Min By NR2 2013 by Min By

NR2– UKE 20 -2013 › Bergen

Fana › YTREBYGDA › LAKSEVÅG › Fyllingsdalen › Åsane ›

MIN BY

Nina Kleppe (ytterst til høyre) kjører her bergog dalbanen «Griffon» i Williamsburg, USA.

Nina har kjørt bergog dalbaner

800

Nina Kleppe har kjørt 800 forskjellige bergog dalbaner. Det har ingen i Norden gjort før henne. Rekorden ble satt i helgen. Til sammen har 39-åringen besøkt 187 fornøyelsesparker i de fleste verdenshjørner. – Det er farten og spenningen som trekker meg, sier åsanejenten, som planlegger å kjøre ytterligere 200 baner i løpet av sommeren. Side 4-5

Laksevåg

Fana

Fyllingsdalen

Fiskeperle minutter fra sentrum

Side 8-9

Julie skal bli best i Norge Side 20-21

Må være norgesmestere i tålmodighet Side 2-3

MIN BY BERGEN ›

NR2 - UKE 20 - 2013

Fana › YTREBYGDA › LAKSEVÅG › Fyllingsdalen › Åsane ›

2009

MIN BY

2010

Antall nye byggesaker

3392

3792

Antall vedtak i byggesaker

3240

3048

LEDER ›

Saksbehandlingstid - 1.gangs regulering (uker)

Kry og raus

Saksbehandlingstid - 2.gangs regulering (uker)

Antall reguleringsplaner behandling i bystyret

674

782

Med nedslått blikk, lav stemme og hendene foldet på bordet forteller 26-åringen at foreldrene døde da han var liten. Han er asylsøker fra Etiopia, et land der regimet stadig blir kritisert for omfattende brudd på menneskerettighetene. Storebrødrene ble drept i 2005. Han er alene. Snakker ikke norsk. Ikke engelsk. Løpingen gir ham glede, og siden han var en liten gutt i det ekstremt fattige østafrikanske landet har drømmen vært å bli en langdistanseløper i verdensklasse. Vi møter Mulugeta Zewde Hulensav to uker før den norske nasjonaldagen fordi han har vunnet halvmaraton-distansen i Bergen City Maraton. Han løp i mål på 1.06.59, mer enn seks minutter foran nummer to. Det gjør ham til den sjette raskeste i Norge i år, og etter Åsaneløpet førstkommende mandag kan han ha klatret opp på tredjeplass på norgesstatistikken. Du har neppe hørt om ham; i bergenspressen var han kun verd én setning i en faktaboks etter løpet med rekordhøye 5000 løpere. Mulugetas triste øyne og lave stemme gjør inntrykk. Kanskje spesielt nå foran dager og uker hvor vi skal hylle oss selv. 16. mai er en dag mange skal på stadion og heie frem et Brann-lag som i år har flere bergensere enn på lenge. Selv om misnøyen ofte er stor, er vi så god at det går nesten ikkje an. På kvelden skal mange til Koengen og feire Kurt Nilsens tiårsjubileum som artist. Kurt’n, sier vi. Han er jo vår. Og snart er det Festspillene i Bergen. Gu’ kor gøy, som en annen erkebergenser, Bjarte Hjelmeland, ville sagt. Selv om 17. mai er Norges nasjonaldag, har vi bergensere en tendens til å tro at dagen er vår egen. Vi er så kry, så patriotisk. Det er noe med det bergenske lynnet, sier vi. Bauekorpsene; vår egen bergensskatt. Få vil høre dem øve, men alle vil se dem marsjere. I hvert fall på nasjonaldagen. Ja, selv om vi er stolte over å være nordmenn, er vi enda stoltere over å være bergensere. Vi skal være stolte. Vi skal være kry. Og vi skal bære fanen høyt. Og så skal vi vise omtanke. Slå armene rundt dem som ikke har det så bra som oss, de som ikke får nyte av den samme velferden, de som, i likhet med Mulugeta, har vokst opp med helt andre levevilkår. Og vi skal være raus. Det står ikke i den norske grunnloven av 1814. Men det bør sitte i ryggmargen.

Ove Landro Redaktør Åsane Tidende og utgaveredaktør Min By

MIN BY Redaktør Ove Landro ove@aasantidende.no Design og produksjon Bydelsavisene Bergen AS

Gjennomsnitt behandlingstid byggesak (dager)

Ventebyen

Brukte tolv år på å FaNA › Bergen er norgesmester i lang ventetid på utbygginger. Utbyggere må være norgesmestre i tålmodighet. – Ta den tiden du tror det vil ta, og gang med to eller tre. Da er du i nærheten, råder Dag Dalland. Terje Bringsvor Nilsen terje@fanaposten.no

Til lykke med dagen!

Utgiver Bydelsavisene Bergen AS

Antall behandlede klagesaker

Annonsering Olaf Hatland 476 65 881 olaf.hatland@cox.no Tips/kontakt 55118010 red@fanaposten.no 55 16 47 50 skulstad@sydvesten.no 55 18 50 00 ove@aasanetidende.no

Vi står på en ubebygd tomt på Hop, der utbygger Erstad & Lekven Utbygging AS er så godt som klare for å stikke spadene i jorden. Skog er ryddet og to eldre eneboliger er fraflyttet og kjøpt opp. Direktør Dag Dalland har tro på at byggestart for rundt 45 leiligheter ikke er så langt unna. Tomten kjøpte de i 2001; planleggingen av boligene startet samme år. Tolv år skulle det gå før de kunne vise frem en godkjent reguleringsplan. - Om jeg ville startet forfra med dette prosjektet om jeg visste hvor lang tid det ville gå? Dalland trenger ikke tygge så lenge på spørsmålet. - La meg si det slik: Hadde jeg visst hvor lang behandlingstiden var, så ville jeg vel valgt meg en annen jobb, sier han og ler. Venter og venter Tålmodighet er en dyd om man

skal bygge ut i Bergen. At ventetiden er lang, er allerede en kjent sak. Men leser man kommunens årsrapport, ser man at det gikk fra vondt til verre på dette feltet i 2012. Gjennomsnittlig ventetid på utbygginger gikk i fjor opp fra 86 uker til 129 på behandling av såkalte andregangs reguleringsplaner. Kommunenes innrapportering (KOSTRA) viser at Bergen stadig er langt verre stilt enn andre store byer i Norge når det gjelder saksbehandlingstid. I fjor gikk det i gjennomsnitt 813 dager fra en plan ble lagt ut til offentlig ettersyn til den var endelig vedtatt. For Stavanger var det tilsvarende tallet 174. Tid er penger også i byggebransjen. Og tolv år er fryktelig lang tid. Det er likevel lite bitterhet å spore hos Dalland. - Skal du være utbygger i Bergen må du være forberedt på at det er slik det er. Det er nok av utbyggere som er alt for optimistiske og tror saksbehandlingen vil gå raskt. Du kan ta den tiden du tror det vil ta, og så gange den med to eller tre. Da er du kanskje i nærheten av det som er realiteten, sier han. Han har vært lenge nok i bransjen til å kunne bekrefte at alt var bedre før. –I dag må du ha ferdige tegninger av prosjektet når planen sendes inn, så må disse revideres en rekke ganger i prosessen. Jeg har litt vanskelig for å se hvordan alle disse kravene har bidratt til å gjøre prosjektene bedre, sier han. - Har tatt grep Erstad & Lekven er langt fra alene om å vente lenge. Ifølge byråd for byutvikling, Filip Rygg, er det rundt 60 tilsvarende private planer som har blitt liggende i lang tid. Nå har kommunen imidlertid tatt grep om situasjonen, hevder han. Ti mil-

lioner er satt av over to år til å få bukt med problemet. - Nå har vi isolert de i et eget prosjekt og satt av egne midler for å ta unna de sakene, sier Rygg. Ironisk nok bidrar opprydningen i gamle planer til å forverre statistikken for saksbehandlingstid. - Problemet har som kjent vært at det har ligget mange gamle planer i systemet over mange år. Når de da blir ferdig behandlet, drar de snittet på saksbehandlingstiden veldig opp. For byrådet er det viktig at vi nå får ferdigbehandlet de sakene, sier Rygg. Gjelder de store utbyggingene Rygg kan slå i bordet med bedre statistikk for mindre utbygginger. Skal du bygge på huset eller oppføre en garasje, er Bergen en av de smidigste storbyene du kan

Hadde jeg visst hvor lang behandlingstiden var, så ville jeg vel valgt meg en annen jobb Dag Dalland

bo i. For enkle byggesaker sank ventetiden fra 42 til 35 dager i fjor. – Det er ofte det som betyr noe for folk flest, men det er klart vi må få opp farten på de større reguleringsplanene også. Det tror jeg vi får til når vi nå har satt av ti millioner ekstra, sier Rygg, som ivrer for å få fortgang i boligbyggingen i Bergen. - I år har vi også innført det vi kaller for grønne byggesaksgebyrer. Det betyr at de som velger å bygge passivhus, får halvert gebyret. De

‹ MIN BY

NR2 - UKE 20 - 2013

2012

2011

3680

3461

2664

2295

129

597

473

Behandlingen av antall klagesaker har gått ned siden 2009. Gjennomsnittet for behandlingstiden har også gått ned.

ByFOLK Detaljregulering:

Vi spør: Hva skal du på 17. mai?

Antall dager fra offentlig ettersyn til vedtatt plan: År:

2011

2012

Oslo

190

218

Kristiansand

157

242

Stavanger

139

174

Bergen

546

813

Kilde: KOSTRA (kommune-stat-rapportering). T id fra oppstart til planforslag År:

2011

2012

Oslo

580

510

Kristiansand

279

352

Stavanger

290

324

Bergen

721

799

I Bergen tar det over et år lenger fra oppstart til planforslag enn i Stavanger. Kristiansand er raskest fra offentlig ettersyn til vedtatt plan.

Kilde: KOSTRA (kommune-stat-rapportering).

få godkjent boligplan BOLIGER PÅ GANG: Et stort terrassehus med 45 leiligheter er under oppseiling på Hop. På litt sikt håper administrerende direktør Dag Dalland i Erstad & Lekven Utbygging AS å utvide prosjektet ytterligere. (Foto: Terje Bringsvor Nilsen)

som bygger hus med nullutslipp eller bedre, får en reduksjon på hele 75 prosent. Bergen kommune rår ikke over alle mulige midler for å stimulere til å bygge mer miljøvennlig, men vi har heldigvis noen muligheter. Derfor har vi nå valgt å gi en ekstra gulrot til de som bygger for fremtiden. Tiden jobbet for prosjektet Vi er tilbake på Hop, der mye har skjedd siden 2001. For boligprosjektet til Dag Dalland & Co er det ikke bare negativt at årene har gått. Underveis har Block Wathne bygget store leilighetskomplekser på nabotomten. Et helt lite minisamfunn er på gang langs Troldhaugvegen, et stykke unna Edvard Griegs gamle eiendom. Nå har Erstad & Lekven AS også kjøpt en tilstøtende tomt. Målet er å utvide boligprosjektet med ytterligere ti leiligheter. - Da vi startet opp her var ikke Bybanen påtenkt. Den gang var det også et annet syn på fortetting i kommunen. Tiden har jobbet for dette prosjektet. Denne utbyggingen vil passe veldig godt inn i kommunens overordnede plan om å bygge boliger langs bybanetraseen, fortsetter Dalland. Med godkjent reguleringsplan er frustrasjonen snudd til en gryende optimisme hos direktøren. Rammesøknaden er det aller siste hinderet før anleggsmaskinene kan sette i gang. Og her går det trolig ikke så lenge, selv i Bergen. - Nå er det ikke lenge før vi går i gang, og til sommeren regner vi med at kan legge de første leilighetene ut for salg. Vi har stor på at dette blir veldig bra, sier han.

– Inne i et bedre spor nå BERGEN › Byggesakssjef Petter Wiberg mener Bergen er inne i et bedre spor enn tidligere. Byggesakssjefen forteller at fjoråret ble brukt til å hente inn etterslepet på reguleringsplaner. Samtidig skapte sykefravær store problemer på avdelingen. - Vi har ikke jobbet mindre enn før, tvert i mot. Vi har gjort veldig mye for å få avsluttet store, tyngre saker som har ligget i flere år. Det har trukket opp statistikken en del, men har gjort at vi er mye mer ajour nå. Vi er inne i et bedre spor enn tidligere, sier Wiberg. I sin egen rapport, slår byggesaksavdelingen fast at de ikke har nådd målene for fjoråret. Ved utgangen av året er 28 byggesaker eldre enn ett år. Målsettingen var ingen. Antall klagesaker som overskred maks tidsfrist på åtte uker, var i fjor 258. Også her var målsettingen ingen. Sistnevnte vitner om alvorlige

problemer med å holde tritt med klagesakene, noe Wiberg bekrefter. - Vi har vært uheldige, og tilfeldighetene har gjort at vi har fått et veldig høyt sykefravær på den avdelingen. Det har gitt oss problemer og skapt et stort etterslep. Det er synd at mange bergensere har måttet vente uforholdsmessig lenge på å få behandlet sine klager, sier Wiberg. Wiberg mener imidlertid at utbyggere må belage seg på at det tar lang tid å få utarbeidet en ferdig plan. - Her er lovverket strammet inn, og kravene til utbyggerne er mye strengere enn før. Det gir større krav til kvalitet og skaper bedre sikkerhet, men det gir også mye større behov for dokumentasjon, sier Wiberg, og trekker frem kra-

vet til universell utforming som et eksempel på et krav som frustrerer utbyggere. - Dette kravet blir kritisert av bransjen, men bidrar til å skape tilgjengelighet for alle. På samme måte bidrar nye energikrav til at det kanskje koster noe mer å investere i utbyggingen, mens man på sikt får lavere driftskostnader ved at energiforbruket blir mindre, sier Wiberg. Han vedgår at planprosesser er enklere i byer som Stavanger, men mener dette har sin pris. - Kanskje har de forenklet det vel mye. Man får en raskere prosess, men på den annen side kan det oppstå klagesaker som er krevende. Sammenlikner du Oslo med Bergen, så er byene veldig like med relativt komplekse planprosesser, legger han til.

Serine Pandolfo (10), Fyllingsdalen. – Jeg gleder meg til 17. mai-frokost med familien og masse god mat. Så skal vi kle oss fint og se toget i sentrum. Senere skal jeg gå i tog med Varden skole. Det blir gøy å være med venner på skoleplassen etter 17. mai-toget.

Magne Utle (69), Åsane – Jeg følger den tradisjonelle feiringen i Bergen Sentrum, der jeg går i prosesjon sammen med KFUK-KFUM. På ettermiddagen følger jeg 17. maitoget til Ulsetskogen skole sammen med barnebarn, og om kvelden blir det samvær med venner.

Maria Isabelle Vellesvik (15), Loddefjord – Jeg skal reise til byen og kjøpe softis, men tror ikke jeg skal se noe tog. Og jeg skal spise 17. maifrokost med kringle, fenalår og jordbær.

Marlin Marie Landås (14) , Kaland På 17. mai går jeg alltid på barneskolen min på Kaland sammen med familien min. Så går vi hjem og spiser og koser oss. Etterpå pleier jeg å reise til byen sammen med venner for å feire dagen videre der, gjerne ved å gå på restaurant eller noe sånt.

MIN BY ›

NR2 - UKE 20 - 2013

Nina er hektet på Åsane › Nina Kleppe (39) har besøkt 187 fornøyelsesparker siden hun var 14 år gammel. Hun reiser verden rundt i søken etter nye adrenalinkick og nye rekorder. I helgen ble åsabuen den første skandinaviske kvinnen som har kjørt 800 forskjellige bergog dalbaner. Thomas Gangstøe thomas@aasanetidende.no – Det er farten og spenningen som trekker meg. Å være vektløs, kjenne g-kreftene eller bli skutt ut fra 0 til 206 kilometer i timen på 3,5 sekunder. Det er et deilig kick, smiler den blide kvinnen som til vanlig jobber som butikkmedarbeider på Coop. Hun er i følge den offisielle listen «Coastercount» den personen i Norge som har kjørt klart flest bergog dalbaner. I Skandinavia er det ingen andre jenter som er i nærheten, og i Europa er hun på topp fem blant kvinnene. – Målet et å komme på førsteplass, og drømmen er å få navnet mitt i Guinness rekordbok, smiler Kleppe, som under en tur til Østerrike kjørte banen «Wild Train» 45 ganger – på en dag! – En utrolig følelse I går kom 39-åringen hjem fra en langhelg i Madrid og Benidorm. Før denne turen hadde hun altså kjørt 796 baner i 185 ulike fornøyelsesparker på de fleste kontinenter. Med 25 nye fartsfylte bergog dalbaner, passerte hun like før helgen 800. Det er noe hun har drømt om lenge. – 800 er en milepel. Det var en utrolig

USA: Det er ikke bare bergog dalbanene som skal prøves, også resten av attraksjonene i fornøyelsesparken må testes ut. Her på «Seabreeze» i Rochester, USA. (Foto: Justin Garvanovic)

følelse å vite at dette faktisk var min 800. bane, sier hun til Min By. Planlegger 200 nye Men den fartsglade kvinnen, som i 2011 kjørte 106 baner i løpet av 14 dager på sin reise til USA og Canada, har enda høyere ambisjoner. 39-åringen bruker mesteparten av inntektene sine på den fartsfylte og elleville hobbyen.

Allerede 29. juni reiser hun til Kina for å kjøre 88 nye baner. I august feirer hun 40-årsdagen sin i England med ytterligere 60 bergog dalbaner. Og ikke nok med det; før høsten setter inn skal åsabuen dra til Belgia for å besøke alle fornøyelsesparkene som finnes der sammen med sine venner i European Coaster Club. – Går alt etter planen passerer jeg 1000 kjørte baner innen september, smiler

Kleppe, som går under tilnavnet «Coastergirl» blant venner og bekjente. – Sikter du deg inn på verdensrekorden? – Det er et godt stykke opp til den. George Greenway heter mannen som har kjørt utrolige 2200 baner. Det er noen år til jeg når det tallet, men det står ikke på lysten, forsikrer hun.

Startet som 14-åring Det hele startet da Nina bare var seks år gammel. Foreldrene tok henne med til Legoland og lot henne prøve bergog dalbanen «Timberride». Det skulle de kanskje ikke ha gjort. – Jeg elsket det og kjørte den så mange pÅsieralle typer interiørpro ganger jeg kunne, Kleppe. Men det var først da Nina var 14 år gammel at hun virkelig fikk øynene opp for sin etter hvert så kostbare lidenskap. Da var hun i Tyskland og kjørte sin første bane med loop.

knalltilb

Vi Åpner ny butikk og showroom og i den forbindelse har Vi

knallgode tilbud!

Gratis motor med fjernkontroll ved kjøp av terrassemarkise!

Ved kjøp av ny terrassemarkise gir vi kr 1500. I innbytte for din gamle terrassemarkise 30% på alle innvendige produkter: - Lamellgardiner - Plissegardiner - Solfilm - Persienner Skifte av markiseduk -20% Gratis montering. (gjelder kun terrassemarkiser) Alle screen modeller -20% Service og reprasjoner Alle typer solskjerming Uforpliktende befaring Måltaking og et godt pristilbud. Ring for avtale 55 91 77 71 - 412 85 160

Butikk og showroom – Lønningsflaten 32i 5258 Blomsterdalen Åpningstider: Butikk hver lørdag kl 10 – 15 evt etter avtale. www.vestmarkise.no

ØKER: Ikea Åsane har økt kraftig siden de blågule flyttet fra Åsane senter besøkende siden åpningen 2. mai i fjor.

‹ MIN BY

NR2 - UKE 20 - 2013

bergog dalbane

ELSKER FART: – Det er farten og spenningen som trekker meg, sier Nina Kleppe fra Langarinden i Åsane. Hun er den kvinnen i Skandinavia som har kjørt flest bergog dalbaner. (Foto: Thomas Gangstøe)

HØYT OPPE: Nina Kleppe (foran til høyre) på den berømte bergog dalbanen «Griffon», som ligger i parken Bush Gardens i Williamsburg. Den 39 år gamle åsabuen bruker store deler av fritiden sin på å reise rundt i verden og besøke fornøyelsesparker. (Foto: Justin Garvanovic)

– Jeg var solgt. Fullstendig hektet. Etter det maste jeg på familien min om å dra til flere parker, men min mor hatet bergog dalbaner, min far var skeptisk og min søster hadde høydeskrekk. Dermed måtte Kleppe vente til hun var 18 år før hun selv kunne reise på turer. Nina dro både til Tusenfryd og til Liseberg og kjørte alle banene som fantes der. Siden har hun reist rundt i store deler av Europa. Hun har også vært flere ganger i USA, Canada og en gang i Asia.

Jeg var solgt. Fullstendig hektet. Etter det maste jeg på familien min om å dra til flere parker, men min mor hatet bergog dalbaner, min far var skeptisk og min søster hadde høydeskrekk.

Elsker Supermann – Har du en favorittbane? – Når det gjelder stålbaner, så liker jeg «Superman – Ride of Steel/Bizarro». Denne ligger i parken Six Flags New England, USA, og har et førstedropp på 70 meter som går rett ned i en tunnel. Toppfarten er på 120 kilometer i timen. – Den har masse g-krefter og airtime (vektløshet). Dette er en av verdens beste baner og jeg har kjørt den 12 ganger. Når det gjelder trebaner er «Voyage» i Holiday World Santa Claus Indiana, den beste. Den er høy, rask og går i tunneler langt inn i skogen. På denne banen opplever man å være vektløs i 24 sekunder. – Det er mye på en bane, sier hun. – Hender det at du er redd? – Nei, absolutt ikke. Kroppen blir selvfølgelig anstrengt når du kjører en bane, men jeg er ikke nervøs. Dette er noe jeg bare nyter. Det gir jo et adrenalinkick. Jeg kan gjerne ta armene i været og skrike alt jeg

Nina Kleppe, om å kjøre sin første loop som 14-åring

FAVORITT: «Superman – Ride of Steel/Bizarro» i Six Flags New England er favorittbanen til Nina. Hun har kjørt den 12 ganger. (Foto: Justin Garvanovic)

kan, men redd er jeg ikke. Det er tryggere å kjøre bergog dalbane enn å kjøre bilen til parken, mener hun. Høyere en Oslo Plaza Favortittbanene til Nina er langt fra de mest ekstreme i verden. – «Kingda Ka» i Six Flags Great Adventure i New Jersey må være den mest ekstreme jeg har opplevd. Du blir skutt ut fra 0 til 206 kilometer i timen på 3,5 sekunder. Deretter går den loddrett opp til 139 meters høyde, 22 meter høyere enn Oslo

KLUBB: Nina Kleppe sammen med medlemmene i European Coaster Club utenfor banen «Intimidator» i Carowinds, North Carolina. (Foto: Justin Garvanovic)

Plaza, før den runder toppen, stuper rett ned igjen og tar en heftig skru på vei mot bakken, forklarer hun med stor innlevelse. Nina har kjørt de fleste, de største og de beste. Men det bygges stadig nye baner. Baner som er større, raskere og villere. – De har nylig åpnet en bergog dalbane i Abu Dhabi. Toppfarten skal være på 240 kilometer i timen, og det høyeste punktet er 139 meter. Du må bruke beskyttelsesbriller for å kjøre den. Jeg skal reise til Abu Dhabi for å prøve banen, men har ikke bestemt meg for når. Dyr hobby Hobbyen til 39-åringen er nemlig ikke av det rimelige slaget. – De fleste feriedagene går med til fornøyelsesparker. Jeg bruker rundt 50.000 kroner i året på lidenskapen min. Du kan godt si jeg er avhengig. – Hva synes vennene og familien din om at du reiser verden rundt for å besøke fornøyelsesparker? – Noen mener jeg er litt sprø, kanskje på grensen til gal. Jeg kan skjønne kommentarene med tanke på at jeg bruker all fritid og mye penger på hobbyen. Men det er verdt alt sammen. Jeg kommer til å fortsette med dette så lenge jeg kan. Det er folk i klubben som er både 60 og 70 år gammel. Dersom helsen holder regner jeg med å bruke pensjonisttilværelsen på fornøyelsesparker sammen med mine venner i European Coaster Club. – Men det er fortsatt en stund til, smiler hun.

To millioner besøkende

til Nyborg, og passerer i morgen to millioner

ÅSANE › I morgen, onsdag 15. mai, passerer Ikea to millioner kunder. Det betyr at hver hordalending i snitt har besøkt varehuset i Åsane fire ganger på et drøyt år.

Thomas Gangstøe thomas@aasanetidende.no 2. mai 2012 åpnet det 37500 kvadratmeter store varehuset på Nyborg. Nå, ett år og 13 dager senere spaserer gjest nummer to millioner gjennom dørene. Det hadde selv ikke varehussjef Odd Rune Bjørge turt å drømme om på forhånd. - Besøkstallet har vært langt over det vi hadde regnet med. På det beste dagene er det opp mot 13000 mennesker her, forteller han til Min By.

Opp 20 prosent Sammenliknet med det gamle varehuset ved Åsane senter, som var et av verdens minste med sine 12000 m2, har besøkstallet økt med nesten 20 prosent. - Selv om du øker størrelsen, betyr ikke det nødvendigvis i seg selv at du får flere gjester. Men det er klart at vi har fått plass til langt større utvalg, og det er nok attraktivt for flere. Flere besøkende betyr også flere penger i kassen. Varehuset i Åsane er nå blant de ti prosent største i verden omsetningsmessig. - Veksten har vært enorm. Både

varehusene i storbyer som Sydney, Boston, København og Barcelona ligger bak oss på listen. På kjøkken er vi faktisk nummer fire i hele verden, sier Bjørge. Største raspeballehus Men det finnes også varegrupper hvor Ikea Åsane troner helt øverst på listen, i følge Bjørge. - Vi selger mer raspeballer enn noen av de andre 346 varehusene som finnes. Legger du hver raspeball som spises hvert år i restauranten vår på rekke og rad, så kommer du helt til Torvalmenningen, understreker han.

MIN BY ›

NR2 - UKE 20 - 2013

Kunsten å lytte Åsane › – Jeg kunne skrevet om hva bedriftene kan gjøre for å få frem det beste i sine ansatte, men det får bli en annen gang. Denne boken handler om hva du selv kan gjøre, sier Trond Albert Skjelbred, medeier og partner i kommunikasjonsbyrået NOR PR.

GOD LYTTER: – Ved å være en god lytter, kan du få det beste ut av dine ansatte og rådgivere, sier Trond Albert Skjelbred. Foto: Magne Fonn Hafskor)

Magne Fonn Hafskor magne@aasanetidende.no

være på som umiddelbart får deg til å slappe av.

Det er halvannet år siden sist jeg traff Skjelbred, men det føles som om det var i forrige uke. Ikke fordi vi kjenner hverandre eller har spesielt god kjemi, men rett og slett fordi han har en måte å

Kaffe med konsulenten Avtalen vår lød på litt løst prat over en kopp kaffe, der vi også penser inn, naturlig nok, på den nye boken hans. Slik blir det også. Trond Albert Skjelbred er en kunn-

Dersom du vil få til endring, må du lytte deg frem. Helge Østbye

skapsrik samtalepartner, og hopper elegant fra tema til tema. – Har du tatt av? åpner han oppmerksomt, og får meg til å legge ut om høyfett, lavkarbo og insulinets funksjon i fettlagringen. Dette leder over i en samtale om kreativitet og måten høyt blodsukker stimulerer til aktivitet i pan-

nebrasken. Det hele koker ned til det å prestere, å yte sitt beste, og da nærmer vi oss også temaet for Skjelbreds nye bok. «Hvordan lykkes som konsulent?» heter den, og det er også en ganske nøyaktig beskrivelse av hva boken handler om.

MØTE ELLEReller KONFERANSE I HAVGAPET? Møte konferanse

Møte eller konferanse ii havgapet? havgapet? Zimmermen & The 18. sammenkomster mai kl 22 MeKonsert: steller i stand etter dine behov og 60’s kan tilby

Me steller i stand etter dine behov og kan tilby sammenkomster for grupper frå 2 til 65 personar i trivelege og historiske lokale på den gamle handelstaden på Glesvær. Servering etter avtale ut frå antall personar og ynskje. Større lokaler, på forespørsel. Me kan og tilby overnatting.

Ope kvarfor dag 11-21,i meir behov, Tlf.behov 56 33 90 033 94, www.holmakaien.no Me steller stand dine og 80/951 kan og tilby sammenkomster grupper frå 2ved tiletter 65 personar i trivelege historiske lokale på

for grupper fråden 2 tilgamle 65 personar i trivelege og historiske lokale på handelstaden på Glesvær. gamle handelstaden Glesvær.og ynskje. Serveringden etter avtale ut frå antallpå personar

‹ MIN BY

NR2 - UKE 20 - 2013 – Jeg kunne skrevet en bok om hva bedriftene kan gjøre for at du skal trives, men det får bli en annen gang. Denne gangen handler det om hva du kan gjøre med deg selv som person. Skjelbreds fremste råd handler om å kunne lytte. Dette kan være spesielt vanskelig for de som er flinke på sitt område, og gjerne vil sette sitt eget preg på ting. – Tenk over hva du vil oppnå, råder han. – Dersom du vil få til endring, må du lytte deg frem. Finn ut hvor de er, og hjelp dem videre fra det punktet. Det er ikke annerledes enn en matematikklærer, som må finne ut hvilket nivå elevene er på.

Ved å bruke momentet i rommet klarte Kurt Nilsen å sjarmere en hel verden. Trond Albert Skjelbred

To måter Han illustrerer poenget ved å fortelle om to ulike måter å nærme seg en ny kunde og et nytt fagområde på. Den ene måten er å komme inn, ta over rommet og presentere sitt budskap. Kunden blir gjerne imponert, og lover å ta kontakt. Så skjer det ikke mer, ikke fordi bedriften er uinteressert, men rett og slett fordi dagene går og de blir opptatt med andre ting. – Smarte konsulenter gjør det motsatt, sier Skjelbred. – De stiller godt forberedt, og stiller gode spørsmål slik at ledergruppen blir engasjert og det oppstår en dialog. Etterpå er det en god idé å love en oppsummering av samtalen med forslag til veien videre. Kunden kan da ta stilling til noe konkret som foreligger skriftlig, i stedet for noe som bare henger i luften. – Da er du i gang, sier han. – Det er dessuten bedre med et nei enn ingenting.

Hvordan lykkes Bokens begynnelse kan spores tilbake til en kommentarartikkel som Kapital satte på trykk i desember 2011. Skjelbred listet her opp en rekke egenskaper han mener er viktige for å lykkes som konsulent/ rådgiver. – Jeg har vært i dette yrket i snart 20 år, og har sett både de som har lykkes og de som ikke har lykkes i denne rollen, sier han. – Det er litt det samme som med fotballspillere. En som gjør det bra i Molde, kan gjøre det dårlig i Brann, for så å lykkes igjen i en annen klubb. Dette kan skyldes forhold som kultur og miljø i den enkelte klubb og hvordan spilleren fungerer og presterer utenfor sitt vante nettverk. Ian Rush er et godt eksempel. Han var en notorisk målscorer i Liverpool, men ble en flopp i Italia. Det samme kan sies om Fernando Torres, som var fantastisk i Liverpool, men lenge fungerte dårlig i Chelsea. Regel nummer én – Selv om man fungerer godt et sted, er det ikke nødvendigvis slik at det blir like bra et annet sted, sier han.

Ta kritikken oppreist Dette får meg til å assosiere med Idol, der det nok er langt flere «nei» enn «ja». Mange seere reagerte også på Tone Damli Aaberge, som ble sint på deltageren Steffen Jacobsen fordi hun mente han ikke tok til seg kritikk. – Han fikk kjeft fordi han løftet på øyebrynet. Det er ikke sikkert at han mente det som om han avfeide henne, men hun oppfattet det slik. Trond Albert Skjelbred så på sendingen, og måtte spole tilbake for å se det en gang til. – Jeg opplevde det ikke slik som henne. Steffen er en litt sjenert type, og tar nok til seg det dommerne sier. Men det var bra at han ikke lot seg provosere til å svare tilbake. I en slik situasjon er det best å stå oppreist og ta i mot den kritikken du får. Sjarmerte verden Slik var det også da Kurt Nilsen vant World Idol 1. januar 2004. Manageren Fredrik Karlsen hadde på forhånd rådet han til, uansett hvor frekke dommerkommentarene var, til ikke å ta tilbake. – De kritiserte ham utelukkende på utseendet, og alle så at han ble lei seg. Men han bjeffet ikke tilbake. Ved å bruke momentet i rommet klarte han, i tillegg til at han selvfølgelig sang bra, å sjarmere en hel verden. – Du får vondt i hjertet når du ser det opptaket, sier Skjelbred. – Det perfekte og glatte er ikke

det beste. Noen ganger kan det virke som om kjendiser fremstiller ting verre enn de er for å bli bedre likt; at de snobber litt nedover.

LYTTING ER NØKKELEN: Eivind Gullberg Jensen fra Stord er i dag sjefsdirigent for NDR Radiophilharmonie Hannover, og har tidligere dirigert Berlinerfilharmonikerne i verker av Sofia Gubaidulina og Jean Sibelius. (Foto: Paul Bernhard)

Ærlig, åpen og verdig Middelveien er da gjerne å foretrekke. Breivik-forsvarer Geir Lippestad fortalte i et portrettintervju at han under hele rettssaken hadde en lapp i innerlommen med en påminnelse om å være ærlig, åpen og verdig i kommunikasjonen. – Det har han også vært, like siden dag én. For en utfordring dette må ha vært. Molde-trener Ole Gunnar Solskjær har lagt seg på en lignende linje. Han fremstår som uarrogant og ærlig når han uttaler at ingen lag er for gode til å rykke ned når Molde nå står midt i gjørmen og er i akutt poengnød. – Jeg skrev på Twitter at man skulle tro at han hadde gått i skole hos Lippestad, sier han. – Det er aldri noe negativt rundt Solskjær. Han er hel ved, og fokuserer heller på egne styrker i stedet for motstanderens svakheter, sier Skjelbred. Lytting er nøkkelen Nøkkelen er nok en gang lytting. – Si at du er på en konsert. Da kan du faktisk påvirke fremføringen med din lytting, sier Skjelbred, og viser til en tekst fra den nye boken skrevet av dirigenten Eivind Gullberg Jensen (se egen sak). Den danske klarinettisten Peter Bastian er inne på noe av det samme i sin bok «Ind i musikken» (Gyldendal 1988), der han blant annet skriver om hvordan publikums stemninger og følelser direkte påvirker det som skjer på scenen. – Den kunnskapen er overførbar både til konsulentyrket, arbeidslivet generelt og våre private forhold, sier han. – Det å være en god lytter er en god investering som gir mye tilbake. Trond Skjelbred er medeier og partner i NOR PR sammen med blant andre Ove Grønnevik, som også er inne på eiersiden i Min By.

Hvordan lykkes som konsulent? › Albert Skjelbred er •• Trond partner og medeier i NOR PR.

•• ••

••

•• ••

Han har tidligere arbeidet i Geelmuyden.Kiese og i konsulentselskapet PwC. Boken er ifølge forfatteren skrevet for «alle som har en fri rolle i jobben, som har et selvstendig salgs- og inntjeningsansvar og som har tette relasjoner til egne kunder». En rekke kjente personer er med som bidragsytere til boken, blant andre Hans Geelmuyden, Harald Norvik, Torger Reve, Jens E. Kjeldsen, Inger G. Stensaker, Frode Grytten, Eivind Gullberg Jensen og Sven Egil Omdal. Felles er at de tenker fritt rundt temaene som forfatteren tar opp: Evnen til å lytte, bygge og vedlikeholde relasjoner, begeistre, være selvgående, ha stayerevne, være empatisk, ha integritet, ha analytiske evner, være kreativ og å kunne selge. Bokens undertittel, «Det enkle er ofte det vanskeligste», viser til at det ofte er de små tingene som avgjør hvorvidt du lykkes. Boken utgis av Fagbokforlaget, og lanseres i morgen 15. mai på Litteraturhuset i Oslo.

Utdrag fra boken:

Kviskring i sivet Dirigenten Eivind Gullberg Jensen lever av å lytte. Her er hans betraktninger rundt denne egenskapen: 5. oktober 2010, Berlin. Det er andre prøve med Berlinerfilharmonikerne på Sibelius’ 1. symfoni – me jobbar med hovudtemaet i 2. sats. Eg seier: «La meg få høyra 1. fiolin igjen, åtte taktar før bokstav B.» Fiolinane spelar nokre taktar. Det læt fint, men eg føler fortsatt ikkje at me er heilt i mål, så eg bryt av igjen: «Entschuldigung bitte, starten er super, men fortsatt låter det for likt frå femte takt – kan dåke ikkje tynna ut klangen enno meir, slik at temaets siste del nesten minnar om kviskring i sivet?» Frå å vera litt småsnakking i orkesteret, vert det no heilt stille. Alle treblåsarane kikkar kritisk bort på denne jyplingen frå Stord som står på dirigentpodiet; kan det vera naudsynt å be verdas beste fiolingruppa å spela dette enkle temaet åleina, for tredje gong? Om det no ikkje hendar noko meir, kan det snart verta pinleg. Tolmodet til dei blaserte musikarane er i ferd med å brukast opp. Når eit orkester på dette nivået synes at det dei spelar og høyrer, er tilstrekkeleg, er det som oftast det. Kvifor er det ikkje godt nok for den unge debutanten? Lyttar han ikkje varsomt nok til det som vert spela, eller trur han at han har ein visjon som er større enn det som til no er presentert? Då skjer det magiske. Under absolutt stillheit opp står ei intens lytting, i det hundre par trena øyrer rettar all si merksemd mot 1. fiolinenes melodi, for i fellesskap å vurdera dirigentens evne til å lytta og gje til bakemelding. I denne samla konsentrasjonen som oppstår, produserar fiolingruppa omsider ein svak, svevande og transparent klang, vakrare enn eg nokonsinne hadde forestilt meg. Treblåsarane senkar skuldrene, nikkar og ser anerkjennande på kvarandre. Det var visst verdt eit tredje forsøk. Denne gongen låt det heilt annleis enn før, og samstundes utanomjordisk vakkert. Det som skjedde i dette augneblikket, er den mest fascinerande formen for lytting me har, der måten det vert lytta på, er med på å forma det som det vert lytta til. Når du eller andre går på ein konsert eller ei opera forestilling, reknar de nok med at det er eit ferdig produkt som skal presenterast, og på mange måtar er det jo det. Men eg trur du hadde vorte overraska om du visste kor stor påverknad du og dei andre i salen kan ha på det endelege produktet. Som omreisande dirigent opplevar eg stadig nye salar og publikum, og det er interessant å oppleva skilnader i må ten det vert lytta på. Frå by til by, og frå orkester til orkester, ja, men også frå dag til dag i same orkester og by. Spelar man ein opera, har man gjerne seks til ti forestillingar etter kvarandre, der publikum og forestillingsdag er den einaste variabelen. Det beste publikum er det der man kjenner at det fins ein konsentrasjon i salen, som smittar over til oss på scenen. Når man kjenner at dei som lyttar er opne og tar inn det som vert framført, ja nesten er del aktig. At man føler at nokon forstår kva me spelar, og mottar «bodskapet» på ein intelligent måte. Eit godt publikum har også evnen til å vera stille når dei lyttar. Men det er stor skilnad på stillheit. Stillheit med interesse og forventning, som kontrast til daud stillheit, som når nokon nesten sover.

MIN BY ›

NR2 - UKE 20 - 2013

Fiske i Min By:

Et eldorado for

NORDÅSVANNET › – Sjøørreten har en hellig status blant sportsfiskere. Det er en fisk en må jakte på. Det er veldig spesielt å ha et sjøørret-vann som Nordåsvannet midt i byen vår. Henning Jensen henning@sydvesten.no Biolog Olav Moberg er styremedlem i Bergen Sportsfiskere og er vokst opp med sjøørret-fiske i Nordåsvannet, som bare blir kalt Nordåsen på folkemunne. Han snakker engasjert om den vakreste av alle havets godbiter, nemlig den sterke lillebroren til laksen; sjøørreten. – Overraskende koselig – Jeg er lidenskapelig laks- og sjøørretfisker. Siden midten av 80-tallet har jeg

tatt mye sjøørret i Nordåsen, spesielt på våren. Nordåsen er et fantastisk friluftsområde, som har et flott og godt vannmiljø. Det er veldig tettbygget rundt Nordåsen, men en får overhode ikke den følelsen når en går rundt vannet og fisker. Selv med motorveiene langs vannet er natur- og vannmiljøene langs Nordåsen overraskende koselige for å være så bynært, sier Moberg. Nordåsen byr på helt unike fiske og friluftsområder. Det skyldes hovedsakelig at vannet har et stort tilskudd av ferskvann, og at det trange utløpet gjennom Nordåsstraumen gir fjordvannet i Nordåsen et lavt saltinnhold. Sjøørreten trives godt i Nord-

Hvis en bare er ute etter futt og fart kan en like gjerne fiske etter makrell.

åsen, som egentlig er en fjordarm, men ser ut som og oppleves som en innsjø. – Før hørte vi alltid at vi ikke måtte spise fisken fra Nordåsen. Slik er det ikke i dag. De øvre vannlagene er reine og fine, og det er jo der vi fisker. Det er da ingen som pilker i Nordåsen, sier Moberg.

Laks under fossen Sports- og fritidsfiskere som jakter på den blanke sjøørreten i Nordåsen opplever rett som det er at det smeller en makrell på kroken. – Hvis en bare er ute etter futt og fart, så kan en like gjerne fiske etter makrellen i Nordåsen. Makrell er i slekt med de store trofé-fiskene som tunfisk og sverdfisk. Den er utrolig rask og råsterk. Derfor er det spesielt morsomt å ta den på flue. Får du en makrell på rundt kiloet på flue så går det unna så det griner, sier Moberg.

– Er dette Nordåsen?

Biolog Olav Moberg er styremedlem i Bergen Sportsfiskere. Nordåsen er fiske foreningens hjemmebane.

Det tas makrell hele året gjennom i Nordåsen, selv om den er en typisk sommerfisk. – Sjøørreten er laksens lillebror, og vi tar fremdeles godt med laks under Hopsfossen. Villaksstammene i Nesttunvassdraget og Sælenvassdraget finnes ikke lenger, så det er oppdrettsfisk som står og trøkker mot fossen. Det er nok derfor det er lov å fiske laks i hølen under Hopsfossen hele året. Laksen og sjøørreten kommer seg ikke opp fossen, sier Moberg.

Laksetrapp Bergen Sportsfiskere har lenge ønsket seg en laksetrapp Når en sniker seg rundt i bukter og viker i Nordåsen i Hopsfossen. på jakt etter sjøørreten er det ikke uvanlig å treffe fiskere som har reist langt for fiske etter de blanke godbitene i Nordåsen. – Er dette Nordåsen? Jeg har hørt at det er bra sjøørretfiske her, sier en sportsfisker fra Moss. Det er vår et og par sjøørreter viser seg i vannskorpen i Skjoldabukten, men de lar seg ikke friste av fluen jeg prøver å presentere for dem. Instinktivt har jeg lyst å svare: – Sjøørret? I Nordåsen? Nei, det har jeg aldri hørt om. Men slik er ikke tonen mellom sportsfiskere. Derfor svarer jeg heller: – Javisst, du har kommet til riktig sted. Det varmer alltid et sportsfisker-hjerte å møte andre som deler samme lidenskapen. Derfor glipper også noen av de beste fiskeplassene ut av meg. – Jeg har tatt mye sjøørret her i Skjoldabukten. Med flue er det også gode forhold på Kyrkjetangen.Mens Gamlehaugen og Langaneset er klassiske fiskesteder med sluk. Jeg unngår å nevne mitt absolutte favoritt fiskested i Nordåsen, nemlig Marmorøyen. Men der trenger en uansett kajakk eller båt for å komme til.

– Det er ikke først og fremst for å reetablere en laksestamme i Nesttunvassdraget, men for at sjøørreten skal få tilgang til gode gyteområder. Kanskje vi kan få sjøørretfiske i Nesttunvannet og Nesttunelven, sier Moberg. Det ble gjort omfattende undersøkelser av sjøørretbestanden i Bergen i 2011. Den viser at det er en betydelig produksjon av sjøørret i flere vassdrag med utløp i Nordåsen. Undersøkelsen viser at det ikke er mye som skal til før produksjonen av sjøørret kan bli eventyrlig. En må blant annet restaurere og gjenåpne sterkt påvirkete bekkestrekninger, for eksempel strekninger som er lagt i rør eller er kanalisert. – Sælenvassdraget har det største potensialet for enda bedre gyteområder og en økt produksjon av sjøørret. Hvis Sælenelven blir åpnet og restaurert kan produksjonen av sjøørret bli så god et det blir et eventyrlig fiske i Nordåsen. Sjøørretten bør kunne gå helt opp i Ortuvannet, sier Moberg. Den laks- og sjøørretførende delen av Sælenvassdraget er i dag redusert med 79 prosent i forhold til det opprinnelige arealet, så potensialet for nye gyteområder er enormt i vassdraget.

Kystfiske

Fremmedfisken

Til Bergen Sportsfiskeres store fortvilelse er det observert abbor i Myravatnet og Nesttunvassdraget. Det betyr at den glupske rovfisken snart vil være å finne i de fleste bekker og vassdrag med utløp i Nordåsen. Abbor er en ferskvannsfisk som kan gå i de øverste vannlagene i Nordåsen hvor det er lavest saltinnhold. Abbor finnes ikke naturlig på Vestlandet. Abboren kan ødelegge et økosystem like raskt som gjedden, så det er grov miljøkriminalitet å sette ut abbor.

Det drives selvsagt et utstrakt klassisk kystfiske i Nordåsen. Bestanden er god av fiskearter som torsk, lyr og sei. Det tas også mye makrell i Nordåsen og en kan få både havabbor og lange.

‹ MIN BY

NR2 - UKE 20 - 2013

sportsfiske

Kyrkjetangen er det mest populære friluftsområdet ved Nordåsen, og en yndet fiskeplass både med flue og sluk.

Nordåsvannet på cirka fem km2 i •• Fjordarm bydelene Fana, Fyllingsdalen og

••

Ytrebygda. Nordåsen har tilsig av ferskvann fra tre større elver og flere små bekker Et stort tilskudd av ferskvann og det trange utløp gir fjordvannet et lavt saltinnhold.

1. Kyrkjetangen 2. Gamlehaugen 3. Nesttunvassdraget 4. Hopsfossen 5. Sælenvassdraget 6. Marmorøyen 7. Straume bro 8. Bønesholmen

Ny fiskeregel! I fjor ble reglene for sjøørret-fiske i Nordåsen forandret. Nå er det kun lov å fiske sjøørret fra 1. juli til 1. september. Respekter minstemålet på 35 cm for sjøørret.

En ekte nordåsentorsk Forskerne ved Havforskningsinstituttet ble overrasket da de i 2010 oppdaget at Nordåsen har Hordalands største gytefelt for kysttorsk. Torskeeggene fløt tett. Spesielt i triangelet Ormøyna, Bøneset og Marmorøyene. Der fant forskerne den høyeste konsentrasjonen torskeegg på Vestlandet. Forskerne lurte på hvorfor ingen hadde fortalt dem dette tidligere. Nå er Nordåsen klassifisert som et gyteområde for torsken av nasjonal verdi.

5 7

8 1

10 MIN BY ›

NR2 - UKE 20 - 2013

www.mobile-bergen.no

Liavegen 12 - 5132 Nyborg - Tlf. 55 19 90 00 - Fax. 55 19 90 01 Åpningstider: Hverdager kl.09-17, Torsdag kl.09-19, Lørdag kl.10-14

Tlf. 55 13 17 10 • Hardangerveien 72

www.bergenmarkise.no

Vårarbeid

VÅRTILBUD Alle markiser ÷30%

• • • •

Tømming av septiktank Tømming av sandfang og oppspyling av tette rør Suging og blåsing av tørre masser med våre supersugere Spyling og kosting av uteområder og fasader

Undersøk våre priser på diverse produkter på: www.bergenmarkise.no Lamellgardiner

Solfilm/rullegardiner

÷20%

Salg av jord!

Rex markiser

Gratis Innvendige persienner måltaging utføres av Plissegardiner/Duette fagfolk

÷20% ÷20%

Tlf. 55 13 17 10 Mob. 950 26 820 Hardangerveien 72, 5224, Fax 55 13 20 10 www.bergenmarkise.no - post@bergenmarkise.no Mand.-fred. 09.00-16.00 - lør. 09.00-13.00 Tilbudene gjelder så lenge beholdningen rekker

Tlf. 57 78 11 70

• Store prisavslag • Gode tilbud på solﬁlm • Inne/utvendige persienner • Lamellgardiner • Gratis befaring • God parkering

• • • •

Grønn Vekst Vestlandet produserer og leverer jord av topp kvalitet til hage og grøntanlegg. Jorda er fri for ugras og klar til bruk. Me produserer og leverer jord til torvtak. Rimelig transport kan ordnes i Nordhordland/Gulen Våre utsalgssteder er: Sløvåg i Gulen/Espehaugen Flesland

Tlf. 48 01 19 06 E-Post: terje@septik24.no www.gronnvekst.no

‹ MIN BY

NR2 - UKE 20 - 2013

BERGEN V/ FESTNINGSKAIEN 11.–20. MAI

Jublende mai-moro med det

største tivoliet i Bergen noensinne! LUNDS TIVOLI BYR PÅ FULL FART OG SNURRENDE, VIRVLENDE TIVOLIMAGI MED PARISERHJULET EURO STAR, GO2GATE (NYHET!), SORTE PERLE, RADIOBILBANE, GRAND CANYON, NO LIMIT, WALTZER, JUMP AND SMILE, X-FORCE, SAFARI I AFRIKA OG BALLONGEN. STOR BARNEAVDELING MED MASSE SPILL OG KARUSELLER!

Ryttergarden

VELKOMMEN TIL NORGES STØRSTE TIVOLI! ÅPNINGSTIDER: HVERDAGER FRA KL 15, LØRDAG OG SØNDAG FRA KL 12, 17. MAI FRA KL 09.

www.lundstivoli.no Bestill din time på www.fixbil.no

Vi tar alle bilmerker

Vi tar alle bilmerker - Bremse-reparasjoner - Diagnose-utstyr og bobiler opp til 7500 kg • EU-kontroll kjøretøy - Stort delelager personbil • Hjulstilling - Service på nyere og eldre biler • Lakkering karosseri Vi er medlem iog verkstedkjeden Fixbil • Bremser, foringer m.m. • Diagnose-utstyr • Stort delelager personbil Bli venn med oss Fixbil Nesttun Fixbil Fana • Service på nyere og (Nesttun Auto) Nesttunv. 87 (Fana Bilverksted) Fanav. 15. på Facebook. Tlf. 55 13 58 58. Man-Fre, 07.30-16.30 Tlf. 55 11 22 22. Man-Fre, 07.30-16.30 eldre biler - Eu-kontroll personbil under 3500 kg - Hjulstilling - Lakkering og karosseri

Kort Vi tar - Eu-kontroll personbil ventetid

alle bilmerker

under 3500 kg - Hjulstilling - Lakkering og karosseri

- Bremse-reparasjoner - Diagnose-utstyr - Stort delelager personbil - Service på nyere og eldre biler

Trygghet for deg og din bil Vi er medlem i verkstedkjeden Fixbil

Vi har flyttet! Vi har flyttet! Hvorfor bruker ikke du vestlandets største verkstedskjede Fixbil ! Fixbil Landås

Fixbil Fana

(Fana Bilverksted) Fanav. 15. Tlf. 55 11 22 22. Man-Fre, 07.30-16.30

Fixbil Nesttun

(Nesttun Auto) Nesttunv. 87 Tlf. 55 13 58 58. Man-Fre, 07.30-16.30 ME-

Fixbil Nesttun

Vi har flyttet!

(Nesttun Auto) Nesttunvn. 87 Tlf. 55 13 58 58 Man-Fre, 08.00-16.00

Fixbil Landås

(Landås Bilverksted) Kolstien 2. Tlf. 55 28 08 18. Man-Fre, 07.30-16.30

Fixbil Fana

KAROS-

(Landås Bilverksted) Kolstien 2. Tlf. 55 28 08 18. Man-Fre, 07.30-16.30

Fixbil Landås Dekksenter

(Landås Dekksenter) Nattlandsveien 104. Tlf. 55 59 59 55. Man-Fre, 08-16

LAKKERING

Vi har flyttet!

Fixbil Landås Dekksenter

(Fana Bilverksted) Fanav. 15 Tlf. 55 11 22 22 Man-Fre, 07.30-16.30

(Landås Dekksenter) Nattlandsveien 104. Tlf. 55 59 59 55. Man-Fre, 08-16

Fixbil Hartveit Fixbil Landås

(Hartveit Bilskadesenter AS)2Møllendalsv. 17. (Landås Bilverksted) Kolstien 2008 7018 70.Man-Fre, Man-Fre,07.30-16.30 07.30-16. Tlf.Tlf. 5555 28

Fixbil Olsvik Fixbil Olsvik

(GodvikBilservice) Bilservice)Hallheimslia Hallheimslia 21. (Godvik 21 Tlf.55 55 93 93 02 02 74. Man-Fre, 08.00-16.00 08-16 Tlf. 74 Man-fre,

(Hartveit Bilsenter AS) Møllendalsv. 17 Tlf. 55 20 70 70. Man-Fre, 07.30-16. Tlf. 55 20 70 70 Man-Fre, 07.30-16.00

(Fana Bilverksted) Fanav. 15 Tlf. 55 70 81 31 Man-Fre, 07.30-16.30

Bestill time på www.fixbil.no

Stor kapasitet på Lakk og Karoseri

Fixbil Hartveit Fixbil Møllendalsveien (Hartveit Bilskadesenter AS) Møllendalsv. 17.

Fixbil Fana Dekksenter

Stor kapasitet på Lakk og Karoseri

Fixbil Olsvik Fixbil Landås Dekksenter (Godvik Bilservice) Hallheimslia 21. (Landås Dekksenter) Nattlandsveien 104 Tlf. 55 93 02 74. Man-Fre, 08-16 Tlf. 55 59 59 55 Man-Fre, 08.00-16.00

Bestill time på www.fixbil.no

Fixbil Bilservice vest Sotra Fixbil Knarvik Idrettsvegen 128 - 5353 Straume Tlf. 56 33 15 30 - Man - fre 07.30 - 16.00

(tidligere Viken Auto) ved Knarvik Senter Kvassnesv. 41, 5914 Isdalstø Tlf. 56 35 69 90

Fixbil Auto Speed Odinsvei 110 Tlf. 55 13 30 15 Man-Fre, 07.30-16.30

MIN BY ›

Made in

NR2 - UKE 20 - 2013

Bergen

BERGEN › Matproduksjon er neppe det storbyen Bergen er mest kjent for. Det betyr ikke at det ikke lages mye mat mellom de syv fjell. Chris Ronald Hermansen ronald@fanaposten.no Bryggen, akvariet og Fløyen. Brann, Herman Friele og Kurt Nilsen. Mange forbinder Bergen med så mangt, men matproduksjon og landbruk er neppe de første ordene som ramler ned i hodet om man hører navnet på byen med stor B. Ifølge landbrukskonsulent i etat for landbruk i Bergen kommune, Nils-Yrje Kirste, er det mye som taler for at vi burde få et nytt syn på dette. Ifølge Kirste finner nemlig imponerende mye matproduksjon sted i Norges nest største by. – Bergen kommune er den 10. største i Hordaland hvis man tar for seg antall bønder. Vi er også på 10. plass når vi ser på antall bønder med melkekyr. Jeg tipper mange ville blitt overrasket om de visste hvor mye mat som produseres i en så befolket kommune som Bergen, sier Kirste.

Den oppvoksende generasjonen gjennomskuer det som skjer i storproduksjonen Berge Borge

116 registrerte To ganger årlig utbetaler Bergen kommune tilskudd til matprodusenter. Ifølge Kirste er denne oversikten den som best viser hvor mange matprodusenter det finnes i kommunen. Noen andre registre for matproduksjon finnes nemlig ikke. For fjoråret viser oversikten at det ble utbetalt slikt tilskudd til 116 ulike matprodusenter.

– Det må likevel med i regnestykket at dette er matproduksjon i vid forstand, og tilskuddene som utbetales varierer i størrelse. Den viser likevel at det produseres mye forskjellig og god mat i kommunen vår, sier Kirste. Matfatet Vestlandet En som er glad for at det produseres mye mat lokalt, er innehaver av restauranten Ole B. stuene, Frank Bruarøy. Sammen med sine kolleger etablerte han et nytt konsept ved det folkekjære spisestedet på Os etter at de tok over stedet like før jul i fjor. «Naturlig kjøkken» betyr blant annet at alle varene som restauranten serverer, skal være produsert innenfor en viss distanse fra spisestedet. – Dette er en filosofi som vi bevisst følger, og på etterspørselen å dømme later det til at interessen er der. På Vestlandet har vi rik tilgang på sjømat, vi har skoger med bær, sopp og annet. I tillegg har vi mange spennende lokalmatprodusenter i nærheten som lager alt fra ost til sjokolade. Det ville være merkelig å ikke utnytte denne fantastiske maten, sier Bruarøy til Min By. Han tror media har bidratt til at nordmenn blir stadig mer bevisst på hva de fortærer. – Et eksempel er TV-programmene med Eyvind Hellstrøm, og ellers kommer det stadig flere avsløringer om storproduksjonsselskaper. Folk er generelt opptatt av å leve sunt og et godt kosthold, det gjør noe med forholdet vi har til mat, mener Bruarøy. Gjennomskuer storprodusentene Innovasjon Norge ønsker at den norske befolkningen skal ha et bredt og variert tilbud i matveien. Derfor har de blant annet gitt støtte til Bondens Marked ved flere anledninger. Organisasjonen er en arena for småskalaprodusenter i hele landet. Styreleder i Bondens Marked Bergen, Berge Borge, tror Bruarøy har rett i at folk er mer opptatt av kvalitetsmat enn tidligere. – Vi opplever en stor etterspørsel etter varene som utstillerne våre tilbyr. Jeg tror det handler om at folk er mer opplyst i dag. Den oppvoksende generasjonen gjennomskuer det som skjer i storproduksjonen. Når de kjøper et eple fra en bonde som har plukket det fra sitt eget tre, synes mange at det greit å betale litt ekstra mot at en vet nøyaktig hva man får, sier Borge. Ifølge styrelederen representerer Bondens Marked et alternativ

til de større selskapene på markedet, som for eksempel Gilde og Tine. I dag avholdes markedet to ganger i måneden på Fisketorget, men gitt etterspørselen utelukker ikke Borge at bøndene kommer til byen oftere i en snarlig fremtid. – Jeg vet at det er et marked for det, men vi har ikke noen konkrete planer for å eskalere driften vår foreløpig. Uten sammenligning for øvrig er USA et godt eksempel på hvordan dette utvikler seg. Der startet også markedene i det små, men nå finnes det markedsplasser som er åpne hver dag i mange byer. Folk ser verdien av dette, tror Borge.

Matproduksjon i Bergen ›

•• •• •• •• ••

Bergen kommune er den 10. største i Hordaland målt i antall bønder. Det ble i fjor utbetalt produksjonstilskudd til 116 matprodusenter i Bergen kommune. 304 hester og 184 melkekyr er registrert i kommunens registre. Det finnes 6937 verpehøns som er 20 uker eller eldre. Man finner 103 bikuber fordelt på 8 røktere.

Klar for å utvide BØNES: Siden Rune Bønes startet Bønes Gårdsmat i 2003, har pilen bare gått en vei. Etter oppfordring fra politikerne om at bønder måtte tenke alternativt fra den tradisjonelle gårdsdriften, tok Bønes dem på ordet. I fjor omsatte det som kan kalles for en familiebedrift for 14 millioner kroner, og lite tyder på at toppen er nådd. Nå er bedriften på jakt etter nye lokaler for å utvide driften. – Vi har ikke hastverk med dette, og for oss er det viktig at vi er klar for å levere det som forventes av oss. Men det er helt klart et marked for det vi driver med, sier Bønes. I dag produserer bedriften det

meste innen pølser, pålegg, pinnekjøtt og spekemat. I august fyller bedriften ti år, og Bønes føler seg trygg på hva som er bakgrunnen for suksessen. – Media har rullet opp en del saker som har vært stygge for bransjen. Vi har hele tiden satset bevisst på å ha så rene produkter som mulig. Det skal være et tillitsforhold mellom oss og kunden, og derfor er det viktig at vi er hundre prosent ærlige med det vi driver med, sier han. Kjøttproduktene fra Bønes går i dag ut til dagligvarebutikker og restauranter i både Hordaland og Sogn og Fjordane. Han tror bevisst-

heten om kortreist mat er noe av årsaken til den økte etterspørselen. – Produktene våre skal være kortreist, og vi skal ha mye kjøtt i varene våre. Jeg tror folk bare blir mer og mer opptatt av dette, sier Bønes.

‹ MIN BY

NR2 - UKE 20 - 2013

Bringer fortiden tilbake MØHLENPRIS: For noen hundre år siden var det ikke uvanlig at en by på størrelse med Bergen kunne ha opptil 20 kaffebrennerier. Nå domineres hele det norske markedet av et fåtall storprodusenter fra Norge og utlandet. Kenneth Rasmussen og resten av gjengen på Bergen Kaffebrenneri vil ta noe av fortiden tilbake. – Vi vektlegger kvalitet, og å gjøre sakene våre skikkelig. Kaffen vi leverer skal alltid være fersk. I utgangspunktet skal kaffen helst drikkes innen en måned etter at den ble brent, derfor selger vi kun fersk kaffe, sier han. Sammen med gründer Carl Eugen Johannessen driver Rasmussen produksjon og cafédrift på Marineholmen på Møhlenpris. Kaffen deres koster mer enn den du finner i dagligvarebutikken, men ifølge Rasmussen skremmer ikke det kunden vekk.

– All råkaffe vi kjøper inn er av høy kvalitet, og det gjør at den koster mer. Likevel er etterspørselen overraskende stor. Vi begynte i det små for tre år siden, og det ble raskt flere som ville smake kaffen vår. Nå har vi cafédrift, og jeg har gått inn i en full stilling, forteller Rasmussen.

Han tror markedet for nisje- og kvalitetsprodukter er i stadig vekst. – Det virker som kundene blir stadig mer lei av det masseproduserte som ikke vektlegger kvalitet og smak. Jeg tror spesielt bloggere har hatt en viktig betydning for at dette er populært nå. Budskapet blir spredt raskt, sier han.

– Reisevaner endrer spisevaner ÅSANE: Når man hører til en gård som har røtter tilbake til 1700-tallet, er det klart at man er opptatt av tradisjoner. Det gjelder også i matveien. Arild Nydegger Øvre-Eide driver lokalutleie og matproduksjon fra den tradisjonsrike gården i Eidsvåg. – Utgangspunktet vårt er at alt vi serverer skal være fra Vestlandet. Vi har også egne lam, og tilbyr hjemmelaget pinnekjøtt, sier innehaver Øvre-Eide. Pinnekjøttet er resultat av et samarbeidsprosjekt med Åsane videregående skole. Det er Vestlandets eneste linje for de som vil drive med kjøtt, og bonden er strålende fornøyd med samarbeidet.

– Det er viktig for oss at vi kan bidra til å holde matkulturen fra Vestlandet i live, og på denne måten får vi videreformidlet kunnskapen til den oppvoksende generasjon. At de i tillegg er fantastisk flinke gjør ikke saken verre, akkurat, sier han. Øvre-Eide opplever en stadig økende interesse for norsk matkultur. – Jeg tror det har mye å si at folk reiser mer enn før, og får oppleve andre matkulturer. Når de kom-

mer hjem oppdager mange at vi også har stolte tradisjoner på Vestlandet, og ellers i Norge. I tillegg blir det lagt merke til når norske kokker hevder seg i internasjonale konkurranser. Jeg tror det gjør noe med synet på norsk mat, sier han.

Kommer sent, men godt STEND: Den foreløpig elendige våren har resultert i at noen av grønnsakene fra Gårdsbutikken på Stend er et par uker forsinket. Likevel bugner det i hyllene hos gartner Anne Nilsen. – Vi kan by på urter, grønnsakplanter, rødbeter og kruspersille, for å nevne noe. Samtidig har vi alle de produktene som vi ikke dyrker selv, forklarer hun. Gårdsbutikken tilbyr nemlig også kortreist mat fra store deler av Vestlandet. Fra en bonde fra Os får de sjokolade, saft kommer fra Hardanger og syltetøy fra Øystese. Nilsen hevder at kundemassen vokser seg stadig større. Bergen-

Ost til hele landet KROKEIDE: Jørn Hafslund ved Breivik gård, på folkemunne kjent som Ostegården på Krokeide, har sin egen teori om hvorfor folk fra hele landet ønsker å smake osten som produseres i utkanten av Fana. – Jeg tror at kundene liker at det er noe ekte ved produktene de kjøper. Vi liker at maten har en historie, en tydelig og markant identitet. Det har vært viktig for

oss fra begynnelsen av, folk skal vite hva de får fra Krokeide, sier Hafslund. Siden oppstarten for åtte år siden har sortimentet fra Ostegården blitt stadig større. I dag tilbys eksotiske oster som brie og camembert også fra utsalget. Disse produktene fraktes til butikker og restauranter over hele Norge. I forrige uke sendte han et stort lass med ost til Rogalands største

restaurant, og like før ble det sendt en ladning til Tine i Oslo. Ting går bra for ostebonden for tiden. – Smaksuniverset i osteverdenen er fascinerende, og det virker som stadig flere blir opptatt av å prøve nye ting. Mat er ikke lenger bare noe man putter i munnen, mener Hafslund. Foruten de franske klassikerne, produseres også Fanaosten på Krokeide. Ni tonn yoghurt forla-

ter også lokalene i året. På Min Bys 17. mai-fat finner vi tre spennende ostestykker: Den runde er en camembert, deretter et briestykke og til slutt Fanaosten. I skålen i midten er det chilimarmelade, som visstnok passer ypperlig sammen med brien. – Smaken er uimotståelig, sier Hafslund.

sere blir stadig mer kvalitetsbevisst, sier hun. – Jeg tror folk prioriterer mat i langt større grad enn før. Kortreist, slow-food og økologisk er blitt trendbegreper, men det er virkelig noe i det. Mange tar seg tid til å lage mat, som en motreaksjon mot alt fast-food står for, sier Nilsen. Kundene som kommer til Stend er ikke alltid kun interessert i å handle. Mange spør også de erfarne gartnerne til råds. – Mitt inntrykk er at det finnes mange hobby-gartnere der ute. Vi utveksler kunnskapen vår med dem, og kanskje de også hjelper oss innimellom

MIN BY ›

NR2 - UKE 20 - 2013

Prinsessen blant bakebloggerne FANA › Personer som blogger om glasur, gjærbakst og grove scones er som oftest voksne kvinner som elsker å bake. Og så har du Thea Bolstad, da. Hun begynte å blogge om mat da hun var 15. Mari Møen Nygaard mari@fanaposten.no – Sommeren for to år siden, det var da jeg virkelig begynte å bake. En dag plukket vi masse blåbær på hytten, og jeg bare måtte bake blåbærscones. Thea Malene Olsen Bolstad blir litt fjern i blikket der hun drømmer seg tilbake til blåbærtuene. Scones med bær fra hytten ble det første hun la ut på internett. Siden den gang har fanajenten bakt. Bakt og blogget. To millioner besøk – I begynnelsen var det nesten ingen som gikk inn på bloggen min, minnes Thea. Hun lot seg ikke stoppe av den grunn. Snarere tvert imot. Den da 15 år gamle jenten fortsatte å eksperimentere på kjøkkenet, for så å vise frem resultatet til dem som måtte ha lyst å kikke på det via dataskjermen. Nå nærmer bloggen hennes, mylittlekitchenthea.blogspot.no seg to år og to millioner besøkende. Daglig klikker i snitt 6000 matglade seg innom Theas lille kjøkken for å hente inspirasjon. – Det er nesten litt sprøtt at så mange leser det jeg legger ut. Jeg fikk en mail fra en som hadde sittet og klikket seg rundt i to timer. To timer! Det er lenge, det. Skillingsboller og sjokolademousse, muffins og makroner, men også grov gjærbakst, knekkebrød og sunne frokosttips er noe av det «My little kitchen»-bloggen byr på. Alt akkompagnert av forklarende tekster og steg-for-stegbilder av hver eneste nye ingrediens som tilsettes bakebollen. Foreldrene med på laget – En matblogg må være lett å følge. Dersom det bare er ett bilde og mye tekst, så blir det fort kjedelig. Det er viktig å vise hvordan man lager maten. Da klarer flere å følge oppskriften og få det til, mener Thea, som fyller 17 år til sommeren. All maten lager hun hjemme på kjøkkenet i Råstølen. Som oftest

baker hun i helgene, siden det er da hun har tid til det. Og når hun baker, så baker hun gjerne flere ting samtidig. Ingrediensene er det foreldrenes lommebok som sørger for. – Jeg er veldig heldig der. Mamma og pappa liker at jeg holder på med bloggen. Og så liker de jo å smake det jeg lager. Det er alltid jeg som baker når vi har besøk. Lillesøsteren min og lillebroren min liker også å være med og bake, sier Thea med et smil. – Mamma korrekturleser alt jeg legger ut. Nå når jeg har fått så mange lesere, så vil jeg helst unngå skrivefeil og sånt, legger hun til. Legges merke til Selv om Theas blogg byr på flere matretter av det sunne slaget, forteller hun at det er det søte hun liker aller best å lage. Inspirasjon henter hun fra alt fra kokebøker til oppskrifter fra venninners bestemødre. Innimellom komponerer hun litt selv også. – Nylig laget jeg en smash-iskake som jeg ble veldig fornøyd med. Den fikk jeg mange gode kommentarer på, forteller hun fornøyd om kaken som bestod av en marengsbunn med smash, is med smash og en topping av mørk sjokolade og mer smash. Med denne kaken havnet hun på «Lesernes VG», en seksjon av vg.no som presenterer blant annet bloggoppskrifter. Der har for øvrig bakst signert Thea figurert flere ganger. Hun er også godt inne på listen over de hundre mest leste bloggene i Norge. – Veldig kjekt å bli lagt merke til, synes Thea, som er elev i første klasse ved Nordahl Grieg videregående skole. – Skole kommer først, så kommer bloggen. Siden vi er midt oppi eksamenstiden, så er det en stund siden jeg har hatt noen nye innlegg nå. Men jeg prøver å legge ut jevnlig, helst flere ganger i uken. Spiser ikke alt selv Hun publiserer sjelden et innlegg den samme dagen som hun har bakt. Tekster skal skrives og bilder skal legges inn på dataen. Alt tar tid. Og så skal jo også oppvasken tas. – Ofte har jeg en del på innlegg lur som jeg kan legge ut når det passer. Kaken jeg skal poste nå til 17. mai, laget jeg for eksempel i april, forteller hun. – Hva tenker du om at du har lesere som er langt eldre en deg? – Det er bare kjekt. Det er gøy når folk legger igjen kommentarer om at de har prøvd oppskriftene

Cakepops I utgangspunktet kakerester eller deig fra en kake som kanskje ikke ble vellykket. Etter at du har laget en kake og stekt den, «ødelegger» du den ved å knekke opp bunnen og rulle den til små baller, eller gi den en form. Her kan du gjerne blande inn smørkrem, fyll eller glasur som du egentlig skulle ha oppå kaken når den er ferdig. Når du har gjort dette, setter du den på toppen av en pinne. Til slutt kan du dyppe den i smeltet sjokolade eller noe annet godt! Vips, du har en cakepop! Foreløpig ligger «kakekjærlighet», tett fulgt av «kake på pinne» og «kake på staur», som forslag til et norsk navn på cakepops. Kilde: brodogkorn.no

mine og likt dem, sier Thea. I tillegg til å kommentere bakverkene hennes, lurer lesere på alt fra hvilken tipp hun bruker til en bestemt glasur til hvor kakefatene hennes er kjøpt. I tillegg stilles en del baketekniske spørsmål.

– Jeg prøver å svare alle, men det er jo ikke alt jeg har svar på. Jeg er bare 16 år, og ikke utdannet i dette faget, sier hun lattermildt. Spørsmålet om hun selv spiser alt hun lager, er en gjenganger blant kommentarene.

– Så Thea, spiser du alt du lager selv? – Nei, jeg gjør jo ikke det. Jeg tror ikke jeg spiser så mye mer kaker enn de fleste, sier hun og fniser litt.

‹ MIN BY

NR2 - UKE 20 - 2013

Cupkakes Cupkakes er minikaker i fin innpakning der pynten, så vel som smaken, er sentral. Hovedingrediensene er fett, mel, sukker, bakepulver/natron og egg. Kakene så dagens lys på 1800-tallet. I USA ble de kalt cupcakes, mens de i England, Australia og New Zealand ble kalt pattycakes. På 1800-tallet ble det populært å måle bakeingredienser i kopper fremfor å veie dem, og noen mener at cupkakene fikk navnet sitt på den måten. Kilde: Boken «Cupcakes» av Ingrid Hancock Bjerknes

Theas baketips til nasjonaldagen

Bløtkake til 17.mai – 18 stykker › Fyll: 2 dl kremfløte 1 pk vaniljekrem Jordbærsyltetøy 1 kurv ferske jordbær, i Sukkerbrød: skiver 2 egg Pisk kremfløte til krem 200 g sukker og bland sammen med 150 g hvetemel vaniljekrem. Smør et 2 ts bakepulver passe tykt lag med 1 ts vaniljesukker syltetøy på den nederste 1 1/2 dl kokende vann Appelsinjuice til dynking delen av sukkerbrødet. Smør krem og vaniljekremblandingen Ha egg og sukker i en over syltetøyet. bolle og visp til stiv Legg på jordbær i eggedosis. Sikt mel, bakepulver og vaniljesu- skiver. Ha på et til lag med sukkerbrød og fyll kker i bollen. på samme måte med, Tilsett det kokende syltetøy, krem og bær. vannet. Bland alt godt sammen. Ha bakepapir i Legg det siste sukkerbrødet på toppen. bunnen av en springform og smør den med smør eller formfett. Stek Pynt: kaken ved 180 grader i 1 kurv blåbær 1 kurv jordbær 25-30 minutter. Avkjøl helt. Skjær sukkerbrødet 3-4 dl kremfløte i 3 deler og dynk alle delene med litt appelsinjuice.

– En kake som ser ut som det norske flagget, sier Thea.

Pisk kremfløte til krem og dekk kaken med et tynt lag. Legg blåbær to og to i bredden og en på toppen i midten som et kors over kaken. Ha resten av kremen i en krempose med tipp og sprøyt kremtopper rundt blåbærene.

BAKEGLAD: – Jeg baker alltid til en anledning. For eksempel til noen rundt meg som har bursdag, til et arrangement med håndballen eller når vi har besøk. Det er alltid noe å bake til, mener 16 år gamle Thea Bolstad som har matblogging som hobby. Her er hun i gang med cakepops som skal postes på bloggen i anledning 17. mai. (Foto: Mari Møen Nygaard)

Ofte har jeg en del på innlegg lur som jeg kan legge ut når det passer. Kaken jeg skal poste nå til 17. mai, laget jeg for eksempel i april Thea, bakeblogger

17. mai-cupkakes – 18 stykker › – Utrolig saftige og gode cupcakes med friske bær. Perfekt til 17. mai-feiringen, sier Thea om de små kakene som er toppet med hvit smørkrem, jordbær, blåbær og det norske flagget. 70 g kakaopulver 1,5 dl varmt vann 1 dl rapsolje 5 egg 1 ss vaniljeekstrakt 2 dl hvetemel 70 g maizenamel 300 g sukker 2 ts bakepulver 1 ts natron 1/2 ts salt

Bland kakaopulver og varmt vann. Ha deretter i olje. Tilsett sukker, hvetemel, maizenamel, bakepulver, natron og salt. Bland alt sammen. Ha i eggene. Rør alt sammen til en fin røre. Fordel røren i cirka 18 muffinsformer. Stek ved 175 grader i cirka 15 minutter. Lag smørkrem, ha den i en krempose og sprøyt den på cupcakene. Til slutt pynter du med jordbær, blåbær og gjerne et lite flagg.

Smørkrem 220 g smør, romtemperatur 4 ts melk 10 dl melis 2 ts vaniljesukker Det er best å lage smørkrem med en kjøkkenmaskin. Visp sammen mykt smør, melis og vaniljesukker. Kjør på høy hastighet og tilsett melken mens maskinen går. Pisk til en luftig og hvit krem.

Cakepops til 17. mai – 25 stykker › Sjokoladekake Sjokoladekrem 25 pinner Hvit candy melts Strøssel i rødt, hvitt og blått Sjokoladekake: 8 dl sukker 4 egg 250 g smør 2 ss vaniljesukker 4 ts bakepulver 4 ss kakaopulver 10 dl hvetemel

5 dl melk Visp egg og sukker til eggedosis. Ha i smeltet smør. Ha i kakaopulveret. Tilsett hvetemel, bakepulver og vaniljesukker. Bland godt sammen. Rør inn melk. Hell røren i en bakepapirkledd langpanne. Stek kaken ved 180 grader i 40-50 minutter. Sjokoladekrem: 75 g smør, romtemperert 3 ss kakao

200 g melis 150 g kremost naturell Pisk smør, kremost og melis sammen. Ha i kakaopulver. Pisk alt godt sammen til en luftig krem. Smuldre sjokoladekaken i småbiter. Ha i sjokoladekrem. Bland sammen til en passe tykk deig, så er lett å forme til kuler. Form deigen til små kuler. Stikk en pinne i hver

Prøv våre egenproduserte prisbelønte varer

Speke og grillmat til 17.mai og pinse. Vi røker på gamlemåten.

kule (ikke helt igjennom). Sett kulene i fryseren i ca. 30 minutter. Smelt candy melts i mikroen etter anvisning på pakken. Ta kulene ut av fryseren. Dypp en og en i sjokoladen og la sjokoladen renne litt av. Strø strøssel over før sjokoladen stivner.

Bønesstranden 50 - tlf. 55 91 68 44 Åpent tors-fre. 12-17 Lørdag 10 - 15

Våre selskapslokaler 16

MIN BY ›

DET GODE SELSKAP VI ARRANGERER SELSKAP R E K S T E N S A M L IDITT NGE NE

Lokaler fra en skipsreders storhetstid, utsmykket med Tlf. 99 64 24 54 praktfulle kunstverk og en unik samling av persiske tepper. post@detgodeselskap.no 10 -150 personer.

www.detgodeselskap.no

CHRISTINEGÅRD HOVEDGÅRD Bygget som lysthus på 1600-tallet. En nostalgisk perle på toppen av Sandviken. 10 - 80 personer.

Stikkord

C AT E R I N G

sørger for at du• Når erkvaliteten gjest Vi leverer Vi alt innen catering og arrangerer selskaper tellerhvor dere måtte ønske. Vipå skreddersyr og leverer hele eller delte egen fest • NM-gull i sjømat løsninger med fra to til mange tusen gjester. • Garantist for gode Tiden inne for-ågarantist bestille sommerfester, blåturer Det godeerselskap for gode matopplevelser matopplevelser og grillarrangement.

• Vi setter kvalitet foran alt Lansering av ny nettside. www.detgodeselskap.no • Vår erfaring din trygghet

Våre selskapslokaler VÅ R K J E R N E V I R K S O M H E T

E R C AT E R I N G O G A R R A N G E M E N T E R Tlf. 99 64 24 54

post@detgodeselskap.no

REKSTENSAMLINGENE

Lokaler fra en skipsreders storhetstid, utsmykket med praktfulle kunstverk og en unik samling av persiske tepper. 10 -150 personer.

er p y t alEleG ÅerRnDogH O V E D G Å R D r C H R I SpT IN e j jøByggetksom plysthus på 1600-tallet. a r ViEnknostalgisk s , l l r perle på toppen av Sandviken. e lavfa l l a t me kabe 10 - 80 personer. Vi utplasserer containere

Stikkord Vi utfører også demontering

Større • NM-gull i sjømat kvanta • Garantist for gode hentes matopplevelser

Løper for en Foreldrene døde da han var liten. Så døde begge storebrødrene. Alene dro etioperen til Bergen. Nå løper Mulugeta Zewde Hulensav for en bedre fremtid. – Når jeg løper føler jeg bare glede, sier 26-åringen som utklasset konkurrentene under Bergen city halvmaraton. OVE Landro ove@aasanetidende.no Tidene til Mulugeta er så gode at man må gni seg i øynene. Spesielt om man tar i betraktning at han har hatt løping som hobby; Mulugeta løp sitt første halvmaraton for Norna Salhus i mai i fjor på tiden 1.09.31. Senere på sommeren slettet han løyperekorden på halvmaraton i maratonkarusellen med tiden 1.09.16. Så kom maktdemonstrasjonen under Knarvikmila, hvor Mulugeta først vant halvmaraton på 1.09.38 på lørdagen, for deretter å vinne 10-kilometeren allerede neste dag på 31.20. Han ble nummer to på halvmaraton under Oslo maraton i fjor med hans beste tid til nå: 1.06.07. Norgesrekorden er 1.02.13, satt av Geir Kvernmo fra Trondheim, satt i Stockholm 28. august 1988. Stort smil Da Mulugeta vant Bergen city halvmaraton siste helgen i april på tiden 1.06.59 var konkurrentene sjanseløse. Nærmeste utfordrer kom seks og et halvt minutt bak. Tiden er det sjette beste i Norge i år. – Jeg hadde mer å gi, sier etioperen lavt. Det klirrer i glass bak oss på Dr Wiesener. Det er så vidt tolken hører hva han sier. Mulugeta drikker te. Hendene hviler som regel på bordet. Ingen store fakter. Det er sjelden han smiler. I målområdet på Torgallmenningen lørdag 27. april derimot, sprakk fjeset i et stort smil. Han hadde knust all motstand; det vil si: Det fantes ingen motstand. Mulugeta løp alene hele veien. Det store smilet måtte vi lese om i løpebladet Kondis; de største avisene i Bergen

Da jeg kom i mål i Bergen city halvmaraton, var jeg glad for at jeg vant, men jeg tenkte samtidig at jeg har mer å gå på. Jeg var ikke kjent med løypen, og tok ikke ut alle kreftene. Mulugeta Zewde Hulensav (26)

• Når kvaliteten teller

• Vi setter kvalitet foran alt

Metallco Bergen AS

• VårBergen erfaring din trygghet Damsgårdsveien 95/97 5058 Tlf. 55 34 17 70 • Faks 55 34 32 32

VÅ R K J E R N E V I R K S O M H E T E R C AT E R I N55 G OG A R R17 A N G70 EMENTER Tlf. 34 Tlf. 99 64 24 54

NR2 - UKE 20 - 2013

post@detgodeselskap.no

nevnte kun Mulugeta i faktaboksen. Som tørr informasjon. Det bryr ikke etioperen seg om. Han tenker kun på å løpe. Det er dette som er livet hans nå. – Jeg føler bare glede når jeg løper. Det gir meg en fantastisk følelse, sier Mulugeta, som bor på asylmottaket i Arna. Mulugetas drøm Han husker knapt sine egne foreldre, men storebrødrene husker han godt. De ble drept i 2005. Han slår blikket ned i bordet; dette er ikke noe han vil snakke om, men vi blir fortalt om den politiske situasjonen i Etiopia. Det nåværende regimet blir kritisert for omfattende

MISTET FØLELSEN: – Jeg har vokst opp i en vanskelig situasjon i et vant Bergen city halvmaraton. Lulseged Beyene har vært tolk i dette

brudd på menneskerettighetene. Anklagene omfatter brudd på ytringsfrihet, pressefrihet, tortur, ulovlig fengsling og vilkårlige arrestasjoner. Ved valget i 2010 ble det registrert en forverring, hvor trusler og overvåking av velgere var vanlig. Opposisjonspolitikere ble også angrepet og drept. Mulugeta flyktet til Sudan, slik mange andre gjorde og fremdeles gjør. Derfra kom han som flyktning til Norge i 2011. Den eneste overlevende i familien foruten ham selv er en tante som fremdeles bor i Etiopia. – Hva tenker du om fremtiden? – Jeg har hatt en stor drøm siden jeg var liten: Jeg vil bli en løper i verdensklasse, svarer 26-åringen. – Jeg løper to ganger for dagen, og løpeturene er på en til to timer hver gang. – Hvor løper du? – Jeg har forskjellige ruter, men noen ganger løper jeg fra asylmottaket i Ytre Arna til Åsane og tilbake igjen (ca 10 km én vei red. anm.). Det hender også at jeg løper til Bergen sentrum og tilbake (17 km én vei red. anm.). Jeg bryr meg ikke så mye om tiden. Men jeg kikker jo på klokken for å se hvor lenge jeg har løpt. – Tenkte du ikke på tiden da du løp Bergen city halvmaraton? – Til nå har jeg aldri tenkt så mye på tid; jeg tenkte bare på å vinne. Da jeg kom i mål var jeg glad for at jeg vant, men tenkte samtidig at jeg har mer å gå på. Men jeg var ikke kjent med løypen, og tok ikke ut alle kreftene. Det eneste som betyr noe – Har du venner på mottaket? – Jeg møter andre i min situasjon, men jeg tenker mest på å trene. Jeg løper hver morgen, så spiser jeg, og sover, før jeg løper igjen. Jeg har ikke noe særlig sosialt liv. Jeg har vokst opp i en vanskelig situasjon i et vanskelig liv, og har kanskje mistet den følelsen man har når man savner venner. Jeg har ikke hatt den

‹ MIN BY

NR2 - UKE 20 - 2013

bedre fremtid Én ut og én inn

BERGEN: En bergenser har forlatt regjeringskontorene, og en annen har kommet inn. Førstekandidat for Hordaland Ap, Per Rune Henriksen, går av som statssekretær for olje- og energiminister Ola Borten Moe. Samtidig kommer Trygve Svensson inn som statssekretær for statsråd Trond Giske i Nærings- og handelsdepartementet. Svensson er doktorgradsstipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Tidligere har han vært politisk rådgiver i Aps stortingsgruppe. Han har også jobbet som rådgiver i Geelmuyden.Kiese.

Klimafyrtårnets dag

vanskelig liv, og har kanskje mistet den følelsen man har når man savner venner. Jeg har ikke hatt den følelsen siden jeg var liten. Jeg tenker ikke så mye på det, sier Mulugeta som intervjuet. Han er født i Etiopia, men har vokst opp på Cuba og bor og jobber i Bergen. (Foto: Thomas Ganstøe)

følelsen siden jeg var liten. Jeg tenker ikke så mye på det. – Det som gjør meg glad er å konkurrere og vinne. Det er det eneste som betyr noe. – Du har fått avslag på din søknad om oppholdstillatelse? – Ja. Så jeg søker igjen. – Du vil bli i Norge? – Ja. – Hvordan takler du den bergenske vinteren og våren? – Kulden er ikke noe jeg frykter. Det er ikke sånn jeg tenker. Tankene mine handler bare om å få et normalt liv. Og om løping. Førstkommende mandag skal han slette løyperekorden i Åsaneløpet. Tiden er 1.05.37, satt av Nils Engevik i 1995. Dersom han lykkes, er det ikke bare ny personlig rekord av Mulugeta; tiden vil sende 26-åringen opp på tredjeplass over de raskeste mennene i Norge i år.

– Løping som hobby

BERGEN: I kommunens klimauke i mai arrangeres miljøfyrtårndag. Programmet er nyttig både for miljøsertifiserte bedrifter og nye som skal i gang. Det vil bli presentert konkrete tiltak og gode eksempler som kan gjennomføres for å bli mer miljøvennlig. Miljøfyrtårndagen er tirsdag 28. mai klokken 10.00-15.30, og finner sted på Grand Hotel Terminus. Miljøfyrtårndagen er spesielt lagt opp for private virksomheter og temaene er blant annet miljøvennlig transport og digital kommunikasjon, lønnsom energieffektivisering i egne og leide arealer. I tillegg vil emnet offentlige innkjøpskrav, med særlig fokus på miljøstyringssystem og miljøsertifisering bli tatt opp.

– Mulugeta kom til Norna Salhus på sommeren 2011. Det ble sagt at han hadde et bra talent for løping, og hadde hatt løping som en hobby. – Han ønsket å være med i en gruppe der han kunne fortsette hobbyen sin, og kanskje satse for å se hvor langt han kunne nå. Vi synes dette var meget interessant, og gav ham tilbud om å være med i Norna Salhus «TeamLong» som er en gruppe for unge mellom- og langdistanseløpere, forteller ansvarlig for gruppen, Arne Tømmernes. – Mulugeta slo virkelig gjennom under fjorårets Oslo Maraton der han ble nummer to på halvmaraton blant 6000 deltakere. Han fikk den meget sterke tiden 1,06,07. Årets store

REKORDEN: Her ser vi Mulugeta (t.v.) fra Sentrumsløpet i Oslo i fjor, der han satte sin personlige rekord på 1.06.07 på halvmaraton. (Foto: Arne Tømmernes)

mål er NM i halvmaraton som i år er lagt inn i Knarvikmila som er 31. august. Her kommer nok mange av de beste løperne i Norge til å stille, og vi vil få en god indikasjon på nivået. Norna-treneren minner om at tiden 1.06.59 ble satt uten konkurransen og i en meget tung løype. – Det vil forundre meg mye om han ikke løper 3-4 minutter fortere senere i sesongen, dersom konkurransen blir tøffere og løypen lettere. Tømmernes mener 26-åringen kan nå meget langt. – Men må nok heve seg noen hakk om han tenker OL- og VM-deltakelse. Utfordringen her er jo også at han er etiopisk statsborger, og med det sterke nivået i etiopisk langdistanseløping kan det bli meget vanskelig å kvalifisere seg. Norsk statsborgerskap vil nok gjøre det enklere, sier Tømmernes. – Dersom det ender med oppholdstillatelse, kan det være mange utfordringer å sikte mot. Det er som kjent mange storbyer i verden som arrangerer sitt eget Maraton, og det vil helt klart være en stor utfordring å sikte seg inn mot London eller New York Marathon om et par år. – Mulugeta har vært en stor inspirator for de unge i gruppen, som plutselig fikk en klasseløper å måle seg mot. Han bidrar meget positivt i miljøet og har vært med på de fleste fellestreninger gjennom de to siste årene. Han er også en god bidragsyter i form av å delta på for eksempel dugnader, forteller Tømmernes.

Ny Vaular-singel

ÅSANE: Lars Vaular er nå ute med «Nonsens», den første singelen fra det kommende albumet «1001 Hjem». «Dra vår egen kos, bare stikk-stikkstikk-stikk-stikke langt herifra» synger landets største nåtidspoet, som her toner her uttrykket noe ned, med en forsiktig elektronikabeat, piano, strykere - og marsjerende skarptrommer på refrenget. Låten er produsert av Thomas Eriksen og mikset av Yngve Sætre, og ble ifølge Vaular til på «svært tilfeldig vis» en ettermiddag hjemme hos Thomas Eriksen. – Etter en lang personlig samtale satt vi og hørte på en beatskisse, forteller Vaular. – Tekst og melodi formet seg raskt i hodet mitt. Jeg skrev teksten og spilte inn vokalene om hverandre, og hele sangen ble til på knapt tre timer. Alt føltes veldig impulsivt og riktig fra start til slutt. Albumet «1001 Hjem» er lovet til høsten.

MIN BY ›

NR2 - UKE 20 - 2013 dittbudskap.no

Bytt ikke kjøkken! Bytt bare dører, skuffer, benkeplater og vask! Nye dører produsert etter mål. Også helt til taks! Passer alle typer kjøkken uansett alder! Ferdig montert!

Vårt tilbud ved hel fornyelse: Gratis benkeplater!

Norskproduserte kvalitetsprodukt fra egen fabrikk på Hamar! Vi leverer også komplette kjøkken! www.tremo.no Ring din lokale representant for en avtale om GRatis hjemmebesøk og kostnadsoverslag:

Kjell Magne Røysen kmr54@tremo.no

Vilt og spekemat i særklasse

907 06 128

NYTT KJØKKEN, BYTT DØRER OG SKUFFER.

Egenprodusert

fenalår og spekeskinke HerjedalsKjøkken fornyer gamle kjøkken til nye kjøkken på under en dag. HerjedalsKjøkken fornyer gamle Vi monterer helt enkelt nye fronter og skuffer på deres nåværende skrog.

Nyoppskjært og hele stykker

kjøkken til nye kjøkken på under en Besøk dag. Vivåre monterer helt enkelt visninger: nye fronter og skuffer på deres Onsdag 4. Februar nåværende skrog.

Spis frokost i ditt gamle kjøkken.

Nestun Senter kl. 12:00 - 16:00 Torsdag 5. Februar VestkantenJustad kl. 12:00 - 16:00 Christer Fredag 6. Februar kan også kontaktes Slettebakken Senter kl.på 12:00 - 16:00

Lag middag i ditt nye.

tlf 970 53 158 for gratis

Kan du ikke komme? Ring oss på 55 25 71 01 for et gratis kostnadsoversprisoverslag. lag, eller besøk vår butikk i Åsane, vis a vis Living. Åpent: Man-fre 11 - 17 • Tors 11 - 19 • Lør 11 - 15

www.herjedalskjokken.no

Tlf. 55 32 32 88 • Åpent: 9.00 - 21.00 (18.00)

‹ MIN BY

NR2 - UKE 20 - 2013

Det smakfulle, vellykkede måltidet

starter med råvarene!

10 Kun

MINUTTERS

trum. kjøring fra sen Like ved Bergen kk. abri ingf Mal

TRYGT OG ENKELT Har du fortsatt skrusikringer i sikringsskapet? Oppgrader til tryggere og enklere sikringer i dag!

Samlet oppgraderingen/inkl. arbeid: Samletkampanjepris kampanjeprisforfor utskiftingen/ inkl. arbeid:

5.500,7.500,inkl. mva.

Fra kun kr.

Gjør som mange av byens beste restauranter, catering firmaer og cafèer: Kjøp dine kjøttvarer hos H. Brakstad Eftf. AS! Nytt parti spekelår og spekeskinke klart for salg. Vi har ca. 25 forskjellige pølser. Våre smakfulle lammepølser, Ulrikpølsen og Godvikpølsen lages uten melk. Pølser for allergikere produseres på bestilling.

H. Brakstad Eftf. AS ÅPNINGSTIDER: Man-Fre : 08.00-16.00 Lør: 08.00-13.30

te es ing n s e tn le, ul ne en fore l kf are a e v e m å d r t s ed r By ttva De r. lig m av. e r ø va ge eg ts foøl e s kj ite elv ytt

l e va r s en e k te å b år star en v k k or et t f ltid t ko e en kj e må et v r e d d Vi kke og lly ve

Ved bestilling av dette kampanjetilbudet innen 14 dager vil Dere også få tilbud om en el-sjekk av Deres leilighet, for kun kr. 600,- inkl mva. Vi er også behjelpelig med å gi råd vedrørende energisparende tiltak for å få strømregningen din ned.

H. Brakstad Eftf. AS Kjøttforedling Leirvikåsen 31

Askøyv eien

HER FINNER DU OSS!

Leir vikå sen

Leirvikåsen 31, 5179 Godvik Tlf. 55 93 66 75 · Faks 55 93 04 96 · E-post: post@hbrakstad.no

Godsviksvingene

Mot Sotra

KONTAKT OSS I DAG! Jonstadveien 6, 5146 Fyllingsdalen • Tlf. 55 15 58 00 www.sonnico.no • e-post:sibergen@sonnico.no

Mot Bergen sentrum

www.mobile-bergen.no

Liavegen 12 - 5132 Nyborg - Tlf. 55 19 90 00 - Fax. 55 19 90 01 Åpningstider: Hverdager kl.09-17, Torsdag kl.09-19, Lørdag kl.10-14

20 MIN BY ›

NR2 - UKE 20 - 2013

Med motorsykkel på skogstur LAKSEVÅG › Julie Sandanger (16) fra Vestkant Trial sikter mot toppen innen en annerledes idrett med lav terskel og uendelige utfordringer.

La os s ta var e på d in M erc ed es...

Vi har:

Spisskompetanse på Mercedes. Service/reparasjon på Mercedes. Alt i originale Mercedes deler. Stort delelager. Eksklusiv styling for Mercedes -produkter fra anerkjente leverandører i Tyskland.

Vi kan

Mercedes www .a ut ot ea mb erg en .no

Tel 55 38 04 44, Fax 55 38 04 45, Totlandsveien 8, N-5224 Nesttun, email: erik@autoteambergen.no *Vi er et frittstående, uavhengig verksted

Connie Ludvigsen er fire ganger Norgesmester og fire ganger Nordisk mester.

‹ MIN BY

NR2 - UKE 20 - 2013

Trial › Klubber i Norge: Cirka 100 Aktive utøvere i Norge: Cirka 800 Aktive utøvere i Bergen: Cirka 50 Aktive utøvere i Vestkant Trial: 35 Andre klubber i Bergensområdet: NMK Bergen Trial, Osterøy MC

Slik konkurreres det › Trial består av en skogsløype som er delt inn i seksjoner. Det er om å gjøre å forsere seksjonene uten å støtte seg med beina, rygge, velte, stoppe eller kjøre utenfor seksjonene. For hver overtredelse får man prikker, og utøveren med færrest prikker totalt utkåres til vinner.

Trial-kongen › Trialsportens internasjonale konge er spanske Antoni «Toni» Bou, som har vunnet alt som er å vinne siden 2007. Han er seks ganger verdensmester og seks ganger innendørsmester, hvilket gjør ham til tidenes mestvinnende trial-kjører sammen med britiske Dougie Lampkin, som vant sju VM-titler og fem innedørstitler mellom 1997 og 2003. 27-åringen fra Catalonia var kun 20 år og fem måneder da han vant innendørs-VM for første gang. Norge dominerte fjorårets nordiske mesterskap med tre individuelle elitetitler. Martin Karlsen, Lene Dyrkorn og Ib Vegard Kaarsen Andersen vant hver sine klasser. Norges største bragd internasjonalt er VM-gull i lag på kvinnesiden. De store trial-nasjonene har tradisjonelt vært Spania og Storbritannia, men også Finland har historisk sett stolte internasjonale resultater å vise til.

Julie Sandanger (16) skal kjøre Nordisk mesterskap og EM. Hun har satt seg fore å bli Norges beste trial-kjører. I tillegg er hun en viktig spiller på FK Fyllingsdalens damelag i fotball. (Foto: Thomas Owren)

Jeg turde! Og jeg lever fortsatt!. Julie Sandanger

Nedre aldersgrense i trial er fem år. Her er Andreas og Kassandra på sine 650-watts Oset-sykler.

Thomas Owren thomas@sydvesten.no Trial er en slags motorsportens linedans, en terrengbasert balansekunst på to hjul. Det er en aktivitet med så lav terskel at selv en femåring kan oppnå en frydefull mestringsfølelse på motorsykkel, og hvor selv de virtuose alltid vil finne nye utfordringer i møte med ukjent og ulendt terreng og fysikkens lover. Balanse og konsing Trial skiller seg fra annen motorsport ved at det ikke handler om å komme først i mål. Det handler i stedet om å forsere hindringer uten å være nedi bakken med føttene, eller å støtte seg på annet vis. Det kreves konsentrasjon, koordinasjon, balanse og styrke. Connie Ludvigsen fra Loddefjord var i en årrekke trial-Norges ubestridte dronning. Hun vant fire strake NM-titler mellom 2007 og 2010, og rakk også å bli kvadruppel nordisk mester før hun ga seg med sporten. Nå er hun klar til å viderebringe stafettpinnen. En potensiell

arvtager er også fra Loddefjord, 16 år gamle Julie Sandanger. Julie er en av fem utøvere i satsingsgruppa Team Vest, hvor Connie Ludvigsen og regjerende norgescupmester Håkon Pedersen er trenere. Pushe grensene Julie var elleve år gammel da hun forsøkte seg på trial-sykkelen for første gang. Det ga umiddelbart mersmak. – Det var spennende og annerledes. Det synes jeg fortsatt at det er. Hver eneste trening er forskjellig, det handler ikke om å gjøre de nøyaktig samme tingene om og om igjen, forklarer hun. For Julie handler Trial om å utfordre seg selv, om å tvinge seg til å tenke at det tilsynelatende umulige er mulig. Det mentale tankesettet, hvordan man angriper en hindring i hodet, er helt essensielt. Ikke slik at det automatisk går bra dersom man bare tenker at det går bra. Man trenger fortsatt betydelig ferdighet og rutine for å lykkes i utfordrende landskap. Men dersom man tenker at det umulig kan gå bra, da har man i

utgangspunktet tapt. Da låser alt seg, forklarer Julie. – Du må våge å pushe grensene til det ytterste. Desto mer du forsøker, jo mer klarer du. Adrenalinkicket får du når du kommer deg helskinnet ned en bratt bakke du gruet deg til. Da kan du tenke, «Jeg turde! Og jeg lever fortsatt!» Store forventninger 16-åringen har allerede sikret seg et NM-sølv i lag, i tospann med Connie Ludvigsen. Målet er å bli best i landet. – Jeg er ikke der ennå. Jeg reiser til EM i sommer for å få kjenne på nivået, og jeg skal jobbe for å bli mer stabil i kjøringen og enda tøffere i hodet, sier hun. Å ha Ludvigsen som mentor og klubbvenninne er inspirerende, men det følger også med et visst press, erkjenner Julie. – Alle snakker om at jeg skal bli den nye Connie. Det er store forventninger å skulle oppfylle. Men jeg håper jeg klarer å leve opp til dem.

22 MIN BY ›

Vil gjøre «Ja, vi elsker» offisiell

FANA: Hva er vår offisielle nasjonalsang? Svaret kommer vel umiddelbart: Ja, vi elsker. Men visste du at sangen faktisk aldri har blitt gjort til vårt lands offisielle sang? Tross gjentatte forsøk fra historikere, har det ikke blitt funnet noe dokument som slår fast at Bjørnsons velkjente strofer er det vi tror de er. Dette har falt 17. mai-komiteleder Eivind Hermansen i Fana bystrøk tungt for brystet. Tidligere i år sendte han brev til statsminister Jens Stoltenberg, der han oppfordrer sterkt til at første statsråd i jubileumsåret 2014 brukes til å gi «Ja, vi elsker» den hederen den fortjener. Noe svar på dette brevet foreligger ikke ennå, og inntil videre må vi bare vente i spenning for å se om landets øverste råd følger oppfordringen når vi går inn i vår grunnlovs år nummer 200.

Eikemo kommer hjem

ÅSANE: Jon Eikemo kommer hjem til sine egne når han 2. november står på scenen i Salhushallen med best of-showet sitt, «Eikemo – skjemt og alvor». – Det er første gang jeg setter opp dette showet i Åsane, og jeg gleder meg, sier Eikemo, som er oppvokst på Breistein. – Vi hadde stor suksess med Monrad-aften i fjor, og er glad for å kunne presentere det beste fra Eikemos revy- og skuespillerkarriere, sier leder i Nornas venner, Claus Sellevoll. (Foto: Thomas Gangstøe)

Illustrasjon: Niels Torp arkitekter

Sentrum, ikke senter

ÅSANE: Alle grunneierne har nå skrevet under på utbyggingsavtalen for Åsane sentrum. – Dette sikrer at infrastrukturen i området er finansiert, slik at ting ikke stopper opp, sier byutviklingsbyråd Filip Rygg til Åsane Tidende.. CEO i Steen og Strøm, Jan Ove Holmen, har tidligere trukket frem Steen og Strøms nye gigantsenter Emporia i Malmø som eksempel på hvilken retning de ser for seg. Fra kommunens side er det derimot et ufravikelig krav at Åsane skal ha en sentrumsutvikling mer enn en senterutvikling. – Det blir ikke et nytt Emporia, det har jeg aldri sagt, understreker Holmen i et intervju med Åsane Tidende. – Jeg har vist til Emporia som et senter med moderne løsninger for kundeflyt og gode opplevelser. Dette vil vi legge større fokus på i det nye Åsane storsenter. Vi ønsker å utvikle et mest mulig moderne konsept som også tiltrekker seg internasjonale leietakere.

NR2 - UKE 20 - 2013

Fra time til time Kl. 06.55 Åpning for dagen i Dreggen Kl. 07.00 Festsalutt fra Skansen Kl.07.00 Morgenprosesjon fra Dreggen til akkompagnement av Krohnengen brass band og Lungegaardens musikkorps Kl. 07.40 Morgenprosesjonen avsluttes på Festplassen med taler av teknikerformannen og russen Kl. 08.00 Bekransning av Chr. Michelsens statue Kl. 08.15 Minnehøytidelighet på Solheim æreskirkegård og ved Nonneseter minnehall Kl. 09.00 Festgudstjeneste i Bergen domkirke. Sang ved Bergen mannskor Kl. 10.15 Senest er hovedprosesjonen oppstilt på Koengen Kl. 10.30 Etter «Leve eidsvollmennenes minne» og salutt fra Skansen, år hovedprosesjonen den oppsatte rute Kl. 10.40 Avmarsjerer Flaggtoget og går den oppsatte rute Kl. 12.45 Hovedprosesjonens avslutning på Festplassen med taler for dagen Kl. 13.00 Kapproing på Vågen Kl. 13.00 Konsert i Tinghuset v/Studentersangforeningen Kl. 13.00 Matinè på Den Nationale Scene Kl. 13.30 Konsert i Musikkpaviljongen ved Dragefjellets musikkorps Kl. 13.30 Falskjermhopp over Smålungeren Kl. 13.30 Klatring startes på Festplassen Kl. 13.45 Hanggliding over Smålungeren Kl. 14.00 Jolleseilas på Smålungeren Kl. 14.00 Matinékonsert i Grieghallens foajé med Forsvarets musikkorps Vestlandet Kl. 14.30 Studentorkestre og –kor spiller og synger i Musikkpavilijongen, ved Den blå steinen, og ved Sjømannsmonumentet Kl. 18.00 Ettermiddagsunderholdning på Festplassen Kl. 19.00 Kirkekonsert i Korskirken. Gratis adgang. Kollekt til Kirkens bymisjon ved utgang Kl. 20.00 Konsert og diskotek på Festplassen Kl. 22.40 Fakkeltog fra Bergenhus via Torgalmenningen og Nordahl Brunsgt. til Festplassen Kl. 23.00 Premieutdeling for beste innslag i prosesjonene Kl. 23.00 Vardetenning på Byfjellene Kl. 23.15 Avslutning på Festplassen med fyrverkeri Sudoku

Sudoku

Programmet er hentet fra 17-mai.no

SUDOKU SymmetricalLETT - Very Easy - Untitled 2

6 2 3 8 6 9

3 9 7 9 6 4 8 3 7 8

9 5 6 3 2

3 1 8 4 5 4 7 3 1

Sudoku

SUDOKU PASSE Medium - Untitled 3

9 7 6 4 8

3 1 3 2 9

SUDOKU TROLLDOM Harder - Untitled 4

5 2 8 1 3

1 9 7

2 9 5 6 4

1 6 3 2 8 4 6 1 7 9 5 6 5

8 2 4

8 4 3 5

6 9

‹ MIN BY

NR2 - UKE 20 - 2013

17. mai Fra fjorårets feiring

Best på

å Butikk p d og Damsgår n i Dolvike

båtutstyr

2990,Gummibåt

Maritim

KALAND: 17. mai i Fana

995,Flytedrakt

Regatta

EIDSVÅG SKOLE: Alva (3) og Elle (5 1/2) har begge fått bunader fra sin mormor. – Elle sin bunad kommer fra Island, og er over hundre år gammel, opplyser barnas mor, Hege Floen. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

398,Redningsvest

Moro med aspirantene: Aspirantene i Olsvik Skolekorps showet i beste jazz-band stil for en fullstappet Olsvikhall 17. mai.

– Ikke et dør-til-dør-tilbud ÅSANE: Fra 1. juli starter Skyss opp egen servicelinje i Åsane. Men beboerne i eldreboligene på Åstveit må fortsatt sette liv og helse på spill for å komme seg ned og opp fra busstoppet. – De eldre kommer seg ikke ned bakken, sier Arne Fond, som har kjempet i en årrekke for å få på plass en servicelinje i Åsane. Nå ser det ut som dette blir et tilbud han selv og naboene i sameiet Åstvedt seniorsenter får lite glede av. – Argumentet deres er at det er kort vei ned til hovedveien; men problemet er jo at det er bratt ned. Det burde ikke være noe problem å svinge oppom oss. – Vi har forståelse for Arne Fonds ønske, sier leder for kontrakt og utvikling i Skyss, Karl Inge Nygård. – Dessverre har vi ikke funnet det formålstjenlig å legge linjen opp dit. Det er nok mange som har individuelle ønsker når det gjelder servicelinjens trase.

Oppblåsbar

Dette er likevel et kollektivtilbud, og vi har ikke anledning til å tilby dør-til-dør-transport for de som måtte ønske det. Servicelinjen i Åsane starter opp 1. juli i år, og vil bli kjørt hver mandag, onsdag og fredag.

Tlf.: 400 01 959, e-post: bergen@maritim.no, www.maritim.no Søreide: man-fre 9-17, tor 9-19, lør 10-14 Damsgård: man-fre 9-19, lør 9-16

MIN BY

Fana › YTREBYGDA › LAKSEVÅG › Fyllingsdalen › Åsane ›

Hvor var du da Bjørnson feiret 17. mai i Bergen? FANA: Mest sannsynlig var du ennå ikke født, men kanskje du likevel vet når dette bildet ble tatt? En ivrig postkortsamler har disse festkledde menneskene på et postkort i samlingen sin. Nå lurer han på om noen kan hjelpe ham med å tidfeste bildet, og gjerne også å stedfeste gaten det er tatt i. På bildet står det «Bjørn Bjørnson og Frue, 17. Mai i Bergen. Eneret: Fotograf Brundland». Skuespiller og teatersjef Bjørn Bjørnson (1859-1942) var sønn av Bjørnstjerne og Karoline

Bjørnson. Han var gift tre ganger, men hvilken av fruene han har ved sin side denne maidagen, vites ikke sikkert. Utfra andre bilder av Bjørnson og fruen, synes imidlertid redaksjonen hun kan minne om hans tredje kone Eileen Bendix som han giftet seg med i 1909. Vet du hvem fruen er, eller kjenner igjen noen av de andre på bildet, vet du gjerne også noe om tid og sted. Send da dette til e-post mari@fanaposten.no, og gled i så fall en postkortsamlers hjerte.

Tar hatten på for årets travleste dag Kent Roar Nybø kent@fanaposten.no – Dere har etterlyst flere flosshatter til årets 17. mai-feiring. Hvordan går flosshattejakten? – Jakten går så som så. I 17. maikomiteen vil det alltid være behov for nye flosshatter. Medlemmer skiftes ut, og hattene slites i bergensværet. I år har vi kjøpt fire nye hatter, handlet to-tre brukt og fått én. Utfordringen er at folk tydeligvis hadde mindre hoder før i tiden. De fleste hattene vi blir tilbudt, er for små i størrelsen. – Hvorfor bærer medlemmene i 17. mai-komiteen flosshatt på nasjonaldagen? – Det var håndverkslaugene som dro i gang 17. mai-komiteen i Bergen i 1847, og de brukte flosshatter ved festlige anledninger. Vi bergensere er kjent for å ta godt vare på tradisjoner, så denne tradisjonen har vi også tatt med oss videre. Flosshatten er min identitet på den store dagen, og jeg av stolt av å gå først i 17. mai-toget. – I år har dere endret ruten for prosesjonene. Hvor bør man stå for å få best mulig oversikt over hovedprosesjonen? – Neste år er det 200-årsjubileum for Grunnloven, og da regner vi med at det er ekstra mange som vil være med på feiringen. Da ville det blitt for trangt å bruke Torgallmenningen som oppstillingsplass. Det er årsaken til vi endrer ruten, og vi ønsker å være tidlig ute og bruke årets 17. mai som en generalprøve. I år starter hovedprosesjonen på Koengen, i stedet for på Torgallmenningen. Jeg er spent på hvordan det vil fungere. Nå blir det flott å stå på Torgallmenningen, Bryggen og flere steder utover torget. Hadde jeg vært tilskuer, ville imidlertid Engen vært mitt favorittsted. Der møtes flaggtoget og hovedprosesjonen, og de stopper opp og spiller litt sammen. Det sørger for en veldig spesiell stemning. – Den store dagen nærmer seg med stormskritt. Hvor langt er dere kommet med forberedelsene? – Det viktigste med 17. mai-feiringen er å følge et tradisjonsrikt mønster, og jeg føler at vi har det meste under kontroll. Det er noen som spår at folk heller vil dra til hytten enn å feire 17. mai i byen i

FESTKLAR FORMANN: Arne Storetvedt og resten av 17. mai-komiteen i Bergen er klar til å feire nasjonaldagen.

år, siden nasjonaldagen er i starten av pinsen. Jeg tror imidlertid at det er mange som vil få med seg feiringen i sentrum, før de drar videre til hytten. Jeg er alltid optimistisk, og jeg tror dette blir en veldig flott 17. mai. – Er du også optimistisk med tanke på 17. mai-været? – Det var et ufyselig vær på 17. mai i fjor, men det nytter ikke å bekymre seg for været. Det kan

vi ikke gjøre noe med. Vi må kle oss etter forholdene. Heldigvis finnes det gjennomsiktig regntøy som man kan ha over festklærne. Jeg synes det er fantastisk at folk går med bunad på nasjonaldagen og viser hvor slekten deres kommer fra. – Hvordan skal du feire nasjonaldagen? – Jeg er inne i mitt 26. år i 17. mai-komiteen og skal gjøre det

jeg gjør hvert eneste år. Jeg står opp klokken fem om morgenen og drar da inn til sentrum. Der blir det full rulle til fyrverkeriet fyres opp fra Festplassen klokken 23.15. Da kan jeg forhåpentligvis slappe av og tenke at dette har vært nok en vellykket 17. mai-feiring.

Arne Storetvedt › Alder: 68 Fra: Fana. Født på Minde, oppvokst på Øvsttun. Bosted: Sædalen Yrke: Pensjonist. Har jobbet på meieri, i reklamebyrå og i bank. Aktuell: Formann i 17. maikomiteen.