Page 1

0 1 | 2 0 1 9 Å R G A N G 11 6

FOKUS

Hva driver oss?

+ Nyplanting på Varhaug

+ Kjemper mot vold og overgrep i Kongo

+ 180 UNG-ledere på lederskole


Bilen var pakket med skiutstyr. Det var god stemning og vi var klare for en flott dag i alpinbakken, da bilen plutselig mistet fart. Jeg giret om, men det var ingen kraft å hente. Så stoppet bilen helt i en sving. Hva skjedde? Opp med panseret. Alt var da i orden? En snill kar stoppet og tilbød hjelp. Slepetau ble ordnet og vi kom oss til en bensinstasjon. Jeg takket for hjelpen, litt flau. "Har du fylt på drivstoff ", spurte karen, før han kjørte videre. "Jeg skal sjekke", svarte jeg, men var skråsikker på at det var i orden. Jeg fulgte da med på tripptelleren. Bensinmåleren var nemlig litt ustabil. Vi dyttet bilen bort til bensinpumpa. Fylte på noen liter. Vred om nøkkelen. Bilen startet! Noe av det siste Jesus sa til disiplene var at de skulle få kraft når Den hellige ånd kommer over dem. Han bekreftet døperen Johannes sine ord, om at han skulle døpe dem i Den hellige ånd. Leser vi videre i Apostlenes gjerninger gjentas det stadig at disiplene var fylt av Ånden da de talte, bad og tjente. Med Åndens kraft gikk de videre med evangeliet til nye steder. Ånden fylte Peter da han holdt sine historiske taler. Foran rådet i Jerusalem får Peter spørsmålet: Med hvilken kraft og i hvilket navn har dere gjort dette? Det de hadde gjort var å forkynne evangeliet så tusener ble troende. Senere står det at Stefanus, Paulus og Barnabas var fylt av Ånden i sin tjeneste, men også alle de navnløse som tok imot troen, ble fylt av Ånden. Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden, oppfordret Paulus menighetene i Galatia. Åndens nærvær er drivstoff for eget trosliv, og en kilde for fornyelse og misjon, nådegaver og åpenbaring. Er vi fylt? Hvem kan vi hjelpe som har stoppet i svingen? Trond Filberg, ansvarlig redaktør trond@mknu.no

Organ for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Utgitt siden 1904. Misjonsbladet 1-19 ble utgitt 1. april 2019. Opplag: 4.600 stk. Neste nummer kommer i september. Se øvrige frister og utgivelser på nettsiden. Forsidefoto: Oddmund Vagle, leder av menighetsplantingen på Varhaug. Fotograf Rachel E. Olsen. Misjonsbladet er et gratisblad med frivillig kontingent. Betales til konto 3000 15 10300. Adresseendringer sendes redaksjonen. Annonser i bladet? Se informasjon på nettsiden eller ta kontakt. Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakaten. Om ikke annet er oppgitt, er foto fra Misjonsbladets arkiv, redaksjon eller Adobe Stock.

2

# 01 /2019

Foto: Trond Filberg

Er vi fylt?

INNHOLD Redaksjon E-post til redaksjonen: post@misjonsbladet.no Ansvarlig redaktør Trond Filberg, m: 41 22 88 88 Redaksjonssekretær Rachel E. Olsen, m: 975 85 454 Adresse: Chr. Krohgs g 34, 0186 Oslo Produksjon Design og trykk av Erik Tanche Nilssen AS - Norengros, Skien, sertifisert Miljøfyrtårn, Svanemerkegodkjent, medlem i Innkjøperklubben Svanen og returordningen Grønt Punkt. Pakking av GREP Grenland AS, Skien. Distribusjon av Bring. Hver utgave er tilgjengelig på misjonsbladet.no.

Nasjonale prosjekter

18

Internasjonale prosjekter

24

UNG-sider 32 Ansgarskolen 38 Nytt om navn

42

Det skjer

45


I uke 11 var Pastor- og medarbeiderforeningen (PMF) igjen samlet til sitt årlige vintermøte, denne gang på Fevik. De yngre deltakerne uttrykte takknemlighet for at den eldre garde pastorer og forkynnere er med og deler av sin erfaring og støtter den nye generasjonen på PMF. Blant annet ble det en sterk stund da alle PMF-pensjonistene bad for den neste generasjonen på vintermøtets siste kveldssamling. Her godt representert ved (f.v) Svenn Otto Brekkan, Sveinung Lorentsen, Egil Torp og Sven Øverland.

FOKUS s. 6-17 Hva driver oss? Det kan være godt å reflektere over hvorfor vi gjør det vi gjør i yrkeslivet, i hverdagslivet og i menighetslivet. Er vi opptatt av å lykkes og å realisere oss selv? Og hvilken plass har egentlig det dobbelte kjærlighetsbudet i våre liv?

# 01 /2019

3


Leder

Min drivkraft er... Skal man skape en bevegelse trengs det kraft. Misjonskirken Norge er velsignet med mange ressurser, så det skal være mulig å finne en masse drivkraft. Fart er viktig, men enda viktigere er retning. I 2010 satt vi en tydelig retning for perioden frem til 2020. Målet var 20 nye menigheter og en fordobling av gudstjenestedeltakere, smågrupper, ledere og unge. Vi opplevde konkret at Gud ledet oss i den retningen. Vi er nå på oppløpssiden av Vekst 2020 og det har skjedd veldig mye vi kan takke Gud for. I år skal vi på en særlig måte be Gud vise oss veien videre. Som en del av dette skal vi ha elleve regionale samlinger, hvor vi spør menighetene: Hva drømmer vi om for Misjonskirken Norge? Hvordan tenker menigheten å bidra i fellesarbeidet?

4

# 01 /2019

Gjennom dette håper vi å få øye på hva Gud kaller oss til fremover. Få en tydelig retning. Deretter må vi søke Gud for hva det innebærer for meg og min menighet. Jesu befaling om å gå ut og gjøre disipler er aktuell som aldri før. Men det er for langt mellom dem som sier «Jesus her er jeg, send meg», og det er for få som bærer dem som går, i bønn og i givertjeneste. Selv om samlet omsetning for Misjonskirken Norge (inkl. menigheter, MKN sentralt, Ansgarskolen og UNG) er på rundt 182 millioner kroner, tror jeg potensialet er mye større. Det totale innsamlingsmålet for fellesarbeidet i 2019 er ikke veldig ambisiøst med 11 millioner. Tenk hva vi kunne ha plantet av menigheter og drevet av misjonsarbeid om vi hadde tatt litt mer i! Paulus skriver om sin drivkraft: «For Kristi kjærlighet tvinger oss

...han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem» 2. Kor. 5,14-15. Visjonen «Guds barns enhet, menneskers frelse» har vi hatt med oss siden 1884. Vår grunnlegger Fredrik Fransson var en verdensevangelist. Han ville nå hele verden. Hva drev ham? La oss stå sammen og gå sammen. Ingen når verden med evangeliet om Jesus Kristus, alene. Øyvind Haraldseid, Generalsekretær


Hva skjer etter 2020?

Komiteen for MOMENT2020 består blant annet av, f.v.: Håkon Jahren, Jarle Råmunddal, Øyvind Haraldseid, Stein Bjørkholt, Torunn Lian, Kristian Råmunddal, Renate Svendsen og Svein Aksel Nakkestad. Q42 i Kristiansand blir møtestedet. Foto: Trond Filberg.

Hva beveger oss videre etter Vekst 2020 perioden er over? Hva vil prege oss det kommende tiåret? På MOMENT2020 den 24.-26. april 2020, vil disse spørsmålene være i fokus. Vekst 2020 er navnet på vår felles satsing for tiårsperioden 2010 til 2020. Med konkrete mål om fordobling og fordypning, menighetsplanting og vekst, har dette gitt inspirasjon og retning for fellesarbeidet i Misjonskirken Norge. Nå nærmer vi oss slutten på perioden, og i forbindelse med Generalforsamlingen i april 2020, samles vi derfor for å se framover for tiden som kommer. Bevegelse framover Ordet «moment» er latin og betyr «bevege». Det er også synonym for ordet «milepæl». På engelsk betyr ordet «øyeblikk».

MOMENT2020 er møteplassen der alle i kirkesamfunnet vil se bakover, feire dagens enhet og fellesskap – og samtidig se framover. Tillitsvalgte, ansatte og representanter fra alle misjonsmenighetene og fra Ansgarskolen, Misjonskirken UNG og Misjonskirken Norge er invitert. Åpne og formelle møter De viktigste møteplassene under MOMENT2020 vil være på Ansgarskolen (Hånes) og i Q42 (Kvadraturen). I konferansebygget Q42 blir det åpne kveldsmøter. Misjonskirken Norges generalforsamling, landsmøte for Misjonskirken UNG og eiermøte for Ansgarskolen gjennomføres på Hånes. Vertsmenighetene for arrangementet er ti lokale misjonskirker: Randesund misjonskirke, Ytre Randesund misjonskirke, Flekkerøy misjonskirke, Kristiansand misjonskirke Salem, Justnes misjonskirke, Hånes misjonskirke, Søgne

misjonskirke, Vågsbygd misjonskirke, Torridal misjonskirke og Hellemyr misjonskirke. Disse inviterte ved forrige generalforsamling, resten av kirkesamfunnet til Kristiansand i 2020. Ledergruppe på turné Hvordan løser vi oppdraget best i fellesskap? Hvordan får vi til gode generasjonsoverganger og bygger framtidens ledere? I tiden fram mot 2020 vil ledere fra Misjonskirken Norge sentralt møte ansatte, ledere og lederskap i de lokale misjonskirkene for å snakke om disse spørsmålene og sette fokus på vår visjon og vårt felles oppdrag. På elleve ulike samlinger over hele landet, skal alle menighetene våre få muligheten til å være med å be, tenke og legge planer for det neste tiåret i fellesskap.

mknu.no/moment2020

# 01 /2019

5


Fokus

«Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet.» 1.Kor 13:1-3

Hva driver oss? 6

# 01 /2019


# 01 /2019

7


Fokus

Kjærligheten som drivkraft Elsk Gud og elsk mennesker, sa Jesus. Dette er det største og første budet. Desto eldre jeg blir, desto mer er jeg overbevist om at kjernen i et kall finnes i nettopp dette kjærlighetsbudet.

8

# 01 /2019


J

eg var elleve år, og menighetens pastor hadde vært på sykevisitt hos familien. På rommet mitt i etterkant av besøket skjedde det noe. Jeg husker følelsen som en åpenbaring fra Gud – jeg skulle bli pastor når jeg ble stor! Jeg løp ut i gangen og fortalte det til tanta mi som var på besøk. Livet gikk videre, og jeg følte meg ikke mer salig enn andre rundt meg. Men opplevelsen hadde gitt meg en visshet og lyst til å komme ut i en eller annen form for menighetstjeneste. I ettertid tror jeg Gud like godt kunne kalt meg til å bli arkitekt eller fysioterapeut. For drivkraften i kallet mitt har aldri vært selve yrkesvalget, men at jeg hadde fått et personlig møte med Jesus. Kalt til kjærlighet Etter hvert ble kallet mer enn bare følelser. Jeg så behov rundt meg, fikk noen muligheter og kjente på gleden ved å ta tak i dette. De færreste kristne opplever å få et konkret kall, men jeg tror likevel at enhver kristen har et kall til tjeneste. I følge Bibelen er vi alle skapt i Guds bilde. Det betyr at vi er kalt til å skape og tjene i livets kaos. I Matteusevangeliet kapittel 22 kan vi lese om da Jesus fikk spørsmålet: «Hvilket bud er det største i loven?» Jesus svarte på dette med det vi kjenner som det dobbelte kjærlighetsbudet: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.» Desto eldre jeg blir, desto mer er jeg overbevist om at kjernen i et kall finnes i disse versene. Det er utfordring å holde sammen helheten i det dobbelte nestekjærlighetsbudet. Vår kristne tro bygger på et kall om å leve helhjertet, med hele vår sjel og all vår forstand, i felleskap med Gud. Samtidig er vi kalt til å elske både oss selv og vår nabo. Kalt til å se behov Det er viktig å reflektere over hva som driver oss. Hvorfor gjør vi det vi gjør i yrkeslivet, i hverdagslivet og i menighetslivet? I det dobbelte kjærlighetsbudet tar Jesus det for gitt at vi elsker oss selv. Selv det mest selvdestruktive mennesket kretser rundt sin egen eksistens. Vi kan alle oppleve å bli så selvsentrerte at kallet etterhvert kun dreier seg om det å lykkes, om å utvikle og realisere seg selv. Det er sunt å se seg selv utenfra, vurdere sine gaver og gjøre en ærlig evaluering av sin utrustning. Mange av oss har tatt ulike personlighetstester og nådegavetester. Teologen Allen Thompson har en

påstand om at vi kristne legger for mye vekt på egenskapene våre. Han konkluderer med at man best finner innholdet i sitt kall ved å fokusere på sin egen rolle i møtet med samfunnet. Det handler rett og slett om å se behovene rundt seg og ta tak i disse. Så formes kallet ut fra dette. Kalt til å tjene Misjonskirken Norge har en stor generasjon unge mennesker som nå skal finne sin livsvei og tjeneste. Noen vil kjenne et kall til å tjene som pastorer og misjonærer, men de fleste får et kall til å tjene i et profant yrke. Min erfaring er at Gud viser oss muligheter i møte med behov i samfunnet. Når vi eksponeres for menneskers behov så vil det prege våre karrierevalg. Og kanskje kan vi som menighet bli flinkere til å synliggjøre lokalsamfunnets og verdens behov, og bidra der det trengs? Thompson mener vi må se på det som tiltrekker og engasjerer oss og våre muligheter, før vi fokuserer på våre egenskaper. Kallet til å tjene handler om å se behov og utfordringer i samfunnet. Vi vil alle møte områder i livet der vi er ekstra oppmerksomme og ønsker å hjelpe til. Når man så får muligheten til å bidra, kan man oppdage helt nye egenskaper og ferdigheter ved seg selv. Vi kan også oppdage et kall til å tjene gjennom å få uventede muligheter og bli betrodd nye arbeidsoppgaver. Ikke sjelden utvikler vi oss gjennom dette, og noen ganger bruker Gud disse mulighetene til å utruste oss til en helt ny tjeneste. Den mest tradisjonelle vegen til tjeneste går gjennom en bekreftelse av eksisterende egenskaper. Fordi vi var har vært dyktige, så åpner det seg muligheter til å gjøre en jobb. Det er selvsagt ikke noe galt det i å lykkes. Det er heller ikke noe galt med å utvikle og realisere seg selv. Men den største gleden med å arbeide i Guds rike er ikke å klatre på en karrierestige. Den aller største gleder finner man i å leve i det dobbelte kjærlighetsbudet. Jeg er overbevist om at vi som kristne er kalt til å møte verden med vår karakter mer enn med våre ferdigheter.

Torben Joswig Nasjonal leder torben@mknu.no

# 01 /2019

9


Fokus

Drives av et hjerte for Norge -Jeg har alltid hatt en tro på at Jesus kan gjøre en forskjell i menneskers liv, og jeg drives av et ønske om å se folk bli forvandlet, deler Anne Hansli engasjert. Vi har satt oss godt til rette i stua hennes, med hver vår kaffekopp, for å prate om hva som er hennes drivkraft i tjenesten. Gjennom stuevinduet ser vi stadig mødre med barnevogn trille forbi leiligheten. Som mange andre i nabolaget er Anne en relativt ny innflytter på Fornebu. Det er et område i stadig utvikling, og her drømmer Anne om å starte en ny menighet. Tidligere har hun jobbet som barnehagelærer, personalsjef og pastor. Hun har bakgrunn fra pinsevennenes Barne- og Ungdomsutvalg (PBU), er i gang med en master i praktisk teologi og jobber i dag med

10

# 01 /2019

å plante en misjonskirke. I tillegg er hun daglig leder i Bærum misjonsmenighet og pastor og daglig leder i Bjølsen misjonskirke. Historien om Fornebu Anne er engasjert i mye og står i flere prosjekter samtidig. - Jeg må ha litt prosjekter på gang og liker ikke å sitte stille for mye, forklarer Anne med et smil. Jeg er interessert i å finne mer ut av hva som driver og har drevet henne i alt hun står i. Men først må jeg mer til bunns i hvordan hun havnet på Fornebu.


Som tolvåring opplevde jeg et veldig grunnleggende kall i livet mitt og det har vært styrende for meg. - Den fortellingen handler om da flyplassen ble lagt ned, begynner hun. Da det ble snakk om nedleggelse for litt over 20 år siden, var det akkurat som jeg skjønte at det kommer til å skje noe på Fornebu. Man lar ikke et slikt område, så nærme Oslo, bare bli liggende og forfalle. Jeg forstod at det ville bygges boliger og at flere mennesker kom til å flytte dit. Da er det jo også naturlig at det etableres en menighet etter hvert. Så min første tanke var at det må være noe Gud vil gjøre på Fornebu fremover, forteller Anne. - Hadde du en drøm om menighetsplanting allerede da? - Nei, da var jeg leder for PBU og hadde mer enn nok med barne- og ungdomsarbeid der. Menighetsplanting var en tanke som fikk større plass i livet mitt senere, men jeg tenkte ikke nødvendigvis at jeg skulle være en del av det på Fornebu. Så, for rundt ti år siden, fikk jeg et OBOS-blad i posten med et kart over Fornebu. Det handlet om hvordan området skulle utvikles, forteller Anne. Hun ler når hun tenker tilbake på hva hun gjorde med bladet. - Jeg husker at jeg reiv ut kartet og la det i Bibelen min, fordi jeg ville huske på å be for Fornebu med jevne mellomrom. Veien derfra til der hun er nå, har vært kronglete og ikke preget av en veldig tydelig retning. - Men nå bor jeg jo her på Fornebu og prøver å plante menighet, og da er den historien blitt viktig å se tilbake på. Spørsmålet «hva er det Gud vil gjøre på Fornebu?» er nå svært relevant for meg, og en drivkraft i arbeidet. Et grunnleggende kall - Du har gjort veldig mye forskjellig, men er det en felles drivkraft som ligger til grunn? - Jeg har aldri tenkt at jeg skal være akkurat det eller det, og har ikke hatt tydelige femårsmål og sånt. Jeg har tatt muligheter som har dukket opp underveis. Men som tolvåring opplevde jeg et veldig

grunnleggende kall i livet mitt og det har vært styrende for meg, forteller Anne. Hun opplevde da at misjonsbefalingen i Bibelen plutselig ble veldig viktig for henne. - Misjonærer hadde opp igjennom fortalt historier fra Afrika og Asia, men det ble tydelig på den tiden at misjonsbefalingen for meg personlig handlet om Norge. Det var en sterk opplevelse, og jeg har alltid hatt det med meg, uavhengig av hva slags arbeid jeg har stått i. For meg handler det om at Guds rike skal utvikle seg. Uansett om jeg har jobbet som PBU-leder, personalsjef, pastor eller menighetsplanter, så er det hjertet for Norge som har lagt til grunn. - Så du fikk et kall tidlig i livet, som har fått lov til å vokse og utfolde seg over tid? - Ja! Og det jeg synes er så spennende med Gud er at han er i stadig bevegelse og gir nye perspektiv inn i det kallet som ble tydelig for meg som tolvåring. Det er ulike faser i livet, og i en periode handlet det mye om intern menighetsjobbing og jeg var veldig opptatt av det. Så flyttet jeg til en ny plass og

Anne på studietur med menighetsplantere til England i mai 2018. Her jobbet de med spørsmålene hva, hvordan og hvorfor bygger vi menighet?

# 01 /2019

11


Jeg godtar ikke status quo, men brenner virkelig for å ta ting videre.

engasjementet utvidet seg til å gjelde et helt område. Så det var ikke bare de som var i menigheten, men også de rundt som ble viktige for meg. Da jeg begynte å jobbe i PBU, ble perspektivet utvidet til hele Norge. Tydelige drømmer Anne er nå er tilbake til det lokale og har drømmer og visjoner for menneskene på Fornebu. - Så litt avhengig av hva jeg jobber med og hvor jeg er så forandrer det bildet seg litt, men det er misjonsbefalingen og hjertet for Norge som har vært en grunnleggende drivkraft i alt. - Hva drømmer du om for Fornebu? Svaret har Anne klart for seg, og hun trenger ikke betenkningstid før hun svarer. Dette er helt tydelig noe hun brenner for. - Jeg ser en mangfoldig, flergenerasjonsmenighet, der det er lett å komme. Jeg håper vi ser at mennesker blir frelst, og det tror jeg virkelig vi kommer til å se. Jeg ser videre for meg en glad menighet, fordi folk er forvandlet og har opplevd noen forandringer i livet. Jeg ønsker å se at folk trives og har det bra sammen i menigheten, det skal være gøy! Anne legger vekt på at det er viktig for henne at forsamlingene hun er engasjert i ikke skal være lukkede, men åpne forsamlinger der nye mennesker kan føle seg hjemme og kjenne at det er godt å være. - Dette er et utviklingsområde på alle måter, så det blir veldig spennende å se hva som vokser fram her, fortsetter hun. - Kristne som flytter hit trenger en menighet å gå i. De menneskene som allerede bor her og som ikke kjenner Jesus enda, trenger også en menighet. Det er mange som flytter og etablerer seg her, i tillegg er det mye arbeidsinnvandring. Så jeg vet at det er mange her som er på utkikk etter noen å bli kjent med og et miljø å tilhøre.

12

# 01 /2019

Langtidsperspektiv - Det du beskriver er et langtidsprosjekt, den menigheten eksisterer jo ikke i dag, på sekulære Fornebu. Hva er det som gjør at du står i dette over tid, også når det går sakte eller trått? - I perioder når det er vanskelig vender jeg stadig tilbake til misjonsbefalingen og opplevelsen som tolvåring, for å minne meg på hva det egentlig handler om. Også klarer jeg meg ikke uten bønn. Jeg ber hele tiden, mer eller mindre, ler Anne. Hvis Anne opplever å stå fast i noe, så ber hun og får andre til å koble seg på i bønn. - Det merker jeg er veldig viktig for meg! Også må man bare ha tålmodighet i dette arbeidet, og tenke at det man sår inn blir det en høst ut av en dag. Vi kan være som Paulus og Apollos, plante og vanne, men det er kun Gud som kan forvandle mennesker og gi vekst. Anne innrømmer gjerne at det også er en drivkraft at hun er veldig glad i utviklingsprosjekter, og ikke minst glad i folk. - Jeg godtar ikke status quo, men brenner virkelig for å ta ting videre. Jeg liker å gjøre det over en lengre periode og se resultater over tid. Likevel er ikke drivkraften at jeg må gjøre det, men at noen må gjøre det, presiserer hun. - Jeg kan godt slippe taket og gi det videre til noen andre som ønsker å ta det videre. Det viktigste er at det bygges en menighet for folket på Fornebu, avslutter Anne. Av Naomi Curwen


Anne Hansli jobber for å plante menighet på Fornebu i Bærum kommune.

»»

Oslo Lufthavn Fornebu ble nedlagt i 1998.

»»

Fornebu har siden den gang vært et område med stor satsing på bolig- og næringsutvikling.

Foto: Trine Syvertsen

»»

# 01 /2019

13


Fokus Fokus

Har vi fokus på oppdraget? Hva er sunne drivkrefter i menigheten? Hva skaper vekst og engasjement? Både nye og etablerte menigheter utfordres på å bygge sunne menigheter som deler evangeliet videre. De venter utenfor døra på skolebygget. Det er torsdag og tweens-samlingen starter presis klokka atten nullnull. Innenfor hører du lydprøver fra bandet og kiosken gjøres klar for kvelden. Frivillige medarbeidere vet hva de skal gjøre og er effektive på hver sin post. Konseptet er gjenkjennbart hver uke. Det gir tweensa trygghet til å ta med venner. Klokka er slagen, og de unge blir hilst velkommen med high five. Kiosken er åpnet og i skoleaulaen finpusses det siste for skjermvisninger og lydinnstillinger. Over sytti tweens har kommet til misjonskirka. Mange av dem og familien deres har ikke så mye kjennskap til menigheten ellers. De kommer likevel, og i kveld hører de bibelhistorien om å bygge livet på Bibelens ord, om å bygge på fjell. Underveis er det

14

# 01 /2019

Tweens-arbeidet i Ytre Randesund misjonskirke har tro, vennskap og moro som sine kjerneverdier (foto: Trond Filberg).

også tid til å løfte frem verdiene for tweens-arbeidet. Tre nøkkelord forklares av tre av barna: «Faith, Friendship, Fun». Her kan du være om du tror eller ikke, men alle skal være venner, sier en av lederne fra scenen. Lokalt engasjement Beskrivelsen over er fra mars i år, da Misjonsbladet besøkte tweens-arbeidet i Ytre Randesund misjonskirke i Kristiansand kommune. Misjonskirka ble formelt stiftet i 2013, da de uten Stein Bjørkholt kirkebygg satset på å nå ut til familier i lokalmiljøet. At de må leie den lokale skolen til samlinger og gudstjenester innebærer en del jobb med rigging og planlegging. Tilbake får de se at det å være en menighet i et lokalmiljø skaper vekst over tid. Stein Bjørkholt var med fra starten som menighetsplanter og som pastor. Med erfaring i pastortjeneste i modermenigheten Randesund misjonskirke og misjonærtjeneste i Colombia, fikk han være med å bygge ett nytt fellesskap. I dag er Stein en av menighetsrådgiverne i Misjonskirken Norge. -Jeg tror at et sunt engasjement i en menighet for


eksempel kan skapes gjennom å praktisere verdiene rotfestet, raus og relevant, sier Stein og understreker at en menighet først og fremst må være rotfestet i evangeliet. -Menigheten må forkynne de gode nyhetene om Jesus Kristus slik at de blir forstått og tatt imot, og får prege vår hverdag og virkelighetsforståelse. Steins erfaring er at mennesker som lever ut Jesuslivet på en naturlig måte, er utrolig «smittsomme og tiltrekkende» og kan påvirke et helt miljø. -I lys av nådebudskapet tenker jeg også at mennesker alltid trenger å bli møtt med raushet. Vi trenger å oppleve oss sett og møtt som dem vi er. Antagelig er dette behovet enda sterkere i en tid der vi opplever at vi må prestere på så mange andre arenaer. Et miljø som virkelig bryr seg om mennesker, mer enn aktiviteter og hva vi kan levere, vil være tiltrekkende. Gode relasjoner og vennskap vil forsterke engasjementet og lysten til å bidra. Dersom aktivitetene er til for menneskene, og ikke motsatt, vil fellesskapet også oppleves mer relevant for folk, sier menighetsrådgiveren. Han er også opptatt av at den enkelte får tjenestegjøre ut i fra sine nådegaver og utrustning. Da vil også menigheten vokse og utvikles på en sunn måte, forklarer Stein. Til daglig møter han lederskap

Dersom drivkraften vår er å lede mennesker til Jesus, og gjøre det lett for folk å se og følge etter Ham, blir vi en kirke som dras mot å gjøre godt mot andre. – Martin Daland

Viktig med balanse - Tjenesten er både en glede og en utfordring, forteller Per Noreng. Som tenåring bestemte han seg for å være kristen, og måten folk i menigheten inkluderte ham på ligger fortsatt som en understrøm i hans engasjement for aktivt menighetsliv. Nå er han på tiende året som en av pastorene i Oslo misjonskirke Betlehem. Per har tidligere vært pastor både på Nesodden og i Tønsberg og Horten. Underveis hadde han et lengre avbrudd og jobbet i næringslivet.

Å finne en god balanse i livet er viktig for å kunne stå i menighetstjeneste over lang tid. Han tror at det å ha pustehull mellom alle gjøremålene er en nødvendighet. - Jeg jobber med å hele tiden finne balansen mellom engasjementet i tjenesten, ha tid med familien, og for det tredje sette av tid til egen rekreasjon og påfyll, sier PerHan setter dessuten stor pris på stabsfellesskapet, og fikk god nytte i å være med i fordypningsprogrammet som Misjonskirken Norge de siste årene har tilbudt sine pastorer.

# 01 /2019

15


Fokus

i om lag tretti av misjonsmenighetene, og han har et særlig ansvar for å følge opp arbeidet med menighetsplanting. Våge å stille spørsmål En av menighetene i Misjonskirken Norge som fortsatt har mye liv og engasjement, og samtidig har lange historiske røtter tilbake til Lammers, er Skien misjonskirke. De ble etablert allerede i 1856. Vi har spurt hovedpastor i menigheten, Martin Daland, om hva han tenker er gode «drivkrefter» i en menighet. -Jeg mener at vi som menighet må ha menighetens oppdrag klart for oss, svarer Martin og nevner en rekke spørsmål som menigheten må våge stille seg. Hvorfor gjør vi det vi gjør? Hvorfor er vi menighet? Hva er det vi vil og hva er det Gud vil? -Eller sagt med enkle ord: Hva er det vi holder på med? Martin tenker at det å speile menighetens aktiviteter og gudstjenester i disse spørsmålene er viktig

å samtale om med jevne mellomrom. Han vektlegger samtidig at svarene ikke må gi smalere handlingsrom eller mindre fleksibilitet. Fokuset må være at oppdraget blir tydelig og klart.

Martin Daland

Hjelpespørsmål i arbeidet -To hjelpespørsmål som jeg har med meg i menighetslivet er for det første at vi legger til rette for at mennesker kan komme og se (Joh. 1,39). For det andre at vi legger til rette for at mennesker kan følge etter Jesus (Joh.1,43). Dersom vi får tak i at kristenlivet vårt handler om å følge etter himmelens og jordens Skaper, Han som har all makt, da får kristenlivet vårt et perspektiv som ikke bare handler om en gullbillett til himmelen. Det å følge etter, lære av, se etter, høre

Drives av oppdraget og av fellesskapet barn. Våren 2019 går hun inn i en prosjektstilling i Liv & Vekst i nord (LOVIN). - Min drivkraft bak arbeid med menighet og LOVIN består nok av flere ting. Oppdraget fra Jesus om å dele evangeliet er sentralt, men også oppfordringen om å være en del av et fellesskap. Dette er nesten blitt en del av mitt DNA, etter et helt liv i menighet. Oppgaver i menighet regner jeg nesten som en del av min livsstil. Astri Turpeinen jobber til vanlig som helsesykepleier i Tromsø kommune, hovedsakelig i skolehelsetjenesten. Her jobber hun med forebyggende arbeid blant barn og unge. Hun har vært engasjert med lederoppgaver i menighet, og da særlig søndagsskolen, siden hun var

16

# 01 /2019

Astrid kan fortelle at som alt annet i livet går også engasjementet og drivkraften for menighetsarbeid opp og ned. - Man preges både av hvordan man har det og hvordan man blir møtt av andre.

Det engasjementet jeg har nå i Frimisjonen Tromsø og LOVIN er i stor grad et resultat av hvordan mennesker har møtt meg og sett potensiale i meg - Jeg var i grunnen litt sliten av menighetsarbeid da vi begynte å gå i Frimisjonen Tromsø. Men der ble vi møtt med begeistring og stor glede over at vi var der. Plutselig var det noen som så på meg med nye øyne og fant alle mulige slags talenter i meg. Jeg ble utfordret på nye måter. Kanskje har andres tro på meg vært litt i høyeste laget noen ganger, men jeg vil trekke fram den inkluderende holdningen jeg ble møtt med. Det å bli gitt plass og utfordret har jeg opplevd som enormt inspirerende og livskraftig inn i mitt liv.


på, beundre og gjøre det samme som Han som har skapt oss, blir da en konsekvens av det hele. Da vil livet handle om å leve et liv der himmelen flytter inn i oss. Martin er opptatt av at vi har dette perspektivet som grunnlag i menighetslivet. -Da de som var rundt Jesus så hva Han gjorde, gravde de hull i taket for at kompisen skulle komme til Jesus. De klatret opp i høye trær for å få øye på Ham. De gjorde egentlig alt, bare for å kunne være sammen med Ham. Dersom drivkraften vår er å lede mennesker til Jesus, og gjøre det lett for folk å se og følge etter Ham, blir vi en kirke som dras mot å gjøre godt mot andre. Det blir ikke av plikt, men av et indre driv til å være noe mer enn bare oss selv. En slik kirke tror jeg vil være tiltrekkende for nye og engasjere dem som er i kirken fra før. Ved å holde oppe disse perspektivene i lederskap, stab og menigheten, tror jeg også menigheten vil utvikle seg sunt, sier Martin. Bønnens betydning Om oppdraget er klart, hvordan skal man så arbeide i menigheten? Misjonskirken Norge har utviklet gode verktøy for menighetsutvikling, blant annet Menighetsskolen. En utfordring er balansen mellom det praktiske og strukturelle som skal organiseres – og det åndelige innholdet. Hvordan kan vi ha bakkekontakt og himmelkontakt samtidig? - Konkrete arbeidsplaner uten et åndelig liv, og uten at det er forankret i et disippelliv, blir tomt menighetsliv. For en menighet er både en organisasjon og en organisme. Det må vi ta på alvor, sier Martin. Han mener at det her er fallgruver begge veier. -Som menigheter har vi mye å hente i organisasjonsteori for effektiv og profesjonell drift. Men kilden i menigheten er det åndelige livet. Bønn kan føde gode strategier. Hvis vi tar bort det åndelige livet fra arbeidsplanene og målene, så fjerner vi noe av det som er grunnlaget for at vi i det hele tatt er menighet. Nemlig at Gud har tatt bolig i oss. Vi må kontinuerlig søke Hans røst inn i det vi planlegger. Gjør vi ikke det, risikerer vi bare å bli en god interesseorganisasjon som har det hyggelig sammen, men uten Guds Ånd, sier Martin og vektlegger dermed bønnelivets plass. -Jeg tenker at alle lederskapsmøter, økonomi- og arbeidsmøter må starte med overgivelse i bønn og tilbedelse til menighetens Herre. Ut fra det åndelig livet fødes de gode målene og planene, oppsummerer Martin.

Motiverende å se at andre utvikles - Å lede lovsangstjenesten er spennende og utfordrende, sier Mari Bronsta Gitmark. Hun tok over lovsangslederoppgaven underveis i den nyetablerte menigheten Lillesand misjonskirke. Selv om hun synes det kan være tungt enkelte ganger når de mangler folk til å være med, ser hun at det å fortsette arbeidet utvikler de andre i teamet. Det motiverer. - Sang kommer helt naturlig for meg, og lovsang ligger veldig nært i mitt hjerte, sier Mari. Hun er takknemlig for tilbakemeldinger om at det settes pris på at de har eget lovsangsteam på plass i den ferske menigheten.

Av Trond Filberg

# 01 /2019

17


Nasjonalt

En ekstra båt på sjøen Selv om området har stor kirkelig aktivitet, ønsker planteteamet på Varhaug likevel å satse på menighetsplanting i det lille tettstedet på Jærkysten. - Selv om mange her er vokst opp i dette, er det jo mange andre som bor på Varhaug, og som vi vil nå, forteller Oddmund Vagle. Jeg møter den ferske planteprosjektlederen kort tid etter at planteteamet signerte prosjektavtalen med Misjonskirken Norge og modermenigheten Misjonskirken Bryne. Flere plattformer når flere I lokalene de har fått leie gratis av kommunen, samler de allerede rundt 60 barn og voksne til gudstjeneste. Sånn sett er de allerede helt i oppstarten på størrelse med en liten menighet. - Vi har vært bortskjemte med å bo på Varhaug. Det er mange kristne her, med en god kirke og

18

# 01 /2019

Misjonshuset. Men det er litt det vi tenker, at det er ikke nok. Det er jo mange andre vi vil nå, forklarer Oddmund. Da de først inviterte bygda på informasjonsmøte om plantingen, møtte de først på motstand. Hvorfor skulle man spre de gode kreftene utover? Ettehvert så de at de ville jo egentlig det samme alle sammen. - Det var en på møtet som sa det så godt, at "det ser vi på som en annen båt på sjøen." Det er litt sånn vi tenker, at jo flere plattformer, jo flere når vi. Det er ikke i opposisjon til det andre. Vi vil ikke la sjansen går forbi, uten å gjøre et forsøk, sier Odmmund. Varhaug-teamet er en ressurssterk og handlekraftig gjeng. Et planteteam på elleve, pluss ektefeller og


barn, driver plantearbeidet fremover. De har inngått et gjensidig samarbeid med kommunen og skolen: Misjonskirken får låne lokalene gratis og det de kjøper inn av utstyr til lokalet får skolen benytte. Skibakke på jordet Oddmund tar meg med på en liten sightseeing rundt Varhaug sentrum. Det er gråvær og spredde snøflekker på jordene som preger nærområdet. Han peker i retning av en av gårdene og forteller om gårdseieren som forrige helg inviterte hele Varhaug ut på de bratte jordene sine. Der hadde han satt frem grillen, og laget et provisorisk skitrekk ved hjelp av sykkelhjul og en gammel plenklipper. - Det sier litt om plassen her. På søndag var det kjempeflott vær, og da var det rundt 300 stykk som kom. Oddmund jobber som byggmester i det daglige, og kan opplyse om at han har fem, snart seks, barn. Å være så produktiv er visst ikke unormalt på Varhaug, forklarer Oddmund noe lattermildt. Når jeg spør han om hvordan han vil beskrive Varhaug, er det ikke tvil om at Oddmund er stolt av hjemstedet sitt. - Det er en kjempegod plass å bo og vokse opp. Jeg er veldig glad i Varhaug. Det er flott natur og en trivelig gjeng som bor her. Slik jeg opplever det går folk fra kirka, Misjonshuset og idrettslag godt i lag. En god miks av folk. Vi svinger også innom Varhaugs flotte kirkebygg, og Misjonshuset, som fire misjonsorganisasjoner eier og driver i lag. Sightseeingen ender på Varhaugs nybygde og topp moderne idrettsanlegg. Oddmund er aktiv som trener i fotballen, og ser på det som en viktig arena for å møte mennesker. Kirke eller idrett? At engasjement i kirkeliv og idrettslag går hånd i hånd, er ikke noen selvfølge. Går man 30 år tilbake i tid, da Oddmund var barn, var det tvert i mot et vanskelig tema. Gamle tankemønstre som satt igjen fra tidligere tider gjorde at man måtte velge: enten var man med i kirka eller så var man med i idretten. Det har derfor vært viktig for Oddmund å vise at slik er det ikke lenger. Selv om det er nye tider, kan man oppleve å møte mennesker som har opplevd dette skillet som utfordrende. - Spørsmålet er om klarer vi å nå disse igjen, spør Oddmund seg. Da de valgte knytte seg til Misjonskirken Norge som planteprosjekt, la Oddmund særlig merke til kirkesamfunnets verdier; raus, relevant og rotfestet. - Jeg tror det som appelerer mest er verdiene

Tettstedet Varhaug ligger langs Jærkysten, har rundt 3200 innbyggere og er kommunesenteret i Hå kommune.

Oddmund Valge er byggmester, fotballtrener og (snart) seksbarnsfar, og leder planteprosjektet på Varhaug. Han brenner for å nå nye mennesker med evangeliet.

raushet og relevant, i alle fall til meg. I tillegg har vi lagt til enda en "r", som står for "rått". Vi vil at dette skal være rått! Så får vil håpe at vi får det til, smiler den engasjerte prosjektlederen. Den ikke så lille menighetsspiren ønsker seg nå en pastor, og de ønsker at folk er med å be for dem. - Det er vi som er menigheten, så får vi forsøke gjøre så godt vi kan. Så håper vi og ber om at Gud vil hjelpe oss der han er best. Av Rachel Elisabeth Olsen

Vil du støtte Varhaug-planten økonomisk? Gi en gave via mknu.no/varhaug.

# 01 /2019

19


Nasjonalt

Vil ha ny runde Basecamp i 2020 I 2017 startet pilotprosjektet Basecamp, et yrkesveiledningsprogram for unge, nye menighetsarbeidere og pastorer i Misjonskirken Norge. Denne våren avslutter det første kullet programmet, med studietur til New York. Pilotprosjektet ble startet da man så at læringskurven for nye ansatte i menighetene kan være vel bratt og man ønsket å bidra til at disse kunne få en best mulig start i tjenesten. Det å finne en god balanse mellom arbeid og hvile, samtidig som man vil gjøre et godt inntrykk i ny jobb, kan være vanskelig. Mange har en god teoretisk utdannelse bak seg, men i arbeidshverdagen kan det være krevende å vite hvordan man skal prioritere og utføre alle oppgavene som følger med det å være pastor og menighetsarbeider.

20

# 01 /2019

Man utviklet da Basecamp, for å skape et miljø for refleksjon og personlig utvikling, og utruste unge ledere til en bærekraftig tjeneste. Temaene er åndelig fordypning, kirkens oppdrag, menighetsledelse og samfunnsforståelse. De tre første moduler er nå gjennomført, og siste modul blir en studietur til New York i april. Der blir det fokus på kontekstualisering og hvordan bygge en menighet som er relevant for sitt nabolag. Høsten 2019 vil programmet evalueres og videreutvikles, før det tas sikte på å invitere til en ny runde med Basecamp våren 2020. Misjonskirken Norge og den nasjonale staben er stolte over at så mange unge pastorer og menighetsarbeidere ønsker å ha sin tjeneste i våre misjonskirker. Vi vil fortsette å investere i og følge opp nye ledere, så Misjonskirken Norge oppleves som et godt sted å være i tjeneste.

Første Basecamp-kull "uteksamineres" denne våren. Her er noen av studentene og lærerne samlet på ei flystripe i Berlin, hvor modul 2 ble gjennomført.

Følg gjengen på tur i april! Høres Basecamp ut som noe for deg eller en av din menighets nyansatte? Følg Misjonskirken Norge på Instagram og få et innblikk i studieturen til New York i april! Der følger vi Benjamin Lindefjeld fra Skien misjonskirke og Daniel Brændeland fra Oslo misjonskirke Betlehem gjennom en hel uke på Basecamp. Kanskje er det du eller en medarbeider fra din menigheten som er med i neste runde av Basecamp?

Les mer mknu.no/basecamp


Nasjonal avdeling og UNG søker tettere samarbeid -Det er mer snakk om å jobbe for bevegelse i felles retning, enn konkrete enkeltmål, forklarer Svein Aksel Nakkestad, daglig leder i Misjonskirken UNG. Både Nasjonal avdeling og UNG består av team med mye engasjement, masse ideer, ulike prosjekter og et høyt tempo i arbeidet. Både Svein Aksel og nasjonal leder Torben Joswig anerkjenner at de kan involvere hverandres avdelinger mer. Rundebordsamtaler Slik kan man oppnå større synergieffekt av arbeidet som gjøres for å utruste og betjene menighetene. Målet er å ha et møtepunkt hvert halvår, med fellessamtaler de har valgt å kalle rundebordsamtaler. -Vi har gjort det før og ser at det er nyttig å ha en tettere relasjon og mer samkjøring, forklarer Svein Aksel. -Vi har et mandat om å tjene fellesskapet. Da trenger vi enhet oss imellom for å best mulig kunne utruste menighetene, legger Torben til. I starten av i året hadde Nasjonal avdeling (NA) arbeidsdager i Stavanger. Fire ganger i året kommer avdelingen sammen til såkalte NA-dager, for bygge det nasjonale teamet og samkjøre arbeidet i avdelingen. To av dagene var UNG, representert av Svein Aksel Nakkestad og Linda A. Johannesen, invitert til å samtale om temaet disippelgjøring.

Fokus på disippelgjøring UNG jobber mye med Levende Tro og Misjonskirken Norge har disippelliv som et av sine satsingsområder. I bunn og grunn handler det om det samme: å gjøre disipler av alle fra 0 til 100 år. Noe av det som i samtalene kom tydelig frem som en felles drøm, var å se mennesker i alle aldre grepet av Jesus på en slik måte at det synes på dem og rundt dem. Nå ønsker UNG og NA å fortsette jobben med å finne et felles språk og gode verktøy som kan utruste pastorer og lederskap til å jobbe med disippelgjøring i menighetene.

Nasjonal avdeling var samlet til NA-dager i Stavanger misjonskirke i februar.

Vil du være med å støtte det gode arbeidet med å plante og utvikle menigheter i Norge? Ved å være Vekst 2020-giver er du med å bære vårt nasjonale arbeid. Dette innebærer støtte til videreutvikling av våre fem satsingsområder og arbeidet med konkrete menighetsplantinger, arrangementer og prosessverktøy (se mknu.no/ satsinger). Hva er Vekst 2020? Misjonskirken Norge ønsker at våre menigheter skal berøre enda flere mennesker og at vi skal fordype våre liv enda mer i Gud. Vårt hovedfokus er å utvikle sunne, misjonale menigheter. Med dette som utgangspunkt har felleskapet gått sammen om satsingen Vekst 2020, som vår visjon for det tiåret vi nå er inne i. Helt sentralt i Vekst 2020 er derfor å støtte og styrke den lokale menigheten.

Bli fastgiver eller gi en gave via mknu.no/ vekst2020

# 01 /2019

21


Skybasert medlemskap, givertjeneste og nettsider for menigheter og organisasjoner

Tryggheten du trenger i møte med framtiden. Hos Knif Trygghet får du som frivillig eller ansatt i et kristent

fellesskap forsikret både dine og din organisasjons eiendeler. Finn ut mer om våre forsikringer til deg på kniftrygghet.no

07316 salg@kommunion.no getcornerstone.no

kniftrygghet.no | privat@kniftrygghet.no | 23 68 39 00

Leveres av


UNGBUTIKK Misjonskirken UNG utvikler salgsmateriell og ressurser til bruk for enkeltpersoner, familier, UNG-grupper og menigheter. Disippelkorset som smykke og jakkepin, Tweens-opplegg med Viggo, Levende troressurser, taleressurser for ungdomsarbeid, aktuelle bøker og filmer.

Sats på barn, tweens og ungdom! Se materiell og ressurser på nettsiden til UNGbutikk.

mknu.no/ungbutikk

Arven for Guds rike – en gave for framtiden

En testamentarisk gave til Misjonskirken Norge kan bety mye for framtidens muligheter for å gi evangeliet videre, både i misjonen og i våre menigheter. Ta kontakt for mer informasjon om hvordan skrive et testamente og les mer om dette på vår nettside.

www.mknu.no/testamentgave MISJONSKIRKEN

NORGE

Chr. Krohgs g 34, 0186 Oslo Telefon 23 32 57 50

Hver pakke inneholder 6-7 episoder med filmer, samtaleopplegg og konkurranser. Kan lastes ned direkte fra nett etter at pakken er betalt.

Kjøp Viggo for Tweens - ressurspakker for dere som har tweens i menigheten! Informasjon, priser og bestilling: mknu.no/ungbutikk


Internasjonalt

Kjemper mot vold og overgrep i Brazzaville «En gang julte pappa opp mamma. Da sa jeg til ham at han ikke måtte gjøre det. Så slo han meg kraftig også, slik at jeg ikke kunne gå på skolen på mange dager».

24

# 01 /2019

Det var en gutt på ti år som fortalte dette i 5. klassen vi besøkte i bydelen Bacongo i Brazzaville. Det var mange som ivrig rakte opp hendene for å fortelle om hva de hadde sett, hørt eller blitt utsatt for hjemme og i andre sammenhenger. De fortalte om kjefting, overgrep, juling og beskyldninger om å være forhekset. Det var knapt et barn i klassen som ikke hadde en historie å fortelle. Et steg videre Det første man tenker er selvfølgelig at dette er forferdelig. Tenk at barn skal utsettes for sånt? Men så slo det meg at de nå i alle fall visste hva som var riktig og galt. Disse 5. klassingene var blitt bevisstgjort. Illustrasjonene som er laget i forbindelse med prosjektet «Kamp mot kjønnsbasert vold i kirke og


samfunn», som Misjonskirken Norge har støttet siden 2012, var direkte og utfordrende, og ble brukt i både kirkens skoler og i andre aktiviteter for barn i kirken: Det er ikke greit at en far, en storebror eller en onkel stikker hånden inn under skjørtet ditt. Heller ikke at de tar på brystet ditt. Da skal du si fra til mamma eller en annen foresatt med det samme slik at de kan hjelpe deg. Man er kommet et stykke med bevisstgjøringen. Elevene sang av full hals så det ljomet i klasserommet: «Nei, nei, nei til all slags vold», de gjentok dette og pekte etter tur på de voksne i klasserommet, også på læreren. Kirken går foran Men hva nå? Det første skrittet er tatt, men det er så mye igjen. Barnevern eksisterer ikke i Kongo, og det er ingen steder å anmelde slike forhold. Om en likevel forsøker, resulterer det ikke i annet enn at en selv får problemer og ikke blir trodd. Resultatet blir det samme når en forsøker å anmelde kjønnsbasert vold og seksuelle overgrep. I fjor kom imidlertid det første store gjennomslaget i Kongos Evangeliske Kirke. Vi har lenge arbeidet med å lage et policydokument for hele kirken, men det har vært vanskelig å få gehør i de organer som har makt til å fatte vedtak. Uten dette på plass ville ikke pastorene ta opp saken i menighetene sine, for de hadde ikke noe å støtte seg til. I oktober vedtok endelig kirkens hovedstyre en handlingsplan som omfatter hele kirken. Samtidig bestemte de at fra nå av, skal en uke i slutten av november avsettes til kamp mot kjønnsbasert vold. Dette gjelder alle menighetene i kirken, gjennom bevisstgjøring, konferanser og gudstjenester med dette fokus. Får oppmerksomhet Opplegget ble prøvet ut for noen måneder siden og responsen var enorm. Det ble laget reportasjer på TV og den viktigste avisen i landet dekket saken bredt. Prosjektet hadde virkelig lykkes med å sette dagsorden. Noen menigheter har opprettet egne råd som skal ta opp alle saker om kjønnsbasert vold, og gitt dem en viss mulighet til å handle, både overfor offer og overgriper. Men det er fremdeles svært langt igjen, særlig fordi Kongo ikke har et lovverk som beskytter kvinner og barn mot overgrep og vold. Kirken må uansett finne frem til et system der offer blir hørt og hvor vold og overgrep får konsekvenser for overgriper. Det skal prosjektet hjelpe dem med! Tekst: Viggo Koch Foto: Jon-Arne Hoppestad

Om prosjektet "Kamp mot kjønnsbasert vold" Målet for prosjektet er at kjønnsbasert vold skal reduseres i kirke og i samfunn. Prosjektet får støtte fra Norad (Digni) i perioden 2016 til 2020. Ni ulike menigheter fra Den Kongolesiske Kirken er med i prosjektet. Hvorfor støtter vi dette prosjektet? I Kongo-Brazzaville er det ikke sjelden at kvinner og barn utsettes for vold og overgrep, både i hjem, i kirke eller andre steder i samfunnet. Misjonskirken Norges internasjonale arbeids misjon er "å bringe Guds rike inn i denne verden". Bibelen er klar på vår oppgave om å kjempe mot undertrykkelse og gi mennesker verdighet.

Dépose-moi ces documents sur la table

Non

Une fille ne doit jamais rentrer seule dans la maison d’un adulte

Prosjektet har en rekke ulike informasjonskampanjer. Nylig ble det laget en rekke plakater som setter fokus på vold og overgrep mot og mellom barn. Motivene er svært direkte og beskrivende, med både bibelhenvisninger og lovtekster fra landets lovgivning.

# 01 /2019

25


Internasjonalt

«De er som våre egne barn» I en kontekst preget av fattigdom er det spesielt vanskelig å klare seg med bare én forsørger, eller uten foreldre. Dette er realiteten for flere barn og unge i hovedstaden Brazzaville i Kongo. Heldigvis finnes det mennesker som Jeanne Ngolo. Hun investerer tid og omsorg i disse barna, som om det skulle vært hennes egne barn.

Jeanne Ngolo (i midten) sammen med ungdommer fra lørdagstilbudet i Ngamabamenighetens lokaler. Fra venstre: Elsy (23), Julia (19), Grace (15) og Gloire (18).

26

# 01 /2019


Et varmt måltid er en viktig del av lørdagstilbudet for mange av barna. Her hilser bistandsarbeid Blaise Nkeleke på ei av jentene som pleier å komme.

I

utkanten av hovedstaden Brazzaville ligger bydelen Ngamaba. Der er det en bydelsmenighet som tilhører vår søsterkirke Kongos Evangeliske Kirke (EEC). Etter mange år med borgerkrig startet frivillige i menigheten et tilbud for sårbare barn i nabolaget tidlig på 2000-tallet. Foreldreløse barn eller barn med kun en forsørger, samles hver lørdag i menighetens lokaler. De synger, ber og spiser et varmt måltid sammen. Gjør en forskjell - Det er dette tilbudet og disse menneskene som har gjort at jeg er der jeg er i dag, forteller Elsy. I dag er han 23 år og studerer film og kultur på universitetet. Han kom regelmessig til prosjektet i syv år og forteller at han her opplevde å bli sett og verdsatt. Elsy har fått litt hjelp med skolemateriell, men det viktigste har likevel vært måltidet og det å ha noen voksne som viser at de bryr seg om ham. Elsy er også aktiv i menigheten i Ngamaba, og drømmer nå om støtte til videre studier og å få bruke det han lærer til å tjene Gud. - Jeg drømmer om et barnehjem i Ngamaba for de fattigste av de foreldreløse. Noen barn bor hos slektninger, men de sover på gulvet uten madrass, og mange får kun et brødstykke om dagen. Jeg skulle ønske det fantes mer for dem, forteller Elsy. Store behov Det er svært begrensede ressurser i arbeidet. Tilbudet ledes av ei varmhjerta dame som heter Jeanne Ngolo og noen få frivillige damer fra

Grace er 15 år og drømmer om å studere juss og bli dommer en dag. Faren hennes døde for fire år siden, og både hun og storebroren Gloire pleier å komme på tilbudet for sårbare barn i Ngamaba.

menigheten. Noe skolestøtte prøver de å gi barna når det lar seg gjøre, som en skoleuniform eller annet materiell de trenger til skolen. I mange år fikk de mat tre dager i uka, men på grunn av dårlig økonomi har de måttet redusere tilbudet. Arbeidet er med andre ord ikke stort, men det lille som gjøres betyr mye for dem det gjelder. I dag har ni av menighetene i Brazzaville lignende tilbud for sårbare barn. - Mange av barna har mye følelser som de har vanskelig for å sette ord på. Derfor er det viktig å bygge et tillitsforhold gjennom dette tilbudet, slik at de våger å åpne seg, forklarer Blaise Nkeleke. Han er ansatt i ASUdh, en internasjonal, kirkelig bistandsorganisasjon hvor Misjonskirken Norge er deleier. Blaise var med å tilrettelegge besøket i Ngamaba da internasjonal avdeling i Misjonskirken Norge, med Jon-Arne Hoppestad, Øyvind Slåtta og Viggo Koch, besøkte vår søsterkirke og arbeidet i Kongo i februar. Reidun Koch var også med på turen og bidro blant annet med tolkearbeid. Fremtidens tolker, dommere og helsearbeidere? For tre år siden begynte søskenparet Gloire og Grace på lørdagstilbudet i Ngamaba. Faren deres var pastor, men siden han døde for fire år siden har de måttet klare seg med kun mor som forsørger. I dag er Gloire 18 år og går siste året på videregående. Han ønsker å jobbe med litteratur. - Jeg vil bli tolk, så jeg prøver å lære kinesisk, forteller han. Det er mange kinesere som bor og jobber i Kongo. Myndighetene trenger gode tolker og gir ut stipend for den typen kompetanse. Gloire

# 01 /2019

27


Internasjonalt

har tatt et forkurs og bruker fritiden sin på å lære. Likevel spørs det om han får utdanningsstipend til å gå videre med det. - Slike stipend blir oftest delt ut til barn av folk som er høyt oppe i det politiske systemet, forklarer bistands- arbeider Blaise Nkeleke oppgitt.

Det er dette tilbudet og disse menneskene som har gjort at jeg er der jeg er i dag. - Elsy 24 år

Vil du være med å støtte arbeidet i Ngamaba? Bli fadder eller gi en gave via www.mknu.no/fadder

Drømmer og motstand Gloires søster, Grace, er 15 år og går første året på videregående. Hun drømmer om å studere juss og bli dommer. Hun ønsker også å se at prosjektet i Ngamaba videreutvikles. - Jeg drømmer om at flere barn, som jeg og min bror, kan komme hit og få hjelp og oppmuntring, sier Grace. Barna på arbeidet i Ngamaba har drømmer for fremtiden, men møter mange hindringer underveis. De besøkende fra Norge får også treffe Julia i Ngamaba. Hun kan fortelle at hun er 19 år og har vært med i prosjektet i hele 13 år. Hun er foreldreløs og forteller at menneskene hun har møtt gjennom prosjektet har vært god støtte for henne. - Jeg bestod nylig opptaksprøven for å bli helsearbeider, men dessverre har jeg ikke nok penger til å begynne på studiet ennå. Tekst: Reidun Koch og Naomi Curwen Foto: Jon Arne Hoppestad

Bydelen Ngamaba ligger i utkanten av Kongos hovedstad, Brazzaville. Her har frivillige fra en av menighetene i vår kongolesiske søsterkirke, i mange år drevet arbeid blant sårbare barn.

28

# 01 /2019


Internasjonal spalte

Takker for norsk giverglede

Hong Kong

Be for våre menigheter og for misjon I november sist år hadde vi en konferanse for alle pastorene og frivillige ledere i Misjonskirken i Hong Kong (MCCHK), samt våre skoleledere og ledere ved våre institusjoner. Vi møttes for å planlegge vårt arbeid de kommende ti årene fram til år 2030. Dette handlet ikke bare om våre menigheter, men også skolene og våre sosiale engasjementer. Dette ble veldig positivt, og som ett tiltak i planene vil vi etablere et ettårig treningskurs for menighetsmedlemmer, og da særlig for den unge generasjonen. Selv om vi nå er et selvstendig kirkesamfunn, understreker vi alltid familiebåndene til Misjonskirken Norge. Sammen håper jeg at vi kan holde båndene sterke for at vi bedre kan tjene vår Herre. Vi håper dere i Norge kan være med å be for oss i Hong Kong, våre planer og for menigheter og vårt misjonsarbeid i Kambodja. Be for vår felles misjonsinnsats i verden.

Misjonskirken Norges julekampanje «Et lys for folket», satte fokus på arbeidet som skjer i vår søsterkirke i Calarasi, sør i Romania. Innsamlingen skapte mye engasjement i Norge! Givergleden fra enkeltpersoner og menigheter resulterte i hele 238 000 kroner til arbeidet i Romania. God relasjon – Dette har vært et godt år hvor mye bra har skjedd, sier pastor Daniel Banu i Calarasi. Han er veldig glad for all støtten gjennom flere år fra Norge. Det har gjort at de nå gjennomførte første kullet på den nystartede bibelskolen. – Takk så mye for vår relasjon og for samarbeidet framover, sier Daniel til giverne og misjonsvennene i Norge. Matutdeling De innsamlede pengene har allerede bidratt til lyspunkter i Calarasi. Søsterkirken vår der hadde en stor matutdeling i julen,

men dette er bare en liten del av det gode arbeidet de bidrar med i sitt lokalsamfunn. -Denne innsamlingen har gitt oss mulighet til å fullføre planlagte mål, men også ført til en ekstra innsats i Calarasi, sier Jon-Arne Hoppestad, leder for internasjonal avdeling (INA) i Misjonskirken Norge. Han uttrykker stor takknemlighet for responsen fra menigheter og enkeltgivere. – Gavene går i hovedsak til å hjelpe fattige barn og unge til leksehjelp, mat og skoleskyss. Ungdommene som får skoleskyss hadde neppe fortsatt på skole uten støtten, sier Jon-Arne. Samarbeidspartnere Han forteller videre at samarbeidet med søsterkirken i Calarasi bygger på åpenhet og gjensidig respekt, og at de har god kontakt via flere årlige besøk og ukentlig kontakt på telefon og sosiale medier. – Vi forsøker å være både samtalepartner, brobygger og pådriver. Målet er å utvikle gode, trygge og selvstendige lokale ledere, forklarer INA-lederen. Av Trond Filberg

Simon Young er leder i The Mission Covenant Church of Hong Kong (MCCHK). Om MCCHK: Ble etablert av Misjonskirken Norge, men i 1993 ble de et selvstendig kirkesamfunn og har fortsatt et nært forhold til Norge. Har elleve menigheter i Hong Kong og har startet en menighet i Macao. De drifter fire barnehager, ungdomsskolen «Holm Glad College» og barneskolen «Holm Glad Primary School». I tillegg driver de eldresenter og eldrehjem. mknu.no/hongkong # 01 /2019

29


PANTONE 281C

GULL

Fasteaksjonen 2019 7.–9. april

Gi deg selv en pause i hverdagen. Velkommen til retreat på et av våre retreatsteder.

annonse-90x90.pdf

1

31/08/2018

11:11

C

M

Y

CM

MY

CY

K-stud gir tilskudd til kurs, cellegrupper, kor og band.

CMY

K

Se www.k-stud.no for inspirasjon, tilskuddsregler og godkjent studiemateriell Læring for troen og livet

Gi et liv med rent vann Vipps til 2426 eller sms til 2426 (200 kr)

Tomasgården Retreatsenter ved Kornsjø, nær Halden tomasgarden.no Sandom Retreatsenter ved foten av Jotunheimen sandom.no


Tweens SuperDuper 24/7

S O M M E R F E S T I VA L 9. -1 4. J U L I 2 01 9

www.livogvekst.no

MISJONSKIRKEN

NORGE

"Når jeg blir stor vil jeg bli veterinær, lege eller entreprenør"

MISJONSKIRKEN

UNG

Gi drømmene en ny sjanse

BLI FADDER! For 200 kr i måneden gir du mat, omsorg og skolegang til barn som trenger det.

Du kan hjelpe barn i Colombia, Kongo eller Romania. Du kan forandre liv! Informasjon, film og registrering:

www.mknu.no/fadder

Velg ett av ni fadderprogram. Registrer deg som fadder på nettsiden eller ta kontakt med Naomi på tlf 928 845 37. Du får jevnlig nyhetsbrev fra fadderprosjektet du støtter.


UNG

Bygg liv og tjeneste på Jesus - Fortsett å søke Jesus, hold dere nær til ham, og la ham påvirke livet ditt, oppfordret Marius Hodne deltakerne på UNG Lederskole. Over 180 barne- og ungdomsledere fra hele landet var første helgen i mars samlet til lederdager på Ansgarskolen. – Det er fantastisk og oppmuntrende å se at dere er her for å engasjere dere. Fortsett å søke Jesus, og la ham påvirke ditt liv. For det fins et liv med Jesus. Jeg håper derfor dere har fått noe disse dagene som kan hjelpe dere i den tjenesten dere har, sa Marius Hode oppmuntrende til en stappfull aula lørdag kveld. Hva bygger du på? Noen ganger må det en storm til i våre liv for å avsløre hva vi bygger livene på. Jesus sier at det går an å bli stående i en storm. Våre verdier og vår identitet ligger ikke først og fremst i det vi gjør, men hva Jesus har gjort for oss. Det er jo Jesus vi skal bygge på. Det er han som bærer når ingenting annet gjør det, talte

32

# 01 /2019

Marius, som er ungdomspastor i Randesund misjonskirke. Han tok utgangspunkt i teksten om å bygge på fjell framfor sand, fra Matteus 7, 24-29. – Noen ganger tenker jeg at vi har en tendens til å bygge vårt kristne liv og tjeneste så det ser fint ut for andre. Da stenger vi på en måte Gud ute, utfordret Marius. Gøy å være med – Det er stort å være med i et kirkesamfunn som satser stort på å utvikle ledere både for kirke, samfunn og politikk. Det er tydelig at vi ikke kun trener opp ungdommene våre til å bli ungdomsledere, men ledere i hvilken som helst sfære


de kommer til å gå inn i, sier Marcus Thomas Vindenes, menighetsabeider i Askøy misjonskirke. – For oss på Askøy er det nødvendig med slike helger hvor vi finner ny inspirasjon, samles og drømme stort om en visjon om å nå andre for Jesus, sier Marcus. Han reiste sammen med tre ungdommer fra ungdomsarbeidet «Solution». De hadde også med seg to ungdommer fra Hyllestad i Sogn, som de har et samarbeid med. – Jeg spurte dem om de hadde lært noe denne helgen, og de kunne fortelle meg så masse om alt fra medier, til produksjon og forkynnelse. Utrolig kjekt å komme sammen og møte andre som står i samme type arbeid som oss selv, sier Marcus. Levende trosforsvar – Vår høyeste bekjennelse er at Jesus lever. Det er derfor vi er her. Vi vil være med å peke på Jesus, talte Viggo Klausen til en lydhør forsamling på Powerstation fredag kveld. Han hadde en sterk forkynnelse om hva som er sant, og gav de unge lederne solide knagger for et troverdig trosforsvar. Arrangementkonsulent Jens Kristian Wikstøl var hovedkoordinator for lederskolen, og kunne telle 140 påmeldte deltagere. Sammen med lovsangsteam, talere, undervisere, nattevakter, aktivitetsholder, underholdere og frivillige, var til sammen 182 personer til stede på lederskolen. – Dette har vært en helg preget av god stemning og stor lærevillighet. Jeg synes det er så mange fine ungdommer som kom fordi de vil noe! Jeg håper de tar med seg ny kunnskap hjem til sine menigheter og bruker det der, forteller Jens Kristian. Han kunne melde om en veldig positiv stemning, og mange ble kjent med nye fra andre steder i landet. Snakk med de unge – Det gleder meg å se hvor mye det gror i yngre rekker. Det er viktig at menighetene tar en gjennomgang av hva de har i eget hus og virkelig benytter muligheten til å utruste og gjøre disipler av den generasjonen ledere som vokser opp nå, mener Svein Aksel Nakkestad, daglig leder i Misjonskirken UNG. – En times prat i uka med en moden leder kan bety enorm forskjell for en ung leder. Unge ledere kan virke modne og energiske på utsiden, men mitt inntrykk er at mange av dem trenger så veldig å bli sett og ha noen å snakke med om Jesus og livet, oppfordrer Svein Aksel som en fortsettelse på lederskolen.

Deltakerne kunne velge mellom ulike seminarer etter interesse og tjeneste. Vetle Leksbø underviste de unge lederne om tro og vitenskap.

Viggo Klausen hadde sterk forkynnelse om sannhet på kveldsmøtet fredagen. Vår høyeste bekjennelse er at Jesus lever. Det er derfor vi er her. Vi vil være med å peke på Jesus, utfordret han.

Sunniva Hamnes Eid, ovsansleder i Stagedive Live, hadde seminar om musikk- og lovsangstjenesten.

Av Trond Filberg

# 01 /2019

33


UNG

Velkommen hjem blir forening

Viggo Klausen og Robert Murprhee er motivert for å ta Velkommen hjem videre. Visjonen er å nå familier med evangeliet.

Fra høsten går Viggo ned 20 prosent i sin stilling i UNG for å jobbe med Velkommen hjem-prosjektet. Drømmen er å nå barnefamilier med evangeliet på stadig nye steder. Viggo har frem til nå drevet prosjektet sammen med Jorunn E. Singstad Djupvik fra Bibelleseringen. Bibelleseringen ble i fjor nedlagt og Jorunn jobber nå i misjonsorganisasjonen Awana Norge. Dermed måtte Viggo tenke nytt om hvordan Velkommen hjem skulle se ut fremover. Ryddig ordning Et første steg var å etablere Velkommen hjem som en forening. Han har fått god hjelp av Robert Murphree, som nå er formann i foreningen. - Robert har vært en veileder for meg i evangelisttjenesten, og

34

# 01 /2019

han foreslo å gjøre Velkommen hjem til forening, forteller Viggo. For å ha et godt system rundt, meldes foreningen inn i Misjonskirken Norge. Men ut over dette har Velkommen hjem ikke noen koblinger til kirkesamfunnet. På den måten vil de oppfattes som mer «nøytrale» når de komme ut til byene og bygdene. - Det er egentlig ikke i UNG sitt mandat å drive med evangelisering. UNG skal jobbe opp mot lederne i kirkene og betjene dem. Men jeg er veldig glad for å ha fått jobbe med dette prosjektet mens jeg har jobbet i UNG, det er veldig raust, uttrykker Viggo takknemling. Fortsatt samarbeid UNGs daglige leder Svein Aksel G. Nakkestad kan fortelle at linken med UNG fortsatt er sterk. - Men i alt som har skjedd i Velkommen hjem til nå, har det vært et sterkt felleskirkelig uttrykk. Det vil se ulikt ut hvilke kirker det er naturlig å samarbeide med på ulike steder, sier

Nakkestad. Han legger til at det er naturlig at noen av giverne som trengs til Velkommen hjem, fortsatt kommer fra Misjonskirken Norges medlemmer. Viggo forteller at de ønsker sterkt flere faste givere. I tillegg til Viggos stilling, skal de ha en 20 prosent administrativ stilling, i tillegg kommer kostnader knyttet til selve arrangementene. Evangelistisk oppdrag - Vi vil gjerne besøke steder hvor det ikke er så mye som skjer av lignende ting. Viggo snakker mye om hjerte for Nord-Norge, og vi jobber for å få til en turné der neste vår, forteller Robert. - Hva er drømmen for Velkommen hjem fremover, Viggo? - Den er den samme som før: At barnefamilier som ikke går i kirka og som ikke har en levende tro, utfordres på å ha det. At vi kan male et bilde for dem om hvordan det ville se ut dersom Jesus hadde bodd hjemme hos dem. Det er fortsatt visjonen. Se velkommenhjem.as


Stor felleskirkelig konferanse:

Inviterer alle til å gi Jesus videre MSK spalte

«Learning by doing» Jeg titter ut av igloen en morgen i februar, og ser ut over et helt hvitt fjellandskap som bader i sol. Det var kaldt å bygge igloen og det tok veldig mange timer. Men det var verdt det. Det gav grunnlaget for en varm og god natts søvn. Ikke alle vinterturer er som dette. Noen er faktisk strake motsetningen. «Learning by doing» er en metode vi bruker mye i speideren. Vi får lov til å prøve oss frem, og når du gjør feil lærer du fort hvordan du kan gjøre det bedre neste gang. Jeg har mange historier om hvordan jeg har feilet i min speiderkarriere. En av dem kommer jeg aldri til å glemme. Det var en vintertur på Finse. Jeg var ikke gammel og hadde ikke nok erfaring med snøhule-bygging og bekledning til at det ble en god opplevelse. I tillegg til dårlig planlegging fra min side, så var det også tendenser til storm og vi måtte grave oss ned for natten. Jeg fikk frostskade på ryggen og sov ingenting den natten. Kald og tissetrengt lå jeg i soveposen og hørte stormen herje utenfor, mens de rundt meg sov godt. De hadde gjort noen erfaringer og lært noe som jeg ikke hadde. For eksempel at etter seks timer med snøgraving, så må man bytte til tørre klær før man legger seg. De hadde også lært at det å tømme blæren hjelper på å holde en god temperatur i kroppen.

22.-24. november skal Q42 i Kristiansand fylles av ledere fra en rekke kirkesamfunn og organisasjoner. - Vi håper menighetene kommer med hele teamet av ansatte og frivillige ledere, oppfordrer Linda fra UNG. - Dette fordi man vil gi deltagerne fra en menighet en felles forståelse for hvordan de best mulig kan utruste alle deler av menighetsarbeidet, forklarer Linda A. Johannesen. Hun er Levende tro-konsulent i UNG og leder prosjektstyret for den felleskirkelige konferansen «Gi Jesus Videre». Bred deltakelse -Det blir relevante seminarer for alle deltagerne, sier Linda og lover høy kvalitet på undervisningen. Hun gleder seg over at konferansen har så bred deltagelse av organisasjoner, og er spent på hva dette vil føre til på sikt i kirke-Norge. Tema for konferansen er "Gi Jesus videre - hele uka". Tanken

bak temaet er å sette fokus på disippelgjøringen av de unge. Både hverdag og søndag kan bety mye for hva de unge velger å tro på. Om hjem og kirke jobber sammen om å gi Jesus videre, vil det være en uslåelig kombinasjon. Finn informasjon på nett Påmeldingen til konferansen åpner i april. Program og oversikt over seminarene er allerede tilgjengelig på nettsiden til konferansen. Konferansens hovedtalere er Øystein Gjerme (Salt Bergenskirken), Dan Scott (Organge, USA) og Siri Iversen (Flekkerøy Misjonskirke). www.gijesusvidere.no

Den natten satt spor, ikke på en negativ måte, men som en påminnelse om at det kan ikke bli verre enn det. «Jeg overlevde jo den natten, så da må jeg jo klare dette også» har jeg tenkt og sagt mange ganger i livet. Jeg er glad i å dra på fjellet og har mange gode opplevelser fra det, fordi jeg har vært gjennom «learning by doing»

Anita Dencker Isaksen, speiderkonsulent

MISJONSKIRKEN

SPEIDERKORPS

# 01 /2019

35


UNG

Helene Mersland Gundersen

Vil skape gode fellesskap Misjonskirken UNGs nye arrangementskonsulent har et brennende ønske om at barn og ungdom skal ha det trygt sammen og oppleve gode relasjoner. - Jeg synes det er viktig at Misjonskirken UNG er en ressurs for lokalmenighetene, sier den nye arrangementskonsulenten, Helene Mersland Gundersen. Startet UNG Lederskole Misjonsbladet møtte henne på UNG Lederskole i mars, hvor 180 deltagere og ledere var samlet på Ansgarskolen. Hun kunne ikke la være å bidra selv og fikk oppgaven med å registrere alle deltagerne. For akkurat dette arrangementet er nemlig hennes «baby». Idéen kom opp i en samtale med Odd Inge Elemy i 2015. Da Helene fulgte opp idéen som medlem i Landsstyret til UNG, ble lederskolen virkelig.

36

# 01 /2019

Helene starter 1. april i 40 prosent stilling. Fra august økes omfanget til 60 prosent. Hun synes det er spennende med fokuset på lederutvikling i UNG. - Jeg gleder meg veldig til å komme i gang. Jeg er både takknemlig for muligheten og spent på hvordan det blir, forteller Helene, som beskriver seg selv som relasjonell. Hun liker også å arrangere ting og få puslespillet til å gå opp med personer og oppgaver for det som skal skje. Erfaren - I ungdomstiden min var jeg veldig engasjert i konfirmantarbeidet for Agder og Telemark. Men jeg har aldri vært deltager selv på Stagedive eller Across. Vel, jeg var leder to ganger på Stagedive, innrømmer hun. Helene vet imidlertid godt hva som skjer på Liv & Vekst sommerfestival, hvor hun har vært med å arrangere Alle Sammen-møtene.

- Jeg tenker at vi må bevare alle de gode lederne vi har og gjøre arrangementene våre enda bedre, og ikke bare lage noe nytt, mener hun. Misjonskirke-bakgrunn Helene har solide røtter i Misjonskirken Norge. Hun vokste opp i Lyngdal misjonskirke og har vært elev på Ansgar Bibelskole. Pastor Thore Tellefsen er hennes morfar, og hennes onkel er pastor Tore Mersland. For om lag fem år siden giftet hun seg med Aleksander Gundersen. Etter noen år i Stavanger, flyttet de i 2017 til Kristiansand, da Aleksander startet som pastor i Hånes misjonskirke. Til hverdags er arbeidsplassen hennes på Rona i Kristiansand, hvor hun deler kontorfellesskap med Viggo Klausen og de ansatte i Randesund misjonskirke og Ytre Randesund misjonskirke. Av Trond Filberg


UNG-spalte

Eksponentiell vekst? Jesus hadde kort tidshorisont for sin tjeneste. Likevel virker det som han brukte mesteparten av sin tid sammen med utvalgte disipler, og alene. Hvorfor brukte han ikke all sin tid på å forkynne evangeliet for massene, når tiden var så knapp? Spørsmålet er verdt å gå noen runder på i vår sammenheng, hvor man har lagt stor vekt på at evangeliet har hast. Jesus hadde også hast. Men Jesus skyntet seg også langsomt. Han hadde gjort sin matematikk: Med vekkelseskampanjer kunne han nådd en god del titusener. Men det ville kun være det som kalles å addere, plusse på en til og en til. Hvem skulle ta det videre etter hans død? Den gryende vekkelsen ville dødd ut av mangel på Jesus

selv. Jesus visste at han snart skulle dø. Så hvordan kunne han skape en bevegelse som ikke stoppet med ham selv? Jesus valgte multiplikasjon fremfor addisjon. Ved å lære tolv unge menn alt han klarte å putte inn i dem på tre år, gjennom ord og handling, så ville disse tolv igjen følge Jesus sin disippelmetode. Resultatet var en bevegelse som var eksponentiell. Det var ikke bare 1x12. Det var 12 x12x12 – opphøyd i n’te. Du vet, sånn kurve der pila peker stadig brattere oppover.

å være helter og begynne å bli heltemakere. Ledere må multiplisere seg selv, framfor å prøve å være helter. Hvem er dine tre - seks - tolv disipler som kan ta over etter deg om noen år? Hvem kan dere reise opp i eget hus for å starte en bevegelse? Evangeliet har hast. Skynd deg langsomt! Svein Aksel G. Nakkestad, daglig leder i UNG

Selv om flere av de kristne ble forfulgt og drept, så var det hele tiden nye ledere som var klare for å bære ansvaret videre. Gjennom forfølgelsen ble mange slynget ut til stadig nye steder, og nye disippelgjørende fellesskap ble startet. Jeg holder på å lese boken "Heromaker" av Dave Ferguson. Han utfordrer ledere til å slutte

# 01 /2019

37


Ansgarskolen

Inspirerte til enhet Med drivende gospel og Jesus-fokus har turnéen til Ansgar Bibelskole i Nord-Norge inspirert og overrasket mange. Over sytti lever ved Ansgarskolen, samt teknikere og lederteam har i mars vært på en tidagers turné i Nord-Norge. Første stopp var Trondheim misjonskirke, og på ferden opp til Tromsø, stoppet de både i Mosjøen, Bodø og Narvik. På hjemvei var de innom Harstad, Mo i Rana, Stjørdal og Nesbyen. Enormt takknemlige -Vi har opplevd en ubetinget glede og en enorm takknemlighet på stedene vi har vært, forteller

38

# 01 /2019

Thomas Vårlid som har stått i spissen sammen med Lasse Eid Berntsen, John Yngvar «Syver» Syversen og miljøarbeidere. - I mange år har vi hatt ungdommer fra nord på bibelskolen. Noe av motivasjonen nå var å kunne gi noe tilbake. Men turnéen har overrasket meg med stor oppslutning, Gud som har berørt til frelse og inspirasjon, forteller Thomas. Flere steder har folk sagt at dette har de aldri opplevd før. De fleste stedene har kirkene lokalt gått sammen om arrangementet, både misjonskirker, Den norske kirke og pinsemenigheter. Samlet kristne kirker -Det var fantastisk at Ansgarskolen endelig tok turen til Nord-Norge. Det har vi ventet på, forteller Ingrid Lindberg. Hun er pastor i Narvik misjonskirke. Til konserten inviterte de 90 konfirmanter fra Den norske kirke.


Til venstre: Ansgar Bibelskole har inspirert mange på turnéen de har hatt i Nord-Norge.

«Skolens turné i nord er viktig i misjonsperspektivet» Konserten ble holdt i Narvik kirke, som nærmest var fullsatt og talte anslagsvis 380 personer inkludert koret. Svært mange av de som kom på konserten har aldri i hele sitt liv vært i en frikirke eller sett det kristne budskapet bli formidlet med så masse glede og energi, lyd og lys, røyk og fyrverkeri. -For de fleste konfirmantene ble dette deres første møte med kristne ungdommer, da det fins svært få kristne ungdommer i Narvik, forteller Ingrid og registrerte at korte appeller og Jesus-fokus gjennom hele konserten gjorde inntrykk. -Kateketen i Den norske kirke var henrykt over besøket, og for oss ble dette starten på et nytt og bedre samarbeid mellom kirkene her i byen, forteller Ingrid. Hun tenker også at skolens turné i nord er viktig i misjonsperspektivet. -Det at bibelskolelevene får se og oppleve steder og møte folk her nord kan kanskje være med og tenne en brann for Nord-Norge. Min bønn er at noen av dem kommer tilbake som studentmisjonærer, menighetsplantere eller ungdomsledere, sier Ingrid. Av Trond Filberg

Hildegunn Marie Tønnesen Schuff (midten) har skrevet bønnene i Bærekraftsboka som er redigert av Anne Marte Skaland (t.v.) og Guro Almås. (Foto: Trond Filberg)

Bønner for livet på jorda Det er handlinger og initiativ som nå trengs for å virkeliggjøre verdens bærekraftsmål. Hvordan tar kirken dette på alvor? I mars ble ei ny bok presentert, der bærekraftsmålene gis teologiske refleksjoner, utfordringer og bønner. – Det var en fin utfordring å få skrive bønnene til boka. Jeg synes det er spennende å se nærmere på skjæringspunktene der livet møtes, sa Hildegunn Marie Tønnesen Schuff ved boklanseringen i Kirken Hus i Oslo. Hun har skrevet bønnene til hvert av målene i boka. Til daglig er hun ansatt som høyskolelektor ved Ansgar Teologiske Høgskole. Noen av temaene er gjenkjennbare fra kirkelivet, men Hildegunn ble utfordret på hvordan vi ser på emner som innovasjon og økonomisk vekst. I bønnen skriver hun da: Gi vekst der det trengs, og lær oss å takke og nøye oss med nok. – Hvordan skal vi finne håp og kraft i møte med de store utfordringene vi ser omkring oss. For egen del trenger jeg å forankre dette i noe som er større enn meg selv, hos Gud. Med spørsmålene kan jeg få være stille og løfte dem i bønn, sa Hildegunn og delte en historie om da hun med sine barn i bønnestunden på kvelden, hørte barna be om fred i Syria og for klimaet. Bærekraftsboka er utgitt av Kirkens Nødhjelp, Norges Kristne Råd, Norges KFUK-KFUM og Mellomkirkelig råd for Den norske kirke. Hele boka kan leses direkte på internett, og den egner seg godt som ressurs for samtaler i ei ungdomsgruppe eller småfellesskap. Av Trond Filberg

I Narvik var kirka nærmest fullsatt, og mange ungdommer var berørt av konserten med bibelskolelevene.

bærekraftboka.no

# 01 /2019

39


Vi runder 135 år

Til minne Kåre K. Roland er død, 90 år gammel. Han sovnet inn 9. mars og ble begravet 20. mars i Haslum kapell. Han var seks år medlem i Hovedstyret til Misjonskirken Norge, og var pioneren bak rustilbudet på Finnerud gård, som Misjonskirken Norge er medeier i. I 2006 fikk han Kongens fortjenestemedalje.

Bjølsen ungdomsforening, 1885. Foto: Misjonsbladets arkiv.

Mandag 8. juli 2019 er det på dagen 135 år siden frie misjonsforeninger stiftet Det Norske Misjonsforbund, som i dag heter Misjonskirken Norge. Etter omfattende reisevirksomhet i Norge med vekkelse blant de lammerske misjonsforeningene og menighetene, var Fredrik Franson initiativtageren for å samle dem i et felles forbund. Det var Den frie Fellesmissionsforenings konferansemøte i 1884 i Kristiania, at representanter fra Skien, Larvik, Bergen, Kristiansund, Kongsberg, Drammen, Eidsvoll og hovedstaden, møttes. Foruten disse stedene var det opprettet frie misjonsforeninger i Trondheim, Ålesund, Arendal, Bodø og Tromsø. Ved opprettelsen ble det understreket to forhold. Det ene var at hver misjonsforening og menighet står helt fritt, og det andre at «Misjonsforbundet ikke er noe nytt, men en fortsettelse av de lammerske frimenigheters arbeid». (Kilde: Det Norske Misjonsforbunds historie, av Ingulf Diesen, 1971) Misjonshistorie.no

Torridal misjonskirke er en nystiftet menighet som teller om lag 30 registrerte medlemmer. Vi holder til i gamle Strai bedehus, hvor vi annenhver søndag samles til gudstjeneste og barnekirke. Utover det har vi smågrupper som samles i hjemmene og beTweens-arbeid.

Pastor 30% stilling Er du vår nye pastor? Vi søker en pastor som vil være med å bygge menighet, og skape begeistring for Jesus i bygda vår. Arbeidsoppgaver - Ansvar for forkynnelse og undervisning - Koordinere aktivitet på Gudstjenestene - Planlegge møter og sette opp møteoversikt - Deltagelse i faste møter med lederskap Ønskede egenskaper og kvalifikasjoner - Lokal tilknytning, i form av nærliggende bosted, er ønskelig - God formidlingsevne - Relasjonell, med gode mellommenneskelige egenskaper

- Visjonær og kreativ, med ønske om en voksende menighet - Relevant utdannelse er ønskelig, men erfaring kan kompensere - Søker må kunne identifisere seg med misjonskirkens formål og verdier Vi tilbyr - Et spennende arbeid i en nystiftet menighet, med visjoner om vekst - Lønn og arbeidsforhold iht. Misjonskirken Norge sin tariffavtale Tiltredelse høsten 2019. Spørsmål om stillingen kan rettes til lederskapsleder Kenneth Uleberg, telefon: 473 14 181. Søknad sendes til kuleberg@gmail.com. Søknadsfrist: 29. april.

www. torridalmisjonskirke.no

Karin Owesen er død, 92 år gammel. Hun døde 14. mars og ble begravet 22. mars i Askim kapell. Hun var utdannet lærer og ble innviet som misjonær i 1950. I 1952 reiste hun til Kongo, sammen med sin mann Bjørn M. Owesen. De kom hjem fra misjonstjenesten i juli 1969, og Bjørn ble rektor ved Ansgarskolen. I 1977 reiste de til Hong Kong, der Bjørn ledet byggearbeidet med Holm Glad College.

Varhaug misjonskirke Vi er er et ungt fellesskap som høsten 2017 begynte planteprosessen av det som vi ønsker skal bli Varhaug misjonskirke. Vår modermenighet er Misjonskirken Bryne.

Pastor 60% stilling Vi søker å ansette en pastor / menighetsplanter i 60% stilling fra høsten 2019. Andre stillingsbrøker kan vurderes. Hovedoppgaven blir å lede oss i prosessen fra der vi er i dag til å bli en etablert menighet i Misjonskirken Norge. Arbeidsoppgaver: • I samarbeid med startteamet, lede prosessen med å etablere Varhaug misjonskirke som offisiell menighet. • Lede planlegging og praktisk gjennomføring av menighetens aktiviteter. • Rekruttere, motivere og trene frivillige.

Vi søker en tydelig leder som kan evne å omfavne og videreutvikle Varhaug misjonskirke sine drømmer og visjoner - og sette dem ut i livet. Lønn (60% stilling) og arbeidsvilkår i henhold til Misjonskirken Norges tariff. Den som søker må identifisere seg med Misjonskirken Norges formål og verdier. Spørsmål om stillingen kan rettes til Thomas Aas Pedersen (mobil 922 95 934), pastor i Misjonskirken Bryne. Søknad med CV sendes til Misjonskirken Bryne ved Thomas, misjonskirkenbryne.no Søknadsfrist: 1. mai.

www.misjonskirkennorge.no/varhaug


Det er blitt 125 flere medlemmer i 2018 enn i 2017, i trossamfunnet Misjonskirken Norge.

Trossamfunnet vokser Veksten fortsetter i Misjonskirken Norge. Tallene for 2018 viser at både antall menigheter og medlemmer, samt statistikk for Vekst2020 gir økning. I 2018 er det notert at kirkesamfunnet Misjonskirken Norge består av 92 menigheter. Dette er to flere enn i 2017.

SAMFUNN OS

ge or

jo m is

ns

ET

TR

Åtte nye menigheter Vekst2020-satsingen uttalte at man i perioden ville plante tjue nye menigheter. Hvordan går dette? I 2018 ble hele fire nye menigheter registrert i trossamfunnet. Fra 2010 og til i dag er det da etablert og stiftet åtte nye, selvstendige menigheter.

k irk e n n

Disse er Justnes misjonskirke (2013), Ytre Randesund misjonskirke (2013), Flekkerøy misjonskirke (2015), Hånes misjonskirke 2017), Lillesand misjonskirke (2018), Misjonskirken Follow 2018), Misjonskyrkja Voss (2018) og Torridal misjonskirke (2018). Menighetsplantingen på Hellemyr i Kristiansand, har til og med 2018 vært et nasjonalt planteprosjekt, og de er nå i en fase for å bli stiftet. I tillegg er det tre nasjonale menighetsplantinger som pågår. Dette er i Groruddalen i Oslo, på Fornebu (Bærum) i Akershus og i Varhaug i Rogaland. Medlemsvekst Antall medlemmer i trossamfunnet Misjonskirken Norge er per 31.12.2018 økt til 11 275 medlemmer. Dette er netto 125

flere medlemmer enn forrige året, og det er netto 1 552 flere medlemmer enn i 2010. I Vekst2020-statistikken som menighetene teller i november, er det også økning i antall frivillige medarbeidere. For 2018 var det 4 876 frivillige, noe som er 302 flere enn i 2017. I 2010 ble det rapportert om 2 881 frivillige medarbeidere. Antall personer i smågrupper har økt med 214 personer flere enn i 2017, til 3 632 personer. I 2010 var det 2 475 personer i smågrupper. Antall personer som i gjennomsnitt besøkte en gudstjeneste i en av våre menigheter, var i 2018 på 6 061. Dette var ti personer færre enn året før, men hele 1 222 flere enn i 2010. Av Trond Filberg

Misjonskirken Norge er et nasjonalt trossamfunn og i offentlige statistikker om kirker og religiøse grupper er vi oppført som en selvstendig enhet. Som trossamfunn har registrerte pastorer offentlig vigselsrett, kan gjennomføre begravelser, konfirmasjon og dåp. Trossamfunnet Misjonskirken Norge har 11.275 medlemmer (per 31.12.2018) Les om medlemskap m.m. på mknu.no/trossamfunn

# 01 /2019

41


Flere endringer ved hovedkontoret Etter over 18 år ved hovedkontoret, hadde Grete Skjennum Østerhus sin siste dag på jobb den 14.februar. Grete har ikke lagt skjul på at hun ser frem pensjonisttilværelsen, som hun startet med å ta turen til Australia, hvor en av hennes sønner bor sammen med sin familie. Mer enn en sekretær Mange har møtt Gretes hyggelige stemme på telefonen når de har ringt kontoret eller hennes blide ansikt i festivalkontoret under Liv & Vekst eller andre arrangementer. – Vi som har vært Gretes kollegaer har opplevd hennes store omsorg for den enkelte i fellesskapet. Hennes personlighet med ro, åpenhet og trygghet har betydd mye for mange ansatte opp gjennom tiden. Så hun har vært mye mer enn kontorsekretæren 42

# 01 /2019

som holder orden i resepsjonen og kjøkkenet, sier Yngve Brosstad, administrasjonsleder i Misjonskirken Norge. Grete har vært verneombud en rekke år ved siden av de faste oppgavene. Hun har gjort mange av de «usynlige» gjøremålene som først blir synlige når de ikke blir gjort. Nå er dette etter beste evne fordelt mellom staben som ellers er på kontoret. Redusert stab En annen person som slutter i Misjonskirken Norge er Arild Eikhom. Han ble ansatt i en prosjektstilling i august 2017 og har gjort en betydelig innsats i innføringen av Cornerstonesystemet. Hans stilling var fra starten av planlagt avsluttet februar 2019. Fra november 2018 og til og med februar 2019 er det dermed fire ansatte i Misjonskirken Norge som har sluttet. Til sammen utgjør dette 2,7 årsverk. Stillingene dette gjelder er

Grete Skjennum Østerhus er ferdig som sekretær etter 18 år ved hovedkontoret. Yngve Brosstad har måttet legge ny kabal for administrasjonen de siste månedene.

økonomileder, regnskapskonsulent for lønnsarbeidet, kontorsekretær og prosjektstillingen for Cornerstone. Fra årsskiftet ble det etablert en regnskapsløsning med Knif Regnskap. Marit E. Hübenbecher fortsetter som økonomikonsulent i Misjonskirken Norge, og vil samarbeide med Knif i regnskapsarbeidet. Tekst: Trond Filberg Foto: Naomi Curwen

Arild Eikhom avsluttet i februar engasjementet som prosjektleder for Cornerstone. Foto: Rachel E. Olsen


Nytt om navn Torbjørg Oline Nyli er ansatt som pastor i Ytre Randesund misjonskirke. Hun har til nå vært ansatt i Fevik misjonskirke, som nå søker ny pastor i 50 prosent stilling.

Torbjørg Oline

Ben Solberg avslutter sin pastorstilling i Larvik misjonskirke og er ansatt som pastor i Misjonskirka Kristiansund. André Tjersland har sagt opp sin stilling om pastor i Misjonskirken Askim. Han slutter til sommeren, og planlegger å studere i Oslo. André er også styreleder i Misjonskirken UNG.

André Helene Myre er ansatt som ungdomsarbeider i Guds Menighet Vegårshei. Hun gikk danselinja på Ansgar Bibelskole sist år. Sten Sørensen vikarierer som pastor i 80% stilling i Misjonskirken Stavanger.

Sten

Vi gratulerer med nybygg! 31. mars innviet Misjonskirken Betel Mjøndalen sitt nye kirkebygg. Bygget har gjennomgått omfattende utbygging og utbedringer de siste årene, med blant annet ny café-del, kontorfløy og utleiedel. Se bilder av nybygget og fra invielsesfesten på misjonsnytt.no.

Ny prosjektstilling for Liv & Vekst i nord Astrid Turpeinen er ansatt i en prosjektstilling for Liv & Vekst i nord. Nasjonal avdeling i Misjonskirken Norge støtter arrangementet økonomisk, slik at de har hatt muligheten til å engasjere en person i planlegging og gjennomføring av Liv & Vekst i nord (LOVIN). Astrid er allerede i gang med arbeidet. - LOVIN betyr for meg mulighet til å delta i et større felleskap av kristne både for oss voksne, og ikke minst for barna. Det betyr mye å få være med å skape noe som betyr noe for andre, forteller Astrid.

Les større intervju med den engasjerte nordlendingen på misjonsnytt.no.

Astrid

Baptistene flytter inn I kontorlokalene i Oslo pågår det nå ombygging og flytting av kontorplasser. Man samler de i staben som har sin daglige arbeidsplass på kontoret, og frigjør samtidig plass til nye leietakere. Fra mai i 2019 vil deler av kontorlokalene bli overtatt av Baptistsamfunnet. Samlokaliseringen kan gi felles løsninger for kontordriften, men også styrke det sosiale arbeidsmiljøet ved kontoret. – Dette startet som en henvendelse fra Baptistsamfunnet. De hadde behov for nye lokaler for sin stab som fram til nå har hatt kontoret på Stabekk, forteller Øyvind Haraldseid. Misjonskirken Norge hadde ledige kontorarealer som samsvarte godt med baptistenes behov. Misjonskirken Norge og Baptistsamfunnet har samarbeidet ved flere anledninger, blant annet ved Vekstakademiet. Haraldseid poengterer samtidig at det ikke er snakk om et steg i sammenslåing av kirkesamfunnene

SAMLOKALISERER: Snart vil generalsekretærene Øyvind Haraldseid og Terje Aadne (t.h) ha samme inngangsdør i Christian Krohgs gate 34. Foto: Trond Filberg

# 01 /2019

43


Liv & Vekst sommerfestival

Oppfordring fra Bibelselskapets leder

Les bibelversene en gang til -Det en sterk utfordring for oss at kjærligheten til Bibelen fortsatt skal være stor, sier Bibelselskapets nye leder, Paul Erik Wirgenes. - Jeg har vært inn og ut av Bibelselskapet i om lag tjue år, blant annet som forfatter av bibelleseplaner og noen bøker. Men det er noe annet å sitte midt oppe i det som generalsekretær, sier Wirgenes. Han kom i desember fra stillingen som direktør for Kirkerådets avdeling for menighetsutvikling, til Bibelselskapet. Variert bibellesing - I mange år har jeg vært engasjert i bredden av norsk misjon, men at bibelmisjon er så stort internasjonalt har vært nytt og fascinerende. Nylig møtte jeg over femti kollegaer fra Europa og Middelhavsområdet. Det fortalte meg at Bibelen er noe vi alle vil! Paul Erik løfter gjerne fram Jesus-fortellingene i Bibelen, særlig fordi de er viktige for å forstå mer om hvem Gud er. I Norge er vi velsignet med nye oversettelser av Bibelen og bibler i ulike formater. I år kom en ny oversettelse på nordsamisk.

44

# 01 /2019

-Hvis vi legger sammen alle steder mennesker i Norge hører og leser bibeltekster hver uke, vil jeg konservativt anslå det til rundt 700 000 personer. Likevel tror jeg kristne leser Bibelen i bokform noe mindre enn før. Nye vaner Flere leser Bibelen digitalt og med mobilen. - Det er ikke slik at 20-åringer er veldig digitale og 60-åringer ikke.

Bildet er bredere enn man tror. I tillegg bruker vi bibelverktøy på internett og leser Bibelen på andre språk. - Et siste poeng: Vi må huske å lese bibeltekstene stadig på nytt. Ikke fordi teksten endrer seg, men vi endrer oss. Versene som ga oss en ting i en livsfase, gir oss noe annet senere i livet. Av Trond Filberg


Liv og vekst 2019

Bibelen i fokus på årets festival - Vi håper mange deltar, og kom gjerne på dagsbesøk, inviterer festivalsjef Tor Marius Langås. Bibelens rikdom «Vi vil skape en ny begeistring for Guds ord! Hvordan skape glød for bibelbruk? Hva betyr Bibelen for enkeltpersoner og menigheter? Gjennom samlinger og aktiviteter får vi lære og oppdage noe nytt. Vi ønsker at årets sommerfestival kan bidra til at flere blir bevisste hvilken unik kilde Bibelen er, og at den er relevant uansett hvilken alder man er i. Derfor har vi Bibelen som tema på tvers av alle samlinger og arenaer på festival i år.» Dette er tankene festivalkomitéen har om årets tema,

- Velkommen til en fantastisk festivaluke for barn, ungdom, familier og voksne i Stavern!

og de håper at dagene i Stavern vil inspirere til mer aktiv bruk av Bibelen, både alene og sammen, tilpasset forskjellige aldersgrupper og livsfaser. Flere undervisere klare Det arbeides nå med programmets innhold, men noen av dem som skal være med å dele og undervise ut fra årets tema er Torbjørg Oline Nyli, Solveig Tufte Johansen, Knut Tveitereid og Viggo Klausen. Dessuten deltar Jarle Waldemar med både opplegg for barna og eget seminar på lørdag med tittelen ««Slik hjelper du barnet ditt til å bli den beste utgaven av seg selv.». Menighetene i Grimstad og Haugesund bidrar sterkt i

tilbudene for barna. Misjonsløpet vil i år samle inn penger til arbeidet i Kongo. Utvider for ungdommene På grunn av et voksende antall deltakere på ungdoms-campene, vil man i år dele Stagedive inn i to grupper: Jump Stagedive og Camp Stagedive. I tillegg kommer Across for de eldste ungdommene. Alle er samlet på ungdomsmøtene som heter Powerstation. Program og informasjon oppdateres fortløpende på festivalens nettside. Påmeldingen er åpen fra fredag 5. april.

livogvekst.no

# 01 /2019

45


Det skjer

Vi løper stafett igjen!

Maritim leir i Haugesund

I 2017 samlet vi 60 løpere på Holmenkollstafetten, fra Misjonskirken Norge, Touchpoint og Ansgarskolen. Dette synes vi var så gøy, at vi har i år meldt på ett lag fra Misjonskirken Norge. Vi har lyst til å ta på oss t-skjortene våre med vårt navn og logo, og løpe gjennom Oslos gater. Lørdag 11. mai går startskuddet! Uansett om du er pastor, benkesliter, menighetsplanter eller kaffekoker, vi ønsker deg velkommen til å være med oss å løpe!

Breiflabben blir en utfordrende, innholdsrik og spennende leir for patruljeførere og assistenter. Det blir et maritimt preg på leiren, det blir ledertrening, det blir kristen trening, agent oppdrag, mye læring og mye gøy og morro!

Interessert? Send e-post til rachel@mknu.no, så får du mer info!

Ved spørsmål send e-post til anita@mknu.no.

Dato: 27.juli-03. August Sted: Haugesund Alder: For deg som skal starte i 9. klasse og eldre.

Velkommen til Stagedive og Liv & Vekst i nord! 7.- 10. juni inviterer menighetene i nord kristne fra hele Norge, til sommerleir på Folkehøgskolen Nord-Norge i Evenskjer. Årets tema er "Med handa på hjertet", og i år er Viggo Klausen og Ellen Merete Drønen hovedtalere. Viktig fellesskap Liv og vekst i nord (LOVIN), er et viktig samlingssted for mange kristne nord i landet. - Å være kristen som barn og unge i Nord-Norge er ofte en utsatt posisjon, som kan innebære en følelse av annerledeshet, og for noen er det et stigma man må lære seg å håndtere. Når mine og andres barn møtes på leirer som Stagedive, blir troen lett å bære, sier Astrid Turpeinen fra Sommarøy i Troms. Hun er i år ansatt i en prosjektstilling i forbindelse med arrangementet i 2019. - På LOVIN blir man inspirert, engasjert og man møter mennesker man står sammen med til tross for store avstander. Det er et sted man møtes på tvers av kirketilhørighet, og vi jobber for at det skal være en festival der alle er velkommen. Sist vi kom hjem fra Evenskjer sa en av mine døtre: "Skulle ønske livet kunne være som på Stagedive". Det tror jeg oppsummerer noe av hva LOVIN betyr, forteller Astrid åpenhjertig. Informasjon og påmelding finner du på livogvekstinord.no.

46

# 01 /2019


Bli giver 1. Fastgiver Elektronisk registrering av avtalegiro eller opprett månedlig trekk fra bankkort via mknu.no/bligiver. 2. Vipps Misjonskirken Norge: 93393 Misjonskirken UNG: 81674 Merk gaven med formål 3. Kontonummer Misjonskirken Norge: 3000 15 10300 Misjonskirken UNG: 3000 15 09000 Merk gaven med formål

Nyttige nettsider mknu.no/prosjekter: Les om våre prosjekter og gi en gave/registrer deg som fastgiver elektronisk. mknu.no/fadder: Les om våre fadderprosjekt og registrer deg som fastgiver.

Kalender 4–10 APR

Basecamp Modul 4

13–16 APR

Stagedive påske Vegårtun og Fyresdal

11 MAI Holmenkollstafetten Oslo 7–10 JUN Liv & Vekst i nord Evenskjer 9–14 JUL Liv & vekst sommerfestival Stavern 27 JUL –3 AUG Breiflabben Haugesund 20–22 SEP Kombikurs Hovden

mknu.no/okonomi: Nyttig giverinformasjon, blant annet hvordan gaveinntektene fordeles.

22–24 NOV Gi Jesus videre Kristiansand

mknu.no/ressurser: Last ned ressurser til bruk i menighetene, som filmer, bilder og presentasjoner fra våre samarbeidsland og utvalgte prosjekter.

24–26 APR (2020)

Generalforsamling 2020 Kristiansand

Folkehøgskolen Nord-Norge Evenskjer, 7. -10. juni 2019 mknu.no/kalender

# 01 /2019

47


Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til post@misjonsbladet.no og mer med “MB abon”. Frivillig abonnementsavgift kan innbetales på konto til Misjonskirken Norge. Konto 3000 15 10300.

Retur: Misjonsbladet. Chr. Kroghs g 34, 0186 Oslo

I tiden frem mot Generalforsamlingen i 2020, vil vi sette et særlig fokus på hvor vi som kirkesamfunn har vært, hvor vi går videre, og ikke minst, hvor henter vi vår drivkraft fra? Les mer fra side 4

Vi vil være et kirkesamfunn i bevegelse – som lever evangeliet, vokser som disipler og gjør andre til Jesu disipler. - Fra Misjonskirken Norges strategiplan

Profile for Misjonskirken Norge - Misjonsbladet - UNG

Misjonsbladet nr. 1 - 2019  

Misjonsbladet er hovedorganet for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. www.misjonsbladet.no

Misjonsbladet nr. 1 - 2019  

Misjonsbladet er hovedorganet for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. www.misjonsbladet.no

Advertisement