Nr 1 - juni 2024
BRIGADEAVISA
Medlemsblad for Brigadeveteranforbundet
ny årgang 21
På forsiden av denne utgaven av Brigadeavisa lar vi den mest kjente brigadesoldaten for tiden, Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Ingrid Alexandra med sine foreldre, få plassen.
Norge har nylig markert Frigjørings- og veterandagen 8. mai og vår grunnlovsdag 17. mai. Flere av våre brigadeveteranforeninger rundt omkring i landet har deltatt på disse arrangementene. Se mer på sidene 33 og 34.
Det vakte stor oppmerksomhet da prinsessen kom ut på slottsbalkongen på 17. mai iført Hærens paradeuniform og den kongeblå bereten til Brigade Nord. Foreløpig er ikke denne uniformen utlevert til alle som er i førstegangstjeneste. Soldater i HMKG (garden) har denne utdelt, og enkelte andre med spesielle funksjoner. Hærens paradeantrekk 3, består av tjenesteuniform med hvit skjorte, soldater i førstegangstjeneste benytter beret og sort lærbelte, hvite hansker, båndstriper og navneskilt.
Som kjent gjennomfører ”soldat Alexandra” førstegangstjenesten på Skjold i Ingeniørbataljonen, hvor hun møtte i januar i år. Vi har i vår artikkelserie ”Brigadesoldaten”, tidligere kalt ”Soldatportrettet”, denne gangen valgt å skrive en omtale om Prinsesse Ingrid Alexandra. Les dette på side 7.
Denne utgaven er på hele 40 sider. Vi valgte å vente med utgivelsen til Landmøtet, og markeringene i mai var gjennomført. Vi håper ventetiden var verdt det. God lesing! (Foto Heiko Junge, NTB)
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 1 - juni 2024
Innhold:
Haslemoen leir
Ukranien Freedom Convoys
Nordic Response 2024 .
Landsmøtet på Setermoen
Infanteribataljon nr 3, del 1
Brigadeveteranforbundets profilklær
8-10
10
11
12-15
16
17
Sanitetskompaniet, Brigaden i Nord-Norge . .18-20
Ukraina takker brigadeveteranene .
20-21
Bergingstjenesten, Brigaden i Nord-Norge . . . 22-25
Utdanning i Forsvaret .
Minneord, Tore Skoglund .
Minneord, Arnulf Normann
Vådeskuddet i Sandøy i 1945
26-27
28-29
30
31 Flere jubilanter
Nordmøre markerte 8. mai
Brigadeveteranenes bilder
Lokalforeningsnytt
Forbundsnytt
Leder
Det er ikke mange lyspunkter i den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden for tiden. I Ukraina, på Gaza og rundt Rødehavet øker krigen i omfang med forferdelig menneskelige lidelser som resultat.
Her hjemme gis de pågående krigene stor dekning
i media. Regjeringen lover en betydelig økt satsing på Forsvaret og personell i Heimvernet, som er innkalt til årlig trening opplever større forståelse hos arbeidsgivere og resten av samfunnet for hvorfor de må trene på sine oppdrag.
Dette er en tid i endringer og det er kanskje derfor at Brigadeveteranforbundet opplever en meget positiv økning i antall medlemmer.
Mange av de nye medlemmene ønsker å være del av et fellesskap og vi må derfor opprettholde og videreutvikle våre mange aktiviteter, og vi skal ikke være redd for å tenke «nytt».
I denne utgaven av Brigadeavisa er Landsmøtet viet mye oppmerksomhet, men det er spesielt to forhold som vi i ledelsen må bruke mer tid på. Det ene forholdet er at vi må bli flinkere til å rekruttere nye yngre medlemmer og det andre forholdet som vi må se på er at vi kanskje undervurderer effekten av å promotere oss selv. For å rekruttere nye og yngre medlemmer må vi gjennomføre flere aktiviteter som appellerer til «ungdommen» vi planlegger derfor å øke antallet foredrag/seminarer med dagsaktuelle temaer. Vi har fått tilbakemeldinger om at signaleffekten av å bruke den blå capsen eller den blå genseren, når vi opptrer i grupper, er mye større enn hva vi har trodd tidligere og jeg oppfordrer derfor alle til aktivt bruke vårt promoteringsmateriell. Effekten av å være “uniformert” skal man ikke undervurdere.
Ole Kristian Karlsen president
Ansvarlig redaktør: President Ole Kristian Karlsen
Redaktør: Øivind Baardsen
Forbundets adresse: Brigadeveteranforbundet
Brigade Nord, Postmottak Kapellveien 2, 9325 Bardufoss
Mob: 400 29 914 (Generalsekretær)
Kontonummer: 4776 10 14893
VIPPS: 857315
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 1 - juni 2024
Redaktørens spalte
Bidrag til Ukraina
Brigadeveteranforbundet engasjerte seg i en innsamlingsaksjon for å skaffe fotposer til soldatene i Ukraina. Aksjonen er også kunngjort i andre “kanaler”. Da vi engasjerte oss i midten av januar, var det samlet inn ca. 47000,- kroner. I dag er beløpet ca 460000,- og det er tre uker igjen av innsamlingen.
Brigadeveteran Morten Eidevik var en av de som engasjerte seg. –Jeg er med i et team av tidligere norske soldater som skal skaffe fotposer til soldatene som kjemper tappert ved fronten i Ukraina. Dette er utstyr som er svært etterspurt nå, og vi veteraner kjenner jo så alt for godt til hvordan det å fryse påvirker stridsevnen.
Ca 6 % av det innsamlede beløpet går til administrasjon og drift av innsamlingsplattformen. Ukrainas helter fryser på beina. Gi dem fotposer! - Bidra.no - for innsamlinger og folkefinansiering. Les mer på side 20 og 21.
Infanteribataljon nr 3
For en tid tilbake ble det på Brigadeveteranforbundets Facebookside etterlyst stoff om BN 3. Vi har hatt stoff om avdelingen i Brigadeavisa nesten alle år siden første utgivelse i 2004. Det er også fra tid til annen publisert bilder og historier på våre Facebook-sider fra 3. bataljon av våre medlemmer og brukere av Facebook-sidene. I denne utgaven starter vi en artikkel om historien bak BN3, oppdrag og tjenesten, i tillegg til tjenestedene i Bodø, Åsegarden og Andøya. Les på sidene 16.
Brigadeveteranforbundets Facebook-sider ble opprettet for tolv år siden, i 2012. Sidene har nå 4373 medlemmer. Brukerne av sidene legger stadig ut bilder og historier der. Det er vi veldig takknemlige for. Flere av bildene bruker vi også i dette medlemsbladet vårt, Brigadeavisa.
Flere jubilanter
Vi har de siste to årene publisert en liste over våre medlemmer som jubilerer, i sisste medlemsblad for
året. Dessverre har vårt medlemsregister manglet opplysninger for flere av våre brigadeveteraner. Vi har de siste månedene jobbet med å skaffe dette, slik at vi i denne utgaven publiserer de jubilantene som manglet i fjor. Se side 32.
Sen utgivelse
Vi har enkelte år hatt første brigadeavis ute rundt påsketider. Denne gangen valgte vi å vente til Landsmøtet og markeringsdagene i mai var gjennomført. Vi håper allikevel at venetiden var verdt det og at våre lesere finner mye interessant stoff.
Vi gjentar også denne gangen at vi ønsker oss historier og bilder for bruk i medlemsbladet. Dette kan sendes elektronisk til redaktor@brigadeveteran.org eller med post til Brigadeveteranforbundet, Brigade Nord, Kapellveien 2, 9325 Bardufoss.
Lokal aktivitet
Vi er avhengige av tips om aktiviteter i våre ti lokalforeninger. Omtale i lokalaviser, turer, museumsbesøk, osv. ønsker vi å fortelle om. Send oss en epost eller melding, gjerne med mobilbilder, om det som skjer, eller har skjedd.
Øivind Baardsen, redaktør
Innmelding i Brigadeveteranforbundet kan gjøres på våre nettsider: https://www.brigadeveteran.org/form
Brigadeavisa forholder seg til redaktør- og Vær-varsom-plakaten.
Denne utgaven av Brigadeavisa
Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 1 - juni 2024
Veteranportrettet
Intervjuet av Jarle Christiansen, kaptein (R), brigadeveteran Sambandskompaniet 1985
En solfylt vinterdag besøker jeg brigadeveteran Frank Otto Nilsen som bor i Kunnskapshavna Arendal. Med en fantastisk flott utsikt over Galtesund og Tromøysundet som bader i sol denne vinterdagen i Arendal.
Det er en gammel feltartillerist som jeg besøker. Frank er født i 1933 i Oslo, og etter et langt liv i SASlederskapet i inn og utland så endte ferden i Arendal hvor han i sin tid fant sin kone og de hadde et langt liv sammen. Han ble enkemann i fjor. Men har tre barn i Arendal en datter i Oslo. Så familien er stadig på besøk hos den ferske 90-åringen.
Helsen er stort sett god, men hørselen er sterkt svekket. Noe som dessverre reduserer den sosiale omgangen i større sosiale settinger. Men hukommelsen er det ingenting å utsette på. En samtale med Frank var som å åpne en arkivskuff med massevis av gode minner og opplevelser.
I dag var jeg der for å ha en samtale med en brigadeveteran. Jeg hadde en del spørsmål som ledetråd. Men det trengte jeg strengt tatt ikke. For Frank har virkelig formidlingsevnen i sterkt behold.
Han ble som nevnt født i Oslo i 1933. Han tok Handelsgym etter realskolen og ble blåruss. Deretter
ble det førstegangstjeneste sommeren 1953. Tanken var å dra til Tysklandsbrigaden. Men den hadde nettopp blitt avviklet der nede og flyttet til NordNorge, Indre Troms.
I juli 1953 mønstret han opp i Fredrikstad i feltartilleriet. De var 17 unge menn som dannet en såkalt erstatningsenhet under rekruttskolen som for dem varte i to måneder. Deretter gikk turen til NordNorge og den ny-flyttede brigaden der oppe.
7. september 1953 så mønstret feltartilleristene på Festningsplassen på Akershus festning. En varm deilig høstdag med sommeruniform; beret, skjorte med oppbrettede armer, bukse og anklets. Deretter ble det en togtur til Trondhjem, for der å gå om bord i troppetransportskipet Svalbard for en to døgns seilas nordover.
10. september ankom skipet Salangsverket i Salangen i Troms. Det var minus ti grader på brygga der de sommerkledde søringene stod i bare skjorta. Bagasjen var pakket for seg og ville komme separat senere. Så for å holde varmen ble det linjegymnastikk på kaia.
Først på ettermiddagen samme dag kom resten av bagasjen med jakker og gensere med mer. Deretter gikk turen med lastebil til Setermoen leir. Gjennom øde terreng og svært lite hus å se.
Setermoen var ikke helt klar til å ta imot alle soldatene. Derfor var det opprettet en midlertidig teltleir. Soldatene ble innkvartert i store 16-mannstelt med teltovn. De var åtte mann i hvert telt, så plassen var god. Men det å bo i telt i ukesvis utover den kalde høsten ble en dårlig løsning. Teltene stod tomme på dagtid og ble kalde og rå. Mugg satte seg i telt og uniformer. Etter endt tjeneste for dagen så kom soldatene inn i teltene og startet å sprengfyre. Det ble varmt rundt ovnen, men kaldt i kantene av teltet.
Løsningen fant ledelsen i den gamle nedlagte leiren på Drevjamoen. Den leiren stod tom. Selve flyttingen av bataljonen tok fem dager. Massevis av kjøretøyer langs smale kronglete veier og mye bruk av ferger. Der flyttet soldatene inn på 15-mannsrom. Ingen luksus, men så mye bedre enn teltleiren på Setermoen.
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
En episode fra Drevja som Frank Nilsen husker med stor fornøyelse var da generalmajor LindbäckLarsen kom på besøk. Offiserene skulle ha fin fest på befalsmessa med middag og det skulle serveres cocktail der også. Noen fant ut at den unge soldaten Frank Nilsen hadde vært lærling på Hotel Bristol i Oslo. Så han ble tatt ut til å lage cocktail til denne festen. Råvarene var det så som så med. Befalet hadde bestilt rødvin og hvitvin, samt gin, whisky m.m. fra nærmeste vinmonopol. Det var alt Frank hadde til rådighet. Kreativ som han var så regnet han ut mengden til en drink og ganget opp med 64 gjester. Blandet så flasker i en stor gryte og rørte om og smakte. Siden den var litt fargeløs med gin, whisky og hvitvin og litt blandevann, så ble rødvin også brukt for mer farge.
Men da ble den litt sur på smak. Så sukker ble tilsatt og der rørtes og det ble smakt. Det ble en god stemning blant kokkene på kjøkkenet som smakte. Men alt under kontroll. Det var jo et viktig besøk og alle hadde respekt for generalen og stoltheten over Artilleribataljonen.
Middagen og cocktailen ble servert av bygdas lokale jenter og på slutten av kvelden kom generalen inn på kjøkkenet; –Hvem hadde ansvaret for cocktailen, spurte generalmajor Lindbäck-Larsen myndig. –General, det er meg det, menig Nilsen, svarte Frank. Generalen fortsatte: –Den smakte fortreffelig, den beste jeg har smakt på lenge, jeg må ha oppskriften på den. Nå hadde jo Frank blandet drinken mer etter tilfeldighetene og husket jo selvsagt ikke mengder og innhold. Så da ble gode råd dyre, så menig Nilsen repliserte kvikt: –General, denne oppskriften er
hemmelig, så jeg kan dessverre ikke røpe den, men den kalles Drevja-spesial. –Det er fullt ut aksept for det soldat, svarte generalen. Men den var fantastisk god.
Setermoen leir stod ferdig i desember 1953 med nye flotte mannskapsforlegninger. Moderne lokaler og da ble det god stemning og stolthet blant artilleristene. Forpleiningen i messa var god, maten var det ingenting å utsette på.
På Setermoen ble menig Nilsen utpekt til bataljonsskriver og satt tett på bataljonsstaben. Det ble et meget godt forhold i staben mellom soldater og offiserer. Det var en privilegert tjeneste å være bataljonsskriver.
Normalt reiste soldater seg når befal kom inn. Men av praktiske årsaker så ble det sløyfet for de soldatene som jobbet administrativt i staben. Men de unge sersjantene ønsket at de skulle reise seg når de kom inn. Så blant sersjantene så var menig Nilsen ikke særlig godt likt. Frank humrer godt når han forteller dette.
Særlig godt husker han operasjonsoffiseren i bataljonen. Major Johansen. Han var en hyggelig og god offiser som behandlet sine soldater med stor respekt og soldatene i staben respekterte og likte
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Offisersmessa på Drevjamoen. Den stod ferdig i 1917. Foto via Forsvarsbygg
Generalmajor Odd Lindbäck-Larsen. Han var blant annet stabssjef hos general Fleischer under felttoget i 1940. Fotograf Sturlason
Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 1 - juni 2024
majoren.
Vinteren 1953-54 var meget kald, minnes Frank. Det var tidvis 35-40 kuldegrader. Vi soldater var pakket inn i alt vi kunne ta på oss for å holde varmen. Men en vinterdag følte vi for å løsne litt på skjerfet over ansiktet og den tett knyttede hetta på feltjakka. Det var ”bare” minus 27 grader den dagen og vi spøkte med at det var et vårlig tegn, ler Frank. Humoren blant soldatene var god og samholdet husker han som noe særskilt og godt.
Gjestfriheten fra lokalbefolkningen er også noe Frank har gode minner om. En iskald søndag formiddag i Bardu så gikk de inn på en kafé og spurte når de åpnet. –Klokken 13, sa fruen. De var fire soldater som lurte på om kaféen hadde en radio så de kunne lytte til landskampen i fotball. –Ja det går fint, bare kom, sa fruen. Soldatene koste seg med den spennende kampen på radioen. Så spurte fruen om de hadde spist middag. –Nei den sløyfet vi, sa de. Vi ville heller høre sporten. Så spurte fruen om de ville ha noe middag, noen rester fra kaféen. Men det ble disket opp med deilig middag i rikelige mengder til sulte unge soldater og på toppen av det hele kom hun med en stor bolle med trollkrem. Alt var gratis. En virkelig omsorg og omtanke viste hun de unge fra sør.
Bardu gjestegiveri/Petra Riises kafé. Var det kanskje på denne kaféen soldatene ble så godt tatt var på? Foto via Per Arne Mortensen
En annen gang så var de to soldater på velferdstur til Narvik. Der kom de i snakk med en eldre mann. Han spurte hvor de kom fra etc., og så inviterte han de hjem på middag. Kona hadde laget rikelig med mat og de delte villig. Det er øyeblikk som har festet seg i hukommelsen sier Frank med litt blanke øyne.
Dessverre så ble det ikke noe særlig kontakt med medsoldatene etter endt førstegangstjeneste. Naturlig
nok drar alle hver til sin kant av landet og til sine sivile utdanninger og fremtidige yrker.
Frank arbeidet i SAS i inn og utland. Men repetisjonsøvelser ble det etter noen år. Først ut var en større øvelse med feltartilleriet i Hjerkinn skytefelt. Da skulle de få besøk av Artilleriinspektøren. Bataljonsstaben hadde stilt opp og BN-skriver menig Nilsen stod klar lengre ut på siden. Ut av bilen kommer Artilleri-inspektøren, oberst Johansen, den tidligere operasjonsoffiseren fra Setermoen. På vei mot bataljonssjefen fikk obersten øye på menig Nilsen, stanser opp og utbryter muntert: –Men faen ta, er det ikke Nilsen, og hilser på den gamle bataljonsskriveren fra Setermoen - og deretter hilser han på bataljonssjefen.
Friluftsliv ble en av lærdommene fra militærtjenesten som Frank minnes best. Det tok han med seg videre i det sivile liv. Det sammen med samholdet soldatene imellom og basislærdom.
Frank ville ikke vært sin militærtjeneste foruten. En god ballast i livet. Han synes at Kong Harald gav det beste råd til Prinsesse Ingrid Alexandra: –Ikke spør hvorfor, er et godt råd til alle unge soldater av i dag.
Frank synes det var hyggelig å bli medlem av Brigadeveteranforbundet og ville gjerne støtte en god sak. Vårt tidsskrift leser han med stor interesse fra perm til perm og liker å følge godt med på reportasjene der.
Det har vært et hyggelig møte med den gamle artilleristen og brigadeveteranen i Arendal. Du verden for gode minner denne karen sitter inne med etter et langt og spennende liv.
Frank er en stolt og verdig veteran fra Brigaden i Nord-Norge sin første tid.
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Brigadesoldaten
Denne gangen blir det ikke noe vanlig intervju, men vi har derimot valgt å lage en omtale av en av våre mer kjente brigadesoldater - prinsesse Ingrid Alexandra, som også nylig har vært i medias søkelys i forbindelse med feiringen av vår grunnlovsdag, 17. mai.
Prinsessen møtte til førstegangstjeneste på Skjold i Ingeniørbataljonen 10. januar i år og fylte 20 år bare noen dager etter innrykket, den 21. Hun er nå i gang med ordinær tjeneste etter fullført rekrutt- og fagperiode. Det siste halvåret før hun møtte til førsteganstjenesten jobbet hun som skoleassistent og miljøarbeider ved Uranienborg skole i Oslo.
Etter bare en uke i leiren fikk media komme og overvære en våpenleksjon. Journalistene fikk ikke anledning til å intervjue prinsessen, men på spørsmål fra bataljonssjef oberstløytnant Bjørn Kråkstad om hun angret på at hun valgte Ingeniørbataljonen, svarte hun; –Jeg angrer ikke.
I den første tiden ble hun tiltalt som “rekrutt Alexandra”, og måtte som alle andre rekrutter, vaske toaletter, innta måltidene i spisemessa og sove på fellesrom. Det gjøres ingen forskjell på prinsessen og de øvrige soldatene.
På slutten av rekruttperioden reiste hun hjem på permisjon, blant annet for å besøke farfaren, Kong Harald, som kom hjem fra Malaysia etter å ha blitt syk på ferie.
I påsken hadde hun permisjon og feiret i Trysilfjellet med familen. Første helga i mai var hun på helgeperm i Tromsø, og ble sett på flere av butikkene i byen.
Flere av de store medieaktørene spekulerte i tida før nasjonaldagen, hvilket antrekk prinsessen ville bruke på 17. mai. Tidligere på dagen stilte hun i Numedalsbunad, men da kongefamilen kom ut på slottsbalkongen stilte hun i Hærens paradeuniform 3 og den karakteristiske kornblå bereten til Brigade Nord.
– I tillegg må det være fint for henne å være en rollemodell som viser at man kan ta førstegangstjeneste, og samtidig gjør det mer attraktivt. Jeg tror det er et bilde vi kommer til å se i mange tiår fremover, uttalte Nettavisens kongehusekspert, Tove Taalesen, etter at prinsesse Alexandra viste seg på slottsbalkongen i uniform.
I forbindelse med at hun ble myndig i 2022 besøkte hun alle forsvaregrenene; Sjø- og Luftforsvaret og Hæren. På Setermoen fikk hun en drømmedag hos Panserbataljonen, Sanitetsbataljonen og Artilleribataljonen i oktober.
Så blir det spennede å se om prinsessen velger videre tjeneste eller utdanning i Forsvaret, etter at førstegangstjenesten er over.
Brigadeavisa ønsker brigadesoldat Ingrid Alexandra lykke til i tjenesten!
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
De første bildene fra rekruttperioden på Skjold, viser en blid prinsesse Ingrid Alexandra i Ingeniørbataljonen. Foto Ole-Sverre Haugli/Hæren
Under fremførelsen av nasjonalsangen «Ja, vi elsker dette landet», gjorde Prinsesse Ingrid Alexandra honnør. Foto Heiko Junge/NTB
Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 1 - juni 2024
Haslemoen leir – hvor brigadens artillerister fikk sin utdannelse
Av artilleristene Richard Heiberg, konsernsjef i SpareBank 1 Østlandet og Stig Magne Hagen oberstløytnant (p) og tillitsvalgt i Norges Offisers og Spesialistforbund.
Det første møtet med Forsvaret for mange artillerister. Porten inn til Haslemoen leir. Foto Våler kommune
Haslemoen leir var fra 1955 stedet der rekruttsoldater ble utdannet før de ble sendt til Brigaden i NordNorge og der artilleriets (inkludert Hærens luftvern) befal fikk sin befalsutdanning og fagutdanning. I dag fremstår leiren faktisk i bedre stand enn da Forsvaret trakk seg ut for 20 år siden.
Nostalgi eller fremtid?
Det er mange minner knyttet til Haslemoen og tusener av brigadesoldater som her fikk sitt første møte med Forsvaret, og kanskje burde det være mulig igjen?
I dag er deler av leiren leid ut til Heimevernet, men slik verdensbildet er i dag ser kanskje Forsvaret behovet for mer plass? Vi tenker at det å presentere leirene som var grunnlaget for beredskapen til Brigaden i Nord-Norge både fremkaller nostalgiske minner men også tanker om muligheter i fremtiden.
Både Forsvarskommisjonen, Totalforsvarskommisjonen og Forsvarssjefens fagmilitære råd gir entydige anbefalinger om at det haster å styrke den nasjonale sikkerheten, herunder Forsvaret. Til dette trengs det betydelig økte økonomiske rammer. Samtidig må en lete etter smarte, effektive og økonomisk rasjonelle løsninger og som kan gi raske forbedringer. Ett eksempel på behovet for å tenke nytt er forslaget om etablering av en felles rekruttskole sørpå (igjen), det er snakk om å etablere en Brigade Sør og allierte og andre beredskapsenheter trenger mer plass. På Haslemoen
finnes det en løsning som kan gi en rask oppbygging av ny virksomhet og til lavere kostnad enn beregnet, gitt at Forsvaret/Forsvarsdepartementet er villige til å kaste en «vedtatt sannhet på båten».
Haslemoen leir med skyte- og øvingsfeltet kloss inntil leirgjerdet.
Foto Våler kommune
Forsvaret bør styrkes
I Forsvarssjefens fagmilitære råd presentert i juni 2023 fremkommer det at inneværende langtidsplan er ambisiøs og trekker i riktig retning innen flere områder, men at det samtidig eksisterer en betydelig ubalanse mellom økonomi, oppgaver og struktur. Årsaken er for optimistiske kostnadsanslag på drift og investeringer, blant annet innenfor bygg og anlegg, samt oppdukkende merbehov ut over planforutsetningene og at planprosessene forsinker og fordyrer anskaffelser. Resultatet er at Forsvaret ikke er tilstrekkelig finansiert og dimensjonert hverken i forhold til inneværende langtidsplan eller i forhold til det reelle behovet gitt dagens alvorlige sikkerhetsmessige utfordringer. I tråd med det Forsvarskommisjonens leder Knut Storberget fremførte i fjor sommer, haster det å snu denne utviklingen.
Både den forrige og inneværende langtidsplan for Forsvaret inneholder vedtak om å opprette en samlet rekruttskole for Hæren. Målsetningen har vært å styrke Forsvarets operative evne ved de stående avdelinger. I den forrige langtidsplanen skulle en samlet rekruttskole for Hæren lokaliseres til Skjold i Indre Troms. I inneværende langtidsplan ble lokaliseringen endret til Østerdalen Garnison (Rena/Terningmoen).
I Stortingets vedtak fra desember 2021 lå det til grunn at rekruttskolen på Terningmoen skulle etableres med en kapasitet for 1.100 rekrutter, og at bygg- og etableringskostnadene for dette kun ville koste 340
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
millioner kroner. Kort tid etter stortingsvedtaket i desember 2021 endret Forsvarsdepartementet kapasitetsbehovet fra 1.100 til 1.600 rekrutter, og senere til Hærens eget anslag på nærmere 2.000 rekrutter. Dette skulle i henhold til departementet koste om lag 700 millioner kroner. Med det betydelig økte omfanget og prisveksten som har skjedd innenfor bygg- og anleggsmarkedet de siste par årene er det all grunn til å betvile realismen også i dette prisanslaget. Internt snakkes det om beløp godt over to milliarder kroner, kanskje opp mot fem milliarder.
Forsvarssjefen må prioritere strengt
I Forsvarssjefens fagmilitære råd innrømmes det nå at en felles rekruttskole vil bli mer kostbar enn først antatt og at vedtatte økonomiske rammer ikke er tilstrekkelige for gjennomføring av eksisterende planer. Dersom rammene videreføres som i dag anbefaler Forsvarssjefen å kansellere planene om en felles rekruttskole. Vi som artillerister og som kjenner mulighetene og den tekniske standard til Haslemoen, mener jo at Hæren igjen burde vurdere lokalisering på Haslemoen.
Kaserner og matsal er modernisert til dagens standard.
Foto Sverre Viggen, Østlendingen
Som utgangspunkt synes Forsvarets målsetting om etablering av en felles rekruttskole å være et fornuftig tiltak, men da forutsatt realistiske planer og tilstrekkelig økonomiske bevilgninger. Bevilgning av penger til gjennomføring av en kostbar og tidkrevende utbygging for en samlet rekruttskole må i tillegg sees i sammenheng med behov for bevilgninger til en rask utbedring av kritiske mangler innenfor dagens struktur. Blant annet er det betydelige mangler på ammunisjon, reservedeler, utstyr og personell. I tillegg er det et stort behov for vedlikehold og oppgradering av bygg og anlegg som har blitt nedprioritert gjennom mange år.
I Forsvarssjefens fagmilitære råd 2023 anbefales det at Forsvaret skal økes i alle domener og at det også skal etableres en ny Brigade Sør på Østlandet. For å kunne realisere slike planer må det etableres nye bygg og anlegg.
Haslemoen leir - en viktig brikke
Haslemoen var frem til 2004 en av tre militære leire i Østerdal Garnison. Etter at Forsvaret solgte den store leiren med øvingsfelt og skytebaner er det lagt ned betydelige drifts- og vedlikeholdskostnader, og bygg og anlegg fremstår i dag i god forfatning. Leiren har kapasitet til å innkvartere og betjene om lag 1.000 personer. I tillegg er det et stort antall lagerbygg, garasjer og verksteder m.m. Et skytefelt med muligheter for å skyte alle håndvåpen og artilleri samt sprengningsfelt og AMMO-bunkere. Dette sammen med nesten 40 kilometer internveier og kjøreløyper for stridsvogn og felt-flystripe, IKT-infrastruktur og fjernvarme med biobrensel må jo være en gavepakke når Forsvaret skal rustes opp og det er forventet økt aktivitet.
Næringssjef Arild Lande og varaordfører i Våler May-Liss Sæterdalen viste frem til NRK i 2020 den restaurerte messa i den tomme leiren, hvor man kan servere opp mot 2000 soldater.
Foto: Anne Kari Løberg, NRK
Haslemoen kan på kort varsel tas i bruk av Forsvaret, og eventuelle ønsker om videre oppgraderinger og modernisering av Haslemoen kan gjennomføres til lave kostnader. I dag meddeler eierne at de drifter leiren for omtrent halvparten av det Forsvarsbygg tar for å drifte Terningmoen.
Nyere historie har lært oss at avhendinger og nedbygginger for 20-30 år siden nok har vært forhastet. Det er ikke bare nostalgi når vi artillerister ser nytten av Haslemoen som en komponent innenfor Østerdal Garnison. For, etter vårt skjønn, å kunne
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 1 - juni 2024
oppnå en umiddelbar, kost-effektiv og fleksibel EBAmulighet. Disse tre leirene er samlet rundt Elverum og gir dessuten økte tjenestemuligheter for Hærens personell.
Gjenbruk fremfor nybygg vil gi en raskere mulighet til å styrke den operative struktur ved de stående avdelinger, spesielt en fjerde bataljon til Brigade Nord. Gjenbruk kan derfor frigjøre penger til å fylle de mest prekære mangler innenfor eksisterende struktur. Bruk av Haslemoens øvings- og skytebanekapasitet vil også i tillegg dekke det økte behovet mange avdelinger på Østlandet har.
Undervisningsbygg og auditorium benyttes i dag av allierte, HV og nasjonale beredskapsenheter.
Basert på erfaringer man oppnår ved å benytte Haslemoen vil man kunne etablere de ønskede avdelinger, og det gjør at man senere kan ta stilling til videre utbyggingsbehov og enklere kunne gjennomføre anleggsarbeid i leire hvor det foregår daglig drift. På sikt kan man også se for seg at Haslemoens betydelige lagerkapasitet og ammunisjonsbunkere anvendes i sammenheng med etablering av Brigade Sør, eventuelt også i sameksistens med et større fotavtrykk fra Heimevernet, andre av Forsvarets styrker og sivile beredskapsetater.
Det er også viktig å påpeke at gjenbruk av Haslemoen vil ha en betydelig positiv klima- og miljømessig effekt fremfor å bygge nytt.
Ukranien Freedom Convoys
Stor-Oslo brigadeveteranforening (SOBVF) arrangerte medlemsmøte onsdag 17. januar med en orientering av Ole Kvåle, som er leder av organisasjonen Ukranien Freedom Convoys (UFC).
Bare sju medlemmer hadde møtt fram til et interessant foredrag. Det får det ”nord-norske” været som raste over hovedstaden denne dagen, ta skylden for.
UFC støtter Ukraina med kjøretøyer som er kjøpt inn for donerte midler, så langt har de levert ca 30 kjøretøyer (Pick-up/SUV) og skal overlevere ytterligere 22 i løpet av januar og mars.
Foreningen startet med tre personer som på frivillig basis tok initiativet. Siste tur til Ukraina var det totalt 24 personer som var med å kjøre ned kjøretøyene. En tur fra Oslo til Ukraina har en distanse på 2200 km.
Ole Kvåle fortalte at foreningen har vært i nyhetene til NRK om deres engasjement, sist da de stod klare til å kjøre konvoi ned til Ukraina. Foruten kjøretøyer, så har UFC også kjøpt inn medisinsk utstyr, droner og diverse. Det er private i Norge som har bidratt med både penger og materiell, og så langt har de samlet inn ca kr. 2 millioner som skal brukes til Ukraina.
Ole Kvåle sitt foredrag var et engasjerende foredrag og de fremmøte hadde flere spørsmål i løpet av den 1,5 time lang seansen. SOBVF anbefaler medlemmer å støtte oppunder UFC sitt engasjement.
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Foto via Stig Magne Hagen
Ole Kvåle holdt et interessant fordrag for de fremmøtte.
Foto: Bjørn Olstad
Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 1 - juni 2024
Nordic Response 2024
Historien til den norske militærøvelsen Cold Response går tilbake til 2006 og inngår i NATOs øvingsserier, og finner sted i Nord-Norge hvert annet år.
Norske hærsoldater trener sammen med allierte i forkant av øvelse Nordic Response 2024. Foto Ole-Sverre Haugli/Forsvaret
Øvelsene skal trene samvirke mellom allierte styrker under krevende vinterforhold i Norge. Hensikten er at alle deltakende styrker skal være bedre forberedt på å bli satt inn i Norge ved krise eller krig. En viktig del av Norges bidrag er derfor å ta imot de allierte avdelingene.
På grunn av NATO-utvidelsen med Finland og Sverige, har man i år utvidet øvelsen til et Nordic Response.
Mer enn 20 000 soldater fra 13 land deltar på øvelsen. Av disse er omtrent 10 000 på land, og er naturlig nok de mest synlige under øvelsen. Styrkene kommer fra Belgia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Norge, Spania, Storbritannia, Sverige, Tyskland og USA.
Øvelsen er lagt til det nordlige Norge, Sverige og Finland, samt det nærliggende luftrommet og tilstøtende havområder. Spesielt stor aktivitet er det på sjøen med over 50 deltagende ubåter, fregatter, korvetter, hangarskip og forskjellige amfibiefartøy.
Mer enn 100 kampfly, transportfly, maritime overvåkningsfly og allierte CH43 Super Stallion, Merlin, Cobra og Osprey bidrar fra luften.
På landjorda er tusenvis av soldater med for å forsvare og beskytte nordisk territorium med ulike
artillerisystemer, stridsvogner, beltevogner og andre stridskjøretøy.
Vertslandsstøtte
Støtte fra de allierte er grunnlaget for vår felles trygghet. Det amerikanske marinekorpset (USMC) sine forhåndslagre er velkjente. Hva gjør Norges største mobiliseringsavdeling, Vertslandsstøttebataljonen, når vi inviterer til alliert vinterøvelse?
Før årets store vinterøvelse – Nordic Response 2024 (NR24) – er mer enn halvparten av styrken til bataljonen kalt inn fra familieliv og sivile jobber. De skal gi logistikkstøtte til det amerikanske marinekorpset (USMC) under etablering og gjennomføring av øvelsen.
–Soldatene i Vertslandsstøttebataljonen er håndplukket, og mange av dem er ingeniører med teknisk bakgrunn, som for eksempel bilmekanikere, forteller bataljonssjefen Kristian Koen.
–Reservistene er avgjørende for at vi skal kunne utføre oppdraget vårt med å støtte marinekorpset når de kommer landet vårt til unnsetning. Når utstyret er kjørt ut fra forhåndslagrene, kan det være Vertslandsstøttebataljonen som tar over.
Hovedaktiviteten på landjorda skjer nå i Troms og Finnmark, der Vertslandsstøttebataljonen i starten støtter USMC med å flytte materiell og personell fra indre Troms til områdene rundt Alta.
Selve øvelsen på landjorda skjer i området rundt Alta. Vertslandsstøttebataljonen skal være en del av marinekorpsets styrke under den taktiske delen av øvelsen.
Dette er avgjørende for at bataljonen skal kunne oppfylle Norges forpliktelser og løse oppdraget sitt. Avtalen om forhåndslagre for amerikansk materiell i Norge innebærer dessuten det å gi vertslandsstøtte ved mottak av både amerikanske og allierte forsterkinger. Blant annet handler dette om å gi logistikkstøtte i fremste linje, noe de skal trene på under Nordic Response 2024.
Kilde: forsvaret.no
Denne utgaven
Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 1 - juni 2024
Landsmøtet på Setermoen
Atter en gang var Setermoen leir base for gjennomføring av landsmøtedagene.
Mandag 8. april var reisedag og delegatene fra våre brigadeveteranforeninger ankom for egen maskin, eller som de fleste, men fly til Evenes. Vår allestedsværende generalsekretær, Bjørnar Nicolaisen, sørget for at disse ble hentet og brakt trygt til Millionbygget til HV-16 i Setermoen leir. Brigadeveteranforbundet er evig takknemlig for at vi får låne fasilitetene til Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt til de årlige landsmøtene.
Etter ankomst og innkvartering var det middag, før vår sekretær og redaktør av Brigadeavisa, Øivind Baardsen, holdt et foredrag om Setermoen leir - 125 år. Resten av kvelden var det sosial samling og mimring. Æresbrigadeveteran og varamedlem i forbundsstyret, Hildur Sæther, sørget for god forpleining.
Det ble blant annet vist en gammel film fra en øvelse (manøver) på Setermoen, som visstnok skal være filmet i 1915! Stillbilde fra filmen/Nasjonalbiblioteket
Tirsdag 9. april var lagt opp som en krigshistorisk dag hvor vi startet med kinoforestilling og den norske filmen ”Konvoi” på Setertun.
Så var det besøk på Forsvarsmuséet på Setermoen og en samling i minnerommet, hvor vår visepresident Asgeir Nikolaisen sørget for en verdig og fin stund til ettertanke og respekt for de som sørget for at vi ble et fritt land igjen i 1945.
Etter lunsj på muséet ble det busstur til Lapphaugen
I Minnerommet ved Troms forsvarsmuséum sørget visepresident, Asgeir Nikolaisen (til v.), for en fin stund til ettertanke, med gode ord, dikt og musikk. Generalsekretær Bjørnar Nicolaisen takket Asgeir for bidraget. Foto Øivind Baardsen
turiststasjon, hvor vi fikk et fantastisk interessant og levende foredrag av pensjonert oberst Kjell Hanstad, som fortalte om fjellkrigen i Narvik-fjellene fra april til juni i 1940, hvor hans bestefar Peder Hanstad deltok. Etter fordraget ble det servert en meget god middag - saltkjøtt!
Arne Lundberg (stående til v.) driver Lapphaugen turiststasjon med sin kone Heidi. Arne, som er medlem, ønsket oss velkommen til Bassevarre, som er storkåta tilhørende Lapphaugen. Foto Øivind Baardsen
Så gikk turen tilbake til Millionbygget hvor leder i Tromsø brigadeveteranforening, Jardar Gjørv, informerte om Hærens 400-årsjubileum, som er under planlegging. Hæren i Norge ble grunnlagt av kong Christian 4. den 18. januar 1628. Det betyr at om fire år, i 2028, skal dette jubiléet markeres. Så var det sosial samling i salongen på Millionbygget til rosignal.
Onsdag 10. april var selve landsmøtedagen. Vår president, Ole Kristian Karlsen, ønsket velkommen til det 21. Landsmøtet og de stemmeberettigede ble registrert.
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 1 - juni 2024
Styremedlem Jardar Gjørv holdt informasjon om planlegginga av Hærens 400-årsjubileum i 2028. Foto Øivind Baardsen
Den formelle åpningen ble foretatt av stabssjefen ved Brigade Nord, oberst Anders Voll. Han holdt også en liten orientering om den nylig presenterte Langtidsplanen for forsvarssektoren.
Oberst Voll takket for invitasjonen og understreket det viktige arbeidet som Brigadeveteranforbundet gjør, og han fremhevet spesielt Kunnskapsprosjektet. Garnisonssjef major Lars S. Dahlberg fra Trenregimentet på Setermoen, informerte om Setermoen garnison og aktiviteten der. Alle åtte hærgarnisonene i landet driftes i dag av Trenregimentet (tidligere Operasjonsstøtteavdelingen) med sine respektive avdelinger i hver garnison. Det skjer fortsatt utbygging på Setermoen, med både fasiliteter for allierte styrker på Nesmoen og utvikling av skyteog øvingsfeltene.
Garnisonssjef major Lars S. Dahlberg orienterte om aktiviteten i Setermoen garnison for landsmøtedeltakerne. Foto Øivind Baardsen
Presidenten som ordstyrer fortsatte så Landsmøtet med å lese åresmelding for driftsåret 2023. Det ble gjennomført 12 forbundsstyremøter, 96 saker er behandlet, tre nummer av medlemsbladet Brigadeavisa ble utgitt, seks gjennomføringer av Kunnskapsprosjektet, ett krigshistorisk foredrag og to veterankinoforestillinger ble gjennomført i
fjor. Brigadeveteranforbundet hadde 614 betalende medlemmer i 2023.
Aktiviteten i forbundet har vært god og det har vært jobbet godt med medlemsverving. Verving av nye medlemmer må fortsatt prioriteres, og spesielt yngre veteraner.
Kasserer Knut Bakke redegjorde for regnskapet. Forbundet tok i bruk Vipps på slutten av fjoråret, noe som ca 1/3 av våre medlemmer har benyttet seg av i år for betaling av medlemskontingenten. Forbundet mottar momskompensasjon og alle lokalforeninger som har gjort innkjøp kan søke om refusjon av merverdiavgiften til forbundsstyret. Dette kan gjøres årlig innen 1. august. Begge revisorene hadde anbefalt regnskapet godkjent, noe som landsmøtet også gjorde.
Det var ikke lagt frem forslag om endringer av medlemskontingenten eller kontingentrefusjonen, slik at de forblir på henholdsvis kr 250,- og kr 100,-. En samlet kontingentrefusjon på kr 48200, er overført til lokalforeningene, noe som betyr at forbundet hadde 132 direktemedlemmer pr 31/12-2023.
Nordmøre brigadeveteranforening hadde til Landsmøtet fremmet saken som gjaldt Regjeringens forslag om fjerning av tilleggspoeng til høyere utdanning for gjennomført førstegangstjeneste. De ønsket en samlet uttalelse fra Landsmøtet som gikk mot forslaget.
Stortingsmelding 20 (2023-2024) - Opptak til høgare utdanning, ble godkjent i statsråd 5. april, fem dager før Landsmøtet. Der mener regjeringen at tilleggspoeng for militær førstegangstjeneste bør videreføres, men reduseres fra to poeng til ett tilleggspoeng. Denne reduksjonen blir i praksis ikke så dramatisk, da flere av de andre kriteriene for tilleggspoeng er fjernet.
Det har vært gjennomført et arbeid med justering av vedtektene til forbundet. Styret har støttet seg på StorOslo brigadeveteranforening med lederen Dagfinn Danielsen i spissen.
§ 5.4 ble vedtatt med følgende tekst: Forslag på kandidater til hedersbevisninger sendes til forbundsstyret. Forslaget må være vel begrunnet. Forbundsstyret bestemmer hvem som kan utnevnes.
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Deres avgjørelse er endelig. Dette betyr i praksis at det særskilte ”heders-collegiet” blir avviklet.
Med denne bakrunn falt forslaget til ny § 7.10.7. Tidligere § 5.4 ble til § 5.5 og beholdt samme ordlyd som tidligere.
Det ble også vedtatt en endring i § 7.3 som nå lyder: Forbundet dekker reise/opphold for kun én (1) representant fra hver lokalforening. Under avstemninger har lokalforeningen like mange stemmer som antallet beregnet etter § 7.2.
Det ble også foretatt endringer i statuttene for Brigadeveteranforbundets hederstegn og æresbevisningen Æresbrigadeveteran. De reviderte statuttene er tilsendt lokalforeningslederne sammen med protokollen fra Landsmøtet.
Budsjettforslaget som ble lagt frem av kasserer Knut Bakke ble godkjent.
Presidenten la frem forslaget til valg, på vegne av valgkomitéen, som har bestått av Bjørn Haakseth (leder), Håkon Hofstad og Jørund Skaali. Komitéen hadde jobbet siden nyttår og takket for gode innspill og bidrag i sitt arbeide.
Visepresident Asgeir Nikolaisen, og mangeårig styremedlem Lars Johan Hellefossmo, Æresbrigadeveteran og varamedlem Hildur Sæther, ønsket ikke gjenvalg og stilte sine verv til disposisjon. Sekretær Øivind Baardsen, valkomité-medlemmene Håkon Hofstad og Jørund Skaali, var også på valg i år og ønsket alle gjenvalg.
Ny visepresident Fred Arne Jacobsen, styremedlem Lisbeth Nergård og varamedlem Torfinn Utheim, ble enstemmig valgt. På siste side fregår det nye styret samt oversikt av våre ti brigadeveteranforeninger og deres ledere.
Tidligere president, Johannes Irgens, etterlyste statutter for presidentringen som han overrakte til sittende president Johan Carho for to år siden. Forbundsstyret skal sørge for at dette blir etablert.
Trondheim brigadeveteranforening stilte spørsmål om hvor det er mulig å skaffe/kjøpe brigadebereten.
Forbundsstyret vil undersøke saken og gi et svar.
Stor-Oslo brigadeveteranforening tok opp muligheten til å rekruttere flere og yngre medlemmer. Foreningen har støttet innkjøp av profilklær til sitt styre. Dette gjør foreningen synlig på ulike arrangementer.
Midt-Troms brigadeveteranforening lurte på om det er mulig å selge profileringsartikler gjennom kantineutsalg ved brigadens garnisoner.
Aktiviteter og synlighet i lokalforeningene gir flere medlemmer. Medlemsmøter, samlinger, bruk av sosiale medier, osv., er gode tiltak.
Generalsekretæren påpekte at alle som har gjort tjeneste for konge, folk og fedreland, er i dag å betrakte som veteraner.
Presidenten påpekte viktigheten av at medlemmer stiller i ”uniform” (profileringsklær) ved alle anledninger, og lokalforeningenes viktige rolle i rekrutteringen. Landsstyret skal se på hvordan man kan sette fokus på rekruttering av yngre medlemmer.
Generalsekretæren, Bjørnar Nicolaisen, informerte Landsmøtet at han går av som generalsekretær til neste år. Han oppfordret styret om å starte arbeidet så snart som mulig med å finne erstatter.
Etter at det formelle Landsmøtet var avsluttet, ga personellansvarlig (G-1) i Brigade Nord, oberstløytnant Aina Bjørnenak, en orientering om personellsituasjonen i brigaden. Blant annet
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Delegater, tidligere president Johannes Irgens og deler av forbundsstyret på trappa til Millionbygget i Setermoen leir. Foto Øivind Baardsen
kom hun inn på brigadens oppdrag med å utdanne soldater til andre avdelinger utenfor brigaden, og utdanningsreformens konsekvenser for personellsituasjonen.
Landsmøtedeltakerne fikk også en geopolitisk presentasjon av noen interrnasjonale forhold som påvirker Norges sikkerhet, av etterretings- og sikkerhetsansvarlig (G-2) i brigaden, oberstløytnant Glenn Martinsen. Kina med økende selvhevdelse og konkurranse med USA, industrioppbygging og militær opptrapping. Må Europa ta større ansvar for egen sikkerhet?
I Midtøsten og Afrika - der har Russland fått større innflytelse i Afrika, og krigen i Israel har tatt fokuset fra krigen medllom Ukraina og Russland.
I Ukraina bruker Russland enorme mengder artilleri, og krigen har ført til utvikling av ny stridsteknikk.
Russland har fortsatt operative luft- og maritime styrker i Nord-Atlanteren. Både klimaendringene og økt maritim trafikk gjennom den nordlige sjøruten, har stor sikkerhetspolitisk betydning for Norge. Hevdelse i Arktis krever tilstedeværelse. Russland har nå færre maritime ressurser og dermed redusert evne til å sette bastionforsvaret. Dette kan føre til økt russisk interesse for Norges landterritorium (øyer/ Svalbard).
President Ole Kristian Karlsen takket for et godt landsmøte og foredragsholderne for interessante innspill. En spesiell takk til vår dyktige generalsekretør, Bjørnar Nicolaisen, for god planlegging og regi. Avslutningsvis oppfordret presidenten lokalforeningene til å komme med innspill til effektivisering til gjennomføring av landsmøtene i fremtiden.
