Bibelheftet er en del av materiellet til kurset «Misjonal». Det er et eget kurshefte og videoer med undervisning for hvert tema. I dette heftet finner du tilhørende bibeltekster og bibelrefleksjoner til disse. Se mer informasjon på nettsiden www.misjonal.no.
INNHOLD:
#1 Guds oppdrag og min plass i det .................................................................................. 3
Utarbeidet av Markus Kvavik og Anne Hansli Utgitt i juni 2025
MISJONSKIRKEN NORGE
#1 GUDS OPPDRAG OG MIN PLASS I DET
BIBELTEKSTEN
Johannes 20,19-23: Jesus viser seg for disiplene
«Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 20 Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.
21 Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» 22 Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. 23 Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
BIBELREFLEKSJONEN
Av Maria Morfjord
Man skal vel være ytterst forsiktig med å lage teologi ut av popkorn. Likevel - er popkorn min favoritt-illustrasjon på Den hellige ånd i oss. Og jeg tenker alltid på popkorn når jeg leser denne teksten! Hva er det som får popkornet til å poppe?
Mange foreslår at det er varmetrykket når man putter det i mikro eller på panna. Feil. Selvfølgelig trenger popkornet stimulien fra varmen for å poppe, men det er noe annet som kommer først. Inni maiskornet er det nemlig en bitteliten dråpe vann. Det er denne dråpen som får hele kornet til å tyte ut i myk, hvit masse når det kommer under varmetrykk. Og de maiskornene som alltid ligger brente igjen i gryta eller i mikroposen? Det er de kornene hvor vanndråpen er tørket ut.
Når Jesus møter disiplene denne kvelden (jfr teksten), så ånder han på dem og sier: “Ta imot Den hellige ånd.” Det er ulike teologiske meninger hvorvidt disiplene fikk Den hellige ånd denne kvelden, eller om det var et frempek mot pinsedagen. Personlig tror jeg det første. Jesus hadde akkurat blitt reist opp fra døden etter å ha sonet verdens synd og gjort opp for vårt gjeldsbrev. Med andre ord - renselsen av det nye tempelet var et faktum - og nå kunne vårt gjeldsbrev. Med andre ord - renselsen av det nye tempelet var et faktum - og nå kunne Den hellige ånd for første gang flytte inn i disse menneskene, ikke bare være over dem. Og det synes meg å skje uten så mye drama. Gjenkjennelig det også! Det må skje et under inni oss før det kan skje et under gjennom oss.
“Vanndråpen” flytta inn, og var klar til å ta imot det trykket fra utsiden når Den hellige ånd utnyttet muligheten av folkemassen på pinsedagen. For å ikke snakke om alle de andre gangene etter det. Da tyter det ut av oss!
Vi sier jo at kirken har sin fødsel på pinsedagen. Og det på tross av at denne kvelden i Johannes kap. 20, så er det altså et fellesskap av mennesker som tror på Jesus og får Den hellige ånd. Hvorfor har ikke kirken fødselsdag første påskedag da?
Kan det være nettopp i denne sendelsen: “Som Far har sendt meg, sender jeg dere”, at dette livsviktige oppdraget fra Herren, er det som gjør oss til kirke, og ikke bare et fellesskap av kristne som har Den hellige ånd? Det er i hvert fall noe enhver menighet bør tenke over, spesielt når kreftene mot å være innadvendte blir dominerende i fellesskapet. Kirken ble født pinsedagen, når sendelsen ble aktivert, og ikke denne kvelden i Johannes kap. 20.
Gud har et oppdrag, og kirken er sendt ut i dette oppdraget, så lenge vi er kirke, og ikke bare et fellesskap av kristne.
Frykten for dem på utsiden, vårt eget samfunn, er en voksende realitet for oss i dag. Jeg kjenner det selv, at trykket mot kirken og vårt oppdrag øker. Jeg trenger Guds fred som overgår min forstand for å våge å ta min plass i oppdraget. Og erfaringen er at kombinasjonen av situasjoner vi normalt sett frykter, og den umiddelbare fylde av Den hellige ånd, har sprengkraft i seg! Så lenge vi ikke er tørka helt ut på innsiden.
Fred være med dere!
#2 EVANGELIET
BIBELTEKSTEN
Lukas 15,1-7: Sauen som ble funnet igjen «Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. 2 Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.» 3 Da fortalte han dem denne lignelsen: 4 «Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? 5 Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. 6 Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’ 7 Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.»
BIBELREFLEKSJONEN
Av Stein Bjørkholt
Fariseerne og de skriftlærde var ikke fornøyd med det de så. Jesu oppførsel utfordret sosiale normer og retningslinjer. Den gang som nå var det klare forventninger til hvem du skulle omgås. Var du en ordentlig person holdt du deg unna visse miljøer. Jesu omgangskrets var alt annet enn besteborgerlig. Å omgås tollere og andre mennesker som levde syndefulle liv, var noe den religiøse eliten ikke syntes noe om (Luk. 5,27ff; 7,36ff). De kritiserte Jesus for hans holdninger. Som svar på kritikken forteller Jesus tre lignelser. Den første handler om en mann som hadde hundre sauer, og som oppdager at en av dem har blitt borte. Han tar stor risiko for å finne sauen igjen. Han forlater resten av flokken i ødemarken og begynner å lete. Den ene blir gjenstand for hans spesielle oppmerksomhet, på bekostning av de nittini andre. Når han endelig finner sauen blir han glad, og han inviterer venner og naboer til å glede seg sammen med han. Så sier Jesus: «På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.»
I det forrige kapittelet (Joh. 14) avsluttet Jesus talen til folkemengden med å si: «Den som har ører å høre med, hør!» Hvem er det som hører Jesu budskap? Det er ikke fariseerne og de skriftlærde. De er mer opptatt av lover og regler, og hva en bør holde seg unna, enn å forholde seg til Jesus og det han har å si. Deres religiøsitet går ut på å søke bekreftelse gjennom egen fortreffelighet og selvrettferdighet. Men, det viktigste er ikke hva vi holder oss borte fra, men hvem vi holder oss nær!
De gode nyhetene Lukas forteller handler om at Gud tar imot syndere og bekrefter dem som elsket og akseptert, tross sine mangler og utilstrekkelighet. Det er derfor Jesus har kommet. Ikke for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse (Luk. 5,32). Det er dette han formidler gjennom ord og handlinger. Og det er derfor tollerne og synderne holder seg nær han. De vet at de trenger å høre det han har å si. De vet at de trenger å ta imot det han har å gi. Det er også motivet Jesus har for å være med dem. De er bortkomne sauer, som trenger å bli reddet. Ingen er viktigere for Gud enn den som har kommet på avveier. Ingen kommer nærmere Gud enn den som innser at han trenger Guds hjelp. Ingen skaper mer glede hos Gud enn den som lar seg finne av han.
Lignelsen om den bortkomne sauen handler både om omvendelse og sendelse. I den rekkefølgen! Før vi setter søkelys på hva vi skal gjøre for Gud, trenger vi å høre og ta imot det han gir oss. Vi trenger å erkjenne vårt eget behov for omvendelse, tilgivelse, nåde og hjelp. Vi trenger å bli berørt og møtt av evangeliets gode nyheter, så vi kan være til glede for Gud. Ikke ved det vi gjør for han, men ved å bli funnet av han som alltid søker oss.
Men, det ligger også mye sendekraft i sann omvendelse! For det er i dyp erkjennelse av vårt eget behov for Jesus, at vi i størst grad blir opptatt av å lede andre til han. Når Jesus blir vår sanne glede, er det ingenting som gir større glede enn at andre blir funnet av ham.
Kirkens fremste oppdrag er å sørge for feststemning, ikke på årsmøte eller hos regnskapsføreren, men i himmelen. Her tror jeg det ligger et viktig korrektiv til ethvert kristent fellesskap. Hva er det som får vår spesielle oppmerksomhet? Hvordan ser våre prioriteringer ut? Hva er vi villige til å risikere for å finne de som trenger det mest? Og hva trenger vi å omvende oss fra, så sendekraften forløses?
#3 MIN TROSHISTORIE
BIBELTEKSTEN
Apostlenes gjerninger 22,3-21: Paulus forsvarstale for folket
«Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst her i byen. Ved Gamaliels føtter har jeg fått grundig opplæring i fedrenes lov, og jeg har vært like brennende for Guds sak som dere alle er i dag. 4 Jeg har arrestert og latt fengsle både kvinner og menn, ja, helt inn i døden har jeg forfulgt tilhengerne av denne Veien. 5 Det kan både øverstepresten og hele Rådet bekrefte. De ga meg brev til våre brødre i Damaskus, og jeg reiste dit for å legge også dem som var der, i lenker og føre dem til Jerusalem for å få dem straffet.
6 Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte det plutselig opp et lys fra himmelen rundt meg. 7 Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’ 8 Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Da sa han til meg: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’ 9 De som var sammen med meg, så lyset, men hørte ikke stemmen som talte til meg. 10‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ spurte jeg. Og Herren sa til meg: ‘Reis deg opp og gå inn i Damaskus. Der skal du få beskjed om alt du er utsett til å gjøre.’ 11 På grunn av det blendende lyset kunne jeg ikke se, men de som var med meg, leide meg videre, så jeg kom til Damaskus.
12 Der var det en gudfryktig og lovtro mann, Ananias, som alle jødene på stedet hadde bare godt å si om. 13 Han kom og stilte seg foran meg og sa: ‘Saul, bror, bli seende!’ I samme stund kunne jeg se ham.
14 Han sa til meg: ‘Våre fedres Gud har bestemt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den rettferdige og til å høre hans egen røst. 15 For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt. 16 Så hvorfor nøler du nå? Kom og la deg døpe og få syndene vasket bort mens du påkaller hans navn.’
17 Da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase. 18 Jeg så Herren, og han sa til meg: ‘Skynd deg! Dra ut av Jerusalem så fort du kan, for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.’ 19 Men jeg sa til ham: ‘Herre, de vet jo selv at jeg rundt om i synagogene fikk kastet dem som trodde på deg, i fengsel og lot dem piske. 20 Og da blodet rant fra Stefanus, ditt vitne, var jeg selv til stede. Jeg var enig med dem som drepte ham, og passet kappene deres.’ 21 Men Herren sa: ‘Dra bort herfra, for jeg vil sende deg ut til hedninger langt borte.’»
BIBELREFLEKSJONEN
Av Isak Voie
Jødenes Levende tro-satsning
Paulus virker til å være et produkt av datidens jødiske Levende tro-arbeid. Som flere jødiske gutter har han gått i skole over flere år og lært seg skriftene og Gud å kjenne. Alle jødiske gutter begynte på skoleringen, og etter hvert ble de flinkeste valgt ut til å fortsette opplæringen, mens resten avsluttet sin. Etter flere runder, står de flinkeste igjen, og kan bli rabbier. Paulus fikk opplæring «ved Gamaliels føtter».
Gamaliel var en anerkjent skriftlærd og rabbiner. Han hadde en plass i Sanhedrin, jødenes høyeste domstol, og er kjent for sitt resonnement om hvorvidt de skriftlærde skulle rykke ut mot den kristne bevegelsen eller ei (Apg 5,35-39). Som han sa; om bevegelsen er menneskers, blir det ingenting ut av det, men er bevegelsen fra Gud, kan man ikke stå imot den. Paulus har tydelig gått gradene i jødenes Levende tro-plan, og kommet ut på den andre siden som en lovlydig jøde som kjenner skriftene og er brennende for Guds sak.
Enhver misjonal kirke bør ha en hensiktsmessig tanke om hvordan man skaper en levende tro i menighetens barn og unge. Hvis man som forelder tror at siden en selv er kristen, så vil barna også bli det, må man tro om igjen. Det kreves hardt arbeid som trosformidler og bønnekjempe for egne barn. Å skape arenaer for trosformidling blant barn og unge i menigheten, er å skape misjonale arenaer der de som er utenfor menighet og trosliv kan få oppleve Jesus. Hvis det gjelder deg, så tenk på de ledere eller de opplevelser som har vært viktige i barne- og ungdomstiden din. Troen kommer av trosformidling til de unge.
Nådens rolle
Troen på Jesus Kristus som Herre og Frelser, død for våre synder og oppstått for vår rettferdiggjørelse, den frelser oss. Troen er ikke et produkt av meg og min innsats, men den kommer av nåden. Nåden står sentralt i Paulus sin teologi. Og du kan jo tenke deg hvorfor; tenk hvilken nåde han har blitt vist! Han var en lovlydig fariseer som forfølger de kristne, kaster dem i fengsel og er enig i drapet på en av dem. Paulus blir møtt av Jesus ut av intet på veien til Damaskus, og denne hendelsen blir sentral i Paulus sin omvendelse. Ut av ingenting blir han møtt. På grunn av ingenting blir han frelst.
Tenk hvilken nåde Gud møtte Paulus med. Tenk hvilken nåde han har møtt deg med. Hadde du vært en kristen uten møtet ditt med Guds nåde? Hvordan har din troshistorie vært preget av nåden? Som en menighet som ønsker å bevege seg utover for at flere skal bli kjent med Guds nåde, må vi ikke sette opp hinder for disse møtene. Troen kommer av nåden.
Lydighetens rolle
I teksten vi er i viser Paulus til sin omvendelseshistorie, som står i Apg 9. Etter at Paulus har hatt møtet med Gud reiser han til Damaskus. I Damaskus bor Ananias, «en disippel», og han får beskjed om at han skal møte forfølgeren Saulus. Når Ananias protesterer på dette, sier Gud at han har «utvalgt ham (Paulus) som mitt redskap til å bære mitt navn fram for hedningfolk...». Ananias følger Guds ledelse og møter Paulus, og er med Paulus de neste dagene sammen med resten av disiplene i Damaskus.
Har du noen gang opplevd Guds ledelse?
Eller har du vært utsatt for Guds ledelse, gjennom at han har ledet andre til deg?
Ananias er lydig mot Guds ledelse. Det er også Paulus, både i historien vi har sett på og senere i tjenesten sin. Paulus led mange tap i for Guds sak. Lydighet mot Gud bygger ikke på en blind tro, men det bygger på en tillit til jordens og universets skaper som vi kan kalle vår Far. Det bygger på en tillit til han som har møtt oss med nåde, og som lover oss å aldri svikte eller forlate oss. Lydigheten til Gud er lydighet til noe godt. Til og med lydighet til Han som er god. Vi kan med stor frimodighet og tillit være lydig til Guds ord og Guds ledelse. Og Guds ord leder oss ut til naboene våre, til byen vår, til landet vårt og til den verden vi lever i. Som en misjonal kirke må vi tørre å være lydige mot Gud. Vi må tørre å være et redskap i Guds hender. Vi må tørre å ha tillit til Gud. Troen kommer av at noen er lydige mot Guds ledelse.
#4 HVORDAN SAMTALE OM TRO
BIBELTEKSTEN
Apostlenes gjerninger 8,26-40: Filip og den etiopiske hoffmannen
26 En engel fra Herren talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gaza.» Dette er en øde strekning. 27 Filip gjorde seg i stand og dro av sted. Han fikk se en etiopisk hoffmann, en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos Kandake, dronningen i Etiopia. Han hadde vært i Jerusalem for å tilbe.28 Nå var han på vei hjem og satt i vognen sin og leste fra profeten Jesaja.
29 Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opptil den.» 30 Filip sprang bort, og da han hørte at han leste fra profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?» 31 «Hvordan skal jeg kunne forstå», sa han, «når ingen forklarer det for meg?» Så ba han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham. 32 Det stykket i Skriften han holdt på å lese, var dette:
Lik en sau som føres bort for å slaktes,
lik et lam som tier når det klippes,
åpnet han ikke sin munn.
33 Da han var fornedret,
ble dommen over ham opphevet.
Hvem kan fortelle om hans ætt?
For hans liv er tatt bort fra jorden.
34 Hoffmannen sa da til Filip: «Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?» 35 Da tok Filip til orde. Han begynte med dette skriftstedet og forkynte evangeliet om Jesus for ham.
36 Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?» 37 *Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.»• 38 Så lot han vognen stanse, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham.
39 Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig videre på sin vei. 40 Men Filip viste seg senere i Asjdod, og han forkynte evangeliet i alle byene han reiste gjennom, helt fram til Cæsarea.
BIBELREFLEKSJONEN
Av Lill Katrin Island
Etter Jesu død, oppstandelse og himmelfart leser vi at Filip aktivt deler Jesus med de han møter. Han reiser rundt og taler, gjør tegn og helbreder mennesker i Jesu navn. Han lar seg lede av Gud, slik at han reiser dit Gud vil at han skal reise. i Apg. 8 vers 26 står det at Filip får besøk av en engel, som gir han beskjed om hvor han skal reise videre sørover på veien fra Jerusalem til Gaza. «Dette er en øde strekning» står det. Det er veien som er målet, ikke byene. Filip reiser av sted og ser etter hvert vognen til en etiopisk hoffmann. Den hellige ånd taler til Filip og sier «Gå bort til vognen». Det er som Ånden sier «Det er hit du skal, det er her du skal være.» Mannen sitter og leser i en bokrull fra Jesaja, og jeg lurer på om han klør seg i hodet for Filip roper til han «Forstår du det du leser?» Hoffmannen svarer «Hvordan skal jeg kunne forstå når ingen forklarer det for meg?» Filip stiger opp i vognen og begynner å forklare. Og gjennom denne gamle profetien forkynner Filip evangeliet om Jesus. Om Hans død, oppstandelse og evige liv. Det hele ender med at hoffmannen begynner å tro på Jesus, og ønsker å døpe seg. De stiger ut av vognen, ned i vannet og hoffmannen blir døpt i Jesu navn. Like etterpå står det at Den hellige ånd rykker Filip bort, som om «oppdraget» er ferdig her. «La oss dra videre til neste sted.»
Det er mange ting med denne teksten som fascinerer meg. Den hellige Ånd har så mye omsorg for ett menneske, at han lar Filip dra ut til en øde strekning hvor den eneste han møter på en denne ene mannen. Og Filips tro på Gud, at han tør å gå selv om han vet at området han kalles til, er øde. Frimodigheten han har til å spørre hoffmannen om han trenger hjelp, og hvordan han griper muligheten han får til å fortelle om Jesus.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest i Bibelen, klødd meg i hodet og ønsket at jeg skulle møte på en sånn som Filip som kunne forklare det for meg. En som var frimodig nok til å dele av det den kunne, gi evangeliet om Jesus videre. Nå er ikke Bibelen så skremmende lengre. Og mye av det gir mening. Er det kanskje min tur til å være en sånn som Filip nå, som prøver å forklare på en måte slik at folk forstår det de leser? Jeg tror ikke min kunnskap og mine ord er større og bedre enn andres. Men jeg vet at den som virkelig åpnet Jesaja-teksten for hoffmannen var Den hellige ånd, og at Ånden kunne bruke Filip fordi han var villig.
Jeg tror at Ånden fortsatt virker gjennom sånne som oss i dag, og kan bruke oss til å hjelpe andre å forstå. Selv om det kan være skummelt og utfordrende, så gjør vi det ikke i egen kraft. Om vi er like sikre og trygge som Filip, eller om vi er mer tvilende. Det eneste Gud ber om, er at vi er villige mennesker tilgjengelig for hva Han vil gjøre i dag. --------------------------------------------------------------------------------------------------------------
#5 HVORDAN MØTE VANSKELIGE SPØRSMÅL?
BIBELTEKSTEN
Apostlenes gjerninger 17,16-34: Paulus taler i Aten 16 Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble han rystet i sitt innerste over å se at byen var full av gudebilder. 17 I synagogen førte han samtaler med jødene og dem som dyrket Gud, og på torget snakket han hver dag med dem han traff der. 18 Noen av de epikureiske og stoiske filosofene diskuterte også med ham, og noen sa: «Hva er det egentlig denne pratmakeren har å si?» Men andre mente: «Han er visst en som forkynner fremmede guder.» Det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen.
19 Da tok de ham med seg og førte ham til Areopagos og sa: «Kan vi få vite hva for slags ny lære du kommer med? 20 For det er merkverdige ting vi hører, og vi vil gjerne vite hva det egentlig dreier seg om.» 21 Verken atenerne eller utlendingene som bor der, bruker tiden til noe annet enn å fortelle og høre siste nytt.
22 Da sto Paulus fram for Areopagos-rådet og sa: «Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. 23 For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere. 24 Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av menneskehender.
25 Han trenger heller ikke noe av det som menneskehender kan tjene ham med. Det er jo han som gir liv og ånde, ja, alt til alle. 26 Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder.
27 Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. 28 For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere har sagt: ‘For vi er hans slekt.’ 29 Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke.
30 Disse tidene med uvitenhet har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker, hvor de enn er, at de må vende om. 31 For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferd, ved en mann han har utpekt til dette. Det har han bekreftet for alle mennesker ved å reise ham opp fra de døde.»
32 Da de hørte om oppstandelse fra de døde, gjorde noen narr av ham, men andre sa: «Vi vil gjerne høre deg tale mer om dette en annen gang.» 33 Så gikk Paulus fra dem. 34 Men det var noen som sluttet seg til ham og kom til tro. Blant dem var Dionysios fra Areopagos-rådet og en kvinne som het Damaris, og noen andre.
BIBELREFLEKSJONEN
Av Erik Andreassen
Det er en kjent vits om presten i gamledager som foretok visitaser for å kontrollere hva skolebarna visste. Ved en anledning stoppet presten foran en liten gutt og spurte: «Si meg, hva er loddent og brunt, har lang hale, hopper fra gren til gren og spiser nøtter?» «Det kan være et ekorn», sa den forfjamsede gutten. «Men siden det er presten som spør, må det vel være Jesus!»
Det er nok en del som har opplevd at vi kristne egentlig har alle svar, og at når vi inviterer til Alphakurs for å «utforske de store spørsmålene», så har vi egentlig allerede svaret liggende klar. Vi ønsker ikke at folk skal utforske og finne alle mulige slags svar på de store spørsmålene, men vi vil at de skal finne et spesifikt svar, nærmere bestemt en person: Jesus Kristus - han som er sannheten, veien og livet. (Joh 14,1). Sannheten med stor S. Derfor kan det kanskje også være slik at en del mennesker møter oss kristne med en viss grad av mistenkelighet. Er vi interessert i en reell samtale om de store spørsmålene, eller vil vi bare misjonere – et ord som ikke klinger godt i mange nordmenns øre anno 2024.
Som kristne kommer vi aldri unna misjonsbefalingen, og om ikke det som driver oss er ønsket om å «forkynne evangeliet om Jesus og oppstandelsen» (v.18), så kan vi like gjerne droppe alt som heter kirke. Men hvordan skal vi gjøre det? I Paulus tale på Areopagos er det mye å lære om hvordan møte mennesker med evangeliet, og jeg finner også dyp hvile der.
La oss først se på kort på noe av hva vi kan lære av Paulus. Én ting er at han anerkjenner den åndelige lengselen til menneskene rundt seg, og tar utgangspunkt i en felles erfaring, nemlig alteret for ”den ukjente Gud”, som en bro til samtale. Noe annet er at Paulus valgte å bruke de kjente religiøse referansene fra deres egen kultur for å formidle det ukjente budskapet om Jesus Kristus.
I tillegg viste Paulus også respekt for sine tilhøreres verdighet og fornuft. Han brukte ikke nedsettende eller truende ordelag, men presenterte sitt budskap med ydmykhet og innsikt. Dette tenker jeg er avgjørende betydning. Og likevel var Paulus tydelig på hva mente er sant. Han proklamerte sannheten og fikk motbør for det. La det også være slik for oss; at motbøren kommer på grunn av evangeliet og ikke på grunn av holdninger og kommunikasjon!
En mester på alt dette, var Tim Keller. Han lyttet seg inn til hvilke spørsmål New Yorkere hadde, og svarte på dem ved å forkynne evangeliet på en måte som var forståelig og aktuell. Noen kritiserte Keller for å vanne ut evangeliet og for å gå for langt i kontekstualisering for å få ikke-kristne til å komme i kirken. Men Keller skal ha sagt at poenget med kontekstualiseringen var ikke å fjerne evangeliets anstøt, men å gjøre anstøtet tydelig.
Og hvor finner jeg hvile i teksten? Vel, overalt. Gud kom ikke til Athen med Paulus og misjonsfølget – Gud var der allerede. Han er overalt. Gud virker allerede i alle mennesker. Og dessuten, Gud trenger oss egentlig ikke. Og det betyr vel også grunnleggende at han ikke trenger at vi hverken forsvarer han eller har svar på alle spørsmål folk måtte stille. Og Gud har skapt verden slik at mennesker «kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss.» (v.28)
At Jesus er svaret, er altså ikke en begrensning for den åpne samtalen eller kortslutning på åndelig søken. Men kanskje kan vi ha en forventing om at dersom Jesus virkelig er Svaret, så vil han la seg finne for alle dem som leter etter sannhet, uansett utgangspunkt og hvor de søker og uansett hvor gode eller dårlige vi kristne måtte være på å svare på folks spørsmål. Så skal vi likevel forkynne evangeliet frimodig etter beste evne. Og så er det også litt oppmuntrende at selv for det som beviselig må være tidenes misjonær – Paulus, så var det ingen massiv vekkelse etter hans preken. Hovedresponsen var at folk gjorde narr av ham, men noen vil høre mer og noen kom til tro.
EGNE NOTATER
Hvilke refleksjoner og tanker hadde du da du leste bibeltekstene?
Hvilke vers eller avsnitt berørte deg?
UNDERVISNINGSVIDEOER
Se undervisningsfilmene til hvert emne, lenker fra nettsiden.
#1 Guds oppdrag og min plass i det - med Markus Kvavik
#2 Evangeliet - med Torbjørn Glenna
#3 Min troshistorie - med Mari Kippenes
#4 Hvordan samtale om tro - med Anne Hansli
#5 Hvordan møte vanskelige spørsmål? - med Daniel Aas Brændeland
