Vegvesenet får økt tilbakeholdsrett

Transportkriminalitet:

Utvidet tilbakeholdsrett mot utenlandske regelbrytere

Myndighetene erkjenner at de sliter med å drive inn bøter

fra ikke-nordiske transportforetak som bryter loven i Norge. Derfor innfører de nå en lovendring som sikrer Vegvesenet muligheten til å holde tilbake kjøretøy dersom de mistenker at sanksjonene ikke vil bli gjort opp på annen måte.

0

STEIN INGE STØLEN sis@lastebil.no

– NLF er glad for at dette endelig kommer på plass. Vi har i mange år påpekt at useriøse utenlandske aktører fritt har kunnet spekulere i lovbrudd uten særlig risiko for straff. Nå blir dette forhåpentlig mye vanskeligere, sier NLF-direktør Geir A. Mo.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide understreker at dette er et viktig tiltak både for å øke trafikksikkerheten, bedre fremkommeligheten, samt sørge for likebehandling og rettferdig konkurranse mellom aktørene i transportnæringen. – Inndriving av bøter på tvers av landegrensene kan være utfordrende, særlig utenfor de nordiske landene. Derfor vil muligheten til å holde tilbake et kjøretøy bidra til å sikre at bøter faktisk betales.

Det finnes i dag ingen mulighet for politi og Statens vegvesen til å kunne holde tilbake kjøretøy for å sikre at sanksjoner ilagt for brudd på yrkestransportloven, faktisk betales. Vegtrafikkloven har riktignok en bestemmelse om tilbakeholdsrett, men etter en avgjørelse i EU-domstolen i 2015 ble Norge nødt til å endre praksis slik at de mulighetene som lå i tilbakeholdsretten ble betydelig svekket. – I realiteten får vi en mer presis bestemmelse som er i tråd med gjeldende EU-rett, som har slått fast at tilbakehold av kjøretøy må være proporsjonalt med overtredelsen, forklarer Vegvesenets avdelingsdirektør for utekontroll, Kjetil Wigdel.

Innrettet mot utenlandske aktører

Regjeringens forslag innebærer at det skal bli mulig å holde tilbake et kjøretøy der det er nødvendig for å sikre betaling av bøter eller overtredelsesgebyr ilagt for brudd på denne loven med forskrifter, blant annet for brudd på kabotasjereglene. – Norske aktører vil merke lite til denne ordningen, da gebyr som ilegges norske førere og foretak kreves inn av Statens innkrevingssentral. Det nye lovforslaget vil i all hovedsak gjelde utenlandske aktører og det vil gjelde i situasjoner der vi anser det som sannsynlig at gebyret vi har ilagt ikke vil bli betalt, sier Wigdel.

Kjøretøyet skal bare kunne holdes tilbake der det er nødvendig for å sikre betaling av sanksjoner ilagt for regelverksbrudd. Der det er andre muligheter til å sikre at kravet senere kan inndrives, vil ikke kjøretøyet holdes tilbake. Tilbakeholdsretten gjelder videre bare kjøretøyet,

NYE VIRKEMIDLER: Vegvesenets avdelingsdirektør for utekontroll, Kjetil Wigdel, er fornøyd med at de nå kan holde tilbake utenlandske kjøretøy for å sikre betaling av sanksjoner. Foto: Torstein Paulsen, Statens vegvesen

VIL SIKRE BETALING: Samferdselsminister Knut Arild Hareide erkjenner at mange utenlandske transportører unnlater å betale sanksjonene de ilegges for regelbrudd i Norge. Foto: Stein Inge Stølen

ikke lasten, og bare frem til sanksjonen er betalt eller det er stilt sikkerhet for kravet.

– Et smutthull som nå kan lukkes

– Dette er en viktig seier for NLF i kampen for like konkurransevilkår. Samtidig er det begredelig å tenke på at norske transportører i mange år har måttet leve med denne ubalansen, sier NLF-direktør Geir A. Mo. Han viser til tall fra Statens innkrevingssentral fra tidligere år, som indikerte at flere hundre millioner kroner sto ubetalt fra utenlandske transportforetak. – Nå gjelder det bare for Vegvesenet å benytte seg av ordningen så ofte og så mye som mulig for å lukke dette smutthullet, som forhåpentlig igjen kan bidra til å gjenopprette balansen i konkurransesituasjonen, avslutter NLF-direktøren.

Husk at godt syn er ekstra viktig i trafikken! Synsprøve til NLF-medlemmer: 490,-