Brigadeavisa 2025 nr 1 apr komplett by Øivind Baardsen

BRIGADEAVISA

Medlemsblad for Brigadeveteranforbundet

Nr 1 - april 2025 ny årgang 22

I denne utgaven:

- Veteranportrett Tore Granlund

- Typisk norsk å være skeptisk!

- Den arktiske jernbane

- 3-mila går “verden rundt”

- Forberedelser til krig i en hverdag av fred

- Landsmøtet 2025.... og mye mer

Morgendagens kampenhet ved Hæren våpenskole flyr dronesverm, styrt fra kampvognen CV90 Multi, under øvelsen Nordic Response 2024 i Finnmark. Foto Ole-Sverre Haugli/Forsvaret

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - april 2025

Innhold:

norsk å være skeptisk

Den arktiske jernbane

Personellsituasjonen .

Brigadesjef Rolstad, 25 år etter

3-mila går verden rundt .

Brigade Nord ”i krig”

8-9

10-11

13-15

16-17

18-19

Forberedelser til krig, brigadesjefens tanker. . . 20-22

Aldri mer 9. april, Rolstads rolle.

Et kappløp, med droner

Landsmøtet 2025 . .

Generalsekretær Bjørnar takker av .

Hæren 400 år, dobbeltjubileum i 2028 .

Arve Gerhardt Ryen til minne

Kunnskapsprosjektet

24-26

28-29

bærebjelken i NATO-samarbeidet.

Regjering og Stortinget har bestemt at det norske forsvaret skal øke i størrelse og tilføres mer materiell, men prosessen tar tid og i denne utgaven av Brigadeavisa vil brigadesjefen redegjøre for noen av de utfordringene som oppstår når ressurser og forventinger ikke er avstemt. Krigen i Ukraina har vist at innovasjon er noe som skjer i grensesnittet mellom brukerne og industrien, at dette pågår kontinuerlig og at den teknologiske utviklingen stadig går raskere. Droner er et eksempel på et våpensystem som har en meget rask utvikling og i denne utgaven av Brigadeavisa vil Hærens våpenskole redegjøre for noen av utfordringene ved en stadig raskere teknologisk utvikling.

Hederstegnet til Prinsesse Ingrid Alexandra . . . 32 Krevende sikkerhetssituasjon

Brigadeveteranenes bilder .

Lokalforeningsnytt .

Forbundsnytt . .

Leder

Brigadeveteraner!

34-36

37-39

39-40

HKH Prinsesse Ingrid Alexandra ble 27. mars tildelt Brigadeveteranforbundets hederstegn under en meget hyggelig tilstelning i regi av sjef Brigade Nord. Prinsessene ble gitt utmerkelsen for at hun på lik linje med sine medsoldater i Brigade Nord har tatt utfordringen med å gjennomføre førstegangstjenesten og at hun har vært en god ambassadør for verneplikten og dens betydning i en urolig tid. Mange brigadeveteraner husker med stolthet bildene fra 17. mai, da prinsessen sto på slottsbalkongen i uniform med blå beret.

Bjørnar, vår generalsekretær som gjennom 13 år har gjort en fantastisk innsats for Brigadeveteranforbundet har «tredd av» og er blitt erstatt av Øivind Baardsen. Øivind kjenner forbundet godt etter mange års «tjeneste» og da spesielt i rollen som redaktør av Brigadeavisa. Jeg har stor tro på at dette kommer til å bli meget bra.

Ole Kristian Karlsen president

Ansvarlig redaktør: President Ole Kristian Karlsen

Redaktør: Øivind Baardsen

Vi lever i stadig mer urolig verden. Krigen i Ukraina har nå pågått i over tre år, krigføringen i Midtøsten pågår fortsatt og den nye politiske administrasjonen i USA har sådd tvil om USA sin vilje til å «stå ved» den sikkerhetsgarantien, som på mange måter har vært

Forbundets adresse: Brigadeveteranforbundet

Brigade Nord, Postmottak

Kapellveien 2, 9325 Bardufoss

Mob: 400 29 914 (Generalsekretær)

Kontonummer: 4776 10 14893

VIPPS: 857315

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Generalsekretæren har ordet

Det er en tid for alt. Bjørnar Nicolaisen har omsider blitt pensjonist. Stabssjefen fra 131 luftving i Sørreisa (CRC) som hengte av seg uniformen i 2012, skulle ta ett års engasjement i Brigadeveteranforbundet. Jobben som generalsekretær (daglig leder) ble til hele 13 år! Bjørnar har hele tiden sagt at oppgaven har vært en svært positiv opplevelse. Nå skal han nyte pensjonisttilværelsen på ordentlig med sin kjære Aga. Brigadeveteranforbundet takker Bjørnar for hans fantastiske innsats! (les mer på side 27)

At jeg fikk muligheten til å etterfølge Bjørnar i denne jobben, var ikke noe jeg så for meg da Johannes Irgens, forbundets første president, rekrutterte meg inn som styremedlem tilbake i 2005. Tjue år er en grei “læretid” og jeg føler meg godt rustet til å ta fatt på jobben, godt støttet av forbundsstyret, våre ti brigadeveteranforeninger og ledelsen i Brigade Nord.

Frigjørings- og veterandagen 8. mai

De fleste av våre brigadeveteranforeninger er i inngrep med sine respektive kommuner og skal delta ved markeringene av Frigjørings- og veterandagen, 8. mai. Dette er en flott mulighet til å bidra og være synlig i sitt nærmiljø. I tillegg kan dette også virke som rekruttering.

Glemte jubilanter

I siste utgave i 2024 så trykket vi en jubileumsliste, slik vi har gjort de to siste årene. Dessverre så er det fortsatt mangler i vårt medlemsregister, som vi stadig jobber for å komplettere. Vi har fått oppdatert noen av medlemmene som stod i medlemsregisteret i desember 2025, i tillegg til at vi har fått nye medlemmer i år, som hadde jubileum i fjor. Brigadeveteranforbundet gratulerer på etterskudd!

Skaarer, Hallvard 5/1 1949

Naustdal, Ove 10/5 1949

Hanssen, Viggo 2/4 1954

75 år

70 år

Olsen, Per Arnt 6/5 1954 70 år

Buan, Morten 14/9 1954

Folsland, Jan Peter 13/7 1964

Manglende medlemsopplysninger

Det er fortsatt mangler i vårt medlemsregister. Vi har sendt epost og sms til flere av medlemmene og mange har svart på disse, men det er fortsatt mange som vi ikke får kontakt med. Hvor du har byttet telefonnummer eller epostadresse, så man du huske på å informere forbundet eller din lokalforening, slik at vi får oppdatert medlemsregisteret vårt.

Profilering

En flott måte å profilere vårt forbund og våre lokalforeninger på, er å være synlig i sitt nærmiljø. StorOslo brigadeveteranforening har sammen med et profileringsfirma tatt frem ulike profileringsartikler. Dette er en glimrende måte å presentere vårt forbund på. Her bør styremedlemmer gå foran og skaffe seg noe fra utvalget. Dette er på mange måte vår nye uniform.

Når våre brigadeveteranforeninger stiller i “uniform” på ulike aktiviteter, for eksempel på Frigjøringsog veterandagen 8. mai, er det et glimrende rekrutteringstiltak

Se side 7 for bestilling.

En fin vår ønskes til alle våre lesere!

Øivind Baardsen generalsekretær/redaktør

Denne

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - april 2025

Veteranportrettet

Tore Granlund tildelt Brigadeveteranforbundets hederstegn

Tore Granlund har vært kasserer i Stor-Oslo brigadeveteranforening siden november 2015. Foto Gunnar Solberg

Brigadeavisas utsendte medarbeider treffer Tore på vei ut av Tingstova/Hotell Bondeheimen, hvor StorOslo har avsluttet sitt styremøte. Første spørsmål blir som hentet ut av «Lærebok for sportsjournalister».

Gratulerer med tildeling av hederstegnet! Hvordan føles det?

– Det var stort, veldig stort! Det var også stort at det var presidenten i forbundet som kom og delte ut hederstegnet. Jeg visste at han skulle komme, og så for meg at det var en av de som gikk ut av styret som skulle få en berettiget takk. Da han etter vært kom et stykke ut i begrunnelsen, så skjønte jeg hvor det bar. Jeg ble fullstendig ”tatt på senga”, og var helt ”satt ut”! Jeg kunne ikke fatte at det var meg det gjaldt!

La oss starte med begynnelsen. Hvor er du fra og hvor vokste du opp?

– Jeg er født på Levanger, og vokste opp i landlige omgivelser på Nesset.

Kan du si noe om hvordan oppveksten preget deg?

– Min far var gårdsarbeider, og lønnen var ikke all verden. Det som kanskje preget meg aller mest er at jeg er enebarn. Mine venner mente at det var en fordel, mens jeg så på det som en ulempe. Fra jeg

var 11-12 år til jeg var 17 år, så var det å finne seg en sommerjobb og tjene litt lommepenger. For det meste var det ugrasluking, innhøsting av gulrot og poteter, men aller best likte jeg å hjelpe til i fjøset. Det var 36 melkekyr når fjøset var fullt, og ca 500 griser.

Hvor gjennomførte du førstegangstjenesten?

– 4. januar 1971 var det fremmøte på Steinkjersannan. Der var det utdeling og tilpasning av uniform. Så var det nattoget til Oslo samme kveld og videre til Kongsberg og Heistadmoen. Der ble vi møtt av fenrik Teigen, som hadde sin første dag som fenrik og var nærmest livredd, ettersom troppssjefen var blitt syk. Han ante ingenting om rolige og sindige trøndere, og takket oss senere for hvor enkelt det hadde vært å ha med oss å gjøre. Han startet selvfølgelig med den tøffe tonen, men skjønte fort at det ikke var nødvendig.

Når startet du TBK-utdannelsen?

– Den startet umiddelbart. Vi ble delt inn i grupper og jeg havnet ganske raskt i en gruppe som skulle bli OP-er. Jeg føler at jeg må ha utmerket meg ganske fordelaktig med hensyn til kart og kompass, vær og vind, og beregning av mål for granatene.

Var det mye skremselspropaganda mot tjeneste i Nord-Norge?

– Nei, jeg kan ikke si at vi opplevde mye skremselspropaganda om tjenesten i Nord-Norge. Noen skremte oss med Skjold og hvor ille det var der, langt fra folk, mye mygg om sommeren og kaldt om vinteren.

Hvordan reiste du til Skjold?

– Vi reiste med Hercules fra Fornebu til Bardufoss. Dette var for øvrig første gangen jeg reiste med fly.

Hvordan var det å komme til Skjold?

– Vi kom til Skjold før påske, og det bar rett ut på en fem-dagers skimarsj. Jeg mener det må ha vært i området Rostadalen/Tverrelvdalen. Vi skulle passere over en fjellrygg, og der måtte vi snu å gå ned igjen fordi vinden var for sterk, men neste dag gikk det greit. Tilbake i leiren så var nesten alle blitt snøblinde, fordi de ikke ville gå med Forsvarets ”moteriktige” snøbriller. På mitt rom var det bare jeg som ikke hadde noen problemer med øynene, for jeg hadde gått med brillene hele tiden.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Hvordan synes du tjenesten var? – Jeg syntes det ble mye depotarbeid. Innimellom var det skyting på Mauken og Råvatn, og selvfølgelig mye sluttet orden. I juni så var det ut på øvelse igjen. Det var mye gåing i terrenget med tung oppakning. Sambandsmannen i OP-laget ga opp tidlig, så det endte med at jeg tok radioen og min personlige, store oppakning. Resultatet ble skikkelig vondt i ryggen og hodepine. Da vi skulle slå leir om kvelden, sto jeg borte i et buskas og spydde noe aldeles grusomt. Så dukket det opp en major som lurte på om jeg trengte hjelp. Nei, svarte jeg, det er for seint nå! Så forklarte jeg han situasjonen.

– Du skal ikke ha noe vakt i natt, så får vi se an situasjonen i morgen! Han fikk navnet mitt og siden så jeg ikke mer til ham.

Da vi kom inn til leiren i slutten av uka, og alle var i gang med dusjing, så kom løytnant Jonassen inn på vaskerommet, og ropte: Granlund! Er du her? Ja, ropte jeg! – Har du vondt i ryggen fortsatt, spurte Jonassen. Ja, jeg kjenner det fortsatt, svarte jeg. – Kan du skrive på maskin, spurte Jonassen. Ja! svarte jeg. – Da kan du melde deg for fenrik Hojem på kompanikontoret etter morgenoppstilling på mandag. Etter morgenoppstilling stilte jeg på kompanikontoret for fenrik Hojem. – Kan du skrive disse fem refselsesordrene og ha de klar til oppstillingen ved lunsj? spør fenrik Hojem. Det går sikkert bra, sa jeg. Refsene ble levert til NK, løytnant Bjerkeset, i god tid før lunch. – Om du ikke har noe imot det, så blir dette din arbeidsplass resten av tjenesten i Nord-Norge. Så enkelt var det å gå fra å være OP i TBK til å bli skriver på kompanikontoret.

Vi lar oss imponere over Tores hukommelse. Husker du navnet på troppsjef, kompanisjef, bataljonssjef også?

– Troppssjef de første tre månedene var løytnant Jonassen, dessverre hadde han en del helseproblemer, så vi fikk slite mye med sersjant Rognes. Han påsto at ”en dag må dere stå i grunnstilling for meg også, guta!” Siste halvår var det løytnant Bjørn Nilsen som var troppsjef, og fenrik Arve Torvik var NK. Det var to utmerkede ledere, og det ble felt et par tårer den dagen vi dimitterte. Kompanisjef var kaptein S. Jensen, med NK løytnant Arne Bjerkeset de første tre månedene og de siste seks månedene var kaptein Per Mathiesen

kompani-sjef. Sjef Bn 2 var oberstløytnant Torgeir Strand.

Etter dimisjon, ble det noen repetisjonsøvelser? – Jeg fikk med meg en repetisjonsøvelse på Trandum i juli 1973 som bataljonsskriver. Det ble mye kaffekoking de tre ukene. Denne øvelsen husker jeg som veldig reell og lærerik. Vi ble fraktet fra Trandum til Torp med Hercules, og der etablerte vi bataljons-KO og vakthold på flystripa. Så hadde jeg to repetisjonsøvelser i Steinkjer i 1979 og 1982. Den første øvelsen gikk på vinteren og jeg husker det som en lang øvelse med mye venting og dødtid. Den siste øvelsen gikk i juni/ juli og da var jeg kokk/sambandsmann, men kan ikke huske jeg så noen radio. Derimot ble jeg ganske god på å steike egg og bacon til 200 mann hver morgen.

Hva har du jobbet med som sivilist?

– Fra høsten 1969 til høsten 1973 jobbet jeg i en herreekviperingsforretning i Levanger. Etterpå ble det en HR-jobb i Statens vegvesen i Steinkjer. Det vare bare i seks måneder før jeg i februar 1974 fikk jobb i NVE-Statskraftverkene. På grunn av stadige omorganiseringer har jeg gått fra NVE til Statkraft og til slutt til Statnett, hvor jeg ble til jeg ble pensjonist 1. juli 2018. Jeg har byttet litt arbeidsområder noen ganger, men i 35 år har jeg jobbet med lønn.

Har du noe positivt å si om Brigadevetranforbundet/foreningen?

– Det var ganske tilfeldig at jeg så det var noe som het Brigadeveteranforbundet. Jeg ble kasserer rett etter innmeldingen og har sittet i styret i Stor-Oslo Brigadeveteran-forening siden da. Det aller mest positive er måten man blir inkludert på. De færreste bryr seg noe særlig om du har vært korporal eller general. Her blir man behandlet likt, og man blir hørt på. Jeg var kanskje heldig som fikk jobbe tett sammen med offiserer det siste halvåret av førstegangstjenesten, og fikk lære at livet i Forsvaret var noe mer enn å hilse riktig og melde seg for riktig person.

Tiden for intervju tar slutt, Vi må rekke foredrag om droner og kanskje en øl eller to i Kjellarstova. Takk for praten, Tore!

Intervjuer: Dagfinn Danielsen

Denne

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - april 2025

Brigadesoldaten

Marius på plass i Litauen. Foto Frederik Ringnes/Forsvaret

En av de mange yrkes-soldatene i Brigade Nord, er Marius (25). For tre år siden dro han sammen med troppen sin på 44 soldater til Litauen for første gang.

Siden 2017 har Norge kontinuerlig bidratt med halvårlige kontingenter til Natos forsterkede militære nærvær (eFP) i Litauen. Det norske bidraget har variert i størrelse og sammensetning, men er i år på omlag 150 soldater.

Marius er fra Verdal i Trøndelag og er lagsmedic1 i et av infanterilagene tilhørende Telemark bataljon. Han startet i Forsvaret i 2019.

Denne februardagen i 2022 står Marius og troppen hans og venter på et ukrainsk Antonov 124-fly og en C-17 som skal frakte dem og fire CV90-vogner til Litauen.

– Det føles utrolig meningsfylt. Det handler om å bli brukt til det vi skal som profesjonelle soldater. Vi skal kunne reagere hurtig slik vi gjør nå, forklarte Marius den gangen.

Det norske Nato-bidraget er i Litauen for å drive trening og øving, og innad i troppen har de fått tid til å snakke om situasjonen i området. De reiser definitivt mot et mer urolig område enn vi har her hjemme.

– Det kom brått på, men vi fikk tatt en liten tur hjemom for å informere pårørende før vi dro. Stemningen i troppen er god, og vi vet at slike oppdrag kan dukke opp på kort varsel. Så lenge de hjemme også vet det, er mye gjort, forklarte Marius tilbake i februar 2022.

Marius er ikke engstelig for å deployere til ØstEuropa, men er klar over alvoret i situasjonen.

– Vi kjenner på viktigheten av å prestere for å fremstille Norge som en pålitelig samarbeidspartner for andre Nato-land. Utover det skal jeg ha fullt fokus på mine oppgaver og gjøre det så godt jeg kan, akkurat som i Norge, sa han like før avreise.

1) Medic er en sanietssoldat

Nato 75 år ble markert av eFP15 i april 2024. Foto Synne Nilsson/Forsvaret

eFP - enhanced Forward Presence, består av åtte multinasjonale bataljonsstridsgrupper som holder til i Latvia, Litauen, Estland og Polen samt Bulgaria, Romania, Slovakia og Ungarn. Det norske bidraget inngår i en tyskledet multinasjonal bataljonstridsgruppe (MNBG) i Litauen. Det første norske bidraget stilte våren 2017. Siden juli 2019 har Norge bidratt med en mekanisert kompanistridsgruppe på 120–150 soldater, vekselvis fra Telemark bataljon og de andre manøverbataljonene i Brigade Nord.

Styrken som Norge inngår i, holder til i en litauisk garnison i Rukla, omtrent ni mil utenfor hovedstaden Vilnius.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

BRIGADEVETERAN KLÆR HOS STYRK PROFIL

https://brigadeveteran.ourwear.shop

I SAMARBEID MED BRIGADEVETERANFORBUNDET

Stor-Oslo brigadeveteranforening tok i 2022 initiativet til en egen kolleksjon med profilklær, som kan brukes av Brigadeveteranforbundets medlemmer. Disse kan bestilles av den enkelte, eller som samlet bestilling, direkte hos produsenten

Profilering er synlighet! Forbundet ønsker stadig flere medlemmer. Flere av våre brigadeveteranforeninger jobber aktivt med rekruttering av nye medlemmer. Profilklær kan være et viktig tiltak i arbeidet med rekruttering.

Bestill direkte her: https://brigadeveteran.ourwear.shop

Stor-Oslo brigadeveteranforening stiller så ofte de kan i profilklær. Her fra 8. mai-arrangement på Akerhus festning. Foto Gunnar Solberg

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - april 2025

Typisk norsk å være skeptisk!

Av Aleksander Teodor Myklebost Jonassen, fagbefal ved Combat Lab, Hærens skole for taktikk og operasjoner

Morgendagens kampenhet ved Hæren våpenskole flyr dronesverm, styrt fra kampvognen CV90 Multi, under øvelsen Nordic Response 24 i Finnmark. Foto Ole-Sverre Haugli/Forsvaret

Å jobbe med innovasjon i Forsvaret føles ofte som å være på en fjelltopp i Flåklypa. Vi har de uredde og entusiastiske Solan-typene, som har en god idé og vil prøve noe nytt - en ny måte å gjøre ting på. Ny teknologi, andre måter å bruke ting vi allerede har på. På Combat-labben inntar vi rollen som Reodor –problemløseren med 3D-printer, IP-adresser, gaffateip og litt penger, klare for nye idéer og lure løsninger. Og vi har organisasjonen, Forsvaret, som i mange tilfeller minner mistenkelig om Ludvig. Ny teknologi? «Nei, det er farlig, det!»

Steinalderens Ludvig og norske tradisjoner

Skepsisen til alt nytt er ikke unikt for Forsvaret. Faktisk er det nesten en nasjonal idrett. Hvis vi ser tilbake i historien, kan vi nesten høre steinalderens Ludvig som rynker på nesen når hjulet kom over grensa til Norge: «Hva er galt med å dra ting på bakken? Det har jo fungert i tusenvis av år!»

Vi nordmenn har alltid hatt et anstrengt forhold til nyvinninger. Skøyting i langrenn? Bannlyst som juks. Glassfiberski? Utenkelig - helt til vi vant med dem. Klappskøyter? V-stilen? Det er en del av vårt nasjonale DNA å mistenkeliggjøre alt som viker fra det vi er vant til.

Dette gjelder ikke bare vinteridrett. Vi har våre

faste idéer om hva som er «best». Jagerfly? USA. Stridsvogner? Du mener Leo? Tyskland. Droner? Vent litt, det er i lufta. Der flyr jo vi! (Alle piloter, sannsynligvis).

Ukraina løper, Norge står stille

Mens verden løper videre i teknologikappløpet, står vi ofte på stedet hvil. Ta Ukraina, for eksempel. På frontlinjene bruker de over hundrevis av forskjellige dronetyper. Store, små, 3D-printet, satt sammen av kinesiske deler, med eksplosiver, med andre droner festet på seg. Stadig oppdatert og tilpasset krigens krav som endrer seg hele tiden. Det er som å se Solan i sitt rette element – alltid på farten, alltid i utvikling. De vet at kampen mellom tiltak og mottiltak krever kontinuerlig innovasjon.

Dronen til høyre i bildet er utstyrt med to norske M72-panservernvåpen, montert vertikalt, slik at de kan avfyres mot taket på russiske, pansrede kjøretøyer. Mennene på bildet skal tilhøre spesialstyrken i det ukrainske forsvaret. Foto via faktisk.no

I Norge har vi derimot to godkjente dronesystemer. To! Litt i overkant for Ludvig. Selv om vi nylig har endret regelverket sånn at vi har fått MÅK (Militær Åpen Klasse). Det gjør at man skal kunne fly over disken-droner, på tilnærmet sivilt regelverk inne i militære områder. Disse dronene må igjennom en ny omstendelig godkjenningsprosess, selv om de allerede er godkjent for sivil bruk. Er ikke det som å kreve at en syklist må lære å gå på nytt før de får lov til å sykle?

Det er foreløpig ingen godkjente droner i MÅK.

Red Queen-paradokset i Forsvaret:

Løp for å holde deg i live

Red Queen-paradokset, hentet fra Lewis Carrolls Through the Looking-Glass (1871/2009), er en treffende metafor for hvordan innovasjon fungerer

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

– spesielt i et militært perspektiv. I boken forklarer Røde Dronning til Alice: “Now, here, you see, it takes all the running you can do, to keep in the same place”. Det betyr at hvis vi ikke konstant beveger oss hurtig fremover, sakker vi akterut i forhold til konkurrentene. I dag har dette paradokset blitt et nøkkelkonsept for å forstå alt fra biologisk evolusjon til teknologiutvikling.

Hvordan paradokset gjelder for Forsvaret

For Forsvaret betyr Red Queen-paradokset at teknologisk utvikling ikke er valgfritt – det er nødvendig for å overleve. Trusselbildet endrer seg i et stadig høyere tempo, og de som ikke tilpasser seg raskt nok, blir etterlatt. Mens konkurrentene utvikler nye tiltak, må vi hele tiden finne mottiltak. Kampen mellom «tiltak» og «mottiltak» er en evig sirkel, der stillstand ikke bare er en ulempe – men en katastrofe.

I en verden der asymmetrisk krigføring og hybridkriger blir stadig mer vanlig, er det ikke lenger nok å ha de beste stridsvognene eller jagerflyene. Små, billige teknologier som droner og cyberangrep kan potensielt utmanøvrere de dyreste militære systemene. For eksempel har Ukraina demonstrert hvordan improviserte droner kan brukes effektivt på slagmarken. Dette setter press på nasjoner som Norge til å innovere raskere og med større fleksibilitet.

Hva skjer når vi løper for sakte?

Problemet med Red Queen-paradokset i Forsvaret er at vi ofte opplever en falsk trygghet. Vi kan fylle ut skjemaer, holde møter og lage strategiplaner –og det føles som om vi gjør fremskritt. Men hvis konkurrentene våre allerede har implementert de teknologiene vi bare diskuterer, står vi ikke bare stille i praksis, men sakker akterut.

Eksempelvis tar det i Norge ofte flere år å godkjenne ny teknologi for militærbruk, selv om den allerede er testet og tatt i bruk sivilt. Dette gjør at vi blir hengende etter, mens andre nasjoner hopper rett inn i den neste generasjonen av teknologi. Det er som å gå 5-mila i Kollen på NATO-planker (treski) i stedet for glassfiberski, og forvente å vinne.

Hva må til for å få fart på Forsvaret?

Hvis Forsvaret virkelig ønsker å lykkes, må vi begynne

å jobbe sammen – ikke mot hverandre. Ludvig kan få lov til å sitte nede i fotbrønnen og følge med på det som skjer, men det er Solan som bør sette farten og styre. Og Reodor? Han kan sende oppgraderinger gjennom skyen.

Bilde fra animasjonsfilmen «Solan og Ludvig: Jul i Flåklypa» fra 2013. Foto Qvisten animasjon

Her er tre forslag til hvordan vi kan komme i gang:

1. Kutt i byråkratiet: Dropp unødvendige prosesser og skjemaer. Saksbehandlere må se muligheter istedenfor utfordringer. Hvis en drone er godkjent for sivil bruk, hvorfor ikke gjøre det enklere å ta den i bruk militært?

2. Mer eksperimentering: Flere test- og eksperimenterings-miljøer som Combat Lab og Morgendagens kampenhet (Hæren), NOBLE (FOH) og Air Combat Lab (Luftforsvaret) der Solan og Reodor kan prøve ut idéer, uten at Ludvig stopper dem før de har fått sjansen til å feile.

3. Belønn innovasjon: Skap en kultur som premierer kreativitet og nytenkning. Hvis vi vil ha flere Solan’er, må vi gi dem muligheten til å skinne.

Fra Ludvig til Solan

– og fremtiden

Ludvig har sin plass i Forsvaret, det har vi UD 2.1 som beviser. Vi trenger noen til å minne oss på sikkerhet og risiko. Så lenge man lar Ludvig få dominere, står vi i fare for å bli stående stille mens verden raser forbi. Hvis vi skal vinne fremtidens kriger – eller bare holde oss relevante – må vi tørre å satse mer på Solan. Som Mark Twain så treffende sa: «I am an old man and have known a great many troubles, but most of them never happened.» (Twain, 1894, s. 5). Det er kanskje på tide at vi tar til oss denne lærdommen – og lar Solan få slippe til litt oftere.

Denne utgaven

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - april 2025

Den arktiske jernbane

Av Bjørnar Nicolaisen

Nordlandsbanen planlegges

Allerede i 1884 forelå de første planene om bygging av Nordlandsbanen. Denne fikk høy prioritet politisk. En innstilling fra den forsterkede jernbanekomite forelå i 1923, der en linje Fauske – Narvik (306 km) var kalkulert til 160 mill. kroner. Dette ble for dyrt, så det ble foreslått et billigere alternativ med bane til Tysfjord og ferge til Narvik.

Ref. Stortingsmelding nr. 37 av 1923: «Da banens hovedoppgave er å forbinde Nord-Norge med de øvrige landsdeler, vil banen p.g.a. Nord-Norges store utstrekning ikke kunne sies å ha løst denne oppgave før den sydfra er ført helt fram til de viktige trakter av Finnmarken».

De norske planene med jernbane helt fram til Kirkenes

På følgende tidspunkt ble berørte innberetninger i forbindelse med disse strekninger framlagt: Narvik – Kvesmenes i mars 1923, Kvesmenes – Alteidet i juni 1926, Alteidet – Porsangerfjord i desember 1926, Porsangerfjorden – Tana i juni 1927, Tana – Vadsø i januar 1928 og Nyborg – Kirkenes i april 1928.

Tyskerne ønsket innsyn i de norske planene

Statsbanens Hovedstyre fikk den 11. desember 1940 en henvendelse fra dr.ing. Heinz Klein hos Reichskommissar. Han ba om å få tilsendt de norske planer for en jernbane nord for Fauske. Jernbaneplanene fram til Narvik ble sendt 21. mars 1941, og videre ble planene for banen Narvik –Kirkenes sendt 20. januar 1942. De norske beregninger og karter utarbeidet av Norges Statsbaner i slutten av 20-årene, dannet grunnlaget for de tyske planene som ble utarbeidet under krigen. Professor Ladislaus von Rabcewicz fra Wien var sjef for planleggingen av banen mellom Fauske og Narvik.

De forskjellige trasealternativene ble vurdert av Rabcewicz høsten 1942, og hans konklusjoner var følgende:

1. Banen er besluttet bygget Fauske – Kirkenes.

2. Prosjektet skal hurtigst mulig realiseres.

3. Den strategiske beliggenhet er avgjørende. Han anbefalte ikke linjen om Narvik, men en «Fjell-linje» Fauske – Bjørnfjell.

Tyskerne så på jernbanen til Kirkenes som en del av det europeiske jernbanenettet. Dette kommer klart fram i vedlagt tysk kart med jernbanen inntegnet. Den arktiske jernbane kan grovt inndeles i fire (4) avsnitt:

1. Mosjøen – Mo i Rana.

2. Mo i Rana (Storforshei) – Fauske (Finneid).

3. Fauske (Finneid) – Drag i Tysfjord.

4. Fauske – Bjørnfjell – Kirkenes.

Den Arktiske bane (Fauske – Kirkenes).

Kart fra Verkehrsmuseum Nürnberg

Mosjøen – Mo i Rana

Anleggsarbeidet var kommet godt i gang før angrepet på Norge 9. april 1940. I de to første krigsårene benyttet tyskerne tvangssendte norsk arbeidskraft fra Trondheim og Oslo. Videre et stort antall fiskere og småbrukere fra Helgelandskysten. Flere norske entreprenørfirmaer ble engasjert av tyskerne for å få banen ferdig så fort som mulig.

Mo i Rana – Fauske

På denne strekningen brukte tyskerne sine egne mannskaper for å lede arbeidet. Et stort antall krigsfanger (ca. 11000) ble benyttet. De fikk en umenneskelig behandling av tyskerne. Ca. 1200 omkom i forbindelse med dette tunge arbeidet. Utstikking og kvalitetskontroll ble ledet av norsk

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Slik bodde fangene som bygde jernbane på Saltfjellet – i brakker med senger i tre etasjer, der lå de syke, slitne og sultne tett innpå hverandre i denne leiren som ble kalt Bjørnelva. Verst var det når vinterstormene og kulda satte inn. Foto: Leiv Kreyberg, Riksarkivet

personell. For det meste var det tyske/østerrikske firmaer som var engasjert, men norske entreprenører deltok også i dette arbeidet.

Fauske – Drag i Tysfjord

Denne delen ble helt og holdent ledet og bygget av tyskerne. Her var det ingen norsk kontroll. Store pengesummer ble brukt på denne strekningen.

Fauske – Bjørnfjell – Kirkenes

Anleggsvegen Narvik – Bjørnfjell ble nesten fullført ved å benytte krigsfanger, men det ble ikke satt i gang anleggsarbeid med jernbanen. Tyskerne har etterlatt seg detaljerte planer for den arktiske banen. Mye arbeid ble nedlagt i forbindelse med geologiske forhold, kartlegging og trasevalg.

Narvik – Kirkenes

Et planleggingskontor for banen til Kirkenes ble etablert i Narvik under ledelse av den tyske professor Flörke, og allerede 4. juli 1942 forelå den første betenkning fra professoren angående strekningen fra Kvesmenes til Skibotn. Han poengterte at de oversendte norske karter stemte ikke med virkeligheten, så derfor aktiviserte han flyfotografering av følgende strekninger:

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - april 2025

- Nordreisa – Skipagurra (mai – august 1942).

- Narvik – Nordreisa (juni – august 1942).

Professor Flörke oversendte 8. juli 1942 til Einsatzgruppe Wiking i Oslo, planene for strekningen fram til Nordreisa. Videre 21. juli 1942 planene for Bjørnfjell – Setermoen. Fra Nordreisa og videre nordover var planen en linjeføring opp Reisadalen til Kautokeino og Karasjok, og videre nedover langs med Tanaelva til Nyborg.

Tyskerne tok utgangspunkt i strategiske hensyn i forbindelse med sin Polarbane på Bjørnfjell. Det eneste sted de satte i gang anleggsarbeid mellom Sørfold og Kirkenes, var på Bjørnfjell. En stor fangeleir ble etablert her, og «Fjellveien» fra Ofoten til Bjørnfjell var nesten ferdig i mai 1945.

Medlemmer av organisasjonen Todt avdeling Wiking og fremmedarbeidere foran tunnel. Denne tunnelen er nordlige portal av nr 66 Wasserfall tunnel i Einkråga, og skulle etter endt arbeid vært 130 m lang. Tunnelen går i dag under Kobbelv vertshus. Bilde fra boka ”Hitlers Polar Eisenbahn” av Joachim Petersen, 1992.

Kilde: Nordlandsbanens krigshistorie, av Arvid Ellingsve

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Banen fram til Skipagurra. Illustrasjon

Bedre enn fryktetpersonellsituasjonen

I februar skrev Forsvarets Forum om de oppdaterte prognosene som viser en betydelig reduksjon i forventet personellmangel innen 2028.

Leder fra front. I år fikk forsvarssjef Eirik Kristoffersen sjefene i Hæren, Luftforsvaret og Heimevernet, samt sin egen stabssjef, med seg i Reistadløpet. Sjef Hæren Lars Lervik (til v.) og Eirik Kristoffersen var fornøyd etter målgang. Foto Øivind Baardsen

Den viktigste forutsetningen for at den planlagte langtidsplanen skal bli noe av, er å ha nok personell. Forsvarssjefens fagmilitære råd i 2023, pekte på at Forsvaret ville ha store utfordringer med å ha nok personell fremover. Den gangen viste beregningene at forsvarssektoren ville mangle rundt 1000 offiserer og 1700 befal i 2028 om man ikke gjorde tiltak. De grepene som nå er tatt har gitt resultater, og forsvarssjefen har nylig fått oppdateringer.

– Det siste jeg fikk i forrige uke var at hvis vi fortsetter som nå så kommer vi til å mangle cirka 400 offiserer og rundt 300 befal i 2028, sa Kristoffersen til Forsvarets forum.

– Dette er en helt annen situasjon enn de 1000 og 1700 som jeg predikerte i fagmilitært råd. Så det viser jo at tiltakene virker, sa Kristoffersen.

De oppdaterte prognosene er basert på tiltakene som er gjort rundt rekruttering, utdanningskvoter og reduksjoner i tilfeldige avganger, gjør oss mer optimistiske, kommenterte generalen.

De nye tallene er bedre, men det mangler fortsatt flere hundre offiserer og befal, noe som betyr at man ikke

er i mål. Det vil fortsatt mangle mange folk hvis man ikke gjør ytterligere tiltak, ifølge Kristoffersen.

En vanskelig aldersgruppe

Under en panelsamtale i Oslo Militære Samfund med den finske forsvarssjefen Janne Jaakkola, fortalte Kristoffersen at han fortsatt er bekymret for personellsituasjonen.

– Bekymringen min handler om mangelen på erfarent personell som er et sted mellom 35 og 45 år. Det er et vanskelige gap å tette.

Kristoffersen nevnte også flere avdelinger og faggrupper i Forsvaret som det er problematisk å få tak i kvalifiserte folk til.

– Det er noen avdelinger vi må bli bedre med, som de som driver med vedlikehold, samt teknikere og piloter i Luftforsvaret, og noen deler av marinen.

Forsvarssjefen poengterte overfor forsamlingen at han nå ser lysere på personellsituasjonen.

– Alt ser uansett mye bedre ut nå, understreket Kristoffersen. Vi har ikke et rekrutteringsproblem, men utfordringen er å beholde noen av dem. Forsvaret er en attraktiv arbeidsplass i et arbeidsmarked som går veldig bra i Norge. –Så jeg er mer optimistisk nå enn jeg var for to år siden, avsluttet forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Krigsskolekadetter fra ingeniørutdanningen på Krigsskolen under en øvelse på Rena. Foto Torgeir Haugaard/Forsvaret

Intervju med brigadesjef

Leif C. Rolstad, januar 1978

Av Catrine Norvik og Inger Myrvang

Leif Crawford Rolstad i den tiden har var den første sjefen for Brigaden i Nord-Norge (1953-1956). Foto via Morten Kasbergsen sin samling

Hvordan var det å måtte stå i ledelsen for opprettelsen av Brigaden i Nord-Norge i 1953?

Bortsett fra hva jeg måtte stå i under krigen, hjemme og ute, er dette den mest krevende og samtidig mest givende jobb jeg har hatt og hanskes med. Jeg kjente forholdene i Indre Troms fra felttoget i 1940, og fra min tid i 1946/47 som stabssjef i den første Tysklandsbrigaden, visste jeg hvilke ”nybyggerproblemer” vi stod overfor. Her måtte gode hjelpere til hvis oppbyggingen skulle lykkes - og det fikk jeg, ikke minst i Sverre Hamre, som ble min stabssjef - og nå er vår Forsvarssjef! Og jeg trengte forståelse og hjelp fra høyere myndigheter til det jeg ville skape - og det fikk jeg fra generalen i Harstad, Odd Lindbäck-Larsen. Og for det tredje måtte jeg få kontakt med og forståelse hos befal og soldater.

Allerede i tiden før vi skulle etablere oss i Troms i

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - april 2025

begynnelsen av september 1953, reiste jeg derfor rundt til alle øvingsavdelinger som ga brigadens vordende soldater deres rekruttopplæring - og det var mange steder i landet - og ga orientering om hva vi hadde å vente oss (og hvorfor det var så) til rekruttene og befalet. Jeg passet på å smøre litt tjukt på når det gjaldt hvor kummerlige forlegningsforhold som ventet dem og hvor barske klimaforhold de ville måtte hanskes med - nå som vinteren sto for døren!

Disse besøkene ga meg god kontakt. Og forståelsen for problemene kan oppsummeres av han som sa, etter en tid i Troms: ”Men dette er jo ikke på langt nær så ille som han j..... brigadesjefen sa da han orienterte oss!” Jeg hadde oppnådd det jeg ønsket: å skru ned forventningene. Befal og mannskaper tok forholdene meget positivt. Barske karer som så en utfordring i å være på beredskap i Nord-Norge for landet vårt.

Hvorfor ble Brig N opprettet, og hvorfor akkurat i Indre Troms?

I 1953 var det planer og visse forberedelser for å danne ti såkalte kombinerte regimenter (det samme som brigader = 1/3 divisjon) ut av våre distriktsregimenter med videre og to stående brigader - én i sør og én i nord - bemannet med soldater fra rekruttskolene som skulle gjøre resten av førstegangstjenesten der, før de ble tilbakeført til sine distriktsregimenter.

En av forberedelsene til dette var å føre hjem Tysklandsbrigaden som til april 1953 var i Schleswig-Holstein. Selv var jeg da 45 år og sjef for Feltartilleribataljonen i Flensburg som ble skipet som siste avdeling med KNM Svalbard og ankom Oslo 1. mai. Bataljonen ble ”demobilisert” på Ski (sørøst for Oslo) og spredt for alle vinder innen 20. mai, da jeg fikk beordring som avdelingssjef i Generalstaben.

Alt åndet fred og intet hastverk med å opprette noen brigade, som det heller ikke var foreslått noe budsjett for, i budsjettåret som den gang begynte 1. juli. Det skulle spares på Forsvarets utgifter. I Tyskland hadde jeg vært uten familien på grunn av barnas skolegang, og fikk nå noen dager fri mellom jobbene for å være sammen med dem. Plutselig, 1. juni ble jeg kalt til sjefen for Hæren og meddelt at den internasjonale situasjonen hadde utviklet seg dit hen at myndighetene hadde besluttet snarest å måtte ha beredskapsoppsatt en stående brigade i Indre Troms - og han hadde

Denne

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - april 2025

foreslått meg som brigadesjef.

Nå måtte jeg snakke med min kone. Boligforholdene ville neppe muliggjøre å ha familien med - og brigadesjefen burde ikke være en av de få som kunne ha den gleden. Tross alt var min kone svært så positiv til problemet. Slike problemer hadde nok mange befalsfamilier.

Hvorfor akkurat i Indre Troms?

Jo, fordi dette er et strategisk nøkkelområde. Landeveiene fra Finnmark og Finland kommer inn i nord. I sør er Ofotbanen og Narvik. Der er det et veinett som kan utnyttes av en slik mobil og slagkraftig operativ enhet som brigaden er. Så er det flyplassen Bardufoss som er veldig viktig for støtte av sjø- og landoperasjoner, og som base for å ta imot forsterkninger gjennom luften fra Sør-Norge og våre NATO-allierte. I 1953 var det eneste flyplass av særlig betydning nord for Bodø.

Hvilke vanskeligheter hadde man helt i begynnelsen?

Disse var ikke helt små, og fremgår tilstrekkelig av den ”Ekserserrapport 1953 - 1956” som jeg avleverte til de høyere myndigheter 6. juni 1956 i forbindelse med min fratreden. Jeg håper dere kan få se den ved Brig N’s kontor.

Det første og største problem gjaldt husvære for personell og materiell - og familieboliger. Jfr. rapportens side 48-50. Det var ikke spøk. Man må huske at ytterst få av de bygninger brigaden bruker i dag, eksisterte i september 1953. Men vanskelighetene var til for å overvinnes - og de ble overvunnet. Omkvedet var at vi gjorde i stand for dem som kom etter oss.

Vi kjente fra Tyskland de krav til militær profesjonisme som måtte fylles for å få den nødvendige status og respekt hos vare allierte - og troverdighet hos mulige fiender. Vi sa til oss selv at vi måtte nå såpass langt i dette - selv om det var et langt lerret å bleke - at det kunne stå som et brukbart minstemål for etterkommerne. Vi arbeidet med krigens krav for øye, og jeg er ikke i tvil om at alle i grunnen syntes dette var ganske moro - selv om man av og til kunne bli forbanna.

I Tyskland fikk ikke befalet noe øvelse i

vinterkrigstjeneste, slik vi mener det. Her hadde vi en stor utfordring idet brigaden måtte bli en ”skole” i slik tjeneste for Hæren. Alle gikk inn for det. Selv følte jeg meg på sikker grunn med solid opplæring i vintertjeneste i Garden før krigen og tjeneste vinterstid som nestkommanderende ved en av våre spesielle skiløpereskadroner. – Tross barske øvelser var vi stolte over å komme fra dem med minimale frostskader.

Hvordan ble Brig N tatt imot av sivilbefolkningen i Bardu og Målselv?

Folk i Indre Troms var ganske vant med militære fra Elvegårdsmoen, Setermoen og Bardufoss. Man hadde vært med i kampene på Narvik-fronten i 1940 og var stolte av de gode prestasjoner de hadde vist. – Folk var i høyeste grad positive til oss, men det var i 1953 ennå ikke gått opp for dem hvilket stort apparat en slik brigade er og hva det kunne bety for bygdene, både av ulemper og fordeler (f.eks. økonomisk utvikling). På en kommunemiddag i Bardu, hvor jeg ble ønsket velkommen, måtte jeg søke å sette tingene på plass ved i min svartale å sammenligne situasjonen med at bygden nok hadde fått en gjøkunge i reiret sitt. ”Fosterforeldrene” visste ennå ikke de store påkjenninger som ville komme.

Men stabsjefen og jeg fikk noe å tenke på da vi 19. juni kl 20-24 rekognoserte Takvann skytefelt (Blåtinnan) med henblikk på øvingsfelt for brigaden. Vi traff en gammel kone som fikk vite hva ærend vi hadde. Stabssjefen antydet at det vel ville bli hyggelig med litt mer liv på de kanter. Men da sa hun: ”Nei, me liker dokker ikkje!”

Om det var militære hun ikke likte i sin alminnelighet, eller søringer fikk vi aldri vite. Hun var et realt menneske.

Hvordan hadde soldatene det i forhold til i dag? For eksempel med hensyn til fritidstilbud. Her kunne mye sies, men det vesentlige står i Ekserserrapporten sidene 115-118. Kantinetjenesten er behandlet på sidene 120-121. Her var det stort sett de samme problemene som i Tyskland hvor soldatene var langt hjemmefra og vanskelig å kunne få hjempermisjon.

I 1953 var det ingen flyrute til Bardufoss. Hjemperm måtte skje med båt eller rutebil via Bodø. Tidlig fikk

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

vi ordnet med et week-end permisjonssenter på Sydspissen i Tromsø, som ble meget populært - og i Tromsø var det en kvinneforening ”Sølvpilen” fra krigens tid som tok seg godt av karenes velferd.

Vi hadde jo selvsagt like mye undervisningstilbud som i Tyskland, underholdning, biblioteker og kantinetjeneste osv. Men man må huske at soldatene i 1953 hadde mye mindre fritid til disposisjon enn nå. Lørdag var halv arbeidsdag, tjenestedagene ellers var ganske harde og det var adskillig mindre permisjon å få. I stedet for å reise langt hjem sørpå fikk vi en ordning så permreisen isteden kunne gå som ”sightseeing” i Nord-Norge - særlig Finnmark.

Disse trakter hadde den gang vært lite besøkt av søringer - og mange slike foreldre som aldri hadde hatt råd til en ønsket tur nordover tilskydnet sønnene å benytte anledningen. De ble ansett for å være heldige som fikk oppleve Nord-Norge slik. Men til jul eller nyttår måtte guttene hjem. Vi hadde KNM Svalbard som tok halve brigaden sørover før jul, og så byttet de om i Sjøvegan i romjulen.

I påsken var det jo fint med sne utenfor stuedøren hos oss, men Velferden ordnet også med losjiplasser på gårder og hytter for dem som kunne få perm. Jeg husker - kanskje det var andre påsken - velferden var litt ulykkelig fordi ikke stort mer enn halvdelen av losjiplassene var blitt opptatt, sa hadde en journalist kommet seg inn til en slamp som lå og dro seg på brakka og fortalte journalisten at han av mangel på velferdstilbud var henvist til å ligge på køya i påsken og lese porno. Det gjorde seg godt i avisen!

Tror de forholdet mellom soldat og befal har forandret seg siden i begynnelsen av femtiårene?

Jeg tror forholdet var minst like godt som i dag. Jeg husker veldig godt f.eks. den første julen i Heggelia, da jeg var alene og spiste julemiddagen med gutta i Stabskompaniet. Det var en alle tiders aften!

Det er bare det at omgangsformene har forandret seg adskillig siden den gang - i tråd med utviklingen i vårt samfunn. Men jeg tror vi forsto hverandre gjensidig like godt som i dag. Vi hadde jo også en lang og grundig opplæring og praksis i å ta oss av våre folks ve og vel - i krig og fred, i Norge og i utlandet. Hvilket forhold hadde de til soldatene under deres tid

som sjef for Brig N? Hadde de god kontakt med dem?

Det står det tilstrekkelig om i Ekserserrapporten side 118-120.

Det var den gang Arthur Ruud var ombudsmann for Forsvaret. Vi var på bølgelengde ikke minst fordi jeg fra september 1947 til begynnelsen av 1950 hadde vært ute av Forsvaret og arbeidet som ”avdelingssjef for arbeidersaker” på Christiania Spigerverk. En hovedting i mitt arbeide der var å ha med klubbstyret og de mange produksjonsavdelingers tillitsutvalg. Det var en stor hjelp for meg, og samarbeidet med soldatenes tillitsmenn falt svært naturlig. Som det sees av rapporten la jeg også stor vekt på dette.

Hvilken betydning har Brig N i dag?

Brigaden har fatt et godt omdomme og er blitt en ”skole” for Hæren i taktisk oppøving og lederskap. – Dertil kommer at den har den viktige beredskapsrolle å hunne holde og operere i det meget viktige baseområdet i Indre Troms.

Et lite apropos som innledning på artikkelen på sidene 16 og 17. Postkort publisert på forbundets Facebook-side av Per Jon Berstad.

Denne utgaven

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - april 2025

Den klassiske 3-mila går “verden rundt”

I slutten av januar stilte 2230 kadetter fra militærakademiet West Point til start på 3-mila i New York.

Kommandør Connie Stien sammen med noen av de amerikanske kadettene som gjennomførte marsjmerket i slutten av januar.

Foto: Privat

Det norske marsjmerket er nå i ferd med å bli et globalt fenomen. Ferdighetsmerket i Forsvaret tildeles de som gjennomfører 30 kilometer marsj og oppfyller definerte krav. En stadig økende interesse og popularitet har vist seg, spesielt hos amerikanske soldater.

Kommandør Connie Stien, som er marineattaché og assisterende forsvarsattaché ved den norske ambassaden i Washington, var til stede for å støtte arrangementet i Orange County.

Det var under koronapandemien at The Norwegian Foot March ble populær i USA, da de amerikanske styrkene søkte etter alternative måter å teste utholdenheten og mental styrke på.

Oberstløytnant Bjørnar Dullum , som er fagansvarlig for militær idrett og trening ved Forsvarets høgskole, har uttalt til Forsvarets forum at dette nå har blitt et globalt fenomen.

– Dette er et norsk fenomen som amerikanerne arrangerer i mange forskjellige land der de har baser. Det norske Forsvaret har blant andre fått forespørsler

fra USA, Danmark, Qatar i Midtøsten, og Kina.

Marsjmerket er et av det mest populære ferdighetsmerkene, og har fått spesielt stor interesse blant amerikanerne. Amerikanske styrker arrangerte marsjen i 38 delstater i 2022 og på baser i flere land, blant annet Tyskland, Italia, Sør-Korea og Qatar.

På grunn av de mange henvendelsene fra ambassadene har Forsvarets høgskole utarbeidet en egen prosedyrebeskrivelse på engelsk og designet ferdig signerte diplomer fra den norske forsvarssjefen.

En gjenganger i henvendelsene dreier seg om at det tidligere var det et krav om at det måtte være en norsk representant til stede under arrangementet. Dullum har vurdert dette som unødvendig da Norwegian Foot March må betraktes på lik linje med annen utdanning, trening og øving som avdelingene selv har ansvaret for.

Marsjmerket ble gjennomført ved Ain Al Assad-basen i Irak i april 2022, der Norge har et mindre vakt- og sikringsoppdrag. Styrkesjef Magnus Bjurstadt fra Telemark bataljon tildeler pin og diplom til en amerikansk soldat som klarte kravet. Foto: Spc. Nathan R Smith, U.S. Army

– Det betyr at lokal sjef må autorisere en offiser til å gjennomføre i henhold til prosedyrene gitt i bestemmelsen, og i tillegg ivareta lokale bestemmelser med tanke på sikkerhet, medisinsk ivaretakelse før og etter trening, uttalte Dullum til Forsvarets forum.

Han anbefaler at internasjonale avdelinger som ønsker å arrangere The Norwegian Foot March får selvstendig myndighet til å utpeke en lokal arrangør som skal sørge for at prosedyrene og kravene blir ivaretatt i henhold til bestemmelsene for det militære

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

marsjmerket. Dette vil avlaste de norske ambassadene og redusere antallet henvendelser til norske ressurser hjemme og ute.

Økt samarbeid

Gjennomføringen av det norske marsjmerket ved West Point er et eksempel på den gode forbindelsen mellom det norske og amerikanske forsvaret, poengterer assisterende forsvarsattaché og marineattaché D.C, Connie Stien ved Den norske ambassaden, som var til stede denne kvelden.

– Arrangementet gir kadettene innsikt i norske militære tradisjoner, samtidig som de tester sin utholdenhet og lagånd. Med den rekordstore deltakelsen i år er det tydelig at interessen for marsjmerket fortsetter å vokse blant amerikanske militære, uttalte Stien til Forsvarets forum. Dette var det største arrangementet hittil i år, og de mottar stadig henvendelser fra de fleste delstatene i USA.

– Så langt i år har attachékontoret mottatt 40 ulike henvendelser fra amerikanske avdelinger som ønsker å gjennomføre marsjmerket. Den raskeste tiden ble to timer og 30 minutter, men det viktigste for de fleste var å klare distansen innenfor kravene for å oppnå det ettertraktede merket, skrev Stien i en e-post til Forsvarets forum.

Mental og fysisk utfordring

Dullum poengterer at helsa kan bli et stort problem under så lange marsjer. I 2024 ble det arrangert i Sinai for amerikanske soldater, der klimaet hadde stor påvirkning på soldatene.

– Dersom de lokale forholdene tilsier at personellet ikke klarer kravene, må lokal sjef vurdere om det er forsvarlig å gjennomføre. Lokal sjef har også ansvaret for at personell som sendes ut på marsjen er trent til å tåle belastningen, presiserte Dullum til Forsvarets forum.

Dullum forteller at amerikanerne trener kortere økter enn det andre gjør. Amerikanerne er ikke vant til firefem timers aerob trening. 30 kilometer med marsj krever nesten mer mental trening enn fysisk trening.

Norwegian Foot March er en metode for å bygge militær robusthet, noe som forutsetter at arrangør må vurdere hvem som skal delta, uttalte Dullum til Forsvarets forum.

Sjef 2. bataljon, oberstløytnant Bjørnar Eriksen gjennomfører her marsjmerket i 2016. Han er i dag oberst og sjef for Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt 16 (HV-16). Foto Winnefride Steen/Forsvaret

Han avslutter med at dette gjelder spesielt i militær sammenheng der soldatene gjerne blir «beordret» til å delta. I Norge er det et indirekte krav om at du har bestått fysisk test før du deltar på marsjmerket.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Marsjmerket, fra Sørreisa til Heggelia sommeren 1973. Foto via Nils Arne Modal

Soldater fra den amerikanske hærens 10th Mountain Division Sustainment Brigade deltok i Norwegian Foot March 16. november 2022 ved Fort Drum i delstaten New York. Foto: Spc. Ethan Scofield, U.S. Army

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - april 2025

Brigade Nord «i krig»

Trener på moderne storkrig i Europa fra kontoret.

Brigadesjef Terje Bruøygard styrer sine styrker fra en provisorisk kommandosentral i Indre Troms på en «blodig» slagmark i Tyskland.

Under denne data-assisterte øvelsen kan sjef Brigade Nord, brigadér Terje Bryøygard, følge striden fra kontoret. Foto Forsvaret

NATO-øvelsen «Combined Resolve 25-1» er like skremmende som den er aktuell: Scenarioet er at Russland har invadert Tsjekkia og Polen, og nå står inne i Tyskland.

NATO forsvarsstyrke består av et multinasjonalt korps på 50-60.000 soldater på denne øvelsen. Korpset består av tre divisjoner, som igjen teller tre til fem brigader. Blant disse er Brigade Nord, i dag Norges eneste brigade, med sine 4000 ansatte og vernepliktige.

Combat Engineers fra 3-17 Alpha Company, 3rd Brigade, 10th Mountain Division, forbereder seg for deres neste øvelsesoppdrag under Combined Resolve 25-1 ved Joint Multinational Readiness Center i Hohenfels, Tyskland, 3. februar 2025.

Foto Staff Sgt. Tristan Peete/U.S. Army

USAs hærstyrke i Europa deltar fysisk på bakken i Tyskland, mens det norske bidraget i øvelsen deltar digitalt via simuleringssenteret på Rena, som igjen er koblet opp mot et lignende senter i Tyskland.

Den fysiske manøveren på bakken og imaginære, digitale øvingsmomenter inkorporeres i et svært avansert og realistisk datakrigsspill.

Treningsutbyttet viktigst

Enten det er en skarp operasjon eller en øvelse er oppgavene for brigadeledelsen de samme. Kommandoer fra den polske divisjonsledelsen, skal effektueres, og situasjonsrapporter fra slagmarken skal mottas og videreformidles til høyere enhet.

Avisa Nordlys snakket med brigadesjef Terje Bruøygard mot slutten av uke to i øvelsen. Da hadde han og staben «kriget» i nesten to uker – døgnet rundt, og rapporterte hvordan det gikk på «slagmarken».

– Det er profesjonelle dataspillere på andre siden, så vi føler virkelig på motstanden. Vi begynner å nærme oss tapstallene i Ukraina. Brigade Nord har påført fienden store tap, flere tusen, mens vi har ganske hundre drepte på vår side. Men, vi har klart å løse oppdragene, og har stoppet det russiske angrepet. Nå er vi klare til å gå til et motangrep i løpet av natta for å ta tilbake det tyske territoriet, forteller Bruøygard. Han legger kjapt til at det viktigste er treningsutbyttet, ikke om de vinner eller taper.

Krigens spilleregler har endret seg etter Russlands invasjon i Ukraina. En storkrig i Europa er ikke lenger utenkelig, og man ser at bruken av droner på kort tid har revolusjonert den moderne krigføringen.

«Kriger» 24/7

Brigadeledelsen sitter inne i telt under øvelsen, som igjen er plassert inne i en vedlikeholdshall et sted på Bardufoss. De kunne like godt ha sittet i en tunnel, en bunkers eller «et hull i bakken», skal vi tro brigadesjefen.

– De store kommandoplassenes tid er forbi, forklarer Bruøygard. Vi leter stadig etter andre måter å operere på. Å gjemme seg på slagmarken er i dag nesten umulig. Blir du sett, blir du skutt på, er brigadesjefens klare konklusjon! Høyverdige mål må skjules mye

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

bedre enn tidligere. Man må grave seg ned, etablere skyttergraver, eller skjule seg best mulig. I tillegg bruke mer tid på kamuflasje og villedning. Det er trusler fra luften hele tiden.

U.S. Army Pvt. Miguel Garcia, er kanonbesetningsmedlem ved 5-25 Charlie Battery, 3rd Brigade, 10th Mountain Division. Her bruker han skjul og dekning for å sikre operasjonsområdet. Garcia og hans batteri deltar i feltøvelsen Combined Resolve 25-1. Foto Tristan Peete/U.S. Army-bilde

«Combined Resolve» arrangeres jevnlig av US Army i Europa. Blant annet for å teste ny teknologi og nye konsepter på øvingsfeltet. På denne første øvelsen i år, deltar også en egen bataljon på rundt 500 tyske soldater som spiller den russiske motstanderen, med egne uniformer og kjøretøy. I tillegg deltar sivile myndigheter, forteller brigadesjefen.

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - april 2025

fra simuleringssenteret på Rena.

– I stedet for at vi drar med 4000 ansatte og vernepliktige til øvelse i Tyskland, har jeg kun 50 på jobb døgnet rundt i to uker. Så trener vi både planlegging, beslutning og ledelse i dette «dataspillet», noe som gjør at vi får den systemkompetansen vi er avhengige av. Dette igjen for å lære å slåss i store formasjoner for et framtidig forsvar av Europa, i rammen av NATO.

Økonomisk smart

Ifølge Bruøygard ville det å flytte hele Brigade Nord til Tyskland gitt utgifter i «hundremillionersklassen». Dessuten sparer man miljøet for utslipp, og utstyret for slitasje.

Gevinsten av å være med på en slik øvelse styrker brigadens evne til å delta i store landmilitære operasjoner, noe de gjør sjeldent. – Dessuten lærer vi våre NATO-partnere bedre å kjenne, både kulturelt, teknologisk og prosedyre-messig, understreker Bruøygard.

Nå som vi har et usikkert Europa, og regjeringen dessuten ber nasjonen forberede seg på krig, må Forsvaret forberede seg på best mulig måte. En slik type øvelser er utrolig effektive, og gjør Brigade Nord bedre i stand til å slåss i krig og forsvare landet best mulig, ifølge brigadesjefen.

Ulempene ved å ikke delta fysisk er at brigaden ikke får trening på det man kaller friksjon, alle disse småtingene som skjer når man har personell ute i felt - biler som kjører i grøfta eller roter seg bort. Alt blir enklere i et dataspill. Hvis man trykker på knappen, så flytter avdelingen seg. I spillet tar det like lang tid, men man kan dessverre få et for enkelt syn på store militære operasjoner.

Det er flere andre NATO-land som også deltar i dette krigsspillet. Fra Norge har rundt 50 personer i Brigade Nord deltatt fra Indre Troms, og 120 på bataljonsnivå

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Droner har blitt et viktig verktøy også for styrkene på bakken. Her en amerikansk drone-operatør under «Combined Resolve 25-1» i Tyskland. Foto Sgt. Scyrrus Corregidor/US Army

Forberedelser til krig i en hverdag av fredtanker fra en brigadesjef

En må ikke sette sin lit til at fienden ikke kommer, en må heller sette sin lit til at vi har det som skal til for å være forberedt; en må ikke sette sin lit til at fienden ikke vil angripe, en må heller sette sin lit til at vi har det som skal til for at han ikke kan angripe. - Sun Zi, Kunsten å krige1

Den vise mannen fra Kina utrykker i sitatet over en essensiell sannhet for enhver nasjon: at det å stole på at fienden ikke kommer er en uholdbar strategi. Det er i beste fall et håp. Min viktigste jobb er derfor å bidra til at Norge er forberedt og at vi har det som skal til for at vi ikke blir angrepet. Det er lettere sagt enn gjort.

Å være sjef for Brigade Nord er en oppgave fylt med kontraster. På den ene siden er jeg ansvarlig for daglig drift, budsjett og personell- og materiellforvaltning av en organisasjon med budsjett på over 2 milliarder kroner. Jeg har to tusen ansatte og to tusen inne til førstegangstjenesten som skal utdannes, trenes, øves og forvaltes i et fredstidsregime. På den andre siden er jeg ansvarlig for å forberede brigaden på krig – den ultimate testen på vår eksistensberettigelse, nemlig evnen til å vinne slag og trefninger. Dette skaper et spenn mellom fredsdrift og krigsdrift som preger mine daglige prioriteringer, mine beslutninger og mitt lederskap.

I denne teksten vil jeg reflektere over hvordan disse to

driverne påvirker meg som leder, hvordan de former Brigade Nord, og hvilke utfordringer de skaper for organisasjonen og menneskene som er en del av den.

Ledelse i en organisasjon under press I fredstid er det mitt ansvar å sørge for at brigaden fungerer. Det betyr å forvalte ressurser, utvikle personell, planlegge og lede øving og trening og sikre at vi imøtekommer de kravene som settes ovenfra. Kravene og forventningene er mange, men av de viktigste er operative krav2 med påfølgende klartider3 og leveranser til operasjoner i utlandet4. Det er en krevende, men overkommelig oppgave. Samtidig oppleves det ofte som å balansere på en knivsegg mellom forventninger og realiteter.

Jeg leder en organisasjon som opplever at det snakkes mye om satsing, men som samtidig ser at midlene til drift ikke øker i takt med ambisjonene. Treningsbudsjettene er presset, materielltilgangen er begrensende og jeg opplever ikke samsvar mellom de oppdrag brigaden er forventet å løse og de ressurser jeg har til rådighet. Den største styrkingen av Forsvaret er den som skjer på baksiden av vår horisont, noen år der fremme. Samtidig er forventningene til hva vi skal kunne levere i nuet høye. Det betyr at jeg må ta vanskelige valg. Hvor kan vi finne rom for innsparing uten å svekke operativ evne? Hvordan sikrer vi at vi fortsatt beholder de beste folkene når vi ikke alltid kan gi dem de rammebetingelsene de fortjener?

Fredsdriften krever også at jeg forstår og navigerer i et komplekst forvaltningssystem. Vi har lover og regler vi må følge, en virksomhetsstyringsmodell i endring. Forsvaret har et godt innarbeidet byråkrati som av og til kan virke litt «Kafkask» der det kan være vanskelig å få klare svar, hvor saker sendes videre til andre instanser og hvor stadig nye hindringer dukker opp. Selv de tilsynelatende enkleste ting kan ta lang tid. Fredsdriften kan stå i kontrast til hvordan vi skal operere i krig. Oppdragsbasert ledelse er vårt ideal –der vi gir klare mål og både tillater og krever av våre undergitte at de utviser frihet i utførelsen. Jeg skal fortelle hva jeg ønsker å oppnå, mens mine undergitte skal finne ut hvordan. Initiativ, kreativitet og tempo er kjerneegenskaper vi er avhengige av. Men i fredsdriften kan det ofte føles som om vi er mer detaljstyrt enn vi ønsker å være. Det krever mye av meg som leder å finne balansen mellom disse to virkelighetene.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Sjef for Brigade Nord, brigader Terje Bruøygard i samtale med tyske kolleger under den multinasjonale vinterøvelsen Joint Viking 2025 i Troms fylke. Foto Ole-Sverre Haugli/Forsvaret

Å forberede seg på det utenkelige

Panserbataljonens rekrutter på formaningsoppstilling 13. februar i år, på Setermoen. Foto Sondre Mosdal/Forsvaret

Selv om vi er i fred, må jeg alltid ha blikket rettet mot krig. Brigade Nord har ett formål: vi skal kunne vinne slag og trefninger. Det betyr at vi må forberede oss på det mest krevende scenarioet – en storkrig i Norge eller nærområdene.

Krigsdriften krever at vi trener realistisk og hardt. Det krever at vi har en mentalitet der vi hele tiden vurderer vår evne til å stå i en konflikt over tid. Ukraina har vist oss hva moderne krig handler om: brutalitet, utholdenhet, teknologi og vilje. Kanskje viktigst av alt, evne til innovasjon. Kortest mulig tid fra behovet oppstår til en løsning er på plass. Vi må lære av det. I tillegg har vi en ulempe – vi har ikke samme kamptrening som Russland nå får gjennom Ukraina. Det betyr at vi må simulere krig så realistisk som mulig for å kompensere. Realistisk trening og høsting av erfaringene til våre Ukrainske kolleger er helt avgjørende. Vi kan ikke planlegge med sølv. Kun seier er godt nok i krig.

En av mine største utfordringer er å skape en organisasjon som er forberedt på det verste, samtidig som vi opererer i en hverdag der vi stort sett driver fredstidsforvaltning. Hvordan sørger jeg for at mine ansatte tenker som krigere, når hverdagen ofte handler om budsjetter og administrasjon? Hvordan bygger jeg en mentalitet som er forberedt på å ta tap – ekte tap, med ekte konsekvenser – i en organisasjon hvor vi ikke har opplevd den typen kamp i nyere tid?

Ledelse i spenningsfeltet mellom fred og krig

Det er i dette spennet jeg må utøve mitt lederskap. Jeg må balansere mellom behovet for disiplin og fleksibilitet, mellom detaljstyring og frihet, mellom byråkrati og operativ evne. Jeg må gi folk en følelse av mening – at jobben de gjør i dag betyr noe for det vi kan måtte møte i morgen.

En av mine viktigste oppgaver er å skape forutsigbarhet i en uforutsigbar verden. Jeg kan ikke gi mine soldater garantier for hva fremtiden vil bringe, men jeg kan sørge for at de vet hva som forventes av dem, og hva de kan forvente av meg. Jeg kan sørge for at vi trener godt, at vi utvikler oss som organisasjon, og at vi alltid har et blikk på hva vår kjerneoppgave er.

Skarpskyttere fra Telemark bataljon under vintermodulen av SEREutdanningen6 – en av de tøffeste og mest krevende utdanningene patruljesoldater kan gjennomføre. Foto Synne Nilsson/Forsvaret

Jeg må også skape eierskap. Folk må føle at de har en reell påvirkning på hvordan vi løser oppdragene våre. Det betyr at jeg må stole på mine undergitte, delegere myndighet og skape en kultur der initiativ og kreativitet verdsettes. Oppdragsbasert ledelse er ikke bare et konsept – det er en nødvendighet. Vi må være en organisasjon som kan fungere selv når kommunikasjonen bryter sammen, når planene må endres i siste liten, når krigen krever raske beslutninger.

Konklusjon

Å lede Brigade Nord handler om å forholde seg til to parallelle virkeligheter: en fredsdrift preget av økonomiske, byråkratiske og strukturelle utfordringer, og en krigsdrift som krever forberedelser på det mest ekstreme scenariet. Det er en krevende balansegang, men også en utrolig meningsfull oppgave. Jeg bruker

Denne utgaven

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - april 2025

en strofe fra Reinhold Niebuhrs Sinnsrobønn nesten daglig som hjelper: «... gi meg sinnsro til å godta de ting jeg ikke kan forandre. Mot til å forandre de ting jeg kan, og forstand til å se forskjellen5.»

Ytre rammefaktorer påvirker åpenbart vår evne til å vinne kamper og trefninger. Samtidig har vi ansvar for å gjøre det vi kan med det vi har. Verken jeg eller mine soldater har fått et frikort som gir oss muligheten til å gi opp hvis det blir vanskelig. Vi må fortsette kampen til seieren er kronet. Det er her kampviljen er avgjørende. Vilje handler først og fremst om å ville noe. Jeg vil at Grunnlovens §1 også skal gjelde for fremtidens generasjoner – «Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike.» Dette er målet, Brigade Nord er en del av middelet.

Mitt ansvar er å sørge for at brigaden er klar – uansett hva som måtte komme. Det betyr at jeg må være en leder som både forstår hverdagen og ser helheten. Det betyr at jeg må navigere mellom regler og realitet, mellom ambisjoner og begrensninger. Og det betyr at jeg må sørge for at hver eneste person i Brigade Nord vet hva de kjemper for, og hva som står på spill. Dette er vår vakt og vi kan ikke feile.

Fotnoter

1 - Harald Bøckman (oversetter), Kunsten å krige: etter Sun Zi (Gyldendal:2001), s.62.

2 - Operative krav er formelle beskrivelser av operativ evne; som for eksempel evne til å slå en fiende eller ta og holde et lende.

3 - Klartid er den pålagte beredskapen som angir hvor lang tid vi har fra vi får oppdrag om å gjøre hele brigaden klar – til den er klar ved hjemmebase.

4 - For tiden er det styrker til den multinasjonale stridsgruppen i Litauen (MNBG), styrker til Operation Inherent Resolve (OIR) og trening av det Ukrainske forsvaret gjennom European Union Military Assistance to Ukraina (EUMAM)

5 - Reinhold Niebuhr, Sinnsrobønnen (1930-tallet)

6 - SERE - (Survive, Evade, Resist, Escape)

Skrevet av brigadér Terje Bruøygard, sjef Brigade Nord, gjengitt med tillatelse

Aldri mer 9. april

Her er Rolstad til stede under 30-årsjubiléet til brigaden i 1983.

Leif Crawford Rolstad var den første sjefen da Brigaden i Nord-Norge ble etablert i 1953. Ved krigsutbruddet i 1940 hadde Rolstad en sentral rolle.

Mandag 8. april kl 15 overtok Rolstad som vakthavende i Generalstaben igjen, sammen med løytnant Nils Anton Riise-Hanssen.

Generalstabssjefen oberst Rasmus Larsen Hatledal orienterte Rolstad om de iherdige forsøkene de siste dagene for å få iverksatt mobilisering. Hatledal mente at siste døgns situasjonsutvikling ganske snart måtte tvinge frem en regjeringsbeslutning om full mobilisering.

Klokken 17 fikk Rolstad selskap av løytnant Anthon B. Nilsen, som var adjutant for kommanderende general Kristian Laake. Nylig mottok vakthavende den foruroligende meldingen fra Utenriksdepartementet (UD) om tysk marsjkolonne på 60 kilometer mot Sønderjylland og en tysk transportflåte som hadde forlatt Stettin. Soldater fra torpederte tyske skip som ble berget i land i Lillesand og Kristiansand S, fortalte at de skulle til Bergen for å hjelpe oss mot britene, på anmodning fra den norske regjeringen!

Nilsen og Rolstad var enige om at dette måtte føre til en umiddelbar beslutning om mobilisering. General Laake kom like etter inn på kontoret og fikk se meldingene. Han var allerede kjent med disse og hadde diskutert med kommanderende admiral Henry Edward Diesen, og tilføyde; –Dette må være noen skip som er kommet på avveier! Nilsen og Rolstad trodde ikke sine egne ører!

Kilde: April 1940, bok av Margaret Reid og Leif C. Rolstad, 1980. Foto via Morten Kasbergsen.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Et kappløp

For et år siden testet Hæren dronesvermen ”Valkyrie”. Håpet er å styrke forsvarsevnen til Norge og Nato, ved å gjøre dette til et fullverdig operativt produkt.

Morgendagens kampenhet ved Hæren våpenskole flyr dronesverm, styrt fra kampvognen CV90 Multi, under øvelsen Nordic Response 24 i Finnmark. Foto Ole-Sverre Haugli/Forsvaret

Assisterende direktør i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Jan Erik Torp, uttaler at de er i et teknologisk kappløp innen droneteknologi. –Da er det viktig at vi ikke sover i timen.

Hos FFI har de utviklet en dronesverm med kunstig intelligens hvor overvåkingsdroner og angrepsdroner jobber sammen. Svermen som heter Valkyrie ble testet av Hæren under militærøvelsen Nordic Response i mars i fjor. Under øvelsen ble svermen styrt fra panservognen CV90.

Med nyutviklet programvare kan en operatør styre flere ulike droner samtidig, noe som gjør det lettere å overvåke store områder kontinuerlig.

Målet er å industrialisere teknologien ved hjelp av det norske teknologiselskapet Six Robotics, som FFI inngikk en lisens- og samarbeidsavtale med i fjor.

– Ett av FFIs mål er å øke farten innen teknologiutvikling og industrialisering. Vi sitter her på en programvareløsning som internasjonalt ligger svært langt fremme. Mulighetene til å realisere potensialet i norsk autonom droneteknologi er store, gjennom avtalen vi har med Six Robotics, uttaler Torp i FFI.

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - april 2025

Six Robotics ble etablert og ledes av en tidligere spesialsoldat, Christian Fredrik Eggesbø. Han ble kjent med droneteknologien FFI utvikler da han ble tilbeordret FFI som offiser.

– Vårt mål er å utvikle en skalerbar, plattformagnostisk programvare som gir Forsvaret økt operativ kapasitet, samtidig som vi bygger et internasjonalt konkurransedyktig teknologimiljø i Norge, har Eggesbø uttalt.

Nå skal FFI og selskapet eksperimentere med programvaren og teste den i realistiske scenarioer. Teknologien skal tilpasses Forsvarets behov.

– Dette er ikke bare teknologiutvikling – dette er en mulighet som kan gi Forsvaret en betydelig fordel, operativt. Jobben vår er å sikre at systemet kan skaleres, integreres og tas i bruk så raskt som mulig, i følge Eggesbø.

Torp mener det er en fordel at Eggesbø både har operativ erfaring fra Forsvaret og detaljert kjennskap til teknologien.

Torp mener at noen kanskje vil stille spørsmål rundt Eggebøs kobling til FFI - når en ansatt i Forsvaret som har vært tilbeordret offiser ved FFI, sluttet og så startet selskapet som fikk avtale med FFI. – Vi mener vi har gjort nødvendige grep for å sikre habilitet, etikk og likebehandling i arbeidet som er gjort, forklarer Torp.

Innen universitets- og instituttsektoren er det vanlig at ansatte som har vært med på å utvikle ny teknologi går ut og blir gründere.

Overvåkingsdroner og angrepsdroner, såkalte kvadrokoptere med fire horisontale propeller som framdrift, fra FFIs sverm Valkyrie. Foto via FFI

Denne

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - april 2025

Landsmøtet 2025

Styret i Brigadeveteranforbundet på Millionbygget. Fra v. Stein Anton Juul, Knut Bakke, Ole Kristian Karlsen, Fred Arne Jacobsen, Lisbeth Nergård, Gunnheid Eidissen Berg og Jardar Gjørv. Sekretær Øivind Baardsen tok bildet.

Landsmøtet ble avviklet 8. april, med forbundsstyret samlet på Setermoen. På et tidligere styremøte ble det bestemt at landsmøtene skal avvikles digitalt annethvert år. Dette både for å spare penger i forhold til reise og opphold, samt at det for noen oppleves som slitsomt å reise. Delegatene fra våre ti brigadeveteranforeninger deltok via videokonferanseløsningen Teams, og en lokalforening via telefon.

Også i år hadde Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt 16 stilt Millionbygget til disposisjon. En stor takk til dem!

President Ole Kristian Karlsen åpnet landsmøtet og ønsket alle delegatene velkommen, før forbundssekretæren, Øivind Baardsen, redegjorde for de administrative bestemmelsene og veiledning i bruk av Teams.

Så gjennomførte hele landsmøtet ett minutts stillhet for å minnes de som har gått bort det siste året.

Stabssjef i Brigade Nord, oberst Anders Voll, åpnet med å hilse først fra sjef Brigade Nord, Terje Bruøygard, som ønsket lykke til med gjennomføringen av landsmøtet. Voll fortsatte med å orientere om situasjonen i Brigade Nord, og hvordan man ser for seg utviklingen av Hæren de nærmeste årene.

Brigaden er med å trener ukrainske styrker. I fremtiden skal de støtte treningen av en ukrainsk brigade.

Nå er Forsvaret i gang med en omstilling til morgendagens hær, hvor man går fra mange år med

nedbygging til oppbygging. En slik omstilling gir voksesmerter. Situasjonen dette året er en utfordrende driftssituasjon som gir redusert øving.

Brigaden er Norges største hæravdeling med ca 4600 ansatte og vernepliktige.

Mye nytt hovedmateriell har kommet eller er på vei inn. Man har også utviklet bruk av dronesverm som er prøvd med gode resultater. Oppdraget til Hæren ligger fast - ”planlegge, gjennomføre og lede landoperasjoner, i en nasjonal og alliert ramme”.

Brigaden har også mange kapasiteter som kan støtte det sivile samfunnet. Samtidig er det større bevissthet i det sivile samfunnet om å støtte brigaden. Obersten fortalte at brigaden for tiden bidrar med personell i eFP-styrken i Litauen, i Irak og støtter Ukraina på flere områder. Videre har brigaden alliert samarbeid med Sverige, Finnland, Storbritannia, USA, Nederland og Tyskland.

Dessuten gikk Voll gjennom noe av utviklingen som skjer med “divisjonshæren” frem mot 2036. I tillegg til Brigade Nord, skal både Finnmarksbrigaden og Brigade sør etableres. Dessuten skal det opprettes et Militærpolitiregiment, et Etterretningsregiment, og et Våpenteknisk regiment. Det skal også opprettes flere divisjonsavdelinger, som; Rakettartilleribataljonen, Sambandsbataljonen, Luftvernbataljonen og Tung ingeniørbataljon.

Hæren skal øke fra dagens 14.000 til over 28.000 personell i 2036. Det er også en økende rekruttering til Forsvaret, og det haster med å få på plass en reservistordning.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket

hos Aksell AS, Aurskog

Norske instruktører under våpentrening med ukrainske soldater. Foto via General Staff of the Armed Forces of Ukraine

Det blir artilleribataljoner og kampluftvern i alle tre brigadene. Med så stor økning i nytt personell og materiell, vil kreve mye nybygging i våre garnisoner. Brigaden vil måte avgi personell til mange av de nyopprettede avdelingene og vil derfor bli lettere, men få en vesentlig større divisjonsoverbygning. Brigaden vil også få en fjerde manøverbataljon, som opprettes på Setermoen.

Brigadeveteranforbundet er en god støtte og venn for Brigade Nord. Brigaden har sett at forbundet vokser og utvikler seg, og er spesielt fornøyd med gjennomføringen av Kunnskapsprosjektet. Oberst Anders Voll avsluttet foredraget sitt med å overrekke en crest til Bjørnar Nicolaisen for det fremragende arbeidet han har gjort som generalsekretær.

Landsmøtet fortsatte med registering av møtedeltakere, delegater og mandater. Einar Drageland representerte Hordaland med to mandater, Asgeir Nikolaisen og Torbjørn Bredal-Thorsen representerte Midt-Troms med fire mandater til sammen, Olav Jostein Holten representerte Nordmøre med ett mandat, Odd Bjørn Wekre representerte Nord-Trøndelag med tre mandater, Leif Harald Olsen representerte Ringerike med ett mandat, Odd Sars-Olsen representerte Stor-

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - april 2025

Oslo med fire mandater, Jørn Kildedal representerte Sørlandet med ett mandat, Jardar Gjørv representerte Tromsø med ett mandat, Martin Finholth representerte Trondheim med ett mandat, Tor-Magnus Seglsten representerte Østfold med to mandater og Bjørnar Nicolaisen representerte direktemedlemmene med ett mandat. Til sammen 21 mandater.

Innkallingen, saksliste og forretningsorden ble godkjent. Presidenten Ole Kristian Karlsen ble valgt som møteleder, Øivind Baardsen, Lisbeth Nergård og Stein Anton Juul ble valgt til tellekorps. Knut Bakke og Torfinn Utheim ble valgt til å underskrive protokollen.

Årsberetningen for perioden 1. januar - 31. desember 2024 ble lagt frem av presidenten. Styret har i perioden gjennomført en aktiv promotering av forbundet gjennom blant annet Kunnskapsprosjektet og rekruttering, og presidenten mener vi har lykkes med å fornye oss. Men dette arbeidet stopper aldri og man må jobbe hver dag for å opprettholde det gode resultatet. Det er gjennomført tolv forbundsstyremøter, og gitt ut to nummer av Brigadeavisa. Det har vært to gjennomføringer av Kunnskapsprosjektet, og vært gjennomført tre foredrag. Det har vært to veterankinoforestillinger i Heggelia, og forbundet hadde 730 betalende medlemmer i 2024. Årsberetningen ble godkjent uten kommentarer.

Kasserer Knut Bakke gjennomgikk hovedtrekkene i regnskapet. Revisorene anbefaler i sin revisjonsrapport at regnskapet godkjennes. Regnskapet viser et lite driftsunderskudd på grunn av større aktivitet i forbundet enn budsjettert. Foredragsserien har gitt forbundet en del kostnader. Disse vil bli dekket av Sparebankstiftelsen Sparebank1 Nord-Norge, som har svart positivt på vår søknad. Revisorene hadde en merknad til regnskapet. Denne ble oppklart. Regnskapet for 2024 ble enstemmig vedtatt

Videre orienterte kasserer om en kontingentrefusjon på kr 57.300,- til lokalforeningene etter betalt medlemskontingent for 730 medlemmer pr 31.12.2024. Dette er midler som går tilbake til lokal drift basert på antall medlemmer i foreningen. Landsmøtet tok saken til etterretning.

Forbundsstyret la frem forslag til ny tekst i vedtektenes § 6.2: “Brigadeveteranforeningene refunderes

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Oberst Anders Voll, NK/stabssjef Brigade Nord. Foto Øivind Baardsen

Delegatene som deltok via Teams. Foto Øivind Baardsen

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - april 2025

betalt kontingent i henhold til medlemslisten pr 31. desember. Overføringsfrist til lokalforeningene er 1. februar påfølgende år”. Enstemmig vedtatt.

Forslag fra Stor-Oslo brigadeveteranforening om tillegg til teksten i vedtektene § 11: “Lokalforeningene sender årsberetning og protokoll fra sitt årsmøte til forbundsstyret”. Enstemmig vedtatt.

Forslag fra Stor-Oslo brigadeveteranforening om ny tekst til vedtektene § 6.3: “Nye medlemmer innmeldt i juli-november betaler halv kontingent. Nye medlemmer innmeldt i desember, betaler første kontingent for neste kalenderår”. Enstemmig vedtatt.

Budsjettforslaget for 2025 ble framlagt av kasserer og ble enstemmig godkjent av landsmøtet.

Ordstyrer la frem forslag fra valgkomiteen til valg på forbundsstyret. Valgkomiteen har bestått av: Bjørn Haakseth (leder), Håkon Hofstad og Jørund Skaali. Valgkomiteen startet sitt arbeid på nyåret 2025, og ønsker å takke for gode innspill og bidrag i sitt arbeide. Samtlige kandidater på valg var forespurt og har sagt ja.

Valgkomiteen la frem forslag om gjenvalg av alle som stod på valg til forbundsstyret, samt Kjell Hanstad som ny leder for valgkomiteen. Da det kom til gjenvalg av Stein Anton Juul, kom det et benkeforslag fra Stor-Oslo om Odd Sars-Olsen som styremedlem. Under avstemmingen fikk Sars-Olsen 17 stemmer og Juul 3 stemmer. Én avstod fra å stemme. De øvrige forslagene fra valgkomiteen ble vedtatt.

Styret for 2025-2026 ser da slik ut - gjenvalg = (g.v.):

President Ole Kr. Karlsen (g.v.) 2025-2027

Visepresident Fred Arne Jakobsen 2024-2026

Kasserer Knut Bakke (g.v.) 2025-2027

Sekretær Øivind Baardsen 2024-2026

Styremedlem Lisbeth Nergård 2024-2026

Styremedlem Odd Sars-Olsen (ny) 2025-2027

Styremedlem Jardar Gjørv (g.v.) 2025-2027

Varamedlem Torfinn Utheim 2024-2026

Varamedlem Gunnh. E. Berg (g.v.) 2025-2027

Repr. DM Øivind Baardsen følger jobben

Revisor Stein W Bones (g.v.) 2025-2027

Revisor Knut Skaanes (g.v.) 2025-2027

Leder valgk. Kjell Hanstad (ny) 2025-2027

Medl. valgk. Håkon Hofstad 2024-2026

Medl. valgk. Jørund Skaali 2024-2026

Presidenten takket av Bjørnar Nicolaisen for hans fremragende arbeid som generalsekretær i Brigadeveteranforbundet i 13 år. Bjørnar takket for seg og introduserte Øivind Baardsen som ny generalsekretær. Videre takket presidenten Dagfinn Danielsen for all støtte han har gitt til forbundet som en senior støttespiller i veldig mange år.

På ettermiddagen ble styret sammen med tidligere presidenter samlet i Kongehytta i Heggelia til en bedre middag. Også her ble det gode ord til Bjørnar og gaveoverrekkelser. I tillegg ble Stein Anton Juul takket for innsatsen som styremedlem siden 2021.

Styret, tidligere presidenter og gjester var samlet til en bedre middag i Kongehytta i Heggelia. Presidenten Ole Kristian Karlsen holder tale til avtroppende generalsekretær, Bjørnar Nicolaisen. Foto Øivind Baardsen

Styremedlem Stein Anton Juul (til v.) ble takket av etter fire år som styremedlem og mange flere år som delegat for Sørlandet brigadeveteranforening. President Ole Kristian Karlsen overrakte crest med inngravering. Foto Øivind Baardsen

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket

hos Aksell AS, Aurskog

Bjørnar takker avforbundets generalsekretær

Bjørnar Daniel Nicolaisen, fra Djupvåg i Sørreisa, hadde hele sin yrkeskarriere i Luftforsvaret, og var utdannet kontrollør av militær flyaktivitet fra Luftforsvarets kontroll- og varslingsstasjoner – både norsk, alliert og fremmed. Da han ble pensjonert fra Forsvaret i mai 2012 var han stabssjef ved Luftforsvarets stasjon i Sørreisa (CRC).

Bjørnar Nicolaisen. Foto Øivind Baardsen

Dagen etter ble han engasjert på pensjonistvilkår, da Brigade Nord ansatte han som generalsekretær/daglig leder i Brigadeveteranforbundet. Dette innebar en helt ny arbeidssituasjon for ledelsen av forbundet og presidenten ble avlastet, som stort sett alene hadde utført de fleste oppgaver med noe støtte av det sittende forbundsstyret. Avtalen var at han skulle virke som daglig leder for forbundet i ett år. Når han nå gir seg har det gått hele 13 år!

–Jeg har trivdes veldig godt i denne jobben, har Bjørnar uttalt mang en gang. Det viser både hans dedikasjon og solide gjennomføring av det daglig arbeidet med å holde kontakt med forbundets ti lokalforeninger, sørge for at medlemsregisteret er à jour, organisere og gjennomføre Kunnskapsprosjektet samt den gode og tette dialogen med ledelsen i Brigade Nord.

Krigshistorie

En av grunnene til at Bjørnar takket ja til jobben i Brigadeveteranforbundet, er hans interesse for historie, og da spesielt lokal krigshistorie. Bjørnar har i flere tiår holdt foredrag for skoleelever om dette tema, og fikk av og til spørsmål om hva om hendte i Sørreisa under krigen. Den gangen måtte han stort sett melde pass.

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - april 2025

Tidlig på 90-tallet begynte han så å grave i historien han hadde hørt fra guttedagene –sjøflyhavna som tyskerne etablerte i Djupvåg i årene 1942 til 1945 – godt synlig fra huset der han vokste opp. Denne sjøflyhavna var veldig viktig for tyskerne, da flyene hadde som oppdrag å registrere og tilintetgjøre konvoiene mellom England og Murmansk. Det var to typer fly stasjonert i havna, torpedobombeflyet Heinkel He 115 og troppetransportflyet Blohm & Voss BV 222 «Wiking», som veide hele 45 tonn!

Møtte krigsheltene

Bjørnars interesse for lokale krigshistorie gjorde at han kom i kontakt med Håkon Kyllingmark i 1994. Kyllingmark var med å bygge opp en organisert motstandsbevegelse i Nord-Norge under krigen. Han ba Bjørnar om få til å plassere en minneplate der Karibasen lå, inne på svensk side øst for Leina. Hvis han fikk etablert dette, skulle han få vite om Kyllingmark sitt motstandsarbeid under krigen. I 1995 ble minneplaten avduket med flere av krigsveteranene og støttespillere til stede. Også «Kjakan» Gunnar Sønsteby ble en av krigsheltene som Bjørnar ble kjent med i arbeidet med å samle lokal krigshistorie og informasjon om motstandsarbeidet.

Forfatteren

Allerede som 15-åring begynte Bjørnar å samle informasjon om krigen i Sørreisa, og spesielt den tyske aktiviteten som hadde vært der. Mange år med informasjonsinnsamling og etter hvert årlige foredrag i skolen, ga inspirasjon til å samle dette materialet mellom to permer. Boka «Karoline kaller Kari – lokale krigshistorier fra nord 1940-45» kom ut i 2003. Får han nå mer tid til å skrive flere bøker?

Pensjonist

Når Bjørnar nå gir seg i Brigadeveteranforbundet vil han bli sterkt savnet. Både av forbundsstyret, brigadeledelsen og ikke minst medlemmene i brigadeveteran-foreningene rundt om i landet.

Brigadeveteranforbundet takker Bjørnar Nicolaisen for hans fremragende innsats – til langt over norm!

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - april 2025

På stø marsj mot

dobbeltjubileum i 2028

av Dag Leraand, Hæren 400 år

Kristian IV (Kristian Kvart/Qvart) konge av Danmark og Norge (1588-1648). I 1628 opprettet Kristian IV det nye norske forsvaret, i forbindelse med flere reformer. Maleri av Pieter Isaacsz 1611-1616

Marsjen er dryg, når den varer i 400 år! Men målet nærmer seg: Hærens 400-årsjubileum i januar 2028 – en innpåmarsj til Brigadens 75-årsjubileum i september samme år, om en vil se det sånn! To svært markeringsverdige milepæler på bare et drøyt halvår, altså.

Lenge var Hæren det samme som det norske forsvaret: Vi snakker tiden fra Hæren ble opprettet som nasjonal institusjon til Norge fikk egen marine, tilbake i 1814.

Lenge var Brig N tyngdepunktet i det norske landforsvaret: Vi er uti den kalde krigen, og Norge har bare én stående brigade, etter at den i sør fikk mobstatus i 1965.

Feiringsverdige jubileer

Både Hæren og Brigaden i Nord-Norge – og det norske forsvaret – er vel verdt å feire i merkeåret i 2028. Men hvorfor vente helt til da? Enten vi snakker om 400 eller 75 år: Det er mangt å minnes; mer enn hva bare ett jubelår har plass til! Altså: Hærens 400-årsmarkering er allerede i gang, og brigaden inntar sin naturlige plass i den pågående operasjonen!

Sjef Hæren, generalmajor Lars Lervik, har for lengst gitt sin ordre: Forbered jubileum, igangsett historieog kulturoperasjonen! Altså: Historien skal hentes fram og formidles, historier skal fortelles – også for å skape tilhørighet og stolthet, for å styrke kampkraften.

For kultur, påpeker hærsjefen, er den hemmelige ingrediensen, i hverdag, trening og kamp. En kultur som bygger fellesskap, som bygger på en felles referanseramme: Hærens lange og stolte historie. Som altså startet med kong Christian 4s hærordinans (hærlov), undertegnet 18. januar 1628. Hærens fødselsdag.

Historieforankret prosjekt

Operasjonen er godt i gang. Selve jubileumsåret planlegges; i mellomtiden iverksettes små tiltak som bidrar til å få fram historien – innad i Hæren og utad i samfunnet. Som facebook-sida Hæren 400 og hærfolk-artiklene som jevnlig publiseres der. Som signaturøvelsene som flere avdelinger har institusjonalisert, og som flere vil komme i gang med: De henter fram episoder fra sin historie, for å bygge avdelingstilhørighet. Soldatene minnes om hva og hvor deres avdeling har vært, har kjempet. Hvor de kommer fra, hvem de marsjerer i ryggen på.

”Hæren 400” handler mest av alt om formidling, forklarer fungerende prosjektleder Jardar Gjørv, som også er prosjektets koordinator. – Vi graver i historien, vi leter fram spennende historier og presenterer fargerike hærfolk, fra «all ranks, all times». Noen av disse vil naturlig nok også komme fra Brigaden i NordNorge. Det er mye å fortelle om bare fra denne ene avdelingen og denne tidsepoken, i denne landsdelen!

Prosjekt ”Hæren 400” har selvsagt begynt å tenke fram mot selve jubileumsåret, med en rekke nasjonale, regionale og lokale tiltak. Hæren skal definitivt feire seg selv, men vil invitere til at 400-årsjubileet blir

Denne utgaven

nasjonen Norges feiring av sin nasjonale hær. Og altså, faktisk, sitt nasjonale forsvar i moderne tid, fra 1628.

Samarbeidsrettet tilnærming

‘Hæren 400’ skal bruke egne kanaler, men vil også invitere til samvirke med andre, for å inkludere flere og nå bredere ut. Brigadeveteranforbundet er en av disse høyst naturlige samarbeidspartnerne. Og sannelig har ikke også forbundet selv anledning til å jubilere i 2028: 25 år i november!

Blant øvrige samarbeidspartnere hører Stiftelsen Narviksenteret og Stiftelsen Trandum, samt Stiftelsen Den gamle krigsskole. Narvik er en naturlig historisk forankring for store deler av brigaden, og mye av den moderne hæren ble formet på Trandum etter krigen. Og den gamle krigsskolen, i Tollbugata 10, Hærens kulturelle hovedkvarter! Og, forresten: Krigsskolen markerer sine første 275 til høsten, etablert i 1750, som den ble.

Hærens historie og hærens folk fortjener å løftes fram, ikke bare som den bærende del av det norske forsvaret, men også som en nasjonsbyggende kraft i flere hundreår. Dét blir da også en viktig bærebjelke i den 400-årshistorieboka som er under arbeid; som ett av mange tiltak som vil løfte historien fram for fornyet bruk. Her er prosjektet allerede i inngrep både med Forsvarsmuseet og Forsvarets musikk.

Brigaden var 10 år. I 1963 bidro musikere fra brigaden til at den første Nordnorske jazzfestivalen ble arrangert på Setermoen. Dette ble startskuddet for Festspillene i Nord-Norge to år senere. Foto via Magnar Hansen

Hærens historiker, Knut Werner-Hagen, har dratt i gang et arbeid som skal knytte dagens hæravdelinger til de gamle stamregimentene fra 1628. Flere, trolig alle, av disse historiske linjene vil svinge innom Brigade Nord! Vent slutt.

I februar var representanter fra Hærens troppearter, sjefssersjanter og regimentshistorikere samlet for å arbeide med Hærens jubileumsprosjekt. Det jobbes med et felles grunnlag for dokumentasjon og formidling, og ikke minst: forankring i avdelingene. Foto via Hæren 400 år

Det er laget en logo for å markedsføre jubiléet til Hæren 400 år. Heraldikk er fagområdet for våpenskjold, også kalt våpen, våpenmerker og skjoldmerker. Nærliggende områder er for flagg, segl, bumerker og andre kjennetegn som logoer og varemerker. Red. anm.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - april 2025

Arve Gerhardt Ryen til minne

Arve ble født 8. desember 1941 på en bondegård i Tune kommune i Østfold fylke. 7. april 2025 om ettermiddagen døde han etter et sykeleie. Han ble begravet 30. april fra Tune kapell.

Fra guttedagene husker han at tyskerne var innom gården deres. Etter folkeskolen gikk han på Kalnes landbruksskole og fikk utdannelse som agronom, da det lå i kortene at han skulle drive familiegården videre. Dette var et allsidig gårdsbruk med kuer, hester, høner og griser. Fordi han gikk på landbruksskole, fikk han ett års utsettelse med å gjøre førstegangstjeneste.

Militærtjenesten for Arve startet på Haslemoen og Feltartilleriets skole- og øvingsavdeling (FASØ), hvor han gjennomførte tre måneder rekruttskole. Etter rekruttskolen ble en del av rekruttene plukket ut til å bemanne stillinger i Rakettartilleribataljonen på Setermoen, selv om de var utdannet på 105 mm haubits.

Den 1. oktober i 1962 kom de til RABN og fikk der en måned med ”rekruttskole” og kursing på Honest John. Som feltartillerist utdannet på haubits var soldatene opplært på alle funksjonene; både lader, kanonkommandør og nestkommanderende og skytter. I RABN ble man mye mer spesialisert på sin funksjon. For Arve sin del ble han rakettmontør. Han

hadde da ansvaret for at raketten ble montert riktig. Det skulle monteres halefinner, rotasjonsraketter og eventuelt stridshode og avfyringsladning. Ladningen ble montert under en luke som var plassert midt på raketten. Denne bestod av 2,5 kilo platekrutt og nafta1.

På 13 måneder var han med på tre-fire skarpskytinger med Honest John-raketten. Totalt ble det skutt 38 raketter den korte tiden bataljonen eksisterte.

Han avsluttet førstegangstjenesten den 10. november i 1963. Så giftet han seg og de drev gården i noen år, men det var ikke utkomme for to familier i lengden. Dermed ble Arve trailersjåfør, til sammen i mange og tjue år. Han hadde litt lyst til å utdanne seg i Forsvaret, men slik ble ikke. Arve angret litt på at han ikke tok mer utdannelse etter militærtjenesten.

Arve har hatt totalt fem repetisjonsøvelser. Disse var på Hjerkinn og med 105 mm lett haubits, bortsett fra en som var med 155 mm. Den korteste rep’en var på 16 dager. Totalt har han tjenestegjort i 583 dager og har ikke skoftet ett minutt!

Mye av fritiden brukte Arve på hestesport, som teknisk personell i Norges rytterforbund. I mer enn tjue år reiste han landet rundt på ridestevner som dommer, og etter hvert som overdommer.

I 2015 meldte Arve seg inn i Brigadeveteranforbundet og ble med i lokalforeningen i Østfold. I 2017 ble han utnevnt til årets medlem av brigadeveteranforeningen i Østfold. Han ble etter hvert valgt inn som styremedlem og overtok som leder i 2021. Det å være med i forbundet ga Arve mye. Samholdet var viktig og han husket tjenesten sin som noe positivt. -Alle burde hatt førstegangstjeneste, og lært å klare seg sjøl, uttalte Arve, da Brigadeavisa intervjuet han i 2022.

Arve bidro med flere artikler om tjenesten sin i Rakettartilleribataljonen.

Arve Gerhardt vil bli husket som om en lun og fin fyr som bidro til å holde historien om brigaden levende. Brigadeveteranforbundet lyser fred over Arves minne!

1) Nafta, er en slags white spirit og brukes som halvfabrikat for å produsere høyoktan bensinkomponent.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Arve Gerhardt Ryen. Foto Øivind Baardsen

Kunnskapsprosjektet

Kunnskapsprosjektet ruller videre. I vinter har prosjektet blitt gjennomført i leirene på Setermoen og Bardufoss.

27. februar møtte 38 elever og to lærere fra Bardu ungdomsskole i Setermoen leir. Generalsekretæren åpnet og fortalte om prosjektet og programmet for dagen. Garnisonssjef major Svein Ivar Larsstuen orienterte om leiren og mulighetene for utdanning i Forsvaret.

Bjørnar Nicolaisen fortalte i sitt foredrag om lokal krigshistorie. Lunsj ble inntatt i spisemessa sammen med flere hundre soldater.

I Setermoen leir fikk elevene ta noe av luftvernsystemene til Artilleribataljonen i Brigade Nord i nærmere øyensyn. Soldater og befal svarte villig på spørsmål. Her er NASAMS III på en High Mobility Launcher (HML) montert på et amerikansk Humvee-kjøretøy. Foto Øivind Baardsen

Etter lunsj ble elevene delt i fire grupper og fikk tildelt en puljefører fra Forsvaret. Befal og ansatte

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - april 2025

fra avdeligene i Setermoen leir, viste frem noe av materiellet sitt og fortalte hva avdelingen gjør. Etterretningsbataljonen og Sanitetsbataljonen hadde plassert seg i Vedlikeholdshallen, hvor det ble vist frem noen av kjøretøyene som avdelingen bruker og noe av utstyret som soldatene må bære med seg på øvelse. Hos Panserbataljonen og Artilleribataljonen fikk elever og lærere se på stridsvogner, stormpanservogner og våpensystemene til kampluftvernet.

Bardufoss leir

I Bardufoss leir var det drøyt femti elever og tre lærere på besøk den 24. mars. Dagen startet med informasjon om prosjektet ved generalsekretæren og leirinformasjon av garnisonssjef Arne-Markus Svendsen. De fikk høre lokal krigshistorie og informasjon om programmet for dagen.

Etter en bedre lunsj i Rusta spisemesse ble elevene delt i fire grupper som ble ledet av gruppeledere fra Forsvaret. Så var det rotasjon mellom fire stasjoner, hvor de fikk informasjon om hundetjenesten (MPKP), vedlikehold av lette og tunge kjøretøy (Bardufoss fellesverksted), brann-redning og plasstjeneste (BRP), i tillegg til utdanningsmuligheter i Forsvaret.

Hos hundetroppen til militærpolitiet på Bardufoss fikk de hise på en hundefører med tjenestehund, og høre om alt disse hundene kan brukes til. Foto Øivind Baardsen

Utvider prosjektet

Forbundet ønsker å utvide prosjektet til flere områder der Hæren har garnisoner og leire. Trenregimentet har nå overtatt Sessvollmoen leir, og Stor-Oslo brigadeveteranforening jobber med å få til en gjennomføring der for et par av skolene i området.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Hos Sanitetsbataljonen fikk ungdomsskoleelevene fra Bardu, høre om hvilken rolle avdelingen har i brigaden og se på noe av utstyret. Foto Øivind Baardsen

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - april 2025

Hederstegnet til Prinsesse Ingrid Alexandra

H.K.H. Prinsesse Ingrid Alexandra

Hederstegnet er Brigadeveteranforbundets høyeste utmerkelse og utdeles til kvinner og menn som har vist forbundet særlig interesse, eller som har ytt fremragende arbeid som fremmer forbundets formål.

H.K.H. Prinsesse Ingrid Alexandra har gjennom sin tjeneste som skytter på stormingeniørvogn i Ingeniørbataljonen i Brigade Nord, vært en flott ambassadør for førstegangstjenesten, Brigade Nord og Hæren.

I talen til Prinsessen sa presidenten i Brigadeveteranforbundet at forbundet er stolt over at hun valgte å gjennomføre førstegangstjeneste i Forsvaret blant alle de mulighetene hun hadde. Med sitt eksempel viser hun for all norsk ungdom at Forsvaret er en viktig samfunnsinstitusjon.

Prinsessen har gjennom intervjuer uttrykt at tjenesten har vært interessant og givende. Hun har også fremholdt det gode kameratskapet i avdelingen og

uttalt at det er gjennom felles innsats, at avdelingen løser sine oppgaver.

At Prinsessen valgte Brigade Nord, gjør oss som har gått foran, veldig stolte. Å se henne på slottsbalkongen 17. mai i fjor, i Hærens paradeuniform og i brigadens karakteristiske blå beret, gjorde vår nasjonaldag ekstra flott.

Hennes Kongelige Høyhet er et godt forbilde i urolige tider!

Brigadeveteranforbundet gratulerer Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Ingrid Alexandra med forbundets høyeste utmerkelse, hederstegnet!

PS! Hederstegnet ble innstiftet i 2012 og er godkjent til bruk på uniform.

Denne utgaven

Brigadeavisa er trykket

ble tildelt Brigadeveteranforbundets høyeste utmerkelse, hederstegnet, i forbindelse med at hun avsluttet sin 15 måneders førstegangstjeneste i begynnelsen av april. Sjef Brigade Nord, brigadér Terje Bruøygard (til v.) og president i Brigadeveteranforbundet, Ole Kristian Karlsen (til h.). Foto Sondre Mosdal/Forsvaret

Krevende norsk sikkerhetssituasjon

Russlands krig mot Ukraina koster landet dyrt, både når det gjelder mennesker, materiell og landets økonomi. Den årlige trusselvurderingen FOKUS for 2025 ble presentert i februar.

Slagkraften fra den russiske Nordflåten er under hektisk oppgradering og utvikling. Dette skjer bare noen få hundre kilometer fra byene Vadsø, Vardø og Kirkenes, bekrefter Etterretningstjenestens sjef, Nils Andreas Stensønes.

Hva som skjer hos Nordflåten på Kola og det å finne ut hva Putins militære og etterretningsmessige styrker driver med, er viseadmiral Stensønes sin daglige jobb.

Viseadmiralen er inne i sitt femte år som sjef for den norske Etterretningstjenesten og har tidligere lang fartstid fra Sjøforsvaret, Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og Nato.

Gjennom et tett samarbeid med andre Nato-land, og ved hjelp av ører, øyne og hemmelige operasjoner fra et stort antall norske medarbeidere er Stensønes daglig med på å sikre Norge og Nato tilstrekkelig informasjon for å gjøre oss tryggere.

Økonomisk utfordrene

– Den russiske økonomien er nå i stor grad en krigsøkonomi. Forsvarsutgiftene er så høye i Russland at det betales en høy pris, i følge E-sjefen.

Stensønes påpeker at Norge ikke er under noen direkte trussel, selv med et ustabilt og aggressivt utenrikspolitisk Russland, men vi står i en betydelig mer krevende sikkerhetssituasjon.

– Den russiske staten har en sårbar økonomi. Russland bruker hele 41 prosent på forsvar og sikkerhet. Offisielt er inflasjonen på ni prosent, men i realiteten er den 2–3 ganger høyere. Økonomien brukes hovedsakelig i våpenindustrien og man kan si at Russland nå har en krigsøkonomi hvor det er vanskelig å si hvordan dette kan ende, har etterretningssjefen uttalt.

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - april 2025

Strategiske våpen

Ifølge etterretningssjefen utvikler Russland en rekke nye strategiske våpen, samt forbedrer eldre våpentyper. Ett av dem er Burevestnik SKYFALL. Et langtrekkende kryssermissil med kjernereaktor som gir missilet svært lang rekkevidde, og derfor kunne angripe mål over hele kloden.

Et annet våpen er glidefarkosten Avangard som er hypersonisk og som kan manøvreres i atmosfærens høyere luftlag. Dette gjør våpenet uforutsigbart for de som vil forsvare seg mot det.

I Fokus-rapporten betegnes dette som et tiltakende våpenkappløp. I februar 2026 blir rustningskontrollavtalen mellom USA og Russland avviklet, med de følger dette kan få.

Under overflaten

Etterretningstjenesten har også fokus på hva russerne foretar seg på havoverflaten nært Norges kyst, i tillegg til det som skjer under vann. Den russiske «skyggeflåten», som ofte består av eldre tankskip og lasteskip som seiler under andre lands flagg, følges også.

– Russland er helt avhengig av disse skipene som frakter sanksjonerte varer inn til Russland og dessuten oljeeksport ut av Russland. Sanksjoner brytes og konkurransegrunnlag forrykkes på denne måten. På denne måten spilles midler og varer inn til russisk økonomi. Dette utgjør dessuten en trussel langs norskekysten, da flere av disse fartøyene er dårlig vedlikeholdt og utgjør derfor en risiko, sier etterretningssjef Stensønes.

Konklusjon

Russland anser seg selv å være i en direkte konflikt med Vesten. Dette slås fast i trusselvurderingen fra Etterretningstjenesten i Fokus 2025. Uavhengig av utfallet av krigen i Ukraina, mener Etterretningstjenesten at dette vil vedvare og bidra til høy spenning i forholdet til Vesten også i og utover 2025.

Denne

Brigadeveteranenes bilder

Et bilde som forhåpentligvis vil glede alle tidligere M6-sjåfører i Brigaden i Nord-Norge. Ifølge boka ”Motoriserte militærkjøretøy i Norge” fikk Forsvaret totalt 1375 lastevogner av typen M621. De første kom i tjeneste i 1968 og de siste ble utfaset i 2003-2004. Lastevogna veide 5,86 tonn og hadde en topphastighet på 90 km/t. Det var plass til tre soldater foran og 20 på lasteplanet. Tekst og foto via Morten Kasbergsen.

Lars Johan Sølberg kommenterte dette bildet på Facebookgruppa til Brigadeveteranforbundet: ”Taktisk merking 4N var Oppklaringseskadronen/Brig N. Feltetterretningsavdelinger rangerer tradisjonelt - internasjonalt - bak manøveravdelingene og foran ildstøtten. Så foran Oppklesk tronet 1N, 2N og 3N, de rødmerkede infanteribataljonene på henholdsvis Setermoen, Maukstadmoen og i Åsegarden (”slagmarkens dronninger”) og bak fulgte ildstøtte, ingeniør, samband, intendantur, våpenteknisk, transport, MP, sanitet, kløv og brigadestabsstøtten i ryddig orden og denne rekkefølge. Sistnevnte hadde derfor taktisk merking 16N.

Både Kløvkompaniet (15N, blå-gul for HTK; Hærens Transportkorps) og Stridsvogneskadronen (5N, gul-grønn for Kavaleriet) vandret fram og tilbake mellom brigaden og TLF gjennom årene, dels som som rene FDI (LF)-avdelinger, dels som ”langvarig” avgitte til Brig N og dels som rene brigadeavdselinger. De hadde derfor i ”alle sine dager” også brigade-merking. Den eneste avdelingen med ren TLF-merking var Sambandsavdelingen/TLF (”T” på blå-hvit bunn; Hærens Samband), i følge Lars Johan Sølvberg.

Bildet er tatt etter 17. mars 1992, da utgaven av Nye Troms i frontruta på M6’n ble utgitt. Red. anm.

Dette bildet av et OP-fly med skiunderstell er av ny dato. Det er fotografert av Arnfinn Olav Tveita 14. februar i år, på jorde rett ved huset hans! Det er veteranflygruppa i Nedre Romerike flyklubb på Kjeller, som opererer denne 1957 Cessna L-19 Birddog «568» med sivil registrering LN-WNO.

Fra årsmøtet i Østfold brigadeveteranforening 28.mars, et trivelig og vellykket møte, med åtte stemmeberettige og to observatører.

Foto via Tor-Magnus Seglsten

Brigadesjef oberst Kjell Hope inspiserer Stkp/Bn III i Åsegarden. Bak følger kompanisjefen kaptein Leidulf Henriksen og bataljonsjef oberstløytnant Knut Eigum. Årstall 1975-77.

Foto Sevald Eilertsen/Harstad Tidende

Heggelia ”sentrum” i 1968. Heggelia kapell (midt i bildet). I Heggelia var det bensinstasjon, Berglunds Kafé, flere dagligvarebutikker og kiosker, Larsens pensjonat, skobutikk, postkontor, frisør, bank, foto/ blomsterbutikk og gatekjøkken. Anders Andersen har fortalt at han kolliderte med presten i Heggelia. Presten i Saab, han i kvarting. Presten hadde vikeplikt. Kvartingen stod stille, presten var ute på glattisen. Ingen skade på personell eller kvarting. Litt verre gikk det med Saab’n. Foto via Jan Otto Johnsen

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket

hos Aksell AS, Aurskog

Litt gammel brigadehistorie. Min far var kompanisjef i KpA/Bn1/N på slutten av 50-tallet. Hytten på Storala ble ferdigstilt i 1960 av min far og noen kolleger. Det var planlagt en radarstasjon der under krigen i forbindelse med flyplassen på Bardufoss. I 1945 var det slutt og det lå masse materialer der oppe.

I 1978 var jeg sykebiltroppsjef i Sankp/N og spurte under troppens time om noen ville være med på å ispisere en gammel hytte. Mange hender opp, da lokasjonen ble fortalt, var det bare tre igjen. Det ble en flott tur. Etter det jeg har blitt fortalt, er at ”noen” en sankthansaften på et senere tidspunkt brant den ned. Dette har Per-Arne Stark skrevet på Facebooksiden til Brigadeveteranforbundet.

BV 202N fotografert 17. mars 1974. Snørekjøring på vei. Beltevognene er fra ulike avdelinger i brigaden. Første vogn ”Lisa” tilhører Ingeniørkompaniet (8N). Brigaden hadde på det meste 2000 stykker av denne modellen. De norske utgavene hadde Volvo-motorer, B18 og B20, på henholdsvis 82,5 eller 97 HK. Bilde fra Forsvarets mediebank.

Gemsen. Militær GMC CCKW 353 lastebil som krysser elv. Bilen er utstyrt med Wrecker set 7, som flere soldater holder seg fast i. Bildet er antagelig tatt på Setermoen, rundt 1960. Foto via DigitaltMuseum

Nyttårsfeiring i minus 50. 1979 er den nest kaldeste vinteren siden 1900, med en gjennomsnittstemperatur på 10,4 kalde minusgrader. – Det året er det nok mange som husker, for da var det fryktelig kaldt på nyttårsaften 1978/1979. Vi har en uoffisiell måling fra Sel i Gudbrandsdalen den dagen på minus 50,1 grader, forteller førstekonsulenten (ved Meteorologisk institutt, Red. anm.).

Og vi har en uoffisiell måling fra Maukstadmoen ved Stallen på minus 52 grader. Rapportert av Kp.A/sjef S. Frisvold på morgenoppstillingen, forteller korporal Spångberg.

Postkort og historie fra Kjell Olav Spångberg

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Olaf Frostad (til v.) publiserte dette bildet på Brigadeveteranforbundets Facebook-side nylig. Bildet er fra slutten på 1990-tallet og Trenbataljonen, som var en del av 6. divisjonens Forsyningsregiment, etablert i 1995/1996. Regimentet besto av stab og to bataljoner, Trenbn og Tekniskbn. Frostad kom fra stilling ved Hærens Intendanturmagasin Nord-Norge (HIMN) og hadde skaffet nye uniformer til bataljonen. Bildet er fra mønstring i Forsyningskompaniet med daværende bataljonssjef Frostad og troppsjefen, May Brith Valen - i dag oberst Valen-Odlo, og sjef for dagens Trenregiment.

i felt i 1980 i område Setermoen.

BK-troppen, Bn 3/Brig N våren 1977, under skarpskyting i Blåtind skytefelt. Til bruk på skarpskytingsøvelser brukte vi stadig av lageret med ”tung sprenggranat”, M56, som Norge hadde fått med den amerikanske våpenhjelpen. De hadde for det meste produksjonsår 1944. Kort rekkevidde og tendens til å kulbutere i banen (som ga en meget sterk reduksjon i hvor langt den gikk). Dette skriver Per Barth Lilje på Facebook-siden til Brigadeveteranforbundet.

Ved Istindan i 1968 på et ras- og fjellsikringskurs. Dette skriver Finn Vollan på forbundet sin Facebook-side.

Kjøkkentjeneste var ein del av tjenesten i 1986-87. Det blei skrellt en del poteter ja… Dette ifølge Stig Petter Hovde som har publisert dette bildet med kommentar, på Facebook-siden vår.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket

hos Aksell AS, Aurskog

Mitraljøselaget til lagfører Helge Kjemhus, fotografert

Lokalforeningsnytt

Hordaland brigadeveteranforening

Årsmøtet ble gjennomført 5. mars i Festningsmuséet ved Bergenhus festning. Årsmøtet behandlet tradisjonelle saker. Etter valget fikk det nye styret følgende sammensetning:

Leder Einar Drageland

Kasserer Kåre Jan Angeltvedt

Styremedlem Helge Arentsen

Styremedlem Helge Grønning

Styremedlem Helge Henriksen

Varamedlem Ole Jørgen Garmann

Varamedlem Stein Bøye Størksen

Revisor Stein Bøye Størksen

Medlemsmøter blir avholdt på Festningsmuseet: 2. april, 7. mai, 4. juni, 3. september, 1. oktober, 5. november, og 3. desember.

Foreningen følger opp Kommandantordre fra Bergenhus Festning og deltar på de arrangementer som blir publisert og som passer. Spesielt markeringene 8. og 17. mai deltar foreningen på.

Dessuten planlegges besøk til ubåtbunkeren Bruno som ble laget av tyskerne under 2. verdenskrig, og beøk til Haakonsvern orlogstasjon.

Julebordet blir avholdt 27. november.

Midt-Troms brigadeveteranforening

Årsmøtet ble avholdt i Istindportalen 12. februar. Etter årsmøtet holdt sjefen for Trenregimenetet, oberst May

Brith Valen-Odlo, en orientering.

Leder Asgeir Nikolaisen, 2024-2026

Sekretær Torbjørn Bredal-Thorsen, 2025-2027

Kasserer Knut Bakke, 2025-2027

Styremedlem Olav Renmælmo, 2024-2026

Styremedlem Lisbeth Nergård, 2024-2026

Varamedlem Stig Magne Hagen, 2025-2027

Varamedlem Stein-Wiggo Bones, 2024-2026

Revisor Øivind Baardsen, 2025-2027

Valgkomite Harald Gåre, (leder) 2025-2027

Valgkomite Knut Bakke, 2024-2026

Foreningen vil være representert under markeringene av Frigjørings- og veterandagen 8. mai i Midt-Troms. Veteranfrokost i Sørreisa, Hærens hovedmarkering på Bardufoss og markeringen på Setermoen, i tillegg til Finnsnes, med bevertning på Senjastua.

Det forventes henvendelse om flaggvakter til 17. mai, fra flere av kommunene i foreningens nedslagsfelt.

30. april arrangeres tur til Evenes flystasjon med omvisning.

28. mai skal det markeres at det er 85 år siden Narvik ble gjenerobret av de allierte.

27. august blir det tur til Lyngen med blant annet besøk til Baalsrud-utstillingen.

11. november markeres Remembrance Day på Bardufoss av britene fra Clockwork.

I uke 47/48 planlegger foreningen julesammenkomst.

Nordmøre brigadeveteranforening Årsmøtet ble avholdt tirsdag 4. mars i Stornaustet, Halsa. Olav Jostein Holten ble valgt som møteleder, og Lars Indreiten som møtesekretær.

Olav Jostein Holten, gjenvalgt som leder Nils Viken, ikke på valg

Per O. Moen, gjenvalgt som styremedlem

Lars Indreiten, gjenvalgt som styremedlem

Terje Thevik, gjenvalgt som 1. varamedlem

Magne Vaag, gjenvalgt som 2. varamedlem

Anders Hyldbakk, revisor, ikke på valg

Ivar-Per Lomøy, valgkomité (leder), ny Hallvard Husby, valgkomité, ny

Forsvarshistorisk sommertur til Hysnes fort i fjor ble av forskjellige grunner avlyst, men en dagstur til Melland fort i Aure ble gjennomført og var vellykket.

Frigjørings- og veterandagen 8. mai markeres sammen med Nordmøre forsvarsforening i flere kommuner på Nordmøre. Samarbeid er allerede planlagt i kommunene Surnadal, Heim og Tingvoll. I Aure kommune er planleggingen ikke kommet skikkelig

Brigadeavisa - ny årgang 22 - nr 1 - april 2025

i gang ennå. Medlemmene Terje Thevik og Ivar Per Lomøy tar kontakt med fungerende ordfører i Aure om et samarbeide med kommunen om en markering.

For 2025 planlegges Forsvarshistorisk sommertur til Hysnes fort i mai/juni. En dagstur til krigsminnesamlinga og krigsminner i Surnadal, i august/september.I tillegg prioriteres verving av nye medlemmer.

Nord-Trøndelag brigadeveteranforening Årsmøtet ble gjennomført 6. mars på Rinnleiret. I tillegg til de «faste» arrangementene, planlegger foreningen guidet tur til Falstad (Strafgefangenlager Falstad), og tur til brigadeteigen i august. Styret arbeider også med andre arrangementer som vil være av interesse for medlemmene.

Det ble en del endringer i styret. Håkon Lyngsmo, nytt styremedlem, og Kjell Edvard Bratberg, nytt varamedlem. Erling Valbekmo ble avløst etter 14 år i styret, og Odd Kr. Bendiksen ble avtakket.

Tor Martin Nordtømme orienterte om fangeleiren på Falstad under møtet. Videre var det loddsalg, og ikke minst bevertning.

Ringerike brigadeveteranforening Årsmøtet ble avholdt 26. februar på Ringerike gjestegård. Vanlige årsmøtesaker

Leder Leif-Harald Olsen, gjenvalg

Nestleder Torbjørn Solberg, ny

Sekretær Anders Skrataas, gjenvalg

Styremedlem Oddvar Larsen, gjenvalg

Varamedlem Lars Jacob Larsen, gjenvalg

Foreningen hadde et aktivt år i 2024. I mars var det besøk til Leiv Vidar pølsemakeri, medlemsmøte i april, tur til Forsvarsmuséet i mai, medlemsmøte i august, tur til Soknabruket i september, i oktober var det medlemsmøte hos Peppes pizza i Hønefoss, i slutten av november var 15 medlemmer samlet til julemat på Thorbjørnrud hotell på Jevnaker.

23. april er det medlemsmøte på Ringerike gjestegård, 21. mai er det tur til Sessvollmoen leir, 18. juni er det

tur til Sundvollen/Vikingeland med følge og Pizza på Vik. 27. august er det medlemsmøte på gjestegården, 24. september blir det tur til Øvre Kjekshus gård, 29. oktober er det medlemsmøte på gjestegården, og 26. november blir det medlemsmøte på gjestegården med “litt ekstra”. Alle møter på gjestegården starter kl 11, de andre arrangementene/turene blir særskilt annonsert.

Stor-Oslo brigadeveteranforening Årsmøtet ble avholdt på Kaffistova, Bondeheimen, Oslo 6. mars 2024. Stor-Oslo brigadeveteranforening hadde et aktivt foreningsår i 2024, og markerte seg skikkelig både på Frigjørings- og veterandagen 8. mai og markeringen av Forsvarets minnedag 3. november.

Styret har arbeidet godt sammen, og er fornøyd med aktiviteten i perioden, - spesielt medlemsutviklingen!

Ni styremøter, stort sett måendelige medlemsmøter (øl-time), noen med foredrag. Det har vært foredrag om Ukrainian Freedom Convoys ved Ole Kvåle, Brigader Britt Tove Berg Brestrup holdt foredrag om motstandskvinnen Solveig Lystad, oberstløytnant Tore Johansen kåserte om general Arne Dagfinn Dahl’s liv og virke på foreningens årsmøte. Foreningen deltok sammen med Nord-Trøndelag på bussturen nordover i august. Styremøtet 30. august i Drøbak ble kombinert med omvisning på Oscarsborg festning. I oktober orienterte Forsvarets hovedverneombud, Thomas Norman Hansen om sikkerhetsarbeidet i Forsvaret, og utviklingen etter Vassdalen-ulykken. I november gjestet general Yngve Odlo, tidligere sjef Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), øl-timen med foredrag om situasjonen i nordområdene og Brigade Nords rolle i det nye NATO i nord, med Sverige og Finland som nye medlemsland. Julesammenkomsten 11. desember var særdeles trivelig!

For resten av året 2025 er det planlagt med deltakelse ved markeringen av Frigjørings- og veterandagen 8. mai på Akershus festning, med samling på Kaffistova etterpå. Videre håper de det blir muligheter til å delta sammen med Nord-Trøndelag brigadeveteranforening på turen til Midt-Troms i august, foredrag i forbindelse med øl-timen 19. november, og julearrangement i Kaffistova 9. desember.

Øl-timer er planlagt 21. mai, 11. juni, 20. august, 17. september, 15. oktober, og 19. november.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket

Sørlandet brigadeveteranforening

Årsmøte ble avviklet onsdag 26. februar 2025 i Flaggsalongen, Lasaretthøyden på Odderøya. Stein Anton Juul ble valgt til dirigent og Jørn Kildedal valgt til sekretær/referent.

Styret stilte sine plasser til rådighet, men ingen ønsket å benytte seg av det, og det sittende styret tok da gjenvalg.

Leder: Jørn Kildedal

Nestleder: Ole Morten Meland

Kasserer: Stein Anton Juul

Sekretær: vakant

Foreningen har et godt samarbeid med Kristiansand militære samfunn (KMS) og har deltatt på styremøter der, og er også en del av Kristiansand forsvarstiftelse Gimlemoen (KFSG). Foreningen hadde invitert til omvisning i tårnet på Kjevik, veterankino i forbindelse med filmen Nr 24, samt forslag til en julesamling, men på grunn av liten interesse, var det kun fire som møtte på veterankino, og de andre arrangementene ble avlyst.

Trondheim brigadeveteranforening

Årsmøtet avholdes det onsdag 7. mai i år. Foreningen deltar under markeringen av Frigjørings- og veterandagen 8. mai, og går i borgertoget 17. mai. Under martnan 25.-28. juni er foreningen til stede. Grilldag planlegges også, dato kommer senere (juni/ juli). Så blir det tur til Setermoen sammen med NordTrøndelag i august. Det blir foredrag med Svein Linge og Svein Danielsen på Veteranhuset i september. Julebord for medlemmer blir det i desember.

Østfold brigadeveteranforening

Østfold gjennomførte et trivelig og vellykket årsmøte 28. mars 2025, med åtte stemmeberettige og to observatører.

I en dugnad for å drive foreningen videre ble TorMagnus Seglsten valgt til leder, kasserer og sekretær. Som nestleder fikk han med seg oberst Harald Brenna (tiltrer august 2025).

De tre styremedlemmene er major Tore Ludvigsen, Rolf Einar Christiansen og Odd Tore Johansen.

Man maktet ikke å fylle postene til varamedlemmer, valgkomité, eller revisor, men medlem Bjørn Arild Sande mener at han har en ekstern kandidat som kan være aktuell som revisor.

Forbundsnytt

Ny generalsekretær

Bjørnar Nicolaisen ble avtakket på Landsmøtet 8. april etter hele 13 år som daglig leder i vårt forbund. Bjørnar har gjort en jobb til langt over norm. Forbundets mangeårige sekretær og redaktør, Øivind Baardsen, overtar jobben, mobiltelefonen og kontoret hos brigadeledelsen i Heggelia.

Utskifting i forbundsstyret

Under Landsmøtet i april ble Odd Sars-Olsen, leder i Stor-Oslo brigadeveteranforening, innvalgt som nytt styremedlem. Sars-Olsen erstatter Stein Anton Juul som ble avtakket etter fire år i styret.

Kunnskapsprosjektet

Prosjektet ble gjennomført i Setermoen leir 27. februar med 38 elever og to lærere fra Bardu ungdomsskole. I Bardufoss leir var det 68 elever og tre lærere den 24. mars (se reportasje side 31).

15. mai skal Bardufoss ungdomsskole få informasjon om Forsvaret og lokal krigshistorie, da vi har invitert til Kunnskapsprosjektet i Bardufoss leir. Her skal de også få informasjon om fellesverkstedet og hva de gjør der, hundetjenesten i Forsvaret og Brann, redning og plasstjenesten på Bardufoss flystasjon.

Stor-Oslo brigadeveteranforening jobber med å få til en gjennomføring i Sessvollmoen leir i løpet av året.

Foredragserien

Forbundet jobber med planlegging av flere foredrag.

Bakgrunnen for at forbundet startet med disse foredragene med dagsaktuelle tema, er både for å være en relevant organisasjon og gjerne også rekruttere nye medlemmer.

Invitert til fagseminar

I helgen 25. og 26. april feiret Panserbataljonen

på Setermoen St. Georgs dag (23. april), og Den Sorte Minks Orden. Fredag formiddag var også Brigadeveteranforbundet invitert til fagseminar på Setertun.

Et meget interessant seminar hvor både ledelsen fra en dansk stridsvogneskadron, fortalte om hvordan de utdanner personell til strids- og kampvogn, i tillegg til sine erfaringer i bruk av stridsvogner og kampvogner i Ukraina.

Svenske Hägglunds var representert og fortalte om hvordan våpenindustrien tilpasser seg etter erfaringene blant annet fra Ukraina.

Etter en enkel lunsj fikk vi via lyd og bilde (Teams) høre en ukrainsk bataljonssjef fortelle om sine erfaringer med bruk av mekaniserte enheter under offensive og defensive operasjoner i Ukraina. Han var koblet opp direkte fra stridsfeltet og snakket til oss via en tolk.

Brigadeveteranforbundet håper vi også til neste år blir invitert.

Samarbeid veteranorganisasjoner

I Midt-Troms har Brigadeveteranforbundet et godt samarbeid med NVIO Troms. Vi inviterer hverandre der det er naturlig og ønsker gjerne å utvide samarbeidet med andre veteranorganisasjoner. Vi deltar begge ved markeringene i Sørreisa, Andselv og på Setermoen 8. mai under Frigjørings- og veterandagen.

Kontortid

Generalsekretæren har kontortid tirsdager og onsdager, og dette er i utgangspunktet på kontoret i Heggelia, som vi disponener hos ledelsen i Brigade Nord. Jeg er uansett tilgjengelig på mobil - 400 29 914, og på epost, post@brigadeveteran.org - også utenfor kontortid.

FORBUNDETS TI LOKALFORENINGER

Hordaland brigadeveteranforening

Leder: Einar Drageland

Einerhaugen 18 B, 5141 Fyllingsdalen 958 70 544 ein.drag@gmail.com

Nordmøre brigadeveteranforening

Leder: Olav Jostein Holten

Bøverdalsvegen 1469, 6644 Bæverfjord 932 86 821

Ringerike brigadeveteranforening

Leder: Leif Harald Olsen

Dales veg 1, 2760 Brandbu 922 60 161 leif-harald@hotmail.com

Sørlandet brigadeveteranforening

Leder: Jørn Kildedal

Furulia 6F, 4622 Kristiansand S 990 45 612 jorn.kildedal@wemail.no

Nettside: www.brigvetsør.com

Trondheim brigadeveteranforening

Leder: Martin Finholth

Jamthaugvegen 96, 7562 Saksvik 934 66 850 finholth@gmail.com

Midt-Troms brigadeveteranforening

Leder: Asgeir Nikolaisen, Solsvingen 28, 9360 Bardu aaniko@online.no 908 44 766

Nord-Trøndelag brigadeveteranforening

Leder: Odd Bjørn Wekre, Estvoldvegen 20 A, 7654 Verdal 918 39 960 wekre54@gmail.com

Stor-Oslo brigadeveteranforening

Leder: Odd Sars-Olsen

Slettumveien 3, 1920 Sørumsand 906 08 130 osarso@online.no

Tromsø brigadeveteranforening

Leder: Jardar Gjørv Kapteinvn. 22, 9014 Tromsø 400 29 891 jagjorv@hotmail.com

Østfold brigadeveteranforening

Leder: Tor-Magnus Seglsten

Sognshøy 13, 1580 Rygge 932 04 632 torseg@frisurf.no

God vår og sommer ønskes alle våre lesere!

President Ole Kristian Karlsen

Parallellen 5, 9360 Bardu 400 29 714 olkarlsen@icloud.com

Generalsekretær/redaktør Øivind Baardsen

Vestre Forseth 66, 9360 BARDU 400 29 914 redaktor@brigadeveteran.org

Styremedlem

Lisbeth Nergård

Nygårdveien 136, 9360 Bardu 906 03 432 lisbethnj@hotmail.com

Varamedlem

Gunnheid Eidissen Berg

Finnfjordveien 196, 9309 Finnsnes 400 29 556 gunnheid.e.berg@gmail.com

Kasserer

Knut Bakke

Stormyrveien 11, 9360 Bardu 970 49 294 knutbakke@outlook.com

Medlem valgkomité

Håkon Hofstad

Øvre Salangen, 9350 Sjøvegan 995 74 466 haakhofstad@gmail.com

Representant for direktemedlemmer

Øivind Baardsen

Kontortid; tirsdag og onsdag 77 62 89 14 / 400 29 914 redaktor@brigadeveteran.org

Visepresident

Fred Arne Jacobsen

Olderveien 16, 9360 Bardu fa.jacob@online.no 970 49 434

Styremedlem

Jardar Gjørv

Kapteinvegen 22, 9014 Tromsø 400 29 891 jagjorv@hotmail.com

Styremedlem

Odd Sars-Olsen

Slettumveien 3, 1920 Sørumsand 906 08 130 osarso@online.no

Varamedlem Torfinn Utheim

Strandveien 7, 9350 Sjøvegan 919 11 850 utheim@me.com

Leder valgkomité

Kjell Hanstad Åsveien 50, 9360 Bardu 902 13 000 kjell.hanstad@gmail.com

Medlem valgkomité

Jørund Skaali

Lille-Fauskevåg 43, 9419 Sørvik 990 92 240 jskaali@mil.no