2015-03 Midtøsten i fokus by Med Israel for fred (MIFF)

B-POSTABONNEMENT

Med Israel for fred PB 9101, 3006 DRAMMEN

Midtøsten

i fokus

Nr. 3/2015 | 41. årgang | Løssalg kr 40,- | www.miff.no

Iran planlegger avtalebrudd

Ifølge det iranske statlige nyhetsbyrået Fars planlegger regimet i Teheran å bryte rammeavtalen om landets atomprogram. Side 20

Palestina-forslag stemt ned

SV fikk ingen andre partier med seg på å stemme for at Norge skulle anerkjenne en palestinsk stat. Side 2

Eventyrlig medlemsvekst Tirsdag 2. juni passerte MIFF ni tusen medlemmer. De siste syv årene har MIFF vokst netto med syv tusen medlemmer. Vi

passerte to tusen medlemmer i mai 2008. MIFF er allerede en av de største utenrikspolitiske interessegruppene i Norge og

Benny MorrIs er bla, bla, bla

be n n y morris

1948 Den første arabiskisraelske krigen

benny morris

1948

benny morris (f. 1948) er professor i historie ved avdeling for Midtøstenstudier ved Ben-Gurion-universitetet i Israel. Han er den ledende av de såkalte «nye historikerne», som de siste tre tiårene har omformet forståelsen av konflikten mellom arabere og israelere. Han har tidligere utgitt blant annet bøkene The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisited; Righteous Victims; Israel’s Border Wars, 1949–1956 og One State, Two States.

Den første

arabisk-israelske krigen

Israel under lupen Frimerker som propaganda

for- og etterord av Morten fjell rasmussen Olav V. Landsverk

d reye r

MIFF

Gi MIFFs bøker i gave til deg selv eller Seen venn! side 17

den største ikke-religiøse, proisraelske medlemsorganisasjonen i Europa.

Side 3

NR 3/2015

www.miff.no

Stortinget avviste norsk anerkjennelse av Palestina SV fikk ingen andre partier med seg på å stemme for at Norge skulle anerkjenne en palestinsk stat. TOR-BJØRN NORDGAARD

Stortinget behandlet 28. mai et forslag fra SV-representantene Bård Vegar Solhjell og Audun Lysbakken om anerkjennelse av «Palestina» som egen stat. Under debatten gjentok utenriksminister Børge Brende (Høyre) det som hele tiden har vært den sittende regjeringens linje i saken. – En anerkjennelse av staten Palestina bør gjøres når det foreligger en fredsløsning som det internasjonale samfunnet kan

Bare SV stemte for å anerkjenne Palestina i Stortinget torsdag 28. mai 2015. (Foto: Skjermdump fra Stortingets nett-tv)

støtte, sa Brende fra Stortingets talerstol ifølge NTB. Bare SVs fem representanter stemte for forslaget. Arbeiderpartiet vedtok på landsmøtet å

støtte anerkjennelse av Palestina dersom de kommer i regjering, men ville ikke være med på å instruere den nåværende regjeringen i saken.

Israels ambassade er glade for Stortingets avgjørelse. – Vi er tilfreds med resultatet av denne saken. Det er en positiv og ansvarlig avgjørelse, uttaler

ambassadør Raphael Schutz i en pressemelding. – Israel støtter etableringen av en uavhengig palestinsk stat som lever side om side med Israel i fred og sikkerhet. Men en prematur anerkjennelse nå vil virke mot sin hensikt og være ødeleggende og skadelig for at dette målet blir oppnådd. Uten en framforhandlet avtale mellom Israel og palestinerne vil man ikke kunne ende opp med et levedyktig, fredsbevarende Palestina, men i stedet med enda en mislykket stat i Midtøsten, slik som Syria, Libya, Jemen eller Irak, sier Schutz. – Disse forhandlingene handler ikke bare om opprettelsen av en palestinsk stat, men også om palestinernes anerkjennelse av Israel som det jødiske folkets nasjonalstat, legger han til.

Trakk forslaget om utvisning av Israel Det palestinske fotballforbundet ga opp å overtale FIFA til å utvise Israel. I stedet fikk de FIFA til å nedsette en komité som skal ivareta de palestinske fotballspillerne. Israel støttet forslaget. Jibril Rajoub er leder for det palestinske fotballforbundet og den palestinske olympiske komité. Han er nestleder i Fatahs sentralkomité, tidligere terrordømt og kjent for notorisk hyllest av og støtte til terrorisme mot Israel. I dag sto han foran FIFAs verdenskongress i Zürich og kritiserte Israel for å begrense bevegelsesfriheten til palestinske fotballspillere, og for å la israelske ungdommer spille fotball på Vestbredden. Det var varslet på forhånd at han skulle presentere et forslag om å

Midtøsten i fokus

Utgiver: Med Israel for fred. Første utgave utgitt i 1975. Utkommer seks ganger årlig. Redaksjon av denne utgave avsluttet fredag 5. juni 2015. Avisredaktør Odd Myrland Mob. 95 88 69 77 E-post: myod@online.no Layout: Apelthun House Du kan fritt gjengi artikler dersom kilde oppgis.

den kommende komiteen vil håndtere dette punktet. 90 prosent av de avlagte stemmene gikk i favør av forslaget. 165 stemte for. 18 stemte mot. 209 hadde muligheten til å stemme.

Israel støttet forslaget

Jibril Rajoub (til venstre) aksepterte til slutt å ta israelske Ofer Eini (til høyre) i hånden. (Foto: Skjermdump fra FIFAs direkteoverføring på YouTube) utvise Israel fra organisasjonen under påskudd av at Israel ikke følger idrettens ånd. Dette til tross for at FIFA har 208 nasjonale medlemsforbund, flere enn FNs nasjoner. Nord-Korea, Syria, Iran, Afghanistan og stort sett alle andre nasjoner har sine fotballforbund i paraplyorganisasjonen FIFA. Men ingen andre nasjoner enn Israel fikk reist utkastelsessak mot seg i forkant av verdenskongressen.

Fikk spesialkomité

Da Rajoub fikk ordet på ettermiddag den 29. mai overrasket han forsamlingen med å trekke utkastelsesforslaget. FIFAs president Sepp Blatter hadde jobbet for å få til nettopp dette den siste tiden før møtet. Rajoub sa til kongressen at flere titalls ledere for nasjonale fotballforbund hadde bedt ham droppe forslaget. Han valgte å etterkomme dette, og la i stedet fram et forslag han trygt kunne kalkulere med å ha mye bedre sjanser til å få gjennom. Etter å ha brukt god tid på å beskylde Israel for manglende samarbeidsvilje, ba han verdenskongressen om å nedsette en internasjonal komité som skal ha tre oppgaver:

– Sørge for overvåkning av hvordan Israel legger til rette for palestinske fotballspilleres bevegelsesfrihet. Det inkluderer også å overvåke det palestinske fotballforbundets muligheter til å innføre materiell og sponsorpenger fra utlandet. – Sørge for granskning av anklager om rasisme mot palestinske fotballspillere fra israelsk offentlighet. – Sørge for å gjøre vurderinger av israelske fotballklubbers aktivitet på Vestbredden. Rajoub mener fem klubber, for det meste ungdomsklubber, må forbys å spille kamper fordi de holder til på det han kaller okkupert palestinsk område. Han tok til orde for at spørsmålet bør bringes fram for FN, men dette er ikke med i vedtaket. Da Blatter oppsummerte vedtaket, la han vekt på at det kun er komiteen som bes om å involvere seg i spørsmålet om hvilke territorier det bør spilles fotball i, ikke andre instanser. FIFA selv kan etter reglementet ikke blande seg inn i politiske spørsmål, men Blatter forklarte at en slik flernasjonal overvåkningskomité likevel vil kunne gjøre det på mandat fra kongressen. Det gjenstår å se hvordan

Selv om forslaget åpenbart er med på å legge økt internasjonalt press på Israel i konflikten med palestinerne, og innebærer en grad av internasjonal innblanding som ingen andre fotballforbund utsettes for, valgte Israel å støtte forslaget. Israels delegat, Ofer Eini, ba om ordet like etter Rajoubs presentasjon av forslaget. Blatter og FIFA-ledelsen brukte først litt tid på å diskutere om Israel i det hele tatt kunne få lov å komme til orde før avstemningen eller ikke, men det endte med at Eini fikk lov å snakke til forsamlingen. – Jeg er glad for at palestinernes leder har trukket forslaget om å utvise Israel. Hvis forslaget er slik det nå har blitt lagt fram vil vi støtte det og gi vår tilslutning til det, erklærte Eini. – Jeg vil ikke rette noen pekefinger mot den palestinske siden, fordi fotball må tjene som en bro til fred – den freden vi alle vil ha. Jeg vil si til min venn Rajoub: Overlat til politikerne å drive politikk. Du og jeg må jobbe sammen. La oss gå sammen i felles innsats og drive så god fotball som vi kan. Jeg vil at vi skal samarbeide og omfavne hverandre. Alle sitter her som venner i denne fotballorganisasjonen. Det er alltid meningsforskjeller i enhver organisasjon, men hvis vi lytter til hverandre kan vi overvinne alle uenigheter, appellerte israelernes representant. – Jeg håper at vårt samarbeid vil bli starten på en prosess som kanskje vil lede til fred mellom våre folk. Fotball

er et forenende element, ikke et splittende, sa han. Eini tok imidlertid avstand fra Rajoubs ønske om å bringe fotballkampene på Vestbredden fram for FN. – Vi må ikke blande inn politikk i fotballen. All den uenighet vi har i FIFA må løses i FIFA. Vi kan ikke gå til et politisk system som FN for å løse våre problemer der, sa han. Han stilte også spørsmål ved det palestinske ønsket om å stanse de fem fotballklubbene på Vestbredden. – De fleste av dem er ungdomsklubber. Vil vi stanse barn fra å spille? Jeg vil at så mange barn og unge i Israel, Palestina og hele verden skal få spille. Det er FIFAs mål. Vi kan skape en bro for fred gjennom fotball.

Rajoub nølte lenge

Eini avsluttet innlegget sitt med å invitere Rajoub opp på podiet til et symbolsk håndtrykk for fred. – La oss ta hverandre i hendene og si at herfra starter en ny vei. La oss ta hverandre i hendene her på podiet nå. Jeg inviterer deg til det, sa Eini. Men han ble stående alene. Rajoub ble sittende med armene i kors uten å respondere. Etter at avstemningen var klar, gikk Eini målbevisst bort til Rajoub, som på siste forsøk tok imot israelerens utstrakte hånd. – Nå er det opp til Israel å hjelpe til ved å dele litt mer med Palestina, var Sepp Blatters siste kommentar. Verken han eller andre kommenterte Rajoubs støtte til terrorisme eller hvordan palestinsk idrett brukes av selvstyremyndighetene til å fremme støtte til terror og hindre normalisering av forholdet til Israel. TOR-BJØRN NORDGAARD

www.miff.no

NR 3/2015

MIFF i formidabel vekst – har nå passert 9000 medlemmer Tirsdag 2. juni passerte MIFF ni tusen medlemmer. De siste syv årene har MIFF vokst netto med syv tusen medlemmer. Vi passerte to tusen medlemmer i mai 2008. Veksten er mulig fordi stadig flere av våre nettbrukere velger å ta skrittet å melde seg inn og fordi de som er medlemmer fra før snakker om MIFF og verver til MIFF. I Oslo har MIFF hatt 31,2 prosent medlemsvekst det siste året. Er ditt fylke bedre eller dårligere? Se de fylkesvise tabellene til høyre. MIFF er allerede en av de største utenrikspolitiske interesse gruppene i Norge og den største ikke-religiøse, pro-israelske medlemsorganisasjonen i Europa. I mai 2015 trådte vi formelt inn i European Alliance for Israel, og her møter MIFFs arbeid beundring hos søsterorganisasjoner fra alle kanter av kontinentet. Men MIFFs mål er verken vekst eller å få beundring. Vår visjon er mye større enn å bygge en sterk organisasjon! MIFFs mål er å skape en dypere og større sympati for Israel og det jødiske folk. Alle våre medlemmer forenes i støtten til det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Israel. Det aller beste ville jo være om MIFFs innsats en dag ville bli overflødig! Det vil være dagen da et overveldende flertall av det norske folk forstår behovet for Israels eksistens som jøders nødhavn. Det vil være dagen da det er bred politisk konsensus i Norge om å bygge nære økonomiske, politiske, kulturelle og militære bånd til Israel. Frem til den dagen en gang skulle komme, vil vi arbeide med stadig fornyet styrke. Det er derfor vi trenger å fortsette å vokse! CONR AD MYRLAND

Videre vekst

mot et større mål

Netto medlemsvekst i MIFF fra juni 2014 til juni 2015.

Prosentvis medlemsvekst i MIFF fra juni 2014 til juni 2015.

1.500 på gaten i Oslo for å vise støtte til Israel Ifølge politiet deltok opp mot 1.500 mennesker i støttemarkering for Israel i Oslo søndag 10. mai. – En nydelig dag over Oslo, sier MIFFs styreleder Morten Fjell Rasmussen. – Det å gå sammen med 1.500 mennesker gjennom Oslos gater med israelske flagg for å vise at vi er venner med Israel, var en flott opplevelse, sier Rasmussen. Den storstilte markeringen av solidaritet med Israel og det jødiske folk samlet ifølge politiet opp mot 1.500 deltakere. De marsjerte fra Eidsvoll plass foran Stortinget til Rådhusplassen, og markeringen fikk bli gjennomført i fred. Dette skriver NTB i en referatartikkel fra arrangementet som ble publisert i en rekke nettaviser dagen etter.

I august 2014 samlet MIFF mellom 500 og 600 Israel-venner foran Stortinget. I 2009 var rundt tusen med på Israel-markeringen der motdemonstranter startet voldelige opptøyer i Oslos gater. Det ble holdt appeller av blant andre Frp-leder og finansminister Siv Jensen, KrF-representant og leder for Israels Venner på Stortinget Hans Fredrik Grøvan, Israels ambassadør til Norge Raphael Schutz, den arabiske pastoren Saleem Shalash og Dag Øyvind Juliussen, som er direktør ved den norske avdelingen av den Internasjonale Kristne Ambassade i Jerusalem. – Både den israelske ambassadøren og flere andre talere fikk fram dette med at anti-zionismen i vår tid brukes som et skalkeskjul for antisemittisme, et viktig poeng, sier Nordgård. – Det var en stor styrke at både Siv

Jensen og ambassadøren var til stede og holdt innlegg. Det viser bredden i dette arrangementet, legger han til. – Kampen mot jødehat er ikke over, sa Frp-leder Siv Jensen i sin appell. – Vi ser det igjen i en ny form i radikale miljøer og voldelige ideologier. Å drive både rasistiske og diskriminerende holdninger ut av mørket og kjempe mot dem er et ansvar som påhviler hver og en av oss, sa hun. Israels ambassadør til Norge, Raphael Schutz, sa han var glad og rørt over støtten fra så mange nordmenn. – Deres nærvær fyller meg med glede, for vi tar ikke våre venner for gitt, sa han. Mellom appellene framførte pinsepastor og musiker Stephan Christiansen sanger fra sitt nyeste plateprosjekt, med melodier og tekster fra jødisk historie og antisemittismens historie.

– Sammen med talene var Christiansens sanger et sterkt bidrag til å gi god kvalitet til arrangementet, framhever Rasmussen og Nordgård. Initiativtaker til arrangementet var pastor og forfatter Sten Sørensen. Med seg i arrangementskomiteen hadde han Hans Fredrik Grøvan og Dag Øyvind Juliussen. Over 70 profilerte Israel-venner sto på listen over dem som var med på å invitere til arrangementet, deriblant MIFFs daglige leder Conrad Myrland og styreleder Morten Fjell Rasmussen. Før markeringen i Oslos gater ble det holdt solidaritetsgudstjeneste i Markus kirke på formiddagen. På kvelden holdt Stephan Christiansen minnekonsert i anledning at det er 70 år siden Holocaust. TOR-BJØRN NORDGAARD

NR 3/2015

Skattefradrag Minstebeløpet for å få fradrag er 500 kroner i gave i løpet av året. Maksimalt fradrag for gaver til én eller flere organisasjoner er 16.800 kroner. Ektepar eller samboere kan til sammen få fradrag på hele 33.600 per år. Fradraget gir en redusert skatt med 27

prosent av den totale gavesummen. For å få skattefradrag for din gave til MIFF i 2014 er det viktig at du sender oss ditt personnummer og registrert navn i folkeregisteret. Send inn ditt personnummer til post@miff. no eller bruk SMS 41 17 67 80.

MIFF i Grasrotandelen Du kan velge å la fem prosent av din innsats i Norsk Tippings spill gå til MIFFs lokallag. Søk på navn eller organisasjonsnummer: • MIFF Nord-Trøndelag – 915178596 • MIFF Trondheim – 915260705 • MIFF Helgeland – 915021336 • MIFF Vest-Telemark – 913332970 • MIFF Sunnmøre – 914184215

• MIFF Lister – 913305051 • MIFF Gjøvik – 913691245 • MIFF Molde og omegn – 912903559 • MIFF Tromsø – 913190041 • MIFF Østfold – 998124085 • MIFF Vestfold – 996972526 • MIFF Oslo – 995611929 • MIFF Kristiansand – 994622145

MIFF-møter Se www.miff.no/Moter/ for flere møter og mer info.

Israel-konferansen 2015 i Tønsberg, 12.-14. juni Starter fredag 12. jun, kl. 18.00 For andre år på rad inviterer MIFF til Israel-konferanse på Sted: Quality Hotel Tønsberg Adr: Ollebukta 3 MIFFs Israel-konferanse er en blanding av faglig påfyll med spennende foredrag av dyktige foredragsholdere, organisasjonsarbeid med MIFFs generalforsamling og sosialt samvær med Israel-venner fra hele landet.

Oslo 10.-11. oktober Starter lørdag 10. oktober, kl. 10.30 MIFF Forum i Oslo helgen 10. og 11. oktober 2015 kan du høre en israelsk journalist, en israelsk ambassadør og en israelsk førsteamanuensis. Sted: Oslo Sjømannsforening Adr: Kronprinsens gate 1

Konferansen er åpen for dagsbesøk og inngang er gratis. Se miff.no for tider for foredrag.

www.miff.no

– Dere kan være stolte av MIFF – Det finnes ingen organisasjon som er så stor og velorganisert som MIFF i noe annet europeisk land. CONR AD MYRLAND

Det sa Israels ambassadør Raphael Schutz i MIFF Oslo. – Jeg snakket med en israelsk ambassadør i et annet land, og han var full av beundring og nærmest misunnelig for hva MIFF gjør i Norge, sa Schutz. MIFF har som mål å vokse videre og bli en enda sterkere kraft for å formidle israelernes perspektiver i Norge.

Velkommen til MIFF Forum På MIFF Forum i Oslo helgen 10. og 11. oktober 2015 kan du høre en israelsk journalist, en israelsk ambassadør og en israelsk førsteamanuensis. Med Israel for fred (MIFF) har igjen gleden av å invitere til MIFF Forum i Oslo helgen 10. og 11. oktober. Oppslutningen om seminaret har vært økende fra år til år, og vi satser derfor på et enda større arrangement i år enn tidligere. MIFF Forum er en blanding av informative foredrag, opplæring og inspirasjon. I likhet med i fjor blir det også i år en boklansering. Begge dagene er åpne for alle interesserte, men MIFF-medlemmer kan delta med sterkt rabattert pris. Søndag blir det felles lunsj for forhånd-

Helgeseminar for ungdom i Kristiansand 18.-20. september For andre gang inviterer MIFF Kristiansand ungdom i alderen 16-30 år til et gratis helgeseminar i Sjørøver-hotellet Abra Havn i Dyreparken. Det starter fredag 18. kl 19.00 og varer fram til søndag 20. september 2015. Sted: Sjørøverhotellet Abra Havn i Dyreparken Adr: Abra Havn For å delta må du sende søknad til MIFF på post@miff.no snarest mulig.

Krav til søknad: • Navn, alder, bosted • Hvordan tenker du å reise til seminaret, og vil du søke om reisestøtte?

• Ditt forhold til MIFF – hvordan og hvorfor ble du medlem? • Ditt forhold til Israel – har du vært der? har du deltatt i debatter etc. • Er du politisk aktiv?

Israels ambassadør til Norge, Raphael Schutz . (Foto: MIFF)

spåmeldte deltakere, noe som blir en fin anledning til å få kontakt med andre Israel-venner og treffe gamle kjente for en prat. Dersom du skal delta på søndagen, MÅ du sende din påmelding med navn og adresse og hvilke dag du deltar på e-post post@miff.no eller SMS 41 17 67 80 innen 25. september.

Talere

På MIFF-forum får du høre mange interessante foredrag. Vi har fire spennende foredragsholdere. Journalist Ben-Dror Yemini har tidligere jobbet for den israelske avisen Ma’ariv. Fra våren 2014 skriver han for den største betalingsavisen i Israel, Yedioth Aharonoth. Yemini har tidligere vært foredragsholder på MIFFs landsmøte og er aktuell i høst med MIFFs lansering av den norske oversettelsen av hans siste bok – Løgnindustrien. Israels ambassadør Raphael Schutz deltar for første gang med foredrag på

Gunnar Gravdahl til minne

Du trenger ikke skrive mye. Lurer vi på noe mer, så spør vi! Dersom antallet søknader blir høyt, kommer MIFF til å foreta en utvelgelse etter anbefalinger, engasjement og geografisk spredning. Du vil få beskjed så snart som mulig når du har fått plass. For mer info: http://www.miff.no/Moter/2015

MIFF Forum. Den erfarne diplomaten orienterer om den aktuelle situasjonen og utfordringene og mulighetene i forholdet mellom Norge og Israel. Førsteamanuensis Udi Sommer underviser i statsvitenskap ved Tel Aviv University. Han er blant annet ekspert på forholdet mellom Israel og USA. Conrad Myrland er daglig leder i MIFF. Han orienterer om MIFFs arbeid og den aktuelle situasjonen. Begge dager avholdes konferansen i møtelokalene til Oslo sjømannsforening, like ved Utenriksdepartementet i Oslo sentrum. Adresse er Kronprinsens gate 1, 0251 Oslo. Baren i lokalet vil være betjent begge dager. Vi håper å se flest mulig av dere i Oslo denne helgen og ser frem til høstens store MIFF-arrangement! Kontaktperson for arrangementet: Kjetil Hansen, leder av MIFF Oslo og varamedlem i hovedstyret, mob. 97693719 eller kjetil@miff.no

Gunnar Gravdahl (t.v.) hjelper Gabriel Edland å heise det israelske flagget under MIFF-landsmøtet i Ålesund i 2004. (Arkivfoto: Conrad Myrland)

Gunnar Gravdahl er gått bort, 87 år gammel. Med ham har vi mistet en sentral Israel-venn og et trofast MIFF-medlem. Hans far, Arne Gravdahl, var meget engasjert og kunnskapsrik i bibelske spørsmål og spørsmål som hadde med Israel å gjøre. Gunnar førte engasjementet for Israel videre innenfor MIFF, en religiøs nøytral organisasjon. Selv hadde jeg gleden av å være sammen med ham i hovedstyret for MIFF. Da jeg hørte at Gunnar er gått bort, tenkte jeg med en gang at han hadde vært styreleder. Men ved nærmere kontroll fant jeg at det hadde han ikke. Det føltes bare slik. Ikke slik at han var brautende og herskesyk. Men han var ryddig til fingerspissene og bi-

www.miff.no

MIFF i møte med Utenriksdepartementet Tre ledere fra MIFF hadde i mai møte med statssekretær Bård Glad Pedersen og nyutnevnt norsk ambassadør til Israel, Jon Hanssen-Bauer. Styreleder Morten Fjell Rasmussen, nestleder Bengt-Ove Nordgård og daglig leder Conrad Myrland fra Med Israel For Fred hadde 4. mai et møte i Utenriksdepartementet med statssekretær Bård Glad Pedersen og Jon Hanssen-Bauer, som er ny ambassadør for Norge ved ambassaden i Tel Aviv fra dette året. – Statssekretæren uttrykte at det var fint å møte oss igjen, og det er tydelig at de setter pris på innspill fra MIFF, sier Conrad Myrland til Miff.no etter møtet. Forrige gang MIFF møtte representanter i Utenriksdepartementet var 12. februar 2014. Da la MIFF fram et 16 siders notat med ni sentrale forventninger til en regjering som vil ha «balansert holdning til Midtøstenkonflikten». – Det var viktig for oss å takke regjeringen for at de har avvist forslaget om å gi en ensidig anerkjennelse av en palestinsk stat før en framforhandlet løsning foreligger, forteller Myrland etter møtet i dag. I møtet understreket MIFFs representanter at det store hinderet for en løsning med to stater

NR 3/2015

Morten Fjell Rasmussen, Conrad Myrland og Bengt-Ove Nordgård fra MIFF besøkte Utenriksdepartementet mandag 4. mai. (Foto: MIFF)

for to folk ligger på palestinsk og arabisk side. Den arabiske liga vedtok enstemmig i mars 2014, en drøy måned etter at MIFF besøkte UD sist gang, «en kategorisk og absolutt avvisning til å anerkjenne Israel som en jødisk stat».

Utfordret regjeringen MIFF benyttet også anledningen til å minne om noen av organisasjonens viktigste forventninger til regjeringen. MIFF forventer at regjeringen: – Gjør det tydelig overfor palestinsk og arabisk side at Norge krever anerkjennelse av Israel som et nasjonalt hjemland for jøder. – Stemmer imot alle forslag om å anerkjenne en palestinsk stat eller å ta opp Palestina som medlem av nye internasjonale organisasjoner så lenge palestinerne står fast på å avvise Israel som jødisk stat. – Gjør det klart at palestinske flyktninger (og deres etterkommere) ikke har noe mer «rett til å vende tilbake» enn andre flyktninggrupper (som for eksempel tyskere fra Øst-Europa og finner fra Karelen).

– I all omtale av fredsprosessen poengterer at det arabiske kravet om rett til å vende tilbake er et avgjørende hinder for løsning. – I sin støtte til en «tostatsløsning», samtidig tar avstand fra palestinske krav som vil gjøre Israel arabisk og muslimsk. Det er derfor mer presist å omtale løsningen som er ønsket for «to stater for to folk». Dette er håpet til det store flertallet av israelere. – Protesterer mot PAs planer om å nekte flyktningene statsborgerskap i Palestina.

Etterspurte bistandsgranskning I møtet etterspurte MIFF resultatene av den gjennomgangen av norsk bistand til palestinske selvstyremyndigheter (PA) som ble varslet av utenriksministeren i NRK 17. desember 2013. MIFF etterspurte også hva som gjøres for å styrke det økonomiske og kulturelle samarbeidet mellom Norge og Israel. Dette er blitt særlig aktuelt etter at det er funnet gass utenfor Israels kyst – et område hvor Norge besitter betydelig ekspertise.

MIFF ser det som viktig at regjeringen snarest mulig undertegner rammeavtalen for forskning og utvikling med Israel. MIFF uttrykte bekymring over den anti-israelske politiske agendaen til flere av de norske samarbeidspartnerne som UD benytter i bistandsarbeidet. MIFF uttrykte også bekymring over at palestinske myndigheter og Fatah det siste året har fortsatt sin hyllest av terrorister, og en forventning om at regjeringen skal komme med tydelige fordømmelser av dette.

Miff.no forsøkt angrepet Tirsdag 7. april forsøkte datahackere å sette Miff.no ut av spill. Det førte til flere korte perioder med problemer med visningen av siden i løpet av dagen og kvelden. Miff.no opplevde unormalt høy belastning på serveren siden er tilknyttet, noe som periodevis påvirket sidens lastetid, og til tider gjorde den helt utilgjengelig. Etter ekstraordinære sikkerhetstiltak ble det konstatert at problemene var forårsaket av et organisert angrep. Våre datasikkerhetspartnere lyktes i å avskjære angrepet. Angrepet kom samme dag som den anti-israelske hackergruppen Anonymous, eller Anonghost som de også kaller seg, hadde annonsert at de skulle angripe et stort antall israelske nettsteder. I en video som sirkulerte på internett i forkant, varslet de «et elektronisk Holocaust», der de ville «utslette Israel fra cyberspace» 7. april. Gruppen har brukt denne datoen til organiserte massive angrep mot Israel årlig siden 2013. TOR-BJØRN NORDGAARD

Med Israel for fred (MIFF) Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en aksjonsgruppe i 1975 og formelt stiftet i 1978. MIFF samler alle norske Israelvenner, uavhengig av religion og ideologi. MIFF gir saklig og allsidig informasjon om Israel og konflikten med naboene. Dette skjer gjennom avisen Midtøsten i fokus, nettstedet miff.no, møter i lokalforeninger, radioprogrammer, bøker, foredrag m.m. Hensikten med alt arbeidet er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk. – MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel. – MIFF støtter en løsning av flyktningeproblemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens. – MIFF mener konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene. – MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel. – MIFF er partipolitisk uavhengig. Alle som støtter MIFFs formål og grunnlag kan bli medlemmer. Les mer på www.miff.no Hovedstyrets leder Morten Fjell Rasmussen, Bergen 92 24 39 63 | morten@miff.no Hovedstyrets sekretær Gabriel Edland, Kristiansand 40 41 42 98 | gabriel@miff.no Daglig leder/ nettredaktør Conrad Myrland, Drammen 41 17 67 80 | post@miff.no Journalist Tor-Bjørn Nordgaard, Seljord 95 27 81 59 | torbjorn@miff.no Medlemsutvikler Geir Knutsen, Trondheim 93 05 64 05 | geir@miff.no

dro på en fin måte til å få fram hva som var viktig i sakene. Dermed la han et grunnlag for gode vedtak. Han var nestleder i en årrekke. Gravdahl tok med seg til MIFF sin politiske erfaring, han var blant annet ordfører I Bærum kommune for Høyre i tolv år. Det kanskje viktigste Gravdahl utrettet i MIFF, skjedde på MIFFs landsmøte sommeren 2000. Før det hadde det vært strid om hvilken politisk profil MIFF skulle ha. Hva som skjedde der, fortelles slik i vår jubileumsbok fra 2008, Med Israel For Fred: «Et viktig grunnlag for MIFFs vekst de siste årene ble lagt på generalforsamlingen i 2000, da organisasjonen samlet seg

om en strategiplan utarbeidet av Gunnar Gravdahl og Trygve Eklund sammen med sentralstyret. Her ble uenighetene fra 1990-tallet endelig avsluttet, og organisasjonen samlet seg om å bygge på medlemmenes felles Israel-vennskap, «uavhengig av deres syn på religion og ideologi». Det ble også enighet om å vektlegge synspunktene til de store gruppene i israelsk politikk i organisasjonens informasjonsarbeid, med naturlig vekt på «den politikk som føres av Israels til enhver tid sittende regjering». Jan Benjamin Rødner, som stiftet MIFF i 1978 og fremdeles er styremedlem, kommenterer dette slik: «Det var ikke noen til-

feldighet at Gunnar var sentral i dette arbeidet. Det har å gjøre med hans evne til å bringe mennesker sammen i fellesskap.» Dette grunnlaget er nok den viktigste bakgrunnen for den suksessen MIFF har hatt siden. MIFF er en organisasjon hvor alle Israel-venner skal kunne føle seg hjemme og opptre på like fot, uavhengig av religiøs og politisk oppfatning. Vår oppgave er å være talerør for israelerne, ikke for oss selv. Vi vil holde fast ved denne linjen og minnes Gunnar Gravdahl med takknemlighet. Gravdahl ble bisatt fra Røa kirke onsdag 29. april kl 12.00. ODD MYRLAND

Medlemspriser 2015 MIFF Medlem MIFF Familie MIFF Pensjonist MIFF Pensjonist Familie MIFF Student MIFF Student Familie MIFF Avis MØIF Postadresse MIFF, Pb 9101, 3006 Drammen Kontonummer 7877.06.54539 Org. nr. 970 550 232

325,440,215,290,215,290,295,-

NR 3/2015

www.miff.no

Statsminister Camerons sterke bånd til Israel Er David Cameron den mest pro-israelske statsministeren Storbritannia noen gang har hatt? CONR AD MYRLAND

Torsdag 7. mai valgte britene nytt parlament. En Israel-vennlig leder for Det konservative partiet og en mer Israel-kritisk jødisk leder for Arbeiderpartiet kjempet om statsministerstolen. Er David Cameron den mest pro-israelske statsministeren Storbritannia noen gang har hatt? spør Anshel Pfeffer. Den israelske journalisten er født i Manchester i England, og skriver for den venstreorienterte avisen Ha’aretz. Han er normalt sparsom med rosende ord til politikere fra høyresiden, enten det er i Israel eller i Europa. Men i en artikkel før valget forklarer han hvorfor de fleste israelske diplomater og lobbyister i Storbritannia foretrekker gjenvalg av Cameron. «Vi har aldri hatt en så pro-israelsk statsminister,» er konsensusen. Siden han ble statsminister i 2010 har Cameron gjort mer enn noen annen statsleder for å kjempe fram sanksjoner mot Irans atomvåpenprogram. Her har han hatt god hjelp av sin nærmeste politiske allierte. Finansminister George Osborne var på familieferie i Israel senest i julen. Da rakk han også et privat besøk hos statsminister Benjamin Netanyahu. Cameron og Osborne har i stor grad arbeidet i det stille for økt økonomisk press mot Iran. Med Londons rolle som internasjonalt senter for finans og forsikring har de i stor grad lykkes med å utestenge Irans banksystem fra verden og gjort det ekstremt vanskelig for iranerne å skaffe forsikring for sine oljetankere. At Iran ble utestengt fra SWIFT, det internasjonale systemet for pengeoverføring, kan man også i stor grad takke Cameron og Osborne for, skriver Pfeffer. I sin sterke motstand mot ayatollah-regimet i Iran har de to statsrådene full støtte blant lederne i partiet, ikke minst fra innpisker Michael Gove. «Han

David Cameron «ser på Midtøsten veldig likt Netanyahu», sier kilder som har snakket med ham på tomannshånd. (Foto: Number 10, flickr)

blir sett på av mange som den ledende ideologen blant de konservative, og hans Midtøsten-politikk kan lett sammenlignes med Likuds høyreside,» skriver Pfeffer. Under Gaza-krigen i 2014 ble De konservative presset til å fordømme Israels krigføring av sin koalisjonspartner Liberaldemokratene. Presset ble avvist uke etter uke. Til slutt varslet en minister for Liberaldemokratene at Storbritannia ville revurdere eksportlisenser for våpen til Israel dersom kampene ble gjenopptatt etter en våpenhvile. De konservative fortalte sine israelske kontakter at ministerens trussel var meningsløs. To dager senere ble kamphandlingene på Gazastripen gjenopptatt, men det ble aldri noen revurdering. Sayeeda Warsi, den eneste muslimen i lederskapet til Det konservative partiet, trakk seg fra sin stilling i regjeringen på grunn av sitt partis «moralsk uforsvarlige» politikk i forhold til Gaza. Oppsigelsen skapte ikke mye uro i partiet, og til tross for sterkt mediepress, fortsatte Camerons parti å avvise fordømmelse av Israels krigføring. Under Cameron er samarbeid mellom Israel og Storbritannia når det gjelder forsvar og etterretning blitt kraftig styrket. Men også mye av dette er blitt holdt under radaren. De konservative vet at åpenhet om forholdet vil kunne skape unødvendig bry for partiet på hjemmebane og Lon-

don-regjeringen i det globale samfunn. I konkurransen om hvem som har vært Storbritannias mest Israel-vennlige statsminister er konkurransen hard. Winston Churchill var positiv til det zionistiske prosjektet både før og etter statsdannelsen. Harold Wilson, statsminister 1964-1970 og 1974-1976, skrev bok med hyllest av Israel. Margaret Thatcher var den første statsministeren som besøkte Israel. Arbeiderpartiets Tony Blair og Gordon Brown

ble også sett på som sterke støttespillere av den jødiske staten. For israelere i London scorer ikke Cameron bare høyt i konkurranse med sine forgjengere. Han scorer også betydelig bedre enn sin politiske hovedmotstander. Ed Miliband har gjentatte ganger støttet Israels rett til å eksistere og motsatt seg enhver form for Israel-boikott, men han har også vært mye mer åpen i sin kritikk av bosetninger og Israels politikk på Gaza. I oktober støtte han partiets forslag om å gi en ensidig

anerkjennelse av en palestinsk stat. Mange britiske jøder deler Milibands syn. Men det gjør ikke Cameron. Kilder som har snakket med statsministeren på tomannshånd har inntrykk av at Cameron «ser på Midtøsten veldig likt Netanyahu». Artikkelen ble skrevet dagen før valget. Nå vet vi at Cameron kom styrket ut av valget. Hans parti fikk rent flertall.

Erklærte sitt distrikt «Israelfritt», ble selv feid bort i valget I Jerusalem er det stor lettelse over det ydmykende valgnederlaget til anti-israelske George Galloway. Onsdag 6. mai meldte MIFF om de sterke båndene som statsminister David Cameron har til Israel. Dagen etter, på valgdagen, ga britiske velgere et kraftig forsterket mandat til Cameron og Det konservative partiet. Det britiske Arbeiderpartiet, ledet av den britiske jøden Ed Miliband, gikk kraftig tilbake. Partilederen har markert seg med Israel-kritisk retorikk og partiet gikk ifjor inn for å anerkjenne Palestina som stat før det foreligger en forhandlingsløsning med Israel.

George Galloway tapte sin plass i parlamentet 7. mai. (Foto: RonF, flickr)

Når israelske medier melder om det britiske valget, er fokuset spesielt rettet mot valgdistriktet Bradford West. Der ble den sterkt anti-israelske politikeren George Galloway fra Respekt-partiet valgt inn for tre år siden med 18.341 av stemmene, ti tusen stemmer foran Arbeiderpartiet. Galloway har en lang karriere som anti-Israel aktivist. Rollen som parlamentsmedlem har ikke lagt

noen demper på det. I 2014 stod han i Bradford foran et palestinsk flagg og utbasunerte: «Vi har erklært Bradford som en Israel-fri sone. Vi ønsker ikke noen israelske varer. Vi ønsker ingen israelske tjenester. Vi ønsker ikke noen israelske akademikere som kommer til universitetet eller høyskolen. Vi ønsker ikke en gang noen israelske turister i Bradford, om noen skulle ha tenkt på det. Vi avviser den ulovlige, barbariske, primitive staten som kaller seg selv Israel.» Hva gir håp etter en slik tirade av hat? På tre år har Galloway mistet ti tusen stemmer, ned fra 56 prosent oppslutning til 21 prosent. – Zionistene kommer til å feire dette valgresultatet, sa George Galloway i sin tale i forbindelse med annonseringen av valgresultatet i Bradford West. Indeed. CONR AD MYRLAND

www.miff.no

NR 3/2015

Tyrkias president vil kaste jødene ut av Jerusalem

– Det finnes bare én garanti for jødene, og det er staten Israel, sa USAs visepresident Joe Biden i høst.

USAs visepresident Joe Biden:

– Israel er tilfluktsted for alle jøder – Det finnes bare én garanti for jødene, og det er staten Israel, sa USAs visepresident Joe Biden i høst. ODD MYRLAND

Forholdet mellom dagens amerikanske regjering og Israel er dårlig i forhold til hvordan det har vært tidligere. Det gjelder særlig forholdet mellom president Barack Obama og statsminister Benjamin Netanyahu. Den amerikanske visepresidenten, Joe Biden, hører vi kanskje ikke så mye til i Norge. Men han er en av Obamas nærmeste medarbeidere og, som det heter, «bare et hjerteslag fra å bli president».

Venn av det jødiske folk Biden legger aldri skjul på at han er en nær venn av det jødiske folket og av den jødiske staten, Israel. I slutten av mars 2015 kom det fram noe om hva han sa høsten 2014. Det viser at han har forstått mer enn mange andre av selve grunnlaget for staten Israel. Det skjedde hjemme hos Biden. Han hadde invitert en gruppe jødiske ledere, blant dem folk fra Kongressen og fra Obama-administrasjonen, til en markering av jødisk nyttår, Rosh Hashana. Det er blitt kjent nå

fordi en av de tilstedeværende, journalist Jeffrey Goldberg i The Atlantic, fortalte det i en artikkel som ellers handlet mest om jødenes stilling i Europa (hvor stadig flere av dem ikke lenger ser noen framtid for seg og sine).

Golda Meir Visepresident Biden sa at han hadde kjent alle israelske statsministre siden Golda Meir. Hun levde 1898-1978, og var statsminister i Israel 1969-1974. Som ung senator snakket Biden med Golda Meir på hennes kontor. Hennes assistent var (senere statsminister Yitzak) Rabin. De snakket blant annet om seksdagerskrigen (og antakelig om faren for framtidige kriger). Meir så rett på Biden og sa at han ikke burde se så trist ut og ikke være bekymret. For jødene hadde et hemmelig våpen, kunne Meir avsløre. Biden spurte hva slags våpen det var. Han tenkte at det kanskje hadde noe med atomvåpen å gjøre. Golda Meir så rett på ham og sa: «Vi har ikke noe annet sted å dra til.» Biden gjorde en pause da han fortalte dette, og gjentok: «Vi har ikke noe annet sted å dra til.» Biden sa til de tilstedeværende – framstående amerikanske jøder – at dette er noe de kjenner gjennom marg og bein («in your bones»). Uansett hvor gjestfritt USA er, hvor betydningsfulle jødene er, hvor engasjerte jødene er og hvor dypt de er involvert i USA – det finnes bare én garanti for jødene, og det er staten Israel. Biden forsi-

kret dem om at selv om presidenten (Obama) blir litt opprørt (over Netanyahu), kunne Biden garantere at Obama legger like stor vekt på Israels sikkerhet.

Synspunkter At en sittende visepresident i USA sier at et annet land er det som garanterer sikkerheten for amerikanske statsborgere, er egentlig ganske oppsiktsvekkende, og noen amerikanske jøder godtar det ikke. Noen jøder frykter at det kan styrke dem som sier at jødene ikke er ordentlig lojale mot USA. Men andre sier at selv om de amerikanske jødene er ganske trygge i USA nå, er det ingen garanti for framtida. Det kan man, ikke minst, se på hvordan det er i ferd med å gå i Vest-Europa. Når det gjelder at jødene ikke har noe annet sted å dra til enn ørlille Israel, så er det enda sannere nå enn da Golda Meir sa det. Det er enda tydeligere nå enn det var den gangen at jøder ikke kan bo i den arabiske og muslimske verden, hvor kristne og andre minoriteter drepes i titusenvis og jages i millioner, til minimal interesse fra verden i alminnelighet og kirken i særdeleshet. Det er tydeligere enn før at jødene ikke kan bo i lengden i Europa, og på lengre sikt kanskje heller ikke i USA. Til slutt vil jeg minne om at det allerede har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel. Kilder: Jerusalem Post, Israel National News, Inquisitr.com, Salon.com.

– Alle som hevder at Jerusalem er jødenes hellige by skulle skamme seg, sier president Recep Tayyip Erdogan (bildet). En uke før parlamentsvalget i Tyrkia valgte president Erdogan å bruke valgkampen til å rope på «frigjøring» av Jerusalem, skriver ynetnews.com. Utspillet føyer seg inn i et mønster der Erdogan retorisk trekker en direkte linje fra islamske historiske seiere i krig til at hans parti skal vinne seier i det tyrkiske valget. – Beseiret er Mekka, beseiret er Saladin, og det islamske flagget skal vaie over Jerusalem igjen, sa Erdogan i en tale i Istanbul lørdag, med store folkemengder som tilhørere. – Beseiret er arven etter Mehmed II [den ottomanske krigsherren som inntok Istanbul i 1453]. Og seier betyr å tvinge Tyrkia tilbake på sine føtter, fortsatte han i talen. Talen ble holdt i anledning feiringen av den islamske overtakelsen av Konstantinopel, byen som i dag heter Istanbul, for 562 år siden. Noen dager tidligere ble en ny tyrkisk flyplass kalt Saladin [den muslimske hærføreren som på 1100-tallet tok kontrollen over Jerusalem og resten av området der Israel ligger fra de europeiske kristne korsfarerne]. I talen kommenterte Erdogan valget av navnet Saladin slik: – Det er et symbol som forener oss. Alle som hevder at Jerusalem er jødenes hellige by, skulle skamme seg. Vi valgte navnet Saladin for å sende et budskap, med Allahs hjelp, om at Jerusalem alltid vil tilhøre kurderne, tyrkerne, araberne, muslimene, sa Erdogan. TOR-BJØRN NORDGAARD

FN-rapport med kritikk til både Hamas og Israel

Væpnede palestinske grupper satte FN-skoler i fare under Gaza-krigen, fastslår FNs generalsekretær Ban Ki-Moon. Sannsynligvis ble skolene også brukt til å avfyre raketter fra, ifølge en ny rapport. Mandag offentliggjorde FN hovedfunnene i en 207 sider lang granskningsrapport om Gaza-krigen sommeren 2014. Rapporten er utarbeidet av en kommisjon som ble nedsatt av generalsekretær Ban Ki-Moon 10. november. Kommisjonen har vært ledet av Patrick Cammaert, en pensjonert nederlandsk general og tidligere offiser i FNs fredsbevarende styrker i Kongo. Rapporten baserer seg på undersøkelser av ti utvalgte hendelser fra den 50 dager lange krigen. Rapporten er ikke offentliggjort i sin helhet, men en 27 siders oppsummering er gjort tilgjengelig, i tillegg til et følgebrev fra generalsekretæren som er adressert til presidenten for FNs sikkerhetsråd. I brevet kommer Ban Ki-Moon med kritiske uttalelser mot begge sider. TOR-BJØRN NORDGAARD

Israel er glad Kongressen fikk større innflytelse på atomforhandlingene Israelske myndigheter er glade for at Obama og den amerikanske Kongressen ble enige om en lovendring man mener vil være til hjelp for å forhindre at en farlig atomavtale blir inngått med Iran. Som kjent skal rammeavtalen som ble inngått 2. april mellom Iran og seks verdensmakter etter planen utvikles til en endelig avtale innen 30. juni. Den skal legge føringer for hvordan iranerne skal begrense atomprogrammet sitt i årene framover og hvordan omverdenen skal heve sanksjoner mot landet til gjengjeld. At synet på avtaleforslaget som utarbeides er mer splittet i Kongressen enn i Det hvite hus, er ingen hemmelighet. President Obama og Kongressen ble enige om et forlik i forhandlingene om et lovforslag som skal gi den folkevalgte forsamlingen større innflytelse over forhandlingene, selv om utenrikspolitikken generelt er presidentens hovedansvar. – Israel er glad for at en kompromissavtale er oppnådd mellom den amerikanske Kongressen og Obama-administrasjonen, uttaler Israels etterretningsminister Yuval Steinitz. Han mener Netanyahus tale til Kongressen 3. mars var avgjørende for at denne lovendringen fikk gjennomslag. TOR-BJØRN NORDGAARD

Nye marineskip fra Tyskland skal vokte israelske gassrigger

Israel kjøper marineskip fra Tyskland som skal beskytte gassplattformene i Middelhavet. Avtalen ble inngått akkurat 50 år etter at Jerusalem og Berlin opprettet diplomatiske forbindelser. Avtalen innebærer at Tyskland skal levere fire avanserte marineskip av typen Sa’ar-klasse Corvette. Skipene skal leveres til den israelske marinen i løpet av de neste fem årene. Prisen er om lag 3,6 milliarder kroner. Tyskland har lovet å støtte prosjektet med nærmere en milliard kroner, ifølge Times of Israel. Avtalen ble underskrevet av Israels forsvarsminister Moshe Ya’alon og Tysklands forsvarsminister Ursula von der Leyen, som var i Israel i anledning 50-årsjubileet. Forsvarsdepartementets direktør Dan Harel omtalte avtalen som «et dramatisk skritt framover for marinens evne til å beskytte staten Israels strategiske naturgassområder». Tyskland har solgt Israel en rekke skip og ubåter gjennom flere avtaler de senere årene. I de fleste tilfellene har den tyske staten finansiert deler av investeringene, slik de også gjør denne gangen. Dette er en følge av Tysklands egenerklærte særskilte forpliktelse overfor Israel i lys av Holocaust. TOR-BJØRN NORDGAARD

NR 3/2015

www.miff.no

Israelerne er blant de lykkelige folk

Ja, vi elske israelske poteter! «Potetkrigen» begynte søndag 19. april da noen anti-israelske provokatører mobiliserte hverandre i Facebook-gruppen Boikott Israel, Fri Palestina. Johanna Engen presenterte idéen om å protestere på Rimis Facebook-side. Nettavisen skrev om saken første gang kl. 20:05 lørdag kveld, etter at kun to boikott-forkjempere hadde skrevet en protest mot Rimi. Omkring kl. 22.00 lørdag kveld oppfordret MIFF våre Facebook-venner til å takke for nydelige israelske poteter på Rimis Facebook-side. Omkring ett døgn senere var stillingen i potetkrigen slik, ifølge en opptelling av hovedinnlegg på Rimis Facebook-side. Innlegg med takk og støtte til Rimis salg av israelske poteter: 194. Innlegg med støtte eller oppfordring til boikott/ Israel-hets: 30. Doble eller flerdoble innlegg fra boikott-tilhengere/ spam: 12 I noen kretser er skuffelsen tydeligvis stor over tapet i potetkrigen. CONR AD MYRLAND

Et internasjonalt team av økonomer, nevrologer og statistikere offentliggjorde 23. april sin tredje rapport hvor lykken til befolkningen er målt. På World Happiness Report 2015 troner Sveits øverst, foran Island, Danmark og Norge. Israel kommer inn på 11. plass, rett bak Australia og foran Costa Israelerne stiger på lykkeskalaen. Rica. USA kommer 15. plass, Storbritannia på 21. plass og Tyskland på 26. plass. Når man tenker over Israels nabolag, er de strålende resultatene enestående. Ingen av de andre landene på topp 30-listen har like store sikkerhetsutfordringer, og ingen av dem har hatt en tilsvarende rask befolkningsvekst som Israel har hatt. Du lurer kanskje på hvor palestinerne plasserer seg på rangeringen? De kommer på 108. plass, like bak Tunisia og bak Bangladesh. Totalt er det 158 land med i rangeringen. Israels naboland plasserer seg slik: Egypt 135. plass, Jordan 82. plass, Libanon 103. plass, Syria 156. plass. CONR AD MYRLAND

Israel bygger 2.200 boliger i Jerusalem

En plan om å bygge 2.200 boliger til arabiske innbyggere i Øst-Jerusalem ble godkjent av plan- og bygningskomiteen i innenriksdepartementet 31. mars. Boligene skal bygges i bydelen Jabel Mukaber, i retning av Abu Dis. Byggeprosjektet omfatter i tillegg forretnings- og industribygninger, offentlige bygninger, skoler, nye veier og parker. Planen innebærer i tillegg at flere hundre boliger som er blitt bygget ulovlig skal bli omregulert til godkjente boliger, ifølge Ynetnews.com. I Jerusalem har byrådsrepresentanter på høyresiden kritisert planen om å bygge ut Jabel Mukaber, fordi de mener planen bidrar til å legge til rette for en mulig fremtidig deling av Jerusalem. TOR-BJØRN NORGAARD

Norske medier tier om Netanyahus forhandlingsvilje Palestinske myndigheter avviser Netanyahus ønske om nye fredsforhandlinger. Det melder ikke norske medier. Ifølge TV2 Nyhetskanalen er det faktisk Israels statsminister som er hindringen. TOR-BJØRN NORDGAARD

Netanyahus kontroversielle uttalelse dagen før Knesset-valget i mars brukes fortsatt for alt det er verdt av dem som vil framstille Israels statsminister som et hinder for fred. I et intervju svarte han bekreftende på at det ikke vil komme til å bli opprettet noen palestinsk stat i hans regjeringstid. TV2-reporter Fredrik Græsvik henviste torsdag 28. mai til dette utsagnet da han ble intervjuet på Nyhetskanalen. Han deltok med kommentarer underveis i en debatt mellom SVs Snorre Valen og FrPs Kristian Norheim om anerkjennelse av Palestina. – Finnes det i dag noen form for reelle fredsforhandlinger mellom Israel og Palestina? spurte nyhetsanker Elin Ludvigsen ham.

Legger ansvaret på Netanyahu Svaret er velkjent. Forhandlingene ble brutt i april i fjor da de palestinske selvstyremyndighetene begynte å søke anerkjennelse som stat hos internasjonale institusjoner uten å ville vente på en framforhandlet løsning. Like før inngikk de dessuten samlingsregjering med terrororganisasjonen Hamas. Israel brøt forhandlingene først da de både hadde blitt forsøkt påtvunget en forhandlingspartner som vil utslette dem, og erfart at motpar-

Skjermdump fra TV2 Nyhetskanalen torsdag 28. mai.

ten ikke holdt seg ved forhandlingsbordet, men i stedet tok ensidige skritt mot statsdannelse. Men i TV2s framstilling er det Netanyahus ene kommentar før valget som gir grunn til å være pessimistisk til muligheten for nye forhandlinger. Slik svarte Græsvik på spørsmålet: – Nei. Det er forhandlingsspor og det er kontakter, men det er ingen forhandlinger som pågår. Og etter Netanyahus utspill rett i forkant av valget hvor han sa at det ikke var snakk om en tostatsløsning så lenge han satt ved makten i Israel og han hadde regjeringsansvaret, så tenker jeg at det vil ikke komme noen fredsforhandlinger under Netanyahu som faktisk vil bety en tostatsløsning for palestinerne, selv om Netanyahu skulle bli tvunget til forhandlinger.

Siterer ikke Netanyahu Verken nyhetsanker eller reporter fortalte at Netanyahu utdypet kommentaren sin

to dager etter valget, og at han da bekreftet at han fortsatt støtter en tostatsløsning. – Det jeg sa var at under de nåværende omstendighetene er dette uoppnåelig, sa han. At Netanyahu de siste dagene flere ganger har uttrykt ønske om snarlig gjenopptakelse av fredsforhandlingene, og at de palestinske selvstyremyndighetene har avblåst initiativene, ble hoppet bukk over i TV2s framstilling. I midten av mai satte Netanyahu fredsprosessen på dagsorden innen Likud, da han utnevnte innenriksminister Silvan Shalom som ny forhandlingsleder. De palestinske selvstyremyndighetene responderte raskt med at de ikke mente det var noe poeng i å møte Shalom. De fastholder en rekke forhåndsbetingelser de mener Israel må akseptere før forhandlingene kan gjenopptas.

Avvist av palestinerne enda en gang Da Netanyahu møtte EUs utenrikspolitiske leder Federica Mogherini 20. mai, sa han at han ønsker en snarest mulig gjenopptakelse av fredsforhandlingene. Han åpnet for å forhandle om grenser for bosetningsblokkene for å avklare hvor Israel skal kunne bygge boliger i tiden framover. Igjen ble initiativet avvist av de palestinske myndighetene. Det er uaktuelt å vende tilbake til forhandlingsbordet hvis ikke Israel vil trekke seg tilbake til 1967-linjene uten diskusjon, var beskjeden, ifølge Times of Israel. 1967-linjene var våpenhvilelinjen fra 1949 til 1967, og kalles gjerne «den grønne linjen». Israel ser det som urealistisk at ingen av de store eksisterende bosetningsblokkene vil bli annektert ved en fredsavtale, og mener løsningen er å bli enige om bytte av landområder.

www.miff.no

NR 3/2015

Lærer palestinske barn jihad

Nytt sikkerhetssystem avslører tunneler

Israel har 8.345.000 innbyggere

CONR AD MYRLAND

TOR-BJØRN NORDGAARD

10. april publiserte innenriksdepartementet på Gaza-stripen flere bilder på Facebook av en liten gutt som er bevæpnet og i militæruniform. «Dette er våre løveunger. Vi har oppdratt dem til å elske jihad og shahada (martyrdød for Allah),» var teksten som fulgte med. Også de Fatahkontrollerte myndighetene på Vestbredden formidler stadig støtte til martyrdød i jihad. «Vi mener martyrdøden for Palestina er en skjebne vi tar på oss frivillig og med alvor, for et fritt og verdig liv for vårt folk i paradiset i det evige hjemland,» uttalte Fatahs kultur- og informasjonskomité til det offisielle palestinske nyhetsbyrået Wafa 7. januar 2015.

Utgraving av nye tunneler mellom Gaza og Israel skal snart kunne avsløres allerede mens gravearbeidet pågår. Det israelske selskapet Elbit Systems utvikler et sensorbasert overvåkingssystem som skal utplasseres langs hele den israelske Gaza-grensen for å overvåke aktivitet under bakken, ifølge YnetFra innsiden av en av terrortunnelene til news.com. Slik skal Israels innbyggere Hamas som ble avdekket av det israelske beskyttes mot infiltrasjon fra Hamas-ter- forsvaret i sommer. (Foto: IDF / Flickr.com) rorister gjennom tunneler under grensen. Elbit har arbeidet med å utvikle systemet i to måneder nå, og selskapet opplyser at de allerede har produsert presise sensorer som vil være i stand til å avdekke aktivitet under bakken. De har hatt både forsvarsdepartementet og andre israelske selskaper med på laget i utviklingsprosessen. Systemet er det første av sitt slag i verden, og er utviklet på rekordtid. Overvåkningssystemet er utviklet som et direkte gjensvar på tunneltrusselen fra Gaza, slik rakettforsvarssystemet Iron Dome ble utviklet som et direkte gjensvar på rakettrusselen.

Folketallet i Israel har økt med 162.000 siden forrige uavhengighetsdag, en økning på to prosent. Det viser tall fra Israels statistiske sentralbyrå, gjengitt av Ynetnews.com. Dermed er folketallet på den moderne staten Israels 67-årsdag 8.345.000 mennesker. Folketallet er mer enn tidoblet siden staten Israel ble etablert i 1948, med 806.000 innbyggere. Dagens befolkning utgjøres av 6.251.000 jøder (74,9 prosent), 1.730.000 arabere (20,7 prosent) og 364.000 (4,4 prosent) som tilhører andre minoriteter. Det siste året var det 32.000 jøder som gjorde aliyah, altså som immigrerte til Israel fra et annet land. Befolkningstilveksten ellers besto av 176.000 fødsler. 44.000 personer døde, og netto befolkningsvekst blir da 162.000. I 2014 besto 75 prosent av Israels jødiske befolkning av jøder som var født i Israel. Det tilsvarende tallet i 1948 var 35 prosent. I 1948 var det bare én by i Israel som hadde flere enn 100.000 innbyggere, nemlig Tel Aviv (inkludert gamlebyen Jaffa). I dag har 14 israelske byer flere enn 100.000 innbyggere, og seks av dem har flere enn 200.000: Jerusalem, Tel Aviv-Jaffa, Haifa, Rishon Letzion, Ashdod og Petah Tikva.

Må anerkjenne Israel I en pressekonferanse nylig gjentok Netanyahu enda en gang sin støtte til tostatsløsningen. – Før valget ble jeg spurt i et intervju [om muligheten for at en palestinsk stat skulle bli opprettet i min periode], og jeg svarte at jeg ikke regner med at det vil skje. Etter valget kastet man seg over dette, og da forklarte jeg innstillingen min, sa Netanyahu ifølge Times of Israel. Han understreket at han ikke på noe tidspunkt hadde gått bort fra sin prinsipielle støtte til å opprette en palestinsk stat, så lenge den er demilitarisert og anerkjenner Israels rett til å eksistere som det jødiske folkets hjemland. – Jeg tok ikke avstand fra ideen, men jeg forklarte hva som er problematisk med den. Dersom palestinerne endrer innstilling, vil situasjonen være annerledes, sa han.

Støtter arabisk fredsinitiativ På pressekonferansen uttrykte Netanyahu også støtte til den grunnleggende ideen bak det arabiske fredsinitiativet, som ble framlagt på initiativ fra Saudi-Arabia i 2002. Ideen er å oppnå en regional avtale mellom Israel og de moderate sunni-muslimske araberstatene i regionen, der de arabiske statene forplikter seg til å anerkjenne Israel og opprette fulle diplomatiske forbindelser med landet mot at en endelig fredsavtale med palestinerne trer i kraft. Netanyahu sa at han ser flere store problemer med detaljene i forslaget fra 2002, men at grunntanken om å involvere landene i regionen på denne måten er god. To krav i forslaget fra 2002 som er umulige for Israel å akseptere, er israelsk tilbaketrekning fra Golan-høydene og rett til å bosette seg i Israel for samtlige etterkommere av de arabiske 1948-flyktningene. Det første kravet ville innebære en enorm sikkerhetsrisiko. Det andre kravet ville gjøre jødene til mindretall i sitt eget land i løpet av få år. TV2 Nyhetskanalen er langt fra det eneste norske mediet som hopper bukk over rapporter som forteller om Netanyahus og regjeringens vilje til å gjenoppta fredsforhandlingene. Vi har ikke sett noen norske gjengivelser av disse sakene. Ved å fortie alt Netanyahu sier om temaet unntatt ett sitat fra valgkampens hete, risikerer mediene å bidra til å fordreie manges virkelighetsoppfatning.

Eirik Faret Sakariassen (24). (Foto: Hans Edward Hammonds, pressebilde fra Stavanger SVs nettside)

SVs ordførerkandidat i Stavanger beklager grove anklager mot Israel SVs ordførerkandidat i Stavanger, Eirik Faret Sakariassen, innrømmer at han «gikk over streken». 28. mai beklaget Eirik Faret Sakariassen at han i bystyremøtet anklaget staten Israel for å bedrive folkemord. «Bruken av ordet folkemord var feil og usaklig. Det beklager jeg. Det er lett å la seg rive med mer enn hva godt er når man debatterer saker som engasjerer. Denne gangen gikk jeg over streken, og det er selvsagt noe jeg må ta ansvar for,» skrev Sakariassen i Stavanger Aftenblad.

Grove anklager Onsdag 13. mai gjengav Rogalands Avis fra debatten i Stavanger bystyre mandag 11. mai. I forbindelse med behandlingen av årsrapporten til næringsutviklingsselskapet Greater Stavanger gikk SVs bystyremedlem Eirik Faret Sakariassen på talerstolen.

Vi gjengir hele det relevante avsnittet fra Rogalands Avis. «Driver Israel med folkemord? SVs gruppeleder hadde mer på hjertet. Han mener det er problematisk at Greater Stavanger har interesser i det han omtaler som «uklare jurisdiksjonsforhold» i land som Israel. Det går naturlig nok ikke upåaktet hen hos Israel-vennlige politikere i Frp og KrF. Mats Danielsen mener det er helt vanvittig at SV vil ødelegge tusenvis av eksisterende og potensielle arbeidsplasser, mens Marie Ljones Brekke påpeker at alle forhold er avklart i områdene der Greater Stavanger har interesser. Faret Sakariassen heller bensin på bålet, og påpeker at det ikke sømmer seg for et såkalt demokrati å «drive med folkemord og systematisk utsletting av det palestinske folket.» SV-sjefen er nå så langt ute på viddene som det går an å bli, ifølge Ljones Brekke, og får klar beskjed om å lese seg opp på hva et folkemord er.»

Sterke reaksjoner Etter replikkvekslingen mellom Ljones Brekke og Faret Sakariassen, gikk

Atle Simonsen (Frp) på talerstolen. Han påpekte hvor underlig det er at SV reagerer på Greater Stavangers samarbeid med aktører i Israel, men ikke på samme selskaps samarbeid med aktører i Russland, Saudi-Arabia og Kina. – Stavanger kommune skal ikke være noen aktør i norsk utenrikspolitikk, slo Simonsen fast. Bystyrerepresentanten er også leder for Fremskrittspartiets Ungdom.

Retrett Det er prisverdig at SVs ordførerkandidat i ettertid kommer med en beklagelse, og vi må kunne regne med at vi ikke vil se de samme feil og usakligheter kommunisert fra andre folkevalgte i partiet i framtiden. Det er flott at Sakariassen ønsker å se israelere og palestinere leve i egne land og i fred. Det er en slik løsning de fleste jødene i Israel lengter etter. MIFF regner med at Sakariassen, med sin beklagelse, har forstått alvoret i dette. CONR AD MYRLAND

NR 3/2015

www.miff.no

Boikottreklame fjernet fra danske busser Antisemittisk hærverk i København En kirke i Danmarks hovedstad ble i begynnelsen av mai vandalisert og sprayet med graffiti i forkant av at en rabbiner fra byens jødiske samfunn skulle tale der. – Dette er politisk betinget hærverk, sier politiet i København om det som i helgen skjedde med Anna Kirke i bydelen Nørrebro, ifølge den danske avisen Politiken. Kirken ble angrepet i forkant av at den tidligere overrabbineren i Det jødiske samfund i Danmark, Bent Melchior, skulle holde foredrag der. Ukjente gjerningsmenn knuste vindusruter med brostein og sprayet graffiti med tekstene: «Befri Gaza» og «Steng konsentrasjonsleirene». Det planlagte foredraget ble gjennomført uten endringer i programmet. Melchiors foredrag ble holdt i anledning av 70-årsdagen for Danmarks frigjøring etter Andre verdenskrig. TOR-BJØRN NORDGAARD

En reklamekampanje for boikott av israelske produkter produsert på Vestbredden er fjernet fra busser i København. Selskapet mener reklamen er støtende, diskriminerende og utformet «uten behørig sosial ansvarsfølelse». Den danske versjonen av Palestinakomiteen, Dansk Palestinænsisk Venskabsforening, sto bak en kampanje med reklameplakater på bussene langs 35 ruter i København og omegn. Reklamekampanjen startet mandag 27. april. I tillegg til å oppfordre til boikott av israelske produkter fra Vestbredden var det politiske formålet å kreve at Danmark skulle begynne å merke produkter fra bosetningene. Reklameplakatene var illustrert med feilaktige kart. Trafikkselskapet Movia, som har ansvaret for kollektivtrafikken i Øst-Danmark, fikk raskt over hundre klager på reklamen. De opplyser i en pressemelding at forbrukere har oppfattet reklamen som antisemittisk, at noen klagere sier den minner dem om nazistenes oppførsel før og under Andre verdenskrig, og at flere klagere påpeker at det er faktafeil i kartene på plakatene.

Bar antisemittisk plakat med smilefjes

NTNU-amanuensis Trond Andresens antisemittiske 1. mai-budskap var så drøyt at selv toppledelsen i LO ba ham legge det bort. Det gjorde han ikke. I stedet klistret han et smilefjes over parolen som skapte intens debatt i Trondheim i uken som gikk – og bar plakaten sin i toget åkkesom. Ifølge ham selv har Andresen de siste tre årene båret parolen «Det stadige gnålet om antisemittisme er en avsporings-taktikk» i 1. mai-toget i Trondheim. Selv om det var en lettere kamuflert utgave folk fikk se den lokale universitetslæreren bære denne gangen, var jødehat-plakaten hans allerede godt kjent for tilskuerne og de andre deltakerne i toget – ikke minst fra den lokale mediedebatten de siste tre dagene før arrangementet. GEIR KNUTSEN

TOR-BJØRN NORDGAARD

Her er Israels nye regjering Torsdag 14. mai ble Israels 34. regjering innsatt. Her er en oversikt over de som er blitt med i statsminister Benjamin Netanyahus fjerde regjering.

Israels nye regjeringen er på plass. Men siden flertallet i øyeblikket er knappest mulig, legger ikke Netanyahu skjul på at han ønsker å utvide koalisjonen. Netanyahus koalisjon har oppslutning fra 61 av de 120 Knessetmedlemmene.

CONR AD MYRLAND

Netanyahu leder nå sin fjerde regjering totalt – den tredje på rad siden 2009. Fra starten av har statsministeren selv beholdt ledelsen over utenriksdepartementet og kommunikasjonsdepartementet. På den måten har han holdt døren på gløtt for eventuelle nye koalisjonspartnere. Times of Israel har presentert en oversikt over hvem som er hvem i Netanyahus nye mannskap: Forsvarsminister: Ya’alon (Likud)

Moshe

Ya’alon fortsetter i stillingen han har hatt siden 2013. Han har bak seg en lang karriere i forsvaret, og var forsvarssjef fra 2002 til 2005. Han ble politiker i 2008. Finansminister: Kahlon (Kulanu)

Moshe

Kahlon er en tidligere Likud-politiker som tok en pause fra politikken i 2012, og deretter dannet sitt eget parti i forkant av årets Knesset-valg. Partiet hans er plassert i sentrum og er hovedsakelig opptatt av sosialøkonomisk politikk. Kahlon har lovet velgerne å bekjempe problemene med dramatisk stigende boligpriser og høye levekostnader. Han har tidligere vært en svært populær kommunikasjonsminister.

Utdanningsminister: Naftali Bennett (Bayit Yehudi)

Innenriksminister: Shalom (Likud)

Silvan

Kultur- og idrettsminister: Miri Regev (Likud)

Bennett gjorde karriere innen høyteknologibransjen før han ble politiker. I 2006 ble han stabssjef for Benjamin Netanyahus kontor. Etter at han forlot stillingen gikk han over til det nasjonalreligiøse høyrepartiet Bayit Yehudi. Der ble han valgt til partileder i 2012. I den forrige regjeringen var han økonomi- og handelsminister, religionsminister og diasporaminister.

Shalom er samtidig visestatsminister. I den forrige regjeringen var han minister for utvikling av regionene Negev og Galilea. Han har vært Knesset-medlem i 23 år. Han var finansminister og utenriksminister i Ariel Sharons regjeringer.

Regev er ny som minister. Hun har steget raskt i gradene siden hun for første gang var nominert på Likuds Knesset-liste i 2009, den gangen på 27. plass. Ved dette valget var hun nummer fem på listen. Regev var talsperson for IDF fra 2005 til 2008, inkludert under Israels tilbaketrekning fra Gaza.

Justisminister: Ayelet Shaked (Bayit Yehudi)

Shaked er en sekulær kvinne i et religiøst parti. Hun har vært Knesset-medlem siden 2013 og er nå regjeringsmedlem for første gang. Transport- og etterretningsminister: Yisrael Katz (Likud)

Katz har vært Knesset-medlem siden 1998. Han har vært transportminister siden 2009, og har nå fått utvidet ansvaret til også å omfatte etterretningsdepartementet. Dermed er han også nytt medlem av det nasjonale sikkerhetsrådet.

Statssekretær i helsedepartementet: Ya’akov Litzman (United Torah Judaism)

Litzman er i praksis fungerende helseminister. Men medlemmene av det ultraortodokse partiet han representerer vil prinsipielt ikke titulere seg som ministre i regjering (av religiøse og ideologiske årsaker). Han hadde den samme stillingen fra 2009 til 2013. Tidligere har han også ledet finanskomiteen i Knesset. Bolig- og bygningsminister: Yoav Galant (Kulanu)

Galant har bakgrunn fra toppstillinger i forsvaret. I 2010 lå han an til å bli utnevnt som forsvarssjef, men en avsløringssak av byggesaksfeil i hjemmet hans i Amikam kostet ham forfremmelsesmuligheten.

Økonomiminister og minister for utvikling av regionene Negev og Galilea: Aryeh Deri (Shas)

Integreringsminister og minister med ansvar for strategiske saker: Ze’ev Elkin (Likud)

Elkin innvandret til Israel fra Ukraina i 1990 og ble første gang valgt inn i Knesset i 2006. Han har tidligere vært statssekretær i utenriksdepartementet. Han har også vært leder for koalisjonen i Knesset, og leder for forsvars- og utenrikskomiteen. Vitenskaps- og teknologiminister: Danny Danon (Likud)

Deri var innenriksminister fra 1988 til 1993. I 1999 ble han dømt for bedrageri, tillitsbrudd og å ha mottatt bestikkelser. Han sonet to år fengselsstraff. Før det siste Knesset-valget vant han fram som partileder i det ultraortodokse partiet Shas.

Danon har vært politisk engasjert siden 1996 og Knesset-medlem siden 2009. I den forrige regjeringen var han statssekretær i forsvarsdepartementet. Han ble avskjediget av Netanyahu under Gaza-krigen 2014, etter at han åpent kritiserte regjeringens håndtering av krigssituasjonen mens konflikten fortsatt pågikk.

Energi- og infrastrukturminister: Yuval Steinitz (Likud)

Landbruksminister: Uri Ariel (Bayit Yehudi)

Steinitz har vært Knesset-medlem siden 1999. Han har tidligere vært finansminister, og i den forrige regjeringen var han etterretningsminister.

Ariel var bolig- og bygningsminister i den forrige regjeringen. Han er kjent som en forkjemper for boligbygging i de jødiske bosetningene på Vestbredden. I den nye regjeringen har han

www.miff.no

NR 3/2015

Robbie Williams med kjærlighetserklæring til Israel

Europeisk allianse for Israel etablert

MIFF deltok ved etableringen av European Alliance for Israel som fant sted i Berlin. Det nyvalgte styret til European Alliance for Israel. Bildet til venstre: Fra venstre Mihail Ionescu fra Romania, generalsekretær Lukas Blum fra Sveits, Claudia Korenke fra Tyskland, styreleder Corina Eichenberger-Walter fra Sveits, Charles Meyer fra Frankrike, Conrad Myrland fra Norge og Wolfgang Paul fra Østerrike. Giovanni Matteo Quer fra Italia var ikke til stede da bildet ble tatt. Bildet til høyre: Conrad Myrland undertegner stiftelsespapirene for European Alliance for Israel på vegne av MIFF. I bakgrunnen Charlotte Søyland fra den norske delegasjonen, Otto Rühl fra Danmark, Lotta Jansson fra Sverige og Monique Walsh og Barry Williams fra Irland. (Foto: Kristoffer Vikan, MIFF) CONR AD MYRLAND

delvis ansvar for arbeidet med finansiering og planlegging av byggeprosjekter i bosetningene. Miljøvernminister: Avi Gabai (Kulanu)

Gabai er ikke Knesset-medlem. Han var med på å starte Kulanu sammen med Kahlon. Tidligere har han vært toppleder for telekommunikasjonsselskapet Bezeq. Minister for likestilling, minoriteter og pensjonister: Gila Gamliel (Likud)

Gamliel har vært Knesset-medlem siden 2003, og er nå minister for første gang. Hun har tidligere vært statssekretær i landbruksdepartementet og viseordfører i Knesset. Religionsminister: Azoulay (Shas)

David

Azoulay har vært Knesset-medlem siden 1996, og er nå minister for første gang. Han har tidligere vært statssekretær i innenriksdepartementet. Velferdsminister: Haim Katz (Likud)

Katz har vært Knesset-medlem i flere av periodene fra 1999 og fram til i dag. Han er i tillegg leder for fagforeningen til den israelske luftfartsindustrien. Turistminister og minister for offentlig sikkerhet: Yariv Levin (Likud)

Levin har vært Knesset-medlem siden 2009. Han har vært leder for koalisjonen i Knesset, og leder for utenriks- og forsvarskomiteen. Minister uten portefølje: Ofir Akunis (Likud)

Som mangeårig støttespiller for Netanyahu var det ventet at Akunis ville få en ministerpost. Da det ble klart at det ikke er mulig å konstruere noe slikt som en «minister innenfor et departement» uten at denne samtidig faktisk blir minister for det aktuelle de-

partementet, endte Akunis opp som minister uten portefølje. Statssekretær i utenriksdepartementet: Tzipi Hotovely (Likud)

Så lenge Netanyahu holder posten som utenriksminister åpen, vil Hotovely i praksis fungere i denne posisjonen. Selv om Netanyahu formelt sett selv har det øverste ansvaret for utenriksdepartementet, vil Hotovely ha den daglige ledelsen. Hun har vært Knesset-medlem siden 2009. I den forrige regjeringen var hun statssekretær i transportdepartementet. Minister for kommunikasjon, sikkerhet, strategiske saker og diplomati: Gilad Erdan (Likud)

Gilad Erdan er en 44 år gammel advokat fra Ashkelon. Han har jobbet i Likud siden 1990-tallet, vært Knesset-medlem siden 2003 og sittet i regjering siden 2009. Netanyahus koalisjon har oppslutning fra 61 av de 120 Knessetmedlemmene. Likud har 30 mandater, Kulanu har 10, Bayit Yehudi har åtte, Shas har syv og United Torah Judaism har seks. Opposisjonen består av Zionist Union (Arbeiderpartiet og Hatnua) med 24 mandater, den arabiske og kommunistiske felleslisten med 13 mandater, Yesh Atid med 11 mandater, Yisrael Beiteinu med seks mandater og Meretz med fem mandater. Siden flertallet i øyeblikket er knappest mulig, legger ikke Netanyahu skjul på at han både ønsker å utvide koalisjonen, og å arbeide for bred oppslutning om en endring av det politiske systemet for å gjøre det mer stabilt, ifølge Times of Israel.

– Jeg har alltid hatt lyst til å besøke Israel, sa Robbie Williams til 40.000 publikummere i Hayarkon-parken i Tel Aviv i helgen. Han lovet å fortelle alle hjemme at oppholdet i landet hadde vært fantastisk, og han vil gjerne tilbake. – Det er kjærlighet, folkens, sa artisten. Lørdag 2. mai underholdt den britiske superstjernen Robbie Williams 40 000 publikummere i Hayarkon-parken i Tel Aviv. Han ankom Israel to dager tidligere i et privat jetfly, sammen med kone, nyfødt datter, sønn og far. I tillegg hadde han med seg 50 andre musikere og medhjelpere. Dette var Willams’ første konsert i Israel. – Jeg så virkelig, virkelig fram til å komme hit, mer enn til noen andre steder jeg spiller på denne turneen. Jeg har alltid hatt lyst til å besøke Israel, jeg har villet se dere, føle dere og bli mer kjent med dere, og nå har jeg gjort det… Jeg vil komme tilbake og tilbringe mer tid her… Det er kjærlighet, folkens, sier han til applaus fra tilhørerne i videoopptaket fra konserten som kan sees under denne artikkelen. GEIR KNUTSEN

Ayelet Shaked er regjeringens største overraskelse Det som til nå har vært det mest oppsiktsvekkende ved Netanyahus koalisjonsavtaler, er valget av justisminister. Mange har reagert med overraskelse på at den relativt ukjente Bayit Yehudi-politikeren Ayelet Shaked har fått den prestisjetunge stillingen. Ayelet Shaked er en sekulær jøde i et nasjonalreligiøst parti. Før partileder Naftali Bennett presset gjennom kravet om at hun skulle bli justisminister i den nye regjeringen, har hun to års erfaring som Knessetmedlem. Noe av årsaken til at hun løftes så sterkt fram i partiet, kan være at hennes sekulære ståsted passer godt inn i Bayit Yehudis forsøk på å nå nye velgergrupper utenfor de ortodokse miljøene, der kjernevelgerne deres finnes. Det skriver Times of Israel i en artikkel om hvem denne ukens nyeste politikerkjendis egentlig er.

Dataingeniør og småbarnsmor Shaked kommer fra den nordlige delen av Tel Aviv. Hun fylte 39 år 7. mars. Hun er datter av en ashkenazi-jødisk mor med politisk ståsted på venstresiden, og en irakisk far som stemmer på Likud. Hun har fortalt at politikk sjelden var et tema i hjemmet da hun vokste opp, men at hun har plassert seg selv på høyresiden helt siden hun som barn så en tv-debatt mellom Yitzhak Shamir og Shimon Peres. Hun bor fortsatt i den samme bydelen i Tel Aviv som hun vokste opp i. Hun er

Israels nye justisminister, Ayelet Shaked, er en sekulær jøde fra det nasjonalreligiøse partiet Bayit Yehudi.

gift med en jagerflypilot og har to små barn. Under vernepliktstjenesten ble hun for alvor interessert i politikk, samtidig som hun ble kjent med mange nasjonalreligiøse zionister og fant sine egne synspunkter hos dem. Hun er utdannet dataingeniør ved universitetet i Tel Aviv. Før hun begynte å arbeide på full tid som politiker, jobbet hun med programvareutvikling for selskapet Texas Instruments. Hun begynte sitt politiske liv i Netanyahus parti Likud. Fra 2006 til 2008 jobbet hun som direktør ved Netanyahus administrasjon. Hun forlot administrasjonen samtidig som Naftali Bennett. Ifølge medierapporter skal det ha skyldtes en konflikt med Benjamin Netanyahus kone Sara. I januar 2012 tiltrådte hun som koordinator for Likud-partiet, men hun sa opp etter et halvt år og gikk over til Bayit Yehudi. Der ble hun satt på 5. plass på partiets liste, og var dermed blant de 12

representantene som kom inn i Knesset etter valget i 2013. Her er noen av de politiske sakene der hun har utmerket seg: – Hun støtter de ortodokse jødene i synet på at offentlig transport bør være forbudt på sabbaten, selv om hun personlig reiser på sabbater. – Hun spilte en nøkkelrolle da loven om obligatorisk verneplikt for de ultraortodokse jødene ble innført. De har hatt unntak fra verneplikten, noe Yesh Atid-leder Yair Lapid gikk i spissen for å få slutt på i forrige Knesset-periode. Denne loven ser riktignok nå ut til å bli reversert, ifølge koalisjonsavtalen Netanyahu har inngått med det ultraortodokse partiet United Torah Judaism. – Hun har kjempet for et lovforslag som vil innskrenke maktområdet til Høyesterett. Høyesterett overstyrer i visse tilfeller politiske avgjørelser i nasjonalforsamlingen, og det er dette hun vil ha mindre grad av mulighet for. – Hun har argumentert for at myndighetene bør fortsette å deportere afrikanske innvandrere, og forsvart praksisen med at innvandrerne plasseres i et mottak i Negev. – Hun støttet innføringen av loven som befester Israels status som en jødisk stat. En opplysning av det mer trivielle slaget er at hun ifølge en meningsmåling nylig er kåret til den best utseende kvinnelige Knesset-representanten. Den samme undersøkelsen kåret Yesh Atid-leder Yair Lapid til den best utseende mannlige representanten. TOR-BJØRN NORDGAARD

NR 3/2015

www.miff.no

Efrat Shenkor og Ido Cohen besøkte Norge i mars og fortalte norske ungdommer om livet i Israel. (Foto: TorBjørn Nordgaard)

– Vi valgte fred – I møte med terroren sto vi overfor et valg. Vi kunne velge å hate og generalisere Israels fiender, eller vi kunne velge fredens vei, sier Efrat Shenkor og Ido Cohen.

De er to av de fire unge israelerne som en uke i mars besøker skoler og MIFF-møter en rekke steder. De ankom Gardermoen en søndag, og satte kursen rett til VestTelemark. Mandag besøkte de tre klasser ved Kvitsund Gymnas i løpet av skoledagen, og mandag kveld delte de sin historie og svarte på spørsmål om Israel på et åpent MIFF-møte i skolens lokaler i Kviteseid. Det var full sal, med nærmere 70 personer på møtet, deriblant både skoleelever og interesserte fra distriktet ellers.

Skolebussen ble sprengt Ido Cohen er 27 år gammel og kommer fra Haifa, en by preget av sameksistens mellom jøder,

arabere og minoriteter. Da han var 14 år gammel, fikk han erfare terrorens grusomhet på nært hold. – Jeg husker den dagen godt. Jeg var ferdig med skolen klokken 14, og pleide vanligvis å ta bussen hjemover klokken 14.12. Det er 100 trappetrinn å gå fra skolen til busstasjonen, og denne dagen tok jeg meg litt ekstra god tid, og gikk rolig uten å stresse. Jeg skjønte etter hvert at jeg hadde mistet bussen. Klokken 14.17 sprengte en selvmordsbomber seg selv i lufta om bord på den bussen, og fem av mine medelever døde, fortalte Ido på møtet i Kviteseid. Til sammen mistet 17 mennesker livet i angrepet.

UNDERVISER: Ido Cohen og Efrat Shenkor underviser. (Foto: Tor-Bjørn Nordgaard)

Tror på fred Kort tid senere begynte han å oppdage omverdenens skjeve inntrykk av Israel. Det var et sjokk da han først møtte en jevnaldrende ungdom fra Belgia som sa han var «pro-palestinsk» uten å egentlig vite noe om Israel. – Dette var midt under den andre intifadaen, som varte fra 2001 til 2003. Jeg ante ikke at det var slik landet mitt ble oppfattet, og det gjorde meg opprørt, forvirret og sint, fortalte han. – Etter dette visste jeg at jeg hadde et valg. Jeg kunne velge å generalisere og snakke nedsettende om alle som er mine fiender, eller jeg kunne velge fred. Jeg valgte å tro på fred, og å arbeide for fred. Derfor står jeg

her i dag for å snakke med dere, sa han til forsamlingen. Han har vært i den israelske marinen i tre år, studert statsvitenskap og Midtøsten-studier, jobbet frivillig for organisasjoner som Shimon Peres’ fredssenter, og jobber i dag for organisasjonen Stand With Us, som MIFF har samarbeidet med om norgesbesøket han og tre andre unge israelere nå er på. Jeg er 27 år gammel og har vært gjennom syv kriger i løpet av livet mitt. Det er ting jeg aller helst ønsker å oppnå: Fred med mine naboer, enten de er jordanere, palestinere, libanesere eller syrere.

Oppvokst i Sderot Efrat Shenkor er 25 år gammel og bor i byen Sderot, hvor hun

GUY: Guy Leibovich forteller sin historie til skleelever. (Foto: Privat)

www.miff.no

NR 3/2015

MIFF-møte på Kvitsund Gymnas i Kviteseid der Ido Cohen fortalte om hvordan det var å leve med terror. (Foto: Tor-Bjørn Nordgaard)

også har vokst opp. Hun dagpendler med tog til universitetet i Tel Aviv, hvor hun studerer jus. I tillegg er hun engasjert i Shimon Peres’ fredssenter. Tidligere har hun vært fem år i forsvaret. Foreldrene hennes tilhørte det jødiske samfunnet i Etiopia, og var med på masseemigrasjonen derfra til Israel i 1980. Hun fortalte om hvordan israelske og etiopiske jøder kort tid før dette ble gjensidig overrasket over å oppdage hverandres eksistens, om gleden foreldrene opplevde over å oppdage at den fjerne byen Jerusalem som de hadde hørt om og drømt om, var et virkelig sted – og at det eksisterte en jødisk nasjon. I den isolerte og segregerte til-

værelsen de etiopiske jødene befant seg i, var dette ny informasjon. De forlot fattige kår i Etiopia og risikerte livet ved å vandre gjennom ørkenen til Sudan, der de ble hentet til Israel og startet et nytt liv i et modernisert samfunn. Efrats foreldre ble tildelt leilighet i Sderot, like ved Gazagrensen. Fra familiens balkong har de utsikt over til Gaza.

Har tilbrakt dager i bomberom De første årene var Sderot en rolig og fredelig småby. Men Efrat er vel kjent med rakettregnet fra Hamas og de andre terrororganisasjonene. Det har pågått i mer enn et tiår nå. – Vi har 15 sekunder på oss til å komme i sikkerhet når alarmen

går. Vi har opplevd dager da det har kommet 40 til 50 rakettangrep. Enkelte slike dager har vi sittet i husets bombesikrede rom uten å gå ut derfra hele dagen, fordi det går så kort tid mellom hver alarm, fortalte hun. – Når du vokser opp i en slik virkelighet, må du ta et valg. Du kan enten velge å hate og se negativt på dem på den andre siden av grensen, eller du kan velge å se på alle som mennesker. Til tross for alt, har jeg fortsatt håp om at vi kan få oppleve et liv med fred. De som bor på den andre siden av Gaza-grensen er også mine brødre og søstre. Vi har en alvorlig konflikt, men det finnes muligheter til å løse den ved at vi anerkjenner hverandre, sa hun.

ILANA: Ilana Sherrington-Hoffman underviser ungdommer i Stavanger. (Foto: Privat)

Stor respons i Stavanger også Guy Leibovich og Ilana Sherrington-Hoffman er de andre to unge israelerne som er på besøk denne uken. De startet turneen sin i Stavanger mandag. På dagen besøkte de tre ungdomsskoleklasser. På kvelden delte de sine historier på åpent møte i MIFF Stavanger, med over 100 deltakere. – Vi fikk en god og dyp dialog med mange av skoleelevene, og vi hadde en fantastisk kveld hos MIFF Stavanger, der vi følte oss svært velkommen, sier de. Guy er 26 år og studerer på Tel Aviv-universitetet, på linjen for industriingeniør og ledelse. Samtidig jobber han som pro-

duktmanager i Wix, et innovativt israelsk nettselskap. Før han startet sin utdannelse, avtjente Leibovich verneplikt i det israelske forsvaret. Han har også bakgrunn fra speiderbevegelsen. Ilana er født i Israel av foreldre som flyttet til Israel fra England. Hun har omfattende erfaring i å forklare Israels sak i utlandet. I sin vernepliktstjeneste hadde hun ansvaret for velferden til 1.800 soldater i en kampavdeling. Under krigen på Gaza-stripen i 2014 tok hun hånd om soldater som ble skadet eller drept i kamp. Ilana arbeider som direktør for samfunnsrelasjoner i Stand With Us Israel. TOR-BJØRN NORDGAARD

Guy og Ilana omkranset av ungdommer de møtte i Stavanger. (Foto: Privat)

NR 3/2015

www.miff.no

Rakettangrep på uavhengighetsdagen Livstidsstraff for Gaza-smuglere

De som blir tatt for å delta i utgraving og bruk av tuneller fra den egyptiske Sinai-halvøya til Hamas-kontrollerte Gaza, risikerer nå fengsel med livstidsdom. Det opplyste det egyptiske nyhetsbyrået MENA, ifølge Times of Israel. Lovendringen er enda et skritt i egyptiske myndigheters kamp mot de illegale tunellene til Gaza, som brukes til smugling av blant annet våpen og annet utstyr til terroraktivitet. Endringen innebærer i tillegg at egyptiske myndigheter får rett til å beslaglegge bygninger som skjuler innganger til tuneller, og alt utstyr som har vært brukt i utgravingen. Alle som har hatt kjennskap til slike tuneller og som ikke har anmeldt dem, skal kunne idømmes livstidsstraff på samme måte som de som har bygget og brukt tunellene. Egypt har de siste månedene destruert en mengde smuglertuneller som førte til Gaza, og det arbeides med å fjerne boligene som ligger tettest opp til Gaza-grensen i byen Rafah for å anlegge en bred folketom sikkerhetssone foran grensegjerdet. TOR-BJØRN NORDGAARD

Om kvelden den 23. april ble en rakett avfyrt fra Gaza mot Israel for første gang på fire måneder. Det israelske forsvaret besvarte angrepet senere samme kveld. Raketten fra Gaza slo ned på et åpent område i Sha’ar Hanegev-regionen, og ingen kom til skade. Rakettalarmen gikk i flere av de omkringliggende landsbyene. Etter det IDF erfarer, var det ikke Hamas, men opprørere som handlet på egen hånd som sto bak rakettangrepet. IDF tolker ikke angrepet som en start på en ny eskalering av konflikten, men mener det sannsynligvis var et enkelttilfelle, ifølge Ynetnews.com. Dette var den fjerde gangen en rakett ble avfyrt fra Gaza mot Israel etter krigen sommeren 2014, og den første siden 20. desember, skriver Jerusalem Post. Israel holder de Hamas-kontrollerte myndighetene ansvarlige for angrepene fra Gaza, og ved midnattstid torsdag besvarte israelske styrker rakettangrepet ved å angripe en av Hamas’ utposter ved Beit Hanoun nord på Gaza-stripen med ild fra tanks. Det er ikke meldt om personskader på palestinsk side etter det israelske motangrepet. TOR-BJØRN NORDGAARD

Erik Solheim vil ikke boikotte

«Mange i Norge krever sanksjoner mot Israel,» skriver tidligere SV-leder Erik Solheim i Dagens Næringsliv. Solheim var partileder i SV fra 1987 til 1997 og stortingsrepresentant 19892001. Han var regjeringsmedlem for SV i den rødgrønne regjeringen, også da SV annonserte forbrukerboikott av Israel som en hovedsak våren 2006. Nå er Solheim tydelig på at sanksjoner mot Israel ikke er veien å gå. Solheim, som i dag er leder for OECDs utviklingskomité, mener sanksjoner ikke virker. «Ja, enda verre,» skrev han i Dagens Næringsliv 1. april. «I svært mange tilfeller oppnår sanksjoner det motsatte av det vi ønsker.» CONR AD MYRLAND

Hizbollah viser fram tunneler ved Israel-grensen Hizbollahs væpnede styrker inviterte en alliert journalist til å se hvordan de forbereder seg på krig mot Israel. Journalisten fikk blant annet se et nettverk av underjordiske tunneler. CONR AD MYRLAND

Det var et sjeldent innblikk i Hizbollahs krigsforberedelser på grensen til Israel som ble gitt journalisten fra avisen As-Safir, en libanesisk avis som samarbeider med Hizbollah. Journalisten fikk se Hizbollah-styrkenes festningsverker og tunnelnettverk. Han ble fortalt av representanter for styrkene at selv om de lenge har vært tungt involvert i

borgerkrigen i Syria, så anser de fortsatt Israel-grensen som den mest sentrale frontlinjen i kampen sin. Reportasjen fra besøket hans hos de væpnede styrkene i Sør-Libanon ble publisert fredag i As-Safir. Den er referert av Ynetnews.com, Times of Israel og Ha’aretz. Reportasjen er skrevet i rosende ordelag om Hizbollah, og beskriver organisasjonen som en sterk hær som er klar til å kjempe. Det fortelles at tallrike styrker er utplassert nær grensen mot Israel, og at de har bygget ut et stort nettverk av tunneler og bunkere, samt et omfattende overvåkningssystem av aktiviteten på israelsk side av grensen. Styrkene skal ha mangfoldige tusener av raketter stående klare.

Oppgradert tunnelnettverk Journalisten nevner tunnelnettverket flere ganger i teksten. Ifølge reportasjen skal det ikke være snakk om slike angrepstunneler som Hamas benyttet til ter-

rorangrep mot israelske samfunn under Gaza-krigen 2014, som gikk under grensen mot Israel. Befolkningen i nord har lenge fryktet slike tunneler. Det som skildres i As-Safir er i stedet et nettverk av underjordiske tunneler på libanesisk side av grensen, som først og fremst har til hensikt å skjule avfyringsramper for raketter. At Hizbollah brukte slike tunneler, ble oppdaget av Israel allerede under Libanon-krigen i 2006, men tunnelnettverket skal ha gått gjennom en omfattende oppgradering den senere tiden. Typen betong er byttet ut, ventilasjonssystemet er endret og metodene for våpenklargjøring og tilførsel av matforsyninger er forandret. Tunnelene har fått strømforsyning døgnet rundt gjennom egne underjordiske generatorer.

Kan bli krig hvilken dag som helst «Krigen er ikke her enda, men den kan komme hvilken dag som helst. Derfor fortsetter utbyggingen av nye festningsverker og

tunneler døgnet rundt. I stedet for at titusener av raketter står klare til avfyring, er det nå hundretusener av raketter som står klare», hevder reportasjeteksten. Det beskrives også et 120 mm

artillerivåpen som skal stå klart innrettet mot et konkret mål i Israel. Opplysningene om store rakettlagre stemmer overens med det israelsk etterretning har sagt

Palestinske ledere hedret terrorister De palestinske selvstyremyndighetene og Fatah-bevegelsen fortsetter å feire, ære og løfte fram terrorister som rollemodeller. CONR AD MYRLAND

Bare i løpet av april ble 14 terrorister som deltok i drapene på minst 160 mennesker æret. President Mahmoud Abbas stod personlig for rosen av fire palestinske terrorister. Han ga tre utmerkelser i beundring for deres pionerrolle i den militante kampen. Det gjaldt et bombeangrep mot et kino i Jerusalem i 1967, PLOs første terrorangrep mot Israel i 1965 og et forsøk på et bombeangrep samme år. 17. april, i palestinernes offisielle avis Al-Hayat AlJadida, æret Abbas også terroristen Abu Jihad, som ledet terroraksjoner hvor minst 125 mennesker ble drept. Her er noen andre eksempler på hyll-

est av terrorister i april 2015. Eksemplene er gjengitt fra palestinske medier av Palestinian Media Watch. Dalal Mughrabi ledet det mest blodige terrorangrepet mot Israel i moderne historie. I 1978 drepte Mughrabi og de andre Fatah-terroristene i hennes celle 37 sivile israelere, blant dem 12 barn. I april ble Mughrabi presentert som en rollemodell for universitetsstudenter på Fatahs offisielle Facebook-side. Fatah oppmuntret til å «fornye løftet og eden til martyrlederne». Abu Jihad var leder for PLOs terrorstyrker. Han planla og ledet en rekke dødelige terrorangrep hvor minst 125

mennesker ble drept. To dokumentarer om ham ble sendt på PA TV i april. Fatahs avdeling i Jerusalem holdt en bordtennisturnering i hans navn. Han ble presentert som en rollemodell på Fatahs offisielle Facebook-side. Salah Khalaf (Abu Iyad) var en av grunnleggerne av Fatah og leder for terrorgruppen Svart September. Han planla angrepet og drapene på 11 israelske idrettsutøvere i Munchen i 1972 og to amerikanske diplomater i Sudan i 1973. I april ble han presentert som en rollemodell for palestinske universitetsstudenter på Fatahs offisielle Facebook-side.

Andalib Takatka var en kvinnelig Fatah-selvmordsbomber som drepte seks og skadet mer enn 80 på Jaffagaten i Jerusalem i 2002. I april ble hun hedret som en rollemodell på Fatahs offisielle Facebook-side. Wafa Idris var også en kvinnelig selvmordsbomber som slo til i 2002. Som en frivillig for Palestinske Røde Halvmåne, klarte hun å ta seg forbi israelsk sikkerhetskontroll og tok seg inn i Jerusalem i en palestinsk ambulanse. Idris drepte én person da hun sprengte seg selv i luften. I april ble hun presentert som en rollemodell for studenter på Fatahs offisielle Facebook-side. Det ble også

www.miff.no

Israel hjelper Kenya etter studentmassakre

Håper på nye selvmordsbombere

TOR-BJØRN NORDGAARD

Israelsk hjelpeorganisasjon vil bidra med krisehåndtering i Kenya i etterkant av den grusomme massakren der islamister drepte 148 personer. Den islamistiske terrorgruppen al-Shabab fra Somalia angrep Garissa universitet nordøst i Kenya. De forsøkte målrettet å drepe de kristne og la muslimene ved studiestedet gå fri, og de skal etter oppdaterte tall ha drept 148 kristne studenter og såret 79. I etterkant av den grusomme massakren har den israelske hjelpeorganisasjonen IsraAID tilbudt seg å bidra til krisehåndteringen, skriver Jerusalem Post. IsraAID er i møter med kenyanske myndigheter, Kenyas Røde Kors og FN-representanter for å utvikle en plan for håndteringen av krisen og sorgen i etterkant av den enorme tragedien.

NR 3/2015

Demonstranter i Jerusalem ropte slagord med håp om nye selvmordsbombeangrep og hyllest til kidnappinger av israelske soldater. Den årlige «land-dagen» brukes som en anledning til demonstrasjoner mot Israel, og er viet minnet om en statlig konfiskering av 20.000 mål land i 1976. Times of Israels reportasje fra demonstrasjonen i Jerusalem forteller at det ikke var mange fremmøtte dette året, men at de som kom var desto sintere. Noen titalls demonstranter, flesteparten tenåringer, samlet seg utenfor Damaskus-porten ved gamlebyen, der de viftet med palestinske flagg, sang palestinsknasjonalistiske sanger og ropte slagord som disse: – Hånd i hånd skal vi beskytte Jerusalem mot jødifisering! – I morgen kommer Hamas, og med dem kommer selvmordsangrep! – Store er kidnapperne av soldater og grensepoliti! To framstående Fatah-representanter deltok med begeistring i ungdommenes rop, ifølge avisens reporter Elhanan Miller. Det var PA-regjeringens tidligere Jerusalem-minister Hatem Abdul Qader og medlem av det palestinske lovgivende rådet, Jihad Abu Zneid. Demonstrasjonen ble etter kort tid oppløst av politiet.

Hærverk mot jødisk butikk En jødisk delikatesse- og slakterforretning i København ble natt til 9. april utsatt for hærverk, ifølge dansk TV2. – Det har i løpet av natten blitt kastet en stein mot vindusruten, som har sprukket. Vi observerte dette klokken 03.42, opplyser vaktsjefen ved politiet i København til kanalen. Samtidig har gjerningsmannen eller gjerningsmennene skrevet «jødesvin» på veggen. – Jeg er ikke overrasket, men det er sørgelig at det er slik i Danmark i dag, sier butikkens daglige leder, Gil Zchout. Ifølge TV2 har det vært politibetjenter væpnet med maskinpistoler til stede ved butikken etter terrorangrepene i byen tidligere i vinter. Politiet ønsker ikke å opplyse detaljer om sikkerhetstiltakene ved forretningen. Angrepet mot den jødiske butikken skjedde på årsdagen for naziregimets invasjon av både Danmark og Norge 9. april 1940. TOR-BJØRN NORDGAARD

Iran trapper opp støtten til Hamas og Hizbollah lenge. En israelsk etterretningskilde sa i forrige uke at Hizbollah-styrkene i Sør-Libanon har anslagsvis 100.000 kortdistanseraketter som vil kunne ramme Nord-Israel, noen tusen mellomdistanseraketter som vil kunne nå Tel Aviv og Sentral-Israel samt noen hundre langdistanseraketter som vil kunne nå hele Israel. Han advarte om at sivile vil være i stor fare dersom en krig skulle bryte ut. Sannsynligheten for en krig mellom Israel og Hizbollah den nærmeste tiden regnes ikke som veldig stor, både fordi Hizbollah fortsatt bruker mye av sine krefter på å kjempe sammen med Assadregimet i Syria, og fordi Den islamske staten utgjør en voksende trussel mot dem. Hizbollahs leder Hassan Nasrallah uttalte i dag at det snart kan komme en tid da han må innkalle til totalmobilisering av sine væpnede styrker for å bekjempe IS.

terroristene Raed Al-Karmi, Marwan Zalum og Hussein Abayat som til sammen drepte minst 19 israelere. Palestinske selvstyremyndigheters guvernør i Ramallah har i april besøkt familiene til terroristene Ramzi Khamis Barrash og Muhammad Khamis Barrash. MIFF forventer at den norske regjeringen er tydelig og klar i sine fordømmelser når det avdekkes eksempler på indoktrinering til hat og hyllest av drap på sivile gjennom palestinernes offisielle kanaler. Dette gjentok vi i et møte i Utenriksdepartementet mandag 4. mai.

Iran sender nå større mengder våpen enn tidligere til terrororganisasjonene som truer Israel, ifølge israelske kilder. TOR-BJØRN NORDGAARD

Kilder i Jerusalem sier at det iranske regimet de siste ukene har trappet opp støtten til den libanesiske terrororganisasjonen Hizbollah ved å sende dem større våpenleveranser enn tidligere. Våpenleveransene har gått til Hizbollah-styrker både i Libanon og på den syriske delen av Golan-høydene. Iran skal også ha sendt våpen til Hamas i Gaza, og de skal ha forsøkt å sende våpen til Hamas-medlemmer på Vestbredden.

Forbereder konflikt med Israel Dette kom fram i en reportasje på tv-kanalen Channel 2 mandag, som er referert av

Times of Israel. Diplomatisk korrespondent for Channel 2, Udi Segal, skrev samme dag på Twitter: «Israel advarer: Iran har de siste dagene og ukene tatt skritt for å forberede og bevæpne Hizbollah for en storskala konflikt med Israel.» Reportasjen fortalte også at Israel er alarmert over muligheten for at hevingen av sanksjonene mot Iran vil kunne frigjøre milliarder av dollar som vil kunne brukes til ytterligere våpeninnkjøp til terroristene. Kildene til Channel 2 sier at det er vanskelig å forstå hvordan avtalen som har så sterk støtte fra USA kan være til hjelp for Israels og USAs andre alliertes interesser. Hizbollah-leder Hassan Nasrallah har tidligere gitt uttrykk for håp om at atomavtalen ville føre til nettopp en slik utvikling som det nå rapporteres om.

Israel bekymret over Russlands våpensalg Dette ble kjent samme dag som det kom fram at Russland bryter våpenembargoen mot Iran ved å selge dem antiluftskytsmissilsystemet S-300. Israels forsvarsminister Moshe Ya’alon sa tirsdag at det er et direkte

resultat av rammeavtalen om Irans atomprogram at Russland begynner å selge våpen til regimet. – Det var akkurat dette vi advarte mot selv før detaljene i rammeavtalen kom på plass, sa Ya’alon. Statsminister Benjamin Netanyahu ga uttrykk for det samme. – Dette salget av avanserte våpen til Iran er et direkte resultat av den farlige avtalen som er på bordet mellom Iran og P5+1. Kan noen fortsatt seriøst hevde at avtalen med Iran vil kunne øke sikkerheten i Midtøsten? uttalte han.

Netanyahu ringte Putin Netanyahu ringte Russlands president Vladimir Putin for å uttrykke Israels dype bekymring over steget Russland nå tar. – Dette vil bare oppmuntre Iran til å fortsette aggresjonen i regionen, og ytterligere undergrave stabiliteten i Midtøsten, sa Netanyahu til Putin. Putin svarte at missilsystemet det er snakk om ikke vil utgjøre noen trussel mot Israel eller andre land i Midtøsten, og at det er et system som brukes til forsvarsformål.

Salafistleder drept i Gaza Konflikten er stadig mer tilspisset mellom Hamas-regimet og salafistene, som er tilhengere av Den islamske staten. Tirsdag 2. juni ble en av lederne i salafistbevegelsen i Gaza drept av Hamas’ styrker. Mannen var 27 år gammel, holdt til i Gaza by og het Yussef al-Hatar. Hamas’ politi og sikkerhetsstyrker oppsøkte ham for å arrestere ham for «ulovlig aktivitet». Han skal først ha forsøkt å flykte mens han skjøt mot sikkerhetsstyrkene som omringet huset hans. Deretter skal han ha forsøkt å sprenge seg selv i luften med en selvmordsbombevest, men han ble skutt og drept før bomben gikk av, ifølge det Hamas-kontrollerte innenriksdepartementet i Gaza, som er intervjuet av nyhetsbyrået AFP og gjengitt av Times of Israel. Inne i huset hans fant Hamas-styrkene en rekke våpen, deriblant bombebelter, granater og andre eksplosiver. Hamas-regimet, som har sitt ideologiske utspring

Skjermdump fra Times of Israel. fra Det muslimske brorskap i Egypt, utfordres i voksende grad av de salafistiske opprørerne, som er tilhengere av Den islamske staten (IS). IS-tilhengerne

framsatte mandag et ultimatum mot Hamas, der de ga regimet 48 timers frist på å slutte å forfølge dem. Drapet på lederen i Gaza by kommer midt i denne 48-timersperioden. IS-tilhengerne sendte ut erklæringen sin som pressemelding mandag, men meldingen inneholdt ingen klar informasjon om hva de tenker å foreta seg etter de 48 timene. I pressemeldingen tok de også på seg ansvaret for raketten som ble avfyrt mot Israel i forrige uke, men det er ikke verifisert om det er sant at det var de som sto bak. De siste månedene har det skjedd flere større og mindre bombeeksplosjoner som ingen har tatt på seg ansvaret for i Gaza. Eksplosjonene har rammet offentlige bygninger, private hjem og biler. Ledere innen både Hamas og Fatah har vært forsøkt rammet. Hamas har slått hardt ned på IS-tilhengerne i kjølvannet av disse eksplosjonene. TOR-BJØRN NORDGAARD

NR 3/2015

www.miff.no

NRKs ekspert på Iran: – Ingen kanskje bortsett fra Netanyahu Slik ble norske radiolyttere villedet av NRKs ekspertkilde på Iran-forhandlingene, Sverre Lodgård. De som lyttet på Israel Radio samme dag, fikk høre at en iransk militsleder uttalte noe helt annet. – Å utslette Israel er ikke noe vi er villige til å forhandle om, sa han. TOR-BJØRN NORDGAARD

I programmet Nyhetslunsj på NRK P2 tirsdag 31. mars ga først Midtøsten-korrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen en informativ gjennomgang av statusen i forhandlingene mellom seks verdensmakter og Iran. De skulle etter partenes egen målsetning ha munnet ut i en rammeavtale om Irans atomprogram innen midnatt. Programleder Katrine Nybø gjorde deretter et intervju med seniorforsker Sverre Lodgård ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. – Hva er det som er stridens kjerne her? spurte hun. – Ja, det er mange forskjellige ting, svarte Lodgård. – Sanksjonene, så klart, for Obama har vanskelig for å forplikte seg. Gitt at Kongressen ikke er så interessert i en avtale, Israel er også imot. Og så skal man altså enes om begrensninger på det iranske programmet, og overvåking, slik at man alt i alt får tid på seg til å reagere hvis Iran en dag skulle ønske å gjøre våpen ut av det, fortsatte han.

Stridens kjerne Forskeren mener altså det hører med til kjernen av problemet at amerikanerne mangler vilje til å være ettergivende nok overfor et islamistisk og terrorfinansierende regime med åpenbare imperialistiske ambisjoner. Er det «appeasement» som er idealet – «fred for vår tid»? Den andre delen av svaret har

lene som får NRKs forskerekspert til å påstå overfor det norske folk at «ingen vil ha krig, bortsett fra kanskje Netanyahu?»

Hva sier Netanyahu?

Iransk militsleder viker ikke fra målet om å utslette Israel. (Foto: Skjermdump fra Times of Israel)

han derimot selvfølgelig rett i. Kjernen av striden handler virkelig om å få Iran med på tilstrekkelig grad av begrensninger og overvåkning av atomprogrammet. Verdenssamfunnet behøver å være forsikret om at regimet ikke har mulighet til å utvikle atomvåpen. Ganske enkelt fordi det ville true verdensfreden dramatisk. Iran sier de har fredelige hensikter med atomprogrammet, men insisterer likevel på å beholde enorme fasiliteter med flere tusen sentrifuger for anrikning av uran – noe som kun er nødvendig dersom man skal utvikle atombomber og helt unødvendig hvis man bare skal lage strøm. Det er ikke lenge siden sist gang FNs internasjonale atomenergibyrå uttalte at de ikke «kan være sikre på at Irans atomprogram er fredelig» – ganske klar tale til diplomatspråk å være. Regimets utvikling av langdistansemissiler pågår samtidig med full styrke – missiler som vil kunne bære atomstridshoder.

En grotesk villedning Men forskeren utdyper ikke farene ved at atomvåpen skulle falle i hendene på et regime som det iranske. I stedet fletter han inn følgende forsikring i en bisetning: «Ingen vil ha krig, kanskje bortsett fra Netanyahu.» Virkelig? Israels statsleder ønsker seg krig mot Iran? Hvorfor? Når har han sagt det? Uttalelsen er grotesk villedende. For mens Lodgård fortalte norske radiolyt-

tere om den israelske krigshisseren, kringkastet Israel Radio uttalelser fra lederen for den regimekontrollerte paramilitære Basij-militsen: – Å utslette Israel er ikke noe vi er villige til å forhandle om, sa han. Mohammad Reza Naqdi truet i det samme intervjuet SaudiArabia og dets sunnimuslimske allierte i kampene i Jemen med at de vil gå den samme skjebne i møte som Saddam Hussein. De iranske imperialistene er altså slett ikke innstilt på å slippe sitt grep om Jemen. Hele Midtøsten er egentlig å regne for iransk, ifølge presidentens rådgiver. Ifølge Times of Israel har samme person for bare noen måneder siden snakket åpent om at Iran vil bevæpne mannskaper på Vestbredden for å styrke dem i kampen mot Israel. Ved Israels nord-grense er Iran en sentral ressursleverandør for sin allierte terrororganisasjon Hizbollah. Der forsørger de målstyrte stridshoder på mengder av raketter som peker mot Israel, ifølge det israelske forsvarets kilder. I den neste Libanon-krigen regner man med at Hizbollah vil kunne avfyre 1.000 til 1.500 raketter mot Israel daglig, og at tapene på israelsk side vil kunne bli store. I Gaza frir Hamas til Iran om fortsatt terrorfinansiering som i fortiden, og rapporter tyder på at ønsket blir innfridd. På de syriske Golanhøydene har Iran utplassert sine styrker ved grensen mot Israel, ifølge en

rapport fra MEMRI gjengitt av Israel Hayom. Er det fortsatt noen som er i tvil om at Iran utgjør en trussel mot Israel?

Fredelige signaler fra Iran? Dagen før Israels statsminister Benjamin Netanyahu sto foran den amerikanske Kongressen og advarte mot å akseptere en farlig atomavtale med Iran, skrev Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei på angels’ på Twitter: «Økende globalt hat mot Israel er et tegn på guddommelig hjelp.» Noen dager tidligere hadde det iranske militæret en storstilt øvelse i Hormuz-stredet. Hva sprengte de i luften? En modell av et amerikansk krigsskip i full størrelse. Da Iran feiret årsdagen for den islamistiske revolusjonen i februar, ropte folkemasser over hele Iran «død over Israel», mens president Rouhani skrøt av arbeidet med å oppnå «en konstruktiv avtale med Vesten» om landets atomprogram. – Vit at uansett om vi oppnår en atomavtale eller ikke, minsker Israels sikkerhet dag for dag, sa Irans øverste leder Ayatollah Khamenei tre dager etter at atomforhandlingene ble forlenget i november. To uker før dette twitret han om hvorfor og hvordan han mener staten Israel bør utslettes. Hvor er de fredelige signalene fra det iranske regimet – signa-

Til slutt tar vi med oss noen av Benjamin Netanyahus uttalelser på åpningsseremonien i nasjonalforsamllingen Knesset i går: – Den største trusselen mot vår sikkerhet og vår framtid, var og er Irans forsøk på å bevæpne seg med atomvåpen. Avtalen som utformes i Lausanne, baner veien for at det blir resultatet. Det ser ut til at avtalen vil etterlate Iran med underjordiske installasjoner, atomreaktoren i Arak og avanserte sentrifuger i behold – det samme som vi for noen måneder siden korrekt ble fortalt er unødvendig for et atomprogram som er bygget for fredelige hensikter. Tiden Iran vil trenge for å oppnå materialer til atomvåpen, vil ikke lenger kunne måles i år, slik det først ble forespeilet. Etter vår vurdering vil tiden bli redusert til mindre enn ett år, antakelig mye mindre. Og i tillegg må vi ta med i beregningen at Iran fortsetter med å produsere ballistiske raketter, å utvikle flere avanserte sentrifuger og å nekte det internasjonale atomenergibyrået fullt innsyn. La meg også legge til at Irans pågående kampanje av erobring og terrorisme er åpenbar for alle, like for våre øyne – fra Golanhøydene til Jemen, fra Irak til Gaza, og mange andre steder. Transkripsjon av hele intervjuet med Sverre Lodgård i Nyhetslunsj 31.03.2015: – Har med meg i studio også Sverre Lodgård, seniorforskar ved Norsk Utanrikspolitisk Institutt. Forhandlingane har holdt på i mange år, er det nokon grunn til å tru at dei skal bli einige den her gongen? – Ja, det karakteriseres jo som 50/50, men det er i alle fall et historisk sus over de samtalene som nå foregår. For etter 12 år med konflikt om atomprogrammet og forhandlinger om det, og 35 år med bittert fiendskap mellom USA og Iran, så har partene nå en sjanse til å – eh – bilegge konfliktstoff og utvikle samarbeid. Og sjansen er enestående, for i dag er regjeringskonstellasjonen med Rouhani i Iran og Obama i USA den best tenkelige. – Ja, kva er det som er stridens kjerne her?

www.miff.no

NR 3/2015

vil ha krig, – Ja, det er mange forskjellige ting: Sanksjonene, så klart, for Obama har vanskelig for å forplikte seg. Gitt at Kongressen ikke er så interessert i en avtale, Israel er også imot, og så skal man altså enes om begrensninger på det iranske programmet, og overvåking, slik at man alt i alt får tid på seg til å reagere hvis Iran en dag skulle ønske å gjøre våpen ut av det. – Kva er det som står på spel her? – Alternativene er dårlige: Det er sanksjoner og det er krig. Og sanksjonene rammer jo den iranske økonomien hardt – men til dato ikke atomprogrammet, for det har fortsatt ufortrødent. Og ingen vil ha krig, kanskje bortsett fra Netanyahu (04:42). Så det gjelder altså å unngå å komme inn i de uførene der. – Ja, for kva er alternativet? – Ja, i første omgang, hvis det ikke blir noen avtale, så får vi altså et spill omkring fordeling av skyld og det vil naturligvis virke veldig negativt. Men så vil altså – eh – diskusjonen og opp-

Avslører løgnanklage Hvorfor brydde ingen nyhetsmedier seg om å avsløre at historien var fabrikkert? undrer Arne Ørum.

merksomheten rettes mot de to alternativene som jeg nevnte. Og da går det fra vondt til verre i Midtøsten, og da vil også enigheten mellom de fem stormaktene, seks hvis vi tar med Tyskland, i denne saka fort smuldre opp. – Du nevnte sanksjonane, dersom det blir ein avtale, kor raskt kan dei fjernast? – Man forestiller seg at avtalen vil vare i noe sånt som omtrent ti år, så tanken er altså gradvis heving av sanksjonene hvis alt går bra, over en så lang periode. – Og tilbake til Sigurd Falkenberg Mikkelsen, når er det venta ei avgjerd i dag? – I løpet av døgnet, de har selv satt seg tidsfrist som er innen midnatt i dag. – Takk skal du ha, Midtaustenkorrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen! Og Sverre Lodgård, seniorforskar ved Norsk Utanrikspolitisk Institutt.

I januar spredte palestinske og pro-palestinske medier og organisasjoner en anklage om drap i kaldt blod og på kloss hold av en 74 år gammel palestinsk kvinne under Gaza-krigen 2014. Med hjelp av opplysninger fra palestinske menneskerettighetsorganisasjoner har skribenten Arne Ørum, i en artikkel på Verdidebatt, påvist at det hele er en fabrikert løgnanklage. Ørum avslutter sin artikkel slik: «De som har videreformidlet og delt denne saken har gjort det på litt ulike måter, men det som går igjen er at den relativt tvilsomme, men

Skjermdump fra Verdidebatt.no.

gruoppvekkende historien som dukker opp fem måneder etter Gaza-krigen, blir spredt og delt uten forbehold, men med stor iver. Det dreier seg om propaganda som er dypt dehumaniserende. Men det er også hensikten. De eksplisitte nazianklagene som for eksempel Palestinian Information Centre benyttet kan gjerne tas vekk, for de ligger der likevel. Demonisering. De som fabrikkerte og viderefortalte denne historien, har et problem. Blant de sistnevnte er

det sannsynligvis flere som må ha forstått at historien ikke var sann. Mange har kanskje ikke forstått dette, men har heller ikke funnet grunn til å undersøke før de videreformidlet og delte. De har i stedet kunnet plassere historien rett inn i sitt forenklede, ideologiske univers der de undertrykte alltid har rett – og har rett i alt. Der kultiveres forestillingen om gjerningsmannen og offeret. I deler av den pro-palestinske opinion blir Israel, slik som her, ensidig gjort til gjenstand for demonisering og delegitimering. Derfor er det ikke rom for israelske soldater med menneskelige trekk og en humanitær gest.» Blant arabisk-språklige medier som videreformidlet løgnanklagen var Al-Watan, Al-Quds Al-Arabi, Al-Araby AlJadeed og Ma’an News, i tillegg til tv-kanalene Al Quds og Al Aqsa. CONR AD MYRLAND

Benny MorrIs er bla, bla, bla

benny morris

be n n y morris

1948 Den første arabiskisraelske krigen

1948

Den første

arabisk-israelske krigen

Israel under lupen Frimerker som propaganda

for- og etterord av Morten fjell rasmussen Olav V. Landsverk

d reyer

dreye r

1948, Den første arabisk-israelske krigen er mesterverket til historieprofessor Benny Morris. Boken gir en enorm detaljrikdom rundt det som skjedde da Israel ble opprettet i mai 1948. Forord og etterord av MIFFs styreleder Morten Fjell Rasmussen, som også har oversatt boken. 624 sider. Innbundet. PRIS 399,-

MIFF

Israel under lupen avslører arabernes frimerkekrig mot Israel. Arabiske stater har illustrert store deler av Israels historie på frimerker. Når filatelisten Olav Vidar Landsverk kommenterer og korrigerer propagandaen blir det en unik, spennende og lærerik reise fra britisk mandattid til i dag. 352 sider. PRIS 298,-

Halvmåne og hakekors avslører alliansen som holdt på å kvele Israel i fødselen. Viktig for alle som ønsker å forstå bakgrunnen for dagens konflikt. Israel ble opprettet for sent til å redde Europas jøder, men i tide til å bli en nødhavn for jøder fra arabiske land.

Dobbeltspill avslører sviket fra palestiske ledere, som snakker om fred på engelsk til Vesten, men forbereder sine egne innbyggere på krig når de kommuniserer på arabisk. Viktig for alle som ønsker å forstå hva som hindrer fred i dagens situasjon.

272 sider.

320 sider.

NÅ KUN 198,- for MIFF-medlemmer (Før 298,-)

Forsendelse kr. 90,- for 1948 og kr. 50,- for de andre bøkene. Gratis forsendelse ved kjøp av to eller flere bøker. Bestill bøkene på MIFFs nettside www.miff.no, på e-post post@miff.no eller på tlf. 41 17 67 80.

NR 3/2015

www.miff.no

Antijødisk konspirasjonsteoret besøkte Litteraturhuset i Oslo Gilad Atzmon mener jødisk makt er «et av de viktigste problemene i den moderne verden», og at det antisemittiske skriftet «Zions vises protokoller» har «profetisk tyngde». Og han spekulerer i at massemorderen fra Utøya hadde bånd til Israel. I april fikk han entre talerstolen på Litteraturhuset i Oslo. TOR-BJØRN NORDGAARD

Jazzsaksofonisten og forfatteren Gilad Atzmon holdt foredrag og konsert i Litteraturhuset 14. april på et arrangement i regi av gruppen «Venner av Jerusalem», med Trond Ali Lindstad som møteleder. Lindstad har som kjent tidligere blitt fratatt Kongens fortjenstmedalje for sine antisemittiske uttalelser.

«Jeg forakter jøden i meg» Gilad Atzmon er født i Jerusalem i 1948, men emigrerte til Storbritannia i 1994 og har siden bodd i London. Han har frasagt seg sitt israelske statsborgerskap, og kaller seg ikke jøde, men «britisk, hebraisktalende palestiner». – Jeg forakter jøden i meg, uttalte han i et intervju med den israelske avisen Yedioth Aharonoth i november 2011. I dette intervjuet bekrefter og utdyper han standpunkter som vanligvis plasseres innenfor klassisk antisemittisme og gamle konspirasjonsteorier. Standpunktene har han gitt uttrykk for i årevis, men aller sterkest i boken sin «The wandering who?», utgitt i 2011. Yedioth Aharonoth skriver at han har utgitt en rekke bøker før denne, men at denne gangen har han «krysset alle røde linjer». Bokens innhold er såpass kraftig at hele ti av forlagets andre

forfattere, som alle omtaler seg selv som antizionister, gikk ut med protester mot utgivelsen. Årsaken var at de mener Atzmon «bidrar til å normalisere og legitimere antisemittisme». «I en tid der farlige krefter forsøker å gjøre politisk antagonisme til et spørsmål om rase, mener vi avgjørelsen (om å utgi boken) er en stor feil», skriver de.

Atzmons antijødiske budskap Harvard-professoren Alan Dershowitz har gjennomgått boken, som han mener har et klart antisemittisk budskap, skrevet av en notorisk jødehater. Her er Dershowitz’ oppsummering av hovedpunktene fra boken som viser dette: – Atzmon kaller seg selv en «stolt, selvhatende jøde», og skriver at han er en «sterk motstander av jødiskhet». – Et gjennomgående poeng er at jødene forsøker å kontrollere verden. Dette er noe vi må «begynne å ta på alvor», skriver han i boken. – Atzmon har tidligere skrevet at jødene er onde og en plage for menneskeheten. I boken opprettholder han disse ideene blant annet ved disse formuleringene: «Å være en jøde er en dyp forpliktelse som strekker seg langt forbi enhver juridisk eller moralsk orden.» Dette «trekker flere og flere jøder inn i et obskurt, farlig og uetisk fellesskap». – Han gir uttrykk for å sympatisere med Hitler når han hevder at dersom Iran og Israel i framtiden utkjemper en atomkrig der titalls

millioner dør, «vil noen kanskje være modige nok til å si at Hitler hadde rett likevel.» – Han tenderer til å være holocaustfornekter ved til stadighet å oppfordre folk til å trekke holocausthistorien i tvil og fornekte jødisk historieskriving. Dødsmarsjene mot slutten av krigen var i realiteten en «human handling» fra tyskernes side, har han hevdet. «Holocaust-narrativet i sin nåværende form gir ingen mening historisk sett», har han også skrevet. «Selv om vi aksepterer Holocaust som den nye angloamerikanske liberaldemokratiske religionen, må vi tillate folk å være ateister», hevder Atzmon. I boken gjentar han slike standpunkter. «Religionen Holocaust er antakelig like gammel som jødene selv», skriver han der. – Atzmon mener jødene er korrumperte, og derfor selv ansvarlige for at de blir hatet. «Historien om forfølgelser mot jødene er en myte, og dersom det var noen forfølgelse, brakte jødene den over seg selv», skriver han i boken. Han skriver også at det må være lov å stille spørsmål ved «hvordan man kan vite at anklagene om at jødene bakte sabbatsbrød av unge hedningers blod virkelig var tomme og grunnløse». – Antisemittiske anklager overføres til politiske anti-israelske anklager: «Jødene har klart å droppe guden sin, men de har tatt vare på hatet mot hedningene og den rasistiske ideologien i sin nylig framvokste sekulære politiske identitet», skriver han,

og ramser opp anklager om folkemord og inhuman behandling av palestinerne. «Israel er i dag mye verre enn Nazi-Tyskland», mener han. – Nynazistiske antisemitter som David Duke anerkjenner og roser Atzmons arbeid.

«Da Atzmon besøkte Norge kort etter terrorhandlingene skal han ifølge personer som var til stede ha hevdet at jøder må avsverge jødedommen fullstendig for å kunne bli en del av det øvrige menneskefellesskapet», fortsetter han.

Antydet at Israel sto bak terroren på Utøya

Bekrefter sine standpunkter i Aftenposten

Skribent og forfatter John Færseth er en av dem som har reagert på at Litteraturhuset låner talerstol til et slikt budskap som det Atzmon forfekter. I et debattinnlegg i Aftenposten skriver han at Litteraturhuset er en viktig aktør i Oslos kulturliv, og at ledelsen bør tenke nøye over om dette er noe de ønsker å låne troverdighet til, eller om det er på tide å sette en grense. «Hvis ikke, er det fristende å oppfordre Vigrid-leder Tore Tvedt eller holocaustbenekteren David Irving til å forsøke å booke Litteraturhuset neste gang. Slik det er nå vil Litteraturhuset få et alvorlig problem med å avvise dem», skriver han. Færseth viser blant annet til at Atzmon mener det antisemittiske historieforfalskende skriftet Zions vises protokoller har profetiske kvaliteter. «For et norsk publikum kan det nevnes at Atzmon kort etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya omtalte morderen som en «sabbath goy», en ikke-jøde som utfører arbeid jøder ikke vil gjøre selv, og antydet at Israel kunne stå bak for å straffe AUF for å gå inn for boikott av Israel», skriver Færseth.

Bedre blir det ikke av at Gilad Atzmon selv fastholder sine ytterliggående standpunkter i sitt tilsvar der han forsøker å imøtegå Færseth. Atzmon skriver i Aftenposten: «Jeg var først ute med å peke på de ideologiske og åndelige bånd mellom Behring Breivik, sionismen og Israel. Men jeg var forsiktig nok til å skrive: «Jeg har ikke informasjon til å peke klart mot Israel, dets agenter eller dets hjelpere».» I innlegget skriver han nok en gang at «Zions vises protokoller har profetisk tyngde». Og han omtaler jødisk makt som av verdens viktigste problemer: «Jeg har nylig kommet til den konklusjon at poenget med jødisk makt ikke minst er å hindre diskusjon om jødisk makt. I stedet for å legge til rette for diskusjon om et av de viktigste problemer i den moderne verden, vil Færseth ha bokbrenning og forbud mot debatt», hevder han.

Ambassaden reagerer sterkt Den israelske ambassaden i Oslo skriver i en pressemelding at de ser på arrangementet med Atzmon som en del av en større

www.miff.no

tiker trend med ubalansert, misledende og motsetningspreget debattklima når det gjelder konflikten mellom Israel og dets naboer. «Mens seriøse kulturelle arenaer aldri ville tillate seg selv å åpent være vertskap for rasistiske eller islamofobiske talere, eksisterer ikke slike begrensninger når det gjelder Israel. Da ser det ut til at hver eneste mening, selv den mest hatefulle, foraktende og absurde, skal være hyklersk beskyttet av ytringsfriheten», skriver ambassaden. «Atzmon er ingen ekspert eller akademisk autoritet. Hans eneste årsak til berømmelse er hans perverse hat mot Israel og jødene. Det er trist å se at hans perversitet blir hans inngangsbillett til debatten. Konsekvensene av slike stemmer blir bare mer polarisering og mer hat, som til slutt kan føre til vold. De skader selvsagt enhver konstruktiv løsning. Vi vil oppfordre mennesker og organisasjoner som bryr seg om situasjonen i Midtøsten til å omfavne moderate stemmer – de som søker fred, sameksistens og forsoning», er ambassadens budskap.

For drøy for Palestinakomiteen Palestinakomiteen skriver på sine nettsider at de først videreformidlet en invitasjon på vegne av «Venner av Jerusalem/Al Quds» til et foredrag med den omdiskuterte foredragsholderen Gilad Atzmon. Dagen etter ble denne invitasjonen trukket tilbake med en beklagelse om ukritisk videreformidling og en kort forklaring om at foredragsholderen av «flere blir oppfattet som antisemitt». Etter intern debatt om bruken av ordet «antisemitt», konkluderer de: «For Palestinakomiteen er det primært i denne sammenheng viktig å markere avstand til en mann som vi oppfatter har et uklart forhold til antisemittisme.» De skriver videre: «Atzmon omtaler seg selv som antizionist, men i forlengelsen av dette kommer han med uttalelser som unektelig tenderer mot antisemittisme. Så lenge Atzmon ikke evner å tegne opp et klart og tydelig skille mellom disse, er det ikke i Palestinakomiteens interesse å legitimere holdninger og ytringer som eksempelvis: «It is always Jewish bad behaviour that brings disaster on the Jews». Oversatt betyr sitatet: «Det er alltid jødisk dårlig oppførsel som bringer katastrofer over jødene».

NR 3/2015

Fylkesleder i AUF kommer hjem fra Vestbredden med jødehets Kai Steffen Østensen bruker ordet sannhet 13 ganger i en kort artikkel. Men bildet han formidler er langt unna sannheten. Kai Steffen Østensen er fylkesleder for AUF i Vest-Agder. I påsken var han på rundreise med Fellesutvalget for Palestina på Vestbredden. Det er kanskje ikke noen bombe at han kommer hjem som en jødehetser. «Pappa har lært meg å høre alles sider for at man skal kunne uttale seg,» skriver Østensen. Likevel gjengir han anklager om at israelere med overlegg og ondskap skal ha slått en palestinsk kvinne i magen slik at hun mistet babyen hun gikk gravid med – ikke bare én, men to ganger. «Hans to ufødte barn er drept. Det er da jeg faller sammen. De er slått ihjel. Med rå ondskap,» dømmer Østensen. Han ser ikke ut til å ofre en tanke om at bildet kanskje var mer sammensatt. Han nevner ikke at denne palestinske aktivisten siden har fått minst fire barn. Han tar ikke med, som aktivisten selv innrømmet til en gruppe i 2011, at en domstol fant at bosettere ikke var ansvarlig for konens spontanaborter. Nei, i stedet hevder Østensen at «palestinske damer opplever det hver uke».

Lyver om muren

Israels sikkerhetsbarriere på Vestbredden kaller Østensen «Berlinmuren 2.0». Så forblindet kan man bli. Berlin-muren ble bygd av et kommunist-regime for å hindre egne innbyggere å flykte UT, og dermed skade regimets renommé. Israels mur (som i hovedsak er gjerde) er bygd for å beskytte egne innbyggere, ikke minst jødiske flyktninger fra kommunistregimer og arabiske land, og hindre fiendtlige elementer fra å ta seg INN for å skade dem. Muren tar bort fra palestinerne «friheten til å leve», hevder Østensen. Han glemmer at voldsnivået på Vestbredden har falt dramatisk etter at barrieren ble bygget. Sikkerhetsbarrieren har gitt tusener av mennesker som ellers ville blitt drept frihet til å leve.

Lyver om etnisk rensning

Så følger Østensens aller groveste bedrag: «Sannheten er at jødene som en gang ble renset ut av det nazistiske samfunnet, i dag står flere av

Skjermdump fra blogginnlegget til Kai Steffen Østensen, fylkesleder for AUF i Vest-Agder. dem bak den moderne verdens største etniske rensing.» Dette er jødehets av verste sort. Den palestinske befolkningen i landområdene som i dag er Gaza, Israel og Vestbredden har økt med en faktor på ti de siste hundre årene. Folkeveksten fortsetter også i dag i minst samme tempo. Østensen nevner ikke med et ord at de arabiske brødre og fettere til de palestinske aktivistene de møtte har gjennomført en storstilt etnisk rensning av jøder fra arabiske land. I 1948 ble jødene som bodde på Vestbredden og i ØstJerusalem renset bort til siste mann og kvinne. AUF-lederen nevner ikke hvordan kristne, i siste halvdel av han eget liv, er blitt jaget ut av Irak i milliontall. Han virker ukjent med den lange listen av etniske rensninger i moderne tid, hvor mange hadde dødstall og flyktningetall som langt overgår noe som er sett i krigene mellom Israel og de palestinske naboene. Østensen trekker paralleller til nazistene og omtaler jøder som «dagens gjerningsmenn». Noen jøder kjemper for palestinernes rettigheter, skriver han, men «resten bruker tåregass, nattrazziaer og svære maskingevær som motsvar». AUF-lederen hevder Israel «systematisk ønsker» å kutte vanntilførselen til palestinske områder. Han nevner ikke at det er Israel som har bygd vannsystemet på Vestbredden etter 1967, og gitt palestinerne dramatisk mye mer tilgang til vann. Hebron kaller Østensen for «spøkelsesbyen». Om ikke noe annet kan avsløre propagandatonen i artikkelen, så er det vel dette. Hebron er

den største palestinske byen på Vestbredden, med mellom 175.000 og 250.000.

Ondskapens øye

AUF-lederen avslutter slik: «Jeg har sett ondskapen i øyet og jeg har sett hvordan staten Israel bruker det gamle testament til å politisk, administrativt og militært kolonisere det som en gang var et hellig sted. Nå er det landet Helvete på jord for flere millioner. Jeg kan si det, fordi jeg har sett det, og fordi jeg er pro-Palestina.» Men spør man FN, noe jeg regner med at AUFlederen gjerne er med på, er ikke situasjonen et helvete. På 2014-rangeringen over levekår kom «Palestina» på 107. plass av i alt 187 land. Indonesia, Egypt, Bolivia, Moldova, Filippinene og Sør-Afrika er land som ligger blant de første elleve land som kommer etter «Palestina». I 2010 rangerte Forbes-magasinet 155 land etter «happiness» (lykke), bygd på omfattende meningsmålinger om hvordan folk i det enkelte land selv opplever sin situasjon. Her lå israelerne på delt 8. plass sammen med Canada, Australia og Sveits! Palestinerne lå på plass nr. 96 – det er slik de selv opplever det når de ikke krisemaksimerer foran kameraene til norske besøkende på solidaritetsbesøk. Tyrkia lå på plass 103, Egypt og Syria på delt 115.-plass, for å sammenligne med noen. CONR AD MYRLAND

Israel størst med hjelp på bakken i Nepal Israel var blant de største redningsdelegasjonene etter jordskjelvet i Nepal. Nyhetsbyrået NTB hadde som vanlig sin egen vinkling på Israel. MIFF skrev mandag 27. april om Israels redningsarbeid etter jordskjelvet i Nepal. Tidligere samme dag hadde nyhetsbyrået NTB en artikkel hvor fokuset ikke var på Israels redningsinnsats av nepalesere, men av israelske surrogatbabyer. «Israel sender en militær delegasjon for å tilby hjelp og hente sine statsborgere fra Nepal etter jordskjelvkatastrofen som har kostet over 2.500 menneskeliv,» skrev NTB. Det nyhetsbyrået kaller «en militær delegasjon» er en stor gruppe på 250 leger og redningspersonell. Gruppen har satt opp et feltsykehus med 60 senger som kom i aktivitet allerede onsdag. Nepals statsminister Sushil Koirala og Nepals forsvarssjef deltok ved åpningsseremonien av sykehuset. Nyhetsbyrået NTB nevnte Israel to ganger i forbindelse med Nepal-katastrofen mandag 27. april. Senere på dagen ble Israel listet opp blant andre land som sender redningsmannskaper. Tre dager går. Allerede 27. april var det klart, ifølge en CNN-grafikk, at Israel er det landet som i denne tidlige fasen sendte flest hjelpemannska-

CNN-grafikk via Times of Israel. per til Nepal. Du fikk ikke høre det fra NTB. Tredje dagen behandlet israelske leger hundre pasienter og tok imot den første babyen – en gutt. Du fikk ikke høre det fra NTB. Også i tidligere naturkatastrofer har Israel utmerket seg med kraftig og rask innsats – for eksempel etter jordskjelvet på Haiti. Omkring to tusen israelere var i Nepal da

jordskjelvet rammet i helgen. Etter at CNN laget sin grafikk kom Nepals naboland India sterkt på banen med mange hjelpemannskaper. CONR AD MYRLAND

NR 3/2015

PAs mufti: - Landet Palestina er waqf

– Det er alle muslimers plikt å frigjøre Palestina og Jerusalem, sier palestinske selvstyremyndigheters øverste leder sjeik Muhammad Hussein. 23. mars gjenga den offisielle palestinske avisen Al-Hayat Al-Jadida en uttalelse av sjeik Muhammad Hussein, muftien i de palestinske selvstyremyndigheter. – Landet Palestina er waqf. Det må ikke bli oppgitt, og ingen del av det må bli solgt. Det er plikten til lederne av (den islamske) nasjonen og deres folk å frigjøre Palestina og Jerusalem, sa Hussein, ifølge oversettelsen til Palestinian Media Watch. Å klassifisere hele Palestina som waqf, betyr at hele området etter islamsk lov tilhører Islam og må være under muslimsk dominans. Hussein ble innsatt som palestinernes fremste religiøse leder av PA-president Mahmoud Abbas i 2006. CONR AD MYRLAND

www.miff.no

Iran begrenser atom-inspektørene

Som Hitler før krigen

De internasjonale atominspektørene skal slett ikke få slippe til hvor de vil, ifølge Irans forsvarsministeren Hossein Dehghan. Han sier at det er utelukket å akseptere at inspektører fra FNs internasjonale atomenergibyrå skal få slippe inn på iranske militærbaser for å inspisere at det ikke pågår skjult utvikling av atomprogrammet. Dette er «en rød linje» for Iran, sier han i en pressemelding fra forsvarsdepartementet som er publisert i iranske medier onsdag og gjengitt på engelsk av Times of Israel. Deghan sier at rammeavtalen med verdensmaktene ikke innebærer at atominspektørene skal få slippe inn på militære områder. – Ingen slik avtale har blitt nådd, og det å besøke militære sentre er blant våre røde linjer, og ingen besøk på disse sentrene vil bli tillatt, uttaler han. Flere ulikheter i oppfatningene om hva avtalen faktisk innebærer har kommet fram ved at både Iran, USA og Frankrike har lagt fram hver sine faktaoversikter over avtalens innhold – oversikter som på flere punkter ikke stemmer overens. Ifølge den amerikanske faktaoversikten skal de internasjonale atominspektørene få full tilgang til alle Irans atomanlegg, samt alle steder der inspektørene mistenker at det kan finne sted skjult atomaktivitet

Tidligere CIA-sjef James Woolsey mener det iranske regimet i dag forsøker å utvide sitt imperium på samme måte som Hitlers Tyskland gjorde det før andre verdenskrig. Woolsey viser til hvordan Iran er på frammarsj i Syria, Irak, Libanon og Jemen. – De gjør dette på en høyst ideologisk basis. De slutter aldri å rope «død over Israel» og «død over USA». De er en imperialistisk makt, og forsøker å bli en enda mer imperialistisk makt, uttaler Woolsey i et intervju med CNBC. Han mener atomforhandlingene med Iran må stanse opp og ta pause i stedet for å inngå avtalen som ble lagt på bordet 31. mars. TOR-BJØRN NORGAARD

TOR-BJØRN NORGAARD

Iran planlegger avtalebrudd Ifølge det iranske statlige nyhetsbyrået Fars planlegger regimet i Teheran å bryte rammeavtalen om landets atomprogram. Samtidig presenterer USA, Frankrike og Iran hver sine motstridende opplysninger om hva avtalen egentlig innebærer. Iran og P5+1-landene i frhandlinger i Lausanne, Sveits. (Foto: Det amerikanske utenriksdepartementet / Flickr.com) TOR-BJØRN NORDGAARD

Irans utenriksminister Javad Zarif og lederen for Irans atomenergibyrå Ali Akbar Salehi sier til det iranske parlamentet at de vil ta i bruk nye avanserte sentrifuger til anrikning av uran allerede den samme dagen som atomavtalen med verdensmaktene implementeres. De sier de vil ta i bruk sentrifuger av typen IR-8, noe som ville innebære et fundamentalt brudd på rammeavtalen som ble inngått i forrige uke, slik avtalen ble presentert av USA. Slike sentrifuger vil kunne anrike uran 20 ganger raskere enn IR-1-sentrifugene de har brukt inntil nå.

Kan lage bomben Nyhetsbyrået Fars hevder at Zarif og Salehi kom med uttalelsene i et lukket møte med parlamentarikerne der de gjorde rede for innholdet i atomavtalen med P5+1-landene. Rammeavtalen ble inngått i Lausanne, Sveits, i forrige uke, og en detaljert ende-

lig avtale planlegges å være klar i sommer. Zarif skal også ha sagt til parlamentsmedlemmene at Iran er i stand til å produsere en atombombe «når som helst», men at de avstår fra å ta dette skrittet av religiøse årsaker, ifølge en rapport på Israel Radio som er gjengitt av Times of Israel.

Tre ulike avtaleversjoner Amerikanernes oppsummering av rammeavtalen etterlater ingen tvil om at Iran de neste ti årene kun skal ha lov til å bruke førstegenerasjons IR-1-sentrifuger, og i begrenset omfang. Det er slik man vil sikre at tidsperioden Iran vil trenge fra et eventu-

elt avtalebrudd til de kan ha et ferdigstilt atomstridshode klart til bruk, skal være på minst ett år. Likevel skal de iranske lederne ha sagt i parlamentet at det vil være i tråd med avtalen å ta de nye sentrifugene i bruk. I Irans offentlige faktaoppsummering av avtalen fortelles det at de vil «fortsette forsknings- og

utviklingsarbeidet med avansert utstyr, og utvikle ferdig IR-4, IR-5, IR-6 og IR-8-sentrifuger i løpet av tiårsperioden for avtalen». Frankrikes faktaoppsummering av avtalen skiller seg dessuten også fra både iranernes avtaleinnhold og amerikanernes på flere punkter.

– Rammeavtalen styrker Irans innflytelse Hizbollah-leder Hassan Nasrallah uttalte mandag at rammeavtalen om Irans atomprogram vil gjøre Iran bedre i stand til å støtte «den palestinske motstandskampen». Nasrallah sier rammeavtalen mellom verdensmaktene og Iran om Irans atomprogram vil gjøre Iran «rikere, mer velstående og mer innflytelsesrike i regionen». Det kan få stor betydning for «den palestinske motstandskampen», mener han. Lederen for den Iran-allierte libane-

siske terrororganisasjonen kommer med uttalelsene i et intervju med den syriske statlige tv-kanalen Al-Ikhbariya TV, ifølge den engelskspråklige libanesiske avisen The daily Star. – Det er ingen tvil om at atomavtalen med Iran vil være viktig for regionen, sier Nasrallah. – Et sterkere og mer velstående Iran vil være i bedre stand til å stå ved sine alliertes side enn noen gang tidligere i historien, utdyper han, og understreker at han særlig sikter til «den palestinske motstandsbevegelsen». – Avtalen vil utvilsomt ha ringvirk-

ninger i regionen, sier terrorlederen. Han mener også at avtalen fjerner faren for regional krig eller verdenskrig, fordi Israel vanskelig vil kunne finne internasjonal støtte til å angripe atomanlegg i Iran så lenge avtalen består. Hizbollah har som kjent en lang historie med terrorangrep og krigføring mot Israel og israelske eller jødiske mål ellers i verden. Nasrallah sier i tvintervjuet at organisasjonen ikke har råd til en ny krig mot Israel uten å få hjelp fra andre. – Hizbollah har ikke kapasitet til å

føre en krig mot Israel og frigjøre det palestinske folket på egen hånd. Vi må være realistiske, sier han. Han omtaler positivt at atomavtalen som skal bringe Iran ut av isolasjon og dermed bedre landets økonomi, ikke inneholder føringer for «regionale spørsmål». I det ligger det blant annet at avtalen ikke stiller konkrete krav til at Iran skal slutte å true Israels eksistens eller slutte å finsansiere sine allierte terrororganisasjoner – som for eksempel Hizbollah. TOR-BJØRN NORDGAARD

www.miff.no

Tsjekkias president «vil styrke forsvaret av Israel» Tsjekkias forsvarssjef Petr Pavel meldte i mars at tre offiserer kan være på vei til FNs observatørsstyrke på Golan-høyden (UNDOF). Det er særlig president Miloš Zeman som har ivret for å få en tsjekkisk kontingent med i UNDOF. – Ved å sende tsjekkiske soldater til Golan-høydene og kanskje også til (FN-styrken i) Libanon, ønsker presidenten ikke bare å konfrontere trusselen fra islamismen, men også styrke forsvaret av Israel, sier Hynek Kmoníček, leder for utenriksseksjonen ved presidentens kontor til avisen Mladá fronta Dnes. Zeman foreslo i fjor å sende 150 tsjekkiske soldater til Golan-høydene. I første omgang har Tsjekkia tilbudt 10 soldater, og FN har svart med å be om 3 offiserer. Styrken på Golan skal nedbemannes frem mot sommeren. Forsvarssjef Pavel understreker at UNDOF ikke har som oppgave å forsvare Israel fra mulige angrep fra militante islamister. – UNDOFs oppgave er å overvåke situasjonen på linjen mellom Israel og Syria, sier han. På grunn av trusler fra islamistiske opprørsgrupper i området, har UNDOF flyttet det meste av sin aktivitet og tilstedeværelse bort fra ingenmannslandet mellom syriskog israelsk-kontrollert område og over på israelsk-kontrollert område. CONR AD MYRLAND

– Drøm for Iran, mareritt for verden – Jeg mener avtalen er en drøm for Iran og et mareritt for verden, sa Benjamin Netanyahu til amerikanske tv-kanaler søndag 5. april. I påskeuken kom de fem faste medlemslandene i FNs sikkerhetsråd og Tyskland fram til en avtale med Iran om iranernes atomprogram. Forhandlinger om detaljer ved avtalen skal fortsette frem til utgangen av juni. New York Times påpeker at Irans og USAs framstilling av hvilken enighet som er oppnådd er betydelig ulik. Debatten om avtalen har rast i Israel. Noen få mener avtalen ble bedre enn de fryktet, og de påpeker at avtalen vil sikre at Irans vei mot atombombe blir forsinket med flere år. Det er det samme som et militært angrep mot Irans atominstallasjoner i beste fall kunne oppnå, mener de. Men generelt er skepsisen til avtalen dyp i Israel. «Obamas avtale med djevelen», skriver David Horovitz, sjefsredaktør i Times of Israel. Han mener amerikanerne kunne lagt mye mer press på Teheran. Statsminister Benjamin Netanyahu fortsetter sin offentlige kritikk av avtalen. Han trekker paralleller mellom denne avtalen og en lignende atomavtale som ble inngått med Nord-Korea i 1994. – Hele verden feiret avtalen med Nord-Korea. Men det viste seg å være en veldig, veldig dårlig avtale. Jeg tror det samme kommer til å skje med Iran, sa Netanyahu. – Iran er en militant islamistisk makt som vil ha regional dominans, ja faktisk søker de verdensdominans, som de åpent sier. De ropte for bare noen dager siden «Død over Amerika» i Teherans gater, de samme gatene hvor de nå feirer atomavtalen. Ikke gi den mest fremstående terroriststat i vår tid tilgang til et atomprogram som kan hjelpe dem å lage atomvåpen. Det er veldig dårlig for oss alle, sa Netanyahu til NBC. Til CNN understreket Netanyahu at alternativet til den nåværende avtalen ikke er krig, men intensivert diplomatisk press slik at man kan få en bedre avtale og mer sikker avtale. CONR AD MYRLAND

NR 3/2015

Tjekkias president Miloš Zeman vil styrke Israels forsvar.

Om å kjøpe kamptestet våpen

Israelske våpen som Danmark vurderer å kjøpe er «trolig «testet» mot palestinerne», skriver nyhetsbyrået NTB. NTB ville selvsagt ikke skrevet at norske våpen er «testet» mot irakere og afghanere. Den venstreorienterte danske avisen Information melder at Danmark vurderer å kjøpe inn israelske våpensystemer til bruk i kampen mot Islamsk Stat i Irak. I Danmark er det noen som uttrykker bekymring, fordi produktene er «kamptestet». Her i Norge har nyhetsbyrået NTB selvsagt plukket opp en slik viktig nyhet. Foreløpig har bade NRK og den kristne avisen Dagen gjengitt artikkelen på sine nettsider. NTB skriver: «Det er ikke kjent hvilke våpensystemer det er snakk om, men planen høster kritikk fra flere hold, blant annet fordi våpnene trolig er «testet» mot palestinerne.» At våpenprodusenter forteller at deres våpen er blitt benyttet i kampsituasjoner, er regelen snarere enn unntaket. Kongsberg-gruppen skryter av at deres fjernstyrte mitraljøse tilpasset maritime oppdrag er «combat-proven». «Prøvd i felt og i kamp med en eksellent pålitelighet,» skriver Kongsberg-gruppen om tilsvarende mitraljøse som brukes på kjøretøy. Men NTB skriver ikke at våpen fra Kongsberggruppen eller andre norske våpenprodusenter er «testet» mot afghanere, libyere, irakere eller serbere. Slik propagandaspråk reserverer NTB bare for Israel. CONR AD MYRLAND

Israels innvendinger og krav til Iran-avtalen Her er Israels ti kritiske spørsmål til rammeavtalen for Irans atomprogram, og seks konkrete krav til forbedringer av avtalen. TOR-BJØRN NORDGAARD

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har ved flere anledninger gjentatt sin oppfatning om at alternativet til den inngåtte atomavtalen mellom verdensmaktene og Iran ikke nødvendigvis ville være å droppe en avtale, men tvert imot å få til en mye bedre avtale. Rammeavtalen som ble inngått 2. april mellom Iran og de fem faste medlemslandene i FNs sikkerhetsråd samt Tyskland er «en drøm for Iran og et mareritt for verden», mener han.

Seks krav Da etterretningsminister Yuval Steinitz møtte pressen, la han fram seks konkrete krav til forbedringer av avtalen. Kravene handler om å redusere Irans tilgang på anrikning av uran for å forlenge tiden de vil trenge for å oppnå atomvåpenkapasitet ved et avtalebrudd, og om å få bedre innsyn i Irans tidligere og nåværende atomutviklingsaktivitet. Her er kravlisten slik den ble gjengitt av Times of Israel: – Forbud mot videre forskning og utvikling på avanserte sentrifuger for anrikning av uran.

Representanter fra P5+1landene og Iran poserer etter at rammeavtalen om Irans atomprogram ble lagt fram 2. april i Lausanne, Sveits. (Foto: USAs utenriksdepartement / Flickr.com)

– Betydelig reduksjon i antallet eksisterende sentrifuger som Iran får ha i beredskap, da disse vil bli stående klare til å tas i bruk dersom Iran en dag bestemmer seg for å bryte avtalen. – Nedleggelse av det underjordiske anrikningsanlegget Fordo. – Åpenhet og ærlighet fra Irans side om hva som tidligere har foregått av atomutvikling med militære dimensjoner. – Utenlands lagring av Irans eksisterende beholdning av lavanriket uran. – Sikring av full tilgang til internasjonale inspeksjoner av Irans atomanlegg når som helst og hvor som helst.

Ti spørsmål Departementet har publisert en liste med ti kritiske spørsmål til den inngåtte rammeavtalen: 1. Hvorfor vil man umiddelbart fjerne sanksjoner som det tok årevis å innføre, slik Iran krever? Dette vil ta bort det internasjonale samfunnets viktigste pressmiddel når avtalen skal settes i

verk, og gjøre det mindre sannsynlig at Iran fortsetter å samarbeide. 2. Når man tar i betraktning Irans historie med å skjule uklarert atomaktivitet, hvorfor inneholder ikke rammeavtalen et klart uttrykt krav til at Iran må akseptere inspeksjoner ved alle anlegg der det har vært mistanker om at det har foregått atomvåpenproduksjon? Hvorfor skal ikke inspektørene kunne gjøre inspeksjoner hvor som helst, når som helst? 3. Vil Iran noen gang bli presset til å stå ærlig fram og innrømme sitt tidligere arbeid for å utvikle atomvåpen? 4. Hva vil skje med Irans lager av anriket uran? 5. Hvorfor skal Iran få lov til å fortsette arbeidet med forskning og utvikling av sentrifuger som er enda mer avanserte enn dem de har i dag? 6. Hvorfor nevner ikke rammeavtalen Irans interkontinentale ballistiske missilprogram, som

kun har til formål å bære atomstridshoder? 7. Hvor effektivt vil sanksjonene kunne gjeninnføres dersom Iran bryter rammeavtalen? 8. Hva slags budskap sender rammeavtalen til andre stater, både i regionen og ellers i verden, når man gir så store innrømmelser til et regime som i årevis har forbrutt seg mot resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd? Hvorfor skulle ikke dette bli oppfattet som en oppmuntring til atomutvikling? 9. Rammeavtalen ser ut til å ha mye til felles med avtalen man i sin tid inngikk med Nord-Korea. Hvordan skiller dette seg fra det som skjedde i Nord-Koreas tilfelle? (USA inngikk en avtale med Nord-Korea i 1994 som skulle bremse landets atomprogram tilstrekkelig til at de ikke ville få atomvåpen, men 12 år senere gjennomførte de en atomprøvesprengning og i 2009 kunngjorde regimet at de hadde utviklet atombombekapasitet.) 10. Hvorfor stilles det ikke krav til endringer i Irans adferd når sanksjonene løftes for ti år? Ifølge rammeavtalen vil Iran kunne fortsette å være verdens fremste statlige sponsor av terrorisme, og likevel få fjernet alle restriksjonene. Restriksjonene burde i stedet fjernes samtidig som Iran avslutter sin aggresjon i Midtøsten, sin terroraktivitet over hele verden, og sine trusler om å utslette Israel. En forbedret avtale burde stille disse kravene. «Ved å heve sanksjonene og ta bort de største restriksjonene på Irans atomprogram i et tiår, åpner denne rammeavtalen Irans vei til atombomben», konkluderer dokumentet.

NR 3/2015

www.miff.no

Hillary Clintons Israel-politikk Søndag 12. april kunngjorde Hillary Clinton sitt kandidatur for å bli Demokratenes presidentkandidat. Her får du en oversikt over hennes politikk overfor Israel hittil i karrieren. TOR-BJØRN NORDGAARD

Ynetnews.com har oppsummert Hillary Clintons forhold til Israel fra hennes tid som USAs førstedame da mannen Bill var president, og siden som senator og utenriksminister. I kraft av de sentrale posisjonene hun har hatt, har hun erfaringer fra en rekke møter med israelske ledere som Yitzhak Rabin, Shimon Peres, Ehud Barak og Benjamin Netanyahu, og hun har vært med på politisk arbeid som har hatt stor betydning for relasjonen med Israel. Hun har bedre forutsetninger for å forstå Israels komplekse situasjon enn de fleste andre amerikanske politikere – kanskje til og med bedre enn sin ektemann. Samtidig har hun stått for enkelte kontroversielle uttalelser og handlinger som har sådd tvil om hvor fast hennes Israel-vennskap står, skriver den israelske avisen. Her er oversikten over hvordan hun i årenes løp har uttalt seg om Jerusalem som Israels hovedstad, tostatsløsningen, sikkerhetsbarrieren, palestinernes FN-søknader, Israels krigføring, boligbyggingen i bosetningene, trusselen fra terrororganisasjonene og atomforhandlingene med Iran.

Perioden som presidentfrue (1993–2001) Et kontroversielt øyeblikk var da hun i 1998 besøkte Gaza sammen med sin mann og ble avbildet sammen med Yassir Arafats kone Suha Arafat mens fru Arafat kysset henne på kinnet. Bildet ble tatt i forbindelse med at fru Arafat serverte henne en løgnhistorie om hvordan israelerne skulle ha sabotert drikkevannet til palestinerne ved å tilsette uran. Først dagen etter kom fru Clinton med en offentlig fordømmelse av fru Arafats uttalelser. Det at hun lot beskyldningene mot Israel stå uimotsagt en hel dag, vakte oppsikt.

Hillary Clinton sammen med Israels statsminister Benjamin Netanyahu og de palestinske selvstyremyndighetenes president Mahmoud Abbas i Jerusalem i 2010. (Illustrasjonsfoto: Det amerikanske utenriksdepartementet / Flickr.com)

I 1999 uttalte hun til jødiske ledere at hun ser på Jerusalem som «den evige og udelelige hovedstaden til Israel». Senere har hun delvis trukket tilbake uttalelsen, men hun har også opplyst at hun er for å flytte den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem. Hun skrev i et brev under valgkampanjen for å bli senator at «uansett hvilken posisjon jeg kommer til å befinne meg i de kommende årene, kan dere være sikre på at jeg vil være en aktiv og engasjert støttespiller for et sterkt og sikkert Israel, som er i stand til å leve i fred med sine naboer, og som har den amerikanske ambassaden lokalisert i sin hovedstad Jerusalem».

Perioden som senator (2001–2009) Da hun besøkte Israel i 2005, uttrykte hun støtte til den israelske sikkerhetsbarrieren. – Barrieren er ikke mot det palestinske folket. Den er mot terroristene. Det palestinske folket må hjelpe med å hindre terrorisme. De må forandre holdningen til terrorisme, sa hun under et besøk på Vestbredden. Da hun talte på en demonstrasjon for Israel foran FNs hovedkvarter i New York i 2006, ga hun

støtte til Israels krigføring mot Libanon det samme året, og fordømte Hamas og Hizbollah. – Vi vil stå med Israel, fordi Israel står for amerikanske verdier så vel som israelske, sa hun. I den samme talen fordømte hun palestinske skolebøker som oppfordrer barn til hat og vold, og sa at slikt skolemateriell bidrar til indoktrinering i stedet for utdannelse.

Perioden som utenriksminister (2009– 2013) Som utenriksminister jobbet Clinton for å få gjenopptatt fredsforhandlingene mellom Israel og palestinerne, noe hennes etterfølger John Kerry som kjent videreførte. Selv om hun ble kjent for å være en sterk motstander av den israelske bosetningspolitikken, sa hun allerede i 2009 at frysing av boligbyggingen på Vestbredden ikke måtte være å betrakte som en forhåndsbetingelse for å kunne gjenoppta fredssamtaler. I 2011 kom hun med en uttalelse som markerte et linjeskifte i hennes syn på Jerusalem. Da advarte hun mot et amerikansk initiativ til å anerkjenne Jerusa-

lem som Israels hovedstad, fordi hun mente det ville kunne sette fredsprosessen i fare. Hun har vært en klar kritiker av de palestinske selvstyremyndighetenes alenegang mot FNsystemet i forsøk på å oppnå statsdannelse utenom forhandlingsbordet. – Veien til en tostatsløsning går gjennom Jerusalem og Ramallah, og ikke gjennom New York, sa hun i 2011. Dette synet har hun gitt uttrykk for ved flere anledninger siden. I en tale på Midtøsten-konferansen Saban Forum i 2012 kommenterte hun hvordan de palestinske selvstyremyndighetenes daværende president Yassir Arafat avslo fredsforslaget fra Bill Clinton. Israels daværende statsminister Ehud Barak aksepterte det. Hun fortalte at Arafat flere år senere ringte Bill Clinton, etter at Clinton hadde gått av som president, og sa at han var klar til å akseptere fredsavtalen likevel. «Det var jo fint, kan du ikke ringe til Det hvite hus og si det til dem», svarte Bill Clinton ifølge sin kone. Ellers i talen oppfordret hun Israel til å søke en tostatsløsning, fordi det er «den eneste løsningen for Israels framtid», og

advarte mot å stole på et sterkt forsvar som tilstrekkelig fredsløsning på lang sikt. – Uten fred vil Israel bli tvunget til å bygge stadig sterkere forsvarsverk mot stadig farligere raketter. Og uten fred vil demografiens uunngåelige matematikk føre til at israelerne en dag vil måtte velge mellom å bevare sin status som enten et demokrati eller som en jødisk stat, sa hun. Senere i 2012 uttalte hun at «det å beskytte Israels framtid er ikke bare et politisk spørsmål for meg. Det er personlig. Jeg vet av hele mitt hjerte hvor viktig det er at vår relasjon holder seg sterk. Jeg ser fram til å vende tilbake til Israel som privat borger med rutefly senere.» I 2013 markerte hun sin motstand mot bosetningspolitikken med kraftig kritikk mot statsminister Benjamin Netanyahu da regjeringen hans kunngjorde et nytt byggeprosjekt av boliger til jøder i Øst-Jerusalem. I et intervju med CNN kalte hun det israelske vedtaket for «en fornærmelse mot USA». I 2014 gjentok hun i et annet intervju med CNN at byggeaktiviteten i bosetningene er «hennes største innvending mot den israelske regjeringen», fordi

www.miff.no

NR 3/2015

«Er du virkelig ikke det minste urolig for at du kan ta feil om Iran, president Obama?» «Er det ikke en liten gnagende stemme et sted i bakhodet ditt som forteller deg at du kanskje burde lytte seriøst når Ayatollah Ali Khamenei roper ut «død over Amerika», i stedet for å insistere på å overhøre det?» hun mener byggingen er «et forferdelig signal å sende ut samtidig som man hevder å være ute etter en tostatsløsning». Da hun gikk av som utenriksminister, uttrykte hun under en avskjedsfest hos en israelsk forretningsmann hvor stor pris hun setter på sin langvarige personlige relasjon med Israel. Hun fortalte at hun og Bill først besøkte landet mange år tidligere, like etter at de hadde fått sitt første barn. – Jeg har sett hvor mye Israel har oppnådd – hvordan ørkenen blomstrer, og alle oppstartsbedriftene. Jeg har holdt terrorofre i hendene på sykehusene, besøkt en utbombet pizzarestaurant i Jerusalem, og vandret langs gjerdet ved Gilo, sa hun.

De siste to årene I et intervju med The Atlantic i 2014 ga Clinton sterk støtte til Israel og Netanyahu etter den siste Gaza-krigen. – Jeg mener at Israel gjorde det de måtte for å svare på Hamas’ raketter. Israel har rett til å forsvare seg selv. Skritte-

ne Hamas har tatt ved å bygge inn raketter, hovedkvarter og tunnelinnganger i sivile områder, gjorde det vanskelig for Israel å besvare angrepene, sa hun. På spørsmål om hvorvidt Israel gjorde nok for å unngå sivile tap, svarte hun at også USA forsøker å unngå sivile tap i krig, men at det noen ganger blir gjort feil likevel. Om atomforhandlingene med Iran har Clinton sagt det samme som Netanyahu, nemlig at «ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale». Som utenriksminister i Obamas første regjering, var hun med på å legge grunnen for forhandlingene som nå pågår, men hun understreker viktigheten av å stille høye krav til Iran. I sin første kommentar til relasjonen mellom USA og Israel etter Knesset-valget 17. mars, sa hun at relasjonen bør «vende tilbake til en konstruktiv tilnærming», og understreket viktigheten av «å holde fokus på de to landenes grunnleggende felles anliggender og interesser, inkludert en tostatsløsning».

Den som skriver dette, er Times of Israels sjefredaktør David Horovitz i en lederartikkel mandag. Han gir uttrykk for den uroen og skepsisen mange israelere kjenner i forhold til de pågående atomforhandlingene med Iran, der USA er pådriver. Tirsdag kan disse forhandlingene munne ut i en rammeavtale som Netanyahu mener vil bane veien for iranske atomvåpen.

Sammenligner med Chamberlain Horovitz har gitt lederartikkelen tittelen «fred for vår tid» – det spiller på det berømte sitatet fra den britiske utenriksministeren Neville Chamberlain. Han inngikk i 1938 en diplomatisk avtale med Adolf Hitler, og trodde han hadde avverget den forestående krigen. «Har du ikke den minste frykt for at du vil bli sidestilt med Neville Chamberlain når historien skal dømme deg?» skriver Horovitz. Han minner om at regimet som USA, representert ved John Kerry, forsøker å inngå avtale med, er et regime som «ikke holder hemmelig sitt mål om å utslette Israel» og som «utvider sitt grep om land etter land i regionen», og at avtaleutkastet

USAs president Barack Obama. (Illustrasjonsfoto: Det hvite hus / Flickr.com

«er langt ifra å kreve avslutning av Irans atomprogram».

«Dystert historisk ekko» «Hører du ikke et dystert historisk ekko, og spør du ikke deg selv om ikke du risikerer å la i stikken et lite, angrepet demokrati og styrker en skruppelløs mulig kommende verdensmakt, som er motivert av en redselsfull ideologi?» fortsetter Horovitz. «Er du ikke bekymret i så mye som et øyeblikk før du lukker øynene om kvelden, for at din irritasjon over den umulige og arrogante statsministeren i Israel har forstyrret dømmekraften din? Er det lett for deg å riste av deg advarslene hans om at iranerne lurer deg? Kan du avvise påstandene hans om at du kunne ha gjort dette bedre, vært sterkere og lagt listen høyere?» Han minner Obama om at han før han ble president sa i et intervju med Horovitz i 2008 at han var opptatt av å bruke «både gulrot og pisk» mot Iran, og at varslede trusler må overholdes slik at regimet skal forstå at omverdenen mener alvor. Nå undres Horovitz over om ikke det har blitt for mange gulrøtter.

«Jeg frykter at du gjør deg selv blind» «Herr president, jeg tror du er urolig, bekymret og rystet. Jeg tror at innerst inne hører du den gnagende stemmen. Jeg tror du skjuler tvilen bak den urokkelige ultraoverbeviste opptredenen din. Jeg frykter at du har omgitt deg med folk som ikke våger å sette spørsmålstegn ved deg med tilstrekkelig intelektuell kraft. Jeg frykter at du med vilje gjør deg selv blind for den tragedien du er i ferd med å påføre oss alle», skriver avisredaktøren, og konkluderer: «Jeg håper at jeg tar feil. Jeg er ikke sikker. Men vi er helt klart ved et historisk veiskille. Og jeg er bekymret – hvordan skulle jeg kunne noe annet? – over at en alvorlig feil er i ferd med å bli begått, med dyptgripende historiske konsekvenser for Israel, for regionen og for den frie verden. Og det er den selvsikkerheten du utviser når du etterjager det som fortoner seg som ettergivenhet – overfor en fiende som hver dag i ord og gjerning minner oss alle om at den er en fiende av den frie verden – som bekymrer meg mest av alt». TOR-BJØRN NORDGAARD

NR 3/2015

RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMEN

Tlf 38 12 56 60 REISER TIL BIBELENS LAND 2015 2/9 HØSTFERIE I ISRAEL Ariel Frøytland 11/9 ISRAEL OG JORDAN Roar Bredal 26/9 – 6/10 DIREKTEFLY TIL ISRAEL, LØVHYTTEFESTEN OPPLEV ISRAEL UNDER LØVHYTTEFESTEN Kjell Hvale, Gunnar Hvale 3/10 MIFF HØSTTUR Laila Elnes Bielachowicz, Morten Fjell Rasmussen 3/10 OPPLEV ISRAEL – BIBELENS LAND OG FOLK Torill og Steinar Slotten 6/10 – 17/10 DIREKTEFLY TIL ISRAEL, HØSTFERIEN BIBELFERIE I BIBELENS LAND Alfhild og Steinar Harila, Hanne Risvold ISRAEL – EN FESTREISE I JESU FOTSPOR Svein Harald Haugland, Ludvik M. Karlsen, Ariel Frøytland RUNDREISE I ISRAEL Pia og John David Wikstøl

VANNRESSURSER: Dryppvannsteknologi sørger for at hver dråpe kommer til nytte når åkrene vannes. (Illustrasjonsfoto: Joby Elliott / Flickr.com)

Israel kan løse Californias tørkeproblemer Når den amerikanske delstaten California nå er inne i sin verste tørkeperiode på flere tiår, har Israel svarene på problemet. TOR-BJØRN NORDGAARD

I den utfordrende tørketiden bør California se til Israel, som selv har funnet løsninger på sin tidligere kroniske vannmangel, skriver journalist Ben Sales i Times of Israel. Han påpeker at vannmangelen i California er rekordhøy, og at det er innført forbruksgrenser for husholdninger samtidig som bønder overforbruker av statens grunnvannsreserver så de tørker opp. Situasjonen minner om Israels for noen år tilbake. Her er de fem svarene som Sales mener Israel kan gi California på hvordan de kan løse vannkrisen:

1. Gjenbruk av vann Israelske byer resirkulerer tre firedeler av vannet som renner gjennom dusjer, vannkraner, vaskemaskiner og til og med toaletter, og tilbyr dette gratis til vanning i landbruket. California

gjenbruker bare 13 prosent av vannet.

2. Avsalting av sjøvann Fire store avsaltingsanlegg langs den israelske kysten sørger for at store mengder sjøvann fra Middelhavet blir omgjort til vannforsyninger for befolkningen. Når et femte anlegg åpner senere dette året, vil tre firedeler av alle kommunale og industrielle vannforsyninger i hele Israel være avsaltet sjøvann. Prosessen er relativt energikrevende og dermed kostbar, men dersom alternativet er å la grunnvannsreservene tørke ut, ville det være en enda høyere pris å betale. San Diego i California er i gang med å bygge avsaltingsanlegg, og bruker det samme selskapet til utbyggingen som driver tre av Israels fire anlegg.

3. Dryppvanning i landbruket Israelsk dryppvanningsteknologi har hatt avgjørende betydning for landbruket i ørkenlandskapet. Israel har arbeidet i 50 år med utvikling av denne måten å vanne på, der slanger eller rør slipper dråper av vann ned i jorden. Alternativet er bassengvanning, der hele åkrene druknes i vann og det meste går til spille. Mens den største andelen av verdens landbruk benytter bas-

sengvanning, får den israelske varianten nytteverdi ut av hver dråpe. Slik kan vannforbruket i landbruket halveres. I California går 80 prosent av vannforbruket til landbruket, men i 2010 var det fortsatt mindre enn 40 prosent av gårdbrukerne som benyttet dryppvanning.

4. Offentlig eierskap til vannet Israel behandler vann som en offentlig naturressurs. Det innebærer at alt vannet eies av staten og selges til innbyggerne. Privat brønnboring og vannforbruk kan høyne forbruket, ikke minst fordi man ikke da har kontroll over om teknologien som benyttes gir god nok utnyttelse av vannressursene. I California er det utbredt bruk av private brønner.

5. En kultur for å spare på vann Det er en felles verdi for folket i Israel å bevare vannressursene og ikke sløse med vannet. Barn læres opp til å begrense tiden i dusjen, og den normale reaksjonen på regnvær er å glede seg over det. Man lærer fra barndommen av å forstå at hver dråpe har verdi. En lignende holdning ville få betydning også andre steder, som i California, påpeker Sales.

BLI MED EVANGELIESENTERET PÅ TUR Lise Karlsen, Jostein Kirkenes m.fl. fra ES 12/10 HJH 25 ÅRS JUBILEUMSTUR MØT DE JØDISKE IMMIGRANTENE PÅ HJEMMEBANE Turen starer med første døgn i Praha. Rebekka Rødner, Ida Husveg 12/10 BLI MED TIL BIBELENS LAND Jan A Danielsen, Gordon Kleppe 18/10 RUNDREISE I BIBELENS LAND, BLANT BIBELENS FOLK Ariel Frøytland, Jørgen W. Tønnesen FULLTEGNET

18/10 19/10 19/10 23/10 27/10 15/11

OPPLEV BIBELENS LAND Ragnhild F. Mellingen RUNDREISE Jon Erling Henriksen, Jon Brammer PILEGRIMSTUR Leif Torstein Grotbæk, Torstein Grotbæk ISRAEL Svein Tegle Håland ISRAEL FRA NORD TIL SØR John Edv. Olsen OPPLEV BIBELENS LAND OG FOLK! Steinar Handeland, Ariel Frøytland REISER TIL BIBELENS LAND 2016

19/2 RUNDREISE I BIBELENS LAND Sigmund Nakkim, Øystein Sjølie 19/2 FRA NORD TIL SØR Per Bergene Holm 23/2 FRIDAGER I EILAT OG RUNDREISE Harald Sundsbø 27/2 MØT BIBELENS FOLK OG LAND Vårblomstringstur Knut Svenning, Ariel Frøytland 1/3 OPPLEVELSESTUR, LAND OG KULTUR Arne Øystein Rambekk, Ole Andre Eliassen 11/3 RUNDREISE I BIBELENS LAND, BLANT BIBELENS FOLK Per Gunnar og Anna Nes ØVRIGE DESTINASJONER 2015 18/8 KENYA – ZANZIBAR MED RADIO ØST Reidun Guldhaug , Øystein Ramberg 27/8 SPANIA, VÅRT LANDS LESERREISER, DEN GAMLE PILEGRIMSVEIEN TIL SANTIAGO DE COMPOSTELA Eyvind Skeie, Jon Espeland FULLTEGNET 5/9 SPANIA I PILEGRIMENES FOTSPOR Santiago De Compostella. Dag Johansen 17/9 SPANIA, VÅRT LANDS LESERREISER, BIBEL- OG OPPLEVELSESFERIE I ANDALUCIA Jan Gossner, John Edv. Olsen FULLTEGNET 18/9 TSJEKKIA, RADIO ØST TIL PRAHA Reidun Guldhaug 22/9 BIBELFERIE TIL SAMOS, PATMOS OG EFESUS Kurt Urhaug, Eivind Flå 27/9 ASERBAIJAN Bjørn Wegge FULLTEGNET 1/10 USA New Orleans, Montgomery, Myrtle Beach m/ Gaitherfeast Rolf Ove Hammen, Tom Georg Gabrielsen 13/10 ITALIA, VÅRT LANDS LESERREISER, ROMA Pater Pål Bratbak, John Edv. Olsen 24/10 SPANIA, DAGENS REISEKLUBB, BIBEL- OG OPPLEVELSESFERIE I ANDALUCIA Turid og Kjell Dahlene ØVRIGE DESTINASJONER 2016 11/1 ETIOPIA, Jødiske røtter i Etiopia Ariel Frøytland, Jon Espeland

Katalogen finner du på fokusreiser.no