Brigadeavisa 2025 nr 3 desember

BRIGADEAVISA Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

Medlemsblad for Brigadeveteranforbundet

ny årgang 22

Nr 3 - desember 2025

I denne utgaven: - Brigadesjefens julehilsen - Veteranportrett Rune Rasmussen - Fra én til tre brigader - Forsvarets minnedag - Æresbrigadeveteran Arnfinn Torbjørn Steiro - Audiens hos paven - Droner over Norge - Signaturøvelser - Våre jubilanter

Varden lyser opp sammen med nordlyset.

Sambandsbataljonen på sin signaturøvelse i oktober.

Foto Knut Werner-Hagen Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 1

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

Innhold:

menneskelige lidelser. I lys av en meget utfordrende sikkerhetspolitisk situasjon vokser det norske forsvaret Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 og i denne utgaven av Brigadeavisa kan dere lese om Generalsekretæren/redaktøren har ordet . . . . . . . 3 re-etableringen av Brigade Sør og Finnmarksbrigaden.

Veteranportrettet, Rune Rasmussen . . . . . . . . 4 og 10 Brigadesjefens julehilsen . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Brigadesoldaten, Siree Sæther . . . . . . . . . . . . . . . 6 Fra én til tre brigader . . . . . . . . . . 8-10 Brigadeveteraner på leirbesøk . . . . . . . . . . . . . 10 Forsvarets minnedag . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Æresbrigadeveteran Arnfinn Torbjørn Steiro . . . 12-13 Berging, fra Kjell E. Olsen . . . . . . . . . . . . . . 13 Audiens hos paven . . . . . . . . . . . . . . 14-17 Droner over Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Brigadene, av Terje Bruøygard . . . . . . . . . . 18-20 Marsjmerket i USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21-22 Økende dronetrussel . . . . . . . . . . . . . . . . 24-25 Amfibiesenter i Sørreisa . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Minner fra min tjeneste, Harald N. Gåre . . . 27-29 Nye stridsvogner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Signaturøvelser, av Knut Werner-Hagen . . . 31-33 Julemøte på Ringerike . . . . . . . . . . . . . . 33 Våre jubilanter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34-35 Brigadeveteranenes bilder . . . . . . . . . . . . 36-38 Lokalforeningsnytt . . . . . . . . . . . . . . 39-40 Forbundsnytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

Leder

Noen vil alltid hevde at ting var bedre før og artikkelen om norske soldater sitt besøk til paven i Roma, viser at en kan komme langt med initiativ og litt list.

Artikkelen fra tjenesten på Maukstadmoen på slutten av 1960-tallet, viser at tjenesten var krevende og slettes ikke ufarlig. Med andre ord er vel det meste som før.

Vi oppfordrer fortsatt alle våre medlemmer til å fortsette å sende inn historier fra sin tjeneste i brigaden, legge ut bilder og holde kontakten med gamle soldatkamerater på vår Facebook-side.

Siden vår er blitt veldig populær og historier og bilder deles i stort omfang. Mange har sterke meninger om vårt Forsvar og våre folkevalgte politikere, men Brigadeveteranforbundet er politisk nøytralt og vi tar ikke del i den politiske debatten på vår side, men gode innspill til debatt, foredrag og artikler tar vi mot med takk.

Jeg ønsker dere alle en riktig god fredfylt jul!

Ole Kristian Karlsen president

Brigadeavisa forholder seg til Vær-varsom-plakaten og Redaktørplakaten

Ansvarlig redaktør: President Ole Kristian Karlsen Redaktør: Øivind Baardsen

Nå er det snart jul og i denne utgaven av Brigadeavisa kan dere lese sjef Brigade Nord sin julehilsen til dere alle.

Det blir med stor sannsynlighet ingen fredelig julefeiring i Ukraina i nær fremtid, krigen synes å rase videre med uforminsket kraft og forferdelige side 2

Forbundets adresse: Brigadeveteranforbundet Brigade Nord, Postmottak Kapellveien 2, 9325 Bardufoss Mob: 400 29 914 (Generalsekretær) Kontonummer: 4776 10 14893 VIPPS: 857315

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

Generalsekretæren/ redaktøren har ordet Medlemskontingenten

Brigadeveteranforbundet er avhengig av at medlemmene betaler sin årlige medlemskontingent.

Kontingenten er en av forbundets viktigste inntektskilder. Detaljer om innbetaling av kontingent finner dere på side 23.

Aktiviteter og fast møtested

Det er flere av våre brigadeveteranforeninger som har god og jevnlig aktivitet. Øltimer, medlemsmøter, foredrag, veterankino, markering av merkedager og julebord, er noen av arrangementene i våre ti brigadeveteranforeninger.

samfunn, Forsvarets seniorforbund og NVIO, er eksempler på organisasjoner det er naturlig å samarbeide med – både ifm. arrangementer eller medlemsmøter/foredrag.

Manglende medlemsopplysninger

Det er fortsatt mangler i vårt medlemsregister. Vi har sendt epost og sms til flere av medlemmene og mange har svart på disse, men det er fortsatt mange som vi ikke får kontakt med. Hvis du har byttet telefonnummer eller epostadresse, så må du huske på å informere forbundet eller din lokalforening, slik at vi får oppdatert medlemsregisteret vårt.

Profilering

Det dukker opp enkelte spørsmål om forbundets profileringsklær, spesielt på vår Facebook-side. Disse kan bestilles direkte hos leverandøren vår, Styrk Vi vil gjerne oppfordre våre medlemmer til å finne profil as. Se annonse side 7. Vi oppfordrer spesielt lokale møteplasser hvor man har jevnlige møter. En styremedlemmer i brigadeveteranforeningene våre lokal kafé, pizzasted eller pub, kan være eksempler på til å skaffe seg profileringsklær. Dette er en fantastisk et fast møtested. Det trenger ikke være for formelle mulighet til synlighet i sitt nærmiljø, og kan også møter, men har man en fast dato (f.eks. én gang i fungere i rekruttering av nye medlemmer. Her er måneden), vet medlemmene hvor og når man kan Stor-Oslo brigadeveteranforening et flott eksempel til etterfølgelse. møtes for å ta en kaffe (eller annen drikke).

Bidrag til Brigadeavisa

Vi gjentar igjen at vi ønsker bidrag til medlemsbladet vårt, Brigadeavisa. Bilder og/eller tekst kan sendes fysisk i posten til Brigadeveteranforbundet, Brigade Nord, Kapellveien 2, 9325 Bardufoss, eller elektronisk til epost redaktor@brigadeveteran.org. Bilder kan også sendes som SMS til 400 29 914. Husk å sende bilder i beste kvalitet (stor størrelse)!

Æresbrigadeveteran

Arnfinn Torbjørn Steiro, opprinnelig fra Gibostad på Senja ble i slutten av november utnevnt til Æresbrigadeveteran. Vårt eldste medlem, med tjeneste både under krigen, i Tysklandsbrigaden og ved Brigaden i Nord-Norge, fyller 101 år i februar 2026! Les om utnevnelsen på side 12 og 13.

Samarbeid med andre veteranorganisasjoner

Vi oppfordrer våre medlemmer og lokalforeninger til å etablere kontakt med andre veteranorganisasjoner i sitt nærområde. Forsvarsforeninger, militære

Forsvarets minnedag ble markert søndag 2. november på Akerhus festning. Her er medlemmer fra Stor-Oslo brigadeveteranforening sammen med sjef Hæren. Lars S. Lervik (midten) og sjef Heimevernet, Frode Ommundsen (til h.). Foto Gunnar Solberg

Ei god jul og ett fredfylt nytt år ønskes til alle våre lesere! Øivind Baardsen generalsekretær/redaktør

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 3

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

Veteranportrettet Rune Rasmussen er fra Ålesund og født i 1966.

Han gikk samfunnsfaglig linje på videregående. Da Rune hadde vært på sesjon søkte han befalsskole – Befalsskolen for Hærens samband, på Jørstadmoen. I pliktåret fortsatte han på Jørstadmoen som befal på rekruttskolen. Der ble han så motivert at han ønsket å fortsette. Men, han hadde ikke søkt noen stilling. –Da tenkte jeg, skal jeg ta et år i Nord-Norge? Han hadde aldri vært nord for Trondheim før.

Det stod en liten notis i Forsvarets Forum, «Søker sambandsoffiser i Ingeniørbataljonen». –Jeg sendte søknaden – og etter et par dager ringte de – og jeg fikk jobben! Jeg dro til Skjold og var der et år, før jeg søkte Krigsskolen.

Etter tre år på Krigsskolen dro han tilbake til Jørstadmoen, to år som kullsjef på fagskolen, og ett år som troppssjef. –Så dro jeg ett år til Libanon og FNtjeneste, i 1994, og var adjutant for bataljonssjefen i Norbatt. –Et kjempeår, minnes Rune.

til Bosnia i ett år. Etter Bosnia ble han S-2 (sikkerhet og etterretning) i Sambandsbataljonen, før det ble tre år i divisjonsstaben (6. divisjon) som G-6 (IKT og samband), så ett år i UAV-prosjektet1.

Så ble det et halvår i Kosovo, så ble det G-3 i Hærens styrker og etter hvert over som G-7 (langtidsplanlegging), så fra 2006 ble det planlegging og oppsetting av styrker til intops (internasjonale operasjoner) – PRT2 og OMLT3. –Jeg tror jeg har satt opp ti kontingenter til Afghanistan, Irak, Mali, og Litauen (eFP4) – som nå kalles MNBG5. Siste stillingen i Forsvaret var et år på FOH6, på seksjonen for intops.

Rune møtte det som ble kona hans i Heggelia, da han var her første gangen. Så i jula 1986 møttes de igjen i Heggelia og ble et par. I 1987 var hun ferdig med lærer-studier og flyttet tilbake til Heggelia. Det er blitt tre unger, to sønner og ei prinsesse, ifølge Rune.

–Sønnene våre har bursdager i mars, og da har jeg vært utenlands eller på vinterøvelse, så når dattera vår var russ i fjor, fikk jeg streng beskjed fra kona om å være til stede på vitnemålsutdelingen. Eldstekaren var i drilltroppen i HMK Garden, og studerer marinteknikk på NTNU. Nummer to er utdannet tømrer, var 15 måneder i Stridstrenbataljonen, og dro i sommer til Litauen og MNBG. I juni 2023 avsluttet Rune sin tjeneste i Hæren og ble «pensjonist». Det vil si – han fikk seg jobb som fórvert i Salaks7. Turnus med en uke på og en uke av. –Det passet meg veldig bra, forteller han. Vi hadde også tilgang til treningsrom.

Rune Rassmussen ved 4-14 OP i Norbatt AO, lillejulaften i 1994.

Foto via Rune Rasmussen

Etter Midtøsten dro Rune til Heggelia og Sambandskompaniet i brigaden. Der ble han S-3 (operasjonsoffiser) første året, så NK i Kommandoplasskompaniet, og andre året i kompaniet var Sambandsbataljonen opprettet, og da ble Rune kompanisjef, før han dro i Nato-oppdrag

–Jeg savnet Forsvaret og kollegene, så da jeg traff en tidligere forsvars-kollega, ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å komme tilbake. Så i høst startet Rune på pensjonistvilkår og jobber med EBA8 og brannvern i Trenregimentet. –Jeg stortrives, og det er en flott gjeng i regimentsstaben.

Rune liker å holde seg i form og er veldig interessert i både fotball og håndball. –Det er kjempebra at Norge har kvalifisert seg til VM i fotball. Og Rune mener at det ikke er helt tilfeldig. I 1994 var han i Libanon – da kom Norge til VM. I 1998 var han i Bosnia – da kom vi til VM, og nå når sønnen er i Litauen, så kom Norge igjen til VM. Tilfeldig? fortsettelse side 10...

side 4

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

Brigadesjefens julehilsen

Sjef Brigade Nord, brigader Terje Bruøygard (midten) og tyske kolleger i Salangsdalen, under Joint Viking 2025.

Foto Johanne Søstuen, Forsvaret

2026 blir et spennende år for brigaden. Vi ansetter det første personellet i 4. bataljon allerede over nyttår, og vil da ha en kjerne som kan arbeide målrettet med å samordne alle innsatsfaktorene som må kreves for å være etablert om noen få år. I høst deltok jeg i Tyskland på utrullingen av Leopard 2 A8 – den første nyutviklede stridsvognen på over 30 år, bygget i stor grad på norske krav. Vognens kvalitet er så høy at også Tyskland nå kjøper den, og flere nasjoner vil følge etter med samme modell. Vi jobber med kampluftvern og artilleri – og her er vi langt fremme. Vi er samtidig i prosess med nye CV90, utviklet og anskaffet i tett samarbeid med allierte for å sikre bedre samtrening, drift og logistikk. Hæren står foran betydelige materiellforbedringer i årene som kommer.

Det er spennende at vi har fått to nye brigadesjefer denne høsten. Vi tar et storebror-ansvar for begge og Kjære brigadeveteraner! ønsker å hjelpe så mye som mulig med etableringen Når dere leser dette, nærmer det seg jul. For brigaden og utviklingen. Spesielt våre artillerister kommer til betyr det at de fleste får noen velfortjente fridager å ta et krafttak for å etablere både artilleri og luftvern i Finnmark. Men det er også flere brigadeavdelinger etter en travel høst. som vil få en rolle i dette arbeidet.

Vi har fra i år gått tilbake til samlet innrykk med 12 måneders tjeneste, med unntak av Stridstrenbataljonen Til slutt vil jeg løfte frem det viktigste av alt: som møtte i april og skal stå i 15 måneder. Vi menneskene. Hver dag imponerer personellet vårt – har rundt 2000 soldater på Setermoen, Skjold og fra soldat til stab – med pågangsmot, kreativitet og Bardufoss som har fullført rekruttperioden og er godt vilje til å finne løsninger. Utfordringene er mange, i gang med fagutdanning og grunnleggende lag- og men så lenge drivkraften i organisasjonen er sterk, står troppsutdanning. Jeg kan med trygghet si at årets vi godt rustet. Min oppgave er også å sørge for at vi soldater representerer det beste landet har å by på: ikke brenner alt kruttet i fredstid; vi skal ha overskudd høflige, kloke, motiverte – og ikke minst bevisste på dersom situasjonen endrer seg. Derfor er jeg glad for at vi nå kan lade batteriene i juleferien. alvoret som følger med militærtjenesten.

Brigaden har denne høsten gjennomført to gode uker Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år! i Hærens stab- og ledertrener på Rena, der vi trente Takk for at dere følger med, støtter oss og fortsatt bryr offensive operasjoner i rammen av en norskledet dere om Brigade Nord. Det gjør oss bedre. divisjon. Det er interessant å se hvordan divisjonsTerje Bruøygard og korpsoperasjoner igjen har fått en sentral plass i brigader vår faglige diskusjon. NATO reviderer planverket Sjef Brigade Nord og utvikler styrkestrukturen i høyt tempo, og vår evne til å operere i storforband blir stadig viktigere.

Samarbeidet med våre viktigste allierte –USA, Tyskland og Storbritannia – er tett og godt. Samtidig vil jeg fremheve det meget sterke samarbeidet vi har på Nordkalotten, med våre tilsvarende brigader i Sverige og Finland. Vi ser på problemene sammen og finner løsningene sammen.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 5

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

Brigadesoldaten

Når fagprøven er levert på fredag er det bare et par uker igjen til hun dimitterer fra førstegangstjenesten.

Denne gangen har vi snakket med en soldat som ikke På nyåret starter hun i jobb – i Forsvaret, og på Værnes. er en del av brigaden, men i den viktigste «støtteavdelingen», nemlig Trenregimentet. Det er de som Med fagbrev og studiekompetanse blir det kanskje sørger for at brigadesoldatene blant annet får mat, sivile studier etter hvert, eller Krigsskolen. –Jeg har litt lyst til å gå Krigsskolen, eller at jeg jobber ett år klær, sengetøy, velferd og idrettsfasiliteter. til på Værnes, da de skal bygge ut ganske mye der.

På Værnes skal hun jobbe med administrativ støtte i garnisonsstaben.

Da Siree vokste opp på Stjørdal hadde de en kjempefin kulturskole der, og da begynte hun som 7-åring på dans. Som en av nesten 400 elever, var hun der til hun startet på videregående. Dansingen var noe hun savnet, både på videregående og i førstegangstjenesten. Men, så fikk hun høre fra en kollega i Trenregimentet at de hadde en dansegruppe, Dans Ala, i ungdomslaget UL Freidig i Bardu, og at de manglet en instruktør.

–Da tenkte jeg at det var en gylden mulighet til å drive med dans, og få dele dansegleden min med ungdommene i Bardu. Det har vært veldig gøy å få dele mine kunnskaper med ungdommene i Dans Ala og være med å koreografere på de forestillingene som Ala barne- og ungdomsteater har satt opp. Det er tydelig å se at de også har hatt stor glede av dette.

Siree Sæther er 20 år og fra Stjørdal. Hun er lærling Siree sier at hun også savner det å ta dansetimer selv, og jobber denne uken med å levere fagprøven sin. Vi og utvikle seg. –Jeg håper jeg får muligheten til det får allikevel lov å stille noen spørsmål. Siree flyttet til igjen, forklarer hun. Men, det er litt synd når jeg drar Trondheim da hun startet på videregående. Der valgte til jul, at jeg ikke kan bidra i Dans Ala mer, avslutter hun salg og reiseliv, på Thora Storm videregående Siree Sæther. skole. Da hun ble kalt inn på sesjon, søkte hun om å bli reiselivs-lærling under førstegangstjenesten. Det var dessverre få plasser, og hun fikk derfor tilbud om lærlingeplass i service- og administrasjonsfaget, på Setermoen. Dette kunne hun dessuten kombinere med nettstudium og skaffe seg generell studiekompetanse samtidig.

Som lærling i service- og administrasjonsfaget får man innsikt i kontorservice/støtte, IKT-tjenester og økonomi, og opplæring i bruk av moderne kontor-, økonomi- og dokumenthåndteringssystemer.

Siree hadde egentlig ikke tenkt at hun skulle inn i Forsvaret, men angrer ikke på det i dag. –Jeg er veldig glad for at jeg gjorde det, og har nå startet på mitt tredje år i Forsvaret. Dette har gitt meg god erfaring og her er det mange hyggelige folk, sier hun. side 6

Noen av aktørene ved Ala musikal & dans. Foto Ala musikal & dans

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

BESTILL DINE EGNE BRIGADEVETERAN KLÆR HOS STYRK PROFIL

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

BESTILL I DAG PÅ WEBSHOP:

https://brigadeveteran.ourwear.shop Trenger du hjelp til å bestille?

Kontakt: Odd Sars Olsen tlf 906 09 130 osarso@online.no

I SAMARBEID MED BRIGADEVETERANFORBUNDET Stor-Oslo brigadeveteranforening tok i 2022 initiativet til en egen kolleksjon med profilklær, som kan brukes av Brigadeveteranforbundets medlemmer. Disse kan bestilles av den enkelte, eller som samlet bestilling, direkte hos produsenten Profilering er synlighet! Forbundet ønsker stadig flere medlemmer. Flere av våre brigadeveteranforeninger jobber aktivt med rekruttering av nye medlemmer.

Profilklær kan være et viktig tiltak i arbeidet med rekruttering.

Bestill direkte her: https://brigadeveteran.ourwear.shop

Stor-Oslo brigadeveteranforening stiller så ofte de kan i profilklær. Her fra 8. mai-arrangement på Akerhus festning. Foto Gunnar Solberg

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 7

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

Fra én til tre brigader Tre brigadesjefer har i høst møttes for å stake ut veien for fremtidens tre brigader med hvert sitt fortrinn.

– Det skal ikke være noen tvil for en potensiell fiende: Her møter man voldsom motstand, sa forsvarsminister Tore O. Sandvik på Porsangmoen da Finnmarksbrigaden formelt ble opprettet 20. august.

Oppstilling i forbindelse med opprettelse av Finnmarksbrigden.

Foto Helene Sofie Thorkildsen / Forsvaret

Forsvarsministeren la vekt på at opprettelsen av en ny brigade, indikerer størrelsen på de styrkene Norge skal ha i Finnmark.

– Vi gjør det mekanisert, vi skal ha langtrekkende presisjonsild, vi har stridsvogner, og kampvogner. Vi bygger reell slagkraft for å kunne slå ut en mekanisert trussel.

konseptvalgutredning for Finnmarksbrigaden. Da ble innholdet i den nye brigaden meislet ut, i følge den nye brigadesjefen John Olav Fuglem i Finnmarksbrigaden.

Vi vet jo noenlunde hvilke avdelinger vi skal ha, og avdelingsmessig vil Finnmarksbrigaden se relativt lik ut Brigade Nord. Spørsmålet er hvilke kapasiteter vi skal ha i den. – Jeg syns det er veldig spennende, sier brigader Fuglem.

Command Team Finnmarksbrigaden. Oberst Ronny Bratli (t.v.) har nå tiltrådt som NK/Stabsjef i Finnmarksbrigaden. Her sammen med brigadesjef brigader John Olav Fuglem og sjefssersjant sersjantmajor Martin Dalen. Foto Arnfinn Sjoenden Forsvaret

Ingen kopi

Hæren har tatt med seg erfaringene fra Ukraina, og ser blant annet på den nye teknologien som kommer. Det betyr at man for eksempel vurderer å bruke sensorer, droner og ubemannede kjøretøy på nye måter.

Fuglem mener at Hæren er god på innovasjon, men må bli bedre på å omsette dette i praksis. Han mener hærledelsen både er initiativrik og handlekraftig og Mot midten av 2030-årene dette utfordrer dem til å tenke nytt.

Brigaden er formelt opprettet, men alle avdelingene er – Vi har ingen intensjon om å kopiere Brigade Nord, enda ikke på plass. I årene frem mot 2036 skal den i men vi må tørre å se på neste krig, ikke den forrige. tillegg til Jegerbataljonen ved Garnisonen i Porsanger Samtidig ser vi i Ukraina at det er skyttergraver, miner, og Porsanger bataljon, få én ny manøverbataljon. pansrede kjøretøy, konvensjonelt artilleri og antallet Disse tre kampavdelingene skal dessuten støttes soldater som utgjør forskjellen, i følge Fuglem. med kampluftvern og en artilleribataljon. Den nye Finnmarksbrigaden skal også ha ressurser innenfor Fadder-ordning fagfeltene, ingeniør, samband, etterretning, logistikk, Den norske Hæren har i mange år bare hatt én militærpoliti og sanitet. brigade, nemlig Brigade Nord. Nå får brigadesjef – Vi ser fortsatt på hvordan vi skal sørge for å ha Terje Bruøygard og resten av denne brigaden et en brigade som har de egenskapene vi tradisjonelt «fadderansvar» for både Finnmarksbrigaden og assosierer med brigader, men som også er moderne og Brigade Sør, som knapt er ferdig på tegnebrettet. tilpasset operasjonene i Finnmark, uttalte sjef Hæren – Vi kommer til å bygge de ut fra kompetansemiljøene Lars Lervik. som finnes i Brigade Nord i dag, uttalte Bruøygard.

I

høst side 8

har

Hæren

jobbet

med

en

såkalt

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025 Allerede neste år skal Artilleribataljonen i Brigade og gjengen hadde også besøkt nye garasjer og en Nord avgi både noen årsverk og materiell til sykestue. Det er investert for 1,5 milliarder kroner på Finnmarksbrigadens artilleribataljon.

Porsangmoen de siste årene i bygningsmasse.

– Slik at vi kan begynne å øve og trene her oppe, og vi har nok skyts til at vi kan trene to brigader til å begynne med, ifølge sjefen i Brigade Nord.

Fordi Norge bare har hatt én eneste brigade, inneholder den kompetansemiljøer som egentlig er for store til å være i en brigade. De hører hjemme i de større militære enhetene som kalles divisjoner. Derfor kommer både samband, militærpoliti og sanitet til å flyttes ut av Brigade nord, og legges direkte under Hæren. Deretter skal disse kompetansemiljøene avgi Ny kaserne. Gagga på Porsangmoen. Foto ifinnmark.no kompanier til de tre brigadene.

– Det betyr at vi da blir mer lik en standard Natobrigade i forholdet mellom kampavdelinger og Uka før opprettelsen av brigaden i august, møtte det nye rekrutter til førstegangstjeneste. Under støtteavdelinger, forklarte Bruøygard. lunsjen ved markeringen av den nye avdelingen, kunne forsvarsministeren fortelle at de fremskynder Salgsvaren i Nato anskaffelsen av 24 nye artilleriskyts av typen K9 til Fuglem kaller brigadene for «salgsvaren i Nato» – avdelingen. Kontrakten ble undertegnet i september. som en legokloss som kan bygges sammen med andre – Da får vi litt tempo i gjennomføringen av brigader. Nå skal Norge få tre av dem, dog med ulike langtidsplanen, sa Sandvik. egenskaper.

At Norge har brukt og trent den ene brigaden gjennom alle disse årene, er en stor fordel nå som flere brigader skal bygges opp. Flere andre europeiske land beholdt deler av brigadesystemet, mens støttefunksjonene ble organisatorisk tilknyttet andre steder. I Norge har man gjennomført store vinterøvelser hvert år, som har trent brigadesystemet.

– Vi har offiserer med brigadekompetanse, som har erfaring med store samvirkeoperasjoner på dette nivået. Jeg er også et resultat av dette, sier John Olav Fuglem, som blant annet har vært bataljonssjef for Etterretningsbataljonen og sjef for operasjoner i Hærstaben.

Mobiliseringsbrigaden

– Jeg er glad for å kunngjøre at vi i dag starter oppfyllingen av den første infanteribataljonen i Brigade Sør med reservister, sa generalmajor og sjef for Hæren Lars Lervik i en tale i Oslo Militære Samfund første mandag i november.

Brigade Sør er den andre av to nye brigader som opprettes i Hæren, i tillegg til Finnmarksbrigaden som ble etablert i august. Det er typisk mellom 3000 og 5000 i en brigade. Brigade Sør blir en såkalt mobiliseringsbrigade og skal bestå av reservister, ikke heltidssoldater.

Det er tre viktige faktorer som må fungere sammen for at prosjektet med etableringen med de nye brigadene skal lykkes: Personell, materiell – og eiendom, bygg og anlegg.

Størstedelen av Hæren vil fortsatt holde til i NordNorge, men også her skal det bygges ut: Fra neste år skal Finnmarksbrigaden bygges ut med en artilleribataljon, et sambandskompani og et luftvernbatteri, mens Brigade Nord vil få en fjerde mekanisert bataljon.

Brigadesjef Bruøygard, hærsjef Lervik og forsvarsminister Sandvik var alle til stede på grusplassen utenfor ledelsesbygget på Porsangmoen denne dagen i august. Dagen etter ble det lagt asfalt.

I bakgrunnen stod det nye kvarter og kaserner,

Samtidig kunngjorde Lervik at Hæren nå skal starte utsending av 100 Skydio X10D-droner til flere avdelinger, samt at det senere i november rullet en ny, oppgradert versjon av Leopard 2-stridsvogner ut fra

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 9

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025 fabrikken i München.

Brigadeveteraner på leirbesøk – Våren 2026 starter opplæringen ved Hærens av Anders Skrataas våpenskole på det nye hovedkampsystemet – som er verdens mest moderne stridsvogn, sa Lervik.

Medlemmer i Ringerike brigadeveteranforening har lenge hatt et garnisonsbesøk på ønskelisten, men Han understreket dessuten at den store veksten hvor? For ikke mange år siden var det tre militærleirer Forsvaret nå skal gjennom, vil medføre voksesmerter, på Ringerike, men Helgelandsmoen, Hvalsmoen og og at soldater og sivilt ansatte vil utsettes for store Eggemoen er jo nedlagt. Sessvollmoen er ikke langt belastninger. unna, og der syder det av liv røre. Velkommen på besøk var ringerikingene også, og ble hjertelig mottatt av sjefssersjant (nye tider, nye befalstitler) Bjørn ...fortsettelse fra side 4 Ellingvåg.

–Min mor er fra Molde og da var de i 1. divisjon, mens Ålesund var i 3. Da var det valfarting til Molde for å se toppfotball. Mine to onkler i Molde dro meg med, forklarer Rune. I år har ikke Molde gjort det så bra, men når vi bor her i nord, så holder jeg jo med TIL. –I tillegg er det artig med Bodø/Glimt som er i Champions League, avslutter Rune Rasmussen.

1) 2)

3)

4) 5)

6) 7) 8)

UAV: unmanned aerial vehicle”, et ubemannet luftfartøy.

Provincial Reconstruction Team, besto av militære offiserer, diplomater, og rådgivere/ spesialister for å gjenoppbygge Afghanistan og Irak.

Operational Mentor and Liaison Team besto av 15-30 mann fra ulike land, som hadde en mentorrolle overfor grupper av Afghanistans nasjonalhær.

Enhanced Forward Presence (eFP) og er et defensivt og beroligende tiltak.

Multinational Battlegroups, ledet av Tyskland i Litauen. Det første norske bidraget stilte våren 2017. Siden juli 2019 har Norge bidratt med en mekanisert kompanistridsgruppe på 120–150 soldater, vekselvis fra Telemark bataljon og andre bataljoner i Brigade Nord.

Forsvarets operative hovudkvarter, har overordnet kommando og kontroll over militære aktiviteter i Norge og i utlandet.

Havbruksselskap som siden 1979 har produsert laks av høy kvalitet til hele verden.

Eiendom, bygg og anlegg i Forsvaret, som er en kritisk innsatsfaktor som inkluderer all infrastruktur Forsvaret trenger for å operere, øve og bo.

side 10

Etter en omstendelig innsjekk (sikkerhet skal ivaretas) ble det busset rundt i området som utgjør Sessvollmoen leir. Det er et stort område, og ikke alle veteranene er like spreke som da de tjenestegjorde i Brig N for seksti, femti eller førti år siden.

Fem forskjellige avdelinger har tilhold der, og antallet bygninger er følgelig stort. Det er fullt mulig å gå seg bort på et avansert veinett og ikke minst alle stikkveiene. Men sjåfør Geir Olsen hadde ikke problemer med å finne fram.

En samling med enkel bevertning var lagt inn i programmet, og der var oberstløytnant Stian Fuglehaug på plass og orienterte om veien framover for avdelingene på Sessvollmoen.

– Med nedbyggingen av Forsvaret, som nå kan sees på som avsluttet, er oppbygging en meget stor utfordring, ikke minst økonomisk, kunne han fortelle. Veteranene utgjorde en lydhør forsamling og hadde en god del spørsmål, for forsvarsinteresserte er veteranene.

Kort oppsummert ble det en svært interessant tur.

Mye var det samme som da karene tjenestegjorde, men noe er nytt: Det vrimlet av jenter i uniform.

Annerledes i 1960, da synet av en damesykkel kunne være et sterkt skue.

Bilde fra turen kan ses på side 36. Red anm.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

Forsvarets minnedag

Nytt av året er at minnedagen nå omfatter hele forsvarssektoren, og ikke bare Forsvaret som tidligere.

Lokale​ arrangementer​​​

I tillegg til minnedagen søndag, holdt Forsvarets avdelinger i Norge og utlandet egne lokale markeringer mandag 3. november. Noen avdelinger markerte dagen også fredag 31. oktober.

H.K.H Kronprinsen la ned krans på Nasjonalt Veteranmonument under hovedseremonien for Forsvarets minnedag 2025.

Foto Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Denne løsningen gir mulighet til en felles markering for forsvarsansatte i tjenestetiden – og samtidig muligheten til å delta i en felles hovedmarkering på Akershus festning på denne første søndagen i november. Under hovedmarkeringen i Oslo kunne både militære og sivile myndigheter vise sin takk og anerkjennelse.​​

Minnedagen som ble etablert i 2007, er lagt til første Seremonien var åpen for alle, og etter kransepåleggsøndag i november, der Forsvaret ønsker å hedre de ingen var det minnegudstjeneste i Akershus slottskirke som er falt fra i tjenesten. og lunsj for inviterte gjester.

Forsvarets hovedmarkering skjedde med seremoni på Akershus festning, med kransepålegging på Nasjonalt veteranmonument ved H.K.H. Kronprinsen. H.K.H. Kronprinsen, stortingspresident Masud Gharahkhani, statssekretær Marthe Gerhardsen og forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Hærens hovedmarkering. På Andselv mandag 3. november ble forsvarets minnedag markert med representanter fra Hærens ledelse, Brigade Nord, 131 luftving, Luftforsvarets kontroll- og varslingssenter CRC Sørreisa, NVIO Troms og Brigadeveteranforbundet.

Foto Ole-Sverre Haugli, Forsvaret

Stor-Oslo brigadeveteranforening var representert ved markeringen på Akershus festning, og fikk hilse på både forsvarssjef Eirik Kristoffersen (fra v.), statssekretær Marthe Gerhardsen, stortingspresident Masud Gharahkhani og sjefssersjant i Forsvaret Rune Wenneberg.

Foto Gunnar Solberg

På denne dagen minnes vi dem som har omkommet i tjeneste. Dette gjør vi på en synlig og konkret måte overfor de pårørende, kolleger og samfunnet.

Seremonien skal minne oss alle, både enkeltindivider og som nasjon, om alvoret i soldatyrket, at friheten har sin pris og hvor viktig og dyrebart livet er.

Oberst Karen Sofie Netland, stabssjef/NK i Brigade Nord la ned krans ved veteranmonumentet Touchpoint på Andselv. Ordfører i Målselv Martin Nymo, Sørreisa-ordfører Jan Eirik Nordahl og ordfører i Bardu deltok. Foto Ole-Sverre Haugli, Forsvaret

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 11

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

Æresbrigadeveteran Arnfinn Torbjørn Steiro

Æresbrigadeveteran Arnfinn Torbjørn Steiro (midten foran), flankert av sin kone Turid (foran v.) og ordføreren i Elverum Lillian Skjærvik (foran h.), bak står datteren Inger (til v.), generalsekretær Øivind Baardsen og datteren Kari (til h.). Foto Øivind Baardsen (selvutløser)

Fredag 28. november ble vårt eldste medlem diplomet, det synlige beviset på han var utnevnt til Arnfinn Torbjørn Steiro, snart 101 år (!), utnevnt til Æresbrigadeveteran. Ordføreren fulgte opp med Æresbrigadeveteran. overrekkelse av en flott bukett blomster.

To av tre døtre, Kari og Inger, kona Turid og ordføreren i Elverum, Lillian Skjærvik, var til stede i leiligheten på Elverum der Arnfinn fortsatt bor hjemme.

Det var nesten påskestemning på St. Hanshaugen med lav sol og mange plussgrader, da vi ble ønsket velkommen av datter Kari. Arnfinn Torbjørn Steiro, fra Gibostad på Senja, reiste seg fra godstolen og ønsket generalsekretæren velkommen.

Arnfinn lurte først på hva som skyldtes æren å bli utnevnt til Æresbrigadeveteran? Vi forklarte at hans høye alder og militære karriere, som krigsveteran, Tysklandsbrigadeveteran og veteran fra Brigaden i Nord-Norge, var noen av grunnene til utnevnelsen. Ordfører Lillian Skjærvik overrakte blomster fra Elverum kommune til Arnfinn har dessuten vært medlem i 20 år i forbundet. nyutnevnte Æresbrigadeveteran Arnfinn Torbjørn Steiro.

Undertegnede fortalte først om historien bak Foto Øivind Baardsen etableringen av Brigadeforbundet, før begrunnelsen Familien hadde ordnet med flere kaker, te og kaffe, for tildelingen ble forklart. Så mottok Steiro side 12

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025 og det ble en hyggelig stund i leiligheten, hvor Berging Arnfinn bor alene etter at kona flyttet på Jotunhaugen omsorgsbolig.

Kjell Edvard Olsen er en av våre Æresbrigadeveteraner som også ble tildelt Hederstegnet fra forbundet i fjor.

–Det er toppetasjen som ikke fungerer like bra som før, forklarte Turid.

Kjell er også en av våre mest trofaste bidragsytere med

stoff til Brigadeavisa. Vi har fått tilsendt flere bilder Arnfinn har en imponerende husk, selv om hørselen fra hans tjeneste i Bergingstroppen i brigaden. og kroppen en noe redusert. Han kunne fortelle fra sin første militære tjeneste, da han som 15-åring satt på Vardhaugen (Vardehaugen) rett ved Gibostad og rapporterte tysk og alliert skipstrafikk gjennom Gisundet. Via en telefonlinje rapporterte de skipsbevegelsene til lensmannskontoret på Gibostad, hvor lensmann Johannes Irgens (ja, det var far til forbundets første president, Johannes Irgens) sørget for at dette ble videreformidlet til Tromsø og 3. sjøforsvarsdistrikt der. De jobbet i to-manns-lag med fire-timers-vakter. Steiro forteller at det en gang var det et lag som rapporterte om mulig ubåt på tur nordover. Et britisk forsyningsskip var samtidig på tur sørover. Utfordringen var å få varslet britene om 1960-tallet var en GMC på tur fra Innset til Setermoen. På tur den potensielle faren. Etter hvert ble far til Arnfinn, På nedover traff den brukaret ved Strømslifossen på venstre side.

Paul Meier Steiro, varslet og han rodde ut i sundet for Sammenstøtet var så kraftig at bilen ble slengt mot rekkverket på den å advare det britiske skipet. Han prøvde først å skyte andre siden, hvor den ble hengene på rekkverket som bøyde seg av på bilen. Bilen hang lenge nok til at sjåføren fikk hoppet ut på varselskudd, men forsyningsskipet fortsatte med tyngden brua før bilen datt i fossen. Det ble en vanskelig oppgave og få bilen opp samme fart. Så tok han lua si og vinket, for på den igjen. Vi måtte ha assistanse fra Hålogaland ingeniørbataljon som kom måten å få skipet til å stoppe. De seilte bare videre! med en stor løftekran. Froskemenn måtte i fossen for og feste kjettinger Arnfinn tror at britene trodde faren hilste den allierte i bilen, før vi løftet den på land, husker Olsen. støtten velkommen!

Arnfinn og familien takket så mye for heder og oppmerksomheten, og var veldig imponerte over at generalsekretæren kom reisende helt fra Indre Troms denne dagen. –Jeg trodde dere hadde kontor i Oslo, sa datter Inger.

På 50- og 60-tallet bodde familien både på Setermoen og i Heggelia, da Arnfinn var operasjonsoffiser (S-3) i Førstebataljon (Bn1) og senere ved brigadestaben i Heggelia.

Brigadeveteranforbundet gratulerer igjen Arnfinn Torbjørn Steiro med utnevnelsen til Æresbrigadeveteran!

Lastebilen som ligger på siden er i Balsfjord på vei til Tromsø. Den var lastet med grønsaker og skulle til Tromsø. Det gikk meget bra og få bilen opp, men hovedferdselsåra til Tromsø måtte sperres, og det måtte Politiet gjøre. Så det ble lange bilkøer, husker Kjell Edvard Olsen.

Foto via Kjell E. Olsen Dette begynner å bli noen år siden, men det er slik jeg husker det.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 13

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

Audiens hos paven

gata, og mellom andre ein fin, eldre herre som nok ikkje var nokon smågut etter visittkortet å døme. Der av Jens Bjelland, Feltprest Brigade 481 stod: Regierungsinspektor Geizler. Han tilbaud seg I Brig 481 var eg feltprest ved bataljonen i Göttingen. å guida oss i byen. Og me fikk både høyre og sjå så Det var ei god tid som eg har hatt nytte og gagn av mangt. “Ja, nå lyt me sjå kardinalens palass” sa han, og resten av livet. Eg trur eg vågar å seie at eg hadde den drog oss med til eit veldig palass. Ja, her bur den kjente lukka å koma i eit nært og godt forhold til soldatane. kardinal, erkebiskop Michael von Faulhaber, fikk Dei kom no titt og ofte når dei hadde noko på hjarta. me veta. Han var ein verdskjent, svært lærd katolsk kyrkjeleiar og særleg kjent for sin djerve motstand mot Hitler. Han var mellom anna ein personleg ven av fysikeren Albert Einstein som tidlegare var ateist.

Under ein samtale med kardinalen påstod han at det let seg matematisk prove at her er ingen Gud. “Eg vonar De finn reknefeilen”, sa Faulhaber. Og slik gjekk det og. Einstein gjekk over til ortodoks jødetru.

Permittenter fra Bn 3/Brig 481 i Italia 1948 etter audiensen hos pave Pius XII. I midten feltpresten, løytnant Jens Bjelland. Til høyre for ham, sersjant Nils Gjelsten. Foto: Nils Gjelsten

Og då det nærma seg i 10-dagerspermen, sat me ein flokk og tala ilag om korleis me kunne få mest mogleg ut av so pass lang “ferie”. Kva reisemål skulle me setje oss? Då var det at det glapp ut av meg. “Me reiser til Italia. Roma - Roma gutar.” Dermed var det gjort.

Det gjekk som eld gjennom bataljonen at nå held feltpresten på å laga til ei permreise til Italia. Det var bare å melda seg på. Og det varte ikkje lenge før 10-15 stykker hadde gjort det.

Hadde eg visst kva eg kom til å tumla bort i, hadde eg nok vore meir varsam med munnen. For det første fikk eg nå veta at det ikkje var høve til å reise til Italia på perm. Men det var vondt å narra soldatane på den måten, og eg tok saka opp med bataljonssjefen, oberstløytnant Engelbrekt Lerheim. På vilkår av at eg ville vera reiseleiar og ta ansvaret, skulle me få fara likevel.

Men så var det regierungsinspektoren. “Vil de ikkje helse på kardinalen?”, seier han. Slikt hadde ikkje falle oss i tankar, men i ein blunk ordna han det. Og der stod me straks oppstilte i kardinalens audiensrom. Og der kom kardinalen i sitt prektige skrud og tala med oss. Då slo det ned i meg.’ Det er ikkje kvar dag du fer og vassar mellom kardinalar og erkebispar. Dette måtte det gå an å få noko ut av. Så orda eg frampå om at me hadde tenkt oss til Roma, og kardinalen kunne kan hende gje oss eit skriv som gjorde det lettare for oss å ta oss fram. Jau då! Kardinalen sette seg til skrivebordet, og kom så bort til meg med eit stort kort der han hadde skrive at ein norsk prest med ein flokk soldater ville melde seg i Vatikanet. Og han bad om at me måtte verta godt mottekne der. Underskrive.’

Michael von Faulhaber, Archbischof Kardinal. Jau, tenkte eg – dette skal verta noko å slå i bordet med når tida kjem. Og tida kom nok, men etter mange forviklingar.

Om kvelden kom me til ein by i Tyrol på italiensk sida som heiter Balzano. Nå laut me få tak i lire for å få billettar vidare. Det var så seint at bankar og forretningar var stengde. Men eg møtte ein kar som rådde oss til å prøva på det store hotellet i byen.

Der møtte eg sjølvaste direktøren, og han var like Eg fekk ordna med billettar på jernbanen sør gjennom blid som han var stutt og rund. Men kva kunne så Tyskland og Østerrike til grensbyen Balzano i Tyrol. han fortelja? Jau, at det hadde vore pengesanering i Og ein fin augustkveld bar det sørover gjennom Noreg og at krona for tiden var mest ingenting verd. herlige, mektige landskap.

Og dermed var det ikkje tale om å få veksla der. Men han visste råd likevel. Han skulle bli med oss bort på Me fekk mest ein dags opphald i Munchen og her tok jernbanestasjonen og snakke med jernbanefolka for eventyret til. Fleire kom og snakka venleg med oss på oss så me fekk høve til å reise til Bologna. Der var det side 14

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025 lett å få veksla! Du veit han ville sjå til å bli kvitt oss.

Og enden på dette vart at me fekk gå inn i ei tom, mørk kreaturvogn og sitja på golvet natta gjennom.

Det kunne dei ikkje godt krevja betaling for.

Som eit lyn slo det ned i meg: Du har eit flott kort i lomma: Military Movement Order stod der på det – endå til med ekstra fine bokstaver. Stempla var det, og data stemte med reisa vår. Dette kortet gav deg høve til å reise nokre mil med tysk jernbane innan den engelske sona i Tyskland – ikkje til Roma og slett ikkje på pavebesøk. Konduktøren snudde og vende på det ei tid, men so smilte han opp og nikka og godtok min forklaring. “Ticket for all together “ “Yes, That’s allright”. Så var me gjennom det nålauge. Og slikt kunne ein prest finne på? “Ja, det er ikkje so greitt” sa guten. Han hadde fått bek i håret.

Bologna er en universitetsby i Italia, og et viktig nærings- og jernbaneknutepunkt, og regionhovedstad i Emilia-Romagna og ligger ved foten av Appenninene. Foto ca 1948, fri bruk

Tidleg på morgonen steig me av i Bologna. Me gjekk opp i ein park og la oss rett ned. Mange somna godt inn. Då livet vakna i byen laut me gå til aksjon. Me trong både lire og noko å eta. Ein sersjant og eg tok på byen. Neimen om det var lett å få veksla om det stod “Banko” aldri så mykje på skilta. Ein gatevekslar forbarma seg til sist over oss så me fekk lire til å kjøpa nokre appelsiner til frokost. Dei veit du gjekk ned i ein fart. Og der stod me utan både lire og det som etande var. Nå var det verre enn nokon gong. Og så midt inne i Italia.

Reiseordre med stempel og underskrift. Faksimile fra boka ” De norske styrker i Tyskland 1947-1953 Fra okkupasjon til forsvar av tysk jord, Elanders forlag 1997

Og nå fekk me ei fin reise i fleire timar – heilt til Firenze. Der var det konduktørskifte. Og den nye karen var ikkje så beintfram å hanskast med. Her kom du ikkje langt med Movement-orderen. Han vart helst brysk og morska seg opp før han gjekk vidare. “Han ser du snart att!” tenkte eg. Og der kom han drivande og greip meg i skuldra og drog meg gjennom endelaust lange korridorer så fullpakka og tettstuva med folk at det ikkje var til å undgå at eg trakka ei fin frue på tåa så ho skreik “Maria Madonna” etter meg. Det var tydeleg at me var i pavelandet. Og ferda enda i ein liten, Korleis dette ville ende fekk bare stå si prøve. Eg utruleg luksusutstyrt kupe med raude plysjmøbler trur nok mange av gutane var fælt spente og ikkje og annan stas. Og her sat det litt av ein herremann i så få måtte innom ei dør det stod “Ritarata” på. Kan einsam majestet. Majestetisk ja. Han likna beint fram du tenkja deg eit ord som minner meir om rumling på eit bilete me hadde heime av kong Oscar II. Og han i magen! Og nå høyrde eg ein konduktør langt hadde ikkje mindre til uniform heller. Raude renner i borte som ropa. “Bigletti -bigletti” Ropet nærma buksene, gullkanta oppslag på armar og krage, raudt seg uhyggeleg og eg skjøna at nå var gode råd dyre. bandolær og dusker på skuldrane. Nå veit du at me Ein utveg måtte det bli for oss. Enden på rådslaginga var at me tok oppstilling og marsjerte raskt og taktfast beint til jernbanestasjonen og spurde etter første tog til Rom. Ja, det stod klar til avgang. Men nå hadde galgenhumøret kome for alvor. Gutane storma inn i ein flott 1.klasses kupevogn og skreik. “Reservert for militære,” Dei få som alt hadde sett seg der kom seg undan i ein fart. Og dette var ei stasvogn. Mindre kunne me ikkje gjera det etter ei natt i kuvogna.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 15

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025 kom frå ein kardinal. Og etter antrekk og kupe å døme, måtte denne minst vera admiral. Og det kunne då vera noko å ta med seg i tillegg til pavar og kardinalar – så eg våga meg frampå og spurde kva han dreiv med.

Han var kelnar på spisevogna! Så uniformsglade er dei i sydlanda. Men godslig og blid var han og snakka framifrå engelsk – så me fikk forklara oss skikkeleg.

Han roa ned konduktøren og me skulle få fara til Roma og ordna opp der. Toget snegla seg sørover i ein sydens sommerdag. Ut på kvelden kom konduktøren og ropa til oss. “Bella Roma” – skjønne Rom. Bella Roma, ja! Då me kom ut på perrongen dukka det opp 15–20 væpna politimenn og slo ring rundt oss. Då veit du me var ikkje høge i hatten. Det bar heldigvis ikkje i arrest, men til eit informasjonskontor i stasjonsbygningen. Og her måtte me ein framifrå hyggeleg kar som og tala perfekt engelsk. Me fekk forklara han skikkeleg om alt me hadde vore oppe i, og eg lova å koma tilbake og ordna opp så snart me fikk veksla. Og det skulle då gå an i sjølvaste Rom, meinte eg. “Ok yes, that’s easy, “ smilte han og vinka politimennene vekk. Dei smilte og helste høfleg. Og borte var dei som nåla i høystakken.

Men så var det å finne ein stad å bu desse dagane i den evige stad. På vår gatesleng oppdaga me eit mektig bygg der det stod “American Embassy”. Her må det vera råd å få noko rettleiing, tenkte eg og fikk tala med ein tenestemann. Jau, han skulle då endeleg hjelpe oss. Og trur du ikkje karen ringjer til eit flott hotell i sentrum av Rom og tingar rom til dei norske soldatane og stilte guide attpå. Dette var saker for norske gutar utan ein lire i lomma. Eg fekk tak i hotelldirektøren og forklarte stillinga. Han var ein sers imøtekomande mann som forstod knipa vår. Me skulle bare slå oss til, så vart det ein råd. Og det vart det heldigvis. Det var ikkje så lenge før me fekk veksla så me vart reine liremillionærar. Då var det som eg fekk pusten tilbake, og det første eg gjorde var å gå på jernbanestasjonen og gjera greitt oppfor oss og likeeins på hotellet.

samla. Og der kan du tru det vart oppstyr. Ikkje om me hadde kome beint frå Vårherre kunne det snaut ha vorte meir sprøning og øsing. “Kommen sic wirklich von Faulhaber?” høyrde eg dei sa. Straks var det ein flokk schweizergardister som tok seg av oss. Me undrast fælt på kva dette styret skulle tyda på og eg spurde ein av gardistane. Og han kunne fortelje at det var kome melding frå paven om at han ville ta imot den norske presten og soldatane hans i privat audiens, noko “vanlege” folk sjelden eller aldri opplever.

Pave Pius XII, egentlig navn Eugenio Pacelli. Født 2. mars 1876 og døde 9. oktober 1958. Foto Allied Press

Etter ein lang marsj gjennom korridorar og safer kom me inn i pavens audiensrom. Me vart stilt opp i ein halvsirkel og fekk rettleiing om korleis me skulle stella oss. Og der kom paven sjølv med eit fylgje av Vatikanoffiserar. Han heldt først ein tale til oss der han ga uttrykk for at han sette pris på å få ta imot oss. Og sanneleg var han raus den dagen: “Eg har ei medalje som eg gjev til dei eg tek imot privat. Idag har eg den gleda å få gje dette minnet til kvar enkelt av dykk. Og til sist vil eg gje dykk mi særlege velsigning. “ (Meine besondre Segnung.) Så gjekk han runden til kvar enkelt i følgje med ein kar som bar eit fat med medaljer. Eg fylgde og sa frå om dei som kunne tysk eller engelsk.

Han ville gjerne veksla nokre ord med flest mogleg.

Då dette var over, stilte han seg i halvsirkelen og lyfte handa til velsigning. Og det var verkeleg ei høgtideleg I Rom gjekk me frå stad til stad i den gamle historia. oppleving å bli velsigna av sjølvaste pave Pius Xli. Me Ei stor oppleving var det sølvsagt å sjå Peterskyrkja, fekk ta han i handa og takke for medalja. Den har men me sikta oss snart inn på Vatikanet. Der krydde nok dei fleste av oss enno. Ei tid gjekk eg med henne i det av folk. Og eg kom i hug det fine kortet eg hadde klokkebandet så lenge det var på moten. i lomma og gav det til ein stram kar i flott uniform.

Han sag pi kortet og glåpte noko forundra pi meg.

På toget heimatt til Göttingen sat me ilag med mange Så for han inn i eit siderom der ein flokk prelater var som tala godt tysk. Eg fortalde om paveferda og då eg side 16

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025 tok opp medaljen og fortalde at denne hadde me teke Kristiansand, med en økning i sommer-/ferietiden imot av pavens hand, slo dei forhjelpemeg krossteiknet til opp i mot 150. Tromsø topper imidlertid antall i heile kupeen. flygninger i Norge med nordlysturismen som hovedbegrunnelse.

Hentet fra boken “De norske styrker i Tyskland 19471953. Fra okkupasjon til forsvar av tysk jord” av Olav Å forsøke å gjengi en og en halv times kontinuerlig Breidlid og Ernst Olav Bjørkevik, Elanders forlag strøm av informasjon vil jeg ikke gi meg inn på, men i grovt ble følgende temaer berørt: • Droner – Misbrukt og misforstått, lovlig og ulovlig bruk (smugling osv.)

Droner over Norge – • Lovverk – droner over/under 250 gram fred eller fare • Mangler nasjonalt regelverk for samordning av Ole Morten Meland • Utvikling – hobby, overvåkning, våpenbærer • Rapportering av observasjoner – mange (utallige) usikre observasjoner kveler mottakssentre, skaper kaos og har stor påvirkning på samfunnet ved f.eks begrensninger i flytrafikk Foredraget ble avsluttet med en kort film som viste Kristiansand brann- og redningstjenestes bruk av droner.

Denne kvelden dreide det seg om bruk av droner til hobby og profesjonelle områder. Neste foredragskveld Det var stor interresse for foredraget om droner hos Kristiansand vil det handle om droner til militært bruk, med militære samfunn. Foto via Ole Morten Meland erfaringer fra Ukraina og hva vi bør tenke på her Torsdag 30. oktober deltok medlemmer av Sørlandet hjemme. Med kveldens foredrag som grunnlag, er det Brigadeveteranforening ved Kristiansand Militære ingen grunn til å anta at det blir dårligere fremmøte Samfunns foredragskveld i offisersmessen Gimle- 20. november. moen. I underkant av ett hundre personer hadde møtt frem for å høre Anders Martinsen fra UAS Norway orientere om teknologisk utvikling og bruk av droner, samt litt om regelverk vedrørende dette.

Martinsen er leder av UAS Norway og er en engasjert og kunnskapsrik foredragsholder som gjerne snakker både på inn- og utpust, og kan snakke lenge om dette aktuelle temaet. For å konkretisere noe, inviterte Martinsen derfor til innspill fra salen for å treffe det som de fremmøtte ville høre mere om. I salen var det en god blanding av generelt nysgjerrige og personer med erfaring fra bruk av droner som varierte fra hobbybrukere til erfarne profesjonelle brukere. Det manglet ikke på innspill, og resultatet ble et foredrag som møtte de flestes forventninger.

Nasjonalt er det stor aksept for bruk av droner, og ca 450 000 nordmenn har droner i en eller annen form. Daglig flyr det mellom 30 og 80 droner over Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 17

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

Brigadene: Hærens kjerne, landforsvarets kampkraft, nasjonens forsvar av Terje Bruøygard, sjef Brigade Nord

Hæren er en fredsorganisasjon som fortløpende utvikler evne til krigsoperasjoner. Kampkraften ligger i brigadene. Med tre brigader tar Hæren et kraftfullt skritt for å løse nåværende oppdrag og møte nye oppgaver.

vi i Hæren best innenfor kjente rammer: Brigadene.

Vi tre brigadesjefer i Hæren har mye til felles, men arbeidsoppgavene våre er ganske forskjellige: Brigade Nord er eldst og har kommet lengst, men er ikke i mål; Finnmarksbrigaden er ny med etablerte avdelinger, men ikke komplett; Brigade Sør er ny, helt i støpeskjeen og skal formes. Brigaden er fellesnevneren, rammen.

Innenfor brigaden produserer vi kampkraften, forsvarsevnen.

Hvorfor brigadestruktur?

La oss ta for oss brigaden. Hvorfor holder vi fast på en århundregammel ramme for landmilitær styrke i vår tid, med ekstrem rask teknologisk utvikling og store endringer i hvordan krig føres, med høye krav til kontinuerlig utvikling av krigens kunst, våre kognitive evner og vår kulturell forståelse; kort sagt: Til våre individuelle og kollektive militære ferdigheter?

Statminister Jonas Gahr Støre besøkte Bardufoss i juni 2025. Sjef Brigade Nord Terje Bruøygard (til v.) var vertskap under besøket hos brigaden. Foto Sondre Mosdal, Forsvaret

Vi tre leder Hærens nåværende og framtidige kampavdelinger. Som brigadesjefer har vi det utøvende ansvar for å forsterke slagkraften til Norges landstridskrefter, for å styrke vår nasjonale landstridsevne. Det er ikke vår oppgave å vurdere hvorvidt, og i hvilken grad, den er blitt forsømt.

Vårt oppdrag er å produsere Hærens stridsevne, å utvikle kampkraften til vårt landforsvar – fordi det er nødvendig.

Stortinget ga marsjordren i fjor: Hæren skal bestå av en grunnstruktur med tre brigader, fire regiment og Hærens våpenskole. Alle er etablert, inklusive våre tre brigader i ulike stadier av oppbygging og utvikling.

Hæren leverer; på politisk beslutning og nasjonalt behov. Vi er i rute, men har det travelt, selv om politiske og strukturelle mål, i variabel grad, ligger et godt stykke fram i tid, mot 2036. Det er tidshorisonten for gjeldende langtidsplan. Militære strukturmål vil i praksis alltid være bevegelige mål. Dynamiske omgivelser krever at vi alltid er på marsj, alltid utvikler strukturene og styrker stridsevnen. Det gjør side 18

Fordi brigaden virker. Fordi den gis oss en fleksibilitet og soliditet, en tilpasningsevne og kampkraft som fortsatt viser sin verdi. Se bare slagmarkene i Ukraina!

Brigaden er derfor ikke bare historie. Den er også mer enn en norm innen NATO og en gjenkjennbar størrelse blant allierte. Brigaden er fortsatt en klok konstruksjon for å møte en løpende militær utvikling, for å løse ethvert landmilitært oppdrag med effektivitet – og effekt.

Brigaden er et system. Den er sammensatt av elementer som kan settes sammen på en rekke forskjellige måter, med ulike størrelser og kapasiteter; hvor alle komponentene forsterker hverandre.

Brigaden er et system av systemer som leverer når alle delsystemene er på plass og virker, eller som vi sier i Hæren: Samvirker. Brigaden er et samvirksystem hvor komponentene skal virke sammen i en landmilitær sammenheng, men like viktig: Sammen med andre deler av Forsvaret, med allierte og med de ikkemilitære elementene i totalforsvaret. Brigaden som system er kjent. Omgivelsene kjenner den.

Brigadesystemet er fleksibelt. Det er ekstremt fleksibelt! Fra enhver brigade, komplett med alle Hærens våpengrener og troppearter, kan vi stille et utall ulike styrkebidrag, for å løse ethvert landmilitært oppdrag, hjemme og ute: Fra enkeltpersoner via

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025 mindre, ofte spesialiserte, enheter til hele kompanier – hvis det ikke skal sinke. Eller stanse opp. og bataljoner – og, om så trengs: hele brigaden. Alt oppdragstilpasset.

Hvorfor landstridsevne?

La oss sette systemet brigade inn i et enda større system.

Brigaden er et verktøyskrin. Vi produserer Forsvaret er mer sammensatt enn noen gang. Fortsatt landmilitær kompetanse og kampkraft. Ulike oppdrag har vi de tre tradisjonelle forsvarsgrenene; Hæren, krever forskjellige løsninger. Hvorfor trenger vi da Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Heimevernet er i praksis en komplett brigade, med alle våpen? Fordi det er en forsvarsgren; Cyberforsvaret og spesialstyrkene innenfor rammen av det totale samvirkesystemet likeledes. Vi har alle komplementære oppgaver, dels i at de enkelte elementer blir trent og øvd, testet og eget domene, stadig oftere domeneoverskridende. utviklet. Og mest av alt: Det er helheten i og samvirket innenfor en brigade som utvikler kompetansen – og Snart skal vi som nasjon feire Hærens 400-årsjubileum. leverer kampkraften.

Norge fikk sin nasjonale hær i 1628; Marinen kom til i 1814, da vi ble løsrevet fra Danmark. Luftforsvaret ble opprettet under siste krig, tuftet på Hærens og Marinens respektive flyvåpen, fra 1912. Historien har vist oss nødvendigheten av å verne om vårt store og svært krevende landterritorium: Åpenbart fra bakken, og fra sjø og luft, cyber og rom.

Hærens musikkorps. Bruøygard sammenligner en brigade med et orkester - alle instrumentene må være til stede.

Foto Camilla Norvoll, Paparazzi

Brigaden må være komplett. Helheten er en forutsetning. Den er en organisme; som et orkester.

Ta ut strykerne fra symfoniorkesteret? Uhørt! – hvis det skal lyde. Like lite som en kan fjerne én gruppe fra et samstemt orkester eller én komponent fra en seilende fregatt, kan man eliminere én funksjon fra en samvirkende brigade – hvis den skal virke. Fjerne propellen fra et krigsskip? Utenkelig! Det blir som å fjerne artilleriet fra en hærbrigade. Da er kampflyet enklere; eller er det det? Kampflyet som plattform er ikke bare en maskin i lufta. Det er et svært system, med både synlige og lett begripelige elementer, og mange, mange flere forutsetninger. For å få det til å fly – til å virke.

Forsvaret, med forsvarsgrenene og de øvrige funksjonene, i samspill med resten av forsvarssektoren, er ett stort samvirkesystem. Utenpå dette kommer totalforsvaret. Innerst trengs landstridskrefter.

Landforsvaret, med Hæren, Heimevernet og spesialstyrker, er det indre lag av nasjonalforsvaret; nærmest der folk bor og jobber, der nasjonale myndigheter og kritisk infrastruktur er.

Teknologi blir stadig viktigere, men vil aldri helt erstatte mennesker: Vi trenger fortsatt, alltid, soldatene på bakken. Flere enn de vi har i dag; og langt de fleste i landforsvaret.

Krig handler om kontroll. Sjøkontroll og luftkontroll er viktig for krigens gang. Landkontroll er avgjørende for krigens slutt; for forhandlingsposisjonen. Slik vi ser det i Ukraina i dag.

Norge vil neppe igjen bli angrepet som i 1940, eller ved en massiv innmarsj østfra, som Hæren øvde på å møte under den kalde krigen. Like fullt: Ingen eventualitet skal utelukkes, og vi skal være forberedt på å møte Brigaden har mye mer materiell og mange flere enhver utfordring. Stortinget forutsetter at Hæren funksjoner enn de fleste andre militære stridsmidler. skal kunne utkjempe en krig, møte en motstander og Like fullt er brigaden ett system. Den er, som alle ta tilbake kontrollen over eventuelt tapt territorium. moderne militære system, komplisert. Essensen, Alene og med allierte. helheten som må til for at den skal skape effekt, er derimot ikke så vanskelig å forstå. Nøkkelen ligger i å Kampkraften til Hæren må derfor først og fremst erkjenne at et urverk trenger alle finstilte komponenter innebære evne til motangrep. Det er alltid ekstremt Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 19

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025 krevende. Det krever en landstridsevne bygd opp over et nytt fundament for en generisk landstridsevne. tid. Det krever brigader som virker.

Logikken er like enkel som lærdommen har vært dyrekjøpt, gjennom Hærens og Forsvarets historie: Nasjonen må hele tiden holde seg med en militær struktur som er solid nok til at den alltid gir oss en tilfredsstillende beredskap, og har evnen til raskt å etablere enda større og mer utholdende kampkraft, om utviklingen krever det. Kjernen i denne forsvarsevnen vil av åpenbare grunner alltid være landstyrker og landmilitær stridsevne. Kjernen i dette landforsvaret er Hærens brigader.

Stortinget har lagt den politiske forutsetningen ved å vedta etableringen av tre hærbrigader. Vi tre brigadesjefer, i samvirke med alle dyktige Vi hadde på det meste, under den kalde krigen, medarbeidere i Hæren, er i full gang med å skape 13 brigader. De siste par tiårene har vi bare hatt én denne kritisk viktige, generiske og troverdige redusert brigade. Når vi nå igjen får tre brigader er landmilitære forsvarsevnen. Hvorfor? Først og fremst vi tilbake på en akseptabel minimumsløsning som for å produsere styrke som forhindrer krig på norsk gir betydelig økt beredskap, kampkraft, utholdenhet. jord. Om nødvendig med evne til å utkjempe en krig.

Og vi reetablerer reell troverdighet som reduserer angrepslysten til den som måtte ville oss ille. Også slik virker brigaden og Hæren, landstyrkene og Forsvaret som det skal. Avskrekkende.

Oppstilling på Porsangmoen i forbindelse med opprettelsen av Finnmarksbrigaden. Helene Sofie Thorkildsen, Forsvaret

Hvilket erfaringsgrunnlag?

Brigaden er Hærens historiske kjerne. Trolig var den første krigsinnsatsen innenfor rammen av en brigade (og med det som fantes da, dvs. infanteri, artilleri, kavaleri og forsyninger) i kampene ved Bysjön i 1644, ledet av kommanderende general Hannibal Sehested.

Det var under Hannibalfeiden og i krig med Sverige at den nye norske hæren utkjempet sitt første slag. Og vant – med en brigade.

Vi har høstet historiske erfaringer som hær, som forsvar og samfunn gjennom minst fire hundreår. Én erfaring kom raskt, og vi kjenner den igjen fra vår tid: Ikke før var hærordinansen som grunnla Hæren i 1628 signert av kong Christian 4., så ble den fatale feilen gjort, for senere å bli gjentatt, på ny og på ny: Når krigen er over bygges militærmakten ned. Når krig igjen truer finnes kanskje penger, men tiden blir for kort til å gjenoppbygge en virksom struktur med trente soldater, øvde avdelinger, og nok materiell. Som i mellomkrigstiden, da forsvarsevnen var svekket og alvoret ble oppfattet for sent.

Med de tre brigadene vi nå får på plass, bygger vi side 20

Dette postkortet har Bjørn Fossum publisert på Facebook-gruppa som heter ”Vi som tjenestegjorde på Maukstadmoen (og Holmen)...

Arne Taraldsen heter kunstneren bak disse humoristiske kortene.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

Marsjmerket i USA Vi skrev en artikkel i nr 1 av Brigadeavisa i år, om det militære marsjmerket (tre-mila) og at prøvene nå gjennomføres også av andre lands militære styrker. Et av våre medlemmer, Nils Ivar Johansen, bor i USA og har i mange år sørget for at reglene for gjennomføringen blir fulgt.

Nils I. Johansen (til v.) hjelper til med gjennomføring av tre-mila i USA. Foto USI Photography and Multimedia

Her er en kort biografi og en kort historie om min tilknytning til marsjmerket her i USA. Jeg ble uteksaminert fra Befalsskolen for Feltartilleriet sommeren 1961, og etter utdannelsen tjenestegjorde jeg ved Feltartilleriets skole- og øvingsavdeling (FASØ) og Brigaden i Nord-Norge. Jeg begynte så ingeniørtudier, først i Oslo og så over til Purdue University i Indiana hvor jeg tok min Bachelor, Masters og Ph.D. i ingeniørfag. Jeg fikk så et professorat ved University of Alaska Fairbanks. Jeg har hele tiden i USA beholdt mitt norske statsborgerskap. Jeg er ”green card holder” (permanent resident) i USA, men ikke ”US citizen”.

Jeg ble beskikket fenrik i 1981, og begynte mitt samarbeide med ROTC1-gruppen på University of Alaska, og den lokale artilleribataljonen i Fairbanks, Alaska. På det personlige nivå, tok jeg idrettsmerket og marsjmerket i gull. Jeg sendte årlige rapporter om min fremgang til regimentet (på den tiden AR 1).

Jeg var tilknyttet artilleribataljonen på Ft. Waiwright, Alaska (attached to) i en syvårs-periode. For mitt arbeide der med US Field Artillery ble jeg tildelt the Order of St. Barbara, og en AAM (Army Achievement

Medal) for mitt arbeide med bataljonen. Jeg deltok på «training exercises» og ga også foredrag gjennom CRREL (Cold Regions Research and Engineering Laboratory), forskning på permafrost og operasjoner i Arktis. Bataljonssjefen og jeg publiserte en artikkel om Arctic Artillery i Norsk Artilleritidsskift.

I 1995 gikk jeg av som professor i Alaska, ble pensjonert og flyttet til Indiana hvor jeg ble ansatt på University of Southern Indiana (USI). USI hadde nettopp startet et ROTC-program og sjefen var en artillerimajor ved Indiana National Guard. Som artillerister hadde vi en del til felles, og på et av våre møter snakket vi om programmer som kunne være nyttige for ROTC-kadetter. Det norske marsjmerket var en god kandidat. Jeg hadde begynt å delta på den norske Sta Barbara-feiringen, først på Haslemoen og senere på Rena. Jeg fikk muntlig tillatelse fra Artilleriinspektøren til å arrangere marsjmerkeprøver ved USI. Det var i 2001og til vår første marsjmerke-prøve hadde vi omtrent 25 deltagere, kadetter ved USI og noen «non-commissioned officer» (NCO) og offiserer fra Indiana National Guard.

Norwegian Foot March. Marsjmerket ble gjennomført ved USI i 2014. Foto USI Photography and Multimedia

Så begynte ballen å rulle, deltagermengden ble større, andre ROTC-grupper ved universiteter i Indiana og omliggende stater deltok. Jeg hadde holdt både artilleriet i Norge og ambassaden underrettet om virksomheten. Jeg hadde satt som betingelser at jeg skulle være til stede for å se til at arrangementene var i henhold til reglene. Jeg fikk forespørsler om å arrangere marsjmerke-prøver ved andre ROTCgrupper, (San Diego, Texas, Purdue, University of Massachusetts) og andre National Guard-grupper (Indiana, Kentucky, Tennessee, Utah), Jeg hadde også gleden av å bli invitert av Sergeants Major Academy for et marsjmerke-arrangement. Det var to norske

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 21

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025 elever ved skolen, og det var moro å snakke norsk igjen.

Siste gang før COVID hadde vi nesten 700 deltagere på vår årlige marsjmerke-dag i november. Vi hadde deltagere fra Midt-vesten og til og med fra West Point.

Så kom COVID.

ved militære anledninger I USA (muntlig fra Sjefen for Hæren i 1983). Jeg har en mørk uniform til bruk ved representasjoner som Sta Barbara-feiringer med artilleriet I USA, og en feltuniform jeg bruker ved marsjmerke-prøver. Jeg reiser i sivil til og fra arrangementene.

Så hittil i år har jeg godkjent 60 merker i Texas, 1 (ett) i Tenneesee og 25 her på USI (november 2021). Jeg har en mulig forespørsel om et arrangement i Tennessee i juli og vårt eget på USI i november.

Nils I. Johansen, Ph.D., P.E., Professor of Geological Engineering (ret), Advisor Emeritus, Ultima Ratio Regum 11

Kadetter fra West Point deltok i den årlige norske tremila i 2022.

Foto av kadett Crystal Zhang, WestPoint

1) ROTC står for Reserve Officers’ Training Corps, et treningsprogram for college-studenter som forbereder dem til å bli offiserer i USAs væpnede styrker.

Det var en stor artikkel VG om marsjmerket i USA i fjor.

Her ved USI hadde vi en prøve sist høst og planlegger én til i november i år. Jeg har også arrangert marsjmerkeprøver i Texas, Kentucky og Tennessee dette året. Jeg har operert som om jeg fremdeles hadde tillatelse til å godkjenne marsjmerke-prøver og signere diplomene til deltagere som fullførte kravene.

Jeg blir som regel direkte spurt om marsjmerkeprøver. Jeg samarbeider med ROTC her, og noen ganger har de videresendt forespørsler til meg. Jeg har jo samarbeidet med ROTC her på USI i over 20 år, men ROTC er ikke direkte involvert. Vi ser på kadettenes medvirkning som trening i å arrangere sports -og idretts-arrangementer.

Det har vært noen problemer med godkjennelse av merket, tillatelse for US personell å bære merket på uniformen. Jeg har holdt meg utenfor den debatten.

Det er et US policy spørsmål mener jeg. Min jobb er å se til at arrangementene er i forhold til reglene for merket. Det har også fra US side reist noen spørsmål om mine kvalifikasjoner til å godkjenne merket siden jeg ikke lenger er «on active duty». Når jeg blir spurt har jeg vist til at ambassaden har godkjent meg.

Jeg har lenge hatt tillatelse til å bære norsk uniform side 22

Slike postkort kunne man kjøpe i kiosk eller på kantina i de ulike leirene. Dette har Per Jon Berstad publisert på Facebook-siden til Brigadeveteranforbundet.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

MEDLEMSKONTINGENT 2026 Medlemskontingenten har vært uforandret siden 2015, og er kr 250,Kontingenten gir tilknytning til en av våre ti lokalforeninger, eller som direkte­medlem i forbundet hvis det ikke finnes lokalforening i nærheten av der medlemmet bor.

Kr 150,- av kontingenten går til lokalforeningen der medlemmet er tilknyttet.

For de medlemmene som ikke er tilknyttet en lokalforening går hele kontingenten til drift av forbundet sentralt.

Medlemskontingenten for 2026 skal være betalt innen 31. januar 2026, slik at kontingentrefusjonen kan overføres til lokalforeningene tidligst mulig på aktuelt kalenderår/aktivitetsår.

Man kan betale via bank, til konto 4776 10 14893, eller bruke Vipps 857315.

NB! Husk å merk innbetalingen med navn hvis man betaler via bank!

For de som melder seg inn i Brigadeveteranforbundet etter 1. juli, betaler kr 150,De som melder seg inn i løpet av desember (førstegangsinnmelding), slipper å betale kontingent for påfølgende år.

Medlemmene mottar forbundets medlemsblad Brigadeavisa, med tre utgivelser i året.

Aktiviteter som lokalforeningene eller forbundet arrangerer, er åpne for medlem­mene og i prinsippet gratis.

Noen aktiviteter kan allikevel kreve en egenandel.

De som er utnevnt til Æresbrigadeveteran er fritatt for å betale kontingent, men må gjerne betale hvis de allikevel ønsker det.

Takk for ditt bidrag til å holde driften i Brigadeveteranforbundet gående!

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 23

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

Økende dronetrussel

–Det vi ser, er noen droner hvor man kanskje har flydd drone på steder der det ikke er lov å fly. Da er det Flere eksperter etterlyser nå konkrete tiltak og en politisak som er blitt avgjort med politiets hjemler, kapasiteter som kan redusere dronetrusselen uttalte PST-sjefen mot Norge.

Flere politidistrikt har etterforsket observasjoner som er gjort de siste månedene.

Noen av den siste periodens hendelser er; en politipatrulje i Nordland observerte fem-seks droner innenfor flyforbudssonen ved Brønnøysund flyplass, før de mistet dronene av syne. To turister ble av politiet mistenkt for å ha fløyet droner innenfor forbudssonen til Bardufoss lufthavn. Ansatte på Equinor-feltet Sleipner skal ha observert en drone, og Politiet Warszawa: Det var stor interesse rundt forsvarsminister Tore O. undersøker om det er begått en straffbar handling i ISandvik på konferansen. Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum den forbindelse. Forsvaret har dessuten opplevd en økning av droneobservasjoner ved militære anlegg i I slutten av september sa Forsvarsminister Tore O. Nordland, Troms og Finnmark den siste tiden.

Sandvik under Warsaw Security Forum, en av Europas beste sikkerhetskonferanser, at observasjonene ikke dreide seg om angrepsdroner, men overvåkingsdroner.

–Det forstyrrer lufttrafikken vår, og det er så klart farlig. Det er en innblanding som vi tar på alvor, sa Sandvik på første dag av konferansen.

Widerøe sitt fly fra Bodø søndag kveld 29. oktober, måtte omdirigeres til Værnes etter observasjoner av drone ved Brønnøysund flyplass.

Skjermdump fra flightradar24.com

PST følger med

Drone-ekspert Nils Håheim-Saers, overingeniør i NORCE, tror man vil se flere slike droneobservasjoner ved norske flyplasser fremover. Han mener dessuten at norske myndigheter er for trege med å få på plass et nasjonalt senter for å overvåke dronetrusselen.

–Man har tatt seg for god tid, og skyver hele tiden handlingene og tiltakene foran seg. Droner er åpenbart ikke like viktige som andre fly, ifølge Håheim-Saers.

Både Politiet, PST, Forsvaret og Forsvarsdepartementet er informert og undersøker disse hendelsene. Men verken politiet, Forsvaret eller Avinor har avslørt Han mener behovet for et slikt dronesenter er like viktig som Nasjonalt Cybersikkerhetssenter, som hvilke droner som er blitt observert i Norge. forebygger og oppdager dataangrep mot Norge.

–Vi følger fortløpende med på all mulig aktivitet som kan være fra aktører som har en spesiell interesse, sa –Et nasjonalt droneovervåkingssenter er like viktig som det man har mot en tilsvarende hybridtrussel, PST-sjef Beate Gangås til TV 2 i september. som er cyberangrep, fremholdt han.

Det må være en statlig aktør som står bak, hvis Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal etterforske –Cybersikkerhetssenteret i Oslo bidrar med å hjelpe dronehendelser, og at dette utgjør en trussel mot både statlige etater og næringslivet til å håndtere cyberangrep, ifølge Håheim-Saers. rikets sikkerhet.

side 24

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

Nasjonalt dronesenter?

spesialradarer, men de trenger ikke være avanserte Helt siden 2018 har ulovlig dronebruk utgjort eller store. De kan suppleres med akustisk utstyr, fordi et økende problem i Norge, i tillegg til å ramme dronene avgir lyd, har Strømmen forklart. luftfarten. Fra 2020 har Oslo-politiet brukt droner i oppdrag. Året før stoppet politiet droner over 17. mai- – Dette er teknologi vi allerede har. Det er ikke snakk om enorme mengder med millioner, legger han til. toget på vei mot Slottsplassen.

I mars i år skrev regjeringen i en stortingsmelding at hensikten med et slikt overvåkingssenter skal være «å styrke samfunnets evne til å oppdage og forstå trusler og sårbarheter i tilknytning til ulovlig eller uønsket droneflyging».

I sommer ble rapporten som utreder behovet for et slikt nasjonalt senter ferdig, men Politidirektoratet (POD) har opplyst at både selve oppdraget og rapporten fortsatt er unntatt offentlighet. POD kan derfor hverken utlevere rapporten, eller gi noe intervju knyttet til den. Hemmeligholdet rundt rapporten skal være fordi den ligger til behandling i departementene.

Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen, forsker ved Sjøkrigsskolen.

Foto NRK

På hælene

Forsvarsmateriell kunngjorde i august at det var inngått en rammeavtale, med en verdi inntil 938 millioner Droneobservasjonene i Norge skjedde samtidig som kroner, om levering av britiske antidronesystemer. det danske samfunnet var preget av droneaktivitet Dette systemet skal etter planen leveres fra neste år. som førte til at viktige flyplasser ble stengt i flere timer.

Landets statsminister Mette Frederiksen uttalte at det Strømmen mener at alle store, viktige sivile og militære pågikk en hybridkrig på dansk jord. Hvem danskene flyplasser bør ha antidrone-kapasiteter. Det samme trodde stod bak har de ikke villet si noe om. gjelder for viktig infrastruktur som Equinors anlegg på

Vanskelig å fastslå

Mongstad, Kollsnes og Sture, ifølge orlogskapteinen.

Norske myndigheter har heller ikke uttalt seg om observasjonene her i landet.

–Det kanskje beste forsvaret av flyplasser er elektroniske motmidler, som kan jamme ut styringssystemene til –Vi har droner som er observert inne i forbudte dronene. Der finnes det allerede masse teknologi, sier områder over flyplasser. Eller det som er mistanke forskeren ved Sjøkrigsskolen. om at det er en drone, men det har vist seg å være vanskelig å fastslå nøyaktig om det er en faktisk drone Strømmen mener dette ansvaret ikke trenger å ligge eller et annet fenomen. Så vi har noen hendelser som hos politiet, men at det for eksempel kan ligge hos er uavklarte, sa politidirektør Håkon Skulstad til Heimevernet, «som uansett vil ha behov for slike media. kapasiteter».

–Med mindre vi kan bevise spesifikt hvor de kommer fra, er det mye usikkerhet, forklarer Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen. Orlogskapteinen har uttalt at det kan være vanskelig å spore og følge droner med vanlige radarer som er laget for luftromsovervåking.

– Dette burde vært på plass allerede, men som vanlig er Norge på hælene når det kommer til å erkjenne trusler og treffe effektive og risikoreduserende tiltak, har orlogskapteinen uttalt til media.

–Både på grunn av deres virkemåte, men også fordi disse radarene typisk ikke er kalibrert for å plukke opp særlig lavtflygende objekter. Man trenger Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 25

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

Amfibiesenter i Sørreisa I Sørreisa skal et alliert etableres allerede neste år.

amfibiesenter

allierte –amerikanske, britiske og nederlandske amfibiestyrker – en dedikert treningsarena under arktiske forhold.

– Forsvaret er avhengig av å øve med våre allierte for å trygge Norge. Selv om vi ikke har egne amfibiestyrker, har Hæren sitt hovedsete i Troms med Setermoen, Bardufoss og Skjold i spissen. Kystjegerkommandoen på Trondenes, Marinejegerkommandoen i Ramsund og Kystvakten på Sortland er også i området. Samlet sett blir regionen en viktig og god arena for alliert trening, sa Gram i november i fjor.

Senteret vil ha kapasitet til å forlegge flere hundre soldater og fasiliteter som kaserner, kjøkken og operative områder skal etableres.

Nederlandske soldater trener på landgang under øvelse Cold Response 2022. Foto Torgeir Haugaard, Forsvaret

Dette blir treningsfasiliteter der man skal øve på å sette styrker i land fra sjøen, i nært samarbeid mellom land-, sjø- og luftforsvar. Her får norske og allierte styrker muligheter til å trene sammen under arktiske forhold.

– Vi må trene sammen for å kunne forsvare Norge, Norden og NATO i krise og krig, sa vår forrige forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp), da han besøkte Hæren og Luftforsvaret i Sørreisa for ganske nøyaktig et år siden.

Et knutepunkt i NATO

I Sørreisa er det allerede sentrale kapasiteter innen luftovervåkning og koordinering, og derfor inkluderte besøket en omvisning på Luftforsvarets stasjon der og orienteringer fra Joint Air Operations Center (JAOC) og Control and Reporting Centre (CRC).

– Sørreisa spiller en viktig rolle for luftoperasjoner.

Etableringen av amfibiesenteret vil styrke Sørreisas posisjon som NATO-knutepunkt. I tillegg skal vi etablere et vedlikeholds-senter for understøttelse av radarer og luftovervåkningssensorer. Sørreisa får da ett av tre norske vedlikeholds-sentre. Dette er viktige lokale satsinger som bidrar til å trygge Norge, sa forsvarsminister Gram.

Militær styrking i Troms

Kjernen av Hærens aktivitet i Norge skjer i Indre Troms.

I slutten av november i fjor besøkte forsvarsministeren både Skjold, Bardufoss og Sørreisa.

Tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram (til v.) fikk oppdatering om status for oppbygginga av et amfibietreningssenter i Sørreisa, for et år siden. Her er det sjefen for Alliert treningssenter, Per Erik Bjørnstadbråten (nr tre fra v.) som briefer statsråden, mens hærsjef Lars Lervik følger med i bakgrunnen til høyre.

Foto Gjermund Nilssen, Folkebladet

Forsvarets operative kapasiteter i regionen er noe som regjeringen er opptatt av å styrke gjennom investeringer og personellvekst.

– Vi styrker Forsvarets fotavtrykk i Troms. Dette området er avgjørende for vår nasjonale beredskap og forsvarsevne. I langtidsplanen legger vi opp til en Hovedfokus under besøket var planene for etableringen betydelig personellvekst – nesten 2500 flere ansatte, av et alliert amfibisk treningssenter i Sørreisa. Det vernepliktige og reservister – og investeringer i planlagte amfibiesenteret skal gi våre nærmeste eiendom, bygg og anlegg på nesten 16 milliarder kroner i Troms, sa Gram i fjor. side 26

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

Minner fra min tjeneste på Maukstadmoen fra 1958 til 1960 Av Harald Nils Gåre

gangen, traff han med første skudd var det nestemann sin tur. Hvis ikke hadde han to forsøk til. Så var det neste mann sin tur, han måtte også ha treff, og dersom han traff var det siste mann sin tur. Det var derfor ønskelig at løperne var gode skyttere, for med bom tok det lengre tid. Vi ble en god patrulje og knapt to måneder senere ble vi brigademestere i patruljeløp på ski. Det var stor stas, gullmedalje og sølvpokal og patruljen ble tatt fram på linja og fikk skryt av kompanisjefen. Jeg fikk med dette en god start på min tjeneste, merket anerkjennelse og respekt.

Harald Nils Gåre. Foto Rune Nordgård Andreassen

Jeg kom til Maukstadmoen først i januar 1958. Leiren var da ny, den var tre år gammel og i god orden og drift. Jeg var utdannet fra befalsskolen, BSIN Harstad, og hadde da fire måneder plikttjeneste igjen av de16 måneder som tjenestetiden da var. Jeg var forventningsfull og spent på fremtiden som befal.

Vi de nye sersjantene som kom fra befals skolene ble kalt for sersjantaspiranter og kunne bli beskikket til sersjanter etter fire måneder dersom man var dyktig nok.

Her er tre av kasernene på Maukstadmoen under oppføring midt på 50-tallet. Foto via Morten Bjørsland

Jeg fikk som oppdrag å være instruktør i tropp to.

Det var en god tropp å komme til, en flink troppsjef og greie soldater. NK i troppen var en sersjant fra Vestlandet. Han var også flink, men hadde ikke gått på ski før han kom inn i Forsvaret, så skiferdighetene var ikke særlig gode. Utdannelsen av avdelingen var nå gjennomført, så nå gikk tjenesten ut på repetisjon samt skyting, øvelser og lange utmarsjer på ski. På slike turer gikk jeg derfor alltid bakerst i troppen for å Den første jeg traff da jeg kom til kompani B, som jeg hjelpe dem som fikk problemer. var beordret til, var en ivrig fenrik. Han spurte om det var noen av de nye ankomne sersjantene som var Bare etter en måned ble kompaniet beordret til skiløpere. Han var selv A-løper, elite, og hadde flere vakttjeneste/beredskap i Skibotndalen, med en tropp gode skiløpere i troppen sin som var fra Trøndelag forlagt på Helligskogen. Her var det trening i å besette hvor en av dem var en nær slektning til Harald stillinger og patruljering langs grensen. Det var også Grønningen. Han var interessert i å stille med godt andre oppdrag, en rypejeger var savnet og kompaniet mannskap i patruljeløp på ski. En slik patrulje måtte gå var med og lette etter han. Etter noen dager ble han samlet en distanse på tre mil, og bestå av en offiser, en funnet i et snøskred i Manndalen. sersjant og to andre tjenestegjørende soldater. Løpet omfattet også skyting på selvanviser. Patruljeføreren Så ble det bataljonsøvelse, den skulle forflytte seg med var bevæpnet med pistol, men deltok ikke i skytinga. sine kjøretøyer fra Skibotndalen til Kåfjord. Det var Resten av patruljen bar pakning 21 kg til sammen og kaldt, under -30 grader. Da vi var kommet inn på våpen med tre skudd hver. Mannskapene skaut en om Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 27

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025 snaufjellet ble det en forrykende snøstorm. Det kom da ordre om å slå leir og sette opp telt for å vente på bedre vær. Vår tropp knepte sammen teltdukene til to seksten-mannstelt, som ble oppsatt cirka ti meter fra hverandre. Det var strevsomt i stormen hvor vi knapt så noen meter framover. En soldat gikk til naboteltet for å hente parafin til primusen. Men han kom ikke tilbake. Alarmen gikk og leting ble organisert.

Bataljonens Weaseler ble stilt på en tett linje og kjørte så i større og større ringer. Soldaten ble funnet 1 km borte temmelig forkommen og sa: «Det var bra at dere fant meg nå, for nå begynte det å bli jekla kaldt». Han hadde gått seg bort på tur tilbake fra naboteltet. Været ble bedre dagen etter og øvelsen fortsatte, og alle kom velberget fram til Kåfjord. Heimturen var etter riksvegen. Dette var jo før vegen rundt Nordnes var bygd. Ferga over Lyngen måtte benyttes. Da ferga kom til Lyngseidet var transporten dratt som jeg skulle til Skibotn med. Det var bare å ta på ski, MP og ryggsekk og gå til forlegningen på Brennfjell i Skibotndalen langs riksvegen, en tur på litt over sju mil.

Vinteren 1966 var styggkald. Det erfarte Jon Erland Heesch som ung sersjant og befal på Helligskogen. Her er Treriksrøysa.

Foto via Jon Erland Heesch

Da oppholdet i Skibotn var over flytta vi til Maukstadmoen igjen. Straks etterpå ble det mange skiftninger. Ny kompanisjef som hette Rolf Steen, nye soldater og jeg ble da nestkommanderende i tropp to.

Men etter en stund sluttet troppssjefen og jeg ble da beordret til troppssjef. Jeg følte stort ansvar, men det gikk bra. Soldatene var greie, og tjenesten gikk fint.

side 28

Jeg har mange gode minner fra den tiden, ting hendte som kunne gått galt, men til alt hell gikk alt bra. En person fra Kåfjord ble borte på fjellet, jeg fikk da oppdraget og ta med troppen og søke etter personen fra Skibotn til finskegrensa og mot Manndalen. Men vi fant ikke den savnede personen.

Tilbake på Maukstadmoen fortsatte vi med vanlig tjeneste. Kompaniet var da en gang oppe i Bardudalen på øvelse, og fikk i oppdrag å forflytte oss til et veikryss øverst i Salangen om natta. Oppdraget innebar å finne veien fram dit. Det var ikke tillatt å bruke lys, alt skulle gå stille og ubemerket fram til endepunktet. Jeg fikk ansvaret å finne veien. Det var en spent kar som studerte kartet og gikk foran og brøytet løype fram til målet. Heldigvis var det måneskinn og Nordstjernen var god å rette seg etter.

Da det ble kontingentskifte senere kom det en sersjantaspirant som ble i min tropp som hette Johan Jørgen Holst, som jeg husker spesielt. Jeg minnes han som en lang, tynn og grei kar. Da han sluttet på Maukstadmoen fortsatte han sine studier, og ble som kjent forsvarsminister og arbeidet blant annet med Oslo-avtalen. Det var også to andre sersjanter der samtidig som endte med ministerposter i regjeringa.

En sommer, mens jeg var på Maukstadmoen ble avdelingen testet på følgende måte: avdelingene skulle testes for stridsevne under store fysisk belastninger.

Hver tropp skulle hver dag gå tre mil med full oppakning og våpen på rasket mulig tid, fire dager i strekk. Vi ble testet hver dag før start og ved innkomst med forskjellige tester, blant annet skulle våpenet adskilles og sammensettes igjen. Så hinderløp og andre tester som blei registrert av kontrollør, og notert ned. Etter gjennomført marsj om kveldene fikk vi en kopp havresaft. Så ble testen som før start utført på nytt. Det viste seg at soldatene klarte dette veldig godt, det var slitsomt, men stridsevnen ble bare bedre og bedre.

En opplevelse var utrulig skremmende, men endte heldigvis godt. Under en vinterøvelse lå jeg med troppen min øverst i Signaldalen. Det var bitende kaldt. Vi skulle få proviantforsyning med helikoptertransport fra bataljonens kommandoplass (BN-ko) som var i Nordkjosbotn. Idet sersjanten som hektet lasten på kroken under helikopteret, fikk han

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025 ene foten fast i nettet. Han ble først hengende under, men klarte så å komme i bedre stilling og klamre seg til nettet. Vedkommende var en god venn av meg, han var utrolig sprek, noe som medvirket til at han klarte seg. Han visste også, hvis helikopteret fikk sleng i lasten måtte den droppes. Det var noe å tenke på under den kalde turen.

Bell UH-1B fra 339 skvadron ca. 1965. Foto via Morten Kasbergsen

Jeg hentet provianten da den var landet. Sersjanten var preget av turen, og det var ikke mange ordene å få fra han da. Tilbaketuren til Nordkjosbotn tilbrakte han inne i helikoptret. Han fikk senere den Grufulle Mauks orden for den opplevelsen. Senere fikk jeg vite at en i Balsfjord HV-område hadde observert helikoptret over Øvergård på vei til Signaldalen, med en person som klamret seg til lasten og kommenterte: «hvilken tulling er det som tør å gjøre dette?»

Av flere minner tar jeg med et spesielt. Det var en lørdag i år 1960, kompaniet var da stasjonert i Skibotn. Jeg hadde frivakt og skulle kjøre en tur hjem til Markenes i Balsfjord. Jeg hadde så vidt startet hjemturen og kom til Falsnes hvor veien går i en knapp sving. Her hadde det skjedd en kollisjon mellom to biler. Begge bilene var da kjørt til side, men jeg stoppet for å se om hjelp trengtes. To menn sto på veien i hektisk diskusjon om skyld. Diskusjonen pågikk. Den ene sa at her er det ikke personskader, vi må måle opp og tegne inn situasjonen og sende det inn til bilforsikringene, så avgjør de skyld. Nei den andre personene forlangte at de måtte ringe lensmannen, og spurte hvor lensmannen holdte til. Han fikk da som

svar at lensmannen vanligvis er på Lyngseidet, men nå står han her; det er jeg som er lensmann. Da fikk diskusjonen er brå slutt.

En minnerik tur fra Skibotn til Kitdalen husker jeg også godt. Det var på midtsommerdagen etter Sankthans. Vi startet fra området ved bensinstasjonen ved elva, klatret opp fjellsiden til 400 meter. Derfra var det en fjellrygg som vi skulle følge fram til Kitdalen.

Vi startet i solskinn og finvær, men vi hadde ikke gått lenge før været skiftet. Det ble snøstorm. Det var da å kle på seg det man hadde. Alle hadde med seg både votter og nødvendig bekledning. Jeg ga da ordre at vi måtte gå tett etter hverandre, helt samlet. Jeg gikk framme med kompasset og fant riktig vei. Da vi kom fram til Kitdalen så vi at nedstigninga var stupbratt.

Dette hadde kompanisjefen observert dagen før på en flytur da, og sa til meg at dersom vi ikke fant sikker vei ned måtte vi returnere samme vei som vi hadde kommet. Jeg gikk og leita til jeg fant en slakere isrenne. Jeg hugget ut trinn i den og en soldat i gangen fikk gå nedover der. Det var en glad og sliten tropp som kom ned til bilene som stod og ventet på oss nede i dalen.

Et annet minne hvor det kunne gått galt var da bataljon demonstrerte sin ildkraft. Vi låg utgruppert på en linje oppe i området ved feltskytebanen på Mauken.

Våpnene blei plassert nøyaktig og innsiktet om dagen og markert med pinner nedslått i marka. Om natta skøyt vi med sporlys slik at vi kunne se ildteppet dekke hele terrenget foran stillingene. Det var et imponerende syn. Min tropp lå ved siden av blindgjenger-feltet. Om morgenen dagen etter kom Kløvkompaniet opp med proviantforsyning til bataljonen. Da var det tett tåke i området og jeg kunne se de kom tidlig og stanset på andre siden av feltet hvor det kunne ligge udetonerte granater. Det som skjedde da var at feltpresten som var med Kløvkompaniet og som trudde han kjente området sa; «Jeg skal føre dere trygt fram». Jeg fikk da se at avdelingen kom gående rett gjennom feltet. Men de var heldige og det gikk bra, men svært lite ble sagt om denne hendelsen.

Jeg sluttet tjenesten på Maukstadmoen i året 1960. Det ble kunngjort at det var behov befal ved grensevakta i Pasvik. Jeg fikk lyst til å prøve dette og søkte – fikk jobben og tjenestegjorde der til 1966. Siden ble det flere repøvelser og overgang til Heimevernet.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 29

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

Nye stridsvogner

kampsystemer (ICS).

Onsdag 19. november ble Norges nye stridsvogn rullet ut fra fabrikken i Tyskland for første gang.

Norges nye stridsvogn av typen Leopard 2 A8 NOR er nå offisielt rullet ut fra fabrikken hos den tyske leverandøren Krauss-Maffei Wegmann+Nexter Defense Systems (KNDS). Dette er den største enkelt-investeringen i Hærens historie. Foto Synne Nilsson, Forsvaret

Flere norske selskaper innen forsvarsindustrien, har levert løsninger til stridsvognene, blant andre; Kongsberg Defence & Aerospace, Teleplan Globe AS, Sysint og Thales Norway.

Norges første stridsvogn – den svenske Landsverk L-1250.

Foto: Forsvarets museer

Utrullingen skjedde ved lokalene til KNDS i München Stridsvogn historikk i Tyskland. Både forsvarsminister Tore O. Sandvik Hæren fikk for første gang en stridsvogn til utprøvning (Ap) og Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius i 1937. Denne var svensk – en lett stridsvogn levert var til stede. uten tårn og bestykning. Den ble i Norge kjent som Norgestanken eller Rikstanken. Den ble utstyrt med Norge har bestilt 54 stk av den nye Leopard 2A8. norskprodusert tårn og panser. Norgestanken deltok i De første eksemplarene av den nye stridsvognen flere øvelser ved dragonregimentene gjennom de siste skal leveres innen utgangen av 2026, og innfasingen årene før krigen. Utprøvningene resulterte ikke i kjøp i Hæren planlegges fra og med 2027. Alle 54 av flere stridsvogner, og Norgestanken ble satt på lager stridsvognene forventes å være levert innen 2031. to år senere.

Den norske versjonen omtales som Leopard 2A8 NOR. Både Nederland og tyske Bundeswehr har også valgt Leopard 2A8.

Foto Krister Sørbø, Forsvarets Forum

Den nye A8-konfigurasjonen har mange nye kapabiliteter sammenlignet med sine forgjengere, der aktiv beskyttelse av typen Trophy APS er den viktigste. I tillegg vil den norske versjonen ha noen tilleggsfunksjoner, eksempelvis Cortex integrerte side 30

Den amerikanskproduserte stridsvognen M24 Chaffee ble skaffet etter andre verdenskrig. Her øver Heimevernet i 1977. Foto Forsvaret

Hæren tok også i bruk tyske Panzerkampfwagen III, som tyskerne etterlot i Norge. I 1963 fikk Hæren den amerikanske M48 Patton, og seks år senere den tyske Leopard 1. Fra 2002 ble Leopard 1 erstattet av Leopard 2, som ble innkjøpt brukt fra Nederland.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

Signaturøvelser

16. Dette ledet til at bataljonen ønsket å knytte seg nærmere til Narvik-operasjonene i 1940. Bataljonen fremmet i 2023 en søknad om å få endre navn til Signaturøvelser i Brig N Narvik bataljon, og det ble besluttet at avslutningen En signaturøvelse er ment å hjelpe avdelingene på rekruttperioden skulle legges til Narvik, for å til å knytte utdanning til historien. Avdelingens synliggjøre båndene til de av bataljonens forfedre som historie, eller historie som gjenspeiler kjerneoppdrag deltok i gjenerobringen av byen den 28. mai 1940. avdelingen løser.

I februar 2024 gjennomførte bataljonen for første Hensikten er at historien på denne måten kan virke gang sin nye signaturøvelse ved Narvik. Terrenget som kultur- og profesjonsforsterker. Spørsmål som var kampområdet rett øst for byen, der 2. bataljon/ hvem er vi og hva kjemper vi for, blir sentrale.

IR 15 angrep sammen med bataljoner fra den franske fremmedlegionen. Et sentralt element i Det hele har sitt utspring i Forsvarets spesialstyrker. signatur-øvelsen var å hedre de norske soldatene FS har bygd et system rundt sine signaturøvelser det som falt i kampene. Med dette som bakgrunn fikk siste tiåret. Det begynte med tungtvannsoperasjonen, troskapsformaningen og utdeling av bataljonens utført av sabotører fra Kompani Linge i 1943. Kompani sandfargede beret en ny og sterkere ramme.

Linge er en av forfedrene til FS. Gjennom mange år hadde fallskjermjegertroppen hatt vinterøvelse på Et resultat av øvelsen var også at ideen om Hardangervidda med Vemork som endepunkt. For signaturøvelser for alle avdelinger i Hæren begynte å snart ti år siden ble denne øvelsen justert. Oppdraget spire. I desember 2024 ga sjefen for Hæren avdelingene på Vemork fikk en sentral plass i øvelsen. Første i oppdrag å starte utvikling av denne type øvelser i løpet gjennomføring ble gjort mens Joachim Rønneberg av de neste to årene. Avdelingene tok utfordringen.

(1919-2018) fremdeles var i live, og oppdraget ble Mange har allerede i løpet av 2025 gjennomført sine avsluttet ved at gjenstandene som var hentet ut fra øvelser for første gang. De resterende kommer etter i Vemork ble avlevert hjemme hos han i Ålesund. På løpet av 2026. denne måten ble historie og nåtid knyttet sammen. I dag har FS signaturøvelser for alle sine underenheter.

Marinejegernes siste test ble til og med vist som Brigade Nord leder an dokumentar i NRK vinteren 2025. Ideen er at historie 2. bataljon var først ute. Da oppdraget kom om at også kan virke som et verktøy som gjør oss bedre til alle avdelinger skulle utvikle sin egen signaturøvelse, startet planleggingen i brigadens øvrige avdelinger. å slåss.

Selv om 2025 i utgangspunktet var tenkt som et planleggingsår, var flere avdelinger kommet langt nok til å prøve seg på gjennomføring.

Oppstilling med 2. bataljon på Taraldsvikfjellet.

Foto Knut Werner-Hagen

Signaturøvelser i Hæren

Artilleribataljonen på Roasme 3. oktober. Foto Knut Werner-Hagen

Øvelse Bjørnfjell

2. bataljon/Brig N var først ute. Etter at bataljonen Neste avdeling ut var Artilleribataljonen i Brigade fikk sin fane i august 2009 ble båndene knyttet til Nord. I en bataljon med mange spesialfunksjoner kan de Nordnorske infanteriregimentene, IR 14, 15 og Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 31

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025 det være hensiktsmessig med flere signaturøvelser.

respekt av. Den første oktoberdagen i 2025 la flere hundre artillerister ut på den samme ruta. De hadde Lokaliseringsbatteriet gjennomførte sin øvelse ikke bergkanoner med seg denne gangen, men en Bjørnfjell for første gang i slutten av januar. Den komplett granat med røtter til det samme 7. batteri. I historiske rammen for øvelsen var Bjørnfjellpatruljen krystallklart høstvær ble signaturøvelsen gjennomført som gikk fra Setermoen til Bjørnfjell og tilbake til med stil.

Bones i Salangsdalen i dagene 9. til 11. april 1940.

Patruljen i 1940 tilbakela 115 km på litt over 64 timer.

Artillerijegerne i Lokaliseringsbatteriet hadde ikke like dårlig tid, men fikk gjennomført sin årlige vintermarsj med en helt ny ramme. «Den beste øvelsen jeg har vært med på», uttalte batterisjefen i etterkant.

Øvelse Brattbakken

Stridstrenbataljonen har valgt å følge 6. brigades forsyningsakse fra Bones i Salangsdalen på sin signaturøvelse. Fra midten av mai 1940, fram til felttogets slutt den 10. juni, var aksen Bones – Raudalen – Brattbakken – Kubergplatået - Karenelva, forsyningsakse for to infanteribataljoner og en rekke andre støtteavdelinger. Rundt Sankthanstider i 2025 ble siste døgnet av en feltøvelse, med fokus på grunnleggende soldatferdigheter, lagt til denne ruta. I forsyningspunktet på Brattbakken leste bataljonssjefen troskapsformaningen for flere hundre vernepliktige og ansatte. Det har neppe vært samlet så mange på Brattbakken siden juni 1940.

Etter troskapsformaningen fikk soldatene ta på seg brigadens blå beret for første gang.

Øvelse Narvik

2. bataljon, snart Narvik bataljon, gjennomførte sin signaturøvelse for andre gang i september 2025.

Nok en gang var kampområdet i Taraldsvikfjellet i sentrum. Denne gangen også med Narviks ordfører og kommunedirektør som gjester. Som i 2024 ble de falnes graver hedret av bataljonens soldater før returen til Skjold.

Øvelse Roasme

Selv om Lokaliseringsbatteriet gjennomførte sin egen signaturøvelse i januar, samlet hele Artilleribataljonen seg om en felles avslutning på rekruttperioden ved å bestige fjellplatået Roasme den 1. oktober 2025. I mai 1940 ble bergkanoner fra 7. batteri trukket opp i nesten 900 meters høyde for å gi infanteriet den ildstøtte de trengte. En bergkanon veier over 400 kg. I tillegg kom granater og drivladninger.

7. batteris oppdragsløsning var en prestasjon det står side 32

Varden lyser opp sammen med nordlyset. Sambandsbataljonen på sin signaturøvelse i oktober. Foto Knut Werner-Hagen

Krigsvarsel i gammel tid

Sambandsbataljonen har valgt en annerledes løsning for sin signaturøvelse. I gammel tid var vardebrenning varslingssystemet når ufred truet. I de gamle lover beskrives hvordan varsling kunne sendes fra landegrensen i sør (Bohus festning) til Hålogaland i nord, på få døgn. Dette var signal for samling av leidangen (forløper til dagens hær og flåte).

Natt til 2. oktober tente Sambandsbataljonens soldater varder på tre fjelltopper rundt Bardufoss. På samme måte som i flere av brigadens andre avdelinger ble øvelsen lagt til avslutningen av rekruttperioden.

I midten av november 2025 gjennomførte Radiokompaniet en mindre øvelse for deler av avdelingen. I løpet av øvelsen tok lagene som deltok seg fra Lavangen til Gratangen. Ruta gikk i trøndernes fotspor fra 1940. Sambandssoldatene fikk øvd på sine primæroppdrag med en historisk ramme.

Øvelse Gratangen

Sanitetsbataljonen er den siste av brigadens avdelinger som har gjennomført signaturøvelse i 2025. Egentlig har bataljonen gjennomført to signaturøvelser i år. Den første i juni, og den andre i oktober. Sanitetsbataljonen har tenkt sammenheng og helhet. De har bestemt seg for å begynne og avslutte utdanningen av hver kontingent i Gratangen. I Gratangen, fordi der gjennomførte 6. divisjons sanitet en stor masseskade-

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

Julemøte med god mat på Ringerike

Etterkommere etter krigsveteranen Eystein Røset fra Trønderbataljonen, deltok ved signaturøvelsen til Sanitetsbataljonen i Gratangen.

Foto Knut Werner-Hagen

operasjon etter tragedien med Trønderbataljonen.

Sanitetsbataljonen starter utdanningsåret ved minnelunden i Gratangen, og avslutter det med utdeling av vernedyktighetsmedaljer på samme sted.

Under svært farefulle omstendigheter ble mer enn 60 trøndere evakuert ut bak fiendens linjer i slutten av april 1940. Fredag 3. oktober var etterkommerne til en av de sårede trønderne, Eystein Røset, tilbake i Gratangen sammen med Sanitetsbataljonens vernepliktige og ansatte. Prosjektilet som ble plukket ut av kroppen til Eystein Røset er tatt vare på i familien.

Nå ble det overrakt til Sanitetsbataljonen som en påminnelse og forsterker i framtidige signaturøvelser.

En gjenstand som knytter fortid og nåtid sammen, inn i framtiden.

Signaturøvelser i 2026

Det kommende året vil bli brukt til å videreutvikle den enkelte signaturøvelse, slik at navnetrekket blir enda tydeligere. Avdelingene ser mulighetene, og tar utfordringen.

Enkelte avdelinger har brukt 2025 til å planlegge, og kommer til utførelse i løpet av 2026, helt i tråd med oppdraget de fikk. Signaturøvelser har en framtid i Hæren. Plassert og organisert på riktig måte kan de virke som den forsterkeren historien kan være gjennom et utdanningsår. Alt i erkjennelsen av at historie også kan være et lite virkemiddel som er med på å gjøre oss bedre til å slåss.

Samling på Ringerike. Foto via Leif Harald Olsen

Det ble en annen type møte denne gang. Vi markerte årets siste møte med juletallerken på Ringerike gjestegård. Der var det ordnet med langbord, og vi var 16 veteraner som benket og hygget oss.

Leder Leif-Harald Olsen redegjorde for året som kommer. Årsmøtet blir som vanlig holdt i forbindelse med februarmøtet. Det ble ønsket en fin adventstid, og det var litt underholdning med enkelte innslag.

Foreningen har tradisjon med et uhøytidelig treff helt i slutten av året for å ønske godt nytt år, og det ble minnet om dette.

Dette var noen ord fra ringerikingene, som har trivelige møter hver måned.

Hilsen Anders Skrataas, sekretær.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 33

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

Våre jubilanter

Klæth, Hallvar Morten 18/2 Langholen, Ola 22/2 Atter går et år mot slutten og blant våre drøyt 900 Bendiksen, Odd Kristian 2/3 medlemmer er det flere som har hatt jubileum eller Larsen, Svein 27/3 skal feire litt ekstra i år. Her er en oversikt over de av Eriksen, Jan Erik 7/4 våre medlemmer (som vi har fødselsdato på) som Gransæther, Tore Kielland 21/4 jubilérer dette året. ÆBV = æresbrigadeveteran Olssen, Gunnerius 10/5 Undheim, Svein 2/6 100 år!

Aarvik, Svein Ragnar 16/6 Steiro, Arnfinn Torbjørn 2/2 1925 ÆBV Tørring, Knut Morten 22/6 Størksen, Stein Bøye 10/7 95 år Karlsen, Rune 14/7 Anderssen, Finn 13/12 1930 Augensen, Christian 28/7 Lio, Kjetil 26/12 1930 † Blom, Jan Fredrik 6/8 90 år Vik, Kai Ivar 16/8 Hitland, Leif 15/2 1935 Lie, Egil 19/8 Jarnæs, Asbjørn Johannes 26/2 1935 † Bjørklund, Olav Georg 28/8 Hagen, Arvid 6/3 1935 Amundsen, Bjørn Waldemar 23/9 Haugland, Ivar S. 27/4 1935 Lund, Roy Henning 18/10 Olsen, Torodd Sigvart 13/7 1935 Johansen, Odd Tore 3/11 Hodneland, Jostein 14/9 1935 Svendsen, Sveinung Kristian 22/11 Lindquister, Erik 16/9 1935 75 år Opheim, John Gunnar 29/9 1935 Andersen, Per Otto 9/2 Taule, Alf 18/11 1935 Opsahl, Hans Øivind 14/2 Drægni, Kjell Sverre 11/12 1935 Aukan, Magne 21/2 85 år Rostad, Arnstein Margido 8/3 Jensen, Brynjulf Ivar 25/3 1940 Andreassen, Bjørn 21/3 Kobbeltvedt, Ove 2/4 1940 Olsen, Oddvar 1/4 Jensen, Erling 1/5 1940 Lomøy, Ivar-Per 28/4 Loe, Bjarne 9/5 1940 Akselsen, Svein Egil 5/5 Vognild, Ola H. 28/5 1940 Bakken, Bjørn 15/5 Eriksen, Per-Erik 15/6 1940 Eilertsen, Per-Bjørn 4/8 Nymo , Tor 3/7 1940 Lyngsmo, Håkon 9/8 Elvemo, Arnt Iver 8/7 1940 Bjugn, Robert Martin 17/8 Mjøen, Einar Arvid 5/8 1940 Kjeldberg, Morten I. A. 29/8 Melhus, Knut Agnar 9/8 1940 Evensen, Per Egil 28/10 Saxebøl, Tor-Erik 12/9 1940 Indreiten, Helge 10/12 Mikalsen, Ivar Theodor 22/9 1940 Viker, Tore Erik 24/12 Bones, Stein-Wiggo 9/10 1940 70 år Oterholm, Arne Inge 5/10 1940 Krey, Jan Eirik 1/1 Ludvigsen, Inge Tore 8/12 1940 ÆBV Holm, Atle 13/1 Aagaard-Nilsen, Magnus 27/12 1940 Kvamme, Jan Yngve 4/2 Anfindsen, Bjørn 30/12 1940 Gulbrandsen, Helge Magne 19/2 80 år Haakseth, Oddleiv 24/2 Børdal, Mons 1/1 1945 Hansen, Karstein Hans 27/2 Sundby, Knut Søren 22/1 1945 Eriksen, Paul Oskar 1/3 Halvorsen, Reidar 30/1 1945 Almås, Arne 7/3 Haugan, Inge Gudmund 1/2 1945 Torp, Arild 10/3 side 34

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1950 1950 1950 1950 1950 1950 1950 † 1950 1950 1950 1950 1950 1950 1950 1950 1950 1955 1955 1955 1955 1955 1955 1955 1955 1955

ÆBV

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025 Sørensen, Jens Peter 18/3 Fjelldal, Willy Harald 11/4 Olsen, Geir 15/5 Solhaug, Per-Jacob 15/5 Straumsnes, Nils Helge 18/6 Lorentsen, Torfinn 4/7 Pedersen, Jan-Petter 24/7 Dolve, Jan Arvid 2/8 Bakken, Thorleif Gerhard 26/8 Svendsen, Håkon Olav Johan 26/9 Dyrud, Aksel 27/9 Jørgensen, Per Helge 29/9 Lundtveit, Jan Vidar 12/10 Mule, Ketil 19/10 Wivesøll, Ole-Bernt 7/11 Pettersen, Kjell Tormod 20/11 Engen, Erik 19/12

65 år

Buø, Jørn 5/1 Aarøen , Dag-Erik 7/1 Røssing, Roar Hartvig 19/1 Kaaber, Peder Kittelsen 21/1 Fossmann, Karl-Henrik 25/1 Sanner, Stein Ragnar 21/2 Jensen, Terje 8/3 Kaasa, Odd Jørgen 8/3 Johansen, Per Georg 15/3 Strømnes, Ole Kristian 19/3 Solvang, Geir Arild 10/4 Kristoffersen, Rune 2/5 Rubach, Kristian 6/5 Ulleberg, Einar 14/5 Dalaaker, Anders 4/6 Walum, Pål Heimtoft 10/6 Køhl, Stig 12/7 Karlsen, Sten Rune 20/7 Storli, Geir Johansen 24/7 Hansen, Trond- Magne 25/8 Nystuen, Kai 13/9 Hovden, Bjørn 22/9 Myrann, Geir Otto 3/10 Tollaksen, Trygve Steinar 4/11 Olstad, Bjørn 28/11 Stenrud, Bjørn Einar 5/12 Nilsen, Trude Marie 8/12

60 år

Haver, Gaute 24/1

1955 1955 1955 1955 1955 1955 1955 1955 1955 1955 1955 1955 1955 1955 1955 1955 1955 1960 1960 1960 1960 1960 1960 1960 1960 1960 1960 1960 1960 1960 1960 1960 1960 1960 1960 1960 1960 1960 1960 1960 1960 1960 1960 1960 1965

Heidegård, Jan 3/2 Iversen, Asbjørn Vorren 17/2 Kjærvik, Frode 8/3 Håpnes, Svein Jørgen 26/3 Roumimper, Steven 25/4 Pedersen, Ståle 27/4 Andersen, Morten 15/5 Schønberg, Ole Marius 28/8 Sæter, Tore 19/9 Høvde, Rikard 20/9 Hansen, Andre 22/9 Sveen, Knut 27/10 Rostadmo, Magnus 15/11 Torgersen, Arne Martin 23/11

55 år

Pettersen, Erik 13/2 Libæk, Erik 18/3 Fosland, Morten 5/4 Hansen, Rune-Harald 18/4 Fuglem, John Olav 21/4 Forsaa, Vidar 20/5 Flataas, Robert 1/6 Halvorsen, Jan-Otto 16/6 Skarshaug-Svarts, Lars Ivar 30/6 Magnussen, Lennart 4/7 Dolmseth, Lars Morten 11/7 Westgaard, Ken 18/8 Frøhaug, Rune 29/8 Storholm, Morten 5/10

50 år

ÆBV

Jørgensen, Roger Kimo 11/1 Darbakk, Odd 27/3 Kubban, Arild Bondø 21/5 Valand, Christian 13/7 Kvernmo, Tore Johan 1/9 Vågnes, Erlend 20/10 Isvik, Rune 6/11 Dalen, Karl William 27/12

45 år

Sylliås, Morten Frengen

35 år

Arnesen, Lars Andreas

25 år

Brandskognes, Brede Antonsen, Sverre

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

1965 1965 1965 1965 1965 1965 1965 1965 1965 1965 1965 1965 1965 1965 1970 1970 1970 1970 1970 1970 1970 1970 1970 1970 1970 1970 1970 1970 1975 1975 1975 1975 1975 1975 1975 1975

25/5

1980

27/4

1990

27/2 2000 19/10 2000

side 35

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

Brigadeveteranenes bilder

Leif E. Broch tjenestegjorde på Maukstadmoen i BK-troppen i Støttekompaniet. Foto via Leif E. Broch

Det ble en fin 80-årsmarkering for frigjøringa 8. mai 1945, på Nordmøre ved Åsskard, Stangvik og Todalen. Surnadals-ordførar Hugo Pedersen, områdesersjant Harald Moen frå Heimevernet, og Olav Jostein Holten (til h. på bildet) frå Indre Nordmøre forsvarsforening og Nordmøre brigadeveteranforening, bidro alle med taler og la ned blomster.

Konfirmanter og skulebarn dannet flaggborg ved de tre bautaene.

Foto via Bernt Bøe, ksu.no

Øvelse i Indre Troms 1965, med ein dyktig offiser lt Lundgaard (foran venstre). En kjekk tid minnes Per Rune Krøvel-Velle.

Tore Forberg har lagt ut dette bildet på Facebook. Bildet viser befalet i Kp C mai/juni 1991. Dette var en slags ”hevnøvelse” for befalet en av de siste dagene før dimmitering. De fikk kjørt seg. I bakerste rekke, nummer to fra venstre kan man se Rune Jakobsen, som ble både GIH (generalinspektør for Hæren) og sjef FOH (Forsvarets operative hovedkvarter). Foto via Tore Forberg

Disse teltene er vel opprinnelig etter en svensk modell. I alle fall ble de kalt for ”svensktelt” i begynnelsen. Etter hvert ble benevnelsen ”16-mannstelt”. Teltet ga plass til 16 personer med personlig utrustning. I løpet av de noe over fem årene jeg var i Sankp/Brig N og på senere repetisjons-øvelser tror jeg det ble mer enn 200 overnattinger i 16-mannstelt. Med en godt vedlikeholdt ovn i teltet og godt med halm utover gulvet hadde man det bra i dette teltet både sommer og vinter.

Tekst Jan Osvald Berntsen og foto via Arnfinn Olav Tveita

side 36

Her er brigadeveteranene fra Ringerike brigadeveteranforening på besøk i Sessvollmoen leir. Dette skjedde i slutten av mai og de ble møtt av sjefssersjant Bjørn Ellingvåg (i uniform). Les mer på side 10.

Foto via Anders Skrataas

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

Dette bildet har vi fått tilsendt av Rune Lalm. Han tjenestegjorde på Maukstadmoen og Ingeniørbataljonen. Vi har fått en detaljert historie fra hans tid i brigaden, men den kommer ikke før i neste nummer av Brigadeavisa. Følg med! Bildet over er fra et arbeidsoppdrag bataljonen hadde i Ballangen, hvor det skulle lages en ny veitrasé.

Foto via Rune Lalm

I løpet av tjenestetiden kunne man delta på ulike aktiviteter, som både ga heder og ære – og kanskje et diplom. Rune Lalm husker at målet var å nå toppen av Hattavarre i Tamokdalen. Dette var noe alle måtte gjennom, det var en slags utholdenhetstest. Naturen var helt fantastisk.

Det var slitsomt, men minneverdig. Jeg fikk et par vannblemmer på den turen, men ellers så gikk det veldig bra. Faksimile via Rune Lalm

Bilde fra oppholdsrommet i Kp C/Bn1/Brig N’s kaserne på Setermoen.

Det er julaften 1964, jeg er som ny-utnevnt fenrik hjemmefra for første gang på en julaften. Julemiddagen er spist sammen med mannskapene, meget tradisjonelt- ribbe,pølser, surkål. Riskrem med rød saus, jeg kjenner smaken enda! Kaffe og kaker sammen med gutta, deretter inn til kaffe, og den litt mer «private» feiringen på befalsmessa.

Tekst og foto via Per Helge Wengshoel

Magnar Hansen var dirigent for Brigademusikken i en årrekke. Han begynte som musikksersjant 15. juli i 1960, og fikk senere fast stilling som musikkinstruktør ved Brigaden i Nord-Norge. Han jobbet men Brigademusikken helt til slutten på 1970-tallet. Han deltok blant annet under Nordnorsk jazzfestival som ble arrangert i 1963 på Setermoen, og som senere ga startskuddet til Festspillene i Nord-Norge i Harstad.

Foto via Torgeir Jensen

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 37

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

Her er peisestuen nyåpnet og innviet på kaserne Heistad, ca 1957.

Foto via Nasjonalbiblioteket

Bård Alm har kommentert dette bildet: Dette husker jeg godt da vi i Kp B konkurrerte mot Kp C om å komme til Canada. En ferdighets- som konkurranse vi tapte. Men Kp C fikk sende ca en tropp dit, fikk vi en tropp fra Canada i retur som skulle være med oss i en måned. De bodde i 3. etasje på kaserne Porsanger som til vanlig stod tom. De snakket mest fransk. Jeg byttet til meg en grønn beret og noen merker men har ikke helt kontroll på hvor de sakene er nå. Foto via Kjell Bergmo

Øvelse Skibotn 25. til 28. oktober 1982. Bildet er tatt nesten ved grensa til Finland (Santropp, Stabskompani). Tekst og foto via Odd Jøran Lien

side 38

Her er rittmester Harald Sunde på visitas på julekvelden, i 1985.

Kaserne Trandum hvor Oppklesk holdt til. Sunde har blant annet vært sjef for Hærens spesialstyrker og jobbet også i Nato. Han ble senere general og forsvarssjef (2009-13). Foto via Oddbjørn Moe.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025

Lokalforeningsnytt Hordaland brigadeveteranforening

Forsvarets minnedag ble markert fredag 31. oktober kl 11.00 på Bergenhus festning.

Medlemsmøtene blir som vanlig avholdt på Festningsmuseet, Bergenhus festning mellom kl 11.00 og 13.00, onsdagene 5. november og 3. desember.

Nordmøre brigadeveteranforening

26. august inviterte brigadeveteranene sammen med Nordmøre forsvarsforening til åpent treff i Surnadal kulturhus og digital vandring på lerretet. Blant annet fikk man se bilder av Tyskerleiren som okkupantene anla i Øyagardstrøin, og rester av tyskernes installasjoner rundt om i nedre Surnadal –på Øye, på Skei, Røssmoen, Grimsmoen og Nordmarka.

Nord-Trøndelag Remembrance day ble markert søndag 9. november brigadeveteranforening kl 12.00 på Møllendal gravplass.

Julebordet ble avholdt i Kommandantboligen på Gravdal den 27. november.

Midt-Troms brigadeveteranforening

30. april hadde foreningen tur til Evenes flystasjon, med 19 medlemmer, og det ble en fin dag. Takk til Stig Magne Hagen for tilretteleggingen!

6. mai var det veterankino om Stoltenberg i møte med krigen som generalsekretær i NATO. 27. august ble det tur til Furuflaten og Baalsrudutstillingen med 21 medlemmer. Takk til Roger Heiskel for organisering!

2. september deltok medlemmer på foredraget med Palle Ydstebø – Ukraina krigen i Setermoen kinosal.

26.-28. september deltok flere medlemmer på NVIOs veterantreff på Helligskogen.

30. september deltok medlemmer på veterankino om Oscarsborgs festning og senkningen av Blücher.

26. november arrangerte foreningen sin årlige julesammenkomst på Bardufosstun med oppsummering av året, loddsalg og god julemat med 29 deltakere.

Neste år er det foreløpig planlagt styremøte 6. januar på Bardu menighetshus, og lokalforeningens årsmøte blir på Setermoen 24. februar 2026, kl. 18:00. Det blir foredrag i Setertun med Morten Kasbergsen etter årsmøtet.

Brigadeveteranforeningen gjennomførte styremøte 13. november på Rinnleiret.

Torsdag 4. desember arrangerer Rinnleirets venner og Levanger historielag, boklansering med foredrag i Regimentssalen på Rinnleiret. Boka “Spioner og angivere”, med Knut Johannes Støvne.

Fredag 5. desember kl 18 arrangerer foreningen sitt årlige julebord på Rinnleiret bygning 24. Tor Hynne stiller som kokk med tradisjonell julemat, tilhørende dessert og loddsalg. Mosvik trekkspillklubb sørger for julemusikken.

16. desember kl 18 blir det omvisning på Ritek AS, hvor blant annet stormpanservognene CV90 ombygges og moderniseres.

I 2026 planlegges det med den tradisjonelle “brigadeturen” til Nord-Norge.

Ringerike brigadeveteranforening

Foreningen hadde årets siste møte på Ringerike gjestegård, med god julemat og drikke til. Se omtale på side 33. Neste års aktiviteter ble også diskutert selv om datoer endas ikke er bestemt. Årsmøtet blir i februar 2026.

Stor-Oslo brigadeveteranforening

Årets julearrangement skjer som vanlig i Kaffistova, tirsdag 9. desember. Allerede 14. januar er foreningen i gang med øltime og foredrag i Kaffistova. 11. februar er det øltime med foredrag. 4. mars er det årsmøte i Kaffistova. 15. april er det øltime med foredrag. I mai markerer foreningen Frigjørings- og veterandagen 8. mai på Akershus festning, samt øltime den 20. mai på Kommandaten pub, Akershus. 17. juni er det øltime

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

side 39

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 3 - desember 2025 igjen på Kommandanten pub.

FORBUNDETS TI LOKALFORENINGER

Sørlandet brigadeveteranforening

Hordaland brigadeveteranforening Leder: Einar Drageland Einerhaugen 18 B, 5141 Fyllingsdalen 958 70 544 ein.drag@gmail.com

Midt-Troms brigadeveteranforening Leder: Asgeir Nikolaisen, Solsvingen 28, 9360 Bardu aaniko@online.no 908 44 766

Nordmøre brigadeveteranforening Leder: Olav Jostein Holten Bøverdalsvegen 1469, 6644 Bæverfjord 932 86 821

Nord-Trøndelag brigadeveteranforening Leder: Odd Bjørn Wekre, Estvoldvegen 20 A, 7654 Verdal 918 39 960 wekre54@gmail.com

Ringerike brigadeveteranforening Leder: Leif Harald Olsen Dales veg 1, 2760 Brandbu 922 60 161 leif-harald@hotmail.com

Stor-Oslo brigadeveteranforening Leder: Odd Sars-Olsen Slettumveien 3, 1920 Sørumsand 906 08 130 osarso@online.no

Sørlandet brigadeveteranforening Leder: Jørn Kildedal Furulia 6F, 4622 Kristiansand S 990 45 612 jorn.kildedal@wemail.no Nettside: www.brigvetsør.com

Tromsø brigadeveteranforening Leder: Jardar Gjørv Kapteinvn. 22, 9014 Tromsø 400 29 891 jagjorv@hotmail.com

Ingen konkrete aktiviteter er foreløpig besluttet før årsmøtet i mars 2026.

Trondheim brigadeveteranforening Leder: Martin Finholth Jamthaugvegen 96, 7562 Saksvik 934 66 850 finholth@gmail.com

Østfold brigadeveteranforening Leder: Tor-Magnus Seglsten Sognshøy 13, 1580 Rygge 932 04 632 torseg@frisurf.no

Forbundsnytt

ADRESSELISTE FORBUNDSSTYRET 2025-2026

Foreningen deltok på foredrag sammen med Kristiansand militære samfunn i offisersmessen på Gimlemoen. Tema var “Droner over Norge – fred eller fare” og Arne Martinsen fra UAS Norway, holdt foredraget.

Østfold brigadeveteranforening

Brigadeveteranforeningen i Østfold skal ha julebord 11. desember 2025, i Fram-rommet, restaurant Majoren i Gamlebyen, Fredrikstad.

Kunnskapsprosjektet

Det er ikke planlagt med gjennomføringer i høst.

Stor-Oslo brigadeveteranforening har hatt møte med den nye ledelse i Sessvollmoen leir, men det er ikke besluttet noen gjennomføring enda.

Forbundet søkte om litt over kr 80000,- til støtte for Kunnskapsprosjeketet for 2026, til Forsvarhistorisk museum. Vi fikk tildelt kr 40000,- som betyr at vi må endre/redusere ambisjonene for prosjektet for neste år.

Foredragsserien

Forbundet har både vært i kontakt med forsvarssjef Eirik Kristoffersen og forfatter Knut Johannes Støvne.

Forsvarssjefen kommer antakelig i mars 2026, og foredrag med Støvne rundt hans nye bok “Spioner og angivere”, kan bli aktuelt på nyåret.

Kontortid

Generalsekretæren har kontortid tirsdager og onsdager, og dette er i utgangspunktet på kontoret i Heggelia, som vi disponener hos ledelsen i Brigade Nord. Jeg er uansett tilgjengelig på mobil - 400 29 914, og på epost, post@brigadeveteran.org - også utenfor kontortid.

President Ole Kristian Karlsen Parallellen 5, 9360 Bardu 400 29 714 olkarlsen@icloud.com

Visepresident Fred Arne Jacobsen Olderveien 16, 9360 Bardu fa.jacob@online.no 970 49 434

Generalsekretær/redaktør Øivind Baardsen Vestre Forseth 66, 9360 BARDU 400 29 914 redaktor@brigadeveteran.org

Styremedlem Jardar Gjørv Kapteinvegen 22, 9014 Tromsø 400 29 891 jagjorv@hotmail.com

Styremedlem Lisbeth Nergård Nygårdveien 136, 9360 Bardu 906 03 432 lisbethnj@hotmail.com

Styremedlem Odd Sars-Olsen Slettumveien 3, 1920 Sørumsand 906 08 130 osarso@online.no

Varamedlem Gunnheid Eidissen Berg Finnfjordveien 196, 9309 Finnsnes 400 29 556 gunnheid.e.berg@gmail.com

Varamedlem Torfinn Utheim Strandveien 7, 9350 Sjøvegan 919 11 850 utheim@me.com

Kasserer Knut Bakke Stormyrveien 11, 9360 Bardu 970 49 294 knutbakke@outlook.com

Leder valgkomité Kjell Hanstad Åsveien 50, 9360 Bardu 902 13 000 kjell.hanstad@gmail.com

Medlem valgkomité Håkon Hofstad Øvre Salangen, 9350 Sjøvegan 995 74 466 haakhofstad@gmail.com

Medlem valgkomité Jørund Skaali Lille-Fauskevåg 43, 9419 Sørvik 990 92 240 jskaali@mil.no

Representant for direktemedlemmer Øivind Baardsen Kontortid; tirsdag og onsdag 77 62 89 14 / 400 29 914 redaktor@brigadeveteran.org

God jul og et godt fredfullt år ønskes alle våre lesere! side 40

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog