Miljø og helse nr. 1 - 2011 by Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

1-11 Årgang 30

PCB i ny maling s. 8-9 Nye legionellaforskrifter s. 14-16 Er passivhus farlige? s. 10-13 Dyr og idrettshaller - mulig allergikonflikt? s. 4-5

- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Kristian S. Aas Redaksjonsgruppe: Svein Kvakland Reidun Ottosen Line Angeloff Ann Kristin Ødegaard Utgiver: Forum for miljø og helse Svein Kvakland Molde kommune Rådhusplassen 1 6413 MOLDE Telefon: 411 44 230 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/Fagtrykk Trondheim AS

Sparer energi, men hva med lufta? “Den mest miljøvennlige energien er den

kan produsere mer energi enn de

en slipper å produsere”, skriver artikkel-

forbruker selv.

forfatterne bak artikkelen om innemiljø i

Med stadig høyere fokus på

passivhus i dette nummeret av Miljø &

energisparing, klimautfordringer og miljø

helse. Nettopp derfor blir passivhusene

vil byggingen av energisparende hus

vanligere og vanligere. Myndighetene

bare øke. Men noen må kontrollere at

har en målsetting om at passivhus skal

inneklimaet ikke blir et helseproblem.

bli den vanlige byggestandarden i Norge

Tilsyn med ventilasjonsanlegg på

i 2020. Mer effektiv bruk av elektrisitet

passivhus og andre energispare-hus

tvinger seg frem: Ny produksjon er dyrt

ser ut til å bli en vekstnæring fremover.

og skader miljøet.

Hvem skal ta det overordnede ansvaret

Et passivhus høres ut som en slapp

for at inneklimautfordringene møtes? Blir

greie, men er det motsatte. Energiforbruket

dette et nytt, stort arbeidsfelt for miljørettet

reduseres ved hjelp av passive tiltak

helsevern?

(derav navnet) som isolasjon, tetting og

Enova har utarbeidet en rapport som

varmegjenvinning. Dette stiller imidlertid

beskriver de tekniske utfordringene før

store krav til ventilasjonsanlegget. Anlegg

passivhus kan innføres som standard i

som skal sørge for ventilasjon i slike

Norge. Mye går på å tilpasse byggtekniske

bygg krever vedlikehold og tilsyn, og

krav til norske forhold. Men også for

gjennomføres ikke dette skikkelig får

inneklima ser Enova utfordringer. I tillegg

man dårligere inneklima.

til bolighus er det både barnehager,

Det er ikke bare i Norge passivhus

sykehus og store kontorbygg som er

begynner å ta av. Når det gjelder

bygd etter passivhusstandard eller

energisparing i bygg dilter vi også

nær passivhusstandard i Norge. Hvem

etter Europa. Til nå er det bygd

kontrollerer innemiljøet og ventilasjonen

21 000 passivhus i Europa, men hele

her? Og hvordan skal dette gjøres i

50 000 hus er planlagt bygd i år. Flere av

fremtiden? Forskningen fremover må

planene består av bygg som i tillegg til

sikre at man ikke bygger seg til et

passive tiltak er som små kraftverk, som

helseproblem.

produserer sin egen energi. Solfangere på taket, vindmølle på mønet og miniturbin i avløpsrøret kan bidra til at bygg faktisk

Nytt om navn

Kristian Juel Røysland er nå ansatt som spesialkonsulent i miljørettet helsevern i Bydel Søndre Nordstrand, Oslo kommune. Han er utdannet cand.mag i natur-, helse- og miljøvern, med fordypning innen miljørettet helsevern fra Bø, Høyskolen i Telemark. Før han startet på utdanningen i Bø hadde han gjennomført en utdanning i sveiseteknologi (sveiseingeniør) fra Sørlandets tekniske fagkole, samt at han hadde arbeidserfaring fra industrien. Etter endt utdanning i Bø har han blant annet tatt etterutdanning i regulatorisk toksikologi ved universitetet i Oslo. Fra yrkeslivet har han erfaring som byggesaksbehandler i Arendal kommune og som yrkeshygieniker over en rekke år i

Sanel Gabela ble ansatt som rådgiver

bedriftshelsetjeneste. De siste årene før

innen miljørettet helsevern i Narvik

han begynte i Bydel Søndre Nordstrand

kommune i september 2010. Han er

arbeidet han i Arbeidstilsynet Østfold og

utdannet sykepleier, kommer opprinnelig

Akershus som inspektør /yrkeshygieniker

fra Kroatia, men har bodd i Norge i 17 år.

og han har både vært initiativtaker og

Gabela har tidligere jobbet som rådgiver

arkitekt bak flere av de senere års tilsyn-

på Nav Harstad, som sykepleier ved ulike

skampanjer i Arbeidstilsynet. Blant annet

institusjoner og har drevet med toppidrett

i tilsynskampanjer rettet mot laboratoriev-

i 10 år (basketball).

irksomheter og veterinærbransjen.

Dette er en nyopprettet stilling, siden

Han håper å få benyttet og videreutviklet

mine nåværende oppgaver tidligere ble

mye av sin kompetanse i arbeidet

ivaretatt av kommuneoverlegen.

med miljørettet helsevern, samt bidra i

Målet for 2011 har vært og er å øke sikker-

fagnettverk fremover.

Annonsér i

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

heten på lekeplasser og i barnehager og skoler. På grunn av store værvariasjoner i vår landsdel, er det en stor utfordring å vedlikeholde lekeapparater året rundt, og dette går utover barnas sikkerhet. Jobben er veldig spennende og hver dag møter vi på nye utfordringer, men med god støtte og veiledning fra vår meget flinke kommuneoverlege Lene Salberg begynner vi å få oversikt over ulike faktorer som kan påvirke helsen i Narvik kommune. Jeg gleder meg til fortsettelsen, sier Sanel

Fra innholdet:

Gabela.

Dyr og idrettshaller - mulig allergikonflikt?..........................................................s. 4 PCB-funn i nyprodusert maling...........................................................................s. 8 Innemiljø i passivhus og andre hus - vet vi nok?...............................................s. 10 Nye legionellaforskrifter.....................................................................................s. 14 2

Behov for tilsyn med skadedyrbekjempelse i skoler og barnehager.................s. 22

Dyreutstillinger i idrettshaller En aktivitet som miljørettet helsevern vurderer ulikt Av Kurt Stien

Bør ha spesielt ren luft

vil eksempelvis kunne avsettes i ventila-

Vanskeligst i store haller

Sentralt i vår vurdering av de sakene som

sjonsanlegg og frigjøres til uforutsigbare

Etter befaringer i haller hos oss ser vi ellers

har vært aktuelle, er hensynet til at en svært

tider. Å ta en analyse av støvprøver vil

at problemet med godt nok renhold i forhold

stor andel av brukerne i idrettshallene

ikke gi sikker dokumentasjon. Metoden

til dyreallergener særlig vil gjelde de store

under ordinær bruk har vært barn og unge

FHI har er ikke tilstrekkelig nøyaktig, og

anleggene med tribuner. De har store

personer, og at tradisjonelt renhold ikke er

det finnes neppe noen andre laboratorier

volum, stor takhøyde, og mange konstruk-

noen garanti mot problemer i ettertid. Vi

i Norge som kan ta slike tester.

sjoner som ligger vanskelig tilgjengelig,

bygger på Nasjonalt Folkehelseinstitutt (

Er dyreutstillinger i idrettshaller et problem for allergikere? Her forteller Helse- og miljøtilsyn Salten IKS hvorda de vurderer problemstillingen.

og hvor støv og partikler kan avsettes.

FHI) sin veiledning om temaet. I miljøda-

“Vente og se” ingen god løsning

Paradokset blir da at nettopp slike haller

tabasen fra FHI anbefales forbud mot dyr

Vi anser det derfor som vanskelig å skaffe

er mest aktuelle og populære til dyreut-

i gymhaller ( også skoler og barnehager).

sikker dokumentasjon på når lokalene blir

stillinger. Halleiere har argumentert med

Etter kontakt med FHI, under behandling

problemfrie for personer med allergisk

at de forutsetter omfattende renhold i

av en forespørsel om hundeutstilling, har

astma i tida etter en dyreutstilling. Den

ettertid og at det finnes “rengjøringsvenn-

vi fått følgende synspunkter fra Martinus

eneste sikre og noenlunde gjennomfør-

lige” plater som kan legges opp på for

Løvik:

bare “kontrollmetoden” vi står igjen med

eksempel kunstgress. Men allergenpro-

Personer med allergisk astma vil være

vil vel være å avvente og se om de utsatte

blematikken knytter seg altså etter vår

spesielt utsatt i situasjoner med fysisk

brukerne av hallen i tida etter en dyreutstil-

vurdering til mer enn bare gulvene hvor

anstrengelse fordi de puster mye mer luft

ling rapporterer ulemper og ubehag, for så

dyra ferdes. Den eneste “fordelen” med

enn ved hvile. Idrettshaller bør derfor ha

å pålegge eventuell retting med omfattende

store haller i dette perspektivet må vel

spesielt ren luft.

ekstra rengjøringstiltak. Ut fra FHI sine

være at det er store areal og volum, og

faglige råd synes vi likevel ikke at dette

eventuell forekomst av allergener tynnes

bør være rådende praksis.

ut i større grad, altså populært formulert:

Dyrehårsallergener er meget vanskelige å fjerne effektivt med rengjøring. De

The solution to pollution is dilution. Strengere enn vanlig? Vi har fått høre fra næringslivet at vår holdning er strengere enn det som er vanlig, og det henvises til at utstillinger foretas andre tilsvarende steder, og at man ønsker likhet for loven. Etter en del undersøkelser har vi funnet ut at det delvis stemmer. Andre kontor innenfor miljørettet helsevern, som vi

Dyreutstillinger holdes ofte i idrettshaller, der dette kan skape problemer for dyreallergikere som senere skal bruke fasilitetene. (Illustrasjonsfoto: Leif Harboe/Flickr.com)

har kontaktet, aksepterer dyreutstillinger i idrettshaller forutsatt godt renhold i

Helse- og miljøtilsyn Salten IKS eies av

slike saker, og frarådet slik sambruk, og

godkjenningssøknad eller kreve melde-

etterkant, eller de har ikke noen sterke

11 kommuner i Salten samt av lofotkom-

i en sak ble det av kommuneoverlegen

plikt. Heldigvis har halleiere her, som har

synspunkter og lar arrangementene gjen-

munene Værøy og Røst. Kontoret har for

varslet vedtak om retting etter kommu-

fått forespørsel fra dyreklubber, kontaktet

nomføres uten innblanding.

enkelte av medlemskommunene delegert

nehelsetjenesteloven, med henvisning til

lokal helsemyndighet om dette på forhånd.

Astma og allergiforeningen i vårt område

vedtaksmyndighet etter kommunehelset-

forskrift 25.4.2003 nr.486 om miljørettet

Kunnskap om planene har derfor vært til

har for øvrig også vært svært kritisk til slik

jenesteloven, mens det for resten er opp

helsevern § 7.

stede i god tid før eventuell igangsetting,

bruk hvor allmennheten og særlig barn

til den respektive kommuneoverlege å

og halleier har fått tilbakemelding og gjort

benytter lokalene i ettertid til kroppsøving

fatte avgjørelse. Dyrearrangementer i

Samarbeid med halleiere

sine vurderinger. I praksis har det medført

og sportsaktiviteter.

idrettshaller har vært et aktuelt tema en

Hjemmelsgrunnlaget til å gripe inn i

at det ikke er blitt inngått utleieavtale for

del ganger med jevne mellomrom i vårt

forkant av utstillinger eller stanse disse

disse arrangementene innendørs.

distrikt. Vi har anbefalt en restriktiv linje i

er begrenset da man ikke kan pålegge

Idrettshaller bør ha mer allergenfri luft enn andre steder. Personer med allergisk astma vil være spesielt utsatt under fysisk aktivitet. (Illustrasjonsfoto: Katja Maasing/Flickr.com)

Fossil energi farligst Tekst: Kristian S. Aas

Atomkraft-ulykkene i Fukushima og Tsjernobyl til tross: Langt flere mennesker dør av fossil energi enn av atomkraft.

Ifølge en rapport fra EUs ExternE-prosjekt

Olje er nest verst, med i snitt 25 døde

men ulykkene har store konsekvenser. For

tar olje og kull langt flere liv enn atom-

per terrawattime energi. Brunkull kommer

kull, olje og gass er skadene spredt mer

kraft. For hver terrawattime produsert

på 3. plass, med 19 dødsfall. Kjernekraft

utover i tid og merkes ikke så godt, sier

energi fra kull dør det i gjennomsnitt 35

er, sammen med vannkraft og vindkraft,

den svenske forskeren Carl-Erik Wikdahl,

personer. I rapporten regnes både døds-

de tryggeste energikildene. Biomasse

som var med og utarbeidet rapporten på

fall fra utvinning og direkte forurensning,

kommer "midt på treet", med 12 dødsfall

slutten av 1990-tallet, til Teknisk Ukeblad.

mens klimarelaterte dødsfall ikke regnes

per terrawattime.

Også to nyere studier, fra Det inter-

inn. Rapporten omhandler europeiske

- Det er lett å lyve med statistikk.

nasjonale energibyrået (IEA) og det sveit-

forhold, i andre verdensdeler er bildet

Kjernekraften har en spesiell form for

siske Paul Scherrer-instituttet, underbygger

normalt dystrere.

risiko. Det er liten sannsynlighet for ulykker,

konklusjonene fra EU-undersøkelsen.

Røykeloven skal praktiseres strengt - også på uteserveringer Utestedet Hall Toll i Stavanger tapte anke-

markisen. Utluftingen er dermed ikke god

- Hvis vi ikke skal kalle ute for ute,

saken i Høyesterett. Dommen gjør det klart

nok i forhold til lovens krav. På nettsiden

men inne, så har vi et problem i Norge,

at også områder som er ute, men skjermes

til Hall Toll oppgis for øvrig at gjestene

sa Jacobsen til Stavanger Aftenblad.

av levegger og markiser, skal være røykfrie

sitter godt skjermet for vinden på uteser-

hvis ikke luftutskiftingen er like god som i

veringen. Helsesjefen anser at dette

utendørsområder.

er et lokale etter tobakksskadelovens

- Denne dommen kan gi føringer for

Helsesjef Egil Bjørløw i Stavanger er imidlertid fornøyd med dommen.

"Vi kan ikke se at utearealet til Hall

forstand, og området fungerer som Hall

slike steder over hele landet, sa Bjørlow til

Toll som er dekket med markise og hvor

Tolls røykerom. Etter § 6 i tobakkskade-

samme avis, og viste til at Stavanger har

det tillates røyking, tilfredsstiller kravene

loven tillates ikke røyking i serverings-

hatt dialog med de fleste store byene som

til røykfrihet eller utlufting tilsvarende

steder og det er ikke tillatt å ha røykerom

blant annet Oslo, Bergen og Sandnes i

utendørs områder. Selv om markisene

på serveringssteder", heter det i begrun-

denne saken.

ikke er heldekkende, og man vil få en

nelsen fra Høyesterett.

viss luftutskifting, vil vegger og markisen

Trond Jacobsen, styreleder for

stoppe røyken, slik at man får en oppsam-

Hall Toll, tror dommen kan føre til

ling av tobakksrøyk i området under

definisjonsproblemer.

Kullgruver er farlige arbeidsplasser. Bildet viser dagbruddet ved Garzweiler nær Mönchengladbach i Tyskland. (Foto: thy/Flickr.com)

PCB-funn i nyprodusert maling: - Dette gjør meg bekymret

FAKTA: PCB

Tekst: Kristian S. Aas Artikkelforfatteren er også redaktør i magasinet Natur og miljø, som utgis av Norges Naturvernforbund. En kilde fra denne organisasjonen er brukt i denne saken.

• PCB er regnet som en av de verste miljøgiftene.

Miljøgiften PCB ble forbudt i 1980. Men nylig ble det avdekket PCB i maling som produseres i dag. Giften finnes i fargepigmenter som importeres til Norge fra Finland.

• Kan svekke immunforsvaret, læringsevnen og nervesystemet, og kan gi leverkreft. • Kroniske giftvirkninger både for

Det er PCB i ny maling i Norge. En sjekk hos

landlevende og vannlevende

Jotun og flere andre malingsprodusenter har

organismer.

avdekket dette. Azo-pigmenter, som brukes

• Svært tungt nedbrytbart, høy

som fargestoff, inneholder opp til 2 milligram

fettløselighet, akkumuleres i

PCB per kilo. Dette er langt mindre enn

næringskjeden.

verdiene var i maling fra før forbudet, men viser at vi ikke klarer å bli kvitt giften. Det

ECE-POPS-protokollen

gjør meg bekymret, sa seniorforsker Rolf Tore Ottesen ved Norges geologiske under-

• En av 8 miljøprotokoller under

søkelser (NGU) på et seminar i Ålesund

FNs økonomiske kommisjon for

nylig, arrangert av Forum for miljø og helse.

Europa • Vedtatt i 1998, forbyr bruk av

- Må trekkes tilbake

ny PCB og setter retningslinjer

All ny bruk av PCB ble forbudt i Norge så

for opprydding av gammel

langt tilbake som i 1980. Siden da har det

forurensning

pågått oppryddingsarbeid for å få kontroll over de mengdene med PCB som har

Stockholmskonvensjonen

blitt brukt i blant annet isolerglassruter, elektriske komponenter, maling, betong og fugemasse.

Rolf Tore Ottesen fra NGU er bekymret over funn av PCB i ny maling. (Foto: Svein Kvakland)

- Hvis disse målingene stemmer, er det ingen tvil. Da må all maling med slike

- Dette er et produkt som har vært

ikke noe vi fokuserer mye på, svarte

fargestoffer trekkes tilbake fra handelen og

forbudt i over 30 år, og som nå dukker

kommunikasjonssjef Celin Huseby i

behandles på en forsvarlig måte. Dette er

opp igjen. Det må stoppes, sa Ottesen

Jotun på spørsmål om hun visste noe

et stoff vi ikke ønsker spredt på husvegger,

på seminaret.

om den nye PCB-oppdagelsen.

• FN-avtale vedtatt i 2001, trådte i kraft i 2004. • Skal redusere eller fjerne bruk av persisitente organiske forbindelser, som PCB, i industri og jordbruk.

møbler og andre malte flater over hele

Ottesen har tatt kontakt med tre

Norge, sier miljøgiftkonsulent Per-Erik

norske malingsprodusenter for å sjekke

Dyr opprydning

kondensatorer og strømgjennomførere

Schulze i Naturvernforbundet.

om disse bruker azo-pigmenter fra den

PCB er også forbudt internasjonalt

er blant tiltakene som har vært gjennom-

angjeldende fabrikken i Finland. Før

gjennom ECE-POPs-protokollen og

ført. Grensen for når PCB-holdig avfall

Også i tekstiler?

seminaret i Ålesund var det imidlertid

Stockholmskonvensjonen. Store summer

regnes som farlig, er på 50 milligram

Azo-pigmenter benyttes også som farge-

bare en produsent som hadde svart,

har blitt brukt for å rydde opp i tidligere

PCB per kilo avfall. Konsentrasjonene

stoff i tekstilindustrien. Ottesen har lyst til å

Jotun.

tiders forurensning av PCB. Opprydding i

i ny maling er langt under dette, men

følge opp undersøkelsene sine om maling

- Vi kan spore svært små mengder

sedimenter i havner, sanering av bygge-

siden PCB er et svært tungt nedbrytbart

med en undersøkelse av klær, for å finne ut

PCB i dekkfarger. Verdiene er margi-

avfall, håndtering av isolerglassruter,

stoff vil enhver ny bruk gi et bidrag til

nale, og under alle grenser. Dette er

innsamling av spesialavfall og bytting av

økt forurensning.

om miljøgiften også spres gjennom disse.

Gul maling inneholder mest ny PCB, ifølge NGU. (Foto: Mark Wragg/Istockphoto.com)

Innemiljø i passivhus og andre hus – vet vi nok? Av Sverre Holøs, Berit Time og Kim Robert Lisø - SINTEF Byggforsk

Flere internasjonale studier viser at energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket, og det er derfor bred politisk og faglig enighet om at energieffektivisering må prioriteres.

manglende forståelse hos utførende har

eller lignende eller med komposisjonsplater,

de løsningene som brukes i dag. Det er

gitt skader. SINTEF Byggforsks bygg-

når veggene isoleres eller utføres således

viktig å være klar over at passivhus først

skadearkiv har eksempler på alle disse

at de under hensyntagen til rummenes

og fremst dreier seg om et energikonsept,

skadetypene, se www.byggkvalitet.no.

benyttelse antas å by fornøden beskyttelse

og at det er fullt mulig å velge dårlige

mot kulde og fuktighet.”

løsninger og skape dårlig arkitektur også

Vi må vite konsekvensene av det vi gjør

Utvikling av konstruksjoner som gir

innenfor dette konseptet. Dette er nettopp

Når vi har både erfaring og teoretisk

”fornøden beskyttelse mot kulde og fuktighet”

de undersøkelsene som beskriver dårlig

belegg for at det vi foretar oss innenfor

har vært helt sentralt for virksomheten til

inneklima i passivhus eksempel på: store

byggenæringen har stor betydning for

Norges byggforskningsinstitutt og SINTEF,

vindusflater uten solavskjerming og lave

folks liv og helse, er det rimelig at konse-

senere SINTEF Byggforsk, fra starten

ventilasjonsrater er naturligvis ikke bedre i

kvenser for disse områdene utredes før

rett etter 2. verdenskrig og fram til i dag –

passivhus enn i andre hus. På samme måte

tiltak settes i verk. Dette er også nedfelt i

tilgjengeliggjort for byggenæringen gjennom

som sikkerhetsbeltene ikke nødvendigvis

Utredningsinstruksen (se www.lovdata.no),

Byggforskserien. Det finnes derfor ganske

er bedre i en bil der bremsene er bra.

som skal sikre at alle relevante og vesent-

omfattende beregninger, laboratoriestudier,

lige konsekvenser er utredet før reformer,

feltforsøk og felterfaringer med mange av

Er «tette» hus farlige?

regelendringer og andre tiltak iverksettes.

de løsningene som har vært i bruk, eller er

Inneluft som er forurenset av radon og

Det finnes dessverre en rekke eksempler

vurdert å ta i bruk. Mange risikomomenter

andre gasser, partikler, mikroorganismer

på at slike utredninger ikke gjennomføres,

er godt kjent fra studier både i Norge og

etc. er potensielt helseskadelig, og det

eller er mangelfulle.

våre naboland. En risikovurdering av

er derfor behov for utskifting av luft for å

energitiltak trenger med andre ord ikke

unngå helseskader. Luftlekkasjer gjennom

starte med blanke ark.

utettheter i bygningsskallet bidrar til den

Energimerkeordningen er et eksempel på en ordning der helsekonsekvenser ikke er vurdert. De råd som gis gjennom

Passivhus holdes ofte frem som løsningen for å redusere bygningsmassens energibruk. Men er det sunt? Bildet viser en barnehage i Valga, Estland, bygd etter passivhusprinsipper. (Foto: Tõnu Mauring/Flickr.com)

samlede ventilasjonen av et hus, og enkelte

ordningen kan i verste fall føre til at luft-

Vet vi nok om passivhus og inneklima?

hevder at luftkvaliteten i hus med god luft-

skiftet i allerede underventilerte hus redu-

Det er ikke mange studier av inneklima i

tetthet dermed blir dårligere enn i utette

seres. Dette vil føre til økt radonkonsen-

passivhus som er publisert i internasjo-

og trekkfulle hus. Dette er delvis riktig.

trasjon og økt risiko for fuktskader, og det

nale vitenskapelige tidsskrifter, og noen

Problemet med resonnementet er at den

må anses sannsynlig at rådene vil føre til

av de som finnes viser uheldige forhold,

luftvekslingen som finner sted gjennom

tilfeller av forverret helsetilstand i befolk-

enten i form av for høye eller lave tempe-

husets utettheter varierer enormt med

ningen. NTNU og SINTEF anbefaler i sitt

raturer - eller ved at ventilasjonsraten er

værforholdene. For å sikre et nødvendig

innspill til bygningspolitikken at ”det ikke

for lav. Dersom vi krever at det skal finnes

luftskifte i stille vær måtte huset være

gjennomføres endringer uten at det er gjen-

omfattende feltundersøkelser av og lang-

særdeles utett, og ville da bli både uøko-

nomført en konsekvens- og risikovurdering

tidserfaringer med inneklima og helse i

nomisk og ukomfortabelt når det blåser og

i forhold til helse”. Dette gjelder natur-

passivhus før vi søker å innføre dette, er

er kaldt. Helt siden det ble teknisk mulig har

ligvis også innføring av passivhus gjennom

det uten tvil et stykke fram. Samtidig kan

en derfor forsøkt å bygge husene så tette

forskriftskrav eller andre virkemidler.

det med rette hevdes at slike studier enten

som mulig, og forsyne dem med ventila-

vil skrive seg fra utenlandske forhold med

sjon. Impregnert papp ble forskriftskrav for

Reduksjon av varmetap – ikke noe nytt

annet klima og andre håndverkstradisjoner,

reisverks- og bindingsverksvegger i 1928.

Reduksjon av varmetap kan ikke sies å

eller fra ”pilotprosjekter” oppført av spesielt

På grunn av tekniske begrensninger,

være en ny tanke. Vi har hatt bestemmelser

engasjerte aktører. Dermed vil de neppe

holdninger og tilgang på løsninger, ble

rettet inn mot å begrense varmetap, i hvert

være representative for de husene som vil

riktignok mange eldre hus ikke særlig

Energieffektivisering i bygg bidrar til å

helse og trivsel. Det er spesielt krevende å

og insentivordninger skal utformes slik

fall fra 1928. Det er verdt å legge merke til

bli bygget når dette blir et minstekrav, og

tette. Det er likevel verdt å merke seg at

erstatte forurensende energikilder i andre

ivareta dette i en situasjon der overfølsom-

at vi skal endre måten vi bygger og bor

at innemiljøet da var en viktig begrunnelse

en er på sett og vis ikke kommet så mye

i tilfeldig utvalgte blokkleiligheter i 1980

sektorer og reduserer behovet for ny

hetstilstander som astma og allergi er i ferd

på. Det er lett å finne eksempler på at

for disse bestemmelsene: ”Bygningsrådet

lenger selv med omfattende feltstudier.

hadde omtrent én av fire leiligheter et

kraftproduksjon. Den mest miljøvennlige

med å bli det normale, og vi eksponeres for

ukritisk strømsparing i eksisterende bygg

kan med helserådets samtykke tillate at

En risikovurdering bør bygges på den

lekkasjetall (luftvekslinger ved 50 Pa trykk-

energien er den en slipper å produsere.

et økende antall kjemiske påvirkninger. Det

har skadet både bygning og beboer, på

bindingsverket utfylles med ½ stens mur

kunnskapen som er kjent om de ulike

forskjell) på mindre enn 1,0. I henhold til

Hvordan vi bygger, vedlikeholder og drifter

er derfor naturlig og riktig å stille seg spørs-

at nye konstruksjonsmåter og - materialer

eller beklædes utvendig og innvendig med

elementene som inngår i passivhus, og en

energiberegningsstandarden gir dette en

bygninger er en av de viktigste faktorene for

målet ”kan dette være sunt?”, når regelverk

har hatt uheldige konsekvenser, og på at

pusslag på strekkmetall, netting, trådtegl

sammenligning av disse elementene med

gjennomsnittlig ventilasjon på mindre enn

0,04 luftskifter per time, dersom det ikke

gjenvinner. Dette er en teknologi som vi

i en del tilfeller er dårlig på grunn av foru-

høyere fuktinnhold i hus med naturlig eller

for å unngå klager på vannskader. Dette

kommer av seg selv. Vi i SINTEF Byggforsk

finnes annen ventilasjon i leilighetene. I

har en god del erfaring med. Balansert

rensninger i anlegget (for eksempel fukt

mekanisk avtrekk. For oppdriftsventilasjon

viste seg også å stemme. En annen vanlig

ønsker å bidra til å dekke disse behovene

perioder med lite vind, blir luftskiftet enda

ventilasjon fører til at lufta i boliger med

og smuss i luftinntaket).

forutsetter det at vind og/eller temperatur-

skadetype – kondens og muggvekst på

gjennom forskning og utvikling sammen

mindre. Det er med andre ord noen titalls

slike anlegg skiftes ut oftere enn i andre

Når slike problemer oppstår fører det

forskjeller er til stede mellom ute og inne.

kalde loft – har en entydig sammenheng

med byggenæringen, produktgodkjen-

år siden vi begynte å bygge boliger som

boliger, og at det er betydelig mindre

i en del tilfeller at anlegg slutter å virke,

med manglende lufttetthet i etasjeskiller.

ning gjennom Teknisk Godkjenning og

var så lufttette at en var helt avhenging

plager med trekk enn der vi har meka-

eller skrus av. Begge deler gir naturligvis

Det blir ikke mindre fukt i utette hus

God lufttetting er derfor fornuftig fuktsikring,

kunnskapsformidling gjennom anvisninger

av tilsiktet ventilasjon. Det er vi naturligvis

niske avtrekksanlegg. Dette har gjort at

dårlig luftskifte og dårlig luftkvalitet. De to

Det hevdes av og til at tette hus ikke

forutsatt at det brukes riktige produkter,

i Byggforskserien og andre kanaler. Vi

også i et passivhus, der det er krav til et

løsningen i en årrekke har vært mye brukt,

andre ventilasjonsmåtene som er vanlige:

”puster”, og at de dermed er mer utsatt

og at lufttettingen er god på begge sider

har stor tro på at de tekniske utfordrin-

lekkasjetall under 0,6 (luftvekslinger ved

både i eneboliger og blokkbebyggelse. I

naturlig oppdriftsventilasjon eller venti-

for fuktskader. Det er et godt prinsipp at

av isoleringen. En vindsperre med god

gene som er direkte knyttet til konseptet

50 Pa trykkforskjell). Derfor inneholder

balanserte ventilasjonsanlegg renses luften

lasjon drevet av vindkrefter og tempe-

konstruksjoner alltid bygges slik at de har

lufttetthet reduserer konsekvensene av

passivhus skal finne gode løsninger dersom

passivhus balansert ventilasjonsanlegg

for pollen, soppsporer, veistøv og andre

raturforskjeller mellom ute og inne og

mulighet til å tørke ut. I dagens norske

eventuelle senere skader på dampsperra.

næringen, myndighetene og forskningssek-

med varmegjenvinner.

partikler i utelufta ved at lufta passerer

mekanisk avtrekksventilasjon. Disse har

byggeskikk oppnår vi som regel dette ved

gjennom et filter. På minussiden kommer

på sin side andre utfordringer. Ettersom

å bruke dampåpne sjikt på utsiden av

Det kan bli mer fukt i høyisolerte

vi skal få til. Da kan en passivhussatsing

Er ventilasjonsanlegg farlige?

at disse anleggene har vedlikeholdsbehov,

disse avhenger av innvendig undertrykk,

isolasjonssjiktet, og vi sørger for at dette

konstruksjoner

bidra til at innemiljøet i nye hus blir bedre

Et mer relevant spørsmål enn om tette hus

og at noen anlegg har hatt ulike tekniske

og tillufta som regel ikke varmes opp, er

sjiktet er beskyttet mot nedbør, men likevel

Varme er et viktig bidrag til uttørking. Når

enn det ville blitt hvis vi hadde fortsatt ”som

er farlige blir dermed hvordan vi best mulig

problemer som funksjonssvikt når det er

det svært vanlig at det oppstår sjenerende

står i kontakt med utelufta (to-trinns tetting).

temperaturen i deler av en konstruksjon

vi alltid har gjort”.

kan sikre at tette hus får tilstrekkelig ventila-

kaldt ute, kondens i anlegget, støy eller

trekk. Konsekvensen av det er ofte at

Erfaringen tilsier at dette fungerer godt, så

nærmer seg utetemperaturen, minker dette

En vurdering av helsemessige konse-

sjon. I et passivhus gjøres dette gjennom et

uønsket temperaturstigning. Det har like-

ventiler stenges. Generelt viser de studiene

lenge vindsperra er tilstrekkelig dampåpen,

bidraget, og godt isolerte konstruksjoner

kvenser bør ta med seg både muligheter

balansert ventilasjonsanlegg med varme-

ledes vært reist spørsmål om luftkvaliteten

som er gjort at det er mindre luftskifte og

og det ikke skjer noen kraftig oppfukting.

har dermed lavere uttørkingshastighet.

og risikoer, og inkludere ulike scenarier for

Her er det verdt å merke seg at en moderne

Enkelte kritiske konstruksjoner i eksis-

hvordan myndigheter og private aktører

vindsperre er mer dampåpen enn for

terende bygg kan få tildels store skader

vil handle ved og etter en eventuell rege-

eksempel mange eldre typer bygnings-

dersom de etterisoleres på feil måte.

lendring. Vi står overfor store utfordringer

papp. Dersom en vegg fuktes kraftig opp

Pussede teglvegger og betongvegger

på grunn av en eksisterende bygnings-

på grunn av lekkasje fra tak, vannrør, utett-

under terreng er eksempel på konstruk-

masse med til dels svært mangelfull teknisk

heter rundt vinduer eller lignende, oppstår

sjoner som kan få skader ved innvendig

tilstand og stort energibehov, meget rask

det oftest skader i form av sopp og mugg-

isolering. De fleste konstruksjoner som

økning i antall personer med ulike miljø-

vekst før skaden rekker å tørke ut. Dette

er bygget opp med dampåpen vindsperre

hemminger, en aldrende befolkning som

gjelder for de fleste konstruksjoner som er

mot et ventilert sjikt har imidlertid vist seg

skal bo og behandles i hjemmet så lenge

tettere og bedre isolert enn en låvevegg.

å fungere godt også med store isolasjons-

som mulig - og et kjemisk miljø som blir mer

Innebygget fukt i gulv, vegger og tak er

mengder, men tørketider etter oppfukting

sammensatt fra uke til uke. Vi må sørge

en utfordring som byggebransjen har slitt

blir lenger i en godt isolert konstruksjon

for at disse utfordringene ikke blir glemt i

med i lang tid. Vi har ingen erfaring for at

med plass til mye vann. Det er derfor enda

diskusjonene om mulige konsekvenser av

luftlekkasjer gir noe bidrag av betydning for

viktigere enn tidligere å sørge for riktige

økt isolasjonstykkelse. Vi minner til slutt

å tørke ut fuktskader som oppstår under

materialvalg, god utførelse og tiltak for

om at passivhus er et sett med løsninger

byggeperioden eller senere.

at konstruksjoner ikke fuktes opp under

for å redusere energibehovet. Vi vet mye

bygging eller senere. Fagmessig uttørking

om elementene som inngår i passivhus-

Noen fuktskader forebygges med god

av de vannskader som oppstår er også noe

konseptet. De viktigste er høyisolerte

tetting

som blir enda viktigere med høyisolerte

ytterkonstruksjoner med lite luftlekkasjer,

Det hører også med til dette bildet at

konstruksjoner.

gode vinduer og balansert ventilasjon med

toren bestemmer seg for at dette er noe

varmegjenvinning og energieffektive vifter.

god vindtetting også er et viktig bidrag til

Muggproblemer blir ikke nødvendigvis verre med tettere hus, skriver artikkelforfatterne. (Illustrasjonsfoto: Benjeev/Flickr.com)

god vanntetting. Det er interessant at da

Vi vet mye – men mer kunnskap og

lavenergiboligene på Jåtten Øst i Stavanger

formidling er nødvendig!

skulle oppføres med lekkasjetall under 1,0

For at vi skal kunne bygge gode og sikre

Artikkelen har tidligere stått på trykk i

mente entreprenøren at de hadde gode

passivhus er det behov for fortsatt utvik-

Byggeindustrien 2-2011.

forutsetninger for dette fordi de var vant til

ling av teknologi, løsninger og produkter,

å bygge i et klima med mye slagregn, og

og ikke minst spredning av kunnskapen

dermed var avhengige av gode tettedetaljer

om disse. Det vil være naivt å tro at dette

Uenighet om tredjepartsvurdering

diterte inspeksjonsorganer blir liten. Stor

sjoner, og ser at det i flere tilfeller kan være

sjon vil bli lagt til grunn for kommunens

etterspørsel, og mange oppdrag for akkre-

tilfredsstillende med kun inspeksjoner.

saksbehandling. Det er derfor avgjørende

diterte inspeksjonsorganer tror vi vil sikre

- Innføring av AIO kan i praksis føre

med gode kommunikasjonslinjer mellom

til mindre fagkompetanse i kommunen.

AIO og kommunen. Fra AIO til kommunen

Som nevnt ovenfor, kan inspeksjoner føre til

gjelder dette for en oversikt over hvilke

Stavanger:

at antall kommunale tilsyn reduseres. Dette

inspeksjoner som står for tur, inspeksjons-

Vi ser på det som positivt at det arbeides

kan videre føre til at kommunens kompe-

rapporten, og eventuelt om tidligere vedtak

med å oppdatere innholdet i forskriften,

tanse på området svekkes. Selv om det er

er fulgt opp. Fra kommunen til AIO gjelder

og har følgende kommentarer til høringen:

kommunen som skal fatte vedtak dersom

dette for kommunale tilsyn, vedtak, og

- Innføring av akkrediterte inspek-

inspeksjonen påpeker avvik, vil vedtaket

oppfølging av vedtak. Virksomheten må

en bedre kvalitet på denne tjenesten.

Fredrikstad og Stavanger kommune er to av kommunene som har hatt utbrudd av legionella de seneste årene. De er ikke enige om det bør pålegges kontroller av kjøletårn og luftskrubbere fra et akkreditert inspeksjonsorgan.

sjonsorganer (AIO) kan i praksis føre

i stor grad basere seg på vurderingene i

holde både kommunen og AIO orientert

Helsedirektoratet har foreslått endringer

tårn og skrubbere i kommunen. I tillegg

vurdering som vi mener bør gjennomføres

til færre kommunale tilsyn. En inspek-

inspeksjonsrapporten.

om avvik og eventuelle endringer i driften.

i forskriften om miljørettet helsevern som

er det gjennomført systemrevisjon med

av et akkreditert inspeksjonsorgan.

sjon ved et AIO vil slik det er presentert

- Hvem påser at inspeksjonsfre-

- Fleksibilitet på inspeksjonsintervall

regulerer kravet om å hindre legionell-

VVS-anlegg på sykehus. Vår erfaring etter

- Vår erfaring er at det etableres få nye

ha mange likhetstrekk med tilsyn som

kvensen overholdes? Det må avklares

med bakgrunn i oppvekst- og

aspredning, og foreslår at et akkreditert

disse revisjonene er at det er like vanskelig

kjøletårn og skrubbere. Det vil si at kravet

kommunene føres med virksomhetene.

hvor ansvaret er for å påse at inspeksjons-

spredningsfare. For anlegg med liten

inspeksjonsorgan skal vurdere kjøletårn

å vurdere VVS-anlegg på sykehus/syke-

om vurdering fra akkreditert inspeksjons-

Inspeksjonen vil ha samme forskrift og

frekvensen overholdes. Virksomhetene

eller ingen fare for oppvekst eller spredning

og luftskrubbere ved melding, samt hvert

hjem, som det er å vurdere kjøletårn og

organ ved første gangs oppstart sjelden

veileder som grunnlag, og vil se på de

vil ha et ansvar for å sikre at frekvensen

av legionella-bakterier, vil det være

femte år deretter. Fredrikstad støtter innfø-

skrubbere. VVS-anlegg på sykehus og

vil komme til anvendelse.

samme faktorer og forhold som ved et

overholdes. Samtidig vil trolig AIO ha egen-

hensiktsmessig å redusere eller fjerne

ring av en slik tredjepartsvurdering, mens

sykehjem er ofte kompliserte, gamle

- Nye innretninger er trolig bedre

kommunalt tilsyn. En slik inspeksjons-

interesse av å opprettholde frekvensen.

frekvensen av jevnlige tilsyn. Ressursene

Stavanger er mer skeptiske, og vil heller

og har gjennomgått flere ombygginger.

tilpasset dagens kunnskap om forebygging

ordning vil ha en frekvens som gjør at

Men kommunen vil også ha en rolle i å

bør heller brukes på anlegg hvor slik fare

øke kompetansenivået i kommunene. Miljø

Virksomheten selv har store problemer

av legionellasmitte enn hva gamle innret-

kommunene i praksis kan avlastes og bruke

påse at frekvensen faktisk er overholdt.

foreligger.

& helse bringer herved begrunnelsene fra

med å skaffe seg oversikt over blindled-

ninger er. Ut fra dette tror vi at behovet for

ressurser på andre tilsyn. Vi stiller spørs-

- Kommunikasjonslinjer mellom AIO

- Fleksibilitet i å kreve inspeksjon

høringsuttalelsene til de to kommunene.

ninger eller andre soner hvor vann kan bli

en gjennomgang fra et akkreditert inspek-

målstegn ved hvor hensiktsmessig det er

og kommunen. Inspeksjonsrapporten fra

dersom avvik fører til avviksbehandling.

stående. Ved å innføre meldeplikt og krav

sjonsorgan er vel så stort ved eksisterende

å ha to parallelle løp med tilsyn og inspek-

oppstart, endringer eller jevnlig inspek-

Vi ser det som en god løsning at kommunen

Fredrikstad:

om vurdering fra et akkreditert inspek-

innretninger som ved nye.

Fredrikstad kommune har gitt uttalelse til

sjonsorgan også for disse innretningene,

- Vår erfaring er at det sjelden meldes

høringsforslaget og stiller seg positiv til

tror vi problemet vil få større fokus, og en

fra om vesentlige utvidelser eller endringer

innføring av tredjepartsvurdering som et

bedre oppfølging.

på eksisterende innretninger. Ved å innføre

virkemiddel for forebygging av legionel-

- Ved etablering av nye institusjoner

krav om vurdering fra akkreditert inspek-

lasmitte. Man ser at en slik ordning vil

(sykehjem) ser vi at de som skal drifte

sjonsorgan hvert 5. år, også for eksiste-

kunne sikre et høyere kompetansenivå

anleggene ofte ikke får gjennomslag hos

rende innretninger, tror vi man vil oppnå

både hos tilsynsmyndighetene og hos

ledelsen for nødvendige tiltak i forhold til

en mer effektiv forebygging mot spredning

virksomhetene. Kommunen mener imid-

forebygging av legionellasmitte. Dette har

av legionella via aerosol. I tillegg vil even-

lertid at meldeordningen og inspeksjo-

sannsynligvis sammenheng med presset

tuelle utvidelser og endringer som gjøres

nesordningen bør utvides i forhold til det

økonomi i slike prosjekter. En meldeplikt, og

på en innretning automatisk fanges opp

som er foreslått i høringsnotatet slik at de

en vurdering fra et akkreditert inspeksjons-

av inspeksjonsorganet.

omfatter alle innretninger som i henhold

organ tror vi vil bidra til at flere nødvendige

- Det vil være vanskelig å vite hva som

til folkehelseinstituttets vannrapport 15 har

tiltak blir gjennomført ved etablering av

skal vurderes som alvorlige feil ved kjøle-

stort smittepotensial. Det foreslås videre

VVS-anlegg i nye institusjoner.

tårn eller skrubbere, og som dermed utløser

at plikten til å fremlegge vurdering fra et

- Ifølge forskrift for badeanlegg,

meldeplikt. Ved å innføre krav om vurdering

akkreditert inspeksjonsorgan også skal

bassengbad og badstu mv. skal boblebad

fra akkreditert inspeksjonsorgan hvert 5.

gjelde for eksisterende innretninger, som

som ikke er forhåndsvurdert, vurderes

år også for eksisterende innretninger, vil

allerede har sendt melding til kommunen.

nærmere av kommunen i forbindelse med

denne bestemmelsen kunne tas bort.

Fredrikstad kommune begrunner sin

melding. Kommunen skal altså vurdere om

- Dersom kravet om vurdering fra et

boblebadene er utformet og kan drives slik

akkreditert inspeksjonsorgan bare skal

- Fredrikstad kommune har gjennomført

at de kan gi tilfredsstillende besyttelse mot

gjelde i de tilfeller som er foreslått i hørings-

systemrevisjon ved alle innmeldte kjøle-

legionella. Dette er en vanskelig og teknisk

notatet, tror vi etterspørselen etter akkre-

uttalelse med følgende:

Eksempel på kjøletårn, her fra New York. (Foto: Spheric/Flickr.com)

kan kreve inspeksjon dersom avvik oppstår.

innebære konsekvenser i form av økte

å innføre ordningen med akkrediterte

Det bør imidlertid ikke være en automatikk

kostnader til inspeksjoner, økt tidsbruk

inspeksjonsorganer, både når det

i dette. Dersom en virksomhet har gode

til både inspeksjoner og tilsyn, og flere

gjelder fordelingen av kompetanse og

rutiner og et avvik fører til avviksbehandling,

aktører å forholde seg til når det gjelder

fordelingen av ressurser. Vi vil i stedet

kan det i flere tilfeller være unødvendig med

informasjonsflyten.

framheve betydningen av å satse på

en inspeksjon. Avgjørende vil her være at

Med bakgrunn i ovennevnte

virksomheten rapporterer til kommunen

punkter anser vi det som betenkelig

kompetanseheving for tilsynspersonalet i kommunene.

Miljørettet helsevern – slutt på interkommunalt samarbeid Av Stål A. Alfredsen Assisterende rådmann, Haugesund kommune

og AIO om avviket og hva som er gjort med det. - Kvalitetssikring av fagkompetanse

Haugesund bringer miljørettet helsevern tilbake til kommunen, etter over 20 år med interkommunalt samarbeid.

i AIO og kommunene. Det må sikres at AIO’ene innehar høy kompetanse, og at denne oppdateres kontinuerlig. Skal de godkjennes en gang for alle, eller med

Kommunene i Haugesunds-regionen

folketall, og dette innebar at de to største

kunne den enkelte kommune med ett års

jevnlige godkjenninger? Kan det være

(Haugalandet) har i over 20 år samar-

kommunene (Haugesund og Karmøy)

skriftlig varsel si opp sitt medlemskap.

aktuelt å samkjøre kompetansebygging av

beidet om tjenester innen miljørettet

bidro med over 70 % av kostnadene. En

Dette ble gjort av de to største kommu-

AIO og kommunene? I praksis er målset-

helsevern. De første årene var samar-

mulig styrking av HMH med økt beman-

nene i samarbeidet, og styret valgte

tingen å ha to organer med den samme

beidet knyttet opp mot kommunenes

ning, ville naturlig nok øke kostnadene

derfor å legge ned HMH i sin nåværende

kompetansen innen tekniske forhold,

samarbeid om næringsmiddeltilsyn. Da

ytterligere for de to største kommunene.

form fra neste nyttår.

internkontroll og tilsyn/inspeksjon.

næringsmiddeltilsynet ble statliggjort fra

Bidraget fra Haugesund kommune ville

- Nødvendig med nasjonalt register

01.01.2004, ble det bestemt å fortsette

bli nærmest fordoblet.

for AIO. For å sikre at det kun er

samarbeidet innen miljørettet helsevern

For Haugesund kommune ble det

bl.a. ved at folkehelse kommer inn som

inspeksjonsorganer som er akkrediterte

som et samarbeid etter § 27 i kommu-

derfor aktuelt å se miljørettet helsevern

tema i kommuneplanarbeidet. Det er et

som utfører inspeksjoner, er det

neloven med en vertskommune og eget

i sammenheng med kommunens økte

mål at økt kompetanse innen forebyg-

nødvendig med et nasjonalt register for

styre (Haugaland Miljørettet Helsevern

fokus på forebyggende medisin, inkludert

gende helsearbeid i rådmannens stab,

- HMH).

folkehelsekoordinatorfunksjonen. Dette

vil medvirke til økt fokus på kommunens

forebyggende helsearbeidet ble valgt

folkehelsearbeid, og at miljørettet helse-

knyttet opp mot rådmannens stab.

vern tilbake i kommunens organisasjon

disse virksomhetene. Dette registeret må være lett tilgjengelig på nett. - Klare roller. Høringsforslaget involverer flere ulike roller omkring kjøletårn og skrubbere: Norsk Akkreditering, AIO’ene, kommunene, virksomhetene og firma som utfører vedlikehold på anleggene. Det er viktig

Både Fredrikstad (Over. Foto: Martin Larsen/Flickr.com) og Stavanger (Under. Foto: Jens-Chr. Strandos/Flickr.com) har hatt problemer med legionella i løpet av de siste årene. Nå har kommunene levert uttalelser til forskriftsjustering.

Etter en utvidelse omfattet samarbeidet åtte kommuner. Kostnadene knyttet til samarbeidet ble fordelt etter

I henhold til gjeldende vedtekter i HMH

Den nye folkehelseloven vil gi økt fokus på kommunenes folkehelsearbeid,

vil bidra til dette.

Bruk Miljø & helse aktivt!

med klart definerte roller og oppgaver

For best mulig å kunne oppfylle tidsskrif-

dere som jobber med slike spørsmål i det

• Aktuell informasjon

innen dette. Et AIO kan ikke samtidig

tets flotte formål (s. 5) er vi avhengige

daglige har mye å bidra med til andre,

• Forumsstoff

av at våre lesere sender inn stoff. Med

samtidig som hver enkelt har mye å lære

• Presentasjon av fagmiljøer og

de små ressursene tidsskriftet drives

av andre. Ikke føl noen begrensning på

(Redaksjonen består av entusiaster

å skrive eller komme med tips!

utføre inspeksjon og vedlikehold på anleggene. - Informasjon til alle virksomhetene. Virksomheter med kjøletårn eller skrubber må informeres om endringene i regelverket, og hvilke konsekvenser dette får. Dette bør skje både gjennom nasjonale informasjonskampanjer og ved direkte kontakt med hver virksomhet. - Konsekvenser for virksomhetene. For virksomheter som har kjøletårn eller skrubbere vil høringsforslaget

som gjør dette i tillegg til sin jobb.) har vi begrensete muligheter til å drive aktiv, oppsøkende journalistikk. Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alt som er relatert til forebyggende miljø- og helsearbeid er interessant, enten det er fra en kommunal hverdag eller fra en doktorgradsavhandling. Alle

I hvert nummer ønsker vi å ha en blanding av blant annet: • Et tema - enten faglig eller tidsaktuelt - presentert med ulike

personer • Omtale av interessante saker • Reportasjer fra konferanser, seminarer og andre begivenheter • Store og små, positive og negative erfaringer

vinklinger • Faglige artikler • Aktuell debatt • Presentasjon av spennende prosjekter

Artikler ønskes tilsendt elektronisk enten til Forum for miljø og helse fmh@fmh.no eller til redaktøren: kristian.s.aas@gmail.com

Nytt frå verdslitteraturen

vi kalle det eit robust system, om det sviktar kan vi kalle det sårbart. Ein enkel definisjon på sårbarheit er risiko gitt at systemet blir sett under last.

v/Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund Tredje utfordring er å ta stilling til

Sårbare system – viktige å kartleggje gjennom risikoanalysar I førre nummer av Miljø & Helse (nr. 3/4-2010) hadde denne spalta eit innlegg om ulike tydinga av omgrepet risiko. Det symbolske uttrykket som blei presentert som formel [I] i denne spalta førre gongen enda opp med ein trykkfeil. Rett symbolsk uttrykk for risiko slik det ofte blir handtert i tekniske samanhengar og samfunnsplanlegging skal vere:

Her er risikosummen av produktet av ein kvar konsekvens (c) med tilhøyrande sannsynlegheit (p) for kvar av dei uønskte hendingane (nr. 1, 2, ….. n) i systemet. Denne artikkelen skal gå litt vidare med

delane kan studerast separat og gjerne

av sårbarheit i eit system kan då vere

risikoemnet frå førre nummer, og presen-

omtalast som meir eller mindre påli-

å lage ein relativt detaljert omtale av

tere to veldig enkle modellar for å gjere

telege. Pålitelegheita kan ofte uttryk-

korleis systemet fungerer, kva delsystem,

analysar av sårbarheit i ulike system. Det

kjast kvantitativt, for eksempel i form

p e r s o n a r, k o m p o n e n t a r o s v s o m

er ganske store forventningar til risiko- og

av sannsynlegheit for svikt i eit visst

samspelar og korleis dette samspelet

sårbarheitsanalysar i samfunnsplanlegging

tidsrom. Problemet med slike avgrensa

føregår.

og også innanfor miljøretta helsevern. Ei

analysar av einskilddelar er at dei ikkje

tilnærming som ofte er tilrådd til bruk i

alltid er så lette å forstå og å fortolke

Andre ledd i analysen vil då vere å

slike samanhengar er utarbeiding av ei

når dei ulike delane bli kopla saman til

tenkje seg at ein legg ei last på dette

grovanalyse og visualisering av eit risiko-

eit større system.

systemet og sjå på kva som då skjer.

bilete gjennom ei risikomatrise (1, 2). Men mange har erfart at dette ofte kan medføre

Vil systemet vere i stand til å bere lasta, Første ledd i ei praktisk analyse

eller vil det svikte? Om det ber lasta kan

om samanbrotet i systemet kan lindrast ved kompenserande tiltak (t.d. beredskap, utskifting av komponentar) utan at samanbrotet har ført til uboteleg skade. Denne prosessen er forsøkt illustrert i figur 1. Når ein då har fått inntrykk av kor

Figur 2 – Vurder om ytinga til systemet under last er akseptabel

mykje som skal til for at systemet byrjar å streve eller bryt saman, er tida komen til

Om ein prøver seg på desse to øvin-

å evaluere dette resultatet. Tenkjemåten

gane i forlenginga av ei grovanalyse av

Veileder i miljørettet helsevern. IS-1104.

kan då vere så stille spørsmåla: 1. Kva

risiko, så har ein for mange praktiske

Oslo: Sosial- og helsedirektoratet, 2003.

er lasta som vi ønskjer å leggje på

føremål utført ein sårbarheitsanalyse som

(www.helsedirektoratet.no)

systemet? 2. Kva er ytinga gitt denne

kan vere eit tenleg grunnlag for avgjerder

Veileder for kommunale risiko- og sårbar-

lasta? 3. Kan denne ytinga aksepterast?

både om utforming av systemet og om

hetsanalyser. Oslo: Direktoratet for sivilt

Dette er skjematisk framstilt i figur 2.

nødvendige beredskapstiltak.

beredskap. 1994. (www.dsb.no)

Litteratur:

Folkehelse - og tanker rundt ansvaret for egen helse Av Frank Beck Miljøhygieniker i Arendal kommune og Masterstudent i folkehelsevitenskap, NHV Gøteborg

vel omfattande arbeidsprosessar og ofte blir det lite eintydige resultat å arbeide vidare med. Dei to enkle modellane som

Folkehelsevitenskap er blitt et tema som på flere måter går ut over helsevesenets rammer og inn i politikkens og samfunnsvitenskapenes korridorer, og forhåpentligvis kan dette også inspirere oss til å ta hånd om egen helse. Denne artikkelen er et forsøk på å vise bredden og mangfoldet i begrepet folkehelse.

skal presenterast her er så banale at dei knapt fortener overskrifta nytt frå verdslitteraturen, men det får stå si prøve. Når ein skal studere risiko i eit definert system, er vi ofte på jakt etter å påvise sårbare forhold ved dette systemet. Det

Lønner seg å tenke positivt

som belyste noe helt nytt og forbausende.

sukker, alkohol eller fetende mat. Nonner

systemet vi skal studere vil gjerne vere

For noen år siden gjorde noen forskere

Det gjaldt nonner og levealder. Nonner

er med andre spennende for forskere

bygd opp av ulike element, komponentar,

en oppdagelse. Mens de egentlig forsket

lever sunt og regelmessig - og i grupper.

på grunn av at andre forhold, slik som

prosessar, personar osv. Kvar av desse

på Alzheimer kom de plutselig over tall

De er ikke overforbrukere av tobakk,

at individuelle forskjeller, arvede egen-

Figur 1 – Legg last på systemet!

skaper og liknende - trer tydeligere frem.

feil. Enten det skulle gjelde matforgift-

ringen, forventningene - (og sykelig-

sykehuset får inn flere personer med

Hele befolkningen:

drivkrefter. Men fagfolk har også gitt

Forskerne fant at nonner som hadde

ninger eller feil med utdanningssystemet.

heten kanskje) øker. Helsevesenet

ben- og håndbrudd fra samme isbelagte

Tiltak og strategier for å tilrettelegge for

sine bidrag. Blant dem er forskerne

et gjennomgående positivt syn på

Av den grunn har blant annet Gudmund

ser ofte hva som er galt, men har liten

bakke, ville det være god økonomi å

at folk skal bedre sin helse, eksempelvis

som begynte å interessere seg for

livet levde mange år lengre enn dem

Hernes sagt at utgiftene til helseve-

påvirkning. Det klassiske eksempel er

stå for strøingen selv, for å slippe dyre

ved mer fysisk aktivitet, skal ideelt sett

hvordan noen mennesker i det hele

som hadde en mørkere livsansku-

senet bare vil øke, fordi spesialise-

antall fallulykker på glatt føre. Dersom

og kompliserte brudd, samfunnsutgifter

ikke diskvalifisere mennesker på grunn

tatt overlevde fangenskapet i Auschwitz

else. Forskerne hadde fått tilgang til

med sykemeldinger, og ekstra slitasje på

av kjønn, alder, fattigdom eller handikap.

under andre verdenskrig. Studier og

brev som 180 unge Romerkatolske

pleie- og omsorgsoppgaver i kommunen.

Av den grunn er ofte parker, gangstier,

intervjuer som ble foretatt blant de

nonner hadde skrevet om seg selv da

Et samarbeid mellom kirurgisk syke-

forbedringer i skoler og andre offentlige

overlevende etter fullstendig umen-

de flyttet inn i klostrene. Innholdet i

huspost og kommunens strømann-

arenaer brukt som gode eksempler. Tiltak

neskelige år i nazistenes fangeleire

brevene ble tolket hundre år senere

skaper kunne kalles et folkehelsetiltak.

som også spenner over alle livets årstider

viste en overvekt av mennesker som

ved hjelp vitenskapelige metoder og

Men folkehelsevitenskap er mer enn

- fra barnevogn til rullestol, er positive.

hadde den egenskap at de kunne

deretter sammenliknet med hvor gamle

dette. Eksemplene er mange:

finne en viss mening i livet til tross Bærekraft:

for grusomhetene. Senere studier har

Det helsefremmende:

Dersom innsatsen får betydning for

også bekreftet at mestringsevne henger

Tradisjonelt har helse blitt inndelt i

lokalsamfunn og nærmiljø, bidrar til å

nøye sammen med forhold som begripe-

Bedre som optimist?

kurativ (behandlende) og forebyggende

styrke nettverkene i boligområder og i

lighet, håndterbarhet, og ikke minst - en

Dette betyr ikke nødvendigvis at en

(profylaktisk) I tillegg kommer det helse-

tillegg har en miljømessig gevinst kan

følelse av sammenheng i tilværelsen.

god latter forlenger livet, men det kan

fremmende, det som gjelder handle-

vi kalle den bærekraftig (eksempelvis at

Folkehelsevitenskap handler også om

være en del av samme mekanismen.

mønstre og adferdsendringer både

folk kjører mindre bil og bruker fritiden

indre motivasjon og evnen til å tåle

Samfunnsmedisinere som (nettopp

på individ, gruppe- og samfunnsnivå.

til nærmiljøtiltak, som parsellhager eller

stress, i alle fall for en periode. For at

lekeplasser). Dersom initiativet kommer

mennesker skal lykkes med dette er det

nonnene ble. Resultatene var ikke til å misforstå. Det lønner seg å tenke positivt.

avdøde) Peter F. Hjort har vært inne på fordelen av å være "født med et lyst

Den kurative skjer på sykehus, lege-

fra lokalbefolkningen selv kalles dette

viktig at man har overskudd til å takle

sinn" - eller å lære seg til å ta livet som

kontorer og andre steder hvor pasi-

"bottom up" - det motsatte "top down"

dette, og det handler mye om omgivel-

det kommer. Det bidrar til å mestre hver-

enter behandles, mens det forebyg-

og som handler om at befolkningen

senes kompleksitet.

dagens utfordringer. Skal vi tro på dette

gende innebærer strategier for å

eksempelvis blir pålagt noe av myndig-

vil det altså være bedre å være optimist

unngå å bli syk. Helsefremmende

hetene. Dersom et nabolag ble pålagt av

Løp med glede!

(å risikere skuffelse) fremfor å være

arbeid handler om å gjøre folk i stand

kommunen å danne et sangkor, ville vel

Dersom mennesker stadig opplever at

pessimist (å være forberedt på skuffelse)

til å øke sin motstandsdyktighet,

neppe den store entusiasmen spire frem.

dagliglivet stykkes opp i meningsløse og

I en slik kontekst er det nok bra å se

styrke sin egen helse, og i ytterste

hva folkehelsebegrepet rommer, og

konsekvens ta kontroll over eget liv.

Forskning og partnerskap:

samtidig som de helsemessige og økono-

hva som gjør dette til et verktøy for det

Teorier om det helsefremmende (engelsk

Det finnes flere initiativ i lokalmiljøer

miske kravene til livet forverres, slik som

etablerte helsevesen, frivillige organisa-

- health promotion) er på mange måter

som er gjennomprøvd, og godt doku-

privatøkonomi, bensinpris, bankrenter,

sjoner, ideelle foreninger, og liknende.

selve ryggraden i folkehelsearbeidet.

mentert gjennom forskning. Eksempler

busstilbud, avstand til barnehage osv;

Det helsefremmende handler om fokus

på dette er tiltak som innebærer økt

står man i fare for å miste grepet på

Helsevesenet påvirker lite

på det sunne i en organisme, det livs-

fysisk aktivitet, bedre læringsarenaer

dagliglivet.

Det er mer enn tretti år siden ledende

kraftige og friske. Ikke nødvendigvis

og økt sosial kapital. Det er positivt om

Derfor handler folkehelsevitenskap

amerikanske statsvitere fant ut at faktorer

sunnhet i betydningen vellykkethet slik

tiltakene også innebærer formelt eller

om hvordan samfunnet (kommunen)

som påvirker helsen vår i god og dårlig

det ofte fremstilles i ukeblader. Det

uformelt partnerskap mellom naboer,

kan legge til rette for at folk skal mestre

retning stort sett ligger langt utenfor

helsefremmende handler om mest-

interessegrupper, forskningsmiljøer, etc

livene sine bedre ved å slutte å røyke,

helsevesenets domener. Slike domener

ringsmekanismer, overlevelsesstrate-

uten at noen av partene kun jobber for

bli mindre overvektige, unngå ensomhet,

kan være vann, luft og mat, men også

gier og følelsen av at man har en rolle

sine egne private interesser.

og få bedre livskvalitet. Av den grunn er

infrastruktur, veier, utdanning og arbeid.

å spille i samfunnet og en plass blant

Enkelte mente at helsevesenet hadde

andre mennesker. Til forskjell fra den

Sammenheng i tilværelsen

løpe. Men den dagen folk løper av glede,

innvirkning på mindre enn 10% av det

delen av helsevesenet som er opptatt

Det helsefremmende på individnivå

inspirasjon og som en lek og et utrykk

av sykdommer og sykdommers behand-

er vanskeligere å finne ut av. Enkelte

– kan man kalle det helsefremmende.

ling baserer det helsefremmende seg

mener at de store forfatterne har gitt

på kunsten å se nye muligheter i livet.

viktige bidrag til å forstå menneskets

som påvirker helsen direkte og indirekte. Men helsevesenet må være med på å ta konsekvensene dersom noe skulle slå

Dersom sykehuset får inn flere personer med ben- og håndbrudd fra samme isbelagte bakke, ville det være god økonomi for sykehuset å stå for strøingen selv, for å slippe dyre og kompliserte brudd, skriver Frank Beck i denne kommentaren. (Foto: Brian Colson/Flickr.com)

pasifiserende "kø og vente"- situasjoner,

det ikke noe folkehelsetiltak å få folk til å

Behov for tilsyn med skadedyrbekjempelse i skoler og barnehager Tekst: Bjørn Arne Rukke og Tone Birkemoe Avdeling for Skadedyrkontroll, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Barn er spesielt sårbare hvis de utsettes for

vern. Tilsyn kan bidra til en mer restriktiv

informasjon om hva som bør gjøres dersom

kjemiske bekjempelsesmidler (pesticider).

bruk av pesticider enn det som er tilfelle i

et skadedyrproblem oppstår. Veilederen

Det er derfor svært viktig at bekjempelse

dag. Direkte kontakt med skoler og barne-

kan også benyttes i forbindelse med tilsyn

av skadedyr som inkluderer pesticider,

hager samt besøk hos skadedyrfirmaer

da dette er Folkehelseinstituttets anbefaling

gjennomføres på en sikker måte der barn

bør derfor være en prioritert oppgave hos

om hvordan bekjempelse i disse sårbare

oppholder seg. Ifølge gjeldende regelverk

tilsynsmyndighet.

miljøene bør gjennomføres.

er det kommunene som har oppgaven

Folkehelseinstituttet har utarbeidet en

med å gjennomføre offentlig tilsyn med

egen veileder om trygg skadedyrbekjem-

Bakgrunn for veilederen

skadedyrbekjempelser. Dette ansvaret

pelse for skoler og barnehager. Veilederen

Folkehelseinstituttet blir ofte kontaktet av

er ofte delegert videre til miljørettet helse-

gir tips om forebygging mot skadedyr og

barnehager og skoler angående hva som

En aksjon mot utryddelse av møll med pesticider ved en skole i San Fransisco, USA. (Foto: Kevin Krejci/Flickr.com) er korrekt skadedyrbekjempelse i disse

skoler, er at denne utføres på en trygg måte

inkluderes en klar strategi for bekjempelse

miljøene. Uheldige forhold som spredning

for barna. Spesielt viktig er det å forhindre

av skadedyr. En person bør tildeles rollen

av pesticider i områder der barn vil senere

at barna utsettes for pesticider som kan

som ”skadedyransvarlig” på skolen/i barne-

oppholde seg, påføring av slike skadedyr-

skade deres helse på kort og lang sikt.

hagen. Denne personen skal følge ekstra

midler når barn er til stede og overforbruk

Derfor skal man så langt som mulig bruke

godt med om reglene etterleves og ved

av pesticider forekommer regelmessig.

andre bekjempelsesmetoder og kun bruke

behov melde fra til ledelsen, slik at juste-

Dette ble også avdekket av en under-

et minimum av pesticider i kombinasjon

ringer i driften kan gjøres. De andre ansatte

søkelse utført ved Miljørettet helsevern

med andre metoder. Pesticidbruken må da

bør informeres om innholdet i strategien,

i Indre Østfold (MHVIØ) som ble omtalt

være mest mulig sikker slik at produktene

gjerne på allmøter slik at spørsmål kan

i ”Miljø og Helse” i fjor. Ved å innarbeide

påføres utilgjengelig for barn. Dette inklu-

avklares der og da.

visse tiltak i både utforming og daglig drift

derer blant annet at en bekjempelse ikke

Enkle tiltak for å forebygge mot skadedyr

av barnhager/skoler, kan problemer med

skal foregå med barn tilstede, at pesticider

kan skolen/barnehagen utføre selv, og

skadedyr sterkt reduseres. Dersom bruk av

i hovedsak ikke skal benyttes innendørs

skadedyransvarlig leder dette arbeidet. Er

kjemiske bekjempningsmidler (pesticider)

og at de kun skal påføres akkurat der

arbeidet mer komplisert bør dette utføres

samtidig minimeres og kun inngår som en

skadedyrene befinner seg.

av en profesjonell skadedyrbekjemper.

mindre del av en skadedyrbekjempelse,

Kakerlakker kan fjernes med mindre bruk av pesticider. (Foto: Michael Pettigrew/Istockphoto.com)

Skadedyransvarlig bør allikevel involvere

kan bekjempelsen gjøres vesentlig mer

Strategi for bekjempelse av skadedyr

seg i utformingen av tiltak samt følge med

helse- og miljøvennlig. Vi har i veilederen

Å ha etablert klare regler for hva som

og stille spørsmål dersom man mener at

forsøkt å være så konkrete som mulig og

gjøres for å forhindre skadedyrangrep, og

hensynet til barn og ansatte ikke er tilstrek-

gi flere eksempler på hvordan skadedyr-

hvem som gjør hva når et mulig problem

kelig ivaretatt.

bekjempelse kan gjennomføres på en

dukker opp, er en stor fordel. Dette gjelder

effektiv og trygg måte.

ikke minst hvordan man skal beskytte

Hvordan håndtere problemer med

barn dersom det er nødvendig med

skadedyr?

Bruk av pesticider

kjemisk bekjempelse i barnehagen/skolen.

Veilederen gir konkrete tips til forebygging

Det kanskje aller viktigste når en skadedyr-

Veilederen foreslår derfor at det i intern-

og bekjempelse av skadedyr i barnehager

bekjempelse gjennomføres i barnehager og

kontrollsystemet til barnehagen/skolen

og skoler. Forebyggende tiltak inkluderer

godt vedlikehold av bygningsmassen,

og ringer skadedyrtelefonen (tlf 21 07

samt egne faktaark om de vanligste

dvs. jevnlig inspeksjon og reparasjon

77 00). Via dette får skadedyransvarlig

skadedyrene finnes på våre nettsider.

av skader, tildekking av åpninger hvor

vite at siden det er vår, er det sannsynlig

Vi kan også identifisere dyr som sendes

skadedyr kan komme inn og kontroll

at det er snakk om svart jordmaur som

inn til oss.

med matkilder som gamle nistepakker,

kommer inn utenifra på jakt etter mat. Det

søppelkasser og lignende. Matvarer på

blir besluttet å være ekstra nøye med å

Utdrag fra veileder:

barnehage- og skolekjøkken bør oppbe-

fjerne matrester i barnehagen, samt å

Tysk kakerlakk – fjerning av næring

vares i tette bokser. Skulle skolen og

vaske vekk maurstien med såpevann en

og korrekt bruk av pesticider

barnehagen allikevel få problemer må

gang i blant. Skadedyransvarlig sjekker

Det dukker opp kakerlakker på et skole-

det lages en plan for bekjempelse. Riktig

også om det er mulig å se hvor maurene

kjøkken. Alle matvarer fjernes eller

identifisering av skadedyr og omfang av

kommer inn. Det er det ikke, men siden

puttes på tette bokser. Søppel tømmes,

problemet er viktige elementer i valg av

det er blomsterbed med jord inntil veggen

søppelkasser vaskes og lokaler rengjøres

bekjempelsesmetode. En bekjempelse

er det sannsynlig at maurene har reir her.

grundig. Et skadedyrfirma kontaktes.

som innebefatter flere metoder vil ofte

Ingen andre tiltak blir gjort, og maurene

Disse bestemmer størrelsen på angrepet

være bedre enn kun bruk av en metode.

forsvinner i løpet av to uker.

og anvender forgiftet åte i bekjempelsen.

Etter bekjempelsen må det foretas etterkontroll for å se om målet ble nådd.

Vi i Ålesund kommune Tekst: Sigrid Roald Ålesund, med nesten 43 000 innbyggere, er en langstrakt bykommune som består av sju bebodde øyer. Sentrum av byen er fordelt mellom Aspøya og Nørvøya. Nørvøya har de fleste senterfunksjonene, mens Aspøya har en befolkningstetthet tilsvarende Singapore. Dette er trolig den øya i Norge som har flest innbyggere i forhold til areal. Interessekonflikter på grunn av knapphet på areal gir spesielle utfordringer i arbeidet med miljørettet helsevern.

Etter bekjempelsen fjernes pesticidrester. Bruk av profesjonelle skadedyrbe-

For mer informasjon om bekjempelse av

kjempere

kakerlakker, se faktaark.

Utdrag fra veilederen:

Ofte vil et profesjonelt skadedyrfirma

Eksempel på strategi mot skadedyr

gjennomføre bekjempelser i barne-

Rotter – bruk av klappfeller, tetting

i en barnehage

hager/skoler. Dette er personer som skal

av åpninger og fjerning av næring

Styrer i Granskauen barnehage mottar et

være godkjent av Folkehelseinstituttet

Det dukker opp rotter inne på en skole

skriv fra Folkehelseinstituttet angående

(se www.fhi.no/skadedyr). Et skade-

etter at byggearbeider startet på nabo-

skadedyr i barnehager og skoler. Styrer

dyrfirma kan hjelpe til med flere ting:

tomten. Klappfeller settes ut, og mel

tar kontakt med miljørettet helsevern i

identifisering av skadedyr, gi råd om

strøs ut der rottene ble oppdaget for å

kommunen som har erfaring med skade-

forebyggende tiltak, planlegge og gjen-

finne fotspor til der de kommer seg inn.

dyrproblematikk, og får gode råd om

nomføre bekjempelse, utføre etterkon-

Alle på skolen blir gjort oppmerksom på

hva en skadedyrstrategi kan inneholde.

troll med mer. Det er viktig at firmaet

at matrester ikke må bli liggende, men

På et personalmøte senere informeres

som man velger gir en grundig begrun-

plasseres i tette avfallsbeholdere slik at

de andre ansatte om innholdet i brevet

nelse av hvordan deres bekjempelse er

dette blir utilgjengelig for rottene. Det

fra Folkehelseinstituttet og hvilke råd

trygg for barna. Folkehelseinstituttet har

undersøkes nøye om det har dukket opp

kommunen har gitt for å utforme en stra-

også utarbeidet skrivet ”Tips ved kjøp av

nye sprekker i bygningsmassen eller om

tegi. I løpet av møtet etablerer man en

skadedyrbekjempelse” som beskriver

det er andre opplagte steder som rottene

enkel strategi for håndtering av skadedyr

hva man bør passe på når man vurderer

kan ha kommet seg inn. Nettingen i en

samt utnevner en person som skadedy-

å skaffe profesjonell hjelp til å løse et

lufteventil har gått i stykker, og fotspor

ransvarlig (f.eks. bestyrer/daglig leder/

mulig skadedyrproblem (se www.fhi.no/

fra rottene går bort til denne. Nettingen

Håper på interkommunal ordning

vaktmester).

skadedyr).

i ventilen tettes. Klappfellene fanger

I Ålesund er Miljørettet helsevern organisert

en avtale med Haram kommune om

Roald, ansatt i 100% stilling. 40%

rottene som allerede har kommet seg

i Rådmannens stab.

en interkommunal ordning innen

av stillingen er tillagt miljørettet

samfunnsmedisin, og lege Andreas

helsevern fordelt likt mellom Ålesund

Hunger er ansatt i en 50%-stilling for

kommune og Haram kommune.

Utpå vårparten oppdager barn

Dette er teamet som arbeider med miljørettet helsevern i Ålesund kommune. Fra venstre Else Strømsheim, Karsten Vingen, Sigrid Roald og Roar Pedersen. (Foto: Ålesund kommune)

Vi består av:

og ansatte på avdelingen Solstua at

Folkehelseinstituttet – en rådgiver

inn i skolebygningen. Etter to uker er alle

det går en maursti over gulvet bort til

ved skadedyrbekjempelse

rottene borte. For mer informasjon om

spisebordet der maurene spiser av

Avdeling for skadedyrkontroll ved

sikring mot rotter og rottebekjempelse,

ansatt i 100% stilling fordelt på alle

matrestene som finnes under bordet.

Folkehelseinstituttet kan gi råd om skade-

se faktaark.

kommuneoverlegefunksjoner.

De følger maurstien og ser at maurene

dyrbekjempelse i barnehager og skoler.

kommer opp bak en list på ytterveggen.

Alle kan ringe skadedyrtelefonen, telefon

Avdelingsleder tar kontakt med barneha-

21 07 77 00, som er betjent mandag til

gens skadedyransvarlig, som søker hjelp

fredag mellom kl 13 og 14. Viktig infor-

på Folkehelseinstituttets internettsider

masjon om forebygging og bekjempelse

• Kommuneoverlege Karsten Vingen,

• I tillegg har Ålesund kommune inngått

å ivareta legefunksjonene. Vårt samarbeid med Haram kommune

• Teknisk-hygienisk ingeniør Else • Stedfortredende kommuneoverlege Hele veilederen finner dere her:

http://www.fhi.no/skadedyr

• Teknisk-hygienisk ingeniør Sigrid

håper vi skal være starten på en interkom-

Strømsheim, ansatt i en 100% stil-

munal ordning innen samfunnsmedisin for

Roar Pedersen, ansatt i 37% stilling

ling innen miljørettet helsevern, men

større deler av Sunnmøre.

der deler av stillingsbrøken er lagt til

arbeider for tiden i 80% stilling.

miljørettet helsevern.

Satser på de unge

hatt større problemer med å få på plass

av røykekontroller på utesteder, råd og

Siden 2007 har det store satsningsområdet

et fungerende internkontrollsystem. 17 av

veiledning.

vært Forskrift om miljørettet helsevern i

virksomhetene er fratatt godkjenningen,

barnehager og skoler. Tidligere godkjen-

tre har godkjenning uten vilkår, og 10 er

Store planer

ninger er gitt på vilkår som ikke er blitt fulgt

godkjent med vilkår.

Ålesund kommune står foran store

opp. Dette skyldes blant annet omorgani-

utfordringer i forhold til ny innfartsveg til

Nytt styre Forum for miljø og helse holdt årsmøte på konferansen i Ålesund 23. mai 2011. Her ble det valgt et nytt styre for organisasjonen. Det nye styret er:

sering og stort etterslep på investeringer

Tilsyn tar mye kapasitet

og igjennom sentrum, etablering av nye

og vedlikehold. Det ble derfor valgt å starte

I år har kommuneoverlegen planlagt 20

store bydeler på sørsiden av sentrum og

Leder:

Svein Kvakland, Molde kommune

godkjenningsprosessen på nytt. I etterkant

tilsyn innen skole, barnehage, fengsel,

på Aspøya, valg av trasé for undersjøiske

Styremedlem:

Astrid Rutherford, MHV Indre Østfold IKS

er det også utført en rekke tilsyn for å

svømmeanlegg, frisør og hudpleie.

tunneler til nabokommuner i sør og nord

Styremedlem:

Kristin Tørum, Alta kommune Lise Støver, Trondheim kommune

verifisere tidligere innsendt dokumenta-

Gjennomføring og oppfølging av tilsynene

samt utbygging av området rundt ny hurti-

Styremedlem:

sjon. Når det gjelder barnehager så er 39

tar mye av vår arbeidskapasitet. Andre

gruteterminal i nordre del av sentrum.

Vara:

Trond Mathiassen, Helse- og miljøtilsyn Salten

godkjent uten vilkår, 13 godkjent med vilkår

arbeidsoppgaver er klagesaker innen støy

Vi må hele tiden være oppmerksomme

Vara:

Randi Helland Stråtveit, Miljørettet helsevern ved brannvesenet i Sør-Rogaland

og en er fratatt godkjenningen. Skolene

og lukt, badevannsprøver om sommeren,

på problemstillinger rundt de forskjellige

har en eldre og større bygningsmasse

hygienesertifikat til skip i utenlandsfart,

prosjektene for i størst mulig grad å ta

enn barnehagene, i tillegg til at de har

uttalelser i reguleringssaker, oppfølging

vare på befolkningens helse.

Nye fjes i styret Folkehelsepris til Solevåg Øystein Solevåg fra Molde, bosatt ved Ålesund, ble tildelt Folkehelseprisen 2011 på Forum for miljø og helses festmiddag under årskonferansen i Ålesund.

Randi Helland Stråtveit Jeg er bosatt i Stavanger og er 54 år. Er utdannet fysioterapeut og har videreutdanning i ledelse og administrasjon. Jeg har jobbet som leder for tverrfaglige yrkesgrupper siden 2000 i Stavanger kommune.

Annonsér i

01.01.09 ble jeg ansatt som avdelingsleder Solevåg har arbeidet med problemstillinger

Norges Naturvernforbund fra 2005 til i dag.

Ålesundsregionens interkommunale

for miljørettet helsevern og skjenkekontroll,

knyttet til miljø og helse i en årrekke. Som

Solevåg er i dag daglig leder i ÅRIM,

miljøselskap.

Brannvesenet Sør-Rogaland IKS. I avde-

ung var han et svært aktivt medlem av

lingen har jeg 9 rådgivere for miljørettet

Natur og Ungdom, tok miljøutdannelse

helsevern og seksjonsleder for skjenke-

ved Høgskolen i Bø, Telemark, og fikk

kontrollen. Vi har 17 medlemskommuner

arbeid i Volda kommune med "Samlet

for miljørettet helsevern.

plan". Senere har han arbeidet i Nannestad kommune i samband med utbyggingen av

Trond Mathiassen

Gardermoen, med oppfølging av støyut-

Har tidligere arbeidet med miljørettet

satte naboer. Fra 1997 til 2001 arbeidet

helsevern i Alstahaug kommune.

Solevåg i Statens helsetilsyn, med

Begynte i Salten i 2003, i det daværende

forskriften om miljørettet helsevern og veile-

Næringsmiddeltilsynet. I 2005-2006 jobbet

deren om miljørettet helsevern i skoler og

jeg for Arbeidstilsynet, og kom tilbake til

barnehager. Deretter fulgte nesten ti år som

Helse- og miljøtilsyn Salten i 2007, der jeg

konsulent i Bergfald miljørådgivere, med

har jobbet siden.

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

oppdrag for blant annet Helsedirektoratet og WHO. Samtidig var Solevåg leder for Forum for miljø og helse fra 2001 til 2004, og har vært representant i landsstyret i

Øystein Solevåg (tv) tildeles Folkehelseprisen 2011 av leder i Forum for miljø og helse, Svein Kvakland. (Foto: Kristian S. Aas)

B-blad

Returadresse: Forum for miljø og helse c/o Svein Kvakland Molde kommune Rådhusplassen 1 6413 MOLDE

Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse  Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år)  Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år)  Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Tlf:

E-post:

Utdanningsinst.:

Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Svein Kvakland ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon. Mobil: 411 44 230 E-post: svein.kvakland@molde.kommune.no eller fmh@fmh.no

3005 • Layout: Grafisk senter, Tk • Trykk: Fagtrykk Trondheim AS • Opplag: 500 • Juli 2011

Navn/institusjon: