Misjonsbladet nr. 3 - desember 2022

Han var helt stum, i dagevis. Ja, i veldig mange uker. Alt hadde vært så uventet og uvirkelig. Men samtidig så fantastisk. Et hellig øyeblikk. Herren, Den Allmektige Skaperen, hadde sendt en engel til ham. Et løfte han ikke kunne forstå var sant, og som førte til at han ble fratatt evnen til å tale. Han som var prest. Stum, men med forventninger. Og noe skjedde. Han så at det ville skje som engelen hadde sagt til ham. Herren husket ham.

Gud er nådig. Johanan. Det var det sønnen hans skulle hete: Johanan, Johannes, det er utlagt: Gud er nådig. Og han skulle bli en profetisk røst som berørte mennesker med et kraftfullt budskap om å vende seg til Gud.

Mennesker ville komme langveisfra, bekjenne sine synder og spørre ham; hva vi skal vi gjøre? Så skulle han si: Har dere to klesplagg skal dere dele med dem som ikke har klær. Har dere mat, skal dere dele med dem som ikke har mat. Så skulle han peke ut Messias og si: Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! Prestens sønn skulle rydde vei for Guds salvede sønn.

Den stumme mannen skriver på tavlen: Johanan. Det samme som hans kone, Elisabet, nettopp hadde sagt, mens hun holdt deres nyfødte sønn i armene. Gud er nådig. I det samme får presten Sakarja, stemmen tilbake. Fylt av Ånden lovpriser han Herren.

Rydd vei for Jesus, Guds elskede sønn!

Trond Filberg, ansvarlig redaktør trond@mknu.no

Organ for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Utgitt siden 1904.

Misjonsbladet 3-22 ble utgitt 6. des. 2022. Opplag: 3.800 stk.

Neste nummer kommer i mars. Se øvrige frister og utgivelser på nettsiden for bladet.

Forsidefoto: Ekteparet Lily og Szymon i Polen, av Naomi Curwen.

Misjonsbladet er et gratisblad med frivillig kontingent. Gaver kan betales til konto 3000 15 10300.

Adresseendringer sendes redaksjonen.

Annonser i bladet? Se informasjon på nettsiden eller ta kontakt.

Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakaten.

Om ikke annet er oppgitt, er foto og tekster av redaksjonen, Misjonsbladets arkiv eller lisensfoto i Adobe Stock.

Redaksjon

E-post til redaksjonen: post@misjonsbladet.no

Ansvarlig redaktør: Trond Filberg, m: 41 22 88 88

Adresse: Christian Krohgs g 34, 0186 Oslo

Produksjon

Design og trykk av Erik Tanche

Nilssen AS - Norengros, Skien, sertifisert Miljøfyrtårn, Svanemerkegodkjent, medlem i Innkjøperklubben Svanen og returordningen Grønt Punkt.

Pakking av GREP Grenland AS, Skien. Distribusjon av Bring.

Hver utgave er tilgjengelig som lydfil gjennom KABB, og kan leses digitalt. www.misjonsbladet.no.

FOKUS

Håp for framtid i Ukraina

Les om årets julekampanje. Vi har besøkt menigheter i Polen som hjelper flyktninger.

Side 14–20

(Foto: Trond Filberg)

Fest for ny misjonskirke

Det betydde mye at så mange fra flere menigheter og støttespillere deltok i festgudstjenesten for nystiftede Varhaug misjonskirke.

Det ble fullt i auditoriet på Varhaug skule søndag 30. oktober da Varhaug misjonskirke inviterte til festgud stjeneste. Den nye misjonskirken kunne markere i fellesskap med mange støttespillere, at de nå var etablert som egen menighet i Hå kommune på Jæren.

Jeg hadde bare en fisk

– Jeg fikk bare en fisk i sommer, sa Terje Vik og holdt fram en makrell for forsamlingen. Den nyvalgte styrelederen i Varhaug misjonskirke talte i gudstje nesten om Jesus som metter den store folkeskaren med to fisker og fem brød.

– Poenget til apostelen Johannes er ikke hvor mye fisk du har, men at vi gir det vi har til Jesus, så vil han bruket det. Og kanskje blir det noe stort, sa Terje.

Etterpå var det pizza og kakefest. Barna gikk til gymsalen med hoppeslott og andre aktiviteter. De voksne fikk så høre mange gode ord i hilsningene

fra andre misjonskirker og representanter fra nærmiljøet.

Hilsninger ble gitt av Kjetil Morken og Thomas Aas Pedersen i Misjonskirken Bryne, Jan Terje Rotten i Lyngdal Misjonskirke, Roy Elling Foss i Randesund Misjonskirke, Jorunn Lohne fra Hellemyr misjon skirke og Tore Mersland fra Porsgrunn misjonskirke. Fra Misjonskirken Norge var det hilsninger ved Anne Hansli og Markus Kvavik. Anne leste også en hilsen på vegne av generalsekretær Siri Iversen og overrakte et nattverdsett som gave.

Folk har trua på oss – Det var veldig gøy at så mange kom fra andre misjonskirker, ordføreren og fra lokale menigheter på Varhaug. Det gjorde stort inntrykk på meg, ikke minst alle de fine hilsninger vi fikk. Folk har troa på oss, og det er virkelig godt å ta med seg videre.

Rektor på Varhaug skule, Johan Omland (t.v.), ble takket for godt samarbeid, og skolen fikk overrakt av møteleder Marte Aarsland (t.h.), en pengegave som skulle brukes til noe for skolebarna. (Foto: Asle Haukland).

Under festgudstjenesten var det over 200 til stede fra menigheten, lokalsamfunnet og gjester. (Foto: Asle Haukland).

For det er nå det begynner, kommenterte Morten Mersland som er med i lederskapet for menigheten. Terje Vik er enig og satte stor pris på oppmøtet.

–Både ordfører Jonas Skrettingland og Njål Omland fra Sentrum Menighet sa at vi arbeider for samme «sjef», og at vi sammen, men hver for seg, står sterkere til å nå flere med Guds kjærlighet, sier Terje til Misjonsbladet.

For Oddmund Vagle betydde det mye at alle var samlet når de nå som menighet skal arbeide videre. Det var i stua til Oddmund og Anette den første samlingen var for rundt fem år siden.

– Jeg ser at folk som kommer til vårt fellesskap synes det er godt å være i lag og at de opplever å få med seg noe fra Gud de kan ha med seg inn hverdagen, sier Bente Scheie til Misjonsbladet. Hun har vært med i startteamet fra begynnelsen og i dag er hun lovsangsleder.

Av Trond Filberg

Stiftet på skolen

Det var kirkehistorie da over tretti oppmøtte meldte seg inn og godkjente opprettelsen av Varhaug misjonskirke som selvstendig menighet på Jæren. Det skjedde onsdag kveld, 19. oktober på Varhaug skule. Det var 32 navn som ble opplest som medlemmer stiftelsesdagen.

Stiftelsesmøtet som ble ledet av Terje Vik, godkjente vedtektene for menigheten og vedtok å melde Varhaug misjonskirke inn i Misjonskirken Norge. Det ble også valgt revisor og valgkomite. Det kjentes historisk når disse offisielle sakene ble vedtatt, og samtidig preges fellesskapet av lave skuldre og godt vennskap.

På stiftelsesmøte ga Oddmund Vagle en oppsummering av utviklingen de siste årene. De har gudstjenester hver fjortende dag, flere cellegrupper, et diakonalt engasjement lokalt, sosiale samlinger og flere tilbud for barna.

– Vi ønsker at mennesker på Varhaug skal bli kjent med Jesus. sa Oddmund som ble valgt inn i lederskapet. Terje Vik ble valgt til lederskapet leder, og med seg har de Morten Mersland, Marthe Aarsland, Ann Janette Risa, Jarand Scheie og Øyvind Vagle. Etter hilsninger og andaktsord fra Thomas Aas Pedersen, pastor i Misjonskirken Bryne, og menighetsrådgiver Stein Bjørkholt i Misjonskirken Norge, ble det bedt for det valgte lederskapet og den nystartede menigheten. Til slutt ble det servert varm mat til alle.

Hovedstyret i Misjonskirken Norge vedtok i sitt møte 18.–19. november å godkjenne vedtektene til den nye misjonskirken som dermed fra stiftelsesdatoen er en av kirkesamfunnets menigheter.

Terje Vik talte i festgudstjenesten. (Foto: Asle Haukland).

Stiftelsesmøtet 19. oktober 2022. (Foto Trond Filberg).

Vårt håp er Jesus Kristus

Nylig var jeg på en lovsangskveld i menigheten der jeg går til vanlig. Sangere og musikere, lyd og bilde-folk, hadde forberedt en fantastisk kveld for oss. I tillegg hadde forbedere laget en sofakrok der man underveis hele kvelden kunne komme og få forbønn dersom man ønsket. Ikke no` stress eller mas, bare komme om man ville.

Det var så vakkert å se på! For absolutt hele kvelden, non stop, så tuslet folk bort. Noen alene, noen to og to. Jeg vet jo ikke hva bønnene handlet om, men de kom i alle fall med sine liv til Jesus. Jeg tenker det handler om det som står i 1. Korinterbrev 1,10: Til Ham har vi satt vårt håp.

For meg ble denne kvelden en nydelig påminnelse om at vi kommer til Ham vi har satt vårt håp til! Både for liv og evighet. De store bekjennelsene kan ofte være vanskelige («Jeg elsker deg Jesus», «Jeg vil gi deg alt»). Men følgende bekjennelse kan jeg av hele hjertet stille meg bak og synge ut: «Jeg har satt mitt håp til Jesus Kristus».

Om det er noe vi trenger i dag, så er det håp. Det skrives og sies mye om ungdomsgenerasjonen som har lite framtidstro på grunn av miljøkrise, krig og egen usikkerhet. Mye kan virke håpløst både i vår umiddelbare nærhet, og i det store verdensbilde. Da er det som kirke vi kan formidle at vårt håp har et navn! Vårt håp er knyttet til noen utenfor oss selv.

Håpet heter Jesus Kristus. «Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen» (Hebr. 6,19).

Dette håpet gjelder både for de livene vi lever her og nå, og for evigheten. Da er det ikke slik at vi skal «sette oss ned og håpe» og la verden gå sin gang. Tvert om er det slik at håpet generer kraft til å bidra nettopp i denne verden vi lever i. Verset i 2. Korinterbrev 3,12 sier: Siden vi har et slikt håp, går vi fram med stor frimodighet.

I Misjonskirken Norge ønsker vi å ha fokus på «Tro Sende Plante». Første ledd handler om at vi ønsker at mennesker skal komme til tro på Jesus. Da er dette en

nydelig invitasjon vi får lov å gå med. Vi får invitere mennesker til å sette sitt håp til Ham!

Advent er en tid hvor vi feirer Håpet som kom. Advent er en nydelig mulighet til å komme til Mesteren selv, komme til Ham som er vårt håp, med alt som virker håpløst. Advent gir oss også en ekstra mulighet til å invitere andre til den samme Mesteren, slik at de kan finne håp både for dette livet og for evigheten. Hvem skal du invitere hjem til deg eller til din menighet denne advent?

Min bønn for oss alle i advent, og etter hvert i møte med ett nytt år, er at Han gir oss lys til hjertets øyne, så vi får innsikt i det håp Han har kalt oss til (Efes. 1,18).

Gud velsigne dere alle!

Iversen, Generalsekretær

Siri

Lærerike dager i Tyskland

I november besøkte fire ansatte i Misjonskirken Norge sin søsterkirke i Tyskland, Bund Freier evangelischer Gemeinden (FeG). De har i dag om lag 500 menigheter med rundt 42 000 medlemmer. Der traff de blant annet Ansgar Hörsting som er generalsekretær (preses) i FeG, og Sascha Rützenhoff som er nasjonal leder i FeG med særlig vekt på misjon i eget land.

– Dette var en arbeidstur for oss. Så samtidig som vi besøkte flere nye menigheter i FeG, hadde vi viktige samtaler oss imellom, både for få felles språk når vi snakker om menighetsplanting og for å se hvordan de satser på dette i Tyskland, forteller Torben M. Joswig, nasjonal leder i Misjonskirken Norge.

Sammen med seg på turen hadde han generalsekretær Siri Iversen, rådgiver for menighetsplanting, Anne Hansli og Markus Kvavik som jobber med prosjektet «Fem byer».

– Det var interessant å se hvordan hele kirkesamfunnet hadde menighetsplanting som sitt DNA, hvordan nye menigheter selv planter nye menigheter etter få år, og hvordan de organiserer arbeidet, sier Anne.

Den norske gruppa besøkte hovedkvarteret i byen Witten, samt menighetsarbeidet i Duisburg , Hannover, Bremen og Hamburg. En av menighetene som nå var ti år, fortalte om sitt planteprosjekt, men de hadde allerede plantet flere menigheter.

En av menighetene går i gang med nyplanting når de passerer om lag 150 mennesker, men menighetene har ulike måter å starte nye fellesskap. Noen menigheter hadde egne kirkebygg, mens andre brukte lokale fellesskapshus. Det viktigste er hva som fungerer best i sitt nabolag.

Samlivsetikk

Misjonskirken Norge arbeider med en oppdatering av et veiledningsdokument fra 2004 om samlivsetiske spørsmål. Det er i all hovedsak predikant -og menighetsrådet (PMR) som arbeider med dette. PMR er vårt rådgivende organ i teologiske, etiske og ordningsmessige spørsmål. Organet ledes av generalsekretæren. I tillegg har Hovedstyret dette som sak. Prosessen for ferdigstillelse av innholdet er ikke avklart per i dag.

Misjonskirken Norges ståsted er at ekteskapet er mellom mann og kvinne, og at dette er Guds gode ordning. Siden starten i 1884 har vi holdt fram at «Bibelen er menighetens eneste rettesnor for tro, liv og lære». Dette er nedfelt som et bærende prinsipp.

Tekst: Trond Filberg

På arbeidstur til søsterkirken i Tyskland (FeG). Fra venstre: Ansgar Hörsting, Sascha Rützenhoff, Siri Iversen, Torben M. Joswig, Markus Kvavik og Anne Hansli. (Foto: MKN).

Gi en gave for å plante nye misjonskirker i Norge. Skann QR i Vipps.

BLOGG

Et urokkelig håp for ungdom!

De siste 10–15 årene har unge gradvis rapportert lavere tilfredshet med livet, og mer bekymring og ensomhet. Nå er ungdom mer ensomme og bekymrede enn eldre. 24 % av ungdom oppga i 2021 å være ensomme. 48 % av 23 åringer i Norge oppgir å være ekstremt bekymret for klimaendringene, og 28 % av disse har det gått så langt at de har fått klimaangst.

Vi kunne brukt et helt blad og mer til, om vi skulle gått inn på alle delene av ungdomskulturen som er krevende. Det er ikke der jeg vil her. Jeg vil skrive om håp.

Misjonskirken Norge er født ut av vekkelse. Vår identitet ligger i dette at stadig nye mennesker må få bli forvandlet av Jesus og bli etterfølgere av Ham. I våre røtter har vi også en tanke om at

Jesus kommer snart igjen og at evangeliet derfor har hast. Våre grunnleggere i misjonskirken levde i endetiden.

Det samme opplever mange ungdom i dag. De har angst rundt det at krig og klimaendringer av apokalyptiske dimensjoner oppleves å rykke stadig nærmere dem. Her har Franson og pionerene noe å si til ungdom i dag. Opplevelsen av å leve i endetida kan gi en enorm kraft til håp og handling, om den kanal iseres riktig.

En del ble nok skremt av endetidsforkynnelse i historien vår, men det førte fremfor alt til masse håp, himmellengsel, Jesus-fokus og vilje til handling for tusenvis. Unge mennesker pakket sine eiendeler i kista på vei til Kina, for de visste det var med livet som innsats. Deres

urokkelige håp og kjærlighet til Jesus gav dem vilje til handling.

Vi trenger en ungdomsvek kelse i dag. Ungdom som får et urokkelig håp i Kristus for nåtid og evighet og som samtidig lærer å kjenne Gud vår Far som har skapt alt og bedt oss om å ta oss av sitt skaperverk her på jord. Unge mennesker med et slikt perspektiv på livet vil være som en magnet til Jesus for sine jevngamle.

Svein Aksel G. Nakkestad Daglig leder Misjonskirken UNG

25 år med Kombikurs

Det var i år 25 år siden MSK arrangerte det aller første Kombikurset på Hovden. Det ble markert med en kjempelang marsipankake til alle.

–Vi fikk mange gode opplevelser sammen i år, både på turene og i samlingene, sier Helene Bjørsvik. Hun er korpsleder i Misjonskirken Speiderkorps (MSK). Hun forteller at været var flott og varmt, selv om det var høst på fjellet i slutten av september.

Kombikurs er en felles storsamling i MSK. Da kombineres både fellesskap der alle er sammen, og deltagerne deles opp i de enkelte kursene. I år var sju kurs som ble gjennomført.

Det var om lag 140 speidere og ledere med i år. Gledelig var det at kurset «Assistenten» som er for speidere i 7. klasse, hadde stor oppslutning med rundt 40 unge.

I Peff-kursene utfordres speiderne på lederskap. For uinnvidde betyr Peff patruljefører,

der de leder en håndfull yngre speidere. Helene kurset selv Peff2 for speidere i 9. klasse. Kurset Peff3 ble ikke gjennomført i år, mens Roveren ble holdt.

–Speiderarbeidet gir unge speidere både tilhørighet og gir plass til å skape gode relasjoner. Vi legger vekt på at vi har en plan i aktivitetene og sørger for at alle blir sett, sier Helene. Hun påpeker også at MSK som en kristen organisasjon, er tydelig på å formidle troen på Jesus.

–Det var fantastisk å være med på Kombi. Det å se speiderne være så engasjert og se samholdet rundt bålet på kvelden gjorde inntrykk. Bålet varmet godt, men det gjorde virkelig samholdet i speidergjengen også, sier Malin Malmgren-Johannesen som var leirprest på Hovden. Hun er ungdomspastor i Skien misjonskirke.

–På lørdag kveld var det helt stjerneklart og en nydelig himmel var over oss.

Det minte oss på hvor fantastisk detaljert og gjennomtenkt vår designer er, nemlig Gud den allmektige. Det var virkelig inspirerende og rørende.

På samlingen med speiderne på lørdag snakket Malin om at vi blir påvirket av alt rundt oss, og pekte på Jesus som tidenes influencer det er å følge. På søndag delte hun at Jesus er med oss alle dager, også når vi kommer hjem fra leir.

Kombikurset i MKS feiret jubileet med kjempelang kake. Første gang ble det arrangert i 1997, også den gang på Hovden.

Av Trond Filberg

Helene Bjørsvik er korpssjef i MSK. (Foto: Trond Filberg)

Utrustet for menighetsarbeidet

Fra 221 menigheter på 148 steder kom 1005 deltagere på Gi Jesus Videre-konferansen i Kristiansand 27. og 28. oktober. Det ble to dager med mye erfaringsdeling, glede og nettverksbygging.

–Vi ser en bred oppvåkning i det store kirkelandskapet der stadig flere ser viktigheten av disippelgjøring av barn og unge i menighetene våre, og mange ser at vi ikke kan drive dette arbeidet på gamle måter, uttalte Svein Aksel Nakkestad til Kristelig pressekontor.

–Barne- og ungdomsarbeid kan aldri outsources til barne- og ungdomspastorer. Både foreldre og andre i menigheten må eie dette arbeidet. Vi trenger at hele menigheten er med og oppdrar barna, sier han. Svein Aksel, daglig leder i Misjonskirken UNG, er styreleder for Frikirkelig Barne- og Ungdomsunion (FBU) som er arrangør for Gi Jesus Videre. Linda Andernach Johannesen i UNG er prosjektleder for årets Gi Jesus Videre og har vært sentral både i forberedelsene og gjennomføringen av konferansen.

Inspirert til å dele Jesus-livet

–Dette er en utrustningsarena, og vi har ønsket at alle deltakerne skal dra hjem med et solid nøkleknippe de kan bruke i barne- og ungdomsarbeid, Vi vil at de skal kjenne seg begeistret, inspirert og motivert til å dra hjem og dele livet med

Jesus med andre på en naturlig måte, sier Svein Aksel. Konferansen hadde seks seminarøkter i løpet av to tette dager. Omkring 50 seminarer fordelt på nesten like mange seminarholdere har tatt opp alt fra tweens og konfirmasjonstid, omvendelse, familiegrupper og lederrekruttering til psykisk helse, gudstro og vitenskap, kropp og seksualitet og mye mer.

Lørdag ettermiddag kom alle som var på konferansen fra misjonskirkene, til en samling med Siri Iversen i kafeen i Betania. Omkring 180 deltagere var med fra en av våre misjonskirker i hele landet. (Foto: Trond Filberg).

Ungdomspastor Mats Mooij Sveindal holdet seminaret «Bærekraftig ungdomsarbeid», og delte erfaringer fra Loftet i Randesund misjonskirke, og la frem en guide for å bygge ungdomsarbeidet. (Foto: Hans Fredrik Råmunddal / GJV).

–Jeg er takknemlig for alle som har bidratt på årets konferanse, s a Linda A. Johannesen som var prosjektleder for konferansen. (Foto: Adam Oscar Schou Andersen / GJV).

Flere av seminarene ble holdt av ledere fra misjonskirkene. Marius Hode om hvorfor arbeid for unge voksne er viktig, Bodil og Gordon Kleppe om hvordan endre og bevege et lokalsamfunn, Linda A. Johannesen om «En kirke uten vegger» og «Å tenke oransje», Ruth Burch Skree om trospraksiser for alle livets faser, Erik Andreassen om barn og unges kropp og seksualitet og Viggo Klausen om barn og Den hellige ånd. I tillegg var Siri Iversen en av hovedtalerne i fellessamlingene.

Reggie Joiner og Kristen Ivy fra organisasjonen Orange i USA, holdt flere seminarer via skjerm til deltagerne, både i seminarer og i fellessamlingene. Joiner har fått stor innflytelse internasjonalt og bidrar i et nettverk bestående av over 8.000 menigheter i mange land. Orange har utviklet nye konsepter for trosopplæring og disippelgjøring for alt fra førskolebarn til unge voksne.

Takknemlighet

Linda synes det var sterkt å se tusen mennesker i lovsang, en forsamling med en brann i hjerte for og et fokus på det å gi Jesus videre til neste generasjon.

–Det gjorde noe i meg. Plutselig var det virkelig, det jeg hadde fått et indre bilde av for flere år siden!

Da lysene slukket i konferansesalen Q42 lørdag kveld, satt prosjektleder Linda igjen med en sterk følelse av takknemlighet.

–Jeg er mest av alt takknemlig til Gud som har latt oss samle oss på denne måten, og som har inspirert og motivert oss slik Han har gjort disse dagene i Kristiansand. Dernest kjenner jeg på takknemlighet til alle som har bidratt så årets Gi Jesus Videre ble den festen det ble.

Gi Jesus Videre ble første gang avholdt i 2019, og neste konferanse er planlagt i 2024. Opptak fra årets konferanse ble lagt ut for salg i november.

Ny tweens ressurs

En splitter ny ressurspakke fra Misjonskirken UNG er nå lansert med navnet «Viggo for t(w)eens». Viggo Klausen har laget ni episoder med undervisning beregnet på unge i alderen 11 til 16 år. Grundig undervisning blir presentert i kjent Viggo-stil på en spennende, lettfattelig og kreativ måte. Denne gangen er det emner om lovsang, fri vilje og porno, samt fire episoder om Den Hellige Ånd.

I ledermanualen er det et bibelstudium, utfyllende samtaletema og tips til aktiviteter. Til hver episode er det samtaleopplegg og en Kahootkonkurranse. I tillegg følger det med et kurs om å øve seg på å lytte til Åndens stemme.

–Målet er innholdet så raskt som mulig blir noe konkret for liv og hverdag, forklarer Viggo Klausen, som har fått med seg flere samarbeidspartnere. Produksjonen er gjort av Tor Salterø i Saltis Media og Jonas Kiplesund i Amodei Visual. Foran kamera har Viggo med seg voksne og tweens, samt gjestene Føbe Edvardsen og Alexis Lund.

Ressurspakken er nå lagt ut for salg. Den anbefales særlig for lokallag i UNG og alle som har et arbeid med tweens og tenåringer i sine menigheter. (TF)

Tekst: Trond Filberg

Viggo Klausen har laget ny ressurspakke. (Foto: Trond Filberg).

Avduket byste av Diesen

Det ble en minnerik dag på Ansgarskolen da bysten av Ingulf Diesen ble avduket i oktober.

Kunstneren Gunstein Draugedalen har laget den nye bysten av Ingulf Diesen (1928–2015). Mandag 10. oktober ble bysten avduket i «Mosvolds bibliotek» på Ansgarskolen i Kristiansand.

Hentet fra USA til skolen

Plasseringen av bysten er gjennomtenkt. Det var nettopp skipsreder Torrey Mosvold som i 1954 utfordret og hjalp Ingulf til teologiske studier i Chicago. Dette var med tanke på etableringen av en ny skole, Ansgar Bibel- og Ungdomsskole, som skulle utvide tilbudet til den daværende «Misjonsskolen».

Da Misjonskirken Norge (tidl. Misjonsforbundet), hentet Ingulf tilbake til Norge, var det for å bli rektor på Ansgarskolen som den gang lå i Faunveien i Oslo og ble innviet den 27. juni 1959. I perioden 1959–1970 var Ingulf rektor. Han ble deretter valgt til misjonsforstander (generalsekretær) i Misjonskirken Norge. Ingulf er også godt kjent som forkynner og lokal pastor, forfatter og bibelkonsulent.

En troens hedersmann –Dagens bysteavduking foretas fordi vi vil minnes og ære den første rektor ved Ansgarskolen, sa Bjørn Øyvind Fjeld i sin hilsen. Han nevnte blant annet betydningen av Ingulfs bibelsyn med et sterkt forsvar av Bibelen som rettesnor for liv og lære, og for dens guddommelige autoritet. Bjørn Øyvind takket Astrid Diesen og barna, som lot Ansgarskolen og Misjonskirken Norge få så mye av Ingulfs tid og krefter.

–Dere har en stor aksje i det vakre minnet som vi forsøker å tegne i dag. Vi minnes Ingulf med stor takk, og denne bysten gir et varig uttrykk for en troens hedersmann som har nådd målet, sa Bjørn Øyvind.

På vegne av Misjonskirken Norge, delte generalsekretær Siri Iversen om hvordan Ingulf var en del av det som «alltid» var der for den yngre generasjonen. Det var Gud, Bibelen og Ingulf.

–Ingulf var selv en veirydder for at vi kan være der vi er i dag, sa Siri i takknemlighet. Hun overrakte en stor blomst til Astrid Diesen som var til stede sammen med familien.

Les hele artikkelen og flere bilder på www.misjonsnytt.no

Av Trond Filberg

Rektor Ingunn F. Breistein (t.v.) står i rekken av rektorer bak Ansgarskolens første rektor, Ingulf Diesen. Astrid Diesen og Gunstein Draugedalen opplevde dette som en stor dag.

(Foto: Lasse Eid)

Ungdom mot slaveri

–Hvis det var meg som var utsatt for tvang, ville jeg selvfølgelig at noen brydde seg om å hjelpe meg! Det hadde gitt meg håp hvis jeg visste at det er folk som kjempet for min sak, sier Mari-Louise Risøy fra Lindås.

Sammen med ei jentegruppe fra nærmiljøet har hun stått for framføringen av multimedia danseforestillingen Vingespenn flere steder på Vestlandet. Temaet er moderne slaveri. De har blant annet framført dette for ungdomsskoleklasser, ungdomskveld som Misjonskyrkja Lindås har, og i menigheter. Vingespenn er laget for å engasjere og bevisstgjøre ungdom om vår tids slaveri.

Forestillingen tar spesielt opp utnyttelse innen klesproduksjon versus shopping, og tvang til seksuelle handlinger versus pornokonsum. Verdier som håp, verdighet, samhold og tro vektlegges, og uttrykker at vi alle er del av løsningen på å slutt på moderne slaveri.

–Med en tung tematikk om porno, prostitusjon og menneskehandel, var det krevende å finne det rette uttrykket som var koplet til fine poplåter. Samtidig skulle innholdet fungere så dette ble ekte og kunne sees av tweens i 13 årsalderen. I tillegg måtte hun justere dansene så bevegelsene til de unge danserne fungerte, forteller Siren Godø som er med i Flekkerøy misjonskirke. Hun er medprodusent av Vingespenn.

–Vi hadde hele tiden forbedere med oss i hele landet. Bønnegruppa kunne jeg mobilisere på dager

Siren Godø fra Flekkerøy instruerte danserne på filmopptakene til multimediaforestillingen Vingespenn. (Foto: DanceTV).

da vi filmet eller i saker som skulle skje. Ikke minst var det viktig med forbønn for å tilnærme oss alvoret i tematikken på en riktig måte, forklarer Siren som ga seg selv god tid i bønn til Gud, før hun gikk i gang med å skape dansene.

Sammen med sin mann, Anders Godø, står de bak DanceTV, som lærer barn og unge dans med kristent budskap. I denne produksjonen stod Siren for koreografien til dansene, mens Anders har laget filmen. Siren har også andakt og instruksjoner som er i ressurspakken for dem som vil bruke dette. I starten av september ble forestillingen vist for første gang på Flekkerøy, og den er også framført i Justnes misjonskirke.

Samarbeidet med Eric Tryland som har laget sangene har vært viktig for å komme fram til det ferdig uttrykket i forestillingen. Håvar Haugland i Frikirkens barn og unge (FriBU), har skrevet monologene. Norges Kristne Råd som står bak Global uke, har bidratt med hovedfinansiering av prosjektet gjennom tilskudd fra Norad og Justis- og beredskapsdepartementet.

Av Trond Filberg

Les intervjuene med Siren og Mari-Louise på www.misjonsnytt.no

For en tid som denne

Menighetene øst i Polen strekker seg langt for å hjelpe ukrainere på fl ukt fra krigen. Vi har besøkt dem.

ser

Utgangspunktet for dramatikken som utspiller seg i Esters bok, 400 år f.Kr., er et dekret fra kong Xerxes om at alle jøder i de persiske provinsene skulle drepes. Det ville vært et folkemord. Men, den persiske dronningen blir avsatt og kongen velger seg ei ny dronning, Ester. Hun er jøde, men det vet ingen. Ester blir satt i en posisjon der hun kan utgjøre en stor forskjell.

Det er om Ester det ble sagt: «hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har fått dronningverdigheten?» (Esters bok 4,14). Hun risikerer til slutt sitt eget liv for å bønnfalle kongen om nåde for folket, og Ester blir bønnhørt.

Etter et besøk til vår polske søsterkirke i oktober blir denne bibelhistorien fremtredende. Møtet med enkeltmennesker og menigheter som har betydd en stor forskjell for mennesker på flukt fra krig gjør veldig sterkt inntrykk. De har vært til, nettopp for en tid som denne. De har strekt seg utrolig langt og ofret mye i møte med de store behovene de siste månedene, og Gud har virket i og gjennom dem.

Nestekjærlighet åpner dører

En vinterdag i februar sitter ei lita gruppe samlet for bibelstudium og bønn i Polens østligste by, Hrubieszow. Menighetsrådgiver Jacek Duda lurer egentlig litt på hva han gjør på dette lille stedet så langt fra alt annet, men han har ansvar for å følge opp menighetene og bibelgruppene i regionen. Han har tatt initiativ til en samling nå som pandemien har roet seg litt. To dager senere, torsdag 24.februar, bryter krigen ut i Ukraina, og livet i den lille menigheten på grensa blir snudd fullstendig på hodet.

-Vi hadde vinterleir for barna og befant oss ute i skogen med bål, hest og slede. Plutselig tikket det inn meldinger på alle mobilene til de voksne lederne. Vi så på hverandre og forstod at det vi hadde fryktet en stund, nå var en realitet, det var krig i nabolandet Ukraina, forteller pastor Szymon fra Hrubieszow i Polen.

Det lille stedet ligger knappe åtte kilometer fra grensa, og det er kun 20 kilometer til nærmeste grenseovergang. Menigheten visste ikke da hvilken omveltning som lå foran dem og hvor langt de og andre polske menigheter kom til å strekke seg for å hjelpe krigens ofre.

Kalt dit ingen ville dra

Som 20-åring flyttet Szymon til en by midt i Polen for å studere. Der traff han etter hvert Lily, og de giftet seg og tilbragte flere år i hennes hjemby.

-Etter ti år på Lilys hjemsted bestemte vi oss for å flytte, forteller Szymon. -Vi opplevde store utfordringer i ekteskapet vårt på den tiden og følte ikke det var rom for oss i kirken på grunn av problemene våre. Vi trengte en ny start og begynte derfor å faste og be om at Gud måtte vise oss hvor Han ønsket at vi skulle dra.

Gud la hjembyen til Szymon, Hrubieszow, på hjertet deres. De ønsket flere bekreftelser og fortsatte å be over dette i ett år, fordi menigheten de opplevde

«Vi

mot framtiden med håp, fordi vi ser at Gud gjør noe nytt her i vårt nabolag.»

Pastor Jacek Duda forteller fra arbeidet i Polen til Bård Normann Andersen, Gary Brun og Petter Sparre Mehren som besøkte Polen i oktober. (Foto: Naomi Curwen)

Pastorparet Lily og Szymon i den polske byen Hrubieszow ved grensen til Ukraina.

kall til, var døende. Det var en liten menighet på rundt 30 medlemmer, stort sett eldre mennesker og kun ett par med yngre barn.

Det at ingen ønsket å reise til Hrubieszow for å tjene i menigheten der ble etter hvert lagt som en byrde på hjertene deres, og de valgte å flytte familien dit for å bo i menigheten og ha en slags vaktmestertjeneste. Med seg i bagasjen hadde de drømmer og visjoner for hva de ønsket at menigheten skulle være og gjøre for mennesker i lokalsamfunnet. Det skulle gå mange år før noen av drømmene begynte å realiseres.

Ett bryllup, en dåp og 20 begravelser

–Det har nå vært åtte veldig krevende år, og hadde det ikke vært for at vi opplevde et så sterkt kall hit hadde vi nok gitt opp denne tjenesten for lengst, deler ekteparet. I løpet av de seks første årene i Hrubieszow hadde de ett bryllup, en dåp og hele 20 begravelser i menigheten.

–Jeg ble så god på begravelser at de ringte fra andre kirkesamfunn og spurte om jeg kunne bisette hos dem også, ler Szymon når de tenker tilbake.

Lily kom med et stort hjerte for barn og unge, men i menigheten var det kun fire barn og ingen søndagsskole. - Det lå på hjertet mitt fordi uten noe opplegg for barn ville denne menigheten dø ut av seg

selv, forteller hun. Selv har ekteparet seks barn, en av dem med multifunksjonshemming og et stort behov for tett oppfølging. De begynte med å arrangere vinterleir og sommerleir for barn og unge. Etter hvert fikk de startet barnekirke med aktiviteter i ukedagene og tilbud for ungdom.

Ørkenvandring og fristende tilbud

Det overgitte ekteparet beskriver de siste åtte årene som en ørkenvandring. Samtidig som barnearbeidet sakte vokste, oppstod den ene utfordringen etter den andre i menigheten. Menighetsbygget er over hundre år gammelt og det var mye som måtte renoveres og vedlikeholdes.

Familien ble etter hvert for stor til å bo i menigheten og måtte flytte til et større hus. Dette huset måtte også renoveres. Szymon ble med i eldsterådet for menigheten, men så døde hovedpastoren deres, og like etter døde en av de andre eldste. Szymon stod alene igjen med lederansvar og prøvde å holde alt sammen. På det tidspunktet begynte pandemien.

–Vi forberedte oss på at jeg etter hvert skulle inn i pastortjeneste, deler Szymon, men vi tenkte at jeg ville ha mer tid og en lengre overgang inn i tjenesten. Barna skulle være eldre og huset vårt ferdig bygget

–Det var fullstendig kaos, huset vårt var ikke ferdig renovert, vi har seks barn med hver sine behov, vi holdt på å renovere i kirken. D et passet mildt sagt dårlig med en flyktningstrøm, forteller pastorparet Lily og Szymon i Hrubieszow. (Foto: Naomi Curwen)

Fikk nye naboer og venner

En times kjøretur nord for Hrubieszow ligger byen Chelm. Der følger menighetsrådgiver Jacek Duda opp en husgruppe, som han en dag håper kan vokse til å bli en etablert menighet. Det polske ekteparet Kasia og Wieslaw (bilde t.h.) hadde nylig bygget nytt hus der, rett over veien fra sitt gamle hjem. I det krigen bryter ut ber de for situasjonen i nabolandet og spør Gud hva de kan gjøre for å hjelpe. På det tidspunktet har de ikke bestemt seg enda for hva de vil gjøre med sitt gamle hus. Kort tid etter tar en kristen dame kontakt fordi hun vet om en større familie på vei fra Ukraina som trenger et sted å bo. Kasia og Wiesław tar det som et bønnesvar og deres gamle hjem blir klargjort for en ny familie.

Nadieżda og Witalik flyktet med sine tre barn og Nadieżdas mor, Oksana, da bombene begynte å falle over hjemstedet Lutsk.

–Da krigen brøt ut, tidlig om morgenen, fløy det raketter over huset vårt i Lutsk. Det ble full panikk i byen, alle prøvde å flykte og det ble fullstendig trafikkork som ikke er vanlig i Lutsk. Vi har et hus på landsbygda i nærheten, så vi dro dit fordi vi tenkte det var tryggere. Helt uventet begynte de å bombe veldig tett på landsbyen. Da bestemte vi oss for å reise fra Ukraina, forteller en preget Witalik.

Den polske og den ukrainske familien som aldri hadde møtt hverandre før, har nå blitt svært gode venner og naboer. Nadieżda og Witalik er med i husgruppa. Selv om det var litt fremmed i starten har det blitt et trygt og godt fellesskap der en personlig tro har begynt å vokse fram.

På spørsmål om hva støtten fra Polen har betydd, svarer en gråtkvalt Witalik: Det betyr alt. De har vært så hjelpsomme. Ofte trenger du ikke så mye, men bare det å ha noen å snakke med betyr veldig mye. For framtiden drømmer de om trygghet og håper å kunne reise hjem igjen til Ukraina en dag. (NC)

før jeg begynte som pastor. Med få ressurspersoner å spille på i menigheten, masse renovering av bygg og pandemi ble dette veldig ensomt og vanskelig å stå i.

–Vi har faktisk ved flere anledninger fått andre tilbud. Vi ble tilbudt flotte tjenester i aktive menigheter, med bedre lønn og langt bedre rammer for tjenesten, blant annet tilbud om et hus for familien, forteller Szymon.

–Det er klart det var en fristende tanke, spesielt når det var ekstra vanskelige omstendigheter i denne menigheten. Men jeg hadde alltid ett spørsmål i bakhodet: hvem vil tjene her om vi drar?

Det sterke kallet vi fikk før vi dro hit har bidratt til at vi har kjent at det var meningen at vi skulle bli værende her, deler han videre.

Mot slutten av 2021 og i starten av 2022 begynte situasjonen endelig å roe seg. Szymon hadde overtatt

som pastor i menigheten, broren hans Gregorz og kona Beata flyttet med deres tre barn for å hjelpe å bygge menigheten i Hrubieszow og menighetsrådgiver Jacek Duda ble koblet på for å støtte dem.

–Først da kjente vi at situasjonen kom til å roe seg og vi ville få tid til å fullføre noen av prosjektene vi stod midt oppi, forteller Szymon.

Trygg havn for flyktninger –Vi så positivt på fremtiden. Så brøt krigen ut og livene våre ble snudd på hodet nok en gang. Det var fullstendig kaos, huset vårt var ikke ferdig renovert, vi har seks barn med hver sine behov, vi holdt på å renovere i kirken. Det passet mildt sagt dårlig med en flyktningstrøm, forteller Szymon og Lily. Likevel

–Allerede

første søndagen etter krigen brøt ut, kom det fortvilede flyktninger.

var de aldri i tvil om hva de trengte å gjøre, de måtte hjelpe. Allerede første søndagen, tre dager etter krigen brøt ut, dukket det opp fortvilede flyktninger med mange barn i menighetsbygget, som ikke visste hvor de skulle dra eller hvor de kunne sove trygt.

Halvparten av menigheten frarådet sterkt å bli involvert. De mente dette var myndighetenes ansvar, og den lille menigheten hadde hverken ressurser, kapasitet eller kunnskap til å bidra i situasjonen.

Flere hundre flyktninger

Ingenting lå til rette for å ta imot mennesker som trengte overnatting, mat, omsorg og hjelp til å komme seg videre. Likevel valgte de å gi det lille de hadde og brukte privatbiler for å bidra med transport til og fra grensa, menighetsbygget ble ryddet og madrasser lagt ut, mat og kaffe ble servert, mobilene ringte døgnet rundt for å koordinere innsatsen og aktiviteter ble arrangert for barn og unge som trengte et avbrekk fra livets verste mareritt.

Dagene gikk i ett, og sju måneder etter krigens start har 600 flyktninger vært innom den bitte lille menigheten og fått seg mat, et omsorgsfullt blikk og et trygt sted å sove.

–Noen har sagt til oss at vi kommer til å rømme hvis russerne kommer, for vi er så tett på grensa.

Men jeg har sagt at vi kommer til å fortsette i tjenesten for mennesker uansett hva som skjer fremover. Frykt er ingen god rådgiver, understreker Szymon.

Og nettopp fordi de ikke lot seg skremme, men stolte på at Gud kunne bruke dem og det lille de hadde i møte med de enorme behovene i flyktningkrisen, har mange liv blitt forvandlet.

Gud sender arbeidere

Heldigvis stod de ikke alene lenge før det strømmet til med hjelp. Økonomisk støtte, nødhjelpssendinger og frivillige arbeidshender kom til Hrubieszow for å bidra. Fra Misjonskirken Norge koblet Narvik misjonskirke og Misjonskirken Kråkstad seg raskt på, og team fra disse menighetene, sentralstaben og venner fra Hemsedal har reist ned for å hjelpe.

–Vi hadde aldri overlevd å stå i dette uten all hjelpen vi har fått fra internasjonale som har kommet for å bidra som frivillige. På en gudstjeneste var det plutselig folk som snakket norsk, engelsk, nederlandsk, dansk, fransk, tysk, polsk og ukrainsk! Gud har hele tiden sendt de rette folkene til rett tid, Han har forsørget, smiler Lily og Szymon takknemlige.

–Gud har sendt mennesker hit med det samme hjertet som oss, og med en drøm og nød for å nå ut til mennesker utenfor kirken og tjene dem med Guds kjærlighet. Vi ser mot framtiden med håp, fordi vi ser at Gud gjør noe nytt her, avslutter Lily og Szymon.

Søsterkirken i Polen har opprettet et eget fond og kalt prosjektet «Fra hjelp til håp». Over halvparten av menighetene i søsterkirken er involvert i arbeidet, og de søker fondet om økonomisk støtte for tiltak for flyktningene både for øyeblikket og for å etablere seg til et nytt liv på et fremmed sted.

Av Naomi Curwen, misjonskonsulent

I Misjonsbladet deler vi noen av de sterke historiene fra Polen. Lengre versjoner av historiene kan du lese på www.misjonsnytt.no.

www.mknu.no/polen

Måten menigheten i Hrubieszow har ivaretatt mennesker i nød på blir ekstra sterk i lys av historien til menighetsbygget. Under 2. verdenskrig tilhørte bygget tyskerne og kjelleren ble brukt til å oppbevare jøder før de ble tvangsdeportert til konsentrasjonsleirer. På trappa på vei ned til råkjelleren står det innskrevet «fur juden». (Foto: Naomi Curwen)

Bønn og faste for enhet

–I år opplevde vi å få bønnesvar, forteller pastor Sylwester i byen Zamosc, en liten times kjøretur fra Hrubieszow. Han har vært pastor i fire år for menigheten på rundt femti personer, inkludert barn og unge. På grunn av en krevende situasjon i menigheten, innledet de en førti dagers bønn og faste for enhet i 2021.

–Da krigen brøt ut begynte vi å be og søke Gud for hva vi burde gjøre som menighet. Det ble lagt på våre hjerter å gjøre menigheten om til et mottak der flyktninger kunne komme og få noen dagers hvile, omsorg, mat og hjelp til å planlegge videre reise, sier Sylwester.

–Jeg sa til Gud: vi har jo ingen ressurser for et slikt mottak, det ligger ikke til rette her. I det jeg sa amen, ringte mobilen. Det var noen som sa vent, jeg kommer til dere med alt utstyret som trengs! Da begynte vi å forberede soveplasser, og kort tid etter begynte ukrainere å komme. De hadde reist i hast og kom uten noen ting. Det var blant annet barn uten sokker og vinterklær.

–Absolutt alle i menigheten har hjulpet til, forteller Sylwester rørt. De har rullert på å kjøre transport til og fra grensa, stått på kjøkkenet, snakket med folk, bedt med folk, donert klær og mat. Det har vært en samlet menighet, og vi har opplevd enhet, ikke bare i menigheten, men også med lokalsamfunnet.

–Politikk, religion og uenigheter ble satt til side, og vi har alle stått sammen for å bidra med det som trengs i en krevende situasjon.

Mottatt over tusen flyktninger

Den lille menigheten har siden krigen brøt ut tatt imot over tusen flyktninger, og fortsatt kommer det familier som trenger hjelp før reisen går videre.

En gang var det en gruppe på 11-12 ukrainere som kom innom menigheten i Zamosc.

–Vi satt og spiste middag, og de spurte om passordet til internett, forteller Sylwester. Passordet var Johannes 3:16, og da lurte de på hva det betyr. Vi fant fram en ukrainsk bibeloversettelse, slo opp verset og ga Bibelen til ei av damene som satt der. Hun leste verset høyt. Da hun hadde lest det, satt hele gruppa og gråt, tydelig berørt av teksten. Guds nærvær var så sterkt til stede i rommet. For ikke lenge siden fikk jeg en melding fra henne, de er nå i Tyskland, og alle har tatt imot troen på Jesus, deler Sylwester.

Så fortsetter han å fortelle om flere av bønnesvarene og miraklene de har opplevd de siste månedene.

Av Naomi Curwen

Pastor Sylwester og kona Ewa (t.v.) i den polske byen Zamosc, sammen med ukrainske flyktninger. (Foto: Privat)

Søke Gud i en tid som denne

Det som går igjen i alle historiene om det Gud gjør i og gjennom menigheter og husgrupper i Polen, er mennesker som søker Guds hjerte gjennom bønn og faste. På samme måte som Esther i Bibelen, hennes tjenestefolk og hele det jødiske folket i Persia, har mennesker i vår polske søsterkirke fastet og bedt i møte med krigens grusomheter: «Gud, her er vi, hva kan vi gjøre?».

Det viser seg nå at det var svært mye Gud kunne gjøre gjennom villige disipler. Etter ti måneder med krig står det tydelig igjen at vår polske søsterkirke er til for en tid som denne. Hva ville skje om vi som enkeltpersoner og misjonskirker i Norge ba og fastet i møte med urolige tider? Kan det tenkes at også vi er til for nettopp en tid som denne?

Av Naomi Curwen

Håp for framtid i Ukraina!

Vi står sammen med våre venner i Øst-Europa i en svært krevende tid, og gir håp for framtid. Årets julekampanje støtter vår polske søsterkirke og det viktige arbeidet de gjør for ukrainske flyktninger. Det oppstår mange behov når familier skal starte et nytt liv på et fremmed sted. Bli med og gi trygghet, støtte, omsorg og håp til mennesker på flukt fra krig.

Følg med på filmer og flere artikler på nettsiden. www.mknu.no/ julekampanjen Gi en gave nå! Skann QR i Vipps

Bård N. Andersen fra Misjonskirken Kråkstad møtte Gregorz og Beata i Hrubiescow (Foto: Gary Brun)

Ukrainske flyktninger serveres mat og får utdelt nødvendige klær og ting de trenger. (Foto: Gary Brun)

Felleskapets velsignelser

Hva blir du velsignet av? Vi blir inspirert av ulike ting, men hvor viktig er inspirasjon, og hva kan det gjøre med oss?

Misjonskirken Norges historie bygger på inspirasjon: engasjerte mennesker som gikk foran og bygde for enkeltmennesker og for fellesskapet. Målet har vært å se flere mennesker grepet og forvandlet av Jesus, slik at disse igjen tar de gode nyhetene videre. Gode nyheter for alle, og inspirasjon til å bygge Guds menighet.

I vårt internasjonale fellesskap møter vi stadig mennesker som inspirerer og bygger fellesskap.

–Nå har vi virkelig sett hvor viktig fellesskapet er, sa Jan Hentzel, generalsekretær i vår søsterkirke i Slovakia, da han delte fra kirkens engasjement for ukrainske flyktninger. - Det har vært fantastisk å se og kjenne støtten fra våre søsterkirker i IFFEC i denne kaotiske tiden. Meldinger og telefoner, forbønn, oppmuntrende ord og økonomisk hjelp slik at vi kunne hjelpe enda flere mennesker som flykter fra krigen i nabolandet. Nå har vi fått erfaringer som gjør oss bedre

rustet til den neste bølgen. Vi tåler mer når vi står sammen!

–Noen steder har vi klart å fullføre utdanningen for jenter, er uttalelse fra det internasjonale fellesskapet for arbeidet i Afghanistan som var samlet i høst.

–To omfattende og langvarige evakueringer de siste årene har utfordret oss på tilstedeværelse, sikkerhet, økonomi og personell. Fattigdommen har blitt større, og vi har behov for flere arbeidere.

Hvordan ser vårt framtidige engasjement ut? Misjonskirken Norge støtter prosjekter innenfor mental helse. Det behovet har ikke blitt mindre, men det har fått større aksept. Det finnes fortsatt muligheter, så la oss arbeide så lenge det er dag. Andre inspirerende historier deles med oss av mennesker som har gitt sitt liv til Jesus og til det afghanske folk. Samtaler i hjemmene, på markedet eller andre steder. Gud jobber gjennom mennesker som stiller seg til disposisjon –gjennom fellesskapet kan vi sammen utgjøre en forskjell!

–Sammen har vi klart å sende misjonærer på ulike oppdrag! Vi

er ikke så store hver for oss, men sammen kan vi utrette store ting, sa Ivan Carrasco, tidligere leder for misjonskirken i Argentina, i sin appell som avtroppende leder for det spansktalende kirkefellesskapet Cipe (Confraternidad de iglesias del Pacto Evangelico, medlem i IFFEC).

Økonomien er begrenset hos våre søsterkirker i LatinAmerika, men det er overskudd på drømmer, ideer og latter. Når fellesskapet samles til generalforsamling hvert tredje år, går det i ett fra morgen til kveld med bibelsamtaler, bønn, lovsang, forbønn, seminarer, gruppesamtaler, plenumsamtaler, vitnesbyrd, forkynnelse og inspirasjon. Nevnte jeg latter?

Av Jon-Arne Hoppestad, Internasjonal leder

Være barnas gode venner

Volontørene Angie og Emilie har stort engasjement for barn og ungdom i Colombia. De bor i kystbyen Barraquilla, nord i landet.

I nyhetsbrevene som de sender til interesserte, skriver de om sin hverdag. Her er litt av hva de forteller om i brevene fra oktober og november.

I oktober brukte Angie Vasquez og Emile Gule Karlsson tre dager i uken på to av El Pacto sine skoler. Der er de blant annet lærere i engelsk for elever fra tre til ti år.

–Vi ser at behovet for engelskundervisning er stort, men vi håper også å kunne møte elevene på andre måter. Vårt ønske er å kunne være en venn som de har tillit til, som de ikke er redd for å åpne seg opp til.

Vise barna Guds kjærlighet

–Vi vil gjerne bidra til at barna kan oppleve Guds kjærlighet, så de kan vise videre til sine familier hvem Gud er. Derfor tilbringer vi tid med barna i friminuttene, sitter sammen med dem i timene, gjør oppgaver og lekser sammen. Med andre ord, være en av dem slik at vi danner en tillitsfull relasjon. Angie og Emilie synes det har vært spennende å møte skolekulturen i Colombia. Det var uvant

å se barn starte på skolen i 2–3 års alderen. Da starter de å lære tall og bokstaver gjennom mye sang og bevegelser. Skoledagen er dessuten delt opp i to grupper, så den ene elevgruppa er på skolen fram til lunsjtid, og den andre gruppa er der på ettermiddagen.

Åndens nærvær blant foreldrene

–Vi har også fått muligheten til å være med på et annerledes foreldremøte. På dette møtet skulle skolen ha undervisning for foreldre om forebygging av vold og oppdragelsesstiler. Det spesielle med dette møtet var at Den hellige ånd fikk rom til å jobbe i mange av foreldrenes hjerter.

Lærerne hadde forberedt en aktivitet hvor foreldrene skulle se tilbake på sin egen barndom, og tenke over hva de har tatt med seg til sine barn. Mange foreldre ble rørt av denne aktiviteten, og at de hadde fortrengt barndomstraumer. Det ble formidlet at Gud kommer med frihet for dem som vil ta det imot, og at Gud ønsker en generasjon av foreldre som igjen oppdrar en ny og sunn generasjon.

Bakte for første gang

Sist i oktober feiret skolene Bibelens dag. Elevene gikk i tog i gatene med plakater og korps. Senere hadde de opptredener om Bibelen.

–I november hadde skolene fokus på kultur, språk,

forskning og idrett. Vi fikk være med på kultur- og språkdagen til den ene skolen, og da delte vi litt om Norge, noe barna synes var veldig spennende og gøy.

Sammen med misjonær Elisabeth Gonzalez Bjelland, stelte vi i stand en bake-cookies-dag for elevene. De storkoste seg, og for mange var det faktisk første gang de bakte. I tillegg var det gøy for dem å kombinere allmennfag med praksis. Vi fikk lånt to små «stekeovner» og lagde over 200 små cookies som barna fikk ta med seg hjem.

Ekstremt regn i november

Angie og Emilie har merket at regnsesongen er godt i gang. Et ekstremt regnvær og utilstrekkelig kloakksystem i byen, medfører store oversvømmelser i gatene. Dette ble veldig farlig fordi de store vannmengdene skaper flomsituasjoner og mange hus ødelegges. Det er derfor ikke alltid trygt å være ute, og planer må ofte endres.

–Flere av ungdommene i kirkene har vist interesse for å praktisere engelsk. Vi har derfor «engelskdager» med dem. Da prater vi engelsk og spiser mat. Det er gøy å se engasjementet og utviklingen deres på så kort tid. Så dette kommer vi til å fortsette med.

De har dessuten vært med på «pastorfrokoster» i både Barranquilla og Bogota. Da blir de bedre kjent med menighetslederne, spiser sammen og har coaching.

Angie og Emilie er utsendt som volontører fra Misjonskirken Norge til Colombia dette skoleåret. Alle interesserte kan få nyhetsbrevet fra dem tilsendt på e-post. Vi minner også om å være med i bønn for våre utsendte volontører og misjonærer i Colombia og Romania.

Av Trond Filberg www.mknu.no/utsendte

–Mange fortalte at de aldri hadde vært hos en barnelege før, forteller misjonsær Elisabeth Gonzales Bjelland.

Nytt fra utsendte i Onesti

Misjonærene Dorthe og Cornel Pascu sendte nylig en hilsen fra arbeidet i Onesti i Romania.

November måned har vært hektisk. I landsbyen Marcesti har vi satt opp et møtetelt, slik vi har i landsbyen Poduri. Ei stor gruppe frivillige hjalp til med grunnarbeidet før teltet ble reist. Innvielsesgudstjeneste er planlagt i begynnelsen av desember. Det er fantastisk at vi etter mange års evangelisering her kan begynne å plante en menighet. Beboerne er åpne for Guds ord, men vi møter selvfølgelig også motstand noen ganger. Vi vet at Gud er med oss.

Midt i det hele begravet vi en ti år gammel gutt i Poduri. Cornel talte tre ganger i forbindelse med begravelsen som varte i flere dager. Aldri har det vært så mange kirkefremmede i møteteltet som har hørt evangeliet. I slutten av måneden døpes fire personer i Poduri.

Det nærmer seg jul, og vi planlegger om lag ti julefester forskjellige steder i vårt område. Flere hundre barn får gaver. For mange er det den eneste gaven de får.

Vi sender varme hilsninger til alle venner i Norge. Tusen takk for alt hva dere gjør for oss og Romania.

Med ønsker om Guds fred, Dorthe og Cornel www.mknu.no/romania

Nytt møtetelt satt opp i landsbyen Marcesti.

Bibelen som rettesnor

I høstferien var jeg med familien i Det jødiske museum i Berlin. Jeg ble sittende lenge foran en utstilling om jødenes Hellige Gud. Det var en presentasjon av deres forhold til Guds hellige navn, hellige skrifter, hellige hviledag og hvordan det hellige blir forstått som annerledes og adskilt fra omverden.

I vår tid er vi ikke lenger så opptatt av begrepet «hellig». Samfunnet bruker andre begreper. For å beskrive det som skiller seg positivt ut, har vi erstattet hellig med ord som verdifull, enestående, ekte, verifisert, bærekraftig, unikt, verdi og sunt. Jeg liker alle disse ordene, men savner noen ganger det «hellige».

I min tro er den dypeste kjernen mitt møte med den Hellige Gud. Dette møtet preger hele min livsanskuelse og gjør at noen ting rett og slett er hellig for meg –for eksempel min relasjon til Gud, Hans Ord, livet og mine nærmeste.

Jeg lar med fascinere av jødenes forhold til Guds hellighet. Når

de avslutter et arbeid med hellige skrifter, blir de ikke kastet, men samlet sammen, får en seremoni og deretter arkivert på en måte som de kaller «genizah». Jeg gjør det ikke helt slik, men mitt forhold til Bibelen karakteriseres nok også av både nysgjerrighet, nøysomhet og verdighet.

I femte Mosebok 6,4-9 står det blant annet: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.»

I vår familie har vi gjort det til en vane etter helgefrokosten å lese søndagens bibeltekst med en liten bibelsamtale i etterkant. På mange måter er det blitt en hellig stund for familien, og jeg blir ofte forundret over unge og gamles evne til å grave frem dybder i teksten.

Jeg har flere ganger hørt: «Jeg forstår ikke det som står skrevet i Bibelen». Kanskje er det timevis med ferdigtygde taler og tekstutlegginger som gjør at folk tenker at de ikke kan lese Bibelen. Min erfaring er at de som leser Bibelen også vil finne noe i teksten. Det at vi ikke forstår hele teksten betyr ikke at vi ikke evner å legge merke til ting.

I Misjonskirken Norge ønsker vi at Bibelen skal være rettesnor for liv og lære. Jeg oppfordrer derfor alle til å lese i Bibelen. Still deg selv spørsmålet: Er det noe jeg la merke til i teksten og er det noe jeg tror Gud ønsker å si til meg gjennom det jeg leste?

God lesning!

Av Torben M. Joswig, Nasjonal leder

Sjekker ut aktuelle steder

–Vi har nylig vært på tur til Harstad, og var i Svolvær tidligere i år. Disse to byene er det mange som har bedd for og tenkt på i mange år. Her har vi noen kontakter, men mangler en prosjektleder i begge byene. Det ber vi om å få på plass, forteller Markus Kvavik. Han er menighetsplantingskonsulent i Misjonskirken Norge og leder prosjektet «Fem byer».

Med seg på reisen til Harstad hadde han Isak Voie, Serine Viste, Vegard Bjørseth og Hannah Livden.

–Vi skulle dit for å bli kjent med byen og møte noen av de kristne der. Vi fikk mange fine møter og gode samtaler.

De var blant annet på universitetet og snakket med studenter, innom turistkontoret for å vite mest mulig om byen og omgivelsene, møtte ledere fra kristne forsamlinger og ei bibelgruppe.

–Jeg tror at alle vi som besøkte byen syntes det gjorde inntrykk å møte ni unge voksne kristne i alderen 20–30 år. De visste om totalt om lag 20 kristne på samme alder i byen som har 25 000 innbyggere. I podcasten til «Fem byer» forteller Serine og Isak om sine opplevelser og møter med menneskene i byen.

Flere steder skjer det noe

Det er også andre steder i landet som Markus har på radaren for videre oppfølging. Det er skjer noe både i Innlandet, Trøndelag, Oslo-regionen og i Rogaland. I desember reiser Markus til Trøndelag, og i Sandnes der han selv bor, har det allerede vokst fram et nytt felleskap.

–I Sandnes har vi etablert et startteam, og har faste samlinger på Domino’s Pizza. Vi kaller det «Kirkepizza» med søndagsskole for barn og bibelsamtale for voksne. I tillegg har vi nå fire bibelgrupper som møtes i hjemmene annenhver uke. Mye tyder på at dette kan vokse fram til å bli et planteprosjekt, sier Markus. Han ser at å etablere nye kristne fellesskap handler om å skape relasjoner framfor det å lage gudstjenester.

I podcasten «Fem byer» er det allerede flere episoder publisert med gjester som forteller om prosjektet, om å flytte til nye steder, og om hvorfor vi planter menigheter. Blant gjestene så langt er Jonas Hompland, Anne Hansli og Ingvild Foss Forgard. Ingvild flyttet med familien til Åseral for noen år siden og forteller sin historie om å kjenne seg kalt til et nytt sted, flytte med barn og leve for Jesus. Podcasten publiseres på Spotify og iTunes.

Trond Filberg

Hva er «Fem byer»?

Prosjektet «Fem byer» handler om at Misjonskirken Norge ønsker å etablere kristne fellesskap og misjonskirker i områder av landet vårt der det er lite kristen virksomhet. Markus Kvavik leder satsingen.

www.mknu.no/fem-byer

Av

I Harstad i november var (f.v.) Isak Voie, Hannah Livden, Serine Viste, Vegard Bjørseth og Markus Kvavik. (Selfie).

Hvilket tempo har du?

–Å tilhøre en større sammenheng er helt avgjørende om man skal stå i tjeneste over lang tid. Vi trenger alle fellesskap, inspirasjon og veiledning, sier Geir Johannessen som fylte 66 år i november.

Før sommeren ble han takket av som hovedpastor i Kristiansand misjonskirke Salem etter mange års pastortjeneste i denne og andre misjonskirker. Han var også sentralt ansatt i om lag sju år som menighetsrådgiver, og kjenner godt pastortjenesten både innenfra og som rådgiver for andre pastorer.

–Det er viktig å kjenne og være kjent, ha relasjoner til mennesker som står i samme tjeneste, som du er glad i, og som også bryr seg om deg, fortsetter Geir. Han synes menighetsrådgiverordning i vårt kirkesamfunn er svært verdifullt, både for ansatte og lokale lederskap i menighetene. Det gjelder både i «storm og stille».

Livslang tjeneste –Jeg var 18 år gammel og som ny kristen gikk jeg i Haugesund misjonskirke. Etter noen uker var det en mann som tok kontakt med meg i bønnerommet og sa: du skal være med meg i Evangelieteamet du. Mannen het Tor Henriksen, og ledet et ungdomsteam som holdt møter i omlandet rundt byen.

–Jeg ble med og fikk smaken på noe som var så spennende, forteller Geir som opplevde det som et Guds kall å gå inn i forkynnertjeneste. Året etter han var ferdig med gymnaset, begynte han på Ansgarskolen. Siden har han stått i forkynner- og pastortjenesten i mer enn 40 år, inkludert noen studieopphold. Foruten pastorårene i Kristiansand, har Geir hatt tjeneste i Stavanger, Haugesund og Trondheim. Pastortjenesten er omfattende med mange forventinger og mye usynlig arbeid i forberedelser og samtaler. Det omfatter ofte både å være sjelesørger

Å være pastor i vår tid kan utfordre unge med kall til tjeneste. Hvordan har tro på å være i en livslang tjeneste i menigheten?

Geir Johannessen har sluttet som pastor. Bilde er fra generalforsamlingen i 2014 i Haugesund misjonskirke, der Geir har vært pastor. (Foto: Trond Filberg).

og inspirator, stabs- og menighetsleder, administrator og organisator, forkynner og representant for menigheten utad. Å lese enkelte utlysningstekster for pastorstillinger kan nesten virke avskrekkende.

Med høyt tempo ryker relasjonene

Som hovedpastor i mange år har Geir hatt en god del unge medarbeidere med seg i menighetsarbeidet. Hvis du skulle gi noen vennlige råd og veiledende ord til yngre kollegaer, om det å være pastor i vår tid, hva ville det være?

–Det viktigste har vært å beholde en levende relasjon med Gud, samt å ikke prøve å få Han med på det jeg holdt på med, men å involvere meg i det jeg opplevde at Han gjorde. Det har blitt et inspirerende og meningsfylt liv.

Så er det viktig, i alle fall 75 prosent av tiden, å være i flytsonen i tjenesten. Det vi si å holde på med det du har gaver til og har pasjon for. Dessuten sørge for at du har medarbeidere som kan utfylle deg, sier Geir.

–Vi lever i en travel tid, og pastorer er også travle. Det er så vanlig at vi ikke reagerer på det, men det burde være like ille som å være en uærlig kasserer, sier Geir som forklarer nærmere.

–Det første som ryker når vi løper, er relasjonen med Gud. Dernest relasjonen med dem vi er glade i, sier han alvorlig og utfordrer unge pastorer til å begynne å tenke på slutten.

–Se for deg at du er i en begravelse, din egen begravelse. Hva vil du at presten skal si ved den anledningen? Hva vil du bli husket som? Hvis du greier å lande det, spør deg selv: Hvilke grep må jeg så gjøre? Antagelig vil det innebære å senke tempoet. Det er en maraton og ikke en sprint du har begynt på.

Fortsetter å forkynne

Geir er ikke helt i mål selv på sin livslange maraton.

–Jeg vil bruke tiden framover på å forkynne og undervise, og muligens skrive. For jeg har ikke

pensjonert meg fra livskallet som er å forkynne, sier han og har opprettet et enkeltpersonsforetak nå som han skal stå på egne bein. Geir gleder seg dessuten til å ha mer tid med Bente og familien.

Menighetsrådgiver Stein Bjørkholt arbeider nå med å kartlegge de ulike fasene fra kall og kompetanse til livslang tjeneste. Det er for å se hvordan vi kan hjelpe personer videre på veien i sin menighetstjeneste, både for å veilede og sette inn felles tiltak.

Tekst: Trond Filberg

Søndag 19. juni i år avtakket Kristiansand misjonskirke Salem hovedpastorparet Bente og Geir Johannessen etter mange års tjeneste i hjemmemenigheten. (Foto: KmS).

–Det første som ryker når vi løper, er relasjonen med Gud. Dernest relasjonen med dem vi er glade i.

Omtrent hver uke publiserer vi ferske artikler om tidsaktuelle reportasjer, hendelser og nyheter på nettsiden www.misjonsnytt.no.

Der finner du utfyllende artikler fra artikler som er trykket i Misjonsbladet, ofte med flere bilder og lenker til aktuelle nettsteder.

I tillegg er det et nyhetsarkiv der du kan søke etter saker ut fra temaord eller per måned de ble publisert tilbake til 2017.

På nettsiden finner du også den digitale utgaven av Misjonsbladet.

Misjonskirken Norge er et kirkesamfunn med over 11 000 medlemmer og 84 menigheter med nasjonalt og internasjonalt arbeid. Hovedkontoret ligger i Oslo.

Vintermøte 2023

Fra mandag 13. til torsdag 16. mars, uke 11.

Sted: Kragerø resort Tema: «Sende» med Apg. 1,8 i fokus. www.mknu.no/pmf

Misjonskirken Norge ønsker i lys av sin nye strategi «Tro Sende Plante», å styrke sitt kommunikasjonsarbeid og søker derfor to (20 + 30 prosent) nye medarbeidere, eventuelt én i 50 % stilling.

Vi ser etter kreative personer som har kompetanse og erfaring med digitale flater/SoMe, med vekt på film/ foto/audio/grafikk. Søkeren må ha skriftlige og muntlige ferdigheter i norsk. Andre språk er ønskelig. Personlige egenskaper som omgjengelig, kreativ, effektiv, selvstendig og nøyaktig vil være viktig. Stillingene er del av et kommunikasjonsteam og innebærer noe reising. Man inngår i staben ved hovedkontoret i Oslo, og vil tidvis også ha andre oppgaver ved kontoret/ arrangementer i Misjonskirken Norge.

Tiltredelse så snart som mulig. Lønn etter avtale. Den som ansettes må arbeide i samsvar med Misjonskirken Norges formål og verdier.

Søknad med CV sendes til: Misjonskirken Norge v/ Yngve Brosstad, Chr. Krohgs g 34, 0186 Oslo eller e-post: yngve@mknu.no. Spørsmål kan rettes til generalsekretær Siri Iversen, mobil 986 96 551.

Søknadsfrist: søknader behandles fortløpende.

STILLINGSTORGET UTLYSNING AV LEDIGE STILLINGER LOKALT OG SENTRALT

www.mknu.no/ledige-stillinger

Flere misjonskirker søker etter pastorer. Utlysningene oppdateres fortløpende.

Skann

Klagesangene 3,21-22

Guds nåde gir håp

Så lenge det er liv er det håp, sier vi. Men kanskje er det enda riktigere å si: Så lenge det er håp, er det liv! For uten håp, dør vi. Jeg har jobbet mange år som sykepleier, og fulgt mange inn i døden. Vi som jobber med alvorlig syke vet, at den dagen man ikke lenger har noe håp, da kommer døden utrolig fort. Uten å tro på at noe godt er i vente, mister vi kraften til å gå. Håper vi snakker om, er ikke et usikkert håp. Det er et levende håp som bærer igjennom alt – og som tegner et bilde av en lys framtid. Et evighetsperspektiv.

Bibelen er full av fortellinger av håp, og en av de sterkeste for meg er historien om Guds utvalgte folk. De har en lang historie sammen med Guds endeløse trofasthet, men gang etter gang vender de ryggen til Gud. Og gang etter gang kommer Gud dem i møte. Han sender sine profeter seint og tidlig for at de skal vende tilbake til Ham. «Men de ville ikke høre» – en av de tristeste setningene i Bibelen.

Til slutt finnes det ikke boteråd mer, og eksil og fangenskap venter. Babylonerne slår leir rundt Jerusalem. Vi er nå om lag 600 år f.Kr. De blir beleiret. Ingen kommer inn, ingen kommer ut. Nøden blir helt forferdelig. Til slutt bryter beleiringen igjennom, og Jerusalem blir brent ned. Alt går tapt. Jeremia som må være Guds profet og budbærer i denne tida, kjenner at det er så tøft at han forbanner den dagen han ble født.

Jeremia skriver klagesangene, for det er all grunn til å klage. Men midt inni, så kommer denne utrolig sterke teksten som gir håp. Jeremia sier:

«Jeg tenker på det hele tiden, min sjel er nedtrykt. Men én ting legger jeg meg på hjertet, og dette gir meg håp: Herren er nådig, vi går ikke til grunne.

Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen. Din trofasthet er stor. Jeg sier: Herren er min del, jeg setter mitt håp til ham. Herren er god mot dem som venter på ham og søker ham. Det er godt å være stille og vente på hjelp fra Herren.» (Klagesangene 3, 20-26).

Dette er ikke slutten. Gud har en plan. Og da folket er etablert i Babylon, så ber Gud Jeremia om å sende dem et brev. For Gud er trofast, han har ikke glemt dem.

«Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud, til alle som jeg har ført i eksil fra Jerusalem til Babel.»

«Så sier Herren: Når sytti år er gått for Babel, skal jeg se til dere. Da skal jeg oppfylle mitt gode løfte for dere og føre dere tilbake til dette stedet. For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» (Jeremia 29, 4, 10-11).

Alt håp virker å være ute, men Gud er trofast!

«Dette gir meg håp: Herren er nådig, vi går ikke til grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen.»

Barbro Dragsjø Pastor i Stjørdal misjonskirke.

Viggo for T(w)eens er en bibelundervisningsserie på ni episoder for alderen 11 til 16 år. Serien gir en grundig undervisning om hvert tema den tar opp, på en spennende, lettfattelig og kreativ måte.

Foruten filmer følger det med ledermanual med bibelstudium, samtalespørsmål og forslag til aktiviteter til hver episode. Det følger også med en Kahoot-konkurranse med ti spørsmål til hver episode. Ressurspakken er lagt ut for salg på nettsiden til UNG – www.mkung.no

Skann QR for å bestille:

Valgte nordisk lederduo i IFFEC

John Nielsen (t.v.) og Øyvind Haraldseid (t.h.) sammen med flere av valgte medlemmer til The Executive Committee i The International Federation of Free Evangelical Churches (IFFEC).

John Nielsen som leder søster kirken Evangelisk Frikirke Danmark, ble valgt for fire år til vervet som president i The International Federation of Free Evangelical Churches (IFFEC), og han avløser tyske Ansgar Hörsting som fortsetter i styret som medlem. Øyvind Haraldseid ble valgt til generalsekretær i IFFEC etter Curt Peterson fra USA. Dette skjedde på verdenskonfer ansen som ble arrangert i Hellas i september.

– Vervet som generalsekretær i IFFEC er først og fremst et

tillitsverv og er ikke en ansatt stilling. Så jeg skal fortsatt lede Bibelselskapet, forklarer Øyvind. Mens generalsekretæren er administrativ sekretær i IFFEC, er presidenten styreleder. Nye medlemsland i IFFEC i år er The Evangelical Free Church of the Philippines, Union of Evangelical Christians in Tajikistan, Himalaya Evangelical Free Church og Evangelical Free Church of Lebanon and Syria. Det er nå 35 medlemland, og til sammen er disse kirkene engasjert i misjon sarbeid i rundt hundre land.

Skrive misjonshistorie?

Historisk arkivsenter i Misjonskirken Norge har utlyst et honorert skriveprosjekt om de første misjonærenes arbeid i Sør-Afrika i årene 1889–1899.

– Det å ta vare på historien syns vi er kjempeviktig! Det er så mye verdifullt og spennende materiale som ligger her, så her kan man fort fordype seg i historien, sier Kari Lorentzen.

Historisk arkivsenter (HAS) har henvendt seg til Ansgar høyskole med utlysningen, men forespørselen er åpen for alle som vil søke.

På Iffec-konferansen fra Norge deltok Hilde og Øyvind Haraldseid, Siri Iversen, Oriana og Jon-Arne Hoppestad, Torben M. Joswig og Svein Aksel G. Nakkestad.

Iffec har tre tre arbeidskomitéer. Ingunn F. Breistein, ble valgt inn som medlem i teologikomitéen, og Jon-Arne Hoppestad ble valgt til medlem i komitéen for misjon. Ungdomskomitéen skal ledes av Carin Dernulf, generalsekretær i Equmenia i Sverige. (TF)

Årets kurs i mars

Kristelig studieforbund, K-stud, inviterer til Årets kurs i Oslo, 24.–26. mars 2023. Kurset er for aktive medarbeidere og ledere i medlemsorganisasjonene, der Misjonskirken Norge er en av disse. Det er fire parallelle kurs som skal holdes; «Korledelse og direksjon, Trosspråk», «Verksted i Bibelfortelling» og «Vold og seksuelle overgrep – trygge kirker». Påmeldings fristen er 20. februar 2023. Se mer informasjon om kurs og støtte på www.k-stud.no.

Kari Lorentzen fung. arkivleder i HAS. (Foto: Lasse Eid)

Nytt om navn

Terje Breivik (67) sluttet som pastor i Arna misjonsmenighet i juni. han ble ansatt som pastor i menigheten allerede i august 2004.

Geir Johannessen (66) sluttet i sommer som hovedpastor i Kristiansand misjonskirke Salem, og i juni ble dette markert i menigheten. Geir var menighetsrådgiver fra 2011 til februar 2018 i Misjonskirken Norge. Han har tidligere også vært pastor i Stavanger, Haugesund og Trondheim.

Robert Murphree (54) har sagt opp og slutter i februar som pastor i Misjonskirken Askim. Han startet i stillingen i august 2019.

Kristin Jernsletten sluttet 31. oktober som arkivleder i Misjonskirken Norge. Hun startet i stillingen i desember 2019. Ansettelse av hennes etterfølger pågår. Arkivleder er tilknyttet Historisk arkivsenter med arbeidssted på Ansgarskolen.

Lars Martin Lillevold ble ansatt i oktober som menighetsarbeider i Porsgrunn misjonskirke.

Irmelin Marie Brun startet i september som medarbeider i Arna misjonsmenighet. Hun koordinerer aktiviteter i kirken og har kontoroppgaver.

Marcus Vindenes som i forrige skoleår var volontør i Colombia for Misjonskirken Norge, ble ansatt i Tro & Medier i august. Han skal jobbe med Alexis lundh i arbeidet med historier om identitet, seksualitet og om Gud som elsker oss.

UNG søker ny daglig leder

Til sommeren er det ti år siden Svein Aksel G. Nakkestad ble ansatt som daglig leder i Misjonskirken UNG. Siden stillingen er på åremål, har Landsstyret i UNG startet prosessen med å rekruttere ny daglig leder.

UNG har engasjert Hamnøy AS til å bistå i prosessen, og de har opprettet et ansettelsesutvalg som består av styreleder Benjamin Lindefjeld, styremedlem Birgitte Øverland, ansattes representant Wenche Iren Myren, samt Magne Søsveen Eriksen fra Hovedstyret i Misjonskirken Norge.

Stillingen har allerede vært

utlyst på ulike nettsteder og på stillingstorget til mknu.no. Søknadsfristen var 7. desember.

– Prosessen videre er forhåpentligvis å ha første runde med intervjuer for aktuelle kandidater i år, før ansettelsesutvalget jobber videre med aktuelle kandidater. Vi ønsker å legge opp til å lande avgjørelsen i løpet av våren og at vi får til en god overgangsperiode med avtroppende og ny leder, sier Benjamin til Misjonsbladet. Det er foreløpig ikke bestemt en konkret sluttdato for når Svein Aksel slutter i UNG. (TF)

Vi gratulerer

Svenn Otto Ansgar Brechan, tidligere forlagssjef i Ansgar forlag, fyller 80 år søndag 11. desember.

Sven Olav Øverland, mangeårig pastor og forkynner, fylte 80 år den 18. august.

Sveinung Lorentsen, tidligere generalsekretær i Misjonskirken Norge, fylte 80 år den 16. juni. Lengre omtaler av gratulasjoner skjer på nettsiden: www.mknu.no/gratulerer

BOK TORGET

Presenterer aktuelle bøker utgitt av forfattere eller innholdet er om personer i eller nær tilknyttet Misjonskirken Norge. Lenker til omtaler og kjøpsinfo. www.mknu.no/boktorget

Benjamin Lindefj eld er styreleder i UNG. (Foto: Trond Filberg)

En smak av retreat

Misjonskirken Norge inviterer til «En smak av retreat», nettopp med tanke på at dette også er for personer som er lite kjent med retreat. Overskriften «Kom med meg og hvil deg litt» er med henvisning til Jesu invitasjon til sine disipler.

Det skjer på Vegårtun leirsted fra 5. til 8. januar. Det er Siri Iversen og Anne Margrethe Mandt-Anfindsen som leder retreaten sammen Ingar Bø fra Lia Gård. Arrangementet er åpent for alle. Program og påmelding er tilgjengelig på nettsiden. Påmeldingsfrist er 20. desember. www.mknu.no/retreat

Bønne- og fastehelg

Global uke skjer 13.–20. november 2022. Da vil menigheter over hele Norge løfte stemmen og arrangere temagudstjenester, forbønn, konserter og seminarer. Passer ikke datoene står menighetene fritt til å velge andre tidspunkt som måtte passe bedre.

Global uke er et samarbeid mellom kirkene i Norge. Den koordineres av Norges Kristne Råd og mottar støtte fra Norad og Justisdepartementet. www.mknu.no/vi-ber

Lederdager i nord

Misjonskirken Norge inviterer ledere i de nordligste menighetenes til egne lederdager fra 20. til 22. januar på Rivermont leirsted ved Harstad. Arrangementet er for medlemmer i styrene og lederskap, ansatte, ledere for ulike virksomheter, ikke minst ledere i barne- og ungdomsarbeidet.

Foruten fellesskap, vil vi fokusere på lederskap i ulike varianter gjennom undervisning og nettverkssamlinger. Vi samles rundt bordet og Ordet, over kaffekoppene, i refleksjon og lettere samtale. Medvirkende på lederdagene vil være Siri Iversen, Svein Aksel Nakkestad, Anne Margrethe Mandt-Anfindsen og Anne Hansli. Program og informasjon på nettsiden. Påmeldingsfrist er 6. januar.

www. mknu.no/lederdager-nord

Liv & Vekst 2023

Festivalkomitéen melder at de er godt i gang med planene for sommerfestivalen neste år i Stavern. Det vil skje 12. til 16. juli i uke 28. Komiteen fra Misjonskirken Norge, UNG og Ansgarskolen hadde sitt tredje komitémøte i midten av november, og de gleder seg vilt til å arrangere festivalen full skala. Allerede nå røper de at misjonær, evangelist og menighetsplanter Rickard Lundgren fra Sverige kommer. Han er en fantastisk dyktig forkynner med bred erfaring fra menighetsplanting i Norden og internasjonalt.

Med Liv & Vekst ønsker vi at fellesskap, sterk forkynnelse og engasjerende undervisning skal berøre og utruste til hverdagen hjemme, på arbeidsplassen og i lokalmenigheten.

www. livogvekst.no

Kalenderen

www.mknu.no/kalender

Skann QR kode rett til kalendersiden:

MISJONSKIRKEN NORGE

Misjonskirken Norge er et kirkesamfunn med fokus på misjon og lokalt menighetsarbeid. Vi ble stiftet i 1884 og har i dag 84 menigheter (per 1.1.2022).

Trossamfunnet Misjonskirken Norge har 11.423 medlemmer (per 1.1.2022).

Vi er medlem i Norges Kristne Råd og den internasjonale paraplyen IFFEC. Organisasjonsnummer: 960 474 708 E-post: norge@mknu.no www.misjonskirkennorge.no

Gi en gave til Misjonskirken Norge: Bankkonto: 3000 15 10300 Vipps: #93393 - Merk gaven med formål.

Følg oss på Instagram

Skann QR direkte. #genseksiri #fembyer Angie og Emilie www.facebook.com/Misjonskirkennorge www.facebook.com/MisjonskirkenUNG

MISJONSKIRKEN UNG

Misjonskirken UNG er en selvstendig, kristen barne- og ungdomsorganisasjon. Vi ble stiftet i 1912.

UNG består i dag av om lag 5 300 medlemmer og har i underkant av 200 lokale grupper (2021). Misjonskirken Speiderkorps (MSK) er en del av UNG. Organisasjonsnummer: 960 474 708

E-post: ung@mknu.no www.misjonskirkenung.no

Gi en gave til Misjonskirken UNG: Bankkonto: 3000 15 09000 Vipps: #81674 - Merk gaven med formål.

SENDT-KONFERANSEN 2023

Et sted for å bli inspirert og få økt kompetanse på kirkeplanting. Vi drømmer om å se en ny generasjon som finner veier for flere kirker og kristne fellesskap.

På nettverksseminarene inviterer vi de beste nettverkene i Norge til å ha en serie med seminarer der de gir innføring i sin tenkning i kirkeplanting.

Talere er Dan Blythe (London), Øystein Gjerme (Pinsebevegelsen) og Britt Solveig Spilde (UiO Skien).

Påmelding og informasjon på nettsiden: www.sendtkonferansen.no

Vår kalender på nettsiden oppdaterer vi fortløpende med våre felles arrangementer og leirer. Her finner du lenker til hvert arrangement med informasjon og påmelding.

Håp for framtid i Ukraina

Misjonskirken Norges julekampanje 2023 går til å støtte det viktige arbeidet vår polske søsterkirke gjør for ukrainske flyktninger som har bosatt seg i Polen.

Vi vil stå sammen med våre venner i Øst-Europa i en svært krevende tid, og gi håp for framtid. Det oppstår mange behov når familier skal starte et nytt liv på et fremmed sted. Bli med og gi trygghet, støtte, omsorg og håp til mennesker på flukt fra krig.

Gi en gave til arbeidet med ukrainske flyktninger!

Mulighet for skattefradrag

Vipps en gave til 728269

Skann QR i Vipps Merk med «Julekampanje»

www.misjonskirkennorge.no/julekampanjen