Misjonsbladet nr. 1 2024

Siste nytt

«I tyve aar har vort organ

«Missionsforbundets-Talsmand» gaat sin ukentlige vandring ut fra redaktion og ekspedition til de tusen hjem i ind- og utland. Det var paa et litet prædikantmøte i undertegnedes hjem for vel tyve aar siden, at initiativet til et eget organ for Det norske Missionsforbund blev besluttet realisert.». Slik innledet Odolf Larsen sin artikkel i januar 1924. Han var da redaksjonssekretær i bladet som fra den samme utgaven for hundre år siden skiftet navn til Misjonsbladet. Hovedorganet for Misjonskirken Norge kan med denne utgaven markere 120 år med utgivelser. Gjennom årene har reportasjer fra menigheter og misjon, innlegg og oppbyggelige ord, nådd generasjoner i vårt kirkesamfunn.

Misjonsbladet er både en viktig historisk kilde og en synlig kanal for å formidle hva som skjer i vårt fellesskapet og dele Guds budskap i vår tid. I dag har vi flere kommunikasjonskanaler ved siden av bladet, nettopp for å nå ut til enda flere. Da bladet rundet 75 år hadde det en egen spalte om siste nytt. Spalten het «Misjonsnytt». I dag har vi en nettversjon der alle kan lese siste nytt: www.misjonsnytt.no. La oss alle dele de gode nyheter om Jesu med flere - i ord og handlinger!

Trond Filberg, ansvarlig redaktør trond@mknu.no - www.misjonsbladet.no

Organ for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Utgitt siden 1904.

Misjonsbladet 1-24 ble utgitt 12. mars 2024.

Opplag: 3.700 stk.

Neste nummer kommer september.

Forsidefoto: Planter på Fornebu.

Foto: Trond Filberg.

Misjonsbladet er et gratisblad med frivillig kontingent. Gaver kan betales til konto 3000 15 10300.

Adresseendringer sendes redaksjonen.

Annonser i bladet? Se informasjon på nettsiden eller ta kontakt.

Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakaten.

Om ikke annet er oppgitt, er foto og tekster av redaksjonen, Misjonsbladets arkiv eller lisensfoto i Adobe Stock.

www.misjonsbladet.no

Redaksjon

E-post til redaksjonen: post@misjonsbladet.no

Ansvarlig redaktør: Trond Filberg, m: 41 22 88 88

Adresse: Christian Krohgs g 34, 0186 Oslo

Produksjon

Design, trykk og adressering av Aksell AS. Distribusjon av Bring.

Hver utgave er tilgjengelig som lydfil gjennom KABB, og kan leses digitalt.

Nye lokaler

Siste helgen i januar var det åpningsfest og gudstjeneste i nye kirkelokaler til Misjonskirken Stavanger. Nybygget blir lagt merke til i byen.

– Jeg er sikker på at de nye lokalene vil bety en stor vitamininnsprøytning i menigheten og vil fungere som en god ramme for vårt arbeid. Allerede er det flere som har sagt at de vil begynne å gå i kirken igjen når vi nå har flyttet tilbake til sentrum og inn i nye, trivelige lokaler, forteller Brian Swan. Han er styreleder i Misjonskirken Stavanger.

– De nye lokalene gir gode muligheter for allsidig bruk. Her er rom til store og små grupper, unge og gamle, rom til refleksjon og forbønn, rom til styremøter, ungdomsmøter, barnekirke, kreative grupper og mye mer, forteller Brian begeistret.

Misjonskirken Stavanger vil i det nye bygget K8 i Knud Holms gate 8, eie hele tredje etasje og konferansesalen i underetasjen. Sistnevnte har fått navnet «Vella», som opprinnelig kan beskrives som noe «fremsprudlende» og «fremstrømmende», et opphav til livskraft, «en kilde av strømmende lys, lyd og lukter». Passende var det at bibelteksten i åpningsgudstjenesten i Vella var hentet fra hendelsen der Jesus møtte den samaritanske kvinnen, der Jesus sa: «Den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv» (Johannes ev. 4, 14).

Etter mange år med midlertidige lokaler, flytteprosesser og oppfølging av byggeprosjektet, kunne Misjonskirken Stavanger flytte tilbake til sentrum. Det var derfor et stort høydepunkt da den røde snora ble klippet under gudstjenesten.

Det ble to rikholdige festdager med mange innslag og hilsninger. Generalsekretær Siri Iversen holdt festtalen lørdag og hadde en hilsen under guds­ tjenesten. Hovedtaler i den første gudstjenesten i nybygget, var menighetsrådgiver Stein Bjørkholt.

– En sentrumsmenighet er å være samlet rundt Jesus Kristus og søke Ham som er kilden til alt liv. Gud er på leit etter folk, og jeg tror at mange er trøtte av å gå etter andre kilder, talte Stein.

Av Trond Filberg www. mknu.no/2024/02/02/stavanger

Misjonskirken har innviet sine nye kirkelokaler i Stavangers høyeste hus midt i sentrum. Foto: Trond Filberg

Stort øyeblikk da Ylva Worsøe Berg (8) og Knut Nordahl Larsen fikk æren av å klippe snora til nye kirkelokaler. Generalsekretær Siri Iversen og styreleder Brian Swan holdt snora, og hovedpastor Sten Sørensen ledet innvielsen. Foto: Johannes W. Berg

Snart generalforsamling

De splitter nye kirkelokalene til Misjonskirken Stavanger er stedet der delegater fra hele landet møter hverandre til generalforsamling for Misjonskirken Norge. Det skjer siste helgen i mai.

– Vi håper mange menigheter sender sine representanter til årets generalforsamling i Stavanger, sier generalsekretær Siri Iversen og styreleder Dag Andersen. Misjonskirken Stavanger er vertskap.

Dessuten er Misjonskirken Bryne og Varhaug misjonskirke også invitert til å være med som arrangører. Lokalt er de allerede godt i gang med forberedelsene med en komite som samarbeider med Misjonskirken Norge sentralt. Forhandlingene og gudstjenestene vil skje i konferansesalen i bygget K8 i byens sentrum.

Både høytidelig og viktig

I programmet for generalforsamlingen er det både inspirasjonsbolker og forhandlinger med viktige og ordinære saker.

Fredag kveld er det åpen gudstjeneste. Da taler generalsekretær Siri Iversen. I tillegg vil det være ordinasjon av pastorer i kirkesamfunnet og en innsettelseshandling av Ansgarskolens nye rektor, Øyvind Skjegstad.

Lørdag ettermiddag er det inspirasjonssamling med avslutningsmiddag. For personer som overnatter til søndag, kan man på kvelden få med seg en samling der man får vite mer om satsingen «Fem byer», menighetsplanting og studentarbeid. Søndag formiddag er det åpen gudstjeneste der pastor Sten Sørensen taler.

Påmeldingsfrist i mars

Gudstjenestene fredag kveld og søndag formiddag er åpne for alle uten påmelding. Men for det øvrige programmet er det påmelding i Checkin, også for personer som ikke trenger overnatting.

Misjonskirken Norge har inngått gunstige overnat­

Velkommen til generalforsamlingen i Misjonskirken Norge, ønsker generalsekretær Siri Iversen og styreleder Dag Andersen. Foto: Trond Filberg

tingspriser i en egen avtale med konferansehotellet Clarion Hotel Stavanger som ligger i nabobygget for konferansesalen i K8. Det er bare to minutter å gå mellom disse byggene. For den som ønsker overnatting, bestiller man rabatterte hotellrom som en del av GF­påmeldingen. Påmeldinger bør skje innen fristen som er i løpet av fredag 15. mars. Etter den datoen går prisen opp, og overnatting på konferansehotellet kan da ikke garanteres.

Lurt å melde seg på uansett

– Hvis det ikke er avklart hvem som skal representere menigheten, så kan det likevel være lurt å være tidlig ute med å melde på det antall personer som skal delta, spesielt med hensyn til overnatting. I ettertid kan man eventuelt endre navn på delegatene om det blir aktuelt, forklarer administrasjonsleder Yngve Brosstad. Han er dessuten den som mottar fullmaktsskjemaene fra menighetene.

Hvem kommer?

I 2022 da generalforsamlingen var på Ansgarskolen i Kristiansand, var det 167 fremmøtte delegater. Det er et mål at minst like mange deltar denne gangen.

Delegater med ordinær stemmerett er representanter fra menighetene. Antall representanter bestemmes av medlemstallet i menigheten, fra to til seks personer. I tillegg har Hovedstyrets medlemmer stemmerett, samt daglig leder i Misjonskirken UNG, Ansgarskolens rektor, ordinerte pastorer som i de siste tre år har vært og fremdeles er ansatt i en menighet eller ansatt i MKN og UNG, samt misjonærer som i de siste tre år har vært og fremdeles er ansatt i en menighet eller i fellesarbeidet.

Av Trond Filberg

Forhandlingene

Generalforsamlingen (GF) er Misjonskirken Norges øverste organ, og holdes hvert annet år. Innkallingen til årets generalforsamling ble i november 2023 sendt til alle menighetene og aktuelle personer og verv som ifølge vedtektene skal ha denne. Sakene ved forhandlingene er ennå ikke gjort tilgjengelig. Alle sakspapirene blir publisert på nettsiden for GF.

Ordinære GF-saker er årsrapporter, økonomi og valg. Det skal velges leder og medlemmer til Hovedstyret, kontrollkomitéen, to medlemmer til Predikant- og menighetsrådet (PMR), samt ny valgkomité og revisor.

Tilleggssaker er forslag til en handlingsplan for strategien «Tro Sende Plante» og en orientering om prosess knyttet til samlivsetikk, organisasjonsform og medlemskapsordninger.

Dessuten er det forslag på tre lovsaker og et forslag til endring i anbefalte menighetsvedtekter. Øvrige saker er fastsetting av sted og tid for neste generalforsamling i 2026.

Som en del av generalforsamlingen gjennomføres eiermøtet for Ansgarskolen. Dette skjer lørdagen og har samme konstituering som for generalforsamlingen. Sakspapirene til eiermøtet fremlegges på samme måte som for GF.

Ansgarskolen AS er organisert som et konsern der Misjonskirken Norge eier alle aksjene. Konsernet omfatter fire datterselskap: Ansgar bibelskole AS, Ansgar høyskole AS, Ansgar drift og eiendom AS og Ansgar sommerhotell og konferansesenter AS. Hovedstyrets leder er generalforsamling i morselskapet.

Informasjon om sakene kommer på nettsiden. www.mknu.no/generalforsamlingen

Velkommen til Stavanger hilser styreleder Brian Swan og barne- og ungdomspator Bjørnar Ritland Thorbjørnsen. Foto: Trond Filberg

Er det bruk for meg?

– Vi trenger å bli invitert til en oppgave, sier Eline Skollevoll Hansson (22). Hun er aktiv i planteprosjekter på Østlandet.

Liker du å jobbe med barn og har du lyst til å være med på et pionerarbeid i et område med stor vekst? Det var utfordringen fra planteprosjektet Fornebu misjonskirke. Men en ny barnearbeider i deltidsstillingen lot vente på seg.

Så var Anne Hansli på Fornebu i kontakt med Janet Skollevoll Hansson, som er i staben på Ansgarskolen. Janet tipset sin datter, Eline, som studerte i Oslo. Var ikke det en utfordring for henne?

– Jeg synes det hørtes veldig spennende ut og samtidig skummelt. Ha ansvar for en barnekirke, skal jeg og kan jeg det, spurte Eline seg selv. Hun jobbet da allerede i en kafé og hadde et stort hjerte folka der. – Så da sa jeg til Gud: hvis det er meningen at jeg skal til Fornebu, så må du være ekstremt tydelig. Fordi jeg klarer ikke helt å legge fra meg kaféjobben.

Det gikk ei uke, så ringer sjefen på kaféen meg og sier: Jeg skal slutte innen en måned. Det opplevde jeg som et klarsignal og et bønnesvar, fordi med ny ledelse blir det alltid noen endringer, og eksamenstid nærmet seg, forteller Eline og bestemte seg for at hennes kapittel på kaféen ble lukket. Hun tok kontakt med Anne og takket ja til stillingen.

– Så har jeg opplevd at det har vært veldig trygt å bli med i satsingen på Fornebu og kanskje mindre stressende enn en annen jobb.

Hun var med noen søndager i oktober i fjor for å bli kjent med folk, og fra desember var hun ansatt.

– Det skjer så mye på Fornebu, og for en misjonsmark! Kirka må jo være der folk er og være synlig til stede, sier Eline. Å være med i en lokal menighet har hun også oppdaget verdien av fra hjemplassen.

Hun vokste opp på Flekkerøy i tiden før det var plantet en misjonskirke der. Den norske kirke var menigheten hun var mest kjent med. Da Flekkerøy misjonskirke ble stiftet i 2015, ble etter hvert har hele familien knyttet seg til den nyplantede menigheten.

Eline S. Hansson er engasjert i menighetsplanting i Oslo. Foto: Trond Filberg

– Styrken i et studentfellesskap er at vi deler en veldig lik livssituasjon.

Er med i nytt studentfellesskap

Ved siden av studiene i Oslo og engasjementet på Fornebu, har hun koplet seg på det nye studentog ungevoksne­fellesskapet som er startet i Oslo. Foreløpig navn er «Oslo misjonskirke Sentrum», og de har sine samlinger i Metodistkirka på Grünerløkka. Denne satsingen har nå blitt godkjent som et nasjonalt menighetsplantingsprosjekt i Misjonskirken Norge. Håkon Vikse er leder sammen med et startteam, der Eline er med.

– Jeg kjente noen fra før, men de fleste er personer jeg bare visste om. Nå har jeg plutselig fått muligheten til å bli bedre kjent med dem. Det har vært en gave, rett og slett, understreker Eline.

Etter videregående skole var Eline først på Hedmarktoppen folkehøyskole, og så elev ved Filadelfia Bibelskole i Oslo. Nå studerer hun andre året på studiet HR, organisasjonspsykologi og ledelse i hovedstaden.

– Å bo i Oslo er annerledes. Selv mens jeg gikk på bibelskolen, opplevde jeg at andre hadde nok med seg og sitt. Det var en litt sjokkartet følelse etter å ha vært på folkehøyskole et år, der det sosiale engasjementet står veldig sentralt, forteller Eline. Hun er derfor opptatt at alle skal bli sett og møtt.

Dele like livssituasjoner

– Hvorfor er det viktig å ha kristne fellesskap med andre studenter og unge voksne, kontra det å være i en menighet med alle generasjoner?

– Styrken i et studentfellesskap er at vi deler en veldig lik livssituasjon. Vi kan snakke med de andre de fine tingene, men kanskje enda viktigere dele alle utfordringene vi har i hverdagen. For eksempel det å snakke om tro med medstudenter på studiestedet.

Vi har ganske like historier, og vi kan også utfordre hverandre, for eksempel med å si at neste gang så tar du med en ny til fellesskapet, så gjør jeg det også. Slik skaper vi en arena der det er lett å se og snakke med hverandre.

– Skal vi klare å se alle nye som kommer, kan det være krevende når vi blir mange. Dermed tenker jeg at jeg i alle fall skal forsøke å se en ny hver gang. Om alle har den innstillingen, kan det utgjøre en stor forskjell!

Trenger invitasjonen – Jeg vil gjerne at de som har lyst skal få være med i en tjeneste, fordi mange har kjent på at de ikke er flinke nok til å være med, sier hun og synes det er kjempekult å se at folk vokser inn i oppgavene.

– Vi trenger alle å bli spurt, invitert og bli litt pusha til en oppgave. Ellers blir det fort at man tenker: de trenger ikke meg. Men det gjør vi jo, sier Eline som leder i lovsangstjenesten i studentfellesskapet i Oslo.

Selv spiller hun piano, mens sang er det hun gjør mest. Ti år som trompetspiller i korps har også gitt henne musikalsk balast. Å øve trompet i leiligheten i Oslo har hun bare prøvd en gang. Naboene hører visstnok sangen hennes godt allerede.

Eline mener verdigrunnlaget i et fellesskap er viktig å snakke om for å vite hva man skal strekke seg etter.

– Så når vi i studentfellesskapet har en verdi om å se og møte alle mennesker, passer det dårlig å fremme seg selv, slik vi ser mye av andre steder i samfunnet, sier Eline før hun er på vei til nye gjøremål.

Av Trond Filberg

Eline leder lovsangstjenesten i Oslo. Foto: Trond Filberg

Hvor skal du i sommer?

Som barn dro Jesus antagelig på samme reise hvert år til Jerusalem for å feire påske (påskeleir!). År etter år. Samme reise, samme opplegg. Det var på den reisen han som 12­åring ble borte fra foreldrene. De hadde gjort det så mange ganger, at det ikke var rart det tok tid før de oppdaget at han ikke var sammen med dem.

Selv har jeg vokst opp med at årets desidert største høydepunkt var å dra på bibelcamp. Gjerne flere uker i strekk. Senere ble det ungdomsleirer, stevner og festivaler, både påske og sommer. Det har hatt veldig stor påvirkning for min tro og mitt liv. Det er jeg ikke alene om! Når vi spiller inn podkasten «TSP­podden», forteller gjestene ofte om både trosog kallserfaringer knyttet til en leir.

Jeg vil med dette slå et slag for alle våre barne­, ungdoms og felles leirer denne våren og sommeren.

For dere som har mulighet: Prioriter det!

La meg nevne Liv & Vekst i nord, et fellesskap der folk kommer langveisfra for å være sammen og opplever møter med Jesus. Midt i juli skjer Liv & Vekst sommerfestival i Stavern, med flotte opplegg for alle barna og flere hundre ungdommer på Stagedive og Across. For noen kan Liv & Vekst virke for stort. Da anbefaler jeg bibelcamping både i Nissedal og på Vegårtun.

Det skjer noe når vi kommer sammen fra hele landet samtidig! Etter fjorårets sommerfestival samlet vi en gjeng til et «etterleirtreff» i stua vår. Folk fortalte hva festivalen hadde betydd. Det var mange sterke

vitnesbyrd. En av dem sa: Jeg har mer tro nå, enn jeg hadde hatt, hvis jeg ikke hadde vært på Liv & Vekst.

Penger er alltid en utfordring når det gjelder hva det koster å være på sommerfestivalen i Stavern. Festivalkomiteen jobber mye med å holde leiravgiften nede, selv om prisene øker. Derfor forsøker vi å legge til rette for enda flere alternative påmeldinger. Mange har god mulighet til å betale for seg selv og for en til. Derfor kan de gi en gave når de melder seg på. Andre sliter med å få det til økonomisk. Da kan de sende en liten søknad om reduksjon i prisen. Vårens utfordring fra meg er altså: prioriter deltagelse på Liv & Vekst og leirene! Og gjør det til en vane!

Jeg er vel vitende om at det er mange som på grunn av helse eller livets omstendigheter ikke har mulighet til å dra på leir. Dersom det gjelder deg, så send gjerne en e­post til festivalsjefen med konkrete bønneemner, så vil du bli bedt for i bønnesamlingene under festivalen.

Til oss alle: La oss be for alle leirene og festivalen som ligger foran. Be om Guds ledelse og kraft både i planlegging og gjennomføring.

Velsignet vår og sommer!

Siri Iversen, generalsekretær Misjonskirken Norge

www.livogvekst.no

Ny podkast og brev

I siste utgave av podkasten «TSP Podden» er rektor ved Ansgarskolen, Øyvind Skjegstad, gjest. Han ble intervjuet av Torben

M. Joswig og Siri Iversen. Da forteller Øyvind om sin trosreise i ungdomsårene i Bærum. På en påskeleir i sin ungdom der Kjell Holmquist og Ingulf Diesen talte, vitnet han om sitt standpunkt i troen.

Med temaet plante, forteller Øyvind om sitt menighetsengasjement. I 2012 var det ei gruppe i Randesund misjonsmenighet som kjente på å plante en ny menighet i dette området. Øyvind var da styreleder i misjonsmenigheten. De ga plantegruppa rom og plass til å starte det som i dag heter Ytre Randesund misjonskirke.

– Vi hadde aldri greid å nå eller ha plass til, alle dem som den nye misjonskirken når. Til sammen når vi jo mange flere og nye mennesker, enn om vi kun hadde vært en menighet, forteller Øyvind i podkasten som publiseres på Spotify.

Som en del av TSP Podden lager de en spilleliste. I hver episode har gjesten, Torben og Siri anbefalinger av sanger som betyr noe for dem.

TSP-brevet

Hva skjer med strategien «Tro Sende Plante»? Årets første utgave av TSP­brevet ble sendt ut som e­post i februar. Det inneholder korte meldinger, lenker til artikler med spennende vitnesbyrd, ferske filmer og siste nytt. Denne gangen var det blant annet informasjon om vinterkampanjen med filmer fra planteprosjektene.

Neste utgivelse av nyhetsbrevet kommer før sommeren. Planen er å sende ut nyhetsbrevet fire ganger i år. Alle som er interessert kan få tilsendt nyhetsbrevet. Det skjer ved å registrere seg i et skjema som du finner på nettsiden trosendeplante.no.

Av Trond Filberg www.trosendeplante.no

Vi ber

Vi ber om at flere på en naturlig måte deler sitt vitnesbyrd om Jesus med mennesker de møter i hverdagen. Må Ånden lede oss!

Vi ber for alle våre utsendte misjonærer og volontører, i Colombia og Romania. Må Herren gi dem glede i tjenesten, visdom i hjertet og styrke i utfordringene.

Vi ber for byene og stedene vi ser Gud leder oss til å skape kontakter og nye fellesskap. Må Gud lede og oppmuntre medarbeidere i nye menighetsplantinger og alle som bærer på et kall til tjeneste.

Vi ber for våre menigheter i hele landet, om Guds nærvær og ledelse, om barmhjertige øyne og villige hender for sine medmennesker lokalt og globalt.

Vi ber for alle leirer og arrangementer som skjer denne våren og i sommer. Må Jesus møte oss alle!

www.mknu.no/vi-ber

Siri Iversen og Torben Joswig intervjuet Øyvind Skjegstad. Foto: Thomas Vårlid

Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen! (Salme 133)

Må de alle være ett

For meg henger menighet og misjon så tett sammen at jeg ikke klarer å skille dem. Resultat av misjon er menigheter, og resultatet av menighet er misjon. Jeg har tidligere vært misjonær og jobbet da med menighetsplanting, og opplever menigheten som Guds hjertesak.

For en del år siden hadde jeg en liten krise når det gjaldt menigheten jeg da tilhørte, og gikk jeg på et møte i en annen menighet der jeg ikke kjente så noen. Pastoren begynte sin tale med: Jeg elsker den lokale menigheten! Ja, det gjør jo jeg også, tenkte jeg. Så gjentok pastoren: Jeg elsker den lokale menigheten! Jeg sukket litt tungt og tenkte: Det gjør jeg også, i teorien. Jeg hørte hele talen og var enig i alt sammen, men følelsene mine sa bare: sukk.

Hva er det som skjer i en lokal menighet?

Vi kommer nærmere hverandre, på godt og vondt. Vi oppdager ting som er usympatisk, både med oss selv og med de andre.

Magnus Malm skriver i boka «Fri til å tjene»: Å leve nær andre er umulig uten at bildene går i knas. Kanskje er det en av grunnene til at vi trekker oss unna menighetsfellesskap? Det blir for nært. Vi trives veldig godt i vår egen sirkel, der vi er trygge. Mange av oss er gode på sosial distanse.

Før Jesus ble tatt til fange for å bli korsfestet, bad han for oss, at vi må være ett (Joh. 17, 21). I noen av Jesu vanskeligste timer, var det fellesskapet mellom meg og deg, som Jesus hadde på sitt hjerte.

Salme 133 sier: «Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen! Det er som den fine oljen på hodet når den renner ned i skjegget, Arons skjegg, ned over linningen på kjortelen. Det er som dugg fra Hermon når den faller på Sions fjell. For der gir Herren velsignelse, liv til evig tid».

Dette sang Israelsfolket da de reiste til Jerusalem for å feire påske i høytiden. De sang og holdt ut, da de var på den lange turen til Jerusalem. De gikk mot et felles mål. Det står i teksten: «Når brødre bor sammen». Bor betyr ikke bare at man oppholder seg på samme sted, men om å holde ut, tett på hverandre.

I Guds øyne er fellesskapet godt, noe vakkert som gleder Ham, at vi «bor» sammen og søker Ham. At «brødre bor sammen» er så velbehagelig for Gud, at Han befaler sin velsignelse over det. Velsignelsen kommer som et resultat at vi som Jesu søsken tåler hverandre, holder ut med hverandre, vandrer sammen mot vårt felles mål. Konsekvensene av enhet i Jesus er overflod av Guds velsignelse.

«Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys. Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk» (1. Peter 2, 9­10).

Denne bibelteksten snakker om et kall, ikke som du og jeg har hver for oss. Men et kall som vi har, som Hans folk.

Det er Jesus som er sentrumet for vårt fellesskap. Han er grunnlaget fordi det er hos Ham vi møter nåden. Der får vi møte Jesus med våre svakheter, og Han kan bruke oss med våre svakheter. Det er nåde. Da kan også vi være rause med hverandre så vi holder ut.

Av

Ny menighet i Vestfold

Inspirekirken i Horten er nå en del av Misjonskirken Norge.

Det startet med to familier som kjente på et behov for et åndelig fellesskap, og hadde samlinger i hjemmene. Snart ble det flere som ble med, og 2. januar 2016 var de sju personer som med vedtekter på bordet, stiftet Inspirekirken som en frikirkelig menighet. De har bakgrunn fra Pinsebevegelsen, men ønsket å være en menighet som favnet bredere. Dagens medlemmer kommer fra flere kirkesamfunn, og nå teller de om lag femti personer.

Trengte felles lokaler

– Etter hvert fikk vi behov for et felles lokale, og leide en periode en kafé. Så tok Horten Misjonsmenighet kontakt med oss, og det førte til at vi nå har lokalet

her i Horten sentrum, forteller Håvard Haugen. Han er menighetsrådsleder i Inspirekirken.

På en dugnadskveld i lokalene i Ferjegata 11, 18. mars i 2019, lå det en salgskontrakt på bordet. Horten misjonsmenighet solgte lokalene til Inspirekirken for en symbolsk sum. Samtidig var det avtalt at misjonsmenigheten fortsatt skal kunne bruke lokalene. Derfor har de sine møter der annenhver søndag.

– Horten misjonsmenighet ble startet i 1946.

Fra og med 1960 har vi hatt eget bygg i Ferjegata 11, så dette er vel kanskje litt vemodig for noen. På den andre siden så gleder vi oss over at en ny, fremadstormende kirke har overtatt bygget, og Horten misjonsmenighet har fått muligheten til å fortsette i samme lokaler. Vi ønsker Inspirekirken alt godt og Guds rike velsignelse med arbeidet i sin nye kirke. Stor takk til alle som har bidratt til at det ble en lykkelig ende og start for Fergegata 11, uttalte Hermod J. Coucheron,

– Vi er takknemlige for å være med i fellesskapet, sier (f.v.) Håvard Haugen, Ellen Elizabeth Davis Haugen, Ove Pedersen, Kristine Cudrio Pedersen og Else Gunn Lorentzen. Foto: Trond Filberg

styrelederen i misjonsmenigheten da han oppsummerte salgsprosessen.

På sin nettside beskriver Inspirekirken dette samarbeidet med takknemlighet og glede. De opplevde prosessen både med lokalene, og nå tilhørigheten i trossamfunnet, som positiv og støttende.

– Det er viktig for oss at alle kristne menigheter og kirker her i området blomstrer, sier Håvard. Menigheten legger vekt på å være en økumenisk kirke, og visjonsdelen «Guds barns enhet», er naturlig å ha med i deres egne vedtekter.

Inspirekirken har eget opplegg for barna under deler av søndagsgudstjenestene. De har og et tilbud for tweens og ungdommer annenhver fredag som de kallar 10+. Da kommer ungdommer både med og uten tilknytning til menigheten. I tillegg har de livsgrupper i hjemmene, fellesskapet «Gutta på tur» og et aktivt musikkmiljø med to lovsangsteam i sving.

– Vi sees på generalforsamlingen og Liv & Vekst i Stavern, sier Håvard og gleder seg.

Godkjent i trossamfunnet

Inspirekirken har allerede en lokal tilknytning til Misjonskirken. Våren 2019 overtok de lokalene til Horten Misjonsmenighet i Ferjegata 11, sentralt i Horten by. Misjonsmenigheten bruker fortsatt bygget, og det er et fint forhold mellom dem.

Hovedstyret i Misjonskirken godkjente i november 2023 vedtektene til Inspirekirken, og dermed innlemmet menigheten i kirkesamfunnet. Trossamfunnets styre godkjente menigheten i sitt styremøte desember i fjor, og menigheten er dermed også medlem i trossamfunnet.

Av Trond Filberg

ARNA: Årets første samling i Arna misjonsmenighet var en skikkelig familiefest! Vi har en årelang tradisjon å arrangere juletrefest etter den første gudstjenesten. Geir Bjørsvik talte, vi gikk rundt juletreet og lovsangsteamet ledet an i julesanger. Etter gudstjeneste og juletrefest fortsatte endel av oss med å dra til et lokalt vann for å stå på skøyter, lage bål og kose oss ute noen timer. Noen sto på skøyter for aller første gang. Hele tjue personer ble med på turen, pluss en hund. Nå ser vi frem til et nytt og spennende år i menigheten, skriver Veronica Berland til Misjonsbladet. Hun er koordinator for Arna misjonsmenighet.

TRYSIL: I januar var det igjen fokus på Bibelen i Trysil. To dager med maratonopplesning dag og natt fra Det nye testamentet og Salmene, der tretti opplesere deltok. Søndagen markerte de Bibeldagen i en fellesgudtjeneste fra forskjellige menigheter. Pastor i Østby misjonsmenighet forteller at denne felles erfaringen har helt klart styrket enheten mellom oss kristne i Trysil, og har blitt lagt merke til utenfra. Loaklavisa har blant annet skrevet fyldig om Bibel-aksjonen.

SØGNE: Søndag 10. mars hadde Søgne misjonskirke innvielse av ny kirkesal som er en utvidelse av bygget de har. Dette ble markert med gospelkor og gjester. Les mer i egen reportasje på misjonsnytt.no.

www.misjonsnytt.no

Inspirekirken i Ferjegata 11 i Horten. Foto: Trond Filberg

Skøytetur skaper godt felleskap i Arna.

Vi har sett at vi må jobbe med å vokse oss yngre. Vi ble eldre.

Vi begynte å be.

Våg å plante menighet!

Hellemyr misjonskirke ble stiftet som menighet 11. september 2019. Det var en stor dag. Vi hadde vært et nasjonalt planteprosjekt i Misjonskirken Norge siden 2016. Kristiansand misjonskirke Salem var vår modermenighet. Gud begynte å jobbe i flere av oss på Hellemyr. Hva med en menighet lokalt på Hellemyr?

I slutten av 2012 var et starteam på plass, og da var vi i gang. Å gå fra å være et planteprosjekt til å bli en selvstendig menighet har vært en glidende overgang. Jeg pleier å sammenligne det med en ungdom som flytter ut hjemmefra. De har fortsatt behov for støtte. Vi opplevde å få god veiledning av menighetsrådgiver, modermenighet, Misjonskirken Norge sentralt og andre misjonskirker rundt oss. Det har vært enkelt å spørre om hjelp.

Menigheten har vokst. Vi har jobbet med å gå fra et arbeidende startteam til å koble nye på arbeidet. Gradvis har nye mennesker kommet inn i lederskap og andre tjenester. Menighetens visjon har vært viktig for å ha en tydelig retning: «Vi vil se mennesker frelst ved tro på Jesus og leve et liv i etterfølgelse av Ham».

Nå samler vi omtrent 80 til gudstjeneste. Vi jobbet mye i starten med å skape en kultur der mennesker skal oppleve seg sett. Dette kan være mer utforende med en større forsamling. Derfor er det hele tiden viktig å jobbe med menighetens kultur. Kultur viser våre verdier i praksis.

Vi har sett at vi må jobbe med å vokse oss yngre. Vi ble eldre, og barna våre var blitt ungdommer. Vi begynte å be, og fikk helt konkrete bønnesvar. Nye unge ektepar kom til kirka vår. Vi startet søndagsskole

for de minste. Det viste seg å være et godt grep, og har nå startet et ungt voksent arbeid.

Jeg tror den lokale menighet er Kristi kropp. Jeg tror den lokale menighet er med å gi våre barn en tro som varer. Jeg tror den lokale menighet kan vinne mennesker for Jesus. Vi ønsker å koble oss på det Jesus gjør på Hellemyr. Når jeg kommer hjem etter å ha vært sammen med 30­40 B­tweensbarn en fredag, tenker jeg: Hvem skulle fortalt de om Jesus om ikke vi gjør det?

Som planting har vi våre samlinger på den lokale skolen annenhver helg. I 2024 har vi fått et bygg. Ikke stort, men det mest sentrale bygget på Hellemyr. I skrivende stund er det full dugnad på gang. Det blir i kafestil et bygg som gjør at vi kan være kirke også i ukedagene. Jeg gleder meg til å se hva huset skal fylles med.

«Vi vil plante menighet» sier Misjonskirken Norge. Jeg hiver på et aldri så lite «Våg å plante menighet». Det er helt i tråd med misjonsbefalingens gå derfor ut. Det beste av alt er at det ikke skal gjøres i egen kraft, og det er en byggherre bak det hele.

Et ord som har fulgt vår planting fra start er fra Salme 127,1: «Hvis Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves».

Jorunn Lohne, pastor i Hellemyr misjonskirke

www.hellemyrmisjonskirke.no

Krysser landegrenser

Det er et positivt samarbeid når vi deler Menighetsskolens materiell og erfaringer med trossøsken i Finland.

– Svært interessante og nyttige synspunkter dukker opp når du forbereder rom for ærlige meninger om dagens tilstand i en menighet. I ett og samme fellesskap er det svært ulike oppfatninger om menighetens status og fase. Det er viktig at dette kommer fram slik at vi forstår hverandre bedre for så å bygge grunnlag for handlinger, forbedringer og livskraft, skriver Roger Andersson i en tosiders artikkel i magasinet «PÅ VÄG». Det utgis av Missionskyrkan i Finland. Han er leder for trossamfunnet som består av 13 selvstendige, svensktalende forsamlinger i Finland. Hovedkontoret er i byen Borgå (Porvoo) øst for Helsinki. (www.mkf.fi)

Roger Andersson skriver dette etter opplevelsen han hadde i november i fjor på kursdager i Tammerfors sammen med en gruppe av MKFs pastorer og medarbeidere. De utgjorde en testforsamling som gjennomførte den første modulen i Menighetsskolen. Underviser og veileder var menighetsrådgiver Kjell Birkeland fra Norge.

– Dette var tredje gang jeg besøkte Finland for å hjelpe dem inn i arbeidet med Menighetsskolen. Thomas Aas

Pedersen og jeg besøkte dem på et pastormøte i januar i fjor og jeg var med på deres sommerkonferanse i juni, forteller Kjell.

Alt materiell i Misjonsskolen er nå oversatt fra norsk til svensk av Anna Salmensaari i Sibbo Friförsamling. Kjell har dessuten gått gjennom materialet for i større grad tilpasse det til mindre forsamlinger.

– Livskraften vi og alle menigheter trenger er sentrert i Jesu budskap og misjon, det vil si i evangeliet. Livskraft og vitalitet er en bevegelse, en kraft som kommer fra Guds Hellige Ånd. Å se levedyktige og vitale menigheter vokse krever teamarbeid, godt lederskap og gode relasjoner, skriver Roger videre i artikkelen. Han gleder seg til å ta i bruk Menighetsskolen i Finland.

Flere land bruker Menighetsskolen i ulike former, og i Berlin i april samles alle i Europa som arbeider med denne ressursen.

En lang reise for å ta nye steg

Nærmere 30 misjonskirker har nå gjennomført Menighetsskolen i Norge. Flere misjonskirker som gjennomførte hele Menighetsskolen for flere år siden, har nå tatt opp igjen modul tre som heter «Forny drømmen». I 2020 fikk den oppdatert innhold, med vekt på å lage gode handlingsplaner.

To menigheter har på starten av dette året

Kjell Birkeland har igjen besøkt Finland med Menighetsskolen. Foto: Roger Andersson

gjennomført denne modulen. Grimstad misjonskirke gjorde dette i januar, og i starten av mars gjennomførte Misjonskirken Kråkstad denne modulen.

Menighetsrådgiver Kjell Birkeland leder arbeidet og har de siste årene fått med seg et godt team av pastorer som er med å undervise.

Av Trond Filberg

www.mknu.no/menighetsskolen

Kjell Birkeland underviste finske pastorer. Foto: Roger Andersson

Skrevet oppgave om Menighetsskolen

I mai i fjor leverte Isak Voie sin masteroppgave ved Ansgar høyskole. Den hadde tittelen «Retning og identitet, en kvalitativ studie av menighetsskolen som endringsverktøy». Dosent og studiekoordinator master ved høyskolen, Lars Råmunddal, var veileder for oppgaven.

– Utgangspunktet for masteroppgaven min var å se hvordan de misjonskirkene som har gjennomført Menighetsskolen vurderer verktøyet som dette er og hvordan de evaluerer prosessen sin, forteller Isak som nå er daglig leder i Misjonskirken UNG og har veært ungdomspastor i Ytre Randesund misjonskirke.

– Menighetsskolen er et verktøy som er opptatt av prosessen man går igjennom. Det er ingen «quick fix», men man gjør et stort stykke arbeid. Derfor var det interessant for meg å høre hvordan informantene evaluerer prosessen menigheten har gått gjennom og hvordan Menighetsskolen har lagt opp til prosess, slik at man kan videreutvikle verktøyet man har, forklarer Isak.

I sin oppgave har han hatt åtte informanter fra fire ulike misjonskirker. Dataene ble analysert ved hjelp av temaanalyse, og tolket i lys av endringsteori av Gari Yuki og Dag Ingvar Jacobsen, samt menighetsutviklende teori av Lars Råmunddal.

– Ett av funnene jeg gjorde var at Menighetsskolen gjør mye riktig. Menighetsskolen har en profil og undervisning som passer misjonskirkene. I prosessen tar man tak i mange av de viktige og riktige tingene, samt at man adresserer smerter ved endring slik at menigheten er forberedt på det. Informantene var takknemlige for at Misjonskirken Norge har et slikt verktøy for endring og vurderer det til å være et godt verktøy.

I tillegg til dette fant jeg ut at det er spesielt to ting som informantene trakk fram som Menighetsskolens «gull». Det første er at Menighetsskolen inviterer alle i menigheten med i prosess, noe som skaper en bred delaktighet. Ved dette anerkjenner man det allmenne prestedømme i menigheten og man sier at medlemmenes stemme er viktige for utvikling av menigheten.

Det andre «gullet» er den første modulen som heter «Fakta». Her gjøres et veldig viktig arbeid, da man gjør en slags diagnose av menigheten. Man får i oppgave å plassere menigheten i en av fire kategorier: sunn og misjonal, stabil, stagnert eller i faresonen. Denne øvelsen er en skikkelig øyeåpner for mange, for man ser med ett at egen menigheten har behov for endring, sier Isak.

Hans oppfordring til menighetene som gjennomfører Menighetsskolen, er at både stab, lederskap og menighetsfellesskap må ville gjøre denne prosessen.

– Det kan oppleves som en lang prosess med et stort stykke arbeid, noe som krever tid. Derfor må menigheten både ville dette og ha tillit til lederskapet sitt gjennom prosessen og tro at de gjør det som er best for menigheten, understreker Isak. Det tar rundt fire til sju år før en menighet ser fruktene av sine endringer. Tålmodighet kreves, ikke minst når endringene smerter.

– De menighetene jeg snakket med som så flest frukter av prosessen, er de som hadde mest avstand i tid til endt prosess. De hadde vært tålmodige og stått i smertene, og fikk nå se fruktene, sier Isak.

Av Trond Filberg

Nytt kurs for grupper

Denne våren lanserer Misjonskirken Norge et nytt kursopplegg for grupper med navnet «Misjonal».

Kurset kan brukes i smågrupper, som et eget kurs i menigheten, i et lederskap eller rundt middagsbordet hjemme. Det kan også brukes i større grupper. Da deler man inn hele gruppa i mindre enheter når man har samtalene.

Det er fem temaer som tas opp i kurset. For hvert tema er det i kursheftet en undervisningsdel, bibelord og en bibelrefleksjon. I tillegg er det en nyinnspilt video til hvert tema.

Leve misjonalt?

For hver samling ser man for seg at det er et opplegg som følger en mal. Det starter med bønn, før man deler hva som har skjedd siden sist. Deretter hører man på undervisningen og deretter en

samtale i gruppa. Så leser man bibelteksten som har en tilhørende bibelrefleksjon, og til slutt har man et «actionpunkt» der man utfordrer seg selv til noe konkret knyttet til mennesker man ber for og det å leve misjonalt.

Hva betyr ordet «misjonal»? Kurset beskriver «misjonal livsstil» som å leve et liv som kopler seg på Gud og Hans oppdrag. Målet er ikke å ta seg sammen, men heller å tre inn i det Gud allerede holder på med.

Bruker egne krefter

Bidragsytere til kurset er personer fra Misjonskirken Norges fellesskap. Tema 1 heter «Guds oppdrag og min plass i det», der Markus Kvavik deler på filmen,

og Maria Morfjord har skrevet bibelrefleksjonen. Tema 2 heter «Evangeliet», der Torbjørn Glenna deler på filmen, og Stein Bjørkholt har bibelrefleksjonen.

Tema 3 heter «Min troshistorie», der Mari Kippenes deler på filmen, og Isak Voie har skrevet bibelrefleksjonen. Tema 4 heter «Samtale om tro», der Anne Hansli deler på filmen, og Lill Katrin Island har skrevet bibelrefleksjonen.

Tema 5 heter «Hvordan møte vanskelig spørsmål», der Daniel Aas Brændeland deler på filmen, og Erik Andreassen har skrevet bibelrefleksjonen.

Av Trond Filberg www.misjonal.no

Mari Kippenes beskriver hvordan du kan skrive din troshistorie. Foto: Trond Filberg

Vi vil plante!

På Fornebu snakker man mye om alt som bygges, men også om «livet mellom husa».

Tenk om det ikke fantes en misjonskirke i området der du bor? Det er situasjonen mange steder i landet.

Utenfor Storøya barneskole vifter to beachflagg med logoen til Fornebu misjonskirke. Det er søndag, og rett innenfor dørene serveres det kaffe og saft. Folk mingler og deler siste nytt, mens noen henger fra seg tøy og barna løper fra seg litt energi.

– Vi er ikke så mange på en enkelt søndag, men samtidig dukker det stadig opp noen nye, og totalt sett blir det en del fordi ikke alle kommer hver gang, forteller Anne Hansli. Hun er prosjektleder for menighetsplantingen på Fornebu.

Et helt nytt lokalsamfunn bygges

– Her må det komme noen boliger, tenkte Anne Hansli da Norges hovedflyplass ble nedlagt på Fornebulandet. Det siste flyet tok av fra den store rullebanen i oktober 1998. Nå er Fornebu som ligger i Bærum kommune, et område der bygging av boliger og befolkningsveksten er blant det raskeste som skjer i landet. Velforeningen er nå den største i Norge med 2 500 medlemmer.

Innbyggertallet på Fornebu har passert 8 000, og det er om lag 14 000 arbeidsplasser der i dag. Kommunen har planer om at befolkningen skal økes til 30 000 og at det fra 2019 skulle bygges til sammen 11 000 nye boliger. Til sammenligning har Grimstad kommune i dag vel 25 000 innbyggere.

Storøya barneskole er en av tre barneskoler. Nå åpnes en ny ungdomsskole, nye kulturarenaer etableres, et nytt aldershjem har åpnet dørene og en minnelund er etablert.

Engasjert i lokalsamfunnet

Anne så mulighetene for å starte et kristent fellesskap på et sted der tusenvis av mennesker flytter til. Så hun flyttet dit selv. Som prosjektleder bruker hun tid på å være til stede i kommunale informasjonsmøter der det ble samtalt om hvordan Fornebu skal utvikles. Nylig ble hun med i med i det politiske utvalget for fritid, idrett og kultur, der kirkesaker blir tatt opp.

– Jeg forsøker å svare på alle høringsuttalelser som er relevante, for å få fram den siden som er vår. Dessuten engasjerer jeg meg i frivillig arbeid som vi ikke driver selv.

– På Fornebu snakker man mye om alt som bygges, men også om «livet mellom husa». Det å være med å forme dette «livet», synes jeg er gøy, sier Anne og tenker at det å være med på den utviklingen er det ikke alle som får lov til.

Hva skjer i dag?

I plantearbeidet startet de første med ei bibelgruppe, samt sosiale og diakonale fellesskap, så som «Etter skoletid» og en strikkeklubb.

– Etter hvert begynte vi med samlinger på søndagene med fokus på barn og barnefamiliene, sier Anne. I dag har de gudstjeneste annenhver søndag på en av barneskolene. Den andre søndagen samles de til en andakt og deretter aktiviteter i gymsalen eller er ute. Så avslutter de med et felles måltid. Dessuten

Anne Hansli er prosjektleder på Fornebu.

er det tre bibelgrupper som er i gang.

Nå er de inne i en fase med omrigging fra å samle til å organisere seg bedre for å samle enda flere og bredere.

– Vi har et sterkt fokus på barnefamilier. Nå har vi engasjert Eline Skollevoll Hansson som medarbeider for å styrke og utvikle videre et godt tilbud til barna på søndagene. Vi ser også på om spennet for alderen til barna er for stort, og kanskje lage et tilbud for barn i tweens­alderen.

Samtidig ønsker vi å utvikle et godt tilbud for voksne, som også voksne uten barn eller har barn som har flyttet hjemmefra. Slik at alle voksne kan trives i dette felleskapet.

De vil med dette forsøke å legge til rette for at mennesker som ikke er vant med å gå i kirke, skal kunne finne seg til rette, forklarer Anne.

Hun opplever at fordi Fornebu er et område der veldig mange flytter til, så er mange på utkikk etter å bli kjent med nye og komme inn i noen miljøer. Så det er ganske lett å snakke med folk. Potensialet for vekst er dermed til stede.

– Vi har et kjempebra startteam som leder arbeidet sammen med meg. De er veldig dedikerte, opplever

Anne og er imponert over at de to ekteparene orker å stå på over tid. Hun mener da Miriam og Anders med fire barn og Maren Louise og Steinar med tre barn. I tillegg har de nå engasjert Eline Hansson til å være med barna.

Spennende å være med på noe nytt

Det er spennende å være med å plante en ny menighet. Det er første gang jeg er med på det fra starten, sier Anders Artmark Aanensen. Han tenker at det å være med i et pionérarbeid kan ha betydning både for eget troslivet og som menneske.

Anders er en som trofast stiller opp på Fornebu sammen med sin kone, Miriam, og deres fire barn.

Da vi flyttet til Lysaker, så fant vi veldig få kristne tilbud for småbarnsfamilier i området. Jeg hadde så vidt hørt om at man skulle starte noe nytt på Fornebu og kontaktet Anne. Jeg sa at vi var interessert å være med, sier Anders.

De hadde nettopp fått tvillingene, og hadde da ikke så mye de kunne bidra med i starten ut over å møte opp. Men snart ble de med i startteamet begge to.

Menighetshelgen fellesskapet på Fornebu har tidlig på høsten opplever han gjør veldig mye for de

Eline S. Hansson får god hjelp av Rodas, Elinor og Natanael til vaffelstekingen for kirkekaffen. Foto: Trond Filberg

minste barna. De finner hverandre ikke så lett selv om de sitter i samme rom, men når de er sammen over tid får de venner. Anders tror også at det er viktig å treffes oftere enn på søndagen. Så det å møte hverandre sosialt av og til i hverdagen kan være viktig.

– For barna kan en lite fellesskap slå ut litt forskjellig. Alle blir sett, men litt større barn vil gjerne ha flere rundt seg. Uansett har et tilbud til barna stor verdi.

– Det å plante menighet i det sekulære Norge, ikke minst i dette området, er en tålmodighetsprøve, sier han, men ser ikke det som noe negativt. Mer som å ha realistiske forventninger om å starte noe nytt, sier Anders.

Trenger flere folk i tjeneste

Fornebu misjonskirke ble godkjent som nasjonalt planteprosjekt i september 2020.

– Vi er ikke etablert som selvstendig menighet i  nær framtid. Før det trenger vi mer folk inn i fellesskapet, flere inn i frivillige tjenester og være mer robuste i det organisatoriske og ha en økonomisk base.

Anne tenker det er ulike måter å starte en menighet på, og det handler også om hvor man er i landet. Derfor opererer de ikke med konkrete årstall på hvor lang tid det tar å bli selvstendige. Foreløpig er de avhengige av støtte fra sin partnermenighet og Misjonskirken Norge.

Av Trond Filberg

www mknu.no/fornebu

– Å plante menighet er en tålmodighetsprøve, mener Anders Artmark Aanensen, som er opptatt av å være bærekraftige i det de bruker tid og krefter på. Foto: Trond Filberg

Satser på å starte flere nye steder

Fornebu misjonskirke er ennå ikke en selvstendig menighet, og er nå ett av de nasjonale planteprosjektene i Misjonskirken Norge. De to andre nasjonale planteprosjektene er Sandnes misjonskirke og Oslo misjonskirke Sentrum. Trolig vil det komme et eller flere nye planteprosjekter i løpet av dette året.

Vårt kirkesamfunn har nå færre menigheter enn for ti år siden, tross at det er etablert flere nye. Per 1. januar i år er det 81 menigheter i Misjonskirken Norge. Samtidig er medlemstallet for trossamfunnet Misjonskirken Norge svakt stigende. Medlemsøkningen skyldes blant annet at nye misjonskirker som er startet de siste årene, gir en positiv medlemsvekst.

Målet i strategiplanen «Tro Sende Plante» er å etablere kristne fellesskap på fem nye steder og ti nye menigheter fram mot år 2030. Gjennom satsingen «Fem byer» og målbevisst oppfølging av menighetsplantinger, er det spennende rapporter som nå kommer. Ser vi hvor på Norgeskartet der flere misjonsmenigheter er lagt ned, er det i stor grad Nord-Norge og Innlandet som er berørt. Det er derfor gledelig å se at når Misjonskirken Norge nå satser på å starte nye menigheter, er det i disse regionene og på Østlandet at vi ser potensiale for ny virksomhet.

I innsamlingskampanjen som nå er i gang, løfter Misjonskirken Norge fram konkrete behov for å kunne følge opp og starte nye kristne fellesskap i Norge. De tre planteprosjektene som er nevnt trenger mer økonomisk støtte. Men også flere satsinger som er i ferd med å etableres flere steder i landet, trenger økonomi for å komme i gang. Det vil vi stå sammen om! Alle gavene som samles inn nå går derfor til å støtte de spirene som er i ferd med å vokse fram. Målet er å kunne etablere flere livskraftige fellesskap på steder med lite kristen virksomhet.

Av Trond Filberg

Vi vil plante flere misjonskirker!

Vi vil plante fordi vi ser at det gir flere mennesker en lokal menighet.

Fordi det når ut til nye mennesker som har lite eller ingen kontakt med menighetsliv. Fordi barn og ungdom får et tilbud som skaper livslang tro på Jesus! Fordi nye misjonskirker er aktivt engasjert i misjon, både i Norge og internasjonalt.

«Tro Sende Plante» er Misjonskirken Norges strategiske fokus fram til 2030.

Nå trenger vi støtte til å følge opp og starte nye kristne fellesskap i Norge. Mye er i ferd med å skje, og økonomisk støtte fra deg og etablerte misjonskirker er viktig for at de spirene som er i ferd med å vokse fram, skal bli til livskraftige fellesskap.

Din gave er med å gi våre planteprosjeker og noen nye som er i ferd med å etablere seg, mer fart for å bli nye, livskraftige menigheter! Takk for at du er med å gi flere et lokalt fellesskap!

Er det noe jeg har tro på når det kommer til det å lede nye mennesker til Jesus, så er det nettopp det å starte nye fellesskap. Og når det kommer til det å gjøre disipler, så har jeg tilsvarende tro på å starte nye fellesskap. Så det å investere i menighetsplanting i Norge, det er rett og slett en bra investering, og jeg anbefaler det av hele mitt hjerte! (Generalsekretær Siri Iversen)

Gi en gave nå.

Skann QR med Vipps-app.

Takk for gaven!

Vipps 132769

Les mer om innsamlingen på nettsiden. Skann QR til nettsiden.

www.mknu.no/vinterkampanjen

Gå i gode fotspor

Som foreldre, foresatte og ledere for barn og unge er vårt største ønske å se dem vokse opp til en moden og slitesterk tro.

Dette arbeidet krever at vi som er betrodd de unges liv, forsøker å lære de unge hvilken vei de skal gå. Når vi skal lære noe videre har jeg stor tro på modellering. Vi må modellere for de unge hva som er viktig for livet med Jesus.

Høsten 2008 ble Arendal misjonskirkes nye kirkebygg innviet. Menigheten flyttet fra sentrum til bydelen Myra. De gamle lokalene i sentrum ikke var like tjenlige som før.

I byggeperioden ledet min far dugnadsarbeidet på de nye lokalene. Han brukte mange kvelder på å bygge Guds rike i fysisk forstand sammen med flere andre frivillige. Dette førte til at jeg ble dratt med på dugnad ved flere anledninger.

Gjennom å være med på

dugnad med pappa lærte jeg at en viktig del av den kristne troen er å ta del i det lokale kristne felleskapet gjennom tjeneste og engasjement. Jeg fikk lov til å være med å helt konkret bygge Guds rike. Jeg så at min tro på Jesus kunne komme til uttrykk gjennom løfting, bæring, snekring og jobbing. Jeg så viktigheten av å kunne bidra i og for et fellesskap. Jeg opplevde gleden ved tjeneste, og ved min (og mange fleres) innsats fikk menigheten et nytt hjem.

Mine foreldre har til alle tider modellert en eller annen form for engasjement for det lokale kristne fellesskapet. Det har alltid vært satt av tid til engasjement for menigheten. Engasjementet har variert ut fra situasjon og kapasitet, men det har alltid vært løftet høyt.

Jeg tror det er viktig at vi lærer våre barn og unge at det kristne fellesskapet er viktig å ta del i.

Ikke for at det kristne fellesskapet er målet i seg selv, men som kristne trenger vi fellesskapet. Vi trenger å bære hverandre og å bli båret. At det kristne fellesskapet er viktig, kan vi kommunisere til våre barn og unge gjennom ord – men jeg tror handlingene og prioriteringene våre kommuniserer best.

I en tid der vi individualiseres gjennom sosiale medier og distanseres gjennom skjermer, kan vi vise våre barn og unge at det lokale kristne fellesskapet er enormt viktig. Ta dem med i kirka når du har tjeneste! I Ordspråkene 22,6 står det: «Lær den unge veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel.»

Av Isak O. Voie, daglig leder Misjonskirken UNG

Fra misjonskirkene deltok (f.v.) Irene Høyvik Jørgensen

Hva lærer vi barna?

En viktig ressurs som er i vekst i misjonskirkenes arbeid blant barna, er materiell og opplegg fra organisasjonen Awana. Konferansen i januar var til stor inspirasjon for deltagerne.

– Det var så fint å være til stede med deltagere fra flere misjonskirker, og vi kunne gjerne vært enda flere, sier Torunn Fidje Lian. Hun er deltidsansatt som barne­ og familiekonsulent i Misjonskirken UNG og barne­ og familiepastor i Randesund misjonskirke.

En lørdag i slutten av januar gjennomførte organisasjonen Awana sin DNA­konferanse i Sandnes. «For en tid som denne» var hovedtemaet, og spørsmål som ble belyst var hva menighetene gjør for at barn skal eie sin egen tro som varer livet ut, og om faktorene som påvirker kulturen vi bygger.

Forskning og erfaringer ble delt gjennom talere og enkeltseminarer. Blant bidragsyterne var Mike Handler fra Awana Internasjonalt, Daniel Sæbjørnsen, Øivind Augland, Linda Kvavik, Cecilie S. Holmgren, Anne Lene Otterøen og Andreas Bjørntvedt. Ingrid og Karl Dag Kjosavik fra Stavanger ledet lovsangen.

Være tett på barna!

– Fra årets konferanse tok jeg med meg særlig det som ble sagt om viktigheten av at vi er tett på barna. Både i nyere forskning som ble presentert og i seminarene ble dette understreket. Noen ganger kan slik informasjon føles overveldende, men her opplevde jeg dette som spesielt inspirerende.

Det betyr mye at voksne ser barna, er omsorgsfulle, støtter dem, gir dem selvtillit og er troverdige. Er ikke dette fint, sier Torunn. Det er mulig i etterkant å bestille hele konferansen digitalt.

Det er nå 23 misjonskirker som bruker ressursene og opplegg fra Awana. Det var i juni 2023 Misjonskirken UNG signerte en partneravtale med Awana. De har dessuten partneravtaler med Frikirken, NLM UNG (Misjonssambandet) og imfung (Indremisjonsforbundet) – og i tillegg medlemmer fra hele kirkelandskapet. Torunn fikk for kort tid siden ansvar for å følge opp Awana­samarbeidet fra UNGs side.

(Haugesund), Elisabeth Saxe, Haugesund), Siv Anett Sande (Haugesund), Torunn Fidje Lian (Randesund og UNG), Benedicte Stuestøl (Lyngdal), Emilie Hovstad Ekra (Arendal), Elise Igland, (Ytre Randesund), Jenny Nodeland (Arendal), Ingvild Simonnes, Arendal), Linda Andernach Johannesen (UNG) og Kirsti Kleiveland (Flekkerøy). Foto: Trond Filberg

– Det betyr mye at voksne ser barna, er omsorgsfulle, støtter dem, gir dem selvtillit og er troverdige.

– Jeg ser fram til å ta fatt på oppfølgingen og har så smått begynt på dette som er en av hovedoppgavene mine denne våren, sier hun.

– Å bruke godt pedagogisk materiell i barnekirkene og søndagsskolene våre er viktig. Med ressursene fra Awana hjelper vi barna til å bli kjent med Jesus og med Bibelen, sier Torunn som selv bruker opplegg i egen menighet.

– Vi har brukt Awana en stund nå i Randesund, og det jeg synes er bra med materiellet er at vi går gjennom hele Bibelen fra begynnelse til slutt.

I Barnekirka hos oss med barn i 1.­4. klasse, har de vært gjennom hele Bibelen. Det er jo helt fantastisk!

Lærerikt å høre fra andre menigheter

– Det var en kjempebra konferanse og fint å være der. Jeg synes det var veldig interessant og lærerikt å høre hvordan andre gjør det i forskjellige menigheter, sier Benedicte E. Stuestøl. Hun er ansatt som barneleder i Misjonskirken Lyngdal.

I Lyngdal bruker de Awana­ressursene til barnekirka. Da bruker de opplegget til Cubbies, Sparks og T&T til undervisningen og leken. I konfirmantundervisningen bruker de «Smak og se».

Vi hjelper deg å starte!

Torunn oppfordrer flere menigheter til å starte arbeid med barn og ungdom.

– Mitt beste tips for å starte er å ta kontakt med oss i Misjonskirken UNG. Vi har laget og holder på å lage masse gode ressurser for alle alderstrinnene. Om man er helt i startgropa så har UNG et nytt hefte som heter «Hvordan starte og drive barnearbeid i menigheten?», med tips til hvordan du går fram, forklarer Torunn (bildet).

– Vi heier på alle som jobber med barn og unge! Det vi gjør i dag har betydning for i morgen, sier Torunn, som nylig kom hjem fra besøk i Bodø misjonskirke der hun og Jorunn Lohne hadde damekveld og deltok i Alle sammen­gudstjenesten.

Når ut til millioner av barn

– I Norge startet vi opp med Awana i 2016. Da startet det med to «testmenigheter» det første året. Deretter delte vi det med dem som ønsket. I dag har vi over 200 medlemmer, opplyser Anne Lene Otterøen. Hun er nasjonal leder i Awana Norge og familiepastor ved Fredheim Arena der konferansen ble holdt.

– Vi har hatt en dobling av medlemmer de siste par tre årene, så det er vi veldig takknemlige for dette, sier Anne Lene. Daglig leder i Awana Norge er Lars Dale, og Jorunn Singstad Djupvik er undervisningsleder.

Awana ble startet i Chicago i 1950, og grunnleggeren heter Art Rorheim. Hans foreldre var fra Ombo i Ryfylke. Siden den gang er Awana spredt til 135 land, og de når over 6,4 millioner barn med evangeliet på jevnlig basis. Det som har vært veldig gledelig at Awana de siste årene fått inngang i offentlige skoler i flere land i Afrika.

Av Trond Filberg www.mkung.no – www.awana.no

Awana tilbyr materiell og opplegg for barn og ungdom fra to år til og med 19 år. Foto: Trond Filberg

Bli med på leirene i år!

Å dra på leir kan være med å sette ny retning for livet for både barn og ungdom.

Misjonskirken UNG satser derfor mye på ledere til leirene og at leirene har mye flott innhold. Fra mars til august har vi notert oss for åtte leirer for barn og unge. For alle voksne er både forbønn og frivillig hjelp ønsket.

Påskeleirene

Flere hundre ungdommer reiser på påskeleir med Misjonskirken UNG. Første del av påskehøytiden, 23. til 26. mars, er det to leirer. En leir er i Fyresdal for ungdom som bor i «den gamle Vest­Agder». Runar Furre er leirsjef. Den andre skjer på Vegårtun leirsted for ungdom fra andre steder. Der er Josefine

Akselsen leirsjef. Begge steder blir det Powerstation, fellesskap, underholdning og mye moro!

Leirer i juni

Et helt nytt arrangement er Ansgarfestivalen fra 7. til 9. juni. Deltagelsen er for de som går på videregående skole og opp til 20 år. Inspirerende møter, minneverdige konserter og en mengde spennende aktiviteter står på programmet. I tillegg får de en smak av livet på Ansgar bibelskole og møter elevene som går der. En fantastisk start på sommeren, ifølge arrangørene Misjonskirken UNG og Ansgarskolen.

Misjonskirken Speiderkorps deltar på felles korpsleir i Norges Speiderforbund. Det skjer på Lista fra 29. juni til 6. juli. Det er fem korps som er med, og årets leir har fått navnet «Farós2024». Farós er gresk og betyr blant annet lys, lampe og lanterne. Med inspirasjon fra fyret på Lista lyser det

opp for båtene på havet. Jesus sier «Jeg er verdens lys», og sammen skal speiderne lyse opp Lista med leirbålet!

Sankthanshelgen, 21.­24. juni, arrangerer UNG ungdomsleiren Stagedive nord. Det skjer i Evenskjer.

Sommerleirer

I Stavern vil det var tre ungdomsleirer som skjer samtidig med Liv & Vekst sommerfestival; Stagedive Jump, Stagedive Camp og Across. Speiderkorpset har i år Falkeleir fra 28. juli til 3. august på Forøya på Vegårshei. Leiren arrangeres annet hvert år, og den er for patruljeførere og assistenter i ungdomsskolealder. Det blir utfordrende aktiviteter, haik, ledertrening, bading i Vegårvannet, moro og mye speiding.

Av Trond Filberg www.mkung.no

Powerstation er hjertet av Stagedive, med forkynnelse, lovsang, lek og bønn. Foto fra Powerstation 2023 i Stavern: Trond Filberg

– Vi verner om dine verdier!

Scan

Forsikringer til både deg og bedriften din

Vi hjelper deg med å finne riktige forsikringer til deg og bedriften din. Mange har flyttet bedriftsforsikringene sine til Knif Trygghet og samlet alt på et sted. Ta kontakt for en prat og et godt tilbud.

Visste du at?

Knif Trygghet gir hele overskuddet, uavkortet, til kristne og ideelle organisasjoner.

Tor Åge Wahlstrøm, salgssjef tor.age.wahlstrom@kniftrygghet.no 47 39 07 45

Opptatt av visjonen

- Vi vil sende ut engasjerte unge mennesker til kirke og samfunn, sier Øyvind Skjegstad, som fra årskiftet ble ny rektor ved Ansgarskolen.

– Jeg trives aller best og syns det er veldig gøy når jeg kan være med å dytte på noen slik at de utvikler seg og bidra til å sette andre i stand til tjeneste, uttalte Øyvind Skjegstad (57) da det ble klart at han ble Ansgarskolens nye rektor.

Med lang fartstid ved skolen og solid plassert i kirkesamfunnet, var det ingen store overraskelser da Øyvind startet i januar som rektor for både Ansgar høyskole og Ansgar bibelskole.

Står støtt i visjonen

Ansgarskolen har to oppdrag, ett fra vår eier, og ett fra samfunnet som jo finansierer skoledriften, sier han og mener at han som leder ved Ansgarskolen står støtt i visjonen «Forme, forene og forandre».

Gjennom visjonen og våre tilbud skal vi bidra til utvikling ved å forme unge mennesker og gi kunnskap. Vi skal forene gjennom gode relasjoner og mulighet til å utvikle en både sunn og stabil Jesusrelasjon som de kan ta med seg videre. Ved å sende engasjerte unge mennesker ut i verden skal vi være med på å skape gode forandringer både i kirke og menighetsliv og i samfunnet.

Når vi spør ham om hvilke mål og saker som han vil holde fram i tiden framover, har han listen klar, for begge skoletilbudene.

For høyskolen handler det om tre ting. Vi skal tilby gode og relevante studieprogrammer som oppfyller oppdragene vi har fått. Ha god balanse mellom forskning og undervisning så vi sikrer god kvalitet på begge deler, og til sist skape en god og attraktiv arbeidshverdag, så vi kan sikre oss og ta vare på gode medarbeidere, sier han.

Må sikre rammevilkårene

For bibelskolen er det to saker han er opptatt av og mener er ekstra viktige.

Vi må jobbe målrettet med å sikre bibelskolen

Forbønn for Ansgarskolens nye rektor ved (fra venstre) tidligere rektor Bjørn Øyvind Fjeld, styremedlem ved skolestyret, Tina Sødal, koordinator på teologi, Gordon Valen, og generalsekretær i Misjonskirken Norge, Siri Iversen. Foto: Lasse Eid

stabile og gode rammevilkår. I mange år nå har staten langt på vei sørget for det. Nå må flere aktører på banen. Det er min jobb å vise at bibelskolen virkelig er å satse på – og det er den, understreker han.

Derfor trenger vi at eieren Misjonskirken Norge og menighetene er med på å sikre driften. Det beste bidrag til dette er å sende ungdom til Ansgar bibelskole. Men vi trenger også økonomiske bidrag.

Så skal vi utvikle Ansgar bibelskole slik at den fortsetter å være et godt sted for unge mennesker der de kan utvikle sin tro, sine gaver og ferdigheter. Og samtidig være en skole som gir en god og attraktiv arbeidshverdag for de ansatte, sier rektoren.

Markerte med forbønn og hilsninger – Dette er ikke en jobb jeg har drømt om hele livet, men det er en jobb, en utfordring og en mulighet som jeg tar fatt på med glede, uttalte Øyvind til høyskolens nettside da skolen markerte at skolen har fått ny rektor.

Fredag 26. januar foregikk markeringen først i Ansgarkapellet, der det ble holdt tale av generalsekretær Siri Iversen. Ansatte ved skolen leste bibeltekster, og det var en forbønnshandling for Øyvind. Deretter var det en samling i skolens kantine med servering og flere hilsninger, blant annet av Dag Andersen som er styreleder i Misjonskirken Norge.

Lang fartstid ved skolen

Øyvind Skjegstad har vært ansatt ved Ansgarskolen siden januar 2009. Før dette har han hatt mindre stillinger ved skolen siden 2001. Det startet med undervisningsstillinger, og de siste årene har det blitt mer administrasjon og ledelsesoppgaver. I 2018 ble han studieadministrasjonsleder for høyskolen.

Øyvind startet i 1994 som student ved Ansgar høyskole. Ved Gordon Conwell Theological Seminary, Boston i USA, har han sin mastergrad i Det nye testamentet. Hovedfagsoppgaven i kristendom leverte han ved Universitet i Oslo, og fra Høgskolen i Agder har han mellomfag i historie og praktisk pedagogisk utdanning. Arbeidserfaring har han fra utdanningssektoren, menighets­ og næringsliv.

Øyvind er gift med Marianne, og de har tre voksne barn. Han bor ganske nær Randesund misjonsmenighet, og snaut sju kilometer sør for Ansgarskolen. Den nye rektoren er både en ivrig syklist og klatrer, glad i å trene og være på tur i naturen.

Nytt fra skolen

Ingunn Folkestad Breistein (bildet) sluttet som rektor ved årsskiftet ved Ansgarskolen etter nærmere tretti års ansettelse, der hun de siste åtte årene var rektor.

Fra 1. januar startet Ingunn som dekan ved Fakultetet for humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder. Hun vil fortsatt være tilknyttet Ansgar høyskole som professor II i teologi.

Harald Nygaard, tidligere rektor og førstelektor, er fra årsskiftet ansatt som Ansgarskolens administrasjonsleder, og Terje Simonstad er daglig leder for Ansgar Drift og Eiendom AS.

Høsten 2023 var studenttallet ved Ansgar høyskole 340 studenter. Ansgar bibelskole hadde 47 elever ved oppstart sist høst.

Høyskolen arrangerer en tverrfaglig konferanse 13.-14. juni med navnet «What´s in a good life?». Årets tema er relasjoner. «Hva er et godt liv?» er også en podkast som skolen publiserer.

Fra kommende høst vil Ansgar høyskole tilby to nye årsstudier. Det er «Miljøterapi i et mangfoldig samfunn» og «Bærekraft og kultur». Disse studiene kan inngå i bacheloren «Interkulturelle relasjoner».

Av Trond Filberg www.ansgarhoyskole.no

Av Trond Filberg

Fem rektorer samlet foran Ansgarskolen, fra venstre: Lars Råmunddal, Ingunn Folkestad Breistein, Bjørn Øyvind Fjeld, Øyvind Skjegstad og Harald Nygaard. Foto: Lasse Eid

Hvem vil gå?

Selv i 2024 finnes det mennesker som ikke kjenner Jesus. Mennesker som lever sine daglige liv uten å ha hørt at Guds Sønn kom til oss i kjøtt og blod for å frelse verden gjennom forsoning, tilgivelse og nytt liv. Hva skal til for at disse blir gitt en mulighet til å ta et eget valg om å følge Jesus?

Da vårt kirkesamfunn ble stiftet i 1884 var det preget av en sterk tro på Jesu snarlige tilbakekomst. Misjonslederen Fredrik Franson mente at vi hadde så liten tid igjen at hele menigheten måtte i aksjon, kvinner som menn. Franson var selv evangelist, og banet vei for generasjoner gjennom sin utfordrende forkynnelse, pågåenhet og arbeidskapasitet. I historiens lys er det lett å tenke at han brant sitt lys i begge ender, men arven etter hans ledelse har vært med å forme Misjonskirken Norge.

Å sende er vårt kjennetegn

Misjon var på dagsorden allerede i 1884 da man diskuterte å starte arbeid i Kongo sammen med vår svenske søsterkirke. Vår første misjonær ble sendt til Sør­Afrika i 1889, og fra 1900 sendte vi misjonærer til Kina. Kongo, Hong Kong, Colombia, Afghanistan og Romania ble senere fokusområder.

Norge var i forrige århundre blant dem som sendte ut flest misjonærer pr. innbygger. I dag er det historisk lave tall for misjonærer fra Norge, men på verdensbasis er det motsatt. Allikevel er det fremdeles mange unådde mennesker. Hva gjør vi med det?

En kirke uten initiativ vil forkorte sin egen framtid. Vi har gjennom strategiplanen «Tro Sende Plante» satt oss mål som utfordrer oss. Vi vil sende flere mennesker ut i tjeneste. Ansvaret for å sende ligger på fellesskapet som består av enkeltmedlemmer, lokalmenigheter og sentraladministrasjonen.

Nå sender vi medarbeidere I sommer sender vi to familier til Romania. Vi sender ny misjonær og nye volontører til Colombia. Flere av våre menigheter besøker misjonsland for å lære, inspirere og bli inspirert. I Polen støtter vi vår søsterkirke med midler til menighetsplanting. I tillegg til to konkrete grupper i øst har dette også ført til økt fokus og ønske om menighetsplanting i andre steder av landet. I Kongo støtter vi trosopplæring, evangelisering og utdanning av pastorer og evangelister. I Kina støtter vi bibelskole, litteratur og utadrettet virksomhet. I Colombia øker vi fokuset på ledertrening og menighetsplanting.

Bevegelse skaper nye muligheter. Hva mer kan vi gjøre der vi allerede er? Hvilke nye steder har muligheter klare for oss? Hvem vil gå?

Jon-Arne Hoppestad, Internasjonal leder

Familiene Stensland og Jortveit sender vi i år til Romania.

Jordskjelvet rammet Herat

På jordene utenfor landsbyen Karnil var den 24 år gamle bonden Rafi ute og jobbet med jorda. Som småbonde forsørger han familien med sju søstre og sin mor.

Denne lørdagen i fjor skjer det utenkelige. Bakken begynner å riste, og Rafi blir slengt inn i et hjørne. Rafi mister bevisstheten i kaoset, og i en stor sky av støv raser hans verden slik han kjenner den sammen.

Tusener omkom og skadde

Mens vår del av verden fulgte tett nyheter fra Midtøsten rammet et kraftig jordskjelv vårt arbeid i byen Herat i Afghanistan. Skjelvet inntraff midt på formiddagen lørdag 7. oktober, og det målte 6,3 på Richters skala. Minst tjue landsbyer nær Herat by ble ødelagt.

Størstedelen av arbeidet Misjonskirken Norge støtter i Afghanistan skjer i Herat og landsbyene rundt. De første rapportene viste omkring 2 400 omkomne, med over 10 000 skadde. Tallene har senere blitt justert ned, men det er uten tvil at tusenvis av familier har blitt fordrevet ettersom mer enn 2 000 hjem og bygninger raste sammen i ruiner.

Rafi skyndte seg hjem til huset, og ble møtt av et fryktelig syn. Huset hans var lagt i ruiner, og alle hans eiendeler var begravet. Tre søstre og moren hans var fanget i ruinene, og med rå håndmakt gravde Rafi dem løs og reddet dem. Livet til hans yngste søster sto dessverre ikke til å redde.

Ga krisehjelp

Vår partner i landet har et omfattende arbeid innen mental helse. Landets regjering var derfor kjapt ute med å be dem om å koordinere den psykiske helseresponsen. Et akutt psykososialt støtteteam ble etablert og rykket ut. Dette teamet ga viktig støtte til de som trengte det i utfordrende tider. Klinikker, helsesentre og ambulanse ble også stilt til disposisjon for å tjene det afghanske folket i disse krisetider.

Siden 1996 har vår partner gitt sårt tiltrengt hjelp og støtte til lokalsamfunn rundt Herat. Etter jordskjelvet ga Misjonskirken Norge og flere andre, en pengegave, slik at vår partner kan planlegge for neste fase av nødhjelpen.

Navnet til Rafi er ikke hans egentlige navn. Navn på vår parter oppgis ikke av sikkerhetsgrunner.

Av Øyvind Slåtta, rådgiver for misjon i Misjonskirken Norge www.mknu.no/afghanistan

Illustrasjonsfoto. Personene på bildet er ikke omtalt i artikkelen

Vi vil se ungdom for misjon!

I Colombia satser de på misjonsskole for at ungdom kan modnes

åndelig, tjene lokalsamfunnet og erfare misjon.

Våren 2023 presenterte ungdomskomitéen til regionen Costa Norte i Colombia, en visjon om en misjonsskole de drømte om å starte.

Prosjektet fikk applaus fra pastorene i regionen, og vår søsterkirke i Colombia bestemte seg for å prøve et pilotprosjekt. De ga tilbudet til ungdommer fra misjonskirkene i Costa Norte og Costa Sur.

Den første misjonsskolen ble arrangert 2.­28. januar 2024 i Barranquilla. Tjue studenter i alderen 15 til 32 år deltok. Misjonskirken Norges utsendinger, misjonærene Elisabeth og Roberto Gonzalez Bjelland, ledet prosjektet.

Volontørene Angie, Emilie og Elias var dels studenter og dels medarbeidere. Andre norske ledere bidro også betraktelig, i samarbeid med colombianske medarbeidere.

For samlingen leide de et hus der alle bodde sammen og fikk mye tid til bønn og fellesskap, tilbedelse og undervisning. Skolen bestod av tre uker teori med undervisning i temaer som bønn, hvordan høre Guds stemme, tjenende lederskap, Bibelen, misjon og indre helbredelse.

Sendt ut til flere steder Etter undervisningsbolken ble studentene delt i fire team, som ble sendt på misjonstur til hvert sitt sted der de praktiserte det de hadde lært. De fire områdene var Jamundí/Cali, Piojó, Maicao/Manaure og Salgar. Der koblet de seg på lokale menigheter.

De brukte tid sammen med barn og unge, besøkte familier, drev gateevangelisering, snakket med mennesker om tro og formidlet evangeliet gjennom dramastykker.

I Salgar holdt teamet flere gudstjenester og samlinger som ble til velsignelse for mange i dette området. Et resultat av misjonsturen er at ungdomsteamet, sammen med menighetene de representerer, i ettertid har fortsatt disippelgjøringen hos flere av familiene i Salgar.

Retningsgivende for livet

– Det har vært en intens måned, men når vi ser tilbake på alt som har skjedd gir det oss en enorm glede, forteller Elisabeth og Roberto.

– Vi fikk se hvordan ungdommene som deltok ble

Diplom til ungdommene som gjennomførte misjonsskole i Colombia.

– Jeg fikk kall til menighetsplanting.

forvandlet, og det var vitnesbyrd fra flere i etterkant om hvordan Gud møtte dem i løpet av misjonsskolen. På misjonstur fikk de erfare hvordan Gud var med og brukte dem til å nå ut med evangeliet.

«Jeg gleder meg til å komme tilbake til menigheten min, gjøre mer gateevangelisering, dele tro og delta i misjon lokalt». «Jeg fikk kall til menighetsplanting på misjonsskolen». «Jeg lærte å høre Guds stemme og at jeg virkelig kan stole på Ham og ha en personlig relasjon med Gud». «Gud har forvandlet meg den siste måneden og har definert mitt kall. Jeg ønsker nå å følge ham hvor enn Han leder meg».

Tilbakemeldingene fra studentene har vært veldig bra, og flere beskriver et kall til misjon de ikke hadde før misjonsskolen.

– De ønsker nå å fortsette å praktisere det de har lært på sine studiesteder, arbeidsplasser og i sine nabolag og menigheter. Visjonen for misjonsskolen ble absolutt en virkelighet, deler misjonærene våre engasjert.

Flere misjonsskoler

– Vi håper dette blir begynnelsen på en ungdomsbevegelse i vår søsterkirke her i Colombia, der vi ser ungdom som tjener Gud i misjon, forteller Elisabeth og Roberto.

De gode ryktene går, og det er allerede andre som ønsker å få arrangert misjonsskole i sin region. Dette er noe Misjonskirken Norge støtter og heier på. Sommerens misjonsløp i Norge vil gå til arbeidet med flere misjonsskoler i Colombia.

Av Naomi Curwen, misjonskonsulent. Foto: Emilie Gule Karlsson

Internasjonalt nytt

ROMANIA: I august 2024 sender vi småbarnsfamiliene Jortveit og Stensland til Calarasi, i samarbeid med Familiekirka Lindesnes. De vil være engasjert i Calarasi United og bidra til å plante en ny menighet i byen, med studenter og unge mennesker i etableringsfasen som målgruppe.

Julekampanjen 2023 samlet inn over 330 000 kroner til arbeidet i Calarasi. Om lag 50 000 kroner av dette ble brukt til julegaver for 300 barn og matposer til 80 familier. Resten av pengene går til det langsiktige misjonsarbeidet hele året.

Konfirmanter fra Lista misjonskirke og Kristiansand misjonskirke Salem, besøkte arbeidet i februar.

Lenger nord i Romania, i byen Onestí og i regionen omkring, er det stor aktivitet, melder misjonærene Dorthe og Cornel Pascu. Foruten menigheten i byen jobber de i landsbyene Marcesti, Poduri, Caiuti, Balaneasa, Sanduleni, Tg. Ocna, Berzunti, Albele og Cont.

- I landsbyene ser vi flere barn som kommer fra familier uten en personlig tro. Våre medarbeidere gjør en fantastisk jobb med barneklubbene i disse landsbyene, og vi støtter og oppmuntrer dem i arbeidet. Gud har velsignet oss med et fantastisk team. I noen landsbyer blir vi godt tatt imot av de lokale og kommunen. På disse stedene møter vi også sterk motstand og trusler, sier Pascu som ønsker forbønn for medarbeidere, kommunalt ansatte og mennesker som kommer til tro.

POLEN: Vinteren 2022 sendte Misjonskirken

Norge og de lokale misjonskirkene i Narvik og Kråkstad nødhjelp og personer som bidro praktisk til Øst-Polen, i møte med behovene grunnet krigen i Ukraina. Menigheten i Hrubieszow startet i fjor en kafé midt på torget i byen. Tilbudet ble startet som et resultat av arbeidet med flyktningene fra Ukraina. Menighetsplanter og menighetsrådgiver Jacek Duda har et oppfølgingsansvar for denne menigheten og er en del av menighetens lederskap.

Kim Backstrom fra Evangelical Free Church i USA, har de siste elleve årene bodd i Polen og er venn med pastorfamilien i Hrubieszow. Da krigen brøt ut, kom hun for å hjelpe. Etter flere måneder som koordinator for nødhjelpen så valgte hun til slutt å flytte til byen.

www.mknu.no/internasjonalt

Misjonær Roberto Gonzalez underviste ungdommene.

STILLINGSTORGET

MISJONSKIRKENE

Ledige stillinger

UTLYSTE ANNONSER I MISJONSKIRKENE OG SENTRALT

Aktuelle utlysninger:

Misjonskirken Nesodden søker hovedpastor. Søknadsfrist 1. april.

Lista misjonskirke søker etter hovedpastor i 100 % stilling.

Stjørdal misjonskirke søker barneleder i deltidsstilling.

Porsgrunn misjonskirke søker en

ITALIA

23. - 30. mai

TOSCANA & CINQUE TERRE

Bølgende åser, kunstskatter og middelalderbyer møter oss i Toscana. Cinque Terre byr på pastellfargede byer kombinert med turkisblått hav.

Turteam: Mette Vestberg Sørensen og Roger Sørensen

DET GRØNNE ØYRIKET

EKSOTISKE AZORENE

16. - 23. juni

Azorene er vakrere enn det fineste postkort! Øygruppa som består av ni magiske, vakre øyer, ligger midt ute i Atlanterhavet. Her er det frodig og variert med en rolig avstressende atmosfære.

Turteam: Hans Olav Syversen og Bente Groven Syversen

I PAULUS FOTSPOR

21. - 30. juni

SOMMERFERIE TIL HELLAS

FAMILIETUR

Vi følger deler av Paulus sin reiserute fra Thessaloniki til Filippi og Korint. Mange høydepunkter, blant annet i hovedstaden Athen med mektige Akropolis og Areopagos. turen kombinerer fridager og opplevelser.

Evy-Gunn Knotten, Henrik Petersson, Oddfrid og Kjetil Morken

OPPLEV ALPELANDET

FORTRYLLENDE SVEITS

21. - 26. juli

Stille sjøer, fantastisk natur og idylliske fjellbyer. Alt dette og mye mer får du oppleve på vår nye spennende reise i Sveits. Vi starter oppholdet i Sveits i byen Lugano, Sveits’ pittoreske perle.

Turteam: Corina og Lars Johan Klokk

OPPDAG SKJØNNHETEN

24. - 31. oktober

FANTASTISKE OMAN

Vandre gjennom majestetiske fjell, utforske historiske byer og føl den myke ørkensanden under føttene dine i Sultanens rike.

Reiseleder: Kurt André Henriksen

70 17 90 00

Inspirere små og store

Programmet for Liv & Vekst sommerfestival er offentliggjort og påmeldingen åpnet. Godt over tusen små og store er ventet til Stavern i juli.

– Det blir mange flotte samlinger og inkluderende fellesskap for alle generasjoner, lover festivalsjef Cathrine Hortemo. Liv & Vekst er i høy grad fem dager med innhold hvor mye skjer parallelt og med stor spredning av tilrettelagte tilbud for barn, ungdom og voksne.

– Med temaet «Rundt bordet» ønsker vi å løfte fram Jesu invitasjon til oss alle, og hvordan dette utfordrer oss til å dele tro og liv. Vi håper også at temaet kan inspirere våre menigheter, sier Cathrine på vegne av festivalkomiteen. I beskrivelsen om hva dette handler om, utfordrer de til å ha mer fokus på å dele troen på Jesus med flere mennesker som ikke kjenner ham.

Mye skjer parallelt

Underveis på festivalen er det også mye sosialt fellesskap, ikke minst rundt bordene i Hagekroa på kveldene der de byr på konsert og basar, humor og overraskelser.

– I år tilbyr vi flere seminarer og samlinger på forskjellige tidspunkter. Dermed håper vi flere

deltagere får med seg mer av alt det flotte som presenteres, forteller Cathrine.

På kveldene vil det være opptil fem aldersinndelte samlinger som skjer nesten samtidig. For barna er det SuperDuper, 24/7 og Tweens, mens de voksne er på Storsamlingen. Årets talere er blant annet pastorene Ingrid Lindberg og Ellen Merete Drønen. De vil dele av sine erfaringer med bordfelleskap. Generalsekretær Siri Iversen taler også en av kveldene. På Alle sammen­møtene på formiddagen, er det Misjonskirken Lyngdal som trår til med sine medarbeidere. I spissen møter vi blant annet Benedicte Stuestøl, Eirik Vikse og Maria Kvavik.

For ungdommene vil det være tre parallelle leirer med Across, Jump Stagedive og Camp Stagedive. Ungdomsmøtene kalles Powerstation. I fjor var en av kollektene innsamling til innkjøp av nye lavvoer der ungdommene sover. Nå er 24 nye lavvoer kjøpt inn for å gi ungdommene best mulig leirovernatting.

Av Trond Filberg

www.livogvekst.no

Opptatt av omsorg for alle

-Jeg er takknemlig for menigheten og fellesskapet i Misjonskirken, sier Alf Dagfinn Hovland.

Fra september i fjor har Alf Dagfinn vært pastor i Larvik misjonskirke i 50 prosent stilling. Han har tidligere vært pastor i Porsgrunn misjonskirke og bestyrer ved Ørjetun Evangeliesenter.

Ved siden av pastortjenesten driver han Holtan Omsorgsenter, og har bygget et eget TV studio på gården der han bor. I koronaperioden begynte han å lage TV­programmer med

budskap fra Bibelen, og nå legger han jevnlig ut små filmklipp på Facebook. Han har tidligere laget programmer med vitnesbyrd og deler Guds ord på YouTube, for eksempel episodene «Evig liv» og «Hjerte for Jesus».

Alf Dagfinn har et stort hjerte for unge som sliter med rus og psykiske problemer. For å nå ut til ungdom som sliter og gi dem positive og oppmuntrende budskap, er han aktiv på TikTok med små snutter under vignetten «TViTiden». Nå håper han at Larvik misjonskirke kan satse mer framover på arbeid for barn, familier og ungdom.

Misjonskirken Norge er 140 år i år

De første frie menighetene i Norge var Skien misjonskirke og Frimisjonen Tromsø, stiftet i 1856. Senere ble flere titalls fellesskap startet, og i 1863 holdt de frie menighetene en årskonferanse der de fastsatte prinsippet om samvittighetsfrihet i dåpssyn og nattverdssyn. I 1882 dannet årskonferansen en felles organisasjon som het «Fellesforeningen for Fri Misjon», til daglig ble kalt Frimisjonen.

I 1883 arbeidet årskonferansen med organisasjonssaker for å stifte et forbund, og i mars 1884 forelå det 12 punkter til grunnregler

der det første punktet het: «Fellesforeningen benevnes: Det Norske Misjonsforbund». Så den 8. juli 1884 møttes de frie misjonsforeningene og menighetene og vedtok stiftelsen av det som i dag er Misjonskirken Norge.

Fram til 1895 var alt det sentrale arbeidet drevet på frivillig basis, men årskonferansen i 1895 besluttet av styrets formann, som da var Johannes Christiansen, skulle ha lønnet arbeid.

De første årene fikk han bare delvis lønn, men i 1902 vedtok man at man skulle ansette en «misjons­

forstander», dagens generalsekretær. Christiansen hadde denne stillingen fram til 1911.

www.misjonshistorie.no

Av Trond Filberg

Alf Dagfinn Hovland er pastor i Larvik misjonskirke. Foto: Skjermdump TikTok

Johannes Christensen

Nytt om navn

Marius Hodne ble innsatt som ny hovedpastor i Randesund misjonskirke søndag 7. januar. Han var fram til årsskiftet pastor i student- og unge voksnearbeidet i menigheten, og vært deltidsansatt i Misjonskirken UNG.

Anders Wilhelmsen Berg er ansatt i Skien misjonskirke som barne-, familie- og tweens-pastor. Anders har startet og er ansatt i en 50 prosent stilling.

Rune Heimvoll har startet ved årsskiftet som ny hovedpastor i Kristiansand misjonskirke Salem. Han er foreløpig ansatt i en 50 prosent stilling, og er fulltidsansatt fra sommeren. Rune ble innsatt i gudstjeneste søndag 11. februar.

Per A. Noreng slutter i slutten av mars som pastor i Oslo misjonskirke Betlehem. Han har vært i menigheten i over 14 år.

Asle Mathiesen slutter i mars etter nærmere åtte år, som pastor i Misjonskirken Nesodden. Han blir ny hovedpastor i Guds Menighet Vegårshei.

Sten Sørensen slutter til sommeren som hovedpastor i Misjonskirken Stavanger og blir hovedpastor i Ålgård Baptistmenighet. Nytt pastorpar i Stavanger fra sommeren er Elisabeth og Torfinn Thorsen.

Linn Pedersen Årnes er fra 1. januar fast ansatt i Misjonskirken Norge i en ti prosents stilling som prosjektleder for arrangementet «Liv & Vekst i nord». Hun jobber sammen med komitéen som består av personer fra misjonskirkene i nord. Linn er engasjert i Frimisjonen Tromsø, og er for øvrig overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Elin Myra sluttet 1. desember som barneog familiepastor i Lista misjonskirke, og er ansatt nå i Familiekrika Lindesnes. Hennes mann, Geir, er fortsatt pastor i Lista misjonskirke. De er begge engasjerte i vårt felles misjonsarbeid i Romania.

Anita Dencker Isaksen går ut i permisjon i slutten av mars, i sin stilling som speiderkonsulent i Misjonskirken Speiderkorps. Hun skal vikariere i ny jobb fra 1. april i Bergen kommune.

Vi gratulerer

Signe Flaten blir 50 år den 4. april, Kristiansand.

Per Ivar Aase blir 60 år den 12. april, Haugesund.

Tore Mersland, blir 50 år den 20. april, Porsgrunn.

Svein Tore Råmunddal blir 60 år den 4. mai, Kristiansand.

Terje Watne blir 60 år den 26. mai, Nedenes.

Gisle Lunde blir 60 år den 5. juni, Skien.

Egil O. Torp blir 80 år den 11. juni, Tomter.

John Karsten Livden blir 80 år den 14. juni, Arnatveit.

Lars Unstad blir 60 år den 20. juli, Stjørdal.

Thore Tellefsen blir 80 år den 26. juli, Lyngdal.

Ingrid Eskilt blir 75 år den 18. august, Kristiansand.

Øivind M. Haugbro blir 75 år den 30. august, Ranheim.

Lengre omtaler av jubilanter kan publiseres på vår nettside. Les gratulasjoner og mer hvordan omtale kan skje på gratulasjonssiden.

www.mknu.no/gratulerer

Minneord

Uno Forsare (tidligere Ohlsson) døde 88 år gammel den 22. januar. Han var født 25. februar 1935 og kom fra Hässleholm i Sverige.

Vi møttes i 1959 på det som den gang het Ansgar Bibel- og ungdomsskole i Oslo. Uno var en våken, belest og flott mann. Han kom «tilfeldig» til Ansgar, men ble venn med skolen og var der et par år, og han vikarierte også for Ingulf Diesen som bestyrer.

Vi lyser fred over hans minne og ber om Guds velsignelse over hans tre barn og deres familier.

Sven Øverland

Sten

Asle

Rune

Elin

Marius

Korpstinget

Helgen 15.-17. mars 2024 arrangerer

Misjonskirken Speiderkorps (MSK) sitt 33. ordinære korpsting. Korpsstyret inviterer i samarbeid med Haugesund Nordre MSK til årsmøte og ledersamling på Stemnestaden leirsted.

Korpstinget består av en lederdag på fredag, forhandlinger og lederfest på lørdag, samt felles speidergudstjeneste søndag i Haugesund Nordre Misjonskirke.

www.mkung.no/hva-gjor-vi-speider

Ansgarfestivalen

Velkommen til Ansgarfestivalen 7.-9. juni på Ansgarskolen. Dette er for ungdom som går på videregående skole eller er i alderen 17 til 20 år. Vil ha en fantastisk start på sommeren? Her får du inspirerende møter, minneverdige konserter og en mengde spennende aktiviteter. Et sted der du kan utforske din tro, knytte sterke vennskap og bli kjent med nye mennesker.

Vi ønsker deg velkommen til en uforglemmelig festival fylt med fellesskap, tro og utrolig mye moro! Misjonskirken UNG og Ansgarskolen er arrangører. Påmeldingsfrist 27. mai.

www.mknu.no/ung/arrangementer

Landsmøtet i UNG

Barne- og ungdomsorganisasjonen Misjonskirken UNG holder sitt ordinære landsmøte fredag 12. juli 2024 kl. kl. 13.00-16.00. Det skjer på Stavern folkehøyskole, parallelt med Liv & Vekst sommerfestival. Landsstyrets leder er Benjamin Lindefjeld.

www.mkung.no

Liv & Vekst i nord

Velkommen til Evenskjer! Liv & Vekst i nord inviterer deg til fellesskap 21.-24. juni 2024. Det blir blant annet møter og seminarer, felles aktiviteter og feiring av St. Hans, misjonsmarked, kafé og underholdning, og rom for de gode samtalene. Alt dette og mye mer i vakre omgivelser ved Folkehøgskolen Nord-Norge på Evenskjer.

Rickard Lundgren, Siri Iversen og Ellen Merete Drønen er årets talere, og temaet for årets Liv & Vekst er «Rundt bordet». Misjonskirkene i nord er arrangører sammen med Misjonskirken Norge.

www.livogvekstinord.no

Kalenderen

Vår kalender på nettsiden oppdaterer vi fortløpende med våre felles arrangementer og leirer. Her finner du lenker til hvert arrangement med informasjon og påmelding.

Skann QR kode rett til kalendersiden.

www.mknu.no/kalender

Følg oss på Instagram

Skann QR direkte.

#genseksiri #fembyer Volontørene

www.facebook.com/Misjonskirkennorge www.facebook.com/MisjonskirkenUNG

www.facebook.com/MisjonskirkenSpeiderkorps

MISJONSKIRKEN NORGE

Misjonskirken Norge er et kirkesamfunn med fokus på misjon og lokalt menighetsarbeid. Vi ble stiftet i 1884 og har i dag 81 menigheter (per 1.1.2024).

Trossamfunnet Misjonskirken Norge har 11.672 medlemmer (per 1.1.2024).

Vi er medlem i Norges Kristne Råd og den internasjonale paraplyen IFFEC. Organisasjonsnummer: 960 474 708

E-post: norge@mknu.no

www.misjonskirkennorge.no

Gi en gave til Misjonskirken Norge: Bankkonto: 3000 15 10300

Vipps: #93393 - Merk gaven med formål.

MISJONSKIRKEN UNG

Misjonskirken UNG er en selvstendig, kristen barne- og ungdomsorganisasjon. Vi ble stiftet i 1912. UNG består i dag av 6 028 medlemmer og har om lag 224 lokale grupper (1.1.2023). Misjonskirken Speiderkorps (MSK) er en del av UNG.

Organisasjonsnummer: 970 545 204

E-post: ung@mknu.no

www.misjonskirkenung.no

Gi en gave til Misjonskirken UNG: Bankkonto: 3000 15 09000

Vipps: #81674 - Merk gaven med formål.

Retur: Misjonsbladet. Chr. Kroghs g 34 0186 Oslo

Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til post@misjonsbladet.no og merk med «MB abon». Frivillig abonnementsavgift kan innbetales på konto til Misjonskirken Norge. Konto 3000 15 10300. www.misjonsbladet.no post@misjonsbladet.no

Vi vil plante!

Vi ønsker å starte nye misjonskirker i Norge, slik at flere mennesker får høre om Jesus

Du kan få lov til å så inn i arbeidet slik at nye fellesskap og menigheter blir til, og mennesker kommer til tro. Vær med å virkeliggjøre dette gjennom en gave til menighetsplanting i Norge

Gi en gave til dette viktige arbeidet!

Skann QR i Vipps Mulighet for skattefradrag

Vipps en gave til 132 769 eller kontonr. 3000 15 10300 Merk med ”Vinterkampanje”

mknu.no/vinterkampanjen