Miljø og helse

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

F

3-13 Årgang 32

Etterklang i barnehager Side 5-7 Kampanje for håndvask Side 3-5 Miljørettet helseverns fremtid Side 11-14 Hva betød Sunnhetsloven av 1860?

Side 15-27

- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

Foto: Christopher Fertnig/Istockphoto.com

LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum.

Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør: Kristian Skjellum Aas Redaksjonsgruppe: Svein Kvakland Randi Helland Stråtveit Rune Skatt Line Aasli Moen Per Hallstein Fauske Ann Kristin Ødegaard Per-Erik Arnø Utgiver: Forum for miljø og helse Randi Helland Stråtveit Jærveien 107 4318 Sandnes Telefon: 51 50 23 79 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Birkeland trykkeri AS

Kristian Skjellum Aas er redaktør for Miljø & helse. Han er til daglig redaktør i et annet fagpressemagasin, Natur & miljø, som utgis av Naturvernforbundet.

De enkle tiltakene kan virke forbausende bra I denne utgaven av Miljø & helse ser

I tillegg krangles det ofte om hva som

vi på to i utgangspunktet svinenkle til-

skal til for å få bedre resultater i norsk

tak, som har en forbausende bra effekt

skole. Er det skolemat og kosthold som

på vår helse. Rundt 400 barnehager i

er viktigst, bedre lærere, flere lærere,

Bergensområdet har deltatt i sertifisering

færre distraksjoner, bedre læremateriell,

som ”Ren hånd-barnehage”. Hyppig og

mer eller mindre IT-utstyr eller åpne sko-

systematisert håndvask er nemlig ett av

lelokaler som gir best resultater? Ifølge

de mest effektive forebyggende tiltakene

den danske professoren Pawel Wargocki

for å hindre smitte.

bør vi tenke mer på lufta. En studie gjort

”Håndhygiene er det viktigste, enkleste

i 2010 viser at dersom danske klasse-

og beste tiltaket vi har for å hindre smitte

rom kan oppnå samme mengde frisk-

både ute i samfunnet og ikke minst på

luft som svenske klasserom, vil dette

institusjoner som sykehus og sykehjem.

kunne medføre 10 poengs økning på

God håndhygiene sparer pasientene

den internasjonale PISA-skalaen. ”Selv

for mye sykdom og lidelse”, sa smit-

små forbedringer i luftskifte, renhold, tem-

tevernlege Jørgen Vildershøj Bjørnholt

peratur og opplevelse av det generelle

ved Folkehelseinstituttet i fjor vår. Under

opplevde inneklima viser store positive

svineinfluensaepidemien i 2009 opplevde

konsekvenser på produktivitet og moti-

barneklinikken på Haukeland sykehus

vasjon”, skriver Frank Beck i sin artikkel

25 prosent færre innleggelser, grunnet

i dette nummeret. Noe å tenke på for

bedret håndhygiene. Å systematisere

kommuner og fylkeskommuner rundt om

akitivteter med vann og såpe kan fort

i landet, der inneklima har en tendens til

være noe av det mest lønnsomme og

å bli nedprioritert?

plagsomhetsforebyggende vi gjør.

Fra innholdet: Vask hender!....................................................................................................side 3 Inneklima i skolen............................................................................................side 8 Sunnhetsloven av 1860.................................................................................side 15 Årskonferansen 2014....................................................................................side 19 Trygg hjemme?..............................................................................................side 28 Vurderer elektromagnetiske felt.....................................................................side 30

2

Kampanje for håndvask i barnehager Miljørettet helsevern i Bergen kommune har i høst gjennomført en håndvaskekampanje i barnehagene. Rundt 400 private og kommunale barnehager i Bergen kommune og syv omegnskommuner som vi har interkommunalt samarbeid med, fikk tilbud om å være med og bli sertifisert som «Ren hånd-barnehage».

Tekst: Viviann Sandvik Overingeniør Miljørettet helsevern i Bergen kommune For å bli sertifisert måte barnehagene gjennomføre et enkelt undervisningsopplegg for barna i tillegg til at de måte tilfredsstille enkelte krav til utstyr og rutiner i barnehagen. Det ble fristet med pengepremier på henholdsvis 10 000 og 2 ganger 5000 kroner for å få barnehagene med på prosjektet.

Bakgrunnen for prosjektet er at vi har erfart at det er mangelfulle hygienerutiner i barnehagene, og at vi samtidig vet at det er mye sykdom og smitte i barnehagene i høst- og vintermånedene som kunne vært unngått dersom barn, foreldre og ansatte hadde hatt bedre håndhygiene.

Prosjektgruppe og nettside En prosjektgruppe bestående av representanter fra Miljørettet helsevern, Byrådsavdeling for barnehage og skole, informasjonsavdelingen, kommunens smittevernoverlege, samt en styrer fra en barnehage ble opprettet. Prosjektet fikk 50.000 kroner i støtte fra Fylkeskommunen.

God håndhygiene er et av de viktigste tiltak mot spredning av smittsomme sykdommer.

Bildet viser barn i Havhesten barnehage som har deltatt i Bergen kommunes kampanje.

Foto: Bergen kommune/Seksjon informasjon

Pengene gikk til grafisk design av diplomer, logo og undervisningsmateriell, samt pengepremiene.

Det er opprettet en nettside www.bergen.kommune.no/renhand der all informa-

og diplomer til barna. Selve sertifiserings-

være med på prosjektet ble 80 barnehager

diplomet ble sendt i posten til barnehagene

sertifisert som «Ren hånd- barnehage for

som klarte å gjennomføre prosjektet.

2013/2014» og kan smykke seg med et

sjon om prosjektet ligger. Her finner man

flott diplom på veggen. Vinnerne av pen-

blant annet et undervisningsopplegg man

80 barnehager sertifiserte

gepremiene ble offentliggjort på Verdens

kan gjennomføre, en video med en hånd-

Prosjektet ble markedsført mot barneha-

håndvaskedag den 15. oktober. Dette ble

vaskesang, skjema som man sender inn

gene flere ganger på e-post og via omtale

også omtalt av Bergens Tidende.

når man ønsker å sertifisere seg som «Ren

i Bergens Tidende og kommuneaviser. Av

Kampanjen ble svært godt mottatt av

hånd- barnehage», råd om håndhygiene

400 barnehager som fikk invitasjon til å

barnehagene som syntes det var et positivt

3

Utdeling av pengepremie og sertifiserings-diplom til fornøyde vinnere i Kanutten barnehage. Fra venstre: Sonja Skotheim (Avdelingsleder Miljørettet helsevern), Viviann Sandvik (Overingeniør) og Øystein Søbstad (Smittevernoverlege). Foto: Bergen kommune / Seksjon informasjon initiativ fra kommunen. Å få ned sykefra-

egenmeldinger for dette barnehageåret

som er brukt må man kontakte grafisk

været er noe de fleste barnehageeiere

mot fjoråret. Videre vil barnehagene bli

designer Nina Skauge Kommunikasjon,

vil støtte opp under. Vi planlegger derfor

oppfordret til å sende inn tall for sykefravær

som så tilpasser opplegget mot et vederlag.

at dette skal være en årlig kampanje, og

blant barna i samme år.

regner med at enda flere barnehager vil

Bergen kommune

sertifisere seg neste år. Barneklinikken på

inviterer andre kom-

Haukeland sykehus har også gitt sin støtte

muner til å benytte

til prosjektet i media ved å vise til at de

ideen og opplegget i

hadde 25 prosent færre innleggelser på

tilsvarende kampan-

barneklinikken i 2009 under svineinfluen-

jer. Det faglige inn-

saen da det var stort fokus på håndhygiene.

holdet utarbeidet av Miljørettet helsevern

Effekt på sykefravær?

kan benyttes fritt.

I vinter skal det undersøkes om kampan-

Dersom man ønsker

jen har hatt effekt på sykefraværet for de

å benytte seg av det

ansatte i barnehagene ved å sammenlikne

grafiske materialet

4

Foto: Arlington county/Flickr.com

Kartlegging av etterklang i barnehager i Sola kommune Prosjektet ”Støyreduksjon i barnehagene” omfattet arbeidsmiljøet for ansatte i barnehager i Sola kommune. Prosjektets mål var at etterklangen i barnehagene skal innen utgangen av 2011 være innenfor normalområdet, og at den opplevde støyen skal på en skala fra 1 til 10 ikke være høyere enn 5.

Tekst: Geir Tore Aamdal Støy- og etterklangproblemer forekommer som regel i rom hvor både ansatte og barn er til stede. Kommuneoverlegen har tilsynsmyndighet i forhold til barnas miljø i barnehagen, og det var derfor naturlig for miljørettet helsevern å delta i prosjektet.

Ett av tiltakene i prosjektet var å kartlegge etterklang og støy i alle de kommunale barnehagene. Dette ble gjort ved tilsynsbesøk og målinger i løpet av høsten 2010. Prosjektet ble fulgt opp med en gjennomgang av de private barnehagene året etter. Tilsynsbesøkene ble gjennomført som en del av det regelmessige tilsynet kommuneoverlegen har med barnehagene, med en frekvens på hvert 3. år.

Lydforhold – støy og etterklang I barnehagen kan det til tider være sterk lyd fra aktiv lek eller barneskrik. I tillegg kan det være støykilder fra tekniske installasjoner eller utenfra. For mye lyd kan oppleves som støy, en stressfaktor som kan gi negativ helsepåvirkning. Det ble satt fokus på støy for å sikre at alle i barnehagen har gode helsemessige forhold.

Utformingen og materialene i rommet avgjør om lydene forsterkes eller dempes.

Et barnehagerom etter at tiltak for å dempe etterklang er gjennomført.

Graden av demping måles i etterklangstid, som er et mål på hvor lang tid det tar for

Regelverk og standard

lyd i et rom å svekkes. Etterklangen påvir-

• LOV 2011-06-24 nr 29: Lov om folke-

kes av rommets møblering, utforming og materialer i tak, gulv og vegger.

helsearbeid (folkehelseloven)

• NS8175:2012 Lydforhold i bygninger (Ved gjennomføringen ble det tatt utgangspunkt i NS8175:2008)

• FOR 1995-12-01 nr 928: Forskrift om

• NS-EN ISO 3382 Akustikk. Måling av

miljørettet helsevern i barnehager og

etterklangstid i rom med referanse til

skoler m.v.

andre akustiske parametre

5

Prosjektbeskrivelse Det ble først informert om støy og etterklang generelt og om tilsynsbesøkene på informasjonsmøter for styrerne. Hver

klangen, men for de fleste barnehagene 1) Tilfredsstillende etterklangs- og støyforhold.

var det nødvendig med bygningsmessige tiltak. Støydempende plater i tak eller på

12 barnehager

vegg var aktuelle tiltak.

å være forberedt besøket, og for å kunne

2) Grundigere undersøkelser er nød-

Støy fra tekniske installasjoner

undersøke om de ansatte opplevde at de

vendig for å fastslå om etterklangs- og

8 avvik gjaldt støy. Dette gjaldt ventila-

var plaget med for høy etterklang eller støy.

støyforholdene er tilfredsstillende.

sjonsanlegg, tørkeskap og aggregat for

barnehage ble så kontaktet på forhånd for

Tilsynsbesøket varte i omtrent en halv

7 barnehager, målingene viste at

kjølerom, samt lydgjennomgang mellom

time, avhengig av barnehagens størrelse

4 av disse ikke hadde tilfredsstillende

rom og trafikkstøy. Tørkeskap og kjøleag-

og problemstillinger. Under tilsynet ble det

etterklangsforhold.

gregat ble skiftet ut, skjermet eller flyttet.

sett på materialvalg i aktuelle rom og snakket med representantene fra barnehagen.

I tillegg til å ha fokus på støy og etterklang, ble avvik fra tidligere tilsyn fulgt opp. Andre

Støyende ventilasjonsanlegg ble kontrollert 3) Ikke tilfredsstillende etterklangs- og støyforhold.

11 barnehager

avvik som ble konstatert under tilsynet ble også registrert.

Dersom etterklangs- og støyforhold ikke

for feil, og nødvendig vedlikehold ble utført.

Andre avvik I tillegg ble det påvist 16 avvik på andre

Resultater

forhold. Avvikene var enten tidligere påvist

Avvik: 54

og fortsatt ikke lukket, eller ble påvist under

er tilfredsstillende, er dette et avvik i forhold

Av disse avvikene skyldtes 17 etter-

dette tilsynet. Dette var først og fremst

til kravet i forskriftens § 21. Det ble i så fall

klang, 8 skyldtes støy mens 29 skyldtes

avvik på det bygningsmessige, som fukt-

fattet vedtak om utbedring av forholdene.

andre faktorer.

skader, manglende solavskjerming, sikring

For hvert tilsyn ble det utformet en tilsynsrapport som er sendt til hver barne-

Av til sammen 30 barnehager hadde 7 barnehager ingen avvik.

hage. Eventuelle avvik ble saksbehandlet

av kjøkken og garderobeutforming. Det forekom også avvik i forhold til uteområdet, som vedlikehold og kontroll av lekestati-

av kommuneoverlegen etter forskrift om

Etterklang

vene. Dette omfattet manglende rutiner i

miljørettet helsevern i barnehager og sko-

Det ble påvist 17 avik i forhold til etter-

internkontrollsystemet, blant annet i forhold

ler. Barnehagene ble fulgt opp for å sikre

klang. Dette skyldtes materialvalg, rommets

til forebygging av legionella, sikring mot

at avvikene ble lukket.

utforming og manglende dempende flater.

klemfare og skarpe kanter, og manglende

Innredning har stor betydning for etter-

måling av radonforekomst.

Faglige tiltak i barnehagene Prosjektet inneholdt også et pedagogisk opplegg rettet mot 5-åringene som rollemodeller for de yngre barna. Det ble gjennomført en inspirasjonskveld om kommunikasjon for barnehageansatte, utarbeidet informasjonsmateriale, og gjennomført spørreundersøkelse blant ansatte. Flere barnehager utarbeidet en handlinngsplan for videre arbeid med støyproblematikk, der støyende situasjoner ble identifisert, og tiltak gjennomført.

Kartleggingsmetode Barnehagene ble plassert i tre kategorier, basert på en vurdering av innredning og materialvalg, samt de ansattes opplevelse av forholdene:

6

Noe av utstyret som brukes ved måling av etterklang i barnehager.

Oppfølging

tema. Det er derfor viktig å poengtere at

støybildet i stedet for å redusere det. For

I etterkant av tilsynene ble det opprettet

denne rapporten først og fremst gir en

høy etterklang forekommer både i nye og

en arbeidsgruppe for å lukke avvikene i de

oversikt over etterklangs- og støyforhol-

eldre bygg. Resultatene viser hvor viktig det

kommunale barnehagene. Arbeidsgruppa

dene, ikke den generelle tilstanden for

er å velge materialer og utforminger som er

hadde en systematisk gjennomgang av

barnehagene.

tilpasset bruken i de enkelte barnehagene.

avvikene, og lukking av disse ble satt i

Et slikt prosjekt hever kompetansen på

Riktige akustiske forhold er en forutset-

en prioritert rekkefølge. Arbeidsgruppa

et fagfelt for både tilsynspersonellet og for

ning for gode lydforhold, men avgjørende er

rapporterte til de aktuelle politiske utvalg.

ansatte i en barnehage, og det synliggjør

først og fremst tiltak i forhold til ”støykilden”

regelverket. Det bidrar også til at miljøret-

– i dette tilfellet barna. Pedagogisk opplegg,

Konklusjon

tet helsevern blir mer synlig, både som

bruk av ulike rom til ulike aktiviteter og en

Denne formen for enkle, temabaserte tilsyn

tilsynsmyndighet og rådgiver, og senker

bevisst holdning til kommunikasjon har

er en effektiv metode for å få oversikt over

terskelen for kontakt ved spørsmål.

en umiddelbar virkning og stor betydning

bestemte forhold. Fokus på ett tema kan

Undersøkelsen viser at flere av bar-

imidlertid føre til mindre fokus på andre

nehagene har bygninger som forsterker

for støybelastningen for barn og ansatte.

Husk Forum for miljø og helses ÅRSKONFERANSE 12.-13. mai, Scandic Hotel Bergen City For påmelding og informasjon, se www.fmh.no

Utsetter solariumsforbud

Statens strålevern informerer på sine nettsider om at betjeningskravet i solarier utsettes til 1. januar 2015. Kravet om 18- års aldersgrense ved solarier gjelder fortsatt.

7

Inneklima og kvalitet i skolen Lærere har sin måte å måle kvaliteten i klasserom på. Miljøhygienikere og yrkeshygienikere måler på sin side luftkvalitet, temperatur, ventilasjon og slikt. Lærere måler kvalitet i ytelse, karakterer og fravær. Muligens fortsatt også orden og oppførsel. Det ser ut til at det er en sammenheng mellom disse kvaliteter.

Tekst: Frank Beck For noen uker siden, i Kunnskapshavnen i Arendal, under et foredrag av den danske professor Pawel Wargocki, opplevde tilhørerne at ytelse og inneklima i skolene er to sider av samme sak. Og - det er enda en side til i denne likningen som mange i dag er opptatt av - økonomi.

Wargocki startet med å forklare oss om luftkvalitetens generelle betydning for helse og trivsel, og han konstaterte raskt ved hjelp av offentlig statistikk at danske skoler er betydelig dårligere ventilert, sammenliknet med norske og svenske skoler.

Dersom danske klasserom kan oppnå samme mengde friskluft som eksempelvis svenske klasserom, vil dette kunne medføre 10 poengs økning på den internasjonale PISA-skalaen, som benyttes for å sammenlikne elevers prestasjoner i de ulike land (Slotsholm 2012).

Økonomiske kalkyler fra samme undersøkelse viser en gjennomsnittlig årlig fremgang i BNP på 1,3 milliarder kroner

Det er god økonomi i å bedre inneklimaet på skoler, viser undersøkelser fra professor Pawel Wargocki. (Foto: superkimbo/flickr. com)

på landsbasis, og en årlig forbedring av de offentlige finanser på 270 milliarder.

Pawel Wargocki. (Foto: ISIAQ )

8

Besparelsen og inntjeningen skyldes at

barn i vekst, sammenliknet med voksne.

elevene blir dyktigere, gjør skolen unna

(Wargocki P., Wyon D.P. 2013). Det er et

på normal tid og at det blir mindre fravær

faktum at voksne kan velge å bytte jobb,

blant lærere. Det som ikke er tatt med i

mens barn er henvist til å bli ved den skolen

denne beregningen er eksempelvis forel-

hvor de bor. Dette er også et demokratisk

dres enklere hverdag og mindre generell

problem, sett i sammenheng med sosial

slitasje på samfunnsapparatet. Man regner

ulikhet i helse. Det er et kjent fenomen at

videre med at gevinsten på grunn av bedret

skolene ofte er nyere, bedre vedlikeholdt

inneklima også vil akkumulere seg over

og har bedre inneklima i de strøk hvor den

tid og gi enda større uttelling på lang sikt.

sosioøkonomiske indeks også er mest

Wargocki fortsatte med å belyse at viten-

solid, sammenliknet med områder med

skapelige undersøkelser viser at ulikheter i inneluftkvalitet har større påvirkning på

lavere sosioøkonomisk score.

Det er mange uløste spørsmål forbundet med inneluftens generelle påvirkning på mennesker? Wargocki forklarte at vi foreløpig ikke vet nok om hvordan vi over lang tid vil påvirkes av industrielle mikropartikler i pusteluften, inhalerbare gasser, og kombinasjonene av disse. Men vi vet at disse er svært ujevnt fordelt i verden, og tendensen er at de forekommer i størst antall i de mest industrialiserte strøk. Når uteluften påvirkes av mikropartikler og gas-

Inneklima - en sak for samfunnet Det lokale Astma- og allergiforbundet i Agder, Arendal kommune og Bedriftshelsetjenesten Agder Arbeidsmiljø gikk for et par uker siden sammen om å arrangere inneklimaseminar i Kunnskapshavnen i Arendal. Programmet var mangfoldig, og nærmere 65 deltakere fikk blant annet høre at forbedring av inneklimaet kan gi uventede følger.

ser, blir inneluften også påvirket negativt.

Studier fra urbane strøk i Europa, USA og Asia viser at mellom 20 og 40 prosent

Tekst: Frank Beck

av kontoransatte har symptomer fra byg-

Professor Pawel Wargocki fra Universitetet

ningsrelaterte plager. Dette dreier seg

i København kunne eksempelvis dokumen-

tradisjonelt sett om temperatur, svevestøv,

tere svært godt validert forskning som viser

(V): Det har vi overlatt til et firma (F).

irritanter, lukt, VOC, CO2 og støy.

sammenheng mellom godt inneklima og

(F) OK – Sender dere inn jevnlige

Dette forårsaker endringer i menneskers adferd. Hodepine, kløe, øyesmerter og

gode prestasjoner i skolen, mindre fravær og bedre læringsmiljø.

(O): Det må du spørre vaktmester (V) om.

tilstandsrapporter?

(F): Ja - de sender vi inn til

følelse av slapphet er ikke suksessfakto-

Min refleksjon rundt dette var at dette

rer. Wargocki viste hvordan dette påvirker

har vi jo i bunn og grunn visst lenge. Det vi

(M): Flott og fint. – og – (E) – hvilke

vår daglige formkurve. Tar man høyde for

som jobber med inneklima kanskje ikke har

tiltak har dere på trappene? For her er det

individuelle forskjeller mellom mennesker

latt synke godt nok inn, er at så få andre

høye CO2-verdier.

er det likevel påfallende hvor stor reduk-

har vært klar over dette.

Eiendomsforetaket (E).

(E): Vi har laget en handlingsplan. Vi

sjonen i produktivitet er når eksempelvis

Dersom vi forteller en rektor at skolen

temperaturen øker fra 20 til 25 grader. Og

hans har dårlig inneklima blir vi muligens

Dette er satt på spissen. Men jeg vil

ikke minst hvordan effekten forsterket seg

tatt i mot med åpne armer, men dessverre

likevel sette et spørsmålstegn ved den

for hver grad oppover herifra. De samme

risikerer vi også et lukket sinn.

fragmenteringen som har foregått siden

har 30 skoler.

reduksjonene i produktivitet finner man

I den postmoderne verden skal du ikke

midten av 1990-tallet, og kanskje lenge

i dårlige ventilerte klasserom med høye

spre om deg med negativitet, det skal

før dette. Så kommer Wargocki og sier at

verdier av CO2.

være kult og flott alt sammen, kritikk er

inneklimaet betyr noe for hvordan pedago-

Selv små forbedringer i luftskifte, ren-

et uvesen, og det skal helst fremsnak-

gikken utøves, for resultatene – i ytterste

hold, temperatur og opplevelse av det

kes. Når man så kommer trekkende med

konsekvens også hvor godt elevene senere

generelle opplevde inneklima viser store

høye CO2 verdier, og rektor tror at dette

skal klare seg i livet.

positive konsekvenser på produktivitet og

skal bli en personlig ydmykelse på neste

Nettopp av denne grunn inviterte vi

motivasjon. Kostnadene med å gjøre enkle

ledermøte, får du ikke mer taletid enn det

skolefolk, driftspersonell, og HR-ansatte.

forbedringer som eksempelvis å lufte i

du selv klarer å klore deg til.

Kanskje burde vi invitert politikere? Og

pauser, kvalitetssikre renholdet, rydde forut for renhold og liknende regnes som bagatellmessige sammenliknet med gevinsten i øket produktivitet og inspirasjon. Dersom man tar for seg en større bedrift er lønnsutgiftene betydelig større enn renholds-,

Kanskje er det noen som kjenner seg igjen?

Tilsynsmyndighet (M): Hva med ventilasjonen?

Tilsynsobjekt (O): Joda vi har ventilasjonsanlegg.

hvor finnes den ressurs som kan samle alt dette sammen til en forståelig enhet?

Kanskje er det miljøhygienikere og HMS- ansatte som skal spre det gode budskap? Men da må vi finne måter å få det frem i lyset på, vi må som en del av

vedlikeholds- og ventilasjonsutgifter. Her

(M): Virker det?

ett av mange tilsynsapparat fokusere på

vil man kunne ta ut en stor positiv effekt

(O): Det gjør det vel…

det som nytter og som virker. Og vi må si

av bedret inneklima.

(M): Har du kontroll på dette?

det til dem som kan gjøre noe med det.

9

Nasjonal radonkonferanse Statens strålevern samlet 27. november 2013 rundt 280 personer til en nasjonal konferanse om radon. Konferansen samlet deltakere fra kommuner, firmaer som selger radontjenester, eiendomsforvaltere og ulike interesseorganisasjoner. Strålevernet har lagt ut programmet for konferansen med lenke til foredragene som ble holdt på sine nettsider: www.nrpa.no.

Tekst: Rune Skatt Etter at Strålevernets Per Strand hadde

Aktsomhetskart

Bjaanes fra Sintef Byggforsk fulgte opp

åpnet konferansen, ga Elin Anglevik i

Ifølge Guri Venvik Ganerød fra Norges geo-

med en detaljert oversikt over radonfore-

Helse- og omsorgsdepartementet en ori-

logiske undersøkelse (NGU) vil det komme

byggende tiltak som kan utføres for å nå

entering om arbeidet med nasjonal radon-

et nytt landsdekkende aktsomhetskart

kravene i TEK10, med henvisning til de

strategi. Strålevernet leder en bredt sam-

for radon våren 2014. Det er utarbeidet i

to radonanvisningene i byggforskserien.

mensatt koordineringruppe for å følge opp

samarbeid med Strålevernet. Det er et kart

Odd Magne Solheim fra Radonor AS

strategien og de tiltak den skisserer. Det er

som på grunn av målestokken kun er tenkt

ga et innblikk i hvordan de jobber med

nå ett år igjen av tidsplanen for strategien.

brukt på regionsnivå. Kartet har dessverre

radonhenvendelser og radontiltak, og vi

store områder uten nok radonmålinger til

fikk se en video av hvordan en radonbrønn

Radonkrav

å kunne vurdere radonfare. Det ble opp-

kan monteres.

Mette Seyersted i Strålevernet ga en ori-

fordret å bidra med måleresultater. Kartet

entering om strålevernregelverkets krav til

vil være tilgjengelig fra NGU sine nettsider.

Ønsker oppfølging

radon i skoler, barnehager og utleieboliger

NGU er også i gang med et prosjekt som

Det er et ønske fra mange at Strålevernet

som trer i kraft fra 1. januar 2014. De kunne

skal unngå at byggeråstoffer blir brukt på

følger opp ulike tema fra Radonkonferansen

også fortelle at det vil være tilstrekkelig

en slik måte at det bidrar til økt konsentra-

og at det blir arrangert tilsvarende konfe-

å ha fullført radonmålinger innen utløpet

sjon av radon i inneluft. Flere pukkverk har

ranser i årene som kommer.

av målesesongen 2013/2014. For gyl-

høye konsentrasjoner av uran.

dig dokumentasjon for måling henviste Strålevernet til sin egen måleprosedyre

Flere innblikk

for radon i boliger fastsatt 22.november

Eiendomssjef i Stange kommune, Bjørn

2013. Den sier blant annet noe om frem-

Lunstøeng, ga et innblikk i en kommunes

gangsmåten for måling i ulike boenhe-

arbeid med planlegging og gjennomføring

ter. Hovedmålgruppen for prosedyren

av radonmålinger i skoler og barneha-

er laboratorier og forhandlere som tilbyr

ger. Rådgiver i Miljørettet helsevern, Egil

radonmålinger. Måleprosedyren for skoler

Johansen, ga et innblikk i mange kom-

og barnehager, som kom i 2012, vil bli

muners utfordringer og erfaringer med

revidert i 2014. Strålevernet ser for seg

radonarbeidet.

at også kommunene er tilsynsmyndighet overfor utleieboliger. Det skal komme et nytt

Radon og TEK10

rundskriv fra Helsedirektoratet som utdyper

Knut Helge Sandli fra direktoratet for

dette. Anders Smith i Helsedirektoratet

byggkvalitet ga en orientering om radon i

satte radon inn i et folkehelseperspektiv.

kapittel 13 om Miljø og helse i TEK10, for ny og eksisterende bebyggelse. Elisabeth

10

Miljørettet helsevern i folkehelseloven Miljørettet helsevern er mer enn kapittel 3 i folkehelseloven. Samspillet mellom oppgavene etter kapittel 3 og 2 gir miljørettet helsevern nye oppgaver, muligheter og virkemidler.

Tekst: Ragnhild Spigseth og Arne Marius Fosse 1. januar 2012 trådte folkehelseloven i

munens tilsyn på miljørettet helsevernom-

Miljørettet helsevern er, og har alltid

kraft. Hva innebærer folkehelseloven for

rådet, statlig tilsyn med kommunene og

vært, mer enn kommunehelsetjenestelo-

miljørettet helsevern? Ved første øyekast

Helsedirektoratets ansvar for tilsynsveiled-

vens kapittel 4a som først og fremst har

er det ikke store endringer. Kapittel 4a i

ning med kommunene.

vært virkemiddelbestemmelsene rettet mot

kommunehelsetjenesteloven er med mindre endringer flyttet til folkehelselovens kapittel 3. Men folkehelseloven utgjør et

Kommunen skal realisere visjonen om ” helse i alt vi gjør”. Her et eksempel på et mye brukt tiltak: en ballbinge. (Foto: Ulrikke/Flickr.com)

bredere fundament for å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. At miljørettet helsevern er i et eget kapittel innebærer ikke at tjenesten er avgrenset til virksomhetstilsyn framfor å bidra i tverrsektorielt folkehelsearbeid, snarere tvert imot – tjenesten er en viktig aktør for å realisere ”helse i alt vi gjør” i kommunen.

Som en oppfølging av folkehelselovens bestemmelse om ”helse i alt vi gjør” for staten i § 22 ble stortingsmelding 34 (20122013) Folkehelsemeldingen God helse – felles ansvar behandlet i Stortinget våren 2013. Miljørettet helsevern berøres mange steder i meldingen, men er spesielt omtalt under 3.3. et trygt og helsefremmende miljø, samt under 7.1. gjennomføring av lov om folkehelsearbeid.

Denne artikkelen omhandler i første rekke kommunens ansvar, som er regulert i kapittel 2. Loven har også bestemmelser i andre deler av loven med betydning for miljørettet helsevern, blant annet kompetanse, beredskap med miljøhendelser med betydning for folkehelsen, internkontroll med særskilt dokumentasjonskrav for kom-

11

virksomheter og eiendom. Fra forarbeidene

arbeidet, og miljørettet helsevern-personell

til kommunehelsetjenesteloven lå det en

i kommunene kan og bør spille en aktiv

forventning om å arbeide helsefremmende

rolle som strategisk aktør for kommunens

for å forhindre at det oppstår forhold med

utvikling. På samme måte som virkemidler

negativ innvirkning på helsen, dvs arbeid

etter kapittel 4a og § 1-4 var nært sam-

innen rammen av khl § 1-4. Bestemmelsen

menknyttet etter kommunehelsetjeneste-

i § 1-4 var imidlertid upresis og lite forplik-

loven, vil bestemmelsene i kapittel 3 og

tende og fungerte ikke som forutsatt. Det

kapittel 2 være det etter folkehelseloven.

var blant annet en svakhet at ansvaret for

Kommunens tilsynsansvar for faktorer i

befolkningens helse var lagt til helsetjenes-

miljøet som direkte eller indirekte kan ha

ten og ikke til andre sektorer i kommunen.

innvirkning på helsen etter § 9 vil delvis overlappe med bestemmelsene om oversikt

For å sikre at kommunen som helhet og

og tiltak i §§ 5 og 7.

de enkelte sektorene i større grad fremmer

”I evaluering av miljørettet helsevern i kommuner svarte et flertall av respondentene i kommuner under 9000 innbyggere at de oppfatter at miljørettet helsevern i liten grad er en del av kommunes folkehelsearbeid. Dette var trolig fordi mange har oppfattet folkehelsearbeid som ernæring, fysisk aktivitet og tobakk. Folkehelseloven synliggjør at folkehelsearbeidet, herunder miljørettet helsevern, er bredere enn det”, skriver artikkelforfatterne.

(Illustrasjonsfoto: Flickr.com)

«helse i alt vi gjør», gir folkehelseloven

Folkehelseloven § 5 stiller krav om at

kapittel 2 nærmere bestemmelser om

kommunen skal ha nødvendig oversikt over

arbeidsformen i folkehelsearbeidet. I pro-

helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Dette

posisjonen til loven er begrepet miljørettet

er ikke nytt, men praksis har vist at mange

folkehelsearbeid brukt om det miljørettede

kommuner ikke har noen hensiktsmessig

arbeid etter kapittel 2, men det kan ikke

oversikt. Gjennom loven og forskrift om

egentlig gjøres et skille mellom miljørettet

oversikt over folkehelsen som trådte i kraft

folkehelsearbeid og annet folkehelsearbeid.

1. juli 2012 er oversiktsarbeidet konkretisert

Dette innebærer også at kapittel 3 må

både når det gjelder hvilke kilder oversikten

tolkes i et bredere folkehelseperspektiv.

skal være basert på, krav til analyse og krav

nisering, strategier, prioriteringer, utforming

Miljørettet helsevern omfatter blant annet

til skriftlighet. Oversikt over helsetilstand og

av tiltak og evalueringer. Et miljørettet

sosiale miljøfaktorer, for eksempel leve-

påvirkningsfaktorer skal være grunnlag for

eksempel som oversikten kan inneholde er

kårsforhold eller mobbing i skolen. I evalu-

identifisering av kommunens folkehelseut-

antall støyplagede i kommunen der dette

ering av miljørettet helsevern i kommuner

fordringer. Det følger av folkehelseloven

er et potensielt problem. Oversikten bør

(Helsedirektoratet, IS-1633, 2009) svarte

at kommunene skal få støtte fra Nasjonalt

da også omfatte en vurdering av helseef-

et flertall av respondentene i kommuner

folkehelseinstitutt i sitt oversiktsarbeid.

fekten f.eks. uttrykt i plagethet, tapte leveår

under 9000 innbyggere at de oppfatter at

Folkehelseinstituttet sender ut årlige fol-

med god helse, eventuelt også vurdering i

miljørettet helsevern i liten grad er en del

kehelseprofiler til alle landets kommuner.

samfunnsøkonomiske kostnader. Slike data

av kommunes folkehelsearbeid. Dette var

Disse profilene er under utvikling. Videre

kan komme fra miljømyndighetene, men

trolig fordi mange har oppfattet folkehel-

har Folkehelseinstituttet gjort tilgjengelig

analysedelen må være folkehelserettet og

searbeid som ernæring, fysisk aktivitet

Kommunehelsa statistikkbank hvor det lig-

ikke bare miljørettet, det vil si at den totale

og tobakk. Folkehelseloven synliggjør at

ger mer data, og det er mulighet til å gjøre

helsekonsekvensen må vurderes. Videre

folkehelsearbeidet, herunder miljørettet

egne analyser. Men folkehelseprofilene

bør oversikten inneholde en vurdering

helsevern, er bredere enn det.

gir langt fra et fullstendig bilde av kom-

av geografisk og helst sosial fordeling

munens folkehelseutfordringer, og loven

samt kilder/årsaker med mere. Oversikter

Etter folkehelseloven § 4 skal kommu-

forutsetter at det gjøres en jobb lokalt. Den

skal også inkludere positive forhold som

nen bruke virkemidler i alle sektorer for å

kunnskap som miljørettet helseverntjenes-

tilgang til friluftsområder, sykkelveinett

fremme folkehelse. Kommunen sitter med

ten besitter vil være viktig informasjon i

og lignende, jamfør forskrift om oversikt

mange virkemidler i å påvirke miljøforhold

oversiktsarbeidet.

over folkehelsen. Helsedirektoratet har

med betydning for helsen til innbyggerne.

nylig utgitt veilederen «God oversikt – en

Det er viktig å få synliggjort virkemidlene

Oversikt over helsetilstand og påvir-

og ansvarliggjøre de aktuelle sektorene.

kningsfaktorer er grunnlag for det videre

Loven regulerer arbeidsformen for dette

folkehelsearbeidet: ansvarliggjøring, orga-

12

forutsetning for god folkehelse» (IS-2110).

Oversikten skal danne grunnlag både

folkehelseutfordring) oversikten omfatte

Etter § 7 har kommunen ansvar for å

for kommunens planstrategi etter plan- og

miljøet i skoler og barnehager, både god-

iverksette nødvendige tiltak for å møte sine

bygningsloven, for fastsetting av mål og

kjenningsstatus, men helst også de faktiske

folkehelseutfordringer, uansett i hvilken

strategier for folkehelsearbeidet forankret

miljøforhold og en vurdering av helsekon-

sektor tiltaket er. Dersom dårlig miljø i

i kommuneplanen, og for iverksetting av

sekvenser av forholdene. Dette kan for

skoler er en folkehelseutfordring, utløser

nødvendige tiltak. Oversikten vil blant annet

eksempel være hvor mange barn som

det en plikt til å iverksette tiltak. I prinsip-

være viktig som grunnlag ved vurderinger

utsettes for dårlig inneklima eller mobbing,

pet kan fylkesmannen føre en tilsynssak

av utredningskrav etter plan- og bygnings-

hva dette medfører av helsekonsekvenser,

med kommunen for at de ikke iverksetter

loven. Oversikter etter § 5 i folkehelselo-

plage, redusert effektivitet i læring med mer.

nødvendige tiltak etter § 7. Når det gjelder

ven er et grunnlag for at helsehensyn blir

miljøet i skoler vil det kunne være like

bedre vurdert i kommunalt planarbeid og

I kommuner hvor miljø i skoler og bar-

som grunnlag for tiltak. Helsedirektoratet

nehager på et faglig grunnlag vurderes å

har utarbeidet en moment- og tipsliste;

være en lokal folkehelseutfordring, skal

Folkehelse og kommuneplanlegging (IS-

denne kunnskapen inngå som grunnlag for

Folkehelseloven kapittel 2 gir en mulig-

0333) som et verktøy for å integrere helse

kommunens planstrategi. Videre skal kom-

het for og forpliktelse til å løfte folkehel-

i planarbeid. I plan- og medvirkningspro-

munen i sitt arbeid med kommuneplaner

seutfordringer politisk i kommunen, til å

sesser generelt gir myndighet, i tillegg

fastsette mål og strategier for å møte disse

integrere helsehensyn i kommunens plan-

til faglighet, økt innflytelse. At miljørettet

utfordringene. Dette gir en stor mulighet å

og budsjettsystemer, og i å ansvarliggjøre

helsevern har myndighet etter kapittel 3,

løfte dette feltet politisk i kommunen. Da

andre sektorer. Miljørettet helsevern er en

og at miljørettet helsevern er tilstrekkelig

må politikerne ta stilling til et mål for kom-

strategisk aktør i dette arbeidet.

uavhengig, jamfør § 30 i folkehelseloven,

munens utvikling de neste fire årene; for

I folkehelsemeldingen står det at regje-

vil kunne ha betydning for arbeid etter

eksempel at alle barn i kommunen skal ha

ringen vil bidra til at helsehensyn skal får

lovens kapittel 2.

tilfredsstillende arbeidsmiljø, eller at alle

større plass i utvikling av steder, nærmiljø

skoler og barnehager i kommunen skal

og lokalsamfunn. Blant annet skal hel-

Forholdet mellom kapittel 3 (miljøret-

være godkjente. Et slikt mål vil gi forplik-

seeffekter ved ulike valg synliggjøres i

tet helsevern) og kapittel 2 (kommunens

telser for kommuneplanens handlingsdel

planprosessene. Å bringe miljørettet helse-

ansvar) kan eksemplifiseres med et aktuelt

og budsjettene.

vern kompetanse inn sentralt i kommunale

tema; miljøet i skoler. Etter § 5 første ledd bokstav c bør (eller skal, dersom det er en

Skjermbilde fra Kommunehelsa statistikkbank.

aktuelt for fylkesmannen å bruke opplæringsloven direkte.

planprosesser blir dermed viktig.

Teknisk hygienisk forum, som senere ble Forum for miljø og helse, hadde tidlig på 90-tallet en plakat hvor det het «Miljørettet helsevern er menneskevern». Dersom Forumet fremdeles har et restopplag av denne vil vi gjerne ha en. Alle bør ha mulighet til å leve liv som ikke begrenses av dårlige miljøforhold enten det er sosiale, biologiske, fysiske eller kjemiske.

Folkehelseloven gir nye virkemidler for å nå dette målet. Men dette krever fortsatt systematisk og langsiktig arbeid på alle nivåer. Hva som ligger av muligheter i den nye loven er ikke utprøvd. Loven er bare et grunnlag, og må selvfølgelig følges opp, blant annet med kompetanseoppbygging, utvikling av nye metoder, verktøy og veiledning.

13

Miljørettet helsevern – utvikling og framtid.

Tekst: Ingvar Tveit kom var smittsomme sykdommer som

i arbeidsdagen. Dette er det nå nødvendig

tuberkulose og kolera, og disse sykdom-

å gi høyere prioritet, dersom miljørettet

mene ble i stor grad bekjempet med forebyg-

helsevern skal ha den rollen som forskriften

ging gjennom miljørettede tiltak. Miljørettet

om miljørettet helsevern har ment, og som

helsevern demonstrerte dermed sin enestå-

samfunnet bør forvente av oss. Særlig er

ende rolle som folkehelsebeskytter.

dette nå viktig, med Samhandlingsreformen

Fremdeles er det store utfordringer

sitt budskap om større vekt på forebygging,

innen det klassiske miljørettede helsever-

og Folkehelseloven sin understreking av at

net, som inneklima, støy og luftforurensing.

helsetjenesten skal ha sitt utgangspunkt i

Dette er helseutfordringer som angår store

det lokale sykdomsbildet.

deler av befolkningen, og som krever stor

Dersom miljørettet helsevern skal ha

innsats for å sikre et helsemessig tilfreds-

den posisjon og betydning i den nye helse-

stillende miljø.

strategien som dagens utfordringer krever,

I de siste førti år har jeg arbeidet med miljø-

Samtidig er det områder innen miljø-

vil det være nødvendig å gjøre kraftige

rettet helsevern, enten i sammenheng med

rettet helsevern som nå har ubetydelig

prioriteringer i samsvar med de store fore-

næringsmiddeltilsynet i Odda eller som en

innvirkning på dagens sykdomsbilde, som

byggingspotensialene som ligger i dagens

del av generelt helsevern i Bergen. Det har

for eksempel frisørsalonger, campingplas-

store folkesykdommer. Samtidig er det

vært et utrolig spennende fagfelt å arbeide

ser og svømmebassenger, og som vel

nødvendig med et nært og tett samarbeid

med, og det har skjedd enorme forandringer

nærmest er faset ut som tilsynsobjekter.

med samfunnsmedisinen, for å sikre at

innen arbeidsoppgaver og prioriteringer.

Noe av årsaken er at kvaliteten på slike

det er de viktigste sykdommene som får

Kompetansekravene til ansatte i miljørettet

virksomheter er mye bedre enn tidligere.

den største forebyggingsoppmerksomhet.

helsevern er nå langt høyere enn tidligere,

Markedet i seg selv krever god kvalitet,

Metodisk sett er det nødvendig å ha lokal

både faglig og juridisk.

og de hygienisk usikre bedriftene har ikke

kunnskap om levekår og sosiale ulikheter

Tidligere ble dette fagområdet kalt «tek-

livets rett. Et annet moment er krav om

i kommunen de har ansvar for, og kunne

nisk hygiene» eller «omgivelseshygiene» i

internkontroll, som gjør at bedrifter selv i

formidle dette til kommuneledelse og poli-

Bergen. Dette illustrerte en ingeniørmes-

større grad tar ansvar for å kontrollere sin

tikere på en måte som blir forstått, og som

sig tilnærming til faget som da var domi-

kvalitet, heller enn at det offentlige skal

fører til handling. Livsstilsykdommer og

nerende. Det var de fysiske faktorene,

løpe etter og kontrollere.

ulikheter i levekår er noe av vårt samfunn

biologiske, kjemiske og fysiske, som var i

De store utfordringene i dag er reflektert

sine største trusler, og samtidig kjerneom-

fokus. Særlig krevde vann og avløp, med

i det sykdomsbildet som i stor grad er et

råder for miljørettet helsevern. Vi må fortelle

et utall private og ustabile løsninger, høy

resultat av våre levemåter. Det gjelder

kommuneledelse og politikere at miljørettet

oppmerksomhet ut fra smittehensyn. Da

fedme, følger av inaktivitet, tobakk, rus,

helsevern er en nøkkeltjeneste overfor de

var veien til miljøvern ikke så lang, og i

samt psykiske lidelser. Felles for disse

helseutfordringene som nå velter inn over

Bergen har en god del av miljøtilsynet vært

lidelsene og plagene er at de er forebygg-

vårt samfunn. Samtidig må vi stille høye

lagt til miljørettet helsevern.

bare, og at de er vanskelige å helbrede.

krav til oss selv om målrettet innsats og

Sunnhetsloven kan ses på som

Sosiale miljøfaktorer har vært en del

«mor» til miljørettet helsevern.

av formålet med miljørettet helsevern,

Folkehelseutfordringene da denne loven

men har til nå i mindre grad hatt en plass

14

kunnskapsbasert utøvelse.

Hvordan gikk det med Sunnhetsloven av 1860?

Tidligere publisert i Michael 2010;7:332–44.

1

Tekst: Aina Schjøtz Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen Sunnhetsloven av 1860 har hatt avgjørende betydning for utviklingen av norsk helsevesen – for organiseringen av tjenestene, for det forebyggende helsearbeidet og for helseprofesjonene.

Lovens viktigste redskap var sunnhetskom-

norske byer, opprettet en sunnhetskom-

Slik var det i Drammen og Buskerud

misjonene, senere kalt helseråd, som ble

misjon i Drammen legedistrikt, Buskerud

amt. Men hvordan var det mer generelt?

opprettet i alle landets kommuner. Med

Amt. Kommisjonen var seg sitt ansvar

I denne artikkelen gis et bredere innblikk i

hjemmel i loven og som helserådsordfø-

bevisst og møttes jevnlig i årene framover.

hvordan Sunnhetsloven fungerte i praksis

rere kunne de offentlige legene, primært

I 1870 ble det holdt 11 møter. På dette tids-

og hvilken betydning den fikk for ordførerne

distriktslegene, drive utstrakt samfunns-

punkt var det seks legedistrikt i amtet, det

i kommisjonene, i hovedsak de statsansatte

medisinsk virksomhet. Beretninger om

største besto av kjøpstaden Drammen og

distriktslegene.3

«bondens gjenstridighet» mot nye hygi-

herredene Lier, Røyken og Hurum. I disse

eniske vaner, var imidlertid lenge gjen-

øvrige distriktene ble det i de respektive

Veiledningene

gangere i legenes tilbakemeldinger til de

sunnhetskommisjonene holdt fra null til to

Sunnhetsloven ble fulgt av veiledninger

sentrale myndighetene. Det var først i

møter i året.2

som ble utgitt i 1861.4 Det var én for byene

det 20. århundre at de kunne rapportere om nye holdninger i befolkningen og en mer «sivilisert» og «hygienisk» livsførsel.

Opprettelsen av lokale helseråd var også et nyttig redskap i legenes profesjonskamp.

Boligsituasjonen på siste halvdel av 1800-tallet var ganske annerledes enn i dag, og hygieneforhondene deretter. Sunnhetsloven av 1860 ansvarliggjorde kommunene, og har hatt stor betydning for vårt gode helsevesen, også forebyggende. Bilde fra Ilevolden, Trondheim, cirka 1870. (Foto: Trondheim byarkiv/Flickr.com)

Gjennom helserådene ble de i gagnet «helsedirektører» i sine kommuner, og som statsansatte hadde de en fri stilling i forhold til det lokale styringsverk. Det innebar så vel status som makt og myndighet. Alle anslag mot helserådet ble derfor forsøkt slått tilbake. Men den teknologiske utvikling og nye politiske vinder innhentet denne viktige helsepolitiske institusjonen. Fra 1960-årene ble oppgaver overtatt av andre institusjoner og profesjoner. Helserådet som lokal institusjon gikk gradvis i oppløsning og sunnhetslovens mange bestemmelser ble hjemlet i nye lover. Rundt 1990 var både loven og helserådet en saga blott.

Temmelig raskt etter at Sunnhetsloven var vedtatt, ble det i tråd med lovens bestemmelser og i likhet med de fleste

15

og én for landdistriktene. I veiledningen for

Oppgavene

ringe». Han tenkte først og fremst på det

byene ble det anbefalt at sunnhetskom-

Det var omfattende oppgaver sunnhets-

forebyggende helsearbeidet og på dis-

misjonen skulle utarbeide lokale sunn-

kommisjonene i by og land sto overfor,

triktslegenes påtenkte rolle som «civilisa-

hetsforskrifter. Her gjaldt det å ta høyde

og mer skulle det bli. Sunnhetsloven var

tionens pioneerer» utover landet.7 Senere,

for kommende endringer og nye krav, og å

en ramme- eller blankolov som ga rom for

i 1912, under stortingsdebatten om en

finne effektive virkemidler i bekjempelsen

nye bestemmelser i takt med samfunnsut-

ny lov om den offentlige legeordningen,

av sivilisasjonens mange trusler. Deretter

viklingen. De vitenskapelige oppdagelsene

hevdet representanter fra utkant-Norge at

fulgte detaljene, slik som administrative

innen bakteriologien fra 1880-tallet og

den rolle sunnhetskommisjonene, nå kalt

tiltak innen sanitærvesen, renovasjon og

myndighetenes stadig større ansvar for

helserådene, spilte, var sterkt overdrevet. I

vannforsyning, næringsmiddelkontroll, byg-

de «sociale spørgsmaal», nedfelte seg i

enkelte landdistrikter kunne det faktisk gå

geforeskrifter, husdyrhold, luftforurensning

lovverket. I 1890-årene kom det flere til-

opp til tre år mellom hver gang helserådet

og «luftvæxling» (ventilasjon), kirkegårders

leggsbestemmelser i sunnhetsloven, men

møttes. «I det heile hev eg ei sterk kjensle

beliggenhet og behandling av lik, syke-

også i kraft av andre lover og bestemmelser

av, at dette med helseraadi er gjort til ein

hus for isolasjon av smittsomme syke,

ble sunnhetskommisjonens ansvarsområde

svær bygning med torn og spir; men den

smittevernregler, sykdoms- og dødelig-

utvidet. Derved skjedde det også en utvi-

bygning er berre paa papiret», sa repre-

hetsstatistikk, forhold i utleieboliger og

delse av ordførerens myndighetsområde.

sentanten Trædal fra Sogn. Slik Trædal

arbeiderboliger og arbeidsmiljø. Kort sagt,

Etter hvert ble oppgavene så omfattende

så det, var dette heller intet problem. Det

det dreide seg om å bygge opp en vel-

at de var umulige å overkomme i praksis.

viktigste var at de syke hadde god tilgang

fungerende infrastruktur i byer preget av

Rundt århundreskiftet var ordførerens opp-

på legetjenester.8

industrialisering og befolkningsvekst.

gaver følgende: Gjenstridighet og gjennombrudd

I veiledningen for sunnhetskommisjo-

[Han var] medlem av fabriktilsynet, af

nene på landet finner vi mange av de

bygningskommissionen og regulerings-

Forebyggende helsearbeid handlet før

samme punktene. Men ambisjonsnivået

kommissionen. Skoleloven kræver hans

som nå om å endre befolkningens hold-

var lavere, og det ble manet til tålmo-

arbeid, naar en ny skole skal bygges. Loven

ninger og vaner. I denne prosessen var

dighet. Kommisjonens viktigste oppgave

om kirkegaarde har paalagt ham pligter.

og er kjennskap til befolkningens sosiale

var å motta og spre kunnskaper om den

Jordmorloven har lagt det hygieniske opsyn

og økonomiske betingelser og deres kul-

alminnelige sunnhetspleien og slik fordrive

med jordmødre paa helseraadets ordfører

turelle forestillinger en forutsetning for å

«barbari og vankunnighet», som det het i

… Tuberkuloseloven og pleiebarnsloven

kunne lykkes. Implementeringen av de nye

forarbeidene til loven. Kommisjonens med-

giver helseraadets ordfører adskilligt at

hygienekravene i 1800-tallets Norge var

lemmer var ansvarlige for at kunnskapen

bestille, og disse love vil sikkerlig volde

en kulturkamp. Det handlet om en kollisjon

ble satt ut i livet, dels ved eksempelets

mere og mere arbeide.5

mellom embetsstandens kulturelle vaner og den folkelige kultur, mellom ulike idealer

makt, dels ved råd og oppmuntring. Av punkter å merke seg er råd om boligbyg-

Mottakelsen av loven: Hva skjedde i

ging og om boligenes beliggenhet, og

praksis?

om avfallshåndtering, alt tuftet på den

Bonderepresentantene på Stortinget var

dighet mot hygieneidealene. Først dreide

miasmatiske sykdomslæren. Videre er det

i utgangspunktet ikke begeistret for en

den seg om at nye forskrifter og påbud

interessant at i motsetning til i veilednin-

lov som gav embetsstanden enda mer

truet basale næringsveier, og at legenes

gen for byene, er det for landdistriktene

makt og statskassen flere utgiftsposter.

formaninger var umulige å oppfylle ut fra

detaljerte anvisninger om den personlige

Representanten Hammerstad artikulerte

befolkningens økonomiske forutsetninger.

hygiene, særlig om behovet for «daglig

motstanden under stortingsdebatten i 1860.

Det måtte en viss materiell basis til for å

Vadsking og Rensning af Legemet, især

Sunnhetskommisjonene, sa han, ville bli

kunne tilpasse levevis og næringsvirksom-

nødvendig for smaae Børn». Kanskje så

en «død Indretning».6

het i tråd med sunnhetskravene. For det

og ulike materielle betingelser.

Vi ser en tredeling i allmuens gjenstri-

man for seg at de mange bygdefolkene

Skal vi lytte til legen og veterinæren Ole

andre dreide gjenstridigheten seg om ulike

som flyttet til byene, skulle ta med seg

Malms og stortingsmannen Trædals utta-

syn på hva som fremmer god helse eller

«bedre» vaner?

lelser mange år senere, fikk Hammerstad

hva det dypest sett innebærer å leve et

rett. I 1887 skrev Malm at resultatene av

godt liv, nærmere bestemt om de viten-

kommisjonenes arbeid var «overmåde

skapelige og de folkelige tilnærmingene

16

til helsebegrepet. Sist, men ikke minst,

Sundhedskommissionen i Dr a m m e n

trikt som ikke hadde sunnhetsforskrifter. I

handlet det om mange legers ovenfra og

By har i de senere Aar arbeidet meget paa

rettferdighetens navn må det imidlertid sies

nedad-holdninger og den generelle skep-

at faa udvidet det offentlige Kloaknet i Byen

at det også var distriktsleger som var lite

sisen til embetsstanden: «...thi det spores

og at faa forbedret Afløbsforholdene fra de

interessert i å følge opp sunnhetslovens

snart, at der mellem Almuen paa den ene

private Eiendomme, og i disse Henseender

bestemmelser. Sett fra myndighetenes

og Embetsmanden paa den anden Side

er der gjort betragtelige Fremskridt ogsaa

side var dette urovekkende, for det var i

er et svelgende Dyb; Almuen betrakter

i 1900. […]

landdistriktene at majoriteten av befolknin-

Embetsmanden som noget Fiendsk, ...,»

I de sidste Aar er der i hvert

som en distriktslege på Sunnmøre uttalte

Sundhedskommissionsmøde talt om

det i 1859.9

gen bodde, cirka 75 prosent i 1875, rundt århundreskiftet cirka 65 prosent.

Tuberkulosen, og om den store Betydning

Om det gikk langsomt å endre befolk-

Der folkehelsearbeidet, i regi av sunn-

frisk Luft og Sol samt en tørlagt Grund

ningens holdninger og vaner, for ikke å si

hetskommisjonene, lyktes best, synes å

omkring Huset har for Helsen og for

dypstrukturer i menneskesinnet, så repre-

være i byene. Historikeren William Hubbard

Modarbeidelsen af denne Sygdom, efter-

senterte likevel sunnhetskommisjonene et

har blant annet påvist at offentlig hygiene,

som Sop og Sot trives i Mørke, Fugtighed

gjennombrudd når det gjaldt mulighetene til

i regi av helserådet, spilte en betydelig

og stillestaaende Luft.11

å kunne nå befolkningen. Bakteriologiens

rolle i å redusere bydødeligheten i det

I landdistriktene gikk det tregere.

framvekst fra 1880-årene representerte

19. århundre, riktignok med noen lokale

Eksemplene er mange om vi leter etter

et nytt gjennombrudd i hygienearbeidet,

forskjeller.10 De relativt hyppige møtene

distriktsleger som klaget sin nød over «bon-

og var et mektig våpen i legers og andre

i byenes sunnhetskommisjoner viser at

dens» gjenstridighet. Det var motstand

helsearbeideres hender. Smittefrykten ble

aktiviteten var høy. Jf. Drammen som i

mot å innføre lokale sunnhetsforskrifter,

stadig mer utbredt. Kombinert med bedre

1870 holdt 11 kommisjonsmøter, og der

og møtene i sunnhetskommisjonene var

økonomiske betingelser i deler av befolk-

det også ble bygd opp en lokal helsefor-

sjeldne og hadde lav prestisje, jf. land-

ningen, fant det faktisk sted endringer i

valtning. Les hva stadsfysikus i byen skrev

distriktene i Buskerud amt der møtehyp-

hygienen mot slutten av 1800-tallet. I 1901

om virksomheten 30 år senere, i 1900, på

pigheten varierte fra null til to møter i året

skrev distriktslege Eilert Støren følgende

et tidspunkt da utbyggingen av vann- og

i 1870. I året 1900 fant de sted litt oftere,

om utviklingen i sitt distrikt, Meldalen i

kloakkanlegg og kampen mot tuberkulosen

men ikke mye. På dette tidspunkt var det

Sør-Trøndelag:

sto øverst på sakskartet:

fortsatt 150 av landets 600 helserådsdis-

(forts. side 23)

Namdal Helseheim var en av mange institusjoner osm ble brukt som behandlingshjem for pasienter med tuberkulose. Bilde fra cirka 1930. (Foto: Ingebjørg Sandmo/Flickr.com)

17

Plakat fra Trondheim og Strinda helseråd, 1946, om ” felles rottedag”. Illustrasjon : Trondheim byarkiv.

18

Årskonferanse om miljø og helse Bergen 12. – 13. mai 2014

Fotograf: Katarina Lunde, Bergen kommune

Tema: Inneklima og luftkvalitet Skoler og barnehager

Forum for miljø og helse 19

Program mandag 12. mai 09.00 - 10.00 10.00 - 10.15 10.15 - 11.15 11.15 - 12.00

Registrering med kaffe og noe å bite i Velkommen. Ordfører i Bergen, Trude Drevland Sjef i eget liv. Hvordan kan vi takle alt stress? Ingvard Wilhelmsen, professor, UiB og forfatter Kursserie for miljørettet helsevern i regi av Helsedirektoratet. Finn Martinsen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet 12.00 - 13.00 Lunsj Tema: Inneklima og luftkvalitet 13.00 - 14.00 “My home is my castle”- bør det alltid være slik? Anders Smith, seniorrådgiver Helsedirektoratet 14.00 - 14.15 Pause 14.15 - 15.00 Nye inneklimanormer og luftkvalitetskriterier fra Folkehelseinstituttet, Johan Øvrevik og Marit Låg, seniorforskere, folkehelseinstituttet 15.00 - 15.45 Luftkvalitet i Bergen. Folkehelse i planlegging. Per Vikse, seniorrådgiver BBKMkommunaldirektørens stab, Bergen kommune 15.45 - 16.00 Pause 16.00 - 16.45 Årsmøte i Forum for miljø og helse 17.45 - 23.00 Oppmøte utenfor hotellet. En kort spasertur til båten med påfølgende båttur og middag.

Program tirsdag 13. mai Tema: Skoler og barnehager 08.30 - 09.00 Nye veiledere, Miljø og helse i barnehagen og i skolen. Finn Martinsen, seniorrådgiver Helsedirektoratet 09.00 - 09.30 Resultatene av skolekartleggingen. Finn Martinsen, seniorrådgiver Helsedirektoratet 09.30 - 10.00 Pause og utsjekking 10.00 - 10.45 Psykososialt miljø og digital mobbing. Stig Ryland, kommunikasjon- og næringssjef, Askøy kommune 10.45 - 11.30 Psykososialt miljø i skolen, prosjekt i Salten. Svein Erik Kibsgård, rådgiver Helse- og miljøtilsyn Salten IKS 11.30 - 12.30 Lunsj 12.30 - 13.30 Helsefremmende skoler. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune og Birgitte Nordahl Husebye, Høyskolen i Østfold 13.30 - 13.45 Pause 13.45 - 14.25 Skoler i Bergen. Oppfølging av pålegg om retting. Tor Corneliussen, leder Seksjon for bygg og eiendom, Bergen kommune 14.25 - 14.55 Ren hånd prosjekt i Bergen. Sonja Skotheim, avdelingsleder og Viviann Sandvik, miljørettet helsevern, Bergen Kommune 14.55 - 15.00 Avslutning.

Med forbehold om endringer i programmet.

20

Praktisk informasjon Sted: Scandic Bergen City, Håkonsgt. 2, 5015 Bergen Tidspunkt: 12.-13. mai 2014 Påmelding til konferansen skjer elektronisk innen 1. mars og du finner den på http://www.tilgang.no under ”arrangementer”. Påmeldingen er bindende. Alle som melder seg på vil få tilsendt giro til oppgitt fakturaadresse.

Alle må selv bestille hotellrom – se under overnatting lenger ned.

Godkjenning: Kurset er søkt godkjent av Den norske legeforening som valgfrie kurs innenfor spesialitetene samfunnsmedisin og allmennmedisin (ca 11 timer) Priser for konferansen:     

Full deltakelse medlem (inkl båttur og middag 12. mai) Full deltakelse inkl. personlig medlemskap ut 2014 Full deltakelse ikke medlem Deltakelse en dag, medlem mandag eller tirsdag Deltakelse en dag, ikke medlem mandag eller tirsdag

3200,3200,3500,1800,2000,-

Båttur og middag: Båttur i skjærgården rundt Bergen og Askøy med M/S Midthordaland. Turen vil ta ca. 5 timer og det blir servert mat og drikke om bord i båten.

Overnatting

Overnatting: Scandic Bergen City Pris pr. døgn for enkeltrom med frokost er kr. 1090,- 12. – 13. mai. Bestilling av overnatting ordnes av den enkelte deltaker. Forum for miljø og helse har inngått en avtale med konferansehotellet. Etter 3. april kan det ikke garanteres ledige hotellrom til avtalt pris.

Bestilling av overnatting: Bookingkode: BER120514. Bestilles på epost: bergencity@scandichotels.com eller telefon: 55 30 90 80.

Kontaktinformasjon om konferansen

Arrangør av konferansen er Forum for miljø og helse (FMH), www.fmh.no Leder Forum for miljø og helse, Randi Helland Stråtveit: 51 50 23 79 / 482 16 274, randi.helland.stratveit@brannsr.no Medarrangør: Bergen og Askøy kommuner, Per Fauske: 975 39 601, Per.Fauske@bergen.kommune.no

Påmeldingsfrist er 1. mars 21

Velkommen til Bergen!

22

(forts. fra side 17)

keste embetsmannsgruppe – i status bak

tiltrakk seg flere. Det skyldtes ekspansjon

Renlighedssansen er efter det indtryk,

jurister, prester og militære – og de førte

innen institusjonshelsevesenet og at det

jeg har, vel saa god her som i de tilsva-

en vedvarende kamp for å komme på nivå

ble mer økonomisk attraktivt å «nedsette

rende samfundslag i Kristiania; ja min

med sine embetsbrødre. Det gjaldt fremfor

sig» som privatpraktiserende lege i byene.

hjertensmening er saamæn rent ud sagt,

alt kampen for bedre arbeidsbetingelser,

Men tidene skiftet, og under de økono-

at den er bedre, og der er for mig, som

som lønn og standsmessig tjenestebolig.

miske krisetidene i 1920-årene og deler av

kjender forholdene ganske godt, irrite-

Men det ble også stilt krav om å sikre

30-årene ble det igjen populært å søke dis-

rende at høre om «bondens urenlighed»

et bredere lovmessig grunnlag for deres

triktslegestillinger. Paradoksalt nok skulle

i sammenligning med bybefolkningens.

samfunnstjeneste. Loven om de offentlige

den økende populariteten ikke føre til økt

Man faar sammenligne bondestanden i

legeforretninger av 1912 var velkommen

satsing på folkehelsearbeidet. Tvert imot.

sin almindelighed med de klasser i byerne,

i så måte. Formålet var å styrke så vel

Fra annen halvdel av 20-tallet ble det stil-

som lever af sine hænders arbeide og med

legestanden som folkehelsearbeidet. Det

lingsstopp, en rekke distriktslegestillinger

den tarvelige handelsstand og ikke med

ene forutsatte det andre. Loven inneholdt

ble inndratt og distrikter ble slått sammen.

de høiest dannede og velstaaende klasser,

bestemmelsen om nærmere en tredob-

De legene som ble igjen, måtte vie sta-

men det gjør man saa ofte.

ling av antall offentlige leger i landet, fra

dig mer av sin tid til kurative oppgaver. I

Selvfølgelig er der meget, som kan blive

161 til 355 (de fleste distriktsleger), og en

argumentasjonen mot nedleggelser ble

bedre, men ser vi lidt bagover i tiden, vil

tilsvarende økning av antall sunnhetskom-

frykten for å svekke det hygieniske arbeidet

vi finde, at udviklingen og fremskridtets

misjoner, nå kalt helseråd.13

holdt opp som det sterkeste kort. Ifølge regjeringen kunne ledelsen av helserådet

marschtakt har været ganske hurtig, og Mellomkrigstiden

overføres til privatpraktiserende. Det falt i

En gang mellom 1900 og 1910 ble sunn-

dårlig jord. Motargumentet var at de private

det skjedde en «innvandring» av ideer i

hetskommisjonene omdøpt til helseråd.14

legene måtte hegne om sine økonomiske

lokalsamfunnene – at ideene ble befolk-

Vi kan spørre hvorfor. Var navneendringen

interesser på en helt annen måte enn de

ningens egne.

ene og alene et språkpolitisk anliggende,

offentlige, og de ville komme i skvis mellom

en fornorsking av det danske-norske

ivaretakelsen av egeninteressene og av

bondestanden her i dalføret har holdt trop.12 Men det var først i det 20. århundre at

Legens status og posisjon: lovenes

språk, eller reflekterte den også fagpo-

viktige samfunnsoppgaver.15 Regjeringen

betydning

litiske ambisjoner, dvs. en medikalisering

hørte ikke etter.

Sunnhetsloven var et viktig virkemiddel i

av nye områder? Hva er forskjellen på

I 1930-årene fikk de en rekke stortings-

synliggjøringen av legene og deres fag-

begrepene sunnhet og helse? Kanskje

politikere med seg. I en debatt i Stortinget

kunnskaper. Dermed bidro den også til å

rommer helse en videre forståelse enn

om endringer i legeordningen i 1933 så

heve legenes anseelse i det norske folk.

sunnhet? Jeg kan ikke gi noe svar, men

representanten Enge fra Helgeland (Ap)

Profesjonen bifalt dette. Gjennom store

det er verdt å merke seg at helserådenes

med gru for seg at befolkningen igjen skulle

deler av 1800-tallet, men også i det neste

jurisdiksjon eller ansvarsområde ble sterkt

synke ned i skitt og elendighet: «Når jeg ser

århundret, påpeke ledende representanter

utvidet i tiden rundt århundreskiftet. Ikke

på denne plan for den nye lægeordning,

for standen at det var legene, og bare dem,

minst gjaldt det – som allerede nevnt – det

synes jeg liksom å øine i det fjerne Peter

som hadde den faglige ballast til å kunne

sosiale feltet.

Dass’ tid komme sigende inn på oss – vi

legge grunnlaget for og lede den helsepo-

Av ulike grunner ble ikke folkehelsear-

får igjen de gamle nordlandske forhold,

litiske utviklingen i landet. Men ikke bare

beidet i regi av helserådene styrket med

kanskje med skinnfelden med lusa og

det, gjennom opplysning generelt og om

den effektivitet som 1912-loven forutsatte.

kanskje med mange andre ufyselige ting.»

hygiene spesielt var de, slik de så det, sær-

For det første innebar økningen i antall stil-

I Nordland ville man, ifølge Enge, måtte

lig kvalifiserte til å bringe befolkningen opp

linger en betydelig utvidelse av arbeidsmar-

innstille det hygieniske arbeidet – all den

på et høyere kulturelt og sivilisatorisk nivå. I

kedet for medisinere. Et tidligere vanskelig

kamp som ble ført mot tuberkulosen og alt

det store nasjonsbyggings-prosjektet måtte

arbeidsmarked snudde til det motsatte,

det arbeid som ble gjort for å få hygienen

derfor legene ha en fremskutt posisjon.

og det ble stadig vanskeligere å besette

inn i hjemmene, «for å verne folkehelsen

Argumentasjonen inngikk som

offentlige stillinger ute i distriktene – delvis

og verne mot epidemiske sykdommer».16

ledd i 1800-tallets profesjonsbygging.

fordi det ble uteksaminert for få kandidater,

Hva slags konklusjoner er det mulig å

delvis fordi øvrige deler av arbeidsmarkedet

trekke ut fra 30-årenes debatter om det

Legestanden representerte århundrets sva-

23

Å «true» institusjonen handlet både om å rokke ved vitale samfunnsinteresser og ved legenes myndighetsområde og posisjon i det lokale hierarkiet.

Etterkrigstid Om arbeidet i helserådene under krigen skal jeg kun nevne at helserådsordføreren ble tillagt en mer autoritær rolle – i tråd med «førerprinsippet» – og at arbeidet i det store og hele ble vanskeliggjort og til dels lagt ned.

Den unge og virkelystne helsedirektøren som ble utnevnt i 1938, Karl Evang, hadde arbeidet i eksil under krigen, hadde lagt store planer for etterkrigstidens folkehelsearbeid eller sosialmedisinske virksomhet, som han likte å kalle det. Her inngikk planer for utbyggingen av helserådene.

Det skulle først skje ved en oppsplitting av legedistrikter slik at hver distriktslege og hvert helseråd fikk et mindre geografisk

”Den historiske begivenhet som mer enn noen annen hendelse har satt sitt preg på norsk helsetjeneste og bidratt til at sunnhetsforholdene i Norge i dag er så vidt gode, er utvilsomt sunnhetsloven av 1860”, skrev helsedirektør Karl Evang i 1955. (Foto: Rigmor Dahl Delphin/Wikimedia Commons)

område og færre saker å forholde seg til.

Det var en kjensgjerning at det offentlige helsearbeidet i stor grad fikk lide til fordel for det kurative arbeidet.

Dernest kom spørsmålet om helserådets sammensetning. Det var et viktig poeng

offentlige legevesenet? De bærer tydelig

Sanitetskvinnenes ville ha minimum to

helt fra starten av at sunnhetskommisjonen

preg av at det blant de folkevalgte hadde

kvinner i helserådene. Argumentasjonen

skulle bestå av så vel fageksperter som

skjedd en bevisstgjøring med hensyn til

tok utgangspunkt i at det i første rekke var

lekfolk. I 1940- og 50-årene ble det ivret

betydningen av det hygieniske arbeidet,

kvinnene som forvaltet hygienearbeidet.

for at lekfolkene måtte ut. Rådene måtte

og at legene gjennom dette arbeidet hadde

Det gjaldt i hjemmene og i de frivillige

være upolitiske, og medlemmene burde

styrket sin anseelse og stilling som sam-

organisasjonene, begge nøkkelområder

velges slik at det som helhet fikk størst

funnsaktører. Men støtten fra opposisjo-

i folkehelsearbeidet. Og så skulle de ikke

mulig helsemessig kyndighet, skrev fylkes-

nens politikere kunne ikke forhindre ned-

være med å styre? I en resolusjon fra NKS’

legen i Rogaland i 1947.19 Vi var inne i en

leggelse og svekkelse av helserådene.

landsmøte i 1926 het det at hensikten var

periode da fagligheten sto sterkt.

Skjønt Sosialdepartementets forslag i 1933

«å få helserådene alsidig sammensatt

Dessuten ble helsesøsterfunksjonen

om å inndra 143 offentlige legestillinger 17,

og derved mere effektive». I et brev til

styrket. Hvert distrikt skulle ha sin helse-

resulterte i at bare 34 ble fjernet.

medisinaldirektør Wefring tre år senere ba

søster, hun skulle inngå som distriktslegens

På den annen side, helserådene

sanitetskvinnene om hjelp til å få fremmet

og helserådets hjelpepersonell. Mye av

synes også å bli styrket i denne perioden.

saken «... som vi finner av så stor betydning

tiden skulle vies skolebarn og spedbarns-

Gjennom en revisjon av sunnhetsloven i

for vårt lands sundhetsvesen.»18

kontroll i helsestasjonene, samt hygienisk

1930 ble det vedtatt at rådene skulle ha

Helserådet var selve hjertet i den offent-

veiledning i hjemmene. Men først måtte de

minimum én kvinne blant sine medlemmer.

lige legeordningen, og «helserådssaken»

utdannes, og en egen helsesøsterskole

Forslaget om lovendring var kommet fra

var en gjenganger blant de offentlige lege-

ble opprettet i 1947.

Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS).

nes kampsaker. Det var deres viktigste sak.

24

1960- og 70-tallet

mer. Vi må bygge på det som er bra, var

helse- og sosialstyret. Det ble videre fore-

1960-årene bød på nye utfordringer for

omkvedet. Problemene med helserådene

slått at helserådets tekniske og hygieniske

det offentlige helsearbeidet og de offent-

slik de nå fungerte, eller ikke fungerte,

pregede oppgaver skulle overføres til kom-

lige legene. Av ulike grunner ble det igjen

bunnet i at de manglet så vel penger som

munens tekniske etat. I realiteten fremmet

vanskelig å rekruttere til etaten. Det skyld-

hjelpepersonell. Når helserådets ordfører

Sosialreformkomiteen forslag om å legge

tes først og fremst de medisinske gjen-

dertil var en overbelastet distriktslege med

ned helserådet og derved også foreta

nombrudd og spesialiseringen innen de

60–70 timers arbeidsuke – der det aller

drastiske endringer i de offentlige legenes

medisinske fag. Utbyggingen av syke-

meste av tiden gikk med til å tilfredsstille

arbeidsbetingelser og myndighetsområde.

husvesenet førte til nye og attraktive stil-

befolkningens behov for kurative tjenes-

Sett fra de offentlige legenes side var for-

linger. Primærlegene ble fratatt stadig flere

ter, og der det fantes få eller ingen reelle

slaget om et politisk oppnevnt helse- og

oppgaver og ble, som enkelte uttrykte det,

muligheter for faglig oppdatering – så sto

sosialstyre meldingens mest kontroversielle

sittende med en henvisningspraksis. I en

legen nærmest maktesløs overfor det vell

forslag. Særlig fordi man her så en utvikling

slik sammenheng ble det å hegne om

av oppgaver han eller hun burde gripe fatt i.

i retning av en politisk styrt helsesektor på

helserådsarbeidet viktig.

Ytterligere en trussel meldte seg: I 1930-

bekostning av fagstyret.

Men helserådet ble truet fra flere kan-

årene var forslagene om helserådenes

Helserådet som institusjon ble ikke

ter. For det første skjedde det en storstilt

oppløsning knyttet til landets økonomiske

nedlagt – ikke formelt. I 1977 kunne hel-

kommunesammenslåing dette tiåret, etter

problemer. I 1970-årene handlet det mer

sedirektør Mork melde at helserådet, som

Schei-komiteens innstilling fra 1962. Det

om ideologi enn om økonomi. Nærmere

ett år tidligere hadde en usikker framtid, i

innebar at helserådene ble færre. Ifølge

bestemt handlet det om å svekke eksper-

det siste året syntes å ha befestet sin stil-

loven skulle det bare være ett helseråd i

tenes dominans og å overføre makt og

ling.23 Men legene følte seg ikke trygge,

hver kommune. Dermed ble flere distriktsle-

myndighet til folkevalgte organer – alt i tråd

og kampen fortsatte. Så kom lov om kom-

ger sittende uten helserådsoppgaver. Etter

med de demokratiserings- og desentrali-

munehelsetjenesten i 1982. Her heter det

protester kom det mot slutten av tiåret en

seringstendensene som lå i tiden.

at rådet skal bestå (§1–3), men det står også at «Kommunestyret kan opprette

lovendring. Legene fikk sine råd tilbake.

Trusselen fra utenverdenen var imid-

Opptakten til kommunehelseloven

styre, utvalg eller nemnd for bestemt sak-

lertid farligere. Samfunnet endret seg, nye

I 1972 og i 1975–76 kom det to offentlige

lig og/eller stedlig arbeidsområde innen

problemer oppsto, gamle endret karakter,

dokumenter, en NOU og en stortingsmel-

helsetjenesten» (§3–2). Etter som tiden

og i takt med samfunnsutviklingen ble også

ding, som fikk avgjørende betydning for så

gikk ble helserådet stadig mer amputert.

oppgavene stadig mer spesialiserte. Det

vel helserådene som de offentlige legene.20

Helse- og sosialstyret, sammen med en

var ikke å forvente at legene hadde kompe-

NOU-en inneholdt noen brannfakler som,

del andre kommunale utvalg og organer,

tanse innen hele det saksfeltet helserådet

ifølge Evang, kom «som et sjokk i vide kret-

overtok det meste av styringen. I 1987 var

hadde ansvar for. Så skjedde da også det

ser av de offentlige leger».21 Distriktslege

helserådet ute.24

at oppgaver ble flyttet ut av rådet og tatt

Hans Petter Schjønsby skrev: «Innstillingen

hånd om at ingeniører, psykologer og andre

sier jo kort og godt at helserådene skal

Sunnhetsloven i norsk helsehistorie

fagfolk. Det gjaldt miljørettet helsevern og

avskaffes, og at de offentlige leger mister

«Den historiske begivenhet som mer enn

oppgaver hjemlet i bygningslov og sosial-

kontrollen over det planlagte helsearbeid. ...

noen annen hendelse har satt sitt preg

lovgivning. Utover på 70-tallet forsterket

Kan innstillingen tas som et mistillitsvotum

på norsk helsetjeneste og bidratt til at

disse utviklingstendensene seg. Helserådet

til det offentlige legevesen?»22

sunnhetsforholdene i Norge i dag er så

ble gradvis tappet for både oppgaver og

I innstillingen het det at hver kommune

vidt gode, er utvilsomt sunnhetsloven av

ansvar. Sett fra en annen synsvinkel dreide

burde opprette et sosialsenter bestående

1860,» skrev helsedirektør Karl Evang

dette seg om en utvikling der det var behov

av en helse-, trygde- og sosialseksjon.

i 1955. 25 Uttalelsen sier mye om den

for å tilpasse samfunnets institusjoner til

Den faglige delen av arbeidet i senteret

betydning loven har hatt for utviklingen

endrete betingelser.

burde ikke ledes av noen lege eller helse-

av norsk helsevesen – for organiserin-

De offentlige legene på sin side hevdet

rådsordfører, men av et sosialutvalg som

gen av tjenestene, for det forebyggende

at problemene knyttet til samordnings-

skulle bestå av lederne for de forskjellige

helsearbeidet og for helseprofesjonene.

spørsmål og miljøvern burde kunne løses

seksjonene. Administrativt skulle utvalget

Hvorfor fikk loven så stor betydning, og

innen eksisterende organisatoriske ram-

underordnes en politisk valgt nemnd, kalt

hvorfor ble den stående så lenge? For det

25

første handlet dette om lovens elastisitet,

nr. 53, 1933). Stortingsdebatten ble gjen-

Schiøtz A (b). Det offentlige helseve-

ved at den gav hjemmel for å løse stadig

gitt in extenso i Tidsskrift for Den norske

sen i Norge 1603–2003. Bind 2. Folkets

nye oppgaver. Dernest handlet det om

Lægeforening 1933; 59: 493–94, 542–51,

helse – landets styrke 1850 – 2003. Oslo:

sunnhetskommisjonenes spesielle sam-

60–68, 663–77.

Universitetsforlaget 2003.

mensetning eller demokratiske innretning,

9.

18.

der ulike parteres krav om styringsrett ble

Malm O. Om en ny ordning af det civile

Stortingsmelding nr. 9 (1975–76).

imøtekommet og som skapte legitimitet i

lægevæsen. Kristiania 1887.

befolkningen. Sist, men ikke minst, dreide

10.

det seg om lovens lokale nedslagsfelt og

NOS 1859. Fra distriktslege Sophus

lovgivende kraft, med kommunen som et

Høeghs medicinalberetning, Søre

avgrenset og oversiktlig ansvarsområde.

Sunnmøre 1859.

Litteratur 1.

Aftenposten 6. og 7. januar 1976, dobbeltkronikk av helsedirektør Karl Evang.

Om de sosiale tjenester og det sosiale hjelpeapparat.

19.

Støren E. Meldal gjennem det 19de aarhundrede. Essay i antropologi og fol-

11.

kehygiene. Særtrykk av Tidsskrift for Den

NOU 1972: 30. Sosialreformkomiteens

norske Lægeforening. Kristiania 1901.

innstilling II. 12.

O. No. 34. Angaaende naadigst

2.

Proposition til Norges Riges Storthing

Aftenposten, onsdag aften, 11. april

betræffende Udfærdigelse af en Lov

1934. Skal vårt offentlige lægevesen under-

om Sundhedscommissioner og om

graves? Av fylkeslege Sverre Kjølstad.

Foranstaltninger i Anledning af epidemiske

20.

Sundhedsloven 150 år – Lov og forarbeider med innledning av Øivind Larsen.

Michael 2010;7: Supplement 8.

21.

Tidsskrift for Den norske Lægeforening 1913; 33: 216–17.

3.

og smitsomme Sygdomme. Betænkning

22.

Beretning om Sundhedstilstanden

og Udkast, afgivet af den ved kongelig

Utposten 1972, nr 4.

og Medicinalforholdene i Norge 1870.

Resolution af 6te Februar 1858 naadigst

23.

Christiania: Det Steenske Bogtrykkeri 1872.

anordnede Commission, dateret 30te

Veiledning for Sundhedscommissionerne

4.

Beretning om Sundhedstilstanden og Medicinalforholdene i Norge 1900.

December 1859.

... Udarbeidet af Indre-Departementes

13.

Expeditionschef for Medicinalvæsenet.

Riksarkivet, Sosialdepartementet,

Norsk Magazin for Lægevidenskaben,

Kristiania: I kommission hos H. Aschehoug

Medisinaldirektoratet/Helsedirektoratet,

& Co 1902.

Legekontoret, boks 2, mappe 021. Skriv

Christiania 1861: 700–13.

5.

fra fylkeslege Edvard Hegbom, 30. okto-

Fotnoter

Berg O. Spesialisering og profesjo-

ber 1947.

1 Artikkelen bygger på et foredrag holdt

nalisering. En beretning om den sivile

14.

på Folkehelsekonferansen i Drammen

norkse helseforvaltnings utvikling fra 1809

Riksarkivet. Sosialdepartementet,

28.–29. april 2010. Konferansen var

til 2009. Del 1: 1809 – 1983 – Den gamle

Medisinaldirektoratet/Helsedirektoratet,

viet sunnhetslovens 150-års-jubileum.

helseforvaltning. Rapport fra Statens hel-

Legekontoret, boks 338. Om revisjon av

Til Folkehelsekonferansen forelå

setilsyn 8/2009.

sunnhetsloven 1927, 1939.

også Sundhedsloven 150 år – Lov og

6.

15.

Evang K. Sunnhetsloven av 1860 som

Scharffenberg H F. Det civile læge-

den dag i dag kan inspirere vårt helsear-

væsens omordning. Bemerkninger til

beid. Liv og Helse 1955: 201–3.

distriktslæge C. Benneches udtalelser.

Medicinalforholdene i Norge 1870.

7.

Tidsskrift for Den norske Lægeforening

3 Stoffet i denne artikkelen er i vesentlig

Hubbard W. The urban penalty: Towns

1907; 27: 800 ff.

and mortality in nineteenth-century Norway.

16.

Continuity and Change 2000; 15: 331–50.

Schiøtz A (a). Doktoren. Distriktslegenes

8.

Innstilling fra helsekomiteen om Det offentlige lægevesen (Budgett-innst. S.

26

historie 1900–1984. Oslo: Pax Forlag 2003.

17.

forarbeider med innledning av Øivind Larsen. Michael 2010;7: Supplement 8.

2 Beretning om Sundhedstilstanden og

grad hentet fra Schiøtz 2003a og Schiøtz 2003b.

4 Veiledning for Sundhedscommissionerne 1861: 700–713.

5 Scharffenberg 1907: 800.

6 O. No. 34. Angaaende naadigst Proposition til Norges Riges Storthing … 1859: 4

Folk, der har Husrum nok, at man foruden

23 Utposten 1977, nr 4-5: 16.

Kjøkkenet kun benytter ét Rum, som ofte

24 Mer om dette i Berg 2009 og Schiøtz

7 Malm 1887: 35.

er lidet og væsentlig optaget af Senge og

8 Stortingsdebatten gjengitt i Tidsskrift for

andre Møbler, og hvor Væggene tildels er

den norske Lægeforening 1913: 216-17 9 NOS 1859. Fra distriktslege Sophus

derfor anbefales at bruge de største og solrigeste Værelser til dagligt Ophold, at

Bygdefolks skepsis til legestandens

hugge væk Trær, naar saadanne staar lige

kurative ferdigheter var også stor.

ved Husvæggen og udestænger Solen, samt at drænere Grunden.»

i generasjoner gitt den hjelpen det var

12 Støren 1901: 999-1000.

behov for, og, i motsetning til bruk av lege,

13 Nærmere om dette se Schiøtz 2003a.

var den stort sett gratis.

14 I 1907–08 ble betegnelsen for første gang

10 Hubbard 2000.

11 Beretning om Sundhedstilstanden og

brukt i Medisinaldirektørens skrifter.

15 Aftenposten 1934. Fylkeslegen i

Medicinalforholdene i Norge 1900.

Buskerud, Sverre Kjølstad, skrev

Utfyllende om Drammen Lægedistrikt:

følgende: «En privatlæge vil og må alltid

«Hyppigt indkomne Andragender om

bli så vidt avhengig av sitt klientell, som

Tilladelse til at anbringe selvtømmende,

skaffer ham levebrød, at de rene linjer i

frostfrie Vandposter bliver nødig indvilget,

det hygieniske forebyggende arbeide lett

da man har havt mange sanitære

vil utviskes.»

Misligheder af saadanne. Tilladelse

16 Innstilling fra helsekomiteen om Det

gives kun, hvor Indlæggelse af Vand

offentlige lægevesen (Budgett-innst. S.

i Husene er forbundet med særlige

nr. 53, 1933: 936 ff). Stortingsdebatten

Vanskeligheder, og der kræves da

ble gjengitt in extenso i Tidsskrift for Den

specielle Forholdsregler for at hindre,

norske Lægeforening 1933-årgang. Sitatet

at Vandpost-kummerne kan forurenses

er hentet fra s. 666–667.

eller benyttes som Skyllevandskum.» Om

17 Aftenposten 1934. Fylkeslege Kjølstad

tuberkulosen: «I D r a m m e n By og

hevdet at en slik reduksjon ville innebære

Distrikt tiltager Tuberkulosen, saa at

«… en fullstendig ødeleggelse av den

den ved Sygdommen foranledigede

i 1912 vedtatte plan for det offentlige

Dødelighed nu er naaet op til at udgjøre

lægevesen. Forslaget fikk i Stortinget en

lidt over en Fjerdedel af samtlige af

særdeles kjølig mottagelse og blev av

Lægerne anmeldte Dødsfald. Alt det Indtil

helsekomiteens formann karakterisert på

udførte Arbeide, saasom Desinfektion,

en lite smigrende måte».

Isolation etc. for at modarbeide denne Sygdom, synes saaledes at have været ganske forgjæves. I de sidste Aar er

18 Riksarkivet. Boks 338. Om revisjon av sunnhetsloven 1939, 1927.

19 Riksarkivet. Boks 2, mappe 021. Skriv fra

der i hvert Sundhedskommissionsmøde

fylkeslege Edvard Hegbom, 30. oktober

talt om Tuberkulosen, og om den store

1947.

Betydning frisk Luft og Sol samt en

20 NOU 1972: 30. Sosialreformkomiteens

tørlagt Grund omkring Huset har for

innstilling II. Stortingsmelding nr. 9 (1975-

Helsen og for Modarbeidelsen af denne

76) Om de sosiale tjenester og det sosiale

Sygdom, eftersom Sop og Sot trives i

hjelpeapparat.

Mørke, Fugtighed og stillestaaende Luft.

Det er nemlig Skik i Bygderne omkring Drammen, og det endog hos velhavende

25 Evang 1955: 201-203.

behængt med Gangklæder. Det maatte

Høeghs medicinalberetning 1859.

Kvakksalvere og bygdedoktorer hadde

2003a.

21 Aftenposten 6. og 7. januar 1976, dobbeltkronikk.

22 Utposten 1972, nr 4.

27

Trygg hjemme?

Hvordan kan vi sammen forebygge at færre omkommer i brann hjemme? Miljørettet helsevern, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS (BVSR) inviterte til fagkonferanse for å drøfte temaet.

Tekst: Gry Solem og Randi Helland Stråtveit

Kaotiske skjøteledninger er en risikofaktor for brann i hjemmet.

Helsesjefer, kommuneoverleger, helse- og

NOU 2012:4 Trygg hjemme?

deres eget hjem. Dette kan skje uten noen

sosialsjefer, pleie- og omsorgstjenesten,

Regjeringen har en målsetning om at færre

vesentlig økning i offentlig ressursbruk.

teknisk personell med flere var samlet

skal omkomme i brann i årene fremover.

Men dagens ressurser må utnyttes bedre,

til konferanse om samhandling mellom

Derfor ble det i 2010 satt ned et utvalg for

og det forebyggende arbeidet må priori-

ulike etater.

å se på nettopp dette. Utvalgets viktigste

teres høyere.

Selv om dødsbrannstatistikkene har hatt

oppgave har vært å vurdere tiltak som kan

en positiv nedgang de siste årene ser vi

redusere brannrisiko for utsatte grupper i

Risikogrupper

fremdeles at de som omkommer i brann

Norge. 30. januar 2012 ble utredningen

Personer som omkommer i boligbrann er

omkommer hjemme. Hele 8 av 10 som

NOU 2012:4 Trygg hjemme offentliggjort.

personer som av ulike grunner ikke klarer

omkommer i brann, omkommer hjemme.

En av problemstillingene utvalget peker

å håndtere en brannsituasjon når den opp-

på i utredningen er at kommunene må

står. Enten fordi de ikke oppdager brannen

styrke innsatsen mot utsatte grupper i

i tide eller fordi de ikke klarer å komme seg

28

ut av boligen i tide. Dette skyldes gjerne

den måten avdekket mye, sier Fjellberg. I

Ulykkesforebyggende arbeid er sentralt i

ulike typer funksjonsnedsettelser, ofte som

desember 2012 ble det utført en aksjon mot

forhold til miljørettet helsevern.

følge av normal aldring. Økningen i antall

et bolighus på Figgjo, like utenfor Sandnes.

Taushetsplikten har lenge vært et tema

eldre vil etter all sannsynlighet gi flere

Her ble det funnet 44 sengeplasser fordelt

i forhold til risikogrupper. Mange havner

branndøde i årene som kommer dersom

fra kjeller til loft. Bolighuset ble brukt til å

ofte i dilemma hvor de må velge om de vil

ikke nye tiltak settes inn.

innlosjere arbeidere fra Polen.

bryte taushetsplikten for å kunne melde i fra

I NOU 2012:4 Trygg hjemme blir risi-

om kritikkverdige forhold. Må regelverket

kogruppene definert som:

Mer samarbeid på tvers

tilpasses bedre for å gjøre det mulig for

- hjemmeboende eldre

Dagens ordning med brannforebyggende

blant annet helsepersonell å kunne melde

- personer med nedsatt boevne

arbeid ivaretar mest den generelle delen

i fra om pasienter som bor i en potensiell

- rus

av befolkningen. Feierne feier piper og

brannfelle?

- psykiatri

går boligkontroll på hus med ildsteder,

Anders Smith sier at utvalget som utar-

- arbeidsinnvandrere, asylsøkere og

mens branninspektørene går tilsyn på alt

beidet NOU 2012: Trygg hjemme forslo

fra bedrifter, barnehager til kjøpesentre.

blant annet at skadeforebyggelse bør inngå

innvandrere - fysisk handikappede

- Jeg mener at vi bør gå tilsyn på alle boliger, uavhengig om de har ildsted eller

i formskriftens formålsparagraf og for øvrig gjenspeiles i de øvrige bestemmelser.

Risikogruppene går igjen

ei. Samtidig mener jeg at beredskap må

Utvalget foreslår videre: - Helsepersonell

BVSR har den siste tiden hatt flere eksem-

benyttes i brannforebyggende arbeid i

loven endres slik at helse- og omsorgsper-

pler på hendelser med boligbranner hvor

mye større grad enn det de blir gjort i dag,

sonell som i kraft av sin yrkesutøvelse

risikogruppene har vært involvert.

sier Fjellberg, som mener samarbeid og

oppdager eller blir kjent med forhold som

- Jeg kan med nesten 100 prosent

kunnskapsdeling på tvers av avdelinger

kan representere en brannfare hos en

sikkerhet si at de fleste av de som har

innad i brannvesenet, men også mellom

person som mottar kommunal helse- eller

omkommet i brann i BVSR sitt distrikt de

ulike etater og instanser vil være nyttig

omsorgstjeneste, har plikt til å medvirke til

siste årene tilhører en av disse gruppene,

i brannforebyggende arbeid rettet mot

at risikoen blir redusert. Plikten gjelder også

sier Ståle Fjellberg, avdelingsleder bered-

risikogrupper.

fastleger og andre leger med behandlings-

skap i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS.

og oppfølgingsansvar. Hvis andre tiltak ikke Taushetsplikten?

har ført frem, har personellet en plikt til å

avdelingsleder i brannforebyggende, og

- En risikogruppe er en gruppe av befolk-

melde fra til brannvesenet i kommunen.

var med i utvalget som var med å utforme

ningen som det må rettes målrettede tiltak

En slik melding skal journalføres.

NOU 2012: 4 Trygg hjemme.

mot, sier Anders Smith seniorrådgiver

Fjellberg kommer fra en stilling som

ved Helsedirektoratet som også var med

Veien videre?

- Blitt tøffere

i utvalget som utarbeidet NOU 2012: 4

Hvordan kan vi få oversikt over de risikout-

BVSR har de siste årene avdekket flere

Trygg hjemme. Smith og jurist Trine Grøslie

satte gruppene og hvem har rett eller plikt

forhold hvor arbeidsinnvandrere har vært

Stavn i Helsedirektoratet dykket under fag-

til å varsle om brannfarlige forhold? Både

involvert. Sammen med både politi og

konferansen ned i muligheter og begrens-

Ståle Fjellberg og Anders Smith er enige

arbeidstilsyn har brannvesenet deltatt på

ninger i forhold til det juridiske regelverket.

i at noen lover og forskrifter bør endres

flere aksjoner spesielt rettet mot denne

Slagordet for folkehelseloven er: «Helse

for å få til bedre samhandling mellom de

gruppen. Så langt har samarbeidet hatt

i alt vi gjør» og er kommunens ansvar

ulike etatene.

positiv effekt.

ikke bare helsesektoren. Kommunen skal

Men det er viktig å starte arbeidet med

- Vi har riktignok ikke hele oversikten

bidra til å forebygge sykdom, skade eller

samarbeid og utnytte de muligheter som

over hvor mange arbeidsinnvandrere som

lidelse. Kommunen skal videre medvirke

allerede finnes for å skape trygghet for

bor under kritikkverdige forhold, men vi har

til at helsemessige hensyn blir ivaretatt

risikoutsatte grupper.

økt fokuset mot spesielt denne risikogrup-

av andre myndigheter og virksomheter.

pen, samtidig som vi har blitt tøffere, og på

29

Elektromagnetiske felt

– en ekspertgruppes vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis i Norge.

En ekspertgruppe nedsatt av helse- og samferdselsmyndighetene har vurdert mulig helserisiko og forvaltningspraksis i forbindelse med eksponering for elektromagnetiske felt. Konklusjonen er at det ikke er belegg for å anta at eksponering fra kommunikasjonsutstyr som mobiltelefoner, radio- og tv-sendere, basestasjoner og trådløst nettverk etc. fører til skadelige helseeffekter.

Tekst: Merete Hannevik og Lars Klæboe Helse- og omsorgsdepartementet og

Alle kildene vi normalt eksponeres for i våre

Nedenfor oppsummeres noen av helseef-

Samferdselsdepartementet ga høsten 2010

omgivelser er med i målingene. Man ser av

fektene som er blitt vektlagt.

Folkehelseinstituttet i oppdrag å nedsette

målinger som er gjort i kontormiljøer at det

en tverrfaglig ekspertgruppe for å få en

største bidraget innendørs også kommer

Kreft

bred gjennomgang av eksponering fra

fra mobilnettet. Trådløst nettverk bidrar

Basert på celle-, dyre- og befolkningsstu-

telekommunikasjonsutstyr som basesta-

svært lite til totaleksponeringen (grønn

dier er det ikke dokumentert at eksponering

sjoner, radio, TV, trådløse nettverk og

farge, figur 2).

fra mobiltelefon, basestasjoner, trådløst

lignende i våre omgivelser. Bestillingen var

Selv om basestasjoner for mobiltelefoni

å kartlegge målinger, mulige helseeffekter,

står for det største bidraget, er eksponeringen

hvordan dette fagfeltet forvaltes i dag og gi

imidlertid svært lav og de målte nivåene sam-

Det er også lite belegg for at bruk av

råd til forvaltningen fremover. Gruppen la

svarer med tilsvarende målinger i andre land.

mobiltelefon gir økt risiko for hjernesvulst.

frem rapporten «Svake elektromagnetiske

nettverk og radio/TV -sendere fører til økt kreftrisiko.

Hvorvidt det foreligger en økt risiko for

høyfrekvente felt – en vurdering av helseri-

Ekspertgruppens vurdering av ulike

en liten gruppe storbrukere er vanskelig

siko og forvaltningspraksis» høsten 2012.

helseeffekter

å påvise. Det er ikke holdepunkter for at

Det er utført relativt mye forskning på

det er en sammenheng mellom bruk av

Eksponering fra vanlig sendeutstyr

mulige helseeffekter ved eksponering for

mobiltelefon og hurtigvoksende svulster i

Målinger på gateplan, i kontorlokaler, i

svake radiofrekvente felt, det vil si ekspo-

hjernen. Da ingen studier har undersøkt

boliger, på skoler og i barnehager som

nering under gjeldende grenseverdier.

mobilbruk av lengre varighet enn 15 år,

er gjennomført av Post- og teletilsynet og Statens strålevern viser at eksponeringen fra vanlig sendeutstyr for kringkasting og kommunikasjon er forsvarlig. Målingene viser at summen av eksponeringen fra alle sendere samlet stort sett er under 1/1000 av grenseverdiene i områder personer har normalt opphold.

Basestasjoner for mobiltelefoni bidrar mest til eksponeringen i våre omgivelser (fargene blå, brun og burgunder i figuren), og som en ser av figur 1 er de høyeste nivåene på gateplan i tettbebygde strøk.

Grunnen til dette er at bygningsmaterialer demper signalene fra basestasjonene slik at nivåene blir vesentlig lavere innendørs.

30

Figur 1. De høyeste verdiene er oftest utendørs. Bygningsmaterialers dempende egenskaper gjør at nivåene innendørs som oftest er mye lavere enn utendørs.

er det for tidlig å utelukke muligheten for

skade sædceller og foster. Men dette vil

Ekspertgruppens anbefalinger og råd

at det kan være en sammenheng mellom

ikke være tilfellet for de svake radiofre-

til myndighetene

mobilbruk og svulster som vokser lang-

kvente feltene fra telekommunikasjons-

Ekspertgruppen anser at befolkningen

somt, men data så langt tyder imidlertid

utstyr som omgir oss i hverdagen. Det er

er godt nok beskyttet med dagens regelverk

ikke på økt risiko.

også utført enkelte studier av effekter på

og ser ikke grunnlag for å endre dagens forvaltning eller grenseverdier.

Det har vist seg at befolkningsstudier er

foster, blant annet utviklingsforstyrrelser.

relativt dårlig egnet til å oppdage en even-

De fleste studiene som er gjennomført til

Ekspertgruppen finner ikke at det er

tuell økt risiko i befolkningen, derfor anses

nå har for dårlig kvalitet til at det kan en

grunnlag for å endre strålevernlovgivningen

bruk av kreftregisterdata som bedre egnet.

eventuell helserisiko kan vurderes.

av hensyn til personer som mener å få hel-

Det er ikke gjort observasjoner som tyder

seplager av å bli eksponert for elektromag-

på en økende forekomst av hjernesvulst

Det konkluderes med at det er lite

netiske felt. Videre er det ikke grunnlag for

i befolkningen etter at mobiltelefoner ble

belegg for at eksponering fra mobiltele-

å anbefale tiltak som innebærer å redusere,

tatt i bruk.

fon, basestasjoner og trådløst nettverk

eller unngå, eksponering for EMF.

påvirker forplantningsevnen negativt. Det

Helseplagene de enkelte opplever

Effekter på sædceller og foster

er heller ikke belegg for at eksponering for

ansees å være reelle og må tas alvorlig

I de siste årene har det blitt en økende

svake radiofrekvente felt i svangerskapet

av helsevesenet. Tiltak det ikke er viten-

bekymring om menns forplantningsevne

gir uheldige effekter på fosteret.

skapelig grunnlag for, for eksempel det

og om fosterutvikling kan påvirkes av slik

å skru av mobiltelefon og kable trådløse

eksponering. Man vet at det å bli eksponert

Andre helseeffekter

for sterke radiofrekvente felt, med nivåer

Det er ikke dokumentert at EMF-

Det er ikke grunn til å anbefale redusert

som er høyere enn grenseverdien, kan

eksponering har noen negativ effekt på

eksponering som virkemiddel til å redusere

nettverk, frarådes.

hjerte-karsystemet,

bekymringen i befolkningen. Det er viktig

nervesystemet,

å dempe bekymringen og ikke ekspone-

immunsystemet, hør-

ringen fordi bekymring i seg selv ansees

sel, balanse og det

å utgjøre en helserisiko.

hormonelle systemet.

Ekspertgruppen har også gitt anbefalin-

At det kan forekomme

ger for rutiner for etablering av basestasjo-

enkelte målbare bio-

ner for mobiltelefoni og mobilt bredbånd.

logiske/fysiologiske

Mobiltelefoner justerer sendestyrken etter

effekter kan ikke ute-

dekningsforhold, og vil sende med høyest

lukkes. Enkelte studier

effekt i områder med dårlig dekning. Det

av hjerneaktivitet har

anbefales derfor at det ved nyetablering av

vist at eksponering

basestasjoner velges antenneplasseringer

kan forårsake forbigå-

som imøtekommer det generelle prinsippet

ende endringer i hjer-

om at enhver eksponering ikke bør være

nens elektriske aktivi-

høyere enn nødvendig, samtidig som at god

tet, EEG, uten at det

dekning for egen mobiltelefon opprettholdes.

er påvist helseskade.

Gruppen har også

Figur 2. Bidrag fra ulike sendere i kontormiljø. Basestasjoner for mobiltelefoni gir det største bidraget også innendørs Totalverdien her er 0,003 W/m 2 for gjennomsnittsverdien og 0,0002 W/m2 for medianverdien. Middelverdi gir gjennomsnittsverdi av alle målingene. Medianverdien er den verdien som ligger midt mellom høyeste og laveste verdi.

Referanse:

vurdert forskning på

Svake høyfrekvente elektromagnetiske

helseplager tilskrevet

felt – en vurdering av helserisiko og forvalt-

elektromagnetiske

ningspraksis. Rapport fra en ekspertgruppe

felt, også kalt el-

oppnevnt av Folkehelseinstituttet på opp-

overfølsomhet, men

drag fra Helse- og omsorgsdepartementet

det omtales i en egen

og samferdselsdepartementet.

artikkel.

Rapport 2012:3, Folkehelseinstituttet.

2012.

31

Kurs – Kommunalt tilsyn med skadedyrbekjempelse Kurset ble avholdt på Folkehelseinstituttet sine lokaler i Oslo 24. oktober 2013. Antall deltakere var 9, hvorav 2 også var blant foredragsholderne på kurset. Årsaken til at det ikke var så mange påmeldte kan være at inneklimadagen 2013 ble arrangert samme dag i Helsedirektoratet sine lokaler.

Tekst: Per Fauske, Bergen kommune Forskrift om skadedyrbekjempelse trådde i

organisasjon (SKABRA) som fortalte om

være brudd på substitusjonsprinsippet – for

kraft 1 januar 2001. Hensikten med forskrif-

deres oppfatning av bransjen og tilsyn som

øvrig et prinsipp det synes mange ska-

ten er å forebygge at skadedyr overfører

føres med den.

dedyrbekjempere mangler forståelse for.

smittsomme sykdommer til mennesker

FHI nevnte flere paragrafer i forskriften

SKABRA kunne bekrefte at de opple-

eller blir årsak til sykdommer eller andre

som de opplever at det syndes mye mot.

ver mange useriøse aktører i bransjen.

helseplager hos mennesker. Samtidig skal

Blant annet synes det å være en relativt

Ifølge dem er bare 15 av 50 registrerte

den forhindre at selve skadedyrbekjem-

utstrakt bruk av ikke-godkjente medhjelpere

skadedyrbekjempelsesfirma medlemmer

pelsen medfører helse- eller miljøskade.

til å utføre arbeider som krever godkjent

av organisasjonen. De etterspør en mer

skadedyrbekjemper (§ 3-1). Dette kan

aktiv tilsynsmyndighet, blant annet fordi de

Forskriften krever blant annet at alle som

være utlegging av gift/åtebokser, sprøyting

som ikke driver i henhold til forskrift har et

driver ervervsmessig skadedyrbekjempelse

med pesticider og lignende uten oppsyn

konkurransefortrinn i kamp om kundene.

skal være godkjent av Nasjonalt folkehel-

av godkjent bekjemper. Mange velger

seinstitutt. Godkjenningen er personlig

også å droppe nabovarslinger ved bruk av

Av de fremmøtte deltagere på kurset

for den enkelte ansatte og gjelder sådan

bekjempelsesmidler (§ 3-4). Det avdekkes

var det bare representant fra Helseetaten

ikke for firmaet/virksomheten. De som

også mangler vedrørende protokollføring

i Oslo kommune som hadde gjennomført

skal godkjennes må gjennom et to ukers

(§ 3-5) av utført skadedyrbekjempelse. En

tilsyn med firma som driver skadedyrbe-

kurs i regi av FHI. Godkjenningen varer i

slik mangel kan være ikke å identifisere

kjempelse. De har utgitt en rapport som

10 år. FHI har også anledning til å trekke

skadedyret man har utført bekjempelse

oppsummerer deres tilsynskampanje i

godkjenningen dersom forhold tilsier det,

mot, og eksempelvis bare å skrive «maur»

2013. Både den og «veileder for tilsyn med

men de har ennå ikke benyttet seg av

istedenfor hvilken maurart man har behand-

skadedyrbekjempelser» anbefales for de

denne muligheten.

let mot. Hvilke metoder man skal bruke for

som planlegger å gjennomføre tilsyn i sin

å bekjempe de ulike skadedyrene varierer

kommune. Veilederen kan lastes ned på

og derfor er det viktig å gjøre en korrekt

FHI sine nettsider. Rapport etter tilsyns-

identifisering.

kampanjen i Oslo ligger på www.fmh.no.

Kommunen er tilsynsmyndighet i henhold til forskriften, og kurset for tilsynsmyndighet varte over en dag. På kurset fikk vi innføring i blant annet følgende tema: selve

Det forekommer også mye unødig bruk

forskriften, helsepåvirkninger av pesticider,

av pesticider (§ 3-2). Et eksempel på dette

bekjempelse av utvalgte skadedyr og til-

er å drive forebyggende sprøyting/bruk

syn i praksis. Hygienesertifikater for skip

av pesticider når man ikke har registrert

ble også så vidt streifet innom på kurset.

aktivitet av skadedyr. Kjemiske midler skal

I tillegg ble det holdt et innlegg av repre-

ikke benyttes i forebyggingsøyemed, men

sentant for Skadedyrbedriftenes bransje-

forbeholdes utryddelsestiltak. Noe annet vil

32

Møte i European Federation of Environmental Health (EFEH) EFEH, den europeiske gruppen i International Federation of Environmental Health (IFEH), hadde møte i Granada, Spania i juni 2013. Vertskapet var The Spanish Association of Environmental Health (SESA).

Tekst: Randi Helland Stråtveit og Astrid Rutherford Deltakerne kom fra Spania, Portugal,

skapsorganisasjon

Danmark, Skottland, England, Wales,

(KTA) om å arrangere

Nord-Irland, Tyskland, Irland, Frankrike,

årskonferanse. I 2013

Nederland og Norge. Fra styret i Forum

var det 650 deltakere.

for miljø og helse deltok Astrid Rutherford

Portugal

har

som internasjonal kontakt og styreleder

aktive internettsider

Randi Helland Stråtveit.

og Facebook hvor de publiserer informa-

Presentasjoner

sjon om kampanjer,

Det var to presentasjoner på agendaen.

internasjonale besøk

Først en om SESA sin rolle i miljø og

og lignende. I år har

helse i Spania. Den andre presentasjonen

de laget en pris for

hadde Astrid Rutherford og Randi Helland

de beste kampanjene i forbindelse med

Sosiale ulikheter i helse. Health 2020.

Stråtveit om forskrift om miljørettet helse-

verdens miljø- og helsedag, og de skulle

1. Avvente WHO sitt rammeverk som

vern i barnehager og skoler.

få mediedekning gjennom blant annet tv.

Oppdateringer fra medlemslandene

med bedre kontroll og aldersgrense for bru-

Frankrike spurte om EFEH er involvert i

kerne av solariene. Environmental Health

3. Kontakte WHO sitt ministerpanel. Et

arbeidet som The European Committee

Officer Association (EHOA) skal endre navn

godt eksempel er Healthyireland http://

for Standardization (CEN) gjør. Dette er en

til Environmental Health Association (EHA)

www.hse.ie/eng/health/hl/hi/

internasjonal non-profitt-sammenslutning

for å få en mer utbredt medlemsmasse.

Irland har en ny lov angående solarier

kommer i september 2013.

2. Vi trenger gode eksempler på hjemmesidene.

En arbeidsgruppe ser på utdannelse

med kontor i Brussel. (www.cen.eu) Det

England, Wales og Nord-Irland infor-

vil bli laget en kort rapport med forslag til

merte om økende arbeidsløshet, vanske-

hvordan en eventuelt kan samarbeide.

lige boforhold og store utfordringer med

Eventuelt

svindel i matbransjen.

Det ble foreslått å se på muligheter for å

Nederland har en utfordring når det gjelder internett, sosiale medier og matsik-

og pedagogiske standarder.

ha møter via Skype eller bruke Facebook.

kerhet. Det er en del kriminalitet på dette

Status fra arbeidsgrupper

området.

Neste møte blir i Paris eller London.

Regler for beslutningsprosesser i EFEH.

Det skal være valg av leder og sekretær

Skottland rapporterer om dårlige øko-

Vi må følge IFEH sine prosedyrer. Forslag

i EFEH på neste møte. Henning Hansen vil

nomiske tider og myndighetene mangler

om at leder og sekretær i EFEH blir valgt

sende ut en oppfordring til nominasjon og

mange utdanningsstillinger.

samtidig og i team fra samme land.

sette en frist. Alle ble bedt om å vurdere å

Tyskland har store utfordringer med noro-

Kontaktpersoner for kjernefunksjo-

virus og det er viktig å øke kompetansen til

ner. Henning Hansen skal legge fram en

Referat fra møtet i Granada og presen-

tilsynspersonellet.

oversikt over kontaktpersoner innen for-

tasjonene ligger på http://www.ifeh.org/

skjellig fagområder som går på tvers av

scripts/meetings.asp?type=7.

Den danske organisasjonen EnviNa har gått sammen med en kommunal leder-

påta seg disse vervene.

medlemslandene.

33

Fra MHVIØ til Helsehuset De siste halvannet året har det skjedd store forandringer i MHV-fagmiljøet i Indre Østfold.

Tekst: Heidi Novák Det tidligere Miljørettet Helsevern Indre

forebyggende helsearbeid, helsekonse-

Anke Stumper, Miljøingeniør

Østfold IKS ble lagt ned som selskap i

kvensutredninger og ulykkesforebygging.

(Miljøteknolog)

juli 2012. I løpet av 2012 gikk miljøin-

Kommuneoverlegene i aktuelle kommuner

Bioingeniør (mikrobiologi), diplominge-

geniør Birgitte Henriksen og lege/leder

samarbeider om et kommuneoverlegefel-

niør Miljøteknologi (applied science for

Astrid Rutherford over i andre stillinger,

lesskap, som skal jobbe tett med Enhet

the environment, Air Pollution Control,

i tillegg gikk miljøingeniør Hans Kristian

for Samfunnsmedisin for å legge grunnlag

Environmental Chemistry).

Sandvik av med pensjon. I januar 2013

for helhetlig arbeid med fagområdet for

Kompetanseprofil og erfaring:

ble det ansatt ny miljøingeniør og ny leder.

befolkningen i Indre Østfold.

- designfasen av større inngrep i boom-

Ernæringsfysiolog Irene Teigen Paulsen er med over fra MHVIØ til Enhet for

rådene som påfører luftforurensninger Litt om oss

og støy

og har vært uunnværlig i prosessen for

Leder, Heidi Novák

utendørs, lukt

oss som er nye. I den store forandringen

Bakgrunn fra helsevesenet (ambulansetje-

- spørsmål rundt luftkvalitet innendørs

ligger også navneendring fra Miljørettet

neste, legevakt og akuttmottak + prosjekt

med hensyn til til ventilasjon/luftomsetning,

helsevern Indre Østfold IKS til «Enhet for

Nytt Sykehus, Ahus)

fukt, muggsopp og partikler, støy

Samfunnsmedisin. Hun bærer historien,

- tilsyn av utslippskilder, luftkvalitet

Samfunnsmedisin». I tillegg har vi blitt en

Utdanning innen ledelse, Masterprogram

- andre spørsmål som krever mikro-

del av et større interkommunalt selskap,

i Samfunnssikkerhet, UiS – Beredskap,

biologisk forståelse vedrørende smitte

Helsehuset - Indre Østfold Medisinske

HMS-ledelse, Risikoanalyse, Kriseledelse

og spredning av mikroorganismer med

Kompetansesenter IKS (Heretter IOMK).

og stabsledelse, og Mediehåndtering.

luft og vann

IOMK er et interkommunalt selskap, eid av

Tidligere jobbet i Vegdirektoratet

- spørsmål om nedbrytning av kjemika-

følgende sju kommuner; Askim, Eidsberg,

som rådgiver innen samfunnssikkerhet

lier i miljøet: jord, vann og luft og grunnleg-

Marker, Skiptvet, Hobøl, Spydeberg og

og beredskap. Overingeniør/sikkerhets-

gende kunnskap om (human) toksikologi

Trøgstad. IOMK server en befolkning på

og beredskapsleder i Direktoratet for

Tidligere relevante stillinger:

cirka 50 000 innbyggere. Helsehuset består

nødkommunikasjon(DNK).

3 år som bioingeniør (mikrobiologi drik-

i skrivende stund av tre enheter: legevakt,

kevann) ved Hygieneinstitut Technische

øyeblikkelig hjelp døgnopphold (ØHD)

Medisinskfaglig ansvarlig lege/

og Enhet for Samfunnsmedisin. Enhet

Overlege

for Samfunnsmedisin har blitt en del av

20 prosent stilling som for tiden deles

Environment Agency, Germany, luftkvalitet

et tverrfaglig miljø, og deltar i spennende

mellom Alf S. Johnsen, kommuneoverlege

og “Black Magic Dust” innendørs

oppgaver med å bygge opp et nytt medi-

i Askim og Barbro Kvaal, kommuneover-

5 år som sivilingeniør SINTEF Byggforsk

sinsk kompetansesenter i Indre Østfold. Så

lege i Trøgstad og Marker. Etter nyttår

for emisjonsmålinger fra byggevarer, luft-

langt har arbeidet vært krevende, morsomt

får vi på plass Bjørn Erik Belstad som

kvalitetsmålinger innendørs, partikkelmå-

og lærerikt.

medisinskfaglig ansvarlig lege/overlege i

linger, livsløpsanalyse av byggevarer/ bruk

enheten, i 20% stilling. Bjørn Erik er også

av kjemikalier

Enhet for Samfunnsmedisin er delegert myndighet i henhold til Folkehelseloven

Universität Berlin 2 år som bioingeniør ved Federal

kommuneoverlege i Eidsberg.

kap. 3, § 9 – fra alle våre eierkommuner.

Irene Teigen Paulsen,

Vi jobber for å komme i tettere dialog og

Ernæringsfysiolog

samarbeid med kommunene, og for å

Stillingen som ernæringsfysiolog i Indre

øke fokus på blant annet folkehelse og

Østfold har eksistert siden 1990. Stillingen

34

ble opprettet etter politisk vedtak, så Indre Østfold var tidlig ute. Hensikten var at

Anke Stumper og Irene Teigen Paulsen.

det skulle være en utadrettet stilling med fokus på opplysningsarbeid. Stilingen var til å begynne med en del av næringsmiddeltilsynet, men fulgte med over til miljørettet helsevern da dette ble videreført til interkommunalt samarbeid i forbindelse med statliggjøringen av næringsmiddeltilsynet i 2004.

Våre nærmeste samarbeidspartnere har i alle år vært helsesøstre og i stor grad kommunelegene. Tradisjonelt sett har helsestasjonen ansvar for ernæringsopplysningen for barn og ungdom, og vi har kunnet bidra ved behov i forhold til ulike

muner følger denne veilederen. I forhold

pårørende og pleiepersonell er deltakere og

prosjekter og i samtaler med enkeltperso-

til miljørettet helsevern er det få forskrif-

gjennomføre kartlegging av brukertilfreds-

ner. Andre sentrale samarbeidspartnere er

ter som er knyttet til ernæring, men med

het. Dette ser vi fram til. I skrivende stund

fylkeskommunen.

kommunelegene i ryggen er myndigheten

er vi klare for første samarbeidsmøte med

utvidet.

ledelsen ved sykehjemmene.

Mye av arbeidsoppgavene skjer ved etterspørsel, men vi planlegger også en del

I år er Helsedirektoratet på banen i

selv. Kostveiledning har vært en uforholds-

forhold til kartlegging av mat og måltider

messig stor del de siste årene. Vi har avslut-

i skolen der også SFO er inkludert. I vårt

I henhold til handlingsplan står tilsyn og

tet denne tjenesten i forhold til voksne, men

arbeid i løpet av høsten vil vi følge opp

godkjenning av alle Indre Østfold-skolene

samarbeider fortsatt med helsesøstre,

nettopp mattilbudet på SFO. Retningslinjer

som et av de store prosjektene for 2014 –

leger samt barne- og ungdomspsykiatri i

for skolemåltidet gjelder også for disse.

2015. 37 skoler skal være gjenstand for full

forhold barn. Foredragsvirksomhet skjer

Ut fra tidligere kommunikasjon med SFO-

systemrevisjon i henhold til vårt regelverk.

etter forespørsel. Dette gjelder foreninger,

ordninger vet vi at det skjer mye bra, men

Vi har i tillegg tilsyn i et utvalg bar-

barnehager, skoler og helsetjeneste. I for-

det er fortsatt en del å gjøre for å komme

nehager, tilsyn med solarier, badevann,

bindelse med Friskliv for barn og voksne

i mål i forhold til retningslinjene.

kjøletårn og flere mindre oppgaver på

har vi holdt en del praktiske og teoretiske ernæringskurs.

Vi har tidligere utarbeidet et idehefte

Litt om hva vi skal gjøre fremover:

handlingsplanen.

for mat og måltider i barnehagen og SFO

Ernæringsfysiologen er prosjektleder

Vi har som mål at våre barnehager og

i samarbeid med flere. I år er dette heftet

for prosjektet «Kompetansehevende tiltak

skoler skal følge statlige anbefalinger og

til revidering og Østfold fylkeskommune –

i ernæring i pleie- og omsorgssektoren».

retningslinjer. Mye arbeid har derfor vært

Østfoldhelsa vil stå som utgiver. Dette vil

Der vi har ansatt en prosjektmedarbeider

rettet nettopp mot barnehager og sko-

være et godt hjelpemiddel i arbeidet med

i 40 prosents stilling, og har igangsatt et

ler. Tidligere Retningslinjer for kosthold i

mat og måltider i disse institusjonene.

samarbeid med alle sykehjemmene i eier-

helseinstitusjoner er revidert og kom i ny

Vår etat har tidligere arbeidet med ernæ-

drakt som Kosthåndboken i 2012. Denne

ringsopplysning i forhold til sykehjem og

er veileder for ernæringsarbeid i helse-

hjemmetjeneste. I år har vi mottatt midler

Vi reviderer kvalitetssystemet vårt. Ny

og omsorgssektoren definert som blant

fra helsedirektoratet til å jobbe ekstra med

hjemmesider er under utvikling, og finnes

annet helsestasjons- og skolehelsetje-

dette. Målsettingen med prosjektet er å

på www.iomk.no.

neste, hjemmebaserte tjenester, dagtilbud,

implementere prosedyrer for forebygging

Vi skal i 2014 starte arbeidet med å plan-

kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner.

og behandling av underernæring, styrke

legge et nytt lærings- og mestringssenter

Kosthåndboken er derfor grunnlag for all

ernæringskompetansen blant de ansette,

og frisklivssentral i tett samarbeid med

matservering i kommunens institusjoner.

opprette kostombud ved sykehjemmene,

kommuneoverlegene og aktuelle etater i

Vi har som mål at institusjoner i våre kom-

etablere ressursgrupper for ernæring der

eierkommunene.

kommunen. Vi har mottatt prosjektmidler fra Helsedirektoratet til dette prosjektet.

35

Fagrikt fellesskap

Den Norske Fagpresses Forening er interesseorganisasjonen for seriøse fagblader og tidsskrifter i Norge.

230 blader tilfredsstiller de strenge kravene for medlemskap.

Det bladet du holder i hånden er ett av dem.

- først og fremst på sitt område 36

Vi minner om nettsidene til Forum for miljø og helse: www.fmh.no Din beste informasjonskilde om miljørettet helsevern

37

Nytt om navn Anne-Marte

Flem

1. oktober 2013. Han

Lunde er ansatt som

gikk ut fra Høgskolen i

helsekonsulent i bydel

Telemark, avdeling Bø i

Gamle Oslo fra oktober

2001. Har arbeidet som

2013. Hun er utdan-

byggesaksbehandler i

net sykepleier med

11 år samt som miljør-

master i folkehelsevitenskap. Hun har

ådgiver ved Oslo Lufthavn og i Avinor før

tidligere jobbet som helse- og miljøkon-

han begynte i nåværende stilling. Sørum

sulent på Kontor for miljørettet helsevern

kommune er vertskommune for stillingen.

i Enebakk, Frogn og Nesodden kommune.

Lene Rolfsøn begynte Hjørdis Sæther har byttet jobb. Etter 25 år

i august som rådgiver

med miljørettet helsevern i Oslo kommune

i miljørettet helsevern

i startet hun i ny jobb i Asker kommune den

i Oppegård kommune.

1.oktober 2013.

Hun har tidligere jobbet som helse- og miljøkonsulent i et interkom-

Hans Olav Balterud er ansatt som råd-

munalt samarbeid mellom Frogn, Enebakk

giver miljørettet helsevern for kommu-

og Nesodden.

nene Sørum, Fet og Aurskog-Høland fra

Bruk Miljø & helse aktivt!

For best mulig å kunne oppfylle tidsskriftets flotte formål

avhandling. Alle dere som jobber med slike spørsmål i det

(side 2) er vi avhengige av at våre lesere sender inn stoff.

daglige har mye å bidra med til andre, samtidig som hver

Med de små ressursene som tidsskriftet rår over, er vi prisgitt

enkelt har mye å lære av andre. Ikke føl noen begrensning

frivillige bidrag. Redaksjonen drives av entusiaster som gjør

på å skrive eller komme med tips!

dette i tillegg til sin egentlige jobb.

Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet

Artikler ønskes tilsendt elektronisk, enten til Forum for miljø

og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alt som er relatert til

og helse på fmh@fmh.no, eller til redaktør Kristian Skjellum

forebyggende miljø- og helsearbeid er interessant, enten

Aas på kristian.s.aas@gmail.com.

det er fra en kommunal hverdag eller fra en doktorgrads-

38

Husk Forum for miljø og helses årskonferanse i Bergen 12.-13. mai!

Bilder fra fjorårets konferanse: Svein Kvakland

Annonsér i

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm.

Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

39

B-blad

Returadresse: Forum for miljø og helse c/o Svein Kvakland Molde kommune Rådhusplassen 1 6413 MOLDE

Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste virkemidlet for å nå dette målet.

Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse tre-fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.

Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse  Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år)  Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år)  Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Tlf:

E-post:

Utdanningsinst.:

Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@fmh.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Svein Kvakland eller Randi Helland Stråtveit ved spørsmål vedrørende innmelding og annen informasjon.

Telefon: 411 44 230 (Svein) eller 51 50 23 79 (Randi).

E-post: fmh@fmh.no

Layout: Kristian Skjellum Aas • Trykk: Birkeland trykkeri AS • opplag: 350 • mars 2013

Navn/institusjon: