Som det største advokatfirmaet på Nordvestlandet – med 36 medarbeidere fordelt på kontorer i Ørsta, Ålesund, Molde og Kristiansund – kombinerer vi spisskompetanse, forretningsforståelse og lokalkunnskap.
Vi bistår med alt fra virksomhetsstyring og arbeidsrett til fiskeri og fast eiendom. Uansett sak kan du stole på oss for trygg og god rådgivning.
Skann kode og ta kontakt. Vi kan hjelpe.
I Kongsberg Maritime former vi den maritime fremtiden –gjennom teknologi, mennesker og samarbeid.
Vi leverer pålitelige løsninger som brukes på over 30.000 skip verden over.
Sammen med våre partnere gjør vi maritime operasjoner tryggere, mer effektive og mer bærekraftige.
Gjennom kontinuerlig teknologiutvikling og deling av vår ekspertise, styrker vi havøkonomien og bidrar til å løse utfordringene som preger vår felles fremtid.
Utforsk mer kongsberg.com/maritime
REDAKSJON
Ogne Øyehaug (redaktør)
Marius Rosbach
Karoline Prytz Berset
Paula Zwolenski
KORREKTUR Språksmia
MARKNAD
Magnus Waade Myklebust annonse@nett.no abonnement@nett.no
HOVUDKONTOR
NETT NO
v/Bakkar og Berg Media Fosnavåg Rederipark 6090 Fosnavåg
DAGLEG LEIAR
Eirik Staurset
DESIGN
Richard André Nærø/ A45 Designstudio
TRYKK
Merkur Grafisk
UTGIVAR
Bakkar og Berg Media AS
Ettertrykk er forbode utan avtale med Bakkar og Berg Media AS.
En handlekraftig og uavhengig brobygger for næringslivet i Ålesundregionen
Vi er her for våre medlemmer : Gjennom nettverksbygging og politisk påvirkning kobler vi de rette kreftene, og sørger for at ting skjer
Bli en del av nettverket som driver næringslivet fremover: naeringsforeninga.no
Innhald
Kommentar: Gode tider, tøffare tider
Startar rekrutteringa i barnehagen
Industrien rustar opp
Uro kan bli gavepakke for gründere
– Nokon er ute og testar oss
Bruker mye tid på maritim bransje
Nytt godt år i nordvest
Kommunetal
Dei 100 største
Ventelista
Veien mot økt eierskap og innflytelse
Humper i veien for norsk eksportindustri
på Hellesylt Alarmklokkene ringer for Europa
Fra stillstand til rekordvekst
Jaktar på nye innbyggjarar
Kvar tok det grøne skifte vegen?
Dro halve verden rundt for drømmejobben
Utlendingar på nordvestlandet
– Eg brukar å seie at det er galskap å ikkje flytte heim
Verfta. Auka inntekt og betra lønsemd
KOMMENTAREN
Gode tider, tøffare tider
Det går godt for næringslivet på Nordvestlandet. Samstundes har vi fått ei farlegare verd.
Fullskalakrigen i Ukraina har snart vart i fire år, det grøne skiftet er erstatta med beredskap og opprusting som hovudtema på det som er av næringslivskonferansar, Noreg og Europa rustar opp, og Donald Trump bygger tollmurar.
Dette er utgangspunktet for fleire av artiklane i 2025-utgåva av NETT NO-magasinet, den 13. årgangen i rekka.
Det er ei kolossal endring sidan NETT NO publiserte sin første artikkel i november i 2013. Då levde vi framleis i ei etter-kaldkrigstid. Forsvar og beredskap stod langt nede på den politiske prioriteringslista, verdshandelen flaut fritt, og Erna Solberg si regjering la seg i selen for å innynde seg hos kinesarane att etter at den kinesiske dissidenten Liu Xiabo fekk Nobels fredspris i 2010. I dag ser det dystrare ut.
Men risikoen for at dystre spådommar slår til, minkar om ein bur seg på å forhindre dei, og vonleg er det nettopp det som er i ferd med å skje. Den årlege gjennomgangen av tilstanden til bedriftene på Nordvestlandet, som vi tek i kvart NETT NO-magasin, viser at også 2024 vart eit godt år for næringslivet i regionen vår.
Det er unntak, men i hovudsak er rekruttering ei større utfordring enn å få nye oppdrag. Også 2025 ser ut til å bli bra, og hos den viktig maritime klynga ventar bedriftene vekst også i 2026.
I årets magasin kan du mellom anna lese om korleis Hareid har greidd å bli ein kommune som no trekker til seg nye bedrifter og aukar folketalet. Hurtigbåten til Ålesund og fastlandssambandet til heile søre Sunnmøre
har blitt eit trekkplaster. Utgangspunktet for artikkelen er den generelle folketalsutviklinga, med færre babyar og relativt fleire eldre. Den utviklinga gjer at konkurransen om arbeidskrafta berre blir større framover.
Hos Nordfjordkompaniet har dei trua på at rekrutteringsarbeid må starte tidleg. Der startar dei allereie i barnehagen, med lesestund og bedriftsbesøk for femåringane. Vidare blir unge nordfjordingar følgde opp gjennom grunnskulen og den vidaregåande skulen, i ei rekke lærlingprogram og på studium utanfor Nordfjord. Alle som vil, kan bli med i eit nettverk, der dei får melding om ledige jobbar i regionane kvar veke og større nyheitsbrev fleire gonger i året.
Dei som melder om interesse for ein jobb, får personleg oppfølging – og dei får mellom anna også hjelp til å finne arbeid til ein eventuell partnar.
Vi fortel også korleis bedrifter som Ekornes og Ulstein Betong har snudd seg mot forsvarsmarknaden, og om den mekaniske industribedrifta Simek i Stordal, som har fått vekst takka vere oppdrag for forsvarsmarknaden. Men alt er ikkje forsvar og beredskap.
Bli òg med til Fedje nord for Bergen, der eit investornettverk for kvinner satsar på whisky-produksjon på Øya.
Vi håpar at magasinet fell i smak. God lesing!
Ogne Øyehaug,Marius Rosbach, Karoline Prytz Berset og Paula Zwolenski.
App app app!
Flyet
er forsinket.
I appen vår kan du endre reisen akkurat som du vil, når enn du trenger det. Som bestilt.
Startar rekrutteringa i barnehagen
Allereie som femåringar får nordfjordingane sin første smak av arbeidslivet.
Ogne Øyehaug
Fakta om nordfjordakademiet
Nordfjordkompaniet er ein paraplyorganisasjon som både er opplæringskontor og arbeider med rekruttering.
Som opplæringskontor har Nordfjordkompaniet ansvaret for lærlingprogrammet til 55 fag, og det har no 266 lærlingar fordelte på 80 bedrifter, kommunar og andre offentlege arbeidsgivarar i Nordfjordregionen. 60 prosent er lærlingar i privat sektor, 40 prosent i offentleg sektor.
Rekrutteringsarbeidet startar allereie i barnehagen og omfattar program også for grunnskulen og den vidaregåande skulen. I tillegg finst det eit nettverk for oppfølging av personar som er ferdig utdanna, med informasjon til og personleg oppfølging av kvar einskild som er på jakt etter jobb og ønskerå flytte heim ellertil Nordfjord forførste gong.2000 personar er med i nettverket.
Utstyrt med gitar, munnspel og ein diger solhatt kjem Geir Arne Solheim frå Nordfjordkompaniet til Stryn Bedriftsbarnehage tidleg om formiddagen.
Han blir vist inn til avdelinga for dei eldste barna og riggar seg til.
Det er tid for lesestund, ispedd song og musikk. Solheim er på jobb og sørger for at unge nordfjordingar tidleg får vite om kva som skjer i bedriftene og på offentlege arbeidsplassar.
Boka han les frå, Den store uglefesten, har han skrive sjølv – ei barnebok med ei historie med bitte små element av introduksjon til arbeidslivet i den oppdikta landsbyen Samhald fjordlandsby.
FOTOREPORTASJAR FRÅ ARBEIDSLIVET
Slik kunnskap er knappast pensum før langt ut mot slutten av ungdomsskulen i dei fleste lokalsamfunn. Nordfjordingane er i gang i førskulealder.
Ugla i historia, manifestert som ei dokke, er også med foreldra til barna på jobb. Derifrå kjem ho attende til barnehagen
med korte fotoreportasjar frå arbeidsplassane, og desse blir viste fram i barnehagen.
Barnehageprogrammet til Nordfjordkompaniet omfattar også korte bedriftsbesøk. Kunsten for bedriftsleiarane blir å omstille seg til å gjere besøket minneverdig for dei som først om nesten 15 år kan kome attende som potensielle arbeidstakarar.
VEKKER INTERESSE HOS ANDRE
Av opplæringskontor, næringsforeiningar og andre som driv med rekrutteringsarbeid på Nordvestlandet, er det ingen med eit så omfattande opplegg som Nordfjordkompaniet. Det startar i barnehagen og tek eigentleg aldri slutt. Det vekker interesse også utanfor regionen.
– At vi ikkje visste om dette før, seier Mette Blankenborg.
Ho er opplæringskonsulent hos Opplæringskontoret Gudbrandsdalen. No er ho på besøk hos Nordfjordkompaniet som ein del av ein stor delegasjon frå Gudbrandsdal Næringsforening, på studietur til vestsida av fjella.
START: Geir Arne
frå Nordfjordakademiet i barnehagen, med Ugla på armen, ein sentral figur i universet han har skapt. Ugla blir mellom anna med foreldra til barna på jobb og kjem att med ein liten fotoreportasje som blir vist fram i barnehagen. Foto: Ogne Øyehaug
Blankenborg og kollegaene har nettopp fått presentert heile historia og ideen til det som no heiter Nordfjordkompaniet. Mellom anna om barnehagesatsinga som Geir Arne Solheim har ansvaret for, og heile verksemda, som Tom-Øyvind Solheim (dei to er ikkje i slekt) ansvaret for.
SKAL VITE KVA DEI VIL JOBBE MED
Tom-Øyvind Solheim fleipar med at det er ein strid om kven som skal inn først i ein fødsel, jordmora eller Nordfjordkompaniet.
Svaret er heldigvis jordmora, men faktum er at Nordfjordkompaniet byrjar rekrutteringsarbeidet uvanleg tidleg og satsar på å utvikle barnehagesatsinga til noko som kan brukast i heile Noreg – og gjerne også i utlandet. Organisasjonen har eige opplegg for grunnskulen og den vidaregåande skulen, og eigne tilbod til foreldre og barn, mellom anna ein foreldreguide for yrkes- og utdanningsval. Tom-Øyvind Solheim seier at eitt av måla er at ungdomsskuleelevane skal slutte å seie «veit ikkje» når det blir spurde om yrkesval. Dei skal både vite, og ha gjort seg tankar om, kva dei vil når dei kjem så langt.
– Dei fleste som forsvinn ut av regionen, veit ikkje kva moglegheiter som er her, seier han.
EIGE NETTVERK FOR VAKSNE
Nordfjordkompaniet slepper heller ikkje elevane når dei går ut av den vidaregåande skulen. For dei med yrkesutdanning driv organisasjonen fleire lærlingprogram, og dei følger opp og har eit eige tilbod på fritida for lærlingar som kjem flyttande til regionen.
Dei som reiser ut for å studere vidare, får tilbod om å vere med i eit nettverk der dei får e-post med stillingsannonsar frå regionen annakvar veke og eit større nyheitsbrev seks gonger i året.
Nettverksmedlemmane oppdaterer sjølve statusen for sin eigen profil i nettverket, undervegs i utdanninga og når dei får, eller skiftar, jobb.
Dette gjer mellom anna at Nordfjordkompaniet kan å tipse bedrifter som er på jakt etter folk, om aktuelle kandidatar og spørje om kandidatane er interesserte. Dei som melder si interesse for å flytte til Nordfjord eller søker på jobbar, får
mellom anna hjelp til å finne arbeid også til ein eventuell partnar.
14 TILSETTE PÅ HEILTID
Forløparen til det som i dag er Nordfjordkompaniet, starta i 2016, med Tom-Øyvind Solheim som einaste tilsette og 13 lærlingar å følge opp. Ei sponplate med fire bein på var kontorbord, og ein godt brukt skinnstol frå lageret til Stryn vidaregåande skule var kontorstolen.
Stryn vidaregåande skule husar framleis hovudkontoret til Nordfjordkompaniet, men no er det både meir plass og moderne møblement.
Til saman 14 tilsette på heiltid og i prosjektstillingar er det blitt, nokre av dei med base i Måløy eller på Eid.
TIDLEG
Solheim
Industrien rustar opp
Å bygge dei beste krigsskipa handlar ikkje berre om krut og kanonar. Det gjeld også å ha møblar som ikkje tek fyr.
Marius Rosbach
For augneblinken blir det jobba på høggir i ulike miljø for å utvikle dei smartaste og beste krigsskipa som skal segle på dei sju hav dei komande åra.
I langtidsplanen til Forsvaret ligg dei største kontraktane norsk verftsindustri nokon gong har konkurrert om.
Det har vore spekulert i at verdien for bygging av standardfartøy kan kome opp i 100 milliardar kroner. Det kjem i tillegg til gjenkjøpsavtalar med Storbritannia som følgje av at Noreg kjøper fregattar til ein verdi av kring 130 milliardar. Norsk verftsindustri har med andre ord sjansen til å sikre seg ein solid «botnplanke» med aktivitet det neste tiåret.
TØFFARE KRAV ENN PÅ SIVILE SKIP
Å utvikle dei beste krigsskipa i verda handlar ikkje berre om å ha dei beste våpena om bord. Det handlar også om at ein treng sofaer eller stolar om bord som ikkje tek fyr om fartøyet blir angripe.
– Brannkrava om bord er mykje tøffare enn på sivile fartøy, fortel Helge Overå, som er salsdirektør for kontraktsmarknaden for Ekornes.
Møbelprodusenten har i to år jobba saman med Forsvaret om eit prosjekt der dei har utvikla møblar som tilfredsstiller langt tøffare brannkrav enn normalt.
– Vi lagar allereie møblar med brannhemmande materialar til alle typar sivile skip. Her har vi gjort ekstra tiltak, slik at det ikkje tek fyr, fortel Overå.
MØBLAR MED NATO-STANDARD
Målet var å bestå branntestar etter det som blir kalla Crib 5 og Crib 7 – som også er dei nye Nato-standardane. Det klarte
dei då prosjektet var ferdig tidleg i 2025. No er modulsofaen Stressless Frida Firesafe mellom produkta som er stilte ut på Ekornes Bua i Ålesund sentrum og tilgjengeleg som «hyllevare» for kundane til møbelprodusenten.
Salsdirektøren er spent på kva sjansar produkta har i ein konkurranse om å levere til dei nye forsvarsskipa her til lands. Ein ting er sikkert: Dei har tenkt å vere med og konkurrere.
– Vi har òg fått konkrete førespurnader
MILITÆR STRESSLESS: Salsdirektør Helge Overå i Ekornes med ein type Stressless som dei har levert til kystvaktskipa som Vard har bygd dei siste åra. Foto: Marius Rosbach
VERFTSBESØK: Den politiske leiinga i Forsvarsdepartementet på besøk hos Ulstein-konsernet i samband med forsvarskontraktane. Konsernsjef Gunvor Ulstein (nr. 3 f.v.) fortel statssekretær Marte Gerhardsen kva verftet kan tilby.
Foto: Marius Rosbach
frå andre NATO-land om akkurat denne produktlinja undervegs i prosjektet vi hadde med Forsvarsmateriell, seier han.
– SAME KOMFORT OG KVALITET
Overå fortel at Ekornes gjennom fleire tiår har opparbeidd seg erfaring med å utvikle og levere spesialiserte møblar, for eksempel til den maritime bransjen og kontraktsmarknaden elles.
– Det er samtidig ei fagleg utfordring. Vi skal levere møblar med same komfort og kvalitet. Samtidig må vi klare å standardisere arbeidet slik at det passar inn i produksjonen, fortel han.
”Vi har òg fått konkrete førespurnader frå andre NATOland”
Helge Overå
Ekornes leverer allereie slike brannsikre møblar til Equinor på oljeplattformer, og salsdirektøren ser føre seg at fengsel og institusjonar kan vere andre aktuelle kundar for desse møblane.
BETONG-BEDRIFT SPENT PÅ MARKNADEN
På Haddal i utkanten av Ulsteinvik held betongkonsernet Ulstein Betongindustri koken på 70. året.
Levering av flytande betongkonstruksjonar i sjø som flåtar, fôrflåtar, servicekaier og oppdrag for bygg- og anleggsbransjen er mellom det som gir volum i produksjonen.
Den familieeigde bedrifta er òg mellom dei som har starta å snuse på marknaden i forsvarsindustrien.
– Eg trur at slike flytande betongkonstruksjonane som vi lagar – kombinert med eit stigande havnivå og at vi kan vente oss meir vind og bølgjer – kan passe bra inn i behova til forsvaret framover, seier konsernsjef Erlend Haugsbø.
– Vi er ikkje der i dag, men eg ser på det som eitt av dei mest spennande marknadene dei ti neste åra, legg han til.
OPNA SJØMILITÆRT KONTOR I ÅLESUND
Kongsberg Maritime er mellom dei store lokomotiva som i lang tid har budd seg på dei komande forsvarskontraktane.
Allereie i 2019 la konsernet sitt Vanguard-design på bordet som dei meinte ville utgjere ei «dramatisk endring» for marineflåtane. Sidan har Kongsberg
”Det er fleire nasjonar som står og skrapar på døra”
Geir Håøy
utvida samarbeidet til ein rekke verft og leverandørar.
Konsernet har også opna dørene for eit dedikert sjømilitært kontor i Ålesund leia av Ronny Langset. Han gjorde det klart at det ikkje fanst eit betre område å rekruttere tilsette til kontoret frå enn nettopp Nordvestlandet.
– KAN GJERE OSS TIL EIN HOVUDAKTØR
Konsernsjef Geir Håøy var med på opninga i mai 2025. Han la ikkje skjul på at han meinte potensialet i marknaden er stort for den norske industrien.
– Det er fleire nasjonar som står og skrapar på døra og har dei same behova for å fornye sjøforsvaret sitt, sa han i eit intervju med NETT NO.
– Norge har ei moglegheit til å lage ei maritim plattform som kan gjere oss til ein hovudaktør for våre vener der ute, la han til.
Statssekretær Marte Gerhardsen i Forsvarsdepartementet fortalde at ho såg dei same moglegheitene då ho var på besøk i Ålesund same månad.
– Eg trur ikkje vi heilt har teke inn over oss rekkevidda av dette store forsvarsløftet vi no gjer, sa ho til NETT NO.
AUKA INTERESSE FOR DRONESELSKAP
Sykkylven-selskapet Griff Aviation planla eigentleg å utvikle dronar for frakt av utstyr i den kommersielle og sivile marknaden.
Dei seinare åra har dei òg sikta seg inn mot forsvarsmarknaden. I 2023 presenterte sykkylvsselskapet ein drone påmontert utskytingsrøyr for panservernrakettar. Same året gjekk dei inn i eit samarbeid med Nammo på Raufoss. Styreleiar Tore Tønseth fortalde til NETT NO sommaren 2025 at den geopolitiske uroa bidreg til auka interesse rundt selskapet.
– For oss handlar dette om å få ferdigutvikla teknologien – så er marknaden klar, sa Tønseth til NETT NO.
NY REKORDKONTRAKT TIL BÅTBYGGARAR
Ein rekke selskap på Nordvestlandet er allereie leverandørar til forsvarsindustrien i utlandet.
SKIPSMØBLAR: Ekornes har i lang tid laga møblar til den maritime marknaden. Her er messeinnreiing og kontormøblar. Foto: Marius Rosbach
NYTT KONTOR: Kongsbergsjef Geir Håøy deltok då konsernet våren 2025 opna eit sjømilitært kontor i Ålesund.Foto: Ogne Øyehaug
Maritime Partner kunne vinteren 2025 fortelje om ein rekordkontrakt med det danske forsvaret og kystredningstenesta. Oppdraget med å bygge sju redningsbåtar har ein verdi på over ein halv milliard norske kroner.
Det er tredje gongen det danske forsvarsdepartementet kjøper fartøy frå ålesundsselskapet. Tidlegare har båtbyggjarane levert over 20 båtar til danskane.
LAGAR DET MESTE I STÅL OG METALL
I Stordal – bygda som tidlegare blei omtala som «stolbygda» – hadde den tidlegare møbelleverandøren Simek «all time high»-omsetning i 2024.
Årsaka er mellom anna oppdrag til forsvarsindustrien. Verksemda lagar kort sagt dreia delar i stål og metall som kan nyttast på ei rekke ulike måtar. Konstruksjonar i aluminium kan nyttast til alt frå flyktningleirar, feltsjukehus og kontrollpostar.
– Vi har ein gjeng med flinke folk og ei rekke gode maskinar. Kva som kjem ut i «den andre enden», er heilt uinteressant, så lenge vi kan leve av det, sa dagleg leiar
Asle Olav Olsen til NETT NO då 2024resultatet var klart.
SPENT PÅ MARKNADEN: Konsernsjef Erlend Haugsbø i Ulstein
Betongindustri trur ulike flytande installasjonar er mellom produkta deira som Forsvaret kan vere interessert i.
Foto: Marius Rosbach
STORDAL: Asle Olav Olsen og dei andre i Simek lagar dreia delar i stål og metall som kan nyttast på ei rekke ulike måtar– også i forsvarsindustrien. Foto: Marius Rosbach
Uro kan bli gavepakke for gründere
Sverre Simen Hov i Bergen Næringsråd ser nye muligheter i tider preget av krig og usikkerhet.
Paula Zwolenski
Vi lever i en verden med krig i Ukraina og Gaza, skjerpende tollmurer fra USA og økende strømforsyningsutfordringer. For mange i næringslivet betyr den uforutsigbarheten risiko. Sverre Simen Hov, næringspolitisk rådgiver i Bergen Næringsråd og koordinator for ekspertgruppen Gründerskap, argumenterer for at den også kan være noe annet: en historisk mulighet for gründerskap.
– Vi er i en krevende geopolitisk situasjon med krig og toll som skaper mye uforutsigbarhet. Situasjonen viser hvor viktig det er å satse på egne næringer og legge til rette for gründerskap for å sikre fremtiden vår, sier Hov.
EN NY INDUSTRIELL BØLGE?
Ifølge han kan opprustingen av forsvaret gi nye muligheter for gründermiljøet, særlig på Vestlandet. Han viser til Haakonsvern som en kritisk posisjon for forsvaret av Nordsjøen og havet utenfor Norge, Natos nordflanke.
– Vi har Nord-Europas største marinebase her i regionen. Haakonsvern skal
NYE MULIGHETER: Sverre Simen Hov i Bergen
Næringsråd mener at opprustningen av Forsvaret skaper nye muligheter for gründere på Vestlandet.
Foto: Paula Zwolenski
utvides og bygges ut. Dette vil få stor betydning for Bergen og for Vestlandet, sier Hov.
Han viser til at det er påbegynt milliardprosjekter innen forsvaret og mener at det bare er starten.
– Med flere hundre milliarder inn i utviklingen av forskningsindustrien tror jeg
ikke vi aner helt hva som er i ferd med å treffe oss av investeringer og muligheter for bedrifter og for gründerskap, sier Hov.
Haakonsvern skal bygges ut som ubåtbase for de seks nye ubåtene Forsvaret har bestilt fra Tyskland. Lab Entreprenør fikk oppdraget å bygge ett av byggene.
UKRAINA SOM FORBILDE
Hov viser til Ukraina. Landet har i sin krigssituasjon støttet gründerskap og fått ny teknologi på plass i rekordtid. – Det er utrolig imponerende å se hvor mye de har fått til på så kort tid. Etter krigen kommer de til å ligge helt i front i Europa på mange områder, ikke bare i forsvarsindustrien, sier han.
– MÅ SPILLE BRIKKENE KLOKT
Ifølge Hov kan Norge sikre seg en mye viktigere plass i verden dersom kompetansen blir brukt og kommersialisert. Han sammenligner maktbalansen i verden med et sjakkbrett.
– Norge er for tiden en liten brikke. Vi er en liten bonde sammenlignet med en
STORE GJENKJØP: Avtalen om at Norge skal kjøpe fregatter fra Storbritannia, inkluderer gjenkjøp fra britene i samme størrelsesorden. Her er statsministerJonas Gahr Støre sammen med sin britiske statsministerkollega Keir Starmer ved Haakonsvern-basen utenfor Bergen.
Foto: Nora Steenberg/Forsvaret
amerikansk, russisk eller kinesisk konge eller dronning. Men det handler om hvordan vi spiller brikkene. Hvis vi spiller dem klokt, kan vi oppnå mye som nasjon, sier han.
Han peker særlig på Norges rolle i energiog havnæringene.
– Vi sitter på mange måter på nøkkelen til energisikkerheten i Europa, og på nøkkelen til matsikkerheten, i og med at vi har så sterk maritim industri. Denne stillingen må brukes!
MER ENN FORMUESKATT
For at gründerskap skal lykkes på lang sikt, må flere forhold prioriteres, mener Hov.
– Debatten om formueskatt er viktig, men vi må også prioritere kapitaltilgang, forutsigbarhet, mer dialog og samarbeid mellom næringslivet, akademia og politikerne.
UTVIKLER SIKKERHETSDRONER
En som har satset på innovasjon og sikkerhet, er Ole-Christian Mellerud
”Vi aner ikke hva som er i ferd med å treffe oss av investeringer og muligheter.”
Sverre Simen Hov
(27). Mellerud går på siste året i master i innovasjon og entreprenørskap ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). I vår startet han oppstartsselskapet Solco Unmanned som utvikler droner for presisjonslandbruk og kritisk infrastruktur. – Vi jobber parallelt med begge spor, men sikkerhet blir mer og mer relevant, sier Mellerud.
Sikkerhetsdronene skal brukes til overvåkning av store, utilgjengelige områder, som havneterminaler, byggeplasser og infrastruktur.
– Man kan sette opp en dronestasjon som fjernstyres fra et kontrollrom. Dronen kan overvåke store områder og varsle om avvik ved hjelp av dataanalyse. Det gir høyere presisjon og lavere ressursbruk enn dagens løsninger, sier han.
JA OG NEI
Mellerud mener at den geopolitiske situasjonen ikke skaper direkte muligheter for ham og selskapet hans, for den utenlandske konkurransen på dronesatsing er for sterk.
Likevel mener han at det er utrolig viktig å henge med på utvikling og innovasjon:
– Utviklingen skaper muligheter for ny teknologi og nye bruksområder, men samtidig (…) handler det mer om å skaffe det materiellet og den kunnskapen man trenger på et nasjonalt nivå.
Mellerud forteller om stor interesse for sikkerhetsløsningen fra både offentlig og privat sektor. Ifølge ham er selskapet i dialog med flere aktører. Han vil ikke gi noen detaljer.
– Nokon er ute og testar oss
Verda er ein meir utrygg plass. Det gir nye business-moglegheiter. Men er vi klare?
Marius Rosbach
Tragisk og ironisk nok er det ofte slik at krig og uro er bra for business. Det kan i høgste grad slå inn for industrien på Nordvestlandet.
Det gjer samtidig at bedrifter og arbeidsliv får ein ny kvardag å orientere seg i.
– Det blir gjort mykje godt arbeid, og vi har fått eit vedtak i Stortinget som seier at vi skal bygge opp forsvaret, og vi har fått ei totalberedskapsmelding som seier kva samfunnet må gjere, seier Gjermund Eide.
Gjennom ti år var han militærrådgivar mens Jens Stoltenberg var generalsekretær i Nato. No er han tilsett i kommunikasjonsbyrået Kruse Larsen.
Når det gjeld sjølve gjennomføringa av eit beredskaps- og forsvarsløft, står det dårlegare til, meiner han.
– Det hastar med å gjennomføre mange av dei tiltaka som er lista opp, og eg synest dessverre det går litt for sakte. Vi burde teke litt meir risiko i anskaffingane. Nokre gonger er det slik at om du tenker eit halvt år på kva vi treng, så er bestillinga utdatert når ho kjem.
– NOKON ER UTE OG TESTAR OSS
Krigen i Ukraina har vist korleis spelereglane på slagmarka kan endre seg på få veker. Samtidig blir Russland opplevd
OPPRUSTING: Forsvaret står framfor ei betydeleg opprusting, mellom anna gjennom ei rekke nye fartøy. Det kan gi store moglegheiter for den maritime industrien. Foto: Johnny Larsen / Forsvaret
TRUR PUTIN VIL SVEKKE
som ein nabo som viser stadig mindre respekt for både folk og landegrenser.
– Vi må ta inn over oss at vi opplever det eg kallar ein skuggekrig. Det er ei hybrid krigføring der dronar dukkar opp ved flyplassar, ein dam på Vestlandet blir opna av hackarar, og GPS-signal blir jamma.
– Nokon er ute og testar oss, og det må vi stå opp mot, legg han til.
UKRAINA-STØTTE
Eide er ikkje i tvil om at hensikta med den hybride krigføringa er å svekke den vestlege støtta til Ukraina.
– Eg trur Putin skjønar at ein konfrontwwwasjon med Vesten eller NATO er noko han ikkje vil klare eller ønske. Viss han ved å fly dronar inn over Polen får folk til å tenke at dei burde behalde meir av
luftvernet sitt sjølve framfor å sende det til Ukraina, så har han oppnådd noko. – Kanskje det også er for å undergrave dei politiske styresmaktene våre og skape usikkerheit i samfunnet vårt, legg Eide til.
INDUSTRIEN MØTEST OM FORSVARSOPPDRAG
Interessa for seminar og konferansar med forsvar som tema illustrerer korleis industrien i regionen har svart på den nye kvardagen.
Allereie hausten 2024 handla det meste på verftskonferansen i Ålesund om opprusting av forsvaret og tryggleikspolitikk. Da klyngeorganisasjonen Blue Maritime Cluster bad inn til tryggleiks- og beredskapsseminar i mai 2025, opplevde dei rekordpåmelding.
Deltakarlista omfatta både dei store konserna, men også mellomstore og mindre bedrifter - blant dei fleire som aldri har hatt oppdrag for forsvaret tidlegare. Ei av åtvaringane bedriftene fekk høyre, gjaldt korleis russiske bedrifter som er underlagde sanksjonar, kan ta i bruk kreative metodar for å sikre seg utstyr. Året før fortalde Vard at dei truleg fekk
stoppa ein fordekt leveranse til eit russisk selskap. Bestillinga gjaldt avansert teknologisk utstyr, og kjøparen gav seg ut for å vere frå eit finsk selskap.
FØRST UT I LANDET MED LEIARKURS Fleire gonger i veka snakkar statsforvaltar Else-May Botten i Møre og Romsdal med leiarar, bedrifter, kommunar og frivillige om utfordringane som ei meir uroleg verd fører med seg. Ho var først ute i landet med å innføre eit kurs for toppleiarar i samarbeid med politiet og heimevernet. Det har vorte svært populært og er planlagt med nye deltakarar to gonger i året framover. Det fjerde kurset starta opp i oktober, og her deltok toppsjefar både i offentleg og privat sektor.
– Det handlar om å vere vaken på post, å stå i utfordringane som toppleiar – og å skjøne at endringane i ei meir uroleg verd påverkar oss, seier ho.
– Vi er opptekne av at næringslivet må på bana. Dei har også lært mykje av kvarandre. Målet er å bygge eit sterkt leiarlag for tryggleik og beredskap med større kriseforståing – og ikkje minst kunnskap om handtering av kriser.
”Nokon er ute og testar oss, og det må vi stå opp mot”
Gjermund Eide
– TESTAR OSS: Tidlegare militærrådgivar i Nato, Gjermund Eide, meiner Russland forsøker å svekke støtta til Ukraina, men at dei ikkje ønsker ein konfrontasjon. Foto: Marius Rosbach
”Det handlar om å vere vaken på post.”
Else-May Botten
– DET KJEM IKKJE FLEIRE
ÅTVARINGAR
På kurset får deltakarane mellom anna råd om korleis dei bør handle med enkelte land.
– For eksempel når det gjeld å bygge båtar i andre land: Ein må vere klar over på kva måte ein då blir sårbar. Kva teknologi blir installert om bord, kven har moglegheit til å overvake den? Det handlar også om mannskapet om bord og kva nasjonalitet dei har, seier Botten.
Ho påpeiker at bedriftene samtidig må sjå føre seg ulike scenario. PST har allereie åtvara om at det kan skje sabotasjeaksjonar på norsk jord.
– Det kjem ikkje fleire åtvaringar. Framover må vi vere budde på at det skjer, seier statsforvaltaren.
– GJELD Å RIGGE EIGEN
ORGANISASJON
Totalberedskap handlar ikkje minst om korleis ein «held hjula i gang» om det verste skulle oppstå.
– Alle bør spørje seg om dei klarer å få ting raskt opp å gå igjen om det skulle skje noko uføresett. Dette gjeld alt frå transport- og kraftbransjen til eigenberedskapen i befolkninga, seier Botten. For somme handlar det om å ha ei leiing som er i stand til å sette ut i livet det som trengst for å ta vare på datatryggleiken.
For andre kan spørsmålet vere korleis ein kan halde fram produksjonen i gitte situasjonar.
– Det gjeld å rigge eigen organisasjon, men også vere gode i lag – både fylke, kommunar og næringslivet, legg ho til.
FØRST I LANDET: Statsforvaltar Else-May Botten i Møre og Romsdal var først ut i landet med å arrangere beredskapskurs for leiarar. Dei har vore svært populære og har deltakarar frå både offentleg og privat sektor.
Foto: Marius Rosbach
Erik
er her – for
deg og næringslivet på Sunnmøre
Når
ting endrer seg, er vi fortsatt her.
Langlo-Johansen Partner Revisjon
Erik
Scann og les mer
Bruker mye tid på maritim bransje
Russere på jakt etter alt av maskiner, utstyr og deler fra den maritime industrien på Nordvestlandet. Dette har høy prioritet hos Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Møre og Romsdal.
Ogne Øyehaug
– For vår del så bruker vi mye tid på forebyggende arbeid som retter seg mot maritim bransje, sier Lisa Erdal i PST.
Etter at Russland utvidet krigen mot Ukraina med store militære angrep i 2022, svarte vestlige land med nye sanksjoner.
Blant annet ble mye maritimt utstyr forbudt å eksportere – og russerne svarte med metoder for å omgå sanksjonene.
– Eksempler på det kan være på navigasjonsutstyr til sjøs, sensorteknologi eller radar. Det kan være maskindeler, utstyr til fiskeflåter som ikke helt direkte går på matproduksjon. For eksempel kan det være sånn at et fiskegarn fortsatt kan forhandles, mens et propellblad til samme fiskebåt kan ikke lenger eksporteres, sier Erdal.
Etter hvert som sanksjonene strammes til, økes innsatsen for å omgå dem.
– I tråd med at sanksjonene har blitt mer og mer omfattende, så ser vi et høyere trykk og mer innrapportering av tilfeller hvor norske selskaper får mistenkelige henvendelser. Vi har sett flere eksempler som vi mener dreier seg om ulovlig anskaffelsesvirksomhet, sier Erdal.
BRUNVOLL-SELSKAP UTSATT
En av bedriftene som fikk merke det, er Brunvoll Volda, et datterselskap i Brunvoll-konsernet.
– Vi er blitt veldig observante på dette, sier Are Mork i Brunvoll Volda.
Brunvoll Volda inngår ikke kontrakter med russiske sluttkunder, uavhengig av om de er sanksjonert eller ikke.
Han er leder for serviceavdelinga og
Direktoratet for eksportkontroll
Det er direktorat for eksportkontroll (DEKSA) som har ansvar for å forvalte lovverket innen eksportkontroll og sanksjoner, og det er her bedrifter kan søke juridisk rådgivning i konkrete saker. Det er også til DEKSA man søker om eksportlisens dersom man ønsker å eksportere varer som er regulert i dette lovverket.
forteller at det spesielt i begynnelsen kom hyppige henvendelser. Blant annet så han russiske kunder de kjente fra før, som hadde omregistrert båten sin fra Russland til et annet land i håp om å omgå sanksjonene.
– Vi visste det var russere bak, sier Mork.
– ER BLITT VELDIG OBSERVANTE PÅ DETTE
Andre metoder Mork og kollegaene i Brunvoll så, var mangelfull informasjon i en bestilling for å gjøre det vanskeligere å identifisere kjøperen, bestillinger der det oppgis at utstyret skal går til søsterskip til russiskeide fartøy, og bestillinger via firmaer som lever av å kjøpe inn og formidle utstyr – uten at sluttbrukeren er oppgitt.
– Vi er blitt veldig observante på dette, sier Mork.
Årvåkenheten har gitt resultater.
– Nå har mange gitt opp, sier han om omfanget i dag.
NYE TIDER HOS NTNU
Også hos NTNU i Ålesund merkes nye tider. Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Harald J.A. Skarstein ved NTNU Ålesund skriver i en e-post til NETT NO at NTNU har registrert en viss endring i
interesse fra aktører fra Russland og Kina de fem–ti siste åra. Endringa har vært mer merkbare etter 2022, i takt med skjerpede nasjonale sikkerhetsråd.
Generelt har sikkerheten på en rekke områder blitt skjerpet de siste år, skriver Skarstein. Blant annet er det i hele NTNU ansatt rundt ti personer med bakgrunn fra Forsvaret og politiet for å arbeide med sikkerhet.
– NÅ ER VI INNE I EN BRATT LÆRINGSKURVE
NTNU har også en krevende balansegang, fordi myndighetene ønsker økt internasjonalt forskningssamarbeid.
I mai 2025 var NTNU medarrangør for en konferanse om sikkerhet og beredskap i Ålesund.
– Når det blir sagt her i salen at det kjennes som om man har vært på ferie i 30 år, kjenner jeg meg truffet. Jeg har selv ikke vært i militæret, og tida vi har levd i, har nok vært preget av en naivitet. Nå er vi inne i en bratt læringskurve, og det kjennes riktig at vi som universitet er til stede på en arena som dette, sa viserektor Anne Lise Sagen Major ved NTNU Ålesund til Universitetsavisa etter konferansen.
LISTE MED FARESIGNAL
PST har ei liste med eksempler på hva bedriftene bør se etter for å hindre at de eksporterer varer som står på sanksjonslista og er ulovlige å eksportere til Russland.
Blant faresignalene er blant annet når kundene er ukjente og det fins lite eller ingen informasjon om dem på internett, når kundene er motvillige til å gi informasjon om hvem som er sluttbrukeren, når eksisterende kunder plutselig begynner å bestille varer som står på sanksjonslista, og når leveringsadressa som oppgis, viser seg å bare være et lager, et spedisjonsfirma eller ei havn.
MINDRE BEDRIFTER MEST UTSATT
Erdals vurdering er at mindre og mellomstore bedrifter kan være mer sårbare enn større selskaper.
OMVELTNING: Fra å være et viktig marked for flere bedrifter på Nordvestlandet gikk Russland i 2022 brått over til å være et land bedriftene ikke lenger kunne eksportere til. Lisa Erdal i PST sier russerne svarte med forsøk på å omgå sanksjonene. Her er hun avbildet på et beredskapsarrangement iÅlesund våren2025.Foto: Ogne Øyehaug
– Noen selskaper har jo store økonomiske muskler, egne sikkerhetsavdelinger og egne jurister som er kjempegode på eksportkontroll. Og de har kanskje et stort marked ute i verden som ikke er så avhengig av det russiske markedet. Og da er det jo lettere å gjøre den ekstra innsatsen og stoppe et salg enn hvis du kanskje er en liten bedrift, uten noen sikkerhetsansvarlig og kanskje med bare få ansatte. Det krever kunnskap og årvåkenhet å identifisere mulige ulovlige anskaffelsesforsøk.
– Betyr det at dere først og fremst ser på disse små bedriftene, eller er det de som er mest utsatt?
– Vi tror jo at det kanskje er flere salg, eller flere anskaffelsesforsøk, som faktisk går igjennom i de mindre virksomhetene fordi de ikke like lett klarer å fange det opp, sier Erdal.
Hun legger til at PST samarbeider med bedrifter av alle størrelser.
Erdal presiserer at det ofte gjøres mye for å skjule hvem som egentlig skal ha varene, både ved å bruke dekkselskaper og gjennom rein svindel.
– Å finne skjult eierskap, det krever ofte mye ressurser. Og så er det jo ikke sånn at PST kan følge opp hvert eneste salg. Det er jo derfor vi er veldig interesserte i å gå ut i bedriftene og informere, og for eksempel presentere noen nyttige indikatorer, sier hun.
Men størrelse er ingen garanti for å unngå problemer, og i oktober 2025 ble det kjent at PST har åpnet etterforskning mot Kongsberg-konsernets datterselskap Kongsberg Discovery. Det som etterforskes er om Kongsberg Discovery har brutt regelverket ved å selge til en kunde som har videresolgt til Russland.
KJEMPEOMVELTNING
Selv etter at Russland i 2014 annekterte Krim-halvøya og deler av de østligste delene av Ukraina, var det stor samhandel mellom Norge og Russland. Blant selskapene på Nordvestlandet med store kunder i Russland var både Bjørdal, Fiskerstrand Verft og Optimar. De leverte utstyr og anlegg til russiske fiskeriselskap, og Fiskerstrand Verft reparerte og vedlikeholdt russiske båter.
Da sanksjonen ble strammet inn etter fullskalaangrepet i 2022, forsvant et stort marked over natta. For Bjørdal medvirket det til at selskapet ikke klarte seg, men gikk til skifteretten i 2023.
– Det var stor forventning til det russiske markedet ganske lenge.
– Ja, det er en kjempeomveltning. Og det er en veldig utfordring. For vi har jo sympati med selskap som har bygget seg opp med kundebaser, for eksempel russiske fiskefartøy, og så plutselig ikke får lov til å drive med vedlikehold av disse. Det kan være et mekanisk verksted i Kirkenes, eller hvor som helst. Og så plutselig har de ikke lov å drive med det som er eneste base for virksomheten. Så har vi selvfølgelig full sympati for at det er, mildt sagt, utfordrende. Men vår jobb er jo på en måte ikke å vedta sanksjoner eller bestemme den politiske kursen i Norge. PSTs ansvar og mandat er å forebygge og etterforske brudd på sanksjonsreglene, sier hun.
Erdal ber næringslivet om å ikke glemme at mye utstyr som i utgangspunktet er sivilt, også kan brukes militært. Dessuten er det ikke bare det russiske militæret som er målet for sanksjonene.
– Det handler ikke bare om å svekke den russiske militære kapasiteten direkte. Det handler om å svekke det store maskineriet bak, inkludert tilgangen til forbruksvarer og avansert teknologi. Og i så måte er jo sanksjoner ganske effektive når de favner så bredt.
PARTNER FOR BEDRIFTENE
PST på Nordvestlandet bruker mye tid ute hos bedriftene for å informere og gi råd.
– Det som er viktig for å få fram, er at PST først og fremst er en partner for bedriftene. Vi har mange eksempler der bedriftene har tatt kontakt selv om de allerede har solgt en vare. De har hatt en mistanke om at varen skulle et annet sted, fordi henvendelsen har vært så merkelig og spesiell. Bedriften har kanskje i etterkant
stusset på en bestilling av maritimt utstyr med levering til Baku, for eksempel. De får en dårlig magefølelse, og så tar de kontakt og legger fram saken og spør om rådgivning. Da ønsker PST å være en partner i den samtalen. Målet vårt er ikke å gå inn og ta små og store mellomstore bedrifter som prøver å forholde seg til en ganske kompleks juridisk utvikling. Den endrer seg jo nærmest måned for måned. Plutselig har du en utvidet liste over sanksjonerte fartøyer, for eksempel, som ikke var sanksjonerte i går. Vi har stor forståelse for at regelverket er komplekst, og for at man ikke skal være spesialisert jurist for å kunne drive med eksport av for eksempel maritime deler, sier Erdal.
Hun understreker samtidig at bedriftene har ansvar for å gjøre de kan for å sette seg inn i eksportkontrollregelverket og sørge for at virksomheten opererer i tråd med reglene.
Regnskapspartneren
som kan din bransje
Nytt godt år i nordvest
Dempa inntektsvekst,
men også 2024 blei eit godt år for regionen
Bedriftene på Nordvestlandet hadde eit samla resultat før skatt på 7,2 prosent av driftsinntektene i 2024.
Det er eit godt resultat i og med at det er snakk om gjennomsnittet. Med i reknestykket er også einskildbedrifter som gjekk på ein smell, og bransjar som hadde det tungt.
Det er framleis inntektsvekst, sjølv om veksten er lågare enn i 2023 og 2022. Legg til låg arbeidsløyse over fleire år, så er det grunn til å konkludere med at det går godt for næringslivet på Nordvestlandet. Utfordringa for bedriftene er snarare å rekruttere folk enn å få etablert nye arbeidsplassar.
FLEIRE VIL HA NYE BILAR
Nybilsalet gir ein god peikepinn på kjøpelysta – og kjøpeevna – i hushalda. Dei fleste kan køyre med den gamle bilen eitt år til om lommeboka blir slunknare og renta bit for hardt.
I 2023 tente bilforhandlarane på Nordvestlandet nesten ikkje pengar. Resultatmarginen – resultat før skatt i prosent av driftsinntektene – var nede i 0,2 prosent. Nybilsalet på Sunnmøre gjekk ned med 12,1 prosent frå 2023 til 2024, men resultatmarginen steig til 0,9 prosent. Det er framleis magert, men ei klar betring.
STØRST VEKST: Rema-kjøpmann Jonnny Mork i Ulstein hadde største inntektsveksten av dei større daglegvarebutikkane på Nordvestlandet i 2014. Bransjen auka også lønsemda i 2020. Foto: Marius Rosbach
I 2025 har også nybilsalet teke seg opp. Ved utgangen av juli hadde salet av nye bilar auka med 25,6 prosent på landsbasis samanlikna med same perioden i 2023, ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken. På Sunnmøre auka salet av nye bilar endå meir – opp 40,4 prosent samanlikna med tilsvarande periode i 2023.
DAGLEGVARE AUKA LØNSEMDA
Tala til daglegvarebransjen tyder òg på at forbrukarane taklar høgare matvareprisar. Dei 30 største daglegvarebutikkane på Nordvestlandet auka inntektene til 2,8 milliardar kroner i 2024.
Det er opp 6,5 prosent frå året før. Det er godt over prisveksten på matvarer i 2024, som ifølge Statistisk Sentralbyrå hamna på 5,2 prosent.
Til skilnad frå 2023 auka daglegvarebutikkane også resultatet før skatt – og med det resultatmarginen i fjor. Den steig frå 2,3 prosent til 2,6 prosent.
KRAFTIG MØBELOPPTUR – OG NEDTUR
Møbelsalet er ein annan indikator på tilstanden for privatøkonomien. Med unntak for dei som set bu for første gong, eller går gjennom ei skilsmisse, er også møbelkjøp noko som kan settast på vent. Koronapandemien som kom i 2020, vart eit eventyr for både fabrikkane og butikkane i møbelbransjen. Reiserestriksjonane gjorde at folk brukte pengane sine på oppussing og framskunda kjøp av nye møblar i staden for å bruke pengar på feriereiser til utlandet.
Då koronarestriksjonane forsvann, kom ein kraftig nedtur. To av tre møbelprodusentar i NETT NO si oversikt gjekk med underskot i 2024.
Dei to siste møbelprodusentane i Stordal kasta inn handkleet og gjekk til skifteretten: Sitwell i 2024 og Stordal Møbler i 2025. (Hos Stordal Møbler er det ny drift, med utanlandske eigarar av det nye selskapet Stordal Home Furniture).
Ekornes-konsernet, den største norske
Ogne Øyehaug
møbelprodusenten, gjekk frå 3,2 milliardar kroner i driftsinntekt i 2019 til 4,9 milliardar kroner i 2022.
I 2024 var inntektene til konsernet krympa med 1,1 milliardar kroner samanlikna med toppåret – og konsernet gjekk i minus både i 2023 og 2025. Oppbemanning vart avløyst av nedbemanning. Butikkane merka òg nedturen.
I 2025 vart det opna konkurs i Møbelsenteret Vestnes og Møbelringen Blindheim, som dreiv Møbelringen-butikk i Breivika i Ålesund.
LYSNING – OG NYE FARAR
Utover 2024 lysna det for bransjen. Etterspørselen tok seg opp, og permitterte kom i jobb igjen. Den positive utviklinga heldt fram også i starten av 2025. Bransjeorganisasjonen Norsk Industri spådde på seinsommaren at 2025-resultata for fabrikkane ville bli mykje betre enn resultata året før.
Likevel er det framleis skjer i sjøen.
Då Ekornes-konsernet kom med tal for andre kvartal 2025, viste dei ein nedgang i inntektene samanlikna med andre kvartal 2024 – og underskot for kvartalet. Årsak? Mellom anna politikken til USA-president Donald Trump.
I tillegg til sesongsvingingar gjorde amerikansk toll og negativ valutakursutvikling at inntektene fall 15 prosent i andre kvartal 2025 samanlikna med første kvartal. Ekornes er i ei særstilling, der eksportandelen er over 80 prosent og USA-marknaden står for rundt ein tredjepart av inntektene. Men eksportandelen har auka for resten av møbelbransjen, og uro kring vilkåra for internasjonal handel påverkar også innkjøpskostnadane.
TRE AV FIRE GJEKK I PLUSS
Lønsemda for næringslivet på Nordvestlandet var samla sett eit lite hakk betre i 2023. Men ho er framleis god nok til at vi kan konkludere med at 2024 vart eit godt år.
Til samanlikning låg resultatet før skatt i prosent av driftsinntektene nær – eller under – null i fleire år etter oljeprisfallet i 2014. Det utløyste krise for offshorereiarlaga og ordretørke hos skipsverfta. Om lag tre av fire bedrifter gjekk med overskot, medan ei av fire gjekk i minus i 2024. Det er så å seie likt med fordelinga av pluss- og minusresultat i 2023 og 2022.
Samla gjekk selskapa som tapte pengar i 2024, med 7,7 milliardar kroner i underskot. Det er ein auke frå 5,5 milliardar kroner i 2023.
Dei ti selskapa med størst minus stod for 4,1 milliardar kroner av dette underskotet. Det landbaserte oppdrettsselskapet Atlantic Sapphire er den største underskotsbedrifta, med 1,7 milliardar kroner i minus. Selskapet har all si verksemd i USA, men har hovudkontoradresse i Vestnes.
MARITIM VEKST DREG OPP
Det er veksten i maritime bransjar som dreg inntektene mest opp, og det viser kor mykje desse bedriftene betyr for aktiviteten i næringslivet på Nordvestlandet.
VENTAR VEKST: Norwind -sjef Svein Leon Aure og medeigar Sverre Farstad påvei opp gangbrua til Norwind Gale.2024 blei det beste året til reiarlaget så langt. Foto: Marius Rosbach
SPORTSLEG VEKST: I løpet av få år har Sport Outlet-kjeda blitt ein av dei største aktørane i den norske sportsbransjen. Butikksjef Veronica Rotnes hos Sport Outlet Moa. Foto: Karoline Prytz Berset
VENTAR VEKST: Bedriftene i den maritime klynga har inntektsvekst i år og ventar vekst også neste år, ifølge den årlege klyngeanalysen som Menon Economics lagar for klyngeorganisasjonen GCE Blue Maritime. Biletet er frå presentasjonen av rapporten på klyngekonferansen i september 2025. Foto: Ogne Øyehaug
Vard Group er attende som det største selskapet på Nordvestlandet, rangert etter driftsinntekt (sjå lista over dei 100 største på side 32 og 33 i dette magasinet). Dei har med seg dotterselskapet Vard Electro blant dei ti største. Der er også Ulstein Verft med.
Av dei ti selskapa med størst vekst i inntektene mål i kroner er fire skipsverft eller søsterselskap av skipsverft. Det er Vard Group, Ulstein Verft, Vard Electro og Myklebust Verft. To reiarlag, brønnbåtselskapet Sølvtrans og Havila Kystruten Operations er også på topp ti-lista over dei med størst inntektsvekst. Der er også fiskeeksportørane Seawest og Villa Seafood, fiskeindustribedrifta Finefish og kraftnettselskapet Linja.
Til saman hadde desse bedriftene ein inntektsvekst på 10,4 milliardar kroner frå 2023 til 2024, av ein total inntektsvekst på 12,3 milliardar.
Analysen til klyngeorganisasjonen GCE Blue Maritime over tilstanden og stemninga i den maritime klynga på Nordvestlandet blir publisert i september kvart år. Den viste at bedriftene venta vidare inntektsvekst både i 2025 og 2026.
Medan skipsverfta drog opp inntektsveksten frå 2023 til 2024, er det utstyrsleverandørane, reiarlaga og skipsdesignarane som er venta å stå for den største
inntektsveksten i 2025 og 2026, saman med andre tenesteytande bedrifter. Bedriftene i klynga er blitt litt mindre optimistiske til korleis lønsemda vil utvikle seg i 2025 og 2026, enn dei var i klyngeanalysen frå hausten 2024. Men det er framleis halvparten av alle spurde som trur på auka lønsemd – og berre 20 prosent ventar ei negativ utvikling.
OVERRASKANDE BRA FOR FISKERI
Fallande torskekvotar over fleire år har utløyst spådommar om at no kjem ein
kraftig nedtur for fiskerinæringa. Den spådommen har ikkje slått til. I staden har det gått overraskande bra.
For store delar av fiskeflåten som har torsk som sitt økonomisk viktigaste fiskeslag, har auka pris langt på veg kompensert for at fangstane er reduserte.
Samla hadde fiskeflåten på Nordvestlandet eit resultat før skatt i prosent av driftsinntektene (resultatmargin) på 18,4 prosent i 2024. Det er opp frå 13,6 prosent
REKRUTTERING: Cflow erblant bedriftene som brukarkarrieredag-arrangementa til ingeniørstudentane iÅlesund i rekrutteringsarbeidet. Frå venstre Gustav Brekke frå Cflow og studentane Oscar Liabø Bjerkevoll, Magnus Evenstuen, Trym Vannebo, Daniel Hatlem og Marcin Rompczyk.Alle fem studerer automatisering og intelligente system. Foto: Ogne Øyehaug
året før – og den beste lønsemda relativt sett sidan 2021.
24 av reiarlaga fiskar kvitfisk, som omfattar torsk og liknande fiskeslag. Det er desse som skulle fått smellen etter at torskekvotane er reduserte med 45 prosent frå toppåret 2021 til 2024.
Resultatmarginen for denne gruppa vart rett nok meir enn halvert frå 2021 til 2023, men i 2024 steig han igjen – til 10,7 prosent.
I kroner betydde det 667 millionar i pluss, av inntekter på 6,2 milliardar kroner. Det er trålarane som greidde seg best, men også båtane som fiskar torsk med garn og line, betra resultatet i 2025. Berre eigarane av dei minste båtane på Nordvestlandet, såkalla kystfiskefartøy, gjekk ut av 2024 med minusresultat, viser årsrekneskapen.
2025 ligg an til å bli nok eit godt år for fartøya som fiskar sild, makrell og liknande fiskeslag. Også i år hjelper prisauken for torskefiskarane.
Klippfiskindustrien er tradisjonelt den delen av fiskeforedlingsindustrien som klarer seg best, og han auka lønsemda i 2024 trass i reduserte inntekter. Klippfisk er eit høgprisprodukt og festmat i Portugal og Brasil. Det gjer at industrien på Nordvestlandet er langt betre rusta enn tradisjonelle filetprodusentar i Nord-Noreg når prisane er høge.
TØFF KONKURRANSE
40 selskap i bygge- og entreprenørbransjen i NETT NO sitt dekningsområde har driftsinntekter på 50 millionar kroner eller meir. Dette er selskap som bygger alt frå hus til vegar og kaier.
Christie & Opsal og K. Nordang er dei to største, begge med over 800 millionar kroner i driftsinntekt i 2025.
Samla hadde desse selskapa 6,6 milliardar kroner i samla inntekter i 2024, og eit resultat før skatt på 226 millionar. Både inntekt og lønsemd hamna litt under 2023-nivået, men det var langt frå nokon stor nedtur å sjå i 2024-tala.
Det er likevel snakk om ein resultatmargin på 3,4 prosent, som er magert. Med ei slik lønsemd skal ein ikkje bomme mykje på eit prosjekt før det kan bli skjebnesvangert for bedrifta.
høge
Bruk QR-koda for å sjå resultatoversikt for ein rekke bransjar på Nordvestlandet
Tek temperaturen på næringslivet
Sidan NETT NO såg dagens lys i 2013, har vi kvart år henta ut ei oversikt frå Bisnode over korleis næringslivet gjer det.
Rekneskapsdatabasen omfattar bedrifter med over fem millionar i driftsinntekt i alle kommunane på Sunnmøre, kommunane i Nordfjord (medrekna den delen av Kinn som var Vågsøy kommune) – og frå 2021 også Molde, Rauma og Vestnes i Romsdal. Databasen omfattar over 3400 bedrifter. Årets utgåve omfattar rekneskapstal frå 2020 og fram til og med 2024.
Samanslåingar, oppkjøp, omorganiseringar, sal og andre endringar gjer at oversikta ikkje blir identisk for kvart år.
Sidan kvar database omfattar ein periode på fem år, er dei likevel ein god og samanliknbar peikepinn om korleis det går.
Gjennom sommaren og tidleg på hausten publiserer vi ei rekkje artiklar baserte på rekneskapstal for bedrifter i mange bransjar. Skann QR-koden for å få tilgang til artiklane på nett.
TAKLAR TØFFE TIDER: Klippfiskindustrien på Nordvestlandet har klart seg forbausande bra trass i redusert råstofftilgang og
prisar. Klippfisk er festmat i viktige eksportmarknadar, og det gjer at betalingsviljen er stor hos forbrukarane der.
Foto: Richard A. Nærø
NYE KONTRAKTAR: Det britiske reiarlaget North Star har tidlegare bestilt seks skip til vindkraftindustrien frå Vard. I august 2025 kunngjorde Vard-sjef Cathrine K. Marti og toppsjef Gitte Gard Talmo kontraktar på to nye skip. Det eine skal byggast på Nordvestlandet, det andre på Vard sitt verft i Vietnam.
FOTO: Marius Rosbach
– Vi har eit mål om minimum 6,5 prosent resultatmargin. Då er vi fornøgde, men vi har veldig gode anbodsprosessar. Så veit vi at dei 100 største i landet ligg på tre prosent. Då er det lite å gå på, og det gjer jo sitt til at konkurransen om anboda blir endå hardare – i en marknad som allereie har for låg aktivitet.
Det sa Christie & Opsahl-sjef Andreas Andenæs til NETT NO då bransjetala for 2024 var klare i august 2025.
Kostnads- og renteauke har slått negativt ut for bygge- og anleggsbransjen, men kvartalsrapport nummer to og tre i 2025, frå det regionale nettverket til Noregs Bank, rapporterte om auka optimisme og forventningar om fleire oppdrag igjen.
TØFFE ÅR ETTER GRUNNRENTESKATTEN
Dei siste åra har vore tøffe for selskapa som leverer utstyr til oppdrettsbransjen. Grunnrenteskatten på oppdrett som vart varsla i 2022, vert peikt på som ei viktig årsak. Den gjorde at oppdrettsselskapa sette bremsene på for nye investeringar. I 2022 hadde dei ti selskapa i NETT NO si oversikt over dei største aktørane på Nordvestlandet i denne leverandørbransjen 4,1 milliardar kroner i driftsinntekter. Året etter – i 2023 – var inntektene krympa med éin milliard kroner til 3,1 milliardar kroner. Fallet var eientleg større, fordi inn -
tektene til PE Bjørdal i Ørsta i 2022 ikkje er rekna med. Ørsta-selskapet gjekk til skifteretten i mai 2023. (Steel Tech starta ny drift i dei same lokala og med ein del av dei tidlegare eigarane same året). I 2024 vart det ein mindre inntektsnedgang for leverandørbransjen til havbruk. Førebelse tal viser driftsinntekter på 2,8 milliardar kroner i 2024. Tosifra underskot for MMC First Process og tresifra minus for Optimar gjorde at bransjen samla sett tapte pengar i 2024.
VEKST HOS RESTAURANTANE
Som for bil- og møbelbransjen er inntektene og resultata for restaurantbransjen ein indikator på tilstanden i heile økonomien.
Både privatpersonar og bedrifter har lettare for å bruke pengar på måltid ute når økonomien er god.
At restaurantane på Nordvestlandet både hadde inntektsvekst og auka lønsemd i 2025, tyder på at økonomien er god.
Jens Isehaug er andre generasjon innehavar og drivar av Isehaug Kafeteria i Stryn. Han er ein av dei som har merka utviklinga.
I perioden 2021–2024 hadde bransjen på Nordvestlandet ein inntektsvekst på 35 prosent. For Isehaug Kafeteria var
veksten 49 prosent i same periode. – Fjoråret vart eit rekordår, sa Isehaug til NETT NO sommaren 2025.
Veksten er mellom anna eit resultat av at han starta på ei omfattande oppussing i 2016. Det har utvida kapasiteten til 200 sitteplassar inne og like mange ute. Veksten har gjort restaurantselskapet til eitt av dei største på Nordvestlandet, rangert etter inntekt. Samtidig har Isehaug plassert seg heilt i toppsjiktet blant dei mest lønsame restaurantane på Nordvestlandet. Storleik er ingen garanti for store overskot – men det er fleire restaurantar med god lønsemd blant dei største her enn i gjennomsnittet for bransjen.
COMEBACK FOR OFFSHOREREIARLAGA
Før oljeprisfallet i 2014 sende offshorereiarlaga på Nordvestlandet ut i ei djup og langvarig krise, var dei flaggskipa i næringslivet på Nordvestlandet. Dei hadde god lønsemd og var solide oppdragsgivarar for verfta i regionen.
No har dei gjort comeback – om enn ikkje til gamle høgder.
NETT NO si oversikt over resultata for dei større reiarlaga på Nordvestlandet omfatta det som i dag er 15 selskap. Ti av dei driv med oppdrag for vindkraft- og olje- og gass-næringane. Det omfattar
SAMLINGSPUNKT: Restaurantar og kafear er også samlingspunkt som knyter samfunn saman.10-timen hos Isehaug Kafeteria er en langvarig tradisjon. I vindauga bak speglar Stryn Kaffebar og Vertshus seg. Dei to konkurrentane har løfta kvarandre opp.
Ved borda: Hallvard Leirgulen, Per Lund, Bjørn Mæhle, Per Sætre,Torfinn Moen, Knut Sandbakk, Bjarne Strand, Inge Arne Bøe og Rasmus Øvreberg. Foto: Ogne Øyehaug
alt frå frakt-, service- og slepeoppdrag til seismikk-kartlegging og konstruksjonsarbeid på havbotnen.
Samla auka desse reiarlaga inntektene sine med 1,5 milliardar kroner frå 2023 til 2024, til 9,7 milliardar. Resultatmarginen, resultatet før skatt i prosent av driftsinntekta, var 29 prosent i 2024 og 34 prosent i 2023.
KNALLÅR FOR UNGT REIARLAG
Det unge reiarlaget Nordwind Offshore vart etablert med vindkraftbransjen som mål, men har òg olje- og gassindustrien som kundar. I fjor vart eit knallår med eit overskot på 224 millionar kroner av ei inntekt på 569 millionar. Det plasserer reiarlaget heilt i lønsemdstoppen i NETT NO si resultatoversikt for bransjen på Nordvestlandet.
Det ålesundsbaserte selskapet har mellom andre tidlegare Farstad Shippingmedeigar Sverre Farstad og tidlegare offshorereiar Eivind Volstad på eigarsida. Reiarlaget vart etablert i 2022. Dei har per i dag fem skip i arbeid og fleire under bygging.
– Både i fjor og i år har det vore god aktivitet, og det gjer at båtane stort sett har vore engasjerte og sysselsette heile tida, sa Norwind Shipholding-sjef Svein Leon Aure om 2024-resultatet til NETT NO i august 2025.
Norges råeste
k o m p e t a n s e h u s
Vi gir lokalt næringsliv i Ålesund regionen og på Søre Sunnmøre tilgang på solide og trygge tjenester innenfor: regnskap utleie av ressurser integrering av systemer rådgivning innen en rekke fagfelt
Dette er tala
Herøy Kinn Stranda Ålesund Sande Ulstein
Sula
Vanylven Stryn Rauma
Haram Gloppen Molde Ørsta
Sykkylven Vestnes Hareid Giske Stad Fjord Volda
Herøy
BEDRIFTER I HØVE TIL FOLKETALET Per 1000 innbyggjarar. Antal bedrifter i parantes
RESULTAT FØR SKATT Gjennomsnitt per bedrift i 1000 kroner
41 62 83 39
90 80 93 32
Dei 100 største
Vard Group AS Bunker Oil AS Coast Seafood AS H I Giørtz Sønner AS Brødrene Sperre AS Asko Molde AS Nordfjord Kjøtt AS Ulstein Verft AS Nor Seafoods AS Vard Electro AS Stokke AS Platina Seafood AS Glamox AS Ekornes AS Sparebanken Møre
Sølvtrans Rederi AS Sfe AS
Hofseth Aalesund AS Star Seafood AS Ocean Supreme AS Wattn AS Norsk Sjømat Stranda AS Rostein AS Linja AS Hofseth AS Sunde AS Havila Kystruten Operations AS Villa Seafood AS Nils Sperre AS Hofseth Aqua AS Brunvoll AS Linjebygg AS Jangaard Export AS Vartdal Plastindustri AS Norwegian Seafood Company AS Sibelco Nordic AS Tess Nord AS West-Norway AS Hd Solskjerming AS Domstein Sjømat AS Wenaas Workwear AS AS Møre Codfish Comp Sanco Holding AS Vard Interiors AS Triplenine Vedde AS Fjordlaks AS Epax Norway AS Christie & Opsahl AS K. Nordang AS Myklebust Verft AS Sølvtrans Rederi AS
Bedriftene er rangert etter driftsinntekt i 2024. Vi tek utgangspunkt i einskild-selskap, ikkje konsern. Selskap i konsern dukkar difor opp fleire stadar i lista. Tal i 1000 kroner.
Seafood Farmers Of Norway AS Møre Trafo AS Fosnavaag Pelagic AS Sjømatkompaniet AS Veøy AS Sperre Air Power AS Hofseth Sea Farming AS Olympic Holding Chartering AS Polar Seafrozen AS Larsnes Mek Verksted AS Tafjord Kraftproduksjon AS Seaonics AS Rem Service AS Nordic Wildfish Sales AS Vik Ørsta AS MMC First Process AS Normarine AS Jets Vacuum AS Island Offshore Management AS Cod-Export AS Coldwater Prawns Of Norway AS Bertel O Steen Møre og Romsdal AS Finefish AS Frydenbø Bil Ålesund AS
Molde Kommunale Pensjonskasse
Kraftmontasje AS Stokke Amerika AS Kroken Caravan AS Axess Technologies AS Olav E Fiskerstrand AS Survitec Safety Solutions Norway AS Nogva Motorfabrikk AS Tufjordbruket AS Seawest AS Green Yard Kleven AS Poly Har AS Istad Kraft AS Ødegaard Engros AS Auto 8-8 Ålesund AS Mørenot Aquaculture AS Selstad AS
Aas Mek Verksted AS Island Drilling Company AS Axess Asset Integrity AS Brunvoll Volda AS Byggfag AS Island Drilling Company*
Mørenot Fishery AS Island Victory AS Pharma Marine AS Salmon Evolution Sales AS AS Aalesundfisk
Kd Norway AS Bauta Maritime AS Olympic Crewing AS Havila Ships AS Maredeus Norway AS Devold Of Norway AS Cflow AS Aalesund Seafood AS Furuno Norge AS Ervik Seafood AS Ode AS Tussa Energi AS Aurstad Tunnel AS Båtbygg AS Optimar AS Aco Anlegg AS Entec Evotec AS Ulmatec Handling Systems AS Normatic AS Fiskerstrand Verft AS Amokabel Norway AS Wonderland AS Elinett AS Island Offshore Xii Ship AS Phl Seagold AS Brages Bilforretning AS Fsv Rederi AS Hav Design AS Olympic Operation AS Bourbon Ships AS Nordfjord Laks AS Prophylaxia AS Fjord Mobility AS Tussa Ikt AS
Bygg 1 Produkter AS Scan Mar AS Acel AS
Busengdal AS Vartdal Gjenvinning AS Olympic Offshore Wind Ii AS Rem Psv AS
Coldwater Prawns Production AS Drevik International AS
Bedriftene er rangert etter driftsinntekt i 2024. Vi tek utgangspunkt i einskild-selskap, ikkje konsern. Selskap i konsern dukkar difor opp fleire stadar i lista. Tal i 1000 kroner.
Ålesund
Ulstein
Ålesund
Ulstein
Haram
Ålesund
Ålesund
Haram
Vestnes
Herøy
Herøy
Ålesund
Sula
Sula
Ålesund
Ålesund
Stad
Ålesund
Ørsta Ørsta
Kinn
Giske
Hareid
Stad
Sula Ålesund
Rauma
Molde
Ulstein
Herøy Ålesund
Molde
Herøy
Herøy
Herøy
Fjord
Ørsta
Herøy
Herøy
Ålesund
Ålesund
Kjelde Bisnode
Veien mot økt eierskap og innflytelse
Tre kvinner bygger egne nettverk og tar grep for å endre maktbalansen i investormarkedet.
Paula Zwolenski
Kvinner er fortsatt klart underrepresentert blant gründere og investorer. Ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå utgjør kvinner bare 30 prosent av dem som etablerer nye foretak. Fordelingen har vært tilnærmet stabilt de siste ti åra.
På eiersiden er det enda færre: Bare 20 prosent av aksjeeierne på Oslo Børs er kvinner. Samtidig går 80 prosent av investeringskapitalen til selskap eid av menn. En som vil snu trenden, er Anne Koppang. Hun startet opp det økologiske whiskydestilleriet Feddie, som nå har nesten 1200 kvinnelige investorer. For henne handler det om å skaffe synlighet og sterke forbilder.
FRA RESTAURANTGRÜNDER TIL INVESTOR
Anne Koppang startet sin første restaurant sammen med venninnene Kristin Gjelseth og Gry Holm på Aker Brygge i 1986.
– Jeg har en iboende nysgjerrighet og liker å bygge og utvikle sammen med andre. Det å være gründer og investor
ble derfor en naturlig del av livet mitt, forteller hun.
Koppang er utdannet siviløkonom og sommelier og har vært med på å utvikle mer enn 30 restauranter og barer i Oslo – fra Druen til Olivia-kjeden, Restaurant Asia og Frenchie.
– For meg har det alltid handlet om å skape steder og opplevelser som gir folk noe mer enn bare mat og drikke – fellesskap, gode minner og en følelse av tilhørighet, sier hun.
Å være kvinnelig investor i et mannsdominert marked har sine utfordringer.
– Jeg har opplevd både skepsis og heiarop – men mest av alt det siste og at det nytter å vise vei, sier Koppang.
STARTET OPP ØKOLOGISK WHISKYDESTILLERI
For å få flere kvinner til å ta plass som eiere og investorer startet Koppang i 2019 Feddie Ocean Distillery, et økologisk whiskydestilleri på Fedje, med bare kvinnelige investorer.
Menn er tillatt på eiersiden, men kvinnene må være dem som fronter investeringen. I produksjonen jobber både kvinner og menn.
Ifølge Koppang ville hun ikke bare bygge et brennevinselskap, men skape en
FRA GRÜNDER TIL INVESTOR: Anne Koppang, gründeren av investornettverket bak Feddie Ocean Distillery, har utviklet mer enn 30 barer og restauranter i Oslo sammen med venninner. Nå satser hun på økologisk whisky og gin. Hun er utdannet siviløkonom og sommelier. Foto: Paula Zwolenski
”Politikere
må synliggjøre og støtte kvinnelige gründere og investorer.”
bevegelse som inspirerer flere kvinner til å tørre å investere og ta eierskap.
– Kvinner har like stor evne til å investere som menn, men vi mangler ofte selvtillit eller forbilder. Med Feddie har vi skapt et rom for læring og fellesskap og bevist at når kvinner går sammen, kan vi både bygge en bedrift og endre holdninger i samfunnet, sier Koppang.
FRA 10 TIL 1200 INVESTORER
Da Koppang startet investornettverket bak destilleriet med noen venninner i et
gamle bakeri på Fedje, var de ti investorer. Nå eier snart 1200 kvinnelige investorer en del av selskapet. De fleste er fra Norge, med en stor del fra Vestlandet. Men til og med investorer fra Sverige og Danmark er med.
– Å etablere et whiskydestilleri som Feddie innebærer en stor kapitalutfordring. Du må bygge opp et varelager i mange år før du har noe å selge. Derfor valgte vi å vedtektsfeste at bare kvinner kunne investere – et strategisk og symbolsk viktig grep, sier Koppang.
DESTILLERIET: Selskapet bruker økologisk mel i produksjonen. 800 kilo hver dag. Foto: Paula Zwolenski
GJENBRUK AV TØNNER: Til sammen har destilleriet 1500 tønner på lager, hvorav 1464 tønner er til whiskylaging. Det brukes både gamle vintønner og bourbontønner, som påvirker smaken av produktene. Foto: Paula Zwolenski
Anne Koppang
Aina
sa etter ti år opp jobben som direktør for merkevarer, marked og salg i DNB for å bli konsernsjef i Feddie Ocean Distillery.
FOTO: Stig Fiksdahl.
”Det var et stort kapitalgap mellom kvinner og menn i Norge, og vi ville gjøre noe med det.”
Aina Lemoen Lunde
Destilleriet er fortsatt i en oppbyggingsfase. Siden produksjonen av whisky tar tre til fire år, startet gründerne samtidig med produksjon av blant annet gin og akevitt.
November 2024 ble hovedproduktet, økologisk whisky, lagt ut for salg for første gang.
I 2023 hadde destilleriet et driftsresultat på minus 19 millioner kroner. Det var forventet, sier Koppang:
– Det ligger i whiskyens natur at det tar tid før investeringene gir avkastning.
Ifølge henne har de kraftig vekst i både whisky- og gin-salget. Hun regner med å øke omsetningen med 40–50 prosent i 2025 fra 2024.
I tillegg har de bygget opp en lagerbeholdning med estimert salgsverdi på over 130 millioner kroner.
KOMMER HELE NÆRINGSLIVET TIL GODE
Konsernsjef og investor Aina Lemoen Lunde mener at Feddie er et konkret eksempel på hvordan flere kvinner kan få eierskap og bli en del av aksjemarkedet. Lunde har jobbet i ti år som direktør for merkevarer, marked og salg i DNB, der hun blant annet startet kampanjen «Hun investerer». Siden i fjor er hun en del av destilleriet. Først som investor og senere også som administrerende direktør.
– Det var et stort kapitalgap mellom kvinner og menn i Norge, og vi ville gjøre noe med det. Feddie, som hadde som premiss at bare kvinner fikk investere, ble invitert på scenen under #huninvesterer-turnéen, sier Lunde.
Hun understrekker at det ikke bare styrker kvinner, men også lokalsamfunnet og norsk næringsliv:
FÅ KVINNER TILÅ INVESTERE: Medgründer av det kvinnelige investornettverket WIN, Camilla Andersson, understreker at eierskap betyr makt. Hun ønsker å få flere kvinner til å investere for å bekjempe underrepresentasjonen av kvinner i samfunnet.
Foto: Paula Zwolenski
FRA DNB TIL DESTILLERIET:
Lemoen Lunde
VIL
– Det som engasjerte meg med Feddie, var ambisjonen om å bygge en sterk, norsk merkevare med internasjonalt potensial. Vi trenger flere aktører som satser på merkevarekunnskap – det er der mye av fremtidens konkurranse vil ligge, sier Lunde.
POLITISK INNFLYTELSE GJENNOM EIERSKAP
Investor Camilla Andersson mener at andelen kvinnelige investorer i Norge må økes skal vi oppnå et likestilt samfunn. Hun er medgründer, daglig leder og styremedlem i det kvinnelige investornettverket Women Investor Network Norway (WIN), og har tidligere snakket på Næringsteft-arrangement i Ålesund for å gi råd til gründere og investorer. Hun forklarer at beslutninger altfor ofte tas fra et «hvit-mann-perspektiv», som ikke inkluderer behovene til en stor del av samfunnet.
– Tenk deg at du har funnet opp mensenkoppen og må pitche det til bare mannlige investorer. De ville ikke skjønt behovet for produktet, fordi de mangler innsikt i den kvinnelige kroppen, sier hun. Hun drømmer om et samfunn der kvinner får en plass rundt bordet, en verden der kvinner også får bestemme.
POLITIKERE MÅ PÅ BANEN
Koppang, Lunde og Andersson har samme holdningen: Det må legges bedre til rette for kvinner som gründere og investorer.
Koppang understrekker at politikerne må ta aktivt grep for å motvirke dagens situasjon, der kvinnelige gründere får vesentlig mindre risikokapital enn mannlige gründere:
– Det trengs aktive tiltak for å endre dette. Politikere må synliggjøre og støtte kvinnelige gründere og investorer.
Vi trenger insentiver som gjør det enklere å ta risiko, samtidig som vi løfter frem de gode eksemplene, understrekker Koppang, og tilføyer: – Vi trenger kunnskap, rollemodeller og nettverk. Vi må motivere jenter til å tørre å investere og ta risiko.
RÅD TIL ANDRE KVINNER
Ifølge Andersson kan alle bidra til å senke terskelen, spesielt kvinner: – Vi må begynne å snakke om penger, slik gutta gjør, sier hun.
Koppang har tydelige råd til kvinner som ønsker å investere eller starte for seg selv:
– Begynn i det små, men begynn! Invester i noe du brenner for, lær underveis og bygg nettverk. Ikke vær redd for å gjøre feil – erfaringene du får, er verdifulle. Og finn fellesskap – alene kan det føles skummelt, men sammen kan vi få til utrolig mye.
Humper i veien for norsk eksportindustri
Handelskrig og økt toll svekker konkurransekraften til bedrifter langs kysten.
– Vi eksporterer 98 prosent av det vi produserer av ørret og laks. Da er det ekstremt viktig med like konkurransevilkår ute, sier salgssjef i Trond Valderhaug i Hofseth International.
Selv om sjømaten til sjømatkonsernet selges over hele verden, forteller Valderhaug at USA og Kina er to av de største vekstmarkedene i 2024 og 2025.
– Vi har framforhandlet en toll i Norge på 15 prosent på alle varer. Chile, vår største konkurrent i USA, har 10 prosent, UK har klart å forhandle fram 10 prosent, også EU er på 15, samme som oss.
Valderhaug forklarer at Norge likevel stiller dårligere enn EU på røkte produkter, som allerede har toll til USA. Mens EU har klart å framforhandle en flat sats på 15 prosent, har Norge fått 15 prosent i tillegg til eksisterende toll.
– I praksis har vi 20 prosent på disse produktene mot EU sine 15 prosent. Det er vanskelig å konkurrere med, sier han.
MERKER AT VEKSTEN AVTAR
Hofseth-konsernet med base i Ålesund har vokst til å bli Norges største foredler av laks og aure. I fjor gikk rundt halvpar-
Karoline Prytz Berset / Marius Rosbach
ten av salget til USA, som har vært et viktig marked for sjømatprodusenten de siste årene.
Økt toll har gitt utslag, kunne salgssjefen fortelle under et møte med flere politikere tidlig i høst.
– Etter et sterkt første halvår med vekst til USA ser man på statistikken de siste ukene at veksten avtar, sier Valderhaug. Han forteller at fallet hovdesaklig gjelder ferske produkter, hvor de møter konkurranse fra Storbritannia, Færøyene og Chile med lavere toll.
DYRERE FOR USA-KUNDENE
Hvordan Hofseth innretter seg etter tollsatsen, er sammensatt, ifølge Valderhaug.
– I utgangspunktet er det en toll de amerikanske importørene skal betale, sier han.
Valderhaug tror likevel prisveksten vil dyttes over på den amerikanske konsumenten, noe som igjen kan få konsekvenser for salget.
– Det vil mest sannsynlig føre til et dropp i etterspørselen.
VURDERER Å
FLYTTE
PRODUKSJONEN
Et annet selskap som får kjenne på effektene av amerikansk toll, er møbelprodusenten Ekornes i Sykkylven.
Selskapet har produksjon i Norge, Litauen, USA og Thailand, med USA som sitt desidert største marked.
Tidligere i år fortalte administrerende direktør Tine Hammernes Leopold til DN at de var åpne for å flytte deler av produksjonene som følge av situasjonen.
– Da må vi for eksempel vurdere om vi skal flytte noe av komponentproduksjonen eller produkter fra Norge til USA. Og avhengig av hva EU gjør, må vi vurdere om vi skal flytte mer derfra til Norge. Vi må gjøre justeringer på tvers i verdikjeden vår av den typen, sa Leopold til avisen.
BEKYMRET FOR DE ANSATTE
Uklarhet og rammebetingelser som ikke er satt enda, gjør situasjonen uoversiktlig for Ekornes, som har fått mye presseoppmerksomhet det siste halvåret.
URO FOR MØBEL: Den kinesiske Ekornes-eieren Ruihai Zhao var optimistisk da han besøkte konsernsjef
Tine Hammernes Leopold høsten 2024. Ett år seinere har amerikanske tollsatser gitt problemer for Norges største møbelprodusent. Foto: Marius Rosbach
Da NETT NO noen uker senere spør om en kommentar til tollen, ønsker ikke Leopold å uttale seg.
– Det er så lite vi kan si, og spekulasjonene skaper usikkerhet for våre dedikerte, gode ansatte, skriver hun i en melding. Selskapet har blant annet fabrikk i NordCarolina. Det er en av delstatene hvor Trump ønsker flere arbeidsplasser i.
EKSKLUSIV MØBEL-TOLL
Fredag 22. august kom enda en toll-melding fra Trump. Denne gangen om økt toll på møbler som importeres til USA.
”Det er så lite vi kan si, og spekulasjonene skaper usikkerhet.”
Tine Hammernes Leopold
– USA har allerede innført 15 prosent toll på norske produkt. Nå kommer en ekstratoll på 30 prosent for stoppede møbler. Man kan også risikere ytterligere 25 prosent for deler av stål eller aluminium som inngår i møbelet. Dette betyr en prisøkning på norske møbler i USA på minst 45 prosent, kanskje mer, sier Runar Haugen etter at tollsatsen var et faktum. Han leder eksportsatsingen Design og
Ferdigvare i Innovasjon Norge og frykter en kraftig reduksjon av møbeleksporten til USA, hvor Ekornes er største norske eksportør.
I 2024 sto USA for én milliard av Ekornes sin totale omsetning på 3,8 milliarder.
MARITIM LEVERANDØR MED MULIG LØSNING
Maritime Montering-sjef Daniel Garden er i en annen situasjon enn Hofseth og Ekornes. Men også de har merket usikkerheten underveis i føljetongen av ulike utspill fra president Trump i USA.
Selskapet leverer komplette innredningsløsninger til den maritime bransjen, og har virksomhet i både Polen, Romania, Kina og India, Tyrkia – og i sunnfjordbygda Bygstad.
– Driftsmessig tror jeg ikke det vil skape store utfordringer for oss. Men vi har vurdert om vi kan bli nødt til å rokere om produksjonen, forteller konsernsjef Daniel Garden.
Om Norge ender opp i en situasjon med langt dårligere vilkår enn for eksempel EU, har de en mulig løsning klar. – Vi tenker det kan være mulig å bruke vårt polske selskap som kontraktspartner istedenfor det norske selskapet, sier Garden.
Maritime Montering selger også skipsmøbler til verft i USA, som kan bli direkte rammet. Det uroer likevel ikke konsernsjefen stort.
– Det er ikke så stort volum at det er en omsetning vi er avhengige av, sier han.
USIKKERHET FOR NORSKE EKSPORTBEDRIFTER
2. april, såkalte «Liberation Day», innførte Trump en standard-toll på 10 prosent for alle land i verden, og ekstra-toll til en rekke europeiske og asiatiske handelspartnere.
Det førte blant annet til store fall i aksjemarkedene, hvor S&P 500, børsindeksen for de 500 største selskapene i USA, opplevde sitt største todagers fall i historien målt i prosent.
Deretter fulgte en 90-dagers tollpause, og uforutsigbare tollforhandlinger mellom USA og vestlige handelspartnere. I motsetning til EU, som forhandlet seg ned fra 30 til 15 prosent, har Norge mislykkes med tilsvarende forhandlinger –og sitter i dag med en toll på 15 prosent i tillegg til eksisterende toll.
USA-TOLL: President Donald Trump har innført toll for en rekke handelspartnere. Norge har endt opp med en toll på 15 prosent. Det gjør at varer sendt fra Flatholmen i Ålesund til det amerikanske kontinentet blir dyrere. Foto: Ogne Øyehaug
Det skaper usikkerhet for norske eksportbedrifter, som får dårligere konkurransevilkår enn konkurrentene i det amerikanske markedet.
– GÅR IKKE AN Å ”LURE” USA LENGER
Professor Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøyskole mener toll-situasjonen kommer til å påvirke verdenshandelen framover.
– Det går ikke an å ”lure” USA lenger. De har blitt mye mer oppmerksomme på transittland enn tidligere. Han forteller at man lett glemmer at store deler av verdenshandelen er halvfabrikata med delkomponenter fra ulike land, og ikke ferdige varer fra ett land.
– Tollen mot Mexico og Canada kom jo fordi de er transittland for Kina. Grytten referer til en situasjon der kinesiske varer kun gjør et «mellomstopp» i Mexico og Canada før de fraktes videre til USA.
Han mener de ulike tollsatsene kan avgjøre hvem som blir framtidige handelspartnere og ikke.
SÅRBARE SOM LITEN OG ÅPEN ØKONOMI
Selv om Norge kan komme bedre ut av tollkrigen enn andre, er Grytten tydelig på at toll er dumt for alle.
– Vi får håpe vesten ikke tar knekken på seg selv, sier han.
Han er bekymret for makro-effektene tollkrigen kan få for Norge som en liten og åpen økonomi.
– Man skulle jo ønske vi hadde en amerikansk president som var innstilt på samarbeid.
MEST EKSPORTAVHENGIGE DELEN AV LANDET
I 2024 solgte Norge varer til USA for rundt 62 milliarder kroner, tilsvarende 3,5 prosent av Norges totale eksport. Møre og Romsdal er, i forhold til folketallet, det største eksportfylket i Norge. Om vi ser bort fra olje og gass, blir det årlig eksportert for over 750 000 kroner per person i fylket.
Det gjør Møre og Romsdal til den mest eksportavhengige delen av landet, ifølge Menon Economics.
VIKTIG MARKED: USA er ett av de viktigste eksportmarkedene for laksen fra Hofseth International. Økt toll har gitt en ulempe for det norske konsernet i konkurranse med EU. Her er laks ved en av fabrikkene på vei til det amerikanske markedet. Foto: Marius Rosbach
20. JANUAR
Donald Trump innsettes som president Canada og Mexico får 25 prosent toll
«Liberation Day» 90-dagers tollpause
«Liberation Day» over Norge får 15 prosent toll
FORDEL FOR DANSKENE: Den nye møbel-tollen gir danskene bedre konkurransevilkår enn norske selskap i det amerikanske markedet, ifølge Runar Haugen, som leder eksportsatsingen Design og Ferdigvare i Innovasjon Norge.
Det logiske valget for logistikk – for næringslivet i Møre og Romsdal
Vår fremvekst som firma har skjedd midt i det maritime clusteret på Sunnmøre. Gjennom å gjøre logistikk enkelt og sørge for at dette skjer på en profesjonell, effektiv og trygg måte, bidrar vi til å gjøre verden litt mer tilgjengelig for næringslivet i vår region.
• Alle typer gods til hele verden
• Agent tilstede i de største havnene i Norge
• Bransjespesifikke logistikkløsninger
• Regionens beste terminalfasiliteter
• Egen flyfraktterminal på Vigra
Foto: Marius Rosbach
Oppsving på Hellesylt
Når verda blir farlegare og alt blir meir usikkert, får dei meir å gjere på Hellesylt.
Ogne Øyehaug
– Det er mange som flaggar heim frå utlandet, seier Stein Inge Rem.
Han er eigar og dagleg leiar i plastkomponentprodusenten Formvac på Hellesylt. Her utviklar og lagar dei ti tilsette alt frå små komponentar til større produkt, i både små og større seriar.
Du finn Formvac-produkt i bilar, bussar, båtar, i elektronikkprodukt og mekanisk industri, i helsesektoren, fiskeri- og oppdrettsnæringa, i butikkar og møblar og innreiingsprodukt.
På kundelista står mellom andre vakuumtoalett-produsenten Jets på Hareid og lyssystem-produsenten Glamox.
I 2024 auka inntektene til selskapet med over 20 prosent til 16,3 millionar kroner.
Det er ny rekord. Ein del av forklaringa er at kundar som før fekk levert plastdelar langt vekke frå, no vil ha underleverandørane nærare seg.
Det er ei globalisering i revers vi ser.
FLEIRE LEVERANDØRAR ETTER KORONA
– Før koronaen gjekk alt som smurt. Ingen hadde varelager lenger, seier Rem. Bedrifter kunne vente med å bestille det dei skulle ha, til like før dei trong det, og stole på at det kom fram i tide. Det var eit system som var bygd opp over lang tid, og stadig vart forbetra.
LYSARMATUR: Her kuttar Knut Arne Leite til det som skal inn i lysarmatur frå Glamox. Foto: Ogne Øyehaug
– Det gjekk utruleg bra, seier Rem. Rem kjøper sjølv råvarer frå utlandet, men samanlikna med før koronaen har han no fått fleire leverandørar – også norske – og har eit varelager han ikkje hadde før.
Kundane til Formvac tenker på same viset, og dermed får fabrikken på Hellesylt meir å gjere. Nærleik til kundane har blitt ein større fordel enn før koronaen. Rem trur heimflyttinga vil halde fram, om enn ikkje i same takt som til no. Aktørane i verdsøkonomien har justert seg i tråd med endringane. Lågkostlanda har framleis ein fordel når det gjeld mange produkt som blir produserte i store seriar.
GLOBAL TREND HELD FRAM
Globalisering i revers var hovudtema i NETT NO-magasinet i 2022. Den trenden har halde fram, ifølge ein rapport frå OECD i 2024 (Offshoring, Reshoring, and the Evolving Geography of Jobs: A Scoping Paper).
Det er fleire årsaker til reverseringa.
• Med koronapandemien og smitteverntiltaka vart det store forstyrringar i verdikjeda, både i produksjon og transport.
• Russland sitt forsøk på å ta makta i Ukrainia medverka til prishopp og forstyrra internasjonale forsyningskjeder ytterlegare.
• Høgare internasjonalt konfliktnivå auka risikoen ved å ha produksjon i eit land ein potensielt er eller kan kome i konflikt med.
• Med Donald Trumps sitt comeback som president i USA frå januar 2025 har uvissa rundt vilkåra for internasjonal handel auka, med høgare toll murar og større vilje til konflikt med andre land.
• Automatisering av produksjonsprosessar gjer at lønsnivået spelar ei mindre rolle for kostnadane.
STRAFFETILTAK MOT
AMERIKANSKE SELSKAP
Harry Moser i USA starta organisasjonen Reshoring Initiative i USA i 2010, med mål om å få fleire industribedrifter til å flytte produksjonen heim. Amerikanske bedrifter har undervurdert dei samla kostnadane ved å basere seg på produksjon i utlandet, og særleg i Kina.
No brukar Moser blant anna risikoen for kinesiske straffetiltak retta mot amerikanske selskap i Kina som eit ytterlegare argument for å flytte produksjon heim. «Sidan starten på handelskrigen har Kina retta seg mot amerikanske selskap med lovgiving som ‘lista over upålitelege einingar’ og ‘lova om sanksjonar mot utanlandske aktørar’. Straffetiltak mot selskap eller enkeltpersonar inkluderer avgrensingar på handel, investeringar og visum, og omfattande fullmakter til å beslaglegge eigedommar og blokkere forretningstransaksjonar med aktørar som
En Sunnmørsk oppfinnelse
Visste du at den oransje garnblåsa er oppfunnet i Ålesund?
Polyform AS ble etablert i 1955 og var først i verden til å produsere plastbaserte oppblåsbare bøyer og fendere.
Produksjonen skjer fortsatt i Ålesund, og gjennom et veletablert nett av distributører blir produktene solgt til over 70 land i hele verden.
Kina oppfattar som skadelege for sine interesser», skriv han i eit innlegg som blei publisert i Industry Today i mars 2025.
VILLE HELLER SATSE I USA
Moser skriv at ei rekke tiltak som kom under Trump sin forgjengar Joe Biden, stimulerte bedrifter til å investere og produsere i USA. Eit døme på det er batterifabrikken Freyr i Mo i Rana, som skulle bli eit flaggskip for Ap/Sp-regjeringa sin nærings- og klimapolitikk, men som heller ville satse i USA der det var meir støtte å hente.
Med Trump er mange av Biden-tiltaka på veg ut.
Ein ny politikk med tollmurar og overraskande utspel og endringar skaper uvisse for amerikanske selskap og investeringsplanar, slik Moser ser det. Samla sett trur han likevel tollmurane vil gi meir produksjon i USA.
HEIMFLYTTING HAR OGSÅ UTFORDRINGAR
I kor stor grad utviklinga i USA forsterkar heimflyttingstendensen i Noreg, står att å sjå. Det er også verdt å hugse at om be -
drifter flyttar produksjonen frå til dømes Kina, er det ikkje sikkert han hamnar i Noreg. Polen og Baltikum er også nær.
Heimflytting kan òg bety problem for norske eksportbedrifter.
Summen av endringane kan også slå negativt ut, og uansett krevje ei omstilling, skriv NAV i sin Omverdenanalyse 2025–2035:
«Økt proteksjonisme og handelsrestriksjoner påvirker det globale frihandelssystemet som Norge drar nytte av. Dette kan føre til økt arbeidsledighet og behov for omstilling i norsk økonomi, samt behov for økt beredskap», heiter det i analysen.
OECD-rapporten det er vist til tidlegare i denne artikkelen, peikte òg på at ei heimflytting av produksjonen ikkje automatisk betyr mange nye jobbar. Ein av grunnane til at heimflyttinga skjer, at arbeidsoppgåvene i høg grad er blitt automatiserte.
Då spelar ikkje lønsskilnadane mellom Noreg og utlandet så stor rolle, nettopp fordi dei er relativt låge.
MEIR ARBEID: Eigar og dagleg leiar Stein Inger Rem (t.v.) og Knut Arne Leite (i midten) og Stein Kristoffersen i Formvac på Hellesylt har fått fleire oppdrag fordi kundane i større grad vil ha underleverandørane sine nær seg. Foto: Ogne Øyehaug
Folk forventer
mer av ITløsninger enn noen gang
Vil du vite mer om oss?
Det er helt uforpliktende, og vi kommer gjerne på besøk til din bedrift.
Kontakt:
Jørn-Erik Schanche jorn@atea.no
www.atea.no
Som totalleverandør og Norges største IT-selskap bistår vi gjennom hele verdikjeden, fra rådgiving og utvikling, til drift og vedlikehold. Vi kombinerer lokal tilstedeværelse med global kompetanse, og bygger IT-løsninger som former fremtiden.
Vi har alltid tid til gode råd
Som bedriftskunde hos oss får du ein fast rådgjevar som hjelper deg å ta gode val. Ein økonomisk sparringpartner som kjenner bedrifta di og som alltid har tid til deg. Vi gjer kvardagen din enklare, slik at du får meir tid til å gjere det du er best på: Å drive bedrifta di.
Kontakt oss i dag for ein uforpliktande prat om di bedrift –orskogsparebank.no – tlf. 70 27 35 50
Alarmklokkene ringer for Europa
USA og Kina raser fra. Europa sakker akterut. Mario Draghi slår alarm.
Paula Zwolenski / Ogne Øyehaug
Den tidligere sentralbanksjefen i EU, Mario Draghi, la ikke fingrene imellom i rapporten om Europas konkurranseevne, som han la frem høsten 2024 på oppdrag fra EU-kommisjonen.
Oppdragsgiver var EU-kommisjonen og Draghis analyse var krystallklar: Europa ligger langt bak Kina og USA når det gjelder teknologi, produktivitet og tilgang på kapital. Ifølge Draghi trengs store, strukturelle endringer for å ta igjen forspranget.
I rapporten analyserer han Europas konkurranseevne, identifiserer utfordringer i den aktuelle geopolitiske situasjonen og kommer med flere enn 150 konkrete forslag til den kommende kommisjonsperioden (2024-2029).
Draghi peker ut tre hovedmål: lukke innovasjonsgapet med Kina og USA, avkarbonisere økonomien og samtidig koble det til økt konkurranseevne, og øke Europas sikkerhet og selvforsyning. For å lykkes må investeringsgraden økes til nærmere fem prosent av brutto nasjo -
nalprodukt årlig. Anslåtte kostnader ligger på 750-800 milliarder euro (88009360 milliarder norske kroner) per år.
EUROPA TAR GREP
Rapporten har fått stor gjennomslagskraft i Brussel. I januar innlemmet Europakommisjonen tiltakene i sin competitiveness compass, en handlingsplan for å gjenopprette Europas handelskraft og øke økonomisk vekst.
I tillegg til de tre områdene som Draghi trakk frem, kom Europakommisjonen med fem nye punkter som skal øke Europas konkuranseevne:
• forenkle rapporteringsplikten for selskaper
• fjerne regulatoriske hindrer
• frigjøre mer kapital som kan investeres
• fikre utdanning i bransjene som trenger folk mest
• bedre koordinering
Blant annet opprettes et fond for konkurranseevne, som samler eksisterende finansielle EU-instrumenter med liknende mål.
På ett år mobiliserte EU mer enn 1000 milliarder euro til innovasjon, sikkerhet og cleantech, altså teknologi som skal redusere negative miljøpåvirkninger.
Det er innført 14 nye lover, og produksjonsnivået økte med 0,4 prosent i fjerde kvartal i 2024.
Videre ble nye klimamål satt og nye handelsavtaler inngått, blant annet med Mercosur et søramerikansk økonomisk samarbeid (Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay), Mexico, India og Indonesia.
TRUER KONKURRANSEEVNE OG SUVERENITET
Ifølge Draghi går det for langsomt: – Passivitet truer ikke bare vår konkurranseevne, men også vår suverenitet, uttalte han på en konferanse i september.
I et innlegg i magasinet The Economist i september 2025 vurderte finansminister
LIGGER ETTER: Mario Draghi har vært statsminister i Italia og sentralbanksjef i EU. Hans vurdering er at Europa står overfor tre valg; at flere land trekker seg ut av EU, at EU blir handlinglammet eller at EU-landene samarbeider tettere for å gjennomføre endringer og finansiere tiltak for å ikke sakke enda lenger etter USA og Asia.
Foto: EU-parlamentet
Kyriakos Pierrakakis i Hellas hva som har hendt siden Draghi-rapporten kom, og kva han mener må til. Det viktigste etter Pierrakakis sin mening er å skape et virkelig felles marked i Europa. I dag gjør flere ulike tiltak og regler at handelen med varer på tvers av EU-land reelt er på 44 prosent. For tjenester er det snakk om 110 prosent. Det er tre ganger høyere enn de reelle handelsbarrierene mellom de ulike statene i USA, ifølge Pierrakakis. I tillegg til å gjøre handelsbarrierene lavere har finansminister ett tiltak øverst på sin liste:
Forenklet regelverk.
For eksempel må telekommunikasjonsselskap som konkurrerer om EU-markedet, forholde seg til 27 ulike regelverk.
MENER NORGE INVESTERER FOR LITE
Ett år etter Draghi-rapporten kom NHO med sin egen vurdering av Norges situasjon. NHO ble inspirert av granskingen av Europas økonomiske fremtid gjort av den tidligere europeiske sentralbanksjefen.
Konklusjonen er ikke overraskende:
Norge investerer for lite i forskning og innovasjon, utdanner for få til realfag og fagbrev, lykkes ikke godt med energiomstillingen og klarer ikke å holde følge med EU.
NHO mener Norge bør satse på fornybar energi som eksportnæring og advarer mot at Norge havner utenfor utviklingen i EU. For å beskytte Norge som sterkt, konkurransedyktig land, må egenproduksjonen økes, kapital frigjøres og det bør føres en mer defensiv handelspolitikk.
BER OM KONKRET HANDLINGSPLAN
Flere eksperter mener NHO-rapporten ikke treffer alvorlighetsgraden av situasjonen og mangler konkrete tiltak. NHOs rapport er mer en beskrivelsen av kjente symptomer, mener Bram Timmermans, som er førsteamanuensis ved Institutt for strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole.
Han mener rapporten mangler analytisk dybde, tydelige prioriteringer og en konkret handlingsplan. Videre ønsker han seg analyser av hvorfor tidligere løsninger ikke har levert.
NHO MED KRAV TIL REGJERINGEN
– Der Draghi fant ut at EU sakker akterut mot USA og Kina, viser vår gjennomgang at Norge henger etter sammenlignbare land i Europa, som for eksempel Sverige og Danmark, skriver næringspolitisk direktør Per Øyvind Langeland i NHO i en e-post til NETT NO.
Han understreker at NHO fokuserer på utfordringene og inviterer til videre arbeid.
– Formålet med NHOs «Veien til vekst» var aldri å gi alle svar, men å invitere til videre arbeid og peke på viktige grep som må gjøres for å styrke norsk konkurransekraft i en mer usikker tid, skriver han. – Vi er derfor enig med Timmermans i at denne rapporten i seg selv ikke er nok, og vi forventer at regjeringen nå iverksetter et arbeid for å prioritere og løfte bedriftenes konkurransekraft fremover, føyer han til.
– VI HAR MYE Å GÅ PÅ
Sverre Simen Hov som er næringspolitisk rådgiver i Bergen Næringsråd og
koordinator av ekspertgruppen Gründerskap, mener Norge er langt bak. Spesielt gjelder det på områder som helse og teknologi.
– Våre største selskap er tradisjonelle og mange over 100 år gamle. De største globale selskapene, og særlig teknologiselskapene, er under 10 år gamle flere av dem. Det er ikke bra og viser at vi har mye å gå på for å få opp nye næringer. Skal vi erstatte inntektene fra olje og gass, må vi legge til rette for blant annet helseindustri og teknologi. Ikke bare for vår del -
”Formålet med NHOs ’Veien til vekst’ var aldri å gi alle svar, men å invitere til videre arbeid og peke på viktige grep som må gjøres for å styrke norsk konkurransekraft i en mer usikker tid.
REM INSPECTOR
Et løft for bærekraftig drift på norsk sokkel
I 2025 gjennomførte vi en omfattende ombygging av Rem Inspector – med nye energisystemer, NOxreduserende teknologi, avanserte ROV-er og et 400-tonns modulhåndteringstårn. Skipet er nå en del av Equinors IMR-pool i Nordsjøen, som har ansvar for inspeksjon, vedlikehold og reparasjon av omtrent halvparten av oljeproduksjonen på norsk sokkel.
Slike resultater skaper vi sammen med våre dyktige medarbeidere, og vi er stadig på jakt etter flere.
Vil du være med å drive oss fremover? Da hører vi gjerne fra deg. Deep roots
ambitions
remoffshore.no/career
Ærlighet først. Alltid.
Hos oss i Gagn får du de rådene du trenger – også når de er krevende å høre. Vi vet at tydelighet og tillit gir best resultat i krevende prosjekter.
Når du står foran et ERP- eller PLM-prosjekt, er ærlighet den viktigste ressursen du kan ha med deg. Vi er uavhengige av systemleverandører, og våre anbefalinger styres kun av dine interesser.
Derfor sier vi ifra hvis du ikke er klar – selv om det kan være ubehagelig. Forarbeidet er avgjørende, og sammen legger vi grunnlaget for en trygg prosess og en løsning som varer.
Gagn rådgir og bistår virksomheter i endring og utvikling.
Teige Gruppen i Fosnavåg er blant dem som har fulgt nøye med på befolkningsutviklingen i regionen. Til jul flytter de hovedkontoret og lageret fra Herøy til Hareid for å drive videre der.
– Den konkrete grunnen er å rekruttere folk – å bygge organisasjoner og selskaper framover de neste 20 årene, – for å få nok hoder inn i systemet, sier Sigurd Teige, administrerende direktør i Teige Rederi.
Han forteller at Hareids geografiske plassering gir gruppen tilgang til et mye større arbeidsmarked enn i Fosnavåg. – Vi har 10 000 mennesker rundt oss her. Når vi ligger på Hareid, har vi 100 000 pluss.
SNUDD TRENDEN
De siste ti årene har både Møre og Romsdal og Vestland fylke hatt lavere befolkningsvekst enn snittet i landet. Når folk flytter fra bygdene, stuper fødselsratene, noe bare enkelte kommuner klarer å kompensere for med innvandring.
Hareid er en av kommunene som har snudd trenden, og som i 2023 både hadde positiv fødselsrate og en befolkningsvekst på 3,2 prosent.
Tilkoblingen til Ålesund, hovedpulsåra i regionen, og samspillet mellom nærings
Karoline Prytz Berset / Marius Rosbach
livet, Vekst i Hareid og kommunen, pekes på som årsaken.
STØRRE PENDLEMULIGHETER
Den sentrale beliggenheten til Hareid gir større pendlemuligheter enn Herøy, ifølge Teige.
– Hvis du setter en passer på Hareid og snurrer rundt, ser du at man får tak i folk fra Sula, Giske, Ålesund. Samtididig snitter du Sykkylven, Ørsta og Søre-Sunn møre. Det er fullt mulig å bo på alle de plassene og jobbe på Hareid.
Dagens pendlere er ifølge Teige mer villige til å reise inn mot sentrum enn ut mot havet.
– Det er en god del folk fra Ulsteinvik som jobber hos oss. Men hvis folk skal begynne å bo på Hareid eller Larsnes, altså relativt lenger ut, så vegrer de seg for å pendle, sier han.
RIGGET
FOR VEKST
Selskapet planlegger å flytte rundt juletider, og Teige forteller at de har blitt tatt godt imot på Hareid så langt.
FLYTTER: Sigurd Teige og resten av Teige Rederi flytter hovedkontor og lager fra Herøy til Hareid. Foto: Karoline Prytz Berset
– Vi opplever at Hareid kommune, med ordføreren i spissen, fokuserer veldig på å få til nyetableringer her og på at nye bedrifter skal komme til Hareid. Det er gledelig.
Han tror det kommer til å skje mye spennende på Hareid framover.
– Vi jobber med mange planer, også med Hareid kommune. I tillegg til at Hareid ligger der det ligger, så har de dypvannskai, og det tror jeg er veldig sentralt for det som kommer til å skje framover, sier Teige.
FLERE KUNDER I BUTIKKEN
Tilveksten av mennesker på Hareid merkes også i de lokale butikkene.
– Siden covid-pandemien, etter 2022, har det vært en økning i antall besøkende, og kanskje mest hyggelig er det at de kommer fra lengre avstander, sier Johannes Christian Riise, daglig leder i
herrekonfeksjonsforretningen T. Riise i Hareid sentrum. Butikken ligger rett ved siden av det nye helsehuset, som Riise forteller har gitt ham flere kunder.
– Det er noe jeg har merket tydelig. Det gjør at vi får flere kunder som må hit kanskje, sier han.
KNYTTER SENTRUM SAMMEN
Riise er også svært fornøyd med Millenniumsbygget som åpnet tidligere i år. – Alt som endrer, forbedrer og multipliserer antall gående, besøkende og jobbende – det er helt stjerne, sier han.
Herrekonfeksjonsforretningen har holdt det gående i 69 år og har i dag både private kunder og bedriftskunder.
– Det at Millenniumsbygget kom på plass der, er et voldsomt steg framover for arbeidsmarkedet, og vi har også fått en sosial arena som knytter sentrum tettere sammen.
SATSER PÅ REISELIV
Ordfører i Hareid kommune, Bernt Brandal, er fornøyd med folketallsveksten og forteller at kommunen har jobbet aktivt for å tilrettelegge for vekst de siste årene.
– Uten bedrifter, arbeidsplasser og aktivitet så dør dette ut. Så det å se ringvirkningene av alle arbeidsplassene, både for butikker og lokalsamfunn, er kjempeviktig, sier han.
Neste sommer kommer det to cruiseskip til Hareid, noe kommunen har jobbet aktivt for å få til.
– Det å satse på reiseliv gjør jo også at du får markedsføre Hareid og fokusere på de positive tingene. Jeg tror det er den kombinasjonen som er oppskriften, sier Brandal.
VEKST I HARIED
Folketallet i Hareid økte med 2,3 prosent i løpet av 2023 – bare slått av Rauma i Møre og Romsdal.
I 2024 økte folketallet mest i Aukra med 2,2 prosent, ifølge fylkesstatistikken for Møre og Romsdal.
Kommuner med sterkast utvikling i folketalet i
Møre og Romsdal 2015-2025:
Giske 10,7 prosent
Sula 10,2 prosent
Volda 9,1 prosent
Ålesund 8,9 prosent
Aukra 8,5 prosent
Vestnes 8 prosent
Ulstein 6,9 prosent
Molde 5,5 prosent
Hareid 5 prosent
Gjemnes 5 prosent
Folketallet i Møre og Romsdal økte med 4,2 prosent i perioden 20152025. Til sammenligning økte folketallet i hele Norge med rundt 8,5 prosent i samme periode. Framskrivinger fra SSB spår en økning i folketallet i fylket på 2,4 prosent fram til 2040. I samme periode er det ventet en vekst på 6,8 prosent nasjonalt.
(kilde: fylkesstatistikken for Møre og Romsdal 2025) (kilde: fylkesstatistikken for Møre og Romsdal 2025/SSB)
SPRENGTE SSB-SPÅDOMMER
Brandal mener man bør se befolkningsveksten over et tiårsperspektiv – her har kommunen sprengt spådommene til Statistisk Sentralbyrå.
– Vi har hatt en betydelig økning. Og det er klart at vi de siste årene har hatt en ekstra stor økning på grunn av flyktninger, spesielt ukrainske. Han tror likevel det er flere faktorer som spiller inn på veksten.
– Det er stadig flere som ser at Hareid er et knutepunkt. Det er sentralt, midt mellom to flyplasser, med hav og fjord.
FLERE SUKSESSFAKTORER
Et av tiltakene Hareid har satt ut i livet, er Vekst i Hareid, et omstillingsprosjekt som siden 2020 har jobbet med næringsutvikling i kommunen.
– Det har vært kjempeviktig, sier Brandal. Han presiserer likevel at suksessen til Hareid skyldes flere aktører.
– Det er viktig å få frem at det er samspillet mellom næringslivet, Vekst
i Hareid og kommunen som har vært suksessfaktoren.
TILRETTELEGGER FOR TILFLYTTING
De siste årene har det skjedd mye spennende i Hareid sentrum. Åpningen av Hareid Helsehus i 2021 og Millenniumsbygget i februar er to viktige hendelser.
– Vi har jo flere bygg som kan egne seg til tilsvarende, sier Brandal smilende om Millenniumsbygget.
Brandal forteller også at kommunen har gjort en kjempesatsing på et byggefelt sør for sentrum, der de legger til rette for at folk skal slå seg ned i Hareid.
– Det er nærmest ferdig, med asfalterte veier, lekeplasser og alt klart. Det er bare å kjøpe seg en tomt og bygge hus, sier Brandal.
ÅLESUND
ER MOTOREN
Brandal forteller at Hareid har deltatt på «Bli med hit»-kampanjene i Trondheim og Oslo, og at det har hatt en effekt.
– Det å treffe folk, fortelle om kommunen, bedriftene, mulighetene og naturen vår – det virker. Så det vil vi fortsette med. Hvorfor i all verden skal du bo på det sentrale Østlandet når du kan bo på Sunnmøre?
Brandal er også tydelig på at det å være lokalisert i nærheten av Ålesund, har mye å si.
– Ålesund er motoren i regionen. Vi må bakke opp og støtte opp under Ålesund som motoren, og så må vi jobbe i lag for å markedsføre og gjøre oss attraktive. Han mener det vil bidra til å igjen sprenge grensene til folketallsframskrivingen.
– Og vi må det. Hvis ikke så mislykkes vi som kommune og som region, avslutter han.
MER AKTIVITET I SENTRUM: Daglig leder i herrekonfeksjonsforretningen T. Riise,Johannes Christian Riise, merker at det er mer aktivitet i Hareid sentrum. Foto: Karoline Prytz Berset
FERGE TIL SENTRUM: Ordfører i Hareid kommune, Bernt Brandal, mener ferga som går rett inn til sentrum, gir grunnlag for mer aktivitet på Hareid. Foto: Karoline Prytz Berset
Få full oversikt over straumfakturaen –før den kjem
Med Wattn sitt Energioppfølgingssystem (EOS) får du eit kraftfullt verktøy som gir bedrifta di full kontroll på energibruken.
EOS er ditt digitale kontrollpanel for energibruk, CO₂e-avtrykk og kostnadsprognoser. Du veit nøyaktig kva du bruker, kva det kostar – og korleis du kan bruke mindre.
Eit unikt system som tek hensyn til både tariffendringar og nettleige, slik at du alltid veit på førehand kva neste faktura blir. EOS kan også avdekke feil og ineffektiv drift, som hjelp deg med å optimalisere energibruken på alle dine målepunkt.
Løysinga tilpassast di bedrift og dine behov, og er lett tilgjengeleg i vår Bedriftsportal.
Forbruksprognoser i kroner og kWh, inkludert nettleige
Sanntidsdata frå sensorar og undermålerar
ET-kurver (Energi- og temperaturkurver)
Klimaavtrykk frå alle energikjelder (sol, gass, fjernvarme m.m.)
Vil du vite meir?
Kontakt oss i dag eller book ein demo, så viser vi deg korleis di bedrift kan effektiviserast med EOS frå Wattn.
Jakta på nye innbyggjarar
Digitale arbeidarar frå andre delar av verda kan vere noko av løysinga for fråflyttingstruga bygder.
Karoline Prytz Berset / Marius Rosbach
”Vi ville bu nærare naturen, og leve eit rolegare liv” Wouter Vergote
Takka vere eit prosjekt som tilbyr gratis opphald for såkalla digitale nomadar, har Fjord kommune fått busett ein ny familie. Det trengst i ei område der folketalet har gått ned dei siste åra. Etter å ha testa korleis det var å bu og jobbe i turistbygda Geiranger, har det belgiske paret Wouter Vergote og Twyla Mergan teke med seg to barn og designarjobbane sine – og flytta til nabobygda Norddal.
– Vi ville bu nærare naturen, og leve eit rolegare liv med meir tid til kvarandre
medan barna er unge, fortel Wouter om motivet deira for å gjere sunnmøringar av seg.
SKALERTE NED VERKSEMDA I
HEIMLANDET
Paret kjem frå eit land med fleire enn 380 personar per kvadratkilometer, til eit land med kring 15 personar på same arealet.
– Samanlikna med Noreg er Belgia som éin stor by, og du kan aldri heilt sleppe unna presset frå storsamfunnet. Uansett
kvar du er, så høyrer du alltid støy frå bilar eller fly. Her er det ein heilt annan «vibe», fortel Twyla.
Å ta med seg jobbane har i utgangspunktet gått temmeleg knirkefritt for paret. Selskapet dei starta for 15 år sidan i Belgia, har dei skalert ned frå tolv tilsette til seks – inkludert dei sjølve.
– Dei tilsette gjer i stor grad arbeidet sitt uavhengig av oss, legg Wouter til.
NORDDAL: Wouter Vergote (t.v.) og Twyla Mergan satsar på ei ny framtid på Sunnmøre. Saman med hund og to barn har dei slått seg ned i bygda Norddal etter å ha vore med på eit prosjekt der dei kunne prøvebu ein periode i regionen. Foto: Marius Rosbach
Selskapet deira Kpot tilbyr tenester innanfor websider, merkevarestrategiar og grafiske uttrykk. I Belgia har dei jobba for både organisasjonar og styresmaktene. Nokre av oppdragsgivarane har dei halde på – samtidig som dei har starta med å knyte sine første kontaktar her i regionen.
– VAR IKKJE BUDDE PÅ DEN SUKSESSEN
På Norsk Fjordsenter i Geiranger har Katrin Blomvik fått «blod på tann» etter første sesongen med å invitere digitale nomadar. Responsen var over all forventning. Det gav sjefen for verdsarvsenteret eit uventa luksusproblem med å skaffe seg oversikt.
– Vi var ikkje budde på den suksessen vi fekk. På førehand tenkte vi at «det er sikkert nokre som er interesserte», men å få over 300 søknadar var over alle støvleskaft, seier Blomvik.
Ho legg ikkje skjul på at det blei nokre overtidstimar for å sortere alle som hadde søkt. For når dei først hadde invitert folk, følte ho at dei måtte gjere jobben skikkeleg.
Dei har halde på nokre av oppdragsgivarane sine, samtidig som dei har knytt sine første kontaktar her i regionen.
Foto: Marius Rosbach
Dei ville vite både kva motivasjon søkjarane hadde, kva dei ønskte seg frå lokalsamfunnet – og kva dei sjølve kunne bidra med.
FEKK HJELP TIL Å AUTOMATISERE
– Vi har skjønt at vi må rigge oss betre for å handtere dette framover. Og vi har faktisk fått hjelp av nokre av dei digitale nomadane til å automatisere søknadsprosessen, fortel Blomvik.
Kommuner med svakast utvikling i folketallet i Møre og Romsdal 2015-2025:
Fjord -7,8 prosent
Sande -7,6 prosent
Vanylven -6,4 prosent
Stranda -4,9 prosent
Aure -4,4 prosent
Rauma -3,3 prosent
Sykkylven -1,1 prosent
Tingvoll -0,4 prosent
Surnadal -0,4 prosent
Sande -0,1 prosent
Det kan dei prise seg lukkeleg over i gjennomføringa av runde nummer to hausten 2025. Då fristen gjekk ut, hadde det kome inn 15.000 søknadar.
Blomvik fortel at arbeidet undervegs har gitt dei mykje informasjon om kva dei besøkjande har opplevd som bra og mindre bra.
– Kor godt dei ble tekne imot i bygdene, overraska meg litt. Dei blei ikkje tekne imot som turistar eller reisande, men blei inkluderte og sett på som nysgjerrige på lokalsamfunnet vårt, fortel ho.
FØRSTE AUKE I FOLKETALET PÅ
LANG TID
Sjølv om Stranda kommune er mellom dei med dårlegast utvikling i Møre og Romsdal når det gjeld demografi, hadde turistbygda Geiranger i 2023 ein auke i folketalet for første gong på fleire tiår. Blomvik på Fjordsenteret legg ikkje skjul på at det er ein langtekkeleg prosess å snu folketalsutviklinga i bygda.
Hotel Union Geiranger er ei av bedriftene som har gjort ein skilnad med å satse meir på heilårsdrift.
– Det er ei hjørnesteinsbedrift som heile tida prøver å rekruttere familiar sjølv om det ikkje nødvendigvis er det enklaste for dei. Dei har vore bevisste på at vi treng eit levande lokalsamfunn, seier Blomvik.
(kilde: fylkesstatistikken for Møre og Romsdal 2025)
SKALERTE NED: Wouter Vergote (t.v.) og Twyla Mergan skalerte ned selskapet dei dreiv i Belgia, før dei flytta.
STOR RESPONS: Direktør Katrin Blomvik ved Geirangerfjorden verdsarv opplevde kjemperespons då dei søkte etter digitale nomadar som kunne kome og prøvebu i turistbygda. I haust sette dei i gang runde nummer to.
Foto: Marius Rosbach
«KJEMPEUTFORDRING» Å SKAFFE HUSROM
Men for at fleire heilårstilsette skal ha ein plass å bu, har hotellet sett seg nøydd til å bygge bustader til dei.
Strengt teke manglar det ikkje hus og bygningar i Geiranger, men mange blir leigde ut til turistar eller nytta som feriehus av lokale familiar.
– Det er ei kjempeutfordring som vi er nøydde til å jobbe mykje meir med framover, seier Blomvik.
For eksempel er mindre bustader for unge ei mangelvare.
HAR OPPLEVD BYRÅKRATISKE HINDER
For familien frå Belgia vart løysinga å leige eit hus i nabobygda. Med utsikt mot fjorden og Kyrkjefjellet trivst dei godt. Dei har betre tid med barna og ein natur rett utfor døra dei kan bruke heile livet på å utforske.
Men ikkje alt ved å flytte til Noreg har vore enkelt.
– Det er ikkje alltid reglane du skal følgje, heng saman, og ofte er det slik at ein må gjere «dette før ein kan gjere dette», seier Wouter.
For eksempel må ein – for å få oppretta Bank-ID for å sende fakturaer – ha eit
ID-nummer, og det kan det ta tid å få skaffa seg. Det er også eit krav at ein må registrere bilen sin innan 30 dagar – men ein må vente over ein månad for å få avtale med politiet for å legge fram dokumenta sine.
– Slike ting forseinkar oss, legg han til.
NOMADE-PROSJEKTET VAR AVGJERANDE
Det belgiske paret har ikkje bestemt seg for om valet om å flytte til Noreg er permanent. Men dei lærer seg språket og planlegg å vere her ein lengre periode –så får dei sjå.
Dei er ikkje i tvil om at ordninga «Arctic Digital Nomades» har vore avgjerande for at dei valde å ta steget og flytte. Tidlegare har dei forsøkt seg på eiga hand med å reise rundt for å sjå på plassar dei kunne tenkt seg å bu – men har opplevd at det har vore vanskeleg å orientere seg.
– Ved at ein får vere her i to månader, får ein tid både til å førestille seg korleis det vil vere å bu her, og til å finne ein plass å bu og knyte kontaktar, seier Twyla.
Paret ser føre seg ei gradvis endring i kundemassen frå dei belgiske kundane sine til kundar i den norske marknaden.
Samtidig set dei pris på måten det å flytte til Noreg har påverka arbeidskvardagen deira på.
– Fordi vi vaks til tolv tilsette, opplevde vi at jobben bestod av andre oppgåver enn det som var utgangspunktet for at vi ville jobbe i designbransjen. Det var også ein motivasjon for å «downsize» verksemda, seier Twyla.
– Vi likar å halde det enkelt, legg Wouter til.
– SIT PÅ EIT FANTASTISK POTENSIAL Verdsarvdirektør Katrin Blomvik er slått av at mange av dei som søkte om opphald som digitale nomadar, verka genuint interesserte i å leve eit liv ute av «hamsterhjulet» og nærare naturen, der ein slepp å pendle og kan leve eit rolegare liv.
– Eg meiner at heile regionen vår sit på eit fantastisk potensial. Vi har bedrifter som skrik etter folk og arbeidskraft. Samtidig har vi dette fantastiske landskapet rundt oss som eg meiner vi ikkje har fått vist fram godt nok, seier Katrin Blomvik . I ei meir uroleg verd trur verdsarvsjefen at slike kvalitetar kan bli viktigare for fleire.
– Det handlar om kor godt folk kan ha det når dei bur her, seier ho.
Kvar tok det grøne skiftet vegen?
Energikrise, auka kostnadar og politisk skepsis har bremsa overgangen frå olje, gass og kol. Men det finst lyspunkt.
Marius Rosbach
Overgangen til løysingar med lågare utslepp av klimagassar har møtt motbør dei siste åra.
Russland sin invasjon av Ukraina med påfølgjande energikrise, renteauke og dyrare finansiering av klimatiltak er mellom årsakene til at den politiske motstanden mot eit grønt skifte har blitt sterkare.
I den maritime industrien har fleire prosjekt med å bygge skip drivne av hydrogen eller ammoniakk blitt skrinlagde –iallfall inntil vidare. Lågare etterspurnad frå marknaden har mellom anna ført til at Hav Group i starten av 2025 trappa ned si satsing på hydrogen.
– IKKJE VILLIGE TIL Å BETALE DET
DET KOSTAR
Møre Trafo, Skandinavias største produsent av transformatorar og nettstasjonar, melde om lag samtidig at elektrifiseringa synest å ha stoppa litt opp.
Betalingsviljen blant kundane i fleire bransjar verkar heller ikkje oppløftande sett frå eit klimaperspektiv.
– Kundane er i dag ikkje villige til å betale det det kostar å køyre på hydrogen, eller batteri, sa dagleg leiar og eigar Rolf Olav Tenden i transportselskapet Tenden til NETT NO sommaren 2025.
Legg på manglande teknologiutvikling,
brems for batterifabrikkar og havvind og manglande tilgang på kraft for fleire «grøne» prosjekt – så dannar det seg eit tydeleg bilde: Det grøne skiftet har på mange måtar skjedd med handbrekket på dei siste åra.
HYDROGENSELSKAP MERKAR BREMSEN
Hexagon Purus Maritime er mellom dei som har merka at det grøne skiftet har teke lengre tid enn ein trudde. Selskapet har spesialisert seg på leveransar av tankar og system for å bruke hydrogen om
bord på skip. Alle pilene peikte oppover då selskapet starta opp i 2021.
– Tempoet har ikkje vore så høgt som vi venta, erkjenner dagleg leiar Robert Haugen.
Sjølv om han gjerne hadde sett at ting gjekk raskare, har utviklinga sine fordelar. – Det har gjort at vi har utvikla oss ved å bygge stein på stein, i staden for at det var fullstendig klondyke frå dag ein. Vi har heile tida hatt prosjekt å jobbe med, legg han til.
GREENPEACE-SKIP: NTNU-studentane Liam Park Liland og Celina Ekerhovd jobbar med hydrogensystemet som skal om bord på eit nytt skip Greenpeace har under bygging i Spania. Foto: Marius Rosbach
Aksjekursen til eigarane av Hexagon Purus har samtidig vore sterkt søkkande. Ved inngangen til 2021 var kursen ein kort periode over 80 kroner. Sidan fall han kring 95 prosent og låg store delar av 2025 under to kroner per aksje.
HAR SIKRA SEG FLEIRE ORDRAR
Sommaren 2025 stod det ein fullskala modell av eit maritimt system for bruk av hydrogen klar i lokala i Langevåg.
– Vi opplever god utteljing av å ha fysisk utstyr her som kan visast fram. Vi har hatt både kundar, skuleklassar og bransjeorganisasjonar på besøk, seier Haugen. Selskapet har sikra seg ei rekke avtalar om levering av hydrogensystem til sjøs. Mellom anna om bord på hurtigbåten Sea Change i den amerikanske byen San Fransisco. Sea Change skal vere verdas første kommersielle passasjerbåt med hydrogendrift.
Moen Marin i Rørvik bygger ein arbeidsbåt til oppdrett og skal teste hydrogensystemet frå Hexagon-selskapet hausten 2025. I lokala på Devoldfabrikken er snart eit nytt og langt større system klart. Det skal om bord på eit 75 meter langt skip som Greenpeace bygger ved Freire-verftet i Spania.
– Vi har teknologien klar og veit at vi får det til. Og vi ser bevegelse i marknaden
”Tempoet har ikkje vore så høgt som vi venta.”
som gjer at vi trur på at vi står framfor ein sterk vekst, seier Haugen.
– TRENGST IKKJE NØDVENDIGVIS
MEIR PENGAR
Sjefen for hydrogenselskapet meiner ein ikkje kan vente at reiarane skal ta heile rekninga for det grøne skiftet. Offentleg innsats er nødvendig.
Likevel buttar det. Fleire reiarar har fått betydelege beløp i støtte til å bygge skip med hydrogenframdrift, men har late vere å realisere prosjekta.
Haugen meiner det er grunn til å sjå nærare på støtteordningane for å få dei til å fungere etter hensikta.
– Det trengst ikkje nødvendigvis meir pengar, seier han.
Han viser til at fleire har peikt på differansekontraktar som ei løysing. Det inneber
at staten betalar skilnaden mellom prisen reiarlaget får betalt for ei teneste – til eksempel ei ferjerute – og dei faktiske kostnadane ved drifta.
ØRSTA-REIARLAG VIL BYGGE FLEIRE BÅTAR
Det kan sjå ut til at nokon har løyst utfordringa.
Ørsta-selskapet Møre Sjø – som seinare gjekk inn i GMI Group – har fått støtte til å bygge til saman fire hydrogenlasteskip – og dei er i full gang med å realisere planane sine.
Styreleiar Per Olav Myrstad i GMI Group fortalde til NETT NO hausten 2025 at dei får «det økonomiske til å henge saman», takka vere støtteordningane.
– Vi har ikkje tenkt å drive dette med ein båt eller to, men har tenkt til å bygge ei sterk satsing mot kystfrakt, la han til.
FERDIG HYDROGENSYSTEM: Dagleg leiar Robert Haugen i Hexagon Purus Maritime framfor hydrogensystemet som skal om bord på skuleskipet Skulebas. Foto: Marius Rosbach
Robert Haugen
PÅ
– DET BLIR NOK HYDROGEN TIL SLUTT
Fiskebåtreiarlaget Loran på Godøya håpa i 2021 å bygge ein fiskebåt som kombinerte hydrogen og diesel – og kutta forbruket med minst 40 prosent samanlikna med båtar på berre diesel. Enova-støtte var på plass – men reiaren fann ut at det blei for dyrt. Inntil vidare ligg prosjektet i skuffen.
Det å verdt å nemne at kostnadane for skipsbygging i denne perioden steig kraftig mellom som følgje av pandemi og Ukraina-invasjonen. Reiar Ståle Dyb meiner framleis at det er for dyrt – men har ikkje mista trua på ei slik løysing for å få bukt med klimautsleppa deira.
– Det blir nok hydrogen til slutt, seier han.
VERDT Å TA DEI SMÅ SKRITTA
Sjølv om det er mykje merksemd kring batteridrift og nullutslepp i skipsfarten, blir dei fleste båtar framleis bygd med dieselmotorar. Andre driftsformer med lågare utslepp ligg fleire år fram i tid for mange skipstypar.
Ulmatec Pyro-sjef Bernt-Åge Ulstein er
mellom dei som har teke til orde for at dei små skritta også er verde å ta.
Selskapet leverer system for varmegjenvinning på båtar. Grovt sagt går kring halvparten av energien frå forbrennings motorar til å drive båten framover og gi elektrisitet om bord. Resten går ofte til spille. Med Ulmatec Pyro sitt system blir
energien i eksosgassane og kjølevatnet fanga, og varmen blir brukt direkte, lagra eller brukt til å lage elektrisitet.
Systemet er mellom anna levert til Havila Kystruten og to nybygg som Olympicreiarlaget får levert i 2027.
LASTESKIP
HYDROGEN: Møre Sjø – som seinare gjekk inn i GMI Group – har snart fire hydrogenskip under bygging. Ørsta-reiarlaget vil bygge ein større flåte med lasteskip. Illustrasjon: Naval Dynamics
STOPPA OPP: Møre Trafo har hatt kraftig vekst i fleire år, men opplevde i 2025 at elektrifiseringa stoppa litt opp. Foto: Marius Rosbach
With 70 years of innovation and expertise, we provide safe and efficient maneuvering at sea.
Our systems are known for reliability in demanding conditions and are in operation on more than 14,000 vessels worldwide.
Dro halve verden rundt for drømmejobben
– Jeg elsker jobben min, men det er vanskelig å integrere seg sosialt, forteller Abigail Robinson fra New Zealand.
Paula Zwolenski
Hvis noen hadde fortalt Abigail Robinson (32) for tre år siden at hun ville si opp jobben som seniorrådgiver for invaderende arter i statsdepartementet på New Zealand for å utvikle miljøvennlige løsninger for skrogvask i Bergen, ville hun ikke trodd på det.
I dag er hun direktør for bærekraft i det norske teknologiselskap Ecosubsea. Selv om hun trives i jobben sin, kan hun ikke se for seg en framtid i Norge. Kulturforskjellene er for store.
– Jeg elsker jobben min, men det er vanskelig å integrere seg sosialt. I New Zealand snakker vi med folk på gata. Her er det mye mer lukket, sier hun.
– KOMPETANSE BLIR IKKE SETT
Ann-Kristin Kristoffersen, næringspolitisk rådgiver med ansvar for mangfold og inkludering, sier at kompetansen til personer med innvandrerbakgrunn altfor ofte blir oversett i Norge.
– Næringslivet har et stort behov for folk og kompetanse. Samtidig er det folk som
har denne kompetansen, men som ikke blir sett av næringslivet. Vi må bli flinkere til å se potensialet i menneskene med innvandrerbakgrunn!
En fersk undersøkelse blant medlemsbedriftene i Bergen Næringsråd viser at 63 prosent har udekkede kompetansebehov. Spesielt etterspurt er folk med yrkesfaglig utdanning, teknologisk kompetanse og ingeniører.
Kristoffersen er tydelig:
– Vi har stort behov for utenlandske arbeidstakere, særlig innen olje, gass, transport, hav og reiseliv. De bidrar med verdifull fagkompetanse, språkkunnskaper, nye perspektiver og flerkulturell forståelse – noe som nordmenn ofte mangler, sier Kristoffersen.
FRA AUCKLAND TIL AUSTEVOLL
Robinson er født og oppvokst i byen Auckland. Hun har bachelorgrad i «Applied Biodiversity Management», med spesialisering på biosikkerhet. Etter tre år i arbeid som karanteneansvarlig ved biosikkerhetsmyndighetene i New Zealand
”Hvis jeg drar tilbake, tar jeg et stort steg bakover. Jeg har mer påvirkningskraft her.”
Abigail Robinson
gikk hun videre til jobben som seniorrådgiver for invaderende arter i departementet, der hun skrev og håndhevde lover. Men jo lenger hun jobbet der, jo mer frustrert ble hun:
– Alle visste hva problemet var, men ingen ville jobbe med å finne en løsning, sier hun.
Hun ville ikke lenger bare skrive reglene, men være med og skape løsninger.
New Zealand er et av verdens strengeste land når det gjelder beskyttelse av
biodiversitet. Skip med begroing på skroget blir nektet adgang til havnene.
JAKTA PÅ LØSNINGA OG REISA TIL NORGE
Robinson bestemte seg for å flytte til Europa for å komme seg «ut av boblen» hjemme på New Zealand. En tidligere samarbeidspartner tipset henne om Ecosubsea.
Ecosubsea, som har hovedkontor i Austevoll, utvikler robotbaserte, bærekraftige systemer for vasking av skipsskrog. Robotene rengjør skip uten å spre tungmetaller, plast og giftstoffer i sjøen, som er problemet med tradisjonell skrogvasking.
– Jeg visste med en gang at dette var det riktige stedet for meg, sier Robinson.
INTERNASJONAL BAKGRUNN SOM STYRKE
Ecosubsea har ansatte fra Norge, Storbritannia, Singapore, Polen, Sør-Afrika og New Zealand. De opererer i Norge, EU og Singapore.
– Det er naturlig for oss å ha et internasjonalt team. Vi ansetter etter kompetanse, ikke bakgrunn, sier teknisk direktør Klaus Østervold.
Selskapet må forholde seg til internasjonal konkurranse på et verdensmarked. Et internasjonalt team er derfor en stor fordel.
Selskapet skreddersydde en stilling til Robinson. Hun begynte som «Head of Sustainability». Etter seks måneder ble hun forfremmet til «Vice President of Sustainability».
– Hun er verdens beste på biosikkerhet. Vi er utrolig glade for å ha henne på laget, sier Østervold.
ALT LAGT TIL RETTE, MEN IKKE ALT FUNKER
Ecosubsea la godt til rette for Robinsons flytting. Arbeidsavtalen var inngått før hun reiste til Norge, visumsøknader ble håndtert, og selskapet fant en leilighet og dekket depositum. De hjalp også til å med å finne en jobb til hennes partner og inkluderte dem i sosiale aktiviteter, til og med en julefeiring.
BYTTET
SIDE: Abigail Robinson sa opp jobben som seniorrådgiver for invaderende arter i statsdepartementet på New Zealand for å utvikle miljøvennlige løsninger for skrogvask.
Foto: Paula Zwolenski
Men ikke alt var enkelt.
Partneren til Robinson, som er utdannet sivilingeniør, opplevde det som veldig vanskelig å finne jobb i Bergen. Ecosubsea støttet henne i jobbsøket, snakket med andre konsernledere og skaffet henne intervjuer.
– Hun ble avvist av en del selskaper fordi hun ikke snakket norsk. Det var frustrerende. Hun ville lære språket, men bedriftene ville ikke tilrettelegge mens hun lærte språket, forteller Robinson.
Hun uttrykker frustrasjon:
– Bedriftene trenger kompetanse, men vil ikke gjøre en innsats for å få den – de venter heller på en lettere løsning. Etter mer enn fire måneder fant hun jobb. Nå jobber hun som senior prosjektingeniør i et selskap som spesialiserer seg på offshore-tjenester.
FORDOMMER, HINDRE OG LANGE
PROSESSER
Det er ikke noe nytt at jobbsøkere med utenlandsk navn har betydelig lavere sjanse for å bli innkalt til intervju i Norge –selv om de er mer kvalifiserte enn søkere med norsk navn.
Særlig søkere med navn fra Afrika, Midtøsten og Sør-Asia blir diskriminert. Men også søkere fra USA, Russland og andre europeiske land har vanskelig for å få seg jobb. Dette viser blant annet
”Bedriftene trenger kompetanse, men vil ikke gjøre en innsats for å få den.”
Abigail Robinson
forskningen til Edvard N. Larsen og Arnfinn H. Midtbøen.
Kristoffersen i Bergen Næringsråd mener at Norge har en lang vei å gå – særlig i offentlig sektor. Ekspertgruppen er i dialog med rekrutteringsselskaper for å forbedre ansettelsesprosesser og gjøre dem mer inkluderende.
Et annet hinder er godkjenningsprosesser som tar for lang tid og koster for mye, ifølge Kristoffersen.
– Hvorfor skal det ta UDI opptil to år å godkjenne førerkortet til en bussjåfør? Næringslivet trenger disse folkene – og de trenger jobb, sier hun.
Hun reagerer også på de høye kostnadene:
– Jeg forstår ikke hvorfor det skal koste mellom 20 000 til 40 000 kroner å få sertifikater og utdanning.
TRADISJONELLE BRANSJER GÅR
FORAN
Kristoffersen roser bedrifter innen olje, gass, havbruk, sjømat, transport og reiseliv for å være blant de beste til å rekruttere og legge til rette for utenlandske arbeidstakere.
– Mange av bedriftene i disse bransjene tilbyr språkkurs og introduksjonsprogrammer som en del av onboardingsløpet. Hun peker samtidig på at det ofte er disse bransjene som har mest ressurser.
VALG MELLOM KARRIERE OG
PRIVATLIV
Robinson har ennå ikke bestemt seg for hvor lenge hun blir i Norge. Opprinnelig planla hun å flytte hjem igjen etter noen år. Hun veier sosial integrering opp mot karrieren.
– New Zealand ligger langt bak når det gjelder bærekraftige løsninger. Hvis jeg drar tilbake, tar jeg et stort steg bakover. Jeg har mer påvirkningskraft her. Målet hennes er å fortsette i Ecosubsea, kanskje også i et annet europeisk land, hvis hun bestemmer seg for å forlate Norge.
– Jeg hadde aldri planer om å flytte til Norge. Jeg ville bare finne en jobb der jeg kunne endre noe, og det viste seg å være her, sier hun.
RASISME I NORGE: Ann-Kristin Kristoffersen, næringspolitisk rådgiver i Bergen Næringsråd, mener det fortsatt finnes mange fordommer mot jobbsøkere med utenlandsk bakgrunn. De får sjeldnere jobb, selv om de like gjerne er bedre kvalifisert. Det gjelder spesielt søkere med navn fra Afrika, Midtøsten og Sør-Asia, ifølge forskere Edvard N. Larsen og Arnfinn H. Midtbøen.
Foto: Paula Zwolenski
Vil du jobbe der fremtiden elektrifiseres?
Hos ACEL får du jobbe i et voksende konsern med solide prosjekter, karrieremuligheter, gode velferdstilbud, forsikringer og sterke verdier i bunn. Vi søker fagfolk som vil fremover.
Lokal kunnskap. Langsiktig samarbeid.
Felles vekst.
Vi er bedriftsbanken for deg som bidrar til økt aktivitet i regionen.
Ta kontakt – sammen bygger vi fremtiden lokalt.
Tre utlendingar om korleis arbeidslivet på Nordvestlandet som kan gjerast betre.
Lara Bromann (30), oppvaksen i Tyskland
– Folk er mykje meir opne om du prøver å snakke norsk
Som koordinator for doktorgradsstipendiatar ved NTNU i Ålesund kjem Lara Bromann i kontakt med mange av dei smartaste folka som kjem til Nordvestlandet for å studere.
– Det aller viktigaste er å lære språket. Det er heilt avgjerande og ein nøkkelkompetanse for å lukkast i arbeidslivet –spesielt her i regionen, seier 30-åringen om kva ho meiner er viktig for utlendingar som kjem til regionen.
Bromann har vakse opp i Tyskland og er ikkje overvettes begeistra over korleis nordvestlendingar tek imot utlendingar.
– Mange høgt utdanna ønsker jobb i Ålesund, men finn ikkje arbeid, fortel Bromann til NETT NO.
Uansett meiner ho språket er avgjerande – og at nordmenn flest er temmeleg introverte.
– Folk er mykje meir opne om du prøver å snakke norsk, og du får ein annan tilgang til folk sine liv, seier meiner ho.
Frå arbeidstakaren si side gjeld det å kaste seg ut i det sosiale livet og skaffe seg eit nettverk.
Frå arbeidsgivaren si side trur Bromann mykje handlar om å vere synleg – og ha eit ope sinn i rekrutteringsarbeidet.
– Eg opplever at industrien kvir seg litt for å tilsette utlendingar, dei går heller for lokale kandidatar sjølv om dei har dårlegare kvalifikasjonar, seier ho.
Ho kom sjølv til Ålesund som doktorstipendiat i 2021. At berre eit fåtal i hennar situasjon vel å bli i Ålesund, meiner ho er eit nederlag.
– Noreg brukar kring ni milliardar på doktorgradsutdanningar, og så reiser halvparten frå landet etterpå. Det gjer ikkje berre at staten tapar pengar. Det er også ein hjerneflukt som er problematisk, seier Bromann.
NTNU: Lara Bromann jobbar som koordinator for doktorgradsstipendiatarved NTNU iÅlesund. Foto: Marius Rosbach
korleis dei opplever Nordvestlandet – og kva
Amrit
Bhullar (43), oppvaksen i Storbritannia
– Begge sider må hjelpe kvarandre til å oppklare misforståingar.
Amrit Bhullar hadde ein dose flaks då ho kom flyttande til Noreg og starta å jobbe i dåverande Rolls-Royce.
– Vi hadde eit eige utlendingsbord, og det var vanskeleg for oss å kome over på lunsjbordet til nordmennene. Men ein kollega tok meg med og inkluderte meg, seier Bhullar.
Den London-fødde kvinna trur ikkje at dei andre kollegaene var negativt innstilte –men at dei ikkje var bevisste på kva innverknad dei kunne ha.
Bhullar fortel at det er vanleg at samtalen skiftar til engelsk når det kjem ein som ikkje snakkar norsk, inn i rommet. Ho peiker på at store selskap kan ha ein fordel.
– Det er fullt mogleg for heile avdelinga å snakke engelsk medan den nye tilsette lærer seg språket, seier ho.
Ho meiner samtidig at det kan vere uheldig at utlendingar som kjem til regionen, lærer å snakke bokmål på norskkurs.
– Om ein skal jobbe på Sunnmøre, kan det vere vanskeleg å forstå dialekta til folk, seier ho.
Etter ei periode som leiar i Vard skal Bhullar over i ei ny rolle som toppsjef i det svenske selskapet Oceanbird. Ho fortel at ho allereie merkar skilnaden mellom Nordvestlandet og Stockholm.
– Her på Sunnmøre er folk mykje meir direkte, meiner ho.
Å spørje folk om kvar dei kjem frå, slår ikkje alltid heldig ut.
– Eg forstår at folk er nysgjerrige, men eg opplever slike spørsmål som eit teikn på at eg ikkje er inkludert, seiar Bhullar.
– Begge sider må hjelpe kvarandre til å oppklare misforståingar som kan oppstå i slike situasjonar, legg ho til.
VARD: Amrit Bhullar har vore leiar for innovasjons- og utviklingsavdelinga i Vard.
Foto: Ogne Øyehaug
CRUISE-SERVICE:
Natalia Øvstegård (44), oppvaksen i Belarus
Var med på å starte opp business-nettverk for å hjelpe andre.
Natalia Øvstegård hadde to bachelorgradar med fordjuping då ho kom til Noreg, men den første jobben hennar var som lagermedarbeidar i halv stilling.
– Vi pleier å spøke med at Sunnmøre truleg har dei best utdanna barnehage- og butikkmedarbeidarane. Veldig mange utlendingar hamnar i slike jobbar, seier ho. Det kan føre folk inn i ein negativ spiral, som går utover psyken og sjølvtilliten. Øvstegård meiner at sjølv om det er viktig å få folk i arbeid, bør Nav-reglane vere mindre firkanta og sjåast i eit større perspektiv.
– Systemet slik det fungerer i dag, er ofte krevjande og lite tilpassa menneske – det verkar meir som ei maskin enn eit støtteapparat.
Den Belarus-fødde kvinna meiner nettverk er avgjerande. Sjølv er ho gift med ein nordmann, men har opplevd at nettverket hennar blei avgrensa til familien. Det var noko av årsaka til at ho vart med og etablerte Sunnmøre International Business Network saman med fleire andre i same situasjon.
– Dei aller fleste som kjem hit frå utlandet, går gjennom det same. Det er veldig krevjande å skaffe seg nettverk både fagleg og sosialt – og du møter ofte ein skepsis hos folk, fortel Øvstegård.
Ho meiner at arbeidsgivarar, særleg på Sunnmøre, ofte er konservative når dei rekrutterer.
Inntrykket hennar er at mange helst vil tilsette nokon med lokal tilknyting eller som kjenner nokon som kan «gå god for dei». Øvstegård har samtidig opplevd at Sunnmøre International Business Network kan vere ein slik garantist for dei som ikkje har andre rundt seg.
Ho er overtydd om at det er eit stort unytta potensial for bedrifter til å rekruttere utlendingar i ein av dei mest eksportretta regionane i landet.
– Vi har jo allereie mange med verdifull kjennskap til marknadene vi eksportere til, både fagleg og når det gjeld regelverk og kultur.
– Eg ser at det blir arrangert tiltak i regi av næringsforeininga, som «Bli med hit», for å få folk til å flytte tilbake frå Oslo og andre stader, men det er allereie eit stort potensial i regionen som dei færraste kjenner.
Ho meiner ei ordning som svenskane har, også bør vurderast her til lands. Der tilbyr staten seg å dekke ein del av lønna til ein utanlandsk tilsett i opptil eit halvt år.
Natalia Øvstegård jobbar som controller i reiarlaget Cruise-Service. Foto: Privat
Vil gjere det lettare å kome innanfor
Næringsforeininga i Ålesund vil finne ut korleis byen betre kan ta i mot utlendingar.
Paula Zwolenski
Næringsforeininga i Ålesund tek grep etter å ha undersøkt korleis utlendingar opplever regionen.
– Det som går igjen, er at det er vanskeleg å bli ein del av lokalsamfunnet og kome innunder huda på sunnmøringane, seier Heidi Nakken til NETT NO. Leiaren i næringsforeininga i Ålesund fortel kva dei fann ut då dei spurde personar med utanlandsk bakgrunn i arbeidslivet om korleis dei opplevde å flytte til distriktet.
Resultata understreka at arbeidet med å rekruttere fleire folk til bedrifter i regionen ikkje berre handlar om å få folk hit. Dei må også bli verande.
– Om vi ikkje klarer å inkludere folk betre enn vi gjer i dag, så går det i neste omgang ut over omdømet vårt. Det vil stadfeste eit bilde av oss som eit lukka og litt «satt» miljø, seier ho.
VIL LAGE EIT
INTRODUKSJONSTILBOD
Då dei spurde bedrifter med utanlandske tilsette om dei meinte det var behov for ei form for introduksjonstilbod, var tilbakemeldinga positiv.
Resultata gjorde at Nakken og dei andre i næringsforeininga sette i gang med å meisle ut eit opplegg dei førebels har kalla «New in Ålesund».
– Vi skal sjå om det kan vere aktuelt med eit kurs eller eit program der dei som kjem hit for å jobbe skal kjenne seg meir inkludert, seier Nakken.
– Folk må også gjere ein innsats sjølve, men kanskje vi kan få til nokre lågterskeltilbod der dei kan møte andre i same situasjon. Eg trur vi kan bruke lag og organisasjonar – der eg også trur det ofte er eit ønske om å få inn fleire som er engasjerte i arbeidet dei gjer, legg ho til.
VIL STARTE OPP PÅ NYÅRET
Nakken fortel at dei først vil sette saman ei form for rådgivande organ for å hjelpe til med å finne ut konkret kvar skoen trykker.
Der vil ho ha inn både HR-leiarar frå næringslivet og folk frå organisasjonslivet, saman med firma som allereie jobbar med rekruttering til regionen.
– Vi ønsker å få vite meir om kvar utfordringane ligg, før vi går i gang. Samtidig som vi kan justere kursen undervegs, seier Nakken.
VIL HA FÆRRE BYRÅKRATISKE HINDER
Leiaren i næringsforeininga meiner òg at forenklingar i møte med det norske byråkratiet kan lette situasjonen for utlendingar som kjem hit.
– Ein stor del av utfordringa er systemet for å konvertere utdanning frå utlandet, seier Nakken.
MANGE UTFORDRINGAR: Leiaren i næringsforeininga i Ålesund,Heidi Nakken,fortel at mange oppleverdet som vanskeleg å «kome innunder huda på sunnmøringane». Foto: Marius Rosbach
Ho fortel om folk som har opplevd å vente i årevis på å få godkjenning slik at dei kan jobbe som sjukepleiar her til lands. Det kan også vere ei utfordring å få godkjenning av sertifikat for å få jobb i transportbransjen.
KAN IKKJE HANDPLUKKE FOLK
Manglande ferdigheiter i norsk språk er ofte ein barriere for utlendingar som vil ha jobb. Det meiner Nakken det er fullt mogleg å gjere noko med.
– Vi likar å seie at vi er eit internasjonalt næringsliv, men det er veldig få bedrifter som har engelsk som arbeidsspråk, seier ho.
Samtidig peiker Nakken på at det ikkje er alle yrke der ein er avhengig av å kunne språket.
– Vi er no i ein situasjon der vi ikkje lenger kan handplukke dei vi aller helst vil ha. Kanskje må vi som samfunn jobbe litt med oss sjølve og senke krava – for eksempel å tole at ein røyrleggar ikkje kan flytande norsk, legg ho til.
– Eg brukar å seie at det er galskap å ikkje flytte heim
Tilgang på folk er framleis utfordring nummer ein for regionen.
Møt ein trio som har realisert seg på heimebane.
Marius Rosbach
INTERNASJONALT: Eksport av fisk er ein internasjonal bransje med moglegheiter til å reise. Det motiverte Elisabeth Haugen, som dei siste åra har reist spesielt mykje iJapan og Sør-Aust Asia. Foto: Privat
– UTFORDRINGAR OG TILLIT
I 2021 intervjua NETT NO-magasinet ti personar i ulike yrke det var stort etterspurnad etter.
Den gong hadde Thorstein Viseth flytta heim og starta i jobb hos Jets-konsernet på Hareid. Fire år seinare fortel ulsteinvikaren at han har fått større ansvar og er blitt utfordra som leiar i prosjektavdelinga med ansvar for ni personar.
– Eg brenn etter å bygge lag, og at vi som avdeling går i elden for kvarandre – det er min største motivasjon, fortel 39-åringen.
Tala fortel at avdelinga hans har lukkast, samtidig er han rask til å påpeike laginnsatsen.
– Mi oppleving er at du må gi folk både utfordringar og tillit, samtidig som du gir dei «support», seier Viseth.
Jets lagar i første rekke toalett med ein vakuumteknologi som gjer at ein kan nytte mindre vatn enn tradisjonelle toalett. Han opplever det som inspirerande når unge jobbsøkjarar fortel at dei vil jobbe
hos Jets, fordi det er eit selskap som driv berekraftig.
– HAR SÅ UFATTELEG MYKJE BRA
Thorstein Viseth fortalde i 2021 at det å flytte heim gav han åtte timar «ekstra» kvar veke fordi han slapp å bruke tida på pendling.
Ein del av tida har han nytta til å engasjere seg i idrettslaget Hasundgot.
– Sunnmøre og regionen har så ufatteleg mykje bra å by på. Kombinasjonen med
familieliv og interessante jobbar er det vanskeleg å slå. Samtidig har vi i mine auge eit rikt kultur- og idrettstilbod som samla definerer eit berekraftig samfunn, seier Viseth.
– Eg elskar å sjå alt positivt som skjer i klynga vår, og brukar å seie at det er galskap å ikkje flytte heim, legg han til.
HAR HATT LÆRERIKE OG SPENNANDE ÅR
I 2021 hadde Elisabeth Haugen flytta tilbake til Ålesund etter å ha vore i Shanghai og USA.
Sjansen til å reise, møte nye menneske og bygge relasjonar var noko av det som motiverte henne til å ta jobben hos fiskeeksportøren Ocean Supreme i Ålesund. Der jobbar ho framleis, no som «sales manager».
Ho fortel at åra med koronapandemi og dei påfølgjande handelsutfordringane har vore lærerike og spennande.
– Eg har fått reise ein god del, spesielt i Japan og Søraust-Asia, fortel ho no. Ålesundskvinna har mellom anna delteke på World Expo i Osaka, der globale handelsspørsmål var høgt på agendaen.
– I slike forum har eg fått sjansen til å fremje både bekymringane våre og håp knytt til framtidig handel og samarbeid, fortel Haugen.
HAR TILSETT 50–60 PERSONAR SISTE FIRE ÅRA
I 2021 var Vidar Skjørli fersk i jobben med å rekruttere folk til Salmon Evolution. Selskapet var då i gang med å bygge første trinnet av sitt landbaserte oppdrettsanlegg på Indre Harøy. I dag er han med i konsernleiinga med tittelen direktør med ansvar for HR og strategi.
I løpet av denne tida har det blitt eit byggetrinn til – og nok ei utviding er planlagd. 35-åringen fortel at dei truleg har rekruttert ein plass mellom 50 og 60 tilsette dei fire siste åra.
– Vi har vore privilegerte, og folk har søkt seg til oss, seier han om tilgangen på arbeidskraft.
Skjørli fortel at dei jobbar på fleire hald, både med å ta inn fleire lærlingar og studentar for å gi dei innsikt i sjømatbransjen.
– Eg opplever at det framleis er like spennande. Og sjølv om det er gått fire år, så er vi framleis i ein tidleg fase, seier han.
AVDELINGSLEIAR: For fire år sidan hadde Thorstein Viseth nyleg starta i Jets-konsernet. No er han avdelingsleiar for prosjektavdelinga til den maritime marknaden. Foto: Marius Rosbach
”Sunnmøre og regionen har så ufatteleg mykje bra å by på.”
Thorstein Viseth
Auka inntekt og betra lønsemd
15 av 26 skipsverft tente meir pengar i 2024 enn året før.
Ogne Øyehaug
Det var andre året på rad med overskot for skipsverfta samla sett. Både inntektene og lønsemda auka samanlikna med året før.
Lønsemda i skipsbygging er likevel framleis beskjeden i høve til verdiane det handlar om, og talet på sysselsette. I 2024 var resultatmarginen – resultatet før skatt i prosent av driftsinntekta – 2,5 prosent i snitt. Det er opp frå 1,6 prosent året før.
VEGSUND PÅ TOPP
Skipsbyggingsbransjen samla sett har hatt mange tøffe år på rad og svak lønsemd etter krisa i kjølvatnet etter oljeprisfallet i 2014. Samstundes har det vore store sprik i resultata selskapa imellom. Det var tilfelle også i 2024.
Det mest lønsame verftet var Vegsund Slip i Sula kommune, som hadde ein resultatmargin på 17,5 prosent. Resultatmarginen til hurtigbåtverftet Fjellstrand var 11,5 prosent.
Det er dei einaste verfta med tosifra resultatmargin. I tillegg hadde seks verft ein resultatmargin på over seks prosent, mellom dei Ulstein Verft med 6,4 prosent.
Minusresultat hos Fiskerstrand Verft og Westcon trekte ned i samandraget. Det gjorde også reduksjonen av overskotet til Aas Mek. Verksted.
Storleiken gjer at Vard Group, med sine tre verft på Nordvestlandet, veg tungt i
statistikken. Så seint som i 2022 hadde Vard Group eit tresifra millionunderskot. I fjor var det pluss.
BRØDRENE AA KONKURS
Hurtigbåtverftet Brødrene Aa gjekk konkurs våren 2025, og kom aldri dit at 2024-rekneskapen vart levert til Brønnøysundregisteret.
Per i dag er det starta ny drift ved selskapet si avdeling i Eikefjord, og Aa-familien sjølv vil drive vidare også i Hyen. Det vart klart oktober, etter at ein intensjonsavtale om ny drift i Hyen med det finske selskapet Summa Defence Plc som storaksjonær ikkje førte fram.
Brødrene Aa gjekk over ende etter at ferjeselskapet Norled kansellerte kontraktar på tre batteridrivne hurtigbåtar fordi dei ikkje innfridde krava til fart og energiforbruk. Kontraktane var på 420 millionar kroner.
OPPDRAG FOR SJU MILLIARDAR
KRONER
Hittil i år (per 6. oktober 2025) har norske skipsverft offentleggjort 13 nybyggingskontraktar til ein samla verdi på i overkant av åtte milliardar kroner, ifølgje bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft.
I 2024 var ordreinngangen på 20 milliardar kroner fordelt på 34 fartøy. I 2023 var ordreinngangen på 24 milliardar, fordelt på 34 kontraktar.
Til samanlikning var ordreinngangen berre på 6,6 milliardar kroner i 2022. Norske Skipsverft registrerer kontraktar på meir enn 50 millionar kroner.
Per i dag er ordreboka for dei norske skipsverfta på i overkant av 45 milliardar kroner, fordelt på 64 fartøy.
VENTAR PÅ AVKLARING
I august 2025 kunngjorde regjeringa at ho valde Storbritannia som fregattpartnar, i konkurranse med USA, Frankrike og Tyskland.
Det betyr at Noreg skal kjøpe fem eller seks fregattar av same typen som Storbritannia bygger til seg sjølv. Fregattane kan få mykje norsk utstyr, men dei skal etter planen byggast av britane.
Både det tyske og amerikanske alternativet ville gitt bygging i Noreg – hos høvesvis Ulstein og Vard.
Opprustinga av Sjøforsvaret omfattar også 10 havgåande og 18 mindre krigsskip for bruk nær kysten, ifølge langtidsplanen for Forsvaret som regjeringa la fram april 2024.
Dei skal byggast i Noreg, og norske verft bur seg både på å konkurrere og samarbeide om oppdraga.
Ein rapport Menon Economics laga på oppdrag for Maritimt Forum, Norsk Industri, LO og NHO i 2024 konkluderte med at bygging av dei 28 fartøya i Noreg ville gi ein sysselsettingseffekt på 56 500 årsverk. 23 500 av dei kjem under bygging av fartøya, resten i vedlikehald og reparasjonar etterpå. Verdiskapinga i perioden 2025–2066 kan bli opptil 85 milliardar kroner.
RESULTAT FOR NORSKE SKIPSVERFT
Tal i mill. kroner.
SELSKAP
Bømlo Skipsservice
Fjellstrand
Moen Verft (Moen Marin Service)
Vegsund Slip
Salthammer Båtbyggeri
Kjelde: Proff.no/Brønnøysundregistra
RESULTAT FØR SKATT DRIFTSINNTEKTER 2024 2024 2023 2023
OPPSVING: I 2024 fekk Ulstein Verft sitt andre år på rad med overskot og sitt beste resultat sidan 2012. Foto: Ogne Øyehaug
NYHET
LES MER
VARTDAL VEGGSYSTEM
MED 200 MM BETONGKJERNE
● TÅLER MER TILBAKEFYLLING
● MULIGGJØR STØRRE AVSTAND MELLOM AVSTIVENDE VEGGER
● KAN KOMBINERES MED VEGGSYSTEM 350-160
Ledende på forretningsjus, med lokal tilhørighet og innsikt
ADVISO er Nordvestlandets ledende forretningsjuridiske fagmiljø. Vi er selv en del av det pulserende næringslivet i Norges mest verdiskapende region. Vi kjenner regionen og folkene, og vi forstår utfordringene og mulighetene.
