Page 1

0 3 | 2 0 1 9 Å R G A N G 11 6

FOKUS Vi vil misjon!

+ Ansgarskolen bygger ut

+ Ønsket Jesus velkommen i Åseral

+ Nytt nettverk for styreledere


Vi kjører opp bratte bakker mellom små hus. Minibussen er fullastet med både folk og varer. Sist jeg var her, nord i Romania, var det varme og sol. Nå er det tungt regnvær og gjørmete. Den gang sang vi med barna om Jesu kjærlighet, på de grønne slettene. Nå holder folk seg klokelig under tak. Noen barn vinker i det vi kommer opp på åsen der landsbyen ligger. Jeg ser brønnen som misjonen har satt opp så folk kunne få rent vann. De som bor her, flere kilometer fra skole og butikk, er romfolk. Et enkelt liv. Ikke alle aksepterer dem. En av kontaktene i landsbyen samler folk. Vi besøker noen av hjemmene. En to måneders baby holdes i fanget. Vi har med en oppmuntrende matpose til hver av familiene. Gleden i ansiktene er rene julekvelden. På hjemvei ser jeg utover kilometervis av dyrkbar jord. Landjorda er tatt av de rike. Det er egentlig nok mat. Nok klær. Skole er for alle. Arbeidsplasser hvis de delte. Hjertet mitt er fullt av mennesker jeg har møtt disse dagene. Sett inn i øynene til søsken. Hørt vitnesbyrd om Jesus som har gitt livshåp. Det er urettferdigheten som griper meg. For urett og undertrykkelse kan drive mennesker til stygge gjerninger. Mot seg selv og sine nærmeste. Mot fremmede. Fordi noen er fanget av griskhet, egoisme og maktsyke. Det ser vi i land etter land disse dager. Jesus sa: Jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg (Matt. 25). Bibelen sier: Den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg? (1. Joh. 3, 17) På tide å ta et krafttak for rettferdigheten! Trond Filberg, ansvarlig redaktør trond@mknu.no

Organ for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. Utgitt siden 1904.

Adresseendringer sendes redaksjonen.

Misjonsbladet 3-19 ble utgitt 3. des. 2019. Opplag: 4.300 stk.

Redaksjon E-post til redaksjonen: post@misjonsbladet.no

Neste nummer kommer i mars 2020. Se øvrige frister og utgivelser på nettsiden. Forside: Besøkende fra Norge ble i oktober tatt hjertelig i mot av vår søsterkirke i Kina. (Av forsiktighetsårsaker har vi valgt å ikke nevne navn på besøkende fra Norge eller medarbeidere i Kina)

Redaksjonssekretær Rachel E. Olsen, m: 975 85 454 Adresse: Chr. Krohgs g 34, 0186 Oslo

Annonser i bladet? Se informasjon på nettsiden eller ta kontakt.

Produksjon Design og trykk av Erik Tanche Nilssen AS - Norengros, Skien, sertifisert Miljøfyrtårn, Svanemerke-godkjent, medlem i Innkjøperklubben Svanen og returordningen Grønt Punkt.

Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakaten.

Pakking av GREP Grenland AS, Skien.

Om ikke annet er oppgitt, er foto fra Misjonsbladets arkiv, redaksjon eller Adobe Stock.

Distribusjon av Bring.

Misjonsbladet er et gratisblad med frivillig kontingent, betales til konto 3000 15 10300.

2

Ansvarlig redaktør Trond Filberg, m: 41 22 88 88

# 03/2019

Hver utgave er tilgjengelig på misjonsbladet.no.

Foto: Rachel Elisabeth Olsen

Urettferdig

INNHOLD Portrett: Ektaparet Risanger 12 Julekampanjen 20 UNG prosjekter

24

Ansgarskolen 38 Kronikk/innlegg/bibelord 43 Det skjer

46


Kirsten Sandkleiv Bondevik fra 1. Grimstad MSK, koser seg med en kopp kaffe og samtale med vikarierende speiderkonsulent Helene M. Gundersen og visekorpsleder Helene Bjørsvik. De var tre av lederne på årets Kombikurs på Hovden, hvor over 150 speidere i september var samlet for ledertrening, friluftsliv og sosialt fellesskap. Les hele nyhetssaken på misjonsnytt.no.

FOKUS s. 6–15 Vi vil misjon! Misjonsarbeid har vært en sentral del av vårt kirkesamfunn i over 130 år. Ikke minst er relasjonene til våre søsterkirker svært viktige, og er med og viser oss storheten i Guds rike.

# 03/2019

3


Leder

Det som virkelig teller Er det mulig å måle om vi lykkes med kristent arbeid? Det ligger i vår natur å ville måle ting. Stort, lite, dypt, høyt, vidt, langt, kort... I menighetsliv og misjon er en målestokk ofte hvor mange mennesker vi samler. Noe som ikke er irrelevant å telle. Det er ikke galt å sette seg tallmessige mål. Det gjør vi for eksempel når vi setter opp et feriebudsjett. Kanskje sier vi at ved å spare 30 000 kroner så kan vi få den ferien vi ønsker oss. Å sette seg et klart mål inspirerer og motiverer, og tydeliggjør når vi har nådd dit vi vil. Siden mai har jeg sammen med ledergruppa i Misjonskirken Norge møtt ledere og ansatte i de fleste av menighetene våre. «Hva drømmer vi om for Misjonskirken

4

# 03/2019

Norges fellesarbeid?» har vært utgangspunktet for samtalene. Et av de mange inntrykkene som har festet seg, er at vi trenger å måle noe mer enn hvor mange vi samler. Hva med å telle hvor mange vi sender? Om vi kun samler, men ikke sender har vi da lykkes med vårt oppdrag? Et ord som har kommet opp er «sendelseskraft». Misjonskirken Norge er til «for Guds rikes vekst og utbredelse innenfor og utenfor vårt eget land» sier lovene våre, som har stått uendret siden 1884. Misjonskirken Norge har helt fra starten hatt et omfattende misjonsarbeid i mange land. Noen ganger sender vi egne folk, andre ganger hjelper vi kirker så de kan sende sine folk.

Skal Misjonskirken Norge lykkes må vi øke vår sendelseskraft! Hva om vi heller teller hvor mange vi sender ut? Til vår by, til omliggende byer og bygder, til andre landsdeler, på misjonsturer og ut i misjon. Det var nok ikke dette Anne Grete Preus tenkte på da hun sang sangen «Hold aldri opp», men det gir likevel mening på et vis i denne sammenhengen, synes jeg: Men fri til å gå videre er den som har forstått Det handler ikke om hvor langt du har kommet Det handler om hvor langt du har gått. Øyvind Haraldseid, Generalsekretær


Moment2020:

Hvor går vi videre? Ledergruppa har dette året møtt nærmere 60 menigheter for å snakke om veien videre for Misjonskirken Norge.

tak i selve kjernen i det vi har hørt i samtalene med menighetene. Vi tror at Gud gjennom dette taler til oss om hva vi skal sette fokus på fremover i Misjonskirken Norge, forteller Øyvind.

- Vi har ønsket å gjøre dette til en prosess hvor vi som fellesskap setter retning, forteller generalsekretær Øyvind Haraldseid. Ledergruppa i Misjonskirken Norge har i 2019 hatt regionale samlinger over hele Norge, med Kristiansund som siste stopp på «turnéen» 10. desember. De har møtt over 60 menigheter og rundt 400 personer.

Stedet for retning Moment2020 arrangeres i Kristiansand 24.-26. april, med flere av misjonskirkene i regionen som vertskap. Selve arrangementet foregår på kongressenteret Q42. I tillegg til Generalforsamling i Misjonskirken Norge, eiermøte for Ansgarskolen og Landsmøte i UNG, blir det inspirerende møter som er åpne for alle som ønsker å komme. Øyvind oppfordrer menighetene til å særlig sende sine pastorer og menighetsledere til Kristiansand i april. - Her settes den videre retningen for Misjonskirken Norge. Vekst 2020 har vært viktig for oss og nå skal vi ta arbeidet vårt videre. Da må dere som står

Leter etter "kjernen" - Vi satt av tre timer til samtaler disse kveldene og opplevelsen er at tiden har gått fort. Det har vært mange innspill og gode refleksjoner, forteller Øyvind. - Dette er råmateriale som vil definere hvor strategiarbeidet ender til slutt. Vi vil forsøke få

Ellen Merethe Drønen og Truls Åkerlund er hovedtalerne på Moment 2020 i april.

i front lokalt, som lederskap, ansatte og pastorer, være der når det skjer og kjenne på eierskap til målene vi setter oss. Bare da kan vi lykkes, mener Øyvind, som har særlig to ønsker for Moment2020 neste år. - Jeg ønsker at det skal bli en skikkelig feiring av det som har vokst ut fra Vekst 2020-satsingen. Så ønsker jeg at Moment2020 samler oss til en felles ny innsats, så Guds rike kan vokse - i Norge og langt ut over landegrensene Av Rachel Elisabeth Olsen

mknu.no/moment2020

# 03/2019

5


Fokus

Vi vil misjon! 6

# 03/2018


Speidere fra Norge besøkte søsterkirken i Onesti, Romania denne høsten. Her på på besøk i en landsby utenfor Onesti. Les mer på side 20. Foto: Trond Filberg

Misjonsarbeid har vært en sentral del av vårt kirkesamfunn i over 130 år. Ikke minst er relasjonene til våre søsterkirker svært viktige, og er med å viser oss storheten i Guds rike.

# 03/2018

7


Fokus

130 år med misjonærer til jordens ender Siden 1889 har vi sendt ut misjonærer fra Norge til andre land. Dette har vært en stor og viktig del av vår identitet og vårt mål om å være med å bringe Guds rike til hele verden. 1889

1900

De første misjonærer til Sør-Afrika

Sør-Afrika og Kina vedtas som misjonsfelt

8

# 03/2019

1939

Misjonærer til Shaanxi, Kina

1899

Gjennom 130 år har Misjonskirken Norge vært ansvarlig for å sende ut godt over 150 misjonærer til fire verdensdeler. I tillegg kommer alle barna som var med sine foreldre i misjonærtiden. Dessuten må vi legge til våre korttidsmisjonærer, «ettåringer» og team som har vært ute i flere uker eller måneder av gangen. Våre viktigste land for internasjonal misjon har vært eller er Sør-Afrika, Kina, Rep. Kongo, Colombia, Afghanistan, Romania og Polen.

1904 Fredrik Franson besøker Kina

1951

Misjonær til Kongo

1959

Norske misjonærer forlater Kina

1946 Kongo vedtas som misjonsfelt

Misjon i Sør-Afrika avsluttes

1952 Misjonærer starter i Hong Kong


Bilde til venstre: Kristian Vatsaas og John A. Christensen (t.h.) reiste til Kina i år 1900. Bilde til høyre: En av Misjonskirken Norges aller første misjonær, Martha Sanne.

Først til Afrika og Kina Blant de første misjonærene var Martha Sanne, som sammen med åtte andre reiste til Sør-Afrika i 1889, knapt fem år etter stiftelsen av Misjonskirken Norge. I år 1900 reiste John A. Christensen og Kristian Vatsaas til Kina. I dag ser vi at det som startet med utsendte pionérmisjonærer, har skapt levedyktige menigheter og hele kirkesamfunn som selv driver egen misjon i nye land. Et viktig mål for misjonærene har alltid vært å overlate ansvar og lederskap til lokale medarbeidere og etablere selvstendige menigheter. Mange, mange tusen mennesker har møtt Jesus og blitt berørt av evangeliet i ord og handling, i løpet av 130 år med misjonærer fra Misjonskirken Norge. Om antall utsendte misjonærer fra Norge ikke er så omfattende i dag, er relasjonene til søsterkirkene sterke. Det handler da ikke i første rekke om pengeoverføringer, men i mye større grad om historiske og nye relasjoner som knytter oss sammen! Vi bidrar med ressurser og bistand til deres menighetsarbeid, i tett samarbeid med kirkenes ledere og pastorer. Vår diakonale innsats støtter sosiale prosjekter med fokus på utdanning, rettigheter og barmhjertighet. Tilbake får vi perspektiver på Guds mangfoldige rike, der vi står sammen i gleder og sorger for å bringe evangeliet til alle mennesker.

