Brigadeavisa 2025 nr 2 oktober

BRIGADEAVISA Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - oktober 2025

Medlemsblad for Brigadeveteranforbundet

ny årgang 22

Nr 2 - oktober 2025

I denne utgaven: Trente med verdens største hangarskip Brigadene er seiglivet - Hæren 400 år Gjenforent etter 50 år!

Narvik bataljon Operasjon ”wienerbrød” Veteranhuset Midt-Norge Den nye sjefssersjanten Odd Nytrøen og Håkon Tvedt til minne Palle Ydstebø om Ukraina Swift Response 2025 ... og mye mer – hele 48 sider!

F/A-18 Super Hornet jagerfly fra U.S. Navy sitt hangarskip USS Gerald R. Ford (CVN-78) utfører ”show of force”, en ekstremt lav og hurtig overflyvning, på øvelse med NOMAD kampluftvernsystem tilhørende Artilleribataljonen i Brigade Nord, i Setermoen skytefelt.

Foto Ole-Sverre Haugli/Forsvaret

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 1

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 2 - oktober 2025

Innhold:

overleve.

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Generalsekretæren har ordet . . . . . . . . . . . . . . . 3 Veteranportrettet . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Brigadesoldaten . . . . . . . . . . . . . . . 5 Veteranbenken . . . . . . . . . .

6 Trente med verdens største hangarskip . . . 8-9 Brigadene er seiglivet - Hæren 400 år . . . . . . . . 10-11 Forsvar i en uforutsigbar verden . . . . . . . . 12 Narvik bataljon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Slaget om Narvik markert . . . . . . . . . . . 14-15 Familiedag på Setermoen . . . . . . . . . . . . 16 Alliert dykking i strømmende vann . . . . . . . 16 Operasjon ”wienerbrød” . . . . . . . . . . . 17 Den historiske veksten . . . . . . . . . . . 18-21 Gjenforent etter 50 år! . . . . . . . . . . 22-23 Solskinnstur til Sokna . . . . . . . . . . . . 24 Veteranhuset Midt-Norge . . . . . . . . . . . 24 Den nye sjefssersjanten . . . . . . . . . . . 25 Kampluftvernet - et våpen i vekst . . . . . . . . . 26-27 Stor-Oslo brigadeveteranforening . . . . . . . . . . 28 Vårens aktiviteter i vesterled . . . . . . . . . . . . 29 Brigadens høstrevy ble virkelig suksess . . . . . . 30-31 Odd Nytrøen til minne . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Håkon Karstein Tvedt til minne . . . . . . . . . . . . . . 33 Camp Akkaseter - styrker vår kampkraft . . . . . . . 34-35 Brigadeveteraner på Nord-Norge-tur . . . . . . . . . 36-37 Palle Ydstebø om Ukraina . . . . . . . . . . . . 38-41 Besøk til Evenes flystasjon . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Besøk til Furuflaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Swift Response 2025 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Brigadeveteranenes bilder . . . . . . . . . . . . . . . . 44-46 Lokalforeningsnytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Forbundsnytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

Krigen i Ukraina raser videre og det er ingenting som tyder på at president Putin ønsker noen våpenhvile eller avtale om fred. Norge er en viktig støttespiller for Ukraina. Hæren og avdelinger fra Brigade Nord deltar med mye personell i utdanning, trening og øvelse av ukrainske styrker. Ingeniøravdelinger fra Ingeniørbataljonen i Brigade Nord, har gjort en kjempeinnsats og på kort tid bygget Camp Jomsborg, som er av de største norske leirene i utlandet noensinne. I Camp Jomsborg skal ukrainske soldater som til vanlig kjemper ved fronten få trening av norske instruktører.

Brigadeveteraner!

Krigen i Ukraina har resultert i mange nye erfaringer, men den har også stadfestet erfaringer fra andre kriger som for eksempel at luftvern er viktig for å kunne bekjempe fly, helikopter osv. I denne utgaven av brigadeavisa får vi en status på re-etableringen av luftvern i Brigade Nord.

Når denne utgaven Æresbrigadeveteran Odd Nytrøen og tidligere leder av av Brigadeavisa Hordaland brigadeveteranforening Håkon Karstein går i trykken, er Tvedt har gått bort, vi lyser fred over deres minne. det inngått en Ole Kristian Karlsen avtale mellom president Israel og Hamas om våpenhvile på Gaza. Hamas Ansvarlig redaktør: President Ole Kristian Karlsen skal løslate de siste israelske Redaktør: Øivind Baardsen gislene og tusenvis Forbundets adresse: Brigadeveteranforbundet av palestinere Brigade Nord, Postmottak skal løslates fra Kapellveien 2, 9325 Bardufoss Mob: 400 29 914 (Generalsekretær) israelske fengsler.

Kanskje er det er håp om en bedre fremtid for en hardt prøvet sivil befolkning på Gaza, som står foran en kald vinter og er helt avhengige av internasjonal hjelp for å side 2

Den urolige sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker også situasjonen i Norge med økende av grad av alliert tilstedeværelse og større øvingsaktivitet (se artikkel om “USS Gerald R. Ford” side 8-9). For å kunne understøtte den økende allierte øvingsaktiviteten har Forsvaret etablert ny infrastruktur i tilknytning til skyte- og øvingsfeltene. Denne infrastrukturen kan også brukes av norske avdelinger og gjør at de kan gjennomføre mer effektive øvelser (se artikkel om Akkasæter, sidene 34-35).

Kontonummer: 4776 10 14893 VIPPS: 857315

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - oktober 2025

Generalsekretæren har ordet

gjenbruker i medlemsbladet vårt, Brigadeavisa.

Vi må også presisere at politiske innlegg, ekstern annonsering, mobbing, osv - ikke tillates!

Medlemskontingent

Det er fortsatt medlemmer som ikke har betalt sin kontingent. Dette kan skyldes flere ting. Forglemmelse Manglende medlemsopplysninger eller at giro ikke fulgte med i nummer 2 av Brigade- Det er fortsatt mangler i vårt medlemsregister. Vi har avisa ved utsendelse i desember i fjor. sendt epost og sms til flere av medlemmene og mange har svart på disse, men det er fortsatt mange som Det er uansett fortsatt mulig å betale årets kontingent. vi ikke får kontakt med. Hvis du har byttet adresse, Denne kan betales med Vipps til 857315, eller til telefonnummer eller epostadresse, så må du huske på bankkonto 4776 10 14893. Hvis man betaler via å informere forbundet eller din lokalforening, slik at bank må man huske å skrive navn på innbetalingen, vi får oppdatert medlemsregisteret vårt. slik at vi vet hvem som har betalt. Kr 250,- er den årlige kontingenten hvor kr 150,- går til den Profilering aktuelle lokalforeningen man eventuelt er tilknyttet. Vi oppfordrer våre medlemmer å benytte seg av Kontingent fra direktemedlemmer går uavkortet til profil-klærne som Stor-Oslo brigadeveteranforening drift av forbundet. fremskaffet for tre år siden. Firmaet Styrk profil tar i

mot bestillinger direkte fra det enkelte medlem, men det kan lønne seg å være flere som bestiller sammen, Vi oppfordrer (til det kjedsommelige) at vi ønsker slik at frakten kan fordeles. Se annonse side 7. bidrag til Brigadeavisa, fra dere medlemmer og våre andre lesere. Vi henter dessuten bilder og historier Når profil-klærne så er skaffet må de brukes! Disse som blir publisert på Brigadeveteranforbundets kan også bidra til rekruttering, når man er synlig i Facebook-side. Noe av utfordringene her er at bilder “bybildet”. blir avfotografert med mobiltelefonen, og det er ikke bestandig det beste. Hvis man har tilgang til en scanner, så blir som regel bildene bedre. Men, hvis man avfotograferer med mobiltelefonen, så kan det være en fordel å sette seg i nærheten av et vindu (i dagslys) og ta bilde med mobilen vinkelrett på – f.eks, fotoalbumet. Sørg for at bildet fyller hele skjermen på mobilen. Det kan bety at man må holde mobilen i “liggende” format. Bildene må i neste omgang eventuelt lastes opp på Faceboook eller sendes til redaksjon som MMS til 400 29 914. Uansett må bildene overføres med beste kvalitet! Det betyr store Sentrale medlemmer i Stor-Oslo brigadeveteranforening kledelig filer. Når en informativ tekst følger bildene blir vi antrukket i forbundets ”uniform”. Foto Gunnar Solberg ekstra glade.

Bidrag til Brigadeavisa

Et fyldig medlemsblad

Vi håper at innholdet i denne utgaven både er Brigadeveteranforbundet opprettet sin Facebookside i interessant og lærerikt. Det er uansett fyldig, med hele 2012 og består i dag av nesten 4600 medlemmer! Selve 48 sider! God lesing! forbundet har med enn 900 betalende medlemmer, og øker stadig.

En fin høst ønskes til alle våre lesere!

Facebook

Siden er et levende historiealbum og vi takker for alle konstruktive innlegg med bilder og utfyllende tekst!

Vi har forbeholdt oss retten til å hente stoff her som vi

Øivind Baardsen generalsekretær/redaktør

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 3

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 2 - oktober 2025

Veteranportrettet Arnfinn Torbjørn Steiro ble født 2. februar i 1925, og fylte dermed 100 år i år! Han er definitivt det eldste medlemmet i Brigadeveteranforbundet.

Allerede som 15-åring deltok Steiro i frivillig militær opplæring for Troms sjøfartsdistrikt.

Under krigen deltok han i en gruppe som rapporterte all trafikk på sjø og i luften, og observasjonene ble rapportert via en provisorisk telefonlinje til de allierte. På en liten fjellhylle over fjorden ved Gibostad på Senja satt Steiro på vakt. Dette var et arbeid som var forbundet med stor risiko. I firetimers økter jobbet de i to-manns-lag. Det de så rapporterte de til politistasjonen på Senja, og deretter gikk meldingene inn til kommandosentralen i Tromsø.

men flyttet til Elverum og jobbet som instruktør på Terningmoen i 1958. Familien på fem var bosatt i Fjeldsetlia.

– Jeg tok befalsskolen i ingeniørvåpenet på Hvalsmoen i 1947. Senere var jeg sersjant i Tysklandsbrigaden.

Etter krigsskolen tjenestegjorde jeg i Brigaden i NordNorge, både i Bn1 og brigadestaben. I 1972-73 var jeg FN-observatør i Midt-Østen. Jeg har hatt et lykkelig liv i Forsvaret, fortalte Steiro i 2016.

Skryter av kona

Det er rundt 40 år siden han ble pensjonert fra Forsvaret.

– Jeg er ikke så sprek lenger. Men jeg er åndsfrisk. Men jeg har en dyktig kone som holder liv i meg. Hun får alle slags blomster og til og med gamle, sure gubber til å blomstre, smiler han og tar et godt tak rundt Turid.

De feiret 74 års bryllupsdag i vår.

– Vi så ikke så mye fiendtlig. Men av og til tyske bombefly som skulle til Tromsø. Det viktigste var skipstrafikken, for her gikk hovedleia, fortalte Arnfinn til Østlendingen i 2016.

Arnfinn Torbjørn Steiro og kona Turid. Foto Forsvaret

Heder og ære

Arnfinn Torbjørn Steiro har mottatt deltakermedalje og diplom underskrevet av kong Haakon. Foto Cathrine Loraas Møystad

8. mai er Frigjørings- og den offisielle veterandagen. I 2016 i Elverum kulturhus, mottok Steiro Regjeringens minnemedalje 1939-1945, fra statsråd Bent Høie.

I tillegg delte major Karl-Erik Aalen ut Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner til Steiro.

Veteran

9. juni 1940 kapitulerte Norge, og samme dag rodde han og kullingene over fjorden for å ta fatt på den utsatte konfirmasjonsundervisningen.

Resten av krigen gikk han på skole, og fra 1941 på Orkdal landsgymnas.

Steiro ble født og vokste opp på Gibostad i Troms, side 4

Ordfører Erik Hanstad (til v.) og statsråd Bent Høie, flankerer krigsveteran Arnfinn Torbjørn Steiro, da Steiro mottok Regjeringens minnemedalje i 2016. Foto Forsvaret

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - oktober 2025

Brigadesoldaten Denne gangen har vi valgt å portrettere en tidligere soldat i Sanitetsbataljonen.

Stina Berntsen. Foto privat

Stina Berntsen (24) fra Gyland i Flekkefjord syntes egentlig helt siden ungdomsskolen at Forsvaret virket interessant, og allerede da vurderte hun om dette kunne være noe for henne.

Men det var nok da hun gikk på videregående at hun virkelig tenkte at dette var noe hun kunne jobbe med.

Underveis i førstegangstjenesten i Sanitetsbataljonen på Setermoen ble hennes tanker om Forsvaret som en mulig karrierevei ytterligere forsterket.

– Førstegangstjenesten ble en bekreftelse på at dette var noe jeg syntes var interessant og lærerikt, og ikke minst givende arbeid. Førstegangstjenesten hjalp meg også å finne ut hvilken karrierevei i Forsvaret jeg ville ha, så nå føler jeg at jeg har funnet noe som passer meg veldig bra, uttalte Stina til Flekkefjords Tidende for tre år siden.

Stina Berntsen holdt appell ved minnestøtta utenfor Gyland kirke på grunnlovsdagen. Foto: Privat

i Ukraina enn de fleste av oss – hvilke tanker gjorde hun seg om akkurat dét?

– Det er jo selvfølgelig noe jeg har tenkt og tenker på, men nå er situasjonen i Litauen trygg og bidraget i Litauen er satt sammen av dyktige folk. Litauen er jo også en del av NATO, så selv om landet ikke er så stort og ligger nærmere geografisk Ukraina, så er de en del av en større allianse som gjør at jeg føler det er trygt å reise ned.

NATO har valgt å ikke involvere seg direkte i krigen i Ukraina, men dette kan i ytterste konsekvens forandre seg. Hva tenkte hun i så fall om at hun kanskje da måtte reise til et land der det pågikk en fullskala krig?

– Det er jo selvfølgelig noe ingen håper på at skal skje, men om det skulle skje så er det en del av den jobben jeg har valgt. Det var jeg også klar over før jeg gikk inn Først gjorde Stina unna ett år som vernepliktig, og i i Forsvaret, det er jo i bunn og grunn derfor Forsvaret tillegg nesten ett år som lagfører og befal, før hun ble er her, men krig er jo ikke noe man i utgangspunktet ønsker, sa Stina da. vervet medic1 på pansret ambulanse.

Sykepleier eller paramedisin

I første omgang var tanken hennes å fortsette i Forsvaret noen år til, før planen var å studere sykepleier eller paramedisin. –Så den jobben jeg skal inn i nå er jo veldig relevant for de studiene, uttalte hun den gangen. Hun var også inne på tanken å komme tilbake til Forsvaret når hun var ferdigutdannet. –Men det er jo en god del år til, så jeg må nesten se det litt an.

Til Litauen

Sommeren 2022 dro Stina til Litauen der hun var en del av NATO-styrken Enhanced Forward Presence (eFP) hvor Norge har deltatt siden 2017.

I Litauen var hun geografisk plassert nærmere krigen

Støtte hjemmefra

Hva tenkte familie og venner hjemme i Gyland og Flekkefjord om yrkesvalget hennes og at hun den gangen reiste til Litauen som del av NATO-styrken?

– Jeg har hele tiden blitt oppfordret til å gjøre det jeg selv har hatt lyst til, så jeg har alltid hatt god støtte hjemmefra. Jeg tror de mener at jeg har en meningsfull jobb og skjønner nytten av den. Det er kanskje ikke drømmen deres at jeg skal til Litauen, men de har god forståelse på hvorfor jeg drar og skjønner hva jobben min faktisk går ut på. Tror også de er litt stolte av den jobben jeg gjør og ser at jeg trives i det jeg gjør.

1) Medic: en soldat som har fått militær medisinsk utdanning, f.eks “Combat Medic”.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 5

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 2 - oktober 2025

VETERANBENKEN

og den lokale NVIO avdelingen. Skribenten er også medlem i Brigadeveteranforbundet med tjeneste i Bn 1 av Thor Broen på Setermoen i 1965 med tjeneste som bataljonskriver.

Den 8. mai ble det avduket to veteranbenker i Da er det ønskelig at flest mulig oppsøker Fjellregionen. En på Røros og en tilsvarende på Tolga. veteranbenkene hvor det kan bli tid for mimring og Dette var et samarbeide mellom veterankontaktene i veterantreff. de to kommunene og den lokale NVIO avd Røros og Fjellregionen avdeling.

Sitt ned! En av veteranbenkene i Fjellregionen. Foto Thor Broen

Ifølge Forsvarssjefen er en veteran en som har tjenestegjort i Forsvaret i inn- og utland.

NVIO er en aktiv forening i Fjellregionen og de var sterkt representert ved denne anledningen.

Veteraner med inn- og utlandstjeneste, sammen med ordfører i Tolga, Bjørnar Tollan Jordet og de to veterankontaktene i kommunen, Bjørnar Husa og Heidi Øien (de tre på benken). Foto Thor Broen

Noen fra Brigadeveteranforbundet var også til stede.

En av dem var Jan Lars Haugom fra Brekken, Røros.

Han startet tjenesten ved Brig N i mai 1962 i Stkp samb. tr. Bn 1 på Setermoen. Han reiste derfra en måned før dimisjon i april 1963 til Gaza via en mnd. på SørGardermoen. I Gaza tjenestegjorde han som vervet i BN.XIV og XV. I tidsrommet mai 1963 til mars 1964.

Haugom er medlem både i Brigadeveteranforbundet side 6

Brigade- og intopsveteran Jan Lars Haugum. Foto Thor Broen

På en benk... Postkort publisert på Brigadeveteranforbundets Facebookside av Bjørn Hovden.

Den som var så heldig å treffe en potensiell partner under brigadetjenesten hadde nok sine utfordringer med å rekke tilbake til leiren mange ganger når f.eks. permisjonen var over.

Forbundets første president, Johannes Irgens, har fortalt at på høsten under perioden med jordbruksperm, så ble flere soldater tilbudt som hjelp på gårdene i distriktet rundt garnisonene i Nord-Norge.

Når soldatene skulle hentes etter endt jordbrukspermisjon, hendte det flere ganger at døtre på gården eller kvinnelige ”onn-tauser” nektet å gi slipp på soldatene.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

BESTILL DINE EGNE BRIGADEVETERAN KLÆR HOS STYRK PROFIL

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - oktober 2025

BESTILL I DAG PÅ WEBSHOP:

https://brigadeveteran.ourwear.shop Trenger du hjelp til å bestille?

Kontakt: Odd Sars Olsen tlf 906 09 130 osarso@online.no

I SAMARBEID MED BRIGADEVETERANFORBUNDET Stor-Oslo brigadeveteranforening tok i 2022 initiativet til en egen kolleksjon med profilklær, som kan brukes av Brigadeveteranforbundets medlemmer. Disse kan bestilles av den enkelte, eller som samlet bestilling, direkte hos produsenten Profilering er synlighet! Forbundet ønsker stadig flere medlemmer. Flere av våre brigadeveteranforeninger jobber aktivt med rekruttering av nye medlemmer.

Profilklær kan være et viktig tiltak i arbeidet med rekruttering.

Bestill direkte her: https://brigadeveteran.ourwear.shop

Stor-Oslo brigadeveteranforening stiller så ofte de kan i profilklær. Her fra 8. mai-arrangement på Akerhus festning. Foto Gunnar Solberg

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 7

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 2 - oktober 2025

Norske styrker trente med verdens største hangarskip

Gir økt kollektiv sikkerhet

Av Jonny Karlsen, Forsvarets operative hovedkvarter

KNM Heyerdahl og andre allierte skip deltok sammen med hangarskipsgruppen Gerald R. Ford Carrier Strike Group.

Foto U.S. Navy

Forsvaret trener nå sammen med hangaskipsgruppen, og vi deltar med fregatten KNM «Thor Heyerdahl» og logistikkskipet KNM «Maud».

Fotograf Edward Valentin Coates, Forsvaret

Den amerikanske hangarskipsgruppen Gerald R. Ford Carrier Strike Group var i september i Norge for å trene sammen med avdelinger fra det norske forsvaret.

Gruppens flaggskip er USS «Gerald R. Ford», verdens største hangarskip. Norgesvisitten gir Forsvaret mulighet til å videreutvikle samarbeidet og operere tettere med vår viktigste allierte, USA. – NATO-alliansen og USA, er kjernen i vårt nasjonale forsvar. Norge og Forsvarets evne til å ta imot allierte er avgjørende for forsvaret av Norge og Norden. Skal vi fungere godt sammen i en eventuell krise eller krig, er det avgjørende at vi får trent sammen i fredstid. Til tross for endringer i amerikansk sikkerhetspolitikk er vårt partnerskap med amerikanske styrker tett, basert på felles interesser om å ha kontroll i nordområdene, sier viseadmiral Rune Andersen, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).

De siste årene har amerikanske hangarskipsgrupper besøkt Norge ved flere anledninger. Dette gir muligheter for verdifull trening mellom styrker i luften, på land og til sjøs. Det norske forsvaret får videreutviklet samarbeidet med hangarskipsgruppen i ulike årstider og under krevende arktiske forhold.

Norge får også testet sin evne til å ta imot allierte forsterkninger. Samlet gir økt kollektiv sikkerhet og avskrekking i NATOs nordligste flanke.

Et slikt besøk betyr mye både for Norge og USA. Et bevis på dette er at sjefen for hangarskipsgruppen, kontreadmiral Paul Lanzilotta, i forrige uke fløy direkte fra hangarskipet til Bodø for å besøke Andersen, bli bedre kjent med FOH og ikke minst hilse på flere av de i FOH som i forkant har arbeidet med å planlegge samtreningen.

Kontreadmiral Paul Lanzilotta border Arleigh Burke-klasse-destroyeren USS Mahan (DDG 72) i havn ved Norfolk Naval Station, 7. mai i år.

Fotograf Petty Officer 3rd Class Alice Husted, DVIDS Rune Andersen ombord i USS Gerald R. Ford (CVN 78) for to år siden.

Fotograf Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

side 8

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - oktober 2025

Trener sammen i nordområdene

med amerikanske F-18 i skytefeltene i Indre Troms.

I løpet av fartøygruppens opphold utenfor Norge, En JTAC er en ildleder på bakken som kan lede fly har den tidvis vært delt i to. Selve hangarskipet med mot bakkemål, ofte bak fiendens linje. støttefartøy har operert utenfor kysten av Nordland, mens andre av gruppens fartøy har øvd og drevet operasjoner i havområdene nord av Finnmark.

De norske fartøyene fregatten KNM «Thor Heyerdahl» og logistikkfartøyet KNM «Maud» har på denne seilasen hatt med seg de amerikanske Arleigh Burkedestroyerne USS «Mahan» og USS «Bainbridge», samt logistikkfartøyet USNS «William McLean». Under oppholdet nord for Finnmark har den norske og amerikanske aktiviteten blitt fulgt av russiske fartøy og fly.

F/A-18 Super Hornet jagerfly fra U.S. Navy sitt hangarskip USS Gerald R. Ford (CVN-78) utfører ”show of force”, en ekstremt lav og hurtig overflyvning, på øvelse med NOMAD kampluftvernsystem tilhørende Artilleribataljonen i Brigade Nord, i Setermoen skytefelt.

Fotograf Ole-Sverre Haugli, Forsvaret

Et russisk IL-38 ”MAY” anti-ubåtfly passerte KNM Thor Heyerdahl og KNM Maud sammen med to amerikanske destroyere under en patrulje i Barentshavet i slutten av august.

Fotograf Edward Valentin Coates, Forsvaret

Hangarskipsoperasjoner i våre nærområder er blitt en del av normalbildet. Dette viser at USA prioriterer å opprettholde stabilitet og sikkerhet i nordområdene.

En videre utvikling av det bi-laterale samarbeidet er av gjensidig interesse. Stabilitet i nordområdene er viktig både for norsk, europeisk og amerikansk sikkerhet.

– Gjennom vår evne til å samarbeide og integrere kapasiteter mellom domener og NATO nasjoner har – Det er helt normalt at russerne viser interesse for vi en stor militær fordel overfor Russland. Allierte denne type aktivitet, akkurat som vi følger med når trener, øver og opererer jevnlig i Norge for å være klar russerne øver og trener i området. Oppførselen til å operere i alle årstider, ved større kriser eller krig. til russerne har vært profesjonell og i henhold til Det bidrar til økt kollektiv sikkerhet og avskrekking INCSEA-avtalen mellom Norge og Russland, sier for fremtidige angrep mot Norge og i Norden, sier Andersen, og legger til: Andersen.

INCSEA-avtalen står for «Incident at Sea Agreement» – NATO er en defensiv forsvarsallianse, samtidig og er en avtale som Norge og Russland har inngått er alliansen alltid klar til å reagere dersom vi blir for å forebygge farlige hendelser mellom de ulike utfordret. lands militære fartøy og fly. Det finnes også slik avtale mellom Russland og USA.

Trener også på land og i luften

Selv om hangarskipsgruppen er en maritim styrke, foregår det også mye treningsaktivitet på land og i luften. Norske luftstyrker får viktig trening, det samme får Hæren. Blant annet har norske Joint Terminal Attack Controllers (JTAC) fra Hæren trent sammen

Her fra Brigade Nords trening med U.S. Navy F/A-18 Super Hornet jagerfly fra hangarskipet USS Gerald R. Ford i Setermoen skytefelt.

Foto Ole-Sverre Haugli, Forsvaret

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 9

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 2 - oktober 2025

Brigadene er seiglivet – og har gjenoppstått!

Tekst: Dag Leraand, Hæren 400 år

En brigade er ingen hær. En hær med én brigade er kanskje heller ingen hær? Vi hadde tretten under den kalde krigen, og satt lenge igjen med én. Nå har vi tre, dels i felt, dels på papir. Hæren er på vei – i rett retning.

Militærhistorien viser oss at brigaden har vært et bærende element i Hæren i flere hundreår. Brigaden er mest av alt samvirke mellom flere våpengrener og troppearter. Dét har vi hatt i alle Hærens snart 400 år, fra de tidligste tider med infanteri, artilleri og kavaleri, og til nye våpengrener ble opprettet på 1800-tallet og senere. Prosjektet Hæren 400 år mener å se at første gang det gir mening om å snakke om en feltbrigade satt inn i strid, er i slaget ved Bysjön i 1644. Da er vi tilbake til Hannibalfeiden, og de norske styrkene, under samlet ledelse av stattholder og kommanderende general Hannibal Sehested, var seierrike.

Sånn har det ikke alltid vært. Verken i nyere eller eldre hærtid, gjennom de snart 400 år som den norsk hær har eksistert, siden etableringen i 1628. Det er noen tankevekkende spor å se, i en svært omskiftelig hærhistorien.

Deretter (og la oss i denne sammenheng tillate oss å bruke harelabb på hærhistorien) kom en lang rekke omorganiseringer der brigader og feltbrigader, regimenter og divisjoner, kom og gikk, med en første tydelig organisering i fem infanteribrigader pluss én brigade fra hvert av de andre kampvåpnene i 1818.

Under ulike benevnelser og forskjellig oppsetninger har brigaden som byggekloss og forband vært kjernen i Hærens struktur og fundamentet for dens operative evne gjennom praktisk talt hele dens moderne historie.

Brigader vi hadde: Én av de gamle, om enn ikke eldste; 2. Akershusiske infanteribrigade på slutten av 1800-tallet. Foto: Forsvarsmuseet

Gjenoppstandelsen

Dét er ikke det eneste faste, og langt på vei forutsigbare, trekk ved hær- og forsvarshistorien. det er lett å finne – og gjenkjenne – et annet spor:

Politikkhistorien viser oss at Hæren (og forsvarsmakten) til alle tider har vært en kasteball.

Ikke før ble den norske hær opprettet gjennom hærordinansen av 1628, med fem regiment, før freden kom og kassa var tom. Hæren var knapt opprettet før den i praksis ble lagt ned, til det tidlige 1640-tall. Da truet krig; da trengtes en hær; da ble det rustet opp. La oss igjen bruke harelabben, og bare vise til den altfor kjente historien ganske nøyaktig tre hundreår senere, I den grad gjenoppstandelse er et begrep å bruke, er og mellomkrigstidas forsvarspolitikk. det mest som en gjenoppbygging av en gjenkjennbar hær: Ikke slik den var, men slik den langt på vei alltid Mellom 1630-tallet og 1930-tallet ble Hæren bygd ned har vært bygd opp – med brigader som kjerne; i freds- og opp i takt med storpolitikken, sikkerhetssituasjonen.

Med ett svært viktig unntak for etterkrigstida – så og krigsstruktur. lenge det varte: Etter verdenskrig og okkupasjon ble det tatt lærdom og trukket konsekvenser: Forsvaret Gjengangerne De hærhistoriske trådene, hvilke er det? La oss spinne ble styrket; Hæren ble større enn noen gang. Helt til to av dem; én militær og én politisk, hvor den siste har det gamle mønsteret dukker opp igjen: Hæren bygges ned etter krig (også den kalde) og med tro på fred; til følger for den første: omgivelsene endrer seg, og den må bygges opp igjen.

Vi husker Brigaden i Nord-Norge og kjenner Brigade Nord. Vi husker, kanskje, Brigaden i Sør-Norge og ser nå at Brigade Sør etableres. Vi skriver etableres, og ikke reetableres – for det er ikke en gammel avdeling som skal vekkes til live; det er en helt ny som skal skapes! Slik Finnmarksbrigaden er opprettet som en videreutvikling av Finnmark landforsvar – som også var noe annet enn det gamle FLF.

side 10

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - oktober 2025 Vi hadde 13 brigader under den kalde krigen; vi er på vei til å få 3: To stående og én reservistbasert.

Brigaden vi husker: Brig N, den største – og stående – av Hærens brigader under den kalde krigen. Infanterister snørekjører bak en BV202 under en vinterøvelse for brigaden i Nord-Norge, ca.1975.

Foto Forsvaret

Gjenkjenneligheten

Vi kjenner brigaden som forband best fra den kalde krigens dager, og flest gjennom Brig N. Mange har også stått i de andre, helt fram til årtusenskiftet.

Mange vil derfor forstå hva en brigade er, og hvorfor Hærens ledelse holder fast på den som kjernen for landstridsevne.

Den nye brigaden. Finnmarksbrigaden, fra den formelle opprettelse, på Porsangmoen, 20. august 2025.

Foto: Helene Sofie Thorkildsen, Forsvaret

Skottland ble det hentet erfaring for oppbyggingen av de mekaniserte elementer i den moderne hæren. Fra okkupasjonen av Tyskland ble verdifull brigadekompetanse hentet – og direkte overført til Brig N og etterkrigshæren. Mer om det senere!

Vi kjenner igjen grunnstrukturen fra Brig N i Brig Nord: Den komplette strukturen, det sømløse samvirket; selve kjennetegnet ved en brigade; samvirkesystemet. Verdien av det gjenkjennelige i alliert sammenheng er et annet viktig argument for å videreføre brigaden som struktur. Brigadene i den nye Hæren er derfor ikke nostalgi, det er stridsevne!

Vi får ikke tilbake 13 brigader, og de 3 brigadene ligner ikke på de gamle – eller på hverandre. Det viser fleksibiliteten.

Gjenbruken

Norske brigader i moderne forstand, slik vi kjenner dem fra Brig N og mob-brigadene – og til i dag; hvor kommer de fra? Fra Skottland og Tyskland!

Brigadens dag i 1993 da 40-årsjubiléet ble markert med oppstilling på Bardufoss flystasjon (bildet). Slike markeringer er også gjort blant annet i 1957, 1958, 1959, 1960, 1961, 1962, 1963, 1965, 1966, 1967, 1968, 1969, 1970, 1973, 1975, 1976, 1978, 1979, 1980, 1981, 1982, 1983, 1984, 1986, 1987, 1988 og 1993. Foto Forsvaret

Nei, ikke importerte leiestyrker som i riktig gamle dager, før Christian 4. valgte å etablere den norske hæren, blant annet for å gå bort fra kostbare og lite lojale leietropper. Men erfaringene høstet fra Skottlandsbrigaden (1940–1945) og Tysklandsbrigaden (1947–1953). Fra eksil-brigadeni Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 11

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 2 - oktober 2025

Hvordan planlegger vi forsvar Russland, sikkerhet og avskrekking Når det gjelder trusselbildet, er det ingen tvil: i en uforutsigbar verden?

Tekst: Linda Ingier, Forsvaret kommunikasjon

Verden endrer seg raskt. Trusler utvikler seg, teknologi fornyes, og sikkerhetspolitikken preges av uro. Likevel må Forsvaret alltid være i forkant med langsiktige planer for hvordan vi skal forsvare Norge.

I Forsvarets operative hovedkvarter jobber Steinar Kongshavn som sjef for plandivisjonen.

Han og teamet hans har ett hovedmål: sørge for at vi har en nasjonal forsvarsplan som virker.

Det handler om å planlegge alt fra øvelser og aktivitet ett år fram i tid, til hvordan vi skal møte alvorlige kriser og mulige trusler, mange år framover.

– Det handler ikke om å svare på nyhetene fra i går. Vi må forstå de langsiktige trendene. Hvordan Russland endrer taktikk, hva vi lærer fra krigen i Ukraina, og hvordan ny teknologi som droner og kunstig intelligens påvirker stridsevne og sårbarheter, sier Kongshavn.

– Russland er den største trusselen mot vår sikkerhet i dag. En rask russisk seier i Ukraina kan gi dem fornyet selvtillit og ambisjoner, noe som også kan true våre nærområder, sier Kongshavn.

Forsvaret jobber kontinuerlig med å styrke avskrekking og forsvarsevne, og samarbeider tett med de allierte. Med Sverige og Finland som nye NATOmedlemmer, har Norges rolle i alliansen endret seg. Vi er nå både et operasjonsområde og et transittland for forsterkninger fra allierte.

Viktigst akkurat nå

– Det viktigste kortet vi har, er å fortsette støtten til Ukraina, samtidig som vi bygger opp vår egen forsvarsevne. Vi må være til stede, synlige, og troverdige hver dag. Det handler om beredskap, samarbeid og avskrekking, sier Kongshavn.

Langtidsplanlegging i Forsvaret handler altså ikke bare om framtida, men om å forstå nåtida. Om å ligge ett skritt foran. Og om å sikre at vi kan forsvare Norge, uansett hva som måtte komme.

Ny teknologi, nye muligheter og nye trusler

Krigen i Ukraina har vist hvordan teknologi endrer krigens natur. Bruk av droner både til angrep og overvåking har vært avgjørende. Ett eksempel er den såkalte Operasjon Spindelvev, hvor Ukraina med enkle midler og stor presisjon angrep russiske fly dypt inne i Russland.

– Det gir oss viktige læringspunkter. Vi hadde allerede sett på lignende konsepter med bruk av containere, men bruken av droner som vi så her, har vi måttet analysere nærmere, sier Kongshavn.

Teknologiutviklingen går raskt. Det stiller høye krav til fleksibilitet. Planene må kunne justeres både etter utviklingen på bakken og den teknologiske utviklingen. side 12

Ukrainske soldater får opptrening av norske instruktører i Storbritannia i operasjon Interflex. Foto Hermine Heier, Forsvaret

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - oktober 2025 På årets øvelse krysset soldatene Rombaksfjorden og tok seg opp til Taraldsvik-fjellet, et område som var åsted for intense kamper under fremrykkingen til de Brigade Nord sin 2. bataljon, vil i nær fremtid bytte norske styrkene i 1940. Her ble det gjennomført en navn til Narvik bataljon. I september gjennomførte høytidelig seremoni med troskapsformaning for de avdelingen en øvelse i Narvik som også markerte ferske soldatene. slutten på rekruttperioden for soldatene som møtte til førstegangstjeneste i august. Bataljonen har til vanlig base i Skjold leir i Øverbygd, som ligger i Målselv kommune.

Narvik bataljon

Foto Knut Werner-Hagen

– Hensikten er å bygge tradisjoner, fortalte WernerHagen, som deltok under seremonien på Taraldsvikfjellet. – Man kunne se på de vernepliktige at de var grepet av historien, ifølge Werner-Hagen.

Ordfører i Narvik, Rune Edvardsen, deltok også under seremonien for å knytte bånd til avdelingen.

I helters fotspor. Brigade Nords 2. bataljon bytter omsider navn til Narvik bataljon. Under en øvelse i Narvik ivaretok de den stolte historien rundt slaget i Narvik. Foto: Kjetil Moe, Narvik kommune

Hærens historiker Knut Werner-Hagen, forklarte at hensikten med øvelsen var å styrke bataljonens identitet og forankring i sin egen historie og Celebert besøk. Ordfører Rune Edvardsen, bataljonssjef Erlend Floer geografiske tilhørighet. 2. bataljon har nemlig Johnsen, bataljonssersjant Lars Stokkereit og kommunedirektør Lars historisk tilknytning til Narvik, blant annet gjennom Norman Andersen. Foto Kjetil Moe, Narvik kommune Ivar Hyldmos norske bataljon, som regnes som en – Det var en fin og spesiell opplevelse å være med på forløper til dagens bataljon. å videreføre og forvalte historien vår sammen med Brigade Nords 2. bataljon har også sine røtter fra soldatene i Narvik bataljon, uttalte Edvardsen. infanteriregimentene som gjenerobret Narvik og påførte Hitlers første nederlag under 2. verdenskrig.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 13

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 2 - oktober 2025

Slaget om Narvik markert Slaget om Narvik ble utkjempet mellom 9. april og 8. juni 1940. Norske styrker kjempet sammen med allierte – blant dem Polen, som spilte en sentral rolle for å gjenerobre byen.

I slutten av mai var en stor polsk delegasjon i Narvik. Rundt fire hundre personer fra Polen deltok i 85-årsmarkeringen av blant annet da den polske jageren ORP Grom ble bombet av tyskerne under 2. verdenskrig i kampen om Narvik.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik hadde sitt første offisielle oppdrag i Narvik i forbindelse med markeringen av frigjøringen av byen for 85 år siden. Foto Fritz Hansen, Fremover

Hjemplassen

– Det er liksom hjemplassen. Jeg kjenner byen godt, og har jo kobling med at morsan og farsan har vokst opp her, besteforeldrene har bodd her, mormor hele livet, forklarte han til Fremover på trønderdialekt ispedd litt narvik-væring.

Den polske delegasjons stilte blant annet med et militærkorps, i tillegg til speidere og et kor. Foto Øivind Baardsen

– Det var også veldig fint å få møte den franske damen som mistet faren sin i slaget om Narvik, og påminnelsen fra polakkene som er her. De hadde mistet sitt land, de reiste opp hit, to tusen kilometer unna og deltok i kampene, noen ofret livet, for Norge og Narvik.

28. mai er en spesiell dato, da det var på denne dagen i 1940 at allierte styrker, med betydelig polsk, fransk og britisk støtte, samt norske soldater, gjenerobret Narvik fra den tyske okkupasjonsmakten. Dette var også den første store allierte seieren på land under andre verdenskrig.

Vår nye forsvarsminister, Tore O. Sandvik, som var utnevnt i februar, hadde sitt første oppdrag i Narvik for å delta i 85-årsmarkeringen av frigjøringen av byen.

Sandvik har politisk erfaring blant annet som fylkesordfører i 20 år, først fra Sør-Trøndelag og deretter i det sammenslåtte Trøndelag. Men han har sterke røtter til Narvik.

–Jeg kjenner at jeg blir berørt, sa han til Fremover under markeringen. side 14

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (til v.) overrakte en autentisk hjelm som hadde tilhørt en fremmedlegionær som hadde kjempet i Narvik, til museumsleder Ulf Eirik Torgersen ved Narviksenteret.

Foto Fritz Hansen, Fremover

– Ja, jeg kjenner at det berører meg, sa forsvarsministeren etter å ha markert 85-årsdagen for frigjøringen av Narvik.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - oktober 2025 Dagen startet med at han overleverte en hjelm til Ulf Eirik Torgersen, museumsleder ved Narviksenteret.

Hjelmen hadde en av de franske fremmedlegionærene på seg da Narvik ble inntatt av allierte styrker i april 1940. Den kom til Norge i januar i år da den franske forsvarsministeren Sébastien Lecornu hadde den med som en gave til sin norske kollega, Bjørn Arild Gram (Sp).

Etter dette var det seremoni på Narvik gravlund - en ærbødig markering med seremoni og kransenedleggelse til minne om de falne.

Ettermiddagen fortsatte med militærparade, med militærkorps og æresvakt som marsjerte over Frydenlundbrua til Parkhalltaket. Der fortsatte markeringen med konsert med militærorkesteret - en musikalsk hyllest til frihet og fred. På torsdag – Men denne hører ikke hjemme i Forsvars- var det en spesiell seremoni på Håkvik gravlund for departementet, den hører hjemme på Krigsmuseet i å minnes de som ga sitt liv, med messe, appeller og Narvik, som jeg tror jeg har besøkt hver eneste sommer kransenedleggelse. Fredag var det en avsluttende når jeg har vært i byen. Både da det lå i Torvhallen og markering til ære for de falne, med seremoni på nå etter at det er flyttet, fortalte Tore O. Sandvik under Groms plass. gaveoverrekkelsen.

Forsoning

Dramatiske kamper

– Det var dramatiske kamper, 10.000 norske og 25.000 allierte. Uten den allierte hjelpen hadde vi ikke klart oss, og det er en grei påminnelse i den tiden vi nå står i - 85 år etter at Hitler gikk på sitt første nederlag i andre verdenskrig.

Sammen for fred og frihet

– Vi trenger allierte, vi trenger venner, vi trenger å stå sammen for fred og frihet, fastslo Sandvik og viste til den kampen som Ukraina nå står i - mot et angripende Russland.

Det var deltakelse med representanter fra Norge, Polen, Frankrike, Storbritannia og Tyskland, som understreket det internasjonale perspektivet og forsoningen. Arrangementene ga en mulighet for alle i Narvik og tilreisende, til å reflektere over byens unike historie og hedre dem som kjempet for vår frihet. Et sterkt møte med historien – og et levende bevis på det vennskapet og samarbeidet som fortsatt lever videre mellom våre nasjoner.

I forbindelse med gaveoverrekkelsen fikk han også møte franske Chantal Lajouani som mistet sin far etter at han var kommet til Narvik som fremmedlegionær.

Han ble drept i kamper i Fagernes-fjellet to dager etter at Narvik by var frigjort. Hva som skjedde med legionæren som brukte hjelmen forsvarsministeren hadde med seg, er ukjent.

Tre dager til ende

Årets markering strakk seg over tre dager, og arrangementet var åpent for alle. Onsdagen fortsatte med krigshistoriske foredrag på Narvik kulturhus.

Først er historisk presentasjon om slaget om Narvik i 1940, med vekt på de polske operasjonene og gjenerobringen av Narvik, så en presentasjon om dagens geopolitiske situasjon, med vekt på NordNorge og dagens samarbeid mellom landene som kjempet i slaget om Narvik i 1940.

Historiker i Hæren, oberstløytnant Knut Werner-Hagen (til v.), forteller en offiser og to kadetter fra den polske Hærens akademi, om hva som skjedde i forbindelse med frigjøringen av Narvik mot slutten av mai 1940. Foto Sondre Mosdal, Forsvaret

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 15

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 2 - oktober 2025

Familiedag på Setermoen

Alliert dykking i 13. juni arrangerte Setermoen leir en familiedag for strømmende vann ansatte og deres familier. Velferden sammen med

Ingeniørskolen ved Hærens våpenskole holdt i juni idrettskontoret stilte med hoppeslott, grillmat og kurs for allierte dykkere fra Nederland og England. På noen styrkeapparater. I tillegg var flere av Forsvarets kurset ble det trent på metoder og prosedyrer for å fagforeninger invitert, men hadde dessverre ikke kunne dykke i elver med strøm opp til 2 m/s. anledning å delta.

Brigadeveteranforbundet ble også invitert av garnisonssjefen, major Svein Ivar Larsstuen, til å stille med stand. Midt-Troms brigadeveteranforening tok på seg å stille med en person, sammen med generalsekretæren. Vi fortalte om forbundet vårt og hadde en fin dag sammen med familiene til de ansatte og deres familier.

Deltakere og instruktører under kurset. Foto Johanne Søstuen, Forsvaret

Hærens dykkere skal kunne støtte med berging, søk av kritisk materiell og personell i vann, rekognosering av krysning- og vadeområder, sprenging og reparasjoner under vann.

Diverse hjelpemidler ble brukt for å hjelpe dykkerne under dykking i elvestrøm. Foto Johanne Søstuen, Forsvaret

Å dykke i strømmende vann byr på større utfordringer.

Det var mange skuelystne som ønsket å se drill- og musikkgjengen fra De sterke strømningene medfører at det ikke er mulig garden utfolde seg i Setermoen leir. for dykkeren å navigere og svømme alene. Da benyttes Foto Sondre Mosdal og Remy Kværnø, Forsvaret hjelpemidler som båt, tauverk, vaier og klatresele for å Det som de fleste hadde gledet seg mest til var hjelpe dykkeren med å bevege seg under vann. nok oppvisningen til drill- og musikktroppen i Gardekompani 3 fra Hans Majestet Kongens Garde.

Det ble en flott stund hvor vi fikk rekruttert noen nye medlemmer. Garnisonssjefen ønsker at dette skal ble et årlig arrangement, dog ikke med Garden på besøk hvert år. Vi stiller – uansett! side 16

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - oktober 2025

Operasjon ”wienerbrød”

rekvisisjon i tre eksemplarer med blåpapir imellom, som på militærspråket het «lokal innkjøpsordre», tok av Bjørn Nilsen jeg med meg vognføreren min og gjorde utsalget en «Øvelse Teamwork» var navnet på den militære visitt. Den unge ekspeditrisen ble lettere forfjamset vinterøvelsen i 1992. Den gang var jeg ung fenrik i da jeg ville ha meg utbedt 50 wienerbrød. Da hun fikk summet seg, ble jeg opplyst om at antallet var Panserbataljonen ved Brigaden i Nord-Norge. tilgjengelig i utsalget, men at det måtte godkjennes av bakeriet på Finnsnes, hvorpå hun løftet røret og ringte sin beslutningsinstans. Efter endt samtale kunne hun meddele meg at en slik transaksjon ikke var mulig da denne nesten ville tømme utsalget for wienerbrød.

Redningen lå heldigvis på den andre siden av Europavei 6: Den betjente bakeridisken hos Domus hadde ingen kvantitative begrensninger på salg av bakevarer, og jeg fikk mine 50 wienerbrød.

Hans Majest Kong Harald (til h.), generalløytnant Dagfinn Danielsen (midten) og forsvarssjef admiral Torolf Rein (til v. for Danielsen), under øvelse Teamwork i 1992. Foto APIC/N

Det er en god tradisjon at vår øverste krigsherre Hans Majestet Kongen besøker slike øvelser. Kongebesøk er alltid kjærkomne og verdsettes av oss soldater.

Under Kong Haralds besøk i Panserbataljonen, sto det blant annet lunsj på programmet. Bataljonen var forlagt på Fossmofeltet ved Bardufoss og det falt under mitt ansvar å arrangere bespisning og servering under besøket.

Andre dignitærer i besøksfølget var forsvarssjef Torolf Rein og øverstkommanderende for Nord-Norge, generalløytnant Dagfinn Danielsen. (Den gode General Danielsen røkte sigarer, noe jeg alltid har syntes sømmer seg bedre for offiserer enn sprading i idrettstøy).

Det distribueres fortsatt ”sikringskost” når avdelingene er på de større øvelsene. Grunnen er enkel. Personellet er Forsvarets viktigste ressurs, og må også vedlikeholdes under øvelser og trening. På Nordic Response 2024 bidro velferden med wienerbrød, sjokolade og grillmat for å opprettholde kampmoralen i den avsluttende fasen. Her er gjengen fra velferden på Setermoen i gang med å høyne moralen. Leif Harald Storhaug (til v.) og Bengt Ove Furuly (til h.). Foto Forsvaret

Slike besøk har alltid med seg et haleheng av sikkerhetspersonell, offiserer med ulike funksjoner, journalister og andre. Nevnte gruppe skulle ikke sitte til bords, men det ble raskt klart at også disse måtte få bevertning under besøket, - endog noe enklere.

Løsningen ble kaffe og wienerbrød i et eget telt.

På den tiden denne historien utspiller seg lå det et bakeriutsalg i Andselv sentrum. Utstyrt med en Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 17

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 2 - oktober 2025 observasjoner vår egen nære fortid, disse gir oss Den historiske veksten - gjøre en pekepinn på hvordan vi vil klare å lykkes med å Hvorfor Hæren kommer til å realisere FGP. Når vår praksis fra de siste årene med kapabilitetsinnføring viser gjentatte problemer så er slite,og hva vi kan det rasjonelt å forvente at samme mønster vil gjenta gjøre med det seg med mindre vi endrer måte vi utfører oppgaven av Johann F. Ofstad

på.

Den teksten er med overlegg full av kritikk.

Jeg er selv offiser i Hærstaben, derfor er teksten også ment å være selvkritisk ovenfor de prosessene vi har.

Den norske Hærens vekst bør først settes litt i perspektiv. Andre hærer har gjennomført store endringer før oss. Den amerikanske Hæren bestod i 1939 av 190.000 menn fordelt på omtrent seks divisjoner med varierende og lav oppsetningsgrad, og kun én divisjon fult oppsatt1. Men som vi vet hadde det amerikanske Forsvaret den gang en krig å vinne.

Det ble derfor gjennomført en historisk vekst. Et fint symbol på tempoet er byggingen av The Pentagon.

Bygningen har kontorfasiliteter til beskjedne 26.000 ansatte og var frem til 2023 verdens største kontorbygning2. Byggeprosessen startet i september 1941 med 13.000 involverte arbeidere. Pentagon ble tatt i bruk våren 1942, sju måneder etter byggestart3.

Utdanning i US Army ble naturligvis også skalert opp. Den amerikanske hærens Officer Candidate Schools (OCS) uteksaminerte i 1941 1.500 offiserer, påfølgende år var volumet økt til 54.000 nye offiserer.

OCS-kurset ved Fort Benning hadde en varighet på tolv uker4. Til andre verdenskrig mobiliserte US Army en styrke på totalt 91 divisjoner og vokste til 5,9 millioner soldater5.

En kritisk holdning er en nødvendig forutsetning for at vi skal kunne forbedre oss. Vår profesjonsetikk forplikter oss til å lære av erfaringer. Det innebærer at vi må erkjenne svakheter og søke å forbedre dem. Derfor legger jeg frem noen utgangspunkt for forbedringer, ikke anklager. En Hær som skal gjennom stor endring og vokse raskt må tåle å sette egen praksis under lupen.

Statsminister Jonas Gahr Støre besøkte Bardufoss i juni. Fra venstre; sjef Brigade Nord brigadér Terje Bruøygard, Gahr Støre, sjef Hæren generalmajor Lars S. Lervik og Nils-Ole Foshaug første nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen. Foto Sondre Mosdal, Forsvaret

Min hovedpåstand er at Hæren vil ha problemer med å realisere FGP fordi vi utfører oppgaven feil.

Det skyldes tre årsaker; Vi har ikke hensiktsmessig plassert det helhetlige ansvaret, vi leder ikke utførelsen av strukturutvikling, og til slutt er planen for lite fleksibel og dermed sårbar. Jeg skriver ikke dette fordi jeg ikke vil at Hæren skal lykkes med Forsvarets Gjennomføringsplan (FGP), selvfølgelig vil jeg det.

Jeg skriver heller ikke fordi jeg tror vi ikke kan lykkes, det kan vi nok – men ikke uten radikale endringer. Flyfoto over Pentagon ca. 1947.

Foto Prints and Photographs Division, Library of Congress.

I psykologien benyttes ofte en populær forenkling: «Den beste indikatoren på fremtidig atferd er tidligere Den noe mindre norske Hæren ledes på fire overatferd». Vi har noen dyrekjøpte erfaringer og kan ordnede operasjonslinjer, Vekststrategier, Daglige side 18

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - oktober 2025 operasjoner, Beredskapsklar og Strukturutvikling.

Denne teksten vil utelukkende handle om strukturutvikling, altså hvordan vi planlegger og gjennomfører historisk vekst i Hæren for å realisere FGP. Dette handler ikke om hva vi skal etablere gjennom FGP, selv om det er en meget viktig diskusjon.

Teksten handler om hvordan vi gjør det. Jeg vil ikke kaste bort leserens tid på å diskutere ytterligere vekst innenfor de kapabilitetene Hæren allerede har og opererer med. Eksempelvis så er det å etablere en fjerde mekanisert bataljon i Brigade Nord så enkelt at det er uinteressant å bruke tiden på. Den fjerde mekbataljon er ikke uviktig, men Hæren skal gjøre mange andre utviklingsoppgaver de neste 12 årene som kommer til å kreve en helt annen oppmerksomhet og innsats.

2029. Kampeskadron ble sommeren 2018 til Kavesk, og besluttet flyttet til Finnmark. På Porsangmoen var forutsetningene så manglende at flyttingen ble utsatt med seks måneder. Da avdelingen ankom var kontorfasiliteter, boliger og velferdstilbud mangelfullt.

Avdelingen manglet også brukbare garasjer for lagring av materiellet. Verkstedet hadde manglende kompetanse og utstyr til understøttelse. Noe som likevel ble vellykket var kompetansedimensjonen i omstillinga. Dette ble ivaretatt på en svært god måte med hjelp fra Telemark bataljon.

Uten å gå ned i detaljene så kan vi si at Sjef Hærens Plan skisserer en vekst på minst 25 nye kompanienheter, fordelt på sju helt nye bataljoner. Dette skal vi gjøre på omtrent 12 år, avdelingene skal ha varierende oppsettingsgrad. Der vi har hatt betydelige utfordringer med å lage to helt nye kompanier på ni-ti år, skal vi altså akselerere til å klare minst 25 kompanier de neste tolv årene. Derfor vil dette kreve et annet tempo og volum enn hva som praktiseres i dag, vi må sannsynligvis utføre oppgaven annerledes heretter.

Det første problemet: Ansvarspulverisering Fra et pressemøte i 2017 hvor forsvarsministeren presenterte en ny inngåelse av milliarkontrakt med norsk forsvarsindustri. Sjef Hæren, generalmajor Odin Johannessen foran en High Mobility Launcher med AMRAAM-missiler. Foto Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Tre tilbakeblikk bør gjøre oss bekymret. I 2018 startet Hæren å gjeninnføre luftvern med opprettelsen av Kampluftvernbatteriet. En for alle praktiske formål en ny kapabilitet for Hæren, ettersom at luftvern var helt nedlagt siden omtrent 2004. KLV-batteriet skal, etter noen utsettelser, i henhold til dagens plan bli fult operativ i 2027. Hæren bruker altså ti år på å innføre en ny kapabilitet som er en kompanistørrelse. Tidsbruken skyldes materiellanskaffelser, samtidighetsbrudd i fasiliteter, utdanning av personell samt utfordringer med utvikling av doktrine og organisasjon for luftvern i Hæren. I 2020 ble innføring av en annen ny kapabilitet startet, taktisk UAS til Hæren. Opprinnelig plan var at avdelinga skulle være ferdig i 2025, avdelingen venter fortsatt på materiellet – mer enn fem år etter opprettelsen. Også for taktisk UAS er samvirkeprosedyrer, doktrine, reglement utfordrende.

Denne avdelingen skal bli fullt operativ omtrent i

Hva svikter egentlig? Helhetlig kapabilitetsinnføring er krevende, huskeregelen i NATO er DOTMLPFI(P). Det betyr at det krever ivaretagelse av aspektene: Doktrine, Organisasjon, Trening, Materiell, Lederskap, Personell, Fasiliteter og Interoperabilitet (eller Policy). Alt dette må på plass og til riktig tid, men hvem har ansvaret? Jeg mener at ansvaret i dag er fragmentert, for ikke å si pulverisert – og dette er det første problemet. Utvikling av Doktrine og Organisasjon utføres hos Hærens Våpenskole (HVS).

Trening er gjerne opp til avdelingen selv, eller foregår i rammen av andre underavdelinger i Hæren eller hos andre våpengrener, som også skal løse sine øvrige oppdrag. Materiellanskaffelser og investeringer skjer hos G-10 som ligger under HST/G-5, dette følger sin egen prosjektlogikk som ikke alltid går i takt med den operative innføringen. Lederskap, det skulle man tro at Hærens øverste stab var ansvarlig for, men i praksis skjer det begrenset oppfølging ovenfor de nye avdelingene som vi oppretter. Personellforvaltningen er flyttet ut av Hæren til FPVS, dette kan gi utfordringer med prioriteringer og virke forsinkende. Fasiliteter, for eksempel kontorbygg, garasjer, boliger eller

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 19

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 2 - oktober 2025 skytefelt, bygges av Forsvarsbygg (FB) etter Hærens innspill. Når fasiliteter ikke blir klare tidsnok, går det utover alle de andre aspektene ved innføringen.

Interoperabilitet/Informasjon/Policy, ivaretas i stor grad gjennom materiellprosjektet, men trenger også å inngå i utdanning trening og øving samt reglementer. Til sammen kan vi beskrive dette som ansvarspulverisering.

Hvem i Hæren stilles til ansvar for totalbildet og har myndighet til å gjøre prioriteringer og ta beslutninger slik at alle målsetningene nås underveis? Åpenbart spiller fagsjefene i Hæren en avgjørende rolle for utviklingen og innføringen av avdelinger og kapabiliteter innenfor sitt ansvarsområde.

Likevel, fagsjefene er organisert under HVS, som er én av Hærens nivå-3 avdelinger. Fagsjefene vil forhåpentligvis ha et godt helhetsbilde av DOTMLPFI/P, men de fører ikke kommando over brigader og bataljoner. Derfor så må mange saker løftes opp til Hærstaben eller høyere stab for å løse problemer som «eies» av noen andre.

for innføringen av nye avdelinger og kapabiliteter. Vi klarer ikke sørge for at FMA leverer den nødvendige dokumentasjonen slik at HVS kan etablere vognutdanning for de nye Army Combat Support Vehicle (ACSV) tidsriktig. Den manglende KSIB hemmer innføringen av nye kapabiliteter, dette gir konsekvenser som at ikke avdelingene brukt det nye utstyret skattebetalerne har betalt for og som skal gi oss kampkraft og fornyelse.

Forsvarsmateriell (FMA) gjennomførte støttekjøretøyet ACSV G5 på Rena i 2021.

Foto Frederik Ringnes, Forsvaret

vintertester

av

kamp-

Det andre problemet: Hærstaben leder Det tredje problemet: Den rigide planen ikke utførelsen

En årsak til at det historiske løftet kan bli meget vanskelig for Hæren skyldes planen i seg selv. Gode planer er enkle og fleksible, slik at de kan endres ved skiftende forutsetninger. Slik jeg oppfatter FGP er personelltallene våre forhåndsbestemt for de nye avdelingene mange år frem i tid. Dette kan bety at dersom vi oppdager at det er nye behov som ikke var identifisert i 2024 så har vi allerede planlagt å bruke alt av det som er vår viktigste ressurs, nemlig menneskene. En god taktisk plan har gjerne en reserve som kan settes inn der det er behov, men Hærens plan for historisk vekst har ikke noen meningsfull reserve for å håndtere de endringene som helt sikkert vil skje i årene foran oss. Her er det verdifullt å minne om at de som skal bli kompanisjefer fra 2028 uteksaminerte fra krigsskolen omtrent i 2021. Mange personellkategorier har lang ledetid – dette er et tankskip, og hyppige bevegelser på roret gir gjerne ikke den effekten man gjerne skulle ønske seg. Dersom Hæren i 2026 Hæren har en stridsrytme som er bygget opp oppdager en svikt ved de sentrale forutsetningene med arbeidsmøter, koordinerende møter og for etableringen en ny avdeling i 2028, da er allerede beslutningsmøter – men det er ingen mekanismer vernepliktige mannskaper innkalt og befalet er gjerne i dagens stridsrytme som tilstrekkelig følger opp under utdanning. Dette understreker hvor avgjørende strukturutvikling og alle DOTMLPFI/P aspektene det er å fikse de to første problemene.

Hva gjør Hærstaben? Vi er Sjef Hærens stab. Vi planlegger og leder på vegne av sjefen, vi støtter sjefen med å operasjonalisere hans eller hennes vilje.

Hva er ledelse på det mest grunnleggende planet?

Mange lesere kjenner sikkert igjen et godt gammelt huskeord som tidligere ble mye brukt i Forsvaret: PIKSIB – Planlegge, Iverksette, Kontrollere, Støtte, Informere og Bedømme⁶. Når det kommer til Hærens operasjonslinje Strukturutvikling så gjør ikke Hærstaben PIKSIB, dette er det andre problemet.

Hærens øverste stabsnivå Planlegger og Iverksetter, men det er en dysfunksjonell utøving av et overordnet ansvar for å kontrollere, støtte, informere og bedømme utviklingen i Hæren. Når problem nummer én, det pulveriserte ansvaret, virker sammen med problem nummer to, manglende kontroll, støtte, informering og bedømming av kapabilitetsinnføringen – da fører det til problemer.

side 20

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - oktober 2025

Det fjerde problemet: Det går utover folkene

for å følge opp hele DOTMLPF-I/P. Dette ansvaret bør trolig ligge i Hærstaben, ikke hos én av våre underavdelinger som vil være uhensiktsmessig posisjonert for å styre og lede sine sideordnede. Med andre ord, det trengs enhetlig kommando.

For det andre bør vi i Hæren endre stridsrytmen vår, gjennom å etablere en mekanisme vi kan kalle Army Development Working Group (ADWG).

Denne arbeidsgruppen bør ha et særlig ansvar for å Kontrollere, Støtte, Informere og Bedømme en helhetlig kapabilitetsinnføring. Inntil dette skjer så utøver ikke Hærstaben helhetlig ledelse av strukturutviklingen.

I 2022 ble for første gang Hærens nye kampluftvernskyts med sine High Mobility Launchers brukt skarpt under en skarpskytingsøvelse på Andøya. Foto Sigrid Vormeland, Forsvaret

Er disse to problemene så farlig da? - tenker kanskje leseren. Ja. Konsekvensene av å feile på dette i perioden foran oss kan bli betydningsfulle. Her er ett eksempel innen Personell: De tre første offisers-kullene utdannet til Kampluftvernbatteriet via Luftkrigsskolen og rekruttert til Hæren, har forlatt Brigade Nord. Sju av ni har forlatt Hæren fullstendig. Jeg spekulerer ikke i årsaker, men peker på følger: fagmiljøer som svekkes, karriereveier kollapser, og motivasjon forvitrer dersom forutsetninger uteblir. Avhoppene peker på et systemproblem: Når forutsetninger uteblir over tid, så vil nøkkelpersonell søke seg bort. Dette har vært og vil kunne fortsette å være problematisk – særlig innen nye kapabiliteter hvor karriereveier oppleves som usikre. Når Hæren skal i gang med storstilt vekst så er vi avhengig av å beholde mange av de dyktige folkene videre for å komme i mål med full operativ evne. Det kan bli svært utfordrende for de omtrent tjuefem nye kompanisjefene og sju bataljonssjefene å motivere eget personell i den daglige tjenesten dersom forutsetningene som er eksemplifisert i denne teksten er svake eller fraværende. Nye fagområder vil logisk gjøre at det er få mennesker som kan faget, dette forsterker behovet for å beholde menneskene med kompetansen.

For det tredje bør Hæren søke å tilpasse utviklingsplanen vår slik at den blir mer fleksibel, dette for å ha handlingsrom til å møte endrede forutsetninger. Dette gjelder primært innenfor planen for anvendelse av årsverk og personell.

Ettersom folkene er den viktigste ressursen vi har så må vi sørge for å ta vare på dem som tross alt skal gjennomføre dette de neste tolv årene. Vi må å sikre at alle staber på bataljons, brigade og regimentsnivå har nøkkelpersoner, med faglige forutsetninger, som kan støtte opp under strukturutviklingen som skjer i deres underavdelinger.

Vi står ovenfor meget krevende oppgaver. Hæren vil ha problemer med å realisere FGP, men dette er mulig – hvis vi tør å ta tak for å endre måten vi jobber på, vi må lede den historiske veksten!

Publisert på stratagem.no 5. oktober 2025, gjengitt med tillatelese.

Fotonoter: 1 - Geoffrey Perret, There’s a war to be won: The United States Army in World War II (New York: Random House 1991), 26.

2 - https://en.wikipedia.org/wiki/The_Pentagon 3 - Geoffrey Perret, There’s a war to be won: The United States Army in World War II (New York: Random House 1991), 78 4 - Ibid., 114-115

De tiltakene jeg vil anbefale for at Hæren skal rette opp i det jeg har pekt på er følgende. For det første må én 5 - Ibid., 119 aktør gis mer helhetlig ansvar for kapabilitetsinnføring 6 - Mye brukt forkortelse for de sekvensielle ledelsesinnen Strukturutvikling. Ansvars- og myndighets- funksjonene. forholdene må endres og plasseres ett sted i Hæren Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 21

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 2 - oktober 2025

Gjenforent etter 50 år!

Skjold leir (tidligere Maukstadmoen).

I slutten av august var denne gjengen –Jeg var kløvfører, men gikk også hovslagerkurs, gjenforent i Målselv – 50 år siden de og lærte mye der. Jeg kom opprinnelig fra sprangridningsmiljøet, og husker tjenesten som tjenestegjorde i Kløvkompaniet. lærerik og det gode kameratskapet der, sa Daniel Grønnestad, til Nye Troms som når han oppsummerte tjenesten han var en del av for 50 år siden.

–Meningsfylt, fantastisk og jævlig artig, kommenterte Magne Kveseth.

De 18 tidligere kløvsoldatene Karl Martin Terray, Steinar Vetnes, Hans Martin Nygård, Brynjar Dalen, Walter Andersen, Olaf Baardsgaard, Tor Selmer Bakkelund, Magne Kveseth, Daniel Grønnestad, Leif Moan, Steinar Melby, Sven Ole Mentzoni, Stein Christensen, Erik Bjørkeng, Joar Dahlkvist, Terje Rønning, Arne Dæhli og Lars Kristensen var til stede på treffet. Foto: Torbjørn Kosmo, Nye Troms

Kløvkompaniet på Skjold var frem til 1985 avdelingen En del av tjenesten for både soldat og hest bestod av å frakte proviant og som hadde hester som sitt viktigste arbeidsredskap. I utstyr ut i felt til andre soldater. Foto: Privat august i år var 18 av soldatene som var i kompaniet midt på 70-tallet, tilbake på gamle trakter. De fleste av Karl Martin Terray trakk fram det nære og gode dem hadde ikke sett hverandre på 50 år, mens noen kameratskapet mellom soldatene som en av de gode tingene ved tjenesten i Kløvkompaniet. hadde holdt litt kontakt gjennom årenes løp.

Disse pensjonerte brigadesoldatene var alle del av Kløvkompaniet på Skjold. Kompaniet hadde ansvar for hestetjenesten i Brigaden i Nord-Norge, og bestod av 124 hester og ni kløvlag. Kløvlagene bestod av tolv mann og ni hester.

Langveisfra

Det var flere årsaker til at ikke alle av de som utgjorde kompaniet på over 30 personer hadde tatt turen til Målselv. Gjengen som ble samlet hadde reist fra Nannestad, Nittedal, Hattfjelldal, Stavanger, Tønsberg, Alta, Tromsø, Lindesnes, Sande, Tjeldsund og Oslo for å få med seg denne gjenforeningen.

Alle var i tjeneste mellom 1974 og 1975, og var denne helgen forlagt i FilmCamp sine lokaler, som en gang var gamle Holmen leir på Skjold. De fikk i løpet av helgen også en omvisning på Nasjonalt senter for Nordlandshest/Lyngshest, og en omvisning inne i side 22

–Det var artig, meningsfylt og lærerikt. Det var mye kameratskap. Vi hadde mange rideturer sammen på sommeren og lærte mye om helsevelferd, sa Terray til Nye Troms.

Flere hadde erfaring med hest lenge før de endte opp i kompaniet på Skjold.

–Jeg vokste selv opp i et miljø hvor det var arbeidshester på gården, fortalte Leif Moan.

For Kveseths del var Kløvkompaniet den eneste avdelingen han egentlig ville til.

–Jeg hadde egen traver i to år før jeg kom inn i militæret, og jeg ønsket meg til Kløvkompaniet. Jeg ville dit, og jeg nektet å reise til Vatneleiren i Sandnes, lo Kveseth.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - oktober 2025

Et puslespill

begynte på. Vi har vært tre-fire stykker som har holdt Det var målselvingen Erik Bjørkeng og Brynjar Dalen kontakten og som husket et par fornavn. Slik har vi fra Hattfjelldal som hadde tatt initiativet og organisert funnet fram til alle som er her i dag. Dette arbeidet treffet som fant sted denne augusthelga. De hadde har tatt mange måneder å ferdigstille, fortsatte Dalen. brukt flere måneder for å finne ut av hva alle i deres kompanikull het. Alt de hadde å gå etter var et bilde Erik Bjørkeng var befal den gangen mens de andre fra da de dimitterte hvor kun deres soldatnummer og var inne som vernepliktige. Han forteller at det i all hovedsak var dølahester og fjordinger de hadde, i etternavn var med. tillegg til svenske halvblodshester.

– Vi fikk også to nordlandshester på prøve mot slutten.

Det viste seg etter hvert at nordlandshesten var litt for lett når vi skulle i vanskelig terreng med tung last. Det var tunge sleder med mye våpen, proviant og annet brigaden trengte. Det var en gang vi kom sent en kveld eller tidlig på natta opp til noen soldater som var ute, og i troppen der hadde de ikke merket av vi kom i det hele tatt fordi hestene var så stille og rolige, smiler Bjørkeng.

Det var Erik Bjørkeng og Brynjar Dalen som arrangerte treffet, og de synes at gjensynsgleden var stor etter 50 år.

Foto: Torbjørn Kosmo, Nye Troms

–Men det går ikke an å søke på «07 Kristensen» på nettet. Til slutt var det noen som kom på fornavnet, og da fant vi ham til slutt. Det har vært et skikkelig puslespill, men vi har funnet over 30 stykker over tid, sa Dalen.

Soldatene kunne tidvis slappe av ved å sitte på sleden bak hesten.

Foto: Privat

Historien

Kløvkompaniet/Brig N ble ble satt opp på Starum i januar 1954. Kompaniet hadde en mellomperiode på Rinnleiret frem til oktober/november 1955, da de ble overført til Maukstadmoen. Der stod en ny stall klar, med plass til 120 hester i to etasjer! Sommeren Soldatene brukte mye tid langs veien sammen med hestene, både på 1956 fikk kompaniet ridehall og beslagsmie. Samme vinteren og på sommeren. Foto: Privat vår var også ny mannskapskaserne klar til innflytting.

Motorisering av Hæren fra 60-tallet gjorde hesten –Det er noen som har gått bort gjennom årenes løp, etter hvert overflødig. Forsvarssjefen foreslo avvikling og noen hadde ikke anledning til å være her denne allerede i 1973. Stortingets forsvarskomité påpekte helgen av andre årsaker. Det var ikke mange som ringvirkningene for sivilsamfunnet, og tjenesten ble sa nei, og de aller fleste har vært veldig positive til å opprettholdt. I 1985 var det dessverre slutt. møte opp. Jeg tror vi hadde litt flaks med måten vi

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 23

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 2 - oktober 2025

Solskinnstur til Sokna av Anders Skrataas

Veteranhuset Midt-Norge et hus for alle veteraner

Værgudene var i godlune da Ringerike Veteranhuset Midt- Norge er en frivillig organisasjon brigadeveteranforening nylig besøkte Herfra gårdsmat som opprinnelig jobbet for å fremme psykisk og og matkultursenter på Sokna. fysisk helse for mennesker som har gjenomført militær utenrikstjeneste. Etter at Forsvaret endret Vertskapet ved Gry Walde og Erik Røed ønsket definisjonen av veteran, er nå alle som har gjennomført velkommen. De flyttet i sin tid fra Oslo og militærtjeneste i målgruppen. etablerte familiedrevet økologisk småbruk med grønnsakdyrking, egg , frilandsgris og honning.

De besøkende ble innledningsvis tatt med på en omvisning, og fikk se at det ikke er småtteri som kan dyrkes og avles på et småbruk, og alt er økologisk.

Libanon-veteranen Arnstein Galåen tar gjerne kjøkkentjeneste.

Foto Terje Svaan, Adresseavisen

Hver onsdag serveres lunsj for veteranene. Arnstein Galåen blir beskrevet av mange som primus motor Litt av gjengen etter et godt måltid. Foto via Anders Skrataas på Veteranhuset. En omvisning på huset innbefatter Etter omvisningen var det spisetid, og det ble servert stua med bardisk og scene, gamingrom, verksted med forrett og en meget god suppe med oksekjøtt og plass til biler og motorsykler, møterom, kontorer, bad grønnsaker, alt fra gården. Kaffe og kake til slutt, så og dusj, soverom, kjøkken og allrom, og alt det andre. det ble et fortreffelig måltid. Praten gikk livlig rundt 24. til 28. juni ble martnan i Trondheim arrangert. bordene, og verten kom med mer gårdshistorie.

Veteranhuset Midt-Norge, Veteran Midt-Norge, Tiden gikk fort, og en meget hyggelig opplevelse var Veteranforeningen Forsvarets Spesialkommando, snart til ende. 22 godt fornøyde besøkende takket for Trondheim lotteforening, Brigadeveteranene, Milvet MC, Norvet MC, og Heimevernets ungdomsavdeling seg og en meget trivelig dag.

Trondheim, stilte sammen på stand i år.

Trivelig på Herfra, og denne gang var damene med på I sommer besøkte tidligere leder av Stor-Oslo turen. brigadeveteranforening, nå styremedlem, general (p) Ringeriksveteranene er høyst oppegående tross høy Dagfinn Danielsen, Veteranhuset.

gjennomsnittsalder, og holder jevnlige møter med høy trivselsfaktor. Leder Leif Harald Olsen gjør en – Det er ikke mindre enn imponerende det dere har fått til! Når viljen er til stede og alle går sammen, er prima jobb. det utrolig hva man kan få til. Veteranhuset MidtNorge er et eksempel på det. Jeg merket meg også den viktige støtten dere yter til forsvarskampen i Ukraina.

Det står det respekt av! Besøket ble avsluttet med kaffe og vafler. Det blir aldri feil. side 24

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - oktober 2025

Den nye sjefssersjanten Rett før jul i 2024 ble kommandérsersjant Odd Einar Nygård utnevnt som ny sjefssersjant i Brigade Nord.

heimevernsdistrikt (HV-12). Han har også vært sjefssersjant ved Hærens skole for rekrutt- og fagutdanning.

Han har i tillegg operativ erfaring fra deployeringer til Bosnia, Kosovo, Afghanistan og Irak. Nygård har også bidratt med trening av ukrainske styrker her i Norge.

– Det er egentlig ganske enkelt å være ute, ifølge Nygård. – Det er verre for de som er hjemme. Men jeg har en familie som alltid har anerkjent de valgene jeg har tatt.

Vi opplevde også at det norske folk støttet oss, og mediedekningen gjorde at nordmenn flest fikk en større forståelse for hva vi gjorde der. At vi faktisk var i kamp.

Odd Einar Nygård, ny sjefssersjant i Brigade Nord.

Foto Krister Sørbø, Forsvarets Forum

Nygård ble født og vokste opp i en liten bygd som heter Bessaker på Trøndelagskysten. Han hadde ingen planer om Forsvaret, men ble innkalt til sesjon på Ørland. Han trivdes godt på sjøen, og det føltes naturlig å søke Sjøforsvaret.

I august 1997 møtte han som rekrutt i Pansret bombekastertropp i Esk 5, Panserbataljonen på Setermoen. Noe ganske annet en Sjøforsvaret! Dette gjorde noe med motivasjonen til unge Nygård, men han var heldig med befalet i avdelingen. Troppsjef Ole Olstad og NK Nils Fredrik Sandquist fikk etter hvert motivasjonen tilbake hos trønderen.

Etter førstegangstjenesten bestemte han seg for å søke internasjonal tjeneste. I 1998 deployerte han til Bosnia og SFOR IV. Dette ble starten på en karriere i Forsvaret.

Odd Einar har hatt mesteparten av sin militære tjeneste i Telemark bataljon. Han har gått gradene fra nestlagfører til sjefssersjant. Han har dessuten tjenestegjort ved Hærens våpenskole og i Trøndelag

Nygård mener han lærte mye av årene i Afghanistan.

– Jeg er overbevist om at jeg ble en bedre soldat og et bedre menneske.

– Før Afghanistan var jeg mindre reflektert og mer naiv. Jeg var selvsentrert. Å få oppleve Afghanistan sammen med de folkene jeg har gjort det med, har gjort meg til et bedre menneske. Jeg bidrar mer.

Afghanistan var blod, svette, og tårer. Ja, det er en klisjé, men sånn var det.

Han har nylig fullført utdanning ved det prestisjefylte US Army Sergeants Major Academy i USA, og tiltrådte stillingen som sjefssersjant i Brigade Nord 1. august.

Som sjefssersjant i Brigade Nord er han brigadesjefen sin makker. Sammen bruker de tiden på saksbehandling, diskusjon og beslutningstaking. Han skal i tillegg understøtte sjefens prioriteringer i den daglige aktiviteten. Dette gjøres gjennom fokus på utdanning, utvikling, sikkerhet og ikke minst Hærens og Forsvarets kjerneverdier - respekt, ansvar og mot.

–Etter å ha fått mulighet til å bli kjent med brigaden må jeg si at jeg er dypt imponert over fokuset, profesjonaliteten og arbeidet som legges ned hver bidige dag, poengterer Odd Einar Nygård.

Odd Einar Nygård ønskes velkommen på laget!

Vilje til seier!

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 25

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 2 - oktober 2025

Kampluftvernet et våpen i vekst

luftvernets utfordringer med å etablere nye avdelinger er at vi må beholde det sterke fagmiljøet vi har bygget opp på Setermoen. Sprer man kompetansen utover kan vi bli veldig sårbare.

Avdelingen er inne i en spennende periode med vekst.

Hovedårsaken til den planlagte økningen i bemanning er todelt: Vi i batteriet fokuserer først og fremst på å oppnå full operativ kapasitet (FOC). Dette er vi på god vei til, men mangler fremdeles noe bemanning før det er på plass.

Videreutvikling av kampkraften

av Haavard Vestrum/Kampluftvernbatteriet

Kjernen av Hærens luftvern er bygget rundt NASAMS, et system levert av Kongsberg som fortsetter å levere med imponerende pålitelighet. Ifølge åpne kilder fra krigen i Ukraina skyter NASAMS ned 94% av alt den skyter på. Tallet på engasjement skal nærme seg 1000.

Dette gir tillit til systemet.

NASAMS fungerer også godt i Norge til tross for at det krever mye vedlikehold. En positiv nyhet er at batteriet i løpet av de neste årene skal oppgradere til NASAMS 4, med nye FDCs (Fire Direction Centers).

Disse vil gi de taktiske kontrollerne økt kapasitet og gjøre systemet enda moderne og effektivt. Radaren skal også oppgraderes på et senere tidspunkt, men der er tidsplanen litt mer uklar.

Første test- og verifikasjonsskyting med Hærens nye kampluftvern NOMAD, på Andøya i Nordland, mai 2024.

Foto Ole-Sverre Haugli, Forsvaret

I tillegg til dette legges nå planen for videre vekst. Planen er at det fra 2025 vil opprettes en luftvernbataljon i Indre Troms. Denne bataljonen vil i første omgang bemannes med et knippe nøkkelstillinger og fungere som grunnsteinen for å utvikle Hærens luftvern. Den vil vokse over tid, med et overordnet mål om at både Divisjonen, Finnmarksbrigaden og Brigade Nord fra Kampluftvernbatteriet i Brigade Nord, under en innen 2036 skal ha hvert sitt luftvernbatteri, alle ledet Soldater skarpskytingsøvelse på Andøya i mai 2021, med en NASAMS-lancher av den nye luftvernbataljonen. I tillegg til de planlagte i bakgrunnen. Foto Ole-Sverre Haugli, Forsvaret avdelingene er det også skissert et Counter UAS batteri og et batteri til Brigade Sør som enda ikke er vedtatt i Parallelt med dette jobber vi tett med industrien og Forsvarets materiellavdeling (FMA) for å videreutvikle dagens langtidsplan.

NOMAD systemet. Dette er et mekanisert system Hærens luftvern skal med andre ord vokse, og det er bygget rundt den nye ACSV vognen. Luftvernmodulen ikke utenkelig at det allerede i 2028 er dobbelt så mange er utviklet og produsert av Kongsberg i samarbeid luftvernartillerister i Hæren som i 2025. Vi opplever med Weibel og FMA. Vi har gjennomført flere god rekruttering, noe som gir oss et bra utgangspunkt. vellykkede skarpskytinger på Andøya, senest i august Vår største utfordring, i likhet med resten av Hæren, hvor to missiler ble avfyrt. Systemet har vist betydelig er å beholde personell. Vi jobber derfor aktivt med forbedring de siste årene, men det kreves fortsatt mer å skape gode planer for den enkelte og legge til rette testing for å sikre at det leverer i henhold til Hærens for at erfarne spesialister, teknisk personell, befal behov. og offiserer vil fortsette sin tjeneste hos oss. En av Neste milepæl for materiellet blir når vi sømløst side 26

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - oktober 2025 knytter NOMAD inn i det allerede etablerte NASAMS I august 2025 fikk batteriet testet også seg i et unikt nettverket. Dette vil bidra til at vi oppnår målet om å scenario. I forbindelse med besøket fra Amerikanske ha både et lagdelt og integrert luftvern.

USS Gerald R. Ford til norske farvann, fikk batteriet mengdetrening på engasjementer av F-18 jagerfly, i tillegg til trening med MH-60 helikopter og EA-18 På tvers av forsvarsgrenene Integrasjon er et nøkkelord for vår operative fremtid. Growler EK-fly. Alt dette var tett koordinert med Vi deltok i mai på den store, multinasjonale øvelsen JTACene fra Artilleribataljonen. Mengdetreningen, Formidable Shield 25, som brigadesjefen Terje kombinert med komplekse scenarioer, gjorde at vi Bruøygard definerte den som en av årets viktigste fikk et svært godt utbytte og kunne videreutvikle øvelser. Under denne øvelsen ble Link-nettverket våre operative prosedyrer. Dette var første gangen integrert med både Luftforsvaret og Sjøforsvaret, noe NOMAD fikk operert sammen med NASAMS som som demonstrerte hvordan vi kan øke kampkraften et system som var en milepæl å gjøre med ekte fly i på tvers av grenene. Slike fellesoperative øvelser er luften. avgjørende for å teste og forbedre avdelingen.

NASAMS High Mobility Launcher skyter under øvelse Formidable Shield 25 på Andøya. Det nyeste kampluftvernsystemet NOMAD, også fra Artilleribataljonen i Hæren, står til venstre.

Foto Ole-Sverre Haugli, Forsvaret

F/A-18 Super Hornet jagerfly fra U.S. Navy sitt hangarskip USS Gerald R. Ford (CVN-78) utfører ”show of force”, en ekstremt lav og hurtig overflyvning, i Setermoen skytefelt på øvelse med NOMAD kampluftvernsystem tilhørende Artilleribataljonen i Brigade Nord.

Foto Ole-Sverre Haugli, Forsvaret

Bedre fasiliteter kommer

Jeg vil til slutt dele en positiv oppdatering om våre fysiske fasiliteter. Nye garasjer for avdelingen er planlagt med forventet innflytting mot slutten av 2027.

Disse vil forbedre vår evne til å vedlikeholde materiellet i tillegg til at det er skreddersydd for luftvern. Dette vil gjøre et stort løft for hele avdelingen i tillegg til å gjøre EBA situasjonen i resten av Artilleribataljonen mye bedre.

Det amerikanske hangarskipet USS Gerald R. Ford (bakerst) med norske KNM Thor Heyerdahl. USS Gerald R. Ford er verdens største hangarskip og tilhører US 6th Fleet i den amerikanske marinen, U.S. Navy. Hangarskipet var i aufust i norske nærområder sammen med flere støttefartøy. Fartøyene inngikk i hangarskipsgruppen Gerald R. Ford Carrier Strike Group. Foto Edward Valentin Coates, Forsvaret

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 27

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 2 - oktober 2025

Stor-Oslo brigadeveteranforening

innendørs. Og som vanlig for SOBVF så blir det på Kaffistova, Bondeheimen, Kristian IVs gate sentralt i Oslo.

Frigjørings- og veterandagen 8. mai 2025

Foredrag

15. oktober kl 18.00 kommer oberst Tomas Bakke, Tradisjonen tro var Stor-Oslo Brigadeveteranforening sjef HV i Finnmark og skal snakke om ”Fremtidens meget til stede på Akershus festning denne HV- og samvirke HV i Finnmark og den nye Brigade høytidsdagen for alle i Forsvaret.

Finnmark”.

Vi – i brigade-blått, hadde vår egen godt synlige stand, 19. november kl 18.00 blir det foredrag med Morten som ble godt besøkt i løpet av en lang dag. Mange Rognmo, FD (nylig kommet fra NATO i Brüssel), veteraner og andre kom innom for å treffe kjente, ”Det nye NATO, - og hva det innebærer for Norge”. mimre, utveksle erfaringer, – og slå av en prat med veteranene i blått.

Godt synlig. Svein Larsen (fra v.), Bjørnar Myrland, leder SOBVF Odd Sars-Olsen og Tor Munkelien. Foto Gunnar Solberg

Sommertreff

Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen la ned krans ved bautaen som er en del av Nasjonalt veteranmonument under Forsvarets minnedag 2024. Veteranmonumentet hedrer alt personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner etter 1945. Foto Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Kommandantens Pub på Akershus er et flott og trivelig møtested i sommer-Oslo. Det vet brigadeveteranene, og møter flittig opp. Både 20. august og 17. september Forsvarets minnedag 2. november Denne markeres hvert år første søndag i november. var vi samlet.

Forsvarets avdelinger markerer denne gjerne fredagen Nå har det jo blitt en annen årstid, - og også vi kryper før eller mandagen etter. Hovedarrangementet skjer på Akershus festning. Denne dagen minnes og hedres de som har omkommet i tjeneste for Forsvaret de to siste årene, med kransepålegging på Nasjonalt veteranmonument ved representant for kongehuset. Stortingspresidenten, forsvarsministeren og forsvarssjefen deltar også vanligvis.

Stor-Oslo BVF vil delta ved denne markeringen.

God stemning. Brigadeveteraner i hyggelig passiar under øl-time på Kommandantens pub på Akershus festning. Gunnar Solberg (fra v.), Britt Tove Berg Brestrup, Dagfinn Danielsen (delvis skjult), Svein Larsen og Kristin Lund. Foto via Gunnar Solberg

side 28

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - oktober 2025

Vårens aktiviteter i vesterled 8. mai - Frigjørings- og veterandagen

Hordaland brigadeveteranforening deltok på markeringen i Bergensområdet med fem medlemmer.

En av deltakerne i 17. mai-prosesjonen i Bergen stilte både med MPuniform og dekorert kjøretøy. Bildet er publisert av John Strømseng på Brigadeveteranforbundets Facebook-side.

Basebesøk 27. mai Bildet er fra markeringen på Solheim æreskirkegård.

Foto: Einar Drageland

Grunnlovsdagen 17. mai

Foreningen deltok i 17. mai-prosesjonen i Bergen med fire medlemmer.

Bildet er fra Bergenhus festning før avmarsj. Foto: Einar Drageland

Haakonsvern orlogsstasjon, Sjøforsvarets hovedbase, ble besøkt med ni medlemmer og to ledsagere.

Kommandørkaptein Anders Kvamme guidet deltakerne på basen og holdt foredrag.

Deltakerne under basebesøket ved Haakonsvern. Kommandørkaptein Anders Kvamme til venstre. Foto via Einar Drageland

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 29

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 2 - oktober 2025

Brigadens høstrevy ble virkelig suksess

«Krutt-Show» kommer også til Tromsø

høst. Kort sagt, dette var kveldens beste nummer. En riktig besk satire over de militære effektene som kun finnes i to størrelser, nemlig for liten og for stor.

Leirens velferdsoffiser gjorde også sin store debut på de Vi har sakset denne artikkelen fra avisa Tromsø skrå bredder denne kvelden i sin «Jomfru i nød», hvor tirsdag 14. oktober 1958. han forkledd som en meget sexy, innbydende dame klaget over å være nødt til å gå som evig peppermø Presis klokken 1945 torsdag kveld gikk teppet opp i og hvilke ulemper det fører med seg for peppermøen. en overfylt kinosal i Heggelia leir for brigaderevyen Hensikten med dette nummeret ble iallfall mer enn «Krutt-Show», som ble åpnet med en overture av «The oppnådd: lattermusklene holdt på å gå i vranglås hos Mix Masters». Revyen falt i publikums smak, og den mange. er delt opp i to bordsetninger som tilsammen ga 21 gode, ja til dels ypperlige retter, især tatt i betraktning «Fire Desperados» sang i sin «Et års ferie» om sitt at «kelnerne» ikke har opptredd på en scene tidligere. opphold i Brigaden i tolv måneder som vakte uhyrlig munterhet og som det annet nummer fikk stemningen Hele manuskriptete er skrevet av en ung Stavanger- opp på høyden. mann, Lars Chr. Sande, og dekorasjonene er laget under ledelse av Henrik Hilland. Musikkarrangementene er av Roar Rørmark fra Mosjøen, og den tekniske regi er Jan Breida og manuskriptforfatteren ansvarlig for.

Arrangementet gikk hele tiden smertefritt, og en dus farverik belysning under de fleste av numrene gav revyen det rette preg av en stor revy. 9 mannlige og 1 kvinnelig aktør besørget skuespillerprestasjonen, og de orkestrene som spilte utgjorde i alt 10 mann.

Jeg sitter igjen med så mange gode inntrykk av revyen, både når det gjelder skuespillerprestasjonene og selve manuskriptet, at det faller vanskelig å fremheve noe spesielt nummer. For revyen ble etter publikums bedømmelse litt av en suksess.

Det spørs om ikke annen bordsetning var den beste.

Her kom bl.a. kveldens aller beste nummer – en mannequinoppvisning av en noen egen karakter. «The Athletists» presenterte tre nye modeller fra motehuset Dior i Paris. Det var en krympefri – det ble opplyst at den nemlig ikke kunne krympe mer enn den allerede hadde gjort – en knappeløs skjorte med det klingende navnet «Van Heusen Super Six», Allværsluen F86K og den høyst praktiske underbuksen for mannfolk, «Kombifix». Allværsluen var en tro kopi av den som feltmarskalk Montgomery (Monty) har benyttet til alle anledninger og som alltid er fem nummer for stor.

«Kombifix» var derimot anvendelig såvel til sovepose og telt som til vanlig underbukse, og den er et plagg som sikkert kommer til å bli den store herremote i side 30

Bildet er hentet fra Nordlys etter de to forestillingene i Tromsø hos Arbeiderforeningen 27. oktober. Her er Rocke-Frantzen i aksjon.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - oktober 2025 Aftenens annonserte clou – Rock, rock, rock med Rocke-Franzen fra Oslo, fikk de unge i salen til å føle seg helt på hjemmebane som den gang den senere så omskrevne rockefilmen «Rock around the Clock» gikk land og strand rundt. Noen opptøyer etterpå ble det ikke, men applausen ville nesten ingen ende ta etter det siste nummeret til Rocke-Franzen som virkelig var en ordentlig tolker av rock’n roll.

I visen «Politisk grøt» kom Helge Ingebrigtsen og Sverre Edvardsen frem med sine betraktninger over situasjonen ute i verden i dag. Ja, dette var noe for de herrer Bulg & Krust på Kreml plass 96. Denne parodien på dem selv og deres gode venn nede i Egypt var dem vel unt å se hvis de hadde hatt anledning til å være til stede.

Den hittil ukjente klosettofonisten Mr. Løge debuterte med sitt egenartede instrument, klosettofonen.

Særlig festlig var den historiske beretningen om instrumentets opprinnelse. Den så angivelig dagens lys borte i China for 3000 år siden, men ble først hjemført til Europa i 1799 av den franske oppdagelsesreisende Andre Diarré.

vei, og «velferden» henvendte seg til meg da han fikk høre om meg.

–Revygruppens formann har altså vært deg? Ja. Du har også skrevet hele manuskriptet. Når begynte du å arbeide med det?

–For et par måneder siden, men det meste er skrevet i løpet av de siste fire ukene.

–Hvorledes har du fått tid til dette? Har du fått noe tjenestefri?

–Det er fort gjort å skrive show, svarer han uten å fortrekke en mine. Det er bare inspirasjon, sier han med et lurt glimt i øyet.

–Hvorledes har du greidd å finne frem til skuespillertalentene til revyen?

–Bare ved vanlig talentspeiding. Gått rundt i leiren, og gjennom Brigadens velferdstjeneste har jeg fått nyss om de rette folkene.

–Har dere tenkt noe på å reise litt rundt med Av det stort sett meget gode programmet må også Kruttshowet? nevnes den populære topp-schlageren fra RadioLuxembourg «Sugartime» som ble fremført av –Ja, vi har planer om spille den i Narvik og Tromsø.

Three Candees med Randi Tollefsen som vokalist, Vi vil også besøke Brigadens leire under denne turen. tryllekunstneren Monsieur Rebu som var ute med fantestrekene – unnskyld tryllestrekene – sine og som –Ja, lykke til! gjorde stor lykke med dem. Randi Tollefsen som sang Komponist, pressemann, de to helt nye visene «Tog går til og fra» og «Når mitt forfatter, låtskriver og eksilegersunder Lars Christian hjerte går amok» som så dagens lys for første gang i Sande bodde i Stavanger fra historien, og endelig Mister Beddari alias Jan Breida 1967. Men tilknytningen som «Misforstått geni» som var en morsom parodi på til fødebyen Egersund forble sterk. det talent han hittil har hatt for vane å skjule litt for godt.

Lars Chr. Sande ble født 28.

Til å være en revy av utelukkende amatører, må en ha lov til å si at Brigadens høstrevy 1958, «Kruttshow» ble litt av en suksess.

Etter premieren traff jeg Lars Chr. Sande, en 22 år gammel mørk, lystig fyr fra Stavanger, primus motor for hele arrangementet, i en ledig stund bak kulissene.

–Det er «velferden» som i lengere tid har arbeidet for å få en teatergruppe som eventuelt kunne fremføre en revy, sier han. Men denne gruppen kom liksom ingen Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

desember 1936, i det samme bygget som den gang var Egersunds politikammer i Elvegaten.

Sande måtte som ordblind kjempe med språket under skolegangen.

Han ble i 50-60 årene en etterspurt konferansier som også skrev sanger. Blant annet for da nyetablerte Dizzie Tunes.

Tekst og foto via Rogalyd

side 31

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 2 - oktober 2025

Æresbrigadeveteran Odd Nytrøen til minne

nestkommanderende (NK).

I 1960 reiste Odd til FN-tjeneste i Gaza i DANOR BN VIII, som fenrik i COY Haugen. Han kom tilbake til Norge igjen i oktober og fortsatte i BN1. Han var troppsjef i 13-14 år.

Odd giftet seg med Jorunn Haugjord i 1962. I 1963 fikk de en datter og så en sønn i 1972.

Fra 1973/74 ble det tjeneste ved Troms heimeverns­ distrikt 16 som instruktør. Etter hvert jobbet han også her som mobiliseringsoffiser (mob.off.). Denne stillingen hadde han til han gikk av med pensjon i 1993.

Odd har «hele livet» drevet med elgjakt og skyttersport. Som 16-åring i 1948 var han på sin første jakt. Han har felt mer enn 200 elger, og skjøt sine siste elger som 90-åring! Han har også drevet med bane- og feltskyting. Han er flere ganger Nord-Norsk mester i pistol, og har to kongepokaler fra nord-norsk mesterskap i baneskyting.

Odd Nytrøen ble født ei førjulsnatt i 1932 i øvre Bardu. Denne tirsdagen i julestria, den 20. desember, ble Signy og Ottar foreldre for første gang. På gården Nytrøen bodde de sammen med Ottars foreldre.

Gården var et lite småbruk som i tillegg til folket huset en hest, fem­seks kyr og noen sauer. Da Odd begynte Da 6. divisjon arrangerte det store veteranstevnet på Øimo skole, fikk han en søster og åtte år senere, i juni 2003, var Odd i markerings­ komiteen. kom søster nummer to.

Bakgrunnen for stevnet var Hærens 375-årsjubileum, 50 år etter avviklingen av Tysklandsbrigaden og Odd måtte hjelpe til hjemme på gården allerede i samtidig opprettelsen av Brigaden i Nord-Norge. Det unge år. Sammen med en av guttene i nabolaget, Inge ble gjort et stort arbeid med å invitere krigsveteraner, Øgård, som var like gammel - fant de på litt av hvert. Tysklandsbrigadeveteraner og veteraner fra Brigaden i Nord-Norge. Odd Nytrøen ble under festmiddagen Da Odd skulle i militæret i 1952, gikk turen først til på veteranstevnet utnevnt til Æresbrigadeveteran. rekruttskolen på Steinkjersannan, hvor Infanteriets øvingsavdeling nr. 3 (IØ3) holdt til. Det var meningen Da Brigadeveteranforbundet ble stiftet 18. november at avdelingen etter hvert skulle avløse kontingenten samme høst, ble Odd Nytrøen valgt som forbundets i Tysklandsbrigaden, men Odd ble plukket ut til første sekretær, og var sammen med Johannes Irgens sersjantkurs på Evjemoen og reiste dit. og flere, en av de viktige foregangspersonene som sørget for at veteranforbundet ble etablert.

Etter fullført sersjantkurs i Kristiansand gikk turen nordover sammen med Kp A som skulle til Kona Jorunn døde av kreft i 2010.

Setermoen, men de ble vinteren 53/54 først forlagt på Elvegårdsmoen ved Bjerkvik, da kasernene på Odd Nytrøen var hele livet opptatt av forsvars- og innlandet ikke var ferdige enda. Det ble så noen år veteransaken og ble tildelt Brigadeveteranforbundets i «Førstebataljon» (BN1/ Brig N) før turen gikk til høyeste utmerkelse, hederstegnet, i 2015.

Befalsskolens øverste avdeling (BSØA) i 1968/69. Turen gikk etter dette til Heggelia og Brigadestabskompaniet Odd Nytrøen døde 17. september etter et kort sykeleie. hvor Odd ble troppssjef for nærforsvarstroppen. Før Brigadeveteranforbundet lyser fred over Odd han forlot kompaniet var han også en kort periode Nytrøens minne. side 32

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - oktober 2025

Til minne om æresbrigadeveteran Håkon Karstein Tvedt

på 200 meter utendørs under veteran-NM i Byrkjelo i 2013, 80 år gammel! Håkon har vært beundringsverdig aktiv i foreningslivet og viste stor kapasitet der.

Håkon var også med i Bergen Shantykor og var en periode også leder der.

Tvedt deltok under det store veteranstevnet på Setermoen sommeren 2003, da Hæren markerte sine 375 år, 50 år etter at Tysklandsbrigaden ble avviklet og Brigaden i Nord-Norge opprettet. Under oppstartseminaret for Brigadeveteranforbundet på Skjold samme høst, deltok Håkon og tok samtidig på seg å stifte en brigadeveteranforening i Hordaland.

Han ble samtidig den første lederen av Hordaland brigadeveteranforening og var det i nesten 14 år! Under hans ledelse var brigadeveteranforeningen den mest aktive i forbundet og markerte i alle år både 8. og 17. mai, arrangerte «blåturer», museumsbesøk, fjellturer, dugnader på Kronstad hovedgård, medlemsmøter med foredrag, fotoutstilling, veteranpizza med NVIO Håkon Karstein Tvedt ble født 15. september i og julemøte med bevertning og underholdning.

1933. Han vokste opp på Myking nord for Bergen, med en eldre bror, en tvillingbror og en lillesøster.

Barndommen ble også tilbrakt på Tveiten og de hadde mange ferier til Blokkebukta.

Han giftet seg med Helga Marie Broll og de fikk tre døtre, og senere seks barnebarn og tre oldebarn.

Rekrutt Tvedt møtte til førstegangstjeneste på Infanteriets øvingsavdeling nr 3 (IØ3) på Steinkjersannan vinteren i 1953 og skulle opprinnelig til Tysklandsbrigaden.

Etter at seks måneder av førstegangstjenesten var avtjent på Steinkjersannan, ble de overført som første kontingent til Brigaden i Nord-Norge (Brig N). De som var i Kp B og Kp C ble kjørt til Elvegårdsmoen ved Bjerkvik fordi kasernene på Setermoen ikke var helt ferdige. Kp B flyttet til Setermoen etter en kort periode, mens Kp C ble værende på Elvegårdsmoen resten av førstegangstjenesten. Håkon tjenestegjorde som sjåfør i førstegangs­tjenesten, og rattet rundt i en Willys-jeep - uten dører!

Håkon Tvedt ulastelig antrukket med Nato-genser og brigadeberet.

Foto via Svein J. Sandal

Dagens leder i Hordaland brigadeveteranforening, Einar Drageland, har skrevet i kondolanseprotokollen på sidene til begravelsesbyrået; «Hordaland brigadeveteranforening takker deg for din innsats da du som primus motor startet foreningen for 22 år siden».

Håkon har store deler av livet vært aktiv idrettsmann i idrettslaget Gular, med respektable prestasjoner både Brigadeveteranforbundet lyser fred over Håkon her til lands og internasjonalt. Han deltok blant annet Karstein Tvedts minne.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 33

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 2 - oktober 2025

Camp Akkaseter styrker vår kampkraft

vi et grunnlag for å videreutvikle standardiserte løsninger for etablering av slike camper, noe som vil gi grunnlag for flere kosteffektive fremskaffelser av personellrelaterte bygg og anlegg, der bruken er til øvelser og alliert mottak, sier avdelingsdirektør Stine Fjærli Sjøthun i Forsvarsbygg.

Campen i Blåtind skytefelt i Målselv skal stå ferdig i 2026 og ha kapasitet til 1.200 personer. Prosjektet er gjennomført i høyt tempo, og Hærstaben er så langt fornøyd.

Forsvaret og Forsvarsbygg har allerede etablert teltleire flere steder i Indre Troms, med plass til 4.000 personer til sammen.

Camp Akkasæter i Blåtind skytefelt, Målselv kommune.

Foto Forsvarsbygg

I juni 2022 fikk Forsvarsbygg oppdraget med å utvikle og tilrettelegge for alliert trening og øving i forsvarssektorens skyte- og øvingsfelt i Indre Troms.

Modul-kaserner settes opp på Akkasæter. Foto Forsvarsbygg

En mønster-leir

Leiren på Akkasæter får, i tillegg til kapasitet til å ta Hærstaben er fornøyd med campen som nå imot inntil 1.200 personer, nytt kjøkken, velferds- og videreutvikles på Akkasæter i Målselv kommune. De undervisningsfasiliteter, et lager- og vedlikeholdsbygg vil nå bruke campen som en modell også andre steder og et lite verksted. i landet.

Når målet er kortere planleggingstid og bedre kostnadskontroll, fremheves viktigheten av standardisering. Prosjektet i Akkasæter er utført i myr med stor masseutskifting og uten grunninfrastruktur som vann, strøm og avløp, og er derfor gjennomført i høyt tempo.

– Dette styrker vår kampkraft og bygger forsvaret av Norge, uttaler Per Andre Spets.

– Forsvarsbyggs mål er å understøtte Forsvarets virksomhet gjennom blant annet å utvikle nye kapasiteter innenfor eiendom, bygg og anlegg, slik som vi nå gjør på Akkasæter ved Mauken-Blåtind Per Andre Spets, er prosjektsjef for Alliert Infrastruktur skytefelt, sier avdelingsdirektør Stine Fjærli Sjøthun i i Hærstaben, og jobber tett med Forsvarsbygg for å Forsvarsbygg. utvikle Akkasæter som en mønstermodell for andre tilsvarende anlegg i Forsvaret.

Nasjonal evne til styrkeoppbygging

– Samtidig med at de allierte kommer for å forsterke Norge, vil vi nå ha bedre forutsetninger for rask og effektiv styrkeoppbygging. Den nye infrastrukturen vil også styrke Hærens evne til utdanning og rekruttutdanning, spesielt med det store innrykket av rekrutter i august 2025, uttalte Spets i en pressemelding.

– Gjennom denne «Akkasæter-modellen» har side 34

-Tiltakene samlet gir betydelig styrket evne til alliert mottak, øving og integrasjon med norske styrker, forteller Spets.

Langtidsplanen gir høyt tempo og gjennomføringsevne Spets henviser også til den nye Langtidsplanen til sektoren om økt tempo og styrket gjennomføringsevne.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - oktober 2025 -En forutsetning for raskere gjennomføring er å tenke nytt med utradisjonelle og andre arbeidsmetoder.

Raske beslutningskjeder er nødvendig for effektiv prosjekt-gjennomføring og det er utviklet standardløsninger for alle byggene.

brukes i perioder av både allierte og norske styrker.

Brigader Trond Nilsen, som er stabssjef og nestkommanderende i Hæren, fikk æren av å klippe snoren foran et kobbel av gjester fra kommunen, entreprenøren Skanska, fra Forsvarsdepartementet, Forsvarsbygg og øvrige.

De to kasernene, som nå offisielt ble åpnet, er produsert i Steinkjer av Skanska og er såkalte modulbygg. De ble fraktet opp til Målselv via Sørreisa i fjor, og i mai måned i 2025 begynte jobben med å sette modulene sammen. Under et år etterpå står de nå klar til bruk.

Sakte men sikkert, markerer dette et skifte der teltfasilitetene byttes ut med faste bygg. Det skal i tillegg bygges enda en kaserne og nye vedlikeholdshaller.

Operativ infrastruktur Brigader Trond Nilsen, fikk æren av å klippe snoren foran et kobbel av gjester fra kommunen, entreprenøren Skanska, fra Forsvarsdepartementet, Forsvarsbygg og øvrige.

Foto Torbjørn Kosmo, Nye Troms

Stor kapasitet for mottak av allierte

Nilsen er veldig fornøyd med de nye kasernene.

– De er veldig funksjonelle og veldig gode for det de skal være gode til. De er gode nok for allierte styrker som kommer hit og skal trene, og de er gode for våre egne avdelinger.

De allerede etablerte teltleirer, på flere lokasjoner i Indre Troms, er viktig både for øving og trening, samt – Dette er en operativ infrastruktur, og ikke et som beredskap for nasjonal styrkeoppbygging og treningsanlegg. De allierte som trener her er de som primært skal være her når det er behov for det. For alliert mottak. dette har NATO et program som gjør at man kan søke om å få refundert deler av det som er brukt av midler, forklarer Nilsen.

Han mener bygginga av fasilitetene i leiren, viser god gjennomføringsevne og vilje til å stå sammen.

– Dette demonstrerer evne og vilje til å så sammen og bygge det fellesskapet som NATO er, for å løse oppdrag i nord. Det vil alltid være avskrekkende når vi står sammen, sier Nilsen.

Fornøyd. Stabssjef og nestkommanderende i Hæren, Trond Nilsen, er veldig fornøyd med de nye fasilitetene som de allierte skal ta i bruk.

Foto: Torbjørn Kosmo

Det siste året er det tilført 25.000-30.000 kvadratmeter med telt, i tillegg til eksisterende infrastruktur. Denne infrastrukturen, står ledig i 6-9 måneder av året og kan også benyttes til nasjonale behov. Infrastrukturen

Bli medlem!

Er du ikke medlem i Brigadeveteranforbundet?

Vi er ti brigadeveteranforeninger – fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord.

Mer enn 900 medlemmer og har plass til DEG også!

Meld deg inn på: www.brigadeveteran.org/form

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 35

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 2 - oktober 2025

Brigadeveteraner på Nord-Norge-tur

Orienteringen ble avsluttet med en omvisning.

Etter lunsj var vi på besøk til Polar Park, verdens

av Odd Kr. Bendiksen

Tradisjonen tro var Nord-Trøndelag brigadeveteranforening på tur til Nord-Norge i begynnelsen av august. I tillegg til ni egne medlemmer deltok tre fra Stor-Oslo hvorav én møtte direkte på Setermoen.

Lørdag 2. august startet vi fra Rinnleiret kl. 10.00. I flott sensommervær og med god stemning i bussen, gikk dagens etappe til Rognan for overnatting.

Søndagen gikk turen videre. På veien nordover stoppet vi på Bjørnfjell og la ned krans for de seks fra IR 13, som falt der 16. april 1940, etter at de hadde stått mot de tyske angriperne helt siden angrepet om morgenen 9. april.

Deretter kjørte vi til Lapphaugen der vi inntok en bedre, forhåndsbestilt middag med herlig saltkjøtt.

Der møtte også vår generalsekretær Øivind Baardsen, som deltok og delvis guidet oss under hele oppholdet.

Da vi kom til Setermoen leir, ble det innkvartering i kaserne Livelt i Artillerileiren. På kvelden ble det en felles sosial samling, deretter videre «sosialisering» med inntak av forfriskninger og utveksling av gode historier på rommene.

Verdens nordligste. Polar Park i Salangsdalen, Bardu.

Foto Øivind Baardsen

nordligste dyrepark. Det ble en guidet tur rundt der og vi fikk en solid og kunnskapsrik orientering om dyrene i de forskjellige innhegningene. Her har det tydelig vært solid satsning på et tiltak som utvilsomt er en berikelse for området.

Tirsdag dro vi til Hinnøya. Først var vi en kort tur innom Åsegarden, der i sin tid BN3 i Brig N hadde tilhold. Veteraner som hadde tjenestegjort der, registrerte med vemod at det ikke lenger er militær aktivitet i leiren, men er tilhold for mye sivil anleggsvirksomhet. Kasernene og bygningene står der, men huser annen aktivitet enn det som var før.

Deretter var det lunsj på Røkenes gård. Lokalprodusert

Røkenes gård. God mat og flotte lokaler. Foto Øivind Baardsen Major Svein Ivar Larsstuen fra Trenregimentet er garnisonssjef på Setermoen. Han orienterte om leiren og aktiviteten der.

Foto Øivind Baardsen

Mandag 4. august. Etter frokost fikk vi en orientering om Setermoen leir ved garnisonssjef major Svein Ivar Larsstuen, fra Trenregimentet. Det har vært og vil fortsatt bli omfattende utbygging av leiren – dette for å møte den vedtatte videre økningen av Forsvaret. side 36

mat, kortreist eller ureist, er deres spesiale. God mat servert av gjestmildt vertskap i hyggelige lokaler på et godt bevart og velholdt gårdstun i et frodig landskap.

Når Vårherre spilte på lag og bød på sol og sommerlige temperaturer, ble det et minnerikt besøk.

Videre ble det besøk på Trondenes fort og Adolfkanonen. Her fikk vi sakkyndig guiding av Tore

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - oktober 2025 Lund, pensjonert kystartillerist, som med kyndighet over de 16 soldatene som omkom i Vassdalsulykka 5. og engasjement forklarte både om anlegget og om mars 1986. kanonens betjening og bruk og dimensjoner. Anlegget Om kvelden var vi på Troms forsvarsmuseum. Der er ett av de viktigste minnesmerkene etter andre verdenskrig.

På turen tilbake til Setermoen spiste vi middag på

Deltakerne ved Adolf-kanonen på Trondenes. Foto Øivind Baardsen

Honnør. Deltakerne ved minnestøtta etter Vassdalen-ulykka.

Forbundets første president, Johannes Irgens, i front av avdelingen, la ned kransen på vegne av Brigadeveteranforbundet.

Foto Øivind Baardsen

Tjeldsundkroa. Videre kjørte vi om Grov og inn til Gratangsbotn der vi stanset ved minnesmerket over tragedien som rammet Trønderbataljonen 25. april 1940.

fikk vi omvisning, før besøket ble avsluttet av tidligere president Asgeir Nikolaisen, som i ord og toner formidlet tanker og følelser som passer stedet og anledningen.

Onsdag startet med avreise til Heggelia. Her fikk vi i hærstabens møterom, ”1628”, en orientering av stabssjef/NK i Brigade Nord, oberst Karen Sofie Netland. Orienteringen var grundig og omfattende om de utfordringer brigaden står overfor både med hensyn til en mer krevende verdenssituasjon og de politiske vedtak om styrking og utvidelse av Forsvaret med sikte på å styrke forsvarsevnen. Nytt materiell, behov for å rekruttere og beholde personell, mer alliert samarbeid og sikre mottak av allierte forsterkninger, rollen i totalforsvaret sammen med sivile myndigheter.

Her mangler det ikke på oppgaver. Likevel legger brigaden vekt på utdanning, trening, øving med vekt på: soldaten i sentrum, holdninger, ferdigheter og at øvelsene må være realistiske og krevende. Arbeidet er krevende i seg selv og gjøres ikke alltid lettere av byråkratisk regelverk.

Torsdag var det tid for avreise fra Setermoen til overnatting Rognan. En stille aften bare forstyrret av trolig yngre saltdøler på kjøretøy med defekt lydpotte holdt stedets innbyggere og tilfeldige overnattingsgjester våkne.

Fredag gikk turen tilbake til Trøndelag greit unna slik at vi ut på ettermiddagen tok farvel, takket for laget, ønsket vel hjem og ytret tanker om ny tur neste år.

Noen enkle regndråper ønsket oss velkomne og fikk oss til å kjenne at vi var hjemme igjen.

Dette har vært en svært trivelig tur. Gode turkamerater er selvsagt en viktig forutsetning for dette. God planlegging og opplegg er like avgjørende. Her må vi selvsagt nevne «krumtappen» i arrangementet – vår generalsekretær Øivind Baardsen. Han har nedlagt et formidabelt arbeide med å sy sammen et opplegg som Etter denne orienteringen dro vi til Skjold, der vi fikk passer deltakernes ønsker og interesser. Han fortjener lunsj og deretter en omvisning i leiren av Ken Ove stor takk! Stor takk fortjener også Brigade Nord Hilstad og orientering om Ingeniørbataljonen. Her og Trenregimentet, som har satt av tid i en hektisk imponerte vernepliktige med solide kunnskaper og periode og brukt personell for å imøtekomme våre ønsker. Spesielt takker vi de personene som har møtt gode formidlingsevner. oss på en måte som får oss til å føle oss velkomne – og I Holmen leir var det bekransning ved minnestøtten ikke til bry.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 37

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 2 - oktober 2025

Palle Ydstebø om Ukraina

offensiver før Russland fikk stabilisert fronten, gravd seg ned og begynte å skru økonomi og industri over i Brigadeveteranforbundet inviterte til foredrag krigsmodus. om Ukraina med Palle Ydstebø på Setertun 2.

Begge stater har lagt mye ressurser i krigen, og Ukraina september. har fått stor økonomisk og militær støtte fra vestlige land. Denne støtten er de helt avhengige av for å føre krigen på dagens nivå. Russland har også mottatt våpen og ammunisjon, henholdsvis fra Iran og NordKorea. De har også mottatt annen ikke-militær støtte som ikke rammes av vestlige sanksjoner, der Kina er den viktigste bidragsyteren.

Godt besøkt. Det var mange som hadde funnet veien til Setertun, for å høre foredraget til Palle Ydstebø. Foto Øivind Baardsen

Krigens utfall vil i større grad avgjøres av økonomisk og industriell kapasitet, enn antall kvadratkilometer erobret terreng. De vestlige økonomiene som støtter Ukraina, er omtrent 15 ganger større enn den russiske økonomien, selv uten USA. For eksempel så har Italia større økonomi enn Russland.

Skoleungdom, bygdefolket, og ansatte i Forsvaret var Krigsinnsatsen reduseres spesielt invitert til foredraget, men var åpnet for alle.

I tillegg er russisk økonomi og industri utsatt for Foredraget tok for seg utviklinga og status i krigen i korrupsjon og andre selvpåførte svakheter, som for Ukraina. eksempel avhengigheten av energieksport. Industrien deres må dessuten ha vestlig kvalitets-maskineri for å Ydstebø er oberstløytnant ved Krigsskolen og sjef for fungere. Dette gjør landet veldig sårbart for sanksjoner. seksjonen for landmakt. Siden Russland invaderte I 2022 begynte Russland å mobilisere krigsindustrien, Ukraina i 2022 har han vært en flittig brukt militær og tømte dermed arbeidsmarkedet for to millioner ekspert i media. arbeidere. Nærmere 30.000 soldater verves hver måned, mye fordi krigsindustrien er lønnsledende. Landet har I foredraget fokuserte Ydstebø på utviklingen av samtidig en delvis stans i arbeidsinnvandringen, og landstriden på taktisk nivå og avsluttet med å komme hundretusener av unge utdannede russere har forlatt inn på de følgene dette får for Norge og NATO, hvilken landet. Dette har resultert i at Russland mangler nesten trussel dette utgjør og hvilke tiltak vi må sette i verk. fem millioner arbeidere! Dette går hardt ut over sivil sektor og undergraver krigsinnsatsen på lengre sikt.

Russland utvidet den nesten åtte år lange krigen mot Ukraina med storskalainvasjonen 24. februar 2022. Da Russland produserer lite nytt krigsmateriell. Mer enn de mislyktes med å slå ut Ukraina i den første massive 80 prosent er renovert gammelt materiell fra lager – operasjonen, endret krigen karakter til en industriell med historie tilbake til reformene av Sovjetarmeen på utmattelseskrig.

1970- og 80-tallet. Nå tømmes disse lagrene, og det eldste og dårligste materiellet blir igjen.

Utmattelseskrig

Denne pågående utmattelseskrigen vil hovedsakelig avgjøres av tilgangen på soldater, tunge våpen og støtte fra Vesten, ifølge Palle Ydstebø.

Allerede høsten 2022 ble det nyeste materiellet tatt i bruk, og sent på høsten i 2023 så man artilleriskyts ved fronten som var tatt ut av bruk allerede på 1970-tallet.

Flere av de store lagrene er tømt, og kilder i Ukraina Russerne var ikke forberedt på denne type krig, og de sier at det viktigste er å ødelegge russisk materiell, ikke havnet bakpå da Ukraina begynte å gå til motangrep å drepe russiske soldater. Det forventes at Russland går i mai 2022. Samme høst gjennomførte Ukraina to tom for krigsmateriell før de går tomme for soldater. side 38

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - oktober 2025 Hvis vestlig og ukrainsk krigsindustri klarer å overgå den russiske, kan vi få et reelt vendepunkt i krigføringen.

Svartehavet. Der er de fortsatt. De er forsiktige med å legge til havs, selv om russerne har funnet motmidler mot de ukrainske dronene.

Ukraina har også vært flinke til å skjule egen styrkeoppbygging og sine forberedelser til nye offensiver.

Ydstebø forundrer seg over at denne informasjonen er spredt, men antar at dette kan ha vært en del av Ukrainas plan.

– Ukraina har tidligere vist seg gode til å spre informasjon og sette opp forventninger for å skape overraskelser, har Ydstebø uttalt.

Offensive fremstøt Palle Ydstebø, oberstløytnant ved Krigsskolen hvor han er sjef for seksjonen for landmakt. Foto Øivind Baardsen

Russisk desinformasjon

Russland begynte allerede før invasjonen i 2022 å blokkere tilgangen til deler av offisiell statistikk.

Hensikten virker å være todelt. På den ene siden et ønske om å gjøre uavhengige analyser av tilstanden til russisk økonomi og virkningene av sanksjonene vanskelige, og på den andre bidra til at russisk desinformasjon påvirker vestlige politikere og allmennheten om at «nå går alt så meget bedre». En «offisiell» inflasjon på ni prosent, en styringsrente på hele 21 prosent, olje- og gassinntekter redusert med en fjerdedel, og en rubelkurs på laveste nivå siden 1990-tallet, er uansett ikke bærekraftig på lengre sikt.

Hvor lenge Russland klarer «å holde ut», vet vi ikke, men så lenge Ukraina får den støtten de trenger, så jobber tiden i ukrainsk favør. Hvis man fra Vesten i tillegg klarer en betydelig økt støtte, vil de ukrainske styrkene få relativt høyere kampkraft. Forhåpentligvis vil de ukrainske lidelsene og tapene bli atskillig mindre enn om de fortsatt skal sultefores med akkurat det de trenger for ikke å tape krigen.

Svartehavsflåten til kai

Den russiske forsvarsanalytikeren Ruslan Pukhov, har konstatert at Ukraina har jagd Svartehavsflåten bort fra Krim. Det som skjedde høsten 2023, etter ett år med kamper, var at Svartehavsflåten flyttet alt de hadde over til den russiske kysten ved det østre

Ukrainas sommeroffensiv for to år siden blir også påpekt av Ydstebø. Den var helt klart kommunisert på forhånd. Selv om Ukraina klarte å presse russerne litt tilbake, regnes den som en fiasko av de fleste.

– Forventningene ble blåst opp på forhånd, og man var uforsiktige med informasjons-sikkerheten, sier han.

Gjennom sommeren og høsten i fjor gjennomførte Ukraina flere motangrep ved Pokrovsk i Donetsk og Sumy fylke nord i landet. Disse motangrepene var dessverre for små til å kunne kalles noen offensiv.

– Det var snakk om mindre motangrep for å stabilisere fronten. Det hadde de tydeligvis styrker til, men om de klarte å bygge opp nye styrker som er så gode at de kan settes inn i en større offensiv er dessverre tvilsomt, ifølge Ydstebø.

Han synes det er vanskelig å peke ut et område som Ukraina kan finne på å angripe.

– Russerne har konsentrert seg i Donbas rundt Pokrovsk og i Kharkiv rundt Kupjansk. Samtidig har russerne flyttet styrker bort fra Sumy og er tynnere bemannet i Zaporizjzja og Kherson, forklarer Ydstebø.

Det er egentlig ikke noe poeng for Ukraina å gjennomføre en offensiv bare for å ha det gjort, skal vi tro Ydstebø. En offensiv vil resultere i store tap av soldater, og mye utstyr. Hvis Ukraina ønsker å gjøre et større offensivt fremstøt, tror Ydstebø at begrunnelsen vil være at det vil gi dem en strategisk fordel på sikt.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 39

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 2 - oktober 2025 – Det kan hende vi vil se noen ukrainske motangrep droneavdelinger i militære avdelinger i alle bataljonene ved Kupjansk, men det må være for å stabilisere våre, sier Palle Ydstebø. fronten der, mener han.

Ydstebø har forklart at ukrainske spesialavdelinger allerede har vært i bruk, og har vanskelig for å se for seg en snarlig ukrainsk storoffensiv.

Ukrainerne har måttet tilpasse seg på slagmarken til russernes utstrakte bruk av små angrepsdroner.

Begge partene i krigen har utpekt fiendens energiinfrastruktur til mål for strategiske luftangrep.

Hærens våpenskole tester 100 norskproduserte Wåsp FPV-angrepsdroner fra Rift Dynamics med stridshoder fra Nammo, i Hengsvann skytefelt, under Operasjon Centum.

Foto Ole-Sverre Haugli, Forsvaret

Fordi Russland brenner av så å si all sin våpen- og ammunisjonsproduksjon i krigen mot Ukraina, vil de ikke klare å bygge seg opp til å kunne true Nato på flere år, ifølge oberstløytnanten. Fem år sier de mest optimistiske analysene. Hvis Europa får fart på sin egen opprustning, vil ikke Russland ha industriell kapasitet til å bygge en styrkeoverlegenhet som gjør at de kan vinne en krig mot Europa. –Men de kan allikevel prøve, presiserer Ydstebø.

Stortinget vedtok nylig å be regjeringen umiddelbart legge til rette for at norsk forsvarsindustri får muligheter til testing og flyging av droner med våpen i egne testområder. Men vedtaket sa dessverre ingenting om Forsvarets muligheter til å trene med, og utvikle egne kampdroner.

Marginale fremskritt

Russiske provokasjoner

Det var anslagsvis 110.000 kampklare russiske soldater som krysset grensen til Ukraina for mer enn tre og et halvt år siden – støttet av fly, stridsvogner, raketter og marine. De færreste trodde at Ukraina skulle klare å forsvare seg. Putins krigslykke snudde derimot raskt etter at ukrainerne hadde fått summet seg og gjort motstand.

Det har vært en eskalering av provokasjonene i Europa de siste årene, som cyberangrep, sabotasje og så videre. Dette kan være forsøk på å svekke europeisk samhold og splitte europeiske land som gir mye støtte til Ukraina og de som er mer avmålt, sier Ydstebø.

Russland har gjentatte ganger krenket luftrommet til flere Nato-land, deriblant Polen og Baltikum.

Nå er krigen inne i sitt fjerde år. Russland er langt unna Russiske fly har i tillegg fløyet lavt over en tysk fregatt å klare å slå seg gjennom ukrainernes forsvarslinjer, i Østersjøen. Både norsk, finsk og svensk luftrom er og definitivt ikke i stand til å ta kontroll over Ukraina. krenket flere ganger i løpet av det siste året.

Russerne gjør allikevel fremskritt, men disse er likevel marginale i forhold til det antall soldater Putin er villig Norge har også militære styrker i Polen. Vi har hatt til å ofre på slagmarken. både F-35 og luftvernstyrker i Polen som en del av økt støtte til Ukraina. Flyene returnerte til Norge i juni, men det er fortsatt norske styrker til stede på bakken.

Norske kampdroner?

Det systemet som det norske Forsvaret er bygget på, innbefatter veldig rigide og svært tidkrevende Europa må klare å erstatte USAs tilførsel av prosesser. Det er ingen tvil om at dette hindrer oss i luftvernmissiler på lengre sikt, men spørsmålet på kort å teste og eksperimentere med droner slik vi ønsker sikt er om USA vil la oss kjøpe amerikanske missiler som vi kan tildele Ukraina, sier Ydstebø. Europa har her i landet. råd til dette, mener Ydstebø.

– Stivbente regler har gjort at vi befinner oss en generasjon bak, noe som aldri har vært et bra – Dette er det mest effektive, og det er penger nok. utgangspunkt. Løsningen kan være å sette opp Europa har en økonomi som er mange ganger større side 40

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - oktober 2025 enn den russiske.

– Men vurderinger fra både vestlige etterretningstjenester og analytikere er at det vil ta minst fem år etter at krigen i Ukraina er avsluttet Redusert Trump-støtte I februar i fjor frøs den amerikanske kongressen den på Russlands premisser, før en slik trussel blir reell, militære støtten til Ukraina. Dette er ikke første gang forklarer Palle Ydstebø.

Ukraina har stått uten støtte fra USA under invasjonen fra Russland.

Norge bidrar sterkt Ukraina har trengt, og trenger masse materiell Russerne hadde da større ressurser, og situasjonen og utstyr og hjelp til opptrening og utdanning av var enda mer kritisk enn den er nå. Det kom da et personell. Donasjoner og støtte betyr alt, sier Ydstebø tsjekkisk initiativ om å handle artilleri¬ammunisjon og legger til: verden rundt, og gi det til Ukraina. Det, sammen med andre tiltak, har gjort at Ukraina nå er bedre stilt når – Skal Ukraina komme godt ut av dette, må vi gi så det kommer til våpen. mye som mulig, så fort som mulig, avslutter Ydstebø.

Ydstebø tror at noe av grunnen til at Trump fryser Norge bidrar blant annet med økonomisk støtte militærstøtten til Ukraina, er fordi han mener at gjennom Nansen-programmet på tilsammen 205 Europa ikke gjør nok. milliarder, varebistand og medisinsk evakuering, militært materiell, trening og opptrening av ukrainsk – Europa har somlet ganske kraftig med å bygge opp personell, humanitær bistand, og energistøtte. egen krigsindustri. Kriseforståelsen har dessverre ikke vært helt på nivå, ifølge Ydstebø.

Nato trues

Russerne går ikke for noe annet enn en form for militær seier i Ukraina, noe som forsterkes av at de ufortrødent har kunnet drive på uten amerikanernes inngripen siden Trump overtok som president i USA, ifølge Ydstebø.

Ifølge amerikanske Institute for the Study of War Paneldeltakerene. Fra venstre, oberst Werner Staurset, sjef (ISW) har de russiske væpnede styrkene siden i Etterretningsregimentet, oberst Karen Sofie Netland, stabssjef/NK sommer klart å bygge opp en strategisk reserve med Brigade Nord, oberstløytnant Palle Ydstebø og oberstløytnant (p) nye rekrutter. Det skal være rekruttert rundt 292.000 Ronny Sørby, Hærens våpenskole. Foto Øivind Baardsen kontraktssoldater i 2025.

Etter foredraget var det en paneldebatt med deltakere fra blant andre Hærens skole for taktikk og operasjoner ISW mener at opprettelsen av en strategisk reserve kan og Brigade Nord. tyde på at Kreml ikke er interessert i å avslutte krigen mot Ukraina, men kan være i ferd med å forberede Ydstebø har variert tjeneste i Forsvaret fra Luftseg på en konflikt med Nato. Ydstebø tror det vil ta forsvaret, Ingeniørvåpenet, Hærstaben, Etterflere år før en slik trussel blir realisert. retningstjenesten og Forsvarets stabsskole samt – Jeg tror ikke at de forbereder seg på krig med Nato.

Da må de først bygge opp landstyrkene langs Natos grenser, fra Kolahalvøya til Latvia. Der er det fortsatt like tomt som det har vært siden alle landstyrkene langs Natos grenser ble sendt til Ukraina i 2022, sier Ydstebø.

internasjonal erfaring fra Afghanistan, Tyskland og FN-styrken i Sør-Sudan.

Foredraget er et av flere i en foredragsserie arrangert av Brigadeveteranforbundet, som startet i fjor høst med tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 41

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 2 - oktober 2025

Besøk til Evenes flystasjon

27. august 2025. 21 medlemmer fra Midt-Troms brigadeveteranforening pluss én gjest ble tatt imot Midt-Troms brigadeveteranforening gjennomførte med åpne armer av Heidrun og Kjellaug. besøk til Evenes flystasjon 30. april 2025. 19 medlemmer fra Midt-Troms brigadeveteranforening ble tatt imot med åpne armer av major Espen Solemdal og oberstløytnant Trond Viggo Opdal, begge fra Baseskvadronen. Etter en nydelig lunsj gikk turen til orienteringsrommet.

Fra utstillingen på Furustua. Foto Framtid i Nord

Fra venstre; Arve Torvik, Torbjørn Bredal-Thorsen, Jan Osvald Berntsen, Asgeir Nikolaisen, Harry Buschmann, Torfinn Utheim, Øivind Baardsen, Tor Ole Berntsen, Svein Sæther, Stig Magne Hagen, Hildur Sæther, Sverre Sønnerheim, Halle Fossbakk, Geir Berg, Stein Viggo Bones, Arne Lundberg og Håkon Hofstad. Foto 133 luftving

Kjellaug åpnet med en orientering om Furuflaten, Lyngen og stiftelsen etter Jan Baalsrud. Heidrun overtok og fortalte historien om Jan Baalsrud og hans bidrag i kampen for friheten og hans heltemodige hjelpere. Så ble det åpnet for et besøk i samlingen etter Jan Baalsrud hvor detaljer om fluktruten vises på kart med bilder, samt noe identiske utrustning var utstilt.

Her fikk vi en fyldig orientering om 133 luftving sin historie, utvikling og oppgaver ved oberstløytnant Kristian Holand. En meget god reise i stasjonens utvikling og reise fremført på en slik måte at selv en tung lunsj ikke fikk oss til å duppe av. Tusen takk for åpenheten og tilliten!

Så fikk alle deltakere servert nydelig varm mat, det var så godt at en av deltakerne måtte få oppskriften. Det hele rundet av med kaffe og nydelig bløtkake. Leder takket for maten med et dikt og litt musikk. Så var det klart for et historisk foredrag med Tore Figenschau.

Temaet var «Krigen i Storfjord» Et fengende tema fremført av historiker og forfatter Tore Figenschau fra Etter orienteringen ble vi loset til to ventende Storfjorden. Flere av deltakerne kjøpte signerte bøker minibusser og kjørt rundt på det indre området av foredragsholderen. Så var det klart for trekningen hvor vi fikk fyldig orientering av Trond Viggo med av foreningens «tur-lotteri» med mange fine premier. stopp på aktuelle steder. Høydepunktet var trolig besøket i hangaren hvor en P-8 var parkert. Her ble Spesielt hyggelig var det at vår gjest ble med på hele gruppen fotografert under oppsyn fra flystasjonens programmet. Amund Flesvik som har hytte like ved sikkerhetsoffiser. Stor takk til Stig Magne Hagen og som er veteran og pensjonist hadde tatt turen fra som koordinerte besøket og Evenes flystasjonen som «Sør-Norge» for å se til hytten og besøke familie, ønsket oss velkommen tilbake om to år. gledet seg over gjensynet med andre veteraner og programmet på Furustua. En stor takk til Roger Heiskel for koordineringen og planleggingen av et Besøk til Furuflaten innholdsrikt og fint program. Takk til Furustua ved Midt-Troms brigadeveteranforening gjennomførte Kjellaug og Heidrun for varm mottakelse og en fin og besøk til Furuflaten og «Baalsrud-utstillingen» minnerik dag på Furustua!

side 42

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - oktober 2025

Swift Response 2025 Hvordan kan våre allierte på kort tid hjelpe oss å forsvare Norge?

Swift Response er en strategisk forflytnings- og angrepsøvelse, og demonstrerer amerikansk og alliertes evne til hurtig innsetting av fallskjermstyrker.

Aktiviteten ble innledet tirsdag 13. mai da over 400 allierte fallskjermsoldater hoppet ut over Rustafjellet på Bardufoss.

Vi må antakelig tilbake til den kalde krigens dager for å finne en tilsvarende stor øving på innsetting av allierte styrker fra luften i Norge, ifølge Forsvaret.

Hoveddelen av fallskjermsoldatene tilhørte den amerikanske hærens 82. luftbårne divisjon, og kom flygende over Atlanteren fra Fort Bragg i NordCarolina.

Flere hundre fallskjermhoppere ble satt inn i øvelsen fra lufta.

Foto Ole-Sverre Haugli, Forsvaret

I forbindelse med øvelsen Swift Response 25 i mai, ble det gjennomført et såkalt Joint Forcible Entry over Atlanteren med amerikanernes 82. luftbårne divisjon, sammen med britiske og ungarske styrker i luften, og den norske Hæren etter landing på Bardufoss.

Den norske korporalen Alva Hopland fra Panserbataljonen i Brigade Nord, var også med og hoppet i fallskjerm.

Foto Ole-Sverre Haugli, Forsvaret

– En storskala øvelse som Swift Response 2025 styrker ikke bare evnen til hurtig innsetting av styrker, men minst like viktig: det utvikler vår evne til effektiv samhandling og alliert oppdragsløsing i rammen av Nato, skulder ved skulder, sa sjefen i Hæren.

Et C-17 Globemaster III tar av fra Bardufoss flystasjon, under den multinasjonale øvelsen Swift Response 25 i mai. Tre andre står på flight line og venter på tur. Foto Ole-Sverre Haugli, Forsvaret

Under øvelse Swift Response 25 var Bardufoss en av fire steder i Europa, hvor denne øvelsen foregikk samtidig, med totalt 7000 soldater involvert. Det var mange nasjoner og ulike flytyper presentert når det ble droppet mange hundre fallskjermsoldater over Nord-Norge. Blant annet opererte et stort antall C-17, C-130J og A-400M ut fra Bardufoss den aktuelle uken.

– Denne første delen av øvingsaktiviteten har gått veldig bra, helt som planlagt. Kun én fallskjermsoldat fikk en mindre skade, som ble tatt godt hånd om, uttalte sjef for Hæren, generalmajor Lars Lervik, etter øvelsen. Øvelsen demonstrerer Natos evne og vilje til hurtig, strategisk innsetting av fallskjermstyrker på fire ulike lokasjoner.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 43

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 2 - oktober 2025

Brigadeveteranenes bilder

Liten gutt alene i verden? Ikke helt, Kari og jeg var med. Vi bar ham på skuldrene etter tur opp til Rustafjellet. Langt borte ser vi Blåtind til høyre og Mårfjell til venstre. Kjente fjelltopper for alle som bodde i Bardufoss-området. Bildet er tatt i 1964. Tekst og foto Finn Aarum

Denne brøytebilen havnet utfor veien til Akkaseter i Blåtind skytefelt i Målselv i 1958-60 tallet. Vi hadde ingen annen brøyteredskap enn GMC lastevogn med Kårbø spissplog og hjelpe oss med. Det ble bare brøytet en kjørebane, men beltetraktorer fra Ingeniørkompaniet laget møteplasser.

Det var mye snø disse årene, så det var vanskelig og holde veiene oppe.

Er det noen veteraner som kjenner igjen dette, lurer Kjell E. Olsen?

Foto via Kjell Edvard Olsen, Elverum

17. mai 1965. Brigademusikken foran av toget. Flere soldater marsjerer bak. De marsjerer altså mot kirken, og startet i området gjestgiveriet og Setertun. Dette skriver Per Helge Wengshoel på Facebook-siden til Brigadeveteranforbundet.

Dessverre fikk vi ikke med denne rapporten fra Hordaland brigadeveteranforening i forrige medlemsblad. Det beklager vi!

Bildene er fra julebordet i fjor som ble holdt den 28. november i kommandantboligen på Gravdal. Åtte medlemmer og fire ledsagere deltok på julebordet i Kommandantboligen. Leder Einar Drageland var toastmaster og ledet arrangementet. Tradisjonene ble ivaretatt som Kongens skål og vi sang Brigademinner, samt sanger som hører julen til.

Deltagerne hadde mange historier på «lager» som ble applaudert av de fremmøtte. Foto via Einar Drageland

side 44

Sambandstroppen Åsegarden (BN3) på reunion-fest i Trondheim 12.14. september. 15 av 30 soldater møttes 45 år og 9 måneder etter at de dimitterte des/jan 1979/80. Helt unikt og fantastisk å treffe gjengen igjen etter så mange år, ifølge Leiksett. Foto via Edmund Georg Leiksett

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - oktober 2025

Magirus-Deutz 230, februar 1978. Forhjulspunktering på veien i Nord-Troms. Transporterte hjullaster fra Holmen Leir. Ingen backup og ingen mobiltelefoner - så her var det bare å finne en løsning. Nesten utrolig å tenke på i dag – kjørte ut drøye 6 500 km på denne doningen bare i februar måned 1978, med Holmen som base. Stort sett langturer - 3m bred og 19.05 lang (disp.) på den tids smale og svingete veier, som oftest uten følgebil, skrev Arne Langset til dette bildet i FB-gruppa; ”Vi som tjenestegjorde på Maukstadmoen (og Holmen) leir, Indre Troms.

Ifølge Knut Ove Skovly som var i førstegangstjenesten i 1979-80, kan det dukke opp litt av hvert i skuffer og skap. Diplomet er underskrevet av brigadesjef Bjørn C. Gravdahl og kompanisjef Hårek Jørgensen.

Bn2/Brig 471 paraderer på Torgalmenningen i Bergen, januar 1947. NK KpB, løytnant O. Braut i Brengun-carrieren. Foto Tor Georg Monsen

Mat etter å ha vært på Kufjellet (sør for Altevatn) med to beltevogner og satt opp transittstasjon. Kjørte ned skorta på sørøstsida. Full rulle på fjerdegir, snøen løsna, korporalen rei på skavlen ned til bunnen med første beltevogn. Jeg sto i bunnen og dirgerte. For BV nummer to var det blank is. Sjåføren nekta å kjøre, så korporalen gikk hele veien opp og kjørte BV to ned. De andre gikk/sklei ned. Over Altevatn, første BV gikk gjennom isen. Skalka luker, venta. BV nummer to, lang omvei utenom råken. Jeg til fots ut til BV’en som hadde gått gjennom. Sjåføren fikk ”tygd” den opp slik at jeg liggende på magen fikk tak i vinsjkabelen.

Vinsj kjørt ut maks, festa til vinsjkabel fra landfast BV. Full gass forover og bakover, BV ble trukket opp.

Dette bildet (med BV i eksperimentell helårskamuflasje for Btt-N Fabn) er fra da en fantastisk bra gjeng som får servert mat av kokken på fast grunn på nordøstlig side av Altevatn. Sersjanten er meg. (Ifølge Kjartan Reithaug på Brigadeveteranforbundets Facebook-side).

Rett før påske i 1976. Gode minner frå ei fantastisk tid på Helligskogen, skriver Torkjell Hjertvik på vår Facebook-side.

Jan Randmod Pedersen har kommentert innlegget; Fikk en uke der i 1977. På grunn av mye snø ble TBK-troppen tatt ut av en øvelse og sendt til Helligskogen. Var sersjant i TBK 1976-77. Det ble 45 år i Forsvaret!

Jan Petter Pedersen har skrevet; Husker at de som ikke hadde brukt solbriller på turen tilbrakte flere dager inne på kaserna med gardinene trekt foran vinduene.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 45

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 2 - oktober 2025

Middag i felt. Barfrost-øvelsen i 1989. Foto Johan Skaanes

Livet som Bn.2-infanterist ved brigaden var ikke bare en dans på roser og høstløv... det var døgn med flankemarsj opp-etter kjølige Skibotndalens fjellsider også. Her, en pause, kl. 0400, for 98 Spångberg (utnevnt til ’Bærer av den flate grønne lommelykt’ på den tiden).

Tekst og foto via Kjell Olav Spångberg

Infanteriets øvingsavdeling nr 1 (IØ1) ble opprinnelig etablert på Heistadmoen ved Kongsberg i 1953, men ble flyttet til Sessvollmoen (og Trandum) tidlig på 60-tallet. Laget på bildet vant Onsrud-stafetten, i 1966 eller -67 og var fra IØ1. I mange år ble rekrutter overført til Brig N etter fullført rekruttperiode ved IØ1. Foran til venstre er sersjant Johan Brun, som både ble sjef i Panserbataljonen og senere brigadesjef.

Bildet er publisert på Brigadeforbundets Facebook-side av Per Helge Wengshoel, som er nummer to fra høyre i fremste rekke. Er det noen som drar kjensel på flere i bildet? Da vil redaksjonen gjerne vite dette.

En godt besøkt øltime hos Stor-Oslo BVF 15. oktober, fikk en interessant og god orientering om Heimevernet (HV) og samarbeidet med den nye Finnmarksbrigaden. HV er selve bindeleddet til det sivile samfunn og vi sitter igjen med et sterkt inntrykk av at det gjøres mye for å engasjere alle sektorer innen finnmarksamfunnet. Sjef HV-17, oberst Tomas Bakke (til v.) i samtale med leder i Stor-Oslo BVF, Odd Sars-Olsen, og styremedlem Dagfinn Danielsen. Foto Gunnar Solberg

side 46

Mikebtt/FAbn/Brig N i 1968. 155 mm tauet felthaubits (M 114), amerikansk. Foto Harry Gustav Lund

Her tilbrakte jeg tiden fra januar 1982 til høsten 1982, Støttekompaniet, Rakett-troppen på Maukstadmoen, skriver Halvor Gramme på Facebook-siden til Brigadeveteranforbundet.

Kasernene på Skjold hadde navn etter hvor rekruttskolene hørte hjemme.

Støttekompaniet fikk rekruttene sine fra Heistadmoen. (Red.anm.)

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - oktober 2025

Lokalforeningsnytt

Istindportalen.

Hordaland brigadeveteranforening

Det blir julesammenkomst 26. november 2025 på Bardufosstun kl. 17:30. NB! Her kommer egen innbydelse med påmelding innen 14. november.

8. mai deltok foreningen på markeringen av frigjørings- og veterandagen i Bergensområdet med fem medlemmer.

Grunnlovsdagen 17. mai Deltakelse i 17. mai-prosesjonen i Bergen med fire medlemmer.

Basebesøk 27. mai Foreningen besøkte Haakonsvern orlogsstasjon med ni medlemmer og to ledsagere. Kommandørkaptein Anders Kvamme guidet oss på basen og holdt foredrag.

Se bilder fra vårens aktiviteter side 29.

Kommende aktiviteter Medlemsmøter avholdes på Festningsmuseet, Bergenhus kl 11.00-13.00, første onsdag i måneden.

De neste møtene blir da 5. november og 3. desember.

Julebord er planlagt avholdt i Kommandantboligen på Gravdal den 27. november.

Forsvarets minnedag markeres fredag 31. oktober kl 11.00 på Bergenhus Festning.

Remembrance day markeres søndag 9. november kl 12.00 på Møllendal gravplass.

Midt-Troms brigadeveteranforening

30. april var foreningen på besøk ved Evenes flystasjon.

6. mai kl.13:00 var det visning av filmen “Stoltenberg i møte med krigen, i Istindportalen, Heggelia.

27. august besøk til Baalsrud-utstillingen på Furuflaten.

Årsmøtet blir 24. februar 2026 kl. 18:00 på Forsvarsmuseet, Setermoen.

Nord-Trøndelag brigadeveteranforening

Foreningen hadde grillkveld den 29. august med hele 27 fremmøtte. Mosvik trekkspillklubb underholdt med fin musikk. Grillmestre var Erling og Inge. Det var en trivelig aften med grillmat og kake og kaffe.

Vi har planer om et besøk til Falstadsenteret (krigsfangeleir) i løpet av høsten. Tradisjonelt julebord er planlagt tidlig i desember.

Ringerike brigadeveteranforening

Foreningen besøkte Herfra gårdsmat og matkultursenter på Sokna i september. Se side 24.

Ringerike skal ha medlemsmøte 29. oktober.

Midt i november blir det styremøte hvor vi ser på aktiviteten for 2026.

Siste medlemsmøte før jul blir 26. november.

Stor-Oslo brigadeveteranforening

Foreningen har sine øl-timer på Kommandantens pub. Både 20. august og 17. september var de samlet der.

Resten av arrangementene finner sted innendørs og det første på programmet er:

2. september 2025 i Setertun, foredrag med Palle Ydstebø.

15. oktober kl 18.00 hvor oberst Tomas Bakke, sjef HV i Finnmark kommer for å oppdatere oss på ; “Fremtidens HV- og samvirke HV i Finnmark og den nye Finnmarksbrigaden”.

26.-28. september deltakelse NVIOs veterantreff på Helligskogen.

2. november markeres Forsvarets minnedag, Akerhus festning

30. september - veterankino “Blücher” kl.19:00 i

19. november kl 18.00 samles vi igjen til foredrag

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 47

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 2 - oktober 2025 av Morten Rognmo, FD (nylig kommet fra NATO i FORBUNDETS TI LOKALFORENINGER Brüssel) “Det nye NATO, - og hva det innebærer for Hordaland brigadeveteranforening Midt-Troms brigadeveteranforening Norge”.

Leder: Einar Drageland Leder: Asgeir Nikolaisen, 9. desember er det julearrangement i Kaffistova.

Sørlandet brigadeveteranforening

Sørlandet brigdeveteranforening vil i løpet av de kommende månedene forsøke å få til en samling for våre medlemmer. Tid, sted og tema er ikke helt avklart. Medlemmene vil få informasjon.

Det vil som vanlig bli sendt ut info til alle medlemmer om aktiviteter som arrangeres av Kristiansand militære samfunn (KMS) på Gimlemoen. Våre medlemmer vil også få invitasjon til KMSs julebord som normalt arrangeres på Color Line, fergen mellom Kristiansand og Danmark.

Østfold brigadeveteranforening

Foreningen planlegger med julebord i desember.

Det vil også bli innkalt til et åpent styremøte for å sondere hva medlemmene ønsker.

Forbundsnytt Kunnskapsprosjektet

Det planlegges med et møte med ledelsen i Sessvollmoen leir nå i høst, med planer om å få gjennomført Kunnskapsprosjektet der. Stor-Oslo brigadeveteranforening er prosjektansvarlig.

Foredragserien

Det jobbes med aktuelle tema og foredragsholdere, og man ønsker å få til et foredrag til før jul.

Kontortid

Generalsekretæren har kontortid tirsdager og onsdager, og dette er i utgangspunktet på kontoret i Heggelia, som vi disponener hos ledelsen i Brigade Nord. Jeg er uansett tilgjengelig på mobil - 400 29 914, og på epost, post@brigadeveteran.org - også utenfor kontortid.

Einerhaugen 18 B, 5141 Fyllingsdalen 958 70 544 ein.drag@gmail.com

Solsvingen 28, 9360 Bardu aaniko@online.no 908 44 766

Nordmøre brigadeveteranforening Leder: Olav Jostein Holten Bøverdalsvegen 1469, 6644 Bæverfjord 932 86 821

Nord-Trøndelag brigadeveteranforening Leder: Odd Bjørn Wekre, Estvoldvegen 20 A, 7654 Verdal 918 39 960 wekre54@gmail.com

Ringerike brigadeveteranforening Leder: Leif Harald Olsen Dales veg 1, 2760 Brandbu 922 60 161 leif-harald@hotmail.com

Stor-Oslo brigadeveteranforening Leder: Odd Sars-Olsen Slettumveien 3, 1920 Sørumsand 906 08 130 osarso@online.no

Sørlandet brigadeveteranforening Leder: Jørn Kildedal Furulia 6F, 4622 Kristiansand S 990 45 612 jorn.kildedal@wemail.no Nettside: www.brigvetsør.com

Tromsø brigadeveteranforening Leder: Jardar Gjørv Kapteinvn. 22, 9014 Tromsø 400 29 891 jagjorv@hotmail.com

Trondheim brigadeveteranforening Leder: Martin Finholth Jamthaugvegen 96, 7562 Saksvik 934 66 850 finholth@gmail.com

Østfold brigadeveteranforening Leder: Tor-Magnus Seglsten Sognshøy 13, 1580 Rygge 932 04 632 torseg@frisurf.no

ADRESSELISTE FORBUNDSSTYRET 2025-2026 President Ole Kristian Karlsen Parallellen 5, 9360 Bardu 400 29 714 olkarlsen@icloud.com

Visepresident Fred Arne Jacobsen Olderveien 16, 9360 Bardu fa.jacob@online.no 970 49 434

Styremedlem Jardar Gjørv Kapteinvegen 22, 9014 Tromsø 400 29 891 jagjorv@hotmail.com

Styremedlem Lisbeth Nergård Nygårdveien 136, 9360 Bardu 906 03 432 lisbethnj@hotmail.com

Styremedlem Odd Sars-Olsen Slettumveien 3, 1920 Sørumsand 906 08 130 osarso@online.no

Varamedlem Gunnheid Eidissen Berg Finnfjordveien 196, 9309 Finnsnes 400 29 556 gunnheid.e.berg@gmail.com

Varamedlem Torfinn Utheim Strandveien 7, 9350 Sjøvegan 919 11 850 utheim@me.com

Kasserer Knut Bakke Stormyrveien 11, 9360 Bardu 948 15 618 knutbakke@outlook.com

Leder valgkomité Kjell Hanstad Åsveien 50, 9360 Bardu 902 13 000 kjell.hanstad@gmail.com

Medlem valgkomité Håkon Hofstad Øvre Salangen, 9350 Sjøvegan 995 74 466 haakhofstad@gmail.com

Medlem valgkomité Jørund Skaali Lille-Fauskevåg 43, 9419 Sørvik 990 92 240 jskaali@mil.no

Representant for direktemedlemmer Øivind Baardsen Kontortid; tirsdag og onsdag 77 62 89 14 / 400 29 914 redaktor@brigadeveteran.org

Generalsekretær/redaktør Øivind Baardsen Vestre Forseth 66, 9360 BARDU 400 29 914 redaktor@brigadeveteran.org

Fortsatt god høst ønskes alle våre lesere! side 48

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog