FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN
F
1/08 Årgang 27
Radonarbeid i Fredrikstad kommune s. 6 Da Oslos drikkevann måtte kokes s. 12 Uteområder med manglende eller defekt lekeplassutstyr s. 26
Foto: Kjersti A. Bergstein - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse
”Mjøskameratene”
- nettverk for kollegaer innen miljørettet helsevern i Hedmark og Oppland Nettverket i Mjøs-regionen avholder
annet materiell) og sikre mest mulig
og planlegging av tilsyn ifm. OL 94’.
2-3 nettverksmøter i året hvor aktuelle
enhetlig forståelse av regelverket innen
Deltakerkommunene var de samme
faglige problemstillinger og saker blir
miljørettet helsevern.
som i dag – og flere av ingeniørene var
tatt opp og diskutert. Hensikten er å
Første møte i nettverket ble avholdt
være til hjelp for hverandre (utveksle
på Biri i januar 1993 og et av hoved-
erfaring/ informasjon, sjekklister og
temaene da var problemstillinger
også de samme! Nettverket består i dag av følgende kommuner:
Fra venstre: Randi Haugen, Gudbrand Skinnerlien, Bjørn Stårvik, Ane Christensen Tange, Egil Johansen, Jon Brevik og Kåre Heggelund
2
Hedmark: • Ringsaker kommune, representert ved Ane Christensen-Tange
• For Grue, Åsnes og Våler har Jenny Torkildsen 60 % stilling innen
• Bjørn Stårvik fra Fylkesmannen i Hedmark deltar også på møtene
miljørettet helsevern.
(Hun var ferdig utdannet master
Det ble avholdt møte i ”Mjøskameratene”
i biologi fra NTNU i august og
Oppland:
i Kongsvinger den 11. april. Aktuelle
begynte i Ringsaker i november 07)
• Lillehammer, Gausdal, Ringebu
tema som ble tatt opp da var luktpro-
og Øyer, med Lillehammer som
blematikk ifm. landbruk, tilsyn med
Hamar som vertskommune, repre-
vertskommune, representert ved
skoler og barnehager, tilsyn med avfall
sentert ved Egil Johansen (Odd
Gudbrand Skinnerlien.
og renovasjon, drikkevannstilsyn m.m.
• Hamar, Løten og Stange med
Nymo gikk av med AFP- i 2006) • Elverum, Engerdal, Stor- Elvdal,
• Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Søndre Land og Nordre Land,
Neste møte er planlagt i oktober. ”Mjøskameratene” benytter anled-
Trysil og Åmot, med Elverum som
interkommunal ordning i form
ningen til å etterlyse andre som jobber
vertskommune, representert ved
av Gjøvikregionen Helse- og
med miljørettet helsevern i kommuner i
Helene Holt Palerud (fødselspermi-
Miljøtilsyn IKS, representert ved
Hedmark og Oppland. Disse er velkomne
sjon fram til august 08)
Jon Brevik, Elin Eckholdt og Randi
til å delta i nettverket og bes ta kontakt
Haugen. (Elin Eckholdt har fødsels-
på e-post: postmottak@gjovik.mrhv.
Nord-Odal, med Kongsvinger som
permisjon fram til september
no.
vertskommune, representert ved
08, vikar for henne er Karen J. F.
Kåre Heggelund
Muhle)
• Kongsvinger, Eidskog, Sør- Odal og
Nytt om navn Hensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får. Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc. Opplysningene vi kan presentere
Høgskolen i Telemark
denne gangen er:
(Bø) i Natur-, helse-
99 Kathrine Kværne skal fra mai i
99 Arne Dale gikk ved nyttår av med
og miljøvernfag
år jobbe ett år som vikar innen
pensjon etter å ha jobbet 39 år i
og kommer fra en
luf tforurensning / - over våking i
Askøy kommune, det meste av denne
prosjektstilling ved
miljørettet helsevernavdelingen
tiden som helserådinspektør og
Helsevernetaten i
i Porsgrunn kommune. Kathrine
overingeniør.
Bergen kommune.
kommer fra et vikariat hos Miljørettet
99 Håkon Grønseth Halvorsen er tilsatt
99 Inger Mundheim er fra januar i år
som ny helsekonsulent i Askøy
ansatt hos Kystlab AS innen miljø-
kommune Håkon har Mastergrad fra
rettet helsevern. Inger er utdannet
næringsmiddelkandidat.
helsevern i Vestfold.
3
Praktisk kurs i revisjonsledelse 15-17 januar Av Randi Haugen og Ann Kristin Ødegaard En stor takk til Rune Skatt og Halvard
avholdt sluttmøte og laget sluttrapport.
nærmere inn på det forvaltnings-
Lamark, som på vegne av MIA nettverket
Vi fikk kjenne på hva det innebærer å
messige etter vårt regelverk.
(Miljørettet helsevern i Akershus) lenge
være revisjonsleder, men også hvordan
har jobbet med å få til et revisjonsleder-
det føles å bli revidert.
Det har ikke vært lett å finne et revi-
kurs. 15-17. januar i år ble det etterleng-
sjonslederkurs som er tilrettelagt for
tede revisjonslederkurset avholdt. 10
Evaluering
miljørettet helsevern. Revisjonskursene
spente og forventningsfulle kursdelta-
• Vi var veldig fornøyde med at vi
som arrangeres er relativt kostbare. Det
kere med ulik erfaring fra tilsyn troppet
vekselsvis hadde teori og deretter
har derfor vært vanskelig å og finne
opp i Shdir sine lokaler. Kursleder var
praktiske øvelser etter hvert tema.
et relevant kurs til en overkommelig i
Sissel Andreassen fra Norsk forum for
• Positivt at vi var en liten gruppe
pris for et skrantent kommunebudsjett.
kvalitet i helsetjenesten. Hun har lang
på 10 stykker, slik at alle fikk prøve
Dette kurset viste seg å tilfredsstille våre
erfaring i å utføre systemrevisjoner med
seg i ulike roller.
forventninger.
helsetjenesten.
• Intensive, men gøyale dager, mye
Kurset var basert på teori og prak-
Forumet har fått flere henvendelser
latter og moro uten at det skled
fra folk rundt omkring i landet som
tiske øvelser. Vi hadde på forhånd fått
ut, takket være god kursleder som
ønsker revisjonslederkurs. På vegne
tilsendt to ”case” (eksempler på intern-
hele tiden ledet oss inn på sporet
av FMH vil vi anbefale andre nettverk
kontrollsystem fra skole og svømmebas-
da vi begynte å skli ut.
som ønsker å avholde revisjonskurs å ta
seng) og ble delt inn i to grupper som skulle revidere hverandre (rollespill) ved å bruke disse eksemplene. Første dag gjennomgikk vi grunnlagsdokumentene, laget intervjuguide og sendte ut revisjonsvarsel. Neste dag gjennomførte vi revisjon med åpningsmøte
• Vi har blitt sikrere på vår rolle i en systemrevisjon.
kontakt med NFKH ved Sissel Andreassen. Dersom du ikke tilhører noe nettverk
• Vi erfarte at revisjonsmetodikken
kan du ta kontakt med forumet, og vi
krever grundig forberedelse
vil forsøke å formidle kontakt med et
og er relativt tidkrevende å
netteverk i ditt område.
gjennomføre.
Du finner kursprogrammet og en link
• Vi kunne godt hatt med flere
og intervjuet med utvalgte personer
eksempler på revisjonsrapporter
fra ”virksomhetene”, deretter ble det
fra vår hverdag og gått litt
Annonsér i
til NFKH på www.fmh.no
Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet
4
LEDER
Tema: Fysisk aktivitet - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Erik A. Aschjem Redaksjonsgruppe: Randi Haugen Hanne Herrman Ingrid Myrtveit Reidun Ottesen Lise Støver Ann Kristin Ødegaard Utgiver: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO
Oldtidens kinesere hadde skjønt det I boken Veien til god helse som omtales i
stadig økende bevillinger til syke-
dette nummeret, kom jeg over et interes-
husene og andre behandlingsinsti-
sant lite epistel. Det står at avlønningen
tusjoner. Men Kari og Ola blir aldri
for leger i det gamle Kina, lenge før
fornøyde, og køene både vokser og
Mao Zedong og barfotlegenes tid, var
blir flere. Teknologisk utvikling gir
basert på noe ganske annet enn slike styk-
nye muligheter, og sammen med
kprissystemer som brukes i det meste av
vår økende rikdom gjør det at folks
helseindustrien jorden rundt i våre dager.
forventninger til hva som kan og bør
Lønnen var tvert i mot avhengig av hvor
behandles stiger hele tiden. Politikerne
godt forebyggende arbeid legen hadde
prøver å motstå presset ved blant annet
gjort. Dersom helsen til befolkningen
å organisere sykehusene som foretak
i et distrikt var god, slik at svært få
etter bedriftsøkonomisk tankegang.
hadde behov for hjelp til behandling av
Men hvorfor er det ingen beslut-
sykdom, ble legen godt belønnet. Satt
ningstakere som kan tenke og handle
legen derimot med pasientbehandling
helhetlig ut i fra et samfunnsperspektiv?
hele dagen fordi mange innbyggere i
Trolig har det sin forklaring i at resul-
distriktet ble syke, hadde legen gjort en
tatene av forebygging er lite synlige (en
dårlig jobb og fikk knapt betalt.
ikke-kø med ikke-pasienter gjør mindre
Oldtidens kinesere hadde altså skjønt
av seg enn en kø med pasienter/velgere)
det som dagens politikere, byråkrater
og at de kommer over tid. En virkelig
og de fleste leger ikke ser ut til å kunne
langsiktig politiker har vel en horisont
eller ville forstå, nemlig at forebygging
på fire år og vil gjerne utrette noe
er mye mer samfunnsnyttig og –økono-
synlig på den tiden. Og legene de nyter
misk enn behandling. Det er bedre og
vel sin status og sine lønninger som
billigere å legge til rette for at folk ikke
leverandører av tjenester i et umettelig
blir syke enn det er å behandle dem
og betalingsvillig marked.
for sykdommer og plager som de har pådratt seg unødvendig.
Telefon: 900 99 065 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/Trykkpartner
Jeg drømmer ikke akkurat om å være kineser i oldtiden eller om at
Av en eller annen grunn er det
vi skal tilstrebe å skape et samfunn
vanskelig å få forståelse for denne
som de hadde. Men det er interessant
tankegangen. Forebygging blir avspist
å gjøre seg noen refleksjoner rundt
med vekslepenger i forhold til statens
hvordan de tenkte og prioriterte.
Fra innholdet:
Lar støy seg bekjempe med dB og kroner-og-øre-tenkning?........................s. 8 Norge langt etter Sverige – også på barnesikkerhet....................................s. 18 Presidentkandidatane i USA vil ha meir førebygging for å spare pengar.....s. 20 Nyheter om lokalt folkehelsearbeid..............................................................s. 22
5
Radonarbeid i Fredrikstad kommune Av Steinar Haugsten, Avd. sjef Miljørettet helsevern Fredrikstad kommune I Fredrikstad kommune har vi arbeidet med radon helt fra det ble satt på dagsorden fra Statens Strålevern tidlig på 80-talllet. I så måte skiller vi vel oss ikke så mye ut fra mange andre kommuner i Norge. Kartlegginger
I Fredrikstad kommune har vi valgt å
radonkart over kommunen. Budskapet
Fredrikstad kommune har vært med
sende med byggdetaljblad fra Norges
til alle innbyggere i Fredrikstad er at
på flere forsøksprosjekt og kartleg-
byggforskningsinstitutt som sendes
hvis du skal bygge på fjellgrunn skal du
ginger i regi av Statens strålevern, den
sammen med resultatet av målingen
gjøre radontiltak. For eksisterende hus
første fra 1984 og så i 1987- 89, deretter
når denne overskrider 200 Bq/m .
er at alle som har hus på fjellgrunn bør
3
gjennom den gang Helsedirektoratets
I tillegg gis det et tilbud om oppføl-
”Samla Plan” i 1989 – 92. Det ble tidlig
ging fra avdeling Miljørettret helsevern
foreta en måling i boligen.
klart at Fredrikstad kommune ligger i et
om besøk til boligen hvor vi kan gi spesi-
Tiltak
område med forhøyede radonnivvåer,
fikke råd om tiltak og hvor vi i tillegg
Erfaringen er at innvendig radonbrønn /
som skyldes uranrikt granitt.
benytter et radoninstrument til å måle
radonfelle er det mest brukte og det klart
Da Fredrikstad kommune ble slått
øyeblikksverdier. Denne brukes til å søke
mest effektive tiltak ved høye radon-
sammen til en storkommune i 1994 fort-
etter konkrete kilder i de enkelte rom
verdier i boligen. Mange huseiere gjør
satte den kommunale kartleggingen ved
og benyttes også til å sjekkke hvordan
tiltaket selv hvor kostnadene begrenser
at alle boliger ble tilskrevet og tilbudt
ulike tiltak har virket. Dette er også en
seg til materialkostnadene 3-4 000 kr.
radonmåling, noe gratis gjennom egne
betalt tjeneste.
Hovedproblemet i Fredrik s tad
prosjektmidler og noe med en liten
For nybygg er radontiltak i dag nedfelt
kommune, som vi mest sannsynlig
egenandel. Denne kartleggingen varte
i plan- og bygningsloven. Fredrikstad
deler med mange andre kommuner,
fra 1994 til 1999 hvor man tok for seg
kommune har også tatt med krav om
er at alt for få gjør tiltak ved forhøyede
den enekelte kommunedel, hvor vi
radonsikring i de juridiske bestemmel-
verdier. Det blir ofte en for høy terskel
hadde egne sentrale prosjektmidler
sene i kommuneplanens arealdel.
for mange å gjøre noe med radonpro-
(en stilling) til arbeidet.
Her heter det: ”Det skal gjennom-
blemet i egen bolig. Dette prøver vi å
I dag kan dosimetere bestilles gjennom
føres radonsikringstiltak for alle bygge-
gjøre noe med. Til tross for at det skulle
kommunens servicetorg. De sender ut
prosjekter på fjellgrunn. Unntatt fra
ligge et marked for bygg- og ventila-
dosimetere til måling, mottar og vide-
kravet er bygninger som ikke inneholder
sjonsbransjen lokalt i Fredrikstad kan
resender til analyse, mottar resultater
rom for varig opphold”.
vi ikke vise til lokale firmaer som har
og videresender resultatene til innbyggerne. Dette er en betalt tjeneste.
markedsført seg på radontiltak i eksisForekomst og nivå
terende bygg. I Fredrikstad kommune
Ca 40 % av de målte boligene har radon-
vil vi derfor i løpet av 2008 gjennmføre
Informasjon
verdi over 200 Bq/m . Det høyeste radon-
et kurs for byggebransjen lokalt om
Til tross for at vi synes det er gitt mye
nivå er målt til 3 500 Bq/m .
radontiltak.
3
3
informasjon om radon og tilrettelagt
I Fredrikstad kommune har vi ikke klart
Det hadde også vært en stor fordel
for målinger for å få huseiere til å måle
å skille ut områder som har lite eller mye
å gjenopprette tilskuddsordningen fra
radon i sine boliger er det kun ca. 4 200
radon. Vi har den samme granitten i hele
husbanken slik vi hadde for noen år
av kommunens 25 000 boliger som er
kommunen.Vi kan imidlertid se forskjell
tilbake.
målt gjennom kommunens tilbud.
i gamle og nye byggeområder, men det
Ved siden av å tilby målinger til
skyldes byggemåte og husstandard (mer
Konklusjon
huseiere legges det vekt på å gi infor-
sprengning i grunn og gamle utette
Fredrikstad kommune ligger i et høyrisi-
masjon om hvilke tiltak man kan gjøre
hus) enn forskjell i grunnforhold. Vi ser
koområde med hensyn til radon. Til tross
for å redusere radonnivået i boligene.
derfor heller ingen hensikt i å lage noe
for mye informasjon om både helserisiko
6
og kartlegging, både gjennom media,
drives kontinuerlig på mange områder.
for tiltak. I den sammenheng er det
våre nettsider og gjennom kommunale
Det er mange som ikke gjør tiltak selv
behov for lokale ”spesialister” innen
etater har realivt få kartlagt sin bolig.
om de har høye verdier. Det viser at
byggebransjen og at det gjenåpnes for
Det viser at informasjonsarbeidet må
det er behov for å bedre tilrettelegge
sentrale tilskuddsordninger.
Samordnet innsats mot radon Av Ann Kristin Ødegaard
Det er opprettet en arbeidsgruppe
blematikken og om nødvendig foreslå
for samordnet innsats mot radon.
regelverksendringer for å styrke/effek-
Oppret telsen av denne arbeids-
tivisere radonarbeidet.
gruppen er en tverretatlig tilnærming
• I hvilken grad kan krav til nye bygg gjøres gjeldende for eksisterende bygg? • Behovet for å samle regelverk og
til radonproblematikken i Norge,
Følgende temaer ble bl.a. diskutert/
kunnskap om radon på ett sted,
med målsetning om å finne frem til
belyst:
ikke så spredt som nå
en helhetlig forvaltningsstrategi på
• Behov for brukerrettede tema-
• Sosiale helseforskjeller og radon-
radon. Følgende etater og departe-
veiledninger som redegjør for
problematikken; unngå at radon-
ment er representert i arbeidsgruppen:
og utdyper ansvar mv. f. eks i en
tiltak er for dyrt å få utført
Arbeids- og inkluderingsdepartementet,
byggeprosess
Kommunal- og regionaldepartementet,
• Behov for ytterligere presiseringer
Miljøverndepartementet, Helse- og
i regelverket av f. eks. krav til
omsorgsdepartementet, Statens strå-
bygningsmessige tiltak
levern, Statens byggtekniske etat,
• Behov for å utrede avhendingslo-
• Kommunenes behov for radondata; gjerne kun statistikk • Informasjonstrykket rundt radon må holdes oppe • Utskiftninger av kommunean-
Arbeidstilsynet, STAMI, Nasjonalt
vens mangelsbegrep i forhold til
satte skaper behov for konti-
Folkehelseinstitutt, Sosial- og helsedi-
radon
nuerlig radoninformasjon ut til
rektoratet. Videre er en referansegruppe
• Behov for å klargjøre adgangen til
blitt opprettet fordi man ønsker løpende
tilsyn i private boliger vedr radon i
høringsinstanser fra berørte grupper for
forhold til forskrift om miljørettet
arbeidsgruppens forslag. Representant
helsevern og annet regelverk
for FMH deltar i referansegruppen.
• Nye energikrav til bygg vil redusere luftinntrengning fra grunnen
Referat fra første møte i
• Regelverket versus leietakere
referansegruppen
og beboere i borettslag og
Mette Seyersted fra Statens strålevern ga
boligsammenslutninger
i en presentasjon oversikt over hvordan
• Radon og tiltaksgrenser på
radon reguleres i Norge. Presentasjonen
arbeidsplasser.
kommunene • Representasjon fra OED og NVE er savnet i referansegruppen • Behov for å se sammenhengen mellom enøk, inneklima og radon • Behov for forskning og utvikling med hensyn til radonforebyggende tiltak • Viktig å følge opp korrekt utførelse av tiltak, ikke kun skjerpe kravene
viste at radonreguleringen er fordelt
• Behov for klare retningslinjer (defi-
over flere lover og forvaltes av ulike
nisjoner) med hensyn til måleme-
sjoner og inspeksjonsordninger.
myndigheter. Seyersted påpekte at
toder og radonnivåer
Kan radontiltak anses som del av
denne fragmenteringen av regelverket
• Tilsyn og prosess rundt radonre-
kunne føre til uklare og pulveriserte
gulering i nye bygninger (hvordan
ansvarsforhold. Det ble også vist til at
følge opp i bruksfasen)
en viktig del av arbeidsgruppens mandat
• Støtte og veiledningsordninger må
er å gi oversikt over og gjennomgå
på plass så boligeier lett kan følge
regelverk som er knyttet til radonpro-
reglene
• Kontroll av tekniske installa-
tekniske installasjoner og falle inn under inspeksjonsordningen? • Utførere av radontiltak; kunnskap, opplæring, sertifisering, kapasitet • Argumenter for og mot sertifiseringskrav for å utføre radontiltak
7
Lar støy seg bekjempe med dB og kroner-og-øre-tenkning? Av Nils Faarlund I begynnelsen av oktober i år invi-
trivsel/livskvalitet lar seg bestemme
en rebus som det gjelder å løse, en
terte Plan- og bygningsetaten og
med måleinstrument. Enda lenger er
maskin som man bare trenger å finne
Friluftsetaten i Oslo til støyseminar.
vi fra å kunne samle “harde data” for
en bruksanvising til – at verden bare er
Fra Norsk forening mot støy deltok
stress utløst av støy som år om annet
en samling av informasjoner som kan
styreleder Kjell Dahle, daglig leder
sannsynligvis tar livet av like mange
puttes i en datamaskin i det håp at det
Hanne Herrman og forfatteren (som
mennesker som de som dør av trafikk-
før eller senere kommer ut en universell
medlem av foreningens sakkyndige
skader. Etter å ha hørt innledningsfo-
løsning...”
råd). Seminaret tok utgangspunkt i
redragene på seminaret og svarene på
Nasjonal handlingsplan mot støy 2007
kritiske spørsmål om det er alvorlige
Et demokrati som bygger sin forvalt-
– 2011 og “Kommunal handlingsplan i
begrensninger for metodikken for tall-
ning og sitt samfunnsstyre på kvanti-
Rådhuset”. Tore Kleffelgård, tidligere
festing av kroneverdien for redusert
tative metoder alene, skaper med den
SFT, ga oss et overblikk over den nasjo-
trivsel og tap av menneskeliv, ble det
amerikanske idéhistorikeren Blooms
nale handlingsplanen. Målsetningen om
tydelig at kvantifiseringen utelukker
ord et inntrykk hos borgerne av “en
10% støyreduksjon i løpet av perioden
livsviktige kvaliteter. Mine tanker gikk til
verden forgjort av abstraksjoner” (se
tydet ikke på særlig høye ambisjoner
“varsleren” (Theodor Caspari) som tidlig
The Closing of the American Mind fra
hos byråkrater og folkevalgte. For en
utmalte hvor slikt kan føre hen:
1987). Naturvitenskapens abstraksjon
rådgiver med særlig fokus på stillhet
er grep som tjener til å forenkle for
var Kleffelgårds redegjørelse svært lite
Det kommer en dag da den syke kultur
lettere å kunne håndtere virkeligheten.
oppmuntrende. Med min bakgrunn som
vil fylle all verden med vånde,
Den norske arkitekten Norberg-Schulz
sivilingeniør og fortid som forsker ved
en dag da maskinenes dunster og dur,
peker på at slik abstraksjon reduserer
Norges tekniske høgskole (nå under
vil døyve og kvele din ånde.
naturen til “ressurs”. Dermed redu-
NTNU) og Norges landbrukshøgskole (nå
serer vi natur bokstavelig talt til ting-
UMB), reagerte jeg ikke minst på tenk-
Om naturvitenskapens “karakteristiske
kilde (res: ting, surs/source: kilde). Vi
ningen bak handlingsplanen. Kvalitets-
kaldblodighet” (jfr V. Havel 1992).
får aldri vite hva tingene egentlig er.
og verditenkning var fraværende. Her
Forfatteren og politikeren Vaclav Havel
Vann blir til “H20”. Kraft blir til “m.a”
var det kun ingeniørens harde data som
kommenterte i sin avslutningstale til
(masse x akselerasjon). Vi etterlates i
decibel (dB) og økonomenes kroner-og-
Verdenskongressen i Davos 1992 det
den franske filosofen Descartes meka-
øre-univers som lå til grunn.
moderne samfunnets gjengse tenke-
nistiske verden der blomstene mister
måte slik:
sine farger (sekundære sansekvaliteter),
Knut Veisten fra Transportøkonomisk institutt (TØI) overlot ikke noe til fanta-
fjellet sin verdighet og tjernet sin stem-
sien i sin gjennomgang av nytte/kost-
“Den tradisjonelle (natur)vitenskapen
nadsanalyse for støytiltak for plang-
beskriver med sin karakteristiske kald-
runnlaget. Her var det lite å merke
blodighet, forskjellige alternativer for
Naturens hemmeligheter er
til motforestillinger mot å begrense
vår utslettelse, men makter ikke lenger
utilgjengelige på logikkens veg ...
seg til det kvantitative: “Vi trenger
å tilby en virkelig effektiv og realistisk
(Einstein)
målbarhet...” Målbarhet er vel og bra
brukbar anvisning til å avverge dem”.
Vi nordmenn nå til dags er dessverre
når f. eks. politiet skal etterprøve om
ning (tertiære sansekvaliteter).
ikke særlig opptatt av sammenhengen
bilførere holder seg til fartsgrensene.
Havel sluttet talen sin med disse ordene:
mellom måten vi tenker på og de
Men når det gjelder støy, er det svært
“Vi trenger å frigjøre oss fra den hovmo-
løsninger som følger av denne tenk-
langt igjen til at virkningen på folks
dige forestilling om at verden bare er
ningen. Vi kan riktig nok vise til før
8
nevnte Norberg-Schulz og filosofipro-
I medhold av føre-var-prinsippet er
synes derfor vel optimistisk å vente
fessoren Arne Næss: “Naturvitenskapen
det på tide at vi i styre og stell anvender
drahjelp fra akademia til en forvaltnings-
frarøver tingene deres kvaliteter” (i
Niels Bohrs tolkning av objektivitet som
praksis her i landet som er til mennes-
manuskript om gestalttenkning, fritt
utvetydighet. Med referanse til utvik-
kers beste. Prisen vi må betale for hver
oversatt med helskapsforståelse eller
lingen av forskningen om “intelligente
beslutning den objektivitetsfikserte
mønstertenkning). Men i vår europeiske
datamaskiner” (se filosofen Hubert og
regeltenkningen leder til, er ikke bare
kulturkrets har vi forgrunnsfigurer i den
matematikeren Stuart Dreyfus: “What
den varige overlasten menneske og
mest respekterte disiplin i naturviten-
Computers can´t do” 1972 / ”What
natur utsettes for, men at omstillingen
skapen – fysikken – som tidlig i forrige
Computers still can´t do” 1992) har vi
uteblir til vi står på terskelen av katas-
århundre advarte oss mot å opphøye det
fått et overbevisende eksempel på at
trofe. Borgerne blir frustrert, passivisert
“firkantede” objektivitetsbegrepet til
regeltenkning kommer til kort overfor
og gjort til klienter i et for lengst sprengt
sannhetskriterium. Niels Bohr definerte
komplekse situasjoner så som grupper av
helsevesen.
“objektiv beskrivelse av erfaringer” som
mennesker eller fri natur. De sekundære
Når akademia, byråkrati og popu-
“simpelthen entydige meddelelser”.
og tertiære sansekvaliteter er ikke bare
listiske politikere svikter, må vi som
Albert Einstein etterlot oss følgende
vakre og stemningsfulle. De er livsviktige
myndige mennesker bidra i samfunns-
meddelelse:
for de er nødvendige forutsetninger
debatten, samle oss til pressgrupper i
for våre erfaringer. Adferdsforskeren
frivillige organisasjoner og bruke vår
Naturens hemmeligheter er utilgjen-
Konrad Lorenz, påskjønnet som Bohr
stemme til å gi tillitsvotum til politikere
gelig på logikkens veg
og Einstein med Nobelprisen, etterlot
som kjemper for livskvalitet. Vi trenger
oss dette “testamentet”:
en helhetlig og balansert tenkemåte i
– bare erfaring gjort med innlevelse og
politikk og forvaltning som inspirerer til
tolket med intuisjon kan føre oss dit Naturen er umiddelbart forståelig Descartes, naturvitenskapens “ypperste-
og muliggjør levemåter “which sensitively responds ... to the complex and ever-
prest” bak den abstrakte tenkningens
Et “middel” mellom oss og verden, les
changing relationship between huma-
hegemoni, henviste den som søkte sann
observatørens måleinstrument, er ingen
nity and nature and between people”
viten til tilskuerrollen. Bare den som
tilstrekkelig forutsetning for å finne ut
(som svarer til det komplekse og stadig
begrenset seg til å hente data med et
av en kompleks helskap. Vi kan opprett-
vekslende forholdet mellom menneske-
måleinstrument mellom seg og verden,
holde kravet til vitenskapelig metode
heten og naturen og mennesker imellom
kunne påberope seg den prestisjefylte
som grunnlag for vårt samfunnsstyre
– se FNs UNEP Beograd Charter 1975). Vi
“objektivitet”. Hvis vi begrenser oss
ved å bruke sosialantropologiens “delta-
må arbeide for en tenkning der regel-
til å bruke lydstyrken målt i decibel
kende observasjon”. Dermed kan vi
tenkningens “karakteristiske kaldblo-
(dB) som referanse for støybelastning
forholde oss til virkeligheten slik den
dighet” ikke får råde grunnen alene,
i lovgivning og planlegning, får vi kun
er (Norberg-Schulz). Vi går ikke glipp
men balanseres med kvalitetsbærende
med oss et lite utsnitt av virkeligheten.
av innholdet (Arne Næss).
og verdiorientert mønstertenkning som
Med slike måleinstrument registrerer vi
er dekkende for det hele – det som er
f. eks. ikke forskjellen mellom bruset fra
Vi trenger en helhetlig og balansert
helt og har enskap (?), les mønster.
en foss og drønnet fra en motorveg i
tenkemåte!
nærheten av observatøren. Bare ved å
Universitetene har i vår tid sviktet sin
For every living creature
la lyden virke på et menneske, kan vi
livsviktige oppgave i den demokra-
knows something about life
skjelne lyd fra uønsket lyd, dvs. støy.
tiske staten “i den hensikt å bli nyttig,
that even the most brilliant biologist
Lydens kvalitet er altså bare merkbar
mer aktuelle, mer populære”. Allan
cannot discover except by living
for den som i regeltenkningens verden
Bloom stilte denne diagnosen for USA
(Lewis Mumford i “The Myth of the
blir dømt ut som “subjektiv”. Slik kan vi
i 1987. Siden den tid har vår tilslutning
Machine” 1970)
ikke ha det (!) I våre samfunn handler
til Bologna-prosessen gjort at også
velferd jo om hvordan vi har det som
universitet og høgskoler i Norge har
mennesker, ikke alene om et miljø for
blitt “undervisiteter” og produksjons-
“objektiv” datainnsamling.
anstalter for etterspurt forskning. Det
9
Nedsatt hørsel som yrkessykdom Av advokat Jan Arhaug, medlem av Sakkyndig råd i Norsk forening mot støy En yrkesskade (arbeidsulykke) skjer
Hørselsskader gir komplisert
tennene sammen” og arbeidet senere
ved en plutselig y tre påvirkning.
skadebilde
i en produksjonsbedrift (meieri) i
Kjennetegnet for en yrkessykdom er
Hørselsskader gir gjerne 2-3 medisinske
mange år før han måtte kaste inn hånd-
at den påføres arbeidstakeren over
konsekvenser (hørselstap, ømfint-
kleet som følge av tiltagende plager.
tid. ”Godkjente yrkessykdommer”
lighet for lyd og psykiske plager over
Ulykkesskaden er godkjent som yrkes-
er et resultat av skadelig påvirkning
tid). Alle disse konsekvensene skal i
skade av trygdekontoret, men forsi-
fra arbeidsmiljøet og omfatter blant
utgangspunktet utredes når en fast-
kringsselskapet som fikk melding om
annet:
setter medisinsk invaliditet. Bl.a. har
saken i mars 2007, har ennå ikke tatt
jeg eksempler på at skadelidte ”bare”
stilling til om de finner plagene erstat-
har fått invaliditetsgrader på 5-9% som
ningsberettiget. Skadelidte er per dags
ning eller annen kjemisk
følge av hørselsskade, men etter at de
dato sykmeldt 50% og er under medi-
påvirkning.
psykiske plagene har blitt utredet har
sinsk utredning. Bare tiden vil vise hvor
endelig invaliditetsgrad blitt satt langt
høy invaliditetsgrad han får fastsatt og
høyere.
om uførheten blir varig. Denne personen
A. Sykdommer som skyldes forgift-
B. Allergiske og idiosynkratiske hudog lungesykdommer. C. Sykdommer som skyldes strålingsenergi. D. Nedsatt hørsel som skyldes larm
hadde heller ikke private forsikringer Tinnitus-lotteriet
som er kommet til utbetaling.
De siste månedene har jeg blant annet
Sakene er ikke minst et eksempel
fra maskiner, verktøy, prosesser og
bistått 2 personer jeg bruker som
på at ting tar tid. Min erfaring er at
annet.
eksempler.
fastsettelsen av invaliditet og even-
E. Lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer.
NN ble påført hørselsskade gjennom
tuelt uføregrad kan fortone seg som
et høyt smell tett inntil hans ene øre i
litt av et lotteri. Her kan valg av lege
F. Sykdommer i armer og hender,
2003. Ettersom skaden skjedde plut-
og utredningsmetode innvirke mye på
når sykdommen er framkalt av
selig var han ”heldig” i den forstand
sluttresultatet.
vibrasjoner overført fra vibrerende
at skaden raskt ble godkjent som yrkes-
Mange skadelidte opplever også at
maskiner, pressluftverktøy, banke-
skade. Etter at skadelidte selv hadde
de i stor grad må slite med å drive saken
hammere o.l.
nedlagt enormt mye arbeid i sin egen
fremover.
trygdesak, og advokat arbeidet aktivt
Tinnitusplager forsvinner ikke over
I det siste har jeg fått flere henvendelser
mot forsikringsselskapet ble saken nylig
natten. Tvert imot tiltar ofte de psykiske
vedrørende punkt ”D” over, altså fra
avsluttet med utbetaling. Samlet fra
plagene i styrke etter som tiden går. Mitt
arbeidstakere som lider av tinnitus/
trygd og forsikring ble det utbetalt
råd er at skadelidte på et så tidlig tids-
nedsatt hørsel. Det første som forundrer
over 1,6 million kroner. Dette innbe-
punkt som mulig søker adekvat medi-
meg noe er hvor lite kunnskap det er om
fattet blant annet ménerstatning basert
sinsk behandling. Dersom det ikke er
slike plager på landets trygdekontor og
på 30% invaliditet, erstatning for tapt
progresjon i trygdekontorets og/eller
forsikringsselskap. Da tenker jeg spesielt
inntekt frem til 2007, erstatning for
forsikringens saksbehandling bør en
på hvordan slike plager skal utredes, og
utgifter til advokat og varig uførhet
få undersøkt mulighetene for bistand
hvilke rettigheter den rammede har.
etter en uføregrad på 50%. Han har
gjennom fri rettshjelp eller advokathjelp
også fått utbetalt i overkant av 1,3 mill
betalt av forsikringsselskapet.
kroner fra en privat uføreforsikring. En annen skadelidt var utsatt for en tilsvarende ulykke i 1993. Han ”bet
10
Har du spørsmål til artikkelforfatteren, ta kontakt med advokat Jan Arhaug, JKMA Advokat www.jkma.no
Bruk Miljø & helse aktivt! For best mulig å kunne oppfylle tids-
doktorgradsavhandling. Alle dere som
skriftets flotte formål (s. 5) er vi avhen-
jobber med slike spørsmål i det daglige
• Aktuell informasjon
gige av at våre lesere sender inn stoff.
har mye å bidra med til andre, samtidig
• Forumsstoff
Med de små ressursene tidsskriftet
som hver enkelt har mye å lære av
• Presentasjon av fagmiljøer og
drives (Redaksjonen består av entusi-
andre. Ikke føl noen begrensning på
aster som gjør dette i tillegg til sin jobb.)
å skrive eller komme med tips!
har vi begrensete muligheter til å drive aktiv, oppsøkende journalistikk. Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alt som
I hvert nummer ønsker vi å ha en blanding av blant annet: • Et tema - enten faglig eller tidsaktuelt - presentert med ulike
prosjekter
personer • Omtale av interessante saker • Reportasjer fra konferanser, seminarer og andre begivenheter • Store og små, positive og negative erfaringer Artikler ønskes tilsendt elektronisk
vinklinger
er relatert til forebyggende miljø- og
• Faglige artikler
enten til Forum for miljø og helse
helsearbeid er interessant, enten det er
• Aktuell debatt
fmh@fmh.no eller til redaktøren:
fra en kommunal hverdag eller fra en
• Presentasjon av spennende
easchjem@online.no
Norsk forening mot støy er Norges eneste organisasjon som har sitt eksklusive fokus på bekjempelse av støyproblemer. Foreningen ble grunnlagt i 1963 etter initiativ fra Jan Brøgger, og har i dag Miljøverndepartementet og medlemskontingenter som sine to viktigste inntektskilder. Støy er et helse- og miljøproblem, både
plan og egentlig alle som er involvert
gelse til media. Foreningen kan også
på et individuelt og samfunnsmessig
eller kan involveres i kampen for å
formidle støyrelatert ekspertise på alt
plan. Mer enn en tredjedel av den norske
redusere støyplagene. I tråd med dette
fra friluftsliv til jus.
befolkningen er i følge SSB støyplaget,
brede nedslagsfeltet har foreningen
Norsk forening mot støy har i dag i
en andel som stadig vokser. Mens støyen
definert fire hovedarbeidsområder:
underkant av 800 medlemmer totalt,
for disse enkeltindividene kan skape til
lobbyisme, aktivisme, opplysningsar-
og utgir bladet Støymåler’n, der ulike
dels store problemer, er foreningen seg
beid og service.
problemstillinger knyttet til det som
bevisst at støyen også er et problem for
Foreningen er en av Norges lengstle-
er foreningens arbeidsfelt behandles.
samfunnet som helhet. Et sted mellom
vende miljøorganisasjoner, og har siden
Foreningen sender også ut et gratis
150 og 200 mennesker dør anslagsvis
1973 hatt et fast bemannet sekretariat
nyhetsbrev til medlemmer, støttespil-
årlig som følge av at de er utsatt for støy,
i Oslo. For å drive arbeidet med støy-
lere og andre interesserte, og driver
og de totale kostnadene støyproblemer
saken fremover, er også foreningen
nettstedet www.stoyforeningen.no
påfører samfunnet beløper seg til om
avhengig av samarbeidspartnere. Disse
som oppdateres daglig, og som er den
lag 13 milliarder kroner årlig.
samarbeidspartnerne kan være alt fra
fremste støyressursen på nettet i dag.
Norsk forening mot støy arbeider
personer som er plaget av støy i hver-
Foreningen kan kontaktes enten pr
derfor på et bredt område, og forholder
dagen til bedrifter som ønsker å bidra
telefon: 22 42 03 00, eller pr e-post:
oss til støyplagede, støyprodusenter,
til å redusere den totale støyplagen,
post@stoyforeningen.no
konsulenter innenfor støyreduksjon,
fra politikere og lovgivere til akusti-
myndigheter på både lokalt og sentralt
kere og støyeksperter, fra miljøbeve-
Spør etter Mathias Bismo, rådgiver, eller Hanne Herrman, daglig leder.
11
Da Oslos drikkevann måtte kokes Av Sigurd Grande, avdelingdirektør for produksjonavdelingen og leder for krisestaben ved vann-og avløpsetaten i Oslo kommune Den 17. oktober fant Vann-og avløpsetaten (VAV) i samråd med Helse-og velferdsetaten, Mattilsynet samt Folkehelseinstituttet det nødvendig å gå ut til Oslos befolkning med anbefaling om å koke vann til drikke, matlagning og tannpuss. Anbefalingen omfattet innbyggere i forsyningsområdet til Oset vannrenseanlegg som har Maridalsvann som kilde og forsyner 85 % av byen. Hendelsen begynte med at en bedrift
vært en uklar bakteriologisk situasjon
Etter fem dager med:
i Storo-området varslet om funn av
i området.
• omfattenede prøvetaking av
koliforme bakterier i drikkevannet. VAV
Morgenen etter at kokeanbefalingen
fulgte opp dette med prøvetaking etter
gikk ut opplevet VAV og de samarbei-
vanlige rutiner, og de første analysene
dende etatene Helse- og velferdsetaten,
indikerte koliforme og E. Coli bakte-
Mattilsynet og Folkehelseinstituttet en
• oppfølging av helsesitasjonen
rier samt intestinale enterokokker. VAV
voldsom pågang fra media, publikum
i byen som viste at det ikke
innførte derfor en lokal kokeanbefaling
og næringsliv med ulike spørsmål.
var sykdomtilfeller knyttet til
for 4 eiendommer.
I de nærmeste dagene jobbet man
drikkevannet som viste kun få enkeltprøver med 1 parasitt/ Cryptosporidum
drikkevann
Etter flere dager med spyling og
intenst med undersøkelser rundt vann-
• og en vurdering fra
videre oppfølging med utvidet prøveta-
kilden og ledningsnettet, med utvidet
Folkehelseinstituttet av den
king var situasjon i ferd med å bli norma-
prøvetaking av drikkevannet, og oppføl-
helsemessige betydningen av slike
lisert. Men om kvelden tirsdag den 16.
ging av helsesituasjonen i byen. Det
spredte funn av enkeltparasitter
oktober kom det overraskende melding
ble arrangert daglige presskonferanser
om funn av parasitter i tre av fire prøver
hvor media ble informert om siste
fant VAVs beredskapsledelse søndag
sendt til parasittanalyse. Det ble i en
nytt i etaten og helsemyndighetenes
den 21. oktober grunnlag for å oppheve
prøve funnet i en 1 Cryptosporidium,
arbeid.
kokeanbefalingen.
2 Cryptosporidium i en annen prøve
Tidlig ble det klart at det ikke var
Denne hendelsen har resultert i at
og 1 Giardia den tredje prøven. Samme
spesielle forurensninger på lednings-
helsemyndighetene har kommet på banen
kveld dette analyseresultatet forelå ble
nettet eller i nedbørfeltet, og man
med en konkret vurdering av helsemessig
det innkalt til møte i VAVs beredskaps-
begynte å mistenke at parasittfunnene
sider av drikkvannet ved funn av enkelt-
ledelse, og i løpet av natten ble det
var fra det bakgrunnsnivået i vannkilden
parasitter i spredte prøver. Videre har
besluttet å anbefale byens befolkning
Maridalsvannet. Renseprosessen i Oset
VAV fått testet sin beredskap i forhold til
å koke vannet.
vannrenseanlegg fjerner ikke parasitter.
situasjoner som får et betydelig media- og
VAVs beredskapsledelse gikk ut med
Problemstillingen ble drøftet i bered-
publikumsfokus, og gjort erfaringer som
en sterk understrekning at kokean-
skapsledelsen, og Mattilsynet rettet en
kan bedre beredskapsplanverket.
befalingen var basert på en føre-var
henvendelse til Folkehelsinstituttet om
Men uansett ser vi i VAV fram til mai
holdning, på bakgrunn av at en ikke
en betenkning og vurdering av konse-
2008 når nye Oset vannbehandlings-
hadde gode retningslinjer vedr. para-
kvenser for drikkkevannsforsyning.
anlegg med dobbel barriere også mot
sitter i drikkevann, og at det hadde
12
parasitter står ferdig.
Kokeanbefalingen oktober 2007 med særlig vekt på kommunelegens rolle Av Smittevernoverlege Frantz Leonard Nielsen og kommuneoverlege Eilif Rytter, Oslo kommune Episoden startet med påvisning av mulig bakteriell forurensning av drikkevannet i et avgrenset område i Nydalen. Vanneier (VAV) innkalte Mattilsynet og Kommunelegen fredag 12.10. for å drøfte situasjonen. Der og da var det ingen grunn til å mistenke at nettet kunne være forurenset, men mistanken til vannet i berørte område var sterk nok til at Mattilsynet og Kommunelegen anbefalte koking av vannet der. Definisjoner
eller om funnene var helt tilfeldige.
mennesker og en rekke næringsmid-
Kommunelegen:
Prøvesvarene fordelte seg over et større
delbedrifter kan virke dramatisk, og
Smittevernoverlegen og
område og det var like sannsynlig (fra
første spørsmål blir om de helsefag-
kommuneoverlegen i Helse- og
de tilgjengelige prøvesvar) at kilden
lige rådgivere hadde den nødven-
velferdsetaten
var råvannet (= Maridalsvannet) som
dige kompetanse til å gi dette rådet.
Helsemyndighetene: Mattilsynet
forurensning fra nettet.
Kommunelegen hadde den nødvendige
Situasjonen ble grundig diskutert
helsefaglig kompetanse til å vurdere
VAV = Vann- og avløpsetaten
og ble også drøftet med Avdeling for
hvilken sykdomsrisiko som kunne fore-
HEV= Helse- og velferdsetaten
vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinsti-
ligge ved parasitter i vannet, og trengte
og Kommunelegen
tutt over telefon. I lys av at det hadde
ikke bistand fra spesialister fra infek-
VAV tok ansvar for varsling til de berørte
vært påvist en bakteriell forurensning
sjonsmedisin/ mikrobiologi der og da.
og siden dette var et begrenset område
med ukjent årsak kunne ikke helse-
Derimot var det behov for vannfaglig
med kun næringseiendommer, lot dette
myndighetene ignorere parasittfun-
høyere kompetanse for å vurdere
seg greit gjennomføre ved plakater og
nene (svært lave verdier, dog over det
vannets ”farlighet”. Vi fikk diskutert
direkte kontakt.
som er normalt bakgrunnsnivå) og
forholdene med Avdeling for vannhy-
Siden årsaken til forurensningen var
Kommunelegen anbefalte at det ble
giene, Nasjonalt folkehelseinstitutt og
uklar ble det samtidig besluttet (etter
sendt ut kokeanbefaling til alle personer
fikk derfor den nødvendige støtte for
råd fra helsemyndighetene) å ta daglige
som fikk vann fra Maridalsvannet. Den
våre anbefalinger.
prøver fra samme forsyningspunkt, men
faglige vurderingen var at sannsynlig-
Konklusjonen er at Kommunelegen
også prøver oppstrøms og nedstrøms i
heten for at vannet var helsefarlig var
hadde den nødvendige helsefaglige
forhold til forsyningspunktet.
svært liten, men at vi ikke var sikre nok
og formelle kompetanse til å gi koke-
Prøvene som ble tatt i dagene etter
på vannkvaliteten og derfor anbefalte
anbefalingen. I tillegg til den varsling
var negative og tirsdag 16.10. var alle
koking av vannet for sikkerhets skyld.
som gikk til sykehusene fra VAV burde
parter enige om at vannet i berørte
I tillegg ble det bestemt å ta utvidede
kommunelegen varslet Helse Sør - Øst
område kunne karakteriseres som
bakteriologiske prøver og parasittprøver
hygienisk betryggende og at kokean-
i dagene fremover.
og andre kritiske helseabonnenter.
befalingen kunne oppheves 17.10. På
D e t b l e b e s te m t a t m e l din g
ettermiddagen 16.10. kom meldingen
skulle gå ut med første sending på
Da nyheten ble sluppet neste morgen
om påvisning av parasitter i vannet i
Østlandssendingen onsdag 17. 10. og
( 7.10 . ) b l e Ko m m u n e l e g e n ( o g
flere av prøvene og VAV ønsket igjen
melding ble også lagt ut på nettet tidlig
Mattilsynets distriktssjef) nedringt
å innkalle helsemyndighetene.
samme morgen. Kritiske abonnenter
av privatpersoner, aktører i helseve-
(sykehusene) ble varslet med telefax.
senet, tannleger og andre. (Direkte
Møtet avsluttes 03.30.
telefonnummer til smittevernover-
Møtet mellom helsemyndighetene og VAV startet 16. 10. kl 22.30 og hoved-
Videre forløp
problemstillingen var om drikkevannet
Vurdering av arbeidet i beslutnings-
legen og kommuneoverlegen var lagt
i deler av Oslo kunne være helsefarlig
fasen: Kokeanbefaling til >300.000
ut på VAV`s nettside) Spørsmålene
13
dreide seg om hva en kokeanbefaling
Legevakten og laboratorier for sikrest
noen parasittepidemi. I disse dagene
innebar og for tannlegene spesielt om
mulig å ha kontroll med mulig utbrudd
samarbeidet kommunelegen tett med
de kunne bruke vannet ubehandlet
av epidemisk parasittsykdom. Det ble
VAV, Mattilsynet og Avdeling for vann-
til sine ulike prosedyrer. I tillegg til å
inngått avtale om daglig rapportering
hygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt og
gjøre et forsøk på å besvare de ulike
fra Legevakten om antall mulig smit-
lørdag 20. 10. var helsemyndighetene
spørsmål, ble kommunelegen bedt om
tede og det ble også inngått avtale
så sikre på at vannet var helt trygt at
å holde overordnede helsemyndigheter
med sykehuslaboratoriene om varsling
vannanbefalingen kunne oppheves.
orientert, både skriftlig og ved å møte
til Kommunelegen om parasittsykdom
Vurdering: Kommunelegen hadde de
opp i Rådhuset, Sosial- og helsedirekto-
med sannsynlig innenlandssmitte.
siste dagene kompetanse og kapasitet
ratet og Sosial- og helsedepartementet.
Sykehuslaboratoriene endret også sine
til å dekke nødvendige samfunnsmedi-
(varsling blir særskilt diskutert senere)
rutiner slik at analyser av parasitter ble
sinske behov knyttet til ”vannsaken”,
Kommunelegen deltok samtidig i det
prioritert. Bydelene ble varslet og fastle-
men hvis Beredskapsgruppen smit-
videre strategiske arbeidet med VAV i
gene skulle også varsle Kommunelegen
tevern hadde vært involvert ville det
forhold til å finne mulig årsak til ”foru-
ved sannsynlig parasittsykdom.
vært naturlig å holde denne løpende
rensningen” og for å vurdere riktig
Et annet viktig element i det videre
orientert.
omfang av videre prøvetaking. Samtidig
arbeid var planleggingen av medie-
ble Kommunelegen ”omringet” av
håndteringen. For å nå offentligheten
Kommunelegen natt til 17.10. nådde
media som skulle ha sine kommentarer
med vesentlige råd og informasjon
ikke fram til alle som burde vært varslet.
og de fikk sine tilmålte minutter til
var Kommunelegen helt avhengig av
Her har Kommunelegen i samarbeid
intervjuer.
å benytte seg av og samarbeide med
med sine overordnede gjennomgått
Vurdering: Denne fase varte 3-4 timer
media. Også i planleggingen av dette
rutinene slik at varsling neste gang vil
og situasjonen var ikke under nødvendig
kunne Kommunelegen hatt nytte av en
nå dem som skal ha den.
kontroll og styring av Kommunelegen.
større helsefaglig og informasjonsfaglig
Fra første minutt denne morgenen
referansegruppe.
Var sling :
Var slingen
fra
Hovedkonklusjoner • Kommunelegen, som VAVs
burde Kommunelegen hatt en stab som
Vurdering: Kommunelegen fikk
kunne besvart telefoner og som kunne
gjennomført sine oppgaver på en
rådgiver, anbefalte utsending av
utført nærmere bestemte oppgaver på
forsvarlig måte og i etterkant ser man
kokeanbefaling. Dette skjer i en
oppdrag fra Kommunelegen.(standar-
at det vesentlige er ivaretatt. Hadde
rekke av nasjonens kommuner
disere råd, lage nettnyheter, innhente
en info- og fagstab vært tilgjengelig
inntil flere ganger i året på grunn
data fra legevakt, andre m.v.) Dette
fra første stund kunne Kommunelegen
av usikkerhet om vannets hygi-
hadde frigjort Kommunelegen som
arbeidet med større ro og oversikt og
eniske kvalitet. Dette er hendelser
kunne startet arbeidet tidligere med en
Kommunelegen ville også hatt nytte av
som ryster få og som sjelden har
strategisk tilnærming til videre oppføl-
flere fagfolk rundt seg (se forrige vurde-
interesse utover kommunen. Selv
ging av situasjonen. I dette videre strate-
ringspunkt). Den viktigste oppgave for
om langt flere potensielt kunne
giske arbeidet hadde det vært ønskelig
Kommunelegen var å overvåke mulig
rammes i Oslo forklarer ikke det
med en styrking av kompetansen / den
utvikling av sykdom forårsaket av para-
omfanget saken fikk. Saken fikk
samlede erfaring og en innkalling av en
sitter i vannet og det ble prioritet. Ved å
en enorm interesse, til tross for at
utvidet Beredskapsgruppe smittevern
sikre seg en fagstab kunne dette skjedd
Kommunelegen tidlig understreket
hadde vært gagnlig.
mer systematisk og strukturert.
at sannsynligheten for sykdom var
I løpet av formiddagen fikk kommu-
Nye vannanalyser kom daglig og
nelegen bistand fra Info-seksjonen i
rapporter fra Legevakten og syke-
HE V samt vannfaglig konsulent-
huslaboratoriene kom også daglig.
hjelp og helsefaglig støtte. Da fikk
Vannanalysene de nærmeste dager
Kommunelegen i større grad ivaretatt
var normale og selv om mange flere
samarbeid med VAV og Mattilsynet
strategiske oppgaver. Det viktigste for
oppsøkte legevakten og langt flere
under hele saken. Kommunelegen
Kommunelegen var å komme i kontakt
parasittprøver ble rekvirert og analy-
følte seg aldri presset av vann-
med viktige akuttmedisinske sentre som
sert, tydet ingen ting på at det forelå
eier, og interessen til alle parter
14
marginal, og at denne kokeanbefalingen ble gitt for å være helt på den sikre siden. • Kommunelegen hadde det beste
var å være sikre nok på at vannet
fra info-tjeneste opprettet i VAV
sjon. Helsemyndighetene ble
var hygienisk tilfredsstillende før
med nødvendige ressurser tilført
invitert inn i kriseledelsen primært
”friskmelding”.
fra HEV (med støtte fra helse-
som rådgivere. For Kommunelegen
faglig stab med kommunelegen
viste det seg også at det raskt
tilgjengelig) En kommune - et
ble behov for ressurstilgang for
informasjonsnummer
å mestre de spesifikke helseopp-
• Saken ble i det store og hele forsvarlig og godt håndtert fra både vanneier og helsemyndigheter • Varslingsrutinene fungerte ikke
• Kommunelegen hadde hatt nytte
gaver knyttet til ”vannkrisen”. Det
av sterkere faglig støtte i det stra-
var aldri aktuelt å sette krisele-
optimalt slik at noen som burde
tegiske arbeidet knyttet til plan-
delse i HEV eller iverksette HEV’s
vært varslet ikke ble varslet
legging av videre oppfølging samt
• Delvis på grunn av manglende
mediehåndtering. I første omgang
beredskapsplan. • Kommunelegen og medarbeidere
varsling, men også på grunn av
kunne Helse- og velferdsetatens
hadde stor nytte av å oppleve
manglende melding om behov fra
egne ressurser blitt brukt i større
”vannkrisen”. Det ble gjort nyttige
kommunelegen var ikke nødvendig
grad, og muligens burde også
erfaringer i forhold til publikums-
støtte og faglig støtte tilgjengelig
Beredskapsgruppen Smittevern
informasjon, mediehåndtering,
fra morgenen 17. oktober
vært innkalt.
kriseorganisering (inkludert
• Privatpersoner som hadde
• Saken var i hovedsak en ”vann-
varsling) og ikke minst i forhold
spørsmål knyttet til vannet om
krise” og VAV satte sin kriseledelse
til samarbeid med andre etater og
mulige helsefarer burde fått svar
og organiserte en kriseorganisa-
fagpersoner.
Betenkning
Vann- og avløpsetaten i Oslo. Forurensning av drikkevann observert i forsyningsområdet fra Oset vannbehandlingsanlegg. Kokevarsel gitt 17. oktober 2007 Av avdelingsdirektør Truls Krogh, Folkehelseinstituttet Fredag ettermiddag 5. oktober meldte GE Healthcare til Vann- og avløpsetaten i Oslo at de hadde funnet koliforme bakterier i vann levert fra vannverket. I perioden 18. september til 3. oktober var det funnet koliforme bakterier ved ’present/absent-test’ i ni prøver, men det var ikke funnet E. coli. I seks prøver ble bakteriene identifisert, i fire var det Enterobacter amnegius og i to Serratia fonticola, men altså ingen E. coli. Den åttende oktober tok Vann- og
alt per 100 ml. Vann- og avløpsetaten
nye prøver lørdag 13. og søndag 14.
avløpsetaten i Oslo ut to prøver i
har anmerket at stenderen hvor prøvene
oktober fra de samme prøvestedene
Nycoveien 1 og én i en nærliggende
i kummen ble tatt fra, ikke var brent av
som det var tatt prøver fra tidligere,
kum (274). Alle prøvene som ble tatt
for sterilisering. Dette ble gjennomført
pluss ti nye steder nedover mot Nybrua.
ut av Vann- og avløpsetaten i Oslo, ble
ved senere prøvetakninger.
Søndag 14. oktober ble det besluttet å
analysert ved Norsk matanalyse (NOMA)
Fredag 12. oktober ble Helse- og
etter standard EN ISO 9803-1. Prøven fra
velferdsetaten (HVE) varslet, og HVE
kummen viste ni koliforme og én E. coli
og Mattilsynet ble innkalt til møte
Mandag 15. oktober var det klart
per 100 ml, mens prøvene fra Nycoveien
samme dag. I møtet ble det enighet
at det i fem av i alt tretten prøver fra
1 ikke viste koliforme bakterier (og da
om at det skulle varsles om anbefaling
fredag 13. og lørdag 14. muligens fantes
heller ikke noen E. coli) i. Ny prøve til
av/pålegg om koking av vannet til adres-
koliforme bakterier, men koloniene var
bekreftelse av funnet i kummen tatt 10.
sene Nycoveien 1 og 2, Sandakerveien
små og utypiske. I et møte med NOMA
oktober viste fire koliforme og fire E.
105 og Vitaminveien 6.
og Mattilsynet opplyste NOMA at den
coli, samt to intestinale enterokokker,
Vann- og avløpsetaten i Oslo tok
ta 4 prøver for parasitter i drikkevann fra forskjellige steder i Oslo.
svake veksten kunne tyde på at det
15
dreidde seg om miljøkoliforme, det
oppfølgende tiltak for å finne eventu-
cryptosporidium-oocyste i hver av
var blant annet funnet Bacillus-arter.
elle forklaringer på funnene av E. coli
sju prøver. Det ble funnet 1 koliform
Kokeanbefalingen ble opprettholdt
i området ved Nycoveien, og funnene
bakterie i hver av to av prøvene, men
inntil svarene fra NOMA var endelige.
av parasitter i samme område:
ingen E. coli.
Tirsdag 16. oktober meldte NOMA at
• Det er ikke funnet hendelser eller
Prøvene fra de samme stedene 18.
det verken var koliforme bakterier, E. coli
avvik på ledningsnettet som har
oktober viste ingen giardia-cyster, og
eller intestinale enterokokker i prøvene
kunnet medføre innsug.
kun rest av én cryptosporidium-oocyste
fra 12. (3 prøver), 13. (13. prøver) og 14.
• Undersøke om byggevirksomhet
i én prøve, hvor det ble funnet et tomt
oktober (13 prøver), men det ble vedtatt
har kunnet medføre inntreng-
skall. Det ble verken funnet koliforme
å avvente resultatene fra prøvene tatt
ning av fremmedvann i området.
eller E. coli i prøvene.
15. oktober. Ca kl 18.00 samme dag
Rapporten er ikke klar (21.
meldte Norges veterinærhøgskole at
oktober).
det var funnet parasitter i 3 av de fire prøvene (hver på 10 liter): Vitaminveien
1
Cryptosporidium Sandakerveien
2
Cryptosporidium Grefsenveien
1 Giardia
Nycoveien
ingen funn
Kl 22.30 samme dag ble det avholdt
• Undersøke om det er gjennomført spylinger, avstengninger eller
Prøvene fra 19. oktober fra alle de 21 stedene viste verken giardia-cyster, cryptosporidiumo ocyster, koliforme bakterier eller E. coli.
arbeider på ledningsnettet som
Prøvene fra 20. oktober fra 20 av
kunne medføre innsug av frem-
de samme 21 stedene (en prøve var
medvann. Rapporten er ikke klar
blitt ødelagt) viste én prøve med én
(21. oktober). Det er fire hendelser
giardia-cyster og én prøve med to cryp-
som må følges opp.
tosporidium-oocyster. Én prøve viste
• Brannvesenet har i løpet av de siste
muligens én cryptosporidium-oocyste,
6 månedene ikke hatt aktiviteter
men dette resultatet var usikkert fordi
i området som kunne medføre
det i henhold til analyseattesten ”lå noe
undertrykk på ledningsnettet.
over”. Det ble funnet fem prøver med
krisemøte med krisestab Vann- og avløp-
• Sjekking av alle kummer i området
atypiske kolonier i test for koliforme
setaten i Oslo, kommuneoverlege og
omkring Storo er igangsatt, og
bakterier, bekreftelsen av disse ville ta
smittevernoverlege, hvor Mattilsynet
fortsetter over helgen.
noen dager, men alle tidligere funn av
ble innkalt, og det ble konferert
atypiske kolonier hadde vist seg ikke å
med undertegnede Truls Krogh fra
I 21 prøver tatt forskjellige steder over
være koliforme bakterier. Prøvene fra
Folkehelseinstituttet over telefon.
hele byen 17. oktober ble det ikke funnet
råvann Oset og råvann Langlia viste
giardia-cyster, men det ble funnet 1
begge sannsynligvis 1 E. coli.
Med bakgrunn i funn av E. coli-bakterier i området omkring Nycoveien, samt funnene av parasitter ble det besluttet ut fra føre-var-holdning å gå ut med kokeanbefaling for hele området som forsynes fra Oset vannbehandlingsanlegg, dvs. hele Oslo bortsett fra de delene av byen som med sikkerhet forsynes fra Skullerudanlegget. Det ble også vedtatt å fortsette prøvetakning for parasitter fra prøver fordelt over hele byen. Fra og med 18. oktober er det holdt daglige møter i kriseberedskapsgruppen, med deltakelse fra Helseog velferdsetaten, Mattilsynet og Folkehelseinstituttet. I møtet 18. oktober ble det bestemt
16
Følgende steder inngikk i prøvetakningsprogammet: Råvann, Oset
Cecilie Thoresensvei 13
Behandlet vann, Oset
Bjørndal pumpestasjon
Hellerudveien 92
Behandlet vann, Skullerud
Herslebsgate 5
Råvann, Skullerud
Kalbakkveien 16
Bekkelaget renseanlegg
Hjortneskaia
Sørkedalen
Ammerudveien 21
Råvann, Langlia
Drammensveien 215
Behandlet vann, Langlia
Disen vanntårn, Iver Olsensvei
Holmenkollen restaurant
Vækerøveien pumpestasjon
Voksentoppen
Holmliveien 102
Til sammen ble det altså i disse 83
og mennesker).
elle for parasittinfeksjon, resten har hatt
prøvene påvist giardia-cyster i 1 prøve
I perioden 2001 til dags dato har
symptomer som ikke er i overensstem-
og cryptosporidumo ocyster i 9 (10
Vann- og avløpsetaten i Oslo analysert
melse med giardia-sykdom eller crypto-
medregnet den ene usikre) prøver (hvorav
prøver fra Maridalsvannet (råvannet til
sporidium-sykdom. Kun i avføringen fra
7 gjaldt prøvene tatt 17. oktober).
Oset vannbehandlingsanlegg). Det er i
én pasient er det funnet giardia-cyster,
Trettisju næringsmiddelbedrifter hvor
alt analysert 37 prøver i denne perioden,
og det er ikke funnet cryptosporidium-
internkontollen krever at de utfører
og det er funnet 8 prøver med giardia-
oocyster i noen av pasientprøvene. Det
egne bakterieanalyser av vannet, ble
cyster i (1 med tre cyster, 8 med 1 i hver),
at det er funnet ett tilfelle av giardia-
kontaktet spesielt. Tjuesju meldte
og 4 med cryptosporidium-oocyster
sykdom, er i overensstemmelse med
tilbake, og ingen hadde funnet avvik
(1 med 2 oocyster, 3 med 1 i hver). Én
hva en må forvente i en befolkning på
på vannets innhold av bakterier i den
prøve inneholdt både giardia-cyste og
en halv million personer, uten at det
siste perioden.
cryptosporidium-oocyste. Altså 21 %
skulle ha noen sammenheng med en
Vedtaket om kokeanbefaling ble
av prøvene inneholdt giardia-cyster,
felleskilde, som drikkevannet ville ha
fattet med bakgrunn i kunnskap om
mens 12,5 % inneholdt cryptosporidium-
vært. Det er derfor ingen indikasjon på
analyser som viste sannsynlig bakterielt
oocyster. Nivået av cyster/oocyster i
at drikkevannet i Oslo har vært kilde til
forurenset vann, samt at det i tre av fire
Maridalsvannet ligger altså på samme
parasittinfeksjoner i oktober.
prøver ble funnet parasitter, dvs i 75 %
nivå som er generelt for alle undersøkte
av prøvene. Vedtaket ble fattet ut fra
drikkevannskilder i Sør-Norge.
DWI (Drinking Water Inspectorate) i Storbritannia angir at en forekomst av
føre-var-prinsippet. I de i alt 83 oppføl-
Det er ikke funnet større utbrudd av
opptil én oocyste i ti liter vann er en
gende prøvene fra 17. til 20. oktober ble
giardia-sykdom eller cryptosporidium-
akseptabel vannbehandlingsstandard,
det kun funnet parasitter i 12-13 % av
sykdom i Norge. Giardia-sykdom (giardi-
som er satt for at vannverkene skal
prøvene, og ingen antydning til avvik
asis) er en meldepliktig sykdom i Norge,
ha et mål å strekke seg etter og sikre
på bakteriologisk kvalitet.
men det er all grunn til å tro at den er
riktig drift og vedlikehold av vannbe-
Norges veterinærhøgskole ( B.
underrapportert, i hvert fall var den det
handlingsanleggene. Det er ikke en
Gjerde og L. Robertson) gjennomførte
inntil utbruddet i Bergen i 2004, særlig
grense som er satt ut fra et helsemessig
i 1998-1999 en omfattende undersøkelse
fordi diagnostiseringen sjelden gjen-
grunnlag, fordi man i liten grad kjenner
av drikkevannskilder i Sør-Norge. De fant
nomføres ved hjelp av parasittanalyser.
cryptosporidienes sykdomsfremkallende
giardia-cyster i 19 % av vannkildene,
Cryptosporidium-sykdom (cryptospori-
faktorer, og at det er sterkt varierende
og cryptosporidium-oocyster i 25 %. I
diosis) er ikke meldepliktig for vanlige
mottakelighet for infeksjon av denne
de fleste positive prøvene var det bare
mennesker i Norge, dette innebærer at
parasitten i befolkningen. I alle tilfeller
én cyste/oocyste per 10 liter, i noen få
det er enda dårligere oversikt over fore-
hvor det er observert utbrudd av crypto-
to, og aldri mer enn tre. Det er ikke
komsten av denne sykdommen i Norge.
sporidium-sykdom har det vært funnet
noe klart mønster som kan forklare
Likevel regner Folkehelseinstituttets
langt over én oocyste per ti liter vann.
utbredelsen av slike cyster/oocyster,
Avdeling for infeksjonsovervåkning
det er sannsynlig at slike cyster/oocyster
av eventuelle større utbrudd av disse
Konklusjon
finnes i alle norske vannkilder, med en
sykdommene ville blitt oppdaget av
Det var riktig med den usikkerheten som
bakgrunnsverdi som ligger noe lavere
helsevesenet. Det er derfor all grunn til
hersket med hensyn til drikkevannets
enn 1 cyste/oocyste per 10 liter som en
å konkludere med at bakgrunnsverdiene
kvalitet om kvelden tirsdag 16. oktober
medianverdi (kanskje rundt 1 per 40-60
for giardia og cryptosporidium som
2007, å gå ut med en anbefaling om
liter). Det ble ikke i denne undersø-
finnes i norske vannkilder ikke medfører
koking av alt drikkevann i Oslo levert fra
kelsen analysert om hvorvidt de funne
fare for utbrudd av sykdommer.
andre kilder enn Skullerudanlegget.
parasittene var av humanpatogen type
Oslo legevakt og fastlegene i Oslo
Det er per dags dato, 21. oktober
(som gir sykdom hos mennesker) eller
har siden kokeanbefalingen ble sendt
2007, med den kunnskapen som er
ikke. Det finnes av disse parasittene
ut, hatt stor pågang av pasienter med
innhentet om drikkevannets kvalitet
typer som infiserer dyr, mens andre
symptomer på magetarm-infeksjon. Det
i Oslo i perioden fra og med 17. til og
typer infiserer vesentlig mennesker, og
er sendt inn prøver fra 70 til 80 personer
med dags dato, grunnlag for å oppheve
noen er zoonotiske (infiserer bådedyr
hvor symptomene ble vurdert som aktu-
varselet om koking av drikkevannet.
17
Norge langt etter Sverige – også på barnesikkerhet Av Skadeforebyggende forum, www.skafor.org Norge er ikke noe foregangsland i sikkerhetsspørsmål, heller ikke hva angår sikkerheten for barn og ungdom. I en undersøkelse som er gjort av The European Child Safety Alliance har man analysert 18 land i Europa på 9 innsatsområder og 3 strategiområder. Karakterskala Topp resultat
Hovedkarakter for sikkerhet for barn og unge i Norge:
Godt resultat Bestått Dårlig resultat Ikke bestått
å forebygge skader ved fall, drukning, forgiftninger, kvelning og stryping samt forbrenning og skålding. Det er behov for offentlig finansiering og støtte til arbeidet med å utvikle virksomme tiltak ved orkestrerte tiltak, både opplæring, fysisk tilrettelegging og krav om stan-
Norges karakter i undersøkelsen blir ikke
I oppsummeringen ser vi at ulykkes-
darder og forskrifter på de områdene
bedre enn ”Fair performance”, det kan
skader er den viktigste dødsårsak for
vi er dårligst på.
vel best oversettes med ”bestått”.
barn og unge mellom 0 og 19 år i Norge.
Spesielt understrekes de gode
Målet med undersøkelsen er å vise:
I 2001 døde 122 i denne aldersgruppen.
muligheter vi har i Norge for å arbeide
1. Hvor mye hvert land gjør for å
Hadde Norge hatt like høyt sikkerhets-
med sikkerhet for barn og unge, men
nivå som Sverige, ville 35 av disse livene
at arbeidet lider under manglende
vært spart.
styring og handling fra statens side
skape sikkerhet for barn og unge, 2. Hvilke områder hvert land skulle arbeide mer med 3. Hvilke typer tiltak og praksis som
I rapporten får Norge ros for arbeidet med å forbedre trafikksikkerheten for
og manglende støtte til infrastrukturer som kan skape resultater.
denne gruppen, både som passasjer i
I rapporten slås det fast at det er
kjøretøy, som motorsyklist, mopedist
behov for aktiv statlig styring for å
I undersøkelsen har man studert 9 skade-
og som fotgjenger. Sikkerhet i hjem
utvikle en nasjonal strategi med defi-
områder og 3 områder innenfor hvordan
og fritid for øvrig har fått for liten
nerte mål for forbedret sikkerhet, for
man fra det offentliges side håndterer
oppmerksomhet.
prioriterte områder og for områder
bør innføres for å øke sikkerheten
Spesielt pekes det på behov for å
der man ser at forholdene må forbe-
utvikle og sette i verk policy og tiltak for
dres. Strategien må omfatte utvikling
sikkerhetsspørsmålene. Beste karakter er 5 stjerner:
av teknisk ekspertise og nettverk for Norges “karakterbok” fra undersøkelsen:
å sikre flyt av informasjon om resul-
Passasjersikkerhet
tater og vellykkede tiltak, hele veien
Sikkerhet på moped/motorsykkel
fra statlig nivå og ned til lokale enheter
Fotgjengersikkerhet
som engasjerer seg i arbeidet.
Sykkelsikkerhet
Staten kan også oppnå mye ved å enga-
Vannsikkerhet/drukningsforebygging
sjere seg med støtte til utviklingen av
Forebygging av fall
”good practice” ved å ta dette inn i nasjo-
Forebygging av forgiftninger
nale mål for folkehelse. Mer innsats i fore-
Forebygging av forbrenning og skålding
bygging av barne- og ungdomsulykker i
Forebygging av kvelning og stryping
slike programmer vil gjøre det mulig å drive
Ledelse av sikkerhetsarbeidet for barn/unge
en samordnet, evidensbasert utvikling for å
Infrastruktur for sikkerhet for barn/unge
sikre Norges mest dyrebare ressurs, landets
Utviklet kapasitet til sikkerhetsarbeid for barn/unge
barn og unge, i følge rapporten.
18
Gjennomgang av miljørettet helsevernfeltet Av Randi Haugen M e d b a kg r u n n St . m e l d . n r. 16
da som et grunnlag for målrettet
”Folkehelsemeldingen” har Helse- og
arbeid. (prosjektgruppe)
omsorgsdepartementet gitt Sosial- og
3. utredning av sosiale miljøfaktorer
helsedirektoratet i oppdrag å utføre en
lokalt og regionalt nivå Sosial- og helsedirektoratet har derfor oppfordret alle landets fylkesmenn til å invitere kommuneleger og miljørettet
gjennomgang av miljørettet helsevern
Delprosjekt 2 og 3 gjennomføres og
helsevern-personell i sitt fylke til møte
feltet. Oppdraget vil bli gjennomført
ledes av Sosial- og helsedirektoratet.
for å informere om undersøkelsen og
i to faser, hvor første fase omfatter
I forbindelse med delprosjekt 2 er det
få tilbakemelding om situasjonen for
bedre dokumentasjon om utfordringer
opprettet en prosjektgruppe som består
miljørettet helsevern i fylket.
innen miljørettet helsevern og fase to
av representanter for myndigheter og
For å innhente opplysninger fra
vil bestå av utvalgsarbeid med forslag
aktører som berøres av miljørettet
lokalt nivå ble det i mars 2008 sendt
til å møte utfordringene som kommer
helsevern-regelverket. Statens helse-
ut en spørreundersøkelse til alle landets
fram i fase 1.
tilsyn, Kommunenes Sentalforbund,
kommuner. Skoler og barnehager,
Leger i samfunnsmedisinsk arbeid, Norsk
sosiale miljøfaktorer, helsehensyn i
Fase 1 består av tre delprosjekter:
forening for samfunnsmedisin, Norsk
samfunns- og arealplanlegging, radon
1. Gjennomgang av de ulike
Industri og Forum for miljø og helse
i bolighus, drikkevann m.m er eksempler
deltar i gruppen.
på tema som det vil bli fokusert på i
miljøfaktorenes betydning for helsen og fordelingen av disse (Folkehelseinstituttet) 2. Evaluering av regelverket for
Gjennomgangen vil innebære evalu-
undersøkelsen
ering av regelverket, organisering av
Rapport fra undersøkelsen i delpro-
tjenesten, ressursbruk, aktivitetsnivå
sjekt 2 skal oversendes Helse- og
miljørettet helsevern, herunder
og prioriteringer. Evalueringen krever
omsorgsdepartementet innen 1. juli
fremskaffe en samlet oversikt
en sammenstilling fra flere kilder, og
2008.
over hvordan tjenesten fungerer i
er avhengig av opplysninger fra både
Har du lyst til å treffe kollegaer i Nord-Irland? FMH har en utvekslingsavtale mellom Norge og Nord-Irland Forum for miljø og helse er medlem
medlemmer har også tatt i mot besøk
og lønn bør du spørre din arbeidsgiver
i the International Federation for
fra Nord-Irland.
om å få dekket.
Environmental Health (www.IFEH.org)
Utvekslingsordningen fungerer på
Både Rune Skatt (Bærum kommune)
Organisasjonen har flere typer utveks-
denne måten: Du tar kontakt med
og Ann Kristin Ødegaard (Bydel Grorud,
lingsordninger og det er mulighet for å
forumet, oppgir hva du jobber med,
Oslo kommune) har vært på utveks-
ta kontakt med helse- og miljøpersonell i
spesielle interesseområder og hvor lenge
ling i Nord-Irland og anbefaler dette
alle landene i Europa. Norge har inngått
du vil være borte (de fleste utvekslin-
på det varmeste. Dersom spørsmål
en egen utvekslingsavtale med Nord
gene er fra en til to uker, du besøker da
kan du ta kontakt med rune.skatt@
Irland. Flere av forumets medlemmer
flere steder). Du vil vanligvis bo hjemme
baerum.kommune.no eller annkristin.
har vært på besøk i Nord-Irland og våre
hos de du besøker. Kostnadene til reise
odegaard@bgr.oslo.kommune.no
19
Nytt frå verdslitteraturen v/Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund
Presidentkandidatane i USA vil ha meir førebygging for å spare pengar Ingen kan ha unngått å få med seg at
vere tett opp under ein million kvart
dene. Altså stundom må vi akseptere
kampen for å vinne presidentvalet i
år i USA; altså nær 40 prosent av den
at førebygging rett og slett kostar!
haust er i full gang i USA. For dei fleste
årlege mortaliteten. Vidare viser dei
Det er eit poeng som kanskje vi også
er det vel meir uklårt kva dei ulike kandi-
til ei rekkje døme på at meir spesifikke
bør ha med i den heimlege debatten.
datane står for når det gjeld konkrete
tiltak retta inn mot visse sjukdommar
Førebygging kan ha verdi i seg sjølv,
politiske lovnader, ikkje minst innanfor
også er kostnadssparande.
ikkje berre gjennom å vere eit middel
førebyggjande helsearbeid. Rimeleg
Likevel manar dei til varsemd i lovna-
klårt er det at den presidenten som
dene. Det er også slik at førebygging
blir vald må gjere noko med helsesys-
kan føre til auka kostnader, til dømes
temet i USA, heilt uavhengig av kva
der ein startar med omfattande tiltak
parti vedkomande kjem frå. Utgiftene
retta inn mot meir sjeldne tilstandar. Dei
er der, som elles i velståande økonomiar,
påstår difor at kor vidt eit førebyggjande
ikkje heilt under kontroll for tida, for å
tiltak er kostnadssparande eller ikkje, er
seie det mildt.
avhengig av kva tiltaket går ut på, og
New England Journal of Medicine
den gruppa av folket som det handlar
publiserte i vinter ein leiarartikkel der
om. Dei viser såleis til at ein får gunstige
forfattarane stiller alvorlege spørsmål
kostnadsforhold dersom ein rettar til
ved grunnlaget for førebyggingsop-
dømes kosesterolsenkande behandling
timismen som mange av kandidatane
inn mot høgrisikogruppa, i staden for
har presentert i nominasjonsrunden (1).
mot grupper med lågare risiko.
Utsegner som har blitt brukte er: ”fokus
Dette er enno ein gong ei påpeiking
på førebygging: helse, ikkje sjukdom”;
av kor viktig det er å ha eit bevisst forhold
”undersøking etter undersøking syner
til skilnadene mellom høgrisikostrategi
at førebygging og primærhelseteneste
og massestrategi, som er omtala av
vil gje store innsparingar i kostnadene
Geoffrey Rose og andre (2,3).
til helsetenester i framtida” osv.
Når det er sagt om kostnader og føre-
I leiarartikkelen peikar dei på at rett
bygging, nemner forfattarane vidare at
nok er det mykje som tyder på at visse
sjølv om det er slik at nokre førebyg-
førebyggingstiltak kan vere kostnads-
gingstiltak sparar kostnader, andre ikkje,
senkande. Dette gjeld til dømes tiltak
så vil det likevel vere slik at førebygging
retta inn mot røyking, kosthald, alkohol-
kan vere av verdi (”worthwhile”), rett
bruk og fysisk aktivitet. Talet på dødsfall
og slett fordi dei har tydelege helseef-
som kan førebyggjast blir rekna til å
fektar relativt sett i forhold til kostna-
20
for å redusere helsetenestekostnadene (3,4).
Litteratur 1. Cohen JT et al. Does preventive care save money? Health economics and the presidential candidates. N Engl J Med 2008;358:661-63. 2. Rose G. The strategy of preventive medicine. Oxford: Oxford University Press, 1992. 3. Mæland JG. Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget, 2005. 4. Seedhouse D. Health promotion. Chichester: John Wiley, 2004.
Veien til god helse Miljø & helse har normalt ikke redaksjonell
råd. Et sitat fra boken illus-
omtale av nye bøker eller andre produkter
trerer dette:
som kommer på markedet, men vi gjør her
”Selv i grisgrendte strøk
et unntak for boken Veien til god helse av
av Norge er det flere som
Ørn Terje Foss. Forfatteren er mangeårig
er mer utsatt for høyt blod-
medlem i Forum for miljø og helse og har
trykk, hjerte- og karsyk-
tidligere skrevet flere artikler i bladet vårt.
dommer, diabetes, overvekt
En av dem, som sto på trykk for snart 10 år
og svekket immunforsvar som følge av
for de som jobber innen feltet, men det
siden (3/98), var Nekrolog over miljørettet
økt stressnivå pga støy, enn de er utsatt av
er positivt at det er omtalt.
helsevern. Den ble skrevet i frustrasjon
for høyt kolesterol. Hvis det ble iverksatt
Ørn Terje Foss har svært variert arbeids-
over at han som kommunelege/helsesjef i
tiltak som gjorde at ingen fikk nattesøvnen
erfaring som lege. Han er nå konsernover-
Nannestad kommune følte seg fullstendig
forstyrret av støy, ville det spart flere liv
lege i NSB. For mange er han kjent som
overkjørt av storsamfunnet etter at hans
enn om alle i landet fikk fri tilgang til
huslege i Puls på NRK i noen år. Han har
helsefaglige råd og innspill ble oversett
helsestudio og lavglykemisk kost”.
også jobbet som lege i allmennpraksis,
i planprosessen om Gardermoen som ny
Boken er skrevet for vanlige folk og er
på legevakt, på helsestasjon, på skole, på
ingen lærebok. Den er lettlest og tar på
både vanlig og psykiatrisk sykehjem, innen
Selv om han ble desillusjonert den
en grei måte for seg hvordan kroppen
idrett og som byråkrat i Statens helsetilsyn.
gangen, er likevel Ørn Terje Foss en av
fungerer, en bruksanvisning for kroppen,
Det er hans allsidige erfaring som har
et fåtall leger her i landet som forstår
tips for god helse gjennom livets faser,
inspirert ham til å skrive denne boken, og
og tar inn over seg den betydningen
noen vanlige sykdommer og de viktigste
grunntanken er at boken skal få leseren til
miljørettet helsevern og forebyggende
påvirkningene utenfra. Som en del av
å ha et avslappet forhold til hva man selv
og helsefremmende arbeid har for folke-
det siste punktet inneholder boken noen
kan gjøre for å påvirke helsen.
helsen. En av hans hjertesaker er støy, og
sider om miljø og helse. Her er det nok
han sitter i Støyforeningens sakkyndige
lite eller ingenting å hente av faglig påfyll
hovedflyplass.
Boken gis ut av J.M.Stenersens Forlag, se www.jms.no.
Interessert i bærekraftig utvikling? Av Svein Rønsen
for flere. Særlig var Hansen opptatt av
Andre saker som ble drøftet var den
at flere afrikanske land trenger indika-
europeiske handlingsplanen for barns
På møtet i European Federation of
torer for å prøve å styre utviklingen i
miljø, nye muligheter for å finansiere
Environmental Health (EFEH) i oktober
bærekraftig retning. Han var foredrags-
ulike prosjekter og hospiteringsord-
ønsket Henning Hansen, en av de danske
holder på Miljø og helse-konferansen
ningen for medlemmer. FMH har avtale
delegatene, hjelp til arbeidet med bære-
i Nairobi i august 2007. Han har også
med tilsvarende organisasjon i Nord-
kraftindikatorer. Gjennom flere år har
vært invitert av OECD, EU-kommisjonen,
Irland om at medlemmer kan besøke
han samarbeidet med International
universiteter og andre instanser i mange
hverandre for å utveksle erfaringer.
Institute for Sustainable Developement.
land for å fortelle om arbeidet med
Særlig har han vært engasjert av en
bærekraftindikatorer.
Lenker til IFEH og Sustainability Indicator Initiative finnes på forumets
nettbasert tjeneste med gode eksem-
Forum for Miljø og Helse er medlem
nettsted: www.fmh.no. Kan noen
pler på bruk av indikatorer for å over-
av EFEH, som er den europeiske
tenke seg å medvirke i bærekraftpro-
våke utviklingen lokalt og globalt. I
delen av International Federation of
sjekter, kan styret formidle kontakt.
øyeblikket inneholder databasen nesten
Environmental Health (IFEH). Møtet i
Mulighetene er mange, og mye kan
900 eksempler. Men forholdene er svært
oktober ble holdt i Glasgow og Svein
finansieres gjennom EU-systemet.
forskjellige i ulike land, og det er behov
Rønsen representerte forumet der.
21
Nyheter om lokalt folkehelsearbeid Vi gjengir her utdrag fra Sosial- og helsedirektoratet sitt nyhetsbrev om lokalt folkehelsearbeid som kan være av interesse Miljø & helse og som fortsatt er aktuelle. Helse i plankonferansen i Molde, 18.
Gledelige tall om tobakk
som brukte snus daglig og 4 prosent av
– 19. september
Andelen dagligrøykere i alderen 16–74
og til. For mer fakta, se her www.shdir.
Det legges opp til en Nasjonal folkehel-
år blir stadig mindre. I Norge var det 22
no/tobakk.
sekonferanse i Molde 18.-19. september
prosent som røykte daglig i 2007, mot
Disse tallene er et viktig steg i riktig
2008. Konferansen er et samarbeidspro-
24 prosent i 2006. Statistisk sentralbyrå
retning for å oppnå målene satt i
sjekt mellom Møre og Romsdal fylke,
(SSB) gjennomfører hvert år undersø-
Nasjonal strategi for det tobakksfore-
Helse i Plan – prosjektet og Partnerskap.
kelser om tobakksbruk. Dette er en
byggende arbeidet 2006-2010. Likevel
Utvikling av konferanseinnhold og
nedgang som tilsvarer om lag 75 000
oppfordres fylkene til et aktivt tobakks-
praktisk tilrettelegging skjer i et tett
færre dagligrøykere. Undersøkelsen
forebyggende arbeid gjennom å sette
samarbeid med representanter fra helse/
fra 2007 viser at 22 prosent av befolk-
fokus på ulike befolkningsgrupper.
sosial-, plan-, kulturavdelingen og folke-
ningen i alderen 16–74 år sier at de
Undervisningsprogrammet FRI er et
helsekoordinator i Møre og Romsdal
røyker daglig. I tillegg røyker 10 prosent
godt alternativ som retter seg mot den
fylke og Helse i Plan i Shdir.
av og til. Den største andelen som røyker
yngre delen av befolkningen.
Hovedfokus på konferansen vil være
daglig finner vi blant personer i alderen
erfarings- og kunnskapsoverføring fra
35 til 64 år, mens den laveste andelen
Bra mat i barnehagen
partnerskapsarbeidet og helse i plan
er blant de yngste og eldste.
er et satsingsområde også i 2008. Mat og
prosjektet, gjennom innlegg og parallellse-
Fra 2006 til 2007 har andelen som
drikke i barnehagen er av stor betydning
sjoner. Det tas også sikte på å sette fokus
røyker daglig i alderen 16–24 år blitt
for barns, kosthold, trivsel, utvikling og
på nye virkemidler i folkehelsearbeidet
redusert fra 20 til 16 prosent. I tillegg
helse. Barnehagen har et ansvar for å
som den nye folkevalgt forvaltningsre-
røyker 15 prosent av og til. Også fra
legge til rette for måltider som fremmer
formen, sannsynligvis gjeldende fra 1.
2005 til 2006 var det en reduksjon på fire
helse. Den skal bidra til at barna får
januar 2010, og ny plan- og bygningslov,
prosentpoeng i denne aldersgruppen.
gode vaner når det gjelder kosthold,
sannsynligvis gjøres gjeldende fra 1. januar
Dette er en positiv trend. Blant kvinner
og får kunnskaper og gode holdninger
2009. En konferanseøkt vil dessuten bli
er det 23 prosent som sier de røyker
til mat og helse på en naturlig måte.
viet helse som investeringsfaktor regionalt
daglig, mot 24 prosent i 2006. Blant
Støttemateriell til Retningslinjer for
og kommunalt.
menn er det 21 prosent som sier de
mat og måltider i barnehagen som kom
røyker daglig, mot 24 prosent i 2006.
i september 2007, vil bli lansert i løpet
Nettverkssamling, 28. – 30. oktober
I tillegg røyker 9 prosent av kvinnene
av våren. Materiellet omfatter et veiled-
2008
og 11 prosent av mennene røyker av
ningshefte for barnehagepersonell med
Det planlegges en nettverkssamling
og til.
råd, tips og oppskrifter, plakater og
28.-30. oktober for ledere og saksbe-
Totalt i den voksne befolkningen i
postkort. Alt materiellet vil være gratis.
handlere på folkehelseområdet hos
Norge er det rundt 6 prosent som bruker
Satsingen har nettadressen www.shdir.
landets fylkesmenn og fylkeskommuner.
snus daglig (2006-2007), 4 prosent
no/matibarnehagen.
Samlingen vil bli samlokalisert og tildels
bruker snus av og til. Det er særlig unge
Det vil også i år bli gitt økonomisk
være et fellesarrangement med fylkes-
menn som bruker snus, og andelen har
støtte til arrangering av regionale
mannens fagpersoner knyttet til psykisk
økt kraftig de senere årene. Bruken av
fagdager eller konferanser om mat i
helse, og det vurderes å utvide rammene
snus er omtrent som året før (2005-2006)
barnehagen.
for samlingen ytterligere.
hvor det også var henholdsvis 6 prosent
22
Nytt sentralt virkemiddel i
Ny planlov bygger i hovedsak på planlov-
De færreste kommuner har tatt i bruk
folkehelsearbeidet. Ny plandel i plan-
utvalgets arbeid som igjen ligger til grunn
egne folkehelseplaner/temaplaner. Flere
og bygningsloven.
for utprøvingsarbeidet ”Helse i Plan”, et
kommuner rapporter at folkehelsetiltak
Ot. prp. Om ny plandel i plan- og bygnings-
samarbeid mellom MD, HOD og Shdir.
er forankret i kommunens økonomi-
loven gikk i statsråd 15. februar 2008.
Proposisjonen er tilgjengelig på følgende
plan. Folkehelsetema det arbeides med
Noen sentrale elementer med blikk på
nettside: www.regjeringen.no/nb/dep/
er bl.a.: fysisk aktivitet, ernærings-/
folkehelsearbeidet på kommunalt nivå:
md/dok/regpubl/otprp/2007-2008/
kostholdsoppgaver, planforankring av
Otprp-nr-32-2007-2008-/9.
universell utforming, plan i et psykisk
html?id=500646
helseperspektiv, plan som virkemiddel
1. Formålsparagrafen (§1-1): Bærekraftperspektivet er nå løftet
for motvirking av sosiale ulikheter i helse,
inn i lovens formålsparagraf.
Helse i planprosjektet
plan som virkemiddel i trygge lokalsam-
Folkehelse/helse inngår, i forar-
Det femårige Helse i Plan- prosjektet er et
funn, samfunnssikkerhet, tobakk og
beidene til loven, som en del av
samarbeid mellom Helse og omsorgsde-
rusmidler, sosial tilhørighet, miljø og
bærekraftbegrepet. Prinsippet om
partementet, Miljøverndepartementet
levevaner og psykososialt arbeid.
universell utforming skal ivaretas
og Sosial- og helsedirek toratet.
Det arbeides med å trekke enkelte
i planleggingen og kravene til det
prosjektet har en todelt målsetting; (1)
fagavdelinger tettere til Helse i Plan -
enkelte byggetiltak.
Utprøving av metoder for forankring/
arbeidet; bl.a. avdeling Ernæring, avde-
2. Innen rammen av formålspara-
planfesting av folkehelsetiltak i ordi-
ling Fysisk aktivitet og Deltasenteret
grafen skal loven (§ 3-1 pkt g)
nære plan- og styringsdokumenter og
(Universell utforming).
”fremme befolkningens helse
(2) oppbygging av plan- og prosesskom-
I samarbeid med Høgskolen i Vestfold
og motvirke sosiale helsefor-
petanse innen helsesektoren. Det pågår
og Helsebiblioteket arbeides det med
skjeller, samt bidra til å forebygge
et utprøvingsarbeid i 30 kommuner i 8
etablering av Eksempeldatabasen. Basen
kriminalitet.
fylker, i samarbeid både med fylkeskom-
er under utvikling: www.helsebibli-
munen og fylkesmannen.
oteket.no. Klikk i venstre felt under
3. Kommuneplanens samfunnsdel (§11-2) er en ordning som åpner for
Oppdaterte tilbakemeldinger, fra
samfunnsmedisin og folkehelse. Rapport
å trekke nye aktører med i plan-
kommune- og regionalt nivå høsten
fra høsten 2007 om Helse i Plan er under
leggingen, bl.a. faggrupper innen
2007, viser at det i løpet av 2 års utprø-
utarbeidelse og vil bli gjort tilgjengelig
helse/sosial. Hensikten med kommu-
vingsperiode har bortimot samtlige av
på www.shdir.no.
neplanens samfunnsdel er å få fram
utprøvingskommunene (30 kommuner)
en samlet oversikt over de utfor-
forankret folkehelse som tema i over-
Politikeropplæring
dringene kommunen stor overfor
ordnet kommuneplan, kommuneplanens
På bakgrunn i regionale initiativ, høsten
på ulike samfunnsområder. Jo flere
samfunnsdel eller står på terskelen for
2007, om behovet for politikeropplæ-
aktører som trekkes inn, dess bedre
forankring. Noen få kommuner reser-
ring om folkehelse for nye politikere,
grunnlag for relevante planer.
verer seg mot å bruke folkehelsebe-
har Shdir i samarbeid med Nasjonalt
4. Det er også vert å merke seg at ny
grepet i samfunnsdelen eller bruker
Nettverk av helse og miljøkommuner,
planlov påpeker at samfunnsdelen
alternative begreper som ”Livskvalitet
regionale folkehelsekoordinatorene
skal ”gi retningslinjer for areal-
og trivsel”.
initiert et kursopplegg for politikere
bruk” eller ”legges til grunn” for
I mer enn halvparten av utprøvings-
om folkehelse. Arbeidet er i gang og
arealdisponering. Dette åpner for
kommunene er folkehelse fokusert på
ventes avsluttet sommer 2008.
at ny planlov framstår nå mer som
i arealdelen, f.eks har samtlige av de 6
en samfunnsplanleggingslov, enn
Østfold kommunene fokusert på tiltak
Flere indikatorer, nytt verktøy
en ren arealplanleggingslov.
i arealdelen utledet av samfunnsdelen.
og lettere i bruk - Versjon to av
5. Medvirkningsparagrafen (§5-1) er
En god del planarbeid bl.a. på konkreti-
Kommunehelseprofiler er på lufta
styrket bl.a. ved at kommunen har
seringsgrad, står igjen. Vurdert i forhold
Kommunehelseprofiler er et verktøy
en spesiell plikt til å tilrettelegge
til utprøvingstiden er det grunn til å gi
som samler kunnskap om folkehelseut-
for grupper som ”krever spesiell
ros til den innsatsen som gjøres regionalt
fordringer og viktig folkehelsestatistikk
tilrettelegging”.
og lokalt i kommunene.
på kommunenivå i et eget nettsted.
23
Dette er gjort for at planleggere som
Barometeret
viser
hvordan
• Frafall i videregående utdanning
jobber med folkehelse i kommunene
kommunen avviker fra landssnittet og
• Lovbrudd
på en enkel måte skal finne tall og
evt. fylkessnittet innefor ett sett med
• Netto driftsutgifter pr. innbygger
bakgrunnsstoff til bruk i de kommu-
17 indikatorer. Hele settet med indi-
nale plan- og utviklingsprosessene.
katorene er presentert i ett bilde. Alle
• Netto driftsutgifter til kultur i
Versjon 2 av Kommunehelseprofiler er
indikatorene kan man også gjenfinne
prosent av kommunens totale
nå lansert.
i Kommunehelseprofiler, hvor man kan
netto driftsutgifter
til idrett
se egen utvikling over tid. Kommunebarometeret
Bedret brukergrensesnitt i
Prosjektet har ønsket å lage et verktøy
Nye indikatorer i
presentasjonsverktøyet
som hjelper kommunene til å få et raskt
Kommunehelseprofiler
Inngangssiden til statistikkverktøyet i
og enkelt overordnet bilde av folkehel-
Etter tilbakemelding fra brukerpanel og
Kommunehelseprofiler er også endret.
seutfordringer i egen kommune. Vi har
fagpersoner i kommunene er det også
Nyvinningen består i at endringer i
derfor plukket ut noen indikatorer som
gjort endringer i utvalget av indika-
utvalg av kommuner og indikatorer skjer
er presentert i ett statistikkbilde. Dette
torer i Kommunehelseprofiler. De nye
i samme skjermbilde som tabellen vises.
har vi kalt et ”Kommunebarometer”.
indikatorene i verktøyet er:
Endringen vil medføre at brukerne lettere kan endre utvalget av indikatorer.
Lokalt kurs i sikkerhet ved lekeplassutstyr Av Randi Haugen I
november
20 07
arranger te
for et engasjert publikum til å lufte
Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn kurs
problemstillinger fra egen hverdag og
i sikkerhet ved lekeplassutstyr i samar-
lekeplassutstyr.
beid med skolekontoret og park og
Forskrift om sikkerhet ved lekeplass-
idrett i Gjøvik kommune, med foredrags-
utstyr er hjemlet i Produktkontrolloven
holdere fra Norsk Lekeplassforum.
og det er Direktoratet for samfunnssik-
Kurset hadde ca. 100 deltakere med ulik bakgrunn (rektorer, SFO-ledere,
kerhet og beredskap som fører tilsyn etter forskriften
barnehagestyrere, vaktmestere, drifts-
§ 14 i Forskrift om miljørettet helse-
ansvarlige etc). Kurset gikk over en
vern i barnehager og skoler gir også
dag og ga en innføring i hvilket ansvar
hjemmel for tilsyn med sikkerhet i barne-
man har som rektor, barnehagestyrer,
hager os skoler
innkjøpsansvarlig etc. Videre ble gjeldende regelverk gjennomgått, samt hva
se:
som forventes av ettersyn og internkon-
www.dsb.no
troll etter regelverket. Dagen avsluttet
www.lovdata.no
med praktiske eksempler og mulighet
www.lekeplassforum.no
24
Nytt hefte om universell utforming Av Miljøverndepartementet Et nytt hefte med tips, gode råd og erfaringer knyttet til universell utforming er nå tilgjengelig for alle uu-interesserte. Heftet, som tar opp universell utforming i det kommunale plansystemet, er en av foreløpig tre delrapporter som er initiert av Miljøverndepartementets pilotkommuneprosjekt. Innholdet i heftet er i hovedsak basert på innspill, dokumenter og kommentarer fra deltakerne i de 16 pilotkommunene. Men også andre organisasjoner som har
Det er også tenkt som et hjelpemiddel
tilgjengelig som trykksak, blant annet
jobbet med universell utforming har
til kommunale saksbehandlere, folk i
som vedlegg til mai-utgaven av bladet
bidratt med sin kompetanse.
byggebransjen og andre interesserte.
Kommunalteknikk. Utgiveren, Norsk
Heftet formidler erfaringer, og er
Heftet kan lastes ned gratis i pdf-
kommunalteknisk forening, har for øvrig
ment å gi inspirasjon i forbindelse med
format (20 sider) fra www.univer-
fungert som sekretær for arbeidet med
utbyggingsprosjekter i kommunene.
sell-utforming.miljo.no. Det er også
heftet.
Skadedyrseminar 2008 Av Reidun Ottosen, Fredrikstad kommune Den 6. og 7. februar arrangerte Folkehelseinstituttet (FHI) skadedyrseminar på Rica Hotell Gardermoen. Det er første gang et slikt seminar er blitt arrangert i Norge, og den gode oppslutningen med nærmere 150 deltakere viste at seminaret var etterlengtet. Deltakerne kom fra Mattilsynet, skadedyrfirmaer, tilsynsmyndighet, kjemikaliefirmaer, næringsmiddelindustri og butikkjeder. Gledelig er det også at seminaret ble arena for unnfangelsen av et bransjeråd for skadedyrbekjempere. Seminaret startet med nyheter fra
utstedes ”hygienesertifikater” på skip.
gjør disse registreringene er at man
Folkehelseinstituttet. Arnulf Soleng
Som følge av disse endringene er § 5-7
ønsker å finne ut om antallet av ulike
fortalte om skadedyrforskriften som er
i skadedyrforskriften endret.
skadedyr er stabilt eller endres over tid.
under revidering. FHI foreslår forbud mot
Heidi Heggen kunne fortelle at
Resultatet fra registreringen påvirker
tåkesprøyting innendørs der mennesker
Folkehelseinstituttet nå fører statis-
forskningen og informasjonsarbeidet
oppholder seg, og de foreslår forbud
tikk over skadedyrbekjempelser. Antall
til FHI og det oppfordrer til kompetan-
mot bruk av permetrin i kombinasjon
skadedyrbekjempelser utført av skade-
seheving om aktuelle arter hos skade-
med organiske løsemidler på de samme
dyrfirmaer registreres og resultatet
dyrfirmaer. I tillegg har det en historisk
stedene. Videre vil det bli enkelte spesi-
legges ut som statistikk på hjemmesiden
verdi, og det kan være med på å avlive
fiseringer av formuleringer som allerede
til FHI. Statistikken bygger på tall som
gamle myter.
ligger inne i forskriften.
FHI får inn fra ca 25 ulike skadedyrfir-
Preben Ottesen fortalte om klima-
Nytt internasjonalt helsereglement
maer. Foreløpig føres det statistikk på
endringer og globalisering som fører til
– IHR ble vedtatt 1. januar 2008, og de
stokkmaur, stikkveps, brun pelsbille,
endret utbredelse av skadedyr, deriblant
gamle ”rottesertifikatene” ble ugyl-
kles-/pelsmøll, tysk kakerlakk, veggedyr
sykdomsspredere. Kombinasjonen av
dige fra 15. desember 2007. Det skal nå
og faraomaur. Bakgrunnen for at man
fremmede arter og klimaendringer kan
25
gi oss nye utfordringer. Vi har stadig
Eksponering for pesticider innendørs
fra skadedyrfirmaer, butikkkjeder og
fått nye skadedyr her i landet og vi
er klassifisert som en høy helserisiko.
Mattilsynet fortalte om sin rolle i denne
har de siste årene særlig fått mange
Pesticidmengde i luft er ofte høyere
sammenhengen. Dagen endte med
nye maurarter. Tone Birkemoe kunne
innendørs enn utendørs og nedbryting
en heftig paneldebatt mellom de tre
fortelle at maur forårsaker flere ulike
av pesticider tar også mye lengre tid
partene.
problemer; de ødelegger strukturer,
innendørs enn utendørs. Støv er en
En av postene på programmet var
stikker, biter, kan forårsake allergi, kan
viktig kilde til eksponering innendørs
innlegg og diskusjon om behovet for
være smittespredere, kan forurense
ettersom pesticidrester kan vedvare
et bransjeråd for skadedyrbekjempere.
matvarer og skaper irritasjon og hysteri.
lenge i støvet. Barn er mest utsatt for
Skadedyrbransjen har i dag ikke noen
Maurene spres ved import/handel og
eksponering samtidig som kjønn, helse-
felles organisasjon som kan fungere
reisevirksomhet.
status, endret følsomhet pga tidligere
som et talerør for bransjen overfor
Karl-Martin Vagn Jensen, ansatt
eller samtidig eksponering og arvelig
myndigheter og andre aktører. I løpet
ved Statens Skadedyrlaboratorium
toleranse spiller inn. Helseeffekter av
av innlegget under seminaret ble det
(Aarhus universitet) i Danmark fortalte
eksponering for pesticider kan komme
besluttet at representanter fra skadedyr-
om veggedyr og resistens. Danmark
lang tid etter bruk. Effekter av akutt
bransjen allerede samme ettermiddag
har i dag ingen lovlige midler som er
eksponering for pesticider er relativt
skulle diskutere opprettelsen av et bran-
effektive mot veggedyr. Nesten alle
godt kjent, mens effekter av gjentatt
sjeråd videre.
undersøkte stammer viste resistens mot
eksponering for lavere konsentrasjoner
Det var stor enighet om at seminaret
pyretroider.
er mer uavklart. Antall studier som viser
var vellykket, og det var ønske om nytt
Bjørn Arne Rukke ved FHI tok opp
negative effekter av gjentatt ekspone-
seminar neste år. Det gjenstår å se om
temaet hvorvidt innendørs bruk av
ring for lave konsentrasjoner øker imid-
det blir FHI som blir hovedarrangør
pesticider påvirker vår helse. Pesticider
lertid. Effektene kan deles inn i hoved-
neste år også, eller om et kommende
er stoffer som benyttes til å drepe /
kategoriene nevrologiske effekter, kreft
bransjeråd tar over.
kontrollere uønskede organismer og de
og forplantningseffekter.
spiller en viktig rolle ved skadedyrkon-
På dag to av seminaret var skadedyr i
troll i landbruk, industri, hage og hjem.
matvarebutikker tema. Representanter
Foredragene fra seminaret er lagt ut på hjemmesiden til Folkehelseinstituttet www.fhi.no/skadedyr.
Uteområder med manglende eller defekt lekeplassutstyr Av Henning Gøhtesen, Helsekonsulent i Bydel Søndre Nordstrand Vi vet at fysisk aktivitet hos barn er
uteområder har man ofte flere lekeap-
gang av apparatene, og dette gjøres i
viktig bl.a. i forhold til motorisk utvik-
parater som skal kompensere for dette.
henhold til vedtatte standarder som gir
ling. Derfor er det i Forskrift om miljø-
Utfordringen ved lekeapparater er at
veiledning til oppfyllelse av lekeplass-
rettet helsevern i barnehager og skoler
de til enhver tid skal være i sikkerhets-
forskriftens krav. For lekeplassutstyr
lagt vekt på å tilrettelegge med gode
messig forsvarlig stand i henhold til
som ikke er i overensstemmelse med
uteområder som gir rom for lek og fysisk
Forskrift om sikkerhet ved lekeplass-
standardene, må tilstrekkelig sikkerhet
utfoldelse. Noen barnehager er heldige
utstyr. Det har de seinere åra blitt økt
dokumenters særskilt.
og har flotte uteområder med variert
fokus på denne forskriften, noe som jo
Oslo kommune har hatt en slik gjen-
terreng som byr på utfordringer for barn
er positivt ettersom det har skjedd flere
nomgang av alle lekeapparatene i sine
i ulike aldre, mens andre barnehager har
tragiske ulykker og dødsfall. Det har
skoler og barnehager, og det foreligger
knappe utearealer med flat topografi
blitt etablert en rekke firmaer som tilbyr
en statusrapport for hvert uteområde.
som ikke gir disse mulighetene. På slike
lekeplasskontroll ved sjekk og gjennom-
Som helsemyndighet ser vi det som
26
svært positivt at det blir gjennomført en grundig kartlegging hvor intensjonen er at man skal utbedre feilene. I kartleggingen viser det seg at flere av barnehagene i Bydel Søndre Nordstrand har lekeapparater som ikke tilfredsstiller forskriftskravene, og i enkelte tilfeller hvor man har karakterisert feilene som såkalte A-feil (feil som utgjør en fare for liv og helse), har apparatene blitt helt eller delvis stengt over lengre tid, eller fjernet inntil forholdene er utbedret. Problemet er bare at det tar altfor lang tid før utbedringene av feilene skjer eller at det blir anskaffet nye apparater. Dette går igjen utover barna som ikke får den
dret slik at de ikke utgjør noen ulykkes-
muligheten til lek og fysisk aktivitet som
fare, og vi godkjenner ikke barnehager
de har krav på. Når vi ser på hvordan
som har fått fjernet lekeapparater uten
man de senere årene har hatt fysisk
at det er anskaffet nye. Dette løser imid-
aktivitet som et av satsingsområdene
lertid ikke problemet med at det tar for
innenfor folkehelsearbeid, bl.a. gjennom
lang tid, og at barnehagene må ta til
Stortingsmelding nr. 16: Resept for et
takke med uteområder som medfører
sunnere Norge, så er det svært uheldig at
et nedsatt aktivitetsnivå.
man ikke sørger for at barn i barnehager
Det er derfor viktig at barnehage-
har tilgang på gode og egnede utea-
eiere/drivere nå setter større fokus på
realer som ivaretar sikkerheten samtidig
det fysiske miljøet ved utearealene og
som de innbyr til fysisk aktivitet.
at man prioriterer dette feltet. Det er
Vi som arbeider med miljørettet
viktig at det gjennomføres tiltak, både i
helsevern har jo her en rolle som tilsyns-
forhold til eksisterende barnehager som
myndighet i forhold til å påse at ”vår”
har uteområder med defekte lekeappa-
egen forskrifts § 10 og 14 er oppfylt
rater samt at nye barnehager planlegges
med hensyn til sikkerhet og mulighet for
med gode uteområder som innbyr til
aktivitet. Men, som i flere andre miljø-
variert aktivitet.
rettet helsevern saker, støter man her på problematikken med at kommunen fører tilsyn med seg selv. Det er for så vidt en annen debatt, men er nok mye av årsaken til at vi som helsemyndighet ikke alltid får gjennomslag i saker som har en økonomisk bakside/konsekvens. I vår bydel har vi stilt krav om at vi skal ha tilfredsstillende tilbakemelding på at alle påpekte avvik i barnehagen er utbedret før vi gir endelig godkjenning etter forskriften, og det gis altså ingen godkjenning på vilkår. Dette innebærer at lekeapparatene også skal være utbe-
27
B-blad
Returadresse: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO
Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)
Navn:
Adresse:
Postnr.:
Sted:
Tlf:
E-post:
Utdanningsinst.:
Ferdig utdannet (år):
Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Ann Kristin Ødegaard ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon. Mobil: 900 99 065 E-post: annkristin.odegaard@bgr.oslo.kommune.no eller fmh@fmh.no
Layout: Grafisk senter, Trondheim kommune • Trykk: Wennbergs Trykkeri AS
Navn/institusjon: