Brigadeavisa 2020 nr 1

Page 1

BRIGADEAVISA

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020

Medlemsblad for Brigadeveteranforbundet ny årgang 17

Nr 1 - juni 2020

Forsidebildet på denne utgaven av Brigadeavisa kunne man tro var hentet fra en av Sjøforsvarets aktiviteter. Så feil kan man ta. Dette er soldater fra Ingeniørbataljonen som trener på innsetting av personell med båt sammen med britiske 47 Commando Raiding Group Royal Marines i Gratangen i Troms. Fra Hellarbogen trente britene i beynnelsen av februar med blant annet sine ”Offshore Raiding Craft” (ORC/bildet), støttet av personell og materiell fra Ingeniørkompani 4 i Ingeniørbataljonen fra Brigade Nord. Det har vært en markant økning de senere år med alliert trening og øving her i landet. I vinter har mer enn 4000 av våre allierte trent og øvd sammen med norske avdelinger. USA, England, Nederland, Tyskland og Frankrike har hatt styrker her. Ingeniørbataljonen er en kampstøtteavdeling som skal sørge for at Brigade Nord eller allierte kommer seg fram, uansett hindring. Ingeniørbataljonen har som primæroppgave å støtte kampavdelingene i Hæren med brobygging, sprenge hindringer og flytte militære styrker med båter og ferger. Bataljonen produserer operative ingeniørkapasiteter til bruk i Forsvarets nasjonale og internasjonale operasjoner. Hovedoppgaven er å utdanne personell med kunnskap i et bredt spekter innenfor mobilitet og antimobilitet – både til lands og til vanns, CBRN (chemical, biological, radiological and nuclear defense) o​ g overlevelse. Tidligere holdt Ingeniørbataljonen til på Holmen leir i Øverbygd (Skjold). I 2006 flyttet de sammen med 2. bataljon på Maukstadmoen på Skjold. Foto Ole-Sverre Haugli, Hæren Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 1


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020

Innhold Presidentens ord, denne gang skriver vår leder blant annet om fredsjubiléet, koronatiden, landsmøtet side 3 Veteranportrettet, Toralf Løvbakk, en Tysklandbrigadeveteran ser tilbake side 4, 9 og 20 Soldatportrettet, Andrea Westby, forteller om tjenesten og sine fremtidsplaner side 5 Brigadesjefen hilser brigadeveteranene, og skriver om skiføre, allierte og langtidsplanen side 6 Brigadepresten deler sine tanker mot sommer, korona, merkedager og dikt side 7,9 Nytt fra sanitetsskolen, prehospitalt sanitetskonsept og sanitetsmateriell side 8 Frigjørings- og veterandagen, Hordaland, Midt-Troms og Nordmøre side 9 Medlemstur til Baalsrud-utstillingen, Midt-Troms på tur til Furuflaten side 10-11 Tett på okkupasjonsmakten i fem år, av Stein-Wiggo Bones side 12-15 Besøk hos amerikanerne i Brigade Nord, USMC på Setermoen side 16-17 The americans as part of Brigade North, training and integration side 18-19 Anerkjennelse av alle veteraner, også de som gjør førstegangstjenesten side 22-23,21 Stjal rakettartilleri i 1998, lekte katt og mus med Politiet og Forsvaret side 24-27 Ordning for militært tilsatte, sjefssersjanten forklarer det nye befalssystemet side 28-29 Hvem kan kalle seg veteraner, Ombudsmannen for Forsvaret skriver side 30-31 Kryss og tvers, et helt nytt kryssord, og premie side 32 Aspirant på BSIN i Harstad 1966, Arne O. Hagtvedt skriver fra øvelse Barfrost side 33-34 Fra grensevakt til barnevakt, en permittent forteller en historie fra Hurtigruten side 34-35 Brigadeveteranenes bilder, gamle og nyere bilder tatt av brigadeveteranene side 36-37

Redaktørens ord

Aldri har Brigadavisa vært så innholdsrik som i denne utgaven. Hele 40 sider ble det. Det ble ikke noe ”påskenummer”, som vi har hatt enkelte år. Koronasituasjonen har også preget arbeidet med medlemsbladet vårt denne gangen. Det er noe som heter at den som venter på noe godt, ikke venter forgjeves. Vi håper at innholdet - ikke bare i kvantitet, men også i kvalitet, svarer til forventningene. Vi planlegger uansett to utgaver til i år, så det er bare å glede seg til neste nummer. Men - som så mange ganger før oppfordrer vi igjen våre lesere til å bidra med stoff til bladet - lite eller stort. Legg ut saker på vår Facebook-side, eller send med elektronisk post. Joda, vanlig brevpost går også an å bruke. Nytt i dette nummeret er et kryssord på side 32. Prøv deg og send inn løsningsordet og bli med i trekningen av en premie. Vi ønsker gjerne nye medlemmer. Hvis du leser dette og ikke er innmeldt i forbundet, er det bare en telefon eller e.post unna. Nøl ikke med å ta kontakt. Vi og våre elleve brigadeveteranforeninger, jobber fotsatt for å rekruttere flere medlemmer. Hvis det ikke finnes en lokalforening i ditt nærområde, kan det alltids startes en. Øivind Baardsen redaktør

Ansvarlig redaktør: President Asgeir Nikolaisen Redaktør: Øivind Baardsen

Brigadeavisa forholder seg til Redaktør- og Vær-Varsom-plakaten.

side 2

Forbundets adresse: Brigadeveteranforbundet Adr: Brigade Nord, Postmottak Kapellveien 2, 9325 Bardufoss Mob: 400 29 914 (Generalsekretær) Kontonummer: 4776 10 14893

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020

Leder

fanen høyt og kruttet tørt. Alle tiltak har virket og årets vinterøvelse, som ble helt annerledes enn planlagt på grunn av COVID-19, har gitt nyttig og viktig trening selv om den ble annerledes.

Kjære lesere av Brigadeavisa, gratulerer med fredsjubiléet! 80 år siden vi mistet vår frihet og 75 år siden vi vant vår frihet tilbake. I skrivende stund får jeg refleksjoner til denne tiden hvor vi ikke kunne bevege oss fritt og andre satte dagsorden. I mars 2020 kom meldinger fra våre myndigheter om at vår ferdsel var regulert og begrenset som følge av et virus, COVID – 19, også kalt koronavirus. Mobilisering ble iverksatt for å minimere smitte og begrense tap. Dette hadde selvsagt innvirkning på alle og all virksomhet, også vår veteranvirksomhet. I Brigadeveteranforbundet ble det etablert hjemmekontor og Generalsekretæren ble på en måte ”stemmen fra London”. Etter kort tid ble vi enige om å avholde forbundsstyremøtene elektronisk via telefon. Det var en del arbeid som skulle ferdigstilles før landsmøtet. Telefonmøtene var effektive og fungerte meget godt. Ganske snart så vi at usikkerhetens slør ville vare utover året, og ettervirkninger var vanskelige og spå. Dette ville trolig få innvirkning på tilgang på forlegning, møtelokaler og reisemuligheter. Derfor besluttet forbundsstyret etterhvert at landsmøtet 2020 måtte utsettes til 2021. Dette innbar at alle tillitsvalgte måtte prolongeres, noe alle sa seg villige til. Jeg takker alle for at de var villige til å tjene forbundet og dets medlemmer i et ekstra år. Når vi nærmet oss 8. og 17. mai ble det klart at disse markeringene ble annerledes enn tidligere år. Jeg vil rette en takk til alle veteraner som sluttet opp om denne forenklede, men viktige markeringen. Jeg takker for deres innsats og er meget stolt av dere alle. Forsvaret har i denne vanskelige perioden holdt

Veteranbegrepet og en enkel form for annerkjennelse av nasjonale veteraner er en viktig sak for Brigadeveteranforbundet. På Veteranforum 2 i fjor, 18.-19. juni tok jeg opp dette med annerkjennelse av nasjonale veteraner. Innlegget ble i sin helhet gjengitt i Brigadeavisa nr. 1 (juni 2019, side 6 og 7). På den nasjonale veterankonferansen 5.-6. november i 2019, var det flere som tok til ordet for å utvide veteranbegrepet. Jeg tror tiden er moden for å være mer inkluderende med annerkjennelse i form av å bli nevnt med gode ord for sin innsats for fellesskapet ved nasjonale markeringer. La alle få samles under et felles veteranbegrep, men la de internasjonale veteraner ha det som er rettighetsbestemt. Når veteraner omtales bør alle være inkludert. Vi trenger alle noe felles å samles om, og må ikke glemme hvor vi kommer fra. Ofte fra den samme rekruttskolen og samme hjemmeavdelingen, det skal vi være stolte av, i lag. Jeg takker alle våre tillitsvalgte og medlemmer for deres bidrag i hverdagen, og ønsker dere lykke til i det viktige arbeide med hver dag å rekruttere nye medlemmer til forbundet. Jeg takker alle våre samarbeidspartnere for viktige og gode bidrag til vårt virke. Nå er det tid for personellbytte, det byttes sjefer på alle nivå. Bytting av bataljonssjefer er godt i gang. 29. mai ble stabssjef i Brigade nord, oberst Ole Kristian Karlsen avløst av oberst Randi Åste Huse. Brigadeveteranforbundet takker oberst O.K. Karlsen for samarbeidet og ønsker lykke til i nye utfordringer. Brigadeveteranforbundet ønsker oberst Randi Åste Huse velkommen og ser frem til godt samarbeid, og ønsker lykke til i den viktige sjefsgjerningen som stabssjef Brigade nord. Om kort tid fratrer sjef Hæren for å overta som Forsvarssjef. Brigadeveteranforbundet ønsker general Eirik Kristoffersen til lykke i den jobben. Det er mitt håp at sommeren kan bli givende for alle, og at vi snart kan rekke hverandre en kjærlig hånd, se hverandre og anerkjenne alle som veteraner med ord og handling. Jeg ønsker på vegne av Brigadeveteranforbundet alle lesere en riktig god sommer! Asgeir Nikolaisen President

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 3


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020

Veteranportrettet

typer marsjstøvler, svenske og engelske. -De engelske var veldig kalde, husker Løvbakk. Det hendte flere ganger på vinteren at strømpene frøs fast inne i marsjstøvlene. -Jeg husker en morgen oppe i Takelvdalen, vi hadde vært ute hele natta og alt var fastfrosset. Da så jeg røyk i en skorstein, og jeg fikk komme inn å tine skoene i ovnen der. Men jeg ble ikke syk - jeg tror ingen av oss ble syke, selv med så dårlige sko. Fysisk var man jo i bra form etter befalsskolen. Man var vant til å arbeide - og bruke kroppen.

Toralf Løvbakk som elev ved Befalskolen for Feltartilleriet i 1947-48.

Toralf Løvbakk er fra Kasfjord ved Harstad, og søkte seg til Befalsskolen for Feltartilleriet i Kongsvinger i 1947, og begynte der 7. juli. Utdanningen varte i fjorten måneder, først to måneder rekruttskole, så befalsskole i ett år. Løvbakk ble beskikket til sersjant i september i 1948 og ble sammen med flere fra kullet beordret til Setermoen. Soldatene som tjenestegjorde den gangen var årsklasse 1945, som gjorde at de var flere år eldre en sersjantene, men det gikk stort sett bra, minnes Løvbakk. Etter ett års plikttjeneste skulle jo avdelingen dimittere, men det skjedde ikke. Halvparten av soldatene ble holdt igjen, på grunn av beredskap. -Vi fikk engasjement i tre måneder, frem til jul, til avdelingen ble dimittert, forteller Toralf.

I 1950 kom Korea-krigen, og da fikk vi spørsmål om vi ville ha åremålskontrakt. Jeg hadde ikke tro på dette - og kanskje være inne i fire år før man ble dimittert på nytt igjen. Jeg hadde derfor begynt i maler-lære. Jeg hadde også tenkt på lærerskole, men hadde ikke råd. Han trivdes ikke i malerfaget. Så i 1951 fikk han spørsmål om å gå på OP-kurs på Lillehammer. -Kurset varte i seks eller åtte uker og vi gikk sammen med krigsskolekullet fra dét året, forteller han. Etter kurset fikk han spørsmål om å reise til Tysklandsbrigaden, for der var det en OPoffiserstilling ledig. Første svarte jeg nei og reiste hjem. Men så angret jeg - ringte til Oslo og sa jeg tok jobben. Jeg kom til Fredrikstad en lørdag, allerede tirsdag var jeg i Tyskland. Der trivdes jeg godt, fikk en bra batterisjef og to bra befal i OP-troppen. Kontingenten var reist tidligere med troppetransportskipet KNM Svalbard, så jeg og en til reiste etter med fly. Det var første flyturen min, minnes Løvbakk. Turen gikk fra Gardermoen militære flyplass og vi skulle lande i Hamburg, men det var for mye tåke. Vi landet derfor på en flyplass lenger sør. Der ble vi henta med buss og så bar det til Flensburg. Der var det fint å være. Vi hadde fine manøvere og mye skarpskyting på Lüeneburger Heide og i skytefeltet Münsterlager, 12 mil øst for Bremen. Der var det den engelske School of Artillery som hadde ansvaret, og det var ammunisjon nok, forteller han. Det var mengder igjen etter 2. verdenskrig - det var ikke noe å spare på. Det ble gode soldater av sånt, minnes Toralf. -Når dem fikk trøske på ti lag - ild, kan du skjønne.

I 1949 var det nedrustning forteller han. -Det visste ikke vi da vi startet befalsskolen, at vi skulle overføres mobavdelinger. Det ble sagt at vi kanskje kunne få Vi hadde en amerikansk kanon, 10,5 cm, som fungerte bra. Men de engelske håndvåpnene fra 2. verdenskrig tjeneste igjen i mars 1950, men det skjedde ikke. var ikke mye å skryte av.

De uniformene vi hadde den gangen, hadde vi overtatt fra de norske polititroppene i Sverige. -De var temmelig De norske brigaden var tidligere stasjonert i Harz, men utvasket, i følge Løvbakk. Soveposene var tynne og kalde ble senere flyttet nordover til Schleswig-Holstein i 1948. - det meste av isolasjonsmaterialet var borte. Det var to Den engelske ledelsen hadde ikke tro på nordmennene fortsettelse side 9... side 4

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020

Soldatportrettet

gjennomfører førstegangstjenesten gjør. Dette synes jeg er både lærerikt og spennende. Det å få lov til å ta del i hverdagen til sjefen og sett mye av Troms, er både morsomt og givende, i følge Westby. Som sjåfør med mye ansvar, kan dette også være utfordrende til tider. Å kjøre rundt på sjefen betyr at man må være selvstendig, strukturert og presis. Jeg mener jeg har klart dette helt greit, men det er også takket være de flinke jeg jobber sammen med i brigadestaben. Når det gjelder muligheter i stillingen, vil jeg si det er hva man gjør det til selv. På brigadebygget sitter det mange personer, med utrolig mange og spennende historier. Dette er en av mulighetene man har for å tilegne seg kunnskaper og erfaringer, for eventuell videre tjeneste eller videre i livet, sier Andrea.

Det jeg ble mest positivt overrasket over i Forsvaret er alle de ulike personlighetene som klarer å jobbe så bra sammen, i ulike situasjoner. Dette med at alle finner ”sin plass”, og at vi trenger alle for at ”hjulet” skal gå rundt. Dette synes jeg er en god verdi i Forsvaret - man Denne gangen har vi tatt en prat med ledende menig blir sett og hørt. Andrea Westby. Hun er 20 år og kommer fra Lillestrøm, men bor på Tynset i Nord-Østerdalen. Når hun er Det mest positive med førstegangstjenesten min, må hjemme på perm selvfølgelig. nok være muligheten til å bli kjent med så mange dyktige og flinke folk, på alle nivå. Andrea tjenestegjør nemlig som VIP-sjåfør for brigadesjefen, og har siden i fjor vært på Bardufoss. Hun Jeg har bodd på mix-rom¹ hele tjenestetida. Det var gøy forteller at hun alltid har sett opp til de som har gått i å se hvor fort man tilpasser seg de andre man deler rom uniform, med flagget på skulderen. Derfor valgte også med. Alt bare falt på plass, og man fant sin ”rolle”. Jeg hun å gjennomføre førstegangstjenesten. -Det å være en synes det er fint at gutter og jenter deler rom, og tror del av noe større enn seg selv, er også veldig motiverende det er viktig. med Forsvaret, forteller VIP-sjåfør Westby. Jeg kunne absolutt tenke meg å fortsette i Forsvaret! Jeg -Da jeg satt og studerte til anatomi- og fysiologieksamen trives veldig godt her i nord, og kan fort se for meg noen ved universitetet i Porsgrunn, innså jeg at Forsvaret år til her oppe. Hvis jeg ikke fortsetter, blir det nok var noe jeg ikke ville gå glipp av, med tanke på alle de studentlivet som står for tur igjen. Men jeg har et ønske positive og spennende sidene førstegangstjenesten har å om å komme tilbake til Forsvaret etter endt bachelortilby, forklarer hun. utdanning. Andrea tilhører Kommandoplasskompaniet i Sambandsbataljonen, men tjenestegjør til daglig som sagt i brigadestaben. -Jobben min er en veldig selvstendig stilling, med mye ansvar, forteller hun videre. Jeg skal sørge for at brigadesjefen blir transportert trygt fra A til B. I tillegg får jeg også sett en helt annen side av Forsvaret, enn det de aller fleste andre som

Jeg ønsker samtidig å sende en hilsen til Bjørnar Nicolaisen som alltid tar seg tid til å snakke med oss vernepliktige. Det setter vi stor pris på! Til slutt vil jeg takke Brigadeveteranforbundet for invitasjon til landsmøte og middag til neste år. ¹ Kvinner og menn bor sammen på samme rom.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 5


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020

Kjære brigadeveteraner!

treningseffekt som mulig og vi fikk gjennomført noe av den planlagte aktiviteten. Ved retur til garnison var fokuset på opprettholde egen operativ evne og kunne bistå det sivile samfunnet ved behov. Vi iverksatte også stans av permisjoner og restriksjoner på reisevirksomhet som gjorde at rundt 3000 av brigadens soldater, inkludert undertegnede, fikk gleden av tilbringe påsken i nord. I skrivende stund går den daglige tjenesten i stort som normalt, selv om vi fortsatt har fokus på tiltak som reduserer risikoen for smitte og sykdom. For meg som brigadesjef er det svært gledelig å se at moralen og humøret i brigaden er minst like bra som til vanlig og at vi evner å gjennomføre den planlagte øvingen og treningen. De neste ukene vil vi gjennomføre skarpskytingsøvelser på bataljon- og brigadenivå. Spesielt gledelig er det at det i tillegg til soldater fra Brigade Nord vil delta kapasiteter fra resten av Hæren, Forsvaret og våre nærmeste allierte.

Brigade Nord har fortsatt rundt 200 soldater i tjeneste i utlandet fordelt i hovedsak på NATOs Enhanced Jeg starter med å nok en gang takke dere for den innsatsen Forward Presence i Litauen og rådgivingsstyrken i dere legger ned for brigaden. Veteranenes engasjement Anbarprovinsen i Irak. COVID-19 pandemien har for brigaden spesielt, og forsvarssaken generelt, er svært selvsagt også påvirket disse, men brigadesoldatene i viktig i dagens mer urolige verden. Jeg har, som lovet utlendighet har lykkes imponerende godt med å holde når jeg tiltrådte, fortsatt å jobbe for at begrepet veteran fokuset på oppdrag og fortsatt sin aktivitet så godt som blir koblet til alle som har tjenestegjort med flagget på det lar seg gjøre. Vi forbedrer og planlegger med å avløse skulderen og ikke bare til veteraner fra internasjonal styrkebidragene i utlandet som planlagt i august. tjeneste. Støtten for dette er økende og jeg er sikker på at vi ved fortsatt målrettet arbeid fra oss alle vil lykkes I skrivende stund diskuteres den nye langtidsplanen med dette. for Forsvaret i Stortinget og det endelige utfallet er ikke klart. Forslaget fra Regjeringen til ny langtidsplan Selv om det fortsatt er godt skiføre på Bardufoss er og diskusjonen i etterkant av fremleggingen gir dog vinteren i stort over for oss i Brigade Nord. Utviklingen grunnlag for å være optimistisk. For første gang i min 30 med økt alliert interesse for å øve i Norge, og ikke minst år lange tjeneste i Forsvaret foreligger det reelle planer sammen med Brigade Nord, har fortsatt. I store deler om å øke størrelsen på Hæren og det er spesielt gledelig av vinteren har vi hatt mer enn 3000 allierte soldater på å konstatere at det skal satses konkret på Brigade Nord. plass i brigadeteigen. Marineinfanteri fra USA, England Det blir spennende å følge debatten fremover og ikke og Nederland utgjorde den største delen av disse, men vi minst hvor raskt vi kan forvente å få tilført ressurser for har også hatt et betydelig antall soldater fra andre allierte den nødvendige styrkingen av Hæren og Forsvaret for som Frankrike og Tyskland. Denne tilstedeværelsen øvrig. Det jeg er sikker på er at vi i brigaden og Hæren gjør at det tidvis er trangt om plassen, men bidrar først for øvrig er i stand til å starte oppbyggingen av en større og fremst til økt interoperabilitet med våre nærmeste hær så snart ressursene blir gjort tilgjengelige. allierte som gjør oss bedre i stand til å forsvare landet. Jeg ser frem til fortsatt godt samarbeid med Vinterens store øvelse, øvelse Cold Response 2020, ble Brigadeveteranforbundet og ønsker dere alle en riktig som dere kanskje vet avbrutt før den kom skikkelig i god sommer! gang på grunn av den pågående COVID-19 pandemien. Lars S Lervik Brigaden valgte allikevel å bli i felt for å hente ut så mye brigader sjef Brigade Nord side 6

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020

Tanker mot sommeren

Av oberstløytnant Annika Larsen, brigadeprest

For mange er det vanskelige tider, hvor usikkerheten og bekymringen for fremtiden tar mye plass både dag og natt. I krisetider ser vi også at mange evner å tenke nytt og kreativt både for egen del og for å bidra positivt i andres liv. Frigjøringsdagen, veterandagen og grunnlovsdagen ble feiret på digitale plattformer. Folk fra nord og sør, på land, i lufta og på havet bidrar til verdige markeringer til tross for de begrensningene som er satt. Vi ringer mer og vi er mer sammen på Facetime og Teams, Facebook og Skype. Både kirken og Forsvarets tros- og livssynskorps er på nett, og tilbyr både gudstjenester på Facebook og Youtube, og nettbasert sjelesorg.

Det er nok uvant for mange av oss å være sammen uten å være fysisk til stede, men det gir oss likevel noen Mens både blåveis, hvitveis og tulipaner står i full muligheter som vi kanskje kan ta med oss videre, etter blomst i Sør-Norge, ser det ikke ut til at snøværet skal at samfunnet så smått åpner opp igjen. gi seg i nord. En og annen dag med solskinn og tosifret antall plussgrader gir oss fort håp om at sommeren en En av de tingene jeg håper vi tar med oss videre er gang skal komme, med grønt gress, modne multer og ønsket og viljen til å anerkjenne hverandre, både for fargerike blomster. Men så våkner vi atter igjen til de vi er og for det vi bidrar med. Helsearbeiderne som nysnø og godt skiføre. jobber natt og dag på sykehus, sykehjem, akuttmottak og i hjemmetjenesten har opplevd et økt fokus på og No livnar det i lundar, takknemlighet over den jobben de gjør for å ivareta de no lauvast det i li, som er syke. den heile skapning stundar no fram til sumars tid. I Norge er det tusenvis av mennesker som hver eneste dag står på for at samfunnet skal gå rundt. Ikke bare nå Elias Blix sin salme bærer med seg håpet og lengselen i korona-krisen, men hver eneste dag. For hver eneste etter varmere tider og salmen blir ofte brukt på våren, dag er det menn og kvinner som gjør tjeneste i både hvor vinteren klamrer seg fast, mens plussgradene stiger inn- og utland for at Norge skal beholde fred, frihet og og vi lengter etter lysere dager. demokrati. Uansett hvor man har tjenestegjort, bidrar man til forsvaret av Norge. Det sterke fellesskapet som Du vår med ljose dagar, oppstår når man tjenestegjør sammen, trekkes ofte fram med lengting, liv og song, som en styrke ved Forsvaret. Jeg håper det fellesskapet du spår at Gud oss lagar kan bli enda sterkere og omfatte enda flere i etterkant ein betre vår ein gong. av den utfordringen vi har stått sammen i denne våren.

Brigadeprest Annika Larsen. Foto Ole-Sverre Haugli

Denne våren har vært svært spesiell for oss alle. Ikke siden krigens dager har vi omgitt oss med så strenge restriksjoner både for den enkelte av oss og for hele samfunnet. Det har gitt oss begrensninger på reising, besøk og fysisk kontakt. Bedrifter har måttet stenge ned og mange har blitt permittert.

På oppslagstavla på hjemmekontoret mitt har det hengt et dikt av Bjarne Fugløy, hvert fall i 20 år, som en påminnelse om hvilke muligheter som ligger foran oss hver eneste dag. Til å se hverandre og gi hverandre anerkjennelse for de vi er og det vi bidrar med, også i en hektisk hverdag. Diktet heter «Den gikk forbi» fortsettelse side 9...

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 7


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020

Nytt fra sanitetsskolen, Hærens våpenskole Av Steinar Gjellum, sjefssersjant

Tactical Combat Casualty Care (TCCC) er innført som prehospitalt sanitetskonsept i hele Forsvaret. Dette konseptet får innvirkning på utdanning og prosedyrer innen sanitet. Samtidig kommer det helt nytt sanitetsmateriell som er knyttet opp til TCCC gjennom prosjekt for prehospitalt sanitetsmateriell (P-9346). Hæren får også oppgraderte pansrede ambulanser og oppgarderte BV 206 evakueringsvogner. Vognene blir kommentert i en senere utgave av Brigadeavisa.

Nytt prehospitalt sanitetskonsept

TCCC er et amerikansk konsept som går tilbake til 1996. Det baserer seg på bakgrunnsmateriale som beskriver hva de skadde dør av, og når i strid. Hensikten er å: redde de skadde, forhindre ytterligere skade og fullføre oppdraget. Det er etablert faser, og det er beskrevet hvilke behandlingstiltak som skal gjøres til hvilken tid. Oppsummert kan vi si at stridsteknikk og håndtering av de skadde er sett på som en helhet. I Norge har noen avdelinger brukt prinsippene i TCCC fra midten av 2000-tallet, men uten at det har vært satt som en standard fra fagmyndigheten. Fra 2019 ble konseptet innført av Forsvarets sanitet (FSAN) til å gjelde i hele Forsvaret. Dette medfører en stor prosess som berører kompetansenivåer, prosedyrer og konvertering fra gammel modell. Tidligere sanitetskurs i nivå 2 og 3 gir soldatene fortsatt god bakgrunn for å redde liv, men de nye kursene får en tydeligere tilpasning til TCCC. Det skal etableres en konverteringsordning for de som har «gamle kurs». Alle begynner med First- Responder og bygger på etter hvert: First- Responder (FR) Alle skal ha dette, og det erstatter nivå 2 (4 dager) Advanced First-Responder (AFR) For de som har sanitet som sekundærfunksjon, eks. lag (4 dager) Basic Medic (BM) Tidligere nivå 3. Høyeste nivå for personell i førstegangstjeneste (8 dager). Det kan legges til en evakueringsmodul etter gjennomført kurs. Army Combat Medic (ACM): Et nytt nivå for vervet personell. Bygger videre på BM og går per nå over 18 side 8

Soldater ved Nortu 6 gjennomfører trening på sanitetsevakurering ved Al Assad-basen i Irak. Foto Frederik Ringnes, Hæren

uker. Etter å ha gjennomført tre moduler blir man godkjent ACM. Hæren har startet en pilot på denne utdanningen som skal gå over tre år. Utdanningen er et samarbeid med FSAN. 1. 2. 3.

Junior Army Medic (arbeidstittel): 6 uker Intermediate Army Medic (arbeidstittel): 6 uker Army Combat Medic: 6 uker

Nytt prehospitalt sanitetsmateriell

Materiellprosjekt for prehospitalt sanitetsmateriell (primært utenfor sanitetsinstallasjon - P-9346). Helt nytt materiell til alle nivåer, og har svært høy standard på satsene. Materiell til forflytning og ivaretakelse av pasienter på ulike nivåer inngår også i prosjektet. Alt er tilpasset TCCC-konseptet. Det forventes utrulling av dette materiellet om kort tid.

Oppsummering

Hæren får nå et konsept hvor alle skal forholde seg til de nye rutinene, og det er gjenkjennbart for utenlandske samarbeidspartnere. Det blir tydelige definerte kompetansenivåer hvor prosedyrene er knyttet til nivået. Materiellet er i tillegg tilpasset kompetansenivå. Sammen med god ledelse på stedet og rask evakuering vil det ligge godt til rette for å redde de som er skadd og fullføre oppdraget.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020 ...fortsettelse fra side 7

Den kom til meg ved morgengry, mens dagen den var ung og ny. Den rakte fram til meg sin hånd, men min var fast i andre bånd. Den kom til meg i arbeidsøkt, da dagsproblemet var innfløkt. Jeg merket at den gikk forbi, men hadde selvsagt ikke tid. Den kom til meg om kvelden sent, da dagens strid og strev var endt. Jeg visste at den hadde rett, men jeg var nå for trett. Den kom til meg og var min venn, men kommer aldri mer igjen. Det smerter meg fordi jeg vet, det var den tapte mulighet.

...fortsettelse fra side 4 som kun hadde et halvt års førstegangstjeneste bak seg, utstyrt kun med engelske håndvåpen. I øst stod det store styrker med solid krigserfaring fra 2. verdenskrig. De norske mannskapene var av god støpning, men hadde selvfølgelig lite trening og ingen krigserfaring. Derfor ble de norske flyttet nordover, nord for Kiel-kanalen.

øst og vest var ytterligere spisset. Vi fikk jo ikke vite alt, men vi hadde mange øvelser og brigademanøveren i Schleswig-området. Vår jobb var å forsvare området mellom Kiel-kanalen og til danskegrensa, minimum tre døgn. Den gangen trente vi også på å legge et OP-lag sammen med en OP-offiser inne på fiendtlig område. Det var tre OP-offiserer i hvert batteri. Jeg hadde en slik beredskapsOP nord for Kiel, oppe på et vanntårn - wasserturm. Jeg hadde på forhånd vært på rekognosering, sammen med en korporal og en sambandsmann. Vi tegnet skisse og tok noen avstander, for å legge ildplaner hvis det ble nødvendig. Det gikk blant annet rykter om at hvis det kom til krig igjen, skulle brigaden sendes hjem til Norge. Noen av soldatene trodde på disse ryktene. Den norske brigaden var en del av den engelsk Rihnenarméen. De vokste fort med oppgavene og det var stor forskjell når kontingenten var over og de dimitterte etter et år til sammen. Soldatene var tjenestevillige, og det var streng disiplin. Det skulle ikke mye til før man ble sendt hjem, hvis man ble ”funnet uverdig til tjeneste i utlandet”. Det visste både menige og befalet.

Forholdet til de tyske som jobbet i leiren var veldig bra. I offisersmessa var det bådde kokker og servitører, og Løvbakk minnes at de ikke hadde flystøtte, og ingen de var mange. Dette var for å holde folk i arbeid. Vi panseravdelinger, kun en artilleribataljon. Jeg mener snakket med flere av dem. Noen hadde tjenestegjort ved Artilleribataljonen var veldig god. De hadde godt utstyr, fronten i Russland eller Frankrike under krigen. gode kanoner og var godt trent. Instruktørene vi hadde Kjøretøy-materiellet vårt hadde også vært i bruk under var flinke. krigen. Det var blant annet GMC, 3/4-tonner og jeep. Dette var brigade 512. Jeg fikk etter hvert spørsmål Men vi hadde gode mekanikere, både tyske og norske, om jeg ville fortsette i 521. Det svarte jeg ja på, men så bilene var alltid i orden. Selvfølgelig var de ofte inne de klarte å skaffe nok befal, så jeg reiste hjem - til på verksted . I Op-troppen brukte vi Willys-jeep. Fredrikstad. Der begynte jeg i den siste brigaden, 522. Der tjenestegjorde jeg på rekruttskolen, i en kanontropp med blanding av nordlendinger og trøndere. Trivelige gutter å være sammen med. Mannskapene bodde på de gamle kasernene i Gamlebyen, på store rom, med plass til så mange som 15 soldater.

I forbindelse med avviklingen av Tysklandsbrigaden, ble jeg beordret i frampartiet til Fredrikstad. Jeg hadde med meg omlag 20 mann, hvor vi skulle forberede mottak av bataljonen i Gamlebyen. Bataljonen kom etter hvert kjørende fra Flensburg, tvers gjennom Danmark og med ferge over til Norge. Det hadde gått bra.

Da jeg dro til Tyskland igjen fortsatte jeg som OPoffiser, i Nils-batteriet. Det dårlige forholdet mellom En søndags formiddag i februar 1953 kom det to fortsettelse side 20... Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 9


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020

Frigjørings- og veterandagen 8. mai

Markeringen ved veteranmonumentet på Finnsnes. Fra venstre Torstein Jørgensen, Hugo Kiil, ordfører Tom-Rune Eliseussen og Dagfinn Lajord. Foto Tommy Sarnes På Solheim gravplass er det etablert et eget felt for bergensere som falt under 2. verdenskrig. Navnelistene med 936 navn til venstre.

Redusert markering i Hordaland

På grunn av korona-epidemien ble markering av frigjørings- og veterandagen i Bergen 2020 begrenset til bare et par utvalgte programposter. For å begrense smittespredning ble det ikke invitert hverken gjester eller publikum. Også lokale, kommunale og private arrangementer ble begrenset til et minimum for å holde dem innenfor forsvarlige sikkerhetsmessige rammer.

Eliseussen, holdt tale og la ned krans fra kommunen. Omtrent 20 veteraner fra Tysklandsbrigaden, brigadeveteranforeningen, NVIO og MILVET motorsykkelklubb deltok. Normalt avholdes en veteranlunsj etterpå, men denne er foreløpig utsatt til høsten. Ordfører Tom-Rune Eliseussen sa i sin tale blant annet: ”Veteraner, kjære alle sammen! 8. mai er en dag for feiring og takknemlighet, og det er en stor glede for meg å feire denne dagen sammen med dere. I 2010 ble denne dagen tillagt noe mer. Veterandagen. Som en merkedag for veteraner og for dem som tjenestegjør den dag i dag. De øver, trener, fryser, svetter og blør for å være klare hvis noe skulle ramme vår nasjon igjen. De fortjener mer oppmerksomhet og anerkjennelse.”

8. mai-markeringen har vanligvis vært et av høydepunktene for lokalforeningen for Hordaland og alltid med godt oppmøte. Mange av medlemmene våre Nordmøre stilte trofast opplevde de elleville frigjørings-dagene i mai 1945 da Nytt av året under 8. mai-markeringen i Tingvoll var de for første gang også fikk se hvordan det norske flagget at også bautaen på Tingvoll ble markert, inkludert den så ut. russiske/hviterussiske graven. Torstein Gjetvik (fra v.) og Sara Kjelvik var flaggvakter, Olav Jostein Holten fra På 8. mai-markeringen 2020 på Solheim æreskirkegård brigadeforeningen var kransenedlegger og taler. Til stede var det således bare ordføreren i Bergen og kommanblant publikum var slektninger, områdesjef Gunnar danten på Bergenhus Festning + en hornblåser som Skuggevik (Sunndalsfjord HV-distrikt) og ordfører deltok. Etter korte appeller og fedrelandssangen ble det Ingrid Waagen. Foto via Torstein Gjetvik lagt ned bare en krans denne gangen. Et par tilhørere fulgte seremonien på god avstand fra sidelinjen, deriblant to representer fra Brig N-veteranene. En nokså spesiell, men likevel en minneverdig og fin seremoni.

Veteranene var representert i Midt-Troms

da leder Tommy Sarnes deltok på markeringen ved Touch-point, Veteranmonumentet på Bardufoss. Her fikk han æren av å bære forbundets fane. Etter dette var det markering ved veteranmonumentet på Finnsnes, hvor ordfører i Senja kommune, Tom-Rune side 10

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020

Medlemstur til Furuflaten og Baalsrud-utstillingen Av Tommy Sarnes

Midt-Troms brigadeveteranforening arrangerte lørdag 2. november 2019 tur til Furuflaten med ti medlemmer, noen med følge. Kald og klar høstluft med snødekket natur. Man følte nesten hvordan det kanskje var her for 77 år siden, våren 1943 da vi stopper bilene utenfor bygdehuset.

Før vi kom til serveringen og omvisningen i Baalsrudutstillingen, fikk vi et sterkt foredrag fra forfatter Tore Figenschau, om «Krigen i Storfjord», basert på boken med samme navn, og med undertittel «Mord, mytteri, krigsforbrytelser». En sterk beretning om tyskernes siste skanse mot russerne. Byggingen av Lyngen-linjen høsten 1944 og vinteren 1945, de russiske straffangenes lidelser og skjebne, og tyskernes tilbaketrekning og overgivelse. Foredraget varte omtrent én time, og så ble vi servert kaffe og snitter, gode historier og mimring.

Inne i Furuflaten bygdehus på Furuflaten ble vi møtt av varme og velkomst fra arrangementskomiteen; Helge Grønnvoll, sønn til Marius Grønnvoll og gift med Heidrun Nyaas Grønvoll, og Kjellaug Grønnvoll, datter av Marius Grønnvoll. Til stede var også Ottar Pedersen, nevø til Marius Grønnvoll og nærmeste nabo, og som var heime den spesielle vårdagen i 1943, i lag med sin mor Hanna og storebror Johan, da Jan Baalsrud kom brasende inn etter den strabiøse turen ned Lyngsdalen til gården Grønnvoll øverst i Furuflaten, etter tre dager i Lyngsalpene. Ottar var da 13 år og er nå 89 år (2019). Det var stort å snakke med Ottar om hans minner fra den tiden. Heidrun Nyaas Grønvoll og Kjellaug Grønnvoll mottar Brigadeveteranforbundets crest fra styremedlem Roger Heiskel, som takk for opplegget ved Baalsrud-samlingen. Foto Tommy Sarnes

Etterpå fikk vi omvisning og en så nær som mulig rundtur i flukten til Jan Baalsrud og historien om de 12 menn fra kompani Linge, som satte sine liv i spill i Nord-Norge våren 1943. Kun èn av dem kom hjem i live. Jan Baalsrud kom flere ganger tilbake til sine venner i Lyngen, Furuflaten og Manndalen. Etter eget ønske ble han gravlagt på kirkegården i Manndalen. Midt-Troms Brigadeveteranforening takker våre venner på Furuflaten, og etter turen overrakte vi forbundets crest som en ekstra hilsen til arrangements-komiteen. Styremedlem Roger Heiskel stod for overrekkelsen. Utstillingen inneholder mange interessante objekter. Her er pistolen Jan Baalsrud brukte i en monter i lokalene til Furuflaten bygdehus. Foto Tommy Sarnes

Midt-Troms Brigadeveteranforening planlegger ny tur til Furuflaten i løpet av 2020.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 11


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020

Tett på okkupasjonsmakten i fem år Av Stein-Wiggo Bones

Innledning

Jeg sitter hjemme og forsøker å finne en god beskrivelse for å binde sammen overskriften med «sann tid». Jeg ser ut på folketomme gater og kjenner på følelsene at påskefeiringen på hytta for 1. gang på 33 år vil skje uten barn og barnebarn. Jorda vår, som kalles «den blå planet», har i løpet av vel en måned forandret seg til en «rødaktig» grenseløs klode, syk av COVID-19. Det verste er at den opptrer som en usynlig fiende og du vet ikke om viruset har rammet deg, om og når det vil ramme deg. Du har ingen annen mulighet ennå følge våre dyktige helsemyndigheters råd og håpe at forskerne snart finner en effektiv vaksine mot dette usynlige monster.

Okkupasjonsmakten organiserer seg

en bataljonsgruppe (-) med støtteelementer. Størrelsen er beregnet ut fra samtaler med eldre lokalkjente i forbindelse med befaring av tyske opparbeide stillinger og forlegninger ifm ”Prosjekt krigsminnemerking” i regi av Troms fylke i 2011. Bataljongruppens ledelse og støttelementene var i hovedsak forlagt rundt Lund/ Øvergård og besto av soldatforlegninger, befalsmesse, staller for hester og biler, ammunisjonslager, sykestue, idrettsbane, badstue, kontorbrakker og avhørsrom m.m. Moholt/Håkstad, ca. ett kompani med proviantlager ++ og en stor ammunisjonsleir. (Strømholtleiren som ble benyttet til samme formål fram til 70-årene av det norske forsvar). Rundt Bones var et kompani forlagt med kjøkken, mannskapsmesse, forlegninger og som hadde forsyningsansvar til ca. ett kompani som hadde troppsog lagsforlegninger inn til grensevaktene i Budalen. Tilsvarende ansvar for to kompanier forlagt inn til grensen i Stordalen (Fra 1944, når grensetrafikken var på sitt meste og frykten for at russiske styrker ville komme inn gjennom Sverige). I tillegg var det en tid forlagt en Hirdstyrke på ti Jugend-alpinister ved Stordalshytta.

Umiddelbart etter kapitulasjonen startet okkupantene sitt arbeid med å plassere og forlegge sine avdelinger etter egne planer. Det var viktig å hindre flyktninger å nytte de naturlige grenseovergangene og etter hvert fryktet tyskerne også at russiske styrker ville komme østfra denne veien. I Nord-Norge lå disse i tilknytning til de laveste fjellovergangene i dalførene innenfor de små grendene. I Bardu er dette Østerdalen/Altevatnet, øverst i Sørdalen og i Salangsdalen innenfor Bones gjennom dalførene Budalen og Stordalen. Mitt kjennskap begrenser seg Stordalsstua/Stordalshytta. Foto via Stein Wiggo Bones

I juni 1942 skjedde det en mislykket grenseovergang. Av den grunn ble vaktstyrken opprettet med bevæpnet veipost og bom ved Øvergård og Moholt. Alle fastboende innenfor bommen fikk utstedt grenseboerbevis som de måtte ha med seg. Det var ikke tillat med besøk utenfra. Unntatt var lege og veterinær. I forbindelse med organiseringa fikk befolkningen erfare okkupantenes krav i ens eget hjem om de måtte Stordalen innover mot Sverige. Foto via Stein Wiggo Bones leve med til krigens slutt. En dag kom en stor delegasjon med tyske offiserer kledt i ridebukser, støvler og med til tyskernes avdelinger fra Lund/Øvergård (området ”høy huve”, og foretok en befaring av alle gårders rundt Polar Park) og Moholt, Håkstad og Bonesgårdene bygninger. Etter befaringen fikk husets eier klar melding til riksgrensen. De tyske styrkene var rundt 800 mann, om alle bolighus, deler av, - eller enkeltrom ble rekvirert side 12

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020

Offiser i finstua. Koser seg med tysk propaganda og fremgang mens huseieren lytter ulovlig på radio i lia ovenfor. Foto via Stein Wiggo Bones

til kvarter, og om utflytningsdag. De skulle ha adgang til vann, egen inngang og toalett. Toalett var på den tid et utedo normalt i tilknytting til fjøset. Standarden til enkeltrom var «finstua» og med låsbar dør. I tillegg rekvirerte de tre enkeltrom for tre nazister. Dette var en fra norsk Rikspoliti, en afrikaner som var utdannet som selvmordsbomber på enmannsubåt, og en såkalt bibellærer. Disse ble innkvartert på tre nabogårder og skapte daglig frykt for omgivelsene, mer enn de tyske styrkene. Både i Håkstadgrenda og på Bones var det gårder hvor hele hovedhuset og eventuell sommerstue ble rekvirert. En sønn med kone og barn måtte flytte i stallen som var første hus på den eiendommen som skulle bli deres hjem. Der bodde de helt til krigen var over og de kunne fortsette med å bygge opp gården. Eieren av Håkstadgården måtte flytte med resten av familien til en annen nabogård hvor de ble tildelt 1. etasje. På loftet hadde et ukjent antall tyskere tilhold. Der hadde de også lagret noe sprengstoff/ammunisjon. Under et festlig lag hos tyskerne begynte det og brenne. Brannen spredde seg fort ned til 1. etasje hvor den yngste sønnen var på vei ut gjennom kjøkkenvinduet da ammunisjonen eksploderte og han ble kastet ut av lufttrykket. Huset brant ned til grunnen.

Fluktrutene, tyskernes posisjoner, fangeleir og ammunisjonslager, tegnet inn på kartet av Stein Wiggo Bones.

veiposter startet de gjerne uten kjentmann og mange ble derfor tatt. Det er anslått at mellom 150-250 flyktet via Budalen /Stordalen. Flyktningtrafikken fra Bones til Sverige kom tidlig i gang. De fleste som flyktet denne veien kom fra Bardu i nord til kystbygdene i vest. Stordalen var den mest naturlige veien. Det er forholdsvis kort vei i flatt åpent terreng, lett å gå og om lag 13 km til grensen. De første flyktningene valgte og ikke kontakte hjelpere på Bones, men omgikk bebyggelsen. Dette skjønte selvfølgelig tyskerne og hadde derfor mange patruljer i terrenget langs veien. Det gikk ikke alltid bra og mange ble tatt. Også Budalen ble mye benyttet. Her er det noe vanskeligere terreng, men bare 7 -8 km til grensen ved Budalsvatnet. For å unngå Flyktningetrafikken Etter hvert som tyskerne etablerte seg rundt i distriktene veipostene ved Øvergård/Moholt gikk flyktningene opp økte også motstandsbevegelsen og tilsvarende nazistiske til skoggrensen ved Skogstad og fulgte høydedragene sympatisører som varslere. Fluktårsakene kunne være: innover. Flaskehalsen var å passere ei oppbygd steinbu motstand/ettersøkt, for å fortsette kampen ved norske som ble nyttet som vaktbu for grensevakta. Den lå ved styrker i England, jøder, fra arbeidstjeneste, matmangel, Budalsvatnet, like ved grensen og bærer navnet ”Hotell følge familien, videre studier osv. Før tyskerne etablerte Hilton”. Alle grenselosene kjente til denne og tyskernes Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 13


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020 ja!» Offiseren reiste seg børstet av skitten og sa: «Dette kommer du og din familie til å angre på!» Familien ble redde og ventet i uvisshet. Neste gang kom de og hentet melk med rekvisisjon og som om intet hadde hendt. Offiseren hadde opptrådt uhøvisk og ikke i tråd med avtale. De var ryddige sånn!

Russeleiren

”Hilton hotell”. Vaktbu på grensen og siste nåløye før friheten! Foto via Stein Wiggo Bones

patruljemønster i dalen. Det er ingen som kjenner til at noen flyktninger ble tatt i Budalen. Heller ikke til om noen gikk denne veien uten bruk av los. Budalen var også utmarksbeite for melkekyrne. De ble daglig hentet tilbake til sommerfjøsene for melking og det gjorde at vaktstyrken var vant til daglig trafikk i området.

En oktoberdag i 1944 ankom 650 russefanger som ble stappet inn i en gammel stall. De lå i tre høyder på brisker tilvirket av rund småbjørk. Arbeidet besto i å bygge veier innover Stordalen og Budalen. I kald østavind og i dårlige klær og sko var det mange som frøs i hjel. 28 fanger ble gravlagt ved fangeleiren. Når de ble så syke og utmattet at de ikke kunne arbeide ble det å marsjere til dødsleiren i Beisfjord. Når de ikke greide å gå lenger ble de tatt ut av avdelingen og skutt. Biler fulgte bak og samlet opp de døde. Av de 650 som ankom Bones var det bare 256 som ble lastet opp på lastebiler St. Hansdagen 1945 og kjørt til Bjerkvik. Her marsjerte de rett om bord og ned i lasterommet for transport til Murmansk. De 28 som ble gravlagt i fangeleiren ble etter krigen flyttet til russerkirkegården på Tjøtta.

En grenselos med et følge fra Lavangen måtte snu på svensk side grunnet et forferdelig regnvær som forårsaket voldsom snøsmelting og flomstore elver. Ferden gikk tilbake til Bones hvor de måtte overnatte i høyet på en låve. Der lå de musestille og fikk bragt mat til seg ved at bonden kom med ei trillebår med mat tildekket med gress til kyrne. Følget kom seg tilbake til Lavangen. Fluktforsøket ble oppdaget ved at en gutt som sto på butikken på Røkenes var litt løsmunnet og fortalte at på Bones fikk de hjelp til rømmingen. En politimann fra Narvik overhørte dette og det medførte tre razziaer i alle bygninger på Bones. To av av de mest erfarne losene ble arrestert, fengslet og ble dømt til fengselsstraff som ble Bilde fra en russisk fangeleir under krigen. Foto via Stein Wiggo Bones sonert i Falstad fangeleir, Trøndelag. De ble sittende der Når russefangene med spader og hakker marsjerte fra 1942 og kapitulasjonen i 1945. på arbeid forbi bebyggelsen hadde de en ordning seg Kjøtt og melk fikk de tyske styrkene kjøpe hos de lokale imellom hvem som skulle løpe ut av kolonnen og spise bøndene mot rekvisisjon. Dette gikk normalt greit så fra kjøkkenavfallbøtta som med den hensikt var plassert lenge det skjedde i henhold til avtale og de ble kjent lett tilgjengelig ved utgangen. Fangevokterne godtok med hverandre. En morgen kom en ung offiser og en dette. Men ut på vårparten 1945 ble det utskifting av soldat for å få melk. Han hadde ikke rekvisisjon og det befalet. Offiserer og mannskap som kom fra Østfronten oppsto en noe opphetet diskusjon mellom han og ei og fulgte med russefangene overtok. De hadde en ung datter. Hun nektet han melk, men han skulle ha! knallhard disiplin og nedlatende taleform. En av de Dette ble for mye for den sindige bonden som satt og verste offiserene var en morgen fangevokter. Som vanlig spiste frokost. Han reiste seg, slo kniven hardt i bordet, løp en ut av troppen og bort til kjøkkenavfallsbøtta. tok offiseren i nakken og baken og heiv han ut ned Han ropte en gang til fangen. Tok deretter våpenet opp bislagtrappa. Hentet «høy-huva» og kastet den etter han. og avfyrte et drepende skudd. Russefangen ble liggende Løftet en knyttet neve til han og sa: «Mot rekvisisjon,- døende utenfor kjøkkenvinduet hvor både store og side 14

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020 små bivånet det hele. Etter en stund kom tyskere og lastet han opp på ei hestekjerre og kjørte han vekk mens blodet dryppet på den hvite snøen. Det var en forferdelig opplevelse som jeg i visse situasjoner har hatt i mine tanker senere i livet. To russefanger rømte fra leiren, stjal to sykler fra tyskerne og syklet ned til Strømholt hvor tyskerne hadde et proviantlager. Her kom de i kamp med den tyske vaktposten så han døde, de brøt seg inn i lageret, stjal mat og en motorsykkel og kjørte tilbake til leiren. Motorsykkelen knuste de og kastet den i elva. Da de kom inn i brakken og de andre så maten ble det ny slåsskamp om maten. Hvordan det hele endte vet jeg ikke, men jeg tror ikke de involverte fikk noe fengslingsbrev med seg på turen til Murmansk.

Kapitulasjon

Avisene og radioen begynte utover våren å spekulere om at freden var nært forestående. Tyskerne forstod det

og overtakelsen denne dagen slik at togene ble stopppet flere ganger og først fikk kjøre inn på Narvik Jernbanestasjon den 10. mai om ettermiddagen. Dette var ei tid hvor det var lite som skulle til før at situasjonen kom ut av kontroll. Russefangene ble provoserende og forsøkte stadig å rømme eller å provosere tyskerne til slagsmål. Tyskerne ble ydmykende og glade for at krigen var over, men samtidig redde for hva som ventet dem. De hjalp lokalbefolkningen å reise provisoriske flaggstenger til 17. mai-feiringen. Polititroppene som hadde gjennomgått en kort og intens utdanning og skulle fungere som ordensvern og andre viktige gjøremål under frigjøringen var klare til innsats. De kunne nok utføre sitt oppdrag på kanten av det tillatte. Via den beskjedne kontakten de hadde hatt med hjem og heimplass gjennom krigsårene hadde de fått opplysninger om enkeltpersoner som de gjerne ville ha mer enn en alvorsprat med! Også lokalbefolkningen hadde mye aggresjon som ville ut. I tillegg kom de engelske styrkene for å bistå borttransport av tyskerne og hente ut sitt krigsbytte/materiell. Det gjorde de til gangs. En del av dette utstyret kunne nok lokalbefolkningen tenke seg.

17. mai

Dagen kom og alle de nysydde flaggene, laget av forskjellige tøysorter med tilnærmet riktig farge, gikk til topps på nyoppsatte flaggstenger. Alle barna hadde flagg og vi gikk i tog. Klærne var ikke rare greiene, men hvem brydde seg. De voksne var så glade, jublet og sang av full hals. Ungdommen som hadde tilegnet Utenfor denne berghula fikk de mye info, kodeord og nyheter. seg en Mauser eller sin egen Krag-Jørgensen, skaut rett Foto via Stein Wiggo Bones opp i lufta midt i toget. En ufattelig glad og forløsende også og overså mye av det som før var strengt forbudt. stemning. Endelig trygg og fri! Men ett inntrykk ble Den bortgjemte Krag-Jørgensen som var gjenspikret uforglemmelig: «Vi mistet fem år av våre liv!» i veggen i bislaget, eller på et lurt sted i fjøset, eller i møkkkjelleren, ble tatt frem. Den ulovlige radioen som var gjemt i ei berghule oppe i lia og hvor de involverte mannfolkene satt og hørte på Toralv Øksnevads «stemmen fra London» hver søndag, ble fraktet hjem igjen. Gjerne med ei ertende provoserende mine passerte de tyskerne som bivånte transporten. Polititroppene satt klare i jernbanevognene på Vassijaure og Bjørnefjell. Kurerer som hadde fått i oppdrag å gå fra Bones til Bjørnefjell for å ta i mot dem, var den 8. mai på plass og fikk hilse på kjente gjennom vinduene før togene fikk Dette bildet skal visstnok være fra Setermoen 17. mai 1945, utenfor tillatelse til å kjøre videre mot Narvik. Det oppsto flere kommunehuset. Olav Løkse på talerstolen. Foto via Per Arne Mortensen administrative forhold i forbindelse med kapitulasjonen Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 15


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020

Besøk hos amerikanerne i Brigade Nord Siden høsten 2018 har det vært stasjonert en rotasjonsstyrke fra det amerikanske marinekorpset på Setermoen. På Værnes har amerikanerne hatt en styrke på omtrent 250 soldater siden januar 2017. Vi fikk et intervju med sjefen for de 350 soldatene som er på Setermoen nå, oberstløytnant Michael Stansberry.

unik mulighet til å bli integrert med Brigade Nord. Det å bli kjent med omgivelsene og jobbe under arktiske forhold, side om side med brigadens avdelinger, har vært svært lærerikt, ifølge bataljonsjefen. –Både brigadesjef Lars Lervik og sjefen for Hæren, Eirik Kristoffersen, har vært fantastiske og behandlet oss som familie, poengterer Stansberry. –Det har vært en ære å få jobbe sammen med dem. Ordføreren i Bardu, Toralf Heimdal, trekkes også frem som en som har lagt forholdene godt til rette for integrering i lokalsamfunnet. –Disse har gjort at vi har fått maksimalt ut av denne deployeringen. I jula fikk nærmere 200 av soldatene ta del i norsk julefeiring, da omtrent 60 Bardu-familier bød på norsk julemat og lokale tradisjoner. –Marinesoldatene ble tatt veldig godt imot og da de kom tilbake i leiren fortalte de engasjert om de norske juletradisjonene og den lokale kulturen. Dette ble en flott opplevelse for våre soldater som var langt unna sine egne familier, sier Stansberry. Denne tradisjonen har også vært gjennomført de siste par årene på Værnes.

Ledelsesteamet til 2. bataljon, oberstløytnant Michael Stansberry og sersjantmajor Damian B. Sinanon. Foto Øivind Baardsen

–Vi er 2. bataljon fra 6. marineregiment under 2. marinedivisjon, som vanligvis er stasjonert i Camp Lejune, North Carolina i USA. Vi er en del av II MEF (II Marine Expeditionary Force) og rapporterer til MARFOREUR/AF (Marine Corps Forces Europe and 2. juledag fikk familien til ordfører Heimdal besøk av fire julepynta Africa) i Tyskland, forklarer oberstløytnant Stansberry. gjester fra US Marines. Fra venstre: Tora Heimdal, Christopher Bridger, Abdiel Solisromero, Hågen, Tinus og Sevat Heimdal, Damian Han overtok med sin styrke i oktober i fjor, og avventer Sinanon, Michael Stansberry og Toralf Heimdal. Foto privat nå tilbakemelding på når neste rotasjon blir, sett i lys av koronasituasjonen. Integrering er viktig. Blant annet har soldatene deltatt i engelskundervisningen på Bardu ungdomsskole, det Styrken består hovedsakelig av marineinfanterister, har også vært arrangert kamper med amerikansk fotball, men de har med seg blant andre militærpoliti, noe soldatene har vært på velferdsturer til Tromsø og Narvik, etterretningskapasitet, ingeniørsoldater, artilleristøtte, besøkt krigsmuséet der, og kjørt med hundespann, og media. –Det kan være litt ulik sammensetning på hver forteller Stansberry. rotasjon, spesielt mellom sommer- og vinterkontingent, sier Stansberry. Marinesoldatene har også fått mange lovord fra lokalsamfunnet at de er så høflige, når de møter folk på Under de større øvelsene i Brigade Nord, har butikken eller på de lokale spisestedene. –Det har vært den amerikanske styrken deltatt som en ekstra viktig for oss, og bli så godt integrert som mulig. Man manøverbataljon. –For marinekorpset har dette vært en trenger bare én dårlig episode eller hendelse, så har man side 16

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020 i Marinekorpset er dette de desidert tøffeste forholdene jeg har operert i, sier oberstløytnant Stansberry. –Vi har lært at i Norge er det ikke dårlig vær, bare dårlige valg av klær, poengterer han. En av de norske instruktørene på vintertreningen sa til meg at «husk, du får ikke betalt for å fryse». –Et av de andre gode minnene jeg tar med meg tilbake til USA, er åpningen av ishockey-banen sammen med ordføreren, som ligger rett på utsiden av leiren. Vi har også fått sett Narvik Eagles spille ishockeykamp på hjemmebane. For meg personlig har kameratskapet med brigader Lervik og sjefssersjant Fosland, og det å Snøen er min venn. Amerikanerne prøver å venne seg til norsk vinter. bli kjent med alle bataljonssjefene i Brigade Nord, og Her fra trening i skogene rundt Setermoen. jobbe sammen med disse, vært noe av det beste. I tillegg Foto visekorporal Nathaniel Hamilton, USMC, Europa og Afrika er julebordene og -selskapene jeg ble invitert i, gode ødelagt mye for samarbeidet, forklarer han. Soldatene minner. Jeg fikk også anledning til å besøke Lyngenlinja, forberedte seg før de kom hit. De leste artikler og bøker, og lærte om den strategiske viktige rollen den har hatt, for å forstå kulturen, kulden, mørketida og det norske sier Stansberry. samfunnet. Hver kontingent sørger for at neste kontingent får en litt bedre start enn den forrige ved å overføre erfaringer mellom rotasjonene. På denne måten jobber man mot å heve den «arktiske» kompetansen hos Marinekorpset. Våre soldater har også fått opplæring i å kjøre beltevogner og snøskutere i vinter, vi har brukt bombekastere, nye våpen- og sambandssystemer, under vanskelige vinterforhold, forklarer han.

Under øvelsen Thunder Reindeer jobbet amerikanerne godt integrert med de norske avdelingene i Brigade Nord. Her i samtale med ledelsen i 2. bataljon. Foto visekorporal Chase Drayer, USMC, MRF-E

–Vi har gjennom store øvelser som Reindeer i oktober og Cold Response nå i mars, hatt en god utvikling og vi har vært tilgodesett med alt det «gode» været. Da mener jeg; en dag er det vind, den neste med snø, så en dag med sludd og regn, i tillegg til kalde dager – så vi har vært gjennom hele spekteret. Dette har vært utfordringer vi har mestret, i følge Stansberry. –Vi har lært hvor viktig det er å ha disiplin, gjennomføre makkersjekk og inspeksjoner, og ha fokus på de små tingene som kan ta innersvingen på deg. Marinesoldatene tar med seg denne lærdommen for resten av livet, og i mine 19 år

I USA finnes det svært mange militære og sivile veteranorganisasjoner. De gjør en god jobb med å ivareta minnene, være støttende, være tilstede for de som ikke er i tjeneste lenger, avslutter oberstløytnant «Mike» Stansberry.

Presidenten takket oberstløytnant Stansberry for besøket. Foto Øivind Baardsen

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 17


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020

The Americans as part of Brigade North Since the fall of 2018, a rotational force has been stationed from the US Marine Corps at Setermoen. At Værnes, the Americans have had a strength of about 250 soldiers since January 2017. We got an interview with the commander of the 350 soldiers who are at Setermoen now, Lieutenant Colonel Michael Stansberry.

different composition on each rotation, especially if it’s a summer or winter package, says Stansberry. –During the major exercises in Brigade North, the marines participated as an additional maneuver battalion. For the Marine Corps, this has been a unique opportunity to be integrated with Brigade North. Understanding the environment and working in the Arctic, side by side with the brigade’s different battalions, has been very educational, according to the battalion commander.

Lt. Col. Brian J. Donlon, right, commanding officer of Marine Rotational Force – Europe, Marine Forces Europe and Africa, Major General Eirik J. Kristoffersen, center, who was recently selected to be the next chief of defense of Norway, and Brigadier General Lars S. Lervik, left, commanding general of Brigade North/Norwegian Army. Photo by Sgt. Abrey Liggins

–Both Brigadier General Lars Lervik and the commander of the Army, Major General Eirik Kristoffersen, have been fantastic and treated us like family, Stansberry Lieutenant Colonel L. Michael Stansberry Commanding Officer, 2d Battalion, 6th Marine Regiment points out. It has been an honor to work with them. The mayor of Bardu, Toralf Heimdal, is also highlighted –We are the 2nd Battalion, 6th Marine Regiment of as one who has laid the basis for a good integration into the 2nd Marine Division, which is usually stationed the local community. –We got the maximum benefit at Camp Lejune, North Carolina, USA. We are part out of this deployment. of II MEF (II Marine Expeditionary Force) and report to MARFOREUR / AF (Marine Corps Forces Europe During Christmas, almost 200 of the marines took part and Africa) in Germany, Lieutenant Colonel Stansberry in the Norwegian Christmas celebration, when about explains. He and his unit got here in September last 60 local families offered Norwegian Christmas food and year, and is now awaiting feedback on when the next local traditions. - The Marines were very well received rotation will be, in light of the corona situation. and when they returned to the camp they talked The unit consists mainly of marine infantry, but they have some attachment such as law enforcement, intelligence enablers, engineers, artillery support, and strategic communication. –There can be slightly side 18

enthusiastic about the Norwegian Christmas traditions and the local culture. This was a great experience for our soldiers who were far from their own families, says Stansberry. This tradition has also been carried out over the last couple of years at Værnes.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020 Integration is important. Among other things, the marines have been visiting the local refugee center, teaching English at Bardu secondary school, playing American football with norwegians, the soldiers went on welfare trips to Tromsø and Narvik, visited the war museum there, and some dogsledding, Stansberry says.

just a bad choice of clothing, he points out. One of the Norwegian instructors at the winter training told me ”remember, you’re not being paid to be cold”. –One of the other good memories I bring back to the United States is the opening of the hockey rink with

The marines have also received many commendations from the local community that they are so polite when they meet people at the store or at the local cafes. –It’s been important to us, and to be as well integrated as possible. It only takes one bad apple, to ruin it for everybody, he explains. The soldiers prepared before coming here. They read articles and books, to understand the culture, the cold, the darkness and Norwegian society. The Arctic Eagles hockey team invited Marines currently deployed in Norway to support the team in their progress toward the playoffs. Team members with the Arctic Eagles defend their goal from the Stavanger Oilers during an Arctic Eagles hockey match in Narvik, Norway, Dec. 21, 2019. Photo by Sgt. Justin Toledo, USMC

U.S. Marines with Combat Logistics Battalion 451, Combat Logistics Regiment 45, 4th Marine Logistics Group, Marine Forces Reserve, drive a High Mobility Multipurpose Wheeled Vehicle during a winterweather driving course in preparation for Exercise Cold Response, near Narvik, Norway, March 9, 2019. Photo by Cpl. Menelik Collins, U.S. Marine Corps Forces, Europe and Africa

–We have had a good evolution through major exercises like Reindeer in October and Cold Response in March, and we have been blessed with all the ”good” weather. By that I mean; one day it’s windy, the next with snow, then a day of sleet and rain, and cold days - so we kind of went through the hole gambit. These have been challenges we had to work through, according to Stansberry. The basics of discipline, conducting checks and inspections, and focus on the little things that can get you in this environment, it’s what matters. For these folks that’s going to stick around with the Marine Corps, they will be able to operate in this environment, and the little things that matters, the discipline, going to stay with them forever. This is by far, in my 19 years of service, the toughest environment I’ve ever had to operate in, says Lieutenant Colonel Stansberry. –We have learned that there is no cold weather in Norway,

the mayor, which is right outside the camp. The Narvik Eagles hockey team was a great source of inspiration for our team engaging in a sporting event. For me personally, the camaraderie with Brigades Lervik and Sergeant Major Fosland, and getting to know all the battalion commanders in Brigade Nord, and working with these, has been one of the best. To include the Christmas parties events, lots of camaraderie and cohesion there. I also had the opportunity to visit Lyngenlinja, and learned about the strategically important role it has played, says Stansberry. Each rotation ensures that the next rotation gets a slightly better start than the previous one by transferring experience between the rotations. In this way, one is working towards raising the ”Arctic” competence of the Marine Corps. Our soldiers have also been trained in driving BV’s and snowmobiles this winter, we made future progress with mortars, new weapon systems and communication equipment, in this environment, he explains. It’s been a blessing to stay involved in that and watch the growth for us. In the United States, there are several military veteran organizations. They do a really good job remembering, supporting those which are no longer at service, Lieutenant Colonel ”Mike” Stansberry concludes.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 19


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020 restordre! Det å være admis den første tida i Brig N var ikke noe godt, forteller han.

Tysklandsbrigade 512 på øvelse Skandia i mars 1952. Sjef Kp A/Bn 1, kaptein K Helgebostad med sin Kp stab. Foto: FMU

mann fra Oslo, antakelig fra Forsvarsdepartementet. De skulle orientere oss om etableringen av Brigaden i Nord-Norge. De fortalte om alt som skulle bygges, på Setermoen, Skjold, Heggelia og Bardufoss. Dette skulle stå ferdig når brigaden kom nordover i september! Når de var ferdig med ”lyginga”, spurte jeg om byggingen var startet. Nei var svaret - den skulle starte i mai. Da forklarte jeg at telen i jorda antakelig ikke var tint i mai. Det skulle være ferdig som planlagt, svarte de. Jeg var kanskje litt ”storsnutet” da jeg sa at dette trodde jeg ikke på. Det ville ikke være mulig å bygge alt dette på så kort tid. Hvor skulle de få alle arbeiderne fra? Det hadde vært bedre hvis dere hadde fortalt sannheten, sa jeg. Hvordan det vil være når mannskapene møter på Setermoen, og forlegningene ikke er ferdige. Da blir det telt, forklarte jeg. De påstod at jeg var usaklig. Etter besøket ble jeg kalt inn til batterisjefens rom på befalsmessa. Der satt det også en løytnant. Jeg ble refset og fikk to døgn husarrest! Det samme hadde løytnanten fått. Husarresten ble gjennomført på sersjantmessa i leiren, løytnanten og meg på samme rom. Mandag morgen kom det en korporal og sa vi måtte komme på oppstilling. Vi forklarte at vi hadde husarrest. Korporalen fortalte at batterisjefen hadde satt oss opp som instruktører, så vi måtte på oppstilling. Det viste seg at ”husarresten” var ilagt for å gjøre besøket fra departementet tilfreds! Den fineste tjenesten jeg hadde var den i Tyskland, forklarer Løvbakk. Det var veldig mange øvelser og mye skarpskyting. Det var også lettvint administrasjon. I motsetning til da jeg kom til Setermoen som ”admis”. Der var det ikke snakk om noe kurs først - man ble bare flyttet fra OP-stillinga til administrasjonsoffiser. Det var også et helt annet system enn det engelske vi var vant til fra Tyskland. I Tyskland sendte vi rekvisisjoner og materiellet kom - i Norge sendte vi inn og fikk bekreftet side 20

Kameratskapet og samholdet var godt i Artilleriet. Våpengrenen er ikke så stor, så man klarte å holde en viss kontakt. Både gjennom ulike kurs på Lillehammer, og tjeneste i Fredrikstad, og ikke minst gjennom feiringen av Sankta Barbara, artilleristenes skytshelgen. Toralf Løvbakk deltok også på Setermoen i fjor, som så mange ganger før. Han var også med i ordenskollegiet i mange år. I 1951 var det enda rasjonering hjemme i Norge, og mange sorter frukt, som fiken og dadler, fikk man ikke kjøpt her i Norge. Som løytnant fikk jeg utbetalt 50 Deutsche mark i måneden. Det var ikke så mye, men jeg tenkte jeg skulle sende hjem noe til jul. Jeg fant en liten butikk i Münsterlager hvor de solgte all slags frukt. I vinduet stod det utstilt mange slag og hva de kostet, men ikke på fiken. Jeg visste ikke hva fiken het på tysk, men en av mine befalskolleger mente at mange tyske ord ligner jo på de norske, så det burde gå bra. Inne på butikken stod en ung jente på 17-18 år. Jeg tenkte jeg måtte spørre henne hva fiken kostet, så jeg spurte: Was muss ich für Ficken bezahlen? Jenta ble stum og rød i ansiktet. I seneste laget kom jeg på at jeg som 12-åring hadde lært ordet ”ficken” av østerriske soldater, her i Kasfjord. Ut gjennom ei åpen dør kom en mann, mulig det var faren hennes, og lurte på hva som stod på. Jeg måtte bare beklage at jeg hadde sagt noe jeg ikke skulle, og ba han bli med meg til vinduet slik at jeg kunne vise hva jeg skulle ha spurt om. Han forklarte at det het ”die feigen” på tysk. Han spurte om det virkelig het fiken på norsk, og gapskrattet når jeg bekreftet dette. Jeg fikk til slutt kjøpt fiken og jenta spurte hva jeg skulle med den. Jeg forklarte at jeg skulle sende dette til Norge, og da fant jenta fram en eske og pakket dette ordentlig inn, så det var bare for meg å skrive på adressen. Neste år før jul var vi i det samme skytefeltet og drev skarpskyting. Jeg skulle kjøpe meg en sigarett-tenner med gravering av bynavn i Vest-Tyskland på, og tok turen til den samme butikken som året før. Da jeg kom inn døra, var samme jenta og mannen der. De satte i en gapskratt begge to. Jeg ventet til de var ferdige og presiserte at jeg ikke var ute i samme ærend som sist. Mannen kunne fortelle at han hadde undersøkt og fått bekreftet hvordan fiken ble uttalt på norsk.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020 med diplom.

...fortsettelse fra side 23 hjem, står nasjonale veteraner hjemme og tar imot og sørger for at de finner sin plass hjemme etter fullført oppdrag. Dette er de sanne hverdagsheltene og de bør nevnes, alle de som blir tatt for gitt. Depot, verksted kjøkken, velferd, skytebanepersonell, instruktører og annet kompetansepersonell, som er avgjørende for en trygg og god opplæring. Dette er alt sammen en del av det viktige grunnlaget for å lykkes, og å komme trygt hjem etter oppdrag.

Konklusjon

La oss som nasjon hedre våre kvinner og menn som har stått opp for nasjonen i Forsvarets tjeneste. Det være seg nasjonalt og internasjonalt, på havet, i luften eller på land. De bør alle nevnes når vi markerer våre dager, 8. og 17. mai, 11. november og andre viktige jubiléer. La oss være inkluderende og samles under et felles veteranbegrep, vi er alle veteraner. Brothers in arms. La oss være rause og gi også de få som er iblant oss med tjeneste før 1982, en synlig hedersbevisning i form av en vernedyktighetsmedalje. Takk for oppmerksomheten! Asgeir Nikolaisen president, Brigadeveteranforbundet

Hærens vernedyktighetsmedalje deles ut etter retningslinjene for Forsvarets vernedyktighetsmedaljer til personell som har fullført førstegangstjeneste i en av Hærens avdelinger. Medaljen ble innstiftet 1. mai 1982.

En synlig takk for innsatsen

Når dagens arbeid er utført er det tid for oppgjør. Det er en tid for alt. Fra 1. mai 1982 ble det innført en synlig hedersbevisning på innsatsen i form av Vernedyktighetsmedaljen med tilhørende diplom. Alle de som da hadde tjenestegjort før 1. mai 1982, skulle da ikke få denne hedersbevisningen. De som hadde trygget oss gjennom den kalde krigen, med grensevakt og tjeneste i stående avdelinger med 30 minutters beredskap. Det blir stadig færre av alle de som har utført sin tjeneste før 1982. La oss hedre de nasjonale veteranene mens de ennå er iblant oss. La oss ikke gjenta de feiltrinn som ble begått ovenfor andre grupper, som blant andre våre krigsseilere. Det er en tid for alt, la oss benytte tiden nå mens vi ennå kan. Det kan ikke være den store kostnaden å hedre våre nasjonale veteraner med en synlig takk i form av Vernedyktighetsmedaljen

Kantina solgte mange slags postkort med bilder fra garnisonene og militærlivet. Flere spilte på humor. Bjørn Hovden har lastet opp flere av disse på Brigadeveteranforbundets Facebook-side. Her er et eksempel.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 21


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020

Anerkjennelse av alle veteraner Det er en tid for alt står det i forkynnerens bok, nå er trolig tiden moden for en offisiell annerkjennelse av alle våre veteraner, også våre nasjonale veteraner. Kong Salomo skrev «Forkynnerens bok» på slutten av sitt liv, hvorav han reflekterer over selve livet. Han ser seg tilbake og erkjenner at det er en tid for alt. Alt har sin tid, forteller han, en tid er det satt for alt det som skjer under himmelen. Livet kommer med ulike epoker, ulike muligheter som åpner seg opp for en periode for deretter å lukkes igjen. Alle disse ulike periodene i livet gir oss nye muligheter, men også utfordringer. Bjarne Fugløy minner oss om muligheter som kommer til oss i diktet: ”Den gikk forbi”. (Les side 9).

Grensevakten mellom Norge og Russland løser skarpe oppdrag hver dag. Foto Frederik Ringnes, Hæren

Forsvarsviljen

vedlikeholde og bygge en viktig og god forsvarsvilje.

Veterandagen

For å hedre de kvinner og menn som gjør tjeneste i Forsvaret, var det ønskelig med en markering. En markering for de som hver dag gjennom sitt virke forsvarer vårt land, våre grunnleggende verdier, fred frihet og demokrati. En årlig markering for at vi ikke skal glemme og ta disse verdier for gitt. Dette var litt av bakteppet for et Dokument 8-forslag som ble fremmet for å minnes og hedre våre kvinner og menn som står til tjeneste for nasjonen. Det var her viktig at vårt lille land skulle være inkluderende og omfatte absolutt alle typer tjeneste. Nasjonalt og internasjonalt. Stortingets grunnlagsdokument som ligger til grunn for feiringen av 8. mai er som følger: ”Den 12. juni i 1996 fremmet Forsvarskomitéen et forslag fra Stortingsrepresentant Hans J. Røsjorde, om å innstifte en «veterandag» for tidligere soldater fra nasjonale styrker og FN-styrker. (Dokument 8-forslag). Innstilling S.nr.264 (1995-1996), kildedok: Dokument nr.8:1(1995-96), dato: 12.06.1996, utgiver: Forsvarskomitéen. Følgende ble vedtatt: Vedtak: Dok.nr.8:01 (1995-1996) - forslag fra Stortingsrepresentant Hans J. Røsjorde om å innstifte en «veterandag» for tidligere soldater fra nasjonale styrker og FN-styrker - vedlegges protokollen. Oslo, i forsvarskomiteen, den 12. juni 1996. Hans J. Røsjorde (leder), Ranja Hauglid (ordfører), Are Næss (sekretær). Dette er stortingets vedtak.”

Forsvarets veteranadministrasjon

Forsvaret etablerte 1. februar 2006 Forsvarets Veteranorganisasjon (FVA) i linjestrukturen. Først med en oberstløytnant som leder ved etableringen. Nå er organisasjon ledet av en general med et godt sekretariat med dyktige medarbeidere. Det er et paradoks at denne lederen av Forsvarets veteranorganisasjon er «Forsvarets veteraninspektør» og har i utgangspunktet ikke ansvar for nasjonale veteraner. (Etter eget utsagn referert til sin arbeidsinstruks). Det betyr at alt arbeid og fokus er rettet mot de få som har vært i tjeneste for Norge utenfor landets grenser. De mange som hver dag vokter landets De kvinner og menn som stiller opp i nasjonens tjeneste, kongehus, landets grenser, i luften, på havet og til lands for en sak som er større en den enkelte av oss, står det de er ikke verdt å nevnes eller hedres. Ved nasjonale respekt av. Disse fortjener en respekt og anerkjennelse markeringer så er det kun våre kvinner og menn som av det norske fellesskapet. Gjennom en tydelig har utført tjeneste i internasjonale operasjoner som anerkjennelse også av nasjonal tjeneste kan en trolig Det er trolig slik at «janteloven» har vært enklere å følge for mange enn det å vise raushet og annerkjennelse. I en tid hvor stadig færre får muligheten til å avtjene sin verneplikt, på grunn av en mindre militær organisasjon, er det viktig med en god forankring. Dagens forsvar er mindre og på færre steder i alle forsvarsgrener. Tidligere var det også et heimevernsområde i alle bygder, det er det ikke lengre. Derfor er pleie av forsvarstanken og forsvarsviljen i det norske folket viktig.

side 22

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020 takkes og nevnes. En stor kampanje under overskriften: nasjonale veteraner ikke kan delta på disse treffene. «I tjeneste for Norge» er det kun fokus på internasjonal Når de nasjonale markeringer gjennomføres er det kun tjeneste. Forsvaret og det norske Storting har laget flere snakk om «intops-veteraner». stortingsdokumenter og veteranmeldinger som kun

Hvorfor skal janteloven følges?

Ordførene i Målselv og Sørreisa, Bengt Magne Luneng og Jan Eirik Nordahl, la ned krans ved Veteranmonumentet på Bardufoss på Forsvarets frigjørings- og veterandag i år. Foto Ole-Sverre Haugli, Hæren

omtaler internasjonal tjeneste. Det er vel og bra at en følger opp alle de som har vært ute i tjeneste, men det er ikke akseptabelt at en utelater de nasjonale veteranene.

Forskjellbehandling i anerkjennelse

Nasjonale veteraner, ikke tro at du er noe! Er det fordi at en faktisk ikke kjenner til hva det innebærer å tjenestegjøre for konge og fedrelandet. Det å tjenestegjøre i nasjonens forsvar er både krevende og farefullt. En kan nevne alt fra mindre skader og mer varige skader som forfrysninger, forbrenninger, forstuinger, brudd, og til tap av liv. Hver dag gjøres det ytterste for å unngå skader og tap, men kompliserte operasjoner og uforutsette ytre overraskelser kan gi uante og katastrofale konsekvenser. Norges forsvar har mistet flere kvinner og menn på havet, i luften og på bakken her hjemme, enn vi til sammen har mistet i internasjonal tjeneste. Bak den enkelte kvinne og mann vi har mistet finner vi medsoldater, familie, venner og bekjente. Mange av disse er mildt sagt overrasket over at nasjonale veteraner, og de som aldri kom hjem fra sin nasjonale tjeneste, ikke nevnes i de offisielle markeringene. Alle de som ikke fikk sin anerkjennelse før mai 1982 føler seg glemt for sin innsats. Mange er regelrett forbannet. For hver markering bobler det mer og mer under overflaten blant nasjonale veteraner. Mye kan ennå repareres dersom en retter det verbale fokus på også de som har stilt opp i tjeneste for rikets sikkerhet. De fleste tilhører en nøysom generasjon, så det rekker lenge med gode ord. Det koster ikke mye. Kunne de gode ord følges med en liten erkjentlighet i form av Vernedyktighetsmedaljen for de som ønsker den, har vi «rettet opp att alle feil i frå i går».

Jeg er så heldig at jeg sammen med min kone har fått to flotte barn. Jeg hadde ikke kunnet se meg selv i speilet dersom jeg hadde forskjellsbehandlet våre to barn, slik Norge forskjellsbehandler nasjonale og internasjonale veteraner. Vi har en gutt og en jente. Det betyr at det naturlig vil være en liten forskjell. Når jenta får seg ny kjole er det ikke dermed sagt at gutten og skal ha ny dress. Slik som når gutten får en ny dress er det ikke nødvendig med ny kjole til vår datter. Hvem styrer hjemmet Men når jeg omtaler våre barn kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er stolt av våre barn og hva de har prestert og blitt. Slik kan også Norge sette pris på våre veteraner og være inkluderende og raus. At det gjøres noe forskjell i oppfølging etter tjeneste det er forståelig, men annerkjennelse bør gjelde alle. Veteranadministrasjonen har skapt et A- og et B-lag, hvor noen holdes utenfor enkelte møter. Her mister veteranen et viktig møtested for å bygge broer og lære av hverandre. Veteranadministrasjonen bekoster bevertning når veteraner fra internasjonal tjeneste har sammenkomster eller treff. Gjennom et offisielt skriv fra Forsvarets veteranadministrasjon, er det gitt direktiv om at

og oppdragelsen?

Til tider kan det virke som at «kua har glemt at den har vært kalv». Dersom en ikke hadde hatt noe eller noen i nasjonal tjeneste, hadde en ikke hatt et nasjonalt forsvar, ei heller noen å rekruttere fra til internasjonale operasjoner. Det tør være kjent at norske soldater nyter stor respekt blant allierte. Dette skyldes blant annet den gode opplæringen de får her hjemme. Denne gode rekrutteringsbrønnen danner basis for alle de oppdrag som løses der ute. Mange er de som har stått for opplæring og support av kontingent etter kontingent, som har reist ut. Nasjonale veteraner hjemme har sørget for trygg og god support under oppdragsløsningen der ute. Når oppdraget var fullført og styrken kommer

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

fortsettelse side 21... side 23


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020

Stjal rakettartilleri og lekte katt og mus med forsvar og politi En av våre brigadeveteraner, Trygve Møllebakken, var i mange år politiførstebetjent ved Bardu lensmannskontor. Ved julegløggen i fjor var han invitert til å fortelle om de dramatisk timene da de jaktet en ung mann i psykisk ubalanse i en stjålet MLRS, et beltegående rakettartilleri, i Setermoen skytefelt, på E6 og i boligfeltene. Historien stod på trykk i de fleste aviser den gang og ble også omtalt på TV og radio. Nordisk kriminalkrønike fra 2010 har også trykket historien fortalt av Trygve Møllebakken.

ned. Det var da ikke kjent hvilket kjøretøy dette var. Jeg rykket da ut for å undersøke saken, og ble oppringt av daghavende og opplyst om at dette kjøretøyet befant seg i Setermoen skytefelt. Vi møttes ved Artilleribrua der daghavende hadde med seg en feltvogn og noen vaktmannskaper. Han opplyste at det mest sannsynlig var et beltegående kjøretøy. Møllebakken ringte da vaktsjefen ved Tromsø politistasjon og informerte om oppdraget han var på. Som politi i Bardu visste han at det var et stort veinett i skytefeltet, hvor det var mulig å kjøre inn og ut av skytefeltet via flere veier. Jeg kontaktet to andre lensmannsbetjenter i Bardu og ba de møte på jobb, slik at vi kunne få kontroll på veiene i skytefeltet. Jeg stod å snakket i mobiltelefonen da daghavende kom løpende med beskjed om at det aktuelle kjøretøyet kom kjørende mot det området hvor vi og vaktstyrken befant oss. Jeg observerte da i mørket to kjørelys på vei mot oss ned Vardeveien - avstanden var omlag 500 meter. Vaktmannskapene trakk ut i terrenget og feltvognen ble parkert i skjul. Jeg satte den uniformerte tjenestebilen i krysset med blålysene på, og stilte meg ved siden av. Innenfor uniformsjakken stakk jeg ei langkølle. Tanken var å eventuelt bruke kølla mot sidevinduet på kjøretøyet og pågripe føreren hvis han forsøkte å snu.

Politiførstebetjent Trygve Møllebakken fikk langt fra en rolig reservevakt 9. september for 22 år siden. En selvdrevet rakettartillerivogn ble stjålet av en ung mann i psykisk ubalanse. Foto Stein Wilhelmsen, Nordlys

–Natt til 9. september 1998 hadde jeg reservevakt ved Bardu lensmannskontor. Jeg hadde vakttelefon, tjenestebil og uniform med meg hjem, forteller Møllebakken. Klokken 01.21 fikk jeg telefon fra daghavende befal ved Feltartilleribataljonen på Setermoen. Han opplyste at de hadde oppdaget et innbruddsforsøk ved et av Forsvarets lagre. Videre fortale han da de gjorde sine undersøkelser på stedet, kom det kjørende en militær feltvogn til lageret, med en uniformert fører med sersjants grad. Da daghavende skulle spørre om førerens identitet og avdeling stakk vedkommende avgårde med feltvognen inn i skytefeltet. Militærpolitiet var allerede kontaktet og sammen med leirvakten skulle man gjøre undersøkelser, og jeg ville bli kontaktet igjen hvis nye opplysninger fremkom.

Denne stanser ikke!

Da kjøretøyet nærmet seg forstod jeg at det var stort, ut fra avstanden mellom kjørelysene. I tillegg økte den kraftige motorlyden og raslingen av metallbelter da kjøretøyet akselerte mot politibilen. Jeg skjønte fort at dette kjøretøyet ikke ville stanse for politiet og min ”langkølleplan” ble kansellert. Jeg foretok en rask retrett mot politibilen og fikk i site liten kjørt denne bort fra krysset. Da var det militære kjøretøyet på stø kurs bare 10-15 meter unna politibilen.

Politiet jages

Da fulgte en forfølgelse på grusveiene i skytefeltet, hvor det var politiet som ble jaget. Jeg brukte blålys og sirene for å varsle de militære mannskapene som stod langs veiene. Jeg klarte å øke farten slik at avstanden til det militære kjøretøyet ble mellom 50 og 100 meter.

Etter noe kjøring i skytefeltet kom jeg meg ut på den asfalterte Altevannsveien, hvor jeg svingte mot sentrum Klokken 2.37 ble jeg kontaktet av militærpolitiet og med metallbeltene fortsatt raslende bak. På avstand så de opplyste at det var stjålet et militært kjøretøy fra jeg et motgående kjøretøy og skjønte at det var mine Setermoen tekniske verksted, og at porten var kjørt kolleger. Via samband ble de bedt om å svinge av

Innbrudd og tyveri

side 24

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020 hovedveien og komme seg i skjul. Noe de etterkom uten som muligens hadde tilgang på våpen. Kjøringen gikk spørsmål. i stor hastighet og med dyktighet. Bevæpningstillatelse ble innvilget. Under forfølgelsen ba jeg også en av mine Da vi ankom sentrum så jeg i det innvendige speilet at kolleger å ringe til lensmannskontoret i Salangen, den beltekjøretøyet svingte av veien og kjørte mot et parkert gang i Senja politidistrikt, for å be om assistanse. Dette kjøretøy som ble påkjørt i fronten slik at støtfangeren for å få en uniformert politibil foran MLRS’en, for å ble revet av. advare møtende trafikk. Jeg svingte nordover mot Tromsø da jeg kom på E6, fortsatt med det militære kjøretøyet etter. Etter omtrent 150 meter stanset kjøretøyet plutselig opp og stod og vugget litt. Jeg stanset og gikk ut av politibilen for å se nærmere på dette kjøretøyet i skinnet fra gatelysene. Det viste seg at dette var en MLRS (Multiple Launch Rocket System) tilhørende Artilleribataljonen på Setermoen. Denne veier 25 tonn og har en toppfart på 65 km/t.

Dette bildet er tatt på Setermoen noen år etter hendelsen og viser samme type MLRS som ble stjålet i september 1998. Foto Torgeir Haugaard, Forsvaret

Plutselig dreide kjøretøyet rundt og fortsatte ferden i stor fart sørover langs E6. Farten var mellom 60 og 70 km/t og i perioder kjørte MLRS’en uten lys. Dette brede kjøretøyet uten lys og i denne farten ville være vanskelig å oppdage for møtende trafikk. Jeg fryktet en frontkollisjon. Jeg kjørte innpå MLRS’en med fjernlysene og blålys på, for å varsle øvrig trafikk om faren som kom i mot.

Etter omtrent sju kilometer på E6 stanset kjøretøyet midt på veien med motoren i gang. Jeg stoppet omtrent 200 meter unna fortsatt med fjernlysene på. Daghavende ankom også med noen vaktsoldater. De fikk i oppdrag å snu all trafikk slik at man ungikk parkerte biler langs E6.

Var den ladd?

Plutselig hørte jeg en summende lyd i det jeg observerte at rakettutskytingsenheten ble hevet og dreid mot der jeg stod. Launcheren pekte nå rett mot politibilen. Vi hadde mistanke om at det var et befal som hadde stjålet kjøretøyet og lurte derfor på om MLRS’en kunne være ladd med raketter. Jeg ropte til daghavende og spurte om denne kunne være ladd, hvorpå han svarte at det var de normalt ikke. Etter en stund ble launcheren dreid tilbake til kjøreposisjon. Så kom et kjøretøy nordover og stanset, før føreren gikk bort til MLRS’en. Han gikk raskt tilbake og kjørte frem til der jeg stod. På mine spørsmål svarte han at det kun var en person i kjøretøyet og han hadde ikke sett håndvåpen. Føreren var også ukjent for han. MLRS’en svingte så av E6 og kjørte 50 meter mot skytefeltet. Nå meldte også mannskaper fra Salangen lensmannskontor seg over samband. De fikk i oppdrag å stanse all trafikk ved Brandvollkrysset (E6/Fv851), og bevæpne seg.

Det ble etter hvert stor trafikk på politiets samband, i tillegg til at mobilen min ringte hele tiden. Jeg fikk derfor en kollega over i min bil, for å hjelpe til med kommunikasjonen. Dessuten kom en tredje betjent fra Jeg kontaktet politivakta i Tromsø igjen og ba om at det Bardu med våpen og vernevest. Lensmannen i Bardu, ble sendt ut trafikkmelding på NRK, om den pågående Jan O. Berntsen, var også varslet og møtte på kontoret politijakten langs E6. Videre ba jeg om at politimesteren for å avhjelpe trafikken med meldinger og telefoner. Jeg i Narvik måtte varsles, hvis vi etterhvert kjørte i i deres ba Berntsen om å få rekvirert helikopter fra Forsvaret. distrikt. Jeg ba også om at politimesteren i Troms måtte Tanken var å bruke helikopterets kraftige lyskaster ta kontakt, noe han gjorde ganske raskt. Jeg satte han inn til å være oppdatert på MLRS’ens posisjon, samt i situasjonen, og ba samtidig om tillatelse til bevæpning. dirigere ressursene på bakken i forhold til hvilke veier Dette med bakgrunn i at man antok at dette var et befal rakettartilleriet tok. Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 25


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020

Gjerningsmannen jager politiet videre

MLRS’en i stor hastighet kjørte mellom husene der folk Da MLRS’en forsvant videre inn i skytefeltet sendte lå og sov. jeg en betjent i sivil tjenestebil etter, for å observere det stjålne kjøretøyet. Han ble bedt om være forsiktig, kjøre Tyngre utstyr korte etapper, slå av motoren og lytte etter MLRS’en. Møllebakken forteller at han kjørte ned til sentrum Man kunne også til dels følge beltesporene på grusveiene. og spurte daghavende om hva slags utstyr Forsvaret kunne bidra med for å stanse MLRS’en. Han mente Ikke lenge etter meldte tjenestemannen at MLRS’en at M109 (selvdrevet artilleri) hadde kanskje en sjanse. hadde kommet i stor fart mot han, og at han nå var på Jeg rekvirerte så mange de kunne stille. To ble plassert vei mot E6 igjen med kjøretøyet etter seg. Min kollega i krysset mellom E6 og Altevannsveien i sentrum mens svingte inn på Europaveien og kom til min posisjon. det tredje ble satt i krysset mellom Altevannsveien og MLRS’en kjørte også ut på E6 og stanset. skytefeltet. Jeg hadde tidlig innsett at politiet ikke hadde materiell Daghavende overtok kontrollen av disse, og satte seg for å stanse personen i dette stjålne kjøretøyet. Plutselig selv i den ene i sentrum. Oppdraget i sentrum var å dreide den og kom kjørende nordover mot der vi stod. forsøke å velte MLRS’en på siden og ned i grøfta. Den sivile politibilen og daghavende kjørte straks avgårde mot Setermoen. Jeg ble liggende med den uniformerte tjenestebilen foran MLRS’en og patruljen fra Salangen fulgte bak. Etter er kort kjøretur møtte jeg en uniformerte bli fra Militærpolitiet, som ikke hadde klart å snu. Jeg satte ned farten, ropte at de måtte forlate kjøretøyet og trekke inn i skogen, da de ikke rakk å snu bilen. MLRS’en passerte uten å skade denne. Ved avkjøringen til Sørskogen svingte MLRS’en på nytt av E6 og inn i skytefeltet. Min kollega fulgte på nytt etter, og det samme gjentok seg. Da MLRS’en kom ut på E6 snudde den og kjørte inn i skytefeltet igjen. Denne gangen tok min kollega med seg en av tjenestemennene fra Salangen. Det samme gjentok seg, politiet ble jaget ut på E6 igjen, og MLRS’en snudde og kjørte tilbake. Vi sendte da en betjent fra Salangen lensmannskontor til fots inn i feltet for å rapportere. Føreren av MLRS’en manøvrerte dette store kjøretøyet sikkert i mørket på gruseveiene, uten lys og i stor fart. Hadde han nattbriller? Daghavende mente at dette ikke var i kjøretøyet. Betjenten til fots medte så at kjøretøyet hadde passert han, med kurs mot E6.

Med to slike M109 selvdrevet felthaubits skulle man forsøke å stanse MLRS’en i sentrum av Setermoen. Foto Arne Flaaten, Forsvaret

Da veisperringene var effektive meldte en kollega at MLRS’en hadde svingt av E6, og kjørt mot et skytebaneområde, og bane A10. Dette var omtrent 500 meter fra der vi stod. Jeg beordret daghavende til å sperre veien med den ene M109’en mellom skytebanene og E6.

Jeg hadde ikke radiokontakt med daghavende inne i M109’en. Etter hvert fikk M109’en ”kontakt” med MLRS’en, og det ble en kort ”biljakt” inne på området. MLRS’en brukte terrenget og kjørte raskere I boligfeltene enn M109’en, så han unnslapp. Han kjørte så inn i Der gikk ferden nordover med politiet foran og bak, til boligfeltet på Lappraen, der det ikke var forsvarlig å MLRS’en svingte inn mot Moan, drøyt 4 km sør for følge etter mellom husene. Setermoen. Etter en kort runde mellom bolighusene der, fortsatte ferden mot Setermoen. Da vi nærmet Jeg fikk så samlet alle styrkene i sentrum. Det var flere oss Setermoen svingte MLRS’en inn mot Rundmyra politipatruljer ankommet og disse ble sendt til ulike boligfelt. En kollega fulgte etter med avbrøt like etter, veikryss for å observere. Med samband fra Forsvaret da det ikke var forsvarlig med så mange veier på kryss kunne jeg nå snakke med alle daghavende offiserene på og tvers. Situasjonen var nå blitt enda mer alvorlig, da side 26

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020 Setermoen (Artilleri-, Sanitets- og Panserbataljonen). Daghavende fra Artilleribataljonen ble bedt om å skaffe et befal og panservåpenet M-72. Som siste utvei var planen å skyte av belteaggregatet, slik at MLRS’en ikke kunne kjøre videre. I så fall ville dette våpenet brukes i ”åpent lende” der det ikke var fare for tredjeperson. Heldigvis ble ikke tiltaket nødvendig. Mens vi la planer kom et befal i sivil jeg kjente syklende. Jeg spurte om vedkommende var villig til å sykle inn i boligfeltet og observere og rapportere. Befalet tok på seg oppgaven.

militære mannskaper nå som MLRS’en var sikret. Lensmannen hadde vært i kontakt med NRK Troms, og på morgensendingen gikk det ut melding om at ingen på Setermoen måtte forlate husene, da gjerningsmannen ikke var tatt. Politiet mente han kunne kapre et nytt kjøretøy.

Vitneobservasjoner

Det kom etter hvert mange meldinger om observasjoner og et vitne i Kirkemofeltet hadde observert en person i militær uniform. Jeg rykket ut med flere politibetjenter til området og ble av en huseier gjort oppmerksom på ei anleggsbrakke som lå omtrent 50 meter unna. Nå var sentrum sperret av ved hjelp av politiet og MP. Jeg tok kontakt med huseieren som med lav stemme Det var lange køer på E6 og pågangen fra media var kunne fortelle om en uniformert person hadde krøpet stor. Alle ble nektet adgang til sentrum. inn under brakka. Mannskapene ble gruppert rundt brakka, og den mistenkte ble anropt og fortalt at han Det var fortsatt kryss vi ikke hadde kontroll på, og var omringet av bevæpnet politi. Etter en stund kom det ble derfor rekvirert M113 fra Panserbataljonen. han krypende fram mens politiet rettet våpen mot han. Disse ble parvis plassert i alle veikryss, samtidig som vi Han ble kommandert ned på kne med hendene bak etablerte kommandoplass ved Bardu kirke. hodet. Politiet gikk da frem og satte håndjern på han. Klokken var da 6.50. Alle sperringer ble så opphevet og kommunens befolkning fikk beskjed gjennom NRK at situasjonen hadde løst seg.

Fra Panserbataljonen ble slike M113 rekvirert, og plassert parvis i mange av kryssene i Setermoen sentrum. Bildet er tatt i det krysset hvor daghavende fra Artilleribataljonen stilte seg med to M109 seldrevne felthaubitser i et forsøk på å stanse mannen som hadde stjålet MLRS’en fra Setermoen tekniske verksted. Foto Ole-Sverre Haugli, Hæren

Etter en stund ringte befalet som syklet inn i boligfeltet og kunne rapportere at MLRS’en var i krysset Skogbrynet/Bekkfaret. Det var ingen å se i eller ved kjøretøyet. Han ville bli og observere. Dette ble meldt til politivakta i Tromsø, tre politihunder ble rekvirert og skulle flys inn med helikopter. Dette for sporsøk og ved pågripelsen.

Etter pågripelsen ble det klart at dette var en ung mann fra bygda med en spesiell interesse for Forsvaret og militært materiell. Han ble innledningsvis vurdert av lege og innlagt ved en psykiatrisk institusjon. Han ble senere dømt for dette, sammen med noen andre forhold, og fikk ubetinget fengselstraff. Da han forsøkte å kjøre ned politibilen ved Artilleribrua, gjorde det at han ble dømt etter straffelovens § 127 - vold mot offentlig tjenestemann. Det viste seg i ettertid da han ble kontaktet av daghavende ved våpenlageret, hadde han hentet skjærebrennerutstyr for å komme seg inn i lageret. Da han stakk fra daghavende kjørte han til Setermoen tekniske verksted hvor han satte igjen feltvognen for så å stjele MLRS’en.

Møllebakken forteller at dette var det mest hektiske To tjenestemenn ble sendt til MLRS’en og de kunne oppdraget han hadde hatt til da. Da alt var over rapportere at denne hadde de sikret og at føreren var kom en kollega fra Narvik politistasjon til meg å sa: borte. Det ble sendt inn befal for å kjøre MLRS’en –Møllebakken, det hadde ikke nyttet med spikermatte. tilbake. Daghavende fikk så ordre om å trekke ut alle

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 27


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020

Ordningen for militært tilsatte (OMT) i Brigade Nord Av Morten Fosland

Brigade Nord sitt ledelsesteam, brigadér Lars S. Lervik (til v.) og sersjantmajor Morten Fosland. Foto Ole-Sverre Haugli

Veteraner - som brigadens sersjantmajor skal jeg her kort beskrive de sentrale forhold i Ordningen for militært tilsatte (OMT) som påvirker oss i Brigaden. Sommeren 2015 ble personellstrukturen i Forsvaret endret gjennom OMT. Siden den tid har Brigade Nord vært sentral i Hærens implementering av denne nye ordningen, et arbeid som både er krevende og givende for oss alle.

på plass. Denne ordningen gir oss muligheter som vi har manglet i mange år, og den har et potensiale vi kan bruke for å bli en bedre brigade. Behovet for en ny personellordning hvor vi har kompetente og erfarne offiserer, befal og grenaderer, på flere nivå i samme avdeling har vært tydelig over lengre tid. I perioden med operasjoner som i Afghanistan, fikk vi synliggjort svakhetene med “enhetsbefals-ordningen”. Vi så spesielt at det var for få soldater med nok erfaring i lag og tropp. Grunnen til dette var at vi hadde et system som “dyttet” alle oppover i løpet av kort tid og videre i karrieren, eller ut av tjeneste. Hvis dere besøker brigaden i dag vil dere legge merke til at det er flere som bærer vinkler på uniformen enn tidligere. OMT gav oss tilbake to komplementære gradssystemer med tilhørende distinksjoner. Vi har tatt tilbake mange av de gamle gradstegnene, fra visekorporal til kommandersersjant og tilført nye. Grenaderene er nå visekorporaler, visekorporaler første klasse og korporaler. Dette er grader de når gjennom tjenestetiden. En visekorporal første klasse har tjenestegjort i minst fire år som ansatt, og tjenestegjør i ytterligere seks år før opprykk til korporal. Distinksjonenes særpreg og at de er synlige er viktig for oss fordi de viser hvilken rolle, ansvar og myndighet den enkelte ansatte har i avdelingen. Samtidig er slike distinksjoner et synlig tegn på erfaring, noe vi setter pris på og ser bidrar til å skape en sterkere profesjonsidentitet. Grenaderens viktigste rolle er å være fagekspert på sitt område.

Kort fortalt, så deler OMT det militære personellet inn i personellkategoriene offiserer (OF) og other ranks (OR). OR-kategorien betegnes spesialister og består av befal og grenaderer. De menige i førstegangstjeneste er i Norge en egen kategori selv om de er OR. Videre etablerer OMT et nytt utdanningssystem for grenaderer og befal. Dette gir muligheten til utdanning gjennom hele karrieren. Deretter gir OMT oss muligheten til å løse roller, ansvar og myndighet på en mer effektiv måte i tjenesten.

Brigaden har alltid hatt dyktige soldater og vi har gjennom OMT fått enda bedre muligheter for å utdanne våre grenaderer og befal. Der vi tidligere ga befal lite utdanning og grenaderer enda mindre, kan vi nå gi dem både fagutdanning og nivådannende utdanning gjennom hele karrieren. En visekorporal som starter etter førstegangstjenesten vil i løpet av noen år tilegne seg mer kompetanse, spesielt på fag. Fagutdanning som skal gjøre vedkommende enda bedre i sin stilling og som gir muligheten for fremtidige stillinger med bredere Hensikten med den nye militærordningen, for oss faglig ansvar. Vi forventer nå at grenaderene i løpet av i Hæren, er økt operativ evne gjennom en sterkere tjenesten blir fageksperter på ett eller flere områder. profesjon, økt erfaring på lavere nivå og økt kompetanse på alle nivå. Dette passer meget godt med vår Vi har en ny lederutdanning i Hæren, selv om navnet vil være kjent for mange fra tidligere. Lagførerskolen hvor oppdragsbaserte ledelse og tillit til den enkelte soldat. vi nå utdanner lederne som står lengst der fremme, og Implementeringen av OMT i Hæren er en suksess, som vi rekrutterer fra både våre grenaderer og de som og vi er veldig glad for at den er i ferd med å komme akkurat har allerede avtjent sin førstegangstjeneste. side 28

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020 dere i større grad se den likeverd soldater av alle grader tjenestegjør sammen med. Likeverdet blant oss som tjenestegjør er en av hjørnesteinene i OMT. Likhet i både plikter og rettigheter gir oss det miljøet vi trenger i brigaden. Vi bor under samme forhold og vi tjenestegjør sammen på samme oppdrag. I brigaden er alle grader like mye verdt og det er den enkeltes egenskaper, kompetanse og dyktighet som definerer hvordan en kan bidra til oppdraget. Det sosiale skillet mellom oss er fraværende. Alle kommandoførende sjefer, fra troppssjef til brigadesjef har en sjefssersjant ved sin side som makker. Sjefssersjanten rapporterer til sjefen, snakker på vegne av sjefen når det er nødvendig og er avdelingens kontinuitet. Kort forklart er sjefssersjanten sjefens høyre hånd, soldatenes stemme og sjefens øyne og ører. Sjefen, nestkommanderende og sjefssersjanten er ledelsesteamet (Command team) som sammen jobber for at avdelingen skal lykkes, ser til at oppdraget løses og at personellet har det bra. Denne sammensetningen av ledelse i avdelingene er ny med OMT. Den gir oss mulighet til å være på flere steder på samme tid, løse flere utfordringer samtidig og se bedre hva som må gjøres. Sersjantmajor Rune Wenneberg er sjefssersjant i Hæren og generalmajor Eirik Kristoffersen sin høyre hånd. Stjernen på gradsmerket indikerer at han er en del av et ledelsesteam. Stripene nederst på armen er årsstrriper. En stripe for hvert tredje år i tjenste. Foto Anette Ask, Forsvaret

Den store forskjellen fra tidligere er at de ankommer skolen med tjenesteerfaring og returnerer tilbake til avdelingen sin som ledere. Dette betyr også at vi har to typer korporaler i brigaden. Den ene er grenaderen som har tjenestegjort i ti år og er fagekspert, og den andre korporalen er soldaten som ble selektert til å bli leder og er utdannet på lagførerskolen. For befal (dvs. fra sersjant til og med sersjantmajor) er det i tillegg til befalsskole og fagutdanning nå et utdanningsløp som skal sørge for kompetanseheving gjennom karrieren, slik at befalet kan tjenstegjøre på alle nivå i Forsvaret.

Som jeg har skrevet, så er OMT en suksess i Hæren og vi er på god vei fremover. Når det er sagt er det også viktig å nevne at OMT ikke er ferdig innført og det gjenstår mye arbeid for å sikre at den utvikler seg i riktig retning. Vi må fortsatt arbeide for at likeverdet opprettholdes, slik at vi ikke skaper skille mellom oss. Vi må fortsatt arbeide for at utdanningen for grenaderer, befal og offiserer er likeverdig og speiler den rolle, ansvar og myndighet den enkelte har i avdelingen. Fortsatt suksess forutsetter en sterk binding mellom intensjonen med OMT og den faktiske utførelsen.

Videregående befalsutdanning gjennomføres med tre kurs etter befalsskolen og ett for høyere befalsutdanning. I dag er det helt naturlig at en visekorporal, korporal eller oversersjant er fageksperten i avdelingen, og de tilkommer det ansvaret og den myndigheten dette krever. Ved tidligere personellordninger var det et større sosialt skille mellom mannskaper, befal og offiserer. Nå vil Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 29


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020

Hvem kan kalles veteran?

fra internasjonale operasjoner, og som har vært svært nødvendig for å rette opp en til dels slett ivaretakelse Av Roald Linaker, Ombudsmannen for Forsvaret og oppfølging før denne tid. Et svært viktig resultat av dette vel ti års arbeide, er en betydelig økt og fortjent Hvem kan kalle seg veteran i Forsvaret? Dette er et anerkjennelse av veteranene. stadig spørsmål som samtales og debatteres. Og som utløser både fakta, men ikke minst følelser. Ivaretakelse og oppfølging av personellet som deltar eller har deltatt i internasjonale operasjoner er også forankret i Forsvarsloven med rettigheter og ansvar overfor den enkelte. Den siste Stortingsmeldingen som er avlevert bekrefter det som allerede er etablert og igangsatt. Samt at den politikken som har vært ført skal videreutvikles på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Men enda er det betydelig med tiltak som må forsterkes og utvikles.

Ombudsmann-nemda var på besøk hos Brigade Nord og Sambandsbataljonen i august 2018. Bataljonsjef Pål Svarstad i midten med blå beret og Ombudsmannen for Forsvaret, Roald Linaker til høyre for han. Foto Øivind Baardsen, Hæren

Når Ombudsmannen for Forsvaret er bedt om å skrive noen tanker om veteranbegrepet til brigadeveteranene, er det med to tanker i hodet samtidig. Ja, det er rimelig uproblematisk å si at personell som tjenestegjør eller har tjenestegjort i internasjonale operasjoner både fortjener og har krav på særskilte ordninger for ivaretakelse og oppfølging av Forsvaret og samfunnet forøvrig. Begrunnelsen beskrives blant annet med at tjeneste i internasjonale operasjoner innebærer en risiko for å bli rammet, fysisk og psykisk. Veteranpolitikken er tuftet på en erkjennelse av at samfunnet har et spesielt ansvar for å anerkjenne og ivareta denne gruppen, og deres familier. Så veteranbegrepet treffer godt. Ivaretagelsen for denne personellgruppen må forsterkes og videreføres.

Nylig har Regjeringen levert melding til Stortinget (Meld. St. 15 (2019-2020)) med tittelen «Også vi når det blir krevet» - Veteraner i vår tid. Forrige gang det ble levert Stortingsmelding om temaet var i 20082009 hvor tittelen var «Fra verneplikt til veteran» Om ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i internasjonale operasjoner. I årene som har gått er det i tillegg blitt fulgt opp med handlingsplan «I tjeneste for På den annen side tjenestegjør det årlig personell, vernepliktige og stadig tjenestegjørende, i trening, Norge» (2011) og en oppfølgingsplan i 2014. øving og pågående oppdrag med skarp karakter. Også Veteranbegrepet som blir befestet i disse dokumentene her med risiko for å bli rammet fysisk og psykisk. Den presiserer og tydeliggjør hvilket personell dette daglige tjenesten i Forsvaret her hjemme er nettopp å omhandler: «Alle som deltar eller har deltatt i øve og trene for i ytterste fall å bruke makt og våpen internasjonale fredsbevarende, fredsopprettende eller for å forsvare vårt land, samt være forberedt til å delta i statsbyggende innsats på vegne av Norge, fortjener internasjonale operasjoner. Hvorfor er det så vanskelig å samfunnets anerkjennelse. Det er et samfunnsansvar benevne også den og de som har tjenestegjort i Forsvarets å gi dem ivaretakelse og oppfølging før, under og styrker i hjemlandet som veteran etter endt tjeneste for etter tjenesten. Anerkjennelsen omfatter både stadig på denne måten gi en anerkjennelsen for sitt bidrag? tjenestegjørende personell og dem som har avsluttet tjenesten, samt deres familier». (Meld. St. 15 (2019- I samtaler om disse spørsmålene registrerer Ombudsmannen at fra ledende hold i Forsvaret er det 2020)). ikke ønskelig å gi andre enn personell med bakgrunn Arbeidet med oppfølgingen av den første fra internasjonale operasjoner en veteranstatus med Stortingsmeldingen i 2008-2009 og påfølgende planer, henblikk på tiltak og oppfølging beskrevet i meldinger har gitt et betydelig styrket arbeid for og med veteraner og planer. Noe som selvsagt også handler om rettigheter side 30

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020 og krav knyttet til erstatningsordninger og økonomi. over hvor mange som har hatt, og sikker fortsatt har, Det er selvsagt forståelig. behov for oppfølging og helse og omsorgstjenester fordi de har vært utsatt for, eller vitne til alvorlige hendelser og ulykker. Disse litt korte betraktninger om veteranbegrepet er ment å vise at det det er stor forskjell på enhver tjeneste i Forsvaret. Enten du tjenestegjør hjemme i fredstid eller utenlands i krigslignende operasjoner. Graden av utsettelsen av fare er selvsagt størst i de mest skarpe oppdragene. Det kan aldri underkjennes. Og med rette skal de som på vegne av nasjonen Norge som påtar seg Vaktsoldat fra Brigade Nord under øvelse Cold Response 2020. ulike oppdrag og tjeneste i internasjonale operasjoner Foto Torbjørn Kjosvold, Forsvaret ivaretas og følges opp på beste måte. Men også de som utsettes for fare ved hjemlig aktivitet må også gis god Mindre forståelig er det at det ikke kan gis en tydeligere oppfølging og ivaretagelse. Når den som blir benevnt form for anerkjennelse for de mange som har gjennomført som veteran etter kriterier gitt i tidligere nevnte eller gjennomfører militærtjeneste her hjemme. Ikke dokumenter spørres det ikke etter i hvor stor fare den for at det skal etableres særordninger lik personellet fra enkelte har opplevd. internasjonale operasjoner så riktig fortjener. Men aller mest fordi det må kunne gis en bedre og mer helhetlig Anerkjennelse som veteran gis fordi den enkelte har anerkjennelse til at enhver som utfører sin plikt, påtatt seg en tjeneste for nasjonen. For friheten, for vernepliktig eller ansatt, for beskyttelse av landet sitt. demokratiet, for freden. Nasjonen kaller inn nesten ti Det handler ikke om økonomi og rettigheter, kun om tusen nye rekrutter hvert år som på vegne av alle oss andre anerkjennelse for å kunne si at «jeg er veteran - og jeg er skal sikre opprettholdelse av det viktigste vi har, og være stolt av det». en rekrutteringsbrønn for videre tjeneste innenlands og utenlands. De stadig tjenestegjørende som er stasjonert Ombudsmannen registrerer at dette debatteres tidvis. hjemme bidrar hver dag for at de mange som er ute i Med saklige og ikke saklige argumenter. Det er selvsagt internasjonale operasjoner skal understøttes før, under lett å forstå at alle de tusener som har risikert mye og etter oppdragene. Alt henger sammen med alt, for å gjennom oppdrag i internasjonale operasjoner ikke sitere kloke mennesker før meg. nødvendigvis synes om at veteranbegrepets innhold skal rokkes ved. Men også innenfor disse miljøene erfares det Etter endt tjeneste i ulike kontekster og innhold, og at veteranbegrepet graderes. Gjerne beskrevet av hvilken faregrader, burde enhver bli gitt status som veteran i kontekst den enkelte har tjenestegjort i. Forsvaret. Ikke på grunn av de mange ulike rettigheter som finnes for ulike grupper av tjenestegjørende. Men Mange som har tjenestegjort i Brigaden i Nord Norge aller mest for anerkjennelsen av en nødvendig og viktig siden 1953, vil også kunne beskrive mange og til dels tjeneste. brutale kontekster som har kostet liv og påført skader for at nødvendig tjeneste og oppdrag ble gjennomført. Hvordan dette skal foregå er det kanskje mange Også i nyere tid har Forsvaret opplevd til dels alvorlig vurderinger på. Jeg tenker at det alltid er verdifullt hendelser som har utsatt personell for alvorlig livsfare. med saklige debatter omkring veteranbegrepet. Også KNM Helge Ingstad kan være et eksempel på en slik utenom perioder hvor det avleveres Stortingsmeldinger hendelse. om temaet. Det veteranarbeidet som beskrives og materialiseres her har sin egen verdi og funksjon. Å trekke Ivaretagelse og oppfølging av personellet i Forsvaret som veteranbegrepet også til å gjelde enhver tjenestegjørende «bare» har tjenestegjort utenfor begrepet internasjonale handler aller mest om anerkjennelse, bevisstgjøring tjenester gjøres etter retningslinjer og lovverk i Forsvaret og stolthet for generasjoner med verneplikt, stadig og samfunnets øvrige tjenester. Gjennom mine 25 år som tjenestegjørende og et forsvar i utvikling. tjenestegjørende i Indre Troms, har jeg mistet oversikten Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 31


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020

Loddrett

På kryss og tvers I denne utgaven lanserer vi et kryssord. Løsningsordet (B1-14) sendes på e-post til generalsekretæren med navn og adresse, så blir du med i trekningen av en fin premie på forbundsstyremøtet til høsten. Lykke til! A

B

C

A B C D

D

09-09 19. bokstav 01-14 Hederstittel (Løsningsordet) 01-03 Guttenavn. 05-08 Guttenavn. 09-13 President 01-03 Gammel sjefstittel Nord-Norge.

E

F

G

H

I

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Vannrett 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

B-H Guttenavn (GS) B-G Benyttes av ulike forsvar og ved årsskiftet. B-H Motsatt av utgang B-F Nasjonal bergart B-E Guttenavn. (Hvor lenge var …i paradis.) F-I Kan settes og fange fisk. B-E Annet navn for kvinne. F-I Kvinnenavn B-E Guttenavn. F-G Smelter om våren. H-I Ordne sengen. B-C Togselskap A-I Kjent stedsnavn i Troms B-G Nordens Paris. H-I Ukjent B-C Forkortelse Europa. D-G Så mye som mulig C-F Parfyme. H-I Ukokt B-C Politisk parti. E-I Guttenavn B-G Isfri malmutskipningshavn

side 32

D E F G H I

06-08 Prep. 11-13. Gnager 01-08 Gammel avdelingsbetegnelse. 10-12. Strev. 13-14 Forkortelse på øvelse 01-02 Forkortelse avis i Troms. 03-08 Guttenavn. 09-10 Sykdom. 11-13 IT system 01-04 Tettsted i Storelvdal. 05-07 Sykdom. 10-12 Himmelretning. 13-14 Sjef vakt. 01-05 Guttenavn. 06-11 E-navn x president. 12-14 Matrett/kornslag 01-08 Guttenavn. 09-10 Ukjent. 12-14 Sjel/spøkelse

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020

Aspirant på Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge Av Arne O. Hagtvedt

Jeg begynte på BSIN 11. juli 1966. Siden BSIN ofte inngikk som del av Brig N’s avdelinger under større øvelser kan det kanskje være interessant å lese om vår første erfaring med en brigadeøvelsen Barfrost 1966.

var det mye FI på bakken, og veldig mye FI fly! Vi gikk konstant på flytrygdformasjon, og hver gang det dukket opp en Hawker Hunter, en F-100 Super Sabre eller noe annet, var det bare å beinfly ut i naturen og hive seg ned med ansiktet mot bakken (og sekken på). Så opp igjen, og deretter samme elendigheten kort tid etter. Jeg ser av skoleordren at skolens GMC lastbil fulgte trenet til Kp A/Bn 3 - evt for å transportere våre sekker og soveposer. Den bilen så vi aldri noe til! Vi bar sekker med pakningsplan iht skolens bestemmelser. Nederst i sekken lå regnfrakken pent brettet sammen. Den var forbudt å bruke. I den ene sidelommen på sekken var et lite knippe med opptenningsved, surret sammen med rød syltestrikk, men det var absolutt forbudt å fyre opp bål. Egentlig tror jeg vi hadde med oss alt unntatt skapet. Og på beina hadde vi arme sjeler fått ordre om å ha de såkalte HV-marsjstøvlene + anklets. Støvlene var av gummi - laget av en fabrikk i Askim tror jeg. Skolens omsorgsfulle ledelse tenkte nok at det var høst og fuktig i været, og ville unngå at vi ble våte på beina. Men det ble vi til gagns - innenfra! Etter tre dager hadde de fleste så medtatte føtter at det var få som våget å ta av støvlene for stell av undersåtter, så vi haltet i vei som best vi kunne. Da FI i området Evenskjær ble for sterk trasket vi tilbake opp gjennom Trøsemarka, over Nipskaret og ned mot en ventende FI for flere intense kamper. Siste natten skulle vi ned mot Tovika igjen. Da fikk vi besøk i dukteltene våre en del USMC-soldater som holdt på å fryse i hjel Det snødde jo!

Kullbildet av Arne O. Hagtvedt

Kull II 1966-67 var aspiranter fra 11. juli til ut i september en gang. Den store prøven kom da vi ble organisert som ekstra tropp i Kp A/Bn 3 og sendt ut på Øvelse Barfrost 1966. Den startet med transport i fiskeskøyter fra havna i Harstad om kvelden 1. september, og sikkert (for FI) en ganske overraskende landgang i Tovika tidlig om morgenen 2. september. Jeg husker at min første ildstilling var inntil kirkegårdsmuren i Tovika, men heldigvis uten skyting akkurat der. Så var vi i gang, og vi gikk helt til Evenskjær, omtrent der hvor flyplassen nå ligger. Det tok noen dager. Dette året

På den såkalte ”soldatenes morgen” (øvelsens siste dag) lå jeg i en diger kvisthaug med utsikt til Tovika, skjøt opp all ammunisjonen jeg hadde igjen, kastet knallskuddet mitt, og drev med generell nedkjemping av FI. Mener å huske at det var vi som vant, for etterpå gikk vi ned til skøytene og ble fraktet tilbake til Harstad. Vi marsjerte vel gjennom byen og opp til Ila leir. Det var mange som ikke orket å gå ned til den gamle gymnsalen for å dusje, for føttene passet ikke lenger ned i de skoene vi hadde. Selv lånte jeg leirskoene til Hans Arne Vikan. Tror de var størrelse 47, mens jeg normalt brukte 44. Syntes skoene hans var litt trange, og føttene mine så ut som fisk som var kokt i folie. Da jeg på lørdags ettermiddag kom hjem til Trondenes på helgepermisjon tok jeg av meg uniform og sko. Mor holdt på å besvime! Far var jo offiser og hadde sett mye rart, men de føttene

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 33


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020 mine hadde han aldri sett maken til. Frem til søndag kveld satt jeg for det meste i ro og pleiet føttene – og SPISTE! Det siste jeg gjorde før retur til befalsskolen var å spise 10-12 pannekaker. Heldigvis slapp vi lett unna marsjering og løping uken etterpå, og snart ble de fleste av oss tatt opp som ordentlige befalselever. Skoleordren før øvelsen forteller en liten historie:

Fra grensevakt til barnevakt

Ove Kobbeltvedt som tjenestegjorde på Maukstadmoen og Helligskogen under førstegangstjenesten forteller om en begivenhetsrik reise med hurtigruten våren 1961. Våren 1961 i militærtjeneste i Brigaden i Nord-Noge brukte jeg tog og hurtigrute noen ganger i forbindelse med min fars sykdom. På denne reisen nordover som historien handler om, var jeg kommet til Kabelvåg med hurtigruten på vei nordover. Det er jo nærmere 60 år siden, så noen detaljer er visket vekk, men kommer historien slik jeg husker den. Om kvelden anløp vi Kabelvåg. Her ble vi liggende en kort stund, kanskje en times tid. På vei fra min egen lugar som jeg hadde hatt fra Trondheim passerte jeg en annen lugar hvor døren sto åpen. Her inne var det i alle fall en dame med et ganske nyfødt barn, kanskje noen uker gammelt, og noen mannfolk, og de var alle i meget godt humør. De inviterte meg inn og bød på brennevin, noe jeg klarte på en høflig måte å avslå. Jeg var jo i uniform og ellers drev jeg ikke med slikt. Jeg ble imidlertid sittende en stund sammen med denne gjengen som hadde det riktig morsomt, mye latter og sang. Etter en stund ville noen av dem ta seg en tur på land, det var ennå en stund til at hurtigruteskipet skulle legge i fra. En av festdeltakerne foreslo at hvis jeg kunne passe babyen en liten stund kunne også moren få seg en liten luftetur. Kanskje de håpet å få tak i mer drikkevarer. Før det var gått mange minutter så satt jeg igjen alene som barnevakt. Noen erfaring med å passe slike småbylter hadde jeg ikke, men babyen var rolig, og jeg satte meg god til rette på en sittebenk i lugaren og sørget for at babyen lå tilfredsstillende inntullet, og som heldigvis delvis sov. Selskapet var vel snart tilbake tenkte jeg.

Av og til kan kamuflasjen bli i beste laget...

Tiden den gikk, og jeg syns at nå ble de jo litt lenge borte. Etter kort tid ble det fløytet, hurtigruteskipet var klart til avgang. Etter litt kom også det tredje fløytesignalet, og like etter forlot vi bryggen på vei ut av havnen. Jeg satt her i lugaren og og tenkte at nå er de naturligvis kommet ombord. De kommer vel snart tilbake slik at jeg får avløsning. Tiden gikk, her kom det ingen. Jeg gløttet ut i korridoren

side 34

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020 for å se om jeg så noe til de muntre festdeltakerne. Etter en halvtime begynte jeg å ane at de kanskje ikke hadde kommet om bord. Jeg ble jo både litt irritert og senere skikkelig nervøs. Hva skulle jeg nå gjøre!?

Neste dag ankom vi et nytt stoppested på ruten nordover, destinasjon heter det visstnok i dag. Der ble jeg oppkalt til kapteinen. Det var kommet politi ombord og på nytt ble det et lengre avhør og med telefoner til avdelingen på Maukstadmoen og hjem til Bergen. Mye styr, men Vel, jeg tok babyen med meg ut. Den hadde godt med det var vel slik måtte gjøres! klær og et teppe rundt seg, så jeg gikk opp på dekket og begynte å lete etter gjengen. Jeg var også innom Reisen for meg videre gikk for såvidt greit uten mer restauranten. Der hilste jeg på noen damer som gjerne spenning. Men jeg fikk likevel ikke det som hadde ville se litt på underet. Så trakket jeg opp og ned i skjedd ut av tankene. Kanskje hadde det skjedd en trappene mellom dekkene på leit etter festdeltakerne. alvorlig ulykke? Dette var jo ikke morsomt lenger, ikke visste jeg hva Vel, båten kom til Finnsnes, og det ble som vanlig noen av dem het heller. Mobiltelefoner var jo heller ikke busstransport videre til Indre Troms og militæravdelingen oppfunnet for almen bruk på den tiden. Dyre råd var min der. dyre. Hva søren skulle jeg gjøre nå? Opplevelsen ble etter hvert nesten glemt. Men ettersom Hvor i all verden hadde de gjort av seg, var de ombord jeg nå har meldt meg inn i Brig N-veteranene eller var de akterutseilt? Kanskje de fant på å gå ned Hordaland, ble jeg oppfordret av styreformannen til å til lugaren igjen og dersom de ikke fant hverken meg skrive noen ord om denne historien. eller babyen der, så ville det jo bli litt av et sirkus. Jeg bestemte meg derfor å gå tilbake til lugaren. Her ble jeg sittende i minst en time til. Det var litt sutring fra det lille barnet og jeg bysset og finsnakket med det lille noret så godt jeg kunne. Men nå begynte jeg å ane uro for alvor. Kort fortalt, noe mer til moren og resten av mannfolkene hverken så eller hørte jeg noe til hverken nå eller senere. Jeg bestemte meg for å ta med den lille opp på dekk. Der fikk tak i en av skipsmannskapet og forklarte meg så godt jeg kunne. Men det lot ikke til at han trodde meg! Jeg insisterte da på å få snakke med kapteinen. Og sammen gikk vi opp diverse trapper til skipssjefen. Her ble det det reneste forhør. I første omgang var det imidlertid ingen som trodde på denne historien. Det ble ringt rundt om for å sjekke hvem jeg var og hvor jeg skulle. En av skipets kvinnelige besetningsmedlemmer ble tilkalt og tok heldigvis over bylten som nå ga sterk lyd fra seg. Jeg måtte vise kapteinen hvilken lugar som tilhørte de forsvunne og de prøvde å finne ut mer også om dem. Omsider kunne jeg returnere til min egen lugar og slappe av så godt det lot seg gjøre. Foreløpig var jeg da ferdig med saken. Ettersom det var om kvelden var det etter hvert tid for å gå til køys og jeg greidde faktisk å falle i søvn.

Unge Ove Kobbeltvedt under førstegangstjenesten.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 35


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020

Brigadeveteranenes bilder

og fremkalling som var brukt den gong ikkje var av det beste slaget. Filmar finst ikkje lengre så det vert avfotografering.

Jan Yngve Kvamme fra Alversund skriver at han kom til Skjold og Maukstadmoen i påsken i 1975 etter rekruttskole på Evjemoen, og to måneder opplæring på militære kjøretøy på Helgelandsmoen. Stabskompaniet hadde tilhold i kaserne Sannan og kompanisjef første tida var kapt. Berg, seinare vart kapt. Nilsen kompanisjef. Lt. Lund var verkstedsjef og det var godt samhold i avdeling og tropp.

Eg tar også med eit bilde frå Helgelandsmoen, der me ser at troppsoppstilling vart handtert på ein litt alternativ måte. Men me fekk gjort det me skulle! Troppsjefen med papir i handa.

Å være med i Bn2 sitt Garnisonskorps var ok for oss som hadde spelt i korps tidlegare. Speling 17. mai var obligatorisk. Kapt. Berg ivra svært for korpsmusikk og me fekk nok tid til øving. Til 17. maitoget vart kjøretøy utsmykka med dei mest kreative og fantasifulle påfunn.

Verkstedgjengen i 1975. Bak fra venstre: T.H. Torgersen, sjt. Ellingsen, sjt. Pettersen, lt. Lund, gren. Nesvik, sjt. Nesvik, J.Y. Kvamme. Midtre rekke fra venstre: L.H.Andersen, R. Bekken, B. Karlstorp, S.Å. Seilen, K. Brumoen, Waldeland. Fremste rekke fra venstre: K.R. Damli, F. Hansen, N. Romestrand, O. Stenseth, G. Lindhjem

Klar for vakt. På sommaren 1975 var me saman med korps frå resten av Brig N og spelte på festspela i Harstad, svært korps og mykje lyd, meinar me var omlag 90 mann! Dirigent trur eg var Lt. Hansen? Fin tur! I frihelger var me ein gjeng som av og til reiste Tromsø, Harstad eller Narvik, alt etter som. Men det var ikkje så mykje ein fekk gjort for 14 kr. dagen, så her vart det stort sett tæring etter næring. Eg dimitterte fredag 2. jan 1976, eg og S.Å. Seilen frå Indre Arna kjørte då heim med bil via Finland og Sverge. Køyrde stort sett i eit, sov på skift og kom til Kinsarvik fergekai kl. 04 natt til sundag. Første ferja her gjekk ikkje før kl. 08. Heile turen tok 46 timar. Sender nokre bilder fra tida på Maukstadmoen som dukka opp under ei opprydding. Bilda er heller dårleg kvalitet då fotoutstyr

side 36

Kjell E. Olsen har i mange år samlet brigadeveteraner i sitt nærområde og har bidratt til Brigadeavisa med stoff av ulike slag. I fjor høst besøkte nåveærende brigadesjef og kommende hærsjef, Lars S. Lervik, brigadeveteranene på Hedmark. Vi tar her med et bilde fra dette besøket.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020

Albert Klykken var stasjonert på Andøya i Stridsvogntroppen der i 1975 og var skytter på Leopard. Dette uhellet skjedde like nedenfor vaktbua i Skarsteindalen. Den første stridsvognavdelingen i Skarsteindalen kom fra Nordenfjeldske Dragonsregiment (DR3) da Gardermotroppen ble overført til Andøya i mars 1960. I 1971 fikk troppen byttet sine M24 Chaffee mot Leopard stridsvogner, og i 1974 ble troppen overtatt av Brigaden i Nord-Norge. Foto via Albert Klykken

Her er Jegertroppen i Stabskompaniet, BN1 i 1968 på en liten ”utflukt”. Foto via Knut Mailis Hafsten

Stor-Oslo har jevnlig sosiale og uformelle samlinger. Her fra en øl-time på Kommandanten pub i Oslo. Foto via Jens-Tore Alfei

Opp gjennom tidene har noen brigadeveteraner blitt utnevnt til Æresbrigadesoldat og lignende. For litt siden etterlyste vi eksempler på diplomer og andre synlige bevis på dette. Korporal Tor Ingolv Reitan ble utnevnt i 1965 av brigadesjef oberst Arne Haugan. Foto via Thor Anders Malvik

Jeg var troppsjef i BV-tropp i Trenbn Brig N (88/89) og troppen skulle blant annet være trent for samhandling med 339-skvadron og andre helikopter-kapasiteter. Det var aldri noe problem å få gutta med på treningsoppdrag. Bildet er fra yttersia av Senja hvor vi våren 1989 var med 339 og en av deres 412 på demontering av KA-stillinger, skriver John Olaf Næsheim. Fotograf Kjell T. Simonsen

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 37


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020

Lokalforeningsnytt Hedmark brigadeveteranforening

20 medlemmer deltok på foreningens årsmøte 11. februar. Forbundets president deltok også. Bjørn Andreassen ble valgt som ny leder, for ett år. Styremedlemmene Tor-Olav Øen og Andris Myhre, valgkomitéens medlemmer Jan Øverby og Trond Steinum, 1. varamann Ola Mørkhagen og revisor Bjørn Kåre Forbord, ble alle gjenvalgt for ett år.

ivaretatt av ordføreren i Bergen, kommandanten på Bergenhus festning og en hornblåser som deltok. Et par tilhørere fulgte seremonien på god avstand fra sidelinjen, deriblant to representer fra Brig N-veteranene. Styret i lokalforeningen har likevel forsøkt å holde kontakt med medlemmene sine med telefon og e-mail. Dette gjelder også med ledelsen i veteranforbundet ved Bjørnar og Asgeir.

10. juni er det planlagt styremøte og medlemsmøte med historisk foredrag, og grillaften på Glomdalsmuseet. I august/september planlegges det med foredrag med reprtesentant fra Brigade Nord/Hærstaben, på Elverum tekniske verksted. Det planlegges også med et besøk i Rena leir i løpet av høsten. 9. september kl 1200 blir det Kaffemøte og godprat på Kremmertorget (2. etg.), Elverum. 14. oktober kl 1200 blir det også Kaffemøte og godprat på Kremmertorget (2. etg.), Elverum. 11. november kl 1200 blir det også Kaffemøte og godprat på Kremmertorget (2. etg.), Elverum. 9. desember skal det være styremøte. Medlemmenes julelunsj, med fremføring av den tradisjonelle Musevisa ved Kjell. I desember inviterer plassmajoren til julegudstjeneste og julelunsj på Terningmoen.

Ellers kan vi nevne til slutt at hele opplaget av fotoboksen vår «Minner fra Brig N 1953-1996» er solgt ut. Her var Hordaland brigadeveteranforening det særlig Karstein Stene og Arvid Pettersen som gjorde På grunn av korona-epidemien ble også aktivitetsnivået en innsats som gode markedsførere. for Brig N-veteranene - Hordaland, svært begrenset det første halvåret av 2020. I aktivitetsprogrammet for Når det gjelder korona-epidemien så virker det som våren 2020 var det lagt opp til et variert program med om vi nå kan se se lys i tunnelen. Det blir spennede å turer, foredrag og møter, men på grunn av forbud mot følge utviklingen framover. Kanskje vi kan ta opp igjen all møtevirksomhet kunne dessverre ikke noe av dette arbeidet i lokalforeningen om ikke så alt for lenge? realiseres i denne omgang. Dette galdt også det tillyste årsmøtet i slutten av mars, noe som gjør av vi må kjøre Midt-Troms brigadeveteranforening med det samme styret frem til høsten i år eller våren Midt-Troms brigadeveteranforening deltok på 2021. markeringen av Frigjørings- og veterandagen 8. mai ved Touchpoint, veteranmonumentet på Bardufoss, og 8. mai-markeringen på Solheim æreskirkegård ble senere på dagen ved veteranmonumentet på Finnsnes. side 38

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020 Andre aktiviteter som planlegges framover: 9. juni er det foredrag i Istindportalen, Bardufoss, med Tormod Heier. Foreningen planlegger medlemmøter med ulike foredrag. Foredrag om etableringen av Brigaden i NordNorge, av og med major (p) Birger Caspersen. Foredrag om lokal krigshistorie ved Bjørnar Nicolaisen. Foredrag om lokal krigshistorie Olav Winther. Foredrag om Hærens flyveavdeling ved Arne Wærum. Det planlegges også ny tur til Baalsrudsamlingen på Furuflaten.

Nordmøre brigadeveteranforening

Nord-Trøndelag brigadeveteranforening

gjennomførte sitt årsmøte 27. februar i Nedre messe på Rinnleiret. Erling Valbekmo gle gjenvalgt som leder, mens styremedlem Arnold Kammen ble ny nestleder. Sekretær Hallvar M. Klæth og varamedlem Odd Bendiksen ble begge gjenvalgt. Varamedlem Inge Haugan ble valgt som nytt styremedlem. 8. mai markeringen i Verdal ble i år noe annerledes av to årsaker, korona-pandemien og at parken hvor krigsminnebautaen vår står, er under stor ombygging og rehabilitering. Markeringen ble defor gjort inne i kommunestyresalen i Verdal rådhus, og ble i tillegg sendt direkte på internett.

avholdt sitt årsmøte i onsdag 11. mars 2020, i Stornaustet kultur- og næringsbygg, Halsanaustan. Åtte medlemmer deltok. Olav Jostein Holten ble gjenvalgt som leder. Terje Thevik ble valgt som 1. varamedlem for 2 år. Magne Vaag ble gjenvalgt som 2. varamedlem for 2 år. Anders Hyldbakk ble gjenvalgt som revisor for 2 år. Stor-Oslo brigadeveteranforening Nils Viken og Magne Vaag ble valgt som medlemmer av På årsmøtet 3. mars var 12 stemmeberettigede foreningens valgkomité for 2 år. medlemmer til stede. Dagfinn Danielsen ble valgt som ny leder (2020-2022). Som nestleder ble valgt Bjørn Terje Foreningens aktivitetsplan for 2020: Holen Rønning (2020-2021). Som styremedlemmer 8. mai-arrangement i Tingvoll. Bekransninger ved ble valgt Tore Granlund og Tor Kjølberg Munkelien Hanem gravsted og gravstedet ved Straumsnes kirke. (begge 2020-2022). Samtlige ble valgt enstemmig. To Foredrag med bevertning på Fjordkroa. Arrangementet fremmøtte meldte seg villige til å være varamedlemmer blir i samarbeid med Indre Nordmøre forsvarsforening for ett år; Bjørn Olstad og Jens-Tore Moen-Alfei. (INF) og NVIO. 25. juni planlegges forsvarshistorisk Styremedlem Odd Sars-Olsen var ikke på valg. sommertur til Sunndal. Besøk ved gamle tyske befestningsanlegg og krigskirkegård. Turen blir i I mai arrangerte foreningen øl-time med foredrag på samarbeid med INF. I august blir det markering av Jessheim. I juni skal det være øl-time. I august blir det foreningens 10-årsjubileum. Denne legges til Meland Panserfest under Trandumdagene, i tillegg til øl-time. fort i Aure. Nøyaktig tidspunkt ikke avklart. I september planlegges et besøk til HV02 i forbindelse med øvelse Hovedstad. I oktober skal det være øl-time og foredrag med sjef Brigade Nord. I november blir det julearrangement og i desember øl-time og markering av Sankta Barbara, 4. desember.

Sørlandet brigadeveteranforening

På Sørlandet har det heller ikke vært så mye aktivitet, men det ble saluttert og markert rundt i Kristiansand 8. mai på Frigjørings- og veterandagen. Ellers er det dugnad på Offisersmessen på Gimlemoen som har stått på programmet. Det er her Kristiansand Militære Samfunn, som Sørlandet brigadeveteranforening er en del av, har sine møter og foredrag i samarbeid med de andre militære foreningene. Erling Valbekmo (til venstre), leder i Nord-Trøndelag brigadeveteranforening og Pål Sverre Fikse, ordfører i Verdal. Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

side 39


Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 1 - juni 2020

Torghatten brigadeveteranforening

deltok på 8. mai-markeringen ved bautaen over de falne fra 2. verdenskrig ved Brønnøy kirke. Ordfører Eilif Trælnes la ned krans ved bautaen etter at stabssersjant og presse-/informasjonsbefal Stig Høyvik fra SørHålogaland Heimevernsdistrikt 14 hadde holdt tale.

Forbundsnytt Landsmøtet

Brigadeveteranenes landsmøte var planlagt gjennomført i uke 18 på Setermoen. Slik gikk det ikke i 2020. Verden ble invadert av et usynlig uønsket virus som har fått navnet COVID-19. PÅ grunn av myndighetenes restriksjoner og hensynet til våre medlemmer besluttet forbundsstyret på et elektronisk styremøte å prolongere hele valgperioden med ett år. Med andre ord sitter det valgte styret helt til neste landsmøte, som vi planlegger å gjennomføre 26. til 29. april på Setermoen i 2021. Hele forbundsstyret ser frem til å treffe alle delegatene til neste år!

Korona-kontor

Generalsekretæren er tilbake på kontoret i Brigadebygget (Heggelia) etter seks uker med hjemmekontor på grunn av koronasituasjonen.

Historiske prosjekter

Her viser Bjørnar frem den første ekserserrapporten for brigaden fra 1956 (1953-1956), og bilde av den første Intendanturtroppen (mars 1953 - mars 1954. Foto Øivind Baardsen

FORBUNDETS ELLEVE LOKALFORENINGER Hedmark brigadeveteranforening Leder: Bjørn Andreassen Kvartsveien 9, 2322 Ridabu 930 21 613, b50andreassen@gmail.com

Hordaland brigadeveteranforening Leder: Svein J. Sandal Hjellestadvegen 230, 5259 Hjellestad 930 08 715, sveinjohansandal@gmail.com

Midt-Troms brigadeveteranforening Leder: Tommy Sarnes Trollvikveien 367A, 9300 Finnsnes 911 19 521, tommy@sarnes.no

Nordmøre brigadeveteranforening Leder: Olav Jostein Holten Bøverdalsvegen 1469, 6644 Beverfjord 465 16 449 / 71 66 20 21

Nord-Trøndelag brigadeveteranfor. Leder: Erling Valbekmo Kalv Arnesonsgt. 6, 7654 Verdal 995 20 133

Ringerike brigadeveteranforening Leder interimstyre: Leif-Harald Olsen Bønsnestangen 6, 3530 Røyse 922 60 161, leif-harald@hotmail.com

Stor-Oslo brigadeveteranforening Leder: Dagfinn Peder Danielsen Dyrløkkeveien 2K, 1448 Drøbak 906 05 729, da-dani@online.no

Sørlandet brigadeveteranforening Leder: Jørn Kildedal Furulia 13, 4622 Kristiansand S 990 45 612, jorn.kildedal@getmail.no

Torghatten brigadeveteranforening Leder: Jørn Georg Johansen Blomstervikveien 5, 8907 Brønnøysund 900 26 615, joernjohansen@hotmail.com

Tromsø brigadeveteranforening Leder: Jardar Gjørv Kapteinvn. 22, 9014 Tromsø 400 29 891, jagjorv@hotmail.com

Østfold brigadeveteranforening Leder: Arild Norum Bakkevn. 23, 1642 Saltnes 915 93 773, norum.arild62@gmail.com

Hvor og når kommer Brigadeveteranforbundets tolvte lokalforening?

ADRESSELISTE FORBUNDSSTYRET 2020-2021 President NIKOLAISEN, Asgeir Solsvingen 28, 9360 Bardu 926 37 921, icerock@online.no

Visepresident VORHAUG, Ole Kvien Mellombygdvn. 183, 9321 Moen 979 77 044 ole.vorhaug@gmail.com

Generalsekretær NICOLAISEN, Bjørnar Kontortid; tirsdag og onsdag 77 62 89 14/(400 29 914) bjnicolaisen@mil.no

Styremedlem LUDVIGSEN, Inge Tore Håvardstunv. 32 E, 5254 Sandsli ludvigseninge@gmail.com 55 91 72 60 / 472 52 759

Styremedlem HELLEFOSSMO, Lars Johan Tversethveien 101, 9350 Sjøvegan 922 47 855

Styremedlem THOBIASSEN, Arild Bjørnsmoveien 62, 9360 Bardu ar-thob@online.no, 911 11 890

Varamedlem 1 SARNES, Tommy Trollvikveien 367A, 9300 Finnsnes 911 19 521 tommy@sarnes.no

Varamedlem 2 SÆTHER, Hildur Johanna Soløyvn. 40, 9357 Tennevoll 416 2 5119 sveisae2@online.no

Kasserer BAKKE, Knut Stormyrveien 11, 9360 Bardu 970 49 294 kbakke@mil.no

Leder valgkomité HAAKSETH, Magnus Bonesveien 928, 9360 Bardu 481 29 278

Medlem valgkomité HOFSTAD, Håkon Øvre Salangen, 9350 Sjøvegan 995 74 466 hhofstad@online.no

Medlem valgkomité AARBOGH, Stein Arne Moanvn. 38, 9360 Bardu stein.aarbogh@icloud.com

Vår kjære generalsekretær jobber fortsatt med ulike Representant for historiske prosjekter, og ønsker mere stoff. Siden i fjor direktemedlemmer NICOLAISEN, Bjørnar høst har han gjort flere intervjuer med veteraner fra Kontortid; tirsdag og onsdag Tysklandsbrigaden og Brigaden i Nord-Norge. Tidligere 77 62 89 14/(400 29 914) bjnicolaisen@mil.no har han samlet inn historiske fotografier og etablert flere foto-vegger, blant annet i Istindportalen og for bataljonene på Setermoen. Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo side 40

Redaktør Brigadeavisa/sekretær BAARDSEN, Øivind Vestre Forseth 66, 9360 BARDU 400 29 634 redaktor@brigadeveteran.org


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.