Issuu

Familiebedriften: Kaasa Transport gir Fair Transport tommel opp Side 24-29

Innrømmer omfattende lovbrudd – kan likevel slippe straff

Magasinet Side 38-42

Utgitt av Norges Lastebileier-Forbund

Nr. 7/2020

•

Årgang 73

•

www.lastebil.no

Inndriving av bøter på tvers av landegrensene kan være utfordrende, særlig utenfor de nordiske landene. Derfor vil muligheten til å holde tilbake et kjøretøy bidra til å sikre at bøter faktisk betales – Samferdselsminister Knut Arild Hareide. Side 32

LOVET Å FØLGE UKEHVILREGLENE HER ER SANNHETEN

KAN FELLE BRING: Viktig prinsippsak mellom Bring Trucking og en tidligere ansatt pågår nå i dansk rett. Side 30-31

I 2018 gikk det litauiske transportselskapet Girteka ut i norske medier og erklærte at de ville sørge for 1000 årlige overnattinger på hosteller i Norge for avholdelse av den regulære ukehvilen. To år senere hevder de at ordningen har vært mye brukt. En gjennomgang utført av NLF-Magasinet viser derimot et helt annet bilde. Side 6-11

Når følelser møter fornuft Scanias oppdaterte V8-serie er to brikker i et puslespill. Fantastiske kjøreegenskaper og legendarisk motorlyd - kombinert med fremragende ytelse og opptil 6% lavere drivstofforbruk. Det nye Scania V8-sortimentet - når følelser møter fornuft.

Les mer på scania.no

Innhold

Nummer 7 / 2020

TIPS OSS redaksjonen@lastebil.no

Leder

Sannheten om Girtekas ukehvilstunt

Nyheter

Nekrolog: Per Madsen

Vekter og dimensjoner: NLF er på hugget

Striden mellom Kreiss og Arbeidstilsynet fortsetter

Bedriftsreportasje: Kaasa Transport.

Viktig prinsippsak mot Bring Trucking i dansk rett

Vegvesenet får økt tilbakeholdsrett

Midtsidebildet

Tacho Online: Nytt verktøy for NLF-bedrifter

Transportmegler innrømmer omfattende lovbrudd

NLF-ere får person- og varebiler til spesialpris

Regionsider

Jubilanter

Gule sider

NLF-MAGASINET

Postboks 7134 St. Olavs plass Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo Telefon: 415 44 100 / Faks: 22 20 56 15 E-post: redaksjon@lastebil.no

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

24 30

UTGIVER: Norges Lastebileier-Forbund ANSVARLIG REDAKTØR: Geir A. Mo. E-post: gam@lastebil.no

www.lastebil.no

REDAKTØR: Stein Inge Stølen E-post: sis@lastebil.no

Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.

ANNONSER: Jørn H. Andersen, mobil: 90 13 08 66 E-post: jha@lastebil.no

ANNONSESTØRRELSER: Oppslag: b395 x h270mm 1/1 side: b185 x h270 mm 1/2 side bredde: b185 x h130 mm 1/2 side høyde: b82 x h270 mm 1/4 side: b185 x h65 mm Formater utfallende annonser 1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende 1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende

Leder

Administrerende direktør Geir A. Mo

Ansvarlig transport krever like vilkår

44 ABONNEMENT: Stein Inge Stølen, tlf 958 64 326. E-post: sis@lastebil.no GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON: design2you as • Rita Caspersen

TRYKK:

Rolf Ottesen

FORSIDEFOTO: Stein Inge Stølen Bladet utkommer 8 ganger årlig Opplag nr.7/2020: 11 000 ISSN 1894-1362

NLFs viktigste oppgave er å sørge for at transporten som utføres NLF vil på norske veger skjer med like konkurransevilkår mellom utøverne fortsette vårt og på en ansvarlig måte. Med dette som utgangspunkt har våre medlemmer vedtatt at de ønsker å drive sine virksomheter med arbeid for å trygge og gode arbeidsvilkår for sine ansatte og med en profesjonell avdekke tranog bærekraftig forretningsmodell. Trafikksikkerheten skal stå i sportkriminalitet høysetet. For å bidra til dette, arbeider NLF for å ansvarliggjøre både hos utenalle i transportkjeden. landske og norske På den ene siden arbeider våre eksperter kontinuerlig for å utvikle virksomheter. nye verktøy som medlemsbedriftene kan benytte, ikke bare for å sikre at kvaliteten som leveres er dokumenterbar, men også for å senke kostnadene knyttet til oppfølging av sikkerhetssystemer, regelverk og ansatte. I dette magasinet kan vi kan stolt presentere et helt nytt verktøy: Tacho Online. På den andre siden arbeider vi daglig for å påvirke myndighetene til å følge opp vedtatte lover og regler slik at det skal bli vanskeligere for useriøse aktører å finne fotfeste, samtidig som kvalitetsleverandører gis tryggere rammer. Slik økes også etterspørselen etter toppbedriftene, noe som igjen merkes i form av positive tall på bunnlinjen. Et viktig ledd i dette arbeidet er samtidig å avdekke de tilfellene hvor myndighetenes oppfølging ikke fungerer etter hensikten. I dette magasinet vil dere kunne finne mange eksempler på aktører som etter vår vurdering bevisst unnlater å følge gjeldende lover og regler ved både bestilling, formidling og utførelse av transport på norske veger. Noen forsøker å sminke fasaden med storstilte PR-kampanjer hvor det loves bot og bedring, uten at de setter handling bak ordene. Mens andre til og med innrømmer sine synder i offisielle skriv til kontrolletatene, uten at det utløser nevneverdige reaksjoner. Slike tilstander kan vi ikke være kjent med i en næring som tross alt utgjør en bærebjelke i vårt moderne samfunn. Vi krever at de som velger å operere utenfor regelverket blir møtt med effektive reaksjoner som får dem til å forstå at uærlighet ikke lønner seg. Myndighetene må forstå at silkehansker, «kardemommepoliti» og ord ikke er effektivt mot de som tjener millioner på å utnytte smutthull og sovende regelverk. Kjeltringenes fortjeneste hentes rett ut av lommen på kvalitetsbevisste norske transportbedrifter, fra statskassen og fra forbrukere som deg og meg. Dette blir spesielt viktig idet vi entrer den kaldeste årstiden, med de føre- og værutfordringer det innebærer. Det er nå kontrastene mellom kvalitet og bunnpris, mellom de seriøse og useriøse er på sitt aller synligste. Det er nå risikoen for at regelbrudd får tragiske konsekvenser, er størst. NLF vil derfor fortsette vårt arbeid for å avdekke transportkriminalitet både hos utenlandske og norske virksomheter. Fordi vårt overordnede mål om like konkurransevilkår og ansvarlig transport er avhengig av at alle spiller etter de samme reglene.

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Kjøre- og hviletid:

Girteka lovet 1000 hostellovernattinger til sine sjåfører. Det skjedde ikke

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

SOVER I BILENE: Girteka hevdet i 2018 at de skulle tilby 1000 overnattinger på hosteller årlig for sine sjåfører. En gjennomgang utført av NLF-Magasinet viser at dette ikke stemmer. Her foregår ukehvilen ved Myrlia døgnhvileplass. Foto: Stein Inge Stølen

I mars 2018 tegnet den litauiske transportgiganten Girteka en avtale med hostellkjeden HI Norway for gjennomføring av lovlig ukehvil for sine sjåfører. De meldte da at de forventet rundt 1000 overnattinger i året. En undersøkelse utført av NLF-Magasinet viser at relativt få overnattinger faktisk er gjennomført siden avtalen ble tegnet. 0

STEIN INGE STØLEN sis@lastebil.no

– Det er mye som tyder på at Girteka ikke følger opp forbudet mot at sjåførene deres gjennomfører ordinær ukehvil i lastebilen, slik de høyt og tydelig proklamerte at de skulle gjøre. Det er i så fall svært alvorlig. Norske transportører har i en årrekke tapt markedsandeler til utenlandske lavprisaktører, som har spekulert i lovbrudd, blant annet ved at sjåførene har bodd i bilene i uker og måneder, i strid med reVi har spurt selskapet, gelverket. Dette er sosimen får ikke tilfredsstillende al dumping i praksis og svar. Hvis kundene heller ikke får er skadelig for både trafikksikkerhet, nædet, bør de snarest finne seg ringen og norske aren annen leverandør for beidsplasser, forteller å minimere risikoen for NLF-direktør Geir A. eventuelle lovbrudd. Mo. Lastebilsjåfører har ikke lov til å avholde den regulære ukehvilen (minimum 45 timer) i bilen. Nye EU-regler gjør dette enda tydeligere enn før ved å konkretisere forholdene både knyttet til kvaliteten på overnattingstilbudet og at arbeidsgiver skal dekke alle kostnader. Lenge har også de største lavprisaktørene i næringen, som Girteka, Vlantana, Kreiss og Bring Trucking, benyttet denne modellen ved bruk av østeuropeiske sjåfører for transport i Norden. Dette til tross for at praksisen i bunn og grunn er ulovlig. NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Kjøre- og hviletid: Lanserte PR-stunt

Derfor ble mange overrasket da den litauiske transportgiganten Girteka i mars 2018 markerte seg ved å tegne en avtale med hostellkjeden HI Norway om overnatting for sine sjåfører ved kjøring i Norge. – Vi vet ikke, men vi anslår at det kan dreie seg om 1000 overnattinger i året, med den aktivitet vi har nå, fortalte direktør for Girtekas operasjoner i Norge, Kestutis Cizikas, til transportnettstedet Tungt.no den gang. Noen måneder senere var selskapet enda tydeligere i sitt anslag. – Vi sikrer ukehvilen for sjåfører i seng og har signert avtale med en overnattingskjede for 1000 overnattinger i året, slo Girtekas talsperson Kristian Kaas Mortensen fast ved Logistikk- og transportdagen i Bergen.

PR-TURNÉ: Her viser Girteka stolt frem hostellavtalen til nettstedet Tungt.no, som ifølge firmaet selv skulle omfatte rundt 1000 overnattinger i året for sine sjåfører. Til venstre: Direktør for Girtekas aktivitet i Norge, Kestutis Cizikas. Til høyre: Daværende kommunikasjonssjef Kristian Kaas Mortensen. Foto: Haakon Førde/Tungt.no

Girteka: – Har vært mye brukt

PR-stuntet etterlot et inntrykk av at Girteka, som første lavprisaktør fra Øst-Europa, ønsket å ta grep og sikre at lovene faktisk ble fulgt. Samtidig var dette en indirekte innrømmelse om at brudd på kjøre- og hviletidsreglene frem til da hadde foregått i stor skala hos den litauiske transportøren. – Dette var mildt sagt overraskende. Men hvis Girteka faktisk ville sette handling bak ordene og sørge for overnattingstilbud for sine sjåfører, ville det være positivt for trafikksikkerheten. Derfor var det av stor interesse å finne ut om hostellavtalen fungerte som beskrevet, forteller NLF-direktøren. NLF-Magasinet har i ettertid forsøkt å kartlegge Girtekas faktiske bruk av hostellene rundt omkring i Norge, for å finne ut om selskapet faktisk sørger for 1000 overnattinger årlig for sine sjåfører, slik de annonserte i 2018. Girteka har selv avvist å oppgi konkrete tall. Kristian

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

SØKER SJÅFØRER: Girteka er stadig på jakt etter nye sjåfører for kjøring spesifikt i Norge. Foto: Skjermdump, Girteka.eu

Kaas Mortensen, tidligere kommunikasjonsdirektør, nåværende direktør for strategiske samarbeid i Girteka, oppgir imidlertid at ordningen har vært godt brukt. – Hostellene ble benyttet mye i 2018 og 2019. Gjennom 2020 har vi imidlertid redusert avholdelsen av ukehvil i Norge.

Vi bruker hostellordningen fortsatt, men i et mindre omfang, oppgir han på e-post.

To overnattinger i hele Nord-Norge

Girtekas tilstedeværelse i Norge er tett knyttet til sjømatnæringen og eksport av fersk fisk. En stor del av disse er lokalisert

Vi finansierer NLFs medlemmer! Nordea har vært NLFs utvalgte finansieringspartner siden 2008. Hver dag jobber vi hardt for å sikre medlemmene så gode betingelser som mulig på finansiering av transportmateriell.

Som NLF-medlem får du: • • • •

Fast kontaktperson med lang bransjeerfaring Prioritert behandling Konkurransedyktige betingelser Leasing eller lån - valget er ditt!

Kontaktperson

Fylke

Telefon

e-post

Christin Enghaug

Oslo, Viken

46 95 00 16

christin.enghaug@nordea.com

Kari Fritzvold Malones

Innlandet

91 63 10 95

kari.f.malones@nordea.com

92 22 77 84

bard.roed.larsen@nordea.com

98 42 93 24

kristoffer.sletnes@nordea.com

Bård Røed Larsen Kristoffer Sletnes

Vestfold og Telemark, Viken

Jan-Erik Sliper

Rogaland, Agder

90 25 58 99

jan.erik.sliper@nordea.no

Per Ove Larsen

Vestland

91 75 69 15

per.ove.larsen@nordea.com

Svein Helge Rafteseth

Møre og Romsdal, Vestland

41 67 50 52

svein.helge.rafteseth@nordea.com

41 44 93 77

tor.taksgaard@nordea.com

97 06 69 97

knut.byrkjeland@nordea.com

Tor Taksgaard Knut Byrkjeland

Trøndelag

Gunnar Carlsen

Nordland, Troms og Finnmark

99 35 93 35

gunnar.carlsen@nordea.com

Jan Egil Sandstad

Key Account Manager

90 98 63 31

jan.egil.sandstad@nordea.com

nordeafinans.no

Kjøre- og hviletid:

helt nord i landet, i Troms og Finnmark. Her er det kun ett hostell tilknyttet HI Norway i flere hundre kilometers omkrets, nemlig Mehamn Vandrerhjem. – Vi er kjent med avtalen med Girteka, men vi har bare hatt ett eller to besøk av deres sjåfører siden mars 2018. Vi hadde håpet på mer, forteller daglig leder Vidar Karlstad. Han sier at de har gått langt i å tilrettelegge for lastebilsjåfører med egen parkering og tilbud om skyss til og fra lastebilparkeringen, uten at det har hjulpet. Samtidig laster Girteka jevnlig fisk hos bedriften Nordkyn Seafood AS, som bare ligger noen hundre meter unna. – Vi har også flere andre sjømateksportører som benytter Girteka i området, opplyser Karlstad. NLF-Magasinet har vært i kontakt med øvrige HI-vandrerhjem i hele Nord-Norge. Noen sier at de ikke kjenner til avtalen med Girteka overhodet, mens resten oppgir at de kjenner til avtalen, men likevel aldri har hatt besøk av sjåførene ved sine hosteller.

overnattinger med Girteka-sjåfører, men som rapporterer om flere problemer med ordningen. Jostein Trædal ved Sunndalsøra Vandrerhjem har fakturert det litauiske transportselskapet for et dusin overnattinger siden oppstarten i 2018. Men han har fortsatt ikke fått betalt for flere av disse.

Sliter med å få betalt for overnattingene

Lenger sør i landet finner vi vandrerhjem som har hatt noen få

Lofoten, Å 0 Sortland 0 Borlaug 0 Stavanger 0 Mehamn 2 Voss 10 Kongsberg 30 Gjøvik 30 Geilo 5 Sunndalsøra 12 Lillehammer 2 Sjoa 0 Hjerkinn 0 Flåm 0 Sandnes 30 Dombås 7

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

– Vi har måttet purre og holde på, så dette fungerte ikke spesielt godt for oss. Erfaringene deles av innehavere ved en rekke andre vandrerhjem. Liv Holmström i Voss og Kristin Franksson i Kongsberg er blant de som uttrykker skepsis til å beholde ordningen basert på betalingsproblemene. – Ofte får vi bare fakturaene i retur. Hvis samarbeidet skal fortsette, må det finnes en bedre løsning for betaling, sier Franksson.

Sov i lastebilene utenfor vandrerhjemmet

Gjøvik Vandrerhjem har hatt rundt 30 overnattinger av Girteka-sjåfører, og er således et av de klart mest brukte hostellene tilsluttet ordningen. De opplevde et litt annet problem.

UOPPMERKSOM: Girteka-sjåføren hevdet han ikke la merke til at dekket på hengeren eksploderte, heller ikke at dekkbitene pisket skapet og la igjen gummirester i milevis. Det var en kontrollør i Statens vegvesen som til slutt oppdaget problemet. Kjøretøyet var også involvert i ulovlig kabotasje på kontrolltidspunktet. Foto: Statens vegvesen

Med så få overnattinger på hostellene, og uten kjente alternativer, kan det i praksis bety at Girteka fortsetter med systematiske brudd på kjøreog hviletidsreglene

– Det var svært få av sjåførene som faktisk overnattet inne. Da de fikk nøklene til rommene, gikk de som regel bare ut og la seg i lastebilene på parkeringsplassen i stedet, forteller Ann Kristin Kolshaugen Bjerke. Praksisen bekreftes også av daglig leder Steffen Csirmaz. De legger til at dårlig planlegging fra Girtekas side også skapte problemer. – Sjåførene kom til alle døgnets tider, og gjerne en dag før bookingen faktisk gjaldt. I tillegg var det ingen som pratet engelsk, og vi snakker hverken litauisk eller russisk, så språk var også et problem. Udelt negativ har likevel ikke ordnin-

gen vært for vandrerhjemmene. Både i Sandnes og på Dombås meldes det om positive erfaringer, riktignok basert på et relativt lite antall overnattinger.

Potensielt straffbart for transportkjøpere

Etter å ha fått tilbakemelding fra de fleste helårsåpne hostellene og vandrerhjemmene tilsluttet HI Norway, sitter NLF-Magasinet med et anslag på mellom 100 og 150 overnattinger fordelt på 2018 og 2019, altså mellom 50 og 75 per år. Det utgjør mindre enn en tiendedel av Girtekas eget estimat da avtalen ble inngått.

– Ingenting tilsier at Girtekas tilstedeværelse i Norge har minket de siste årene, snarere motsatt. Med så få overnattinger på hostellene, og uten kjente alternativer, kan det i praksis bety at Girteka fortsetter med systematiske brudd på kjøre- og hviletidsreglene. For et selskap med Girtekas størrelse, omdømme og ambisjoner er dette selvfølgelig fullstendig uakseptabelt. Vi vil oppfordre deres kunder i Norge til å etterspørre dokumentasjon på selskapets rutiner for oppfølging av sjåførene. Kundene er ikke tjent med å sette seg selv i en situasjon der de legger til rette for systematiske lovbrudd for å sikre seg billigst mulig transport, sier NLF-direktør Geir A. Mo. Han legger til at denne praksisen i verste fall kan føre til straff for transportkjøperne, siden de ifølge norsk lov er pliktig til å medvirke til at transporten kan gjennomføres innenfor regelverket for kjøreog hviletid. – Vi har spurt selskapet, men får ikke tilfredsstillende svar. Hvis kundene heller ikke får det, bør de snarest finne seg en annen leverandør for å minimere risikoen for eventuelle lovbrudd.

– Kan være trafikkfarlig

NLF-direktøren viser til en hendelse nylig hvor en lastebilsjåfør fra Girteka kjørte mange mil med et eksplodert hengerdekk. Da han ble stanset i kontroll hevdet sjåføren at han ikke hadde merket noe som helst, til tross for at gummien hadde laget tydelige merker langs hengerens skapside. – Det kjører dessverre mange ufokuserte og trøtte langtransportsjåfører på norske veger. Noen av disse utløser farlige episoder. Derfor er det viktig at kjøre- og hviletidsreglene, deriblant 45-timersregelen, både følges og håndheves på riktig måte, avslutter Mo. Girteka har valgt å ikke kommentere saken ytterligere etter å ha blitt kjent med funnene i undersøkelsen. NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

AKTUELT & SMÅSTOFF

Samarbeid om nullutslipp Klima- og miljødepartementet har gitt én million kroner til å starte et samarbeid i næringstransporten om nye lav- og nullutslippsløsninger på land. – Bærekraftig transport er et av NLFs strategiske mål, og vi gleder oss til å ha hånda på rattet og bidra til forutsigbarhet og langsiktige løsninger, sier viseadministrerende direktør i NLF, Jan-Terje Mentzoni. Regjeringens ambisjon om å halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030, krever kraftfulle tiltak og virkemidler, og regjeringen sier selv at det er viktig at initiativet kommer fra bransjen selv. – Vi vet vi må gjøre store kutt i klimagassutslippene våre, og i Norge har vi mye å hente på transport og logistikk. I vårt langstrakte land har vi mye næringstransport på veg, det er derfor bra og nødvendig at bransjen finner sammen for å utvikle lav- og nullutslippsløsninger raskere, sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn da han nylig lanserte Grønt landtransportprogram. Ønsker å bidra Godstransporten står for en betydelig del av CO2-utslippene, og NLF ønsker å bidra til å finne gode løsninger. Jan-Terje Mentzoni kom med et hjertesukk til miljøministeren om manglende tiltak til næringstransporten, og ba han se hva den offensive elbil-satsingen har ført til av resultater. – Vegbruksavgiften som ble innført på biodiesel utover omsetningskravet fra 1. juli, har i praksis gjort omsetningskravet til et tak, og ikke et gulv. Biodiesel kunne vært brukt mer målrettet for tungtransporten inntil gode løsninger var på plass, men har isteden ført til at store aktører har skrinlagt satsingen på bruk av fornybart

drivstoff. Dette vil føre til høyere CO2-utslipp fra næringstransporten, påpekte han. – Ingen grønn omstilling med rød bunnlinje NLFs årlige medlemsundersøkelse viser at størstedelen av transporten nå foregår med lastebiler med den nyeste teknlogien, som i prinsippet fører til renere luft på dager med ekstra forurensing. Reduserte klimagassutslipp er det naturlige neste skrittet. Godstransport på veg preges av mange små og mellomstore bedrifter med svake resultater og liten egenkapital. Lave driftsmarginer gir liten økonomisk handlefrihet og begrenset evne til å ta risiko. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at både driftsmarginer og egenkapitalandel jevnt over er lavere for godstransport på veg, enn for næringslivet i fastlands-Norge generelt. – Omstillingen må gjøres ut fra bedriftenes økonomiske evne. Det blir ingen grønn omstilling med rød bunnlinje, derfor må tiltakene og rammebetingelsene være forutsigbare og langsiktige, forklarte Mentzoni. I dag finnes noen få støtteordninger gjennom Enova og Nullutslippsfondet, uten at de treffer så godt. Hittil i år er 8,2 prosent av varebiler klasse 2 i Norge batterielektriske, og kun noen få lastebiler. Uavhengig av teknologi Ulike behov krever forskjellige løsninger, derfor krever NLF teknologinøytralitet for lav- og nullutslippsløsninger. NLF organiserer bedrifter som

GULLENDE GRØNN: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn overrakte de grønne pengene fra førersetet på en av DB Schenkers elektriske lastebiler. Foto: Jan-Terje Mentzoni

utfører mange ulike typer transport: langtransport, distribusjon, tømmerkjøring, transport av kjøle- og frysevarer, transport av levende dyr, spesialtransporter, bygg- og anleggstransport, tank- og bulktransporter, renovasjon, og drift og vedlikehold av vegnettet inkludert brøyting, salting og strøing om vinteren. NHO har tatt initiativ til å opprette Grønt landtransportprogram, som involverer 19 bransjeorganisasjoner i transportsektoren. Programmet skal føre til økt kompetanse og kunnskap, deling av kunnskap, testing og utvikling av prototyper, utvikling av piloter med mer. Grønt landstransportprogram skal være en læringsarena for landtransporten for å forsere overgangen til grønne løsninger. Det skal engasjere aktører i hele verdikjeden til å velge grønt, alt fra vareeiere, transportleverandører, finansinstitusjoner og leasingvirksomheter. – Vi gleder oss til å ta del av det felles arbeidet; og mener det vil gi bedre løsninger tilpasset næringens behov, og som sikrer måloppnåelse, avsluttet Mentzoni.

Gladmelding til alle lastebilsjåfører! «I sommer var kjæresten og jeg på sykkeltur i Norge (så klart), på smale, svingete og bratte veier. Det var en del trafikk både med personbiler, bobiler, busser og lastebiler. Lastebilsjåførene var de som ga oss best plass under forbikjøringene, de som venta til det var klar og god sikt, og ikke tok noen sjanser f.eks. før en bakketopp eller sving, alt i alt, de beste sjåførene å bli forbikjørt av. Vi ønsker derfor å

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

FOTO: Stein Inge Stølen

sende en stor takk til alle lastebilsjåfører som kjører så pent og bidrar til et mye sikrere trafikkbilde! Jeg vet ikke om dere har gitt sjåførene deres oppfordringer eller kjørt noen kampanjer eller hva det skulle være, men gjerne send budskapet ut til deres sjåfører om at vi synes forbikjøringene av lastebilsjåfører helt klart var de beste. Takk.» Regine Hagen

NLF ber om tydeligere koronaregler Transportnæringen er avgjørende for å holde samfunnet i gang, noe også regjeringen er tydelig på. Likevel er det utfordrende å tolke covid-19-regelverket. NLF har derfor bedt myndighetene tydeliggjøre informasjonen for næringen. – Vi har oppfattet regjeringen som tydelig på at vareflyten, både nasjonalt og grensekryssende, i minst mulig grad skal hindres av koronatiltakene. Tilbakemeldinger vi får fra både medlemsbedrifter og utenlandske transportører tyder imidlertid på at utydelig kommunikasjon rundt et stadig endrende regelverk gjør dette krevende, forklarer NLF-direktør Geir A. Mo. I lys av de siste innstrammingene, har NLF bedt samferdselsministeren om at det snarest utarbeides en veileder om hvordan regelverket skal tolkes og håndteres av transportnæringen.

→ flom.no

VI FÅR DEG DIT. Uansett føre.

Vår beste BLÅMANN noensinne Den velkjente BLÅMANN kjettingen er nå mer slitesterk enn aldri før. Det betyr at den er sterkere. Det betyr at den er tryggere. Det betyr at den får deg dit du skal. Uansett føre. Den spesialutviklede herdemetoden gjør det mulig for oss å lage en kjetting som beholder sin slitestyrke lenger enn andre kjettinger som er basert på tradisjonelle herdemetoder. Vi kaller det BLÅMANN HERDING Les mer på www.flom.no

Flom Kjetting as Stokkevannveien 17 Stathelle, Norway

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Nekrolog:

Per Madsen til minne Fylkesstyreleder i NLF Buskerud og tidligere forbundsleder i NLF, Per Madsen, døde søndag 11. oktober, 73 år gammel.

Med Pers bortgang har NLF-familien mistet en av sine mest markante og engasjerte personer. Hele Pers karriere har vært knyttet til godstransport og lastebiler. Han startet i 1971, først med sommerjobb i 3 ½ år som sjåfør i Svensrud Transport. Fra sjåførjobb gikk han videre til Østlandet Forsikring på Hamar, der han solgte lastebilforsikringer med LIfas, Lastebileiernes Innkjøpsforretning AS. Dette var forløperen til det som i dag er «IF-avtalen», som NLF har hatt med If forsikring i snart femti år. Per var med helt fra begynnelsen i dette samarbeidet. Etter åtte år i forsikring var han innom ulike roller innen salg og drift av utstyr til og drift av transportforretning, før han igjen fant sitt yrkesmessige hjem i Svensrud Transport. Der var han i hele 26 år, først som driftssjef og senere 19 år som daglig leder. Til NLF på sentralt hold ble han valgt inn i forbundsstyret i 2006 og som forbundsleder i 2008, et verv han hadde frem til han gikk av på Landsmøtet i Alta i 2016. Da ble han også tildelt NLFs fortjenestemedalje i gull for sine mange år som tillitsvalgt. Hans alder tilsa pensjonisttilværelse, men det passet ham dårlig. Året etter var han tilbake som fylkesleder i NLF Buskerud, et verv han hadde inntil sin død. Tidligere i år ble han også valgt som leder i det første «Viken-rådet» som skal forberede sammenslåing av NLF-avdelingene i Østfold, Oslo/Akershus og Buskerud til et NLF-Viken. Dette var en oppgave han var svært opptatt av, men dessverre ikke fikk anledning til å fullføre. Per var en engasjert og kunnskapsrik leder i NLF med tydelige krav og meninger om hvordan norsk godstransports rammevilkår skulle formes. «Like konkurransevilkår», var hans mantra i enhver sammenheng. Tidligere i sommer mistet Per sin kone gjennom to tiår, Anne-Lise, også hun etter kort tids sykeleie. Dette var et hardt slag for ham. Kort tid etterpå ble han diagnostisert med alvorlig kreftsykdom og ble umiddelbart operert. Han gjøv løs på oppgaven med å bli frisk med sedvanlig energi. Allerede noen dager etter operasjonen ledet han styremøte i NLF Buskerud og var lenge optimistisk med hensyn til det å bli frisk. Han forsøkte å fylle sin siste sommer med positive ting som turer på den nyinnkjøpte hytta på fjellet og bilturer med sin kjære hund Bayaz. Sykdommen lot seg imidlertid ikke stoppe og for kort tid siden fikk han den tunge beskjeden om at videre behandling ikke hadde noen hensikt. Sine siste dager tilbrakte han under smertelindring på lindrende enhet hjemme i sitt kjære Mjøndalen. Vi bøyer våre hoder i respekt for den gode innsatsen han la ned og lyser fred over hans minne. Tore Velten, forbundsleder NLF Geir A. Mo, administrerende direktør NLF

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

SENTRAL SKIKKELSE: Per Madsen var for mange synonymt med NLF. mange viktige seiere. Foto: NLF

I FELTEN: Per Madsen var engasjert i det aller meste som omfattet transportnæringens vilkår. Kryssing av Oslofjorden var et av de temaene han brente aller mest for. Her fra Oslofjordtunnelen, en løsning han kritiserte helt fra start. Foto: Stig Odenrud

Gjennom åtte år som forbundsleder sikret han

HEDRET: Under landsmøtet i Alta i 2016 overlot han stafettpinnen til nåværende forbundsleder Tore Velten. I retur mottok han NLFs gjeveste utmerkelse, fortjenestemedaljen i gull, for sin uvurderlige innsats i forbundet. Foto: Stein Inge Stølen

BILINTERESSERT: I tillegg til engasjementet i NLF, var Per Madsen også en sentral skikkelse i det norske bilsportmiljøet gjennom NBF, hvor han også var president i flere år. Foto: NBF

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Teknisk hjørne:

Vekter og dimensjon Innen transportnæringen er det ofte restriksjoner knyttet til tyngde og størrelse som utgjør de mest kritiske flaskehalsene, som direkte påvirker bedriftenes økonomi. Derfor er påvirkning av regelverk noe av det aller viktigste NLF gjør på vegne av medlemmene. Og nå skjer det svært mye på den fronten. 0

STEIN INGE STØLEN sis@lastebil.no

I disse dager er det en lang rekke forhold knyttet til vekter og dimensjoner som er oppe til vurdering hos myndighetene, senest presentert for samferdselsministeren den 9. oktober. NLFs tekniske fagsjef Dag Nordvik trekker her frem noen av de aller viktigste temaene.

HVILER IKKE: Dag Nordvik sørger for at myndighetene prioriterer NLF-bedriftenes tekniske behov. Foto: Jamieson Pothecary

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Innføring av modul- og 24-meters vogntog på tømmerbilvegnettet – Høringen om dette hadde frist 15. mai 2020, og planen var at dette skulle være klart for implementering i bruksforskriften sammen med nye veglister 1. oktober 2020, forteller Nordvik. Ved et møte med Vegdirektoratet 15. september ble det redegjort for status i vurderingsarbeidet, hvor det fremgikk at arbeidet ikke ville være klart før «senhøstes». – Årsaken som ble oppgitt var at arbeidet er meget omfattende og det er mange hensyn som skal ivaretas. Næringslivet var i høringen samstemte om at de ønsket innføring uten begrensninger, og deretter fange opp begrensningene i samarbeid med vegeier og øvrig næringsliv. – Men fra fylkene og kommunene er det kommet inn en del sprikende og tidvis negative tilbakemeldinger om at dette ikke kunne innføres før man var sikre på at trafikksikkerheten ville bli ivaretatt. Ikke alle var interessert i å slippe et høyere antall vogntog ut på veger som de hadde åpnet med kun tømmerbiler for øyet, siden dette kun-

LAVERE UTSLIPP: Transportservice Skien er en av mange transport kompliserer driften. Foto: Stein Inge Stølen

ne få konsekvenser for vegslitasjen og de øvrige brukerne, opplyser fagsjefen.

Overgang til fylkesadministrasjon skaper trøbbel

Vegdirektoratet påpekte at det var viktig å ta inn disse innspillene, siden fylkene og kommunene er vegeiere som både er operasjonelt og økonomisk ansvarlig for strekningene. Men signalene fra myndighetene er fortsatt positive. – Status fra Vegdirektoratet per 30. oktober er at mesteparten av riksvegene var mulig å åpne for modul- og 24-meters vogntog, sannsynligvis med noen få unntak grunnet fremkommelighet eller vinterdriftsforhold. Samtidig opplyser direktoratet om at Statens vegvesen ikke lenger har hjemmel til å pålegge hver-

er: NLF er på hugget Økning av totalvekter for seksakslede vogntog til 54-56 tonn bedrifter som sparer miljøet for utslipp ved bruk av modulvogntog. Men mangelen på lovlige strekninger å kjøre på,

ken fylkene eller kommunene innføring av 24-metere og modulvogntog. Nordvik opplyser videre at forskrift om at 24-metere og modulvogntog tillates kjørt på tømmerbilvegnettet vil komme i løpet av desember, men det vil nå bli opp til det enkelte fylket eller den enkelte kommunen å avgjøre om «deres» veger tillates åpnet for større vogntog. – Dette var dessverre den minst ønskelige løsningen for næringslivet. Vegdirektoratet har nå sendt brev til alle landets fylker og kommuner med spørsmål om hvilke veger de ønsker å åpne. Svarfristen er allerede 20. november. Deretter skal Vegdirektoratet fastsette forskriften, samt nye veglister basert på tilbakemeldingene. – Med den varierende kompetansen

som befinner seg rundt i det ganske land om 24-metere og modulvogntog, er vi mildt sagt spent på utfallet. Derfor vil NLFs regionssjefer nå kontakte vegansvarlige i alle fylker, og i kommuner med stor transportaktivitet, for å informere om omfanget og viktigheten av at løsningene blir innført på sammenhengende veistrekninger helt frem til næringslivsbedriftene. Nordvik legger til at det også vil bli et stort spørsmål om økonomi, da ansvar for eventuelle tiltak i infrastrukturen ligger på det enkelte fylket eller den enkelte kommunen. – Det vil i så fall bli meget viktig at utfordringene raskt blir identifisert, og at vegeier, transportører og de lokale bedriftene samarbeider om løsningene.

– Målet med denne økningen er å utnytte eksisterende bilmateriell på en mer effektiv måte. Forrige vegdirektør avviste imidlertid 56 tonn på seksakslet normalvogntog under samlingen på Storefjell i 2018, forteller Nordvik. Vegdirektoratet hadde tatt økning til 54 tonn med i høringen om modul- og 24-meters vogntog på tømmerbilvegnettet, men dette er i ettertid tatt bort av ukjent grunn. NLF foreslo allerede i 2018 et alternativ: – Ved å forlenge et eksisterende 50-tonns vogntog til inntil 19 meter akselavstand, vil dette kunne kjøre på modulvogntogvegnettet og det kommende tømmerbilvegnettet. Dette vil NLF følge opp videre med Vegdirektoratet.

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Teknisk hjørne:

Bakhengte trucker – NLF foreslo allerede i 2014 å innføre mulighet for å ha med bakhengt truck på normalvogntog uten at denne ble regnet inn i billengde eller lastemeter, på lik linje med blant annet Danmark. Vegdirektoratet koblet dette senest opp i høringen om modulvogntog og 24-metere på tømmerbilvegnettet, men for vogntog i disse lengdene blir det ikke tillatt. Saken har ligget nå i over et halvt år hos Bane Nor for avklaring med tanke på planoverganger uten signal, forteller Nordvik. Bane Nor vurderer faren ved lengre kjøretøy som trenger mer tid enn andre for å passere overgangene. – Vi har kritisert Vegdirektoratet for dette, og mottatt en beklagelse for at arbeidet ikke er kommet lenger. Samtidig har vi understreket at vi ikke trenger forlengelse av selve vogntoget, men at vi kan ha trucken på eksisterende vogntog da dette for noen er et nødvendig verktøy i daglig drift. Dette håper vi kan forenkle dialogen videre, sier fagsjefen.

Økning fra 32 til 34 tonn totalvekt for fireakslede biler – Som i forslaget knyttet til økning av totalvekt for treakslede biler er også dette initiativet spilt inn i arbeidet mot Vegdirektoratet, da også med sikte på at ordningen skal kunne innføres uten å øke aksellaster utover det tillatte for vegene. Dette er en større utfordring enn for treakslede biler da Norge er bundet til EUs regelverk som sier maksimalt 29 tonn for denne biltypen, forteller Nordvik. Den norske bruksforskriften er mer liberal enn EUs direktiv 96/53/EF, siden Norge hadde høyere laster før direktivet ble innført. Til tross for dette har land som Finland, Østerrike og Nederland tillatt vekter på fireakslede biler opptil 39 tonn. – Dette er et punkt som fortsatt er under utredning, samtidig som utredning av femakslede kjøretøy også er tatt inn for anlegg- og betongtransport. I Stockholm er det våren 2020 gjennomført testkjøring av femakslet anleggsbil med meget positive resultater, sier han. Testen demonstrerte 40 prosents reduksjon i behovet for antall biler, samt vesentlig reduksjon i utslipp. – Vi skal følge opp denne testen og se om resultatene kan være relevante også for Norge.

Endring i krav til 27-tonns semitrailere – Kravene til denne typen kjøretøy er i dag at den skal ha tvangsstyring på en aksel, og tvillingmontasje av dekk på de faste akslene, altså aksel 1 og 2, sier Nordvik. NLF har spilt inn forslag om å fjerne disse kravene, og erstatte dette med krav til at akslene for en slik trailer har automatisk låsing i hastigheter over 40 km/t. – Ny teknologi, uendret trafikksikkerhet og høyere kvalitet på materiellet tilsier en slik løsning. Kostnadene for bileier vil med dette reduseres vesentlig, samt at dette gir økt nyttelast, avslutter fagsjefen.

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Økning fra 26 til 28 tonn totalvekt for treakslede biler – Vi tok initiativ til dette med tanke på redusert miljøbelastning, mer effektiv transport, bedret trafikksikkerhet og fremkommelighet, spesielt for tømmerbiler, men nå også for 24-meters vogntog, forteller Nordvik. Tanken er at en slik ordning skal kunne innføres uten å øke aksellaster utover det tillatte for vegene. – Arbeidet med dette startet høsten 2017, og har hittil ikke medført noen utvikling i saken annet enn at Vegdirektoratet i mai 2020 overraskende kom med beskjed om at de ikke ville behandle dette videre uten at dette kom som oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Derfor tok vi opp dette videre opp med statsråden den 9. oktober. I tiden før dette er det avklart at kjøretøyene teknisk er rigget for en slik økning, samt at bruene klarer vekten da de fleste bruer de seneste årene er klassifisert for en slik belastning. – Når det kommer til veger og vegslitasje er det derimot uavklart. Beregninger utført av Vegdirektoratet viser at det må påregnes økt vegslitasje, spesielt på veger med vegkropp bygget før 1970 da fundamentet her er stedvis for svakt for økte totalvekter. Men vi er kritiske til beregningsmodellene som er brukt da de blant annet benytter 10 tonns enkelaksellast, noe som svært sjelden er tilfelle for foraksler, sier fagsjefen.

T E H

Y N

Peppes On The Go – nå på Circle K! Vi er stolte og glade for å kunne dele denne nyheten! Nå kan du nyte en Peppes On The Go på de fleste Circle K-stasjoner over hele landet! Og med vår nye bestillingsløsning, Click & Collect, kan du bestille og betale maten med mobilen. Plukk opp på den stasjonen du ønsker. Det blir tid spart for deg og din bedrift.

185x270_Print_Annonse_NLF_Okt_2020.indd 1

09/10/2020 07:57

Tilsynet mot Kreiss:

Striden mellom Kreiss og Tilsynsprosessen mot det latviske transportselskapet Kreiss er nå inne i sitt fjerde år, uten tegn til at den skal avsluttes med det første. Nå prøver de å la etaten sitte igjen med regningen etter halvannet års rettshjelp fra det norske advokatfirmaet Deloitte. 0

STEIN INGE STØLEN sis@lastebil.no

Sjåfører ansatt i utenlandske transportforetak som utfører innenriks transport i Norge, er underlagt lov om allmenngjøring. Dette betyr at de skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår når godset både lastes og losses innad i Norge. Men fordi myndighetene i liten grad har mulighet til å kontrollere dokumentasjonens gyldighet ved lønn hos arbeidstakere i andre land, velger mer enn 7 av 10 å bryte disse reglene. Dette kommer frem av Arbeidstilsynets egne undersøkelser, som representanter i tilsynsapparatet åpent har innrømmet er et forsiktig estimat.

– Har hatt utfordringer med å forstå regelverket

Arbeidet med å undersøke hvorvidt sjåførene har lovlige lønns- og arbeidsvilkår blir heller ikke lettere når selskapene som er gjenstand for tilsyn setter seg på bakbeina. Et av de mer ekstreme tilfellene i så måte er det latviske transportselskapet Kreiss. Lastebil.no har fulgt Arbeidstilsynets innsats med å kartlegge forholdene til firmaets sjåfører som kjører kabotasje i Norge i en årrekke. Den mest omfattende tilsynssaken stammer fra helt tilbake til 2017, og er fortsatt aktiv den dag i dag. En kan stille spørsmål ved hvorfor et selskap som etter egne opplysninger utfører flere tusen kabotasjeoppdrag i Norge hvert år ikke klarer å rette seg etter norske lover og regler. Dette mener Deloitte,

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

som representerer Kreiss i Vil ikke utlevere Norge, det er et naturlig lønnsslipper svar på. Samtidig foretar sel– Kreiss har erskapet juridiske kjent at de har hatt krumspring som utfordringer med å kan tolkes i en helt Til sammen er det forstå det norske annen retning. I regelverket, og at vedtatt seks pålegg, fem stedet for å fokudet derfor har tatt sere på å faktisk tvangsmulkter og sju stanstid å fremskaffe fremlegge korrekt vedtak som pressmiddel i dokumentasjon. At informasjon, har de velger å søke bitilsynene med Kreiss Kreiss gått langt i å stand lokalt for å sørge finne alternative spor. for å gjøre ting riktig er Det siste forsøket innederfor naturlig, forklarer bærer at selskapet, med hjelp Thomas Talén som er ansvarlig av det norske advokatfirmaet Departner på saken. loitte, har sendt inn en formell klage til

Arbeidstilsynet fortsetter BRUDD PÅ BRUDD: NLF-Magasinet har skrevet om Kreiss og deres omfattende kabotasjeaktivitet i Norge i flere år. Arbeidstilsynet har i samme tidsrom avdekket en lang rekke brudd på regelverket. Foto: Stein Inge Stølen

Arbeidstilsynet hvor de hevder at etaten ikke kan kreve utlevert lønnsslipper ved dokumentasjon av lønn. Ja, du leste riktig. Bakgrunnen ligger i et vedtak om tvangsmulkt knyttet til manglende utlevering av lønnsslipper i tilsynssammenheng. I en formell klage har Deloitte, på vegne av Kreiss, hevdet at Arbeidstilsynet mangler hjemmel til å kontrollere arbeid utført ved internasjonal transport, eller ved transportoppdrag i andre land enn Norge. Siden man kun har anledning til å kjøre kabotasje i syv dager om gangen og må ta et internasjonalt oppdrag i forkant, vil en lønnsslipp som gjelder for en kabotasjeperiode nødvendigvis også inneholde

lønn for ett eller flere internasjonale oppdrag. Hvis klagen hadde fått medhold, ville det ikke bare stukket kjepper i hjulene for Arbeidstilsynet i denne saken. Det ville skapt en presedens som kunne ha sabotert hele tilsynsprosessen mot samtlige utenlandske transportforetak som utfører kabotasje i Norge.

235 000 kroner for behandling av én mulkt GAMMEL KJENNING: Seniorinspektør Morten Lien i Arbeidstilsynet er godt kjent med Kreiss-saken etter å ha overvært en tilsynsprosess som har strukket seg over flere år. Han bekrefter at det er avdekket flere kritikkverdige forhold hos transportøren. Foto: Stein Inge Stølen

Klagen har heldigvis ikke fått medhold i sin helhet, som betyr at Kreiss i fremtiden fortsatt må finne seg i å utlevere de originale lønnsslippene. Samtidig har Direktoratet for Arbeidstilsynet, som behandler klagen, funnet at en NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Tilsynet mot Kreiss:

FORTSATT AKTIVITET: Den latviske transportøren har fortsatt en betydelig tilstedeværelse i Norge, sitt dårlige rykte til tross. Her hos sjømatgiganten Mowi i august, hvor de har etablert «leir». Foto: Stein Inge Stølen

tvangsmulkt i saken ble ilagt på et for tidlig tidspunkt. Denne mulkten blir derfor annullert. Når et vedtak frafaller etter en klage, har man vanligvis anledning til å kreve tilbakebetalt omkostninger knyttet til merarbeidet som har vært nødvendig for å få endret vedtaket. I dette tilfellet har Kreiss ikke fått medhold i klagen knyttet til utlevering av lønnsslipper, men kun for ileggelse av tvangsmulkten, et pressmiddel som etaten kan benytte for å få utlevert den informasjonen som er nødvendig. For Kreiss’ del burde det være snakk om noen timers advokatarbeid hos Deloitte. Men slik har ikke selskapet tolket det. Nå krever de derfor tilbakebetalt advokatregninger som strekker seg fra perioden januar 2018 til juni 2019, til en sum av 235 538 kroner. Lastebil.no reagerte på denne summen og tok kontakt med Deloitte for en forklaring. – Vi har som du sikkert forstår ikke anledning til å gå inn og kommentere klientforholdet eller omfanget mer spesifikt, forteller advokat Talén.

Enda en tvangsmulkt vedtatt

Men i brevet som Deloitte har sendt til Arbeidstilsynet i sammenheng med fremleggelse av erstatningskravet, finner vi en mer detaljert beskrivelse:

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

vært tilstrekkelig til å kunne ivareta sine interesser», skriver advokatfirmaet. Seniorinspektør Morten Lien i Arbeidstilsynet bekrefter at de har mottatt kravet fra Deloitte på vegne av Kreiss. – Om dette er noe Arbeidstilsynet kommer til å gå med på kan jeg ikke uttale meg om ettersom saken er under behandling i vår avdeling for klagebehandling og sekretariater.

Regelbrudd i seks av ni tilsyn REPRESENTERER KREISS: Thomas Talén er partner i advokatfirmaet Deloitte og er Kreiss’ juridiske ansikt utad i Norge. Foto: Deloitte

«Dersom Arbeidstilsynet hadde gitt løpende begrunnelse og veiledning underveis i saken ville sakskostnadene vært betydelig lavere. Slike saker er også mer krevende når den involverte klienten er utenlandsk. Det har vært behov for oversettelse av både regelverk og kommunikasjon fra Arbeidstilsynet slik at Kreiss SIA fikk forståelse for norsk regelverk og forvaltningsrutiner. Dette har medført et løpende behov for bistand fra oss i forbindelse med Arbeidstilsynets vurderinger for å sikre at Kreiss SIA sin forståelse har

Arbeidstilsynet opplyser at det totalt har blitt gjennomført ni tilsyn mot enkeltkjøretøy fra Kreiss som utfører kabotasje i tidsrommet 2016-2020. Thomas Talén og Deloitte mener at det per dags dato ikke foreligger noen overtredelser eller vesentlige anmerkninger som følge av disse tilsynsprosessene mot Kreiss, og at de ikke kjenner igjen situasjonsbildet som beskrives av NLF-Magasinet. Arbeidstilsynets opplysninger tilsier likevel noe annet. – Til sammen er det vedtatt seks pålegg, fem tvangsmulkter og sju stansvedtak som pressmiddel i tilsynene med Kreiss, forteller seniorinspektør Morten Lien. Han opplyser videre at de har dokumentert ett eller flere brudd i totalt seks tilsynssaker, uten at disse gir et bilde av alvorlighetsgraden.

GRATIS

ALKOLÅS

NLF samarbeidspartner ALÅS gir deg gratis alkolås, du skal kun betale for en serviceavtale. Installer alkolås i dag! Ta kontakt for mer informasjon eller presentasjon. Tlf: 992 86 624 • E-post: jn@alaas.no I samarbeid med Norges Lastebileier-forbund

ALAAS.NO NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Fair Transport-bedrift, Kaasa Transport:

Familien med j

GODT SAMHOLD: Kaasa-klanen trives godt på Notodden stasjon. Fra venstre: Daglig leder Øistein Kaasa, kjøreleder Odd Magne Kleppe, personal- og regnskapsansvarlig Anita Kaasa, økonomiansvarlig Britt Kaasa, faktureringsansvarlig Mette Haugan og kontorarbeider og sjåfør Cecilie Berget. Foto: Stein Inge Stølen

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

ernvilje

Kaasa Transport på Notodden vil i 2021 kunne markere sitt 50-årsjubileum. Som en prikk over i-en kan familieselskapet nå også kalle seg en Fair Transport-bedrift. De er også et av svært få norske transportforetak som fortsatt kjører på kontinentet.

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Fair Transport-bedrift, Kaasa Transport: «Dette er hårdt; men din jærn-vilje sejrer væl» skrev Bjørnstjerne Bjørnson en gang i 1870-årene. Sitatet kan passe for svært mange transportbedrifter i Norge, som har måttet kjempe seg frem under tøffe økonomiske kår og med knallhard konkurranse fra aktører i både inn- og utland. Men kanskje passer det bedriften Kaasa Transport på Notodden aller best. 0

STEIN INGE STØLEN sis@lastebil.no

Ikke bare har de kommet seg helskinnet gjennom en finanskrise på to stødige bein, de har også klart å holde liv i en nisje de aller fleste norske transportører nå har gitt opp. De kjører nemlig fortsatt nedover i Europa.

startet OPPHAVET: Her er mannen som

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

n en flott Volvo F89. Foto: Priv

det hele, Kjell Ivar Kaasa, fora

FØRSTEREIS: Øistein Kaasa måtte kjøre til Østerrike på veg ut fra båten Peter Wessel i Frederikshavn. Foto: Privat

KONTINENTKRYSSER: Kaasa Transports fargerike vogntog er noen av de få norskregistrerte lastebilene en kan se nedover kontinentet om dagen. Foto: Stein Inge Stølen

Stabilt kundeforhold til Tinfos

For å klare det mange andre ikke får til, kreves det jernvilje. At det bor slike egenskaper i Kaasa-familien, er det liten tvil om. Og kanskje har denne mentaliteten muligens blitt noe påvirket av det som lastebilene har fraktet opp gjennom tidene? For helt siden tidlig på 70-tallet har Kaasa Transport spesialisert seg på frakt av jern fra Tinfos Jernverk, som på den tiden var et av de største i Nord-Europa. – Da jernverket her i Notodden ble lagt ned ble produksjonen flyttet til Kvinesdal, rundt 35 mil herfra. Vi fortsatte å kjøre jern derfra, med levering i Sverige, forteller Øistein Kaasa, sønnen til Kjell Ivar Kaasa som startet foretaket i 1971. Sverige er langt ifra den eneste destinasjonen bedriften har hatt utenfor Norge. Anita Kaasa, Øisteins søster, beskriver en oppvekst hvor venninnene var misunnelige på alle turene hun fikk bli med på.

– På 80-tallet da jeg gikk på skolen begynte det å bli mer og mer vanlig å reise til Syden i feriene. Det hadde jeg også lyst til, men fikk aldri anledning. Likevel var det jeg som ble sett på som den bereiste, fordi jeg fikk være med på så mange turer rundt omkring i lastebilen. Det ble turer til både Sverige, Danmark og Tyskland. Men de fineste turene med lastebil var oppover til Nord-Norge.

Til Østerrike på første arbeidsdag

De var opprinnelig tre søsken som alle valgte å følge i farens fotspor og satse på transport. Først Roger, så Øistein og til sist lillesøster Anita. Eldstemann var lidenskapelig interessert i lastebil hele sitt liv, men Roger gikk dessverre bort i januar i år. Øistein forteller på sin side om en lastebilkarriere som startet med et dagferskt lastebilsertifikat i hånda i 1987. Da ble

e flotte biler opp gjennom STILIG SETT: Kaasa Transport har hatt mang Privat Foto: 1993. fra F16 Volvo en Her . årene

sin jomfrutur som fersk lastebilsjåfør i 1987. Her på

ACHTUNG: Her må en ung Øist ein Kaasa finne seg i å bli ilag t 30 tyske Mark i fartsbot tidli Dette var før farssperrens tid.. g på 90-tallet. . Foto: Privat

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Fair Transport-bedrift, Kaasa Transport: han satt bak rattet med beskjed om å kjøre til Østerrike med et lass grunnmursplast fra firmaet Platon (som i dag heter Isola). – Det var litt av en ildprøve, for å si det sånn! Men det gikk jo fint, selv om det var grensekryssinger overalt på den tiden, med de utfordringene det medfører. Først i Frederikshavn, så i Padborg, så en hel dag i Østerrike. Der ville de telle alle rullene med grunnmursplast som jeg hadde med i lasten. Selv om Anita formelt sett ikke hadde startet sin karriere i bedriften enda, husker hun godt hvilke utfordringer de hadde. – Den gangen måtte vi ha egne tillatelser for hvert land. Problemet var at Tysklandstillatelsen kom ikke i posten før fredag etter klokka to. Og kom den ikke da, kunne du ikke kjøre uken etter. I tillegg var det et salig styr for å sørge for at sjåførene hadde med seg riktig valuta til de forskjellige landene. Den gangen var det ikke så veldig mange dieselkort, så alt måtte betales kontant, og da i alt fra lire, østerrikske shilling og tyske mark til danske kroner. Øistein stemmer i og legger til flere utfordringer. – Vi kunne heller ikke ha med mer enn 200 liter diesel inn i Tyskland. Og skulle FERSKT SERTIFIKAT: Anita viser stolt frem beviset på at Kaasa Transport nå er en Fair Transport-bedrift. vi ringe noen underveis, måtte vi inn på bensinstasjoner og finne telefonautomater. Det var ikke snakk om mobiltelefon Mor og medgründer Britt bekrefter en halvtime på alene. Mens på dagens den gangen. flisbiler med tipp går det bare to minutter, Samtidig beskriver han en spennende dette. – Hun har tatt telefoner for og da trykker vi bare på en knapp og ventid hvor det var vanlig å få seloss siden hun var bitteliten. ter på at sideåpningen går opp automaskap av mange norske yrOg da svarte hun gjerne tisk, forteller Øistein. kessjåførkollegaer på på svensk, noe som båten Peter Wessel, sier litt om hvor mye Fra finanskrise til Fair Transport som den gang gikk i hun hadde vært i Som alle andre norske transportforetak Før måtte vi stå på stige og rute mellom Larnabolandet på las- har også Kaasa Transport hatt både oppvik og Frederiksrulle opp kapellet for hånd, noe vi fort tebilturer, mimrer turer og nedturer. Anita beskriver fihavn. kunne bruke en halvtime på alene. nanskrisen i 2008 som det mest dramahun med et smil. Mens på dagens flisbiler med tipp går I løpet av årene tiske. Sommerjobben det bare to minutter, og da trykker – Konkurransen med utenlandske akhar Anita fått ta som aldri sluttet vi bare på en knapp og venter på tører begynte vi å merke allerede tidlig på del i spennende tiI 1993 var det Aniat sideåpningen går opp 2000-tallet. Men da finanskrisen kom, der for bedriften. tas tur til å prøve seg automatisk. forsvant omtrent all kjøring til utlandet Både hun og Øistein i transportnæringen. over natta. Bare Belgia-bilen sto igjen. mener hverdagen nå er Hun startet da på kontoret Etter de smale årene har tidene derimot mye enklere enn før. i en sommerjobb, og siden har snudd for bedriften. Selv i annerledesåret – Uten tvil. Det merkes særlig at det hun vært der. – Jeg er jo født inn i transporten, så jeg har blitt mindre tungt manuelt arbeid. 2020 har Kaasa Transport opplevd god har knapt et minne fra barndommen som Før måtte vi stå på stige og rulle opp ka- vekst. – Vi har tre biler i bestilling og kjører pellet for hånd, noe vi fort kunne bruke ikke har med lastebil å gjøre.

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

NYE TRANSPORTFORMER: Kaasa Transport spesialiserer seg på langtransport. Men de siste årene har de også kjørt lokale og regionale distribusjonsoppdrag. Her har sjåfør Jan Zjelma nettopp levert varer hos Aker Solutions i Tranby. Foto: Stein Inge Stølen

FYLLER 50 ÅR: Kaasa Transport har 22 ansatte og kan markere sitt 50-årsjubileum i 2021. Foto: Stein Inge Stølen

stadig mer på kontinentet igjen, godt hjulpet av ei svak krone som gjør norske kvalitetsbedrifter mer prisgunstige. Samtidig har vi stadig mer å gjøre på distribusjonskjøringen, sier Anita, som legger til at de nå har seks biler totalt som gjennomfører lokale og regionale distribusjonsoppdrag. Totalt har Kaasa Transport 22 ansatte, hvorav 18 er faste sjåfører. Grunnet plassproblemer flyttet de til nedlagte Notodden stasjon i januar 2019, hvor administrasjonen til daglig sitter i den historiske stasjonsbygningen. Fra disse lokalene har bedriften nylig gjennomført Fair Transport-sertifisering, en prosess de var forberedt på kom til å bli tøff. – Vi hadde hørt at sertifiseringen kunne være tidkrevende. Men der ble vi positivt overrasket. Det var veldig greit at vi kunne fylle ut det vi var trygge på, og så fikk vi god oppfølging fra NLF rundt de

punktene hvor vi var mer usikre, forteller Anita, som sammen med Cecilie Berget har styrt bedriften gjennom prosessen.

Lar seg engasjere

Det er ikke bare gjennom Fair Transport at Kaasa-familien setter sitt avtrykk i NLF-organisasjonen. Nylig ble Anita valgt inn som medlem i fylkesstyret i Telemark. Der håper hun å få et innblikk i hvordan NLF drives fra et medlemsperspektiv. – Det er jo spennende å se hvordan organisasjonen tar tak i ting, og hvordan problemstillinger blir løftet både lokalt og sentralt. Det gleder jeg meg til å bli mer kjent med. Bedriften ser også frem til å profilere Fair Transport-medlemskapet, noe de håper fører til positive tilbakemeldinger fra transportkjøperne. – Akkurat nå er sertifiseringen så fersk at vi ikke har hatt anledning til å fortelle kundene våre om det. Men det blir

spennende å se hvilken effekt det har. Men vi har også et forslag til forbedring: Vi håper at Fair Transport-oblatet kommer med et årstall, slik at vi kan se at bilene har gyldig sertifisering som gjelder for inneværende år, sier hun. Fra før av har Kaasa Transport pleid merkevaren godt. De bærer firmalogoen tydelig på siden av lastebilene, noe de mener er den beste reklamen de kan få. Til neste år vil en kunne se Kaasa-biler med et nytt design for å markere bedriftens 50-årsjubileum. – Vi skal være gode på kvalitet og punktlighet, og derfor er vi stolte av merkevaren vår. På den måten har vi tiltrukket oss kunder som har hørt at andre er fornøyd. Vi trenger ikke å reklamere så mye, utover profilen på bilene, sier Øistein, som legger til at de er veldig nøye med utseendet på bilene. – Det er varemerket vårt. Vi har en forkjærlighet for bil, og det blir lagt merke til. NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Sosial dumping:

STORKUNDE: Det er gode sjanser for at et eller flere av møblene du har i boligen din, har kommet til Norge på en Bring Trucking-trailer. Foto: Stein Inge Stølen

Prinsippsaken som kan velte Bring I slutten av oktober startet endelig rettssaken mellom sjåfør Emilian Tudor Jetzi og arbeidsgiver Bring Trucking. Hvis han vinner frem med sitt krav, kan det skape enorme ringvirkninger i den europeiske transportnæringen. 0 30

STEIN INGE STØLEN sis@lastebil.no

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

– Vinner han saken og får gjennom sin påstand, må blant annet den norske stat etterbetale alle sjåfører som har kjørt i Skandinavia, og som kommer innenfor dommens rammer, fortalte NLF-direktør Geir A. Mo da han gjestet NRKs nyhetsmorgen samme dag som rettssaken mellom sjåfør Emilian Tudor Jetzi og Bring Trucking startet.

Forsøkte å tvinge rettssaken til Slovakia

Jetzis argumentasjon er enkel: Til tross for at Bring har etablert sitt datterselskap i Slovakia, foregår ikke transporten her. Hans arbeidssted var i realiteten Danmark, siden det var her han hentet lastebilen og hadde sin base. Kjøringen foregikk nærmest utelukkende i de skandinaviske landene. Derfor hevder sjåføren at han har krav på dansk lønn, og ikke slovakisk lønn, slik han og hundrevis av andre sjåfører ansatt i Bring Trucking har mottatt gjennom årene.

Er du stasjonert i Danmark for å kjøre i Danmark og mellom de skandinaviske landene, da arbeider du ikke i Slovakia, da arbeider du i Danmark

KLAR TALE: – Denne modellen er sterkt skadelig for blant annet norsk transportnæring, og må ta slutt, sa Geir A. Mo til NRKs Nyhetsmorgen samme dag som rettssaken startet. Foto: Skjermdump, NRK.no

HØY AKTIVITET: Til tross for mye kritikk for sin praksis i både bransje- og riksmedier, har Bring fortsatt et høyt antall slovakiske lastebiler i drift i Skandinavia. Foto: Stein Inge Stølen

Det er lett å forstå hvorfor Bring har tatt på seg rustningen og erklært juridisk krig mot Jetzi. Lenge forsøkte de å tvinge rettssaken over på «trygg» grunn, ved å la den gå for slovakisk rett i stedet for dansk. Men det lykkes de altså ikke med. Slik sett var det en liten seier i seg selv da rettssaken åpnet 26. oktober.

– Bring har brutt loven

Med støtte fra den danske fagforeningen 3F krever den rumenske sjåføren tilbakebetalt 1,8 millioner kroner med bakgrunn i EUs utstasjoneringsdirektiv. Bring hevder på sin side at det ikke er snakk om utstasjonering, siden han kjørte like mye i andre nordiske land. NLF-direktøren er derimot ikke i tvil om at Bring har brutt loven. – Er du stasjonert i Danmark for å kjøre i Danmark og mellom de skandinaviske landene, da arbeider du ikke i Slovakia, da arbeider du i Danmark. Jeg mener Bring Truckings advokat helt åpenbart

PRINSIPPSAK: Emilian Tudor Jetzi var ansatt i Bring Trucking som sjåfør i flere år. Nå krever han tilbakebetalt 1,8 millioner kroner. Han mener han er et offer for sosial dumping. Foto: Fagbladet 3F

tar feil når han sier at Jetzi ikke har vært en del av det danske arbeidsmarkedet.

Underbetalt på flere fronter

Hvis Bring Trucking taper saken, kan det utløse krav om erstatning ikke bare fra

Jetzi, men fra alle sjåfører som har arbeidet i bedriften de senere årene. Bring opplyser selv at det slovakiske datterselskapet håndterer hele 40 prosent av alt grensekryssende gods i konsernet. I 2018, da Jetzi valgte å gå til sak, hadde selskapet hele 500 ansatte sjåfører fordelt på over 300 lastebiler. Hvis kravsummen i den pågående rettssaken kan anses som en målestokk, vil det fort kunne utløse etterbetaling i en størrelsesorden på flere hundre millioner kroner. I tillegg kommer spørsmålstegnene som settes ved betaling av norsk lønn ved utførelse av kabotasje og kombinerte transporter i Norge. Her har undersøkelser av NLF-Magasinet tidligere vist at ledelsen i Slovakia slett ikke har hatt som intensjon å følge norsk regelverk. En avgjørelse i rettssaken mellom Emilian Tudor Jetzi og Bring Trucking er ventet i løpet av november. Følg med på NLFs nyhetsside Lastebil.no for oppdateringer. NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Transportkriminalitet:

Utvidet tilbakeholdsrett mot utenlandske regelbrytere Myndighetene erkjenner at de sliter med å drive inn bøter fra ikke-nordiske transportforetak som bryter loven i Norge. Derfor innfører de nå en lovendring som sikrer Vegvesenet muligheten til å holde tilbake kjøretøy dersom de mistenker at sanksjonene ikke vil bli gjort opp på annen måte. 0

STEIN INGE STØLEN sis@lastebil.no

– NLF er glad for at dette endelig kommer på plass. Vi har i mange år påpekt at useriøse utenlandske aktører fritt har kunnet spekulere i lovbrudd uten særlig risiko for straff. Nå blir dette forhåpentlig mye vanskeligere, sier NLF-direktør Geir A. Mo. Samferdselsminister Knut Arild Hareide understreker at dette er et viktig tiltak både for å øke trafikksikkerheten, bedre fremkommeligheten, samt sørge for likebehandling og rettferdig konkurranse mellom aktørene i transportnæringen. – Inndriving av bøter på tvers av landegrensene kan være utfordrende, særlig utenfor de nordiske landene. Derfor vil muligheten til å holde tilbake et kjøretøy bidra til å sikre at bøter faktisk betales. Det finnes i dag ingen mulighet for politi og Statens vegvesen til å kunne holde tilbake kjøretøy for å sikre at sanksjoner ilagt for brudd på yrkestransportloven, faktisk betales. Vegtrafikkloven har riktignok en bestemmelse om tilbakeholdsrett, men etter en avgjørelse i EU-domstolen i 2015 ble Norge nødt til å endre praksis slik at de mulighetene som lå i tilbakeholdsretten ble betydelig svekket. – I realiteten får vi en mer presis bestemmelse som er i tråd med gjeldende EU-rett, som har slått fast at tilbakehold av kjøretøy må være proporsjonalt med overtredelsen, forklarer Vegvesenets av-

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

delingsdirektør for utekontroll, Kjetil Wigdel.

Innrettet mot utenlandske aktører

Regjeringens forslag innebærer at det skal bli mulig å holde tilbake et kjøretøy der det er nødvendig for å sikre betaling av bøter eller overtredelsesgebyr ilagt for brudd på denne loven med forskrifter, blant annet for brudd på kabotasjereglene. – Norske aktører vil merke lite til denne ordningen, da gebyr som ilegges norske førere og foretak kreves inn av Statens innkrevingssentral. Det nye lovforslaget

vil i all hovedsak gjelde utenlandske aktører og det vil gjelde i situasjoner der vi anser det som sannsynlig at gebyret vi har ilagt ikke vil bli betalt, sier Wigdel. Kjøretøyet skal bare kunne holdes tilbake der det er nødvendig for å sikre betaling av sanksjoner ilagt for regelverksbrudd. Der det er andre muligheter til å sikre at kravet senere kan inndrives, vil ikke kjøretøyet holdes tilbake. Tilbakeholdsretten gjelder videre bare kjøretøyet,

NYE VIRKEMIDLER: Vegvesenets avdelingsdirektør for utekontroll, Kjetil Wigdel, er fornøyd med at de nå kan holde tilbake utenlandske kjøretøy for å sikre betaling av sanksjoner. Foto: Torstein Paulsen, Statens vegvesen

VIL SIKRE BETALING: Samferdselsminister Knut Arild Hareide erkjenner at mange utenlandske transportører unnlater å betale sanksjonene de ilegges for regelbrudd i Norge. Foto: Stein Inge Stølen

ikke lasten, og bare frem til sanksjonen er betalt eller det er stilt sikkerhet for kravet.

– Et smutthull som nå kan lukkes

– Dette er en viktig seier for NLF i kampen for like konkurransevilkår. Samtidig er det begredelig å tenke på at norske transportører i mange år har måttet leve med denne ubalansen, sier NLF-direktør Geir A. Mo. Han viser til tall fra Statens innkrevingssentral fra tidligere år, som indikerte at flere hundre millioner kroner sto ubetalt fra utenlandske transportforetak. – Nå gjelder det bare for Vegvesenet å benytte seg av ordningen så ofte og så mye som mulig for å lukke dette smutthullet, som forhåpentlig igjen kan bidra til å gjenopprette balansen i konkurransesituasjonen, avslutter NLF-direktøren.

Husk at godt syn er ekstra viktig i trafikken!

Synsprøve til NLF-medlemmer:

490,Bestil synsp l online røve i dag! brillel an d.no

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

NLF-MAGASINET 2020 â€¢ NR 7

Et knippe NLF-medlemmer seiler forbi høstkledde trær på E6 ved Furuset i Oslo i slutten av oktober. Nordgående ser vi Børstads Transport AS fulgt av OK Håland AS, mens sørgående ser vi Ringstad Transport AS som følger Bråten Transport AS. Foto: Stein Inge Stølen

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Tacho Online:

– Dette er systemet mange har ventet på I en hektisk transporthverdag er det mange baller som skal sjongleres: Kjøre- og hviletid, arbeidstid, hvor kjøretøyene befinner seg, leveringsstatus på gods, for å nevne noe. Hva hvis det fantes et system som ordnet alt for deg? 0

STEIN INGE STØLEN sis@lastebil.no

Et av NLFs aller viktigste mål er å bidra til å profesjonalisere medlemsbedriftene. Det betyr at en må klare å håndtere alt fra myndighetskrav, sjåføransvar, trafikksikkerhet og sosiale forhold på en god måte, uten at det forringer kvaliteten på tjenestene en tilbyr. – Dette kan for mange være utfordrende, særlig for de mindre bedriftene hvor en gjerne må gjøre alt på egen hånd. Derfor leter vi hele tiden etter nye måter å hjelpe medlemmene våre på, slik at de kan få god orden på de viktigste elementene i foretaket, forteller markedsdirektør Kjell Olafsrud.

Naturlig utvikling

Gjennom årene har NLF levert en rekke

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

bransjeledende løsninger som har hjulpet transportbedrifter å dokumentere sin kvalitet. – Men tidene forandrer seg, og det må NLF også gjøre. Derfor har vi sett etter måter å gjøre det enda enklere å få tilgang til all dokumentasjon en trenger, samtidig som det presenteres på en lettfattelig og oversiktlig måte. Nå mener vi at vi har lykkes med det, sier Olafsrud stolt. Han viser til nyheten Tacho Online, som nå nærmer seg ferdigutviklet og straks vil være klar for utrulling. – Dette mener vi er en av markedets aller beste løsninger på dette området. Data hentes direkte fra kjøretøyets flåtestyringssystem i sanntid, alternativt fra et modem installert i bilen med rapporte-

GRUNDIG ARBEID: Markedsdirektør Kjell Olafsrud har gledet seg lenge til å kunne presentere nyheten Tacho Online for NLFs medlemmer. Bak ligger mye arbeid med testing og tilpasning. Foto: Stein Inge Stølen

BEDRE ORDEN: Nyheten Tacho Online er en av de bedre, om ikke den aller beste løsningen for å skaffe oversikt over sjåførenes kjøre- og hviletid, arbeidstid og mye, mye mer. Foto: Jamieson Pothecary

ring en gang i døgnet. All tene flere dager etter, som databehandling gjøres kan være utfordrende. automatisk og sjåfør Her slipper en å formottar eventuelle holde seg til utskrifFlere opplever å motta br uddrappor ter ter og manuell arumiddelbart. Så kivering, data er bruddrapportene flere dager etter, kan hun eller han hele tiden tilgjensom kan være utfordrende. Her legge inn årsak til gelig ved et tasteslipper en å forholde seg til brudd direkte i trykk. utskrifter og manuell arkivering, Tacho Online. Ved en eventuell data er hele tiden tilgjengelig bedriftskontroll kan ved et tastetrykk Testet i rapporter tas ut etter ønske og behov, som enDanmark i flere år Olafsrud forklarer at en kelt og oversiktlig viser sjåmed denne løsningen også enførens forklaring og bileiers kelt kan legge inn forklaringer på brudd kommentar på det enkelte brudd. dagen etter at bruddet oppstod. – Tacho Online er helt nytt for det nor– Flere opplever å motta bruddrappor- ske markedet og gjøres eksklusivt tilgjen-

gelig for NLF-bedrifter til en pris ingen andre lignende løsninger kan matche. Samtidig forsikrer markedsdirektøren om at brukerne på ingen måte vil være prøvekaniner i et utestet system. – Dette er en gjennomprøvd løsning som har blitt benyttet av bileiere i Danmark i en årrekke. I tillegg har vi gjennomført en omfattende pilotrunde i Norge for å sikre at alt fungerer slik det skal.

Interessert i Tacho Online?

Ta kontakt på tachoonline@lastebil.no. Eventuelle spørsmål kan også rettes til bedriftsrådgiver Jone Klingsheim på e-post jk@lastebil.no, eller via telefon på 468 58 140. NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Transportkjøpers ansvar:

Innrømmer at de aldri h fulgt lovverket – kan likevel slippe straff

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

KAN IKKE MISFORSTÅS: I et brev til Arbeidstilsynet innrømmer daglig leder Michael Sylvest Pedersen i Interfjord Norway AS at de aldri har fulgt reglene knyttet til påseplikt. På dette bildet hentet fra Google Streetview ser man en utenlandsk toakslet semitrailer som laster utenfor bedriftens lokaler i Stavanger. Foto: Google

I sammenheng med et tilsyn av informasjons- og påseplikten tidligere i år kom det frem at speditøren Interfjord Norway AS aldri har kontrollert lønns- og arbeidsvilkår hos sine underleverandører. Dette til tross for at plikten har vært lovpålagt i flere år. Likevel har Arbeidstilsynet lukket tilsynet uten en eneste reaksjon. 0

STEIN INGE STØLEN sis@lastebil.no

Interfjord Norway AS er en stor speditør som i 2019 omsatte for godt over 50 millioner kroner. Med sine 9 ansatte og base i Stavanger opererer selskapet utelukkende i spotmarkedet, og tilbyr det de på sine egne nettsider kaller «transport i særklasse». Ifølge Vegvesenets transportørregister har ikke bedriften egne løyver, noe som indikerer at de utelukkende fungerer som transportmegler.

Dumper priser på lukkede fraktebørser

Interfjord Norway AS dukket opp på radaren til NLF-Magasinet allerede i fjor, da det ble avdekket at oppdragene de legger ut på en lukket transportbørs prises til langt under det kalkyleekspert Jostein Aksdal mener er et forsvarlig nivå. I dette tilfellet fremstår det – Det er ikke ulovlig å som full pott på samtlige punkter. kjøre med tap på enkelte Interfjord Norway AS har etter egen oppdrag. Men over tid innrømmelse brutt loven regelmessig kan man jo ikke følge gjennom fem år ved å unnlate å lover og regler ved et slikt håndheve påseplikten prisnivå, var hans konklusjon. Da NLF-Magasinet fremla funnene for Interfjord Norways daglige leder Michael Sylvest Pedersen, var hans respons at han mente de opererte på like vilkår med andre tilbydere i markedet. Han ville ikke svare på hvorvidt de oppfyller sine lovpålagte plikter som transportkjøper. NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Transportkjøpers ansvar: – Av konkurransemessige forhold ønsker vi ikke å kommentere denne saken ytterligere, var det siste vi hørte fra Pedersen den gang.

Soleklart regelverk

Nå har det imidlertid kommet flere forhold for dagen som indikerer at transportmegleren ikke nødvendigvis har som hensikt å følge lover og regler. Arbeidstilsynet har den siste tiden gjennomført flere tilsyn med bestillere og hovedleverandører av transporttjenester. Interfjord Norway AS er en av disse. I et tilsyn som startet i slutten av april i år krevde Arbeidstilsynet utlevert dokumentasjon som blant annet viser hvordan bedriften gjennomfører kontroll av lønns- og arbeidsvilkår, i tråd med allmenngjøringsloven og forskrift om informasjons- og påseplikt. Dette regelverket innebærer at transportkjøpere og -bestillere ikke bare skal opplyse om hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal følges. En må også aktivt innhente dokumentasjon som viser at dette er tilfelle. Hvis en ikke kan vise til rutinebeskrivelser og faktiske gjennomførte kontroller, vil dette kunne anses som et brudd. Svaret fra Interfjord Norway AS er ikke mulig å misforstå. I et brev til Arbeidstilsynet skriver de følgende: «Pr. dags dato har Interfjord Norway AS ikke utført noen form for kontroll av selve lønns og arbeidsvilkår etter utført oppdrag». Og om det skulle være noen som helst tvil, har daglig leder Michael Sylvest Pedersen gjentatt innrømmelsen i nok et brev datert 26. juni 2020, hvor han understreker: «Interfjord Norway har ikke utført noen form for kontroller.»

ANSVARSFRASKRIVELSE: Transportkjøpere og bestillere har i lang tid kunnet skyve fra seg ansvaret for å følge opp de innleide sjåførenes dumping på norske veger. Her fra Svinesundparken døgnhvileplass i oktober. Illustrasjonsfoto: Stein Inge Stølen

fremkommet i tilsynet. Han ønsket ikke å kommentere saken. Dette overrasker ikke NLF-direktøren. – Det er dessverre svært mange transportmeglere og speditører som lenge har fått lov til å operere utenfor lovverket. Så

lenge ingen stiller kritiske spørsmål, turer de bare fram. Interfjord Norway AS fremstår som et skoleeksempel på dette. Samtidig er det sjelden at vi ser regelrette innrømmelser på lovbrudd, slik Arbeidstilsynet har mottatt i denne saken.

FØRSTE INNRØMMELSE: I dette svarbrevet til Arbeidstilsynet er bedriften tydelige på at det aldri har vært praktisert påseplikt. Foto: Faksimile, Arbeidstilsynet

Skoleeksempel på useriøs adferd

– Selskapet har eksistert siden 2014, altså før loven om allmenngjøring ble gjeldende for yrkessjåfører (innført 01.07.2015, red. anm.). De burde derfor være godt kjent med regelverket, som tross alt er et av de aller viktigste elementene norske transportører må forholde seg til, sier NLF-direktør Geir A. Mo. NLF-Magasinet kontaktet nok en gang daglig leder Michael Sylvest Pedersen og stilte spørsmål rundt detaljene som har

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

ANDRE INNRØMMELSE: Daglig leder Michael Sylvest Pedersen gjentar at bedriften ikke har fulgt reglene i et brev han sendte til Arbeidstilsynet 26. juni. Foto: Faksimile, Arbeidstilsynet

FAKTA:

Dette innebærer informasjons- og påseplikten Utdrag fra Lovdata.no – NLF-Magasinets uthevelser:

§ 5.Informasjonsplikt

Bestiller skal i kontrakter med entreprenører eller leverandører informere om at virksomhetenes arbeidstakere minst skal ha de lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskrifter. Den samme informasjonsplikten gjelder for entreprenører eller leverandører når disse inngår avtaler med underleverandører.

