Min By NR4 2013 by Min By

NR3 – UKE 34 -2013 › BERgEN

Fana › YTREBYGDa › LaKSEVÅG › FYLLinGSDaLEn › ÅSanE ›

MIN BY

Tiril (5) er eneste førsteklassing FANA: For Tiril Hausberg Kåstad (5) er skolestart litt annerledes enn for andre førsteklassinger i Bergen. Hun er nemlig den eneste førsteklassingen som begynner på Riple skole. Side 6-7 åsaNE

Levende travlegende

Ove Wassberg begynte å kjøre travløp som 15-åring. Siden den gang har han vunnet 3146 løp og er blitt en levende legende. Side 12-13

sENtRUM

Alternativ skolemat

Er du lei av tørre skiver med hvitost? Få inspirasjon til å lage niste på en ny måte i dag. Side 8-9

Sterke kvinner på DNS i høst

I anledning stemmerettsjubileet har Agnethe Haaland og DNS satt sterke kvinner på høstens teaterprogram. Møt noen av dem. Side 22-23

MIN BY BERGEN › Fana › YTREBYGDA › LAKSEVÅG › Fyllingsdalen › Åsane ›

MIN BY LEDER ›

Demokrati i praksis Mandag 9. september er det klart for stortings- og sametingsvalg. Mange har nok allerede bestemt seg for hva de skal stemme, mens en god del ennå er usikre. Derfor kjører partiene på med valgkamp, valgboder, dør-til-dør besøk, leserinnlegg og utspill om det ene og det andre. Valgløftene sitter ofte løst, og de fleste av oss vet at et valgløfte nødvendigvis ikke betyr noe som helst. Stoltenbergs løfte om å fylle alle landets svømmebasseng er et godt eksempel på det. Men han er ikke alene om å love mer enn han kan holde. Opposisjonspolitikere kan love hva som helst, og slippe unna med det fordi de ikke har makt til å gjennomføre. Om de kommer i posisjon så ser plutselig landskapet litt annerledes ut. Det har spesielt den grønne delen av regjeringen fått erfare. Om vi ser forbi alle valgløftene, så er det viktigste likevel å bruke stemmeretten. Valgdeltakelsen ved stortings- og sametingsvalgene har gradvis sunket. I 1997 var det 78,3 prosent av de stemmeberettigete som avga stemme. I 2001 75,5 prosent. I 2005 økte deltakelsen litt da 77,4 prosent stemte, mens det i 2009 var nede i 76,4 prosent. Ser man på alderssammensetningen blant de som stemte ved disse valgene, er det faktisk de i alderen 22 til 25 år som er dårligst til å stemme. Førstegangsvelgerne er hakket flinkere. Det er slik at jo eldre befolkningsgruppe, jo større er valgoppslutningen. At valgoppslutningen blant mennesker under 25 år er lavest er betenkelig, men statistikken viser at deltakelsen øker etter hvert som man blir eldre. Statistikken viser at valgdeltakelsen har bare sunket minimalt for de andre alderssammensetningene. I år er det 100 år siden kvinner fikk alminnelig stemmerett i Norge. Kampen for kvinnelig stemmerett var en av de første store feministiske kampsakene, en bevegelse og en kamp som foregikk i flere land. Fremdeles er det enkelte land hvor ikke kvinner har stemmerett. Kuwait er det foreløpig siste landet som innførte stemmerett for kvinner i 2005. Vi ser på nyhetene daglig mennesker som kjemper for å få rettferdige demokratiske valg. Kamp mot diktatorer og despoter. En kamp som er fjernt fra den hverdagen vi lever i. Vi synes det er merkelig at man velger å ikke benytte stemmeretten sin når det er valg. Ut fra den alminnelige debatten i media og på sosiale medier er det nok av mennesker som har sine meningers mot. Valget er den ene sjansen man har til å gi sin stemme for å endre på noe man er uenig i, eller å kjempe for noe man har tro på. Vi oppfordrer derfor alle som er i tvil om de skal gå til valgurnene om å delta. Demokrati i praksis er å gjøre et valg på valgdagen. Godt valg. Ståle Melhus Redaktør

MIN BY Utgiver Bydelsavisene Bergen AS Redaktør Ståle Melhus melhus@fanaposten.no Ove Landro ove@aasantidende.no Mette Skulstad skulstad@sydvesten.no Design og produksjon Bydelsavisene Bergen AS

Annonsering Olaf Hatland 476 65 881 olaf.hatland@cox.no Tips/kontakt 55118010 tips@fanaposten.no 55 16 47 50 skulstad@sydvesten.no 55 18 50 00 ove@aasanetidende.no

NR4 - UKE 34 - 2013

Legger lok gamle syn Fana › En landlig idyll ved Nordåsvatnet ble i sin tid rasert da politikerne vedtok bygging av søndre innfartsåre. Nå kommer plasteret på såret – et 10.000 kvadratmeter stort lokk. Terje Bringsvor Nilsen terje@fanaposten.no – Å reparere arealer som har blitt ødelagt av trafikkmaskiner er en internasjonal trend. I en by der vi ønsker å skjerme byfjellene våre, er lokk over veiene en fornuftig måte å fortette på, sier Filip Rygg (Krf), byråd for miljø og byutvikling. Første i sitt slag Skjoldnes Utvikling AS og StorBergen AS går snart i gang med bygging av det første boligprosjektet med eget veilokk i Bergen. Utbygger tror ikke det blir siste gang lokk blir brukt for å ta tilbake landskapet fra motorveier i Bergen. – Det ligger store muligheter her, og dette er nok noe det vil komme mer av i Bergen. Det ble i sin tid gjort store inngrep da de store innfartsårene ble bygget, og slike lokk gir en mulighet for å bøte på det og samtidig skaffe gode arealer. Dette er noe flere går og tenker på. Tenk hva man kunne få til hvis man bestemte seg for å legge veisystemet på Nygårdstangen under lokk, sier utviklingsdirektør Tom Arne Olsen i StorBergen. For noen uker siden ga Fylkesmannen sitt endelige ja til planene på Skjoldnes. Bak Fylkesmannens ja ligger år med naboprotester, politisk krangel og en opphetet diskusjon om Troldhaugens utsikt. Ideen, som først var forlokkende, viste seg å bli mer krevende enn de hadde tenkt. – Vi håper jo at noen av de som har protestert nå ser hvilket fantastisk sted dette vil bli å bo. Det har vært mye medieinteresse rundt prosjektet, og det har nok også åpnet manges øyne; mange lurer på når disse boligene vil komme, sier Christian Foss, hovedaksjonær i Skjoldnes Utvikling. Fjerner støy Motorveiduren høres godt når vi treffer Foss, Olsen og grunneier Jan Ramstad ved Villa Skjoldnes, det ærverdige festlokalet som skal få en sentral plass i det nye boligområdet. Nylig kjøpte StorBergen seg inn i boligprosjektet. De skal nå være med på å realisere planene, som har versert i det kommunale systemet i mange år.

LOKK: Skjoldnes Utvikling har fått endelig godkjenning til å gå videre med disse planene. Om ett års

Grunneier Jan Ramstad kjøpte den idylliske eiendommen allerede i 1991. Kort tid etterpå gikk kommunen i gang med en kommunedelplan for strandsonen i Nesttun-området. Her ble ambisiøse tanker om lokk over veien lansert. Men da Ramstad leverte inn en plan tidlig på 2000-tallet, var ideen å bygge boligene med et eget støyisolerende bygg ut mot motorvegen. – I 2004 sa et enstemmig bystyre ja til boliger på én betingelse, at vi tok på oss å bygge lokket. Da var

det ikke annet å gjøre enn å snu på planene en gang til, sier Ramstad. – Etter at vi inngikk samarbeidet, har vi vært tro mot ideen om å realisere det, legger Foss til. Om vel et år satser de på å sette i gang anleggsarbeidene. Om ytterligere ett år kan den åpne motorveien som vi ser i dag, være gjemt for godt. – Ved å bygge lokk oppnår vi at vi reetablerer tilgangen til sjøen som forsvant da motorveien kom. Samtidig gjør vi dette området bedre for mange. Lokket gjør også

UTBYGGERE: Christian Foss i Skjoldnes Utvikling og Tom Arne Olsen i StorBergen har slått kreftene sammen for å gjennomføre lokk-planene i Fana. (Foto: Terje Bringsvor Nilsen)

‹ MIN BY

NR4 - UKE 34 - 2013

kk over nder

Valg 2013 Her kan du forhåndsstemme Alle stemmeberettigede, uavhengig av hvilken kommune en er manntallsført i, kan avgi forhåndsstemme i Bergen kommune de fire siste ukene før valget ved en rekke kommunale bibliotek. De to siste ukene kan du også forhåndsstemme på utvalgte kjøpesenter, studiesteder og ved NAV-Årstad. Under finner du en oversikt over når du kan forhåndsstemme ved de ulike forhåndsstemmestedene. I tillegg til stedene som er listet opp under, vil det være anledning til å stemme ved en rekke institusjoner. Arna, Øyrane Torg - 26.08.13 til 06.09.13

ÆRVERDIG: Konow Lund-villaen er tiltenkt en viktig posisjon i nærmiljøet, og kan kanskje bli overnattingssted. (Foto: Terje Bringsvor Nilsen)

Bergen rådhus 12.08.13 til 06.09.13 (NB! Tidlig forhåndsstemming her i perioden 01.07.13 til 09.08.13). Hovedbiblioteket, sentrum – 12.08.13 til 06.09.13 UIB, Bibliotek for humaniora 26.08.13 til 06.09.13 NHH, biblioteket - 26.08.13 til 06.09.13 Biblioteket i Fana, Tokanten, Nesttun - 12.08.13 til 06.09.13 Lagunen kjøpesenter - 24.08.13 til 06.09.13 Biblioteket i Fyllingsdalen, Oasen - 12.08.13 til 06.09.13 Biblioteket i Loddefjord, Vestkanten- 12.08.13 til 06.09.13 Fanatorget kjøpesenter 26.08.13 til 06.09.13 Biblioteket i Landås, Landåstorget - 12.08.13 til 06.09.13 NAV Årstad - 26.08.13 til 06.09.13

s tid starter byggingen av veilokket. (Illustrasjon: Snolys.no)

at vi reduserer støy– og støvproblemene fra trafikken. Som følge av lokket gir vi 49 eneboliger redusert støy i forhold til i dag, mens ingen vil få mer støy, sier Christian Foss. Parklokk Den nye, 220 meter lang kulverten kommer til å dukke opp like etter at du har kjørt gjennom Troldhaugtunnelen på vei mot Lagunen eller Flesland. Oppå lokket kommer parkområdet. På sidene skal det bygges boliger i ulike størrelser og prisklasser, med de to byggene Villa Skjoldnes og Konow Lundvillaen som lokale kjennemerker. – Disse to byggene er med på å gi området identitet, og det har vært viktig for oss å utvikle dem videre. Vi satser på å gi beboerne et utvidet servicetilbud, og ser blant annet på

hvordan vi kan gjøre Konow Lundvillaen til et bygg som beboerne kan ha stor glede av, legger Foss til. Ikke rakettforskning Prisen på veilokket er anslått til rundt 100 millioner kroner, men utgiftene for utbyggeren blir trolig enda mye høyere. – Selve lokket er en ting, men vi må også dekke alle de fremtidige drifts– og vedlikeholdskostnadene for Statens vegvesen. Til høsten starter vi på en dialog med vegvesenet om hvordan regningen skal betales, forteller Olsen. – Er det krevende å få det til å lønne seg når man må gjøre en så stor investering før man kan begynne å bygge boliger? – Å bygge lokket er egentlig en grei sak rent teknisk. Vi regner

IDYLL: Oppå lokket blir det laget et parkområde. Boligene kommer på begge sider av der motorveien går i dag. (Illustrasjon: Snolys.no)

med å kunne gjennomføre arbeidet på ett år, siden lokket kommer prefabrikkert. Det er ikke «rocket science», og det har vært gjort før. Sjølyst i Oslo er en liknende utbygging som vi sammenlikner oss med og henter erfaring fra. Men det er klart at det er kostnadskrevende. Prisen er formidabel, sier Tom Arne Olsen, som etterspør en noe mykere linje fra staten overfor potensielle lokk-byggere. – Skal man ha flere til å bygge lokk, bør nok staten i større grad se hvilken verdi man får av å bygge det, og ikke bare hvilke utgifter det blir. Man bør se på om det er noe det offentlige kan gjøre for å få prisen noe ned for utbyggere, sier han.

Lokk på Skjoldnes › Utvikling AS skal •• Skjoldnes sammen med StorBergen Bol-

•• •• ••

igbyggerlag bygge rundt 230 boliger på Skjoldnes i Fana. For å få lov til å bygge, ble det i 2004 vedtatt at utbygger måtte sørge for et lokk over Fritz C. Riebers veg. Utbyggingen vakte store protester da den ble lagt frem i 2008. Ledelsen ved kunstmuseene i Bergen mente blant annet at utbyggingen ble for dominerende sett fra Troldhaugen. Planen omfatter også bevaring av de to villaene Villa Skjoldnes og Konow Lund-villaen, som skal utvikles til næringsformål.

– Lokk løser flere problemer på en gang Bergen › Planer for lokk over motorveien finnes også i Åsane. Får byråd Filip Rygg det som han vil, blir ikke Skjoldnes-lokket det siste i Bergen.

Terje Bringsvor Nilsen terje@fanaposten.no – Man skaper veldig fine arealer, og oppnår samtidig at man begrenser støyproblemer. Støy er en utfordring og et helseproblem som bare er økende. Og støyen fra biltrafikk er egentlig et mye større problem enn flystøy. Her har slike lokk en positiv effekt, sier Rygg. Tanker om et liknende lokk ved Glasskaråsen har versert i noen år. Også andre steder er utbyggere

inne på tanken om å legge bakken oppå motorveien. Blant annet er det laget flere skisser for lokk over veien i det sentrale Åsane. Ryggs parti KrF har gått til valg på å gjøre det lettere for utbyggere å få lov til å bygge lokk. – Men vi ser at tiden fra du tenker på et lokk og til lokket er på plass er ganske lang, kommenterer byråden noe tørt. – Hvis dette er noe dere ønsker mer av, hvordan kan dere stimulere utbyggere til å ta kostnaden

med å bygge oppå motorveien? – Det ligger en stimulans i det å erverve gratis areal som man ikke kunne ervervet på noen annen måte. Motorvei-arealene er gratisarealer som utbygger får som kompensasjon for å bygge lokket. På Skjoldnes blir lokket brukt som friområde, mens boligene kommer ved siden av. Det gjør det også noe mindre krevende å bygge det, sier Rygg.

Biblioteket i Åsane, Åsane Storsenter - 12.08.13 til 06.09.13 IKEA- 24.08.13 til 06.09.13

Kjøtt, frukt og smør fra nabolaget

Bergen Matfestival arrangeres på Bryggen, samt et område på Fisketorget, fra 6. til 8. september. Her selger lokalmatprodusenter sine egne produkter og gir publikum unik informasjon om råvarer og produksjon. Det legges også opp til mange spennende aktiviteter for store og små. Kjøtt, grønnsaker, frukt, honning, urter, smør og mye annet lokalt snadder er blant det som står på menyen når produsenter av kortreist mat fra hele Hordaland og Sogn og Fjordane inntar Bergen.

På tur med meis, sele og pulk

I løpet av høsten og vinteren håper Barnas Turlag i Bergen Turlag å få til nye turer med utgangspunkt i skipulk, bæremeis eller bæresele. Til dette trenger Turlaget spreke mødre og fedre som gjerne selv har turforslag og ønske om å være turleder. Fra før av arrangerer laget trilleturer hver onsdag klokken 11.00. Turene er åpne for alle og er gratis å være med på. Oppmøtestedet varierer med turene, og programmet for høsten ligger ute på Turlagets hjemmeside.

MIN BY ›

NR4 - UKE 34 - 2013

BMW X6 M50D

for monster

Den nye BMW X6 M50D gir deg langt mer enn du trenger. Men noen ganger, er akkurat det kjekt å ha!

Kaj Alver post@fanaposten.no Jeg har personlig aldri verken likteller skjønt X6. En svær SUV med former som en coupé, og dermed også med designets ulemper som plass, og ikke minst: Ingen kan krangle på at et coupé-lignende karosseri hører hjemme langt ned mot bakkenivå. Men noen ganger føles det som om bilprodusentene har tatt av seg på føttene og ruslet en runde rundt i hodet mitt. For plutselig så dukker det opp versjoner av disse bilene jeg anser som en unødvendig kreasjon, som kiler meg på nysgjerrighetsknappen min. Og X6 M50D er et slikt produkt. Vannvittig effekt X6 M50D er en av disse lokkebilene for meg. Man vil egentlig holde seg unna, men så har den så mye snoperier at man har svært vanskelig for ikke å gi etter for søtsuget. Da jeg ble tilbudt å teste bilen, prøvde jeg å undergrave min heller negative innstilling til X6- og tok den med på en tur. Du skjønner, snoperiet det er virkelig en svær godtepose som egentlig burde vare både en og to lørdagskvelder. Den er utstyrt med BMW sin nye trippelturbo rekkesekser på tre liter. Det betyr 380 hester og 740 Nm. I en diesel-SUV. Den veier 2,2 tonn, og atomgeneratoren under panseret spytter X6’en av gårde fra stillestående til 100 km/t på 5,3 sekunder! Umiddelbar kraft Umiddelbart etter å ha satt seg bak rattet på den svære SUV’en, begynner den å kaste bensin på myte-bålet. Man kan ikke hjelpe for å føle seg litt konge i trafikken. Man er større enn det meste som kan kjøres på klasse-b sertifikat,

X6 M50D er i seg selv rimelig blærete. Den takler påkjenninger på strak arm, uten å krangle overhodet.

og det er muligheter for at man oppfører seg noe blærete. Bilen i seg selv er også rimelig blærete. Den takler påkjenninger på strak arm, uten å krangle overhodet. Men den mangler noe som de aller fleste turbobiler har. Turbolag. Det vil si den tiden det tar fra du trykker gassen ned, til turboen har fått spunnet opp nok trykk til at den lader så effekten gjør seg meldende. Her er det null forsinkelse, siden den er utstyrt med to små turboer for lavere turtall, og en stor som overtar på høyere turtall. Kraften er enorm, og umiddelbar. Skremmende Om du velger å kjøre den 8-trinns automatkassen i «manuell», blir den hustamme katten en utemmet tiger. Det som egentlig er en skremmende opplevelse, blir skremmende av helt andre grunner enn de man har foresett seg; at en høyreist bil med alt for mye effekt kan bli noe ustø i høy fart. Men BMW har løst dette mesterlig. Karosseriet krenger ekstremt lite,

Opel med storoffensiv Opel satser på mer utstyr og ingen økninger i prisene for å kapre nye markedsandeler i forbindelse med overgangen til nytt modellår - 2014. Opel i Norge ligger foran sine målsettinger så langt i år, og har økning både i salg og markedsandel ut juli. Det blir nå foretatt store endringer i modellprogrammet som skal tilbys i Norge. Endringene er en viktig milepæl i Opel Norges nye langsiktige forretningsplan – «Drive Opel Norge 2022». Gjennomgående får de forskjellige modellene standardutstyr som man før bare kunne drømme om. Utstyr som Opel Eye frontkamera, AFL adaptivt lyssystem, AGR ergonomiske sportsseter, radarbaserte assistansesystemer mm blir standard i et nytt topputsty-

rsnivå som vil hete Premium. Opel vil også tilby et slankere modellprogram enn før, og alle modellserier har gjennomgått en betydelig «norgestilpasning» av utstyrsnivåer og priser. - Vårt hovedmål er å bidra til at kundeopplevelsen og bilkjøpet skal bli enklere for bilkjøperne og at alle forhandlere og selgere bedre kan gi kundene råd om hva som er det mest fornuftige valg for den enkelte kunde, sier Bernt G. Jessen, adm. direktør i Opel Norge. Opel går ikke til såkalt nettoprising for å få dette til. Der konkurrenter tar tillegg for utstyrselementer, er dette inkludert i en Opel. Dette er en ren norsk tilpasning, og Opel har i lengre tid jobbet sammen med forhandlere og fabrikk for å forberede dette opplyser direktøren.

og styringen er dønn presis. Fartsresursene absurde, og momentkurven føles uendelig, man mister ikke trøkket selv på høye turtall, og det er dette som blir den skremmende effekten. Glem terrengegenskaper. Det

har ikke X6 mer enn X5 eller Audi’s Q7 for den del, og det er ikke imponerende så lenge man har Range Rover eller JEEP som konkurrenter. Men X6 M50D smakte godt. Den holder det den lover, og mer til.

X6 M50D smakte godt. Den holder det den lover, og mer til.

Enorm interesse for EL-bil i Hordaland Først 16. november lanseres el-bilen BMW i3, og allerede nå har nær 100 personer i Bergen og Hordaland satt seg på liste som potensielle kjøpere. - Vi har aldri opplevd tilsvarende interesse uansett modell, sier plassjef Helen Ibsen ved Jæger Sentrum. - Hver eneste dag mottar vi henvendelser fra hele fylket. Beskjeden er den samme, de ønsker å bli ført opp på listen over potensielle kjøpere. Listen har vokst formidabelt bare de siste dagene. Dette kan forklares med at prisene nettopp er sluppet, og bilen er langt rimeligere enn det folk hadde forventet, sier hun. - Jeg kan ikke legge skjul på at også vi ble overrumplet av den enorme interessen, spesielt siden det ennå er lenge til bilen lanseres. Vi tror at BMW i3 vil bidra til å

øke interessen for EL-biler generelt, fortsetter hun. Standardversjonen av den nye bilen ligger på 249.000 kroner, og det er ikke bare i Bergen og Hordaland interessen er stor. - Allerede nå må vi arbeide for at vi også kan få levert bilen innen rimelig tid etter at den er lansert. Vi håper de fleste som bestiller bil i forkant av lanseringen skal ha den levert i løpet av første kvartal neste år, sier hun.

BMW X6 M50D › Motor: 2993 ccm, 6 syl, Trekk: 4WD Hk: 380 Dreiemoment: 740 Nm, Forbruk: 0,77 l/mil, CO2-utslipp: 204 g/km 0-100 km/t: 5,3 sek Toppfart: 250 km/t, Vekt: 2225 kg Pris: Cirka 1 390 100 kroner Men spørsmålet er om det rett og slett er for mye. For denne føles virkelig som om den er utviklet av BMW’s M-divisjon, og det kan bli litt mye for hvermannsen. De svære hjulene, det veldig stramme sportsunderstellet og det latterlige dreiemomentet kan fort bli noe «overkill». Med mindre du er ute etter en bil som har overlegen luksusfølelse, uforståelige veiegenskaper i forhold til sitt utseende, og vil absolutt at familiebilen skal gjøre 250 km/t kjappere enn naboens Porsche 911. Da, og bare da, er dette bilen for deg!

‹ MIN BY

NR4 - UKE 34 - 2013

! s å k u a H t e p ø j k s e l l e F a r f d u Tilb Vi tømmer lageret for gressklippere og -trimmere! 1590.-

DAGSKUPP! Norgården hagetrillebår

Før ,2290

Tilbudet gjelder torsdag 22. august

Stihl FS 40

P DAGSKUP

Viking MB 2 RT

3990.-

199.-

Før ,4990

John Deere JS63V

Viking MB 448 T

3990.-

6290.-

Før ,4590

Før ,6990

Alt hundeutstyr Tilbudet gjelder torsdag 22. til lørdag 24. august

STIHL el. hekksaks HSE 52

990.-

El. løvblåser STIHL SHE 71

2690.2290.-

Før ,1290

3490.-

DemonStihl strasjon av ne te uk od pr . aug. torsdag 22 kl. 16-20

Før ,1290

Før ,3990

Kompostkvern VIKING GE 150

Før ,3290

Bålpanne

Før ,2690

4290.-

Motorsag MS 181 C-BE

Før ,4490

50 eller 60 cm Tilbudet gjelder lørdag 24. august

50 cm

Motorsag MS 251

El. sag MSE 180 C-BQ

Her finner du oss: Tlf.: 03520 For åpningstider og ytterligere informasjon se www.felleskjopet.no. Alle priser er inkludert mva.

Knarvik Travpark Obs!

Tilbudene gjelder ut august, eller så langt lageret rekker.

IKEA

Felleskjøpet Arna

Bergen

Gullgruven

Vågsbotn

3 2

BETAL

Gjør hagen høstklar! 990.-

Voss

60 cm

P DAGSKUP

990.-

P DAGSKUP

1790.-

MIN BY ›

NR4 - UKE 34 - 2013

En forsiktig skolestart FANA › De fleste førsteklassinger i Bergen ser frem til skolestart med ny skolesekk, ny skrivebok, nye venner og en ny verden. For Tiril Hausberg Kåstad (5) er det litt annerledes. Hun var nemlig den eneste førsteklassingen som begynte på Riple skole i høst. Eirin Egge Ryan eirin.egge.ryan@fanaposten.no I idylliske omgivelser et drøyt kvarter fra Nesttun sentrum finner man Totland. Smale vestlandsveier, høye fjell og skog som nærmeste nabo. Lyden av sauebjeller og en liten elv. Det er totalt sett 110 hus på Totland. I ett av disse bor Tiril Hausberg Kåstad sammen med mor, far og tre brødre. Hun har nettopp begynt på skolen, som eneste førsteklassing. – Jeg kan hele alfabetet nå! Og jeg kan også skrive navnet mitt, det er jo det enkleste i hele verden å skrive, forteller Tirill ivrig. Da Fanaposten besøkte 5-åringen og familien før skolestart kunne hun ikke bli mer klar for å begynne på skolen. – Jeg gleder meg masse! Det gøyeste blir å lære nye ting. Og så gleder jeg meg til å være med vennene mine som går i andre klasse, forteller Tirill. Moren hennes, Regine Kåstad, synes det er litt dumt a datteren startet som eneste førsteklassing. – Jeg skulle jo ønske at det var flere som startet. Men på en annen side tror jeg dette kommer til å gå veldig fint. Hun har en storebror i 3 klasse som hun alltid har strukket seg etter. Hun er utrolig ivrig etter å lære, forteller Kåstad. Selv om Tiril er den eneste førsteklassingen ved skolen betyr det ikke at hun vil sitte mutters alene i klasserommet. Skolen har nemlig ikke mer enn rundt 30 elever, og både 1., 2., og 3. klasse blir slått sammen. Elvene vil da bli trukket ut fra klasserommet av og til for å få undervisning tilpasset sin aldersgruppe. – Tirils bestevenner går trinnet over, det blir kjekt for henne endelig å gå på skolen sammen med de andre, forteller Tirils mor. Hun legger til at de aldri har vurdert å bytte skole for noen av barna sine. Grunnen er at de ikke vil ta de bort fra det gode nærmiljøet. – Sønnen vår i tredje klasse trives utrolig godt her på Riple. Den største utfordringen for henne blir nok å være så mye inne og å sitte stille, forteller Kåstad. I tillegg til en storebror har Tiril også to små tvillingbrødre på tre år. Alle de fire søsknene har gått i friluftsbarnehage og er vant til å være ute i naturen hele dagen. Familien på seks har alt de måtte ønske av natur rett rundt hjørnet. Fjell, skog, store sletter, åkre og elv. Naboen har sauer og selv har de høns. De ville ikke ha byttet den gode plassen mot noe. – Vi trenger ikke å kjøre noe sted, vi har alt rett utenfor døren. På vinteren går vi fine skiturer like utenfor her, og når det blir jul tar vi skiene fatt for å hente juletre i skogen. På sommeren setter vi garn i elven og bader i det lille vannet, forteller Kåstad med et smil om munnen. Rundt henne sparker de to tvillingene ball, mens Tiril spaserer rundt med den nye skolesekken hun har fått av besteforeldrene. – Her trives både store og små. Men jeg liker også vissheten om at Nesttun med

ENESTE: Tiril Hausberg Kåstad (5) er den eneste som begynner i førsteklasse på Riple skole i høst. - Jeg gleder meg masse. Det gøyeste blir å lære nye ting, sier Tiril. (Foto: Eiring Egge Ryan)

butikker og kafeer bare er en liten biltur borte. Og Bergen sentrum er heller ikke så langt unna, det er en fin tur. Da får vi liksom både i pose og sekk, forteller hun. Store kontraster To av Tirils beste venner bor bare fem og en halv kilometer borte. De skal begge begynne på Ulsmåg skole til høsten, og kommer til å få en litt annerledes opplevelse enn Tiril. – Det er jo så ironisk! Der er de like mange i en klasse som de er på hele skolen her på Riple, forteller Kåstad. Som flere andre bergensskoler er det sprengt kapasitet, liten plass og dårlig vedlikeholdt. Riple skole er desidert en av de minste skolene i Bergen, sammen med Nordvik skole. Erik Skutle,

politisk rådgiver for skolebyråd Harald Victor Hove, forteller om svært store kontraster i bergenskolen. Det er veldig positivt med et lite og godt nærmiljø for barna. Men de vil få et sterkere og bedre fagtilbud ved en større skole. Det er en hårfin balansegang der, sier Skutle. Det har tidligere vært snakk om en sammenslåing av Ulsmåg skole og Riple skole. Skolevei er en av grunnene til at det aldri ble gjennomført. – Det er ikke verdens lengste busstur til Ulsmåg, men det er en utrolig dårlig vei. Dette tar på, spesielt for de yngste barna, sier han. I spørsmålet om en sammenslåing av skoler er det også kostnadsspørsmål inn i bildet.

– Det er klart at det koster mer med 5-6 elever i en klasse enn med 30 elever i en klasse. Pengene skal jo fordeles til alle elevene i Bergen, forteller Skutle samtidig som han forklarer at det ikke er pengene som er det største problemet. For liten kapasitet Han mener at hovedproblemet til bergenskolen er skolebyggene. – Det er mye bra som skjer, men vi er ikke fornøyd før alle skolene er inneklimagodkjent. Det er utrolig mange dårlige bygg. Vi vil hele tiden utvikle skolen faglig. Dette er lett å glemme når det er så mye fysisk trykk, sier Skutle. Bergenskolen har fått mye oppmerksom-

‹ MIN BY

NR4 - UKE 34 - 2013

Tlf. 55 13 17 10 • Hardangerveien 72

÷20%

Utvendige persienner Markiser - Pergola Screen

Undersøk også andre produkter på www.bergenmarkise.no Gratis måltaging utføres av fagfolk

Solfilm Innvendige persienner Lamellgardiner Duettegardiner Plissegardiner

Følg oss på Facebook!

Tlf. 55 13 17 10 Mob. 948 52 809 Hardangerveien 72, 5224, Fax 55 13 20 10 www.bergenmarkise.no - post@bergenmarkise.no Mand.-fred. 09.00-16.00 - lør. 09.00-13.00 Tilbudene gjelder så lenge beholdningen rekker

het i media den siste tiden. Dårlig vedlikehold er fokusområdet. – Vi holder på å kartlegge alle skolene i Bergen nå. Vi får mye pes, men det er noe som må til for å se hvor det er størst behov, sier Skutle. Han mener det er for lite midler til vedlikehold. – Siden 60-tallet har penger til vedlikehold blitt nedprioritert av bystyret. Og siden tidlig på 2000-tallet har forfallet vært stort. Men nå er det på vei oppover, det skjer mye nytt og spennende, sier han. Med oppussing av skoler, kommer også spørsmål om avlastning opp. – Det er alt for liten kapasitet i markedet. Elevene må ha et sted for undervisning når skolen blir pusset opp. Vi trenger steder som kan innlosjere mange elever på en gang. Da er den ledige lærerhøgskolen på Landås en løsning, forteller Skutle. Få igjen Det er få skoler igjen i Norge som er så små som Riple skole. Fanaposten tar følge med Tiril, moren og brødrene gjennom hagen og bort til skole. På skoleporten henger det en lapp hvor det står «Lat att grinda!». Tiril forklarer at man må lukke porten for at ikke sauene skal slippe inn. – Du skulle tro at vi nesten kunne vært med i «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», sier Kåstad og ler. Rektor ved skolen, Gøril Undertun, ser både positive og negative sider ved små skoler. Du blir mye fortere kjent med venner her, enn på en stor skole. Men på en annen side

har du også færre vennekandidater, sier Undertun. Hun legger til at elevene lærer seg å jobbe veldig selvstendig, da de ikke har så mange å lene seg på. – Vi tenker ikke så mye på hvor små vi er. Så lenge det er skole her, så skal vi være så gode vi kan, lover rektor Undertun. Hun mener man ikke kan få en så mye tryggere skolehverdag enn den man får på Riple Skole. Det er noe både Tiril og hennes mor er fornøyd med. I søkelyset – Vi vet at politisk sett er dette veldig i søkelyset nå, sier Tirils mamma. De siste årene har 400 skoler blitt lagt ned. Politisk rådgiver, Eirik Skutle, tror at grunnen til det er en bedre infrastruktur. – Det blir stadig lettere å bevege seg fra a til b. Vi ser også at det er mer økonomisk å ha større skoler, sier han Riple skole har overlevd flere kamper. Det har flere ganger vært foreslått sammenslåing, men bestod hver gang. – Jeg håper den overlever, og får være som den er. En slik skole gir et utrolig fint miljø. Selv om Tiril er den eneste førsteklassingen, er hun likevel klar som et egg til de neste årene på den lille skolen, forteller hennes mor Regine Kåstad. De fleste er enige om at målet er en best mulig skole for elevene. Hva som er den beste er en endeløs diskusjon. – I dag fungerer Riple Skole veldig fint, og gir bra resultater. Så ingenting vil skje med skolen i nær fremtid, sier Skutle.

• God parkering • Gratis befaring

r e p y t e l l g a o r n e r øp krapje j k i V er, s ll a l f l v a met kabela Vi utplasserer containere

Vi utfører også demontering

Større kvanta hentes

Metallco Bergen AS

Damsgårdsveien 95/97 5058 Bergen Tlf. 55 34 17 70 • Faks 55 34 32 32

Tlf. 55 34 17 70

MIN BY ›

NR4 - UKE 34 - 2013

Næringsrike Oppladbar drill GSR 18V VE-2 RO

Våt og tørrstøvsuger

1850,-

Små og store skal begynne på skolen til høsten. Er du rett og slett lei av matpakken med tørre skiver og gulost? Agnete Kongevold Foss på Paradis startet bedriften «Supersunn» i 2011. Hun er overbevist om at vi må tenke annerledes når det gjelder helse enn det vi gjør i dag.

eks/2313.- inkl.

Eirin Egge eirin.egge.ryan@fanaposten.no

2290,eks/2863.- inkl.

Verktøysett 120deler

Vinkelsliper GWS 7-125

495,eks/619.- inkl.

1495,eks/1869.- inkl.

Proffpartner på Minde 27. august

Bosch bordsag GTS 10 m/stativ

3990,eks/4988.- inkl.

990,-

Varige vaner Kongevold Foss driver supersunn.no og driver også kursvirksomhet for voksne og barn. Hun har drevet med ernæring og kosthold i flere år og er opptatt av å vise hvor enkelt det er å leve litt sunnere. – Supersunn ble startet etter at jeg fikk

Rene og naturlige pålegg ›

Mange gode tilbud Grillmat

Zarges Profftrapp C621 5 trinn

En fullverdig matpakke med rene og naturlige råvarer, mye grønnsaker, bær, nøtter og frø kan bidra til balanserte små mager og et bra næringsopptak. Dette er viktig nå som skoledagene nærmer seg og barn i alle aldere må være konsentrert om læring. – Det kan skape roligere barn med jevnt humør, bedre konsentrasjons- og læringsevne, sier Kongevold Foss fra Supersunn. Hun mener at smoothies er noen av det beste barn kan få i seg. – En fantastisk måte å lure inn grønnsaker som spinat, spirer og avokado uten at de små merker det. Det blir et fullverdig måltid dersom man tilfører gode oljer, risproteinpulver og ulike frø! Smoothies går kjapt å lage og spise med tanke på småspiste barn, forteller hun som selv har tre små barn.

eldstemann som i dag er 7 år. Han hadde atopisk eksem og slet med forstoppelse. Jeg opplevde hvordan han og meg selv ble bedre av å gjøre endringer i kosten, og dette ble en livsstil for hele familien på fem i dag, forteller hun. Kongevold Foss ønsker å inspirere andre til en sunnere livstil, fordi det har gitt hennes familie så mye. Hun fokuserer på enkle tiltak som kan gjøre hverdagen sunnere. – Jeg ønsker å bidra til at barn skal få en barndom preget av lite sykdom og medisinbruk, og at en dermed legger et grunnlag for en friskere fremtid. Det vi påfører barn i dag av ulike typer ferdigmat, tilsettingsstoffer og medisiner aner vi ikke langtidskonsekvensen av, forteller hun på nettsiden sin. Familien spiser minst mulig mat med kumelk og hvete. Det har også et stort fokus på frukt og grønt, og unngår ferdigmat. – Da har magen det bedre, immunforsvaret styrkes og energinivået blir bedre. Desto tidligere en starter med kostendringer, desto bedre er det! Likevel er det aldri for sent, og det viktigste er å ta små skritt, da er sjansen større for at det blir nye, gode varige vaner, sier Kongevold Foss.

(behold sten i 1/2 avokado så blir den ikke •• Avokado brun, og send med en plastkniv) •• Banan •• Mandelsmør Chevre fra Tine •• Myk Ekte brun geitost •• Hjemmelaget •• Hjemmelaget rekesalat pålegg •• Paprika, tomatsjokolade & agurk ••

Zarges Klappstillas Z 400

eks/1238.- inkl.

2990,eks/3738.- inkl.

Tillegg til matboksen for å gjøre den mer spennende og mettende › MINDE

Conrad Mohrs vei 11 (Innkj. fra Kanalv.) Telefon: 55 38 93 00 - Faks: 55 38 93 01

grønnsaker og frukt (velg økologisk når du har mulighet) •• Oppkuttet Energikuler •• Nøtter •• Proteinkjeks •• Ferdig smoothies fra Ella’s kitchen (Kiwi) ••

‹ MIN BY

NR4 - UKE 34 - 2013

matpakker til skolestart Matpakke 1: Mettende & næringsrik smoothies + Frø & nøttebrød med godt pålegg (glutenfritt) › 50/50 med frukt og bær/ grønnsaker er en god tommelfingerregel! 1-2 skiver ananas 1 kopp bær 1/2-1 banan eller avokado 1-2 hender spinat Alfalfaspirer 1-2 ss risproteinpulver fra Sunwarrior eller et egg ved siden av 1-2 ss Linfrøolje eller Cocosa extra virgin kokosolje Vann og/eller Sunniva juice (ananas eller eple/mango) til ønsket konsistens. Ta gjerne i annen supermat som greens eller chiafrø. Tips: rått vaniljepulver smaker godt oppi!

Matpakke 2: Pastasalat + Ezekielbrød med godt pålegg › Pastasalat Speltpasta eller glutenfri pasta Kylling, kalkun og/ eller egg Crisp salat Cherrytomat Sukkererter Agurk

Dressing: 2 dl soyayoghurt naturell 1 dl majones 1/4 ts urtesalt 1 ts tomatpure 1/2 ts sennep 1/2 ts kokosblomstsukker

Matpakke 3: Yoghurt & musli + proteinrike knekkebrød med godt pålegg › Knekkebrød 2 dl mandelmel 4 dl havregryn 4 dl frø (sesamfrø, linfrø, gresskarfrø, solskikkefrø eller chiafrø) - helst malte frø i kaffekvern eller Nutribullet (blender) 7-9 dl vann, avhenger av hvor lenge den står før den stekes og Chia/linfrø suger til seg mye væske La gjerne røren stå noen timer eller natten over, da blir frø enklere å

Matpakke 4: Sunne speltvafler + Energi/sjokoladekuler + hardkokt egg ›

Flere oppskrifter på www.supersunn.no

Sjokoladekuler/energikuler 75 gram Cashewnøtter eller valnøtter 75 gram Mandler 6-8 dadler 2-3 ss Cocosa extra virgin 2-3 ss rå kakao (Navitas Naturals hos Sunkost) Litt havsalt eller himalayasalt 1/2 ts rått vaniljepulver (kan utelates) Mixes sammen med en kraftig stavmikser eller en foodprosessor. Trill til kuler og rull dem i kokos. Oppbevares i fryseboks, og kan spises direkte fryst eller tint. Har du nøtteallergi så bytt ut nøtter med musli, frø eller bokhvetecrunch (Renée Voltaire)

fordøye for små og store mager Smør det utover 1,5-2 brett. Krydre med det dere liker, f eks urtesalt eller et godt pizzakrydder Stekes på 150-160 grader varmluft. Stek i 10 min, og skjær opp ruter etter ønsket størrelse. Stek videre i 10 min om gangen, bytt på brettene og slipp damp ut (totalt 1,15 t). Tørk de gjerne over natten på 50 grader varmluft, med døren på gløtt.

Vi har gjort valgene for deg i vrimmelen av unksjonelt turutstyr 10 MIN BY ›

nR4 - UKE 34 - 2013

dittbudskap.no

Bytt Byttikke ikke kjøkken! kjøkken!

BERGEN TURLAG

Bytt bare dører, skuffer, benkeplater og vask! Nye dører produsert etter mål. Også helt til taks! Passer alle typer kjøkken uansett alder! Ferdig montert!

Bytt bare dører, skuffer, benkeplater og vask! Vårt tilbud hel fornyelse: Nye dørerved produseres etter mål.Gratis benkeplater! Også helt til taks! Passer alle typer kjøkken uansett alder! Ferdig montert!

Norskproduserte Norskproduserte kvalitetsprodukt kvalitetsprodukt egen fabrikk fra fra egen fabrikk på Hamar! på Hamar!

Bytt ikke kjøkken! Vårt tilbud ved hel fornyelse: Vi leverer Vi også leverer komplette også komplette kjøkken! kjøkken!

Bytt ikke kjøkken

Bytt bare dører, skuffer, benkeplater og vask! Nye dører produsert etter mål. Også helt til taks! Passer alle typer kjøkken uansett alder! Ferdig montert! www.tremo.no

Gratis benkeplater!

Norskp forhandler i Vårt ved benkeplater hel fornyelse: Gratis benkeplater! Bytt tilbud bare dører, skuffer, og vask! Nye dører produsert etter mål. Også helt til taks! Ring din lokale Hordaland for en

Dame og herremodeller

449,-

Medlemspris kr Veil. kr 499,- pr. del

representant avtale om GRATIS for en avtale hjemmebesøk og om GRatis kostnadsoverslag: hjemmebesøk og kostnadsoverslag:

kvalitet fra egen på

907 06 128

V også k

Passer alle typer kjøkken uansett alder! Ferdig montert!

P!P! PP UU SK SK MM MEEDDLLEE M

Aclima Ullnetting

Ring vår lokale

Vårt tilbud ved hel fornyelse: Gratis benkeplater

Finnes i dame og herre.

pr. del

Marmot GORE-TEX® «Nano» regnjakke

Vi har et stort utvalg i ull fra Devold og Aclima

KMR Montasje AS Kjell Magne Røysen Kjell Magne Røysen kmr54@tremo.no kmr54@online.no

1950,-

edlemspris kr M Veil 2899,-

Ring fo Ring d Hordal repr avtale o for hjemme om kostnad hjemme kostnads

www.tremo.no

Norges serien (stort utvalg) (stort utvalg)

Ring vår lokale forhandler i Hordaland for en avtale om GRATIS hjemmebesøk og kostnadsoverslag:

Primus Thermos

Kart. 1: 50 000

0,35 L Medlemspris kr Veil. kr 289,-

Medlemspris kr Veil. kr 199,-

0,75 L Medlemspris kr Veil. kr 299,-.

Kartene tåler vann og store fysiske påkjenninger. Dekker stort område.

169,-

220,-

260,-

www.

907 06 1 907 06 128 KMR Montasje AS Kjell Magne Røysen Kjell Magne Røysen kmr54@tremo.no kmr54@online.no

KMR Montasje AS Kjell Magne Røysen Kjell Magne Røysen kmr54@tremo.no kmr54@online.no

BERGEN TURLAG Tverrgaten 4-6 i Marken. Tlf. 55 33 58 10 • www.bergen-turlag.no Åpningstider: man.–fre. 10.00–16.00, tor. 10.00–18.00, lør. 10.00–14.00.

Bestill din time på www.fixbil.no

Vi tar alle bilmerker Kort Vi ventetid

tar alle bilmerker

- Eu-kontroll personbil under 3500 kg - Hjulstilling - Lakkering og karosseri

- Bremse-reparasjoner - Diagnose-utstyr - Stort delelager personbil - Service på nyere og eldre biler

Trygghet for deg og din bil Vi er medlem i verkstedkjeden Fixbil

• • • • • • • •

EU-kontroll kjøretøy og bobiler opp til 7500 kg Hjulstilling Lakkering og karosseri Bremser, foringer m.m. Diagnose-utstyr Stort delelager personbil Service på nyere og eldre biler Bli venn med oss på Facebook. Understellsbehandling

Hvorfor bruker ikke du vestlandets største verkstedskjede Fixbil ! Fixbil Fana

(Fana Bilverksted) Fanav. 15. Tlf. 55 11 22 22. Man-Fre, 07.30-16.30

Fixbil Nesttun

(Nesttun Auto) Nesttunv. 87 Tlf. 55 13 58 58. Man-Fre, 07.30-16.30 ME-

Fixbil Nesttun

Vi har flyttet!

(Nesttun Auto) Nesttunvn. 87 Tlf. 55 13 58 58 Man-Fre, 08.00-16.00

Fixbil Landås

(Landås Bilverksted) Kolstien 2. Tlf. 55 28 08 18. Man-Fre, 07.30-16.30

Fixbil Fana

(Hartveit Bilsenter AS) Møllendalsv. 17 Tlf. 55 20 70 70. Man-Fre, 07.30-16. Tlf. 55 20 70 70 Man-Fre, 07.30-16.00

Vi har flyttet!

Fixbil Landås Dekksenter

(Fana Bilverksted) Fanav. 15 Tlf. 55 11 22 22 Man-Fre, 07.30-15.30

(Landås Dekksenter) Nattlandsveien 104. Tlf. 55 59 59 55. Man-Fre, 08-16

Fixbil Landås

Fixbil Olsvik

Fana Dekksenter

(Landås Bilverksted) Kolstien 2 Tlf. 55 28 08 18 Man-Fre, 07.30-16.30

(Godvik Bilservice) Hallheimslia 21 Tlf. 55 93 02 74 Man-fre, 08.00-16.00

(Fana Bilverksted) Fanav. 15 Tlf. 55 70 81 31 Man-Fre, 07.30-16.30

DEKKSENTER

Stor kapasitet på Lakk og Karoseri

Fixbil Hartveit Fixbil Møllendalsveien (Hartveit Bilskadesenter AS) Møllendalsv. 17.

KAROS-

DEKKSENTER

LAKKERING

Fixbil Olsvik Fixbil Landås Dekksenter (Godvik Bilservice) Hallheimslia 21. (Landås Dekksenter) Nattlandsveien 104 Tlf. 55 93 02 74. Man-Fre, 08-16 Tlf. 55 59 59 55 Man-Fre, 08.00-16.00

Bestill time på www.fixbil.no

Stor kapasitet på Lakk og Karoseri

Fixbil Bilservice vest Sotra Fixbil Knarvik Idrettsvegen 128 - 5353 Straume Tlf. 56 33 15 30 - Man - fre 07.30 - 16.00

(tidligere Viken Auto) ved Knarvik Senter Kvassnesv. 41, 5914 Isdalstø Tlf. 56 35 69 90

Fixbil Auto Speed Odinsvei 110 Tlf. 55 13 30 15 Man-Fre, 07.30-16.30

‹ MIN BY

NR4 - UKE 34 - 2013

Den udødelige sekken Det hele startet på tidlig på 70-tallet, da Svein Aadland fikk øye på skinnsekken i Alpene Sveits. Han måtte ha den med seg hjem. Siden den gang har Amanda-sekken blitt båret på mange rygger i Norge. I dag blir den sett på som et Bergens-ikon.

fra en liten by mellom mange fjell i Norge, sier hun stolt. Sekken ser ut til å være like populær i dag som på 70-tallet, om ikke mer. Mia tror grunnen er det tidløse utseende og den gode kvaliteten. Det er jo en utrolig god sekk for ryggen, og det virker som foreldre liker den like godt som unge. Den er laget av geiteskinn, og er utrolig slitesterk. Det passer jo særlig bra her i Bergen, her trenger vi en sekk som tåler litt regn, forteller hun lattermildt. Sveitsisk mentalitet Svein Aadland så det som i dag er Amandasekken for første gang i Sveits. Han var ute på reise som innkjøper, og så sekken i et butikkvindu. Han fikk tak i leverandøren så fort det lot seg gjøre, og avtalte møte. Jeg tror de møttes ute i skogen, fordi min morfar ville kjøpe sekken så fort som overhodet mulig, forteller Mia og ler. Hun tror at noe av grunnen til at akkurat denne sekken har falt så godt i smak akkurat her i Bergen, er fjellene og naturen. Vi har jo kanskje litt samme mentalitet, her og i Sveits. Vi har jo mye av den samme naturen og høye fjell. I hvert fall her i Bergen, sier hun.

Eirin Egge eirin.egge.ryan@fanaposten.no Svein Aadland hadde lenge jobbet i Kløverhuset i Bergen, før han startet sin egen butikk i Kong Oscars gate sammen med sin kone. Sammen med døtrene Berit Aadland Senneseth og Marianne Aadland Stølen har de bygget opp Deguy-kjeden som nå har 13 butikker i hele landet. Det hele startet i butikken i Kong Oscars gate, som var det eneste stedet i byen man kunne får tak i Amanda-sekken. Den brune skinnsekken alle ville ha. Marianne Aadland Stølen husker selv sin første sekk. Jeg husker at jeg fikk sekken når jeg skulle begynne i fjerde klasse. Det var før den hadde kommet på markedet, og det var flere som mobbet meg for den. Det var nemlig bare ungdosmsskoleelever som ville gå med den, jeg var nok litt for ung. Mange forbandt den med en tursekk, og de spurte om jeg skulle på fjellet, forteller Aadland Stølen. Lite visste hun om at sekken noen få år senere skulle bli et Bergensikon. Den samme sekken har hun den dag i dag. Amandasekken er laget av geiteskinn, og blir produsert i Sveits. Hvorfor den går under navnet Amandasekken er det få som vet. Jeg tror at navnet var ganske tilfeldig egentlig. Butikken i Kong Oscars gate het jo Amanda, og vi var de eneste som hadde sekken. Så da ble det Amanda-sekken, forteller hun. Grunnen til at butikken fikk navnet Amanda var moten på 70-tallet. Det var jo et godt navn. På den tiden var det nemlig veldig inn med navn som inneholdt mange vokaler. Og så skulle det helst ende på a, sier Aadland Stølen. I generasjoner I dag jobber også hennes datter i familiebedriften. Mia Aadland Stølen bor vanligvis i Paris, men jobber med innkjøp for firmaet når hun er hjemme. Jeg fikk min første Amandasekk da jeg var seks år gammel. Jeg husker at jeg var så stolt. Jeg følte meg utrolig kul. Som min mor, bruker også jeg den samme sekken den dag i dag, forteller hun og legger til at den også er populær i utlandet. Flere ganger har jeg blitt stoppet på gaten i Paris og folk spør hvor jeg har kjøpt sekken. Da er det morsomt å fortelle at den kommer

Sekk i generasjoner: Mia Aadland Stølen bruker fortsatt Amandasekken som hun fikk som 6-åring. Hun mener sekken blir finere og fine desto eldre den blir.

Hemmelig triks I motsetning til flere andre sekker, synes folk at Amandasekken er finere desto eldre den er. Den endrer nemlig farge med tiden. Vi har hatt flere kunder som mener det er feil sekk vi har i butikken. «Nei, vi skal ha den mørke sekken!» er det flere som sier når de ser den lyse skinnsekken vår, sier Mia. Hun forklarer at sekken produseres ganske lys, men endrer farge etter hvert. Sekken tåler alt! Men det er flere som pleier å dusje den eller smøre den inn i skokrem for å få den mørkere. Det hjelper også å sette den i lys, for eksempel i vinduet, et par dager, forteller den yngste av familiemedlemmene. Personlig anbefaler hun ikke å gjøre noen ting med sekken. Mia forteller at den vil få en mørkere farge av seg selv etter svært kort tid. En gang var det en kunde som ville ha sekken sin mørkere. Hun hadde vasket den og puttet den i tørketrommel. Den krympet noe veldig. Hun reklamerte på sekken, og fikk pengene tilbake. Vi beholdt likevel den søte skinnsekken, som hadde blitt en liten mini-sekk, den var kjempesøt. Vi hadde den i utstillingen vår i lang tid. Helt til den en dag falt ned og sprakk, forteller hun og ler godt. Utenom dette lille uhellet ser det ut til at alle får den mørke fargen de ønsker på sekken i god tid før skolestart. Det er sesong for kjøp av skolesekker, og i år startet salget tidligere enn noen sinne. Vi merker at utrolig mange kjøpte sekkene sine tidlig i sommerferien i år, bare slik at de er sikre på å få den rette fargen til skolestart. Det er lurt, forteller Mia. Den sveitsisk produserte geiteskinnsekken har blitt solgt i alle de store byene i Norge siden 70-tallet, men hovedsakelig i Bergen. Per dags dato har det blitt solgt 50.000 sekker, og det ser ikke ut til at den brune skinnsekken vil gå av moten med det første.

MIN BY ›

nR4 - UKE 34 - 2013

En levende legende 1963 var året da Ove Wassberg, som femtenåring, kjørte sitt første travløp. Han vant også sin første seier dette året. Siden den gang har han kunnet feire ytterligere 3146 seire. Smerte og omsorg har vært stikkord for travlegendens lange karriere.

I SULKYEN: Ove Wassberg kjørte sitt første løp som 15-åring. I dag 50 år senere har han blitt en levende legende i travsporten med sine 3.182 seire. (Foto: Hilde Olsen Aalvik)

HILDE oLsEN aaLvIk hilde@fanaposten.no

her, så det er viktig at samspillet fungerer, forklarer Wassberg.

– Pokalen jeg fikk etter min første seier er nok den gjeveste. Det var et stolt øyeblikk. Den gang var pokalene store og i ekte sølv, så den er verdt mye. Både som minne og gjenstand, forklarer Wassberg.

sMERtEFULL kaRRIERE Ulykkene har vært mange opp igjennom tidene. Men tanken om å ikke sette seg bak hesten igjen, har aldri slått legenden. – Man sitter helt ubeskyttet bak hesten. Det har vært mange episoder hvor jeg har trodd at min siste time var kommet, forteller Wassberg. Han går nå med skinne fra kneet og opp, på det ene beinet. – For to-tre år siden havnet jeg i en ulykke hvor det ene benet mitt ble helt ødelagt. Jeg var bevisst under ulykken og husker alt som skjedde. Det er noe av det vondeste jeg har opplevd. I fem uker lå jeg på Haukeland. Men så fort jeg ble utskrevet kom jeg meg til stallen, og kjørte løp igjen, forteller Wassberg. Historiene om ulykker er mange, og selv tror han at han gjennom tidene har blitt herdet for smerte. – Jeg husker at jeg en gang trodde jeg hadde blitt lam fra livet og ned. Jeg lå på banen og måtte ha hjelp for å kunne stå på bena. Da jeg ble løftet opp ba jeg om at bena skulle klare å holde meg. Det gjorde de. Jeg tror det var den største lettelsen jeg noen gang har opplevd, sier han.

kUsk FoR MaNgE HEstER Ved Bergen Travpark gjøres det klart til V75-løp. Denne lørdagen skal det også kjøres NM. Stemningen i stallen til Wassberg er munter og avslappet. – Her har jeg 25 av hestene jeg kjører. De resterende ti er i en annen stall. Jeg eier ingen hester selv. Da måtte jeg ha kjørt dem i hvert løp, sier han. Wassberg har mange kunder som ønsker ham som kusk for sine hester. – Selv om jeg har mange hester i stallen, har jeg ikke en spesiell som jeg pleier å kjøre. Jeg kjenner de personlige trekkene til hver enkelt hest. Det er viktig for å gjøre et bra løp, forteller han. Samarbeidet mellom kusk og hest er elementært. – Hestens egenskaper for å kjøre et bra løp er selvfølgelig viktig. Men det handler like mye om kusken. En må kjenne til hestens personlige trekk for å få til et godt samarbeid. Det er ikke en ufarlig sport dette

Wassberg er innom Haukeland Universitets Sykehus en gang i året for å sjekke at alt er som det skal være for at han skal kunne kjøre løp. – Hver gang legene leser gjennom journalen min, ser de på meg

og ler. Den inneholder nok mye rart. Og det er jo egentlig utrolig at jeg fortsatt sitter bak hestene og kjører løp, smiler Sandslimannen. vIsER oMsoRg Med alle sine seire, og sitt enorme

pågangsmot er Ove Wassberg en helt for mange innen travmiljøet. Men det er ikke bare på banen han viser styrke. Han har hjulpet mennesker som ikke har hatt det helt enkelt, til nå å ha en jobb og et fint liv.

FAR OG SØNN: Sønnen Svein Ove Wassberg har gått i farens fotspor og er selv blitt en habil kusk og trener i travsporten. Sammen er de to en fryktet duo som reiser land og strand rundt og kjører travløp.

‹ MIN BY

nR4 - UKE 34 - 2013

PREMIEGROSSIST: Ove Wassberg har utrolige 29 trenerchampionat i Bergen, og i tillegg to stallchampionater. Premiesløyfer er det også blitt en god del av i årenes løp. Men fremdeles setter han sin første seierspokal høyest.

– For 24 år siden kom det en sosionom, en mor og en sønn hit til stallen. Sønnen var stille og beskjeden, og stod bak moren uten å si et eneste ord. De lurte på om det var mulig for meg og gi ham en jobb her. Det sa jeg ja til, og satte ham i arbeid, forteller Wassberg. Etter kort tid var gutten nesten ugjenkjennelig. – Det gikk ikke mange ukene før han blomstret og pratet. Livsgleden lyste av ham. Han jobber fortsatt som stallgutt hos meg, og gjør en utmerket jobb, forklarer den omsorgsfulle travtreneren. Etter dette har samme situasjon gjentatt seg. – Jeg har gitt jobb til en i samme situasjon nå i senere tid. Akkurat det samme viste seg her. Det er nok noe med denne jobben. Den nærheten dyrene skaper, forklarer Wassberg. Flere har lurt på hva hemmeligheten bak disse solskinnshistoriene er. – Både psykologer, journalister og sosialarbeidere har vært her og spurt meg hva hemmeligheten

er, og om jeg har noen psykologisk utdanning. Da har jeg sagt at det kun handler om sunt bondevett, og å vise omsorg, smiler han. tIDLIg kRøkEt soM kUsk og tRENER Travløp har blitt en livsstil for Wassberg. I 2012 tok han sin første ferie, siden han startet sin karriere. – Da jeg var liten bodde jeg i et hus som lå der hvor Esso-stasjonen i Skjoldskiftet ligger i dag. Rett utenfor huset var det en stor mark, med bane og hester. I tillegg hadde mine besteforeldre gård med hester på Håvardstun, hvor jeg var mye, forteller Wassberg. Med travbane i hagen ble trav og hester en naturlig interesse. – Jeg hadde svært gode kusker som lærte meg opp på denne tiden. Etter mitt første løp og min første seier, tok det cirka fem år før jeg fikk trenerlisens i 1968. Det ville da si at jeg selv kunne trene hestene, forklarer den erfarne travløperen. Etter hvert ble trav mer og mer som en livsstil. – Jeg vier mitt liv til dette. Før

Da jeg ble løftet opp, ba jeg om at bena skulle klare å holde meg. Det gjorde de. Jeg tror det var den største lettelsen jeg noen gang har opplevd.

kom i snakk med noen, og fortalte at dette var min første ferie siden 1963. Dette syntes de var så stort at jeg ble intervjuet av en lokal TVkanal, ler legenden.

Ove Wassberg, kusk og travtrener kjørte vi løp på travbanen på Nesttun, inntil banen ble flyttet til Bergen Travpark. Her har jeg nå også stall, sier Wassberg. Høytidene for familien er nok noe utenom det vanlige. – Vi har ikke tid til å sitte og se Askepott på julaften. Hestene trenger stell. Jeg har stallansatte som hjelper meg, men de skal jo også ha ferie. Da jeg tok min første ferie siden karrierestart dro jeg til USA. Der så vi selvfølgelig på travløp. Jeg

LIvsstILEN gåR I aRv Når Wassberg selv en gang går av med pensjon, vil sønnen Svein Ove Wassberg ta over. – Svein Ove jobber som stallmann for meg nå. Han er 39 år og har kjørt 1000 løp. Han er god, forteller Wassberg. Far og sønn jobber tett sammen. – Hver tirsdag drar vi til Stavanger for å kjøre løp. Og hver torsdag er det løp her i Bergen. I tillegg er det ofte helgeløp som denne lørdagen, forklarer den livsglade treneren. Løpene går på automatikk for Wassberg. – Petter Northug jr og andre idrettsutøvere må tenke og psyke seg opp før de går i ilden. Jeg har ingen slike strategier, og jeg tenker heller ikke på noe spesielt når jeg kjører løpene. Likevel er jeg en av landets beste kusker, ler han.

ove Wassberg › Bosted: Sandsli Jobb: Travtrener og kusk Antall seire: 3.182 Antall starter: 24.368 Totalt inntjent: 59.980.277

EN kjERNEkaR På en benk utenfor stallen, sitter et par av Wassbergs stallansatte og nyter solen før løpene skal kjøres. – Ove må være den beste arbeidsgiveren noen kan få. Han er alltid smilende og glad, og ingenting er et problem. Selv har han også troen på at han vinner i konkurransen om best transport til de forskjellige løpene. – I min bil har går Vikingarna og Lasse Stefans på full guffe. Akkurat slik det skal være, ler den livsglade kjernekaren, mens staben nikker seg enige.

Hotellet med fjorden i hagen! Et sted for vekst og utvikling

Badestampar, badestrand, sandvolleyballbane. Kort avstand til kjende turistmål i området som Briksdalsbreen, Geiranger eller Vestkapp. Rom med fin utsikt, god mat.

Arrangement hausten 2013 En inkluderende skole der ingen vanske er for stor, ingen er for liten. Kom og se hvordan vi har det!

Noen ledige plasser i • Design og håndverk • Helse-og oppvekst • Barn-og ungdom Vi tar også inn voksne elever www.hopvgskole.no Askvegen 264, 5307 ASK • Tlf. 56 15 78 00 • 959 39 244

16.-20. sept.: “Vi over 60”. Tema: “Dei fire grunnpilarane” Talar: Leif Kaslegard. Song: Bjørg Bredvold Husfolk: Signy og Finn Bjarnastein

ed en m m m o ! Velk elding di påm

Innvik Fjordhotell, Misjonsheimen AS • 6793 Innvik Tlf. 57 87 49 90, fax 57 87 49 99 e-post: post@innvikfjordhotell.no

www.innvikfjordhotell.no

MIN BY ›

NR4 - UKE 34 - 2013

NYTT KJØKKEN, BYTT DØRER OG SKUFFER.

Krokodillevann

HerjedalsKjøkken fornyer gamle kjøkken til nye kjøkken på under en dag. HerjedalsKjøkken fornyer gamle Vi monterer helt enkelt nye fronter og skuffer på deres nåværende skrog.

kjøkken til nye kjøkken på under en Besøk dag. Vivåre monterer helt enkelt visninger: nye fronter og skuffer på deres Onsdag 4. Februar nåværende skrog.

Spis frokost i ditt gamle kjøkken.

Nestun Senter kl. 12:00 - 16:00 Torsdag 5. Februar Vestkanten kl. 12:00 - 16:00 Christer Justad Fredag 6. Februar kan også kontaktes på Slettebakken Senter kl. 12:00 - 16:00

Lag middag i ditt nye.

tlf 970 53 158 for gratis prisoverslag.

Kan du ikke komme? Ring oss på 55 25 71 01 for et gratis kostnadsoverslag, eller besøk vår butikk i Åsane, vis a vis Living. Åpent: Man-fre 11 - 17 • Tors 11 - 19 • Lør 11 - 15

www.herjedalskjokken.no

Det smakfulle, vellykkede måltidet

starter med råvarene!

10 Kun

MINUTTERS

trum. kjøring fra sen Like ved Bergen Malingfabrikk.

Å redde verden på riktig måte

Siri Velands eventyrlyst var større enn de fleste etter videregående skole. Hun ville studere og lære. Hvorfor ikke da i Australia? Det viste seg å være starten på et eventyr. Eirin Egge Ryan eirin.egge.ryan@fanaposten.no

Gjør som mange av byens beste restauranter, catering firmaer og cafèer: Kjøp dine kjøttvarer hos H. Brakstad Eftf. AS! Nytt parti spekelår og spekeskinke klart for salg. Vi har ca. 25 forskjellige pølser. Våre smakfulle lammepølser, Ulrikpølsen og Godvikpølsen lages uten melk. Pølser for allergikere produseres på bestilling.

H. Brakstad Eftf. AS ÅPNINGSTIDER: Man-Fre : 08.00-16.00 Lør: 08.00-13.30

ste ne ning e t s , lle e en fore fu en l ak var e e m å d s r r et ed By ttva .D m . er elig g av r ø e va g ts foøl e s kj

t e lit elv yt va r s en e k arte n å b r vå st ke k or et t f ltid t ko n e å j m t ve k er de de Vi kke og lly ve

H. Brakstad Eftf. AS Kjøttforedling Leirvikåsen 31

Askøyv eien

HER FINNER DU OSS!

Leir vikå sen

Leirvikåsen 31, 5179 Godvik Tlf. 55 93 66 75 · Faks 55 93 04 96 · E-post: post@hbrakstad.no

Godsviksvingene

Mot Sotra

Mot Bergen sentrum

Arnhem

Etter videregående begynte Siri Veland på sin bachelorgrad i samfunnsgeografi i Australia. Etter fire år på andre siden av jorden kom hun tilbake til Bergen. Hun ble ikke så lenge, da turen gikk videre til landbrukshøgskolen på Ås. Her ble hun sendt på kurs i Uganda og feltarbeid i Tanzania. Hensikten var å studere kystsoneforvaltning, for å kunne finne sammenhenger mellom fysiske prosesser på havbunnen og menneskelige handlinger på land. Hun fullførte hun mastergraden sin etter to nye år, med masteroppgaven som het «Building houses on sand». Men Afrika hadde gitt henne nye perspektiv, og hun ville lære mer. Etter noen år som engelsklærer i Frankrike, vente Veland nesen tilbake til universitetet i Australia hvor hun hadde kommet inn på doktorgradstudiet. Tett på – Jeg er så utrolig glad i å studere og i å fordype meg i emner. Jeg var sjeleglad da jeg kom inn på doktorgradstudiet, forteller Veland da Fanaposten møter henne på en kafe på Nesttun. Hun er hjemme på sommerferie, i litt andre omgivelser enn hva hun er vant til. Da hun kom tilbake til Australia dro hun nordover i landet for å forske på klima- og

samfunnsendringer. Her tilbrakte hun seks måneder sammen med et aboriginsk samfunn. – Samfunnet bestod av 500 aboriginer. Stedet lå en to-timers flytur fra Darwin i Australia, og det var vanskelig å ta seg frem med bil, forteller Veland. Hun leide et enkelt hus ved den lokale skolen som hun bodde i under oppholdet. Hennes jobb var å snakke med de lokale, både på kommunehuset, lokalbutikken og på veien. Hensikten var å klare å finne skjæringspunktet mellom statlig styring, klimaendringer og lokalsamfunnet. Altså en oppgave som tar tid. – Det er bare 100 år siden de begynte å gå med klær, så det er klart det var enorme kulturforskjeller. Men vi levde tett på hverandre og jeg lærte litt etter litt, sier Veland. Hun legger til at de lokale var svært nysgjerrige og hyggelige. Tidlig på 1900-tallet ble aboriginske samfunn plassert på små øyer svært usentralt og vanskelig å flykte fra. Et rasepolitisk tiltak som gjorde at de hvite kunne ha bedre kontroll over urbefolkningsgruppene. Dette er noe som preger dem den dag i dag ifølge Veland. – Realiteten av å leve med folk som lever på kanten av samfunnet er vanskelig. De er så fanget, samtidig som de er fri. De har behov for arbeid, skole og helsevesen, samtidig som de har et sterkt ønske om å være selvstendige, forklarer hun. Det var en utrolig sterk fattigdom, og både den psykiske og fysiske helsen var dårlig. Veland hadde noen forestillinger og forventninger før hun dro. Den dårlige tilstanden utfordret hennes ideer. – Mange av dem jeg snakket med lengtet tilbake til da det var misjonærer der. Da var det bakeri, slakter og et levende lite sentrum. Da misjonærene forsvant, forsvant også dette. I dag finner aboriginene det vanskelig å forholde seg til offentlig byråkrati da de aldri har gjort dette på egenhånd, sier hun. Løsningen er lokal

‹ MIN BY

nR4 - UKE 34 - 2013

Ikea-senger kan gi sår

Urabadi

Zanzibar

henne og de hadde erfaring fra andre besøk av utenforstående.

EVENTYRLYST: Siri Veland har fått jobb ved Ivy League-universitetet Brown utenfor Boston. Hun jobber med problemstillingene rundt å forstå klimaendringene ved å se på de fysiske faktorene i naturen, og sette det opp mot lokal, nasjonal og internasjonal styring. – Hva forteller lokalsamfunnet om hvordan verden henger sammen, spør hun. (Foto: Eirin Egge Ryan)

Etter å ha blitt kjent med folkegruppen i NordAustralia, fikk Veland nye synspunkter. Helt fra starten av valgte Veland å fordype seg i klimaendringer fordi hun ønsket å drive med utviklingsarbeid. Etter sine reiser og oppdagelser i Uganda, Tanzania og Nord-Australia ble hun mer kritisk. – Jeg har flere ganger møtt hjelpeorganisasjoner som jobber i u-land, og samtidig holder til i store luksusvillaer der de jobber. Dette er dobbeltmoralsk. Utviklingshjelp er viktig, men jeg setter spørsmåltegn ved måten den blir gjort på i dag, forteller hun. Det er dette Veland vil endre. Hun mener at det finnes potensiale dersom folk bare vil se. – – – Aboriginene er et folkeslag som har gått gjennom mye. – Aboriginene og andre urbefolkningsgrupper blir overkjørt stadig vekk. De sitter på sine egne løsninger dersom folk bare vil høre på dem! Til tross for at de har gjennomgått så mye, har det et sterkt fremtidshåp, sier Veland. Selv om håpet er stort hos lokalbefolkningen er det liten interesse fra den australske stat. De ønsker å sentralisere de små samfunnene. Veland mener at de er avhengig av økonomisk aktivitet dersom de skal kunne fortsette å bo der de bor. – De er avhengig av statlig tilskudd. Der-

som de ønsker å være mer selvstendige, må de benytte seg av mulighetene som finnes. Noen aboriginske grupper har hatt stor suksess med turisme. Dette krever mye vilje og erfaring, men det hjelper på både stolthet og informasjonsspredning, forteller Veland. Hun mener at både kunst, grensekontroll og turisme kan spille en viktig rolle for økonomien. FoRUtsIgBaRHEt og FRIHEt Veland synes det er en vanskelig balansegang hos aboriginene. Dersom de klarer å ha økonomisk aktivitet uavhengig av den vestlige kulturen, mener hun de kan finne en balanse mellom forutsigbarhet og frihet. Begge faktorene er nødvendige for å overleve. I dag er det en blanding av kulturer hos den lille gruppen. Mye av kulturen er ivaretatt og det blir fortsatt avholdt ulike seremonier. Andre avholder også gudstjenester og går i kirken. – Det var mange uskrevne regler og normer for meg. Her i Norge er det for eksempel høflig å vise interesse. Der skulle man helst ikke se hverandre i øynene, og man skulle helst ikke spørre og grave så mye. Dersom man var ung som meg, skulle man helst bare høre etter. Det gjorde jo jobbene min litt vanskelige, forteller Veland og ler. Hun legger til at de var svært tålmodige med

HELLER saMaRBEID ENN HjELp Veland forteller videre at aboriginene har en kompleks oppdeling av samfunnet sitt. De to hovedgrupper i samfunnet. Innenfor disse gruppene finner man mange mindre grupper. Man kan bare gifte seg med dem som korresponder i gruppene. Dette fører til en familieoppdeling langt fra de vi er vant til i Norge. Man kan nemlig ha en nyfødt baby som bestemor. Eller et barn kan være moren til en gammel mann. Dette fører igjen til mange strenge regler. Et godt eksempel på dette er en evakuering etter en naturkatastrofe i 2006. Det var en stor utfordring hvem som kunne reise sammen. Noen må sitte med ryggen til hverandre, andre kan ikke sitte ved siden av hverandre i det hele tatt. Da er det en utfordring å reise effektivt, sier Veland. I dette tilfellet var det Røde Kors som var på stedet for å hjelpe. Det er her Veland setter spørsmål ved utviklingshjelpen. – Dette gjør dem avhengig av den vestlige verden. Hvorfor ikke starte opp Røde Kors som er drevet av lokalsamfunnet der? Det er mer bærekraftig enn å hente inn folk fra de store byene, forteller hun. – Jeg tror det er viktig at de kan være en del av Røde Kors, istedenfor å kun være ofrene som Røde Kors hjelper, sier Veland. Vil tilbake til byfjellene Når hun kom tilbake til universitetet skrev hun ferdig doktoravhandlingen sin, som heter «Indigenous contexts of climate and change». Den er preget av hennes forskning og handler om ulike måter å tilegne seg kunnskap om hvordan verden henger sammen. – For å forstå klimaendringene som skjer er det viktig å se på de fysiske faktorene i naturen, og sette det opp mot lokal, nasjonal og internasjonal styring. Hva forteller lokalsamfunnet om hvordan verden henger sammen? Og hva har dette å si for velstanden, sikkerheten og klimaet? Spør Veland. Spørsmålene til Veland falt i smak hos mange, deriblant Brown University i USA. I dag er hun ansatt ved universitetet i en postdoktorgradstilling. – Det mest spennende er å lære av veldig dyktige folk. Jeg setter veldig stor pris på alle mulighetene jeg får, sier hun og legger til at det er en jobb man aldri legger bort. – Det er ingen som har alle svarene. Jeg vil likevel forstå hvorfor ting er som de er, sier hun. Doktorgradsstudenten forteller at engasjementet for miljø og klima kom allerede på videregående. – Jeg hadde en veldig engasjerende geografilærer på videregående. Det var der engasjementet for miljø og utvikling startet. I dag er jeg nok mer pragmatisk, ikke så ideologisk, forteller hun. Men det å bidra noe er fortsatt like viktig. – Jeg ønsker å hjelpe folk til å tenke kritisk. Det er viktig å stille spørsmål ved egne mål, sier hun. Veland legger ikke skjul på at hun synes det hadde vært koselig å komme hjem til Bergen etter hvert. Å undervise ved universitetet hadde vært en drøm. – I begynnelsen virket hele verden så eksotisk. Nå er det Bergen som er mest spennende, sier hun og smiler. Med mann og en datter på tre år tenker hun på å slå seg ned. – Jeg savner jo venner og familie hjemme når jeg er i USA. Mest av alt savner jeg kanskje byfjellene rundt Bergen. Det er rolig og forutsigbart. En fin plass å oppdra barn, forteller hun.

IKEA ber kunder som har kjøpt senger av modellene Kritter eller Sniglar om å sjekke datostemplingen på etiketten. Den svenske møbelgiganten har mottatt sju rapporter om brudd på metallstangen mellom sengehesten og sengestammen. En slik brukket stang kan ha skarpe metallkanter som utgjør en fare for sårskader. Kritter-senger med datostemplingen (år – uke) fra 11 14 til 13 22 og Sniglarsenger med datostempling fra 11 14 til 13 18 er berørt. Etiketten med datostemplingen sitter enten på hodegavlen eller under sengen. Det er ikke rapportert om noen fysiske skader som er forårsaket av en brukket metallstang, melder varehus-kjeden. Har du en av de berørte sengene, må du kontakte Bytte- og returavdelingen eller kontakte kundeservice. Da vil du få tilsendt et gratis reparasjonssett.

Nesten smertefri bussåpning

BERGEN: Mandag 12. august begynte Bybanen å gå med full frekvens mellom Bergen sentrum og Lagunen. Det vil si avganger hvert femte minutt. Som en følge av forlenget bybanetrasé, la Skyss om bussrutene i Bergen sør fra samme dato. I hovedsak innebærer det at mange av bussene som før gikk fra Nesttun, nå går fra Bybanens endestopp Lagunen. Kommunikasjonsrådgiver Camilla Lundberg Berntzen i Skyss kan fortelle om en omlegging som har gått nesten smertefritt. - Ruteomleggingen går foreløpig veldig bra, vi følger produksjonen tett og evaluerer fortløpende. Vi vet at det kommer flere reisende denne uken når skolene starter opp igjen og flere er tilbake til arbeid etter ferie. Her vil vi være ekstra oppmerksomme. Sjåførene hos vår bussoperatør Tide Buss har gjort gode forberedelser slik at det var få feil i produksjonen. Vi har hatt noen utfordringer knyttet til skilting på enkelte av bussene, men dette skal være rettet nå, sier hun.

Mohney til kreftsenter på Haukeland

HAUKELAND: Trond Mohn gir 250 millioner kroner for å få et nytt, nasjonalt senter for fremtidens kreftbehandling på Haukeland. En ekspertgruppe ledet av Helse Vest, har konkludert ned at det bør satses på partikkelterapi også i Norge. Sykehuset har meldt sin interesse, og får stor støtte fra milliardær Trond Mohn. - Det er fantastisk snilt av Mohn å gi oss disse pengene, sier direktør Stener Kvinnsland ved Haukeland universitetssykehus. høsten.

MIN BY ›

nR4 - UKE 34 - 2013

www.voice.as

t r a r sn

e m Kom alg! s r o f

av. t l e e h r t. p p a u sl algssta d n ka d før s g e u d god ti d r e er gi r e t s d i Reg ntakter arken p o Vi k o/lona n ncc.

‹ MIN BY

NR4 - UKE 34 - 2013

La os s ta va r e på di n M ercedes... Foto: Espen Gees.

HOPP PÅ!

Vi har:

Spisskompetanse på Mercedes. Service/reparasjon på Mercedes. Alt i originale Mercedes deler. CRUISE FRA Stort delelager. Eksklusiv styling for Mercedes * -produkter fra anerkjente leverandører i Tyskland.

Vi kan

La oss ta var e på di n M ercedes...

La oss t a va r e på d in M er ced es . ..

La os s t a var e på d i n M erc ed es.. .

La o

Mercedes La oss ta va re på din M ercedes.. .

499,-

ViVihar: har:

www .autoteambergen.no

Spisskompetanse Spisskompetanse Vi har: påpå Mercedes. Mercedes. Spisskompetanse Service/reparasjon på Service/reparasjon på Mercedes. Per pers + innv. lugar Vipå har: Mercedes. Mercedes. Spisskompetanse Service/reparasjon på Alt i originale Mercedes deler. Alt i originale Mercedes deler. Mercedes. Stort delelager. påMercedes. Stort delelager. Service/reparasjon på Alt i originale Mercedes deler. Eksklusiv styling for Mercedes Eksklusiv stylingMercedes. for Mercedes Stort delelager. -produkter fra anerkjente leverandører Alt i originale Mercedes deler. www. aut ot ea mb erg en .n o -produkter fra anerkjente leverandører Eksklusiv styling for Mercedes i Tyskland. Stort delelager. Tel 55 38 04 44, Fax 55 38 04 45, Totlandsveien 8, N-5224 Nesttun, email: erik@autoteambergen.no www .a ut ot ea mb erg en .n o Ta et avbrekk med 2-døgnscruise til Danmark enten med eller uten bil.i Tyskland. -produkter fra anerkjente leverandører Eksklusiv styling for Mercedes . aut ot ea mb ergen. no *Vi er et frittstående, uavhengigwww verksted Se vårt mangfold av tilbud og bestill på fjordline.com eller tlf 815 33 500. -produkter fra anerkjente leverandører i Tyskland.

Vi Vi kankan Vi kan

Vi har:

Luksus for alle - hele året!

Mercedes ViMercedes kan Mercedes Mercedes

Spisskompetanse www . a utotea mb er g en . n o på Mercedes. Tel 55 38 04 44, Fax 55 38 04 45, Totlandsveien 8, N-5224 Nesttun, email: erik@autoteambergen.no er et frittstående, uavhengig verksted Tel 55 38 04 Service/reparasjon 44, Fax 55 38 04 45, Totlandsveien 8, N-5224*Vi Nesttun, email: erik@autoteambergen.no på er et frittstående, uavhengig verksted 55043844, 04Fax 44, 5545, 38Totlandsveien 04 45, Totlandsveien 8,*Vi N-5224 Nesttun, email: erik@autoteambergen.no Tel Tel 55 38 55Fax 38 04 8, N-5224 Nesttun, email: erik@autoteambergen.no Mercedes. *Vi er et frittstående, uavhengig verksted Alt i originale Mercedes deler. Stort delelager. Eksklusiv styling for Mercedes -produkter fra anerkjente leverandører i Tyskland. i Tyskland.

BERGEN | STAVANGER | HIRTSHALS

ÉN LEVERANDØR TIL ALT DU TRENGER

*Vi er et frittstående, uavhengig verksted

RsV

RSV MALING & GULV AS Malermester Maling- og gulvbeleggingsarbeider. Nybygg og rehabilitering.

RSV RENHOLD AS Renholdsselskap Renhold av kontorer, skoler, industri, kjøpesentre og butikker, privathus og kantinebetjening.

Tel 55 38 04 44, Fax 55 38 04 45, Totlandsveien

Rsv Renhold utfører bl. a. daglig renhold temporære tjenester som boning av gulv, vindusvask, tepperens, fasadevask m.m. Vi tilbyr også vaktmestertjenester og utfører varierte oppgaver ut fra kundens behov.

RSV BYGG AS Byggmester Snekker/Tømrer, muring og fliselegging, rehabilitering, ommbygging og nybygg.

VI TILBYR VÅRE TJENESTER TIL PRIVAT- OG OFFENTLIG VIRKSOMHET

Det er fortsatt ledige plasser i 1. klasse og noen av de andre klassene i barnetrinnet. Ta kontakt for informasjon eller omvisning

- ET RIKTIG VALG Litleåsveien 49, 5132 Nyborg - Pb 46 Ulset, 5872 Bergen. tlf: 55 95 07 30 - fax: 55 95 07 31 - e-mail: post@rsvgruppen.no

Rudolf Steinerkolen i Bergen Telefon: 55 92 29 29 www.bergen.steinerskolen.no

MIN BY ›

NR4 - UKE 34 - 2013

GANDALF

trax. the original reborn

GANDALF

trax. the original reborn

FRA kr. KR. 219.990,231.800,chevrolet trax fra CO2 utslipp fra 129 g/km. Pris levert Drammen Bilhavn.

chevrolet trax fra kr. 219.990,Premieredager 11.–22. juni Chevrolet skapte i 1935 verdens første SUV for å flytte folk mellom by og land. Nye Trax er dagens urbane SUV, bygget på mange års innovasjon. Med avansert MyLink infotainment kan du koble

CO2 utslipp fra 129 g/km. Pris levert Drammen Bilhavn.

deg til ditt digitale liv og resten av verden, med et tastetrykk. Oppdag nye Trax. Chevrolet skapte i 1935 verdens første SUV for å flytte folk mellom by og land. Nye Trax er dagens

www.mobile-bergen.no www.mobile-bergen.no

remieredager 11.–22. juni urbane SUV, bygget på mange års innovasjon. Med avansert MyLink infotainment kan du koble

deg til ditt digitale liv og Liavegen resten verden, nye 12 -av 5132 NyborgLiavegen - Tlf.med 55 19 00tastetrykk. - Fax. 55 19-90 01 55Oppdag 1290 -et 5132 Nyborg Tlf. 19 90 00 - Fax. 55 Trax. 19 90 01

Åpningstider: Hverdager kl.09-17, TorsdagHverdager kl.09-19, Lørdag kl.10-14 Åpningstider: kl.09-17, Torsdag kl.09-19, Lørdag kl.10-14

Forhandler: XXX. Adresse: XXX. Tlf: XXX.

Facebook.com/Chevroletnorge | www.chevrolet.no Facebook.com/Chevroletn Facebook.com/Chevrolet norge | www.chevrolet.no

rolet skapte i 1935 verdens første SUV for å flytte folk mellom by og land. Nye Trax er dagens

e SUV, bygget på mange års innovasjon. Med avansert MyLink infotainment kan du koble

‹ MIN BY

NR4 - UKE 34 - 2013

msorg og O innsatsvilje i 150 år TIL FOTS: I 1880 rykket brannvesenet ut til fots med håndtrukne kjerrer og lærbøtter. (Foto: Bergen byarkiv)

SENTRUM › Onsdag rundet Bergen brannvesen 150 år. – Det grunnleggende arbeidet vil være det samme også de neste 150 årene, sier brannsjef Johnny Breivik. Kent Roar Nybø kent@fanaposten.no Det var landskapet som i sin tid formet Bergen, og bolighus, sjøboder og institusjonsbygninger ble sentrert rundt Vågen, tett i tett i trange smau. Trebyggene ble som brannfakler å regne. Dersom det først tok fyr i et hus og brannen spredte seg, var det som regel ingen vei tilbake. Mer enn 30 storbranner har herjet Bergen siden byen ble grunnlagt med navnet Bjørgvin i 1070. Frivillig borgerbrannkorps Allerede i Byloven av 1276 ble det stilt krav om nattlig vakthold, og de neste århundrene ble det dannet ulike former for vekter- og varselsordninger. Alle borgerne var ansvarlige for å ta del i brannslokkingsarbeidet. I første halvdel av 1800-tallet ble brannvernet organisert gjennom et frivillig borgerbrannkorps. Korpset bestod av sivile og militære avdelinger og utgjorde totalt 700 mann. – De hadde en vesentlig større bemanning enn vi har i dag, men

langt fra like mange hjelpemidler, sier Johnny Breivik. Han har vært brannsjef i Bergen siden høsten 2011. Startet med 22 brannmenn Bergen brannvesen ble etablert 21. august 1863. Da var brannvesenet en styrke på 22 mann som rykket ut til fots med håndtrukne kjerrer og lærbøtter. – Brannmannskapene gjorde en mannsjobb den gangen også, og var det behov for flere folk, ble det sendt brannskudd fra festningen. I 1868 kom den første branntelegrafen som en forbindelse mellom de ulike brannstasjonene. Det var det første tilløpet til automatisk varsling. I 1903 stod Skansen brannstasjon klar. Den hadde branntårn. De håndtrukne kjerrene ble erstattet av kjerrer trukket av hester, før den første brannbilen kom i 1918, forteller Breivik. Utviklingen har vært enorm siden den gang, særlig på det teknologiske området. Bergen brannvesen har utviklet seg i takt med teknologien.

Fortsetter ›

VIKTIG ROLLE: Bergen brannvesen spiller stadig en viktig rolle som brann- og redningsetat. (Foto: Kent Roar Nybø)

SLUKKET BRANNER: Over 30 storbranner har herjet Bergen siden byen ble grunnlagt. Tidligere var brannslukking brannkorpsets desidert største oppgave, men nå har brannvesenet utrolig mange og varierte arbeidsoppgaver. (Foto: Bergen byarkiv)

20 MIN BY ›

nR4 - UKE 34 - 2013

BRANNSJEF: Johnny Breivik (til venstre) er brannsjef i Bergen. Det har han vært siden høsten 2011. (Foto: Kent Roar Nybø)

RØYKDYKKERE: Røykdykking er en av arbeidsoppgavene til Bergen brannvesen. Dette bildet er tatt under en røykdykkerøvelse. (Foto: Bergen brannvesen)

EKSPERTISE: Brannstasjonene har ulike ekspertområder. Her er kjemikaliedykkerne i aksjon. (Foto: Bergen brannvesen)

17. MAI: Jarle Taule og Geir Breivik trekker en original håndkjerre gjennom Hovedprosesjonen 17. mai. (Foto: Bergen brannvesen)

Sommarens store konsertoppleving

får du på Kystmuseet i Øygarden

Jan Eggum og Halvdan Sivertsen spelar fredag 30.8 klokka 20 på Kystmuseet i Øygarden. Gå ikkje glipp av sommarens store konsertoppleving! Billettar kjøper du på www.billettservice.no, eller på Kystmuseet. Pris 445 + avgift kroner 25. Dørene opnar klokka 19. Servering før og under konserten. Barn berre i følgje med vaksne.

Velkommen! Sponsorer:

Kiwi Øygarden

COAST CENTER BASE AS

BRaNN- og REDNINgstjENEstE I starten var det stort sett branner man konsentrerte seg om, men nå er brannvesenet en brann- og redningstjeneste som ikke bare slukker branner, men også driver med oljevernberedskap, kjemikalievern og røykdykking, og bistår ved ulykker, skipsbranner og skred. Feierne har vært en del av brannvesenet siden 1909, og de siste tiårene har brannforebyggende arbeid stått i høysetet. – Selv etter 150 år er det like viktig å tenke på de samme tingene. Brann- og redningsarbeidet vil utvikle seg videre, men det grunnleggende arbeidet vil være det samme også de neste 150 årene. Vi har blikket rettet mot fremtiden, med respekt for fortiden, sier brannsjefen. Respekt for fortiden er viktig i brannvesenet. I gangene på hovedbrannstasjonen i sentrum, som stod klar i 2007, henger det en rekke sort/hvitt-bilder fra brannvesenets stolte historie på veggene. Storstilt markering Denne uken ble 150-årsjubileet markert med en storstilt feiring. Mandag ble jubileumsboken «Med omsorg og innsatsvilje i 150 år» presentert. Boken er skrevet av Ingrid Myrstad og Silje Een de Amoriza fra Historikarverksemda.

‹ MIN BY

NR4 - UKE 34 - 2013

IKKE BARE ALVOR: Brannvesenet har en viktig jobb, og når det først brenner kan skadene bli store. Men det er ikke bare alvor å spore på hovedbrannstasjonen til Bergen brannvesen. En rekke brannbil-leker er utstilt i kontorlandskapet. (Foto: Kent Roar Nybø)

KLATREGRUPPEN: Klatregruppen ved Fana brannstasjon øver på kranredning. (Foto: Bergen brannvesen)

BYBANEN: Brannvesenet er i aksjon når Bybanen kolliderer. (Foto: Bergen brannvesen)

Den trekker opp de store historiske linjene fra 1863, men fokuserer mest på de siste 25 årene. Onsdag var det jubileumsbankett for interne og inviterte gjester. Jubileet ble også markert i 17. maitoget på Brannvesenets dag 8. juni og under veteranbiltreffet i Bergen 1.-4. august. Feiringen rundes av med en storslagen «Åpen stasjon» 21. september. Denne gangen får den årlige dagen et historisk sus over seg. – 150-årsjubileumet engasjerer mange. Det er mange som har et forhold til Bergen brannvesen, og vi er veldig stolte som får lov til å ha denne samfunnsviktige oppgaven, sier brannsjefen.

Bergen brannvesen ›

•• •• •• ••

Opprettet: 21. august 1863 Brannsjef: Johnny Breivik Ansatte: 286 (per 31.12.2012) Brannstasjoner: Hovedbrannstasjon (sentrum), Arna, Fana, Laksevåg, Sandviken og Åsane.

FISKEUTSTYR, TAU, GARN, TEINER OG RUSER GARNTAU: og TEINER:

- Trollgarn - KrabbeFortøyningstau, - Fjordgarn hummerteiner, bøyer m.m. - Sild- makrell- Sjøkrepsteiner Alt garntil trygg fortøyning - Torskeruser - Ørretgarn. av båten.- Fisketeiner.

FISKEUTSTYR: FISKEUTSTYR:

Vi har alle typer fiskeutstyr. Fiskestenger og Fiskegarn til sjø og ferskvann, sneller, sluker, pilker, sene. krabbeteiner, sjøkrepsteiner Stort utvalg. og torskeruser.

NAVIGASJON: NAVIGASJON:

110-sentralen i 2012 ›

•• 110-telefoner 13.489 antall utrykninger 4138 •• Totalt Utrykninger kommune 2666 •• Utrykninger ii Bergen Hordaland for øvrig 1472 •• Det var ikke mange storbranner i fjor, •• men fire personer omkom som følge av brann i Bergen kommune.

GARMIN og Garmin og Humminbird Humminbird kartplottere kartplottere og og ekkolodd. ekkolodd.

FLYTEPLAGG: FLYTEPLAGG:

Stort utvalg av Flytedrakter, flytedrakter, jakker og vester. jakker og vester.

Besøk oss for en hyggelig handel !

Norsk Fletteri as

Tauprodusenten i Bergen. Nordåsdalen 11. Like nedenfor Elkjøp og Expert Tlf. 55 10 50 27 www.norsk-fletteri.no

22 MIN BY ›

nR4 - UKE 34 - 2013

Sterke stemmer Klart for nytt dykk i barnekultur

Barnas kulturhus har vært stengt i sommer, men åpner for sesongen i morgen 24. august med spennende program for barnefamilier, barnehager og skoler. Barnas kulturhus er kommunens barnekultursenter og en del av kommunens barnekulturpolitikk. I det lille hvite trehuset ved Kalmarhuset tilbys kunst og kultur til barn. Drama, dans, fortelling, musikk og verksteder er blant det som bruker å stå på programmet. I ukedagene er en rekke barnehager- og skoler innom huset, mens det lørdager er åpent for byens barnefamilier.

Kinesisk på heiltid

Dette studieåret kunne Det humanistiske fakultetet for første gong ta imot dei aller første heiltidsstudentane i kinesisk, skriv På høyden. – Det er på høg tid at UiB styrkjer kompetansen sin i japansk og kinesisk, skreiv instituttleiar Leiv Egil Breivik frå Institutt for framandspråk i ein leiarartikkel for 2,5 år sidan, ifølgje nettavisa. Ved studiestart denne hausten kunne han ønska dei 19 som kom gjennom nålauga velkommen som studentar i kinesisk. 59 studentar søkte om plass.

Dyveke, Anne Frank og Marion er alle sterke kvinner vi får se på scenen hos DNS i høst. I år er det stemmerettsjubileum, og dette feires gjennom hele høsten på teateret. EIRIN EggE RYaN eirin.egge.ryan@fanaposten.no – I høst vil vi presentere en historie om sterke kvinner som tør å bruke stemmen sin, forteller teatersjef ved DNS, Agnete Haaland. 100 år med stemmerett for kvinner markeres for unge og gamle på Den nasjonale scene. En av storsatsningene er Anne Franks dagbok, en historie vi aldri må glemme. En ung kvinnes stemme som har nådd ut til generasjoner. Det samme gjelder for Dyveke, som også er basert på en sann, men annerledes historie. EN DagBok FYLt av Håp Anne Franks dagbok er det mest berømte personlige dokument fra 2. verdenskrig. Hun beskriver en hverdag i forfølgelse og frykt sammen med sin familie og deres venner i Amsterdam. To jødiske familier og en gammel mann gjemmer seg i en liten loftsleilighet i Amsterdam. Midt i all desperasjon klarer den unge jenten å formidle varme og livshåp gjennom sin dagbok. Denne brutale hverdagen til den unge tenåringsjenten skal i høst spilles av Ine Marie Wilmann. Hun synes rollen er utrolig spennende, men også krevende. – Den aller største utfordringen er nok ikke å spille det vi alle vet. Det er vanskelig å ikke spille slutten, forteller Wilmann. Hun debuterer i høst på DNS, men har tidligere spilt i Blindpassasjer ved Teateret Vårt i Molde, i Anna Karenina og i Fruen fra havet ved Riksteateret. Hun har også spilt ved Brageteateret og ved Trøndelag teater. Etter rollen som Anne Frank i høst skal hun også være aktuell for en større hovedrolle i en norsk film. Hun forteller at jobbingen så langt har gått veldig bra. Hun hadde selv et sterkt forhold til Anne Frank som barn. – Jeg synes boken var så utrolig spennende. Jeg ble veldig påvirket, og begynte selv å skrive dagbok, forteller hun. Anne Frank er full av hormoner samtidig som hun har store tanker og betraktinger om fremtiden. – Når jeg spiller Anne Frank kan det av og til være vanskelig å gi inntrykk av at det går tid. Jeg tror at det er få som klarer å forestille

seg hva det vil si å være stengt inne under slike omstendigheter dersom man ikke har opplevd det selv, sier Wilmann. Hun mener at Anne Franks historie er såpass sterk og aktuell, at man kan trekke paralleller til dagens situasjon og asylpolitikk. – Mange tror at Anne Franks historie var unik. Det var den også, men det er mange der ute med samme skjebne. Ta Neda-saken for eksempel. Hun er en jente på 12 år som blir kastet ut av landet sammen med familien sin. De er ikke trygge i hjemlandet, og lever en usikker hverdag, sier Wilmann og forklarer viktigheten av slike historier.

– Anne Franks dagbok er en historie vi aldri må glemme, sier skuespillerinnen. Et HEFtIg BERgENsDRaMa En annen sterk kvinneskikkelse vi får se på DNS i høst er Dyveke. Et Bergens-drama basert på en sann historie. En historie om to kvinners kamp for sine liv i et nådeløst samfunn styrt av menn. På en dans i Bergens Rådstue i 1509 møter den unge prins Christian vakre Dyveke som er datter av en torgkone. Han faller pladask, og det koster ham hele tre kongeriker; Danmark, Sverige og Norge. Hadde ikke prins

FLESLAND: Utenlandstrafikken til og fra Avinors lufthavner økte med 14 prosent i juli, sammenlignet med samme måned i fjor. For Bergen lufthavn, Flesland var økningen på hele 25 prosent. På landsbasis økte innenlandstrafikken med beskjedne 0,3 prosent. På Flesland sank imidlertid innenlandstrafikken med én prosent.

4 9 8 3 8 6 7 4 9 3 2 1 2 9 4

Kvamme. Hun gikk ut fra Statens Teaterhøgskole i 1977, og har siden den gang vært å se i utallige stykker ved DNS og andre teater. Hun har medvirket i TV-seriene Offshore, Karl & Co, Mot i brøstet og Holms, og hatt roller i flere filmer. I hovedrollen som Dyveke får vi se Julia Bache-Wiig. Hun mener det er en storslått fortelling om korrupsjon, makt og kjærlighet. – Som person er Dyveke veldig åpen. Hun er helt fri for strategier og planer. Hun legger aldri opp til de situasjonene som hun havner i, forteller Bache-Wiig. Hun debuterer i høst på DNS, men har før dette

Sudoku

sUDokU SymmetricalLETT - Very Easy - Untitled 3

Kvinners makt Mange ser på dette som et av det største og mest forunderlige dramaene i norsk historie. I følge teatersjef Agnete Håland, handlet det om å ta sin posisjon og bruke den på riktig måte. Få kvinner i Norden har sittet på så mye makt som det Sigbrit gjorde. I høst spilles den sterke kvinnen av Wenche

I storslått Bergens-drama: Julia Bache-Wiig spiller i høst hovedrollen som den vakre Dyveke på DNS. Stykket er basert på en sann historie om sterke kvinner i Bergens gater på 1500-tallet.

Sudoku

25 prosent ﬂere utenlandspassasjerer

Christian falt for Dyveke denne kvelden, hadde vi trolig levd i et samlet Norden. Alt dette grunnet den sterke kvinnen Sigbrit, Dyvekes mor. Dramaet er en fortelling om de sterke kvinnene som har vandret i Bergens gater for flere hundre år siden.

1 2 6 4 7 5 4 7 6 2 9 7 6 8

3 8 4 9 5 7 6 7 4 6 3 2

kjøNNsRoLLEBYttE Må tIL Til tross for at DNS markerer stemmerettsjubileum med sterke kvinner på scenen, betyr det ikke at det ikke er plass til menn. Denne høstens store familiesatsning er Robin Hood. Da med en litt annen vri enn den vi er vant til. Den Robin Hood vi møter på scenen i høst er dårlig likt av folket. Han deler ikke sitt bytte med de fattige, slik man skulle tro. Folket må betale høye skatter til den onde prins John som planlegger å stjele sin brors kone. Hele byen er preget av kaos og frykt, og det er her Marion kommer inn i bildet. Det er nå opp til henne å overbevise Robin Hood om at han må lytte til sitt hjerte hvis de skal redde nasjonen og folket. – Lady Marion har en større rolle her enn hva hun har hatt i noen Hollywood-produksjon. En litt annen vinkling må til når vi feirer stemmerettsjubileum. Vi er veldig stolte over å kunne presentere dette, forteller teatersjef Håland. I hovedrollen som Robin Hood møter vi Kristoffer Sagmo Aalberg som har vært engasjert i en rekke teatre i Norge. Han er kjent fra Barne-TV, Kristoffers supersommer og Newton. Han har også spilt i en rekke stykker ved DNS. 5. oktober har han premiere på Robin Hood. Det er en modernisert versjon av stykket, som også er populært i utlandet. DNS samarbeider med teateret i Uppsala, som skal sette opp stykket senere. – Vi har utrolig mye gøy i ermet, og vi gleder oss stort til høsten 2013! Vi er stolte over høstprogrammet, og håper publikum blir like fornøyd som det vi er, sier Agnete Haaland.

Sudoku

sUDokU PaSSE Medium - Untitled 2

hatt oppdrag både innen film, TV, andre teater og radioteater. Hun debuterte i filmen Hjerteklipp i 2006, og har siden den gang spilt i blant annet Størst av alt, Max Manus, En ganske snill mann, Få meg på for faen og To liv. I høst ser hun frem til å spille Dyveke i Bergen, og gleder seg til en intensiv periode. – Prøvene har gått vedlig fint så langt, og jeg gleder meg utrolig mye til innspurten nå, forteller Bache-Wiig.

sUDokU TROLLDOM Symmetrical - Harder - Untitled

2 7 5 1 9

9 8 3

4 1 6 1 8 7 2 2 9 1 3 5 7 1 4 3 2 6 9 8 6 7 8 5 2 6 9 2 1 4 3

‹ MIN BY

nR4 - UKE 34 - 2013

fra sterke kvinner premierer i høst › Anne Franks dagbok av Frances Goodrich & Albert Hackett: Teaterkjelleren 14. september Robin Hoods Hjerte av David Farr: Store Scene 5. oktober Meet me av Liv Heløe: Lille Scene 7. september Dyveke av Stig Amdam: Store Scene 7. september Lilli Valentin av Willy Russel: Store Scene 9. november Med Octavia på teateret Vibeke Flesland Havre: Spilles på dagtid tre ganger i uken

Skuespillere og teatersjef for DNS er stolte over høstprogrammet på teateret. Det er preget av sterke kvinner for å markere stemmerettsjubileum. (Fra venstre: Julia Bache-Wiig, Ine Marie Wilmann, Agnete Haaland, Ragnhild Gudbrandsen og Kristoﬀer Sagmo Aalberg)

Kom og besøk oss i vår gårdsbutikk

på Matfestivalen den 6. - 8. september

Prøv våre egenproduserte prisbelønte varer Vi har bl. annet hjemmelagede:

Nyrøkte knoker Bacon Pølser Pålegg Spekemat m.m.

Åpent torsdag-fredag 12-17

Bønesstranden 50 - tlf. 55 91 68 44

Vi Åpner ny butikk og showroom og i den forbindelse har Vi

knallgode tilbud!

Gratis motor med fjernkontroll ved kjøp av terrassemarkise!

Ved kjøp av ny terrassemarkise gir vi kr 1500. I innbytte for din gamle terrassemarkise 30% på alle innvendige produkter: - Lamellgardiner - Plissegardiner - Solfilm - Persienner Skifte av markiseduk -20% Gratis montering. (gjelder kun terrassemarkiser) Alle screen modeller -20% Service og reprasjoner Alle typer solskjerming Uforpliktende befaring Måltaking og et godt pristilbud. Ring for avtale 55 91 77 71 - 412 85 160

Butikk og showroom – Lønningsflaten 32i 5258 Blomsterdalen Åpningstider: Butikk hver lørdag kl 10 – 15 evt etter avtale. www.vestmarkise.no

MIN BY

Gatemat fra Tokyo

Fana › YTREBYGDA › LAKSEVÅG › Fyllingsdalen › Åsane ›

Den matretten som vi i dag kjenner som sushi, er egentlig gatemat fra Tokyo. Den kom til i Edo-perioden (1603–1868). I mer enn to hundre år hadde japanerne anvendt eddik for å modne risen, og de oppdaget dessuten at risen fikk bedre smak av dette. Omkring 1850 fikk sushi sitt gjennombrudd da kokken Hinaya Yohei serverte biter av rå fisk oppå en liten pute av ris i sin egen kiosk i Tokyo. Travle japanere spiste de små delikatesserettene. Kort tid etter ble suksessen kopiert. Først mer enn 140 år etter at den første sushibiten ble tilberedt, ble sushirestauranter med samlebånd dannet. Sushi gjorde sitt inntog i Norge med åpning av den første restauranten i 1985, og i 1999 ble den første kjede-restauranten åpnet. Dette var starten på en trend i urbane strøk. I 2008 var det 67 utsalgssteder i Norge, og i 2011 var det 150 bare i Oslo. I 2012 ble retten solgt i de fleste av de store matkjedene og mange nordmenn har også begynt å lage sushi på egen hånd. Kilde: Wikipedia

Rå satsing på fisk i bydelene Dette er sushi! › Nigiri

Nigiri er en avlang risball som er mindre enn lengden til en håndflate, tradisjonelt med en topping kuttet i en tynn skive. Vanlige toppinger er ulike typer rå fisk, rå og kokte skalldyr og japansk omelett.

Maki

Maki er en sylinderformet rull tradisjonelt kuttet i seks eller åtte biter. Den består av sjøgress på utsiden samt ris og ulike ingredienser i midten av rullen. I tillegg til sjøgress kan maki noen ganger være rullet inn i tynn omelett eller agurk kuttet i tynne lag.

Hosomaki

Hosomaki er en tynn versjon av makisushi, og har tradisjonelt bare en ingrediens i tillegg til ris i midten. Hosomaki blir vanligvis kuttet i seks biter. Tradisjonelle hosomaki er blant annet kappamaki med agurk, tekkamaki med rå tunfisk og nattomaki med soyabønner.

Futomaki

Futomaki er en tykk versjon av makisushi, og har tradisjonelt sett flere ingredienser i midten av rullen i tillegg til ris. Futomaki blir ofte laget uten kjøtt og fisk, og er et godt alternativ for vegetarianere. I noen tilfeller blir det likevel brukt fiskerogn eller opphakket tunfisk i futomaki.

Temaki

RÅTT: Far og datter Roger Johannesen og Jeanette Karlsen har etablert sushibar i Åsane. Nå åpner de sitt andre serveringssted på Minde, før Fana, Fyllingsdalen og Laksevåg står for tur. – Det hele startet med en facebook-aksjon, sier Roger og Jeanette, som opplever stor pågang ved utsalgsstedet i nordre bydel.

Roger Johannesen og Jeanette Karlsen satser rått på sushibarer i Fyllingsdalen, Årstad, Fana og Laksevåg. Ideen kom etter en facebookaksjon i Åsane. Thomas Gangstøe thomas@aasanetidende.no Mangelen på sushitilbud i Bergens nest største bydel, gjorde at det i fjor sommer ble satt i gang en omfattende aksjon på sosiale medier under fanen «sushi til Åsane».

Roger Johannesen (45), som blant annet er gründer av lekelandet Ablegøyer i Fana, tente straks på ideen. - Jeg var veldig enig i mye av det som kom fram på facebook om at det ikke var mulig å kjøpe kvalitetssushi uten å måtte kjøre gjennom bompengeringen. I tillegg hadde gruppen så mange medlemmer, at jeg tenkte det ville være grunnlag for et slikt tilbud i Åsane, forteller han. Etter flere måneders jakt på egnede lokaler, kunne han sammen med datteren Jeanette Karlsen åpne baren Isushi like ved gamle Ikea 15. september i fjor. Stor pågang Etter seks måneders drift konkluderte Johannesen og Karlsen med at serveringsstedet var levedyktig. - Vi har hatt millionomsetning, og fått til et pent overskudd, forteller de til Min By. Nå vil de vokse videre, og i løpet

av denne måneden åpner de sin andre sushibar i Fridalsveien på Minde. - Vi har brukt sommeren på å pusse opp på Minde. - Hvorfor Minde? - Det bor veldig mange mennesker på Minde, Landås og Fjøsanger. I tillegg kommer snart Høyskolen med flere tusen studenter og ansatte. Vi ligger også midt i hovedinnfartsåren til Brann-stadion og regner med det blir en del som plukker med seg mat til og fra kampene. Ikke minst er Haukeland universitetssykehus bare minutter unna, og der jobber det mange. Utbyggingen på Wergeland og den allerede eksisterende befolkningstettheten er naturligvis også viktige ingredienser, sier Johannesen. Planer i Fana Men de to sushigründerne har ikke tenkt å gi seg med to serveringssteder. - Vi sa fra begynnelsen av at vi

kom til å satse stort dersom baren og tak away-tilbudet i Åsane ble en suksess. - Noen konkrete planer? - Ja, vi jobber allerede med lokaler på Sandsli i Fana og like ved Oasen kjøpesenter i Fyllingsdalen. I tillegg vil vi gjerne etablere oss i Laksevåg bydel. Vi håper å være på plass der neste vår, svarer Roger Johannesen. - Hva med sentrum? - Der er det allerede en rekke restauranter som servere bra sushi. Vårt ønske har hele tiden vært å åpne i bydelene utenfor sentrum, avslutter Roger Johannesen.

Temaki, populært kalt «hand roll» på engelsk ser ut som et lite kremmerhus med sjøgress på utsiden, og er omtrent 10 cm lang. Temaki blir spist med hendene, ettersom det er vanskelig å plukke biten opp med spisepinner. Ferskvannsål og saltvannsål er vanlige ingredienser i temaki.

Uramaki

Uramaki er en makirull som har risen ytterst, og sjøgresset rullet rundt ingrediensene i midten slik at det er lite synlig. Uramaki er ikke spesielt populært i Japan, men er til gjengjeld blitt svært populært i Vesten, ettersom mange mennesker i USA og Canada ikke var spesielt positivt innstilt til å spise sjøgress. Det blir ofte blandet sesamfrø inn i risen i denne type makirull.

Gunkanmaki

Gunkanmaki er en type nigirizushi, der risballen har et lag sjøgress brettet rundt seg slik at man får et hulrom på toppen som man kan fylle med topping. Populære fyll for denne typen sushi er lakserogn, fermenterte soyabønner og kråkebolle.