1961

1981

Kongos Evangeliske Kirke blir selvstendig

El Pacto-kirken starter i Colombia

Av Trond Filberg Mknu.no/internasjonalt

1997

Første misjonærer til Colombia

1968

Internasjonalt fellesskap Vårt misjonsengasjementet har alltid vært knyttet til søsterkirker, kanskje særlig til Sverige og USA. Men også vårt brede, internasjonale fellesskap har fortsatt sterk påvirkning i vårt misjonsengasjement og verdensvide kirkebygging. Vår aktive deltagelse i International Federation of Free Evangelical Churches (IFFEC), en sammenslutning av frie evangeliske søsterkirker i mer enn 40 land, gir oss et nettverk for inspirasjon og berikende fellesskap. Det har blant annet ført oss til at vi har etablert kontakt, delt erfaringer og støttet trossøsken i flere land, som for eksempel Venezuela og Polen.

2012

FIPEC etableres i Colombia Starter arbeid i Afghanistan

1993 Kirken i Hong Kong blir selvstendig

Støtte til Polen starter

2011 FIPEC godkjent som kirkesamfunn

2015 Ansvar for Calarasi Romania starter

Romania Onesti blir misjonsfelt

# 03/2019

9


Fokus

Glassbroer er blitt en utbredt attraksjon i Kina. De besøkende fra Norge fikk også forsøke seg, i et fjellområde i Shaanxi.

Håp i usikre tider Under kulturrevolusjonen på 60-70-tallet ble menighetsbygget revet og erstattet med boligblokker. Nå har de endelig fått på plass et nytt kirkebygg, selv om det igjen ser ut til å bli vanskeligere tider for de kristne i landet.

10

Minibussen med gjestene fra Norge stanset like foran den nybygde kirken i Luonan i Shaanxi. Straks de så oss grep menighetens musikkorps instrumentene sine og ønsket oss velkommen med klingende spill. Vi kjente at vi var velkommen der vi forsøkte å marsjere inn til velkomstsamlingen. Myndighetene var som vanlig til stede, så det var først tid for samtale mellom de lokale menighetslederne, myndighetene og oss gjester.

Den gangen var det en liten landsby, nå er den vokst til flere hundre tusen innbyggere. Evangeliseringsarbeidet gjennom misjonærene, og ikke minst de kinesiske evangelistene, bar frukt. Snart var det en livskraftig menighet på plass i Luonan. Det ble færre misjonærer fra Norge etter bare noen få år. På grunn av økonomiske krisetider i Norge maktet kirkesamfunnet ikke å underholde alle misjonærene som var utsendt.

Fra landsby til storby En delegasjon fra Misjonskirken Norge besøkte i oktober vår søsterkirke i Kina. I år er det 100 år siden Misjonskirken Norge plasserte sine to første misjonærer i Luonan: Amanda og Peder Bredvei.

Vanskelige tider Heldigvis hadde en lagt vekt på utdannelse av kinesiske medarbeidere, slik at arbeidet fortsatte selv uten sterkt tilstedeværelse av misjonærer. Omkring 1950 måtte alle misjonærene forlate landet og etter

# 03/2019


dette opplevde de kinesiske menighetene forfølgelse. Under kulturrevolusjonen ble menighetens eiendom med bygninger ekspropriert, alle hus ble revet, og myndighetene bygde boligblokker på tomten til de kristnes store fortvilelse. Det var vanskelig å være kristen i denne perioden. Da forholdene bedret seg noe på 80-tallet, ønsket menigheten å få eiendommen tilbake, noe myndighetene var lite villige til. Til slutt måtte myndighetene motvillig godta å gi menigheten en erstatningstomt i utkanten av byen. Her var det planer om å bygge en ny bydel med 30 000 innbyggere. Ny kirke med norsk støtte Kirkebygget reiste seg i løpet av to år, blant annet med god støtte fra Norge. Gleden var stor og den er nå akkurat tatt i bruk. Den nye bydelen rundt kirken var også i full utvikling. Menigheten hadde forberedt en velkomstforestilling for oss med musikk, sang, dans og skuespill. Å få til dette på en mandags formiddag virker vanskelig, i alle fall i Norge, men her hadde de samlet over hundre mennesker. Kirkebygget var prektig. I tro – og med ekstra lån – hadde de i tillegg bygd sovesaler til stormøter hvor de fikk besøkt fra kristne fra utpostene på landsbygda. Et enkelt storkjøkken hadde de også reist og en stor mur rundt hele eiendommen. Det var et bygg for fremtiden. På grunn av sentraliseringspolitikken i Kina drar de unge – og særlig mennene – fra landsbygda og småbyer til millionbyene. Menighetene har derfor ofte mange kvinner, mens mennene glimrer med sitt fravær. Barna er i prinsippet statens ansvar. I Luonan var situasjonen ganske lik, men med et viktig unntak. En ung forretningsmann var ganske nylig blitt kristen. Etter å ha opplevd omsorg av kristne i en sykdomsperiode, ble han døpt og bruker nå all sin fritid, og vel så det, i kirken. Glassbroen Med håp i hjertet og mange klemmer som varmet sjel og sinn i en ellers hustrig oktoberdag, forlot vi Luonan og ble ledet til den nye turistattraksjonen: en glassbro over et juv langt inne blant fjellene. Vi hørte broen knake da vi gikk over den – det var lagt inn en spesialeffekt for ekstra spenning - men den bar oss trygt over til andre siden. Vårt håp og vår bønn er at troens bro skal bære alle dem som kommer til tro i Luonan, i det som igjen ser ut til å bli vanskeligere tider for de kristne i Kina.

Det nye flotte kirkebygget i Luonan med rødt kors i toppen, slik alle protestantiske kirker i Kina har.

Bibelkursene som ble holdt i Luonan viste seg å være særlig viktige, da misjonærene noen tiår senere måtte forlate landet. Her er det kvinnene som har fått bibelundervisning av Amanda Bredvei.

Av forsiktighetsårsaker har vi denne gang valgt å ikke nevne navn på besøkende fra Misjonskirken Norge eller medarbeidere i Kina.

# 03/2019

11


Fokus Fokus

Vender stadig tilbake til Colombia

Mellom Mona og Odd Bjørge står Gloria, som de har jobbet sammen med i alle periodene deres i Colombia. - Et fantastisk menneske som har vært med misjonen omtrent fra starten, beskriver de. Her også med tre gode medarbeidere i Barnekirka: Alexis Jiménez (f.v), Maria Eugenia Villamil og Ricardo J. Beltrán. Foto: Privat

At det ble Colombia var litt tilfeldig. Mona Indrøy Risanger og Odd Bjørge Risanger visste bare at de begge var interessert i mennesker og kulturer, og at de hadde lyst til å bidra i misjonsarbeid. 26 år senere brenner de fortsatt for misjon, med et eget hjerterom spesielt for Colombia. Odd Bjørges bror, Leif Andreas, var misjonær for Misjonskirken Norge i Kongo, så misjonslivet var ikke ukjent for Risanger-familien. Mona har alltid hatt en interesse for misjon og hadde blant annet bakgrunn fra Santalmisjonen. Etter et feriebesøk hos broren og familien i Kongo på 90-tallet, kjente Odd Bjørge og Mona at noe ble vekket i dem. Behov i Colombia Via broren fikk Odd Bjørge kontakt med misjons-

12

# 03/2019

sekretær Viggo Koch, da han var på besøk hos Leif Andreas i Kongo. Viggo tok kontakt med Odd Bjørge, men det var i et annet misjonsland enn Kongo det var behov akkurat da. Misjonskirken Norges engasjement i Colombia var ved starten av 1990-tallet fortsatt ganske ferskt og i full ekspansjon. Flere av misjonærene hadde fullført sin tjeneste i landet i 1993, og Hilde og Øyvind Berberg var sammen med Svein og Kirsten Watne Misjonskirken Norges eneste utsendte igjen i Colombia. De hadde et sterkt behov for administrative krefter og for en norsklærer for et av misjonærbarna der. Små barn ingen hindring Som småbarnsforeldre og med en liten til på vei, måtte Odd Bjørge og Mona gå litt i tenkeboksen, før de sa ja til utfordringen. I 1993 pakket de sammen kofferten og tok fatt på den lange reisen til det søramerikanske kontinentet, sammen med barna Maria på tre år og Simon på tre måneder. – Jeg tenkte egentlig ikke så mye over det med å dra med småbarn. Situasjonen i Colombia var ganske spent på den tiden, men vi følte at vi var kalt til en oppgave og hadde ro for beslutningen vår, forklarer Mona.


I et intervju med Misjonsbladet i 1993, fikk ekteparet også spørsmål om det å dra ut i misjonen med små barn. «Små barn er små barn. Uansett hvor i verden de er, så må de ha stell og pass», var det passende svaret den gang. Nybrottsarbeid Det var en spennende tjeneste som ventet dem i deres nye «hjemland». Situasjonen i Colombia var usikker og preget av inflasjon, narkokriminalitet og en sterkt tilstedeværende gerilja. Samtidig var landet i en rivende utvikling, med økt handel og industrivirksomhet. Utviklingen kom derimot kun deler av befolkningen til gode og mange levde under fattigdomsgrensa. Misjonskirken Norges arbeid i Colombia var også i rivende utvikling, med stadig nye menighetsplantinger og et utbredt diakonalt arbeid. Det begynte også dannes et grunnlag for å etablere et nasjonalt søsterkirkesamfunn i landet. Men som i alt nybrottsarbeid, fulgte det med krevende utfordringer. Særlig var det behov for hjelp til økonomisk og administrativ styring. - Vi var der i en veldig tidlig fase, da var det ikke så mange misjonærer som hadde vært der før. Det var fortsatt i en oppbyggingsfase, forteller Odd Bjørge, som fikk nok å henge fingrene i som økonomi- og

Situasjonen i Colombia var ganske spent på den tiden, men vi følte at vi var kalt til en oppgave

Da Odd Bjørge og Mona Risanger dro til Colombia første gang som Misjonskirken Norges utsendte, var minstemann Simon kun tre måneder. - Vi hadde ro for beslutningen vår, forklarer ekteparet om valget de tok den gangen. Foto: Viggo Koch

# 03/2019

13


Fokus

I 1998 ble de utfordret til en ny periode i Colombia, i forbindelse med oppstarten av Esperanza prosjektet, men denne gang dro Odd Bjørge alene. De hadde nettopp fått barn nummer tre og kjente at det ble for mye å dra ut allerede nå. Etter et krevende år borte fra familien dro Odd Bjørge tilbake til Norge. Nesten tjue år senere fikk de igjen muligheten og har vært Misjonskirken Norges utsendte i Colombia de siste to årene. I mellomtiden har de jevnlig besøkt landet og sett utviklingen, både i misjonskirkene og i landet som helhet, på nært hold. - Landet har forandret seg mye siden første gang vi dro ned. Utviklingen de 25 årene har vært stor og det er veldig mye positivt som har skjedd. Samtidig er det fortsatt mye nød. Der byene har blitt mer moderne er landsbygda fortsatt ganske lik som tidligere, med mye primærnæring, som jordbruk. Der det nesten som å reise tilbake i tid, beskriver ekteparet.

Eldstejenta Maria på plass i storbagasjen i 1993. - Vi pakket i tønner og det tok tre mnd før vi fikk sakene våre, forteller Mona og Odd Bjørge. Foto: Privat

administrasjonsmedarbeider. Mona på sin side tilbrakte mye tid i det stadig større arbeid blant barn og unge, i tillegg til å være norsklærer. Hun rapporterte også jevnlig historier hjem til Norge. Her er en av hennes beskrivelser i Misjonsbladet fra 1994, fra et besøk til en av barnehagene som var startet i bydelen Juan Jose Rondon i Bogota:

Misjonærrollen i endring De fleste misjonskirkene i Colombia driver fortsatt et utstrakt diakonalt arbeid i lokalsamfunnet. Flere av dem ble startet ut fra et sosialt behov, men også her kan man se en endring. Mange av menighetene er nå veletablerte, har fått sterkere røtter og planter selv grupper og menigheter. De to pilarene: kirkevirksomhet og sosialt arbeid, preger også Misjonskirken Norges engasjement i dagens Colombia. - Vi tror nok at misjonærrollen tidligere bestod mer av evangelisering og å starte menigheter. I Colombia samarbeider vi med mange dyktige pastorer og evangelister som kan forkynne evengeliet. Samtidig ser vi fortsatt et stort behov for administrativ støtte og veiledning for å utvikle sunne menigheter med

«Vi gjør oss klar til å dra hjem. Da kommer en mor og en gutt innom barnehagen. Han er rundt 12, men er allerede lutet i kroppen og flakkende i blikket. Han er med i fjernadopsjonsprogrammet han også, og kommer for å skrive julekort til fadderne sine. Hun har vondt av ham, forteller Gloria (barnehagestyreren red.anm.) – mens han skriver. Han blir mishandlet av faren. Gloria pusler om ham. Tar han med ut på kjøkkenet. Gir ham litt juice, varme og kjærlighet. Han tiner opp. Det er en annen gutt vi sier «hadet» til. Han gir meg en klem og sier «Gud velsigne deg!» Et land i utvikling Ekteparet arbeidet i Colombia i to og et halvt år før de avsluttet tjenesten og dro hjem til Norge.

14

# 03/2019

Odd Bjørge (t.h), Viggo Koch og Bjørn Øyvind Fjeld sammen med colombianske medarbeidere i oppbyggingsfasen av Misjonskirken Norges søsterkirke i Colombia. Foto: Privat


gode lederstrukturer og en sterkere nasjonal kirke med en felles forståelse over hva det vil si å være en misjonsmenighet, mener Odd Bjørge. Han returnerte fra Sør-Amerika i august, og har i denne siste perioden som utsendt jobbet mye med nettopp dette. Han tror det fortsatt er et stort behov for utsendte fra Misjonskirken Norge for å støtte vår colombianske søsterkirke i dette arbeidet. - Mona er lærer og jeg er vernepleier, i tillegg til at jeg har erfaring med ledelse. Det er behov for mange typer mennesker. Det viktigste er at man har evne til å være et medmenneske, se verdien i andre og hjelpe dem til og nå sitt fulle potensiale, mener Odd Bjørge. Må snakke om misjon Mona avsluttet sin tjeneste som utsendt i fjor, da hun ikke fikk forlenget permisjonen fra jobben i Norge. Nå er de begge tilbake til sine arbeidshverdager i Norge, men bærer med seg misjonsengasjementet. - Hvis man skal ha et engasjement for å få folk til å reise ut, så må det snakkes om misjon, mener Mona. - Det har vært fint å treffe folk i menighetene og få fortelle om arbeidet i Colombia. De er glade for å høre hva som skjer og se bilder. Flere av misjonskirkene har også spesielle prosjekter de følger særlig opp og samler inn til, som Jakobs hus eller Esperanza. Mona har erfart at selv om det ligger mye informasjon om Misjonskirken Norges misjonsarbeid på

internett, viser det seg at mange ikke er kjent med arbeidet. Hun har det siste året besøkt flere misjonskirker i Norge, og reiser gjerne på besøk til de som inviterer, for å fortelle om Colombia. - Det er veldig viktig med engasjement rundt dette, for rekrutteringen sin del. Det handler om å skape en interesse og nysgjerrighet. Og colombianerne er flotte å jobbe med. De er veldig takknemlige for menighetene i Norge og de ber mye for oss, kan Mona meddele. Av Rachel Elisabeth Olsen

I 1998 dro Odd Bjørge (t.h) for å hjelpe til med oppstarten av Esperanza-prosjektet. Her med Colombia-misjonær Svein Watne, Gordon Valen og Trond Andreassen fra det første Colombiateamet i UNG, omringet av colombianske barn. Foto: Viggo Koch

Vil fortsatt ha utsendte i Colombia På slutten av 70-tallet så vi på mulighetene for å starte misjonsarbeid i Sør-Amerika. I denne prosessen var vi i kontakt med våre to søsterkirker i USA, ECC og EFC, i henholdsvis Colombia og Venezuela i flere år. I 1981 reiste Hege og Tore Sandring ut som våre første misjonærer til Colombia. Siden da har vi hatt en ubrutt linje av utsendinger – helt fram til august 2019. Denne høsten har vi ingen utsendinger.Vi jobber med aktuelle kandidater og ønsker å sende ut 3-4 mennesker til tjeneste. El Pacto, Misjonskirken i Colombia, har mange dyktige og trofaste pastorer og ledere med lang fartstid. Arbeidet der

avhenger mest av lokale medarbeidere, men har vi mye å bidra med i årene som kommer, noe også El Pacto er klare på. I år har vi fulgt opp med tettere kontakt. Tidligere misjonærer trår også til på ulike måter. Målet er å sende ut flere som kan være enda tettere på, særlig med fokus på ledertrening og pastorutdanning, og med omsorg og Av Jon-Arne Hoppestad, livserfaring. leder Internasjonal avdeling

# 03/2019

15


Internasjonalt

Fikk hjelp til å takle livet I Afghanistan støtter vi vår partnerorganisasjons viktige arbeid for mental helse. Vår støtte bidrar blant annet til at 15 år gamle Amina* nå er fri fra depresjon og hemmende hodepine. Dette er hennes historie.

16

# 03/2019


- Vi tok henne med til forskjellige klinikker, sykehus og religiøse ledere, men ingenting hjalp, forteller Aminas mor.

J

Jeg fikk et slags sjokk, forteller Amina. -Læreren ropte til meg så jeg besvimte. Da jeg våknet var jeg på sykehuset. Amina falt inn og ut av bevissthet i fem dager etter denne episoden. Da hun endelig ble skrevet ut og kunne dra hjem var hun ikke den samme. - Hun ødela ting vi hadde i huset og var ikke interessert i noe lenger, forteller moren Masuma* fortvilet. Hodepine etter bilulykke Aminas utfordringer begynte lenge før hun falt sammen på skolen. I mer enn ti år hadde hun slitt med grusom hodepine. Det begynte etter en bilulykke hun ble rammet av som liten. Dag og natt led hun av smertene i hodet. - Det var konstant smerte og jeg slet med å sove, forteller hun. På tross av mange sykehusbesøk og behandlinger, forsvant aldri hodepinen. Amina er nest eldst i en søskenflokk på fem. Skole har alltid vært utfordrende for henne. - Læreren har sagt at jeg ikke klarer å lære noe, forklarer Amina. Dagen hun kollapset hadde Amina blitt bedt om å stå foran klassen og lese høyt fra en engelsk bok. Hun kunne ikke lese engelsk. Alle så på henne, læreren ropte og presset ble for stort. Amina besvimte. -Vi tok henne med til forskjellige klinikker, sykehus og religiøse ledere, men ingenting hjalp, forteller Masuma.

På tross av mange sykehusbesøk og behandlinger, forsvant aldri Aminas hodepine. Hun slet på skolen og skapte vansker for søsken og foreldre hjemme.

- Hun lagde mye bråk, skrek hjemme og gikk løs på sine søsken. I nesten to måneder pågikk dette. Endelig hjelp å få Til slutt bestemte Masuma seg for å ta datteren med til et senter for barnepsykiatri som vår partnerorganisasjon i landet hadde satt opp i utkanten av byen. Teamet på klinikken tilbød Amina samtaleterapi og ga henne medisiner for depresjon. De testet også synet hennes og fant ut at dårlig syn var en medvirkende årsak til hodepinen hun slet med. Amina, som beskjedent og forsiktig forteller sin historie, ser på oss gjennom de nye brillene sine. - De hjelper veldig. Nå ser jeg mye bedre og det har hjulpet på hodepinen også, forteller hun. Foreldrene til Amina deltok på en veiledningssamtale sammen med datteren og fortsatte med samtaleterapi i åtte måneder. Over tid har de sett en forandring hos datteren de ikke trodde var mulig. - Vi hadde ikke noe håp om at hun skulle bli bedre. Jeg trodde det kom til å være så ille for alltid. Jeg var svært bekymret for fremtiden hennes, forteller Masuma. - Men nå, takk Gud, har hun blitt mye bedre etter hjelp fra legene på senteret. Legen som forandret alt Amina ser til moren sin for å få hjelp til å svare på spørsmålene vi stiller henne. Men når vi spør henne om legen hennes, smiler hun for første gang og forteller villig selv.

# 03/2019

17


Internasjonalt

Jeg er veldig takknemling for legen. Uten hennes hjelp vet jeg ikke om jeg hadde orket å leve

- Hun var så god mot meg. Hun ga meg veiledning og behandling. Jeg er veldig takknemlig for legen. Uten hennes hjelp vet jeg ikke om jeg hadde orket å leve, deler Amina. Den stille, rolige jenta som sitter foran oss virker helt annerledes enn den jenta de beskrev tidligere, som ødela ting og skrek til alle i huset. Amina er enig i at hun har forandret seg mye etter hun fikk riktig hjelp. -Det har vært veldig vanskelig, men nå føler jeg meg mye bedre og er glad igjen. Jeg håper jeg kan bli lege selv en dag, smiler hun. Dessverre er legedrømmen ganske fjern for øyeblikket, da Amina nekter å dra tilbake på skolen. - Jeg har veldig dårlige minner fra skolen. Hadde det ikke vært for det ville jeg dratt tilbake. Lærere bør behandle elevene bra, de skal oppmuntre oss, sier Amina. Legen jobber med å oppmuntre Amina til å dra tilbake på skolen så hun kan fullføre utdanningen sin.

Amina er på bedringens vei og har hatt stor fremgang. Familien får også oppfølging med veiledningssamtaler. - Jeg oppfører meg annerledes mot henne nå, fordi jeg vet at jeg må håndtere dette på en annen måte om hun skal bli bedre, forteller moren Masuma.

18

# 03/2019


Foreldreveiledning Akkurat som Aminas lærere, pleide moren til Amina å bli irritert og kjefte på henne. Hun pleide å si at datteren måtte ta ansvar for sin egen fremtid og ta seg sammen. Under veiledningen fra senteret har Masuma fått gode råd og lært at det er viktig å oppmuntre Amina i stedet for å kjefte på henne. - Jeg oppfører meg annerledes mot henne nå, fordi jeg vet at jeg må håndtere dette på en annen måte om hun skal bli bedre. Amina er på bedringens vei og har hatt stor fremgang. Hun har langt mindre hodepine, er mer tilfreds og hjelper nå til med husarbeidet i stedet for å skape kaos i hjemmet. Hun har også blitt en mye tryggere og bedre storesøster for sine søsken. Masuma er svært takknemlig for Senteret for barnepsykiatri og all hjelpen datteren har fått gjennom det. Det er tydelig at hun elsker datteren sin og vil gjøre alt for at hun skal ha det bra og nå målene sine. - Tusen takk til alle som støtter dette arbeidet. Amina er bedre, hun er forvandlet, og jeg er så takknemlig for legene og alt arbeidet klinikken gjør! avslutter Masuma. Historien er fortalt via vår partnerorganisasjon i Afghanistan

Fakta I tillegg til å drive et senter for barnepsykiatri vest i Afghanistan, jobber vår samarbeidspartner i landet med: •

Opplæring i psykisk helse for helsepersonell som skal jobbe på offentlige klinikker.

Samarbeid med og opplæring av religiøse og lokale ledere som har innflytelse i lokalsamfunn.

Lokale støttegrupper for mennesker med psykiske lidelser.

Bevisstgjøring om psykisk helse og psykiske lidelser via media.

Foreldreveiledning med fokus på hvordan foreldre kan ivareta barnas psykiske og emosjonelle helse.

Kurs for lærere med fokus på å oppmuntre elevene og unngå bruk av fysisk avstraffelse i klasserommet.

Kurs og program for ungdomsgrupper med fokus på å håndtere tap og følelser som kan oppstå i møte med vanskelige situasjoner.

*Navnene i artikkelen er endret

Kjær medarbeider gått bort Det var med stor sorg vi mottok nyheten om at leder for Kongos Evangeliske Kirkes utviklingsavdeling, Prosper Massamba, var gått bort 15. november. Våre samarbeidskirker over hele verden har etterhvert fått dyktige medarbeidere som har ansvar for de oppgaver misjonen tidligere utførte. Prosper Massamba i Kongo var en av dem. Uten han hadde neppe noen av de store prosjektene som kirken ønsket å gjennomføre og som Misjons-

kirken Norge har støttet, som «Kamp mot kjønnsbasert vold i kirke og samfunn», eller «Urfolks rettigheter og kultur», blitt noe av. Han var dyktig og til å stole på. Jesus sa om Nathanael: En sann israelitt uten svik. Massamba var en sann kongoleser uten svik. Vi har mistet en dyktig medarbeider og nær venn. Vi lyser fred over hans gode minne. Av Viggo Koch

# 03/2019

19


Internasjonalt

Julegaver til Romania Årets julekampanje samler inn gaver til det utadrettede menighetsarbeidet nordøst i Romania. Vår søsterkirke her når særlig ut til barn og unge i Onesti og lansbyende omkring. I julen deler de ut gaveposer til over 800 barn, der de fleste er i familier med økonomiske utfordringer. Onesti har de senere år opplevd større arbeidsledighet, og flere flytter fra byen. Julegavene er derfor noe familiene setter stor pris på i vanskelige tider. Voksende arbeid Menigheten i Onesti ledes av misjonærene Dorthe og Cornel Pascu. Gjennom hele året er det stor aktivitet med barneklubber, samlinger for ungdom, evangelisering og hjelpetiltak i flere landsbyer i området. De siste ti årene har arbeidet vokst, og de har opplevd flere ganger hvordan de gjennom barmhjertighetshandlinger har skapt muligheter for å dele Guds ord med mennesker. I oktober reiste en gruppe med speidere fra Misjonskirken Speiderkorps (MSK), sammen med korpslederen og speiderkonsulenten, til Onesti for å se nærmere på arbeidet som menigheten driver i byen. Det ble sterke møter med romfolk i lands-

20

# 03/2019

byene, deltagelse i gudstjenester og hjemmebesøk. I flere av landsbyene stod speiderne for innkjøp av matvarer som ble delt ut i ordnede former, ut fra navnelister. Onesti som misjonsprosjekt MSK har samfunnsansvar som et viktig innsatsområde. De har valgt arbeidet i Onesti som sitt misjonsprosjekt og gitt det navnet «Kroner til Romania». De har også et eget merke til speiderskjorta med det rumenske flagget. Reisen til Onesti var derfor en del av en langsiktig plan for å skape interesse og glød for misjonen blant speiderne. Les mer på mknu.no/julekampanje

Haakon M. Rønnestad (korpsleder), Angelina Halvorsen (Grimstad), Daniel Skogaker (Trondheim), Amy Schikora (Grimstad), Helene M. Gundersen (speiderkonsulent) og Maria Lauglo (Trondheim)


Internasjonal spalte

Sammen og samtidig - mot moderne slaveri -Moderne slaveri er kanskje den groveste krenkelsen av menneskeverdet, og vi tror at mennesket er skapt i Guds bilde. Da er det nødvendig at vi som kirke engasjerer oss, sier Naomi Curwen, kommunikasjonskonsulent for Misjonskirken Norge. Danmark

Kan man bruke et reinsdyr? Jeg sitter i et hjem i byen Ilulissat i det nordvestlige Grønland. Jeg har undervist i kirken noen dager. Et ektepar som ikke pleier å komme i kirken, har inviteret meg på besøk. Nå sitter jeg i deres hjem og lytter til barske livshistorier. For en uke siden besluttet de at de ville prøve å gå i en kirke, i håp om å få et bedre liv. Kvelden startet med at kona serverte reinsdyrkjøtt, som mannen selv hadde fanget. Jeg har et spørsmål, sier mannen til meg, mens vi samtaler om den kristne troen. I Grønland har vi ingen lam, i hvert fall kun helt i syd på øya. Hva gjør vi da? Jeg forstår ikke umiddelbart hans spørsmål og ber ham forklare. Da sier han: Det står i Bibelen, at man skal ofre et lam. Vi har ingen. Kan vi bruke et reinsdyr i stedet? Det ga meg anledningen til å forklare dem mer om Jesus. Han er vårt offerlam som er gitt for oss alle. Mens jeg fortalte videre om Jesus, trillet tårerne på begge to. Takk, sier kona. Det visste vi ikke. Det er vi glade for at høre.

10.–17. november var det Global uke, et felleskristent tiltak fra menigheter og trossamfunn samlet i Norges Kristne Råd. Også i år har uka satt søkelys på moderne slaveri, og det er ekstra gøy å se at flere misjonskirker nå lar seg engasjere i temaet. - Dette berører oss gjennom produktene og tjenestene vi bruker. Utnyttelsen kan være skjult i leverandørkjeder langt borte fra oss eller foregå på byggeplassen like i nærheten, forklarer Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd. Vår tids slaveri FNs arbeidsorganisasjon, ILO, mener rundt 40 millioner mennesker er offer for moderne slaveri i dag. De utnyttes innen tvangsarbeid, sexslaveri, menneskehandel og grovt barnearbeid. På grunn av slaveriets skjulte natur er det vanskelig å tallfeste omfanget,

men vi vet at former for moderne slaveri finnes i alle land i verden og innen mange sektorer og bransjer. ILO anslår at 9 000 mennesker lever under slavelignende forhold i Norge. Flere misjonskirker engasjert I år har åtte misjonskirker valgt å sette temaet på dagsorden. Larvik misjonskirke arrangerte konsert med Ansgar Gospel Choir, til inntekt for arbeid mot moderne slaveri. De hadde og temakveld for ungdom og gudstjeneste med dette i fokus. Oslo misjonskirke Betlehem fikk besøk av Dr. Alison Gardner, som forsker på moderne slaveri ved Nottingham University i England, og er opptatt av å mobilisere kirken. Ungdommene i Stavanger misjonskirke deltok på en felleskirkelig markering. Det har og vært markert i blant annet Grimstad misjonskirke, Porsgrunn misjonskirke, Lillesand misjonskirke og Berg misjonskirke.

Dette er misjon: å gjøre Jesus og det han har gjort, kjent for andre mennesker. Det Danske Missionsforbund har internasjonal misjon i Grønland, Ghana, Thailand og Romania. Vi gleder oss over samarbeidet med Misjonskirken Norge, om vår felles misjon i Romania. Fra konserten med Ansgar Gospel Choir i Larvik misjonskirke. John Nielsen, missionsforstander i Missionsforbundet i Danmark missionsforbundet.dk

# 03/2019

21


Vi er med i alle livets faser Forsikre det viktigste av alt. Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat om barneforsikring.

kniftrygghet.no | privat@kniftrygghet.no | 23 68 39 00

Vi i Kommunion ønsker deg en velsignet Jul! Det har vært en glede å levere Cornerstone til Misjonskirken Norge og UNG. Cornerstone er nå den informasjonsmessige hjørnesteinen for alle menigheter, UNG-lag, sentraladministrasjonen og Ansgar. Her løses alt fra medlemskap, oppmøte og kontingenter til gavehåndtering og informasjonsarbeide. Og ikke minst rapporterer vi inn til myndighetene ift trossamfunn, skattefrie gaver, Frifond-støtte med mer.

Nysgjerrig på om Cornerstone kunne være noe for din organisasjon også? Vi tar oppdrag i alle deler av frivilligheten. Kontakt oss!

Nå går vi inn i julehøytiden. Vi minnes Han som er hjørnesteinen for vår tro og våre liv – Han som ble født inn i verden som et lite barn. God Jul!

07316

salg@kommunion.no

getcornerstone.no

Leveres av

i


Disippelkorset

- et felleskristent symbol

På utkikk etter en vakker gave med stor verdi?

PANTONE 281C

GULL

Et nydelig sølvkors med kjede (27 mm) - kr 779 flere lengder på kjede

TILBUD Tinnkors med lærlenke - kun

kr 229

Disippelkorset er designet av opphavsmannen Edin Løvås og er patentbeskyttet. Designet kan ikke benyttes uten tillatelse. Salg av smykkene forvaltes av Misjonskirken UNG og selges gjennom Hermon Forlag. Priser, informasjon og bestilling:

Gi deg selv en pause i hverdagen. Velkommen til retreat på et av våre retreatsteder Tomasgården ved Kornsjø, nær Halden tomasgarden.no

disippelkors.no etngrafisk.no

Sandom Retreatsenter ved foten av Jotunheimen sandom.no


UNG

Guds kongerike Datoen er 31. august, og det første som møter oss (en trøtt gjeng svensker og meg) i det vi går ut av flyplassen i Chiang Mai, Thailand, er en vegg av fuktighet og varme. Vi er spente og uvitende om opplevelsene som venter oss de neste ukene. Det tok ikke lang tid før jeg innså at dette virkelig var langt hjemmefra. Jeg har tidligere bodd i Asia og må innrømme at jeg tenkte at Thailand ikke kunne være så annerledes fra Japan, men der tok jeg feil. I realiteten viste det seg at dette var en veldig annen del av Asia enn det jeg hadde opplevd før. Etter den første uken i Thailand var det mange ting som kunne assosieres med landet: scootere og «pickup trucks», begge med langt flere passasjerer enn vi noen gang ville akseptert i Norge, heftige regnskyll, utallige myggstikk, varmt vær, sterk mat og ris til frokost, lunsj og middag. Sist, men ikke minst, en utrolig åpenhet og varm kultur.

24

# 03/2019

Carina Haraldseid (t.h.) sammen med elever og ledere på hennes første praksisuke i Thailand.

Det er midt i regnsesongen og sammen med andre studenter og ledere går jeg på en skole som heter Apg.29. Vi bor i ingenmannsland, utenfor storbyen Chiang Mai og skal være her i 12 uker. Vi er allerede halvveis i oppholdet. I løpet av de siste ukene har jeg lært akkurat hvor langt hjemmefra jeg er, i et land som noen ganger fremstår som det stikk motsatte av Norge. Her brukes salt i te og sukker på avokado. Men i dette landet har jeg og fått nye venner, møtt misjonærer fra India og Amerika og truffet mennesker med en helt annen oppfatning av kristendommen enn slik jeg har lært å kjenne den. Det mest interessante møtet hittil skjedde allerede på vår andre helgepraksisen vår, hvor vi drar til en liten landsby og får tjene Gud blant de som bor der. Denne helgen var jeg spesielt nervøs. Ingen i landsbyen snakket godt engelsk, så kommunikasjon ville bli vanskelig. I tillegg hadde det blitt endringer i gruppene og min gruppe var fylt med helt nye folk. Men på lørdagen, etter å ha besøkt de eldre i landsbyen for å be for dem, ble vi møtt av indiske misjonærer som til vanlig bor i Chiang Mai.


Jeg kan føle meg trygg, for jeg er hjemme her også

Carina er utsendt for Misjonskirken Norge internasjonalt og går dette semesteret på den internasjonale misjonsskolen Apg.29. Les mer om frivillig, internasjonal tjeneste på mknu.no/frivillig

Misjonærene var venner av familien vi bodde hos denne helgen. Det var gjennom en samtale med dem at jeg begynte å forstå hvordan kulturen vi kommer fra ikke bare former vår identitet, men også vår kristne tro. Ekteparet fra India hadde bodd i Thailand i 8 år, og landet hadde gitt dem en bedre forståelse av Guds Kongerike. Thailand er ikke et demokrati, men et kongerike. I Thailand kan man finne bilder av Kongen hvor enn man går. Vi var kun to uker inn i oppholdet, men det var allerede tydelig at folket elsket og respekterte Kongen høyt. Jeg hadde også, ut fra mitt vestlige og demokratiske perspektiv, rukket å bli skeptisk til en styreform hvor ikke folket har makten. De indiske misjonærene fortalte at i Thailand ser man ikke bilder av Kongen overalt fordi en lov sier det, men fordi folket ønsker å prise Kongen, som har gjort mye bra for sitt folk. På samme måte som vi kristne priser Gud for alt det Han har gitt oss, ikke fordi Gud vi må, men fordi vi ønsker å vise takknemlighet. Takknemlighet for at vi kan få leve et liv i Guds rike. Vi takker Gud for alt vi ikke kan gjengjelde.

Apg.29 hadde fortalt oss at vi i løpet av denne tiden ville få se Bibelen fra ulike perspektiv. Det tok ikke lang tid før jeg opplevde akkurat dette. Skolen handler om å forstå Guds budskap i en multikulturell setting og som viser Gud fra ulike perspektiv. En skole hvor vi får sette Jesus i sentrum, og la Han gjøre endringer i våre liv. Når jeg føler jeg er langt hjemmefra og kjenner savnet etter det komfortable livet i Norge, minner jeg meg selv om at jeg er en del av Guds kongerike. Jeg kan føle meg trygg, for jeg er hjemme her også. Selv i et land som til tider kan virke fjernt og annerledes, vet jeg at jeg er på en skole med søsken fra hele verden, og tilbringer tid i Guds hjem. Av Carina Haraldseid, internasjonal frivillig for Misjonskirken Norge

Carina skulle opprinnelig dratt videre fra Thailand til Hong Kong for praksistjeneste i desember. På grunn av situasjonen i Hong Kong er dette utsatt til mars 2020. Carina vil i mellomtiden være hjemme i Norge.

# 03/2019

25


UNG

Ønsket Jesus velkommen i Åseral - Jeg er så takknemlig til Gud for hele denne opplevelsen, og synes det er fantastisk å få være evangelist på denne måten! Viggo Klausen forteller begeistret fra uka med Velkommen hjem i Åseral i september. Åseral ligger halvannen times kjøring nordvest for Kristiansand, og har rundt 900 innbyggere. For noen år siden drømte en dame fra Nærbø om at det kom teltmøter til Åseral og at hun og ei venninne var med som arrangører. Etter å ha drømt om et blått møtetelt to ganger tok hun kontakt med denne venninnen som også var med i drømmen. Venninnen hadde hørt om Velkommen Hjem og mente at det nok var dette hun hadde drømt om. De tok kontakt med Viggo Klausen og Velkommen Hjem og dermed var planene i gang. Velsignet med sommervær - Vi fikk en fantastisk lokalkontakt gjennom Ingvild

26

# 03/2019

Forgard, venninnen til hun som drømte. Hun gjorde et formidabelt forarbeide og satte kristenfolket i Åseral skikkelig i gang! Gud velsignet også hele uka med godt vær og særlig i helgen da det rett og slett ble sommervær med over 20 grader, forteller Viggo, som ved siden av å jobbe med Velkommen hjem, er ansatt som barne- og familieforkynner i Misjonskirken UNG. Det som til vanlig foregår for barn og unge på det lokale bedehuset og DFEF Betania, ble denne uka lagt til teltet. Småbarnstreff, Junior, tema-samling for voksne og ungdomskveld, blant annet. Lørdagen var det åpent for hele bygda til Velkommen hjem-samling i det blå teltet. Fullt hus - Vi var utrolig spente på hvordan helgen ville bli. Da vi åpnet dørene på lørdag strømmet folk til og teltet virket fullt. Det ble telt 120 stykker og de aller fleste var kirkefremmede. Barna hadde fått med seg både foreldre, søsken og besteforeldre, forteller Viggo. De hadde en familieforestilling hvor en lokal barneteatergruppe var med og sang fra en musikal de skal fremføre i november. Viggo forkynte og intervjuet kristne bygdeværinger om tro i hjemmet og det var konkurranser. Samlingen varte rett i underkant av en time.


– Da var det så varmt i teltet at det ble plagsomt. Men folk var veldig med og det var rett og slett fantastisk! Etterpå var det mingling med mat og lek og prat.

Menighetsrådgiverne

Vekkelsesluft Også søndagen var teltet åpent for bygda, og rundt 80 personer kom på familieforestillingen. De som ønsket fikk med seg en oppfølgingsbrosjyre med kontaktinformasjon til et lokalt ektepar og informasjon om Velkommen hjems nettside. - Eldre kristne kom bort og takket og sa de kjente vekkelsesluft etter dette. Gutter i tolvårsalderen spurte om når vi kommer tilbake og det var mange tilbakemeldinger om at dette hadde truffet blink og folk i alle aldre var berørt og begeistret. Det blir veldig spennende å høre hva dette kan ha betydd for relasjonen mellom de kristne og de kirkefremmede i bygda og om de vil få folk med på det etterarbeidet som er planlagt med husfellesskap og alphakurs, sier Viggo Klausen. Tekst: Rachel Elisabeth Olsen og Viggo Klausen Foto: Velkommen hjem

Velkommen hjem er en frittstående organsisasjon med Viggo Klausen som primus motor. Misjonskirken UNG er med og støtter arbeidet på ulike måter.

Velkommen hjem fikk leie hoppeslått og store leker gunstig av Sandnes Normisjon, noe som var med å muliggjør arrangementet.

Les mer på velkommenhjem.as

Oppsving i UNG-gaver Etter en lengre periode med minkende gaveinntekter til UNG, kom daglig leder Svein Aksel G. Nakkestad med en kraftig giveroppfordring på Liv & Vekst. Det resulterte i rekordkollekt på 92 000 kroner. Denne høsten har UNG-kampanjen samlet inn 32 000 kroner til leir- og lederutvikling, et sparsommelig resultat i forhold til tidligere kampanjer. Til gjengjeld har menighetene virkelig tatt oppfordringen om å gi 1 prosent til UNG på alvor. Vanligvis ligger

menighetsgavene til UNG på mellom 15 000 til 55 000 kroner per måned. I oktober derimot har det kommet inn rundt 160 000! Det er ikke uvanlig å se en oppsving mot slutten av året, men ikke før i november og desember. Svein Aksel er glad for at menighetene viser at de setter pris på UNGs arbeid.

UNG-lederen. - Vi trenger slike gaver for å fortsatt satsing på ledertrening og arrangere viktige leirer og arrangementer for våre barn og unge. Takk for det dere gir!

- Alle de hyggelige tilbakemeldingene har gledet meg nesten like mye som alle menighetene som har vedtatt gaver til UNG, sier

# 03/2019

27


UNG

Fra Touchpoint til lokalmenighet Misjonskirken Bryne opplever at Touchpoint bidrar til fornyelse av gudstjenestene og menighetslivet. – Det har vært et overskuddsarbeid denne høsten, hvor vi har hatt dåp for første gang og flere har kommet til tro, forteller Touchpoint-leder Thomas Aas Pedersen, om ung voksen-arbeidet på Jæren. Mange av de som nå leder gudstjenestearbeidet i Misjonskirken Bryne, har bakgrunn fra nettopp Touchpoint-arbeidet. Fant et hjem Christiane og Magne er to av de som tok med engasjementet fra Touchpoint inn i lokalmenigheten. – Vi følte oss hjemme her, vi trengte ikke «passe inn», forteller Christiane og Magne Feed om sitt første møte med misjonskirkens ung voksen-arbeid.

28

# 03/2019

Christiane og Magne har vært med i Touchpoint Jæren helt fra starten. De var da bosatt på Brusand og var på leting etter en menighet de kunne finne seg til rette i. Etter tips fra en bekjent dro de på Touchpoint-møtet i Misjonskirken Bryne, og følte umiddelbart at dette var stedet for dem. Ny sammenheng – Vi visste da lite om hva det ville si å være en «misjonskirke». Jeg hadde vært i Lyngdal misjons-kirke, men trodde det var en pinsemenighet, på grunn av møtestilen der, ler Christiane. Hun hadde også lest om Salem Kristiansand og «Misjonsforbundet», da hun gikk på skole i Kristiansand. Hun syntes det var interessant at menighetene hadde samvittighetsfrihet rundt dåp. – Det appellerte til meg. Da vi hadde vært med i Touchpoint en liten stund, ble vi med en gruppe på tur til Eaglebrook. De lærte oss

Christiane og Magne Feed på Ansgarskolen, der de bidro i lovsangsarbeidet under årets Touchpoint-festival i november.

mer om hva en misjonskirke er, forteller Christiane. Etter noen år, da de hadde fått sitt første barn, tok de steget inn i Misjonskirken Bryne. Her er Christiane nå med i menighetstyret og Magne har teknikkansvaret. Menigheten heier – Det er et arbeid menigheten har vært stolt av, og de unge voksne blir heiet frem av de andre i menigheten, forteller Thomas Aas Pedersen. – Det er kjempegøy at de kobler seg på menigheten. Vi ser også at gudstjenestene ligner mer og mer på et Touchpoint-møte i stil. Dette fordi menigheten har sett at vi har lykkes med noe i Touchpoint som de ønsker å videreføre inn i gudstjenesten. Av Rachel Elisabeth Olsen

touchpoint.no


UNG-spalte

Du er savnet! Torbjørg Oline Nyli lanserte i november sin nye bok: «Generasjon Savnet». Her utfordrer hun oss med at man med et økt fokus på den neste generasjonen, står i fare for å glemme den generasjonen som begynner å bli godt voksne. Hermund Haaland fra tankesmien Skaperkraft, har uttalt at boka bør leses av alle kristne over 40 år. Jeg er enig. De som begynner å få grå hår er svært viktig for Gud. Særlig de yngre i menigheten trenger dere! Jeg snakket nylig med en av våre yngre ledere om det at lederne på leirene våre blir stadig yngre. Før var det alltid en liten gjeng med ledere på godt over 25 år. I dag er det mer eller mindre bare ledere i alderen 19 til 25år. Hvor er de trygge gode voksne? På Touchpoint-festivalen i november stilte et ektepar, som er besteforeldre, opp for å lage

maten til deltakerne. For en fantastisk måte å støtte opp om det som skjer i Touchpoint. Også på Vegårtun leirsted stiller et knippe godt voksne jevnlig opp på kjøkkenet. Det har over mange år vært en stille vekkelse i leirarbeidet og i Touchpoint. Unge mennesker kommer jevnlig til tro. Det er fantastisk for oss som har bikket ung voksen- alder å få være med å heie frem det som skjer! Kanskje kan du være med å be for arrangementet, være en samtalepartner for unge ledere, være med på kjøkkenet eller som nattevakt?

bestemor for deltakere. De eldres vitnesbyrd er som balsam for en ung sjel. Og de eldre blir selv minst 10 år yngre av å være der. Vær med å involver deg i de unge. Du har godt av det selv og du er savnet!

Svein Aksel G. Nakkestad, daglig leder i Misjonskirken UNG

Noe av det mest kraftfulle jeg har vært med på i ungdomsarbeid, er når de som har bikket 70 år blir med. Det trenger ikke være mer enn at de er tilstede på bakerste rad, så er det et så sterkt vitnesbyrd i seg selv. Eldre mennesker som involverer seg blir fort som en bestefar eller

# 03/2019

29


Èn portal - mange nettsider

mknu.no Aktuelle nettadresser for å komme direkte til nyheter, historiesider, UNG-sider m.m.:

misjonsnytt.no

misjonshistorie.no

misjonsbladet.no

mkn.no/prosjekter - gi en gave!

misjonskirkenung.no

levendetro.no

mknu.no/speider

Flere snarveier og tips på mknu.no/nettsiden

Husk å søke om tilskudd Kristelig studieforbund gir tilskudd til alle typer studiegrupper og kurs for voksne (fra 14 år). Siste frist for å søke om tilskudd for tiltak fra 2019 er den 15. januar.

www.k-stud.no Tlf: 23 08 14 70

13.-15. mars 2020 Soria Moria hotell- og konferansesenter ovenfor Holmenkollen i Oslo Velkommen inn – for alle? Videregående kurs i babyog småbarnsang Verksteder om formidling: 1. Låtskriving og arrangering 2. Bibelfortelling 3. Danseinstruksjon Kursprogrammene finnes på www.k-stud.no

ÅRETS KURS

2020


Eirin Bjørnstad besøkte vårt historiske arkiv på Ansgarskolen da hun skulle skrive jubileumsboka til Frimisjonen i Tromsø.

- EN MÅTE Å TENKE PÅ Har din menighet en Levende tro-plan? Kontakt Misjonskirken UNG for å vite mer om hvordan en plan kan gi menigheten et løft for alle generasjoner!

Har menigheten eller misjonsforeningen feiret jubileum? Har din menighet nylig feiret jubileum eller markert rundt år? Har dere i den anledning laget en jubileumsbok eller et festskrift? Kanskje noen skrev en prolog eller en historisk tale? Har dere fotografier som viser historiske hendelser og personer? Dette er en del av vår felles arv og våre historiske røtter. Historisk arkivsenter vil gjerne ha tilsendt dette til vårt felles arkiv for forsvarlig og systematisk oppbevaring i eget lokale på Ansgarskolen. Send dokumenter, foto og film til: Historisk arkivsenter – Misjonskirken Norge Christian Krohgs gate 34, 0186 Oslo

www.misjonshistorie.no

BARE EN FASE

HVER TID TELLER

Materiell som hjelper voksne til å forstå barnets utvikling bedre, i fem faser om hvordan barn tenker og hvordan møte dem med tro og handlinger.

En praktisk ressursbok om hvordan menigheten utruster til slitesterk hverdagstro hos barn og unge. Skrevet av Linda A. Johannesen. Nytt opplag!

Mer om ressursene på nettsiden:

levendetro.no DRIVER DU TWEENS-GRUPPE? ELLER HAR TWEENS I HUSET?

«Hva ville du ha gjort?» er ei unik bok med aktuelle temaer hentet fra de unges egen hverdag. Passer for grupper eller familier med unge fra 10–15 år.

Jorunn Singstad Djupvik

• • • • •

Undervisningsbok

Noveller «Hva ville du ha gjort?» – samtale «Hva ville Jesus har gjort?» – undervisning Flere samtalespørsmål Aktiviteter og konkurranser

Boka er et supplement til T&T og Trek– ressurser for tweens og tenåringer. Se www.awana.no.

trosopplæringsressurser for hjem/menighet – 2-19 år

HVA VILLE DU HA GJORT? med samtalespørsmål for tweens/teens-grupper (10-151år)

«Dette er virkelig et bra opplegg. Det er superaktuelt og virkelighetsnært, ærlig og åpent, Jesus-sentrert og modig! Dette vil jeg anbefale på det sterkeste!» Viggo Klausen, barne/familieforkynner, Misjonskirken UNG


Nasjonalt

Første modul gikk til Tromsø, hvor hovedtemaet var "Åndelighet, spiritualitet og gudsbilde".

Velkommen til Basecamp vol. 2 Høsten 2020 setter Misjonskirken Norge i gang med en ny runde Basecamp - for unge, nye menighetsarbeidere og pastorer.

32

I september 2017 startet første runde med yrkesveiledningsprogrammet Basecamp. Programmet ble designet som et pilotprosjekt for å forberede unge, nye menighetsarbeidere og pastorer i vår sammenheng til menighetsarbeid. Hensikten var å skape et miljø for refleksjon og utvikling, slik at de nye kan få en god start i tjenesten.

Våren 2019 fullførte første kull hele Basecampprogrammet, og det har vært veldig fint å følge og bli kjent med noen av våre nyansatte medarbeidere de to siste årene. I etterkant har det blir gjort en evaluering og i disse dager videreutvikles Basecamp, blant annet i samarbeid med Ansgar Teologiske Høgskole.

Relevant innhold Ti deltagere var påmeldt til fire moduler, hvor det ble gjennomført en modul per semester. Modulene kombinerte yrkeserfaring med relevant faglig innhold og tok for seg temaene åndelig fordypning, kirkens oppdrag, menighetsledelse og samfunnsforståelse.

Hvorfor Basecamp? Vi har valgt å kalle yrkesveiledningsprogrammet for Basecamp. En basecamp brukes som utgangspunkt for nye bestigninger. Man oppholder seg vanligvis noen dager på en basecamp for å sjekke utstyr, få i seg mat og drikke, kontrollere formen og planlegge videre reise.

# 03/2019


Våre basecamper skal betjene nye medarbeidere. Navnet er valgt som en metafor for påfyll, utrustning og ressurser som de nye får med seg til sin videre tjeneste i menighet. Vi gleder oss til å starte opp med et nytt kull høsten 2020! Påmelding til neste runde vil være på våren 2020. Informasjon legges fortløpende ut på mknu.no/basecamp.

Fra Basecamps andre modul, som foregikk i Hamburg og hadde "Kirkens oppdrag" som tema.

Torben Joswig underviser deltakerne på fjerde og siste modul i New York, hvor overskriften var "Kontekstualisering".

# 03/2019

33


Nasjonalt

Nytt fra menigheter Noen legges ned, noen starter og andre bygger ut. Her er noen av bevegelsene i misjonskirkene våre denne høsten.

Bak fra venstre: Frode Kristiansen, Markus Kleppe, Runa Uleberg, Daniel Scheldrup, Christine Watne Kristiansen, Isak Voie og Kenneth Uleberg. Foran: Stein Bjørkholt og Johannes Øverland.

Forberedes for planting M4Ready er et kurs for alle som vurderer å lede en menighetsplanting eller lurer på hvordan det er å være med i en planteprosess. Her lærer man om ulike modeller for menighetsplanting og hvordan etablere startteam. Andre temaer er evangelisering, disippelgjøring og personlig utvikling. Undervisningen går over ni måneder og foregår hovedsakelig via nett. Deltakerne følges opp med samtaler med en personlig trener. I tillegg er det regionale samlinger en gang i kvartalet. En gang i året er det også en nasjonal samling, og i høst ble denne holdt i Hånes frikirke i Kristiansand. Rundt 50 potensielle menighetsplantere fra ulike kirkesamfunn deltok.

Mårnes misjonsmenighet Den 26. september var det høytidelig markering av at Mårnes misjonsmenighet har avsluttet sin virksomhet etter 123 år. Mårnes ligger på Sandhornøy syd for Bodø. Menigheten ble formelt avviklet 10. mai i år, mens den ordinære driften ble avsluttet i 2011. På markeringen i september ble det delt tilbakeblikk, hilsninger og uttrykt takknemlighet. Menigheten har satt preg på bygda, ikke minst gjennom barnearbeidet. Generalsekretær Øyvind Haraldseid og menighetsrådgiver Anne Margrethe Mandt-Anfindsen deltok i markeringen og overrakte blomster til Eilertsen, som er en slekt som har vært med i menigheten siden starten. Misjonskirken Kråkstad En hel festuke i september markerte innvielsen av nytt misjonskirkebygg i Kråkstad i Akershus. Etter tre og et halvt

år med byggearbeid og rundt 10 000 dugnadstimer, kunne de endelig invitere til feiring. Gudstjeneste, konsert og ulike samlinger gav et bredt inntrykk av hva menigheten står sammen om. Også folk fra nabolaget var innom for første gang. - Nå kan vi i enda større grad invitere folk til arrangementer. For det er god plass i en funksjonell og vakker kirke, forklarer Erna Søgaard Ultvedt som har vært pastor i menigheten siden 2015. Hellemyr misjonskirke Den 11. september ble Hellemyr misjonskirke stiftet, med 42 voksne og 22 barn som medlemmer. 22. september var det så stiftelsesfest og 27. september ble menigheten opptatt som medlem i kirkesamfunnet Misjonskirken Norge. Hellemyr misjonskirke har vært et planteprosjekt i Misjonskirken Norge siden 2014.

Åtte av kursdeltakerne er tilknyttet Misjonskirken Norge (bildet over). Der ble det god anledning til å knytte kontakt med hverandre, samtidig som de fikk del i solid undervisning og et godt åndelig fellesskap. Neste høst åpner kurset for ny påmelding. Ved interesse, ta kontakt med menighetsrådgiver Stein Bjørkholt på stein@mknu.no mknu.no/menighetsplanting

34

# 03/2019

I Mårnes: Menighetsrådgiver Anne Margrethe Mandt-Anfindsen, Elin og Ingar Eilertsen og Øyvind Haraldseid.

Misjonskirken Kråkstads flotte nybygg.


Nasjonal leder

Når krisen rammer I Brumunddal opplevde vi i høst at flommen rammet oss. Over 100 meter av vår egen vei forsvant med vannmassene. Ifølge VG falt det over 100 ml nedbør på under en time. Dette er ganske mye vann for å være på Østlandet og grøftene ble svært dype. Med dette fulgte svært ubeleilig etterarbeid. Jeg hadde ikke planlagt å bruke høsten på kommunen, NVE og forsikringsselskap. Det "hyggelige" med en slik flom, er at en tross alt oppsøker naboer, hjelper hverandre og blir bedre kjent. En morgen kom ungene mine og spurte om de kunne sette seg i grøftekanten og selge vafler for flomofrene. Tanken var kreativ, men jeg svarte nei (det fins grenser for selvmedlidenhet). Da jeg stod der i vannmassene tenkte jeg også på menighetslivet. Hva gjør vi når krisene rammer? Står vi alene eller tar vi oss av hverandre? En livskrise er langt mer kompleks enn en flomkrise. Jeg håper derfor at vi ikke er for oppslukt av våre

faste aktiviteter, men at vi evner å møte menneskene der de er midt i livet. Jeg har sett det gang på gang. I møte med samlivskrisen eller eksistensielle kriser så får den enkelte et behov for en time-out fra menighetslivet. Menigheten blir for mange krevende når livet blir ordentlig vanskelig. I møte med mennesker som opplever kriser sitter ofte fellesskapet igjen som et stort spørsmål. Hva skjedde nå? Snakket ikke vi om livsnære fellesskap i menigheten? Det ligger i vår natur at vi ønsker å redde folk ut fra enhver vanskelighet, noe som strengt tatt er en umulighet. Det beste vi kan gjøre er å være tilstede i hverandres liv, slik at vi kan blir invitert inn også når det er krevende.

klare for frivillig innsats og aktiv tjeneste. Jeg vil derfor slå et slag for dem som tar vare på de små fellesskapene i menigheten, der en tar vare på hverandre, deler tro og bygger gode relasjoner. Det å invitere mennesker inn i livet og ærlig dele av hverdagen er et valg man må ta. Ofte forsøker vi å fremstå som den beste utgaven av oss selv. Heldigvis er min tro tuftet på at Gud elsker meg slik som jeg er, selv når jeg ikke er den beste utgaven av meg selv. Torben Martin Joswig Leder av Nasjonal avdeling

Troen på Jesus fører oss sammen i et nådefelleskap. Samtidig er menighetslivet basert på frivillig innsats og aktiv tjeneste. Å kultivere dette spennet er ingen lett øvelse. Alle er ikke alltid

# 03/2019

35


Nasjonalt

Etterlengtet nettverk for styreledere - Det å få treffe andre i samme rolle har vært verdifullt. Etter denne samlingen innser jeg hvor likt vi tenker og det oppleves trygt. Dette er en av tilbakemeldingene fra Misjonskirken Norges første nettverkssamling for styreledere i oktober. Hensikten er å etablere et nettverk for erfaringsdeling mellom styreledere. Både rolleforståelse og teamforståelse står på programmet. I tillegg er det satt av tid til åndelig påfyll og sosialt fellesskap. Felles for deltakerne er at de er øverste valgte leder i større menigheter med stab. Å lære av hverandre -Å være styreleder er en omfattende frivillig oppgave, med mye ansvar. Ofte kan det oppleves ensomt, innledet menighetsrådgiver Anne-Margrethe Mandt-Anfindsen.

36

# 03/2019

- Vi ønsker at dere skal få mulighet til å bli bedre kjent med andre i samme rolle og få snakke om problemstillinger dere møter. Samtalen gikk lett mellom deltakerne og flere opplevde å kjenne seg igjen i det andre beskrev fra sin menighet, både av gleder og utfordringer. Lederrekruttering til styret og andre frivillige oppgaver viser seg å være en utfordring flere opplever. Samtalen dreide seg også inn på hvordan vi kan gjøre lederskap attraktivt, bygge gode lederteam og sikre at lederskapet prioriterer de viktigste sakene. Lavere terskel for kontakt -Det har vært nyttig å høre hvordan andre tenker og hvordan de løser ulike oppgaver. Jeg tar med mange ideer hjem, delte en av styrelederne i avslutningsrunden før alle dro hvert til sitt. De opplevde at terskelen for å ta kontakt med hverandre for å drøfte ulike utfordringer, var blitt lavere etter samlingen.

Flere samlinger - Misjonskirken Norge ønsker å betjene menighetene. Å satse på lederutvikling er noe av det viktigste vi kan gjøre, og gode nettverk for styreledere er en del av det, forteller Nasjonal leder Torben Joswig. - Det var mange positive tilbakemeldinger fra styrelederne. Jeg tror at denne måten å jobbe på er svært verdifull og noe vi skal fortsette med. Neste gruppe styreledere vil bli invitert til nettverk i februar, avslutter han. Av Naomi Curwen

Menighetsrådgiver Kjell Birkeland underviser ledere fra åtte misjonskirker, på styreledersamlingen på Gardermoen.


Menighetskolen ut i Europa

Samarbeid for å utvikle misjonskirkene 18.-21. november ble European Vitality Training arrangert i Tampere i Finland. 27 deltakere fra Canada, Frankrike, Tsjekkia, Finland, Danmark og Tyskland var samlet for å arbeide med Menighetsskolen. Velprøvd konsept - Norge var det første landet hvor Menighetsskolen ble introdusert i Europa. Det betyr at vi, sammen med Frankrike, er det landet som har kommet lengst i dette arbeidet, forteller menighetsrådgiver Kjell Birkeland. Med på samlingen var også Paul Lessard fra Evangelical Covenant Church i USA, kirkesamfunnet som utviklet konseptet bak Menighetsskolen.

- Vi kjenner på stor takknemlighet for at de har gitt oss et så godt verktøy, sier Kjell. Behov for viderutvikling Mange av misjonskirkene i Norge har nå vært gjennom alle de tre modulene og flere er i gang med "skoleløpet". Kjell forteller at det har vært nyttig å samarbeide med andre europeiske land i viderutviklingen av opplegget. Særlig ser de behov for bedre oppfølging i siste del av Menighetsskolen. - Vi har endret innholdet en del og forsøker hele tiden å holde dette levende og fleksibelt. Disse samlingene handler om å dele erfaringer og lære av hverandre. Menighetsskolen ser ulik ut i de ulike landene. Vi er forskjellige

kirkesamfunn i ulike kulturer og hvert land har tilpasset dette til sin egen sammenheng. Dette er styrken med Menighetsskolen, mener han. Internasjonalt fellesskap Teamet fra Norge forteller om gode dager sammen med sine europeiske kollegaer. - Vi har tilbedt Jesus, vi har samtalt, vi har delt erfaringer og kjent på det felles oppdraget vi som kirke har fått i vår tid. Det som er merkbart når vi samles er den kjærligheten som finnes for den lokale menigheten og nøden for å nå mennesker i vår tid med evangeliet. mknu.no/menighetsskolen

Menighetsskole-teamet fra Norge, med Tore Mersland (f.v), Maria Morfjord, Asle Mathiesen, Thomas Aas Pedersen og Kjell Birkeland var i Finland for å dele erfaringer med andre europeiske misjonskirker. # 03/2019

37


Ansgarskolen

Ansgarskolen bygges ut Ansgarskolen i Kristiansand har planer om å utvide bygningsmassen med 1300 kvadratmeter. Med det kan studenttallet økes betraktelig for Sørlandets eneste teologiske lærested. 27. september vedtok Skolestyret et byggeprosjekt med en kostnadsramme på 50 millioner kroner. Tidspunkt for byggestart er ikke fastsatt, men rektor Ingunn Folkestad Breistein sier at det mest trolig skjer på nyåret. – Nå er det vedtatt at vi vil bygge ut, og så er det en del praktiske forberedelser som må gjøres og formelle avklaringer. Det er vanskelig å si hvor lang tid dette tar, men vi ønsker å begynne utbyggingen så snart som mulig, sier hun.

38

# 03/2019

Sterk vekst Ansgarskolen har nå 415 studenter fordelt på 330 på høyskolen og 85 elever på bibelskolen. Medregnet staben holder omkring 500 personer til på skoleområdet. Med andre ord så har de en nokså trangbodd arbeidshverdag. Skolen har hatt en formidabel vekst i studentantallet de siste åra. Siden 2014 er antallet studenter på høgskolen økt fra 200 til over 400. Utbyggingen gir rom for ytterligere vekst. – Med utvidelsen som nå er vedtatt, vil vi kunne vokse enda mer og tilby et godt nok tilbud både til nåværende og nye studenter. Vi ønsker økt kvalitet, sier Ingunn. Konferansearena Skolen trenger flere undervisningsrom, gruppe- og øvingsrom. Videre er det for få kontorer, og aulaen har bare kunnet romme halvparten av de rundt 400 studentene. Utbyggingen skal gi skolen en ny, stor kantine som også vil fungere som forsamlingssal med plass til 500 mennesker. Dette skal gjøre Ansgarskolen


Bilde til venstre: - Med et økende antall studenter trenger Ansgarskolen mer plass, sier rektor Ingunn Folkestad Breistein. Foto: Stein Gudvangen, KPK

til en mer egnet konferansearena, noe som er tatt med i regnestykket for framtidig drift. Tomta er stor nok til at skolen kan bygges ut enda mer senere, men arealene som skal legges til nå, kommer tett på den nåværende bygningsmassen. Lån og egenkapital Utbyggingen vil bli finansiert både med egenkapital og lån uten at fordelingen ennå er fastsatt. Ansgarskolen fikk for en tid siden en testamentarisk gave i millionklassen, og denne vurderes brukt til utvidelsen. – Vi må jobbe med hvordan vi skal finansiere prosjektet, men vi er trygge på at vi får det til. Styrevedtaket er gjort etter moden overveining. Vi nedsetter nå en byggekomite som skal jobbe med pengeinnsamling. Vi håper og tror dette er et løft mange vil være med på, sier Ingunn. Av Stein Gudvangen, KPK

Rekordår Ved studiestart høsten 2019 er det om lag 170 nye studenter på Ansgar Teologiske Høgskole. - Vi setter nok en ny rekord både i søkertall og antall studenter denne høsten, sier opptaksleder Øyvind Skjegstad. Studentene er jevnt fordelt mellom skolens ulike fagområder. Musikkavdelingen har omkring 100 studenter, og det er ca. 130 studenter på psykologistudiet. Teologi, som også inkluderer Interkulturelle studier, er fremdeles størst med cirka 150 studenter. Blant de nye studentene er psykologi det mest populære studiet. Rundt 70 av de nye studentene valgte psykologi som sitt studium.

Endrer navn Ansgar Teologiske Høgskole har endret navn til Ansgar høyskole for teologi, musikk og psykologi etter styrevedtak 27. september. Forkortelsen for Ansgar høyskole blir AHS, og på engelsk er navnet: Ansgar University College. Den viktigste grunnen til at høyskolen endrer navn er at «teologisk høgskole» ikke fanger opp at skolen i mange år har hatt flere fagområder, som musikk og psykologi. I tillegg har vi en bachelorgrad i interkulturelle studier som ligger under fagområdet teologi. Universitets- og høyskoleloven skriver høyskole med «y», ikke «g». Det er også fanget opp i vårt nye navn. Samtidig med navneendringen får både bibelskolen og høyskolen nye logoer, som dere vil se på skolens nye hjemmesider. Vi har fått en gledelig melding fra Misjonskirken Norges søstersamfunn i Hong Kong: Christian Little Angels Kindergarten Ltd. vil gi en gave tilsvarende rundt 300 000 kroner til utbyggingen av Ansgarskolen! Vi er svært takknemlige for gaven, og håper at denne blir den første av mange gaver i forbindelse med utbyggingen. Ansgar Bibelskole og Ansgar høyskole får statstilskudd til selve skoledriften, men vi får ingen midler til byggene. Derfor er vi avhengig av gaver når vi skal sette i gang utbyggingen.

Ingunn F. Breistein, rektor Ansgarskolen

# 03/2019

39


n nje pa

19

am

20

lek Ju

Barnas jul i Onesti

I år ønsker menigheten i Onesti å dele ut julegaveposer til over 800 barn og deres familier i byen og landsbyer i området. Gaven består av mat, litt klær og leker til de aller minste. Det gjør julehøytiden litt bedre for mange i en utfordrende livssituasjon. Julegaven du kan støtte gir barna opplevelsen av at det fins mennesker som bryr seg om dem! Samtidig ønsker vi at julegaven skal vare. Derfor går overskuddet fra innsamlingen til menighetens arbeid blant barn og unge gjennom hele året. Våre misjonærer, Dorthe og Cornel, og deres medarbeidere har et stort engasjement med barneklubber, ungdomsamlinger, sommerleir og skolestøtte til barn fra familier med økonomiske utfordringer. Årets julegave fra deg til barna i Onesti, er både en gledens gave i julen og en langsiktig investering i den unge generasjonen i Romania. MISJONSKIRKEN NORGE

Gi en julegave til barna nå! Gavekonto 3000 15 10300 (merk «Julekampanjen»)

#132769

Tusen takk for din støtte! Vennlig hilsen Cornel Pascu mknu.no/julekampanje


Generasjon Savnet - Vi trenger å spleise generasjoner, uttalte Torbjørg Oline Nyli, under bokbadet for hennes nye bok Generasjon Savnet, i Oslo i starten av november. Torbjørg Olines forrige utgivelse, Etterlysning: Åndelige foreldre, har til nå solgt over 3000 eksemplarer. Dette er et veldig bra tall innen den kristne forlagsbransjen, i følge utgiver Luther forlag. Aktuelt tema Nå er Torbjørg Oline klar med en oppfølger: Generasjon Savnet. - Vi trenger se hverandre i øynene og treffes rundt bordene og ikke bare i benkeradene.

Det handler om relasjoner og det handler om å vise omsorg, forklarer Torbjørg Oline, som til daglig er pastor i Ytre Randesund misjonskirke. Generasjon Savnet tar opp det som kan skille og forene generasjonene, og behovet for at de voksne ikke trekker seg ut av menighetsfellesskapet. Det er mye fokus på å ta vare på barnefamilier og ungdommer i menighetene, noe som kan gå på bekostning av de voksne og eldre. - Noen kan tenke: Nå kan de unge slippe til, eller når orker jeg ikke mer. Andre tenker at nå kan noen andre ta over, forklarer Torbjørg Oline. Rom for alle Hun ønsker at generasjonene skal bli bedre kjent og finne sin plass i menigheten. - Jeg vil si: Kom tilbake!

Tiden for enten-eller er over, nå er det tid for både-og. Vi tåler mye mer av hverandre når vi kjenner hverandre, mener hun. Mange kjenner på at de ikke hører hjemme for eksempel på et ungdomsmøte. - Voksne må få høre at ikke trenger å være kule - bare trygge! Av Rachel Elisabeth Olsen

Torbjørg Oline er til daglig pastor i Ytre Randesund misjonskirke

# 03/2019

41


Vitnesbyrdet Problemet med våre sterke sider er at de aldri har invitert andre mennesker inn i livet, men heller holder dem på avstand. Det er når vi er ærlige og våger å være sårbare, vi virkelig trekker til oss mennesker... Utdrag av en tale av Jim Foss, som er en del av prekenserien «Hvem er vi?» i Misjonskirken Lyngdal www.mkirken.net/taler

42

# 03/2019


I

Apostlenes gjerninger kapittel 2 beskrives hva de kristne la vekt på den første tiden, under overskriften «Felleskapet mellom de troende». I vers 47 avslutter forfatteren med: Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.

Herren la til nye hver dag i menigheten, på grunn av måten de levde sammen som troende - kulturen de hadde, sammen med Den hellige ånd. De første kristne inviterte familie, venner og kollegaer inn i fellesskapet. Det brant i hjertene deres, så de delte sine vitnesbyrd. En grunn til denne brannen var nok at de hadde en forståelse av at dette livet bare er en begynnelse, en kort start i forhold til evigheten som venter. Det preget hele menigheten slik at fokuset var på det viktigste: Å nå mennesker med Jesu frelse og tjene hverandre med glede. Begrepet «vitnesbyrd» handler om å være et vitne og om å bære en byrde. Hvem er det som virkelig bærer byrden for vårt vitnesbyrd? Da Jesus valgte å dø på korset for oss, valgte Han også å ta synden, skammen og skylden. Våre byrder bar Han med seg til korset. Den delen som ble igjen, vår del, er vitne-delen. Vårt vitnesbyrd handler om Jesu nåde og frelse. Om frihet og et evig liv i gave borte fra fortapelsen. Et av de sterkeste vitnesbyrdene om Jesus, er oppstandelsen. De som fulgte Jesus, mistet alt håp da Han døde. De krasjet i troslivet. Men for de samme personene ble alt snudd totalt i møtet med den levende Jesus. Da valgte de å leve og dø for sitt vitnesbyrd. Historien forteller at ti av Jesu tolv disipler ville heller dø enn å fornekte sannheten. Peter ble korsfestet i Roma og Jakob den eldre ble halshogd i Jerusalem. Bartholomeus ble revet i stykker, mens Taddeus, kalt Judas, ble pint til døde. Jeg sier ikke dette for å vise hvor forferdelig deres død var, men for å minne oss om at dette er de samme som trodde at alt håp var ute da Jesus døde. I møtet med den oppstandne Jesus forstod de at dette var så stort at de ikke kunne la være å snakke om det. Ordet «vitnesbyrd» er i gresk grunnskrift hentet fra ordet «martyria» - martyr. Peter og Johannes ble tatt til fange og fikk en dom som påla dem å stoppe med å forkynne i Jesu navn. Svaret Peter og Johannes gav var: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn ham. Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.» (Apg. 4,19-20). Etter oppstandelsen og et personlig møte med Jesus kunne ingen stoppe dem. Perspektivet var flyttet fra det daglige og til evighetsperspektivet.

Det er gjennom svakheter at Hans kraft og nåde blir synlig. Vitnesbyrdet er et kall. Det er et oppdrag gitt til alle troende, ikke et forslag. Det er derfor det kalles «misjonsbefalingen» og ikke «misjonsforslaget». Vi kan lett havne i det jeg kaller for «omkledningsrommet». Her ser vi oss i speilet og tenker: Dette er for de med XXL-tro, det passer ikke meg. Jeg kan ikke så mye og er ikke typen til å vitne. I Bibelen leser vi om personer som følte seg små og uverdige. Det er ikke et ukjent fenomen for Gud. I stedet virker det som at når vi tenker at vi ikke er gode nok, så tenker Gud at da har Han muligheten til å vise sin storhet. De som likevel stolte på Gud og valgte å gjøre det Han befalte, erfarte Gud på måter de ikke så for seg at var mulig. Vi tenker ofte at vi må prestere og vise våre sterke sider for å bli godtatt av andre. Problemet med våre sterke sider er at de aldri inviterer andre mennesker inn i livet, men heller holder dem på avstand. Det er når vi er ærlige og våger å være sårbare, når vi deler våre svakheter med hverandre, at vi virkelig trekker til oss mennesker. Det er gjennom svakheter Hans nåde og kraft blir synlig (2. Kors. 12, 9). Vi må aldri glemme at vitnesbyrdet ikke handler om oss og våre gode eller dårlige prestasjoner (Efes. 2, 8-10). Vi er Jesu utsendinger, som har Guds hjelp (2. Kor. 5, 20). Våre vitnesbyrd handler om Jesus som valgte å bære vår byrde. Derfor er vi her som menighet og enkeltmennesker, med et oppdrag om å være Hans vitner.

Jim Foss Pastor i Misjonskirken Lyngdal

# 03/2019

43


Gi Jesus videre Helgen 22.-24. november var 1300 unge og voksne fra hele landet på konferansen Gi Jesus Videre i Kristiansand.

Edin til nye genersjoner I 2020 gir Verbum forlag ut en ny tekstsamling av Edin Løvås, i forbindelse med jubileet som markerer 100 år etter hans fødsel. I redaksjonen er Misjonskirken Norge representert ved Erik Andreassen (pastor i Oslo misjonskirke Betlehem) og Anne Margrethe Mandt-Anfindsen (menighetsrådgiver), sammen Ingvild Røsok fra Verbum forlag og Geir-Otto Holmås fra Sandomstiftelsen. I tillegg til tekstene av Edin, vil boken inneholde korte fortellinger som viser noe av hvem han var og hva han betydde for menneskene han traff. - For noen år siden hadde jeg en pause fra prekestolen. Da leste jeg nesten alle Edins bøker. Det slo meg hvor mye som fortsatt har høy aktualitet og at Edins tanker bør formidles på nytt til nye generasjoner, sier Erik Andreassen. I et møte han hadde med Verbum forlag i en annen anledning, nevnte han tankene rundt det å lage en tekstsamling. Forlaget ble begeistret for idéen. - Det er gøy at mange av de vi har spurt om å bidra med tekster, har sagt ja, og jeg tror det blir en utgivelse som Edin ville vært begeistret for. Ikke fordi den handler om Edin først og fremst, men fordi den vil bidra til å hjelpe mennesker i en ny tid til et møte med «den Herre Jesus Kristus selv», mener Erik.

Den største gruppa som deltok er fra Misjonskirken Norge med om lag 340 deltagere.

er ment å bidra til en sterkere forbindelse mellom menighet og hjem, troslivet og hverdagen.

Den tverrkirkelige konferansen Gi Jesus Videre samler folk fra hele landet i Kristiansand fra fredag til søndag. Frikirkelig Barne- og Ungdomsunion (FBU) står som arrangør i et samarbeid med 16 andre kristne organisasjoner. Konferansen holdes kongressenteret Q42 i Kristiansand.

Arrangørene tror denne konferansen vil bli oppfattet som annerledes enn de fleste andre konferanser som handler om ungdom og tro. Omkring 40 ulike aktører skal ha stand og presentere sine ressurser til bruk i trosarbeidet i hjem og menighet.

Arrangørene ønsker å ta tak i frafallsstatistikkene blant unge kristne. «Det vil vi gjøre ved både å bevisstgjøre, motivere og gi kunnskap til dem som er ledere i menighetene våre, på alle nivåer, fra de yngste til de eldste», står det i en melding. Gi Jesus Videre

-Vi tror at dette kan bli begynnelsen på en stor snuoperasjon når det kommer til statistikker, sier Linda A. Johannesen som er prosjektleder for konferansen. (KPK) Reportasjer og bilder fra Gi Jesus Videre publiseres på mknu.no og på våre facebooksider.

Har du en Edin-historie du vil dele med bok-redaksjonen? Send en e-post til erik@oslomisjonskirke.no Tips! Luther forlag har nylig gitt ut Edins andaktsbok «Hver dags visdom» på ny, i forbindelse med jubileumet. Boka ble første gang utgitt i 2001. Se lutherforlag.no

44

# 03/2019

Linda A. Johannesen er prosjektleder for Gi Jesus videre. Foto: Trond Filberg


Nytt om navn Kikki Jernsletten er ansatt som ny leder for Historisk arkivsenter i Misjonskirken Norge. Kari Lorentzen har vikariert i stillingen det siste året, og vil bistå i en overgansperiode.

I Ytre Randesund Misjonskirke er Josefine Akselsen ansatt som ungdomsarbeider i 30% stilling. Sten Sørensen ble 3. november innsatt som hovedpastor i Misjonskirken Stavanger. Sten har det siste året hatt et vikariat i menigheten.

Josefine

Silje Fuglestad Solli er ansatt som ungdomsarbeider i Gjerpen Misjonskirke, i 40 prosent stilling. Hun fortsetter i sin 60 prosent som kreativ leder i Misjonskirken Drammen.

Naomi

Robert Murphree er ansatt som ny hovedpastor i Misjonskirken Askim.

Silje

Robert

Jens Kristian Wikstøl avslutter vikariatet som arrangementskonsulent i Misjonskirken UNG fra 1.1.2020. Han fortsetter i 20 prosent som Touchpoint-konsulent. NB! I forrige nummer skrev vi at Johnny Omdal var ny hovedpastor i Fevik misjonskirke, noe som ikke stemmer. Den riktige Johnny heter Eskedal til etternavn og ble innsatt som pastor 1. september. Vi beklager feilen og ønsker Johnny Eskedal lykke til i ny jobb!

Anne

Rachel

Naomi Curwen vil fra 1.1.2020 til 30.09.2021 ha permisjon fra sine stillinger innen kommunikasjon og administrasjon i Misjonskirken Norge. Hun planlegger et opphold ved en av våre søstermenigheter i Brooklyn, New York, som frivillig medarbeider særlig i deres diakonale arbeid. Anne Hansli er vikar i hennes stilling som administrasjonskonsulent i Nasjonal avdeling (50 prosent) fra 1.1.2020, mens det arbeides med å få på plass vikar i stillingen som kommunikasjonsulent. Rachel E. Olsen vil fra 1.1.2020 ha permisjon fra sin stilling som kommunikasjonskonsulent i Misjonskirken Norge, og går over i en to-årig prosjektstilling med fokus på marked og innsamling.

Jubilant Generalsekretær i Misjonskirken Norge, Øyvind Haraldseid, fyller 50 år søndag 29. desember. Han har vært i åremålsstillingen siden 2012, og i 2018 forlenget generalforsamlingen hans ansettelse fram til 2022. Før stillingen i Misjonskirken Norge, var Øyvind pastor i Misjonskirken Drammen i 6 år, og i 12 år var han med familien misjonær i Japan for Evangelisk Orientmisjon. Han har studert japansk ved Shibuzawa International School i Japan og har gjennomført studier og masteroppgave ved Ansgar Teologiske Høyskole. På vegne av hovedstyret og staben i Misjonskirken Norge, gratulerer vi Øyvind med den store dagen! Vi er takknemlig for hans engasjement og åpenhet, innsats og ledelse. Vi ønsker ham og familien Guds rike velsignelse for liv og tjeneste.

# 03/2019

45


SAMFUNN OS

UNG Lederskole Misjonskirken UNG ønsker deg velkommen til lederskole, 6.-8 mars på Ansgarskolen! Dette er en helg der unge ledere mellom 16 og 26 år kan komme sammen, dele erfaringer og bli utrustet til å lede andre. Hovedmålet med arrangementet er å være et tilbud til menigheter og UNG-grupper, hvor de kan sende sine ledere for å få både påfyll og opplæring - og bli kjent med andre ledere på samme alder fra hele Norge. Følg med på mknu.no/kalender

ge

or

jo m is

ns

ET

TR

Det skjer

k irk e n n

Kompetansekurs for registrerte forstandere Tradisjonen tro avholdes kurs for forstandere Misjonskirken Norge hvert andre år - denne gangen den 22. – 23. januar på Ansgarskolen. Her vil det være mye nytt materiale, og er derfor svært nyttig for både nye og erfarne forstandere. Kurset er også åpent for de som er i tjeneste og som enda ikke er registrerte forstandere, men tenker at de vil kunne blir det før 2022. Kursholdere er formann i trossamfunnet Gjermund Igland og generalsekretær Øyvind Haraldseid. Mer informasjon om kurset er sendt til menighetene via e-post. Påmelding og spørsmål via e-post til oyvind. haraldseid@mknu.no

Liv & Vekst i nord og sør! Begge sommerleirene i 2020 har overskriften "Sendt". Først ut er Liv & Vekst i nord, som også i år foregår i pinsehelgen (29.mai til 1.juni) på Folkehøgskolen Nord-Norge i Evenskjær. Richard Lundgren og Viggo Klausen er årets hovedtalere her. Liv & Vekst sommerfestival i Stavern 7.- 12. juli, er også i full gang med å planlegges. Mer informasjon om festivalene vil legges ut på våre nettsider i starten av 2020: livogvekstinord.no livogvekst.no

Felles korpsleir Suksessen fra 2016 gjentas, og speiderkorpsene i Norges speiderforbund (NSF) inviterer til ny Felles korpsleir i 2020, denne gang på Evje. Leiren har fått navnet «Sammen». «Vi er sammen rundt leirbålet, sammen om opplevelser, sammen i NSF, sammen som korps, sammen om Jesus og sammen på leir!» skriver leirsjef Nicolai Feyer Puntervold fra Frikirkens speiderkorps. Leiren er for speidere som går i 5. klasse og oppover. Mer informasjon sendes til speidergruppene på e-post og publiseres på www.felleskorpsleir.worpresss.com. Spørsmål rettes på e-post til felleskorpsleir@gmail.com

Les om det som har skjedd på misjonsnytt.no

46

# 03/2019


Bli giver 1. Fastgiver Elektronisk registrering av avtalegiro eller opprett månedlig trekk fra bankkort via mknu.no/giver 2. Vipps Misjonskirken Norge: 93393 Misjonskirken UNG: 81674 Merk gaven med formål

Kalender 22–23 JAN Kurs for forstandere Ansgarskolen 6–8 MAR UNG Lederskole Ansgarskolen 13–15 MAR Korpstinget 2020 Mjøndalen

3. Kontonummer Misjonskirken Norge: 3000 15 10300 Misjonskirken UNG: 3000 15 09000 Merk gaven med formål

13–16 MAR PMFs vintermøte Vegårtun

Nyttige nettsider

4–7 APR

mknu.no/prosjekter: Les om våre prosjekter og gi en gave/registrer deg som fastgiver elektronisk. mknu.no/fadder: Les om våre fadderprosjekt og registrer deg som fastgiver. mknu.no/menighetsgaver: Nyttig giverinformasjon, blant annet hvordan gaveinntektene fordeles. mknu.no/ressurser: Last ned ressurser til bruk i menighetene, som filmer, bilder og presentasjoner fra våre samarbeidsland og utvalgte prosjekter. mknu.no/podcast: Lytt til undervisning fra ulike arrangementer, som Liv & Vekst og Vekstakademiet.

Stagedive Påske Vegårtun og Fyresdal

24–26 APR Moment 2020 Kristiansand 29 MAI–1 JUN Liv & Vekst Nord Evenskjer 7 – 12 JUL Liv & Vekst sommerfestival Stavern 18–25 JUL Falkeleir Vegårshei

mknu.no/kalender

# 03/2018

47


Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til post@misjonsbladet.no og merk med “MB abon”. Frivillig abonnementsavgift kan innbetales på konto til Misjonskirken Norge. Konto 3000 15 10300.

Retur: Misjonsbladet. Chr. Kroghs g 34, 0186 Oslo

n til! e m d om Velk stiansan ril 2020 Kri -26. ap 24.

Åpne inspirasjonsmøter og seminarer Konsert og fellesskap Misjonskirken Norges Generalforsamling Ansgarskolens eiermøte Misjonskirken UNGs Landsmøte

• • • • •

mknu.no/moment2020 Påmeldingen åpner 15. desember

MISJONSKIRKEN

NORGE

MISJONSKIRKEN

UNG

Profile for Misjonskirken Norge - Misjonsbladet - UNG

Misjonsbladet nr. 3 - 2019  

Misjonsbladet er hovedorganet for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. www.misjonsbladet.no

Misjonsbladet nr. 3 - 2019  

Misjonsbladet er hovedorganet for Misjonskirken Norge og Misjonskirken UNG. www.misjonsbladet.no