På kvelden var det fin landsmøtemiddag i Setermoen messe, med inviterte gjester, delegater og styremedlemmer. De inviterte gjestene var sjef Brigade Nord, brigadér Terje Bruøygard, stabssjef oberst Anders Voll, sjef HV-16 oberst Bjørnar Eriksen, lederstøtte Brigade Nord Andrea Westbye Hansen, garnisonssjef major Lars S. Dahlberg, forbundets revisorer Stein Wiggo Bones og Knut Skaanes, de tidligere presidentene Johannes Irgens, Arne Wærum
Sjef Brigade Nord, brigadér Terje Bruøygard, holdt en meget god tale under landsmøtemiddagen i Setermoen messe. Foto Øivind Baardsen
og Johan Carho. Tradisjonen tro ble det servert reinsdyrstek med multekrem til dessert.
Generalsekretær Bjørnar Nicolaisen (til h.) ble takket av presidenten, Ole Kristian Karlsen, for atter en gang å ha lagt til rette for en prikkfri gjennomføring av landsmøtedagene. Foto Øivind Baardsen
Etter middagen var det sosial samling i Millionbygget hvor det ble mimret og fortalt gode historier fra tjeneste i brigaden.
Torsdag var avreisedag for tilreisende delegater. Bjørnar sørget for trygg transport til Evenes.
Takk til alle som deltok og bidro!
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 1 - juni 2024
Infanteribaljon nr 3 - del 1
I januar 1956 fikk Forsvarets øverste ledelse (den sentrale sjefsnemd) i oppdrag å gi innspill på Forsvarets oppgaver og struktur i årene fremover.
Et forsvarsprogram for perioden 1958-1963 som trakk opp konturene ble lagt fram for Stortinget i 1957 og vedtatt i juni 1958. Et av beredskapstiltakene som var skissert var opprettelsen av en tredje infanteribataljon i Nord-Norge.
Kjerneområdet i Nord-Norge var dekket av en stående beredskapsstyrke - Brigaden i Nord-Norge. Sjøflanken hadde blitt forsterket gjennom utbyggingen av kystfort i de viktigste områdene, men mye av sentrale NordNorge var fortsatt uten fredsoppsatte styrker. Dette gjaldt Ofoten, Vesterålen og Bodø-området. Det var ønskelig med beredskapsklare hæravdelinger i disse områdene. Begrensede ressurser førte til vedtak om en redusert infanteribataljon.
Infanteristene i Bodin leir måtte dele leieren med luftvernartilleristene i LVA. På bildet ser vi 40mm L-70 kanoner og 12,7mm firling mitraljøser, under øvelse ”Tann Grisne” i 1962. Foto via Norsk luftfartsmuseum
Bodø-bataljonen
Denne forløperen til BN3 i Åsegarden ble (halveis) etablert i Bodin leir, ved Bodø i november 1958. «Bodøbataljonen» ble dog ikke fullt oppsatt før i mai året etter. To av geværkompaniene måtte av plasshensyn forlegges på Elvegårdsmoen ved Bjerkvik. Disse kompaniene vekslet på å ivareta beredskapsoppdraget på Andøya.
Etter Stortingsvedtaket i 1959 ble det vedtatt flytting av bataljonen til Åsegarden ved Harstad og følgelig startet en utbygging der. Første byggetrinn var ferdig i august 1962 og fra da ble Åsegarden bataljonens standkvarter. Neste byggetrinn var planlagt ferdig sommeren 1965, og da skulle det siste kompaniet overføres fra Bodø. Et feltartilleribatteri skulle også tilføres Åsegarden.
Omorganiseringen av Forsvaret i Nord-Norge førte til at 3. bataljon ble overført fra Bodin til Åsegarden i 1962. Ett kompani ble værende i Bodø til 1966. Dessuten hadde ikke Åsegarden kapasitet til å huse en hel infanteribataljon.
Det var utfordrende de første årene med en bataljon spredt i flere leire i landsdelen. På tross av dette høstet bataljonen positive tilbakemeldinger etter de mange øvelsene de deltok i. Flinke og positive soldater samt dyktige og ansvarsbevisste befal gjorde dette mulig.
Før Åsegarden ble etablert som en militær leir av tyskerne under krigen ble området brukt til fesjå (dyreutstilling) og dansetilstelninger og St.Hans-moro. På bildet er Hansine Eriksen, avbildet sammen med oksen hun var fôrvert for, under en «statsutstilling» på dyrskuplassen på Åsegarden i 1922. Foto Bendiks Simonsen
Åsegarden tas i bruk
Åsegarden ble etablert under andre verdenskrig av tyskerne, og etter kapitulasjonen i 1945 ble leiren brukt som samleplass for krigsmateriell som tyskerne etterlot.
Kilder: Hefte BN3/Brig N 25 års jubileum (1958-1983) Boka Brigaden i Nord-Norge 1953-1995 av Lundesgaard
Del 2 kommer i neste nummer av Brigadeavisa.
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket
hos Aksell AS, Oslo
BESTILL DINE EGNE BRIGADEVETERAN KLÆR HOS STYRK PROFIL
I SAMARBEID MED BRIGADEVETERANFORBUNDET
Stor-Oslo brigadeveteranforening tok i 2022 initiativ for å ta frem en egen kolleksjon med profilklær, som kan brukes av Brigadeveteranforbundets medlemmer. Disse kan bestilles av den enkelte, eller som samlet bestilling, direkte hos produsenten styrkprofil.no.
Profilering er synlighet! Forbundet ønsker stadig flere medlemmer. Flere av våre brigadeveteranforeninger jobber aktivt med å rekruttere nye medlemmer. Profilklær kan være et viktig tiltak i arbeidet med rekruttering.
En stor takk til Odd Sars-Olsen som har vært pådriver i prosjektet og stått for arbeidet!
Stor-Oslo brigadeveteranforening stilte ulastelig antrukket på egen stand på Akershus festning under markeringen av Frigjørings- og veterandagen 8. mai i år.
PS! Odd Sars-Olsen står helt til høyre på bildet.
Foto Gunnar Solberg
Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 1 - juni 2024
Sanitetskompaniet,
Brigaden i Nord Norge
Av Kaare Granå
Sanitetskompaniet til Brigaden i Nord Norge ble opprettet samtidig som Brig N ellers, 1. september 1953. Høsten 1953 var det svært kummerlige forhold for flere av avdelingene som skulle inngå i Brig N. Noen kunne imidlertid flytte inn i nye forlegninger mens andre, som for eksempel Sanitetskompaniet, ble forlagt i Sør-Norge og da på Evjemoen. Til å begynne med besto kompaniet av 30 befal og 208 mannskaper pluss en egen sersjantkurstropp.
Tidlig i september 1953 flyttet kompaniet til Lahaugmoen nord for Oslo, hvorfra de måtte returnere til Evjemoen i desember samme år på grunn av plassmangel, da uten sersjantkurstroppen. Kompaniet ble på Evjemoen til 15. august 1954, da de flyttet inn i en teltleir i Heggelia. Etter en «Blåtindøvelse» i 1954 ble avdelingen flyttet til Elvegårdsmoen ved Bjerkvik og inn i nedslitte tyskerbrakker. Det var imidlertid ingen stor entusiasme ved avdelingen da den ble flyttet til den nybygde sanitetsleieren på Setermoen i november 1956. Nærheten til Narvik by var vel årsaken til denne holdningen.
Innledningsvis ble befalet forlagt i både artilleri- og infanterileieren mens befalsforlegningen ble bygget. Troppsdepoter manglet helt ved innflyttingen og det fantes ikke penger til innredning i kasernene. Undervisningsbygg manglet også slik at spisesalen og forlegningsrom ble benyttet til formålet. Ganske så enkle forhold med andre ord i den første perioden på Setermoen.
I de første årene etter overføringen av Sankp fra Tysklandsbrigaden, via Evjemoen, Lahaugmoen, Evjemoen igjen, Heggelia og Elvegårdsmoen var kjøretøyparken og utrustningen ellers tilfredsstillende selv om troppsutstyret begynte å bli ganske så slitt. GMCer, Dodger, Jeeper og Weaseler bar også etter hvert preg av røff tjeneste. Dyktige vognførere sammen med et bra bilverksted og et godt vedlikeholdssystem, sørget imidlertid for at kjøretøyparken var operativ.
På denne tiden var befal, sykebærere og sykevoktere bevæpnet med pistol, mens vognførerne bar SLK. På midten av 1960-tallet ble de gamle kjøretøyene skiftet ut til fordel for M-621 lastevogner, Volvo-jeeper og ambulanser samt BV202. Nytt sanitetsutstyr for Lett feltsykehus kom også etter hvert i denne perioden. I 1969 ble avdelingen omvæpnet fra SLK til AG3. Tidlig på 1980-tallet fikk avdelingen tilført nye Mercedes ambulanser.
kjørte
- en Volvo valp som også gikk som reserve utrykningsambulanse i garnisonen. Den hadde sug tilkoblet manifoilen! Dette har Kjell Audun Øgaard skrevet i Facebook-gruppa til Sanitetskompaniet i Brig N. Foto via Kjell Audun Øgaard
Mot midten av 1970-tallet ble Sankp tilført mye nytt radiomateriell og ble dermed virkelig en avdeling med godt samband. Til og med brigadesjefen ble klar over at han kunne snakke med sine bataljonssjefer via Sankp`s radiovogner på de fremskutte ambulanseplassene (FAP-ene).
I alle år har Sankp gjennomført et stort antall interne øvelser hvert år. I tillegg var det «Alfa»øvelser, samvirkeøvelser med alle infanteribataljoner og brigadeøvelser hvert år. Gjennom mange år gjennomførte avdelingen også samvirkeøvelser med 339 helikopterskvadronen på Bardufoss. Gjennom disse øvelsene ble det primært øvd pasientevakuering
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Sankp/BrigN i 1954 på Evjemoen. Foto via Magne Engen
–Jeg var lagfører Sykebil og tillitsmann i troppen i 1983/84. Jeg
SB4
Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 1 - juni 2024
og hurtig forflytning av medisinske team og utrykningslag samt materiell i forbindelse med katastrofe/ masseskadeøvelser med mere.
Da Sankp i 1974 gikk fra blant annet tre sykebærertropper til seks sanitetstropper ble avdeling fullstendig omorganisert. Den gangen var tidskravet å kunne etablere en komplett hjelpeplass i løpet av ti minutter. Etter mye drilling klarte sanitetstroppene imidlertid å presse etableringstiden ned til fire minutter.
I dagens sanitetsavdelinger er det nok vanlig med innsetting av «sanitetsinnsatsstyrker» ved masseskader. På 1970-tallet var dette noe helt nytt og stort, og en vesentlig del av den moderne sanitetstjenesten.
Sankp hadde i flere år et nært samarbeide med Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp i forbindelse med gjennomføring av kurs for ambulansepersonell og forskjellige instruktørkurs, noe som ga mannskapene verdifulle godkjenninger som de senere kunne gjøre seg nytte av i det sivile liv. Avdelingen sto også mange ganger som vertskap ved gjennomføring av viktige krigskirurgikurs for medisinsk fagpersonell både i
Forsvaret og for det sivile samfunn.
Bare noen dager før Vassdal-ulykken inntraff i 1986 i grenseområdet mellom Nordland og Troms, og krevde 16 soldaters liv, hadde Sanitetsinspektørens stab opplæring og drill av sanitetstroppen til Bn 3 av det helt nye konseptet for etablering av hjelpeplass. Det var nettopp dette konseptet som var en medvirkende årsak til at sanitetstjenesten fungerte så raskt internt i bataljonen, da ulykken skjedde. Sankp hadde da allerede prøvd ut og innført dette meget gode sanitetskonseptet. I forbindelse med Vassdal-ulykken deltok Sankp med en sanitetsutrykningsstyrke lokalisert til området Bjerkvik. Undersøkelsene etter denne ulykken konkluderte blant annet med at sanitetstjenesten virket godt og at «Den norske sanitetssoldaten har et høyt kunnskapsnivå.»
Da Sanitetsregimentet på Lahaugmoen ble Hærens utdannings- og kompetansesenter (UKS), for sanitetstjenesten fra 1. august 1995 opphørte Sankps status som stående avdeling, og Sankp ble organisert som Hærens sanitets underavdeling med betegnelsen Sankp Nord-Norge. Kompaniet inngikk deretter i utdanningsgarnisonen på Setermoen, og ble senere en del av kadren til Sanitetsbataljonen/ Divisjon 6 som ble opprettet i 1996. Fra 1. august 1995 utdannet Sankp/ Brig N deretter mannskaper til sanitetsoppsetninger i Distriktskommando Nord-Norge.
Brigadesykehuset
Troms militære sykehus - TMS
Det er ikke mulig å omtale Sankp/ Brig N uten å nevne TMS, eller Brigadesykehuset som det het fra starten av. Reidar Storvik var sjef for Troms militære sykehus fra 2004 til 2010. Foto Gry Berglund, Folkebladet
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Her har Sambandslaget i Stabstroppen (1977-78), etablert bivuakk.
Foto via Petter Gjertsen
Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 1 - juni 2024
Brigadesykehuset åpnet i den gamle garnisonssykestuen på Bardufoss flystasjon 10. april 1954. Deretter ble det overført til det nybygde sykehuset ved siden av Sankp på Setermoen i desember 1955. TMS har senere blitt både påbygd og modernisert flere ganger. 1. januar 1964 ble sykehuset underlagt Troms Landforsvar og endret da navn fra Brigadesykehuset til TMS.
Sykehuset ble primært etablert som et behandlingstilbud til militært personell i Troms og nordre del av Nordland og etter hvert utvidet også til avdelinger i Finnmark. TMS fungerte og som et spesialtilbud til å gjelde sivile pasienter i de nærliggende kommuner. Sykehuset hadde i alle år et meget godt samarbeide med Sankp og ga derigjennom et utdanningstilbud for sykevoktere fra Sankp. Disse fikk også tilbud om å hospitere ved Regionsykehuset i Tromsø - nå Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) de siste tre månedene av førstegangstjenesten.
Etter moderniseringen av TMS i 1983 fantes disse avdelingene ved sykehuset: kirurgisk sengepost, røntgenavdeling, poliklinikk/operasjonsavdeling, laboratorium og fysioterapiavdeling. I tillegg møtte det jevnlig spesialister fra sykehuset i Tromsø innenfor områdene øre, nese, hals, øye, hud, barn, gynekologi, revmatologi og radiologi. Som et eksempel på behandlingskapasiteten ved TMS kan det nevnes at sykehuset i 1991 hadde vel 13.000 konsultasjoner. På begynnelsen av 1990-tallet lå TMS langt fremme i å utvikle et samarbeide med sykehuset i Tromsø innenfor det som heter telemedisin hvor det ble mulig å utveksle medisinsk informasjon, for eksempel røntgenbilder med mer via dataelektroniske hjelpemidler. Operasjoner ved TMS kunne da også følges via dataskjermer ved sykehuset i Tromsø.
Red. anm. Sanitetsbataljonen (Sanbn) er i dag en av kampstøttebataljonene i Hæren, og en del av Brigade Nord. Avdelingen har sin bataljonsledelse og to kompanier i Setermoen leir. Et kompani er stasjonert i Skjold leir og et kompani med vervede (profesjonelle) soldater i Rena leir, Åmot kommune, Østerdalen. Sanitetsbataljonen er en stående avdeling, med kontinuerlig evne til å løse skarpe oppdrag, i inn- og utland.
Soldatene i Ukraina takker brigadeveteranene
Krigen i Ukraina går nå inn i sitt tredje år. Et stolt folk kjemper heltemodig mot den russiske angriperen. Behovet for hjelp og støtte utenfra er forsatt stort. Flere nasjoner og organisasjoner bidrar med materiell og forsyninger - alt fra fly og ammunisjon, til mat og sanitetsutstyr.
Brigadeveteranforbundet fikk i desember i fjor en henvendelse fra vårt medlem Morten Eldevik i StorOslo brigadeveteranforening. Kunne forbundet bidra til å spre informasjon om en innsamling for å skaffe fotoposer til de ukrainske soldatene?
Etter en rask diskusjon i styret ble vi enige om at dette var en sak vi stilte oss positive til. Vi publiserte informasjonen på vår Facebook-side, og fikk veldig god respons.
Vi har bedt de som stod bak dette initiativet om en status-oppdatering, og har fått dette fra Ole Jørgen Kjellmark.
Nærkontakt med problemene som oppstår i krig, gir nyttig informasjon om hva som bør prioriteres av utrustning og humanitær hjelp. På spørsmål til ukrainere om hva de trenger, så er det enkle svaret –ALT!
Behovene har endret seg mye i løpet av de to årene krigen har vart. Med liten bevegelse i frontlinjene, så blir flyktningene færre og behovet for varme klær
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Overlevering av fotposer i Odessa til 36. brigade 1. februar 2024. Foto via Ole Jørgen Kjellmark
og husgeråd mindre. Nærkontakt med soldater på permisjon gir også nyttig informasjon. Først og fremst trengs hjelp til å vinne krigen. Kaptein ”M” hadde vært leder for en avdeling ved fronten nær Bakhmut i over et år og kunne fortelle at de er våte og fryser på beina i skyttergravene, fulle av søle.
Uten pengesekk på ryggen og mulighet for å hjelpe med våpen, kuler eller krutt, så har vi norske erfaringer med å takle kalde føtter. Fotposer er knepet vi norske kan for å gjøre den store forskjellen. Fotposer til ca. 1000 kroner pr par produseres av norske Protex og kan transporteres med små biler. Et team av veteraner etablerte samarbeid med organisasjonen ”Fritt Ukraina” og benytter nettsiden www.bidra.no til et spleiselag for å hjelpe de som tar største belastningen med å stå imot aggresjonen fra Putins hær. Et klapp på skuldra i solidaritet til de som gjør jobben norske soldater har forberedt seg på de siste 75 åra, men som vi slapp unna, soldatene i skyttergravene i Ukraina.
Et spleiselag på nettet kom i gang rett før jul. 1000 par fotposer for 1 million kroner ble en ambisjon. I begynnelsen av mars er aksjonen nær halvveis dit.
Selv om våren nærmer seg ved Svartehavet, så er det langt fra sikkert at krigen nærmer seg en slutt. Behovet for tørre føtter i gjørma vil være der så lenge det er soldater i strid. For både oss og Ukraina gjelder det å holde ut lengst fram til dagen da freden kommer. Fotposer eller overtrekkstøvler gjør en forskjell for den enkelte soldat.
Til nå er det kjøpt inn 480 par fotposer. Første parti ble levert til 36. Brigade 1. februar i Odessa og er tatt i bruk av de troppene som slåss på østsiden av elva Dnipro.
Det å levere helt fram er motiverende både for dem som kjører helt fram og ikke minst at vi viser at norske soldater har viljen som trengs for å støtte sine kolleger der krigen raser. Samtidig høstes erfaringer for hvordan krig påvirker hverdagen og sivilsamfunnet. Møte med soldaters familier og kjærester kan være sterkt. Også å oppleve innsatsen befolkningen bidrar med. På en skole knyttes kamuflasjenett i klasserommene av norske fiskegarn på 8 x 12 meter og rester av uniformsproduksjon av lærerstaben. På et bakrom på skolen pakkes våpenolje og pussekluter
i plastposer. I en bakgårdbedrift støper et arbeidslag bluss av gamle hermetikkbokser, bølgepapp, stearin og bivoks. Voksen bidrar til ekstra varmeutvikling i tillegg til lys. Skoler som ikke har tilfluktsrom, får ikke lov til å ha elever. Så lærerne bruker tid til vedlikehold og krigsproduksjon.
Neste parti på 240 kjøres til Dnipro og leveres til to ulike avdelinger. 108. Brigade har bedt om 120 par til det territorielle forsvaret og leveres andre uken i mars.
Spesielt for denne aksjonen er at varene kjøres helt fram til soldatene som skal bruke dem. Det er over 100 mil fra Lviv ved den polske grensen til fronten i øst. Ved å kjøre helt fram, får de som kjører møte mottakerne og oppleve den overveldende takknemligheten ukrainerne viser. Samtidig fjernes alle muligheter for svinn på den 100 mil lange veien, noe Ukraina til tider sliter med. Transportkapasitet og sjåfører er også mangelvare i en krig.
Turen fra Oslo til Dnipro er nesten 3.000 km hver vei, tar fire dager nedover og forhåpentlig tre hjemover. Ca. 70 timer kjøring i bilen i tillegg til pauser, tanking og ferger. Teamet av veteraner bak innsamlingen er takknemlig for all støtte vi har fått og håper at enda flere vil gå til www.bidra.no og søke på Ukrainas helter i tiden framover.
Ukrainas sak er også Norges sak. Forsvarssjefen har sagt at vår fremste forsvarslinje mot Russland er nå flyttet fra Indre Troms til Ukraina. Vi må hjelpe de som kjemper krigen vi slapp, og Ukraina må få hjelpen de trenger til å stå imot aggresjonen fra Russland.
Slava Ukraini!
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Utdeling av fotposer til soldater i 36. brigade. Foto via Ole J. Kjellmark
Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 1 - juni 2024
Bergningstjenesten ved
Brigaden i Nord-Norge av kaptein (R) Kjell E. Olsen
Spreke sersjanter fra gamle Brig. N. Fra venstre sersjant Amundsen og sersjant Kjell E. Olsen våren 1955. Foto Magne Engen
Innledning
Etter oppfordring fra redaktøren skriver jeg litt fra min tjeneste ved Bergningsseksjonen, Teknisk kompani (Våpenteknisk kompani).
Mange minner dukker opp fra den første tiden ved Brig N, hvor det var tjeneste fra kl 07.30 til kl 17.00, lørdag til kl 12.00 og søndagsoppstilling.
Jeg var ikke med fra starten av august/sept 1953, men kom til Brig N 16. mars 1954.
Historien kan fortelle at den første bergningsseksjonen lå forlagt med personell og materiell på Hamran og Hundtorp ved Setermoen i Bardu. Dette på grunn av plassmangel hos Våpenteknisk kompani som lå forlagt på Bardufoss.
Vi ble innlosjert i brakker som var spinkelt utstyrt og med vedfyring. Det var iskaldt på rommene, men i vedbua var det tørr bjørkeved og økser, så skulle vi få det varmt var det bare å sette i gang og hugge ved og fyre.
Slik var det ”brigadelivet” startet. Det ble ikke bare noen måneder for mitt vedkommende. Jeg opplevde to konger, tolv brigadesjefer og like mange kompanisjefer.
Bergningstjenesten
Mesteparten av kjøretøyene til Brig N ble levert høsten 1953, og var en slitt vognpark både maskinelt og utstyrsmessig. Det fantes lite og ingen garasjer den første harde vinteren, hvor vedlikehold og reparasjoner foregikk ute i snøhaugen.
Mange av kjøretøyene brøt sammen, og Bergningsseksjonen ved Våpenteknisk kompani ble en hardt belastet avdeling.
Bergningsseksjonens personell og materiellsituasjon kunne også til sine tider være vanskelig. Med mange gjøremål og til dels lange avstander kunne døgnet fort få ”mer enn 24 timer”. Ofte var det bare å ”snu i døra” og ut på neste oppdrag.
Bergningsseksjonen, Våpenteknisk kompani, hadde også en Ward la France, en tung kranvogn. Av og til ble den tatt ut av kaldgarasjen og ”luftet litt”. Her flytter den noen steiner for huseieren min på Rustahøgda våren 1964. Vognfører er Kjell E. Olsen.
Tekst og foto: Finn Aarum
Materiellet vårt, den første tiden var to stk 4 tonn Diamond kranvogner, to stk 16 tonn Ward La France kranvogner, én stk Dodge ¾ tonn, som senere ble bygget om til radiovogn, én stk Willys jeep, og to stk motorsykler, samt en 8 tonns tilhenger.
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Veimyndighetene i Troms ga ikke tillatelse til å kjøre på veiene med det store akseltrykket som de største kranvognene hadde, så derfor måtte disse leveres inn. Som erstatning vi to stk 4 tonns kranvogner fra Forsyningsregimentet på Mysen. Dermed var vår oppsetting i orden med fire stk 4 tonns kranvogner. Materiellet måtte holdes i forsvarlig stand, og dette ble gjort av seksjonens egne mekanikere.
Vognførere til bergningsvognene hadde vi 4–6 soldater som kom velutdannet fra kjøreskolen på Helgelandsmoen. Dette var til stor lettelse, da soldatene etter en rask akklimatisering kunne gå rett inn i jobben som ”vognfører bergning”.
Denne bergningsvogna M62 som tilhørte Stridsvognverkstedet/Teknisk kompani ble sendt innover fjellet mot Skaidi for å skifte motor i en havarert M7. Men som dere skjønner, dit kom vi aldri. En Diamond bergningsvogn fra Bergingsseksjonen i Teknisk kompani ble så sendt innover og løste oppdraget. Tekst og foto via Egil Vindorum
Vi må her ta med at Diamond bergningsvogn hadde usynkroniserte girkasser, så derfor måtte soldatene lære og øve på kunsten og ”dobbeltkløtsje” og gi ”mellomgass” for å vogna i det ønskede gir.
Hele seksjonen bestod av ett befal og 11 til 12 soldater. Disse ble etter hvert en sammensveiset avdeling hvor alle gjorde sitt for å hjelpe hverandre.
Arbeidet som vognfører bergning var allsidig. I tillegg å ha ansvaret for dette store tunge kjøretøyet, ble soldatene opplært til å ta vare på seg selv og sitt utstyr. Det var befalets ansvar og lære soldatene å kle seg skikkelig, fyre opp primus og hogge ved til brensel. Primusen, kokekaret, soveposen og våpenet var viktig i soldatenes tjeneste ute på bergningsposter. I snøhuler og knappetelt under langvarige øvelser, eller ved lange og vanskelige bergningsoppdrag.
Bergningsoppdragene var mange og varierende, og etter hvert fikk befal og mannskaper mer erfaring og dermed større kapasitet. Denne fordelen kom også sivil trafikk til gode, inntil noen verksteder i området, som hadde kranvogner, mente at brigadens bergningshjelp tok fra dem jobbene. Etter dette ble det innført en viss betaling for sivile bergningsoppdrag.
En del
innbyggere kom
å se på. Noen kom sikkert med gode råd til gutta i Bergningssksjonen i VtKp og noen fikk seg en god prat på formiddagen.
Tekst og foto av Finn Aarum
Jeg sier at bergningsoppdragene kunne være varierende. De militære oppdragene var stort sett de samme, med små og store utforkjørsler og slep av reparasjonsobjekter til verksted.
Jeg har mange ganger beundret sjåførene på brigadens kjøretøyer. Natt og dag tok de seg fram på nærmest uframkommelige veier hvor ofte det var bare flerhjulsdrevne kjøretøyer som tok seg fram.
På vårparten fra 1950 til 1960-tallet var enkelte veistrekninger stengt på grunn av teleløsning, men enkelte transporter måtte frem. Noen ganger måtte bergningsvogner trekke eller vinsje rutegående busser gjennom gjørmehavet.
At vår erfaring og kapasitet var stor kom alltid det sivile samfunn for øret, og dette førte til mange henvendelser til brigadens ledelse om flytting av bolighus vekk fra rasfarlig område, eller løft/slep av SAS-fly på Bardufoss flyplass.
Større bergningsoppdrag for Troms Innland rutebil samt bulldosere og gravemaskiner som satt fast i myra hørte også med.
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
En fin dag på høsten 1967 skulle vi en tur til Finnsnes. Ved Olsborg ble det stopp, en buss fra Troms innland rutebil (TIRB) var i ferd med å bli berget opp fra grøfta.
lokale
naturligvis for
Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 1 - juni 2024
De verste oppdragene var allikevel vogntog fra Finland som kom nedover Skibotndalen på blanke isen uten kjettinger. Det måtte gå galt.
Bergning utenfor vei fikk vi også oppleve. En vinter fikk brigadeledelsen henvendelse fra Finland om en beltebil som hadde gått igjennom isen på et fjellvann inne på vidda nordvest for Kilpisjärvi. Jeg fikk ordre om å samle sammen det materiellet og personellet som jeg trengte for å løse oppdraget. Med to lastevogner opplastet med Weaseler og seks soldater dro vi innover.
Vi ble stoppet ved Brennfjell i Skibotndalen, hvor et kompani fra Infanteribataljon nr 2 hadde vakt. Det var ikke så enkelt for norske soldater og bare passere grensen til Finland.
Vi ventet i mange timer før vi ble klarert for innreise av de forskjellige departementene. På den andre siden av grensen ble vi møtt av finske offiserer som viste oss vei til det stedet hvor havaristen lå. Jeg så med engang at dette kunne bli et vanskelig oppdrag, da bare litt av ”fronten” på havaristen stakk opp av isen, og været slo plutselig om til en forrykende snøstorm der inne på vidda. Dette gjorde ikke oppdraget noe lettere. Ved bruk av vinsjene på våre Weaseler og en kjempeinnsats fra oss alle, fikk vi beltebilen inn på tørt land, og sleping til allfarvei kunne begynne.
Årene gikk og bergningsmateriellet ble mer og mer slitt. Som en løsning på disse problemene fikk vi byttet noe av materiellet med det som sto på mobiliseringslager, og det slitte materiellet ble sendt til overhaling ved hovedverkstedene.
I årene 1968–69 byttet Brigaden i Nord-Norge ut sine GMC lastevogner, og fikk i tjeneste M 621 lastevogner. Kjørbare GMC lastevogner ble fraktet til arsenalet av våre sjåfører, som hentet nytt materiell tilbake, men alt som ikke var kjørbart måtte Bergningsseksjonen ta seg av.
Noe var i så dårlig forfatning at det måtte fraktes i opphengt slep eller på tilhenger, og for å få frigjort garasjeplass til nytt materiell, ble det nærmest ”døgndrift” på bergningsseksjonen. Den gang var det ingen snakk om ”kjøre- og hviletid” bare vi holdt oss
til Sikkerhetsbestemmelser for Hæren. Omtrent samtidig ble Diamond bergningsvogner byttet ut med M543A2. Disse vognene var dieseldrevne og hadde hydrauliske kraner med stor løftekapasitet. De var også utstyrt med kraftige vinsjer både foran og bak på vogna.
Også andre avdelinger som hadde kranvogner i sin krigsoppsetningsplan (KOP) fikk tildelt vogner, og dette medførte at Teknisk kompani måtte ta seg av materiellkjennskapskurs for dette personellet. Ettersom tiden gikk og dette personellet forlot Brigaden i Nord – Norge ble det ingen som tok seg av de nye kranvognene ute ved avdelingene, dermed bestemte brigadeledelsen i 1970 i samarbeid med Teknisk kompani at all bergningstjeneste skulle samles under kommando av Teknisk kompani. Dette var en grei løsning, men det førte til en masse merarbeid og ansvar.
Det ble opprettet bergningsvakter med 14 dagers varighet på Maukstadmoen, i Åsegarden og på Bardufoss.
Epilog
Som en avslutning på min artikkel vil jeg gjerne nevne at det vil føre for langt å liste opp alle forskjellige slepe-, løfte- og bergningsoppdrag. Jeg håper at alle vil forstå at gjennom 21 år i denne tjenesten har det blitt utført en del.
Å tjenestegjøre ved Brigaden i Nord–Norge var både hardt og farefullt, som krevde velkvalifisert personell, hvor mot, dyktighet og personlig innsats var en forutsetning. Spesielt ved felttjenesten kunne tjenesten være risikofylt. Det ble derfor lagt vekt på, og innskjerpet at sikkerhetsbestemmelsene skulle følges til punkt og prikke. Værforholdene i tjenesten kunne variere fra forrykende snøstorm til neste time med sol fra skyfri himmel og sprettkaldt.
I ettertid har jeg fått mange henvendelser fra soldater som jeg tjenestegjorde sammen med for 50-70 år siden, som sier at tjenesten ”nordpå” var en god start på det voksne liv, og som med stolthet sier at denne delen av livet aldri blir glemt.
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Bjørnar Olsens erindringer
fra Bergningsseksjonen
Bjørnar Olsen var en av soldatene som tjenestegjorde under stabssersjant Kjell E. Olsen.
–Ingen oppdrag er for små eller for store for Bergingsseksjonen, sa stabssersjant Kjell Olsen til oss når vi møtte i Rustaleiren og Teknisk kompani våren 1972, har Bjørnar Olsen skrevet på Brigadeveteranforbundets Facebook-gruppe og lagt ut disse bildene.
Han skriver videre: –Det fikk vi snart erfare. Berging av en Volvo 430 traktor fra ei myr på Fossbakken, løfting av byggematerialer på flystasjonen, berging av Leopard stridsvogn på Fossmoen og i Sørskogen, eller som på bildet (red. anm. under), fjerning av store steiner fra fjæra nedenfor Forsvarets hytte på Målsnes. Tid til litt solbading ble det, men sjøen fristet ikke.
Brigadeøvelse seinsommeren 1972
Artilleriet med sine M109 var plassert på sørsiden av Balsfjorden og en M6 med ammunisjon gled av veien på tur dit.
Vi ble kalt ut fra Heia og fant det best å losse M6’en før berging, da veiskulderen og veien var både bløt og glatt, i tillegg til at noe av pallelasten allerede hadde sklidd av planet på M6’en og ut i terrenget. Mens lossingen foregikk kom det to av våre bergingsvogner på vei til nye oppdrag. Den fremste av disse gled av veien der vi jobbet i et forsøk på å passere oss. Det ble derfor flere berginger på denne plassen, men vi fikk kvalifisert hjelp til å få begge vognene opp på veien igjen (red. anm. bildet øverst i neste kolonne)
Sensommeren 1972 var det retur for 2. bataljonen fra Karasjok og Anarjokka nasjonalpark og bataljonen var underveis tilbake til Skjold. Kjell Odden og jeg fra Bergningsseksjonen lå som bestemt helt bakerst i kolonnen. Like etter vegkrysset ved Skaidi ble vi stoppet. En av bataljonens lastebiler, en Ford, hadde fått havari på kjølesystemet. Vi feilsøkte og fant raskt ut at lagrene i dynamoen hadde havarert og dermed også viftereimen - noe som forklarte varmgang og koking.
Lastebilen ble hengt opp med slepestag (red. anm. bildet over) og etter et par timer fortsatte vi sørover. Sjåføren på lastebilen ble hentet av en Volvojeep og kjørt forover i kolonnen der det var busser til de av mannskapene som ikke kjørte biler.
Slepet forsinket oss noe og det ble bestemt at kolonnen ikke skulle vente på oss, men kjøre så raskt som mulig tilbake til Skjold.
Vi stoppet i Alta for å sjekke om den lokale Fordforhandleren kunne hjelpe oss med deler til dynamoen, men dessverre. Det de imidlertid kunne bidra med var overnatting på gulvet i garderoben på verkstedet og der var det både dusj og dass, så vil følte oss i bra forfatning når vi kjørte videre mot Olderdalen og ferge til Lyngseidet neste dag.
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Red.anm. ”kamuflert” soldat blant fjæresteinene. Foto Bjørnar Olsen
Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 1 - juni 2024
Utdanning i Forsvaret
av Jørn Kildedal, Sørlandet brigadeveteranforening
Utdanningssystemet i Forsvaret har endret seg. Fra et system hvor man tidligere tok en befalsskole, deretter et pliktår før man eventuelt kunne begynne på en krigsskole, til et system hvor man i dag kan begynne direkte på en krigsskole etter videregående skole.
Nestkommanderende ved Forsvarets høgskole (som favner all utdanning i Forsvaret), brigader Ole Anders Øie, holdt torsdag 29. februar kl 19.00 et foredrag om dagens utdanningstilbud i Forsvaret i Offisersmessa på Gimlemoen (bildet nedenfor).
Det brigader Øie la vekt på var at det nå er nye tider. Folk går rett ut av videregående til 3-årig krigsskole. 15% av dem som starter på KS har ikke engang førstegangstjeneste i bunn. Mest oppsiktsvekkende er at offiserer og spesialister rømmer fra Forsvaret, og de har ikke studieplasser nok til å fylle hullene. Skal Forsvaret styrkes med flere mannskaper, må det også læres opp nye befal, og det er det ikke tatt noe høyde for foreløpig.
Slik er systemet: faget «ledelse» gir nå en bachelorgrad. Her er mulighetene mange og det som før het Hærens krigsskole, heter nå «Bachelor – ledelse og landmakt». Luftkrigsskolen: «Bachelor – ledelse og luftmakt. Sjøkrigsskolen: «Bachelor i militære studier med fordypning – sjømilitær ledelse og navigasjon. I tillegg kan man ta årsstudier, masterutdanninger m.v. Mulighetene for en variert og allsidig utdanning er mange.
Men hvilke erfaringer har man gjort seg etter at det nye utdanningssystemet er innført, og hva gjør dette med de nye offiserene som ikke først har gjennomgått en
befalsskole og et pliktår før de starter på Krigsskolen?
Bakgrunn for reformen
Stortinget ba på bakgrunn av behandlingen av Innst. 360 S (2017–2018) til Dokument 8:164 S (2017–2018) i vedtak nr. 833 av 20. juni 2018, regjeringen legge fram utdanningsreformen i Forsvaret som en egen sak til behandling i Stortinget.
Videre ble det lagt til grunn en bekymring for at offiserer uten erfaring sammen med befal med vesentlig kortere utdanning, skal settes til å lede vernepliktige i førstegangstjeneste. Innstillingen omtaler også ønsket om en detaljert gjennomgang av endringene som skal skje med utdanningen i Forsvaret, for å vurdere om disse er i tråd med målsettingene for sektoren.
Brigader Ole Anders Øie, NK/stabssjef ved Forsvarets høgskole, besøkte kandidatene under Forsvarets opptak og seleksjon (FOS) i 2023. Foto: Catharina Molland Dale / Forsvaret
Forsvarsministeren informerte Stortinget 5. juni 2018 om at han i Prop. 1S for budsjettåret 2019 ville redegjøre for status og oppfølging av Stortingets mål og forutsetninger for reformen.
I juni 2018 ble kull 2015-18 fra det som ble kalt den gamle krigsskole-modellen uteksaminert. Dette var det siste kullet som gikk ut fra Krigsskolen hvor alle
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
kullene har vært en del samme utdanningsmodell. Allerede fra høsten 2018 av var det oppstart for ny utdanningsmodell, hvor majoriteten av kadettene kommer rett fra den videregående skolen. Sommeren 2021 uteksaminerte det første kullet på ny ordning.
forsvaret.no/utdanning
På nettsidene til Forsvaret kan man lese mer om mulighetene om en karriere i Forsvaret. Vi har sakset noe av dette nedenfor. Red. anm.
Forsvaret tilbyr et bredt utvalg av utdanninger. Gjennom teori, praksis og refleksjon utvikles du til å bli en spesialist eller offiser.
Du kan utdanne deg hos oss uten å ha vært i Forsvaret tidligere? En bachelorgrad fra Forsvarets Høgskole gir deg 180 studiepoeng. Det er starten på en spennende yrkeskarriere.
Fordeler
Verdifull utdanning: Du får en kompetanse som er ettertraktet – også i sivilsamfunnet.
I tillegg til at offisersutdanningen ble endret, kom også spesialistutdanningen i ny drakt fra høsten 2018. Disse spesialistene skal samhandle med offiserer både fra ny og gammel krigsskolemodell.
Den nye reformen tilsa også at lønnen skulle fjernes under krigsskoleutdanning, og at kadetter skulle tilstås 1G i året (i 2024 kr 118 620,-) i tillegg til gratis kost og losji. Dette er altså fremdeles en veldig god økonomisk ordning. Som kadett slipper man både studielån og andre utgifter. Så de kronene en kadett får i måneden, vil i prinsippet være lommepenger.
Dette nye utdanningssystemet resulterer i at fremtidens offiserer er 22 år gamle, altså mennesker som har gått direkte fra videregående utdanning, til krigsskole og tatt en bachelorgrad, blir sjefene til spesialister som kanskje kunne vært mor eller far til vedkommende!
Så må vi tenke på viktigheten av at personellet som rekrutteres har et ønske om å jobbe i Forsvaret i lang tid. Det er det kanskje svært få 19-åringer som har den dagen de skriver en seksårskontrakt med Forsvaret når de er ferdige på videregående (det påløper nemlig tre års plikttjeneste etter endt utdanning). Kanskje vil det være en høyere sluttrate enn tidligere, både etter plikttjenesten, men også blant de i overkant 150 kadettene som tas inn hvert år. Forsvarets ledere blir altså bare yngre og yngre, så hvem blir den neste forsvarssjefen?
Garantert jobb: Etter bestått utdanning er du sikret jobb i Forsvaret.
Gratis utdanning: Vi dekker kost og losji, og du trenger ikke studielån.
En variert skolehverdag: Utdanning i Forsvaret byr på både teori og praksis.
God oppfølging: Du får tett oppfølging og hjelp av veiledere underveis i utdanningen.
Bygge videre: Du kan bygge på utdanningen din, både i og utenfor Forsvaret.
Med en offisersutdanning innen militær ledelse er du kvalifisert for utfordrende og ansvarsfulle lederstillinger, både i Forsvaret og det sivile.
Studiene kvalifiserer for karriere- og utdanningsmuligheter på høyere nivå i Forsvaret, og ved nasjonale og internasjonale universiteter og høgskoler. Ved Forsvarets høgskole kan du blant annet bygge på med en mastergrad i militære studier.
Som offiser i Forsvaret er du garantert jobb frem til fylte 60 år. Forsvaret har jobber over hele landet, og karrieremulighetene er mange. I Forsvaret kan du gjøre en livslang karriere, samtidig som du er med på løse et viktig samfunnsoppdrag for Norge.
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Elever planlegger fremrykning i terrenget.
Foto: Tobias Aronsen/ Forsvaret
Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 1 - juni 2024
Minneord – brigadeveteran
Tore Skoglund
Brigadeveteran, artillerist, forfatter, programleder, og humorist, Tore Skoglund, døde 19. januar i år etter lengre tids sykdom. Han ble begravd fra Finnsnes kirke til Reindalen kirkegård 7. februar.
Tore Skoglund ble født 1. desember 1947, midt i svarteste mørketida, og bestemte seg tidlig for at han ville bli humorist og har primært praktisert den lune og varme humoren. Bevisst sparket han oppover.
Han vokste opp i Solli på Senja, som alltid var hans base gjennom livet, til tross for at han har fartet mye, ofte over hele verden. Familien og Senja var alltid den trygge havnen han vendte tilbake til.
I 1968-69 avtjente Tore førstegangstjenesten, først med rekruttskole i Fredrikstad, i sambandstroppen der han på radioøvelse med en «kvarting» fikk sett «hele» Østfold. På Trandum fikk han opplæring som vognfører av pansret personellkjøretøy (PPK), og fullførte førstegangstjenesten i Brigaden i NordNorge som radio-operatør og vognfører i batteri Nils i
FA-bataljonen på Setermoen.
Forhenværende visekorporal Skoglund fortalte til Johannes Irgens i et intervju i Brigadeavisa i 2013, at livet i Forsvaret i etterkant fortonte seg som veldig positivt. Men hvis han skulle være ærlig, innrømte at det var og fortsatt er en god del tøv i tjenesten. Han pekte også på noe udugelighet blant ledelsen på ulike nivåer. -–Men bevares, det var mye kjekke folk - og flinke. Som kan, når det kreves!
–Jeg var jo heldig som kom til en leir ikke altfor langt fra hjemplassen, men jeg kan ikke huske at jeg sleit med den såkalte brakkesyka i det hele tatt, selv de første månedene langt fra hjemtraktene. Tida i Fredrikstad var herlig. For eksempel hadde vi tre puber i indre leirområde! Været var også kjempefint, spesielt for en nordlending som kom direkte fra århundrets skit-vær sommeren 1968. Tjenesten var grei både der og på Trandum.
Unge Skoglund var aktiv i idretten også - friidrett og orienteringsløp. Helgeperm fikk de etter å ha fullført orienteringsløpet lørdag morgen. –Jeg var uten unntak blant de første i mål, sier han med en høy latter. –Dessverre begynte jeg å røyke etter et par måneder i Forsvaret. For det meste pipe. Jeg klarte heldigvis å slutte, men det tok meg 17 år.
-I brigaden husker jeg beinhardt slit og NATOalarmene særlig godt. Jeg var overbevist om at det satt noen ondskapsfulle jækler nede i Brussel og trykte på alarmknappen kl 0200 natt til mandag. Hadde man da nettopp lagt seg til å sove etter en fin helgeperm, så var man mildt sagt ikke særlig motivert for krig på det tidspunktet! –Å skifte belte på pansret kjøretøy i dyp snø på Gratangsfjellet midt på natta framkaller heller ikke bare latter. Særlig når du segneferdig av utmattelse siger inn i teltet og oppdager at sersjanten har glemt å legge til side mat til deg.
–Men jeg har også mye positivt å takke Forsvaret for. Vi lærte viktigheten av å handle kjapt, følge ordrer, og beholde humøret når det røynet på som verst. Dessuten møtte jeg så mange kjekke personer som har resultert i livslangt vennskap.
Av en eller annen grunn var det mange spesielle personer som møtte opp i Fredrikstad den sommeren.
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 1 - juni 2024
Folk med spesielle talenter og noen allerede med en fot inne i showbiz. –Jeg som på det tidspunkt var overbevist om at jeg skulle bli skuespiller så mitt snitt til å bruke disse artigkarene på en fornuftig måte. Det resulterte i en teatergruppe som av en eller annen grunn fikk navnet «Ryklum Teater». Flere oppsetninger ble det, og turnéer! Vi dro på turne med både batterisjefens og brigadesjefens velsignelse og med en jeep og en svær lastebil til transport av personell og kulisser.
Etter førstegangs-tjenesten var Tores plan å bli skuespiller, men ga opp dette av flere årsaker. Blant annet fikk han av en sentral person på Teaterskolen, beskjed om å legge av seg sin egen dialekt.
Skoglund startet sin journalistiske karriere i Senjens Blad på Finnsnes, der forfatter Arvid Hanssen den gang var redaktør. Så ble det Folkebladet i mange år. Han jobbet i flere aviser og et byrå, før scene- og TVlivet etter hvert tok overhånd. I rundt 25 år var han makker til Oluf (Arthur Arntzen), og i NRK laget han omtrent 400 TV-programmer, hvorav 250 var «Du skal høre mye...», fra Rorbua i Tromsø. Den serien gikk i hele 16 år!
Han har skrevet hele sytten bøker, og laget mange radioprogrammer. Det gikk «fort i svingene» og tempoet hadde sin pris. Etter hvert sviktet helsa mer og mer.
I 2008 meldte Tore Skoglund seg inn i Brigadeveteranforbundet etter at han var hyret inn som toastmaster under landsmøtemiddagen dét året. –Møtene med gamle soldatvenner får fram gutten meg, sa han da. Han var visstnok en ganske god mitraljøseskytter. –Det hadde vært artig å prøve igjen, sa han den gangen, etterfulgt av en god latter. Tjenesten i et kanonbatteri og flere år som trommeslager i popband stjal hørselen hans - til stor irritasjon i den nærmeste familien.
I 2014 døde Tores sønn Jørn-Christian Skoglund etter en tids kreftsykdom. I 2018 var Tore ute for en bilulykke og i 2019 ble han operert for blindtarmbetennelse. I 2023 tilbrakte Skoglund mye av året på sykehus. Han har blant annet operert inn pacemaker hele fire ganger, og var dessuten uheldig å brekke lårhalsen i fjor sommer.
Når noe var tungt og vanskelig, fant Tore et lyspunkt gjennom humoren. Gjennom uttrykket «en god latter forlenger livet», har Tore Skoglund gjennom sitt virke, definitivt gitt sitt bidrag til folkehelsen her i landet.
Brigadeveteranforbundet lyser fred over Tore Skoglunds minne!
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Tore Skoglund fotografert for ti år siden. Foto Rune Nilsen, Se & Hør
Tore Skoglund i et nummer presentert av ”Ryklum Teater”. Foto: privat
Minneord –tysklandsbrigadeveteran
Arnulf Normann
Arnulf
Normann på sine eldre dager. Foto via Bente Normann
en kveld i Flensburg fikk de kontakt med Tønsberg! –En gang fikk vi også noen tyskere på ”linja’’. Da ”reiste jeg dem til f...”, med de få tyske glosene jeg kunne, sa Arnulf.
Etter tjenesten i Tyskland gikk turen tilbake til Harstad. Men reisen med hurtigruta sørover hadde ødelagt de sivile klærne hans, da kofferten stod på dekk under en storm. Derfor måtte han ringe hjem å be om penger for å kjøpe seg nye.
Normann var den siste lederen av Tysklandsbrigadens veteranforbund Nord-Norge, som ble avviklet i 2010. Etter Tysklandsbrigaden ble det 45 år i bilbransjen, samt veteranarbeid for Tysklandsbrigaden i mer enn tjue år!
Arnulf Kåre Reidar Normann, ble født i Harstadbotn 15. november 1928. Han døde 27. januar 2023. Han etterlater seg kone, en datter, svigersønn og to barnebarn.
Normann møtte til førstegangstjeneste ved Artilleriregiment nr 1 (AR1) i Fredrikstad sommeren 1948. Allerede i september ble de sendt til Setermoen. Det var på Setermoen de fikk beskjed om at de skulle til Tyskland. Der ble de vaksinert og startet forberedelsene for deltakelse i Tysklandsbrigaden. På nyåret i 1949 la de fra kai i Norge med troppeskipet KNM Svalbard med kurs for Tyskland. Turen for Arnulf gikk til Flensburg.
–Vi var veldig spente før turen til Tyskland, fortalte han til Brigadeavisa under et intervju i 2017. –Du må huske at vi vokste opp under krigen, vi så tyskerne på sitt verste og da sverget vi hevn, fortalte Normann den gangen. Men da de kom til Tyskland og så ruinene, og de stakkars ungene, da forsvant hevntankene. De laget blant annet juletrefest for ungene og delte ut frukt.
Arnulf fikk sambandsutdannelse og var i tillegg vognfører på en ammunisjons-carrier, og hadde stilling som sjåførtelegrafist. De fikk opplæring i bruk av morsealfabetet, men brukte det lite. Det var mest bruk av telefoni- og radiosamband, og Arnulf nevnte både radiomodellene 18, 19, 22 og 88, med eller uten fjernstyring (remote). Han fortalte videre at rekkevidden på radioene, kunne være varierende. Men
Tysklandsbrigadens veteranforbund Nord-Norge, ble stiftet i Folkets hus i Narvik den 22. oktober 1988. På det første ordinære årsmøtet i 1989 ble Arnulf valgt inn som styremedlem, og samme år etablerte de medlemsbladet Veterannytt. Også her hadde Arnulf en sentral rolle. De første medlemsbladene ble trykket hos Forsvarets bygningstjeneste i Harstad. Opplaget var på 1000 eksemplarer, og på stuegulvet hos Arnulf ble avisene stiftet sammen, pakket og gjort klare for utsendelse til medlemmene. I 2007 overtok Normann ledervervet i forbundet, et verv han hadde frem til nedleggelsen.
26. juni 2010 ble forbundet lagt ned under årsmøtet på Setermoen. –Jeg er veldig stolt over alt forbundet har klart å gjøre gjennom sin levetid. Utfordringen ligger i at alle vil være med, men ingen vil lede, så nu tar vi kveld, fortalte forbundsleder Arnulf Normann på forbundets siste årsmøte.
Arnulf Normann brukte mye av sin tid og krefter på veteranarbeid for Tysklandsbrigade-veteranene. Et arbeid det står stor respekt av.
Han var også medlem av Brigadeveteranforbundet fra 2016, og var en av de som stilte seg til disposisjon da vi gjorde et forsøk på å stifte en brigadeveteranforening i Harstad. Dessverre lot ikke det seg gjøre i 2017.
Brigadeveteranforbundet lyser fred over Arnulf Normanns minne!
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Vådeskuddet på Sandøy i 1945
Jeg researcher en snart 80 år gammel historie, om et vådeskudd tok livet av en tre år gammel jente ved middagsbordet juni 1945. Det er en sak som er vanskelig å finne hele historien til, og døren for å finne svar fra den tiden fra de som faktisk var der, er i ferd med å lukke seg.
Jeg ble tipset om Brigadeveteranforbundet kunne være et bra sted å etterlyse hjelp og kanskje finne svar. Håper det er greit at jeg deler dette her.
Selve hendelsen kan dere lese mer om her, fra storesøsteren og niesen til jenta, Laila Erikke, som døde: https://www.blv.no/kultur-fritid/sortland/ tragedien-pa-sandoy/s/5-9-33950
Som nevnt i artikkelen tror man kulen kom fra en norsk soldat på en skøyte utenfor øya. Men omstendighetene er fortsatt litt uklare. Foreldrene til jenta fikk etter alt å dømme svar, og valgte å gå videre uten rettssak og uten å snakke mer om hendelsen. Traumet satte naturlig nok dype spor blant søsknene, som i voksen alder aldri fikk satt strek over opplevelsen, fordi de aldri ble fortalt hva som skjedde etter at de så søsteren bli skutt. To av dem lever fortsatt, og diskuterer denne hendelsen med nærmeste familie den dag i dag.
Jenta var forøvrig min fars søskenbarn, så jeg har kjent til denne historien en del år. Men er først i det siste, som journalist i NRK, at jeg har blitt oppfordret til å søke opp hele historien, for å se om hva slags historie dette er.
Siden det var norske soldater involvert, har jeg trolig tenkt at det vil være en egen rapport i Forsvarets arkiver i tillegg til selve politi-etterforskningen.
Utfordringen med arkivsøk er at det er uklart hvilken forsvarsgren denne/disse soldatene tilhørte, og da ville hatt kjennskap og rapport om den. Artikkelen nevner Heimevernet, men de eksisterte ikke på det tidspunktet. Siden vi er tre uker inn i fredstid, er politistyrker og hjemmefronten de to trolige forsvarsstyrkene jeg har på blokka.
Et funn i politiprotokollen som viser saksgangen, viser at den var innom en sersjant før den blir sendt videre til forhørsrett og statsadvokat. Hvis jeg har funnet riktig befal, tilhører han Kystartilleriet ved Vestfjorden. Det kan kanskje henge godt sammen med at skuddet kom fra en skøyte ved øya?
Jeg ble tipset om at gamle Distriktskommando NordNorge, senere Brigade Nord, ville vært et naturlig sted for å ha registrert en slik hendelse i sine arkiver. Det er også grunnen til at jeg deler denne posten her, for alt jeg vet har noen her inne hørt om ulykken.
Som sagt, en vanskelig sak, men jeg gjør et forsøk på å finne svar. Ta kontakt om dere tror dere kan være til hjelp.
Alexander
Fredriksen-Sylte, journalist, NRK
Faksimile fra Lofotposten 12. juni 1945.
Denne utgaven
Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 1 - juni 2024
Flere jubilanter
Dessverre manglet flere av våre medlemmer i den jubilant-oversikten vi publiserte i Brigadeavisa nr 3 i fjor. Dette skyldes manglende fødselsdatoer på mange av våre medlemmer. Vi har i ettertid prøvd å skaffe de manglende opplysninger i vårt medlemsregister, men er fortsatt ikke helt i mål.
Vi tar derfor med i dette nummeret en liste over de jubilantene som ikke ble med i fjor, men som vi har skaffet fødselsdato på i ettertid.
90 år
Grimsrud, Alf Kristian 6/4 1933
Rusten, Jakob Martin 18/11 1933
80 år
Berglund, Kurt Arne 24/9 1943
Bjerknes, Arne 7/10 1943
Eek, Fred 5/12 1943
Jensen, Frank 7/9 1943
Johansen, Herbjørn 14/5 1943
Ljøgodt, Knut 14/9 1943
Nordby, Jan J. 30/9 1943
Nossum, Jan Fredrik 6/12 1943
Preus, Haakon-Magnus 15/1 1943
Vassli, Nils Laurits 13/5 1943
75 år
Grenersen, Tor 28/7 1948
Helle, Trygve 18/5 1948
Horten, Steinar 6/9 1948
Kristiansen, Gunnar S. 10/4 1948
Munkvik, Christian 27/1 1948
Nygård, Ronald 12/9 1948
Prestegård, Leiv Ingolf 25/4 1948
Solstad, Knut Terje 20/12 1948
Svendsen, Egil 22/12 1948
70 år
Aalmen, Harald 2/1 1953
Ekanger, Jan Bjørn 21/3 1953
Engkrog, Kjell Helge 28/9 1953
Grøseth, Per 21/5 1953
Jegtvolden, Leif 26/2 1953
Johnsen, Jan Birger 3/3 1953
Sand, Rigmor 9/10 1953
Teigen, Per Arne 24/4 1953
Torgersen, Svein 15/2 1953
Utheim, Torfinn 16/1 1953
65 år
Aasland, Stein Wilhelm 17/7 1958
Biørn, Ragnar Byrgin B. B. 7/3 1958
Grannes, Sten Åge 27/7 1958
Lund, Kristin 16/5 1958
Mørkhagen, Ola 17/7 1958
Paulsen, Svein Erik 26/10 1958
Skjerpe, Arne 5/1 1958
Sønnerheim, Sverre 12/11 1958
Vik, Knut-Olav 17/5 1958
60 år
Berntsen, Petter 13/9 1963
Løvik, Jon-Trygve 14/7 1963
Mangersnes, Jon Morten 30/1 1963
Munkebye, Jørn 20/3 1963
Olsen, Knut Olav 8/6 1963
Pedersen, Svein Erik 18/10 1963
Stensland, Frank 3/7 1963
Werner-Hagen, Knut 4/11 1963
55 år
Eide, Ole Torbjørn 13/9 1968
Frantzen, Tore 21/12 1968
Holen-Rønning, Bjørn Terje 27/3 1968
Jota, Pål W. 22/1 1968
Lundberg, Arne Olav 12/2 1968
Martinsen, Frank 8/7 1968
Nansmork, Arvid 6/8 1968
Skogstad, Bjørn 15/7 1968
Tettli, Stig Roar 12/7 1968
Utheim, Jan Vidar 8/4 1968
Øverland, Jo Inge 1/9 1968
50 år
Engebretsen-Skaret, Sigrid 10/4 1973
Hagavold, Jan 14/9 1973
Johansen, Tommy 5/7 1973
Moa, Jørn Tore 18/2 1973
Volden, Vidar 3/11 1973
30 år
Paetz, Mats Willy Holtan 21/1 1993
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 1 - juni 2024
Markeringer
Frigjørings- og veterandagen 8. mai
Østfold brigadeveteranforening deltok i markeringen av Frigjørings- og veterandagen ved Fossum bru i Askim. Nærmere 200 frammøtte tok del i markeringen, hvor det ble holdt taler, diktlesing og medaljeutdeling.
Askim Janitsjar spilte.
Senere på kvelden var det markering ved Høytorp fort. Her fikk man foredrag med betraktninger om dagens sikkerhetspolitiske bilde og hilsen til veteranene ved tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Elever fra kulturskolen bidro og tale fra Indre Østfoldkommunene ved ordfører i Skiptvet, Cecilie Agnalt.
Stor-Oslo deltok på Akershus
Stor-Oslo brigadeveteranforening deltok også i år på Forsvarets hovedarrangement på Akershus festning. Godt kameratskap og en hyggelig feststemning. I taler ble det understreket at demokrati og frihet ikke er en selvfølge og noe vi fortsatt må kjempe for. Det ”skyer til” over Europa og vi må være våkne og på vakt. Det er betryggende og fint å se alle de unge jentene og guttene som tar ansvar og forsvarer det dyrekjøpte landet vårt! Senere ble det god middag og dessert på Kaffistova. (Tekst og foto Gunnar Solberg)
Midt-Troms i Sørreisa, på Bardufoss, Setermoen og Finnsnes
Midt-Troms brigadeveteranforening stilte opp med æres- og flaggvakter ved markeringene på Frigjøringsog veterandagen. Ved flaggheising og veteranfrokost i Sørreisa (bildet), Hærens hovedarrangement på Bardufoss, nasjonal salutt og markering på Setermoen, og ved markeringen på Finnsnes.
Nylig avgått leder i Midt-Troms, Tommy Sarnes, stilte også i år med foreningens fane og holdt i tillegg tale på Finnsnes ved veteranmonumentet.
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Veteraner fra ulike avdelinger og misjoner deltok i markeringen ved Fossum bru. Foto Erik Unaas, Indre Østfold kommune
Talere, æresvakter og signalist, bidro ved markeringen ved Fossum bru. Foto Arve Ryen
Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 1 - juni 2024
Nordmøre markerte 8. mai
av Bernt Bøe
Olav Jostein Holten, flankert av Nils Vassli (t.v.) og Per O. Moen, leia minnestunda ved Åsskard kyrkje. Foto: Bernt Bøe
Frigjeringsdagen 8. mai blir markert mange stader. Nordmøre Forsvarsforening tek vare på ein snart 80 år gammal tradisjon. Saman med Brigadeveteranforeninga hadde dei denne onsdagen samlingar på Vinjeøra, på Liabøen, i Åsskard og Stangvik.
– Vi starta ved Vinje kyrkje - der krigshistoria omfattar både norske, russiske og ukrainske offer, fortel major (p) Lars Indreiten. – Deretter var det markering på Liabøen i Halsa. Ved Åsskard kyrkje heldt Olav Jostein Holten tale og la ned blomster framfor bautaen over Gunnar P. Bøe, som fall ved slaget i Gratangen 25. april 1940 - 22 år gammal.
– Stadig kjem det ny kunnskap, som tidlegare var ukjend, om hendingane i Gratangen. Mellom anna har lite vore sagt om lastebåten «Syrian» si rolle, sa
han og delte dramatiske og delvis nye opplysningar med dei frammøtte:
– Ein soldat frå Surnadal fekk fem kulehol gjennom uniformshetta, men overlevde, kunne Holten fortelje.
Frå Åsskard drog veteranane frå forsvars- og brigadeforeningane til Stangvik kyrkje. Der samlast dei ved minnebautaen over Halvor Røen, som også vart såra under trefningane i Gratangen og døde nokre dagar seinare. Halvor Flatekval la ned blomster her.
Også på nasjonaldagen 17. mai blir det markeringar ved soldatminna fleire stader - mellom anna i Stangvik og Åsskard.
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Brigadeveteranenes bilder
Forbundets visepresident, Asgeir Nikolaisen, ble under årsmøtet til Midt-Troms brigadeveteranforening, på Setermoen 21. februar, valgt som ny leder for lokalforeningen i Midt-Troms. Han overtar etter Tommy Sarnes, som takket av etter ni år som leder. Asgeir er ikke noe ubeskrevet blad i forbundet, da han har vært president i to perioder2012-2014 og 2018-2021. Vervet som visepresident har han hatt siden 2023, og gikk ut av forbundsstyret i år. Foto via Tommy Sarnes
Gammelt vennskap ruster ikke. Kjell E. Olsen (til v.) og Jakob Martin Rusten er venner fra tiden da de var kolleger i Brigaden i NordNorge. Begge fylte 90 år i november i fjor. Brigadeavisa sender sine gratulasjoner på etterskudd!
På sidene 20 til 22 i denne utgaven har Kjell E. Olsen bidratt med en artikkel om sine erfaringer fra bergingstjenesten ved brigaden fra 1954 og til midt på 70-tallet.
Olsen har i mange år tatt initiativ og samlet veteraner i sitt nærområde, i tillegg til å ha bidratt med artikler og bilder i Brigadevisa. Under Landsmøtet i 2005 ble Kjell E. Olsen utnevnt til Æresbrigadeveteran. Foto via Kjell E. Olsen
Etter årsmøtet i Midt-Troms brigadeveteranforening ble det servert et varmt måltid på Troms forsvarsmuséum. Foto Tommy Sarnes
Tre brigadesoldater i utenlandstjeneste sender sin hilsen hjem på 17. mai. Foto Forsvaret
På Setermoen stilte Midt-Troms brigadeveteranforening med æresvakter ved minnesmerket over falne innbyggere under krigen. Sjef Panserbataljonen, oberstløytnant Petter Bakkejord, holdt tale. Foto Terje Lillegård
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
VT-CLUBEN, noen som husker den? Jeg tror den oppsto tidlig på 1960-tallet i Rustamessa. Medlemmer kunne alle bli med bakgrunn i Hærens våpentekniske korps (HVK). Selve emblemet er fra høsten 1963. Daværende Nk i Våpenteknisk kompani, løytnant O. I. Nilsen ba meg lage et forslag til et emblem på premier o.l. En rask skisse ble laget og sendt til en gullsmed i Narvik og resultatet ser dere her. Flotte premier dengang. Tekst og foto Finn Aarum
Etter endt kjøreoppdrag var det viktig med nøyaktig loggføring. M 621 i 1985/86 , Transportkompaniet (TRSPKP), Rustaleiren. Tekst og foto Jon-Trygve Løvik
I 1966 ble panservernansvaret på brigadenivå overført til kavaleriet fra feltartilleriet, og den franske ENTAC-raketten ble anskaffet. Her to BV202 med påmonterte raketter på bakvognen. Foto via Svein Sæther
Majoren til venstre er vårt medlem Egil Voll, som fylte 80 år 22. mars i år. Han er far til Anders Voll som på bildet er ferdig med Krigsskolen. Anders er i dag oberst, stabssjef og nestkommanderende i Brigade Nord. Både Egil og Anders har tjenestegjort i henholdsvis Sanitetskompaniet, Brig N og Sanitetsbataljonen, Brigade Nord. Egil var blant annet sersjant i sykebærertroppen i 1965 og ble senere (1974) troppsjef og var løytnant i samme tropp. Han var senere både materiellog sykebæreroffiser. Brigadeveteranforbundet gratulerer med overstått 80-årsdag! Foto via Anders Voll
Kamuflering av lastevogn i felt. Posering med feltlue i «sersjantposisjon», skriver Jon-Trygve Løvik på Brigadeveteranforbundets Facebook-sider.
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket
hos Aksell AS, Oslo
Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 1 - juni 2024
Heggelia 1999 - General Fosland med avdelingssjefer i 6. divisjon og Brig N. Fra venstre: Sigbjørn Skjørholm, Einar Ulleberg, Olaf Frostad, ukjent, Geir Anda, Tor Øen, Einar Thoen, ukjent, Nils Georg Fosland, Arild Thobiassen, Arne Bård Dalhaug, ukjent, Selmer Hagen, Jan T. Norvalls, Kjell Sjåholm og Steinar Amundsen. Foto via Olaf Frostad
Rekrutter på Steinkjersannan sommer/haust 1975. Foto via Torkjell Hjertvik
24 år siden i disse tider. Skredvakt. Oppstillingsplass framfor Nalladsbygget i Rustaleiren. Heldigvis ingen oppdrag den vinteren. BV206 full av søkeutstyr m.m. Forøvrig en av de to første Scania P113 som LVBN/ Tren-troppen fikk i 1999/2000. Denne hadde gått 5000 km da jeg ”fikk” den, i følge Arnstein Saur på Brigadeveteranforbundets Facebook-side.
Bilder fra Harstad-området under oppholdet i Åsegarden 1973-74 i Kompani A. Meg nærmest kameraet. Se på den lite reglementerte sveisen. Tekst og foto via Arne Ronald Danielsen
Under øvelse ”Barfrost-67” ble TeknKp i starten forlagt i området Holmsletta og Raipasvegen, ikke langt fra brua over Altaelva. Hver dag ble alt personell orientert om fiendens og egne avdelingers bevegelser. Her er fenrik Gravdahl i gang med dagens informasjon for våpentroppen i Teknkp. Tekst og foto Finn Aarum
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 1 - juni 2024
Lokalforeningsnytt
Hordaland brigadeveteranforening
Årsmøtet i Hordaland brigadeveteranforening ble avholdt 6. mars i Festningsmuseet, Bergenhus festning. Det var sju stemmeberettigede til stede.
Det nye styret ser slik ut. Noen gjenvalg og noen nye navn.
Leder Einar Drageland
Kasserer Kåre Jan Angeltvedt
Styremedlem Helge Arentsen
Styremedlem Helge Grønning
Styremedlem Helge Henriksen
Varamedlem Ole Jørgen Garmann
Varamedlem Stein Bøye Størksen
Revisor Stein Bøye Størksen
Vararevisor Henning Myrmell
Valgkomite Ludvig Myrland
Møteplan 1. halvår 2024: Medlemsmøter på Bergenhus festningsmuseum blir følgende dager kl 1100 - 1300, 3. april og 5. juni.
Foreningen deltar tradisjonen tro på 8. mai-markering og i 17. mai-toget (prosesjonen) i Bergen.
Forøvrig jobbes det med planlegging av sommertur, dugnad på Kronstad hovedgård, og ny hjemmeside.
Leder Einar Drageland ble valgt som delegat til Landsmøtet i Brigadeveteranforbundet.
Midt-Troms brigadeveteranforening Årsmøtet ble gjennomført 21.februar 2024 i lokalene til Troms forsvarsmuseum.
Sammensetning av det nye styret er som følger:
Leder Asgeir Nikolaisen
Sekretær Torbjørn Bredal-Thorsen
Kasserer Arne Lundberg
Styremedlem Olav Renmælmo
Styremedlem Lisbeth Nergård
Varamedlem Stig-Magne Hagen
Varamedlem Stein-Wiggo Bones
Valgkomité Trygve Møllebakken
Knut Bakke
En takk til de tillitsvalgte som trer av etter fullført tjeneste i styret.
Etter selve årsmøtet ble det gjennomført to foredrag med representanter fra Etterretningsbataljonen og Alliert treningssenter.
Foreningen deltar på årets landsmøte og teller for tiden 100 medlemmer. Markeringer av de faste hendelser så som 8. mai, 17. mai, og 11. november ligger inne i aktivitetsplanen.
Lokalforeningen legger opp til aktivitet og turer for medlemmene og kunngjør dette mer detaljert etter kommende landsmøte som finner sted 8. -11. april 2024.
Nordmøre brigadeveteranforening
Foreningen gjennomførte sitt årsmøte 28. februar kl 1300. Sju medlemmer deltok. Olav Jostein Holten og Nils Viken ble begge gjenvalgt, som henholdsvis leder og nestleder.
8. mai markerer foreningen Frigjørings- og veterandagen, med blomsternedleggelser ved krigsgravene ved Vinje kirke, minnebauta Liabø i Heim og graver over falne soldater ved Åsskard og Stangvik kirker. Arrangementet blir i samarbeid med Indre Nordmøre forsvarsforening (INF) og Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO).
August-september: Forsvarshistorisk sommertur til Hysnes og Brettingen fort i Trondheimsfjorden. Turen blir i samarbeide med Nordmøre forsvarsforening. Det planlegges om mulig også en dagstur til Melland fort i Aure (støttepunkt).
Nord-Trøndelag brigadeveteranforening
Nord-Trøndelag brigadeveteranforening har avviklet årsmøte den 28. februar 2024 på Rinnleiret.
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo
Det ble valgt et nytt styre. Leder Hallvar Morten Klæth ønsket ikke gjenvalg, så ny leder ble valgt.
Det nye styret består av:
Leder Odd Bjørn Wekre, valgt for 2 år til 2026
Nestleder Erling Valbekmo, ikke på valg (2023-2025)
Kasserer Birger Sandvik, ikke på valg (2023-2025)
Sekretær Arnold Kammen, ikke på valg (2023-2025)
Styremedlem Inge Haugan, gjenvalgt (2024-2026)
Varamedlem Odd Kr. Bendiksen, ikke på valg (20232025).
Valgkomité. Håkon Lyngsmo og Odd Bjørn Wekre ønsket ikke gjenvalg.
Ny valgkomité er. Hallvar Morten Klæth (leder) og
Odd Hilmar Brovold. Begge valgt på årsmøtet for ett (1) år.
Revisorer er Kåre Flasnes og Rolf Bjørken.
Aktivitetsplaner for 2024:
Foreningen deltar 8. mai i Moparken
Dagstur til Hegra Festning
Dagstur til Dora Museum, Trondheim
Dagstur til Vaterholmen i Verdal
August, tur til brigadeområdet sammen med Stor-Oslo brigadeveteranforening
Grillkveld på Rinnleiret
Julebord
Eventuelt medlemsmøte med aktuelle foredrag av ekstern person
5. juni ble det avholdt styremøte hvor hovedsakene var turen til Hegra festning 4. juli og reisen til NordNorge i august med avreise kl 7 den 3/8.
Ringerike brigadeveteranforening
Medlemsmøte på Gjestegaarden ble gjennomført 24. januar. Årsmøte ble holdt på Gjestegaarden 28. februar. 13. mars var det besøk hos Leiv Vidar (pølsemaker). 24. april var det medlemsmøte på Gjestegaarden. 29. mai var det tur til Forsvarsmuséet på Akershus festning. Det er planlagt med tur 12. juni, og medlemsmøte på Gjestegaarden 28. august. 25. september et det besøk på Soknabruket. Pizzatreff på Helgelandsmoen 30. oktober. 27. november et det møte på Gjestegaarden. Adventstund den 11. desember og nyttårs-treff 30. desember. Alle møter på Gjestegaarden starter kl 11.
Stor-Oslo brigadeveteranforening
Vi har stort sett ett møte i måneden, øltime med foredrag i Kaffistova vinter og høst, mens vi om sommeren holder til utendørs i Kommandantens pub på Akershus festning.
Øl-time 17. april med rapport fra Landsmøtet 2024, program for 8. mai (Frigjørings- og veterandagen) og info om turen til Indre Troms i august. 8. mai deltok foreningen på Frigjørings- og veterandagen, Akerhus festning. Øl-timer 22. mai, 12. juni, 21. august, 18. september, 16. oktober og 20. november. 3. november markeres Forsvarets minnedag. 11. desember julearrangement, Kaffistova.
Sørlandet brigadeveteranforening
Foreningen planlegger foredrag i samarbeid med Kristiansand Militære Samfunn (KMS) tredje torsdag i hver måned. Årsmøtet ble avholdt 19. februar, i tillegg til at foreningen satser på en lokal faglig og sosial samling pr. år. Det er planer om en omvisning i tårnet på Kjevik. To styremøter står på aktivitetsplanen.
Trondheim brigadeveteranforening
Veteranforeningen deltar på Martnan 26-29/6. Dato for grilldag bestemmes senere. Foredrag med Svein Linge og Svein Danielsen på Veteranhuset, Trondheim. Tur til Setermoen sammen med NordTrøndelag brigadeveteranforening, med avgang fra Rinnleiret 3/8. Planlagt møte med en lokal politiker på Veteranhuset for å fortelle om foreningen. Julebord for medlemmene.
Østfold brigadeveteranforening
Aktivitetsplan/handlingsplan for 2024 ble diskutert på styremøtet 22. april. Her ble det foreslått en fjordtur med DS Hvaler. Videre kan eventuelle møter arrangeres i «Brakka» som kan leies på Høytorp fort.
Forbundsnytt
Psykisk helse hos veteraner
Forbundet deltok på et seminar om psykisk helse hos veteraner og deres familier 17. april, ved Viken senter
Denne utgaven
for psykiatri og sjelesorg som ligger i Bardu.
Kunnskapsprosjektet
Ble gjennomført den 18. april med 95 elever og lærere i Bardufoss leir. 24. april var det besøk i Skjold leir med 33 elever/lærere fra Bjørkeng oppvekstsenter og Øvergård montesorriskole.
Neste runde med Kunnskapsprosjektet skal arrangeres hos Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), ved Kirkenes.
Besøk i felt
Våre medlemmer i “brigadeteigen” var invitert til å besøke en del av Brigade Nord i felt (Indre Troms) fredag 8. mars 2024.
Manglende medlemsopplysninger
I vårt medlemsregister mangeler vi fortsatt en del opplysninger på flere av våre medlemmer. Mange av disse er tilknyttet en lokal brigadeveteranforening, og vi oppfordrer lokalforeningen til å oppdatere sine lister, og etterpå informere generalsekretæren.
Vi har jobbet aktivt med å skaffe flere av de manglende opplysningene ved å bruke Facebook, proff.no, og andre kilder, i tillegg at vi har kontaktet det enkelte medlem direkte. Vi mangler hovedsakelig fødselsdato, telefonnummer og/eller epost-adresse.
Heder og ære
Brigadeveteranforbundet har to erkjentligheter som kan tildeles våre medlemmer eller andre som blir funnet verdig. Brigadeveteranforbundets hederstegn henger høyest og tittelen Æresbrigadeveteran følger bak. Det ble gjort endringer i statuttene for begge disse på Landsmøtet. Vi ønsker nominasjoner fra enkeltmedlemmer eller lokalforeninger, hvis dere har personer dere mener har gjort en spesiell innsats for forbundet og/eller veteranarbeidet. Send i så fall en fyldig begrunnelse til Brigadeveteranforbundet, Brigade Nord, Kapellveien 2, 9325 Bardufoss.
Redaksjonen ønsker alle lesere en riktig god sommer!
FORBUNDETS TI LOKALFORENINGER
Hordaland brigadeveteranforening
Leder: Einar Drageland Einerhaugen 18 B, 5141 Fyllingsdalen 958 70 544 ein.drag@gmail.com
Nordmøre brigadeveteranforening
Leder: Olav Jostein Holten Bøverdalsvegen 1469, 6644 Bæverfjord 932 86 821
Ringerike brigadeveteranforening
Leder: Leif Harald Olsen Dales veg 1, 2760 Brandbu 922 60 161 leif-harald@hotmail.com
Sørlandet brigadeveteranforening
Leder: Jørn Kildedal Furulia 6F, 4622 Kristiansand S 990 45 612 jorn.kildedal@wemail.no Nettside: www.brigvetsør.com
Trondheim brigadeveteranforening
Leder: Martin Finholth Jamthaugvegen 96, 7562 Saksvik 934 66 850 finholth@gmail.com
Midt-Troms brigadeveteranforening
Leder: Asgeir Nikolaisen, Solsvingen 28, 9360 Bardu aaniko@online.no 908 44 766 midttromsbrigadeveteran@gmail.com
Nord-Trøndelag brigadeveteranforening
Leder: Odd Bjørn Wekre, Estvoldvegen 20 A, 7654 Verdal 918 39 960 wekre54@gmail.com
Stor-Oslo brigadeveteranforening
Leder: Dagfinn Peder Danielsen Dyrløkkevn. 2A, 1448 Drøbak 906 05 729 da-dani@online.no
Tromsø brigadeveteranforening
Leder: Jardar Gjørv Kapteinvn. 22, 9014 Tromsø 400 29 891 jagjorv@hotmail.com
Østfold brigadeveteranforening
Leder: Arve Gerhardt Ryen Vestbyveien 50, 1543 Vestby 922 14 263 arve.g.ryen@gmail.com
ADRESSELISTE FORBUNDSSTYRET 2023-2024
President Ole Kristian Karlsen Parallellen 5, 9360 Bardu 400 29 714 olkarlsen@icloud.com
Generalsekretær
Bjørnar Nicolaisen Sørreisaveien 213, 9310 Sørreisa 400 29 914 bjnicolaisen@mil.no
Styremedlem
Jardar Gjørv
Kapteinvegen 22, 9014 Tromsø 400 29 891 jagjorv@hotmail.com
Varamedlem
Gunnheid Eidissen Berg
Finnfjordveien 196, 9309 Finnsnes 400 29 556 gunnheid.e.berg@gmail.com
Kasserer
Knut Bakke
Stormyrveien 11, 9360 Bardu 970 49 294 knutbakke@outlook.com
Medlem valgkomité
Håkon Hofstad
Øvre Salangen, 9350 Sjøvegan 995 74 466 haakhofstad@gmail.com
Representant for direktemedlemmer
Bjørnar Nicolaisen
Kontortid; tirsdag og onsdag 77 62 89 14 / 400 29 914 bjnicolaisen@mil.no
Visepresident Fred Arne Jacobsen Olderveien 16, 9360 Bardu fa.jacob@online.no 970 49 434
Styremedlem
Stein Anton Juul Hyllelia 37A, 4622 Kristiansand S 489 93 705 steinjuul@hotmail.com
Styremedlem
Lisbeth Nergård Nygårdveien 136, 9360 Bardu 906 03 432 lisbethnj@hotmail.com
Varamedlem
Torfinn Utheim
Strandveien 7, 9350 Sjøvegan 919 11 850 utheim@me.com
Leder valgkomité
Bjørn Haakseth
Skogveien 12, 9360 Bardu 932 68 036 bjohaak@online.no
Medlem valgkomité
Jørund Skaali
Lille-Fauskevåg 43, 9419 Sørvik 990 92 240 jskaali@mil.no
Redaktør Brigadeavisa/sekretær Øivind Baardsen
Vestre Forseth 66, 9360 BARDU 944 42 811 redaktor@brigadeveteran.org
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo