Min By NR6 2013

NR6 – UKE 42 -2013 › BERgEN

Fana › YTREBYGDa › LaKSEVÅG › FYLLinGSDaLEn › ÅSanE ›

MIN BY Sprer

strikke-epidemi

Ingrid Myrstad og Silje Een De Amoriza er lidenskapelig opptatt av både strikking og historie. Nå har de foretatt et dypdykk i norsk strikkehistorie og gravd frem skjulte skatter for nye generasjoner. Side 22-23 åsaNE

sENtRUM

FaNa

Foto: Camilla Holm Birkeland

til folket

FYLLINgsDaLEN

Firbent Norgesmester

Travparken forandret Einar Side 10-11

Den belgiske fårehunden Aron fra Bergen er overlegen i sitt yrke. Hjulpet av eier Vidar Neteland ble han nylig kronet med tittelen «Norges beste politihund».

Side 6-7

Beintøff lufthavnsjef

Den nye lufthavnsjefen på Flesland sammenligner de Avinor-ansatte med Forsvarets elitesoldater. Etter 14 år i grønt er Aslak Sverdrup klar for nye utfordringer.

Side 2-3

Fotballgal firebarnsmor

Offsideregelen er gresk, og taktikk kan hun ingenting om. Det er lidenskapen til idretten som har fått Sarah Jane Eikill fra Bønes til å satse på fotball på heltid.

Side 14-15

2

MIN BY BERGEN › Fana › YTREBYGDA › LAKSEVÅG › Fyllingsdalen › Åsane ›

MIN BY LEDER ›

Søndagsåpne butikker Den påtroppende regjeringen med Erna Solberg i spissen går inn for å liberalisere loven om søndagsåpne butikker.

Til nå er det bare de såkalte Brustad-buene som har hatt anledning til det. De vil si at butikk-lokalene er under 100 kvadratmeter. Loven har ført til at det har vokst frem en del trangbodde butikker.

Men skal vi dømme etter lengden på køene kan de neppe klage på omsetningen, hvis de da ikke i første rekke skyldes at butikkene er små og følelsen av å være mange bare er en illusjon. Søndagsåpne butikker høres veldig praktisk ut. Om vi drar paralleller til da åpningstidene ble utvidet, så kom argumentene som igjen har blitt brakt på banen.

Folk kan handle det de trenger innenfor ordinære åpningstider. Ingen av forretningene vil våge å holde stengt av frykt for konkurrentene. Inntjeningen for forretningene vil gå ned fordi det koster mer å ha åpent lenger. Sannheten er vel at kundene kommer til å handle også på søndager fordi vi kan. Inntjeningen til butikkene vil ikke gå ned. I alle fall ikke for de som har et godt kundegrunnlag. Unntaket er Brustad-buene som allerede har åpent.

De vil nok få et merkbart fall i omsetningen om de store butikkene i umiddelbar nærhet får holde åpent. Forretningene som har søndagsåpent vil legge på prisene sine for å dekke inn eventuelle ekstrakostnader, så vi er ikke bekymret på deres vegne. Et viktig faktum å bite seg merke i, er at etter at danskene gjorde den samme omleggingen av åpningstidene for et år siden, har rundt 100 dagligvarebutikker lagt ned driften, da særlig de små butikkene i distriktene. Konkurransen fra større butikker har også rammet kiosker og bensinstasjoner. Nettopp kiosker og bensinstasjoner er jo ofte de stedene vi nødhandler på søndager.

De det egentlig går ut over, er alle som jobber i disse butikkene. Til nå har de i det minste hatt en fridag i uken, men den vil nå forsvinne i det blå. Ifølge Norsk Ledelsesbarometer fra organisasjonen Lederne mener nærmere 70 prosent av medlemmene at det er negativt med en liberalisering av loven om søndagsåpne butikker. Hovedårsaken til negativiteten er at de må gi avkall på mer fritid. Om du kjenner sjefen i nærbutikken din, så kan du legge merke til at han eller hun er på jobb nesten uansett når du går for å handle.

Friheten til å kunne handle når vi ønsker er en «kjekt-å-ha»løsning. Vi har levd godt i alle år med den løsningen vi har.

Men et frislipp av åpningstidsloven er en naturlig del av utviklingen, om enn noe vi faktisk hadde klart oss uten.

Ståle Melhus, redaktør

MIN BY Utgiver Bydelsavisene Bergen AS Redaktør Ståle Melhus melhus@fanaposten.no Ove Landro ove@aasantidende.no Mette Skulstad skulstad@sydvesten.no Design og produksjon Bydelsavisene Bergen AS

Annonsering Olaf Hatland 476 65 881 olaf.hatland@cox.no Tips/kontakt 55118010 tips@fanaposten.no 55 16 47 50 skulstad@sydvesten.no 55 18 50 00 ove@aasanetidende.no

NR6 - UKE 42 - 2013

Sjefen for de nye BERGEN › Aslak Sverdrup har tidligere ledet spesialstyrker i Forsvaret. Han ser likheter mellom elitesoldatene og Avinor-ansatte på Flesland.

Terje Bringsvor Nilsen terje@fanaposten.no Mens steinhauger ligger høye som fjell og omkjøringsskilt forteller de reisende om nye, uvante kjøremønstre, har 40-åringen Aslak Sverdrup inntatt kontoret som inntil nylig tilhørte Adelheid Nes. Sverdrup kommer fra egne Avinor-rekker, og var operativ sjef før han fikk stillingen som lufthavnssjef. Nå er han mannen som skal lose Flesland fra å være den trange, overbelastede flyplassen den er i dag, til en moderne lufthavn som står i stil til vestlendingers store reisetrang.

Moderne og god kapasitet I første halvdel av 2017 kan han åpne en flunkende ny terminal, med integrert bybane, nye næringslokaler og en ny hverdag for de reisende.

- De som reiser får bedre flyt og mindre kø gjennom innsjekking og sikkerhetskontroll. Det blir ny avgangshall og nye, fleksible gater.

Vi får nye tilbud med bespisning og butikker i den nye terminalen Kort og godt en helt annen, og mye mer moderne flyplass, sier han.

- Hvordan er det å overta jobben midt i anleggsfasen?

- Kjempespennende. Det er utfordrende å skulle ha en normal driftssituasjon og samtidig ha ansvaret for en anleggsprosess.

Det er to forskjellige organisasjoner som skal jobbe sammen, men dette har vi god erfaring med på Flesland fra tidligere, og denne gang skjer også det meste av byggingen utenfor våre egne gjerder.

Dermed får den daglige driften gå noenlunde i fred, sier han.

Flesland = kø Google ordene «Flesland» og «køer», og du får 35.000 treff, mange av dem avisartikler om frustrerte passasjerer og treg fremdrift ved sikkerhetssjekken. Det er lenge siden byen hadde en flyplass som stod i stil til all reisingen, og en ny lufthavnssjef vil trolig ha noen strie dager på jobb i vente.

- Flyplassen er opprinnelig bygget for 2,8 millioner reisende per år, senere utvidet til 3,5 millioner.

Nå tar vi likevel imot seks millioner reisende per år. Det er til tider utrolig at vi får alle disse menneskene igjennom, men det gjør vi. Vi har høy punktlighet i Bergen, faktisk en av de høyeste i Norge, og det jobbes veldig godt hos alle selskapene på flyplassen, sier Sverdrup.

Stopper opp uten Flesland Alternativet til å bygge ut flyplas-

Aslak Sverdrup (40) › Kommer fra jobben som operativ sjef ved Bergen lufthavn Flesland. Han har bakgrunn fra ulike operative lederstillinger ved Forsvarets Spesialkommando og andre avdelinger i Forsvaret.

Han var en av grunnleggerne av konsulentselskapet Bestia Risk Consulting (risikostyring og prosjektledelse).

Han har også internasjonal erfaring fra oljebransjen og fra styrearbeid i private selskaper og frivillige organisasjoner.

Sverdrup har utdannelse fra Sjøkrigsskolen samt studier i risikostyring fra England og et pågående masterstudie i teknologiledelse fra NHH og NTNU.

FRA SPESIALSOLDAT TIL FLYPLASSJEF: Den nye sjefen på Flesland har en uvanlig og variert bakgrun

sen, vil være å la deler av veksten i bergensregionen stoppe opp, mener han. Uten ny terminal måtte hordalendingene dempet sin reiselyst, og både næringslivet og turismen måtte satt på bremsen.

- Dette behovet ser man på alle nivåer. Bergensere reiser mye og vil nok gjerne fortsette med det.

Vårt samfunnsoppdrag er å legge til rette for at folk kan reise og besøke familien, at næringslivet kan gjennomføre jobb-reiser og at turister kan komme til byen. Det er ikke vanskelig å se hvor stor betydning det har for Bergen at vi nå får en flyplass med god kapasitet, sier han.

- Hva gjør dere for å bedre kapasiteten frem mot 2017?

- Vi har flere nye prosjekter på gang. Det første er bygging av det vi kaller trappehuset, et påbygg foran den nye terminalen, som vil fungere som påkobling mellom den gamle og den nye terminalen.

Denne vil stå ferdig i mai neste år,

og gir bedre kapasitet på innsjekk og sikkerhetsslusen. Vi har også andre, mindre prosjekter som å få utnyttet nordfløyen av dagens terminal bedre. Der er det litt å hente for å bedre kapasiteten ytterligere, sier han.

Ble spesialsoldat Sverdrup tok fatt på sin egen karrieremessige reise da han tok befalsskolen og sjøkrigsskolen i Forsvaret. Så dro han på reise jorden rundt med sin kone i et halvt år, mens en plan formet seg i hodet. Den unge mannen vendte hjem med et eneste mål; Han ville bli spesialsoldat i Forsvaret.

- Jeg hadde ingen backup-plan utover at jeg ville bestå seleksjonen, og deretter bli så god som jeg kunne bli. Så klarte jeg det, og dermed ble jeg værende i mange år. En kjempespennende tid som lærte meg utrolig mye, sier Sverdrup.

14 år ble det i Forsvaret, for

‹ MIN BY

NR6 - UKE 42 - 2013

3

Flesland-tidene Foto: Bjarne Thune/wikipedia

Trond-Viggo blir foreleser

BERGEN: Trond-Viggo Torgersen (61), som blant annet er kjent for sine pedagogiske programmer om kroppen, skal undervise kommende leger ved Universitetet i Bergen, ifølge vg.no Det er studenter som tar det nyopprettede faget pasientkommunikasjon som får den kjente legen, komikeren og programlederen som foreleser fra november. – Dette har jeg hatt lyst til helt siden jeg studerte medisin selv. Leger er faglig flinke, men de var ikke særlige gode til å lære bort og være medmenneske på min tid, sier Torgersen til nettavisen.

Interiør og bolig i fokus

BERGEN: I dag åpner Interiør & Boligmessen 2013 i Grieghallen. – Med fokus på design, karakter og kvalitet skal vi sørge for at publikummere kan hente inspirasjon og glede seg over siste nytt på interiør, møbel og boligfronten, lokker arrangørene. Messen er i år ekstra stolt over nysatsingen sin «Digitale hjem»: I en egen etasje vil publikum kunne boltre seg i fremtidens teknologiske løsninger hvor produktdemonstrasjoner og lanseringer vil stå i sentrum hele helgen.

Messen avsluttes søndag klokken 18.00.

nn, som henholdsvis sjef for Forsvarets spesialstyrker og konsulent for norsk oljebransje i Afrika. (Foto: Terje Bringsvor Nilsen)

å være nøyaktig. I denne perioden rakk Sverdrup å få operative lederstillinger i Forsvarets spesialkommando. Slik ble han sjef for topptrente elitesoldater, noe han mener kan sammenliknes med å være sjef i Avinor.

- Med så dyktige folk kan du som leder peke ut en retning og støtte i gjennomføringen, og så er de selvledende og vet akkurat hva de skal gjøre. Jeg mener at det samme er tilfellet her i Avinor. Vi har mange folk med lang fartstid som vet absolutt best selv hvordan man skal håndtere situasjoner som dukker opp. Det er veldig mye fagfolk som kan jobben sin ut og inn, sier han.

Til Afrika for oljebransjen Etter tiden i Forsvaret jobbet Sverdrup i Afrika for et konsulentselskap tilknyttet norsk oljebransje.

Her fikk han erfaring i å være sjef for noe som fort kunne bli et komplett kaos.

- Vi jobbet med tidvis kompliserte operasjoner ute i bushen, og jeg skulle drive ledelse i felt av folk fra ti ulike nasjonaliteter i et område med store sosiale utfordringer. Det er klart at det å få folk til å jobbe sammen under slike forhold er utfordrende, men også spennende. Det var en motsatt erfaring lederskapsmessig, og kulturelt sett var det kjempegøy, sier han.

- Hva er dine største bekymringer i din nye jobb?

- Jeg er ikke en veldig bekymret person, men veldig mange øyne er rettet mot Bergen lufthavn. Jeg skal ikke foreta meg mye før det ringer en politiker, en journalist eller en irritert nabo. Men det vil alltid følge med oppturer og nedturer, og jeg liker variasjonen jobben gir, sier han.

Støyende nabo Konflikten mellom utbygginger og flyplassens fremtidige utvikling har

vært mye omtalt i media i år. Sverdrup mister ikke nattesøvnen av utbyggere som står klare til å ta for seg av arealene nær grensene til flyplassen. Ytrebygda er den raskest voksende bydelen i Bergen, med mange nye boligplaner. Men nye støysonekart fra Avinor fortalte at de ubebyggelige flystøysonene blir større enn mange hadde trodd.

- Vi vil ha et godt forhold til alle våre omgivelser, men det er ikke til å komme utenom at aktiviteten på og fra flyplassen lager støy. Avinor kan ikke selv båndlegge arealene rundt lufthavnen, men vi må fortelle politikerne om hvordan vår aktiviteten på vår lufthavn vil belaste nærområdet. Vi gjennomfører derfor støyundersøkelse for å gi kommuner og fylkesmannen et verktøy når de skal utarbeide arealplaner. Samtidig jobber vi mye med å bedre forholdet til våre omgivelser, særlig med tanke på helikopterstøyen, som er en utfordring, sier han.

I det fjerne ser Sverdrup også at det vil komme behov for ny rullebane ved siden av den ene Flesland har i dag. Men når den må komme, vil han ikke tidfeste ennå.

- Vi jobber med en masterplan, og vil kunne gi svaret innen to år.

Det handler om hvor mye kapasitet vi klarer å ta ut av dagens rullebane. På et eller annet tidspunkt når vi et punkt der vi blir avhengig av en rullebane nummer to, sier han.

Dårligere psyke hos eldre førstegangsfødende

BERGEN: Eldre kvinner har mer depressive symptomer i forbindelse med første fødsel enn yngre kvinner, går det frem av et nytt forskningsprosjekt ved Høgskolen i Bergen om psykisk helse blant førstegangsfødende. Gjennomsnittsalderen for å få barn har økt kraftig i store deler av den vestlige verden. Men det er psykososialt gunstig å få barn før man blir eldre, skal en tro ny forskning ved Høgskolen i Bergen. Mens snittet for første fødsel lå på 23 år på 70-tallet, er gjennomsnittskvinnen nå fylt 28 år når hun får sitt første barn i Norge, skriver Høgskolen på sin nettside.

4

MIN BY ›

NR6 - UKE 42 - 2013

Sliter med å fylle opp «Tidlig Ute» BERGEN › Alle politistasjoner i Bergen er enige om at «Tidlig Ute» er et bra prosjekt. Likevel er det mange ledige plasser i Utekontaktens program.

Chris Ronald Hermansen chris.ronald.hermansen@fanaposten.no - Vi har kapasitet til å ta imot langt flere ungdommer enn de vi har som deltakere i dag, sier avdelingsleder Joachim Bjerkvik ved Utekontakten i Bergen kommune.

I 2009 lanserte Bergen kommune det tverretatlige prosjektet «Tidlig Ute». Hovedmålet med prosjektet er å nå ungdom mellom 18-25 år som har havnet på skråplanet.

Ungdom i målgruppen som blir tatt for mindre alvorlig narkotikarelatert handling, får tilbud om et alternativ til vanlig straffereaksjon.

Istedenfor å bli ilagt en tradisjonell straff, får vedkommende tilbud om påtaleunnlatelse på vilkår. De som deltar plikter å delta i et individuelt tilpasset program i seks måneder.

Bydelsforskjeller 1. januar i år ble programmet omgjort fra å være et prosjekt til et permanent tilbud. Med dette kom også større handlingsrom, i form av bedre økonomiske rammebetingelser fra kommunen.

- Vi ser en gradvis økning i antall deltakere i programmet, og det er selvfølgelig gledelig. Samtidig er vi helt klare på at vi har plass til flere, sier Bjerkvik ved Utekontakten.

Siden oppstarten i 2009 har 52 ungdommer gjennomført programmet. 35 av disse gjennomførte i 2012.

Deltakerne i programmet blir kandidater ved at politiet anbefaler dem inn via påtaleansvarlig i den aktuelle saken. Ikke alle stasjoner i Bergen er like flinke å huske på dette tilbudet når de pågriper ung-

dom for mindre alvorlige saker.

- Noen stasjoner er veldig flinke til å videresende kandidater til oss, men det er ikke til å legge skjul på at vi har mer å gå på, sier Bjerkvik.

Finnes ikke statistikk Min By har snakket med representanter fra de forebyggende avdelingene ved flere av byens politistasjoner. Den unisone tilbakemeldingen er at «Tidlig Ute» er et fantastisk tilbud, som gjør en stor forskjell for de som deltar. Likevel medgir de fleste at programmet ikke utnyttes i stor nok grad.

- Vi ønsker ikke å straffe de ungdommene som blir tatt for mindre alvorlig kriminalitet, men å hjelpe dem som er i ferd med å velge en dårlig sti. Personlig har jeg ikke hatt mye erfaring med programmet, men jeg opplever at bevisstheten omkring dette blir stadig større, sier Asle Brattholmen ved Bergen nord politistasjon.

Kandidatene som politiet finner, blir videresendt til politiførstebetjent Janne Thunes ved Bergen sentrum politistasjon etter avtalen er inngått. Aktuelle kandidater blir deretter videreført til Utekontakten for videre oppfølging. I hver enkelt sak blir det registrert hvilken stasjon som har anbefalt kandidaten, men noe samlet oversikt over dette lot seg ikke oppdrive før Min By gikk i trykken.

- Vi har statistikk fra og med juni i år, og arbeider fortløpende med å registrere hvor de andre kandidatene er anbefalt fra. Dette er viktig

HAR LEDIG PLASS: Joachim Bjerkvik fra Utekontakten forteller at det stadig er ledige plasser i programmet «Tidlig Ute».

TILBUD FOR FLERE: Ungdom som begår narkotikarelatert tilbud kan få tilbud om alternativ straff via kommunens «Tidlig Ute»program. Bildet viser noe av bergenspolitiets beslag fra en sak som ble løst tidligere i år. Foto: Politiet

kunnskap for oss i fortsettelsen, sier Thunes.

Fra juni 2013 til 9. oktober har politiet oversendt fire aktuelle kandidater til prosjektet, hvorav to kommer fra Bergen Sør politistasjon.

Hun er klar på at bevisstheten om prosjektet må økes innad i politiet, og ifølge politiførstebetjenten jobbes det kontinuerlig for å oppnå dette.

- Vi sprer informasjon om «Tidlig Ute» til alle stasjoner, både ved å besøke stasjonene og via andre kanaler. Målet er at vi skal utnytte tilbudet på en best mulig måte, sier hun.

Flest i Fana og Fyllingsdalen Den siste kvartalsrapporten fra «Tidlig Ute», viser at det i årets første seks måneder har vært 39 deltakere i programmet. Halvparten av ungdommene med oppstart

Velkommen til luksus i havgapet!

Julefeiring eller bare en ledig helg ved sjøen?

Fjordutsikt ved Bøvågen på Radøy 1 time fra Bergen.

Konferansesal til 60 personer.

Luksus rorbuer og ferieboliger med utendørs oppvarmet spa.

Ta kontakt for mer informasjon.

56 37 12 90 www.kvalheimfritid.no post@kvalheimfritid.no

i 2013 er hjemmeboende i Fyllingsdalen og Ytrebygda bydel.

Politiførstebetjent Øystein Samsonsen ved forebyggende avdeling på Bergen sør politistasjon, sier at Fana-politiet i lang tid har jobbet målrettet med å få ungdommer inn i programmet.

- Når vi tar ungdom er ikke det for å bidra til mer penger i statskassen, det er for å hjelpe dem ut av en begynnende kriminell karriere.

«Tidlig Ute» fører til at ungdommene av fagfolk blir konfrontert med de bakenforliggende årsakene til kriminaliteten, og det er mye bedre enn at en bot blir betalt av far, sier Samsonsen.

Politiførstebetjenten tror tilfanget av kandidater vil øke hvis flere politiansatte blir oppmerksom på ordningen.

- Jeg tror ikke ordningen er så godt kjent som den burde være.

Det har blitt gitt god informasjon, men det er ikke alltid lett å huske

på dette i en travel hverdag. Vi har alle en jobb å gjøre, sier Samsonsen.

- Tilbudet vil vedvare Ifølge Joachim Bjerkvik ved Utekontakten er det foreløpig ingenting som tyder på at «Tidlig Ute» vil trappes ned på grunn av manglende kandidater. De 18 feltarbeiderne som er tilgjengelig i prosjektet har et bredt kompetansefelt, som gjør at de ikke går arbeidsledige i påvente av nye ungdommer.

- Vi er organisert slik at våre ansatte har andre arbeidsoppgaver og prosjekter på Utekontaktens frem til vi får inn nye kandidater.

Ettersom dette ble gjort til en fast ordning i år, ser jeg ingen tegn til at tilbudet skal nedjusteres. Verdien av tilbudet er åpenbar, og vi er klare for å ta imot flere, sier avdelingsleder Bjerkvik.

Nei til bybane i Åsane sentrum BERGEN: Utformingen av Åsane sentrum er inne i en avgjørende fase. Valg av bybanetrase er svært viktig for utbyggerne Steen & Strøm og Nordea Liv, som mener det er viktig for fleksibiliteten at bybaneterminalen ikke kommer i Åsane sentrum, men på C-tomten.

Dette er en tomt på østsiden av motorveien, hvor det i dag verken er boliger eller forretningsvirksomhet.

– Det viktigste er effektiv reisetid, samt at sikkerheten vil bli bedre sier Henrik Larsen, leder for utviklingsavdelingen i Steen & Strøm Norge.

– Dessuten vil det selvfølgelig være et godt utgangspunkt for utviklingen av C-tomten og lokket. Dette har ikke vi noe med, men det skaper aktivitet, sier Larsen.

AVVENTER TRASEVALG FOR BYBANEN: I de opprinnelige arkitektplanene for det nye Åsane sentrum er bilene flyttet under bakken og dagens hovedgate overtatt av myke trafikanter og en miljøvennlig bybane. Nå ønsker Steen & Strøm å flytte bybanen ut fra bybildet i den planlagte gågaten mellom sentrene, inn på C-tomten på andre siden av motorveien. (Illustrasjon: Niels Torp arkitekter)

‹ MIN BY

NR6 - UKE 42 - 2013

GANDALF

trax. the original reborn

5

GANDALF

trax. the original reborn

FRA kr.

KR. 219.990,231.800,chevrolet trax fra CO2 utslipp fra 129 g/km. Pris levert Drammen Bilhavn.

chevrolet trax fra kr.

219.990,Premieredager 11.–22. juni Chevrolet skapte i 1935 verdens første SUV for å flytte folk mellom by og land. Nye Trax er dagens urbane SUV, bygget på mange års innovasjon. Med avansert MyLink infotainment kan du koble

CO2 utslipp fra 129 g/km. Pris levert Drammen Bilhavn.

deg til ditt digitale liv og resten av verden, med et tastetrykk. Oppdag nye Trax.

Chevrolet skapte i 1935 verdens første SUV for å flytte folk mellom by og land. Nye Trax er dagens

www.mobile-bergen.no www.mobile-bergen.no

remieredager 11.–22. juni urbane SUV, bygget på mange års innovasjon. Med avansert MyLink infotainment kan du koble

deg til ditt digitale liv og Liavegen resten verden, nye 12 -av 5132 NyborgLiavegen - Tlf.med 55 19 00tastetrykk.

- Fax. 55 19-90 01 55Oppdag 1290 -et 5132 Nyborg Tlf. 19 90 00 - Fax. 55 Trax.

19 90 01

Åpningstider: Hverdager kl.09-17, TorsdagHverdager kl.09-19, Lørdag kl.10-14 Åpningstider: kl.09-17, Torsdag kl.09-19, Lørdag kl.10-14

Forhandler: XXX. Adresse: XXX. Tlf: XXX.

Facebook.com/Chevroletnorge | www.chevrolet.no Facebook.com/Chevroletn Facebook.com/Chevrolet norge | www.chevrolet.no

olet skapte i 1935 verdens første SUV for å flytte folk mellom by og land. Nye Trax er dagens

e SUV, bygget på mange års innovasjon. Med avansert MyLink infotainment kan du koble

6

MIN BY ›

NR6 - UKE 42 - 2013

Politiets BERGEN › Redningsaksjoner, åstedssøk, angrep, sporsøk. Politimannen Vidar Neteland hadde ikke klart seg uten Aron som er Norges beste politihund.

Eirin Egge Ryan post@fanaposten.no På politistasjonen i Bergen sentrum er det til sammen seksten politihunder og tre narkotikahunder. Narkotikahundene er trent opp til å finne narkotika, og jobber i all hovedsak med den type søk.

Patruljehundene dekker et ganske bredt felt, og søker etter mennesker og alt av gjenstander som har menneskelukt på seg.

- Noen av oppgavene de er trent opp til er å forsvare fører, angripe ved å bite seg fast i vedkommende når dette er nødvendig, redningsaksjoner, oppdrag på innbrudd der de for eksempel må lete etter spor fra bygget og følger etter til der gjerningsmannen har stoppet eller gjemt seg, forteller Vidar Neteland.

Han eier politihunden Aron som er med han både hjemme og på jobb hver enste dag.

- Her vi helt avhengige av hundene. Vi bruker de aktivt for å søke etter gjenstander. Det kan være hva som helst, våpen, kniv, innbruddsverktøy eller andre type gjenstander som er brukt i forbindelse med en kriminell handling.

Så lenge mennesker har tatt på posen eller gjenstanden, klarer hundene å finne det, forteller Neteland.

NORGES BESTE: Den belgiske fårehunden Aron er nylig blitt kåret til Norges beste politihund. Eier og hundefører i bergenspolitiet Atle Neteland er stolt. – Det krever utrolig mye trening og en god hund for å oppnå dette, sier han. (Alle foto: Eirin Egge Ryan)

Krever mot Alle hundene som skal bli politihunder går gjennom et utdanningsprogram. Her stimuleres de ulike sansene.

- Det er definitivt luktesansen som er viktigst, da de får flere positive erfaringer i det å finne ulike ting. I tillegg må vi ha en hund som vet å stille opp for oss når det kreves, og i den forbindelse snakker vi om motet, forteller Neteland.

Utdanningen starter allerede når hundene er åtte uker gamle.

Da starter de forsiktig med små øvelser. Eksempel på dette kan være at man kaster godbiter på gressplenen og så skal de finne dem.

- Dette stimulerer søkelysten og gir dem forventninger i det å finne! Når hundene er valper stimuleres de på de riktige måtene til ulike type atferd. Det kan være jakt, kamp eller søkelyst, sier han.

Når hunden blir ett år sjekkes den for at den er fri for skader hos en veterinær. Det blir tatt røntgenbilder av hofter og albuer for å sjekke at alt er som det skal, da politiet er avhengige av friske hunder. Deretter må hunden gjennom en mentaltest.

- Her er det en rekke ulike momenter som sier om den er egnet som politihund. Den må ha nok søkelyst, nysgjerrighet, mot, være klar til kamp, den må være

‹ MIN BY

NR6 - UKE 42 - 2013

7

beste venn mentalt sterk og ikke minst må den ha evnen til å avreagere, sier Neteland.

Han legger til hvor viktig det er at hunden kan bli ferdig med ting, og legger det fra seg når den får beskjed om det.

- Det er en god del hunder som faller gjennom fordi de ikke har høyt nok mot, eller ikke er flinke nok til å søke. Dette er en krevende test og vi har innimellom utfordringer med å finne gode nok hunder, forteller Neteland.

Alle politihunder må som toåringer ta en eksamen på politihøgskolens utdanningssenter hvor de får karakterer på hver øvelse.

Til slutt vil egne testledere vurdere om de har bestått eller ikke bestått.

Mye trening gir resultater Aron er en malinois – altså en belgisk fårehund. Han er fire og et halvt år og vant i år NM som Norges beste politihund.

- Min forrige tjenestehund var en schæfer. Det er hovedsakelig de to typene som blir brukt til politihunder, sier matfar Neteland.

I NM er det lagt opp en rekke ulike øvelser. Disse øvelsene skal gjenspeile hverdagen som politi.

- Han måtte gjennom tre ulike angrepsøvelser. Her måtte han blant annet passere en hindring, over en bil, for å vise at den er miljøsterk, sier han.

Neteland legger til at de også måtte også gjennom en lydighetskontroll.

- Aron må kunne stoppe dersom jeg sier stopp. Dersom jeg sier slipp, må den kunne slippe. Det var mange forskjellige lydighetsøvelser vi måtte gjennom for å vise at jeg har kontroll på hunden, forteller Neteland.

De har trent jevnt og trutt frem mot NM. En uke trener de kanskje to ganger, mens en annen uke trener de opp til fem ganger.

- For å komme dit vi er i dag, er det klart vi må bruke litt ekstra tid, og vi trener også på fritiden, sier han.

Under NM måtte de blant annet gjennom oppgaver som åstedssøk, finne gjenstander i et område på 50x50 meter, sporsøk i terrenget, redningsøvelse, redningsøvelse som er et grovsøk i skogen der han skulle finne to mennesker og en gjenstand.

- Til sammen var det sju ulike

MANGE ØVELSER: I NM er det lagt opp en rekke ulike øvelser. Disse øvelsene skal gjenspeile hverdagen som politi.

- Aron måtte blant annet gjennom tre ulike angrepsøvelser. Her måtte han blant annet passere en hindring, over en bil, for å vise at den er miljøsterk, sier Neteland.

hovedøvelser, og Aron ble best i totalsum. Jeg er utrolig stolt av han. Han er jevnt over en veldig bra hund, men dersom jeg skal peke på noe vil jeg si at han er en hund som skiller seg ut i krevende angrep, samtidig som han evner å ha god konsentrasjon i søket når det gjelder, sier Neteland.

Alltid litt på jobb Aron er også en lavinehund, og på vinterstid må Neteland og hunden alltid være i beredskap.

- Når han kommer hjem har han en av-knapp. Heldigvis! Han merker når han er på jobb og ikke, og han er en veldig god familiehund, forteller Neteland med et smil om munnen.

BRUKES TIL ALT: En hund kan brukes til alt, mener Neteland. Alt fra å gå spor til å bli sendt i angrep. - Jeg har flere eksempler på innbrudd som har blitt oppklart takket være hundene. De finner gjenstander som er gjemt i skogen, som vi aldri ville klart å finne uten dem, forteller han.

Han påpeker at Arons viktigste jobb er å redde liv.

- Dersom det er barn eller andre som går seg vill og blir meldt savnet er hunden et av våre beste hjelpemidler. Vi kan takke hunden mange ganger for at vi klarer å redde liv. De gjør en utrolig viktig jobb for politiet, sier han.

En hund kan brukes til alt mener Neteland og sier den har et utrolig bredt spekter. Alt fra å gå spor til å bli sendt i angrep.

- Jeg har flere eksempler på innbrudd som blir oppklart takket være hundene. De finner gjenstander som er gjemt i skogen, som vi aldri ville klart å finne, forteller han.

Patruljehundene på politista-

sjonen i sentrum skal dekke hele Hordaland. De bidrar blant annet mye i Fana.

- Her bidrar hundetjenesten for eksempel under leteaksjoner eller innbrudd. De finner gjerningsmenn som gjemmer seg når alarmen går. Ta innbruddet på Lagunen for eksempel, der var hundetjenesten veldig involvert, sier Neteland.

Politiet har 49 treningsdager på jobb i året.

- Dersom man vil nå langt, er det ikke nok. Det krever utrolig mye tid. Jeg vil regne med at man må bruke rundt 1500 – 2000 timer av fritiden i året fra hunden er valp, og frem til to års alderen hvor en blir eksaminert i de ulike godkjen-

ningsprøvene, sier han.

Alle hundene på politistasjonen er privateide, og følger med på jobb hver dag.

- Dersom de ikke er med oss ut står de i hundestaller i garasjen.

Men som regel er hunden med hele dagen, vi kjører politibiler som også er hundepatruljebiler.

Hunder har personlighet, akkurat som mennesker. Aron er en hund som vil utrolig mye.

- Han har de rette egenskapene som skal til, men klarer også å slappe av når den skal. Det er viktig, sier Neteland

Malinois – belgisk fårehund › En rase som er veldig allsidig. I dag er den mest avlet til brukshund, og derfor har den et lynne som viser tilbake til dette. Den er kjapp, lærer veldig fort og er oppmerksom.

Rasen trenger mye mosjon og mentale utfordringer for å trives maksimalt, og trenger en tydelig leder, som vet hva han eller hun driver med.

Det er dermed ikke sagt at en skal ha flere års erfaring som hundeeier før en kjøper en malinois, men å vite litt om hundetrening er nok. Malinoisen må få trening, ellers kan det gå

utover sko og diverse andre ting som hunden får tak i.

Gode sider: Lærer fort. Liker å jobbe.

Sterk personlighet. Tillitsfull og hengiven ovenfor eieren. Trass i mye folk sier om Malinoisen, er de svært snille.

Dårlige sider ved rasen: Hvis en ikke trener de rett, kan de bli skarpe, dvs. bite. De er sta. Kan være litt nervøse. Trenger en del sosialisering.

Kan vokte på døren eller andre ting.

Bruksområde: Patruljehund politi/ militær/ IPO. Spor, mest for moro og aktivisering. Spor, for å konkurrere i

høyeste klasser. Ettersøkshund. Redningshund/ rundering - for å konkurrere i høyeste klasser. Lydighet, mest for moro og aktivisering. Lydighet, for å konkurrere i høyeste klasser.

Narkotikahund. Rase som krever mye av sin eier. Redningshund/ rundering, mest for moro og aktivisering. Kløv.

Familiehund. Agility, mest for moro og aktivisering.

(Kilde: Min hund.no)

8

MIN BY ›

nR6 - UKE 42 - 2013

Bønes Kjøtt er med når julematen skal under lupen

Følgende 48 bedrifter er påmeldt til årets julemat 2013 ›

BøNEs › 400 kjøttprodukter er påmeldt til den prestisjefylte konkurransen NM i Kjøttprodukter 2013 – Julemat. Aldri før har så mange bedrifter deltatt, og Bønes Kjøtt er en av deltakerne.

Bedømmingen foregår onsdag 30. og torsdag 31. oktober i Oslo. De endelige resultatene blir offentliggjort på eget kåringsarrangement for bransjen 14. november.

- Norske forbrukere som ønsker ekstra god julemat på bordet, bør følge med når resultatene blir lagt ut i midten av november. Gjennom året ser vi en god del testing av kjøttprodukter i media. Utvalget i det som testes er ofte snevert, og smak som jo er det viktigste av alt er ofte ikke bedømt, sier kommunikasjonsansvarlig i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF), Svein-Erik Eide i en pressemelding.

Under NM-bedømmingen vurderes råvare, utseende, lukt, smak og konsistens, og det er uavhengige fagfolk med lang erfaring fra faget som står for smakingen. Bønes Kjøtt deltar i kon-

kurranse med de fleste store norske kjøttbedriftene som Fatland, Grilstad, Stabburet, Nortura, Finsbråten, Leiv Vidar og Nordfjord Kjøtt deltar i årets konkurranse. De skal nå måle krefter mot små og mellomstore bedrifter fra hele Norge.

- Forbrukerne bør se etter NM-gullmerket i butikken, sier Eide. Merket er et kvalitetsstempel som slår fast at kjøttproduktet du holder i hånden var topp 10 % i Norge året det ble bedømt.

De største produktgruppene i år er julepølse, pinnekjøtt, medisterkaker og pålegg. I tillegg kommer sylte, steker, postei/pate, og andre tradisjonsprodukter.

I bedømmingen vil fire ulike dommerpanel være i sving for å gi de påmeldte kjøttbedriftene tips til hvordan de kan gjøre produktene sine enda bedre. Rundt 40 personer er i sving under

bedømmingen.

- Vi merker at bedriftene ønsker denne vurderingen av produktene sine. Både fordi vi gir matnyttige tilbakemeldinger på kvalitet og forbedringspotensial, og fordi medaljer i en konkurranse som denne gir stolthet internt og solid respons ute hos kundene, sier Eide.

NM i Kjøttprodukter er et årlig arrangement som bedømmer og smakstester juleprodukter som forbrukerne møter i butikk eller ferdig tilberedt på restaurant, storkjøkken, kiosk osv. KLF er arrangør, og konkurransen er åpen for alle norske kjøttbedrifter. Resultatene av konkurransen legges ut på kjottprodukter.no etter kåringen og går også ut som innstikk i bladet Kjøttbransjen og i avisen Dagligvarehandelen.

Anni’s Pølsemakeri AS, Bjerke Spekemat og Delikatesse AS, Bjorli Fjellmat AS, Bønes Gårdsmat, Brandbu Pølsemakeri AS, Brødr Ringstad AS, Brødrene Diskerud Eftf AS, Dalpro Gårdsmat A/S, Fatland Ølen, Fatland Sandefjord, Finsbråten A/S, Gårdsand AS, Greveskogen VGS (elevbedrift), Grilstad AS, Grilstad Storkjøkken, Gunnar Ruud Catering, Hognamat AS, Inderøy Slakteri AS, Ingebrigtsen Kjøtt AS, Jacobs (på Holtet), Jens Eide AS, Johs Jacobsen Kjøtt AS, Jon Ertnes AS, Kuraas As, Leiv Vidar Slakterforretning AS, Li-snadder, Mogard Gardsmat, H. Mydland as, Nordfjord Kjøtt, Nortura SA, Økodrift Homlagarden AS, Ole Ringdal AS, Østli Pølsemakeri AS, Per’s Kjøkken AS, Romedal Catering as, Rondane Gardsmat, Rosendal Gardsmat, Skjåkmat v/ Skjåk Turistheim Skeid kro AS, Smedstuen Gård AS, Solberg Pettersen as, Solvang Gård, Spekeloftet AS, Stabburet Storhusholdning, A. StrømLarsen as, Tind Spekevarer AS, Torgersen mat og pølsemakeri, Toten Kjøtt AS, Unil AS

BEStiLL Din timE på www.FixBiL.no

Vi tar alle bilmerker • • • • • • • •

Vi tar alle bilmerker - Eu-kontroll personbil under 3500 kg - Hjulstilling - Lakkering og karosseri

- Bremse-reparasjoner - Diagnose-utstyr - Stort delelager personbil - Service på nyere og eldre biler

Vi er medlem i verkstedkjeden Fixbil

Trygghet for deg og din bil

Fixbil Fana

EU-kontroll kjøretøy og bobiler opp til 7500 kg Hjulstilling Lakkering og karosseri Kort Bremser, foringer m.m. ventetid Diagnose-utstyr Stort delelager personbil Bli venn med oss Service på nyere og eldre biler på Facebook.

Understellsbehandling

Hvorfor bruker ikke du vestlandets største verkstedskjede Fixbil !

(Fana Bilverksted) Fanav. 15.

Tlf. 55 11 22 22. Man-Fre, 07.30-16.30

Fixbil Nesttun

(Nesttun Auto) Nesttunv. 87 Tlf. 55 13 58 58. Man-Fre, 07.30-16.30

DEkkSEntEr

LAKKERING

Fixbil Nesttun

Vi har flyttet!

(Nesttun Auto) Nesttunvn. 87 Tlf. 55 13 58 58 Man-Fre, 08.00-16.00

Fixbil Landås

(Landås Bilverksted) Kolstien 2.

Tlf. 55 28 08 18. Man-Fre, 07.30-16.30

Fixbil Fana

(Hartveit Bilsenter AS) Møllendalsv. 17 Tlf. 55 20 70 70. Man-Fre, 07.30-16.

Tlf. 55 20 70 70 Man-Fre, 07.30-16.00

Fixbil Landås

Fixbil Olsvik

(Landås Bilverksted) Kolstien 2 Tlf. 55 28 08 18 Man-Fre, 07.30-16.30

(Godvik Bilservice) Hallheimslia 21 Tlf. 55 93 02 74 Man-fre, 07.30-15.30

Fana Bilverksted (Fana Bilverksted) Fanav. 15 Tlf. 55 70 81 31 Man-Fre, 07.30-16.30

Tlf. 55 59 59 55. Man-Fre, 08-16

DEkkSEntEr

Stor kapasitet på Lakk og Karoseri

Fixbil Hartveit Fixbil Møllendalsveien (Hartveit Bilskadesenter AS) Møllendalsv. 17.

Vi har flyttet!

Fixbil Landås Dekksenter

(Fana Bilverksted) Fanav. 15 Tlf. 55 11 22 22 Man-Fre, 07.30-15.30 (Landås Dekksenter) Nattlandsveien 104.

Fixbil Olsvik Fixbil Landås Dekksenter (Godvik Bilservice) Hallheimslia 21.

(Landås Nattlandsveien 104 Tlf. 55 93Dekksenter) 02 74. Man-Fre, 08-16 Tlf. 55 59 59 55 Man-Fre, 08.00-16.00

Bestill time på www.fixbil.no

Stor kapasitet på Lakk og Karoseri

Fixbil Bilservice vest Sotra Fixbil Knarvik Idrettsvegen 128 - 5353 Straume Tlf. 56 33 15 30 - Man - fre 07.30 - 16.00

(tidligere Viken Auto) ved Knarvik Senter Kvassnesv. 41, 5914 Isdalstø Tlf. 56 35 69 90 Man-Fre, 07.30-16.00

Fixbil Auto Speed Odinsvei 110 Tlf. 55 13 30 15 Man-Fre, 07.30-16.30

‹ MIN BY

NR6 - UKE 42 - 2013

Endelig skal NAV moderniseres

Om et par år vil alle tjenestene hos Nav være tilgjengelig for selvbetjening på nett. Og man trenger ikke å møte opp på det lokale Nav-kontoret for å søke offentlig hjelp.(Foto: Therese Edvardsen).

Etaten som forvalter 330 milliarder kroner av statsbudsjettet, skal iløpet av de neste fem årene gjennomgå en stor modernisering. En modernisering som vil gjøre det mye enklere for mannen i gata å ha kontakt med det offentlige.

Moderniseringsprogrammet ›

Therese Edvardsen therese@sydvesten.no

Leveranse 1: Elektronisk innsending av flere søknadsskjema og vedlegg med dagens skjemaløsning.

Elektronisk oversikt over hvilke dokumenter som er innsendt.

Bedre tilbud Det er ventet at allerede i månedskifte oktober/november vil første leveranse av prosjektet være på plass. Da vil Navs brukere ha mulighet til å sende inn sine søknads-

skjemaer og vedlegg via nettet, i tillegg vil de få oversikt over hvilke dokumenter de har sendt inn til etaten.

I dag er det bare de som skal søke pensjon som kan gjøre alt selv via nett.

– Risikoen for feil elimineres når folk selv får gjøre det, i tillegg blir sikkerheten høyere uten postgang og ikke minst, saksbehandlingstiden blir kortere, sier han.

Hysing-Olsen understreker at det fortsatt vil være mulighet for å levere inn papirsøknader på de forskjellige Nav-kontorene.

– Det skal ikke være slik at det ene erstatter det andre. Men det skal kunne effektivisere vår jobb, i tillegg til at brukerene skal kunne bruke nettløsningene når de ønsker det, sier han.

Bjarte Hysing-Olsen ser frem til at et nytt system preget av automatisering og selvbetjening.

Nødvendig løft Nav-kontoret i Fyllingsdalen ser positivt på den etterlengtede oppgraderingen.

– Dette er et nødvendig løft. Og det er ikke å legge skjul på at det har vært mange endringer av regelverket som politikerne våre har villet gjennomføre , men som ikke har latt seg gjøre på grunn av systemene vi operere med i dag, forteller Hysing-Olsen.

Systemet han refererer til er Infotrygd, ett av kjernesystemene som ennå er i bruk.

Saksbehandlingssystemet som ble lansert i 1976 vil bli pensjonert når det nye står ferdig i 2018.

Det nye systemet blir kontinuerlig testet for at det skal være optimalt for folk flest.

– Gjennom hele fasen er det «vanlige» folk inne for å teste om systemene er bruker-

Frem til 2018 skal det brukers 3,3 milliarder kroner på å gjøre Nav mer effektivt.

– Når programmet er fullført i 2018 vil alt bli enklere. Brukerne våre får større mulighet til å gjøre ting selv, og det vil igjen gjøre at vi får mer tid til de som trenger hjelp til søknader, sier leder ved Nav Fyllingsdalen, Bjarte Hysing-Olsen.

vennlige. Pensjonsløsningen som ble innført i fjor har vunnet priser for brukervennlighet, sier han.

Ingen grunn til vegring Hysing-Olsen er ikke redd for at eldre skal vegre seg mot å bruke de nye løsningene som Nav lanserer de neste årene.

– De som søker om pensjon i dag, har som regel vært bort i bruken av data i jobben, I tillegg er ikke eldre nå om dagen slik eldre var før i tiden, de fleste er med på notene og kan dette med data, sier han.

Selv om det nå skal bli slik at det meste skal gå over nett, så blir ikke saksbehandlerne hos Navarbeidsledig av den grunn.

– Det vil jo være sånn at det er ikke alle saker som kan tas automatisk. Men rydder man unna det som folk kan styre selv får man en betydelig effektivisering av tjenestene.

Han har også god tro på innbyggerne i bydelen sin.

– På alle mulige undersøkelser som gjelder selvbetjening så kommer fyllingsdølene godt ut. Jeg har all tro på at Fyllingsdalen befolkning har de aller beste forutsetninger for å ha glede av programmet, avslutter Hysing-Olsen.

Prosjektfase 1: 2013-2015

•• ••

Leveranse 2:

Kan sende inn spørsmål og få svar på •• nett. over dialog med NAV på nett.

•• Oversikt Interaktiv når det søkes om •• dagpengerstøtte på nett.

Interaktiv støtte i prosessen med å •• søke supplerende stønad.

Leveranse 3: Interaktiv støtte i prosessen med å søke uføretrygd Justere utbetaling av uføretrygd i forhold til arbeidsinntekt på nett

•• ••

Leveranse 4: Administrasjon av fullmakt bruker gir til andre i sin sak på nett.

••

Prosjektfase2: 2015-2017 Ny sykepengereform Ny løsning for foreldrepenger innsynstjeneste for innsynstjeneste for innsendinger fra arbeidsgiver Prosjektfase 3: 2017-2018 Alle ytelser som i dag behandles i Infotrygd går over på ny løsning Moderniseringsprosessen av NAV fullføres.

•• •• •• •• •• ••

9

10 MIN BY ›

NR6 - UKE 42 - 2013

Einaren ble «Eneren»:

Gledessprederen på

BERGEN › Utviklingshemmede Einar Sandstå søkte jobb på Bergen travpark i 1991.

Den gangen var han en stille og redd sjel som gjemte seg bak moren.

Kristine Rande red@aasanetidende.no Da vi ankommer det store området på Bergen travpark, rådvill grunnet de mange stallene, er det Einar Sandstå selv som kommer for å ta oss imot. Han møter oss med et stort, vennlig smil, og vi håndhilser. Deretter tar han oss med opp til Ove Wassberg.

Den jevne vrinskingen fra hestene og den sterke lukten av høy og hestemøkk etterlater ingen tvil om hvor vi befinner oss. På Wassbergs kontor er det hjemmekoselig, og det er lett å forstå samhørigheten som åpenbart eksisterer mellom de ansatte her.

Sjokkerende Ove Wassberg innleder med å fortelle at Einar Sandstå har sin egen hest på stallen.

Den heter Rundays Power, og ble nummer tre på løpsdagen torsdagen før. Denne hesten skulle egentlig selges, men siden Sandstå hadde blitt så glad i den, måtte den bli værende. Wassberg skjuler ikke sin begeistring over sin glade medarbeider.

– Atferden hans endret seg på bare en måned! Første gang Einar kom hit, var han i følge med moren. Etter en måned var forandringen så stor at moren var forbauset, smiler Wassberg.

Han forteller videre at Einar gled veldig greit inn i miljøet. I starten var han litt redd for hestene, men det endret seg radikalt.

Skeptisk på stallen – Han var vel rundt 24 da han først kom hit, og da var han nokså reservert. De andre på stallen var skeptiske i starten, vedkjenner Wassberg.

– Noen ville nekte ham å kjøre hest, og mente at det ikke var forsvarlig. Men da måtte jeg slå litt i bordet, ler han.

– Jeg lot ham kjøre på mitt ansvar, og det satte dem litt på plass. I dag er Einar fryktløs overfor hester.

Mange muligheter Ove Wassberg synes det er flott at mennesker som er psykisk utviklingshemmet kan få jobbe og ha en meningsfull hverdag. Einar er et godt eksempel på dette.

– Einar kalles ofte «Eneren», ler Wassberg.

- Det er neimen ikke alle som kommer rett i ny jobb, og blir nummer en. Han forteller også at det finnes en «to-er» på gården. Ove Wassberg selv går under navnet «tre-eren».

– Det er nok mange i Einars situasjon som kunne ha gjort mye. Det gjelder bare å være tålmodig til å begynne med.

– Einar Sandstå er et levende bevis på at mye er mulig hvis man gir det en sjanse.

Svært populær Sandstå har også kjørt flere hesteløp, og vunnet.

– Jeg stakk ifra alle, utbryter han.

FORANDRET LIVET: – Det er en del fysisk arbeid her. Vi er i aktivitet hele veien, men vi trives jo med det, sier Ove Wassberg, som ga Einar Sandstå (t.h.) jobb på travparken.

– Det gjorde du, sier Ove Wassberg, og forteller at Einar er den som har fått størst jubel etter å ha vunnet. Nå er han gledessprederen på travparken.

– Alle kjenner Einaren, sier Wassberg opprømt.

– Han er nærmest landskjent. Alle roper på ham, og han gjør alt med et smil. Jeg har aldri sett han deppa!

– Han høres ut som en lojal og trofast ansatt?

– Det skal jeg love deg!

Sandstå har for øvrig fått både en drakt og en hjelm av kolleger.

– Ja, det stemmer! Men min mor er 84 år, og hun kommer bare ut hit for å se på løpene når det er Einar som kjører.

Fantastisk hukommelse Ove Wassberg vedkjenner at han ikke hadde klart seg uten sin kompanjong.

– Han må passe på meg! Hadde det ikke vært for Einar, hadde jeg ikke husket noe som helst. Dersom man forteller Einar noe, husker han det.

– Du glemte å si at jeg eier hesten sammen med din mor, bryter Einar Sandstå inn.

En fest hver dag Ove Wassberg forteller at det generelt er travelt på travparken, og at de ansatte har mye å gjøre til en hver tid. Likevel vet Einar Sandstå at han ikke har valgt feil yrke. Før jobbet han på en søppelbil. Det var ikke like kjekt og utfordrende.

– Det er en del fysisk arbeid her. Vi er i aktivitet hele veien, men vi trives jo med

Svensk danseband Wassberg forteller at Sandstå pleier å være med på reise i forbindelse med travsporten.

– Jeg glemte nesten å varme opp den ene hesten før et løp, men så kom Einar meg til unnsetning!

De to har samme musikksmak, og har det veldig gøy sammen når de er ute og reiser.

Lasse Stefanz er en av favorittene. Ingen av dem er begeistret for rap-musikk.

det. Dessuten er det veldig sosialt. Det er et kjempegodt arbeidsmiljø, og det er alltid noe å feire; på lørdager har vi for eksempel kaker og brus.

Bli satt pris på Sandstå kommer plutselig på enda en ting som Wassberg ser ut til å ha glemt.

– Fikk ikke du og jeg opp en hest fra Gol, som vi måtte temme? utbryter han begeistret.

– Jovisst gjorde vi det, bekrefter Wassberg.

Einar er blitt en av de mest sosiale på travparken. Han holder taler og sprer glede.

– På min 60-årsdag holdt han en god tale, sier Wassberg.

Da Einar hadde bursdag, ble det ingen vanlig feiring. Det dukket nemlig opp rundt 100 gjester. Alle ville være med i besøket hans.

Det er ingen tvil om at Einar Sandstå blir satt stor pris på, og det er lett å forstå.

‹ MIN BY

NR6 - UKE 42 - 2013

travparken

GRATIS UNDERSØKELSE AV FOT, MUSKEL OG SKJELLETTPLAGER PLATTFOT

Den indre lengdebuen er nedsunket.

Det vil være overstrekk på både muskler, leddbånd. Knokler er forskjøvet i forhold til hverandre.

TVERRPLATTFOT

Nedsunket forfotbue (tåballene) Man kan være lengde- og tverrplattfot samtidig, eller bare en av delene. En kan også være hulfot. Da vil som oftest trykket på tåballene være stort slik at man blir tverrplattfot. Når foten forandrer sin stilling og mister sin bue, vil de blodkar og nerver som ellers ligger beskyttet under hvelvingen også få dårlige forhold. Musklene i fotsålen blir slappe og mister krefter fordi de ikke blir brukt. Musklene som går opp bak på underbenet vil bli overanstrengt fordi deres arbeidsbetingelser blir dårligere.

Derfor vil plattfot bl.a. ofte resultere i smerter i leggene. Andre symptomer kan være at man lett får hard hud under foten, skjever skotøyet, ubehag i knærne, lårene, lysken, hoftene, ryggen, nakken eller hodet. Plattfothet kan være arvelig. Kan og skyldes feil skobruk, mye tråkk på hardt flatt underlag, overvekt eller andre forhold. Slike plager kan forebygges eller rettes på med enkle oppbygginger i skoene. Det er meget viktig at dette arbeidet blir utført av fagfolk. Feil plassert oppbygging vil kunne forårsake store skader.

RING FOR GRATIS TIMEBESTILLING 55 23 00 98 Mannsverk 4, Landås- Fri parkering - 55 23 00 98 - www.voi.no Autorisert Ortopediingeniør / posturolog Erik Mehn-Andersen– Posturolog Roy Bogetveit

Det forandret begges liv.

BLIR SATT PRIS PÅ: Det er ingen tvil om at Einar er en del av teamet til Wassberg; her står de to foran bilen, hvor Einar er avbildet.

11

12

MIN BY ›

nR6 - UKE 42 - 2013

HerjedalsKjøkken

SPIS FROKOST I DET GAMLE KJØKKENET DITT, LAG MIDDAG I DITT NYE.

HerjedalsKjøkken

SPIS FROKOST I DET GAMLE KJØKKENET DITT, LAG MIDDAG I DITT NYE.

SMARTERE REPARASJON SMARTERE AVREPARASJON SMÅBULKER

www.herjedalskjokken.no

www.herjedalskjokken.no

Jeg kommer hjem til dere!

AV SMÅBULKER

Montering inkludert en er

Jeg kommer hjem til dere!

MPS Dent Repair utbedrer småbulker raskt og rimelig.

Prosessen blir gjennomfør t uten lakkering eller dyre panelskift, men blir ”masert” ut ved hjelp av spesialverktøy.

MPS Dent Repair utbedrer småbulker raskt og rimelig.

MPS Dent Repair Bergen har 20 års erfaring med Prosessen blir gjennomfør t uten lakkering eller dyre lakkeringsfri bulkoppretting. panelskift, men blir ”masert” ut ved hjelp av spesialverktøy.

Montering inkludert en er

Før

MPS Dent Repair Bergen har 20 års erfaring med Etter lakkeringsfri bulkoppretting.

Før

Etter

SPIS FROKOST I DITT GAMLE KJØKKEN LAG MIDDAG I DITT NYE

MPS MPSDent Dent repair repair

Ring Christer Justad på tlf. 970 53 158 for gratis prisoverslag

• •

•• ••

Premium • Premiumkvalitet kvalitet Lave priser • Lave priser

Hurtigreparasjon reparasjon Hurtig Miljøvennlig Miljøvennlig

HerjedalsKjøkken forvandler ditt gamle kjøkken til nytt på bare én dag. Vi monterer helt enkelt nye skapdører og skuffer på eksisterende stammer. Spis frokost i det gamle kjøkkenet ditt, lag middag i ditt nye.

HerjedalsKjøkken forvandler ditt gamle kjøkken til nytt på bare én dag. Vi monterer helt enkelt nye 2011-06-28 skapdører og skuffer på eksisterende stammer. Spis frokost i det gamle kjøkkenet ditt, lag middag i ditt nye.

HerjedalsKjøkken_utskick.indd 1

HerjedalsKjøkken

HerjedalsKjøkken_utskick.indd 1

www.herjedalskjokken.no

09.37

bergen@mpsdentrepair.no bergen@mpsdentrepair.no

SPIS FROKOST I DET GAMLE KJØKKENET DITT, LAG MIDDAG I DITT MPS Dent Repair Bergen AS NYE. Peter Vassel

Peter Daglig Vassel leder 2011-06-28 09.37

Kokstadvegen 31d, 5257 Kokstad PB 1846 Vika, 0123 Oslo

Daglig leder

bergen@mpsmdentrepair.no www.mpsmicropaint.no

T: +47 909 94 302

MPS Dent Repair Bergen AS

pvassel@mpsmdentrepair.no Kokstadvegen 31d, AS 5257 Kokstad T: +47 909 94 302 MPS Dent Repair Bergen www.mpsmicropaint.no PB 1846 Vika, 0123 Oslo Kokstadvegen 31d, 5257 Kokstad pvassel@mpsmdentrepair.no www.mpsmicropaint.no PB 1846 Vika, 0123 Oslo

EN -2013 › BERG NR1 – UKE 16

NR2– UKE 20 -2013 › BERGEN

NR3 – UKE 25 -201 3 › BERGEN

FANA › YTREBYGDA › LAKSEVÅG › FYLLINGSDALEN › ÅSANE ›

FANA › A› YTREBYGD › LAKSEVÅG ALEN › FYLLINGSD ÅSANE ›

FANA › YTREBYGDA › LAKSEVÅG › FYLLINGSDAL EN › ÅSANE ›

MIN BY

MIN BY

MIN BY

Jeg kommer hjem til dere!

Monterin inkludert gen er

Nina Kleppe (ytterst til høyre) kjører her berg- og dalbanen «Griffon» i Williamsburg, USA.

Stilig vårtegn

de r er synet av arsj i byen vå evåg. Ærverdige ren er i anm net på at vå lever på Laks teg en sjerte on ste ar isj re m r ad sik Det ene. Tr t 50 gutte ske buekorps sesongen med at rund erkebergen startet de 14-15 ps .Si or ne ek ke Bu rø s arbeiderst Laksevåg om de gamle ÅSANE taktfast gjenn BERGEN

FANA

Nina har kjørt berg- og dalbaner

800

Spørsmålet som til byrådens av førte gang

Nina Kleppe har kjørt 800 forskjellige berg- og dalbaner. Det har ingen i Norden gjort før henne. Rekorden ble satt i helgen. Til sammen har 39-åringen besøkt 187 fornøyelsesparker i de fleste verdenshjørner.

– Det er farten og spenningen som trekker meg, sier åsanejenten, som planlegger å kjøre ytterligere 200 baner i løpet av sommeren. .Side Side 4-5

LAKSEVÅG

FANA

på årsmøte Med mamma

FANA: Etter ti år i politikken har Lisbeth Iversen Det var derimot blitt vant til kritik en kommentar k. fra hennes yngste byråden til å tre datter som fikk kke seg fra sin stil ling.

YTREBYGDA

FYLLINGSDALEN

ÅSANE

Fiskeperle minutter fra sentrum

Side 8-9

Side 18

OSTERØY

Er dette verdens mes porsche-samling? t sjeldne

Side 11,12-13

kamerat Dale Oens romnget tilbake i basse

r Østbye frykte BT-dominans

Julie skal bli best i Norge Side 20-21

Må være norgesmestere i tålmodighet Side 2-3

Trent for å redde liv

Sommervarmen gjorde juni til den måned drukningsulykker en med flest i fjor. Redningsman nskapet på «RS Bjarne Kyrkjebø» har trent hele vinteren for å sikre folk på sjøen.

Side 22-23

Kopier lurer politiet

Kopier av automatvåpe n, pistoler, gevær, strømførende slagvåpen skaper store proble mer for politiet.

Side 14-15

Side 2-3

Side 6-7

Vår neste utgave av Min By er i uke 46.

For annonser kontakt Olaf Hatland,476 65 881, olaf.hatland@cox.no www.minbybergen.no

Fana › YTREBYGDa › LaKSEVÅG › FYLLinGSDaLEn › ÅSanE ›

MIN BY

HerjedalsKjøkken forvandler ditt gamle kjøkken til nytt på bare én dag. Vi monterer helt enkelt nye skap-

‹ MIN BY

NR6 - UKE 42 - 2013

Hvordan du vil se ut Hvordan bestemmer du vil se ut du helt selv bestemmer

KampanjeKampanjeKampanjeuker - 51 uker49 uker -17-20 51 KampanjeOktoberKampanjeje a-n51 p uker kam49 uker - 51

du helt selv

Resten kan vi ta oss av, så er du sikker.

Resten kan vi ta oss av, så er du sikker.

KVALITETSVINDU OG DØRER TIL USLÅELIGE PRISER

Gratis varmkant kvalitetsmaling beslag og deler ■ Anerkjente ■ Bedre finish med ■KVALITETSVINDU OG DØRER TIL USLÅELIGE PRISER varmebesparing inneklima ■■ Anerkjente beslag og deler ■■ Bedre ■■ Ekstra Gratis varmkant Bedre fi nish med kvalitetsmaling mål uten kostnad (ikke toppsving) ■■ Produktene er testet hos NDVK ■■ Bedre inneklima ■■ Tilpasset Ekstra varmebesparing E

■ Tilpasset mål uten kostnad (ikke toppsving)

■

■

E

Produktene er testet hos NDVK

HERREGÅRDS

HERREGÅRDS

H E R R E G Å R D SVINDU TOPPSVING

HERREGÅRDS SKYVEDØRER

TOPPSVING VINDU

SKYVEDØRER kr

kr kr kr

krkr kr

kr

,,-,-

kr

kr Hvit malt skyvedør med Hvit malt skyvedør med energiglass m/argon

,-

energiglass m/argon

kr

,-

kr

,-

kr

,-

kr kr

,-,-

kr kr kr

HHeerrrreeggåårrddss

terassedører terassedører Frakrkr55800,800,Fra

vi produserer også sprosser i vi produserer også sprosser i aluminium til uslåelige priser. aluminium til uslåelige priser. ønsker du mer vedlikeholdsfrie ønsker du mer vinduer, har vivedlikeholdsfrie også vinduer, har vi også vinduer. aluminiumsbelagte aluminiumsbelagte vinduer. kan leveres i alle Ral farger.

99 xx 99 99 kr kr 3500,3500,99 109 xx 119 119 kr kr 4290,4290,109 119 x 119 kr 4375,119 x 119 kr 4375,-

99 x 159

kr 7270,-

99 x 159 109 x 159 kr kr7270,6570,109 x 159 kr 6570,119 x 159 kr 7515,119 x 159 kr 7515,-

kan leveres i alle Ral farger.

kr

,-

,-

kr

,-

,-

kr

,-

,-

kr

,-

kr kr

149 xx 99 149 99 149 x 109 149 x 109 149 x 119 149 x 119

,,-

kr kr 5080,5080,kr 5740,kr 5740,kr 5965,-

kr 5965,-

149 x 159 kr 9250,kr 9310,9250,kr kr 9550,9310,kr

149 159 159 xx 159 159 159 169 xx 159 169 x 159

kr 9550,-

(priseksempler er allerede rabatterte priser. • Inklusiv moms alle mål er bredde x høyde)

(priseksempler er allerede rabatterte priser. • Inklusiv moms alle mål er bredde x høyde)

Ta turen innom vår butikk og utstillingslokale i Kanalveien 55, Bergen Mandag - fredag 08.00 - 16.00. Tlf. 55 20 25 47.

0 o E-post: post@johnsenglass.no - www.vindustorget.no - www.johnsenglass.no 0

o

13

14

MIN BY ›

NR6 - UKE 42 - 2013

Gjør

lidenskapen

til levebrød

Bønes › Å ta sjansen på å gå fra stabil inntekt var ingen hindring for firebarnsmoren Sarah Jane Eikill fra Bønes. Nå har hun fulgt drømmen, og blitt fotballgal på heltid.

Chris Ronald Hermansen chris.ronald.hermansen@fanaposten.no

DETALJER: Kjærligheten til fotball er elektrisk i lokalene til Sportsadventures.

- Jeg er vel kanskje ikke helt A4, ler Sarah Jane Eikill etter å ha ønsket Min By velkommen inn på sitt lille kontor i Fjellsdalen på Bønes.

På et par kvadratmeter skal drømmen hennes bli til virkelighet. Kontoret rommer pult, datamaskin, et lite kaffebord med en moderne kaffemaskin og en bokhylle. Små interiørdetaljer levner ingen tvil om hva denne gründeren driver med. Sarah Jane Eikill er en vaskeekte fotballfanatiker.

Lidenskapen ble tent før hun kunne sparke en fotball selv. Klubbtilhørigheten var meislet i stein allerede ved fødselen, som skjedde på et sykehus i Liverpool. Oppveksten i Australia som fulgte, bestod tidvis av mange søvnløse netter. Tilfeldighetene vil ha det til at perioden med våkenetter ofte sammenfalt med når Liverpool spilte Premier Leauge-kamp i England, snaue 15.000 kilometer og ti tidssoner unna.

- Fotball har alltid vært en fascinasjon. Jeg kan fortsatt ikke skryte på meg å ha fått helt taket på offside-regelen, og kunne heller aldri forklart fordelen ved én type formasjon fremfor en annen.

Det jeg forelsket meg i var derimot lidenskapen, og de fantastiske øyeblikkene man kan dele med fotballen, sier den spreke Bønes-damen.

Lunsj med Claus Det var nettopp denne fascinasjonen som gjorde at hun i vår bestemte seg for å gjøre lidenskapen til levebrød. Vendepunktet skjedde da et celebert ansikt bestemte seg for å vende hjem til Bergen, og tilfeldigvis overta treneransvaret for laget som en av sønnene til Eikill selv spiller på.

- Da Claus Lundekvam sa ja til å trene Bønes-guttene, var hele miljøet i fyr og flamme. Han har bidratt til å øke interessen rundt laget, og vi ble etter hvert godt kjent, forteller Eikill.

I vår tok hun mot til seg, og lanserte ideen sin til den tidligere Southampton-legenden. Det viste seg at Lundekvam hadde lekt med samme tanken selv.

- Det ble de tøffeste forhandlingene jeg noen gang har vært i, fleiper Lundekvam.

- Etter å ha diskutert konseptet, fant vi ut at vi hadde de samme visjonene for prosjektet. Vi ble raskt enige om å satse sammen, forteller han.

Spiller hverandre gode Ett lunsjmøte senere var Sportsadventures AS mer enn bare en tenkt tanke. De to gründerne vil tilby skreddersydde fotballopplevelser til alt fra treningsvillige småguttelag til familier som vil oppleve fotballivet i England fra innsiden. Etter snaue to uker i drift, er de to ansatte klare på hva som gjør dem til et godt team.

- Sarah er et unikum når det kommer til arbeidsglede og presisjon. Hun går som en propell, og er

«YOU´LL NEVER WALK ALONE»: De to har ingen problemer med å tilkjennegi hva som er favorittlaget i engelsk fotball. Selv om jeg er glad i Liverpool, har vi ingen ting i mot å hjelpe United-fans med å få oppfylt sine fotballdrømmer, sier Eikill.

SATSER FRISKT: Med erfaring som selvstendig næringsdrivende, vet Eikill hva som skal til for å få endene til å møtes. – Vi har store ambisjoner for konseptet vårt, sier Bønes-gründeren.

veldig dyktig til det hun driver med. Jeg har en litt mer tilbakeholden stil, men bidrar på min måte, sier Lundekvam.

Partneren følger raskt opp.

- Etter en lang karriere på toppnivå har Claus opparbeidet seg kontakter i engelsk fotball som jeg vil påstå få andre har. Dette kontaktnettet gjør at vi kan tilby unike besøk på innsiden av klubbenes fasiliteter, både for treningsturer og for de som ønsker rene opplevelsesturer, sier Eikill.

Støtte på hjemmebane Etter å ha vært selvstendig næringsdrivende i de siste ti årene av sin yrkesaktive karriere, er ikke Eikill ukjent med å måtte ta i et tak. Men at dette blir en tøff jobb, er hun helt bevisst på.

- Dette er et utfordrende, men spennende marked, og vi har tro på vårt grunnkonsept. Med fire barn og fast jobb hadde jeg ikke hoppet på dette uten å ha tro på at vi kan lykkes, sier den driftige gründeren.

De fire barna hennes er arvelig belastet når det

‹ MIN BY

nR6 - UKE 42 - 2013

15

INTERIØRGREP: Livet er morsomme for dem som elsker fotball, sies det.

Kortbruken øker

FAGLEKTYRE: Det er ikke vanskelig å se hvilken klubb som er favoritten hos det nyoppstartede selskapet.

PÅ LAG MED CLAUS: Ifølge de to bak Sportsadventures, har de egenskaper som går godt i hop. - Sarah er et unikum når det kommer til arbeidsglede og presisjon, sier den tidligere Southampton-proffen om sin nye kollega.

gjelder forkjærligheten til det vakre spillet. Ifølge Eikill er det høytid i hjemmet på Kråkenes når Premier League-studio står på sendeskjemaet i helgene. Støtten fra de hjemme har vært utslagsgivende for at hun tok sjansen.

- Barna mine synes det var kjempespennende at mamma skulle begynne å jobbe med fotballturer til England. I tillegg har min mann vært en svært viktig støttespiller. Uten ham hadde jeg nok aldri turt å hoppe i det, sier hun.

«YoU´LL NEvER WaLk aLoNE» Fødselen i Liverpool har også satt sine spor i interiøret på kontoret til de to partnerne. Et innrammet bilde av Steven Gerrard i bokyhllen. Musematten er prydet med en «Liver bird», ifølge Wikipedia en fantasikrysning mellom en ørn og en skarve – men kanskje mest kjent som Merseysideklubbens logo.

- Lidenskapen min er heldigvis sterk nok til å gå på tvers av klubbtilhørighet. Selv om jeg er glad i Liverpool, har vi ingen ting i mot å hjelpe United-fans med å få oppfylt sine fotballdrømmer, flirer Eikill.

Det nyoppstartede selskapet har ikke hatt en trang fødsel. De første bestillingene har allerede tikket inn. Går alt som gründerne har tenkt, vil utviklingen bare fortsette.

- Jeg har satt meg tydelige mål som vi jobber for å nå, men de holder jeg for meg selv foreløpig.

Det som er helt klart er at vi har ambisjoner om å

sarah jane Eikill › Gift. Fire barn, bor på Bønes.

Har lagt sin tidligere karriere på hyllen for å følge lidenskapen, fotball.

Har sammen med Claus Lundekvam startet selskapet , som skal tilby skreddersydde fotballreiser.

Favorittklubb: Liverpool F.C.

utvikle dette konseptet på sikt, sier hun.

At selskapet ble døpt «Sportsadventures, og ikke «Footballadventures», var nemlig helt bevisst.

- Med tiden håper vi å kunne videreutvikle konseptet til flere idretter, og er også i dialog med samarbeidspartnere om å etablere fotballskoler i varmere strøk, røper Eikill.

For å nå målene de har satt seg, er duoen klar på at de må spille hverandre gode.

- I et lite firma må hver medarbeider bidra med sine styrker for å vinne frem. Vi tror og håper at vi har det lille ekstra som kan utgjøre forskjellen, sier Lundekvam.

Kanskje er det derfor ikke bare på grunn av kjærligheten til Liverpool at den ene bjelken på kontoret er prydet med klubbens velkjente hymne: «You´ll never walk alone».

LIDENSKAP: Den fotballgale firebarnsmoren vil nå gjøre lidenskapen til et levebrød. – Fotball har vært en fascinasjon så lenge jeg kan huske, sier hun.

NORGE: Tall fra Finans Norge og Nets viser at kortbruken i september økte med 6,7 prosent sammenlignet med september i fjor. Omsetningsveksten for betalingskort var på 3,8 prosent. I september ble det handlet 119 millioner ganger med kort og kortomsetningen var på 42,2 milliarder kroner. Fredag 13. september var dagen i måneden med flest kortkjøp og høyest kortomsetning. Bare denne dagen ble kortene brukt nesten 5,4 millioner ganger.

– Allerede i midten av september rundet vi 1 milliard kortkjøp for 2013, og ved utgangen av september var det totalt gjennomført flere kortkjøp enn for hele 2009, sier informasjonssjef Stein-Arne Tjore i Nets.

I september ble det handlet varer og tjenester for nesten 34,2 milliarder kroner med BankAxept-kort og disse kortene ble benyttet mer enn 107 millioner ganger.

– Gjennomsnittsbeløpet for et varekjøp med BankAxept-kort var i september på 317 kroner, en reduksjon på 9 kroner sammenlignet med september 2012. Det tyder på at stadig flere benytter kort fremfor kontanter, sier kommunikasjonssjef i Finans Norge, Ann Håkonsen. Foruten BankAxept-kort, fordeler kortbruken seg på ulike internasjonale kort, kredittkort og elektroniske gavekort.

Mer enn åtte av ti kortbetalinger skjer med BankAxept-kort.

Leder to kjøpesentre Mette Rekk Alsager (41) fra Nesttun er ansatt som leder for både Laksevåg senter og Gullgruven senter i Åsane.

Begge sentrene eies av Scala Partners.

Fanabuen kommer som vikarierende senterleder for Åsane storsenter, og har tidligere vært sjef for Strand Hotell og områdeleder for Dolly Dimples.

41-åringen gleder seg til dobbeltutfordringen.

- Jeg stortrivdes som leder for Åsane storsenter, men det var kun et vikariat som gikk ut i august. At det skulle bli ledig stilling som senterleder for Gullgruven og Laksevåg senter på det tidspunktet, var et lykketreff.

Jeg var på rett sted til rett tid, sier hun til Min By. Alsager får nok å henge fingrene i allerede fra dag en. Gullgruven skal nemlig rustes opp og bygges ut for over 100 millioner kroner. Deretter står Laksevåg senter for tur.

- Det blir spennende tider. Vi har eiere som er klare til å satse tungt på begge sentrene, forteller hun.

MIN BY ›

NR6 - UKE 42 - 2013

Det smakfulle, vellykkede måltidet 10

starter med råvarene!

Kun

MINUTTERS

ntrum. kjøring fra se Like ved Bergen Malingfabrikk.

Nå e for h r det tid øste ns la m!

Gjør som mange av byens beste restauranter, catering firmaer og cafèer: Kjøp dine kjøttvarer hos H. Brakstad Eftf. AS! Vi har ca. 25 forskjellige pølser.

Våre smakfulle lammepølser, Ulrikpølsen og Godvikpølsen lages uten melk.

Pølser for allergikere produseres på bestilling.

H. Brakstad Eftf. AS ÅPNINGSTIDER: Man-Fre : 08.00-16.00 Lør: 08.00-13.30

e st ng e , en tni lle ne u e s f k are n or a e v l ef sm d rå e t r e d a De r. lig m av.

By ttv e r ø va oølge seg j s t f tte k ite lv

y e l va er s ben k t å e år star en v k r fo idet kok t t t jen mål t ve k er de de Vi kke og lly ve

H. Brakstad Eftf. AS Kjøttforedling Leirvikåsen 31

veien

HER FINNER DU OSS!

Askøy

16

Leir vikå sen

Leirvikåsen 31, 5179 Godvik Tlf. 55 93 66 75 · Faks 55 93 04 96 · E-post: post@hbrakstad.no

Godsviksvingene

Mot Sotra

Mot Bergen sentrum

‹ MIN BY

NR6 - UKE 42 - 2013

17

Range Rover

Hårreisende god!

Bergen › Men er nye Range Rover Sport verdens beste bil?

Kaj Alver pos@fanaposten.no Det hele startet med at sjefsdesigneren hos Rover, Maurice Wilks, ble inspirert av en Jeep fra andre verdenskrig som han brukte til en ferietur i 1946. På gården sin jobbet han frem en design-prototype som ble videreutviklet til å kunne lanseres i 1948 som den aller første Land Rover.

Den første Land Rover hadde et aluminiumskarosseri grunnet etterkrigens restriksjoner på stålbruk, og den kunne kjøres på «bananolje», samme stoffet man brukte til å gi snoperier smak, og som et afrodisiak for bier. Mye har altså skjedd siden den gang.

Ford og BMW har kommet og gått som eiere, Land Rover har oppnådd A-kjendis status i bilverdenen og fått indiske eiere.

I 2006 ble første generasjon av Land

Rovers’ Range Rover Sport lansert. Den kan kalles en knallsuksess; syv år i produksjon ble 380 000 solgte eksemplarer.

Nå er for øvrig andre generasjon her, og motorpressen hyller det som verdens beste bil. Selvfølgelig stiller jeg med samme innstilling til dette, som til religion; jeg tror det når jeg ser det.

Design Selv om nye Range Rover Sport er nettopp det; en helt ny bil, er den lett gjenkjennelig, selv om Land Rover sier Sport har 75 prosent helt nye- og unike deler. Selv min mor gjenkjenner den som en «Land Rover».

Det er innenfor.

Likevel er endringene store hvis man sidestiller Range Rover, Range Rover Sport, Range Rover Evoque, eller første generasjons Sport. Hvor Range Rover (storebror)

fremstår litt sidrumpet, er Sport både kortere og lavere, og fremstår dermed langt mer sportslig og dynamisk i uttrykket. Til og med sammenlignet med Evoque som kanskje er tidenes designbombe hva kommer til små SUV’er, kan nye Sport gå med nesen i sky- den er vel så vakker. Innvendig er det mye av det samme.

Helt nytt, men gjenkjennelig.

Plassen er forbedret ved at nye generasjonen er seks centimeter lenger enn forgjengeren, og har 18 centimeter lenger akselavstand- men er fremdeles 15 centimeter kortere enn storebror, som frigjør mye plass innvendig, og det forkortede overhenget gjør at det blir mer «ett hjul i hvert hjørne», som igjen gir en forbedret oppførsel under inspirert kjøring.

Fortsetter ›

18

MIN BY ›

NR6 - UKE 42 - 2013

BESTE SUV: Range Rover Sport er ikke verdens beste bil, men jeg kan nesten garantere at den i dag er verdens beste SUV, skriver vår motorjournalist, Kaj Alver. (Alle foto: Kaj Alver)

Luksusfølelsen er forhøyet så mye at man kan ikke hjelpe for å tenke på hvordan det er mulig å lage en terrengforserende bil av en luksus-ungkarsleilighet med alle tenkelige skryte-elementer. Støynivået er lavt, materialbruken skriker «koster masse penger», og komforten er upåklagelig.

Diesel. Ingen tvil.

Imponerende er det med all luksusen man finner i nye Sport, men enda mer imponerende er det at på tross av dette, er nye generasjonen hele 400 kilo lettere enn forrige utgave! Og det merkes godt. Jeg fikk ha med to utgaver av nye Sport; V6 bensinutgaven med kompressor og dieselutgaven SDV6. Rent motor og ytelsesmessig, foretrekker jeg dieselutgaven.

Litt fordi Jens en gang rådet oss alle til å kjøpe diesel, for så å grise-avgiftslegge alle dieselbiler, men mest fordi den føltes langt bedre på alle ytelsespunkter. Det ble bekreftet etter endt prøvetur, da jeg bladde i brosjyrene: SDV6 diesel: 292 hk/600 Nm. 0-100 km/t: 7,2 sek.

V6 kompressor: 340 hk/450 Nm. 0-100: 7,4 sek.

Det eneste bensinutgaven vinner på, er at den faktisk låter som en Lamborghini Gallardo.

På veien Ett minus. La oss bli ferdig med det: Elektronisk servo gir sjelden bra tilbakemelding fra underlaget. Når jeg sier «minus», mener jeg at den ikke er «fantastisk» som resten av bilen er.

Langs vei er Range Rover Sport som tidligere nevnt; en luksusleilighet med hjul. Du er omgitt av så mye balsam for sjelen at det faktumet at den ikke klarer gruse Porsche Cayenne når det kommer til sportsligheten, blir litt glemt.

Prøv å ikke tenke på ordet Sport i dens navn, så blir alt så meget bedre. Komfortabel som få, merkes det fremdeles at man kjører en høy og bred bil i større grad enn Cayenne.

Faktisk var jeg morgentrett da jeg satt meg bak rattet for å dra på en fem timer lang kjøretur, og steg ut av bilen vel fremme, uthvilt og langt friskere i kroppen. Litt nervøsitet og krenging er umulig å unngå på en slik bil, men det blir aldri slitsomt. Litt klysete blir man også, for Range Rover Sport ruver over de fleste med en høyde på ca 180 centimeter og en bredde på 220 centimeter inkludert utslåtte speil.

Av veien Hvor Porsche Cayenne gjerne stikker av med det lengste strået under sportslig kjøring på vei, slakter Range Rover Sport den- og for øvrig de fleste andre konkurrenter når man stikker av asfalten.

En maksimal bakkeklaring på 28 centimeter og hjulvandring på 26 foran- og 27 centimeter bak, gjør at du kombinert med bilens avanserte elektronikk, kommer deg frem nesten over alt. Og kommer du ikke lenger på grunn av fjellvann som renner i forhåndsvalgte idealspor, eller som noen vil kalle det; elver, er ikke det noe problem. Vadehøyden er nemlig 85 centimeter.

Jeg prøver å ikke overdrive her, men jeg har testet det selv: Ikke bare å komme langt

lenger enn Cayenne og X5, men også å bidra med drahjelp fra punktet der disse måtte kaste inn håndkleet. Den er så rå i terreng at man ser ut som en torader i pannen etter å ha hevet øyenbrynene i vantro, og de kommer ikke ned igjen i normal posisjon på flere uker.

Kvalitet Ok. Land Rover har et frynsete rykte når det kommer til nettopp kvalitet. Jeg kunne umulig kalt meg selv motorjournalist uten å erkjenne det. Men sammenlignet med hva?

Selv om de såkalte uavhengige tester viser at enkelte nevnte bilmerker ligger i toppen over feilfrie merker, viser en verkstedsrunde i Bergen og omegn at mekanikere har flere ganger byttet motorer i Porsche Cayenne, girkasser i BMW X5, el-anlegg i Audi Q7. Jeg sier ikke at Range Rover er feilfri. Jeg sier at jeg kan nesten garantere at det vil oppstå et problem med din Range Rover. Men det kan jeg garantere at det vil med hvilket som helst annet bilmerke også.

Jeg sier heller ikke meg enig i at nye Range Rover Sport er verdens beste bil. Men jeg sier at jeg kan garantere at den i dag, er verdens beste SUV, og det med stor margin!

Nye Range Rover Sport › Motor: 3l diesel / 3l bensin V-formasjon.

Effekt: 292 hk ¤ 600 Nm / 340 hk ¤ 450 Nm. Ytelser: 0-100 km/t: 7,2 sek. / 7,4 sek.

Toppfart begge: 210 km/t.

Vekt: 2115 / 2144 kg.

CO2: 199 g/km / 249 g/km.

Forbruk: 0.75 / 1,04.

Girkasse: Automat 8-steg.

Bagasjerom: 784 liter.

NR6 - UKE 42 - 2013

‹ MIN BY

19

20 MIN BY ›

NR6 - UKE 42 - 2013

Julemeny 2013 Tradisjonsrik julemeny til julebord eller juleavslutning

Prøv vår tradisjonsrike julemeny for cateringlevering middag Pinnekjøtt med tilbehør 1 x servering kr 283,2 x servering kr 314,-

Julekoldtbord Med alt det tradisjonelle julepålegget inkl. brød og smør Pr. kuvert kr 283,-

Se fullstendig julemeny på www.beredt.no

Nedre Nøttveit 12, 5238 Rådal e-post: catering@beredt.no

Tlf. 55 36 26 00

CATERING

‹ MIN BY

NR6 - UKE 42 - 2013

21

56 52 05 25/24

hotel@fleischers.no fleischers.no

Vi ringer julen inn for 149. gang!

Fra torsdag 14. november til lørdag 14. desember inviterer vi til julebord torsdag, fredag og lørdag. Familiejulebord med julenisse og godteri hver søndag. Tradisjonen tro deler Gerd ut gratislodd med flotte premier til heldige vinnere. Med tradisjon for storslagne julebord sikrer vi den gode, gammeldagse julestemningen!

Ekte Vossa-jul siden 1864

Julebord i Restaurant Magdalene, à la carte i Seckmanstuene, pianist i Fredrik’s Bar og helgedans i Top Spot.

Bytt ikke kjøkken! er p y t alle ern og r e øp krapj j k i V er, s ll a l f l v a t a me kabel Vi utplasserer

Bytt bare dører, skuffer, benkeplater og vask!

Nye dører produseres etter mål. Også helt opp til tak!

Passer alle typer kjøkken uansett alder! Ferdig montert!

Bytt ikke kjøkken!

Vårt tilbud ved hel fornyelse:

Bytt ikke kjøkken!

Vi leverer Bytt bare dører, skuffer, benkeplater og vask! Nye dører produsert etter mål.

Også heltogså til taks! komplette kjøkken!

Passer alle typer kjøkken uansett alder! Ferdig montert!

Gratis benkeplater!

Norskprod Vårt ved benkeplater hel fornyelse: Gratis benkeplater!

Bytt tilbud bare dører, skuffer, og vask! Nye dører produsert etter mål. Også helt til taks!

kvalitetspr fra egen fa på Ha

Passer alle typer kjøkken uansett alder! Ferdig montert!

Vårt tilbud ved hel fornyelse: Gratis benkeplater!

containere

Vi utfører også demontering

Vi le også kom kjø

www.trem

Ring vår forha Ring din Hordaland represe avtale om G for en a hjemmebe om GR kostnadsov hjemmebes kostnadsove

Større kvanta hentes

Metallco Bergen AS

Damsgårdsveien 95/97 5058 Bergen Tlf. 55 34 17 70 • Faks 55 34 32 32

Tlf. 55 34 17 70

www.tremo.no

Ring vår lokale forhandler i Hordaland for en avtale om GRATIS hjemmebesøk og kostnadsoverslag:

907 06 12 907 06 128 KMR Montasje AS Kjell Magne Røysen Kjell Magne Røysen kmr54@tremo.no kmr54@online.no

KMR Montasje AS Kjell Magne Røysen Kjell Magne Røysen kmr54@tremo.no kmr54@online.no

907

22 MIN BY ›

NR6 - UKE 42 - 2013

Henter frem gam For en måned siden gav Silje Een de Amoriza og Ingrid Myrstad ut boken «Vintagestrikk». De ønsker å spre strikkeepidemien tilbake til folket.

Eirin Egge Ryan post@fanaposten.no «Denne epidemi er en såkalt hekleog strikkemani. Det er nær sagt ikke den ting man ikke strikker nu for tiden: Drakter, kjoler, luer, strømper, badedrakter, ja til og med lange, elegante aftenkjoler blir tryllet frem under flittige, flinke hender.» Dette skrev bladet S.U.S. Nye strikke og heklemønstre i 1936. Een de Amoriza og Myrstad har latt seg inspirere av gamle ideer, og har gitt ut boken om strikkehistorie og oppskrifter. Her finner man også strikkermønster for smarte klær til alle og enhver, som de selv sier.

– Det hele startet da vi studerte historie og skrev master-oppgave sammen. Da pleide vi å lese eller skrive i 45 minutter, for å så belønne oss selv med en strikkepause i 15 minutter, forteller Een de Amoriza.

Hun skrev da en masteroppgave om regimebygging i Paraguay, mens Myrstad skrev om relasjonen mellom Norge og Kina.

– Det har ingenting med strikking å gjøre i det hele tatt, men vi er jo historikere begge to, sier Een de Amoriza og ler.

Med sin brennende interesse for historie, har de fått med en historisk ramme rundt alle oppskriftene.

Gamle mønster og gamle tanker Det første de gjorde da de skulle lage boken var å begynne å lete etter mønster som de synes var appellerende.

– Vi ville ha noe med feminint snitt. Derfor ønsket vi å se i gamle oppskrifter, forteller Myrstad.

De begynte å lete i arkivet i Oslo.

De kontaktet ulike ukeblader, men jobben var vanskelig.

– Vi har fått en del hjelp fra venner og kjente, og etter hvert bestemte vi oss for å sette inn annonser i Bergens Tidene. Her fikk vi stor respons og utrolig god hjelp fra gamle, kjekke damer som hadde spart på gamle ukeblader og strikkeoppskrifter som de ikke ville kaste, sier Een de Amoriza.

De to historikerne har jobbet med boken Vintagestrikk som sideprosjekt i tre år. De møtte flere utfordringer på veien, og forteller at tålmodighet var et nøkkelord.

– Det mest krevende ved boken var å strikke alle plaggene på nytt.

Vi er jo litt større i dag, enn de var på 1930-tallet. Derfor måtte vi tilpasse mønstrene til dagens størrelser. De hadde også en helt annen måte å tenke mønster på. De justerte nemlig hele tiden slik at plagget skulle sitte perfekt. Arbeidet er mer krevende slik, men resultatet ble mye finere, sier Myrstad.

Det var flere justeringer som måtte gjøres. Ingenting av det garnet man brukte før i tiden eksisterer i dag, alt har gått ut av produksjon.

– Vi er heldige og har fått garn fra ulike sponsorer, forteller Mystad.

Damemoten endret seg mye i perioden fra 1935-1955. Det var en liberalisering av herremoten også, men den ser vi ikke like tydelig, i følge de to strikkeentusiastene.

– De mest populære plaggene

LILLEMORS LEKRESTE: Oppskriften til denne kjolen er hentet fra heftet «Alle kvinner strikker» som kom ut i 1953.

TAR PINNENE FATT: De to historikerne har skrevet bok sammen etter å ha blitt bitt av strikkebasillen da de skrev sine masteroppgaver. Nå er utgivelsen et faktum. (Alle foto: Camilla Holm Birkeland)

å strikke til menn var slipover og jakker. Det som vi kan se i herremoten, er at det for eksempel ble akseptert å gå med strikkevest på kontoret, sier Een de Amoriza.

Den største utfordringen da de skulle strikke herreplaggene om igjen var at overdelene var så korte.

– Det var nok fordi menn i den perioden hadde buksen så høyt oppe på livet. Vi måtte derfor strikke overdelene lengre, det er nok ingen menn i dag som ville heist buksen lenger opp, sier Myrstad og ler.

Fra hverdag til fest I perioden mellom 1935 og 1955 var strikking internasjonalt preget.

Dette var første gang håndstrikkede plagg ble sett på som mote.

– Det var kjempepopulært! Flere store designere, som for eksempel Chanel, tok det inn i kolleksjonene sine i perioden. Man strikket ikke lenger bare fordi det var nyttig og praktisk. Det var som en slags epidemi over hele landet! forteller Myrstad og Een de Amoriza.

På 1930-tallet ble det «lov» å bruke jumper for kvinner før første gang.

– Det var nok en slags forlengelse av at kvinnemoten ble mye mer frigjørende. Det var mer behagelig enn de stive stoffene, sier Myrstad og legger til at strikket badetøy også var en del av denne frigjørelsen.

- Håndstrikkede badedrakter var svært populært på 30- og 40-tallet takket være Chanel. Men den forsvant da man fikk elastiske stoffer og et alternativ til strikket badedrakt, sier hun.

På 1930- og 40-tallet var det store forskjeller mellom by og bygd i Norge. De to historikerne forteller om tøffe tider, og strikking var da gjerne en hobby for overklassen.

– For arbeiderklassen var ikke dette en hobby. De strikket fordi de måtte, og fordi det var mote. I denne perioden finner vi en brytningstid mellom selvberging og forbrukersamfunn. På landsbygda, og i byen under og etter krigen, var det mye gjenbruk i mangel på stoffer, sier Myrstad. Hennes kollega

Een de Amoriza legger til at unge jenter på bygda ble inspirert av byjentene.

– De synes gjerne at byjentene som kom på besøk hadde så fine badedrakter, og de ville ha det samme. Det var lettere å lage de selv, da de fikk draktene helt tilpasset, forteller hun.

Typisk trekk for moten i perioden var at nesten alle plaggene var ensfarget.

– Det var fordi man lenge hadde strikket kofter på landsbygdene.

Man nå mer moteriktige plagg som skilte seg fra de tradisjonelle koftene. Man lekte seg med teksturen - hullmønster, fletter og knuter, sier Myrstad.

Under krigen derimot, kom fargene mer tilbake.

– Da ble det litt mer mønster og farger i strikkeplaggene, for eksempel striper. Dette grunnet store mangler, og man måtte bruke restegarn, sier Myrstad.

Under krigen strikket man også til militæret. En av mange nasjonale kampanjer under krigen, var strikkekampanjen.

– Alle kvinner ble oppfordret til å bidra. Da hentet de garn, strikkepinner og standardiserte mønster.

Da de leverte tilbake de ferdige plaggene og restestråden ble det veid. Dette var for å kontrollere at ingen hadde lurt til seg litt ekstra garn, forteller de.

Det er ikke til å legge skjul på at både Een de Amoriza og Myrstad har en fascinasjon for det gamle og nostalgiske.

– Personlig jeg liker kanskje best 30-, 40- og 50-tallet. Det var en veldig sofistikert og elegant mote i denne perioden. Strikkeoppskriftene i dag gir veldig store og klumpete plagg. Det er derfor vi ønsker å ta tilbake de gamle formene, sier Myrsatd.

En reaksjon I dag er strikking mer i vinden enn på mange år. Een de Amoriza og Myrstad tror at det for mange er en reaksjon på forbrukssamfunnet.

– Folk har lenge kjøpt mest mulig klær for billigst mulig penge. Dette fører veldig ofte med seg dårlig kvalitet og dårlig etikk. Dette tror

MED RENE DIAGONALE MASKER: Oppskriften til denne

vi mange er lei av, forteller de og legger til at folk blir mer og mer opptatt av miljøperspektiv.

– Og ikke minst; det er kreativt og du skaper ditt eget, unike plagg, forteller Myrstad stolt.

De påpeker at de ikke strikker klær av økonomiske hensyn, da det er dyrere med garn i dag enn før.

– Man må nok beregne å bruke mellom 600 til 1000 kroner per plagg. Og man investerer gjerne i fint garn. Dersom man behandler det pent, varer plaggene utrolig lenge, forteller Een de Amoriza.

De har begge strikket siden de var seks år gamle. De mener at dersom man bruker to effektive timer med strikking hver dag, er plagget ferdig på et par uker.

– Det krever tålmodighet. For

NR6 - UKE 42 - 2013

mmelt strikk

‹ MIN BY

23

HISTORIKERDUO: Ingrid Myrstad og Silje Een de Amoriza er historikere med lidenskap for strikk. Med Vintagestrikk har de gjort et dypdykk i en viktig del av norsk strikkehistorie.( Foto: Øyvind Sæthre. )

JUMPER I MØNSTERSTRIKNING: Den perfekte husmoren skulle ikke bare vaske, bake, stryke og koke. Hun skulle også med letthet sy og strikke de vakreste plagg til hele familien. (Foto: Camilla Holm Birkeland)

med helgejobbing – det er stort! forteller Myrstad.

Begge er utdannet på Det Humanistiske fakultet, og de forteller om en bratt læringskurve når det kommer til den økonomiske og administrative delen.

– Vi fikk ikke støtte eller hjelp noen plass fordi vi ikke hadde et konkret produkt å vise til. Man må ha en eller annen «dings» for å få penger. Vi begynte på null, og det var vanskelig å finne vårt produkt og vårt marked, forteller historikerne.

jumperen med diagonalt holmønster er hentet fra strikkeboken «Strikke-Strikke».(Foto: Camilla Holm Birkeland.)

meg er det settingen som gjør at strikking er så gøy. Jeg har for eksempel lov til å se på TV dersom jeg strikker. Hvis jeg ikke gjør det er det bare bortkastet tid, forteller Een de Amoriza med et stort smil om munnen.

Jentene mener at strikking er den beste formen for avkobling.

Det er de ikke alene om.

– Det er så gøy! Klokken kan gå fort, og plutselig er klokken fire på natten. Prosessen er en slags meditasjon. Strikking er den nye yoga! sier Myrstad og ler.

Begge har strikking godt innarbeidet i blodet. De takker sine mødre og bestemødre som lærte dem å strikke i så ung alder.

– Min mor pleide alltid å ha et «idiot-strikketøy» og et litt mer

avansert strikketøy. Dersom hun skulle se noe lett på TV hvor de snakket norsk kunne hun drive med det avanserte strikketøyet.

Dersom hun for eksempel skulle se en fransk film tok hun frem «idiot-strikketøyet» og hun kunne konsentrere seg om filmen, forteller Myrstad.

Historienerder Boken «Vintagestrikk» var starten på bedriften Historikarverksemda som ble startet i 2010. Det var et deltidsprosjekt frem til 2012 da jentene sa opp sine gamle jobber.

– Ideen om egen historiebedrift startet først som tull i strikkepausene, men ble raskt til noe mer, sier Myrstad.

Ingen av jentene ville gå de tra-

disjonelle veiene og jobbe innenfor læreryrket eller akademia etter endt historieutdannelse.

– Vi synes begge at det fantes mange bra jobber i Oslo, men ingen av oss ville forlate Vestlandet og Bergen, forteller de i kor.

Fremover skal de jobbe med prosjekter i Bergen. Både Sjømannskirken som blir 150 år neste år, og historien til Askøy videregående skole står på programmet.

– Det som er så fint med jobben vår er at vi får jobbe med både forskning og formidling samtidig, sier Een de Amoriza.

De legger ikke skjul på at det har vært mye hardt arbeid.

– I oppstartsfasen er det jo alltid mange utfordringer som gründer.

Men denne høsten har vi sluttet

En ny vår Boken har lansering både på Trikotasjemuseet og på Norli på Galleriet i slutten av måneden.

– Vi håper at boken vil inspirere andre. Den viser at man ikke trenger å følge en oppskrift slavisk, men folk kan tenke litt selv og tilpasse det egen ønsker. Det er gøy å kunne leke med form og farger! sier Myrstad.

Hun tror at dagens generasjon har fått en strikkeoppvekkelse det siste året.

– Det kan jo ha noe med vår alder og barnereproduksjon å gjøre. Nesten alle våre venninner strikker. For gutter er det kanskje litt mer sært, dessverre, sier Myrstad.

– Men det er noen hipstergutter som strikker! I gamle dager strikket sjømenn mye, så vi håper at strikking kan komme tilbake for gutter også, legger Een de Amoriza til.

I dag er det en strikkebølge over hele landet og det selges garn som aldri før.

– Det har heller aldri blitt utgitt så mange strikkebøker som i høst, så vi har god konkurranse, sier jentene med mot og godt humør.

JAKKEN HAN BOR I: «Et realt mannfolk liker reale , sporty dagligplagg» stod det å lese i heftet «Alle kvinner strikker» i 1953, der dette fotografiet er hentet fra.

MIN BY

Fana › YTREBYGDa › LaKSEVÅG › FYLLinGSDaLEn › ÅSanE ›

Gabrielle Leithaug føler seg nesten som en annen person om natten.

Gabrielles

hyllest til natten

BøNEs › – Om natten går jeg over i et helt annet gir. Det er nesten som jeg blir en annen person, sier Gabrielle som er tilbake med platen «Nattergal». kRIstINE RaNDE

I slutten av september ble Gabrielles nye album «Nattergal» sluppet. Samlingen inneholder seks låter, samt en akustisk live-versjon av den ene sangen. Om del to kommer senere, vil ikke Leithaug si noe om. vaNskELIg MED oRD Men hun forteller gjerne om låten Nattergal, som er hennes siste singel.

– Den handler om det å ville fortelle en person hva man føler.

Leithaug medgir at hun selv ikke er så flink med kjærligheten når det kommer til ordbruk.

– Jeg synes det er vanskelig å forklare hva jeg føler. Det er da det kommer ut i musikken. Der klarer jeg å formidle ting, sier hun.

Gabrielle Leithaug forteller også at hun elsker natten.

– Det er da det kommer over meg. Om natten går jeg over i et helt annet gir. Det er nesten som jeg blir en annen person, sier hun tankefullt.

– Jeg blir rett og slett overrasket over mitt eget handlingsmønster, legger hun til.

– Så tittelen passer bra til din personlighet?

– Ja, sier den unge artisten som lenge var Åsane-jente.

Foreldrene hennes flyttet til Lia i Indre Hordvik da hun var fire år gammel. Senere

bygget de seg hus i byggefeltet i Nessaveien, nede mot Steinestø. Her bodde artisten til hun var 11 år.

«tRIBUtE» tIL vENNER Ulykkelig kjærlighet går ofte igjen i Leithaugs tekster.

– Låtene min handler gjerne om søken etter det perfekte. Sånne ting fascinerer meg veldig, forteller hun, og sier at temaet preger henne som låtskriver også på det nye albumet.

– Hvilken av låtene betyr mest for deg?

– Alle har en sterk plass, så det varierer fra dag til dag. Plutselig oppdager jeg en ny side ved en av sangene, medgir Leithaug, men nevner at hun har hørt ekstra mye på låten «Medvind (med vin)» de siste dagene.

– Hva handler den om?

– Den handler om følelsen av å ønske noe mer. At man vil noe, men ikke helt klarer å komme til det punktet der man finner ut hva man ønsker, sier Leithaug tenksomt.

Hun forteller at sangen er en slags tribute til alle venninnene, som alle vil kunne kjenne seg igjen i låten.

– Det er også en hyllest til natten, og alle klubbene man ramler ut fra i løpet av livet, sier hun. æRLIg og DIREktE Gabrielle Leithaug har tidligere uttalt at hun henter inspirasjon fra spesielle situasjoner og hendelser.

– Jeg husker hvor jeg var og hva det fikk meg til å føle, erkjenner hun.

– Jeg er ærlig og direkte. Jeg pakker det ikke inn i masse vakre ord og ordspill. Jeg går ikke rundt grøten, med andre ord.

– RINg MEg vaR UvaNLIg – Tror du at du noen sinne kan toppe låten «Ring meg»?

– Det har jeg ingen formening om. Det eneste jeg kan si er at å skape en så stor låt ikke er vanlig. Det er rett og slett uvanlig at

en låt selger så mye i Norge, mener Leithaug.

– Har du noen tanker om hvorfor den slo så bra an?

– Jeg kom som en kvinnelig, bergensk elektropopartist, og det fantes ikke fra før.

Det var nytt, og folk syntes det var litt spesielt, sier Leithaug, og påpeker at det var en låt som mange kunne kjenne seg igjen i.

– Jeg tror det kan ha hatt mye å si. Det var en sexy søtsak som var gøy å lage. Den representerer en del av et kapittel jeg gikk igjennom selv. vIL FoRMIDLE NoE Gabrielle Leithaug forteller at musikken brenner i henne hele tiden.

– Det viktigste er at jeg får skape noe som jeg kjenner er en del av meg, sier hun, og legger til at det er en bonus når mennesker forteller henne at de føler seg truffet av formidlingen.

– Målet er å skape en form for reaksjon hos folk, uansett hva det måtte være. Samtidig vil jeg lære meg selv å kjenne, og takle mine egne følelser, sier Leithaug.

– Ikke alle låter handler om ting som er meg, men det som går igjen er at jeg ønsker å formidle noe. toLkINg En av de nye låtene «Sitter her» har nylig kommet til liv i musikkvideo.

– Det er egentlig en låt der jeg lyger i fire minutter, for jeg er jo ikke slik jeg synger, sier Leithaug.

– Det var en oppdiktet greie som jeg kom på i en slags ønske-psykose, forteller hun, og røper at hun av og til gjerne skulle ha vært en jente som bare satt der.

Selv er hun ingen avbalansert person.

– Jeg er overanalyserende og selvkritisk.

– Hva er dine tanker om musikkvideoen?

Anser du den som eksperimentell i forhold til teksten?

– Mange trodde nok at det skulle være en

typisk jente-møter-gutt. Det kule med låten er at den kan tolkes. Jeg ser den litt som symbolikk på vennskap. At man ikke trenger annet enn hverandre, forteller Leithaug, som mener folk må få tolke videoen selv.

– Jeg har lyst til å skape noe der folk kan tolke og bli overrasket. koNsERt I BERgEN – Hva står på plakaten fremover?

– Jeg skal turnere litt. 24 oktober spiller jeg på Kvarteret i Bergen. I tillegg har jeg et samarbeid med kleskjeden Urban. De nye klærne kommer ut dagen før konserten i Bergen.

Leithaug forteller at hun alltid klør etter å skape noe nytt.

– Jeg kommer nok raskt tilbake i studio for å bygge på neste kapittel. Jeg føler at jeg har mange låter – at jeg hele tiden kommer på nye, sier hun glad.

– Jeg har alltid lyst til å overgå meg selv, og unngå å havne i de samme sporene. Men det er jo ikke alltid lett å skrive låter. Sånn er det aldri med ting generelt i livet. hIstoRIEN Karrieren tok fart for to og et halvt år siden, da Leithaug ble kontaktet av han som nå er manageren hennes.

– Han lurte på om jeg ville legge noen vokaler på en låt som han hadde skrevet. Det første som slo meg da han kontaktet meg i innboksen var: «Hvem er dette for en gris?».

Men møtet skulle vise seg å forandre hverdagen til Leithaug.

– Vi fikk en umiddelbar «connection».

Han ville produsere albumet mitt. Først var jeg skeptisk, siden jeg alt var i dialog med andre, men så besluttet vi å gi det en sjanse.

– Og fra da av ble livet ditt endret?

– Absolutt. Jeg er jo med de samme folkene, men har helt andre ting å forholde meg til. Musikken er ikke lenger det jeg rømmer til. Nå er det jobben min, sier Leithaug.