__MAIN_TEXT__

Page 1

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

F

1/10 Årgang 29

TEMA:

Drammen satser miljørettet Side 18

Risikovurderinger, ROS-analyser, boblebad og skoleskyss Side 6 Støyende arbeidsmiljø i barnehager Side 23

- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

Foto:


LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Kristian Skjellum Aas Mobil: 995 01 720 E-post: kristian.s.aas@gmail.com Redaksjonsgruppe: Ann Kristin Ødegaard Svein Kvakland Eva Rizi Lise Støver Reidun Ottesen Ole Anton Engen Hanne Harlem Utgiver: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO Telefon: 900 99 065 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: http://fmihe.blogspot.com Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/ Fagtrykk Trondheim AS

Så var det endelig her, mitt første blad som redaktør for Miljø & helse. Man får ikke lite prestasjonsangst etter å ta over for Erik Aschjem, som har styrt bladet i 13 år. Det hjelper heller ikke at jeg aldri har arbeidet med miljørettet helsevern på den måten dere gjør det, aldri har arbeidet i byråkrati eller forvaltning og aldri har utført et eneste tilsyn. Jeg har imidlertid min hovedbakgrunn fra miljøbevegelsen og dags- og fagpressen. Som aktiv i Natur og Ungdom og Naturvernforbundet siden 1988 har jeg lært masse om mye av det som skaper problemene dere arbeider med å løse. Siden 2004 har jeg arbeidet i redaksjonen i Natur & miljø, Norges Naturvernforbunds magasin, og fra 2008 har jeg vært redaktør der. Nå skal jeg styre to skuter samtidig. Likheten er der, men forskjellene er minst like store. Der Naturvernforbundet argumenterer for å endre politikken, skal Forum for miljø og helse følge opp de som arbeider med å overføre politikken til samfunnet. Begge parter trengs på veien mot et bedre samfunn: Først trengs det gode vedtak, deretter god implementering. Miljø & helse har en godt fundert formålsparagraf, som jeg selvfølgelig skal styre etter. Men det vil kreve deltakelse fra redaksjonsgruppa og andre som har interessante innspill. I dette nummeret presenterer vi de som arbeider med miljørettet helsevern i Drammen, en by som har gått fra å ha rykte som giftpøl og harryby til å få bymiljøprisen i 2003 og den europeiske byfornyelsesprisen i 2008. Der tankegangen om miljø, helse og velvære for byens befolkning ikke bare holdes innenfor en sektor, men spres utover hele forvaltningen og videre til innbyggere og næringsliv, oppnås de beste resultatene. Det er Drammen et eksempel på. I tillegg til systematisk og god satsing fra kommunens side, har entreprenører, brukerorganisasjoner og velforeninger gått sammen om å tenke miljø, helse og velvære. Et eksempel er nybygde Marienlyst skole, som kanskje er Norges mest energigjerrige bygg. Drammen var vertskap for årskonferansen til Forum for miljø og helse, og det var en opplevelse å se alt som har skjedd i Buskeruds hovedstad. To av foredragene fra årskonferansen presenteres i dette bladet, på forskjellige måter. Guttorm Eilertsens foredrag var en av høydepunktene for meg, der digresjonene var minst like interessante som hovedpoenget. Begge er bevart i artikkelen. Jeg håper å kunne videreutvikle bladet i en positiv retning, og at det kan være inspirerende at jeg har bakgrunn fra en annen del av miljøsfæren. Håper dere tar vel imot meg, og husk: Miljø & helse er et dugnadsprosjekt. Har du noe interessant å meddele andre som arbeider innen fagfeltet, er jeg svært interessert i å høre om det!

Fra innholdet: SFT har blitt direktorat���������������������������������������������������������������������������������������������s.3 Skolegårder og motorikk�����������������������������������������������������������������������������������������s.4 Hva er risiko?�������������������������������������������������������������������������������������������������������������s.5 Veileder om forurenset grunn������������������������������������������������������������������������������� s.13 Drammen på miljøkartet���������������������������������������������������������������������������������������� s.18

2

Støyundersøkelse i barnehage����������������������������������������������������������������������������� s.23


SFT har blitt Klif Tekst: Svein Kvakland Styreleder i Forum for miljø og helse Statens forurensningstilsyn (SFT) har skiftet navn til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Bakgrunnen for dette er at etaten har fått et betydelig større fokus på klimarelaterte problemstillinger.

består Klif av avdeling for kjemikalier og lokalmiljø (kjemikalieavdelingen), avdeling for klima og industri (klimaavdelingen) og avdeling for tilsyn og vann (tilsynsavdelingen).

Ellen Hambro er direktør for Klimaog forurensningsdirektoratet (Klif). Foto: Klif

De som besøker Klifs nettsider vil kjenne igjen mye av innholdet fra SFT. Men

Klif forvalter og håndhever forurens-

sidene har fått en ny visuell profil, og

ningsloven, produktkontrolloven og

man kan også holde seg oppdatert via

klimakvoteloven med forskrifter.

twitter og facebook.

Foruten en egen organisasjonsavdeling,

Nytt om navn Hensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får. Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc.

Opplysningene vi kan presentere denne gangen er: •

Bydel Ullern har ansatt en ny medar-

miljøkonsulent i Bydel Sagene.

rende støy, forurensning og andre

beider i helse- og miljøavdelingen.

Bydelen har lenge vær t den

miljøutfordringer. Godkjenning

Hun heter Angela Hauan-Zamora

eneste bydelen i Oslo som ikke

av barnehager og skoler vil være

og skal blant annet jobbe med

har hat t denne funk sjonen.

et viktig innsatsområde. Marthe

Miljøfyrtårn, miljøsertifiseringer

Arbeidsoppgavene omfatter lovpå-

kommer fra tilsvarende stilling i

og godkjenning og tilsyn med skoler

lagte oppgaver etter kommunehel-

Bydel St. Hanshaugen.

og barnehager.

setjenesteloven og med hovedvekt på miljørettet helsevern. Dette

Marthe Bratsvedal har startet i

gjelder informasjon, saksbehand-

nyopprettet stilling som helse- og

ling og tilsynsvirksomhet vedrø-

3


Skolegården viktig arena for barna Av Siri Dobloug, Undervisningsbygg

I løpet av året skal ni nye lekeområder ferdigstilles ved skoler i Oslo, sier Harald Myhre i Undervisningsbygg. (Foto: Undervisningsbygg)

Elevenes motoriske utvikling er stadig mer i fokus. Skolegården er en naturlig arena for utvikling av disse ferdighetene. Utfordringen i Oslo består i høye elevtall, begrensede arealer og begrenset tid til egenorganisert aktivitet.

Undervisningsbygg, Harald Myhre.

driftsansvarlige og den enkelte skole, er Undervisningsbygg klare til å skape

Videre forteller han at Undervisningsbygg

den ”nye skolegården” sier Myhre som

ønsker at den nye skolegården skal bli

fortsetter:

et sted hvor elevene vil bli litt lenger, og et sted de vil komme tilbake til etter

- Vi vil jobbe for å komme frem til gode

skoletid. I tillegg vil han at skolegården

kombinasjoner av rom, natur og mate-

skal bli til nytte og glede for nærmiljøet

riell, slik at fysisk aktivitet stimuleres

som et allsidig flerbruksanlegg etter

hos den enkelte elev, uansett alder, nivå

skoletid.

og ferdigheter.

enn de gjør i dag! Denne utfordringen

- Med bedre kunnskap, håndfaste

Arena for utvikling

tar Undervisningsbygg på alvor ved å

kriterier for hva en skolegård skal inne-

Skolegården er en arena for å utvikle

sette elevenes interesser mer i sentrum,

holde, nye rutiner for tilrettelegging

bevegelsesferdigheter/motorikk hos

sier fagansvarlig for utomhusanlegg i

og bedre samarbeid med planleggere,

elevene.

- Hvis elevene fikk bestemme, hadde mange skolegårder sett annerledes ut

4


Uansett alder og nivå har Undervisningsbygg et mål om at alle elever skal finne apparater de behersker, og har interesse av å bruke. Mulighet til å utvikle egne ferdigheter og sette disse sammen er også veldig viktig, forteller Myhre. Han legger til at det er viktig å tenke på at vi i all bevegelse tar i bruk sansene våre: Vi ser, hører og føler. Elevenes adferd og holdning påvirkes av utforming og funksjoner. Nye krav i 2010 Standard Norge har lansert en ny standard om universell utforming av bygg og uteområder. Dette betyr at eiendomsforvaltere, utviklere og leietakere, allerede nå bør forberede seg på nye

- Hvis elevene fikk bestemme, ville mange skolegårder sett annerledes ut, mener Undervisningsbyggs Harald Myhre. Nå rustes Oslos skolegårder opp. (Foto: Undervisningsbygg)

krav. Universell utforming skal i størst mulig grad løses gjennom produktut-

det viktigste oppvekstmiljøet for barn

svært dårlig levetid, som i tillegg krevde

forming, arkitektur, planlegging og

flyttet fra nabolaget til organisert

mye vedlikehold. Det var også et stort

tjenesteyting. Byggesaksdelen til ny

hverdag på skolen. Derfor er det viktig

etterslep på vedlikehold, forteller Myhre

plan- og bygningslov trer antagelig i

med allsidige flerbruksanlegg.

og fortsetter:

Lite fokus tidligere

- Nå er det annerledes. Innen 2016 håper

kraft 1. juli 2010. Tidligere var det lite fokus og kompe-

vi at vi har tatt igjen etterslepet. I 2008

Som eier av lekeplassutstyr til skolene i

tanse på lekeområder. Mange av leke-

gjennomførte Undervisningsbygg større

Oslo, har Undervisningsbygg ansvaret

apparatene hadde få funksjoner og var

utbedringer på 17 skoler. I 2009 ble det

for at sikkerheten er ivaretatt. Sikkerhet

desto mindre interessante for elevene.

ferdigstilt 16 nye utomhusanlegg og i

har hatt høyeste prioritert i alle år. I

Lekeapparater plassert som enkeltele-

2010 skal 9 skoler ferdigstilles, avslutter

dag finnes det omfattende rutiner og

menter og ikke som en helhet vekker

Harald Myhre.

kontroller for ettersyn og vedlikehold

liten interesse hos elevene. Det ble

på alle skoler. I løpet av noen få år er

utført innkjøp av lekeapparater med

Sikkerheten

Annonsér i

Stillingsannonser, salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

5


Foredrag ved årskonferansen for Forum for Miljø- og helse, Drammen 2010:

Risikovurderinger ved tilsyn Av Guttorm Eilertsen, Trondheim kommune omkring risiko må gjøres lokalt ut fra tilstanden til tilsynsobjektene i den enkelte kommune. Jeg satte derfor som en betingelse for å snakke om dette temaet at det ble avsatt tid til gruppeoppgaver i etterkant, slik at en med utgangspunkt i Trondheim kommunes tilsynsplan kan diskutere hvordan en selv har lagt opp dette arbeidet med kolleger i andre kommuner. Jeg tror dere blir klokere av det enn av at jeg skal komme med en dårlig fundert fasit. Jeg kommer i stedet til å bruke det meste av plassen på å reflektere sammen med dere over tema som: Hva er risiko? Hva er risiko i relasjon til helse? Hva er sårbarhet? I tillegg vil jeg ta opp litt om ROS-analyser, 0-visjonen, økonomiske analyser i forhold til forebyggende tiltak og risikoanalysen som ligger bak tilsynsplanen til Trondheim kommune Og jeg kommer til å stille minst like mange spørsmål som jeg kommer med svar. Hva er risiko? Risiko defineres som produktet av sannsynligheten for at en hendelse oppstår og konsekvensene av hendelsen.

Er strikkhopp risikofylt? Sannsynligheten for skade er svært lav, skriver artikkelforfatteren. (Foto: Gerard Stolk/CC/Flickr.com)

De som leser dette foredraget for å få en kokebok på hvordan de skal gjennomføre tilsynene i sin kommune, kommer til å bli skuffet. Jeg har ikke tatt mål av meg til å presentere det som myndighetene med gode grunner har vegret å gjøre.

6

Begrepet risiko er ikke veldig gammelt. Noen tror det stammer fra spansk eller

Nå har vi fått et utsagn fra Helse-

italiensk sjøfartsterminologi hvor det

direktoratet om at de overveide å

betød å seile inn i fare eller å gå på en

komme med normgivende vurderinger,

klippe.(Fra resecare, spalte av i betyd-

så kanskje kan vår forskrift og våre tilsyn

ningen at en klippe i sjøen kan være

få samme prestisje som sammenlign-

spaltet av landet innenfor.) I kirurgien

bare lovverk som Opplæringslova og

bruker vi ordet resecere som betyr å

Arbeidsmiljøloven? Dette er et svært

fjerne vev, spalte av vev. Andre mener

komplekst område, og vurderingene

det er et tidligitaliensk ord risicare, som


betyr å våge. Om noen av disse forklaringene er riktig, kan vi ikke følge ordet lengre tilbake enn til 1500-1600-tallet. Tradisjonelt har vi med risiko ment utsiktene til noe negativt, en uheldig hendelse. Slik er det ikke nødvendigvis i dag. Vi har begrepene risikosport, noe som mange unge oppsøker og har glede av. I økonomien er også risiko og risikokapital noe som kan ha positivt fortegn. Risiko har blitt et svært forskningsfelt for blant annet sosiologer, økonomer og sikkerhetsfolk. Hva er risiko i forhold til helse? Sannsynligheten for at det skal oppstå

Hellesylt ligger utsatt til. Ved et ras i Storfjorden kan bebyggelsen bli jevnet med jorda. Hvilke risikovurderinger foretas her? (Foto: CC/Flickr.com)

skade/sykdom multiplisert med mulige konsekvenser av skaden/sykdommen.

det kunne oppstå en del skader,men

oppfattes som:

ingen hadde forutsett at det også

”Snurp igjen alle kroppsåpninger. Vær

Hva er risikovurdering?

skulle oppstå sykdom hos enkelte

ditt eget kloster”.

Det er systematisk å gjennomgå hvilke

syklister under rittet forårsaket av

uønskede hendelser som kan oppstå.

spruten fra syklistene foran. Søla som

Ikke så godt råd kanskje? Skal vi tro den

I slike vurderinger er det en fordel å

de fikk i munnen, inneholdt spor av

siste tids avsløringer, er jo klosterlivet

være flere fagfolk med ulik, adekvat

dyreekskrementer. En rekke syklister

også utrygt.

fagbakgrunn. En kan også med fordel

fikk mage/tarminfeksjoner på grunn

lene seg litt på andre, utenforstående

av E.colismitte.

fagfolk, gjerne folk med god kunnskap

Skårderud gjør også et nummer av at ikke all tilsynelatende risiko er risiko.

Risikofokuseringen har i vår tid antatt

Mye av det som betegnes som risikos-

enorme dimensjoner, og mange

port, er pseudorisiko. For eksempel er

Når det så kommer til vurdering av

roper et varsku om at nok er nok.

hopping i verdens høyeste strikkhopp

sannsynlighet og konsekvens, bør en

Risikofokusering kan bli en selvoppfyl-

helt ufarlig i og med at ingen ennå etter

så langt mulig basere seg på offentlig

lende profeti, mener den tyske sosio-

flere millioner hopp har omkommet eller

statistikk over insidens av sykdom /

logen Niklas Luhmann. ”Hvor helsefarlig

blitt alvorlig skadet. Konsekvensene er

skader knyttet til tilsynsobjektet.

er helseopplysning?”, spør psykiateren

forferdelige, men sannsynligheten er

Som regel mangler slike data. Da må

Finn Skårderud i boka Uro som utkom i

tilnærmet null.

en skjele til lignende hendelser og

1998. ”Hva er farligst av Dagbladet og

skaffe referanser, slik vi alle har gjort

heroin?”, spør han i en spissformulering

Grader av risiko

det for eksempel i forhold til legi-

som kunne ha vært en Per Fugelli verdig.

En opererer med grader av risiko. Fare

onella. Hendelsene i Stavanger- og

Han henviser til artikler om salmonella

er en sterk risiko. Skiltet ”rasfare”

Fredrikstad har gitt oss en pekepinn

på Ekeberg, parasitter i Sognsvann,

skal signalisere at det virkelig er fare.

på hvor stort omfanget og konsekven-

gale kyr, juletre fulle av muggsopp og

Tyskerne opererer med begrepet restri-

sene av en hendelse kan bli. Erfaringer

mer. Og hans avsluttende profeti er at

siko, noe som er mindre enn risiko, en

fra fjorårets Birkebeinerritt illustrerer

all risikofokuseringen i vår tid kan føre

svært liten risiko. Jeg har oversatt det

hvilken vanskelig oppgave vi har når vi

til vegring til selve livet. I sin ytterste

til teoretisk risiko. At noen skulle kapre

skal vurdere risiko i forhold til helse.

konsekvens, skriver Skårderud, kan

et fly og knuse det i en skyskraper på

Arrangørene hadde nok forutsett at

signalet fra samfunnet til den enkelte

Manhatten var vel knapt annet enn en

om drifting av tilsynsobjektet.

7


teoretisk risiko før 11. september 2001.

er all teoretisk risiko ved et tilsynsobjekt

mest mulig evidensbasert kunnskap

I dag er det i alle fall oppgradert til en

vi kan forutse.

om sannsynlighet og konsekvens

risiko, kanskje sågar en fare. Hva er sårbarhet?

• Mulige årsaker til hendelsene listes

Et annet eksempel på vanskene med å

Sårbarhet er et uttrykk for et systems

opp. For hver årsak beskrives de eksis-

identifisere risiko finner vi i oljealde-

evne til å fungere og oppnå sine mål når

terende og nye forebyggende tiltak.

rens barndom. Da vi begynte å bore

det utsettes for påkjenninger. • Hvor ofte inntreffer hendelsen? Angi

i Nordsjøen, var ingeniørene i Statoil skråsikre på at sannsynligheten for en

ROS-analyse (fra Kunnskapssenteret)

hyppighet hvis det er gjort målinger

utblåsning var like stor eller liten som

• Definér et analyseområde, dvs et

(for eksempel avviksregistrering).

at det skulle styrte flere SAS-fly daglig

organisatorisk, geografisk eller funk-

i ulike land verden over. Vi kjenner

sjonelt nivå som skal analyseres.

• Konsekvensene av den uønskede hendelsen beskrives. Definer dette

historien. Nordsjøen har hatt sine utblåsninger, og i disse dager pumpes

• Definér de uønskede hendelsene

for ulike konsekvensområder, som for

det daglig enorme mengder olje ut i

som kan inntreffe. Hver uønskede

eksempel pasient, personell, mate-

Mexicogulfen. Etter de første ulykkene

hendelse konkretiseres og formuleres

riell, tjenesteproduksjon og nærmiljø.

i Nordsjøen har nettopp oljeindustrien

så presist som mulig. • Skadebegrensende tiltak, eksiste-

blitt førende i alt ROS-arbeid. Disse eksemplene minner oss på at det ikke

• Gjennomfør en risikoanalyse ut fra

rende og nye mulige tiltak beskrives.

Det er vanlig å lage seg en tabell over sannsynlighet: Sannsynlighet Begrep

Frekvens/mulighet for forekomst av hendelsen

Lite sannsynlig

Mindre enn 10% sjanse for forekomst

Mindre sannsynlig

Mellom 10% og 40% sjanse for forekomst

Sannsynlig

Mellom 40% og 80% sjanse for forekomst

Meget sannsynlig

Over 80% sjanse for forekomst

Og en tabell over konsekvensene: Konsekvens Begrep

Hendelsens konsekvenser for liv og helse:

Hendelsens konsekvenser for miljø og materielle verdier:

En viss fare

Fare for få og små personskader

Fare for mindre skader: • lokale skader som er relativt enkle å utbedre

Kritisk/farlig

Fare for alvorlige personskader. Dødsfall kan forekomme

Fare for alvorlige skader: • reversible • relativt kortvarige • kort restitusjonstid • som truer miljøet og/eller materielle verdier • som truer infrastruktur

Katastrofal

Fare for betydelige personskader, dødsfall, behov for evakuering

Svært alvorlige skader • ikke reversible • langvarige • land restitusjonstid • som truer store materielle verdier • som truer infrastruktur

8


En ROS-analyse skal ligge til grunn for

Gjør våre tilsynsobjekt det?

vet hva Per Fugelli mener om 0-visjonen,

interkontrollarbeidet ved alle tilsyns-

Vi skal først se litt på andre sektorer i

og 0-strategiene, men hva med oss

objektene vi har ansvar for, og vi må

samfunnet.

andre? Hans bok om 0-visjonen burde

som tilsynsmyndighet gjøre en tilsva-

være obligatorisk lesning for alle oss

rende ROS-analyse. Jeg vil i slutten av

0-visjonen

som driver med tilsyn, fordi den er

foredraget komme tilbake til den

Fra Samferdselsdepartementets

veldig bevisstgjørende. Så får en være

konkrete analysen vi gjorde i Trondheim

strategiplan: Trafikksikkerhet på veg

enig eller uenig med Per Fugelli i hans

da vi lagde vår tilsynsplan, men før det

2002 – 2011

spissformuleringer. For ordens skyld:

skal jeg på teoretisk grunnlag proble-

”En visjon om ingen drepte eller livsvarig skadde skal ligge til grunn for Regjeringens langsiktige trafikksikkerhetsarbeid innen vegsektoren”

Jeg kjenner ikke Fugelli og har ingen

matisere beslutningsprosessen frem mot en tiltaksplan. VG hadde for noen år siden et oppslag fra Sunnmøre. En bergside holder på å løsne. Volumet av Åkneset er ca 30-40

provisjon av eventuelt salg. Jobber vi etter en 0-visjon i norske barnehager? Ifølge Per Fugelli vedtok den svenske

millioner m3 eller kanskje enda større,

Null-visjon på norske byggeplasser?

Riksdagen i 2003 at ingen barn i svenske

og beveger seg med 3-10 centimeter per

I trafikken jobber veimyndighetene

daghem skal pådra seg skader i daghem

år. Hele eller deler av bergveggen vil før

etter en null-visjon - null skadde og

fra 2030. ”Gjennom en enorm investe-

eller siden falle i sjøen og forårsake en

drepte i trafikken. Bør en tilsvarende

ring i ny teknologi, sosialpsykologiske

flodbølge av enorme dimensjoner. Vi

visjon etablereres for byggenæringen?

og pedagogiske programmer rettet

snakker i verste fall om en tsunami på

Vi synes det er en interessant ide, sier

mot personalet, barna og pårørende,

25-30 meters bølgehøyde.

HMS-ansvarlig i utleieselskapet Bautas,

skal svenske barn i 2030 leve et liv fritt

Arild Borud, til bladet Byggeindustrien.

for fare, fritt for risiko, fritt for skade –

Bergveggen ligger i Sunnylvsfjorden i

eller med mine ord: fritt for utfordring,

nærheten av Hellesylt og Stranda og ut

Regjeringens mål:

fritt for utvikling, fritt for å trene egen

for Geirangerfjorden. Konsekvensene

• Antall virksomheter som arbeider

mestring ”, skriver Per Fugelli.

for Hellesylt er katastrofale. Alt så nær

systematisk for å forebygge arbeidsu-

som kirka og et fåtall hus blir rammet

lykker skal øke, slik at antall skader

av bølgene. Det kan skje i morgen eller

og skadeomfanget reduseres.

Hvordan står det så til med Norge?

om 100 år. Myndighetenes dilemma er

Landbruksulykker

FOR 1996-07-19 nr 703: Forskrift om

konsekvensene av eventuelle tiltak.

Regjeringens mål:

sikkerhet ved lekeplassutstyr.

Evakuerer en Hellesylt og utløser hele

• Å støtte næringsorganisasjonenes

Fra Forskrift om sikkerhet ved leke-

skredet, vil sannsynligvis Hellesylt bli

0-visjon mot ulykker.

jevnet med jorden. Det jobbes nå med

Hjemmeulykker

alternative delløsninger, som å drenere

Regjeringens mål:

fjellveggen. I mellomtiden overvåkes

• Ingen eksplisitte politiske mål på

sprekkdannelsen elektronisk.

området.

plasser siterer vi:

§ 11. Fallunderlag Lekeplassutstyr skal være utformet, konstruert og plassert slik at risikoen for at brukere eller tredjepart skades på grunn av fall fra utstyret, er redusert til et minimum.

Dette eksempelet viser at vi i tilsyns-

Jernbanen blir stadig tryggere

arbeidet alltid fullt ut må vurdere ikke

Gjennom de siste ti årene er det gjen-

bare risiko ved tilsynsobjektet, men også

nomført en rekke tiltak for å bedre

konsekvenser av tiltak..

sikkerheten i jernbanetrafikken.

Altså jobber vi ikke etter en 0-visjon.

Jernbaneverkets sikkerhetsarbeid har

Her står det ingen ting om å unngå

Nullvisjon

0-visjonen som målsetting.

dødsulykker eller alvorlige skader, bare

Når vi skal utarbeide en tilsynsplan, så

Så igjen: Jobber vi etter 0-visjonen?

at risikoen skal reduseres til et minimum.

må vi stille oss spørsmålet:

Hva er konsekvensen av en 0-visjons-

Og godt er det. Vi kjenner alle tautrek-

Jobber vi etter 0-visjonen?

strategi for barnehager og skoler? Vi

kingene som har gått mellom enkelte

9


fysioterapeuter og pedagoger på den

Det legges altså opp til en betydelig grad

lelse? Hva kan vi tolerere av risiko, og

ene siden, og de som har utformet

av skjønn både hos driver og tilsynsmyn-

er vår visjon identisk med tiltakshavers?

lovverket på den andre siden. Barn må

dighet, og det er avgjort ingen 0-visjon

Er tilsynsmyndighetens vurdering lik i

få sjanse til å utvikle seg og skaffe seg

vi har å forholde oss til.

Tustna kommune og i Oslo? Finnes det

motoriske ferdigheter. Vi kunne lett ha

overhodet noen standard å forholde seg

skapt en lekesituasjon med tilnærmet

Men så kommer § 13. Hygiene i samme

til? Nei, det gjør ikke det. Desto vikti-

0-visjon på barnehagen, men da ville

forskrift som sier:

gere er det at vi som tilsynsmyndighet i

sannsynligvis barnas motoriske ferdig-

”Lekeplassutstyr skal være utformet og konstruert på en slik måte at det ved bruk ikke fører til infeksjon, sykdom og smitte”.

større og mindre kommuner er bevisste

heter bli så dårlige at de sto i fare for å pådra seg alvorlige skader i møte med verden utenfor barnehagen. De som har ført forskriften i pennen har

på hvor vi befinner oss i landskapet. At vi diskuterer med kolleger. Og til syvende og sist er det ikke vi som skal ha det avgjørende ordet når det

likevel ikke kunnet dy seg. I kommenta-

Og det er en 0-visjon. Så svaret på mitt

rene til § 1 Formål, står det:

spørsmål er både ja og nei. Vi arbeider

kan aksepteres. Det er en politikerbeslut-

”Forskriften omfatter ikke lekeplassutstyrets utviklende virkning eller hvor meningsfullt det er fra et pedagogisk synspunkt.”

etter en 0-visjon, og vi gjør det ikke.

ning som innbefatter flere andre vurde-

gjelder å bestemme hvilken risiko som

ringer som økonomi, trivsel, estetikk, Nå er det ikke sikkert vi trenger å

frihet, fleksibilitet og så videre. De skal

gruble så mye på dette i fremtiden, for

jo blant annet godkjenne tilsynsplanen.

Kunnskapsdepartementet har tydeligvis planer. I rapporten Ulykker i Norge -

Ressursvurderinger/

Eller sagt på en annen måte:

Nasjonal strategi for forebygging av

forholdsmessighetsvurderinger

Fysioterapeuter og pedagoger og andre

ulykker som medfører personskade

Som jeg har nevnt tidligere, så var

må mene hva de vil. Tro ikke at vi har

2009-2014, heter det:

Direktoratet for sikkerhet og bered-

skjelt til deres synspunkter. ”Vi” har bare

Kunnskapsdepartementet vil foreta en overordnet og prinsipiell vurdering om hvem som bør ha tilsynsansvaret for barnehagene i framtiden.

skap veldig klare på at de ikke hadde

Hva kan vi akseptere av risiko?

Ja, i likhet med politikerne skal vi ta

Det avhenger helt av tilsynsobjektet.

økonomiske hensyn. I henhold til Forskrift

Det er derfor nødvendig å gjøre en

om miljørettet helsevern § 6. Tilsyn og

selvstendig vurdering av hver enkelt

virkemidler, skal vi sørge for at det er

hendelse for seg.

forholdsmessighet mellom de plikter

hatt barnas sikkerhet i fokus. Det pedagogiske er derimot ivaretatt i barnehagelovens § 2 , som sier:

Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Forskrift om sikkerhet ved lekeplassustyr

tatt pedagogiske hensyn i sin vurdering av hvilke krav de skulle stille til lekeplassustyr. Skal vi ta andre hensyn enn sikkerhetshensyn ved våre tilsyn?

vi pålegger tiltakshaver, og hva som vil

sier videre:

Vi har vel alle en tilnærmet 0-visjon om

oppnås med pålegget for at vedtaket

”En stein eller et tre som fra naturens side hører hjemme på lekeplassområdet er ikke omfattet. Dette legitimerer likevel ikke ansvarsfraskrivelse for nødvendige risikovurderinger hos de som designer, er ansvarlige for eller tilrettelegger en lekeplass”.

å forebygge dødsfall og alvorlige skader

skal være gyldig. Med andre ord:

i forhold til de fleste tilsynsobjekt, men

I vårt arbeid med tilsyn må vi også skjele

det kan være nyttig å tenke igjennom

til kostnaden ved tiltak vi pålegger

dette grundig i forhold til det enkelte

tilsynsobjektet og nytteeffekten av dem.

objekt. ”Er det noen som har stilt krav til

Kostnad er jo ikke synonymt med kroner

renhold av ballbinger”, kom det spørsmål

og øre, så kanskje har vi også i likhet med

om på Miclis. Skal vi interessere oss for

politikerne lov til å ta andre hensyn enn

det? Hva er risikoen forbundet med en

de økonomiske og sikkerhetsmessige?

ballbinge? At ungene skal bli smittet av

For å vurdere de økonomiske kostnadene

30 000 plastballer og pådra seg forkjø-

ved ulike tiltak, har en flere mulige virke-

10


midler. Jeg har tatt det følgende fra en presentasjon av Kjartan Sælensminde, forsker ved Divisjon for helseøkonomi og finansiering i Helsedirektoratet. ”Dersom helseeffekten eller nytten av tiltaket måles i penger, kalles analysen kostnad-nytte-analyse. Fordelen med en slik analyse er at tiltaket lettere kan vurderes opp mot tiltak i sektorer utenfor helsetjenesten- i og med at effektene måles med et generelt mål: Penger.” ”Dersom effekten måles i helseenheter - som vunne leveår, unngåtte dødsfall eller symptomfrie dager, snakker vi om

Har vi en nullvisjon når det gjelder forebygging av skader på lekeplasser? Både ja og nei, mener artikkelforfatteren. (Foto: Tregde feriesenter/CC/Flickr.com)

en kostnad-effekt-analyse. De fleste helseøkonomiske evalueringene er av

Jeg skal gi et eksempel på et problem

punkter for å pålegge fylkene å tilby

denne typen”.

jeg ble presentert for i min jobb nylig.

sitteplass til alle elevene, men sier det er

I forbindelse med ombygging av en

opp til det enkelte fylket. Busser i klasse 2

”En variant av kostnad-effekt-analyse

ungdomsskole i Trondheim ble det

og 3 har påbud om sikkerhetsbelter, men

er cost-utility-analyse. Her måles helse-

vedtatt å gi ungdommene skoletilbud i

det er ikke noe krav om at fylkene skal

effekten med såkalte kvalitetsjusterte

en brakkeskole på et annet sted i byen.

benytte busser klasse 2 eller 3. Klasse 4,

leveår (quality adjusted life years,

Ungdommene ble tilbudt skolebuss-

som benyttes mest i byer og tettsteder,

QUALYs). Fordelen med en slik analyse

transport de 4-5 kilometrene mellom

har ingen krav om belter. Elevene har

er at en får kombinert effekten på levetid

gamleskolen og den nye. Det innkom

med andre ord verken krav på sitteplass

og livskvalitet i ett mål”.

etter kort tid en bekymringsmelding til

eller sikkerhetsbelte om de er så heldige

Skolekontoret hvor noen foreldre stilte

å få sitte.

Et livsløp utgjør 80 QUALYs, og sykdom og

spørsmål ved sikkerheten til elevene

skader og død som påvirker livsforløpet

under transporten. Kommunen hadde

Klager henviste til rappor ten

går til fratrekk i QUALYs.

fattet et vedtak om at en ikke skulle tilby

SINTEF A6236-Åpen på oppdrag fra

sitteplass til samtlige elever i bussene,

Samferdselsdepartementet: ”Sikkerhet

Verdien av en QUALY er omdiskutert,

men at en skulle ha en kapasitet som tilsa

knyttet til skolebarntransport i buss.”,

men det er vanlig å regne med et sted

at maksimalt 10 elever hadde ståplass i

fra mai 2008.

mellom 350 000 og 1.2 mill. kroner. Beste

hver buss. Veidirektoratet tillater inntil

anslag cirka kr. 700 000. Denne typen

40 stående passasjerer i rutebusser av

Av rapporten fremgår:

regnestykker ble blant annet brukt i

denne kategorien innenfor bygrensene.

Lønning II-rapporten om prioriteringer

Foreldrene henviste til Forskrift om miljø-

i norsk helsevesen.

rettet helsevern i barnehager og skoler

skoleskyss, blir skadd på bussen årlig. •

m.v. hvor skolen er pålagt å sikre barna En annen variant av cost-utility-analyse

et trygt miljø både inn og ute. Dermed

er DALY (disability adjusted living

havnet saken på miljøenhetens bord.

years, eller livskvalitetsjusterte leveår)

14% av elevene som har rett på 5% får skader som medfører fravær minst én dag

2% får skader som medfører fravær

Ca. halvparten av skadene skyldes

minst to dager

som anvendes av blant andre professor

Vi undersøkte hvordan dette er løst

trafikkuhell som utforkjøring,

Per-Olof Østergren i Lund.

utover i landet, og fant at det var ulike

humper, bråbremsing, klemt fot i

Hvor adekvat er dette for oss?

modeller. Lovverket gir ingen holde-

dør etc.

11


• • •

Ca. 1/3 av skadene kom ved av- eller

kovurderinger og departementenes

er at vi fikk innrapportert et større antall

påstigning

risikovurderinger?

pseudomonasinfeksjoner fra et nyanlagt

18% av skadene antas å skyldes

boblebad i 2008. Både ansatte og kunder

mobbing/juling

Tilsynsplan for miljørettet helsevern

hadde smertefulle hudinfeksjoner. En

Skaderisiko for stående passasjer er

Jeg skal så gå over til det dere kanskje

gjennomgang av samtlige boblebad i byen

6-7 ganger høyere enn for sittende

hadde forventet at jeg skulle skrive om.

viste at det ble driftet flere boblebad som

En tiltaksplan kan se ut som den de har

manglet overløpsrenner og kun hadde

Til tross for disse tallene konkluderer

laget i Salten. De har tilsynelatende gjort

mekanisk rensing. Med andre ord satt

rapporten med at nytten ved å gi alle

det enkelt for seg. Planen er klassisk

opptil 30-40 personer i løpet av en dag

elever tilbud om sitteplass, ikke står i

inndelt i tilsynsklasser, risikovurdering,

og skvalpet i hverandres badevann. Og

forhold til kostnadene forbundet med det.

tilsynsfrekvens og tilsynsobjekt. Og alle

neste dag ble det samme vannet tilbudt

Det vil koste 76 000 kroner å forebygge

tilsynsobjekter er plassert inn i denne

nye gjester kun etter en mekanisk rensing

en skade som er verdsatt til kr. 41 000.

tabellen. Og kanskje er dette nok? Jeg

og tilsetting av klor. Ganske ulekkert!

vet ikke hvilke vurderinger som ligger

Problemet er at mange spa og hotell

Hva valgte vi å gjøre?

bak alle valg som er gjort. Kanskje har de

monterer boblebad som er tiltenkt privat-

Bussene skulle bevege seg stort sett i en

vært igjennom vurderinger av den typen

husholdninger. Vi har etterlyst en nasjonal

trasé med 50 km/t fartsbegrensning, men

jeg har redegjort for i første del av fore-

typegodkjenningsordning for boblebad

med en kortere strekning på 60 km/t.

draget, og de jeg skal begi meg inn i nå.

som kunne være til hjelp både for de som

Det følger med voksne og lærere på hver

planla spa-virksomhet og for tilsynsmyn-

transport. Av- og påstigning blir underlagt

Den andre ytterligheten er tilsynsplanen

dighetene, men så langt har vi ikke blitt

streng kontroll. De samme ungdommene

de laget i Bergen i 2001, og som har tjent

bønnhørt. I denne situasjonen har vi valgt

tar formodentlig ordinær rutebuss når de

som mal for det arbeidet vi har gjort i

å opprettholde et høyt press på bransjen.

skal til sentrum på fritida, og der foregår

Trondheim. Rannveig Fløysand og Ingvar

Ett spa fikk påbud om daglig utskifting

transporten i opptil 80 km/t store deler

Tveit har lagt mye arbeid i å dokumentere

av vannet i boblebadet. I dag, etter vel

av strekningen. De bussene tillater opptil

en faglig begrunnelse for sine valg. Vi

ett års drift er det konkurs

40 stående passasjerer. Departementet

har stort sett kunnet slutte oss til disse

har etter grundige vurderinger vedtatt

valgene, med noen små justeringer som

Kjøletårn

at denne risikoen skal vi akseptere.

er foretatt ut fra lokale forekomster og

Trondheim har også hatt en legionel-

egne erfaringer. Jeg skal komme tilbake

lasak, riktignok av atskillig mindre

til dem.

dimensjoner enn i Stavanger 2002 og

transporten var så dårlig at det kom i

Tilsynsplanen i Trondheim ble revidert i

var sommeren 2003 innlagt med legio-

konflikt med Forskrift om miljørettet

2008. I Bergen opererer en med tilsyns-

nella. Vi hadde gjennomgått alle kjøletårn

helsevern barnehager og skoler m.v.

klasser 1 til 5. I Trondheim har vi tilsyns-

i byen som følge av epidemien i Stavanger

Vår konklusjon ble at vi ikke kunne påvise at sikkerheten til elevene ved skolebuss-

Fredrikstad/Sarpsborg 2008. To personer

klasse A som gjelder tilsynsobjekter med

året før, og hadde derfor god oversikt. Det

Men jeg har ingen god følelse i etterkant.

tilsynsfrekvens fastsatt i lov/forskrift.

var etablert en legionellagruppe bestå-

Jeg synes det er et kjempeparadoks at

Klasse C inneholder virksomheter hvor

ende av personer fra kommunen, syke-

vi bøtelegger bilførere med kr. 1500 for

vi bare har hendelsesbasert tilsyn, og

huset, mattilsynet, Analysesenteret og

å kjøre uten bilbelte i 30 km/t, mens vi

klasse B alle de andre, hvor et tall etter

flere. Alle tilsynsobjektene våre innenfor

tillater at folk står en meter fra frontruta

B-en angir tilsynsfrekvensen. Dermed

denne gruppen har fortsatt god fokus på

på en buss med inntil 39 passasjerer bak

blir tabellen selvforklarende. Forskjellen

kontroll og har engasjert MITCO. Vi føler

seg i 80 km/t! Ikke minst i perspektivet av

fra Bergens plan er egentlig kosmetisk.

derfor at vi kan slakke litt av på våre tilsyn.

Boblebad

Solarier

Og denne historien illustrerer nok et

I Bergen har en satt boblebad i tilsyns-

Vi har valgt å sette dem i tiltaksklasse B4.

problemområde: Hvor stort sprik kan

klasse 3 som tilsier tilsyn hvert 2. år. Vi

Med den siste tids avsløring av relativt stor

vi tillate oss å ha mellom våre risi-

har sagt årlig tilsyn. Bakgrunnen for det

forekomst av helseskadelige ansiktsrør,

0-visjonen til Samferdselsdepartementet.

12


blir jo praksis at vi må foreta tilsyn oftere

en generell anbefaling til publikum om

intense ble det brukt 1 million kroner

enn hvert 4. år.

ikke å bade på utvalgte badeplasser 1-2

daglig, og det ble åpnet en ny eller

dager etter store regnskyll. Oslo har en

restaurert skole månedlig gjennom en

slik advarsel.

periode på 1-2 år. Situasjonen i dag er at

Friluftsbad Vi har i likhet med andre store byer et

bygningsmessig standard er god og at

kontinuerlig overvåkingsprogram i bade-

Skoler

nesten alle skoler er godkjente. Det er

sesongen. Det vi har oppdaget de siste par

For 10 år siden var skolene i Trondheim

hovedgjennomgang av bygningene hvert

sesongene, er at vi etter kraftige regnskyll

i relativt dårlig forfatning. I forbindelse

4. år ved driver og byggeier. Vi er ikke

kan få ganske store kimtall på badeanlegg

med kravet om nygodkjenninger satte

like fornøyde med implementeringen av

i sjøen hvor det kan forekomme overløp

en seg ned og la en forpliktende plan

internkontrollrutiner, og det er nå vårt

av kloakk. Innen vi har fått analysert

for opprusting av bygningsmassen. Alle

hovedfokus i tilsynene.

prøvene, har fortynningseffekten gjort

teppebelegg ble fjernet og avvik ble

at vannet er akseptabelt igjen. Vi vil til

lukket etter en prioriteringsliste med

sommeren gå ut på nettsiden vår med

tidsplan som ble overholdt. På det mest

Nytt veiledningsmateriell til forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeid Av Lise Støver, Trondheim kommune hvor et planlagt terrenginngrep utløser eller øker forurensningsfaren, eller gjør området mindre tilgjengelig for opprydding. Bestemmelsene omfatter altså ikke oppryddingstiltak i forurenset grunn som skjer uavhengig av planlagt bygging og graving, og som statlig forurensningsmyndighet selv tar initiativ til i form av tillatelse eller pålegg gitt i medhold av forurensningsloven. Sistnevnte vil ofte være de mer alvorlige grunnforurensningssakene hvor oppryddingstiltak er sterkt prioritert. Forskriften gjelder ikke bare der det er konstatert forurensning i grunnen, men også der det er grunn til å tro at det finnes forurenset grunn. Det vil alltid

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidligere SFT), har utarbeidet kommentarer og nye veiledere til forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeid. I denne

artikkelen presenteres deler av veiledningsmateriellet til forurensningsforskriften, og den er på ingen måte utfyllende.

være grunn til å tro at det er forurenset grunn i områder hvor det har vært virksomhet som kan ha forurenset grunnen eller der det finnes tilkjørte forurensede masser. Flere undersøkelser har vist at jorda i sentrumsnære områder kan

Kapittel 2 regulerer opprydding og

være til dels betydelig forurenset, og

tiltak i områder med forurenset grunn

flere kommuner har laget et aktsomhets-

13


De helsebaserte tilstandsklassene bygger på en risikovurdering av helse, og bestemmes ved jordprøvetaking og -analyse. Tilstandsklassene setter grenser for hvilke nivåer av miljøgifter som kan kart for forurenset grunn der områder

grunn ved bygge- og gravearbeider ble

aksepteres etter bygging og graving eller

med byjord er markert som potensielt

vedtatt av Miljøverndepartementet med

etter opprydding ved ulik arealbruk, og

forurenset. Dersom en kommune mottar

virkning fra 1. juli 2004. Bestemmelsene

uttrykker helserisikoen ved å oppholde

søknad etter plan- og bygningsloven §

i forskriften inngår som kapittel 2 i

seg på en eiendom på grunn av jordas

93 om tiltak i et område der kommunen

forurensningsforskriften.

innhold av miljøgifter.

har mistanke om at det befinner seg

Denne veilederen gir praktisk informa-

Veilederen beskriver også i hvilke

forurenset grunn, skal kommunen gjøre

sjon om forskriften. Den omhandler ikke

tilfeller det er behov for å gjennomføre

tiltakshaver oppmerksom på dette.

undersøkelser av forurenset grunn eller

en stedsspesifikk risikovurdering med

tilsvarende.

tanke på spredning av miljøgifter.

derte regelverket, som trådte i kraft 1. juli

Helsebaserte tilstandsklasser for

Kommunens rolle (TA-2549/2009)

2009. I første rekke er de nye veilederne

forurenset grunn (TA 2553/2009)

Det nye veiledningsmateriellet fra Klif skal gjøre det enklere å bruke det revi-

Etter forskriften plikter tiltakshaver å

rettet mot kommunene, men også tiltaks-

Tilstandsklassene er særlig utviklet

vurdere og eventuelt undersøke om det

havere, konsulenter, grunneiere og andre

for kommunene til bruk i arbeid med

er forurenset grunn i området. I så fall

berørte parter finner nyttig informasjon

saker etter forurensningsforskriften

skal tiltakshaver utarbeide tiltaksplan

i de nye publikasjonene. Nedenfor er en

kapittel 2, men de kan også brukes av

som skal godkjennes av kommunen før

kort omtale av de forskjellige veilederne.

Klif og Fylkesmannen i deres arbeid med

tiltaket kan gjennomføres.

grunnforurensningssaker etter forurens-

Før kommunen godkjenner tiltaks-

Kommentarer til

ningsloven. Hovedbruksområdet for

planen, må kommunen sikre seg at

forurensningsforskriftens kapittel 2

kommunene er for å planlegge fram-

nødvendige undersøkelser er gjennom-

(TA-2547/2009)

tidig arealbruk på steder med forurenset

ført, at anleggsarbeidene ikke fører til

grunn.

forurensning, og at ønsket miljøkvalitet

Denne kommentaren forsøker å gjennomgå og klarlegge de juridiske problem-

Veilederen redegjør for formål og bruk

oppnås. I tillegg må kommunen forsikre

stillingene som kan oppstå med bakgrunn

av de helsebaserte tilstandsklassene for

seg om at disponering av forurensede

i hver enkelt paragraf. I valg av tema og

forurenset grunn, beskriver hva som

masser er forsvarlig, samt at kontroll,

problemstillinger som bør kommenteres

kreves av prøvetakingen for å bestemme

dokumentasjon og rapportering er

er det særlig tatt hensyn til kommunenes

tilstandsklassene og gir noen eksempler

tilfredsstillende.

behov.

på hvordan tilstandsklassene kan brukes

En klar intensjon med reglene om

i ulike situasjoner. Tilstandsklassene vil

opprydding i forurenset grunn ved

Veileder til forurensningsforskriftens

forenkle saksbehandlingen, redusere

bygge- og gravearbeider, er å effektivi-

kapittel 2 (TA-2548/2009)

tidsforbruket, samt sikre større grad av

sere arbeidene ved i størst mulig grad å

likebehandling og forutsigbarhet.

samordne behandlingen med behandling

Forskrift om opprydding i forurenset

14


av saker etter plan- og bygningsloven.

i de sakene som også behandles etter

kontakt med vann eller luft, betraktes

Dette krever at kommunen utarbeider

plan- og bygningsloven. I saker som ikke

å være forurenset. Alunskifer og noen

hensiktsmessige administrative rutiner

behandles etter plan- og bygningsloven,

svovelholdige bergarter omfattes av

for en slik samordning.

vil normalt tre kriterier være bestem-

denne definisjonen, og er betraktet som

Kommunene må ta stilling til om de

mende for hvem som er tiltakshaver:

forurenset grunn dersom det graves opp

selv ønsker å bygge opp kompetanse på

Hvem som har bestemmelsesretten over

som del av et byggeprosjekt. Veilederen

fagfeltet. Et godt alternativ kan være å

virksomheten, hvem som betaler kost-

beskriver prinsipper for den beste miljø-

samarbeide med andre kommuner om slik

nadene ved den og hvem som har umid-

messige løsningen for graving i naturlige,

kompetanse. For kommuner som velger

delbar interesse av den. Bestemmelsene

syredannende bergarter, og ikke graving

å ikke bygge opp kompetanse på foru-

i forurensningsforskriftens kapittel 2 er

i andre lokaliteter med forurenset grunn.

renset grunn, kan kommunene kreve at

ikke til hinder for at det kan være andre

Praktiseringen av forskriften kan få

tiltakshaveren bruker foretak/konsulenter

som i siste instans må bære kostnadene

en unødig streng virkning for enkelte

med særlig kompetanse (jf. § 2–7) på

ved de tiltak som gjennomføres. Dette

gravearbeider i bergarter av denne type,

undersøkelser og utarbeidelse av tiltaks-

kan blant annet bero på privatrettslige

der massene vanligvis tilbakeføres etter

planer. Kommunen skal i stor grad kunne

forhold. I forhold til kravene etter kapittel

graving som for eksempel ved graving

legge det arbeidet disse gjør til grunn i

2 er det imidlertid tiltakshaver som er

av rørtraséer, graving for nedlegging av

sin behandling av sakene. Kommunen

ansvarlig for at grunnen undersøkes for

kabler og gravearbeider for grøftedre-

kan også gjøre bruk av andre foretak/

forurensning, at tiltaksplan utarbeides og

nasje innen landbruket. Veilederen presi-

konsulenter i den faglige vurderingen

at nødvendig oppryddingsarbeid blir gjen-

serer at den beste miljømessige løsningen

av innkomne søknader og tiltaksplaner.

nomført i henhold til godkjent tiltaksplan.

ved grøftegraving som regel vil være å legge de syredannende massene tilbake

Tiltakshavers ansvar (TA-2561/2009)

Alunskifer (TA-2560/2009)

i grøftetraséen. Transport av oppgravde

Tiltakshaver er et mye anvendt begrep i

Definisjonen av forurenset grunn i §

masser til deponi eller behandlingsanlegg

plan- og bygningsloven. I kapittel 2 legges

2-3 i forurensningsforskriften kapittel

anses som å utgjøre en ekstra sprednings-

det til grunn at begrepet har samme

2, sier blant annet at grunn som danner

risiko og samfunnsøkonomisk kostnad.

innhold som i plan- og bygningsloven

syre eller andre forurensende stoffer i

Nytt styre Årsmøtet til Forum for miljø og helse ble holdt i Drammen, i forbindelse med årskonferansen 26. og 27. april 2010. Disse ble valgt til styret: Fra venstre Ole Anton Engen, Astrid Rutherford, Svein Kvakland (leder), Eva Rizi, Kristin Tørum og Line Angeloff. Ann-Kristin Ødegaard og Lise Støver var ikke til stede da bildet ble tatt.

15


Om behov for kompetanseheving innen miljørettet helsevern Av Ann-Kristin Ødegaard, styremedlem i Forum for miljø og helse Bakgrunn

det iverksatt en omfattende informa-

innen miljørettet helsevern rettes mot

I Stor tingsmelding nr. 16 ( Folke -

sjonskampanje fra sentrale myndigheter.

denne gruppen. Det er imidlertid viktig å

helsemeldinga) ble det varslet at regje-

Erfaringer fra tilsyn med røykeloven viser

peke på behovet for kompetanseheving

ringen ville nedsette et utvalg som

at det er mye å vinne på å informere

også hos eiere og ledere av virksomheter

skulle foreta en bred gjennomgang

skikkelig om regelverket. Det er sjelden

som omfattes av regelverket.

av miljørettet helsevern. Denne gjen-

miljørettet helsevern opplever å komme

nomgangen skulle omfatte blant annet

på tilsyn på et serveringssted, der virk-

FMH mener at det er behov for kompe-

lovgrunnlag, faglig innhold, kompe-

somhetseier eller leder ikke kjenner til

tanseheving gjennom kurs og konfe-

tanse og forvaltning og er bakgrunnen

gjeldende regelverk. Det har også vist seg

ranser, nettverkssamlinger, informasjon

for at en kartlegging av miljørettet

at regelverket i større grad overholdes

og praktiske eksempler på forumets

helsevern ble gjennomført på vegne

sammenlignet med andre områder innen

nettsider og i tidsskriftet Miljø & helse.

av Helsedirektoratet i 2008. Rapporten

miljørettet helsevern.

Vi mener at tilknytning til et nettverk er

avdekker at det i mange av landets

viktig for å utveksle kunnskap og erfa-

kommuner benyttes for lite ressurser på

Når det gjelder skoler og barnehager

ringer. Fylkesnettverk og storbynettverk

miljørettet helsevern i forhold til utfor-

erfares det stadig at rektorer og styrere

er eksempler på eksisterende nettverk,

dringer og oppgaver. Videre konkluderes

ikke kjenner til forskriftskrav. Bedre

men ikke alle kommuner har tilknytning

det med at det er for lite kompetanse

kunnskap om regelverket hos ansvarlige

til slike nettverk. Fylkeskommunen vil

innen miljørettet helsevern, spesielt stor

ledere og eiere av virksomheten vil kunne

kunne være en viktig initiativtager for

er utfordringen i små kommuner. Forum

bidra til at man i praksis får gjennomslag

fylkesnettverk. På www.fmh.no ligger

for miljø og helse (FMH) har på oppdrag

for myndighetskrav. Situasjonen i dag er

det en oversikt over flere aktive nettverk.

fra Helsedirektoratet gått i gang med et

at flere virksomheter med meldeplikt

forprosjekt som skal beskrive kompetan-

ikke kjenner til forskriftskrav. Skoler

Miljørettet helsevern-evalueringen

sebehovet innen miljørettet helsevern.

og barnehager drives uten godkjen-

avdekket at kompetansebehovet er

ning, uten at dette får konsekvenser.

størst i små kommuner, mens det i større

Utfordringer

Undersøkelsen om status for godkjen-

kommuner er bedre kompetanse. Likevel

FMH erfarer at regelverket for miljø-

ning av skoler på oppdrag fra kunnskaps-

har mange av disse for lite ressurser

rettet helsevern generelt er lite kjent.

departementet og Helse- og omsorgs-

til å imøtekomme alle oppgaver innen

Virksomhetseiere, utbyggere, arkitekter

departementet viser at bare 68 prosent

miljørettet helsevern på en god måte.

og entreprenører har ofte lite kunnskap

av skolene i landet er godkjente. Dette

om regelverket. Videre oppleves det at

til tross for at forskriften stiller krav til

Resultatet av knappe ressurser er at

regelverket ikke tas så høytidelig, da

at alle skoler skulle ha vært godkjent

behandling av klagesaker og godkjen-

det sjelden får konsekvenser dersom

innen utgangen av 1998.

ning/tilsyn med skoler og barnehager prioriteres fremfor engasjement i

man unnlater å følge det. Det er derfor et stort behov for å gjøre regelverket

Hva slags kunnskap er det behov for

plansaker, systematisk og langsiktig

både synligere og tydeligere.

og hvordan bør den formidles?

folkehelsearbeid og kompetansehe-

Hovedtyngden av forumets medlemmer

ving. Kommuneøkonomien er dermed

I forkant av ikrafttredelse av endrin-

jobber med miljø og helse i forvalt-

svært avgjørende for kvaliteten på

gene i tobakkskadeloven som medførte

ningen. Det er derfor naturlig at foru-

kommunens tjenester innen miljørettet

røykeforbud på alle serveringssteder, ble

mets arbeid med kompetanseheving

helsevern. FMH er derfor opptatt av at

16


tilbud om kompetanseheving må gjøres

og gjennomføres i felleskap. På denne

Forumets informasjonskanaler

tilgjengelig, relevant og så rimelige som

måten vil man kunne få bedre kvalitet

FMHs informasjonskanaler kan benyttes

mulig, slik at flest mulig kan delta.

på tilsynet da man slipper å gå alene på

mer systematisk til å heve kompe-

tilsyn, og det blir lettere å møte kritikk

tansen innen utvalgte fagområder. For

FMHs medlemmer har ved flere anled-

fra virksomhetsledere, som ofte mener

eksempel er tilsyn med skoler og barne-

ninger ytret ønske om bedre samord-

at helsemyndighetenes tilsynspraksis er

hager svært omfattende fordi området

ning av tilsyn med andre, for eksempel

svært ulik fra kommune til kommune

omhandler mange tema. Miljø & helse

Arbeidstilsynet, samt behov for mer

og bydel til bydel.

3-4/09 er et temanummer om ”skoler

standardisering av tilsyn med hensyn til

og barnehager” og inneholder artikler

felles søknadsskjema, bruk av tilsynsme-

Kurs i saksbehandling og tilsynsmetodikk

fra ulike temaområder som stråling,

todikk og utforming av vedtak.

er stadig etterspurt. FMH har bidratt til å

fysisk aktivitet, jus rundt godkjenning,

arrangere systemrevisjonskurs fordi det

standardisering av tilsyn med mer. Vi

Til tross for at det er et ønske fra mange

er en utfordring å finne rimelige, rele-

tenker at FMHs hjemmeside kan utvikles

av forumets medlemmer, er det lite

vante og tilgjengelig kurs. Forumet har

til å inneholde en ”tilsynsverktøykasse”.

realistisk at det vil bli initiert felles

ikke kapasitet til å arrangere denne type

Webredaktøren har sørget for at vi

tilsynstema med opplæring, sjekklister

kurs selv, men anbefaler et samarbeid

kan benytte oss av et nyere og enklere

og skjemaer fra statlig hold. Det vil være

med Norsk forum for kvalitet i helse- og

publiseringsverktøy, noe som gjør det

opp til hver enkelt kommune å lage

sosialtjenesten. Systemrevisjonskurs kan

greiere å legge ut aktuelt stoff. Forumet

sine egne meldeskjema, søknadsskjema,

arrangeres i forbindelse med nettverks-

er imidlertid avhengig av tilbakemelding

revisjonsmaler, intervjuguider osv.

møter. Forumet er kjent med at flere

fra medlemmene våre, det er stadig

nettverk har gjennomført revisjonsle-

behov for tips om gode eksempler som

Forumet ønsker derfor å legge til rette

derkurs på denne måten. Erfaringene

egner seg for publisering. Dette gjelder

for at flere kommuner kan samarbeide

fra dette kursopplegget var at kurset

både bladet Miljø & helse og nettsiden.

og utveksle erfaringer fra tilsynsvirk-

var praktisk og nyttig. Kursene har vært

somhet. En måte er å samarbeide om

lagt opp til å gi studiepoeng for legene,

På årskonferansen i Drammen ble det

tilsynstema, utarbeide felles revisjons-

for å få oppslutning fra denne gruppen.

utdelt et spørreskjema til alle deltakere. Dette skjemaet vil også bli sendt til alle

maler, intervjuguider og så videre. Dette vil være arbeidsbesparende fordi hver

FMH har tatt kontakt med aktuelle

kommuner i landet. Vi håper at flest

enkelt kommune slipper å gjøre alt

utdanningsinstitusjoner med den

mulig vil bidra, slik at vi kan få en god

forarbeidet på egenhånd. På denne

hensikt å opprette et samarbeid for å

oversikt over kompetansehevingsbehov

måten vil tilsynspraksisen i kommu-

tilby aktuelle kurs for miljørettet helse-

innen miljørettet helsevern. Spørreskjema

nene bli likere og det vil kunne medføre

vernpersonell. Høgskolen i Vestfold

finnes også på www.fmh.no

kompetanseheving fordi man lærer av

er positive til å tilby kurs. Forumet er

hverandre. I Oslo kommune har flere

i gang med å kartlegge hvilke behov

bydeler gått sammen om noen felles

for kompetanseheving som finnes ute

tilsynstema, der tilsynet både planlegges

i lokal forvaltning.

Annonsér i

Stillingsannonser, salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

17


Drammen viser vei Av Åge Fredheim, foto: Birgitte Simensen Berg

kommunens bevillingsmyndighet (byggesak) anses som godt og nyttig, både i forbindelse med oppfølging av røykeloven og løsning av støykonflikter knyttet til byens serveringsvirksomheter. Samarbeidet med andre etater gjelder også prosjekter som drives av andre, men som har betydning for innbyggernes helse og trivsel. I forbindelse med luftovervåkinger har vi også samarbeid med Statens vegvesen. Det bør også nevnes at vi er tilhengere av helsediplomati og benytter denne fornuftige arbeidsmetoden før vi slår i bordet med Kommunehelsetjenesteloven.

Fra venstre: Tom Hartz Nilsen, Tor Carlsen, Anniken Blichfeldt Muren, Nils Roar Halvorsen. Stående Åge Fredheim.

Drammen er en by som tidligere hadde et frynsete rykte, men som har satset stort på byfornyelse, trivsel og miljø. Byen var vertskap for årets årskonferanse i Forum for miljø og helse, og her presenteres kommunens avdeling for miljørettet helsevern.

Hver av oss har sine "spesialfelt", men overlapper hverandre om nødvendig slik at henvendelser og saker ikke stopper opp på grunn av ferier, sykdom eller lignende. Seksjonen ønsker seg selvsagt flere

I Drammen er Miljørettet helsevern

behandles selvsagt klagesaker av forskjel-

ansatte med ennå større aktivitet, men

organisert under kommunens helsetje-

lige typer, og vi gir uttalelser blant annet

vi som er her mener å holde skuta godt

neste og består av Tom Hartz Nilsen,

til reguleringsplaner.

flytende. Vi kan heller ikke beskyldes

Nils Roar Halvorsen og Åge Fredheim.

for å ha stor gjennomtrekk av ansatte,

Virksomhetsleder for helsetjenesten,

Det kan kort nevnes at vi betjener to

da det i disse dager er 17 år siden siste

Anniken Blichfeldt Muren, er lokalisert i

luftmålestasjoner og varsler luftkvaliteten

ansettelse ble gjort.

samme korridor som "oss gutta”, så her

(prognose) i vinterhalvåret, har bra utstyr

er det tett og daglig kontakt. Det samme

for måling av støy, også for lengre uten-

Ellers er vi stolte av å ha blitt spurt

gjelder kommuneoverlege/medisinsk-

dørsmålinger, og mener å ha god oversikt

om å være vertskapskommune for

faglig rådgiver Tor Carlsen, selv om han

over radonsituasjonen i Drammen ved

FMH’s årskonferanse, og vi håper at

organisasjonsmessig sitter i Rådmannens

hjelp av kommunens kartsystem.

når dette leses så har mange av dere

stab.

Tilsyn med skoler og barnehager er en

hatt et nyttig og hyggelig opphold i

kontinuerlig prosess med fysiske tilsyn

Drammen.

Som alle i denne bransjen vet, må man

i første runde, mens tilsyn av solarier

foreta prioriteringer av gjøremål og

skjer med noen års mellomrom.

aktiviteter. Her i Drammen resulterer dette i at det meste av vår tid går til

Vi mener å ha et godt samarbeid med

luftovervåkning, støy, radon og tilsyn av

andre etater i kommunen, som for

skoler, barnehager og solarier. I tillegg

eksempel Byplan. Samarbeidet med

18


Støy i barnehager og effekter på hørsel hos barnehageansatte Resultater fra et prosjekt i Modum kommune 2007-2009 Av Hanne Solberg, yrkeshygieniker, Modum Felles Bedriftshelsetjeneste Innledning

hadde støyskadegrad 1 hvor det ikke

tiltak fra alle barnehagene gjennom et

D e t e r s y v ko m m u n a l e b a r n e -

var annen kjent støypåvirkning utenom

spørreskjema. Barnehagene har laget

ha g e r i M o du m m e d i al t 10 5

jobb. Hele gruppen hadde noe økt

hver sin tiltaksplan i løpet av våren 2009,

ansatte som er medlem i Modum

høreterskel ved 6000 Hz, sammenlignet

og skal vurdere effekten av ulike tiltak

Felles Bedriftshelsetjeneste (MFB).

med 4000 og 8000 Hz. Hvorvidt dette

innen utgangen av året.

Bedriftshelsetjenesten har ikke innkalt

skyldes støypåvirkning eller måletek-

ansatte i barnehagene til rutinemessig

niske faktorer er usikkert. Hvis man

Del 1: Hørselskontroller

hørselskontroll tidligere, men i forbin-

skulle undersøke dette videre, burde

Metode og materiale,

delse med en kartlegging av arbeidsmil-

man ha en kontrollgruppe som ikke er

hørselskontroller

jøet i de syv barnehagene høsten 2007

støyeksponert, samt nærmere kartleg-

Alle ansatte i de kommunale barn-

ble det bestemt å ta hørselskontroller av

ging av yrkeseksponering.

hagene, 105 personer, ble innkalt til hørselskontroll hos MFB. Gruppen hadde

alle ansatte. Bakgrunnen var et uttrykt ønske fra de ansatte. På planmøte med

Kartlegging av støynivået i 23 avde-

en gjennomsnittsalder på 37 år, og besto

undervisningsetaten ble det samtidig

linger med personbåret dosimeter viste

av 100 kvinner og 5 menn. Av de 105

bestemt å kartlegge støynivået i alle

midlere støynivå (L Aeq) på 79 dB. Hvis

personene hadde syv ansatte hørsel-

barnehagene, ved hjelp av støydosi-

man tar hensyn til at dosimetermålinger

skader som ble bedømt av bedriftslegen

meter og vanlig støynivåmåler.

gir noe høyere resultat enn målinger

usannsynlig støyrelaterte, og ble derfor

gjort med håndholdt støymåler, og

tatt ut av materialet. Fem personer ble

Det finnes få publiserte undersøkelser

trekker fra 2 dB, ligger fire av 23 avde-

det av ulike grunner ikke tatt audio-

om støy i barnehager eller effekter på

linger over eller lik 80 dB, som er nedre

gram av. De resterende 93 personene

hørsel hos barnehageansatte i Norge.

tiltaksverdi i støyforskriften.

er inkludert i rapporten.

nærmere på materialet for å kunne

Etterklangstiden lå over grenseverdien

Audiometriene ble foretatt med Danplex

utarbeide en rapport. Vi fikk økonomisk

på 0,6 sekunder i 5 av 18 avdelinger.

rentone-audiometer i henhold til veiled-

støtte av Kommunal Landspensjonskasse

Det var særlig lokalene til to av barne-

ning fra Arbeidstilsynet om hørselskon-

(KLP) på 50 000 kroner til å gjennomføre

hagene som hadde så lang etterklang-

troll av støyeksponerte arbeidstakere

prosjektet.

stid at det krever omfattende akustiske

(3). Audiometeret blir kalibrert en gang

tiltak. Vi fant også at det var korrelasjon

i året hos leverandør. Det ble testet for

Sammendrag

mellom målt støynivå og etterklangstid

frekvensene 500, 1000, 2000, 3000,

Undersøkelsen omfatter syv kommu-

i avdelingene.

4000, 6000 og 8000 Hz. Audiometriene

På bakgrunn av dette ønsket vi å se

ble foretatt i kabinett som er ekstra lydi-

nale barnehager i Modum med i alt 105 ansatte. Bedriftshelsetjenesten har

Undersøkelsen har initiert videre

solert, men bakgrunnsstøy fra trinnlyd

utført høreterskelaudiometri av ansatte,

arbeid med støyreduserende tiltak i

kan nok påvirke resultatene ved de

og kartlagt støynivå og etterklangstid

barnehagene. Det er blitt nedsatt en

laveste frekvensene i noen grad. Ved

i barnehagene.

arbeidsgruppe i undervisningsetaten

første gangs audiometriundersøkelse

som jobber spesielt med iverksetting og

kom de ansatte rett fra barnehagen,

Hørselskontrollene viste at 6 av totalt

oppfølging av tiltak i barnehagene. De

mens de 16 som ble innkalt til ny kontroll

93 ansatte som var med i vurderingen,

har samlet inn ideer til støyreduserende

kom om morgenen før de gikk på jobb,

19


Hz 500

1000

2000

3000

4000

6000

8000

0,0

for å utelukke midlertidig hørselstap på

Hz

10,0 0,0

grunn av nettopp opplevd støy.

500

1000

2000

3000

4000

6000

8000

<30 år, n=28 30-39 år, n= 33 40-49 år, n= 20

20,0 10,0

Resultater, hørselskontroller 16 av de 93 personene ble innkalt til ny hørselskontroll etter en til to måneder,

30-39 år, n= 33 40-49 år, n= 20 50-59 år, n= 12

dB

40,0 30,0 50,0 40,0

dB

fordi de hadde hørselstap tilsvarende

60,0 50,0

støyskadegrad I eller mer ved første

70,0 60,0

måling. Ved annen gangs hørselskontroll

80,0 70,0

var det 9 av de 16 som fortsatt hadde

90,0 80,0

støyskadegrad I. Tre av disse kunne

90,0

relateres til årsaker utenom jobben, for eksempel fritidsaktiviteter med musikk.

50-59 år, n= 12 <30 år, n=28

30,0 20,0

Fig 1: Gjennomsnittlig høreterskel for de barnehageansatte fordelt på alder, n= 93

1: Gjennomsnittlig høreterskel for de barnehageansatte fordelt på alder, n= 93 Fig 1:Fig Gjennomsnittlig høreterskel for de barnehageansatte fordelt på alder, n= 93

Da gjensto 6 ansatte med støyskadegrad 1, hvor det ikke var kjent støypåvirkning

Hz 500

utenom jobben. De 77 som ikke ble innkalt til ny kontroll,

10

hadde i gjennomsnitt signifikant høyere

20

høreterskel ved 6000 Hz, sammenlignet

41 personer var denne differansen lik eller høyere enn 10 dB.

40

50

60

70

Vi så også på forskjellen for ulike aldersgrupper (fig.1). Det er som forventet, korrelasjon mellom økt høreterskel og

3000

4000

6000

8000

10

500

1000

2000

3000

4000

6000

8000

1.ktr. 2.ktr.

20 1.ktr. 2.ktr.

30

40

dB

30

dB

Gjennomsnittlig differanse var 6 dB. For

2000

Hz 0

med gjennomsnitt av 4000 og 8000 Hz.

1000

0

80

50

60

70

80

90

2: Gjennomsnitt begge ører ved 1.ved og 2.1. hørselskontroll, n= 16. Fig.90 2:Fig. Gjennomsnitt begge ører og 2. hørselskontroll, n= 16. Fig. 2: Gjennomsnitt begge ører ved 1. og 2. hørselskontroll, n= 16.

alder, for alle frekvenser unntatt 500 Hz. Når man sammenligner med alders-

det er under 2 prosent sannsynlighet for

for sammenheng mellom ansiennitet

normalkurver (4,5), har de barneha-

å måle sa stor forskjell mellom gruppene

og hørselstap med våre data, men fant

geansatte litt høyere høreterskel enn

hvis de egentlig var like. Gjennomsnittlig

ingen korrelasjon.

forventet ved 6 kHz.

forskjell er 7 dB. Det kan tyde på at man

Midlertidig hørselstap

får et midlertidig hørselstap ved 6000

Diskusjon, hørselskontroller

Hz under arbeid i barnehagen.

Det kan diskuteres hvorvidt de hørselsta-

16 av de 93 barnehageansatte ble innkalt

pene som måles, skyldes jobben i barne-

til ny hørselstest etter en til to måneder.

Ansiennitet

hager eller andre årsaker. Resultatene er

Test nr. 2 ble tatt om morgenen, før de

Hvis det er slik at det å jobbe i barne-

sammenlignet med aldersnormalkurver

hadde vært på jobb, mens test nr. 1 ble

hage påvirker hørselen, burde man

(4,5). Verken Johanson & Arlinger (5) sin

tatt i løpet av arbeidsdagen. Man kan

forvente en sammenheng mellom antall

kurve eller den internasjonale normen,

tenke seg at tester tatt i løpet av arbeids-

år som barnehageansatt og hørselstap.

ISO 7029 (4), har noen tilsvarende dipp

dagen vil vise eventuelle midlertidige

Vi har dessverre ikke pålitelige data

ved 6 kHz. Hørselsundersøkelsen fra

hørselstap på grunn av nettopp opplevd

på ansiennitet for denne gruppen. Vi

Nord-Trøndelag (1), hvor det er tatt

støy. Vi har sammenlignet første og

har en grov oversikt over når de har

audiometri av over 50 000 personer,

andre test for de 16 personene, og det

startet i nåværende jobb, men mangler

viser imidlertid en tydelig dipp ved 6

viser en signifikant forskjell på høreter-

data for tidligere jobber og eventuelle

kHz. Her nevnes det at årsaken kan være

skel ved 6000 Hz (p=0,02). Det vil si at

permisjoner. Vi testet allikevel statistisk

et kjent resonansproblem i øreklok-

20


kene (type TDH – 39) tilsvarende ca 5

en arbeidsdag normalisert til 8 timer. I

Vi tok to heldagsmålinger med dosi-

dB, noe som også kan være et bidrag i

barnehagene oppholder de ansatte seg

meteret plassert på et fast sted, for

våre resultater. Det var ganske tilfeldig

i støyende arbeidsmiljø normalt i løpet

å sammenligne. Disse resultatene ble

at vi oppdaget resonansfenomenet ved

av hele arbeidsdagen, 8 timer, minus en

betydelig lavere: 69 dB og 71 dB. Det

gjennomgang av litteratur, og vi fikk

halv times matpause. Målt ekvivalentnivå

skyldes nok mye at avstanden til kilden

inntrykk av at det er lite kunnskap om

er derfor beregnet til å være omtrent lik

var større, men også at egen stemme

dette, til tross for at det kan ha innvirk-

normert ekvivalentnivå.

ikke ble målt. Samtidig var det da helt

ning på tolkning av audiometrimålinger,

stille mens ungene var ute et par timer.

og at disse øreklokkene er mye brukt.

Toppverdi av lydtrykknivå (LC peak): Høyeste

At det er signifikant forskjell på 1. og 2.

observerte C-veide lydtrykknivå i løpet av

Diskusjon, støymålinger

hørselskontroll taler imidlertid imot at

måletiden med målerinnstilling ”peak”.

Målinger med personbåret dosimeter

det kun er et resonansfenomen.

Peak brukes til å måle impulslyder, smell

vil vanligvis ligge høyere enn målinger

og lignende, og måles med svært kort

gjort med håndholdt/ stasjonær støy-

tidskonstant (ca 100 mikrosekunder).

måler (12). Det skyldes bl.a. at man

Del 2: Støymålinger Metode, støymålinger

måler personens stemmebruk, og at

Det ble målt lydnivå i alle de syv kommu-

Resultatene ble vurdert opp mot støy-

mikrofonen er festet så nær kroppen at

nale barnehagene, i totalt 23 avdelinger i

forskriftens (2) tiltaksverdier i gruppe 3,

den også måler lyd som reflekteres fra

perioden november 2007 – februar 2008.

som er satt for å gi en rimelig god beskyt-

personen. Man kan tenke seg at bidrag

Det ble brukt støydosimeter 4445 fra

telse mot hørselskader. Grenseverdien

fra egen stemme er relativt større ved

Brüel & Kjær i forhold til langtidsmålinger

er 85 dB(A), mens L EX, 8h på 80 dB(A)

lave lydnivåer. BUPL –undersøkelsen

av personlig støyeksponering, hvor mikro-

tilsvarer nedre tiltaksverdi som krever

fra Danmark (10), målte både med

fonen ble festet på skulderen til ansatte

hørselskontroll av ansatte, at hørselsvern

personbåret dosimeter og stasjonære

over en hel arbeidsdag. Lydnivået logges

stilles til rådighet og at tiltak vurderes.

langtidsmålinger i barnehager, og fikk

hvert minutt og måledata overføres til

Grenseverdien for LC peak er 130 dB.

da 1 – 2 dB høyere resultater med støy-

PC for databehandling med Brüel & Kjær

dosimeter. Det er også kjent at såkalte

Noise Explorer 7815. Måleusikkerheten

Resultater, støymålinger

blindmålinger, hvor målepersonen ikke

er oppgitt til +/- 3 dB. Yrkeshygieniker

Resultatene fra de personbårne dosime-

blir observert, får høyere resultater enn

var til stede ved oppstart og avslutning

termålingene ligger fra ekvivalentnivå

overvåkede målinger (8).

av målingen. Bærerne av dosimeteret

(LAeq) 76 dB(A) til 87 dB(A), med gjen-

beskrev arbeidsdagen på et eget skjema,

nomsnitt på 79 dB(A). Når man korrigerer

Vi har ikke funnet undersøkelser av

og de ble bedt om ha på seg dosimeteret

for høyere resultat med støydosimeter og

støynivåer i barnehager i Norge, men

hele arbeidsdagen, også utendørs. Det

trekker fra 2 dB (10), blir gjennomsnittet

en dansk undersøkelse (10), hvor det ble

ble også tatt et par stasjonære målinger

77 dB, og 4 av 23 avdelings- målinger lik

målt i 49 ”vuggestuer” og 52 ”børne-

med dosimeteret for å sammenligne.

eller over 80 dB(A). Dosimeteret målte

haver” fant at midlere støybelastning

også impulsstøy, peak C, men ingen

var 80 dB (LAeq, 8 h). Her ble målingene

Følgende størrelser for lydeksponering

målinger lå over grensen på 130 dB. Det

gjort med støydosimeter, verifisert med

ble kartlagt:

var kun få, enkeltstående topper opp

målinger i faste posisjoner i rommet. I

A - veiet ek v iv alent niv å ( L A e q ,T ) :

mot 125 dB.

en undersøkelse fra svenske förskolar i

Gjennomsnitt av det varierende A-veide lydtrykknivået over et tidsrom, T. A-veiet

Umeå (6), ble det målt i 16 avdelinger, LAeq(dB)*

Antall Avd.

%

omfattende 62 personer. De fant midlere

lydtrykknivå innebærer at apparatet

>70

23

100

støybelastning til 76 dB(A). Her ble det

vekter lyden tilsvarende det menneske-

>/=75

18

78

også foretatt kontrollerende, parallelle

lige øret for de ulike frekvensområdene,

>/=80

4

17

stasjonære målinger og støy fra egen

og det tar lite hensyn til lavfrekvent lyd.

>/=85

1

4

tale ble vurdert.

*

Daglig støyeksponeringsnivå/ normert ekvivalentnivå (LEX, 8h): Ekvivalentnivå for

Trukket fra 2 dB

Tabell 1: Fordeling av LAeq, personlig støyeksponering.

Støyforskriftens øvre grense på 85 dBA, som skal gi en rimelig god sikkerhet mot

21


utvikling av hørselskader i løpet av et

1

yrkesliv, overskrides ikke i barnehagene.

0,9

Det er imidlertid kjent at en mindre del

0,8

av befolkningen kan utvikle hørselskader selv ved lavere støynivåer (9).

0,7 0,6

Del 3: Etterklangsmålinger Metode, etterklangsmålinger Vi målte etterklangstid i alle de syv barnehagene og i de fleste avdelingene. Det ble som regel gjort et par målinger

s 0,5 0,4 0,3 0,2

i samme rom, vanligvis mens ungene var

0,1

utendørs. Det ble benyttet støymåler

0 1

2

3

4

Norsonic 118, og lydkilden var et slag på trekloss.

5

6

7

barnehage

Fig. 3: Minimum/ maksimum etterklangstid(T20A) i de syv barnehagene

For lang etterklangstid vil føre til dårlig

LAeq/etterklangstid avd.

taleforståelighet, og det kan gi noe

0,8

høyere støynivå, spesielt der mange personer er samlet, fordi man må heve

0,7

stemmen for å overdøve andre. Tillatt

0,6

etterklangstid i barnehager, er i følge

0,5

8175, maks 0,6 sek for oppholdsrom, i oktavbåndene 125 – 2000 Hz. Samtidig anbefales det at for å oppnå ”spesielt gode lydforhold” bør ikke etterklangs-

s

Byggeforskriftene / Norsk Standard 0,4

0,3

0,2

0,1

tiden overstige 0,5 sek. Anbefalt maks. etterklangstid for hørselshemmede er også 0,5 sek.

0 74

76

78

80

82

84

86

88

dB

Fig. 4: Korrelasjon mellom målt lydnivå og etterklangstid

Resultater, etterklangsmålinger Det er gjort målinger i 37 rom, av disse ligger 6 rom (16 %) over grenseverdien

barnehager som holder til i midlertidige

(se figur 4). Grunnen til at lydnivået øker

på 0,6 sek for enkelte oktavbånd. 15

lokaler har også lange etterklangstider.

med lengre etterklang, er selvfølgelig at

rom ligger over anbefalt nivå på 0,5 sek.

De andre barnehagene ser ut til å ha

all lyd henger lenger i rommet, men også

Hvis man ser avdelingsvis, ligger etter-

brukbar akustikk.

at man må snakke høyere for å bli hørt fordi taleforståeligheten er dårligere.

klangstiden i 5 av 18 målte avdelinger over 0,6 sek, mens i 10 av 18 avdelinger

Diskusjon, etterklangsmålinger

overstiges an befalt verdi på 0,5 sek.

Forskning har vist at det er en sammen-

Referanser

heng mellom målt lydnivå og etterklang-

Engedahl B et al : Screened and

Det viser seg at det er stor forskjell på

stid i rommet, også når støyen skyldes

unscreened hearing threshold levels

akustikken i barnehagene, se figur 3.

menneskelig aktivitet (10,12). Vi testet

for the adult population: Results from

En ganske ny barnehage har for lang

om det fantes en slik sammenheng i

the Nord-Trøndelag hearing loss study,

etterklangstid i de to avdelingene og

våre resultater, og det viste seg å være

Int journal audiol. 2005;44;213-230

fellesrommet vi målte. Her anbefaler vi

korrelasjon mellom målt støynivå og

1. Forskrift om vern mot støy på

montering av støyabsorbenter i taket. To

etterklangstid, selv med så få målinger

arbeidsplassen, Arbeids- og inklu-

22


deringsdep., 2006

barngruppens storlek på buller

Occupational Noise Exposure.

2. Hørselskontroll av støyekspo -

och upplevelser bland personal

Revised Criteria. NIOSH, Publ. No.

ner te arbeids takere, Dir. for

innan förskolan. Arbetslivsrapport

Arbeidstilsynet, 2005

nr 2003:6

3. ISO 7029: Acoustics - Tresholds of Hearing by air conduction as a func-

6. Norsk Standard 8175. Lydforhold i bygninger, 2. utg. 2005

98-126 9. Olsen L. et al.: Støj og inneklima, BUPL 1998 10. Söderberg L., et al: Ljudmiljøn

tion of age and sex for otologically

7. Nordtest: Measurements of occu-

i förskolor, och dess inverkan på

normal persons. Int. organization of

pational noise exposure of workers,

upplevelse och hâlsa bland personal,

standardization, 2. utg. 2000

part two: Engine- ering method.

Arbetslivsrapport nr. 2001:11

4. Johanson M, Arlinger S: Reference data for evaluation and occupationally noise-induced hearing loss. Noise & Health 2004:6 5. Landström U. et al: Effekter av

NT ACOU 115. Nordisk Innovations Center. 8. National Institute for Occupational

11. S t ø j f r a m e n n e s ke l i g a k t i vitet – et utredningsarbejde, Arbejdsmiljøinstituttet, 2006

Safet y and Health : Criteria for Re comm ende d St andard.

Bruk Miljø & helse aktivt! For best mulig å kunne oppfylle tids-

en doktorgradsavhandling. Alle dere

prosjekter

skriftets flotte formål (s. 5) er vi avhen-

som jobber med slike spørsmål i det

• Aktuell informasjon

gige av at våre lesere sender inn stoff.

daglige har mye å bidra med til andre,

• Forumsstoff

Med de små ressursene tidsskriftet

samtidig som hver enkelt har mye å lære

• Presentasjon av fagmiljøer og

drives (Redaksjonen består av entu-

av andre. Ikke føl noen begrensning på

siaster som gjør dette i tillegg til sin

å skrive eller komme med tips!

jobb.) har vi begrensete muligheter til å drive aktiv, oppsøkende journalistikk.

personer • Omtale av interessante saker • Reportasjer fra konferanser, semi-

I hvert nummer ønsker vi å ha en blanding av blant annet:

Vi ønsker at også du gir ditt bidrag

• Et tema - enten faglig eller tids-

til å øke bredden i stoffet og gjøre

aktuelt - presentert med ulike

tidsskriftet mer spennende. Alt som

vinklinger

narer og andre begivenheter • Store og små, positive og negative erfaringer Artikler ønskes tilsendt elektronisk

er relatert til forebyggende miljø- og

• Faglige artikler

til Forum for miljø og helse

helsearbeid er interessant, enten det

• Aktuell debatt

fmh@fmh.no

er fra en kommunal hverdag eller fra

• Presentasjon av spennende

Annonsér i Stillingsannonser, salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

23


B-blad

Returadresse: Forum for miljø og helse c/o Svein Kvakland Molde kommune Rådhusplassen 1 6413 Molde

Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse  Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- per år)  Personlig medlemskap (kr. 300,- per år)  Studentmedlemskap (kr. 150,- per år)

Navn/personreferanse:

Postadresse:

Postnummer:

Sted:

E-post:

Fakturamottaker:

Fakturaadresse

Innmelding sendes på e-post til: fmh@fmh.no Ta kontakt med Svein Kvakland ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon. Telefon 71 11 12 45 eller 411 44 230. e-post: svein.kvakland@molde.kommune.no eller fmh@fmh.no

te100 • Layout: Grafisk senter, Trondheim kommune • Trykk: Fagtrykk Trondheim AS

Navn/institusjon:

Profile for Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

Miljø og helse nr. 1 - 2010  

Miljø og helse nr. 1 - 2010  

Advertisement