Page 1

NR3 – UKE 25 -2013 › Bergen

Fana › YTREBYGDA › LAKSEVÅG › Fyllingsdalen › Åsane ›

MIN BY

Spørsmålet som førte til byrådens avgang FANA: Etter ti år i politikken har Lisbeth Iversen blitt vant til kritikk. Det var derimot en kommentar fra hennes yngste datter som fikk byråden til å trekke seg fra sin stilling. Ytrebygda

Åsane

Osterøy

Er dette verdens mest sjeldne porsche-samling?

Side 11,12-13

Trent for å redde liv

Sommervarmen gjorde juni til den måneden med flest drukningsulykker i fjor. Redningsmannskapet på «RS Bjarne Kyrkjebø» har trent hele vinteren for å sikre folk på sjøen. Side 22-23

Kopier lurer politiet

Kopier av automatvåpen, pistoler, gevær og strømførende slagvåpen skaper store problemer for politiet. Side 14-15


2

MIN BY BERGEN › Fana › YTREBYGDA › LAKSEVÅG › Fyllingsdalen › Åsane ›

MIN BY

NR3 - UKE 25 - 2013

Vannforbru

LEDER ›

Toleranse eller hets Tigging er noe bergensere og nordmenn flest har lite til overs for. Så kategoriske tør vi være etter en lang periode med negative saker om romfolkets tilstedeværelse i det offentlige rom. Vi har i alle år hatt byorginaler, hjemløse og rusmisbrukere som har bommet penger på gaten. Det har aldri blitt oppfattet som et stort problem. Når romfolket inntok gatebildet endret mye seg. Tiggerne ble markant flere, og de så annerledes ut enn dem vi er vant med. At det også har medført en del villcamping rundt omkring har sikkert også gjort sitt til at tiggerne har skapt mye negativ oppmerksomhet. De har ikke vært spesielt velkommen mange steder for å si det enkelt. Professor Per Fuggeli mottok tidligere i år Fritt Ordprisen. I et intervju med Dagbladet uttaler han at han har prøvd å bruke det frie ord for å befri romfolket fra stigma. «Det skal ikke være lov å løpe etter dem og bruke ord som parasitter og brunsnegler.» Dette er noe i essensen av hva vi som ansvarlige samfunnsborgere må ta til oss for å få en konstruktiv debatt uten å rakke ned på hverandre med usakligheter og skjellsord. Uavhengig om vi liker tigging eller ikke, må vi akseptere at dette er mennesker som er like mye verdt som oss andre. De har bare et totalt annet utgangspunkt for livet sitt enn vi har. Er man av en annen oppfatning bør en sjekke historiebøkene og se hva den typen tankegang har ført til tidligere. Tidligere byråd Lisbeth Iversen forteller i dag åpenhjertig hva hennes politiske ansvar og sosiale engasjement for å hjelpe medmennesker medførte av hets og negative bemerkninger. Offentlige myndigheter har et ansvar for å hjelpe de som trenger hjelp. Så enkelt er det. Da Lisbeth Iversen foreslo å la romfolket få vaske og stelle seg på Sentralbadet, raknet det for mange. I 17. mai prosesjonen haglet det med skjellsord og ufine bemerkninger til byråden som gikk sammen med sin familie. Dette er en oppførsel som Bergen og bergenserne ikke kan være bekjent av. Uenighet er et sunnhetstegn. Offentlig utskjelling og fordømmelse et sykdomstegn. Vi forstår godt at Lisbeth Iversen i samråd med familien valgte å ta en pause fra politikken når ting ble som de ble. Vi liker ikke at folkevalgte velger å gå av fordi folk slenger dritt. Som innbyggere i et fritt demokrati har vi rikelig anledning og rett til å ytre oss om hva vi måtte mene, innenfor visse grenser. Vi liker å kalle det normal folkeskikk, og vi har alle et ansvar for at dette følges.

Ove Landro ove@aasantidende.no Design og produksjon Bydelsavisene Bergen AS

Terje Bringsvor Nilsen tips@fanaposten.no

55 16 47 50 skulstad@sydvesten.no 55 18 50 00 ove@aasanetidende.no

Lekker som en sil Vannledningsnettet i Bergen lek-

MIN BY Redaktør Ståle Melhus stale.melhus@fanaposten.no

KNAPPEN › I 2012 brukte bergensere mindre vann enn noe annet år siden kommunesammenslåingen i 1972. Men dette trenger ikke å bety at du dusjet mindre i fjor.

De tørre fakta om det våte element er ikke til å misforstå. Vannforbruket stuper i regnbyen Bergen. I 2008 ble det brukt 43,1 millioner kubikkmeter vann, ifølge kommunens årsmeldinger. Siden har vannforbruket gått jevnt ned, og i fjor var det «bare» 35,5 millioner kubikkmeter som strømmet ut fra byens vannbehandlingsanlegg og videre til rør og vannledninger. Så lite vann har ikke bergenserne brukt siden 1972, da kommunen ble slått sammen til det den er i dag. Det til tross for at byen i samme periode har vokst med rundt 50.000 innbyggere. Men selv om vi liker å tro det, er ikke mindre dusjing, mindre oppvask eller færre dobesøk årsaken. – Hovedforklaringen er nok at vi har satset mye på raskt å få stoppet lekkasjer i vannledningsnettet. Slike lekkasjer har vært en utfordring i mange år. Å få reparert lekkasjer tidlig har gitt veldig store utslag på vannforbruket, sier senioringeniør Anna Walde ved VA-etaten i Bergen kommune.

Ståle Melhus Redaktør

Utgiver Bydelsavisene Bergen AS

LYTTER: Rune Schjønningsen må lytte seg frem til hvor det er unormalt høyt vanntrykk. Det indikerer at det kan være lekk på ledningsnettet.

Annonsering Olaf Hatland 476 65 881 olaf.hatland@cox.no Tips/kontakt 55118010 tips@fanapostne.no

ker. Nesten daglig oppstår det nye brudd på offentlige eller private ledninger. Det er et faktum at nærmere en tredjedel av vannet forsvinner på vei fra vannbehandlingsanlegget og frem til forbrukeren. Rune Schjønningsen fra Bergen Vann KF kjemper en evig kamp. Hans jobb er å søke etter og finne lekkasjer på ledningsnettet i søndre bydel. Som en av en håndfull lekkasje-jegere i kommunen, har han et digert arbeidsområde. – Det er en spesiell jobb som krever ganske god kjennskap til ledningsnettet. Og så er det en evighetsjobb. Du blir aldri ferdig. Nye lekkasjer oppstår nær sagt daglig, sier han. På lekkasjejakt Vi har fått bli med Schjønningsen på jakt etter nye lekkasjer. Det er et detektivarbeid som de færreste ville ant hvordan de skulle gripe an. Ledninger er som kjent gravd ned i bakken, og er av høyst variabel alder og kvalitet. Bare unntaksvis blir det synlige utslag når vannet lekker dypt nede under asfalten. – Vannledningsnettet er bygget ut i ulike perioder, og materialer og kvalitet varierer mellom periodene. I Fana har vi for eksempel mye rør av støpejern som ligger i myrete terreng. De har en lei tendens til å forvitre, sier han. Mye av vann– og avløpssystemet i Fana ble bygget på slutten av 50-tallet, og særlig Hop-området er en gjenganger på listen over områder der VA-etaten ofte må ut på reparasjoner. Schjønningsen stopper bilen like ved Statpeds lokaler ved Eikelund på Paradis. Han setter opp varselsskilt og lampe i veibanen, for å markere at her er Bergen Vann KF på jobb. – Vi var her for noen dager siden og fant lekkasje på en privat vannledning. Samtidig fikk vi gode

indikasjoner på at det også var en mindre lekkasje på det offentlige nettet. Nå skal vi finne ut nøyaktig hvor den lekkasjen er, sier han. Privat utfordring Han søker etter lekkasjer både på private og offentlige ledninger. Finner han brudd på private vannledninger, er reparasjonen huseierens ansvar. – Det er ikke alltid like populært når man finner brudd på det private nettet. En lekkasje her påfører huseieren en stor og uventet utgift. Noen er flinke, men det store flertallet av huseiere og ledningseiere har ikke et veldig bevisst forhold til sine egne vannledninger, sier han. Det kan Schjønningsens overordnede, seksjonssjef Sandy McCarly ved Bergen Vann KF, skrive under på. Hun mener det er mye å hente på å få reparert private vannlekkasjer raskere. – En ting er de store bruddene på offentlig nett. De reparerer vi med en gang, og da mister vi ikke så veldig mye vann. Men dersom en liten lekkasje, privat eller offentlig, får stå og lekke i et helt år, da blir det snakk om veldig store vannmengder. Nøkkelen til suksess er å finne lekkasjene tidlig, og selvfølgelig reparere de snarest deretter, sier hun. Korrulator Bilen til Schjønningsen er tungt utrustet med instrumenter det er vanskelig å huske navnet på, men ett fester seg: En korrulator, et instrument som fanger opp lyd i ledningsnettet under bakken. I forsetet har han en PC med programvare som viser detaljerte kart over vannledningsnettet, både privat og offentlig. – Det vi nå skal gjøre er å finne så nøyaktig som mulig hvor lekkasjen er. Det gjør vi ved å sette opp to målere, sier han og åpner opp de to kumlokkene som ligger nærmest punktet hvor han mis-


‹ MIN BY

NR3 - UKE 25 - 2013

uket stuper

ByFOLK Vi spør: Hva er dine planer for sommeren? Kilde: Statens Ernæringsråd, Folkehelseinstituttet

Mennesket kan overleve uten mat i mer enn en måned, men kan ikke overleve uten vann i mer enn noen få dager

Du trenger rundt to liter vann om dagen for å få dekket kroppens behov

Kroppen din består av minst 70 prosent vann

Lisbeth Von Mehren (43), Fana -Jeg og familien min pleier å reise om våren og om høsten, så jeg har ingen planer i sommer. Vi skal bare være hjemme her på Vestlandet, slappe av, bade og spise is.

70 prosent av jorden er dekket av vann Vann reparerer, vedlikeholder og fornyer cellene i kroppen

Kun en halv prosent av dette er lett tilgjengelig drikkevann 1,1 milliard mennesker mangler tilgang på trygt drikkevann?

Drikker du mye vann kan du forebygge hodepine, nedsatt konsentrasjon, slapphet og illebefinnende? Rent vann har verken lukt, smak eller farge?

Vann er tyngst ved fire grader celsius

(Foto: Terje Bringsvor Nilsen)

tenker at lekkasjen befinner seg. Når målerne er slått på, kan han se på dataskjermen på hvilket punkt det store utslaget kommer. Det betyr at lekkasjen er funnet. Men hovedjobben gjenstår. – Her ligger nettet veldig dypt ned i bakken, og det betyr at man må grave et stort hull for å komme ned til ledningen. Nå settes denne lekkasjen opp på en prioriteringsliste. Så kommer folk fra Bydrift hit for å grave hullet, før vi i Bergen Vann kan komme tilbake og utbedre lekkasjen, sier han. Prinsippet for lekkasjesøk er å lytte etter hvor vanntrykket er større enn det bør være. Etterpå sirkles det inn et avgrenset område med høyt vanntrykk, før Schjønningsen og instrumentene hans går inn og foretar nøyaktige beregninger. – Privat vannforbruk er jo en naturlig feilkilde, så de mest nøyaktige søkene får vi om natten, når vannforbruket i boligene er nærmest lik null, sier han. Ikke forståelse Ørene er Schjønningsens viktigste instrument. En annen god egenskap er at det virker som han nærmest har røntgensyn. Hvor enn han går i sitt distrikt, ser han det underjordiske ledningsnettet for sitt indre øye. De små ledningsbruddene er i flertall, men innimellom kommer de store, dramatiske lekkasjene. – Vi hadde nylig et stort vannledningsbrudd på Nesttun. Vannet fosset ut, og jeg var førstemann som kom på stedet. I en situasjon der vannet fosser ut i veien forteller alle instinkter at du må stenge vannet så fort som mulig. For meg er det feil rekkefølge. Det er avgjørende at vannet ikke skrus av før vi har lokalisert bruddet. Akkurat det kan det være vanskelig å få forståelse for hos folk, sier han.

3

Vannets fryse og kokepunkt varierer avhengig av hvor høyt du befinner deg

Vannforbruk i Bergen siste fem år. ›

Mai Helen Befring (21), Sogn – Jeg skal reise til byen og kjøpe softis, men tror ikke jeg skal se noe tog. Og jeg skal spise 17. maifrokost med kringle, fenalår og jordbær.

Vann er livsviktig for alle levende vesener

Vann renser kroppen for avfallsstoffer, demper sultfølelsen og øker forbrenningen

(I millioner kubikk)

43,1

41,0

39,4

2008

2009

2010

36,0 35,5 2011

2012

– Vann er en ressurs det må spares på BERGEN: Selv om vannforbruket går nedover, er det fortsatt ingen grunn til å sløse med vannet, mener senioringeniør Anna Walde ved Vann– og avløpsetaten. – Dersom forbruket blir for høyt, kommer vi til slutt til et skjæringspunkt der vi har for lite vann til å forsyne byen med de vannverkene vi har. Vi vil jo gjerne utsette det tidspunktet hvor vi må gå helt til Samnanger etter mer vann, sier hun. Bergen har i dag seks hovedvannverk; Svartediket, Kismul, Espeland, Sædalen, Jordalsvatnet og Risnes. Samtidig arbeides det

med en dam ved Svartavatnet på Gullfjellet, som skal styrke vannforsyningen ytterligere. Samtidig har kommunen satt i gang et arbeid med å fornye vannledningsnettet. En stor andel av fornyingen skjer uten graving, ved at man trekker nye ledninger inni de gamle rørene. Målsetningen er at kommunen skal fornye én prosent av vannledningsnettet i året, noe som tilsvarer ni kilometer. Det er et utfordrende mål å nå, ifølge Walde. – Vi jobber kontinuerlig med å fornye de dårligste vannledningene og sikre en bærekraftig forvaltning av vårt felles vannledningsnett. I våre planer leg-

Bjørn Myreze (29), Åsane – Jeg bestemte meg tidlig for at hver ferie skal gå til en ny destinasjon. Miami, LA og Thailand er steder som passer fint for meg, men neste tur går nok til Maldivene for total offtime. Sommer er musikk, bølgeskvulp og lettkledde damer.

ges det opp til at kommunen årlig skal fornye nærmere ni kilometer av våre totalt 900 km med offentlige vannledninger. De dårligste ledningene -de som lekker mest – prioriteres først. I fjor ble det fornyet totalt 7,4 kilometer vannledninger i Bergen. Walde minner om vannkrisen i 2010, da en kald og tørr vinter førte til risiko for å bli stående uten nok vann. – Det året gikk vi ut med en kampanje for å få folk til å spare på vannet. Kanskje førte dette til en økt bevissthet på at vann ikke er et ubegrenset gode. Vannforsyning er noe som produseres og som koster penger, sier hun.

Eirik Fjeldstad (40), Åsane – Jeg skal til Norway Cup med familien, min sønn skal spille for Åsane. Vi kommer til å være en del i Sogn hvor min samboer kommer fra. Vi skal også være en del hjemme, og blantannet bygge en terrasse. Noen dager på hytten i Øygarden blir det også.

Fride Iversen (36), Rådal – I sommerferien skal jeg reise til Mallorca med familien min. Jeg har to barn så vi skal bo på et barnevennlig hotell. Vi har ikke noen spesielle planer, kommer til å bruke dagene på bading og soling. Ellers i sommer skal jeg være hjemme og på hytten.


4

MIN BY ›

NR3 - UKE 25 - 2013

Ny lovgivning tar flere ruskjørere

BLÅSTE GRØNT: Politibetjent Sindre Erstad ber en fører blåse i Toppetunnelen i Åsane. Totalt sett ble omtrent 30 prosent flere førere tatt for kjøring i ruspåvirket tilstand i Bergen sammenlignet med året før. (Foto: Thomas Gangstøe)

BERGEN › Flest kjører i fylla i Bergen vest, men Fana og Åsane følger like bak. Felles for alle er at stadig flere blir tatt for kjøring i ruspåvirket tilstand. Chris Ronald Hermansen ronald@fanaposten.no Det er grått og trist utenfor Toppetunnelen i Åsane. Klokken er 10.00, og i skjul av mørket står politibetjent Sindre Erstad klar. En fører blir vinket inn til siden. Denne gangen lyser instrumentet grønt. – Vær så god, kjør videre, sier Erstad. Hopp i 2012 I 2011 tok politiet i Bergen vest 89 personer for kjøring i ruspåvirket tilstand. Til sammen ble det opprettet 345 saker på dette forholdet, viser tall fra Bergen nord, sør, vest og sentrum politistasjonsdistrikt som Min By har fått tilgang til. Antallet skiller seg ikke nevneverdig ut fra tidligere år. I 2012 derimot, skjedde det noe. 30 prosents økning I fjor ble nemlig markant flere bilførere tatt for å kjøre i ruspåvirket

tilstand. – I Bergen nord ble 27 flere tatt. – I Bergen vest ble 16 flere tatt. – I Bergen sør ble 15 flere tatt. – I Bergen sentrum ble 54 flere tatt. Dette tilsvarer en økning på nærmere 30 prosent samlet sett for politidistriktene i og rundt Bergen. – Det er mulig at endringer i lovverket er en av faktorene som har ført til dette, sier Jens Kleppe, seksjonsleder ved trafikkseksjonen ved Bergen sentrum politistasjon. Avdekker mer 1. februar 2012 ble det nemlig innført en ny forskrift som sidestiller kjøring i alkoholrus med kjøring i annen rus. Forholdene har også fått de samme straffbarhets– og straffeutmålingsgrenser. – Lovendringen fremmer trafikksikkerhet og bidrar til at politiet mer effektivt enn tidligere kan forebygge og avdekke ulovlig kjøring med rus. Politiet har nå fullmakter til å teste mot narkotika– og medikamentrus på lik linje som for alkohol – uten skjellig grunn til mistanke. Faste lovbruddsgrenser forenkler dessuten bevissikring og etterforskning, sier Runar Karslen, sjef for Utrykningspolitiet. Kleppe ved Bergen sentrum politistasjon tror også bedre kontakt med lokalbefolkningen kan være en medvirkende faktor til økningen. – Mange av sakene vi avdekker kommer som følge av at publikum kontakter oss ved mistanke om at andre kjører i ruspåvirket tilstand. I tillegg har vi i politiet et helt klart mål om å avdekke flere

som kjører i ruspåvirket tilstand. Lovverket har nok noe å si, men det avgjørende er hvor mye ressurser politiet til en hver tid vier til dette området, sier Kleppe. Ender i dødsfall Trenden i Bergen gjenspeiles også nasjonalt. Antall saker der politiet har stanset bilførere på grunn av mistanke om ruspåvirket kjøring har på landsbasis økt med 11 prosent etter at den ny lovgivningen ble innført. – 2010: 7675 – 2011: 7771 – 2012: 8611 Den mørke baksiden til disse tallene er at dødsfall i trafikken ifølge statistikken ofte har sammenheng med kjøring i rus. – Tall fra Ulykkesanalysegruppen i Statens vegvesen viser at kjøring i ruspåvirket tilstand var en medvirkende faktor i 22 prosent av dødsulykkene i perioden 2005-2011. Dette omfatter både promillekjøring og kjøring under annen rus, skriver Samferdselsdepartementet på sine nettsider. Norge – et foregangsland Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 100.00 sjåfører daglig kjører i rus– eller medikamentrus på norske veier. I en rapport som er utarbeidet ved instituttet kommer det frem at omtrent halvparten av promillekjørere som blir tatt av politiet har over 1,5 promille alkohol i blodet. Andelen som blir tatt er likevel lav i forhold til i andre land. – Gjennom streng promillelov-

givning kombinert med god informasjon til norske motorførere, og politiets rutinekontroller, har Norge oppnådd en svært lav forekomst av promillekjøring i forhold til de fleste andre land. Vi har likevel et stort antall alkoholrelaterte trafikkulykker, skriver Hallvard Gjerde fra Folkehelseinstituttet i rapporten. Kvinner i medisinrus Forsker ved Transportøkonomisk institutt, Terje Assum, har vært med å utarbeide det europeiske prosjektet «Driving under the Influence of Drugs and Alcohol» (DRUID), hvor det fremkommer at bare 0,3 prosent av de stoppede førerne i en nasjonal undersøkelse hadde alkohol over promillegrensen i blodet. – Av de bilførerne som avga spyttprøve ble det påvist legemidler hos 4,5 prosent og illegale stoffer hos 1,9 prosent av de 9236 førerne som ble stoppet, forteller han.   Forekomsten av alkohol var høyest blant menn under 24 år og menn over 50 år, henholdsvis 0,44 og 0,43 prosent.  Når det gjelder legemiddelrus under kjøring, kom kvinnene verst ut. – Forekomsten av legemidler var høyest hos kvinner over 50 år. Det ble funnet legemidler som kan påvirke kjøring hos 5,3 prosent av de kvinnelige bilførerne over 50 år, sier han, sier han.  I Toppetunnelen ble 63 bilister stanset. Ingen av dem hadde promilleverdier over grensen.

Rus i trafikken › sjåfører kjører i narko– •• 100.000 eller medikamentrus hver dag. januar 2001 ble promilleg•• 1.rensen satt til 0,2. Den første om alkohol •• og kjøring bleloveninnført i

•• •• •• ••

Storbritannia i 1872, da ble det forbudt å kjøre med hest, okse eller dampmaskin under påvirkning av alkohol. I 1936 ble Norge det første landet i verden som innførte promillegrense. Grensen ble den gang satt til 0,5. Omtrent halvparten av promillekjørere som blir tatt av politiet har over 1,5 promille alkohol i blodet 1. februar 2012 ble kjøring med alkohol og kjøring med annen rus likestilt, og har fått de samme straffbarhets– og straffeutmålingsgrenser. Også dette er Norge første land i verden som innfører. Det var altså lite promillekjøring i norsk trafikk, mindre enn i de fleste andre land i Europa.

Kilder: Folkehelseinstituttet, Transportøkonomisk institutt.


‹ MIN BY

Foto: Åsnes/Sveinung Klyve

NR3 - UKE 25 - 2013

UTE ETTER GODE FJELLSKO? Vi har utvalget og kunnskapen

SaLOMOn COnQUEST GTX

aKU aRRiba ii MiD GTX

Lett og fin tur/fjellsko med Gore-Tex membran for enklere turer på byfjel-

ny italiener hos oss i år. Superkomfortabel tur/fjellsko med Gore-Tex

lene og lignende. Skoen har fulldempet såle som gir topp komfort, samt den annerkjente Contagrip yttersålen som sørger for et meget bra grep. Dame

membran. perfekt for enkle småturer både i marka og på byfjellene. Den fulldempede mellomsålen tar godt vare på knær og hofter, og Vibram

og herremodell.

yttersålen gir topp grep. Dame og herremodell.

pris:

pris:

1.499

1.699

(Veil. pris 1.899)

SaLOMOn QUEST GTX

aSOLO aTTiVa/SYnCHRO

Superkomfortabel og lett tur/fjellsko med Gore-Tex membran. Samme mod-

Vår mest solgte tur/fjellstøvel. Denne har rett og slett alt; superlett, topp

ellen som Cosmic, men med lær i overdelen som øker slitestyrken. Den har fulldempet såle som gir glimrende komfort, samt en ramme som sørger for topp stabilitet. Meget godt grep. Dame og herremodell.

passform, Gore-Tex membran, mellomsåle med god støtdemping, gradert stivhet i gelenk, høyfriksjons gummi-yttersåle for topp grep. Dame og herremodell.

pris:

pris:

1.999

1.999 (Veil. pris 2.399)

aSOLO MORan/aDVanCE

SCaRpa KinESiS/MYTHOS

Testvinner. Glimrende lettvekter med Gore-Tex membran. Sitter meget godt på foten takket være god polstring og suverent snøresystem. Dette gjør at den også krever minimalt med inngåing. Yttersålen har meget godt grep, og den er passelig stiv til også å takle grei oppakning. Finnes både som herre og damemodell (advance).

Meget komfortabel fjellstøvel for allsidig fjellbruk. Denne skoen har aLLE Scarpa`s nye teknologier slik som autofit ankelpolstring som eliminerer gammeldags inngåing, samt Heel tension systemet som sørger for et topp hælhold. Overdelen er i 1,8mm Suede lær og med Gore-Tex membran, og yttersålen fra Vibram har et supert grep. Finnes både som herre og damemodell ( Mythos ).

pris:

2.599

pris:

2.299

CRiSpi SKaRVEn:

SCaRpa KinESiS pRO/MYTHOS pRO

Skarven er en klassisk modell med nyutviklede løsninger. Den er lett, samtidig som den er robust og tåler tøffe utfordringer. innvendig har den et spesielt polstringmateriale som alltid er fyldig og gir optimal støtte. Skarven har også skikkelig 2,6mm høykvalitetslær, mellomsåle med god demping og Gore-Tex membran. Vibram Super Grip yttersålen sørger for skikkelig feste. Testvinner flere ganger. Finnes som både herre og damemodell.

Kvalitet, funksjon og komforti samme pakke. Med den nye active Fit serien har Scarpa nok en gang gjort det! autofit ankelpolstring som gir perfekt tilpasning, Heel Tension som sørger for optimalt hælhold, autofit Collar for økt komfort rundt leggen, Speed Lacing helt fram til støveltuppen for best tilpasning, økt støtdemping både i hæl og forfot, nubuck Lær, Gore-Tex membran, yttersåle med topp grep. Trenger vi egentlig fortelle mer? Finnes både som herre og damemodell (Mythos pro).

pris:

2.699

Markeveien 3, rett ved Torgalmenningen. Telefon 55 62 73 00 eller info@outdoorbergen.no ÅpninGSTiDER 10-18 TORSDaG 10-19 LøRDaG 10-16

pris:

2.799

5


6

MIN BY ›

Fana › Kritikk har det vært mye av, men saken om Sentralbadet ble annerledes enn alt annet. Den avgåtte byråden vil fortsette å kjempe for de svake i samfunnet. Chris Ronald Hermansen ronald@fanaposten.no – Kan vi la være å ha det sånn som dette? Er det mulig at vi kan ta en pause fra politikken? Det var dét som skulle til. Stormen rundt politikeren Lisbeth Iversen legger seg mer og mer for hver dag som går, og med seg fører det stillhet. En stillhet hun har forberedt seg på daglig, de siste ti årene. – Det kommer til å bli en periode

NR3 - UKE 25 - 2013

med sorg og savn. Jeg er glad for at jeg hele tiden har forberedt på meg at det kommer til å bli stille. Journalister ringer ikke lenger, folket sender ikke e-post. Plutselig blir jeg uviktig. Det er ikke en gang noen som kjefter. Det blir en overgang, sier den nylig avgåtte byråden til Fanaposten. «Hun med tiggerne» Historien som danner bakteppet for dette spørsmålet, startet 11. mai. Da skrev Bergens Tidende at daværende byråd for sosial, bolig og områdesatsing, Lisbeth Iversen (KrF), åpnet Sentralbadet for tiggere. Responsen lot ikke vente på seg, og kommentarfeltene fylte seg raskt opp. At det leserne la igjen i feltet nå er fjernet, sier nok om hva som stod der. På nasjonaldagen gikk Iversen i 17. mai-tog. Ikledd sin staselige bunad fra Hålandsdalen fikk hun skjellsord og tilrop slengt etter seg fra folkemengden. – Der er hun med tiggerne! – Ta tiggerne med deg og gå! Prisen å betale 23. mai kom et nytt oppslag. Iver-

sen tråkket igjen direkte inn i kommentarfeltenes vepsebol, da hun frontet vedtaket om å innføre vektere i Nygårdsparken. Spekulasjonene om hvorvidt utspillet var klargjort med resten av byrådet på forhånd, begynte igjen å spre seg. Samtidig fortsatte karakteristikkene å renne inn i kommentarfeltet. Dagen etter innkalte byrådsleder Monica Mæland til pressekonferanse på rådhuset. – Min lengstsittende kollega har bedt om å fratre, sa Monica Mæland til pressen i 14. etasje på Rådhuset i sentrum. – Å være i pressens og bergensernes søkelys i tunge byutviklingssaker gjennom ti år har tatt på. Kostnaden er for stor for min familie, forklarte Iversen. – Vi er ikke ofre Noen uker senere ankommer Lisbeth Iversen en kafé på Nesttun. Alvoret fra pressekonferansen har forlatt ansiktet. I dagene som fulgte kom det reaksjoner fra begge fløyer. Støtte fra mange, glede over avgangen hennes fra andre. Kolleger på tvers av de politiske skillelinjene har hyllet hennes arbeid

for samfunnets svake, og debattanter problematiserte at «nettrollet» førte til en byråds avgang. Omsider begynte ting å roe seg. – Vi er ikke ofre denne saken. Vi har tatt en voksen beslutning som vi står inne for. Men det har vært godt med litt ro, sier Iversen etter å ha fått sitronteen hun bestilte. Politikeren, som egentlig ikke skulle bli politiker, startet sin karriere som FAU-representant for Ulsmåg skole. Et uvanlig sterkt engasjement for et lokalt veiprosjekt ga mersmak. Sammen med lokalpolitikere fikk hun stanset muligheten for bossdeponi på Myrdal. Ved en tilfeldighet satte hun seg på listen til bystyret i forkant av valget i 1999, og kom utrolig nok inn – til tross for sitt utgangspunkt fra noen og nittiendeplass. I 2003 ble hun byråd for miljø– og byutvukling, og i løpet av ti år i bergenspolitikken har Iversen opplevd flere tøffe perioder. Da Giardia-saken stormet i spaltene, hadde Iversen sittet i byrådet i omtrent et år. Flere krevde da hennes avgang, men hun satte sin ære i å rydde opp. Uenighet og krasse motdebattanter har aldri vært et problem. Denne gangen var det

annerledes. Saken om dusjing for tiggere i Sentralbadet berørte noe nærmere hennes, og familiens, personlige verdier. Nærhet til nøden Som én av to jenter i en søskenflokk på 13, har Iversen aldri vært redd for å gå mot strømmen. Oppveksten førte også til verdien av det som er tilgjengelig for alle ble ekstra tydelig. Fjellet, vannet og byrommene ble arena for mye lek i barndommen. Vernet av disse stedene har derfor alltid stått høyt på hennes politiske agenda. – Jeg er helt tussete når det gjelder byrom. Da jeg studerte arkitekturhistorie for mange herrens år siden, ble jeg oppmerksom på Magnus Lagabøtes bylov av 1276. Særlig der hvor han befester allmenningene. Byrådet i Bergen skal legge til rette for byrom hvor alle skal kunne ferdes. Det har jeg alltid hatt med meg, sier hun. Omtanken for menneskene rundt seg har vært en grunnleggende egenskap siden barnsben. Da hun på midten av 90-tallet tok mann og barn med seg for å bo i New-Delhi, fikk den virkelige


‹ MIN BY

NR3 - UKE 25 - 2013

7

– Hjertet mitt vil jeg aldri legge av meg nøden et ansikt. – Det gjør noe med en å se fattigdom så eksplisitt. Da saken om Sentralbadet stod på som verst, kunne barna knapt tro at meningene kom fra innbyggere i byen vi alle er så glade i, sier Iversen. Det siste halvannet år av sin byrådskarriere brukte Iversen mye tid på samfunnets skyggeside. Flere besøk i fengselet, behandlingsinstitusjoner for rus og frivillige organisasjoner, satte varige spor. – I denne perioden var jeg tettere på nøden i samfunnet enn hva den jevne befolkningen ser til dagen, sier hun. Truet av høyreekstreme Det var ikke alvorlighetsgraden i reaksjonene som førte til at familien ba Iversen om en pause fra rampelyset. Denne gangen var det ingen som kom med drapstrusler, selv om det i så fall ikke ville vært noe nytt. Telefonterror har vært et vanlig innslag i hjemmet siden barna var små. Da Iversen i fjor høst foreslo å etablere overgangsboliger for narkomane i bydelene, opplevde hun å bli uthengt på et høyrekstremt nettsted.

– Jeg ble omtalt som en trussel mot riket. Det var ubehagelig, men i dagens politikk hører også den siden med jobben, sier hun. I løpet av sin karriere har hun fått mange merkelapper festet på seg. «Glad-kristent ja-til-alt nek», er et av dem. «Dum og blond» er et annet. I etterpåklokskapens lys ønsker Iversen en debatt om hva en politiker skal være. – Mange mener en politiker skal være tøff i trynet, for å si det litt folkelig. Han skal ikke kompromisse, og være sterk. Jeg har alltid nektet å forandre mitt blide vesen i politikken. Det må være rom for å være varm om hjertet, og å være kvinne. Det ligger mye i den, for noen kanskje banale, nærheten til individene som politikken berører, sier hun. Det debatten glemte Presseoppslagene som fulgte utspillet om Sentralbadet manglet ifølge Iversen ett viktig aspekt. Mange av hennes meningsmotstandere pekte på at muligheten for gratis dusj ville føre til at Bergen ble ett attraktivt mål for tiggere. Iversen opplevde det som om «alle» mente

at de som kommer til byen må ha penger i lommeboken, og muligheten til å forsørge seg selv. – Kommer du til Bergen og blir robbet, eller om bilen din strander, er det ganske mange hjelpetiltak som påhviler byen. Dette er vi forpliktet til gjennom internasjonal nødrett, på samme måte som hvis noen kommer til sosialkontoret. Da er vi forpliktet til å gi vedkommende et sted å sove, og det gjør vi, sier hun. Ifølge Iversen kom denne ikke denne siden av saken frem i medienes søkelys. – Samtidig kunne kommunen gjort en bedre jobb med å kommunisere dette ut via egne kanaler, legger hun til. Felte tårer på kontoret Avstanden til de heteste oppslagene begynner gradvis å bli større. Til Fanaposten sier en åpenhjertig Iversen at saken om Sentralbadet førte til at det for første gang ble felt tårer på byrådskontoret hennes. – Jeg kjente på at det gjorde vondt. Jeg tenkte på at ikke alle har bodd i India, og ikke alle har sett nøden i egen by som jeg. Det var

Lisbeth Iversen › Født 28. november 1961 Bor på Totland i Fana. Gift med Harald, sammen har de fire barn. Startet sin politiske karriere på 90-tallet, hvor hun på kort tid gikk fra FAU-ledelse, via bystyret i 1999 til byrådsposisjon i 2003. I byrådet Mæland I var hun byråd for miljø og byutvikling, i byrådet Mæland II var hun nestleder og byråd for miljø og byutvikling, og i en periode også for næring. I byrådet Mæland III er hun byråd for sosial, bolig og områdesatsning. Kjent for sitt arbeid med Bybanen, brannstasjonen, byrom, Mathallen på Torget og sitt engasjement for de svake i samfunnet. Offentliggjorde sin avgang som byråd under en pressekonferanse 24. mai.

noe med at det virket som at den generelle bergenser var rasende på meg. Da falt det noen tårer. Samtidig er jeg bygd opp slik at jeg da tenker at jeg ikke sitter på

det eneste svaret, sier hun. Til tross for dette, er hun fortsatt like glad i byen og innbyggerne. – Det er den offentlige debatten som kan flytte fjell, og der er vi flinke i Bergen. Balansegangen mellom god høflighet og det å få ytre seg fritt, er derimot vanskelig, sier hun. Med hjertet i behold Hva nå? Først tar hun med seg familien på en ferie. Roen skal få senke seg i hjemmet. Mye lenger enn det er ikke planlagt. – Det ærlige svaret er at jeg ikke har noen plan. Jeg kommer til å engasjere meg for mennesker og miljøet på en eller annen måte, så får vi se om det finnes jobb. Engasjementet er der fortsatt, det er sikkert, sier hun. Selv om lokalpolitikken trolig er lagt på hyllen for godt, avfeier hun ikke at hun kan returnere i fylkessammenheng. Og om noen skulle lure, har ikke saken forandret hennes grunnsyn. – Hjertet mitt vil jeg aldri legge av meg, uansett hva andre måtte mene, sier hun.


8

MIN BY ›

NR3 - UKE 25 - 2013

– Alle bydeler trenger mc-ravner ÅSANE › Torbjørn Stormark og Svend Bjerga er mc-ravner i Åsane bydel. – Vi har tro på at vår innsats bidrar til å gjøre Åsane roligere og tryggere, sier de to.

Mc-ravner › mc-ravn ble startet •• Åsane opp våren 2004. Torbjørn

•• ••

Stormark har vært leder for mc-ravnene i Åsane siden oppstarten. Gruppen har rundt 30 medlemmer, og de kjører i bydelen hver fredag mellom klokken 20.00 og 01.00. I Bergen er det tre mc-ravngrupper. De holder til i Åsane, Laksevåg og Landås/Sædalen. Det er totalt 14 mc-ravngrupper i landet som er aktive for øyeblikket.

Her finner du Natteravnene ›

NATTERAVN PÅ TO HJUL: Torbjørn Stormark er natteravn på motorsykkel. – Kjøretøyet gjør at vi får ekstra god kontakt med de unge, og vi kan samtidig forflytte oss kjapt og enkelt mellom stedene de oppholder seg. Det er ingen tvil om at alle bydeler bør ha mc-ravner, sier han.

Nina Johnsen nina@aasanetidende.no Årets sesong er godt i gang for Åsane mc-ravn. De har kjørt i bydelen hver fredagskveld siden mai, og skal kjøre til oktober. Mc-ravnene er, i likhet med andre natteravner, tilstede for barn og unge som ferdes ute på kvelds– og nattestid. Torbjørn Stormark har vært leder for gruppen siden oppstarten i 2004, og han forteller at motorsyklene gir ravnene på to hjul flere fordeler. – Motorsyklene er en god innfallsvinkel til å prate med ungdommene. Mange er opptatt av syklene våre, og vi får dermed ofte god kontakt med dem, sier Stormark. Svend Bjerga, en av vaktlederne i Åsane mc-ravn, opplever det på samme måte. – Jeg har gått natteravn i en årrekke før jeg ble mc-ravn, og vi får en helt annen kontakt med de unge når vi kjører sykkel. Kjøretøyene interesserer og fascinerer dem, og dette gjør at vi lettere kommer i prat med tenåringene når vi er ute på fredagskveldene, sier Bjerga. Forflytter seg kjapt En annen fordel mc-ravnene drar nytte av er at de kan forflytte seg lettere og kjappere mellom de ulike stedene ungdom oppholder seg på om fredagskveldene i Åsane bydel. – Får vi en melding fra politiet, andre natteravner eller privatpersoner kan vi være på plass etter bare noen minutter, sier Stormark. Bjerga legger til at det som regel er like effektivt at mc-ravnene dukker opp som politiet. – Vi opplever ofte at det som er i ferd med å utarte seg til bråk eller slåsskamper stopper opp når de unge ser oss. Det roer seg helt automatisk, sier Stormark. Bjerga sier at synet av mc-ravnene ofte tar bort det negative fokuset som kan ha oppstått på en fest. – Det skjer noe med ungdommene når ti voksne menn kommer kjørende bort til dem på motorsykler, sier han med et smil. – Nyttig Politiet i Bergen nord mener at mc-ravner gjør en viktig innsats i bydelen. – I Åsane har mc-ravnene vært aktive i mange år, og det er en dedikert gjeng som

kjører hver fredag. Mobiliteten deres er en fordel. Nedslagsfeltet er stort, og de kan rekke over mye på kort tid. Dette er veldig nyttig i en så stor bydel som Åsane, sier Stig Slaatten, leder for ordensavdelingen i Bergen nord politistasjonsdistrikt. Han mener, i likhet med mc-ravnene selv, at syklene fører til at mc-ravnene lett kommer i kontakt med de unge. – Ungdommene blir fascinert av utstyret, og natteravnene på to hjul får dermed lettere i gang samtaler med dem, sier han. Slaatten mener at politiet bør dra enda mer nytte av mc-ravnene enn det som er tilfelle i dag. – Vi kan bli flinkere til å gi mc-ravnene mer informasjon om arrangementer for ungdom og situasjoner vi frykter at kan utarte seg, sier lederen for ordensavdelingen i Bergen nord politistasjonsdistrikt. Han legger til at dette er en enkel sak å reparere. – Dialogen med mc-ravnene er allerede god, men vi i politiet kan bli enda flinkere til å gi lyd i fra oss, sier Slaatten. Gir trygghet Åsane mc-ravn kjører i hele Åsane bydel, og møter ungdommer som er glade for tilstedeværelsen deres. Stormark forteller at ungdommene prater med dem om alt fra motorsyklene til skolehverdag og venner. – Det er sjelden vi har de dype samtalene med de unge en fredagsnatt, men det har hendt det også. Noen velger å betro seg til oss om at de har det vanskelig hjemme eller har andre former for problemer. Da lytter vi til det de har på hjertet, sier han. Mc-ravnene besøker en rekke faste steder der de vet at ungdommene pleier å oppholde seg på kvelds– og nattestid. Når det er fint vær og gode temperaturer kjører de innom Vollane i Eidsvåg. – Her er det mange tenåringer som fester på sommerstid, og ungdommene blir glade for at vi stikker innom, sier Stormark. Festingen fortsetter selv om mc-ravnene er på plass, men de som føler seg litt usikre går gjerne bort til de voksne mennene med gule vester. – De som føler seg utrygge kommer raskt

bort til oss for å slå av en prat, og da har vi oppnådd hensikten vår, sier han med et smil. Stormark opplever også at mange er takknemlige for at ravnene kjører innom Åsane terminal. – Hver fredagskveld er det en del berusede mennesker på terminalen som venter på bussen til byen. Barn og unge som er på vei hjem synes noen ganger at dette er ubehagelig eller skummelt, og vi er derfor tilstede for at dem skal føle seg tryggere, sier han. Kjekt og sosialt For noen år siden møtte de en jente i tolvårsalderen som var på vei hjem til Arna fra Brann stadion 16. mai. – Hun var redd fordi det var en del fulle mennesker i området, og spurte om få lov til å stå sammen med oss da hun ventet på bussen. Dette viser at vi gjør noe fornuftig, og at ravnene er nødvendige i samfunnet, sier han. Stormark legger til at de har avverget en del slåsskamper i løpet av de ni årene de har vært mc-ravner. – De fleste gangene vi kjører skjer det overhodet ingenting, og det er positivt. Da vet vi at det ikke er bråk og problemer, sier han med et smil. Bjerga sier at det er kjekt og sosialt å være med i Åsane mc-ravn. – Vi er en gjeng som stortrives med å kjøre sykkel og som samtidig ønsker å gjøre noe positivt for nærmiljøet vårt i Åsane. I tillegg har vi en pause der vi spiser pizza og har sosialt samvær, sier han. Gruppen i Åsane mangler imidlertid kvinnelig deltakelse, og Bjerga og Stormark ønsker at noen kvinner blir med å kjøre om fredagene. – Spesielt i forbindelse med berusede ungjenter kan det være nyttig å ha med kvinnelige mc-ravner, sier de to. Bjerga og Stormark oppfordrer andre bydeler til å starte opp mc-ravngrupper. – Hvis det er noen som ønsker å danne en gruppe i sitt nærmiljø er de velkomne til å være med oss en stund, og få kjennskap til hvordan vi organiserer driften vår, sier de to mc-ravnene fra Åsane.

På natteravn.no kan du finne hvor det er natteravner. (Skjermbilde: Google Maps)

I Åsane: Hordvik

Natteravnene Li-Flaktveit-Nyborg MC-ravnene Åsane Natteravnene Blokkhaugen Natteravnene Ulset-Rolland

Arna:

Natteravnene Indre Arna

Laksevåg/Loddefjord:

MC-ravnene Laksevåg Natteravnene Nygård Natteravnene Olsvik Natteravnene Brønndalen Natteravnene Loddefjord Natteravnene Mathopen

Fyllingsdalen:

Natteravnene Fyllingsdalen

Bønes:

Natteravnene Bønes-Kråkenes

Årstad:

Natteravnene Årstad Natteravnene SlettebakkenLandås

Fana:

Natteravnene Nesttun Natteravnene Nordås-Skjold Natteravnene Fana

Ytrebygda:

Natteravnene Sandsli For mer informasjon, gå inn på www.natteravn.no


‹ MIN BY

NR3 - UKE 25 - 2013

GANDALF

trax. the original reborn

9

chevrolet trax fra kr. 219.990,CO2 utslipp fra 129 g/km. Pris levert Drammen Bilhavn.

Premieredager 11.–22. juni Chevrolet skapte i 1935 verdens første SUV for å flytte folk mellom by og land. Nye Trax er dagens urbane SUV, bygget på mange års innovasjon. Med avansert MyLink infotainment kan du koble deg til ditt digitale liv og resten av verden, med et tastetrykk. Oppdag nye Trax.

www.mobile-bergen.no www.mobile-bergen.no

Forhandler: XXX. Adresse: XXX. Tlf: XXX.

Liavegen 12 - 5132 NyborgLiavegen - Tlf. 55 19 00 - Fax. 55 19-90 01 55 19 90 00 - Fax. 55 19 90 01 1290 - 5132 Nyborg Tlf. Facebook.com/Chevroletnorge Åpningstider: Hverdager kl.09-17, TorsdagHverdager kl.09-19, Lørdag kl.10-14 Åpningstider: kl.09-17, Torsdag kl.09-19, Lørdag kl.10-14

| www.chevrolet.no


10 MIN BY ›

NR3 - UKE 25 - 2013

Anskaff hjertestarter i dag! - det kan redde en kollega i morgen.

Ring 05003 Ansatte er bedriftens største ressurs Mange selskaper sier det, men ved å snakke med oss i Røde Kors Førstehjelp, er du en av bedriftene som faktisk gjør noe med det. Med bedre tilgang på hjertestartere, kan du redde et liv!

Ingen bedrift er for stor eller for liten til å anskaffe seg hjertestarter. Så mange som 3000 - 5000 personer faller om med uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge hvert år. Per i dag er det så mange som 9 av 10 som dør. Flere vil overleve hjertestans om det utplasseres hjertestartere i samfunnet.

3 grunner til å velge Powerheart® Trygg Hjertestarteren skiller seg fra andre hjertestartere i markedet ved at den er Rescue Ready®. Dette betyr at enheten kontrollerer batteri, maskinvare og elektroder daglig. Dette gir deg en trygghet om at alt fungerer når du trenger det.

Brukervennlig RescueCoach™ taleguide på norsk som veileder deg om du må bruke hjertestarteren. Informasjonen kommer i tillegg opp som tekst på skjermen. Dette gjør den brukervennlig for personer med hørselshemning og gir ekstra ro i en kaotisk situasjon. En metronom holder takten under hjertekompresjoner. Gode hjertekompresjoner er avgjørende for suksessfull hjerte- og lungeredning. Enheten analyserer pasienten for deg og gir tilbakemelding når man skal (og når man ikke skal) levere sjokk.

Garanti Powerheart® har en av de lengste garantiene i markedet. Den har hele 7 års full garanti! Maskinen er 100 % vedlikeholdsfri og man trenger ingen fordyrende serviceavtale da Røde Kors Førstehjelp følger dere opp.

Ved å kjøpe hjertestarter gjennom Røde Kors Førstehjelp støtter dere Røde Kors sitt humanitære arbeid.

Røde Kors Førstehjelp har blitt hoveddistributør av Cardiac Science sine produkter i Norge. Cardiac Science er en global leder innen utvikling, produksjon og markedsføring av diagnostiske og terapeutiske kardiologi produkter og tjenester.

Telefon: 05003 | Internett: www.rødekorsførstehjelp.no | E- post: post@rodekorsforstehjelp.no


NR3 - UKE 25 - 2013

‹ MIN BY

11

Noen har tatt vare på det beste fra bossbøtten til Porsches eksperiment

Porschen med haiutseendet ble solgt i litt over 61 000 eksemplar til hvermannsen i perioden 1978 til 1995. Et par ble imidlertid kjøpt opp av «klin galne» tyske tuningfirma og «jazzet opp noe». De fant vi igjen i lille Hordaland! «


12

MIN BY ›

NR3 - UKE 25 - 2013

Uventet haiangrep Er dette verdens AV: Kaj Alver

I utgangspunktet var Porsche 928 den bilen som skulle erstatte den legendariske 911 på sent 70-tall. 911 som også har et særegent utseende, har som kjent en luftkjølt (frem til 996-utgaven) motor helt bak i bilen– mye som VW Boblen. Allerede i 1971 begynte bossbøtten å bli full på designkontoret hos Porsche, med utkast til hva– og hvordan arvtageren til 911 skulle bli. Det ble foreslått løsninger med midtmotor og hekkmotor, men blant annet på grunn av at den hekkmotoriserte Chevrolet Corvair som eksploderte i et flammehav om man grasiøst «snisset» Rhododendron til naboen, sannsynliggjorde at hekkmotoriserte biler ville ende opp på fy-fy-listen i USA, turte ikke Porsche satse på dette. Dermed ble det endelige designet på drivlinjen til 928 vannkjølt motor i front, og driv på bakhjulene. Da 928 kom for salg, var det blitt en såkalt GT-bil. I korte trekk er det en luksuriøs sportscruiser. Den rommer fint fire personer, og har en V8-motor som sørger for at du fint klarer Valleheiane selv om passasjerene sliter med litt ekstra «kosehåndtak» rundt hoftene. Utseendet var definitivt av typen elsk/hat, og salgstallene eksploderte ikke i starten– noe som gjorde at vi fremdeles er velsignet med 911 den dag i dag. Koenig Sjefen for det tyske tunerfirmaet Koenig satt også på gjerdet og dinglet med beina når det kom til 928’ens utseende. Willy Koenig var blant annet en merittert racerbilfører som allerede i 1974 startet eget firma med målsetning å gjøre sportsbiler om til å se ut som han mente de burde i utgangspunktet– og han startet ballet usjenert med å sette vinkelkutteren i en Ferrari 365 BB, og fortsatte med Lamborghinier, Porscher og Mercedeser for å nevne noe. Bjørn og prinsen av Dubai! Koenig tok inn to Porsche 928 S4 fra 1986, og bestemte seg for å gjøre det de kan best med den. Allerede var 928 S4 en breiflabb, men etter at Koenig var ferdig, er det et mirakel at den ikke har fått bekkenløsning. Den er nemlig breddet hele 30 (!?) centimeter over hoftene, som gjør at den måler mektige 2 meter og 10 centimeter! For at hjulene skal fylle skjermene, har Koenig satt på spesiallagde 3-delte BBS felger som er 13 tommer brede, med 335/50-15 dekk tredd rundt (bak). På din bil, kjære leser, er sannsynligheten stor for at det sitter felger i bredden 8 tommer med 195/60-17, til sammenligning. Koenig har også fjernet de velkjente pop-up lyktene som kommer opp av forskjermene som to sjokkerte froskeøyner, og panseret har fått en voldsom forhøyning for å gjøre plass til ettermontering av Koenig sitt kompressorkit. Bilen vi kikker på i dag, er én av to produserte Koenig Special LeMans S4. Den andre ble bestilt av kongehuset i Dubai, der prinsen ville ha en bil ingen hadde make til. Altså, me e’ fine på da her på Osterøy og. Så om prinsen av Dubai har ein, so kunne vel eg kjøpa den andre?

mest sjel dne

Bjørn Kenneth Øksnes ler og spøker om grunnen til at han handlet smykket. Nei det var ikke helt slik. Min far fungerte som «hoffmekaniker» for noen bergenske 928-eiere på 80-tallet, og jeg har siden da hatt lyst på en spesiell 928. Det tok litt tid, men da denne muligheten bød seg i år, kunne jeg ikke motstå. Det er jo egentlig et investeringsobjekt i tillegg. Det handler ikke om krisealder– verken skinnjakke, bleket hår eller hull i ørene– dette er en historisk viktig bil! Jeg har nå nullstilt bilen på service og vedlikehold, og den har fått plass i garasjen på de gamle perserteppene til fruen. Bilen er en 1986 modell, og jeg vil forsøke å få alternativ fortolling på den i år for å få skilter på den. Karosseriet er 98% strøkent, og vil bli oppgradet i høst til 100%. For øvrig SKAL bilen holdes 100% original slik Ferdinands etterkommere og Hr. Koenig leverte bilen. Lotec Lotec er et annet tysk firma som har årevis med galskap på samvittigheten. I 1962 ble firmaet etablert av Kurt Lotterschmids, og Lotec har siden da både bygget egenproduserte biler som den

1000-hester sterke Sirius, og som Koenig– tatt utgangspunkt i standardbiler og gjort disse... Vel, bedre. Trygve og hans enestående Lotec Det er ekstremt vanskelig å beskrive hvor spesielt dette møtet er. Usannsynlig kleint er det å beskrive det med klisjeer som at det er som et haiangrep i Hordaland. Tre av verdens sjeldneste Porsche 928’er samlet i en liten kommune, til og med i samme gutteklubb. Alle tre gjør et varig inntrykk på hver sin måte, men Lotec’en er kanskje den som er den skumleste. Nå som jeg er så godt i gang med klisjeer, kan man jo bare fortsette på samme lest; Lotec’en kan best beskrives som en av disse fiskeskapningene som lever på bun-

nen av store hav, i stummende mørke. Og når vi snakker om store hav, kan vi jo presentere eieren, Trygve Tønnesen– som for øvrig er direktør i BNR (ferger/hav, tok du ’an?). Selv om Lotec’en faktisk er enorme 2 meter og 12 centimeter over hekken, er det på en helt annen måte enn Koenig’en. Den ser nesten ut som om den er formet i djevelens glovarme smeltedigel, der Lucifers’ flittige hjelpere har dradd i hver sin skjerm til den ser aggressiv nok ut. Det sitter også 13-tommers felger bak her, med 33,5 centimeter dekk. Men djevelen kan ikke ankomme uten bakgrunnsmusikk og røykeffekter, så for å være sikker på at den river løs de brede dekkene i hysteriske «burnouts» så blårøyken velter, sitter det et hylende Lotec kompressorkit på den 5-liter store V8’eren som gir den

vannvittige 520 hester og over 700 Nm i dreiemoment på latterlig lave 0,38 bar i ladetrykk! Dette er så vidt jeg kjenner til, den eneste 928 Lotec’en i verden med denne lakkeringen blant de ytterst få 928 Lotec som er produsert, sier Trygve. Etter det vi finner av fakta, kan det dreie seg om 5 Porsche 928 Lotec GT alt i alt. Strosek Vittorio Strosek grunnla Strosek i 1982, i samme øyemed som de to øvrige biltrimmerne som er nevnt her. Strosek er kanskje det firmaet som er mest kjent av de tre, og har i hovedsak hovedfokus på Porsche,


‹ MIN BY

NR3 - UKE 25 - 2013

p på Osterøy Po rsc he Porche928 ›

Porsche 928 Lotec GT Motor: 5-liter V8 med kompressor. Effekt: 520 Hk ¤ 700 Nm på lave 0,38 bar ladetrykk. Karosseri: Lotec Wide Body GT Kamelon edt. Felger: Lotec 8,5x17 foran ¤ 13x17 bak. Toppfart: 307 km/t (ref. til testtall Lotec) Eier: Trygve Tønnesen. Porsche 928 S Strosek Motor: 4,7-liter V8. Effekt: Ca 320 Hk ¤ 400 Nm. Karosseri: Strosek Bodykit. Felger: 7,5x18 foran ¤ 9,5x18 bak. Toppfart: 250 km/t. Eier: Trygve Tønnesen.

? ing ml -sa 28

Porsche 928 Koenig Motor: 5-liter V8. Effekt: 330 Hk ¤ 440 Nm. Karosseri: S4 Koenig LeMans Wide Body. Felger: Koenig BBS split i 8x15 foran og 13x15 bak. Toppfart: 277 km/t. Eier: Bjørn Kenneth Øksnes.

9

selv om det har falt inn en Lamborghini og Nissan i blant.

Trygve: 1 må da ha 2 Den siste bilen i trekløveret, er kanskje den mest linjerene 928 som noen gang er levert av tunere. Strosek har montert et bodykit på en 1980-modell 928, som egentlig bare fremhever linjene i karosseriet. Kitet bredder bilen smakfullt, og kompletteres av store vinger bak, ny front og hekkfanger. Porsche Strosek er noe helt spesielt. Det er en fantastisk bil med prestasjoner selv nyere biler sliter med å yte. Passiv styring bak (originalt på 928) gir fenomenalt gode veiegenskaper, og lyden fra den sinte V8’eren er bare herlig. Min kone spurte meg en gang om hvorfor jeg tok ned vinduet hver gang jeg kjørte inn i en tunell, sier Trygve med et flir. Det er nemlig han som eier Strosek’en også. Bilen hadde bare 140 000 på tellerverket da Trygve fikk tak i den, og den hadde stått på stedet hvil i 9 år.

Den hadde noe slitt lakk og interiør, og hadde ikke originale seter. Dette har jeg ordnet, samt at jeg har byttet clutch, lagre, foringer og bremser. Register, vannpumpe, full motorgjennomgang og service, nye dekk og nye felger, ny bakrute, ny frontrute, nye dørpakninger, nye vindusheiser, nye hjullagre, alle bærearmer og foringer er byttet, nye dempere og fjærer, og en hel del knask. Bilen er 100 prosent nå, akkurat som en slik type bil fortjener å være. Uten å få noe offisiell bekreftelse på det, er vi relativt trygg på å kunne kåre denne samlingen til verdens mest sjeldne. Og til de som lurer; ja, verdien på bilene er i millionklassen.

13


14

MIN BY ›

NR3 - UKE 25 - 2013

Stort beslag av våpenkopier:

Ser du Ett av disse håndvåpnene er ekte. Ser du hvilket?

Utfordringer i Hjernen Opplev VilVites temautstilling Hjernen – full av aktiviteter for barn og voksne. Test din egen hukommelse og reaksjonsevne og lær om hvordan du kan trene hjernen din. Og mye, mye mer.

MME OB LEå SutO B E ene p e o mrå d e R

SOMMERFERIEN åpent hver dag 10 –17

rt

ob

ll e

b

t vå

Prø va

Se program på vilvite.no/kalender

P itet S Å le a k t i v t

NYTT KJØKKEN, BYTT DØRER OG SKUFFER.

FARLIGE KOPIER: Kun en av disse 11 pistolene er ekte. De andre er kopier, som skyter plastkuler. Selv politiet har store de har blitt brukt til å skape truende og potensielt farlige situasjoner.

Dette sier loven › Luft– og fjærvåpen, air softgun og paintball-våpen kan erverves uten politimesters tillatelse.Den som kjøper luftvåpen og softgun må imidlertid være over 18 år.

HerjedalsKjøkken fornyer gamle kjøkken til nye kjøkken på under en dag. HerjedalsKjøkken fornyer gamle Vi monterer helt enkelt nye fronter og skuffer på deres nåværende skrog.

kjøkken til nye kjøkken på under en Besøk dag. Vivåre monterer helt enkelt visninger: nye fronter og skuffer på deres Onsdag 4. Februar nåværende skrog.

Spis frokost i ditt gamle kjøkken.

Nestun Senter kl. 12:00 - 16:00 Torsdag 5. Februar Vestkanten kl. 12:00 - 16:00 Christer Justad Fredag 6. Februar kan også kontaktes på Slettebakken Senter kl. 12:00 - 16:00

tlf 970 53 158 for gratis prisoverslag.

Lag middag i ditt nye.

Kan du ikke komme? Ring oss på 55 25 71 01 for et gratis kostnadsoverslag, eller besøk vår butikk i Åsane, vis a vis Living. Åpent: Man-fre 11 - 17 • Tors 11 - 19 • Lør 11 - 15

www.herjedalskjokken.no

Erverv av luft– og fjærvåpen, Våpenloven § 29 første ledd om 18-årsgrense, gjelder også ved overlatelse av luft-og fjærvåpen, herunder luftvåpen drevet med gass, paintballvåpen og air softgun. Det er forbudt uten politimesterens tillatelsen å erverve, eie eller inneha luft– og fjærvåpen, herunder luftvåpen drevet med gass, som har grovere kaliber enn 4,5 med mer. Kravet om erververtillatelse gjelder ikke for paintballvåpen og air softgun. Tillatelse kan bare gis til den som tilfredsstiller våpenlovens krav til vandel og personlige egenskaper. Ny våpenforskrift av 11. juni 2009 krever dessuten registrering av luftvåpen med kaliber 5,5 eller større. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse på luft– og fjærvåpen som er ervervet før ikrafttredelse av denne forskrift.

Thomas Gangstøe thomas@aasanetidende.no Politiførstebetjent Vidar Almberg ved Bergen Nord politistasjonsdistrikt legger 11 pistoler på rekke og rad ned på gulvet. Så plasserer han et ekte håndvåpen mellom dem og spør: ser du forskjell? Prikk like Blant 11 tilsynelatende helt like pistoler er det nærmest umulig å plukke ut det riktige skytevåpenet. Selv to andre tjenestemenn på politistasjonen, har store problemer og bommer grovt når den samme førstebetjenten ber dem plukke ut det ekte våpenet. Det sier litt om utfordringene mange politiansatte møter når de får melding om en ruset eller overstadig person som vifter med en pistol på offentlig sted. – Ofte når vi rykker ut viser det seg at det kun dreier seg om et plastvåpen, eller såkalte dummys. Men hvordan skal folk som melder fra til oss vite det, når selv vi som er profesjonelle har problemer med å så forskjell? – Og da rykker dere ut fullt bevæpnet? – Vi kan ikke ta noen sjanser, og


‹ MIN BY

NR3 - UKE 25 - 2013

forskjell? STORT BESLAG: Mellom 100 og 150 våpenkopier er beslaglagt av politiet i Åsane. Her er noe av utvalget. Førstebetjent Vidar Almberg (t.v.) og seksjonsleder Stig Slaatten sorterer beslaget.

Dersom en ruset eller beruset person sikter på politiet med et våpen, som vi oppfatter som ekte, så kan det i verste fall ende med at vedkommende blir skutt. Vidar Almberg, politiførstebetjent

e problemer med å så forskjell. Flere av våpenkopiene på dette bildet er beslaglagt av politiet etter at

må derfor gå til væpnet aksjon, sier Almberg til Min By. Store problemer Kopier av automatvåpen, pistoler, gevær, strømførende slagvåpen skaper store problemer, ikke bare for politiet i Åsane, mens også for mannskapene ved de andre politidistriktene i Bergen. Unødvendige mange utrykninger og farlige situasjoner er blitt en del av hverdagen til de blåkledde tjenestemennene. – Dessverre er det blitt slik. Kopier av ekte våpen bare øker i omfang. Dessverre er det fullt lovlig å besitte slike kopier, og det må vi forholde oss til, forteller førstebetjenten og viser fram tre store kasser fulle av våpenkopier, strømførende gjenstander, armbrøst, slagvåpen, kniver, økser ment for å skade og liknende. – Vi snakker nok om mellom 100 og 150 ulike gjenstander, som nå skal destrueres, sier han. Betydelig omfang Omfanget av slike kopier er langt større enn det vi kan se bak tykke, lukkede dører på politistasjonen i Åsane. Men disse over 100 gjenstandene har alle vært ingredienser i potensielt farlige situasjoner.

– Det er kopier som vi har beslaglagt fra rusede personer som har truet andre, overstadig berusede mennesker som har viftet med et automatvåpen på et offentlig sted eller som har gått med en stor sabel langs en vei. Når vi får slike meldinger må vi ta det alvorlig, sier Almberg. Farlige situasjoner Det finnes en rekke eksempler

hvor politiet har rykket ut med flere patruljebiler og med en rekke bevæpnede politimenn. Og våpnene politiet bærer er slettes ikke kopier. – En ting er at en slik aksjon er svært ressurskrevende og dyr. En annen ting er de potensielt farlige situasjonene som oppstår. Jeg har selv vært med på hendelser hvor det fort kunne gått galt. – Hvordan da? – Dersom en ruset eller beruset person sikter på politiet med et våpen, som vi oppfatter som ekte, så kan det i verste fall ende med at vedkommende blir skutt, svarer han. Skaper frykt Andre alvorlige konsekvenser, som ofte påføres mennesker som

utsettes for trusler med plastvåpen, er angst. – Får du et pistolløp rettet mot deg, kan du oppleve dødsangst. Det gjør noe med folk som opplever våpentrusler på nært hold. Vi har eksempler på folk som er syke i lange tider og som har fått nedsatt arbeidsevnen, påpeker Almberg. – Problemet er ikke plastvåpnene i seg selv, men måten de blir brukt på, legger han til. Lite å gjøre – Hva kan gjøres for å redusere omfanget av våpenkopiene? – I Norge er det lovlig å ha slike kopier eller plastvåpen. Det må vi bare forholde oss til. Det eneste vi kan gjøre er å slå hardt ned på mennesker som bruker disse kopiene på en uaktsom måte. I tillegg kan vi oppfordre foreldre til å ikke kjøpe slike kopier til barna sine. Det er tross alt aldergrense på dem. – Finnes det tilfeller der mindreårige har viftet med disse våpnene på offentlig sted? – Ja, dessverre har vi måtte aksjonere mot barn som har opptrådt uaktsomt med pistoler og gevær. Det er trist at vi opplever så mange som utnytter disse kopiene og bruker dem til å skape dramatiske og potensielt farlige situasjoner. Frykten er at det en dag ender opp med at noen blir skutt og i verste fall drept, avslutter han.

15

Teipet marsvin fast til lårene

BERGEN: Folk blir stadig flinkere til å klargjøre håndbagasjen før de går gjennom sikkerhetskontrollen, forteller securitysjef Lasse Solberg i Avinor. Samtidig kommer det en overraskelse i ny og ne. – En passasjer fikk nei da han forsøkte å sjekke inn hamsteren sin som bagasje. Dermed plasserte han like godt kjæledyret i lommen og forsøkte å lure det gjennom sikkerhetskontrollen. En annen ble stoppet med to marsvin teipet fast på innsiden av lårene, sier Solberg. Og historiene finnes det mange av. – En kar ble bedt om å sende skoene til gjennomlysning. Da han fikk dem tilbake, passet de ikke. Utrolig nok må forklaringen være at det var en med like sko, men mindre føtter som gikk gjennom sikkerhetskontrollen på samme tid, forteller Solberg.

3%

Økt tilfredshet med politiet

NORGE: Innbyggerne er mer tilfredse med politiet i 2013 enn i 2010, fremgår det av Innbyggerundersøkelsen 2013. Undersøkelsen er utført av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), og målet er å innhente kunnskap om hvor fornøyde brukerne er med tjenestene i forvaltningen. I 2010 fikk politiet en skår på 66 på spørsmål om hvor tilfreds innbyggerne er med etaten. I 2013 har dette tallet økt til 69.– Det er gledelig at vi har fremgang på de fleste områder. Spesielt hyggelig er det at de som har vært i kontakt med politiet er mer tilfredse enn de som ikke har hatt noe med politiet å gjøre. Men tallene viser også at vi kan bli bedre, og det skal vi arbeide målrettet for å bli, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård.

Kjøpes på internett

FRYKT: – Frykten er at noen skal blir skutt eller i verste fall drept i en væpnet aksjon fordi de sikter på andre med et harmløst plastvåpen, sier politiførstebetjent Vidar Almberg som selv har opplevd flere dramatiske situasjoner.

I følge overbetjent ved Bergen nord politistasjonsdistrikt, Stig Slaatten, kjøpes svært mange av plastvåpnene gjennom norske nettbutikker. – Er du 18 år, er det en enkel sak å skaffe seg slike plastvåpen. Over en viss kaliberstørrelse, må du imidlertid søke om tillatelse og registrere våpnene hos politiet, forteller Slaatten til Min By. I flere europeiske land selges håndvåpen med plastkuler både på markeder, i leketøysforretninger og på supermarked. Men

dersom du forsøker å ta selv den enkleste våpenkopien med på flyet, må du regne med å bli bøtelagt. – Det er ikke lov å ta slike gjenstander med i verken håndbagasjen eller kofferten, sier seksjonssjef for politiet ved Bergen Lufthavn Flesland, Trond Berge. Han understreker at det deles ut bøter i flere tusen kroners-klassen til de som forsøker å ta med seg plastvåpen eller tilsvarende gjenstander.

Tusen ganger over målstreken

ÅSANE: – Følelsen av å kunne løpe, liksom bare flyte av gårde – det er vanskelig å se at noe skulle kunne erstatte det, sier Johs Slethaug (70) og Aksel Løvenholm (71). Under Sommerløpet i Fjellveien krysset de målstreken sammen og noterte 1000 gateløp hver. – Vi har hatt noen jubileer før, og selve løpet var ikke noe spesielt. Man tenker mest på det på forhånd. Det er gøy å sette seg et mål og nå det. Det ligger en stahet i det, sier Slethaug og Løvenholm.


16

MIN BY ›

NR3 - UKE 25 - 2013

EN -2013 › BERG NR1 – UKE 16

NR2– UKE 20 -2013 › BERGEN

NR3 – UKE 25 -201 3 › BERGEN

FANA › YTREBYGDA › LAKSEVÅG › FYLLINGSDALEN › ÅSANE ›

FANA › A› YTREBYGD › LAKSEVÅG ALEN › FYLLINGSD › NE ÅSA

FANA › YTREBYGDA › LAKSEVÅG › FYLLINGSDAL EN › ÅSANE ›

MIN BY

MIN BY

MIN BY

Nina Kleppe (ytterst til høyre) kjører her berg- og dalbanen «Griffon» i Williamsburg, USA.

Stilig vårtegn

Nina har kjørt berg- og dalbaner

800

net av de en vår er sy rverdige i anmarsj i by Laksevåg. Æ at våren er på på er t ne lev teg en tter marsjerte Tradisjon Det sikreste ekorpsene. rundt 50 gu at bu e d sk me en en rg erkebe t sesong -15 ekorps starte kene.Side 14 arbeiderstrø Laksevågs Bu om de gamle ÅSANE taktfast gjenn BERGEN

FANA

Spørsmålet som til byrådens av førte gang

Nina Kleppe har kjørt 800 forskjellige berg- og dalbaner. Det har ingen i Norden gjort før henne. Rekorden ble satt i helgen. Til sammen har 39-åringen besøkt 187 fornøyelsesparker i de fleste verdenshjørner. – Det er farten og spenningen som trekker meg, sier åsanejenten, som planlegger å kjøre ytterligere 200 baner i løpet av sommeren. .Side 4-5

LAKSEVÅG

FANA

på årsmøte Med mamma

FANA: Etter ti år i politikken har Lisbeth Iversen Det var derimot blitt vant til kritik en kommentar k. fra hennes yngste byråden til å tre datter som fikk kke seg fra sin stil ling.

YTREBYGDA

FYLLINGSDALEN

ÅSANE

Fiskeperle minutter fra sentrum

Side 8-9

Side 18

OSTERØY

Er dette verdens mes porsche-samling? t sjeldne

Side 11,12-13

kamerat Dale Oens romnget tilbake i basse

Julie skal bli best i Norge

r Østbye frykte BT-dominans

Side 20-21

Må være norgesmestere i tålmodighet Side 2-3

Trent for å redde liv

Sommervarmen gjorde juni til den måned drukningsulykker en med flest i fjor. Redningsman nskapet på «RS Bjarne Kyrkjebø» har trent hele vinteren for å sikre folk på sjøen. Side 22-23

Kopier lurer politiet

Kopier av automatvåpe n, pistoler, gevær, strømførende slagvåpen skaper store proble mer for politiet. Side 14-15

Side 2-3

Side 6-7

Fana › YTREBYGDA › LAKSEVÅG › Fyllingsdalen › Åsane ›

Vår neste utgave av Min By er i uke 34. For annonser kontakt Olaf Hatland,476 65 881, olaf.hatland@cox.no www.minbybergen.no

MIN BY

Tlf. 55 13 17 10 • Hardangerveien 72

www.bergenmarkise.no

SOMMERTILBUD

er p y t alle ern og r e øp krapj j k i V er, s ll a l f l v a t a me kabel Vi utplasserer containere

Alle markiser ÷30%

Undersøk våre priser på diverse produkter på: www.bergenmarkise.no Lamellgardiner

Solfilm/rullegardiner

÷20%

÷20%

Rex markiser Innvendige persienner

÷20% ÷20%

Plissegardiner/Duette

Tlf. 55 13 17 10 Mob. 950 26 820 Hardangerveien 72, 5224, Fax 55 13 20 10 www.bergenmarkise.no - post@bergenmarkise.no Mand.-fred. 09.00-16.00 - lør. 09.00-13.00 Tilbudene gjelder så lenge beholdningen rekker

Gratis måltaging utføres av fagfolk

Vi utfører også demontering

Større kvanta hentes

Metallco Bergen AS

• Store prisavslag • Gode tilbud på solfilm • Inne/utvendige persienner • Lamellgardiner • Gratis befaring • God parkering

Damsgårdsveien 95/97 5058 Bergen Tlf. 55 34 17 70 • Faks 55 34 32 32

Tlf. 55 34 17 70


‹ MIN BY

NR3 - UKE 25 - 2013

Det smakfulle, vellykkede måltidet

starter med råvarene!

10

Den indre lengdebuen er nedsunket. Det vil være overstrekk på både muskler, leddbånd. Knokler er forskjøvet i forhold til hverandre.

Kun

MINUTTERS

trum. kjøring fra sen Like ved Bergen Malingfabrikk.

Nedsunket forfotbue (tåballene) Man kan være lengde- og tverrplattfot samtidig, eller bare en av delene. En kan også være hulfot. Da vil som oftest trykket på tåballene være stort slik at man blir tverrplattfot. Når foten forandrer sin stilling og mister sin bue, vil de blodkar og nerver som ellers ligger beskyttet under hvelvingen også få dårlige forhold. Musklene i fotsålen blir slappe og mister krefter fordi de ikke blir brukt. Musklene som går opp bak på underbenet vil bli overanstrengt fordi deres arbeidsbetingelser blir dårligere. Derfor vil plattfot bl.a. ofte resultere i smerter i leggene. Andre symptomer kan være at man lett får hard hud under foten, skjever skotøyet, ubehag i knærne, lårene, lysken, hoftene, ryggen, nakken eller hodet. Plattfothet kan være arvelig. Kan og skyldes feil skobruk, mye tråkk på hardt flatt underlag, overvekt eller andre forhold. Slike plager kan forebygges eller rettes på med enkle oppbygginger i skoene. Det er meget viktig at dette arbeidet blir utført av fagfolk. Feil plassert oppbygging vil kunne forårsake store skader.

Gjør som mange av byens beste restauranter, catering firmaer og cafèer: Kjøp dine kjøttvarer hos H. Brakstad Eftf. AS! Nytt parti spekelår og spekeskinke klart for salg. Vi har ca. 25 forskjellige pølser. Våre smakfulle lammepølser, Ulrikpølsen og Godvikpølsen lages uten melk. Pølser for allergikere produseres på bestilling.

H. Brakstad Eftf. AS ÅPNINGSTIDER: Man-Fre : 08.00-16.00 Lør: 08.00-13.30

te es ing n s e tn le, ul ne en fore l kf are a e v m å d re t s ed r By ttva De r. lig m av. e r ø va ge eg ts foøl e s kj ite elv ytt

al s e n kv er be re tart en å å v s k k or et t f tid t ko jen mål t ve k r de de e Vi kke og lly ve

H. Brakstad Eftf. AS Kjøttforedling Leirvikåsen 31

Askøyv eien

HER FINNER DU OSS!

Leir vikå sen

Leirvikåsen 31, 5179 Godvik Tlf. 55 93 66 75 · Faks 55 93 04 96 · E-post: post@hbrakstad.no

Godsviksvingene

Mot Sotra

Mot Bergen sentrum

AKTIVITETSLEIRER UKE 26 Skatetilbud for barn og ungdommer. Oppfølging av instruktører som veileder deltakerne gjennom en uke med skate. Dansetilbud der deltakeren får innføring i ulike dansesjangre. Variert og allsidig idrettstilbud for de litt yngre med svømming, ballspill, lek, tur m.m. Sentrum, Nord, Sør & Vest. Aktivitetstilbud der deltakerne får innføring i ulike utradisjonelle idretter som finnes i bydelen der leiren arrangeres.

+

NYTT EVENTYR 12.-15. AUGUST

Litt mer krevende sommerleir for de som er i alderen 15 til 17 år og som ønsker større utfordringer enn det ordinære sommerleirtilbudet tilbyr.

MER INFORMASJON OG PÅMELDING SAMT FLERE LEIRER OG KANOPADLING I SOMMER:

www.bergen.kommune.no/idrett

Idrettsservice

17


1818

MIN BY ›

NR3 - UKE 25 - 2013

BESt på KvALitEt og pRiS!

Karin (76):

Overlevde japa DEKK og fELgER tiL goDE pRiSER

gjøR BiLEn Din KLAR foR våREn

175/65 R14 kr. 490 / 690 195/65 R15 kr. 590 / 790 205/55 R16 kr. 690 / 990 hjuLSKift Kun

249,Alle priser er inklusiv miljøavgift og mva

nYhEt!

unDERStELLS- AntiRuSt BEhAnDLing BEhAnDLing Beskytt bilen mot rust og salt, før det er for sent!

SETT UNDER?

De færreste av oss ser den farlige rusten som ødelegger bilen.

35 % AvSLAg Kun

4500,-

Åsane › – Jeg ble født i Indonesia, forteller Karin Jordal, og lar ordene henge litt i luften. Hun trekker pusten, gir seg tid. – Jeg husker litt for mye av det som skjedde. Magne Fonn Hafskor magne@aasanetidende.no Faren hennes far dro til Java i 1936, og fikk seg jobb i forsikringsbransjen der. Moren reiste etter, og de giftet seg der nede. Da krigen kom til øyen brakte det mye usikkerhet for den lille norske familien, men dramatisk ble det først i 1942. Da begynte vennene deres å «forsvinne». 25 måneder i konsentrasjonsleir – Jeg husker at vi var glad for at vi ikke var hollendere. Det var de som ble tatt først, forteller hun. – Så ble alle satt inn, unntatt sveitsere og svensker, siden de var nøytrale. Jeg var syv og et halvt år gammel da jeg kom i konsentrasjonsleir. Sammen med moren, søsteren Lise og lillebroren Lars Hilmar satt hun først seks måneder i en oppsamlingsleir i utkanten av Surabaya, senere i to andre leire. Faren ble plassert i en egen arbeidsleir, og hadde ingen kontakt med dem gjennom denne tiden. Til slutt klarte de å flykte, etter at atombomben falt. Karins søster, Lise Kristensen, har skrevet bok om opplevelsene. Den heter Den blå døren, og er utgitt både på engelsk og norsk. «Du skal ikke dø» – Lise er to år eldre enn meg, og husker flere detaljer, sier hun. – Jeg kunne ikke legge fra meg min søsters bok da den kom. – Hva husker du selv? – Litt for mye. Folk døde som fluer rundt oss.

Sulten var det verste. De ville ikke at vi skulle overleve. Karin Jordal

Alle priser er inklusiv miljøavgift og mva

DEKKhotELL fRA Kun 799,-

inKL. hjuLSKift, REngjøRing og KvALitEtS KontRoLL

Vask innvendig fra kr. 399,Skinnbehandling fra kr. 999,Innvendig rens fra kr. 1599,Polering fra kr. 1499,Lakkrens og polering fra kr. 2200,Zirconite Paint Protection fra kr. 3900,Teflon behandling

LAKKSKADER DEKK og fELg DEKKhotELL intERiøRREnS poLERing LAKKfoRSEgLing Åsamyrane 285, Kokstadveien 46 5131 Nyborg ved Esso ·Tlf: 98 86 56 10 Bak Jæger Sentrum · Tlf: 96 87 57 59

mAnDAg - fREDAg: 08.00-17.00 · LøRDAg 10.00-14.00

– Overlevde foreldrene dine? – Min mor holdt på å dø flere ganger. Da ble hun kjørt inn på «dødsrommet», som de kalte det. Hun feilte mye. Jeg husker at jeg besøkte henne, og hun sa at «dette er det siste stedet». «Du skal ikke dø, du er alt for viktig» svarte jeg. – Var du redd? – Egentlig ikke. Jeg var altfor sløv og altfor sulten. Mye av tiden bare satt jeg i ro. Min bror også, som er seks år yngre. Ble sulteforet – Mistet dere venner? – Vi kjente ikke så mange. Men moren til min bestevenninne døde. Tenke seg til, min venninne var bare syv år gammel. – Hvordan ble dere behandlet? – Helt forferdelig. Sulten var det verste. De ville ikke at vi skulle overleve. Vi fikk en suppe laget av vann, litt kål og salt. Ikke kjøtt. Så fikk vi en liten skål med ris, og av og til en grøt laget av potetmel, vann og sukker. – Dere ble underernært?

OVERLEVDE KONSENTRASJONSLEIR: Karin Jordal og Lise Kristensen (begge født GrønnNielsen) på besøk i Bergen, 1938. (Foto: Privat)

– Vi holdt på å dø. En leirlege ga meg tre uker igjen å leve hvis ikke vi kom oss ut. Så vi stakk av. Slag og spark – Var det mishandling? – Enormt, men ikke mot barn. Mødrene våre ble sparket og slått for ingenting. Det var redselsfullt. Jeg har fortrengt mye av dette, men min søster husker det og har fortalt om det i boken. – Hvordan gikk det med faren deres? – Vi traff han igjen etter krigen. Han snakket aldri om disse opplevelsene i resten av sitt liv. Heller ikke til sin nye kone. «Drømmene jeg ikke husker» – Du har hatt en svært spesiell barndom. Hva har det gjort med deg? – Folk reagerer så forskjellig. Jeg ble sterkere av det. Hver gang noe går meg imot, sier jeg at jeg skal vise dem. – Har du hatt mareritt? – Nei, merkelig nok ikke. I mange år husket jeg ikke drømmene mine, men når jeg husket de, så var de veldig kjekke. Jeg har laget et maleri som heter «De drømmene jeg ikke husker». Det henger i min sønns hus på Filippinene. 40 år og krigspensjonist Karin Jordal har bodd i utlandet i 38 år av sitt voksne liv, og flyttet hjem til Norge og Åsane i 2011. På 50-tallet var hun elev av Thomas Breivik, men la kunsten på hyllen i en del år etter at hun utdannet seg til sykepleier. Siden studerte hun pedagogikk, og i 1971 ble hun undervisningsleder på daværende Haukeland sykehus. – Jeg ble ikke sittende så lenge i den stillingen, sier hun, og forteller at hun to år senere fikk høyt blodtrykk og ble for syk til å jobbe. Hun ønsker ikke å gå i detalj, men sier at sykdommen «skriver seg fra krigen». Før hun fylte 40 ble hun krigspensjonist, og flyttet til Spania. Her tok hun opp igjen sin gamle drøm, og studerte kunst under palmetrærne. Siden har hun vekslet mellom å bo i Spania, USA og Filippinene, og har gjort stor suksess med en rekke separatutstillinger i de tre landene. Kunststudier under palmene – Har du alltid malt? – Jeg hadde en lang pause da jeg var i sykepleien. Da var jeg for trett til å male. Men da jeg kom til Spania, tok jeg malingen opp igjen. Det begynte med at hun gikk til inn-


‹ MIN BY

NR3 - UKE 25 - 2013

ansk konsentrasjonsleir

19

Utdrag fra Den blå døren

DEN BLÅ DØREN: Karin Jordals søster, Lise Kristensen, har skrevet boken «Den blå døren» (Juritzen forlag, 2012) om opplevelsene i fangeleirene.

Lise Kristensen, som er Karin Jordals eldre søster, har skrevet bok om opplevelsene i de japanske fangeleirene. Min By har fått tillatelse fra Juritzen forlag til å trykke et utdrag. Hendelsen hun forteller om her foregår to dager etter at de er ankommet leiren i Bangkong, der de satt i åtte måneder:

BLE STERKERE: – Folk reagerer så forskjellig. Jeg ble sterkere av opplevelsene. Hver gang noe går meg imot, sier jeg at jeg skal vise dem, sier Karin Jordal.

kjøp av lerret og maling for å få litt farge på de hvite veggene i sin nye leilighet. Et av bildene hun malte viste noen enorme norske fjell og «verdens minste hus» i bunnen av dalen. Noen norske venner ble så begeistret da de fikk se det at de kjøpte det med seg. Karin fortsatte å male, og folk kjøpte. – Jeg solgte så mye at du aner det ikke, sier hun. – Og når jeg ikke malte, lå jeg under en palme og studerte kunst. Munch-sprø – Hvilke kunstnere er du inspirert av? – Først og fremst Munch. Jeg har vært Munchsprø hele mitt liv. Så er det Magritte, Schiele Klimt og van Gogh. Jeg hadde en bok om hver av de, i tillegg til bøker om vannteknikker. Det er det jeg gjør. «Intuitiv maling» heter det. – Er det en amerikansk teknikk? – Ja, og den er veldig utbredt nå. Min stil er kanalisering. Jeg setter på fin musikk, og går inn i et modus der jeg lar vann og akrylfarger blande seg utover et stort lerret. – Hva kommer frem? – Litt forskjellige ting, som jeg så maler ut. «Sjeler» på lerretet Noen ganger venter hun for å se hva som kommer.

– Ofte dukker det opp det jeg kaller for «sjeler», sier hun. – Ikke ånder eller engler, men sjeler. De maler jeg litt ut, men ikke helt. Noen ganger kan du se gjennom dem. – Er det skytsengler? – Nei, jeg har ikke noe slikt navn på dem. Men folk har lagt merke til de, og leter etter de i bildene mine. Selv når jeg lager noe fullstendig abstrakt. – Er det erfaringen av å være omgitt av så mye død som kommer frem? – Hvem vet. Vil grave dypere – Er du redd for å dø? – Ikke tale om. Jeg har vært i noen insulinsjokk, og våknet med brukket arm. Men jeg vil ikke forlate familien før jeg har rukket alt jeg skal gjøre. – Hva gjenstår? – Nå har jeg funnet et sted i Åsane der jeg vil bo så lenge jeg lever. Det er et deilig hus, sier hun. – Og så er det dette med kunsten. Jeg vil grave dypere. Akkurat nå lager jeg et bilde som er veldig rart. Det vil jeg gjøre mer av. Alle kan lage pene bilder. Men jeg vil lage noe som er viktigere enn det.

Japan i andre verdenskrig desember 1937 inntok Japan den ••13. daværende kinesiske hovedstaden Nanjing i 1937. Her massakrerte de 300.000 mennesker på de verst tenkelige måter.

ble kokt levende, brent i hjel og ••Folk overkjørt av stridsvogner. Forholdet

mellom de to landene er fortsatt anstrengt på grunn av grusomhetene.

gikk så inn i Den andre verden••Japan skrig på Tyskland og Italias side.

I 1941 angrep de den amerikanske marinebasen på Hawaii (Pearl Harbor), og trakk slik USA inn i krigen.

i 1942 ble Java, som den gangen ••Tidlig var en hollandsk koloni, okkupert av Japan. Innbyggere med vestlig bakgrunn ble kastet i fangeleire.

overga seg først etter at USA ••Japan slapp to atombomber over byene

Hiroshima (6. august 1945) og Nagaski (9. august 1945).

1943 ble Karin Jordal, som ••Idaseptember var syv år, plassert i fangeleir på

Java sammen med moren, søsteren på ti år og lillebroren på ett år. Faren ble sendt til en egen arbeidsleir.

senere ble fangene flyttet til en ••Ettleiråri Lampersari på Java. Rundt 8000 fanger var internert her da Karins familie ankom. Da japanerne kapitulerte i august 1945, var halvparten av fangene døde.

I BØLGENE: Dette bildet heter «In the Waves», og ble malt i USA to år før tsunamien i 2004. – Da den kom, tenkte jeg med en gang at, åh, det er det bildet som jeg har laget, sier Karin Jordal. Legg merke til de hvite sjelefigurene, som går igjen i mange av bildene hennes. Ut måneden viser Karin Jordal frem ti av bildene sine i en salgsutstilling ved Unique Design på Åsane storsenter. Hun har også planer om en separatutstilling i løpet av året.

De gråt og tryglet mens de ble tvunget opp på den skimrende overflaten. Det tok bare noen sekunder før de begynte å jamre seg. De gikk alltid barføtt, og med en gang huden under føttene deres traff den hvite overflaten, begynte den å svi. Noen ganger tvang japanerne noen av dem til å sette seg på kne, og knærne deres begynte raskt å få blemmer. Det gjorde ingen forskjell hvilken kroppsdel som kom i kontakt med betongen, det oppsto blemmer bare i løpet av noen minutter. På mange måter var det nesten som en lek for vaktene, en lek som gikk ut på å vedde på hvor lenge fangene holdt ut, hvor lang tid det tok før de falt sammen eller til og med døde. Det sto alltid en håndkjerre i nærheten av plattformen, og flere ganger så jeg den døde eller døende kroppen til et lite barn eller en kvinne bli kjørt vekk fra plattformen i retning av sykehuset. Jeg lurte på hvor mange av dem som klarte å overleve turen til sykehuset, og hvor mange som rett og slett ble kjørt til porten for å bli plukket opp sammen med de andre likene. Det satt en japansk vakt i hver ende av plattformen, i skyggen av et overbygg av bambus. Hver vakt hadde dessuten en vannflaske som ble byttet ut rundt en gang i timen. Fangene på plattformen fikk verken mat eller vann. Vaktene satt der og ropte til hverandre, og pekte flirende på de desperate menneskene som stekte i solen, mange av dem nær ved å kollapse. Noen ganger var en sykesøster til stede, og når noen falt sammen, ble hun beordret opp på plattformen for å fjerne kroppene. Hun bar dem ned til skyggen av et tre, ga dem vann og vasket vannblemmene med kaldt vann. Vaktene passet nøye på, og når fangen fikk bevisstheten tilbake, ble de beordret opp på plattformen igjen. Det var et sted hvor det foregikk ubeskrivelig brutalitet. Selve torturen ble overlatt til naturkreftene og solens ubønnhørlige stråler. Noen av vaktene var mer grusomme enn andre. De så flirende på mens små barn falt sammen på betongen, og nektet sykesøsteren å hente dem for å gi dem litt lindring. Deretter lo de høyt og pekte på barnas mødre, som tryglet og ba om at barna deres skulle få hjelp.


20 MIN BY ›

NR3 - UKE 25 - 2013

Eventyr i havgapet Sommeraktiviteter for barn › Nordnes: Akvariet i Bergen:

Ved akvariet i Bergen kan man oppleve mange spennende aktiviteter. Man kan se sjøløveshow, og i tillegg møte skumle krokodiller, fascinerende slanger og spennende fisk fra hele verden. Det er også foring av dyr og filmvisning i kinosalen hele dagen. Billetter Voksen: 200 kr Barn (3 – 13 år): 150 kr. To små og to store: 550 kr. Barn under tre år: Gratis

Nordnes sjøbad

Nordnes sjøbad holder vanligvis 25 grader, og fleksible åpningstider. Åpningstider Man – fredag: 07.00 – 19.00 Lørdag: 07.00 – 14.00 (ved pent vær til kl 19.00) Søndag: 07.00 – 14.00 (ved pent vær til kl 19.00)

Nygaard: VilVite-senteret:

Det store opplevelsessenteret kan by på 100 aktiviteter for hele familien. Her kan man teste seg selv i en stor utstilling om hjernen, samt snakke med roboten på senteret. En kan også få med seg vitenshow, verksteder og 3Dfilmer. Billetter Barn under tre år: gratis Barn: 130 kr Student: 130 Voksen: 180 Familie: 500 Åpningstider Man – fredag: 09.00 – 15.00 Lørdag – Søndag:10.00 – 17.00

Loddefjord: Vannkanten

EVENTYR: Jon Bakken er leder for Viking Ride Adventure Race med start i Øygarden. Prosjektlederen beskriver eventyret som en blanding av 71 grader nord, Robinsonekspedisjonen og Amazing Race.

I løpet av fire dager i august skal ungdommer fra de forskjellige bydelene kjempe om førsteplassen på en sommerleir, som av prosjektleder Jon Bakken betegnes som sommerens tøffeste eventyr. Ove Landro ove.landro@aasanetidende.no Bakken beskriver leiren som en blanding av 71 grader nord, Robinsonekspedisjonen og Amazing Race. Vel og merke uten kamera tilstede. Det var definitivt kamera tilstede da Bakken var en av deltagerne i Robinsonekspedisjonen i 2011. Nå jobber han som fagkonsulent på Idrettsservice, hvor oppgaven er å øke innbyggernes aktivitetsnivå. – Jeg har drømmejobben, smiler Bakken, som ikke bare har fått god respons på bydelskampen, men er stolt over at mange jenter har meldt sin interesse. Nå håper han enda flere blir med. Krevende sommerleir – Dette er en krevende sommerleir for de som er i alderen 15-17 år, og ungdommer som ønsker en større utfordring enn det ordinære tilbudet byr på, opplyser Bakken. Lagene skal konkurrere om å komme seg fra Hellesøy nord i Øygarden og til Trellevika sør i Sund. Forflytningen vil skje til fots, med

kano, ved klatring og rappellering. Underveis vil lagene møte utfordringer som kan gi dem et forsprang til konkurrentene, eller forsinke dem. Oppgavene er både fysiske og kognitive. Lagene vil overnatte i lavvoleir, hvor de blir sendt ut på neste etappe i den rekkefølgen som de kom inn på den foregående. Tøffest bydel – Vi håper jo å lokke de mest eventyrlystne og tøffe ungdommene, sier Bakken. Og for å gjøre det ekstra interessant er ønsket at alle bydelene skal være representert med hvert sitt lag. – Dermed får vi litt spenning også når det gjelder hvilken bydel som har de tøffeste ungdommene. Lagene kan bestå av vennegjenger eller være sammensatt av ungdommer som søker på egenhånd. – Mye av tilbudet som finnes for ungdom fra før, er lavterskeltilbud. På denne sommerleiren får ungdommene virkelig utfordret seg selv. Naturen de skal ta seg gjennom har masse muligheter når det gjelder padling og klatring, og en rekke arenaer

hvor ungdommene i tillegg til forskjellige utfordringer vil få fantastiske naturopplevelser, sier Bakken. Jenter har meldt seg på – Vi har allerede flere lag påmeldt, deriblant flere jenter. Det i seg selv synes jeg er kjempegøy. Jeg tror at det er mange som kan tenke seg en opplevelse utenom det vanlige, som ønsker å teste seg selv, kjenne på egne grenser og kjenne på adrenalinet. Men innenfor trygge rammer, understreker prosjektlederen. Foreldre kan være trygge på at ingen av deltagerne blir sendt ut på vannet uten redningsvest. – Vi kommer til å ha med oss kompetente mennesker som skal sørge for at sikkerheten til ungdommene er ivaretatt, forsikrer Jon Bakken. Arrangementet heter Viking Ride Adventure Race og arrangeres fra 12-15. august. For påmelding: Sjekk Bergen kommunes hjemmesider.

På vannkanten kan man bade i herlige bassenger både inne og ute. Man kan ta sprudlende rutsjebaner og bade i boblebadet inne og ute. En kan bade og spise for så mye en orker for 180/190 kr. Åpningstider Mandag: 16.00 – 21.00 Tir – fredag: 10.00 – 21.00 Lørdag – Søndag: 10.00 – 18.00

Fløyen

Man kan ta den kjente Fløybanen opp til Fløyen. Før man tar sin første tur opp Fløbanen kan man prøvekjøre Fløybanen på Fløybanens barnesider:www.floybanen.no/barnesider Vel oppe på flyen finnes der mange aktiviteter; barna kan leke på byens høyeste lekeplass, og det er også en aktivitetsløype man kan gå.

Nygaardshøyden: Bergen sjøfartmuseum

Bergen sjøfartsmuseum ligger ved Nygaardshøyden i Bergen. Her kan man se båter som er over 1000 år gamle, modeller av vikingskip, seilskuter, ekte kanoner og gullpenger som er funnet på havets bunn.

Ung sommer 2013

– aktiviteter for barn og ungdom: Ung sommer er en aktivitetsleir for barn og ungdom i uke 26. Leirene er priset fra 400 kroner, og påmeldingsfristen er 21. juni. En kan melde seg på aktiviteter innen alt fra villmark til dans.


21 dittbudskap.no

‹ MIN BY

NR3 - UKE 25 - 2013

Bytt ikke kjøkken! Bytt bare dører, skuffer, benkeplater og vask! Nye dører produsert etter mål. Også helt til taks! Passer alle typer kjøkken uansett alder! Ferdig montert!

Vårt tilbud ved hel fornyelse: Gratis benkeplater!

Norskproduserte kvalitetsprodukt fra egen fabrikk på Hamar! Vi leverer også komplette kjøkken! www.tremo.no Ring vår lokale forhandler i Ring din lokale Hordaland for en representant avtale om GRATIS for en avtale hjemmebesøk og om GRatis kostnadsoverslag: hjemmebesøk og kostnadsoverslag:

KMR Montasje AS Kjell Magne Røysen Kjell Magne Røysen kmr54@tremo.no kmr54@online.no

907 06 128

Bestill din time på www.fixbil.no

Vi tar alle bilmerker Kort Vi tar - Eu-kontroll personbil ventetid

alle bilmerker

under 3500 kg - Hjulstilling - Lakkering og karosseri

- Bremse-reparasjoner - Diagnose-utstyr - Stort delelager personbil - Service på nyere og eldre biler

Trygghet for deg og din bil Vi er medlem i verkstedkjeden Fixbil

• • • • • • • •

EU-kontroll kjøretøy og bobiler opp til 7500 kg Hjulstilling Lakkering og karosseri Bremser, foringer m.m. Diagnose-utstyr Stort delelager personbil Service på nyere og eldre biler Bli venn med oss på Facebook. Understellsbehandling

Hvorfor bruker ikke du vestlandets største verkstedskjede Fixbil ! Fixbil Fana

(Fana Bilverksted) Fanav. 15. Tlf. 55 11 22 22. Man-Fre, 07.30-16.30

Fixbil Nesttun

(Nesttun Auto) Nesttunv. 87 DEKKSENTER Tlf. 55 13 58 58. Man-Fre, 07.30-16.30 ME-

Fixbil Nesttun

Vi har flyttet!

(Nesttun Auto) Nesttunvn. 87 Tlf. 55 13 58 58 Man-Fre, 08.00-16.00

Fixbil Landås

(Landås Bilverksted) Kolstien 2. Tlf. 55 28 08 18. Man-Fre, 07.30-16.30

Fixbil Fana

(Hartveit Bilsenter AS) Møllendalsv. 17 Tlf. 55 20 70 70. Man-Fre, 07.30-16. Tlf. 55 20 70 70 Man-Fre, 07.30-16.00

LAKKERING

Vi har flyttet!

Fixbil Landås Dekksenter

(Fana Bilverksted) Fanav. 15 Tlf. 55 11 22 22 Man-Fre, 07.30-15.30

(Landås Dekksenter) Nattlandsveien 104. Tlf. 55 59 59 55. Man-Fre, 08-16

Fixbil Landås

Fixbil Olsvik

Fixbil Fana Dekksenter

(Landås Bilverksted) Kolstien 2 Tlf. 55 28 08 18 Man-Fre, 07.30-16.30

(Godvik Bilservice) Hallheimslia 21 Tlf. 55 93 02 74 Man-fre, 08.00-16.00

(Fana Bilverksted) Fanav. 15 Tlf. 55 70 81 31 Man-Fre, 07.30-16.30

DEKKSENTER

Stor kapasitet på Lakk og Karoseri

Fixbil Hartveit Fixbil Møllendalsveien (Hartveit Bilskadesenter AS) Møllendalsv. 17.

KAROS-

Fixbil Olsvik Fixbil Landås Dekksenter (Godvik Bilservice) Hallheimslia 21. (Landås Dekksenter) Nattlandsveien 104 Tlf. 55 93 02 74. Man-Fre, 08-16 Tlf. 55 59 59 55 Man-Fre, 08.00-16.00

Bestill time på www.fixbil.no

Stor kapasitet på Lakk og Karoseri

Fixbil Bilservice vest Sotra Fixbil Knarvik Idrettsvegen 128 - 5353 Straume Tlf. 56 33 15 30 - Man - fre 07.30 - 16.00

(tidligere Viken Auto) ved Knarvik Senter Kvassnesv. 41, 5914 Isdalstø Tlf. 56 35 69 90

Fixbil Auto Speed Odinsvei 110 Tlf. 55 13 30 15 Man-Fre, 07.30-16.30


22 MIN BY ›

NR3 - UKE 25 - 2013

Antall drukningsulykker er Båtsesongen er i gang, og ferien Redningsselskapet ber båtfolket Kent Roar Nybø kent@fanaposten.no Sol og sommer betyr bading og båtliv for veldig mange nordmenn, men tilværelsen på sjøen er ikke alltid bare idyll. I fjor mistet 61 mennesker livet i norske farvann. Så langt i år har 35 mennesker delt samme skjebne, en økning på 22 sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. – De fleste ulykker kan unngås. Jo mer vi lærer om badevett, sjøvett og bruker sunn fornuft, jo større er sjansen for at vi unngår flere drukningsulykker, sier Ivar Christiansen i Norsk Folkehjelp. – Test redningsvestene Syv mennesker druknet i Hordaland i fjor. Hele seks av drukningsulykkene inntraff i juni. Redningsselskapet er forberedt på noen travle sommermåneder. – Nå er høysesongen i gang, og vi har høy beredskap på denne tiden av året. Det er særlig når det er fint vær på dagen og blåser opp om kvelden at vi får mange oppdrag, sier Thomas Sørlie, båtfører på redningsskøyten «RS Bjarne Kyrkjebø». Fire av de syv drukningsulykkene som fant sted i fylket i fjor kom i forbindelse med bruk av fritidsbåter. Sørlie oppfordrer båtfolket til å sjekke båtene med jevne mellomrom. – Båteiere må prioritere vedlikehold, sjekke reimer og undersøke dieseltanken. Slik kan de unngå båthavari, sier Sørlie til Min By. Redningsutstyret må også testes årlig. – Jeg er stygt redd for at mange glemmer å sjekke om de oppblåsbare redningsvestene fungerer. Folk bruker dem år etter år, uten å bytte patroner, salt-tabletter eller undersøke om vestene flyter. Man skal skifte salt-tablett årlig, og da bør man samtidig blåse opp vesten med munnstykket og sjekke at den holder på luften over flere timer, legger båtføreren til. Sleping og søk Redningsselskapet har 41 operative redningsskøyter i beredskap over hele norskekysten. 25 er kraftige, hurtiggående fartøy med fast ansatt besetning. I den kategorien finner man «RS Kristian Gerhard Jebsen» med base på Kleppestø. De resterende 16 fartøyene er noe mindre, og drives av frivillige i sjøredningskorpsene. «RS Bjarne Kyrkjebø» faller inn under denne kategorien. Båten hører til på Hjellestad og drives av lokalkorpset i Bergen. Mens «RS Kristian Gerhard Jebsen» har dykker om bord, påtar seg store oppdrag og patruljerer nord for Bergen, er «RS Bjarne Kyrkjebø» stort sett ute på mindre oppdrag nær Bergen sentrum, Austevoll, Fana eller Os. Redningsskøyten inneholder alt fra overlevelsesdrakter og redningsflåte til båre og hjertestarter. – Vi har tilsvarende førstehjelpsveske som de har i ambulansene. Heldigvis er det sjeldent vi får bruk for den. Vi er stort sett forskånet mot de store personskadene, sier Sørlie. «RS Bjarne Kyrkjebø» patruljerer hver ettermiddag og kveld mellom april og oktober. Utenom patruljetiden er mannskapet klar for å steppe inn på 30 minutters varsel. Over 70 frivillige utgjør fire vaktlag, som har én vaktuke hver i måneden. Hvert medlem patruljerer et par kvelder hver måned. Oppdragene kommer ofte fra Hovedredningssentralen i Sør-Norge, Rogaland Radio, politiet og brannvesenet. Oppgavene

KONSENTRERT: – Hold blikket på det som skjer på havet, ikke heng deg for mye opp i navigasjonssystemet inne i båten, oppfordrer Thomas Sørlie.

består for det meste av å slepe båter med motorhavari, men det blir også noen søk etter personer som er savnet til sjøs. Totalt har gjengen på «RS Bjarne Kyrkjebø» mellom 100 og 150 oppdrag i året. I sommermånedene får de i gjennomsnitt inn ett oppdrag hver vakt. Øver hele året Utenom patruljemånedene, gjennom hele vinteren, trente mannskap fra redningsskøyten to ganger i uken. Hensikten er å være best mulig forberedt på å redde liv når ulykken inntreffer. – Vi øver på noe omtrent hver eneste vakt. Målet er å få rutinene inn i fingrene, sier matros Morten Iversen. – Hele vinteren kjører vi kun på radar og papirkart. Det gjør vi bevisst, slik at vi er sikre på at vi kan klare oss med dette dersom strømmen skulle gå. Også på solskinnsdager bruker vi radaren aktivt. Dette gjør vi for å kjenne igjen rutinene dersom det blir behov for å bruke utstyret klokken 02.30, i nattemørke, sludd og høye bølger, sier Sørlie. Gjør deg kjent med utstyret Sludd er man forhåpentligvis forskånet mot de neste månedene, men mørket, sterk vind og høye bølger skal man ikke spøke med. Sørlie oppfordrer båtfolk til å drive tørrtrening, for å gjøre seg kjent med hjelpemidlene som finnes i båtene. – Det finnes mye godt utstyr i nye båter, dersom man vet hvordan man bruker det. Folk må lære seg å bruke utstyret, ikke bare sitte på kaien og skryte over alt de har, sier Sørlie. – Det er viktig å vite hvordan utstyret fungerer, for det er noe annet å bruke det i en nødsituasjon, legger bestmann Tor Morten Ommedal til. Ofte er det ikke moderne utstyr som er avgjørende for utfallet av en redningsaksjon, men at man vet hva man holder på med. – Det er skremmende mange som ikke kan lese papirkart. De ringer ofte til oss uten å vite hvor de er. Et papirkart er det beste du kan ha i båten din. Det virker alltid. Blir kartet vått, kan du fortsatt lese det. Blir datamaskinen våt, så slutter den å fungere. Alle som er på sjøen bør ha et papirkart, sier Sørlie. Men til tross for noen irettesettelser, har redningsmannskapene et godt inntrykk av båtfolket. – Det handler om å ta hensyn til hverandre. Beregnet ut fra antall båter som er ute på havet, så er folk flinke. De bruker stort sett sunn fornuft, men det finnes noen unntak, sier Ommedal.

DUGNADSARBEID: Over 70 frivillige personer utgjør fire vaktlag som bemanner «RS Bjarne Kyrkjebø» på dugnad gjennom he REDDER LIV: Thomas Torrissen, styrmann på «RS Kristian Gerhard Jebsen» stepper inn som øvelsesdukke når Morten Iversen og resten av mannskapet «RS Bjarne Kyrkjebø» øver seg på å redde liv.

Her får du hjelp › Disse nødnumrene kan være nyttige å ha når du drar til sjøs. Husk å gi opplysninger om hvor du er, hvor mange personer det er om bord i båten, hvem du er, hvilken båttype det er snakk om, kallesignal eller registreringsnummer og hvilken hjelp du trenger. VHF – kanal 16: Kystradio og andre fartøyer i nærheten hører deg. 112 – nødnummer: Lokal redningssentral (politi) 113 – nødnummer: AMK dersom man trenger medisinske råd 110 – nødnummer: Brannvesen og dykkerassistanse 51517000: Nødnummer direkte til Hovedredningssentralen Sør-Norge 75559000: Nødnummer direkte til Hovedredningssentralen Nord-Norge


‹ MIN BY

NR3 - UKE 25 - 2013

23

nesten tredoblet fra i fjor. står for døren. ta forholdsregler. Sjøvettreglene › 1. Tenk sikkerhet

Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen.

2. Ta med nødvendig utstyr

Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig.

3. Respekter vær og farvann

Båten må bare benyttes under egnede forhold.

4. Følg Sjøveisreglene.

Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes.

5. Bruk redningsvest eller flyteplagg

Det er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord.

6. Vær uthvilt og edru

Promillegrensen er 0,8 når du fører båt.

7. Vis hensyn

Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar. I FULL FART: Redningsskøyten «RS Bjarne Kyrkjebø» er stort sett ute på oppdrag nær Bergen sentrum, Austevoll, Fana eller Os. (Alle foto: Kent Roar Nybø)

Tips fra redningskorpset › Ikke stol blindt på kartmaskinen. Den er ikke noe mer •• enn et hjelpemiddel. Følg med på hva som skjer ute på

•• •• •• •• •• •• ••

havet, så kan du se litt på skjermen når det passer. Båt og alkohol hører ikke sammen. Ha et papirkart i båten. Sett deg inn i hvordan du bruker navigasjons– og redningsutstyr. Vær nøye med vedlikehold. Sjekk båt og redningsvester før hver båtsesong. Vær tidlig ute. Ring redningsskøyten en gang for mye, enn en gang for lite. Aner du at du kan få trøbbel med båten, er det lurt å gi redningsskøyten en beskjed på forhånd. Da er mannskapet klar over situasjonen og kan komme deg i møte. Selv i små fritidsbåter bør man ha en liten og vanntett håndholdt VHF-radio. Mobiltelefoner fungerer dårlig når de kommer i kontakt med vann. VHF-radio gjør det enklere for redningsskøyten å finne posisjonen din. Den sender også til alle båter som er i samme område.

ele året. Bestmann Tor Morten Ommedal, båtfører Thomas Sørlie og matros Morten Iversen er blant disse.

La oss t a vare på d in Mercedes.. .

deTTe skjer på Glesvær i sOmmar 09. juni kl 15.00 konsert i Bekhilderen, fottur, båttur, fiskesuppe og konsert 22. juni kl 22.00 konsert med Sigrid Moldestad –med Sofie Lidebrandt 22. juni dag Marsteinsregatta, familie arr for alle seilfartøy. 23. juni St.Hans bål og kjekt tradisjon tro 05. juli kl 19.00 konsert med Ausekarane ved Glesvær Kafe 29. juli Olsok med bål og kjekt, ved Heimanpådalsbua 02. august kl 22, konsert med Olav Stedje 03. august kl 22 konsert med Olav Stedje 11. august Strilamann,trisykkling, svømming,løping 23.—24. august. Periferifestivalen

Ope kvar dag 11-21. meir ved behov Tlf. 56 33 90 80/951 033 94 • www.holmakaien.no

Vi har:

Spisskompetanse på Mercedes. Service/reparasjon på Mercedes. Alt i originale Mercedes deler. Stort delelager. Eksklusiv styling for Mercedes -produkter fra anerkjente leverandører i Tyskland.

Vi kan

Mercedes www .a utoteambergen.no

Tel 55 38 04 44, Fax 55 38 04 45, Totlandsveien 8, N-5224 Nesttun, email: erik@autoteambergen.no *Vi er et frittstående, uavhengig verksted


MIN BY

Fana › YTREBYGDA › LAKSEVÅG › Fyllingsdalen › Åsane ›

Åsane

Flesland

Laget brettspill av boss

Glemte Lotto-kulene

Åsane-jenten Tiril Bråten (12) vant årets redesignkonkurranse i regi av Bir og Bergen kommune. 12-åringen imponerte juryen med et brettspill laget av boss. Spillet har fått navnet Bossracet, og det handler om å samle og gjenvinne boss, og samtidig svare på miljøspørsmål. – Jeg ble skikkelig glad da jeg GLAD VINNER: Tiril Bråten (12) fra Rolland i vant. Premien er på 20 000 kroner, og det er veldig mye penger, Åsane vant årets redesignkonkurranse med et brettspill laget av boss. – Dette har vært skikkestråler den unge vinneren. lig gøy, stråler vinneren. (Foto: Bir)

6000 gjenstander ble glemt igjen på Flesland i fjor. I vinter satte ansatte i Norsk Tipping igjen en koffert med Lotto-kuler. – Over halvparten av tingene vi får inn, blir aldri hentet. Mange er nok ikke klar over at de kan få igjen gjenglemte ting ved å henvende seg til oss, sier informasjonssekretær Peder Haugene i Avinor. Han og kollegene i servicesenteret på Flesland får daglig inn nye gjenstander. – Folk glemmer alt fra datamaskin, mobiltelefoner og lesebrett, til bamser, smykker, ringer og klokker. Nå om sommeren merker vi at mange glemmer jakkene sine. De går gjennom sikkerhetskontrol-

len eller sitter og venter på flyet, og så er det jo så varmt at de glemmer at de hadde med seg jakke, sier informasjonssekretæren. Solbriller er en annen ting som er sesongbetont, og om vinteren er luer og votter en gjenganger. Det de fant gjenglemt på flyplassen i vinter, kan imidlertid ikke kalles en gjenganger. – Norsk Tipping ringte og etterlyste en koffert med Lottokuler. Det var to ansatte som var på reise og glemte igjen et sett med kuler som brukes som rekvisitter. Det er jo ting som ikke bør komme på avveie, og de ble glade for at kulene kom til rette, sier securitysjef Lasse Solberg.

Klar for bybanefest Kent Roar Nybø kent@fanaposten.no – Åpningen av byggetrinn 2 står for tur. Hvilke forventninger har du til åpningen? – Markeringen blir ikke like storslagen som da dronning Sonja var her og åpnet det første byggetrinnet, men det blir en flott åpning også på Nesttun. Etter åpningen klokken 11.00 tar man banen videre til Lagunen, med et kort stopp på Skjold. Spesielt inviterte gjester; politikere, entreprenører og de som drifter Bybanen, får være med på åpningsturen. – Hvordan blir markeringen for folk flest, som ikke er invitert med på jomfruturen? – De kan møte opp på Nesttun klokken 11.00, eller være på Skjold eller Lagunen noen minutter senere. Der vil det også skje ting, og jeg er trygg på at Nesttunsenteret og Lagunen også vil markere åpningen. På ettermiddagen åpnes Bybanen for publikum, som får teste den gratis. Fra og med lørdag vil Bybanen være i ordinær drift til Lagunen. – Arbeidet med byggetrinn 2 har pågått siden 2011. Hvordan har denne perioden vært, og hva har man fått ut av byggetrinnet? – Denne perioden har vært krevende for publikum. Det er mange biler på veiene i Fana, og når veier stenges, blir hverdagen mer krevende. Det var noen disputter rundt stengingen av Fanaveien. Mange kjørte ulovlig og fikk seg en smekk på fingeren, men jeg synes folk flest har taklet arbeidsperioden veldig godt. Folk som bor på Nesttun vet hva de har, og nå slipper enda flere å skifte mellom buss og Bybane. Det blir enklere når man har ett kollektivmiddel å forholde seg til. – Hvordan tror du folk opplever kollektivmiddelet? – Bergenserne har trykket banen til sitt bryst, og de som bruker den, elsker den. Folk flest foretrekker Bybane fremfor buss, fordi punktligheten er på 99,6 prosent. Det er noen hundre avganger som blir forsinket hvert år, men det er også noen hundretusen avganger som går til oppsatt tid. Det er gode tall. – Hva er ditt forhold til Bybanen? – Siden jeg bodde på Askøy, hadde jeg ingen tanker om Bybanen før jeg begynte å jobbe med den i 2003. Siden har jeg vært frelst. Jeg ser jo at de som var tidlig ute med å foreslå bygging av bybane hadde rett, og de som ville satse på andre ting tok feil.

KLAR FOR NESTE TRINN:Informasjonsrådgiver Rune Jenssen i Bybanen Utbygging er klar for fredagens åpning av byggetrinn 2, men har allerede tankene godt inne i det neste byggetrinnet. (Foto: Terje Bringsvor Nilsen)

– Hva innebærer det å være i mål med byggetrinn 2? – For beboere og bedrifter betyr det at de slipper entreprenører som støyer og graver i nabolaget. Nå kan de komme seg frem på bilveier, sykkelveier og gangveier. For oss betyr det at vi kan se fremover. Sluttproduktet er 250 millioner kroner billigere enn midlene vi fikk tildelt, så vi har brukt pengene godt. Det er en stor fordel at man får bygge helt til Flesland, uten avbrudd. Da har man en trygghet og en organisasjon som kan

fortsette arbeidet, og man slipper å vente og lete etter nye folk som kan gjøre jobben. Vi tar oss tid til å markere åpningen av byggetrinn 2, men hos oss er de fleste allerede veldig godt inne i planleggingen av byggetrinn 3. Etter åpningen skal vi ha en sommerfest, og så bretter vi opp ermene og begynner på neste byggetrinn. I august, når ferieavviklingen er unnagjort, er vi for fullt i gang med byggetrinn 3 mot Flesland. – Hvordan har Bybanen påvirket Bergen?

– Det har skjedd en utvikling hvor boligkomplekser, sentre og arbeidsplasser vokser opp som paddehatter i nærheten av Bybanen. At fortettingen forsterkes er Bybanen sin fortjeneste. Folk posisjonerer seg etter fremtidige byggetrinn. De handler inn arealer for å være på hugget når planer blir vedtatt og man vet hvor banen skal gå i fremtiden. Boligprisene øker i områder som ligger nær Bybanen, og nærheten til banen er viktig når folk kjøper bolig eller skifter jobb.

Rune Jenssen › Alder: 58 Fra: Oppvokst i Åsane, bor på Askøy. Yrke: Informasjonsrådgiver i Bybanen Utbygging. Aktuell: Fredag åpnes Bybanen byggetrinn 2 fra Nesttun til Lagunen.

Min By NR3 2013  

Min By Bergen

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you