Brigadeavisa 2010 nr 1

Brigadeavisa - årgang 7 - nr 1 april 2010

1953 - 1996

Medlemsblad for Brigaden i Nord-Norge - Veteranforbundet Ny årgang 7

Nr 1 - april 2010

Kløvkompaniet var en viktig ressurs for Brigaden i Nord-Norge. Det ble opprettet på Starum, Østre Toten i april 1955 og via Rinnleiret ble avdelingen med 70 hester sendt til Maukstadmoen samme høst. Årlig utdannet kompaniet ca 100 soldater. Kompaniet ble nedlagt i 1984 etter 29 års tjeneste i Brig N. Noen av hestene fra kompaniet ble etter nedleggelsen gitt til Nordnorsk hestesenter. Bildet viser soldater som laster ammunisjon på sleder under vinterøvelsen Anorak Express i mars 1980.

Som en kuriositet kan nevnes at Vernepliktsverket mener at hvis hestene fortsatt hadde vært i bruk i dag hadde vi hatt langt flere jenter i Forsvaret.

Foto: FMS - Forsvarets mediesenter

BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia

side 1

Brigadeavisa - årgang 7 - nr 1 april 2010

I dette nummeret: Leder - En reise i historien Veteranportrettet - Kai Olsen Ville sprenge mellomriksvei Ny lokalforening!

Skyts i nord-Norge under krigen Den virkelige kampen om Norge Utdrag fra “Blåboka” Med krigshistorisk innblikk “Mannen med pistolen” Utdrag fra “Ekserserrapporten” “En reise i brigadehstorien” Veteranenes egne bilder Forbunds-/lokalforeningsnytt

side 2 side 2 og 3 side 4 side 4 side 5 side 6 side 6 side 7 side 8 side 9 side 10 side 10 og 11 side 12

En reise i historien Brigaden i Nord-Norge hadde som kjent, en trang fødsel.

Flere avdelinger måtte etablere seg midlertidig i leirer langt fra ”brigadeområdet”. Enkelte førstekontingentavdelinger til Brig N, måtte bli igjen i øvingsavdelingene på Østlandet på grunn av manglende forlegningskapasitet i brigadeområdet i IndreTroms.

Soldatene som gjorde sin verneplikt i disse avdelingene kom aldri til Nord-Norge. Det må ikke være tvil om at også disse er veteraner av Brigaden i Nord-Norge.

Enkelte avdelinger måtte innom flere andre tjenestesteder i Nord-Norge, til de endelig kom på plass i brigadeområdet.

En av disse avdelingen var Lett luftvernbatteri (LVbtt) som hadde flere ”anløpsteder” på sin vei til Indre-Troms.

En blant mange av avdelingens standkvarterer var Sjøflyhavnen ”Skattøra” i Tromsø. En annen var Brennfjell og Helligskogen i Skibotn.

Plassering av Brigaden i Nord-Norge og dens underavdelinger ble etter hvert Setermoen, Heggelia, Rusta, Skjold med avdeling i Skibotn, og Åsegarden ved Harstad, med avdeling også på Andøya. Ellers var det rotasjoner av avdelinger til Porsangermoen og til Høybuktmoen ved Kirkenes.

Brigaden i Nord-Norge - Veteranforbundet har hatt flere store arrangementer for våre medlemmer. Veteranstevnene i 2003, 2005 og 2008 har vist at det er mulig å samle veteranene fra tiden under ”Den kalde krigen” til sosialt samvær og utveksling av minner i hyggelige, minnerike og gode arrangementer. Veteransamlingene har naturlig nok, vært konsentrert om Indre Troms. Ikke alle veteraner som tjenestegjorde i andre garnisoner, har fått den samme muligheten til å besøke sin leir/garnison. For å nå flere

side 2

av våre medlemmer, gjennomfører vi denne gangen en ny form for veteransamling som vi kaller ”En Reise i Brigadehistorien”. I denne samlingen vil vi komme bl a de som tjenestegjorde i Åsegarden, på Skattøra og i Skibotn i møte. Et annet viktig innslag er turene med Hurtigruten, som svært mange av oss brigadesoldater stiftet bekjentskap med på permisjonsreiser langs vår langstrakte og fantastisk vakre kyst. Her var endepunktet eller utgangspunktet hamna på Finnsnes. ”En Reise i Brigadehistorien” tar oss med til og gjennom noen av stedene som her er nevnt, samtidig som vi etter hvert får en dypere gjennomgåelse av historien om disse.

Blir arrangementet en suksess, er det mulig at det kanskje kan gjentas og dermed gi flere anledning til å få denne opplevelsen. Så langt er det fulltegnet for denne gang, men det er fortsatt mulig å melde seg på – for mulig plass ved eventuelt avbestilling.

Jeg ønsker alle som har meldt seg på dette arrangementet 16. til 20. juni hjertelig velkommen og håper at vi får noen særdeles hyggelige og minnerike dager sammen på ”En Reise i Brigadehistorien” Johannes Irgens - President Brig N - Veteranforbundet

Veteranportrettet Denne gang presenterer vi brigadeveteran Kai Olsen.

Kai er ekte Oslo-gutt i femte generasjon, født i 1939 - og uten innblanding fra andre kanter av vårt langstrakte land. Han er en av våre veteraner som har vært på utrolig mye interessant i sitt 70-årige liv. I veteranportrettet blir det bare en liten smakebit. Som de fleste andre 39-modellene, ble også Kai kalt inn til 16 måneders førstegangstjeneste i 1959. Det var en varm høstdag da han sto på Østbanestasjonen med togbilletten og innkallelsen til militærtjeneste med fremmøte på Hvalsmoen i hånden, mens han speidet etter om det var kjente som var ute i samme ærend. Han forteller selv hvordan han opplevet sitt møte med Forsvaret.

-På Hønefoss byttet vi fra tog til buss som fraktet oss videre til Hvalsmoen. Der ble vi ropt opp og fortalt hvilken tropp vi skulle til. Deretter bar det til depotet hvor vi fikk utlevert effektene vi skulle ha. Nå var vi prisgitt Forsvaret og befalet som skulle lære oss krigføring og oppdragelse.

Etter fire måneders rekruttskole fikk vi valget mellom å komme til Eggemoen (også ved Hønefoss) eller til Ingeniørkompaniet, Brigaden i Nord-Norge i Holmen leir

BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia

Brigadeavisa - årgang 7 - nr 1 april 2010 i Skjold garnison. – ”Er det noen som vil reise frivillig til Brig N, så rekk opp hånden”, spurte kompanisjefen? -Til alles overraskelse var det to stykker som meldte seg. Den ene var Kai Olsen. –Jeg har til dags dato aldri angret på den håndsopprekkingen. -De øvrige ble plukket ut nokså vilkårlig virket det som, og i desember måned ble vi sendt nordover. Ingeniørkompaniets leir på Holmen, var en moderne og trivelig leir. Den lå på en liten øy med elva rundt.

-Det var kaldt, men vi fikk utlevert god og varm bekledning og den tids mest moderne utrustning. -Vi måtte gjennomføre mange obligatoriske kurs i tjenesten, men det ble også tid til avslapping, jakt, fiske og idrett.

-Jeg opplevde mange alarmer i løpet av vinteren - også rød alarm. Vi som var i andre tropp måtte sitte på lasteplanet på de kalde GMC-ene helt opp til vårt objektansvar ved Brennfjell, Helligskogen og finskegrensen. -Slike situasjoner glemmer man aldri, sier Kai. Etter å ha blitt sjekket ut på sprengnings-, eksplosiv- og mineryddingstjeneste, ble ingeniørsoldatene rett som det var, sendt ut på rydding av gamle sprenglegemer fra krigens dager, eller rydde blindgjengere i forsvarets skyteog sprengningsfelt. For det fikk vi utbetalt et risikotillegg på 3 kr pr dag! Dagpengene var den gang 4 kroner for korporaler.

-Vi hadde flere øvelser med skipatruljer i fantastisk terreng, men med temperaturer ned mot –45! Da var det godt å komme inn i soveposen i et telt med halm på gulvet og god fyr i teltovnen.

-Det var jo enkelte episoder som man lett husker i ettertid.

En av mine romkamerater hadde vært på kveldsperm og truffet en dame på fest i nærheten av leiren. Tiden for innpassering ble raskt overskredet, og for ikke å bli oppdaget av vakten krysset han den islagte elva.

Uheldigvis havnet han i en råk. Søkkvåt og forfrossen kom han inn på rommet. Inspiserende befal hadde allerede oppdaget fraværet, og dagen etter ble han innkalt til kompanisjefen for å forklare seg. Da kompanisjefen fikk høre historien, og vi på rommet kunne bekrefte den, slapp han forføyning fordi sjefen syntes innsatsen hadde vært så stor og han håpet at årsaken, til det nattlige fraværet som endte i elva, virkelig var verdt det. Lykkeligvis endte det godt. Romkameraten min og ”årsaken” ble senere gift med hverandre.

-Da førstegangstjenesten var over i desember 1962, fikk jeg tilbud om befalskurs mot å bli et par måneder ekstra.

Det var flere av oss som tok i mot tilbudet, og kurset ble gjennomført i 2. bataljons leir på Maukstadmoen.

-I en helgepermisjon dro vi til nærmeste tettsted ved kysten, jeg husker ikke nå hva stedet het. På pensjonatet der traff vi på tre froskemenn fra Sjøforsvaret som også bodde der og skulle sprenge et par sjøminer som var blitt oppdaget utenfor hamna. De gutta var i tillegg utdannet til fallskjermjegere. Vi hadde mye å prate med dem om den gangen. -Dykking ble vendepunktet i mitt liv, jeg var med ett heltent etter møtet med disse froskemennene. Jeg

har alltid hadde hatt en god følelse for sportsdykking og jeg hadde så smått startet med dykking i helgene da jeg var på rekruttskolen på Hvalsmoen.

-Erfaringene fra førstegangstjenesten i Ingeniørkompaniet på Skjold var nok om ikke direkte, så i alle fall indirekte med på å påvirke mitt veivalg videre i livet.

Etter dimisjon var det å starte på en utdannelse til sivilt yrke.

Jeg hadde bestemt meg for å bli Bygg- og anleggsingeniør.

I studie- og praksistiden hadde jeg dykkingen i tankene og fortsatte videre på sportsdykkerutdannelsen. Det var relativt tidlig i dykkingens barndom så det var lett å få seg enkle dykkeroppdrag for å kunne spe på med ekstra lommepenger i studietiden. Jeg fikk også tilbud om å gå inn i Heimevernet - i en dykker og sprengningsavdeling - som hadde Sjursøya oljehavn utenfor Oslo som vaktoppdrag i en krisesituasjon. Dette takket jeg ja til i 1962. Jeg likte å gjøre tjeneste i Forsvaret.

Etter utdannelsen ble jeg tilbudt jobb som ingeniørog dykker i et bygningsteknisk konsulentfirma. Min oppgave undervannskontroll av diverse nye og eldre utførte konstruksjoner, samtidig som jeg skulle drive med vanlig ingeniørarbeide. Jeg ønsket å lære mer om dette spennende yrket, og kom inn på hjelmdykkerkurset på dykkerskolen i Sjøforsvaret i 1968. Kurset varte 8 uker den gangen. Da jeg var ferdig der ble jeg tilbudt jobb i Falken redningskorps som sjef for dykkeravdelingen. Etter ett år fikk jeg et bedre tilbud fra entreprenørselskapet Ing. F. Selmer og ansettelse hos dem som anleggsingeniør og konsulent for deres dykkertjenester. De hadde 30 dykkere i fast arbeid i sin stab. I det firmaet var jeg i 18 år og ledet blant de store dykkerarbeidene de utførte i Norge og andre land. I 1979 ble jeg også engasjert som instruktør og lærer ved dykkeskolen på Haakonsvern, inntil jeg gikk tilbake til F. Selmer i 1980. I de etterfølgende årene fulgte flere store dykkeroppdrag, blant annet Kalstøprosjektet i 1982, der det deltok 108 anleggsdykkere fra hele Skandinavia.

Det var ikke mange nok anleggsdykkere i Norge. Så ble jeg tilbudt jobben som overingeniør og dykkespesialist i Direktoratet for arbeidstilsynet. Det ble min arbeidsplass i 20 år inntil jeg gikk av med pensjon. Arbeidsområde var forskrifter og oppfølging samt saksbehandling.

I hele min yrkesaktive tid var jeg tilsluttet Heimevernet i Oslo, HV-02. -Der ble det avansement og de siste 18 år var jeg områdesjef.

-Mitt yrkesaktive liv og tjenestevalg i Forsvaret , kan jeg takke det positive inntrykk tjenesten ved Ingeniørkompaniet i Brigaden i Nord Norge ga meg. Nå er jeg medlem av veterantroppen i Oslo og Brigaden i NordNorge – Veteranforbundet, slutter Kai Olsen.

Militære internettadresser: Forsvaret - hovedsidene: www.mil.no Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner: www.nvio.no Hordaland lokalforening - Veteranforbundet Brigaden i Nord-Norge: www.123hjemmeside.no/BrigN-veteranene-Hordaland

BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia

side 3

Brigadeavisa - årgang 7 - nr 1 april 2010

Ville sprenge mellomriksvei i fredstid Av Morten Kasbergsen, Nye Troms

I 1950 foreslo sjefen for Troms regiment å sprenge veien gjennom Skibotndalen i fredstid.

Målet var å gjøre den ubrukelig for sovjetiske styrker som angrep gjennom Nord-Finland.

i fredstid gikk til det skritt å ødelegge en mellomriksvei!

DKN gjentok derfor et tidligere forslag om å etablere en garnison på minimum et geværkompani i Skibotn.

– En tilstrekkelig styrke i Skibotndalen ville måtte antas å skaffe nødvendig sikkerhet for at et kupp mot veien ikke lykkes, og at våre planer for veiens ødeleggelse har gode sjanser for å settes i verk, het det.

Skibotn-kompaniet

Hærens overkommando hadde imidlertid ikke midler til å etablere en slik garnison på det tidspunktet, men ba om å få et kostnadsoverslag. Det skulle gå tre år før forlegningene til Skibotn-kompaniet ble påbegynt. I august 1954 var forlegningene klare til bruk. Kompaniforlegningen ble bygget ved Brennfjell nederst i Skibotndalen, bak en godt utbygd forsvarsstilling. Det ble dessuten ført opp en leir for en framskutt tropp på Helligskogen, om lag åtte kilometer fra grensa til Finland.

Etter planen skulle garnisonen i Skibotn bemannes av et kompani fra Skjold på tre måneders rotasjonsbasis. I hovedsak ble dette mønsteret fulgt de kommende årene.

STRATEGISK VIKTIG: Tollstasjonen på grensa mellom Norge og Finland fotografert tidlig på 1960-tallet. Ti år tidligere foreslo Troms regiment å sprenge veien gjennom Skibotndalen i fredstid. Foto: Finn Aarum Allerede før Brigaden i Nord-Norge ble etablert i indre Troms i 1953, fryktet militære myndigheter et sovjetisk angrep på Norge gjennom Nord-Finland og Skibotndalen.

I juni 1950 reiste øverstkommanderende i Nord-Norge (ØKN), generalmajor Hans Reidar Holtermann, spørsmål om å la være å vedlikeholde veien gjennom Skibotndalen for på den måten å la den forfalle og bli ubrukelig.

Lokal motstand

Vegsjefen i Troms mente imidlertid at et slikt tiltak neppe ville påvirke utnyttelsen av veien på kort sikt. Lokalt møtte naturlig nok forslaget motstand ettersom det ville få dramatiske konsekvenser for grensehandelen.

I likhet med ØKN følte ikke sjefen for Troms regiment seg trygg på at den nevnte veien ville bli gjort ubrukelig i en krigssituasjon. Regimentssjefen var ansvarlig for forsvaret av området, og foreslo i 1950 å sprenge veien i fredstid, ihvertfall mellom Rivijokk og grensa.

Vekke oppsikt

Rent operativt var Distriktskommando Nord-Norge (DKN) enig i at veien burde sprenges, men pekte samtidig på at det ville vekke betydelig oppsikt om man

side 4

Gamle Brennfjell militærleir. Daglig var det i overkant av 100 soldater og et par titalls befal, samt en feltvakttropp stasjonert på Helligskogen leir. Forsvarets aktivitet i leiren opphørte i 1994, og leiren ble senere utleid til Storfjord kommune, før den i fjor ble solgt til et Tromsø-basert entrepenørfirma. Foto: Skifte Eiendom

Nordmøre Brigadeveteranforening Det er meget gledelig å kunne meddele at Brigaden i NordNorge - Veteranforbundet har fått en ny lokalforening.

Nordmøre Brigadeveteranforening ble stiftet 26. februar og ble tatt opp som medlem av forbundet på landsstyremøte 16. mars 2010. Foreningen som er vår lokalforening nummer åtte, har i stiftelsesåret følgende styre:

Per O. Moen, leder og sekretær - 71661112 Olav Jostein Holten, kasserer - 71662021 Ottar Gravvold, styremedlem - 71662051 Per Sæther, styremedlem, 71660032

Vi ønsker Nordmøre Brigadeveteranforening hjertelig velkommen og lykke til. Vi ser frem til et givende samarbeid og håper foreningen vil finne seg vel til rette i Brig N – Veteranforbundet. Foreningen vil være representert på landsmøtet med delegat Olav Jostein Holten.

Johannes Irgens

BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia

Brigadeavisa - årgang 7 - nr 1 april 2010

SKYTS I NORD-NORGE UNDER KRIGEN 1940 Av Selmer Hagen

Med bakgrunn i ”den lokale diskusjon” vedrørende skytsrepresentasjonen tilknyttet monumentet på Lapphaugen – som jeg dog ikke har til hensikt å ta opp her, finner jeg det likevel på sin plass å gi noen opplysninger til det som er fremkommet tidligere hva angår skytstype som de norske styrker benyttet under kampene om Narvik. ”Forgjengeren” til Artilleriregiment nr 6 (AR 6) – Bergartilleribataljon nr 3 ( BABN 3), satte opp følgende skytsavdelinger: - 2 hestetrukne batterier, Btt 7 og 8 med fire stk 7,5 cm

landsdelen ved krigsutbruddet skyts som var planlagt å inngå som blant annet ”Landvernskyts” – og hvor det også var et ”delt oppsetningsansvar: - Fem stk 6,5 cm Bergkanoner M/1868/1891 (-BABN 3 rekruttskole – og planlagt for Narvik-området – samt også Øst-Finnmark).

- En stk 7,5 cm Schneider Cannet – montert på jernbanevogn på Ofotbanen og vel kjent som ”Pansertogkanon”.

- Tre stk 6,5 cm Bergkanoner M/1868/1891 i Øst-Finnmark.

- Fire stk 7,5 cm Feltkanoner M/1901 i Kirkenes-område. Å gå i nærmere detaljer om planer som forelå i 1939/-40 for disponering av blant annet 6,5 cm skytsene, vil her føre for langt – og er vel lite interessant i denne sammenheng.

Denne 7,5 cm Berghaubizer M/1927 ble brukt under kampene på Lapphaugen - Narvik. Våpenet kunne kløves. Foto: via S. Hagen Berghaubitser i hvert batteri. Btt 7 hadde mod. M/1922 og btt 8 hadde mod M/1927.

- Ett motorisert batteri, Btt 9 – oppsatt med fire stk Feltkanon M/1901 – Erhard system.

Nummer på rørene eksisterer i dokumenter – blant annet beskytningsrapporter (-Berghaubits med rørnummer 11 kan for øvrig beskues i inngangen ”Senior” i Artillerimessa på Setermoen). Dette var den operative feltbataljonen tilknyttet Narvik-fronten.

I tillegg til noen andre divisjonsavdelinger som BABN 3 hadde oppsetningsansvar for, satte bataljonen også opp et motorisert batteri i Finnmark – Btt 10 med fire stk Feltkanoner M/1901. Batterisjef var kaptein Gerhard Henrik Landmark. Dette batteriet deltok så langt sør som Storforshei i Dunderlandsdalen for å støtte blant annet ”Sundlo-bataljonen”. Ved demobilisering innleverte batteriet sitt utstyr/materiell på Setermoen – som de øvrige batterier i bataljonen.

Kilder: Oblt Karl Hauschild Fredriksen, Kristiansand (som etter min bestemte mening vel er den personen med størst kunnskaper om skytstyper det her er snakk om).

Maj Torfinn Langås – hans påskrift/merknader på aktuelle dokumenter som ”historiker” i tidligere AR 6.

Kapt G. H. Landmarks ”Rapport om deltagelse i krigen i Norge 9/4 – 9/6 1940”.

Oversiktskart med forklaringer/merknader tilknyttet artilleristillinger under krigshandlingene, hengende i Artillerimessa.

Egen besittelse fra kopier av diverse aktuelle dokumenter fra 1911 – 1995 (3. Bergbatteri - AR-6).

Selmer Hagen (sign) (Siste sjef AR-6)

I tillegg til skyts som nevnt, befant det seg for øvrig i

BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia

side 5

Brigadeavisa - årgang 7 - nr 1 april 2010

Den virkelige kampen om Norge Leder i avisa Nye Troms 25. mars 2010 Av Gjermund Nilssen

• I går ble den nær timelange krigsdokumentaren «Kampen om Norge» vist i beste sendetid på NRK1. Her fikk nasjonen se bilder og høre beretninger fra Narvikfronten 1940, og det som kom fram var sterk kost. Ikke fordi dokumentaren i sin form var så spesiell eller at opplysningene veteranene kom med var sjokkerende nytt. På ingen måte, men dokumentaren var sterk fordi stemmene vi hørte var stemmene til noen av de nordmenn som utkjempet den virkelige krigen i Norge. Og den var sterk fordi 80 prosent av krigsheltene vi fikk møte, har falt fra etter at intervjuene ble gjort. Uten oppstuss. Uten æresbegravelse. Og uten særlig plass i den offisielle norske historieskrivinga. Narvik-heltenes innsats har derimot vært omgitt av massevis av stillhet. Fra det offisielle Norge.

En stillhet som unektelig framstår som en skamplett på nasjonens samvittighetslaken.

dokumentar som en nysgjerrighetspirrer for opinionen og ei energiinnsprøytning for de kreftene som jobber for et større filmprosjekt om krigen i nord.

• De stemmene vi fikk høre i gårsdagens dokumentar er uansett viktige. For ettertida, for den offisielle sannheten om krigen og for selvbevisstheten til nasjonen vår. Tyskerne okkuperte landet vårt 9. april 1940, men det var rundt Narvik den virkelige kampen om Norge ble utkjempet.

Med heltemot og norsk og alliert framgang. Helt fram til i begynnelsen av juni, og en kapitulasjon som nok kom meget beleilig for tyskerne. Og som var styrt av helt andre mekanismer enn utviklinga i fjellene ved Narvik.

Utdrag fra ”Blåboka” - Soldathåndboken Utlånt fra Vesla Henningsen

Boken har tilhørt hennes far som tjenestegjorde i Hans Majestet Kong Haakons Garde 1915 – 1916. Denne gangen tar vi for oss et lite utdrag • Det mener da også Rønning Tollefsen, bardufossmannen av Den Militære Straffelov kapittel 8. som både kom med ideen og manuset til «Kampen om Norge». Den tidligere NRK-journalisten er klar på at den norske krigshistorien er skrevet uten at Narvik-heltene har fått sin rettmessige plass. «Skammelig» sier han om Narvik-frontens plass i historieskrivinga, og vi får bare håpe at han åpnet noen øyne og plantet litt dårlig samvittighet i det offisielle Norge med dokumentaren i går.

For historien om de unge soldatene som drev tyskerne fra befestede stillinger rundt Narvik er mer enn en parentes i historien om krigen i Norge. Den er selve historien. Det er bare det at den utspant seg 150 mil for langt nord til å bli fanget opp av skinnet fra de offisielle historieskrivernes lyskastere.

• Med prosjektet «Krigshistorisk landskap» har det offisielle Norge gjort noe for å bøte på nesten 70 år med unnlatelsessynder overfor Narvik-veteranene. Disse 70-årene har vært preget av fortielse, av manglende deltakermedaljer, av liten nasjonal oppmerksomhet og av noe nær en spedalskgjøring av Narvik-soldatenes sjef, general Carl Gustav Fleischer. Dette står i sterk kontrast til heltedyrkelsen av «Gutta på skauen», kanonoperatørene på Oscarsborg og sabotørene i Sør-Norge. Selvsagt er også de en del av den norske krigshistorien, men ute i Europa er det deres bravader som står i den parentesen som Narvik-heltene er klemt inn i her hjemme. Og foran parentesen står navnet Narvik med fet skrift. Det var der 2. verdenskrig ble utkjempet i Norge våren 1940, og det var der Hitlers soldater led nederlag for første gang.

• Med sin utmerkede dokumentar greier neppe Rønning Tollefsen å endre den etablerte krigsbevisstheten i Norge, men han har utvilsomt gitt et viktig bidrag.

De siste åstedsvitnene til den virkelige kampen om Norge er snart borte, og det er derfor av stor nasjonal betydning at førstehåndsvitnenes beretninger nå blir båret fram. Og kanskje også videreforedlet gjennom en storslått spillefilm, for vi ser gjerne gårsdagens

side 6

Av den Militære straffelovs straffebestemmelser hitsættes: -Ulovlig fravær fra et sted, hvor det paaligger nogen som militær pligt at være tilstede, straffes med bøter eller arrest, men med arrest eller fængsel indtil 2 aar, hvis den skyldige er krigsmand. Rømning straffes med fængsel fra 3 maaneder indtil 2 aar, men i gjentagelsestilfælde med fængsel fra 1 indtil 3 aar.

Hvis den rømte frivillig inden 7 dage fremstiller sig til tjeneste igjen, nedsettes straffen.

Samme straf rammer den, som ved at foregi sygdom eller legemsfeil søker at undra sig fra tjenesten. Den som under tjenestlige forhandlinger og møter, eller naar han er iført militær dragt, forsætlig undlater at vise en overordnet*) de paabudte tegn paa respekt, straffes med arrest indtil 10 dage. *) Enhver militær som har høiere grad eller ældre anciennitet end den anden militær, er dennes overordnede Infanterist i feltuniform og har ret til at kræve, at denne (den underordnede) viser ham respekt.

(Så er det sagt! red anm)

BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia

Brigadeavisa - årgang 7 - nr 1 april 2010

Æresbrigadeveteran og redaksjonssjef med krigshistorisk innblikk 9. april er det 70 år siden det tyske angrepet på Norge. I den forbindelse startet Nye Troms lørdag artikkelserien «Bardufoss 1940», skrevet av redaksjonssjef Morten Kasbergsen.

Intervjuet med Morten Kasbergsen, utført av journalist Terje Tverås, stod i Nye Troms torsdag 8. april 2010.

Brigadeavisa har fått journalistens tillatelse til å benytte intervjuet. Tidligere luftvernartillerist Morten Kasbergsen ble utnevnt til Æresbrigadeveteran på landsmøtet i Bergen i 2006, nettopp på bakgrunn av hans innsats og evne til å få historien om blant annet Brigaden i Nord-Norge ut av arkivene og formidle den gjennom avisa Nye Troms. Brigadeavisa vil, om vi får tillatelse, fortsette å sakse artikler vi finner interessante for veteranene (Red).

Gjennom tolv artikler vil Kasbergsen kaste lys over det som skjedde på Bardufoss da britene var stasjonert her i krigens første fase. De ti siste årene har han gått gjennom tusenvis av dokumentsider i det britiske riksarkivet, dokumenter som direkte og indirekte omhandler den norske og britiske flybasen på Bardufoss våren 1940.

Morten Kasbergsen vil formidle små og store hendelser fra denne delen av krigshistorien hentet ut fra arkivet i London, basert på det britene selv har skrevet. De fleste av dokumentene ble frigjort 30 år etter de ble lagret.

og styrtet ikke langt unna. Senere ballet det på seg. Uten selv å sette foten i det britiske riksarkivet, har han etter hvert bygget opp et eget arkiv hjemme. I et rom i huset har han fylt hyllemeter på hylle meter med dokumenter nøye organisert etter emner som omhandler kampene ved Narvik og annet stoff fra krigen med relevans til det nordlige Norge.– Det dukket opp mer og mer om Bardufoss, og jeg fant noen artige detaljer, for eksempel om hvor mange latriner britene hadde, sier han muntert.

For det viser seg at britene rapporterte om alt mulig mens de var her, og dette ble senere lagret i riksarkivet i London.– For to år siden bestemte jeg meg for å skrive denne artikkelserien basert på de dokumentene jeg hadde funnet, sier han.

Fant Bardufoss-kart

Noe av informasjonen var ikke like lett å spore opp. Han slet blant annet med å finne rapporten til den britiske stasjonssjefen på Bardufoss i 1940, oberstløytnant Richard L. R. Atcherley.– Jeg fant først deler av rapporten. Så endelig i fjor fant jeg resten. Men dessverre var den ikke så detaljert som jeg hadde håpet på. I sine dykk inn i det britiske arkivet gjennom Internett fant imidlertid Kasbergsen andre interessante ting, blant annet et kart over flybasen på Bardufoss fra 1940.Han har også studert Ole Reistads betraktninger om britene på Bardufoss. Reistad mente at britene oppførte seg arrogant overfor nordmennene, og at våre allierte i mange sammenhenger var hjelpeløse under de klimatiske forholdene i Nord-Norge. Selv er Morten Kasbergsen en forhenværende luftvernartillerist og har allerede, i en artikkel i Nye Troms, skrevet om det britiske luftvernartilleriet på Bardufoss i 1940. Nå har han fått tak i nye opplysninger om luftvernet. I tillegg har han fått tak i bilder av britiske luftvernkanoner på Bardufoss.

Hver lørdag

Redaksjonssjef Morten Kasbergsen i Nye Troms har i mange år samlet historisk materiale om andre verdenskrig og hendelser knyttet spesielt til Bardufoss-området. Hans private arkiv dekker mange hyllemetre. Foto: Terje Tverås

Eget arkiv

Detektivarbeidet med å samle stoffet har tatt lang tid.

- Det begynte i 2000 da jeg bestilte noen dokumenter om Jan Baalsrud over internett. Det gikk da opp for meg hvor lett det var å søke i det britiske riksarkivet, bestille, betale med kort og få dokumentene rett i postkassa, sier han.

Han forsøkte å finne spor i arkivet etter det sagnomsuste Istind-flyet, og fant en tråd om at et tysk fly ble beskutt

Lørdag kommer første artikkel i serien på 12 som blir presentert hver lørdag og en torsdag til og med 26. juni.

Med små drypp fra arkivet til Kasbergsen får leserne et innblikk i hva som skjedde våren 1940 med utgangspunkt i Bardufoss. Artikkelserien vil blant annet omhandle de britiske jagerflyenes innsats, det britiske luftvernet og de britiske planene om å bruke flybasen på Bardufoss i forbindelse med et angrep på havna i den nordsvenske byen Luleå. Kasbergsen er fascinert av historiene fra krigen. – Britene hadde to jagerflyskvadroner med fly av typen Gloster Gladiator og Hawker Hurricane på Bardufoss. Da britene skulle trekke seg ut i juni 1940, ville de berge flyene ombord på hangarskipet «Glorious».

Hurricane var en hurtig flytype som man antok ikke egnet seg for landing på hangarskipdekk, men britene klarte det likevel, forteller Kasbergsen. Ikke desto mindre, tilbaketrekkingen endte med et tragisk utfall.«Glorious» ble senket av tyskerne, de 20 flyene fra Bardufoss gikk tapt og over 1500 allierte omkom. Blant de som overlevde var 2 av de 20 flygerne til jagerflyskvadronene på Bardufoss.

BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia

side 7

Brigadeavisa - årgang 7 - nr 1 april 2010

Mannen med pistolen

tyskerne hadde etterlatt.

Av Arnt Sneve

Vi gutta på Setermoen hadde krigen i hælene til langt ut på 50-tallet. Krigsfrykten hang tungt over bygda. Militær aktivitet med skyting rundt husveggene var daglige fenomen.

Men det sivile livet gikk sin gang og ingen sivile bar våpen på åpen gate. Spor fra krigen var det derimot rundt omkring. Særlig den rå, mugne lukten fra alt det tyske søppelet som lå slengt overalt. Med defekte tyske våpen som vi fant i skogen lekte vi gutta krig på vår måte.

Setermoen sydet av liv og virke fremover 50-tallet. En storstilt militær utbygging var i gang. Innflyttere av alle slag strømmet til. Militære familier, skomakere, skreddere, snekkere, bakere, sydamer og sjåfører. Alle bransjer var der.

Natt til 15. juni 1950 ble Molund ristet av en voldsom eksplosjon. Hele Setermoen våknet. Ungene hylte og skrek i redsel. Knuste vindusruter singlet innover gulvet.

Johnsen Hotell fikk en hel vegg skadet av trykket. Noen trodde det var atombomben. Andre at krigen hadde brutt ut igjen.

Men alt ble stille igjen. Ingen flere smell. Ikke mer bråk. Vi skjønte at det måtte ha vært en eksplosjon i leiren, neppe en ny krig.

Dagen etter fikk vi svaret. Ammunisjonslageret i Artillerileiren hadde blåst i luften den natten. Lageret der mannen med pistolen var nattevakt.

Mannen med pistolen kom ikke mer langs veien om ettermiddagen. Mannen med pistolen kom ikke flere ganger oppover veien som ikke hadde noe navn.

Vi gutta i sentrum pleide ganske raskt å skaffe oss greie på hvem som var hvem. Ingen unngikk vår nysgjerrige registrering. En gang i blant dukket det opp mystiske personer som vekket mistanke.

En dag kom “mannen med pistolen” oppover veien. - Se der er spionen, ropte Ludvik. Vi bråsnudde. Oppover veien som ikke hadde noe navn, kom han gående. Veien het ikke noe. Den trengte ikke noe navn, den var hovedveien gjennom Setermoen.

Her kom mannen med pistolen. Vi løp opp på veien for å se nærmere på den mystiske spionen. Han hadde en bredbremmet hatt litt på snei, og en grov sivil dress. Rundt livet hadde han et stramt militærbelte. Og på hoften et brunt pistolhylster. Luger, så mye visste jeg.

Saken var klar. Vi måtte avsløre spionen. Ludvik mente det var en tysk spion, men Steinar holdt på at han var russisk. Vi fulgte etter mannen på en viss avstand forbi Vintervoll. I motbakken mot Setermojordet snudde han seg brått. Han så på oss med et alvorlig blikk. Sa intet, jeg tror han dro forsiktig på smilebåndet. Spionen skjønte nok hva vi hadde i tankene for han strakk høyre hånd i kryss og lot som han skulle åpne pistolhylsteret. Vi ble lammet av skrekk, men han bare lo og gikk videre.

Vi diskuterte livlig hva dette kunne være. Vi bestemte oss for å finne ut hvem han spionerte for. Dagen etter fikk vi vite at mannen med pistolen var nattevakt på ammunisjonslagret i artillerileiren. Da han gikk oppover Molund var han på vei til jobben. Og alle visste vi at vakter skulle bære våpen. Ikke verre, tenkte vi. Han fikk deretter fred for oss.

Tyskerne hadde etterlatt enorme mengder materiell.

Biler, tanks, våpen og ammunisjon, granater og dynamitt. Dynamitt og ammunisjon ble samlet i svære lagerbygninger, som var tilbørlig inngjerdet og avlåst. Og strengt bevoktet. Man kan forstå det. Forsvaret var i gang med å organisere seg og bygge seg opp. Samtidig skulle det hanskes med de veldige mengdene sprengstoff som

side 8

Illustrasjon: Øivind Baardsen

BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia

Brigadeavisa - årgang 7 - nr 1 april 2010

Utdrag fra ekserserrapporten 1953 - 1956

Vi fortsetter dryppene fra Brig Ns ekserserrapport.

Dagens tekst er hentet fra Kapitel II – MATERIELL

Innledning

I forbindelse med materielltildelingene ved brigadens etablering bestemte de sentrale myndigheter at en hel del av materiellet skulle leveres av DKNs fagmyndigheter fra deres lagre. De lokale fagmyndigheters lagre var imidlertid utilstrekkelige og tross iherdige anstrengelser fra deres side var det ikke mulig å fylle brigadens behov som har vært av en helt annen størrelsesorden enn hva disse lokale lagre vanligvis må tilgodese.

Samtidig falt brigaden mellom to stoler som følge av at den fra etableringen var pålagt å bruke det nye materiellregnskapssystemet som ikke skulle brukes i Hæren forøvrig før fra begynnelsen av 1954. Det var derfor vanskelig å få skjemagangen til å gå riktig for materiell som måtte komme fra de sentrale fagmyndigheter. Som en følge har tilgangen på materiell vært vanskelig fra starten av.

Kjøretøyenes utvendige tilstand var det også nokså meget å si på. De mest alminnelige feil var:

- skjermer bulket og opprevet

- støtfangere bøyd og bulket

- lasteplan og karmer bulket og oppskrapet

- for- og baklys knust, tildels store mangler

- vindusviskere manglet i stor utstrekning

- speil knust, og i stor utstrekning manglet disse

også De fleste av disse mangler og skader skyldtes antakelig uforsiktig behandling under lagring og transport (de fleste kom med skip sørfra).

Brigaden har siden høsten 1953 etter hvert blitt tildelt de manglende kjøretøy og har idag stort sett etter KOP, bortsett fra kontorvogner 3/4 t 4x4 som ennå ikke er mottatt. Dette er meget følbart savn som spesielt gjør seg merkbart under øvelser og manøvrer i den mørke og kalde årstid.

Tildelingen av enkelte verkstedvogner GMC 2,5 t 6x6 har imidlertid gått smått. Som for eksempel kan nevnes at et så viktig kjøretøy som ”Artillery Repair” mottok brigaden først høsten 1955. Gleden over dette ble likevel av kort varighet, da det viste seg at ved mottakelsen manglet så vel maskinelt utstyr som verktøy og utstyr forøvrig.

Brigaden har fremdeles ikke mottatt dette.

Brigaden bør få ombygget en del kjøretøy fra 6 til 12 volts anlegg da radioanleggene i disse krever 12 volt. Dette gjelder særlig Dodge ¾ t 4x4, men også enkelte jeeps bør ombygges. Dette vil være av vesentlig fordel, spesielt ved Feltartilleribataljonen og ved Sambandskompaniet.

Brigaden har søkt om å få bygge om det nødvendige antall kjøretøy, men noe svar foreligger ikke ennå.

Her har visstnok Ingeniørene fra Skjold fått motortrøbbel på en av sine GMC´er. Bildet er fra 1960. Foto: Kai Olsen

(Dette for være nok for denne gang. Dette viser noen av problemer brigaden slet med, ikke bare i startfasen, men langt ut i femtiårene. Red)

Kjøretøy

Brigaden var i den første tiden på langt nær tildelt de kjøretøy som den skulle ha ifølge KOP. Hovedtyngden av kjøretøyene ble levert til brigaden høsten 1953, via Arsenalet i Troms. Kontrollen med utleveringen var utilstrekkelig, og det forelå ingen fordelingslister som viste hva de forskjellige avdelinger skulle ha. Det forekom derfor ofte at kjøretøy senere måtte overføres fra den ene til den andre avdeling grunnet feil type. Særlig gjaldt dette GMC 2,5 t 6x6 KAA og LAA samt Dodge 3/4 t 4x4 med 6 volts anlegg.

Maskinelt var tilstanden i mange tilfeller lite tilfredsstillende. De mest alminnelige feil var:

- ventiljusteringer

- elektriske anlegg

- ”Seal Beam” lyskastere på de fleste kjøretøyene

- lagerbank grunne dårlig innpasset lagre fra

verksted, spesielt var dette tilfelle ved

GMC 2,5 t 6x6

Den velkjente “kvartingen”, Dodge 3/4 t 4x4, var et dagligdags syn på veiene i indre Troms på 50-, 60- og 70-tallet. Dette bildet har vi fått fra Per Magnus Ødegaard.

BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia

side 9

Brigadeavisa - årgang 7 - nr 1 april 2010

”EN REISE I BRIGADEHISTORIEN” 16. - 20. juni 2010 - program

Brigadeveteranenes egne bilder

M/S Lofoten, bygget i 1964. Foto: wikipedia Onsdag 16. juni: Frammøte/registrering bussterminalen i Harstad mellom kl 1200 og kl 1300.

Ekskursjon m/guide til Trondenes kirke og Adolfkanonen kl 1400-1600 v/Destinasjon Harstad, Trondenes leir. Åpning. (middag og etablering) Kveld. Transport til Åsegarden - Orientering om Bn 3, v/Harald Isachsen. Bli kjent/sosialt samvær.

Torsdag 17. juni: Tidlig frokost Trondenes. Avreise buss kl 0700. Hurtigruteavgang fra Harstad havn 0800.

Foredrag om Hurtigruten v/brigadeveteran og direktør Hurtigruten ASA, Olav Fjell. Ca EN HALV time opphold i millenniumsbyen Finnsnes. Lunsj ombord. Seilas gjennom vakre Gisundet/omvisning på hurtigruta.

Ankomst Tromsø ca 1430. Busstransport m/guide til Skattøra. Orientering om Sjøflyhavnen v/Leif Arneberg, og Luftvernartilleriets opphold i den første brigadetiden v/veteran fra LVbtt Ola Juvik. Vurdere besøk på Tromsø Forsvarsmuseum (permanent Tirpitz-utstilling) (ikke tatt med i deltakeravgiften). Busstransport til Skibotn/ Helligskogen. Middag. Foredrag om Brigadens oppdrag og beredskap i Skibotndalen v/Øyvind Ørnebakk. Sosialt samvær og overnatting Helligskogen leir og Helligskogen Vandrerhjem.

Fredag 18. juni: Frokost. Busstur til Kilpisjävri i Finland.

Lunsj for egen regning i Finland. Retur Helligskogen/ Skibotn. Omvisning og orientering om Frøy-anlegget v/Øyvind Ørnebakk Middag (event grilling etter foredraget. Velf-off lt Storhaug i samarb. m/kjøkkensj.

Setermoen). Orientering om Lyngenlinja v/Finn Fossum (bekreftet). Sos samvær. Overnatting Helligskogen leir og Helligskogen Vandrerhjem.

Lørdag 19. juni: Frokost.

Busstransport til Skjold.

Tradisjonell minnehøytidelighet på Holmen. Lunsj.

Ekskursjon m/guide Skjold garnison og videre til Heggelia og Setermoen nye leir. Kveld: Festmiddag m/nogo attåt, og sosialt samvær i Setermoen leir. (Pent antrekk) Overnatting.

I mange år var hurtigruta det foretrukne transportmiddelet i forbindelse med permisjonstransportene mellom Nord- og Sør-Norge. Her er det mannskaper som skal på juleperm som embarkerer M/S Erling Jarl på Finnsnes i 1959.

Foto: Bjørn Tandberg

Gutta i baksetet! Buss måtte også til for å transportere soldatene mellom garnisonene og øvrige kommunikasjonsmidler. Her er det fra venstre Korneliussen, Wisth og Mattson som skal på juleperm. Foto: Bjørn Tandberg

Søndag 20. juni: Frokost. Oppstilling m/andakt på linja v/ Feltprest. Avslutning. Avreise m/buss til Evenes lufthavn (v/Arne Harr og ordinær flyrutebuss til Bardufoss lufthavn.

Det presiseres at at endringer programmet kan skje. Endelig program sendes ut til de påmeldte ultimo mai.

side 10

Rast i felt. Bildet er fra 1960 og viser ingeniørsoldater på oppdrag. Hjelmen var på plass! Foto: Kai Olsen

BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia

Brigadeavisa - årgang 7 - nr 1 april 2010

... flere brigadebilder

Her er det kanonlaget som braser i felt. M/7-en i bakgrunnen.

Foto: Per Magnus Ødegaard

På toppen: Det er etterhvert mange brigadesoldater som minst én gang har vært på toppen av Istindan. Den vestre toppen er 1489 meter høy. Foto: Per Magnus Ødegaard

Her har visstnok Ingeniørene fra Skjold fått motortrøbbel på en av sine GMC´er. Bildet er fra 1960. Foto: Kai Olsen

Her er laget klare til dyst etter en natt i knappetelt. Bildet er fra mars 1960. Foto: Bjørn Tandberg

Bilde fra et besøk i Frøy-anlegget i Skibotn høsten 2007. Til sommeren skal også anlegget besøkes i forbindelse med ”En reise i brigadehistorien”. (Se programmet side 10). Bildet har vi fått fra Oddmund Soleng (til venstre i bildet) som står sammen med Arne Wærum (leder i Midt-Troms lokalforening).

Det er ikke bare fotografier som egner seg til å fremkalle minner.

Mange har også tatt vare på andre ”souvernirer” fra tjenesten i Brigaden i Nord-Norge. Her har Kai Olsen (veteranportrettert på sidene 2 og 3) utført et oppdrag i 1960 på Setermoen som medførte risikotillegg. Kai Olsen, hadde i likhet med flere av soldatene i Ingeniørkompaniet på Maukstadmoen, fått utdanning innen sprengning, eksplosiv- og mineryddetjeneste. Denne kompetansen ble både brukt under rydding av sprenglegemer fra krigens dager samt blindgjengerydding i skyte- og øvingsfeltene.

Rekrutter i tropp 1 kp A IØ III på Steinkjersannan. Foto: PMØ BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia

side 11

Brigadeavisa - årgang 7 - nr 1 april 2010

Lokalforeningene

Forbundsnytt

Det er sju lokalforeninger innmeldt i forbundet:

Landsmøtet 2010

Årets landsmøte avholdes på Terningmoen ved Elverum med Hedmark lokalforening av Brig N – Veteranforbundet som lokal vert. Møtet er lagt opp med ankomst for delegatene fredag innen kl 1400. Om kvelden kl 1900 er det samling og sjefen for Hærens våpenskole, brigadér Tor Eystein Sæther holder foredrag om ”Hæren, status og utvikling” i Aulaen (Infanteriets sal) på Terningmoen.

Til foredraget inviteres også de fra hele regionen som har gjort tjeneste ved Brigaden i Nord-Norge eventuelt i Tysklandsbrigadene, enten de er medlemmer av Brig N - Veteranforbundet eller ikke. Etter foredraget blir det sosialt samvær i befalsmessen. Landsmøtesakene behandles lørdag 17. april.

Lokalforeningnytt Årsmøte 2010 i Nord-Trøndelag lokalforening

Årsmøtet ble gjennomført den 4. februar på Steinkjer Kurssenter. Av sakene som ble behandlet nevnes: Årsberetning og regnskap ble godkjent, Det blir veterantur til Troms 21. - 28. juni. Spelet om Heilag Olav gjennomføres 23. - 25. juli. Det ble besluttet å fortsette med bestemannspremie til Heimevernets befalsskole også etter flyttingen til Porsangermoen. Etter valget ble styrets sammensetning slik: leder Tore Kulsli, nestleder Lars Kvitvang, sekretær Roy Pedersen, kasserer Arnulf Vengstad, styremedlem Jarle Hov og varamedlem Egil Kulsli. Ellers ble valgt revisor, og valgkomité. Etter møtet var det sosialt samvær med tradisjonell utlodning.

Årsmøte i Hordaland lokalforening

Hordaland lokalforening gjennomførte årsmøte på Bergenhus Festningsmuseum 11. mars 2010. Av de viktigste sakene som ble behandlet nevnes: årsmelding, regnskap og budsjett godkjent. Valg av nytt styre. Her ble mangeårige leder Håkon Tvedt valgt på ny for 1 år.

Nestleder ble Knut Jørgen Johnsen. Kasserer Kåre Jan Angeltvedt, har 1 år igjen av perioden. Sekretær Jan Myrmell , styremedlemmer er Håkon Gåsø (2 år) og Inge Tore Ludvigsen (1 år). Vara ble valgt Ketil Bessesen.

Ellers ble det valgt revisor, valgkomité, dugnadskomité og vårkomité. Ellers har Brig N–veteranene etablert hjemmeside, den finnes på www.123hjemmeside.no/ BrigN-veteranene-Hordaland.

Nordmøre Brigadeveteranforening

Vår åttende lokalforening er et faktum. Nordmøre Brigadeveteranforening ble stiftet i februar og er tatt opp som medlem av forbundet på landsstyremøte i mars 2010.

Se notis på side 4.

Redaksjon Brigadeavisa

Johannes Irgens og Øivind Baardsen

side 12

Hedmark lokalforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: SKARPNES, Karl Johan Steibakken 2560 ALVDAL Tel: 977 27 415 Epost: kalle@alvdalskurlag.no

Hordaland lokalforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: TVEDT, Håkon Kvernevikstemma 4 5114 TERTNES Tlf: 950 52 508 Epost: haktvedt@online.no

Midt-Troms lokalforening av Brig N-Veteranforbundet Leder: WÆRUM, Arne Bones 9360 BARDU 77 18 41 45 / 416 22 323 Epost: arnewarum@gmail.com

Nord-Trøndelag lokalforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: KULSLI, Tore Aunflata 9B 7650 VERDAL Tel: 977 42 835 Epost: tkulsli@vktv.no

Stor-Oslo lokalforening av Brig N - Veteranforbundet Leder: KNUSTAD, Ronald Nedre Bækvei 3 1407 VINTERBRO Tel: 64 94 53 89

Sørlandet lokalforening av Brig N – Veteranforbundet Leder: FUGLESTAD, Håkon Danefjellv 37 C 4550 FARSUND Tel: 932 82 392

Østfold lokalforening av Brig N - Veteranforbundet Leder: KARLSEN, Arild Mølleveien 30, 1613 FREDRIKSTAD Tel: 69 31 17 98 (arb)/69 31 26 62 Epost: algotme@sensewave.com (sekr)

Nordmøre Brigadeveteranforening av Brig N – Veteranforbundet Leder og sekretær: Per O. Moen Tel: 71 66 11 12 Epost: per@pom.no

Adresseliste forbundsstyret 2009-2010 President/sekretariatsleder/ redaktør Brigadeavisa: IRGENS, Johannes Solstien 5 9360 BARDU Tel: 901 92 211 Epost: joeyol-i@online.no

Visepresident og medaljekomité: KULSLI, Tore Aunflata 9B 7650 VERDAL Tel: 977 42 835 Epost: tkulsli@online.no

Styremedlem/kasserer/medl.reg/ salg profileringsartikler: AARBOGH, Stein Arne Moanveien 9360 Bardu Tel: 77 18 16 18, mob 908 54 199 Epost: stein.aarbogh@nordixnett.no

Varamedlem 1: PEDERSEN, Roy Kvamstrøa 2 7715 STEINKJER Tel: 74 16 56 42, mobil 415 57 370

Sekretær/redaksjon Brigadeavisa: BAARDSEN, Øivind Vestre Forseth 9360 BARDU Tel: 932 92 610 Epost: oivind.baardsen@mac.com

Varamedlem 2: STØRKSEN, Stein Bøye Osveien 100 5227 NESTTUN Tel: 411 05 936

Styremedlem/ leder medlemsrekruttering: ESPENES, Thor Veungsdalsvn 19 3615 KONGSBERG Tel: 934 00 409 Epost: printtex@c2i.net

Varamedlem 3: SØLVBERG, Lars Ullern Allé 89 0381 OSLO Tel: 907 04 039 Epost: lsolv@online.no

Styremedlem/medl.rekruttering: LUDVIGSEN, Inge Tore Nordåsv 114 5235 RÅDAL Tel: 55 91 72 60, mob 472 52 759 Epost: ashildl@broadpark.no

Representant for direktemedlemmer: STØVERSTEIN, Kåre Andsvatn 9310 SØRREISA Tel: 77 86 45 82 Epost: kaare.stoverstein@nordixnett.no

Styremedlem/medl.rekruttering: SKARPNES, Karl Johan Steibakken 2560 ALVDAL Tel: 62 48 76 23, mob 977 27 415 Epost: kalle@alvdalskurlag.no

Valgkomité 2010: Ronald Knustad, Nedre Bækv. 3, 1407 VINTERBRO, tel 64 94 53 89, e-post: roknus@online.no Pål Knoph, Beretveien 7, 9325 BARDUFOSS - tel : 77 83 68 48, 412 99 860, epost: p-knop@online.no Lars Kvitvang, Tel: 907 34 870, Bomvegen 17, 7725 STEINKJER

Styremedlem/medl.rekruttering: SKAANES, Knut Bakkeveien 16 9360 BARDU Tel: 472 43 459 E-post: bkskaanes@bahnhof.se

Forbundets adresse: Brigaden i Nord-Norge - Veteranforbundet Postboks 77 9365 BARDU Tlf: 77 19 30 99 (ikke fast betjenet) Mob: 901 92 211

BRIGADEAVISA trykkes hos FLO LMS/Grafisk - Heggelia