§ 6.Påseplikt

Hovedleverandør skal påse at lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter. Bestiller har en tilsvarende påseplikt overfor sine leverandører i tilfeller der det ikke benyttes underleverandører. Denne bestemmelsen gjelder bare der bestiller driver næringsvirksomhet. Påseplikt innebærer at det skal iverksettes systemer og rutiner for å undersøke og om nødvendig følge opp at allmenngjøringsforskrifter etterleves. Påseplikten kan oppfylles for eksempel ved at det tas inn kontraktsklausuler om at arbeidstakere minst skal ha de lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskrifter, og at dette følges opp gjennom innhenting av dokumentasjon på arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår. lønns- og arbeidsvilkår. Dette har bidratt til å øke problemet med sosial

Vil vurdere å bli mer offensive

De siste årene har det blitt satt et tydelig søkelys på transportkjøpers ansvar fra kontrollmyndighetenes side. Brudd på lovverket kan straffes med overtredelsesgebyr i størrelsesorden opptil 1,5 millioner kroner, men ifølge Arbeidstilsynet har dette aldri blitt brukt mot en transportkjøper. – Vi har meg bekjent ingen saker med overtredelsesgebyr knyttet til påseplikt, forteller seniorinspektør Morten Lien. For å ilegge overtredelsesgebyr må det gjøres en rekke vurderinger knyttet til bruddets art, deriblant alvorlighetsgrad, gjentakelse, hvorvidt virksomheten kunne ha forebygget overtredelsen, og ikke minst om virksomheten har oppnådd økonomiske fordeler som følge av regelbruddet (se faktaboks for mer informasjon). – Foreløpig har det ikke blitt brukt overtredelsesgebyr ved denne type brudd. I lys av denne saken vil vi imidlertid ta en gjennomgang av om vi bør være mer offensive i bruken av overtredelsesgebyr på dette området, opplyser Lien. Han vil imidlertid ikke

FAKTA:

Dette skal vurderes ved ileggelse av overtredelsesgebyr Kilde: Arbeidstilsynet.no Arbeidstilsynet kan ilegge en virksomhet overtredelsesgebyr dersom noen som har handlet på vegne av virksomheten har overtrådt bestemmelser som nevnt i § 18-6 første ledd (pålegg og andre enkeltvedtak, red.anm.). Overtredelsesgebyr kan ilegges selv om ingen enkeltperson har utvist skyld. Overtredelsesgebyret tilfaller statskassen, og kan maksimalt utgjøre 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden (i 2020 er dette 101 351 kroner. Maksimalt gebyr kan derfor være ca. 1,5 millioner kroner, red. anm.). Ved vurdering av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og ved utmålingen, skal det særlig legges vekt på: a) hvor alvorlig overtredelsen er, b) graden av skyld, c) om det foreligger gjentagelse, d) o m virksomheten ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen, e) om virksomheten har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved overtredelsen, f) om overtredelsen er begått for å fremme virksomhetens interesser, g) o m andre reaksjoner som følge av overtredelsen blir ilagt virksomheten eller noen som har handlet på vegne av denne, h) virksomhetens økonomiske evne, og i) den preventive effekten.

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Transportkjøpers ansvar: kommentere om de vurderer en reaksjon mot Interfjord Norway AS.

Forventer at Arbeidstilsynet tar grep

Dette mener NLF-direktøren ikke er tilstrekkelig. Han stiller spørsmål ved hva som egentlig skal til for å straffes for regelbrudd, når ikke en direkte innrømmelse er nok. – I dette tilfellet fremstår det som full pott på samtlige punkter. Interfjord Norway AS har etter egen innrømmelse brutt loven regelmessig gjennom fem år ved å unnlate å håndheve påseplikten. Samtidig har de tjent store penger på å presse prisene og har sett den andre vegen når østeuropeiske lavpristransportører sender

IKKE IMPONERT: NLF-direktør Geir A. Mo synes Arbeidstilsynets håndtering av saken er svak, og stiller spørsmål ved hva som egentlig skal til for å straffes for regelbrudd.

sine underbetalte sjåfører for å utføre oppdrag på vegne av selskapet. Han mener det sier seg selv at Interfjord Norway AS enkelt kunne ha unngått å bryte loven ved å innføre rutiner for påseplikt, noe de ikke gjorde før tilsynsmyndighetene kom på banen tidligere i år. Nå forventer Mo at Arbeidstilsynet revurderer saken og ilegger bedriften en form for reaksjon som står i forhold til lovbruddet. – Hvis du driver med bestilling av transporttjenester som hovedvirksomhet, så skal du kjenne til regelverket. Har du likevel holdt på i årevis uten å praktisere påseplikten, har du ingenting i logistikkbransjen å gjøre, avslutter NLF-direktøren.

Nytt regelverk kan bidra til bedre håndheving Selv om myndighetenes oppfølging av transportkjøperansvaret så langt kan sies å ha vært laber, er det grunn til å tro at dette kan endre seg fremover. Det har nemlig Stortinget bestemt. 0

STEIN INGE STØLEN sis@lastebil.no

Den 28. mai ble transportkjøpers ansvar tatt opp på Stortinget. Der ble det gjennomført et såkalt anmodningsvedtak hvor regjeringen skal utrede innføring av et objektivt juridisk og økonomisk medansvar, som i praksis kan bety at den som bestiller transporten kan få både straff og saftige regninger dersom en underleverandør tas for brudd på lønns- og arbeidsvilkår. I tillegg skal utredningen inneholde en vurdering av behovet for et transportregister, i tråd med NLFs krav. I tillegg ble det under samme behandling gjennomført et anmodningsvedtak

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

FLERE VIRKEMIDLER: Transportkjøperansvaret kan bli enda tydeligere dersom anmodningsvedtakene i Stortinget bærer frukter. Illustrasjonsfoto: Stein Inge Stølen

som gir Arbeidstilsynet enda større fullmakter enn i dag. Dette innebærer at regjeringen skal utarbeide og legge frem for Stortinget et forslag om at Statens vegvesen skal gis håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer etter vedtak fra Arbeidstilsynet. Altså – hvis sistnevnte etat ilegger et stansvedtak

mot en bedrift, noe vi har sett ved flere anledninger i blant annet tilsynssakene mot Kreiss, kan Vegvesenet ilegge kjøreforbud ved kontroll. Begge vedtakene er under behandling. NLF-Magasinet kommer tilbake med oppdatering når avgjørelsene foreligger.

Hvorfor skal du finansiere din bil i Nordea Finans? Geir A. Mo sier følgende: «NLF er avhengig av hovedsamarbeidspartnerne, de står for over 50 % av forbundets inntekter. Ved å bruke NLFs samarbeidspartnere støtter du NLF økonomisk, og bidrar dermed til forbundets arbeid med bedring av rammevilkårene for hele transportnæringen.» Som NLF-medlem i Nordea Finans vil du aldri bli en liten eller ubetydelig kunde. Du er en del av et strategisk viktig samarbeid. Vi lover deg høy fokus og konkurransedyktige betingelser.

Nordea Finans har vært NLFs samarbeidspartner siden 2008

• Hver låne- eller leasingkontrakt innebærer økonomisk støtte til NLF • Vi har finansiert over 5000 biler for NLF-medlemmer • Våre regionale NLF-eksperter har lang erfaring og bred bransjekunnskap • NLF-kundene våre gir oss toppscore på hvor fornøyd de er • Nordea Finans er konkurransedyktig på pris og uslåelig på kompetanse

nordeafinans.no

Ny medlemsavtale med Bertel O. Steen:

NLF-medlemmer får rabatterte En ny avtale signert mellom NLF og Bertel O. Steen sikrer NLF-medlemmene rabatterte priser på både varebiler og personbiler fra Mercedes-Benz, Peugeot, Citroën, DS, Opel, Smart og Kia. På enkelte modeller får du så mye som 17 prosent prisreduksjon. 0

STEIN INGE STØLEN sis@lastebil.no

– Det holder at en møter opp hos forhandler og oppgir bedriftens navn. Det sikrer deg unike rabatter på alle nye biler i Bertel O. Steen-systemet, forteller Evelina Westling, som er ansvarlig for NLF-avtalen hos Bertel O. Steen.

Kan spare mye

Hun kan stolt presentere en rikholdig tilbudspakke med en lang rekke høydepunkter. Størst av alt er rabatten på hele ni varebiler, deriblant Peugeot Partner, Boxer og Expert, Citroën Berlingo, Jumpy og Jumper, samt Opel Combo, Vivaro og Movano. Her kan NLF-medlemmer spare mange titalls tusen kroner sammenlignet med listepris. – Rabatten beregnes av bilens pris inkludert alt fabrikkmontert utstyr, men eksklusiv engangsavgift/registreringsavgift. Det betyr at du får rabatt på bilen samt det ekstrautstyret som medfølger fra fabrikken, opplyser Westling. – For den bilinteresserte er det også gledelig å kunne tilby åtte prosent rabatt på samtlige av Mercedes-Benz’ modeller, med unntak av helelektriske biler, legger hun til.

Eget nettsted for NLF-medlemmer

Denne rabatten finner en også på helelektriske modeller fra Peugeot, Opel og

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

NOK EN MEDLEMSFORDEL: En ny avtale mellom NLF og Bertel O. Steen sikrer medlemmene unike rabatter på hele syv forskjellige bilmerker, Westling og markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud, ønsker NLF-medlemmer velkommen til prøvekjøring. Foto: Stein Inge Stølen

KNALLPRIS PÅ ELEKTRISK: Bertel O. Steen gir NLF-medlemmer inntil 15 prosent rabatt på elektriske varebiler fra Mercedes. Foto: Stein Inge Stølen

KJEMPETILBUD: Evelina Westling kan tilby opptil 17 prosent rabatt på varebiler. Det kan utgjøre mange titalls tusen kroner. Foto: Stein Inge Stølen

priser på biler fra syv merker

OGSÅ PERSONBILER: Gjennom NLF-avtalen får medlemmer også gode rabatter på personbiler, deriblant åtte prosent på alt fra Mercedes (med unntak av helelektriske modeller). Foto: Stein Inge Stølen

FAKTA:

Priseksempler fra NLF-avtalen Merke Modell Rabatt

deriblant både varebiler og personbiler. Bertel O. Steens Evelina

DS, som for nykommeren Peugeot e-208, som også ble kåret til Årets Bil i Europa i 2020, utgjør over 20 000 kroner. Siden elektriske biler ikke er underlagt engangsavgift, vil rabatten i praksis oppleves større enn for tilsvarende bensin- eller dieselbiler. En komplett oversikt over rabattene på de enkelte modellene gjøres tilgjengelig på et eksklusivt nettsted hos Bertel O. Steen skreddersydd for NLFs medlemmer. Avtalen gjelder også for alle ansatte i NLF-bedrifter.

Peugeot Varebiler

Expert 4x2 Diesel Boxer Diesel

17% 17%

Peugeot Personbiler

Alle bensin/diesel 13% Helelektrisk 8%

Mercedes-Benz Varebiler

Sprinter 13% eVito 15%

Mercedes-Benz Personbiler

Alle, unntatt helelektrisk 8% Helelektrisk 3%

Opel Varebiler

Movano 4x2 diesel Vivaro 4x4 diesel Vivaro El

Opel Personbiler

Alle bensin/diesel 13% Helelektrisk 8%

17% 14% 8%

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Region 1 Østfold og Oslo/Akershus

Nyttig besøk hos medlemsbedrifter Fylkesleder Nicolai Jakhelln i Oslo & Akershus har sammen med regionsjef J.Kristian Bjerke besøkt flere medlemsbedrifter den siste måneden. De to har lagt vekt på å møte bedrifter i alle størrelser og i ulike deler av næringen. 0

J. KRISTIAN BJERKE jkb@lastebil.no

Tidene endrer seg og vi tenker ikke kun på Covid-19. For 15-20 år siden var NLFs medlemsmøter stappfulle med ivrige og sosiale lastebileiere. De hadde ikke problemer med å tilbringe fredagskvelden sammen med gode kolleger og konkurrenter. Nå er alt blitt annerledes. Familien kommer foran lastebilen og unger skal på trening, ektefeller jobber skift og moderne lastebileiere drar regelmessig på vintur til Toscana eller fotballtur til England. Derfor må NLF ligge langs veien for å få medlemmene i tale.

Miljø og grønnvasking

Thomas Aarnæs i Bull Transport er opptatt av miljø som alle oss andre, men setter søkelyset på forsøkene på grønnvasking i vår næring. Han mener det er helt

greit å kjøre på miljødiesel og skryte av å bruke elektrisk materiell, men det må dokumenteres. Det holder ikke å bruke elmotor hvis maskinen drives av et dieselaggregat. Dessuten mener han, som oss andre, at miljødiesel er altfor dyrt. Literpriser på rundt 20 kroner hører ingen steder hjemme. Økt kontroll i ettertid vil være en god medisin mot grønnvasking. Frank Vestveit i Gunnar Knutsen AS driver stort innen masseforflytning, pukk og grus. Han er lei av avgifter som kun rammer næringsdrivende, fortrinnsvis norske, og er opptatt av at miljøfokuserte politikere følger leverandørene sine «helt hjem». Hvor er miljøgevinsten med eldrift og miljødiesel hvis alt lastes om utenfor Ring 3 og fraktes videre på «gamle» dieselbiler? Ingen vet heller hva HVO-driv-

FYLKESLEDER: Nicolai Jakhelln i Oslo & Akershus

stoff vil koste fremover og det gjør det krevende å styre kostnadene.

Glade for NLFs innsats

En som også er opptatt av biodrivstoff og avgifter på HVO, er Ole-Jørgen Stokkebekk i Stokkebekk Transport AS. Han pekte på at «Lastebilindeksen» ikke tar høyde for HVO-diesel og da blir det jo helt umulig å budsjettere med denne drivstofftypen, samt vanskeligere å dokumentere for oppdragsgiver. Trond Lysaker i Aurskog driver en del med tømmertransport og både han og Stokkebekk kan fortelle at dette segmentet er veldig rolig om dagen. Dette skyldes ikke bare Covid-19, men også at Stora Enso i Sverige stenger ned fabrikker for oppgradering. Felles for disse lastebileierne er at de er veldig glad for at NLF eksisterer og at forbundet kjemper og sloss for gode gjennomslag for næringen. Det er det viktig å ha med seg, når frustrasjonen over bompenger, vekter, dimensjoner og ulovlig kabotasjekjøring trenger seg på. Jakhelln og Bjerke skal besøke flere medlemsbedrifter uansett hvor de er i region 1. Og, si i fra, så kommer vi.

Kristiansen Kran & Transport er Miljøfyrtårn Det var en fornøyd og litt stolt daglig leder, Per Esben Kristiansen, som kunne motta ordfører i Moss Hanne Tollerud (AP) i oktober. Anledningen denne gangen var litt spesiell, siden bedriften Kristiansen Kran & Transport skulle motta utmerkelsen som Miljøfyrtårn i kommunen. – Jeg er veldig glad for å kunne dele ut denne prisen til Kristiansen Kran & Transport AS, fortalte Tollerud. Hun understreket at bedriften, Per Esben Kristiansen og ikke minst NLF, er en

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

FIKK UTMERKELSE: Her mottar Kristiansen Kran & Transport Miljøfyrtårnmerket. Fra venstre: Yvonne Kristiansen, ordfører Hanne Tollerud, Per Esben Kristiansen, Marianne Brynteson. Foto: J. Kristian Bjerke

tøff, saklig og kunnskapsrik samarbeidspartner for kommunen. – Det er flott at virksomheten nå

også kan slå opp Miljøfyrtårn-merket på veggen, sa ordføreren.

Ny leder i Vikenrådet Etter Per Madsens altfor raske og tidlige bortgang, er Vikenrådet igjen i arbeid. Nylig ble tidligere nestleder Erik Graarud fra Østfold valgt til leder etter Madsen, og Per Einar Sand fra Buskerud ble valgt til nestleder. Rådet består ellers av Nicolai Jakhelln og Sissel Heen fra Oslo & Akershus og Per Esben Kristiansen fra Østfold. NYTT VIKENRÅD: Nicolay Jakhelln (t.v) og Erik Graarud Buskerud vil supplere med representerer henholdsvis Oslo & Akershus og Østfold i en kandidat, siden Sand ryk- Vikenrådet. Foto: J. Kristian Bjerke ker opp som nestleder. Søkelys fremover vil være på veistandarder og vedlikehold i de to fylkene (Oslo og Viken) og vi vil være representert i flere møter med fylkene, ikke minst ved presentasjonen og drøftelsen av fylkesrådets budsjettfremlegg nå i november.

NAV-samarbeidet: Gode tilbakemeldinger fra medlemmer Region 1 er i gang med to samarbeidsprosjekter med NAV om utdanning av motiverte yrkessjåfører. Entusiasmen var upåklagelig under uttaksmøtene, hvor NLF-medlemmer intervjuet og vurderte potensielle kursdeltakere. Spørsmålet var om denne entusiasmen ville holde seg etter hvert som elevene skulle ut i praksisuker? Så langt er svaret ja. Flere av dem som har hatt kandidatene med i «hytta» melder at de er svært godt fornøyd. Flere er overrasket over hvor bra det egentlig er. Dette er svært gledelig, ikke minst for de som er under utdanning. Vi håper dette vedvarer og at flere får mulighetene til å bli med på dette spennende prosjektet i 2021.

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Region 2 Innlandet

Ung sjef med gode resultater Even Langøien Skjelvik var 23 år da han ble daglig leder i familiebedriften. Tradisjonsrike Langøien Grus og Transport AS i Os i Østerdalen leverer gode resultater. I fjor ble overskuddet 10,6 prosent av omsetning på 23 millioner kroner. 0

SJEF I ARBEIDSKLÆR: Daglig leder Even Langøien Skjelvik (t.v.) trives Kjell Horten og Amund Langøien, som har jobbet i firmaet i en årrekke.

GUTTORM TYSNES hedopp@lastebil.no

Sjokket var stort da NLF-veteranen Per K. Langøien døde brått høsten 2016. Hvem skulle lede bedriften videre? 23 år gamle Even ble overtalt til å ta sjefsjobben. Han var interessert i maskiner og transport. Han hadde også rukket å skaffe seg bransjeerfaring. Samtidig visste Even at han trengte hjelp til papirarbeidet. Anne Cathrin Johnsen ble hentet inn til den oppgaven.

– Even er alltid på når det gjelder satsing og nye arbeidsoppgaver, noe som er viktig for å henge med i markedet og utviklingen. Samtidig er han tydelig på at vi må ha god økonomi i bunn. Jeg er imponert, sier Anne Cathrin, eller AC som hun blir kalt.

Alle like viktige

Bygdas ordfører Runa Finborud (Sp)

kjenner både firmaet og dagens sjef godt: – Even hadde gode betraktninger etter at han overtok. Ikke minst gir han de ansatte tillit og muligheter. Også vet han hva han vil. Sjefen selv mener at han er ganske rund og avhengig av å stole på medarbeiderne. – Ingen kan forvente at en person rekker alt, og det er en stor fordel at de ansatte vet hva de driver med og styrer sine

Kari - en av gutta ble pensjonist Hun har jobbet med NLF-avtalen i hele 45 år. If-Kari har blitt en av gutta. Nå er det slutt. For veteranen som alltid stilte opp, er blitt pensjonist. 0

GUTTORM TYSNES hedopp@lastebil.no

Kari Østbye har rundet 65 år. Dermed benyttet hun muligheten til å slutte i forsikringsselskapet. Svært mange NLF-medlemmer i Innlandet har blitt kjent med henne. Hun har alltid stilt opp på våre møter og arrangementer. Hun har svart på henvendelser 24 timer

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

i døgnet – og bidratt enten det har vært spørsmål om premien, detaljer i forsikringen eller hjelp etter skader.

Like lenge som NLF-avtalen

– Jeg begynte i forsikringsselskapet 10. februar 1975, noen måneder etter at kontrakten med Lastebileiernes Innkjøpsforretning var inngått. Så jeg har fulgt NLF-avtalen i alle år, forteller If-Kari. I starten var det «mannfolk-arbeid» å snakke med kundene. Kari hadde en mer tilbaketrukket rolle, ordnet papirer og svarte i telefonen. Fra 1996 kunne hun kalle seg assurandør med kundeansvar. – Lastebilgutta er helt spesielle mennesker. Mange av firmanavnene er de

PENSJONIST: Kari Østbye (65) har alltid hatt som mål å finne fram til gode og konkrete løsninger for kundene. Foto: Guttorm Tysnes

samme som de var da jeg begynte i 1975. Jeg har virkelig likt å jobbe i NLF-miljøet og har fått mange venner der. Kort sagt: Fine folk som jeg er blitt glad i. Flinke i jobben. Lojale. Gir gode og

best i gule arbeidsklær. Videre ordfører Runa Finborud, styreleder Foto: Guttorm Tysnes

oppgaver selv. Her er ikke jeg «sjef» og de andre «arbeidere». Alle er like viktige, men vi har forskjellige ansvarsoppgaver. Slik må det være i en bedrift. Når folk forstår det, så blir det bra, sier Even, som trives bedre ute med maskiner og biler enn inne på kontoret.

Grustak, maskiner og lastebiler

Langøien Grus og Transport AS har vært

konkrete tilbakemeldinger. Nå mer seriøse enn noen gang!

Utvikling

– Det har vært artig å se hvordan næringen har endret seg. Nå er det mye lettere å forstå hva vi kan jobbe sammen om. Skadeforebyggende arbeid blir prioritert. Fair Transport er et godt eksempel som jeg håper enda flere NLF-ere blir med på. To tidligere NLF-høvdinger har begge jobbet sammen med Kari i forsikringsselskapet. Per Madsen ble senere forbundsleder. Torstein Hamborg jobbet i forsikringsbransjen mellom to perioder som fylkessekretær og distriktssjef i NLF Hedmark og Oppland.

– Nå er du pensjonist og utlært?

– Utlært? Nei, det blir en aldri når en jobber med forsikringer og lastebiler. Heller ikke etter 45 år i bransjen. Ut-

NØKKELROLLE: Anne Cathrin Johnsen tar seg av papirarbeidet. Bak står medeier Kjell Langøien (bror til Evens bestefar Per K.) og Even Langøien Skjelvik. Kjell (68) kjører fortsatt lastebil. Foto: Guttorm Tysnes

en del av fjellkommunen lengst nord i Hedmark helt fra 1924. Da kjøpte Evens oldefar, Kristen, den første lastebilen. I dag er det 15 fast ansatte pluss noen som er innom ved behov. Bedriften har åtte lastebiler, en finknuser, en grovknuser, to siktverk, tre hjullastere og driver i tillegg to egne masseuttak. Langøien tar også leieoppdrag for å drive masseuttak på

slitt er jeg heller ikke. Jeg gir meg mens jeg er i form til å gjøre mye jeg ikke har fått tid til før. Kanskje noen kurs i maling eller snekring. Jeg skal garantert lære meg italiensk, for vi er mye i Italia. Jeg skal være mer sammen med samboer Kristian og hans barnebarn. Og ikke minst ser jeg fram til å reise til hytta på Venabygdsfjellet akkurat når jeg har lyst! Kari har ikke tenkt å ligge på latsiden som pensjonist. – Jeg er takknemlig for at jeg er frisk, glad i gå på ski og synes det er topp å starte pensjonisttilværelsen når vinteren kommer. Det skal bli faste trimrutiner, slik at jeg kan få mange gode år. Det er viktig å holde kroppen i form, sier Kari og avslutter: – Jeg takker for samarbeidet og ønsker alle NLF-medlemmene lykke til videre.

forespørsel. Da produserer firmaet akkurat de varene kundene vil ha. – Vi har trekkvogner, tippbiler, kranbiler og en krokbil. Den kan brukes til å frakte det meste fra vegger til hus og hytter til mindre gruslass samt brøyting. Bilparken vår gir oss gode og fleksible muligheter. Tippbilene er nyttige når firmaet graver tomter, bygger veger eller har andre gravemaskinoppdrag. Kranbilene brukes blant annet til hus- og hyttemontering. De kan ta oppdrag i hele Norge. Vi har også et semisett med jumbotralle som kjører landet rundt for Nortransport. Bilparken vår gjør at vi kan være fleksible, og det setter kundene pris på. Vi prøver å ha nyere biler som kan brukes til mange ulike oppdrag

– Hva tror du om framtida?

– Vi har hatt oppsving med jevn tilgang av oppdrag, svarer Even. Den sindige østerdølen avslutter: – Vi har ikke planer om vesentlig økning, men jeg ser potensiale til å opprettholde dagens drift. Vi skal fortsatt jobbe for å få lass begge veger, slik at vi får fylt bilene. Det har vi klart bra takket være Anne Cathrin og et godt samarbeid både med kunder og andre transportører.

Men If har fortsatt NLF-spesialister Forsikringsselskapet har rådgivere over hele landet som har spesialkompetanse på forsikringer for NLF-medlemmer. I Innlandet er det fire NLF-spesialister. De har følgende kontaktinfo: Elin Skjæret, tlf. 93 40 30 78 E-post: elin.skjeret@if.no Jan Erik Veslum, tlf. 95 94 51 86 E-post: jan.erik.veslum@if.no Tommy Hatterud, tlf. 93 40 30 43 E-post: tommy.hatterud@if.no Even Gjerdalen, tlf. 91 11 83 00 E-post: even.gjerdalen@if.no I tillegg treffer du dedikerte NLF-spesialister hos Ifs Bedriftssenter på telefon 21 49 71 69.

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Region 3 Buskerud, Vestfold og Telemark

Blomsterhav da Per Madsen ble bisatt

FOTO: Jon Terje Hellgren Hansen

Per Madsen, en av norske motororganisasjoners aller fremste lederskikkelser, døde 11. oktober 2020, 73 år gammel. 20. oktober ble han bisatt i en blomsterfylt Strømsø kirke i Drammen. 0

ROY N. WETTERSTAD rnw@lastebil.no

Bare et par måneder før han døde fikk Per stilt kreftdiagnose og ble operert. Ikke mange dager etter en omfattende operasjon stablet han seg likevel på bena for å lede styremøte i NLF Buskerud. Han var da optimistisk og motivert for å gå løs på videre behandling. Det viste seg imidlertid at spredningen var så omfattende at det ikke var mer som kunne gjøres. Han tok raskt sin skjebne innover seg og fikk ikke mange dager på seg til å avvikle styreengasjement og oppgaver, og lettelsen hans var stor da han fikk sikret en god løsning for hunden som han satt igjen alene med etter at hans kone Anne-Lise Winther døde i juni. Tapet av Anne-Lise var tungt å bære for Per, men han forsøkte å få tankene over på noe positivt ved å ta bilferie i sommer og fortsette med sine mange arbeidsoppgaver. Per Madsen satt 10 år i forbundsstyret i Norges Lastebileier-Forbund og var forbundsleder i åtte av dem. De siste årene har han vært styreleder for NLF Buskerud og han ble den første lederen i for-

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

BISATT: Blomsterhavet i Strømsø kirke viste at Per Madsen har vært en aktet person med stort samfunnsengasjement. Foto: Roy N. Wetterstad

bundets Vikenråd da det nye storfylket ble dannet. I tillegg var han og har vært styreleder for en rekke bedriftsstyrer. I 11 år var Per Madsen president i Norges Motorsykkelforbund og åtte år president i Norsk Motor Klubb. For ikke lenge siden fratrådte han som president i Norges Bilsportforbund, og hadde da som målset-

ting å blant annet få tid til å nyte mer tid på hytta sammen med Anne-Lise. Per Madsen kom inn i transportnæringen i 1971, og jobbet seg opp fra å være sjåfør til å drive med lastebilforsikringer, salg av utstyr til lastebiler og til å havne i Svensrud Transport hvor han først var driftssjef i 26 år og senere daglig leder i 19 år.

Hallelujastemning på E134møte NLF var blant innlederne som satte søkelys på øst-vestforbindelsens betydning for næringslivet på et stort samferdselsmøte på Notodden 23. oktober. 0

ROY N. WETTERSTAD rnw@lastebil.no

Samferdselsministeren, fylkesmannen, stortingsrepresentanter, fylkesordførere, ordførere og en rekke andre deltok. Nå konkurrerer Statens vegvesen og Nye Veier om å få ansvaret for videre utbygging av E134 basert på porteføljestyring. NLFs regionsjef hadde rost Nye Veier fra talerstolen for å ha en offensiv holdning til hvordan de ville løse øst-vest-forbindelsen i forarbeidene til Nasjonal Transportplan. Ikke lenge etter fikk Statens vegvesens utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik ordet, og ga uttrykk for at de også hadde svært høye ambisjoner for E134.

Samferdselsministeren positiv

Samferdselsminister Knut Arild Hareide snakket varm om E134 som den rette veg. KrF-statsrådens veg hjem til Vestlandet var han godt kjent med utfordringene på. Han ville fortsette å ha en ambisiøs NTP, og viste til at det de siste 10 årene har vært over en dobling av satsingen på veg. Kollektivtransport og byutvikling mente han imidlertid måtte få en større del av kaken i årene fremover. Hareide understreket den positive dynamikken som Nye Veier sin inntreden hadde skapt. Nå er det en sunn og god konkurranse om å få vegutbyggingen opp og kostnadene ned. Han ga honnør til sine

IVRIG: Statens vegvesens utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik konkurrerte på E134-konferansen med Nye Veier om å ville utvikle E134 mest og best. Foto: Roy N. Wetterstad

forgjengere fra Frp for å ha skapt denne nye situasjonen i vegutbyggingsmarkedet. Hareide tok sågar til orde for å bringe den samme tankegangen over til jernbanesektoren. NLFs regionsjef gikk i rette med samferdselsministeren når han antydet at tungtransporten nærmest ville stille seg bak hva som helst bare prosjektene kom. Det kunne tolkes som om transportnæringen synes det er greit å betale hva som helst i bompenger bare veger blir bygget. Riktignok er mange i transportnæringen nærmest desperat opptatt av å få hevet standarden på viktige vegstrekninger, men politikerne kan ikke påregne at næringslivet er i stand til å finansiere store deler av utbyggingsprosjektene. Samfunnsøkonomisk er det ikke fornuftig med en inflasjonsdrivende bompengemodell. Norsk næringsliv har større behov enn noensinne for å få redusert sine kostnader og styrket sin konkurransekraft, og en sterk bompengebelastning spiser opp viktige deler av gevinstene som bedre veier gir - påpekte NLFs regionsjef.

Debatt mellom stortingspolitikere

Sverre Myrli fra Arbeiderpartiet var fornøyd med at det dagen før konferansen var klarlagt at det er flertall i Stortinget for å få utredet arm til Bergen. Han gledet seg over at Frp kunne sørge for dette sammen med Ap og Sp nå når de var ute av «fengsel», som han omtalte deres tidligere regjeringsdeltakelse som. Bård Hoksrud ønsket å bruke tiden i det «fri» godt og fulgte opp med å garantere at Frp skulle være pådriver for å få en skik-

kelig øst-vest-forbindelse, inkludert arm til Bergen. Han var opptatt av å få frem at Frp, med dyktige statsråder før Hareide overtok, hadde fått norsk vegsatsing over i et annet spor. Høyres Solveig Abrahamsen fremmet ønske om å få være saksordfører for forslaget om å utrede arm til Bergen. Hun erkjente å ikke ha vunnet alle kamper internt i sitt eget parti, men forsikret at hun ville jobbe så godt hun kunne for å løfte E134 høyt opp på prioriteringslisten i neste NTP. Som beboer i Seljord og tidligere ordfører der påberopte hun seg langvarig engasjement for strekningen. Senterpartiet sin representant Åslaug Sem-Jacobsen stilte spørsmål ved hvor mye Høyre og Frp egentlig brenner for E134 siden de ikke har fått til mer. Hun ville på sin side at øst-vest-forbindelsen skulle få førsteprioritet fra Stortinget, men kunne samtidig ikke garantere at hun ville nå frem i eget parti med dette synet. Ingen av partiene avviste muligheten for at Nye Veier kan få E134 inn i sin portefølje, og alle uttrykte tilfredshet med den positive dynamikken Nye Veiers inntreden har skapt. De gledet seg samtidig over at Statens vegvesen hadde kommet med en offensiv plan. Enkelte av stortingspolitikerne var uroet over at regjeringen i sitt statsbudsjettforslag krymper vegbevilgningene til fordel for større jernbanesatsing. Der ble det etterlyst bedre organisering av virksomheten for å blant annet unngå fortsatt store kostnadsoverskridelser på jernbaneprosjekter. NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Region 4 Agder og Rogaland

Transportkorridor Vest Næringslivet i Stavangerregionen har reagert på Vegvesenets forlag til nytt kryss ved Kontinentalveien og RV 509 ned til Risavika. 0

REIDAR RETTERHOLT rr@lastebil.no

Vi er bekymret for at krysset ikke blir framtidsrettet nok med hensyn til økt godsmengde til og fra havna. Næringsforeningen i Stavangerregionen sendte et brev sammen med NHO og NLF med våre innspill til kryssløsning. Ordføreren i Sola, Tom Henning Slethei, tok initiativ og inviterte alle berørte parter til et møte om saken. Vegvesenet redegjorde for sine planer for nytt kryss og næringslivet ga sine kommentarer.

Kolonne med tunge kjøretøy over Haukeli NLF Rogaland har i flere år forsøkt å få til egne kolonner for tunge kjøretøy over Haukeli. Det er nå store plasser på YX Røldal og i Vågslid som kan tilrettelegges for oppgaven. Men Statens vegvesen bruker all energi på å ikke få det til. Vi har respekt for argumenter knyttet til sikkerhet og det praktiske, men dette kan løses. Oppdraget fra Samferdselsdepartementet til Statens vegvesen bør være: «hvordan kan vi organisere kolonnekjøring for tunge kjøretøy over Haukeli», ikke motsatt.

To viktige avgjørelser for NLF På Stortinget har det den siste tiden blitt løftet viktige saker for vår region: I forbindelse med trontaledebatten fattet Stortinget et såkalt anmodningsvedtak der de ga regjeringen marsjordre om å fremme sak for Stortinget hvor staten overtar garantiansvaret for bompengelån på riksveg, på både nåværende og framtidige prosjekter. Dersom regjeringen følger opp vedtaket betyr det at fylkene ikke trenger å ta på seg et stort garantiansvar, noe som kunne hindret utbygging av E18, E134 og E39. Samtidig har et flertall fremmet forslag om at en «arm» til Bergen skal utredes. Saken ligger nå til behandling i Transport- og kommunikasjonskomiteen, og dersom det vedtas av Stortinget vil vi få en grundig konseptvalgutredning av samfunnsnytten «armen» vil få for hele E134-arbeidet.

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Det er viktig å bygge for framtiden

Daglig leder og eier av SR Group Bjørn Røstad foreslo at en gruppe bestående av næringsforeninger, Vegvesenet og kom-

munen ser på mulige forlag og lager en innstilling til et fremtidsrettet kryss. Det blir derfor satt ned en gruppe som skal se på det videre arbeidet.

Møte med Rogaland fylkeskommune om fylkesveiene NLF Rogaland hadde invitert seg selv til møte med Rogaland fylkeskommune (RFK) og veisjef Astrid Eide. Fra fylkeskommunen stilte også leder i NordRogaland Ann Mari Sandvin Hardeland og leder i Sør-Rogaland Eivind Stangeland. Fra NLF stilte fylkesleder Tore Sigmundsen, Endre Krakk og vår forbundsstyrerepresentant Kjell Haugland. På grunn av korona måtte møtet gjennomføres på Teams, men det er jo slik verden er blitt. Vi skulle gjerne vært ansikt til ansikt første gangen, men det gikk ikke. Men det blir effektive møter. Og på agendaen var blant annet: Modulvogntog, tømmerveinettet, vintervedlikehold, ansvarsfordeling for vedlikehold – hvem henvender vi oss til om noe ikke er bra. Andre spørsmål var kontraktsform som RFK legger opp til i vedlikeholdskontrakter og hvordan fylkeskommunen håndterer sitt ansvar som transportkjøper.

God kompetanse fra Statens vegvesen

Vi ser at relasjonene i RFK har svært god kompetanse på vei. De har alle vært sentrale i Statens vegvesen i Rogaland tidligere. Etter møtene har vi spilt inn flere veistrekninger som må oppskrives slik at det er drivverdig for tømmertransporten i fylket. Har du innspill til saker vi skal ta opp med RFK, hører vi gjerne fra deg. Vi har inntrykk av at det er et lydhørt miljø. Vi møtte representanter som ønsker det beste for næringen vår.

Møte med Statens vegvesen Drift Sør Statens vegvesen med Stein-Roger Nilssen i spissen hadde møte med NLF Agder i lokalene til Transportservice i Arendal. Nilsen er direktør for Drift og vedlikehold sør. Det var et møte som dreide seg mye om veivedlikehold og driftsmodeller. Med på møtet fra NLF var Roar Osen, Audun Skripeland og Jan Magnussen.

Hvilken modell ønsker vi?

Vi har sett og opplevd positive resultater i «Setesdalskontrakten». Her er det flere små og mellomstore bedrifter som har en kontrakt direkte med byggherren. Derfor passer en byggherrestyrt kontrakt for veldig mange av våre medlemmer som driver veivedlikehold.

Hva med veivedlikehold på E39 vinteren 2020 / 2021

Vi utfordret også Vegvesenet på se-

songens vedlikehold på E39. Dette er en av landets verste veier med høy trafikk når det kommer snø. Toaksla trekkere som er feil lastet har ikke noe på den veien å gjøre under snøforhold. I tillegg vet vi at Vegvesenet er omorganisert og vi har ikke en region Sør der både utekontroll og veivedlikehold har felles ledelse. Vi utfordret derfor Vegvesenet på samarbeidet med utekontrollen, slik at de som ikke har noe på veien å gjøre blir stoppet ved snøfall. Dette møtet blir etter vår deadline og vi kommer tilbake i neste nummer.

E134 inn i første periode i neste NTP? Samferdselsminister Hareide hadde innlegg på E134-veikonferansen i Notodden 23. oktober. Et stort oppbud av politikere og E134-entusiaster var samlet, faktisk godt over 100 personer i to saler. Samferdselsministeren ser nytten av en bedre E134 og viktigheten av denne veien som en øst-vest-forbindelse som gagner næringslivet. Sigve Leirvik holdt som vanlig et meget godt innlegg med søkelys på transportørens nytte og utfordringer av E134. Sammen med Roy Wetterstad fra NLF Telemark la de ned en solid innsats som bidro til å flytte E134 fram i panna til beslutningstakere av ny NTP.

Årsmøte 2021 Årsmøte neste år skal etter planen avholdes på Scandic Maritim i Haugesund fra 12. – 14. mars 2021. Så hold av helgen.

Region 5 Vestland

Folkemøte om ny E16 og jernbane (K5) på Voss Torsdag 24. september var det folkemøte på Voss om ny E16 og jernbane, det såkalte K5-alternativet. Fra Stortinget møtte det flere politikere, og fra regjeringen møtte statsråd Knut Arild Hareide. 0

JAN OVE HALSØY nlfvest@lastebil.no

Helgen før, lørdag den 19. september, gjennomførte som kjent NLF sammen med andre organisasjoner en konvoi fra Åsane til Voss for å markere hvor viktig dette prosjektet er for Norge. Flere viste til konvoien i sine innlegg på Voss. Fylkesleder Torgils Rogne holdt et gripende innlegg om sin hverdag på E16 mellom Voss og Bergen. Han og flere av hans sjåfører kjører strekningen daglig.

FØLELSESLADET: Fylkesleder Torgils Rogne holdt et gripende innlegg. Selv samferdselsministeren måtte felle en tåre. Foto: Jan-Ove Halsøy

Frykten for ras er overhengende og ikke ubegrunnet. Torgils har selv opplevd å få en stein på over 20 kilo i førerhuset på sitt vogntog på strekningen. I passasjerstolen denne dagen satt hans kone. Den store steinen traff førerhytten i høyre kant like over frontruten. Kun flaks hindret en al-

vorlig ulykke. Marginene var heldigvis på deres side denne dagen. Fylkesordfører i Vestland, Jon Askeland (Sp), viste til det enorme og folkelige engasjementet i Vestland for K5-prosjektet. Han deltok selv under konvoien lørdag den 19. september, og var overveldet over det store fremmøtet. Jon Askeland henvendte seg direkte til statsråden da han ba Stortinget lytte til folket og deres valg av viktige vegprosjekter i Vestland. E16 er av Vestland prioritert som det viktigste samferdselsprosjektet i fylket. Liv og helse må prioriteres. I et innlegg i Bergensavisen (BA) samme dag, gikk statsråd Knut Arild Hareide langt i sin antydning når han beskrev situasjonen i Vestland. Faren for ras på dårlige Vestlandsveger er overhengende, E16 er intet unntak. Dette må det ifølge statsråden gjøres noe med. Hensynet til liv og helse må komme først. Han gjentok budskapet på Voss.

Venner på veien i Bergen og Førde

Til tross for strenge smitteverntiltak arrangerer fortsatt NLF Vestland Venner på veien-arrangementer i regionen. Sist fikk Førde og Bergen besøk av en lastebil i skolegården. 0

JAN OVE HALSØY nlfvest@lastebil.no

Onsdag 29. september gjennomførte NLF Vestland Venner på veien på Flatene skole i Førde. Under strenge smitteverntiltak fikk noen av skolens elever undervisning i blindsoner, refleksbruk, adferd i trafikken med mer. På grunn av Covid 19-situasjonen valgte vi å sløyfe undervisningen inne i klasserommene denne gangen, mens undervisningen ute

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

GILDT BESØK: Det er et spennende lyspunkt i en ellers så begrenset Covid 19-preget skoletid når lastebilen ankommer skolegården. Her fra Flatene skole i Førde og Apeltun skole i Bergen. Foto: Jan-Ove Halsøy

foregikk tilnærmet som normalt, men altså i henhold til sentrale og lokale smittevernregler. Flatene skole har også tidligere år fått besøk av oss. Ifølge rektor og lærere på skolen er dette et besøk som elevene ser frem til, i tillegg til at det selvsagt er viktig. Torsdag 15. oktober deltok vi på Apeltun skole med venner på veien. 15. okto-

ber er i tillegg den store refleksdagen. I løpet av dagen fikk tre skoletrinn fra 1. til 3. klasse undervisning i refleksbruk, blindsoner, adferd i trafikken med mer. Totalt fikk 150 elever undervisning, der hovedvekt ble lagt på refleksbruk og blindsoner rundt en lastebil. Høydepunktet for elevene var her som ellers det å få sitte i førerstolen i lastebilen.

Folkemøte og temakveld i Ålesund 0

STOLT GJENG: Tre generasjoner Visnes mottok plakett, merke og blomsteroppsats for 50 års NLF-medlemskap. Foto: Heidi Rudaa

A. Visnes Transport AS med 50 års medlemskap i NLF

A. Visnes Transport AS er en solid familiebedrift på Eide som har vært i næringen siden 1938. De feirer i år 50 års medlemskap i NLF. En brann i arkivet gjør at vi ikke har korrekt registrering, men de har et diplom som viser at de i 1984 hadde vært medlem i 25 år. 0

HEIDI RUDAA hr@lastebil.no

Det vil si at de antageligvis har vært medlem i minst 61 år. I denne anledning var regionsjef Jan-Ove Halsøy og rådgiver Heidi Rudaa på bedriftsbesøk og overrakte blomsteroppsats, plakett og merke. Tre generasjoner i Visnes-familien var til stede. Det er en aktiv og engasjert gjeng og de kunne fortelle flere historier om blant annet da grunnleggeren Arthur Visnes fraktet gullet til Norge fra Molde under krigen. Hans tre barn Eva, Arne og Einar tok over firmaet. De har tatt godt vare på historien og bygget opp firmaet videre. De har alle tre 25-årsjubileum som støttemedlem i NLF. Eva har vært en aktiv og tøff dame, som også har vært engasjert som styremedlem i NLF i Møre og Romsdal i flere år. Vi gratulerer og ønsker familiebedriften lykke til videre!

HEIDI RUDAA hr@lastebil.no

Med skarpt søkelys på smittevern arrangerte Ålesund Sp temakveld om fremtidens samferdsel i Møre og Romsdal. Kristin Sørheim (leder i Møre og Romsdal samferdselsutvalg), Håvard Austvik (seniorrådgiver i Statens vegvesen), Knut Harstad (tidl. ordfører) og Jan-Ove Halsøy (regionsjef i NLF) holdt innledende innlegg og deltok i en påfølgende livlig debatt. Håvard Austvik hadde søkelys på Møreaksen og dennes betydning for god samferdsel i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal har et næringsliv som eksporterer mye varer, og en ferjefri E39 har derfor stor betydning. Med dagens E39 er kjøretiden fra Kristiansand i sør til Trondheim i nord 15,5 timer. Med utbedret og ferjefri E39 vil den totale reisetiden bli 8,5 timer. Ifølge Statens vegvesen er ferjefrie veger viktig for økt verdiskapning i Norge, selv om dette vil medføre drastiske økninger i bompenger. Møreaksen kan påbegynnes i 2023, og ferdigstilles i 2029. Kristin Sørheim (Sp) hadde som hovedbudskap hvor viktig det er å prioritere fylkesveger i kommende Nasjonal Transportplan (NTP). Riksveger utgjør bare 11 prosent av vegnettet i landet, mens fylkesveger og kommunale veger utgjør resterende 89 prosent. I Møre og Romsdal er vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene nå minst ni milliarder kroner. Folk går i fakkeltog for å få reduserte ferjetakster og økt vedlikehold og bedret trafikksikkerhet på fylkesveger. Fylkeskommunen må prioritere hardt mellom gode og viktige samfunnsoppgaver. Samferdsel er en oppgave fylkeskommunen må prioritere av hensyn til innbyggerne, men også for å ivareta næringslivets transportbehov. Jan-Ove Halsøy i NLF hadde et klart og tydelig budskap: Vedlikehold og opprusting av dagens vegnett mellom fjordene er det viktigste. Etterslepet på fylkesvegnettet i Norge er enormt. Risikoen for å bli hardt såret eller drept på en fylkesveg er 80 prosent høyere enn på riksvegnettet. Signalene vi mottar fra sentrale politikere er at det blir tøffe prioriteringer i neste NTP. Vi vil ikke få i «pose og sekk». Vi mener derfor at store ferjeavløsningsprosjekter må settes på vent. Det er ikke noe poeng i å komme kjapt over fjordene, når det er mellom fjordene det stopper opp. Nasjonale føringer på ferje må på plass slik at AutoPASS for ferje kan virke etter hensikten. I dag har vi et billetteringssystem som ikke fungerer, ferjetakstene har lav forutsigbarhet og vi har en forskuddsordning som er kapitalkrevende for å nevne noe.

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Region 6 Trøndelag

Kompetanse via «læregutt» 0

ROAR MELUM rm@lastebil.no

Kompetanse fremheves som et av de viktigste områdene vi må fokusere på hvis vi skal lykkes med å opprettholde vår konkurransekraft og velferd. Som et lite land i utkanten av de store begivenhetene i verden, er vi ekstra sårbare og prisgitt det som skjer rundt oss. Oljen har gitt oss forutsetninger og muligheter til å bli et av verdens beste land å bo i. Nå blir oljeindustrien utfordret gjennom det grønne skiftet, noe som også vil påvirke vår økonomi. Man kan gjerne si at dette tar lang tid, men desto viktigere blir det å ikke sovne på post. Det er nå vi har økonomiske forutsetninger for å lykkes inn i fremtiden. Gjennom utdanning, forskning og etterspørsel etter de riktige verdiene, er det all grunn til å være i front med det grønne skiftet. Det er ingen tvil om at vi trenger «alle til pumpene» for å lykkes. Utenforskap svekker nasjonens konkurransekraft og det er derfor bekymringsfullt at andelen som står utenfor arbeidslivet er økende. Det er ingen tvil om at kompetanse blir avgjørende, noe alle næringer peker på. Men vi må ikke se oss blind på at kompetanse måles i studiepoeng opparbeidet gjennom mange år med skolegang. Hva med alle dem som ikke passer inn i vårt skolesystem? Utenforskapet starter allerede her. Nettopp derfor må vi tilrettelegge for at alle får utvikle sine evner til beste for den enkelte, næringslivet og nasjonen. Gjennom generasjoner har vi overført og utviklet kompetanse gjennom praktisk arbeid. Mange som gikk i læra, ble de fremste med tanke på innovasjon og utvikling. Kanskje burde all utdanning starte med et fagbrev, noe som ville gitt et fantastisk grunnlag for de som ønsker en akademisk karriere?

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

MANGE OPPDRAG: Samferdselsminister Knut Arild Hareide hadde travle dager i Trøndelag. Først markerte han oppstarten for Nydalen Bru, før han hastet til Soknedal for åpning av den nye tunnelen på E6. Foto: Roar Melum

Samferdselsministeren åpnet Soknedalstunnelen Den 16. oktober var samferdselsminister Knut Arild Hareide på besøk i Trøndelag for å markere åpningen av tunnelen i Soknedal. 0

ROAR MELUM rm@lastebil.no

Selv om tunnelen har vært åpen for trafikk siden i sommer, har man ventet med markeringen til hele anlegget sto ferdig. Vi snakker da om lokalvegsystemet og parkeringsplass, samt bussterminal for kollektivreisende. Statsråden understreket hvor viktig dette prosjektet er for trafikksikkerhet og fremkommelighet i en stadig større bo- og arbeidsregion. Prosjektet har også vist at man kan bygge veger uten at man forringer kvaliteten til de som bor nært vegen. Løsningen med av- og påkjøringsrampene i Soknedal er et godt eksempel på dette. Ekstra hyggelig er det at man har greid å gjennomføre alt dette til en lavere pris enn budsjettert. Dette er penger som kan brukes til andre prosjekter vi sårt trenger.

Det er også grunn til å nevne at man har gjort nødvendige forberedelser for å bygge et fremtidig tunnelløp nummer to. Med dette har man også spart store kostnader når den tid kommer.

Fakta om prosjektet • • • • •

oknedalstunnelen, 3,6 kilometer S Ca. 2,9 kilometer ny E6 Toplanskryss i Soknedal sentrum To E6-bruer Ca. 1,7 kilometer lokalvegsystem med to bruer • Kollektivterminal med parkeringsplasser • Øvrig tilhørende infrastruktur og sideanlegg

Fortsatt avrenning fra fisketransporten Som kjent har vi jobbet med avrenningsproblematikken fra fisketransporten i lengre tid, noe som ble omtalt i nyhetsbrevet fra juli-august. 0

ROAR MELUM rm@lastebil.no

Samarbeidet med Sjømatbedriftene og SVV har vært meget konstruktivt og vi har kommet frem til et forslag til en bransjestandard. Kun noen praktiske detaljer gjenstår før kunngjøring. Avrenningen har også engasjert Mattilsynet og den 30. oktober deltok vi i et møte der dette var tema. Kort oppsummert kan man si at det fra myndighetenes side er nulltoleranse for avrenning. Man har klare forventninger om at næringene rydder opp i dette, og det innen kort tid. Man erkjenner at med dagens løsninger er man avhengig av at fisken transporteres med bruk av smeltende is. Dette vil med andre ord si at det vil være avrenning som en del

DET HASTER: Det har blitt mange møter om avrenning denne høsten. Mattilsynet og Vegvesenet forventer at problemet løses så fort som mulig. Foto: Roar Melum

av riktig håndtering av fisken. Saken er at vannet ikke skal forlate kjøretøyet. Derfor er det klare forventninger til at industrien skal finne løsninger som sikrer at smeltevannet forblir på bilen. Fra vår side ble det pekt på kommende bransjestandard der vi foreslår tiltak som vil

Norge mot 2025 Den 28. oktober arrangerte NiT i samarbeid med Technoport og SpareBank 1 SMN, innspillsmøte i forbindelse med arbeidet i regi av det regjeringsoppnevnte utvalget «Norge 2025». Næringslivet i Trondheimsregionen var oppfordret til å komme med viktige innspill til utvalget, noe vi selvsagt ikke kunne si nei til. Regjeringen har satt ned utvalget «Norge mot 2025». Utvalget skal vurdere hvordan konsekvenser av virusutbruddet, utviklingen i internasjonal økonomi, smitteverntiltakene og de økonomiske mottiltakene vil påvirke utviklingen i norsk økonomi frem mot 2025. Koronapandemien kan ha gitt varige endringer som påvirker grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd i Norge. Utvalget skal

vurdere hva som blir den nye «normalen». Utvalget skal på grunnlag av sine analyser og beskrivelser foreslå målrettede tiltak for økt verdiskaping i privat sektor. Tiltakene skal underbygge langsiktige mål om: • Styrket konkurransekraft • Reduserte klimautslipp og grønn vekst • Velfungerende arbeidsmarked og høy sysselsetting • Ø konomisk bærekraft Fra vår side ble det pekt på hvor viktig det er at alle skal med. Vi trenger kompetanse og folk i alle jobber. Utenforskap er ingen tjent med. Videre må man se på et tettere samarbeid mellom skole og næringsliv. Utviklingstakten på ut-

bedre situasjonen på kort sikt, samtidig som vi har klare forventninger til at det i nær fremtid kommer løsninger som fjerner problemet for godt. Vi sikter da til utviklingen av fiskekasser. Partene var godt fornøyd med at vi har tatt tak i dette og ser frem til at vi slipper avrenning langs våre veger. styr og kompetanse er langt større enn det skoleverket greier å henge med på, noe som skaper ubalanse mellom etterspørsel og utdanning. Når det gjelder det grønne skiftet så er det grunnleggende at vi har en bærekraftig økonomi. Det er vanskelig å se for seg at bedriftene skal investere i løsninger som ikke betaler seg. Markedet må derfor etterspørre og ikke minst betale for løsningene. Her har det offentlige et klart ansvar gjennom sine innkjøpsrutiner. Til slutt var det greit å minne om den norske kronekursen. Det er opplagt en krevende situasjon for våre bedrifter, noe som svekker vår konkurransekraft mot utenlandske aktører. Dette vil i neste omgang også ramme det næringslivet vi kjører for. Så selv om det er gunstig for eksportindustrien, er det all grunn til å ta grep slik at vi ikke mister viktige arbeidsplasser over det ganske land.

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Region 7 Nordland, Troms og Finnmark

Jan Nylund og sønner flytter inn i nybygget Bedriften som er lokalisert i Båtsfjord på kysten av Øst-Finnmark ble startet i 1953 av Jan Nylund og drev i starten med brøyting og tippbil. I dag drives bedriften av sønnene Audun og Jan Steinar Nylund. 0

ODD-HUGO PEDERSEN ohp@lastebil.no

Virksomheten har vokst betraktelig og omfatter i dag også entreprenørdrift i tillegg til transport av fisk og brøyting. De brøyter Båtsfjordfjellet, noe som er en jobb for folk som har vært ute en vinterdag før. I dag er de 14 ansatte og bedriften omsetter for nærmere 30 millioner kroner. Det var derfor nødvendig å sette i gang med bygging av nye og større lokaler. De nye lokalene består av tre løp: Ett til vask og resten til verksted. Bygget

Platooning-test i Nordland

Statens vegvesen testet platooning i Salten 21.oktober. Dette var først og fremst en test av den adaptive cruisekontrollen som skal sørge for at kjøretøyene opprettholder konstant avstand. Målet til Statens vegvesen var å utfordre systemene for å avdekke mulige svakheter og utfordringer. Saken fikk også TV- dekning på NRK Nordland.

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

rommer også en administrasjonsdel i andre etasje. Da NLF besøkte bedriften i starten av oktober for gjennomførelse av trafikksikkerhetskurs var de akkurat flyttet inn, men noen detaljer gjenstår ennå før det blir innflyttingsfest. Jan Nylund og sønner er en bedrift som fokuserer på kompetanse. De var derfor tidlig ute og fikk egen godkjen-

ning for å kjøre etterutdanningskurs i YSK, de var også en av de første bedriftene til å oppnå Fair Transport-sertifisering. I tillegg er Audun i fagprøvenemda for anleggsmaskin, de er også lærebedrift i sjåfør- og anleggsfaget. NLF gratulerer Jan Nylund og sønner med nybygget og er stolte over å ha bedriften som medlem siden 1973.

Søkelys på vintervedlikehold hos NRK

Nettsidene til NRK har viet mye plass til reaksjonene på at Statens vegvesen ikke prioriterer utbedringene av fjellovergangene E6, Saltfjellet, E10 Bjørnefjell og E6 Sennalandet. I realiteten er det ikke Statens vegvesen som gjør prioriteringene – det er det politikerne som gjør. Statens vegvesen kommer med faglige anbefalinger som til syvende og sist politikerne vedtar. De fleste av oss har sterkt i minne siste årets stenginger av fjellovergangene, og dette påførte norsk økonomi store tap. Årsaken til stengingene var ekstremvær og snømengder som ikke har vært vanlig de siste vintrene. Hvordan vi skal unngå slike forhold i år – og i årene som kommer – er en uavklart sak. Statens vegvesen må stille strengere krav til entreprenørene som har ansvaret for de ulike fjellovergangene, slik at de tar høyde for store snømengder. Det betyr at det treffes tiltak tidlig for å gi rom for fremtidig snø (fresegroper). Det bør legges opp til at tungtransporten går i egne kolonner, uten innblanding av privatbiler. Dette vil gi mulighet for å kjøre kolonnene under vanskeligere forhold enn privatbilistene kan takle.

RA T S K E ATT RAB

HØSTKAMPANJE PÅ CONTINENTAL LASTEBILDEKK! Nå får du som NLF-medlem 7% EKSTRA rabatt på Continental lastebildekk. Kjøp dekk fra Continental, den fremste på tøff vinterkjøring!

Kontakt din lokale Dekkmann avdeling i dag eller besøk oss på dekkmann.no Kampanjen varer fra 16. september til 1. desember.

www.dekkmann.no

Jubilanter:

01.12

10.12

04.12

25.12

31.12

26.12

Bjørn Erik Skogli, 2817 Gjøvik Bjørn Erik har kjørt lastebil siden 1992 og driver med distribusjon og salg av oljeprodukter. Hverdagen består av utkjøring av drivstoff fra Sjursøya til innlandet bak rattet på en MAN.

Joar Grødum, 4658 Tveit Fra nestleder i fylkesstyret til leder i lokallaget og videre 12 år i forbundsstyret: Joar Grødum har vært innom det meste av styr og stell i forbundet. Lastebilkarrieren startet i en barsk Magirus Deutz 230 tippbil i 1980, før han stiftet egen bedrift i 1984. Siden den gang har han spesialisert seg på massetransport og har i dag tre biler. På fritiden driver han også med lastebil, samt bobil.

Tore Steen, 7600 Levanger Tore startet virksomhet med betongtransport og betongpumping midt på syttitallet og har etter hvert bygget en bedrift som står like støtt som produktet de leverer. I dag består firmaet av 35 biler fordelt på avdelinger i Trøndelag og Møre. Ved siden av jobben er Tore glad i å være på båttur, noe han er store deler av sommeren. Han er også en ivrig golfspiller, har hytte på fjellet og landsted på Ytterøya. Og ifølge kollegaer er han en kløpper på vaffelsteking.

Otto Veråsdalen, 4827 Frolands Verk Otto begynte å kjøre i 1971, i en Ford for Arendals bryggeri. Siden var han innom tømmerkjøring, før det ble 16 år med lastebil og buss hos ADS i Arendal. I 1990 startet han Otto Veråsdal Transport, med en 86-modell Volvo F12. Han kjørte Oslo-Sørlandet/Stavanger for Agder Transport & Spedisjon. I 1995 ble firmaet gjort om til Veråsdal Transport AS. I dag har firmaet 12 biler som driver linjekjøring Oslo-Kristiansand/ Stavanger, og matvarekjøring for Asko Transport. Fra 2014 har Veråsdal Transport også hatt en eierandel i Bringsverd Kran & Transport AS, hvor det går flere biler i fast kjøring. Otto har nå vært pensjonist i tre år, men tar fortsatt ett og annet oppdrag.

Harald Øvsthus, 5706 Voss Harald Øvsthus er en engasjert NLF-er som fyller 70 år på selveste nyttårsaften. Fra oppstarten av lastebilyrket i 1972 har han drevet med innsamling av melk fra gårder i Voss og Hardanger, i tillegg til renovasjonskjøring fra midten av 90-tallet. Harald har vært fylkesleder i Hordaland og er i dag nestleder i NLF Arbeidsgiver. Når ikke bedriften eller NLF-aktiviteter står på agendaen, tar han gjerne en tur i fjellet.

Øivind Løite, 3753 Tørdal Øivind startet sin lastebilkarriere i 1963 sammen med sin far i en Mercedes 322. I årene som har fulgt har han vært innom både tømmerkjøring, anlegg, renovasjon og kvistkjøring. Han har vært styreformann i Virkestransport Sør og i Drangedal Transportsentral. Engasjementet for næringen har manifestert seg gjennom flere NLF-verv, deriblant gjennom 15 år i tømmerbilutvalget og fem år som formann i NLF Telemark. I dag er Øivind pensjonist og tilbringer gjerne tiden ved å pusle med veteranbiler.

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Telenor har det raskeste mobilnettet i Norge! Basert på Ookla Speedtest Intelligences kåring (01.01. – 31.12.17). Opplevd hastighet varierer etter kapasitet og andre forhold.

Jobben vi gjør på dekning gir resultater. Speedtest fra Ookla er en av verdens mest brukte apper til å måle hastighet. Bare i Norge har appen ca. 50.000 målinger med mobilen per måned. Telenor-kunder har aldri før kunnet surfe så raskt på mobilen som nå. Som medlem av forbundet NLF har du spesielt gode betingelser hos Telenor, kontakt oss i dag på tlf. 09000.

Jubilanter:

Fødselsdager i desember 90 år

70 år

50 år

31. Einar Moe, 3269 Larvik

8. Hans Sveen, 3514 Hønefoss 15. Inge Håpnes, 7890 Namsskogan 16. Knut Wåtland, 7300 Orkanger

2. Per Gihle, 2846 Bøverbru 4. Tore Steen, 7600 Levanger 7. Tomas Reuter, 1408 Kråkstad 8. Knut Arne Jørstad, 7650 Verdal 14. Einar Aas, 7590 Tydal 16. Bjarne Holt, 2040 Kløfta 25. Otto Veråsdal, 4855 Froland 28. John Johnsen, 2450 Rena 31. Harald Øvsthus, 5705 Voss

1. Erik Rogndokken, 2387 Brumunddal 1. Bjørn Erik Skogli, 2817 Gjøvik 7. Birger Langkås, 3801 Bø i Telemark 8. Vidar Hanssveen, 1386 Asker 12. Bjørnar Nilsen, 3241 Sandefjord 18. Ove Schreckenberger, 1901 Fetsund 30. Svein Kåre Nilssen, 9309 Finnsnes 31. Terje Merkesvik, 5148 Fyllingsdalen

75 år

60 år

21. John T Torgersen, 4270 Åkrehamn 26. Øivind Løite, 3753 Tørdal 31. Øyvind Jordal, 5590 Etne

9. Bjørn Midtsveen, 2870 Dokka 10. Joar Grødum, 4658 Tveit 10. Raymond Nicolaysen, 1715 Yven 21. Arvid Nordås, 5135 Flaktveit

85 år 10. Audun Mølmen, 6413 Molde

80 år

Totalleverandør på vask Høy kvalitet til riktig pris -

Høytrykksutstyr Kjemikalier Vaskehaller Håndhygiene Renholdsmaksiner Bilpleie Førstehjelp

Ta kontakt med oss for gode tilbud. Kjemico er en stolt samarbeidspartner til NLF og kan tilby alle medlemmer gode priser på kjemi og utstyr

Tlf. 901 56 200 post@kjemico.no www.kjemico.no

EN FLEKSIBEL SAMARBEIDSPARTNER 62

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Vi er Norges største trafikkskole for førerkortopplæring på tunge kjøretøy.

Førerkort

Via bruk av nye kjøretøy og høy kompetanse hos våre lærere, leverer vi en solid yrkessjåfør til våre kunder. Flere av våre avdelinger tilbyr førerkort i alle klasser.

Kurs

Her finner du oss i Norge

«Trafikksikkerhet og verdiskapning gjennom kompetanse » post@tktrafikkskole.no / 907 99 200 / tktrafikkskole.no

Forbundsstyret Tore Velten Forbundsleder

Tamnes Transport Telefon: 62 41 30 11 / Mobil: 90 52 04 38 E-post: tv@lastebil.no. Faks: 62 41 38 55

Anders Krog

Styremedlem, Region 1 Anders Krog Transport AS Mobil: 97 76 11 68 E-post: anders@krogtransport.no

Bjørn Ivar Gunhildgard

Styremedlem, Region 2 Fjellvang Transport AS Mobil: 900 35 440 E-post: big@lastebil.no

Hilde Natedal

Styremedlem, Region 3 Tipp Transport AS Mobil: 958 76 908 E-post: hn@lastebil.no

Fylkesavdelinger REGION 1

REGION 4

ØSTFOLD Fylkesleder Erik Graarud Fredrikstad Transportforum AS Titangaten 7B, 1630 GAMLE FREDRIKSTAD Telefon: 69 35 72 72 Mobil: 90 97 20 85 Faks: 69 35 72 70 E-post: post@graarud-ftf.no

ROGALAND Fylkesleder Tore Sigmundsen Mobil: 97653594 E-post: tore@sigmundsen.no

Regionsjef J. Kristian Bjerke Mosseveien 60, 1640 RÅDE Mobil: 90 18 94 44 Faks: 22 20 56 15 E-post: jkb@lastebil.no

OSLO/AKERSHUS Fylkesleder Nicolai Jakhelln Jakhelln AS Jølsenveien 26, 2000 Lillestrøm Telefon: 63 88 99 30 Mobil: 97 55 58 00 E-post: snj@jakhelln.as

REGION 2

Regionsjef Guttorm Tysnes Stolvstadvegen 1, 2360 Rudshøgda Mobil: 95 77 47 61 E-post: gt@lastebil.no INNLANDET Fylkesleder Arild Olsbakk Tlf: 62463215 Mobil: 91342604 firmapost@olsbakktransport.no

Kjell Haugland

Styremedlem, Region 4 Ørland Transport AS Telefon: 51 70 91 00 / Mobil: 91 13 53 00 E-post: kh@lastebil.no / Faks: 51 70 91 01

Sverre-Jan Rønneberg

Styremedlem, Region 5 Stranda Anleggsservice AS Telefon: 70 26 14 09 / Mobil: 90 86 60 00 E-post: sjr@lastebil.no / Faks: 70 26 22 88

Øyvind Lilleby

Styremedlem, Region 6 P.R. Lunkan Transport AS Mobil: 90 54 33 10 E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41

Alv Ervik

Nestleder, Region 7 Alv Ervik Transport AS Telefon: 77 07 71 02 / Mobil: 90 94 14 30 E-post: aer@lastebil.no.no / Faks: 77 07 21 76

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

REGION 3

Regionsjef Roy N. Wetterstad PB 1027, 3601 Kongsberg Mobil: 96 64 02 99 e-post: rnw@lastebil.no BUSKERUD Fylkesleder Per Einar Warloff Sand Varlo 3, 3300 Hokksund Mobil: 90 68 05 69 e-post: pe-sand@gs-transport.no TELEMARK Fylkesleder Frode Bjønnes Bjørndalsjordet 51, 3740 SKIEN e-post: frode@fbtran.no Mobil: 948 24 804 VESTFOLD Fylkesleder Henning Hansen Mobil: 93004977 E-post: post@bulktank.no

Regionsjef Reidar Retterholt c/o Rolands, Mjåvannsveien 188, 4628 KRISTIANSAND S Mobil: 90 77 32 07 E-post: rr@lastebil.no

AGDER Fylkesleder Roar Osen Mobil: 905 90 059 roar@osentransport.no

REGION 6

Regionsjef Roar Melum Kvenildmyra 5, 7093 TILLER Mobil: 93 00 65 91 E-post: rm@lastebil.no TRØNDELAG Fylkesleder Gunni Kverndal Amundal Henry Kverndal AS Stilhaugen 34, 7170 Åfjord Tlf: 72 53 16 34 Mobil: 48 07 52 96 E-post: postmaster@kverndal.no

REGION 7 REGION 5

Regionsjef Jan Ove Halsøy Søre Brurås 3, 5131 Nyborg Mobil: 92 03 83 33 E-post: nlfvest@lastebil.no Rådgiver Heidi Rudaa Gammelseterlia 12, 6422 MOLDE Mobil: 40555826 E-post: hr@lastebil.no HORDALAND Fylkesleder Torgils Rogne Olav Rogne AS Liavegen 20, 5705 Voss Mobil 91 37 49 81 E-post: torgils@online.no SOGN OG FJORDANE Fylkesleder Asgeir Gill Tlf: 57854381 Mobil: 90175166 post@mct.no MØRE OG ROMSDAL Fylkessleder Finn Andre Fredvig-Erichsen Fafe Trans AS Notvollveien 1, 6456 SKÅLA Mobil: 90 94 74 44 E-post: finn.andre@fafe.no

Regionsjef Odd Hugo Pedersen Postboks 194, 9156 STORSLETT Mobil: 91 57 02 43 Faks: 94 76 23 79 E-post: troms@lastebil.no Rådgiver Frank Lauritz Jensen Stordalsveien 8, 8011 BODØ Mobil: 91 63 12 54 Faks: 75 40 25 01 E-post:flj@lastebil.no NORDLAND Fylkessleder Einar Endresen Aksel Endresen Transport Havnegt. 14, 8430 MYRE Telefon: 76 13 36 26 Mobil: 41 62 62 19 Faks: 76 13 45 32 E-post: einar@endresentransport.no TROMS Fylkesleder Alf Erik Eliassen Mobil: 90123835 alf-e-el@online.no FINNMARK Fylkesleder Rune Holmen Postboks 529, 9615 Hammerfest e-post: holmtran@online.no Mobil: 917 98 692

Faggrupper BILBERGING

TEKNISK Mobil E-post

95 87 69 08 aer@lastebil.no 90 94 14 30 flj@lastebil.no

Ressurspersoner NLF: Dag Nordvik

99 50 17 17 dn@lastebil.no

Region 1: Geir Homlund

92 85 78 76 geir@bkranservice.com

Region 2: Ove Thoresen

93 24 20 99 post@bilberging.com

Region 3: Dag Lie

90 57 66 41 d-li2@online.no

Region 4: Gunnar Hunsbedt

95 25 70 00 gunnar@hunsbedt.no

Region 5: Raymond Nordvik

46 91 76 80 raymond@hordredning.no

Region 6: Jo Roger Blengsli

41 43 83 50 joroger@blengslibilberging.no

Region 7: Tor Sverre Isaksen

99 55 58 74 torsverre@tsinorway.no

TØMMER

Mobil E-post

Dag Nordvik

99 50 17 17 dn@lastebil.no

Ressurspersoner Region 3: Ivar Mustvedt

99 45 2 161 ivarmust@online.no

Region 3: Jan-Petter Abrahamsen

95 19 94 46 semijan@online.no

Region 5: Inge Råheim

91 66 57 57 inge@raaheim.no

Region 5: Per Bortheim

95 11 45 30 per@bortheim.no

Region 6: Arnt Egil Aune

91 39 69 69 ae@aune-transport.no

Region 6: Kay Arne Kristiansen

90 77 16 36 kayarne@kristensenstransport.no

(Ressursgruppene er knyttet til Teknisk faggruppe basert på sak)

Mobil E-post

Leder 90 54 33 10 ol@lastebil.no

Fagansvarlig Dag Nordvik

91 13 53 00 kh@orland.no

RESSURSGRUPPE SPESIALTRANSPORT 65T+

Leder Øyvind Lilleby

Kjell Haugland Fagansvarlig

Fagansvarlig Frank Lauritz Jensen

Mobil E-post

Leder

Leder Alv Ervik

Kjell Haugland

91 13 53 00 kh@orland.no

Fagansvarlig 99 50 17 17 dn@lastebil.no

Ressurspersoner

Dag Nordvik

99 50 17 17 dn@lastebil.no

Ressurspersoner 95 77 47 61 gt@lastebil.no

Region 1: Thomas Aarnes

93 44 0 872 thomas@bulltrans.no

Region 1: Bjørn-Erik Unneberg

90 12 75 12 Bjorn.unneberg@gmail.com

Region 2: Iver Grini

45 24 24 24 lamask@online.no

Region 1: Egil Haugen

90 95 78 52 egilh2@online.no

Region 4: Kai Werdal

90 16 15 55 kai@werdal.no

Region 2: Frank Olav Korntorp

93 24 15 94 folako@online.no

Region 6: Odd-Are Skogstad

97 03 8 702 odd.are.skogstad@proventransport.no

Region 3: Ivar Mustvedt

99 45 21 61 ivarmust@online.no

Region 3: Ørnulf Warberg

91 88 50 45 warberg@trekk.no

Region 4 : Dag Magne Grødum

90 82 97 93 marit@oddgrodum.no

Region 5 : Gøran P. Kårstad

95 98 81 90 gpkarstad@gmail.com

Region 6 : Gunni Kverndal Amundal

48 07 52 96 postmaster@kverndal.no

NLF: Guttorm Tysnes

DYRETRANSPORT (FORELØPIG)

Mobil E-post

Leder Øyvind Lilleby

90 54 33 10 ol@lastebil.no

Fagansvarlig

DISTRIBUSJON OG LANGTRANSPORT

Mobil E-post

Leder Bjørn Ivar Gunhildgard

90 03 54 40 big@lastebil.no

Fagansvarlig Jan-Terje Mentzoni

41 50 67 80 jtm@lastebil.no

Ressurspersoner

Dag Nordvik NLF: Guttorm Tysnes

95 77 47 61 gt@lastebil.no

Region 2 : Kjell Jon Nyløkken

90 06 61 99 kjell.jon@dyretransport.no

Region 4: Egil Torgersen

99 24 06 64 e@rt-as.no

Region 5: Frank Holene

97 55 88 34 frank@holene.no

Region 6: Kennet Arntsen

90 08 29 47 arntsken@online.no

ADR

Region 1: Bård Solberg

90 78 22 12 bard@solbergtransport.no

Region 2: Ørjan Bråthen

98 21 56 08 orjan.brathen@martinsen.no

Region 3: John Erik Kjettorp

98 24 10 21 johnerik@dgm.no

Leder

Region 4: Ove Erik Vika

91 66 55 30 oveerik.vika@sr-group.no

Kjell Haugland

Region 5: Nils Anders Larsen

90 03 52 18 nils-ala@online.no

Fagansvarlig

Region 6: Oddbjørn Kristensen

90 77 43 67 oddbjørn@kristensenstransport.no

Jone Klingsheim

91 79 86 92 holmtran@online.no

Ressursperson

Region 7: Rune Holmen

99 50 17 17 dn@lastebil.no

Ressurspersoner

Dag Nordvik

Mobil E-post

91 13 53 00 kh@orland.no 46 85 81 40 jk@lastebil.no 99 50 17 17 dn@lastebil.no

NLF-MAGASINET 2020 • NR 7

Kollegahjelpen

Sliter du med tunge tanker etter en ulykke? KONTAKT KOLLEGAHJELPEN! Fylke Navn

Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollegahjelpen er gratis og frivillig. ER DU I TVIL OM DU SKAL KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? Gjør det! Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.

E-post

Mobil

Fylke Navn

Østfold

Steinar Enderød Ole Johnny Sørensen Freddy Aasheim Jon Brødremoen

steinar@enderod.no olanso@online.no freddy.aasheim@hotmail.com jon.brodremoen@online.no

91 73 01 42 90 82 01 00 93 89 31 93 98 21 49 70

Vest-Agder

Oslo/ Akershus

Nicolai Jakhelln Geir Homlund Geir A. Mo

snj@jakhelln.as geir@bkranservice.com gam@lastebil.no

97 55 58 00 92 85 78 76 93 03 03 88

Guttorm Tysnes Arne Trondsen Tore Velten

hedopp@lastebil.no arntrond@online.no tore@tamnestransport.no

95 77 47 61 99 21 19 63 90 52 04 38

Oppland

Jon Magne Aspelund Anders Grønbrekk Odd Haakenstad Oddbjørn Vestli

aspelundjon@gmail.com angro53@hotmail.com odd.haakenstad@gmail.com oddbjorn.vestli@gmail.com

95 22 22 40 90 56 41 84 90 61 88 15 91 79 28 38

Buskerud

Eva Karin Høgberg Tom Pedersen Per Arne Yri

evaka@live.no tomsbilb@online.no arne.yri@lifi.no

Vestfold

John Ove Villung Marit Lund

Telemark

Aust-Agder

Hedmark

E-post

Mobil

Steinar Solberg Kjell N. Nilsen Kai Nilsen

post@hk-solberg.no kjell@kjellnnilsen.no kai@kjellnnilsen.no

48 01 30 00 90 54 08 14 90 54 08 15

Rogaland

Endre Krakk Harald Reinertsen

krakk@online.no har-rei@online.no

48 12 48 60 91 18 76 24

Hordaland

Arne Marås Frode Børven

arnemara@online.no frode.borven@kvamnet.no

91 81 72 43 91 69 30 59

Sogn og Fjordane

Knut Øvrebotten Andreas Skrede

knut.ovrebotten@live.com andreas.skrede@transferd.no

99 50 99 88 91 89 63 30

Møre og Romsdal

Terje Alnes Kjell Brandal Nils Ivar Heggem Gunnstein Hoem Rune Rasmussen Odd Inge Tøsse

terje@heggem.no kjell.brandal@tussa.com nils.ivar@heggem.no gunnshoe@online.no rra@fritzoeengros.no sv-ktoe@online.no

91 16 67 40 90 10 29 29 90 66 30 40 94 17 10 65 47 70 72 20 90 12 70 65

90 10 13 28 91 88 10 00 91 10 61 84

SørTrøndelag

Per Morten Storhaug Arnt Egil Aune

skarvanogroltdalen@hotmail.com post@aune-transport.no

99 52 69 96 91 39 69 69

jov@vermelidtransport.no maritlun67@gmail.com

93 40 97 70 91 68 49 84

NordTrøndelag

Olav Skarsbakk Harald Ulven

olav@skarsbakk.no harald.ulven@ntebb.no

48 04 12 08 99 21 71 15

Anne Lise Øverland Magne Årvik Jon Reidar Solstad Vivi Solstad

aloverland@overlandtransport.no magne@arne-thorsen.no

99 21 62 01 90 03 43 44 97 58 53 73 91 35 53 01

Nordland

Kjell Fredrik Solberg Fred Karoliussen Nils Harry Jakobsen

kjsolb2@frisurf.no f-karol@online.no njojako@online.no

90 72 63 35 91 54 28 05 41 55 03 23

Robert Birkeland Ellef Steller

rita@bendiks-transport.no e-stel@online.no

91 87 91 00 41 50 72 00

Troms

Arnold Hauan Elling Haukebøe Ann Pauline Eliassen Karianne Ervik

arnohaua@online.no elling@haukeboe.no annp@eliassens.no karianne@erviktransport.no

95 24 22 23 90 58 64 90 98 87 50 75 41 69 30 76

Finnmark

Torbjørn Mikalsen Yngve B. Harila

thmikals@online.no yngve@ybh.no

90 62 41 88 91 74 78 98

Kollegahjelpen alarmtelefon: 415 44 400

Psykologvakten

Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennpraktiserende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien.

Ulykker i utlandet Ved ulykker i utlandet fungerer Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp.

Ring (+47) 95 11 91 81

Grønt nummer: 22 96 50 07

BLI MEDLEM DU OGSÅ!

Send inn kupongen på faks 22 20 56 15, eller gå inn på våre nettsider www.lastebil.no

Bedriftens navn:

Org. nr.:

Adresse: Telefon:

Mobil:

Postnr.:

Poststed:

Telefaks:

E-post:

Eier/daglig leder:

Fødselsdato:

Type transport:

Antall lastebiler:

Antall varebiler under 3,5 tonn:

Sted:

Dato:

Underskrift:

VERVET AV Navn:

Medlemsnr.:

Jeg har lest og godtatt NLFs etiske regelverk. Ditt medlemskap trer i kraft så snart medlemsavgiften til NLF er betalt, og varer i 6 måneder etter at vi har mottatt din skriftlige oppsigelse.

66 66

NLF-MAGASINET NLF MAGASINET 20162020 • NR •1 NR 7

BRUKER BEDRIFTEN M? DIN FOR MYE STRØ r! Snakk med en rådgive

NLF-medlemmer får ekstra gode betingelser hos Fjordkraft! Fjordkraft er mer enn en strømleverandør. Vi er din energipartner. I tillegg til en god strømavtale får du blant annet: • Erfarne energirådgivere som hjelper deg å optimalisere strømforbruket • Tjenesten Min Bedrift, som gir deg full oversikt over løpende forbruk og fakturaer • Mulighet for å lage bedriftens klimaregnskap og skape en klimanøytral verdikjede Over 32 000 norske bedrifter har avtale med oss. Se hva vi kan tilby deg som NLF-medlem på fjordkraft.no/nlf

NLF anbefaler deg å velge

IF PENSJON

Valget er egentlig enkelt, for vi tilbyr innskuddspensjon for NLFs medlemsbedrifter – til vår aller laveste pris. Det betyr at du ikke betaler noen kontraktskostnad – og får i tillegg reduserte kostnader per ansatt. Velger du pensjon fra If får du alle forsikringene dine samlet på ett sted. Til garantert laveste pris. Enklere blir det ikke. Ta kontakt med en av våre NLF-spesialister på 21 49 71 69 eller snakk med din faste kontaktperson i If.

71523_0 Inhouse NO

I samarbeid med: