Misjonal Kursheftet 2025

misjonal KURSHEFTE

MISJONSKIRKEN

NORGE

INNHOLD: Innledning om kurset og hvordan holde kurset.................................................................................3 Aktuelle bøker.................................................................................................................................................4 #1 Guds oppdrag og min plass i det.........................................................................................................6 Johannes 20,19-23: Jesus viser seg for disiplene............................................................................................................7

#2 Evangeliet................................................................................................................................................ 10 Lukas 15,1-7: Sauen som ble funnet igjen........................................................................................................................11

#3 Min troshistorie..................................................................................................................................... 14 Apostlenes gjerninger 22,3-21: Paulus forsvarstale for folket...............................................................................16

#4 Hvordan samtale om tro.................................................................................................................... 20 Apostlenes gjerninger 8,26-40: Filip og den etiopiske hoffmannen.....................................................................22

#5 Hvordan møte vanskelige spørsmål?............................................................................................ 25 Apostlenes gjerninger 17,16-34: Paulus taler i Aten..................................................................................................27

WWW.MISJONAL.NO © Misjonskirken Norge Utarbeidet av Markus Kvavik og Anne Hansli Kursheftet er utgitt i juni 2025

MISJONSKIRKEN

NORGE

INNLEDNING: Misjonal er et kurs fra Misjonskirken Norge for å utruste flere til å dele troen på Jesus med mennesker. Ordet «misjonal» er kanskje ikke et ord alle bruker hver dag. Men «misjon» er et ord mange kristne har et forhold til. Det kan være du tenker på misjonærer i et annet land, eller kanskje du har hørt en pastor snakke om misjon eller misjonal menighet. Noen tenker på misjonsbefalingen, hvor Jesus sier «gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler».

Kanskje du tenker at dette kurset skal handle om hvordan du skal utføre nettopp det oppdraget. Men det stemmer ikke. La oss ta en parallell: Det finnes utallige kurs du kan ta for å lære deg å surfe, men det finnes ingen kurs for hvordan du kan skape bølgen du surfer på. Dette er ikke et kurs hvor du skal lære å skape en misjonal bølge. Men et kurs for å lære å surfe på den bølgen Gud skaper. «Misjonal» handler ikke om at du har et oppdrag, og at du må skjerpe deg, ta deg sammen eller komme i gang. Det handler om Gud, og hans oppdrag i verden. Det handler om at vi, med våre liv, trer inn i Guds store oppdrag i verden.

Professoren og pastoren Tim Dearborn har sagt det slik: «Det er ikke kirkens Gud som har en misjon i verden, men misjonens Gud som har en kirke i verden».

Hva består kurset i?

Dette kurset består av fem temadeler. Til hver temadel hører det med: – tematekst, bibelvers og actionpunkter som er i dette kursheftet.

– bibelrefleksjon til bibelteksten av en pastor, se bibelheftet.

– en video med undervisning om det samme teamet, se QR-kode i kursheftet.

Kursheftet og bibelheftet fins i digital utgave, og de kan printes ut til deltagerne. Heftene og videoene finner man på nettsiden www.misjonal.no.

I tillegg har vi også laget bønnekort som følger med kursheftet. På bønnekortet kan du skrive navnet på inntil tre personer du ønsker å be for hver dag og som du ønsker at skal bli kjent med Jesus.

Hvordan gjennomføre kurset?

Kurset kan brukes i smågrupper, som et eget kurs, i et lederskap eller rundt middagsbordet hjemme. Det kan også brukes i større samlinger. Da kan man dele inn folk i smågrupper når man skal samtale om temaet og hva dette betyr for den enkelte.

For hver temadel har vi laget plass til å skrive egne actionpunkt. Dette er handlinger man ønsker å gjøre i etterkant av en samling og som hjelper hver enkelt til å leve misjonale liv. I neste samling deler man hvordan actionpunktene har gått siden sist. Vær nådige med hverandre.

Dette er ikke en konkuranse, men en hjelp på veien til å fortelle andre om Jesus. Om noen ikke har fått tid eller anledning til å gjennomføre sitt actionpunkt må det være rom for det.

Det er lurt å ha litt tid mellom samlingene for hver temadel, slik at man får tid til å gjennomføre det man har satt som actionpunkt. >

Skann QR til nettsiden www.misjonal.no

Hvordan gjennomføre en kurssamling?

For hver samling foreslår vi dette opplegget som gjøres i grupper på mellom 4 og 6 personer.

Flere grupper kan med fordel se undervisningen sammen. Men spørsmålene og samtalene bør skje i mindre grupper. I forkant av en samling bør alle ha lest gjennom det som står under temaet i kursheftet.

1. Bønn.

2. Dele hva som har skjedd siden sist ut fra de actionpuntkene hver enkelt valgte sist gang.

3. Høre på undervisningen.

4. Snakker om det man har hørt ut fra disse spørsmålene: - Er det noe her jeg ikke forstår?

- Er det noe her jeg ikke har tenkt på før - Er det noe her jeg blir utfordret av?

- Hvordan ser dette ut i mitt liv?

5. Bibelsamtalen: - Les bibelteksten høyt 1-2 ganger.

- Hver enkelt får noen minutter (1-15 minutter, avhengig av gruppens størrelse/ alder / kjennskap til hverandre/ setting o.l) til ettertanke, bønn og refleksjon. Hvordan er hendelsesforløpet – er det noe du særlig legger merke til? Var det noe i teksten som særlig rørte ved deg? Dvel ved teksten. Hva trådte fram? Et ord? En setning? Et uttrykk? Hva landet i deg?

- Del med hverandre: Ha lyttegruppe: Det betyr at man tar runden i «kretsen» og alle får dele noe de er komfortable med. Etter at alle har delt kan dere evt. samtale videre om noe som ble viktig etter at vi har lyttet til hverandre.

- Samtale om hva hver enkelt vil gjøre ut fra det de har hørt og sett til neste gang (undervisning og bibelsamtale) Det er dette vi har kalt actionpunkt her i heftet. Utfordre deg selv til å gjøre noe som du føler er en liten utfordring for deg, kanskje det henger sammen med dem som er på bønnelisten din?

AKTUELLE BØKER: «Til stede – bli en del av det Gud gjør i din hverdag!», Martin Cave & Egil E. Ellingsen (2015) «Når troen setter spor», Jens Petter Jørgensen «Snakk om tro, med hode og hjerte», Nick Pollard «17 grunner til at jeg er kristen», Rune Tobiassen «Gjestfrihetens kraft», Per Arne Dahl

Side 4

TEMADEL #1

Guds oppdrag og min plass

VIDEO #1

#1 GUDS OPPDRAG OG MIN PLASS I DET «Mission exists because worship doesn’t», er sagt av John Piper. Misjon eksisterer på grunn av fraværet av tilbedelse. Alt det skapte ble skapt for å gi ære til skaperen. I 1. Mosebok kan vi lese om at Gud skaper verden, og han så at det han hadde skapt var godt. Han skaper mannen og kvinnen, og han vandrer rundt i Edens hage sammen med dem.

Skaperen og skaperverket levde i harmoni, i en perfekt relasjon. Det skapte tilba sin skaper, og skaperen så at det Han hadde skapt var svært godt. Men det forble ikke slik. Mennesket, det ypperste i Guds skaperverk, snudde seg bort fra Gud, deres skaper, i det vi kaller syndefallet. Guds perfekte skaperverk falt, og synden kom inn i verden.

Relasjonen mellom det skapte og skaperen ble brutt på grunn av synden. «Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen. Men Herren Gud ropte på mannen og sa: «Hvor er du?» (1. Mosebok 3,8-9) Siden dette har Guds ord runget som et ekko i verdenshistorien; «hvor er du?». Gud, skaperen, lengter etter at alt han har skapt skal tilbe Ham og gi ham ære. Siden dette har Gud satt i gang et misjonsprosjekt, for at alt det skapte igjen skal kjenne han, og tilbe han.

Tilbedelsen av skaperen pågår 24/7 i himmelen, som beskrevet i Johannes åpenbaring 4: «Natt og dag roper de uten stans: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den allmektige, han som var og som er og som kommer.» Og Guds store misjonsprosjekt handler om at det skapte skal koble seg på tilbedelsen som skjer i himmelen, for å løfte opp sin skaper!

I det gamle testamentet i Bibelen ser vi at Gud velger ut et folk, og jobber gjennom dem. De ble velsignet for å være til velsignelse for verden, og å koble seg på det Han gjør i verden.

I 2. Mosebok 19,5-6 leser vi: «Hvis dere adlyder min røst og holder min pakt, skal dere være min dyrebare eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ordene du skal si til israelittene.»»

Så Gud velger ut Israelsfolket, velsigner dem, og de blir satt til å være til velsignelse for verden.

I det nye testamentet sender Gud sin sønn Jesus. Jesus er sendt av Gud, for å fortsette, men også ta Guds misjonsoppdrag til et nytt nivå. Han sier: «Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd.» (Johannes 20,21-22) Jesus er sendt av Gud for å forsone menneskene som Gud elsker med seg selv. Han gir disiplene sin Ånd, og sender dem, slik han selv var blitt sendt. Denne koblingen ser vi også i Jesu yppersteprestlige bønn i Johannes 17,20-21, hvor Jesus ber: «Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.»

Han ber altså ikke bare for disiplene han selv hadde gått rundt sammen med i tre år. Han ber også for dem som på grunn av disse kommer til tro, og kommer til å føre evangeliet videre – helt til jordens ender.

Så kommer pinsedag. Der Jesus gir stafettpinnen videre til kirken, Guds menighet på jorden.

Jesus sier til disiplene sine at: «dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.»

Gud ønsker å bruke menigheten som en del av det han gjør, i sitt store oppdrag i verden. Det er altså ikke kirken som har et oppdrag, men Guds oppdrag som har en kirke. Kirken er ikke utgangspunktet for misjon, men det er Gud som er misjonens opphavsmann og utgangspunkt.

Side 6

Tilbake til skapelsen, hvor Gud skaper menneskene for å leve sammen med dem. For at de skal kjenne han, forvalte, og råde over skaperverket. Mennesket fikk Guds pust i seg, og ble skapt for å leve i fellesskap med sin skaper. Derfor er også spydspissen i Guds misjon i verden at menneskene, som det ypperste i Guds skaperverk, skal komme tilbake til ham. At mennesker skal få bli kjent med sin skaper, slik at de kan tilbe Han, og kjenne han. Og dette fokuset har vi i Misjonskirken hatt som en del av vårt DNA siden stiftelsen i 1884. «Guds barns enhet, og menneskers frelse» har vi til dags dato som vår visjon.

Din plass i Guds store fortelling I løpet av kurset «misjonal» ønsker vi å inspirere hverandre til å ta del i Guds store oppdrag i verden. Kanskje kan vi lære oss å tenke litt som tidligere pastor i IMI Stavanger, Martin Cave.

Han sier: «Som pastor i mer enn 35 år har jeg mer enn én gang befunnet meg i situasjoner jeg ikke visste hvordan jeg best kunne løse. Eller finne en vei ut av. I flere år var følgende bønn den mest nærliggende: «Kjære Gud, hva gjør jeg nå?» Ingen dum bønn å be, tenker du kanskje.

Bedre å spørre Gud om hjelp, enn å prøve på egenhånd. Likevel, en liten endring i bønnens formulering har betydd en enorm forskjell i mitt liv: «Kjære Gud, hva gjør DU nå?» I stedet for å stresse med hva jeg skulle gjøre, oppdaget jeg at tyngden ligger hos Gud. Det er Hans oppdrag, Hans kirke, og Hans misjon. Jeg vil heller bli med på det Han gjør i vår verden, enn å få Han til å mene litt om hva jeg holder på med.» (Til stede – Cave/ Ellingsen, s. 41-42) Gud holder på med noe i verden. Gud holder på med noe i din by. Gud holder på med noe på din arbeidsplass, ditt nabolag, din skole eller din fritidsklubb. Det er ikke sånn at hvis jeg har en dårlig dag, og ikke klarer å ære Gud, fortelle om han, eller vise andre hvem han er, så stopper det Gud fra å virke. Det er Guds oppdrag, og jeg får lov å være med. Paulus skriver til menigheten i Filippi: «Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.» (Filipperne 1,6). Gud har startet oppdraget, Han har sendt sin sønn for å forsone skaperverket med seg selv, og det er Han, som ved sin Ånd, virker i og gjennom dem som tror på Han.

Johannes 20,19-23: Jesus viser seg for disiplene «Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 20 Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. 21 Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» 22 Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. 23 Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»

Side 7

Notater:

ACTIONPUNKTER

TEMADEL #2

Evangeliet

VIDEO #2

#2 EVANGELIET Evangeliet handler kort fortalt om alt det Jesus Kristus har gjort og gjør. Hans person og gjerning. Evangeliet er både fortid, nåtid og fremtid. Evangeliet er forankret historisk i Jesu jordiske liv, død og oppstandelse. Evangeliet erfares som en guddommelig inngripen i menneskers liv og evangeliet inneholder et evighetsperspektiv.

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.» Johannes 3,16-17 også kjent som «den lille bibel».

Evangelium er opprinnelig et ord på gresk. I antikken brukte man dette begrepet evangelium om seiersbudskap eller om en kunngjøring av en ny konges fødsel eller kroning. Og derfor betyr ordet Evangelium: «Godt budskap».

Den kristne kirke har benyttet ordet i 2000 år og Evangelium rommer per definisjon budskapet om Jesus Kristus. Begrepet brukes også rundt historiske tekster. Det er de fire bøkene i Det nye testamentet - evangeliet etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Disse tekstene inneholder historiske skildringer om Jesu liv og lære, og kalles Evangeliene. Historisk har man også brukt begrepet rundt tjenester. Evangelister er en beskrivelse av «en som bringer godt nytt». Begrepet brukes tradisjonelt på mennesker som leder andre mennesker til kristen tro. Betegnelsen evangelist brukes på en som sprer det kristne budskapet.

En gammel dansk professor fikk en gang en ung pastor til å tenke. Professoren ville vite hvordan man kunne uttrykke Jesu gode nyheter til mennesker som lever i dag. Etter flere runder med seg selv landet pastoren på disse tre formuleringen: 1. Gud elsker skaperverket.

2. Jesu nåde setter oss fri.

3. Åndens kraft er livsforvandlende.

I ettertid oppdaget pastoren at linjene lignet på den apostoliske trosbekjennelsen som er den eldste utenom bibelske bekjennelsen som vi kjenner til. Trosbekjennelsen er formulert som en bønn og den har tre artikler: 1. «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.»

2. «Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, Fór ned til dødsrike, stod opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.»

3. «Jeg tror på Den hellige ånd, en hellig allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen.»

Trosbekjennelsen er kortfattet, men vi må også utdype Jesu lære. I Matteus 28,19 sier Jesus: «Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.»

Bibeltekster er fylt av ord som synd, fortapelse, nåde, frelse og evig liv. Ordene må forståes ut fra Jesu lære. Det å være kristen er å være grepet av Kristus. Kjernen i kristen tro er Jesu Kristi person og gjerning. Evangeliet er i praksis et møte mellom menneskers sårbare liv og Guds nåde.

Side 10

Ditt forhold til hva evangeliet handler om er sentralt både for din personlige tro og for vårt misjonale oppdrag som troende. Romerne 1,16 skriver: «For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker».

Evangeliet sin frelsende kraft er en av kjernepilarene i kristen tro og livsførsel, og et intensjonelt forhold til det er grunnleggende for et sunt trosliv. Kjernen i evangeliet er jo personen Kristus, hans liv og lære. Vårt forhold til evangeliet handler om å dyrke vårt forhold til Jesus selv. Det er flere bibeltekster som godt oppsummerer hva evangeliet inneholder Jesaja 53, Apostlenes gjerninger 10, 34-48 og 1. Korinterbrev 15 er eksempler på slike tekster.

Evangeliets transformative kraft Den amerikanske professoren Richard Lovelace skriver at «du er ikke akseptert fordi du er lydig, du er lydig fordi du er akseptert». Lovelace snakker her om evangeliets transformative kraft, at vi som etterfølgere av Kristus har lett for å glemme budskapet om at frelsen var gitt oss ved nåde. Men, på grunn av at vi er akseptert og invitert til et liv med Kristus leder det oss inn i hva Efeserne 2,10 kaller «gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem». Evangeliet er Guds kraft til å frelse, akseptert som vi er til et liv med Kristus som leder oss inn i gode gjerninger. Sannheten om dette evangeliet er noe som går mye dypere enn våre tanker, men som rører våre hjerter og vår sjel.

Evangeliets hovedperson og sentrum er Jesus. Det er menneskets møte med Jesus som gir den kristne retning og det er ham den troende stadig vender tilbake til. Nøkkelen til å finne nye dybder i evangeliet finner du i tekster om Jesu liv og lære. Les Lukas 24,45-47 og spør deg selv hva som er evangeliet i det du leser?

Lukas 15,1-7: Sauen som ble funnet igjen «Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. 2 Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.» 3 Da fortalte han dem denne lignelsen: 4 «Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? 5 Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. 6 Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’ 7 Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.»

Side 11

Notater:

ACTIONPUNKTER

Min troshistorie

VIDEO #3

#3 MIN TROSHISTORIE Det er flere av Bibelens personer både i GT og NT som deler villig av sin trosreise. Noah som bygde arken. Sara som ble mamma selv om hun egentlig var alt for gammel til å bli gravid.

Moses som ledet Israelsfolket ut av Egypt. Den fortellingen er både Moses sin trosreise, men også den store fortellingen om et folks trosreise.

Brevet til Hebreerne kapittel 11 har som overskrift «Vitnesbyrdet om tro» og det tar oss med i et tilbakeblikk på alle disse personene og oppsummerer kort hver enkeltes trosreise. Her står det også at det ikke var et liv med bare letthet og glede, det står også at noen ble pisket, satt i fengsel, steinet osv. Likevel fikk de et godt vitnesbyrd for sin tro.

I NT kan vi lese om disiplene sin trosreise fra de ble kjent med Jesus, kalt til å følge han og for noen av dem hvordan deres liv ble da Jesus reiste opp til himmelen. En annen av bibelens personer som forteller sin trosreise er Paulus. Dersom vi leser både Apostlenes Gjerninger og de ulike brevene som Paulus skrev, så ser vi at han gjentatte ganger forteller hvordan han møtte Jesus og hva han har opplevd som en etterfølger av Jesus Kristus. For Paulus handler det ikke om å ta fokus selv, men å peke på Jesus Kristus og hva Han har gjort i Paulus sitt liv.

Dersom vi leser hele fortellingen i ett kan vi se at Paulus har levd ett liv tett sammen med Jesus Kristus og pekt på Han gjennom sitt liv. Noen av Paulus sine opplevelser er mer fremtredende enn andre og disse vier han større plass enn andre. En av dem er i Ap.gj. 15,36–41 der Paulus og Barabbas skiller lag.

En annen fortelling finner vi i kapittelet etter der Paulus i et syn ser en makedonier som står og kaller på han og sier «Kom over til Makedonia og hjelp oss». Som var første gangen Paulus forkynte evangeliet i det området som i dag er vår verdensdel Europa.

Disse fortellingene i Bibelen er både til oppbygging, lærdom og oppmuntring for oss som leser det i dag. Slik kan du også tenke om din trosreise. For oss andre som ikke har kjent deg så lenge eller ikke har hørt deg fortelle sin trosreise kan nettopp din trosreise blir til oppbygging, lærdom og oppmuntring for oss rundt deg.

Vi har alle vår egen trosreise. Noen har den som en del av sin oppvekst i en kristen familie og hvordan troen på Jesus Kristus har vært med på å prege livet fra man ble født. Andre har i løpet av livet man har levd fått et avklart forhold til hvem Jesus er og har begynt å følge han.

Vi har alle en troshistorie, men det er ikke sikkert du har tenkt over hva den betyr for deg og hva den inneholder. Det er ikke sikkert du har fortalt den til noen tidligere. Kanskje du syntes det er litt krevende å skulle begynne å jobbe med troshistorien din, fordi du vet ikke helt hvor du skal begynne. Det kan også være at det er noe i denne trosreisen du ikke har lyst til å dele, enten fordi det er for smertefullt eller fordi det er litt for privat. Det skal du ha respekt for, og dermed ikke dele dette.

Din trosreise er bare din, selv om det er mange som har vært med deg i løpet av livet så er det bare du som sitter med de erfaringene som er dine. Det vil derfor også være en god fortelling å dele med de som ikke har en tro på Jesus Kristus. Alle trosreier er forskjellige, og det viser oss også at vi har en stor Gud som møter oss slik vi trenger å bli møtt.

Side 14

Aktuelle spørsmål For at det skal bli lettere for deg å skrive ned din troshistorie kan du bruke disse spørsmålene som er hentet fra ungLeder, NLMung: •

Fortell kort om hvorfor du tror på Jesus og hva som preger ditt trosliv i dag.

•

Når begynte du å tro og hvordan skjedde det?

•

Hva var det som fanget din oppmerksomhet mot Gud?

•

Var det noen spesielle personer som påvirket deg ekstra, for eksempel en medvandrer?

•

Hvordan var oppveksten din?

•

Hvilket forhold har/hadde du til foreldrene dine, var de kristne og hvordan påvirket de din tro?

•

Hvordan har besteforeldre, søsken og venner påvirket din tro?

•

Hvordan har store valg, endringer og kriser i livet påvirket din tro?

•

Hva har miljøet du har vokst opp i, og er en del av, betydd for troen din?

•

Deltok du i noe kristent aktivitetstilbud eller bibelgrupper, eller dro du på leir?

•

Hvordan har troen til vennene dine påvirket deg?

•

Hva har påvirket troen din?

•

Hvor og hvordan møter Gud deg?

•

Hva betyr tilgivelsen for deg?

•

Hva gjør at du tror på Gud? Er det noe som har vært spesielt trosstyrkene?

•

Hva gjør at du tviler? Hva skjer når du tviler og hva gjør at du ikke går ifra Gud?

•

Hvordan har synd påvirket troen din? Har du strevd med noe spesielt?

•

Hvem er Gud for deg?

•

Har dette forandret seg gjennom livet ditt?

•

Henger gudsbildet og selvbildet ditt sammen?

•

Noe du ønsker skal skje eller ikke skje?

•

Har du noen drømmer eller forventninger til Gud?

Det kan ta litt tid å skrive din trosreise, bruk den tiden du trenger, men ikke la det bli en bok.

Det er de hendelsene og personene du kommer på uten å tenke for mye som kanskje har formet deg mest.

På side 17 står et enkelt oppsett som du kanskje kan bruke i starten?

Når du har gått gjennom din trosreise - hva er ditt vitnesbyrd som kan fortelles på et minutt – hva er den enkle fortellingen som forteller hvorfor du er en kristen og hva som gjør at du fortsatt er en kristen.

Vitnesbyrdene må være ekte og ærlige, ellers har de ingen verdi. Paulus skriver i 2. Kor. 12,10 «For når jeg er svak, da er jeg sterk». Å vise at man også er svak, tviler og ikke alltid har gode dager, men likevel velger å tro på en som er større enn en selv, Jesus Kristus, skaper troverdighet inn i livet til andre mennesker som også har det trøblete.

Side 15

Apostlenes gjerninger 22,3-21: Paulus forsvarstale for folket «Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst her i byen. Ved Gamaliels føtter har jeg fått grundig opplæring i fedrenes lov, og jeg har vært like brennende for Guds sak som dere alle er i dag. 4 Jeg har arrestert og latt fengsle både kvinner og menn, ja, helt inn i døden har jeg forfulgt tilhengerne av denne Veien. 5 Det kan både øverstepresten og hele Rådet bekrefte.

De ga meg brev til våre brødre i Damaskus, og jeg reiste dit for å legge også dem som var der, i lenker og føre dem til Jerusalem for å få dem straffet.

Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte det plutselig opp et lys fra himmelen rundt meg. 7 Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’ 8 Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Da sa han til meg: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’ 9 De som var sammen med meg, så lyset, men hørte ikke stemmen som talte til meg. 10‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ spurte jeg. Og Herren sa til meg: ‘Reis deg opp og gå inn i Damaskus. Der skal du få beskjed om alt du er utsett til å gjøre.’ 11 På grunn av det blendende lyset kunne jeg ikke se, men de som var med meg, leide meg videre, så jeg kom til Damaskus.

6

Der var det en gudfryktig og lovtro mann, Ananias, som alle jødene på stedet hadde bare godt å si om. 13 Han kom og stilte seg foran meg og sa: ‘Saul, bror, bli seende!’ I samme stund kunne jeg se ham. 14 Han sa til meg: ‘Våre fedres Gud har bestemt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den rettferdige og til å høre hans egen røst. 15 For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt. 16 Så hvorfor nøler du nå? Kom og la deg døpe og få syndene vasket bort mens du påkaller hans navn.’

12

Da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase. 18 Jeg så Herren, og han sa til meg: ‘Skynd deg! Dra ut av Jerusalem så fort du kan, for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.’ 19 Men jeg sa til ham: ‘Herre, de vet jo selv at jeg rundt om i synagogene fikk kastet dem som trodde på deg, i fengsel og lot dem piske. 20 Og da blodet rant fra Stefanus, ditt vitne, var jeg selv til stede. Jeg var enig med dem som drepte ham, og passet kappene deres.’ 21 Men Herren sa: ‘Dra bort herfra, for jeg vil sende deg ut til hedninger langt borte.’»

17

Side 16

MIN TROSHISTORIE Er det noen personer som har vært spesielt betydningsfulle for din tro?

I så fall, hvem og hvorfor?

Er det noen hendelser som har vært spesielt betydningsfulle for din tro?

I så fall, hvilke og hvorfor?

Er det noen bibelvers som har vært spesielt betydningsfulle for din tro? l så fall, hvilke og hvorfor?

Hvilke ord vil du bruke for å beskrive din relasjon til Jesus i dag?

Hva er livet ditt med Jesus preget av?

Notater:

ACTIONPUNKTER

TEMADEL #4

Hvordan samtale om tro

VIDEO #4

#4 HVORDAN SAMTALE OM TRO I vår del av verden er det å snakke om og dele tro for de fleste av oss ikke det som ligger mest naturlig uansett hva vi tenker og tror. Tro er ofte definert som noe som er privat og skjer i det private rom. Laget har gjort en undersøkesle blant studenter som ble lansert i januar 20241, der de fleste svarer at troen ikke bør være en privatsak. Samtidig sier de at de ikke snakker så mye om tro eller initierer til samtaler om tro. Jeg tror dette gjenspeiler kristne i alle aldre.

Det kan være mange grunner til dette, både at vi er redd for hvilke spørsmål som kommer når vi flagger troen vår, eller at vi ikke vil fremstå som «dumme» og lite smarte som man kan få følelsen av at andre tenker om de kristne. At vi ikke vet hva vi skal si, eller at vi tror at andre ikke er interessert i å snakke om tro kan også være grunner til dette.

Det er akkurat som om Jesus sier at vi er satt midt i en verden av mennesker som ikke tror på han, men samtidig så er vi ikke av den verden. Vi har et annet perspektiv over livet.

Men han vil også at vi skal dele vår tro – fordi han sier han ber for de som kommer til tro gjennom våre ord.

Joh. 17,11- 15: «Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. 16 De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden. 17 Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet. 18 Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden. 19 Jeg helliger meg for dem, så også de skal helliges i sannheten. Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. 21 Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.».

Venner som ikke er kristne: Her sier Jesus at vi er i verden. En av forutsetningene for å dele tro, er å ha noen å dele den med. Det betyr at vi må være sammen med og ha venner som ikke deler vår tro. Folk er folk og er opptatt av mye av det samme. Selv om vi er kristne har vi samme interesser som de rundt oss har og vi strever ofte med de samme tingene. Vi har alle sammen forskjellige bakgrunner, erfaringer, håp og drømmer, sår og redsler. Vil vi ta dem vi møter på alvor, må vi hjelpe forskjellige mennesker på forskjellige måter.

Venner deler vi livet med, og troen er en del av livet troen. Det er lettere å dele troen med noen man er tett på enn med de som er i periferien.

Det er tydelig at Jesus vil at vi skal være midt i livet og sammen med folk som ikke tror. I denne bønnen som han ber for oss til sin Far sier han at han ikke ber om at vi skal bli tatt ut av verden, men bli bevart i den.

For å dele tro er det derfor viktig at vi er sammen med og har venner som ikke er kristne. Det kan høres naturlig ut, men det er ikke alltid det. De har alle sammen.

Samtidig som vi ønsker å dele tro med våre venner, må vi ikke være sammen med dem bare fordi vi vil at de skal bli kristne – gjøre dem til «frelsesobjekter». De er likefult våre venner om de aldri velger å ta imot Jesus. Ha respekt for hvem de er og hva de står for.

Den hellige ånds hjelp På pinsedag leser vi i Ap.gj. 2: «Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.» Dette gjorde at folkene rundet dem, uansett hvor de kom fra eller hva de trodde på, fikk høre evangeliet. Det var Den helige ånd som gav det til disiplene, men det var de selv som måtte begynne å snakke.

1

LAGET Studentundersøkelse (2019): https://nkss.no/wp-content/uploads/2024/01/Studentlagsrapport.pdf

Side 20

Slik er det også i dag med å dele troen med andre. Vi har Den hellige ånd, og den er med oss og gir oss det «språket» vi trenger for å dele troen med våre venner og de rundt oss. Men det fordrer at vi begynner å snakke. Si de første ordene som bare kan være «jeg var på gudstjeneste på søndag». Det kan være krevende nok, men det kan åpne opp for en samtale om tro som du kanskje ikke hadde forventet og som går lettere enn du hadde trodd.

Folk er i ulike faser i forhold til tro.

Nick Pollard har skrevet en bok som heter «Snakk om tro, med hode og hjerte». Her sier han blant annet at når han møter ikke kristne og vil dele tro med dem kan man dele dem inn i fire kategorier: -

De som nesten er klare for å bli kristne – har tenkt på Jesus en stund og trenger bare å utfordres til å si ja.

De om ønsker å bli kristne, men holder igjen fordi de har så mange spørsmål og så mye tvil.

De som er oppriktig interesserte, men ikke helt vet hvordan de skal starte fordi de kan så lite om Jesus. Ofte har de ingen spørsmål fordi de vet ikke hva de skal spørre om.

De som ganske enkelt er uinteresserte.

Å ha tenkt igjennom at de vi møter er på ulike steder i forhold til tro er viktig. Det betyr også at vi trenger å lytte oss inn på de menneskene vi omgås med før vi gir dem alle svarene. Heller lære oss til å stille gode spørsmål slik Jesus gjorde.

Det betyr at å gå fra å være ganske uinteressert til å bli klar for å bli en kristen kan ta litt tid.

Men, man trenger ikke dermed å la være å snakke om tro. For hver gang man snakker om tro med en som ikke er interessert vil kan interessen øke og en dag vil kanskje denne personen være klar til å ta imot Jesus.

Paulus skriver til korinterne i 1. Kor. 3,6 «Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst».

Slik er det også med dem vi møter. Noen ganger er det vi som får dele evangeliet og noen andre som opplever at samme personen tar imot Jesus mange år senere. Andre ganger er det vi som er så heldige at vi får være der når den personen tar imot Jesus. Uansett er det Gud som jobber i den personen sitt liv.

Side 21

Apostlenes gjerninger 8,26-40: Filip og den etiopiske hoffmannen En engel fra Herren talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gaza.» Dette er en øde strekning. 27 Filip gjorde seg i stand og dro av sted. Han fikk se en etiopisk hoffmann, en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos Kandake, dronningen i Etiopia. Han hadde vært i Jerusalem for å tilbe.28 Nå var han på vei hjem og satt i vognen sin og leste fra profeten Jesaja.

26

Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opptil den.» 30 Filip sprang bort, og da han hørte at han leste fra profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?» 31 «Hvordan skal jeg kunne forstå», sa han, «når ingen forklarer det for meg?» Så ba han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham. 32 Det stykket i Skriften han holdt på å lese, var dette: 29

Lik en sau som føres bort for å slaktes, lik et lam som tier når det klippes, åpnet han ikke sin munn.

33

Da han var fornedret, ble dommen over ham opphevet.

Hvem kan fortelle om hans ætt?

For hans liv er tatt bort fra jorden.

Hoffmannen sa da til Filip: «Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?» 35 Da tok Filip til orde. Han begynte med dette skriftstedet og forkynte evangeliet om Jesus for ham.

34

Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?» 37 *Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.»• 38 Så lot han vognen stanse, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham.

36

Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger.

Han fortsatte lykkelig videre på sin vei. 40 Men Filip viste seg senere i Asjdod, og han forkynte evangeliet i alle byene han reiste gjennom, helt fram til Cæsarea.

39

Side 22

Notater:

ACTIONPUNKTER

TEMADEL #5

Hvordan møte vanskelige spørsmål

VIDEO #5

#5 HVORDAN MØTE VANSKELIGE SPØRSMÅL? I en tid hvor stadig færre tror på Gud, hvor vitenskapen går fort frem og kristne har blitt en minoritet i samfunnet, så møter vi mange spørsmål som kan oppleves vanskelige å svare på.

Går man noen år tilbake var kristendommen statsreligionen i Norge, og kristne hadde nok en større opplevelse av å være i flertall, og kunne nyte godene av det. I dag har det aldri vært flere i Norge som sier at de ikke tror på Gud, og kristne blir i stadig større grad stilt til veggs for sine overbevisninger.

Mange av de kristne idéene oppleves å være motstrøms i det sekulære Norge. Dette fører til at mange av oss møter mange vanskelige spørsmål, kanskje spesielt fra folk som ikke deler den samme kristne troen som vi selv har. Jeg tror mange av oss erfarer at det kan være vanskelig å møte disse spørsmålene. Undersøkelser gjort de siste årene indikerer hvert fall det.

I studentundersøkelsen gjort av LAGET i 20192, sier studentene følgende: 93,7 % er ikke enig i at troen bør være en privatsak.

91,1 % er helt eller delvis enig i at kristne studenter lever med troen «inni skapet».

67,2 % snakker ikke regelmessig om kristen tro med sine ikke-kristne medstudenter.

76,6 % tar ikke opp kristen tro med mindre man får et direkte spørsmål.

Laget spurte også respondentene om årsaker som hindret dem i å snakke om tro. På svaralternativet «vet ikke hva jeg skal si» svarte 21,5 % «i stor grad» og 36,8 % «i noen grad».

Avisen Dagen gjorde også en undersøkelse i 20193. På spørsmålet om «hinder for å dele den kristne troen», var noen av de vanligste svarene i Misjonskirken Norge følgende: «Vet ikke hva jeg skal si» 26,4 %, «redd for å si noe feil» 17,7 %, «andre har mer kunnskap enn meg» 12,6 %.

Det er ganske vanlig blant både unge, men også godt voksne, å syntes det er vanskelig å samtale om tro, og dele sin kristne tro. Mange setter ord på at de ikke vet hva de skal si eller svare.

Det kan virke som at spørsmålene er mange, og svarene heller få. Hvordan skal man egentlig møte vanskelige spørsmål? Hvordan svare på spørsmål du ikke har svaret på? Finnes det måter å samtale om tro, uten å kunne svare på alle de vanskelige spørsmålene? Vi skal løfte frem noen perspektiver på nettopp dette.

Ikke svar på spørsmålet før du vet hva de spør om Jeg tror vi alle må være forsiktige med å ikke gå i fellen av å svare på et spørsmål før vi vet premissene for spørsmålet. Hvis din ikke-kristne kollega eller studievenn spør deg «hvordan kan du tro på en fantasibok som Bibelen?» eller «en utdatert bok, som Bibelen?», dersom du går i gang med å svare på spørsmålet med en gang, har du på mange måter godtatt premisset for spørsmålet om at Bibelen er utdatert eller en «fantasibok». I et slikt tilfelle kan det være lurt å stille noen spørsmål tilbake, før du svarer på hvorfor Bibelen er viktig for deg. Hva er det som får personen til å stille spørsmålet slik? Hva mener personen egentlig? Har personen egentlig forstått selv hva Bibelen er? Jeg tror vi skal være forsiktige med å svare på spørsmål, før vi vet hva personen faktisk spør om.

2 3

LAGET Studentundersøkelse (2019): https://nkss.no/wp-content/uploads/2024/01/Studentlagsrapport.pdf #KRISTENNORGE av Dagen (2019) https://innhold.dagen.no/kristen-norge/praktisering-av-troen#snakke-om-tro

Side 25

Det er ikke bare du som bør svare for deg Det andre jeg vil trekke frem er at det er flere enn vi kristne som bør begrunne svarene våre. Det kan være lurt å spørre tilbake. Spørsmålene de andre stiller oss har ofte en like kraftig undertone av en påstand de selv tror på. La dem begrunne sine egne standpunkter.

Hvis noen spør deg; «Hvordan kan du påstå at det finnes en sannhet?», så indikerer kanskje det at den andre ikke tror det, som er en like sterk påstand. Det går an å spørre tilbake; «hva er det som gjør at du ikke tror det?». Ja, vi skal begrunne våre standpunkter, men det kan vi utfordre den andre også på å gjøre. Et godt spørsmål du kan ta med deg inn i dine trossamtaler kan være: «Hva tenker du selv da?» Noen ganger kan man kanskje få den andre personen også til å dele litt mer av hva de selv tenker, før man går i gang med å svare på alt de spør om. Kanskje kan det til og med hende at noen av de sinteste, vanskeligste spørsmålsstillerne vi møter, kanskje også trenger at vi lytter til deres perspektiver og tanker.

Prøv ut den Sokratiske metoden Når Paulus møter dypt religiøse mennesker, med andre overbevisninger enn han selv, i Aten i Apostlenes gjerninger 17,17 leser vi at «I synagogen førte han samtaler med jødene og dem som dyrket Gud, og på torget snakket han hver dag med dem han traff der.»

Det greske ordet som er brukt i grunnteksten hvor det står «førte samtaler» er «dialogemina» (διαλέγομαι), som minner om dialog. Ordet handler om å gi og få informasjon med en annen for å oppnå en dypere forståelse. Man går «frem og tilbake» med idéene sine for å få en bedre forståelse av den andres ståsted. I talen «I believe» av Tim Keller4, hevder han at det Paulus gjør her er å bruke «the socratic method». Den sokratiske metoden handler om at når man har trossamtaler med noen som ser verden helt annerledes enn deg, så anerkjenner vi at vi begge har dypt ulike verdensbilder. Og istedenfor å kritisere den andre, går man på innsiden av deres verdensbilde med åpenhet for å prøve å forstå deres syn på saken, se det fra den andres perspektiv. Og når man har gjort det, så kan man kritiser den andres verdensbilde innenfra, på dets egne prinsipper. Kanskje denne metoden kan være til hjelp, i møte med vanskelige spørsmål. PS: lytt gjerne til Tim Kellers tale om tematikken.

Les litt «Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt, så dere kan ha en god samvittighet» står det i 1. Peters brev 3,15-16. Det er jo lurt å sette seg ned med en youtube-undervisning, en god bok eller en podkast med en dyktig foreleser om noen av de spørsmålene du syns er vanskelige. Det finnes veldig mye god undervisning og litteratur tilgjengelig om mange av de vanligste, og vanskeligste spørsmålene vi møter i vår hverdag. Det kan gi oss en større trygghet, og gode formuleringer i møte med de vi samtaler med. Tenk om alle kristne brukte en time hver uke på å lese litt og forberede seg på vanskelige spørsmål.

Det er lov, og lurt, å si: «jeg vet ikke».

Hvordan skal vi svare på alle de vanskelige spørsmålene vi møter? Det beste, og kanskje sanneste svaret på det spørsmålet kan vel være at det skal du ikke. Vi kan ikke svare på alt, og vi skal heller ikke svare på alt. Paulus sier i 1. Korinterbrev: «Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut» (1.Kor. 12,12). Kanskje er dette også en av de fine sidene ved den kristne troen vi kan trekke frem i disse samtalene. At jeg ikke vet alt, men har tillit til Han som kjenner både meg og alt fullt ut. Det er ikke sikkert alle vil like det svaret, men det er en del av den troen vi selv har. Jeg vet ikke alt, men kjenner han som gjør.

4 Tale av Tim Keller: «I believe» https://podcast.gospelinlife.com/e/i-believe-1623174119/ «Dialogemina» kan høres fra 13.25 i talen.

Side 26

Det er en liten, nydelig Salme som sier noe om dette. Salme 131 sier: «Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, mine øyne er ikke stolte. Jeg går ikke med tanker som er for store og underfulle for meg. 2 Nei, jeg har fått min sjel til å bli stille og rolig, som et lite barn hos sin mor. Som det lille barnet, slik er min sjel i meg. 3 Israel, vent på Herren fra nå og til evig tid!»

La oss ikke gå for mye rundt med tanker som er for store for oss. Noen ting hører hjemme i Guds hender, og det er det godt å hvile i.

Apostlenes gjerninger 17,16-34: Paulus taler i Aten Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble han rystet i sitt innerste over å se at byen var full av gudebilder. 17 I synagogen førte han samtaler med jødene og dem som dyrket Gud, og på torget snakket han hver dag med dem han traff der. 18 Noen av de epikureiske og stoiske filosofene diskuterte også med ham, og noen sa: «Hva er det egentlig denne pratmakeren har å si?» Men andre mente: «Han er visst en som forkynner fremmede guder.» Det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen.

16

Da tok de ham med seg og førte ham til Areopagos og sa: «Kan vi få vite hva for slags ny lære du kommer med? 20 For det er merkverdige ting vi hører, og vi vil gjerne vite hva det egentlig dreier seg om.» 21 Verken atenerne eller utlendingene som bor der, bruker tiden til noe annet enn å fortelle og høre siste nytt.

19

Da sto Paulus fram for Areopagos-rådet og sa: «Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. 23 For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere. 24 Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av menneskehender. 25 Han trenger heller ikke noe av det som menneskehender kan tjene ham med. Det er jo han som gir liv og ånde, ja, alt til alle. 26 Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder.

22

Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. 28 For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere har sagt: ‘For vi er hans slekt.’ 29 Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke. 30 Disse tidene med uvitenhet har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker, hvor de enn er, at de må vende om. 31 For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferd, ved en mann han har utpekt til dette. Det har han bekreftet for alle mennesker ved å reise ham opp fra de døde.»

27

Da de hørte om oppstandelse fra de døde, gjorde noen narr av ham, men andre sa: «Vi vil gjerne høre deg tale mer om dette en annen gang.» 33 Så gikk Paulus fra dem. 34 Men det var noen som sluttet seg til ham og kom til tro. Blant dem var Dionysios fra Areopagos-rådet og en kvinne som het Damaris, og noen andre.

32

Side 27

Notater:

ACTIONPUNKTER