Det grufulle venteåret

Vilde Elise må vente ett helt år på livsviktig medisin

Tekst: Marte Hegstad Foto: Privat

20 år gamle Vilde Elise Ellefsen fra Bergen trener vanligvis både én og to ganger daglig, løper på fjellet, jobber i klesbutikk, går på skole og sitter aldri i ro. – Når jeg er frisk så er jeg frisk, men når jeg er syk så er jeg syk. Det er ingen mellomting, det er enten - eller, forteller Vilde Elise som lider av den kronisk inflammatoriske tarmsykdommen Morbus Crohn. Hun ble diagnostisert med sykdommen da hun var bare 12 år gammel, og har vært syk, av og på, i åtte år nå.

Prøvd alskens medisiner For tiden er Vilde Elise langt fra fysisk aktiv da hun er nyoperert på grunn av sykdommen. Legeteamet hennes ved Haukeland sykehus hadde i forkant prøvd alskens medisiner som finnes på markedet; Prednisolon, Remicade, Humira, Simponi, og til slutt; den kostbare medisinen Entyvio – som har vært redningen for mange IBD-pasienter før henne.

Men, ingenting hjalp.

Vilde Elise forteller at legene foreslo at hun skulle prøve den biologiske medisinen Stelara, som tidligere har vært brukt hos psoriasispasienter. Legene har oppdaget at denne medisinen har god effekt hos den sub-gruppen Crohns-pasienter som ikke responderer på noe annet.

Vilde Elise forteller at legene hadde stor tro på at dette skulle bli redningen for henne. Hun fikk selv et kraftig håp om at hun endelig skulle få komme tilbake til det aktive livet hun elsker.

Slik skulle det ikke bli.

Den friske Vilde Elise er en stor kontrast til den syke

Den grufulle ventetida På grunn av strenge, byråkratiske regler får ikke legen lov til å gi ut medisinen før 1. januar i 2020. Det er nesten ett helt år å vente for Vilde Elise – og det tålte ikke tarmen hennes. Hele tykktarmen er nå koblet av fordøyelsessystemet. Den ligger nå brakk og hviler seg i det lange venteåret hun har framfor seg – før hun får lov til å bruke medisinen hun så sårt trenger.

Både Vilde Elise og familien rundt henne fortviler, og foreldrene hennes er villige til selv å betale for medisinen om det kan hjelpe datteren. Det er imidlertid heller ikke mulig.

Det synes Vilde Elise er merkelig. – Jeg har fått medisinen Simponi som koster 11.000 kroner hver 14. dag, og det er en stor kostnad. Den har heller ikke hjulpet. Jeg skjønner ikke problemet med pengene, hvis den er tilgjengelig på markedet, hvorfor kan ikke jeg få den? fortviler hun. – Jeg kan ikke studere og kommer meg ikke videre, fortsetter Vilde Elise.

Mamma Janicke Vika Ellefsen er like fortvilet. – Jeg føler en sorg over at vi har mistet vår glade, friske og iherdige datter. Vi har fått en datter som

Vi må jo gi medisinen til de som er unge og som har hele livet foran seg. Gi de medisin, sånn at de får bli “ bidragsytere og dra lasset i samfunnet. Ikke slit de ut slik at de blir trygdet, for hvor mye koster vel ikke det samfunnet i et langsiktig perspektiv?

Ansikt til ansikt med sin verste frykt: Vilde Elise er allerede operert tre ganger i løpet av 2019 og har fått stomipose på magen.

har hatt mye angst og har redsel for sykehus, innleggelser og smerter. Dette påvirker oss som er glade i henne og vil det beste for henne.

Mor forstår ikke hvorfor unge pasienter, som datteren, ikke kan få medisinen. – Vi må jo gi medisinen til de som er unge og som har hele livet foran seg. Gi de medisin, sånn at de får bli bidragsytere og dra lasset i samfunnet. Ikke slit de ut slik at de blir trygdet, for hvor mye koster vel ikke det samfunnet i et langsiktig perspektiv? Det er ingenting som er viktigere i verden, enn ungene våre.

Hva er egentlig Stelara-saken? Beslutningsforum for Nye metoder vedtok i januar 2019 å godkjenne Stelara for bruk i behandling av de sykeste Crohnspasientene. Men på grunn av administrativt byråkrati, må pasientene allikevel vente til neste år før legene får lov å gi medisinen.

Professor Bjørn Moum som er gastroenterolog ved Oslo Universitetssykehus, sier at i praksis innebærer dette at medisinen Stelara ikke kan tas i bruk før 1. februar 2020, noe som er fortvilende for mange pasienter. Moum opplyser at den populasjonen dette går ut over, nå rapporterer alvorlige medisinske konsekvenser med sterkt endret fremtidsutsikter og livskvalitet.

Å skulle vente ett år med å gi disse pasientene en potensiell behandling som kan gi dem normal livskvalitet og få dem tilbake i arbeidslivet, er ikke i tråd med Moums praksis: – Det er fullstendig i strid med hva vi spesialister praktiserer, nemlig å gi den beste og mest effektive behandling vi kan tilby så raskt som mulig, understreker Moum.

Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) er blitt kontaktet av både gastroenterolog og pårørende i Stelara-saken, og alle fortviler på pasientenes vegne. Saken har skapt et formidabelt engasjement på foreningens Facebookside fra lesere som knapt tror det de leser.

LMF har spurt Beslutningsforum om vi kan påvirke til endring i deres beslutning og fikk til svar at dersom leverandør hadde gitt det siste pristilbudet tidligere, ville Stelara kunne vært tilgjengelig for pasientene fra 1. februar i år. De mener også at det finnes behandlingsalternativ for disse pasientene. Professor Moum sier seg ikke enig.

Generalsekretær i LMF, Arne Schatten har oppfordret Beslutningsforum til å revurdere denne avgjørelsen begrunnet i de medisinske og kirurgiske konsekvenser deres avgjørelse kan gi for disse sårbare Crohnspasientene. Uten adekvat behandling er sykdommen potensielt livstruende Professor Moum ramser opp noen av de alvorlige konsekvensene en ikke-tilstrekkelig behandling kan føre til: >

• Pasientene kan få forringet livskvalitet. • Pasientene kan bli nødt til å fjerne tarm eller få stomipose på magen. • Pasientene kan utvikle trange partier i tarmen som må fjernes med operasjon. • Hos noen kan dette resultere i gjentatte operasjoner som igjen kan føre til at man har for lite tarm igjen til å leve på maten man spiser. Pasientene må da ha regelmessig ernæring via ernæringskateter i blodet, noe som videre kan skade lever og andre organer. • Noen pasienter får tilleggsproblemer fra abcessdannelser (innvendige byller) og fistler (innvendige tuneller med infeksjon) som kan føre til livstruende blodforgiftning. • Fistler og abcesser kan også føre til lekkasje av avføring til hud, urinblære med infeksjoner, nyreskader og lekkasje av avføring til underlivet hos kvinner. • Kvinner kan få vansker med å bli gravid og økt risiko for abort.

– Dette er ikke kun snakk om livskvalitet, men vil hos noen kunne bli livstruende på sikt, understreker Moum.

Største frykt Vilde Elise er et skrekkeksempel på hva som kan skje når Crohnspasienter ikke får tilstrekkelig behandling. I avvente på å få medisin, er hun blitt operert og fått stomipose på magen. – Som ifølge legene hennes, kunne vært avverget, sier mor Janicke.

LMF er godt kjent med at saker som Vilde Elises ikke er et enkeltstående tilfelle.

Den første operasjonen hadde Vilde Elise den 7. februar 2019. Den ble gjennomført med kikkhullskirurgi, noe som setter få arr på en ung kropp. Så gikk tarmen tett, og allerede den 10. februar måtte hun igjen legges under kniven. Denne gangen måtte hele magen åpnes opp.

Kort tid etter raknet stingene. Såret ble mye større, og det satte seg betennelse i det. Vilde Elise, hvis største frykt hadde vært å få stomi, fikk så uendelig mye mer enn det på kjøpet: Store arr, smerter, lidelse og forringet livskvalitet.

“Jeg har ikke lyst å være sykmeldt. Foreldrene mine må ta seg fri, og det koster penger

Utslitt familie – Dette er en langvarig slitasje som tilsynelatende ikke har noen ende, sier mor Janicke.

Vilde Elise har gått fra å være ganske syk til å bli alvorlig syk.

I hverdagen dras foreldrene mellom behovene til barna. – Det er belastende å ha ett frisk og ett sykt barn, man må jo ta hensyn til det syke. Når det friske barnet ønsker å reise på utenlandsferie, blir det utfordrende, deler mor åpenhjertig. – Vi blir litt maktesløse og oppgitt. Det er i hvert fall viktig at vi foreldre snakker sammen – da man reagerer ulikt i tunge perioder. Å jobbe 100 prosent og ha et kronisk sykt barn er veldig tøft, alle har bare lyst at dagene skal gå rundt. Men, det blir ikke alltid sånn, sier hun ærlig.

Usikker framtid Med på kjøpet, i tillegg til sykdom og en behandling som ikke fungerer, følger også den store usikkerheten for Vilde: – Jeg har ikke vært på skolen på over én måned, forteller hun. Det har vært et nederlag å bli operert midt i semesteret. Jeg ble syk i 2. klasse på videregående skole og har enda ikke fullført matteeksamen. Jeg skal ta opp matematikken nå for fjerde gang snart, men det ser ut til at jeg kanskje ikke kan ta den nå heller. Jeg har ikke lyst å være sykmeldt. Foreldrene mine må ta seg fri, og det koster penger, det også, fortsetter hun.

Vilde er bekymret siden hun ikke får til å fullføre videregående skole. – Jeg har jo prøvd så mange ganger! Jeg blir litt oppgitt og

Stelara

en medisin som hemmer immunforsvaret. Klassifiseres som et biologisk hjelpemiddel. stelara framstilles av selskapet Janssen Cilag.

Felleskatalogen skriver følgende om stelara: stelara inneholder virkestoffet ustekinumab, et monoklonalt antistoff. Monoklonale antistoffer er proteiner som gjenkjenner og binder seg til andre spesifikke proteiner i kroppen. stelara tilhører en gruppe legemidler som kalles immunosuppresiver. dette er legemidler som hemmer deler av immunsystemet.

stelara brukes til å behandle følgende betennelsessykdommer: Plakkpsoriasis – hos voksne og barn som er 12 år eller eldre. Psoriasisartritt – hos voksne. Moderat til alvorlig Crohns sykdom – hos voksne.

tenker at jeg aldri kommer meg videre. Jeg har veldig lyst å studere til høsten; ambulansesjåfør eller brannkonstabel. Men det går jo ikke dersom jeg ikke får fullført videregående, sier hun.

“Jeg tenker at jeg ikke tør legge inn tarmen før det er flere medisiner på markedet. Jeg vil være ett steg foran sykdommen, og ikke omvendt, slik det har vært til nå.

I tillegg kretser mange tanker i hodet om hvordan magen vil fungere framover. – Jeg tenker at jeg ikke tør legge inn tarmen før det er flere medisiner på markedet. Jeg vil være ett steg foran sykdommen, og ikke omvendt, slik det har vært til nå. Det har vært forferdelig, og jeg vil ikke gjennomgå det én gang til, avslutter Vilde Elise.

LMF har vært i kontakt med overlegeteamet på Gastroenterologisk seksjon ved Haukeland Universitetssykehus. De ønsker ikke å kommentere pasientdetaljer i denne saken, men svarer gjerne på generelt grunnlag. De viser til Beslutningsforums vedtak av januar 2019, om at Stelara enda ikke skal brukes av pasienter med Crohns sykdom: – Haukeland Universitetssykehus, gastroavdelingen, forholder seg lojal til dette og starter ikke opp med Stelara før dette er tillatt, skriver de til LMF.

Ikke alle gode ting er tre Den 19. mars tok mor Janicke igjen kontakt med LMF; Vilde Elise er atter en gang innlagt på sykehuset. – Vilde har blitt operert for tredje gang nå da operasjonsåret ikke vil gro, mest sannsynlig på grunn av medisinen Prednisolon (kortison, red.amn.). Den demper immunforsvaret og hemmer dermed sårtilhelingen, sier hun.

Nå håper alle at operasjonssåret til Vilde Elise ikke skal sprekke opp igjen. – Det er trist å tenke på at alt dette kanskje kunne vært unngått, avslutter mor. LMF jobber kontinuerlig bak kulissene med Stelara-saken for å skape synlighet i nasjonale medier og legge press på Beslutningsforum, og Dagens Medisin har også en artikkel om denne saken. Dersom du vil lese mer, kan du gå inn på LMFs nyhetsarkiv.

Vilde Elise er vanligvis ei aktiv jente – men nå er det lenge siden hun har vært ute og levd livet.

Beslutningsforum for nye metoder

Kort sagt et organ som bestemmer hvilke medisiner og medisinsk behandling vi skal godkjenne her i Norge.

Selv skriver Beslutningsforum at «de regionale helseforetakene er systemeiere for Nye metoder. Systemet er basert på et tett samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og andre deler av helsetjenesten, Spesialisthelsetjenesten består av de fire regionale helseforetakene og helseforetak. Øvrig helsetjeneste består av Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Helsedirektoratet og Sykehusinnkjøp HF.»

Videre skriver de, «utarbeidelse av metodevurderinger er en sentral oppgave for Nye metoder. I en metodevurdering blir en metodes effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet systematisk vurdert og den eventuelle merverdi av metoden sammenliknet med en annen metode, fortrinnsvis den eksisterende standardbehandling, blir karakterisert. I tillegg kan andre forhold som organisasjonsmessige konsekvenser, juridiske og etiske spørsmål bli belyst. Metodevurderingene utgjør en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om eventuell innføring eller utfasing av metoder.»

Du kan lese mer om Beslutningsforum, og få innsyn i arbeidet de gjør på www.nyemetoder.no.