Kristina har Morbus Crohn, guttesveis og et viktig oppdrag

En av hennes oppgaver er å jobbe for at arbeidstilsynet når målet om inkludering av funksjonshemmede og kronisk syke.

Tekst: Anne Kristin rødelv Foto:privat

Kristina Jeanette Mersland (30) fikk i høst tredjeplassen i Unge Funksjonshemmedes skrivekonkurranse om å være dobbelminoritet som tarmsyk og homofil. – Utfordringene har lært meg å tenke annerledes, sier Kristina.

I innlegget sitt skriver Kristina at hun har taklet mye motgang, men ser alltid fremover. Hennes største svakhet – en skrøpelig kropp – har gitt henne styrke og tvunget henne til å kjempe for alt hun har oppnådd.

Jobber dobbelt så hardt Kristina møter redaksjonen på kafé på Solsiden i Trondheim. Som hun selv skriver i sitt innlegg; hun har guttesveis og ter seg mer maskulint enn de fleste jenter. Av andre omtales Kristina som fantastisk, modig og et forbilde for mange.

– Jeg har hatt tarmsykdom siden jeg var ti år. Først fikk jeg diagnosen ulcerøs kolitt, og som 13-åring fikk jeg fjernet tykktarmen og anlagt IAA, forteller Kristina.

Men hun ble ikke bedre av å fjerne tykktarmen, og da hun flyttet til Trøndelag som 15-åring, ble diagnosen endret til Morbus Crohn. Sykdommen har stadige oppbluss og har gitt Kristina mange utfordringer med smerter og lite energi. – Jeg har blitt beintøff av å måtte jobbe dobbelt så hardt for å oppnå det samme som mine funksjonsfriske venner, sier hun.

Ut av skapet Mange føler skam over å ha en tarmsykdom og stomi, men Kristina sier at hun egentlig ikke hatt så mange negative opplevelser rundt dette

– Jeg valgte tidlig å fortelle de rundt meg at jeg hadde stomi.

Hun tror at det ofte det er frykten for det som kan skje, som gjør det vanskelig. – Mange ganger er det slik at de negative stemmene får for stor plass i media, og jeg tror dette kan trigge frykt hos andre, sier hun. – Crohns sykdom og stomi er usynlig, men at jeg er homofil kan vanskelig skjules, fortsetter Kristina. Jeg visste tidlig at jeg likte jenter, men dette har ikke alltid vært så lett.

Hun forteller at hun delvis vokste opp i en bygd hvor hun ble møtt med blikk som understøttet følelsen av å være annerledes. – Min mor skjønte nok tidlig at jeg likte jenter, for når hun snakket om fremtiden sa hun alltid «når du får en mann – eller kone».

Traineeprogrammet

Traineeprogrammet er en del av statens satsning for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidsmarkedet, og få nye ressurser og mer mangfold i statlige virksomheter. Programmet retter seg mot arbeidssøkere som har nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning, og som kan jobbe tilnærmet 100 prosent med riktig tilrettelegging fra arbeidsgiver. Målet med programmet er ikke bare å gi personene som søker erfaring og kompetanse, men også øke arbeidsgivernes kompetanse på rekruttering, mangfold og tilrettelegging

For søkere: www.difi.no/fagomraderog-tjenester/arbeidsgiverportalen/ traineeprogrammet For arbeidsgivere: https:// arbeidsgiver.difi.no/strategiskhr-og-ledelse/personalpolitikk/ inkluderende-arbeidsliv-ia-i-staten/ traineer.

I utgave 3 skriver Kristina om sine erfaringer som traniee i staten.

Funksjonshemmede “ har mange styrker som kan tilføre bedriften noe positivt.

Kristina omtales som fantastisk, modig og et forbilde for mange.

Og det var en mann hun først skulle giftet seg med. – Det endte med skilsmisse, men i dag er han heldigvis min beste venn, fortsetter Kristina.

I 2018 giftet hun seg med Line, og denne gangen føltes alt riktig. – Å komme ut av skapet er vanskelig, men det har egentlig gått overraskende bra. Å være i skapet og fornekte seg selv er det verste man kan gjøre.

Rådgiver Kristina, som er utdannet sosialantropolog, har i dag et halvannet års engasjement i Direktoratet for arbeidstilsynet, hvor hun jobber med intern kompetanseutvikling. – Jeg jobber heldigvis i en bedrift som har tro på at mangfold skaper et godt utgangspunkt for produktivitet, effektivitet og et godt arbeidsmiljø, forteller hun

Regjeringen har tatt initiativ til en inkluderingsdugnad for å få flere i jobb. Målet er å få flest mulig inn i faste jobber i det ordinære arbeidslivet, og det offentlige skal gå foran som et godt eksempel. Regjeringens mål er at minst fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Myndighetenes verktøykasse er lønnstilskudd, mentorordninger og ulike tilretteleggingstilskudd.

Tilsynet skal selv bli en attraktiv arbeidsplass for de med funksjonshemming og kronisk sykdom, og Kristinas oppgave er å bidra til at Direktoratet for arbeidstilsynet blir «best i klassen» når det gjelder inkludering. – At nettopp jeg fikk de arbeidsoppgavene var tilfeldig, men det er klart at jeg har et engasjement rundt dette fordi jeg selv har kronisk sykdom. Siden jeg har hatt verv i pasientorganisasjoner, vet jeg hvor skoen trykker for mange.

Selv starter hun ofte jobben klokken syv – hjemmefra, hvoretter hun møter fysisk opp i Prinsens gate litt senere. Det er ikke alltid kroppen er klar selv om hodet er det, men så lenge jobben blir gjort, styrer hun stort sett selv fra hvor hun vil jobbe fra. – Det gir stor frihet når kroppen krangler, sier Kristina.

Funksjonshemmede kan bidra Det er cirka 80.000 mennesker med funksjonshemming/kroniske sykdommer som ønsker å jobbe.

Kristina forteller at det er et problem at det er så få jobber som utlyses med redusert stillingsgrad. – Bedrifter søker gjerne etter mennesker med god arbeidskapasitet, mens det de funksjonshemmede og kronisk syke kan tilby er redusert arbeidskapasitet. Et paradoks er at de jobbene hvor man kan jobbe i deltidsstillinger, ofte er fysisk tunge yrker hvor få funksjonshemmede kan jobbe, sier hun.

Traineeprogrammet har gitt meg muligheten til å komme inn i arbeidslivet, og har gitt meg 1,5 år med offentlig forvaltning på CV-en min. Hun anbefaler andre å søke på trainee-stilling i staten, og til arbeidsgivere har Kristina til slutt følgende tips: – Arbeidsgivere bør bli oppmerksom på at funksjonshemmede har mange styrker som kan tilføre bedriften noe positivt.