NETT NO - ÅRG 11 / UTG 1 / 2023

ÅRG. 11 / UTG. 1 / 2023

16

20

38

62

KNOPPSKYTING ETTER OPTIMAR

LILLE SUNNMØRE I LATVIA

KRAFTIG AUKE I NYETABLERINGAR

HOTELLKONGEN PÅ NORDVESTLANDET

Banken for næringslivet på Nordvestlandet

Foto: Stig Petter Driveklepp

I Sparebanken Møre har vi eit miljø med bransjefagleg innsikt og folk som stiller opp og gir deg råd.

Vi lovar å gjere ein forskjell for deg, lokalsamfunnet og bedrifa di.

Vi er der du er.

Og då går ting fort.

Les meir om kva vi kan hjelpe deg med.

We ship sustainability in the right direction Kongsberg Maritime is a world leader in marine technology. With an extensive portfolio of innovative and integrated products and solutions we deliver efficiency, reliability, flexibility and environmental sustainability to enhance the business of our customers.

Explore more at kongsberg.com Kongsberg Maritime – Technologies for sustainable oceans

Næringsutvikling Nettverksbygging Møteplasser Næringspolitikk Samferdsel

REDAK SJ ON Ogne Øyehaug (redaktør) Marius Rosbach Marius Åmbakk Bjørkedal M ARK NAD Magnus Waade Myklebust magnus@nett.no 952 47 209 H OV UDKONTOR NETT NO v/Bakkar og Berg Media Fosnavåg Rederipark 6090 Fosnavåg DAG L EG L EIAR Eirik Staurset DESIG N Vilde Bang FRAM SIDEBIL DE DALL-E / OpenAi T RY K K Merkur Grafisk UTG IVAR Bakkar og Berg Media AS

Vi jobber for næringslivet og for gode rammevilkår - på tvers av bransjer og sektorer www.aalesund-chamber.no

Ettertrykk er forbode utan avtale med Bakkar og Berg Media AS.

INNHALD

10 14 16 30 48 58

Kommentar: Verdiskaping under press

6

Nytt godt år for næringslivet

8

Frå godstol til glamour

14

Knoppskyting etter Optimar

16

Lille Sunnmøre i Latvia

20

Kan ha storproduksjon på eigen kai

24

Alle skal med heile tida

26

Flytta familiebedrifta til utlandet

28

Ekornes sin gateway til Europa

30

Vil gjere det enklare å starte opp heime

35

Kraftig auke i nyetableringar

38

Dette er tala

39

Dei 100 største

40

Ventelista

42

Lagar madrassar med høgteknologi

44

Lukkast med å finne vekstkapital

48

Erobra verdsmarknaden med karbonbåtar

52

Tung satsing på lett grunnstoff

55

Valutaeffekt på menyen

58

Hotellkongen på Nordvestlandet

62

Mer ut av hver gjest

64

Medvind for verfta

66

Kjapp vekst for McDonalds-sjef

68

Kraftig nedkjøling for bilsalet

70

Koronaboomen over for møbel

72

KO MMEN TAR

VERDISKAPING UNDER PRESS Internasjonal uro. Renteauke. Svak krone. Prisauke.

Høgare skattar. Likevel går det bra for store delar av næringslivet i nordvest. Men uvissa aukar for 2024.

I år er det 11. året på rad for NETT NO-magasinet. Det er eit magasin vi gir ut med vemod.

Vår gode ven, kollega og medgrunnleggar Kjetil Haanes døydde i juni i år, etter lengre tids sjukdom.

Han var med i planlegginga av dette magasinet, og aktiv i NETT NO heilt til det siste.

Då vi starta planlegginga av NETT NO-magasinet 2023 tidleg i vår, var det vanskeleg å sjå eit klart utviklingstrekk som kjenneteikna korleis året ville bli, og neste år ville utvikle seg.

På den eine sida var låg arbeidsløyse, bedrifter som sleit med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, opptur i olje, friskmelde offshorereiarlag og stigande inntekter og auka lønsemd for alle eksportbedrifter, takka vere den svake krona.

På den andre sida var stigande rente og ei prisstiging vi ikkje har vore van med på mange år, eit tilbakeslag for møbel- og andre bedrifter som hadde ein boom under koronapandemien.

Desse skilnadane har ikkje dempa seg i 2023, heller tvert i mot. Både 2021 og 2022 var lønsame år for næringslivet på Nordvest-

6

NETT NO

landet, som du kan lese om i dette magasinet.

Kan hende 2023 blir eit år med større ulikskap mellom dei ulike bransjane, sjølv om lønsemda samla sett blir like god som i 2022.

I årets NETT NO-magasin har vi besøkt Baltikum, der dei første bedriftene frå Nordvestlandet etablerte seg for fleire tiår sidan lokka av låge kostnadar og tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Lønsnivå og kostnadar har auka også der, men framleis satsar aktørar her frå regionen i Baltikum – og haustar gevinst med auka aktivitet også for bedriftene heime i Noreg.

Vi har også snakka med Asbjørn Solevågseide, Peder Stette og Frode Håkon Kjølås om livet etter at dei selde seg ut av Optimar og blei investorar i ei rekkje selskap på Nordvestlandet, og Erik Berg om den landsomfattande hotellkjeda hans.

Verdiskaping under press krev nytenking.

Kunstig intelligens effektiviserer medie- og kommunikasjonsbransjen og grip raskt inn i alle bransjar. Sjølv om det førebels gir seg litt eksotiske utslag, slik som på framsida av dette magasinet.

Vi håpar at magasinet fell i smak. God lesing!

Ogne Øyehaug og Marius Rosbach

REM OFFSHORE took delivery of our CSOV vessel Rem Power in May 2023. Rem Power is the 19`th vessel in the Rem Offshore fleet.

The vessel have proven high operational performance for our client since start-up in May. In September 2023 it was announced by GCE Blue Maritime Cluster that the «Maritime Innovation Of The Year Award» was given to Vard and Rem Purus for the innovated vessel Rem Power.

Rem Offshore`s fleet is still growing

Rem Offshore will take delivery of our

and we are looking for experienced and

next newbuild, the CSOV Rem Wind in

dedicated crew members to join our

May 2024.

team.

REM Offshore AS

remoffshore.no

STØ RST E M A RK N A D : Havvind er blitt den største marknaden for reiarlaga på Nordvestlandet. Ålesund-reiarlaget Norwind Offshore er mellom dei som satsar med fleire skip. Her frå dåpen til Norwind Gale juni 2023. Foto: Marius Rosbach

NYTT GODT ÅR FOR NÆRINGSLIVET Av: Ogne Øyehaug

Vekst i inntektene, framleis god lønsemd og førebels få bransjar der bremsene er sett på.

Slik var 2022 - og slik er 2023.

8

NETT NO

Frå 2020 til 2021 gjorde bedriftene på Nordvestlandet eit solid hopp, både i inntekter og lønsemd.

I fjor beit dei seg fast på det nye nivået.

Inntektene vaks, og lønsemda blei nesten like god som i 2021 (sjå tabell).

Bustadbyggarane ser at færre byggeprosjekt blir sett i gang, og i hyttemarknaden er det brems. Dette kan vere signal om at fleire vil møte tilbakegang, men førebels er det optimistane som dominerer.

Talet på tilsette auka også, med over 2600 personar i NETT NO si oversikt.

Renteauken er truleg ein del av forklaringa på bremsen både i bil, bustad- og møbelbransjen, men så langt er det ikkje så lett å sjå effekten i arbeidsmarknaden.

Så langt i år melder både møbel- og bilbransjen om nedgang, men ikkje full stopp.

Ved utgangen av oktober 2023 viste NAV sin arbeidsmarknadsstatistikk for Møre og Romsdal, 2016 personar heilt utan arbeid.

U T VI K LI N G A F O R N Æ R I N G SLIV E T PÅ N ORDV E ST LA N D E T I 2 0 1 8 - 2 0 22

Bruk QR-koden, eller gå inn på www.nett.no/nyheter/nettno-barometeret-2023 for å sjå resultat for ein rekke bransjar på Nordvestlandet

Tal i milliardar kroner

DRI F TSI NNTEK TER

R E S U LTAT F Ø R S KAT T

R E S U LTAT M AR G IN

245,3 212,7 184,9 180,3 161,0

17,4 16,1 4,9 6,9 1,2

7,1 % 7,6 % 2,6 % 3,8 % 0,8 %

2022 2021 2020 2019 2018

Det utgjorde 1,5 prosent av den registrerte arbeidsstyrken.

Litt oppsiktsvekkande er også tala frå kjøpesenteret Amfi Moa i Ålesund, som etter årets ti første månader i 2023 låg an til ein vekst på fem prosent i driftsinntektene til handels- og serveringsbedriftene i senteret.

– Eg var redd for at folk ikkje ville kjøpe så mykje i år på grunn av rentene. Dette har ikkje skjedd, sa senterleiaren på Amfi Moa, Anne Mari Rødal Kleppe, ved utgangen av oktober 2023.

MARITIM VEKST

Bedriftene i den maritime klynga, som er ein stor privat arbeidsgivar på Nordvestlandet, auka inntektene frå 2021 til 2022.

Dei vaks også i 2023, og ventar vidare vekst i 2024.

Det var konklusjonen i klyngeanalysen som Menon Economics laga for klyngeorganisasjonen GCE Blue Maritime, og la fram i september 2023.

Driftsinntektene vil gå frå 50 milliardar kroner i 2021, til 61 milliardar kroner

→

En Sunnmørsk oppfinnelse Visste du at den oransje garnblåsa er oppfunnet i Ålesund?

Polyform AS ble etablert i 1955 og var først i verden til å produsere plastbaserte oppblåsbare bøyer og fendere.

Produksjonen skjer fortsatt i Ålesund, og gjennom et veletablert nett av distributører blir produktene solgt til over 70 land i hele verden.

Polyform - The Original Made in Norway since 1955

NETT NO

9

godt år for bransjen, trass i mellom anna høgare drivstoffkostnadar.

Med driftsinntekter på 9,7 milliardar kroner og eit resultat før skatt på 2,3 milliardar, må det vere lov å konkludere med at det er tal storparten av næringslivet elles berre kan drøyme om.

Men i år har i tillegg fleire rentehevingar gjort det dyrare å sitte med lån, og dei kjem til å slå enda tyngre inn neste år.

F RYKTA N E D G A N G : Senterleiar Anne Mari Rødal Kleppe ved Amfi Moa frykta renteauken ville stoppe veksten ved kjøpesenteret. Det skjedde ikkje. Seint i haust låg senteret an til ein auke i omsetninga på fem prosent. Foto: Marius Bjørkedal

neste år, anslår Menon Economics. Det er nær inntektene frå rekordåret 2014, målt i nominelle kroner.

OPPTUR FOR OFFSHORE

Bedriftene får også ein lengre tidshorisont.

Ordreboka aukar med 13 milliardar kroner i 2023, samanlikna med i 2022 - til 74 milliardar kroner. Det svarar til 15 månaders arbeid, ifølgje analysen.

Sju magre år var over, konkluderte banken, som auka utlåna til bransjen. Reiarlaga får draghjelp frå både olje-/gassbransjen og havvindbransjen, ifølgje analysen. Den draghjelpa vil bli sterkare dei komande åra meiner banken.

Det blir også fleire jobbar.

I 2022 var det i underkant av 13.800 personar som arbeidde i den maritime klynga på Nordvestlandet. I 2023 er det rundt 14.000, og neste år rundt 14.750.

Det er utstyrsleverandørane - selskapa som lagar alt frå vinsjar til propellar - som medverkar mest til veksten, med verfta på andreplass. (Sjå eigen artikkel om verfta på sidene 66-67 i dette NETT NO-magasinet).

VINDKRAFT STØRSTE MARKNAD

For første gang er oppdrag knytt til utbygging og drift av vindkraftanlegg til havs den største einskildmarknaden for bedriftene i den maritime klynga, og står for 17 prosent av driftsinntektene, ifølgje analysen.

Sommaren 2023 friskmelde Sparebank 1 SMN offshorereiarlaga.

Sjølv om tidene er blitt betre, ser det likevel ikkje ut til at offshorereiarlaga kjem tilbake til tilstanden frå tida før oljeprisfallet i 2014.

I tillegg blir det mindre fisk.

I 2024 blir torskekvoten redusert med 20 prosent, for andre året på rad. Sildekvoten blir redusert med 24 prosent, og makrell med fem prosent.

Torsk er det viktigaste fiskeslaget for norske fiskarar. I 2022 var førstehandsverdien i torskefisket 9,9 milliardar kroner, makrellfisket 3,8 milliardar kroner og fisket etter såkalla norsk vårgytande sild (NVG-sild) 3,1 milliardar kroner.

Spesielt for torsken, er det venta at fiskarane ikkje klarer å auke prisen på fisken nok til å kompensere for at fangstane blir mindre.

Olje og gassutvinning er blitt politisk meir omstridt, i alle fall i vestlege land. Det legg ein dempar på optimismen, og spelar inn på korleis finansbransjen ser på å finansiere bygging og drift av offshoreskip, etter bankens vurdering.

I Sparebank 1 SMN sitt årlege konjunkturbarometer, som blei publisert 1. november 2023, nedgraderte banken for første gang på fleire år fiskerinæringa frå grønt til gult flagg. Grønt flagg symboliserer optimisme, vekst og gode resultat. Gult flagg fortel om auka uvisse, stagnasjon og redusert lønsemd.

MINDRE FISK, MEIR RENTE

PREGA AV SKATTEDEBATT

Rekneskapen til fiskebåtreiarlaga på Nordvestlandet viser at også 2022 blei eit svært

2023 vart også prega av skattedebatten som starta då Ap/Sp-regjeringa auka mellom

→

Olje- og gassmarknaden stod for 41 prosent av inntektene i 2016, og står for 15 prosent no. Fiskeri står for 13, og akvakultur for 12 prosent av inntektene.

Sjølv om optimistane er i fleirtal, er det fleire som er redde for tøffare tider.

To av tre bedrifter i den maritime klynga reknar med at 2023 blir eit meir lønsamt år enn 2022. Samstundes er det også fleire som er redd lønsemda blir svekt. Det er delen bedrifter som trur lønsemda blir på line med fjoråret, som minkar.

10

NETT NO

N Y VEKST: Ylva Djupvik ved den maritime utstyrsleverandøren Evotec kan gle seg over at det er meir å gjere i «gamle» marknader som oljeservice og seismikk. Foto Marius Rosbach

Skyreisa startar med Tussa Microsoft Azure opnar nye moglegheiter for digitalisering og innovasjon.

Bedrifter møter stadig nye utfordringar knytt til sikkerheit, funksjonalitet, kostnadskontroll og support.

Vi har solid kompetanse og erfaring i å avdekke behov og foreslå dei beste løysningane, enten det er i Azure, vårt lokale datasenter eller ein kombinasjon. tussa.no/ikt

Øyvind Lislevatn, Strategisk rådgjevar Tussa IKT

anna formuesskatten, og innførte ein ekstra skatt på lakseoppdrett.

Skatt er eit tema aktørar i næringslivet ikkje har vore vane med å bruke mykje tid på å debattere på fleire år, men i 2022 og 2023 er saker som omhandlar skatt - og konsekvensane av endra satsar og reglar, mellom dei mest lesne i NETT NO. Auka formuesskatt blir kritisert for å tappe bedrifter for kapital, fordi eigarane må ta ut utbytte frå bedriftene for å betale skatten – som i sin tur går ut over investeringsvilje og -evne.

Formuesskatt er ein generell skatt som gjeld bedriftseigarar likt over heile landet.

Lakseskatten derimot, kan få større betydning på Nordvestlandet enn dei fleste andre stadar i landet, på grunn av bedrifter som leverer utstyr, anlegg og tenester til havbruksbransjen.

Slike bedrifter har eit tyngdepunkt på Nordvestlandet.

Det handlar om alt frå fôrflåtar frå Ulstein Betong, og utstyr for å handtere levande fisk frå Cflow, Optimar og MMC First Process - til brønnbåtar frå Aas Mek. Verksted, Myklebust Verft og Larsnes Mek. Verksted.

Alle har så langt sett ein markert brems i oppdrag til norsk oppdrettsverksemd.

FÅ SELSKAP STÅR FOR STØRSTE TAPA

• 23 prosent – 770 bedrifter - i rekneskapsoversikta gjekk med underskot i 2022.

Samla minusresultat før skatt for bedriftene som gjekk med underskot i 2022, var på 6,4 milliardar kroner. Delen av selskap med minusresultat har vore relativ stabil dei siste åra, men samanlikna med 2020 var det samla underskotet til selskapa som går i minus, mindre både i 2021 og 2022.

PESSI M I SM E: Bedriftene som leverer utstyr og anlegg til oppdrettsnæringa opplevde ordretørke etter at regjeringa varsla innføring av grunnrenteskatt på oppdrett. I samband med lanseringa av ein rapport om konsekvensane, var banksjef Runar Debess i Sparebanken Møre, regionbanksjef Jan Rune Hurlen i Sparebank1 SMN, MMC First Process-sjef Petter Leon Fauske, dagleg leiar Lene Trude Solheim i Næringsforeningen Ålesundregionen og Cflow-sjef Stig Olav Bjørkedal samla til ein utandørs pressekonferanse i Ålesund. Foto: Ogne Øyehaug

• I 2021 gjekk cirka 20 prosent av selskapa – 634 bedrifter - med underskot. Til saman hadde dei 5,5 milliardar kroner i minus før skatt. 10 selskap stod for over halvparten av underskotet, 2,9 milliardar kroner.

• I 2020 var delen med minusresultat 21 prosent. Selskap som gjekk med underskot i 2020, hadde minus 12,2 milliardar i resultat før skatt. Av dette utgjorde resultatet før skatt til dei 10 selskapa med størst tap i 2020, minus 7,9 milliardar kroner.

• Hovudtyngda av underskotet i 2022 er samla på få selskap. Heile fire milliardar kroner av dei 6,4 milliardane, stod 10 selskap for.

Dei fire selskapa med størst minus, hadde til saman tre milliardar kroner i underskot.

Det er det landbaserte oppdrettselskapet Atlantic Sapphire, skipsbyggingsselskapet Vard Group, Optimar - som lagar utstyr til fiskeindustrien og boreriggselskapet Island Drilling Company.

For Atlantic Sapphire er forklaringa på underskotet selskapet sine eigne tekniske og biologiske problem. For dei tre andre kan ein stor del av underskotet forklarast med utviklinga i marknaden. Til dømes konsekvensen av Russlands krig mot Ukraina med bortfallet av den russiske marknaden, og langvarig etterverknad av oljeprisfallet i 2014. Det kan dei berre tilpasse seg, ikkje styre.

DALANDE STEMNING

Sparebank 1 SMN sitt konjunkturbarometer for 2023 som var klart 1. november, er den makro- og bedriftsanalysen og stemningsmålinga som er publisert tettast opp til trykkestart for NETT NO-magasinet 2023.

Banken har mellom anna spurt 600 bedrifter i Møre og Romsdal og Trøndelag om forventningane framover når det gjeld inntekter, lønsemd, rekruttering og investering.

Berre under finanskrisa i 2008 og ein kort periode då koronapandemien kom i 2020, har forventningane vore lågare. Det er ingen automatikk i at forventningar slår til.

T EK T EM P ERAT U R E N PÅ N ÆR I N G SLI V E T: Sidan NETT NO såg dagens lys i 2013 har vi kvart år henta ut ei oversikt frå Bisnode over korleis næringslivet gjer det. Rekneskapsdatabasen omfattar bedrifter med over fem millionar i driftsinntekt i kommunane i Nordfjord (medrekna den delen av Kinn som var Vågsøy kommune), alle kommunane på Sunnmøre - og frå 2021, Molde, Rauma og Vestnes.

Databasen omfattar over 3300 bedrifter og årets utgåve omfattar rekneskapstal frå 2018, og fram til og med 2022. Samanslåingar, oppkjøp, omorganiseringar, sal og andre endringar gjer at oversikta ikkje blir identisk for kvart år. Men sidan kvar database omfattar ein periode på fem år, er den likevel ein god og samanliknbar peikepinn om korleis det går.

12

NETT NO

Den dystre stemninga rett etter koronapandemien kom, er det beste dømet på det, der mange næringar og bedrifter i staden fekk ein solid opptur. Men stemningsmålingar er likevel eit signal som kan vere sjølvforsterkande. Er bedriftsleiarane usikre og uroa er det naturleg å halde att på nye investeringar og jobbe med kostnadskontroll i staden for vekst.

Då er utsiktene brått dårlegare til nok eit godt nytt år i 2024.

Næringslivets betrodde rådgiver og regnskapsfører.

Taking care of business

HASUND Ulsteinvik

HASUND Ålesund

Stålhaugen 7

Storgata 6

6065 Ulsteinvik

6002 Ålesund

+47 70 01 74 40

+47 70 10 21 00

hasund.no NETT NO

13

U LI K E R OL L E R: Kornelia Rødal Tomren er forretningsutviklar, Lilla Rødal arbeider med produksjon og rekneskap, medan Josefine Rødal Tomren har mest med marknadsføring å gjere.

FRÅ GODSTOL TIL GLAMOUR Av: Marius Åmbakk Bjørkedal

Midt i hjartet av Tomrefjord lever arven frå nordvestlandsk tekstiltradisjon gjennom familiebedrifta Kaape.

14

NETT NO

Før verftsindustrien sitt inntog i Vestnes var det konfeksjonsindustrien som trona.

Både menn og kvinner arbeidde der. På det meste hadde Tomren-fabrikken 400 tilsette, men alle arbeidsplassane forsvann.

– Ut på 70-talet ein gong. Då begynte dei å flagge ut og sy kle i lågkostland. Då gjekk Tomren Fabrikker konkurs, seier Lilla Rødal.

Dei fleste frå konfeksjonen fekk jobb på verftet, og den gamle fabrikken stod delvis tom.

Bowlinghall var svaret då kommunen hadde spørjeundersøking om kva bygget skulle brukast til. Her hjelpte Lilla til, og med på dugnaden var fleire pensjonistar, som hadde jobba på Tomren-fabrikken tidlegare.

– Eg kom i kontakt med ei som hadde mange kåper. Dei var like fine som dei hadde vore for fleire tiår sidan.

Her starta tanken om å produsere kåper sjølve, som blei til etableringa av Kaape, med mor Lilla Rødal og døtrene Josefine og Kornelia Rødal Tomren som grunnleggarar og drivarar.

NORSK ULL OG MØBELRESTAR

No satsar dei på norsk ull, restestoff frå møbelbransjen og norsk produksjon.

– I 2016 var det fleire medieoppslag om at norske bønder kasta ull og grov det ned. Dette synes vi var veldig synd, seier Josefine.

Kornelia fortel at dei på eit konfeksjonsmuseum i Tresfjorden såg haugevis av stoff som låg ubrukt.

Fleire møbelprodusentar som har reststoff liggande har etter kvart kontakta Kaape.

Slik blir stoffet brukt til kåpeproduksjon, i staden for å bli liggande i ei hylle.

– Når vi er ute og møter produsentar, ser vi at dei ikkje kastar stoffa sine. Dei vil det skal bli brukt, seier Kornelia.

STOLTHEIT I DET GA MLE

Kaape-grunnleggarane vil at folk skal vere stolte av å ha plagga deira. Difor er historia bak plagga viktig. Om kvart plagg har ei unik historie om kor stoffet kjem frå, og det kostar litt, vil ein ta vare på det, meiner Lilla.

– Før i tida hadde dei gjerne berre ei kåpe.

Og den hadde dei i fleire år.

Målgruppa er kundar som heller vil kjøpe eitt dyrt plagg som kan vare i fleire år, enn fleire billege plagg som fort blir utslite.

– Vi ligg i same prisklasse som Burberry, Chanel og Dior, seier Josefine.

– Vi er ikkje heilt der. Du kan ikkje seie vi er det same som Chanel, for der kostar ein strikkegensar over 30.000 kroner, rettar søstera Kornelia.

– Men Burberry då. Der kostar ei jakke rundt 15.000.

Josefine meiner ikkje folk skal skamme seg over å kjøpe billege plagg frå utlandet.

Likevel ber ho folk tenke over kva som ligg bak prisen.

Lilla Rødal

– Det er mykje grums. Billig arbeid og barnearbeid.

Sjølv nektar dei å legge delar av produksjonen til utlandet.

– Korleis i alle dagar klarer kjedebutikkane å produsere ei kåpe til 699 kroner?

Det går på kostnaden av eitt eller anna, seier Kornelia.

– MEIR LIVSSTIL ENN ARBEID

Ingen av dei jobbar fulltid med Kaape og omtalar det som ei idealistisk bedrift.

Lilla jobbar på Fargerike. Josefine har eige firma. Kornelia arbeider i etasjen over, i far hennar sin ventilasjonsbedrift.

Josefine Rødal Tomren

– Vi har alle sterke meiningar, og kjem frå forskjellige roller. Kornelia held seg på berekraft og «pengepassing», mamma tenker på kva som er praktisk gjennomførbart, og eg køyrer på med store draumar om å skaffe fotograf, catwalk og alt mogleg, seier Josefine.

Ho veit ikkje om det hadde vore mogleg å halde på slik, viss dei ikkje hadde vore i familie. Om ho kjem på ein idé reiser ho fort til dei andre for å drodle sjølv om det er seint på kveld.

Kornelia er stolt av at dei er ei familiebedrift. Ho føler mange fnyser ved tanken.

– Det blir meir livsstil enn arbeid. På godt og vondt. Den er der i alle livsfasar.

Kornelia Rødal Tomren

NETT NO

15

I NV E STORE R: Fra venstre: Asbjørn Solevågseide, Peder Stette og Frode Håkon Kjølås solgte seg ut av Optimar, og har blitt aktive investorer på Nordvestlandet etterpå.

KNOPPSKYTING ETTER OPTIMAR Av: Ogne Øyehaug

– Vi ville ikke ha på oss at vi fikk en masse penger og bare satte dem i banken.

Det er Asbjørn Solevågseide som sier dette.

I toppetasjen i Pir-bygget i Ålesund, møter NETT NO Solevågseide, og de tidligere partnerne og medeierne i Optimar, Peder Stette og Frode Håkon Kjølås.

Produsenten av utstyr til fiskeindustrien og oppdrett, ble solgt til det familieeide tyske Haniel-konsernet i 2017.

De tre sunnmøringene var største aksjonærer i Optimar etter investeringsselskapet Credo (51 prosent). Salgssummen er aldri offentliggjort, men investeringsselskapene som trioen og familiemedlemmene eier,

16

NETT NO

hadde i 2017 finansinntekter på over 800 millioner kroner til sammen.

ER DEL AV VOKSENDE INVESTORMILJØ

Alle tre fortsatte i Optimar i en overgangsperiode, men i 2019 gikk Solevågseide ut, og i 2021 sluttet også Stette og Kjølås.

Etter Optimar har de vært investorer og sentrale i et voksende miljø på Nordvestlandet som har vokst fram i kjølvannet av blant annet salg av bedrifter som Optimar.

Etterpå har de satset penger på lokale selskap.

Miljøet består delvis av folk som har kommet i samme posisjon som dem selv, men også av flere såkalte «family offices», familieselskaper som forvalter større verdier, ifølge Stette.

– De som ikke hadde familie (med mye penger, red. merk), skulle vi være med og hjelpe frem, sier Solevågseide.

LØST NETTVERK

Solevågseide snakker om et løst nettverk. Det er en presis beskrivelse. Miljøet omfatter også personer som først fant sammen i det som kalles Novela-nettverket.

Dette er tilknyttet rådgiving- og forvaltingselskapet Converto og ÅKP-miljøet, med delvis overlappende roller.

Investeringene gjøres etter samme modell.

Det typiske er at det etableres ett selskap for hver investering. Hvem som er med, varierer fra selskap til selskap.

OPTIM AR-S ALG E T: I 2012 solgte de ledende ansatte; Asbjørn Solevågseide, Terje Hareide, Atle Lillestøl, Geir Espen Otlo og Erik Westre, 51 prosent av aksjene i Optimar til investeringsselskapet Credo Invest.

Selskapet ville bruke Optimar som utgangspunkt for å bygge opp et større selskap som leverte utstyr og anlegg til fiskeindustri, oppdrettsanlegg og fiskebåter.

• • •

I 2014 ble Peter Stette As del av konsernet gjennom en fusjon.

I 2015 solgte Frode Håkon Kjølås sitt selskap Seaside til Optimar, og ble samtidig medeier i Optimar.

I 2017 kjøpte det familieeide tyske Haniel-konsernet Optimar.

Etter at Haniel tok over, varslet Mattilsynet at metoden som Optimar brukte i sitt storselgende avlusingsanlegg skulle vurderes. Termisk behandling er fremdeles i utstrakt bruk, men usikkerheten som ble skapt gjorde at markedet mer eller mindre stoppet opp. Optimar ble også rammet av koronapandemien, og ikke minst av sanksjonene mot Russland etter at krigen mot Ukraina startet. Det gjorde at det viktige russiske markedet forsvant. I tillegg tørket innføringen av grunnrenteskatt inn etterspørselen fra oppdrettsselskapene.

I 2023 gjorde Haniel om gjeld til egenkapital i selskapet. Samtidig ble ansatte medeiere, og eier nå 30 prosent av Optimar.

– De har fått absolutt alt mot seg, men nå ser det ut som de gjør de rette grepene, sier Peder Stette.

Solevågseide, Stette og Kjølås investerer ikke som en gruppe, men hver for seg. De er likevel medeiere i de fleste av Pir-selskapene som er etablert. →

Det logiske valget for logistikk – for næringslivet i Møre og Romsdal Vår fremvekst som firma har skjedd midt i det maritime clusteret på Sunnmøre. Gjennom å gjøre logistikk enkelt og sørge for at dette skjer på en profesjonell, effektiv og trygg måte, bidrar vi til å gjøre verden litt mer tilgjengelig for næringslivet i vår region.

• Alle typer gods til hele verden • Agent tilstede i de største havnene i Norge • Bransjespesifikke logistikkløsninger • Regionens beste terminalfasiliteter • Egen flyfraktterminal på Vigra

70 11 63 00

|

tyrholm@tyrholm.no

|

w w w. t y r h o l m . n o

NE T T VE RK : Pir-nettverket samler investorer og selskapet til møter fire ganger i året. I høst var rundt 50 til stede i toppetasjen i Pirbygget. Foto: Marius Rosbach

SATSINGENE BÆRER FRUKTER

Pir-miljøet har noen kriterier når de investerer.

– Det må være en viss skalerbarhet, sier Frode Håkon Kjølås.

I tillegg må investorene mene de har mer enn penger å tilføre.

- Det er en stor variasjon i type bedrifter her på Sunnmøre, men vi ender kanskje opp med en viss profil basert på egen kunnskap og hva vi føler vi kan bidra med i et selskap, sier Kjølås.

O P P D R ETT: I Salmon Evolution møttes flere investorer fra både Sunnmøre og Romsdal på eiersiden, blant den Peder Stette (t.v.) og Frode Håkon Kjølås.

Stette er styreleder i det landbaserte oppdrettselskapet. Foto: Marius Rosbach

Forsamlingen har blant annet møtt opp for å høre representanter fra Ably Medical, Pre Aid og Exotek, fortelle om selskapene sine.

FLERE SELSKAP SØKER KAPITAL

Akkurat som investormiljøet på Nordvestlandet har vokst, har det blitt flere selskap som søker kapital.

– Det er i alle fall flere og flere henvendelser, sier Stette.

TAP PÅ PE BJØRDAL-KONKURS

Stette og Solevågseide var også med i Novela Kapital I. Selskapet tapte investeringen på 30 millioner kroner da PE Bjørdal i Ørsta gikk konkurs i 2023. Bjørdal drev delvis i samme marked som Optimar, og hadde store oppdrag i Russland.

Gjennom Novela-nettverket er det også investert i geværskjefteprodusenten GRS Riflestock på Grodås.

– Her er så mange alternativ at vi aldri konkurrerer om å komme inn i et selskap, sier Solevågseide.

Mellom andre investeringer er den mekaniske industribedriften Kvenna EMT og Anda-Olsen, som er spesialisert på utstyr som sikrer at strømforsyningen opprettholdes uten opphold ved brudd i strømnettet.

– Det er artig å se at flere (bedrifter, red. merk) vi har vært med i, er i ferd med å gå over i en ny fase, sier Kjølås.

ØKT SKATT RAMMER INVESTERINGER

FLERE SAMARBEIDSPARTNERE

Ett tema er ikke til å unngå i en slik samtale: Skatt.

Trioen Stette, Kjølås og Solevågseide er også involvert ut over Pir-miljøet.

Trioen vil også ha en styreplass i selskapene de investerer i, og de bidrar også som rådgivere.

Ap/Sp-regjeringa har blant annet økt formuesskatten. Pengene til den skatten må hentes ut av selskapene de eier. Det rammer først de meste risikable investeringene – som i nyetablerte selskaper.

Solevågseide er medeier i selve Pir-bygget i Ålesund, gjennom selskapet Pir Ålesund.

Sentrumsbygget i Ålesund har blant annet lokaler for nye og mindre bedrifter som ønsker å ha et arbeidssted som gir et større fellesskap og miljø.

Nå har de tre vært investorer så lenge at de begynner å se at satsingene bærer frukter.

SAMLER BEDRIFTER OG INVESTORER

Pir-bygget er det fysiske samlingstedet for Pir-miljøet. Noen dager etter det første møtet med NETT NO er Solevågseide, Stette og Kjølås tilbake i toppetasjen, sammen med et femtitalls andre investorer.

Det er en av fire årlige samlinger, der investorer møter bedrifter som søker kapital.

18

NETT NO

De ser ikke konkurrenter.

andre

investorer

som

– Det er den mest risikovillige kapitalen som går til den skatten. Det er nesten utrolig at de klarer å lage en skatt som er så skadelig, sier Solevågseide.

– Vi har sagt nei til nye ting fordi vi skal betale ut den skatten, legger Peder Stette til.

I alt har han 23 roller i norsk næringsliv, ifølge databasen Proff.no.

Andre medeiere i Pir-bygget er eiendomsinvestor og primus motor for oppbygginga av næringsbyggene og -miljøet NMK ved

NTNU, Kaj Bang Westre, og Halsebakkfamiliens investeringsselskap Ronja Capital.

Her er lokaler til nyetablerte og mindre bedrifter. På bakkeplan er en restaurant som drives av datterselskapet Dampsentralen.

I både Pir Cowork og Dampsentralen er Momentium-grunnleggerne Ante og Lars Berg Giskeødegård medeiere. De var også primus motor for etableringa av restauranthuset Bro i Ålesund, hvor Solevågseide er styreleder og medeier.

Sammen med Norsk Sjømat-eierne Per Magne Grøndahl, Bjarte Tunold og Stig Jarle Rødseth, eier han Strandafjellet Skisenter, som eier og driver skianlegget på Strandafjellet.

LANDBASERT OPPDRETT

Eierne i skisenteret og Kjetil Helge Nordang, daglig leder i entreprenørselskapet Peab K. Nordang, er også medeiere i Stranda Hotell-bygget, som fra og med 2023 leies ut til hotellkjeden Classic Norway.

Pir-miljøet vil som nevnt ha styrerepresentasjon i selskap det investeres i. Peder Stette er styreleder i helseteknologiselskapet Ably Medical og i Pir I Invest, som er selskapet Ably Medical-aksjene eies gjennom.

UTSLIPPSFRI FJORDCRUISE

Halsebakk-familien er også partner med Frode Kjølås og Knut Flakk, i selskapet Flakk Starck, som vil bygge to hydrogenferger som skal segle på Geirangerfjorden.

Kjølås og Halsebakk jobber dessuten med planer om å etablere Stranda som et cruiseknutepunkt.

Planen er at cruiseskip kan sette av passasjerer, som blir frakta inn til Geiranger med utslippsfrie båter. Det krever at det politiske målet om utslippsfri fjord fra 2026, blir stående.

SKISENTER OG HYTTESATSING

Kjølås var engasjert i reiselivsutviklingen i hjemkommunen Stranda allerede før han ble med på Optimar-satsingen. Han har investert videre på Stranda etter Optimar-tiden og har i alt 29 roller i norsk næringsliv, ifølge databasen Proff.no.

«Det er artig å se at flere (bedrifter) vi har vært med i, er i ferd med å gå over i en ny fase»

Peder Stette er styreleder og medeier i Exotek, som har utviklet et batteridrevet terrengkjøretøy som gjør det mulig for folk som ikke kan gå, å dra på tur i naturen.

Han har 21 roller i norsk næringsliv, ifølge Proff.no. En av dem er som styremedlem i det børsnoterte Salmon Evolution, som driver landbasert oppdrett, med anlegg i Hustadvika kommune.

I Salmon Evolution møttes investorer fra Sunnmøre og Romsdal på eiersiden.

Halsebakk-familien, som er medeier i brønnbåtrederiet Sølvtrans i Ålesund, er største eier i det børsnoterte lakseoppdrettselskapet.

Rofisk, som eier brønnbåtrederiet Rostein på Harøya, er også med på eiersiden.

Utbyggingen av skianlegget har gjort Stranda til et populært hytteområde. Kjølås er selv involvert i et hytteprosjekt, Blådalslia, som styreleder. Strandafjellet Skisenter, Ronja Capital og Kjetil Helge Nordang sitt investeringsselskap er medeiere.

Det samme er initiativtagerne; Per Olav Mevold - sjef for lakseforedlingsbedriften Vikenco i Aure, Kristoffer Reiten - sjef for den pelagiske fiskeindustribedriften Vikomar på Bud, Jonny Småge og Ingjarl Skarvøy.

I N V E ST E R I N G E R I PI R - N E T TV E RKE T: •

Pir I Invest: Medeier i helseteknologiselskapet Ably Medical.

•

Pir II Invest: Medeier i bagasjelappselskapet Bagid.

•

Pir V Invest: Medeier i parkeringsteknologiselskapet Parkly.

•

Pir VI Invest/Pir Invest: Medeier i selskapet Inseanergy. Inseanergy leverer flytende solcelleanlegg for oppdrettsanlegg, og arbeider også med å kunne levere hydrogen-anlegg til oppdrettsbransjen.

•

Pir IV Invest var medeier i Arctic Bioscience. Der ble selskapet oppløst etter at Arctic Bioscience ble børsnotert, og Pir-eierne ble eiere direkte i Arctic Bioscience i stedet.

•

Bare ett selskap, Pir III Invest, har kastet inn håndkleet etter å ha nedskrevet investeringen på 20 millioner kroner til null. Pir III var medeier i Vuu, et selskap som skulle tilby filminteresserte ekstra informasjon om skuespillere, innspillingssted og bakgrunnshistorien bak filmene - direkte på tv-skjermen.

NETT NO

19

LAST EB ILFA B R IK K : Eurotruck som bygger skap til mindre lastebilar, er ein av knoppskytingane i den sunnmørske næringsklynga i Saldus. Ivar Gaustad (t.v.) har jobba med å bygge bedrifter i Latvia sidan 1990-talet. Kim Lillebø har kome inn i verksemda via faren sitt samarbeid med Gaustad.

LILLE SUNNMØRE I LATVIA Av: Marius Rosbach

Ei klynge med bedrifter eigd frå Nordvestlandet har vekse fram på den latviske landsbygda.

20

NETT NO

ST YR E H U S T IL N ORG E : I fleire tiår har Entec Norplast i Saldus laga styrehus for anleggsmaskinar produsert i Elnesvågen. I hallen ved sidan blir det bygd skrog i glasfiber til Maritime Partner i Ålesund.

Kring den latviske byen Saldus har det gjennom fleire tiår vakse fram ei klynge med bedrifter frå Sunnmøre. Felles for mange av dei, er at herøyværingen Ivar Gaustad har hatt ein finger med i spelet.

Kring 30 år etter at Gaustad kom hit for første gong, har kring 110 personar arbeidsplassen sin berre i dei sju selskapa han er med i.

– Det går veldig godt. Det er høg aktivitet, vi er fullbooka ut året, og har planar om å vekse, seier Gaustad til NETT NO om korleis det går med forretningsverksemda.

I tillegg har han vore rådgjevar og tilretteleggjar for fleire selskap, med minst like mange tilsette, som har etablert seg i den landlege småbyen.

KLYNGE MED 12 BEDRIFTER

I dag huser byen med kring 15.000 innbyggjarar 12 bedrifter med bakgrunn frå Norge.

Saldus-etableringa av dei sunnmørske bedriftene starta med eit Siva-prosjekt som havarerte. Det enda med at Ivar Gaustad og dåverande Norpartners tok over arealet der det var planar om å bygge ein industripark med statlege pengar.

I starten blei fleire bygg renovert og teke i bruk. No er det kome opp fleire nye produksjonshallar - og i alle er det full aktivitet.

over vegen har John Gjerde frå Gjerdsvika ei avdeling, og bortafor ei mark held Frøystad Fiskevegn frå Herøy til. Dei er siste tilskotet til den norskeigde næringsklynga.

MØ T T MED SKEPSIS I STARTEN

Gaustad hugsar godt skepsisen på 1990talet då selskap som Libra-Plast og Jets første gong fann ut at dei ville utvide verksemda til Baltikum. «Alle» var sikre på at det ville føre til færre arbeidsplassar heime på Sunnmøre.

FLY T TA INN I TIDLEGARE HØNSEFAR M

– I dette bygget låg ein kjempestor hønsefarm, fortel Gaustad og guidar journalisten gjennom det første lokalet dei tok i bruk.

– Dette med å flytte ut, er ikkje anten eller, men både og, seier Gaustad og viser til at begge bedriftene i dag har langt fleire tilsette – både i Norge og utlandet.

I dag står det Entec Norplast på skiltet over bygget, etter at Gaustad sitt selskap Norpartners blei kjøpt opp av det Ulstein-baserte konsernet.

Han er ikkje i tvil om at utviklinga i dei 30 åra har vore positiv – på fleire vis.

I nabobygga har Jets-konsernet og LibraPlast frå Hareid produksjonslokale. Tvers

– Denne næringsutviklinga har også vore med å bygge demokrati og lokalsamfunn her nede, samtidig som det har gitt oss moglegheit til å vekse, seier han. → NETT NO

21

LOKA L P LA S S -S J E F: Maris Meija (t.v.) var mellom dei første tilsette til Ivar Gaustad og Arne Lillebø (t.h.) i Saldus og er i dag lokal plass-sjef. – Det er mitt ansvar at alt køyrer – og ikkje stopper, fortel han.

L ANGT L ÅGARE L ØNNER

Betre tilgang på arbeidsfolk og lågare lønningar har i utgangspunktet vore dei store drivarane for utflytting av norske bedrifter til utlandet. Då dei første sunnmørsbedriftene etablerte seg i Baltikum frå midten av 1990-tallet, var lønnene om lag ein tidel av lønna til ein industriarbeidar i Norge.

Slik er det ikkje lengre, men framleis ligg lønnene langt under norsk nivå. Ein typisk arbeidar hos Gaustad sine bedrifter tener kring 17.000 euro i året – eller nærare 200.000 kroner.

Tidlegare hadde dei ei bok med namn på personar dei kunne ta kontakt med, om det var behov for fleire tilsette. Slik er det heller ikkje lengre, men tilgangen på arbeidskraft er betre enn i Norge.

STÅ L D Ø R ER TI L SKI P: Libra-Plast har laga ståldører til skip i Saldus sidan 1990-talet. Marius Lauva har vore med sidan starten.

Også er vi gode på å omstille oss, seier Gaustad.

sidan av, blir det bygd skrog i glasfiber til Maritime Partner i Ålesund.

No avdøde Jets-gründer Kåre Audun Haddal og Arne Lillebø har vore sentrale samarbeidspartnarar for Gaustad heilt sidan 1990-talet. Lillebø er tidlegare sjef og medeigar i Libra-Plast, som i 2021 fekk svenske majoritetseigarar.

Arne Lillebø er i Latvia grunna eit styremøte, og med seg har han eldstesonen Kim. Både han og brørne har vore med i forretningsverksemda i ei årrekke allereie.

– TRYGG OG GOD PL ASS Å STARTE

Familiebedrifta frå Hareid blei starta opp i 1954, og opna produksjon i Latvia i 1997.

– Sjølvsagt var det økonomi og tilgang på arbeidskraft som var årsaka. Men vi søkte også sikkerheit og opplevde at vi var velkomne. Det var ein trygg og god plass å starte, seier Lillebø om bakgrunnen for at dei valde å etablere seg nettopp i Saldus.

– Vi har vore bortskjemde i mange år, men no må vi ut på marknaden og søke etter folk, seier Gaustad.

– GODE PÅ Å OMSTILLE OSS

LEVER ANSAR TIL NORDVESTL ANDET

– Vestlendingen søker gjerne moglegheiter når ting ikkje fungerer der han er; om det er Amerika, Sørishavet eller nordområda.

22

NETT NO

Å sponse lokalmiljøet var eit uvanleg grep i latvisk næringsliv, og har bidrege til at bedriftene er synlege i lokalmiljøet.

SKREDDARSYR L ASTEBIL AR

Han er ikkje i tvil om at det har vore enklare å etablere stabile arbeidsplassar i ein landleg by som Saldus, samanlikna med til eksempel Riga.

Herøyværingen meiner det ikkje er tilfeldig at bedrifter frå Sunnmøre var tidleg ute med å etablere seg i Baltikum.

– Lojalitetsfølelsen mange tilsette viser i dag, er bygd opp gjennom mange år. Det kjem nok både av stabile lønner og arbeidsforhold, men også fordi selskapa har hatt god vekst og vore flinke til å sponse barneog ungdomsarbeid i lokalsamfunnet, seier Kim Lillebø.

Industriklynga har vakse i ulike retningar, men mykje heng saman med verksemd på Nordvestlandet.

I eit lokale vert det bygd styrehus for anleggsmaskinane til Doosan og Hyundai – tidlegare Moxy i Elnesvågen. I hallen ved

Kim Lillebø og Ivar Gaustad tek med journalisten til ein annan kant av byen der fleire selskap held til.

Her ligg Lanos som driv med stålproduksjon og har kring 100 tilsette i arbeid. Namnet er ei samansetning av Latvia og Norge. Gaustad kom over anlegget då bilverkstaden som låg her tidlegare, blei lagt ut for tvangssal.

Nær det same anlegget lagar selskapet Eurotruck skreddarsydde skap til mindre

lastebilar med kjøleskap, eller andre spesialfunksjonar. Materiala er sandwichpanel frå nok eit norskeigd selskap, Scanpanel, som ligg vegg-i-vegg.

— Her bygger vi kring 100 til 150 lastebilskap i året, seier Gaustad.

Lastebilproduksjonen kom inn i Latvia-satsinga via eit oppkjøp av eit Drammen-selskap.

banklån til eigne bustader. I dag fortel dei norskeigde selskapa om stabil arbeidskraft som gjerne blir verande.

– Vi ser føre oss ein framleis organisk vekst, med litt knoppskyting innimellom.

Undervegs har det kome til selskap som Scanpanel og Eurotruck, og det er små barn som skal vekse. Det er slikt vi kan – og synest er kjekt og gøy, seier Arne Lillebø.

EI REISE I NASJONSBYGGING

I løpet av dei tiåra sunnmøringane har vore bedriftsleiarar i Latvia, har dei óg vore med på ei reise i nasjonsbygging.

Det første tiåret var mykje av økonomien svart. Då kunne dei oppleve at arbeidarane skifta arbeidsplass på dagen om dei fekk betre betalt ein annan plass. Etter at landet kom inn i EU vart det snart meir ordna forhold. I dag prøver Latvia å vere «best i klassa» når det gjeld implementering av nye reglar og forordningar frå EU. Det gjorde også at fleire oppdaga fordelane med å ha fast inntekt som kunne gi

«Det er «trustworthy» selskap. Det er årsaka til at eg er her»

– DET ER «TRUST WORTHY» SELSK AP

Internasjonal eigarstruktur og lokal leiing er stikkorda for suksessen, meiner Arne Lillebø.

– Vi har teke med oss den skandinaviske bedriftskulturen og strukturane frå starten av, seier han – og ser at det blir sett pris på av medarbeidarane.

Utanfor døra til Entec Norplast møter vi Maris Meija. Han er dei norske eigarane sin forlenga arm og har vore med frå starten på 1990-talet. Som mange andre tilsette, starta han med eit år i Norge for opplæring.

– Eg har styringa på alle selskapa her og det er mitt ansvar at alt køyrer – og ikkje stopper, svarar han kjapt då journalisten ber han summere opp alt han gjer.

– Vi har gode og trygge jobbar og veit at vi vil ha det i framtida. Lønna kjem i tide og skatten blir betalt. Eigarane våre er gode folk. Nokre gonger er dei tøffe, men det er slik det skal vere, seier han då vi ber han seie nokre ord om dei norske eigarane.

– Det er «trustworthy» selskap. Det er årsaka til at eg er her. Det er eigentleg veldig enkelt, legg han til.

T I LGA N G T IL S J ØE N : I kystbyen Liepaja har Norplast-selskapet eigen kai, krankapasitet og stort areal. I tillegg til eigen produksjon ser Gatis Ginters føre seg at dei kan vere terminal for komande havvindindustri.

KAN HA STORPRODUKSJON PÅ EIGEN KAI Av: Marius Rosbach

Storleik - både i produksjon og areal – er mykje av grunnen til at Norplast-selskap sikra seg tilgang til sjøen.

24

NETT NO

Om du googlar Liepaja i Latvia, er sjansen stor for at du får opp bilde av ei flott sandstrand. På nordsida av byen ligg eit stort industriområde med ei historisk viktig hamn som er isfri året rundt.

Her har Norplast Piemare – eit av Norpartners sine latviske selskap - etablert seg på ei 50 mål stor tomt og 400 meter med eigen kai. Her lagar dei tankar, kar og store installasjonar i kompositt.

– Vi har allereie hatt god nytte av arealet.

Ved ein av leveringane stod delar så store som leilegheiter på rekke og rad, seier dagleg leiar Gatis Ginters.

TRENG PL ASS TIL STORE OPPDR AG

Han peiker på eit ark på veggen i eine arbeidsbrakka som viser kva dei har laga til no. Det så langt største oppdraget var eit kar på 17 tonn. Storleik er eit av stikkorda for kvifor dei har etablert seg i kystbyen.

– Ordrar som er breiare enn 8,5 meter kan vi ikkje frakte langs vegen, fortel Ginters.

Og sjølv installasjonar som er smalare, kan vere problematisk nok å transportere på latviske vegar frå den andre fabrikken til Norpartners i innlandsbyen Saldus.

NY T T PRODUKSJONSLOK ALE PÅ K AIA

I Liepaja har selskapet direkte tilgang til sjøen og kan produsere så å seie på kaia i

eit produksjonslokale som stod klart tidleg i 2023. Her har dei óg to store kraner som kan losse ferdige leveransar direkte om bord i skipa.

– Vi har óg plass til å lagre dei store formane vi nyttar. Når du brukar delar som kanskje er 200 kvadratmeter store, treng du litt plass til lagring. Også bør ikkje ting stå i vegen om det brått blir bruk for den, legg han til.

L IE PAJA, L ATVIA:

«Ved ein av leveringane stod delar så store som leilegheiter på rekke og rad»

Sentral plassering ved Østersjøen gjer Liepaja til eit naturleg knutepunkt for godsog logistikkhandtering. Byen har óg vore eit satsingsområde for latviske styresmakter. I 1997 vart det oppretta ei særskilt økonomisk sone som inkluderer gunstige skatteordningar.

Og dei kjem openbart til å trenge plassen framover. Mellom dei neste prosjekta i ordreboka er eit kar av glasfiber som måler 45 gonger 25 meter.

– Det kan vi shippe enkelt ut herifrå, seier Ginters.

STØ T TEBASE FOR HAV VINDINDUSTRI

I kjølvatnet følgjer planar om å opprette ein støttebase og eit Østersjøen-senter både for produksjon og logistikk, samt utdanning av folka som trengst til den nye industrien.

Det er ei utvikling det norskeigde selskapet gjerne vil vere med på.

– Her vil vi ha kapasitet til å serve supplyskip som treng å kome til kai for reparasjon, eller for å lagre ein installasjon for kortare tid. Vi ser føre oss å kunne operere som ein slags terminal for den trafikken ved sidan av hovudverksemda, seier Ginters.

Foto: Tone Molnes

Norplast Piemare-sjefen fortel at dei vurderer fleire moglegheiter for vekst.

Latvia er i full gong med å satse på havvind og alle dei aktuelle områda ligg i ein radius på ti mil frå hamna i Liepaja.

Vi er det største advokatfirmaet på Nordvestlandet, ein posisjon vi har oppnådd ved hjelp av hardt arbeid, kvalitet og nærleik til folk og marknad. Vi er rundt 40 medarbeidarar, fordelt på avdelingane i Ørsta, Ålesund, Molde og Kristiansund.

Advokatane våre kombinerer fagleg spisskompetanse

ovgj.no

med stor forretningsforståing, bransjekunnskap og erfaring. Vi hjelper både næringslivet, det offentlege og privatpersonar.

Ta kontakt. Vi kan hjelpe. post@ovgj.no – 406 21 800

Lidenskap og dyktige folk.

Vi har begge deler.

ALLE SKAL MED HEILE TIDA Av: Marius Rosbach

Jets jobbar med å utvikle menneske og arbeidsflyt.

Prinsippa er dei same i Latvia som på Hareid.

På veggen i Jets sine produksjonslokale i den latviske byen Saldus heng eit skjema og grafar i fleire fargar. Grafane vert brukte til å følgje opp produksjonen. Her samlast dei tilsette kvar morgon med utfordringa: Kva kan vi gjere betre?

– Kvar dag diskuterer vi korleis vi jobbar.

Vi er i ein kontinuerleg læringsprosess, der målet er at alle skal leite etter forbetringspotensiale, fortel Marcin Gaarden.

Saman med leiaren for Jets i Saldus, Ervjis Ritins, og Bjørn Harald Norvik som er på besøk frå Hareid-avdelinga, tek produk-

sjonssjefen i mot NETT NO sin journalist ved Latvia-avdelinga.

«ALL PEOPLE ALL THE TIME»

I morgonmøta går dei gjennom produksjonsmåla. Sentrale område er sikkerheit, kvalitet og levering.

– Nokre gonger er det ingenting å ta opp.

Då er det berre «high five and go», men vanlegvis samlast vi framfor tavla i ti minutt kvar morgon. Vi jobbar heile tida med å betre arbeidsflyt og skape bevisstheit om kvifor vi gjer dette, legg han til.

Nær 40 personar er i arbeid på anlegget.

U TFO R D RA N D E : – Vi har hatt våre utfordringar med pandemi, krig, leverandørkjeder som ikkje fungerer – men likevel har vi klart å gjere det godt, seier Marcin Gaarden (midten) med «supply chain director» Bjørn Harald Norvik (t.h.) og plass-sjef Ervjis Ritins.

26

NETT NO

I produksjonen er dei tilsette organisert i små grupper med teamleiarar.

– Vi kallar det for APATT – «all people all the time», seier Gaarden om jobbfilosofien og fortel at dei tilsette opplever det som positivt at dei får vere med å påverke.

SAME KULTUR I HEILE KONSERNET

Sjølv er produksjonsdirektøren polsk og fortel at heimlandet hans er meir prega av hierarkisk organisering, der forslag til nye løysingar kjem ovanfrå.

kjenner godt til det norske trepartssamarbeidet, men meiner deira løysing fungerer godt.

– Alt er ein del av Lean-systemet, med daglege møter og forslag til forbetringar. Så lenge vi har ein kultur prega av openheit, der folk opplever at deira forslag fører til endring, vil alle ha ei felles interesse, seier han.

arbeidarane. Kanskje kan det vere i form av robotar som pakkar, eller sjekkar kvaliteten på produkta, men kjerneoperasjonen med å sette saman produkta krev «human touch», seier han.

DOBLA PRODUKTIVITETEN PÅ VENTIL

Produksjonen er ordrestyrt med eit visst volum i botnen. Metoden med å stadig forbetre produksjonen har ført til ei rekke konkrete forbetringar.

– KREV «HUMAN TOUCH»

–Jets har ein anna strategi. Og eg trur slike ting har meir med selskap å gjere, enn arbeidskulturen i eit land, seier Gaarden og peikar på nokre dokument på ei tavle, der metoden er visualisert.

Eit av produkta som vert produserte ved Saldus-fabrikken er behandlingsanlegg for svartvatn (avløpsvatn frå toalett og urinalar) for alt frå mindre fartøy til store skip. Både desse og ein vakuumeining, som er sentral i alle Jets sine vakuumsystem, er tunge installasjonar.

Bjørn Harald Norvik fortel at same dokumenta heng på veggane i Jets-lokala på Hareid. Dei er ikkje i tvil om at det er synergiar å hente ved at den same kulturen gjennomsyrer heile konsernet.

Gaarden fortel at dei for augeblinken vurderer å lette på løfta arbeidarane treng å gjere sjølve. I løpet av det siste året har dei også lagt om arbeidsstasjonane og måten dei jobbar på.

Ingen av dei tilsette ved avdelinga i Saldus er organiserte i fagforeiningar. Gaarden

– Vi jobbar med å finne ut om vi kan ha eit meir automatisert system for å hjelpe

– Her har vi det eg vil påstå er eit av dei mest effektive teama i Jets, seier Gaarden då vi kjem inn i ei avdeling der dei monterer vakuumventilar.

Han held fram eit eksemplar på 10 gonger 15 centimeter som består av ein rekke delar som er skrudd saman. Ut av den stikk røyr og kablar.

– I løpet av dei siste månadene har vi dobla produktiviteten på denne. Teamet har sjølv endra utforming og flyt i produksjonen.

Dei har forbetra arbeidsstasjonane og det er investert i enkle maskinar som gir betre ergonomi, seier han nøgd.

Du skal rekruttere «nåla i høystakken» – vi finner kandidaten Hver dag bygger vi i Yapril nye broer mellom kandidater og bedrifter på Nordvestlandet.

Med bransjefaglig innsikt møter vi det økende kompetansebehovet i regionen.

Yapril er spesialister på søk, analyse og rekruttering. Vi rekrutterer og gir råd om ledere, mellomledere, spesialister og styreverv.

K RI S E U T LØY ST E FLY T T IN G: Ei krise som følgje av 11. september-angrepet i 2001 førte til at Karlsberg etablerte seg i latviske Saldus i 2002. Eigaren Odd Erik Marø er ikkje i tvil om at det var rett.

FLYTTA FAMILIEBEDRIFTA TIL UTLANDET Av: Marius Rosbach

Ei krise førte til at emballasjefirmaet frå Ålesund enda opp i Latvia. I dag er bransjen nær utradert i Norge.

Det som i dag er blitt eit lite konsern på den latviske landsbygda, starta i ein kjellar i Ålesund på midten av 1950-talet. Det var faren til dagens eigar, Odd Erik Marø, som stifta selskapet Karlsberg, som i starten laga tobakkspungar og stellebord.

– Det heldt han på med til plastbølgja kom for alvor utover 1960-talet, seier Marø om oppstarten.

Plast var i mange år hovudmaterialet for bransjen. Dei siste åra har overgangen vekk frå nettopp plast til meir miljøvennlege produkt, vore ein sterk drivar for utviklinga.

28

NETT NO

AUTOMATISERT PRODUKSJON

Ålesundaren viser NETT NO rundt i produksjonslokala som husar kring 100 ulike maskinar med stort og smått. Graden av automasjon er stor, og den siste investeringa kan gjere opptil 8000 operasjonar i timen.

Han viser fram eit lite firkanta etui som i hovudsak er laga av papp. Den brukte dei eitt år på å utvikle for eit svensk kosmetikkselskap, som la om frå Kina-produserte plastprodukt til pappemballasje.

– Den er laga med lim som ikkje er animalsk, er resirkulerbar og like rimeleg som løysinga frå Kina. Også er den mykje meir i takt med kva kundane forventar, seier Marø.

TERRORANGREP UTLØYSTE FLYTTING

Historia til Karlsberg-selskapet er i svært korte trekk, at faren til Odd Erik Marø, Karl, starta produksjon av plastemballasje heime i kjellaren på midten av 1960-talet, opna eigen fabrikk i 1972, som seinare blei utvida – før heile produksjonen brått blei flytta til Latvia i 2002.

Krisa som oppstod var 11. septemberangrepet i USA, som førte til at veksten til ein stor og viktig kunde fall i grus.

– Vi hadde lagt vekstplanar basert på den ekspansjonen. Og så kollapsa alt saman, fortel Marø.

HJELP FRÅ ANDRE BEDRIFTER

I løpet av nokre hektiske månader vart det bestemt at produksjonen på Sunnmøre, som då gjekk føre seg fleire plassar, skulle avviklast og at Saldus i Latvia var rette plassen å drive verksemda vidare.

– Etter at vi kom i kontakt med Ivar Gaustad vart det ganske kjapt klart at Saldus var rette plassen for oss. Det var allereie ein del norskeigde bedrifter her, og dei kunne mellom anna hjelpe oss med å få etablert vårt latviske selskap, fortel Marø.

HAR KRING 60 PERSONAR I ARBEID

I dag består Karlsberg-konsernet av seks selskap; fire i Latvia og to norskregistrerte.

Til saman har dei nær 60 personar i arbeid.

Verksemda spenner frå eksklusiv emballasje for kosmetikk og tekstilprøver for møbelbransjen, via produksjon av store banner, til webutvikling og ein nettbutikk for skilt – og ikkje minst butikkstudio.

ER MED KUNDEN UT I VERDA

Å style butikkar har vore eit vekstområde for konsernet dei siste åra. Framover ser Marø føre seg at dei skal vekse meir på emballasjeprodukt.

Møbelprodusenten er ein stor kunde og nyttar Karlsberg som ein «one-stop-shop», ved at dei får alt frå lekkert innpakka tekstilprøver, til ferdig styla butikkar.

Bedrifta har framleis sterke band til Nordvestlandet. Heile veggen bak Marø er dekka av eit stort bilde frå Sykkylven med Ekornes-fabrikken sentralt plassert.

prosent av marknaden og Asia (Thailand og Japan) står for fem prosent av omsetninga.

Dei har også kundar både i Australia, Brasil og Vest-Afrika.

BRANSJEN UTRADERT I NORGE

Ålesundaren er ikkje i tvil om at avgjerda med å flytte utomlands var rett. Han minnast han var på eit møte med heile den norske «emballasjebransjen» på 1980-talet.

Då bestod dei av i underkant av 30 bedrifter.

LÅGE LØNER OG GOD PLASSERING

Karlsberg-sjefen legg ikkje skjul på at låge løner var mellom fordelane med å etablere seg i Latvia. Men i dag opplever han at deira største utfordring er å skaffe kvalifisert arbeidskraft.

«Vi er med kunden ut der deira kundar er»

Geografisk plassering er óg ein avgjerande fordel med Saldus.

– Vi er med kunden ut der deira kundar er, fortel Marø om verksemda.

– Her er vi ein time unna ein regionhovudstad som Riga. Der finn vi mange av leverandørane som vi tidlegare måtte til Oslo for å møte. Også er vi nær Tyskland og Vest-Europa, som også passar oss bra, seier Marø.

Det betyr at når kundane til Karlsberg skal vise seg fram i Tokyo, eller London, så må dei levere dit.

Europa – utan Skandinavia - er den største marknaden med USA og Canada på ein god andreplass. Skandinavia utgjer kring 15

– Eg trur knapt nokon av dei føretaka er aktive i dag, og heile bransjen blei eigentleg utradert, seier han – og legg til at vilkåra ikkje er «spesielt gode» for deira type produksjonsbedrifter i Norge.

Marø ser fleire fordelar med det latviske skattesystemet. Ein ting er at formuesskatt er eit framandord, men det er heller ikkje skatt på overskott – om ein held pengane i bedrifta.

– Skatteregimet er veldig næringsvennleg og overskottet blir ikkje skatta, så lenge det står i bedrifta. Vi har tent ganske gode pengar dei siste åra, men har valt å reinvestere dei pengane i bedrifta, seier han.

Vi har alltid tid til gode råd

r e d o g il t id t id t ll Vi h a r a

åd

Som bedriftskunde hos oss får du ein fast rådgjevar som hjelper deg å ta gode val. Ein økonomisk sparringpartner som kjenner bedrifta di og som alltid har tid til deg. Vi gjer kvardagen din enklare, slik at du får meir tid til å gjere det du er best på: Å drive bedrifta di.

Kontakt oss i dag for ein uforpliktande prat om di bedrift – orskogsparebank.no – tlf. 70 27 35 50

NETT NO

29

EKORNES SIN GATEWAY TIL EUROPA Av: Marius Rosbach

30

NETT NO

ETTERTR A KTA A R BEID : Det er stor kapasitet ved Ekornes sin fabrikk i Panevėžys, som er møbelprodusenten sin port til den europeiske marknaden. Jobbane som syersker er ettertrakta og har låg «turnover».

Midt i Litauen ligg eit industriområde i kraftig vekst.

Herifrå forsyner nokre av Sunnmøre sine mest kjende varemerke kundar på kontinentet.

I utkanten av den litauiske byen Panevėžys ligg eit næringsområde som stadig blir større. Her har Ekornes investert kring 200 millionar kroner i ein fabrikk som har spesialisert seg på å forsyne den europeiske marknaden med møblar.

Rett over vegen har Devold of Norway fleire enn 300 tilsette i arbeid med å lage ullklede.

Lastebilar køyrer i skytteltrafikk med massar som blir plassert på nye parseller på dei vidstrakte markane.

– Ja, det er mykje som skjer, seier Aurimas Lukosevicius til NETT NO.

etter eit par år. Han tek i mot journalisten på kontoret rett innanfor hovudinngangen. ØKONOMISK FRISONE

Og for å ta det med ein gong; plasseringa av fabrikken er langt frå tilfeldig. Området er ei fri økonomisk sone, som gir ein rekke fordelar. Ordninga som vart etablert på midten av 1990-talet har vore avgjerande for å trekke til seg ny næringsverksemd.

– Vi betalar ikkje skatt av overskotet, fortel Lukosevicius.

– Men området ville vore meir utbygd utan koronapandemien, legg han til.

Skattefritaket i frisonen varer i ti år og er berre ein av mange fordelar (sjå fakta).

Formuesskatt, utbyttesskatt og eigedomsskatt, er også framandord.

Lukosevicius er dagleg leiar for Ekornesfabrikken som opna i 2019, og utvida allereie

Då Ekornes tidleg i 2018 tok avgjerda om å investere i Litauen-fabrikken, var målet ei

→ NETT NO

31

FAKTA: •

Den frie økonomiske sonen i Panevėžys (forkorta FEZ) blei etablert i 2013.

•

Bedrifter som etablerer seg, må vere av ein viss storleik. Dei betalar null skatt dei første ti åra, deretter 7,5 prosent i seks år.

Formuesskatt, utbyttesskatt og eigedomsskatt har dei ikkje.

•

Bedriftene får mellom anna tilgang til EU sine støtteprogram for forsking, innovasjon og opplæring av tilsette.

«SY- COAC H » : Rita Laurikietienè er coach på syavdelinga og er tilgjengeleg for alle slags spørsmål.

dobling av IMG-salet i løpet av fem år. Med ei årsomsetning frå IMG-møblane på nær éin milliard i 2022, var dei berre drygt 30 millionar frå å lukkast.

– Vi har ei godt utbygd leverandørkjede i regionen og ligg midt i landet. Samtidig er vi nære hamnebyane Riga og Klaipėda, påpeiker fabrikksjefen.

EIGEN «COACH» PÅ SYAVDELINGA

Som namnet IMG Comfort antydar, er det komfortable kvilestolar og sofagrupper som blir laga ved Litauen-fabrikken. Møblane er i segmentet under dei mest eksklusive prisgruppene, og har flest kundar på det europeiske kontinentet.

Fabrikken er ein av Ekornes sine største satsingar i utlandet og få ting er overlate til tilfeldigheitene. Deira viktigaste ressurs er likevel ferdigheitene til dei tilsette, fortel Lukosevicius.

– Dette er den beste syavdelinga i landet, seier fabrikksjefen når vi er kome til «hjartet» av produksjonen på fabrikken.

Rita Laurikietienè er coach for dei kring 100 syerskene og tilgjengeleg for alle slags spørsmål. Om nokon til eksempel treng støtte i ein oppstartsfase, er ho deira støttespelar. Jobbane er mellom dei mest verdsette og ettertrakta på fabrikken, og «turnoveren» er låg.

– Dei er veldig, veldig dyktige og kvar av dei har gjerne fleire tiår med erfaring, seier Lukosevicius.

GEOGRAFIEN ER AVGJERANDE

Geografien spelar ei avgjerande rolle for kvifor Ekornes valde å etablere seg i Panevėžys.

32

NETT NO

«Det er om å gjere å ha kortast veg frå ein operasjon, til ein annan»

Tidlegare kom IMG-møblane frå fabrikkar i Asia, men det vart for langt unna marknaden meinte konsernet. I løpet av nokre år vil det også kome jernbane frå Estland til Polen, som gjer logistikken endå betre.

PRODUSERER I SIRKEL

Stålkontroll på logistikken ligg i botnen for heile operasjonen. Sirkulær produksjon er mantraet for korleis arbeidet er lagt opp. Delar og materialar følgjer eit bestemt mønster gjennom dei store produksjonshallane. Alt er gjort for å gjere ting mest mogleg effektivt.

– Det er om å gjere å ha kortast veg frå ein operasjon, til ein annan, fortel den lokale Ekornes-leiaren medan han tek NETT NO med på det som bokstavleg talt er ein rundtur i produksjonen.

– Nokre bedrifter brukar opptil 50 prosent av ressursane på logistikk. Vi har kutta det ned til i alle fall 30, kanskje 20 prosent, fortel Lukosevicius nøgd.

berekraft-klassifiseringa for industribygg.

– Det viser at Ekornes ikkje berre snakkar om det grøne. Vi handlar også, legg Lukosevicius til.

FØRSTE «GRØNE» INDUSTRIBYGG

FLEIRE FLYTTA HEIM

Mesteparten av materiala kjem frå konsernet sine eigne fabrikkar, slik at dei i minst mogleg grad er avhengig av leveransar frå andre. Samtidig har dei eigne avdelingar for både trearbeid, kutting og sying av tekstilar - og eiga skumavdeling.

Etter omveltingane med pandemien – og konsekvensane som følgde av den – fekk Litauen-fabrikken sin nedtur då koronaboomen ebba ut.

– Sjå korleis ho kuttar. Det er like effektivt som ein kvar robot, seier fabrikksjefen då vi går forbi avdelinga der store skinn startar å ta form som møblar.

Temperaturen endrar seg medan vi beveger oss gjennom fabrikken. Alt etter kva som er mest hensiktsmessig. Møblar under produksjon krev varmare omgjevnader, enn ferdig pakka leveransar.

Jordvarme sørger for å varme opp bygget som var først i landet til å få den høgaste

www.vartdalplast.no

Målet var å ha minst 300 personar i arbeid, men etter at møbelsalet dabba av i kjølvatnet av pandemien, har fabrikken redusert til kring 260 tilsette.

Ein kombinasjon av høgare løner, auka levestandard og eit generasjonsskifte i befolkninga gjer at Lukosevicius likevel ser lysare utsikter for det baltiske landet.

Pandemien har ført til at fleire flytta heim.

Næringslivet i store delar av det tidlegare Aust-Europa opplever no at rekrutteringa av kvalifisert arbeidskraft går lettare.

Litauen er ikkje noko unntak.

COMEBACK FOR HANDVERKSYRKE

Fabrikksjefen til Ekornes meiner at landet framleis er prega av at mange har flytta til utlandet. Han fortel at det i fleire år knapt vart utdanna unge folk til handverks- og produksjonsyrke.

– Mange unge som reiste ut vart utdanna til leiarroller, men det fekk dei ikkje dit dei kom. I staden har mange fått erfaring frå avanserte produksjonsbedrifter – og no kjem mange flyttande tilbake, seier han.

I dag ser han samtidig ein trend med at fleire unge utdannar seg til handverksyrke som det er behov for i møbelindustrien.

Difor trur fabrikksjefen på eit comeback for den litauiske handverkaren med lettare tilgang på utdanna fagfolk.

BUDD TI ÅR PÅ STRANDA

Ein av dei som har kome tilbake, er Ramunas Mikalauskas, som fortel på norsk at han har jobba ti år ved Norsk Sjømat på Stranda. →

#vartdalplast

NETT NO

33

No jobbar han ved eit av fleire «sjekkpunkt» som skal sørge for at møblane kjem fram til kunden utan ein skramme.

– EIN KOMFORTABEL PLASS

Alle møblane som går ut frå fabrikken blir testa grundig. Mikalauskas fortel at han trivst godt med å vere tilbake i heimlandet.

– Alle har klare ansvarsoppgåver og det hjelper oss til å ha effektiv kontroll på heile prosessen med alt frå kommunikasjon til korleis arbeidet på fabrikken skal gjerast.

Slik unngår vi misforståingar, eller at nokon ikkje blir informert, fortel Lukosevicius.

– Tilgangen til gode og komforten ved eit betre liv her heime, gjer at terskelen blir høgare for å reise utanlands.

For det kostar ganske mykje å ha ein tilsvarande levestandard til eksempel i Skandinavia, påpeiker fabrikksjefen.

Det er ein flat struktur på fabrikken med få folk i administrasjonen.

Han fortel at dei jobbar mykje med å få betre jobbkultur, arbeidsvilkår, og miljøpåverknad. Samtidig opplever han at dei lokale styresmaktene gjer ein stor innsats for å legge til rette for verksemda.

– Det gjeld alt frå infrastruktur og transport til fritidsaktivitetar - spesielt for dei unge.

Uansett – akkurat no er dette ein komfortabel plass å vere, konkluderer han.

Fagforeiningar slik vi kjenner dei i Norge, finst ikkje. Fabrikksjefen fortel at det har vore forsøk med å organisere arbeidarar, men at det ikkje har vore vellukka til no.

– Kanskje er det ein av dei tinga vi førebels er for ung som nasjon til å ha, men eg trur det kjem i framtida, seier han.

F E R DI G PA K KA : Aurimas Lukosevicius med ferdig pakka leveransar merka med namn og leveringsstad. Produksjonen er ordrestyrt, som stiller store krav til logistikken.

NÆ R EU R O PA M A R KNA D : Fabrikken i Litauen lagar Ekornes-møblar under varemerket IMG, medan Stressless og Svane-madrassar lagast i Noreg. Ekornes har også produksjon i Vietnam.

BU DD I N OR G E : Ramunas Mikalauskas har tidlegare jobba ved Norsk Sjømat på Stranda, men er mellom mange som har flytta tilbake til heimlandet dei siste åra.

FL EI R E AV D EL I NG A R : Fabrikken har ulike avdelingar som gjer alt frå trearbeid, kutting og sying av tekstilar. Her blir skumdelar limt med mjukt materiale som skal bli til behagelege puter.

34

NETT NO

VIL GJERE DET ENKLARE Å STARTE OPP HEIME Av: Marius Rosbach

M E IR D RAGH J EL P: Egil Sundet, bransjesjef for designindustrien og tekobransjen i Norsk Industri, meiner norske styresmakter bør auke investeringsstøtta til norske bedrifter. Foto: Marius Åmbakk Bjørkedal.

Mange norske bedrifter som har flytta utanlands har vore på jakt etter å kutte kostnader. Lågare timelønner og god tilgang på arbeidskraft har gjort det til ein «nobrainer» for mange.

Utgangspunktet for at Jets og Libra-Plast flytta ut, var også eit behov for å flytte ut arbeidskrevjande prosessar for å vekse.

Fordelane gjorde dei i stand til å konkurrere betre med produsentar i lågkostland.

HUGSAR SKEPSISEN PÅ 1990-TALET

Bransjesjef Egil Sundet, for designindustrien og tekobransjen i Norsk Industri, hugsar skepsisen då norske bedrifter i aukande grad tok til å etablere seg i utlandet på 1990-talet.

– Alle var sikre på at det ville føre galt av stad og at arbeidsplassane ville ryke, seier han.

I dag er han mellom dei som ser at utviklinga for mange har vore med å trygge jobbane i Norge.

FÅR MINDRE STØTTE I NORGE

Bransjesjefen meiner spesielt éi årsak har fått for lite merksemd kring utviklinga med bedrifter som ekspanderer i utlandet.

– Om du bygger ein fabrikk, eller set i stand eit lokale til næringsverksemd, gir dei baltiske landa investeringstilskot på 30 prosent - eller meir.

Det er langt frå berre låge løner som gjer det enklare å satse utenlands.

Polen, som er eit anna land der mange norske bedrifter har oppretta verksemd, er på same nivå. I Sverige er støtta gjerne på drygt 20 prosent.

– Ei maskin kostar det same i Baltikum, som i Norge, og relativt sett er det no billegare å kjøpe maskiner i Norge grunna kronekursen, seier Sundet.

Tilsvarande støtte i Norge vil vere kring ti prosent – om bedrifta er heldig, påpeiker Sundet.

Medan den norske eksportverdien av design- og ferdigvarer har vore kring 60 milliardar årleg, har verdien vore nær tredobbel i Danmark og firedobbel i Sverige.

PRIORITERT SAK FRAMOVER

Slik investeringsstøtte kan bli gitt både til bygg og maskiner, og gjer reknestykket for å satse utanlands langt meir fordelaktig.

– Vi er ikkje glade for dei forskjellane i rammevilkår. Norge har den dårlegaste investeringsstøtta av alle land vi kjenner til, seier Sundet.

Saka er mellom Norsk Industri sine prioriterte saker, ikkje minst for å nå eksportmåla regjeringa sjølv sette seg, med ein auke på 50 prosent innan 2030. ØNSKER FERDIGVARESATSING

Etter at Norge i fleire tiår var ei eksportsinke samanlikna med resten av Europa, har veksten vore betre enn i våre naboland dei siste ti åra, med ein boom under pandemien.

Ei av utfordringane for Norge har vore at mykje eksport har vore råvarebasert.

Sundet meiner det er eit godt tidspunkt å satse på ferdigvareproduksjon i industrien her heime.

«FOR LUT OG KALDT VATN»

Sundet vil ha meir statlege midlar til den eksportretta delen av industrien som lagar «saker og ting» - som møbelbransjen, enn milliardstøtte til batterifabrikkar, hydrogensatsingar og havvindproduksjon.

– Vi har allereie ein design og vareindustri som sysselsett 60.000 personar og omset for 130 milliardar kroner, der kring halvparten blir eksportert. Den lev ganske godt i Norge sjølv om den ikkje har naturgitte føresetnader for det, understrekar bransjesjefen.

Sundet meiner høge investeringar i ein overdimensjonert oljepakke er med å halde arbeidsløysa låg for augeblinken – men er redd det kan snu fort, om oljeprisen for alvor peikar nedover.

– Mykje anna næringsliv går nærast for lut og kaldt vatn. Samtidig er det kanskje dei som skal vere her den dagen oljeprisen går ned og fornybarsamfunnet har kome lengre enn i dag, legg han til.

NETT NO

35

36

NETT NO

NETT NO

37

KRAFTIG AUKE I NYETABLERINGAR Det blei starta langt fleire nye bedrifter på Nordvestlandet i fjor, samanlikna med 2020 og 2021.

1479 nye bedrifter. Det er fasiten for talet på nyetableringar i Nordfjord, på Sunnmøre og i Molde, Rauma og Vestnes i 2022. Det er om lag 33 prosent fleire enn i både 2021 og 2020.

OFFSHOREOPPTUR

Det viser NETT NO sin analyse av fjoråret, der vi tek pulsen på næringslivet på Nordvestlandet.

I oversikta i årets NETT NO-magasin, som er basert på 2022-rekneskapa, har Herøy-bedriftene klatra opp på førsteplass. Herøy-bedriftene erobra også førsteplassen når driftsresultatet i prosent er rangeringskriteriet.

Hittil i 2023 er etableringstakten om lag like høg som i tilsvarande periode i 2022, ifølgje statistikken per årets ni første månader.

I alle kommunar er det fleire nyetableringar i 2022, enn i 2021. Det viser at den auka aktiviteten i næringslivet var spreidd ut over heile Nordvestlandet. ÅLESUND STOREBROR

Ålesund er storebror i regionen. 503 av dei i alt 1479 nyetableringane i NETT NO sitt dekningsområde i fjor, skjedde der.

45 prosent av dei samla driftsinntektene til dei 3303 bedriftene i NETT NO sin database over næringslivet på Nordvestlandet, kjem frå bedrifter med Ålesund som forretningsadresse. Det betyr også at Ålesund-bedriftene i gjennomsnittet er større enn gjennomsnittet for Nordvestlandet, sidan kvar tredje bedrift er ei Ålesund-bedrift. Ålesund har også mange bedrifter per innbyggjar, berre med Herøy, Stryn og Stranda føre seg på lista. Gjennomsnittet for Nordvestlandet er 14,5 bedrifter per 1000 innbyggjarar.

I tillegg til Herøy, Stryn, Stranda og Ålesund, har også Kinn, Ulstein, Gloppen og Stad fleire bedrifter enn gjennomsnittet i høve til folketalet.

Dette er bedrifter med over fem millionar kroner i driftsinntekt, slik at oversikta omfattar tyngda av næringslivet i vår region.

38

NETT NO

I oversikta basert på 2021-rekneskapa var bedriftene i Herøy på femte sisteplass rangert etter gjennomsnittleg resultat før skatt.

Det er resultatforbetringar hos offshore-bedriftene i kommunen, som er hovudårsaka til at næringslivet løfta rangeringa av Herøy i fjor.

Gloppen klatra opp på andreplass både når resultat før skatt i kroner, og driftsresultat i prosent av driftsinntektene er rangeringskriteria. Der er det ei kraftig resultatauke for selskap i Sogn og Fjordane Energi-konsernet som er årsaka. 2021 vart eit magert år for Sogn og Fjordane Energi, men i 2022 var det god butikk å produsere kraft igjen.

SMÅ KOMMUNAR, STORE UTSLAG

Medan offshore-reiarlaga dreg lønsemda til næringslivet i Herøy oppover, gir nokre få bedrifter store negative utslag i statistikken frå andre kommunar.

Vestnes er hovudkontoradressa til Atlantic Sapphire, som driv landbasert lakseoppdrett ved Miami i Florida. Morselskapet i Atlantic Sapphire hadde eit underskot før skatt på 2,1 milliardar kroner i 2022. I ein mellomstor kommune som Vestnes er det så mykje at Vestnes-bedriftene samla sett hadde eit negativt resultat før skatt i 2022.

Vanylven er i ein liknande situasjon. Hofseth Biocare, som lagar vidareforedla produkt basert på avskjer og restråstoff frå fiskeindustrien, har hovudkontoradresse i Syvde-bygda, og selskapet gjekk med 119 millionar kroner i minus før skatt i 2022.

Også i Giske (Optimar) og Ulstein (riggselskapet Island Drilling og Ulstein Verft) gir store underskot i eit fåtal selskap store utslag på statistikken.

VOLDA PÅ BOTN

Næringsstrukturen er forklaringa på at Volda ligg på botn når kommunane er rangert etter driftsinntekt per innbyggjar.

Sjukehus og utdanningsinstitusjonar er store arbeidsgivarar i Volda, men dei er få og er uansett ikkje omfatta av statistikken.

Kommunen har dessutan ingen verkeleg store bedrifter. Den største, målt etter driftsinntekt, er Brunvoll Volda. Med 237 millionar kroner i driftsinntekter i 2022, plasserer Brunvoll Volda seg på ein 158. plass av bedriftene på Nordvestlandet, rangert etter driftsinntekt.

Molde, som også er ein kommune med mange offentlege arbeidsplassar, har eit relativt meir omfattande næringsliv, med over dobbelt så mange bedrifter per innbyggjar enn Volda.

3303 BEDRIFTER

Samanlikna med 2021 steig driftsinntektene til bedriftene på Nordvestlandet over 15 prosent, til 245 milliardar kroner. Resultat før skatt i prosent av driftsinntektene blei 7,1 prosent i 2022. I 2021 var det 7,6 prosent.

NETT NO - magasinet 2023 er den 11. årgangen av magasinet.

Frå og med første årgang, i 2013, har vi med hjelp av Bisnode samla inn og systematisert rekneskapane til alle selskap med over fem millionar kroner i driftsinntekt. Databasen omfattar 2022-rekneskapa og fem år attende.

3303 rekneskap frå bedriftene i Nordfjord, på Sunnmøre og i Molde, Rauma og Vestnes – i alt 20 kommunar, er omfatta i databasen.

Av: Ogne Øyehaug

DETTE ER TALA 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

DRIFTSINNTEKT PER INNBYGGJAR Tal i tusen kroner

RESULTATGRAD Driftsresultat i prosent av driftsinntekter

TOTALE DRIFTSINNTEKTER Tal i tusen kroner

Kinn Stranda Ålesund Sande Herøy Gloppen Sula Stryn Sykkylven Vanylven Rauma Ørsta Ulstein Molde Giske Vestnes Stad Hareid Fjord Volda

Herøy Gloppen Sande Ørsta Ålesund Hareid Sykkylven Molde Vestnes Rauma Sula Stryn Volda Stad Stranda Fjord Kinn Ulstein Giske Vanylven

Ålesund Molde Herøy Kinn Sula Ørsta Stranda Stryn Gloppen Ulstein Sykkylven Rauma Giske Stad Vestnes Sande Volda Vanylven Hareid Fjord

2112 1739 1659 1492 1470 1164 1050 989 823 805 766 754 745 679 643 598 445 444 443 244

22,8% 14,8% 12,2% 10,1% 8,0% 7,9% 7,8% 7,8% 7,5% 7,4% 6,1% 5,6% 5,6% 5,3% 5,0% 3,9% 2,3% 1,6% -0,6% -3,0%

112142779 22073321 13090315 12606504 10152479 8277669 7665081 7178528 6888593 6621712 6257124 6118756 5582994 4279829 4242106 3646755 2659127 2440955 2295183 1108629

NYETABLERINGAR 2023 Per tusen innbyggjarar – antal i parantes

BEDRIFTER I HØVE TIL FOLKETAL Per tusen innbyggjarar – antal i parantes

RESULTAT FØR SKATT Gjennomsnitt per bedrift i tusen kroner

Gloppen Ålesund Kinn Stranda Herøy Fjord Rauma Sande Vestnes Hareid Molde Stryn Giske Sula Stad Ulstein Vanylven Sykkylven Volda Ørsta

Herøy Stryn Stranda Ålesund Kinn Ulstein Gloppen Stad Rauma Molde Fjord Vestnes Sykkylven Sande Ørsta Sula Giske Volda Hareid Vanylven

Herøy Gloppen Sande Ålesund Sula Hareid Ørsta Sykkylven Stranda Rauma Molde Stryn Kinn Stad Volda Fjord Ulstein Giske Vanylven Vestnes

10,8 7,4 7,3 7,3 6,9 6,8 6,3 6,1 6,1 6,0 5,6 5,4 5,3 5,3 5,1 4,9 4,6 3,8 3,8 3,7

(64) (503) (126) (32) (61) (17) (50) (15) (43) (31) (183) (39) (46) (51) (49) (44) (14) (29) (41) (41)

21,3 17,5 17,0 16,6 16,4 15,7 15,5 14,9 14,4 14,0 14,0 13,2 12,5 12,3 12,2 11,5 9,3 9,1 8,9 7,3

(190) (127) (75) (1121) (98) (140) (92) (143) (115) (455) (35) (94) (95) (30) (134) (111) (81) (99) (46) (22)

15241 14168 13866 7659 7558 7519 6522 6308 5388 4385 3562 3006 2797 1640 1398 1008 -412 -969 -4579 -18677

Kjelde: Bisnode/SSB NETT NO

39

DEI 10 0 STØRSTE B ED R I F T

KO M M U N E

DR IF T S IN N T E KT

R E S U LTAT F Ø R S KATT

1

Bunker Oil AS

Ålesund

10906848

224573

2

Vard Group AS

Ålesund

6002249

-423697

3

Coast Seafood AS

Kinn

5786959

95282

4

Hofseth Sales AS

Ålesund

4871566

5421

5

H I Giørtz Sønner AS

Sula

3876758

113546

6

Inmarsat Solutions AS

Ålesund

3440755

25957

7

Sfe Produksjon AS

Gloppen

3288395

762175

8

Ekornes AS

Sykkylven

3110500

374394 37195

9

Platina Seafood AS

Stranda

2624421

10

Nordfjord Kjøtt AS

Stryn

2534765

36014

11

Brødrene Sperre AS

Ålesund

2525010

121975

12

Asko Molde AS

Molde

2462245

50413

13

Nor Seafoods AS

Ålesund

2234031

30928

14

Stokke AS

Ålesund

2217989

303683

15

Ocean Supreme AS

Ålesund

2193694

107883

16

Wattn AS

Ålesund

2156942

-22540

17

Sunde AS

Ålesund

2132216

408391

18

Hofseth AS

Vanylven

1832971

-11718

19

Vard Electro AS

Ålesund

1800087

116313

20

Sparebanken Møre

Ålesund

1768000

1070000

21

Hofseth Aalesund AS

Ålesund

1697142

-73921

22

Glamox AS

Molde

1679096

202889

23

Star Seafood AS

Kinn

1635152

25314

24

Global Sales AS

Ålesund

1583843

10644

25

Norsk Sjømat Stranda AS

Stranda

1541334

107653

26

Rostein AS

Ålesund

1366116

233978

27

Vartdal Plastindustri AS

Ørsta

1304392

29436

28

Myklebust Verft AS

Sande

1283648

100925

29

Nils Sperre AS

Ålesund

1219778

56878

30

Thermo-Transit Norge AS

Ålesund

1207496

25494

31

Norwegian Seafood Company AS

Ålesund

1173561

33718 27849

32

Villa Seafood AS

Ålesund

1150117

33

Jangaard Export AS

Ålesund

1149477

91924

34

Artec Aqua AS

Ålesund

1147232

46957

35

Sølvtrans Rederi AS

Ålesund

1140704

432672

36

Hofseth Aqua AS

Ålesund

1090518

142620

37

Aas Mek Verksted AS

Vestnes

1029548

88738

38

Tess Nord AS

Ålesund

980379

75688

39

Global Florø AS

Ålesund

966312

66299

40

Hd Solskjerming AS

Molde

962893

285274

41

Tafjord Kraftproduksjon AS

Ålesund

957633

626845

42

Mmc First Process AS

Herøy

954596

52535

43

Bertel O Steen Møre og Romsdal AS

Ålesund

946950

15299

44

Seafood Farmers Of Norway AS

Giske

911578

-60122

45

Brunvoll AS

Molde

867612

83939

46

West-Norway AS

Ålesund

856392

8998

47

Vik Ørsta AS

Ørsta

850124

70307

48

Linjebygg AS

Molde

825935

4819

49

Domstein Sjømat AS

Kinn

812583

2977

50

Larsnes Mek Verksted AS

Sande

772277

45116

Tal i tusen kroner

BEDRIFT

KO M M U N E

DR IF T S IN N T E KT

R E S U LTAT F Ø R S KATT

51

Fjordlaks AS

Ålesund

754012

95379

52

K. Nordang AS

Stranda

742032

16696

53

Istad Kraft AS

Molde

724119

66178

54

AS Møre Codfish Comp

Ålesund

722452

18435

55

Triplenine Vedde AS

Sula

704092

318591

56

Wenaas Workwear AS

Rauma

691143

51098

57

Nordic Wildfish Sales AS

Giske

680857

10539

58

Linja AS

Herøy

676135

142774

59

Christie & Opsahl AS

Molde

674669

40233

60

Sfe Fiber AS

Gloppen

671546

73806

61

Seawest AS

Ålesund

670039

47932

62

Island Offshore Management AS

Ulstein

666801

30841

63

Veøy AS

Rauma

664933

32227

64

Møller Bil Ålesund AS

Ålesund

664256

27674 185484

65

Sanco Holding AS

Sande

648928

66

Epax Norway AS

Ålesund

642217

144000

67

Optimar AS

Giske

639674

-328120

68

Kroken Caravan AS

Rauma

629225

1086

69

Selstad AS

Kinn

625566

13164

70

Cod-Export AS

Ålesund

617746

10486

71

Nordøytrål AS

Herøy

587889

586589

72

Poly Har AS

Ørsta

582228

46774

73

Coldwater Prawns Of Norway AS

Ålesund

575691

-11771

74

Skarbøvika Tankanlegg AS

Ålesund

573067

3065

75

Møre Trafo AS

Sykkylven

573063

27313

76

Jets AS*

Hareid

571659

107126

77

Mørenot Fishery AS

Ålesund

567948

64638

78

Polar Seafrozen AS

Herøy

563924

6097

79

Cflow AS

Sula

554505

5713

80

Sjømatkompaniet AS

Ålesund

549424

41366

81

Phl Seagold AS

Herøy

546187

7221

82

Pretre AS

Stryn

540148

29152

83

Fosnavaag Pelagic AS

Herøy

539342

36993

84

Byggfag AS

Ålesund

537756

4113

85

Auto 8-8 Ålesund AS

Ålesund

511267

19879

86

Ødegaard Engros AS

Ålesund

494834

44860

87

Stokke Amerika AS

Ålesund

494649

14926 5022

88

Normarine AS

Ålesund

484864

89

Fiskerstrand Verft AS

Sula

484338

274

90

Hg Handel AS

Hareid

484013

20367

91

Sølvtrans Rederi Iii AS

Ålesund

483326

66996

92

Seaonics AS

Ålesund

481368

29402

93

Mørenot Aquaculture AS

Ålesund

478246

-73246

94

Vard Accommodation AS

Ålesund

472541

15465

95

Tussa Energi AS

Ørsta

466217

181885

96

Kraftmontasje AS

Vestnes

464681

14444

97

Tufjordbruket AS

Ålesund

463949

12124

98

Island Drilling Company AS

Ulstein

461084

-271280

99

Sperre Air Power AS

Ålesund

456925

134348

100

AS Aalesundfisk

Ålesund

445217

3425

Bedriftene er rangert etter driftsinntekter i 2022. Vi tek utgangspunkt i einskild-selskap, ikkje konsern. Selskap i konsern dukkar difor opp fleire stadar på lista. *Grunna interne omorganiseringar i Jets-konsernet gir tal for datterselskap ikkje eit bilete for heile 2022. Difor brukar vi konserntal for dette selskapet.

Kjelde: Bisnode

VENTELISTA

Bedriftene er rangert etter driftsinntekter i 2022. Vi tek utgangspunkt i einskild-selskap, ikkje konsern. Selskap i konsern dukkar difor opp fleire stadar på lista. Kjelde: Bisnode

Driftsinntekter i tusen kroner

B E DR IF T

DRIFT SIN N T EK T

BED R IFT

D R IFTSINN T EKT

Axess AS

427995

Acel AS

Havila Ships AS

424358

Møller Bil Molde AS

319858

Nogva Motorfabrikk AS

421216

Olympic Crewing AS

Solid Import AS

406778

Porsche Center Ålesund AS

Devold Of Norway AS

404437

Nardo Bil Ålesund AS

Kd Norway AS

396326

Aco Anlegg AS

Babord Seafood AS

394089

Scan Mar AS

Gustav Stokke AS

393125

Coldwater Prawns Production AS

Brødrene Tennebø ANS

391748

Brødrene Aa AS

Sevrin Tranvåg AS

391156

Bygg 1 Produkter AS

Olav E Fiskerstrand AS

372423

Slettvoll Møbler AS

Island Offshore Viii Ks

370332

Brødrene Midthaug AS

Vartdal Gjenvinning AS

362274

Entec Evotec AS

Ulstein Verft AS

359643

Furuno Norge AS

Olympic Holding Chartering AS

348368

Hg Teknikk AS

Drevik International AS

342788

Busengdal AS

Nardo Bil Nordvest AS

342775

Motus Technology AS

Havila Shipping ASA

341716

Hagen AS

Nlm-Barnehagene AS

335847

Båtbygg AS

Aalesund Seafood AS

331089

Elinett AS

Pharma Marine AS

329741

Tussa Ikt AS

Maredeus Norway AS

328252

Island Victory AS

Aurstad Tunnel AS

327679

Tingstad AS

Brages Bilforretning AS

321993

Rosund Drift AS

Wonderland AS

321232

Axess Technologies AS

42

NETT NO

318175 317090 310855 308965 300993 300229 296056 295934 295115 294321 290137 286030 278321 276012 275853 274597 272213 270600 269767 263814 263070 261185 257087 256522

THE SAFE CHOICE NETT NO 42 www.mare.no

→ dnb.no

LAGAR MADRASSAR MED HØGTEKNOLOGI Av: Marius Rosbach

STO R KA PA S I T E T: Skjermen ved sidan av Knut Arild Dahle gir oversikt over produksjonen på robotlinja. Denne dagen ligg dei på kring 50 sekund per madrass, og kan auke tempoet om dei ønsker.

44

NETT NO

Det har vore pengar i madrassane frå Wonderland. No har dei mål om å vekse ut av Norden.

– Effektivitet og straumlinja produksjon, seier Knut Arild Dahle i Wonderland når han skal summere opp kva Rauma-bedrifta har jobba med dei siste åra.

Madrassfabrikken på Åndalsnes har dei siste åra investert nær 40 millionar kroner for å ta nye steg i ein sjeldan høgteknologisk produksjon. I dag har dei truleg bransjens mest avanserte.

Då NETT NO er på besøk i produksjonen lagar robotane ein madrass om lag kvart 50 sekund. Dahle har vore prosjektleiar for arbeidet og viser tala på ein skjerm som gir full oversikt. I utgangspunktet trengst berre tre personar til å overvake og fylle på råvarer for å halde produksjonen i gong.

FRÅ PANDEMIBOOM TIL BREMS

Wonderland har sitt utspring frå Stokke-konsernet og blei etablert på Åndalsnes i 1969. Dei har kring 100 personar i jobb og talet på tilsette har vore stabilt dei siste åra.

Samtidig har inntektene gått jamt oppover.

2020 og 2021 blei rekordår som følgje av salsboom under pandemien.

I etterkant merka dei at folk kneip igjen på pengebruken, og i 2022 kom det første underskotet sidan 2016. Årsaka var mellom anna ein prisvekst på råvarer på kring 20 prosent, som dei brukte tid på å hente inn.

Internasjonale svingingar på alt frå olje, stål, treverk og tekstil slår direkte inn i rekneskapen for bedrifta inst i Romsdalsfjorden.

– Det var ingen som blei sagt opp i samband med at vi innførte dette. Dei fekk heller andre oppgåver i organisasjonen, fortel marknadssjefen.

– Svak valuta har vore krevjande å handtere når vi handlar det meste i euro, seier Jørn Nes som har hatt rolla som dagleg leiar sidan starten av 2023.

KAN PRODUSERE HEILE DØGNET

Dei har likevel trua på at satsinga dei siste åra vil gjere at dei snur minus til pluss.

Robotlinja er utvikla i samarbeid med Skodje-bedrifta GJ Machine. Slik kan dei produsere meir effektivt enn tidlegare, og ikkje minst er kvaliteten stadig forbetra.

– Om vi har behov for å auke volumet, kan vi auke tida vi køyrer maskina, fortel Dahle.

Då NETT NO er på besøk er den i gong frå sju om morgonen til tre om ettermiddagen.

I teorien kan produksjonen køyre heile døgnet. Kring lunsjtid passerer dei 240 madrassar så langt denne dagen.

– EIT HOVUD FRAMFOR DEI ANDRE

Etter at madrassen er ferdig, blir den transportert på band fram til stasjonen, der den blir pakka i plast. Merkelappen som etterpå blir sett på sida, med destinasjon og namn på kunde, er første berøring av menneskehender. Neste investering er å gjere denne operasjonen automatisert.

– Vi må heile tida jage etter marknadsmoglegheiter. Også må vi heile tida halde oss

→ NETT NO

45

oppdatert i framstillingskjeda. Akkurat no er vi nok eit hovud framanfor dei andre, seier Nes.

mest vesentlege var å kunne bruke dei om igjen. Resultata viser at dei har meir enn halvert miljøavtrykket.

Når ein pall med madrassar er ferdig, er dei klare til å bli sendt til ferdigvarelageret 400 meter frå produksjonslokalet.

Når madrassen kjem til kunden får dei eit «legosett» med bein, overmadrass og ulike tekstilar som ein set saman sjølv.

– Når vi er på jakt etter nye material, så ser vi alltid etter material som kan tilfredsstille desse krava. Slik har det eigentleg blitt ein del av arbeidsforma vår, seier han.

VIL VEKSE UTANFOR NORDEN

Kring ein tredel av inntektene kjem i dag frå eksport. Det er her Wonderland ser føre seg den største veksten framover.

– Vi har vore utanfor Norden tidlegare, mellom anna i Tyskland og Benelux-landa.

No er vi klare til å sjå på nye marknader igjen, seier Nes. Eit ledd i arbeidet er å gjennomføre eit prosjekt for å halvere utsleppa som følgje av produksjonen. Motivasjonen kom frå nye EU-krav til berekraft.

– Vi la fram ambisjonen, også har vi nytta Sintef og NTNU som forskingspartnarar og fått finansiering av Norges forskningsråd.

Det har teke tre år og vi har brukt 29 tusen timar totalt. Så det har vore eit kjempeprosjekt, seier Wonderland-sjefen.

MEIR ENN HALVERT KLIMAAVTRYKKET

Vurderingane har mellom anna gått på val av type og mengde material. Noko av det

Produksjonen er i hovudsak ordrestyrt, samtidig som dei har vorte gode til å treffe på prognosar dei lagar for korleis etterspurnaden vil vere framover. Salet er påverka av sesongane, der januarsalet gjerne er høgdepunktet, medan mars utmerkar seg som ein dårleg salsmånad for bransjen.

– Vi leverer ordrar til kundar på ein til to veker, og har ikkje nokon stor ordrereserve som vi styrer etter, fortel han.

NETT NO

FLEST TILSETTE PÅ SAUMAVDELINGA

Band med tekstilar på veg til neste stasjon i produksjonen beveger seg rundt i lokalet.

Dei kjem frå saumavdelinga, som er den delen av madrassfabrikken med flest tilsette. Der står Irene Enstad og syr saman tekstil, som blir nytta i overmadrassar.

– Det går jamt heile tida, også rullerer vi på dei ulike oppgåvene for å unngå overbelasting på folka, fortel ho.

Sjølv har ho vore i bedrifta i to års tid, men fortel at mange har vore «årevis» på avdelinga.

KORTREISTE LEVERANDØRAR

Ein annan suksessfaktor har vore å ha både eigarar og leverandørar i lokalmiljøet. Det er heilt bevisst for å sleppe krøll i forsyningslinjene og sikre framtida.

– Det har vi merka godt i den tida vi har vore gjennom, og vi har aldri mangla komponentar. Sjølv om det har vore på håret nokre gonger, seier Jørn Nes. 97 prosent av leverandørane held til i Nord-Europa og ein stor del av dei i Norge.

I same bygda har Måndalen Trevare ein eigen del av fabrikken rigga for levering til Wonderland.

F LE ST PÅ S AU M : Saumavdelinga med 40 tilsette, er avdelinga med flest tilsette. Irene Enstad syr saman tekstil, som blir nytta i overmadrassar.

46

Plasto er ei anna lokal bedrift som leverer plastdelar. Ved sidan av ligg landets einaste kommersielle leverandør av polyuretanskum, Recticel, som mellom anna forsyner møbelbransjen, og deriblant Wonderland.

– Eg har vore tilsett i fleire bedrifter opp gjennom, og dette er ein god arbeidsplass.

Her er alt ordna, legg ho til.

Sjølv om det kan vere vanskeleg å rekruttere folk med «spisskompetanse», har dei god tilgang på søkjarar til stillingar der dei sjølve kan gi tilsette opplæring.

– Mellom anna har vi rekruttert frå helsesektoren fordi vi har eit rykte på oss med ordna arbeidstider og stabilt arbeid, fortel Dahle.

AU TO M ATI SERT: Overmadrassar blir transportert ved hjelp av band rundt i lokalet til neste steg i produksjonen. Til saman er det investert kring 40 millionar kroner.

«Svak valuta har vore krevjande å handtere når vi handlar det meste i euro»

AVA N S E RT R OBOT LIN J E: Madrassane bak dagleg leiar Jørn Nes (t.v.) og marknadssjef Knut Arild Dahle i Wonderland, er ikkje i kontakt med menneskehender før dei er ferdig pakka og stabla på pall.

Bruk oss innenfor regnskap, skatt, avgift og lønn!

• Rådgivning • Regnskapstjenester • Lønnsarbeid • Budsjett • Fakturering • Betalingsformidling • Avstemminger av regnskap • Eierskifte

• Bedriftsetablering • Skattemelding • Næringsoppgave mm • Skreddersydde rapporter og analyser • Internkontroll • Konsulenttjenester • Utleie av datakraft NETT NO

47

HAR LUKKAST MED Å FINNE VEKSTKAPITAL Av: Marius Rosbach

Vi spurde tre tech-selskap korleis dei lukkast i jakta på pengar.

– Vi trengde eigentleg ikkje leite, fortel Metizoft-gründer Gry Cecilie Sydhagen om korleis dei enda opp med 160 millionar i vekstkapital frå statlege Nysnø Klimainvesteringer og investeringsselskapet Dovetail.

Herøy-selskapet har vakse på system for å dokumentere farlege stoff om bord i skip.

Framover reknar dei med auka etterspurnad på ESG-rapportering og livsløpsanalyse.

OVERRASKA OVER INTERESSA

«Jakta» på investorane for Herøy-selskapet sin del starta med at Sydhagen hadde ei

bedrift på radaren som ho ville «grabbe tak i». Slik gjekk det aldri, men då dei først hadde starta å «rote seg inn i det miljøet» - som gründeren seier – starta snøballen å rulle.

«Vi trengde fleire armar og bein»

Sydhagen fortel at dei vart overraska over interessa.

– Vi har halde på her ute i havgapet og jobba med vårt, men hadde nokre klare tankar om kva vi trengde for å få oss dit vi ville, fortel Sydhagen.

– VIKTIG MED NORSK EIGARSKAP

Resultatet av at dei snuste på eit oppkjøp, enda med at dei hyra ein meklar – Saga Corporate – som hjelpte til med det som utvikla seg til å bli ein kø med interesserte.

– Vi «pitcha» for 30-40 ulike investorar før vi landa på Nysnø og Dovetail, så dei er handplukka frå vår side, fortel Sydhagen.

Aktørane kom frå både USA, Storbritannia, Kina – og ikkje minst Sverige. For Metizoft-leiinga var det viktig å framleis vere i førarsete med aksjemajoritet – slik at dei har det avgjerande ordet.

STO R I NTER ESSE: Metizoft-gründer Gry Cecilie Sydhagen var «bortskjemd» med interesse då det vart aktuelt å hente kapital for å vekse.

Herøy-selskapet har fått det statlege Nysnø Klimainvesteringar og investeringsselskapet Dovetail med på laget.

FL EI R E R U ND ER : Jan-Tore Holen har henta kapital i fleire runder til it-selskapet Conta. Han meiner investormiljøet på Nordvestlandet har blomstra dei siste åra.

– Vi var klar over kva vi trengde om vi skulle nå måla våre, og det var meir «human capital». Vi trengde fleire armar og bein rett og slett. No har vi fått med oss investorar som gjer oss sterke, seier Sydhagen.

Metizoft-sjefen fortel at det aldri var investorar frå Nordvestlandet som var aktuelle til å gå inn i selskapet i denne omgang.

Samtidig påpeiker ho at det hadde vore spennande med nokon som kjente kulturen deira – ikkje minst det å vere handlekraftig, som ho meiner kjenneteiknar det sunnmørske næringslivet.

– For meg var det også viktig med norsk eigarskap, fortel Sydhagen.

– TRENGDE FLEIRE ARMAR OG BEIN

Metizoft-sjefen fortel at det kom langt meir pengar på bordet frå dei utanlandske aktørane. Det var likevel ikkje freistande – og meir musklar til å vekse i form av folk og kompetanse, vart avgjerande.

OPPBLOMSTRING I INVESTORMILJØET

«Det er viktig at ein ikkje sel for tidleg»

Jan-Tore Holen har erfaringar med fleire rundar kapitalinnhenting gjennom åra han har bygd opp it- og konsulentselskapet Conta.

– Då vi var ute etter vekstkapital for nokre år sidan, var det veldig lite tilgjengeleg her

→

NETT NO

49

«NO B R A I NER »: Stian Bang var ikkje i tvil om at Olav Thon Gruppen var ein god samarbeidspartnar då dei ringde for å snakke om parkeringsløysingane til Parkly.

Foto: Ogne Øyehaug

i regionen. Slik sett har det definitiv vore ei positiv utvikling dei siste åra, seier Holen.

NETT NO møter it-leiaren ved eit arrangement på Pir Cowork i Ålesund. Det rosa sentrumsbygget er ein av fleire plassar som har vakse fram der investorar og gründermiljøet kan møtast.

– NOKON SOM TRUR PÅ REBELLANE

Holen er ikkje i tvil om at oppblomstringa i investormiljøet vil gjere at fleire selskap med vekstpotensiale vil dukke opp.

– Vi treng nokon som trur på rebellane som skal gjere noko som kanskje høyrest ut som galskap - og i tillegg kostar mykje pengar.

Nokon må vere villige til å satse på dei også, seier Holen.

– Verken bankar eller investorar skjønte kva vi dreiv med i starten, og stilte spørsmål ved at vi tapte mykje pengar.

– Eg veit ikkje om det har noko med skatt å gjere, men eg mistenker at det har noko å gjere med at norske investorar ikkje klarer å rekne heim satsingar på same måte som utlendingane klarer, legg Holen til.

– VIKTIG AT EIN IKKJE SEL FOR TIDLEG

Sjølv om Conta-sjefen ser positiv utvikling i regionen med fleire vekstselskap – også i «utradisjonelle» bransjar til Nordvestlandet å vere – saknar han dei verkelege suksesshistoriene.

«Vi fekk to av Norges mest solide merkevarer inn på eigarsida på 1-2-3»

BERRE UTANLANDSKE FRIARAR

Etter at inntektene og lønnsemda har auka for Conta, har straumen av førespurnader frå investorar til Ålesund-selskapet auka.

Holen fortel at det har vore jamn pågang det siste halvåret. Og det har berre vore utlendingar.

– Det siste halvåret har det ikkje vore ein einaste norsk aktør som har teke kontakt, men det har vore fleire utanlandske investorar.

50

NETT NO

Dei starta i 2019 med å levere nye teknologiske løysingar for parkeringsbransjen. I løpet av kort tid har dei gått frå å levere til mindre parkeringsanlegg, til å snakke med dei største eigedomsaktørane i landet om leveransar.

– Det er viktig at ein ikkje sel for tidleg, seier Holen.

– Kvifor kan vi ikkje klare å få til å bygge nokre kjempestore bedrifter på Sunnmøre, som framleis er eigd av sunnmøringar - og ikkje har kome på hendene til utanlandske eigarar, spør han og let spørsmålet henge i lufta.

TELEFON FRÅ THON GRUPPEN

Parkly er framleis eit relativt nytt selskap.

Hausten 2023 fortel dagleg leiar Stian Bang korleis det er å få ein telefon frå Thongruppa. Ikkje berre ville dei snakke om å ta i bruk Parkly si løysing, men etter kvart også kome inn på eigarsida.

– Der og då handlar det om å halde maska og seie at: Ja, vi skal vurdere det, seier Bang og ler.

– MYKJE HAR ENDRA SEG

Då OIav Thon Gruppen tok kontakt var det ein «no brainer» slik seriegründeren vurderer det.

– Noko av det mest vanskelege som gründer, er å skape tillit ute hos folk. Når OIav Thon Gruppen trur på deg, så vil andre også gjere det, seier Bang.

Samtidig som Parkly hadde dialog med Thon, var dei i ein prosess med NorgesGruppen. Dei var ikkje seine om å følgje etter då dei forstod at Thon ville satse på ålesundarane.

– Vi fekk to av Norges mest solide merkevarer inn på eigarsida på 1-2-3. Det har gjort at mykje har endra seg det siste året, seier Bang.

Nye bærekraftskrav gir muligheter – er du klar?

EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) gjelder fra 2024. Direktivet øker fokuset på bærekraft og sidestiller ikke-finansiell rapportering med den finansielle.

Det gir bærekraft større plass rundt styrebordet, og endrer hvordan vi måler næringslivets verdiskaping og konkurransekraft.

Ta kontakt, vi samarbeider gjerne!

Fremover heves lista for bærekraftsrapporteringen til 2000 selskaper i Norge. Jobber du i ett av dem?

Vi hjelper deg med å legge en plan, komme i gang med rapporteringen, navigere i kravene CSRD setter og ikke minst finne nye forretningsmuligheter.

Pål Sandal leder for bærekraft i Nordvest 952 61 269

©2023 PwC. Med enerett. PwC refererer til PwC-nettverket og/eller en eller flere av dets enheter, som hver er en egen juridisk enhet. Se www.pwc.com/structure for ytterligere detaljer.

HØG AK T IV IT E T: Tre båtar på rad fyller hallen til Brødrene Aa då NETT NO er på besøk. Når dei er ferdige, blir dei trilla ut ein port i enden av bygget på store skinner og sjøsett. Foto: Arve Svenning

EROBRA VERDSMARKNADEN MED KARBONBÅTAR Av: Marius Rosbach

– Det er litt av ein stafettpinne å halde i, så ein må prøve å sikre at det står seg.

52

NETT NO

Det er ved slutten av besøket på Nordfjord-verftet Lars Endre Gimmestad seier dette. Økonomisjefen ved Brødrene Aa-verftet i Hyen har nettopp konkludert med at det truleg ikkje er nokon som ville funne på å starte opp ei slik bedrift på denne plassen i dag.

Rett før har han fortalt korleis eit intenst regnskyll i 2019 førte til at elva i overkant av verftsbygningane gjekk over sine bredder, og øydela delar av eigedomen.

– Vi fekk plastra i hop elveløpet og støypt betong som eit slags andrelineforsvar om det skulle kome ein gong til, seier han.

– Det er karakterisert som Norges nest verste veg. Det er rasfarleg, veldig smalt og i periodar har det vore avgrensingar på kor store køyretøy som kan bruke vegen, seier dagleg leiar Tor Øyvin Aa. Manglande infrastruktur og kommunikasjon er også ein hemsko når dei skal rekruttere tilsette. Verftssjefen vel å sjå positivt på at vegane i det minste er blitt betre enn før, og at det er gjort nokre mindre tiltak som hjelper.

FRÅ ORDRETØRKE TIL BYGGEBOOM

Hurtigbåtverftet i Gloppen har utmerka seg med stadige nyvinningar, og vunne prisar for både design og teknologisk nyskaping.

– NORGES NEST VERSTE VEG

Landskapet og dei smale vegane som buktar seg fram over nes og inn i fjordarmar er gjerne det første som gjer inntrykk på dei som besøker bygda inst i Hyefjorden.

I utviklinga av «Vision of the Fjords» og dei to seinare systerskipa, tok dei universell utforming til eit nytt nivå ved at det var førande for korleis båtane skulle sjå ut.

Leiarduoen som møter NETT NO legg ikkje skjul på at lokalvegane er flaskehalsar dei gjerne skulle klart seg utan. Verst er vegen i retning Sunnfjord der dei har mykje frakt av materiale til Eikefjord-avdelinga.

Fleire gonger har verftet strekt seglingsdistansane for elektriske hurtigbåtar, og dei første båtane med det nye Aero-designet som blei levert i 2022, fekk pris for «Ship of the Year» i Hellas.

Dei siste åra har det vore store svingingar ved verftet. Under koronapandemien vart det ordretørke og oppseiingar. Utover 2023 tikka det inn betydeleg med oppdrag, og no er det ny oppsving i aktiviteten med rekordtjukk ordrebok.

Aa fortel at dei fekk bra med søkjarar då dei igjen fekk behov for å auke arbeidsstokken.

MÅ FINNE BALANSEN

Kring 250 arbeidarar er involverte i produksjonen då NETT NO er på besøk.

Om lag 180 av dei er fast tilsett ved verftet.

Noko av kunsten framover blir å ha så god ordrereserve at dei får bestilt alt dei treng i tide. Samtidig må dei halde farta oppe på oppdraga dei har inne.

– Vi må fylle all kapasitet vi har, og forsøke ha ei langsiktig stabil drift, utan desse store svingingane. Det er om å gjere å balansere lengda på ordrereserven og talet på nye fartøy vi må prøve selje inn, seier Lars Endre Gimmestad.

Stigande prisar er ei utfordring, men han fortel at dei stort sett klarer å «låse» kost-

→

SKREDDERSYDDE LØSNINGER FOR LASTHÅNDTERING TIL

CRUISE, FISKERI, HAVBRUK OG OFFSHORE +47 71 17 17 00 | post@aukramaritime.no | www.aukramaritime.no

NETT NO

53

naden til innkjøp når ei kontrakt er i boks.

Svak krone er eit gode for verftet.

som igjen gjer dei meir drivstoffeffektive.

Ein avgjerande fordel i dagens marknad.

– Vi har fått vår konkurranseevne kraftig forbetra dei siste åra. For utanlandske kundar har kostnaden ved å produsere i Norge, gått betydeleg ned. Sidan vi bygger komplette fartøy, og ikkje kjøper skrog frå lågkostland, styrkar det vår konkurransekraft. Det set vi pris på, seier verftsjefen.

Aa fortel at kring 60-70 prosent av båten kan bli laga på desse avdelingane, før dei blir monterte på sjølve fartøyet.

Logistikken med leveransar på komponentar og batteripakkar er ei anna utfordring.

– Forseinkingar skapar ringverknader som er veldig uheldige, og legg press på lønsemda, seier Gimmestad.

LETTE OG DRIVSTOFFEFFEKTIVE BÅTAR

Forretningsverksemda til verftet er å bygge lette båtar i karbonsandwich. Tor Øyvin Aa viser journalisten rundt på «loftet» der arbeidarane er i full sving med å kutte til strukturpanel.

Avdelinga ligg med enkel tilgang til gangbruer som går langs skutesida i den store hallen, der sjølve båten tek form. I underetasjen ligg avdelingar som lagar klart røyr, ståldelar og kablar.

Materialet som Brødrene Aa nyttar, er karbonfiber som er vakuuminjisert med vinylester. Det er ein form for hard plast, som igjen blir kombinert med anna materiale i ein sandwichkonstruksjon.

Både byggemetoden og materialbruken gjer båtane lettare enn dei fleste andre fartøy,

BYGG E B OOM : Etter fleire år med ordretørke har Tor Øyvin Aa og dei andre i hjørnesteinsbedrifta mykje å gjere.

54

NETT NO

MEIR KABLAR OG MINDRE OLJE

Ein del av måten dei rasjonaliserer på, er å lage panela mest mogleg effektivt. I enden av lokalet står ei stor maskin som hjelper til med å gjere jobben.

– Ein viktig del av arbeidet er å heile tida optimalisere timeforbruket i dei ulike operasjonane, fortel Aa.

«Kostnaden ved å kjøpe i Norge har gått betydeleg ned» Mange av formene og modulane kan nyttast om igjen på fleire fartøy. Brubygg og skrogdelar kan ha same form, men kvar båt får samtidig sitt eige design.

– HÅPLAUS MÅTE Å SKATTLEGGE PÅ

I Hyen har bedrifta to hallar. Der bygger dei heile båtar i den eine, og delar og komponentar i den andre. I tillegg har dei ein hall i Eikefjord der det blir bygd heile båtar, og utført service og vedlikehald.

Anlegga er bygd opp steg for steg gjennom to generasjonar og gjer verftet i stand til å levere hurtigbåtar i verdsklasse. Ettersom verdien på bygg og utstyr blir rekna med når formuesskatten skal reknast ut, er det også i ferd med å bli ein klamp om foten.

– Det er ein håplaus måte å skattlegge på, seier Tor Øyvin Aa, og peiker på at skatteskjerpingane dei siste åra går spesielt hardt utover hjørnesteinsbedrifter i distrikta.

HAR ENGASJERT SEG I SKATTEAKSJON

Utbytte som blir tatt ut for at dei norske eigarane skal betale formuesskatten, kan deira kinesiske medeigarar putte «rett i lomma». Verftssjefen legg ikkje skul på at han synest det er merkeleg at norske eigarar skal skattleggjast hardare enn utlendingar.

Aa er mellom dei som har engasjert seg i aksjonen for norsk eigarskap. Målet er å få fjerna formuesskatten på arbeidande kapital. Han er ikkje i tvil om at systemet bør endrast.

Det er færre dieselmotorar og meir kablar om bord i dei fleste båtane Brødrene Aa byggjer for tida. Nede i maskinrommet på eine båten kan vi sjå at dei elmotorane er små i storleik. Lengre bakover er kring ti meter av skroget sett av til batteripakkar på fire megawatt kvar.

– Vi har ikkje noko i mot å betale skatt. Men det må vere av inntektsskatten til bedrifta, og ikkje på lokalitetar som ikkje har noko verdi om det ikkje er aktivitet, understrekar Aa.

MEKTI GE N ATU R KR EFTER : Landskapet kring verftet er vakkert, men gir også utfordringar i drifta. For nokre år sidan fløymde elva over og øydela delar av eigedomen.

NY TI L SETT: Giedre Zukaiskaite frå Litauen har jobba ved hurtigbåtverftet i to veker og trivst godt.

DA NM A R K : Mot slutten av 2023 kjem det første større hydrogenanlegget i drift, der Norwegian Hydrogen er medeigar. Det er eit samarbeidsprosjekt i danske Hjørring.

Ved hjelp av vindkraft skal dei lage hydrogen som nyttast vidare til produksjon av biogass. Foto: Norwegian Hydrogen

TUNG SATSING PÅ LETT GRUNNSTOFF Av: Marius Rosbach

Ålesund-selskap starta med å satse på internasjonale partnarar og lokale investorar, framfor børs.

Ei rekke hydrogenselskap har valt å gå på børs for å bygge kapital. Ålesund-baserte Norwegian Hydrogen har førebels valt annleis. I staden sikta dei seg direkte inn mot store industrielle investorar, og lukkast.

gjere det råd å gå over til energi som ikke gir utslepp av CO2.

– Om vi trudde tilgangen på kapital var betre på børs, hadde vi gjort det, seier Norwegian Hydrogen-sjef Jens Berge – som held døra ope for børsnotering seinare.

– Eg kan ikkje tenke meg ein betre kombinasjon av eigarar, seier Berge.

Selskapet som har Flakk-familien i Ålesund som største eigar, har også fått inn to store internasjonale selskap som store medeigarar i satsinga.

Japanske Mitsui er eit stort industri- og shippingkonsern som kom inn i 2022.

Hausten 2023 kom australske Fortescue inn som investor. Konsernet vinn ut jernmalm i Australia og utviklar teknologi, som skal

Hofseth International og Tafjord Kraft er også med som betydelege investorar.

MILLIARDSATSING PÅ ØRSKOG

Om alt går etter planen vil selskapet om få år opne eit av dei største anlegga i Norden for produksjon av grønt hydrogen, på Ørskog.

– Vi er svært optimistiske. Dette er eit modent prosjekt med stort potensiale, seier Berge.

naden vaks i heimemarknaden. Etter at dei vart kjende med skipsløysinga til Provaris Energy, vart satsinga oppjustert betydeleg.

– Dei har utvikla eit konsept for å transportere hydrogen med skip til Europa. Då vart det ikkje lengre snakk om å levere til maritime kundar og lastebilar lokalt, men at vi kunne spele ei rolle i EU sine planar om å importere ti tonn hydrogen årleg innan 2030, fortel Berge.

I staden for ei investering på nokre hundre millionar, vil Norwegian Hydrogen investere fleire milliardar kroner i anlegget på Sunnmøre. Målet er å produsere opptil 40.000 tonn hydrogen årleg.

– HAR EI FANTASTISK MOGLEGHEIT

Planen var først å starte i det små og skalere opp anlegget etter kvart som etterspur-

Hydrogen er peika ut som ein viktig del av energimiksen som trengs for å nå måla om lågare klimautslepp. → NETT NO

55

På område der det ikkje er mogleg å nytte seg av direkte elektrifisering, kan hydrogen bidra til å kutte store utslepp. Regjeringsutnemnde «Klimautvalget 2050» er mellom dei som meiner langtransport til sjøs, er spesielt godt eigna for bruk av hydrogen.

– Norge har ei fantastisk moglegheit til å bli den leiande nasjonen innan produksjon av grøne drivstoff. Og vi kan utvikle alle løysingane som skal til for å ta i bruk denne typen energiberarar.

For å kome dit meiner Norwegian Hydrogen-sjefen norske styresmakter bør nytte tilsvarande verkemidlar som blei nytta til å få fleire el-bilar på vegane, med storstilt subsidiering.

– Hadde vi fulgt den oppskrifta på hydrogen, med eit meir kraftfullt og effektivt privat-offentleg spleiselag hadde vi vore langt på veg allereie, legg han til.

LENGST FRAMME I LØYPA

Drygt tre år etter at Norwegian Hydrogen blei starta opp, er dei kring 25 tilsette i sving med å etablere produksjon ein rekke plassar både i Norge og utlandet.

– Vi har veldig mange prosjekt i Norden som ligg i «gryta», og vert utvikla og modna, seier Berge.

Per i dag er det ingen andre norske hydrogenselskap som har gitt grønt lys til fleire

faktiske investeringar i anlegg. Det første som kjem i drift er eit samarbeidsprosjekt med danske Hjørring. Der er produksjonen i gong på slutten av 2023.

Den neste hydrogenfabrikken som ligg an til å starte opp, er på Hellesylt. Her kjem dei truleg i gong i første halvår 2024.

Norwegian Hydrogen har også etablert dotterselskapet Vireon, som vil bygge eit

«Om vi trudde tilgangen på kapital var betre på børs, hadde vi gjort det»

nettverk med fyllestasjonar for hydrogen til tungtransport. Fleire stasjonar er allereie under bygging.

REIARANE MEINER RISIKOEN ER HØG

Trass i planar og politiske festtalar om hydrogensatsing, er marknaden knapt eksisterande. Berre ein handfull lastebilar køyrer med hydrogen på tanken her til lands. Og Norled-ferja MF Hydra er eitt av to-tre fartøy i verda som seglar ved hjelp av hydrogen.

F R E MST I LØY PA : Frå Ålesund leier Jens Berge Norwegian Hydrogen, som allereie har konkrete planar om hydrogenproduksjon frå Narvik i nord til Danmark og Tyskland i sør.

56

NETT NO

– Støtteordningane er etablert med gode intensjonar, men støttegraden er for låg, og dekker for lite av kostnaden, meiner Berge.

Han meiner «det er fantastisk» at Enova har fått nær to milliardar kroner til hydrogenprosjekt til sjøs. Men ved utgangen av 2023 har ingen av reiarlaga som er innvilga støtte, bestemt seg for å faktisk bygge eit fartøy.

I dag får reiarane dekka 50 prosent av ekstrakostnaden ved å satse på skip som seglar på hydrogen.

– Vi meiner dei aller første prosjekta bør få ei støtte på 80-90 prosent av ekstrakostnaden for at noko skal skje, seier Norwegian Hydrogen-sjefen.

– MÅ KJENNE VÅR BESØKSTID

Eit anna grep som er sterkt ønska frå hydrogenbransjen, er såkalla differansekontraktar. Det betyr at staten subsidierer prisforskjellen mellom fossilt drivstoff og hydrogen.

Berge meiner det er heilt nødvendig for å sikre at det er nok kundar som står klare til å nytte hydrogenet når produksjonen kjem i gong. Om ikkje tempoet blir skrudd opp fleire hakk, fryktar han at Norge hamnar bakpå i hydrogenkappløpet.

– Det skjer mykje andre plassar i verda, og vi må kjenne vår besøkstid som nasjon, seier han.

Ø R SKO G : Slik ser Norwegian Hydrogen føre seg å skipe ut hydrogen frå Ørskog. Prosjektet vil koste fleire milliardar og kan bli eitt av dei største anlegga i landet. Illustrasjon: Norwegian Hydrogen

ANNONSE

EY vokser på Sunnmøre — satser lokalt!

Med etablering av det nye kontoret i Ulsteinvik og videreutvikling i Ålesund, markerer EY sin økte satsing på Sunnmøre.

Våre kontor leverer tjenester innen blant annet revisjon, rådgivning, skatt og avgift, forretningsjus samt transaksjonstjenester, med bred bransjespesifikk kunnskap. Vi bistår bedriftseiere, styret, daglig ledere og økonomifunksjon med beslutningsstøtte for mer effektiv styring og utvikling av virksomheten. Vi har en lokal tilstedeværelse og er tett på kundene våre. Vi har mye erfaring med revisjon, rådgivning og skatt mot den maritime næringen på Sunnmøre i tillegg til betydelig erfaring mot Shipping og offshore.

Totalt er vi i overkant av 40 ansatte. I Ulsteinvik er allerede åtte personer på plass i helt nye kontorlandskaper, og i Ålesund har EY Advokatfirma doblet seg siden sommeren og er nå fem ansatte med advokat Olav Nærdal som leder.

2023-10-27-000-EXT-OTH-NO

©Fotograf Cecilie Hatløy

—Vi styrker vår advokatsatsning gjennom de rekrutteringene som er gjort den siste tiden. Vi

ansetter personer både med erfaring og relativt nyutdannede, og hvor vi sammen dekker ulike felt innenfor våre kjerneområder. Det er gledelig å se at EY oppleves som en attraktiv arbeidsplass og vi vil fortsette å jobbe tett med revisjon og rådgivning for å bistå kundene våre best mulig, forteller Olav Nærdal, Associate Partner, EY Advokatfirma, Ålesund.

EY er et globalt kompetansehus med tjenesteområder innen revisjon, rådgivning, skatt, strategi og transaksjoner. Vårt formål er Building a Better Working World. Innsikten og tjenestene vi leverer er med på å bygge tillit til kapitalmarkedene og økonomier over hele verden. Vi utvikler dyktige ledere som samarbeider for å innfri våre løfter til våre interessenter. På den måten spiller vi en viktig rolle i å bygge en bedre verden for våre ansatte, for våre kunder og for våre lokalsamfunn.

Vil du forstå hvordan kronekursen slår inn i økonomien, snakk med Vincent Caballes.

DYR E RE FIS K : Valutakursendringene har gjort fisken dyrere fordi utlendingene betaler mer, målt i norske kroner. Det gjør at norsk fisk blir dyrere også på hjemmebane, blant annet for Vincent Caballes i restauranten Zuuma i Ålesund.

VALUTAEFFEKT PÅ MENYEN Av: Ogne Øyehaug

I restauranten Zuuma i Ålesund serverer Caballes og kollegaene 9.000-10.000 kilo laks i året, stort sett i sushi- og sashimiretter.

I fjor var prisen rundt 85 kroner. I år har den vært 95-125 kroner.

– Det er den fisken vi bruker veldig mye, sier Caballes.

Mye av forklaringen på prishoppet, spesielt sammenlignet med for ett år siden, er å finne i kronekursen.

Laksen kommer fra norske oppdrettsanlegg og blir levert daglig fra oppdrettsselskapet Mowi sitt slakteri på Mjølstadneset i Herøy.

For fem år siden fikk du en euro for 9,50 kroner. I dag (4. november 2023) er vekslingskursen 11,84 kroner for en euro.

DOBLET PRIS

Når du må betale flere kroner for å veksle til en euro, en amerikansk dollar eller et britisk pund, sier vi at kronen er blitt svakere.

Da restauranten åpnet i 2015 måtte Caballes ut med rundt 65 kroner kiloen for en hel laks.

58

NETT NO

Endringen i vekslingskursen har gått i rykk og napp, men den langsiktige trenden er klar. Det behøves stadig flere kroner for å veksle til deg euro. Den trenden gjelder også for dollar og britiske pund.

Det betyr at en fisker som solgte fisken til utenlandske kjøpere som betalte i euro, fikk for fem år siden 9,50 kroner i kassa for hver euro kunden betalte. I dag får fiskerne 11,84 kroner for hver euro. Det er en økning på 24 prosent til fiskerne, uten at kunden i utlandet behøver å betale mer for fisken i sin valuta. →

Handling, processing and cooling of fish to the seafood industry

We are transforming the seafood industry by offering complete and sustainable system solutions for the handling, processing and cooling of fish to the seafood industry within wild catch and aquaculture – worldwide.

mmcfirstprocess.com

MÅ KONKURRERE MED UTLANDET

HÅP OM BEDRING IKKE INNFRIDD

Storparten av norsk fisk blir eksportert, og når Caballes skal kjøpe fisk må han konkurrere med utenlandske kjøpere. På grunn av valutakursendringene får norske fiskere og oppdrettere bedre betalt for fisken som eksporteres. Dermed må også Caballes betale mer.

Fra Nordfjordeid driver Rune Taklo Frislid Konfeksjon, som selger dresser, jakker, bukser, skjorter og frakker. Alt produsert i utlandet og selges i norske butikker.

Mye av stoffene lages i Italia, plaggene sys i Baltikum og importeres til Norge.

De skal betales i euro.

En svakere krone gjør også importerte råvarer dyrere. En sekk ris, som før kostet 350-400 kroner, koster nå 700 kroner, forteller Caballes.

Taklo har lenge ventet at kronekursen skulle bli sterkere igjen, men så langt er det et håp som ikke er innfridd.

Men akkurat som for en industribedrift, som importerer råvarer og komponenter, for så å eksportere sine ferdige produkter til utlandet, slår den svakere kronen både negativt og positivt ut for Zuuma.

Det så restauranten i sommer, da den var full av utlendinger på Norgesferie, og spesielt mange amerikanere. For dem gjør den svakere kronen at de får mer for pengene i Norge. Det har blitt billigere å reise hit, å bo på hotellene og spise på restaurantene. Det kommer blant andre Zuuma til gode.

– Det hjalp veldig mye, sier Caballes, og anslår at rundt 50 prosent av årets overskudd skriver seg fra turistsesongen i sommer.

Sammenlignet med samme tidspunkt i fjor (ved utgangen av oktober), har varene kostet 3,5 millioner kroner mer i år. Valutaeffekten alene utgjør en prisøkning inn til Norge på 11 prosent.

I tillegg kommer produsentene i utlandet sine andre økte kostnader, til energi, transport og råvarer. Det har økt prisene også i euro.

Går vi ti år tilbake har Frislid bare hatt ett år med høyere overskudd enn 3,5 millioner kroner. Det var i 2022, da markedet for Frislid-klær fikk en boom etter koronapandemien.

KAN IKKE HEVE PRISEN NOK

Taklo har satt opp sine priser for å kompensere for at han må betale mer, men er samtidig forsiktig for å unngå at hans

DYR E RE D R E S S E R: Frislid Konfeksjon-sjef Rune Taklo har økt prisene, men ikke nok til å kompensere for effekter av en – for Frislid Konfeksjon – ugunstig valutakursutvikling. Foto: Ogne Øyehaug

60

NETT NO

kunder - butikkene - sier nei takk om han øker for mye. Det er en balanse mellom behov for å øke prisene for å opprettholde lønnsomheten, og frykten for at folk lar være å kjøpe nye klær om prisene øker for kjapt og for mye.

– Du får ikke økt prisene nok, sier Taklo.

Med konsekvensen av valutaendringene som målestokk er Vincent Caballes et sted mellom Rune Taklo – som i hovedsak taper på at kronen er blitt svakere, og fiskerne og oppdretterne, som i hovedsak har vunnet på svakere krone.

I 2020 passerte eksporten av fisk og annen sjømat 100 milliarder kroner for første gang. I 2022 ble det eksportert for 151 milliarder. Ved utløpet av oktober 2023 – med to måneder igjen av året - var eksporten allerede oppe i 142 milliarder kroner. Økningen skyldes høyere pris, for målt i kilo gikk eksporten ned både i 2022 og hittil i år.

- 2023 har så langt vært preget av høy matvareinflasjon, økte kostnader og en kraftig valutaeffekt. Dette er faktorer som har vært med å presse opp verdien målt i norske kroner. Resultatet er at sjømateksporten i år vil bli rekordhøy, sa Sjømatrådets administrerende direktør Christian Chramer da han la frem sjømateksportstatistikken per utgangen av oktober 2023.

Skal vi fortsette å bu på heile Sunnmøre ...

Øyvind Rekkedal og Stine Goksøyr Ko&Ko AS

… må vi ha arbeidsplassar på heile Sunnmøre

Eit lokalsamfunn med mange små og mellomstore bedrifter, er eit lokalsamfunn som blomstrar. Arbeidsplassar skaper lys i vindauga, leven i skulegarden og liv i bygda.

Hos oss får du ein lokal sparebank som brenn for lokalsamfunnet og nærleiken til deg og bedrifta di. Besøk oss gjerne på eit av våre kontor, eller les meir om korleis vi saman kan finne nye moglegheiter for di bedrift på smn.no/bedriftsløftet

BYG G E R K J E DE: To butikk-kjeder har Erik Berg vært med og bygge opp.

Siden 2015 er det oppbyggingen av hotellkjeden Classic Norway, med hovedkontor i Molde, som er hovedvirksomheten.

HOTELLKONGEN PÅ NORDVESTLANDET Av: Ogne Øyehaug

Erik Bergs hotelleventyr startet med at han kjøpte konkursboet etter et kommandittselskap. I 2025 venter han at konsernet, med hovedkontor i Molde, vil passere milliarden i inntekt.

Classic Norway-kjeden med hovedkontor i Molde er kommet opp i 24 hoteller, hvorav konsernet eier 19 av eiendommene selv.

– Det er mer lønnsomt for oss å oppgradere, enn å kjøpe nye bygg, eller å bygge om, sier Berg.

Det siste og foreløpig nyeste medlemmet i kjeden, per oktober 2023, er Stranda Hotel.

Det er også et av de få hotellbyggene kjeden ikke eier selv, men det skal likevel gjennom oppgraderingen som er typisk når Classic Norway kommer inn.

Finere hoteller trekker flere – og mer fornøyde gjester. Det siste er Berg spesielt opptatt av. Målestokken er rangeringen til de internasjonale hotellbookingsidene, som Hotels.com, der 10 er toppscore på “ratingen”.

62

NETT NO

JAKTER HØY RATING

Målet er at alle hotellene skal få minst ni av ti mulige. Berg er ikke der enda, men ikke langt unna.

– Snittet vårt er 8,8. Vi har 11 hoteller som er godt over ni, sier han.

Aller høyest scorer Angvik Gamle Handelssted, som ligger i Angvik på

Nordmøre (9,8 poeng), fulgt av Valldal Fjordhotel (9,6). Å få 10 er umulig mener Berg, rett og slett fordi ett av spørsmålene er om i hvor stor grad gjestene synes de har fått valuta for pengene. Da hjelper det ikke, samme hvor fornøyd de måtte være, sier Berg.

– Ingen har noensinne klaget på at hotellrommet er for billig, ler han.

STARTET PÅ NORDVESTLANDET

Det er et snev av tilfeldighet bak hotellsatsingen.

Etter at kommandittselskapet som skulle bygge det som i dag er Hustadvika Havhotell gikk konkurs, kjøpte Berg boet fra banken, og fortsatte prosjektet.

Det neste var en butikketablering på Bjorli som endte med kjøp også av en hotelleiendom og et hotell.

Det var begynnelsen.

I 2021 var inntektene 256 millioner kroner, i 2022 367 millioner kroner og i år passerer de 600 millioner. Innen 2025 skal de altså passere en milliard kroner (før moms).

Berg er medeier og primus motor i Classic Norway-konsernet. Veksten har skutt fart de siste årene, og Berg planlegger at de skal fortsette veksten.

Det begynte på Nordvestlandet, men erfaringene underveis gjorde at kjeden valgte å spre seg til flere geografiske områder.

Den store veksten de siste årene skyldes satsingen i Lofoten, der kjeden har fire anlegg og fortsatt utvider.

– Det er landets største turistmagnet, sier Berg.

Både Oslo, Bergen/Hordaland og Stavanger står på ønskelisten over områder der kjeden gjerne vil satse.

BYGGER VERDIER

Aller helst vil Classic Norway-konsernet eie alle hotellene selv.

Selskapets siste verdivurdering er at hotellene er verdt 2,5 milliarder kroner. Det er i eiendomsselskapene verdiene bygges opp, og lønnsomheten i hotelldriften kan ikke forstås uten å se drift- og eiendomsselskapene samlet. Det er også gjennom eiendomsselskapene konsernet finansieres.

– Så lenge vi ekspanderer er det viktig å legge mesteparten av resultatene våre på eiendom, sier Berg.

«ALL-TIME HIGH» I 2023

Flere tall: I 2022 hadde konsernet 367 millioner kroner i driftsinntekter, 41 millioner kroner i driftsresultat før avskrivinger (EBITDA), 22 millioner kroner i driftsresultat og seks millioner kroner i resultat før skatt.

2022 blir det fjerde året på rad med overskudd for konsernet, og i 2023 blir det enda bedre.

- 2023 blir «all-time high» for oss. Vi får et meget sterkt resultat, og det pløyes inn i driften, sier Berg.

Ett eksempel er utvidelsen i Henningsvær i Lofoten, som skal være ferdig våren 2024.

Da vil anlegget bestå av syv bygg med til sammen 39 suiter i tillegg til 28 rom i hotellet selskapet allerede har i drift. Til sammen er det snakk om en investering på 250 millioner kroner, ifølge Berg.

besøker hvert hotell hvert år, sier Berg.

Ingen av hotellene er like, og ett av de mest særmerkede er over 250 år gamle Refsnes Gods på Jeløya ved Moss, som ble kjøpt i 2019. Hotellet omfatter blant annet en vinkjeller med over 6000 viner.

– Det er kjekt å være godseier, smiler Berg.

VIKTIG MÅLGRUPPE

Mat og drikke er et trekkplaster for hotellene. En viktig kundegruppe er godt voksne par som gjerne reiser sammen med andre par og til alle tider av året.

- Det er folk som har såpass god råd at de unner seg en god seng, etter et godt måltid mat og gode viner, sier Berg.

Han trekker frem Molde Fjordhotell som et hotell han er stolt av. Høsten 2023 fikk hotellets restaurant plass på det internasjonale magasinet Wine Spectators liste over verdens beste vinbarer og restauranter.

Dette er en plass restauranten bare deler med 19 andre norske restauranter.

BYGGET KJEDE

Classic Norway er den tredje kjeden Berg er med på å bygge opp.

– Vi har alltid drevet kjede, sier han.

Sammen med kompanjongen Stig Jacobsen bygget han opp dagligvarekjeden Spar Mat på Nordvestlandet, og ble etter hvert samarbeidspartner med Stein Erik Hagen.

De solgte først til Hagen, før han senere solgte seg ut av dagligvarehandel.

Hotellsatsingen skal selvsagt gi avkastning, men det er også et element av lidenskap bak.

Deretter gikk Berg og Jacobsen sammen med Lykke-familien og bygget opp Bunnpris-kjedens dagligvarebutikker på Nordvestlandet.

– Jeg elsker fine bygg, fine omgivelser og flott interiør, og så er jeg selvfølgelig levende opptatt av personalet. Jeg har et engasjement for hvert enkelt hotell og jeg

I 2015 solgte de sin 50 prosent andel, og siden har oppbyggingen av Classic Norway-kjeden vært hovedvirksomheten for Erik Berg.

HJERTE OG HJERNE

FA KTA : •

Classic Norway Holding

•

Berg Invest AS og Canica AS eier 46,335 prosent hver. Berg Invest er eid av Erik Berg og familie, Canica av Stein Erik Hagen og familie.

•

Driver 24 hotellselskap, hvorav 19 av hotelleiendommene også er eid av konsernet.

•

Hotellene ligger fra Lofoten i nord til Fevik i sør. 14 av dem ligger i Møre og Romsdal og Nordfjord.

NETT NO

63

MER UT AV HVER GJEST

Bruk QR-koden, eller gå inn på www.nett.no/nyheter/nettno-barometeret-2023 for å sjå resultat for alle hotella på Nordvestlandet

Av: Ogne Øyehaug

Hotell-gjestene er blitt mer verdifulle.

I de ni første månedene i 2023 har hotellene i Ålesund hatt de tredje høyeste romprisene i landet, viser hotellstatistikken fra Peter Wiederstrøm i Wiederstrøm Hotel Consulting.

Han følger hotellmarkedet tett og tallene hans viser en markert, positiv endring, sett fra hotellbransjen på Nordvestlandet.

Det er bare i Lofoten og Oslo gjennomsnittlig rompris i årets ni første måneder har vært høyere enn Ålesunds 1444 kroner per rom. Romprisen er en økning på 46,3 prosent sammenlignet med 2019, som er det siste året før koronapandemien kom og skapte unntakstilstand for reiselivsbransjen.

Hotellene sammenligner også oppnådd pris per tilgjengelig rom, såkalt Revpar. Der har ålesundshotellene 912 kroner i årets ni første måneder, med bare Oslo- og Tromsø-hotellene foran seg. Det er en økning på 37,1 prosent siden 2019.

K NALL Å R: Hotelldirektør Camilla Espeseth på Hotel Brosundet er mellom dei som har betre lønnsemda og fortalte NETT NO om «knallår» i 2022 og 2023.

Foto: Marius Aambakk Bjørkedal

64

NETT NO

TEGN PÅ OPPTUR

SVEKKET LØNNSOMHET

Hotellprodukter kundene får har blitt bedre, Ålesund har blitt mer attraktivt som reisemål, og hotellene har klart å få en mer lønnsom miks av kunder, sier daglig leder Tom-Anker Skrede om tallene i hotellstatistikken.

Inntektene til hotellene økte også fra 2021 til 2022, men lønnsomheten falt, viser NETT NOs resultatoversikt for hotellene på Nordvestlandet.

Ikke alle hoteller i Ålesund inngår i datagrunnlaget i hotellstatistikker, men tallene er uansett et tegn på at hotell klarer å øke inntektene. Tall fra Kristiansund viser samme tendens, og øker sannsynligheten for at oppsvinget gjelder hotellbransjen på Nordvestlandet generelt.

Det er Peter Wiederstrøm i Wiederstrøm Hotel Consulting som har utarbeidet statistikken. For de største byene er den utarbeidet for og i samarbeid med Benchmark Alliance, men han lager også en for Ålesund og andre byer der tallgrunnlaget ikke er like omfattende.

En del av forklaringene er at noen hoteller fikk gode inntekter som karantenehotell under koronapandemien. Kombinert med lavere driftskostnader slo det så positivt ut at det løftet gjennomsnittslønnsomheten for hele bransjen i 2021. I 2022 var den effekten vekke.

21 av i alt 45 hoteller gikk med underskudd i 2022.

Av de større hotellene er det Grand Hotel Bellevue på Åndalsnes, Hotel Brosundet i Ålesund og Hotel Alexandra i Loen som er de mest lønnsomme, alle med et resultat før skatt på over 12 prosent av driftsinntektene.

REISEN STARTER HER! JOBB

REISER GRUPPER KONFERANSER EVENTS

ENERGY RESOURCES & MARINE

ANBEFALTE

TURER

BERG-HANSEN.NO Telefon: 70 11 10 00 E-post: nordvest@berg-hansen.no

MEDVIND FOR VERFTA Av: Ogne Øyehaug

Hausten 2023 har norske skipsverft sikra seg større oppdrag enn på fleire år.

RES U LTAT FO R N O R SK E SK I PSV E R F T Tall i mill. kroner. K=konsern SEL SKA P

DRI F TSI NN T E KT E R

R E S U LTAT F Ø R S KAT T

2022

2021

2022

2021

Vard Group Westcon Yards Myklebust Verft Aas Mek. Verksted Larsnes Mek. Verksted Fitjar Mek. Verksted Fiskerstrand Verft Sletta Verft Ulstein Verft Brødrene Aa (K) Båtbygg Grovfjord Mek. Verkstad Fjellstrand Havyard Leirvik Stadyard Oma Baatbyggeri Salthammer Båtbyggeri Vegsund Slip Moen Verft (Moen Marin Service) Green Yard Kleven Bømlo Skipsservice Vaagland Båtbyggeri Måløy Verft Solstrand Verft Viknaslipen Solund Verft

6002,1 1692,6 1283,6 1029,5 772,3 565,9 484,3 463,3 359,6 303,9 270,6 261,1 239,7 235,2 207,6 202,2 195,5 191,9 159,8 145,7 114,1 94 71 66,9 56,3 49,2

6194,2 1742,8 854,1 1040,9 607,2 634 340,6 323 923,8 292,7 282,5 202,1 181,8 871,5 313,7 153,4 190,3 154,8 114,8 504,8 128,8 36,9 35,2 76,9 40,2 41,2

-423,7 16,5 100,9 88,7 45,1 25,7 0,3 5,4 -68,4 -9,9 15,2 -21,1 13,4 8,4 -11,9 -4,5 7,8 23,8 5,9 6,4 -5,5 5,5 4,1 2,4 1,1 -3,7

-766,1 -18,0 -85,1 92,9 39,3 19,3 0,1 11,8 19,5 -49,9 16,8 10,8 11,2 25,5 -2,2 -9,1 1,8 23,1 -1,7 11,2 6,2 -5,7 1 -1,8 0 -5,1

SUM

15517,9

16282,2

-172,1

-654,2

Fosen Yard Holding har ikkje levert rekneskap for 2022 innan denne artikkelen gjekk i trykken.

Kjelde: Proff.no/Brønnøysundregistra

66

NETT NO

M EI R A R B EI D : Så langt i år har skipsverfta hanka inn nesten dobbelt så store nybyggingskontraktar som i fjor, målt i kroner. Tre av dei kontraktane - to vindkraftskip og ein kabelleggjar - er det Ulstein Verft (biletet) som har vunne.

Foto: Marius Rosbach

Per 6. november 2023 er det inngått kontraktar for til saman 12,2 milliardar kroner, fordelt på 27 fartøy.

Nybyggingskontraktar til Myklebust Verft, Ulstein og Vard i løpet av hausten, har endra det som såg ut til å bli eit litt magert år til eit ganske brukbart år. Dette ifølgje statistikken til sal- og marknadsorganisasjonen Norske Skipsverft, som registrerer alle kontraktar over 50 millionar kroner.

I 2022 vart det inngått kontraktar for berre 6,5 milliardar kroner, fordelt på 22 fartøy, ifølgje Norske Skipsverft. I 2021 vart det signert 26 kontraktar for til saman 9,6 milliardar kroner.

MEDVIND

Før sommaren 2022 hadde Ulstein Verft ingen nybygg i bestilling, no har verftet fem. To av kontraktane vart inngått i 2022, tre i år.

Heile fire av fem kontraktar som Ulstein har i ordreboka er skip for vindkraftbransjen, som skal nyttas til vedlikehald og service på anlegga.

Av dei 27 kontraktane Norske Skipsverft har registrert fram til november 2023 er åtte skip for vindkraftbransjen. I tillegg kjem to kabelleggjarar, ein hos Vard og ein hos Ulstein Verft.

I alt er 10 fartøy heilt eller delvis knytt til utbygging av vindkraftanlegg til havs. Dette er også dei dyraste fartøya, slik at det no er rett å seie at vindkraftbransjen er den viktigaste for skipsverfta i 2023.

I tillegg kjem sju hurtigbåtar/sightseeingbåtar og seks fiskebåtar, eit fartøy for eit anleggsfirma og tre mindre fartøy for oppdrettsbransjen.

Det som manglar er brønnbåtar. Seint på hausten 2021 bestilte brønnbåtreiarlaget Sølvtrans to brønnbåtar hos Aas Mek. Verksted og Rostein ein hos Larsnes Mek. Verksted. Det er førebels dei siste brønnbåtane som er bestilt hos norske verft.

BETRA LØNSEMD

Store underskot hos Vard gjorde at skipsverfta også i fjor gjekk i minus samla sett,

som det går fram av tabellen til denne artikkelen.

Til saman hadde skipsverfta 15,5 milliardar kroner i inntekter og minus 172 millionar kroner i underskot i 2022. I 2021 var tala 16,3 milliardar i inntekter og minus 654 millionar kroner i resultat før skatt.

Men bransjen betrar lønsemda, myke fordi Vard reduserer underskotet for fjerde år på rad, frå minus 766 i 2021 til minus 424 millionar kroner i 2022.

I 2020 gjekk 12 av selskapa i NETT NO si oversikt i minus. I 2021 var det ni og i 2022 var det åtte.

Vegsund Slip som driv med vedlikehald-, reparasjon- og ombygging, og Aas Mek. Verksted, som er spesialistar på brønnbåtar, er dei mest lønsame i oversikta, rangert etter resultatmargin.

Resultatmarginen er resultat før skatt i prosent av driftsinntektene og var høvesvis 12,4 og 8,6 prosent for dei to verfta.

NETT NO

67

F U LLT H U S : McDonalds Moa-sjef Sverre Villanger held ope frå tidleg formiddag til langt ut på kvelden.

Spise- og serveringsstadane på Amfi Moa selde for 242 millionar kroner i 2022.

KJAPP VEKST FOR MCDONALDS-SJEF Av: Ogne Øyehaug

Restauranten til Sverre Villanger har vekse til å bli størst på Nordvestlandet i serveringsbransjen.

restauranten også driv med take-away, der kundane tek med maten dei har bestilt heim.

I 2022 selde han for nesten 40 millionar kroner og fekk eit overskot før skatt på 4,2 millionar kroner .

STØRST I REGIONEN

Restauranten til Sverre Villanger auka inntektene kvart år sidan starten i 2016, og frå 2020 skaut lønsemda fart.

Villanger er franchisetakar hos McDonalds.

Det betyr at kjeda bestemmer mellom anna meny og utsjånad, og leiger ut retten til å drive restauranten med eitt av verdas mest kjente merkenamn.

Det er nesten ti millionar kroner meir enn restauranten med høgaste driftsinntekt i NETT NO si årlege resultatoversikt over restaurantar på Nordvestlandet. Dette omfattar frittståande restaurantar som serverer middag og/eller lunsj.

Sjølv då koronapandemien kom i 2020, auka Villanger salet, mellom anna fordi

Villanger driv restauranten gjennom selskapet Villa Vest Familierestauranter.

Lønsemda til Villanger er også i toppsjiktet. Ni av restaurantane i oversikta har

Det er tidleg ettermiddagen hos McDonalds på Moa. Restauranten er full og dagleg leiar Sverre Villanger har akkurat nok tid til fotografering. Intervjuet må vi ta på telefon tidleg formiddag dagen etter, før kundane kjem.

68

NETT NO

eit resultat før skatt på over 10 prosent av driftsinntektene. Dette nivået var Villanger på, både i 2022 og 2021.

millionar kroner, opp 5,7 prosent samanlikna med same tid i fjor.

VEKST FOR RESTAURANTBRANSJEN

Å vere til stades og ha flinke tilsette er nøkkelen for å lukkast, seier Villanger. I restauranten brukar han 95 prosent av tida på golvet. Han har omlag 18 tilsette på heiltid og 30 på deltid.

Til saman 37 restaurantar er med i NETT NO si restaurantoversikt. Frå 2020 til 2021 vaks inntektene til bedriftene med 22 prosent. Frå 2021 til 2022 er inntektsveksten 17 prosent, til 452 millionar kroner.

VEKST PÅ KJØPESENTER

Det er framleis ein sterk vekst, men om vi tek omsyn til at det var høgare prisstiging i 2022 enn i 2021, er den reelle veksten i restaurantbransjen ikkje like høg som driftsinntektene tyder på. Ein del av veksten skuldast at kundane betaler meir for mat og drikke, ikkje at restaurantane har fleire gjestar.

Villangers verksemd er ein del av serveringsbransjen som ikkje er omfatta av NETT NO si årlege restaurantoversikt.

Det er snakk om serveringsstadar som McDonalds, kafear, bakeri, kioskar og gatekjøkken - og dette er ikkje ein liten del av bransjen. Mange i denne delen av serveringsbransjen held til på kjøpesenter.

Berre på Amfi Moa, der Villanger driv, var dei samla driftsinntektene til serveringsstadane på 242 millionar kroner i 2022, ifølgje senterleiar Anne Mari Rødal Kleppe. Åtte månader ut i 2023 var driftsinntektene til serveringsstadane på Amfi Moa 146

Samla sett går også den samla lønsemda for restaurantane ned, for tredje år på rad.

Det viser at restaurantane førebels ikkje har ønskt, eller kunne velte heile auken i råvarer og andre kostnadar, over på kundane.

Restaurantoversikta er ikkje identisk frå år til år. I 2022 vart Restauranthuset Apotekergata No5 i Ålesund innlemma i hotell-

Foto: GettyImages

Lynrask fiber med oppetid på

99,987%

selskapet Hotel Brosundet, og blei dermed ein av hotellrestaurantane der rekneskapen ikkje er offentleg tilgjengeleg. Sjøbua i Ålesund gjekk konkurs (og opnar igjen med ny eigar i 2023). Tik Cafe & Restaurant opna i Ørsta i 2022.

STORE SPRIK I LØNSEMDA

Restaurantbransjen er prega av store sprik i lønsemda. 16 av restaurantane i oversikta gjekk i minus i 2022. I den andre enden hadde ni restaurantar ein resultatmargin (resultat før skatt i prosent av driftsinntekter) på over 10 prosent.

For alle restaurantane var resultatmarginen 2,5 prosent. For dei ti største er den 7,4 prosent, sjølv om to av dei gjekk i minus.

Dei ti største står for 54 prosent av dei samla inntektene til restaurantane i oversikta.

Bruk QR-koden, eller gå inn på www.nett.no/nyheter/nettno-barometeret-2023 for å sjå resultat for alle restaurantar på Nordvestlandet

Det tryggeste bedriftsabonnementet er lokalt Vi i TAFJORD tar ansvar for at du alltid er på nett med kunden din. Behovet for hastighet, stabilitet og kapasitet – i dag og i fremtiden – blir ivaretatt av oss.

Enten bedriften er stor eller liten, tilbyr TAFJORD deg et team som arbeider tett med bedriften din. Dette gir en trygghet ingen andre kan matche.

tafjord.no

KRAFTIG NEDKJØLING Av: Ogne Øyehaug

En heseblesende innspurt sikret økt salg for nybilforhandlerne i 2022, men utover 2023 har kundene trykket hardt på bremsepedalen.

NE DK JØLT M A RK E D : Bilforhandlerne hadde med seg mange kjøpskontrakter fra 2022 inn i 2023. Etter hvert som de bilene ble levert, begynte antall nyregistrerte biler å falle.

Opplysningsrådet for veitrafikkens tall per utgangen av oktober viser 9,5 prosent nedgang i tallregistrerte nye biler på landsbasis så langt i 2023, sammenlignet med samme periode i 2022. I Møre og Romsdal er nedgangen 12 prosent.

Nedgangen sammenlignet med 2022 har skutt fart utover 2023. I oktober 2023 er nedgangen i registrerte nye personbiler Møre og Romsdal hele 36,6 prosent sammenlignet med oktober 2022. Så sent som etter første halvår 2023, var nedgangen bare 2,3 prosent sammenlignet med første halvår 2022.

Det er mange biler det er snakk om. Etter årets ti første måneder i 2023 er det registrert 4917 nye personbiler i Møre og Romsdal.

Det er 673 færre enn i same periode 2022. I oktober 2023 ble det registrert 385 nye biler, 222 færre enn oktober 2022.

70

NETT NO

Bruk QR-koden, eller gå inn på www.nett.no/nyheter/nett-nobarometeret-2023 for å sjå resultat for alle bilforhandlarane på Nordvestlandet

SLUTT PÅ VENTETID

Koronapandemien laget krøll i forsyningslinjene til bilindustrien, og ventetiden for en del av de mest populære merkene ble lengre og lengre.

Rentene var fremdeles lave, og koronarestriksjoner gjorde at folk reiste mindre, og hadde mer til overs til bilkjøp.

Mange biler som er registrert i første halvår 2023 er biler som ble bestilt i fjor, men i slutten av 2023 er denne effekten borte.

En bil kundene måtte vente ett år på i fjor, var på seinsommeren 2023 klar innen et par-tre måneder, sa konsernsjef og hovedaksjonær Terje Sildnes i Auto 8-8-konsernet til NETT NO. BILPARKEN HAR VOKST

Statistisk Sentralbyrås statistikk over registrerte personbiler forteller at bilbransjen har vært en næring med stor vekst siden

1996 - målt i størrelsen på bilparken.

Fra 1987 til 1996 økte antall registrerte personbiler i Norge med bare 2,3 prosent, til 1,7 millioner.

I 2005 passerte den samlede personbilparken to millioner for første gang.

I 2022 passerte antallet 2,9 millioner personbiler. Av dette er 599.169 elbiler. I 2012 utgjorde elbilparken 8.031 biler.

NEDGANG I LØNNSOMHETEN

NETT NOs årlige oversikt over lønnsomheten i bilbransjen på Nordvestlandet viser et oppsving i lønnsomheten i 2021.

Da var resultatmarginen 4,1 prosent, som er et relativt godt resultat i denne bransjen. I 2022 falt den til 3,1 prosent, omtrent det samme som i 2020. Resultatmarginene er resultat før skatt i prosent av driftsinntektene.

Hver dag utvikler vi løsninger som gjør menneskers hverdag litt enklere.

Digitalisering er nøkkelen til økt lønnsomhet for både store og små bedrifter. Brukervennlige nettsider, kraftfulle nettbutikker og skreddersydde rapporter hjelper deg å nå dine målgrupper mer effektivt og innsiktsfullt.

twoday er en av Nordens største leverandør av IT-løsninger, konsulenttjenester og datadrevne teknologier. På kontoret i Ålesund og Ørsta sitter det 90 dedikerte personer som kan levere skreddersydde digitale løsninger for din neste suksess. Bruk QR-koden og ta kontakt med oss i twoday!

NETT NO

71

KORONABOOMEN OVER FOR MØBEL Av: Ogne Øyehaug

LØNS A M T FJ OR Å R : Dagleg leiar Frode Dalhaug ved Møbelringen-butikken i Ulsteinvik hadde eit godt fjorår, og var mellom dei mest lønnsame møbelbutikkane på Nordvestlandet. Foto: Marius Rosbach

Over halvparten av møbelprodusentane på Nordvestlandet med minusresultat i 2022. Stillare i butikkane.

Skilnaden på 2022 og 2021 er stor i møbelbransjen. I 2021 var det berre to av møbelprodusentane som dreiv i minus, i 2022 var det 11 av 20.

I 2019 hadde møbelprodusentane i NETT NO sin resultatoversikt ein samla resultatmargin på omlag tre prosent. I 2021 var den oppe i 7,4 prosent, men i fjor var den på 2019-nivået igjen. Resultatmarginen er resultat før skatt i prosent av driftsinntektene.

Frå 2019 til 2021 auka møbelbutikkane på Nordvestlandet salet med 25 prosent, frå 393 til 489 millionar kroner.

TOPPEN I 2021

2021 var toppen, i 2022 fall inntektene 4,8 prosent. I år ligg bransjen an til ytterlegare nedgang. Handelens bransje- og arbeidsgivarorganisasjon Virke har tidlegare i år anslått ein nedgang i møbelhandelen på to prosent i 2023.

Det er verdt å ha i minne at Virke sitt anslag er basert på endringar i kroner. Møblar 72

NETT NO

har blitt dyrare, som mange andre varer, etter koronapandemi og krigen i Ukraina.

Talet på selde møblar går dermed meir ned enn inntektene. Det blir færre møblar for pengane, som mellom anna betyr at møbelfabrikkane treng færre tilsette.

UNNTAKSÅR UNDER PANDEMIEN

Frode Dalhaug meiner dei tre siste åra har unntaksår, som ikkje kan samanliknast med kva ein kan vente seg i eit normalår.

Ein resultatmargin på over 15 prosent - som i fjor - er ikkje noko dei reknar med å kunne oppnå kvart år. Resultatmarginen er resultat før skatt i prosent av driftsinntektene.

resultat på meir enn ti prosent, men Dalhaug meiner det er der dei bør ligge.

bransjesjef Egil Sundet i design- og tekoindustrien i Norsk Industri til NETT NO.

– Det bør eigentleg gå fint, seier han.

Designindustrien omfattar også møbelprodusentane. Boomen gjorde at bransjen - med Ekornes-konsernet i spissen - tilsette fleire folk for å klare å produsere nok.

Problemet var å få tak i nok, og Ekornes tilbaud eiga språkopplæring til folk som korkje kunne norsk eller engelsk.

KUTTA KOSTNADAR FOR SEINT

Smitteverntiltaka mot koronapandemien i 2020 og 2021 gjorde at folk heldt seg heime. Mange brukte pengar på nye møblar, i staden for reiser til utlandet. Det skapte ein boom både i møbelbutikkane og møbelfabrikkane.

– I fjor skifta marknaden frå å vere den beste på frykteleg mange år. Det skjedde i fjor vår.

Kundane byrja å reise til utlandet og bruke pengar på andre ting enn møbelkjøp, seier

I første halvår i år gjekk Ekornes-konsernet med underskot og har sagt opp folk. Då marknaden snudde og etterspørselen fall, greidde ikkje bedriftene å kutte kostnader i same fart. Dermed blei det mange minusresultat i 2022, som resultatoversikta viser.

– Det er eit veldig godt resultat, seier han.

Møbelringen-butikken held til i Saunesmarka i utkanten av Ulsteinvik sentrum.

Den er eigd av Dalhaug og brørne Ole Kristian og Tore Øyehol med familie. Dei eig også 51 prosent i Møbelringen-butikken i Ørsta, som i fjor var den mest lønnsame av alle møbelbutikkane på Nordvestlandet.

Dei fleste i varehandel vil misunne eit

Bruk QR-koden, eller gå inn på www.nett.no/nyheter/nett-nobarometeret-2023 for å sjå resultat for alle møbelbutikkar og -produsentar på Nordvestlandet

PRODUKSJON OG SERVICETJENESTER OFFSHORE - SUBSEA - VANNKRAFT - INDUSTRI ISO9001 - ISO3834-2 - ACHILLES - NCE I tillegg til å levere egne produkter innenfor vinsjer og håndteringsutstyr, kan I P Huse tilby det meste innenfor produksjon og service av mekanisk utstyr. www.iphuse.no iph@iphuse.no 99 27 60 00

Stormaskinering med arbeidsstykker opp til 100 tonn - dreiing og fresing Dypvannskai, kaikran, sveiseroboter, maskinering, maling og montering.

NETT NO

73

TO BE IS TO DO IN HAVILA WE DO – IN ALL KINDS OF WEATHER

www.havilashipping.no

Vi er

lokalkunnskap

Deres mål er våre mål. Med 70 kontorer over hele landet står vi klare til å hjelpe din virksomhet.

Ta gjerne kontakt med ditt lokale BDO-kontor i Nordvest I bdo.no

Bedre og tryggere beslutninger gjennom forretningsjuridisk spisskompetanse ADVISO er et rendyrket forretningsjuridisk miljø med solid erfaring og kommersiell forståelse. Kjennskap til regionen, forretningskulturen og menneskene legger et godt grunnlag for vår rådgivning. Vi er stolte av regionen vår, og opptatt av å bidra til å videreutvikle denne.

www.adviso.no / tlf: 70 10 91 91 / adr: Rasmus Rønnebergs gate 21, 6021 Ålesund