Miljø og helse nr. 1 - 2008 by Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

1/08 Årgang 27

Radonarbeid i Fredrikstad kommune s. 6 Da Oslos drikkevann måtte kokes s. 12 Uteområder med manglende eller defekt lekeplassutstyr s. 26

Foto: Kjersti A. Bergstein - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

”Mjøskameratene”

- nettverk for kollegaer innen miljørettet helsevern i Hedmark og Oppland Nettverket i Mjøs-regionen avholder

annet materiell) og sikre mest mulig

og planlegging av tilsyn ifm. OL 94’.

2-3 nettverksmøter i året hvor aktuelle

enhetlig forståelse av regelverket innen

Deltakerkommunene var de samme

faglige problemstillinger og saker blir

miljørettet helsevern.

som i dag – og flere av ingeniørene var

tatt opp og diskutert. Hensikten er å

Første møte i nettverket ble avholdt

være til hjelp for hverandre (utveksle

på Biri i januar 1993 og et av hoved-

erfaring/ informasjon, sjekklister og

temaene da var problemstillinger

også de samme! Nettverket består i dag av følgende kommuner:

Fra venstre: Randi Haugen, Gudbrand Skinnerlien, Bjørn Stårvik, Ane Christensen Tange, Egil Johansen, Jon Brevik og Kåre Heggelund

Hedmark: • Ringsaker kommune, representert ved Ane Christensen-Tange

• For Grue, Åsnes og Våler har Jenny Torkildsen 60 % stilling innen

• Bjørn Stårvik fra Fylkesmannen i Hedmark deltar også på møtene

miljørettet helsevern.

(Hun var ferdig utdannet master

Det ble avholdt møte i ”Mjøskameratene”

i biologi fra NTNU i august og

Oppland:

i Kongsvinger den 11. april. Aktuelle

begynte i Ringsaker i november 07)

• Lillehammer, Gausdal, Ringebu

tema som ble tatt opp da var luktpro-

og Øyer, med Lillehammer som

blematikk ifm. landbruk, tilsyn med

Hamar som vertskommune, repre-

vertskommune, representert ved

skoler og barnehager, tilsyn med avfall

sentert ved Egil Johansen (Odd

Gudbrand Skinnerlien.

og renovasjon, drikkevannstilsyn m.m.

• Hamar, Løten og Stange med

Nymo gikk av med AFP- i 2006) • Elverum, Engerdal, Stor- Elvdal,

• Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Søndre Land og Nordre Land,

Neste møte er planlagt i oktober. ”Mjøskameratene” benytter anled-

Trysil og Åmot, med Elverum som

interkommunal ordning i form

ningen til å etterlyse andre som jobber

vertskommune, representert ved

av Gjøvikregionen Helse- og

med miljørettet helsevern i kommuner i

Helene Holt Palerud (fødselspermi-

Miljøtilsyn IKS, representert ved

Hedmark og Oppland. Disse er velkomne

sjon fram til august 08)

Jon Brevik, Elin Eckholdt og Randi

til å delta i nettverket og bes ta kontakt

Haugen. (Elin Eckholdt har fødsels-

på e-post: postmottak@gjovik.mrhv.

Nord-Odal, med Kongsvinger som

permisjon fram til september

no.

vertskommune, representert ved

08, vikar for henne er Karen J. F.

Kåre Heggelund

Muhle)

• Kongsvinger, Eidskog, Sør- Odal og

Nytt om navn Hensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får. Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc. Opplysningene vi kan presentere

Høgskolen i Telemark

denne gangen er:

(Bø) i Natur-, helse-

99 Kathrine Kværne skal fra mai i

99 Arne Dale gikk ved nyttår av med

og miljøvernfag

år jobbe ett år som vikar innen

pensjon etter å ha jobbet 39 år i

og kommer fra en

luf tforurensning / - over våking i

Askøy kommune, det meste av denne

prosjektstilling ved

miljørettet helsevernavdelingen

tiden som helserådinspektør og

Helsevernetaten i

i Porsgrunn kommune. Kathrine

overingeniør.

Bergen kommune.

kommer fra et vikariat hos Miljørettet

99 Håkon Grønseth Halvorsen er tilsatt

99 Inger Mundheim er fra januar i år

som ny helsekonsulent i Askøy

ansatt hos Kystlab AS innen miljø-

kommune Håkon har Mastergrad fra

rettet helsevern. Inger er utdannet

næringsmiddelkandidat.

helsevern i Vestfold.

Praktisk kurs i revisjonsledelse 15-17 januar Av Randi Haugen og Ann Kristin Ødegaard En stor takk til Rune Skatt og Halvard

avholdt sluttmøte og laget sluttrapport.

nærmere inn på det forvaltnings-

Lamark, som på vegne av MIA nettverket

Vi fikk kjenne på hva det innebærer å

messige etter vårt regelverk.

(Miljørettet helsevern i Akershus) lenge

være revisjonsleder, men også hvordan

har jobbet med å få til et revisjonsleder-

det føles å bli revidert.

Det har ikke vært lett å finne et revi-

kurs. 15-17. januar i år ble det etterleng-

sjonslederkurs som er tilrettelagt for

tede revisjonslederkurset avholdt. 10

Evaluering

miljørettet helsevern. Revisjonskursene

spente og forventningsfulle kursdelta-

• Vi var veldig fornøyde med at vi

som arrangeres er relativt kostbare. Det

kere med ulik erfaring fra tilsyn troppet

vekselsvis hadde teori og deretter

har derfor vært vanskelig å og finne

opp i Shdir sine lokaler. Kursleder var

praktiske øvelser etter hvert tema.

et relevant kurs til en overkommelig i

Sissel Andreassen fra Norsk forum for

• Positivt at vi var en liten gruppe

pris for et skrantent kommunebudsjett.

kvalitet i helsetjenesten. Hun har lang

på 10 stykker, slik at alle fikk prøve

Dette kurset viste seg å tilfredsstille våre

erfaring i å utføre systemrevisjoner med

seg i ulike roller.

forventninger.

helsetjenesten.

• Intensive, men gøyale dager, mye

Kurset var basert på teori og prak-

Forumet har fått flere henvendelser

latter og moro uten at det skled

fra folk rundt omkring i landet som

tiske øvelser. Vi hadde på forhånd fått

ut, takket være god kursleder som

ønsker revisjonslederkurs. På vegne

tilsendt to ”case” (eksempler på intern-

hele tiden ledet oss inn på sporet

av FMH vil vi anbefale andre nettverk

kontrollsystem fra skole og svømmebas-

da vi begynte å skli ut.

som ønsker å avholde revisjonskurs å ta

seng) og ble delt inn i to grupper som skulle revidere hverandre (rollespill) ved å bruke disse eksemplene. Første dag gjennomgikk vi grunnlagsdokumentene, laget intervjuguide og sendte ut revisjonsvarsel. Neste dag gjennomførte vi revisjon med åpningsmøte

• Vi har blitt sikrere på vår rolle i en systemrevisjon.

kontakt med NFKH ved Sissel Andreassen. Dersom du ikke tilhører noe nettverk

• Vi erfarte at revisjonsmetodikken

kan du ta kontakt med forumet, og vi

krever grundig forberedelse

vil forsøke å formidle kontakt med et

og er relativt tidkrevende å

netteverk i ditt område.

gjennomføre.

Du finner kursprogrammet og en link

• Vi kunne godt hatt med flere

og intervjuet med utvalgte personer

eksempler på revisjonsrapporter

fra ”virksomhetene”, deretter ble det

fra vår hverdag og gått litt

Annonsér i

til NFKH på www.fmh.no

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

LEDER

Tema: Fysisk aktivitet - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Erik A. Aschjem Redaksjonsgruppe: Randi Haugen Hanne Herrman Ingrid Myrtveit Reidun Ottesen Lise Støver Ann Kristin Ødegaard Utgiver: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO

Oldtidens kinesere hadde skjønt det I boken Veien til god helse som omtales i

stadig økende bevillinger til syke-

dette nummeret, kom jeg over et interes-

husene og andre behandlingsinsti-

sant lite epistel. Det står at avlønningen

tusjoner. Men Kari og Ola blir aldri

for leger i det gamle Kina, lenge før

fornøyde, og køene både vokser og

Mao Zedong og barfotlegenes tid, var

blir flere. Teknologisk utvikling gir

basert på noe ganske annet enn slike styk-

nye muligheter, og sammen med

kprissystemer som brukes i det meste av

vår økende rikdom gjør det at folks

helseindustrien jorden rundt i våre dager.

forventninger til hva som kan og bør

Lønnen var tvert i mot avhengig av hvor

behandles stiger hele tiden. Politikerne

godt forebyggende arbeid legen hadde

prøver å motstå presset ved blant annet

gjort. Dersom helsen til befolkningen

å organisere sykehusene som foretak

i et distrikt var god, slik at svært få

etter bedriftsøkonomisk tankegang.

hadde behov for hjelp til behandling av

Men hvorfor er det ingen beslut-

sykdom, ble legen godt belønnet. Satt

ningstakere som kan tenke og handle

legen derimot med pasientbehandling

helhetlig ut i fra et samfunnsperspektiv?

hele dagen fordi mange innbyggere i

Trolig har det sin forklaring i at resul-

distriktet ble syke, hadde legen gjort en

tatene av forebygging er lite synlige (en

dårlig jobb og fikk knapt betalt.

ikke-kø med ikke-pasienter gjør mindre

Oldtidens kinesere hadde altså skjønt

av seg enn en kø med pasienter/velgere)

det som dagens politikere, byråkrater

og at de kommer over tid. En virkelig

og de fleste leger ikke ser ut til å kunne

langsiktig politiker har vel en horisont

eller ville forstå, nemlig at forebygging

på fire år og vil gjerne utrette noe

er mye mer samfunnsnyttig og –økono-

synlig på den tiden. Og legene de nyter

misk enn behandling. Det er bedre og

vel sin status og sine lønninger som

billigere å legge til rette for at folk ikke

leverandører av tjenester i et umettelig

blir syke enn det er å behandle dem

og betalingsvillig marked.

for sykdommer og plager som de har pådratt seg unødvendig.

Telefon: 900 99 065 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/Trykkpartner

Jeg drømmer ikke akkurat om å være kineser i oldtiden eller om at

Av en eller annen grunn er det

vi skal tilstrebe å skape et samfunn

vanskelig å få forståelse for denne

som de hadde. Men det er interessant

tankegangen. Forebygging blir avspist

å gjøre seg noen refleksjoner rundt

med vekslepenger i forhold til statens

hvordan de tenkte og prioriterte.

Fra innholdet:

Lar støy seg bekjempe med dB og kroner-og-øre-tenkning?........................s. 8 Norge langt etter Sverige – også på barnesikkerhet....................................s. 18 Presidentkandidatane i USA vil ha meir førebygging for å spare pengar.....s. 20 Nyheter om lokalt folkehelsearbeid..............................................................s. 22

Radonarbeid i Fredrikstad kommune Av Steinar Haugsten, Avd. sjef Miljørettet helsevern Fredrikstad kommune I Fredrikstad kommune har vi arbeidet med radon helt fra det ble satt på dagsorden fra Statens Strålevern tidlig på 80-talllet. I så måte skiller vi vel oss ikke så mye ut fra mange andre kommuner i Norge. Kartlegginger

I Fredrikstad kommune har vi valgt å

radonkart over kommunen. Budskapet

Fredrikstad kommune har vært med

sende med byggdetaljblad fra Norges

til alle innbyggere i Fredrikstad er at

på flere forsøksprosjekt og kartleg-

byggforskningsinstitutt som sendes

hvis du skal bygge på fjellgrunn skal du

ginger i regi av Statens strålevern, den

sammen med resultatet av målingen

gjøre radontiltak. For eksisterende hus

første fra 1984 og så i 1987- 89, deretter

når denne overskrider 200 Bq/m .

er at alle som har hus på fjellgrunn bør

gjennom den gang Helsedirektoratets

I tillegg gis det et tilbud om oppføl-

”Samla Plan” i 1989 – 92. Det ble tidlig

ging fra avdeling Miljørettret helsevern

foreta en måling i boligen.

klart at Fredrikstad kommune ligger i et

om besøk til boligen hvor vi kan gi spesi-

Tiltak

område med forhøyede radonnivvåer,

fikke råd om tiltak og hvor vi i tillegg

Erfaringen er at innvendig radonbrønn /

som skyldes uranrikt granitt.

benytter et radoninstrument til å måle

radonfelle er det mest brukte og det klart

Da Fredrikstad kommune ble slått

øyeblikksverdier. Denne brukes til å søke

mest effektive tiltak ved høye radon-

sammen til en storkommune i 1994 fort-

etter konkrete kilder i de enkelte rom

verdier i boligen. Mange huseiere gjør

satte den kommunale kartleggingen ved

og benyttes også til å sjekkke hvordan

tiltaket selv hvor kostnadene begrenser

at alle boliger ble tilskrevet og tilbudt

ulike tiltak har virket. Dette er også en

seg til materialkostnadene 3-4 000 kr.

radonmåling, noe gratis gjennom egne

betalt tjeneste.

Hovedproblemet i Fredrik s tad

prosjektmidler og noe med en liten

For nybygg er radontiltak i dag nedfelt

kommune, som vi mest sannsynlig

egenandel. Denne kartleggingen varte

i plan- og bygningsloven. Fredrikstad

deler med mange andre kommuner,

fra 1994 til 1999 hvor man tok for seg

kommune har også tatt med krav om

er at alt for få gjør tiltak ved forhøyede

den enekelte kommunedel, hvor vi

radonsikring i de juridiske bestemmel-

verdier. Det blir ofte en for høy terskel

hadde egne sentrale prosjektmidler

sene i kommuneplanens arealdel.

for mange å gjøre noe med radonpro-

(en stilling) til arbeidet.

Her heter det: ”Det skal gjennom-

blemet i egen bolig. Dette prøver vi å

I dag kan dosimetere bestilles gjennom

føres radonsikringstiltak for alle bygge-

gjøre noe med. Til tross for at det skulle

kommunens servicetorg. De sender ut

prosjekter på fjellgrunn. Unntatt fra

ligge et marked for bygg- og ventila-

dosimetere til måling, mottar og vide-

kravet er bygninger som ikke inneholder

sjonsbransjen lokalt i Fredrikstad kan

resender til analyse, mottar resultater

rom for varig opphold”.

vi ikke vise til lokale firmaer som har

og videresender resultatene til innbyggerne. Dette er en betalt tjeneste.

markedsført seg på radontiltak i eksisForekomst og nivå

terende bygg. I Fredrikstad kommune

Ca 40 % av de målte boligene har radon-

vil vi derfor i løpet av 2008 gjennmføre

Informasjon

verdi over 200 Bq/m . Det høyeste radon-

et kurs for byggebransjen lokalt om

Til tross for at vi synes det er gitt mye

nivå er målt til 3 500 Bq/m .

radontiltak.

informasjon om radon og tilrettelagt

I Fredrikstad kommune har vi ikke klart

Det hadde også vært en stor fordel

for målinger for å få huseiere til å måle

å skille ut områder som har lite eller mye

å gjenopprette tilskuddsordningen fra

radon i sine boliger er det kun ca. 4 200

radon. Vi har den samme granitten i hele

husbanken slik vi hadde for noen år

av kommunens 25 000 boliger som er

kommunen.Vi kan imidlertid se forskjell

tilbake.

målt gjennom kommunens tilbud.

i gamle og nye byggeområder, men det

Ved siden av å tilby målinger til

skyldes byggemåte og husstandard (mer

Konklusjon

huseiere legges det vekt på å gi infor-

sprengning i grunn og gamle utette

Fredrikstad kommune ligger i et høyrisi-

masjon om hvilke tiltak man kan gjøre

hus) enn forskjell i grunnforhold. Vi ser

koområde med hensyn til radon. Til tross

for å redusere radonnivået i boligene.

derfor heller ingen hensikt i å lage noe

for mye informasjon om både helserisiko

og kartlegging, både gjennom media,

drives kontinuerlig på mange områder.

for tiltak. I den sammenheng er det

våre nettsider og gjennom kommunale

Det er mange som ikke gjør tiltak selv

behov for lokale ”spesialister” innen

etater har realivt få kartlagt sin bolig.

om de har høye verdier. Det viser at

byggebransjen og at det gjenåpnes for

Det viser at informasjonsarbeidet må

det er behov for å bedre tilrettelegge

sentrale tilskuddsordninger.

Samordnet innsats mot radon Av Ann Kristin Ødegaard

Det er opprettet en arbeidsgruppe

blematikken og om nødvendig foreslå

for samordnet innsats mot radon.

regelverksendringer for å styrke/effek-

Oppret telsen av denne arbeids-

tivisere radonarbeidet.

gruppen er en tverretatlig tilnærming

• I hvilken grad kan krav til nye bygg gjøres gjeldende for eksisterende bygg? • Behovet for å samle regelverk og

til radonproblematikken i Norge,

Følgende temaer ble bl.a. diskutert/

kunnskap om radon på ett sted,

med målsetning om å finne frem til

belyst:

ikke så spredt som nå

en helhetlig forvaltningsstrategi på

• Behov for brukerrettede tema-

• Sosiale helseforskjeller og radon-

radon. Følgende etater og departe-

veiledninger som redegjør for

problematikken; unngå at radon-

ment er representert i arbeidsgruppen:

og utdyper ansvar mv. f. eks i en

tiltak er for dyrt å få utført

Arbeids- og inkluderingsdepartementet,

byggeprosess

Kommunal- og regionaldepartementet,

• Behov for ytterligere presiseringer

Miljøverndepartementet, Helse- og

i regelverket av f. eks. krav til

omsorgsdepartementet, Statens strå-

bygningsmessige tiltak

levern, Statens byggtekniske etat,

• Behov for å utrede avhendingslo-

• Kommunenes behov for radondata; gjerne kun statistikk • Informasjonstrykket rundt radon må holdes oppe • Utskiftninger av kommunean-

Arbeidstilsynet, STAMI, Nasjonalt

vens mangelsbegrep i forhold til

satte skaper behov for konti-

Folkehelseinstitutt, Sosial- og helsedi-

radon

nuerlig radoninformasjon ut til

rektoratet. Videre er en referansegruppe

• Behov for å klargjøre adgangen til

blitt opprettet fordi man ønsker løpende

tilsyn i private boliger vedr radon i

høringsinstanser fra berørte grupper for

forhold til forskrift om miljørettet

arbeidsgruppens forslag. Representant

helsevern og annet regelverk

for FMH deltar i referansegruppen.

• Nye energikrav til bygg vil redusere luftinntrengning fra grunnen

Referat fra første møte i

• Regelverket versus leietakere

referansegruppen

og beboere i borettslag og

Mette Seyersted fra Statens strålevern ga

boligsammenslutninger

i en presentasjon oversikt over hvordan

• Radon og tiltaksgrenser på

radon reguleres i Norge. Presentasjonen

arbeidsplasser.

kommunene • Representasjon fra OED og NVE er savnet i referansegruppen • Behov for å se sammenhengen mellom enøk, inneklima og radon • Behov for forskning og utvikling med hensyn til radonforebyggende tiltak • Viktig å følge opp korrekt utførelse av tiltak, ikke kun skjerpe kravene

viste at radonreguleringen er fordelt

• Behov for klare retningslinjer (defi-

over flere lover og forvaltes av ulike

nisjoner) med hensyn til måleme-

sjoner og inspeksjonsordninger.

myndigheter. Seyersted påpekte at

toder og radonnivåer

Kan radontiltak anses som del av

denne fragmenteringen av regelverket

• Tilsyn og prosess rundt radonre-

kunne føre til uklare og pulveriserte

gulering i nye bygninger (hvordan

ansvarsforhold. Det ble også vist til at

følge opp i bruksfasen)

en viktig del av arbeidsgruppens mandat

• Støtte og veiledningsordninger må

er å gi oversikt over og gjennomgå

på plass så boligeier lett kan følge

regelverk som er knyttet til radonpro-

reglene

• Kontroll av tekniske installa-

tekniske installasjoner og falle inn under inspeksjonsordningen? • Utførere av radontiltak; kunnskap, opplæring, sertifisering, kapasitet • Argumenter for og mot sertifiseringskrav for å utføre radontiltak

Lar støy seg bekjempe med dB og kroner-og-øre-tenkning? Av Nils Faarlund I begynnelsen av oktober i år invi-

trivsel/livskvalitet lar seg bestemme

en rebus som det gjelder å løse, en

terte Plan- og bygningsetaten og

med måleinstrument. Enda lenger er

maskin som man bare trenger å finne

Friluftsetaten i Oslo til støyseminar.

vi fra å kunne samle “harde data” for

en bruksanvising til – at verden bare er

Fra Norsk forening mot støy deltok

stress utløst av støy som år om annet

en samling av informasjoner som kan

styreleder Kjell Dahle, daglig leder

sannsynligvis tar livet av like mange

puttes i en datamaskin i det håp at det

Hanne Herrman og forfatteren (som

mennesker som de som dør av trafikk-

før eller senere kommer ut en universell

medlem av foreningens sakkyndige

skader. Etter å ha hørt innledningsfo-

løsning...”

råd). Seminaret tok utgangspunkt i

redragene på seminaret og svarene på

Nasjonal handlingsplan mot støy 2007

kritiske spørsmål om det er alvorlige

Et demokrati som bygger sin forvalt-

– 2011 og “Kommunal handlingsplan i

begrensninger for metodikken for tall-

ning og sitt samfunnsstyre på kvanti-

Rådhuset”. Tore Kleffelgård, tidligere

festing av kroneverdien for redusert

tative metoder alene, skaper med den

SFT, ga oss et overblikk over den nasjo-

trivsel og tap av menneskeliv, ble det

amerikanske idéhistorikeren Blooms

nale handlingsplanen. Målsetningen om

tydelig at kvantifiseringen utelukker

ord et inntrykk hos borgerne av “en

10% støyreduksjon i løpet av perioden

livsviktige kvaliteter. Mine tanker gikk til

verden forgjort av abstraksjoner” (se

tydet ikke på særlig høye ambisjoner

“varsleren” (Theodor Caspari) som tidlig

The Closing of the American Mind fra

hos byråkrater og folkevalgte. For en

utmalte hvor slikt kan føre hen:

1987). Naturvitenskapens abstraksjon

rådgiver med særlig fokus på stillhet

er grep som tjener til å forenkle for

var Kleffelgårds redegjørelse svært lite

Det kommer en dag da den syke kultur

lettere å kunne håndtere virkeligheten.

oppmuntrende. Med min bakgrunn som

vil fylle all verden med vånde,

Den norske arkitekten Norberg-Schulz

sivilingeniør og fortid som forsker ved

en dag da maskinenes dunster og dur,

peker på at slik abstraksjon reduserer

Norges tekniske høgskole (nå under

vil døyve og kvele din ånde.

naturen til “ressurs”. Dermed redu-

NTNU) og Norges landbrukshøgskole (nå

serer vi natur bokstavelig talt til ting-

UMB), reagerte jeg ikke minst på tenk-

Om naturvitenskapens “karakteristiske

kilde (res: ting, surs/source: kilde). Vi

ningen bak handlingsplanen. Kvalitets-

kaldblodighet” (jfr V. Havel 1992).

får aldri vite hva tingene egentlig er.

og verditenkning var fraværende. Her

Forfatteren og politikeren Vaclav Havel

Vann blir til “H20”. Kraft blir til “m.a”

var det kun ingeniørens harde data som

kommenterte i sin avslutningstale til

(masse x akselerasjon). Vi etterlates i

decibel (dB) og økonomenes kroner-og-

Verdenskongressen i Davos 1992 det

den franske filosofen Descartes meka-

øre-univers som lå til grunn.

moderne samfunnets gjengse tenke-

nistiske verden der blomstene mister

måte slik:

sine farger (sekundære sansekvaliteter),

Knut Veisten fra Transportøkonomisk institutt (TØI) overlot ikke noe til fanta-

fjellet sin verdighet og tjernet sin stem-

sien i sin gjennomgang av nytte/kost-

“Den tradisjonelle (natur)vitenskapen

nadsanalyse for støytiltak for plang-

beskriver med sin karakteristiske kald-

runnlaget. Her var det lite å merke

blodighet, forskjellige alternativer for

Naturens hemmeligheter er

til motforestillinger mot å begrense

vår utslettelse, men makter ikke lenger

utilgjengelige på logikkens veg ...

seg til det kvantitative: “Vi trenger

å tilby en virkelig effektiv og realistisk

(Einstein)

målbarhet...” Målbarhet er vel og bra

brukbar anvisning til å avverge dem”.

Vi nordmenn nå til dags er dessverre

når f. eks. politiet skal etterprøve om

ning (tertiære sansekvaliteter).

ikke særlig opptatt av sammenhengen

bilførere holder seg til fartsgrensene.

Havel sluttet talen sin med disse ordene:

mellom måten vi tenker på og de

Men når det gjelder støy, er det svært

“Vi trenger å frigjøre oss fra den hovmo-

løsninger som følger av denne tenk-

langt igjen til at virkningen på folks

dige forestilling om at verden bare er

ningen. Vi kan riktig nok vise til før

nevnte Norberg-Schulz og filosofipro-

I medhold av føre-var-prinsippet er

synes derfor vel optimistisk å vente

fessoren Arne Næss: “Naturvitenskapen

det på tide at vi i styre og stell anvender

drahjelp fra akademia til en forvaltnings-

frarøver tingene deres kvaliteter” (i

Niels Bohrs tolkning av objektivitet som

praksis her i landet som er til mennes-

manuskript om gestalttenkning, fritt

utvetydighet. Med referanse til utvik-

kers beste. Prisen vi må betale for hver

oversatt med helskapsforståelse eller

lingen av forskningen om “intelligente

beslutning den objektivitetsfikserte

mønstertenkning). Men i vår europeiske

datamaskiner” (se filosofen Hubert og

regeltenkningen leder til, er ikke bare

kulturkrets har vi forgrunnsfigurer i den

matematikeren Stuart Dreyfus: “What

den varige overlasten menneske og

mest respekterte disiplin i naturviten-

Computers can´t do” 1972 / ”What

natur utsettes for, men at omstillingen

skapen – fysikken – som tidlig i forrige

Computers still can´t do” 1992) har vi

uteblir til vi står på terskelen av katas-

århundre advarte oss mot å opphøye det

fått et overbevisende eksempel på at

trofe. Borgerne blir frustrert, passivisert

“firkantede” objektivitetsbegrepet til

regeltenkning kommer til kort overfor

og gjort til klienter i et for lengst sprengt

sannhetskriterium. Niels Bohr definerte

komplekse situasjoner så som grupper av

helsevesen.

“objektiv beskrivelse av erfaringer” som

mennesker eller fri natur. De sekundære

Når akademia, byråkrati og popu-

“simpelthen entydige meddelelser”.

og tertiære sansekvaliteter er ikke bare

listiske politikere svikter, må vi som

Albert Einstein etterlot oss følgende

vakre og stemningsfulle. De er livsviktige

myndige mennesker bidra i samfunns-

meddelelse:

for de er nødvendige forutsetninger

debatten, samle oss til pressgrupper i

for våre erfaringer. Adferdsforskeren

frivillige organisasjoner og bruke vår

Naturens hemmeligheter er utilgjen-

Konrad Lorenz, påskjønnet som Bohr

stemme til å gi tillitsvotum til politikere

gelig på logikkens veg

og Einstein med Nobelprisen, etterlot

som kjemper for livskvalitet. Vi trenger

oss dette “testamentet”:

en helhetlig og balansert tenkemåte i

– bare erfaring gjort med innlevelse og

politikk og forvaltning som inspirerer til

tolket med intuisjon kan føre oss dit Naturen er umiddelbart forståelig Descartes, naturvitenskapens “ypperste-

og muliggjør levemåter “which sensitively responds ... to the complex and ever-

prest” bak den abstrakte tenkningens

Et “middel” mellom oss og verden, les

changing relationship between huma-

hegemoni, henviste den som søkte sann

observatørens måleinstrument, er ingen

nity and nature and between people”

viten til tilskuerrollen. Bare den som

tilstrekkelig forutsetning for å finne ut

(som svarer til det komplekse og stadig

begrenset seg til å hente data med et

av en kompleks helskap. Vi kan opprett-

vekslende forholdet mellom menneske-

måleinstrument mellom seg og verden,

holde kravet til vitenskapelig metode

heten og naturen og mennesker imellom

kunne påberope seg den prestisjefylte

som grunnlag for vårt samfunnsstyre

– se FNs UNEP Beograd Charter 1975). Vi

“objektivitet”. Hvis vi begrenser oss

ved å bruke sosialantropologiens “delta-

må arbeide for en tenkning der regel-

til å bruke lydstyrken målt i decibel

kende observasjon”. Dermed kan vi

tenkningens “karakteristiske kaldblo-

(dB) som referanse for støybelastning

forholde oss til virkeligheten slik den

dighet” ikke får råde grunnen alene,

i lovgivning og planlegning, får vi kun

er (Norberg-Schulz). Vi går ikke glipp

men balanseres med kvalitetsbærende

med oss et lite utsnitt av virkeligheten.

av innholdet (Arne Næss).

og verdiorientert mønstertenkning som

Med slike måleinstrument registrerer vi

er dekkende for det hele – det som er

f. eks. ikke forskjellen mellom bruset fra

Vi trenger en helhetlig og balansert

helt og har enskap (?), les mønster.

en foss og drønnet fra en motorveg i

tenkemåte!

nærheten av observatøren. Bare ved å

Universitetene har i vår tid sviktet sin

For every living creature

la lyden virke på et menneske, kan vi

livsviktige oppgave i den demokra-

knows something about life

skjelne lyd fra uønsket lyd, dvs. støy.

tiske staten “i den hensikt å bli nyttig,

that even the most brilliant biologist

Lydens kvalitet er altså bare merkbar

mer aktuelle, mer populære”. Allan

cannot discover except by living

for den som i regeltenkningens verden

Bloom stilte denne diagnosen for USA

(Lewis Mumford i “The Myth of the

blir dømt ut som “subjektiv”. Slik kan vi

i 1987. Siden den tid har vår tilslutning

Machine” 1970)

ikke ha det (!) I våre samfunn handler

til Bologna-prosessen gjort at også

velferd jo om hvordan vi har det som

universitet og høgskoler i Norge har

mennesker, ikke alene om et miljø for

blitt “undervisiteter” og produksjons-

“objektiv” datainnsamling.

anstalter for etterspurt forskning. Det

Nedsatt hørsel som yrkessykdom Av advokat Jan Arhaug, medlem av Sakkyndig råd i Norsk forening mot støy En yrkesskade (arbeidsulykke) skjer

Hørselsskader gir komplisert

tennene sammen” og arbeidet senere

ved en plutselig y tre påvirkning.

skadebilde

i en produksjonsbedrift (meieri) i

Kjennetegnet for en yrkessykdom er

Hørselsskader gir gjerne 2-3 medisinske

mange år før han måtte kaste inn hånd-

at den påføres arbeidstakeren over

konsekvenser (hørselstap, ømfint-

kleet som følge av tiltagende plager.

tid. ”Godkjente yrkessykdommer”

lighet for lyd og psykiske plager over

Ulykkesskaden er godkjent som yrkes-

er et resultat av skadelig påvirkning

tid). Alle disse konsekvensene skal i

skade av trygdekontoret, men forsi-

fra arbeidsmiljøet og omfatter blant

utgangspunktet utredes når en fast-

kringsselskapet som fikk melding om

annet:

setter medisinsk invaliditet. Bl.a. har

saken i mars 2007, har ennå ikke tatt

jeg eksempler på at skadelidte ”bare”

stilling til om de finner plagene erstat-

har fått invaliditetsgrader på 5-9% som

ningsberettiget. Skadelidte er per dags

ning eller annen kjemisk

følge av hørselsskade, men etter at de

dato sykmeldt 50% og er under medi-

påvirkning.

psykiske plagene har blitt utredet har

sinsk utredning. Bare tiden vil vise hvor

endelig invaliditetsgrad blitt satt langt

høy invaliditetsgrad han får fastsatt og

høyere.

om uførheten blir varig. Denne personen

A. Sykdommer som skyldes forgift-

B. Allergiske og idiosynkratiske hudog lungesykdommer. C. Sykdommer som skyldes strålingsenergi. D. Nedsatt hørsel som skyldes larm

hadde heller ikke private forsikringer Tinnitus-lotteriet

som er kommet til utbetaling.

De siste månedene har jeg blant annet

Sakene er ikke minst et eksempel

fra maskiner, verktøy, prosesser og

bistått 2 personer jeg bruker som

på at ting tar tid. Min erfaring er at

annet.

eksempler.

fastsettelsen av invaliditet og even-

E. Lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer.

NN ble påført hørselsskade gjennom

tuelt uføregrad kan fortone seg som

et høyt smell tett inntil hans ene øre i

litt av et lotteri. Her kan valg av lege

F. Sykdommer i armer og hender,

2003. Ettersom skaden skjedde plut-

og utredningsmetode innvirke mye på

når sykdommen er framkalt av

selig var han ”heldig” i den forstand

sluttresultatet.

vibrasjoner overført fra vibrerende

at skaden raskt ble godkjent som yrkes-

Mange skadelidte opplever også at

maskiner, pressluftverktøy, banke-

skade. Etter at skadelidte selv hadde

de i stor grad må slite med å drive saken

hammere o.l.

nedlagt enormt mye arbeid i sin egen

fremover.

trygdesak, og advokat arbeidet aktivt

Tinnitusplager forsvinner ikke over

I det siste har jeg fått flere henvendelser

mot forsikringsselskapet ble saken nylig

natten. Tvert imot tiltar ofte de psykiske

vedrørende punkt ”D” over, altså fra

avsluttet med utbetaling. Samlet fra

plagene i styrke etter som tiden går. Mitt

arbeidstakere som lider av tinnitus/

trygd og forsikring ble det utbetalt

råd er at skadelidte på et så tidlig tids-

nedsatt hørsel. Det første som forundrer

over 1,6 million kroner. Dette innbe-

punkt som mulig søker adekvat medi-

meg noe er hvor lite kunnskap det er om

fattet blant annet ménerstatning basert

sinsk behandling. Dersom det ikke er

slike plager på landets trygdekontor og

på 30% invaliditet, erstatning for tapt

progresjon i trygdekontorets og/eller

forsikringsselskap. Da tenker jeg spesielt

inntekt frem til 2007, erstatning for

forsikringens saksbehandling bør en

på hvordan slike plager skal utredes, og

utgifter til advokat og varig uførhet

få undersøkt mulighetene for bistand

hvilke rettigheter den rammede har.

etter en uføregrad på 50%. Han har

gjennom fri rettshjelp eller advokathjelp

også fått utbetalt i overkant av 1,3 mill

betalt av forsikringsselskapet.

kroner fra en privat uføreforsikring. En annen skadelidt var utsatt for en tilsvarende ulykke i 1993. Han ”bet

Har du spørsmål til artikkelforfatteren, ta kontakt med advokat Jan Arhaug, JKMA Advokat www.jkma.no

Bruk Miljø & helse aktivt! For best mulig å kunne oppfylle tids-

doktorgradsavhandling. Alle dere som

skriftets flotte formål (s. 5) er vi avhen-

jobber med slike spørsmål i det daglige

• Aktuell informasjon

gige av at våre lesere sender inn stoff.

har mye å bidra med til andre, samtidig

• Forumsstoff

Med de små ressursene tidsskriftet

som hver enkelt har mye å lære av

• Presentasjon av fagmiljøer og

drives (Redaksjonen består av entusi-

andre. Ikke føl noen begrensning på

aster som gjør dette i tillegg til sin jobb.)

å skrive eller komme med tips!

har vi begrensete muligheter til å drive aktiv, oppsøkende journalistikk. Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alt som

I hvert nummer ønsker vi å ha en blanding av blant annet: • Et tema - enten faglig eller tidsaktuelt - presentert med ulike

prosjekter

personer • Omtale av interessante saker • Reportasjer fra konferanser, seminarer og andre begivenheter • Store og små, positive og negative erfaringer Artikler ønskes tilsendt elektronisk

vinklinger

er relatert til forebyggende miljø- og

• Faglige artikler

enten til Forum for miljø og helse

helsearbeid er interessant, enten det er

• Aktuell debatt

fmh@fmh.no eller til redaktøren:

fra en kommunal hverdag eller fra en

• Presentasjon av spennende

easchjem@online.no

Norsk forening mot støy er Norges eneste organisasjon som har sitt eksklusive fokus på bekjempelse av støyproblemer. Foreningen ble grunnlagt i 1963 etter initiativ fra Jan Brøgger, og har i dag Miljøverndepartementet og medlemskontingenter som sine to viktigste inntektskilder. Støy er et helseog miljøproblem, både

plan og egentlig alle som er involvert

gelse til media. Foreningen kan også

på et individuelt og samfunnsmessig

eller kan involveres i kampen for å

formidle støyrelatert ekspertise på alt

plan. Mer enn en tredjedel av den norske

redusere støyplagene. I tråd med dette

fra friluftsliv til jus.

befolkningen er i følge SSB støyplaget,

brede nedslagsfeltet har foreningen

Norsk forening mot støy har i dag i

en andel som stadig vokser. Mens støyen

definert fire hovedarbeidsområder:

underkant av 800 medlemmer totalt,

for disse enkeltindividene kan skape til

lobbyisme, aktivisme, opplysningsar-

og utgir bladet Støymåler’n, der ulike

dels store problemer, er foreningen seg

beid og service.

problemstillinger knyttet til det som

bevisst at støyen også er et problem for

Foreningen er en av Norges lengstle-

er foreningens arbeidsfelt behandles.

samfunnet som helhet. Et sted mellom

vende miljøorganisasjoner, og har siden

Foreningen sender også ut et gratis

150 og 200 mennesker dør anslagsvis

1973 hatt et fast bemannet sekretariat

nyhetsbrev til medlemmer, støttespil-

årlig som følge av at de er utsatt for støy,

i Oslo. For å drive arbeidet med støy-

lere og andre interesserte, og driver

og de totale kostnadene støyproblemer

saken fremover, er også foreningen

nettstedet www.stoyforeningen.no

påfører samfunnet beløper seg til om

avhengig av samarbeidspartnere. Disse

som oppdateres daglig, og som er den

lag 13 milliarder kroner årlig.

samarbeidspartnerne kan være alt fra

fremste støyressursen på nettet i dag.

Norsk forening mot støy arbeider

personer som er plaget av støy i hver-

Foreningen kan kontaktes enten pr

derfor på et bredt område, og forholder

dagen til bedrifter som ønsker å bidra

telefon: 22 42 03 00, eller pr e-post:

oss til støyplagede, støyprodusenter,

til å redusere den totale støyplagen,

post@stoyforeningen.no

konsulenter innenfor støyreduksjon,

fra politikere og lovgivere til akusti-

myndigheter på både lokalt og sentralt

kere og støyeksperter, fra miljøbeve-

Spør etter Mathias Bismo, rådgiver, eller Hanne Herrman, daglig leder.

Da Oslos drikkevann måtte kokes Av Sigurd Grande, avdelingdirektør for produksjonavdelingen og leder for krisestaben ved vann-og avløpsetaten i Oslo kommune Den 17. oktober fant Vann-og avløpsetaten (VAV) i samråd med Helse-og velferdsetaten, Mattilsynet samt Folkehelseinstituttet det nødvendig å gå ut til Oslos befolkning med anbefaling om å koke vann til drikke, matlagning og tannpuss. Anbefalingen omfattet innbyggere i forsyningsområdet til Oset vannrenseanlegg som har Maridalsvann som kilde og forsyner 85 % av byen. Hendelsen begynte med at en bedrift

vært en uklar bakteriologisk situasjon

Etter fem dager med:

i Storo-området varslet om funn av

i området.

• omfattenede prøvetaking av

koliforme bakterier i drikkevannet. VAV

Morgenen etter at kokeanbefalingen

fulgte opp dette med prøvetaking etter

gikk ut opplevet VAV og de samarbei-

vanlige rutiner, og de første analysene

dende etatene Helse- og velferdsetaten,

indikerte koliforme og E. Coli bakte-

Mattilsynet og Folkehelseinstituttet en

• oppfølging av helsesitasjonen

rier samt intestinale enterokokker. VAV

voldsom pågang fra media, publikum

i byen som viste at det ikke

innførte derfor en lokal kokeanbefaling

og næringsliv med ulike spørsmål.

var sykdomtilfeller knyttet til

for 4 eiendommer.

I de nærmeste dagene jobbet man

drikkevannet som viste kun få enkeltprøver med 1 parasitt/ Cryptosporidum

drikkevann

Etter flere dager med spyling og

intenst med undersøkelser rundt vann-

• og en vurdering fra

videre oppfølging med utvidet prøveta-

kilden og ledningsnettet, med utvidet

Folkehelseinstituttet av den

king var situasjon i ferd med å bli norma-

prøvetaking av drikkevannet, og oppføl-

helsemessige betydningen av slike

lisert. Men om kvelden tirsdag den 16.

ging av helsesituasjonen i byen. Det

spredte funn av enkeltparasitter

oktober kom det overraskende melding

ble arrangert daglige presskonferanser

om funn av parasitter i tre av fire prøver

hvor media ble informert om siste

fant VAVs beredskapsledelse søndag

sendt til parasittanalyse. Det ble i en

nytt i etaten og helsemyndighetenes

den 21. oktober grunnlag for å oppheve

prøve funnet i en 1 Cryptosporidium,

arbeid.

kokeanbefalingen.

2 Cryptosporidium i en annen prøve

Tidlig ble det klart at det ikke var

Denne hendelsen har resultert i at

og 1 Giardia den tredje prøven. Samme

spesielle forurensninger på lednings-

helsemyndighetene har kommet på banen

kveld dette analyseresultatet forelå ble

nettet eller i nedbørfeltet, og man

med en konkret vurdering av helsemessig

det innkalt til møte i VAVs beredskaps-

begynte å mistenke at parasittfunnene

sider av drikkvannet ved funn av enkelt-

ledelse, og i løpet av natten ble det

var fra det bakgrunnsnivået i vannkilden

parasitter i spredte prøver. Videre har

besluttet å anbefale byens befolkning

Maridalsvannet. Renseprosessen i Oset

VAV fått testet sin beredskap i forhold til

å koke vannet.

vannrenseanlegg fjerner ikke parasitter.

situasjoner som får et betydelig media- og

VAVs beredskapsledelse gikk ut med

Problemstillingen ble drøftet i bered-

publikumsfokus, og gjort erfaringer som

en sterk understrekning at kokean-

skapsledelsen, og Mattilsynet rettet en

kan bedre beredskapsplanverket.

befalingen var basert på en føre-var

henvendelse til Folkehelsinstituttet om

Men uansett ser vi i VAV fram til mai

holdning, på bakgrunn av at en ikke

en betenkning og vurdering av konse-

2008 når nye Oset vannbehandlings-

hadde gode retningslinjer vedr. para-

kvenser for drikkkevannsforsyning.

anlegg med dobbel barriere også mot

sitter i drikkevann, og at det hadde

parasitter står ferdig.

Kokeanbefalingen oktober 2007 med særlig vekt på kommunelegens rolle Av Smittevernoverlege Frantz Leonard Nielsen og kommuneoverlege Eilif Rytter, Oslo kommune Episoden startet med påvisning av mulig bakteriell forurensning av drikkevannet i et avgrenset område i Nydalen. Vanneier (VAV) innkalte Mattilsynet og Kommunelegen fredag 12.10. for å drøfte situasjonen. Der og da var det ingen grunn til å mistenke at nettet kunne være forurenset, men mistanken til vannet i berørte område var sterk nok til at Mattilsynet og Kommunelegen anbefalte koking av vannet der. Definisjoner

eller om funnene var helt tilfeldige.

mennesker og en rekke næringsmid-

Kommunelegen:

Prøvesvarene fordelte seg over et større

delbedrifter kan virke dramatisk, og

Smittevernoverlegen og

område og det var like sannsynlig (fra

første spørsmål blir om de helsefag-

kommuneoverlegen i Helse- og

de tilgjengelige prøvesvar) at kilden

lige rådgivere hadde den nødven-

velferdsetaten

var råvannet (= Maridalsvannet) som

dige kompetanse til å gi dette rådet.

Helsemyndighetene: Mattilsynet

forurensning fra nettet.

Kommunelegen hadde den nødvendige

Situasjonen ble grundig diskutert

helsefaglig kompetanse til å vurdere

VAV = Vann- og avløpsetaten

og ble også drøftet med Avdeling for

hvilken sykdomsrisiko som kunne fore-

HEV= Helse- og velferdsetaten

vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinsti-

ligge ved parasitter i vannet, og trengte

og Kommunelegen

tutt over telefon. I lys av at det hadde

ikke bistand fra spesialister fra infek-

VAV tok ansvar for varsling til de berørte

vært påvist en bakteriell forurensning

sjonsmedisin/ mikrobiologi der og da.

og siden dette var et begrenset område

med ukjent årsak kunne ikke helse-

Derimot var det behov for vannfaglig

med kun næringseiendommer, lot dette

myndighetene ignorere parasittfun-

høyere kompetanse for å vurdere

seg greit gjennomføre ved plakater og

nene (svært lave verdier, dog over det

vannets ”farlighet”. Vi fikk diskutert

direkte kontakt.

som er normalt bakgrunnsnivå) og

forholdene med Avdeling for vannhy-

Siden årsaken til forurensningen var

Kommunelegen anbefalte at det ble

giene, Nasjonalt folkehelseinstitutt og

uklar ble det samtidig besluttet (etter

sendt ut kokeanbefaling til alle personer

fikk derfor den nødvendige støtte for

råd fra helsemyndighetene) å ta daglige

som fikk vann fra Maridalsvannet. Den

våre anbefalinger.

prøver fra samme forsyningspunkt, men

faglige vurderingen var at sannsynlig-

Konklusjonen er at Kommunelegen

også prøver oppstrøms og nedstrøms i

heten for at vannet var helsefarlig var

hadde den nødvendige helsefaglige

forhold til forsyningspunktet.

svært liten, men at vi ikke var sikre nok

og formelle kompetanse til å gi koke-

Prøvene som ble tatt i dagene etter

på vannkvaliteten og derfor anbefalte

anbefalingen. I tillegg til den varsling

var negative og tirsdag 16.10. var alle

koking av vannet for sikkerhets skyld.

som gikk til sykehusene fra VAV burde

parter enige om at vannet i berørte

I tillegg ble det bestemt å ta utvidede

kommunelegen varslet Helse Sør - Øst

område kunne karakteriseres som

bakteriologiske prøver og parasittprøver

hygienisk betryggende og at kokean-

i dagene fremover.

og andre kritiske helseabonnenter.

befalingen kunne oppheves 17.10. På

D e t b l e b e s te m t a t m e l din g

ettermiddagen 16.10. kom meldingen

skulle gå ut med første sending på

Da nyheten ble sluppet neste morgen

om påvisning av parasitter i vannet i

Østlandssendingen onsdag 17. 10. og

( 7.10 . ) b l e Ko m m u n e l e g e n ( o g

flere av prøvene og VAV ønsket igjen

melding ble også lagt ut på nettet tidlig

Mattilsynets distriktssjef) nedringt

å innkalle helsemyndighetene.

samme morgen. Kritiske abonnenter

av privatpersoner, aktører i helseve-

(sykehusene) ble varslet med telefax.

senet, tannleger og andre. (Direkte

Møtet avsluttes 03.30.

telefonnummer til smittevernover-

Møtet mellom helsemyndighetene og VAV startet 16. 10. kl 22.30 og hoved-

Videre forløp

problemstillingen var om drikkevannet

Vurdering av arbeidet i beslutnings-

legen og kommuneoverlegen var lagt

i deler av Oslo kunne være helsefarlig

fasen: Kokeanbefaling til >300.000

ut på VAV`s nettside) Spørsmålene

dreide seg om hva en kokeanbefaling

Legevakten og laboratorier for sikrest

noen parasittepidemi. I disse dagene

innebar og for tannlegene spesielt om

mulig å ha kontroll med mulig utbrudd

samarbeidet kommunelegen tett med

de kunne bruke vannet ubehandlet

av epidemisk parasittsykdom. Det ble

VAV, Mattilsynet og Avdeling for vann-

til sine ulike prosedyrer. I tillegg til å

inngått avtale om daglig rapportering

hygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt og

gjøre et forsøk på å besvare de ulike

fra Legevakten om antall mulig smit-

lørdag 20. 10. var helsemyndighetene

spørsmål, ble kommunelegen bedt om

tede og det ble også inngått avtale

så sikre på at vannet var helt trygt at

å holde overordnede helsemyndigheter

med sykehuslaboratoriene om varsling

vannanbefalingen kunne oppheves.

orientert, både skriftlig og ved å møte

til Kommunelegen om parasittsykdom

Vurdering: Kommunelegen hadde de

opp i Rådhuset, Sosial- og helsedirekto-

med sannsynlig innenlandssmitte.

siste dagene kompetanse og kapasitet

ratet og Sosial- og helsedepartementet.

Sykehuslaboratoriene endret også sine

til å dekke nødvendige samfunnsmedi-

(varsling blir særskilt diskutert senere)

rutiner slik at analyser av parasitter ble

sinske behov knyttet til ”vannsaken”,

Kommunelegen deltok samtidig i det

prioritert. Bydelene ble varslet og fastle-

men hvis Beredskapsgruppen smit-

videre strategiske arbeidet med VAV i

gene skulle også varsle Kommunelegen

tevern hadde vært involvert ville det

forhold til å finne mulig årsak til ”foru-

ved sannsynlig parasittsykdom.

vært naturlig å holde denne løpende

rensningen” og for å vurdere riktig

Et annet viktig element i det videre

orientert.

omfang av videre prøvetaking. Samtidig

arbeid var planleggingen av medie-

ble Kommunelegen ”omringet” av

håndteringen. For å nå offentligheten

Kommunelegen natt til 17.10. nådde

media som skulle ha sine kommentarer

med vesentlige råd og informasjon

ikke fram til alle som burde vært varslet.

og de fikk sine tilmålte minutter til

var Kommunelegen helt avhengig av

Her har Kommunelegen i samarbeid

intervjuer.

å benytte seg av og samarbeide med

med sine overordnede gjennomgått

Vurdering: Denne fase varte 3-4 timer

media. Også i planleggingen av dette

rutinene slik at varsling neste gang vil

og situasjonen var ikke under nødvendig

kunne Kommunelegen hatt nytte av en

nå dem som skal ha den.

kontroll og styring av Kommunelegen.

større helsefaglig og informasjonsfaglig

Fra første minutt denne morgenen

referansegruppe.

Var sling :

Var slingen

fra

Hovedkonklusjoner • Kommunelegen, som VAVs

burde Kommunelegen hatt en stab som

Vurdering: Kommunelegen fikk

kunne besvart telefoner og som kunne

gjennomført sine oppgaver på en

rådgiver, anbefalte utsending av

utført nærmere bestemte oppgaver på

forsvarlig måte og i etterkant ser man

kokeanbefaling. Dette skjer i en

oppdrag fra Kommunelegen.(standar-

at det vesentlige er ivaretatt. Hadde

rekke av nasjonens kommuner

disere råd, lage nettnyheter, innhente

en info- og fagstab vært tilgjengelig

inntil flere ganger i året på grunn

data fra legevakt, andre m.v.) Dette

fra første stund kunne Kommunelegen

av usikkerhet om vannets hygi-

hadde frigjort Kommunelegen som

arbeidet med større ro og oversikt og

eniske kvalitet. Dette er hendelser

kunne startet arbeidet tidligere med en

Kommunelegen ville også hatt nytte av

som ryster få og som sjelden har

strategisk tilnærming til videre oppføl-

flere fagfolk rundt seg (se forrige vurde-

interesse utover kommunen. Selv

ging av situasjonen. I dette videre strate-

ringspunkt). Den viktigste oppgave for

om langt flere potensielt kunne

giske arbeidet hadde det vært ønskelig

Kommunelegen var å overvåke mulig

rammes i Oslo forklarer ikke det

med en styrking av kompetansen / den

utvikling av sykdom forårsaket av para-

omfanget saken fikk. Saken fikk

samlede erfaring og en innkalling av en

sitter i vannet og det ble prioritet. Ved å

en enorm interesse, til tross for at

utvidet Beredskapsgruppe smittevern

sikre seg en fagstab kunne dette skjedd

Kommunelegen tidlig understreket

hadde vært gagnlig.

mer systematisk og strukturert.

at sannsynligheten for sykdom var

I løpet av formiddagen fikk kommu-

Nye vannanalyser kom daglig og

nelegen bistand fra Info-seksjonen i

rapporter fra Legevakten og syke-

HE V samt vannfaglig konsulent-

huslaboratoriene kom også daglig.

hjelp og helsefaglig støtte. Da fikk

Vannanalysene de nærmeste dager

Kommunelegen i større grad ivaretatt

var normale og selv om mange flere

samarbeid med VAV og Mattilsynet

strategiske oppgaver. Det viktigste for

oppsøkte legevakten og langt flere

under hele saken. Kommunelegen

Kommunelegen var å komme i kontakt

parasittprøver ble rekvirert og analy-

følte seg aldri presset av vann-

med viktige akuttmedisinske sentre som

sert, tydet ingen ting på at det forelå

eier, og interessen til alle parter

marginal, og at denne kokeanbefalingen ble gitt for å være helt på den sikre siden. • Kommunelegen hadde det beste

var å være sikre nok på at vannet

fra info-tjeneste opprettet i VAV

sjon. Helsemyndighetene ble

var hygienisk tilfredsstillende før

med nødvendige ressurser tilført

invitert inn i kriseledelsen primært

”friskmelding”.

fra HEV (med støtte fra helse-

som rådgivere. For Kommunelegen

faglig stab med kommunelegen

viste det seg også at det raskt

tilgjengelig) En kommune - et

ble behov for ressurstilgang for

informasjonsnummer

å mestre de spesifikke helseopp-

• Saken ble i det store og hele forsvarlig og godt håndtert fra både vanneier og helsemyndigheter • Varslingsrutinene fungerte ikke

• Kommunelegen hadde hatt nytte

gaver knyttet til ”vannkrisen”. Det

av sterkere faglig støtte i det stra-

var aldri aktuelt å sette krisele-

optimalt slik at noen som burde

tegiske arbeidet knyttet til plan-

delse i HEV eller iverksette HEV’s

vært varslet ikke ble varslet

legging av videre oppfølging samt

• Delvis på grunn av manglende

mediehåndtering. I første omgang

beredskapsplan. • Kommunelegen og medarbeidere

varsling, men også på grunn av

kunne Helse- og velferdsetatens

hadde stor nytte av å oppleve

manglende melding om behov fra

egne ressurser blitt brukt i større

”vannkrisen”. Det ble gjort nyttige

kommunelegen var ikke nødvendig

grad, og muligens burde også

erfaringer i forhold til publikums-

støtte og faglig støtte tilgjengelig

Beredskapsgruppen Smittevern

informasjon, mediehåndtering,

fra morgenen 17. oktober

vært innkalt.

kriseorganisering (inkludert

• Privatpersoner som hadde

• Saken var i hovedsak en ”vann-

varsling) og ikke minst i forhold

spørsmål knyttet til vannet om

krise” og VAV satte sin kriseledelse

til samarbeid med andre etater og

mulige helsefarer burde fått svar

og organiserte en kriseorganisa-

fagpersoner.

Betenkning

Vann- og avløpsetaten i Oslo. Forurensning av drikkevann observert i forsyningsområdet fra Oset vannbehandlingsanlegg. Kokevarsel gitt 17. oktober 2007 Av avdelingsdirektør Truls Krogh, Folkehelseinstituttet Fredag ettermiddag 5. oktober meldte GE Healthcare til Vann- og avløpsetaten i Oslo at de hadde funnet koliforme bakterier i vann levert fra vannverket. I perioden 18. september til 3. oktober var det funnet koliforme bakterier ved ’present/absent-test’ i ni prøver, men det var ikke funnet E. coli. I seks prøver ble bakteriene identifisert, i fire var det Enterobacter amnegius og i to Serratia fonticola, men altså ingen E. coli. Den åttende oktober tok Vann- og

alt per 100 ml. Vann- og avløpsetaten

nye prøver lørdag 13. og søndag 14.

avløpsetaten i Oslo ut to prøver i

har anmerket at stenderen hvor prøvene

oktober fra de samme prøvestedene

Nycoveien 1 og én i en nærliggende

i kummen ble tatt fra, ikke var brent av

som det var tatt prøver fra tidligere,

kum (274). Alle prøvene som ble tatt

for sterilisering. Dette ble gjennomført

pluss ti nye steder nedover mot Nybrua.

ut av Vann- og avløpsetaten i Oslo, ble

ved senere prøvetakninger.

Søndag 14. oktober ble det besluttet å

analysert ved Norsk matanalyse (NOMA)

Fredag 12. oktober ble Helse- og

etter standard EN ISO 9803-1. Prøven fra

velferdsetaten (HVE) varslet, og HVE

kummen viste ni koliforme og én E. coli

og Mattilsynet ble innkalt til møte

Mandag 15. oktober var det klart

per 100 ml, mens prøvene fra Nycoveien

samme dag. I møtet ble det enighet

at det i fem av i alt tretten prøver fra

1 ikke viste koliforme bakterier (og da

om at det skulle varsles om anbefaling

fredag 13. og lørdag 14. muligens fantes

heller ikke noen E. coli) i. Ny prøve til

av/pålegg om koking av vannet til adres-

koliforme bakterier, men koloniene var

bekreftelse av funnet i kummen tatt 10.

sene Nycoveien 1 og 2, Sandakerveien

små og utypiske. I et møte med NOMA

oktober viste fire koliforme og fire E.

105 og Vitaminveien 6.

og Mattilsynet opplyste NOMA at den

coli, samt to intestinale enterokokker,

Vann- og avløpsetaten i Oslo tok

ta 4 prøver for parasitter i drikkevann fra forskjellige steder i Oslo.

svake veksten kunne tyde på at det

dreidde seg om miljøkoliforme, det

oppfølgende tiltak for å finne eventu-

cryptosporidium-oocyste i hver av

var blant annet funnet Bacillus-arter.

elle forklaringer på funnene av E. coli

sju prøver. Det ble funnet 1 koliform

Kokeanbefalingen ble opprettholdt

i området ved Nycoveien, og funnene

bakterie i hver av to av prøvene, men

inntil svarene fra NOMA var endelige.

av parasitter i samme område:

ingen E. coli.

Tirsdag 16. oktober meldte NOMA at

• Det er ikke funnet hendelser eller

Prøvene fra de samme stedene 18.

det verken var koliforme bakterier, E. coli

avvik på ledningsnettet som har

oktober viste ingen giardia-cyster, og

eller intestinale enterokokker i prøvene

kunnet medføre innsug.

kun rest av én cryptosporidium-oocyste

fra 12. (3 prøver), 13. (13. prøver) og 14.

• Undersøke om byggevirksomhet

i én prøve, hvor det ble funnet et tomt

oktober (13 prøver), men det ble vedtatt

har kunnet medføre inntreng-

skall. Det ble verken funnet koliforme

å avvente resultatene fra prøvene tatt

ning av fremmedvann i området.

eller E. coli i prøvene.

15. oktober. Ca kl 18.00 samme dag

Rapporten er ikke klar (21.

meldte Norges veterinærhøgskole at

oktober).

det var funnet parasitter i 3 av de fire prøvene (hver på 10 liter): Vitaminveien

Cryptosporidium Sandakerveien

Cryptosporidium Grefsenveien

1 Giardia

Nycoveien

ingen funn

Kl 22.30 samme dag ble det avholdt

• Undersøke om det er gjennomført spylinger, avstengninger eller

Prøvene fra 19. oktober fra alle de 21 stedene viste verken giardia-cyster, cryptosporidiumo ocyster, koliforme bakterier eller E. coli.

arbeider på ledningsnettet som

Prøvene fra 20. oktober fra 20 av

kunne medføre innsug av frem-

de samme 21 stedene (en prøve var

medvann. Rapporten er ikke klar

blitt ødelagt) viste én prøve med én

(21. oktober). Det er fire hendelser

giardia-cyster og én prøve med to cryp-

som må følges opp.

tosporidium-oocyster. Én prøve viste

• Brannvesenet har i løpet av de siste

muligens én cryptosporidium-oocyste,

6 månedene ikke hatt aktiviteter

men dette resultatet var usikkert fordi

i området som kunne medføre

det i henhold til analyseattesten ”lå noe

undertrykk på ledningsnettet.

over”. Det ble funnet fem prøver med

krisemøte med krisestab Vann- og avløp-

• Sjekking av alle kummer i området

atypiske kolonier i test for koliforme

setaten i Oslo, kommuneoverlege og

omkring Storo er igangsatt, og

bakterier, bekreftelsen av disse ville ta

smittevernoverlege, hvor Mattilsynet

fortsetter over helgen.

noen dager, men alle tidligere funn av

ble innkalt, og det ble konferert

atypiske kolonier hadde vist seg ikke å

med undertegnede Truls Krogh fra

I 21 prøver tatt forskjellige steder over

være koliforme bakterier. Prøvene fra

Folkehelseinstituttet over telefon.

hele byen 17. oktober ble det ikke funnet

råvann Oset og råvann Langlia viste

giardia-cyster, men det ble funnet 1

begge sannsynligvis 1 E. coli.

Med bakgrunn i funn av E. coli-bakterier i området omkring Nycoveien, samt funnene av parasitter ble det besluttet ut fra føre-var-holdning å gå ut med kokeanbefaling for hele området som forsynes fra Oset vannbehandlingsanlegg, dvs. hele Oslo bortsett fra de delene av byen som med sikkerhet forsynes fra Skullerudanlegget. Det ble også vedtatt å fortsette prøvetakning for parasitter fra prøver fordelt over hele byen. Fra og med 18. oktober er det holdt daglige møter i kriseberedskapsgruppen, med deltakelse fra Helseog velferdsetaten, Mattilsynet og Folkehelseinstituttet. I møtet 18. oktober ble det bestemt

Følgende steder inngikk i prøvetakningsprogammet: Råvann, Oset

Cecilie Thoresensvei 13

Behandlet vann, Oset

Bjørndal pumpestasjon

Hellerudveien 92

Behandlet vann, Skullerud

Herslebsgate 5

Råvann, Skullerud

Kalbakkveien 16

Bekkelaget renseanlegg

Hjortneskaia

Sørkedalen

Ammerudveien 21

Råvann, Langlia

Drammensveien 215

Behandlet vann, Langlia

Disen vanntårn, Iver Olsensvei

Holmenkollen restaurant

Vækerøveien pumpestasjon

Voksentoppen

Holmliveien 102

Til sammen ble det altså i disse 83

og mennesker).

elle for parasittinfeksjon, resten har hatt

prøvene påvist giardia-cyster i 1 prøve

I perioden 2001 til dags dato har

symptomer som ikke er i overensstem-

og cryptosporidumo ocyster i 9 (10

Vann- og avløpsetaten i Oslo analysert

melse med giardia-sykdom eller crypto-

medregnet den ene usikre) prøver (hvorav

prøver fra Maridalsvannet (råvannet til

sporidium-sykdom. Kun i avføringen fra

7 gjaldt prøvene tatt 17. oktober).

Oset vannbehandlingsanlegg). Det er i

én pasient er det funnet giardia-cyster,

Trettisju næringsmiddelbedrifter hvor

alt analysert 37 prøver i denne perioden,

og det er ikke funnet cryptosporidium-

internkontollen krever at de utfører

og det er funnet 8 prøver med giardia-

oocyster i noen av pasientprøvene. Det

egne bakterieanalyser av vannet, ble

cyster i (1 med tre cyster, 8 med 1 i hver),

at det er funnet ett tilfelle av giardia-

kontaktet spesielt. Tjuesju meldte

og 4 med cryptosporidium-oocyster

sykdom, er i overensstemmelse med

tilbake, og ingen hadde funnet avvik

(1 med 2 oocyster, 3 med 1 i hver). Én

hva en må forvente i en befolkning på

på vannets innhold av bakterier i den

prøve inneholdt både giardia-cyste og

en halv million personer, uten at det

siste perioden.

cryptosporidium-oocyste. Altså 21 %

skulle ha noen sammenheng med en

Vedtaket om kokeanbefaling ble

av prøvene inneholdt giardia-cyster,

felleskilde, som drikkevannet ville ha

fattet med bakgrunn i kunnskap om

mens 12,5 % inneholdt cryptosporidium-

vært. Det er derfor ingen indikasjon på

analyser som viste sannsynlig bakterielt

oocyster. Nivået av cyster/oocyster i

at drikkevannet i Oslo har vært kilde til

forurenset vann, samt at det i tre av fire

Maridalsvannet ligger altså på samme

parasittinfeksjoner i oktober.

prøver ble funnet parasitter, dvs i 75 %

nivå som er generelt for alle undersøkte

av prøvene. Vedtaket ble fattet ut fra

drikkevannskilder i Sør-Norge.

DWI (Drinking Water Inspectorate) i Storbritannia angir at en forekomst av

føre-var-prinsippet. I de i alt 83 oppføl-

Det er ikke funnet større utbrudd av

opptil én oocyste i ti liter vann er en

gende prøvene fra 17. til 20. oktober ble

giardia-sykdom eller cryptosporidium-

akseptabel vannbehandlingsstandard,

det kun funnet parasitter i 12-13 % av

sykdom i Norge. Giardia-sykdom (giardi-

som er satt for at vannverkene skal

prøvene, og ingen antydning til avvik

asis) er en meldepliktig sykdom i Norge,

ha et mål å strekke seg etter og sikre

på bakteriologisk kvalitet.

men det er all grunn til å tro at den er

riktig drift og vedlikehold av vannbe-

Norges veterinærhøgskole ( B.

underrapportert, i hvert fall var den det

handlingsanleggene. Det er ikke en

Gjerde og L. Robertson) gjennomførte

inntil utbruddet i Bergen i 2004, særlig

grense som er satt ut fra et helsemessig

i 1998-1999 en omfattende undersøkelse

fordi diagnostiseringen sjelden gjen-

grunnlag, fordi man i liten grad kjenner

av drikkevannskilder i Sør-Norge. De fant

nomføres ved hjelp av parasittanalyser.

cryptosporidienes sykdomsfremkallende

giardia-cyster i 19 % av vannkildene,

Cryptosporidium-sykdom (cryptospori-

faktorer, og at det er sterkt varierende

og cryptosporidium-oocyster i 25 %. I

diosis) er ikke meldepliktig for vanlige

mottakelighet for infeksjon av denne

de fleste positive prøvene var det bare

mennesker i Norge, dette innebærer at

parasitten i befolkningen. I alle tilfeller

én cyste/oocyste per 10 liter, i noen få

det er enda dårligere oversikt over fore-

hvor det er observert utbrudd av crypto-

to, og aldri mer enn tre. Det er ikke

komsten av denne sykdommen i Norge.

sporidium-sykdom har det vært funnet

noe klart mønster som kan forklare

Likevel regner Folkehelseinstituttets

langt over én oocyste per ti liter vann.

utbredelsen av slike cyster/oocyster,

Avdeling for infeksjonsovervåkning

det er sannsynlig at slike cyster/oocyster

av eventuelle større utbrudd av disse

Konklusjon

finnes i alle norske vannkilder, med en

sykdommene ville blitt oppdaget av

Det var riktig med den usikkerheten som

bakgrunnsverdi som ligger noe lavere

helsevesenet. Det er derfor all grunn til

hersket med hensyn til drikkevannets

enn 1 cyste/oocyste per 10 liter som en

å konkludere med at bakgrunnsverdiene

kvalitet om kvelden tirsdag 16. oktober

medianverdi (kanskje rundt 1 per 40-60

for giardia og cryptosporidium som

2007, å gå ut med en anbefaling om

liter). Det ble ikke i denne undersø-

finnes i norske vannkilder ikke medfører

koking av alt drikkevann i Oslo levert fra

kelsen analysert om hvorvidt de funne

fare for utbrudd av sykdommer.

andre kilder enn Skullerudanlegget.

parasittene var av humanpatogen type

Oslo legevakt og fastlegene i Oslo

Det er per dags dato, 21. oktober

(som gir sykdom hos mennesker) eller

har siden kokeanbefalingen ble sendt

2007, med den kunnskapen som er

ikke. Det finnes av disse parasittene

ut, hatt stor pågang av pasienter med

innhentet om drikkevannets kvalitet

typer som infiserer dyr, mens andre

symptomer på magetarm-infeksjon. Det

i Oslo i perioden fra og med 17. til og

typer infiserer vesentlig mennesker, og

er sendt inn prøver fra 70 til 80 personer

med dags dato, grunnlag for å oppheve

noen er zoonotiske (infiserer bådedyr

hvor symptomene ble vurdert som aktu-

varselet om koking av drikkevannet.

Norge langt etter Sverige – også på barnesikkerhet Av Skadeforebyggende forum, www.skafor.org Norge er ikke noe foregangsland i sikkerhetsspørsmål, heller ikke hva angår sikkerheten for barn og ungdom. I en undersøkelse som er gjort av The European Child Safety Alliance har man analysert 18 land i Europa på 9 innsatsområder og 3 strategiområder. Karakterskala Topp resultat

Hovedkarakter for sikkerhet for barn og unge i Norge:

Godt resultat Bestått Dårlig resultat Ikke bestått

å forebygge skader ved fall, drukning, forgiftninger, kvelning og stryping samt forbrenning og skålding. Det er behov for offentlig finansiering og støtte til arbeidet med å utvikle virksomme tiltak ved orkestrerte tiltak, både opplæring, fysisk tilrettelegging og krav om stan-

Norges karakter i undersøkelsen blir ikke

I oppsummeringen ser vi at ulykkes-

darder og forskrifter på de områdene

bedre enn ”Fair performance”, det kan

skader er den viktigste dødsårsak for

vi er dårligst på.

vel best oversettes med ”bestått”.

barn og unge mellom 0 og 19 år i Norge.

Spesielt understrekes de gode

Målet med undersøkelsen er å vise:

I 2001 døde 122 i denne aldersgruppen.

muligheter vi har i Norge for å arbeide

1. Hvor mye hvert land gjør for å

Hadde Norge hatt like høyt sikkerhets-

med sikkerhet for barn og unge, men

nivå som Sverige, ville 35 av disse livene

at arbeidet lider under manglende

vært spart.

styring og handling fra statens side

skape sikkerhet for barn og unge, 2. Hvilke områder hvert land skulle arbeide mer med 3. Hvilke typer tiltak og praksis som

I rapporten får Norge ros for arbeidet med å forbedre trafikksikkerheten for

og manglende støtte til infrastrukturer som kan skape resultater.

denne gruppen, både som passasjer i

I rapporten slås det fast at det er

kjøretøy, som motorsyklist, mopedist

behov for aktiv statlig styring for å

I undersøkelsen har man studert 9 skade-

og som fotgjenger. Sikkerhet i hjem

utvikle en nasjonal strategi med defi-

områder og 3 områder innenfor hvordan

og fritid for øvrig har fått for liten

nerte mål for forbedret sikkerhet, for

man fra det offentliges side håndterer

oppmerksomhet.

prioriterte områder og for områder

bør innføres for å øke sikkerheten

Spesielt pekes det på behov for å

der man ser at forholdene må forbe-

utvikle og sette i verk policy og tiltak for

dres. Strategien må omfatte utvikling

sikkerhetsspørsmålene. Beste karakter er 5 stjerner:

av teknisk ekspertise og nettverk for Norges “karakterbok” fra undersøkelsen:

å sikre flyt av informasjon om resul-

Passasjersikkerhet

tater og vellykkede tiltak, hele veien

Sikkerhet på moped/motorsykkel

fra statlig nivå og ned til lokale enheter

Fotgjengersikkerhet

som engasjerer seg i arbeidet.

Sykkelsikkerhet

Staten kan også oppnå mye ved å enga-

Vannsikkerhet/drukningsforebygging

sjere seg med støtte til utviklingen av

Forebygging av fall

”good practice” ved å ta dette inn i nasjo-

Forebygging av forgiftninger

nale mål for folkehelse. Mer innsats i fore-

Forebygging av forbrenning og skålding

bygging av barne- og ungdomsulykker i

Forebygging av kvelning og stryping

slike programmer vil gjøre det mulig å drive

Ledelse av sikkerhetsarbeidet for barn/unge

en samordnet, evidensbasert utvikling for å

Infrastruktur for sikkerhet for barn/unge

sikre Norges mest dyrebare ressurs, landets

Utviklet kapasitet til sikkerhetsarbeid for barn/unge

barn og unge, i følge rapporten.

Gjennomgang av miljørettet helsevernfeltet Av Randi Haugen M e d b a kg r u n n St . m e l d . n r. 16

da som et grunnlag for målrettet

”Folkehelsemeldingen” har Helse- og

arbeid. (prosjektgruppe)

omsorgsdepartementet gitt Sosial- og

3. utredning av sosiale miljøfaktorer

helsedirektoratet i oppdrag å utføre en

lokalt og regionalt nivå Sosial- og helsedirektoratet har derfor oppfordret alle landets fylkesmenn til å invitere kommuneleger og miljørettet

gjennomgang av miljørettet helsevern

Delprosjekt 2 og 3 gjennomføres og

helsevern-personell i sitt fylke til møte

feltet. Oppdraget vil bli gjennomført

ledes av Sosial- og helsedirektoratet.

for å informere om undersøkelsen og

i to faser, hvor første fase omfatter

I forbindelse med delprosjekt 2 er det

få tilbakemelding om situasjonen for

bedre dokumentasjon om utfordringer

opprettet en prosjektgruppe som består

miljørettet helsevern i fylket.

innen miljørettet helsevern og fase to

av representanter for myndigheter og

For å innhente opplysninger fra

vil bestå av utvalgsarbeid med forslag

aktører som berøres av miljørettet

lokalt nivå ble det i mars 2008 sendt

til å møte utfordringene som kommer

helsevern-regelverket. Statens helse-

ut en spørreundersøkelse til alle landets

fram i fase 1.

tilsyn, Kommunenes Sentalforbund,

kommuner. Skoler og barnehager,

Leger i samfunnsmedisinsk arbeid, Norsk

sosiale miljøfaktorer, helsehensyn i

Fase 1 består av tre delprosjekter:

forening for samfunnsmedisin, Norsk

samfunns- og arealplanlegging, radon

1. Gjennomgang av de ulike

Industri og Forum for miljø og helse

i bolighus, drikkevann m.m er eksempler

deltar i gruppen.

på tema som det vil bli fokusert på i

miljøfaktorenes betydning for helsen og fordelingen av disse (Folkehelseinstituttet) 2. Evaluering av regelverket for

Gjennomgangen vil innebære evalu-

undersøkelsen

ering av regelverket, organisering av

Rapport fra undersøkelsen i delpro-

tjenesten, ressursbruk, aktivitetsnivå

sjekt 2 skal oversendes Helse- og

miljørettet helsevern, herunder

og prioriteringer. Evalueringen krever

omsorgsdepartementet innen 1. juli

fremskaffe en samlet oversikt

en sammenstilling fra flere kilder, og

2008.

over hvordan tjenesten fungerer i

er avhengig av opplysninger fra både

Har du lyst til å treffe kollegaer i Nord-Irland? FMH har en utvekslingsavtale mellom Norge og Nord-Irland Forum for miljø og helse er medlem

medlemmer har også tatt i mot besøk

og lønn bør du spørre din arbeidsgiver

i the International Federation for

fra Nord-Irland.

om å få dekket.

Environmental Health (www.IFEH.org)

Utvekslingsordningen fungerer på

Både Rune Skatt (Bærum kommune)

Organisasjonen har flere typer utveks-

denne måten: Du tar kontakt med

og Ann Kristin Ødegaard (Bydel Grorud,

lingsordninger og det er mulighet for å

forumet, oppgir hva du jobber med,

Oslo kommune) har vært på utveks-

ta kontakt med helseog miljøpersonell i

spesielle interesseområder og hvor lenge

ling i Nord-Irland og anbefaler dette

alle landene i Europa. Norge har inngått

du vil være borte (de fleste utvekslin-

på det varmeste. Dersom spørsmål

en egen utvekslingsavtale med Nord

gene er fra en til to uker, du besøker da

kan du ta kontakt med rune.skatt@

Irland. Flere av forumets medlemmer

flere steder). Du vil vanligvis bo hjemme

baerum.kommune.no eller annkristin.

har vært på besøk i Nord-Irland og våre

hos de du besøker. Kostnadene til reise

odegaard@bgr.oslo.kommune.no

Nytt frå verdslitteraturen v/Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund

Presidentkandidatane i USA vil ha meir førebygging for å spare pengar Ingen kan ha unngått å få med seg at

vere tett opp under ein million kvart

dene. Altså stundom må vi akseptere

kampen for å vinne presidentvalet i

år i USA; altså nær 40 prosent av den

at førebygging rett og slett kostar!

haust er i full gang i USA. For dei fleste

årlege mortaliteten. Vidare viser dei

Det er eit poeng som kanskje vi også

er det vel meir uklårt kva dei ulike kandi-

til ei rekkje døme på at meir spesifikke

bør ha med i den heimlege debatten.

datane står for når det gjeld konkrete

tiltak retta inn mot visse sjukdommar

Førebygging kan ha verdi i seg sjølv,

politiske lovnader, ikkje minst innanfor

også er kostnadssparande.

ikkje berre gjennom å vere eit middel

førebyggjande helsearbeid. Rimeleg

Likevel manar dei til varsemd i lovna-

klårt er det at den presidenten som

dene. Det er også slik at førebygging

blir vald må gjere noko med helsesys-

kan føre til auka kostnader, til dømes

temet i USA, heilt uavhengig av kva

der ein startar med omfattande tiltak

parti vedkomande kjem frå. Utgiftene

retta inn mot meir sjeldne tilstandar. Dei

er der, som elles i velståande økonomiar,

påstår difor at kor vidt eit førebyggjande

ikkje heilt under kontroll for tida, for å

tiltak er kostnadssparande eller ikkje, er

seie det mildt.

avhengig av kva tiltaket går ut på, og

New England Journal of Medicine

den gruppa av folket som det handlar

publiserte i vinter ein leiarartikkel der

om. Dei viser såleis til at ein får gunstige

forfattarane stiller alvorlege spørsmål

kostnadsforhold dersom ein rettar til

ved grunnlaget for førebyggingsop-

dømes kosesterolsenkande behandling

timismen som mange av kandidatane

inn mot høgrisikogruppa, i staden for

har presentert i nominasjonsrunden (1).

mot grupper med lågare risiko.

Utsegner som har blitt brukte er: ”fokus

Dette er enno ein gong ei påpeiking

på førebygging: helse, ikkje sjukdom”;

av kor viktig det er å ha eit bevisst forhold

”undersøking etter undersøking syner

til skilnadene mellom høgrisikostrategi

at førebygging og primærhelseteneste

og massestrategi, som er omtala av

vil gje store innsparingar i kostnadene

Geoffrey Rose og andre (2,3).

til helsetenester i framtida” osv.

Når det er sagt om kostnader og føre-

I leiarartikkelen peikar dei på at rett

bygging, nemner forfattarane vidare at

nok er det mykje som tyder på at visse

sjølv om det er slik at nokre førebyg-

førebyggingstiltak kan vere kostnads-

gingstiltak sparar kostnader, andre ikkje,

senkande. Dette gjeld til dømes tiltak

så vil det likevel vere slik at førebygging

retta inn mot røyking, kosthald, alkohol-

kan vere av verdi (”worthwhile”), rett

bruk og fysisk aktivitet. Talet på dødsfall

og slett fordi dei har tydelege helseef-

som kan førebyggjast blir rekna til å

fektar relativt sett i forhold til kostna-

for å redusere helsetenestekostnadene (3,4).

Litteratur 1. Cohen JT et al. Does preventive care save money? Health economics and the presidential candidates. N Engl J Med 2008;358:661-63. 2. Rose G. The strategy of preventive medicine. Oxford: Oxford University Press, 1992. 3. Mæland JG. Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget, 2005. 4. Seedhouse D. Health promotion. Chichester: John Wiley, 2004.

Veien til god helse Miljø & helse har normalt ikke redaksjonell

råd. Et sitat fra boken illus-

omtale av nye bøker eller andre produkter

trerer dette:

som kommer på markedet, men vi gjør her

”Selv i grisgrendte strøk

et unntak for boken Veien til god helse av

av Norge er det flere som

Ørn Terje Foss. Forfatteren er mangeårig

er mer utsatt for høyt blod-

medlem i Forum for miljø og helse og har

trykk, hjerte- og karsyk-

tidligere skrevet flere artikler i bladet vårt.

dommer, diabetes, overvekt

En av dem, som sto på trykk for snart 10 år

og svekket immunforsvar som følge av

for de som jobber innen feltet, men det

siden (3/98), var Nekrolog over miljørettet

økt stressnivå pga støy, enn de er utsatt av

er positivt at det er omtalt.

helsevern. Den ble skrevet i frustrasjon

for høyt kolesterol. Hvis det ble iverksatt

Ørn Terje Foss har svært variert arbeids-

over at han som kommunelege/helsesjef i

tiltak som gjorde at ingen fikk nattesøvnen

erfaring som lege. Han er nå konsernover-

Nannestad kommune følte seg fullstendig

forstyrret av støy, ville det spart flere liv

lege i NSB. For mange er han kjent som

overkjørt av storsamfunnet etter at hans

enn om alle i landet fikk fri tilgang til

huslege i Puls på NRK i noen år. Han har

helsefaglige råd og innspill ble oversett

helsestudio og lavglykemisk kost”.

også jobbet som lege i allmennpraksis,

i planprosessen om Gardermoen som ny

Boken er skrevet for vanlige folk og er

på legevakt, på helsestasjon, på skole, på

ingen lærebok. Den er lettlest og tar på

både vanlig og psykiatrisk sykehjem, innen

Selv om han ble desillusjonert den

en grei måte for seg hvordan kroppen

idrett og som byråkrat i Statens helsetilsyn.

gangen, er likevel Ørn Terje Foss en av

fungerer, en bruksanvisning for kroppen,

Det er hans allsidige erfaring som har

et fåtall leger her i landet som forstår

tips for god helse gjennom livets faser,

inspirert ham til å skrive denne boken, og

og tar inn over seg den betydningen

noen vanlige sykdommer og de viktigste

grunntanken er at boken skal få leseren til

miljørettet helsevern og forebyggende

påvirkningene utenfra. Som en del av

å ha et avslappet forhold til hva man selv

og helsefremmende arbeid har for folke-

det siste punktet inneholder boken noen

kan gjøre for å påvirke helsen.

helsen. En av hans hjertesaker er støy, og

sider om miljø og helse. Her er det nok

han sitter i Støyforeningens sakkyndige

lite eller ingenting å hente av faglig påfyll

hovedflyplass.

Boken gis ut av J.M.Stenersens Forlag, se www.jms.no.

Interessert i bærekraftig utvikling? Av Svein Rønsen

for flere. Særlig var Hansen opptatt av

Andre saker som ble drøftet var den

at flere afrikanske land trenger indika-

europeiske handlingsplanen for barns

På møtet i European Federation of

torer for å prøve å styre utviklingen i

miljø, nye muligheter for å finansiere

Environmental Health (EFEH) i oktober

bærekraftig retning. Han var foredrags-

ulike prosjekter og hospiteringsord-

ønsket Henning Hansen, en av de danske

holder på Miljø og helse-konferansen

ningen for medlemmer. FMH har avtale

delegatene, hjelp til arbeidet med bære-

i Nairobi i august 2007. Han har også

med tilsvarende organisasjon i Nord-

kraftindikatorer. Gjennom flere år har

vært invitert av OECD, EU-kommisjonen,

Irland om at medlemmer kan besøke

han samarbeidet med International

universiteter og andre instanser i mange

hverandre for å utveksle erfaringer.

Institute for Sustainable Developement.

land for å fortelle om arbeidet med

Særlig har han vært engasjert av en

bærekraftindikatorer.

Lenker til IFEH og Sustainability Indicator Initiative finnes på forumets

nettbasert tjeneste med gode eksem-

Forum for Miljø og Helse er medlem

nettsted: www.fmh.no. Kan noen

pler på bruk av indikatorer for å over-

av EFEH, som er den europeiske

tenke seg å medvirke i bærekraftpro-

våke utviklingen lokalt og globalt. I

delen av International Federation of

sjekter, kan styret formidle kontakt.

øyeblikket inneholder databasen nesten

Environmental Health (IFEH). Møtet i

Mulighetene er mange, og mye kan

900 eksempler. Men forholdene er svært

oktober ble holdt i Glasgow og Svein

finansieres gjennom EU-systemet.

forskjellige i ulike land, og det er behov

Rønsen representerte forumet der.

Nyheter om lokalt folkehelsearbeid Vi gjengir her utdrag fra Sosial- og helsedirektoratet sitt nyhetsbrev om lokalt folkehelsearbeid som kan være av interesse Miljø & helse og som fortsatt er aktuelle. Helse i plankonferansen i Molde, 18.

Gledelige tall om tobakk

som brukte snus daglig og 4 prosent av

– 19. september

Andelen dagligrøykere i alderen 16–74

og til. For mer fakta, se her www.shdir.

Det legges opp til en Nasjonal folkehel-

år blir stadig mindre. I Norge var det 22

no/tobakk.

sekonferanse i Molde 18.-19. september

prosent som røykte daglig i 2007, mot

Disse tallene er et viktig steg i riktig

2008. Konferansen er et samarbeidspro-

24 prosent i 2006. Statistisk sentralbyrå

retning for å oppnå målene satt i

sjekt mellom Møre og Romsdal fylke,

(SSB) gjennomfører hvert år undersø-

Nasjonal strategi for det tobakksfore-

Helse i Plan – prosjektet og Partnerskap.

kelser om tobakksbruk. Dette er en

byggende arbeidet 2006-2010. Likevel

Utvikling av konferanseinnhold og

nedgang som tilsvarer om lag 75 000

oppfordres fylkene til et aktivt tobakks-

praktisk tilrettelegging skjer i et tett

færre dagligrøykere. Undersøkelsen

forebyggende arbeid gjennom å sette

samarbeid med representanter fra helse/

fra 2007 viser at 22 prosent av befolk-

fokus på ulike befolkningsgrupper.

sosial-, plan-, kulturavdelingen og folke-

ningen i alderen 16–74 år sier at de

Undervisningsprogrammet FRI er et

helsekoordinator i Møre og Romsdal

røyker daglig. I tillegg røyker 10 prosent

godt alternativ som retter seg mot den

fylke og Helse i Plan i Shdir.

av og til. Den største andelen som røyker

yngre delen av befolkningen.

Hovedfokus på konferansen vil være

daglig finner vi blant personer i alderen

erfarings- og kunnskapsoverføring fra

35 til 64 år, mens den laveste andelen

Bra mat i barnehagen

partnerskapsarbeidet og helse i plan

er blant de yngste og eldste.

er et satsingsområde også i 2008. Mat og

prosjektet, gjennom innlegg og parallellse-

Fra 2006 til 2007 har andelen som

drikke i barnehagen er av stor betydning

sjoner. Det tas også sikte på å sette fokus

røyker daglig i alderen 16–24 år blitt

for barns, kosthold, trivsel, utvikling og

på nye virkemidler i folkehelsearbeidet

redusert fra 20 til 16 prosent. I tillegg

helse. Barnehagen har et ansvar for å

som den nye folkevalgt forvaltningsre-

røyker 15 prosent av og til. Også fra

legge til rette for måltider som fremmer

formen, sannsynligvis gjeldende fra 1.

2005 til 2006 var det en reduksjon på fire

helse. Den skal bidra til at barna får

januar 2010, og ny plan- og bygningslov,

prosentpoeng i denne aldersgruppen.

gode vaner når det gjelder kosthold,

sannsynligvis gjøres gjeldende fra 1. januar

Dette er en positiv trend. Blant kvinner

og får kunnskaper og gode holdninger

2009. En konferanseøkt vil dessuten bli

er det 23 prosent som sier de røyker

til mat og helse på en naturlig måte.

viet helse som investeringsfaktor regionalt

daglig, mot 24 prosent i 2006. Blant

Støttemateriell til Retningslinjer for

og kommunalt.

menn er det 21 prosent som sier de

mat og måltider i barnehagen som kom

røyker daglig, mot 24 prosent i 2006.

i september 2007, vil bli lansert i løpet

Nettverkssamling, 28. – 30. oktober

I tillegg røyker 9 prosent av kvinnene

av våren. Materiellet omfatter et veiled-

2008

og 11 prosent av mennene røyker av

ningshefte for barnehagepersonell med

Det planlegges en nettverkssamling

og til.

råd, tips og oppskrifter, plakater og

28.-30. oktober for ledere og saksbe-

Totalt i den voksne befolkningen i

postkort. Alt materiellet vil være gratis.

handlere på folkehelseområdet hos

Norge er det rundt 6 prosent som bruker

Satsingen har nettadressen www.shdir.

landets fylkesmenn og fylkeskommuner.

snus daglig (2006-2007), 4 prosent

no/matibarnehagen.

Samlingen vil bli samlokalisert og tildels

bruker snus av og til. Det er særlig unge

Det vil også i år bli gitt økonomisk

være et fellesarrangement med fylkes-

menn som bruker snus, og andelen har

støtte til arrangering av regionale

mannens fagpersoner knyttet til psykisk

økt kraftig de senere årene. Bruken av

fagdager eller konferanser om mat i

helse, og det vurderes å utvide rammene

snus er omtrent som året før (2005-2006)

barnehagen.

for samlingen ytterligere.

hvor det også var henholdsvis 6 prosent

Nytt sentralt virkemiddel i

Ny planlov bygger i hovedsak på planlov-

De færreste kommuner har tatt i bruk

folkehelsearbeidet. Ny plandel i plan-

utvalgets arbeid som igjen ligger til grunn

egne folkehelseplaner/temaplaner. Flere

og bygningsloven.

for utprøvingsarbeidet ”Helse i Plan”, et

kommuner rapporter at folkehelsetiltak

Ot. prp. Om ny plandel i plan- og bygnings-

samarbeid mellom MD, HOD og Shdir.

er forankret i kommunens økonomi-

loven gikk i statsråd 15. februar 2008.

Proposisjonen er tilgjengelig på følgende

plan. Folkehelsetema det arbeides med

Noen sentrale elementer med blikk på

nettside: www.regjeringen.no/nb/dep/

er bl.a.: fysisk aktivitet, ernærings-/

folkehelsearbeidet på kommunalt nivå:

md/dok/regpubl/otprp/2007-2008/

kostholdsoppgaver, planforankring av

Otprp-nr-32-2007-2008-/9.

universell utforming, plan i et psykisk

html?id=500646

helseperspektiv, plan som virkemiddel

1. Formålsparagrafen (§1-1): Bærekraftperspektivet er nå løftet

for motvirking av sosiale ulikheter i helse,

inn i lovens formålsparagraf.

Helse i planprosjektet

plan som virkemiddel i trygge lokalsam-

Folkehelse/helse inngår, i forar-

Det femårige Helse i Plan- prosjektet er et

funn, samfunnssikkerhet, tobakk og

beidene til loven, som en del av

samarbeid mellom Helse og omsorgsde-

rusmidler, sosial tilhørighet, miljø og

bærekraftbegrepet. Prinsippet om

partementet, Miljøverndepartementet

levevaner og psykososialt arbeid.

universell utforming skal ivaretas

og Sosial- og helsedirek toratet.

Det arbeides med å trekke enkelte

i planleggingen og kravene til det

prosjektet har en todelt målsetting; (1)

fagavdelinger tettere til Helse i Plan -

enkelte byggetiltak.

Utprøving av metoder for forankring/

arbeidet; bl.a. avdeling Ernæring, avde-

2. Innen rammen av formålspara-

planfesting av folkehelsetiltak i ordi-

ling Fysisk aktivitet og Deltasenteret

grafen skal loven (§ 3-1 pkt g)

nære plan- og styringsdokumenter og

(Universell utforming).

”fremme befolkningens helse

(2) oppbygging av plan- og prosesskom-

I samarbeid med Høgskolen i Vestfold

og motvirke sosiale helsefor-

petanse innen helsesektoren. Det pågår

og Helsebiblioteket arbeides det med

skjeller, samt bidra til å forebygge

et utprøvingsarbeid i 30 kommuner i 8

etablering av Eksempeldatabasen. Basen

kriminalitet.

fylker, i samarbeid både med fylkeskom-

er under utvikling: www.helsebibli-

munen og fylkesmannen.

oteket.no. Klikk i venstre felt under

3. Kommuneplanens samfunnsdel (§11-2) er en ordning som åpner for

Oppdaterte tilbakemeldinger, fra

samfunnsmedisin og folkehelse. Rapport

å trekke nye aktører med i plan-

kommune- og regionalt nivå høsten

fra høsten 2007 om Helse i Plan er under

leggingen, bl.a. faggrupper innen

2007, viser at det i løpet av 2 års utprø-

utarbeidelse og vil bli gjort tilgjengelig

helse/sosial. Hensikten med kommu-

vingsperiode har bortimot samtlige av

på www.shdir.no.

neplanens samfunnsdel er å få fram

utprøvingskommunene (30 kommuner)

en samlet oversikt over de utfor-

forankret folkehelse som tema i over-

Politikeropplæring

dringene kommunen stor overfor

ordnet kommuneplan, kommuneplanens

På bakgrunn i regionale initiativ, høsten

på ulike samfunnsområder. Jo flere

samfunnsdel eller står på terskelen for

2007, om behovet for politikeropplæ-

aktører som trekkes inn, dess bedre

forankring. Noen få kommuner reser-

ring om folkehelse for nye politikere,

grunnlag for relevante planer.

verer seg mot å bruke folkehelsebe-

har Shdir i samarbeid med Nasjonalt

4. Det er også vert å merke seg at ny

grepet i samfunnsdelen eller bruker

Nettverk av helse og miljøkommuner,

planlov påpeker at samfunnsdelen

alternative begreper som ”Livskvalitet

regionale folkehelsekoordinatorene

skal ”gi retningslinjer for areal-

og trivsel”.

initiert et kursopplegg for politikere

bruk” eller ”legges til grunn” for

I mer enn halvparten av utprøvings-

om folkehelse. Arbeidet er i gang og

arealdisponering. Dette åpner for

kommunene er folkehelse fokusert på

ventes avsluttet sommer 2008.

at ny planlov framstår nå mer som

i arealdelen, f.eks har samtlige av de 6

en samfunnsplanleggingslov, enn

Østfold kommunene fokusert på tiltak

Flere indikatorer, nytt verktøy

en ren arealplanleggingslov.

i arealdelen utledet av samfunnsdelen.

og lettere i bruk - Versjon to av

5. Medvirkningsparagrafen (§5-1) er

En god del planarbeid bl.a. på konkreti-

Kommunehelseprofiler er på lufta

styrket bl.a. ved at kommunen har

seringsgrad, står igjen. Vurdert i forhold

Kommunehelseprofiler er et verktøy

en spesiell plikt til å tilrettelegge

til utprøvingstiden er det grunn til å gi

som samler kunnskap om folkehelseut-

for grupper som ”krever spesiell

ros til den innsatsen som gjøres regionalt

fordringer og viktig folkehelsestatistikk

tilrettelegging”.

og lokalt i kommunene.

på kommunenivå i et eget nettsted.

Dette er gjort for at planleggere som

Barometeret

viser

hvordan

• Frafall i videregående utdanning

jobber med folkehelse i kommunene

kommunen avviker fra landssnittet og

• Lovbrudd

på en enkel måte skal finne tall og

evt. fylkessnittet innefor ett sett med

• Netto driftsutgifter pr. innbygger

bakgrunnsstoff til bruk i de kommu-

17 indikatorer. Hele settet med indi-

nale plan- og utviklingsprosessene.

katorene er presentert i ett bilde. Alle

• Netto driftsutgifter til kultur i

Versjon 2 av Kommunehelseprofiler er

indikatorene kan man også gjenfinne

prosent av kommunens totale

nå lansert.

i Kommunehelseprofiler, hvor man kan

netto driftsutgifter

til idrett

se egen utvikling over tid. Kommunebarometeret

Bedret brukergrensesnitt i

Prosjektet har ønsket å lage et verktøy

Nye indikatorer i

presentasjonsverktøyet

som hjelper kommunene til å få et raskt

Kommunehelseprofiler

Inngangssiden til statistikkverktøyet i

og enkelt overordnet bilde av folkehel-

Etter tilbakemelding fra brukerpanel og

Kommunehelseprofiler er også endret.

seutfordringer i egen kommune. Vi har

fagpersoner i kommunene er det også

Nyvinningen består i at endringer i

derfor plukket ut noen indikatorer som

gjort endringer i utvalget av indika-

utvalg av kommuner og indikatorer skjer

er presentert i ett statistikkbilde. Dette

torer i Kommunehelseprofiler. De nye

i samme skjermbilde som tabellen vises.

har vi kalt et ”Kommunebarometer”.

indikatorene i verktøyet er:

Endringen vil medføre at brukerne lettere kan endre utvalget av indikatorer.

Lokalt kurs i sikkerhet ved lekeplassutstyr Av Randi Haugen I

november

20 07

arranger te

for et engasjert publikum til å lufte

Gjøvikregionen helseog miljøtilsyn kurs

problemstillinger fra egen hverdag og

i sikkerhet ved lekeplassutstyr i samar-

lekeplassutstyr.

beid med skolekontoret og park og

Forskrift om sikkerhet ved lekeplass-

idrett i Gjøvik kommune, med foredrags-

utstyr er hjemlet i Produktkontrolloven

holdere fra Norsk Lekeplassforum.

og det er Direktoratet for samfunnssik-

Kurset hadde ca. 100 deltakere med ulik bakgrunn (rektorer, SFO-ledere,

kerhet og beredskap som fører tilsyn etter forskriften

barnehagestyrere, vaktmestere, drifts-

§ 14 i Forskrift om miljørettet helse-

ansvarlige etc). Kurset gikk over en

vern i barnehager og skoler gir også

dag og ga en innføring i hvilket ansvar

hjemmel for tilsyn med sikkerhet i barne-

man har som rektor, barnehagestyrer,

hager os skoler

innkjøpsansvarlig etc. Videre ble gjeldende regelverk gjennomgått, samt hva

se:

som forventes av ettersyn og internkon-

www.dsb.no

troll etter regelverket. Dagen avsluttet

www.lovdata.no

med praktiske eksempler og mulighet

www.lekeplassforum.no

Nytt hefte om universell utforming Av Miljøverndepartementet Et nytt hefte med tips, gode råd og erfaringer knyttet til universell utforming er nå tilgjengelig for alle uu-interesserte. Heftet, som tar opp universell utforming i det kommunale plansystemet, er en av foreløpig tre delrapporter som er initiert av Miljøverndepartementets pilotkommuneprosjekt. Innholdet i heftet er i hovedsak basert på innspill, dokumenter og kommentarer fra deltakerne i de 16 pilotkommunene. Men også andre organisasjoner som har

Det er også tenkt som et hjelpemiddel

tilgjengelig som trykksak, blant annet

jobbet med universell utforming har

til kommunale saksbehandlere, folk i

som vedlegg til mai-utgaven av bladet

bidratt med sin kompetanse.

byggebransjen og andre interesserte.

Kommunalteknikk. Utgiveren, Norsk

Heftet formidler erfaringer, og er

Heftet kan lastes ned gratis i pdf-

kommunalteknisk forening, har for øvrig

ment å gi inspirasjon i forbindelse med

format (20 sider) fra www.univer-

fungert som sekretær for arbeidet med

utbyggingsprosjekter i kommunene.

sell-utforming.miljo.no. Det er også

heftet.

Skadedyrseminar 2008 Av Reidun Ottosen, Fredrikstad kommune Den 6. og 7. februar arrangerte Folkehelseinstituttet (FHI) skadedyrseminar på Rica Hotell Gardermoen. Det er første gang et slikt seminar er blitt arrangert i Norge, og den gode oppslutningen med nærmere 150 deltakere viste at seminaret var etterlengtet. Deltakerne kom fra Mattilsynet, skadedyrfirmaer, tilsynsmyndighet, kjemikaliefirmaer, næringsmiddelindustri og butikkjeder. Gledelig er det også at seminaret ble arena for unnfangelsen av et bransjeråd for skadedyrbekjempere. Seminaret startet med nyheter fra

utstedes ”hygienesertifikater” på skip.

gjør disse registreringene er at man

Folkehelseinstituttet. Arnulf Soleng

Som følge av disse endringene er § 5-7

ønsker å finne ut om antallet av ulike

fortalte om skadedyrforskriften som er

i skadedyrforskriften endret.

skadedyr er stabilt eller endres over tid.

under revidering. FHI foreslår forbud mot

Heidi Heggen kunne fortelle at

Resultatet fra registreringen påvirker

tåkesprøyting innendørs der mennesker

Folkehelseinstituttet nå fører statis-

forskningen og informasjonsarbeidet

oppholder seg, og de foreslår forbud

tikk over skadedyrbekjempelser. Antall

til FHI og det oppfordrer til kompetan-

mot bruk av permetrin i kombinasjon

skadedyrbekjempelser utført av skade-

seheving om aktuelle arter hos skade-

med organiske løsemidler på de samme

dyrfirmaer registreres og resultatet

dyrfirmaer. I tillegg har det en historisk

stedene. Videre vil det bli enkelte spesi-

legges ut som statistikk på hjemmesiden

verdi, og det kan være med på å avlive

fiseringer av formuleringer som allerede

til FHI. Statistikken bygger på tall som

gamle myter.

ligger inne i forskriften.

FHI får inn fra ca 25 ulike skadedyrfir-

Preben Ottesen fortalte om klima-

Nytt internasjonalt helsereglement

maer. Foreløpig føres det statistikk på

endringer og globalisering som fører til

– IHR ble vedtatt 1. januar 2008, og de

stokkmaur, stikkveps, brun pelsbille,

endret utbredelse av skadedyr, deriblant

gamle ”rottesertifikatene” ble ugyl-

kles-/pelsmøll, tysk kakerlakk, veggedyr

sykdomsspredere. Kombinasjonen av

dige fra 15. desember 2007. Det skal nå

og faraomaur. Bakgrunnen for at man

fremmede arter og klimaendringer kan

gi oss nye utfordringer. Vi har stadig

Eksponering for pesticider innendørs

fra skadedyrfirmaer, butikkkjeder og

fått nye skadedyr her i landet og vi

er klassifisert som en høy helserisiko.

Mattilsynet fortalte om sin rolle i denne

har de siste årene særlig fått mange

Pesticidmengde i luft er ofte høyere

sammenhengen. Dagen endte med

nye maurarter. Tone Birkemoe kunne

innendørs enn utendørs og nedbryting

en heftig paneldebatt mellom de tre

fortelle at maur forårsaker flere ulike

av pesticider tar også mye lengre tid

partene.

problemer; de ødelegger strukturer,

innendørs enn utendørs. Støv er en

En av postene på programmet var

stikker, biter, kan forårsake allergi, kan

viktig kilde til eksponering innendørs

innlegg og diskusjon om behovet for

være smittespredere, kan forurense

ettersom pesticidrester kan vedvare

et bransjeråd for skadedyrbekjempere.

matvarer og skaper irritasjon og hysteri.

lenge i støvet. Barn er mest utsatt for

Skadedyrbransjen har i dag ikke noen

Maurene spres ved import/handel og

eksponering samtidig som kjønn, helse-

felles organisasjon som kan fungere

reisevirksomhet.

status, endret følsomhet pga tidligere

som et talerør for bransjen overfor

Karl-Martin Vagn Jensen, ansatt

eller samtidig eksponering og arvelig

myndigheter og andre aktører. I løpet

ved Statens Skadedyrlaboratorium

toleranse spiller inn. Helseeffekter av

av innlegget under seminaret ble det

(Aarhus universitet) i Danmark fortalte

eksponering for pesticider kan komme

besluttet at representanter fra skadedyr-

om veggedyr og resistens. Danmark

lang tid etter bruk. Effekter av akutt

bransjen allerede samme ettermiddag

har i dag ingen lovlige midler som er

eksponering for pesticider er relativt

skulle diskutere opprettelsen av et bran-

effektive mot veggedyr. Nesten alle

godt kjent, mens effekter av gjentatt

sjeråd videre.

undersøkte stammer viste resistens mot

eksponering for lavere konsentrasjoner

Det var stor enighet om at seminaret

pyretroider.

er mer uavklart. Antall studier som viser

var vellykket, og det var ønske om nytt

Bjørn Arne Rukke ved FHI tok opp

negative effekter av gjentatt ekspone-

seminar neste år. Det gjenstår å se om

temaet hvorvidt innendørs bruk av

ring for lave konsentrasjoner øker imid-

det blir FHI som blir hovedarrangør

pesticider påvirker vår helse. Pesticider

lertid. Effektene kan deles inn i hoved-

neste år også, eller om et kommende

er stoffer som benyttes til å drepe /

kategoriene nevrologiske effekter, kreft

bransjeråd tar over.

kontrollere uønskede organismer og de

og forplantningseffekter.

spiller en viktig rolle ved skadedyrkon-

På dag to av seminaret var skadedyr i

troll i landbruk, industri, hage og hjem.

matvarebutikker tema. Representanter

Foredragene fra seminaret er lagt ut på hjemmesiden til Folkehelseinstituttet www.fhi.no/skadedyr.

Uteområder med manglende eller defekt lekeplassutstyr Av Henning Gøhtesen, Helsekonsulent i Bydel Søndre Nordstrand Vi vet at fysisk aktivitet hos barn er

uteområder har man ofte flere lekeap-

gang av apparatene, og dette gjøres i

viktig bl.a. i forhold til motorisk utvik-

parater som skal kompensere for dette.

henhold til vedtatte standarder som gir

ling. Derfor er det i Forskrift om miljø-

Utfordringen ved lekeapparater er at

veiledning til oppfyllelse av lekeplass-

rettet helsevern i barnehager og skoler

de til enhver tid skal være i sikkerhets-

forskriftens krav. For lekeplassutstyr

lagt vekt på å tilrettelegge med gode

messig forsvarlig stand i henhold til

som ikke er i overensstemmelse med

uteområder som gir rom for lek og fysisk

Forskrift om sikkerhet ved lekeplass-

standardene, må tilstrekkelig sikkerhet

utfoldelse. Noen barnehager er heldige

utstyr. Det har de seinere åra blitt økt

dokumenters særskilt.

og har flotte uteområder med variert

fokus på denne forskriften, noe som jo

Oslo kommune har hatt en slik gjen-

terreng som byr på utfordringer for barn

er positivt ettersom det har skjedd flere

nomgang av alle lekeapparatene i sine

i ulike aldre, mens andre barnehager har

tragiske ulykker og dødsfall. Det har

skoler og barnehager, og det foreligger

knappe utearealer med flat topografi

blitt etablert en rekke firmaer som tilbyr

en statusrapport for hvert uteområde.

som ikke gir disse mulighetene. På slike

lekeplasskontroll ved sjekk og gjennom-

Som helsemyndighet ser vi det som

svært positivt at det blir gjennomført en grundig kartlegging hvor intensjonen er at man skal utbedre feilene. I kartleggingen viser det seg at flere av barnehagene i Bydel Søndre Nordstrand har lekeapparater som ikke tilfredsstiller forskriftskravene, og i enkelte tilfeller hvor man har karakterisert feilene som såkalte A-feil (feil som utgjør en fare for liv og helse), har apparatene blitt helt eller delvis stengt over lengre tid, eller fjernet inntil forholdene er utbedret. Problemet er bare at det tar altfor lang tid før utbedringene av feilene skjer eller at det blir anskaffet nye apparater. Dette går igjen utover barna som ikke får den

dret slik at de ikke utgjør noen ulykkes-

muligheten til lek og fysisk aktivitet som

fare, og vi godkjenner ikke barnehager

de har krav på. Når vi ser på hvordan

som har fått fjernet lekeapparater uten

man de senere årene har hatt fysisk

at det er anskaffet nye. Dette løser imid-

aktivitet som et av satsingsområdene

lertid ikke problemet med at det tar for

innenfor folkehelsearbeid, bl.a. gjennom

lang tid, og at barnehagene må ta til

Stortingsmelding nr. 16: Resept for et

takke med uteområder som medfører

sunnere Norge, så er det svært uheldig at

et nedsatt aktivitetsnivå.

man ikke sørger for at barn i barnehager

Det er derfor viktig at barnehage-

har tilgang på gode og egnede utea-

eiere/drivere nå setter større fokus på

realer som ivaretar sikkerheten samtidig

det fysiske miljøet ved utearealene og

som de innbyr til fysisk aktivitet.

at man prioriterer dette feltet. Det er

Vi som arbeider med miljørettet

viktig at det gjennomføres tiltak, både i

helsevern har jo her en rolle som tilsyns-

forhold til eksisterende barnehager som

myndighet i forhold til å påse at ”vår”

har uteområder med defekte lekeappa-

egen forskrifts § 10 og 14 er oppfylt

rater samt at nye barnehager planlegges

med hensyn til sikkerhet og mulighet for

med gode uteområder som innbyr til

aktivitet. Men, som i flere andre miljø-

variert aktivitet.

rettet helsevern saker, støter man her på problematikken med at kommunen fører tilsyn med seg selv. Det er for så vidt en annen debatt, men er nok mye av årsaken til at vi som helsemyndighet ikke alltid får gjennomslag i saker som har en økonomisk bakside/konsekvens. I vår bydel har vi stilt krav om at vi skal ha tilfredsstillende tilbakemelding på at alle påpekte avvik i barnehagen er utbedret før vi gir endelig godkjenning etter forskriften, og det gis altså ingen godkjenning på vilkår. Dette innebærer at lekeapparatene også skal være utbe-

B-blad

Returadresse: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO

Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helseog miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse  Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år)  Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år)  Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Tlf:

E-post:

Utdanningsinst.:

Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Ann Kristin Ødegaard ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon. Mobil: 900 99 065 E-post: annkristin.odegaard@bgr.oslo.kommune.no eller fmh@fmh.no

Layout: Grafisk senter, Trondheim kommune • Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

Navn/institusjon: