I NORDVEST

For ein bedriftseigar på Nordvestlandet vil lykka vere å ha lange og rimelege avtalar om kraftprisen framover, trur han.

Det kan vise seg vanskeleg med utsiktene til at det kjem ny overføringskabel over Sognefjorden frå 2025. Det er venta at pris utviklinga i landsdelen då vil følgje Sør- og Austlandet med prisar på det fleirdoble av kva som har vore normalsituasjonen i regi onen dei siste åra.

– Næringslivet her bør eigentleg drive ein beinhard lobbykamp for at konsesjonen over Sognefjorden blir trekt tilbake, seier han.

No er heller ikkje det ei realistisk utvikling. Hustad er likevel ikkje uroa for Norge sin del.

– Det som har vore unikt med Norge er at vi alltid har satsa på energi, og det skal vi satse på i framtida også, slår han fast.

«OPPRIKTIG BEKYMRA» FOR EUROPA Med eit næringsliv langs kysten som er vande med omstilling, trur han nordmenn vil leve godt på råvarer som fisk og energi framover.

– Eg er trygg på at Norge framleis vil halde på med olje og gass i mange år. Og det bør vi også gjere, legg han til.

Derimot er han «oppriktig bekymra» for utviklinga i EU og Storbritannia.

– Dei har ein elendig demografi og nedgå ande kurve for arbeidskraft, medan USA klarer å halde oppe si befolkning.

– Det er berre Europa som ikkje satsar på å vere energiuavhengig, og det er dei fattige landa på kontinentet som vil få svi, trur han.

INGEN TRU PÅ KLIMAMÅLA FOR 2050 Hustad er ikkje overraskande pessimist når det kjem til det store reknestykket for Europa og det grøne skiftet. Han meiner verda ikkje vil kome i nærleiken av å nå klimamåla med dagens politikk.

– Godt over halvparten av energien vi brukar i Norge er rein, men i Europa er dei så ufatteleg langt unna å få til noko sånt, seier han.

At EU klarar å bli klimanøytrale innan 2050 har han ingen tru på.

– Om eg er i live, så ring meg. Men det skjer ikkje, avsluttar han sjølvsikkert.

Vi er en totalleverandør av opplevelser til sjøs

Vi tilbyr turer kombinert med aktiviteter, konferanser, bespisning og underholdning til sjøs, i de vakre omgivelsene vi har rundt oss. Vi tilpasser hvert arrangement for at våre gjester skal oppnå den beste mulige opplevelsen. Velkommen om bord!

booking@cruise-service.no

SLIK VIL REGIONEN MØTE UTFORDRINGANE

Av: Marius Rosbach

Nordvestlandet sin posisjon som «eksportmeistrar» blir utfordra dagleg. Vi spurte klyngeleiarane korleis regionen kan halde på forspranget.

Nordvestlandet har større tettheit av næringsklynger enn dei fleste. Leiarane for dei tre næringsklyngene Ikuben, Blue Legasea og Blue Maritime er samde om at det er eit godt utgangspunkt – men at dei heile tida må vere «framme i skoa».

– Posisjonen som landets fremste eksport region forsvinn fort, om vi ikkje heile tida er spissare enn dei andre, seier Konrad Lillevevang.

Han er leiar for den tverrindustriell klynga NCE Ikuben med base i Molde og medlemmar over heile landet.

NETT NO møter han saman med Wenche Uksnøy i NCE Blue Legasea som organi serer bedrifter i marin industri, og Daniel Garden, som leiar klyngeorganisasjonen GCE Blue Maritime.

Dei er samde om at det grøne skiftet er den viktigaste drivaren for alle, og at tilgangen på arbeidskraft er den største felles utfordringa.

Forsøksvis oppsummerande stikkord for løysingane, er å sjå på alt «for å knipe hundredelar», ta i bruk mogleggjerande teknologiar og dyrke verdikjedene i dei tette klyngene.

– EI KRITISK UTVIKLING

Dei tre klyngeleiarane er samde om at dei med base i Møre og Romsdal har nokre openberre felles utfordringar. Ikuben-lei aren går rett på det dei meiner er ein av dei største: Ei aldrande befolkning.

– Grafane for befolkninga viser at vi i 2030 vil ha fleire pensjonistar, enn søkarar til vidaregåande opplæring her i fylket.

KLYNGELEIARANE: NETT NO møtte klyngeleiarane Konrad Lillevevang (NCE Ikuben), Wenche Uksnøy (NCE Blue Legasea) og Daniel Garden (GCE Blue Maritime) for å høyre om utfordringar og løysingar framover. Foto: Marius Rosbach

For Møre og Romsdal, som den sterkaste eksportregionen i landet, er det ei kritisk utvikling, seier Lillevevang.

Kombinert med sentralisering og at heile Norge - og verda - posisjonerer seg, skapar det ei felles kjempeutfordring, meiner han.

Difor meiner Ikuben-leiaren ein bør tenke smart både i korleis ein hentar arbeidskraft, og ikkje minst etterutdannar folk og sørger for at dei blir buande i regionen.

VIL DYRKE VERDIKJEDENE

Lillevevang held til i Molde, men møter ofte dei to andre klyngeleiarane som har kontor i kvar sin etasje i NMK-bygget på Campus Ålesund.

– Ein av grunnane til at regionen står sterkt, er at desse klyngene har komplette verdi kjeder. Då kan du gjere mykje ved samar beid mellom bedrifter frå ulike ledd. Det er ikkje alle som har dei moglegheitene vi tre klyngene har saman, seier Wenche Uksnøy. Ho trur det å dyrke verdikjedene er éin måte regionen kan hevde seg.

«New Blue Deal» som den nye strategien til den maritime klynga heiter, legg nettopp vekt på at industrien på Nordvestlandet har «alle» løysingane som trengst til det grøne skiftet til sjøs.

– Hos deltakarane i vår klynge har samar beidet vore tett knytt til konkret business, samtidig som det har vore nyttig å løfte desse temaene i andre arenaer. Det har gjort at medlemmane har prioritert å delta, fortel Blue Maritime-leiar Daniel Garden.

– KAN FÅ NED TERSKELEN Sjølv om robotsveis og 3D-printing ikkje har vist seg å vere redninga for den mari time industrien, meiner Garden det er viktig å utforske moglegheitene.

– Ei av rollene klyngene har, er at vi kan få ned terskelen for å prøve ut nye ting og spreie risikoen ved at fleire samarbeider, seier han.

Han meiner å sjå eit mønster der dei mest aktive klyngebedriftene – som er nysgjer rige og samarbeidsvillige, også gjer mest suksess og får mest merksemd i media.

– Vi får tilbakemeldingar om at våre medlemmar får meir igjen for å delta i klyngesamarbeidet, enn dei venta seg, legg Uksnøy til.

MOGLEGHEITER PÅ LANGS OG TVERS

Ikuben-leiar Lillevevang er ikkje i tvil om at dei største moglegheitene til regionen bokstavleg talt ligg på langs av kysten, men også på tvers av bransjar. Sjølv representerer han ei tverrindustriell klynge der medlem mane er alt frå store aluminiumsprodu sentar til verft og mindre ikt-bedrifter.

– Det har ein veldig stor verdi å delta i ei av desse næringsklyngene og diskutere direkte med bedrifter frå andre bransjar. Open heita er stor og du får direkte respons, seier Lillevevang.

Han meiner samarbeid og deling på tvers av bransjar og fag, skaper felles konkurransekraft.

– Å kalle det eit konkurransefortrinn er kanskje å dra det litt langt, men desse klyn gene er absolutt ein styrke for nærings strukturen i Møre og Romsdal, legg han til. →

Vi er det største advokatfirmaet på Nordvestlandet, ein posisjon vi har oppnådd ved hjelp av hardt arbeid, kvalitet og nærleik til folk og marknad. Vi er rundt 40 medarbeidarar, fordelt på avdelingane i Ørsta, Ålesund, Molde og Kristiansund.

Advokatane våre kombinerer fagleg spisskompetanse med stor forretningsforståing, bransjekunnskap og erfaring. Vi hjelper både næringslivet, det offentlege og privatpersonar.

Ta kontakt. Vi kan hjelpe.

ÅLESUND: aalesund@ovgj.no - 70 13 45 45

ØRSTA: orsta@ovgj.no - 70 13 45 45

Lidenskap og dyktige folk. Vi har begge deler.

FIRE TRENDAR PÅVERKAR EKSPORTEN

Lillevevang peiker på fire trendar som påverkar nær sagt alle bedrifter med eksportretta verksemd.

Klyngeleiarane er samde om den viktigaste drivaren – det grøne skiftet. Dette er utfor dringa alle bedrifter må lukkast med, eller risikere å bli utkonkurrerte.

I tillegg peiker Ikuben-leiaren på over gangen til meir automasjon, endringar i globale handelsmønstre og mangelen på folk og ressursar til å få jobben gjort.

Frå hans ståstad bør Norge satse meir på såkalla mogleggjerande teknologiar som 3D-printing og robotisering for å nå målet om å auke eksporten med 50 prosent innan 2030.

– Då er det avgjerande at vi klarer å flytte heim større delar av produksjonen og lage meir ferdigvarer i Norge. Det skjer ikkje over natta, men i våre næringar ser vi at utviklinga går raskare og raskare, og for mange er utfordringa å i det heile tatt klare å henge med, seier han.

VIL KNIPE HUNDREDELAR

I den maritime bransjen har det grøne skiftet vore mykje snakk om val av alterna tive framdriftsløysingar til diesel og tung olje. Men i tillegg til batteri, gass, hydrogen og ammoniakk, handlar omstillinga også om ei rekke andre ting.

– Energien må kome frå ei fornybar kjelde i framtida. Samtidig har du «alt det andre» som gjeld fartøyet og drifta. Det går på alt frå skipsoperasjonar til utstyret om bord, og her har vi funne vårt rom som klynge, fortel Daniel Garden.

Han samanliknar arbeidet med korleis idrettsutøvarar ser på alle ledd for å «knipe hundredelar». «Ei av rollene klyngene har, er at vi kan få ned terskelen for å prøve ut nye ting og spreie risikoen ved at fleire samarbeider»

Eit trekk er til eksempel at ein del sjømat som i hovudsak har vore servert på restau rantar, óg fann vegen til forbrukarar i supermarknadene.

– Pandemien førte også til ei bevisst heit kring helse, som kan vere positivt for norske råvarer, både når det gjeld marine ingrediensar, og det vi elles kan levere frå havet, trur Uksnøy.

Ho viser til at regionen mellom anna har ein blomstrande omega-3-industri som eksporterer i stadig større volum.

MÅ OGSÅ SJÅ PÅ UTLANDET

Blue Maritime-leiar Daniel Garden er tilhengar av heimleg produksjon, men på ei rekke område meiner han det vil vere urealistisk.

Han trur difor på ei omdefinering av kva som blir kalla eksport. Garden meiner norsk næringsliv óg bør utforske mogleg heitene for avdelingsbasert produksjon andre plassar i verda.

– Alt handlar eigentleg om å ta grep som fører ein lengre, er grønare, smartare eller billigare. Det gjeld uansett om det er skip, matvarer eller anna industri, seier Garden.

AUKA FORDEL FOR NORSKE RÅVARER Medan koronapandemien vart ein ny trøkk for store delar av den maritime industrien, kom bedriftene til Wenche Uksnøy i Blue Legasea-klynga meir heldig ut.

– Om til eksempel Kongsberg kan auke sin omsetning i Kina med å flytte noko produk sjon dit, så bør det kanskje også reknast som eksport. Det vil vere ei norsk bedrift som aukar aktiviteten og verdiskapinga skjer i kraft av eigarskap, seier Garden.

– Om ein skal kapre store andelar i andre marknader enn her heime, kan det vere ein fordel å ikkje ha produksjonen langt vekke, legg han til.

MYKJE SAMARBEID:

Dei tre næringsklyngene har god erfaring med samarbeid på tvers av regionen. Daniel Garden (t.v.) og Wenche Uksnøy held til i kvar sin etasje på NMK-bygget ved Campus Ålesund. Konrad Lilleve vang har kontor i Molde.

Foto: Marius Rosbach

XLENT Ålesund bistår bedrifter på nordvestlandet i sin digitale reise.

I XLENT Ålesund kombinerer vi stort engasjement med sterk teknisk ekspertise og langvarig bransjeerfaring. Vårt team består av sertifiserte spesialister innen CRM, systemutvikling og digital strategi, og vi er klare for å hjelpe deg og din virksomhet å lykkes med deres mål.

Sammen med våre kunder bygger vi solide og brukervennlige systemer. Du kan være trygg på at XLENT Ålesund er en stabil partner som hjelper deg å sikre kontinuerlig gevinstrealisering.

Ønsker du å snakkes vedrørende CRM, markedsløsninger eller andre forretningssystemer? Daglig leder, Kristine Hoddevik, svarer gjerne på dine spørsmål!

Hoddevik kristine.hoddevik@xlent.no

OLJEOPPTUR: - Det er ein betydeleg auke i aktivitet og inntening, men vi har mykje vi skal ta att, seier Morten Ulstein om utviklinga i oljebransjen. Han er medeigar både i offshorereiarlaget Island Offshore og riggselskapet Island Drilling gjennom familieselskapet Borgstein, der han er dagleg leiar og styreleiar. Foto: Ogne Øyehaug

Tidleg i 2021 diskuterte den britiske regjeringa eit forbod mot nye leitelisensar etter gass og olje. I september 2022 lyste britane ut leitelisensar på over 800 blokker, den første utlysinga sidan 2019. Oljebransjen har gjort eit comeback.

COMEBACK FOR OLJEBRANSJEN

Av: Ogne Øyehaug

– Det er for alle å sjå at det har vore alt for mykje optimisme og det grøne skiftet vil ta mykje mykje lenger tid enn folk utan kunnskap og kompetanse har trudd, seier Morten Ulstein.

Utviklinga av alternative energiberarar til fossile energikjelder, teknologi og infra struktur, er rett og slett ikkje komen langt nok, etter Ulstein si vurdering.

Han er også redd vi har gjort det beste til det godes fiende:

– Når du har vakse opp med forbrennings motor så synst eg det er tragisk det som har skjedd i bilindustrien, der utvikling av forbrenningsmotoren har stoppa full stendig opp.

Etter at Ulstein-familien i 1998 selde det dåverande Ulstein-konsernet til Vickers - som seinare selde til Rolls-Royce, satsa Morten Ulstein og hans grein av familien på oljebransjen og etablerte offshorereiar laget Island Offshore. Seinare satsa dei også på borerigg.

Begge deler har vore gjennom ein blytung nedtur, men no er alle fartøy i arbeid og boreriggen har kontraktar til inn i 2024.

– Det er ein betydeleg auke i aktivitet og inntening, men vi har mykje vi skal ta att, seier Ulstein.

Frå kontoret på Stålhaugen kunne Ulstein tidlegare sjå Island Offshore-skip i opplag. Det ergrar han å konstatere at då det statlege Eksfin gav selskapet berre eitt alternativ, vart tre skip selde til 70 millionar kroner kvar. No ville selskapet fått tre gangar så mykje for dei.

STRATEGISKE DISPOSISJONAR

Krigen i Ukraina og strupinga av den russiske gassforsyninga til Europa har vore ein vekkjar som har sett også energitrygg leik på dagsorden, etter Ulstein si vurde ring. Europa har ikkje gjort seg uavhengig av fossil energi – olje, gass og kol – men gjorde seg avhengig av fossil energiforsy ning frå Russland.

– Det er eit spørsmål om strategiske dispo sisjonar. Er vi tent med eit sterkt Russland? spør han retorisk. →

Det er ikkje berre britane som har lagt om kursen. I Canada er det store oljereservar i såkalla oljesand, felt som blant andre Equinor var medeigar i. Men oljesand er krevjande å utvinne, og utvinninga gir høgare CO2-utslepp enn for eksempel olje utvinning i Nordsjøen.

Oljesandutvinning blei ei skyteskive for mellom andre miljørørsla og ei politisk belastning å drive med. I 2017 hadde Equinor (då Statoil) seld seg ut av olje sandutvinninga i Canada. Då Joe Biden blei president i USA i 2021, var noko av det første han gjorde å setje ein stoppar for ei rørleidning som skulle frakte olje frå olje sandfelta i Alberta i Canada til oljeraffineri i Texas i USA. Det var dødskysset trudde mange, ifølgje Financial Times.

No fyller selskapa i oljebransjen opp kassa igjen etter magre år.

– Det er akkurat som det var i 2014, og i 2014 var det heilt vilt, seier Tim Valleau, eigar av oljeserviceselskapet 1441 Energy Services til avisa i ein artikkel i juni i år. Krigen i Ukraina har snudd stemninga.

– Vi har sagt det heile tida - vi kan ikkje tillate at nokre av verdas verste regime får ein dominerande rolle i den globale energi marknaden, sa statsminister Jason Kenney i delstaten Alberta i Canada. Kenney blei erstatta av partifellen Danielle Smith i oktober 2022. Ho er også tilhengar av utvinning av oljesand.

Høge gassprisar har fått aktørar i mange land til å leite etter billegare energi, som kol. Etterspørselen har også auka på grunn av økonomisk vekst i India. I EU-landa er kolforbruket venta å auke med sju prosent i år, etter 14 prosent auke frå 2020 til 2021.

Fleire EU-land forlenger levetida til kolkraftverk som var planlagt stengt, opnar stengde kolkraftverk og utvidar tida kolkraftverka kan vere i drift dagleg.

Kolprisen har også skote til vêrs, til histo riske høgder. Det gjeld vel og merke ikkje russisk kol, som har blitt utstengt frå EU.

VEKST

PÅ NORSK SOKKEL

OPP FOR KOL

Også kol har fått eit oppsving. Det interna sjonale energibyrået (IEA) anslo i sommar at forbruket i kol vil nå rekordnivået frå 2013 og auke ytterlegare neste år, trass i frykt for eit internasjonalt økonomisk tilba keslag og framleis nedstengingar i Kina.

Oljedirektoratet si prognose for åra 20232026 er at investeringane på norsk sokkel vil auke 2,1 prosent frå 2022 til 2023, åtte prosent frå 2023 til 2024 og ytterlegare 6,4 prosent, til 168,5 milliardar kroner i 2025. Berre i åra 2012-2016 var det høgare. Reknar vi med også kostnadane til leiting, drift og stenging av gamle installasjonar og brønnar er det snakk om rundt 280 milli ardar kroner, eit nivå som berre var høgare i åra 2011-2015.

ETTERTRAKTA: Troll A-plattforma sett frå dekket til ein supplybåt. Sanksjonane mot Russland og Russlands reduserte gassleveransar til Europa har gjort gassen frå Troll A-feltet ekstra ettertrakta og norsk gass ekstra lønsam. Foto: Offshore Norge

«Vi må tene så mykje at vi kan betale meir med eigenkapital»

Ein del av desse investeringane vil føre til funn av nye felt, som skal produsere i fleire ti-år.

– Det kjem til å krevje nye forsyningsskip, seier Ulstein.

Klassifiserings- og risikoanalyseselskapet DNV kom i oktober med sin sjette rapport om korleis selskapet trur energimarknaden vil utvikle seg framover.

På kort sikt vil krigen auke bruken av kol i Europa, samstundes som krigen også får fart på utbygginga av fornybar kraftpro duksjon, sa DNV-sjef Remi Eriksen til Dagens Næringsliv då rapporten vart lagt fram.

Europa får ei raskare utbygging av fornybar kraftproduksjon på grunn av krigen, men i resten av verda – og spesielt i låg- og middelsinntektsland - blir investeringar i fornybar kraftproduksjon utsette, ifølgje rapporten.

RESTRIKTIVE BANKAR

Trass i stemningsskifte i favør av olje bransjen er det ikkje som det var under oljeboomen fram til 2014, med jubel for kvart nye funn på norsk sokkel og bankar som stilte opp med finansiering av nye offshorefartøy.

– Kor mange bankar i dag har som strategi at dei skal auke sin aktivitet innan olje og gass? Det er svært få igjen, seier Morten Ulstein.

Det er ein kombinasjon av retningsliner frå styresmaktene og press frå opinionen bak den utviklinga, etter Ulstein si vurdering. Konsekvensen er at selskapa må bere meir av finansieringa sjølv.

– Vi må tene så mykje at vi kan betale meir med eigenkapital, seier Ulstein.

Det er ikkje berre ulemper med det. Konsekvensen av dei auka eigenkapital krava er mellom anna at det vil ta lengre tid å auke kapasiteten. Det reduserer i sin tur faren for at kapasitetsauken skjer så

raskt at marknaden brått er overmetta. Og i ein nedtur vil meir solide selskap vere betre rusta til å takle den enn dei gjeld stunge offshorereiarane etter oljeprisfallet i 2014.

MEIR REALISME

Ulstein tvilar også på om olje- og gassut vinning får opinionen i ryggen på same vis som før oljeprisfallet i 2014, men oppfat ninga om at det er ei solnedgangsnæring, står svakare no enn før energikrisa krigen i Ukraina utløyste.

Det er meir realisme, meiner han. Og marginane i oljeutvinning er framleis så høge at dei vil trekke til seg inves teringar og aktivitet etter Ulstein si vurdering.

Island Offshore har operert i vindkraft marknaden i fleire år, med skip som kan operere både i vindkraft- og oljebransjen.

– Vindmarknaden vil aldri ha dei margi nane du har innan olje og gass, seier Ulstein.

SMARTARE PÅ SJØ, LAND OG BANE

Av: Marius Rosbach

«FIRST MOVER»: Effekten av venger i baugen på båtar har vore kjent ei stund, men Wavefoil er først ute i marknaden med eit produkt som gjer at fleire fartøy kan benytte metoden.

Foto: Wavefoil

STORE AMBISJONAR: Bente Storhaug Dahl fortel at Wavefoil vil bli eit selskap som omset for fleire hundre millionar årleg – eller meir. Foto: Marius Rosbach

Venger under båtane, hydrogen som drivstoff på tog og elektrisitet til å drive anleggsmaskiner. Det er berre eit knippe smarte idear under arbeid ved bedrifter på Nordvestlandet.

Den eine kan bli eit maritimt industrie ventyr, den andre ei løysing for å sende gods utan utslepp gjennom Romsdalen, medan det tredje mest er ein «jippo» –iallfall førebels.

For å ta det siste først. ACO Anlegg-sjef Tarjei Rødset trur absolutt elkøyretøy og -maskinar har noko for seg. Det er óg årsaka til at Tennfjord-bedrifta blei mellom dei første i regionen til å ta i bruk ei elek trisk gravemaskin.

– Det er eit meir hyggeleg arbeids miljø for dei tilsette, seier sjefen for entreprenørbedrifta.

MYKJE DYRARE ENN FOSSILMASKIN

Sjølv om Enova dekker 40 prosent av meir kosten, er elektriske gravemaskiner dårleg butikk, erkjenner han.

– I utgangspunktet er ho tre gongar så dyr som ei fossilmaskin. Men vi gjer det for å bygge erfaring og finne ut korleis det fungerer i praksis. Samtidig er det merke varebygging, legg Rødset til.

ACO Anlegg har kring 40 gravemaskiner. Per i dag gir difor ein elektrisk og ei hybridmaskin, berre små bidrag til å kutte utslepp frå verksemda.

Dei store innsparingane finn dei andre stader. Meir om det seinare.

VENGER UNDER BAUGEN

Effekten av å putte venger, eller foilar under baugen på båtar har vore kjent. Men først etter at Wavefoil-gründerane fann ut ein ny måte å bruke dei på, kan det bli maritim industri av ideen.

– Fleire har forsøkt seg og funne ut at baugfoiler reduserer drivstofforbruket.

Utfordringa har vore når båten kjem ned i sakte fart. Då gir vengene motstand og motsett effekt av hensikta, fortel Bente Storhaug Dahl.

Ho har rulla ut ein modell av løysinga på golvet i lokala i NMK-bygget. Med den kan ho vise korleis vengene deira trekkast inn og ut etter behov.

– Det er rett og slett ingen som har kome på nokon lur måte å trekke dei inn på, fortel ho og forklarar korleis dei allereie med den første enkle isopormodellen såg at dette ville fungere.

I dag er innntrekksløysinga patentert og Wavefoil veit at store industrielle aktørar forskar på metoden. Førebels er ingen andre i marknaden med eit produkt.

– Sånn sett er vi ein «first mover» i mark naden, seier Dahl.

Ho har leia vekstbedrifter i regionen tidle gare. Sist som sjef for belysningsselskapet Luminell i Ålesund, som blei ein del av Glamox-konsernet.

– TING SKJER IKKJE OVER NATTA

Wavefoil legg ikkje skjul på at ambisjonane er store. Dahl stadfestar at målet er å utvikle seg til å ei bedrift som omset for nokre hundre millionar, eller meir. Men dei er budde på at det vil ta tid. →

En lokal totalleverandør av kantiner, catering og renhold

Norbruk leverer kortreist kantinemat og catering, med sesong baserte råvarer fra regionen. Med dedikerte ansatte skapes gode miljøer på kontorene, og rundt lunsjbordet.

Kantine og catering Renhold

Norbruk / Nor Facility finner du allerede hos Nortel, VARD, Skatteetaten, SB1, Fora Form, Granne, Stokke og flere

norbruk.no / norfacility.no tlf: 402 68 949

– Vi har med skipsbygging å gjere, så ting skjer ikkje over natta. No skal vi først sikre vekst i den komande fasen til vi oppnår lønsemd.

Produksjonen skjer fleire stader. Dei største foilene blir laga i Irland og montert inn i modulane av I.P. Huse på Harøya. Dei mindre blir både støypt og montert i Norge.

Modellforsøk har anslått at det kan vere mogleg å spare inntil 50 prosent drivstoff ved å bruke ein form for venger ved baugen på ein viss type båtar.

Dahl påpeikar at deira kundar ikkje kan vente ein slik effekt. Avhengig av stor leiken vil dei fleste båtar bruke 5-15 prosent mindre drivstoff.

For nokre kundar – som det første utan landske reiarlaget på kundelista – var

betre stabilitet viktigast. Med vengene frå Wavefoil kan også hurtiggåande båtar halde høgare fart, eller segle med jamnare gasspådrag.

TRUR PÅ CRUISEMARKNADEN

No jobbar dei med å lage sin største modul så langt. Den skal vere eigna for skip opptil 200 meter. Då snakkar vi mellom anna om lengder for mindre cargofartøy og ekspe disjonscruiseskip, slik fleire norske verft ventar skal bli ein vekstmarknad framover.

– Vi har ei ganske klar forventing om at det kan vere eit veldig godt produkt for dei mindre cruisebåtane til å spare drivstoff og dempe slag mot baugen. Mindre sjøsjuke passasjerar er iallfall ein god ting, seier ho.

VIL BLI FØRSTE HYDROGENTOG

Sjøsjuke er det lite av på Raumabanen. Her har mykje gått på skinner sidan gründerane

i Onrail tok over drifta av godstransporten mellom Åndalsnes og Oslo.

Men på togbanen opp Romsdalen til Dombås er det diesellokomotiv som Onrailsjef Henning Aandal gjerne vil skifte ut med hydrogendrivne lok utan utslepp.

– Draumen er at vesle Onrail skal lansere det første hydrogentoget for godstrafikk i Europa, fortel han.

Bakgrunnen for at Onrail ligg først i løypa for å sette eit hydrogentog i drift her til lands, er eigentleg enkel: Verken Raumabanen eller Nordlandsbanen – den andre strekninga Onrail skal køyre på, er elektrifiserte.

– I dag byter vi på Dombås og køyrer elek trisk til Oslo. Med andre ord køyrer vi 75 prosent elektrisk, seier Aandal.

BETRE MILJØ: Elektriske anleggsmaskinar bidreg førebels lite til det totale utsleppskuttet hos ACO Anlegg, men dei tilsette slepp støy og eksos. Størst miljøgevinst får dei med mindre tomgangskøyring og bruk av biodiesel. Foto: Tony Hall

ALTERNATIV TIL LANDEVEGEN: Godstransporten til Onrail er eit alternativ til dei fleire hundre lastebilane og vogntoga som trafikkerer Romsdalen dagleg. Dagleg leiar Henning Aandal fortel at dei køyrer elektrisk mellom Oslo og Dombås, men må bruke diesel på Raumabanen. Foto: Ottar Rydjord

Togselskapet har allereie inngått samar beid med selskapet Norwegian Hydrogen, som vil produsere og bygge fyllestasjon for hydrogen.

– Då kan vi tilby kundane våre utsleppsfri transport frå Oslo til Ålesund, ved at laste bilane kan fylle hydrogen for den siste etappa frå Åndalsnes.

KLAR MED HYDROGENTOG OM TO ÅR?

Onrail-gründeren håpar dei kan vere klare med ei teknisk løysing for hydrogentog på Raumabanen innan to år. Det er ikkje dermed sagt at det vil lyse grønt langs skinnene.

– Statens Jernbanetilsyn seier at dei er posi tive så lenge vi kan dokumentere at hydro gentog er like trygt som alternativet. Det vil krevje omfattande dokumentasjon og er mykje å gape over for eit lite selskap som Onrail, erkjenner Aandal.

Det er uklart når det kjem eit regelverk på plass for drift av hydrogentog. Førebels er det avgjort at Jernbaneverket skal lage ein såkalla KVU – ei konseptvalutgreiing –som er første skritt på vegen.

Onrail-sjefen er usikker på korleis det økonomiske reknestykket vil sjå ut for hydrogentog, men meiner det er viktig å ligge i forkant. Med ein tungbilindustri i sterk utvikling kan ikkje jernbanen ta det for gitt at dei får behalde miljøfordelen dei har i dag.

GEVINST MED MINDRE TOMGANG Ønske om å ligge i forkant har óg bidrege til entreprenørselskapet ACO Anlegg si satsing på berekraft. Som nemnt utgjorde den elektriske gravemaskina berre ein liten del av utsleppskutta.

Størst gevinst har dei henta på noko så enkelt som mindre tomgangskøyring. Med drivstoff, verditap og andre kostnader, utgjer det betydelege summar.

– Til saman snakkar vi om eit sjusifra beløp i sparte kostnader årleg, fortel ACO-sjef Tarjei Rødset.

VEKTE KONKURRANSELYSTA

Då entreprenøren starta å hente ut rapportar om tomgangskøyringa fann dei store avvik. Dei fekk også opplyst at snittet nasjonalt var på kring 45 prosent. Då starta

dei å sende ut månadlege tabellar som viste korleis sjåførane låg an.

– Konkurranselysta hos dei tilsette blei vekt. I dag er vi nede på 15-20 prosent i snitt, fortel Rødset.

VIL HA TØFFARE MILJØKRAV

Massegjenvinning og bruk av biodiesel er andre område entreprenøren vil hente nye gevinstar. Men for sistnemnde står ofte kostnaden i vegen – også når det er offent lege anbod.

Rødset meiner den einaste måten å verkeleg få opp tempoet i det grøne skiftet i anleggs bransjen, er at det offentlege går inn og er ein katalysator.

– Det er trist at offentlege anskaffingar skal bli meir miljøvenlege, men snublar når det gjeld lågthengande frukt som krav til tomgangskøyring, eller bruk av biodiesel, seier han.

– Utfordringa er at det offentlege i liten grad vel å bruke kriterium om berekraft aktivt. Det må dei våge å gjere, avsluttar han.

Hva med å velge Stranda Hotel AS –midt i smørøyet på fagre Sunnmøre?

Her kan du booke hele hotellet hvis dere er mange nok, kombinere flott natur, god mat og arbeidsro for å legge planer for framtiden, eller kanskje dere bare trenger en sosial aften for å feire årets suksess og godt medarbeiderskap?

Vi skreddersyr både møter, konferanser og juleselskap!

NB! 26 november kan dere booke julebord med storbandet Big Odd Band!

Ta kontakt for tilgjengelighet og priser!

DET GJEKK SLETT IKKJE SÅ VERST

Pandemi og logistikkutfordringar hindra ikkje bedriftene i nordvest frå å gjere fjoråret til eit bra år.

Det viser NETT NO sin analyse av fjoråret, der vi tek pulsen på næringslivet på Nordvest landet. Det har vi gjort kvart år sidan 2013, men nytt i år er at vi også har med kommu nane Vestnes, Molde og Rauma.

I statistikkane er det med alle bedrifter med meir enn fem millionar kroner i omsetning, og materialet omfattar dermed heile 3.348 bedrifter. Dette viser den enorme aktiviteten på Nordvestlandet. I NETT NO er vi naturleg nok tett på dei store bedriftslokomotiva, sidan dei er så viktige for resten av aktiviteten. Vi prøvar også å løfte fram dei små og mellom store bedriftene, som ikkje er så kjende, men som likevel er viktige for at regionen kan vere den mest pulserande næringslivsregionen i landet.

ÅLESUND DOMINERER

Og det ser slett ikkje så verst ut. Det ser ein ikkje minst i den dominerande næringslivs kommunen Ålesund. Av dei 3.348 selskapa som er med i statistikken, har heile 1.113 adresse Ålesund. Totalt omsette desse bedrif tene for 95,0 milliardar kroner i fjor, opp frå 76,9 milliardar i 2020.

Neste år vil nokre forsvinne ut etter at Haram på ny vert eigen kommune, men Ålesund vil framleis vere av dei viktigaste næringslivskom munane i landet, og nærmar seg 100 milliardar kroner i samla omsetning.

BUNKER OIL PÅ TOPP

Av dei 20 største bedriftene finn ein heile 12 med adresse Ålesund. Bunker Oil har no passert Vard Group med 237 millionar kroner, og er for første gong størst i nordvest med ei omsetning på 6,4 milliardar kroner. Vard Group enda på 6,1 milliardar, men ville ha vore størst om ein tok med dotterselskap som Vard Electro eller Vard Accomodation i tala. Men i Ålesund finn ein også milliardbedrifter

som Hofseth Sales, Inmarsat Solutions, Brødrene Sperre, Stokke, Sunde, Nor Seafoods, Ocean Supreme, Global Sales og nettopp Vard Electro.

Av dei 20 på topp finn ein seks salsselskap for fisk, selskap som har høg omsetning, men ikkje så mange tilsette. Derimot har eit selskap som Vard Group mange tilsette, som også genererer mange tilsette i andre bedrifter.

33 OVER MILLIARDEN

Det gode året viser også att ved at dei totale driftsinntektene auka i fjor i samtlege kommunar med unntak av ein liten nedgang i Hareid og Vanylven.

Tala viser også at det no er 33 selskap på Nord vestlandet med meir enn ein milliard i omset ning, og 81 som omset for meir enn ein halv milliard.

Det er nokså stabilt i toppen, men med Molde inne på lista kjem Asko Molde inn på topp ti med 2,3 milliardar kroner i omsetning. På 20. plass finn ein Glamox med 1,4 milliardar og HD Solskjerming på 28. plass med 1,1 milliardar.

Størst i Vestnes er Aas Mek. Verksted med éin milliard i omsetning, som gir ein 31. plass, medan Rauma sine største bedrifter målt i omsetning er Kroken Caravan (50. plass) og Wenaas Workwear (54. plass).

Ein annan nykomar på lista er Wattn, som plasserer seg på 19. plass med ei omsetning på 1,4 milliardar.

BETRE INNTENING

Men minst like viktig som omsetninga er resultatet før skatt. Her meir enn dobla Ålesund-bedriftene snittet frå 4,1 millionar kroner i 2020 til 8,5 millionar i fjor, sjølv om Vard Group hadde eit minusresultat før skatt

på 766 millionar. På denne statistikken toppar Rauma med eit snitt på 13,6 millionar føre Sykkylven med 12,1 millionar. Snittet vart betra i dei aller fleste kommunar, noko som viser at det trass alt gjekk ikkje så verst i fjor.

Unntaka er minustal for Sande kommune og Vestnes. For Vestnes skuldast det i stor grad at kommunen er vertskommune for det børsnoterte oppdrettsselskapet Atlantic Sapp hire, som hadde eit minusresultat før skatt på 328 millionar kroner, medan Myklebust Verft i Sande trekte ned snittet der med minus 85 millionar.

GOD NYSKAPING

Ser ein på resultatgrad (driftsresultat i prosent av driftsinntekter) er Volda på topp, føre Stad, Sykkylven, Herøy, Hareid og Ålesund. Her er Sande på botn, bak Vanylven og Ulstein, men Ulstein gjer likevel eit hopp etter å ha hatt eit stort minus året før.

Den store aktiviteten kopla med framtidstru viser også att når ein ser på bedrifter i høve til folketalet. Som i 2020 toppar Herøy, men antal bedrifter har gått opp. På plassane bak finn ein Stryn, Rauma, Ulstein, Stranda, Kinn og Ålesund, og for Ålesund sin del har det også vore ein fin auke. I andre enden av lista finn ein Hareid, Vanylven Volda og Giske.

Det har også vore mange nyetableringar hittil i 2022, på linje med 2021. I høve til folketalet er Gloppen klart i toppen, føre Stranda, Fjord og Ålesund. Her ligg naboane Volda og Ørsta i andre enden av tabellen.

Tala fortel berre ein del av historia. Bak kvart tal finst det spennande historier, ikkje minst historier om oppturar og nedturar. I NETT NO skriv vi om begge deler, men aller helst det første.

Av: Kjetil Haanes

(1,83) (1,67) (1,63) (1,63) (1,62) (1,59) (1,46) (1,44) (1,44) (1,34) (1,34) (1,29) (1,17) (1,09) (1,06) (0,89) (0,89) (0,88) (0,82)

Bunker Oil AS Vard Group AS Coast Seafood AS H I Giørtz Sønner AS Hofseth Sales AS Nordfjord Kjøtt AS Inmarsat Solutions AS Asko Molde AS J E Ekornes AS Brødrene Sperre AS Stokke AS Platina Seafood AS Sunde AS Nor Seafoods AS Ocean Supreme AS Global Sales AS Vard Electro AS Hofseth AS Wattn AS Glamox AS Sparebanken Møre Hofseth Aalesund AS Sfe Produksjon AS Rostein AS Star Seafood AS Nils Sperre AS Vartdal Plastindustri AS Hd Solskjerming AS Norsk Sjømat Stranda AS Artec Aqua AS Aas Mek Verksted AS Volstad AS Mmc First Process AS Thermo-Transit Norge AS Brunvoll AS Bertel O Steen Møre og Romsdal AS Villa Seafood AS Tafjord Kraftproduksjon AS Sølvtrans Rederi AS Jangaard Export AS Ulstein Verft AS Tess Nord AS Optimar AS Myklebust Verft AS Farstad Supply AS Vik Ørsta AS Norwegian Seafood Company AS Global Florø AS Domstein Sjømat AS Kroken Caravan AS

Seafood Farmers Of Norway AS Img Group AS Fjordlaks AS Wenaas Workwear AS Mørenett AS Cod-Export AS Møller Bil Ålesund AS Hav Design AS Linjebygg AS West-Norway AS AS Møre Codfish Comp Hofseth Aqua AS Coldwater Prawns Of Norway AS Cflow Fish Handling AS Istad Kraft AS Larsnes Mek Verksted AS Island Offshore Management AS Epax Norway AS Vard Accommodation AS Selstad AS Veøy AS Molde Kommunale Pensjonskasse Ekornes AS Christie & Opsahl AS Mørenot Aquaculture AS Hg Handel AS K. Nordang AS Pretre AS Poly Har AS Green Yard Kleven AS Byggfag AS Ødegaard Engros AS Triplenine Vedde AS Nordic Wildfish Sales AS Mørenot Fishery AS Bavaria Ålesund AS Møre Trafo AS Polar Seafrozen AS Solid Import AS Axess AS Auto 8-8 Ålesund AS Normarine AS Fosnavaag Pelagic AS Nogva Motorfabrikk AS Kd Norway AS Sjømatkompaniet AS Devold Of Norway AS Sevrin Tranvåg AS Jets Vacuum AS Island Offshore Viii Ks

VENTELISTA

Driftsinntekter i 1000 kroner

Bavaria Molde AS Skarbøvika Tankanlegg AS Tufjordbruket AS Sperre Air Power AS Sanco Holding AS AS Aalesundfisk Nardo Bil Ålesund AS Wonderland AS Møre Boligkreditt AS Olav E Fiskerstrand AS Stokke Amerika AS Nlm-Barnehagene AS Brødrene Jangaard AS Fiskerstrand Verft AS Seawest AS Solstad Construction AS Pearl Bidco AS Porsche Center Ålesund AS Phl Seagold AS Olympic Holding Chartering AS Havila Shipping ASA Brages Bilforretning AS Gustav Stokke AS Stadyard AS Seaonics AS Nardo Bil Nordvest AS Aurstad Tunnel AS Mathias Bjørge AS Drevik International AS Brunvoll Volda AS Sparebank 1 Søre Sunnmøre Havila Ships AS Brødrene Aa AS Olympic Crewing AS Elinett AS Survitec Safety Solutions Norway AS Coldwater Prawns Production AS Båtbygg AS Møller Bil Molde AS Hs Bygg AS Maredeus Norway AS Kraftmontasje AS Tussa Energi AS Aco Anlegg AS Pharma Marine AS Slettvoll Møbler AS Island Offshore Shipping AS Vartdal Gjenvinning AS Brødrene Midthaug AS Furuno Norge AS

384121 376899 374790 374241 369530 369325 363810 363072 357000 354584 350028 349538 345861 340615 332689 329134 328899 325753 325217 324731 322554 319554 316521 313666 311175 308480 303408 303030 300379 299860 295886 295530 288102 287782 286934 286902 285686 282500 275415 272713 272514 269343 268850 266909 265150 264937 259828 259045 257607 254651

STØRST AUKE I TILSETTE 2020 – 2021

Hk Crew AS Pcs Construction Norway J E Ekornes AS Sanco Holding AS Mcp AS AS Hotel Alexandra Bybadet AS Langset Yard Services AS Wattn AS Laader Berg AS Havila Shipping ASA Linjebygg AS Iglo Mano AS Fjord Mobility AS Ekornes AS Vekst Ålesund AS Sula Bedriftsteneste AS Motus Technology AS Western Seaproducts AS Mmc First Process AS Kjelde: Bisnode

STØRST REDUKSJON I TILSETTE 2020 – 2021

278 220 148 108 67 63 56 53 51 51 51 51 48 44 40 39 36 36 36 34 -290 -143 -96 -91 -72 -67 -67 -65 -54 -53 -49 -48 -48 -43 -43 -43 -40 -38 -32 -29

Vi er lokalkunnskap

Deres mål er våre mål. Med 70 kontorer over hele landet står vi klare til å hjelpe din virksomhet.

Ta gjerne kontakt med ditt lokale BDO-kontor i Nordvest I bdo.no

Kystruten skulle finansiere sine fire skip, gjekk selskapet til to dotterselskap av eit statseigd russisk finansieringsselskap. Så kom krigen i Ukraina og sanksjonane mot Russland. Styreleiar Per Sævik og administrerande direktør Bent Martini fekk eit tøft møte med politisk risiko. Foto: Kjetil Haanes

FINTA UT AV FARE INGEN FRYKTA

Av: Ogne Øyehaug

Få dagar etter at Russland invaderte Ukraina i februar var det klart at krigen kunne gi Havila Kystruten alvorlege vanskar.

Politisk risiko i omfattande forstand hadde vore eit fjernt omgrep i over 30 år. Med krigen i Ukraina er det tilbake for fullt.

Dei fire skipa til Havila Kystruten var finansierte gjennom to dotterselskap av det statlege russiske finansieringsselskapet GTLK, eit selskap som hadde spesialisert seg på å finansiere transportmiddel som fly og båtar verda over.

I starten av april blei også GTLK omfatta av sanksjonane mot Russland. Dermed

måtte Havila Capella leggast til kai. For å kunne setje neste skip som skulle leve rast frå Tersan-verftet i Tyrkia i trafikk, fekk Havila ei mellombels finansiering gjennom verftet, medan det blei arbeidd på spreng for å finne ny finansiering for alle fire skipa.

Først i starten av september var refinan sieringa på plass og Havila Kystruten ute av dei akutte problema den opphavelege russiske finansieringa skapte.

FEKK TRØBBEL: Då Havila

Berre det å ha Havila Capella liggande ved kai frå 12. april til reiarlaget fekk fridd skipet frå sanksjonane 28. juni, gjorde at kystruten gjekk glipp av 80 millionar kroner i inntekter.

BRUTAL VEKKJAR

Pandemi og krig har vore ein brutal vekkjar for næringslivet. Nett no er størst merksemd knytt til Russland, men oppvakninga er generell.

– Bedriftene har blitt veldig opptatt av risiko, seier kommunikasjonssjef Åsmund Weltzien på NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt).

Inntil nyleg var den utbreidde oppfatninga at internasjonal politikk og forretnings verksemd var to ulike ting. Politikarane dreiv med sitt, forretningsfolka med sitt.

Slik er det ikkje lenger og trua på at interna sjonal handel skal hindre konfliktar har fått eit skot for baugen, ifølgje Weltzien. Tvert i mot kan handel vere eit maktmiddel.

Weltzien brukar omgrepet «våpenifisering av handelen» for å forklare kva som skjer. Handel blei tradisjonelt rekna som eit gode som bind nasjonar saman, men handel kan også vendast mot handelspartnarane i ein konflikt.

Russland har redusert gasseksporten til Europa i samband med krigen mot Ukraina, og Vesten har svart med økono miske sanksjonar og mellom anna brukt makta si i det internasjonale finansvesenet for å råke russisk økonomi.

SJOKK

Bjørdal i Ørsta har fiskeri- og sjømatin dustri som stor kunde og hadde lukkast med å vinne innpass i den russiske mark naden. I slutten av 2021 såg det bra ut.

– Vi signerte bra med ordrar både i 2020 og 2021, seier sals- og marknadsdirektør Oddbjørn Følsvik.

Mot slutten av 2021 var oppfatninga at pandemien og problema den skapte var i ferd med å sleppe taket. Så kom invasjonen i Ukraina.

– Det var eit stort sjokk, humanitært. Over natta var også nær 30 prosent av omset ninga for 2022 vekk og ein ny realitet for 2022 -23 var eit faktum, seier Følsvik.

Selskapet sine produkt og avtalar er ikkje direkte berørt av sanksjonane mot Russ land, men forretningane med Russland er likevel avslutta. Grunnen er mellom anna at det er uråd å få behandle søknader om eksportlisens frå utanriksdepartementet.

Det er eit paradoks med tanke på kor stor eksporten framleis er, meiner Følsvik. Aktiviteten ved kontoret i St. Petersburg, som blei opna i 2018, er sett på hald.

– Vi har brukt mykje energi på å etablere oss der borte. Russland var ein stor marknad, seier Følsvik.

No er både Bjørdal og andre på jakt etter ein marknad som kan erstatte den russiske. Heldigvis for Bjørdal hadde selskapet fått betalt undervegs frå sine russiske kundar. Det som er gått tapt er inntekter selskapet budsjetterte inn i 2022 og 2023. Krigen får difor konsekvensar i fleire år for selskapet.

– Det er fleire fabrikkar vi går glipp av inntekter frå, seier Følsvik.

TRUDDE IKKJE PÅ RETORIKKEN

Som leiar for fiskebåtmarknaden i skipsde signselskapet Skipsteknisk i Ålesund har Inge Bertil Straume vore over 50 gangar i Russland og kjenner landet godt.

Han meiner lærdomen av krigen i Ukraina blant anna er at det annleis tenkande stats overhovud seier må takast på alvor.

Draumen om å gjenreise russisk makt og utvide imperiet er noko det har vore snakka om i Russland lenge.

«Vi har høyrt den retorikken i ulike fora i fleire år»

– Vi har høyrt den retorikken i ulike fora i fleire år, seier Straume.

Men med ei vestleg referanseramme som utgangspunkt trudde ikkje Straume og Skipsteknisk at Russland skulle finne på å gå til krig.

Som Bjørdal har heller ikkje Skipsteknisk tapt på arbeid som alt er gjort for russiske kundar. Fiskebåtreiarane som har vore kontraktsmotparten har gjort opp for seg undervegs.

Men det skulle bli meir. Inntektene på framtidige oppdrag for russiske kundar kan selskapet skyte ei kvit pil etter.

TRUDDE IKKJE PÅ DET SOM VART SAGT: Med ei vestleg referanseramme som utgangspunkt trudde ikkje Inge Bertil Straume i skipsdesignselskapet Skipsteknisk at Russland skulle finne på å gå til krig. Foto: Ogne Øyehaug

Vi brenner for næringslivet på Sunnmøre

Vi har lovet bedriftene i vår region at vi skal hjelpe de med å lykkes. Derfor har vi bygd opp et komplett finanshus i Ålesund, med dyktige rådgivere som kjenner det lokale næringslivet godt.

Har du en bedrift eller tenker på å starte en? Vi har løsningene og kompetansen for å hjelpe deg på veien videre.

Les mer om hva vi kan hjelpe deg med på smn.no/bedrift

ENGASJERT: Gunvor Ulstein er levande engasjert i korleis det norske arbeidslivet skal klare å ta i bruk flest mogleg hender. Allereie er det stor mangel på arbeidskraft i regionen – og den kan bli større. Foto: Marius Rosbach

– ALT FOR MANGE ER I UTANFORSKAP

Av: Marius Rosbach

Kampen for å få flest mogleg i arbeid har kanskje aldri vore viktigare. Gunvor Ulstein meiner arbeidslivet risikerer å gå glipp av praktikarane.

«Hernes må fjernes» laud taktfaste rop frå studentar på starten av 1990-talet. Om lag like lenge har Gunvor Ulstein heva stemma for eit meir likeverdig syn mellom yrkesog allmennfag. At yrkesfag i seg sjølv er godt nok. Ikkje minst er ho motstandar av at «alle» unge treng høgare akademisk utdanning.

– Eit land kan ikkje leve av å ha berre folk med høgare utdanning. Viss vi skal bli noko anna enn eit land som kjøper arbeidskraft av andre, må vi ha eit mangfald av arbei darar, seier Ulstein.

Ap sin næringspolitiske talsmann Per Vidar Kjølmoen er mellom tilhøyrarane når Gunvor Ulstein kjem med utfallet mot Reform 94 under eit besøk ved Ulstein verft.

Sjølv om det er gjort fleire grep for å få til smidigare utdanningsløp dei siste åra, tek han ikkje sin gamle partikollega Gudmund Hernes i forsvar. Kjølmoen meiner tvert imot den mangeårige bedriftsleiaren har fleire gode poeng.

– Det er mange teoritrøytte gutar som kan bli fantastiske fagarbeidarar. Og så møter dei berre teori første året på vidaregåande, seier Ap-politikaren ein smule oppgitt.

Stortingspolitikaren peiker på at regjeringa sin kompetansereform skal gjere utdan ninga meir fagnær - og forhåpentleg spen nande for fleire grupper.

TRENDEN HAR SNUDD

Også den førre regjeringa delte ønsket om fleire fagarbeidarar og trenden dei siste åra har snudd. Fleire unge vel no yrkesfag og Møre og Romsdal var i landstoppen med 61 prosent søkarar til desse linjene i 2022.

Variasjonen er stor. I Oslo var det berre kring 25 prosent av elevane som søkte yrkesfag.

Kring halvparten av bedriftene i ei Menon-undersøking i Møre og Romsdal

fortalde at dei allereie opplever stor, eller svært stor mangel, på kompetanse og personar med relevant fagbrev.

Nær 80 prosent av bedriftene trur dei vil ha fleire tilsette i 2030. Rapporten spår at teknologi- og industrifag vil vere det største behovet i private bedrifter, medan det offentlege har størst behov for helse- og omsorgsarbeidarar.

OPPTEKEN AV «DROP-OUTS»

Mangeårig Ulmatec-sjef Håvard Myrene var sjølv ein av dei som i dag kunne bli sett på som «skuletrøytt». Han meiner det var mykje bra med korleis arbeidslivet fungerte for denne gruppa for eit par generasjonar sidan.

«Eit land kan ikkje leve av å ha berre folk med høgare utdanning»

ANDRE IMPULSAR: Ulmatec-veteranen Håvard Myrene trur mange kunne gjort eit anna yrkesval om dei i større grad hadde vore innom praktisk arbeid i ungdomsåra. Foto: Marius Rosbach

– Eg har alltid vore oppteken av det vi omtalar som «drop-outs». Tidlegare kunne ein ungdom som hadde fått nok av skule, forsøke seg i det praktiske arbeidslivet. Så kunne dei velje retning og utdanning etterpå, fortel han.

FLEIRE TVINGA INN I EITT SPOR

Myrene trur det gjorde at fleire av «dei gode hovuda» valte yrkesfag. I dag set arbeids miljølova ein stoppar for at til eksempel ein 16-åring kan ta seg arbeid på eit skipsverft, eller anna mekanisk industri for å få full verdig arbeidserfaring.

– I dag blir fleire tvinga inn i eitt spor der dei skal gjennomføre skulegang heilt fram til 18-19 årsalderen, seier Myrene.

Han trur mange kunne gjort eit anna val om dei i større grad hadde vore innom praktisk arbeid i ungdomsåra.

– Min påstand er at du aldri får ein betre ingeniør, enn dei som også har ei fagutdan ning i botnen. Det har å gjere med «touch and feel» og forståing for alt frå dimensjo nering av mekaniske konstruksjonar, til funksjonen av desse i ulike samanhengar, seier Myrene.

Ulmatec-toppen fortel at noko av deira største utfordring er å finne folk med relevant kompetanse innan mekanisk konstruksjon og elektro/automasjon. Han ønsker difor ei meir pragmatisk innstilling til å få unge inn i ulike yrke – og få dekka behovet for arbeidskraft.

MANGE UTANFOR ARBEIDSLIVET

Det siste er musikk i øyrene til Gunvor Ulstein: – Alt for mange er i utanforskap og vi er nøydde til å gjere noko med det, held verftseigaren fram.

Med utfordringane som ligg føre blir det desto meir viktig å ta i bruk alle delar av befolkninga. I tillegg til at det er god samfunnsøkonomi, er det mykje god folke helse i ei befolkning i arbeid.

– Noko av den største utfordringa slik eg ser det, er at det står 600.000 - 700.000 menneske utanfor arbeidslivet i dag i arbeidsdyktig alder, seier ho.

Ulstein peiker på at det er betre at ei bedrift nyttar 20-30 prosent av arbeidskrafta til ein person, enn at vedkomande skal vere heilt arbeidsufør.

– Vi er moglegheitenes land, men det er ikkje for alle. Samtidig må det ikkje bli greitt å ikkje bidra til fellesskapet, legg ho til.

LEIGEORDNING: Gunvor Ulstein var initiativtakar til ei ordning kalla Makomp, der bedrifter i den maritime bransjen kan leige tilsette av kvarandre for å utnytte arbeidskrafta. Foto: Marius Rosbach

BREMSENE PÅ

Av: Ogne Øyehaug

Både møbelbutikkar og møbelfabrikkar vaks og la på seg i 2021. Det kan kome godt med.

Møbelbransjen kom vinnande ut av koronapandemien.

Smitteverntiltak hindra folk i å reise, og dei som kunne måtte bruke heimekontor.

Kombinasjonen pengar spart på reisebud sjettet og meir tid heime fekk folk til å pusse opp og fornye møblementet.

Planar som hadde vore på vent blei tatt fram frå skuffa. I møbelkommunen Sykkylven gjekk arbeidsløysetala på få månader frå dei verste i landet – rett etter at pandemien kom - til under ein prosent etter kvart som ordrane strøymde inn hos møbelprodusentane.

Tabellane til denne artikkelen viser vekst og auka lønsemd, også frå 2020 til 2021.

VEKST OG AUKA LØNSEMD

Møbelboomen heldt seg gjennom heile 2021 og ut på vårparten dette året, 2022.

Frå 2020 til 2021 auka driftsinntektene til møbelprodusentane i NETT NO si oversikt med heile 24 prosent (sjå tabell). Saman likna med 2019 var det ein auke på 34 prosent. Inntektsveksten er kombinert med betra lønsemd, så det er ingen tvil om at koronaåra blei gode.

Resultatmarginen for møbelhandlarane på Nordvestlandet samla, steig frå 9,1 prosent i 2020 til 10,6 prosent i 2020. Det er gode

tal - og høgt over 2019-nivået. Då var resul tatmarginen under to prosent.

Heile åtte av butikkane i NETT NO si resul tatoversikt hadde ein resultatmargin på over 10 prosent i 2021. Berre to møbelfor handlarar gjekk i minus.

Eitt av selskapa i minus, Møbelringen-bu tikken Møbler & Utstyr i Vanylven, blei avvikla i fjor haust.

BUTTA I MOT

Ut over våren i år starta det å butte i mot, i privatkundemarknaden. Kontrakts marknaden, der kundane er bedrifter og offentleg sektor, har så langt ikkje dabba av, fortel bransjesjef Egil Sundet i Designin

KORONABOOM: Både 2020 og 2021 blei gode år for møbelbran sjen. Oddvar Nautvik frå Møbel ringen i Ørsta og sjåfør Donatas Jasinkas (med gul jakke) tømer ein lastebil med møblar til butikken. Foto: Ogne Øyehaug

MØBELBUTIKKAR PÅ NORDVESTLANDET

Tal i mill. kroner

Omfattar 18 butikkar

MØBELPRODUSENTANE PÅ NORDVESTLANDET

Tal i mill. kroner

Omfattar 22 møbelprodusentar

SUM SUM

489,1 5926,9

443,1 4777,4

51,6 441,36

40,3 243,33

dustriens landsforeining. Det er ein bran sjeorganisasjon som mellom anna omfattar møbelindustrien.

Ekornes-konsernet, den største norske møbelprodusenten, erstatta ikkje dei om lag 35-40 som starta på studiar eller skule då sommarferien var over. I Vietnam vart

arbeidsstokken redusert med 150. Og i slutten av september melde selskapet av 80 skulle seiast opp på fabrikkane i Sykkylven og Grodås.

Dei som sel i konsummarknaden har anslagsvis 15 prosent nedgang i ordreinn gangen så langt i år, seier Sundet.

Konsummarknaden er det same som privatkundemarknaden. Omslaget kom tidleg i andre kvartal, først for dei produ sentane som har ein stor eksport og tidleg på sommaren også for dei produsentane som først og fremst har norske kundar.

Konsekvensen er alt frå firedagars-veke til oppseiingar, ifølgje Sundet.

REDUSER ENERGIFORBRUKET

Over halvparten av energiforbruket i en bolig, går som regel til oppvarming. Ved å benytte forskalingselement får man en en solid kjerne med armert betong og tosidig isolasjon. 95 mm Neopor® på hver side av en 160mm betongkjerne gir VARTDAL VEGGSYSTEM markedets beste U-verdi.

SCAN KODEN FOR Å LESE MER OM VARTDAL VEGGSYSTEM

Allereie i 2021 var

restaurantbransjen

på Nordvestlandet større enn før korona.

SLÅR ALLE REKORDAR

Av: Ogne Øyehaug

- Vi har aldri opplevd maken. Vi slår alle rekordar, seier Veronika Kalland Aurdal om 2022. Ho er dagleg leiar i Egon-re stauranten i Ålesund, som i ei årrekkje har vore ein av dei største og meste lønsame av restaurantane i Ålesund.

Egon i Ålesund kom seg også godt gjennom koronaåra 2020-2021.

Då pandemien kom i mars 2020, stengde restauranten og permitterte dei tilsette, men i midten av mai opna restauranten gradvis opp igjen.

IKKJE PERMITTERT SIDAN VÅREN 2020 Kalland Aurdal har ikkje permittert tilsette sidan, trass i svingande smittevernrestrik sjonar som har redusert inntektsgrunnlaget for bransjen undervegs.

Det har blant anna betalt seg ved at ho ikkje har mista tilsette undervegs, noko som har vore eit generelt problem i bransjen. Men det har også krevd ekstra innsats for å trekkje til seg kundar.

Vi har vore meir på heile tida, seier Kalland Aurdal.

ENORM VEKST: Veronika Kalland Aurdal kom frå restaurantbransjen i Oslo til Egon-restauranten i Ålesund for ni år sidan. Det har vore ein enorm vekst, seier ho om utviklinga i restaurantbransjen i løpet av dei åra. Foto: Ogne Øyehaug

AUKE PÅ 20 PROSENT I FJOR

Korleis det gjekk med restaurantane på Nordvestlandet i 2021 og 2020 kan du lese i tabellen.

Det er snakk om over 40 bedrifter, med ei samla driftsinntekt på 418 millionar kroner i 2021. Det er ein auke i driftsinntektene for bransjen på heile 22 prosent frå 2020 til 2021.

Mesteparten av veksten frå 2020 til 2021 kan forklarast med at samfunnet var meir nedstengt i det første koronaåret enn i det andre.

Men det som kanskje er meir overraskande er at driftsinntektene i 2021 også var høgare enn i 2019 - siste året før korona, sjølv om bransjen måtte leve med koronarestrik sjonar i deler av fjoråret.

STORLEIK LØNER SEG

Brukar vi lønsemda som målestokk kan vi også konkludere med at restaurantbran sjen greidde seg godt gjennom pande mien. Lønsemda steig frå 2019 til 2020, og i fjor var lønsemda i bransjen om lag på 2019-nivå.

Resultat før skatt i prosent av driftsinntekter (resultatmargin, red. merk) var 2,6 prosent i 2021, mot 6,7 prosent i 2020.

2,6 prosent er relativ låg lønsemd, men gjen nomsnittstala gir ikkje eit heilt dekkande bilete av den økonomiske situasjonen.

Ser vi berre på selskapa med over 10 milli onar kroner i driftsinntekter, var resultat marginen i fjor 5,3 prosent.

Fleire mindre og mellomstore selskap driv også med lønsemd godt over gjennom snittet, sjølv om det av 11 selskap med minusresultat var sju med under 10 milli onar kroner i driftsinntekter.

– HAR VORE EIN ENORM VEKST Egon-sjef Veronika Kalland Aurdal flytta til Ålesund for ni år sidan. Då hadde ho alle reie arbeidd fleire år i kjeda i Oslo.

Overgangen frå restaurantmarknaden i Oslo til Ålesund var veldig stor.

- Det var som å kome på bygda, seier ho. I dag er marknaden i Ålesund ein heilt annan enn for ni år sidan.

- Det har vore ein enorm vekst, seier Kalland Aurdal. Mellom anna er også lunsj marknaden veksande.

Ho trur veksten er sjølvforsterkande.

Avgrensar vi oss til dei 10 største selskapa, som står for i overkant av halvparten av dei samla driftsinntektene til bransjen, var resultatmarginen 7,8 prosent. Med eitt unntak gjekk alle dei 10 største restauran tane i pluss i fjor.

- Vi dreg meir folk ut for å ete når det er meir å velje i, seier ho.

Bertel O. Steen Ålesund , 70 17 64 00, www.bos.no/alesund

«Det var som å kome på bygda»

NOKRE ER NYE – NOKRE ER BORTE

I løpet av året har Folk Spiseri i Ulsteinvik avvikla drifta. Fugl Føniks Drikke & Bar i Ørsta melde også oppbod, men nykomaren Tik Café og Restaurant har opna i dei same lokala.

Restauranten Kraftstasjonen Restaurant & Kolonial i Måløy driv ikkje lenger. Der har Restauranten Havfruen til gjengjeld

utvida sine lokale og hadde i fjor mykje høgare driftsinntekter enn Kraftstasjonen Restaurant & Kolonial nokon gong greidde å oppnå.

I Volda har nykomaren Brør Mat og Bryg geri hatt sitt første driftsår, med overskot. T2 Scene og Dampsentralen i Ålesund hadde også startår i fjor, med minusresultat. Sjøbua i Ålesund var ei av bedriftene

som fekk ein koronasmell selskapet ikkje greidde seg gjennom, men eigarane starta den tradisjonsrike restauranten på ny.

På lista over nykomarar er også Eggen Restaurant på toppen av gondolbana over Åndalsnes, medan Lystgaarden Bar & Restaurant i Ålesund har vore gjennom eigarskifte og skal opne på nytt med eit nytt konsept.

RESTAURANTER PÅ NORDVESTLANDET

Nordrift as (Molde)

Glass Restaurant as (Molde)

Bro as (Ålesund)

Seagrasp as (Ålesund)

Ålesund Fahano as (Ålesund)

Hoven Restaurant (Stryn)

MB Drift as (Molde)

Skateflua as (Ålesund)

Øyavind as (Ålesund)

Restauranthuset Apotekergata 5 as (Ålesund)

Stryn Kaffebar & Vertshus as (Stryn)

Molo Brew as Køl Molde as

Romsdalen Matopplevelser as (Rauma)

K19 Food as (Ålesund)

Havfruen Måløy as (Måløy) Smile as (Molde)

Kami Skotholmen as (Herøy)

Sjøbua Restauranthus as (Ålesund)

Hvelvet Bistro as (Rauma)

Dråpe Ålesund Kaffehus as (Ålesund)

Thai Thai Ålesund as (Ålesund)

Milano Ristorante Molde as (Molde)

Cinque Minuti as (Ålesund)

Restaurant Raus as (Sykkylven)

Nonna Lina as (Åndalsnes)

Long Cheng Restaurant as (Ålesund)

Jila Milano Pizzeria as (Vestnes)

Tajmahal as (Ålesund)

Sødahlhuset as (Rauma)

Tandoori Guru as (Molde)

Dampsentralen as (Ålesund)

Aske Bryggeri as (Stad)

Folk Spiseri as* (Ulsteinvik)

Brør Mat og Bryggeri as (Volda)

Maluns as (Ulsteinvik)

T2 Scena as (Ålesund)

Restaurant Scandinavie as (Ålesund)

Restaurant H.K. as (Ålesund)

Rekkedal Gjestehus as (Ørsta)

Tre Gode Venner as (Stryn)

Lystgaarden Bar & Restaurant as (Ålesund)

Kraftstasjonen Restaurant & Kolonial as (Måløy)

Fugl Føniks Mat, Drikke& Bar

SUM

Egon (Molde)

Glass Restaurant Bro,Bryt Zuuma Egon (Ålesund)

Hoven Restaurant & Bar Rød

XL Diner, Milk Anno

Apotekergata No 5 Stryn Kaffebar & Verftshus Molo Brew (Ålesund)

Køl Bar og Bistro (Molde)

Eggen Restaurant Happy Elefante Havfruen

Smile Thai & Sushi Skotholmen

Sjøbua Hvelvet Bistro

Kaffehuset Dråpe Thai Thai

Milano Ristorante Molde Cinque Minuti Raus

Nonna Lina

Long Cheng Restaurant

Amore Pizzerie & Restaurant

Tajmahal Tandoori Sødahlhuset Tandori Guru

Dampsentralen

Aske

Folk Spiseri*

Brør Mat og Bryggeri Maluns Restaurant

T2 Scene

Orient Bar Restaurant Restaurant H.K.

Rekkedal Gjestehus Restaurant 34

Lyst

Kraftstasjonen Restaurant & Kolonial

Fugl Føniks**

SUM

30,2 25,1 24,1 23,4 23,2 21,4 17,9 15,8 15,6 15,3 14,6 13 13 11,2 10,9 9,7 8,6 8,4 8,3 8,2 7,7 7,1 7,1 6,8 6,6 6,4 6,3 6,3 6 5,6 5,2 4,6 4 3,5 3,3 3 2,9 2,8 2,6 2,5 1,9 0,9 0,1 365,8

26,1 19,2 18,2 22,0 22,2 17,2 14,3 18,8 17,4 11,7 13,4 12,4 11,0 10,6 4,2 6,8 5,7 5,4 4,4 7,0 7,0 2,5 5,9 6,7 6,8 4,8 5,8 5,6 5,3 4,1 3,6 3,1 4,0 2,1 1,7 1,9 6,4 1,5 8,6 310,1

5,2 2,9 0,3 3,2 2,3 1,9 2,1 1,5 0,2 -3,1 1,0 -2,6 -0,2 -1,3 1,1 0,7 0,0 0,7 -0,3 0,1 0,2 -0,3 0,3 0,2 0,5 0,4 1,1 0,7 0,2 -0,7 -3,4 0,0 0,1 0,8 0,2 -4,4 0,2 0,3 0,4 -0,6 -1,1 -0,5 2,2

4,1 2,7 -2,0 3,9 2,7 2,3 1,3 2,2 2,5 -1,9 2,0 -1,4 0,6 2,3 0,1 0,2 0,4 0,1 -0,1 0,4 -0,4 -0,2 -0,4 -1,0 1,0 0,0 0,3 0,9 0,6 0,4 0,0 0,0 0,3 0,3 -0,3 0,2 -1,0 0,1 -0,2 -0,8 15,4

ELDREBØLGJE I LØNSAM BRANSJE

Av: Ogne Øyehaug

HAR GJENNOMFØRT GENERASJONSSKIFTE: Stig Ervik (t.v. bak) representerer eldstegenerasjonen i Ervik Havfiske-konsernet, saman med dei yngre som i løpet av dei siste åra har teke over eigarskapen. Vidare mot høgre er Paul Inge Hoddevik, Vebjørn Ervik, Bjørnar Ervik og Severin Ervik. Frå venstre framme er Kristoffer Aarsheim, Kent Ervik, Robert Ervik og Jetmund Ervik. Foto: Ervik Havfiske

design: cann.no | foto: Yann Aker, Kyle Wella, Pål Paulsen

Over halvparten av dei største eigarane i fiskebåtreiarlaga på Nordvestlandet når pensjonsalderen dei neste 10 åra. Arvingane skal dele på store verdiar.

Fiskebåtreiarane på Nordvestlandet hadde eit nytt godt år i 2021 - og ligg godt an også i år.

Både Nordea og Sparebank1 SMN, som er store på fiskeri, ventar at også 2022 blir bra for fiskebåtreiarane, trass i kraftig prisauke på drivstoff.

NETT NO har gått gjennom aksjonærlis tene hos 54 fiskebåtreiar på Nordvestlandet. Hos knappe 60 prosent - seks av ti - av dei er den største aksjonæren fødd i 1965 eller tidlegare.

Hos nokre er det allereie gjort endringar på eigarsida som tyder på at selskapa har budd seg, eller er i ferd med å bu seg, på eit generasjonsskifte.

Men hos omlag halvparten er det få eller ingen teikn i eigarstrukturen til at eit komande generasjonsskifte er under oppsegling.

UTFORDRANDE REGELVERK

Eit godt år i fjor og eit nytt godt i år gjer

fiskebåtreiarlaga enda meir solide. Det kan eigarane glede seg over, men dei store verdiane gjer det meir utfordrande å gjen nomføre generasjonsskifta.

Kven som har lov til å eige fiskebåtar er regulert av den såkalla deltakarlova. Den krev mellom anna at majoritetseigaren må vere definert som ein aktiv fiskar. Minst 50,1 prosent av aksjane må vere eigd av aktive fiskarar.

Å vere aktiv fiskar betyr i utgangspunktet at du skal drive fiske, men i praksis kan du vere innanfor om du har arbeidet på reiar kontoret på land.

Denne regelen gjer det vanskeleg å fordele eigarskapet på mange småaksjonærar, som kan vere passive og få utbytte inn på kontoen kvart år.

Det gjer det også vanskeleg å finne reine finansielle investorar, fordi det er lite freis tande å investere opptil tresifra million beløp og i praksis sitte med minimal makt i selskapet.

→

Møtefasilitetar på ein holme du får for deg sjølv, gir deg og dine kollegaer ei eigenarta oppleving. Her kan du tenke dei store tankane og nyte våre gode smakar frå kjøkenet.

Tel: 480 38 388 booking@skotholmen.no skotholmen.no

SkotholmenKreative og inspirerande møter i havgapet

FISKEBÅTREIARLAGA

Tal i mill. kroner for i alt 61 fiskebåtreiarlag

SELSKAP

DRIFTSINNTEKTER

RESULTAT FØR SKATT

2021 20212020 2020

STORE VERDIAR

Hovudutfordringa i fiskebåtreiarlaga er at kvotane - retten til å fiske ein andel av dei samla norske fiskekvotane - har blitt mange gangar meir verdt dei siste tiåra.

Med god lønsemd i fisket, gjekk også prisen på kvotane til vers.

For ein stor ringnotbåt, som har så mykje kvote som der er lov å ha, er verdien av kvotane rundt 850 millionar kroner, får NETT NO opplyst frå fleire hald.

For torsketrålarane kom lønsemda og verdiauken på kvotane seinare enn for ringnotflåten. Men også for dei er verdien av kvotane på ein båt med maksimal kvote oppe i 850 millionar kroner.

DYRARE DIESEL

ENDRAR FISKET

Økonomien hos reiarane er solid, og dei har økonomisk styrke til nye investeringar. Kort sagt ei gruppe næringslivsaktørar som skaper ringverknader mange kan nyte godt av.

Trass i god økonomi tvingar auken i driv stoffkostnadene fiskarane til å endre måten dei driv på.

«Økonomien hos reiarane er solid, og dei har økonomisk styrke til nye investeringar»

Fangstvolum i høve til drivstoffbruken er blitt viktigare enn før. Det betyr at det blir mindre såkalla marginalt fiske, der driv stoffkostnadene er høgast og uvissa om kor stor fangsten kan bli er størst.

MANGLAR SVAR

Ola Øvrelid, ansvarleg for fiskeribransjen i Sparebank1 SMN, seier til NETT NO at han er overtydd om at det ville blitt bestilt fleire nye fiskebåtar dersom fiskarane visste korleis dei kan erstatte diesel og dieselmo torar med drivstoff og motorar som gir mindre eller ikkje noko utslepp av CO2.

Det er uvisse både om kva teknologiske løysingar som kan og vil bli utvikla, og uvisse rundt korleis regelverket vil utvikle seg.

Ingen vil ha ein båt som er akterutsegla i høve til teknologi og regelverk like etter at den er sett i fiske. Konsekvensen av uvissa er at reiarar som elles ville erstatta ein eldre båt med ein ny, heller ventar og ser.

Det er ikkje pengemangel som er bremsa.

GODE TIDER: Økonomien hos fiskebåtreiarane er solid etter fleire gode år på rad. Dei har økonomisk styrke til nye investeringar, men bank meiner uvisse om kva som blir framtidas drivstoff legg ein dempar på bygging av nye fartøy. Foto: Ogne Øyehaug

Bedriftsrådgjevarar med kvalitetsstempel

Når du treng råd om vegen vidare, så hjelper vi deg. Vi har lokalkunnskap om ulike næringar, og lang erfaring og kompetanse på økonomisk rådgjeving.

Ein bank til å stole på

Vi er opptatt av å vere den beste støttespelaren for deg og bedrifta di.

SELGERE MED FORSINKELSE

Av: Ogne Øyehaug

Å ha bil eller ikke å ha bil, det er spørsmålet for bilforhandlerne i 2022.

I sommer og høst har bilforhandlerne på Nordvestlandet fortalt den samme historien til NETT NO: De har signert kontrakter med kunder som vil ha nye biler, men har ikke bilene klare.

Bilsalg blir ikke registrert i statistikken før den nye bilen blir registrert hos Statens

Vegvesen og kunden kan betale og kjøre ut av butikken.

Lengre ventetid er hovedforklaringen på at privatbilsalget på Sunnmøre har falt syv prosent i årets ni første måneder sammen lignet med samme periode i 2021. I tillegg har høyere rente og politisk og økonomisk usikkerhet begynt å spille inn.

Bertel O. Steen Møre og Romsdal Berge & Co*

Møller Bil Ålesund Bavaria Ålesund

Auto 8-8 Vestlandske

Toyota Nordfjord og Førde Bavaria Molde as Nardo Bil Ålesund Porsche Center Ålesund Brages Bilforretning

Auto 8-8 Sildnes & Haalas as Nardo Bil Nordvest as Møller Bil Molde as Nerland Autosalg Fremme

Harald Hustad Co as Motor Forum

Per Aaland

Auto 8-8 Rico

Auto 8-8 Haukebø & Rødseth as Slatlem Molde as

Auto 8-8 Årø

Bil & Gummiservice

Nextcar

Ørsta Bil

Toyota Sunnmøre

Ulstein Bil

Stårheim Bilverksted

Bjørdal Bil Stryn Mek. Verksted

Vest Auto Åndalsnes Bilverksted as Eid Motor

Mercedes, Peugot, Opel, Kia, Citröen Audi, Skoda Volkswagen, Audi BMW, Moris Mini Nissan, Ford Toyota BMW Volvo Porsche Toyota, Lexus Ford, Nissan Volvo Volkswagen, Audi Chevrolet, Dogde, Ford Skoda

Toyota Mitsubishi, Renault, Dacia, Hongqi, Xpeng DS, Citröen, MG, Subaru Mazda, Hyundai Ford, Mitsubishi

Skoda, Mazda Hyundai, Renault Opel, Isuzu, Jeep, Dogde, Chevrolet, Byd Suzuki, Isuzu, Maxus

Nissan, Ford, Toyota Mazda, Hyundai

Citröen, Mitsubishi, Hongqi Suzuki, Honda Ford, Subaru Kia, Peugot Ford Hyundai

961,5 651,3 634,4 484,7 426,2 390,5 384,1 363,8 325,8 319,6 318,7 308,5 275,4 166,0 163,0 155,3 153,7 151 142,7 123,4 101,6 99,3 97,9 95,3 95,0 94,1 81,7 78,3 56,0 53,9 46,9 43,1 28,4 7871,1

825,5 643,3 634,4 396,7 343,0 250,4 294,9 309,7 274,0 234,8 254,0 241,9 271,7 151,9 105,8 125,1 136,5 161,4 114,9 101 87,4 78,1 88,6 87,8 62,9 63,3 74,4 66 54,3 35,3 45,6 31,5 33,8 6679,9

23,3 31,5 31,7 27,8 20,3 24,3 26,7 19,3 8,5 7,6 8,6 16,0 10,6 31,0 6,2 5,1 3,1 5,9 7,5 5,0 -1,8 2,5 -1,1 2,9 4,9 5,7 2,1 1,4 0,7 0,4 0,5 1,1 0,0 339,3

17,5 28,2 23,4 20,6 18,9 11,6 14,1 17,1 3,5 2,2 7,7 7,5 2,9 17,0 2,1 -1,4 4,0 3,3 5,2 1,2 -4,3 4,3 2,1 4,0 1,2 2,6 1,2 -0,4 1,0 0,4 1,4 0,1 1,5 221,7

SELSKAP

BILMERKER

POPULÆR: Kinesiske Hongqi skiller seg ut fra de fleste. Salgs- og markedssjef Synnøve Helgesen Gulbrandsen sier Motor Forum har signert avtaler om salg av cirka 60 slike biler etter at salget startet sent i 2021. Etter sommerferien har pågangen av kunder blitt redusert, men Gulbrandsen håper høyere avgifter fra neste år skal gi økt salg mot slutten av året. Foto: Marius Rosbach

TO ÅR MED OPPTUR

I 2019 hadde bilforhandlerne på Nordvest landet en resultatmargin - resultatet før skatt i prosent av driftsinntektene - på 1,3 prosent. Deretter har det gått oppover både med salg og lønnsomhet.

I 2020 var resultatmarginen til bilforhand lerne på Nordvestlandet 3,3 prosent og i 2021 4,4 prosent.

RAMMET AV GLOBALISERINGEN

Bilbransjen er kraftig rammet av koro napandemien og krigen i Ukraina. Med et verdensomspennende nett av leve randører og kunder har forstyrrelser i forsyningslinjer og forsinkelse i produk sjonen gjort at kjøperne ikke har kunnet få bilene sine så raskt som de var vant til før pandemien kom.

Blant de mer morsomme eksemplene er Ford, som måtte vente med å levere en del av sine Pickup-modeller kunne Wall Street Journal fortelle i slutten av september.

Hvorfor?

Fordi produsenten av Ford-logoen ikke klarte å levere i tide.

TETTARE ENN NOKON GONG

Pandemien og utfordringane i kjølvatnet har ført næringslivet nærare kvarandre.

Av: Marius Rosbach

BLIR FLEIRE: Lene Trude Solheim i Næringsforeningen Ålesundregionen og Britt Flo i Molde Næringsforum har begge opplevd medlemsauke dei siste åra. Til saman representerer dei to no nær 600 medlemsbedrifter. Foto: Kjetil Haanes

Samarbeidet mellom næringsforeiningar og vekstselskap på Nordvestlandet blei betre gjennom dei turbulente koronaåra. Det er konklusjonen frå leiarane i Næringsforen ingen Ålesundregionen, Molde Nærings forum og Måløy Vekst.

Samtidig som smittevernrestriksjonar gjorde det vanskelegare å møtast under pandemien, var behovet for informasjon og kommunikasjon stort.

– Vi blei gode til å bruke digitale verktøy som gjorde kommunikasjonen mykje enklare. No har vi faste Teams-møte kvar månad og oftare ved behov. Om vi skulle reist til kvarandre fysisk, ville det teke for lang tid, seier dagleg leiar Britt Flo i Molde Næringsforum om samarbeidet med Ålesund og Kristiansund.

– SER INGEN KOMMUNEGRENSER

Lene Trude Solheim starta i jobben som administrerande direktør i Næringsforen ingen Ålesundregionen midt i pandemiåret 2020. Ho tok raskt kontakt med kollegaene i Molde og Kristiansund.

– Det var naturleg nettopp fordi vi har relativt like utfordringar. Bedriftene ser ingen kommunegrenser og det er mange som pendlar mellom dei ulike byane, seier Solheim.

Under pandemien opplevde Solheim eit auka medvit om korleis byane er avhengige av kvarandre. Samtidig som Ålesund har alliert seg med Haram Nærings- og Inno vasjonsforum, jobbar Solheim med å styrke banda til søre Sunnmøre og lengre sør.

MEIR KONTAKT MOT STORTINGET

Kontakta inn til sentrale styresmakter vart viktigare under pandemien i kampen om merksemd og hjelp. Solheim fortel at krisa førte til ein betre dialog med stortingspoli tikarane frå fylket.

– Under korona hadde vi faste Teams-møte med Mørebenken om ulike tema som kraft krise eller samferdsel. Då trakk vi gjerne inn bedrifter frå regionen som hadde ein aktualitet, seier ho.

Sjølv om Møre og Romsdal er eit lite fylke i landssamanheng, opplever leiarane i

Ålesund og Molde at dei har gjennomslags kraft ved å stå saman.

– Og vi er eit tungvektsfylke når det kjem til eksportretta næringsliv, påpeikar Britt Flo.

– GAGNAR HEILE REGIONEN

Leiaren av næringsforumet i Molde fortel at samarbeidet mellom byane skaut fart etter Bli med Hjem i 2019. Det starta med at Molde og Kristiansund fann saman, og året etter kom Ålesund med. Då Bli Med Hjem blei arrangert våren 2022, var det dundrende suksess ut fra oppmøtet å døme.

– Det gagnar heile regionen at vi jobbar saman i slike saker. Og så er det mykje arti gare, legg Flo til.

No jobbar foreiningane i Ålesund, Molde og Kristiansund mellom anna med eit felles fylkeskommunalt prosjekt for å få meir ressursar til å jobbe direkte med rekruttering.

– Vi spelar også på ressursar i bedriftene. I løpet av eit normalår kan vi ha 150 personar involvert i aktivitetane våre, fortel Britt Flo.

REKRUTTERING OG BULYST: Randi Humborstad i Måløy

Vekst opplever god oppslutning med kring 90 medlemar frå Stad og Kinn kommune. Hovudoppgåva til vekstselskapet som blei starta 2018, er å jobbe med næringsutvikling, rekruttering og bulyst. Foto: Kjetil Haanes

REKRUTTERING JOBB NUMMER EIN

Lengre sør på kysten leier Randi Humbor stad Måløy Vekst. Ho deler erfaringane til kollegane i Molde og Ålesund om konse kvensane av auka digitalisering.

– Næringslivet fortel at arbeidet blei meir effektivt under pandemien ved at ein slepp å reise så mykje, og i staden kan ha eit videomøte, seier Humborstad.

Ho delar óg synet om at utfordring nummer éin, er å skaffe nok folk og rett kompetanse til alle jobbane.

– Næringslivet i Måløy har stort sett klart seg godt gjennom pandemien. Det blir skapt store verdiar og mange nye spennande jobbar. Når vi er ute på bedriftsbesøk, så er ofte tilbakemeldinga at rekruttering er avgjerande for vidare vekst, seier ho.

MÅLØY-TREFF I ÅLESUND

Rekrutteringsarbeidet skjer ved alt frå skulebesøk på ulike alderstrinn, til Måløytreff som har vore arrangert i Bergen og Trondheim.

– Å arrangere eit Måløytreff i Ålesund står høgt på blokka vår. Der er det fleire spen nande studieretningar for våre selskap, seier Humborstad.

No er eit nytt prosjekt i gong, der studentar skal utplasserast i bedrifter.

– Vi håpar at det på sikt skal ende med at studentane blir rekruttert til bedriftene dei blir kjent med. Prosjektet er blitt teke veldig godt imot av det lokale næringslivet, seier Humborstad.

Studentar frå NTNU i Ålesund er mellom dei som er høgaktuelle til slik utplassering ved eksempelvis skipsdesignselskap, leve randørindustri til havbruk eller ekspor tretta salsverksemder.

ÅLESUND-MÅLØY PÅ UNDER TO TIMAR

Måløy, søre Sunnmøre og Ålesund har mykje lik næringsstruktur. Og med Stad skipstunnel vil byane om få år bli tettare knytte saman.

– Då vil Ålesund vere to timar unna med hurtigbåt. Vårt eksportretta næringsliv har også eit stort behov for å knytte seg tettare til stamflyplassen på Vigra, seier Humborstad.

– Å kome seg til Ålesund, som for oss frå Måløy er ein større by, gir ekstra bulyst. Det blir óg ein større bu- og arbeidsmarknad, og enklare å pendle mellom Ålesund, Måløy og søre Sunnmøre, seier ho.

Lene Trude Solheim ved næringsforei ninga i Ålesund trur det er større poten sial i samarbeid sørover til Måløy, samtidig som Møreaksen kan føre til tettare band til Molde.

STORM MOT LAKSESKATT

Auka skatt for laksenæringa er eit nytt eksempel på saker som har ført næringsak tørar langs heile kysten saman i felles kamp.

– Då blei det vist kva for ei viktig oppgåva vi har. Eit budsjettforslag med så store endringar i rammevilkår er alvorleg for næringslivet. Med eit forslag som så tydeleg ville ha som konsekvens å redusere bedrif tenes moglegheiter til å investere, var det meir viktig enn nokon gong at vi sa tydeleg i frå, seier Lene Trude Solheim.

Ho har aldri opplevd liknande massiv reak sjon mot eit forslag i sine kring 20 års erfa ring i å jobbe med statsbudsjett og politikk.

– Eg har aldri fått så mange telefonar som på det forslaget. Det er ikkje rike personar som er uroa for eigen bankkonto, men bedrift seigarar og jobbskaparar som har visjonar for å lage nye produkt og løysingar som vi skal leve av i framtida. No er dei uroa for planar som inkluderer mange nye arbeids plassar, seier leiaren i ålesundforeininga.

LÆRDOM FRA KORONAKRISEN: - Man har fått større kontroll og økt fokus på kost nadene sine samtidig som man har klart å oppnå bedre priser, spesielt i høysesongen, sier leder for Visit Ålesund og Sunnmøre, Tom Anker Skrede. Foto: Ogne Øyehaug

KOM STYRKET UT AV KORONA

Av: Ogne Øyehaug

Hotellene på Nordvestlandet gikk fra underskudd til overskudd i 2021. Sju av de ti største hadde en resultatmargin på over 10 prosent. Også 2022 ser bra ut.

Tabellen over hotellresultatene de to siste årene viser at hotellbransjen kom seg godt gjennom koronapandemien. 2020 ble tøft. Da gikk over halvparten av hotellene med underskudd og også samlet sett ble 2020 et minusår for hotellene på Nordvestlandet.

I fjor var det 20 hoteller som gikk med underskudd, 42 prosent av hotellene i NETT NOs oversikt.

VERST FOR DE SMÅ

20 hoteller med minus ser tilsynelatende dramatisk ut for bransjen, men seks av hotellene er blant de ti minste hotellene, rangert etter driftsinntekter.

Gjennomsnittlig driftsinntekt for hotellene på Nordvestlandet er 16 millioner kroner. 34 av i alt 57 hoteller har driftsinntekt under gjennomsnittet. Av dem gikk 15 med minus i 2021.

Blant de 10 største hotellene, som sto for 70 prosent av de samlede driftsinntektene til hotellene i regionen i 2021, er det bare tre som gikk med underskudd i 2021. De øvrige syv hadde en resultatmargin på over 10 prosent. Resultatmargin er resultat før skatt i prosent av driftsinntekter.

REKORDRESULTAT

Aller størst lønnsomhet hadde Scandic Parken Hotel i Ålesund, som satt igjen med nesten 25 øre i overskudd for hver krone hotellet hadde i driftsinntekter.

Det er det beste vi har hatt noen gang, sa administrerende direktør Sven Erik Moe på Scandic Parken da 2021-tallene ble offentliggjort.

Håndteringa av koronapandemien gjorde at Moe og kollegaene ble tvunget til å tenke nytt om hvordan hotellet skulle drives. Den lærdommen kommer til nytte også frem over, mener han.

Daglig leder Tom Anker Skrede i destina sjonsselskapet Visit Ålesund & Sunnmøre er enig.

– Gjennom pandemien var alle nødt til å se hvordan de drev, og de hadde også rom for å se hvordan de skulle drive hotellene (etter pandemien, red. merk).

– De som har gjort det bra har vært flinke til å omstille seg. Man har fått større kontroll og økt fokus på kostnadene sine samtidig som man har klart å oppnå bedre priser, spesielt i høysesongen, sier Skrede.

PÅ NORDVESTLANDET

Hotel Alexandra Scandic Parken Hotel Hotel Union Geiranger Quality Hotel Waterfront Hotel Brosundet Quality Hotel Ålesund Knutholmen Quality Hotel Ulstein Grand Hotel Bellevue Storfjord Hotel

Hotel Alexandra as Hotelldrift Ålesund as Hotel Union Geiranger as Hotel Ålesund as Hotel Brosundet Bryggen as Sbg7 Drift as Knutholmen as Hotel Ulstein as Grand Drifts as Storfjord Hotel as

145,2 98,0 72,7 63,7 50,1 40,1 32,8 32,4 30,3 28,5 847,202

119,1 55,1 57,2 56,1 37,0 39,6 25,5 25,9 23,8 22,5 690,42

15,1 24,3 -3,4 9,8 5,1 5,0 4,9 -0,5 4,7 -3,8 39,02

7,1 3,4 -0,3 10,5 0,5 5,0 3,0 -1,9 2,3 -4,9 -7,457

Han peker spesielt på utenlandske buss grupper som en kundegruppe som gav lav inntjening. Etter pandemien vil det etablere seg en ny normal, hotellene kommer ikke til å gå tilbake til å drive akkurat slik de drev før pandemien, mener Skrede.

ØKER I 2022

Mye dårlig vær i juli 2022 gjorde at besøket i sommer ble dårligere enn ventet. Det

gjør det litt mer usikkert å anslå hvordan 2022-resultatene blir, men med unntak av en regnvåt juli ser det bra ut så langt i år.

Driftsinntektene for hotellene på Sunn møre ved utgangen av august var bare seks prosent under samme periode i 2019, siste år før koronapandemien kom, ifølge Visit Ålesund & Sunnmøre. Antall norske besø

kende har gått opp sju prosent sammen lignet med 2019, mens antall utenlandske besøkende er hele 40 prosent under 2019-nivået.

Så langt tyder bransjetall Skrede har tilgang til at hotellene i Ålesund i år har greidd å øke inntektene per rom de leier ut sammen lignet med i fjor.

Rem Offshore is currently operating a total of 18 vessels. The Rem fleet is designed by experienced and recognised naval architects and built by specialised yards. Rem Offshore is aiming to expand its fleet with additional high spec vessels with cutting-edge technical capabilities.

SUM alle hotell

HOTELL

Tall i mill. kroner for de 10 største av i alt 37 hotell

RESULTAT FØR SKATTDRIFTSINNTEKTER 2021 20212020 2020

HOTELL SELSKAP

VERFTENE BAK SKJEMA

Av: Ogne Øyehaug

To måneder før årsskiftet har norske skipsverft fått inn mindre enn halvparten så store ordrer som i hele 2021.

Tall i mill. kroner. K=konsern

SELSKAP

Vard Group (K) Westcon Yards Aas. Mek Verksted Ulstein Verft Havyard Leirvik Myklebust Verft Fitjar Mek. Verksted Larsnes Mek. Verksted Green Yard Kleven Fiskerstrand Verft Sletta Verft Stadyard Brødrene Aa (K) Båtbygg Salthammer Båtbyggeri Fjellstrand Vegsund Slip Moen Verft Hellesøy Verft Vaagland Båtbyggeri Måløy Verft Havyard Ship Technology

SUM

Fosen Yard Holding

RESULTAT FØR SKATTDRIFTSINNTEKTER 2021 20212020 2020

6540,5 1522,5 1035,4 1430,7 1619,9 540,7 630,9 476,4 57,7 330,1 224,2 332 342,9 288 123,5 42,3 261,7 99,6 2,1 79,8 33,1 314,6 16328,6

-766,1 -18,0 92,9 19,5 25,5 -85,1 19,3 39,3 11,2 0,1 11,8 -2,2 -49,9 16,8 1,8 11,2 23,1 -1,7 -4,9 -5,7 1,0 -9,4 -669,5

-1842,6 119,3 70,7 10,4 -14,7 4,8 10,4 36,9 -2,1 10,4 7,3 -6,6 -40,0 21,4 -4,9 -7,3 17,1 2,1 -1,0 -7,5 -0,4 -26,4 -1642,7

6194,2 1742,8 1040,9 923,8 871,5 854,1 636 607,2 504,8 340,6 323 313,7 292,7 282,5 190,3 181,8 154,8 114,8 45,9 36,9 35,2 0,03 15687,53 1000,7 7,7

Fosen Yard Holding sitt 2021-reknskap er førebels ikkje registrert i Brønnøysundregisteret.

OPPTUR OG

USIKKERHET:

Larsnes Mek. Verksted bedret lønnsomheten fra 2020 til 2021.Verftet er spesialist på brønnbåter og har selskapet Rofisk som største eier. Rofisk eier brønnbåtrederiet Rostein. Forslaget om økt skatt på opp drettsselskapene fra 2023 har skapt usikkerhet om brønnbåt markedet. Foto: Ogne Øyehaug

RESULTAT FOR NORSKE SKIPSVERFT

Salgs- og markedsføringsorganisasjonen

Norske Skipsverfts statistikk over inngåtte kontrakter på minst 50 millioner kroner viser at status i skrivende stund er 20 skip. Til sammen utgjør det oppdrag for 4,5 milliarder kroner.

I hele 2021 ble det inngått 26 kontrakter for til sammen 9,6 milliarder kroner.

– Det store bildet er at produksjonskapa siteten er større enn etterspørselen, sier administrerende direktør Asle Strønen i Norske Skipsverft.

Helst burde ordreinngangen årlig ligge på 9-10 milliarder kroner for at verftene skal få utnyttet produksjonskapasiteten sin.

BEDRE FOR VARD

Samlet sett bedret skipsverftene lønnsom heten fra 2020 til 2021, som du kan lese ut av tabellen.

Vard er det helt dominerende selskapet i norsk skipsbygging. Selskapet sto for nesten 40 prosent av de samlede driftsinntektene til norske verft i fjor. Vard har tre verft i Norge, i Tomrefjord, Brattvåg og Søvik.

Det er først og fremst mer enn en halvering av underskuddet hos Vard som er årsaken til resultatforbedringen for verftene fra 2020 til 2021. Vard har hatt milliardunder skudd i flere år, men i sommer sa Vard-sjef Alberto Maestrini at målet er lønnsom drift innen kort tid.

Skipsverftene utenom Vard gikk samlet sett i pluss, men resultatmarginen ble redusert fra to til en prosent. Resultat marginen er resultat før skatt i prosent av driftsinntektene.

VEGSUND SLIP PÅ TOPP

Mest lønnsomt drev reparasjons- og vedli keholdsverftet Vegsund Slip (resultat margin 14,9 prosent) i Sula kommune, med brønnbåtspesialisten Aas Mek. Verksted (8,9 prosent) i Vestnes kommune på tred jeplass. Fjerde mest lønnsom er Larsnes. Mek. Verksted (6,5 prosent), som også er spesialist på brønnbåter.

I tillegg til Vard er det Myklebust Verft (minus 10 prosent) i Sande kommune og hurtigbåtverftet Brødrene Aa (minus 19 prosent) i Gloppen som hadde relativt størst underskudd i 2021.

For begge er det tap på nybygg som er forklaringen, sammen med at Brødrene Aa også hadde dårlig kapasitetsutnyttelse i 2021.

SKATTEFORSLAG SKAPER USIKKERHET

Brønnbåt-rederiene Sølvtrans og Rostein har vært viktige bidragsytere for å holde aktiviteten oppe hos spesielt Aas Mek. Verksted og Larsnes Mek. Verksted, og deres ordrer veier tungt i den samlede verftsstatistikken de siste årene.

Med sitt forslag om økt skatt på oppdretts næringen fra neste år skapte regjeringen økt utsikkerhet om brønnbåter fortsatt vil være like viktig i årene som kommer.

Brønnbåtrederiet Rosteins eierselskap –Rofisk - er også største aksjonær i Larsnes Mek. Verksted.

Dagen etter at regjeringen tidligere i høst la frem forslaget om økt skatt på oppdretts selskapene, skrev Rostein på sin Face book-side at planlagte nybygg blir lagt på is inntil oppdrettsselskapene har fått vurdert konsekvensene av økt skatt.

STABILT FOR ØL, VEKST FOR BRENNEVIN

Av: Ogne Øyehaug og Kjell Arne Steinsvik

Sambuarparet Synnøve Bjørnstad og Stein Harald Døving bygde om geitefjøsen til bryggeri og hadde sitt første heile driftsår i 2015.

– Vi synst framleis at det er gøy, seier Synnøve Bjørnstad.

Verksemda deira, Tonga Gardsbryggeri i Norddal, kom seg gjennom dei to koro naåra utan å gå i minus (sjå tabell). I 2021 hadde selskapet si høgaste driftsinntekt hittil, og 2022-tala ligg an til å bli som 2021, seier dagleg leiar Synnøve Bjørnstad.

Selskapet kombinerer den reine bryggeri verksemda med sal til daglegvarebutikkar, pubar, hotell og Vinmonopolet, med drifta av eigen pub med mat og drikke, ope hus og eigen butikk – seks dagar i veka i høgsesongen.

Inntektene fordeler seg om lag med to tred jedelar frå eksterne kundar og ein tredjedel frå servering/eigen butikk.

STABIL ØLBØLGJE

Det er sju bryggeri i NETT NO si oversikt over bryggeri-, brenneri-, vin- og siderpro dusentar på Nordvestlandet.

Det var dei lokale bryggeria som kom først, som ein del av ei ølbølgje som rulla over landet. Eitt bryggeri har gått konkurs og to har avvikla – og nye har kome til.

Den siste aktøren, Kaab Bryggeri i Langevåg, blei etablert så seint som i 2019, men dei siste åra har ølbølgja ikkje vakse så kraftig som i starten.

– Ho held seg ganske stabil, seier Bjørnstad.

VEKST FOR BRENNERI

I staden er det to lokale brenneri som dei siste åra har løfta driftsinntektene til produ sentane av alkoholhaldige drikkevarer på Nordvestlandet.

Gardsbrenneriet på Sandane har nesten dobla driftsinntektene frå 2019 til 2021. Brennevinsgrova i Sykkylven hadde sitt første heile driftsår i 2019 og nådde 2,3 millionar kroner i driftsinntekter i 2021.

Einmannsbedrifta er også den mest lønsame i NETT NO si oversikt.

BRYGGERI OG BUTIKK: Ølbryggarane Synnøve Bjørnstad og Stein Harald Døving kombinerer sal til butikkar, Vinmonopolet, hotell og pubar med eigen butikk og pub heime på garden i Norddal. Foto: Ogne Øyehaug

Til saman står dei to brennevinsprodu sentane for nesten 45 prosent av dei samla driftsinntektene til nordvestlandske produ sentar av alkoholhaldige drikkevarer. Kan dei oppretthalde veksttakta, vil dei stå for over halvparten av dei samla driftsinntek tene allereie i 2022.

Dessverre for Gardsbrenneriet gjekk selskapet på ein resultatsmell i 2021, då hovuddistributøren svikta, og selskap måtte ta over distribusjonen sjølv.

Dessverre vart det ein stor jobb å byggje opp att, for marknaden var støvsugd for våre varer i lang tid. Vi hadde produkta på lager, men dei kom ikkje ut, sa dagleg leiar Jann Vestby i Gardsbrenneriet då NETT NO snakka med han tidleg hausten 2022.

Allereie i september 2022 var Gardsbren neriet nær driftsinntektene for heile 2021 og sikta mot målet som ikkje vart nådd året før - å passere 10 millionar kroner i driftsinntekter.

BRENNERI OG BRYGGERI PÅ NORDVESTLANDET Tal i mill. kr DRIFTSINNTEKTER 2021 20212020 2020

Gardsbrenneriet as Trollbryggeriet as Brennevinsgrova as Geiranger Bryggeri as Tonga Gardsbryggeri as Kaab Bryggeri as Olden Bryggeri as Sider as Baatbryggeriet as** Haula Vineyard Bryggeri 514 as Marias Ampelos as Sum Molo Brew as* Aske Bryggeri*

7,3 3,8 2,3 2,2 1,6 1,3 0,9 0,9 0,6 0,4 0,1 0,07 21,47 13 4

*Kombinert serveringsbedrift og bryggeri ** Baatbryggeriet avvikla verksemda i 2022

5,3 3,4 1,7 2,4 1,3 0,2 0,6 1 0,8 0,6 0,2 0,2 17,7 12,4 4,1

RESULTAT FØR SKATT

-1,8 0,3 0,8 0,4 0,02 0,3 0,2 0,02 -0,2 0,04 -0,02 0,02 0,08 -0,04 -2,6

-0,1 0,2 0,7 0,2 0,2 -0,1 0,03 -0,2 0,1 0,1 0,04 -0,01 1,16 -0,03 -1,4

Polyform - The Original

Polyform AS er oppfinneren av den oransje garnblåsa, og startet sin virksomhet i Ålesund i 1955. I dag er vi kjent for å ha de beste produktene innen vårt marked, og høy kvalitet er vårt viktigste kundeløfte. Og produksjonen skjer fortsatt i Ålesund.

Polyform - The Original Made in Norway since 1955

GUINNES-NOTERING:

Jangaard Export hadde eit godt økonomisk år i 2021, og Gunnar Haagensen (t.v.) kunne innleie 2022 med å markere Guinness-rekord for verdas største klippfisk. Richard Stenning frå Guinness deler ut prisen. Foto: Norges Sjømatråd

BEST LØNNSEMD AV KLIPPFISKEKSPORTØRANE

Jangaard

Export kjøpte råstoff i rett tid – og det er ikkje tilfeldig.

Ei oversikt over 2021-resultata til alle eksportørane av klippfisk i regionen, viser at bransjen hadde eit godt år. Samla omsette dei nær 30 selskapa for nær 8,9 milliardar kroner – ei auke på kring 900 millionar samanlikna med året før. Alle inntektene kjem vel å merke ikkje frå klippfisk – og fleire har betydeleg omsetning frå sal av anna fisk i rekneskapen. Dette gjeld mellom anna Brødrene Sperre, Nils Sperre, Severin Tranvåg og Olav E. Fiskerstrand.

AUKA LØNSEMD – FÆRRE I MINUS

Oversikta viser samtidig at lønsemda i fjor

gjekk kraftig opp for klippfiskbransjen. I 2020 var resultatmarginen i snitt på kring 1,2 prosent for selskapa, medan den i fjor auka til nær 5,7 prosent. Banksjef Runar Debess i Sparebanken Møre og banksjef Ola Øvrelid i Sparebank 1 SMN fortel at sterk etterspørsel etter både klippfisk og kvitfisk generelt har ført til auka prisar.

– Det gjorde at 2021 blei eit godt år for klippfiskbransjen. Tala viser óg at dei aller fleste har betra innteninga, som er svært gledeleg, meiner Øvrelid.

I 2020 hadde heile 11 av eksportørane raude tal då året var omme. I fjor var talet redusert til tre.

HAAGENSEN-SELSKAP BEST

Jangaard Export i Ålesund toppar lista over dei som hadde det mest lønsame året i fjor med ein resultatmargin på 13,8 prosent. Debess i Sparebanken Møre påpeikar at det ikkje er tilfeldig.

– Både Jangaard og Fjordlaks kjøper mykje fersk torsk i Nord-Norge i perioden januar til april, og har det som forretningsmodell. Det som skjedde i 2021 var at prisane steig gjennom året, fortel han.

Når produsenten kjøper inn råstoff, så veit dei ikkje kva utsalsprisen blir når fisken skal seljast nokre månader seinare. Om eksport prisane ute stig, så kan dei som oftast hente ein gevinst, forklarar Debess.

– Og når det blir stigande pris på råstoff og utsalsprisar gjennom året, så blir resultatet godt, legg han til.

VEDVARANDE PRISAUKE SISTE ÅRET

Ola Øvrelid er fagansvarleg for fiskeri og fiskeindustri i Sparebank 1 SMN, og påpeikar det same om timinga med innkjøp.

– Jangaard- og Fjordlaks-konsernet, som begge er store på klippfisk frå torsk til Portugal, var svært aktive med kjøp av råstoff tidleg i 2021.

Av: Marius Rosbach

Han meiner spesielt desse to aktørane har nytt godt av vedvarande prisauke på torsk frå midten i 2021.

– Situasjonen har halde fram i 2022, slik at også inneverande år er venta å bli generelt godt, opplyser Øvrelid.

Runar Debess samstemmer med Øvrelid i at 2022 ser bra ut for klippfiskbransjen – men tvilar på at det blir like godt som fjoråret. Eksporttala i haust viser at både volum og verdi av klippfiskeksporten ved utgangen av august gjekk opp samanlikna med fjoråret.

– Eg trur det blir eit heilt ok år, oppsum merer Debess.

TO BE IS TO DO IN HAVILA WE DO –IN ALL KINDS OF WEATHER

Din bank på heimebane

I Sparebanken Møre har vi eit lag av spesialistar nær deg og di bedrift. Eit miljø med bransjefagleg innsikt, folk som gjerne stiller opp og gir deg råd. Vi lover å gjere ein forskjell for deg, lokalsamfunnet og bedrifa di. Ta kontakt for ein uforpliktande prat.

Din eigen rådgivar

Vi ønsker å ta godt vare på kundane våre ved å gi god og personleg service. Difor har bedrifter og privatpersonar sin eigen rådgivar.

sbm.no/velkommen

Best på Kundeservice

Vi har dyktige rådgivarar som kan hjelpe både deg og di bedrift med alt frå kort og betaling til finansiering og forsikring

sbm.no/kundeservice sbm.no/naeringsbasen

Vi er Team Møre

Vi jobber saman i team for deg. Vi kan tilby rådgiving innan aksje-, valuta- og rentehandel, samt forvalting av større formuar.

sbm.no/privatbanking

Vår eiendomsmeklar

Skal du bytte bustad?

I Møremegling har vi meklarar med god lokalkunnskap som hjelper deg med sal av din bustad.

moremegling.no/kontakt-oss

Foto: Unni Lise Dahl

Bedre