AKTUELT | Forskning
Hva vet vi egentlig
om alternativ behandling ved kreft?
I VG 23.05.20 kunne vi lese om kreftsyke Tarjei, som utsatte behandling med cellegift til fordel for en mer naturlig tilnærming av sykdommen. Dette har naturlig nok skapt debatt, men inntrykket av hvordan alternativ behandling brukes og gis i Norge kan fort bli skjevt i en slik debatt. Her er en oversikt over hva vi vet basert på vår forskning. AV SENIORFORSKER TRINE STUB, NAFKAM
Vi vet at nesten alle kreftpasienter går til lege uavhengig av om de bruker alternativ behandling eller ikke. Ifølge den siste Tromsøundersøkelsen går kreftpasienter som bruker alternativ behandling faktisk enda hyppigere til lege enn de som ikke gjør det (98 % versus 96 %). Selv om forskning har vist at nesten halvparten av norske kreftpasienter bruker alternativ behandling i løpet av sitt kreftforløp, er det bare 14 % (1) som oppsøker en alternativ behandler. Dette tallet øker til 33 % (2) hos pasienter med lite håp om kurativ behandling i helsevesenet. Tilbudet fra helsetjenesten til disse pasientene er palliativ behandling som har til hensikt å lindre pasientens plager knyttet til kreftsykdommen.
48
Naturterapeuten nr1 - 2020
Bortvalg av skolemedisinsk behandling betyr ikke alltid at pasienten velger bort eller går glipp av behandling som kan gjøre pasienten frisk. I 2015 gjennomførte vi en spørreundersøkelse blant helsepersonell (kreftleger, fastleger og sykepleiere) og alternative behandlere (akupunktører, refleksologer og massører) med til sammen 606 deltakere. I denne studien fant vi at færre enn 1 % av behandlerne noen gang hadde frarådet en pasient å benytte seg av skolemedisinsk behandling (3). For pasienter som har tilbud om kurativ behandling i helsevesenet er dette tallet trolig null. 95 % av de alternative behandlerne vi undersøkte hadde aldri hatt besøk av pasienter som ville utsette eller velge bort skolemedisinsk behandling siste år.
Siden kreftpasienter som oppsøker alternativ behandler også går til lege bruker de ikke alternativ behandling, slik navnet skulle tilsi alternativt, men komplementært til medisinsk behandling I Norge har vi to hovedkategorier alternative behandlere; de som er medlem av fagforbund og de som har valgt å stå utenfor slike. Førstnevnte gruppe utgjør trolig størsteparten av de som tilbyr og gir alternativ behandling til norske pasienter. I 2018 gjennomførte NAFKAM en kartlegging av utdanningsinstitusjoner som tilbyr utdanning i alternativ behandling i Norge. Av de 46 institusjonene som inngikk i vår kartlegging var VEKS-kurs (med bl.a etikk og jus) en del av utdanningen ved en tredjedel av skolene. De fleste skolene hadde også
